Norsk Hydro: Skuffende statsbudsjett for industri og kraftutvikling

06 Oct 2023 12:19 CEST

Forslaget til statsbudsjett som den norske regjeringen la frem fredag 6. oktober
inneholder flere elementer som påvirker Hydros virksomhet i Norge. Størst er
effekten av CO(2)-kompensasjonsordningen. Hydro er overrasket og skuffet over at
ordningen svekkes ytterligere. Forslaget til vindkraftbeskatning bidrar heller
ikke til å utløse tilstrekkelige investeringer for å sikre nok kraft til
industri og grønn omstilling.

Samlet effekt for endringene i CO(2)-kompensasjonsordningen for Hydro i 2023 er
estimert til en reduksjon på rundt én milliard kroner. Hydro er bekymret for de
negative signaleffektene de stadige endringene regjeringen gjør i CO(2)-
kompensasjonsordningen skaper for norsk industri.

- Vi er overrasket og skuffet over at regjeringen på ny velger å svekke
industriens konkurranseevne ved å kutte i den etablerte CO(2)-
kompensasjonsordningen. Dette er uheldig og det undergraver forutsigbarheten i
norsk industripolitikk, sier konsernsjef Hilde Merete Aasheim.

Hensikten med CO(2)-kompensasjonsordningen er å skape like konkurransevilkår med
andre land og å forhindre at kraftforedlende industri flytter produksjonen til
land som har lavere eller ingen CO(2)-kostnad, men høyere CO(2)-utslipp.

CO(2)-kompensasjonsordningen er en del av EUs kvotesystem. Ordningen kompenserer
delvis for merkostnadene i kraftprisen industrien får som følge av at europeiske
CO(2)-priser slår inn i norsk kraftpris. Hydro bruker 100 prosent fornybar kraft
uten CO(2)-utslipp i produksjon av aluminium ved sine norske metallverk.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2024 en ytterligere svekkelse av
CO(2)-kompensasjonsordningen for industrien ved å nær doble CO(2)-
kvoteprisgulvet fra 200 kroner per tonn som ble innført i 2022 til 375 kroner
per tonn for 2023. Samlet effekt for Hydro i 2023 er estimert til en reduksjon
på rundt én milliard kroner. Som en konsekvens må Hydro reversere deler av
tidligere beregnet kompensasjon for første og andre kvartal 2023 på omtrent
halvparten av dette, og regnskapføre omtrent tilsvarende lavere beløp for tredje
og fjerde kvartal. Statsbudsjettet skal behandles av Stortinget i løpet av
høsten og endelig budsjettvedtak er ventet i desember.

Kvoteprisgulvet i CO(2)-kompensasjonsordningen ble først innført i
statsbudsjettet for 2023 og i budsjettframlegget høsten 2022 sa regjeringen at
CO(2)-kompensajonsordningen nå var «bærekraftig i en tid med strammere økonomisk
handlingsrom». Regjeringen skulle også invitere industrien til dialog om hvordan
ordningen skulle utvikles videre. Dette har ligget til grunn for Hydros
avsetninger i regnskapet for 2023 og for nye investeringer som selskapet
planlegger.

- Regjeringen la i fjor fram et kompensasjonsnivå mot 2030, der de var tydelige
på at CO(2)-kompensasjonsordningen skulle ligge fast. Det er derfor uheldig for
tilliten til politiske vedtak at dette ikke står ved lag, og at det endres på ny
ved første korsvei. Det er også høyst beklagelig at regjeringen ikke har fulgt
opp prosessen og dialogen om ordningen videre, som de lovet industrien skulle ta
del i, sier Aasheim.

- Vi planlegger store investeringer i ny teknologi for å kutte egne CO(2)-
utslipp og skape grønnere produkter som verden trenger. En robust og forutsigbar
CO(2)-kompensasjonsordning er en av de viktigste forutsetningene for at
industrien kan fortsette å investere i Norge, slik at vi kan skape verdier og
sysselsetting basert på fornybar kraft. Stortinget bør nå gå sammen og skape ro
rundt CO2-kompensasjonsordningen år for år frem mot 2030, slik at industrien får
tilbake forutsigbarheten som er avgjørende for videre industriutvikling, sier
Aasheim.

Regjeringen foreslår videre endringer i kraftbeskatningen. Høyprisbidraget for
vannkraft avskaffes fra 1. oktober 2023. Det innføres en grunnrenteskatt for
vindkraft på 35 prosent. Det er marginalt mindre enn i regjeringens opprinnelige
forslag på 40 prosent og den er fortsatt ikke investeringsnøytral. Det er
avgjørende for utbygger av ny fornybar kraft og for industrien at reell
kontraktspris legges til grunn for grunnrentebeskatning.

- De samlede skatteøkningene i statsbudsjettet for 2023 skapte betydelig
uforutsigbarhet og svekket samtidig muligheten til å utvikle vind- og
vannkraftprosjekter som Norge trenger for å nå klimamålene. Det er bra at
regjeringen fjerner høyprisbidraget fra 1. oktober. Derimot er det skuffende at
regjeringen ikke har lyttet til industrien og fornybarnæringen og rydder opp i
vindkraftbeskatningen. Forslaget til vindkraftbeskatning bidrar heller ikke til
å utløse tilstrekkelige investeringer for å sikre nok kraft til industri og
grønn omstilling, sier Aasheim.


Investorkontakt:
Martine Rambøl Hagen
+47 91708918
Martine.Rambol.Hagen@hydro.com

Mediekontakt:
Halvor Molland
+47 92979797
Halvor.Molland@hydro.com

Denne opplysningen er informasjonspliktig etter verdipapirhandelloven §5-12

More information:
Access the news on Oslo Bors NewsWeb site