Årsrapport 2025Vi bryr oss om folk

Bankens egenkapitalrentabilitet, definert som overskudd etter bokførte tap og skatt i prosent av gjennomsnittlig egenkapital, skal minimum være 10 %.

Bankens konsoliderte kapitaldekning skal være minimum 21,35 %, hvorav kjernekapital skal utgjøre 18,90 % og ren kjernekapital 16,71 %.

Banken skal drive kostnadseffektivt med en langsiktig målsetting om en kostnadsprosent på maksimum 38 %.

Banken har en målsetning om at 75-100 % av eierandelskapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte. Det er videre et mål at eierbrøken ikke endres.

Skue Sparebank er en lokalbank med regionale muskler. Det skal kundene oppleve i det daglige - og det skal synes gjennom vår markedskommunikasjon. Banken ønsker å ha kunder som verdsetter tillit og relasjon med sin lokale bankforbindelse. Skue Sparebank har et mål om at kundene bruker oss som sin hovedbankforbindelse. I denne formuleringen ligger det implisitt at banken må tørre å si nei til kundegrupper som for eksempel velger bank utelukkende med henblikk på pris. Troskap til vårt konsept skal være bunnplanken i nye og eksisterende kundeforhold.

Bankens privatkunder er primært hjemmehørende i Buskerud og Telemark. Der det er strategisk riktig i et utviklingsperspektiv vil det også være åpning for å hente kunder fra andre geografiske områder. Banken har tilpassede konsepter for ulike kundegrupper (alder, økonomisk stilling etc.)

Bankens bedriftskunder er hovedsakelig små og mellomstore bedrifter med finansieringsbehov i Buskerud og Telemark.

Vi er hovedbank for næringslivet i våre mest etablerte områder. Dette tilhører vårt samfunnsansvar som bank på våre arnesteder.

I bankens vekstområder er Skue Sparebank en utfordrerbank for næringslivskunder med de behov som matcher bankens definerte rolle i relasjonssegmentet.

I likhet med i privatkundemarkedet skal Skue Sparebank, i tilfeller hvor det er strategisk riktig i et utviklingsperspektiv, også kunne innlede kundeforhold i bedriftsmarkedet utenfor Buskerud og Telemark.

Bankens primære distribusjonskanaler er kombinasjonen av rådgiverne ved våre lokale kontorer og bankens kundeservice (support). Kundeopplevelsen skapes i relasjonen kunden har til sin personlige rådgiver, i kombinasjon med selvbetjening via bankens digitale kanaler. Utvikling av bankens digitale kanaler og kundeflater er en tydelig prioritet. Skue Sparebank skal være raskt ute med å benytte nye digitale løsninger for kundene. Dette skal våre medarbeidere ha som én av sine utviklingsoppgaver.

Banken jobber målrettet for å utvikle og trygge relasjonen til kundene. Dette er definert som det viktigste punktet i bankens strategi innenfor kundeoppfølging og kundeomsorg. Vi er til stede der folk bor. Banken har i dag 17 kontorer i Buskerud og Telemark, samt et besøkskontor i Asker.

Personlig rådgivning og kundeoppfølging, samt rask respons og tilgjengelighet er bankens fremste konkurransefortrinn. Skue Sparebank leverer tradisjonelle bank- og forsikringsprodukter. Men vi har også et aktivt forhold til nyskapning innenfor vår bransje. Det gjør oss tidsriktige overfor kundenes forventninger til utvikling av våre produkter. Bankens mål om å være hovedbankforbindelse uttrykkes gjennom at vi ønsker at flest mulig av kundene benytter følgende produkter: Lån, innskudd, skade- og personforsikring, spareprodukter og betalingsformidling.

Skue Sparebank har konkurransedyktige og differensierte priser basert på:

• Risiko. For lån, kreditter og tilsvarende tjenester skal prisingen reflektere den grad av risiko banken påtar seg.

• Servicenivå. Prisingen skal variere i forhold til kundens valg av betjeningsform, ønsket tidsbruk og produktvalg.

Våre priser skal være konkurransedyktige, men ikke prisledende.

Skue Sparebank organiseres med sikte på god risikostyring, kontroll og aktiv kundepleie. Bankens nærhet til kundene ivaretas gjennom at vi er en bank med stor endringsevne i forhold til de kravene markedet til enhver tid stiller til oss. Ansatte skal opptre sosialt og seriøst. Bankens personalpolitikk er å utvikle en omstillingsdyktig, kunde- og salgsrettet organisasjon. Vi skal gi kundene den beste lokalbankopplevelsen gjennom å leve ut våre kjerneverdier (positiv, raus og real), samt utøve tydelig lederskap og ansvarsfullt medarbeiderskap. Alle ansatte skal i tillegg ha en bevisst holdning til bankens mål og strategier.

IKT er et viktig virkemiddel for å realisere bankens strategier og de overordnede mål. IKT skal bidra til salg av bankens produkter, effektiv drift, intern og ekstern kommunikasjon samt høy kundetilfredshet.

Skue Sparebank og øvrige bankene i Eika Alliansen inngikk i desember 2020 en avtale med TietoEVRY som leverandør av kjernebankløsninger.

Banken vektlegger aktiv og åpen informasjon tilpasset kundegrupper og geografi. Banken ønsker å holde et høyt informasjonsnivå overfor både eiere, børs, markedet og media gjennom årsrapport, delårsrapporter, pressemeldinger og presentasjoner av banken. Skue Sparebank skal gjennom dagsordensettende kronikker og foredrag vise en tydelighet til opinionen om hva vi står for i samfunnsutviklingen. Tydelig tilstedeværelse på sosiale medier skal bidra til «lagfølelsen» som kunde i banken, men også være nyhetsformidlende omkring bankens løpende utvikling. Gjennom året har banken vært direkte involvert i en rekke næringslivskonferanser i vårt nedslagsfelt. Vi har både vært medarrangør, og holdt foredrag. Målsetningen er å øke forståelsen for og kunnskapen om bankens virksomhet og egenkapitalbevis. Dette skal bidra til å skape et effektivt og likvid marked for egenkapitalbevisene. Intern informasjon skal være en prioritert lederoppgave.

Skue Sparebank har en langsiktig målsetting om å utbetale 75-100 % av bankens årsresultat som gaver og utbytte. Det er videre et mål at eierbrøken ikke endres.

Skue Sparebank avlegger regnskapet i henhold til IFRS® ACCOUNTING STANDARDS som er godkjent av EU. Regnskapene viser ett års sammenligningstall. Skue Sparebanks regnskap er avlagt etter forutsetning om fortsatt drift, som etter styrets oppfatning, er til stede.

Skue Sparebank fikk i 2025 et resultat før skatt på 391,8 mill. kroner mot 392,8 mill. kroner i 2024, en nedgang på 1 mill. kroner. Etter skatt er det ordinære resultatet på 302,5 mill. kroner, noe som tilsvarer en egenkapitalavkastning uten hybridkapital på 9,1 %. Til samme tid i fjor utgjorde egenkapitalrentabiliteten 12,4 %.

Sammenligningstallene mot fjoråret er påvirket av fusjonen med Hjartdal og Gransherad Sparebank som ble gjennomført 01.08.2024, hvor negativ goodwill førte til en reduksjon i andre driftskostnader på 91,7 mill. kroner. I tillegg påvirker fusjonen med Tinn Sparebank, som ble gjennomført 03.11.2025, årets resultat. Engangskostnader knyttet til fusjoner er 22,9 mill. kroner i 2025, sammenlignet med 11,9 mill. kroner på samme tid i fjor. Hensyntatt de nevnte engangseffektene har bankens kjernedrift økt med 101,7 mill. kroner sammenlignet med fjoråret.

Verdien av bankens eierskap i Eika har økt med 137,4 mill. kroner i 2025. Dette er strategiske eierskap som ikke blir synliggjort i bankens ordinære resultat, men som påvirker bankens utvidede resultat og er en del av totalresultatet til banken. Bankens totalresultat pr. 31.12.2025 er på 439,8 mill. kroner, en økning på 126 mill. kroner sammenlignet med fjoråret. Egenkapitalavkastningen av totalresultatet er 13,4% i 2025, sammenlignet med 12,2% i fjor.

Av verdiøkningen på 137,4 mill. kroner i 2025, utgjør økningen 61,9 mill. kroner på den bokførte verdien til egenkapitalbeviseierne, tilsvarende 10,7 NOK per egenkapitalbevis.

Netto renteinntekter har økt med 89,5 mill. kroner (19 %), fra 472,0 mill. kroner i 2024 til 561,5 mill. kroner i 2025. Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital er rentenettoen på 2,31 % i 2025 mot 2,39 % i 2024.

Utbytteinntekter var på 56,0 mill. kroner mot 18,6 mill. kroner i 2024. Økningen skyldes høyere utbytte fra Eika Gruppen sammenlignet med 2024.

Netto provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester utgjør 105,7 mill. kroner mot 78,0 mill. kroner i 2024. Med unntak av provisjoner knyttet til betalingsformidling er det god vekst i provisjonsinntekter på alle produktområder.

Andre inntekter utgjør 2,9 mill. kroner mot 2,3 mill. kroner i 2024.

Verdiendringer på finansielle instrumenter utgjør en netto gevinst 1,6 mill. kroner i 2025 mot et netto tap på 1,6 mill. kroner i 2024. Årets netto gevinst består av 4,1 mill. kroner i positiv verdiendring i sertifikat- og obligasjonsporteføljen, samt 0,1 mill. kroner i positiv verdiendring på verdipapirer med variabel avkastning. På valuta, derivater og fastrente utlån er det netto 2,6 mill. kroner i negativ verdiendring.

Driftskostnadene utgjorde 306,2 mill. kroner i 2025 mot 152,3 mill. kroner i 2024, en økning på 153,8 mill. kroner sammenlignet med fjoråret. Som tidligere nevnt fører fusjonen med Hjartdalbanken til en negativ goodwill på 91,7 mill. kroner som kommer til reduksjon i andre driftskostnader. Av engangskostnader knyttet til fusjon er det kostnadsført 22,9 mill. kroner i 2024 mot 11,9 mill. kroner året før.

Lønn og andre personalkostnader utgjorde 138,8 mill. kroner i 2025 mot 107,9 mill. kroner i 2024.

Avskrivninger mv. utgjorde 9,3 mill. kroner i 2025 mot 8,0 mill. kroner i 2024.

Andre driftskostnader var 158,1 mill. kroner i 2025 mot 36,4 mill. kroner året før, en økning på 121,7 mill. kroner. De store endringene knytter seg i all hovedsak til de nevnte effektene av negativ goodwill og engangskostnader knyttet til fusjon.

Lån og garantier er gjennomgått og vurdert i samsvar med gjeldende regler. Det er kostnadsført 29,7 mill. kroner på netto tap på utlån og garantier i 2025 mot en kostnadsføring på 24,2 mill. kroner i 2024. Tap knyttet til individuelle nedskrivninger og konstaterte tap utgjør 42,3 mill. kroner. Reduksjonen i de modellberegnede tapene på 12,1 mill. kroner inneholder 1,9 mill. kroner i økte tapsnedskrivninger utover de modellberegnede tapene i steg 2.

Netto misligholdte engasjementer over 90 dager utgjorde 132,9 mill. kroner ved utgangen av 2025, noe som er en økning på 65,1 mill. kroner fra 67,8 mill. kroner i 2024. Netto øvrige misligholdte engasjementer utgjorde 91,4 mill. kroner ved utgangen av 2025, noe som er en økning på 11,8 mill. kroner fra 79,6 mill. kroner fra 2024. I % av brutto utlån har misligholdte engasjementer over 90 dager økt fra 0,54 % i 2024 til 0,91 % i 2025, mens øvrig mislighold har blitt økt fra 0,48 % i 2024 til 0,52 % i 2025.

Bankens resultat før skattekostnad ble 391,8 mill. kroner for regnskapsåret 2025 mot 392,8 mill. kroner i 2024. Årets skattekostnad utgjør 89,2 mill. kroner, og årets resultat etter skatt er 302,5 mill. kroner. Det er foreslått å dele ut utbytte på kr 22,27 pr egenkapitalbevis for inntektsåret 2025. Dette tilsvarer hele resultatet som tilhører eierandelskapitalen, og andel tilbakeholdt overskudd som tillegges utjevningsfondet er derfor 0 mill. kroner. 5,4 mill. kroner er overført til fond for urealiserte gevinster. Inkludert bankens totalresultat er totalt 142,8 mill. kroner overført til fond for urealiserte gevinster. Sparebankens grunnfond ble i 2025 tilført 0 mill. kroner av bankens resultat, mens 156,9 mill. kroner blir avsatt til gaver, og overført til sparebankens stiftelser for gaveutdeling.

Egenkapitalen var ved årsskiftet 4 012,5  mill. kroner mot 3 111,6  mill. kroner ved utgangen av fjoråret. Avsatt utbytte på 128,7 mill. kroner er inkludert i bankens opptjente egenkapital pr. 31.12.2025.

Ved utgangen av året var netto ansvarlig kapital 3.808,2 mill. kroner, og med et beregningsgrunnlag på 13.016,8 mill. kroner, ble kapitaldekningen ved utgangen av året 29,3 % Kjernekapitaldekningen utgjør 27,6 %, mens ren kjernekapital er beregnet til 26,3 % ved utgangen av året. Tilsvarende tall i 2024 var på hhv. 25,3%, 23,9%, og 22,8%.

Uvektet kjernekapitalandel (LR) er beregnet til 12,3 % pr 31.12.25. Ved utgangen av 2024 utgjorde LR 12,2 %.

Bankens forholdsmessige konsolidering av selskaper i samarbeidende gruppe, inklusive Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS, utgjør 25,8 %, 23,9 % og 22,5 %. Konsolidert LR utgjør 9,8 % pr 31.12.2025.

Banken har frem til 4. kvartal 2024 praktisert å ta eierandeler i selskaper som forholdsmessig konsolideres inn til fradrag i ren kjernekapital i morbanken. Dette prinsippet har banken endret ved rapportering for 4. kvartal 2024, slik at det samsvarer med unntaksregelen i beregningsforskriften §18 bokstav c. Dette medfører videre at banken faller under terskelverdien på 10% for fradrag, og betyr at banken har økt kapitaldekning i alle kapitalklasser for morbanken. Prinsippendringen medfører ingen endring for de forholdsmessig konsoliderte tallene. Historikk er ikke omarbeidet.

Forvaltningskapitalen var 27 809,3 mill. kroner ved årsskiftet. Dette er en total økning på 4.774,4 mill. kroner.

Total forretningskapital inklusive lån formidlet til Eika Boligkreditt AS samt lånegarantier er 35 011,7 mill. kroner pr 31.12.2025.

Brutto utlån til kunder var 21 591,3 mill. kroner mot 18 993,7 mill. kroner i 2024. Banken har i 2025 hatt en utlånsvekst tilsvarende 13,7 % på egen balanse. Utlånsvekst inklusive overføringer til Eika Boligkreditt AS (EBK) har vært på 21,8 % i 2025, fordelt med en vekst på personkunder på 24,3 % og bedriftskunder på 13,6 %. Om man hensyntar inngående utlånsvolum fra Tinn Sparebank 31.12.24 har utlånsvekst inklusive overføringer til Eika Boligkreditt AS (EBK) har vært på 5,4 % i 2025, fordelt med en vekst på personkunder på 7 % og bedriftskunder på 0,1 %.

Pr. 31.12.2025 har banken en låneportefølje på 7 202,4 mill. kroner i EBK som ikke er balanseført.

Totale tapsavsetninger på utlån utgjorde 140,5 mill. kroner pr 31.12.2025. Ved utgangen av 2024 var totale nedskrivninger 100,3 mill. kroner. Steg 3 tap er økt med 40,9 mill. kroner. hvorav 1,6 mill. kroner er knyttet til innfusjonert portefølje fra Tinn Sparebank. Forventet kreditt tap i steg 1 og 2 er redusert med 0,7 mill. kroner, mens 4 mill. kroner av volumet i Steg 1 og 2 er knyttet til innfusjonert portefølje fra Tinn Sparebank. Etter styrets oppfatning er det gjort tilstrekkelige nedskrivninger i forhold til porteføljens risiko.

Det samlede garantiansvar ved utgangen av 2025 var 389,7 mill. kroner mot 209,3 mill. kroner ved forrige årsskifte. Inkludert i dette er bankens garantiansvar mot EBK på 195,5 mill. kroner mot 117,8 mill. kroner ved utgangen av 2024.

De samlede innskudd fra kunder var 18 846,7 mill. kroner mot 14 786,1 mill. kroner i 2024. Innskuddsveksten var 27,5% i 2025. Innskuddsdekningen ved utgangen av 2025 87,3% mot 77,8% ved utgangen av 2024.

Bankens LCR utgjør 143,6% og tilfredsstiller kravet pr 31.12.2025. Ved utgangen av 2024 var LCR beregnet til 189,5%.

Bankens NSFR er beregnet til 138,1% og tilfredsstiller kravet pr 31.12.2025. Ved utgangen av 2024 var NSFR 137,4%

Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er endret fra -13,2 mill. kroner i 2024 til 1 568,3 mill. kroner i 2025.

Bankens netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter er endret fra -13 mill. kroner i 2024 til -415,6 mill. kroner i 2025. Kontanter fra Tinn Sparebank er ført som en positiv effekt på 675,7 mill. kroner i forbindelse med gjennomføringen av fusjonen.

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter er endret fra 148,1 mill. kroner i 2024 til -965,6 mill. kroner i 2025. Reduksjonen skyldes i hovedsak økt finansiering av utlånsaktivitet gjennom Eika Boligkreditt AS sammenlignet med 2024.

Risiko- og kapitalstyringen i Skue Sparebank skal støtte opp under bankens strategiske utvikling og måloppnåelse og danne grunnlaget for god virksomhetsstyring. Videre skal den bidra til å sikre finansiell stabilitet og en akseptabel formuesforvaltning. Bankens risikostyring skal ha et helhetsperspektiv, tilpasset størrelse og kompleksitet. Bankens overordnede risikoprofil skal være moderat.

For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på følgende elementer:

• strategier og retningslinjer
• organisering
• rapportering og oppfølging
• internkontroll og compliance (etterlevelse)

Ansvaret og gjennomføring av bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre, ledelsen og operative enheter.

Styret har det overordnede ansvaret for bankens risikostyring. Styret skal beslutte bankens risikoprofil og vedta rammer og overordnede retningslinjer for risikostyringen.

Administrerende banksjef har ansvaret for å operasjonalisere styrets målsettinger og retningslinjer, og sammen med den øvrige ledelsen etablere, vedlikeholde og utvikle rammeverket for risikostyringen. Rammeverket består av metoder, prosesser, konkrete retningslinjer og rutiner som er innført for å utføre aktivitetene i risikostyringen. Administrerende banksjef skal sørge for at det utarbeides rapporter som gir styret grunnlag for å vurdere om risikoen ligger innenfor godkjent risikoprofil.

Risikokontrollfunksjonen kontrollerer etterlevelsen av styrets beslutninger og utarbeider faste risikorapporter til ledelsen og styret. Risikostyring er en del av bankens løpende internkontrollprosess. Compliancefunksjonen identifiserer og vurderer overholdelse av lover, forskrifter, bransjestandarder mv. og utarbeider rapporter til ledelsen og styret.

Alle ledere i Skue Sparebank har ansvar for å styre risiko og sikre god kontroll innenfor eget område i tråd med bankens vedtatte risikoprofil. For å sikre god økonomisk og administrativ styring, skal den enkelte leder ha nødvendig kunnskap om vesentlige risikoforhold innenfor eget område.

For de største risikogruppene er det utarbeidet egne retningslinjer som gir mer detaljerte beskrivelser av risikoen og hvordan banken skal opptre for å redusere risikoen. Det rapporteres periodisk til ledelsen og styret for de ulike risikogruppene.

Sentralt i bankens risikostyring er vurderingen av bankens totalkapitalbehov (ICAAP – Internal Capital Adequacy Assessment Process). I denne prosessen foretas det vurderinger av de risikoene banken er eksponert for, samt en tilhørende vurdering av styring og kontroll. Basert på disse vurderingene foretas det en beregning av kapitalbehovet for å dekke disse risikoene. Dette oppsummeres minst en gang i året i bankens ICAAP-rapport.

Kredittrisiko defineres som faren for tap som oppstår som følge av at låntakere ikke har evne eller vilje til å betjene sine forpliktelser overfor banken. Kredittrisikoen i bankens utlånsportefølje representerer den største risikoen i Skue Sparebank.

Den overordnede kredittstrategien fastsetter at banken skal ha en moderat risikoprofil.

Kredittrisikoen styres gjennom rammeverket for kredittinnvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring. Bankens styre følger løpende opp utlånsporteføljen med det formål å kunne foreta justeringer av bankens retningslinjer for kredittpolicy for å begrense risikoen i porteføljen. Det legges vekt på løpende tilpasning av mål og rammer for økt styring av kredittrisiko.

Bankens bevilgningsreglement og fullmakter er basert på risiko knyttet til sannsynligheten for mislighold og sikkerhetsdekning. Fullmaktstrukturen bygger på rådgivernes kompetanse og risikoklassifiseringsverdiene på kunden.

Banken benytter et risikoklassifiseringssystem for å overvåke kredittrisiko i nærings- og personkundeporteføljen. Systemet er basert på en modell som beregner kundenes sannsynlighet for mislighold (PD) de kommende 12 måneder. Alle kunder med kreditteksponering risikoklassifiseres. Risikoklassen oppdateres månedlig med interne data og månedlig med eksterne data for bedriftskunder. For privatkunder oppdateres risikoklassen med eksterne data ved innhenting av ny kredittvurdering. Risikoklassifiseringen benyttes i banken til beslutningsstøtte på enkeltkunder og til overvåkning og rapportering på porteføljenivå. Banken deler engasjementene inn i ti risikoklasser med bakgrunn i kundens PD. I tillegg har banken risikoklasser for misligholdte og tapsutsatte engasjementer.

Banken foretar tapsnedskrivninger som i henhold til regelverket i IFRS 9 er basert på forventet tap (Expected Credit Loss - ECL). Eika-gruppen har utviklet en ECL-modell som Skue Sparebank benytter som grunnlag for sine tapsvurderinger.

Banken risikopriser næringsengasjement og personmarkedskunder utfra risikoklasse, betjeningsevne og sikkerhetsdekning.

Markedsrisiko er risiko for tap på poster i og utenfor balansen som følge av svingninger i observerbare markedsvariabler som renter, valuta og verdipapirkurser. Markedsrisiko oppstår i hovedsak fra bankens investeringer i aksjer, fond, og egenkapitalbevis, plasseringer i sertifikater og obligasjoner, samt kjøp og salg av rentederivater. Hensikten med bankens eksponering i markedsrisiko er i hovedsak å tilfredsstille likviditetskrav og bidra til bankens inn- og utlånsaktivitet. Overskuddslikviditet skal bidra til akseptabel avkastning uten at banken utsettes for risiko som truer dens eksistens verken på kort eller lang sikt. Som følge av alliansetilknytning utsettes banken også for markedsrisiko gjennom plassering i strategiske eierposter. Bankens markedsrisikoprofil skal være lav til moderat.

Markedsrisikoen måles og overvåkes på bakgrunn av rammer fastsatt av styret. Banken benytter ulike porteføljesystemer for å måle markedsrisikoen mot de fastsatte rammene. Rammene revideres årlig, og fastsettes på bakgrunn av stresstester og analyser av negative markedsbevegelser.

Overvåking av utviklingen i etablerte risikomål skjer løpende både på konsolidert basis og for delporteføljer. Bankens prosedyrer skal sikre konsistens mellom styrets markedsrisikotoleranse og rammenivået. Bankens markedsrisiko rapporteres periodisk til ledelsen og styret. Markedsrisiko består av følgende:

Likviditetsrisiko er risiko for at banken ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser, erstatter uttrukne kundemidler eller finansierer økninger i eiendelene. Konsekvensen kan være vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, manglende evne til å møte forpliktelser eller vesentlig kostbar finansiering av eiendelene. Banken skal ha lav likviditetsrisiko.

Banken søker å minimere likviditetsrisikoen gjennom sin likviditetspolicy fastsatt av styret. Likviditetspolicyen skal sikre at likviditetsrisikoen til enhver tid er under kontroll og danner rammer for bankens finansierings- og plasseringstiltak for alle virksomhetsområder.

Ledelsen er ansvarlig for å gjennomføre likviditetspolicyen og likviditetsstyringen som blant annet innebærer:

Likviditetsrapportering til styret baseres i hovedsak på kjente, fremtidige kontantstrømmålinger, rullerende prognoser på daglig, månedlig og årlig basis, interne rammer, stresstester og myndighetskrav.

Banken fordeler finansieringskilder på ulike motparter, finansielle gjeldsinstrumenter og løpetider.

Strategisk risiko/ forretningsrisiko er basert på en skjønnsmessig vurdering av bankens risiko for tap eller bortfall av inntekter som følge av strategiske valg eller endrede rammebetingelser som ikke dekkes under de øvrige områdene.

Skue Sparebank foretar en løpende vurdering av risikofaktorer som spesielle forretningsområder, strategiske eierposter, kompetanse og omdømme. Dette innebærer en gjennomgang av endringer i rammebetingelser, herunder endret kundeadferd og endringer i konkurransesituasjonen, krav fra offentlige myndigheter og krav til kompetanse og organisering.

Skue Sparebank skal ha en moderat risikoprofil der ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for å sikre egenkapitalbeviseierne en god avkastning, samt å opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. Videre skal banken ha en tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil og de til enhver tid gjeldende krav fra myndigheter og markedsaktører.

Det utarbeides årlig en kapitalplan for å sikre en langsiktig og effektiv kapitalstyring (ICAAP). Styret har ansvaret for å initiere ICAAP-prosessen og kapitalplanleggingen, og skal sette mål for et kapitalnivå som er tilpasset bankens risikoprofil og forretningsmessige rammebetingelser. ICAAP-prosessen er en integrert del av bankens samlede risikostyring. Gjennom ICAAP beregnes risikojustert kapital for alle risikoområder, og banken gjennomfører stresstesting for å identifisere forhold som kan påvirke risikobildet og kapitaldekningen i negativ retning. Risikojustert kapital angir hvor stort tap som kan oppstå under ekstreme forhold, og er en sentral størrelse i vurderingen av bankens behov for egenkapital for å drive virksomheten på en forsvarlig måte.

Styret har i 2025 hatt konsoliderte kapitalmål for kapitaldekning på minimum 21,35 %, en kjernekapitaldekning på 18,7 % og en ren kjernekapitaldekning på 16,71 %.

Ved utgangen av 2025 er den konsoliderte kapitaldekningen til banken 25,76 %, konsolidert kjernekapitaldekningen er 23,91 %, mens konsolidert ren kjernekapitaldekning er på 22,48 %.

Denne redegjørelsen følger punktene i Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse datert 14. oktober 2021 så langt denne er relevant for bankens virksomhet. Anbefalingen er utarbeidet av Oslo Børs med flere.

Skue Sparebank er en lokal sparebank med opprinnelse i Hallingdal, Hønefoss, Hjartdal og Tinn i Telemark, som nå viderefører den 182 år gamle historien i Buskerud og Telemark. Med fokus på personlig relasjoner skal banken bidra til vekst og utvikling, og det strategiske målet er å sørge for å utvikle banken til det beste for lokalsamfunn, kunder, eiere og ansatte gjennom en moderne og ambisiøs bedriftskultur.

Bankens etiske retningslinjer bygger opp under bankens verdier og fastslår at medarbeidere skal opptre med respekt og omtanke, og at kommunikasjonen skal være åpen, sannferdig og tydelig. Retningslinjene omhandler habilitet, taushets- og varslingsplikt, interessekonflikter, forhold til kunder og leverandører, forhold til medier, verdipapirhandel, innsidehandel og relevante privatøkonomiske forhold. De etiske retningslinjene gjelder for alle ansatte og bankens tillitsvalgte.

Ansatte og tillitsvalgte i Skue Sparebank er pålagt taushetsplikt om saker/forhold som de ved sin tilknytning til banken får kjennskap til og som angår banken selv, dens kunder og deres forbindelser, eller annen bank og denne banks kunder og forbindelser. Taushetsplikten gjelder ikke bare utad, men også overfor andre tillitsmenn/-kvinner og ansatte for hvem saken/forholdet må anses som uvedkommende.

Reglene slår fast at en medarbeider straks skal informere sin overordnede dersom han eller hun får kunnskap om forhold som er i strid med gjeldende regelverk fastsatt av myndighetene eller vesentlige brudd på interne bestemmelser. Ansatte som på en forsvarlig måte varsler om kritikkverdige forhold i samsvar med dette punktet, skal ikke utsettes for belastninger som følge av varslingen. Brudd på reglene kan medføre konsekvenser for ansettelsesforholdet.

Bankens formål fremkommer av vedtektene. Banken har til formål å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, levere finansielle tjenester til publikum, næringsliv og offentlig sektor, og å forvalte på en trygg måte de midler den rår over i samsvar med den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner. Sparebanken kan utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med finansforetakslovens bestemmelser, samt de investeringstjenester i samsvar med verdipapirhandellovens bestemmelser sparebanken til enhver tid har tillatelse til å tilby.

Skue Sparebank er en selveiende institusjon med en allmennyttig virksomhet. Banken har utstedt egenkapitalbevis som er notert på Oslo Børs. Bankens styre og administrasjon har fokus på virksomhetsstyring, med spesiell oppmerksomhet på områdene verdigrunnlag, etikk, styrets arbeid og kompetanse. Skue Sparebank skal ha et aktivt forhold til bærekraft og samfunnsansvar i alle deler av sin virksomhet

I den årlige strategiprosessen behandler styret bankens strategi og fastsetter kortsiktige og langsiktige mål. Banken støtter FNs 17 vedtatte bærekraftsmål, og har valgt å utheve fire av målene som man ønsker å bruke mest kraft på å bidra til. Dette gjelder:

• Bærekraftmål nummer 4: God utdanning.
• Bærekraftmål nummer 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst.
• Bærekraftmål nummer 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn.
• Bærekraftmål nummer 17: Samarbeid for å nå målene.

Styret foretar løpende en vurdering av kapitalsituasjonen sett i forhold til bankens mål, strategier og ønsket risikoprofil. Styret har definert krav til kapitaldekning som ligger over lovens minimumskrav til kapitaldekning.

For nærmere omtale av reglene om kapitaldekning, hvilke prinsipper banken legger til grunn for å vurdere kapitalbehovet, samt nærmere spesifikasjon av elementene i bankens kapitaldekning, vises til bankens Pilar 3-rapportering om risiko og kapitalstyring, som er publisert på bankens nettside.

Skue Sparebank er i hovedsak en selveiende institusjon.

Bankens egenkapital består av innskutt egenkapital på 1.198,9 mill. kroner, opptjent egenkapital på 2.643,6 mill. kroner og hybridkapital på 170,0 mill. kroner. Eierandelskapitalen består av ordinære egenkapitalbevis.

Egenkapitalbevisene gir rett til utbetaling av utbytte av årets overskudd etter eierandelsbrøken, etter at avsetning til fond for urealiserte gevinster. Banken har en målsetting om at 75–100 % av bankens årsresultat skal deles ut som gaver og utbytte. Det er videre et mål at eierbrøken ikke endres.

Styret foreslår en at det utbetales et kontantutbytte på kr 22,27 pr. egenkapitalbevis for inntektsåret 2025.

Egenkapitalbevisene i Skue Sparebank (SKUE) er notert på Oslo Børs og er fritt omsettelige.

Det er ingen stemmerettsbegrensninger i egenkapitalbeviset ut over det som er lovpålagt. Banken eier ingen egne egenkapitalbevis ved årsskiftet.

Banken har etablert et innsideregister med forpliktende avtaler, slik at alle transaksjoner med egenkapitalbevis til eller fra innsidere meldes til Oslo Børs i henhold til børsreglementet. Banken har retningslinjer som sikrer at styremedlemmer og ledende ansatte melder fra til styret hvis de har vesentlig interesse i en avtale som inngås av banken. I tillegg har banken etiske retningslinjer som inneholder retningslinjer for habilitet.

Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs og er fritt omsettelige.

Finansforetaksloven kapittel 8 med forskrift regulerer hvilke styrende organer en sparebank skal ha. Generalforsamlingen er bankens øverste organ. Generalforsamlingen har representanter fra egenkapitalbeviseierne, kundene, det offentlige og de ansatte.

Generalforsamlingen velger styre, revisor og valgkomité. Generalforsamlingens kontroll med virksomheten utøves av statsautorisert revisor. Styret er generalforsamlingens organ for å lede og utøve den strategiske og operative driften av banken. Generalforsamlingen godkjenner årsregnskap og beslutter honorarer. Generalforsamlingen beslutter videre egenkapitalemisjoner, opptak av fondsobligasjonslån og ansvarlig lån. Det avgis egen beretning fra revisor til generalforsamlingen i forbindelse med fremlegging og godkjennelse av årsregnskapet.

Det avholdes normalt to årlige generalforsamlingsmøter. Disse to er regnskapsmøtet hvor årsregnskap med noter godkjennes, og valgmøtet innen utgangen av april hvor valg til styre og valgkomité foretas. Alle generalforsamlingsmøter ledes av generalforsamlingens leder eller nestleder. Innkalling med saksliste skal i henhold til lovens frister sendes ut minimum 21 dager før møtet.

Skue Sparebank har en generalforsamling bestående av 28 medlemmer med 12 varamedlemmer.

Honorering av generalforsamlingen fremkommer av note 8 og eierskap til egenkapitalbevis av note 41 i regnskapet.

Generalforsamlingen ledes av Tor Olav Nystog.

Valgkomiteen skal bestå av 5 medlemmer og ha representanter fra alle grupper som er representert i generalforsamlingen. Ved valget skal geografisk fordeling i forhold til bankens forretningsområde hensyntas.

Egenkapitalbeviseierne velger sine representanter til generalforsamlingen. Hver representant velges for fire år. Disse valgene foregår i et eget egenkapitalbeviseiermøte, etter innstilling fra valgkomitéen.

For å sikre best mulig deltakelse legges møtestart til etter normal arbeidstid. Innkallingen, sammen med valgkomiteens innstilling, sendes til samtlige egenkapitalbeviseiere. Valgmøtet kunngjøres i pressen, på bankens hjemmeside og ved børsmelding.

Styret leder bankens virksomhet etter lover, forskrifter og vedtak i bankens generalforsamling. Organisasjonskartet fremgår i årsrapporten. Styret skal bestå av 7 til 9 medlemmer, hvorav 5 til 7 medlemmer velges av generalforsamlingen og 2 til 3 medlemmer velges av og blant de ansatte. Fra fusjonstidspunktet består styret av 9 medlemmer.

Av de valgte styremedlemmer skal vedkommende styremedlems tilknytning i Sparebankens forretningsområde hensyntas, slik at det til enhver tid skal være minst 1 styremedlem med tilknytning til Hallingdalsregionen, minst 1 styremedlem med tilknytning til i Ringeriksregionen (Ringerike, Hole og Jevnaker kommune), minst 1 styremedlem med tilknytning til Hjartdalsregionen (Hjartdal og Notodden kommune) og minst 1 styremedlem med tilknytning til Tinnregionen (Tinn og Vinje kommune). Minst 1 medlem skal eie egenkapitalbevis i banken.

Styret er sammensatt som følger: Barbro Moen Ternsten, styrets leder. George H. Fulford, styrets nestleder. Øvrige medlemmer er Maria Moe Grevsgård, Erik Hansegård, Jannicke Lehne, Olav Dale Traen, Jan Flaskerud, Tonje Sauro og Svein Erik Sletta.

De enkelte styremedlemmers bakgrunn er beskrevet i presentasjonen av styret i årsrapporten. Alle eksterne styremedlemmer vurderes som uavhengige. Alle styremedlemmene er egnethetsvurdert og styrets kompetanse vurderes samlet.

I kalenderåret 2025 har det vært avholdt 16 styremøter i Skue Sparebank. Av de 9 styremedlemmene som sitter i styret fra og med fusjonstidspunktet, har 6 styremedlemmer ikke hatt fravær, 2 styremedlemmer har vært fraværende på 1 møte, mens 1 styremedlemmer har vært fraværende på 2 møter.

Styret har vedtatt en styreinstruks som gir regler for styrets arbeid og saksbehandling.

Styret utarbeider og følger en årsplan for sitt arbeid. Årsplanen tidfester sentrale områder som oppdatering av strategisk plan, nøkkeltallsrapporteringer, børsinformasjon, arbeid med intern kontroll og evaluering av styrets arbeid og kompetanse. Det utarbeides månedlige regnskaper og kvartalsvise delårsregnskaper for presentasjon på Oslo Børs. Styret har i sitt arbeid fokus på at banken organiseres på en forsvarlig måte, bankens økonomiske stilling og formuesforvaltning.

Instruks for banksjef er utarbeidet og vedtatt i styret.

I tillegg påhviler det styret å foreta en egenevaluering av styrets arbeid og sammensetning.

Det avholdes to styreseminar hvert år hvor styret blant annet fastsetter budsjettforutsetningene, utarbeider arbeidsplanen og evaluerer strategiplanen.

Banken har et revisjonsutvalg og et risikoutvalg, hver bestående av 3 medlemmer fra bankens styre. Revisjonsutvalget og risikoutvalget skal være forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret. Revisjonsutvalget og risikoutvalgets oppgaver er i henhold til finansforetaksloven og bankens vedtekter. Medlemmene i både revisjonsutvalget og risikoutvalget har etter fusjonen vært George Fulford, Barbro Moen Ternsten og Jannicke Lehne.

Risikostyring er hva banken gjennom strategi, organisasjon, rutiner og forsvarlig drift gjør for å nå fastsatte mål og sikre sine og kundenes verdier. Dette omfatter også pålitelig rapportering og etterlevelse av lover og regler. Internkontrollen er en del av bankens risikostyring, og er en prosess utført av styre, ledelse og ansatte, utformet for å gi rimelig grad av sikkerhet for at bankens mål oppnås.

Styrets prinsipper for risikostyring og internkontroll må sees i sammenheng med bankens øvrige strategi, policy for styring og kontroll, risikopolicy, samt policyer for de enkelte risikoområdene. Prinsippene omfatter alle deler av bankens virksomhet.

Styret har det overordnede ansvaret for bankens risikostyring og skal fastsette bankens mål, strategier og overordnede planer, samt endre disse ved behov. Styret har også det overordnede ansvar for bankens risikostyring og internkontroll. Styret skal fastsette skriftlige rutiner og prosessbeskrivelser som sikrer tilfredsstillende deling av myndighet og ansvar.

Administrerende banksjef sørger for å operasjonalisere styrets målsettinger og retningslinjer, og sammen med den øvrige ledelsen etablerer, vedlikeholder og driver rammeverket for bankens risikostyring og internkontroll. Administrerende banksjef har ansvar for å påse at risikostyring og internkontroll blir gjennomført, overvåket og dokumentert på en forsvarlig måte.

Risikokontrollfunksjonen skal sikre at alle vesentlige risikoer i banken er identifisert, vurdert, styrt og målt, samt kontrollerer etterlevelsen av styrets beslutninger og utarbeider rapporter til ledelsen og styret.

Compliancefunksjonen identifiserer og vurderer overholdelse av lover, forskrifter, bransjestandarder mv. og utarbeider rapporter til ledelsen og styret.

Internrevisjonsfunksjonen evaluerer om bankens internkontroll fungerer tilfredsstillende, bistår banken med å identifisere og evaluere vesentlige risikoer, samt bidrar til å forbedre systemene for risikostyring.

Bankens risikostyring og internkontroll er organisert på en slik måte at alle risikoer som har vesentlig betydning for bankens måloppnåelse identifiseres, vurderes og kontrolleres. Risikostyring og internkontroll er en integrert del av bankens daglige drift, og organiseres slik at kontrolloppgavene holdes adskilt fra det praktisk utførende arbeidet, og slik at de ansatte ikke kommer i noen interessekonflikt. Det praktiske arbeidet med bankens internkontroll kan av adm. banksjef delegeres nedover i organisasjonen.

Internkontrollen er konsentrert om vesentlige deler av bankens virksomhet og om produkter og rutiner hvor risikoen for at noe kan gå galt og konsekvensene av at noe går galt er størst. Forutsetning for at det etableres kontroller skal være at kontrollkostnadene er lavere enn en risikoveiet konsekvens av de feilene som søkes forhindret ved kontrollen.

For at risikostyringen og internkontrollen skal være effektiv, forutsettes det at banken til enhver tid sørger for å ha pålitelige informasjons- og datasystemer for alle vesentlige deler av bankens virksomhet. Internt i organisasjonen skal det etableres effektive kommunikasjonskanaler, slik at alle ansatte er informert om og har forståelse for sine arbeidsoppgaver og sitt ansvarsområde.

Kontrollopplegget er lagt slik at det tydelig viser:

- hvilke kontroller som skal gjennomføres innenfor det enkelte risikoområdet

- hvor ofte kontrollene skal gjennomføres

- hvem som skal foreta kontrollhandlingene

All dokumentasjon som vedrører internkontrollen betraktes som regnskapsmateriell og oppbevares i henhold til de regler som gjelder på dette området.

Banken skal ikke tilby nye vesentlige produkter eller innføre nye systemer uten at det på forhånd er foretatt en vurdering av produktets eller systemets aktuelle risikoer. Rutiner og eventuelle kontrolltiltak skal utarbeides, dokumenteres og godkjennes av administrasjonen før et nytt produkt tilbys eller et nytt system innføres.

Rapportering og oppfølging av bankens risikoer foretas jevnlig etter fastsatte frister. Minst én gang årlig foretas det en gjennomgang av vesentlige risikoer for alle virksomhetsområder i banken. Alle ledere med ansvar for risikotagning skal en gang årlig rapportere til adm. banksjef om vesentlige risikoer innenfor sitt respektive ansvarsområde. Det blir for hvert område foretatt en oppsummering av kontrollhandlinger som er gjennomført med kommentarer til avvik, og gitt en vurdering av om internkontrollen har vært gjennomført på en tilfredsstillende måte. I den årlige risikorapporten blir det for hvert risikoområde gitt en samlet vurdering av risikosituasjonen med kommentarer til svakheter i kontrollsystemet og forslag til tiltak/ forbedringer.

Adm. banksjef lager etter hver årlige gjennomgang av vesentlige risikoer en rapport med sine konklusjoner av gjennomgangen til styret. Her fremgår det hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere den reelle risiko. Denne rapporten forelegges styret innen januar det påfølgende år.

Valgkomiteen foreslår godtgjørelsen til styret, som fastsettes av generalforsamlingen. Godtgjørelsen til styret er ikke resultatavhengig. Styrets godtgjørelse fremgår av note 8 i regnskapet, samt i årlig lederlønnsrapport. Godtgjørelse utover dette dekkes eventuelt etter regning.

Styret har vedtatt retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer i Skue Sparebank.

Skue Sparebank skal ha en godtgjørelsesordning som er forankret i bankens strategi og som er forenelig med bankens mål, risikoprofil og langsiktige interesser. Bankens godtgjørelsesordning skal bidra til å fremme og gi insentiver til god styring og kontroll av bankens risiko, motvirke for høy risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter. Det legges vekt på at godtgjørelsesordningen skal være bærekraftig både på kort og lang sikt. Godtgjørelsene i banken skal være konkurransedyktige og bidra til at banken tiltrekker seg og beholder nødvendig kompetanse.

Hovedprinsippene i bankens belønningspolitikk skal være:

• Godtgjørelsesordningen skal bidra til å gi avkastning til eierne
• Godtgjørelsesordningen skal være konkurransedyktig, og skal bidra til at banken tiltrekker og beholder den kompetansen banken trenger for å nå sine overordnede mål
• Godtgjørelsesordningen skal være rettferdig og ikke-diskriminerende
• Godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med bankens langsiktige interesser
• Godtgjørelsesordningen skal bidra til å fremme og gi insentiver til god styring og kontroll med bankens risiko og motvirke høy risikotaking
• Godtgjørelsesordningen skal bidra til at interessekonflikter mellom ansatte, banken, kunder og eiere unngås
• Godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med regelverk og prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse

Retningslinjene omfatter følgende elementer:

• Naturalytelser
• Bonuser
• Tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer/egenkapitalbevis i banken eller datterselskap
• Pensjonsordninger
• Etterlønnsordninger
• Alle former for variable elementer i godtgjørelsen, eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basislønnen

Banken vurderer at en hovedvekt på fastlønn stimulerer til stabilitet og langsiktighet i ledelsen. Bankens strategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne bygger på en balansert risikotaking, og en begrenset årlig utbetaling av ekstra godtgjørelse basert på måloppnåelse i banken totalt, vurderes som sammenfallende med bankens interesser. Det er også bankens vurdering at en hovedvekt på fastlønn, i kombinasjon med en kollektiv bonusordning, bidrar til å redusere interessekonflikter mellom banken, ansatte og kunder.

Banken rapporterer regnskapsinformasjon gjennom fire delårsrapporter, samt årsrapport med styrets årsberetning. Det vektlegges åpenhet og likebehandling i informasjonshåndteringen.

Banken vil offentliggjøre regnskapsutviklingen gjennom børsmeldinger. Komplette års- og delårsrapporter vil være tilgjengelige på bankens hjemmeside og på Oslo Børs.

I 2026 offentliggjøres delårsrapportene den 11. mai, 13. august og 12. november.

Siden banken i hovedsak er en selveiende institusjon, er det ikke aktuelt å nedfelle hovedprinsipper for hvordan styret bør opptre ved eventuelle overtakelsestilbud.

Lovpålagt eierbegrensning og begrenset eierrepresentasjon gjør det lite relevant med hovedprinsipper for overtakelsestilbud.

Ekstern revisor skal se til at bankens formuesforvaltning og regnskapsførsel er ivaretatt på en betryggende måte og i henhold til gjeldende lover og forskrifter.

Den eksterne revisjon utføres av PricewaterhouseCoopers AS ved statsautorisert revisor Erik Andersen. Revisjonsberetningen for 2025 er gjengitt i årsrapporten. Revisor deltar i møter i revisjonsutvalget og styret har årlig møte med ekstern revisor. Honorar for revisjon og konsulentbistand fremgår av note 8.

I tillegg til ekstern revisjon gjennomføres et internt kontrollarbeid i samsvar med Forskrift om risikostyring og internkontroll med administrativ rapportering til styret.

Det er ingen endringer i standarder eller fortolkninger i 2025 som har medført endringer i regnskapsprinsippene til banken.

Det er ingen standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på bankens regnskap.

Segmenter er definert som virksomhetsområder. Det vurderes ikke å foreligge vesentlige forskjeller på risiko og avkastning knyttet til de produkter, tjenester og geografiske markeder banken opererer i, og banken består således av ett segment. Dette er i samsvar med intern rapportering.

Transaksjoner i fremmed valuta omregnes til norske kroner til transaksjonskurs. Realisert valutagevinst eller -tap ved oppgjør og omregning av bankens pengeposter i fremmed valuta til kursen på balansedagen resultatføres.

Alle valutagevinster og -tap på pengeposter presenteres på resultatlinjen «verdiendringer på finansielle instrumenter».

Valutavirkningen på ikke-pengeposter (både eiendeler og forpliktelser) inngår som del av vurderingen av virkelig verdi.

Virkningen av endringer i kurser resultatføres som en del av samlet gevinst og tap.

Banken klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier under IFRS 9:

• Amortisert kost
• Virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI)
• Virkelig verdi med verdiendring over ordinært resultat (FVTPL)

Målekategori bestemmes ved førstegangs regnskapsføring av eiendelen.

Ved fastsettelse av målekategori skiller IFRS 9 mellom ordinære renteinstrumenter og andre instrumenter, herunder derivater. Med ordinære renteinstrumenter menes det renteinstrumenter der avkastning utgjør kompensasjon for tidsverdi av penger, kredittrisiko og andre relevante risikoer som følger av ordinære renteinstrumenter, og alle kontantstrømmer utgjør enten renter eller tilbakebetaling av hovedstol.

For ordinære renteinstrumenter bestemmes målekategorien etter formålet med investeringen. Renteinstrumenter som inngår i en portefølje med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer i form av renter og avdrag, skal måles til amortisert kost. Renteinstrumenter som inngår i en portefølje med formål om å både motta kontantstrømmer og å foreta salg, skal måles til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat, med renteinntekt, valutaomregningseffekter og nedskrivninger presentert over ordinært resultat. Renteinstrumenter i øvrige forretningsmodeller skal måles til virkelig verdi over resultat. Verdiendringer på ordinære renteinstrumenter ført over utvidet resultat, skal reklassifiseres til ordinært resultatet ved salg eller annen avhendelse av eiendelene. Investeringer i øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over ordinært resultat.

Bankens likviditetsportefølje er klassifisert til virkelig verdi over resultat, som er i tråd med bankens forretningsmodell om å holde investeringene for handelsformål. Likviditetsporteføljen består av obligasjoner og sertifikater som fremkommer i note 18, og er i hovedsak plasseringer for etterlevelse av likviditetsforskriften.

Egenkapitalinstrumenter faller i utgangspunktet i målekategorien virkelig verdi over resultat. For egenkapitalinstrumenter som ikke er derivater og ikke holdes for handelsformål, er det anledning til å velge for det enkelte instrument å føre dette til virkelig verdi over utvidet resultat. Egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer, er klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat uten resirkulering. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller holdt for handelsformål.

Kjøp og salg blir regnskapsført på oppgjørstidspunktet. Renteinntekter og utbytter presenteres separat i resultatregnskapet og inngår ikke som del av gevinst eller tap ved realisasjon.

Utlån med flytende rente er vurdert til amortisert kost. Amortisert kost defineres som balanseført verdi ved første gangs måling, justert for mottatte avdrag, evt. akkumulert periodisering av gebyrer, provisjoner og lignende, samt evt. nedskrivning for tap. Amortiseringen skjer ved bruk av effektiv rente. Effektiv rente er den rente som neddiskonterer den forventede fremtidige kontantstrøm til balanseført verdi av instrumentet.

Utlån med fast rente der banken har som formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer i form av renter og avdrag, er sikret med derivater for å matche finansieringen til flytende rente. Banken benytter derfor fair value option for å unngå en accounting mismatch på disse utlånene og de er klassifisert til virkelig verdi over ordinært resultat.

Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader. I tillegg er også lånetilsagn som ikke måles til virkelig verdi over resultatet, finansielle garantikontrakter, kontraktseiendeler og fordringer på leieavtaler omfattet.

Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring få en avsetning for tap tilsvarende 12-måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1.

12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene.

Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning skal, det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2.

For utlån klassifisert i henholdsvis steg 1 og 2 beregnes renten basert på brutto balanseført verdi og avsetningen for tap er normalt modellbasert.

Dersom det oppstår en kredittforringelse, skal instrumentet flyttes til steg 3. Renteinntekter innregnes da basert på netto balanseført verdi og tapsavsetningen settes normalt på individuell basis.

For ytterliggere detaljer henvises det til IFRS 9.

Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Banken benytter seg av Eika sin løsning for beregning av eksponering ved mislighold (EAD), vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning og selve beregningen av forventet kredittap (ECL). Nedskrivningsmodellen er ytterligere beskrevet i note 2.

Skue Sparebank har en portefølje av utlån som er plassert i boligkredittselskapet Eika Boligkreditt AS (EBK). Porteføljen bokføres ikke i bankens balanse. Overføring av lån til EBK og regnskapsmessig behandling av disse lånene kan deles inn i tre kategorier etter partsstatus:

1. Nye lån

Når banken etablerer et nytt lån i EBK skjer dette ved opprettelse av en ny låneavtale hvor EBK er eneste långiver og part. Det utstedes nye lånedokumenter hvor det tydelig fremgår at EBK er långiver, og at bankens rolle er å være lokal representant for EBK, herunder å forestå kontakt mellom kunden og EBK. Banken har således ingen partrolle i låneavtalen, og har aldri hatt slik rolle i det låneforholdet som er etablert. Det aktuelle lån har således aldri vært en eiendel i bankens balanse, og fraregning eller ikke er således ikke en problemstilling for bankenes regnskapsføring.

2. Nye lån som innfrir lån i banken

Banken oppretter et nytt lån i EBK, men hele eller deler av lånet benyttes til å innfri et løpende låneforhold i banken. Det forhold at banken ikke er part i låneavtalen, og heller ikke har vært part i denne låneavtalen, taler for at slike tilfeller ikke behandles annerledes enn lån under kategori 1, og at det lånet som er innfridd i banken fraregnes i bankens balanse på vanlig måte.

3. Løpende lån som overføres fra bankens balanse til EBK

Banken har anledning til å overføre utlån med pant i boligeiendom til EBK som har belåningsgrad under 75 %. Banken overfører utlån fra egen balanse kun unntaksvis og med volum som banken anser som uvesentlig (årlig <0,65 % av brutto utlån). Banken har derfor klassifisert utlån som kan overføres til EBK til amortisert kost.

Dette er tilfeller hvor banken har et løpende låneforhold med en kunde, og overdrar (cesjon) dette låneforholdet til EBK. I disse tilfellene har banken vært part i en låneavtale med kunden, og det er denne avtalen som overdras til EBK. Det blir i disse tilfellene ikke opprettet nye lånedokumenter, og EBK overtar bankens rettigheter og forpliktelser etter den gjeldende låneavtale. Slike låneforhold kan gi grunnlag for en nærmere vurdering mht. om lånet kan fraregnes.

Bankens portefølje i EBK består i all hovedsak lån i kategori 1. I tillegg er det overført et mindre volum i kategori 3. For lån som er overført fra bankens til EBK har ny eier (EBK) overtatt alle rettigheter og plikter knyttet til låneforholdet, og lånene er derfor fraregnet i bankens balanse.

Banken holder kun derivater for økonomisk sikring.

Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Banken benytter økonomisk sikring gjennom bruk av rentebytteavtaler til sikring av renteeksponering. Kontantstrømmene er sikret med derivater for å matche finansieringen til flytende rente. Banken benytter derfor fair value option for å unngå accounting mismatch på disse utlånene og de er klassifisert til virkelig verdi over ordinært resultat. Endring i virkelig verdi på øremerkede lån føres over resultatregnskapet sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den tilhørende sikrede forpliktelsen.

Verdiendringer regnskapsføres under «verdiendringer på finansielle instrumenter». Renter fra derivater føres i resultatregnskapet som en justering til bankens øvrige renteinntekter/-kostnader.

En finansiell garantikontrakt er en kontrakt som krever at utstederen erstatter innehaveren for tap som denne pådrar seg når en bestemt debitor unnlater å betale ved forfall iht. vilkårene i et gjeldsinstrument.

Banken måler garantier ved førstegangsinnregning til virkelig verdi den dagen garantien gis. Virkelig verdi av garantien er null på avtaletidspunktet fordi alle garantier inngås på forretningsmessig basis og avtalt pris tilsvarer verdien av garantiforpliktelsen. Ved etterfølgende målinger vurderes garantiene til høyeste verdi av opprinnelig verdi fratrukket amortiserte gebyrer og beste estimat av det beløp som kreves for å gjøre opp garantien. Provisjonsinntekter føres over garantiens løpetid under «Provisjonsinntekter».

Bankens garantier er vist i note 33.

Renteinntekter og rentekostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost resultatføres løpende basert på effektiv rentes metode. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres over forventet løpetid.

Renteinntekter på rentebærende finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi over ordinært resultat samt til virkelig verdi over utvidet resultat måles også til effektiv rente og klassifiseres som renteinntekt. Andre verdiendringer inngår i «verdiendringer på finansielle instrumenter».

Provisjoner og gebyrer tas inn i resultatet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Etableringsgebyr ved lån blir amortisert over lånets løpetid som en del av effektiv rente.

Faste eiendommer og andre varige driftsmidler førstegangsinnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Etterfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilfalle banken, og utgiften kan måles pålitelig. Balanseført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller verdiregulerte verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er

• Maskiner/ IT utstyr 3-5 år
• Inventar/ Innredninger 5-15 år
• Transportmidler 5 år
• Bankbygg/ Fast eiendom 20-60 år
• Tomter avskrives ikke

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.

Gevinst og tap ved avgang resultatføres under «Avskrivninger og gevinst/tap på ikke-finansielle eiendeler», og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført beløp. Årets avskrivninger belastes årets driftskostnader.

Investeringseiendom er eiendom som benyttes for å opptjene leieinntekter eller for verdistigning på kapital. Banken benytter prinsippet om avskrevet historisk kost for investeringseiendommer. Investeringseiendommene avskrives etter den lineære metode, slik at eiendommenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er 20-60 år.

Ved inngåelse av en kontrakt vurderer banken om kontrakten inneholder en leieavtale. Kontraktene inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte om et vederlag.

IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate å innregne bruksretten og leieforpliktelsen for en leieavtale dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12 måneder) eller den underliggende eiendelen har lav verdi. Banken har benyttet seg av dette unntaket. For disse leieavtalene blir kostnaden innregnet lineært over leieperioden.

For øvrige leieavtaler innregner banken på iverksettelsestidspunktet en bruksrett og en leieforpliktelse.

Leieforpliktelsen måles ved førstegangsinnregning til nåverdien av leiebetalinger som ikke er betalt på tidspunkt for regnskapsavleggelsen. Diskonteringsrenten som blir benyttet er foretaket/konsernets marginale lånerente. Ved etterfølgende målinger måles leasingforpliktelsen til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Leieforpliktelsen måles på nytt når det skjer en endring i fremtidige leiebetalinger som oppstår som følge av endring i en indeks eller hvis banken endrer vurdering om den vil utøve forlengelses- eller termineringsopsjoner. Når leasingforpliktelsen måles på nytt på denne måten, foretas en tilsvarende justering av balanseført verdi av bruksretten, eller blir ført i resultatet dersom den balanseførte verdien av bruksretten er redusert til null.

Ved første gangs innregning i balansen måles bruksretten til anskaffelseskost dvs. leieforpliktelsen (nåverdi av leiebetalingene) pluss forskuddsleie og eventuelle direkte anskaffelseskostnader. I etterfølgende perioder måles bruksretten ved anvendelse av en anskaffelsesmodell.

Bruksretten og leieforpliktelsen presenteres på egne linjer i balansen."

Bankens balanseførte leieavtaler og avskrivninger er vist i note 22.

Kontanter og kontantekvivalenter defineres som kontanter og innskudd i Norges bank samt utlån og fordringer på kredittinstitusjoner.

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid.

Ansatte som tilsettes blir tilbudt innskuddsbasert tjenestepensjonsordning. Banken omdannet 31.12.15 den kollektive ytelsesbaserte ordningen til innskuddsbasert ordning. Banken har for øvrig en tariffestet førtidspensjon (AFP). I tillegg til den kollektive pensjonsordningen, har adm. banksjef en tilleggspensjon som finansieres over selskapets drift.

Ved innskuddsordning betaler banken innskudd til privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene kostnadsføres i takt med at de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd føres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger.

Se for øvrig note 30.

Banken har et egenkapitalbevis-basert bonusprogram for de ansatte. Bonusordningen måles til virkelig verdi når bonusen anses for opptjent. Oppgjøret av bonusen gjøres ved tildeling av egenkapitalbevis. Bonus er avsatt som en forpliktelse overfor de ansatte og kostnadsføres som lønnskostnad inkl. offentlige avgifter.

Tildeling i form av egenkapitalbevis skal underbygge ledelsens målsetning om langsiktig resultatutvikling og måloppnåelse.

Adm. direktør har en avtale knyttet til måloppnåelse som gir mulighet for utbetaling av 3.000 egenkapitalbevis pr år fra og med 2024 til og med 2027, dersom adm. direktør jobber i banken 1. januar 2028. Avtalen er i tråd med lovkravene spesifisert i forskrift om godtgjørelse i finansinstitusjoner.

Utsatt skatt beregnes på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.

Avsetninger regnskapsføres når det eksisterer en juridisk eller faktisk forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved en overføring av økonomiske ressurser, og det kan foretas et pålitelig estimat av forpliktelsesbeløpet.

Fondsobligasjoner blir klassifisert som egenkapital og kupongutbetalinger blir klassifisert som «utbytte».

Andelen av bankens overskudd som skal utbetales som utbytte på egenkapitalbevisene klassifiseres som egenkapital inntil det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.

Kredittrisikoen i bankens utlånsportefølje defineres som faren for tap som oppstår som følge av at låntakere ikke har evne eller vilje til å betjene sine forpliktelser overfor banken.

Bankens strategi for kredittrisiko er utledet fra bankens hovedstrategi og inneholder retningslinjer for risikoprofil, herunder retningslinjer for porteføljesammensetning mellom personmarked og bedriftsmarked samt bankens retningslinjer for eksponering innenfor spesifikke engasjementstyper eller bransjer. Bankens styre følger løpende opp utlånsporteføljen med det formål å kunne foreta justeringer av bankens retningslinjer for kredittpolicy for å begrense risikoen i porteføljen. Det legges vekt på løpende tilpasning av mål og rammer for økt styring av kredittrisiko.

Bankens bevilgningsreglement og fullmakter er basert på risiko knyttet til sannsynligheten for mislighold og sikkerhetsdekning. Fullmaktstrukturen bygger på rådgivernes kompetanse og risikoklassifiseringsverdiene på kunden.

Banken har også de senere årene opplevd hvordan klimarisiko kan ha påvirkning på bankens kredittportefølje. Deler av bankens markedsområde ble sterkt berørt av ekstremværet Hans i 2023, og det er noen berørte eiendommer som ligger i bankens engasjementsportefølje som kan bli berørt av bygge- og delingsforbud. Da disse objektene er forsikret er vedtakene ikke ventet å påvirke risikoen og sikkerhetsdekningen i de nevnte engasjementene. Denne hendelsen er allikevel en påminnelse om at økt klimarisiko vil kunne påvirke bankens sikkerhetsverdier på sikt for eiendommer i utsatte områder.

Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak:

• pant i fast eiendom
• registrerbart løsøre, landbruksløsøre og driftstilbehør
• fordringer og varelager
• pant i bankinnskudd
• finansiell pant registrert i VPS, aksjer og obligasjoner
• kausjonister

Generelt kreves sikkerhet for alle typer lån.

Konsentrasjonsrisiko er risikoen som oppstår som følge av stor eksponering innenfor forskjellige næringer, geografiske områder, eller store enkeltengasjement. Bankens styre har fastsatt rammer for bransjeeksponering og størrelse på enkeltengasjement, og det måles og rapporteres kvartalsvis mot disse rammene. Banken har ingen store engasjement (konsolidert) som utgjør mer enn 10 % av bankens netto ansvarlige kapital pr 31.12.25.

Sannsynlighet for mislighold brukes som mål på kredittkvalitet. Banken deler porteføljen inn i ti risikoklasser, basert på PD for hvert kredittengasjement. Intervall for PD i den enkelte risikoklassen er presentert i note 16. Kredittforringede engasjementer (steg 3) er gitt en PD på 100 prosent. Bankens portefølje inndelt etter risikoklasser og steg er presentert i note 16.

Markedsrisiko er risiko for tap på poster i og utenfor balansen som følge av svingninger i observerbare markedsvariabler som aksjekurser, valutakurser, renter og råvarepriser. Markedsrisiko oppstår i hovedsak fra bankens investeringer i aksjer, fond, og egenkapitalbevis, plasseringer i sertifikater og obligasjoner, samt kjøp og salg av finansielle derivater, herunder rente- og valutaderivater. Formålet med bankens eksponering i markedsrisiko er å sikre en sunn og langsiktig utvikling og positiv, akseptabel avkastning uten at banken utsettes for risiko som truer dens eksistens på kort eller lang sikt.

Markedsrisikoen måles og overvåkes på bakgrunn av rammer fastsatt av styret. Banken benytter ulike porteføljesystemer for å måle markedsrisikoen mot de fastsatte rammene. Rammene revideres årlig, og fastsettes på bakgrunn av stresstester og analyser av negative markedsbevegelser.

Overvåking av utviklingen i etablerte risikomål skjer løpende både på konsolidert basis og for delporteføljer, og bankens prosedyrer skal sikre konsistens mellom styrets markedsrisikotoleranse og rammenivået. Bankens markedsrisiko rapporteres periodisk til ledelsen og styret. Markedsrisiko består av følgende:

Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Ved overvåking av renterisikoen legger banken til grunn en gap-analyse som viser eksponering for renterelaterte finansielle instrumenter og produkter fordelt på ulike intervaller på rentekurven målt mot fastsatt ramme for netto renteeksponering. Banken har i hovedsak kort rentebinding på sine instrumenter, og har således lav risiko knyttet til endringer i rentekurven. Uro i kredittmarkedene påvirker imidlertid investorens marginkrav, og spreadutgang kan medføre betydelige kurstap på sertifikat- og obligasjonsporteføljen. Slike urealiserte kurstap vil reverseres frem mot forfall dersom utstederne er betalingsdyktige.

Kursrisiko er risikoen for tap som følge av endringer i kursene på bankens beholdning av verdipapirer. Bankens risikoeksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene. Banken har lav eksponering mot aksjemarkedet.

Valutarisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i valutakursene. Ved overvåking av valutarisikoen måles bankens valutaposisjoner mot fastsatte rammer for maksimal aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i enkeltvaluta. Banken har lav valutaeksponering.

For ytterligere informasjon vises til notene 18, 37 og 38.

Likviditetsrisiko er risiko for at banken ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser, erstatter uttrukne kundemidler eller finansierer økninger i eiendelene. Konsekvensen kan være vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, manglende evne til å møte forpliktelser eller vesentlig kostbar finansiering av eiendelene.

Banken søker å minimere likviditetsrisikoen gjennom sin likviditetspolicy fastsatt av styret. Likviditetspolicy skal sikre at likviditetsrisikoen til enhver tid er under kontroll og danner rammer for bankens finansierings- og plasseringstiltak for alle virksomhetsområder. Likviditetspolicyen inneholder interne mål og rammer for finansiering, løpetider, NSFR og LCR som rapporteres periodisk til styret. Banken har også sikrede trekkrettigheter for å redusere likviditetsrisikoen og for å opprettholde fleksibilitet i likviditetsstyringen. Det gjennomføres stresstester og det utarbeides beredskapsplaner.

Banken fordeler finansieringskilder på ulike motparter, finansielle gjeldsinstrumenter og løpetider.

For ytterligere informasjon vises til note 28.

Derivater er finansielle instrumenter hvor prisen er avledet fra ett eller flere underliggende instrumenter og gjelder typisk rentevilkår, valutakurser eller verdi av egenkapitalinstrumenter. Skue Sparebank benytter følgende finansielle derivater for sikringsformål:

- Rente- og valutabytteavtaler er forpliktelser til å utveksle en kontantstrøm for en annen. Slike bytteavtaler medfører utveksling av kontantstrømmer i valuta eller rentebeløp, eksempelvis byttes en kontantstrøm med fast rente mot en kontantstrøm med flytende rente.

Risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil i prosesser og systemer, feil begått av ansatte, eller eksterne hendelser. Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i bankens policy for operasjonell risiko og internkontroll. Det gjennomføres risikovurderinger både på overordnet nivå, men også innenfor ulike prosesser som banken til enhver tid er eksponert for. Hendelser som har påvirket, eller kan påvirke bankens lønnsomhet og/eller omdømme, følges systematisk opp. I tillegg til at det årlig foretas en omfattende gjennomgang av vesentlige operasjonelle risikoer og kontrolltiltak, foretar ledelsen en løpende vurdering av operasjonelle risikohendelser og iverksetter ytterligere risikoreduserende tiltak ved behov. Det foretas løpende rapportering av operasjonelle tapshendelser og internkontrollavvik til ledelse og styret.

Risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjon eller myndighetenes reguleringer. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko. Styring og kontroll med bankens forretningsrisiko er basert på bankens styrefastsatte policy. Det påligger alle ansatte å bidra til at kundenes behov og rettigheter ivaretas på en tilfredsstillende måte, herunder gjennom en faglig god og redelig kundehåndtering som sikrer at bankens kunder kan ta bevisste og velinformerte valg.

Risiko relatert til miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring inngår i ESG risiko. Deriblant også klimarisiko. Klimarisiko omfatter risiko for økt kredittrisiko og finansielle tap for banken som følge av klimaendringer. Banken foretar årlig gjennomgang av risiko i banken der ESG og klimarisiko inngår.

Det er først og fremst relatert til utlån til bedriftsmarked at det er identifisert at banken er utsatt for klimarisiko. Dette er både relatert til fysisk risiko, men også overgangsrisiko fra dagens situasjon til et lavutslippssamfunn. Derfor er vurdering av bærekraft og klimarisiko integrert i bankens kredittprosess. Da banken ikke har eksponering mot olje og gassnæringen anses næringseiendom, bygg og anlegg samt landbruk å være de sektorer som har høyest iboende klimarisiko i bankens portefølje. Samtidig er det store muligheter for positiv påvirkning i disse bransjene.

Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar bankens compliance-policy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.

Aktiviteten på compliance-området har vært stor i senere år, særlig knyttet opp mot kravene innen hvitvasking og GDPR. Banken har implementert spesifikke rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området.

Bankens mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for å sikre egenkapitalbeviseierne en god avkastning, samt å opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene.

Gjennom lovverket er banken underlagt et regelverk for minstekrav til kapitaldekning og soliditet. Det utarbeides årlig en kapitalplan for å sikre en langsiktig og effektiv kapitalstyring (ICAAP). Styret har ansvaret for å initiere ICAAP-prosessen og kapitalplanleggingen, og skal sette mål for et kapitalnivå som er tilpasset bankens risikoprofil og forretningsmessige rammebetingelser. ICAAP-prosessen er en integrert del av bankens samlede risikostyring.

Selv om det prises inn en forventet tapskostnad, må banken ha kapitalreserver for å dekke uventede tap. Gjennom ICAAP beregnes risikojustert kapital for alle risikoområder, og banken gjennomfører stresstesting for å identifisere forhold som kan påvirke risikobildet og kapitaldekningen i negativ retning. Risikojustert kapital angir hvor stort tap som kan oppstå under ekstreme forhold, og er en sentral størrelse i vurderingen av bankens behov for egenkapital for å drive virksomheten på en forsvarlig måte. Den risikojusterte kapitalen og lovmessig minstekrav sammenholdes mot bankens faktiske egenkapital.

For ytterligere informasjon vises til note 40.

Banken utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor.

I henhold til IFRS 9 er bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier gruppert i tre steg basert på misligholdssannsynligheter (PD) på innregningstidpunktet sammenlignet med misligholdssannsynlighet på balansedagen. Samt øvrige indikatorer på vesentlig økning i kredittrisiko og/eller kredittforringelse, herunder antall dager med betalingsmislighold, betalingslettelser ved finansielle vanskeligheter og skjønnsmessige tapsvurderinger. Fordelingen mellom stegene gjøres for det enkelte lån eller engasjement.