Vi kan se tilbake på nok et år preget av vekst, utvikling og solide resultater for Aurskogbanken. Samtidig opererte vi i et noe krevende marked. Geopolitisk uro, usikkerhet i verdensøkonomien og økt konkurranse satte rammene for året. I slike perioder blir styrken til den lokale sparebanken ekstra tydelig. Vi kjenner kundene våre, vi er tilgjengelige, og vi møter de med kompetanse, nærhet og trygghet. De gode resultatene kommer takket være gode kunder og samarbeidspartnere, lojale eiere og fordi vi har et godt sammensatt lag internt i banken. Medarbeiderne våre jobber hver dag for å gi kundene gode opplevelser, rådgivning og finne de beste løsningene som passer den enkelte. Sånt blir det gode resultater av, og vi opprettholder vår posisjon som en pålitelig partner for våre kunder og samarbeidspartnere.
De siste tre årene har vært ekstraordinære når det gjelder vår fysiske tilstedeværelse. Med åpningen av kontoret i Lillestrøm by i 2025 har vi etablert fire nye kontorer på tre år. Det er en betydelig satsing i en tid hvor flere banker velger å redusere sine fysiske møteplasser. Vår erfaring er tydelig: kundene ønsker rådgivere de kan møte ansikt til ansikt – enten de står i økonomiske utfordringer, planlegger fremtiden, skal realisere boligdrømmen eller ønsker støtte i investeringsvalgene sine. I likhet med kontorene våre på Askim og Gjøvik, er kontoret i Lillestrøm by bygget rundt investeringsrådgivning – et område banken har satset på i mer enn 20 år. Vi ser allerede positive effekter, både i form av nye kunder og økt synlighet i områder med stort vekstpotensial.
I året som har gått gjennomførte vi også en større oppdatering av det grønne rammeverket for obligasjoner som banken hadde hatt i tre år. I tillegg til å oppdatere den grønne delen av rammeverket med flere finansieringstiltak tok vi også inn en sosial dimensjon knyttet til unge kunder. For oss handler bærekraft om mer enn bare klima og miljø. I dagens boligmarked ser vi at det er en del unge kunder som har utfordringer med å skaffe nok egenkapital til å kjøpe sin egen bolig. Som lokal sparebank ønsker vi å bidra til at flere unge kunder får anledning til å delta i boligmarkedet, og vi ønsker derfor å strekke oss litt lengre for denne gruppen av kunder, som i tillegg ønsker å etablere seg med egen bolig i lokalmiljøet.
Næringspolitisk var det et viktig år for norske sparebanker. Finansdepartementets beslutning om å innføre likere kapitalkrav for standardbanker og IRB-banker var et svært positivt gjennomslag. Dette bidrar til mer rettferdige konkurransevilkår og gir banker som oss bedre forutsetninger for å finansiere lokal verdiskaping og små og mellomstore bedrifter. Samtidig venter vi fortsatt spent på departementets videre vurdering av Sparebankutvalgets rapport, som ble lagt frem høsten 2024. Rapporten inneholder forslag som vil få stor betydning for rammevilkårene til sparebankene i årene fremover. Gjennom hele året har vi hatt et konstruktivt og godt samarbeid med Finans Norge, Sparebankforeningen og Eika i arbeidet med næringspolitiske saker som berører både oss og våre kunder. Dette samarbeidet er avgjørende for at sparebankenes stemme blir hørt når nye reguleringer utformes.
Midt i vekst, gode resultater og nye milepæler står bankens kjerne like støtt som før – vi skal være tilgjengelige og nære, ta oss tid til en god prat og bidra tilbake til lokalsamfunnet. Når vi nå ser frem mot det nye året, gjør vi det med optimisme og fremtidstro. Vi tror at markedet fortsatt vil kunne svinge og konkurransen være sterk, samtidig har vi et stort jubileum å feire. Aurskogbanken fyller 180 år. Jubileet markerer stabilitet og evnen til å utvikle seg gjennom skiftende tider. Siden 1846 har banken stått støtt i lokalsamfunnet – i vekst, i motgang, i teknologiske skifter og i samfunnsendringer. Oppdraget vårt har alltid vært det samme: å bidra til trygg økonomi for folk og bedrifter i regionen, gi tilbake av overskudd og dele kompetanse. Det skal vi fortsette med!
Vi går inn i jubileumsåret med mål om videre vekst, god kundetilfredshet og fortsatt satsing på rådgivning og nærhet. Vi skal bidra til å realisere boligdrømmer, støtte lokalt næringsliv, være en trygg sparringspartner innen investeringer – og vi skal fortsette å løfte lokalsamfunnene vi er en del av.
Til slutt vil jeg takke våre medarbeidere for deres innsats og engasjement gjennom året. Jeg vil også takke våre aksjonærer, kunder og samarbeidspartnere for deres tillit og støtte.
Vi ser frem til 2026 – et år hvor vi skal markere både historien vår og veien videre.
Administrerende banksjef Evy Ann Hagen
259,9 MILL.
RESULTAT ETTER SKATT
25 671 MILL.
FORRETNINGSKAPITAL
Resultat etter skatt utgjør 259,9 millioner kroner, en økning på 10,2 % fra 2024.
Forretningskapital inkludert utlån formidlet til Eika Boligkreditt (EBK) er 25 671 millioner, en økning på 3 084 millioner kroner siste 12 måneder.
12 290 MILL.
INNSKUDD
22 264 MILL.
BRUTTO UTLÅN
Ved utgangen av 2025 hadde banken 12 290 millioner i kundeinnskudd, mot 11 284 millioner ved utgangen av 2024.
Ved utgangen av året hadde banken brutto
kundeutlån, inklusivt lån i Eika Boligkreditt,
på 22 264 millioner, mot 19 592 millioner på samme tid i fjor.
11,2 %
EK. AVKASTNING
19,0 %
REN KJERNEKAPITAL
Bankens egenkapitalavkastning for 2025 er 11,2 % mot i 2024. Beregningen er gjort eksklusiv fondsobligasjonsposter.
Ren kjernekapitaldekning utgjør 19,0 %, på konsolidert nivå mot 17,5 % på samme tid i fjor. Myndighetskravet er 15,2 %.
34,7 %
KOSTNADSPROSENT
0,4 %
MISLIGHOLDSANDEL
Bankens kostnadsprosent er 34,7 % i 2025 mot 32,9 % i 2024.
Bankens brutto misligholdte engasjement utgjør 0,4 % av brutto utlån i egne bøker mot 0,5 % på same tid i fjor.
«Urolig farvann» har vært begrepet banken har brukt for å beskrive de økonomiske utsiktene i de foregående årene. Det samme begrepet har på mange måter også passet for 2025. I tillegg har året stått i omstillingens tegn. Både norsk og internasjonal økonomi har måttet navigere i en mer uforutsigbar verdensorden preget av geopolitiske spenninger, økt proteksjonisme og et teknologisk skifte innen kunstig intelligens. Verdensøkonomien har samtidig vist seg overraskende stabil i lys av den mye omtalte «tollkrigen». Vekstbildet fremover er likevel preget av usikkerhet.
Etter en lang periode med uendret styringsrente, valgte Norges Bank å sette renten ned i to omganger, til 4,0 prosent. Sentralbanken har holdt igjen sammenlignet med hvordan bildet så ut ved inngangen til året, hovedsakelig på grunn av at prisveksten har blitt liggende over målet. Pengemarkedsrenten (3 måneder NIBOR) har gått ned gjennom året, fra 4,70 prosent ved årets begynnelse ned til 4,07 prosent ved utgangen av året.
Den beregnede årslønnsveksten fra 2024 til 2025 ble 4,8 prosent, noe som ga reallønnsvekst for mange. Dette har styrket husholdningenes kjøpekraft og bidratt til høyere privatforbruk. Sammen med god fart i fastlandseksporten og økt offentlig etterspørsel har dette bidratt til at aktiviteten i norsk økonomi tok seg opp gjennom året. Arbeidsmarkedet har holdt seg sterkt, men ledigheten har likevel økt noe. AKU-ledigheten var 4,5 prosent ved utgangen av året, mot 4,0 året før. En viktig forklaring er at arbeidsstyrken har vokst noe, særlig ved at flere unge har kommet inn og søkt arbeid.
Renteoppgangen de siste årene har ført til at gjeldsveksten har avtatt mye både for husholdninger og bedrifter. For husholdningene er rentebelastningen, målt som renteutgifter etter skatt i prosent av disponibel inntekt, nå på sitt høyeste nivå siden 1990-tallet. Samtidig vurderes kredittilgangen for etablerte foretak generelt som god. For nystartede selskaper og vekstbedrifter er det derimot mer utfordrende. Tilgangen på risikovillig kapital og ventureinvesteringer i Norge er lavere enn hos våre naboland og handelspartnere.
Troen på at renten snart er på vei ned har gitt mer fart i bruktboligmarkedet, og bruktboligprisene endte året med en oppgang på 5 prosent. Nyboligmarkedet er fremdeles preget av lav aktivitet, blant annet fordi høye byggekostnader gjør det lite lønnsomt å starte nye prosjekter.
Næringspolitisk var fjoråret et viktig år for norske sparebanker. Finansdepartementets beslutning om å innføre likere kapitalkrav mellom standardbanker og IRB-banker fra 1. april ga et betydelig løft til konkurransevilkårene og styrket sparebankenes mulighet til å finansiere lokal verdiskaping og små og mellomstore bedrifter. Standardbankenes kapitalnivåer økte som forventet som følge av lavere gjennomsnittlig risikovekt i utlånsporteføljene. Bankene venter fremdeles på tilbakemeldinger om hva som skjer med Sparebankutvalgets rapport som ble presentert høsten 2024. Rapporten bidro med viktige vurderinger knyttet til sparebankenes egenart, kapitalstruktur og samfunnsrolle, og danner et sentralt grunnlag for videre politiske prosesser.
Finansskatten innebærer at finansnæringen ilegges 5 prosentpoeng høyere arbeidsgiveravgift enn øvrige næringer. I tillegg ligger selskapsskattesatsen for finansforetak høyere enn andre bransjer, med 25 prosent mot 22 prosent.
I tillegg til antihvitvask og bærekraft har Finanstilsynet i 2025 hatt særskilt fokus på operasjonell og digital risiko, herunder robusthet i IKT-systemer og håndtering av cybertrusler. Tilsynet har også vektlagt geopolitiske risikoeffekter, kvaliteten i finansiell rapportering – særlig segmentrapportering og vurdering av estimater. Videre har soliditet, kapital- og likviditetsvurderinger gjennom ICAAP/ILAAP og SREP vært viktige oppfølgingsområder hos tilsynsmyndighetene.
Aurskog Sparebank er en lokal sparebank med definert markedsområde Romerike med tilgrensende kommuner, Follo, Indre Østfold og Gjøvikregionen.
Banken har kontorer på Aurskog, Bjørkelangen, Årnes, Jessheim, Sørumsand, Askim, Gjøvik, Nannestad og Lillestrøm. Kontoret i Lillestrøm by åpnet i mars 2025.
Bankens markedsområde er av områdene i landet som har høyest befolkningsvekst samt gode forhold for næringsutvikling. Umiddelbar nærhet til Oslo og Gardermoen gir gode forhold for næringsutvikling og vekst i antall arbeidsplasser. Banken har god tilgang på nye kunder og den geografiske posisjoneringen er en av årsakene til den solide veksten og utviklingen banken har hatt de siste årene. Samtidig er konkurransen i området krevende, både fra nasjonale aktører og fra digitalt baserte banker.
I likhet med de siste årene ble fjoråret et svakt år for nyboligmarkedet, også i bankens markedsområde. Det ble påstartet og solgt få nye boliger og mange utbyggere venter med nye boligprosjekter. Samtidig opplyser eiendomsmeglerne at det er god omsetning i bruktboligmarkedet.
Note 8 viser geografisk fordeling av kredittengasjement.
Sparebankkulturen er å sikre økonomisk trygghet, utvikling og livskraftige lokalsamfunn. Aurskog Sparebank skal finansiere boliger og lokalt næringsliv, gi god rådgivning, plassere kundenes overskuddslikviditet, sørge for at kundene er riktig forsikret og har tilgang til gode betalingsløsninger. Banken har sin hovedvirksomhet knyttet til ordinær bankvirksomhet og er en totalleverandør av produkter innenfor sparing, finansiering og betalingsformidling. I tillegg formidler banken fonds- og investeringsprodukter, skade- og personforsikring samt leasingprodukter.
Bankens virksomhet bygges rundt visjonen «vi skaper verdier sammen» og kjerneverdiene nær, tillit og handlekraft. Bankens strategi er basert på stabilitet og langsiktighet med klare krav til evne og vilje til raskt å tilpasse seg skiftende rammebetingelser.
I bankens 180. driftsår oppnås det beste kronemessige resultatet i bankens historie. I hovedsak er dette med bakgrunn i god vekst, økte inntekter, lavere tapskostnader og solid bankdrift. Kostnadene øker som følge av nye kontorer, flere årsverk, teknologiutvikling samt generell prisøkning. For å sikre rett kompetanse og kapasitet i en større bank med flere kontorer og økende krav fra myndigheter har banken ansatt flere nye medarbeidere de siste årene, både som kunderådgivere og innenfor styring og kontroll. Mislighold og tapskostnadene er fremdeles på et lavt nivå.
Aurskog Sparebank har to heleide datterselskap: Aurskog Eiendom AS og Aurskog Eiendomsinvest AS. Formålet til Aurskog Eiendom AS er kjøp, salg og utleie av eiendom. Selskapets eiendeler består av et lite kjøpesenter med bankens kontor på Aurskog samt utleide bygg og tomtearealer i umiddelbar nærhet. Styret ser ikke for seg at selskapet skal foreta nye investeringer i tiden fremover. Formålet til Aurskog Eiendomsinvest AS er kjøp og salg av egen fast eiendom. Selskapet ble etablert i oktober 2009 for å ivareta, videreforedle og selge overtatt eiendom. Ved utgangen av 2025 eier selskapet en eiendom.
Aurskog Sparebank eier 45 prosent av selskapet Bankenes Boligmegler AS, et franchiseforetak under merkenavnet Aktiv Eiendomsmegling. Selskapet har seks kontorer på Romerike og banken er samlokalisert med fem av disse.
Aurskog Sparebank eier 34 prosent av selskapet Wepe Regnskap AS, som er et regnskapsbyrå med kontor på Bjørkelangen.
Aurskog Sparebank er aksjonær i Eika Gruppen AS med 3,30 prosent eierandel. Eika Alliansen består av nærmere 40 lokale sparebanker, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt. Dette gjør Eika Alliansen til en av de største aktørene i det norske bankmarkedet. Med bankkontorer i hele landet, er alliansen viktig for lokal verdiskaping og arbeidsplasser i mange norske lokalsamfunn.
Eika sin kjernevirksomhet er å styrke bankenes konkurransekraft gjennom å levere og tilrettelegge en helhetlig, tilpasset produkt- og tjenesteportefølje for sikker, kostnadseffektiv og moderne bankdrift. Dette inkluderer en komplett kjernebankløsning fra Tieto og annen ledende bankinfrastruktur, egne kunde- og rådgiverflater samt felles kompetanse- og bankdriftstjenester som gir økt kvalitet og lavere kostnader for blant annet depottjenester, virksomhetsstyring og kundesenter.
Aurskog Sparebank er representert i Eika Gruppen blant annet gjennom deltagelse i sentrale prosjekter og utvalg. Administrerende banksjef er varamedlem til styret i Fremtind Forsikring og medlem av Advisory Board i Eika Kapitalforvaltning. Bankens bærekraftsansvarlig er medlem av Eika Gruppen sitt fagutvalg for bærekraft.
Aurskog Sparebank har ved årsskiftet 3,69 prosent eierandel i Eika Boligkreditt AS (EBK). EBK er bankenes boligkredittforetak med hovedformål å sikre bankene tilgang til langsiktig og konkurransedyktig finansiering. Selskapet har tillatelse til å finansiere sin utlånsvirksomhet ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Dette gir EBK mulighet til å ta opp lån i det norske og internasjonale finansmarkedet, og til enhver tid søke finansiering der man oppnår markedets beste betingelser. Ved utgangen av 2025 hadde selskapet en forvaltningskapital på 135 milliarder kroner, og står dermed for en betydelig andel av eierbankenes eksternfinansiering.
Banken formidler verdipapirfond, og all rådgivning gjøres gjennom Eika Kapitalforvaltning sin rådgivningsplattform. Banken har ikke egen aksjehandelsløsning og all aksjehandel formidles derfor til Norne Securities som ordreformidling eller via digitale kanaler.
Representantskapet er bankens øverste organ og fører overordnet tilsyn med virksomheten. Styret har det løpende ansvaret for forvaltningen av banken, og administrerende banksjef leder den daglige driften innenfor rammene styret fastsetter. Ledergruppen består av lederne for bankens forretningsområder. Både risk manager og complianceansvarlig utgjør uavhengige kontrollfunksjoner som ved behov kan rapportere direkte til styret.
Banken er organisert i seks forretningsområder: personmarked, bedriftsmarked, sparing og investering, bankdrift, økonomi og administrasjon samt marked og bærekraft. Dette gir lederne innenfor hvert område klare ansvars- og arbeidsoppgaver, samtidig som det stiller krav til utstrakt samarbeid på tvers av de organisatoriske linjene. Det arbeides kontinuerlig med videreutvikling av organisasjonen gjennom kompetanseheving og økt profesjonalisering.
Banken hadde ved årsskiftet 80 faste ansatte samt to medarbeidere på timelønn.
Aurskog Sparebank er notert på hovedlisten på Oslo Børs og har utstedt egenkapitalbevis.
Finansnæringen har et særlig ansvar for å sikre at verdiskaping og lønnsomhet ikke går på bekostning av mennesker, klima og miljø, eller er i strid med grunnleggende etiske prinsipper. Finansnæringen har en nøkkelrolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn ved å styre kapital mot bærekraftige investeringer, stille tydelige krav til kunder og prosjekter, og bidra til at både husholdninger og næringsliv kan gjennomføre grønn omstilling på en trygg og ansvarlig måte.
Banken har også et særskilt ansvar for å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet, og arbeider systematisk med å beskytte kunder og lokalsamfunn mot svindel, misbruk og hvitvasking gjennom robuste kontrollrutiner og tett oppfølging.
Bærekraft og samfunnsansvar er en integrert del av bankens kjernevirksomhet. Det har det vært helt siden banken ble stiftet i 1846, men på den tiden kalte man det ikke for bærekraft. Bærekraftstrategien revideres årlig og setter retning for bankens arbeid samt målsettinger på området. Banken prioriterer flere av FNs bærekraftsmål i virksomheten og støtter ulike nasjonale og internasjonale bærekraftsinitiativer. Banken er medlem av FNs initiativ for bærekraftig næringsliv, er sertifisert som Miljøfyrtårn, er medlem i Skift, og har signert Kvinner i Finans Charter samt Grønnvaskingsplakaten.
Ved å drive banken godt og effektivt, skapes verdier som reinvesteres i lokalsamfunnet i form av gaver til allmennyttige formål og sponsorstøtte. Hvert år bidrar banken til ulike tiltak innen blant annet kultur, idrett, næringsutvikling, frivillighet, inkludering og miljø.
Ansvarlig kredittgivning er et hovedfokus i arbeidet med bærekraft. Banken skal være en sparringspartner og bidragsyter til kundenes omstilling, klimatilpasning og grønne investeringer. Andre fokusområder inkluderer bekjempelse av økonomisk kriminalitet, sparing og investeringer, gave- og sponsorvirksomhet, virksomhetsstyring og intern drift.
Bankens virksomhet er avhengig av tillit fra kunder, eiere, investorer, myndigheter og samfunnet for øvrig. Banken etterlever høy etisk standard, god eierstyring og assosierer seg ikke med kunder eller samarbeidspartnere med tvilsomt rennommé eller som ikke etterlever lover og styringsmessige forhold.
Årlig bærekraftsrapport er inkludert i årsrapporten og beskriver arbeidet med samfunnsansvar og bærekraft. Redegjørelse i henhold til åpenhetsloven følger som en del av bærekraftsrapporten.
Bankens investeringer i rentemarkedet har i 2025 har vært relativt stabile. Porteføljen av enkeltpapirer i rentemarkedet forvaltes i sin helhet av Eika Kapitalforvaltning på bankens vegne. Banken har i tillegg plassert overskuddslikviditet i rentefond med lav risiko. Aktivitet og investeringer i aksjemarkedet har vært begrenset de siste årene, utover strategiske plasseringer blant annet knyttet til Eika Alliansen.
Bankens tapskostnad har vært lav de siste årene. Tett og tidlig oppfølging av potensielt tapsutsatte engasjementer prioriteres høyt. Selv om misligholds- og tapssituasjonen til dels er styrt av forhold utenfor bankens påvirkning, mener styret at langsiktig satsing på kompetansebygging, organisering og solide arbeids- og kredittrutiner har bidratt til de gode resultatene.
Banken driver ikke forsknings- og utviklingsvirksomhet. Bankens gavepolicy åpner for at det kan gis gaver til slike formål.
Banken utarbeider årlig en redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse som bygger på anbefalinger fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Redegjørelsen er en del av årsrapporten og publiseres også på nettsiden.
Et grunnleggende element ved å drive bankvirksomhet er å ta risiko. Risikostyring og risikokontroll er fokusområder for styret. Overordnet mål for risikostyring og -kontroll er å sikre at banken oppnår fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtere risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet samt sikre at banken opererer i samsvar med relevante lover, regler og interne retningslinjer. Risikoprofilen er ikke endret gjennom 2025.
De overordnede rammene for bankens risikostyring vurderes løpende og minst årlig av styret i forbindelse med utarbeidelse og revidering av strategidokumentet. Styret vedtar også overordnet policy for virksomhets- og risikostyring, og internkontroll samt policyer på de ulike risikoområdene årlig. Policyene danner rammeverket for bankens ICAAP-analyse. Styret tar aktivt del i den årlige prosessen og etablerer eierskap til vurderingene og beregningene som utarbeides, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale rolle i langsiktig strategisk plan. Som en del av ICAAP inngår ILAAP, som er bankens vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko.
Finanstilsynet satte i oktober et nytt bankspesifikt pilar 2-krav for Aurskog Sparebank på 2,1 % av beregningsgrunnlaget, som er ned fra 2,7 % i forrige vedtak. Nedgangen var ventet og et tegn på god risikostyring i banken.
Kredittrisiko vurderes å være den viktigste risikoen ved bankens virksomhet. Styret har i 2025 splittet kredittrisikoprofilen: lav for kredittengasjement til personkunder og moderat for kredittengasjement til bedriftskunder. Styrets vurdering er at endringen ikke innebærer endret risikoprofil eller risikovilje.
Tap på utlån knytter seg til kundenes gjeldsbetjeningsevne, betalingsvilje og endringer i panteverdier, og vil blant annet påvirkes av rentenivå, eiendomspriser, sysselsetting og forhold knyttet til gjeldsforhandlinger og konkurs.
Banken benytter en PD-modell (Probability of Default Model) for å beregne misligholdssannsynlighet på kundenivå og modellen deler inn kundene i 12 nivåer, jf. note 7.
Bankens rente- og valutakursrisiko skal være lav. Banken har kredittspreadrisiko knyttet til investering i rentebærende verdipapirer og rentefond i bankens likviditetsportefølje. Porteføljen består direkte eller indirekte av verdipapirer utstedt av norske banker, boligkredittforetak, kommuner, fylkeskommuner, stat og ikke-finansielle foretak. Bankens valutarisiko er ubetydelig, og banken har ingen kontantbeholdning i valuta.
Likviditetsstrategien bygger på en konservativ tankegang hvor det er tatt betydelig høyde for uventede svingninger i likviditeten. Likviditetsrisikoen skal være lav. Banken skal ha tilstrekkelig tilgjengelig likviditet til å dekke alle forfall i verdipapirlån i kommende 18-måneders periode. Banken har dermed en betryggende sikkerhet for å kunne dekke sine forpliktelser ved forfall innenfor en akseptabel tidshorisont.
Se nærmere beskrivelse av likviditetsrisiko, renterisiko og valutarisiko i notene til årsregnskapet.
Styring av operasjonell risiko skal sikre at bankens risikoer som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, er i tråd med det risikonivået styret har fastsatt. Risikotoleransen for operasjonell risiko i banken er lav til moderat. Operasjonell risiko omfatter også compliancerisiko. Arbeidet med compliance skal sikre at krav i lov og forskrift blir ivaretatt. Compliancerisikoen skal også være lav til moderat.
Banken påvirkes direkte av bærekrafts- og klimarisiko gjennom egen virksomhet og indirekte primært gjennom utlånsporteføljen. Bærekrafts- og klimarisiko defineres som risikoen for tap som følge av eksponeringer mot parter som påvirkes negativt av bærekrafts- og klimautfordringer (ESG-faktorer). Det er i 2025 ikke oppdaget forhold som gjør at bankens direkte eller indirekte bærekrafts- og klimarisiko har økt. Risikoen vurderes som lav. Bærekrafts- og klimarisiko er ytterligere beskrevet i bærekraftsrapporten.
Med bakgrunn blant annet i strategien og ICAAP-analysen, har styret vedtatt interne kapitalmål på 1,25 prosentpoeng over myndighetskrav på alle kapitalnivåer. Styret drøfter og beslutter kapitalmålene minst årlig. Banken rapporterer soliditet på selskapsnivå og konsolidert med relativ andel av Eika Gruppen (CRD- IV) og Eika Boligkreditt.
Det gjennomføres en overordnet risikoanalyse årlig som sikrer at internkontrollen er rettet mot vesentlige risikoer.
Internkontrollen er en løpende oppgave for linjelederne. I tillegg er det etablert tiltak av kontrollerende art som i sum skal bidra til å dempe uønsket risiko. Resultatet av internkontrollen og risikoanalysen rapporteres til styret.
Internrevisor bekrefter årlig at internkontrollen er gjennomført i henhold til gjeldende forskrift. Eventuelle vesentlige avvik rapporteres løpende, og tiltak iverksettes.
Internrevisjon er en overvåkningsfunksjon som, uavhengig av administrasjonen, foretar systematiske risikovurderinger, kontroller og undersøkelser av bankens internkontroll for å vurdere om den virker hensiktsmessig og betryggende.
Banken har engasjert PwC Norge som internrevisor. Internrevisjonen rapporterer til styret, og internrevisors arbeid er basert på styrevedtatte planer.
Banken har tegnet styre- og ledelsesansvarsforsikring.
Ved årsskiftet var det 80 fast ansatte i banken samt to medarbeidere på timelønn. I snitt har antall medarbeidere vært 79,5 gjennom året, mot 72,6 i 2024.
Tilstedeværelsesprosenten i 2025 var 94,7 prosent mot 95,7 prosent i 2024. Egenmeldt sykefravær var på 1,0 prosent, mot 0,9 prosent i 2024. Banken har god oversikt over sykefraværet som de siste årene har vært preget av noen langtidssykmeldte og ikke arbeidsrelatert sykefravær. Bankens mål er at tilstedeværelsen skal være på minimum 96 prosent, og høyere enn bransjen for øvrig.
Bankens pensjonsordning består av innskuddspensjonsordning.
Banken eier et feriehus i Spania og to hytter på Gålå som medarbeiderne kan leie.
Finansbransjen er en kompetansenæring hvor det stadig stilles strengere krav til aktørene. Gjennom flere år har det vært et stort fokus på videreutvikling av medarbeidernes kompetanse. Dette, kombinert med kvalitativ rekruttering av nye medarbeidere, har resultert i en kompetent stab. Kunderådgiverne på personmarkedet er autoriserte rådgivere i FinAut innenfor investering, kreditt og forsikring – ut fra hvilke rådgivningsområder de jobber med.
Intern kompetanseheving er et kontinuerlig arbeid og det er viktig at medarbeiderne videreutvikler sin kompetanse i tråd med økte krav til bransjen og kundenes forventninger. Banken ønsker å være en pådriver og bidragsyter til at kundene tar ansvarlige valg. God kunnskap om blant annet bærekraft, god skikk, antihvitvask og svindel hos medarbeiderne er viktig for å kunne gi gode råd, og for å kunne gjøre riktige vurderinger blant annet knyttet til risiko.
Å dele av bankens kompetanse med kunder og lokalsamfunn er en viktig del av samfunnsansvaret. Derfor arrangeres det hvert år flere ulike temakvelder og kundearrangementer, blant annet innenfor sparing, svindel og sikkerhet, boligkjøp, bærekraft og planlegging av fremtiden. I tillegg stiller medarbeidere fra banken ofte opp hos ulike foreninger for å holde innlegg om ulike kompetanseområder. Å besøke skoler for å gi elever opplæring innen personlig økonomi er også en viktig del av dette arbeidet. I tillegg benyttes digitale kanaler og samarbeid med media til deling av kompetanse.
Aurskog Sparebank skal være det beste stedet å jobbe innen bank der banken er til stede – for medarbeidere som vil utvikle seg.
Dette er en uttalt målsetting for banken. Medarbeiderne skal oppleve et godt og trygt arbeidsmiljø med en god kultur som er preget av respekt og omtanke. Arbeidsmiljøet blir blant annet ivaretatt gjennom sosiale møteplasser på tvers av kontorer og regelmessige møter mellom medarbeiderne og ledelsen. Det oppleves at det er gode relasjoner mellom ledere og medarbeidere, og medarbeiderne imellom. Minst årlig skal det gjennomføres en medarbeidersamtale med leder. Det skal også gjennomføres en årlig vernerunde hvor alle kan gi tilbakemeldinger på arbeidsmiljøet. Minst annethvert år skal det også gjennomføres en anonym medarbeiderundersøkelse. Det ble gjennomført medarbeiderundersøkelse med gode resultater i 2025.
De ansatte velger representanter til representantskap og styre. Verneombudet og de tillitsvalgte har jevnlig dialog med administrerende banksjef og HR-ansvarlig. Dialogen oppleves som god.
Banken har et eget arbeidsmiljøutvalg. Utvalget består av verneombud, representanter fra ledelsen og medarbeiderne samt bedriftshelsetjenesten.
Det har ikke vært ran, ransforsøk eller alvorlige trusselsituasjoner mot banken i 2025. Det har heller ikke forekommet arbeidsulykker som har medført skader på medarbeidere eller andre.
Likestilling og mangfold er viktig for banken. Ledelsen arbeider kontinuerlig med å forbedre likestillingen mellom kjønnene og målsettingen er full likestilling der det er praktisk mulig. Bærekraftsmål 5, likestilling mellom kjønn, er et av bankens prioriterte bærekraftsmål.
Banken har signert Kvinner i Finans Charter, et initiativ for å øke andelen kvinnelige ledere innen finans. Bankens medarbeidere og tillitsvalgte skal som hovedregel speile lokalsamfunnet når det kommer til både kjønn og mangfold. Det skal ikke forekomme noen form for diskriminering eller trakassering i banken. Det er i 2025 ikke avdekket forhold som direkte eller indirekte virker diskriminerende eller trakasserende for bankens medarbeidere.
Likestillingen mellom kjønn har over tid vært god. Ved utgangen av 2025 utgjorde kvinneandelen i både representantskapet, valgkomiteen og styret 50 prosent. I ledergruppen var kvinneandelen 57 prosent og blant bankens øvrige ledere var det 50 prosent kvinner. I banken har det tradisjonelt vært flere kvinner enn menn blant øvrige ansatte, det var det fremdeles ved utgangen av året, men andelen har gått ned fra 64 prosent i 2024 til 58 prosent for 2025.
Likestilling og mangfold er ytterligere beskrevet i Arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt for 2025, som følger som vedlegg i bærekraftsrapporten.
Årsresultatet etter skatt ble 259,9 millioner kroner mot 235,7 millioner kroner i 2024. Resultatet styrkes med inntektsvekst som følge av volumvekst og lavere tapskostnad.
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| Resultat før tap og avskrivninger | 351 954 491 | 327 618 868 |
| Netto tap | -7 032 237 | -14 821 183 |
| Ordinære avskrivninger | -10 245 641 | -8 253 376 |
| Resultat av ordinær drift | 334 676 613 | 304 544 309 |
| Netto skattekostnad | -74 814 978 | -68 813 459 |
| Årsoverskudd | 259 861 635 | 235 730 850 |
| Disponeringer | ||
| Fondsobligasjonsrenter | -14 572 316 | -17 978 934 |
| Gaver til almennyttige formål | -13 500 000 | -12 500 000 |
| Kontantutbytte | -78 584 217 | -69 339 015 |
| Til utjevningsfond | -10 907 916 | -14 775 650 |
| Til Grunnfondet | -142 297 186 | -121 137 251 |
| Årsresultat | -259 861 635 | -235 730 850 |
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble 365,4 millioner kroner i 2025, mot 375,3 millioner kroner i 2024. Nedgangen skyldes at mer av boliglånsveksten er lagt til EBK med økte provisjonsinntekter, økt priskonkurranse samt at renteinntekter knyttet til likviditetsplasseringer i rentefond bokføres under andre inntekter.
Netto andre driftsinntekter (eksklusive rente- og kredittprovisjonsinntekter) ble 158,1 millioner kroner i 2025, mot 100,9 millioner kroner i 2024.
Bankens samlede driftskostnader eksklusive tap var i 2025 181,8 millioner kroner mot 156,9 millioner kroner året før. Økningen kan blant annet knyttes til økt antall årsverk og flere kontorer, som styrker bankens inntektsgrunnlag.
Det vises til note 18 og 19.
Det vises til note 10.
Ved utgangen av 2025 var bankens forvaltningskapital 21 282 millioner kroner. Inklusiv en portefølje av utlån formidlet til Eika Boligkreditt (EBK) er bankens forretningskapital 25 671 millioner kroner mot 22 587 millioner kroner i 2024. Dette gir en vekst siste 12 måneder på 13,7 %, mot 12,9 % i 2024.
Innskudd fra kunder utgjorde 12 290 millioner kroner ved utgangen av 2025 mot 11 284 millioner kroner ved utgangen av 2024. Dette er en økning på 8,9 % i 2025, mot 8,3 % i 2024. Ved periodens slutt er innskuddsdekning i egne bøker 68,8 % mot 69,7 % ved utgangen av 2024.
Brutto utlån på egen balanse økte i 2025 med 1 676,4 millioner kroner tilsvarende 10,3 %. I 2024 hadde banken en utlånsvekst på 1 503,8 millioner kroner tilsvarende 10,2 %.
Aurskog Sparebank formidler i tillegg lån til EBK. Ved årsskiftet hadde banken formidlet lån til EBK med samlet restverdi 4 388 millioner kroner, det vil si en økning på 29,3 % fra forrige årsskifte.
Bankens samlede utlån økte med 13,6 % i 2025 og utgjorde i alt 22 263,7 millioner kroner mot 19 591,6 millioner kroner ved utgangen av 2024.
Utlån til privatmarkedet inkludert EBK, utgjorde 74,5 % av samlede utlån i banken ved årsskiftet, mot 73,5 % ved utgangen av 2024. Ytterligere spesifikasjon både på geografisk fordeling og sektor/næring er gitt i note 8. Restløpetid på bankens låneportefølje er vist i note 11.
Bankens samlede garantiansvar var ved utgangen av 2025 på 202,2 millioner kroner mot 149,4 millioner kroner ved utgangen av forrige år. Banken har ikke bokført konstaterte tap på garantier i 2025. Bankens garantiansvar er nærmere beskrevet i note 1 og 37.
Som finansielle derivater er bokført gjeldende markedsverdi på bankens renteswapavtaler inkludert påløpte renter tilknyttet bankens utstedte fondsobligasjonslån med fastrente. Dette er bokført som en gjeld på 0,03 millioner kroner.
Bankens samlede beholdning av verdipapirer var bokført til markedsverdi med 2 480,1 millioner kroner ved utgangen av 2025 mot 2 263,7 millioner kroner ved utgangen av 2024. Notene 24-25 viser sammensetningen av bankens verdipapirer.
Bankens investeringsstrategi for plassering i verdipapirer er konservativ, og fastslår at bankens obligasjons- og rentefondsportefølje skal betraktes som en del av den samlede likviditetsreserven. Banken vil derfor sitte med en relativt høy obligasjons- og rentefondsbeholdning med lav risiko. Bankens investeringsstrategi omfatter også maksimumsrammer og øvrige regler for handel med verdipapirer. Det foretas løpende kontroll med at virksomheten holdes innenfor disse regler.
Det er fra årsrapport 2024 ikke utarbeidet eget konsernregnskap da datterselskapenes innvirkning på bankens regnskap vurderes å være uvesentlig.
Omsetningen i 2025 var 12,4 millioner kroner mot 11,7 millioner kroner året før. Ordinært resultat etter skatt var et overskudd på 1,2 millioner kroner mot 0,6 millioner kroner året før.
Hele aksjekapitalen på 3,0 millioner kroner eies av Aurskog Sparebank.
Omsetning i 2025 var kroner 0, det samme som året før. Ordinært resultat etter skatt var et underskudd på 0,2 millioner kroner mot et overskudd på 0,03 millioner kroner året før.
Hele aksjekapitalen på 3,2 millioner kroner eies av Aurskog Sparebank.
Konsolidert med samarbeidende grupper er kapitalnivåene 24,1 %, 21,2 % og 19,0 % på henholdsvis kapitaldekning, kjernekapitaldekning og ren kjernekapitaldekning. Inklusiv bankspesifikt Pilar 2- påslag på 2,1 %, er bankens myndighetskrav henholdsvis 19,6 %, 17,1 % og 15,2 %. Banken oppfyller alle myndighetskrav med god margin. For ytterligere detaljer vises det til note 5.
Alle banker skal årlig gjennomføre en vurdering av egen risiko, kapitalbehov (ICAAP) og likviditetsbehov (ILAAP). Denne analysen er administrasjonens og styrets verktøy for å påse at banken til enhver tid er tilstrekkelig kapitalisert. Dette er en kontinuerlig prosess med minimum årlig revisjon av beregningene. Bankens internrevisor gjør i tillegg en uavhengig vurdering.
I henhold til reglene i Basel-reglementet skal bankene offentliggjøre detaljert finansiell informasjon som i hovedtrekk forklarer og dokumenterer hvordan styret vurderer risikosituasjonen i banken. Det er utarbeidet et eget dokument for Pilar 3 som offentliggjøres på bankens nettside. Dokumentet oppdateres årlig, eller så ofte som situasjonen krever det.
Kursen på Aurskog Sparebanks egenkapitalbevis økte fra 235 kroner til 270 kroner gjennom 2025. I april 2025 ble det utbetalt 15 kroner i kontantutbytte.
*reberegnet historisk kurs for emisjoner tilknyttet verdien av tildelte tegningsretter
Banken går inn i 2026 med solid drift og en trygg finansiell posisjon. Kundene er godt fornøyde med både tjenestene banken leverer samt rådgivningen de får. Etterspørselen etter bankens tjenester holder seg god, noe den solide veksten gjennom de siste årene viser. Bankens lokale tilstedeværelse – kombinert med personlig rådgivning og høy fagkompetanse – styrker markedsposisjonen ytterligere. Etableringen av nye kontorer har også gitt positive resultater.
Det nye året vil preges av fortsatt geopolitisk uro som også påvirker norsk økonomi. Samtidig forventes sterk konkurransen om de beste bankkundene. Derfor vil banken fortsette å ha høyt fokus på tilgjengelighet, godt kredittarbeid og tett oppfølging av kundene. Sammen med investeringer i teknologi, sikkerhet og kompetanse skal banken møte både konkurransen og de økte kravene fra kunder og myndigheter på en god og trygg måte.
I 2026 markerer banken en viktig milepæl: 180 år som en trygg, lokal og engasjert sparebank. Siden 1846 har banken stått støtt gjennom store endringer – alltid med kundene og lokalsamfunnene i fokus. Jubileet gir anledning til å se tilbake på historien med stolthet, men også til å rette blikket fremover. Aurskogbanken skal fortsette å være en nær samarbeidspartner for mennesker og næringsliv i regionen, og bidra til bærekraftig utvikling i generasjoner fremover.
Banken står godt rustet for videre vekst og solid drift i et marked som er i endring – preget av teknologisk utvikling, nye reguleringer og endrede kundebehov.
Styret mener det framlagte årsregnskap sammen med noter og styrets beretning gir et korrekt bilde av bankens økonomiske og finansielle stilling.
Årsregnskapet for 2025 er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger bankens langsiktighet, strategiske plan og resultatprognoser for de nærmeste år. Banken er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.
Aurskog, 3. mars 2026
Jan H. Skøld (sign)
styreleder
Tove H. Nyhus (sign)
nestleder
Inger-Lise M. Nøstvik (sign)
Brita Bevan Østreng (sign.)
Eivind Landsverk (sign)
Anders A. Kværner (sign)
ansattvalgt
Evy Ann Hagen (sign)
administrerende banksjef
| TOTALRESULTAT | Note | 2025 | 2024 |
|---|---|---|---|
| (Beløp i tusen kroner) | |||
| Renteinntekter og lignende inntekter fra eiendeler målt til amortisert kost | 1 063 708 | 1 023 083 | |
| Renteinntekter og lignende inntekter fra eiendeler målt til virkelig verdi | 57 758 | 56 121 | |
| Rentekostnader og lignende kostnader | 756 018 | 703 867 | |
| Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 365 448 | 375 337 | |
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 87 757 | 68 105 | |
| Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 9 442 | 8 554 | |
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 29 784 | 13 414 | |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | 49 830 | 27 817 | |
| Andre driftsinntekter | 164 | 116 | |
| Sum andre inntekter | 158 092 | 100 898 | |
| Lønn og andre personalkostnader | 95 100 | 81 405 | |
| Andre driftskostnader | 76 485 | 67 211 | |
| Av-/nedskrivninger, verdiendringer og gevinst tap på ikke-finansielle eiendeler | 10 246 | 8 253 | |
| Sum driftskostnader | 181 831 | 156 870 | |
| Resultat før tap | 341 709 | 319 365 | |
| Kredittap på utlån, garantier og rentebærende verdipapirer | 7 032 | 14 821 | |
| Resultat før skatt | 334 677 | 304 544 | |
| Skatt | 74 815 | 68 813 | |
| Resultat etter skatt | 259 862 | 235 731 | |
| Utvidet resultat | |||
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat | 56 745 | -13 581 | |
| Sum poster som ikke reklassifiseres over resultatet | 56 745 | -13 581 | |
| Sum poster som kan reklassifiseres over resultatet | 0 | 0 | |
| Sum utvidet resultat | 56 745 | -13 581 | |
| Totalresultat | 316 606 | 222 150 | |
| Resultat/utvannet resultat pr egenkapitalbevis | 19,36 | 18,20 |
| BALANSE | Note | 2025 | 2024 |
|---|---|---|---|
| (Beløp i tusen kroner) | |||
| Kontanter og fordringer på sentralbanken | 76 077 | 75 035 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 817 970 | 650 364 | |
| Utlån til og fordringer på kunder | 17 813 608 | 16 142 528 | |
| Rentebærende verdipapirer | 1 208 508 | 1 133 450 | |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 1 222 692 | 1 083 412 | |
| Eierinteresser i tilknyttede selskaper | 26 825 | 26 825 | |
| Eierinteresser i datterselskaper | 22 029 | 20 029 | |
| Varige driftsmidler | 42 758 | 43 063 | |
| Utsatt skattefordel | - | 1 620 | |
| Andre eiendeler | 51 791 | 17 902 | |
| Sum eiendeler | 21 282 257 | 19 194 228 | |
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 426 | 26 823 | |
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 12 290 075 | 11 284 168 | |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 5 929 627 | 5 074 241 | |
| Finansielle derivater | 28 | 746 | |
| Annen gjeld | 127 166 | 90 276 | |
| Utsatt skatt | 44 | - | |
| Betalbar skatt | 74 460 | 69 126 | |
| Andre forpliktelser | 4 841 | 10 519 | |
| Ansvarlig lånekapital | 300 820 | 300 943 | |
| Sum gjeld | 18 727 487 | 16 856 842 | |
| Egenkapitalbeviskapital | 462 260 | 462 260 | |
| Overkurs og Kompensasjonsfond | 92 045 | 92 045 | |
| Fondsobligasjonskapital | 225 000 | 227 811 | |
| Sum innskutt egenkapital | 779 306 | 782 117 | |
| Grunnfondet | 1 303 810 | 1 161 513 | |
| Utjevningsfond | 144 263 | 133 355 | |
| Annen egenkapital | 327 391 | 260 401 | |
| Sum opptjent egenkapital | 1 775 465 | 1 555 269 | |
| Sum egenkapital | 2 554 770 | 2 337 386 | |
| Sum gjeld og egenkapital | 21 282 257 | 19 194 228 | |
| Betingede forpliktelser se note 37 | |||
3. mars 2026
Jan H. Skøld (sign.)
styreleder
Tove H. Nyhus (sign.)
nestleder
Inger-Lise M. Nøstvik (sign.)
Brita Bevan Østreng (sign.)
Eivind Landsverk (sign.)
Anders A. Kværner (sign.)
ansattvalgt
Evy Ann Hagen (sign.)
administrerende banksjef
| Kontantstrømoppstilling | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Utbetalinger av nye kundeutlån | -6 780 991 | -6 298 841 |
| Nedbetalinger, innfrielser og øvrige inn- og utbetalinger utlån til kunder | 5 140 111 | 4 782 998 |
| Netto inn- og utbetalinger innskudd fra kunder | 1 002 792 | 853 390 |
| Innbetalinger på renter, provisjoner og gebyrer | 1 154 717 | 1 094 465 |
| Renteutbetalinger til kunder | -440 376 | -390 882 |
| Netto rentebetalinger på finansaktiviteter | -310 561 | -294 271 |
| Kjøp/salg av kortsiktige verdipapirer | -89 873 | -324 147 |
| Renteinnbetalinger på verdipapirer | 57 547 | 56 016 |
| Utbetaling til ansatte, arbeidsgiveravgift, pensjon mv. | -89 492 | -75 944 |
| Skatteutbetalinger | -78 069 | -59 209 |
| Netto kontantstrøm driftskostnader og driftsinntekter for øvrig | -87 147 | -88 079 |
| Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter | -521 340 | -744 505 |
| Kjøp av varige driftsmidler | -3 858 | -710 |
| Kjøp av langsiktige investeringer i verdipapirer | -71 083 | -46 502 |
| Utbytte fra langsiktige investeringer i verdipapirer | 29 784 | 13 414 |
| Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter | -45 157 | -33 798 |
| Netto inn- og utbetalinger på innlån fra kredittinstitusjoner | -26 397 | -2 404 |
| Opptak av nye sertifikat- og obligasjonslån | 1 875 000 | 1 950 000 |
| Tilbakebetaling av sertifikat- og obligasjonslån | -1 021 000 | -1 314 000 |
| Opptak av nye ansvarlig lån og fondsobligasjonslån | 0 | 275 000 |
| Tilbakebetaling av ansvarlig lån og fondsobligasjonslån | 0 | -150 000 |
| Utbetalt utbytte til egenkapitalbeviseierne | -69 339 | -69 339 |
| Utbetalt gaver | -4 688 | -5 561 |
| Netto rentebetalinger på fondsobligasjonskapital | -18 432 | -17 979 |
| Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter | 735 144 | 665 717 |
| Netto kontantstrøm for perioden | 168 647 | -112 586 |
| Kontanter og kontantekvivalenter IB | 725 399 | 837 985 |
| Kontanter og kontantekvivalenter UB | 894 047 | 725 399 |
| Egenkapitaloppstilling | Egenkapital-beviskapital | Overkurs | Kompensasjons-fond | Fonds-obligasjoner | Grunnfond | Årets resultat | Gavefond | Utjevningsfond | Annen EK | Avsetninger for gaver og utbytte | Fond for ureal gev. | Sum egenkapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sum egenkapital 01.01.2024 | 462 260 | 90 638 | 1 408 | 175 805 | 1 040 376 | 0 | 10 000 | 118 579 | 0 | 90 839 | 182 144 | 2 172 048 |
| Kontantutbytte | -69 339 | -69 339 | ||||||||||
| Gaver | -21 500 | -21 500 | ||||||||||
| Fondsobligasjoner | 52 007 | -17 979 | 34 028 | |||||||||
| Periodens totalresultat | 235 731 | -13 581 | 222 150 | |||||||||
| Disponeringer | 121 137 | -235 731 | 14 776 | 17 979 | 81 839 | 0 | ||||||
| Sum egenkapital 31.12.2024 | 462 260 | 90 638 | 1 408 | 227 811 | 1 161 513 | 0 | 10 000 | 133 355 | 0 | 81 839 | 168 562 | 2 337 386 |
| Kontantutbytte | -69 339 | -69 339 | ||||||||||
| Gaver | -12 500 | -12 500 | ||||||||||
| Fondsobligasjoner | -2 811 | -14 572 | -17 384 | |||||||||
| Periodens totalresultat | 259 862 | 56 745 | 316 606 | |||||||||
| Disponeringer | 142 297 | -259 862 | 10 908 | 14 572 | 92 084 | 0 | ||||||
| Sum egenkapital 31.12.2025 | 462 260 | 90 638 | 1 408 | 225 000 | 1 303 810 | 0 | 10 000 | 144 263 | 0 | 92 084 | 225 307 | 2 554 770 |
Aurskog Sparebank er notert på hovedlisten på Oslo Børs og har utstedt egenkapitalbevis. Banken tilbyr banktjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge. Bankens hovedkontor har besøksadresse Senterveien 15, 1930 Aurskog.
Regnskapet for 2025 ble godkjent av styret 3. mars 2026. Representantskapet gjør sitt vedtak 25. mars 2026.
Årsregnskapet til Aurskog Sparebank er utarbeidet i samsvar med IFRS, International Reporting Standards, som er godkjent av EU, og har benyttet alle IFRS-standarder og fortolkninger som er obligatorisk for årsregnskap som avlegges pr 31.12.2025. Tilleggskrav til noter som følger av lov og forskrift for norske banker er hensyntatt.
Prinsippene som omtales er anvendt konsistent for alle rapporterte perioder. Regnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er angitt. Bankens balanseoppstilling er i hovedsak basert på en vurdering av balansepostenes likviditet.
Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger:
Ingen nye eller endrede standarder av vesentlig betydning som har hatt en vesentlig påvirkning på bankens årsregnskap er implementert i 2025.
Fra 1. april 2025 ble ny standardmetode for beregning av kapitaldekning innført i Norge. Dette innebærer mer risikosensitive risikovekter, særlig for lån med pant i eiendom hvor belåningsgrad nå får større betydning. Den nye metoden innebærer blant annet at risikovekten for boliglån med belåningsgrad innenfor 55 % senkes fra 35 % til 20 %, mens den delen av lånet som overstiger 55 % risikovektes med 75 % for privatkunder og 100 % for foretak. Dette gir lavere kapitalkrav for sikre boliglån og mer risikodifferensierte krav for næringseiendom og fritidseiendom.
Pr. 31.12.2025 er tapsgarantien fra Eika Boligkreditt omklassifisert fra off-balanse til balanseført forpliktelse under annen gjeld med tilhørende motpost på eiendelssiden under andre forpliktelser. Denne prinsippendringen medfører ingen endring utover regnskapspresentasjonen.
For øvrig er det ingen nye eller endrede standarder av vesentlig betydning som er implementert i 2025.
Banken har de siste årene forberedt seg på CSRD-rapportering av bærekraftsinformasjon. Etter EU-kommisjonens forenklingspakke «Omnibus I» og vedtak i 2025, ble terskelverdier hevet og banken vil ikke lengre være rapporteringspliktig etter CSRD-direktivet. Banken vil for 2025 rapportere i henhold til VSME-standarden, som er en frivillig rapporteringsstandard, i tråd med Finanstilsynets oppfordring.
IASB (International Accounting Standard Board) har vedtatt den nye standarden IFRS 18, som vil gjelde fra 1. januar 2027. Denne innebærer en ny og mer strukturert presentasjonsmodell for resultat og noteopplysninger. Standarden krever at foretak rapporterer sammenligningstall for 2026 etter de nye reglene og banken må dermed forberede nødvendig tilpasning i løpet av 2026.
Utover dette foreligger ingen kjente standarder, endringer og fortolkninger av vesentlig betydning til eksisterende standarder som ikke er tredd i kraft.
Datterselskaper
Datterselskap er definert som selskaper hvor Aurskog Sparebank har kontroll. Normalt antas Aurskog Sparebank å ha kontroll når eierinteressene i et annet selskap utgjør mer enn 50 %.
I selskapsregnskapet til banken regnskapsføres investering i datterselskap etter kostmetoden.
Tilknyttet selskap
Tilknyttet selskap er selskaper hvor banken har betydelig innflytelse. Normalt antas Aurskog Sparebank å ha betydelig innflytelse når eierinteressene i et annet selskap er mellom 20 prosent og 50 prosent.
I selskapsregnskapet til banken regnskapsføres investering i tilknyttet selskap etter kostmetoden.
Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter og etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid.
Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens over-/underkurs amortiseres over løpetiden. Renteinntekter på nedskrevne engasjementer i steg 3 beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi.
I andre driftsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester. Provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes. Gebyrer som mottas i forbindelse med finansielle garantier resultatføres når garantien etableres.
Utbytte fra investeringer resultatføres på tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen. I det vesentligste gjelder dette utbytte fra selskaper i Eika Alliansen.
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Ved førstegangsinnregning måles alle finansielle instrumenter som senere måles til amortisert kost eller til virkelig verdi over OCI, til virkelig verdi tillagt eller fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader. Transaksjonskostnader som gjelder finansielle instrumenter som senere måles til virkelig verdi over resultat, resultatføres ved førstegangsinnregning. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all, eller tilnærmet all, risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres.
Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle instrumenter klassifisert i en av de følgende kategorier, avhengig av typen instrument og formålet med investeringen:
Finansielle eiendeler klassifiseres som:
Finansielle forpliktelser klassifiseres som:
For klassifisering og måling krever IFRS 9 at alle finansielle eiendeler som er pengekrav klassifiseres basert på en vurdering av bankens forretningsmodell og kontantstrømmene knyttet til de ulike instrumentene. Utlån med flytende rente er klassifisert til amortisert kost. Utlån med fast rente i egen balanse er vurdert til virkelig verdi. Banken har anledning til å overføre utlån med pant i boligeiendom til Eika Boligkreditt som har belåningsgrad under 75 %. Banken har klassifisert utlån som kan overføres til Eika Boligkreditt til amortisert kost.
Bankens likviditetsportefølje bestående av rentepapirer, rentefond og egenkapitalbevis er klassifisert til virkelig verdi over resultatet i henhold til den forretningsmodellen som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen. Egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer, er klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat uten resirkulering. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller papirer ment for handelsformål.
Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Der hvor tidshorisonten for den finansielle forpliktelsens forfallstidspunkt er relativt kort benyttes den nominelle renten ved beregning av amortisert kost. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld, med unntak av fastrente obligasjonslån som er tilknyttet renteswapavtaler og måles til virkelig verdi.
Måling til virkelig verdi
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes ved slutten av rapporteringsperioden med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter, uten fradrag for transaksjonskostnader. Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.
For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til løpende virkelig verdi av et annet instrument som er praktisk talt det samme, diskontert kontantstrømsberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelig for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller, så benyttes disse.
En analyse av virkelig verdi av finansielle instrumenter og ytterligere detaljer om målingen av disse oppgis i note 22 og 23.
Måling til amortisert kost
Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost, og inntektene beregnes etter instrumentets effektive rente. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid.
Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten.
Måling av finansielle garantier
Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og beste estimat for vederlag ved eventuell innfrielse av garantien.
Nedskrivning av finansielle eiendeler
Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn, finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet og fordringer på leieavtaler omfattet.
Ved førstegangs balanseføring skal det avsettes for tap tilsvarende 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de første 12 månedene.
Dersom kredittrisikoen for en eiendel eller gruppe av eiendeler er ansett å ha økt vesentlig siden førstegangsinnregning skal tapsavsetningen tilsvare forventet tap over hele den forventede levetiden til eiendelen. Dersom et utlån er nedskrevet som følge av verditap (inngår i steg 3), inntektsføres renteinntekter som effektiv rente, beregnet på nedskrevne forventede kontantstrømmer.
For ytterligere detaljer henvises det til IFRS 9.
Overtagelse av eiendeler
Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen.
Presentasjon av resultatposter knyttet finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi
Realiserte gevinster/(tap) samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i regnskapet under «Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter» i den perioden de oppstår. Utbytte på aksjer klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat føres over resultatet når bankens rett til utbytte er fastslått.
Motregning
Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres netto bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag. Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.
Regnskapet presenteres i norske kroner, som er bankens funksjonelle valuta.
Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpspris, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler, blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes brukstid.
Dersom det foreligger indikasjoner på fall i varige driftsmidlers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi. Eiendelens balanseførte verdi nedskrives dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp.
Banken fører leieavtaler etter prinsippene i IFRS 16 som angir prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger om leieavtaler for henholdsvis leietaker og utleier i en leieavtale. IFRS 16 krever at leietaker innregner eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler. For øvrig vises det til note 19, 28 og 33.
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld.
Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at banken vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Likeledes vil banken redusere utsatt skattefordel i den grad banken ikke lenger anser det som sannsynlig at man kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.
Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.
Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som reduksjon i skattekostnad.
Utstedte fondsobligasjoner hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter eller å tilbakebetale hovedstol, tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen.
Balanseposten andre forpliktelser inneholder balanseført leieforpliktelse knyttet til IFRS 16, tapsavsetninger beregnet på poster utenfor balansen knyttet til IFRS 9 samt pensjonsforpliktelser.
Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser med unntak av betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav. En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det er sannsynlig at en fordel vil tilflyte banken.
Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden, er opplyst om dersom dette er vesentlig. For øvrig vises det til note 41.
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle-, investerings-, og finansieringsaktiviteter. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som endringer knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, verdipapirlån, renteinnbetalinger på verdipapirlån, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer samt kontantstrømmer knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirer og varige driftsmidler. Kontantstrømmer knyttet til innlån fra kredittinstitusjoner og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Kontanter og sentralbankinnskudd, samt utlån og fordringer på kredittinstitusjoner med opprinnelig løpetid inntil 3 måneder regnes som kontanter og kontantekvivalenter.
En kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:
Misligholdte kunder som friskmeldes rapporteres som misligholdt i 90 dager etter friskmelding med unntak av engasjement med forbearance-markering hvor tilhørende karensperiode er 12 måneder.
Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Banken benytter seg av Eika sin løsning for beregning av eksponering ved mislighold (EAD), vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning og selve beregningen av forventet kredittap (ECL). Forventet kredittap (ECL) beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente.
EAD for avtaler i steg 1 består av utestående fordring eller forpliktelse justert for kontantstrømmer de neste 12 månedene og for avtaler i steg 2 de neddiskonterte kontantstrømmene for den forventede levetiden til avtalen. For garantier er EAD lik den utestående forpliktelse på rapporteringsdatoen multiplisert med en konverteringsfaktor på 1 eller 0,5 avhengig av type garanti. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.
Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende avtalers historiske gjennomsnittlige levetid.
Avtaler som modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt selv om avtalen får nye betingelser.
Estimat for LGD er basert på historiske tap i alle Eika-banker basert på ulike intervall av sikkerhetsdekning. Datagrunnlaget oppdateres med tapshistorikk for nye perioder. Modellene skiller mellom person- og bedriftskunder.
Personkunder:
Bedriftskunder:
Verdien av sikkerheter er hensyntatt og baserer seg på estimerte realisasjonsverdier.
Bankens PD-modell er utviklet av Eika Gruppen. PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd. For deler av porteføljen benyttes policykoder når kundens risiko ikke kan beregnes på ordinær måte, dette kan skyldes kundetype eller hendelse. Kunder med policykode overstyres til en risikoklasse med tilhørende forhåndsdefinert PD.
Modellen skiller mellom person- og bedriftskunder, og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD 12 mnd.). Totalmodellen består videre av to undermodeller, herunder en adferdsmodell og en generisk modell, som vektes ulikt basert på tid som kunde og tid siden siste kredittsøk. Totalmodellen består utelukkende av den generiske modellen i de tilfeller hvor kundeforholdet og tid siden siste kredittsøk har vært kortere enn en forhåndsdefinert tidshorisont. Kun adferdsmodellen benyttes dersom kundeforholdet og tid siden siste kredittsøk har vært lengre enn en gitt tidshorisont. I alle andre tidshorisonter vil en kombinasjon av modellene benyttes. Dette gjelder også for bedriftskunder som ikke er gjenpartspliktige.
Adferdsmodellen angir PD 12 måneder basert på observert adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produktfordeling.
Generisk modell angir PD 12 måneder basert på offentlig informasjon. Generisk modell er utviklet av Bisnode på alle norske foretak/husholdninger med konkurs/alvorlig betalingsanmerkning som utfallsvariabel.
For bedriftskunder består den generiske modellen av fire undermodeller, herunder enkeltpersonsforetak (ENK), foretak der eier direkte hefter for gjeld (ANS/DA), øvrige foretak med innlevert regnskap og øvrige foretak uten regnskap.
For personkunder består den generiske modellen av fem undermodeller, hvorav fire er delt opp etter kundens alder (18-26 år, 27-42 år, 43-65 år og 66+ år) og den siste består av personer, uansett alder, med minst en aktiv betalingsanmerkning.
Med utgangspunkt i PD 12 måneder, beregnes misligholdssannsynlighet over engasjementets forventede levetid (PD liv) med en migrasjonsbasert framskrivning, samt justeringer for forventninger til fremtiden (omtalt nedenfor). Modellene blir validert årlig og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller.
Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD. PD slik den ble estimert på rapporteringstidspunktet den gang eiendelen for første gang ble innregnet (PD ini), sammenlignes med hva PD faktisk er på rapporteringstidspunktet. Dersom PD er høyere enn forventet på rapporteringstidspunktet må det vurderes om det har forekommet en vesentlig økning i kredittrisiko.
For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 måneder mindre enn 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 0,5 % eller PD liv > PD liv ini * 2
For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 måneder over eller lik 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 2 % eller PD liv > PD liv ini * 2
Engasjementet blir tilbakeført til steg 1 dersom tilhørende PD endringer ikke lenger oppfyller kravene til vesentlig økning i kredittrisiko. Tilbakeføringen gjøres etter 3 måneders karenstid, med unntak av forbearance-markerte kunder som har en karenstid på 1 år.
Det er i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko:
Forventet kredittap basert på forventninger til fremtiden.
IFRS 9 krever at framoverskuende informasjon inkluderes i vurdering av forventede kredittap.
Forventningene til framtiden er tatt hensyn til gjennom en makroøkonomisk regresjonsmodell for henholdsvis person- og bedriftsmarkedet som vurderer endring i sannsynligheten for mislighold (PD) i tre scenarier – basis (normal makroøkonomiske situasjon), nedside (vesentlig økonomisk nedgangskonjunktur) og oppside (et scenario i høykonjunktur). I basissceneriet er det det benyttet makroprognoser fra SSBs rapport «Konjunkturtendensene», og mer langsiktige prognoser fra IMF for å få en lengre prognoseperiode enn hva som framgår av SSB-rapporten.
Tabellen viser makroprognoser for basis-scenariet:
| Makroprognoser | 2026 | 2027 | 2028 |
|---|---|---|---|
| BNP Fastlands-Norge | 1,9 | 2,0 | 1,6 |
| Pengemarkedsrente (nivå) | 4,1 | 3,8 | 3,8 |
| Arbeidsledighetsrate (nivå) | 4,3 | 4,2 | 4,0 |
Opp- og nedsidescenariet er utledet gjennom et gitt antall standardavvik med positivt eller negativt utslag i makrovariablene sammenlignet med basisprognosen fra SSB. Ved vurdering av antall standardavvik utslag er det sett til Norges Bank og Finanstilsynets stresstester, sett i sammenheng med vektingen av scenariene.
Scenarioene er gitt følgende sannsynlighetsvekting: Basis 70 %, nedside 20 % og oppside 10 %. I alle tre scenarioene antas økonomien å vende tilbake til et felles snitt mot slutten av en femårs prognoseperiode.
Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå personmarked. En faktor på 1,6 betyr at kundenes PD forventes å være 60 % høyere enn dagens PD. Tilsvarende betyr en faktor på 0,3 at PD forventes å være 30 % av dagens PD.
| År | 2026 | 2027 | 2028 | 2029 | 2030 |
|---|---|---|---|---|---|
| Basis | 1,0 | 0,9 | 0,9 | 0,9 | 0,9 |
| Nedside | 1,7 | 1,5 | 1,5 | 1,3 | 1,1 |
| Oppside | 0,5 | 0,5 | 0,5 | 0,6 | 1,0 |
| Vektet | 1,1 | 1,0 | 1,0 | 1,0 | 1,0 |
Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå bedriftsmarked.
| År | 2025 | 2026 | 2027 | 2028 | 2029 |
|---|---|---|---|---|---|
| Basis | 1,0 | 0,8 | 0,7 | 0,7 | 0,7 |
| Nedside | 2,1 | 1,6 | 1,4 | 1,2 | 1,0 |
| Oppside | 0,5 | 0,4 | 0,3 | 0,5 | 0,6 |
| Vektet | 1,2 | 0,9 | 0,8 | 0,8 | 0,8 |
I note 3 er det angitt sensitivitetsberegninger for bankens forventet kredittap i ulike scenarier.
Banken har tett og tidlig oppfølging av potensielle problemlån for å identifisere og gjøre grep tidligst mulig. Dette innebærer hyppig gjennomgang av lister ved blant annet overtrekk, restanser og eksterne hendelser.
Tapsmøter avholdes minst kvartalsvis for å utarbeide forslag til nedskrivninger og konstateringer overfor styret. I tapsmøtene gjennomgås ikke bare misligholdte engasjement, men også kunder som har utslag på en rekke objektive kriterier, eller som er meldt inn etter subjektiv vurdering. De kunder som er misligholdt i 90 dager, er UTP-markert eller har smitte til de to forutgående gruppene, plasseres i steg 3. Ved beregning av nedskrivning i steg 3 skal både sikkerhetsverdi og verdi av fremtidig kontantstrøm vurderes i tre scenarioer. I scenariovektingen tar det også hensyn til bærekraftsrisiko knyttet til sikkerhetene. Nedskrivninger i steg 3 beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet verdi trukket fra estimerte inndrivelseskostnader.
I tillegg til kvartalsvise tapsnotat gjennomgår styret de største engasjementene minst en gang hvert år og de mest tapsutsatte engasjementene minst en gang hvert år. For øvrig orienteres styret løpende gjennom behandling av kredittsaker. Det vises til note 10 for oversikt over nedskrivning på utlån og garantier.
Banken tar kredittrisiko, som er risikoen for at motparten vil påføre banken et tap ved ikke å gjøre opp bankens tilgodehavende. Kreditteksponering er primært knyttet til utestående lån og gjeldspapirer. Det er også kredittrisiko knyttet til «off-balance» finansielle instrumenter som lånetilsagn, ubenyttet kreditt og garantier.
Se note 7-10 for vurdering av kredittrisiko.
Klassifisering
Sannsynlighet for mislighold brukes som mål på kredittkvalitet. Banken deler porteføljen inn i ti risikoklasser, basert på PD for hvert kredittengasjement. Misligholdte engasjement (steg 3) er gitt en PD på 100 prosent. Bankens portefølje inndelt etter risikoklasser og steg er presentert i note 7.
Estimater og skjønnsmessige vurderinger vurderes løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer. For regnskapsformål benytter banken estimater og antagelser om fremtiden. Regnskapsestimatene kan avvike fra de oppnådde resultater, men de er basert på beste estimat på tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Estimatene og antagelsene som har betydelig risiko for å vesentlig påvirke balanseført verdi av eiendeler eller forpliktelser, er behandlet nedenfor. Nedenfor gjennomgås de mest vesentlige skjønnsmessige vurderingene som bankens ledelse legger til grunn ved avleggelse av regnskapet.
Nedskrivning på utlån og garantier
Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under risikostyring. Banken foretar individuell vurdering av nedskrivningsbehovet dersom det foreligger kredittforringelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og kredittforringelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Eksempler på kredittforringelse vil være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.
Nedskrivninger i steg 3 beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente, trukket fra estimerte inndrivelseskostnader.
Øvrige nedskrivninger i steg 1 og 2 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD).
Modellen og tapsestimatene er sårbare for endringer i forutsetningene som er satt. Dersom det vurderes vesentlig avvik mellom vurdert faktisk risiko og modellberegnet risiko i steg 1 og 2, skal det løpende vurderes å bokføre begrunnede justeringer. Banken har analysert endrede tapsestimater ved gitt endringer i sentrale forutsetninger:
| Modellberegnede nedskrivninger (tusen kroner) | Bokført 31.12.25 | Scen-ario 1 | Scen-ario 2 | Scen-ario 3 | Scen-ario 4 | Scen-ario 5 | Scen-ario 6 | Scen-ario 7 | Scen-ario 8 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Steg 1 | 16.593 | 14.651 | 12.429 | 18.422 | 14.994 | 21.342 | 29.191 | 7.377 | 18.801 |
| Steg 2 | 12.303 | 12.277 | 13.768 | 12.907 | 11.223 | 20.265 | 18.306 | 7.664 | 15.794 |
| Sum steg 1 og 2 | 28.896 | 26.927 | 26.196 | 31.329 | 26.218 | 41.607 | 47.496 | 15.041 | 34.595 |
*Tallene er eksklusiv modelljustering av de modellberegnede nedskrivningene.
Beskrivelse av scenarioene:
Scenario 1: Ingen påvirkning fra makromodell
Scenariet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en konstant «forventning til fremtiden». Det betyr at scenariet beskriver en forventning om «ingen endringer i økonomien» frem i tid. Scenariet kan med fordel benyttes til å vurdere konsekvensene av framtidsforventningene i de geografiske områder eller bransjer, som har større justeringer.
Scenario 2: Full løpetid på alle avtaler
Scenariet behandler alle fasiliteter med full løpetid og simulere hvordan nedskrivingen vil endres hvis alle fasiliteter anvender kontraktuell løpetid. Nedskrivningsmodellen benytter ellers for steg 1 ett års løpetid og for steg 2 en gjennomsnittlig forventet løpetid ved beregning av nedskrivninger.
Scenario 3: PD 12 måneder økt med 10 %
Endringen, som følge av en 10 % stigning i sannsynligheten for default scenariet, viser effekten ved en isolert stigning i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordeling og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Scenarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.
Scenario 4: PD 12 måneder redusert med 10 %
Endringen, som følge av et 10 % fall i sannsynligheten for default scenariet, viser effekten ved et isolert fall i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordelingen og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Scenariet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.
Scenario 5: LGD justert til å simulere 30 % fall i boligpriser
LGD, tap gitt mislighold, er endret slik at det simulerer en nedgang i boligpriser på 30 %, noe som vil gi betydelige tap ved realisasjon.
Scenario 6: Forventning til fremtiden der nedsidescenariet vektes 100 %
Scenariet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en «forventning til fremtiden» kun basert på nedsidescenariet.
Scenario 7: Forventning til fremtiden der oppsidescenariet vektes 100 %
Scenariet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en «forventning til fremtiden» kun basert på oppsidescenariet.
Scenario 8: LGD justert til å simulere 20 % fall i boligpriser
LGD, tap gitt mislighold, er endret slik at det simulerer en nedgang i boligpriser på 20 %, noe som vil gi betydelige tap ved realisasjon.
Segmentinndelingen er hovedsakelig basert på kundenes sektorkode. Banken er for øvrig organisert på tvers av kundenes sektorkode, slik at en stor del av resultat og balanse ligger ufordelt. Dette gjelder blant annet verdipapirlån og tilhørende rentekostnader som er felles og kan ikke deles i segmenter. Det samme gjelder bankens driftskostnader, inklusive lønns- og personalkostnader hvor de ansatte jobber med begge segmenter og derfor holdes ufordelt.
| 2025 | 2024 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Resultat | Totalt | -herav person-marked | -herav bedrifts-marked | -herav ufordelt | Totalt | -herav person-marked | -herav bedrifts-marked | -herav ufordelt |
| Renteinntekter og lignende inntekter | 1 121 466 | 640 602 | 391 956 | 88 908 | 1 079 205 | 606 947 | 385 636 | 86 622 |
| Rentekostnader og lignende kostnader | 756 018 | 309 588 | 133 903 | 312 527 | 703 867 | 281 128 | 123 313 | 299 426 |
| Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 365 448 | 331 014 | 258 053 | -223 619 | 375 337 | 325 819 | 262 323 | -212 804 |
| Netto provisjonsinntekter | 78 315 | 62 442 | 25 244 | -9 371 | 59 551 | 49 159 | 18 945 | -8 554 |
| Utbytte og verdipapirinntekter | 79 613 | 79 613 | 41 231 | 41 231 | ||||
| Andre driftsinntekter | 164 | 164 | 116 | 116 | ||||
| Netto driftsinntekter ekskl renteinntekter | 158 092 | 62 442 | 25 244 | 70 406 | 100 898 | 49 159 | 18 945 | 32 794 |
| Lønn og andre personalkostnader | 95 100 | 95 100 | 81 405 | 81 405 | ||||
| Øvrige driftskostnader | 76 485 | 76 485 | 67 211 | 67 211 | ||||
| Avskrivninger | 10 246 | 10 246 | 8 253 | 8 253 | ||||
| Sum driftskostnader | 181 831 | 0 | 0 | 181 831 | 156 870 | 0 | 0 | 156 870 |
| Resultat før tap og nedskrivninger | 341 709 | 393 456 | 283 297 | -335 044 | 319 365 | 374 978 | 281 268 | -336 880 |
| Kredittap på utlån, garantier og rentebærende verdipapirer | 7 032 | -1 142 | 8 174 | 0 | 14 821 | 2 775 | 12 046 | 0 |
| Resultat før skatt | 334 677 | 394 598 | 275 123 | -335 044 | 304 544 | 372 203 | 269 222 | -336 881 |
| Skatt | 74 815 | 74 815 | 68 813 | 68 813 | ||||
| Resultat etter skatt | 259 862 | 394 598 | 275 123 | -409 859 | 235 731 | 372 203 | 269 222 | -405 694 |
| 2025 | 2024 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Balanse | Totalt | -herav person-marked | -herav bedrifts-marked | -herav ufordelt | Totalt | -herav person-marked | -herav bedrifts-marked | -herav ufordelt |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 17 813 608 | 12 213 609 | 5 599 999 | 0 | 16 142 528 | 11 007 198 | 5 135 329 | 0 |
| Øvrige eiendeler | 3 468 649 | 3 468 649 | 3 051 701 | 3 051 701 | ||||
| Sum Eiendeler | 21 282 257 | 12 213 609 | 5 599 999 | 3 468 649 | 19 194 228 | 11 007 198 | 5 135 329 | 3 051 701 |
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 12 290 075 | 8 483 586 | 3 806 489 | 0 | 11 284 168 | 7 917 296 | 3 366 872 | 0 |
| Andre forpliktelser | 79 344 | 57 | 3 775 | 75 512 | 79 645 | 46 | 3 919 | 75 680 |
| Øvrig gjeld | 6 358 067 | 6 358 067 | 5 493 029 | 5 493 029 | ||||
| Sum Gjeld | 18 727 487 | 8 483 643 | 3 810 265 | 6 433 579 | 16 856 842 | 7 917 342 | 3 370 791 | 5 568 709 |
Kapitalstyring
Banken har følgende målsetninger for kapitalstyringen:
Banken har fra etableringstidspunktet hatt en tilstrekkelig kapitaldekning.
| Morbank | Konsolidert | |||
|---|---|---|---|---|
| Ansvarlig kapital | 31.12.25 | 31.12.24 | 31.12.25 | 31.12.24 |
| Egenkapitalbeviskapital | 462 260 | 462 260 | 522 470 | 505 097 |
| Overkurs | 90 638 | 90 638 | 329 907 | 269 959 |
| Kompensasjonsfond | 1 408 | 1 408 | 1 408 | 1 408 |
| Avsatt til utbytte | 78 584 | 69 339 | 78 584 | 69 339 |
| Avsatt til gaver til allmennyttige formål | 13 500 | 12 500 | 13 500 | 12 500 |
| Opptjent egenkapital | 1 683 332 | 1 473 430 | 1 580 633 | 1 447 539 |
| Egenkapital | 2 329 722 | 2 109 575 | 2 526 502 | 2 305 841 |
| Fradrag for forsvarlig verdsettelse | -2 485 | -2 264 | -3 111 | -2 034 |
| Fradrag for avsetning til utbytte og gaver | -92 084 | -81 839 | -92 084 | -81 839 |
| Fradrag ansv. kap. i andre fin.inst. | -26 832 | -21 450 | -237 337 | -227 291 |
| Ren kjernekapital | 2 208 320 | 2 004 022 | 2 193 970 | 1 994 677 |
| Fondsobligasjoner | 225 000 | 227 811 | 249 419 | 247 031 |
| Fradrag ansv. kap. i andre fin.inst. | - | - | - | - |
| Sum kjernekapital | 2 433 320 | 2 231 833 | 2 443 389 | 2 241 708 |
| Ansvarlig lånekapital | 300 820 | 300 943 | 336 483 | 326 832 |
| Fradrag ansv. kap. i andre fin.inst. | - | - | - | - |
| Netto ansvarlig kapital | 2 734 140 | 2 532 777 | 2 779 873 | 2 568 540 |
| Beregningsgrunnlag | 31.12.25 | 31.12.24 | 31.12.25 | 31.12.24 |
|---|---|---|---|---|
| Stater og sentralbanker | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Lokale og regionale myndigheter | 44 721 | 47 888 | 97 314 | 73 133 |
| Offentlig eide foretak | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Institusjoner | 239 179 | 218 916 | 271 176 | 248 581 |
| Foretak | 395 784 | 24 360 | 402 814 | 26 329 |
| Massemarked | 2 403 598 | 973 321 | 2 819 504 | 1 052 704 |
| Engasjementer med pant i fast eiendom og ADC* | 5 583 803 | 7 482 895 | 6 309 694 | 8 434 717 |
| Forfalte engasjementer | 48 090 | 88 355 | 53 724 | 93 008 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 96 059 | 81 686 | 67 375 | 58 671 |
| Andeler i verdipapirfond | 127 729 | 122 492 | 138 108 | 131 184 |
| Egenkapitalposisjoner | 678 340 | 545 043 | 348 659 | 298 719 |
| Øvrige engasjementer | 73 111 | 59 815 | 202 671 | 168 661 |
| Sum Kredittrisiko -standardmetode | 9 690 412 | 9 644 770 | 10 711 039 | 10 585 707 |
| CVA-tillegg | 2 586 | 1 014 | 71 636 | 35 512 |
| Operasjonell risiko | 717 015 | 764 534 | 765 158 | 808 768 |
| Sum beregningsgrunnlag | 10 410 013 | 10 410 317 | 11 547 832 | 11 429 987 |
| Ren kjernekapital | 21,2 % | 19,3 % | 19,0 % | 17,5 % |
| Kjernekapital | 23,4 % | 21,4 % | 21,2 % | 19,6 % |
| Kapitaldekning | 26,3 % | 24,3 % | 24,1 % | 22,5 % |
| Bufferkrav | 31.12.25 | 31.12.24 | 31.12.25 | 31.12.24 |
| Minimumskrav ren kjernekapital (4,5 %) | 468 451 | 468 464 | 519 652 | 514 349 |
| Bevaringsbuffer (2,5 %) | 260 250 | 260 258 | 288 696 | 285 750 |
| Systemrisikobuffer (4,5 %) | 468 451 | 468 464 | 519 652 | 514 349 |
| Motsyklisk buffer (2,5 %) | 260 250 | 260 258 | 288 696 | 285 750 |
| Sum minimumskrav og bufferkrav | 1 457 402 | 1 457 444 | 1 616 697 | 1 600 198 |
| Tilgjengelig ren kjernekapital utover minimumskrav og bufferkrav | 750 918 | 546 578 | 577 274 | 394 478 |
Banken utarbeider minst årlig en vurdering av egen risiko, kapitalbehovet (ICAAP) og likviditetsbehovet (ILAAP). Dette er med på å sikre at banken til enhver tid er tilstrekkelig kapitalisert. Tilleggsinformasjon om bankens ansvarlige kapital og risikoprofil er offentliggjort på bankens hjemmesider - Pilar III-dokument.
Uvektet kjernekapitaldekning for morbank var ved utgangen av 2025 på 10,8 % mot 11,2 % ved utgangen av 2024. Tilsvarende tall konsolidert med samarbeidende grupper var henholdsvis 9,1 % ved utgangen av 2025 og 9,7 % ved utgangen av 2024. Kravet fra Finanstilsynet er 3 %.
Banken er pålagt å tilleggsrapportere kapitaldekning innkonsolidert med samarbeidende grupper. Aurskog Sparebank innkonsoliderer relativ andel av Eika Gruppen AS (CRD-IV konsernet), Eika Boligkreditt AS og Kredittbanken ASA.
Banken har et pilar 2-krav på 2,1 % fra 31.10.25, som gjelder på konsolidert nivå og 56,25 % av dette skal dekkes av ren kjernekapital. Med dette er bankens myndighetskrav 15,2 %, 17,1 % og 19,6 % for hhv. konsolidert ren kjernekapitaldekning, kjernekapitaldekning og kapitaldekning. Banken oppfyller alle gjeldende krav med god margin.
1. april 2025 ble ny standardmetode for beregning av kapitaldekning innført i Norge. Dette innebærer mer risikosensitive risikovekter, særlig for lån med pant i eiendom hvor belåningsgrad nå får større betydning. For engasjement med pant i fast eiendom blir det flere endringer knyttet til belåningsgrad. Laveste risikovekt på 20 % blir for engasjement med pant i boligeiendom innenfor 55 % belåningsgrad. For engasjement med pant i næringseiendom vil laveste risikovekt bli 70 % dersom belåningsgrad er innenfor 60 %. Ny standardmetode gir også endringer blant annet knyttet til inntektsgenererende eiendom, verdsettelsesmetode og verdipapirinvesteringer.
Bankens forretningsaktiviteter medfører at virksomheten er eksponert for en rekke finansielle risikoer. Bankens målsetting er å oppnå en balanse mellom avkastning og risiko, og å minimalisere potensielle negative virkninger på bankens finansielle resultater.
Bankens finansielle risikostyring er etablert for å identifisere og analysere disse risikoene, for å etablere passende risikorammer og -kontroller, og for å overvåke overholdelsen gjennom bruk av pålitelige og oppdaterte informasjonssystemer. Banken vurderer jevnlig de etablerte retningslinjene for risikostyring og etablerte systemer for å sikre at endringer i produkter og markeder blir reflektert i risikorammene.
Ansvaret for bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre og ledelsen. Styret vedtar bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for styring av risiko.
Administrerende banksjef har ansvaret for bankens samlede risikostyring. Alle beslutninger knyttet til risiko og risikostyring fattes normalt sett av administrerende banksjef i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse. Risk manager har ansvar for utvikling av modeller og rammeverk for styring og kontroll i Aurskog Sparebank.
Alle ledere i Aurskog Sparebank har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med bankens vedtatte risikoprofil.
Banken tar kredittrisiko, som er risikoen for at motparten vil påføre banken et tap ved ikke å gjøre opp bankens tilgodehavende. Kreditteksponering er primært knyttet til utestående lån og bankens beholdning av obligasjoner og sertifikater. Det er også kredittrisiko knyttet til off-balance-poster som garantier, ubenyttede trekkfasiliteter og lånetilsagn til kunder. Kredittrisiko er bankens største risiko og består i hovedsak av netto utlån til kunder, kontanter og fordringer på sentralbanker samt finansielle instrumenter. Kredittrisiko for utlån, garantier og trekkfasiliteter er viktigst både målt mot volum og risikonivå.
Se note 7-10 for en vurdering av kredittrisiko
Banken er eksponert for markedsrisiko, som er risikoen for at virkelig verdi av fremtidige kontantstrømmer knyttet til finansielle instrumenter vil endres på grunn av endringer i markedspriser. Markedsrisiko er knyttet til åpne posisjoner i rente-, valuta og aksjeprodukter som er eksponert mot endrede markedspriser og endringer i volatiliteten til priser som rentesatser, kredittspreads, valutakurser og aksjepriser.
Bankens likviditets- og markedspolicy er det styrevedtatte dokumentet som angir rammer for eksponering innen de ulike kategoriene. Risikoeksponering og -utvikling overvåkes løpende og rapporteres månedlig til styret.
Se note 12 - 15 for en vurdering av markedsrisiko
Risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at banken ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden øker dramatisk. Ut fra et bredere perspektiv inneholder likviditetsrisiko også risiko for at banken ikke er i stand til å finansiere økninger i eiendeler etter hvert som refinansieringsbehovet øker.
Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i bankens likviditets- og markedspolicy som gjennomgås minst årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofil på området.
Se note 11 for en vurdering av likviditetsrisiko
Risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil ved prosesser og systemer, feil begått av ansatte eller eksterne hendelser. Risikoen følges opp ved løpende hendelsesrapportering som logges, daglig overvåkning og kontroller av transaksjoner, IT-instrukser og oppfølging, to-par-øyne prinsipper, intern og ekstern kursing, allmøter osv. Dette er i sum med på å redusere sannsynligheten for at hendelser skal inntreffe, men det fjerner ikke eksponering for risikoen.
Bankens styrende dokumenter angir de ulike risikonivåene, med påfølgende oppfølging i avdelingene og løpende styrerapportering. Det er fokus på kjerneverdier, etiske retningslinjer og kompetanseutvikling av de ansatte. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko.
Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Styret vedtar retningslinjene for bankens risiko- og compliancefunksjon som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.
Aktiviteten på complianceområdet har over tid vært økende, særlig knyttet opp mot kravene innen hvitvasking og GDPR. Banken har implementert spesifikke rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse, opprettholdelse og videreutvikling av de ansattes kompetanse.
Det gjennomføres månedlig risikorapportering og kvartalsvis compliancerapportering til styret som gir en samlet oversikt over eksponering i forhold til etablerte rammer, slik at ledelsen og styret kan påse at risiko er i tråd med risikovilje. Dette utføres av den uavhengige risikostyrings- og compliancefunksjonen, som består av risk manager og complianceansvarlig.
Banken påvirkes av bærekraft- og klimarisiko direkte gjennom egen virksomhet og indirekte, primært gjennom bankens utlånsportefølje. Bærekrafts- og klimarisiko defineres som risikoen for tap som følge av at bankens eksponeringer mot parter som påvirkes negativt av bærekrafts- og klimautfordringer.
Se bærekraftsrapport for vurderinger knyttet til bærekrafts- og klimarisiko.
Aurskog Sparebanks formidlede lån til Eika Boligkreditt AS, (EBK) utgjorde 4 388 millioner kroner 31.12.2025. Tilsvarende tall pr. 31.12.2024 var 3 393 millioner kroner.
Jfr. note 37 er bankens garantibeløp mot Eika Boligkreditt AS pr 31.12.2025 113,7 millioner kroner, mot 50,5 millioner kroner pr. 31.12.2024. Av garantibeløpet pr. 31.12.2025 utgjør tapsgarantien 43,9 millioner kroner. Pr. 31.12.2025 er tapsgarantien omklassifisert fra off-balance til balanseført forpliktelse under Annen gjeld med tilhørende motpost på eiendelssiden under Andre eiendeler. Denne prinsippendringen i regnskapspresentasjon medfører ingen effekt på kapitaldekningen.
Bankens praksis innebærer at alle lån formidlet til EBK er innenfor 75 % belåningsgrad på bevilgningstidspunkt, slik at disse lån er godt sikret. Tapsrisikoen er i praksis lav. Banken har aldri tapt på lån formidlet til EBK.
Måling av kredittrisiko for utlånsporteføljen
Kredittrisiko oppstår som følge av at bankens kunder ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Banken bruker risikoklassifisering for overvåkning av risiko i utlånsmassen. Bankens risikoklassifiseringssystem er en integrert del av kredittvurderingsprosessen. Formålet er å skaffe oversikt over kredittrisiko i utlånsmassen som grunnlag for nedskrivninger og kontroll med bankens kredittpolicy.
Aurskog Sparebank benytter en PD-modell for å risikoklassifisere utlånsporteføljen. Denne modellen er levert av Eika og beregner sannsynlighet for at kunden går i mislighold de neste 12 måneder. Grunnlaget hentes fra kundens interne historikk i banken, samt eksterne data og demografi. Skalaen i modellen går fra 1-12 etter denne fordelingen:
| Risiko-klasse RKL | Fra og med misligholds-sannsynlighet | Til misligholdssannsynlighet |
|---|---|---|
| 1 | 0,00 % | 0,10 % |
| 2 | 0,10 % | 0,25 % |
| 3 | 0,25 % | 0,50 % |
| 4 | 0,50 % | 0,75 % |
| 5 | 0,75 % | 1,25 % |
| 6 | 1,25 % | 2,00 % |
| 7 | 2,00 % | 3,00 % |
| 8 | 3,00 % | 5,00 % |
| 9 | 5,00 % | 8,00 % |
| 10 | 8,00 % | 100,00 % |
| 11 og 12 | Mislighold | |
Prising av lånene skjer normalt på bakgrunn av beregnet risiko, og vil gjenspeile risikobildet i kredittgivningen. Lån med høyest risiko har normalt høyest rente. Derfor er det normalt en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising på lånene.
Av bankens totale utlån inkludert utlån formidlet til EBK utgjør lån til privatmarkedet 74,5 % mot 73,5 % i fjor. Nivået på tap og andel mislighold vurderes å være lavt. I bedriftsmarkedet er alle kredittengasjement med restgjeld over 2 millioner kroner gjenstand for en årlig fornyelse og gjennomgang. De mindre eiendomslånene kan ha en forenklet fornyelse, med fremlagte regnskaper og en kontantstrømsanalyse som viser at betjeningsevnen danner grunnlag for fornyelse tilnærmet i hele lånets løpetid. Lån til privatsegmentet risikoklassifiseres ved etablering og ved enhver kredittforespørsel.
I 2025 har tapsnivået blitt redusert fra 0,4 % til 0,5 % sammenlignet med samme tid i fjor. Misligholdsnivået er fortsatt på lavt nivå. Det forventes ikke økning av tapsnivå utover et vurdert normalnivå på 0,10 %-0,15 % neste tre år.
Kredittengasjement fordelt på RKL og steg 1, 2 og 3
| 31.12.2025 | Brutto utlån | Garantier | Ubenyttede kreditter | Nedskrivninger steg 3 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| RKL | PM | BM | PM | BM | PM | BM | PM | BM |
| 1‑3 | 9 482 437 | 1 184 757 | 76 205 | 63 231 | 538 381 | 263 265 | ||
| 4‑7 | 2 122 559 | 3 550 991 | 594 | 30 596 | 57 205 | 124 123 | ||
| 8‑10 | 606 416 | 855 389 | 117 | 31 496 | 2 745 | 175 206 | ||
| 11‑12 | 32 864 | 39 879 | 0 | 0 | 0 | 0 | 3 814 | 21 065 |
| Uklass. | 41 | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | ||
| Totalsum | 12 244 316 | 5 631 017 | 76 916 | 125 323 | 598 331 | 562 594 | 3 814 | 21 065 |
| 31.12.2024 | Brutto utlån | Garantier | Ubenyttede kreditter | Nedskrivninger steg 3 | ||||
| RKL | PM | BM | PM | BM | PM | BM | PM | BM |
| 1‑3 | 8 727 423 | 931 248 | 57 126 | 76 778 | 424 836 | 185 249 | ||
| 4‑7 | 1 861 028 | 3 171 052 | 564 | 10 612 | 14 938 | 255 958 | ||
| 8‑10 | 434 126 | 991 672 | 120 | 4 224 | 2 808 | 73 473 | ||
| 11‑12 | 16 346 | 65 880 | 0 | 0 | 0 | 4 902 | 1 384 | 14 577 |
| Uklass. | 34 | 85 | 0 | 0 | 0 | 205 | ||
| Totalsum | 11 038 958 | 5 159 937 | 57 810 | 91 613 | 442 581 | 519 787 | 1 384 | 14 577 |
| 31.12.2025 | Sum kredittengasjement pr IFRS9-steg | ||
|---|---|---|---|
| RKL | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 |
| 1‑3 | 11 566 422 | 41 856 | 0 |
| 4‑7 | 5 219 503 | 666 565 | 0 |
| 8‑10 | 723 283 | 948 086 | 0 |
| 11‑12 | 0 | 0 | 72 743 |
| Uklass. | 42 | 1 | 0 |
| Totalsum | 17 509 249 | 1 656 507 | 72 743 |
| 31.12.2024 | Sum kredittengasjement pr IFRS9-steg | ||
| RKL | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 |
| 1‑3 | 10 322 851 | 79 808 | 0 |
| 4‑7 | 4 545 633 | 768 519 | 0 |
| 8‑10 | 647 111 | 859 312 | 0 |
| 11‑12 | 0 | 0 | 87 128 |
| Uklass. | 325 | 0 | 0 |
| Totalsum | 15 515 920 | 1 707 639 | 87 128 |
| Bankens maksimale eksponering for kredittrisiko: | 31.12.2025 | 31.12.2024 |
|---|---|---|
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 817 970 | 650 364 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 17 813 608 | 16 142 528 |
| Rentebærende verdipapirer | 1 208 508 | 1 133 450 |
| Garantier | 202 239 | 149 423 |
| Ubenyttede kreditter | 1 160 926 | 962 368 |
| Sum | 21 203 250 | 19 038 134 |
| Sikkerheter | 31.12.2025 | 31.12.2024 |
| Beregnet virkelig verdi av sikkerheter for kredittengasjement | 23 620 530 | 21 004 569 |
Reduksjonsfaktorer er normalt 20 % for fast eiendom, 50 % for råtomter og 80 % for varelager som eksempler. Verdi på boliger oppdateres kvartalsvis basert på vask mot Eiendomsverdi.
| 31.12.2025 | Beregnet virkelig verdi av sikkerheter for kredittengasjement | ||
|---|---|---|---|
| RKL | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 |
| 1‑3 | 15 258 520 | 46 072 | 0 |
| 4‑7 | 5 725 440 | 831 940 | 0 |
| 8‑10 | 892 845 | 825 259 | 0 |
| 11‑12 | 0 | 0 | 40 454 |
| Uklass. | 0 | 0 | 0 |
| Totalsum | 21 876 805 | 1 703 271 | 40 454 |
| 31.12.2024 | Beregnet virkelig verdi av sikkerheter for kredittengasjement | ||
|---|---|---|---|
| RKL | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 |
| 1‑3 | 13 500 243 | 85 008 | 0 |
| 4‑7 | 5 107 451 | 802 428 | 0 |
| 8‑10 | 538 815 | 906 044 | 0 |
| 11‑12 | 0 | 0 | 64 579 |
| Uklass. | 0 | 0 | 0 |
| Totalsum | 19 146 509 | 1 793 481 | 64 579 |
| IFRS9-fordeling 31.12.25 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Fordelt etter sektor/næring 2025 tusen kroner | Brutto utlån | Garantier | Ubenyttede kreditter | Total eksponering | Herav steg 1 | Herav steg 2 | Herav steg 3 |
| Personmarked | 12 207 972 | 76 916 | 598 331 | 12 883 219 | 11 959 394 | 890 961 | 32 864 |
| Jord- og skogbruk | 22 897 | 761 | 11 163 | 34 821 | 33 089 | 1 732 | |
| Bygge- og anleggsvirksomhet | 356 310 | 8 728 | 37 714 | 402 752 | 381 970 | 19 571 | 1 211 |
| Industri | 7 282 | 314 | 9 291 | 16 886 | 14 277 | 2 610 | |
| Varehandel | 117 475 | 11 819 | 45 404 | 174 698 | 142 890 | 31 493 | 314 |
| Transport og lagring | 7 309 | 18 349 | 9 752 | 35 411 | 33 603 | 1 807 | |
| Eiendomsdrift | 4 790 262 | 76 721 | 429 447 | 5 296 430 | 4 560 399 | 690 793 | 38 353 |
| Offentlig og privat tjenesteyting | 324 652 | 7 957 | 11 900 | 344 509 | 334 728 | 16 666 | |
| Andre næringer | 4 830 | 674 | 7 924 | 13 428 | 12 554 | 874 | |
| Ufordelt | 36 344 | 36 344 | 36 344 | ||||
| Sum saldo ved årsslutt | 17 875 333 | 202 239 | 1 160 926 | 19 238 498 | 17 509 249 | 1 656 507 | 72 743 |
Noten viser en fremstilling av innskudd og utlån presentert etter en forenklet næringsgruppering basert på SSBs
definisjoner med følgende sammenslåtte kategorier:
Gjeldende fra september 2025 har SSB innført en ny versjon av Standard for næringsgruppering. Endringen innebærer at næringskoder for alle registrert virksomheter er oppdatert. Mange koder er videreført, men enkelte er endret, splittet eller har fått nytt innhold. Dette har gitt betydelige forflytninger i bankens portefølje mellom enkelte næringsgrupper.
Posten «Ufordelt» består i hovedsak av påløpte ikke-kapitaliserte renter.
| IFRS9-fordeling 31.12.24 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Fordelt etter sektor/næring 2024 tusen kroner | Brutto utlån | Garantier | Ubenyttede kreditter | Total eksponering | Herav steg 1 | Herav steg 2 | Herav steg 3 |
| Personmarked | 10 989 766 | 57 810 | 432 678 | 11 480 254 | 10 578 044 | 867 003 | 6 443 |
| Jord- og skogbruk | 15 936 | 6 230 | 29 775 | 51 941 | 51 624 | 317 | - |
| Bygge- og anleggsvirksomhet | 2 143 085 | 15 858 | 239 664 | 2 398 608 | 1 829 636 | 513 468 | 29 622 |
| Industri | 12 271 | 365 | 9 128 | 21 764 | 20 764 | 1 000 | - |
| Varehandel | 212 860 | 8 608 | 29 702 | 251 170 | 192 473 | 13 149 | 2 471 |
| Transport og lagring | 7 068 | 15 886 | 2 506 | 25 461 | 23 454 | 2 007 | - |
| Eiendomsdrift | 2 457 559 | 38 859 | 137 334 | 2 633 752 | 2 414 268 | 233 508 | 18 604 |
| Offentlig og privat tjenesteyting | 315 719 | 5 133 | 75 604 | 396 456 | 424 078 | 16 808 | 20 664 |
| Andre næringer | 5 245 | 674 | 5 978 | 11 896 | 11 896 | - | |
| Ufordelt | 39 386 | 39 386 | 39 386 | ||||
| Sum saldo ved årsslutt | 16 198 895 | 149 423 | 962 369 | 17 310 687 | 15 585 622 | 1 647 260 | 77 805 |
| Fordelt geografisk 31.12.25 tusen kroner | Brutto utlån | Garantier | Ubenyttede kreditter | Total eksponering | -herav person-marked | -herav bedrifts-marked |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Romerike | 13 451 392 | 186 319 | 973 245 | 14 610 955 | 9 775 875 | 4 835 081 |
| Indre Østfold og Follo | 852 338 | 1 739 | 33 286 | 887 363 | 671 571 | 215792,4001 |
| Gjøvikregionen | 453 753 | 280 | 18 850 | 472 883 | 449 417 | 23466,5437 |
| Tilgrensende kommuner | 1 876 154 | 5 879 | 67 400 | 1 949 433 | 1 225 869 | 723 564 |
| Utenfor markedsområdet | 1 202 310 | 8 022 | 68 145 | 1 278 477 | 757 446 | 521 031 |
| Ufordelt | 39 386 | - | - | 39 386 | 24 274 | 15 112 |
| Sum saldo ved årsslutt | 17 875 333 | 202 239 | 1 160 926 | 19 238 498 | 12 904 451 | 6 334 047 |
| Fordelt geografisk 31.12.24 tusen kroner | Brutto utlån | Garantier | Ubenyttede kreditter | Total eksponering | -herav person-marked | -herav bedrifts-marked |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Romerike | 12 754 303 | 135 542 | 780 078 | 13 669 923 | 9 244 159 | 4 415 753 |
| Indre Østfold og Follo | 642 332 | 1 781 | 27 742 | 671 855 | 466 776 | 205078,6738 |
| Gjøvikregionen | 64 138 | 280 | 3 616 | 68 034 | 59 955 | 8078,658 |
| Tilgrensende kommuner | 1 778 667 | 5 687 | 114 994 | 1 899 347 | 1 121 859 | 777 488 |
| Utenfor markedsområdet | 919 621 | 6 133 | 35 938 | 961 693 | 546 931 | 414 762 |
| Ufordelt | 39 834 | - | - | 39 834 | 32 798 | 16 394 |
| Sum saldo ved årsslutt | 16 198 895 | 149 423 | 962 368 | 17 310 687 | 11 472 479 | 5 837 554 |
| IFRS9 - migreringstabell kreditteng. millioner kroner | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Inngående beholdning 01.01.25 | 15 521,2 | 1 701,7 | 87,1 | 17 310,0 |
| Endring som følge av nye eller økte lån/kreditter/garantier | 7 199,8 | 488,3 | 9,0 | 7 697,2 |
| Endring som følge av overgang fra steg 1 til steg 2 | -622,2 | 581,7 | - | -40,5 |
| Endring som følge av overgang fra steg 1 til steg 3 | -8,0 | - | 8,1 | 0,1 |
| Endring som følge av overgang fra steg 2 til steg 3 | - | -13,9 | 13,8 | -0,2 |
| - | - | - | ||
| Endring som følge av overgang fra steg 3 til steg 2 | - | 6,0 | -11,3 | -5,4 |
| Endring som følge av overgang fra steg 3 til steg 1 | 18,4 | - | -19,0 | -0,6 |
| Endring som følge av overgang fra steg 2 til steg 1 | 550,1 | -582,7 | - | -32,6 |
| Endring som følge av redusert portefølje (salg/konstatering/mv) | -5 004,0 | -673,3 | -14,9 | -5 692,2 |
| Andre endringer i perioden | 2,7 | 2,7 | ||
| Utgående beholdning 31.12.25 | 17 657,8 | 1 507,9 | 72,7 | 19 238,5 |
| IFRS9 - migreringstabell kreditteng. millioner kroner | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Inngående beholdning 01.01.24 | 14 047,3 | 1 914,3 | 39,4 | 16 000,9 |
| Endring som følge av nye eller økte lån/kreditter/garantier | 5 234,7 | 666,8 | 8,8 | 5 910,3 |
| Endring som følge av overgang fra steg 1 til steg 2 | -541,0 | 535,2 | -5,8 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 1 til steg 3 | -25,1 | 24,3 | -0,8 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 2 til steg 3 | -34,0 | 35,6 | 1,6 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 3 til steg 2 | 4,3 | -4,4 | -0,1 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 3 til steg 1 | 9,2 | -9,3 | -0,1 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 2 til steg 1 | 575,4 | -646,4 | -71,0 | |
| Endring som følge av redusert portefølje (salg/konstatering/mv) | -3 783,8 | -738,4 | -6,6 | -4 528,8 |
| Andre endringer i perioden | 4,4 | - | -0,6 | 3,8 |
| Utgående beholdning 31.12.24 | 15 521,2 | 1 701,7 | 87,1 | 17 310,0 |
| Misligholdte engasjement over 90 dager | 31.12.25 | 31.12.24 | 31.12.23 | 31.12.22 | 31.12.21 |
|---|---|---|---|---|---|
| Sum engasjement før nedskrivninger | 62 533 | 55 354 | 1 661 | 2 852 | 2 115 |
| Nedskrivninger steg 3 | 20 700 | 7 114 | 59 | 300 | 480 |
| Sum engasjement etter nedskrivninger | 41 833 | 48 240 | 1 602 | 2 552 | 1 635 |
| Øvrig misligholdte engasjement | 31.12.25 | 31.12.24 | 31.12.23 | 31.12.22 | 31.12.21 |
| Sum engasjement før nedskrivninger | 10 210 | 31 774 | 37 698 | 22 929 | 21 333 |
| Nedskrivninger steg 3 | 4 179 | 8 846 | 3 582 | 5 375 | 9 451 |
| Sum engasjement etter nedskrivninger | 6 031 | 22 928 | 34 115 | 17 554 | 11 882 |
| 31.12.2025 | Engasjement med mislighold over 90 dager | Nedskrivninger steg 3 | Øvrige misligholdte engasjement | Nedskrivninger steg 3 | Netto misligholdte engasjement |
|---|---|---|---|---|---|
| Person | 27 940 | 2 888 | 4 923 | 926 | 29 050 |
| F - Bygge- og anleggsvirksomhet | - | - | 1 211 | 732 | 479 |
| G - Varehandel | - | - | 314 | 161 | 154 |
| M - Eiendomsvirksomhet | 34 592 | 17 812 | 3 761 | 2 360 | 18 181 |
| N - Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting | - | - | - | - | - |
| O - Forretningsmessig tjenesteyting | - | - | - | - | - |
| Sum | 62 533 | 20 700 | 10 210 | 4 179 | 47 864 |
| 31.12.2024 | Engasjement med mislighold over 90 dager | Nedskrivninger steg 3 | Øvrige misligholdte engasjement | Nedskrivninger steg 3 | Netto misligholdte engasjement |
|---|---|---|---|---|---|
| Person | 11 469 | 937 | 4 878 | 447 | 14 963 |
| F - Bygge- og anleggsvirksomhet | 180 | - | - | - | 180 |
| G - Varehandel | - | - | 2 471 | 867 | 1 604 |
| M - Eiendomsvirksomhet | 43 706 | 6 177 | 3 761 | 301 | 40 989 |
| N - Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting | - | - | 6 648 | 2 326 | 4 322 |
| O - Forretningsmessig tjenesteyting | - | - | 14 017 | 4 906 | 9 111 |
| Sum | 55 354 | 7 114 | 31 774 | 8 846 | 71 168 |
Stegplassering
Alle kredittengasjement i betalingsmislighold over 90 dager eller øvrige misligholdte kredittengasjement er plassert i steg 3.
Betalingslettelse
33 lån er Forbearance-markert og er vurdert separat etter misligholdsdefinisjonen. Ingen av disse rapporteres som øvrig mislighold. De øvrige rapporteres i steg 2.
Aldersfordeling på forfalte engasjement
Tabellen viser engasjement med forfalte beløp på utlån og/eller overtrekk på minst 1.000 kr for personkunder og minst 2.000 kr for bedriftskunder, samt minst 1 % av kredittengasjementet. Disse er fordelt på antall dager etter forfall. Hele kredittengasjementet er inkludert, når deler av engasjementet er forfalt.
| 31.12.2025 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Engasjement i tusen kroner | 1-29 dgr | 30-89 dgr | 3-6 mnd | 6-12 mnd | Over ett år | Totalt |
| Privatmarked | 2 246 | 3 663 | 7 958 | 16 084 | 12 095 | 42 045 |
| Bedriftsmarked | 4 075 | 10 | 7 080 | - | 27 512 | 38 678 |
| Sum | 6 321 | 3 673 | 15 038 | 16 084 | 39 607 | 80 723 |
| 31.12.2024 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Engasjement i tusen kroner | 1-29 dgr | 30-89 dgr | 3-6 mnd | 6-12 mnd | Over ett år | Totalt |
| Privatmarked | 7 700 | 295 | 8 901 | - | 6 800 | 23 696 |
| Bedriftsmarked | 68 | 32 000 | - | 44 465 | - | 76 533 |
| Sum | 7 768 | 32 295 | 8 901 | 44 465 | 6 800 | 100 229 |
I henhold til IFRS 9 er bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier gruppert i tre steg basert på misligholdssannsynligheter (PD) på innregningstidpunktet sammenlignet med misligholdssannsynlighet på balansedagen, samt øvrige indikatorer på vesentlig økning i kredittrisiko og/eller kredittforringelse, herunder antall dager med betalingsmislighold, betalingslettelser ved finansielle vanskeligheter og skjønnsmessige tapsvurderinger. Fordelingen mellom stegene gjøres for det enkelte lån eller engasjement.
| Totalt | Personmarked | Bedriftsmarked | Kredittinstitusjoner | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tap og nedskrivninger på kredittengaajsement | 2025 | 2024 | 2025 | 2024 | 2025 | 2024 | 2025 | 2024 |
| Endringer i nedskrivninger steg 3 | ||||||||
| Nedskrivninger steg 3 01.01 | 15 960 | 3 642 | 1 441 | 608 | 14 519 | 3 034 | 0 | 0 |
| Periodens konstaterte tap dekket av nedskrivninger steg 3 | -513 | -66 | -265 | 61 | -248 | -127 | 0 | 0 |
| Økte nedskrivninger steg 3 i perioden | 13 923 | 5 535 | 228 | 13 696 | 5 535 | 0 | 0 | |
| Nye nedskrivninger steg 3 i perioden | 3 741 | 7 862 | 2 848 | 1 384 | 893 | 6 478 | 0 | 0 |
| Tilbakeføring av nedskrivninger steg 3 i perioden | -8 233 | -1 013 | -715 | -612 | -7 517 | -401 | 0 | 0 |
| Sum nedskrivninger steg 3 31.12 | 24 879 | 15 960 | 3 536 | 1 441 | 21 343 | 14 519 | 0 | 0 |
| herav på poster utenfor balansen | - | 1 716 | - | - | - | 1 716 | - | - |
| Nedskrivninger steg 1 og 2 på kredittengasjement | ||||||||
| Pr 01.01 | 44 380 | 43 397 | 14 436 | 11 356 | 29 941 | 32 037 | 4 | 4 |
| Periodens endringer av nedskrivninger steg 1 og 2 | -3 697 | 984 | -4 032 | 3 080 | 335 | -2 096 | 0 | 0 |
| Sum nedskrivninger steg 1 og 2 31.12 | 40 684 | 44 380 | 10 404 | 14 436 | 30 276 | 29 941 | 4 | 4 |
| herav på poster utenfor balansen | 3 833 | 2 250 | 1 182 | 46 | 2 651 | 2 203 | - | - |
Nedskrivning på ubenyttede kreditter og garantier er balanseført som gjeldsforpliktelse i regnskapet under balanseposten Andre forpliktelser.
Modelljustering steg 2
Nedskrivninger på kredittengasjement gjøres i steg 1 og 2 med i basis i modellberegning på hvert enkelt lån og utgjør 30,2 millioner kroner (29,9 millioner kroner). Banken har i tillegg en modelljustering på 10,5 millioner kroner (14,5 millioner kroner.) i steg 2 som følge av usikkerheter på sikkerhetsverdier knyttet til makrobildet som modellen ikke fullt ut hensyntar. Beregningen er gjort basert på en scenarioanalyse for ikke-misligholdte kunder med middels til høy belåning. Modelljusteringen vurderes løpende sett opp mot overordnede risikoforhold og vurdering av de modellberegnede nedskrivningene.
| Totalt | Personmarked | Bedriftsmarked | Kredittinstitusjoner | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2025 | 2024 | 2025 | 2024 | 2025 | 2024 | 2025 | 2024 | |
| Periodens tapskostnader: | ||||||||
| Periodens endringer i nedskrivninger steg 3 | 8 426 | 13 278 | 2 116 | 585 | 6 310 | 12 693 | 0 | 0 |
| Periodens endringer av nedskrivninger på utlån steg 1 og 2 | -3 693 | 984 | -3 644 | 1 616 | -49 | -632 | 0 | 0 |
| Periodens konstaterte tap med tidligere års nedskrivninger steg 3 | 513 | 70 | 265 | 66 | 248 | 4 | 0 | 0 |
| Periodens konstaterte tap uten tidligere års nedskrivninger steg 3 | 2 213 | 316 | 25 | 307 | 2 188 | 9 | 0 | 0 |
| Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap | -799 | -325 | -799 | -318 | 0 | -7 | 0 | 0 |
| Andre endringer | 373 | 498 | 895 | 520 | -523 | -22 | 0 | 0 |
| Periodens tapskostnader (- inngått) | 7 032 | 14 821 | -1 142 | 2 776 | 8 174 | 12 045 | 0 | 0 |
| Misligholdte engasjement | 2025 | 2024 | 2025 | 2024 | 2025 | 2024 | 2025 | 2024 |
| Resultatførte renter på engasjement med nedskrivning steg 3 | 1 521 | 3 769 | 1 670 | 817 | -149 | 2 952 | 0 | |
| Historisk konstaterte tap som ikke er ettergitt (inngår ikke i balansen) | 2025 | 2024 | 2025 | 2024 | 2025 | 2024 | 2025 | 2024 |
| Saldo totalt 31.12 | 26 638 | 25 032 | 4 863 | 22 548 | 21 775 | 2 484 | 0 | |
Prinsipp for nedskrivning av finansielle eiendeler fremkommer i note 1.
Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivninger for hvert steg, og inkluderer følgende elementer:
Hovedårsakene til endrede tapsavsetninger i 2025 er utlånsvekst, høyere modellberegnede tap og høyere individuelle tap.
IFRS9-modellen, og ikke minst Eikas modell for beregning av misligholdssannsynlighet som gir input til IFRS9-modellen, blir jevnlig vurdert og justert både for interne og eksterne forhold, samt vekting mellom de ulike parameterne.
Migreringstabell nedskrivninger pr. 31.12.25
| Totalt | ||||
|---|---|---|---|---|
| IFRS9 - migreringstabell nedskrivninger millioner kroner pr. 31.12.25 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum nedskr. |
| Inngående beholdning 01.01.25 | 12,6 | 31,8 | 15,9 | 60,3 |
| Endring som følge av nye eller økte lån/kreditter/garantier | 9,3 | 3,6 | 14,9 | 27,8 |
| Endring som følge av overgang fra steg 1 til steg 2 | -0,8 | 4,6 | 3,8 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 1 til steg 3 | -0,0 | 1,2 | 1,2 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 2 til steg 3 | -0,1 | 1,3 | 1,2 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 3 til steg 2 | 0,0 | -2,3 | -2,3 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 3 til steg 1 | 0,1 | -5,9 | -5,9 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 2 til steg 1 | 1,2 | -6,3 | -5,1 | |
| Endring som følge av redusert portefølje (salg/konstatering/mv) | -4,0 | -6,9 | -1,0 | -11,8 |
| Andre endringer i perioden* | -0,4 | -4,0 | 0,8 | -3,6 |
| Utgående beholdning ved utgangen av perioden | 17,9 | 22,8 | 24,9 | 65,5 |
| *herav 1,4 millioner kroner i steg 2 ved økt modelljustering | ||||
| Personmarked | ||||
| IFRS9 - migreringstabell nedskrivninger millioner kroner pr. 31.12.25 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum nedskr. |
| Inngående beholdning 01.01.25 | 2,3 | 12,1 | 1,4 | 15,9 |
| Endring som følge av nye eller økte lån/kreditter/garantier | 1,3 | 1,1 | 1,1 | 3,6 |
| Endring som følge av overgang fra steg 1 til steg 2 | -0,1 | 1,3 | 1,2 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 1 til steg 3 | -0,0 | 0,4 | 0,4 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 2 til steg 3 | -0,1 | 1,1 | 1,0 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 3 til steg 2 | - | |||
| Endring som følge av overgang fra steg 3 til steg 1 | 0,0 | -0,1 | -0,1 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 2 til steg 1 | 0,1 | -0,7 | -0,6 | |
| Endring som følge av redusert portefølje (salg/konstatering/mv) | -0,6 | -1,3 | -0,5 | -2,4 |
| Andre endringer i perioden* | -0,4 | -4,6 | -4,9 | |
| Utgående beholdning ved utgangen av perioden | 2,6 | 7,8 | 3,5 | 13,9 |
| *herav 1,7 millioner kroner i steg 2 ved økt modelljustering | ||||
| Bedriftsmarked | ||||
| IFRS9 - migreringstabell nedskrivninger millioner kroner pr. 31.12.25 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum nedskr. |
| Inngående beholdning 01.01.25 | 10,2 | 19,7 | 14,5 | 44,4 |
| Endring som følge av nye eller økte lån/kreditter/garantier | 8,0 | 2,5 | 13,7 | 24,2 |
| Endring som følge av overgang fra steg 1 til steg 2 | -0,7 | 3,3 | 2,6 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 1 til steg 3 | -0,0 | 0,8 | 0,8 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 2 til steg 3 | -0,0 | 0,2 | 0,1 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 3 til steg 2 | 0,0 | -2,3 | -2,3 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 3 til steg 1 | 0,0 | -5,8 | -5,7 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 2 til steg 1 | 1,1 | -5,6 | -4,5 | |
| Endring som følge av redusert portefølje (salg/konstatering/mv) | -3,4 | -5,5 | -0,5 | -9,4 |
| Andre endringer i perioden* | - | 0,6 | 0,8 | 1,4 |
| Utgående beholdning ved utgangen av perioden | 15,3 | 15,0 | 21,3 | 51,6 |
| *herav -0,2 millioner kroner i steg 2 ved redusert modelljustering | ||||
| Kredittinstitusjoner | ||||
| IFRS9 - migreringstabell nedskrivninger millioner kroner pr. 31.12.25 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum nedskr. |
| Inngående beholdning 01.01.25 | 0,0 | - | - | 0,0 |
| Endring som følge av nye eller økte lån/kreditter/garantier | - | - | - | - |
| Endring som følge av overgang fra steg 1 til steg 2 | - | - | - | |
| Endring som følge av overgang fra steg 1 til steg 3 | - | - | - | |
| Endring som følge av overgang fra steg 2 til steg 3 | - | - | - | |
| Endring som følge av overgang fra steg 3 til steg 2 | - | - | - | |
| Endring som følge av overgang fra steg 3 til steg 1 | - | - | - | |
| Endring som følge av overgang fra steg 2 til steg 1 | - | - | - | |
| Endring som følge av redusert portefølje (salg/konstatering/mv) | - | - | - | - |
| Andre endringer i perioden | - | - | - | - |
| Utgående beholdning ved utgangen av perioden | 0,0 | - | - | 0,0 |
| Migreringstabell nedskrivninger pr. 31.12.24 | ||||
| Totalt | ||||
| IFRS9 - migreringstabell nedskrivninger millioner kroner pr. 31.12.24 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum nedskr. |
| Inngående beholdning 01.01.24 | 14,1 | 29,3 | 3,6 | 47,0 |
| Endring som følge av nye eller økte lån/kreditter/garantier | 2,9 | 8,8 | 6,5 | 18,2 |
| Endring som følge av overgang fra steg 1 til steg 2 | -0,6 | 4,5 | 3,9 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 1 til steg 3 | -0,1 | 1,4 | 1,3 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 2 til steg 3 | -2,0 | 6,5 | 4,5 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 3 til steg 2 | - | -0,5 | -0,5 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 3 til steg 1 | - | -0,5 | -0,5 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 2 til steg 1 | 1,1 | -4,5 | -3,4 | |
| Endring som følge av redusert portefølje (salg/konstatering/mv) | -5,2 | -8,1 | -0,1 | -13,4 |
| Andre endringer i perioden* | 0,4 | 3,8 | -1,0 | 3,2 |
| Utgående beholdning ved utgangen av perioden | 12,6 | 31,8 | 15,9 | 60,3 |
| *herav 1,4 millioner kroner i steg 2 ved økt modelljustering | ||||
| Personmarked | ||||
| IFRS9 - migreringstabell nedskrivninger millioner kroner pr. 31.12.24 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum nedskr. |
| Inngående beholdning 01.01.24 | 2,0 | 9,4 | 0,6 | 12,0 |
| Endring som følge av nye eller økte lån/kreditter/garantier | 0,4 | 1,7 | - | 2,2 |
| Endring som følge av overgang fra steg 1 til steg 2 | -0,1 | 1,5 | 1,4 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 1 til steg 3 | -0,0 | 0,5 | 0,4 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 2 til steg 3 | -0,0 | 0,7 | 0,7 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 3 til steg 2 | 0,0 | -0,2 | -0,2 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 3 til steg 1 | 0,0 | -0,4 | -0,4 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 2 til steg 1 | 0,2 | -1,4 | -1,2 | |
| Endring som følge av redusert portefølje (salg/konstatering/mv) | -0,4 | -1,1 | -0,1 | -1,6 |
| Andre endringer i perioden* | 0,3 | 2,0 | 0,4 | 2,6 |
| Utgående beholdning ved utgangen av perioden | 2,3 | 12,1 | 1,4 | 15,9 |
| *herav 1,7 millioner kroner i steg 2 ved økt modelljustering | ||||
| Bedriftsmarked | ||||
| IFRS9 - migreringstabell nedskrivninger millioner kroner pr. 31.12.24 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum nedskr. |
| Inngående beholdning 01.01.24 | 12,1 | 19,9 | 3,0 | 35,1 |
| Endring som følge av nye eller økte lån/kreditter/garantier | 2,5 | 7,1 | 6,5 | 16,0 |
| Endring som følge av overgang fra steg 1 til steg 2 | -0,5 | 3,0 | 2,5 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 1 til steg 3 | -0,1 | 0,9 | 0,9 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 2 til steg 3 | -2,0 | 5,8 | 3,8 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 3 til steg 2 | -0,0 | -0,3 | -0,3 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 3 til steg 1 | -0,0 | -0,1 | -0,1 | |
| Endring som følge av overgang fra steg 2 til steg 1 | 0,9 | -3,1 | -2,2 | |
| Endring som følge av redusert portefølje (salg/konstatering/mv) | -4,8 | -7,0 | 0,0 | -11,8 |
| Andre endringer i perioden* | 0,1 | 1,8 | -1,4 | 0,5 |
| Utgående beholdning ved utgangen av perioden | 10,2 | 19,7 | 14,5 | 44,4 |
| *herav -0,2 millioner kroner i steg 2 ved redusert modelljustering | ||||
| Kredittinstitusjoner | ||||
| IFRS9 - migreringstabell nedskrivninger millioner kroner pr. 31.12.24 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum nedskr. |
| Inngående beholdning 01.01.24 | 0,0 | - | - | 0,0 |
| Endring som følge av nye eller økte lån/kreditter/garantier | - | - | - | - |
| Endring som følge av overgang fra steg 1 til steg 2 | - | - | - | |
| Endring som følge av overgang fra steg 1 til steg 3 | - | - | - | |
| Endring som følge av overgang fra steg 2 til steg 3 | - | - | - | |
| Endring som følge av overgang fra steg 3 til steg 2 | - | - | - | |
| Endring som følge av overgang fra steg 3 til steg 1 | - | - | - | |
| Endring som følge av overgang fra steg 2 til steg 1 | - | - | - | |
| Endring som følge av redusert portefølje (salg/konstatering/mv) | - | - | - | - |
| Andre endringer i perioden | - | - | - | - |
| Utgående beholdning ved utgangen av perioden | 0,0 | - | - | 0,0 |
Likviditetsrisiko kan forenklet sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp sine forpliktelser ved forfall.
Bankens likviditetsstrategi er vedtatt i bankens likviditets- og markedspolicy og bygger på en konservativ tankegang hvor det er tatt betydelig høyde for uventede svingninger i likviditeten. Bankens likviditetsrisiko skal være lav. Banken skal ha tilstrekkelige likviditetsreserver (innskudd i Norges Bank og andre banker, kortsiktige likviditetsplasseringer, trekkrettigheter og lignende) til å dekke alle forfall i verdipapirlån i kommende 18-måneders periode. Banken har dermed en betryggende sikkerhet for å kunne dekke sine forpliktelser ved forfall innenfor en akseptabel tidshorisont.
Restløpetid for hovedposter 31.12.2025
| Post i balansen | Sum | Inntil | 1-3 mnd. | 3mnd-1år | 1-5år | over 5år |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 mnd. | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanken | 76 077 | 76 077 | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 817 970 | 817 970 | ||||
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 17 813 608 | 94 675 | 188 084 | 520 964 | 2 965 100 | 14 044 786 |
| Obligasjoner, sertifikater, aksjer | 2 480 054 | 1 271 695 | 84 113 | 66 499 | 1 047 683 | 10 064 |
| Øvrige eiendeler uten restløpetid | 94 549 | 94 549 | ||||
| Sum eiendelsposter | 21 282 257 | 2 354 965 | 272 197 | 587 463 | 4 012 783 | 14 054 849 |
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 426 | 426 | ||||
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 12 290 075 | 10 020 651 | 1 119 762 | 1 149 662 | ||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 5 929 627 | 17 807 | 15 431 | 243 694 | 4 127 248 | 1 525 447 |
| Øvrig gjeld u/restløpetid | 206 538 | 206 538 | ||||
| Ansvarlig lånekapital | 300 820 | 0 | 0 | 50 156 | 250 665 | 0 |
| Sum gjeld | 18 727 487 | 10 245 423 | 1 135 192 | 1 443 511 | 4 377 913 | 1 525 447 |
| Netto likviditetseksponering i balansen | 2 554 770 | -7 890 458 | -862 996 | -856 049 | -365 130 | 12 529 403 |
Restløpetid for hovedposter 31.12.2024
| Post i balansen | Sum | Inntil | 1-3 mnd. | 3mnd-1år | 1-5år | over 5år |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 mnd. | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanken | 75 035 | 75 035 | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 650 364 | 650 364 | ||||
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 16 142 528 | 87 774 | 79 867 | 1 047 144 | 2 267 379 | 12 660 363 |
| Obligasjoner, sertifikater, aksjer | 2 263 716 | 1 130 425 | 55 341 | 174 264 | 903 686 | |
| Øvrige eiendeler uten restløpetid | 62 585 | 62 585 | ||||
| Sum eiendelsposter | 19 194 228 | 2 006 184 | 135 208 | 1 221 408 | 3 171 065 | 12 660 363 |
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 26 823 | 26 823 | ||||
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 11 284 168 | 9 251 314 | 1 176 752 | 856 102 | ||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 5 074 241 | 16 655 | 16 239 | 465 124 | 3 826 023 | 750 201 |
| Øvrig gjeld u/restløpetid | 170 667 | 170 667 | ||||
| Ansvarlig lånekapital | 300 943 | 1 408 | 299 535 | |||
| Sum gjeld | 16 856 842 | 9 465 458 | 1 194 398 | 1 321 227 | 4 125 558 | 750 201 |
| Netto likviditetseksponering i balansen | 2 337 386 | -7 459 275 | -1 059 191 | -99 818 | -954 493 | 11 910 163 |
For bankens eiendeler pr 31.12.2024 er det balanseført sum ved årsslutt som er fordelt. For gjeldsposter er det også inkludert fremtidige renter som ikke har påløpt. For ansvarlig lånekapital er det lagt til grunn dato for første innløsningsrett.
Kreditter og byggelån er medtatt under intervall inntil 1 år.
Ubenyttede kreditter var 31.12.2025 på 1 161 millioner kroner, mot 962 millioner kroner 31.12.2024. For garantier vises det til note 37.
Innskuddsdekningen i egne bøker var ved utgangen av året 68,8 % mot 69,7 % i fjor. Inkludert utlån i Eika Boligkreditt var innskuddsdekningen 55,2 % mot 57,6 % i fjor.
Totale innlån fra markedet ved utgangen av 2025 var 5 930 millioner kroner inkludert over-/underkurs og påløpte renter, jfr. note 32.
Banken har en kredittramme på 300 millioner kroner hos oppgjørsbanken DNB.
Banken hadde pr. 31.12.2025 innskudd i Norges Bank på 74,7 millioner kroner og deponerbare verdipapirer på i alt 1 188 millioner kroner.
LCR (Liquidity Coverage Ratio) var ved utgangen av 2025 på 250 %, mot krav fra Finanstilsynet på 100 %
(LCR = Likvide aktiva / Netto likviditetsutgang innen 30 dager i et stresscenario.)
NSFR (Net Stable Funding Ratio) var ved utgangen av 2025 136 %, mot 139 % i 2024.
(NSFR = Tilgjengelig stabil finansiering / Nødvendig stabil finansiering.)
Tidspunkt frem til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser
| Post i balansen 31.12.2025 | Sum | Inntil | 1-3 mnd. | 3mnd-1år | 1-5år | Over 5år | Uten |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 mnd. | renteendr. | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanken | 76 077 | 76 077 | |||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 817 970 | 817 970 | |||||
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 17 813 608 | 17 688 327 | 1 410 | 123 870 | |||
| Obligasjoner, sertifikater, aksjer | 2 480 054 | 260 264 | 948 244 | 1 271 546 | |||
| Øvrige eiendeler | 94 549 | 94 549 | |||||
| Sum eiendelsposter | 21 282 257 | 18 842 639 | 949 653 | 123 870 | 0 | 0 | 1 366 095 |
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 426 | 426 | |||||
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 12 290 075 | 9 397 615 | 2 892 460 | ||||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir | 5 929 627 | 2 014 627 | 3 915 000 | ||||
| Øvrig gjeld uten renteendring | 206 538 | 206 538 | |||||
| Ansvarlig lånekapital | 300 820 | 300 820 | |||||
| Egenkapital | 2 554 770 | 225 000 | 2 329 770 | ||||
| Sum gjeld og EK | 21 282 256 | 11 412 668 | 7 333 280 | 0 | 0 | 0 | 2 536 308 |
| Netto renteeksponering i balansen | 7 429 971 | -6 383 627 | 123 870 | 0 | 0 | -1 170 213 | |
| Post i balansen 31.12.2024 | Sum | Inntil | 1-3 mnd. | 3mnd-1år | 1-5år | Over 5år | Uten |
| 1 mnd. | renteendr. | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanken | 75 035 | 75 035 | |||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 650 364 | 650 364 | |||||
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 16 142 528 | 10 991 738 | 5 145 290 | 5 500 | |||
| Obligasjoner, sertifikater, aksjer | 2 263 716 | 159 013 | 927 792 | 46 486 | 1 130 425 | ||
| Øvrige eiendeler | 62 585 | 62 585 | |||||
| Sum eiendelsposter | 19 194 229 | 11 876 150 | 6 073 082 | 46 486 | 5 500 | 0 | 1 193 010 |
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 26 823 | 26 823 | |||||
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 11 284 168 | 5 678 368 | 4 408 000 | 1 197 800 | |||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir | 5 074 241 | 1 959 241 | 3 115 000 | ||||
| Øvrig gjeld uten renteendring | 170 667 | 170 667 | |||||
| Ansvarlig lånekapital | 300 943 | 300 943 | |||||
| Egenkapital | 2 337 386 | 225 000 | 2 112 386 | ||||
| Sum gjeld og EK | 19 194 228 | 7 664 432 | 8 048 943 | 1 197 800 | 0 | 0 | 2 283 054 |
| Netto renteeksponering i balansen | 4 211 719 | -1 975 861 | -1 151 314 | 5 500 | 0 | -1 090 044 |
Endring av rentebetingelser
Renterisiko oppstår i forbindelse med bankens utlåns- og innlånsvirksomhet. Renterisiko er et resultat av at rentebindingstiden for bankens aktiva- og passivaside ikke er sammenfallende.
For poster med fastrente er tidspunkt beregnet ved utløp av bindingstid. For poster med flytende rente er det lagt til grunn normal varslingstid.
Rentefølsomhet
Banken har 5,4 millioner kroner i utlån til kunder og 1 164,5 millioner kroner i kundeinnskudd med fastrente med bindingstid inntil 12 måneder. Utover dette har bankens renteeksponering flytende rente.
| Scenario | 46 022 |
| Parallell opp, 2% | 23 969 |
| Parallell ned, 2% | -26 156 |
| Brattere, 1,5% | -12 961 |
| Flatere 1,5% | 17 320 |
| Korte renter opp, 3% | 25 507 |
| Korte renter ned 3% | -27 853 |
Bankens økonomiske verdi av egenkapitalen (EVE) er beregnet til 1 083 millioner kroner i baseline. I de seks tilsynsdefinerte sjokkscenarioene varierer EVE-endringene mellom +25,5 millioner kroner (korte renter opp) og -27,9 millioner kroner (korte renter ned), hvor sistnevnte utgjør bankens worst-case scenario.
Fra 30.09.24 har banken rapportert renterisiko til Finanstilsynet i henhold til IRRBB. Banken beregner effekten på både EVE (økonomisk verdi egenkapital) og NII (netto renteinntekter) basert på seks ulike scenarioer. Tallet som får størst negativ effekt på enten EVE eller NII basert på de ulike scenario-beregningene, er det tallet banken rapporterer.
Bankens utlån og finansiering er i all hovedsak i flytende rente. Bankens eksponering i finansielle derivater er omtalt i note 15.
Bankens valutarisiko er ubetydelig, og banken har ingen kontantbeholdning i valuta pr 31.12.25.
Kursrisiko på verdipapirer er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner, sertifikater og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Banken har etablerte rammer for investeringer. Investeringer utover rammen skal godkjennes av bankens styre.
Obligasjoner, sertifikater og rentefond:
Kursen på obligasjoner og sertifikater påvirkes primært av utviklingen i den underliggende renten.
Unoterte aksjer:
Banken har strategiske langsiktige investeringer i unoterte aksjer. Verdien av disse investeringene påvirkes over tid av samarbeidsavtaler banken har inngått.
Noterte aksjer og egenkapitalbevis:
Verdien påvirkes av markedskursene. En 5% endring i kursene vil ha en estimert effekt på resultatet på 198 tusen kroner.
Bankens utlån og finansiering er i all hovedsak i flytende rente. Dette medfører begrenset eksponering mot endringer i markedsrente. Renterisikoen på utlån og funding er begrenset da banken i hovedsak har flytende rente både på kundeposter og obligasjonslån. Enkelte større fastrenteposter er sikret med renteswapper.
Renterelaterte instrumenter benyttes for å minimere renterisiko på bankens utlån til kunder og innlån fra kapitalmarkedet. Innlån og utlån som sikres med rentederivater blir ved førstegangsinnregning øremerket i kategori virkelig verdi over resultatet.
Endringer i markedsrenten vil medføre motsvarende endringer i virkelig verdi på derivatene og utlånene. Utgangspunktet blir da at banken har et lån/utlån som skal regnskapsføres til amortisert kost og et derivat som skal regnskapsføres til virkelig verdi, noe som gir en regnskapsmessig «mismatch». Banken gis derfor anledning til øremerking av lån/utlån til virkelig verdi i tråd med FVO (Fair Value Option). Verdien av renteswappene justeres løpende til markedsverdi over ordinært resultat.
For ytterligere spesifikasjon vises det til note 26.
| 2025 | 2024 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Fra eiendeler og gjeld målt til amortisert kost | Fra eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi | Totalt | Fra eiendeler og gjeld målt til amortisert kost | Fra eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi | Totalt | |
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 31 361 | 31 361 | 30 606 | 30 606 | ||
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder | 1 032 348 | 211 | 1 032 558 | 992 477 | 106 | 992 583 |
| Renter og lignende inntekter av rentebærende verdipapirer | 57 547 | 57 547 | 56 016 | 56 016 | ||
| Andre renteinntekter og lignende inntekter | - | - | ||||
| Renteinntekter og lignende inntekter* | 1 063 708 | 57 758 | 1 121 466 | 1 023 083 | 56 121 | 1 079 205 |
| *herav renteinntekter på engasjement med nedskrivning steg 3 | 1 521 | 1 521 | 3 769 | 3 769 | ||
| Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner | 436 | 436 | 794 | 794 | ||
| Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder | 387 880 | 55 611 | 443 491 | 367 462 | 36 980 | 404 441 |
| Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer | 303 759 | 303 759 | 288 434 | 942 | 289 376 | |
| Andre rentekostnader og lignende kostnader | 1 067 | 644 | 1 712 | 2 544 | 636 | 3 180 |
| Avgift bankenes sikringsfond og krisefond | 6 621 | 6 621 | 6 076 | 6 076 | ||
| Rentekostnader og lignende kostnader | 699 763 | 56 256 | 756 018 | 665 310 | 38 558 | 703 867 |
| Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 363 946 | 1 502 | 365 448 | 357 773 | 17 564 | 375 337 |
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester (tusen kroner) | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Provisjon fra forsikringsformidling | 17 435 | 15 922 |
| Provisjon fra kredittformidling | 25 857 | 17 611 |
| Provisjon fra spare- og plasseringsprodukter | 22 246 | 13 738 |
| Gebyr fra betalingsformidling | 19 486 | 19 231 |
| Garantiprovisjon | 2 662 | 1 601 |
| Andre provisjoner og gebyrer | 71 | 1 |
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester * | 87 757 | 68 105 |
| Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 9 442 | 8 554 |
| Provisjonsnetto | 78 315 | 59 551 |
| *Alle provisjonsinntekter inntektsføres etter hvert som tjenesten ytes og i tråd med IFRS 15. | ||
| 2025 | 2024 | |
| Utbytte av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 26 771 | 13 093 |
| Utbytte av eierinteresser i tilknyttede foretak | 3 012 | 321 |
| Verdiendring og gevinst/tap på rentebærende verdipapirer | 1 935 | -1 777 |
| Verdiendring og gevinst/tap på aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter med variabel avkastning | 48 347 | 27 808 |
| Valutakursreguleringer og verdieendring finansielle derivater | -453 | 1 787 |
| Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter inkl utbytte | 79 613 | 41 231 |
| 2025 | 2024 | |
| Andre driftsinntekter | 164 | 116 |
| Netto driftsinntekter | 158 092 | 100 898 |
| Lønn og andre personalkostnader | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Lønnskostnader* | 69 803 | 59 245 |
| Arbeidsgiveravgift og finansskatt | 15 458 | 13 483 |
| Pensjonskostnader | 7 358 | 5 916 |
| Andre kostnader | 2 481 | 2 762 |
| Sum lønn og andre personalkostnader | 95 100 | 81 405 |
Gjennomsnittlig antall årsverk i 2025 var 77,7 mot 70,6 i 2024.
Ytelser til ledende personer vises i note 39.
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| IT-kostnader | 33 792 | 29 491 |
| Kostnader leide lokaler | 4 888 | 4 246 |
| Markedsføring | 8 056 | 7 201 |
| Eksterne tjenester | 17 035 | 12 085 |
| Andre driftskostnader | 12 714 | 14 188 |
| Sum andre driftskostnader | 76 485 | 67 211 |
| Herav kostnader ekstern revisjon (eks. MVA) | 2025 | 2024 |
| Lovpålagt ekstern revisjon | 680 | 1 195 |
| Andre attestasjonstjenester | 179 | 150 |
| Skatterådgivning | 107 | 88 |
| Andre tjenester | 73 | 50 |
| Sum kostnader ekstern revisjon (eks. MVA) | 1 038 | 1 483 |
| Betalbar skatt | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 334 677 | 304 544 |
| Endring i midlertidige forskjeller | -6 654 | 1 751 |
| Permanente forskjeller inkl. aksjegevinst/-tap | -42 675 | -25 793 |
| Avgitt konsernbidrag | - | -500 |
| Resultatandel tilknyttet selskap utover utbytte | - | - |
| Skattepliktig inntekt | 285 348 | 280 002 |
| Herav betalbar skatt | 71 337 | 70 001 |
| Endring i utsatt skatt | 1 663 | -438 |
| Skatt på avgitt konsernbidrag | - | 125 |
| For mye (+) / for lite (-) avsatt skatt tidligere år | 1 815 | -875 |
| Skatt | 74 815 | 68 813 |
| Utsatt skatt | ||
| Grunnlag for utsatt skatt 31. desember | -175 | 6 479 |
| -herav driftsmidler | 3 035 | 2 054 |
| -herav finansielle eiendeler | -3 940 | 2 203 |
| -herav forpliktelser | 730 | 2 221 |
| Netto utsatt skattefordel/utsatt skatt på midl. forskjeller pr 31. desember | -44 | 1 620 |
| Avstemming av skattekostnad mot resultat før skatt | ||
| Resultat før skattekostnad | 334 677 | 304 544 |
| 25% av resultat før skatt | 83 669 | 76 136 |
| Permanente forskjeller | -10 669 | -6 448 |
| For mye (+) / for lite (-) avsatt skatt tidligere år | 1 815 | -875 |
| Sum skatt på ordinært resultat | 74 815 | 68 813 |
| Effektiv skattesats | 22 % | 23 % |
| 31.12.2025 | Regnskapsført til virkelig verdi over resultatet | Finansielle eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat | Finansielle eiendeler og gjeld vurdert til amortisert kost | Totalt |
|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanken | 76 077 | 76 077 | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 817 970 | 817 970 | ||
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 5 419 | 17 808 189 | 17 813 608 | |
| Rentebærende verdipapirer | 1 208 508 | 1 208 508 | ||
| Finansielle derivater | - | |||
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 643 829 | 578 863 | 1 222 692 | |
| Sum | 1 857 756 | 578 863 | 18 702 235 | 21 138 854 |
| Gjeld | ||||
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 426 | 426 | ||
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 12 290 075 | 12 290 075 | ||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 5 929 627 | 5 929 627 | ||
| Finansielle derivater | 28 | 28 | ||
| Ansvarlig lånekapital | 300 820 | 300 820 | ||
| Sum | 28 | - | 18 520 948 | 18 520 976 |
| 31.12.2024 | Regnskapsført til virkelig verdi over resultatet | Finansielle eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat | Finansielle eiendeler og gjeld vurdert til amortisert kost | Totalt |
|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanken | 75 035 | 75 035 | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 650 364 | 650 364 | ||
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 5 519 | 16 137 009 | 16 142 528 | |
| Rentebærende verdipapirer | 1 133 450 | 1 133 450 | ||
| Finansielle derivater | - | |||
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 640 222 | 443 190 | 1 083 412 | |
| Sum | 1 779 191 | 443 190 | 16 862 408 | 19 084 789 |
| Gjeld | ||||
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 26 823 | 26 823 | ||
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 11 284 168 | 11 284 168 | ||
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 5 074 241 | 5 074 241 | ||
| Finansielle derivater | 746 | 746 | ||
| Ansvarlig lånekapital | 300 943 | 300 943 | ||
| Sum | 746 | - | 16 686 175 | 16 686 921 |
| 31.12.2025 | 31.12.2024 | |||
|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi | Virkelig verdi | Balanseført verdi | Virkelig verdi | |
| Eiendeler bokført til amortisert kost | ||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanken | 76 077 | 76 077 | 75 035 | 75 035 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 817 970 | 817 970 | 650 364 | 650 364 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 17 808 189 | 17 808 189 | 16 137 009 | 16 137 009 |
| Forpliktelser bokført til amortisert kost | ||||
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 426 | 426 | 26 823 | 26 823 |
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 12 290 075 | 12 290 075 | 11 284 168 | 11 284 168 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 5 929 627 | 5 929 627 | 5 074 241 | 5 074 241 |
| Ansvarlig lånekapital | 300 820 | 300 820 | 300 943 | 300 943 |
Utlån til og fordringer på kunder
For finansielle instrumenter med kort løpetid (kortere enn tre måneder) forutsettes bokført verdi å representere virkelig verdi. Denne forutsetningen er også benyttet for innskudd og sparekontoer uten bestemt løpetid.
Utlån til/innskudd fra kunder verdsatt til amortisert kost, inkluderer utlån og innskudd med flytende rente. Utlån og innskudd med flytende rente blir justert ved renteendringer i markedet samt ved endring i kredittrisiko. Banken vurderer derfor virkelig verdi på slike produkter til å være tilnærmet lik balanseført verdi. Utlån som ikke tilfredsstiller denne reprisingsforutsetningen, blir individuelt verdsatt til virkelig verdi per balansedagen. Eventuelle mer- eller mindreverdier som vil oppstå innenfor en eventuell renteendringsperiode, anses ikke å utgjøre signifikant verdi for banken.
Virkelig verdi og balanseført verdi av finansielle eiendeler og forpliktelser:
Tabellen nedenfor analyserer finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode.
De forskjellige nivåene har blitt definert som følger:
| 31.12.2025 | |||
|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet: | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | - | 5 419 | - |
| Rentebærende verdipapirer | 1 208 508 | - | - |
| Finansielle derivater | - | - | - |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 643 829 | - | - |
| Sum | 1 852 337 | 5 419 | - |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | - | - | 578 863 |
| Sum | - | - | 578 863 |
| Forpliktelser bokført til virkelig verdi over resultat | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | - | - |
| Finansielle derivater | - | 28 | 0 |
| Sum | - | 28 | - |
| 31.12.2024 | |||
|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet: | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | - | 5 519 | - |
| Rentebærende verdipapirer | 1 133 450 | - | - |
| Finansielle derivater | - | - | - |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 640 222 | - | - |
| Sum | 1 773 672 | 5 519 | - |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | - | - | 443 190 |
| Sum | - | - | 443 190 |
| Forpliktelser bokført til virkelig verdi over resultat | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | - | - |
| Finansielle derivater | - | 746 | 0 |
| Sum | - | 746 | - |
Nedenfor beskrives hvilke prinsipper som ligger til grunn for å fastsette virkelig verdi for finansielle instrumenter i kategori 2 og 3, det vil si der observerbare markedspriser ikke er anvendt.
Finansielle instrumenter klassifisert i nivå 2.
Netto utlån til og fordringer på kunder
Netto utlån til kunder består av fastrentelån. Markedsverdien er vurdert lik lånesaldo etter en vesentlighetsvurdering.
Finansielle derivater
Finansielle derivater er verdsatt til markedsverdi basert på innhentet informasjon fra selger av det finansielle derivatet. Markedsverdien blir beregnet med grunnlag i den midtpris det enkelte meglerforetaket fastsetter basert på aktuelle kurser i markedet på rapporteringstidspunktet.
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Utstedte verdipapirlån med fastrente er vurdert til virkelig verdi. Utstedte beløp er tilknyttet renteswapper med samme beløp. Bokført verdi er justert med markedsverdien for tilknyttede renteswapavtaler, jfr kommentar over om finansielle derivater.
Finansielle instrumenter klassifisert i nivå 3.
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter
En del av aksjeporteføljen er vurdert som strategisk med verdiendring over utvidet resultat. Vurderingen er gjort da investeringene er strategisk langsiktig i Eika alliansen og i finansnæringen, samt lokale strategiske selskaper.
Verdsettelsen er basert på konkrete verdianalyser, historisk informasjon og nylige transaksjonsvurderinger, samt generell markedsutvikling for aktuelle bransjer. En endring i markedsutviklingen vil påvirke verdsettelsen av aksjene. Se note 25 for avstemming av årets bevegelse.
| Anskaffelses- | Balanseført | Virkelig | Eff. rente | Durasjon | |
|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2025 | kost | verdi | verdi | ||
| Stat/statsgarantert | 306 751 | 305 935 | 305 935 | 4,42 % | 0,15 |
| Kommune/fylke | 233 206 | 233 474 | 233 474 | 4,30 % | 0,20 |
| Senior obligasjonslån bank | 207 450 | 208 094 | 208 094 | 4,39 % | 0,15 |
| Kredittforetak/andre finansielle foretak | 453 188 | 454 363 | 454 363 | 4,65 % | 0,15 |
| Påløpte renter | 6 642 | 6 642 | |||
| Sum | 1 200 595 | 1 208 508 | 1 208 508 | 4,49 % | 0,14 |
| Anskaffelses- | Balanseført | Virkelig | Eff. rente | Durasjon | |
|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2024 | kost | verdi | verdi | ||
| Stat/statsgarantert | 295 157 | 291 567 | 291 567 | 5,01 % | 0,16 |
| Kommune/fylke | 237 987 | 238 049 | 238 049 | 4,94 % | 0,45 |
| Senior obligasjonslån bank | 191 312 | 191 551 | 191 551 | 5,35 % | 0,12 |
| Kredittforetak/andre finansielle foretak | 405 032 | 405 263 | 405 263 | 5,18 % | 0,13 |
| Påløpte renter | 7 020 | 7 020 | |||
| Sum | 1 129 488 | 1 133 450 | 1 133 450 | 5,07 % | 0,17 |
Det er beregnet gjennomsnittlig effektiv rente ut fra snitt beholdning og totalt inntektsførte renter og rentesrente for hele året.
Handelsportefølje med verdiendring over resultat i år (tusen kroner):
| Aksjer/ | Balanseført | ||
|---|---|---|---|
| Selskapsnavn | Org.nr. | andeler | verdi 31.12.2025 |
| Høland & Setskog Spb Egenkapitalbevis | 937885822 | 3 100 | 473 |
| Jæren Sparebank Egenkapitalbevis | 937895976 | 1 400 | 545 |
| Sparebank 1 Ringerike-Hadeland Egenkapitalbevis | 937889275 | 7 053 | 2 934 |
| Kredittbanken ASA | 975966453 | 27 788 | 9 846 |
| Sum aksjer til virkelig verdi over resultatet | 13 797 | ||
| Eika OMF | 893253432 | 42 489 | 42 722 |
| Storebrand Likviditet B | 977555779 | 9 133 | 91 609 |
| EIKA Rente+ | 985187649 | 26 284 | 27 103 |
| DNB OMF | 915038646 | 84 395 | 84 123 |
| DNB Likviditet Kort F | 984688466 | 9 888 | 99 015 |
| Pluss Likviditet | 975973301 | 144 121 | 144 120 |
| Odin Likviditet I | 980146650 | 1 515 981 | 151 359 |
| Sum aksjer og fond | 653 849 |
Strategisk portefølje med verdiendring over utvidet resultat i år (tusen kroner):
| Balanseført | |||
|---|---|---|---|
| Selskapsnavn | Org.nr. | Antall | verdi 31.12.2025 |
| Eika Gruppen AS | 979319568 | 854 159 | 308 608 |
| Eika Boligkreditt AS | 885621252 | 55 396 179 | 225 074 |
| Eika VBB | 921859708 | 4 257 | 26 832 |
| Eiendomskreditt AS | 979391285 | 49 068 | 7 115 |
| Øvrige plasseringer i sum | 1 395 | ||
| Sum strategisk portefølje med verdiendring over utvidet resultat | 569 023 | ||
| Sum Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 31.12.25 | 1 222 872 |
Handelsportefølje med verdiendring over resultat i fjor (tusen kroner):
| Aksjer/ | Balanseført | |||
|---|---|---|---|---|
| Selskapsnavn | ISIN | Org.nr. | andeler | verdi 31.12.2024 |
| Høland & Setskog Spb Egenkapitalbevis | 937885822 | 3 100 | 450 | |
| Jæren Sparebank Egenkapitalbevis | 937895976 | 1 400 | 459 | |
| Sparebank 1 Ringerike-Hadeland Egenkapitalbevis | 937889275 | 7 053 | 2 320 | |
| Visa Inc. | 1 093 | 2 890 | ||
| Sum aksjer til virkelig verdi over resultatet | 6 119 | |||
| Pluss Kort Likviditet II | 984688466 | 42 318 | 44 875 | |
| Eika OMF | 893253432 | 38 273 | 40 552 | |
| Storebrand Likviditet C | 977555779 | 127 935 | 135 364 | |
| EIKA Rente+ | 985187649 | 23 657 | 25 786 | |
| DNB OMF | 915038646 | 75 755 | 79 737 | |
| DNB Likviditet Kort F | 984688466 | 6 684 | 70 547 | |
| Pluss Likviditet | 975973301 | 83 947 | 88 627 | |
| Odin Likviditet I | 980146650 | 1 410 774 | 148 614 | |
| Sum aksjer og fond | 640 222 |
Strategisk portefølje med verdiendring over utvidet resultat i fjor (tusen kroner):
| Balanseført | |||
|---|---|---|---|
| Selskapsnavn | Org.nr. | Antall | verdi 31.12.2024 |
| Eika Gruppen AS | 979319568 | 807 108 | 241 325 |
| Eika Boligkreditt AS | 885621252 | 42 052 230 | 171 711 |
| Eika VBB | 921859708 | 4 257 | 21 402 |
| Eiendomskreditt AS | 979391285 | 49 068 | 7 245 |
| Øvrige plasseringer i sum | 1 508 | ||
| Sum strategisk portefølje med verdiendring over utvidet resultat | 443 190 | ||
| Sum Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 31.12.25 | 1 083 412 |
Total kostpris for aksjene utgjør 11,2 (1,9) millioner kroner og kostpris for rentefondene utgjør 642,7 (601,4) millioner kroner. Kostpris for strategisk portefølje utover utvidet resultat var 343,7 (274,6) millioner kroner.
| Renterelaterte derivater: | ||
|---|---|---|
| Swapper tilknyttet fastrente obligasjonslån | ||
| Sum tusen kroner | 31.12.2025 | 31.12.2024 |
| Nominelt beløp | 75 000 | 75 000 |
| Merverdi - eiendeler | - | - |
| Påløpte renter - eiendeler | - | - |
| Mindreverdi - gjeld | (28) | (685) |
| Påløpte renter - gjeld | - | (61) |
Banken har to tilknyttede selskap.
Bankenes Boligmegler AS hvor banken har en eierandel på 45 %. Selskapet driver eiendomsmegling under merkenavnet Aktiv, og har kontorer på Aurskog, Bjørkelangen, Årnes, Jessheim, Sørumsand og Nannestad.
Bankens Boligmegler AS hadde et resultat etter skatt for 2025 på 331,9 tusen kroner mot 5 248 tusen kroner i 2024. Bokført egenkapital i selskapet var ved utgangen av 2025 10 366 tusen kroner, mot 11 425 tusen kroner for et år siden.
I tillegg har banken en eierandel i Wepe Regnskap AS på 34% som de kjøpte i oktober 2024. Selskapet holder til på Bjørkelangen. Wepe Regnskap AS hadde et resultat etter skatt for 2025 på 5 348 mot 5 945 tusen kroner i 2024. Resultatet etter skatt for perioden 01.10.2024-31.12.2024 var -558 tusen kroner. Bokført egenkapital i selskapet var ved utgangen av 2025 11 211 tusen kroner mot 8 225 tusen kroner i 2024.
Investeringer regnskapsføres etter kostmetoden. Mottatt utbytte er tatt til inntekt under post Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter.
| Selskapets navn | Org.nr. | Antall aksjer | Eierandel | Inngående balanse | Netto kapitalendring | Utgående balanse | Mottatt utbytte |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Bankenes Boligmegler AS | 981129792 | 2741 | 45 % | 2 345,00 | 2 345,00 | 1 696,68 | |
| Wepe Regnskap AS | 976095057 | 306 | 34 % | 24 480,00 | 24 480,00 | 1 315,80 |
| Maskiner,biler, inventar | Fast eiendom | Leierett* | Sum | |
|---|---|---|---|---|
| IB 01.01.24 | 295 | 12 796 | 29 346 | 42 436 |
| + tilgang i året | 710 | 0 | 8 345 | 9 054 |
| - avgang i året | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Gev/tap ved salg | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Av- og nedskrivninger | -12 | -656 | -7 760 | -8 427 |
| Balanseført verdi 31.12.24 | 993 | 12 140 | 29 931 | 43 063 |
| IB 01.01.25 | 993 | 12 140 | 29 931 | 43 063 |
| + tilgang i året | 739 | 3 119 | 6 107 | 9 965 |
| - avgang i året | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Gev/tap ved salg | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Av- og nedskrivninger | -253 | -1 593 | -8 425 | -10 271 |
| Balanseført verdi 31.12.25 | 1 479 | 13 666 | 27 613 | 42 758 |
| -avskrivningssats | 20-30% | 0-4% | lineær etter løpetid | |
| *Leierett på husleiekontrakter for alle bankens kontorer er aktivert etter reglene i IFRS16. | ||||
| Aktuelle leiekontrakter har en løpetid fra 0,25 til 16,25 år. | ||||
Aurskog Sparebank har to heleide datterselskaper, Aurskog Eiendom AS og Aurskog Eiendomsinvest AS.
Aurskog Eiendom AS hadde et resultat etter skatt for 2025 på 1 169 tusen kroner mot 607 tusen kroner i 2024.Bokført egenkapital i selskapet var ved utgangen av 2025 22 525 tusen kroner mot 12 026 tusen kroner for et år siden.
Aurskog Eiendomsinvest AS hadde et resultat etter skatt for 2025 på -218 tusen kroner mot 30 tusen kroner i 2024. Bokført egenkapital i selskapet var ved utgangen av 2025 2 160 tusen kroner mot 378 tusen kroner for et år siden.
| 2025 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Selskapets navn | Org.nr. | Antall aksjer | Inngående balanse | Netto kapitalendring | Utgående balanse |
| Aurskog Eiendom AS | 947211285 | 300 | 19 579 | - | 19 579 |
| Aurskog Eiendomsinvest AS | 894818832 | 100 | 75 | 2 375 | 2 450 |
| Sum | 400 | 19 654 | 2 375 | 22 029 | |
| 2024 | |||||
| Selskapets navn | Org.nr. | Antall aksjer | Inngående balanse | Netto kapitalendring | Utgående balanse |
| Aurskog Eiendom AS | 947211285 | 300 | 19 579 | - | 19 579 |
| Aurskog Eiendomsinvest AS | 894818832 | 100 | 75 | 375 | 450 |
| Sum | 400 | 19 654 | 375 | 20 029 |
Aurskog Sparebank har ingen større innlån fra kredittinstitusjoner pr 31.12.2025.
Innlån fra kredittinstitusjoner var 31.12.2024 på 26,8 millioner kroner.
| Saldo ved årsslutt (tusen kroner) | Løpetid: | Rente ved årsslutt | |
|---|---|---|---|
| 426 | 0 mnd | 0 |
Gjennomsnittlig rente for sum innskudd i 2025 var på 3,71 %. Renten er beregnet ut fra sum rente for året i forhold til sum gjennomsnittlig innskudd. Gjennomsnittlig rente for sum innskudd i 2024 var på 3,70 %.
Obligasjons- og sertifikatlån
Banken har utstedt 15 senior obligasjonslån på til sammen 5 929,6 millioner kroner netto 31.12.2025, mot 5 074,2 millioner kroner 31.12.2024.
| ISIN: | Millioner kroner | Åpnet | Forfall | Rentetype |
|---|---|---|---|---|
| NO001 0920861 | 79,0 | 27.01.2021 | 27.04.2026 | Flytende |
| NO001 1184731 | 165,0 | 23.12.2021 | 23.11.2026 | Flytende |
| NO001 2757733 | 375,0 | 18.11.2022 | 18.03.2027 | Flytende |
| NO001 2894577 | 500,0 | 14.04.2023 | 14.10.2027 | Flytende |
| NO001 2902792 (grønt oblig. Lån) | 400,0 | 28.04.2023 | 28.04.2028 | Flytende |
| NO001 3004531 | 450,0 | 25.08.2023 | 25.08.2028 | Flytende |
| NO001 3073080 | 400,0 | 20.11.2023 | 20.02.2029 | Flytende |
| NO001 3182741 | 500,0 | 15.03.2024 | 15.06.2027 | Flytende |
| NO001 3224477 | 500,0 | 07.05.2024 | 07.08.2029 | Flytende |
| NO001 3257428 | 500,0 | 12.06.2024 | 12.06.2030 | Flytende |
| NO001 3387837 | 500,0 | 31.10.2024 | 31.01.2030 | Flytende |
| NO001 3573030 | 500,0 | 28.05.2025 | 28.01.2031 | Flytende |
| NO001 3688580 | 500,0 | 06.11.2025 | 06.06.2031 | Flytende |
| NO001 3709188 (Bærekraftsoblig.) | 150,0 | 19.12.2025 | 19.12.2031 | Flytende |
| NO001 1370943 | 375,0 | 22.12.2025 | 22.12.2028 | Flytende |
| Egne ikke-amortiserte obligasjoner | 0,0 | |||
| Over/Underkurs | 1,7 | |||
| Verdijustering fastrentelån | 0,0 | |||
| Påløpte renter | 34,0 | |||
| Totalt | 5 929,6 |
Akkumulert Over/Underkurs presenteres som en reduksjon/økning av forpliktelsen i balansen.
Beløpet periodiseres over forpliktelsens gjenværende løpetid.
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| Sum obligasjons- og sertifikatlån 01.01 | 5 074,2 | 4 430,8 |
| Opptak i perioden | 1 875,0 | 1 950,0 |
| Nedbetaling i perioden | -1 021,0 | -1 314,0 |
| Endring over/underkurs | 0,3 | 3,6 |
| Endring verdijustering fastrentelån | - | - |
| Endring påløpte renter | 1,1 | 3,8 |
| Sum obligasjons- og sertifikatlån 31.12 | 5 929,6 | 5 074,2 |
| Pr 31.12.25 | Pr 31.12.24 | |
|---|---|---|
| Interimskontoer | 3 694 | 15 992 |
| Påløpte kostnader | 7 859 | 7 054 |
| Tapsgaranti Eika Boligkreditt* | 43 884 | 0 |
| Leieforpliktelser IFRS16** | 28 323 | 31 067 |
| Øvrig gjeld | 43 406 | 36 163 |
| Sum annen gjeld | 127 166 | 90 276 |
| Pr 31.12.25 | Pr 31.12.24 | |
| Pensjonsforpliktelser | 1 008 | 1 032 |
| Betalbar formuesskatt | 3 200 | 5 521 |
| Tapsavsetninger off-balance IFRS9 | 3 833 | 3 966 |
| Leieforpliktelser IFRS16** | 0 | 0 |
| Sum andre forpliktelser | 8 041 | 10 519 |
| *Tapsgaranti Eika Boligkreditt er ført med motpost på Andre eiendeler. | ||
| **Leieforpliktelse på 9 husleiekontrakter er gjeldsført etter reglene i IFRS16. | ||
| Aktuelle leiekontrakter har en løpetid fra 0,25 til 16,25 år. | ||
Alle bankens ansatte er inkludert i en innskuddsbasert pensjonsordning. I tillegg har de ansatte mulighet til å benytte avtalefestet pensjon fra 62 år. Det er også tilleggsavtaler for to ledende ansatte; en innskuddsordning og en ytelsesbasert pensjonsordning over drift.
Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31. desember 2025 utgjør 1,008 millioner kroner. Forpliktelsen er knyttet til tilleggsavtale for adm. banksjef og CFO, samt en pensjonsavtale for tidligere adm. banksjef som er fullt innbetalt. Se for øvrig note 39.
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| Fellesordningen for AFP | 1 227 | 1 009 |
| Innskuddsbasert pensjon og øvrige pensjonskostnader | 5 810 | 4 768 |
| Pensjonskostnad i regnskapet | 7 036 | 5 777 |
| 31.12.2025 | 31.12.2024 | |
| Balanseført pensjonsforpliktelse | 1 008 | 1 032 |
| Ansvarlig lånekapital | 31.12.2025 | 31.12.2024 |
|---|---|---|
| Ansvarlig Lån, NO001 1018400 | 50 000 | 50 000 |
| Ansvarlig Lån, NO001 2916149 | 125 000 | 125 000 |
| Ansvarlig Lån, NO001 3188672 | 125 000 | 125 000 |
| Periodisert o/u kurs | -400 | -465 |
| Påløpte renter | 1 220 | 1 408 |
| Utestående Ansvarlig lånekapital | 300 820 | 300 943 |
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| Sum ansvarlig lån 01.01 | 300 943 | 226 184 |
| Opptak i perioden | 125 000 | |
| Nedbetaling i perioden | -50 000 | |
| Endring over/underkurs | 64 | -185 |
| Endring påløpte renter | -188 | -56 |
| Sum ansvarlig lån 31.12 | 300 820 | 300 943 |
Egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen består 31.12.2025 av egenkapitalbeviskapital, overkurs og utjevningsfond.
Utjevningsfondet er akkumulert overskudd som kan benyttes til fremtidig kontantutbytte eller fondsemisjon.
Utstedte fondsobligasjoner er obligasjoner med pålydende rente, men banken har ikke plikt til å utbetale renter i en periode hvor det ikke utbetales utbytte, og investor har heller ikke senere krav på renter som ikke er utbetalt, dvs. rentene akkumuleres ikke. Fondsobligasjoner tilfredsstiller ikke definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32 og klassifiseres følgelig som egenkapital/hybridkapital i bankens balanse. Fondsobligasjonene er evigvarende, og banken har en ensidig rett til ikke å betale renter til investorene under gitte vilkår. Renter presenteres dermed ikke som en rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i annen egenkapital.
Øvrig egenkapital er grunnfond, kompensasjonsfond, gavefond og annen egenkapital.
Annen egenkapital inkluderer fond for urealiserte gevinster med 225,307 millioner kroner 31.12.2025 og 168,562 millioner kroner 31.12.2024.
| Garantier (tusen kroner) | 31.12.2025 | 31.12.2024 |
|---|---|---|
| Betalingsgarantier | 98 699 | 72 270 |
| Kontraktsgarantier | 26 788 | 23 775 |
| Garantier Eika Boligkreditt | 69 784 | 50 476 |
| Annet garantiansvar | 6 969 | 2 902 |
| Sum | 202 239 | 149 423 |
Betalings-, kontrakts- og andre garantier er ordinære løpende kundeavtaler. Garantiene inngår i IFRS9 og det er beregnet nedskrivninger på i alt 1,7 millioner kroner. Disse nedskrivningene inngår i balanseposten Andre forpliktelser og utgjør en del av off-balancepostene som angitt i note 10.
I tillegg til off-balance beløpet har banken en tapsgaranti mot Eika Boligkreditt på kr. 43,9 millioner kroner. Denne er presentert som en forpliktelse i balansen, med en motpost på eiendelssiden. Pr. 31.12.2025 er tapsgarantien omklassifisert fra off-balance til balanseført forpliktelse under Annen gjeld med tilhørende motpost på eiendelssiden under Andre eiendeler. Denne prinsippendringen i regnskapspresentasjon medfører ingen effekt på kapitaldekningen.
Rammeavtale med Eika Boligkreditt AS
Aurskog Sparebank har en plikt til å kjøpe obligasjoner tilsvarende sin relative bruk dersom Eika Boligkreditt AS (EBK) ut fra likviditetssituasjonen sin har behov for dette. 31.12.2025 utgjør denne forpliktelsen null.
Aurskog Sparebank har garantier overfor EBK på i alt 113,7 millioner kroner 31.12.2025.
Garantiordningen mellom eierbankene og EBK er av to typer:
For disse garantiene mottar banken en årlig provisjon. Garantiavtalene er standardavtaler for alle eierbankene i EBK.
Likviditetsforpliktelse til og aksjonæravtale med EBK
Likviditetsstøtte til EBK er regulert i avtale om kjøp av obligasjoner med fortrinnsrett. Hovedtrekkene i avtalen er at eierbankene, så lenge de har utlånsportefølje i selskapet, under gitte forutsetninger er forpliktet til å tilføre EBK likviditet. Den enkelte eierbanks likviditetsforpliktelse er primært begrenset til dens pro-rata andel av utstedelsesbeløpet, som beregnes på grunnlag av hver eierbanks andel av selskapets utlånsportefølje. Dersom en eller flere eierbanker unnlater å oppfylle sine likviditetsforpliktelser under avtalen, kan likviditetsforpliktelsen for øvrige eierbanker økes til inntil det dobbelte av deres opprinnelige pro-rata andel. Avtalen om kjøp av OMF kan under visse vilkår termineres. Det er knyttet betingelser til långiver i forhold til overpantsettelse. For obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) som er tilordnet foretakets sikkerhetsmasse gjelder krav om overpantsettelse på 5 prosent for lån som inngår i EMTCN- Programme. Dette innebærer at selskapet til enhver tid skal ha verdier i sin sikkerhetsmasse som utgjør minst 105 prosent av sum utestående OMF.
Det foreligger en aksjonæravtale for eierne av EBK som blant annet regulerer at eierskapet i selskapet på årlig basis skal rebalanseres. Dette vil sikre en årlig justering hvor eierandelen til den enkelte bank skal tilsvare eierbankens andel av utlånsbalansen i selskapet.
Pågående rettstvister
Banken er ved årsslutt ikke part i rettsaker som vurderes å ha vesentlig betydning for bankens resultat og balanse.
| Egenkapitalbevis | Årsresultat 2025 | Årsresultat 2024 |
|---|---|---|
| Antall egenkapitalbevis | 4 622 601 | 4 622 601 |
| Overkursfond, bokført verdi | 90 638 | 90 638 |
| Utjevningsfond etter disponering | 144 263 | 133 355 |
| Eierbrøk | 36,48 % | 38,63 % |
| Driftsresultat pr egenkapitalbevis, akkumulert (EPS) | 19,36 | 18,20 |
| Tilgjengelig utbytte pr egenkapitalbevis | 19,36 | 18,20 |
| -herav kontantutbytte pr egenkapitalbevis | 17,00 | 15,00 |
| Dato for utbyttebetaling | 08.04.2026 | 09.04.2025 |
| Det foreligger ikke opsjonsavtaler knyttet til egenkapitalbevisene slik at utvannet resultatet er overensstemmende med resultat pr. egenkapitalbevis. | ||
Det foreligger ikke opsjonsavtaler knyttet til egenkapitalbevisene slik at utvannet resultatet er overensstemmende med resultat pr. egenkapitalbevis.
| Tilgjengelig utbytte pr egenkapitalbevis | 2024 | 2024 |
|---|---|---|
| Resultat etter skatt | 259 862 | 235 731 |
| Rentekostnad på fondsobligasjonslån | -14 572 | -17 979 |
| Resultat etter skatt justert for fondsobligasjonsrenter | 245 289 | 217 752 |
| Eierbrøk | 36,48 % | 38,63 % |
| Antall egenkapitalbevis | 4 622 601 | 4 622 601 |
| Driftsresultat pr egenkapitalbevis (EPS) | 19,36 | 18,20 |
| Eierbrøk 2025 | 311225 | 300925 | 300625 | 310325 |
|---|---|---|---|---|
| Sum egenkapital uten avsetning gaver og utbytte | 2 554 770 | 2 458 024 | 2 382 135 | 2 310 453 |
| Fondsobligasjonslån inkl rentekostnad | -210 428 | -218 548 | -221 612 | -224 664 |
| Fond for urealiserte gevinster inkl årets bevegelser | -225 307 | -192 415 | -171 176 | -173 993 |
| Gaveavsetning fra tidligere år | 28 965 | 18 379 | 19 349 | 20 462 |
| Resultat hittil i år | -259 862 | -187 887 | -130 174 | -52 623 |
| Beregningsgrunnlag | 1 888 139 | 1 877 553 | 1 878 522 | 1 879 636 |
| Eierenes andel av egenkapital | 311225 | 300925 | 300625 | 310325 |
| Egenkapitalbeviskapital | 462 260 | 462 260 | 462 260 | 462 260 |
| Overkurs | 90 638 | 90 638 | 90 638 | 90 638 |
| Utjevningsfond | 133 355 | 133 355 | 133 355 | 133 355 |
| Sum eierenes andel av egenkapital | 686 253 | 686 253 | 686 253 | 686 253 |
| Eierbrøk | 311225 | 300925 | 300625 | 310325 |
| Sum eierenes andel av egenkapital | 686 253 | 686 253 | 686 253 | 686 253 |
| Beregningsgrunnlag | 1 888 139 | 1 877 553 | 1 878 522 | 1 879 636 |
| Eierbrøk | 36,35 % | 36,55 % | 36,53 % | 36,51 % |
| Snitt eierbrøk til disponering av 2025-resultatet | 36,48 % |
| Eierbrøk 2024 | 311224 | 300924 | 300624 | 310324 |
|---|---|---|---|---|
| Sum egenkapital uten avsetning gaver og utbytte | 2 337 386 | 2 297 467 | 2 245 144 | 2 131 526 |
| Fondsobligasjonslån inkl rentekostnad | -209 832 | -218 736 | -221 853 | -173 681 |
| Fond for urealiserte gevinster inkl årets bevegelser | -168 562 | -177 184 | -177 184 | -182 144 |
| Gaveavsetning fra tidligere år* | 21 153 | 12 085 | 12 666 | 14 233 |
| Resultat hittil i år | -235 731 | -178 286 | -122 846 | -52 441 |
| Beregningsgrunnlag | 1 744 414 | 1 735 345 | 1 735 926 | 1 737 493 |
| Eierenes andel av egenkapital | 311224 | 300924 | 300624 | 310324 |
| Egenkapitalbeviskapital | 462 260 | 462 260 | 462 260 | 462 260 |
| Overkurs | 90 638 | 90 638 | 90 638 | 90 638 |
| Utjevningsfond | 118 579 | 118 579 | 118 579 | 118 579 |
| Sum eierenes andel av egenkapital | 671 477 | 671 477 | 671 477 | 671 477 |
| Eierbrøk | 311224 | 300924 | 300624 | 310324 |
| Sum eierenes andel av egenkapital | 671 477 | 671 477 | 671 477 | 671 477 |
| Beregningsgrunnlag | 1 744 414 | 1 735 345 | 1 735 926 | 1 737 493 |
| Eierbrøk | 38,49 % | 38,69 % | 38,68 % | 38,65 % |
| Snitt eierbrøk til disponering av 2024-resultatet | 38,63 % |
| 20 største eiere | Antall egenkapitalbevis | Andel av antall EKB |
|---|---|---|
| Grefsen Holding AS | 231 513 | 5,01 % |
| VPF Eika Egenkapitalbevis | 217 377 | 4,70 % |
| KLP | 133 763 | 2,89 % |
| Varia Holding AS | 79 100 | 1,71 % |
| Kitty Tørnby Lauvsnes | 77 662 | 1,68 % |
| Haaland Klima AS | 76 561 | 1,66 % |
| Halvor Sveistrup | 70 251 | 1,52 % |
| Haaland Eiendom Holding AS | 70 002 | 1,51 % |
| AGH AS | 70 000 | 1,51 % |
| Brus AS | 60 000 | 1,30 % |
| Aurskog Ventilasjon og Blikk. AS | 57 046 | 1,23 % |
| Karl's AS | 55 544 | 1,20 % |
| Ulf Ryen | 55 246 | 1,20 % |
| Asbjørg Kristine Langberg | 53 541 | 1,16 % |
| Oddbjørn Berg | 52 435 | 1,13 % |
| Jan Olberg | 50 694 | 1,10 % |
| Jan Arne Frogner | 47 112 | 1,02 % |
| Rolf Ingar Nordmo | 46 845 | 1,01 % |
| Bjørn Tore Haaland | 40 482 | 0,88 % |
| Johan Andresen | 38 031 | 0,82 % |
| Sum 20 største eiere | 1 583 205 | 34,25 % |
| Øvrige eiere | 3 039 396 | 65,75 % |
| Totalt | 4 622 601 | 100,00 % |
31.12.25 var det 1.213 egenkapitalbeviseiere mot 1.162 ved forrige årsskifte.
Egenkapitalbevis eiet av medlemmer i representantskapet, bankens styre, styre i datterselskap, administrerende banksjef og andre ledende personer 31.12.25.
| Etternavn | Fornavn | Verv | Antall |
|---|---|---|---|
| Gangnæs | Erik | Leder representantskapet | - |
| Andersen | Mona | Nestleder representantskapet | 5 262 |
| Sveistrup | Halvor | Representantskapsmedlem | 70 251 |
| Andresen | Johan | Representantskapsmedlem | 38 031 |
| Waaler | Anne Gro | Representantskapsmedlem | 31 024 |
| Sether | Roar | Representantskapsmedlem | 11 546 |
| Dalbak | Anita Holmen | Representantskapsmedlem | 10 034 |
| Fjeld | Pål Albert | Representantskapsmedlem | 10 000 |
| Rønaas | Solveig | Representantskapsmedlem | 3 490 |
| Bergerud | Aina | Representantskapsmedlem | 1 612 |
| Skjønhaug | Gisle | Representantskapsmedlem | 544 |
| Hellesjø | Trond | Representantskapsmedlem | 129 |
| Glende | Ada Dalby | Representantskapsmedlem | 102 |
| Markhus | June Bjørklund | Representantskapsmedlem | 52 |
| Berg | Kristiane | Representantskapsmedlem | - |
| Flateby | Ariane | Representantskapsmedlem | - |
| Flomark | Lars | Representantskapsmedlem | - |
| Jacobsen | Mari | Representantskapsmedlem | - |
| Knutsen | Geir H. | Representantskapsmedlem | - |
| Lybæk | Knut Arne | Representantskapsmedlem | - |
| Skøld | Jan H. | Styreleder | 11 910 |
| Nyhus | Tove H. | Nestleder styret | - |
| Østreng | Brita Bevan | Styremedlem | 4 000 |
| Landsverk | Eivind | Styremedlem | 1 800 |
| Nøstvik | Inger-Lise M. | Styremedlem | 484 |
| Kværner | Anders Asper | Styremedlem ansatte | - |
| Hagen | Evy Ann | Styreleder datterselskap | 3 382 |
| Skøld | Jan H. | Styremedlem datterselskap | 11 910 |
| Nyhus | Tove H. | Styremedlem datterselskap | - |
| Hagen | Evy Ann | Administrerende banksjef | 3 382 |
| Glende | Andreas H. | CFO/banksjef | 1 325 |
| Løvseth | Tormod | Leder bedriftsmarked | 3 213 |
| Nordengen | Elin Blom | Leder personmarked | 2 500 |
| Skjønnhaug | Helene Enger | Komm.- og markedssjef | 799 |
| Bråthen | Katrin | Leder bankdrift | 133 |
| Torre | Tor-Einar | Leder Sparing & Investering | - |
| For de egenkapitalbevis som er nevnt over er også medregnet egenkapitalbevis eiet av nærstående. | |||
Ledergruppen inkludert administrerende banksjef har samme pensjonsordning som gjelder generelt i banken. Administrerende banksjef og CFO har også tilleggsavtaler hvor det avsettes 25,1% av fastlønn overstigende 12G årlig. I tillegg har banken en særskilt pensjonsavtale med tidligere administrerende banksjef som er under utbetaling.
Ingen ansatte eller tillitsvalgte har avtale om etterlønn ved fratredelse eller egen særskilt avtale om vilkår for oppsigelse. Bankens fast ansatte for 2025 er omfattet av en moderat felles bonusordning knyttet til bankens overordnede resultat.
| Lønn, godtgjørelser og kreditt til ledende ansatte 2025 (tusen kroner) | Grunnlønn | Annen godtgjørelse | Pensjonsopptjening | Lån/kreditt 31.12.25 inkl. nærstående |
|---|---|---|---|---|
| Administrerende banksjef | 2 569 | 607 | 652 | 3 000 |
| Medlem ledergruppe | 1 676 | 134 | 265 | 2 491 |
| Medlem ledergruppe | 1 004 | 107 | 104 | 1 952 |
| Medlem ledergruppe | 1 254 | 112 | 156 | 5 404 |
| Medlem ledergruppe | 1 240 | 100 | 156 | 2 018 |
| Medlem ledergruppe | 1 244 | 92 | 156 | 0 |
| Medlem ledergruppe | 1 257 | 125 | 156 | 3 500 |
| Sum | 10 244 | 1 277 | 1 645 | 18 364 |
Det er ikke ytet sluttvederlag eller aksjebasert betaling. For øvrig vises det til lederlønnsrapporten på bankens hjemmeside.
| Honorar og kreditt til styret og RRU (tusen kroner) | Honorar 2025* | Lån/kreditt 31.12.25 inkl nærstående** |
|---|---|---|
| Styrets leder | 260 | 13 537 |
| Styremedlem | 190 | 128 |
| Styremedlem | 160 | 3 834 |
| Styremedlem | 170 | 5 706 |
| Styremedlem | 130 | 3 000 |
| Styremedlem | 0 | 6 969 |
| Sum honorar og lån til styret | 910 | 33 174 |
| *Det er i tillegg utbetalt 130.000 kr i honorar til styremedlem som gikk ut av styret i løpet av 2025 ved ordinært valg. | ||
| **I selskaper hvor styremedlemmer har bestemmende innflytelse, er det | ||
| i tillegg ytet kreditt fra banken på i alt 11,0 millioner kroner ved årsskiftet. | ||
| Samlet honorar og kreditt til representantskapet (tusen kroner) | Honorar 2025 | Lån/kreditt 31.12.25 inkl nærstående* |
|---|---|---|
| Leder | 30 | 3 367 |
| Øvrige medlemmer | 67 | 40 208 |
| Sum honorar og lån til representantskapet | 97 | 43 575 |
| *I selskaper hvor rep.skapsmedlemmer har bestemmende innflytelse, er det | ||
| i tillegg ytet kreditt fra banken på i alt 17,4 millioner kroner ved årsskiftet. | ||
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| Antall ansatte ved årsslutt | 80 | 77 |
| Antall årsverk ved årsslutt | 78,3 | 74,6 |
Lån til styremedlemmer og representantskapsmedlemmer er gitt til ordinære kundevilkår, med unntak for de ansattes representanter hvor lån gis til funksjonærvilkår innenfor gitte kriterier.
Verdien av rimelige lån i arbeidsforhold for 2025 er totalt 3 167 tusen kroner. Banken har ingen forpliktelser knyttet til tegningsrettigheter, opsjoner eller tilsvarende rettigheter som gir ansatte eller tillitsvalgte rett til tegning, kjøp eller salg av egenkapitalbevis.
For øvrig vises til note 38 som spesifiserer egenkapitalbevis for ledende ansatte og tillitsvalgte.
Aurskog Eiendom AS og Aurskog Eiendomsinvest AS er heleide datterselskap av Aurskog Sparebank og blir definert nærstående parter.
Transaksjoner mellom selskapene og morbank føres til ordinære kundebetingelser og består i hovedsak av lån fra morbank til Aurskog Eiendom.
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| Rentekostnader Aurskog Eiendom | 4 820 | 4 831 |
| Rentekostnader Aurskog Eiendomsinvest | 183 | 6 |
| Utlån Aurskog Eiendom pr 31. desember | 70 171 | 72 693 |
| Utlån Aurskog Eiendomsinvest pr 31. desember | 9 500 | 111 |
Etter balansedagen har Aurskog Sparebank mottatt tillatelse fra Finanstilsynet til å erverve aksjer i Brage Finans AS. Banken vil i denne forbindelse investere 47,6 millioner kroner. Investeringen påvirker ikke regnskapet per 31.12.2025.
Utover dette har det ikke inntrådt hendelser etter balansedagen som er av vesentlig betydning for det avlagte årsregnskapet for 2025.
Aurskog Sparebank benytter alternative resultatmål (ARM) for å gi nyttig tilleggsinformasjon til regnskapet. Disse er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare med tilsvarende nøkkeltall hos andre banker, og er ikke en erstatning for regnskapstallene. Hensikten er å synliggjøre og rapportere både kjernedrift og underliggende tall for banken, samt forventede rapporterte bransjestandardiserte nøkkeltall. Nedenfor følger en definisjon av benyttede alternative resultatmål. Tallene er oppgitt i tusen kroner. På bankens hjemmeside er det publisert en begrunnelse for hvert av resultatmålene.
| pr 31.12.25 | pr 31.12.24 | |
|---|---|---|
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital | ||
| Gjennomsnitt av forvaltningskapital siste 12 måneder | 20 090 487 | 18 406 709 |
| Forretningskapital | ||
| Sum forvaltningskapital | 21 282 257 | 19 194 228 |
| Portefølje formidlet til Eika Boligkreditt | 4 388 406 | 3 392 682 |
| Forretningskapital | 25 670 663 | 22 586 910 |
| Sum forvaltningskapital + portefølje formidlet til Eika Boligkreditt | ||
| Innskuddsdekning | ||
| UB innskudd fra kunder | 12 290 075 | 11 284 168 |
| UB brutto utlån til kunder | 17 875 333 | 16 198 895 |
| Innskuddsdekning | 68,8 % | 69,7 % |
| UB innskudd fra kunder/UB brutto utlån til kunder | ||
| Innskuddsdekning ink. EBK | ||
| UB innskudd fra kunder | 12 290 075 | 11 284 168 |
| UB brutto utlån til kunder i egne bøker | 17 875 333 | 16 198 895 |
| UB brutto utlån formidlet til EBK | 4 388 406 | 3 392 682 |
| Innskuddsdekning | 55,2 % | 57,6 % |
| UB innskudd fra kunder/UB brutto utlån til kunder + UB brutto utlån formidlet til EBK | ||
| Egenkapitalavkastning siste 12 mnd etter skatt | ||
| Resultat etter skatt siste 12 mnd | 259 862 | 235 731 |
| Rentekostnader fondsobligasjonslån siste 12 mnd | 14 572 | 17 979 |
| Gjennomsnittlig egenkapital siste 4 kvartaler | 2 408 554 | 2 263 482 |
| Gjennomsnittlig fondsobligasjonslån siste 4 kvartaler | 225 000 | 216 948 |
| Egenkapitalavkastning siste 12 mnd etter skatt | 11,2 % | 10,6 % |
| Resultat etter skatt siste 12 måneder ekskl. rentekostnader fondsobligasjonslån/ Gjennomsnittlig egenkapital siste 4 kvartaler ekskl. fondsobligasjonslån | ||
| Kostnadsprosent siste 12 mnd | ||
| Sum driftskostnader siste 12 mnd | 181 831 | 156 870 |
| Netto renteinntekter siste 12 mnd | 365 448 | 375 337 |
| Sum andre driftsinntekter siste 12 mnd | 158 092 | 100 898 |
| Kostnadsprosent siste 12 mnd | 34,7 % | 32,9 % |
| Sum driftskostnader siste 12 måneder / Netto renteinntekter siste 12 måneder + Sum andre driftsinntekter siste 12 måneder | ||
| pr 31.12.25 | pr 31.12.24 | |
|---|---|---|
| Øvrige driftskostnader hittil i år | ||
| Andre driftskostnader | 76 485 | 67 211 |
| Av-/nedskrivninger, verdiendringer og gevinst tap på ikke-finansielle eiendeler | 10 246 | 8 253 |
| Øvrige driftskostnader | 86 731 | 75 465 |
| Andre driftskostnader + Av-/nedskrivninger, verdiendringer og gevinst tap på ikke-finansielle eiendeler | ||
| Utbytte- og verdipapirinntekter hittil i år | ||
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 29 784 | 13 414 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | 49 830 | 27 817 |
| Utbytte- og verdipapirinntekter | 79 613 | 41 231 |
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter + Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | ||
| Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis | ||
| Sum egenkapital | 2 554 770 | 2 337 386 |
| Fondsobligasjonslån | 225 000 | 227 811 |
| Eierbrøk | 36,48 % | 38,63 % |
| Antall egenkapitalbevis | 4 622 601 | 4 622 601 |
| Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis | 183,88 | 176,29 |
| Sum egenkapital – Fondsobligasjonslån x Eierbrøk / Antall egenkapitalbevis | ||
| P/E (Price/Earnings) | ||
| Børskurs ved periodeslutt | 270,15 | 235,00 |
| Driftsresultat pr egenkapitalbevis, akkumulert (EPS) | 19,36 | 18,20 |
| P/E (Price/Earnings) /(12/12 måneder) | 13,95 | 12,91 |
| Børskurs ved periodeslutt / Driftsresultat pr egenkapitalbevis | ||
| P/B (Price/Book Value) | ||
| Børskurs ved periodeslutt | 270,15 | 235,00 |
| Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis | 183,88 | 176,29 |
| P/B (Price/Book Value) | 1,47 | 1,33 |
| Børskurs ved periodeslutt / Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis | ||
Det foreligger ingen transaksjoner gjennomført av nærstående som har hatt vesentlig betydning på virksomhetens stilling eller resultat i løpet av året.
Vi bekrefter at årsregnskapet etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet samt at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretaket står overfor.
Aurskog, 3. mars 2026
Jan H. Skøld (sign.)
styreleder
Tove H. Nyhus (sign.)
nestleder
Inger-Lise M. Nøstvik (sign.)
Brita Bevan Østreng (sign.)
Eivind Landsverk (sign.)
Anders A. Kværner (sign.)
ansattvalgt
Evy Ann Hagen (sign.)
administrerende banksjef
Aurskog Sparebank respekterer og støtter opp om grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, herunder FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948.
Banken omfattes av åpenhetsloven og må hvert år publisere en redegjørelse for aktsomhetsvurderinger. Redegjørelsen for 2025 følger av vedlegg 5.
Banken har påvirkning på de fleste av FNs 17 bærekraftsmål. Fire av bærekraftsmålene er valgt ut som de prioriterte målene for bankens virksomhet. Nummer 4 – god utdanning, 5 – likestilling mellom kjønnene, 8 – anstendig arbeid og økonomisk vekst og 11 – bærekraftige byer og samfunn. I tillegg anses tre av de andre bærekraftsmålene som spesielt viktige for bankens arbeid; nummer 3 – god helse, 13 – stoppe klimaendringene og 17 – samarbeid for å nå målene. Innenfor alle de prioriterte bærekraftsmålene skal banken jobbe med å forsterke positiv påvirkning eller redusere negativ påvirkning.
Banken er medlem av FNs bedriftsinitiativ for bærekraft. Banken forplikter seg til å etterleve 10 prinsipper for ansvarlig næringsliv og å jobbe for at fremtidens næringsliv blir et bærekraftig næringsliv. Gjennom medlemskapet får banken tilgang til ulike aktiviteter, nettverk og kompetansetilbud for bærekraft i næringslivet. Banken skal årlig rapportere på arbeidet og første rapport ble levert i 2024.
Aurskog Sparebank skal ha et aktivt forhold til, og god styring av, klima- og miljøutfordringer i egen drift. Det er viktig for å begrense bankens klimaavtrykk og annen negativ påvirkning. Banken har siden 2020 vært sertifisert som Miljøfyrtårn og har etablert gode rutiner for arbeid og årlig rapportering. Banken må resertifiseres som Miljøfyrtårn hvert tredje år.
Skift er et næringslivsdrevet klimainitiativ som samler de mest klimaambisiøse selskapene i Norge, med overordnet mål om å øke farten i det grønne skiftet. Skift tilrettelegger for gode nettverksmøter med stor grad av kompetansedeling samt initiativer og aktiviteter på tvers av næringer og opp mot myndighetene. Banken meldte seg inn i Skift i 2025.
Kvinner i Finans Charter er et initiativ opprettet av blant andre Finans Norge med formål å øke andelen kvinnelige ledere i finans. Banken signerte initiativet i 2021. En av bankens kjernesaker er å jobbe for et mer likestilt arbeidsliv, både internt og eksternt. Charteret forplikter banken til å sette mål for likestillingsarbeidet samt årlig rapportere på innsatsen.
Banken har signert grønnvaskingsplakaten – en læringsarena fra Skift – som har prinsipper og retningslinjer for etisk markedsføring og kommunikasjon med formål å hindre villedende markedsføring og/eller grønnvasking i kommunikasjon. Banken stiller seg bak prinsippene i plakaten og følger prinsippene i markedsføring og kommunikasjon.
Bankens styre har det overordnede ansvaret for bærekraft. Styret vedtar bærekraftstrategien, som revideres minst årlig og ble sist revidert i desember 2025. Bærekraft er også forankret i bankens overordnede strategi.
Status for arbeidet med bærekraft og viktige målsetninger på området er fast agendapunkt i styremøter. Styret gjennomgår også tilpassede kompetanseoppdateringer på området. Bærekraftstemaer inngår i både den kvartalsvise compliancerapporten og risikorapporten som gjennomgås i både styret og ledelsen. Status for bankens arbeid med bærekraft inngår som en del av årsrapporten som besluttes av styret.
Banken har en egen bærekraftsansvarlig som er overordnet ansvarlig for målsettinger og arbeid på området. Bærekraftsansvarlig er medlem i bankens ledergruppe og rapporterer til administrerende banksjef. I juni 2024 ble ressursene på området styrket med en bærekraftsmedarbeider som jobber sammen med bærekraftsansvarlig.
Ansvaret for å levere på bankens mål er lagt til de ulike fagansvarlige, hvor flere sitter i ledergruppen. Ledelsen har gjennom bærekraftstrategien lagt ambisjonsnivået for arbeidet med bærekraft, og status for arbeidet samt målbildet er fast agendapunkt i ledermøtene. Ledelsen gjennomgår også tilpassede kurs og kompetanseoppdateringer på området med jevne mellomrom.
Bankens bærekraftsansvarlig sitter i Eika Gruppens fagutvalg for bærekraft og i referansegruppe bærekraft i Finans Norge. Bærekraftsansvarlig deltar også i nettverkene til Skift.
Banken har en gruppe med åtte bærekraftsambassadører fra ulike avdelinger i banken. Ambassadørene går foran i bankens arbeid med bærekraft, diskuterer ulike bærekraftstemaer, planlegger interne aktiviteter og prosjekter samt tar med informasjon tilbake til sine respektive avdelinger. Ambassadørene har møter minst annenhver måned. Enkelte av møtene gjennomføres også sammen med bærekraftsressurser fra vår samarbeidspartner Wepe Regnskap, hvor formålet er å lære av hverandre.
I 2025 ble Eika Bærekraft etablert som bankenes sentrale fagmiljø for bærekraft i alliansen. Enheten samler og formidler relevant innsikt, utvikler felles metodikk og verktøy tilpasset bankenes ressurser, og koordinerer initiativer på tvers av banker og konsernfunksjoner.
Eika har de siste årene forberedt bankene på CSRD-rapportering gjennom et felles prosjekt. Etter EU-kommisjonens forenklingspakke («Omnibus I») og vedtak i 2025, ble terskelverdier hevet og CSRD vil dermed utgå for samtlige banker i alliansen. CSRD-prosjektet ble derfor avviklet våren 2025, samtidig som nyttige leveranser videreføres. I alliansen er VSME valgt som felles frivillig rapporteringsstandard i tråd med Finanstilsynets oppfordring.
Årets bærekraftsrapport er utformet i tråd med anbefalingene i VSME-standarden. Full VSME-rapport følger som vedlegg 1.
Parallelt med endringer i rapporteringslandskapet er tyngdepunktet i reguleringene i økende grad rettet mot risikostyring. Eika har derfor etablert et felles prosjekt for å støtte bankene i å møte nye krav i CRD6/CRR3 og tilhørende retningslinjer fra EBA. Prosjektet skal levere felles metodikk, maler og veiledere som bankene kan benytte for mer strukturert, dokumenterbar og proporsjonal håndtering av bærekraftsrisiko.
Bankene i Eika Alliansens har gått sammen om å etablere en felles klimaambisjon, som gir en felles retning for klimaarbeidet i alliansen. Ambisjonen støtter bankenes arbeid med å prioritere relevante tiltak, utvikle grunnlag for oppfølging og bidra til en trygg og gradvis omstilling mot netto-null i 2050.
I tillegg til felles leveranser i alliansen har banken tilsluttet seg Eika Bærekrafts frivillige tilleggstjeneste («Full pakke») for operasjonell og strategisk støtte i bærekraftsarbeidet. Tjenesten omfatter blant annet maler og veiledning for rapportering etter VSME, metodikk og støtte til dobbel vesentlighetsanalyse samt kurs og faglige nettverk. Formålet er å tilrettelegge for at bankene får et mer helhetlig og faglig robust rammeverk som styrker etterlevelse, kompetanse og gjennomføringsevne.
For å identifisere bankens mest vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO’er) er det gjennomført en dobbelt vesentlighetsanalyse av bankens ulike forretningsområder. Banken skal identifisere 2-4 vesentlige påvirkninger og 2-4 risiko og muligheter. Analysen skal oppdateres minimum hvert 2. år.
Analysen ble gjennomført første gang våren 2024 i forbindelse med forberedelser til rapportering på bærekraftsrapporteringsdirektivet (CSRD). Banken er ikke lenger rapporteringspliktig i henhold til direktivet, men vil fortsette med å oppdatere dobbelt vesentlighetsanalysen. Analysen ble sist oppdatert høsten 2025.
Basert på analysen er det definert fire områder som banken anser som spesielt vesentlige for sin virksomhet:
Disse områdene vil være retningsgivende i videre utvikling av omstillingsplan, mål og tiltak.
Klimaendringer, teknologisk utvikling og nye forventninger fra kunder og myndigheter stiller økte krav til hvordan banken planlegger for fremtiden. Bankens omstillingsplan skal beskrive hvordan bærekraft er integrert i strategiske prioriteringer, risikostyring og forretningsutvikling, og hvordan banken skal bidra til en gradvis og ansvarlig omstilling – både i egen drift og gjennom finansiering av kunder og lokalsamfunn.
Bankens strategi tar utgangspunkt i rollen som lokal sparebank med ansvar for langsiktig verdiskaping i regionen. Bærekraft og omstilling er derfor ikke et sideprosjekt, men en integrert del av bankens strategiske arbeid. Gjennom omstillingsplanen skal banken tydeliggjøre hvordan klima- og bærekraftshensyn vil inngå i beslutninger knyttet til utlånsporteføljen, rådgivning, produktutvikling og risikostyring.
Omstillingsplanen skal bidra til at banken står bedre rustet i møte med både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko, samtidig som den gir retning for hvordan banken kan støtte kundene i deres egen omstilling. Ved å koble bærekraft tett til forretningsstrategien, søker banken å sikre en robust og ansvarlig utvikling over tid – til beste for kunder, eiere og lokalsamfunn.
Arbeidet med bankens første omstillingsplan var et av de prioriterte utviklingsområdene i 2025. Samtidig har banken erfart at både kapasitetshensyn og begrensninger i tilgjengelig datagrunnlag har gjort det krevende å ferdigstille en første versjon innenfor rapporteringsåret. Banken har derfor valgt å bruke 2025 til å bygge nødvendig forståelse, struktur og datagrunnlag, fremfor å publisere en uferdig eller lite beslutningsrelevant plan.
Arbeidet med omstillingsplanen er imidlertid godt i gang, og erfaringene fra 2025 danner et viktig fundament for det videre arbeidet. Banken planlegger å publisere den første versjonen av omstillingsplanen i løpet av 2026, og ser dette som et viktig steg i arbeidet med å integrere bærekraft og omstilling enda tettere i bankens strategi og styring.
Betydningen av bærekraft og klimarisiko som en del av kredittvurderingen er styrket de siste årene. Dette gjelder for kredittvurderinger både på bedrifts- og personmarkedet samt landbruk. Klimarisikoen er et resultat av hvordan bankens kunder påvirkes av fysisk risiko som følge av klimaendringer, og overgangsrisiko ved omstilling til et lavutslippssamfunn blant som følge av endringer i myndighetenes forventninger og samfunnets holdninger.
Banken finansierer lokalt næringsliv hvor bedriftskundene primært er små og mellomstore bedrifter. Hovedvekten av bankens bedriftskunder driver innen SSBs nye gruppering «eiendomsdrift» som samler virksomhet knyttet til daglig drift, tilsyn og vedlikehold av bygg, bygg- og anleggsvirksomhet samt offentlig og privat tjenesteyting. Engasjementer fordelt på kundegrupper føler av note 8.
Bankens kredittpolicy regulerer hvilke næringsgrupper og bransjer banken tilbyr finansiering. Kunder som har vesentlig virksomhet innenfor olje, shipping, fiskeri, pub- og restaurantdrift eller hotelldrift tilbys som hovedregel ikke finansiering. Banken skal heller ikke finansiere kunder i bransjer som er etisk problematiske, som pornografi eller tobakk. Bankens kunder skal for øvrig drive sin forretning i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, som inkluderer miljøhensyn, menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold samt betale skatt.
Kartlegging av klima- og bærekraftsrisiko på bedriftsmarkedet
Klima- og bærekraftsrisiko kan være vesentlig for flere bransjer og sikkerhetstyper innenfor bedriftsmarkedet. Vurdering av klima- og bærekraftsrisiko inngår som en fast del av kredittvurdering og risikostyring på bedriftsmarkedet. I alle nye kredittsaker gjennomgås bærekraftspørsmål med kunden for å kartlegge fysisk risiko, overgangsrisiko samt omstillingsplaner dersom kunden forventer at driften vil måtte endres som følge av økt klimarisiko. Spørsmålene ble i 2025 ytterligere tilpasset ulike bransjer: eiendomsprosjekt, drift og forvaltning av eiendom, landbruk, handel og tjenester, produksjon samt bygg og anlegg.
I løpet av de fem årene som har gått siden vi implementerte bærekraftspørsmålene i kredittsakene har modenheten og kunnskapsnivået knyttet til bærekraftsrelaterte temaer og risiko økt både hos kundene og internt i banken. Vi opplever at kundene i stor grad har god oversikt over trender og påvirkning innen sine bransjer og hvilke risikoområder som er mest aktuelle.
Ifølge bankens kredittpolicy skal banken avstå fra å finansiere et prosjekt eller kunde som mangler en konkret plan for å tilpasse virksomheten i henhold til enten fysisk risiko eller overgangsrisiko, eller dersom kundens svar på bærekraftspørsmålene er i strid med bankens bærekraftvisjon. Det er i 2025 ikke avdekket forhold ved prosjekter eller kunder som har fått avslag på finansiering med bakgrunn i dette.
Status bærekraftscore per 31.12.2025
Ut fra svarene kundene gir på bærekraftspørsmålene har det blitt beregnet en bærekraftsscore på en skala fra 1-3, hvor 1 tilsvarer lav risiko og 3 tilsvarer høy risiko. Banken har hatt et mål om at andelen kunder med bærekraftsscore 3 ikke skal overstige 10 prosent, verken når det gjelder andel kunder eller andel utlånsengasjement. Det er ikke mulig for rådgiver å overstyre systemets beregnede score.
I mars 2025, i tråd med ny inndeling av bransjespesifikke bærekraftspørsmål, oppgraderte Eika modellen for bærekraftsscore. Skalaen går nå fra 1-10, hvor 1-3 anses som lav risiko, 4-7 anses som middels risiko og 8-10 anses som høy risiko. Modellen ble oppgradert for å kunne fremstille et mer nyansert bilde av kundens bærekraftsrisiko. I revidert bærekraftstrategi er målet for kunder i klassene for høy risiko tatt ned fra 10 prosent til maksimalt 5 prosent.
Før oppgraderingen, ved utgangen av mars, hadde 64 prosent av bankens bedriftskunder registrert bærekraftsscore. Basert på andel utlånsengasjement utgjorde disse kundene 84 prosent av bankens utlånsportefølje til bedriftsmarkedet. Begge deler uendret fra utløpet av 2024. En kunde var klassifisert med høy risiko og kunden sto for 0,08 prosent av andel engasjement.
Den nye modellen beregner kun score på de kundene som har vært gjennom de nye spørsmålene, det vil si at den ikke reberegner vurderingene som er gjort tidligere. 26,8 prosent av bedriftskundene har vært gjennom de nye spørsmålene og fått beregnet score i ny modell. Disse kundene står for 54,5 prosent av andel utlånsengasjement. På rapporteringstidspunktet har vi ikke tilstrekkelig innsikt til å si om det er kunder som ikke tidligere har hatt registrert bærekraftsscore som har vært gjennom modellen, eller om det er kunder som også tidligere har blitt vurdert. Av kundene som har vært gjennom den nye beregningen er det ingen kunder som har blitt klassifisert med høy score.
Status for bærekraftsscore rapporteres også som del av den kvartalsvise risikorapporten.
Gammel modell for bærekraftsscore, til og med 17. mars 2025
| Bærekraftsvurdering | Andel kunder mars 2025 | Andel engasjement mars 2025 | Andel kunder 2024 | Andel engasjement 2024 |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 54,3 % | 81,0 % | 53,7 % | 82,1 % |
| 2 | 9,7 % | 3,2 % | 9,2 % | 2,9 % |
| 3 | 0,2 % | 0,1 % | 0,2 % | 0,1 % |
| Ikke vurdert | 35,9 % | 15,7 % | 36,9 % | 14,9 % |
| Totalt | 100,0 % | 100,0 % | 100,0 % | 100,0 % |
Ny modell for bærekraftsscore
| Bærekraftsvurdering | Andel kunder 18.03.25-25.02.26 | Andel engasjement 18.03.25-25.02.26 |
|---|---|---|
| 1 | 14,80 % | 16,10 % |
| 2 | 31,12 % | 45,86 % |
| 3 | 29,59 % | 25,71 % |
| 4 | 18,37 % | 9,80 % |
| 5 | 5,61 % | 3,36 % |
| 6 | 1,02 % | 0,04 % |
| Totalt | 100,00 % | 100,00 % |
Energieffektivitet i næringsbygg
Det hentes inn energiattester fra kunder ved finansiering eller refinansiering av næringsbygg.
Energieffektivitet i næringsbygg er et viktig tema i bankens arbeid med bærekraft og risikostyring. Ved finansiering og refinansiering av næringseiendom er energimerke et sentralt verktøy for å vurdere byggets energistandard og forbedringspotensial. Samtidig er det fortsatt relativt få næringsbygg som har registrert energimerke. Kartleggingen er krevende og kan oppleves som kostbar for kundene, noe som bidrar til lav dekning i porteføljen.
Per nyttår 2025 hadde 2,96 prosent av bankens utlånsportefølje innen næringseiendom registrert energimerke, hvorav 16 prosent av energimerkene var A eller B. Ved utgangen av tredje kvartal 2025 var andelen 15,83 prosent, hvorav 9 prosent var energimerke A eller B. Endringen i andel påvirkes blant annet av justeringer i datagrunnlaget fra Eiendomsverdi, der utgåtte energimerker og energimerker knyttet til boligdelen av næringseiendom ikke lenger inngår i statistikken. Banken ser også av datagrunnlaget at enkelte kunder som har gjennomført energimerking, ikke er fanget opp i rapporteringen. Banken arbeider derfor både med å motivere flere kunder til å gjennomføre energikartlegging og med å forbedre kvaliteten i datagrunnlaget i samarbeid med leverandørene.
Hensynet til natur og biologisk mangfold
Verden står både i en klima- og en naturkrise. FNs naturpanel melder at naturmangfoldet aldri før har vært så truet som det er i dag. Tall fra naturpanelet viser at 75 prosent av landbaserte miljø og 66 prosent av det marine miljøet er endret som følge av menneskelig aktivitet1 https://www.finansnorge.no/artikler/2022/q4/ny-veileder-for-arbeid-med-naturrisiko-i-finansnaringen/.
Bedrifter bør derfor også se på sitt fotavtrykk i naturen. Naturtap, altså tap av arter, utgjør en risiko for lokalsamfunn, næringslivet og finansnæringen. Finans Norge, WWF og Deloitte lanserte i 2022 en veileder for hva finansforetak bør gjøre for å starte arbeidet med naturrisiko. Veilederen skal hjelpe finansforetakene til å kunne identifisere, vurdere og håndtere naturrisiko slik at finansforetak kan være med å sikre bærekraftig utvikling som ivaretar natur og biologisk mangfold.
Hittil har bankens arbeid vært knyttet til å forstå og vurdere fysisk klimarisiko. Banken skal jobbe videre med veilederen knyttet til natur og vurdere hvordan anbefalingene kan tas inn i bankens arbeid med utlån til bedriftsmarkedet samt inn i risikovurderingen.
Bærekraftspørsmålene som stilles bedriftskundene og som omhandler klima og miljø er i stor grad knyttet til kundenes eventuelle forurensning av jord, luft og vann samt utslipp av klimagasser. Banken skal vurdere å inkludere spørsmål og vurderinger knyttet til påvirkning på natur og biologisk mangfold.
Hensynet til åpenhetsloven
I henhold til retningslinjer fra OECD og Forbrukertilsynet2 https://www.forbrukertilsynet.no/vi-jobber-med/apenhetsloven/aktsomhetsvurderinger/hva-skal-aktsomhetsvurderes, vil bankens kunder også være omfattet av kravet til eksterne aktsomhetsvurderinger i henhold til åpenhetsloven. Loven sier at aktsomhetsvurderingene skal stå i forhold til virksomhetens størrelse, art og kontekst. Det vurderes derfor at er det bedrifts- og landbrukskunder som omfattes. Alle bankens bedrifts- og landbrukskunder fyller ut kundeerklæring ved opprettelse av, eller ved vesentlige endringer i, kundeforholdet. I tillegg må kundene, som nevnt, svare på flere bærekraftspørsmål i forbindelse med finansiering. Både svarene kundene gir på kundeerklæringen og bærekraftspørsmålene gjennomgås av kunderådgiver. Disse to tiltakene vurderes derfor som dekkende for aktsomhetsvurdering av bankens kunder.
Banken finansierer landbruks- og skogbrukskunder. Landbruk står for store utslipp av klimagasser i Norge, og medfører både utslipp til og forurensing av luft, jord og vann. Det er derfor viktig å kartlegge kundens forhold til klima- og bærekraftsrisiko.
I alle nye kredittsaker på landbrukskunder skal det dokumenteres at bærekraftspørsmål som er tilpasset landbruk, er gjennomgått med kunden. Spørsmålene dekker kundens generelle forhold til bærekraft, spesielle forhold knyttet til gårdsbruket og eiendommen, klima og miljøhensyn samt kundens forhold til fysisk klimarisiko og overgangsrisiko.
Vårt inntrykk er at den neste generasjonen som tar over en gård setter stor pris på at banken er med på å finne gode løsninger for en mer moderne og fleksibel drift av gården. Det er sjelden at landbrukskundene kun lever av jordbruket alene og da er det viktig med gode løsninger som passer driften og hverdagen.
Mange av landbrukskundene har et godt utfylt KSL, kvalitetssystem i landbruket. Arbeidet med KSL bringer kunden innom mange av de samme temaene som banken spør om i forbindelse med finansiering, noe som i stor grad bidrar til god kompetanse om bærekraft hos landbrukskundene.
Banken har kunder med store skogarealer, men mangler data på hvor store skogarealer som er finansiert av banken. Derfor kan det pt. ikke beregnes hvor store klimagassutslipp den finansierte skogen bidrar til å binde.
Sammensetning av bankens landbruksportefølje
I bankens markedsområde er det mange landbrukseiendommer, men det er ikke lenger mange fulltidsbønder. De fleste kundene har fulltidsjobb og gårdsbruket drives ved siden av.
Det er vanskelig å skaffe god datakvalitet på landbruksporteføljen. Av kundene som er registrert med engasjement på organisasjonsnummer og som mottar offentlige tilskudd, har vi noe datagrunnlag for å kunne si noe om driften til kundene samt hvor store klimagassutslipp de har. Oversikt over bankens finansierte klimagassutslipp fra landbrukskundene følger lenger ut i rapporten.
Til personkunder tilbyr banken tradisjonell boligfinansiering i egne bøker samt gjennom Eika Boligkreditt AS. Gjennom Eika Digitalbank har banken tilgang til formidling av billån og gjennom Kredittbanken ASA smålån (forbrukslån) og kredittkort. Banken markedsfører verken smålån eller kredittkort aktivt, annet enn å rådgi rundt smart bruk av kredittkort på reise og netthandel.
Gjennom å være en aktiv sparringspartner og god rådgiver for kundene ønsker banken å bidra til at kundene tar mer bærekraftige valg i hverdagen. En viktig del av dette er rådgivning rundt grønn finansiering og energieffektivitet i bolig.
I løpet av den neste 10 års perioden forventes økte krav fra EU knyttet til energieffektivitet i boliger. Regjeringen har bestemt at EUs bygningsenergidirektiv3 https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/eueos_og_energi/Sporsmal-og-svar-om-bygningsenergidirektivet/id3084515/ fra 2018 skal tas inn i EØS-avtalen. Direktivet er en del av «Ren energi»-pakken, som ble vedtatt i 2018 og 2019 og som støtter opp om EU sine mål på energi- og klimaområdet. Direktivet ble revidert av EU i 2024. Det nye direktivet skal sendes på høring i Norge innen kort tid, og høringen vil spille inn i departementets videre arbeid i EØS-prosessen.
En stor del av den norske boligmassen består av eldre boliger med lav energiklasse, noe som også gjelder boligene i bankens markedsområde. Det har vært knyttet en usikkerhet til om mange boligeiere vil måtte gjøre til dels store endringer og oppgraderinger av boligene sine dersom bygningsenergidirektivet ville tre i kraft i Norge.
Departementet har derimot uttalt at det ikke er aktuelt for regjeringen å pålegge huseiere å energieffektivisere boligene sine. Regjeringen vil bruke virkemidler som gir mening for norske forhold, som for eksempel støtteordninger som Enova og Husbanken, og god veiledning om smarte energitiltak når man av andre grunner vil pusse opp boligen.
Mange energieffektiviseringstiltak er lønnsomme for den enkelte fordi det gir reduserte energikostnader. Energieffektivisering er også bra for samfunnet fordi det bidrar til å redusere behovet for økt utbygging av nett og kraftproduksjon, og frigjøre kraft og nett til andre formål. For å få på plass mer energieffektivisering i bygg har regjeringen blant annet bevilget betydelige midler til støtteordninger for energieffektivisering gjennom Enova og Husbanken. Det er politisk enighet om at mer effektiv energibruk i bygg er bra for Norge og Stortinget har allerede vedtatt et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg i 2030.
Kartlegging av klima- og bærekraftsrisiko på personmarkedet
Kartlegging av klimarisiko for personmarkedet er et viktig område i bankens kredittpolicy. Klimarisiko på personmarkedet er primært knyttet til sikkerheten som stilles for lånet. Det kan ligge risiko i en boligportefølje med eldre boliger som er lite energieffektive. Boligene kan på sikt bli vanskeligere å omsette og kan dermed falle i verdi.
En annen risikofaktor er risiko for fysiske klimaendringer. Med økende ekstremværhendelser har det de siste årene vært flere forsikringssaker knyttet til boliger, også i markedsområdet til banken. I dag er boliger godt forsikret gjennom Naturskadepoolen, men økt bruk av skadepoolen vil blant annet gjøre boligforsikringene dyrere. Økt risiko for gjentatte flom- eller ekstremværhendelser kan også føre til at det blir vanskeligere å gjenoppbygge eller forsikre eiendommer som ligger utsatt til.
Eika lanserte i 2024 en rapport over fysisk klimarisiko knyttet til bankens panteobjekter. Rapporten benytter data fra Eiendomsverdi for å vise hvor stor andel av engasjementene med sikkerhet i fast eiendom som er eksponert mot risiko knyttet til endringer i havnivå, flom, overvann og ulike former for skred. Når kunderådgiverne kjører en kredittsak, ser de en detaljert oversikt over hvilken type fysisk risiko boligen kan være utsatt for. Denne risikoen vurderes som en del av kredittsaken. Oversikt over bankens fysiske klimarisiko knyttet til boligporteføljen følger lenger ut i rapporten.
Når det gjelder kundenes økonomiske stilling kan det ligge risiko i at kundenes betjeningsevne kan svekkes på grunn av klimaeffekter. Risikoen for dette vurderes som lavere enn fysisk klimarisiko. En av klimaeffektene som kan ha innvirkning på kundenes økonomi er arbeidsgivers bærekrafts- eller klimarisiko. Som en lokal sparebank på Østlandet har vi i liten grad kunder som arbeider innenfor olje og gass eller andre former for industri som forventes å bli sterkt påvirket av den grønne omstillingen. Kundenes økonomi kan også påvirkes av endringer i fysisk klimarisiko som for eksempel økte priser på forsikringer, eller behov for oppgraderinger eller tiltak rundt egen bolig eller eiendeler, for å sikre seg mot fysisk klimarisiko.
Sammensetning av bankens boligportefølje
Det har vært en relativt liten andel av bankens boligportefølje som har hatt en energiklassifisering. Boliger bygget etter 2012, etter TEK 10- eller TEK 17-regelverket, vil potensielt ha en god energiklasse. Nybygde boliger energimerkes når de ferdigstilles og bruktboliger energiklassifiseres ved salg. Privatpersoner kan også energimerke egen bolig ved å gjennomgå en kartlegging, enten på energimerking.no eller ved hjelp av energirådgiver. Dette har banken de siste årene hatt stort fokus på å oppfordre kunder til å gjøre gjennom god rådgivning.
Bankens innsiktsmodeller er integrert med Simien AS som leverer estimert energimerke på boliger som ikke har registrert energimerke fra Enova. Simien AS er Norges ledende teknologiselskap for energiberegning av boliger og næringsbygg. Denne integrasjonen gir et bedre bilde av sammensetningen av hele boligporteføljen ved at tilnærmet alle boliger nå har et registrert eller estimert energimerke. Det er kun registrerte energimerker som kvalifiserer til grønne lån.
Andelen lån (både grønne boliglån og vanlige boliglån) med sikkerhet i en bolig med energikarakter A eller B var 23,5 prosent ved utgangen av 2025, opp fra 20,5 prosent ved utgangen av 2024. Tabellen under viser både registrere energimerker fra Enova samt estimerte energimerker fra Simien.
| Energikarakter | Andel energimerker 2025 | Andel energimerker 2024 |
|---|---|---|
| A | 4,8 % | 2,1 % |
| B | 18,7 % | 18,4 % |
| C | 12,1 % | 16,6 % |
| D | 16,3 % | 18,0 % |
| E | 17,8 % | 16,5 % |
| F | 14,5 % | 11,6 % |
| G | 15,6 % | 16,8 % |
| Tom | 0,2 % | - |
| Totalt | 100,0 % | 100,0 % |
Ny energimerkeforskrift trådte i kraft 1. januar 2026. Dette innebærer blant annet ny karakterskala, ny beregningsstandard og innføring av vektingsfaktorer. Eiendomsverdi vil i løpet av 1. kvartal 2026 implementere endringer i porteføljevasken som leveres til bankene. Det antas at sammensetningen av boligporteføljen vil endres som følge av endringene i den nye forskriften.
Banken tilbyr finansieringsprodukter for å stimulere til bærekraftig kundeadferd, premiere de kundene som tar aktive grep i sin bolig, drift, investeringer eller utvikling samt for å hjelpe unge kunder inn på boligmarkedet. I bærekraftstrategien har banken flere mål knyttet til å øke porteføljen av kunder med bærekraftige produkter.
Banken tilbyr grønt næringslån til bedriftskunder som er opptatt av å drive virksomheten i en grønnere retning. Grønt næringslån passer for selskap som har behov for finansiering av næringsbygg eller boligbygg for utleie som har energiklasse A eller B. Lånet kan også brukes til investeringer i eksisterende bygg hvor bygget har oppnådd minimum 30 prosent forbedring i energieffektivitet etter rehabilitering og oppnådd minst to trinn forbedring av energimerke med ny energiklasse på minimum D. Et grønt næringslån gir bedre betingelser enn et ordinært næringslån.
Ved utgangen av 2025 hadde banken grønne næringslån på 458 millioner kroner mot 359 millioner kroner ved utgangen av 2024. Som ventet har porteføljen vokst betydelig de to siste årene etter innføringen av nye retningslinjer for grønn finansiering til bedriftskunder.
Grønt landbrukslån gis til landbrukskunder som skal investere i ny miljøvennlig teknologi eller energibesparende tiltak i sin drift eller bygningsmasse. Tiltakene skal som hovedregel bidra til å kutte klimagassutslipp eller øke opptaket av karbon. Lånet kan også gis til tiltak innenfor skogbruk.
Ved utløpet av 2025 hadde banken en portefølje av grønne landbrukslån på 6,5 millioner kroner mot 5,9 millioner kroner ved utløpet av 2024.
Banken tilbyr grønt boliglån, grønt boliglån ung og grønt fleksilån til personkunder. Banken tilbyr også grønt boliglån gjennom Eika Boligkreditt (EBK). For å kvalifisere til de grønne boliglånene må boligen ha energiklasse A eller B.
Banken har hatt god vekst i grønne utlån de siste årene. Ved utgangen av 2025 var det totale volumet av grønne boliglån, inkludert grønne lån i EBK, 2 008 millioner kroner, mot 1.319 millioner kroner ved utgangen av 2024.
Fra 2023 inkluderer tallene både boliglån i bankens egne bøker og i EBK.
Andel av virksomhetens utlån gitt til aktiviteter som er grønne i henhold til taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet
Som nevnt tidligere i rapporten, er det pt. ikke godt nok grunnlag til å klassifisere bankens utlånsportefølje iht. taksonomien.
Frem til det foreligger bedre datagrunnlag rapporteres bankens grønne brøk for personmarkedet (grønne boliglån i banken og EBK delt på totale utlån til personmarkedet). Ved utgangen av 2025 var den grønne brøken 9,5 prosent, mot 9,3 prosent mot ved utgangen av 2024.
Selv om det bygges nye boliger vil det fremdeles være mange eldre boliger i Norge som det er behov for å oppgradere til bedre energiklasse. Grønt rehabiliteringslån gis til oppgradering av eksisterende bolig, enten i form av miljøbesparende eller energieffektiviserende tiltak. Da energiprisene økte kraftig for noen år siden var det stor etterspørsel etter lånet, men etterspørselen har falt de siste par årene blant annet som følge av innføring av strømstøtte og Norgespris.
Ved utgangen av 2025 var bankens portefølje av grønne rehabiliteringslån til personmarkedet på 8,1 millioner kroner, mot 7,6 millioner kroner ved utgangen av 2024.
Gjennom Eika Digitalbank tilbys kundene grønt billån til kjøp av utslippsfri bil. På denne måten kan banken bidra til at flere kunder velger en miljøvennlig bil og dermed bidra til å redusere karbonavtrykket knyttet til transport og kjøretøy. Ved utløpet av 2025 hadde banken en portefølje på 17,4 millioner kroner knyttet til utslippsfrie kjøretøy i Eika Digitalbank, opp fra 10,1 millioner kroner ved utløpet av 2024.
Unge kunder er et satsingsområde for banken. Boliglån ung er et av bankens produkter med sosial profil. Lånet er med på å lette tilgangen til boligmarkedet for unge kunder under 34 år. Boliglån ung prises lavere enn ordinære boliglån og tilbys til alle kunder under 34 år, uavhengig av om kunden kjøper bolig for første gang eller har deltatt i boligmarkedet tidligere.
Banken prioriterer også å bruke fleksibilitetskvoten i utlånsforskriften til å hjelpe unge kunder inn på boligmarkedet.
Banken har i 2025 merket en god pågang fra unge kunder som ønsker å kjøpe sin første bolig. Noe av økningen kan knyttes til lettelsen i kravet knyttet til egenkapital ved kjøp. Fra 1. januar gikk egenkapitalkravet ned fra 15 prosent til 10 prosent noe som har bidratt positivt til at flere kan ta del i boligmarkedet.
Banken bidrar til klimagassutslipp indirekte gjennom hva banken finansierer. Innsikt om finansierte utslipp er viktig for å kunne jobbe godt med målsetningen om netto nullutslipp innen 2050 samt være en bidragsyter til kundens grønne omstilling.
Finans Norge lanserte i 2023 en veileder for beregning av finansierte klimagassutslipp. Veilederen ble oppdatert i 2024. Formålet med veilederen er å bidra til å standardisere måten norske finansinstitusjoner beregner sine finansierte klimagassutslipp på, gjennom å samle informasjon knyttet til beregningsmetoder, datakilder og forutsetninger i ett lett tilgjengelig dokument.
PCAF (Partnership for Carbon Accounting Financials) er den mest kjente standarden for å beregne finansierte klimagassutslipp. Standarden bygger på GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol). PCAF-standarden beskriver seks aktivaklasser hvor de tre første er generelle, og de tre siste er former for finansiering hvor kapitalen er bundet til spesifikke formål. I tillegg beskrives tre bransjespesifikke anbefalinger i veilederen fra Finans Norge. Av aktivaklassene er det det nr 4. næringseiendom og nr 5. boliglån, og av de bransjespesifikke standardene er det B. landbruk, som er relevante for bankens utlånsportefølje.
Etter at veilederen ble lansert har Eika Gruppen, i samarbeid med bankene, jobbet med å lage verktøy og finne relevante samarbeidspartnere for at bankene skal kunne beregne finansierte utslipp.
Beregningene av finansierte utslipp inngår i VSME-rapport i vedlegg 1 og i oversikt over det totale klimaregnskapet som vises i vedlegg 2. Informasjon om metoder, datakilder og datakvalitet følger i vedlegg 3.
Hovedvekten av bankens bedriftskunder driver innen eiendomsdrift. Derfor er det mest vesentlig å beregne utslipp knyttet til finansiering av næringseiendom. Utslippene fra næringseiendom knyttes primært til energiforbruk i bygninger og hensyntar ikke byggematerialer eller byggeprosess.
| 2025 | 2024 | |||
|---|---|---|---|---|
| Totalt energiforbruk (kWh/år) | 52.031.790 | 45.552.521 | ||
| Metodikk for å beregne utslipp | Metodikk for å beregne utslipp | |||
| Markedsbasert | Lokasjonsbasert | Markedsbasert | Lokasjonsbasert | |
| Totale utslipp (tCO2e) | 23.739,5 | 628,0 | 24.806,3 | 1.197,6 |
| Totale finansierte utslipp (tCO2e) | 12.293,5 | 325,2 | 13.194,2 | 636,8 |
| Gjenomsnittlig finansierte utslipp (kgCO2e) per m2 (finansiert utslippsintensitet) | 129,7 | 3,4 | 46,8 | 2,3 |
| 2025 | 2024 | ||
| Kundenes totale utslipp (tCO2e) | Totale finansierte utslipp (tCO2e) | Kundenes totale utslipp (tCO2e) | Totale finansierte utslipp (tCO2e) |
| 29440,6 | 16436,2 | 43849,1 | 14987,5 |
| 2025 | 2024 | |||
|---|---|---|---|---|
| Totalt energiforbruk (kWh/år) | 184.241.944 | 167.414.915 | ||
| Metodikk for å beregne utslipp | Metodikk for å beregne utslipp | |||
| Markedsbasert | Lokasjonsbasert | Markedsbasert | Lokasjonsbasert | |
| Totale utslipp (tCO2e) | 82.847,7 | 2.328,3 | 85.441,1 | 2.553,6 |
| Totale finansierte utslipp (tCO2e) | 37.392,4 | 1.071,9 | 34.368,5 | 1.043,1 |
| Gjenomsnittlig finansierte utslipp (kgCO2e) per m2 (finansiert utslippsintensitet) | 71,70 | 2,10 | 82,0 | 3,0 |
Utslippstallene inkluderer kjøretøy finansiert av Eika Digitalbank, men formidlet av banken og kjøretøy finansiert av banken selv. Eventuelle kjøretøy som er finansiert gjennom refinansiering av boliglån er ikke inkludert i beregningene.
| Tonn CO2 | Finansierte utslipp (tCO2e) | Vektet snitt datakvalitet | |
|---|---|---|---|
| Sum | 146,6 | 69,7 | 2,0 |
| Kilde | Finansiert utslipp (tCO2e) 2025 Lokasjonsbasert | Finansiert utslipp (tCO2e) 2024 Lokasjonsbasert |
|---|---|---|
| Totale finansierte utslipp fra næringseiendom | 352,2 | 636,8 |
| Totale finansierte utslipp fra landbruk | 16436,2 | 14987,50 |
| Totale finansierte utslipp fra boliglån | 1071,9 | 1043,00 |
| Totale finansierte utslipp motorkjøretøy | 69,7 | - |
| Totale finansierte utslipp (tCO2e) | 17930,0 | 16667,3 |
Klimaendringer påvirker i økende grad hvordan banken må forstå og håndtere risiko. Selv om Norge og Østlandet foreløpig er mindre utsatt enn mange andre regioner, er også bankens markedsområde berørt av et klima i endring. Dette innebærer økt fysisk klimarisiko, både for banken og for kundene.
Gjennom systematisk arbeid med å identifisere, analysere og følge opp klimarelaterte risikofaktorer i kundeforholdene, kan banken redusere sårbarheten i egen portefølje. Samtidig gir dette banken en viktig rolle som rådgiver, der økt risikoforståelse hos kundene kan bidra til mer robuste valg og mer bærekraftig atferd over tid.
I 2024 lanserte Eika en rapport med innsikt i fysisk klimarisiko, både for hele utlånsporteføljen samt for hvert enkelt panteobjekt. Integrasjonen gir også kunderådgiverne nyttig innsikt i hvilken fysisk klimarisiko kundenes eiendom er utsatt for når de gjennomfører rådgivningssamtaler. Denne risikoen skal også vurderes som en del av kredittsaken.
Rapporten gir oversikt over fysisk klimarisiko for porteføljen av boliger. Data fra Eiendomsverdi benyttes for å vise hvor stor andel av engasjementene med sikkerhet i fast eiendom som er eksponert mot risiko knyttet til endringer i havnivå, flom, overvann og ulike former for skred.
Oversikt over bankens fysiske klimarisiko i utlånsporteføljen
En eiendom kan være utsatt for flere typer risikoer, derfor vil en eiendom kunne inngå i flere av risikokategoriene i tabellen under. Sjansen for at eiendommen faktisk utsettes for den totale mengden risikoforhold samtidig, er lav, men vi kan ikke fjerne risikoen som er knyttet til andre risikokategorier fra tabellen. Tabellen viser med andre ord risikoeksponeringen knyttet til de enkelte risikokategoriene.
| Type risiko | Andel av personmarkedsporteføljen |
|---|---|
| Overvann* | 28,1 % |
| Flom | 6,5 % |
| Kvikkleireskred | 5,0 % |
| Flom** | 1,9 % |
| Skred faresoner*** | 1,2 % |
| Havnivå | 1,1 % |
* Ut fra tabellen kommer det frem at 28 % av bankens personmarkedsportefølje er utsatt for overvannsrisiko. Risikoscoren for overvann er lagt opp på en måte som gjør at store deler av norske boliger vil få en risikoscore på dette området. At bankens andel er høy kan forklares med at panteobjektene i hovedsak ligger i tettbebygde områder og byer på det sentrale Østlandet. Den generelle topografien i markedsområdet – flate og svakt kuperte landskap med flere større og mindre vassdrag – øker også risikoen for overvannsproblematikk.
** Flomrisiko gjennom flomsoner basert på ulike gjentaksintervaller. Sjeldne, men alvorlige flommer.
*** Områder med bratt terreng, med risiko for ulike typer skred.
Banken tilbyr et bredt spekter av ulike spareprodukter. For fonds- og investeringsprodukter benytter banken Eika Kapitalforvaltning AS (EKF), Norne Securities, ODIN og Landkreditt som leverandører. Banken har følgelig ingen egen klima- og miljøpolicy for utstedelse av fonds- og investeringsprodukter.
Investeringskundene forventer at fonds- og investeringsalternativene er bærekraftige. Leverandørene har egne bærekraftsmålsetninger knyttet til egne selskaper og hva de investerer i. Bankens mest vesentlige leverandør EKF, har egne retningslinjer for ansvarlige investeringer og integrering av bærekraftsrisiko som forvalterne følger. Retningslinjene beskriver hvordan EKF opptrer som ansvarlig investor og hvordan bærekraftsrisiko integreres i fondsforvaltningen. EKF ekskluderer blant annet alle selskaper i tråd med Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sin eksklusjonsliste. EKF sin forvaltningsmodell for bærekraftige investeringer er beskrevet i detalj på selskapets nettside4 https://www.eikakapitalforvaltning.no/fond/ansvarlige-investeringer. Bankens sparings- og investeringsteam har tett og god dialog med EKF og administrerende banksjef sitter også i deres Advisory Board.
Banken har en egen avdeling for sparing og investering som ivaretar større investeringskunder. I tillegg er mange av bankens bredderådgivere autoriserte innen sparing gjennom Finansnæringens Autorisasjonsordning. Banken tilbyr både investeringsrådgivning og pensjonsmøter.
I forbindelse med sparerådgivning kartlegger banken kundenes bærekraftspreferanser i tråd med gjeldende regelverk. Dette innebærer at rådgiver avklarer om kunden ønsker at investeringene helt eller delvis skal være taksonomitilpassede, om de skal inneholde bærekraftige investeringer i henhold til offentliggjøringsforordningen (SFDR), og/eller om det skal tas hensyn til negative bærekraftskonsekvenser (PAI). Kartleggingen inngår som en del av egnethetsvurderingen og bidrar til at rådgivningen er tilpasset både kundens økonomiske mål og bærekraftspreferanser.
Banken har et mål om at minimum 5 prosent av bankens kunder skal ha gjennomført et rådgivningsmøte om sparing i løpet av et år.
Grønt innskudd er for kunder som er opptatt av hva sparepengene deres bidrar til. Innskudd på grønn innskuddskonto blir brukt til å finansiere bankens grønne boliglån. Produktet tilbys både person- og bedriftskunder.
Ved utgangen av 2025 hadde banken en portefølje av grønne innskudd på 8,2 millioner kroner, mot 5,2 millioner kroner ved utgangen av 2024.
Grafen viser bankens grønne balanse for 2025 bestående av grønne boliglån i egne bøker og EBK mot grønt og bærekraftig obligasjonslån samt grønt innskudd.
Boligsparing for ungdom (BSU) tilbys til kunder under 34 år. Sparekontoen er et sosialt spareprodukt som skal bidra til at unge kan spare egenkapital til gunstige betingelser som senere kan brukes til kjøp av bolig. Kontoen har gode rente- og skattefordeler for boligsparing. I tillegg til tradisjonell BSU-konto tilbyr banken BSU pluss som gir kunden mulighet til å spare dobbelt så mye til gunstig innskuddsrente, men uten å få skattefordeler av BSU pluss-kontoen.
Alle fond forvaltet av EKF er kategorisert som artikkel 8-fond5 Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR) artikkel 8 rommer fondene som fremmer blant annet miljømessige eller sosiale egenskaper.. Informasjon om hvordan de ulike fondene hensyntar bærekraft og hvordan de rapporterer i tråd med bærekraftsregelverket finnes i prospektene og vedtektene til fondene. Fondene har også fått en bærekraftsscore av Morningstar. Denne bærekraftsscoren er basert på hvordan de underliggende selskapene påvirker miljømessige forhold, sosiale forhold og selskapsstyring.
Banken distribuerer også flere artikkel 9-fond fra eksterne forvaltere. Artikkel 9-fond er kjent som «mørkegrønne» fond, en kategori av investeringsfond som har som mål å ha en direkte positiv innvirkning på miljøet og samfunnet. Disse fondene er en del av EU-reguleringen Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR), som klassifiserer fond basert på deres bærekraftskarakteristika. Kapittel 9-fond må oppfylle strenge krav til bærekraft og kan ikke være til vesentlig skade for andre bærekraftsmål. De er designet for å fremme bærekraftige investeringer og bidra til en grønnere økonomi. Dette gir banken muligheten til å gi rådgivning på bærekraftige fond til investeringskunder som har høyt fokus på bærekraft.
Banken utsteder obligasjonslån som noteres på Oslo Børs Euronext. Bankens obligasjonsportefølje forvaltes av Eika Kapitalforvaltning. Finansinvesteringene er underlagt strenge bærekraftsregler. Banken mottar en årlig bærekraftsrapport og bekreftelse på at bankens investeringer er forvaltet i henhold til EKFs gjeldende regelverk.
Banken opplever at investorer i økende grad stiller spørsmål og viser mer interesse for bankens arbeid med bærekraft. Bærekraft, og spesielt arbeid knyttet til ansvarlig kredittgivning samt klimaregnskap, er ofte et tema i møter med investorer eller i spørreundersøkelser fra investormiljøet.
Som medeier i Eika Boligkreditt AS (EBK) har banken også en viktig fundingkilde i obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). EBK oppdaterte sitt rammeverk for grønne obligasjoner i oktober 2024. Formålet med rammeverket er at Eika-bankene, gjennom tilgang til obligasjonsfinansiering i EKB, skal kunne finansiere de mest energieffektive boligene. EBK har også vurdert låneporteføljen opp mot kriteriene for å kvalifisere som finansiering av bærekraftig økonomisk aktivitet i henhold til kriteriene for bygninger i EU-taksonomien.
Banken skal i sine egne investeringer følge EKF sitt regelverk for bærekraftige investeringer. Bankens midler investeres i liten grad i ordinære aksjer, men som en del av bankens engasjement som lokal bidragsyter har banken noen små enkeltplasseringer i lokale selskaper.
Oversikt over bankens investeringer finnes i notene til årsregnskapet.
Banken utarbeidet våren 2022 et grønt rammeverk for obligasjoner og banken utstedte i etterkant en grønn obligasjon pålydende 400 millioner kroner, som fremdeles løper.
I 2025 tok banken et viktig og strategisk steg i arbeidet med bærekraftig finansiering gjennom etablering og offentliggjøring av et oppdatert grønt og sosialt rammeverk. Rammeverket legger et tydelig og transparent grunnlag for hvordan banken kan hente kapital i markedet og samtidig sikre at finansieringen bidrar til reell klima- og miljøeffekt samt sosial effekt i vår region. Dette markerer et viktig kvalitetsløft i bankens bærekraftsarbeid og styrker bankens rolle som en aktiv pådriver for grønn omstilling lokalt.
Rammeverket er utarbeidet i tråd med anerkjente internasjonale prinsipper for grønne og sosiale obligasjoner og beste praksis i markedet. Rammeverket definerer klare kriterier for hvilke utlån og prosjekter som kan klassifiseres som grønne og sosiale, og beskriver tydelige prosesser for vurdering, utvelgelse, oppfølging og rapportering. Gjennom dette sikres høy grad av transparens og etterprøvbarhet for investorer og andre interessenter.
Under rammeverket kan banken finansiere og refinansiere grønne lån innen blant annet energieffektive og miljøvennlige bygg, energieffektiviseringstiltak, fornybar energi samt bærekraftig landbruk og skogbruk. Disse områdene er tett knyttet til bankens utlånsportefølje og kundestruktur, og rammeverket gir banken et konkret verktøy for å støtte kundene i overgangen til mer bærekraftige løsninger.
Rammeverket har også en tydelig sosial dimensjon. Banken har bevisst valgt å inkludere tiltak som bidrar til sosial bærekraft, med særlig vekt på unge kunder og etableringsfasen i livet. Gjennom rammeverket legges det til rette for finansiering som kan bidra til økt økonomisk trygghet for unge kunder gjennom bedre tilgang til boligmarkedet, for de som ønsker å kjøpe bolig i lokalt.
Ved å integrere sosiale hensyn i rammeverket anerkjenner banken at bærekraftig utvikling handler om mer enn klima og miljø alene. For banken er det viktig at bærekraftig finansiering også bidrar til å styrke lokalsamfunnet og gi unge kunder gode forutsetninger. Denne helhetlige tilnærmingen er godt forankret i bankens samfunnsrolle som lokal sparebank.
Som en del av arbeidet har rammeverket blitt vurdert av S&P Global Ratings, som har levert en uavhengig «Second Party Opinion». Vurderingen bekrefter at rammeverket er godt forankret i relevante klima- og miljø- samt sosiale mål og gir investorer trygghet for at midlene som allokeres under rammeverket bidrar til bærekraftig utvikling. Banken retter en særlig takk til S&P Global for en grundig og profesjonell vurdering.
DNB Carnegie har vært bankens rådgiver i arbeidet med strukturering og markedsmessig tilrettelegging av rammeverket. Banken setter stor pris på det gode samarbeidet og den faglige støtten som har bidratt til et robust og fremtidsrettet rammeverk.
Rammeverket er et viktig virkemiddel for å koble bankens finansieringsaktiviteter tettere til klima- og bærekraftsmål, og gir samtidig økt tilgang til kapitalmarkedene. Banken er stolt av å ha etablert et rammeverk som både møter markedets forventninger og bidrar til verdiskaping og grønn omstilling i lokalsamfunnet.
Banken har også utstedt en bærekraftsobligasjon på 150 millioner kroner knyttet til det nye rammeverket. Obligasjonen har en samlet låneramme på 500 millioner kroner. Den nye bærekraftsobligasjonen finansierer en kombinasjon av bankens grønne og sosiale utlånsportefølje.
Dokumenter som gjelder rammeverket og obligasjonene er publisert under investorinformasjon på bankens nettside.
Gave- og sponsorpolicyen er de overordnede retningslinjene for gave- og sponsorvirksomheten. Gave- og sponsormidlene skal som hovedregel understøtte at lokalsamfunnene banken er en del av skal være gode steder å vokse opp, bo og leve. Det er også viktig at alle gave- og sponsortildelinger er i tråd med bankens verdier.
Banken stiller høye etiske krav, også til gave- og sponsormottakere. Banken ønsker ikke å bli forbundet med aktiviteter eller samarbeidspartnere som har tvilsomt rennommé, som ikke etterlever grunnleggende etiske prinsipper, lover og styringsmessige forhold eller på andre måter bidrar til å skade merkevaren og/eller omdømmet til banken. Alle sponsormottakere samt større gavemottakere må signere på at bankens etiske retningslinjer for gave- og sponsormottakere etterleves.
Ved større gave- og sponsorsøknader skal bærekraftspåvirkningen ved prosjektet vurderes. Banken skal som hovedregel utelukke gaver og sponsorstøtte til mottakere som kan knyttes til betydelig negativ bærekraftspåvirkning. Det har ikke vært avdekket gave- eller sponsormottakere som bryter med bankens retningslinjer i 2025. Banken vil videreutvikle bærekraftskartlegging og -påvirkning hos både gavemottakere og sponsorater i tiden fremover.
Banken deler hvert år ut betydelige beløp som gaver til samfunnsnyttige formål. Målet er å glede og begeistre små og store i lokalsamfunnene som banken er en del av. Gavemottakere er en del av bankens gode samarbeidspartnere, som legger til rette for aktiviteter, sunne oppvekstsvilkår og gode lokalsamfunn.
I bankens markedsområde er det stor aktivitet og mange engasjerte frivillige. Banken mottar flere hundre gavesøknader hvert år.
Gavemidlene til banken skal som hovedregel brukes i de lokalsamfunnene banken er en del av og til organisasjoner som er kunder av banken. Det gjøres enkelte unntak dersom prosjektet vurderes som spesielt godt. Gavemottakerne må være registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund og ha eget organisasjonsnummer. Mottakerne må også ha en egen konto som tilhører laget eller foreningen for å kunne motta gavemidler fra banken.
Alle organisasjoner som søker om gavemidler fra banken besvarer spørsmål om hvordan de bidrar til å gjøre lokalsamfunnene bedre, hvordan de jobber med bærekraftspørsmål og hvilke av FNs bærekraftsmål de anser som spesielt aktuelle for deres organisasjon. Å kartlegge gavemottakernes forhold til bærekraft er en viktig del av bærekraftstrategien.
Banken har et løpende mål om å øke engasjementet i klima- og miljøvennlige prosjekter og en del av bankens årlige tildelinger skal hvert år prioriteres til denne type prosjekter.
Gavetildelingene for 2025 viser en hovedvekt innen følgende av FNs bærekraftsmål:
Gavetildelingene for 2025 kan kategoriseres innen følgende tiltak:
Geografisk fordeling av gavetildelingene for 2025
I 2025 ble gavemidlene i stor grad tildelt prosjekter og tiltak i bankens hjemkommune. Dette er naturlig, ettersom banken historisk har hatt sitt sterkeste fotfeste og største kundebase her, og dermed også størst verdiskaping som kan reinvesteres lokalt. Selv om skjevdelingen i tidligere år ikke har vært like stor, ønsker likevel banken over tid en bredere geografisk fordeling av gavemidlene i tråd med utviklingen av markedsområdet.
Det er samtidig naturlig at nivået av gavetildelinger i nye kommuner ennå er lavere. Banken må først skape verdier gjennom solid drift og lokal tilstedeværelse, før midler kan reinvesteres i tiltak som skaper aktivitet, inkludering og utvikling i de lokalsamfunnene banken vokser inn i. På denne måten bidrar banken – i tråd med sparebanktradisjonen – til verdiskaping som kommer hele markedsområdet til gode, i takt med økende kjennskap til gavefondet og flere innkomne søknader.
Banken er i stor grad avhengig av søknader som kommer inn, men jobber også proaktivt når det er behov – enten ved å ta kontakt med aktuelle mottakere i særskilte tilfeller eller ved å etablere egne aktiviteter, som julearrangementer og andre fellesskapstiltak.
For at lokalsamfunnene banken er en del av skal være gode steder å vokse opp, bo og leve er det viktig at innbyggerne føler seg inkludert og at det finnes meningsfulle aktiviteter hvor de kan føle tilhørighet til både sted, aktiviteter og andre mennesker. Det er i tillegg viktig at lokalsamfunnene overlates i best mulig stand til de neste generasjonene. Banken er opptatt av å støtte tiltak innenfor inkludering med midler fra bankens gavefond. Blant annet støttes tiltak for at barn i lavinntektsfamilier eller flyktninger skal kunne delta i aktiviteter og idrett.
I 2025 ble det gitt støtte til flere inkluderingsprosjekter. Ullensaker Idrettsråd startet prosjektet åpen hall, med ønske om å skape et samlingspunkt for ungdommer i alderen 13-19 år på Jessheim. I tillegg til ulike aktivitetstilbud og muligheter for frilek ble det også servert mat og drikke til ungdommene. På Løken ble Sammenfestivalen arrangert, en festival for et varmere bygdesamfunn. Øystein Pettersen gjestet festivalen sammen med den lokale gutten Peder, som deltok på Team Pølsa. Peder ble overrasket med en gave fra de to lokale sparebankene, et portrett av hans favoritt – Fantorangen. Og på Bjørkelangen ble det tradisjonen tro arrangert Russefestival, for en mer inkluderende og tryggere russetid.
Sammen med Aurskog-Høland kommune og Høland og Setskog Sparebank har banken etablert Sparebankenes Næringsfond. Fondet finansieres av sparebankene og kommunen administrerer fondet.
Næringsfondet skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet i kommunen ved å gi tildelinger til både nyetableringer og videreutvikling av eksisterende næringsliv. Tiltak innen det grønne skiftet prioriteres høyt. Prosjekter der flere lokale bedrifter samarbeider er også positivt. Tiltakene det søkes om midler til bør tilføre kunnskap til søker, bidra til utvikling av virksomheten, og gjerne også bidra til å øke attraktiviteten for næringsetablering i kommunen.
De siste årene har det blitt noe mer gründeraktivitet i kommunen. Det har vært flere gode søkere med spennende prosjekter som har fått tildelinger fra fondet. Det er stor variasjon i prosjektene med hensyn til bransjer, ambisjoner og hvor søkerne er i gründerprosessen. Det er også gledelig at det er gründere fra hele kommunen som søker fondet om midler. Næringsutvikler i kommunen har tett og god oppfølging av prosjektene i forkant og etterkant av søknadsprosess og eventuell tildeling. Lokalavisen har fulgt tett opp tildelinger fra fondet og skrev flere gode avisartikler om tildelingene i fjor.
I 2025 markerte næringsfondet 25-års jubileum – en milepæl som feirer et kvart århundre med innsats for lokalt næringsliv og gründerskap. Fondet har siden oppstarten vært en viktig katalysator for vekst, innovasjon og nye arbeidsplasser i kommunen. Jubileet ble markert med en samling i Komnæs Kunsthall, et sted som selv har mottatt støtte fra fondet. Her møttes tidligere og nåværende mottakere, samarbeidspartnere og støttespillere til en kveld fylt med historier, refleksjoner og inspirasjon. Gjennom taler, sofaprat og kulturelle innslag ble det satt ord på hvordan fondet gjennom 25 år har bidratt til å løfte frem lokale ideer og gjøre dem til virksomme prosjekter. Markeringen var både en hyllest til innsatsen bak og et motivasjonsløft for fondets videre arbeid – til fordel for hele lokalsamfunnet.
Søppel og spesielt plast og mikroplast er noen av naturens verste fiender. Tradisjonen tro inviterte banken igjen lag, foreninger, barnehager, skoler, velforeninger og andre til å plukke søppel i sine nærområder. For hver sekk som ble samlet inn og levert til avfallsstasjon ga banken økonomisk støtte.
Flere barnehager, skoler, foreninger og idrettslag ble med på dugnaden. Medarbeidere i banken var også ute og plukket søppel sammen med noen deltakere. Søppeldugnaden oppfattes som godt mottatt i lokalsamfunnet. Det er et viktig holdningsskapende arbeid som skal videreføres.
Våren 2023 etablerte banken en blomstereng ved hovedkontoret på Aurskog. Blomsterengen ble utvidet både i 2024 og i 2025 i samarbeid med elever ved Kjelle videregående skole.
Banken har de siste par årene hatt et samarbeid med Tiny Workers. Tiny Workers er et norsk selskap fra Lillestrøm som fokuserer på å hjelpe villbier ved å etablere pollinator-parker. Disse parkene består av blomsterenger som gir villbiene mat gjennom hele sesongen, bieboliger utformet som miniatyrhus samt informasjonsskilt som kommuniserer om tiltaket og utfordringen villbier står overfor. Villbier spiller en viktig rolle i økosystemet gjennom pollinering, noe som er avgjørende for 80 % av norske planter. Tiny Workers jobber med forskere fra NINA og NIBIO for å utvikle løsninger som støtter den nasjonale pollinatorstrategien.
Julen 2025 ble nok et år der banken satte et tydelig og varmt preg på førjulstiden i lokalsamfunnene våre.
For første gang ble de tradisjonelle julekonsertene flyttet fra Aurskog kirke til Aurskoghallen. Målet var enkelt: Å gi plass til flere og skape en større, inkluderende møteplass for alle som ønsket en god dose julestemning. Den 6. desember ble to storslåtte konserter med lokale sangere og musikere gjennomført. Begge konsertene ble raskt fullbooket – et tydelig tegn på at dette er et førjulstilbud mange fremdeles setter pris på.
Små og store kunder ble også i år invitert til gratis julekino på flere steder – blant annet Bjørkelangen, Lillestrøm, Årnes og Jessheim. Over 800 små og store fikk en hyggelig pause i førjulstiden. Dette er i tråd med bankens ønske om å skape lavterskeltilbud som samler familier og gir rom for gode øyeblikk.
Som en del av bankens tradisjon med å spre juleglede, ble det også gitt bidrag til frivilligsentraler og organisasjoner som gjør en ekstra innsats for mennesker som trenger det mest. Felles for alle tildelingene var at midlene ble øremerket juleaktiviteter for sårbare grupper. I tillegg ble det kjøpt inn julegodteri og små gaver som ble delt ut på alders- og sykehjem, samt til brukere av hjemmetjenestene i kommunene. Dette er en varm hilsen til bankens eldste kunder – mennesker som har vært med på å bygge verdiene som forvaltes i dag.
Banken bidro også til flere «Julaften for alle» arrangementer hvor frivillige og enslige kan feire julekvelden sammen. Støtten fra banken bidro til en høytidskveld med god mat, fellesskap og varme.
Gjennom konserter, kinoer, gaveutdelinger og støtte til sosiale møteplasser var banken også i 2025 med på å skape rom for fellesskap, omtanke og førjulsmagi i lokalsamfunnene.
Bekjempelse av økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, er en viktig del av finansnæringens samfunnsoppdrag. Bankene skal blant annet sørge for at næringen ikke utnyttes til ulovlige forhold gjennom produkter og tjenester. Det er et økende antall svindelforsøk i samfunnet, svindlerne blir stadig mer kreative og «gevinsten» er ofte høy. Omfanget av svindel og økonomisk kriminalitet øker for hvert år, og enkelte aktører forventer at bankenes tap på svindel vil overstige bankenes kredittap om noen år.
Medarbeiderne skal aktivt jobbe for å avdekke, forebygge og rapportere transaksjoner som er knyttet til hvitvasking, terrorfinansiering og utbytte fra andre straffbare forhold. God legitimasjonskontroll og innhenting av kundeerklæringer hos nye kunder, samt jobbe aktivt med løpende oppfølging av eksisterende kunder, er sentralt i dette arbeidet. Medarbeiderne, ledelsen og styret gjennomgår jevnlig, og minst årlig, oppdateringer og tilpasset opplæring om hvitvaskingsregelverket. Kurs ble gjennomført også i 2025.
Banken har i løpet av de siste årene styrket flere funksjoner knyttet til dette arbeidet. Risk- og etterlevelsesfunksjonen i banken er også styrket for å ha god kapasitet til å møte økte fremtidige krav.
Banken har en intern faggruppe som rapporterer til bankens antihvitvaskansvarlig, som også er medlem av bankens ledergruppe. Faggruppen ble opprettet for å bygge mer kompetanse rundt blant annet forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet og svindel. De bidrar blant annet med intern rådgivning knyttet til kundenes svar på kundeerklæringer, innhenting av dokumentasjon i forbindelse med virtuell valuta og deltar i sammøter med rådgivere. Faggruppen har i 2025 bestått av seks personer hvor tre personer til enhver tid jobber med alarmer og avdekking av økonomisk kriminalitet og svindelforsøk. I tillegg gjennomfører internrevisor PwC jevnlig prosjekter hvor bankens arbeid med antihvitvask omfattes.
I starten av 2025 piloterte banken et nytt tjenestetilbud fra Eika knyttet til antihvitvaskarbeidet. Antihvitvasksenteret understøtter bankenes arbeid med forebygging og avdekking av hvitvasking og terrorfinansiering. Senteret bidrar med operativ støtte, fagkompetanse og standardiserte prosesser innen kundekontroll, transaksjonsovervåking og oppfølging av mistenkelige forhold. Gjennom felles løsninger og erfaringsdeling styrkes kvaliteten og effektiviteten i antihvitvaskarbeidet, samtidig som bankene kan ivareta krav til etterlevelse på en mer enhetlig og risikobasert måte. Etter en vellykket pilotering er det nå mange banker som benytter tjenesten. Dette gjør blant annet at senteret kan se mønstre på tvers av banker, noe som bidrar til mer effektiv avdekking av mistenkelige forhold og bedre kvalitet i meldinger om mistenkelige transaksjoner til Økokrim. Banken samarbeider i tillegg godt med andre banker og politiet i arbeidet mot økonomisk kriminalitet.
I tillegg til å jobbe godt internt, er god kommunikasjon til kundene et prioritert arbeid – blant annet for å sikre at kundene ivaretar kravene til deling av personlig informasjon og sikker bruk av IT-systemer, herunder BankID. Dette området er også løftet inn som en viktig del av alle rådgivningssamtaler.
Korrupsjon setter langsiktig verdiskapning i fare og skaper mistillit til systemene i samfunnet. Banken har nulltoleranse for korrupsjon. Det gjelder blant bankens medarbeidere, kunder, leverandører og samarbeidspartnere samt selskaper banken investerer i.
Skatter og avgifter fra næringslivet og privatpersoner er nødvendig for å opprettholde velferdsgodene i det norske samfunnet. Skatteunndragelser og skattekriminalitet er ikke akseptabelt. Banken krever at alle kunder og forretningsforbindelser er åpne om sin eierstruktur og at de organiserer sin virksomhet slik at de gjenspeiler reell produksjon og verdiskapning. Banken vil avvikle forhold til kunder og samarbeidspartnere som driver med brudd på menneske- eller arbeidstakerrettigheter, skatteunndragelser, skatteflukt eller som organiserer sin virksomhet i såkalte skatteparadis.
Mange kunder blir forsøkt svindlet i løpet av et år. Svindlerne tilpasser seg ny teknologi i et raskt tempo og det blir gradvis vanskeligere å avdekke at noe er svindel. En viktig del av samfunnsansvaret til banken er å jobbe forebyggende ved å gi kunder og lokalsamfunn god informasjon om hvordan man kan sikre seg best mulig mot svindel.
Finansnæringen har de siste årene hatt flere felles prosjekter for å forebygge og bekjempe svindel, og dette arbeidet var også høyt prioritert i 2025. Rapporten «Trygge forbrukere» ble utarbeidet i samarbeid mellom Bits, bankene, BankID, NFCERT, Telenor og Finans Norge, og anbefalte 19 ulike tiltak for å forebygge, avdekke og følge opp svindel. Det brukes betydelige ressurser på å etablere og videreutvikle disse tiltakene, og bankene stopper allerede i dag mange svindelforsøk. Tall fra Finanstilsynets svindelstatistikk viser at tiltakene har effekt, samtidig som de må bli enda bedre, mer målrettede og tilpasset nye svindelmetoder. I totalforsvaret mot svindel inngår også politiet, teleselskapene og offentlig forvaltning, som alle bidrar på ulike måter til å bekjempe økonomisk kriminalitet.
Prosjektet resulterte også i lanseringen av nettsiden svindel.no i forbindelse med den nasjonale informasjonskampanjen «NO WAY – du lurer ikke meg», som startet høsten 2024 og ble videreført i 2025. Målet med kampanjen er å lære befolkningen selvforsvar mot svindel ved å identifisere og unngå svindelforsøk. På nettsiden får forbrukerne konkrete råd og tips til å gjenkjenne faresignaler og redusere risikoen for å bli utsatt for svindel. Banken har vært en aktiv del av kampanjen og har brukt innhold fra svindel.no i egen kommunikasjon på sosiale medier og på bankens nettside, som et bidrag til det brede samarbeidet mellom finansnæringen, myndigheter og andre aktører i totalforsvaret mot svindel.
Bankens interne faggruppe for svindel har de siste årene veldig holdt mange foredrag om svindel og sikkerhet, det ble også gjort i 2025. Frokostmøter, pensjonistforeninger, næringsforeninger og andre organisasjoner satte temaet på dagsorden. Flere av foredragene har rettet seg mot både næringsliv og privatpersoner. I tillegg til generell informasjon om svindel og sikkerhet, har også farene ved å stille kontoen sin til disposisjon for andre ved å være «mulddyr», vært inkludert i foredragene som unggruppen holder på skoler. Dette forebyggende arbeidet vil banken fortsette med i 2026.
De siste årene har det vært stor utvikling i bankens betalingsløsninger som gjør at mistenkelige transaksjoner stoppes før de går ut fra kundens konto. Kundene kontaktes for å sjekke om transaksjonene er reelle før de aktiveres på nytt. Det gjennomføres også flere andre forebyggingstiltak på kundeforhold, blant annet gjennom god rådgivning.
Finansiell inkludering er en del av bankens samfunnsansvar og arbeid med den sosiale dimensjonen. Banken følger Finans Norges bransjenorm for finansiell inkludering, som skal sikre at også kunder med begrensede digitale ferdigheter har tilgang til grunnleggende banktjenester. I 2025 har banken videreført arbeidet med finansiell inkludering gjennom praktisk tilrettelegging for ikke-digitale kunder og ved aktiv deltakelse på bransjefagdager og møteplasser om temaet. Dette bidrar til økt kompetanse og erfaringsdeling om hvordan finansnæringen kan møte ulike kundegruppers behov på en trygg og inkluderende måte.
Banken har i løpet av året også fulgt arbeidet knyttet til NOU 2024:21 6 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-21/id3074368/ «Trygge og enkle betalinger for alle», som belyser risiko for digitalt utenforskap og behovet for tilgjengelige betalings- og banktjenester for hele befolkningen. Innsikt fra utredningen og fra bransjefora inngår i bankens løpende vurderinger av hvordan tjenester, kundedialog og rådgivning kan videreutvikles for å ivareta sårbare kundegrupper og bidra til sosial bærekraft i lokalsamfunnet.
Bankens konsept er at kundene skal kunne snakke med noen når de har behov for det, døren til kontorene er åpen og medarbeiderne er tilgjengelige. Banken tilbyr gode digitale tjenester og har analoge tjenester for kunder som har behov for det. En viktig del av samfunnsansvaret er god og personlig rådgivning.
Et eksempel er god rådgivning knyttet til BankID. Dersom kunden ikke har evne til å bruke BankID selv, men må ha hjelp av pårørende – er det et godt råd å avvikle tjenesten. Man kan leve et godt liv og ha tilgang til digitale tjenester, hvor man får hjelp av pårørende ved bruk av andre fullmakter og tjenester. Dette er underkommunisert og noe banken rådgir mange kunder om. Dette er også spesielt viktig som et svindelforebyggende tiltak.
Rådgivning rundt opprettelse av disposisjonsfullmakter på konti er også viktig. Det er i tillegg mange kunder som spør om opprettelse av fremtidsfullmakter og hvordan kontoforhold kan reguleres av en fremtidsfullmakt. Banken samarbeider blant annet med Advokatfirmaet Nikolaisen & Co som anbefales til kundene for rådgivning om blant annet fremtidsfullmakter og testament.
Banken behandler store mengder personopplysninger. Det er avgjørende for å beholde tilliten hos kundene og i samfunnet for øvrig at banken behandler slike opplysninger på en forsvarlig måte. Banken skal sikre nødvendig konfidensialitet, integritet og ha fokus på personvern i all kundehandling. Medarbeiderne i banken oppdateres jevnlig på temaer innenfor data- og informasjonssikkerhet og kurs gjennomføres minst årlig.
Banken har en egen personverngruppe som består av fagansvarlig teknologi og utvikling, fagansvarlig sikkerhet og beredskap, kontrakts- og leverandøransvarlig, risk manager, complianceansvarlig og rutineansvarlig. Personverngruppen henter inn andre interne ressurser ved behov. Rutineansvarlig er også personvernombud.
Som en del av bankens arbeid med personvern og ansvarlig virksomhetsstyring har banken en oppdatert formålsoversikt for behandling av personopplysninger. Formålsoversikten gir en samlet oversikt over hvilke personopplysninger banken behandler, til hvilke formål, hvilket behandlingsgrunnlag som benyttes, og hvordan opplysningene lagres, deles og sikres. Oversikten bidrar til å synliggjøre sammenhengen mellom bankens tjenester, lovpålagte plikter og kundens rettigheter. Arbeidet med formålsoversikten er nødvendig for å sikre etterlevelse av personvernregelverket og for å dokumentere at banken kun behandler personopplysninger som er nødvendige, relevante og forholdsmessige. Gjennom løpende oppdatering av formålsoversikten styrker banken kontrollen over egne behandlingsaktiviteter, reduserer risiko for feilbehandling og legger til rette for åpenhet, tillit og god ivaretakelse av kundenes personvern. Banken rapporterte ingen personvernbrudd til Datatilsynet i 2025.
I 2025 trådte EUs regelverk for digital operasjonell motstandsdyktighet (Digital Operational Resilience Act – DORA) i kraft, og ble gjennomført i norsk rett fra 1. juli. Regelverket stiller felles europeiske krav til hvordan finansforetak skal forebygge, håndtere og komme seg etter IKT-relaterte hendelser, som cyberangrep, systemfeil og leverandørsvikt. DORA omfatter blant annet krav til styring av IKT-risiko, hendelseshåndtering, testing av digital motstandsdyktighet og oppfølging av kritiske IKT-leverandører. Banken arbeider systematisk med å implementere og etterleve regelverket som en del av arbeidet med robust drift, god virksomhetsstyring og trygg levering av finansielle tjenester til kunder og samfunn.
Banken har som mål å ha fornøyde kunder. Likevel kan det oppstå forhold som gjør at bankkundene ikke er fullt ut tilfreds og kundene skal i slike tilfeller ha mulighet til fornyet vurdering. På nettsiden har banken informasjon om kundenes mulighet til å klage på bankens eller produktselskapers tjenester. Banken mottok i 2025 seks kundeklager. I en sak fikk klager medhold, i en sak fikk klager delvis medhold og i to saker avviste banken klagen. To klager ble sendt videre til Finansklagenemda hvor saken ikke er sluttbehandlet. I tillegg mottok banken 183 reklamasjoner som gjaldt ekstern svindel.
Internt har banken et stort fokus på hendelsesrapportering. Medarbeiderne skal ha en lav terskel for å melde fra når de har gjort en feil, eller oppdager at andre har gjort feil, for eksempel ved brudd på rutiner eller andre hendelser. Risk manager håndterer hendelsesregisteret som også brukes til intern læring samt oppdatering av rutiner og retningslinjer slik at samme feil kan unngås i fremtiden.
God kunnskap om bærekraft hos medarbeiderne er viktig for at banken skal kunne lykkes i bærekraftsarbeidet. For å kunne gi kundene gode råd og for at banken skal kunne gjøre riktige vurderinger knyttet til blant annet risiko, må medarbeiderne utdannes og kompetansen må økes i tråd med forventninger og krav som kommer fra myndigheter, investorer, kunder og samfunn. Dette gjelder for alle områder av bankens virksomhet.
Alle nyansatte gjennomfører obligatorisk kurs i bærekraft som en del av oppstarten i banken. Det tilbys egne bærekraftskurs i Eika skolen og bærekraft er også en del av de årlige oppdateringskursene til Finansnæringens Autorisasjonsordning for finansielle rådgivere. Kompetansekravet dekker økt innsikt i grunnleggende bærekraftstematikk, klimarisiko, bærekraftskriterier og EUs arbeid med bærekraftig finans.
Banken deltok også i 2025 på Eika sin bærekraftsuke i januar. Det ble holdt foredrag på Teams med ulike temaer innenfor bærekraft hver dag hele uken. Det ble også gjennomført flere foredrag innen bærekraft som en del av interne ukentlige torsdagsmøter. I tillegg blir medarbeiderne jevnlig oppdatert på status i bankens bærekraftsarbeid via andre kanaler.
Banken har en uttalt målsetning om at: Aurskog Sparebank skal være det beste stedet å jobbe innen bank der banken er til stede – for medarbeidere som vil utvikle seg.
Medarbeiderne skal være engasjerte og kompetente medarbeidere som opplever å ha god balanse mellom arbeid og fritid. Banken skal ha et godt og trygt arbeidsmiljø hvor medarbeiderne viser respekt og omtanke for hverandre. Banken har nulltoleranse for diskriminering og trakassering, både internt og overfor kunder og samarbeidspartnere. Hvert år markeres Pride og holdningsskapende arbeid for å fremme mangfold og likestilling internt og overfor kunder, samarbeidspartnere og lokalsamfunn. Det har i 2025 ikke vært oppdaget hendelser knyttet til diskriminering eller trakassering.
Det skal være tett og god dialog mellom lederne og medarbeiderne i banken. Minst en gang hvert år skal det også gjennomføre en medarbeidersamtale, og minst hvert andre år skal det gjennomføres en anonym medarbeiderundersøkelse blant alle ansatte. Det ble gjennomført medarbeiderundersøkelse med gode resultater i 2025.
Hvert år gjennomføres det også en digital vernerunde hvor formålet er å avdekke eventuelle risikoforhold og hvilke forbedringer som kan utføres for arbeidsmiljøet. Verneombud har god dialog med lederne og tilbakemeldingene viser at det meste knyttet til det fysiske arbeidsmiljøet i banken er tilfredsstillende.
I 2025 innførte Arbeidsmiljøutvalget (AMU) en oppdatert policy for rusmidler og avhengigheter. Retningslinjen er utviklet for å forebygge rus- og avhengighetsrelaterte utfordringer, som kan omfatte alt fra rusmidler og pengespill til doping og medikamentbruk. Policyen skal bidra til et trygt, helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø, beskytte bankens omdømme og sikre tydelige rammer for ansvarlig adferd.
God helse og fysisk aktivitet er viktig for trivsel og velvære. Banken ønsker å legge til rette for at medarbeiderne kan holde seg i god fysisk form. Banken refunderer blant annet deler av treningsavgiften på treningssentre, medarbeidere har en egen løpegruppe samt deltar i Holmenkollstafetten og andre lokale aktivitetsarrangementer. Medarbeiderne er godt forsikret, blant annet med helseforsikring som gir tilgang til raskere behandling. I tillegg har banken bedriftshelsetjeneste, tilbyr årlig influensavaksine, dekker ett årlig legebesøk og har avtale med flere optikere for medarbeidere som har behov for databriller. Godene er like for alle medarbeiderne.
I banken snakker vi om tilstedeværelse og ikke sykefravær. Tilstedeværelsesprosenten for 2025 ble 94,7 prosent, noe lavere enn det interne målet på 96 prosent samt lavere enn for 2024 hvor den var 95,7 prosent. Det egenmeldte fraværet var på 1,0 prosent, mot 0,9 prosent i 2024. Banken har god kontroll og oversikt over fravær og de langtidssykmeldte blir fulgt opp av sin leder og eventuelt HR-ansvarlig. Tallene har de siste årene i hovedsak vært preget av noen få langtidssykemeldte. Dette fraværet har ikke vært arbeidsrelatert. Bankens mål er at tilstedeværelsen skal være på minimum 96 prosent, og at sykefraværet skal ligge under bransjen for øvrig. Per 3. kvartal 2025 lå det legemeldte sykefraværet i finans- og forsikringsbransjen på rundt 3,7 prosent.
Det vises for øvrig til arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt for 2025, som følger i vedlegg 4.
Bankens virksomhet er avhengig av tillit fra kunder, eiere, investorer, myndigheter og samfunnet for øvrig. Etikk er en integrert del av den daglige driften og ligger til grunn for alle beslutningsprosesser i banken. De etiske retningslinjene tydeliggjør hvilke krav og forventninger som stilles til medarbeidernes adferd, både i arbeidssituasjonen og privat – ettersom også privat opptreden kan påvirke tilliten og omdømmet til banken. Retningslinjene gjelder for alle medarbeidere og for bankens styre, og hvert år bekrefter alle medarbeidere overfor HR-ansvarlig at retningslinjene er lest og forstått.
Fra 2025 har banken også innført etiske retningslinjer for gave- og sponsormottakere. Disse skal sikre åpenhet, ansvarlighet og likebehandling i alle avtaler og bidrag, og bidra til at samarbeidspartnere deler bankens verdier og høye standard for etisk forretningspraksis.
Våren 2025 deltok banken igjen på Ducky og Fremtiden i våre hender sin klimakonkurranse. Konkurransen varer i to uker og er en engasjerende og morsom måte å fremme bærekraft på arbeidsplassen. Konkurransen fokuserer på å gjøre klimavennlige valg i hverdagen, redusere matsvinn, og kutte ned på plastbruk.
Bankens ansatte ble oppfordret til å registrere miljøvennlige handlinger som å sykle til jobb, handle mindre, reparere gjenstander, og bruke mindre vann. Disse handlingene ble omgjort til CO2e-besparelser, og laget som sparte mest, vant konkurransen. Totalt ble det registrert 7.593 aktiviteter og hver deltaker sparte i snitt 133 kg CO2 ekvivalenter. Dette bidro til å øke bevisstheten om klima og miljø blant de ansatte, og skapte en positiv og engasjerende kultur rundt bærekraft. Banken planlegger å delta på konkurransen også i 2026.
Mest populære aktiviteter:
Merkelapper for FNs bærekraftsmål:
7 309 kgCO2e – hva tilsvarer det i praksis?
Bankens klimagassutslipp er i hovedsak knyttet til finansierte utslipp i scope 3.
I egen drift har banken gjort mange tiltak de siste årene for å bruke mindre energi på kontorene, kaste mindre avfall og printe mindre papir. I tillegg får medarbeidere som kjører elbil noe høyere kilometergodtgjørelse. Flere medarbeidere samt åpning av nye kontorer med lengre fysisk avstand har ført til noe økt kjøring i tjeneste.
I 2025 flyttet banken fra et eldre næringsbygg til et nytt og moderne kontorbygg på Bjørkelangen. Flyttingen har medført betydelig nedgang i energiforbruket ved kontoret.
Bankens klimaregnskap for 2025 følger VSME-rapport i vedlegg 1 og i vedlegg 2.
Kontormøbler og gjenbruk
I løpet av et år er det behov for innkjøp av enkelte kontormøbler på grunn av mye bruk og dermed stor slitasje. Banken skal tenke gjenbruk og reparasjon så langt det lar seg gjøre samt forsøke å kjøpe brukt før nytt.
I 2025 åpnet banken et nytt kontor i Lillestrøm by og i tillegg flyttet banken som nevnt til et nytt kontorlokale på Bjørkelangen. I forbindelse med dette har det vært stor grad av gjenbruk. Banken leier også det ene kontoret fullt møblert, noe som har begrenset behovet for innkjøp av nye møbler. Banken har ikke lenger noe stort lager av brukte møbler selv, gamle møbler er enten gitt bort eller levert som avfall. Det er også noen utfordringer med å kjøpe brukte møbler. Det er generelt mye dyrere å kjøpe brukt enn å kjøpe nytt samt at det er utfordrende å finne leverandører som har flere av samme møbel, for eksempel besøksstoler.
Ansvarlig kommunikasjon og markedsføring er viktig for å sikre at banken opprettholder tillit samt et godt omdømme. Bankens kommunikasjon og markedsføring skal være etisk, transparent og forståelig. Kundene skal få god og personlig rådgivning som er tilpasset den enkelte kunde og kunden skal være trygg på at banken informerer om produkter og tjenester på en redelig og korrekt måte slik at de kan ta gode, finansielle beslutninger. Banken markedsfører ikke forbruks- eller kredittkortlån.
All bærekraftdokumentasjon og -rapportering er transparent og tilgjengelig for kunder, investorer, eiere, myndigheter og samfunn. Dokumentene publiseres på bankens nettside og oppdateres fortløpende som de revideres og det kommer nye rapporter.
Det har i 2025 ikke vært rapportert om uønskede hendelser eller brudd knyttet til regelverk og retningslinjer for produkt- eller tjenesteinformasjon, rådgivning eller bransjenormen god skikk.
Banken oppgir priser på bankens nettside samt på Finansportalen. All informasjon om priser og betingelser som publiseres på Finansportalen gjennomgås og sikres at samsvarer med hva bankene har publisert på egne nettsider.
Grønnvasking er en form for misledende markedsføring der et produkt, tjeneste eller virksomhet fremstilles som mer bærekraftig enn den er. I en tid hvor selskaper kjemper om oppmerksomheten rundt bærekraft er det viktig å kommunisere arbeidet på en ansvarlig og transparent måte. Banken har fokus på dette gjennom ekstern kommunikasjon og bærekraftsrapportering.
Banken har signert grønnvaskingsplakaten som består av 10 prinsipper for god kommunikasjon og arbeid med bærekraft. Plakaten skal være en rettesnor for små og store virksomheter som vil unngå grønnvasking og bidra positivt til det grønne skiftet.
Kunnskap om personlig økonomi er en grunnleggende ferdighet i dagens samfunn. Manglende økonomisk forståelse kan få store konsekvenser – både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Samtidig er det ikke gitt hvilken kunnskap unge tilegner seg om økonomi. For noen avhenger læringen av engasjerte lærere eller god veiledning hjemme, mens andre i større grad henter informasjon fra sosiale medier, søkemotorer og influensere.
Banken mener at det er en viktig del av samfunnsansvaret å bidra til økt kunnskap om personlig økonomi. Ved å dele erfaring og kompetanse kan banken bidra til bedre beslutninger, større økonomisk trygghet og økte muligheter for den enkelte.
Banken har et godt samarbeid med Ungt Entreprenørskap, som er en viktig arena for å nå unge med praktisk og relevant kunnskap om personlig økonomi. Bankens unggruppe har ansvar for skolebesøkene, og i løpet av året har de møtt elever ved blant annet Aursmoen skole, Bjørkelangen videregående skole, Nes videregående skole, Gystadmarka ungdomsskole, Kjeller ungdomsskole, Allergot ungdomsskole og Hvam videregående skole.
Skolebesøkene har vært preget av lærevillige elever og engasjerte lærere, som med gode innspill og spørsmål har bidratt til inspirerende undervisningsøkter. Elevene har fått opplæring i personlig økonomi, budsjett, bankprodukter og sparing samt økt bevissthet rundt svindel og digitale trusler. I tillegg har representanter fra banken bidratt som jurymedlemmer på ulike elevmesser gjennom året, og slik støttet unges entreprenørskap og skaperglede.
Banken formidler produkter fra flere produktselskaper. Dette omfatter blant annet forsikringer gjennom Fremtind, spareprodukter gjennom Eika Kapitalforvaltning og Norne Securities, billån gjennom Eika Digitalbank, kredittkort gjennom Kredittbanken AS og leasing gjennom Brage Finans. Samarbeidet med disse selskapene gjør det mulig å tilby kundene et bredt og helhetlig produktspekter.
For banken er det viktig at produktselskapene tar bærekraftshensyn både i egen virksomhet og i utviklingen av produkter og tjenester som tilbys kundene. Banken stiller derfor forventninger til at samarbeidspartnerne arbeider systematisk med bærekraft, herunder ansvarlig forvaltning, risikohåndtering og hensyn til miljø og samfunn. Eika Kapitalforvaltning og Eika Digitalbank er omtalt nærmere tidligere i rapporten.
Forsikring til bankens kunder leveres av Fremtind Forsikring, som har bærekraft som en integrert del av sin forretningsstrategi. Fremtind arbeider målrettet med klimarisiko, skadeforebygging og sirkulære løsninger, og har som ambisjon å støtte opp under klimanøytralitet innen 2050, i tråd med Parisavtalen.
En sentral del av Fremtinds bærekraftsarbeid er skadeforebygging og klimatilpasning. Det mest effektive miljøtiltaket er å hindre at skader oppstår, eller å begrense omfanget når de først skjer. Gjennom rådgivning, fagkunnskap og forebyggende tiltak bidrar Fremtind til å redusere både ressursbruk, avfall og klimagassutslipp.
Når skader oppstår, prioriteres reparasjon fremfor utskifting der det er mulig. Bruk av gjenbrukte og resirkulerte materialer og deler er et viktig virkemiddel for å redusere miljøbelastningen, samtidig som kundene ivaretas på en god måte. Denne tilnærmingen er kjernen i Fremtinds arbeid med sirkulær forsikring, der målet er å ta vare på eksisterende ressurser og forlenge levetiden på produkter og eiendeler.
For banken er det viktig at forsikringsleverandøren bidrar til bærekraftige løsninger både i egen drift og i møte med kundene. Fremtinds arbeid med forebygging, sirkulærøkonomi og klimatilpasning støtter bankens ambisjon om å redusere risiko og bidra til mer bærekraftige valg hos kundene.
| Bærekraftsrapport etter VSME-standarden | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| GENERELLE OPPLYSNINGER | |||||
| B1 – Grunnlag for utarbeiding | |||||
| Denne rapporten er utarbeidet i tråd med VSME datert desember 2024 (nyeste versjon per sept-25). Den inkluderer både Basic-modulen og Comprehensive-modulen. | |||||
| Denne rapporten er utarbeidet i tråd med: Grunnmodell (kun), eller Grunnmodul og Detaljert modul | Begge moduler | ||||
| Har virksomheten utelatt en opplysning fordi den anses som gradert eller sensitiv informasjon? Hvis JA, oppgi hvilke opplysninger som er utelatt | Det er ikke rapporter andre opplysninger enn i års- og bærekraftsrapporten som helhet. Det vil si at enkelte detaljer rundt mål, strategi og rutiner er utelatt av konfidensialitetshensyn. | ||||
| Bærekraftsrapporten er utarbeidet på konsolidert basis / på individuell basis | Kun utarbeidet for banken | ||||
| Dersom rapporten er utarbeidet på konsolidert basis, opplys om datterselskapene som er omfattet av den konsoliderte rapporten og deres registrerte adresse: | |||||
| Foretakets juridiske form (Aksjeselskap, ansvarlig selskap, samvirkeforetak, annet) | Sparebank | ||||
| NACE (2-5 siffer) | 64.191 | ||||
| Balansesum (tusen kroner) | 21282257 | ||||
| Salgsinntekter (tusen kroner) | 523540 | ||||
| Antall ansatte (antall personer eller antall årsverk) | 80 medarbeidere | ||||
| I hvilket land drives hovedvirksomheten, samt plassering av vesentlige eiendeler | Norge. Markedsområdet til banken er Romerike med tilgrensende områder, Follo, Indre Østfold og Gjøvik-regionen | ||||
| Adresse | Postnummer | By | Land | Koordinater | |
| Aurskog | Senterveien 15 | 1930 | Aurskog | NO | 0 |
| Bjørkelangen | Bjørkeveien 20B | 1940 | Bjørkelangen | NO | 0 |
| Årnes | Rådhusgata 26 | 2150 | Årnes | NO | 0 |
| Jessheim | Trondheimsvegen 84 | 2050 | Jessheim | NO | 0 |
| Sørumsand | Sørumsandveien 66A | 1920 | Sørumsand | NO | 0 |
| Askim | Torvet 14 | 1830 | Askim | NO | 0 |
| Gjøvik | Strandgata 30 | 2821 | Gjøvik | NO | 0 |
| Nannestad | Teiealleen 7 | 2030 | Nannestad | NO | 0 |
| Lillestrøm | Alexander Kiellands Gate 2B | 2000 | Lillestrøm | NO | 0 |
| Dersom foretaket har oppnådd bærekraftsrelatert sertifiseringer eller andre merker, gi en kort beskrivelse av disse: | Miljøfyrtårnsertifisering | ||||
| C1 – Strategi: Forretningsmodell og bærekraft - relaterte initativer | |||||
| Beskriv de vesentlige elementene i virksomhetens forretningsmodell og strategi som: - vesentlige grupper av produkter og eller tjenesteområder som tilbys produkt - en kort beskrivelse av eventuelle nøkkelelementer i strategien som er relatert til eller påvirker bærekraftsforhold, desom virksomhetens strategi inkluderer dette. - vesentlige markedene virksomheten opererer i (som B2B, engros, deltajhandel, land) - hovedforretningsforbindelsne (som nøkkelleverandører, kunders distribusjonskanaler og forbrukere). | Se kapittel om bankens virksomhet i styrets beretning i årsrapporten. Se også kapittel om dobbelt vesentlighet i bærekraftsrapporten. | ||||
| B2 – Rutiner, policyer og fremtidsinitiativer for omstilling til en mer bærekraftig økonomi | |||||
| Bærekraftsrutiner/policyer/fremtidsinitiativer for bærekraftsforhold: | Er disse tilgjengelige for allmennheten? | Har rutinene/policyene/ fremtidsinitiativene noen mål? | |||
| Klimaendringer | Ja | Delvis | Ja | ||
| Forurensing | Ja, finansierte utslipp | Delvis | Ja | ||
| Vann og marine ressurser | Nei | Nei | Nei | ||
| Biologisk mangfold og økosystemer | Nei | Nei | Nei | ||
| Sirkulær økonomi | Nei | Nei | Nei | ||
| Egen arbeidsstyrke | Ja | Delvis | Ja | ||
| Arbeidere i verdikjeden | Ja | Delvis | Ja | ||
| Berørte lokalsamfunn | Ja | Ja | Ja | ||
| Forbrukere og sluttbrukere | Ja | Ja | Ja | ||
| God forretningsskikk | Ja | Ja | Ja | ||
| C2 – Beskrivelse av tiltak, retningslinjer og fremtidige initativer for overgang til en mer bærekraftig økonomi | |||||
| Dersom virksomheten har innført konkrete rutiner, policyer eller fremtidsinitiativer for omstilling til en mer bærekraftig økonomi (B2), gi en beskrivelse av disse: | |||||
| Rutine, policy eller fremtidsinitiativ | Beskrivelse | Tilknyttede mål og ansvarlig | |||
| Klimaendringer | Bærekraftstrategi | - | - | ||
| Klimaendringer | Grønt- og sosialt rammeverk for obligasjoner | - | - | ||
| Klimaendringer | Kredittpolicy, bærekraft som del av kredittvurderingen | - | - | ||
| Forurensing | Bærekraftstrategi | - | - | ||
| Vann og marine ressurser | - | - | - | ||
| Biologisk mangfold og økosystemer | - | - | - | ||
| Sirkulær økonomi | - | - | - | ||
| Egen arbeidsstyrke | Bærekraftstrategi | - | - | ||
| Egen arbeidsstyrke | HR-strategi | - | - | ||
| Egen arbeidsstyrke | Etiske retningslinjer | - | - | ||
| Arbeidere i verdikjeden | Åpenhetsloven | - | - | ||
| Berørte lokalsamfunn | Gave- og sponsorpolicy samt etiske retningslinjer | - | - | ||
| Berørte lokalsamfunn | Bærekraftstrategi | - | - | ||
| Forbrukere og sluttbrukere | Bærekraftstrategi | - | - | ||
| Forbrukere og sluttbrukere | Strategidokument | - | - | ||
| God forretningsskikk | Bærekraftstrategi | - | - | ||
| God forretningsskikk | Corporate Governance | - | - | ||
| God forretningsskikk | Strategidokument | - | - | ||
| INDIKATORER FOR MILJØ | |||||
| B3 - Energi og klimagassutslipp | |||||
| Fornybar (MWh) | Ikke-fornybar (MWh) | Samlet energiforbruk (MWh) | |||
| Elektrisitetsforbruk (MWh) | 424101 | 0 | 424101,3 | ||
| Fjernvarme | 0 | 0 | 0 | ||
| Brensel | 0 | 0 | 0 | ||
| Sum | 424101,3 | 0 | 424101,3 | ||
| Klimagassutslipp (tCO2e) | 0 | ||||
| Scope 1 | 2,4 | ||||
| Scope 2 lokasjonsbasert metode | 3,46 | ||||
| Scope 3 (hvis vesentlig) | 18143,07 | ||||
| 1. Innkjøpte varer og tjenester | 0 | ||||
| 2. Kapitalvarer | 0 | ||||
| 3. Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter (ikke inkludert i scope 1 eller 2) | 5,59 | ||||
| 4. Oppstrøms transport og distribusjon | 0 | ||||
| 5. Avfall generert i drift | 0,09 | ||||
| 6. Forretningsreiser | 14,3 | ||||
| 7. Ansattes pendling | 193,09 | ||||
| 8. Oppstrøms leasede eiendeler | 0 | ||||
| 9. Nedstrøms transport og distribusjon | 0 | ||||
| 10.Bearbeiding av solgte produkter | 0 | ||||
| 11. Bruk av solgte produkter | 0 | ||||
| 12. Sluttbehandling av solgte produkter | 0 | ||||
| 13. Nedstrøms leasede eiendeler | 0 | ||||
| 14. Franchiser | 0 | ||||
| 15. Investeringer - Finansierte utslipp bolig | 1071,9 | ||||
| 15. Investeringer - Finansierte utslipp næringsbygg | 352,2 | ||||
| 15. Investeringer - Finansierte utslipp motoriserte kjøretøy | 69,7 | ||||
| 15. Investeringer - Finansierte utslipp landbruk | 16436,2 | ||||
| 15. Investeringer - Finansierte utslipp BM øvrig | 0 | ||||
| Totale utslipp (lokasjonsbasert) | 18148,93 | ||||
| Scope 2 markedsbasert metode | 149,69 | ||||
| Scope 3 markedsbasert metode finansierte utslipp bolig | 1071,9 | ||||
| Scope 3 markedsbasert metode finansierte utslipp næringsbygg | 352,2 | ||||
| Klimagassintensitet basert på omsetning | 0,034665794 | ||||
| C3 – Klimagassreduksjon og dekarbonisering av selskapet | |||||
| Mål for reduksjon av klimagassutslipp | Målår 2050 | Basisår ÅÅÅÅ | Eheten som brukes for mål | Liste over hovedtiltak for å nå målene | |
| Scope 1 utslipp | Netto null | - | - | 0 | |
| Scope 2 utslipp | Netto null | - | - | 0 | |
| Scope 3 utslipp (hvis vesentlig) | Netto null | - | - | 0 | |
| Omstillingsplan for klimaendringer: Beskriv innhold i planen og redegjør for hvordan den bidrar til å redusere klimagassutslipp. | Som nevnt i bærekraftsrapporten under kapittel om omstillingsplan: Arbeidet med bankens første omstillingsplan var et av de prioriterte utviklingsområdene i 2025. Samtidig har banken erfart at både kapasitetshensyn og begrensninger i tilgjengelig datagrunnlag har gjort det krevende å ferdigstille en første versjon innenfor rapporteringsåret. Valg av basisår henger sammen med dette arbeidet. Banken har derfor valgt å bruke 2025 til å bygge nødvendig forståelse, struktur og datagrunnlag, fremfor å publisere en uferdig eller lite beslutningsrelevant plan. Banken planlegger å publisere den første versjonen av omstillingsplanen i løpet av 2026, og ser dette som et viktig steg i arbeidet med å integrere bærekraft og omstilling enda tettere i bankens strategi og styring. | ||||
| Dersom virksomheten ikke har en omstillingsplan, skal det angi om og i så fall når det vil vedta en slik omstillingsplan. | 0 | ||||
| C4 – Klimarisiko | |||||
| Dersom virksomheten har identifisert klimarelaterte farer og klimarelaterte omstillingshendelser som skaper brutto klimarelatert risiko for virksomheten, skal det: - Kort beskrive klimarelaterte farer og klimarelaterte omstillingshendelser - Oppgi hvordan det har vurdert eiendelenes, virksomhetens og verdikjedens eksponering og sårbarhet for disse farene og omstillingshendelsene, - Oppgi tidshorisontene for identifiserte klimarelaterte farer og omstillingshendelser, og - Oppgi hvorvidt det har gjennomført klimatilpasningstiltak i tilknytning til klimarelaterte farer og omstillingshendelser. | Se kapittel ansvarlig kredittgiving i bærekraftsrapporten samt TCFD-rapportering i vedlegg 6. | ||||
| Virksomheten kan opplyse om potensielle negative effekter av klimarisiko som kan påvirke virksomhetens finansielle resultater eller forretningsdrift på kort, mellomlang eller lang sikt med angivelse av om det vurderer risikoen som høye, middels eller lave | Se TCFD-rapportering i vedlegg 6 til bærekraftsrapporten. | ||||
| B4 - Forurensning av luft, vann og jord | |||||
| Oppgi om selskapet har forurensninger i virksomheten til luft, vann og jord som er pålagt å rapportere ved lov til myndigheter eller gjennom et miljøledelsessystem. | Ikke relevant for bankens virksomhet | ||||
| Dersom denne informasjonen er offentlig tilgjengelig, oppgi URL-lenke til dokumentet. | 0 | ||||
| Forurensende stoff | Utslipp (kg) | Type utslipp (luft, vann, jord) | |||
| Type forurensning 1 | - | - | |||
| Type forurensning 2 | - | - | |||
| Type forurensning 3 | - | - | |||
| B5 - Biologisk mangfold | |||||
| Opplys om antall steder og areal av områder som virkosmheten eier, leier eller forvalter i eller nær et område som er sensitivt for biologisk mangfold: | |||||
| Sted | Areal (hektar) | Område med sårbar biologisk mangfold | Spesifikasjon (lokalisert i eller nær et område med sårbart biologisk mangfold) | ||
| 0 | 0 | 0 | 0 | ||
| Areal (hektar eller m2) | |||||
| Type arealbruk | Foregående år | Rapporteringsår | % endring | ||
| Samlet ugjennomtrengelig område | 0 | 0 | 0 | ||
| Samlet område som tar hensyn til natur på stedet | 0 | 0 | 0 | ||
| Samlet område som tar hensyn til natur utenfor stedet | 0 | 0 | 0 | ||
| Samlet arealbruk | 0 | 0 | 0 | ||
| B6 - Vann | |||||
| Vannuttak (for eks. m3) | Vannforbruk (for eks. m3) (hvis aktuelt | ||||
| Alle steder | 0 | 0 | |||
| Steder i områder med vannbelastning | 0 | 0 | |||
| B7 - Ressursbruk, sirkulær økonomi og avfallshåndtering | |||||
| Oppgi om virksomheten følger prinsipper for sirkulær økonomi, og beskriv i så fall hvordan de implementeres. | Banken har lite eget avfall og avfall utover det som rapporteres som en del av scope 3 i klimaregnskapet, rapporteres ikke. | ||||
| Samlet generert avfall, hvorav | Generert avfall (f.eks tonn) | Avfall som går til materialgjenvinning eller ombruk | Avfall sendt til deponering | ||
| Restavfall | 0 | 0 | 0 | ||
| Plast | 0 | 0 | 0 | ||
| Avfallstype 3 | 0 | 0 | 0 | ||
| Avfallstype 4 | 0 | 0 | 0 | ||
| Avfallstype 5 | 0 | 0 | 0 | ||
| Farlig avfall | Generert avfall (f.eks tonn) | Avfall som går til resirkulering eller ombruk | Avfall sendt til deponering | ||
| Avfallstype 1 | 0 | 0 | 0 | ||
| Avfallstype 2 | 0 | 0 | 0 | ||
| Total mengde materialer | 0 | ||||
| SOSIALE INDIKATORER | |||||
| B8 – Arbeidsstyrken – Generelle egenskaper | |||||
| Type kontrakt: | Antall ansatte (heltidsekvivalenter eller antall ansatte) | ||||
| Midlertidig kontrakt | 2 | ||||
| Fast kontrakt | 80 | ||||
| Totalt ansatte | 82 | ||||
| Ansatte etter kjønn: | Antall ansatte (heltidsekvivalenter eller antall ansatte) | ||||
| Menn | 36 | ||||
| Kvinner | 46 | ||||
| Annen | 0 | ||||
| Ikke rapportert | 0 | ||||
| Land (hvis aktuelt) | Antall ansatte (heltidsekvivalenter eller antall ansatte) | ||||
| NORGE | 82 | ||||
| 0 | 0 | ||||
| Dersom foretaket sysselsetter 50 ansatte eller flere, opplys om turnover for rapporteringsperioden. | 0,064 | ||||
| C5 – Generelle tilleggsopplysninger om arbeidsstyrken | |||||
| Oppgi kvinneandelen på ledelsesnivå dersom virksomheten sysselsetter 50 eller flere ansatte for rapporteringsperioden | 0,57 | ||||
| Type ansatte | Antall selvstendig næringsdrivende og midlertidige arbeidstakere fra bemanningsbyråer | ||||
| Samlet antall selvstendig næringsdrivende uten personell som utelukkende arbeider for foretaket (dersom foretaket har 50 eller flere ansatte) | 0 | ||||
| Samlet antall midlertidig ansatte formidlet av foretak som primært tilbyr arbeidskrafttjenester (dersom foretaket har 50 eller flere ansatte) | 0 | ||||
| B9 – Arbeidsstyrken - Helse og sikkerhet | |||||
| Antall og frekvens av arbeidsrelaterte ulykker | 0 | ||||
| Antall dødsfall som følge av arbeidsrelaterte skader og arbeidsrelatert dårlig helse | 0 | ||||
| B10 – Arbeidsstyrken – Godtgjøring, kollektive forhandlinger og opplæring | |||||
| Opplys om hvorvidt de ansatte mottar lønn som er lik eller over gjeldende minstelønn for landet viksomheten rapporterer i, bestemt direkte av nasjonal minstelønnlov eller gjennom tariffavtale. | Over gjeldende minstelønn. | ||||
| Prosentvis lønnsforskjell mellom kvinnelige og mannlige ansatte. Kan utelates for under 150 ansatte. | - | ||||
| Andel ansatte omfattet av kollektivavtaler | 1 | ||||
| Gjennomsnittlig antall årlige opplæringstimer per ansatt, oppdelt etter kjønn. | Ca 50 timer for både menn og kvinner | ||||
| C6 – Tilleggsopplysninger om egen arbeidsstyrke – Menneskerettighetspolicyer og -prosesser | |||||
| Har foretaket etiske retningslinjer eller menneskerettighetspolicy for egen arbeidsstyrke? | Ja, etiske retningslinjer | ||||
| Hvis JA, redegjør for om følgende områder er dekket | |||||
| Tilleggsopplysninger om egen arbeidsstyrke | |||||
| Barnearbeid | Ikke relevant | ||||
| Tvangsarbeid | Ikke relevant | ||||
| Menneskehandel | Ikke relevant | ||||
| Diskriminering | Ja | ||||
| Ulykkesforebygging | Ikke relevant | ||||
| Annet (spesifiser) | Ja, likestilling og mangfold | ||||
| Har foretaket en ordning for klagebehandling for egen arbeidsstyrke? | Ja | ||||
| C7 – Alvorlige negative menneskerettighetsbrudd | |||||
| Har det forekommet bekreftede hendelser i foretakets egen arbeidsstyrke relatert til følgende områder under (JA/NEI)? Hvis JA, kan foretaket gi en beskrivelse av hvilke tiltak som iverksettes for å håndtere hendelsene: | |||||
| Barnearbeid | Nei | ||||
| Tvangsarbeid | Nei | ||||
| Menneskehandel | Nei | ||||
| Diskriminering | Nei | ||||
| Annet (spesifiser) | - | ||||
| Dersom virksomheten er kjent med bekreftede hendelser som involverer arbeidere i verdikjeden, berørte lokalsamfunn, forbrukere og sluttbrukere, gi nærmere detaljer | - | ||||
| INDIKATORER FOR GOD FORRETNINGSSKIKK | |||||
| B11 - Dommer og bøter for korrupsjon og bestikkelser | |||||
| Har virksomheten hatt domfellelser og bøter for korrupsjon og bestikkelser i rapporteringsperioden? | Nei | ||||
| Hvis ja, skal foretaket oppgi antall domfellelser og samlet bøtebeløp som er ilagt for overtredelse av lover om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. | 0 | ||||
| C8 - Inntekter fra visse sektorer og utelukkelse fra EUs referanseverdier | |||||
| Er virksomheten involvert i en eller flere av følgende sektorer? Hvis ja, oppgi relaterte inntekter fra hver sektor: | |||||
| Kontroversielle våpen (antipersonellminer, klaseammunisjon, kjemiske våpen og biologiske våpen) | 0 | ||||
| Fossilt brensel (kull, olje og gass). Hvis ja, spesifiser fordeling av inntekter fra kull, olje og gass | - | ||||
| Kjemikalieproduksjon – produserer virksomheten plantevernmidler og andre landbrukskjemiske produkter | 0 | ||||
| Er virksomheten utelukket fra noen EU-referanseindekser som følger Paris-avtalen? | 0 | ||||
| C9 – Kjønnsbalanse i styret | |||||
| Dersom virksomheten har et styre, oppgi styrets kjønnsfordeling (antall kvinnelige styremedlemmer/antall mannlige styremedlemmer) | 3/3, 50 % av hvert kjønn | ||||
| Utslippskilde | Forbruk | Utslippsfaktor | Utslipp tonn CO2e |
|---|---|---|---|
| Scope 1 | |||
| Drivstofforbruk i virksomhetens kjøretøy - diesel (personbil) | 901 liter | 2,66 CO2e/liter | 2,40 |
| Sum scope 1 | 2,40 | ||
| Scope 2 lokasjonsbasert | |||
| Drivstofforbruk i virksomhetens kjøretøy - elektrisitet (personbil) | 5000 kWh | 0,019 kg CO2e/kWh | 0,10 |
| Energiforbruk - Elektrisitet | 424101,3 kWh | 0,012 kg CO2e/kWh | 3,36 |
| Sum scope 2 lokasjonsbasert | 3,46 | ||
| Scope 2 markedsbasert | |||
| Drivstofforbruk i virksomhetens kjøretøy - elektrisitet | 5000 kWh | 0,019 kg CO2e/kWh | 0,10 |
| Energibruk - Elektrisitet uten opprinnelsesgaranti | 279599,64 kWh | 0,535 kg CO2e/kWh | 149,59 |
| Sum scope 2 markedsbasert | 149,69 | ||
| Scope 3 | |||
| Ansattes reise til og fra jobb - bil (elektrisk) | 539864,41 person-km | 0,093 kg CO2e/km | 50,21 |
| Ansattes reise til og fra jobb - bil (fossil) | 462448,65 person-km | 0,3 kg CO2e/km | 138,73 |
| Ansattes reise til og fra jobb - kollektiv | 41531,42 person-km | 0,1 kg CO2e/km | 4,15 |
| Ansattes reise til og fra jobb - gange | 1393,14 person-km | 0 kg CO2e/km | 0,00 |
| Ansattes reise til og fra jobb - sykkel | 788,57 person-km | 0 kg CO2e/km | 0,00 |
| Avfallsmengder - glass- og metallemballasje | 72,95 kg | 0,031 CO2e/kg | 0,00 |
| Avfallsmengder - matavfall | 898,85 kg | 0,015 CO2e/kg | 0,01 |
| Avfallsmengder - papir, papp og kartong | 1818,75 kg | 0,061 CO2e/kg | 0,06 |
| Avfallsmengder - plast | 140,5 kg | 0,05 CO2e/kg | 0,01 |
| Avfallsmengder - restavfall | 442,25 kg | 0,0157 CO2e/kg | 0,01 |
| Kategori 15 - Bedriftslån til landbruk (scope 3) | 16436,2 tonn CO2e | 1.000 kg CO2e/tonn | 16436,20 |
| Kategori 15 - Bedriftslån til næringseiendom (scope 3) | 352,2 tonn CO2e | 1.000 kg CO2e/tonn | 352,20 |
| Kategori 15 - Boliglån (scope 3) | 1071,9 tonn CO2e | 1.000 kg CO2e/tonn | 1071,90 |
| Kategori 15 - Motoriserte kjøretøy (scope 3) | 69,7 tonn CO2e | 1.000 kg CO2e/tonn | 69,70 |
| Produksjonsutslipp fra diesel | 901 liter | 0,624 Kg CO2e/liter | 0,56 |
| Produksjonsutslipp og overføringstap fra elektrisitet | 424101,3 kWh | 0,018 kg CO2e/kWh | 5,03 |
| Tjenestereiser - flyreiser, Europa | 10 antall reiser (én vei) | 185 Kg CO2e/reiser | 1,85 |
| Tjenestereiser - flyreiser, Norden | 19 antall reiser (én vei) | 104 Kg CO2e/reiser | 1,98 |
| Tjenestereiser - kjøregodtgjørelse, elbil | 30924,7 km | 0,093 kg CO2e/km | 2,88 |
| Tjenestereiser - kjøregodtgjørelse, fossilbil | 25311,65 km | 0,3 kg CO2e/km | 7,59 |
| Sum scope 3 | 18143,07 | ||
| Totale CO2 utslipp lokasjonsbasert | 18148,93 | ||
| Totale CO2 utslipp markedsbasert | 18295,16 | ||
| Utslipp av biogent CO2 | 1,40 | ||
| *Biogent CO₂ er karbondioksid som stammer fra planter, trær og dyr. De vanligste utslippskildene for virksomheter av biogent CO2 er forbrenning av treverk, papp, papir, matavfall og biodrivstoff. Biogent CO2 inngår i karbonets naturlige kretsløp når det kommer fra fornybare og bærekraftige kilder. GHG-protokollen krever at utslipp av biogent CO2 beregnes og rapporteres separat fra scope 1, 2 og 3. | |||
Banken rapporterer egne utslipp i scope 1, 2, og 3. I tillegg rapporteres det finansierte klimagassutslipp i scope 3 (kategori 15).
Finansierte utslipp fra næringseiendom inkluderer bygg som er registrert som nærings-, forretnings-, industri-, kontor-, landbruks- og lagerbygg. Dette inkluderer også finansiering av eiendommer som benyttes til kommersielle formål, definert som inntektsskapende virksomhet gjennom utleie av for eksempel kontor, varehandel eller lagerbygg. Dette gjelder uavhengig om låntaker eier eiendommen direkte eller gjennom et selskap. Lån der eiendom er pantsatt for andre formål enn til kommersiell utleie av næringseiendom, er ikke dekket. Næringsbygg som er registrert med anvendelse bolig er inkludert i rapporten for bolig.
Datakvalitet
Netto AS leverer energidata basert på enten tilgjengelig energikarakter fra Enova, eller estimerte utslipp ut ifra deres egen metode i samsvar med Finans Norge og PCAF-retningslinjene. For bygninger med energimerke estimeres utslipp basert på levert energiverdi fra hvert enkelt energimerke. Dette gir datakvalitet 3. For bygninger uten energimerke, estimeres energiforbruk ved hjelp av CRREM-avkarboniseringsveier. Disse gir referanseverdier for energiintensitet basert på bygningstype, lokasjon og vurderingsår, noe som gir datakvalitet 4. Byggene populeres ved å slå opp eiendommen i matrikkelen og finne tilhørende bygg. Det betyr at et objekt fra banken kan repeteres flere ganger, siden det ofte er flere bygninger per matrikkelenhet som banken har pant i. Dette er forsøkt tatt høyde for i beregningene, men totalt sett er datakvaliteten vurdert til et konservativt estimat på 4.
Utslippsfaktorer
Utslippsfaktorer leveres av Netto som igjen bruker NVE sine strømdeklarasjoner.
Dekningsgrad
Rapporten dekker 62,5 prosent av bankens portefølje innen næringskoden eiendomsdrift.
Finansierte utslipp for landbruk inkluderer personer eller selskaper som er aktive produsenter. Utslippene inkluderer ikke opptak fra skog.
Datakvalitet
De finansierte utslippene for landbruk er beregnet ved hjelp av veileder fra Finans Norge, data om bedriftskunder fra produksjons- og avløsertilskudd til jordbruksforetak fra Landbruksdirektoratet (Data Norge), og bankens egne regnskapstall fra porteføljen. Dette gir en datakvalitet lik 3 etter PCAFs datakvalitetshierarki.
Bankens andel av utslipp beregnes ut ifra eksponering mot landbrukskunden sett i forhold til verdien av denne kundens pant. Finans Norge har ikke identifisert noen norske landbrukskunder som er store nok til at finansforetak i Norge har tilgang på selskapsverdi inkludert kontanter for bruk i telleren for fordelingsfaktoren. I stedet anbefales det å fordele klimagassutslippene i tråd med kundens belåningsgrad (loan to value, LTV). Belåningsgraden beregnes på bakgrunn av bankens verdsettelsesmodell for landbruket. Verdsettelsesmodellene inkluderer normalt bondens boligeiendom. I Norge er bankfinansiering av landbruket en blanding av hus og gårdsdrift, som regel uten at banken har mulighet til å identifisere hvilke deler av lånet som går til hva. I praksis blir dermed finansieringsgraden felles for boligeiendom og gårdsdriften.
Utslippsfaktorer
Utslippsfaktorer er hentet fra Platon-rapport 5/2022, som er i tråd med anbefaling av Finans Norge.
For boligeiendom består utslippsdataene av lån med sikkerhet i boligtypene enebolig, tomannsbolig, rekkehus og leiligheter, både fra personmarkedet og fra boliger til utleie i bedriftsmarkedet. Finansierte utslipp for hele borettslag (hele bygningen) inngår ikke i rapporten. Eiendomsverdi AS leverer informasjon om estimert energiforbruk og estimert CO2-utslipp per eiendom, og dette brukes til å beregne de finansierte klimagassutslippene.
Datakvalitet
Eiendomsverdi leverer energidata basert på enten tilgjengelig energikarakter fra Enova, eller estimerte utslipp ut ifra metode og data levert fra Simien. Den første kvalifiserer til datakvalitetsscore 3, mens den andre kvalifiserer til datakvalitetsscore 3 eller 4. Finans Norges veileder viser til at estimeringsmodeller kan gis nivå 3 dersom de har tilfredsstillende treffsikkerhet testet mot andre datakilder/gjennomsnittbetraktninger. Dette har Eiendomsverdi testet, og vist at Simien/Eiendomsverdis beregninger treffer bedre på faktisk energibruk enn ved bruk av vedlegget i energiattesten. Derfor er det valgt å gi datakvalitet 3 på hele porteføljen. Viser til Eiendomsverdi sitt PCAF-rammeverk fra 2025 for mer informasjon om datakvaliteten: Eiendomsverdi AS
Utslippsfaktorer
Utslippsfaktorer leveres av Eiendomsverdi som igjen bruker NVE sine strømdeklarasjoner. Disse oppdateres årlig og publiseres her: NVE strømdeklarasjoner
Dekningsgrad
Dekningsgraden for 2025 var 90,6 prosent av bankens personmarkedsportefølje og i 2024 var dekningsgraden 89,8 prosent.
Finansierte utslipp fra motoriserte kjøretøy inkluderer lån til privatpersoner der hensikten med låneopptaket er kjøp av et motorisert kjøretøy, også kalt salgspantlån. Beregningen av årlige utslipp er basert på de kjøretøyene som hadde lån registrert ved utgangen av andre kvartal.
Datakvalitet
De finansierte utslippene inkluderer fire ulike typer kjøpetøy: personbil, buss, små godsbil og stor lastebil samt fire ulike typer drivstoff: bensin, diesel, elektrisk, og ladbar hybrid (Plug-in-hybrid). Ikke-ladbare hybridkjøretøy regnes som bensin eller dieselbiler etter hva slags drivstoff kjøretøyet bruker.
Data om kjørelengder hentes fra SSB og estimert drivstofforbruk for ulike kjøretøy (WLTP/NEDC) hentes fra Statens veivesen. Der det er ukjent om NEDC eller WLTP er brukt som målemetode, er NEDC antatt og utslippstallene oppjustert. Dette gjelder noen bensin- og dieseldrevne kjøretøy.
Utslippene fra helelektriske kjøretøy er av hensyn til vedlikehold, modellering og tilgjengelighet av data et konservativt estimat som overvurderer de faktiske utslippene noe. Datakvalitetsscoren er satt ned tilsvarende det den ville vært uten denne overvurderingen. Totalt for hele porteføljen er datakvaliteten i henhold til PCAF-score rett over 2.
Utslippsfaktorer
Utslippsfaktor for bensin og diesel hentes fra Miljødirektoratet og for strøm hentes fra NVE.
Dekningsgrad
Utslippstallene inkluderer kjøretøy finansiert av Eika Digitalbank, men formidlet av banken og kjøretøy finansiert av banken selv. Eventuelle kjøretøy som er finansiert gjennom refinansiering av boliglån er ikke inkludert i beregningene.
Likestilling og mangfold er viktig for banken. Ledelsen arbeider kontinuerlig med å forbedre likestillingen mellom kjønnene i egen virksomhet. Målsettingen er full likestilling der dette er praktisk mulig. FNs bærekraftsmål nr. 5, likestilling mellom kjønnene, er et av bankens prioriterte bærekraftsmål.
| Andel kvinner fordelt på stillingsnivå | ||
|---|---|---|
| Nivå 1 | Ledergruppen | 57 % |
| Nivå 2 | Ledere med personalansvar | 50 % |
| Nivå 3 | Øvrige ansatte | 58 % |
| Kvinneandel i bankens styre | 50 % | |
| Kvinneandel representantskap | 50 % | |
| Kvinneandel valgkomité | 50 % | |
| Gjennomsnittslønn i bedriften | ||
| Kvinner | Kroner 769.556 | |
| Menn | Kroner 873.626 | |
| Kvinners lønn som andel av menns etter nivå | ||
| Nivå 1 | 108 % | |
| Nivå 2 | 98 % | |
| Nivå 3 | 84 % | |
| Uttak av foreldrepermisjon | Årsverk | |
| Menn | 0 | |
| Kvinner | 0,66 | |
| Tilstedeværelse | ||
| Total tilstedeværelse (sykefravær) | 94,69 % (5,31 %) | |
| Egenmeldt sykefravær | 0,97 % | |
| Sykefravær menn i prosent | 2,00 % | |
| Sykefravær kvinner i prosent | 4,20 % | |
| Sykt barn | Dagsverk | |
| Menn | 22 | |
| Kvinner | 56 | |
| Andel deltid | ||
| Alle ansatte | 7 % | |
| Ferievikarer | 2 studenter (en kvinne og en mann) | |
Å jobbe kontinuerlig med likestilling og mangfold er viktig for banken, og det er gjort flere tiltak på området gjennom 2025. Banken støtter fremdeles opp under Kvinner i Finans Charter, et initiativ for å øke andelen kvinner i ledende posisjoner i finansnæringen i Norge, og status for bankens arbeid med likestilling ble rapportert til charteret også i 2025.
Kvinnedagen ble markert i bankens kanaler og vi deltok også på kvinnearrangementer. I juni ble Pride markert både internt blant ansatte og ut mot kunder og lokalsamfunn. Pride-flagg ble hengt opp ved alle bankens kontorer og logoen til banken ble endret til Pride-fargene i hele juni. I tillegg deltok banken på Pride-markeringen under bygdedagen på Lena, på Toten. Bankens sosiale medier ble også brukt til holdningsskapende innlegg om hva banken mener med sitt inkluderings- og mangfoldsarbeid. Det er viktig å vise at dette er bankens holdning også utenfor Pride-måneden juni.
Likestilling og mangfold er ofte et tema overfor leverandører og samarbeidspartnere. Tilbakemeldinger om kjønnsbalanse og mangfold i styresammensetninger eller på talerstolen under konferanser – og andre type samlinger, er eksempler på områder hvor banken bruker sin stemme for å bidra til endring. Det ble også i 2025 gitt beskjed om at banken støtter valgkomiteens innstilling til styre, men at det oppfordres til å øke andelen kvinner ved neste valg i flere av generalforsamlingene som banken deltok på.
Høsten 2023 tok administrerende banksjef sammen med kommunedirektøren i Aurskog-Høland kommune initiativ til å opprette et lokalt nettverk for «Bra Damer i Aurskog-Høland». Nettverket har kommet godt i gang og det ble avholdt flere nettverkstreff også i 2025.
Banken har for tiden 3 ansatte pensjonister på timebasis. Den ene ressursen er knyttet til kommunikasjonsavdelingen, den andre til vaktmestertjenester og den tredje jobber som kunderådgiver med backoffice-oppgaver. Dette har vært en vinn-vinn-løsning både for banken og den enkelte, og noe som vi skal bygges videre på i 2025.
I løpet av året har vi hatt særskilt fokus på problemstillinger knyttet til avhengighet. Avhengighet kan oppstå i tilknytning til blant annet rusmidler, pengespill, doping eller medikamentbruk. Bankens arbeidsmiljøutvalg (AMU) har derfor utarbeidet en egen policy for rusmidler og avhengigheter, som er gjort kjent for alle ansatte. Retningslinjen skal bidra til et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø, forebygge ulykker og konflikter, beskytte bankens omdømme og sikre tydelige rammer for ansvarlig adferd. Dette er en del av vårt felles ansvar for et sunt, inkluderende og bærekraftig arbeidsmiljø.
Lederne gjennomfører årlige medarbeidersamtaler med sine ansatte. I samtalene for 2025 er det ikke avdekket utfordringer knyttet til likestilling og diskriminering i arbeidshverdagen.
I arbeidet med redegjørelsen er det heller ikke identifisert interne retningslinjer, rutiner, goder eller praksiser som direkte eller indirekte virker diskriminerende. Det er ikke avdekket forhold i bankens kultur som hindrer likestilling eller like muligheter. Lønnskartleggingen viser ingen lønnsforskjeller som kan knyttes til diskrimineringsgrunnlag.
Aurskog Sparebank har tydelige mål og prinsipper for likestilling, mangfold og like muligheter. Våre ambisjoner er forankret i bankens strategi og i arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt. Arbeidet omfatter både organisasjonskultur, rekruttering, utvikling, ledelse og arbeidsmiljø.
Bankens kontorer skal være universelt utformet og tilrettelagt for både medarbeidere og kunder med nedsatt funksjonsevne.
Bankens forretningsvirksomhet er avhengig av tillit fra kunder, eiere, investorer, myndigheter og samfunnet for øvrig. Banken skal kjennetegnes av høy etisk standard. Hensynet til likestilling og ikke-diskriminering er et grunnleggende prinsipp i banken. Det er nedfelt blant annet i bankens strategi, personalhåndbok, etiske retningslinjer og bærekraftstrategi og -rapportering. Banken følger i tillegg FinAut sin bransjenorm for god skikk.
Medarbeiderne i banken har et ansvar for at det skapes en god og inkluderende kultur med kvalitet i samarbeids- og arbeidsmiljø. Bankens kultur skal blant annet kjennetegnes av likeverd og mangfold og ansatte skal behandle hverandre med respekt, tillit, omtanke og alminnelig høflighet.
Bankens ledelse arbeider kontinuerlig med å følge opp mål, tiltak og prioriteringer innen likestilling og mangfold. Arbeidet er forankret i arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt og bygger på en systematisk fire-trinns metode (kartlegging, analyse, tiltak og evaluering).
Arbeidsmetodikken operasjonaliseres gjennom interne arbeidsmøter og forankres i AMU, med støtte fra øvrige relevante ressurspersoner. I disse møtene arbeides det videre med:
Trinn 1: kartlegging av risikoer, barrierer og hindre,
Trinn 2: analyse av årsaker og vurdering av identifiserte risikoer,
Trinn 3: utarbeidelse av forslag til tiltak som kan iverksettes.
Dersom kartleggingen avdekker vesentlige risikoer eller forhold som krever tiltak av større omfang, involveres bankens ledelse for videre beslutninger og prioriteringer.
Årlige medarbeidersamtaler, vernerunder, lederes tilbakemeldinger og resultater fra medarbeiderundersøkelsen utgjør sentrale informasjonskilder i oppfølgingen av arbeidet. Resultatene fra trinn 1, 2 og 3 vurderes jevnlig gjennom året.
Den årlige rapporten om aktivitets- og redegjørelsesplikten legges frem for ledergruppen før den rapporteres til styret og inkluderes i bankens årsrapport.
Arbeidsgiver vurderer at Aurskog Sparebank i 2025 har hatt god utvikling i arbeidet med likestilling, mangfold og ikke-diskriminering. Banken har styrket sin innsats både internt og eksternt, og vi ser positive resultater som følge av systematisk arbeid gjennom året. Kjønnsbalansen på tvers av stillingsnivåer er god, og vi ligger godt innenfor målet om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent i ledende funksjoner. Bankens styre har også en tilfredsstillende representasjon av begge kjønn.
Lønnskartleggingen viser generelt stabile og jevne lønnsforhold, men avdekker enkelte negative utviklingstrekk i nivå 3 når det gjelder kvinners lønn som andel av menns. Selv om forskjellene ikke vurderes å ha grunnlag i diskriminering, er det et område vi vil følge og adressere i kommende lønnvurderinger. Det samme gjelder utviklingen i tilstedeværelsesprosenten, som viser en negativ trend vi ønsker å forstå og håndtere gjennom målrettede tiltak og nærmere oppfølging i personal- og arbeidsmiljøarbeidet.
Arbeidet med likestilling og mangfold er godt forankret i ledelsen og i AMU, og vi vurderer at etablerte rutiner fungerer som et solid fundament for det videre arbeidet. Banken vil fortsette å jobbe målrettet for å sikre et trygt, helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø, der medarbeiderne opplever like rettigheter, muligheter og rammevilkår. Arbeidsgiver forventer at arbeidet innen likestilling og mangfold fortsatt skal være en integrert del av bankens strategi, kultur og praksis, og at innsatsen i 2026 vil bidra til ytterligere forbedringer innen lønnslikestilling, nærvær, mangfold og organisasjonskultur.
Behandlet i bankens styre 03.03.2026
Om banken
Aurskog Sparebank er en lokal sparebank med markedsområde på Romerike med tilgrensende kommuner, Follo og Indre Østfold samt Gjøvikregionen. Bankens kontorer ligger på Aurskog, Bjørkelangen, Sørumsand, Årnes, Jessheim, Askim, Gjøvik, Nannestad og Lillestrøm. Banken er notert på Oslo Børs og har utstedt egenkapitalbevis.
Ved årsskiftet besto bankens utlån av 75 % til personmarkedet og 25 % til bedriftsmarkedet. Antall medarbeidere ved årsskiftet var 80.
Banken er organisert i seks forretningsområder; personmarked, bedriftsmarked, sparing og investering, bankdrift, økonomi og administrasjon samt marked og bærekraft. Dette gir lederne innenfor hvert område klare ansvars- og arbeidsoppgaver, samtidig som det stiller krav til utstrakt samarbeid på tvers av de organisatoriske linjene. Det arbeides systematisk med videreutvikling av organisasjonen gjennom blant annet kompetanseheving og økt profesjonalisering.
Aurskog Sparebank er en del av Eika Alliansen som består av rundt 40 selvstendige sparebanker.
Organisering
Bankens øverste organ er representantskapet. Banken ledes av administrerende banksjef som rapporterer til styret, og i ledergruppen sitter lederen for hvert forretningsområde. Risk manager og complianceansvarlig har anledning til å rapportere til styret.
Styret er ansvarlig for at bankens plikter etter åpenhetsloven oppfylles. Bærekraftsansvarlig har overordnet ansvar for oppfølging, etterlevelse og rapportering.
Produkter og tjenester
Hovedvirksomheten til banken knyttes til ordinær bankvirksomhet, rådgivning samt produkter innenfor finansiering, sparing, forsikring og betalingsformidling.
Arbeid med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
Banken respekterer og støtter opp om grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, herunder FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Banken kan ha påvirkning på menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold i eget selskap samt i relasjonen til kunder, leverandører og forretningspartnere. Dette er også omtalt i bankens bærekraftstrategi.
Banken skal bidra til lokal vekst, utvikling og levedyktige lokalsamfunn. Fire av FNs bærekraftsmål er valgt ut som de prioriterte målene for virksomheten, et av de prioriterte målene er mål nr. 8: anstendig arbeid og økonomisk vekst. Banken er medlem av UN Global Compact og er sertifisert som Miljøfyrtårn.
Bankens kunder, leverandører og forretningsforbindelser skal etterleve lover og styringsmessige samt etiske forhold. Banken skal ikke assosieres med partnere som driver med brudd på menneske- eller arbeidstakerrettigheter, sosial dumping, skatteunndragelse eller grove miljøovertredelser.
Alle kunder må fylle ut egenerklæring ved inngåelse av, og ved vesentlige endringer i, kundeforholdet. Egenerklæringen omhandler blant annet midlenes opprinnelse og overføringer til utlandet. I alle nye kredittsaker kartlegges kundens og prosjektets klima- og bærekraftsrisiko. Om bedriftskundene har en etablert praksis for å ivareta krav til likestilling, menneskerettigheter, forbrukervern og arbeidsvilkår er en del av denne kartleggingen.
Varslingskanaler
Banken har egne retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold som definerer hvordan medarbeiderne kan varsle om interne forhold på arbeidsplassen, herunder både intern og ekstern varsling. I tillegg er det jevnlig formell og uformell dialog mellom ledelse, verneombud og tillitsvalgte. Informasjon om tillitsvalgte ligger tilgjengelig på intranett. Banken har en egen policy for behandling av personopplysninger, med tilhørende rutiner, som ivaretar medarbeidernes personvern.
Personvernerklæringen på bankens nettside beskriver hvordan kunders personopplysninger behandles. Kontaktinformasjon til personvernombud er også tilgjengelig for kunder. For at eksterne parter kan varsle om kritikkverdige forhold direkte er kontaktinformasjon til ledelsen og medarbeiderne tilgjengelig, i tillegg til en egen kanal for klagehåndtering.
Intern aktsomhetsvurdering
I arbeidet med bankens interne aktsomhetsvurdering for 2025 ble det ikke funnet verken faktiske negative konsekvenser eller vesentlig risiko for negative konsekvenser på menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold.
Ekstern aktsomhetsvurdering
Den største risikoen for negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold vurderes å være hos forretningspartnere og i leverandørkjeden (heretter samarbeidspartnere). Bankens samarbeidspartnere er i all hovedsak selskaper underlagt norsk lovregulering, herunder arbeidsmiljøloven og åpenhetsloven.
Aktsomhetsvurderinger av samarbeidspartnere ble gjennomført basert på følgende kriterier i 2025:
Ut fra de overnevnte kriteriene ble tolv samarbeidspartnere valgt ut for aktsomhetsvurdering. Av disse var seks aktsomhetsvurdert første gang i 2023, to hadde ikke svart på tidligere forespørsler, og fire var nye. Samtlige av samarbeidspartnerne opererte innen bransjene renhold samt utleie og håndverkertjenester, og ble alle definert som forretningspartnere i henhold til kriteriene over.
Aktsomhetsvurderingene ble gjennomført per e-post og telefon. De samarbeidspartnerne som tidligere var blitt aktsomhetsvurdert, fikk oppfølgingsspørsmål knyttet til dette. To av samarbeidspartnerne måtte signere på ny egenerklæring (som bygger på prinsippene i UN Global Compact for ansvarlig næringsliv) samt svare ut noen utvalgte spørsmål knyttet til bærekraft. De fire samarbeidspartnerne som ikke hadde blitt aktsomhetsvurdert tidligere, signerte på egenerklæring og i tillegg fylte de ut spørreskjema om bærekraftshensyn på områdene personvern, klima og miljø, sosiale forhold, etikk og styringsmessige forhold samt internkontroll.
Samarbeidspartnerne ble vurdert etter en trafikklys-modell: tre av samarbeidspartnerne fikk middels risiko (gul score) og ni av samarbeidspartnerne fikk lav risiko (grønn score).
I henhold til retningslinjene fra OECD og Forbrukertilsynet10 https://www.forbrukertilsynet.no/vi-jobber-med/apenhetsloven/aktsomhetsvurderinger/hva-skal-aktsomhetsvurderes, vil bankens kunder også være en del av aktsomhetsvurderingene. Med bakgrunn i åpenhetsloven, som sier at aktsomhetsvurderingene skal stå i forhold til virksomhetens størrelse, art og kontekst, vil det kun være bankens bedrifts- og landbrukskunder som omfattes. Bedrifts- og landbrukskunder fyller ut kundeerklæring ved opprettelse av, eller ved vesentlige endringer i, kundeforholdet. I tillegg svarer de på flere bærekraftspørsmål i forbindelse med finansiering. Dette utgjør aktsomhetsvurderingen av bankens kunder.
Undersøkelsene som er gjennomført har ikke vist at det er risiko for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter hos våre samarbeidspartnere eller bedrifts- og landbrukskunder.
Policy for anskaffelser og utkontraktering omhandler kravene til eksterne aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven, herunder vurdering av oppfølging knyttet til nye samarbeidspartnere samt retningslinjer for tiltak dersom det identifiseres negative konsekvenser og forhøyet risiko i aktsomhetsvurderingene. Policyen ble ferdigstilt i starten av 2026 og vil implementeres i oppfølgingen av samarbeidspartnere fremover.
Det ble ikke identifisert faktiske negative konsekvenser eller vesentlig risiko for negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i rapporteringsperioden. Det har derfor ikke vært nødvendig med prosesser for å håndtere tilfeller der negative konsekvenser eller vesentlig risiko foreligger.
Banken vil fortsatt ha fokus på risiko for brudd på arbeids- og menneskerettigheter knyttet til spesifikke bransjer og samarbeidspartnere samt bankens mulighet for påvirkning. Samarbeidspartnere som ble scoret til middels risiko vil følges opp på nytt i 2026. I henhold til policy for anskaffelser og utkontraktering vil nye samarbeidspartnere løpende vurderes for oppfølging.
Banken vil også fortsette arbeidet med den interne aktsomhetsvurderingen.
Ved ønske om ytterligere informasjon, kan banken kontaktes på e-postadresse:
post@aurskog-sparebank.nopost@aurskog-sparebank.no.
Aurskog 3. mars 2026
Jan H. Skøld (sign.)
styreleder
Tove H. Nyhus (sign.)
nestleder
Inger-Lise M. Nøstvik (sign.)
Brita Bevan Østreng (sign.)
Eivind Landsverk (sign.)
Anders A. Kværner (sign.)
ansattvalgt
Evy Ann Hagen (sign.)
administrerende banksjef
a) Styrets innsikt i klimarelaterte risikoer og muligheter og b) ledelsens rolle i vurderingen og håndteringen av klimarelatert risiko og muligheter
Organisering av bankens bærekraftsarbeid, herunder styrets rolle og innsikt samt ledelsens rolle i vurdering og håndtering av klimarelatert risiko, følger av innledende kapittel i bærekraftsrapporten om organisering av bærekraftsarbeidet i Aurskog Sparebank.
a) Hvilke klimarelaterte risikoer og muligheter banken har identifisert på kort, medium og lang sikt
Klimarisiko defineres som overgangsrisiko og fysisk risiko. Overgangsrisiko er økonomisk risiko knyttet til omstillingen til et lavutslippssamfunn. Fysisk risiko er økonomisk risiko knyttet til akutte klimaendringer som ekstremvær, tørke, nedbør eller oversvømmelser og kronisk risiko som følge av langsiktige klimaendringer som økning av temperatur eller havnivå. Bankens tilnærming til klimarisiko er todelt; direkte påvirkning fra bankens egen virksomhet og indirekte påvirkning fra bankens forretningsområder. Banken skal påvirke positivt for å redusere direkte og indirekte klimautslipp og har som målsetning å oppnå netto null utslipp innen 2050. For å oppnå dette skal banken legge til rette for mer bærekraftig utvikling internt i banken og sammen med kunder, leverandører og samarbeidspartnere.
Bankens egne direkte og indirekte klimautslipp er lave og potensialet for å redusere klimautslipp er lavt. Klimarelatert risiko innen dette området vurderes som lav både på kort, medium og lang sikt. De klimarelaterte mulighetene innen området vurderes også som relativt lave, for selv om det er mulighet for reduksjon i klimautslipp, er dette knyttet til en svært liten del av bankens virksomhet.
Når det gjelder bankens forretningsområder er det i hovedsak gjennom utlånsporteføljen banken har størst risiko for negativ påvirkning samt størst mulighet for å påvirke positivt. Gjennom ansvarlig kredittgivning og grønne finansieringsprodukter har banken stor positiv påvirkningsmulighet på klima- og miljømessige forhold ved å stille krav og vri kapital i en mer bærekraftig retning på medium og lang sikt. Gjennom grønne rehabiliteringsprodukter har banken mulighet til å bidra til at kundene kan gjennomføre energi- og miljøbesparende tiltak i sin bolig, næring og landbruk. Dette er tiltak som er mulige å gjennomføre på kort sikt, men som vil ha en effekt over lengre tid.
Det er også gjennom utlånsvirksomheten banken har størst risiko. Det kan være risiko for økt mislighold, reduserte panteverdier, økte tap og høyere kapitalkrav til «ikke bærekraftige aktiviteter/kunder». På bedriftsmarkedet kan klimarisikoen være vesentlig for flere bransjer og for ulike sikkerhetstyper, både på kort, medium og lang sikt. Norge forventes å bli mindre påvirket av fysiske klimaendringer enn mange andre land. Det er samtidig ventet mer ekstreme værhendelser enn tidligere. Flom, styrtregn og overvann kan være en risiko for bygningsmasse, både næringsbygg og boligbygg, noe også rapportene for fysisk klimarisiko viser. Det er også noe større fysisk risiko knyttet til landbrukssektoren, på grunn av klimahendelser som kan føre til tørke, flom og styrtregn.
De siste to årene har banken fått noe bedre innsikt knyttet til den fysiske klimarisikoen knyttet til boligporteføljen. De fysiske risikoene som er kartlagt er flom, havnivåstigning, overvann samt ulike typer skred. Rapporten viser også kortsiktig og langsiktig risiko. Det forventes videre utvikling av rapporten i tiden fremover.
Overgangsrisiko er primært knyttet til endringer i regelverk eller forventninger fra kunder. Begge deler kan medføre risiko for både bedriftskunder og personkunder.
Bankens rådgivere skal kartlegge og dokumentere klimarelaterte risikoer som en del av beslutningsgrunnlaget i alle nye kredittsaker. Fagansvarlige følger opp at vurderingene og dokumentasjonen er i tråd med bankens retningslinjer, blant annet gjennom stikkprøvekontroller. Risk manager følger opp status kvartalsvis som del av internkontroll og risikorapport.
Når det gjelder andre forretningsområder kan det ligge risiko i tilgang til finansiering for banken samt pris på finansieringen, på grunn av manglende «bærekraftige aktiviteter» på medium og lang sikt. Banken har opprettet grønt og sosialt rammeverk for obligasjoner som er knyttet til energieffektive bygg, rehabiliteringstiltak, fornybar energi, landbruk og en sosial dimensjon knyttet til unge kunder med lite egenkapital som ønsker å kjøpe bolig i lokalsamfunnet. Utstedelse av bærekraftige obligasjoner er et område hvor banken har mulighet til finansiering med lavere pris på grunn av «bærekraftige aktiviteter» på kort, medium og lang sikt. Banken har i tillegg opprettet et grønt innskuddsprodukt som er knyttet til bankens grønne utlån.
Klimarisiko er ytterligere beskrevet i kapittelet om ansvarlig kredittgivning.
b) Hvilken påvirkning har klimarelatert risiko og muligheter på bankens drift, strategi og finansielle planlegging
Aurskog Sparebank er en lokal sparebank som finansierer boligdrømmer og lokalt næringsliv, plasserer overskuddslikviditet, sørger for at kundene er riktig forsikret, tilbyr brukervennlige betalingsløsninger og bidrar til lokal vekst og utvikling. Bankens distribusjon av forsikrings-, leasing-, pensjons- og investeringsprodukter gjennom produktselskaper er en viktig del av forretningsmodellen. Kundene betjenes gjennom en kombinasjon av fysisk tilstedeværelse på kontorer og digitale løsninger.
Klimarelaterte risikoer og muligheter vil ha påvirkning på bankens drift, strategi og finansielle planlegging. Områder som vil kunne ha påvirkning er blant andre tilpasning til nye reguleringer og lovverk, omdisponering av kapital til «bærekraftige aktiviteter», endring i konkurransesituasjon som følge av teknologisk- og digital utvikling eller endringer i kundeatferd, pris og tilgang til egenkapital og finansering. For å forberede banken på det som kan komme av endringer er det blant annet viktig å integrere og håndtere klimarisiko i bankens forretningsområder, ha en fremtidsrettet strategi og bærekraftstrategi, tilby gode finansieringsløsninger, samt følge utviklingen av regelverk og teknologi tett. God intern kompetanse på tvers i organisasjonen er en nøkkelfaktor for godt arbeid med bærekraft og klimarisiko.
c) Ulike scenariers potensielle påvirkning på bankens drift, strategi og finansielle planlegging, inkludert et 2-graders scenario
Hvordan ulike klimarelaterte scenarioer vil påvirke bankens drift, strategi og finansielle planlegging er en kompleks problemstilling. Banken har ikke godt nok datagrunnlag eller modeller til å kunne gjennomføre denne type scenarioanalyser på nåværende tidspunkt. Banken vil arbeide videre med tematikken i samarbeid med Eika Gruppen fremover.
a) Virksomhetens prosess for å identifisere og vurdere klimarelatert risiko
Klimarisiko henger sammen med flere andre risikokategorier.
Omdømmerisiko er risikoen knyttet til svekket omdømme som følge av at banken ikke oppfattes bærekraftig blant investorer, kunder, myndigheter eller lokalsamfunnet.
Regulatorisk risiko er risiko knyttet til sanksjoner og tap som følge av at banken ikke følger lovverk og bestemmelser knyttet til bærekraft. Regulatorisk risiko er en del av overgangsrisikoen banken har i forbindelse med det grønne skiftet. Regulatorisk risiko henger sammen med omdømmerisiko, da manglende etterlevelse av lovverk også vil kunne svekke bankens omdømme.
Kredittrisiko reguleres gjennom bankens kredittpolicy som blant annet beskriver hvilke bransjer banken som hovedregel ikke skal tilby finansiering. På bedriftsmarkedet har kredittsakene en integrert ESG-modul med et sett bærekraftspørsmål som dokumenteres gjennomgått med kunden i alle nye kredittsaker. På bakgrunn av svarene får kunden en bærekraftscore mellom 1 og 10, hvor 7-10 er høyest risiko. Scoringen i henhold til bankens målbilde følges opp i kvartalsvis risikorapport. Scoringen har vært i bruk siden 2021 og resultatene så langt indikerer lav risiko. Bærekraft og klimarelatert risiko er også en del av kredittsakene til person- og landbrukskunder. Kundenes svar dokumenteres som en del av kredittsaken og følges opp blant annet gjennom stikkprøvekontroller.
Banken har også opprettet et grønt og sosialt rammeverk for obligasjoner, som nevnt tidligere.
Markedsrisiko er risikoen klimapåvirkningen har på avkastning og verdiutvikling på bankens verdipapirer.
Operasjonell risiko er primært risiko knyttet til tap av omdømme eller kunder som følge av manglende fokus på arbeid med bærekraft eller omstillingen til et lavutslippssamfunn. Operasjonell risiko følges opp gjennom bankens internkontroll samt rapportering av uønskede hendelser.
Likviditetsrisiko kan påvirkes av klimarisiko dersom banken for eksempel mangler volum av «bærekraftige aktiviteter», noe som kan føre til høyere pris eller problemer med å innhente finansiering.
b) Bankens prosess for å håndtere klimarelatert risiko
Direkte og indirekte klimarisiko fra bankens egen drift følges primært opp gjennom årlig miljø- og klimarapportering til Miljøfyrtårn som viser bankens totale klimautslipp samt VSME-rapportering fra 2025.
Bankens indirekte klimarisiko fra forretningsområdene, i hovedsak knyttet til utlånsporteføljen, følges opp gjennom rapportering på bankens målbilde, samtaler med kunder i kartleggingen av klimarisiko, bedriftskundenes bærekraftscore, oppfølging av rapport knyttet til fysisk risiko samt kundetilfredshetsmålinger.
I årets bærekraftsrapport rapporterer banken finansierte utslipp knyttet til porteføljene av boliglån, næringseiendom, landbruk og motoriserte kjøretøy som er finansiert med salgspantlån. Dette er nærmere beskrevet i kapittelet om ansvarlig kredittgivning. Dette er et viktig arbeid som vil medføre oppdateringer i bankens risiko-, styrings- og rapporteringsprosesser.
c) Hvordan prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko er integrert i bankens overordnede risikostyring
Identifisere:
Bærekraftspørsmålene som stilles i kredittsakene er viktig for å identifisere klimarelatert risiko. Ansatte oppdateres på bærekraftsrelaterte temaer løpende og det er stadige aktiviteter på området, noe som øker det interne fokuset på bærekraft. Dette er også med på å øke bankens evne til å identifisere klimarelatert risiko. Complianceansvarlig bistår bærekraftsansvarlig i oppdatering av interne regelverk i henhold til nye lovverk på bærekraft, og rapporterer kvartalsvis på regulatoriske endringer som er av betydning for banken. Dette er en viktig del av identifiseringen av økt klimarelatert risiko (overgangsrisiko spesielt).
Vurdere:
Endringer i lovverk vurderes og relevante endringer implementeres i organisasjonen. Bærekraft gjennomgås i regelmessige møter i ledergruppa, hvor eventuelle endringer i risikobildet, for eksempel endringer i regulatoriske krav eller i samfunnet generelt, vurderes.
Håndtere:
Complianceansvarlig kontrollerer at interne retningslinjer, for eksempel at det er registrert bærekraftscore på bedriftskunder, følges. Klimarisiko er også integrert i stikkprøvekontroller som tas av kredittsaker både på bedrifts- og personmarkedet. Disse rapporteres som en del av internkontrollen. Status for bankens arbeid med bærekraft rapporteres til styret og ledergruppen og nødvendige endringer i interne policyer og rutiner vil forankres her. Rapportering til styret gir en løpende oversikt over risikobildets utvikling, og dermed vil banken raskere kunne gjøre tiltak dersom utviklingen viser seg å være i «gal retning». Bærekraft, herunder klimarisiko, er definert som et risikoområde i bankens risikomatrise som gjennomgås årlig av bankens ledergruppe før den legges frem for bankens styre. Bærekraftstemaer er også implementert i kvartalsvis risikorapport som legges frem for styret.
Mål
a) Metodene banken bruker for å vurdere klimarelaterte trusler og muligheter i lys av dens strategi og prosesser for risikostyring
Banken har et langsiktig mål om å oppnå netto null utslipp i 2050, både fra bankens egen drift og fra bankens utlånsvirksomhet. Dette er et overordnet mål i bankens bærekraftstrategi.
Klimarelaterte trusler og muligheter fra bankens egen drift følges blant annet opp som en del av Miljøfyrtårn. Banken måler direkte og indirekte utslipp knyttet til energi, avfall, transport i tjeneste, og utslipp knyttet til de ansattes reise til og fra jobb. Bankens utslipp fra egen drift er lave, og det forventes at disse vil holde seg lave også fremover.
Banken jobber for å kartlegge flest mulig av bankens indirekte utslipp, og siden forrige års rapportering har datakvaliteten- og tilgjengeligheten økt. Dette muliggjør rapportering på større deler av bankens indirekte scope 3-utslipp. Banken samarbeider tett med Eika for å få på plass bedre datagrunnlag samt utvikling av data- og rapporteringsløsninger. Dette vil være grunnleggende for at banken skal kunne jobbe videre med gode målsettinger frem mot det overordnede målet som skal nås innen 2050.
Som beskrevet i kapitlet om ansvarlig kredittgivning snakker banken godt med hver enkelt kunde om bærekraft og hvilken risiko som ligger i kundens bolig, næringseiendom, arbeidsforhold eller drift. I tillegg får banken data på fysisk klimarisiko knyttet til panteobjektene. Dette er med på å vurdere hvilken risiko og hvilke mulighetsrom banken har innen klimarelaterte områder. Banken har mulighet til å være en sparringspartner og bidragsyter til kundenes omstilling samt lære om hvordan kundene jobber med bærekraft i sine bransjer.
b) Rapportering
Bankens klimaregnskap med direkte og indirekte scope 1, 2 og 3-utslipp rapporteres som en del av Miljøfyrtårn og i bankens bærekraftsrapport. Rapporteringen omfatter blant annet måling av bankens avfall, energiforbruk, transport med egne biler, flyreiser, samt ansattes reise til og fra jobb. I tillegg rapporterer banken finansierte scope 3-utslipp. Det vises til kapittel om ansvarlig kredittgivning samt klimaregnskap i vedlegg 1 for detaljert beskrivelse og fremstilling av finansierte utslipp.
c) Beskriv målene banken bruker for å håndtere klimarelaterte trusler og muligheter og resultater i forhold til målene
I bankens målbilde i bærekraftstrategien er hovedmålet knyttet til ansvarlig kredittgivning å vri en større del av bankens utlån mot mer bærekraftige aktiviteter. Det er bankens viktigste bidrag som lokal sparebank. Banken jobber kontinuerlig med å sette flere konkrete og kvantitative delmål for å nå den overordnede målsetningen om netto null i 2050.
Når det gjelder alle nye kredittsaker skal de inneholde en bærekraftsvurdering som er tilpasset kundesegmentet; personkunde, landbrukskunde og bedriftskunde. Andelen grønne finansieringer skal øke for hvert år, og det er satt konkrete mål for økning i grønne finansieringer frem mot 2030. En del av disse målene er også satt innenfor rehabilitering av bolig og næringseiendommer, som er et mulighetsområde knyttet til klima og energieffektivisering.
Kompetansen til bankens medarbeidere skal kontinuerlig øke, slik at banken kan være en god sparringspartner og bidragsyter til kundenes grønne omstilling.
Styret har ved diskusjon om bankens eierstyring og selskapsledelse lagt betydelig vekt på anbefalingene utarbeidet av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES).
Bankens øverste organ er representantskapet. Representantskapet har 20 representanter og tre varamedlemmer. Åtte medlemmer og ett varamedlem velges av og blant bankens innskytere. Fem medlemmer og ett varamedlem velges av og blant de ansatte. Ved valg av de innskytervalgte medlemmene skal det legges vekt på at de valgte medlemmene samlet speiler bankens kundestruktur og samfunnsfunksjon samt andre interessegrupper. Syv medlemmer og ett varamedlem velges av eierne av egenkapitalbevis. Representantskapet velger styre, valgkomité og revisor. Styret er representantskapets organ for å lede og utøve den strategiske og operative driften av banken. Representantskapet vedtar blant annet vedtektsendringer, godkjenner årsregnskap og beslutter godtgjørelse til tillitsvalgte, samt fastsetter disponering av årsoverskudd herunder utbyttet som gis av banken. Representantskapet beslutter videre egenkapitalemisjoner, opptak av fondsobligasjonslån og ansvarlige lån. Ekstern revisor avgir egen beretning til representantskapet i forbindelse med fremlegging og godkjennelse av årsregnskapet.
Styret består av seks medlemmer, fem valgt av representantskapet og ett medlem valgt av og blant de ansatte. Det er i tillegg valgt ett varamedlem av representantskapet og ett varamedlem av de ansatte. Alle styrerepresentanter velges for to år av gangen. Styret fastsetter bankens strategiske og operasjonelle risikotoleranse bl.a. gjennom utarbeidelse av interne instrukser, bevilgningsfullmakter og årlig internkontrollrapportering i henhold til egen forskrift. Internrevisor avgir en årlig erklæring vedrørende styring og kontroll, herunder bankens internkontroll. Styrets ansvar og oppgaver er fastsatt i egen instruks.
Bankens ledergruppe ledes av administrerende banksjef og består totalt av syv personer hvor de andre seks er: CFO, leder bankdrift, leder personmarked, leder bedriftsmarked, kommunikasjons- og markedssjef og leder sparing og investering. Administrerende banksjef rapporterer til styret. Bankens risk manager og complianceansvarlig har adgang til å stille i ledermøtene samt å rapportere direkte til styret. Ledergruppen består av fire kvinner og tre menn.
Aurskog Sparebank skal være en totalleverandør av produkter og tjenester innen finansiering, sparing og plassering, betalingsformidling og forsikring, til person- og bedriftsmarkedet samt lag og foreninger i det markedsområdet som er fastlagt i bankens strategi. Kommuner og virksomheter i offentlig eie kan unntaksvis være interessante kunder. Banken skal tilby god rådgivning tilpasset den enkelte kundes behov, og produktene og tjenestene banken tilbyr skal være moderne og konkurransedyktige. De viktigste produkter og tjenester er lån og kreditter, finans, spare- og investeringsprodukter, betalingsformidling, leasing, kortprodukter, skade- og personforsikring samt økonomisk rådgivning. Bankens portefølje skal ha en lav til moderat risikoprofil. Banken har definerte krav til lønnsomhet, likviditetsstyring, kortsiktig og langsiktig fremmedfinansiering, samt krav til soliditet. Banken søker å avgrense renterisiko i balansen ved bruk av sikringsforretninger, og har definerte rammer for handel med verdipapirer.
Banken er, og skal være, en engasjert samfunnsaktør i bankens markedsområde. Bærekraft er et viktig område for Aurskog Sparebank. Banken skal jobbe godt internt og sammen med kundene og samfunnet for å bidra til å vri kapital mot mer bærekraftige aktiviteter. Banken er medlem av FNs initiativ for bærekraftig næringsliv. Banken har med det forpliktet seg til å følge ti prinsipper for ansvarlig næringsliv som gir føringer for hvordan bedrifter og organisasjoner kan sikre ansvarlig drift innen menneskerettigheter, arbeidsliv, antikorrupsjon og miljø. Banken skal rapportere årlig på arbeidet med prinsippene. Banken er også medlem av Skift – næringslivets klimaledere. I tillegg er banken sertifisert som Miljøfyrtårn, har signert Kvinner i Finans Charter og Grønnvaskingsplakaten. Bankens arbeid og målsettinger er forankret i bankens bærekraftstrategi. Årlig rapporterer banken status for bærekraftsområdet i en egen bærekraftsrapport, som er en del av bankens årsrapport. Arbeidet med bærekraft skal være transparent og derfor publiseres bærekraftsrapporten, sammen med andre dokumenter tilknyttet bærekraftsområdet, på bankens nettside.
Bankens arbeid med likestilling og mangfold er beskrevet i års- og bærekraftsrapport.
Kreditt er et av bankens bærende forretningsområder og er en viktig del av bankens samfunnsansvar. Banken skal finansiere boliger og lokalt næringsliv samt bidra til å skape vekst og utvikling i lokalsamfunnene banken er en del av. Ansvarlig kredittgivning og bærekraftige produkter er områder hvor banken har spesielt stor påvirkningsmulighet ved å stille krav og styre kapital mot mer bærekraftige aktiviteter. Banken skal være en sparringspartner og positiv bidragsyter til kundenes omstilling.
En viktig del av sparebankkulturen er utdeling av midler til samfunnsnyttige formål. Gjennom å drive banken godt og effektivt skapes verdier som kommer lokalsamfunnet til gode. Aurskog Sparebank deler hvert år ut betydelige beløp gjennom sponsorstøtter og gaver til allmennyttige formål.
Som finansforetak er banken underlagt en rekke lover og krav knyttet til motarbeidelse av korrupsjon, hvitvasking og andre typer økonomisk kriminalitet. Aurskog Sparebank skal fremstå med høy etisk standard, og vi skal ikke bli forbundet med kunder eller aktiviteter som har tvilsomt rennommé.
Styret evaluerer minst årlig bankens mål, strategi og risikoprofil.
Styret fremmer forslag for representantskapet om egenkapitalemisjoner, utstedelse av fondsobligasjoner og opptak av ansvarlige lån. Iverksettelse må godkjennes av Finanstilsynet. De siste årene har representantskapet gitt styret tidsbegrensede beredskapsfullmakter på kapital som gjelder fondsobligasjonslån, ansvarlig lån, tilbakekjøp av egne egenkapitalbevis, rettet emisjon innenfor 10 % og ansattemisjon. Av disse er det kun fullmaktene på ansvarlige lån og fondsobligasjonslån som er benyttet. Formålet er å gi styret gode verktøy hvis det blir nødvendig å ta raske beslutninger.
Banken har en klar og forutsigbar utbyttepolitikk, gjort tilgjengelig på bankens hjemmeside og presentert i årsrapport. Der defineres det at banken, gjennom sin eierpolitikk, vil bidra til at egenkapitalbeviset framstår som et attraktivt og likvid finansielt instrument som gir egenkapitalbeviseierne konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdistigning. Styret vil ved vurderingen av forslag om utbytte ivareta begge kapitalklassers interesser. Representantskapet godkjenner årsregnskap og fastsetter disponering av årsoverskudd, herunder kontantutbytte.
Aurskog Sparebank har vedtatt interne mål for soliditet på 1,25 %-poeng over de til enhver tid gjeldende myndighetskrav på alle kapitalnivåer. Myndighetskrav på konsolidert nivå er pr 31.12.25 16,4 %, 18,3 % og 20,9 % på henholdsvis ren kjernekapitaldekning, kjernekapitaldekning og kapitaldekning.
Egenkapitalbevisene utstedt av banken har alle samme klasse. Hvert egenkapitalbevis gir en stemme i egenkapitalbevismøtene og gir samme rett til utbytte. Ved emisjoner gir samtlige egenkapitalbevis samme relative tegningsrett til nye egenkapitalbevis. Dersom dette prinsipp skal kunne fravikes, skal dette begrunnes.
Banken har et primærinnsideregister med forpliktende avtaler, slik at alle transaksjoner med egenkapitalbevis til eller fra primærinnsidere meldes til Oslo Børs som definert i MAR samt regulert i verdipapirhandelloven.
Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs og er fritt omsettelige, uten noen restriksjoner.
Ordinært representantskapsmøte skal avholdes innen utgangen av mars måned hvert år for behandling av sparebankens årsregnskap, valg mv., jf. bankens vedtekter. Representantskapet innkalles av styret. Møtet ledes normalt av representantskapets leder. Innkalling med saksliste skal i henhold til bankens vedtekter sendes ut minimum 21 dager før møtet og påmeldingsfristen settes så nær møtet som mulig. Saksdokumentene er utførlige og presise nok til at representantskapet kan ta stilling til alle saker som skal behandles. Styret, leder av valgkomitéen og ekstern revisor kan delta i representantskapsmøtet.
Det avholdes egne valgmøter for både innskytere og egenkapitalbeviseiere, som velger representanter til representantskapet på vegne av disse grupperingene. For de som ikke har anledning til å møte, kan det avgis fullmakt til en foreslått fullmektig oppgitt av banken, eller til en selvvalgt fullmektig. Det skal gis anledning i fullmaktsskjemaet å instruere spesifikk stemmegivning i hver sak.
Representantskapet velger en valgkomité med fire medlemmer, jf. bankens vedtekter. To av medlemmene velges av og blant bankens innskytere og to av medlemmene velges av og blant bankens egenkapitalbeviseiere. Minst ett medlem valgt blant innskyterne og minst ett medlem valgt blant egenkapitalbeviseierne skal også være medlem av bankens representantskap. Valgkomitéens medlemmer skal være uavhengige av sparebankens styre og øvrige ledende ansatte. Valgkomitéens medlemmer velges for to år. Valgkomitéen velger selv sin leder, og lederen velges for to år.
Valgkomitéens oppgave er å forberede valg av egenkapitalbeviseiernes og innskyternes valg av representanter til representantskapet, valg av styremedlemmer og valgkomité, samt foreslå eventuelle endringer i honorarsatser til styret og utvalg. Valgkomitéens innstillinger sendes representantskapet ved innkalling. Valgkomitéen har egen instruks fastsatt av representantskapet.
Valgkomitéen bør ha kontakt med egenkapitalbeviseiere, styremedlemmene og administrerende banksjef i arbeidet med å vurdere og foreslå kandidater. Ved presentasjon av valgkomitéens forslag til kandidater, redegjøres det for kandidatenes egnethet og krav til styrets sammensetning.
Valgkomiteens sammensetning per 31.12.25 er slik:
De ansatte har en egen valgkomité som forbereder valg av medlem og varamedlem til styret og representantskapsmedlemmer valgt av og blant de ansatte.
Styret består av seks medlemmer og to varamedlemmer. Fem medlemmer og ett varamedlem velges av representantskapet. Ett medlem og ett personlig varamedlem velges av og blant de ansatte. Leder og nestleder velges særskilt.
Samtlige valgte medlemmer og varamedlemmer velges for to år.
Styrets sammensetning per 31.12.25 er slik:
Bankens styre anses å ivareta gjeldende krav til uavhengighet og egnethet, og representere et bredt mangfold i kompetanse og bakgrunn. Banken etterstreber størst mulig uavhengighet mellom eiere, styret og administrasjonen, slik at styret kan handle uavhengig av særinteresser. Det er gjennomført en egen vurdering av Tove E. H. Nyhus sin uavhengighet knyttet til hennes rolle som ordfører i Nes Kommune.
Styremedlemmers beholdning av egenkapitalbevis i Aurskog Sparebank fremkommer av note til årsregnskapet.
Styret utarbeider en årsplan for sitt arbeid. Årsplanen tidfester sentrale områder som oppdatering av strategiske planer, nøkkeltallsrapporteringer, børsinformasjon og arbeid med internkontroll. Det utarbeides månedlige regnskaps- og risikorapporter. Kvartalsvise delårsregnskaper publiseres og børsmeldes. Styret har i sitt arbeid fokus på at banken organiseres på en forsvarlig måte, bankens økonomiske stilling og formuesforvaltning. Det er utarbeidet en egen instruks for styrearbeidet. Instruksen beskriver blant annet rettigheter og plikter i forbindelse med habilitet. Hvert styremedlem har en selvstendig plikt til å opplyse styret om personlige og/eller vesentlige forretningsmessige relasjoner med banken generelt eller en sak spesielt, som kan være egnet til å stille spørsmål ved styremedlemmets uavhengighet og objektivitet. Styret tar stilling til eventuell inhabilitet i hvert styremøte, og personer som ansees inhabile deltar ikke i den videre behandlingen av eventuelle aktuelle saker.
Instruks for administrerende banksjef er vedtatt av styret.
Banken har et separat risiko- og revisjonsutvalg (RRU) som består av medlemmer utpekt av styret. Risiko- og revisjonsutvalgets overordnede oppgave er å føre uavhengig kontroll med konsernets finansielle rapportering og kontrollsystemer, noe som innebærer løpende kontakt med bankens revisor. Det etterstrebes at utvalget skal oppfylle kravene til uavhengighet og kompetanse. Utvalget er nærmere beskrevet i bankens styreinstruks.
Styret evaluerer sitt arbeid og sin kompetanse årlig.
Styret har vedtatt et eget policydokument for bankens virksomhets- og risikostyring. Dokumentet gjennomgås og oppdateres minst årlig.
Det gjennomføres årlig en overordnet risikoanalyse som sikrer at internkontrollen er innrettet mot vesentlige risikoer. Internkontrollen er en løpende oppgave for linjeledere på alle nivåer og er etablert i en struktur som innbefatter organisering, arbeidsmetodikker, rutiner og øvrig regelverk med tiltak av kontrollerende art som i sum skal bidra til å dempe en uønsket risiko. Resultatet av internkontrollen og risikoanalysen rapporteres til styret minst årlig.
Bankens internrevisor bekrefter årlig at internkontrollen er gjennomført i henhold til gjeldende forskrift. Eventuelle vesentlige avvik rapporteres løpende, og tiltak iverksettes.
PwC AS er engasjert som bankens internrevisor.
Godtgjørelsessatsene vedtas av representantskapet og fremgår av note til årsregnskapet. Det mottas kun fast godtgjørelse, og banken tilbyr ikke opsjoner. Godtgjørelsene reflekterer ansvar, kompetanse og tidsbruk, og er tilpasset virksomhetens kompleksitet.
Retningslinjen og godtgjørelsesrapporten vedtas av styret.
Bankens retningslinjer for godtgjørelse for ledende personer er forankret i bankens policy for virksomhets- og risikostyring og skal til enhver tid være forenlig med risikotoleranse og langsiktige interesse slik disse er definert i bankens styringsdokumenter og internkontroll. Godtgjørelsesordningen skal være bærekraftig både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv, og i samsvar med gjeldende internt og eksternt regelverk. Ordningen skal være rettferdig og ikke-diskriminerende.
Fastlønn utgjør hovedtyngden av lønn til ledende ansatte. I tillegg er ledende ansatte omfattet av den kollektive bonusordningen, som er en begrenset, årlig utbetaling av ekstra godtgjørelse som tilfaller alle ansatte.
Alle ansatte kan tildeles engangsgodtgjørelse, jf retningslinjer for godtgjørelse som er vedtatt av representantskapet.
Det er ikke gitt opsjonsavtaler eller lignende til ledende ansatte. Lønn og godtgjørelse samt lån og kreditter til administrerende banksjef og ledende ansatte framkommer av note til årsregnskapet.
Styremedlemmers og ledende ansattes beholdning av egenkapitalbevis framkommer av note til årsregnskapet.
Lønn og godtgjørelse til administrerende banksjef vurderes årlig av styret.
Det er for regnskapsåret 2025 utarbeidet rapport i henhold til retningslinjer for godtgjørelse vedtatt av bankens representantskap. Representantskapet vedtar også en årlig lederlønnsrapport som publiseres på bankens hjemmeside.
Banken publiserer finansiell kalender på Euronext Oslo Børs og på bankens nettside, slik at alle på samme grunnlag skal kunne orientere seg om bankens regnskapsfremleggelser, utbyttedatoer og lignende.
Meldepliktige transaksjoner fra primærinnsidere meldes umiddelbart til Euronext Oslo Børs og Finanstilsynet i henhold til gjeldende regelverk.
Det gis ingen regnskapskommentarer før regnskapene er kjent og offentliggjort for allmennheten.
Bankens nettside benyttes til informasjon. Her publiseres delårs- og årsregnskap.
Eierrepresentasjonen i representantskapet i Aurskog Sparebank er 35 prosent. Maksimum eierrepresentasjon for en sparebank er 40 prosent. Strukturendringer krever tillatelse fra myndighetene. Ved erverv av egenkapitalbevis som medfører eierskap utover 10 prosent av eierandelskapitalen må det søkes tillatelse fra Finanstilsynet.
Aurskog Sparebank er en egenkapitalbevisbank og organiseringen gjør det ikke mulig å fremme et overtagelsestilbud på samme måte som for aksjeselskaper. Banken har derfor ikke funnet det hensiktsmessig å definere prinsipper for hvordan den vil opptre ved eventuelle overtagelsestilbud.
Oversikt over de 20 største egenkapitalbeviseierne i Aurskog Sparebank fremgår av note til årsregnskapet samt i alle kvartalsrapporter.
Ekstern revisor legger årlig frem hovedtrekkene i en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet.
Revisor møter bankens styre minst årlig uten at administrasjonen er til stede. Revisor gis også anledning til å delta i representantskapet. Bankens RRU er i nødvendig kontakt med revisor for å sikre tilstrekkelig innsikt i revisjonen. Styret innkaller revisor til møter for behandling av årsregnskapet, hvor det gjennomgås vesentlige endringer, sentrale forhold ved revisjonen og andre vesentlige forhold.
Styret har vedtatt en policy for kjøp av tjenester fra ekstern revisor. Revisor fremlegger dokumentasjon på arbeid som er utført ut over ordinær revisjon. Aurskog Sparebank er av den oppfatning at revisor ikke har levert tilleggstjenester av en slik art og et slikt omfang at det kan gi grunnlag for å stille spørsmål ved revisors mulighet til å ivareta sin uavhengighet og objektivitet. Revisors godtgjørelse fremlegges til godkjennelse i representantskapets møte. Honorar og godtgjørelse til revisor framgår av note til årsregnskapet.
Aurskog Sparebank har som økonomisk mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir en god og stabil avkastning på bankens samlede egenkapital. Banken vil, gjennom sin eierpolitikk, bidra til at egenkapitalbeviset framstår som et attraktivt og likvid finansielt instrument som gir egenkapitalbeviseierne konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdistigning. Bankens egenkapitalbevis skal normalt gi kontantutbytte med utdelingsgrad på minst 60 %.
Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom egenkapitalbeviseierne og grunnfondet i samsvar med deres relative andel av bankens egenkapital. Ved fastsettelse av størrelsen på kontantutbytte og gaver vil det bli tatt hensyn til bankens resultatutvikling, myndighetskrav, markedssituasjonen, stabilitet i utbytte samt behovet for egenkapital.
Styret vil ved vurderingen av forslag om utbytte ivareta begge kapitalklassers interesser.
Valgt av innskytere:
Erik Gangnæs (leder)
Mona Andersen (nestleder)
Pål Albert Fjeld
Knut Arne Lybæk
Gisle Skjønhaug
Ariane Flateby
Ada Dalby Glende
Kristiane Berg
Varamedlem:
Vidar G. Harethon
Valgt av egenkapitalbeviseierne:
Anne Gro N. Waaler
Johan Andresen
Solveig Rønaas
Halvor Sveistrup
Anita Holmen Dalbak
Aina Bergerud
Roar Sether
Varamedlem:
Christian Lysaker
Valg av de ansatte:
Mari Jacobsen
Trond Hellesjø
Lars Flomark
Geir Hans Knutsen
June Bjørklund Markhus
Varamedlem:
Anne I. Gladheim
Jan H. Skøld (leder)
Tove H. Nyhus (nestleder)
Eivind Landsverk
Inger-Lise M. Nøstvik
Brita Bevan Østreng
Anders Asper Kværner (ansattvalgt)
Varamedlemmer:
Ann-Christin Holtet
Wenche Kristin Haug (ansattvalgt)
KPMG AS
Bjørn Sauge – leder (representerer innskyterne)
Knut Arne Lybæk (representerer innskyterne)
Gina Sauge (representerer egenkapitalbeviseierne)
Arild Fossen (representerer egenkapitalbeviseierne)