Årsrapport 2025

Sparebankmodellen gir et sterkt utgangspunkt for å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Haugesund Sparebanks arbeid med samfunnsansvar og bærekraft er forankret i bankens visjon:

«Vi skal bidra til at Haugalandet og Sunnhordland er et godt sted å bo og leve.»

Som lokal sparebank skal vi være tett på mennesker, næringsliv og lokalsamfunn. Vår rolle er å bidra til langsiktig verdiskaping i regionen gjennom ansvarlig bankdrift, kompetanse, engasjement og økonomiske bidrag. Samfunnsansvaret ivaretas først og fremst i den daglige virksomheten og i møtet med kundene, samt gjennom sponsormidler, gavefond og støtte til bærekraftig utvikling i lokalsamfunnet.

Vi prøver å gjøre Haugalandet enda litt bedre, én bolig av gangen, smiler eiendomsutvikler Olav Askeland. – Det er akkurat sånne positive utbyggere Haugesund Sparebank vil samarbeide med, nikker banksjef og bedriftsrådgiver Torstein Langeland.

Haugesund Sparebank er en tradisjonell sparebank med tjenester innen innskudd, utlån og kredittgivning samt betalingsformidling. Banken har i tillegg strategiske eierandeler i selskaper innen blant annet eiendomsformidling, forsikring, spare- og plasseringsprodukter, verdipapirhandel og leasing.

Gjennom distribusjonsavtaler med eksterne leverandører tilbyr banken et bredt produktspekter. All rådgivning og formidling av produkter skal baseres på kundens behov og skje i tråd med gjeldende regelverk og krav til god forretningsskikk.

Kredittgivning er et sentralt virkemiddel i bankens samfunnsrolle og et prioritert område i arbeidet med bærekraft. Særlig knyttet til klimarelatert risiko er kredittområdet et viktig fokus for risikoanalyse og risikoreduserende tiltak.

ESG-forhold vurderes og dokumenteres i kredittsaker (BM/PM) i henhold til Kreditthåndboken og bærekraftsmodulen i Kredittportalen. For eiendomspant blir energi-/EPC-data og fysisk klimarisiko vurdert ved nye lån og porteføljeoppfølging, og innarbeides i saksrapporter. Eksponering mot sektorer med høy overgangs- eller fysisk risiko følges opp særskilt og vurderes i strategi og bankens øvrige risikoarbeid.

31. mars hadde vi storfint besøk fra Norges Bank - representert av visesentralbanksjef Pål Longva og visesentralbanksjef Øystein Børsum. Sammen med Siri Lill Mannes, et panel fra det lokale næringslivet og over 200 gjester i salen, ble det delt gode refleksjoner for hva renter, svak kronekurs, inflasjon og globale trender har å si for både norsk og ikke minst lokal økonomi. Vi fikk også et innblikk i utfordringene oljefondet står overfor i en urolig tid.

Haugesund Sparebank har finansielle investeringer i verdipapirer og verdipapirfond, hovedsakelig i rentebærende instrumenter utstedt av stat, kommuner og finansinstitusjoner.

Investeringsvirksomheten reguleres av interne rammer og retningslinjer som revideres årlig av styret. Fond hvor banken har plassert midler følger etiske retningslinjer tilsvarende eller strengere enn retningslinjene for Statens pensjonsfond utland (SPU/NBIM). Dette sikrer at investeringene er i tråd med gjeldende etiske, miljømessige og klimarelaterte forventninger. Kapitalforvaltningsstrategien inneholder også krav til ansvarlige investeringer og eksklusjon av utvalgte bransjer.

Vi flytter i 2026, og vi gleder oss til å invitere deg på besøk! Hovedkontoret i Haraldsgata har vært modent for en oppgradering lenge. Nå flytter bankens hovedkontor til Caiano´s nybygg ved Smedasundet.

Forebygging av hvitvasking, terrorfinansiering og annen økonomisk kriminalitet er en viktig del av bankens samfunnsansvar. Målet er å hindre at midler fra straffbare handlinger kan kanaliseres gjennom banken eller benyttes til ulovlige formål.

Haugesund Sparebank er underlagt regelverk knyttet til antihvitvasking og terrorfinansiering. Banken benytter betydelige ressurser på dette området, og alle ansatte får regelmessig opplæring. Medarbeidere plikter å følge bankens rutiner for kundetiltak, legitimasjonskontroll og løpende oppfølging.

Banken har etablerte rutiner og systemer for å avdekke og rapportere mistenkelige forhold, og rapportering skjer i tråd med gjeldende regelverk og myndighetenes forventninger.

Mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering skal umiddelbart rapporteres til nærmeste leder, fagansvarlig for antihvitvasking eller bankens hvitvaskingsansvarlige.

Digitalisering gir store fordeler for både kunder og bank, men medfører også økt risiko for svindel og digitale angrep. Haugesund Sparebank har derfor et kontinuerlig og målrettet fokus på forebygging av svindel, og ser dette arbeidet som en viktig del av bankens samfunnsansvar.

I 2025 har banken hatt særlig oppmerksomhet på bevisstgjøring rundt svindelmetoder og digitale trusler. Banken har gjennom året holdt flere foredrag hos ulike aktører i regionen, med formål om å øke kunnskapen om hvilke «feller» man kan gå i, og gi konkrete råd om hvordan den enkelte kan beskytte seg mot svindel. Foredragene har hatt et praktisk og lett tilgjengelig innhold, tilpasset både privatpersoner og virksomheter.

Parallelt med dette arbeidet har banken hatt løpende kommunikasjon mot kundene, med råd og informasjon om hvordan svindel kan forebygges. Bevisstgjøring er særlig viktig i perioder hvor svindelaktiviteten tradisjonelt er høy, og banken arbeider aktivt for å nå kundene gjennom relevante kanaler.

Forebygging av hvitvasking og svindel forutsetter høy kompetanse internt i banken. I 2025 har Haugesund Sparebank hatt stort fokus på opplæring av egne ansatte innen IT-sikkerhet og antihvitvask. Gjennom Eika-skolens opplæringsportal gjennomfører alle ansatte jevnlig øvelser, kurs og informasjonsvideoer for å styrke kunnskapen og sikre god etterlevelse i det daglige arbeidet.

Ved å kombinere målrettet kundeinformasjon, aktiv formidling i lokalsamfunnet og systematisk kompetansebygging internt, arbeider banken kontinuerlig for å redusere risikoen for hvitvasking og svindel, og slik bidra til økt digital trygghet for kunder og samfunn.

Haugesund Sparebank har et tydelig sosialt samfunnsansvar som er forankret i sparebankmodellen og bankens rolle som lokal og langsiktig samfunnsaktør. Gjennom ansvarlig bankdrift, målrettet støtte til lokalsamfunnet og aktiv deltakelse i regionale initiativ bidrar banken til inkludering, fellesskap og utvikling på Haugalandet og i Sunnhordland.

Banken har et særlig ansvar for å bidra til finansiell inkludering og like muligheter for alle kundegrupper. Haugesund Sparebank følger Finans Norges bransjenorm for finansiell inkludering og arbeider for å sikre tilgjengelige tjenester også for kunder som ikke benytter digitale løsninger fullt ut. Dette innebærer veiledning, personlig oppfølging og tilrettelagte løsninger der det er behov.

Samtidig arbeider banken aktivt for å styrke økonomisk kompetanse i ulike livsfaser. Ungdom, studenter og seniorer er viktige målgrupper i dette arbeidet. Banken legger også vekt på likestilling og inkludering, og bruker sin rolle som arbeidsgiver, samarbeidspartner og sponsor til å bidra til like muligheter uavhengig av kjønn og bakgrunn.

Som lokal sparebank går overskudd tilbake til lokalsamfunnet. Haugesund Sparebank støtter allmennyttige formål innen idrett, kultur, frivillighet og samfunnsutvikling gjennom gaveutdelinger og sponsoravtaler. Støtten er rettet mot tiltak som bidrar til aktivitet, fellesskap og positiv utvikling i regionen.

Gjennom samarbeid med lag, foreninger og organisasjoner ønsker banken å være en langsiktig og forutsigbar støttespiller. Banken vektlegger prosjekter som har bred samfunnsnytte og som bidrar til å gjøre lokalsamfunnet til et godt sted å bo og leve.

Som en del av bankens langsiktige engasjement for kulturlivet deler Haugesund Sparebank årlig ut en kulturpris for å løfte frem aktører som bidrar til fellesskap, identitet og aktivitet i regionen. Kulturprisen i 2025 ble tildelt Havnedagene, som gjennom sitt årelange arbeid har skapt inkluderende møteplasser og styrket tilhørighet og engasjement i lokalsamfunnet.

Haugesund Sparebank tar også ansvar som kunnskapsaktør og pådriver for dialog og kompetansedeling i regionen. Banken deltar i og bidrar til faglige og sosiale møteplasser som samler næringsliv, offentlig sektor og frivillige aktører.

Gjennom foredrag, arrangementer og samarbeid med regionale aktører bidrar banken til økt kunnskap innen blant annet økonomi, bærekraft og samfunnsutvikling. Slike arenaer er viktige for å bygge nettverk, dele erfaringer og styrke den samlede kompetansen i regionen.

Vi arrangerte også Frokostmøte på Stord Hotell i samarbeid med Stord Næringsråd og Berekraftvekene på Stord, der fokus ble rettet mot fremtidige løsninger innen bærekraft og hvordan vi kan finne gode løsninger sammen innen regionen vår. Som et resultat av dialogen som ble opprettet her, tok Haugesund Sparebank ansvar for å starte opp nettverk for bærekraft i Sunnhordland med kvartalsvise møter. Første samling ble arrangert september 2025 med tema: Hva er klima- og bærekraftrapportering og hvorfor skal vi drive med dette?

I 2025 ble bankens bærekraftpris tildelt Sandvold og Velde Supply, som et uttrykk for bankens ønske om å løfte frem lokale virksomheter som kombinerer forretningsutvikling med tydelig ansvar for bærekraft og samfunn.

Bankens ansatte er en viktig del av samfunnsbidraget. Haugesund Sparebank arbeider systematisk for å skape et inkluderende og godt arbeidsmiljø, med fokus på trivsel, utvikling og balanse mellom arbeid og fritid. En sunn og engasjert organisasjon er en forutsetning for god kundebehandling og langsiktig verdiskaping.

Gjennom å investere i kompetanse, samarbeid og felleskap internt, styrker banken både sin egen organisasjon og sin evne til å bidra positivt i samfunnet.

Gjennom 2025 har særlig fusjonen mellom Tysnes Sparebank og Haugesund Sparebank hatt oppmerksomhet, med mål om å bygge en felles kultur og styrke samhandling på tvers av organisasjonen. Banken har derfor lagt til rette for både sosiale og kompetansehevende tiltak som skal bidra til å samle organisasjonen, utvikle felles praksis og sikre at vi fremstår som én bank med en tydelig identitet og felles verdigrunnlag.

Høsten 2025 deltok Haugesund Sparebank i den nasjonale klimakonkurransen Ducky, arrangert i samarbeid med Framtiden i våre hender. Formålet med deltakelsen var å styrke intern bevissthet rundt klima og bærekraft, og samtidig bidra til engasjement, aktivitet og felles ansvar i organisasjonen.

Konkurransen fungerte som et kulturbyggende tiltak, der bærekraft ble gjort konkret, relevant og felles – på tvers av roller og fagområder og der de ansatte motiverte hverandre til økt aktivitet og deltagelse. Samlet beregnet besparelse ble 7,7 tCO2e.

To ansatte som deltok i Klimakonkurransen, ble også plukket ut som vinner av seiltur og plastryddingsoppdrag med In The Same Boat. Reisen er planlagt på forsommer 2026 til Nord-Norge og Lofoten.

BankTalk: Panelsamtale på fusjonsfesten med deltakere fra begge banker. Forretningsutvikler Rasmus Cabaleiro, finansrådgiver Madel Lillenes Helland, senior bedriftsrådgiver Gjermund Vik og regionleder/finansrådgiver Siri Tungesvik Vestbø.

Sparebankmodellen har både styrke og kraft til å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Haugesund Sparebank har forpliktet seg til å være en pådriver i dette arbeidet gjennom den overordnede visjonen: Vi skal bidra til at Haugalandet og Sunnhordland er et godt sted å bo og leve. 

Gjennom kunnskap, engasjement og et betydelig bidrag tilbake til samfunnet, skal vi skape verdier som kommer både personer, næringsliv og samfunnet til gode.

Haugesund Sparebank gjennomførte versjon 1 av dobbel vesentlighetsanalyse (DVA) for regnskapsåret 2024, og gjennomførte versjon 2 i 2025. Versjon 2 var tilpasset VSME-standard (Voluntary Sustainability Reporting Standard for non-listed SMEs). ¹ Prosessen var utarbeidet av Eika Alliansen og inspirert av kravene i European Sustainability Reporting Standards (ESRS) 1 og veiledning fra European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) (EFRAG IG 1 Vesentlighetsvurdering) fra mai 2024, for å være i tråd med kravene i ESRS 2 IRO-1. 

Ved hjelp av DVA-verktøyet har banken utarbeidet en bærekraftsvurdering av bankens vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO) i hele verdikjeden, den operasjonelle bankvirksomheten og som del av det strategiske arbeidet. Bankens VSME-rapport/bærekraftrapport for 2025 finnes på bankens nettside Bærekraftrapportering.

Klima og miljøpåvirkning:

Vi jobber målrettet med å redusere våre egne direkte og indirekte klimagassutslipp og bli et klimanøytralt foretak (netto null i 2050). Vi bistår våre kunder i deres omstillingsprosess og reduksjon av klimgassutslipp.

Berørte lokalsamfunn:

Vi jobber daglig med å styrke våre nærmiljø og forhindre utenforskap. ESG er grunnlag for sponsing og gaver fra banken.

God forretningsstyring:

Vi etterlever lover og regler i Norge og har et sterkt fokus på ansvarlig virksomhetsstyring og jobber for trygghet for våre kunder og samfunnet rundt oss gjennom kontinuerlig arbeid med AHV. Vi jobber kontinuerlig med vår kultur og å beholde et godt arbeidsmiljø for alle ansatte, der bærekraft er en viktig del av dette. Resultatene av DVA-analysen er del av videre arbeid i banken med bærekraftstrategi, bærekraftstyring og bærekraftregnskap.

Bærekraftsansvarlig i Haugesund Sparebank, Åshild Rygg Tonning har foredrag om Grønn Finans

Haugesund Sparebank støtter opp om alle FNs 17 bærekraftmål. Basert på innsiktsarbeid og dialog med interessentene våre i vesentlighetsanalyse og i DVA-analyse, har vi definert fire bærekraftmål som er vesentlige ut fra våre IROer.

Mål 5: Likestilling mellom kjønnene.

Likestilling handler om en rettferdig fordeling av makt, innflytelse og ressurser. Vi skal bruke vår posisjon som bank til å fremme likestilling på alle nivåer av samfunnet og i egen virksomhet.

Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst.

Som lokal sparebank er Haugesund Sparebank en viktig kilde for finansiell informasjon og finansielle tjenester for både mennesker og næringsliv på Haugalandet. Vi jobber målrettet for å skape økonomisk vekst og arbeidsplasser på Haugalandet.

Mål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn.

Helt siden starten i 1928 har Haugesund Sparebank bidratt til å gjøre byer og lokalsamfunn på Haugalandet og Sunnhordland inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige. Samfunnet vårt trenger sterke lokalmiljø for å utvikle seg, og Haugesund Sparebank skal støtte, opprettholde og styrke arbeidet for utvikling av en attraktiv region.

Mål 13: Stoppe klimaendringene. 

Vi bidrar til målsetning om å redusere klimagassutslipp gjennom grønn produktutvikling, rådgivning, kompetanseheving og vurdering av klimarisiko. Banken måler egne direkte og indirekte klimagassutslipp, og jobber kontinuerlig med å redusere egen miljøpåvirkning via utlåns- og investeringsporteføljen.

Haugesund Sparebank inngår i Eika Alliansens felles klimaambisjon, som gir en felles retning for klimaarbeidet. Ambisjonen støtter bankenes arbeid med å prioritere relevante tiltak, utvikle grunnlag for oppfølging og bidra til en trygg og gradvis omstilling mot netto-null i 2050. 

I tillegg til felles leveranser i alliansen har banken tilsluttet seg Eika Bærekrafts frivillige tilleggstjeneste Full pakke for operasjonell og strategisk støtte i bærekraftarbeidet.

Klimaendringer og andre temaer knyttet til bærekraft gir opphav til risiko for banken og banken sine kunder. Gjennom stadig bedre verktøy og ved systematisk arbeid med å avdekke, forstå og styre risiko i kundeforholdene, styrer banken risikoen i egen portefølje, og kan samtidig bidra til økt risikoforståelse og mer bærekraftig atferd hos kundene. 

På bakgrunn av klimaendringer, naturødeleggelser, og påfølgende risiko knyttet til dette, har vi utarbeidet et eget risikovurderingsskjema for bærekraftområdet. Dette følges opp kvartalsvis og gjennomgås årlig som en del av bankens risikovurdering.

Vi har også tatt oppfordringen fra Finans Norges «Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen» om å gjennomføre en klimarisikovurdering og rapporterte i 2023 for første gang på Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD). Denne er oppdatert i 2026, og tilgjengelig på bankens nettsider her: Klimarisiko

Banken deltar også i prosjekt i regi av Eika Alliansen som skal sikre etterlevelse av nye regulatoriske krav til ESG-risiko i henhold til CRD6, CRR3 og EBA-retningslinjer for ESG-risiko, med frist januar 2027.

Haugesund Sparebank opererer ikke selv i sektorer med høy klimapåvirkning, men eksponeres indirekte gjennom finansierte utslipp i utlånsporteføljen. I tråd med våre vesentlige IROer og Eika Alliansens klimaambisjon om netto null utslipp innen 2050, er det utarbeidet en mal på dekarboniseringsplan. Basert på denne malen, har Haugesund Sparebank utarbeidet overgangsplan/dekarboniseringsplan med baseår 2025. Planen beskriver mål, tiltak og virkemidler for gradvis reduksjon av finansierte utslipp, med særlig vekt på energiforbedring i boligporteføljen og ansvarlig kredittpraksis i næringseiendom samt innen landbruk.

Dekarboniseringsplanen vil oppdateres høsten 2026, og vil deretter oppdateres årlig med bakgrunn i nye data og klimaforskning. Planen skal støtte opp om klimaregnskapet og bidra til å identifisere og redusere utslipp i tråd med regulatoriske forventninger og Parisavtalen.

Haugesund Sparebank har signert Grønnvaskingsplakaten. Dette er en veileder som gjør det enklere for store og små virksomheter å unngå grønnvasking. Plakaten er utarbeidet av Skift- Næringslivets klimaledere i samarbeid med Miljøstiftelsen Zero, WWF Verdens naturfond og Framtiden i våre hender. 

Haugesund Sparebank utarbeidet 2022 rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner. Rammeverket støtter opp om FNs bærekraftmål og er en del av bankens strategi for å styrke fokuset på bærekraft både internt i organisasjonen og mot bankens kunder. Rammeverket ble utarbeidet i tråd med ICMA Green Bond Principles, og kvalitetssikret av DNB Carnegie. Cicero har utført en Second Party Opinion på rammeverket og gitt det «Light green» i shades of green og «Good» i Governance Assesment. Rammeverket blir oppdatert 2026.

Ved utgangen av 2025 er det totalt 236 antall grønne lån, opp 14 % fra 2024. Av dette er 224 grønne boliglån, 3 er grønne landbrukslån, og 4 er grønne bedriftslån. 

Grønne landbrukslån

Haugesund Sparebank lanserte våren 2022 Grønne landbrukslån som en hjelp for landbrukskunder som ønsker å foreta investeringer i viktige og nødvendige miljøtiltak på gården.

Grønne boliglån

Haugesund Sparebank har kunnet tilby grønne boliglån siden 2018. Grønne boliglån tilbys boliger som innehar energiklasse A eller B, og/eller solceller.

Grønne næringslån

Haugesund Sparebank har tilbud om grønt lån til finansiering av energieffektive næringsbygg og boligbygg for utleie, både ved oppføring av næringsbygg og ved forbedring av energieffektivitet etter rehabilitering med mer enn 30 % forbedring.

Grønne billån

Gjennom Eika Kapitalbank kunne Haugesund Sparebank i 2025 tilby gode betingelser ved kjøp av 0-utslippsbil som el- eller hydrogendrevet bil.

Haugesund Sparebank har levert fondsprodukter gjennom vår samarbeidspartner Eika Kapitalforvaltning i 2025.

Fondsutvalget som tilbys bankens kunder, inneholder muligheten til å velge mellom aktivt forvaltede fond og indeksforvaltning. Kunden blir presentert bærekraftsrating relatert til de ulike fondene som tilbys gjennom Eika Kapitalforvaltning. Bærekraftskategoriseringen baserer seg på Morningstars rating.

Fra Eika Kapitalforvaltning sin beskrivelse av bærekraft i selskapets verdipapirfond og porteføljeforvaltning i 2025:

Eika Kapitalforvaltning (EKF) integrerer bærekraft i investeringsprosessen gjennom å vurdere hvordan miljømessige, sosiale og styringsrelaterte forhold kan påvirke investeringens verdi og hvilken påvirkning investeringene kan ha på miljø og samfunn. For å fremme fondenes miljømessige- og sosiale egenskaper benyttes verktøy som ekskludering av selskaper, aktivt eierskap og porteføljejustering. Siden 2010 har EKF gjennomført screening mot ESG-data og ekskludering av selskaper som bryter med EKFs atferds- og produktbaserte ekskluderingskriterier. I tillegg utøver forvalterne aktivt eierskap og vektlegger bærekraftsrisiko og påvirkning på bærekraftsfaktorer gjennom selskapsdialog og stemmegivning for å påvirke selskaper i positiv retning. Videre har EKF i løpet av 2025 gjennomført en lands- og sektorspesifikk risikovurdering av investeringene, med særskilt fokus på risiko for menneskerettighetsbrudd i konfliktområder.

EKF har de siste årene bygget opp en omfattende ESG database for nærmere 10 000 selskaper. Databasen inneholder detaljert informasjon om selskapenes organisasjon, produkter og eventuelle historiske kontroverser, samt ulike bærekraftsevalueringer. Ved utgangen av 2025 dekker ESG-databasen 99% av selskapene Eikas aksjefond er investert i. Arbeidet innen ESG som er lagt ned de siste årene har gitt tydelige resultater og redusert ESG-risiko i fond. Mer informasjon er tilgjengelig på bankens og EKF sine hjemmesider.

Tabell: Fordeling av forvaltningskapital for alle kunder som hadde fond hos Eika Kapitalforvaltning i 2025.

Leder Sparing og Plassering i Haugesund Sparebank Sissel Jacobsen Nedrebø

Haugesund Sparebank har vært Miljøfyrtårn-sertifisert siden 2009. Miljøfyrtårn er et miljøledelsessystem som hjelper virksomheter med målrettet og kontinuerlig forbedringsarbeid på klima, miljø og HMS. Banken ble resertifisert september 2025.

Åpenhetsloven trådte i kraft 1.juli 2022 og skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon. I Haugesund Sparebank startet vi arbeidet med Åpenhetsloven sommeren 2022.

Målet er at vi sammen med våre leverandører og forretningspartnere finner løsninger som redusere brudd på grunnleggende menneskerettigheter i verdikjedene vi er en del av. Bankens rapporter på Åpenhetsloven ligger tilgjengelig på bankens nettsider her: Åpenhetsloven.

Som en del av vår forpliktelse til bærekraft, deltok vi i Eika Alliansens felles prosjekt for å møte kravene i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Etter EU-kommisjonens forenklingspakke («Omnibus I») og vedtak i 2025, ble terskelverdier hevet og CSRD vil dermed utgå for Haugesund Sparebank, og for samtlige banker i alliansen. CSRD-prosjektet ble derfor avviklet våren 2025, samtidig som nyttige leveranser ble videreført. Banken valgte etter dette VSME som felles frivillig rapporteringsstandard i tråd med Finanstilsynets oppfordring, sammen med alliansen. 

Klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for å redusere klimagassutslipp, og å følge dem opp over tid. Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Klimaregnskap bygges opp av to innsatsfaktorer: informasjon om virksomhetens aktiviteter og informasjon om aktivitetenes utslippsfaktorer.

Haugesund Sparebank fører klimaregnskap gjennom innrapportering til Miljøfyrtårn, og jobber for å oppfylle standardene som ligger i GHG-protokollen som er den mest kjente standarden for rapportering av klimagassutslipp. Vi skiller derfor mellom Scope 1, 2 og 3 i oversikten over våre utslipp og omregner til CO2-ekvivalenter (tCO2e). Banken er også med i bransjeinitiativet Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF).

Haugesund Sparebank valgte i 2025 å følge Eika sin metode for finansierte utslipp for å beregne finansierte utslipp i Scope 3, kategori 15. Verktøyet baserer seg på rammeverket fra PCAF og på Finans Norge sin Veileder med anbefalinger for hvordan norske banker kan beregne klimagassutslipp. 

Det vil foreligge mer detaljer knyttet til klimaregnskapet, i bankens Bærekraftrapport for 2025. Bankens bærekraftsrapport for 2025 finnes på bankens nettside Bærekraftrapportering som en del av vårt VSME-rapportsett.

De ansatte er bankens viktigste ressurs. Trivsel på arbeidsplassen er viktig for banken, kundene og de ansatte. Banken skal ha en aktiv holdning til HMS og arbeidstakerforhold og hindre diskriminering i alle dimensjoner. Målrettet HMS-arbeid vil være positivt for bankens ansatte og bidra til at banken fortsatt vil være en god og attraktiv arbeidsplass.

Basert på bestemmelsen i arbeidsmiljøloven har vi etablert retningslinjer og varslingsrutiner for håndtering av mobbing og trakassering på arbeidsplassen. Vi har høye krav til etiske retningslinjer som er regulert i egne retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Haugesund Sparebank er opptatt av å levere tjenester som er forankret i solid etisk adferd. Samtlige ansatte pålegges å sette seg inn i og undertegne bankens etiske retningslinjer. I tillegg gjelder egne regler for adferd når det gjelder anvendelse av IKT og datasikkerhet.

Et sterkt samfunnsansvar er avhengig av en solid etikk, både innad i organisasjonen og i samhandling med eksterne aktører. I Haugesund Sparebank stiller vi høye krav til oss selv og ønsker å stille gjensidige krav til våre samarbeidspartnere og leverandører.

I tillegg til interne retningslinjer for etikk og samfunnsansvar har vi utarbeidet vår egen innkjøpspolicy. Innkjøpspolicyen formidles til våre leverandører og samarbeidspartnere gjennom skriftlige forventninger. I forbindelse med Åpenhetsloven blir det også sendt ut en undersøkelse der vi ønsker dialog om tema knyttet grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold til vesentlige leverandører og forretningspartnere. Bankens rapporter på Åpenhetsloven ligger tilgjengelig på bankens nettsider Åpenhetsloven - Haugesund Sparebank.

Haugesund Sparebank skal være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring. Banken skal drive etter sunne økonomiske prinsipper, til beste for kundene, eiere og ansatte, og skal bidra til vekst og utvikling i lokalsamfunnet.

Vår visjon, verdier og forretningsidè gir oss et stort ansvar overfor våre kunder. For å etterleve disse må vi stadig forbedre oss og være i forkant av markedets og kundenes behov.

Vi vil utvikle en kultur som skaper gode og langvarige kunderelasjoner, gode og attraktive arbeidsplasser, engasjerte medarbeidere, godt lagspill og med tro på servicekvalitet som grunnlag for fornøyde og lojale kunder.

Sentrale verdier for kundebehandlingen er:

• God personlig service
• Tidsaktuelle produkter og tjenester
• Gode kundeopplevelser i alle kanaler
• Faglig dyktige ansatte og god rådgivning
• Høy etisk standard

Bankens markedsområde er i hovedsak Haugalandet og Sunnhordland. Bankens hovedområder for salg av finansielle produkter og tjenester er:

• Personmarked
• Små og mellomstore bedrifter
• Kommuner
• Institusjoner, foreninger og lag

Våge på Tysnes

For å opprettholde bankens handlefrihet, finansielle styrke og selvstendighet har banken klare forretningsmessige mål for kapitaldekning, kreditt, likviditet, marked/verdipapirer, operasjonell risiko, kostnader, egenkapital-rentabilitet og samarbeid med andre finansforetak.

Bankens mål på kapitaldekning for 2025, konsolidert med Eika gruppen, Eika Boligkreditt AS og Verd Boligkreditt AS:

Bankens visjon, forretningsidè og forretningsmessige mål/strategier ligger til grunn for all kredittvirksomhet. Engasjementsporteføljen skal ha en kvalitet og sammensetning som er forenlig med bankens målsetting om en moderat risikoprofil og som sikrer bankens lønnsomhet på kort og lang sikt.

For høyrisiko-engasjement skal målsettingen være enten bedret klassifisering eller avvikling av kundeforholdet. Mål om å nå volum/markedsandeler skal ikke gå på bekostning av fastsatte kvalitetskrav.

Haugesund Sparebank skal kun ta lav likviditetsrisiko. Likviditetsrisiko styres, måles og rapporteres på flere nivåer i banken. Styret etablerer rammer som legger begrensninger på bankens likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. Disse og andre måltall på området skal utgjøre de viktigste redskapene for styringen av likviditeten.

Likviditetsstyringen skal dessuten i vesentlig grad baseres på bankens ILAAP og stresstester der det simuleres på likviditetseffekten av en eller flere negative hendelser på kredittap og forverret likviditet. Resultatet av slike stresstester skal inngå i informasjonsgrunnlaget for bankens rammer og beredskapsplan på likviditetsområdet. ILAAP og stresstester på likviditet gir grunnlag for early warning verdier på parametre i bankens gjennoppretnings-planer for å oppfylle kravene til krisehåndteringsdirektivet. Erfaringer rundt og krav til LCR og NSFR skal på samme måte inngå som en vesentlig del av likviditetsstyringen/tilpasning av likviditetsbuffer. Videre skal månedlig oppdaterte prognoser på 3 og 12 måneder være en sentral del av grunnlaget for å tilpasse likviditetsbeholdningene mot lovkrav og fornuftig likviditetsstyring.

Bankens innskuddsdekning (sum kunde-innskudd i % av brutto bokførte utlån) skal utgjøre minst 70 %. Øvrig funding skal sikre lav likviditets- og renterisiko.

Samlet sett skal markedsrisiko styres slik at risikoene blir en relativ beskjeden del av bankens økonomiske risiko. Markedsrisiko relaterer seg primært til bankens renterisiko/spreadrisiko samt kursrisiko aksjer. Renterisikoen knytter seg til forskjellig rentebindingstid på deler av bankens innskudd og utlån, samt på bankens obligasjonsgjeld/obligasjonsplasseringer. Renterisikoen skal holdes lav ved å holde hoveddelen av innskudd og utlån til flytende rente/fast rente med kort bindingstid. Obligasjonsgjeld og plassering i rentepapirer skal også på samme måte i hovedsak tas opp til flytende rente.

Banken skal ikke være engasjert i opsjoner og derivater. Banken skal bare i mindre grad være engasjert i aksjemarkedet, og plasseringene i aksjer skal normalt være strategiske plasseringer i samarbeidsselskaper etc. Plasseringene samlet skal ikke overstige 1,5% (ex. Eika Gruppen og Eika og Verd Boligkreditt AS) av forvaltningskapitalen. Ved plasseringer i sertifikat- og obligasjonsmarkedet skal det kun tas beskjeden rente og kredittrisiko.

Bankens overordnede strategi er at banken ønsker å ha en moderat risiko knyttet til bankens operasjonelle risiko.

Med styring av operasjonell risiko mener vi den prosessen som skal sørge for at banken har en definert risikotoleranse og til enhver tid handler i overensstemmelse med denne. Risikotoleransen vurderes opp mot tapspotensialet for de enkelte hendelsene. Det rettes spesiell oppmerksomhet mot hendelser med lav frekvens og høy konsekvens, dvs. ekstreme, men ikke usannsynlige hendelser som kan medføre store tap for banken i form av omdømme- og finansielle tap. Både faktiske hendelser og potensielle hendelser vurderes.

Banken skal tilstrebe å holde en kostnadsprosent (totale driftskostnader i % av totale driftsinntekter) som ikke overstiger gjennomsnittet for sparebanker.

Kostnader i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital forutsettes redusert.

Egenkapitalrentabiliteten, return on equity (ROE) skal ligge minst på nivå med sparebanker det er naturlig å sammenligne seg med. Banken har et mål om å gi god og stabil avkastning. For å sikre en konkurransedyktig bank er effektiv drift og egenkapitalavkastning på nivå med sammenlignbare banker viktig

Bankens avtaler med andre finansforetak har følgende formål:

• Opprettholde og styrke bankens konkurransekraft.
• Sikre maksimal effekt fra tredjeparter og leverandører gjennom felles bestillinger og innkjøpssamarbeid.
• Sikre tilgang til aktuelle produkter og tjenester.

Bankens overordnede strategi er vedtatt i styret i Haugesund Sparebank.

Pilar 1 er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket (Basel I) og omfatter kapitalkrav for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. I Pilar 2 er imidlertid bankene pliktige til å tallfeste bankens behov for kapitaldekning/buffer utover minstekravet hensyntatt spesifikke risikoer i den enkelte bank.

Ifølge Pilar 2 skal altså Haugesund Sparebank begrunne sin kapitaltilpasning. Det innebærer blant annet å vurdere kapitalbehov for risikoer som ikke er dekket i Pilar 1, kapitalbehov for vekst, samt å fastsette hvor mye over minstekravene banken skal legge seg. Beregningen utføres minst en gang pr. år.

Haugesund Sparebank har i sine forretningsmessige mål og strategier mål på kapitaldekning og egenkapitalrentabilitet. Disse målene gjennomgås regelmessig som ledd i bankens budsjett- og strategiprosess. Sett under ett stiller disse målene krav som skal sikre at banken har en størrelse på egenkapitalen som medfører en effektiv egenkapitalbruk i forhold til bankens størrelse og risikoprofil.

Haugesund Sparebank skal ha en egenkapital som medfører at banken kan oppnå en konkurransedyktig egenkapitalavkastning og ha konkurransedyktige vilkår i innlånsmarkedene. Egenkapitalen skal også sikre at banken kan utnytte vekstmuligheter i markedet, samtidig som minstekravene til kapitaldekning oppfylles med en margin som er tilpasset bankens risikoprofil og risikotoleranse.

Finanstilsynet kan i forbindelse med sin gjennomgang av bankenes ICAAP vurdere bankens risikobilde på en annen måte enn bankene selv, og i den sammenheng pålegge bankene andre og utvidede kapitalkrav. Finanstilsynet har i denne sammenheng vedtatt at Haugesund Sparebank skal ha kapital utover minstekrav og bufferkrav tilsvarende 2,6 prosent av beregningsgrunnlaget (pilar 2-krav) for risikoer som foretaket er utsatt for og som ikke, eller bare delvis er dekket i pilar 1. Pilar 2-kravet skal dekkes av ren kjernekapital minst 56,25 % ren kjernekapital og minst 75 % kjernekapital. Gjeldende pilar 2 krav er midlertidig som følge av fusjon med Tysnes Sparebank.

I Pilar 3 stilles det krav om offentliggjøring av finansiell informasjon. Det er krav om at dette skal skje på internett. Informasjonen kan imidlertid samordnes med noteinformasjon som også legges ut på Internett. Informasjonen skal dekke Haugesund Sparebanks tilpasninger til og oppfyllelse av kapitalkravsregelverket, blant annet spesifikasjoner og begrunnelser samt rutiner for styring og kontroll av bankens viktigste risikoer, inklusiv organiseringen av risikostyringsfunksjonen for hver risikotype. Prosessen for å vurdere samlet kapitalbehov skal også beskrives.

Styring og kontroll av risiko i Haugesund Sparebank: For risikostyringsformål skiller Haugesund Sparebank mellom følgende risikokategorier:

• Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at bankens kunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor Haugesund Sparebank.
• Markedsrisiko oppstår som følge av bankens usikrede posisjoner i rente- og egenkapitalmarkedene.
• Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser.
• Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil ved prosesser og systemer, samt feil begått av ansatte eller eksterne hendelser.

Bankens visjon, forretningsidé og forretningsmessige mål/strategier ligger til grunn for all kredittvirksomhet. Engasjements-porteføljen skal ha en kvalitet og sammensetning som er forenelig med bankens målsetting om en moderat risikoprofil og som sikrer bankens lønnsomhet på kort og lang sikt.

For høyrisiko-engasjement skal målsettingen være enten bedret klassifisering eller avvikling av kundeforholdet. Mål om å nå volum/-markedsandeler skal ikke gå på bekostning av fastsatte kvalitetskrav.

For å unngå store risikokonsentrasjoner følges eksponering mot store enkeltkunder, bransjer og geografiske områder nøye. I tillegg til oppfølging av risikoklasse følges eksponering mot kredittrisiko opp med hensyn til kredittkvalitet og sikkerhet. Kredittene innvilges i henhold til bankens strategier, nøkkelkontroller og kreditthåndbok. Kredittfullmaktene er personlige og er størrelsesmessig gradert. For større kreditter er det en todelt beslutnings-prosess, eventuelt beslutning i kredittkomite eller i styret etter innstilling. Todelt beslutningsprosess benyttes også avhengig av risikoklasse, likviditet og betjeningsevne etter en renteøkning på 3 prosentpoeng og minimum 7 prosentpoeng.

I den ordinære utlånsvirksomheten legges det stor vekt på betjeningsevne og sikkerhet. Alle nye engasjementer risikoklassifiseres. Mislighold og overtrekk overvåkes nøye, og styret får seg forelagt oversikter vedr. mislighold og overtrekk kvartalsvis. Styret får også forelagt seg oversikt over alle store løpende engasjementer minst fire ganger pr. år og risikoprofilen på kredittporteføljen kvartalsvis. I tillegg rapporteres alle bedriftsengasjementer og personkundeengasjementer to ganger pr. år fordelt på risikoklasser.

I henhold til forskrift rapporteres nå nye boliglån kvartalsvis til styret basert på Finanstilsynets forskrift om innvilgelse av lån til boligformål. Engasjementer med svak risikoklassifisering blir gjenstand for minimum kvartalsvis tapsvurdering uansett om det ikke er avdekket andre tapshendelser. Risikoklassifiseringssystemet danner også grunnlaget for input i bankens modell for beregning av gruppenedskrivninger.

Avslutningsvis danner også innlagte datakontroller, avviksanalyser, rapportering og overvåking en viktig del av bankens risikostyring på kredittområdet.

Markedsrisiko i Haugesund Sparebank relaterer seg hovedsakelig til renterisiko og aksjerisiko. Styret følger opp risikoene ved tett rapportering, og er svært bevisst på at disse risikoene skal være lave. Aksjerisikoen er relativt lav idet banken er svært lite eksponert i aksjer utover strategiske plasseringer i samarbeidsselskaper, jfr. opplysning i noter. Samlet eksponering i aksjer utgjorde 5,15 prosent av forvaltningskapitalen, hvorav kortsiktig plassering i omløpsaksjer kun utgjorde 0,01 prosent ved utgangen av 2025.

Bankens renterisiko relaterer seg primært til bankens fastrenteinnskudd og obligasjonsgjeld, samt plasseringer i fastrenteutlån og obligasjoner. Videre har banken en spreadrisiko relatert til de plasseringer som er gjort på obligasjonssiden på begge sider av balansen. Bankens styring av disse risikoene medfører at renterisikoen på samlet balanse vurderes å utgjøre ca. 21,8 millioner kroner basert på verste scenario av 6 iht. IRRBB regelverket.

Kundekveld: Fra sparekonto til investering. Foredrag ved direktør Gunnar Birkevold i Eika Kapitalforvaltning.

Likviditetsrisiko blir styrt, målt og rapportert på flere nivåer i banken. Styret har etablert rammer som legger begrensninger på bankens likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko som innebærer et mål om innskuddsdekning på minst 70 prosent. Likviditetsrisikostyringen inkluderer også stresstester der det simuleres på likviditetseffekten av en eller flere negative hendelser på kredittap og forverret likviditet. Resultatet av slike stresstester inngår i informasjonsgrunnlaget for bankens rammer og beredskapsplan på likviditetsområdet.

Banken har utstedt obligasjonsgjeld for 4.488 millioner kroner ved utgangen av 2025.

Likviditetsstyring i Haugesund Sparebank innebærer for øvrig opprettholdelse av en bred innskuddsbase fra så vel person- som bedriftskunder samt en diversifisert finansiering av virksomheten for øvrig. Innskuddenes andel av utlån til kunder (innskuddsdekningen) har gjennom året gått fra 72,1 til 76,1 prosent. Banken legger stor vekt på å ha lav likviditetsrisiko og gode likviditetsbuffere, og har også etablert kommitterte trekkrammer i DNB på 500 millioner kroner. Banken har også stilt deler av beholdning av obligasjoner og fondsandeler som sikkerhet for lån i Norges Bank, og hadde pr. årsskiftet en ubenyttet lånerett i Norges Bank på ca. 200 millioner kroner.

Finanstilsynets likviditetsindikatorer beregner bankens forhold mellom stabile finansieringskilder og illikvide eiendeler. De to indikatorene beregner hvor stor andel av bankens illikvide eiendeler som er finansiert med løpetid over henholdsvis en måned og et år. Haugesund Sparebanks indikatorverdier har gjennom hele året ligget på høyde med interne mål. Likviditetsindikatoren, LCR på 177 pr 31.12.2025, viser også gjennomgående gode tall. Haugesund Sparebank vektlegger å ha gode relasjoner til norske banker og lånetilretteleggere og å gjøre banken kjent i det norske kapitalmarkedet. Alle bankens obligasjonslån er notert på ABM (Alternative Bond Market).

Styring av operasjonell risiko har høy prioritet i banken. Bakgrunnen for vår sterke satsing på dette området er blant annet en sterk teknologisk utvikling og stadig økende krav fra både kunder, myndigheter og andre interessegrupper.

Styret har vedtatt policy for operasjonell risiko. Dette policydokumentet skal bidra til at operasjonell risiko håndteres på best mulig måte. Styrets overordnede strategi er at banken skal ha en moderat risiko knyttet til operasjonelle risiko.

Med styring av operasjonell risiko mener vi den prosessen som skal sørge for at banken har en definert risikotoleranse og til enhver tid handler i overensstemmelse med denne. Risikotoleransen vurderes opp mot tapspotensialet for de enkelte hendelsene. Det rettes spesiell oppmerksomhet mot hendelser med lav frekvens og høy konsekvens, dvs. ekstreme, men ikke usannsynlige hendelser som kan medføre store tap for banken. Både faktiske hendelser og potensielle hendelser vurderes.

Styret legger vekt på at alle nye rutiner og produkter skal vurderes med hensyn til operasjonell risiko og annen risiko før prosessene settes i verk. I bankens årlige risikorapportering framlegges for styret avdelingenes vurdering av kvaliteten av egen risikostyring og kontrollarbeid, supplert med en konkretisering av vesentlige risikoer og tilhørende risikoreduserende tiltak. Videre er beredskapsplaner og kontinuitetsplaner sentrale virkemidler i den operasjonelle risikostyringen, og godheten i disse vurderes løpende.

For å måle og følge opp operasjonell risiko har banken etablert et system for registrering og rapportering av tapshendelser i en taps- og hendelsesdatabase. Oversikt over rapporterte tapshendelser rapporteres til styret kvartalsvis.

Leder for risikostyring, som rapporterer til administrerende banksjef, skal bidra til at oppfølging og rapportering av operasjonell risiko skjer på en effektiv og konsistent måte i hele banken. Den enkelte avdelingsleder har fullt operativt ansvar for kvalitet i egen drift. Produkt- og fagansvarlige har et særskilt ansvar for å kontrollere, overvåke og identifisere risikoer, samt bidra til å forebygge tapstilfeller og utbedre områdets risikobilde.

Bankens internrevisjon er en uavhengig og objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon som arbeider etter IIA-standardene, og benytter en systematisk og strukturert metode for å evaluere og forbedre effektiviteten og hensiktsmessigheten av organisasjonens prosesser for governance, risikostyring og internkontroll. Banken har også en egen compliancefunksjon, som er organisert sammen med risikostyring.

Compliance er en uavhengig og objektiv etterlevelses- og tilretteleggingsfunksjon. Compliance skal sikre at banken etterlever krav til virksomheten fastsatt i eller i medhold til lov, forskrift eller kontrakter. Resultatene av utførte complianceaktiviteter skal rapporteres kvartalsvis til styret. Alvorlige forhold skal rapporteres ved første mulige styremøte.

Ved utgangen av 2025 hadde banken 88 fast ansatte hvorav 1 renholds ansatte, 1 kantinemedarbeider og 1 driftsmedarbeider/vaktmester. 4 av våre ansatte arbeidet deltid (1 mann og 3 kvinner). I 2025 hadde vi 2 midlertidig ansatte hvorav den ene var innleid gjennom Manpower. Fra 01.09.2025 fusjonerte vi med Tysnes Sparebank og i 2025 så utgjorde banken til sammen etter fusjonen 72,5 årsverk. (2024: 63,44 årsverk).

Den raske utviklingen innen finansnæringen stiller stadig høyere krav til kunnskap, faglig oppdatering og kompetanseutvikling. Banken arbeider systematisk med både interne og eksterne opplæringsprogrammer for å sikre at våre ansatte til enhver tid har den nødvendige kompetansen til å møte disse kravene. Den interne opplæringsaktiviteten utgjør en sentral del av vårt arbeid med kvalitet og utvikling, og ansatte viser gjennomgående stor interesse for å delta på de ulike faglige oppleggene som tilbys.

Fra høsten 2024 fikk vi også tilgang til Eikaskolen sin opplæringsportal. Dette styrker vårt kompetansearbeid ytterligere ved å sikre at alle ansatte har tilgang til relevante kurs, herunder obligatorisk opplæring, faglige oppdateringer og strukturert læringsinnhold som er tilpasset bransjen.

Vi er tilknyttet finansnæringens autorisasjonsordninger (FinAut). Banken har egne fagansvarlige innen hvert autorisasjonsområde som sørger for at våre rådgivere innehar nødvendig kunnskap og oppfyller autorisasjonskravene. Koordinering av dette arbeidet ivaretas av vår interne bedriftsansvarlig for FinAut (BA). Alle autoriserte medarbeidere gjennomfører årlige faglige oppdateringer for å opprettholde sine autorisasjoner og sikre kvalitet i rådgivningen.

På bildet fra venstre: Adm. banksjef Bente Haraldson Syre, leder kommunikasjon, teknologi og kundeopplevelse Lillian Medby, ansvarlig vekst og relasjoner Martin Fauskanger, markedssjef Kathrine Kittang.

HMS arbeidet vårt styres av mål som blant annet omfatter:

• Sykefravær skal ligge under SSBs gjennomsnitt for finansiering og forsikring
• 0 % arbeidsrelatert sykefravær
• 0 skader med fravær
• 0 branner eller branntilløp

I 2. og 3. kvartal 2025 hadde banken et sykefravær som lå under SSB sitt gjennomsnitt for bransjen (rapport for 4. kvartal fra SSB foreligger først i mars 2026). Totalt sykefravær for 2025 endte på 3,53 %, en nedgang fra 4,8 % i 2024. Banken har etablerte rutiner for tett oppfølging av sykemeldte, og det legges vekt på dialog og tilrettelegging i samarbeid med den ansatte, behandler og NAV. Flere medarbeidere har i perioder kombinert sykemelding med delvis arbeid, noe som registreres hos NAV og reduserer bankens sykepengekrav. Dette oppleves som positivt av både ansatte og arbeidsgiver og gjør det mulig å prøve seg gradvis tilbake i arbeid uten at sykemeldingen avsluttes. Reelt fravær vil derfor kunne være noe lavere enn det som kommer frem i den samlede fraværsstatistikken.

Det er ikke rapportert skader med fravær eller arbeidsrelatert fravær, og banken har ikke hatt brann eller branntilløp i 2025.

Banken er tilknyttet bedriftshelsetjeneste med vekt på forebyggende HMS-arbeid, og alle ansatte er dekket av helseforsikring. Siden 2007 har banken vært en IA-bedrift, noe som understøtter vårt arbeid med inkludering og forebygging av sykefravær.

Sikkerhet ved bankens kontorer prioriteres høyt, og sikkerhetsrutiner, utstyr og instrukser vurderes og oppdateres jevnlig. Vi er sertifisert som Miljøfyrtårn, noe som gjenspeiler vårt fokus på bærekraft.

Vårt arbeidsmiljøutvalg (AMU), bestående av fire representanter fra ledelsen og fire fra de ansatte, følger opp HMS-arbeidet gjennom en handlingsplan som legger særlig vekt på regelverk, rutiner og kontinuerlig overvåking av arbeidsmiljøet. I 2025 ble det gjennomført fire AMU-møter. Utvalget har behandlet faste saker som sykefraværsstatistikk, HMS-plan, avviksbehandling, lokaler og øvrige rapportgjennomganger. AMU vedtok i 2025 ny plan for organisering av verneområder.

Samarbeidet mellom ledelsen og de ansattes tillitsvalgte er konstruktivt og fungerer svært godt.

Del 1: FAKTISK TILSTAND FOR KJØNNSLIKESTILLING

Kjønnsbalanse i virksomheten

Ved utgangen av dette året er kjønnsfordelingen for våre 88 ansatte som følger:

Midlertidig ansatte

Vi har hatt 2 midlertidige ansatte hvorav en var innleid fra Manpower i inneværende år. De fyller krav til vikariater etter AML §14-9 2 b. (for arbeid i stedet for en annen eller andre – vikariat) Den ene vikaren ble tilbudt fast ansettelse etter en intern utlysning av stillingen.

Deltidsansatte

4 av våre ansatte arbeidet frivillig deltid (1mann og 3 kvinner).

Uttak av foreldrepermisjon

6 ansatte (4 kvinner og 2 menn) har hatt foreldrepermisjon i 2025. Banken legger til rette for en jevn balanse i foreldreuttak av foreldrepermisjon. Ansatte som er i foreldrepermisjon i minimum 5 måneder skal gis minst ett lønnstrinn ved gjeninntreden.

Kvinners lønn i % av menns beregnet pr. 100% stilling pr. stillingsnivå

I 2025 så hadde kvinner i banken 98.3% av menns lønn beregnet pr. 100% stilling.
(Til sammenligning så rapporterer SSB (2024 tall) at under punktet likelønn i finans så er kvinners andel av menns lønn 84%.)

Lønnsnivå/forskjeller: Vi er 88 ansatte i banken inndelt i 6 nivåer på stillinger. Innenfor hvert av disse nivåene vil der være for få ansatte til at det kan konkluderes med at der er signifikant forskjell i lønn mellom kjønnene. Våre ansatte kan ha noe forskjell i ansvar i samme stillingsnivå, og dette vil gi da kunne gi forskjeller uavhengig av kjønn. Ansetteleseutvalget er med for å sikre at det ikke skal forskjellsbehandles på kjønn, men at det er fagområde og ansvar i stillingen som blir vurdert i lønnsinnstillingen ved ansettelse.

Ufrivillig deltid blant kvinner og menn

Banken har ingen som arbeider ufrivillig deltid.

Del 2: Slik jobber vi for å sikre likestilling og ikke-diskriminering i praksis

Lovverk:

Vi følger Hovedavtalen i Finans og viser til kapittel 12 om likestilling og mangfold. Ledelsen og de tillitsvalgte samarbeider for å oppnå avtalens intensjon. Videre har bedriftens ledelse en særlig plikt i forhold til dette arbeidet. Arbeidet skjer i samarbeid med de tillitsvalgte jfr. likestillings- og diskrimineringsloven §26.

Bedriftsavtalen:

I vår bedriftsavtale som alle ansatte plikter å gjøre seg kjent med så vises der til et eget punkt om likestilling:

Haugesund Sparebank er opptatt av mangfold og ønsker å gjenspeile befolkningssammensetningen. Vi oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke jobb hos oss uavhengig av kjønn, alder, funksjonsgrad og nasjonal- eller etnisk bakgrunn. Haugesund Sparebank er innforstått med at positiv særbehandling kan være nødvendig for å oppnå likestilling.

Bærekraftmål og strategi – likestilling mellom kjønnene:
For å sikre forankring og systematisk oppfølging av bærekrafts arbeidet har vi identifisert relevante bærekraftmål, etablert en helhetlig bærekraftstrategi og utarbeidet en konkret handlingsplan for måloppnåelse. Ett av våre prioriterte mål er FNs bærekraftmål nr. 5: Likestilling mellom kjønnene. Som finansinstitusjon ønsker vi å bruke vår posisjon til å fremme likestilling både i egen organisasjon og i samfunnet for øvrig.

Alle ansatte har hatt en gjennomgang av mål og tiltak, og har hatt anledning til å komme med innspill i prosessen.

Rutine for intern varsling av kritikkverdige forhold:

Haugesund Sparebank arbeider aktivt for å opprettholde en åpen og trygg ytringskultur. Et godt ytringsklima er avgjørende både for arbeidsmiljøet, den enkeltes trivsel og for at virksomheten skal kunne drives på en forsvarlig og effektiv måte. Det er derfor viktig at ulovlige, kritikkverdige eller avvikende forhold avdekkes og håndteres så tidlig som mulig.

Banken har etablerte rutiner for intern varsling som skal sikre at ansatte trygt kan melde fra om kritikkverdige forhold uten risiko for negative konsekvenser. Varsling skal i størst mulig grad løses på lavest hensiktsmessige nivå, men ansatte har flere trygge kanaler å benytte dersom forholdet krever videre oppfølging. Ansatte får jevnlig informasjon om rutinene, og om hvordan varsler håndteres på en strukturert, konfidensiell og rettferdig måte.

Vi legger vekt på at varsling er en naturlig del av ansvaret vårt som arbeidsgiver og arbeidstaker, og at alle ansatte skal føle seg trygge på å ta opp forhold som ikke samsvarer med våre verdier, interne retningslinjer eller gjeldende lovverk.

Livsfasepolitikk:

Haugesund Sparebank har en etablert livsfasepolitikk som skal bidra til et inkluderende og bærekraftig arbeidsliv for alle ansatte. Retningslinjene er nedfelt i bedriftsavtalen og er utviklet i samarbeid med de tillitsvalgte. Målet er å legge til rette for at flest mulig kan stå i arbeid frem til ordinær pensjonsalder.

I tråd med sentralavtalen har ansatte fra fylte 64 år rett til én times redusert arbeidstid per dag. Bankens bedriftsavtale åpner for at denne fritiden alternativt kan tas ut som lengre ferie. I tillegg har banken besluttet at alle ansatte over 62 år tildeles én ekstra ferieuke årlig.

For å støtte ansatte i krevende livsfaser så har banken også ordninger som gir permisjon med lønn i inntil 10 dager ved nødvendig omsorg for foreldre, ektefelle, samboer, barn mellom 12 og 18 år, eller for voksne barn over 18 år som er syke eller har funksjonsnedsettelser.

Livsfasepolitikken er et viktig virkemiddel i bankens arbeid for å ivareta et godt arbeidsmiljø, styrke trivsel og bidra til høy grad av stabilitet og kontinuitet i arbeidsstokken.

Hvordan vi organiserer likestillingsarbeidet:

Arbeidet med å sikre vårt likestillingsarbeid er forankret hos ledelsen i banken og de tillitsvalgte. I møte mellom partene så ble det i 2020 nedsatt en arbeidsgruppe med representant fra ledelsen og hovedtillitsvalgt i banken som har lagt grunnlaget for videre arbeid.

Vi har et godt etablert ansettelsesutvalg bestående av 2 representanter fra de ansatte og 2 representanter fra ledelsen. I ansettelses- og utvelgelsesprosessen av kandidater blir leder av avdelingen, ansettelsesutvalget og personalsjef involvert. Utvelgelse av kandidater til intervju er basert på kvalifikasjoner i henhold til utlysningsteksten.

Risikovurdering:

Haugesund Sparebank arbeider systematisk for å identifisere og redusere risiko for diskriminering og barrierer for likestilling. Vurderingene omfatter blant annet følgende områder:

• Rekruttering
• Forfremmelse og utviklingsmuligheter
• Lønns- og arbeidsvilkår
• Tilrettelegging i arbeidshverdagen
• Mulighet for å kombinere arbeid og familieliv
• Trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold

Arbeidet på disse områdene er kontinuerlig, og det vil videreføres i 2026. Den siste arbeidsmiljøundersøkelsen, som gjennomføres anonymt, avdekket ikke forhold som krever umiddelbare tiltak. En ny undersøkelse gjennomføres i løpet av 2026 som en del av bankens løpende arbeidsmiljøarbeid.

Lønnsvurderinger og likelønn
Banken har 88 ansatte fordelt på seks stillingsnivåer. Innenfor hvert nivå er antallet ansatte så lavt at det ikke er grunnlag for å konkludere med signifikante lønnsforskjeller mellom kjønnene. Eventuelle lønnsvariasjoner kan knytte seg til forskjeller i ansvarsområder innenfor samme stillingsnivå, uavhengig av kjønn.

For å sikre likebehandling er ansettelsesutvalget sentralt involvert i lønnsprosessen. Utvalget skal påse at vurderinger knyttes til stillingens faglige innhold og ansvar, og ikke til kjønn eller andre irrelevante forhold.

Banken arbeider målrettet for å opprettholde en rettferdig lønnspolitikk. Det gjennomføres drøftinger mellom ledelsen og de tillitsvalgte til avsetning av lokale lønnstillegg. Drøftinger gjennomføres før ledelsen fastsetter reguleringen. I forbindelse med den årlige lokale lønnsreguleringen vurderer banken også lønnsutviklingen for ansatte som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon, slik at permisjon ikke påvirker lønnsutviklingen negativt.

Plan for videre arbeid i 2026

I 2026 vil Haugesund Sparebank videreføre arbeidet innen kompetanseutvikling, HMS og likestilling. Hovedprioriteringene vil være:

• Kompetanseutvikling:
  Videreutvikle interne opplæringsprogrammer herunder onboarding, øke bruken av Eikaskolen sine tilbud og sikre at alle rådgivere oppfyller kravene i FinAut-ordningene.
• Helse, miljø og sikkerhet:
  Opprettholde lavt sykefravær, videreføre tett oppfølging og tilrettelegging, og gjennomføre ny arbeidsmiljøundersøkelse. Sikkerhet og beredskap ved bankens kontorer skal fortsatt prioriteres høyt. Opplæring av nye medlemmer av arbeidsmiljøutvalget og nye verneombud
• Likestilling og ikke-diskriminering:
  Fortsette arbeidet med å forebygge diskriminering i rekruttering, lønn, karriereutvikling og arbeidsmiljø, samt følge opp tiltak knyttet til FNs bærekraftmål nr. 5.
• Livsfasepolitikk:
  Videreføre ordninger som støtter ansatte i ulike livsfaser, og sikre likebehandling på tvers av bankens avdelinger etter fusjonen.
• Partssamarbeid og organisering:
  Opprettholde et godt samarbeid mellom ledelsen og de tillitsvalgte, samt videreføre AMUs arbeid med løpende forbedring av HMS rutiner og arbeidsmiljø.

3 av Finansrådgiverne i Haugesund Sparebank hovedkontor: Kristoffer Støle, Torgeir Hiller og Haavard Aksdal

Haugesund Sparebank (banken) er en selvstendig sparebank lokalisert i Rogaland og Vestland, med hovedkontor i Haugesund. Bankens forretningsadresse er Haraldsgata 115, 5527 Haugesund. Haugesund Sparebank tilbyr primært banktjenester for person- og bedriftsmarkedet i regionen, men yter også tjenester til kunder i andre deler av Norge.

Regnskapet for 2025 ble godkjent av styret 20. mars 2026.

Banken avlegger årsregnskapet for 2025 i samsvar med IFRS® (IFRS Accounting Standards) som er godkjent av EU og har benyttet alle IFRS-standarder og fortolkninger som er obligatoriske for årsregnskap som avlegge 31.12.2025. Tilleggskrav til noter som følger av lov og forskrift for norske banker er hensyntatt.

Regnskapet er presentert i norske kroner, som også er bankens funksjonelle valuta. Alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.

Referanser til "IFRS" skal heretter bety referanser til IFRS Accounting Standards som er godkjent av EU per balansedag 2025.

Det er ingen andre nye standarder eller fortolkninger som er tatt i bruk fra og med regnskapsåret 2025 som har hatt en vesentlig påvirkning på bankens årsregnskap.

IFRS 18 vil tre i kraft 01. januar 2027. Standarden vil erstatte IAS 1, og introduserer nye krav som vil bidra til å forbedre hvordan enheter formidler finansielle resultater i regnskapet, med fokus på resultat-regnskapet og rapportering av finansielle resultater. Standarden forventer ikke å ha noen finansielle effekter for banken, da IFRS 18 omhandler presentasjon og opplysninger i regnskap. Banken har begynt arbeidet med å analysere effektene av den nye standarden.

Det er heller ingen andre nye IFRS-standarder eller IFRIC-fortolkninger som ikke er tredd i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning bankens årsregnskap for kommende perioder.

Sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper

Segmentinformasjon

Segmentrapporteringen er basert på intern ledelsesrapportering. Resultat og balanseoppstillingen for segmentene følger av en sammenstilling av intern finansiell rapportering for de to forretningsområdene i henhold til bankens styringsmodell.

Banken har to segmenter, Privatmarked (PM) og Bedriftsmarked (BM), basert på bankens to hovedkundegrupper og i tråd med den interne organiseringen av bankens virksomhet.

Regnskapsprinsippene som benyttes for utarbeidelse av segmentinformasjon er de samme som for utarbeidelse av årsregnskapet. Fundingkostnader er fordelt i henhold til kapitalbehov for henholdsvis PM og BM og er hensyntatt i rentenettoen i noten. Netto provisjonsinntekter er fordelt etter salgsvolum og felleskostnader etter en fordelingsnøkkel for kostnader. Banken har kun virksomhet i Norge, og alle inntekter er opptjent i Norge.

Se note 19 for ytterligere segmentinformasjon.

Renteinntekter og -kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost innregnes i resultatregnskapet ved bruk av effektiv rentes metode. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Metoden innebærer løpende inntektsføring av nominelle renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyr. Dersom et utlån er nedskrevet som følge av verditap (inngår i steg 3), inntektsføres renteinntekter som effektiv rente, beregnet på nedskrevne forventede kontantstrømmer. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende.

Renteinntekter på rentebærende finansielle instrumenter måles til virkelig verdi over ordinært resultat og klassifiseres som renteinntekt. Realiserte gevinster/tap samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i resultatregnskapet under «Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter» i den perioden de oppstår.

Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes. Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under netto renteinntekter etter effektiv rentemetode. I andre driftsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester.

Honorarer og gebyrer ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter eller andre investeringsobjekter som ikke generer balanseposter i bankens regnskap resultatføres når tjenesten leveres i samsvar med IFRS 15.

Driftsinntekter fra kontrakter med kunde som inntekter fra regnskapsførertjenester behandles også i samsvar med IFRS 15, der inntektene blir resultatført over tid i tråd med at tjenesten leveres til kunden. Inntektene innregnes til det beløp som reflekterer vederlaget som virksomheten forventer i bytte mot å overføre en tjenestene til en kunde.

Leieinntekter inntektsføres løpende etter hvert som de opptjenes.

Utbytte fra investeringer resultatføres på tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.

Klassifisering av finansielle instrumenter foretas på grunnlag av formålet med anskaffelsen og instrumentets karakteristika.

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Alle finansielle instrumenter måles til virkelig verdi på handelsdagen ved første gangs innregning. Transaksjonskostnader som er direkte henførbare til etableringen av eiendelen/forpliktelsen medtas i kostprisen for alle finansielle instrumenter som ikke er klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer over ordinært resultat.

For alle finansielle instrumenter som omsettes i et aktivt marked benyttes den noterte prisen innhentet enten fra en børs, megler eller et prissettingsbyrå. Finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked verdsettes etter ulike verdsettelsesteknikker, som til dels er gjennomført av profesjonelle byråer. Alle endringer i virkelig verdi innregnes direkte i resultatregnskapet med mindre eiendelen er klassifisert som finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI).

Banken har vurdert virkelig verdi av utlån med flytende rente til å samsvare med nominelt pålydende, justert med tilhørende forventede kredittap på lånet (ECL). Dette begrunnes med at slike lån reprises tilnærmet kontinuerlig, og at et eventuelt avvik fra nominell verdi i en armlengdes transaksjon mellom informerte og villige parter vurderes å være uvesentlig.

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost, og inntektene/ kostnadene beregnes ved bruk av instrumentets effektive rente. Amortisert kost fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten med fradrag for avsetning for forventede tap.

Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs innregning anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og forventet tap beregnet etter reglene for nedskrivning av finansielle eiendeler.

Modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader.

Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring får en avsetning for tap tilsvarende 12-måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1. 12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene. Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning skal, det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2. For utlån klassifisert i henholdsvis steg 1 og 2 beregnes renten basert på brutto balanseført verdi og avsetningen for tap er normalt modellbasert. Dersom det oppstår en kredittforringelse, skal instrumentet flyttes til steg 3 og tapsavsetningene settes normalt på individuell basis. For ytterligere beskrivelse av nedskrivningsmodellen henvises det til note 5.

Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap (ECL). Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn, finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet inkludert i vurderingen av forventet kredittap.

Målingen av avsetning for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Kredittforverringen måles ved utviklingen i misligholdssannsynlighet (PD).

Ved førstegangs balanseføring, og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring, innregnes tap for 12-måneders forventet tap. 12-måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til misligholds begivenheter som inntreffer de første 12 månedene. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning, skal avsetningen tilsvare forventet tap over hele levetiden til lånet.

Banken har etablert en metode for å vurdere om kredittrisikoen etter førstegangsinnregning har økt vesentlig ved å beregne endring i risiko for mislighold over gjenværende levetid av den finansielle eiendelen. Det forventede kredittapet beregnes som et vektet snitt av nåverdien av kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid i ulike scenarier, der tapsavsetningen utgjør differansen mellom de kontraktsfestede kontantstrømmene og de neddiskonterte kontantstrømmene som banken forventer å motta.

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjellige fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.

Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanseført beløp resultatføres over ordinært resultat.

Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen.

Haugesund Sparebank benytter ikke sikringsbokføring, og inngår i liten grad i derivatposisjoner for å sikre økonomisk eksponering mot rente- og valutarisiko.

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare netto når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag.

Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Regnskapet presenteres i norske kroner, som er bankens funksjonelle valuta.

Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer verdsettes til virkelig verdi ved overtakelsen. Overtatte eiendeler klassifiseres etter sin art i balansen.

Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle balanseposten. Overtatte eiendeler per balansedag utgjør i all hovedsak eiendom som har blitt stilt som pantesikkerhet for bankens utlån, og der eiendom har blitt overtatt i samband med betalingsmislighold. Disse eiendelene gjøres umiddelbart tilgjengelig for salg, blir målt til virkelig verdi, og er presenteres som Anleggsmidler og avhendingsgrupper holdt for salg.

Ny informasjon etter balansedagen om bankens finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker bankens finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings-, og finansieringsaktiviteter etter den direkte metoden. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som alle inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder og kredittinstitusjoner, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten.

Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank.

Styret har ansvar for å fastsette konsernets risikoprofil. I tillegg fastsetter styret de overordnede rammer og fullmakter innen de ulike risikoområdene. Retningslinjer for risikostyring i banken, samt alle vesentlige aspekter ved risikostyringsmodellene og beslutningsprosessene er styrets ansvar. Videre skal styret påse at banken har tilstrekkelig kapital ut fra risikotoleranse, virksomhetens strategi og i forhold til regulatoriske krav.

Administrerende banksjef har det samlede ansvaret for risikostyring, og rapporterer til styret.

Administrerende banksjef har ansvar for utvikling av bankens strategi for helhetlig risikostyring, strategiene for kredittrisiko- og policy, finansiell risiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. I tillegg har banken egne ansvarlige for utvalgte risikoområder. Dette gjelder blant annet en egen bærekraftsansvarlig som har ansvar for koordinering av arbeidet med ESG relatert risiko. Det er et eget personvernombud som koordinerer og overvåker personvernrelaterte tema. Og det er en egen avdeling og leder for AHV.

I forhold til den daglige risikostyringen skal den enkelte leder i banken sørge for å ha kunnskap om vesentlig risiko, av alle typer, innenfor eget ansvarsområde. Dermed er målet at denne kan forvaltes på en økonomisk og administrativt forsvarlig måte. Administrerende banksjef har gitt nærmere retningslinjer for gjennomføringen av overordnet kredittpolitikk og kredittstrategier. Hvert enkelt forretningsområde styrer sine egne risikooppfølginger.

Forretningsområdene i banken foretar årlig en risikogjennomgang som omfatter:

• Kommentarer til eget arbeid med internkontroll

• Risikovurderinger

• Vurdering av egen etterlevelse av eksternt og internt regelverk

• Planlagte forbedringstiltak

Rapportering skjer på avdelingsnivå og danner grunnlaget for samlede rapporter for forretningsområder og støtteområder som inngår i administrerende banksjefs rapportering til styret.

Både ekstern- og intern revisjon er to viktige elementer innen risikostyring. Uavhengig og effektiv revisjon bidrar til hensiktsmessig internkontroll og pålitelighet i den finansielle rapporteringen.

Bankens internrevisor er RSM, mens eksternrevisor er PWC. Internrevisjon har instruks fra styret, og det er også styret som godkjenner revisjonens årlige planer.

En sentral del i bankens risikostyring er konsernets interne vurdering av kapitalbehov (ICAAP – Internal Capital Adequacy Assessment Process). I denne prosessen foretas det vurderinger av alle vesentlige risikoer banken er eksponert mot med tilhørende vurdering av internt kapitalbehov for de ulike risikoene.

Styret gjennomgår i forbindelse med ICAAP konsernets viktigste risikoområder og intern kontroll. Gjennomgangen tar sikte på å få dokumentert kvaliteten på arbeidet innen de vesentligste risikoområdene. Gjennomgangen skal sikre at endringer i risikobildet identifiseres slik at nødvendige forbedringstiltak kan iverksettes.

Hovedrisikokategoriene for banken er:

Se note 5-13 for vurdering av kredittrisiko. 

Banken er eksponert for markedsrisiko, som er risikoen for at virkelig verdi av fremtidige kontantstrømmer knyttet til finansielle instrumenter vil endres pga. endringer i markedspriser. Markedsrisiko er knyttet til åpne posisjoner i rente-, valuta og aksjeprodukter som er eksponert mot endrede markedspriser og endringer i volatiliteten til priser som rentesatser, kredittspreader, valutakurser og aksjepriser.

Kursrisiko er knyttet til aksjer, aksjefond og obligasjoner. For disse investeringer har styret vedtatt rammer. Eksponering blir regelmessig rapportert til styret. Disse verdipapirer vurderes til virkelig verdi i regnskapet.

Banken er i svært liten grad direkte eksponert for effekter av valutasvingninger.

Se note 14 for vurdering av markedsrisiko.

Likviditets- og oppgjørsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at banken ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden øker vesentlig. I dette inngår også risiko for at banken ikke er i stand til å finansiere utlånsvekst. 

Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetspolicy vedtatt av styret. Likviditetspolicyen gjennomgås minimum årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens risikoprofil.

Vår målsetning for likviditetsrisiko er å sikre at banken kan oppfylle betalingsforpliktelser og kan styre likviditets- og finansieringsrisiko innen vår risikoappetitt konkretisert gjennom satte rammer for ulike måleparametere i likviditetsstrategien. Se note 14 for en vurdering av likviditetsrisiko.

Oppgjørsrisiko er risiko for at eksisterende, betingete- eller mulige fremtidige positive eksponeringer ikke blir oppfylt av bankens motparter. For ytterligere informasjon om likviditetsstyring i banken, vennligst se avsnittet Likviditetsstyring under.

Operasjonell risiko betyr risiko for tap som følge av feil- eller utilstrekkelige interne prosesser, mennesker, systemer eller tap som følge av eksterne hendelser utenfor bankens kontroll, inklusivt juridisk risiko.

Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i bankens policy for operasjonell risiko og internkontroll. Det gjennomføres risikovurderinger både på overordnet nivå, men også innenfor ulike prosesser som banken til enhver tid er eksponert for. Hendelser som har påvirket, eller kan påvirke bankens lønnsomhet og/eller omdømme, følges systematisk opp.

I tillegg til at det årlig foretas en omfattende gjennomgang av vesentlige operasjonelle risikoer og kontrolltiltak, foretar ledelsen en løpende vurdering av operasjonelle risikohendelser og iverksetter ytterligere risikoreduserende tiltak ved behov. Det foretas løpende rapportering av operasjonelle tapshendelser og internkontrollavvik til ledelse og styret. 

Det er knyttet operasjonell risiko til bankens IT-systemer, hvilket i stor grad utføres av eksterne tjenesteleverandører i henhold til skriftlige kontrakter. Eika Gruppen og TietoEvry er bankens hovedleverandører av teknologitjenester. God styring og kontroll med IT-systemene både i banken og hos tjenesteleverandørene er av vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansielle rapportering. Banken har etablert en overordnet styringsmodell og internkontrollaktiviteter knyttet til IT-systemene. Sentrale systemer er standardiserte, og erfaringsmessig har det vært få operasjonelle feil knyttet til IT-systemene.

Et viktig element i forbindelse med operasjonell risiko er oppfølging av uønskede hendelser. Banken har etablert verktøy for rapportering, klassifisering og oppfølging av uønskede hendelser. På denne måten kan interne prosesser justeres slik at sannsynlighet for gjentakelse reduseres.

Risiko relatert til miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring inngår i ESG risiko. Deriblant også klimarisiko. Klimarisiko omfatter risiko for økt kredittrisiko og finansielle tap for banken som følge av klimaendringer, samt at verdier av pantesikkerheter potensielt kan bli forringet som følge av ekstremvær og andre negative klimaendringer. Banken foretar årlig gjennomgang av risiko i banken der ESG og klimarisiko inngår.

Det er først og fremst relatert til utlån til bedriftsmarked at det er identifisert at banken er utsatt for klimarisiko. Dette er både relatert til fysisk risiko, men også overgangsrisiko fra dagens situasjon til et lavutslippssamfunn. Derfor er vurdering av bærekraft og klimarisiko integrert i bankens kredittprosess. Da banken i liten grad er eksponert mot olje- og gassnæringen anses næringseiendom, bygg og anlegg samt landbruk å være de sektorer som har høyest iboende klimarisiko i bankens utlånsportefølje. Det er per balansedag ikke etablert en direkte sammenheng mellom bankens vurdering av klimarisiko og nivå på tapsavsetninger i bankens nedskrivingsmodell. Ved kredittinnvilgelse vil imidlertid verdien av sikkerhet i form pant i fast eiendom vurderes i lyst av antatt risiko for strandede eiendeler som følge av negative effekter av fremtidige klimaendringer.

Samtidig er det store muligheter for positiv påvirkning på forbrukeradferd i regionen, og banken jobber aktivt for å bidra til overgangen til et samfunn kjennetegnet av en bærekraftig økonomisk utvikling.

Konsentrasjonsrisiko er når betydelige risiko kommer fra at man har eksponering mot debitorer eller verdipapirer med liknende økonomiske egenskaper, eller fra kunder som er involvert i sammenliknbare aktiviteter der disse likhetene kan gjøre at de samtidig får problemer med å holde betalingsforpliktelsene sine, eller at verdiene svinger i takt slik at hvis en kunde får problemer vil potensielt mange kunder få problemer pga. likheten.

For å vurdere og styre konsentrasjonsrisiko vurderer banken graden av skjevfordeling av utlånsporteføljen ut fra følgende forhold:

• Store enkeltkunder

• Enkelte bransjer (næringsgrupper med spesifikke utfordringer eller sykliske næringer)

• Geografiske områder

• Sikkerhet med samme risikoegenskaper (f.eks. avhengig av eiendomspriser)

Banken benytter samme metode som Finanstilsynet for beregning av konsentrasjonsrisiko for individuell- og bransje risiko. Banken har en ikke-uvesentlig konsentrasjon omkring engasjement til finansiering av eiendomsinvesteringer. Totalt 39,5 % av bankens næringslivsengasjement har tilknytning til eiendomsselskaper og eiendomsdrift (eks borettslag) per 31.12.25. En betydelig del av denne kundegruppen består av borettslag, med antatt redusert risiko sammenlignet med andre typer lånekunder med eksponering mot eiendomsbransjen, men banken har like fult fokus på å følge opp denne konsentrasjonsrisikoen. Pr 31.12.25 var porteføljen i borettslag 19,2% av BM-engasjement.

I tillegg vurderer banken konsentrasjonsrisiko knyttet til store enkeltengasjementer. Banken definerer store engasjementer som engasjementer som overstiger 10 % av bankens kjernekapital. Per utgangen av 2025 var det ingen engasjement som ble regnet som store i henhold til definisjonen.

Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar bankens compliance-policy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer. 

Aktiviteten på compliance-området har vært stor i senere år, særlig knyttet opp mot kravene innen hvitvasking og GDPR. Banken har implementert spesifikke rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området. 

Annen risiko inkluderer strategisk risiko, eierrisiko og risiko i omgivelsene. Strategisk risiko er risiko for tap på grunn av at inntjeningen blir lavere enn forventet, men at dette ikke er kompensert gjennom lavere kostnader. Strategisk risiko kan oppstå fra endringer i konkurransebildet, regulatoriske endringer eller ineffektiv posisjonering i forhold til makromiljøet som påvirker driften vår. Strategisk risiko kan også oppstå hvis man ikke evner å leve opp til målsatte strategier og/eller ikke klarer å effektivt gjøre grep for å justere avkastning lavere enn målsatt. Eierrisiko er risiko som oppstår som følge av å være eier i et selskap, for eksempel gjennom drift eller risiko for at ny kapital må tilføres. Risiko i omgivelsene vil i hovedsak være makroøkonomiske risikoer som for eksempel arbeidsledighet og utvikling i konkurshyppighet.

Likviditetsrisiko er definert som risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri forpliktelser og/eller ikke evner å finansiere økning i eiendeler, herunder ønsket vekst, uten at det oppstår vesentlige økte kostnader i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av økte finansieringskostnader.

Bankens portefølje inndelt etter risikoklasser og steg er presentert i note 6.

Haugesund Sparebank har frem til og med april 2025 benyttet en tapsgradsmodell levert av systemleverandør Tietoevry, for beregning av forventede kredittap i henhold til IFRS 9.  

Som ledd i at Haugesund Sparebank ble en del av Eika Alliansen har banken fra og med mai 2025 benyttet seg av alliansen sin modell for beregning av forventede kredittap. Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD), tap gitt mislighold (LGD), eksponering ved mislighold (EAD), samt modell for vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning.

For beregning av effekt ved endret modell, se mer informasjon i note 11

Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Banken benytter seg av Eika sin løsning for beregning av eksponering ved mislighold (EAD), vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning og selve beregningen av forventet kredittap (ECL).