140,1 mill Resultatet etter skatt Tilsvarende resultat i 2024 var 139,5 mill. | 9,3 % Egenkapitalavkastning Tilsvarende i 2024 var 9,9 % |
13,1 mrd Brutto utlån inkl. EBK Utlånvekst inkl EBK (12 mnd) 6,79 % mot 2,74 % i 2024. | 45,4 % Kostnadsprosent Tilsvarende i 2024 var 43,2 % | ||
15,2 mrd Forvaltningskapil inkl. EBK | 21,7% Ren kjernekapital |
2025 var et godt år for Melhusbanken. Vi opplevde solid vekst gjennom nye kunder og at flere valgte å samle hele kundeforholdet sitt hos oss innen bank, forsikring og sparing. Nye kapitaldekningsregler for mindre sparebanker, vedtatt mot slutten av 2024, reduserte tidligere ulemper sammenlignet med større banker. Dette gjorde at vi kunne øke veksten ytterligere og ta nye markedsandeler både i Melhus og Trondheim.
“Vårt samfunnsoppdrag er å skape muligheter og økonomisk trygghet for våre kunder gjennom helhetlig rådgivning”
Den sterke tilstrømmingen av nye kunder viser at vår måte å drive bank på er etterspurt. Vi bygger tillit gjennom personlig rådgivning og nærhet til kundene våre. Vi legger vekt på at kundene skal få riktige løsninger innen forsikring av eiendeler og familie, samt langsiktig sparing til pensjon og andre behov. Våre rådgivere har en god posisjon for å se hele kundens situasjon og finne løsninger som passer den enkelte.
I bedriftsmarkedet har 2025 vært preget av variasjon. Flere bransjer opplever god etterspørsel, mens deler av bygg- og anleggsbransjen fortsatt står i en krevende situasjon. Her jobber vi tett med kundene for å finne løsninger som er tilpasset deres behov.
Vi ser det også som vår oppgave å bidra positivt til samfunnsutviklingen i Melhus. Som tidligere år har en rekke lag og foreninger mottatt sponsormidler og gaver fra banken. I 2025 etablerte vi også podkasten Med hjerte for Melhus, som løfter frem engasjementet og innsatsen i lokalsamfunnet.
I 2025 har vi styrket bankens posisjon gjennom vekst, skapt av dyktige ansatte og fornøyde kunder. Den teknologiske utviklingen fortsetter, og via Eika-alliansen tilbyr vi gode løsninger til kundene våre. Inn i 2026 ser vi frem til å videreutvikle banken i tråd med kundenes behov.
| Nøkkeltall er annualisert der ikke annet er spesifisert | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Resultat | ||
| Kostnader i % av totale inntekter (eskl. VP) | 49,43 % | 45,58 % |
| Kostnader i % av totale inntekter | 45,38 % | 43,21 % |
| Andre inntekter i % av totale inntekter (eskl. VP) | 21,56 % | 20,43 % |
| Innskuddsmargin hittil i år | 0,83 % | 1,12 % |
| Utlånsmargin hittil i år | 1,80 % | 1,74 % |
| Netto rentemargin hittil i år | 2,14 % | 2,30 % |
| Egenkapitalavkastning1 | 12,39 % | 9,11 % |
| Egenkapitalavkastning2 | 9,29 % | 9,86 % |
| 1 Basert på totalresultat, egenkapitalen er justert for hybridkapital | ||
| 2 Basert på ordinært resultat | ||
| Balanse | ||
| Andel av utlån til BM av totale utlån på balansen | 32,49 % | 32,10 % |
| Andel lån overført til EBK - kun PM | 31,86 % | 29,49 % |
| Innskuddsdekning | 77,12 % | 74,86 % |
| Innskuddsvekst (12mnd) | 7,35 % | -0,42 % |
| Utlånsvekst (12 mnd) | 4,22 % | 1,66 % |
| Utlånsvekst inkl. EBK (12 mnd) | 6,79 % | 2,74 % |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) | 11 730 668 | 11 230 409 |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) inkl. EBK | 14 649 713 | 13 868 716 |
| Nedskrivninger på utlån og mislighold | ||
| Resultatførte tap i % av gjennomsnittlig brutto utlån | 0,13 % | 0,17 % |
| Tapsavsetninger i % av brutto utlån | 0,34 % | 0,45 % |
| Soliditet1 | ||
| Ren kjernekapitaldekning | 21,70 % | 18,32 % |
| Kjernekapitaldekning | 23,54 % | 20,01 % |
| Kapitaldekning | 26,07 % | 22,32 % |
| Uvektet kjernekapitalandel | 10,33 % | 10,25 % |
| 1Inklusiv konsolidering av sambeidsgrupper | ||
| Likviditet | ||
| LCR | 271 | 215 |
| NSFR | 117 | 114 |
Bankens øverste organ er generalforsamlingen, som velger bankens styre og fastsetter overordnede rammer for virksomheten. Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av banken og fører tilsyn med den daglige ledelsen. Styret fastsetter bankens mål, strategier og retningslinjer, og har ansvar for at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.
Den daglige driften ledes av banksjef, som har ansvar for den operative virksomheten innenfor de rammer styret har fastsatt. Banksjef leder bankens ledergruppe, som består av ledere for sentrale fag- og forretningsområder. Ledergruppen har ansvar for gjennomføring av vedtatt strategi, løpende drift og oppfølging innenfor sine respektive ansvarsområder.
Styret har etablert risiko- og revisjonsutvalg som forbereder styrets behandling av saker knyttet til regnskaps- og rapporteringsprosessen, internkontroll og risikostyring. Banken har egne funksjoner for risikostyring og compliance som skal bidra til at vesentlige risikoer identifiseres, vurderes, styres og rapporteres på en tilfredsstillende måte til ledelsen og styret.
Internrevisjonen er etablert som en uavhengig kontrollfunksjon og har som hovedoppgave å vurdere om bankens internkontroll og risikostyring fungerer som forutsatt. Internrevisjonen rapporterer til styret og risiko- og revisjonsutvalget. Ekstern leverandør benyttes for gjennomføring av internrevisjon.
Ekstern revisor velges av generalforsamlingen og utfører den lovpålagte revisjonen av bankens årsregnskap. Revisor har løpende dialog med styret og risiko- og revisjonsutvalget, deltar i behandlingen av årsregnskapet og rapporterer sine vurderinger av regnskapsrapporteringen, internkontrollen og revisjonens hovedfunn til styret.
Styret skal bestå av 4 - 7 representanter som velges av generalforsamlingen. I tillegg kan ansatte kreve representasjon iht. loven. Styret består per 31.12.2025 av 6 personer valgt av generalforsamlingen og 2 ansattevalgte medlemmer. Alle styrerepresentanter velges for 2 år av gangen. Generalforsamlingen velger styrets leder og styrets nestleder. Det er utarbeidet en egen styreinstruks, og det er vedtatte en egen årsplan for styret. Styret foretar en årlig egenevaluering.
Ved valg av medlemmer til styret vurderes kompetanse, kapasitet, mangfold og geografiske tilknytning. Alle styremedlemmer velges for 2 år av gangen. Styrets leder velges av generalforsamlingen for ett år av gangen. Styrets medlemmer er:
Godtgjørelse til styret besluttes av generalforsamlingen etter forslag fra generalforsamlingens valgkomité. Godtgjørelsen er fast, og fremgår av note 21 til årsregnskapet.
Banken har tegnet styreansvarsforsikring med en forsikringssum på 200 MNOK per forsikringstilfelle og totalt for alle sikrede i løpet av forsikringsperioden.
Adm. Banksjef, Ragnar Torland, rapporterer til styret og har det overordnede ansvaret for ledergruppen og bankens daglige drift. Ragnar er utdannet statsautorisert revisor fra Norges Handelshøyskole, med tilleggsutdannelse innen strategi og ledelse fra samme institusjon. Han har en variert yrkesbakgrunn med erfaring fra revisjon og rådgivning i et større internasjonalt revisjonsselskap, samt ledererfaring fra finansbransjen. Ragnar ble ansatt som banksjef i 2013.
Leder for Økonomi og Forretningsutvikling, Turid Vollan Riset, rapporterer til banksjef og fungerer som banksjefens stedfortreder. Turid har ansvar for intern og ekstern finansiell rapportering, likviditet, marked, IT, bærekraft, HR og eiendom. Hun er utdannet siviløkonom og har en variert bakgrunn med erfaring fra revisjon i PWC, økonomistyring ved NTNU og som adm.dir. i Sykehusapotekene Midt-Norge HF. Turid ble ansatt i 2017.
Leder for Privatmarked, Kjellaug Krogh, rapporterer til banksjef og har ansvar for bankens totale aktiviteter ut mot personmarkedet. Kjellaug har en bachelorgrad fra BI innenfor økonomi og markedsføring. Hun har hatt ulike roller i banken fra hun ble ansatt i banken, blant annet leder for Kundesenteret gjennom 9 år.
Leder for Bedriftsmarked, Bjørn Høiem, rapporterer til banksjef og har ansvar for bankens totale aktiviteter rettet mot bedriftsmarkedet og landbruket. Bjørn har en bachelorgrad fra BI innen økonomi og markedsføring. Før han begynte i banken, hadde han 16 års erfaring fra DnB, hvorav de siste 8 årene var i ulike lederposisjoner. Bjørn ble ansatt i 2022.
Kredittsjef, Simen Stubsjøen, rapporterer til banksjef. Simen har fagansvar for all kredittgivning og garantistillelser innenfor banken. I tillegg har han ansvaret for bankens funksjoner for verdisikring, inkludert kredittkontroll og misligholdsoppfølging. Han er utdannet siviløkonom fra Handelshøgskolen i Bodø og har bakgrunn som kredittrådgiver for bedriftsmarkedet i Danske Bank. Simen ble ansatt i 2024.
Leder for Marked & Forsikring, Eirik G. Sund, rapporterer til banksjef. Eirik har ansvar for bankens forsikringssalg og leder forsikringsavdelingen. I tillegg har han ansvaret for bankens markedsføring og sponsorarbeid. Eirik har en bakgrunn fra bank og forsikring, og har hatt lederroller i Danske Bank og IF Skadeforsikring. Han ble ansatt i 2022.
Leder Juridisk, Marte Risberg, rapporterer til banksjef og har ansvaret for bankens arbeid med forebygging av hvitvasking og svindel. Marte har en mastergrad i rettsvitenskap og har erfaring både fra kundeposisjoner og arbeid rettet mot forebygging av hvitvasking og svindel. Hun har vært ansatt i banken siden 2014.
MelhusBanken sitt samfunnsoppdrag er å skape muligheter og økonomisk trygghet for våre kunder gjennom helhetlig rådgiving. Dette innebærer at kundene skal få mer enn gode løsninger hos oss. Lån, forsikring og ulike spareløsninger leveres sammen med kompetent rådgivning slik at kundene får løsninger som er tilpasset deres livssituasjon og behov. Rådgivningen skal leveres på en personlig og forståelig måte. Gjennom kombinasjonen av produkter og rådgivning skaper vi både muligheter og trygghet for våre kunder.
Til grunn for vårt kundearbeid ligger vårt kundeløfte “Hjelp til gode valg. Alltid!” For kundene betyr dette at de skal være sikre på at de får løsninger tilpasset sine behov, og at de anbefalte løsningene ikke påvirkes av bankens eventuelle interesser.
Vi ser at ulike kundegrupper foretrekker ulike løsninger fra sin bank. Den generelle utviklingen gjør at samfunnet krever mer av oss som enkeltindivider. Som bank skal vi hjelpe våre kunder, og vi skal være spesielt godt tilpasset kunder som foretrekker en bank som aktivt følger opp med:
I enkel bankhverdag ligger både enkel tilgang til rådgivning og gode selvbetjeningsløsninger.
Til grunn for vårt arbeid både ut mot kundene og internt ligger våre verdier:
I tillegg til å være en god bank for våre kunder engasjerer vi oss i å utvikle et bærekraftig lokalsamfunn med et variert, lokalt næringsliv. Vi engasjerer oss også gjennom sponsorater, gaver og ressurser til frivillig arbeid til lag og foreninger. Vi vet at vårt bidrag bidrar til at det skapes gode vilkår for barn og ungdom i vårt nærmiljø. En del av vårt samfunnsansvar er at vi også jobber aktivt for EUs klimamål om klimanøytralitet innen 2050. Dette gjelder både arbeid ut mot våre kunder og hvordan vi innretter drift av banken.
Melhusbanken er aksjonær i Eika Gruppen AS og en del av Eika Alliansen, som ved årsskiftet bestod av nærmere 40 selvstendige lokalbanker, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt. Med en samlet forvaltningskapital på over 600 milliarder kroner og cirka 2500 ansatte, er Eika Alliansen en av de største og viktigste aktørene i det norske bankmarkedet.
Lokalbankene i Eika Alliansen betjener ca 700.000 personkunder og 80.000 bedriftskunder gjennom nærmere 200 bankkontorer i over 120 kommuner, og bidrar til økonomisk vekst og trygghet over hele landet. Bankene lykkes med konkurransedyktig vekst og avkastning, og har blant landets mest tilfredse kunder både i person- og i bedriftsmarkedet.
Dette oppnås gjennom at kompetente, autoriserte rådgivere med et personlig engasjement for kunder og sine lokalsamfunn sørger for troverdig og verdifull rådgivning når kundene trenger det, og at moderne og konkurransedyktige digitale kundeløsninger gir kundene en effektiv og trygg hverdagsbankopplevelse. Kombinert med lokal tilstedeværelse er denne samlede kundeopplevelsen bankenes viktigste konkurransefortrinn.
Eika Gruppens visjon er å være førstevalget for selvstendige banker. Stordriftsfordeler fra Eika-samarbeidet er stadig viktigere for bankene, og Eikas kjernevirksomhet er å styrke bankenes konkurransekraft gjennom å levere og tilrettelegge en helhetlig, tilpasset produkt- og tjenesteportefølje for sikker, kostnadseffektiv og moderne bankdrift. Dette inkluderer en komplett kjernebankløsning fra Tietoevry og annen ledende bankinfrastruktur, egne kunde- og rådgiverflater, samt felles kompetanse- og bankdriftstjenester som gir økt kvalitet og lavere kostnader for blant annet depottjenester, virksomhetsstyring og økonomi- og regnskapsrapportering. I sum sikrer dette effektive løsninger for både bankenes medarbeidere og kunder, og en totalleveranse som i stor grad bidrar til å opprettholde og videreutvikle bankenes konkurransekraft og kundetilfredshet i et stadig mer krevende marked.
Felles utviklingsplaner og prioriteringer for fellesleveranser fra Eika sikrer god og effektiv ressursallokering, tilpasset stadig strengere regulatoriske krav til bankdrift.
Gjennom Eika får bankene og deres kunder videre tilgang til et bredt spekter av finansielle produkter, kommersielle løsninger og kompetansehevende tjenester. Dette inkluderer spareprodukter i fond og pensjon, forsikringsprodukter, kort- og smålånsprodukter samt eiendomsmegling gjennom Heimdal Eiendomsmegling.
Eika eier 20,1 prosent av Fremtind Forsikring AS som er Norges største forsikringsselskap på personmarkedet og bankene i Eika eide pr siste årsskifte 14,6 % av Kredittbanken AS som er et ledende selskap i Norge innen usikret kreditt som kredittkort og usikrede nedbetalingslån. Disse selskapene representerer et strategisk eierskap og utgjør en viktig del av bankenes produktportefølje.
Eika Kundesenter og Eika Servicesenter leverer tjenester til bankene i alliansen som sikrer dem bedre kundeservice gjennom økt tilgjengelighet og effektiv kommunikasjon med kundene.
I tillegg tilbyr Eika kompetanseutvikling og opplæring gjennom Eika Skolen, samt en rekke andre tjenester innen blant annet bærekraft, næringspolitikk, kommunikasjon, marked og merkevare. Alt for å dekke lokalbankenes ulike behov.
Eika Boligkreditt er lokalbankenes boligkredittforetak, direkte eid av nærmere 50 selvstendige norske lokalbanker. Eika Boligkreditts hovedformål er å sikre lokalbankene tilgang til langsiktig og konkurransedyktig finansiering. Selskapet har tillatelse til å finansiere sin utlånsvirksomhet ved utstedelse av internasjonalt ratede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Dette gir Eika Boligkreditt mulighet til å oppta lån i det norske og internasjonale finansmarkedet, og til enhver tid søke finansiering der man oppnår markedets beste betingelser. Gjennom Eika Boligkreditt får eierbankene tilgang til langsiktig og gunstig finansiering, og kan opprettholde konkurransekraften mot større norske og internasjonale banker.
Eika Boligkreditt har ved utgangen av 2025 en forvaltningskapital på drøyt 135 milliarder kroner og står dermed for en betydelig andel av eierbankenes eksternfinansiering.
Vi har nå lagt jubileumsåret 2025 bak oss. MelhusBanken har eksistert i 185 år som aktør i lokalsamfunnet, hvor vi har bidratt til å skape økonomisk utvikling, arbeidsplasser og muligheter for fremtidsrettet sparing. I forbindelse med jubileumsåret ble det gjennomført gaveutdeling, hvor alle ansatte fikk muligheten til å gi 5000 kroner til et valgfritt formål. Samlet sett utgjorde dette 375 000 kroner, fordelt på over 40 organisasjoner. Dette gjaldt blant annet gode formål som spenner fra barne- og ungdomsarbeid, kultur og idrett, til helse, miljø og frivillighet.
MelhusBanken har siden 1840 vært tuftet på aspekter knyttet til sosiale og forretningsetiske forhold. Med tiden og utviklingen i samfunnet ellers, har miljømessige forhold også blitt en viktig faktor. Følgelig har banken inkludert en ytterligere dimensjon i vårt samfunnsansvar. Begrepet «bærekraft» er en samlebetegnelse for miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold.
I utgangspunktet var MelhusBanken underlagt kravene om rapportering etter EUs CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive). Våren 2025 ble derimot rapporteringskravene lempet på, slik at små- og mellomstore selskaper ikke lenger var underlagt dette regelverket. Da CSRD først ble lansert, skulle reguleringen erstatte regnskapslovens krav til innhold om bærekraft i årsberetningen. Det er ingen formelle krav til CSRD rapportering for MelhusBanken sin del. At reguleringene er blitt lempet på, betyr likevel ikke at problemene har forsvunnet. Som lokalbank mener vi det er viktig å stå opp for vårt ansvar, og velger derfor frivilling rapportering etter VSME (Voluntary SME reporting standard) for regnskapsåret 2025.
Som en viktig del av bærekraftarbeidet i banken, er det også sentralt med tillit fra omverdenen og å sikre et godt omdømme. Bankens interessenter har forventninger til at banken utøver sin rolle som en ansvarlig samfunnsaktør. God eierstyring anses som en forutsetning for troverdighet overfor bankens ulike interessenter. Banken skal derfor følge Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES).
Bærekraft i Eika Alliansen
I 2025 ble Eika Bærekraft etablert som bankenes sentrale fagmiljø for bærekraft i alliansen. Enheten samler og formidler relevant innsikt, utvikler felles metodikk og verktøy tilpasset bankenes ressurser, og koordinerer initiativer på tvers av banker og konsernfunksjoner.
Rapportering – fra CSRD til VSME
Eika har de siste årene forberedt bankene på CSRD-rapportering gjennom et felles prosjekt. Etter EU-kommisjonens forenklingspakke («Omnibus I») og vedtak i 2025, ble terskelverdier hevet og CSRD vil dermed utgå for samtlige banker i alliansen. CSRD-prosjektet ble derfor avviklet våren 2025, samtidig som nyttige leveranser videreføres. I alliansen er VSME valgt som felles frivillig rapporteringsstandard i tråd med Finanstilsynets oppfordring.
VSME (Voluntary SME reporting standard) er en frivillig rapporteringsstandard på bærekraft for små og mellomstore bedrifter. Standarden er utviklet av EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group) på oppdrag fra EU-kommisjonen. VSME er relevant for banker som ikke omfattes av CSRD, men som likevel ønsker å levere bærekraftsdata til markedet. På bakgrunn av EFRAGs standard, har Eika Bærekraft utarbeidet et rammeverk for rapportering etter VSME. Det er denne standarden vi i MelhusBanken nå har tatt i bruk som et vedlegg i vår årsrapport. VSME omfatter en «Grunnmodul» for forenklet rapportering, men også en «Detaljert modul». Vi har valgt å inkludere begge modulene, for å sikre mest mulig transparens ut i marked. Bankens VSME-rapportering er et viktig tiltak på veien mot netto-null innen 2050.
Styrket håndtering av ESG risiko
Parallelt med endringer i rapporteringslandskapet er tyngdepunktet i reguleringene i økende grad rettet mot risikostyring. Eika har derfor etablert et felles prosjekt for å støtte bankene i å møte nye krav i CRD6/CRR3 og tilhørende retningslinjer fra EBA. Prosjektet leverer felles metodikk, maler og veiledere som skal bidra til mer strukturert, dokumenterbar og proporsjonal håndtering av ESG risiko i bankene.
Felles klimaambisjon
Banken inngår i Eika Alliansens felles klimaambisjon, som gir en felles retning for klimaarbeidet i alliansen. Ambisjonen støtter bankenes arbeid med å prioritere relevante tiltak, utvikle grunnlag for oppfølging og bidra til en trygg og gradvis omstilling mot netto-null i 2050.
Operasjonell og strategisk bærekraftsstøtte
I tillegg til felles leveranser i alliansen har banken tilsluttet seg Eika Bærekrafts frivillige tilleggstjeneste for operasjonell og strategisk støtte i bærekraftsarbeidet. Tjenesten omfatter blant annet malverk og veiledning for rapportering etter VSME, metodikk og støtte til dobbel vesentlighetsanalyse, samt kurs og faglige nettverk. Formålet er å gi banken et helhetlig, koordinert og faglig robust rammeverk som styrker etterlevelse, kompetanse og gjennomføringsevne.
Melhusbanken har etablert egen policy for bærekraft. Banken er avhengig av tillit fra kunder, ansatte, myndigheter, egenkapitalbeviseiere og samfunnet ellers, for å kunne utføre vår forretningsvirksomhet og samfunnspålagte oppgaver som sparebank. For å opprettholde denne posisjonen, jobber vi aktivt med FNs bærekraftmål i vår virksomhet.
FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift gir et rammeverk for å ta bærekrafttenkingen inn i en ny tid, i tråd med FNs mål for bærekraftig utvikling og Paris-avtalen. Banken respekterer og støtter opp om grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, herunder FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet.
UN Global Compact er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv og verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar. Initiativet fremmer 10 prinsipper som gir føringer for hvordan bedrifter kan sikre ansvarlig drift, herunder ivaretagelse av menneskerettigheter, anstendig arbeidsliv, antikorrupsjon og hensynet til klima/miljø, inkludert en føre-var-tilnærming til klima/miljø. Banken legger disse prinsippene til grunn i arbeidet med bærekraft, herunder i oppfølgningen av egen virksomhet, leverandører og andre forretningspartnere.
FNs 17 bærekraftmål utgjør verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Banken har valgt ut 5 bærekraftmål som banken særlig kan bidra til, og som legges til grunn for bankens arbeid med bærekraft. Disse er:
Banken forplikter å ta hensyn til klima og miljø i egen drift, noe som innebærer å:
Banken er sertifisert av Miljøfyrtårn, og rapporterer årlig iht. til denne sertifiseringen. Retningslinjer for håndtering av avfall, innkjøp og reise er en del av dette.
BREEAM er en internasjonalt anerkjent miljøsertifisering som dokumenterer at et bygg, anlegg eller område har gjennomført tiltak for å sikre økt bærekraft. Et bygg som er BREEAM-sertifisert har dokumentert at de gjennom hele byggeprosessen har fulgt BREEAM-metodikk. BREEAM stiller krav til hvordan man arbeider med prosjekteringen, valg av byggemetode, valg av materialer og dokumentasjon av alle disse prosessene. BREEAM har fem sertifiseringsnivå, hvor det for hvert nivå stilles ulike krav til utførelsen med tanke på miljøambisjonen. Disse kravene kommer i tillegg til lovpålagte krav. Sertifiseringen kommer ikke som en ferdig oppskrift, men er et verktøy som er forankret og brukes gjennom hele prosessen. Bankkvartalet på Melhus har blitt sertifisert BREEAM «Very good», som er nivå 3 av 5.
Som nevnt stiller BREEAM-sertifisering høyere krav til utførelsen enn de lovpålagte kravene. At Melhusbanken har valgt BREEAM «Very good» bidrar til at bransjen også beveger seg i en mer bærekraftig retning. Eksempelvis ved at leverandørene i større grad tilbyr produkter som tilfredsstiller krav i henhold til BREEAM, også i andre prosjekter.
Som lokalbank har MelhusBanken en rolle ut over det å være bank i sitt nedslagsfelt. Banken er en viktig støttespiller for mange. Lag, foreninger og enkeltpersoner gjør en viktig jobb for barn, ungdom og eldre, og banken gir støtte til mange av disse. Gjennom hele 2025 har banken støttet opp og tilført verdi gjennom tilstedeværelse og økonomiske bidrag. Hvert år bevilges et betydelig beløp av årsresultatet til ulike formål i lokalsamfunnet, i 2025 ble det utbetalt til sammen ca. 5 millioner kroner. Støtten gis i form av gaver, sponsoravtaler, prosjektmidler og priser. Men vel så viktig som bankens bidrag er den store frivillige innsatsen som legges ned i lag og foreninger. Vi er imponert over det engasjementet vi møter, og gleder oss til videre samarbeid!
I januar hvert år er det åpent for å søke om gavemidler fra banken, og de siste årene har bankens generalforsamling delt ut midler til om lag 50 ulike lokale lag og foreninger.
MelhusBanken er hovedsponsor for de fleste idrettslagene i kommunen, i tillegg til noen idrettslag i Trondheim Kommune. Betydelige beløp utbetales til utstyr, arrangementer og drift. Kombinasjonen av bankens pengebidrag og en stor frivillig innsats skaper mangfold, glede og mestring for mange innbyggere i nærmiljøet
Under er en oversikt over idrettslag hvor MelhusBanken var hovedsponsor i 2025.
FLÅ IL | Gauldal Fotballklubb | Gimse IL | HIF - Fotball og Håndball | Hovin IL |
Idrettslaget Leik | Melhus IL - Fotball, Håndball og Ski | NMK Melhus | Tiller Fotball | Trondhjems Skiskyttere | TrønderLyn IL |
I 2025 videreførte MelhusBanken sin tradisjon med å dele ut talentstipend på 15 000 kr til 5 unge, lovende utøvere innen idrett. Stipendet skal være en inspirasjon og et bidrag til videre satsing for de som har vist særlig engasjement og ferdigheter på sitt område. Gjennom å støtte unge talenter ønsker banken å bidra til at flere får muligheten til å utvikle seg og realisere sine drømmer, til glede for både seg selv og lokalsamfunnet.
Banken har også i 2025 bidratt med pengestøtte til lag og foreninger gjennom bankens prosjektmidler. Prosjektstøtte er forbeholdt konkrete prosjekter og investeringer med allmennytte – de skal komme til glede og nytte for flere. I 2025 ga banken støtte til over 50 ulike prosjekter. Nedenfor følger noen eksempler på hva prosjektmidlene ble brukt til i 2025.
Som et ledd i vårt samfunnsansvar har vi i MelhusBanken startet podcasten «Med hjerte for Melhus». Målet med podcasten er å løfte frem engasjerte mennesker, spennende prosjekter og gode historier fra lokalsamfunnet vårt. Vi ønsket å skape en kanal hvor både store og små initiativ kan få oppmerksomhet, og hvor vi kan bidra til økt fellesskapsfølelse og stolthet over å bo og virke i Melhus. Podcasten er et verktøy for å dele kunnskap, inspirere og bygge broer mellom folk, slik at lokalsamfunnet vårt kan vokse og utvikle seg videre i en positiv retning. Siden oppstarten i midten av september 2025 har episodene våre blitt lastet ned eller lyttet til over 4000 ganger, noe som viser at innholdet treffer og engasjerer mange i nærmiljøet.
Hvert år, arrangerer banken kundearrangementer og temakvelder for å dele kompetanse, både i bankens regi alene og i samarbeid med andre aktører. I 2025 har banken gjennomført flere fagseminar med ulike tema som bærekraft og landbruk, personlig økonomi, og sparing. Banken har i en rekke år bidratt med å heve kunnskapsnivået innenfor våre fagområder til elever ved videregående skoler i Melhus kommune og sørdelen av Trondheim kommune. Både på egne foredrag, gjerne om personlig økonomi, og gjennom deltakelse på ulike messer. I år har vi besøkt Mehus Videregående skole og hatt innlegg om personlig økonomi og det å være i stand til å ta gode økonomiske valg. Ansatte i banken har bidratt på flere av Ungt entreprenørskap sine skolearrangementer i Melhus Kommune samt deltatt på yrkesmessa på Støren Videregående skole.
Bankenes rolle som drivkraft for vekst og utvikling for privatkunder, næringsliv og norske lokalsamfunn, vil fremover blir viktigere enn noen gang. Vårt rådgivningstilbud og nærhet til kundene vil gjøre oss til nøkkelaktører i omstillingen av bedrifter, og i å sikre ny aktivitet og arbeidsplasser når det som ikke er bærekraftig skal erstattes. Det viktigste bidraget banken kan gi til økt bærekraft, er å bidra til økt bærekraft hos kundene. Gjennom rådgivning og utforming av produkter kan banken bidra til mer bærekraftig adferd, både hos privat- og bedriftskunder.
MelhusBanken sitt samfunnsoppdrag er å skape muligheter og økonomisk trygghet for våre kunder gjennom helhetlig rådgiving. Dette innebærer at kundene skal få mer enn gode løsninger hos oss. Lån, forsikring og ulike spareløsninger leveres sammen med kompetent rådgivning slik at kundene får løsninger som er tilpasset deres livssituasjon og behov. Rådgivningen leveres på en personlig og forståelig måte. Gjennom kombinasjonen av produkter og rådgivning sørger vi for at kundene får langsiktige og bærekraftige løsninger for sin økonomi.
Banken skal ikke diskriminere enkelte kunder eller kundegrupper på grunnlag av alder, kjønn, etnisitet, religion, nasjonalitet, funksjonsevne eller sivil status.
Dette innebærer at prising og kredittvurdering baseres på objektive kriteriesett. Priser for de viktigste tjenestene skal være tilgjengelig på bankens nettsider og i bankens lokaler. Bankens informasjon til kundene ved tilbud om produkter og tjenester skal være nøyaktig, forståelig og pålitelig, og aldri være tvetydig eller egnet til å villede en kunde. Kunder skal alltid opplyses om de ulike risikoer som er tilknyttet produkter som tilbys.
Banken skal møte kundene med respekt, og finne gode løsninger som både tjener kunden og banken.. Bankens rådgivere skal følge retningslinjene for «God Skikk» i forbrukerforhold, som forvaltes av finansnæringens autorisasjonsordninger (FinAut).
Banken ønsker at kundene skal bidra til å skape en bærekraftig utvikling, gjennom å ha økt søkelys på miljø-, samfunns- og styringsmessige forhold i egen virksomhet. Dette innebærer blant annet at banken, for egne bedriftskunder, skal ha kjennskap til om
For BM-kunder kan klima- og bærekraftrisiko være vesentlig for flere bransjer og for ulike sikkerhetstyper. Banken har egne retningslinjer for vurdering av klima- og bærekraftrisiko i kredittsaken. I alle BM-kredittsaker skal derfor rådgiver utdype om kundens betjeningsevne og sikkerheter er eksponert for denne type risiko eller ikke, gjennom en vurdering av kundenes bransje, leverandører/kunder. Dersom kunden er utsatt for klima- og bærekraftrisiko skal det fremgå i hvilken grad og på hvilken måte kundens betjeningsevne og verdi av kundens eiendeler/bankens pantesikkerhet er risikoutsatt i forhold til klima- og bærekraftrisiko.
Ansvarlig utlånsvirksomhet skal sikres gjennom å øke bedriftenes bevissthet og praksis rundt temaer som miljø, etikk, samfunnsansvar, forretningsdrift og eierstyring. Det er innarbeidet spørsmål om ESG-risiko for bedriftskunder i kredittportal BM. Alle nye kredittsaker gjennomgår denne kartleggingen og dette er en del av den totale risikokartleggingen av bedriftene. Vi har løpende oversikt over utvikling i andel engasjement med gjennomført bærekraftvurdering, og resultatet av vurderingen.
De siste årene har banken dessuten fått tilgang til mer data om vår næringsportefølje. Dette gjelder energimerking og oppvarmingskarakter, men også fysisk risiko knyttet til området som eiendommen ligger på. Dette bidrar til å øke vår innsikt om bærekraft og tilhørende risiko.
Bankens rådgivning overfor kunder skal alltid ha søkelys på kundens interesser og behov. Ved personlig salg og rådgivning skal kunden aldri tilbys et produkt kunden ikke har bruk for, og kunden skal aldri overtales til å bytte til et annet produkt med mindre det gir kunden en fordel. I forbindelse med låneopptak eller annen type finansiering skal banken utføre grundige og ansvarlige kredittvurderinger for å sikre at kundene har tilfredsstillende evne til å bære sin gjeld.
For bankens PM- kunder kan klima - og bærekraftrisiko anses som begrenset. Den fysiske risikoen for PM-porteføljen kan være knyttet til reduserte panteverdier for objekter som er utsatt for klimaendringer. Denne risikoen er også vurdert til å være lav på kort sikt med bakgrunn i de gode naturskadeforsikringsordningene som finnes og at klimapåvirkningene på kort sikt er små. På samme måte som for BM-kunder, har vi også på PM fått mer innsikt og data om porteføljens objekter. Dette er nyttig informasjon som det blir viktig for oss å implementere enda mer inn i bankens risikostyring i tiden fremover.
MelhusBanken tilbyr grønt boliglån gjennom Eika Boligkreditt AS. For at kundene skal kvalifisere seg til grønt boliglån kreves det energimerke A eller B. Lånene har lavere rente enn ordinære boliglån. Energimerke A forutsetter at boligen har varmepumpe eller solenergi, i tillegg til bedre isolasjon og vinduer. Passivhus vil også få A. Energimerke B forutsetter bolig med varmepumpe eller solenergi og/eller bedre isolasjon og vinduer enn kravene i byggeforskriftene. I tillegg til oppvarming og isolasjon vil type bolig, byggeår og bruksareal påvirke energiklassen.
Gjennom Eika Boligkreditt AS tilbyr vi også grønt rehabiliteringslån dersom det er gjennomført tiltak som gir vesentlig forbedring av energistandard. Dette er definert som: Kunden skal gjennomføre tiltak på boligen som medfører at boligen oppnår minimum 30 % energibesparelse, og at sluttresultatet etter tiltakene gir energimerking D eller bedre. Rehabiliteringslån kan også tilbys dersom kunden har gjennomført tiltak tidligere, som har medført at boligen har oppnådd: Økning i energimerke på boligen med to nivåer og at boligen har energimerke D eller bedre.
Grønne billån tilbys gjennom Eika Digitalbank AS. Finansieringen er forbeholdt biler med lavere karbonutslipp. Dette for å kunne påvirke flere kunder til å velge en miljøvennlig bil. På denne måten kan vi i fellesskap redusere karbonavtrykket.
Landbruket står for rundt 10 % av norske utslipp av klimagasser. Gjennom Landbrukets Klimakalkulator kan bøndene dokumentere hva de gjør, og deretter finne nye muligheter for å drive mer lønnsomt og fremtidsrettet. For MelhusBanken handler dette om veiledning og rådgivning av våre kunder for å sikre en bærekraftig retning, blant annet i form av klimavennlige investeringer. Dette kan være oppvarmingsanlegg uten bruk av fossile energikilder, utstyr med presisjonsteknologi og et aktivt forhold til grøfting/drenering av masser.
Ved å tilby forsikring skaper vi forutsigbarhet og trygghet for kundene våre, og ivaretar kundenes verdier. Gjennom Fremtind bidrar vi til bærekraftig verdiskapning uten at det er motsetninger mellom vekst og utvikling og et bærekraftig fotavtrykk. Vi tar vare på kundene våre samtidig som vi tar sikte på de ressursene som allerede er i omløp, noe vi omtaler som sirkulær forsikring. Det mest effektive miljøtiltaket vårt er å forebygge, slik at skader ikke skjer, eller at vi har klart å begrense omfanget. Vår fagkunnskap skal hjelpe kunden med riktig råd til riktig tid, slik at skader kan unngås. Da sparer vi ressurser og det oppstår ikke avfall. Dersom skaden først har skjedd, etterstreber vi å reparere fremfor å kjøpe nytt. Ved å stimulere til gjenbruk, kan vi bidra til utvikling av reparasjonsøkonomien hvor gjenstander får en lengre levetid. Sirkulær forsikring innebærer både å ta vare på kundene og planeten vår samtidig.
Både banken og bankens kunder plasserer betydelige penger i ulike aksje- og obligasjonsfond, og det er viktig at disse pengene investeres i bærekraftige virksomheter.
Eika Kapitalforvaltning (EKF) forvalter MelhusBankens likviditetsportefølje basert på selskapets gjeldende regelverk for bærekraftige investeringer. EKFs visjon er: “Derfor investerer vi ikke i hva som helst”, og det jobbes daglig med å fremme bærekraft i verdipapirfond og porteføljeforvaltningen. EKFs bærekraftstrategi innebærer å følge EUs bærekraftregelverk som er implementert i Norge. EUs bærekraftregelverk innebærer Taksonomiforordningen, Principal Adverse Impacts (PAI) og SFDR (Sustainable Finance Disclousure Regulation). SFDR omtales i Norge som “Offentliggjøringsforordningen”.
Bærekraftregelverket har flere konsekvenser for EKF:
EKF etterlever FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (FN PRI). Signeringen innebærer:
I selskapets “Retningslinjer for ansvarlige investeringer og integrering av bærekraftrisiko” og “Policy for utøvelse av eierskap” gis en nærmere beskrivelse av hvordan EKF forplikter seg til å etterleve bærekraftregelverket, og hvordan forvalterne jobber med bærekraft i det daglige. I tillegg har alle fond, som en del av fondets prospekt og vedtekter, også informasjon om hvordan fondet hensyntar bærekraft og hvordan fondet rapporterer i tråd med bærekraftregelverket. På selskapsnivå, foretar EKF en årlig rapportering på selskapets viktigste negative bærekraftindikatorer, omtalt som PAI.
EKF følger oljefondets ekskluderingsliste, og ekskluderer selskaper som bryter med forventingene til ansvarlige investeringer. Eksempelvis ved at selskapene investerer i kull, tobakk, alvorlig miljøskade og grove menneskerettighetsbrudd. EKF skal utøve et aktivt eierskap i selskapene det investeres i. Det innebærer at man som aksjeeier, på vegne av andelseierne, søker å påvirke et selskap i ønsket retning gjennom dialog og stemmegivning.
Brudd på EKFs forventninger vil i første omgang føre til dialog med selskapet, ved å innhente selskapets respons og påfølgende vurdering av hvilke tiltak som kan iverksettes. Brudd med EKFs retningslinjer, kan føre til at verdipapirer utstedt av selskapet vil bli vurdert som solgt ut av porteføljen dersom andre virkemidler ikke vurderes som mer egnet.
Alle fond i fondslisten som publiseres på EKFs nettside har fått en bærekraftscore av Morningstar. Denne scoren er basert på hvordan de underliggende selskapene som fondene har investert i, påvirker miljømessige forhold, sosiale forhold og selskapsstyring. EKF benytter denne bærekraftscoren for rangering av fondene på fondslisten, der flere eikespirer betyr bedre score på bærekraft.
Klimaregnskap er et av arbeidsmålene i felles klimaambisjon og et viktig utgangspunkt for å redusere bankens egne klimagassutslipp og finansierte utslipp. Ved utarbeidelsen av bankens klimaregnskap, har vi benyttet Finans Norge sin veileder. Denne veilederen bygger på PCAFs metodikk for å beregne finansierte klimagassutslipp.
Et sentralt verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for å redusere klimagassutslipp, er å utarbeide klimaregnskap. Dette er også en forutsetning for å kunne følge opp utslippene over tid. Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivaltenter. Klimaregnskap bygges opp av to innsatsfaktorer: Informasjon om virksomhetens aktiviteter og informasjon om aktivitetenes utslippsfaktorer. Det skilles mellom tre ulike "scoper" som representerer de tre ulike områdene direkte utslipp, indirekte utslipp innenfor banken og indirekte utslipp utenfor banken.
Scope 1: Direkte utslipp
Direkte utslipp fra eget utstyr og produksjon. MelhusBankens forretningsstrategi handler om å levere gode digitale produkter og god rådgivning. Bankdrift genererer derfor i liten grad direkte utslipp.
Scope 2: Indirekte utslipp innenfor banken
Indirekte utslipp i form av innkjøpt energi for oppvarming av bankens lokaler. Med bankens lokaler menes det det hovedkontoret på Melhus, samt avdelingskontorene Heimdal, Trondheim, Korsvegen og Ler.
Scope 3: Indirekte utslipp utenfor banken
Indirekte utslipp knyttet til kjøp eller finansiering av varer og tjenester. I følge GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol) kan disse utslippene deles inn i 15 ulike kategorier, som kan oppstå både oppstrøms- og nedstrøms i bankens verdikjede. Utslipp som forekommer oppstrøms, kan være fra innkjøpte varer og tjenester. Eksempelvis flyreiser i jobbsammenheng, ansattes reiser til og fra jobb, avfallshåndtering og innkjøpte varer. Nedstrømsutslipp er utslipp fra solgte varer og tjenester. Dette er eksempelvis transport, bruk og sluttbehandling av solgte produkter. Det mest betydningsfulle utslippet for finansforetak er gjennom bankens investeringer - såkalte finansierte utslipp. Disse utslippene genereres gjennom utlån og investeringer. Eksempelvis i form av utlån til bolig, bil, landbruk og investeringer i selskaper.
Banken skal ha søkelys på ansattes kompetanseutvikling, slik at ansatte sikres utviklingsmuligheter uavhengig av kjønn og andre mangfoldparametere. Kunnskap om bærekraft hos bankens ansatte er nøkkelen til godt bærekraftarbeid og rådgivning. Ved deltakelse i ulike autorisasjonsordninger i bank og forsikring, samt gjennom Eika Skolens tilbud, kan banken tilby ansatte god kompetanseutvikling på en rekke viktige områder. Banken skal også gjennomføre jevnlig utviklingssamtaler med alle ansatte for å kartlegge og fremme ansattes motivasjon og mestring.
MelhusBanken skal være en attraktiv arbeidsgiver med høyt engasjement og kompetanse blant bankens ansatte. Bankens ansatte skal bli sett, hørt og tatt med på råd. Banken verdsetter organisering i fagforeninger og de fleste ansatte er medlem i Finansforbundet. I generalforsamlingen er en fjerdedel av medlemmene ansatte, og to av styremedlemmene i bankens styre er valgt blant de ansatte.
Banken hadde ved slutten av året 74 ansatte (72,3 åv) i bankdrift, samt 3 ansatte (1,5 åv) innenfor renhold/vaktmester.
Banken er i en fase hvor flere ansatte har blitt og blir pensjonister, som gjør at vi står i et generasjonsskifte. Sammen med behovet for å øke bankens ressurser innenfor kontroll/styring og deler av kundeaktiviteten, har dette medført et høyt antall nyansettelser de siste årene. Kombinasjonen av ansatte med lang erfaring i banken og nyansatte gir en god dynamikk i organisasjonen.
Banken skal velge leverandører som er opptatt av samfunnsansvar, og som produserer varer og tjenester på en lønnsom, anstendig og bærekraftig måte. Det er viktig at bankens leverandører opptrer redelig og ordentlig, og har ordnede arbeidsforhold, og at de sikrer at virksomheten drives i samsvar med alle relevante lover og regler for etisk forretningspraksis. Det er viktig at bankens leverandører tar hensyn til menneskerettigheter og arbeidslivsstandarder, klima og miljø samt bekjemper hvitvasking, terrorfinansiering og korrupsjon i alle sine aktiviteter (som beskrevet i UN Global Compact).
Det gjelder også for bankens leverandører av finansielle investeringer, som for eksempel bankens beholdning av papirer for likviditetsformål.
Redegjørelser i henhold til åpenhetsloven er offentligjort på bankens nettsider, og vil oppdateres innen 30. juni hvert år.
MelhusBanken har gjennom flere år arbeidet målrettet for å styrke likestilling, inkludering og mangfold i hele organisasjonen. Arbeidet bygger på bankens verdier og samfunnsrolle, og speiler vårt ønske om å være en arbeidsplass som både representerer og responderer på mangfoldet i lokalsamfunnet vi er en del av. Gjennom dialog med tillitsvalgte og systematiske kartlegginger har vi over tid utviklet en mer kunnskapsbasert og strategisk tilnærming til likestillings- og mangfoldsarbeidet.
For å oppnå fornøyde kunder og være en attraktiv arbeidsplass, må vi speile samfunnet vi er en del av. Ulikhet i kjønn, alder, etnisitet, seksuell orientering, kulturell bakgrunn, funksjonsevne, livssyn, kompetanse og erfaring gir oss flere perspektiver og gjør oss sterkere rustet til å løse utfordringer og skape de beste kundeopplevelsene.
Likestilling og mangfold lønner seg og er dessuten etisk viktig.
MelhusBanken jobber med dette området sammen med tillitsvalgte, og benytter følgende arbeidsmetodikk i arbeidet:
I 2025 har banken arbeidet systematisk, målrettet og praktisk med mangfold og likestilling.
Spesielt har vi lyktes med:
Flere tiltak er godt etablert og gir målbare resultater, og 2025 fremstår som et år med tydelig modning av arbeidet på tvers av organisasjonen.
Handlingsplan for 2026 på dette området er vedlagt årsrapporten.
Tabellen nedenfor gjengir status på lønnsforskjeller i banken, samt fordeling av kvinner og menn på ulike stillingsnivåer i banken.
| Indikator | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Antall ansatte bankdrift - Menn | 31 | 29 |
| Antall ansatte bankdrift - Kvinner | 43 | 40 |
| Andel kvinner i ledergruppe | 50 % | 50 % |
| Andel kvinner mellomledernivå | 45 % | 45 % |
| Andel kvinner administrasjon/backoffice | 61 % | 63 % |
| Andel kvinner rådgivere PM | 62 % | 64 % |
| Andel kvinner rådgivere BM | 56 % | 56 % |
| Andel kvinner i styret | 50 % | 50 % |
| Gjennomsnittslønn bankdrift - Menn | 858 698 | 823 295 |
| Gjennomsnittslønn bankdrift - Kvinner | 772 702 | 731 911 |
| Uttak av foreldrepermisjon (dagsverk) - Menn | 186 | 75 |
| Uttak av foreldrepermisjon (dagsverk) - Kvinner | 0 | 0 |
| Sykefravær - Menn | 3,30 % | 0,70 % |
| Sykefravær - Kvinner | 7,00 % | 2,40 % |
| Korttid sykefravær (totalt) | 1,65 % | 0,50 % |
| Langtids sykefravær (totalt) | 3,79 % | 2,10 % |
| Fravær pga syke barn (dagsverk) - Menn | 22 | 20 |
| Fravær pga syke barn (dagsverk) - Kvinner | 51 | 62 |
| Andel deltid bankdrift - Menn | 0 % | 0 % |
| Andel deltid bankdrift - Kvinner | 11,60 % | 10,00 % |
| Gjennomsnittslønn ledere - Kvinner | 1 223 938 | 1 154 095 |
| Gjennomsnittslønn ledere - Menn | 1 355 195 | 1 214 101 |
| Kvinners lønn i % av menns (ledere) | 90,3 % | 95,1 % |
| Gjennomsnittslønn øvrige ansatte - Kvinner | 712 157 | 687 313 |
| Gjennomsnittslønn øvrige ansatte - Menn | 762 622 | 729 343 |
| Kvinners lønn i % av menns (øvrige ansatte) | 93,4 % | 94,2 % |
Det har i 2025 ikke forekommet skader eller ulykker i virksomheten.
Banken har vært igjennom store endringer siste år, med rekruttering og omorganisering, som isolert sett kan være en faktor som i stort har påvirket sykefraværet, uten at dette er dokumentert. Men vi ser at det har vært en negativ utvikling på sykefraværsområdet i 2025, og det jobbes godt med oppfølging og tilrettelegging på individnivå, samt på systemnivå med god samhandling med verneombud og tillitsvalgt der det er aktuelt.
Banken har etablert AMU på slutten av 2025, med oppstart primo 2026. Det vil bli gjennomført lovpålagt opplæring av medlemmene av AMU innenfor HMS. Banken har et velfungerende samarbeid mellom ledelse og verneombud og tillitsvalgte, som sammen jobber for å ivareta arbeidsmiljølovens regler om arbeidsmiljø og HMS.
All deltid i banken er frivillig, og del av livsfasepolitikken i banken.
Det har i 2025 ikke forekommet skader eller ulykker i virksomheten. Korttid sykefravær for 2025 ble på 1,3 %, mot 0,5 % i 2024, hvorav egenmeldt fravær utgjør 0,8 % mot 0,7 % i 2024. Langtidsfravær utgjorde i sum 3,3 % i 2025, mot 2,1 % i 2024. Fravær barn ble i 2025 0,4 % mot 0,4 % i 2024. Totalt sykefravær for 2025 ble 5,3 % mot 3,4 % i 2024.
Banker spiller en viktig rolle i kampen mot økonomisk kriminalitet. MelhusBanken jobber kontinuerlig for å unngå at banken blir misbrukt i hvitvasking og terrorfinansiering. Banken skal etterleve Hvitvaskingsloven med forskrifter, og gjør løpende vurderinger av hvordan risiko for hvitvasking og terrorfinansiering treffer vår virksomhet.
Bankens styre har vedtatt policy for antihvitvask. Dokumentet gir en oversikt over virksomhetens overordnede retningslinjer, herunder krav og rammer knyttet til risiko for hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjonsbrudd i virksomheten. MelhusBankens risikoprofil er et resultat av bankens overordnede strategi, rammer og krav på dette området. Det er utarbeidet rutiner og retningslinjer som omhandler hvordan rådgiver skal gjennomføre kundetiltak, undersøke mistenkelige transaksjoner/adferd, og eventuelt rapportere videre Økokrim.
Banken har kontinuerlig fokus på kompetanseheving innenfor området. Alle ansatte gjennomfører opplæring tilpasset egen rolle innenfor området hvitvasking og terrorfinansiering, dette inkluderer også bankens styre. Antihvitvask er kvartalsvis tema i bankens styremøter.
Gjennom de siste par årene, ser man en økende tendens i samfunnet til at kunder blir kontaktet av useriøse aktører med mål om å begå bedrageri gjennom å for eksempel tilegne seg påloggings- og kortinformasjon, eller inngå tvilsomme investeringer.
Banken jobber forebyggende ved å gi informasjon om typiske svindelmodus på våre hjemmesider og i andre kanaler. I tillegg benytter banken kunstig intelligens og maskinlæring for å avdekke transaksjoner som avviker fra kundens forventede adferd. Anti-svindel-systemet har gitt Eika-bankene en markant nedgang i svindelsaker. Viktig for både kundene og banken.
MelhusBanken følger norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES) så langt den passer for en sparebank. For å utvikle et godt tillitsforhold mellom banken og de viktigste interessegruppene er det nødvendig med gode styringssystemer for virksomheten. Dette innebærer blant annet en modell for eierstyring og selskapsledelse som klargjør rolledeling mellom eiere, styret og daglig ledelse ut over det som følger av lovgivning.
Eierstyring og selskapsledelse i MelhusBanken omfatter de verdier, mål og prinsipper som banken styres og kontrolleres etter.
Bankens øverste organ er generalforsamlingen. Generalforsamlingen består av til sammen 24 representanter og er sammensatt av 9 egenkapitalbeviseiervalgte, 6 kundevalgte, 6 ansattevalgte og 3 offentlig valgte representanter.
Generalforsamlingen velger bankens styre og fastsetter styrets honorar. Styret er generalforsamlingens organ for å lede og utøve den strategiske og operative driften av banken. Bankens vedtekter fastsettes av generalforsamlingen. Vedtektsendringer krever 2/3 flertall samt at minimum 50% av medlemmene i generalforsamlingen er til stede. Generalforsamlingen beslutter videre egenkapitalemisjoner, erverv av egne egenkapitalbevis, opptak av fondsobligasjonslån og ansvarlig lån. Generalforsamlingen godkjenner også bankens årsregnskap.
Generalforsamlingen har vedtatt retningslinjer for godtgjørelse for ledende personer. I henhold til disse retningslinjene skal styret utarbeid en rapport om godtgjørelse til ledende personer, som skal behandles av generalforsamlingen. Denne er offentliggjort på bankens hjemmesider.
Finansforetaksloven regulerer hvordan valgkomitearbeidet skal foregå i banken. Ansattes representanter og offentlig oppnevnte representanter til generalforsamlingen har egne prosedyrer. Kundevalgte velges i et eget valgmøte, etter innstilling fra en egen valgkomite som jobber etter fastsatt instruks. Egenkapitalbeviseierne velger også medlemmer i eget valgmøte, etter innstilling fra egen valgkomite som jobber etter fastsatt instruks.
Generalforsamlingen har egen valgkomite som foreslår medlemmer til styret, honorarsatser til tillitsvalgte og medlemmer til gaveutdelingskomiteen. Valgkomiteen består av en representant fra hver av de fire grupperinger i generalforsamlingen. Generalforsamlingen har fastsatt egen instruks for komiteen. Valgkomiteens systematiske arbeid har tilført bankens styre god og variert kompetanse.
Banken har risikoutvalg og revisjonsutvalg, som hver er sammensatt med 3 av bankens styremedlemmer.
Utvalget forbereder styrets oppfølgings av regnskaps- og rapporteringsprosessen, og overvåker systemene for intern kontroll og risikostyring. Videre har utvalget løpende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet, samt at de vurderer og overvåker revisors uavhengighet.
Det samlede styret fungerer som godtgjørelsesutvalg med formål å påse at bankens godtgjørelsesordninger fremmer god styring og kontroll med bankens risikotaking.
Internrevisjonens hovedoppgave er å bekrefte at internkontrollen fungerer som forutsatt samt å påse at risikostyringstiltak er tilstrekkelige i forhold til bankens risikoprofil. Internrevisjonen rapporterer til styret og risiko- og revisjonsutvalget. Revisors rapporter og anbefalinger blir gjennomgått og forbedringstiltak implementeres fortløpende.
KPMG leverer internrevisjonstjenestene i Melhusbanken.
Ekstern revisor velges av generalforsamlingen etter anbefaling fra revisjonsutvalget og innstilling fra styret. Ekstern revisor foretar den lovbestemte bekreftelsen av den økonomiske informasjon som gis i offentlige regnskap. Revisor presenterer hvert år hovedtrekkene i en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet. Ekstern revisor deltar i styremøtene som behandler årsregnskapet samt i revisjonsutvalget ved behandling av regnskapet.
Styret avholder årlig minst ett møte med revisor uten at adm. banksjef eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen, herunder om det er identifisert vesentlige svakheter i bankens interne kontroll knyttet til regnskapsrapporterings-prosessen. I tillegg bekrefter revisor sin uavhengighet og opplyser om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som er levert i løpet
Deloitte AS er valgt som bankens revisor.
Det er utarbeidet en forutsigbar utbyttepolitikk som skal gi eierne en god direkteavkastning gjennom årlig utbytte. Utbytte skal til enhver tid tilpasses bankens inntjenings- og egenkapitalsituasjon. Det skal tilstrebes å utbetale årlig utbytte tilsvarende 50 – 100% av eierandelskapitalens matematiske andel av bankens overskudd. Generalforsamlingen beslutter det årlige utbytte.
Egenkapitalemisjoner, utstedelse av fondsobligasjoner og opptak av ansvarlige lån besluttes av generalforsamlingen og skal i henhold til forskrift alltid ha en forhåndsgodkjennelse av Finanstilsynet. Tilsvarende behandling kreves ved fullmakter til tilbakekjøp av egne egenkapitalbevis. Slike tilbakekjøp har ikke skjedd, bortsett fra tilbakekjøp av små poster i forbindelse med utdeling til de ansatte som årlig bonus.
Det er styrets ansvar at banken til enhver tid har en egenkapital som er tilstrekkelig i forhold til bankens drift og i samsvar med de kapitalkrav som myndighetene setter. Grunnlaget for beregning av kapitalbehov er iht. lov og forskrifter som Finanstilsynet har beskrevet i kapitaldekningsregelverket. I samsvar med regelverket gjennomfører banken systematisk vurdering av samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil og bankens strategi. Analysen og vurderingen av kapitalbehovet er fremtidsrettet, og tar hensyn til planer, vekst og tilgang til egenkapitalmarkedene. Det tas også høyde for konjunkturer og finansieringsbehov. I tillegg foretar Finanstilsynet sine egne vurderinger av bankens kapitalbehov basert på Finanstilsynets metodikk og samlede skjønnsmessige vurderinger.
Egenkapitalbevisene utstedt av banken har alle samme klasse. Hvert egenkapitalbevis gir en stemme i egenkapitalbeviseiermøtene og gir samme rett til utbytte. Ved emisjoner gir samtlige egenkapitalbevis samme relative tegningsrett til nye egenkapitalbevis. Dersom dette prinsipp skal kunne fravikes, skal dette begrunnes. Banken har etablert et innsideregister med forpliktende avtaler, slik at alle transaksjoner med egenkapitalbevis til eller fra innsidere meldes til Oslo Børs/Euronext i henhold til børsreglementet.
Bankens egenkapitalbevis er fritt omsettelig og uten noen restriksjoner.
Banken legger ut finansiell kalender på Oslo Børs/Euronext, slik at alle på samme grunnlag skal kunne orientere seg om bankens regnskapsfremleggelser, utbyttedatoer og lignende. Alle transaksjoner fra innsidere meldes umiddelbart til Oslo Børs i henhold til børsens regelverk. Det gis ingen regnskapskommentarer før regnskapene er kjent og offentliggjort for allmennheten. Bankens hjemmeside benyttes til informasjon. Her legges også delårs- og årsregnskap ut.
Banken har en Risk & Compliance Manager funksjon, der de viktigste oppgavene er knyttet til risikostyring, risikoovervåking, rapportering og ICAAP-prosessen. Funksjonen vurderer også foretakets prosedyrer, rutiner og systemer for å sikre regelverksetterlevelse, og gir råd til ledelse og annet relevant personale om tiltak som skal iverksettes for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk. Risk & Compliance Manager rapporterer til banksjef, men kan også rapportere direkte til styret. Risk & Compliance Manager har møterett i kredittkomite, ledermøter og styremøter. Risikostyringsfunksjonen rapporterer kvartalsvis til bankens Risiko og Revisjonsutvalg, samt til styret.
MelhusBanken er en selvstendig sparebank med hovedkontor i Melhus. Bankens virksomhetsområde er i hovedsak Melhus og Trondheim med tilgrensende kommuner. Banken er en del av Eika Alliansen, et samarbeid mellom norske sparebanker og Eika Gruppen AS, herunder Eika Boligkreditt AS.
Bankens virksomhet består hovedsakelig av tradisjonell bankdrift, herunder innskuddsvirksomhet, utlånsvirksomhet og betalingsformidling. Banken tilbyr finansielle tjenester innen lån, sparing og forsikring til privat- og bedriftsmarkedet. Utlånsvirksomheten utgjør hoveddelen av bankens aktivitet og inntektsgrunnlag.
Virksomheten er lokalt forankret og drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter for finansforetak.
Etter flere år med svak utvikling vendte norsk økonomi tilbake til normal vekst i 2025, med en BNP-vekst for Fastlands-Norge på 1,7 prosent. Arbeidsledigheten økte imidlertid til 4,5 prosent, målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse. Utviklingen fremstår mindre dramatisk i NAV-statistikken, der andelen registrerte arbeidssøkere steg med kun ett tidel gjennom året til 2,1 prosent.
Næringsmessig var 2025 et år med tydelig endringer i aktivitetsnivået, der enkelte næringer nådde et toppunkt, mens boligbygging fortsatte nedgangen. Samlet industriproduksjon økte med hele 3,9 prosent. Fremover ventes avtagende oljeinvesteringer samt at det vil ta tid før boligbyggingen tar seg opp på landsbasis.
Lønnsveksten nådde et konjunkturtoppunkt i 2025 med en økning på 5,6 prosent i gjennomsnittlig årslønn. For andre år på rad fikk lønnstakerne en solid reallønnsvekst, da inflasjonen holdt seg på 3,1 prosent – samme nivå som året før. Selv om lønnsveksten antas å avta fremover, forventes fortsatt positiv reallønnsutvikling.
Boligprisene steg med 5 prosent på landsbasis i 2025. Stavanger med omland utmerket seg med en økning på 14 prosent, mens veksten i Trondheim var mer moderat, på 1,5 prosent. Dette er neppe tilstrekkelig til å stimulere økt boligbygging, da prisgapet mellom bruktboliger og nybygg fortsatt er betydelig.
Kredittmarkedene viste en avdempet utvikling. Årsveksten i desember var 4,5 prosent for husholdningene og svake 1,8 prosent for ikke-finansielle foretak. Norges Banks utlånsundersøkelse indikerer fortsatt moderat kredittvekst fremover.
Norges Bank reduserte styringsrenten to ganger i løpet av 2025. Det forventes kun få og spredte rentekutt fremover. Kronekursen var volatil gjennom året, men styrket seg marginalt med 0,5 prosent i gjennomsnitt fra 2024 til 2025. Store utslag i valutakursen kan også prege tiden fremover.
Antall konkurser falt svakt samlet sett, men eiendomssektoren hadde en markant økning. Bygge- og eiendomsbransjen vil trolig opprettholde et lavt aktivitetsnivå med høye konkursrater det kommende året. Et forventet oppsving i privat konsum kan imidlertid styrke lønnsomheten i detaljhandel, hotell- og restaurantnæringen.
Internasjonalt var 2025 preget av betydelig geopolitisk uro. Globale systemer for finans, handel og geopolitikk har vært i endring, og denne utviklingen vil sannsynligvis fortsette å påvirke norsk økonomi.
Varsomhet og nøkternhet bør være styrende prinsipper for finansielle disposisjoner i året som kommer.
Næringslivet i Melhus er dominert av landbruk, handelsbedrifter, mindre og mellomstore bedrifter innen bygg og anlegg, samt transportbedrifter. Melhus kommune er en del av et felles arbeidsmarked i Trondheimsregionen, med en betydelig utveksling av arbeidstakere mellom de to kommunene.
Regionen preges av store offentlige arbeidsplasser. Samtidig har vi i Midt-Norge stor aktivitet knyttet til fiskeoppdrett, teknologi og forskning/utvikling. Næringssammensetningen har gitt en mer stabil utvikling i regionen de siste årene enn hva andre deler av landet har opplevd.
Befolkningsveksten i Trondheim og Melhus kommune har i perioden 2020 - 2025 vært på henholdsvis 5,5 % og 6,4 %, over landsgjennomsnittet på 4,2 %. Befolkningsframskriving frem til 2050 viser en forventing om en økning på 16,7 % og 11,7 % for henholdsvis Trondheim og Melhus kommune, høyere enn landsgjennomsnittet som forventes å ligge på 10,2 %. Befolkningsveksten er med på å legge grunnlaget for en god økonomisk utvikling i regionen. Veksten er imidlertid forventet å bli lavere fremover enn hva den historisk har vært, og boligbygging og annen aktivitet som skapes av befolkningsvekst vil trolig skje i et lavere tempo enn hva vi har blitt vant til de siste 10-20 årene.
Arbeidsledigheten i Trondheim og Melhus kommune har vært stabil på et lavt nivå og er nå på henholdsvis 1,8 % og 1,9 %.
Prisøkningen på boliger innenfor markedsområdet Melhus og Orkland økte med 5 % i 2025. I Trondheim økte boligprisene med 1,5% % gjennom 2025. Antall omsetninger av bruktboliger har vært stigende de siste 2 årene og det oppleves som et marked i balanse både i Trondheim og på Melhus. Omsetning av nybolig er todelt. For typiske familieboliger i rekkehus eller 2-manns boliger opplever vi et balansert marked med god etterspørsel og salg. I nyboligprosjekter med flere enn 6 enheter er det i Trondheim omsatt 880 boliger i 2025. Det er færre enn tidligere år, hvor gjennomsnittet de 10 siste årene ligger på 1.205 boliger. Kjøperne i Trondheim har et bredt utvalg helt nye og nyere leiligheter å velge i. På Melhus er det også et overskudd av nye eller nyere leiligheter til salgs og flere prosjekter er avventende i forhold til oppstart.
Det er begrenset tilgjengelighet av næringsarealer til industri og lager, mens det fortsatt finnes noe ledig areal innen handel og kontor. Renteøkninger har vært krevende for sektoren og har bidratt til redusert lønnsomhet, til tross for at leieprisene generelt har vært stigende. En betydelig andel av bankens næringsportefølje består av utleie av boligeiendom. I dette segmentet er etterspørselen god, og leieprisene viser en fortsatt oppadgående utvikling.
Selskapsregnskapet er for 2025 avlagt iht. Internasjonal standard for finansiell rapportering (IFRS).
Bankens resultat etter skatt i 2025 utgjør 140,1 MNOK mot 139,5 MNOK i 2024, en økning på 0,6 MNOK.
Veksten innenfor utlån privatmarked er på et godt nivå i forhold til kredittveksten i vårt primære markedsområde. Samlet utlånsvekst siste 12 måneder utgjør 6,79 % medregnet portefølje overført til EBK. Samlede kundeinnskudd viser en stabil og god utvikling, veksten siste år utgjør 7,35 %.
Egenkapitalavkastningen utgjør 9,29 % i 2025 mot 9,83 % i 2024.
Banken leverte i 2025 et resultat etter skatt på 140,1 MNOK mot 139,5 MNOK i 2024. Resultatet er i hovedsak drevet av økt utlånsvolum, samt høyere provisjonsinntekter og utbytte fra Eika, mens to rentenedsettelser i 2025 har bidratt til redusert rentenetto.
Banken arbeider aktivt med hele produktbredden, og har hatt gode resultater innen både forsikring og fondssparing i 2025. Driftskostnadene har økt sammenlignet med fjoråret, et resultat av generell lønnsvekst og økt bemanning. Tapskostnaden er på et lavere nivå sett mot 2024. Egenkapitalavkastningen etter skatt utgjør 9,29 % i 2025, mot 9,83 % i 2024. Bankens langsiktige mål er en egenkapitalavkastning etter skatt på 10 %, som skal oppnås gjennom økte inntekter fra produktbredden og moderat vekst på kostnadssiden.
Bankens netto renteinntekter ved utgangen av 2025 utgjør 251,4 MNOK mot 259,6 MNOK i 2024.
Rentenetto i % av forvaltningskapitalen i 2025 endte på 2,14 % mot 2,30 % i 2024. Netto renter i beløp er 8,2 MNOK lavere i år sammenlignet med i fjor.
Banken prioriterer å ivareta en bærekraftig og robust rentenetto over tid. I privatmarkedet innebærer dette en bevisst styring av vekst i et marked med vedvarende press på utlånsmarginene, der lønnsomhet gjennom kundens totale kundeforhold tilleggs stor vekt. Vi prioriterer vekst i Eika Boligkreditt, noe som betyr at vi i 2025 har større vekst i EBK-porteføljen enn på bankens egen balanse innenfor privatmarkedssegmentet. I bedriftsmarkedet har banken de siste årene redusert risikoprofilen, noe som gir lavere marginger, men samtidig styrket kvalitet, stabilitet og risikobærende evne i porteføljen.
Den norske styringsrenten ble satt ned 25 punkter den 18. juni og videre ned 25 punkter den 18. september. Denne er nå på 4 %. Banken valgte å sette ned renten tilsvarende. Global usikkerhet knyttet til både krigføring og handelskonflikt gjør at det er vanskelig å anslå utvikling i styringsrenten fremover. Prognosene endres stadig. På rentemøtet i desember presiserte Norges Bank at en rentereduksjon i 2026 er sannsynlig, forutsatt at den økonomiske utviklingen følger de etablerte prognosene.
Andre driftsinntekter utgjør 97,7 MNOK i 2025, mot 84,6 MNOK i 2024.
Provisjonsinntektene for salg av forsikringstjenester utgjør i 2025 21,2 MNOK mot 19,7 MNOK i 2024. Inntekter tilknyttet portefølje av fondssparing utgjør i 2025 10,3 MNOK mot 9,3 MNOK i 2024. Forsikringsporteføljen til banken ved utgangen av 2025 utgjør 140,5 MNOK mot 128 MNOK i 2024. Portefølje av fondssparing utgjør 2,165 MRD i 2025 mot 1,601 MRD i 2024.
I 2025 har banken formidlet en løpende portefølje på totalt 3 153 MNOK til Eika Boligkreditt. Andel lån overført til Eika Boligkreditt AS (kun PM) utgjør 31,86 %. Provisjonsinntekter fra Eika Boligkreditt utgjør i 2025 22,9 MNOK mot 20,8 MNOK i 2024.
Det er mottatt utbytte fra Eika Gruppen på 21,3 MNOK i 2025 mot 9,1 MNOK i 2024.
Sum driftskostnader utgjør 158,4 MNOK i 2025, mot 148,7 MNOK i 2024. Endringene mot fjoråret består av økning i personalkostnader på 5,1 MNOK, andre driftskostnader er økt med 2,0 MNOK og avskrivningene er økt med 2,6 MNOK.
Økning i personalkostnader skyldes planlagte nyansettelser og generell lønnsvekst. Bemanningsøkning er knyttet til satsing på rådgiverkorpset for å øke vekst og inntjening fremover.
Kostnader målt i forhold til inntekter utgjør i 2025 45,4 % mot tilsvarende 43,2 % i 2024. Vi styrer mot at dette nøkkeltallet skal ligge under 45 % på lang sikt.
Tap og nedskrivninger på utlån og garantier utgjør 12,8 MNOK i 2025, mot 15,7 MNOK i 2024, en nedgang på 2,9 MNOK.
Banken opplever fortsatt forholdsvis stabile lokale markedsforhold, til tross for et vedvarende høyt rentenivå. Samtidig har banken i enkeltengasjementer økt tapsavsetningene de siste kvartalene, som følge av at utfordringene for flere kunder vedvarer.
Netto misligholdte engasjement over 90 dager utgjør 122,3 MNOK i 2025 mot 121,6 MNOK i 2024. Netto andre kredittforringende engasjement utgjør 178,3 MNOK i 2025 mot 193,6 MNOK i 2024. Misligholdte engasjement og andre kredittforringede engasjement er godt sikret i fast eiendom, men har typisk havnet i likviditetsutfordringer. Disse engasjementene har tett oppfølging fra banken.
Bankens forvaltningskapital inkl. EBK utgjør 15 210 MNOK i 2025, mot 13 816 MNOK i 2024. Forvaltningskapital i egen balanse utgjør 12 057 MNOK i 2025, mot 11 095 MNOK i 2024.
Bankens totale utlån inkl. EBK utgjør 13 142 MNOK i 2025, mot 12 306 MNOK i 2024, som tilsvarer en økning på 836 MNOK (12 mnd). Utlånsvekst inkl. EBK (12 mnd) er på 6,79 %.
Bankens brutto utlån til Privatmarkedet inkl. EBK er økt med 667 MNOK fra 2024. Utviklingen i privatmarkedsporteføljen var ikke i tråd med bankens mål og forventninger i 2024. Banken iverksatte derfor tiltak for å snu utviklingen. Tiltakene har hatt god effekt, og banken er godt fornøyd med aktivitetsnivå og resultater i privatmarkedet gjennom året.
Bankens brutto utlån til Bedriftsmarked er økt med 169 MNOK fra årsskiftet. Denne porteføljen styres særskilt og kan variere mellom kvartalene på grunn av opptak og avslutning av byggelån. Vi opplever god etterspørsel på bedriftssiden.
Innskudd fra kunder er økt med 528 MNOK siden 2024, og gir en god innskuddsdekning på 77,12 %.
Bankens kapitaldekning ved utgangen av kvartalet ligger over de regulatoriske kapitalkravene og intern minimumsmålsetting for ren kjernekapital.
Bankens egenkapital inklusive fondsobligasjon utgjør 1 703 MNOK i 2025, noe som tilsvarer 14,13 % av forvaltningskapitalen.
Finanstilsynet fastsatte i 2024 et pilar 2-krav på 2,3 % på konsolidert nivå. Myndighetskrav til ren kjernekapitaldekning er dermed 15,3 %. Styret har på bakgrunn av myndighetskrav, bankens risikoprofil og fremtidig strategi fastsatt internt mål til ren kjernekapitaldekning på konsolidert nivå til 16,8 % p.t.
CRR3 ble innført i Norge fra 1. april 2025. Endringene fra regelverket for standardmetoden innebærer mer risikosensitive risikovekter enn i CRR2, særlig for lån med pant i eiendom, der belåningsgrad og verdsettelsesprinsipper får større betydning. Dette påvirker beregnet kapitalkrav og kapitaldekning i 2025.
I 2025 er konsolidert ren kjernekapitaldekning 21,70 %, konsolidert kjernekapitaldekning 23,54 % og konsolidert ansvarlig kapitaldekning 26,07 %.
Bankens likviditetssituasjon anses tilfredsstillende. Det er et mål for banken å holde likviditetsrisikoen på et lavt nivå.
Banken har en likvid portefølje av obligasjoner i samsvar med lovpålagte krav og intern policy. Obligasjonsporteføljen er satt ut for forvaltning under et regulert mandat til Eika Kapitalforvaltning AS. Banken har valgt å investere likviditetsreserven i verdipapirer med lav risiko og høy likviditet.
Heimdal Eiendomsmegling AS er bankens deleide eiendomsmeglerselskap og er samlokalisert med banken i Melhus, Heimdal og Trondheim. MelhusBanken har siden 2009 vært eier i Heimdal Eiendomsmegling AS og eier 41,45% av selskapet. Øvrige eiere er Heimdal-Gruppen AS med 29% og ansatte i selskapet med 29,55%.
Heimdal Eiendomsmegling har i 2025 solgt til sammen 2.079 nye og brukte boliger (2.171 i 2024). Markedsandelen for bruktbolig utgjør totalt 13,5% (14.1% i 2024) i Trøndelag. I Trondheim var markedsandelen 15.4% (16.3% i 2024). Det gjør foretaket til nest største eiendomsmeglerforetak i fylket. Omsetningen for 2025 ble kr 142,3 mill kr (145,4 mill kr i 2024) og resultat før skatt ble kr 1 mill kr. (3,5 mill kr i 2024). Redusert omsetning skyldes primært nedgang i omsetning av prosjektrelaterte boliger, sammenlignet med forrige år.
I 2015 kjøpte MelhusBanken 34% av aksjene i Melhus Regnskap AS. Melhus Regnskap AS er det ledende regnskapskontoret i kommunen med kunder innenfor næringsliv og landbruk. Melhus Regnskap kjøpte opp Bårseth Regnskap AS i november 2025 og ble med det et regnskapskontor med ca. 1030 kunder og 33 årsverk.
Driftsinntektene i selskapet er på ca. 36,6 mill. kr., en økning på ca. 1,9 mill. kr. fra i fjor. Resultatet er på ca. 3,3 mill. kr. før skatt, mot 3,8 mill. kr. i fjor.
MelhusBanken sin virksomhet innebærer eksponering mot en rekke ulike former for risiko. Noen av de vesentligste risikoene omfatter kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko, bærekraftrisiko og operasjonell risiko. Det er viktig å ha et bevisst forhold til disse, og en organisasjonsstruktur og kultur som fremmer høy bevissthet om risiko. Dette oppnås blant annet gjennom ansvarsfordeling, styrings- og kontrollordninger og et klart og tilgjengelig rutineverk. God virksomhetsstyring er en forutsetning for å skape langsiktige verdier for kunder, egenkapitalbeviseiere og ansatte, og skal sikre at virksomheten er bærekraftig over tid.
Styret skal fastsette bankens mål, strategier og overordnede planer og endre disse ved behov. Styret har det overordnede ansvaret for bankens risikostyring og internkontroll både i banken som helhet og de enkelte vesentlige virksomhetsområder. I dette ligger også beslutning om bankens risikoprofil og risikotoleranse for de ulike risikotypene.
Banksjef utøver den daglige ledelsen av banken, og skal sørge for at banken drives i samsvar med lov og forskrift. Banksjef har det overordnede ansvaret for at organisasjonen etterlever de beslutninger styret har fattet.
Bankens ledere for de ulike forretningsområdene har ansvar for å identifisere, vurdere, styre, måle og rapportere alle vesentlige risikoer innenfor sitt fagområde.
Risikostyringsfunksjonen skal sikre at alle vesentlige risikoer i banken er identifisert, vurdert, styrt, målt og rapportert av ledere for de ulike forretningsområdene. Risikostyringsfunksjonen rapporterer til ledelsen og styret.
Banken har i tillegg etablert en ordning med intern revisor. Internrevisjon skal kontrollere at banken er organisert og drives på en forsvarlig måte, og i samsvar med gjeldende krav til virksomheten.
Policy for virksomhets- og risikostyring gir en overordnet beskrivelse av virksomhetsstyringen og risikostyringen i banken. Dokumentet er vedtatt av bankens styre, og skal ses i sammenheng med bankens strategi og vedtekter. MelhusBanken har som mål å opprettholde en lav til moderat risikoprofil. Løpende oppfølging av risiko skal redusere sannsynligheten for at enkelthendelser i alvorlig grad skal kunne skade banken økonomisk. Løpende overvåking, måling og rapportering av risiko er dermed et viktig element i risikostyringen. Administrasjonen rapporterer minimum kvartalsvis til styret status på alle vesentlige risikoer. I dette inngår risiko sett opp mot vedtatte måltall på risiko. Alle risikostyringsdokument er gjenstand for årlig diskusjon og oppdatering i styret. Administrasjonen gjennomfører årlig også en overordnet risikovurdering i banken, og avgir årlig bekreftelse på gjennomføring av internkontroll.
Kredittrisiko er risiko for tap, samt risiko for ekstra kostnader knyttet til at bankens låne- og kredittkunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser iht. avtaler.
MelhusBanken har en moderat kredittrisikoprofil. Kredittrisikoen for løpende ordinære engasjementer er hovedsakelig i risikogruppene lav og middels (se note 6). For de av engasjementene, hvor det er indikasjoner på tap, er det foretatt individuelle nedskrivninger basert på konkrete vurderinger. Banken benytter modeller for kalkulering av kredittrisiko utviklet i og for Eika bankene. Hovedelementene er modell for misligholdssannsynlighet (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Parameterne inngår som en integrert del av kredittprosessen. Samtidig er det løpende overvåking av disse parameterne i bankens ledelse, samt at de inngår i rapporteringen til bankens styre. Modellene testes årlig både av Eika for alle bankene i Eika samlet, og av MelhusBanken separat. Disse testene viser at modellene i stor grad greier å differensiere bankens høyrisikokunder fra kunder med lavere risiko, samt estimere tap på et treffsikkert, men konservativt nivå. Det er styrets oppfatning at kvaliteten på vurderingene i modellene er tilfredsstillende og reflekterer risikobildet i banken.
Av bankens totale utlån er 75 % mot privatmarkedet og denne porteføljen består i all hovedsak av lån med pant i bolig lokalisert i Melhus og Trondheim Kommune, samt kommuner nært bankens hjemkommune. Lånene er godt sikret hvor de aller fleste kundene har veldig god betjeningsevne og dertil hørende lav sannsynlighet for mislighold. Misligholdet mot privatmarkedet har ikke økt vesentlig, på tross av høyere rentenivå og dyrtid.
BM-andelen er forholdsvis stabil sammenlignet med tidligere, og utgjør ca. 25%. Bankens næringslivskunder har en geografisk konsentrasjon knyttet til Melhus og Trondheim. MelhusBanken har en høy andel av sin BM-portefølje knyttet opp mot eiendom. I en tid med høy rente og økte kostnader, er det flere kunder enn tidligere som har økte utfordringer med betjening av renter og avdrag. Dette førte i 2024 til noe økning i mislighold. I 2025 har andelen misligholdte og kredittforringede lån på BM holdt seg stabil gjennom året. Dette er kunder som følges opp tett, og som er gjenstand for individuell vurdering med tanke på tapsrisiko. Totalt sett vurderes bankens kredittrisiko å være moderat.
Banken tar også noe kredittrisiko gjennom plassering av overskuddslikviditet. Banken har her en lav risikotoleranse og holder kun rentebærende papirer med lav kredittrisiko for likviditetsformål.
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine gjeldsforpliktelser, samt risikoen for at banken ikke kan refinansiere sin gjeld uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger.
MelhusBanken har videreført den konservative likviditetsstrategien som har vært fulgt de siste årene. Likviditetsstyringen reguleres blant annet gjennom interne og regulatoriske krav til LCR (Liquidity Coverage Ratio) og NSFR (Net Stable Funding Ratio). I tillegg har man rammer for likviditet i stresscenario, målt mot bankkrise, markedskrise og en kombinasjon av de to. Banken skal ha likviditet til å kunne klare seg uten tilførsel i minimum seks måneder i en kombinasjonskrise.
Bankens innskuddsdekning har vært stabil gjennom 2025. Foruten innskudd benytter banken Eika Boligkreditt som verktøy i likviditetsstyringen. Eika Boligkreditt har overtatt godt sikrede boliglån fra banken og utstedt obligasjoner med fortrinnsrett som finansiering, noe som gir banken økt diversifisering på finansieringssiden til mer fordelaktige betingelser. Styret anser bankens likviditetsrisiko som lav.
Markedsrisiko er risiko for tap som følge av svingninger i aksjekurser, kredittspreader, renter og valutakurser. Renterisiko er risikoen for at banken får tap på grunn av renteutviklingen i markedet.
MelhusBankens markedsrisiko skal være lav til moderat. Banken har ikke noen handelsportefølje av egenkapitalinstrumenter, valuta, obligasjoner eller sertifikater. Bankens beholdning av obligasjoner og sertifikater inngår i likviditetsbeholdningen.
Renterisiko er knyttet til beholdning av rentebærende verdipapirer, fastrenteutlån og fastrenteinnskudd. Banken benytter rentesikring for å redusere risiko knyttet til fastrentelån. Styret har fastsatt en ramme på 8 millioner kroner for samlet renterisiko. Dette måles ved den resultatpåvirkning som en renteendring på 2 % gir Renterisikoen er vurdert til å være lav.
Bærekraftrisiko innebefatter all risiko relatert til miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring. For MelhusBanken gjelder dette både direkte gjennom bankens egne interne handlinger, men også indirekte gjennom påvirkning av kunder og leverandører. Det er viktig at bærekraft sees i sammenheng med bankens øvrige risikoer samtidig som det er viktig å dokumentere bærekraftrisiko separat for å kunne ta beviste valg. Kunders selskapsstyring vil ha en selvsagt effekt på bankens kredittrisiko gjennom fremtidig betjeningsevne. Likeså har klimarisikoeffekt, potensielt både på fremtidig betjeningsevne og eventuelle tap gitt mislighold. I forhold til miljø og klimasiden er det både den direkte fysiske risikoen, men også risiko relatert til overgang til et grønnere samfunn som er med og definerer den totale risikoen. Banken får stadig tilgang til ny og bedre data relatert til energiklassifisering, energibruk, samt fysisk risiko for bankens panteobjekter. Banken har lite eksponering mot de industrier og bransjer som normalt vurderes å ha høyest utslippsintensitet, men er eksponert mot andre bransjer som kan ha andre eller mindre bærekraftutfordringer. For å bidra til omstilling og bærekraftige investeringer, har banken introdusert flere grønne kredittprodukter. Totalt sett vurderes denne risikoen som lav.
Operasjonell risiko omfatter risiko for tap som følge av utilstrekkelige/sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelig feil eller eksterne hendelser. Definisjonen omfatter juridisk risiko, compliancerisiko, belønnings-/intensivrisiko og omdømmerisiko.
Banken har fokus på de områdene som til enhver tid oppleves å representere de største truslene, og følger opp hendelser som har, eller kan tenkes å påvirke bankens omdømme, lønnsomhet eller kunder i et eget varslingssystem. Her varsler ansatte hendelser som har inntruffet og nærmeste leder og complianceansvarlig mottar varslene og kan foreslå og følge opp foreslåtte tiltak for å redusere muligheten for at hendelsen gjentar seg. Dette hjelper banken med å analysere operasjonelle hendelser for så å foreta endringer i interne prosesser som skal redusere sannsynligheten for gjentakelse.
Det er viktig for banken å legge vekt på tiltak for å forebygge og redusere den operasjonelle risikoen. God internkontroll er et viktig hjelpemiddel, både når det gjelder forebygging, avdekking og oppfølging. Risikovurderinger skjer innen alle virksomhetsområder. De viktigste risikoer, sammen med tiltaksplaner for å redusere disse til akseptabelt nivå, blir rapportert for bankens styre. Bankens etablerte internkontroll er et viktig element i å avdekke, følge opp og etablere tiltak for å redusere den operasjonelle risikoen. Styret mottar kvartalsvis rapporter fra bankens complianceansvarlig, som rapporterer på gjennomførte kontroller og funn. Det er styrets oppfatning at den samlede operasjonelle risikoen er rimelig gitt bankens størrelse og kompleksitet.
MelhusBanken følger norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES) så langt den passer for en sparebank. Dette er nærmere omtalt innledningsvis i dokumentet under overskriften eierstyring og selskapsledelse.
Banken legger vekt på å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i samsvar med arbeidsmiljølovens krav. Arbeidsmiljøet vurderes som godt, og det har i løpet av året ikke forekommet alvorlige arbeidsrelaterte skader eller ulykker. Banken har etablerte ordninger for helse, miljø og sikkerhet, herunder verneombud og systematisk HMS-arbeid i samarbeid mellom ledelse og ansatte.
Sykefraværet har vært på et moderat nivå, og styret vurderer det samlede arbeidsmiljøet i banken som tilfredsstillende. Dette er nærmere omtalt tidligere i dokumentet.
Per 31.12.2025 var kursen på MELG 201 kroner, sammenlignet med 164,6 kroner per 31.12.2024.
Det var ved utgangen av 2025 registrert 1096 eier av bankens egenkapitalbevis. De 20 største eierne kontrollerte på dette tidspunktet 45,2 % av egenkapitalbeviskapitalen.
Total markedsverdi på egenkapitalbevisene var på 558 MNOK inkludert en beholdning av 4 TNOK egne egenkapitalbevis per 2025.
Styret foreslår et samlet utbytte for 2025 til egenkapitalbeviseierne på 37,5 MNOK tilsvarende kr. 13,50 pr egenkapitalbevis. Forslaget er i samsvar med bankens utbyttepolitikk, og reflekterer en avveining mellom et godt og stabilt utbytte til eierne og den rådende økonomiske situasjonen.
Årets resultat etter skatt på kr. 140 143 196 foreslås disponert som følger:
| Renter fondsobligasjon | 8 974 531 |
| Utbytte på egenkapitalbevis | 37 479 038 |
| Overført til utjevningsfondet | 2 795 009 |
| Avsetning til gaver | 3.000.000 |
| Overført til grunnfond | 87 894 619 |
| Sum disponert | 140 143 196 |
I sparebanker kan det kun utdeles utbytte på grunnlag av årsresultat og fra utjevningsfondet.
Vi bekrefter at forutsetningene for fortsatt drift er til stede.
Banken skal aktivt bidra til videre vekst i regionen for både bedrifter og privatpersoner og har en solid base for fremtidig lønnsom drift og en sunn vekst. Melhus Sparebank har en forretningskapital på om lag 15 milliarder kroner og har ca 70 ansatte i banken med tilstedeværelse på sentrale lokasjoner både på Melhus, Heimdal og i Trondheim sentrum. Hovedkontoret ligger på Melhus.
Banken er godt forberedt på fremtiden, både når det gjelder drift, vekst, lønnsomhet, likviditet og finansiell soliditet. Bankens langsiktige finansielle mål er egenkapitalavkastning på over 10 %, kredittvekst på mellom 6 – 8 % og K/I under 45 %. Dette ligger til grunn for planlagt drift i 2026.
Melhus, 31. desember 2025/09. mars 2026
STYRET FOR MELHUS SPAREBANK
| Ordinært resultat - Tall i tusen kroner | Note | 2025 | 2024 |
|---|---|---|---|
| Renteinntekter målt til effektiv rentes metode | 621 530 | 623 947 | |
| Renteinntekter fra øvrige eiendeler | 38 430 | 37 307 | |
| Rentekostnader og lignende kostnader | 408 588 | 401 699 | |
| Netto renteinntekter | 251 371 | 259 555 | |
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 69 449 | 65 057 | |
| Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 5 892 | 3 500 | |
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 21 794 | 9 678 | |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | 6 805 | 8 228 | |
| Andre driftsinntekter | 5 547 | 5 099 | |
| Netto andre driftsinntekter | 97 702 | 84 562 | |
| Lønn og andre personalkostnader | 84 397 | 79 298 | |
| Andre driftskostnader | 65 631 | 63 630 | |
| Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler | 8 398 | 5 771 | |
| Sum driftskostnader før kredittap | 158 426 | 148 700 | |
| Kredittap på utlån, ubenyttet kreditt og garantier | 12 776 | 15 696 | |
| Resultat før skatt | 177 871 | 179 721 | |
| Skattekostnad | 37 728 | 40 214 | |
| Resultat av ordinær drift etter skatt | 140 143 | 139 507 | |
| Andre inntekter og kostnader - Tall i tusen kroner | |||
| Verdiendring egenkapitalinstrument til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 49 421 | -10 598 | |
| Sum poster som ikke vil bli klassifisert over resultatet | 49 421 | -10 598 | |
| Sum andre inntekter og kostnader | 49 421 | -10 598 | |
| Totalresultat | 189 565 | 128 909 | |
| Resultat/utvannet resultat per egenkapitalbevis | 14,51 | 15,28 |
| Tall i tusen kroner | Note | 2025 | 2024 |
|---|---|---|---|
| Kontanter og kontantekvivalenter | 4 299 | 4 920 | |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | 327 695 | 141 844 | |
| Utlån til og fordringer på kunder | 9 955 789 | 9 541 986 | |
| Rentebærende verdipapirer | 826 709 | 660 707 | |
| Finansielle derivater | 144 | 362 | |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 605 367 | 455 489 | |
| Eierinteresser i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak | 43 759 | 45 104 | |
| Immaterielle eiendeler | 2 609 | 3 970 | |
| Varige driftsmiddler | 220 435 | 224 818 | |
| Andre eiendeler | 67 130 | 12 541 | |
| Anleggsmidler og avhendingsgrupper holdt for salg | 2 790 | 2 950 | |
| Sum eiendeler | 12 056 727 | 11 094 693 | |
| Balanse - Gjeld og egenkapital | |||
| Tall i tusen kroner | Note | 2025 | 2024 |
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 7 703 310 | 7 175 634 | |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 2 366 129 | 2 116 013 | |
| Finansielle derivater | 7 | 0 | |
| Annen gjeld | 88 271 | 41 653 | |
| Betalbar skatt | 39 412 | 42 805 | |
| Utsatt skatt | 3 923 | 3 363 | |
| Andre avsetninger | 1 475 | 1 039 | |
| Ansvarlig lånekapital | 151 164 | 151 238 | |
| Sum gjeld | 10 353 691 | 9 531 746 | |
| Aksjekapital/Eierandelskapital | 277 619 | 277 619 | |
| - Egne aksjer/egenkapitalbevis | -4 | -4 | |
| Overkurs | 23 090 | 23 090 | |
| Fondsobligasjonskapital | 110 000 | 110 000 | |
| Sum innskutt egenkapital | 410 709 | 410 709 | |
| Fond for urealiserte gevinster | 184 447 | 135 025 | |
| Sparebankens fond | 971 818 | 883 923 | |
| Gavefond | 3 000 | 3 000 | |
| Utjevningsfond | 132 547 | 129 752 | |
| Annen egenkapital | 515 | 537 | |
| Sum opptjent egenkapital | 1 292 327 | 1 152 238 | |
| Sum egenkapital | 1 703 036 | 1 562 947 | |
| Sum gjeld og egenkapital | 12 056 727 | 11 094 693 |
| Morbank | Innskutt egenkapital | Opptjent egenkapital | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Egenkapitalbevis | Egne Egenkapitalbevis | Overkurs | Fondsobligasjons- kapital | Sparebankens fond | Utjevningsfond | Gavefond | Fond for vurderings-forskjeller | Fond for urealiserte gevinster | Annen opptjent egenkapital | Sum egenkapital |
| Egenkapital 31.12.2024 | 277 623 | -4 | 23 090 | 110 000 | 883 923 | 129 752 | 3 000 | 0 | 135 026 | 536 | 1 562 946 |
| Resultat av ordinær drift etter skatt | 94 114 | 43 030 | 3 000 | 140 143 | |||||||
| Verdiendring på finansiell eiendeler | 49 421 | 49 421 | |||||||||
| Totalresultat 31.12.2025 | 0 | 0 | 0 | 0 | 94 114 | 43 030 | 3 000 | 0 | 49 421 | 0 | 189 565 |
| Utbetalt utbytte | -37 479 | -37 479 | |||||||||
| Utbetaling av gaver | -3 000 | -3 000 | |||||||||
| Renter på fondsobligasjonskapital | -6 219 | -2 756 | -8 975 | ||||||||
| Andre egenkapitaltransaksjoner | -22 | -22 | |||||||||
| Egenkapital 31.12.2025 | 277 623 | -4 | 23 090 | 110 000 | 971 818 | 132 547 | 3 000 | 0 | 184 447 | 515 | 1 703 036 |
| Egenkapital 31.12.2023 | 277 618 | 23 090 | 109 916 | 798 753 | 122 617 | 0 | 145 624 | 405 | 1 478 023 | ||
| Resultat av ordinær drift etter skatt | 90 992 | 45 516 | 3 000 | 139 508 | |||||||
| Verdiendring egenkapitalinstrument til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | -10 598 | -10 598 | |||||||||
| Totalresultat 31.12.2024 | 0 | 0 | 0 | 0 | 90 992 | 45 516 | 3 000 | 0 | -10 598 | 0 | 128 910 |
| Utbetalt utbytte | -34 703 | -34 703 | |||||||||
| Korreksjoner ifb. Gavefond | 578 | -578 | 0 | ||||||||
| Renter på fondsobligasjonskapital | -6 400 | -3 099 | -9 499 | ||||||||
| Andre egenkapitaltransaksjoner | 84 | 131 | 215 | ||||||||
| Egenkapital 31.12.2024 | 277 618 | 0 | 23 090 | 110 000 | 883 923 | 129 752 | 3 000 | 0 | 135 026 | 536 | 1 562 946 |
| Tall i tusen kroner | Note | 2025 | 2024 |
|---|---|---|---|
| Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | |||
| Netto utbetaling av lån til kunder | -424 127 | -156 595 | |
| Renteinnbetalinger på utlån til kunder | 602 543 | 596 455 | |
| Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder | 533 008 | -35 687 | |
| Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | -276 854 | -256 777 | |
| Renter på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 16 343 | 12 444 | |
| Kjøp og salg av sertifikat og obligasjoner | 0 | 48 446 | |
| Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner | -127 513 | 37 518 | |
| Netto provisjonsinnbetalinger | 63 556 | 61 557 | |
| Utbetalinger til drift | -156 450 | -123 176 | |
| Betalt skatt | -43 109 | -39 627 | |
| A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | 187 398 | 144 558 | |
| Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | |||
| Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler | 0 | -10 701 | |
| Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer | 24 910 | 150 269 | |
| Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer | -119 069 | -117 829 | |
| Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer | 21 794 | 9 678 | |
| B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet | -72 364 | 31 417 | |
| Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | |||
| Leieutbetalinger balanseførte leieforpliktelser | 2 008 | 0 | |
| Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld | 900 000 | 450 000 | |
| Utbetaling ved forfall verdipapirgjeld | -658 549 | -450 000 | |
| Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | -113 310 | -169 992 | |
| Renteutbetalinger på lån fra kredittinstitusjoner | 0 | -2 867 | |
| Utbetaling ved forfall ansvarlig lån | 0 | -10 757 | |
| Renteutbetalinger på ansvarlige lån | -10 499 | 0 | |
| Utbetaling ved forfall av fondsobligasjonskapital | 0 | 84 | |
| Renteutbetalinger på fondsobligasjon | -8 975 | -9 499 | |
| Utbetalinger fra gavefond | -3 000 | 0 | |
| Utbytte til egenkapitalbeviseierne | -37 479 | -34 703 | |
| C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet | 70 196 | -227 734 | |
| A + B + C Netto endring likvider i perioden | 185 230 | -51 759 | |
| Likviditetsbeholdning 1.1 | 146 763 | 198 522 | |
| Likviditetsbeholdning 31.12 | 331 993 | 146 763 | |
| Likvidetsbeholdning spesifisert: | |||
| Kontanter og kontantekvilvalenter | 4 299 | 4 920 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 327 695 | 141 844 | |
| Likviditetsbeholdning | 331 992 | 146 763 |
Melhus Sparebank er hjemmehørende i Norge, og er lokalisert i Melhus og Trondheim kommune. Selskapets virksomhet er bank- og finansielle tjenester. Melhus Sparebank er notert på Oslo Børs (ticker MELG). Regnskapet er vedtatt i selskapets styre 09. mars 2026 og godkjent i generalforsamling 19. mars 2026.
Banken avlegger regnskap i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU og har benyttet alle IFRS-standarder og fortolkninger som er obligatoriske for årsregnskap som avlegges 31.12.2025. Tilleggskrav til noter som følger av lov og forskrift for norske banker er hensyntatt.
Regnskapet er presentert i norske kroner, som er bankens funksjonelle valuta. Alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.
Det er ingen nye standarder eller fortolkninger som er tatt i bruk fra og med regnskapsåret 2025 som har hatt en vesentlig påvirkning på bankens årsregnskap.
IFRS 18 vil tre i kraft 01. januar 2027. Standarden vil erstatte IAS 1, og introduserer nye krav som vil bidra til å forbedre hvordan enheter formidler finansielle resultater i regnskapet, med fokus på resultatregnskapet og rapportering av finansielle resultater. Standarden forventer ikke å ha noen finansielle effekter for banken, da IFRS 18 omhandler presentasjon og opplysninger i regnskap. Banken har begynt arbeidet med å analysere effektene av den nye standarden.
Det er ellers ingen nye IFRS-standarder eller IFRIC-fortolkninger som ikke er tredd i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning bankens regnskap for kommende perioder.
Tilknyttet foretak
Tilknyttet foretak innebærer at banken har betydelig innflytelse, men ikke kontroll over selskapet. Normalt er det betydelig innflytelse når banken har en eierandel på 20 prosent eller mer, med mindre det klart kan godtgjøres at dette ikke er tilfellet. Behandling som tilknyttede foretak oppstår fra det tidspunkt betydelig innflytelse etableres og til det opphører. Investeringen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost og justeres deretter for endringen i bankens andel av nettoeiendelene til det tilknyttede foretaket. Tilknyttede foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.
Renteinntekter og rentekostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost innregnes i resultatregnskapet ved bruk av effektiv rentes metode. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Metoden innebærer løpende inntektsføring av nominelle renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyr. Dersom et utlån er nedskrevet som følge av verditap (inngår i steg 3), inntektsføres renteinntekter som effektiv rente, beregnet på nedskrevne forventede kontantstrømmer. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende.
Renteinntekter på rentebærende finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi over ordinært resultat samt virkelig verdi over utvidet resultat måles også til effektiv rente og klassifiseres som renteinntekt. Realiserte gevinster/tap samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i resultatregnskapet under «Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter» i den perioden de oppstår.
Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes. Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under netto renteinntekter etter effektiv rentemetode. I andre driftsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester.
Leieinntekter inntektsføres løpende etter hvert som de opptjenes.
Utbytte fra investeringer resultatføres på tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.
Klassifisering av finansielle instrumenter foretas på grunnlag av formålet med anskaffelsen og instrumentets karakteristika.
Finansielle eiendeler klassifiseres som:
Finansielle forpliktelser klassifiseres som:
Derivater og investeringer i egenkapitalinstrumenter
Bankens likviditetsportefølje er klassifisert til virkelig verdi over resultatet iht. til den forretningsmodellen som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen (FVTPL). Egenkapitalinstrumenter som er definert som strategiske investeringer er klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI).
Banken holder ingen derivatposisjoner for balansedagene som er inkludert i dette regnskapet.
Finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter
For ordinære gjeldsinstrumenter bestemmes målekategorien etter formålet med investeringen. Gjeldsinstrumenter som inngår i en portefølje med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer i form av renter og avdrag, skal måles til amortisert kost.
Gjeldsinstrumenter som inngår i en portefølje med formål om å både motta kontantstrømmer og foreta salg, skal måles til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (FVOCI), med renteinntekt, valutaomregningseffekter og nedskrivninger presentert over ordinært resultat.
Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (FVOCI) kan utpekes til måling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer et regnskapsmessig misforhold (Fair Value Option/FVO). Renteinstrumenter i øvrige forretningsmodeller skal måles til virkelig verdi over resultat.
Ingen instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (FVOCI) er utpekt til måling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet (Fair Value Option/FVO).
Valg av forretningsmodell
Utlån til og fordringer på kunder til bedriftsmarked (BM), inngår i en portefølje som holdes med formål å kun motta kontraktsmessige kontantstrømmer i form av renter og avdrag, og måles derfor til amortisert kost (AC).
Boliglån som kvalifiseres for salg til Eika Boligkreditt AS klassifiseres til som virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (FVOCI).
Innlån og andre finansielle forpliktelser
Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld.
Utstedt ansvarlig lån har prioritet etter all annen gjeld, og innregnes og måles på samme måte som øvrig verdipapirgjeld. Øvrig finansiell gjeld måles til amortisert kost hvor forskjeller mellom mottatt beløp fratrukket transaksjonskostnader og innløsningsverdi fordeles over låneperioden ved bruk av effektiv rentes metode.
Første gangs innregning
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Alle finansielle instrumenter måles til virkelig verdi på handelsdagen ved første gangs innregning. Transaksjonskostnader som er direkte henførbare til etableringen av eiendelen/forpliktelsen medtas i kostprisen for alle finansielle instrumenter som ikke er klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer over ordinært resultat.
Etterfølgende måling - måling til virkelig verdi
For alle finansielle instrumenter som omsettes i et aktivt marked benyttes den noterte prisen innhentet enten fra en børs, megler eller et prissettingsbyrå. For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømsberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelig for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller, så benyttes disse.
Alle endringer i virkelig verdi innregnes direkte i resultatregnskapet med mindre eiendelen er klassifisert som finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI).
Banken har vurdert virkelig verdi av utlån med flytende rente til å samsvare med nominelt pålydende, justert med tilhørende forventede kredittap på lånet (ECL). Dette begrunnes med at slike lån reprises tilnærmet kontinuerlig, og at et eventuelt avvik fra nominell verdi i en armlengdes transaksjon mellom informerte og villige parter vurderes å være uvesentlig.
Etterfølgende måling – måling til amortisert kost
Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost, og inntektene/ kostnadene beregnes ved bruk av instrumentets effektive rente. Amortisert kost fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten med fradrag for avsetning for forventede tap.
Etterfølgende måling – måling av finansielle garantier
Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og forventet tap beregnet etter reglene for nedskrivning av finansielle eiendeler.
Modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader.
Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring får en avsetning for tap tilsvarende 12-måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1. 12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene. Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning skal, det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2. For utlån klassifisert i henholdsvis steg 1 og 2 beregnes renten basert på brutto balanseført verdi og avsetningen for tap er normalt modellbasert. Dersom det oppstår en kredittforringelse, skal instrumentet flyttes til steg 3 og tapsavsetningene settes normalt på individuell basis. For ytterligere beskrivelse av nedskrivningsmodellen henvises det til note 5.
Konstatert tap
Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Banken fraregner engasjementet i balansen når det konstateres tapt. Konstaterte tap som er dekket ved tidligere foretatte avsetninger føres mot avsetningene. Konstaterte tap uten dekning i avsetningene samt over- eller underdekning i forhold til tidligere avsetninger resultatføres. Se note 11 for ytterligere informasjon knyttet til totalt utestående beløp som er konstatert / fraregnet i balansen.
Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjellige fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.
Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanseført beløp resultatføres over ordinært resultat.
Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen.
Melhus Sparebank benytter ikke sikringsbokføring.
Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag. Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.
Regnskapet presenteres i norske kroner, som er bankens funksjonelle valuta.
Avsetning til forpliktelser blir foretatt når banken har en forpliktelse basert på en tidligere hendelse, det er sannsynlig at forpliktelsen vil bli oppgjort finansielt og forpliktelsen kan estimeres pålitelig.
Utbytte på egenkapitalbevis bokføres som egenkapital i perioden frem til det er vedtatt av bankens forstanderskap. Resultat per egenkapitalbevis beregnes ved å dividere resultatet som tilfaller eierne av egenkapitalbevisene med antall utestående egenkapitalbevis, hensyntatt bankens beholdning av egne egenkapitalbevis.
Egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen består av egenkapitalbeviskapital, overkurs, annen innskutt egenkapital (fondsobligasjonskapital) og utjevningsfond. Utjevningsfondet er akkumulert overskudd som kan benyttes til fremtidig kontantutbytte eller fondsemisjon.
Pålydende av egne egenkapitalbevis er presentert som en reduksjon i egenkapitalbeviskapitalen. Kjøpspris utover pålydende er ført mot annen innskutt egenkapital. Gevinst eller tap på transaksjoner med egne egenkapitalbevis blir bokført direkte mot annen innskutt egenkapital.
Øvrig egenkapital består av sparebankens fond, gavefond, fond urealiserte gevinster.
Årsoverskuddet tilordnes eierne av egenkapitalbevis og grunnfondskapitalen i samme forhold som deres respektive andel av bankens egenkapital.
Utstedte fondsobligasjoner er obligasjoner med pålydende rente, men banken har ikke plikt til å utbetale renter i en periode hvor det ikke utbetales utbytte, og investor har heller ikke senere krav på renter som ikke er utbetalt. Fondsobligasjoner møter ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32 og klassifiseres følgelig som egenkapital (fondsobligasjonskapital) i bankens balanse. Fondsobligasjonene er evigvarende, og banken har en ensidig rett til ikke å betale renter til investorene under gitte vilkår. Renter presenteres dermed ikke som en rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon av egenkapital.
Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings-, og finansieringsaktiviteter etter direkte metode. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som alle inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank.
Utarbeidelse av regnskap i overensstemmelse med IFRS krever at ledelsen i en del tilfeller tar forutsetninger, og må anvende estimater og skjønnsmessige vurderinger. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende, og er basert på historiske erfaringer og forutsetninger om fremtidige hendelser som anses sannsynlige på balansedagen. Det er knyttet usikkerhet til de forutsetninger og forventninger som ligger til grunn for anvendte estimater og skjønnsmessige vurderinger. Faktiske fremtidige utfall kan avvike fra estimatene og forutsetningene.
For individuelt vurderte utlån og for grupper av utlån som er identifisert som usikre, foretas det en beregning for å fastslå en verdi på utlånet eller på grupper av utlån. Store og spesielt risikable, samt kreditt-forringede engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har en særdeles dårlig betalingshistorikk. Beregningen forutsetter at det benyttes størrelser som er basert på vurderinger, og disse påvirker godheten i den beregnede verdi.
Steg 3 nedskrivninger (individuelle nedskrivninger)
Dersom det foreligger objektive bevis på at en kredittforringelse har inntruffet for utlån vurdert til amortisert kost beregnes tapet som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer diskontert med utlånets opprinnelige effektive rentesats. Estimering av fremtidig kontantstrøm gjøres på grunnlag av erfaringsdata og skjønn relatert til sannsynlige utfall for blant annet markedsutvikling og konkrete forhold for det enkelte engasjement, herunder erfaringsdata for låntagers evne til å håndtere en presset økonomisk situasjon. Ved verdivurderingen av nedskrivning på utlån hefter det usikkerhet ved identifiseringen av utlån som skal nedskrives, estimering av tidspunkt og beløp for fremtidige kontantstrømmer, samt verdivurdering av sikkerheter.
Steg 1 og 2 nedskrivninger (statistiske nedskrivninger)
Engasjementer som ikke er individuelt nedskrevet, inngår i beregning av statistiske nedskrivninger på utlån og garantier. Nedskrivning beregnes på grunnlag av utviklingen i kundenes risikoklassifisering og tapserfaring for de respektive kundegrupper (PD og LGD), samt forventet konjunktur- og markedsutvikling (makroforhold). Se ytterligere beskrivelser i avsnittet Nedskrivningsmodell i banken i note 5. Den statistiske modellen for beregning av «Expected credit losses» (ECL) på engasjementene bygger på flere kritiske forutsetninger, herunder misligholdssannsynlighet, tap ved mislighold, forventet levetid på engasjementene og makroutvikling. På grunn av betydelig estimatusikkerhet er det krav til å vise sensitivitetsanalyser gitt endring i ulike parametere, og dette fremgår av note 13.
Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked (nivå 2 og 3) er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker, og slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet. Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi er vurderes periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter. Se note 25 for sensitivitetsberegninger.
Bankens forretningsaktiviteter fører til at virksomheten er eksponert for en rekke finansielle risikoer. Bankens målsetting er å oppnå en balanse mellom avkastning og risiko, og å minimere potensielle negative virkninger på bankens finansielle resultat. Bankens finansielle risikostyring er etablert for å identifisere og analysere disse risikoene, samt å etablere passende risikorammer og -kontroller, og å overvåke overholdelsen gjennom bruk av pålitelige og oppdaterte informasjonssystemer. Banken vurderer jevnlig de etablerte retningslinjene for risikostyring og systemet som er etablert for å sikre at endringer i produkter og markeder blir reflektert i risikorammene.
Ansvaret for bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre og ledelsen. Styret vedtar bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for styring av risiko. Administrerende banksjef har ansvaret for bankens samlede risikostyring. Alle beslutninger knyttet til risiko og risikostyring blir normalt fattet av administrerende banksjef i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse. Alle ledere i banken har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med banken sin vedtatte risikoprofil.
Hovedrisikokategoriene for banken er:
Kredittrisiko
Banken tar kredittrisiko, som er risikoen for at motparten vil påføre banken et tap ved ikke å gjøre opp bankens tilgodehavende. Kreditteksponering er primært knyttet til utestående lån og gjeldspapirer. Det er også kredittrisiko knyttet til “off-balance” finansielle instrumenter som lånetilsagn, ubenyttet kreditt og garantier.
Se note 5-13 for vurdering av kredittrisiko.
Markedsrisiko
Banken er eksponert for markedsrisiko, som er risikoen for at virkelig verdi av framtidige kontantstrømmer knyttet til finansielle instrumenter vil endres på grunn av endringer i markedspriser. Markedsrisiko er knyttet til åpne posisjoner i rente-, valuta og aksjeprodukter som er eksponert mot endrede markedspriser og endringer i volatiliteten til priser som rentesatser, kredittspreader, valutakurser og aksjepriser.
Styring av markedsrisiko tar utgangspunkt i styrevedtatt policy for markedsrisiko hvor det er satt rammer for eksponering innen ulike risikokategorier. Risikoeksponering og -utvikling overvåkes løpende og rapporteres periodisk til styre, ledelse og myndigheter via IRRBB – rapportering.
Se note 33-35 for vurdering av markedsrisiko.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at banken ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden øker vesentlig. I dette inngår også risiko for at banken ikke er i stand til å finansiere utlånsvekst.
Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetspolicy vedtatt av styret. Likviditetspolicyen gjennomgås minimum årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens risikoprofil. Bankens innskudd består primært av innskudd fra helkunder i bankens markedsområde.
Se note 14 for vurdering av likviditetsrisiko.
Operasjonell risiko
Risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil i prosesser og systemer, feil begått av ansatte, eller eksterne hendelser. Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i bankens policy for operasjonell risiko og internkontroll. Det gjennomføres risikovurderinger både på overordnet nivå, men også innenfor ulike prosesser som banken til enhver tid er eksponert for. Hendelser som har påvirket, eller kan påvirke bankens lønnsomhet og/eller omdømme, følges systematisk opp. I tillegg til at det årlig foretas en omfattende gjennomgang av vesentlige operasjonelle risikoer og kontrolltiltak, foretar ledelsen en løpende vurdering av operasjonelle risikohendelser og iverksetter ytterligere risikoreduserende tiltak ved behov. Det foretas løpende rapportering av operasjonelle tapshendelser og internkontrollavvik til ledelse og styret.
ESG risiko
Risiko som er relatert til miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring inngår i ESG risiko, deriblant også klimarisiko. Klimarisiko omfatter risiko for økt kredittrisiko og finansielle tap for banken som følge av klimaendringer. Banken foretar årlig gjennomgang av risiko i banken der ESG og klimarisiko inngår.
Det er først og fremst relatert til utlån til bedriftsmarked at det er identifisert at banken er utsatt for klimarisiko. Dette er både relatert til fysisk risiko, men også overgangsrisiko fra dagens situasjon til et lavutslippssamfunn. Derfor er vurdering av bærekraft og klimarisiko integrert i bankens kredittprosess. Da banken er lite eksponert mot blant annet olje og gassnæringen anses næringseiendom, bygg og anlegg samt landbruk å være de sektorer som har høyest iboende klimarisiko i bankens portefølje. Samtidig er det store muligheter for positiv påvirkning i disse bransjene.
Konsentrasjonsrisiko
Konsentrasjonsrisiko er risikoen for at bank har en eksponering mot debitorer eller verdipapirer med liknende økonomiske egenskaper, eller fra kunder som er involvert i sammenliknbare aktiviteter der disse likhetene kan gjøre at de samtidig får problemer med å holde betalingsforpliktelsene sine, eller at verdiene svinger i takt slik at hvis en kunde får problemer vil potensielt mange kunder få problemer på grunn av likheten.
For å vurdere og styre konsentrasjonsrisiko vurderer banken følgende forhold ved utlånsporteføljen:
Banken benytter samme metode som Finanstilsynet for beregning av konsentrasjonsrisiko for individuell- og bransje risiko. Banken har en ikke-uvesentlig konsentrasjon omkring engasjement til finansiering av eiendomsinvesteringer. Totalt 68 % av bankens næringslivsengasjement har tilknytning til eiendomsselskaper og eiendomsdrift per 31. desember 2025. En del av denne kundegruppen består av borettslag, med antatt redusert risiko sammenlignet med andre typer lånekunder med eksponering mot eiendomsbransjen.
I tillegg vurderer banken konsentrasjonsrisiko knyttet til store enkeltengasjementer. Banken definerer store engasjementer som engasjementer som overstiger 10 % av bankens kjernekapital. Se note 12 for mer informasjon.
Compliancerisiko
Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar bankens compliance-policy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.
Aktiviteten på compliance-området har vært stor i senere år, særlig knyttet opp mot kravene innen hvitvasking og GDPR. Banken har implementert spesifikke rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området.
Annen risiko
Annen risiko inkluderer strategisk risiko, eierrisiko og risiko i omgivelsene. Strategisk risiko er risiko for tap på grunn av at inntjeningen blir lavere enn forventet, men at dette ikke er kompensert gjennom lavere kostnader. Strategisk risiko kan oppstå fra endringer i konkurransebildet, regulatoriske endringer eller ineffektiv posisjonering i forhold til makromiljøet som påvirker driften til konsernet. Strategisk risiko kan også oppstå hvis man ikke evner å leve opp til målsatte strategier og/eller ikke klarer å effektivt gjøre grep for å justere avkastning lavere enn målsatt. Eierrisiko er risiko som oppstår som følge av å være eier i et selskap, for eksempel gjennom drift eller risiko for at ny kapital må tilføres. Risiko i omgivelsene vil i hovedsak være makroøkonomiske risikoer som for eksempel arbeidsledighet og utvikling i konkurshyppighet. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko.
| Morbank | Konsolidert kapitaldekning inkl. andel samarb.gruppe | |||
|---|---|---|---|---|
| 2025 | 2024 | 2025 | 2024 | |
| Opptjent egenkapital | ||||
| Egenkapitalbevis / aksjekapital | 277 623 | 277 623 | 321 330 | 318 091 |
| Egne egenkapitalbevis | -4 | -4 | 0 | 0 |
| Overkursfond | 23 090 | 23 090 | 203 063 | 188 700 |
| Sparebankens fond | 971 818 | 883 917 | 999 907 | 925 541 |
| Gavefond | 3 000 | 3 000 | 0 | 0 |
| Utevningsfond | 132 547 | 129 759 | 0 | 0 |
| Fond for urealiserte gevinster | 184 446 | 135 025 | 0 | 0 |
| Annen egenkapital | 515 | 537 | 184 969 | 135 493 |
| Egenkapital som inngår i ren kjernekapital | 1 593 035 | 1 452 947 | 1 709 270 | 1 567 825 |
| Kontantstrømsikring IFRS9 | 0 | 0 | 7 006 | 10 182 |
| Avsatt utbytte og gaver | -40 479 | -40 479 | 0 | 0 |
| Immaterielle eiendeler | 0 | 0 | -135 934 | -137 712 |
| Fradrag for forsvarlig verdsetting | -1 476 | -1 161 | -1 951 | -1 619 |
| Fradrag i ren kjernekapital | -20 957 | -16 716 | -64 639 | -55 157 |
| Ren kjernekapital | 1 530 123 | 1 394 591 | 1 513 752 | 1 383 519 |
| Fondsobligasjoner | 110 000 | 110 000 | 128 025 | 127 908 |
| Kjernekapital | 1 640 123 | 1 504 591 | 1 641 777 | 1 511 427 |
| Tilleggskapital - ansvarlig lån | 150 000 | 150 000 | 176 278 | 174 120 |
| Ansvarlig kapital | 1 790 123 | 1 654 591 | 1 818 055 | 1 685 547 |
| Eksponeringskategori (vektet verdi) | ||||
| Lokale og regionale myndigheter | 49 170 | 47 587 | 87 884 | 70 926 |
| Institusjoner | 142 288 | 17 538 | 166 465 | 44 751 |
| Foretak | 54 611 | 65 055 | 56 532 | 66 902 |
| Massemarked | 1 371 330 | 641 087 | 1 681 403 | 709 054 |
| Pantsikkerhet eiendom | 2 202 222 | 3 591 480 | 2 739 360 | 4 547 420 |
| - Herav pantsikkerhet i boligeiendom (CRR3) | 1 588 994 | 0 | 2 126 043 | 0 |
| - Herav pantsikkerhet i næringseiendom (CRR3) | 613 228 | 0 | 613 318 | 0 |
| Forfalte engasjementer | 286 757 | 378 762 | 291 269 | 382 764 |
| Høyrisiko engasjementer | 0 | 437 067 | 0 | 437 192 |
| Kjøp, utvikling og oppføring av fast eiendom | 676 650 | 0 | 676 772 | 0 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 58 603 | 53 177 | 35 420 | 34 928 |
| Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating | 11 520 | 27 929 | 15 274 | 27 929 |
| Andeler i verdipapirfond | 31 791 | 26 306 | 40 650 | 33 745 |
| Egenkapitalposisjoner | 546 952 | 482 841 | 341 795 | 293 848 |
| Øvrige engasjement | 242 797 | 253 750 | 261 398 | 272 399 |
| Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko | 5 674 692 | 6 022 580 | 6 394 223 | 6 921 859 |
| Beregningsgrunnlag fra operasjonell risiko | 492 544 | 566 144 | 523 244 | 597 491 |
| CVA-tillegg | 0 | 691 | 49 905 | 24 849 |
| Kapitalkrav med utgangspunkt i faste kostnader | 0 | 0 | 7 680 | 7 679 |
| Sum beregningsgrunnlag | 6 167 236 | 6 589 414 | 6 975 052 | 7 551 878 |
| Kapitaldekning i % | 29,03 % | 25,11 % | 26,07 % | 22,32 % |
| Kjernekapitaldekning | 26,59 % | 22,83 % | 23,54 % | 20,01 % |
| Ren kjernekapitaldekning i % | 24,81 % | 21,16 % | 21,70 % | 18,32 % |
| Uvektet kjernekapitalandel i % | 12,87 % | 12,90 % | 10,33 % | 10,25 % |
Melhus Sparebank benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Per 31. desember 2025 er kravet til bevaringsbuffer 2,5 %, systemrisikobuffer 4,5 % og motsyklisk kapitalbuffer 2,5 %. Kravet om ren kjernekapital er på 4,5 %, slik at samlet minstekrav til ren kjernekapital er 14,0 %.
I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et pilar 2-krav for Melhus Sparebank på 2,3 % som må dekkes med minimum 56,25 % ren kjernekapital og minimum 75 % kjernekapital. Myndighetskrav til ren kjernekapitaldekning pr. 31.12 er dermed 15,3 %. Styret har på bakgrunn av myndighetskrav, bankens risikoprofil og fremtidig strategi fastsatt internt mål til ren kjernekapitaldekning på konsolidert nivå til 16,8 % p.t.
I 2025 er konsolidert ren kjernekapitaldekning 21,70 %, konsolidert kjernekapitaldekning 23,54 % og konsolidert ansvarlig kapitaldekning 26,07 %.
En sentral del i bankens kapitalstyring er konsernets interne vurdering av kapitalbehov (ICAAP – Internal Capital Adequacy Assessment Process). I denne prosessen foretas det vurderinger av alle vesentlige risikoer banken er eksponert mot med tilhørende vurdering av internt kapitalbehov for de ulike risikoene. Styret gjennomgår i forbindelse med ICAAP konsernets viktigste risikoområder og intern kontroll. Gjennomgangen tar sikte på å få dokumentert kvaliteten på arbeidet innen de vesentligste risikoområdene. Gjennomgangen skal sikre at endringer i risikobildet identifiseres slik at nødvendige forbedringstiltak kan iverksettes. Tilleggsinformasjon om bankens ansvarlige kapital og risikoprofil er offentliggjort på bankens hjemmesider – pilar 3 dokument.
Samarbeidende gruppe pr 31. desember 2025:
Foretak som deltar i samarbeidende gruppe skal foreta forholdsmessig konsolidering av eierandeler i finansforetak som samarbeidet omfatter, jf. Finansforetaksloven § 17-13 (2) og utfyllende bestemmelser i CRR/CRD-forskriftens § 16 (3) og §32 (4).
Melhus Sparebank deltar i samarbeidende gruppe med Eika Gruppen AS, Eika Boligkreditt AS og Kredittbanken ASA. Eierandelen ved årsslutt i Eika Gruppen 2,73 %, 2,60 % i Eika Boligkreditt AS og 0,22 % i Kredittbanken blir konsolidert med bankens kapitaldekning.
Banken har frem til 4. kvartal 2024 praktisert å ta eierandeler i selskaper som forholdsmessig konsolideres inn til fradrag i ren kjernekapital i morbanken. Dette prinsippet har banken endret, i likhet med resten av bankene i alliansen, ved rapportering for 4. kvartal 2025 i samsvarer med unntaksregelen i beregningsforskriften § 18 bokstav c, som tilsvarer artikkel 49.2 i CRR. Dette medfører at banken havner under terskelverdi på 10 % for fradrag, og gir en økning i kapitaldekning på morbank-nivå. Prinsippendringen medfører ingen endring for de forholdsmessig konsoliderte tallene. Historikken er ikke omarbeidet.
Forpliktelse om tilførsel av kapital i Eika Boligkreditt
I henhold til ny avtale om kjøp av OMF mellom banken og Eika Boligkreditt AS, har banken påtatt seg en likviditetsforpliktelse overfor Eika Boligkreditt AS. Per 31. desember 2025 er denne forpliktelsen på inntil 623,5 MNOK. I morbankens kapitaldekning har bankens netto likviditetsforpliktelse 50 % konverteringsfaktor som igjen vektes som OMF med 10 %. risikovekt. I morbankens beregningsgrunnlag for kapitaldekning inngår dermed forpliktelsen med 31,2 MNOK. Likviditetsforpliktelsen elimineres i konsolidert kapitaldekning i og med at den dekkes av bankens konsoliderte pilar 2-krav.
Kredittrisiko oppstår i hovedsak i bankens utlånsportefølje, men også knyttet til bankens beholdning av obligasjoner, sertifikater og finansielle derivater.
Bankens maksimale eksponering fremgår i tabellen:
| Maksimal eksponering til kredittrisiko | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Kontanter og kontantekvivalenter | 4 299 | 4 920 |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | 327 695 | 141 844 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 9 955 789 | 9 541 986 |
| Rentebærende verdipapirer | 826 709 | 660 707 |
| Finansielle derivater | 144 | 362 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 605 367 | 455 489 |
| Eierinteresser i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak | 43 759 | 45 104 |
| Andre eiendeler | 69 920 | 15 491 |
| Sum kredittrisikoeksponering balanseposter | 11 833 682 | 10 865 905 |
| Gartantiforpliktelser | 52 916 | 63 233 |
| Ubenyttede trekkfasiliteter | 703 776 | 640 362 |
| Lånetilsagn | 64 000 | 51 360 |
| Total kredittrisikoeksponering | 12 654 374 | 11 620 860 |
| Lån overført til Eika Boligkreditt | 3 153 151 | 2 721 583 |
| Garantiforpliktelse til Eika Boligkreditt | 94 934 | 42 554 |
Måling av kredittrisiko for utlånsporteføljen
Sannsynlighet for mislighold brukes som mål på kredittkvalitet. Banken benytter samme modell for å estimere misligholdssannsynlighet som resten av Eika bankene. Nedskrivningsmodellen er beskrevet i avsnittet under.
Nedskrivningsmodellen beregner en misligholdssansynlighet per kunde som tilordnes en risikoklasse. Banken deler porteføljen inn i tolv risikoklasser, basert på PD for hvert kredittengasjement, se den underliggende tabellen:
| Risikoklasse | Sannsynlighet for mislighold fra | Sannsynlighet for mislighold til |
|---|---|---|
| 1 | 0,00 % | 0,10 % |
| 2 | 0,10 % | 0,25 % |
| 3 | 0,25 % | 0,50 % |
| 4 | 0,50 % | 0,75 % |
| 5 | 0,75 % | 1,25 % |
| 6 | 1,25 % | 2,00 % |
| 7 | 2,00 % | 3,00 % |
| 8 | 3,00 % | 5,00 % |
| 9 | 0,50 % | 8,00 % |
| 10 | 8,00 % | 99,99 % |
| 11 og 12 | 100 % | 100% |
Bankens portefølje inndelt etter risikoklasser og steg er presentert i note 6.
Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Banken benytter seg av Eika sin løsning for beregning av eksponering ved mislighold (EAD), vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning og selve beregningen av forventet kredittap (ECL).
Definisjon av mislighold
Banken har definert mislighold i henhold til European Banking Authority sine retningslinjer for hvordan banker skal anvende misligholdsdefinisjon i kapitalkravsforordningen (CRR), samt presiseringer i CRR/CRD IV forskriften. Det følger av disse reglene at en kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:
Definisjonen av mislighold innebærer innføring av karensperiode som tilsier at kundene blir kategorisert som misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karensperioden er tre måneder etter friskmelding med unntak av engasjementer med forbearance-markering hvor tilhørende karensperioden er tolv måneder.
Eksponering ved mislighold (EAD)
EAD for avtaler i steg 1 består av utestående fordring eller forpliktelse justert for kontantstrømmer de neste 12 månedene og for avtaler i steg 2 de neddiskonterte kontantstrømmene for den forventede levetiden til avtalen. For garantier er EAD lik den utestående forpliktelse på rapporteringsdatoen multiplisert med en konverteringsfaktor på 1 eller 0,5 avhengig av type garanti. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.
Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende avtalers historiske gjennomsnittlige levetid.
Avtaler som modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt selv om avtalen får nye betingelser.
Tap ved mislighold (LGD)
Estimat for LGD er basert på historiske tap i alle Eika-banker basert på ulike intervall av sikkerhetsdekning eller belåningsgrad. Modellene skiller mellom person- og bedriftskunder.
Personkunder
Bedriftskunder
Verdien av sikkerheter er hensyntatt og baserer seg på estimerte realisasjonsverdier.
Sannsynlighet for mislighold (PD)
Bankens PD-modell er utviklet av Eika Gruppen. PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd. For deler av porteføljen benyttes policykoder når kundens risiko ikke kan beregnes på ordinær måte, dette kan skyldes kundetype eller hendelse. Kunder med policykode overstyres til en risikoklasse med tilhørende forhåndsdefinert PD.
Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD 12 mnd.). Modellen består videre av to undermodeller, herunder en adferdsmodell og en generisk modell, som vektes ulikt basert på tid som kunde og tid siden siste kredittsjekk. Den generiske modellen benyttes utelukkende i de tilfeller hvor kundeforholdet og tid siden siste kredittsjekk har vært kortere enn en forhåndsdefinert tidshorisont. Kun adferdsmodell benyttes dersom kundeforholdet og tid siden siste kredittsjekk har vært lengre enn en gitt tidshorisont. I alle andre tidshorisonter vil en kombinasjon av modellene benyttes. For ikke-gjenpartspliktige BM-kunder vil det alltid benyttes en kombinasjon av modellene i de tilfeller kundeforholdet har vart lengre enn en gitt tidshorisont.
Adferdsmodellen angir PD 12 mnd. basert på observert adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produktfordeling. Generisk modell angir PD 12 mnd. basert på offentlig informasjon. Generisk modell er utviklet av Dun & Bradstreet.
For bedriftskunder består den generiske modellen av fire undermodeller, herunder enkeltpersonsforetak (ENK), foretak der eier direkte hefter for gjeld (ANS/DA), øvrige foretak med innlevert regnskap og øvrige foretak uten regnskap. For personkunder består den generiske modellen av fem undermodeller, hvorav fire er delt opp etter kundens alder (18-26 år, 27-42 år, 43-65 år og 66+ år) og den siste består av personer, uansett alder, med minst en aktiv betalingsanmerkning.
Med utgangspunkt i PD 12 mnd, beregnes misligholdssannsynlighet over engasjementets forventede levetid (PD liv) med en migrasjonsbasert framskrivning, samt justeringer for forventninger til fremtiden (omtalt nedenfor). Modellene blir årlig validert og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller.
Vesentlig økning i kredittrisiko (migrering)
Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD 12 mnd og levetids PD (PD liv) siden første gangs innregning.
For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. mindre enn 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd > PD 12 mnd. ini + 0,5 % og PD liv > PD liv ini * 2
For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. over eller lik 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd > PD 12 mnd. ini + 2 % eller PD liv > PD liv ini * 2
Det foreligger ingen karenskriterier med tanke på migrering, følgelig vil engasjementet bli tilbakeført til steg 1 dersom tilhørende PD endringer ikke lenger oppfyller kravene til vesentlig økning i kredittrisiko.
Det er i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko.
Forventet kredittap basert på forventninger til fremtiden
IFRS 9 krever at framoverskuende informasjon inkluderes i vurdering av forventede kredittap.
Forventningene til framtiden er tatt hensyn til gjennom en makroøkonomisk regresjonsmodell for henholdsvis PM og BM som vurderer endring i sannsynligheten for mislighold (PD) i tre scenarier – basis (forventet makroøkonomiske utvikling, nedside (vesentlig økonomisk nedgangskonjunktur) og oppside (et scenario i høykonjunktur). For å predikere framtidig konkursnivå og misligholdsnivå i et basisscenario benyttes prognoser fra SSB for de til enhver tid gjeldende makrovariablene (uavhengige variablene).
Opp- og nedsidescenariet er utledet gjennom et gitt antall standardavvik positivt eller negativt utslag i makrovariablene sammenlignet med baisprognosen fra SSB. Ved vurdering av antall standardavvik utslag er det sett hen til Norges Bank og Finanstilsynets stresstester, sett i sammenheng med vektingen av scenariene.
Scenarioene er gitt følgende sannsynlighetsvekting; basis 70 %, nedside 20 % og oppside 10 %. I alle tre scenarioene antas misligholdsraten å vende tilbake til et langsiktig snitt mot slutten av en femårs prognoseperiode.
Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå for personmarkedet. En faktor på 1,6 betyr at kundenes PD forventes å være 60 % høyere enn dagens PD. Tilsvarende betyr en faktor på 0,3 at PD forventes å være 30 % av dagens PD.
| År | 2026 | 2027 | 2028 | 2029 | 2030 | 2031- |
| Basis | 1,0 | 0,9 | 0,9 | 0,9 | 0,9 | 0,9 |
| Nedside | 1,7 | 1,5 | 1,5 | 1,3 | 1,1 | 0,9 |
| Oppside | 0,6 | 0,5 | 0,5 | 0,6 | 0,8 | 0,9 |
| Vektet | 1,1 | 1,0 | 1,0 | 1,0 | 0,9 | 0,9 |
Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå for bedriftsmarkedet.
| År | 2026 | 2027 | 2028 | 2029 | 2030 | 2031- |
| Basis | 1,0 | 0,8 | 0,7 | 0,7 | 0,7 | 0,8 |
| Nedside | 2,1 | 1,6 | 1,4 | 1,2 | 1,0 | 0,8 |
| Oppside | 0,5 | 0,4 | 0,3 | 0,5 | 0,6 | 0,8 |
| Vektet | 1,2 | 0,9 | 0,8 | 0,8 | 0,8 | 0,8 |
I note 13 fremkommer resultatene av utvalgte scenarioberegninger, blant annet forventet kredittap dersom henholdsvis makrofaktorene i nedside- og oppsidescenarioet var benyttet i beregningene.
Nedskrivninger i steg 3
Banken gjennomgår hele bedriftsporteføljen årlig, og store og spesielt risikable engasjementer gjennomgås løpende. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt eller dersom de har dårlig betalingshistorikk. Ved estimering av nedskrivning på enkelt kunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold generelt. Bankens nedskrivningsmodell tar foreløpig ikke hensyn til klimarisiko ved beregning av nedskrivninger. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderes også. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Kontantstrømmene estimeres som hovedregel over en periode tilsvarende forventet løpetid for den aktuelle kunden. Nedskrivningen beregnes i tre scenarioer; basis, oppside og nedside. Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Ved vurdering av tapsavsetningen hefter det usikkerhet ved estimering av tidspunkt og beløp for fremtidige kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerhetsstillelse. Det vises til note 11 for oversikt over nedskrivning på utlån og garantier.
Definisjon av misligholdte/tapsutsatte engasjement i Steg 3
Alle engasjement klassifisert som misligholdt, i henhold til beskrivelse tidligere i note 5, rapporteres i steg 3. Dette innebærer også at det anvendes tilsvarende karenstid for engasjementer i steg 3 før de kan migrere til steg 2 eller 1.
| 2025 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Brutto utlån | |||
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum utlån |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 6 568 952 | 17 590 | 0 | 6 586 542 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 1 988 945 | 382 114 | 0 | 2 371 059 |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 157 174 | 559 190 | 0 | 716 364 |
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 315 383 | 315 383 |
| Sum brutto utlån | 8 715 072 | 958 893 | 315 383 | 9 989 348 |
| Nedskrivninger | -3 465 | -6 798 | -23 295 | -33 559 |
| Sum utlån til balanseført verdi | 8 711 606 | 952 095 | 292 087 | 9 955 789 |
| *Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader | ||||
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Personmarkedet | |||
|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum utlån |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 5 428 242 | 13 542 | 0 | 5 441 784 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 778 581 | 174 609 | 0 | 953 190 |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 54 665 | 243 516 | 0 | 298 181 |
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 50 951 | 50 951 |
| Sum brutto utlån | 6 261 487 | 431 667 | 50 951 | 6 744 105 |
| Nedskrivninger | -740 | -1 753 | -1 989 | -4 482 |
| Sum utlån til bokført verdi | 6 260 748 | 429 914 | 48 962 | 6 739 623 |
| *Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader | ||||
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Bedriftsmarkedet | |||
|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum utlån |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 1 140 710 | 4 048 | 0 | 1 144 758 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 1 210 364 | 207 505 | 0 | 1 417 869 |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 102 509 | 315 674 | 0 | 418 183 |
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 264 432 | 264 432 |
| Sum brutto utlån | 2 453 584 | 527 226 | 264 432 | 3 245 242 |
| Nedskrivninger | -2 725 | -5 045 | -21 306 | -29 077 |
| Sum utlån til bokført verdi | 2 450 859 | 522 181 | 243 126 | 3 216 166 |
| *Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader | ||||
| Ubenyttede kreditter og garantier fordelt på nivå for kredittkvalitet | Ubenyttede kreditter og garantier | |||
|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum eksponering |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 490 358 | 0 | 0 | 490 358 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 104 837 | 102 637 | 0 | 207 474 |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 2 371 | 47 496 | 0 | 49 867 |
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 8 992 | 8 992 |
| Sum ubenyttede kreditter og garantier | 597 566 | 150 133 | 8 992 | 756 692 |
| Nedskrivninger | -255 | -725 | -495 | -1 475 |
| Netto ubenyttede kreditter og garantier | 597 311 | 149 408 | 8 497 | 755 217 |
| *Ubenyttede kreditter og garantier til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader | ||||
| 2024 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Brutto utlån | |||
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum utlån |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 6 013 265 | 16 013 | 0 | 6 029 278 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 2 238 812 | 361 479 | 0 | 2 600 291 |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 143 701 | 474 426 | 0 | 618 127 |
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 337 108 | 337 108 |
| Sum brutto utlån | 8 395 778 | 851 918 | 337 108 | 9 584 804 |
| Nedskrivninger | -3 800 | -6 967 | -32 052 | -42 819 |
| Sum utlån til balanseført verdi | 8 391 978 | 844 951 | 305 056 | 9 541 985 |
| *Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader | ||||
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Personmarkedet | |||
|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum utlån |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 5 143 067 | 11 758 | 0 | 5 154 825 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 817 154 | 181 461 | 0 | 998 615 |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 58 174 | 218 124 | 0 | 276 298 |
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 78 452 | 78 452 |
| Sum brutto utlån | 6 018 395 | 411 343 | 78 452 | 6 508 190 |
| Nedskrivninger | -770 | -1 842 | -4 643 | -7 255 |
| Sum utlån til bokført verdi | 6 017 625 | 409 501 | 73 809 | 6 500 935 |
| *Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader | ||||
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Bedriftsmarkedet | |||
|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum utlån |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 870 198 | 4 255 | 0 | 874 453 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 1 421 658 | 180 018 | 0 | 1 601 676 |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 85 527 | 256 302 | 0 | 341 829 |
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 258 656 | 258 656 |
| Sum brutto utlån | 2 377 383 | 440 575 | 258 656 | 3 076 614 |
| Nedskrivninger | -3 030 | -5 125 | -27 409 | -35 564 |
| Sum utlån til bokført verdi | 2 374 353 | 435 450 | 231 247 | 3 041 050 |
| *Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader | ||||
| Ubenyttede kreditter og garantier fordelt på nivå for kredittkvalitet | Ubenyttede kreditter og garantier | |||
|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum eksponering |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 510 164 | 700 | 0 | 510 864 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 211 725 | 6 174 | 0 | 217 899 |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 6 634 | 8 581 | 0 | 15 215 |
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 10 978 | 10 978 |
| Sum ubenyttede kreditter og garantier | 728 523 | 15 455 | 10 978 | 754 956 |
| Nedskrivninger | -319 | -86 | -635 | -1 040 |
| Netto ubenyttede kreditter og garantier | 728 204 | 15 369 | 10 343 | 753 916 |
| *Ubenyttede kreditter og garantier til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader | ||||
| Utlån fordelt på fordringstyper | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Kasse-, drifts- og brukskreditter | 914 595 | 873 754 |
| Byggelån | 512 731 | 322 418 |
| Nedbetalingslån | 8 562 021 | 8 388 633 |
| Brutto utlån og fordringer på kunder | 9 989 348 | 9 584 805 |
| Nedskrivning steg 1 | -3 465 | -3 800 |
| Nedskrivning steg 2 | -6 798 | -6 967 |
| Nedskrivning steg 3 | -23 295 | -32 052 |
| Netto utlån og fordringer på kunder | 9 955 789 | 9 541 986 |
| Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS | 3 153 151 | 2 721 583 |
| Utlån inkl. Eika Boligkreditt AS | 13 108 940 | 12 263 570 |
| Brutto utlån fordelt på geografi | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Melhus | 3 901 612 | 3 713 393 |
| Trondheim | 7 185 846 | 6 801 816 |
| Trondheimsregion for øvrig | 1 463 304 | 1 293 001 |
| Annet | 591 736 | 498 178 |
| Sum | 13 142 499 | 12 306 388 |
| 2025 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Fordelt etter sektor/næring | Brutto kredittforringede engasjement | Nedskrivning steg 3 | Netto nedskrevne engasjement | |||
| Personmarkedet | 50 959 | -1 989 | 48 970 | |||
| Næringssektor fordelt: | ||||||
| Primærnæringer | 10 703 | -549 | 10 154 | |||
| Industri og bergverk | 2 958 | 0 | 2 958 | |||
| Bygg og anleggsvirksomhet | 81 257 | -12 259 | 68 998 | |||
| Varehandel | 20 227 | -1 186 | 19 040 | |||
| Transport | 7 134 | -5 733 | 1 401 | |||
| Omsetning og drift av fast eiendom | 151 078 | -2 053 | 149 024 | |||
| Tjenesteytende virksomhet | 57 | -20 | 37 | |||
| Sum | 324 374 | -23 791 | 300 583 | |||
Banken har 74,7 mill engasjementer i steg 3 hvor det ikke er foretatt nedskriving grunnet verdien på sikkerhetsstillelsen, tilsvarende tall for 2024 var 149,0 mill.
Banken har per 31.12.2025 22,9 mill. i tapskonstaterte engasjementer som fortsatt inndrives. Inntekter fra denne aktiviteten vil føres som en reduksjon av nedskrivinger. Tilsvarende tall for 2024 var 13,0 mill.
| 2024 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Fordelt etter sektor/næring | Brutto kredittforringede engasjement | Nedskrivning steg 3 | Netto nedskrevne engasjement | |||
| Personmarkedet | 78 452 | -4 643 | 73 810 | |||
| Næringssektor fordelt: | ||||||
| Primærnæringer | 11 073 | -732 | 10 341 | |||
| Bygg og anleggsvirksomhet | 89 121 | -12 154 | 76 968 | |||
| Varehandel | 13 347 | -184 | 13 163 | |||
| Transport | 6 844 | -5 712 | 1 132 | |||
| Omsetning og drift av fast eiendom | 135 179 | -1 036 | 134 143 | |||
| Tjenesteytende virksomhet | 13 912 | -8 225 | 5 687 | |||
| Sum | 347 930 | -32 686 | 315 244 | |||
| Kredittforringede engasjementer | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Brutto engasjementer med over 90 dagers overtrekk - personmarked | 24 475 | 37 756 |
| Brutto engasjementer med over 90 dagers overtrekk - bedriftsmarked | 113 471 | 112 089 |
| Nedskrivning steg 3 | -15 629 | -31 571 |
| Netto engasjementer med over 90 dagers overtrekk | 122 317 | 118 274 |
| Brutto andre kredittforringede engasjementer - personmarkedet | 26 484 | 40 697 |
| Brutto andre kredittforringede engasjementer - bedriftsmarkedet | 159 944 | 157 388 |
| Nedskrivning steg 3 | -8 162 | -4 442 |
| Netto andre kredittforringede engasjementer | 178 266 | 193 643 |
| Netto kredittforringede engasjementer | 300 583 | 311 917 |
| 2025 | 2024 | |||
|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Beløp | % | Beløp | % |
| Engasjementer med pant i bolig | 289 412 | 89,2 % | 312 105 | 89,7 % |
| Engasjementer med pant i annen sikkerhet | 24 036 | 7,4 % | 17 751 | 5,1 % |
| Engasjementer med pant i næringseiendom | 8 989 | 2,8 % | 16 196 | 4,7 % |
| Engasjementer uten sikkerhet | 1 937 | 0,6 % | 1 878 | 0,5 % |
| Sum kredittforringede engasjementer | 324 374 | 100 % | 347 930 | 100 % |
Antall dager i forfall regnes fra det tidspunktet et lån har et overtrekk som overstiger den relative- og absolutte grensen. For både PM- og BM-kunder er den relative grensen lik 1% av kundens samlede eksponeringer. For PM-kunder er den absolutte grensen lik 1.000 kroner og for BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner.
| Ikke forfalte utlån | Under 1 mnd. | Over 1 t.o.m. 3 mnd | Over 3 t.o.m. 6 mnd. | Over 6 t.o.m. 12 mnd. | Over 1 år | Sum forfalte utlån | Andre kredittforringede utlån | Sikkerhet for forfalte utlån > 90 dg. | Sikkerhet for andre kredittforringede utlån | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2025 | ||||||||||
| Privatmarkedet | 6 700 194 | 10 895 | 8 550 | 16 866 | 7 601 | 0 | 43 911 | 159 944 | 23 675 | 26 122 |
| Bedriftsmarkedet | 3 102 803 | 2 906 | 26 054 | 7 797 | 60 896 | 44 786 | 142 439 | 26 484 | 96 286 | 148 970 |
| Totalt | 9 802 997 | 13 800 | 34 604 | 24 663 | 68 497 | 44 786 | 186 350 | 186 428 | 119 961 | 175 092 |
| 2024 | ||||||||||
| Privatmarkedet | 6 454 259 | 7 663 | 8 512 | 7 152 | 9 523 | 21 081 | 53 931 | 40 697 | 37 533 | 40 579 |
| Bedriftsmarkedet | 2 922 299 | 40 301 | 2 309 | 4 | 38 901 | 72 800 | 154 315 | 157 388 | 146 350 | 97 856 |
| Totalt | 9 376 559 | 47 964 | 10 821 | 7 156 | 48 424 | 93 881 | 208 246 | 198 085 | 183 883 | 138 435 |
| 2025 | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Brutto utlån | Ned- skriving steg 1 | Ned- skriving steg 2 | Ned- skriving steg 3 | Ubenyttede kreditter | Garantier | Taps- avsetning steg 1 | Taps- avsetning steg 2 | Taps- avsetning steg 3 | Maks kreditt- eksponering |
| Personmarkedet | 6 744 105 | -740 | -1 753 | -1 989 | 341 789 | 1 459 | -10 | -7 | 0 | 7 082 855 |
| Næringssektor fordelt: | ||||||||||
| Primærnæringer | 450 147 | -141 | -36 | -549 | 47 739 | 248 | -6 | 0 | 0 | 497 401 |
| Industri og bergverk | 19 844 | -16 | -4 | 0 | 4 107 | 1 600 | -5 | -14 | 0 | 25 512 |
| Kraftforsyvning | 4 726 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 4 726 |
| Bygg og anleggsvirksomhet | 1 093 341 | -726 | -2 445 | -15 047 | 218 616 | 24 785 | -181 | -574 | -212 | 1 317 557 |
| Varehandel | 46 990 | -23 | -208 | -936 | 7 694 | 12 906 | -9 | -17 | -250 | 66 146 |
| Transport | 19 943 | -2 | -26 | -5 719 | 5 089 | 4 324 | -3 | -25 | -14 | 23 567 |
| Overnattings- og serveringsvirksomhet | 12 782 | -20 | -1 | 0 | 461 | 337 | -2 | -1 | 0 | 13 557 |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 1 343 691 | -1 656 | -1 990 | -2 035 | 56 932 | 4 675 | -20 | -85 | -19 | 1 399 494 |
| Tjenesteytende virksomhet | 253 780 | -142 | -336 | 2 980 | 21 349 | 2 583 | -19 | -2 | 0 | 280 191 |
| Sum | 9 989 348 | -3 465 | -6 798 | -23 295 | 703 776 | 52 916 | -255 | -725 | -495 | 10 711 005 |
| 2024 | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Brutto utlån | Ned- skriving steg 1 | Ned- skriving steg 2 | Ned- skriving steg 3 | Ubenyttede kreditter | Garantier | Taps- avsetning steg 1 | Taps- avsetning steg 2 | Taps- avsetning steg 3 | Maks kreditt- eksponering |
| Personmarkedet | 6 508 190 | -770 | -1 842 | -4 643 | 291 996 | 1 162 | -9 | -19 | 0 | 6 794 064 |
| Næringssektor fordelt: | ||||||||||
| Primærnæringer | 435 614 | -201 | -203 | -732 | 49 640 | 248 | -6 | -1 | 0 | 484 359 |
| Industri og bergverk | 21 300 | -24 | -31 | 0 | 2 656 | 1 349 | -1 | -7 | 0 | 25 242 |
| Kraftforsyvning | 5 046 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 5 046 |
| Bygg og anleggsvirksomhet | 926 244 | -811 | -1 248 | -11 740 | 168 571 | 28 645 | -149 | -29 | -414 | 1 109 070 |
| Varehandel | 60 579 | -67 | -80 | 16 | 14 909 | 14 563 | -37 | -21 | -200 | 89 661 |
| Transport | 46 466 | -37 | -4 | -5 712 | 4 346 | 3 384 | -1 | -3 | 0 | 48 439 |
| Overnattings- og serveringsvirksomhet | 13 147 | -37 | 0 | 0 | 53 | 337 | 0 | 0 | 0 | 13 499 |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 1 412 667 | -1 776 | -3 269 | -1 016 | 149 158 | 11 735 | -113 | -7 | -20 | 1 567 359 |
| Tjenesteytende virksomhet | 155 551 | -76 | -289 | -8 225 | 10 393 | 1 810 | -2 | 0 | 0 | 159 163 |
| Sum | 9 584 805 | -3 799 | -6 966 | -32 052 | 691 723 | 63 233 | -319 | -86 | -634 | 10 295 902 |
Bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier er gruppert i tre steg, fordelingen mellom stegene gjøres for det enkelte lån eller engasjement. Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivninger og brutto balanseført utlån, garantier og ubenyttede trekkrettigheter for hvert steg, og inkluderer følgende elementer:
| 31.12.2025 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivninger pr. 01.01.2025 | 770 | 1 842 | 4 643 | 7 255 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 642 | -425 | -217 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -87 | 131 | -45 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -1 | -157 | 157 | 0 |
| Netto endring | -651 | 685 | 710 | 745 |
| Endringer som følge av nye eller økte utlån | 352 | 327 | 0 | 678 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -286 | -651 | -3 260 | -4 196 |
| Nedskrivninger personmarkedet pr. 31.12.2025 | 740 | 1 753 | 1 989 | 4 482 |
| 31.12.2025 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån til kunder - personmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto utlån pr. 01.01.2025 | 6 018 391 | 411 343 | 78 457 | 6 508 191 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 125 138 | -118 539 | -6 599 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -177 707 | 179 497 | -1 789 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -1 465 | -10 946 | 12 410 | 0 |
| Netto endring | -167 935 | -4 669 | -3 518 | -176 122 |
| Nye utlån utbetalt | 2 335 181 | 121 464 | 1 | 2 456 646 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -1 870 112 | -146 484 | -28 011 | -2 044 606 |
| Brutto utlån til personmarkedet pr. 31.12.2025 | 6 261 491 | 431 667 | 50 951 | 6 744 109 |
| 31.12.2025 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivninger pr. 01.01.2025 | 3 030 | 5 125 | 27 409 | 35 564 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 952 | -952 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -347 | 347 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -20 | -406 | 426 | 0 |
| Netto endring | -997 | 348 | 3 370 | 2 721 |
| Endringer som følge av nye eller økte utlån | 713 | 1 376 | 1 103 | 3 192 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -606 | -792 | -11 001 | -12 399 |
| Nedskrivninger bedriftsmarkedet pr. 31.12.2025 | 2 725 | 5 046 | 21 307 | 29 078 |
| 31.12.2025 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån til kunder - bedriftsmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto utlån pr. 01.01.2025 | 2 384 937 | 433 178 | 258 499 | 3 076 614 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 137 460 | -137 460 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -174 565 | 174 565 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -8 836 | -33 284 | 42 120 | 0 |
| Netto endring | 664 | -190 911 | -8 763 | -199 010 |
| Nye utlån utbetalt | 618 160 | 334 795 | 28 326 | 981 281 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -504 235 | -53 660 | -55 750 | -613 645 |
| Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2025 | 2 453 584 | 527 223 | 264 432 | 3 245 239 |
| 31.12.2025 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivninger pr. 01.01.2025 | 319 | 86 | 634 | 1 039 |
| Overføringer: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 15 | -15 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -70 | 70 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | 0 | -1 | 1 | 0 |
| Netto endring | -110 | 58 | -127 | -179 |
| Endringer som følge av nye eller økte ubenyttede kreditter og garantier | 166 | 552 | 0 | 718 |
| Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden | -65 | -25 | -13 | -103 |
| Nedskrivninger pr. 31.12.2025 | 255 | 725 | 495 | 1 475 |
| 31.12.2025 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Ubenyttede kreditter og garantier | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto balanseførte engasjement pr. 01.01.2025 | 728 522 | 15 455 | 10 978 | 754 955 |
| Overføringer: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 3 482 | -3 482 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -113 807 | 113 807 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -19 | -244 | 263 | 0 |
| Netto endring | -71 090 | -91 150 | -472 | -162 712 |
| Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier | 174 724 | 120 512 | 0 | 295 236 |
| Engasjement som er fraregnet i perioden | -124 246 | -4 764 | -1 777 | -130 788 |
| Brutto balanseførte engasjement pr. 31.12.2025 | 597 566 | 150 133 | 8 992 | 756 692 |
| 2024 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet | Totalt | |||
| Nedskrivninger pr. 01.01.2024 | 854 | 3 496 | 4 391 | 8 741 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 1 037 | -844 | -192 | 1 |
| Overføringer til steg 2 | -52 | 53 | -1 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -1 | -526 | 528 | 1 |
| Netto endring | -1 135 | 461 | 313 | -361 |
| Endringer som følge av nye eller økte utlån | 299 | 417 | 0 | 716 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -232 | -1 213 | -395 | -1 840 |
| Nedskrivninger personmarkedet pr. 31.12.2024 | 770 | 1 842 | 4 644 | 7 255 |
| 2024 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
| Brutto utlån til kunder - personmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto utlån pr. 01.01.2024 | 5 780 780 | 716 140 | 51 539 | 6 548 459 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 210 990 | -204 070 | -6 920 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -133 071 | 133 241 | -171 | -1 |
| Overføringer til steg 3 | -5 243 | -39 987 | 45 230 | 0 |
| Netto endring | -313 929 | -25 050 | -2 222 | -341 201 |
| Nye utlån utbetalt | 2 041 707 | 98 206 | 0 | 2 139 913 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -1 562 844 | -267 137 | -8 999 | -1 838 980 |
| Brutto utlån til personmarkedet pr. 31.12.2024 | 6 018 391 | 411 343 | 78 457 | 6 508 191 |
| 2024 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
| Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivninger pr. 01.01.2024 | 3 544 | 8 388 | 20 885 | 32 817 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 1 331 | -1 331 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -103 | 447 | -344 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -488 | -3 536 | 4 025 | 0 |
| Netto endring | -1 405 | 2 365 | 5 798 | 6 758 |
| Endringer som følge av nye eller økte utlån | 981 | 716 | 38 | 1 735 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -830 | -1 923 | -2 992 | -5 745 |
| Nedskrivninger bedriftsmarkedet pr. 31.12.2024 | 3 030 | 5 125 | 27 409 | 35 564 |
| 2024 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån til kunder - bedriftsmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto utlån pr. 01.01.2024 | 1 992 678 | 672 859 | 214 498 | 2 880 035 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 208 763 | -208 763 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -135 396 | 139 423 | -4 028 | -1 |
| Overføringer til steg 3 | -15 684 | -149 067 | 164 751 | 0 |
| Netto endring | -608 | 92 726 | -110 453 | -18 335 |
| Nye utlån utbetalt | 791 648 | 62 274 | 9 566 | 863 488 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -456 464 | -176 274 | -15 835 | -648 573 |
| Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2024 | 2 384 937 | 433 178 | 258 499 | 3 076 614 |
| 2024 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivninger pr. 01.01.2024 | 256 | 398 | 212 | 866 |
| Overføringer: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 48 | -48 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -8 | 8 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | 0 | -43 | 44 | 1 |
| Netto endring | -26 | 33 | 177 | 184 |
| Endringer som følge av nye eller økte ubenyttede kreditter og garantier | 199 | 13 | 201 | 413 |
| Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden | -150 | -274 | 0 | -424 |
| Nedskrivninger pr. 31.12.2024 | 319 | 87 | 634 | 1 039 |
| 2024 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
| Ubenyttede kreditter og garantier | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto balanseførte engasjement pr. 01.01.2024 | 663 722 | 77 195 | 7 259 | 748 176 |
| Overføringer: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 11 678 | -11 678 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -16 943 | 16 943 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -370 | -779 | 1 149 | 0 |
| Netto endring | -67 117 | -9 593 | -2 444 | -79 154 |
| Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier | 306 246 | 3 005 | 5 014 | 314 265 |
| Engasjement som er fraregnet i perioden | -168 694 | -59 638 | 0 | -228 332 |
| Brutto balanseførte engasjement pr. 31.12.2024 | 728 522 | 15 455 | 10 978 | 754 955 |
| Resultatførte tap på utlån, kreditter og garantier | 31.12.2025 | 31.12.2024 |
|---|---|---|
| Endring i perioden i steg 3 på utlån | -6 363 | 15 172 |
| Endring i perioden i steg 3 på garantier | 52 | 422 |
| Endring i perioden i forventet tap steg 1 og 2 | 71 | -5 764 |
| Konstaterte tap i perioden, der det tidligere er avsatt | 20 466 | 8 219 |
| Periodens inngang på tidligere perioders nedskrivninger | -1 452 | -2 354 |
| Tapskostnader i perioden | 12 776 | 15 695 |
| Pr. 31.12.2025 utgjorde de 10 største konsoliderte kredittengasjementene i morbank 11,7% (2024:11,4%) av brutto engasjement. | ||
|---|---|---|
| Banken har 1 konsoliderte engasjement som blir rapportert som store engasjement, dvs. mer enn 10,00 % av kjernekapital. | ||
| Det største konsoliderte kredittengasjementet er på 14,04 % av kjernekapital. | ||
| 2025 | 2024 | |
| 10 største engasjement | 1 256 949 | 1 179 043 |
| Totalt brutto engasjement | 10 746 039 | 10 339 761 |
| i % brutto engasjement | 11,70 % | 11,40 % |
| Kjernekapital | 1 640 123 | 1 504 591 |
| i % kjernekapital | 76,64 % | 78,36 % |
| Største engasjement utgjør | 14,04 % | 13,79 % |
Brutto engasjement inkluderer utlån til kunder før nedskrivning, ubenyttede kredittrammer og garantier.
Nedskrivningsmodellen bygger på flere kritiske forutsetninger, blant annet misligholdssannsynlighet, tap ved mislighold og generell makroutvikling. Banken har gjennomført sensitivitetsanalyser på modellberegnede nedskrivninger som vises i tabell under. Tapsavsetningene i denne noten knytter seg til modellberegnede tapsavsetningene for engasjementer i steg 1 og 2, eventuelle tilleggsavsetninger og tapsavsetninger for engasjementer i steg 3 er holdt utenfor.
| 2025 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier | Bokførte nedskrivninger | Scenario 1 | Scenario 2 | Scenario 3 | Scenario 4 | Scenario 5 | Scenario 6 | Scenario 7 | Scenario 8 |
| Steg 1 | 3 720 | 3 178 | 3 214 | 3 889 | 3 561 | 5 618 | 6 532 | 1 733 | 4 568 |
| Steg 2 | 7 523 | 8 791 | 8 887 | 8 661 | 7 106 | 11 808 | 11 512 | 4 947 | 9 208 |
| Totalt | 11 243 | 11 969 | 12 101 | 12 551 | 10 667 | 17 426 | 18 044 | 6 680 | 13 776 |
| Endring mot bokført nedskrivning | 726 | 859 | 1 308 | -576 | 6 183 | 6 801 | -4 563 | 2 533 | |
| 2024 | |||||||||
| Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier | Bokførte nedskrivninger | Scenario 1 | Scenario 2 | Scenario 3 | Scenario 4 | Scenario 5 | Scenario 6 | Scenario 7 | Scenario 8 |
| Steg 1 | 4 124 | 3 448 | 3 425 | 4 115 | 3 816 | 5 916 | 7 154 | 1 884 | 4 715 |
| Steg 2 | 7 646 | 9 234 | 8 814 | 9 429 | 7 224 | 12 631 | 10 817 | 5 175 | 9 192 |
Bokførte nedskrivninger
Nedskrivninger i steg 1 og 2 som beregnet i nedskrivningsmodellen.
Scenario 1: Ingen påvirkning fra makromodell
Senarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en konstant "forventning til fremtiden". Det betyr at senarioet beskriver en forventning om "ingen endringer i økonomien" frem i tid. Scenarioet kan med fordel benyttes til å vurdere konsekvensene av framtidsforventningene i de geografiske områder eller bransjer, som har større justeringer.
Scenario 2: Full løpetid på alle avtaler
Senarioet behandler alle fasiliteter med full løpetid og simulere hvordan nedskrivingen vil endres
hvis alle fasiliteter anvender kontraktuell løpetid. Nedskrivningsmodellen benytter ellers for steg 1 ett års løpetid og for steg 2 en gjennomsnittlig forventet løpetid ved beregning av nedskrivninger.
Scenario 3: PD 12 mnd. økt med 10 %
Endringen, som følge av en 10 % stigning i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved en isolert stigning i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordeling og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Scenarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.
Scenario 4: PD 12 mnd. redusert med 10 %
Endringen, som følge av et 10% fall i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved et isolert fall i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordelingen og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Scenarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.
Scenario 5: LGD justert til å simulere 30 % fall i boligpriser
LGD, tap gitt mislighold, er endret slik at det simulerer en nedgang i boligpriser på 30 %, noe som vil gi betydelige tap ved realisasjon.
Scenario 6: Forventning til fremtiden der nedsidescenarioet vektes 100 %
Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på nedsidescenarioet.
Scenario 7: Forventning til fremtiden der oppsidescenarioet vektes 100%
Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på oppsidescenarioet
Scenario 8: LGD justert til å simulere 20 % fall i boligpriser
LGD, tap gitt mislighold, er endret slik at det simulerer en nedgang i boligpriser på 20 %, noe som vil gi betydelig tap ved realisasjon.
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken i en gitt situasjon ikke er i stand til å refinansiere seg i tilstrekkelig grad til at banken kan møte sine forpliktelser. Banken har en likviditetsrisiko ved at utlånene er forholdsvis langsiktige, mens innskuddene stort sett kan disponeres på relativ kort varsel. Denne risikoen er forsøkt dekket på to måter: Etablering av lånerammer i norske finansinstitusjoner, samt flere konkrete policykrav på likviditetsområdet, blant annet at bankens kundeinnskudd skal utgjøre minst 70 % av netto utlån. Banken har ubenyttede kommiterte trekkrettigheter i andre finansinstitusjoner på 300 mill.
Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde, per 31. desember 2025 var innskuddsdekningen på 77,12%.
LCR (Liquidity Coverage Ratio) er et likviditetskrav som måler størrelsen på bankens likvide eiendeler i forhold til netto likviditetsutgang 30 dager frem i tid, og pr. 31. desember 2025 utgjør LCR 271 %.
Melhus Sparebank har i 2025 jevnt over ligget godt innenfor egne definerte likviditetsrammer. Banken har en relativt lav grad av finansiering i obligasjonsmarkedet, men opplever god tillit og har god dialog med aktørene pengemarkedet. Bankens likviditetssituasjon må kunne karakteriseres som god.
Banken er medeier i Eika Boligkreditt AS og har pr. 31. desember 2025 overført netto 3 153 mill. NOK til dette selskapet. På kort tid kan banken normalt klargjøre en portefølje på i overkant 1 mrd NOK til overføring til boligkredittforetaket. Dette er med på å redusere bankens likviditetsrisiko, selv om banken som medeier også har et ansvar for fundingen av Eika Boligkreditt AS. Denne risikoen vurderes normalt som liten, se ytterligere informasjon om likviditetsforpliktelsen i note 40.
| 2025 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Avtalt løpetid for hovedposter i balansen | På | ||||||
| 0- 1 mnd | 1-3 mnd | 3 mnd-1 år | 1- 5 år | Over 5 år | forespørsel | Totalt | |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 4 299 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 4 299 |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | 327 695 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 327 695 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 1 467 037 | 90 077 | 333 016 | 529 372 | 7 536 287 | 0 | 9 955 789 |
| Rentebærende verdipapirer | 0 | 0 | 87 866 | 691 408 | 47 434 | 0 | 826 709 |
| Aksjer | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 605 367 | 605 367 |
| Øvrige eiendeler | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 336 724 | 336 724 |
| Sum finansielle eiendeler | 1 799 032 | 90 077 | 420 882 | 1 220 780 | 7 583 721 | 942 091 | 12 056 583 |
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 7 689 997 | 5 025 | 1 125 | 5 680 | 1 483 | 0 | 7 703 310 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 8 959 | 221 105 | 280 208 | 2 163 599 | 0 | 0 | 2 673 870 |
| Øvrig gjeld | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 133 081 | 133 081 |
| Ansvarlig lånekapital | 1 274 | 1 202 | 7 528 | 171 634 | 0 | 0 | 181 638 |
| Fondsobligasjonskapital som EK | 0 | 2 129 | 6 538 | 130 115 | 0 | 0 | 138 782 |
| Sum forpliktelser | 7 700 230 | 229 461 | 295 399 | 2 471 028 | 1 483 | 133 081 | 10 830 681 |
| 2024 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Avtalt løpetid for hovedposter i balansen | På | ||||||
| 0- 1 mnd | 1-3 mnd | 3 mnd-1 år | 1- 5 år | Over 5 år | forespørsel | Totalt | |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 4 920 | 4 920 |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 141 844 | 141 844 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 1 276 934 | 95 746 | 274 453 | 480 164 | 7 414 690 | 0 | 9 541 986 |
| Rentebærende verdipapirer | 0 | 0 | 15 141 | 645 566 | 0 | 0 | 660 707 |
| Aksjer | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 455 489 | 455 489 |
| Sum finansielle eiendeler | 1 276 934 | 95 746 | 289 594 | 1 125 729 | 7 414 690 | 602 254 | 10 804 947 |
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 7 162 748 | 2 956 | 4 563 | 3 413 | 1 954 | 0 | 7 175 634 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 6 957 | 222 265 | 518 404 | 1 592 572 | 0 | 0 | 2 340 198 |
| Ansvarlig lånekapital | 1 373 | 1 290 | 7 866 | 181 112 | 0 | 0 | 191 642 |
| Fondsobligasjonskapital som EK | 0 | 2 280 | 6 723 | 138 363 | 0 | 0 | 147 366 |
| Sum forpliktelser | 7 171 078 | 228 790 | 537 557 | 1 915 461 | 1 954 | 0 | 9 854 840 |
Banken har ikke valutabeholding, aktiva- eller passivaposter i utenlandsk valuta per 31.12.2025
Kursrisiko på verdipapir er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Banken har etablert rammer for investeringer. Investeringer ut over ramme skal godkjennes av bankens styre.
Renterisiko oppstår i forbindelse med banken sin utlåns- og innlånsvirksomhet. Renterisiko er ett resultat av at rentebindingstiden for banken sin eiendel- og gjeldsside ikke er sammenfallende. Banken har som strategi å ikke pådra seg vesentlig renterisiko innenfor den ordinære virksomheten. Bankens utlån og finansiering er i all hovedsak i flytende rente. Dette fører til en avgrenset eksponering mot endringer i markedsrente.
| 2025 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tidspunkt fram til endring av rentevilkår | |||||||
| Tall i tusen kroner | Rentebinding 0 - 1 mnd. | Rentebinding1 - 3 mnd. | Rentebinding 3 mnd. - 1år | Rentebinding 1 - 5 år | Rentebinding over 5 år | Uten rente-eksponering | Sum |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 4 299 | 4 299 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 327 695 | 327 695 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 0 | 9 921 861 | 24 240 | 165 | 9 522 | 0 | 9 955 789 |
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | 199 761 | 626 947 | 0 | 0 | 0 | 0 | 826 709 |
| Finansielle derivater | 0 | 0 | 144 | 0 | 0 | 0 | 144 |
| Øvrige eiendeler | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 942 091 | 942 091 |
| Sum eiendeler | 199 761 | 10 548 808 | 24 384 | 165 | 9 522 | 1 274 085 | 12 056 727 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 0 | 7 433 351 | 0 | 269 959 | 0 | 0 | 7 703 310 |
| Obligasjonsgjeld | 707 424 | 1 658 705 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 366 129 |
| Øvrig gjeld | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 133 081 | 133 081 |
| Ansvarlig lånekapital | 80 910 | 70 254 | 0 | 0 | 0 | 0 | 151 164 |
| Sum gjeld | 788 334 | 9 162 309 | 0 | 269 959 | 0 | 133 081 | 10 353 691 |
| Netto renteeksponering eiendeler og gjeld | -588 573 | 1 386 498 | 24 384 | -269 794 | 9 522 | 1 141 005 | 1 703 036 |
| 2024 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Rentebinding 0 - 1 mnd. | Rentebinding1 - 3 mnd. | Rentebinding 3 mnd. - 1år | Rentebinding 1 - 5 år | Rentebinding over 5 år | Uten rente-eksponering | Sum |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 4 920 | 4 920 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 141 844 | 141 844 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 0 | 9 504 490 | 6 013 | 21 765 | 9 718 | 0 | 9 541 986 |
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | 136 757 | 485 851 | 0 | 0 | 0 | 0 | 622 608 |
| Finansielle derivater | 158 | 278 | - 3 | - 120 | 49 | 0 | 362 |
| Øvrige eiendeler | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 744 872 | 744 872 |
| Sum eiendeler | 136 915 | 9 990 619 | 6 010 | 21 646 | 9 768 | 891 637 | 11 056 594 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 0 | 6 815 601 | 360 033 | 0 | 0 | 0 | 7 175 634 |
| Obligasjonsgjeld | 252 889 | 1 863 124 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 116 013 |
| Øvrig gjeld | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 88 861 | 88 861 |
| Ansvarlig lånekapital | 80 966 | 70 272 | 0 | 0 | 0 | 0 | 151 238 |
| Sum gjeld | 333 854 | 8 748 998 | 360 033 | 0 | 0 | 88 861 | 9 531 746 |
| Netto renteeksponering eiendeler og gjeld | -196 940 | 1 241 621 | -354 023 | 21 646 | 9 768 | 802 776 | 1 524 848 |
Rentefølsomhet
Banken måler og styrer renterisikoen i samsvar med EBA Guideline 2022/14 og Finanstilsynets retningslinjer. Renterisikoen for EVE (Economic Value of Equity) beregnes ved hjelp av seks standardiserte sjokkscenarioer fordelt på 19 tidsintervaller. Tabellen nedenfor viser de estimerte økonomiske konsekvensene av ulike renteendringer for bankens balanse.
| Renterisko per scenario | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Parallellforskyvning opp | 440 664 | 464 393 |
| Parallellforskyvning ned | 435 361 | 465 346 |
| Brattere rentekurve | 437 122 | 468 655 |
| Flatere rentekurve | 439 740 | 461 480 |
| Korte renter opp | 440 761 | 461 775 |
| Korte renter ned | 434 907 | 467 890 |
| 2025 | 2024 | |||
|---|---|---|---|---|
| Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og finansforetak | 16 921 | 13 526 | ||
| Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden av utlån til og fordringer på kunder | 604 608 | 610 421 | ||
| Renter og lignende inntekter av sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir | 38 085 | 36 828 | ||
| Øvrige renteinntekter og lignende inntekter | 345 | 479 | ||
| Sum renteinntekter og lignende inntekter | 659 960 | 661 254 | ||
| Gjenomsnittlig effektiv rentesats | Gjenomsnittlig effektiv rentesats | |||
| 2025 | 2024 | |||
| Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner | 578 | 1 082 | ||
| Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder | 271 523 | 262 094 | 3,56 % | 3,60 % |
| Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer | 121 975 | 122 011 | 5,39 % | 5,49 % |
| Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital | 10 425 | 11 721 | 6,90 % | 7,43 % |
| Andre rentekostnader og lignende kostnader | 4 088 | 4 790 | ||
| Sum rentekostnader og lignende kostnader | 408 588 | 401 699 | ||
| Netto renteinntekter | 251 371 | 259 555 |
Segmentrapporteringen er basert på intern ledelsesrapportering. Resultat og balanseoppstillingen for segmentene følger av en sammenstilling av intern finansiell rapportering for de to forretningsområdene i henhold til bankens styringsmodell. Banken har to segmenter, Privatmarked (PM) og Bedriftsmarked (BM), basert på bankens to hovedkundegrupper og i tråd med den interne organiseringen av bankens virksomhet. Øvrig virksomhet presenteres samlet, og er i hovedsak knyttet til fellestjenester og plasseringer.
Regnskapsprinsippene som benyttes for utarbeidelse av segmentinformasjon er de samme som for utarbeidelse av årsregnskapet. Konsernet har kun virksomhet i Norge, og alle inntekter er opptjent i Norge. Alle eiendeler er også hjemmehørende i Norge.
| 2025 | 2024 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| RESULTAT | PM | BM | Ufordelt | Totalt | PM | BM | Ufordelt | Totalt |
| Netto renteinntekter | 224 779 | 108 307 | -81 715 | 251 371 | 160 256 | 99 299 | 0 | 259 555 |
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 0 | 0 | 21 794 | 21 794 | 0 | 0 | 9 678 | 9 678 |
| Netto provisjonsinntekter | 5 526 | 2 895 | 55 135 | 63 556 | 12 087 | 3 107 | 46 363 | 61 557 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | 0 | 0 | 6 805 | 6 805 | 0 | 0 | 8 228 | 8 228 |
| Andre driftsinntekter | 0 | 0 | 5 547 | 5 547 | 0 | 0 | 5 099 | 5 099 |
| Netto andre driftsinntekter | 5 526 | 2 895 | 89 281 | 97 702 | 12 087 | 3 107 | 69 368 | 84 562 |
| Lønn og personalkostnader | 30 974 | 11 225 | 42 198 | 84 397 | 40 442 | 15 864 | 22 992 | 79 298 |
| Andre driftskostnader | 0 | 0 | 65 631 | 65 631 | 0 | 0 | 63 630 | 63 630 |
| Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler | 0 | 0 | 8 398 | 8 398 | 0 | 0 | 5 771 | 5 771 |
| Sum driftskostnader | 30 974 | 11 225 | 116 227 | 158 426 | 40 442 | 15 864 | 92 393 | 148 699 |
| Tap på utlånsengasjement og garantier | 413 | 12 363 | 0 | 12 776 | 1 904 | 13 792 | 0 | 15 696 |
| Resultat før skatt | 198 918 | 87 614 | -108 661 | 177 871 | 129 997 | 72 750 | -23 026 | 179 721 |
| BALANSETALL | PM | BM | Ufordelt | Totalt | PM | BM | Ufordelt | Totalt |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 6 739 623 | 3 216 166 | 9 955 789 | 6 500 935 | 3 041 050 | 9 541 985 | ||
| Innskudd fra kunder | 4 293 204 | 3 410 106 | 7 703 310 | 3 997 225 | 3 178 409 | 7 175 634 | ||
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Garantiprovision | 1 350 | 1 544 |
| Verdipapirforvaltning | 10 332 | 9 264 |
| Betalingsformidling | 13 602 | 13 745 |
| Provisjoner fra Eika Boligkreditt | 21 462 | 19 627 |
| Formidlingsprovisjoner | 1 460 | 1 183 |
| Forsikringstjenester | 21 243 | 19 694 |
| Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 69 449 | 65 057 |
| Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Betalingsformidling | 4 952 | 2 173 |
| Andre gebyr- og provisjonskostnader | 941 | 1 327 |
| Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 5 892 | 3 500 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Netto verdiendring og gevinst/tap på rentebærende verdipapirer | 403 | 1 027 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre egenkapitalinstrumenter | 6 610 | 7 207 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på finansielle forpliktelser (med unntak av finansielle derivater) | - 4 | - 105 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater | - 205 | 98 |
| Netto gevinst/tap på finansielle instrument | 6 805 | 8 228 |
| Andre driftsinntekter | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Leieinntekter faste eiendomer | 4 508 | 4 148 |
| Andre driftsinntekter | 1 039 | 951 |
| Sum andre driftsinntekter | 5 547 | 5 099 |
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Utbytte av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 21 794 | 9 678 |
| Sum utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 21 794 | 9 678 |
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| Lønn | 61 948 | 56 478 |
| Arbeidsgiveravgift og finansskatt | 13 421 | 12 384 |
| Pensjoner | 6 769 | 6 698 |
| Sosiale kostnader | 2 260 | 3 737 |
| Sum lønn og andre personalkostnader | 84 397 | 79 298 |
Alle ansatte inngår i en felles innskuddsbasert ordning. Bankens pensjonsordning oppfyller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.
| 2025 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Banksjef | Lønn m.v. | Opptjent bonus | Pensjons-kostnad | Lån og sikk. still. |
| 2 073 | 42 | 954 | 3 620 |
Banksjef er med i bankens ordinære innskuddspensjonsordning. Banken har i tillegg en egen innskuddsbasert pensjonsdekning for banksjef som er forventet å gi en dekning på til sammen inntil 66% av lønn fra fylte 62 år. Banksjef har ingen opsjonsavtale med banken om kjøp eller salg av egenkapitalbevis.
| 2025 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Ledende ansatte | Lønn m.v. | Opptjent bonus | Pensjons-kostnad | Lån og sikk. still. |
| Turid Vollan Riset (ass. Banksjef) | 1 539 | 36 | 203 | 7 770 |
| Kjellaug Angvik (leder privatmarked) | 1 276 | 33 | 143 | 4 552 |
| Bjørn Høiem (leder bedriftsmarked) | 1 341 | 34 | 160 | 5 200 |
| Eirik Sund (leder forsikring og marked) | 1 179 | 32 | 117 | 5 163 |
| Marte Risberg (juridisk leder) | 1 082 | 31 | 94 | 6 634 |
| Simen Stubsjøen (kredittsjef) | 946 | 38 | 94 | 4 033 |
| Anette Strøm (risk manager) | 1 263 | 33 | 145 | 2 780 |
| 2025 | ||
|---|---|---|
| Styret | Ordinært honorar | Lån og sikk. still. |
| Bjarne Berg (styrets leder) | 291 | 2 072 |
| Merethe Moum (nestleder) | 241 | 0 |
| Hege Kristine Kvitsand 2) | 146 | 0 |
| Christian Langvatn | 167 | 0 |
| Ingrid Rønning (styremedlem) 1) | 50 | 784 |
| Eivind Sandø-Klemmetvoll (styremedlem) | 200 | 0 |
| Jorunn Løvseth (styremedlem) | 145 | 0 |
| Anne Håkvåg (ansattevalgt) | 145 | 0 |
| Bård Kalvik (ansattvalgt) | 145 | 3 864 |
| 1) Styremedlem tom mars 2025 | ||
| 2) Styremedlem fom mars 2025 | ||
| 2024 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Banksjef | Lønn m.v. | Opptjent bonus | Pensjons-kostnad | Lån og sikk. still. |
| 2 058 | 43 | 908 | 4 636 |
| 2024 | Lønn m.v. | Opptjent bonus | Pensjons-kostnad | Lån og sikk. still. |
|---|---|---|---|---|
| Ledende ansatte | ||||
| Turid Vollan Riset (ass. Banksjef) | 1 451 | 37 | 195 | 7 918 |
| Kjellaug Angvik (leder privatmarked) | 1 203 | 34 | 132 | 4 551 |
| Bjørn Høiem (leder bedriftsmarked) | 1 280 | 34 | 153 | 5 017 |
| Marte Risberg (juridisk leder) | 1 003 | 30 | 86 | 4 561 |
| Simen Stubsjøen (kredittsjef) | 970 | 24 | 88 | 4 170 |
| Anette Strøm (risk manager) | 1 213 | 34 | 139 | 3 255 |
| Eirik Sund (leder forsikring og marked) | 1 117 | 32 | 113 | 5 191 |
| 2024 | Ordinært honorar | Lån og sikk. still. |
|---|---|---|
| Styret | ||
| Bjarne Berg (styrets leder) | 220 | 2 183 |
| Merethe Moum (nestleder) | 180 | 0 |
| Bernt Gagnås (styremedlem) 1) | 33 | 2 170 |
| Christian Langvatn 2) | 98 | 0 |
| Ingrid Rønning (styremedlem) | 170 | 1 498 |
| Eivind Sandø-Klemmetvoll (styremedlem) | 170 | 0 |
| Jorunn Løvseth (styremedlem) | 130 | 319 |
| Anne Håkvåg (ansattevalgt) | 130 | 0 |
| Bård Kalvik (ansattvalgt) | 130 | 4 531 |
| 1) Styremedlem tom mars 2024 | ||
| 2) Styremedlem fom mars 2024 | ||
| Andre godtgjørelser | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Godgjørelser til andre tillitsvalgte | 190 | 142 |
| Lån til generalforsamlings leder | 0 | 34 |
| Rentesubsidierte lån til ansatte | 183 543 | 138 432 |
| Ansatte | 2025 | 2024 |
| Antall årsverk bankvirksomhet | 70,5 | 68 |
| Antall ansatte bankvirksomhet | 72 | 69 |
| Antall årsverk totalt | 72 | 69 |
| Antall ansatte totalt | 76 | 72 |
*Lån og sikkerheter er inkl. nærstående
Viser for øvrige til egen godtgjørelsesrapport på bankens hjemmesider.
| Andre driftskostnader | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Kjøp eksterne tjenester | 14 736 | 15 670 |
| IT kostnader | 23 529 | 22 962 |
| Kostnader leide lokaler | 1 817 | 1 879 |
| Kontorrekvisita, porto, telekostnader | 2 831 | 3 060 |
| Reiser | 461 | 258 |
| Markedsføring | 6 045 | 5 618 |
| Andre driftskostnader | 16 212 | 14 182 |
| Sum andre driftskostnader | 65 631 | 63 629 |
| Honorar til ekstern revisor | ||
| Lovpålagt revisjon | 1 099 | 696 |
| Lovpålagt attestasjonstjenester | 31 | 31 |
| Betalbar inntektsskatt | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 177 871 | 179 721 |
| Fondsobligasjonsrenter | - 8 975 | - 9 500 |
| Ikke fradragsberettigede kostnader / sk. pl. Innt | - 57 154 | 1 679 |
| Permanente forskjeller verdipapir/fin. Derivater | 37 338 | - 10 418 |
| Endring i midlertidige forskjeller | - 1 222 | - 4 823 |
| Sum skattegrunnlag | 147 858 | 156 659 |
| Betalbar skatt | 36 964 | 39 164 |
| Årets skattekostnad | ||
| Betalbar inntektsskatt | 36 964 | 39 164 |
| Endring utsatt skattefordel | 559 | 1 094 |
| For lite/(mye) avsatt skatt forrige år | 204 | - 44 |
| Årets skattekostnad | 37 728 | 40 214 |
| Beregning av effektiv skattesats | 21,2 % | 22,4 % |
| Betalbar skatt i balansen | ||
| Betalbar skatt i skattekostanden | 36 964 | 39 164 |
| Formuesskatt | 2 448 | 3 642 |
| Betalbar skatt i balansen | 39 412 | 42 806 |
| Formuesskatt er klassifisert som annen driftskostnad. | ||
| Beregning utsatt skatt | ||
| Ved utgangen av regnskapsåret eksisterer det midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. | ||
| Det er beregnet utsatt skatt/skattefordel på grunnlag av disse forskjellene. Disse reverseres i hovedsak over en periode på | ||
| mer enn 1 år. | ||
| Utsatt skatt | 2025 | 2024 | |
|---|---|---|---|
| G/T Konto | -50 | -62 | |
| Leieavtaler | -160 | -20 | |
| Sum skattereduserende midlertidige forskjeller | -210 | -82 | |
| Andre verdipapirer enn aksjer | 5 102 | 4 087 | |
| Skatteøkende midl. forskj. Anleggsmidler | 10 798 | 9 448 | |
| Sum skatteøkende midlertidige forskjeller | 15 901 | 13 535 | |
| Netto skattereduserende midl. forskjeller | 15 691 | 13 453 | |
| Utsatt skatt / skattefordel | 3 923 | 3 363 | |
| Skattesats | 25 % | 25 % | |
| Skattekostnad på poster i utvidet resultat | 2025 | ||
| Før skatt | Skatt | Etter skatt | |
| Endring i verdi aksjer ført mot utvidet resultat | 49 421 | 0 | 49 421 |
| Endring i verdi obligasjoner ført mot utvidet res | 0 | 0 | 0 |
| Utvidet resultat før/etter skatt | 49 421 | 0 | 49 421 |
| Skattekostnad på poster i utvidet resultat | 2024 | ||
| Før skatt | Skatt | Etter skatt | |
| Endring i verdi aksjer ført mot utvidet resultat | - 10 598 | 0 | - 10 598 |
| Endring i verdi obligasjoner ført mot utvidet res | 0 | 0 | 0 |
| Utvidet resultat før/etter skatt | -10 598 | 0 | -10 598 |
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.
Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner, med unntak av fondsobligasjoner hvor skatteeffekten av rentekostnaden føres i ordinært resultat.
| 2025 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Amortisert kost | Virkelig verdi over resultatet | Utpekt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | Totalt |
| Finansielle eiendeler | |||||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 4 299 | 0 | 0 | 0 | 4 299 |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | 327 695 | 0 | 0 | 0 | 327 695 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 3 213 830 | 0 | 6 741 959 | 0 | 9 955 789 |
| Rentebærende verdipapirer | 0 | 826 709 | 0 | 0 | 826 709 |
| Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | 0 | 146 856 | 0 | 502 271 | 649 127 |
| Finansielle derivater | 0 | 144 | 0 | 0 | 144 |
| Sum finansielle eiendeler | 3 545 824 | 973 708 | 6 741 959 | 502 271 | 11 763 762 |
| Finansiell gjeld | |||||
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 7 703 310 | 0 | 0 | 0 | 7 703 310 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 2 366 129 | 0 | 0 | 0 | 2 366 129 |
| Ansvarlig lånekapital | 151 164 | 0 | 0 | 0 | 151 164 |
| Finansielle derivater | 0 | 7 | 0 | 0 | 7 |
| Leverandørgjeld | 8 849 | 0 | 0 | 0 | 8 849 |
| Sum finansiell gjeld | 10 229 452 | 7 | 0 | 0 | 10 229 459 |
| 2024 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Amortisert kost | Virkelig verdi over resultatet | Utpekt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | Totalt |
| Finansielle eiendeler | |||||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 4 920 | 0 | 0 | 0 | 4 920 |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | 141 844 | 0 | 0 | 0 | 141 844 |
| Utlån til og fordringer på kunder1 | 3 038 096 | 0 | 6 503 890 | 0 | 9 541 986 |
| Rentebærende verdipapirer | 0 | 660 707 | 0 | 0 | 660 707 |
| Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | 0 | 68 110 | 0 | 387 379 | 455 489 |
| Finansielle derivater | 0 | 362 | 0 | 0 | 362 |
| Sum finansielle eiendeler | 3 184 861 | 729 179 | 6 503 890 | 387 379 | 10 805 309 |
| Finansiell gjeld | |||||
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 7 175 634 | 0 | 0 | 0 | 7 175 634 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 2 116 013 | 0 | 0 | 0 | 2 116 013 |
| Ansvarlig lånekapital | 151 238 | 0 | 0 | 0 | 151 238 |
| Sum finansiell gjeld | 9 442 885 | 0 | 0 | 0 | 9 442 885 |
| 1 Banken har endret forretningsmodell i 2025, og klassifiserer PM lån, som utpekt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader mot tidligere amoritsert kost. | |||||
| Det er foretatt en reklassifisering i 2024 for å gi sammenligningstall. | |||||
| Virkelig verdi og bokført verdi av finansielle eiendeler og gjeld til målt til amortisert kost | 2025 | 2024 | ||
|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi | Virkelig verdi | Balanseført verdi | Virkelig verdi | |
| Eiendeler bokført til amortisert kost | ||||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 4 299 | 4 299 | 4 920 | 4 920 |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | 327 695 | 327 695 | 141 844 | 141 844 |
| Aksjer | 605 367 | 605 367 | 0 | 0 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 9 955 789 | 9 955 789 | 9 541 986 | 9 541 986 |
| Sum eiendeler vurdert til amortisert kost | 10 893 151 | 10 893 151 | 9 688 751 | 9 688 751 |
| Gjeld bokført til amortisert kost | ||||
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 7 703 310 | 7 703 310 | 7 175 634 | 7 175 634 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 2 366 129 | 2 369 024 | 2 116 013 | 2 108 592 |
| Ansvarlig lånekapital | 151 164 | 154 209 | 151 238 | 153 218 |
| Sum gjeld vurdert til amortisert kost | 10 220 603 | 10 226 543 | 9 442 885 | 9 437 444 |
Utlån til kunder er utsatt for markedskonkurranse. Dette vil si at mulige merverdier i utlånsporteføljen ikke vil kunne opprettholdes over lengre tid. Videre foretas det løpende nedskrivninger for tap på porteføljen. Virkelig verdi av utlån til kunder vurderes derfor å samsvare med amortisert kost.
| 2025 | NIVÅ 1 | NIVÅ 2 | NIVÅ 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | 826 709 | 146 856 | 0 | 973 565 |
| Verdipapirer til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 0 | 0 | 458 511 | 458 511 |
| Utlån til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 0 | 6 741 959 | 0 | 6 741 959 |
| Sum eiendeler | 826 709 | 6 888 815 | 458 511 | 8 174 035 |
Alle finansielle eiendeler som måles til amortisert kost er klassifisert i nivå 2
| Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | |
|---|---|
| Avstemming av nivå 3 | |
| Inngående balanse | 387 379 |
| Urealisert gevinst og tap resultatført | 50 454 |
| Investering | 23 904 |
| Salg | -3 226 |
| Utgående balanse | 458 511 |
| 2024 | NIVÅ 1 | NIVÅ 2 | NIVÅ 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | 660 707 | 68 110 | 0 | 728 817 |
| Verdipapirer til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 0 | 0 | 387 379 | 387 379 |
| Utlån til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader1 | 0 | 6 503 890 | 0 | 6 503 890 |
| Sum eiendeler | 660 707 | 6 572 000 | 387 379 | 7 620 086 |
| 1 Banken har endret forretningsmodell i 2025, og klassifiserer PM lån, som utpekt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader mot tidligere amoritsert kost. | ||||
| Det er foretatt en reklassifisering i 2024 for å gi sammenligningstall. | ||||
| Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | |
|---|---|
| Avstemming av nivå 3 | |
| Inngående balanse | 376 303 |
| Urealisert gevinst og tap resultatført | -11 753 |
| Investering | 22 829 |
| Utgående balanse | 387 379 |
| 2025 | ||||
| Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 | -20 % | -10 % | 10 % | 20 % |
| Verdipapir til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 366 809 | 412 660 | 504 362 | 550 214 |
| Sum eiendeler | 366 809 | 412 660 | 504 362 | 550 214 |
| 2024 | ||||
| Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 | -20 % | -10 % | 10 % | 20 % |
| Verdipapir til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 309 903 | 348 641 | 426 117 | 464 854 |
| Sum eiendeler | 309 903 | 348 641 | 426 117 | 464 854 |
Virkelig verdimålinger og -opplysninger klassifisert etter nivå
Verdsettelsesnivå angir nivået på verdsettelsesmetoden som er brukt for å fastsette virkelig verdi.
Nivå 1 er verdien fastsatt ut fra kvoterte priser i aktive markeder.
Nivå 2 er verdien utledet fra kvoterte priser, eller beregnede markedsverdier.
Nivå 3 er verdier som ikke er basert på observerbare markedsdata. Verdsettelsen av Eika Boligkreditt AS er basert på en vurdering av egenkapitalen i selskapet.
Verdsettelsen av Eika Gruppen AS tar utgangspunkt i en verdivurdering av de enkelte selskapene som inngår i gruppen, og en samlet verdi for konsernet totalt, basert på relevante verdsettelsesmetoder. Denne verdivurderingen blir vurdert opp imot sist kjente emisjons- og/eller omsetningskurs, hensyntatt bankens egne vurderinger av hendelser frem til balansedagen.
Verdien på Eika Gruppen ved utgangen av året er vurdert til 361,3 pr. aksje. EBK-aksjene er vurdert til 4,13 pr. aksje.
| 2025 | Kostpris | Virkelig verdi | Bokført verdi |
|---|---|---|---|
| Rentebærende verdipapirer | |||
| Stat / statsgaranterte | 189 873 | 188 842 | 188 842 |
| Kommune / fylke | 135 117 | 136 197 | 136 197 |
| Bank og finans | 225 775 | 227 387 | 227 387 |
| Obligasjoner med fortrinsrett | 271 850 | 274 282 | 274 282 |
| Sum rentebærende verdipapirer | 822 615 | 826 709 | 826 709 |
| 2024 | Kostpris | Virkelig verdi | Bokført verdi |
|---|---|---|---|
| Rentebærende verdipapirer | |||
| Stat / statsgaranterte | 189 873 | 189 363 | 189 363 |
| Kommune / fylke | 153 967 | 154 668 | 154 668 |
| Bank og finans | 57 211 | 57 955 | 57 955 |
| Obligasjoner med fortrinsrett | 256 697 | 258 721 | 258 721 |
| Sum rentebærende verdipapirer | 657 747 | 660 707 | 660 707 |
Bankens obligasjoner regnskapsførers til virkelig verdi over resultatet. Bankens obligasjonsbeholdning er bokført til markedsverdi pr. 31.12 Banken eier ingen egne obligasjoner, og alle obligasjoner er børsnotert og i NOK
| 2025 | 2024 | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Orgnummer | Eierandel | Antall | Kostpris | Bokført verdi | Eierandel | Antall | Kostpris | Bokført verdi | |
| Sum rentebærende verdipapirer (overført fra forrige tabell) | 822 615 | 826 709 | 657 747 | 660 707 | |||||
| Aksje- og pengemarkedsfond | |||||||||
| Eika Likviditet OMF | 893253432 | 46 455 | 46 754 | 49 164 | 45 877 | 46 177 | 48 609 | ||
| Eika Sparebank | 983231411 | 92 032 | 95 000 | 97 693 | |||||
| Forte obligasjon | 996575942 | 85 500 | 7 684 | 9 707 | |||||
| Landkreditt høyrente | 988437832 | 89 682 | 8 292 | 9 793 | |||||
| Sum aksje- og pengemarkedsfond | 141 754 | 146 856 | 62 153 | 68 109 | |||||
| Sum aksjer og andeler til virkelig verdi over resultatet | 141 754 | 146 856 | 62 153 | 68 109 | |||||
| Sum verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | 964 369 | 973 565 | 719 900 | 728 817 | |||||
| 2025 | 2024 | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Orgnummer | Eierandel | Antall | Kostpris | Bokført verdi | Mottatt utbytte | Eierandel | Antall | Kostpris | Bokført verdi | Mottatt utbytte | |
| Aksjer til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | |||||||||||
| Bøndernes Hus AS | 921061838 | 2,16 % | 80 | 4 | 1200 | 80 | 2,16 % | 80 | 4 | 1 438 | 65 |
| Spama AS | 916148690 | 0,48 % | 150 | 15 | 154 | 0 | 0,48 % | 150 | 15 | 135 | 37 |
| Eika VBB AS | 921859708 | 2,47 % | 3 325 | 7 607 | 20 957 | 0 | 2,47 % | 3 325 | 7 607 | 16 716 | 0 |
| Eika Gruppen AS | 979319568 | 2,60 % | 730 255 | 91 775 | 263 841 | 21 340 | 2,67 % | 690 029 | 78 802 | 206 319 | 8 970 |
| Eika Boligkreditt AS | 885621252 | 2,73 % | 39 893 218 | 168 279 | 164 560 | 0 | 2,65 % | 39 720 793 | 167 707 | 162 191 | 0 |
| North Bridge Nordic property 2 AS | 992073861 | 0,52 % | 16 857 | 355 | 582 | 0 | 0,52 % | 16 857 | 355 | 582 | 0 |
| Kredittbanken ASA | 975966453 | 0,22 % | 20 369 | 7 131 | 7 217 | 0 | 0,00 % | 0 | 0 | 0 | 0 |
| VN Norge | 821083052 | 1 | 0 | 0 | 374 | 1 | 0 | 0 | 605 | ||
| Sum aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi | 275 167 | 458 511 | 21 794 | 254 489 | 387 379 | 9 677 | |||||
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| Balanseført verdi 01.01.2025 | 387 379 | 376 303 |
| Tilgang | 23 904 | 22 829 |
| Avgang | -3 226 | 0 |
| Netto urealisert gevinst over andre inntekter og kostnader | 50 454 | -11 753 |
| Balanseført verdi 31.12.2025 | 458 511 | 387 379 |
Banken har utlån med som er sikret med rentebytteavtaler der banken betaler 3 mnd NIBOR og en margin i bytte mot fastrente. Rentebytteavtalene er vurdert til virkelig verdi i balansen, og verdiendringen inngår i resultatregnskapet under posten "Netto verdiendring og gevinst/(tap) på valuta og finansielle instrument".
| 2025 | 2024 | |||
|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | Forpli. | Eiendeler | Forpli. | |
| Renteswapper | 133 | 0 | 329 | 0 |
| Periodiserte renteswapper | 11 | 7 | 33 | 0 |
Nominelt beløp tilsvarer det referansebeløp (hovedstol) som er avtalt i bytteavtalen og som er grunnlag for beregning av rente og avkastning. Derivater er ikke gjenstand for nettooppgjør.
| 2025 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Selskapets navn | Org. nr. | Antall aksjer | Eierandel | Mottatt utbytte | Ansk Kost | Bokført verdi 31.12.2025 | Bokført verdi 31.12.2024 |
| Melhus Regnskap AS | 981124715 | 153 | 34 % | 1 658 | 40 470 | 36 194 | 37 690 |
| Heimdal Eiendomsmegling AS | 97623909 | 87 041 | 41 % | 989 | 3 978 | 7 565 | 7 414 |
| Sum investering i konsernselskap og tilknyttet selskap | 2 647 | 44 448 | 43 759 | 45 104 | |||
| 2025 | 2024 | ||||||
| Balanseført verdi 1.1 / Kostpris | 45 104 | 45 447 | |||||
| Utbetalt utbytte | -2 647 | -2 244 | |||||
| Andel resultat | 1 302 | 1 900 | |||||
| Balanseført verdi tilknyttet selskap | 43 759 | 45 104 |
| Morbank | Immaterielle eiendeler | Tomt og bygninger | Faste innstallasjoner | Investeringseiendom | Inventar og utstyr | Bruksrett eiendeler | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kostpris pr. 01.01.2025 | 19 994 | 129 463 | 30 872 | 73 164 | 27 174 | 27 543 | 308 210 |
| Tilgang / avgang /reallokering | 0 | 0 | 0 | 369 | 658 | 1 625 | 2 652 |
| Årets avskrivnigner | -1 361 | -2 080 | -1 256 | -1 109 | -871 | -1 707 | -8 384 |
| Akkumulerte av- og nedskrivinger pr.01.01.2025 | -16 023 | -23 378 | -2 203 | -4 436 | -20 380 | -13 014 | -79 434 |
| Bokført verdi pr. 31.12.2025 | 2 610 | 104 005 | 27 413 | 67 989 | 6 581 | 14 447 | 223 044 |
| Kostpris pr. 01.01.2024 | 19 994 | 129 310 | 30 872 | 72 360 | 27 174 | 16 603 | 296 313 |
| Tilgang / avgang /reallokering | 0 | 153 | 0 | 804 | 0 | 9 122 | 10 079 |
| Årets avskrivnigner | -1 361 | -580 | -1 256 | -2 610 | -1 119 | 1 061 | -5 866 |
| Akkumulerte av- og nedskrivinger pr. 01.01.2024 | -14 662 | -22 798 | -943 | -1 825 | -19 252 | -12 258 | -71 738 |
| Bokført verdi pr. 31.12.2024 | 3 971 | 106 085 | 28 673 | 68 729 | 6 803 | 14 528 | 228 788 |
| Avskrivinger 2024 | -1 361 | -580 | -1 256 | -2 610 | -1 119 | 1 061 | -5 866 |
| Avskrivinger 2025 | -1 361 | -2 080 | -1 256 | -1 109 | -871 | -1 707 | -8 384 |
| Levetid / avskrivningsprosent | 20% - 33 % | 2 % - 10 % | 2 % - 10 % | 2 % - 10 % | 20 % - 33 % | 10 % - 20 % |
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpspris, inkludert avgifter /skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler, blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes brukstid. Bygninger, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand for en nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det.
Bankkvartalet har en bokført verdi pr 31.12.2025 på totalt 180,8 mnok, inklusiv aktivert MVA på 18,6 mnok. 42,2% av arealet i Bankkvartalet er utleid, mens 57,8% av arealet brukes av Melhus Sparebank. I henhold til IAS 40 – Investment property skal deler av et bygg som kan seksjoneres og selges separat eller kan leies ut i en «Finance lease» behandles som en investeringseiendom i regnskapet.
Den utleide delen av Bankkvartalet behandles som investeringseiendom og er bokført til anskaffelseskost og avskrives lineært. Kriterier for hvilken del av bygningen som er definert til å være investeringseiendom sees i sammenheng med overnevnte opplysninger om andel utleid areal. Banken har testet investeringseiendommen for nedskrivning basert på en kombinasjon av ekstern takst og verdivurdering utført av banken. Det foreligger ikke nedskrivningsbehov per 31.12.2025.
Banken har i 2025 husleieinntekter på 3,0 MNOK, fakturerte felleskostnader på 1,5 MNOK og driftskostnader på 2,2 MNOK på det utleide arealet. Det foreligger ikke forekomst og omfang av begrensninger i investeringseiendommens realiserbarhet, eller begrensninger i leiebetalinger og avhendelsesvederlag.
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler vil innregnes når kravene til balanseføring er til stede. Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på dette. Avskrivningsmetode og – periode vurderes minst årlig.
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| Opptjente, ikke motatte inntekter | 8 698 | 9 329 |
| Andre forskuddsbetalte, ikke påløpne kostnader | 4 659 | 989 |
| Andre eiendeler | 6 413 | 2 222 |
| EBK motregningsrett | 15 900 | 0 |
| EBK tapsgaranti | 31 461 | 0 |
| Sum andre eiendeler | 67 130 | 12 541 |
Banken hadde ingen innskudd fra låneformidlere pr. 31.12.25 eller 31.12.24
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 7 703 310 | 7 175 634 |
| Sum innskudd og andre innlån fra kunder | 7 703 310 | 7 175 634 |
| Innskudd fordelt på geografiske områder | ||
| Melhus | 2 662 082 | 2 527 662 |
| Andre | 5 041 228 | 4 647 972 |
| Sum innskudd og andre innlån fra kunder | 7 703 310 | 7 175 634 |
| Innskuddsfordeling | ||
| Personkunder | 4 293 204 | 3 997 225 |
| Primærnæringer | 135 863 | 136 780 |
| Industri og bergverk | 144 993 | 26 733 |
| Kraftforsyvning | 47 354 | 5 322 |
| Bygg og anleggsvirksomhet | 272 892 | 457 999 |
| Varehandel | 84 755 | 100 532 |
| Transport | 30 045 | 28 789 |
| Overnattings- og serveringsvirksomhet | 17 926 | 12 817 |
| Informasjon og kommunikasjon | 37 501 | 29 271 |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 484 021 | 456 741 |
| Tjenesteytende virksomhet | 2 154 756 | 1 923 425 |
| Sum innskudd og andre innlån fra kunder | 7 703 310 | 7 175 634 |
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall | Pålydende | 2025 | 2024 | Rentevilkår |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sertifikat- og obligasjonslån | ||||||
| NO0010873375 | 16.01.2020 | 16.04.2025 | 250 000 | 0 | 252 889 | 3m Nibor + 0,66 |
| NO0010893647 | 17.09.2020 | 17.09.2025 | 200 000 | 0 | 200 398 | 3m Nibor + 0,71 |
| NO0011151912 | 16.11.2021 | 03.02.2025 | 250 000 | 0 | 201 588 | 3m Nibor + 0,37 |
| NO0010921240 | 29.01.2021 | 10.03.2026 | 200 000 | 200 553 | 200 596 | 3m Nibor + 0,58 |
| NO0011202145 | 14.01.2022 | 05.02.2027 | 200 000 | 201 502 | 201 636 | 3m Nibor + 0,60 |
| NO0012837659 | 09.02.2023 | 01.09.2026 | 200 000 | 200 853 | 200 860 | 3m Nibor + 1,04 |
| NO0013017632 | 13.09.2023 | 13.03.2028 | 100 000 | 201 284 | 201 765 | 3m Nibor + 1,16 |
| NO0012982745 | 10.08.2023 | 10.08.2027 | 200 000 | 201 489 | 201 580 | 3m Nibor + 1,11 |
| NO0013133926 | 22.01.2024 | 05.02.2029 | 200 000 | 201 504 | 201 603 | 3m Nibor + 1,01 |
| NO0013363234 | 08.10.2024 | 08.10.2029 | 250 000 | 252 794 | 253 098 | 3m Nibor + 0,83 |
| NO0013466730 | 29.01.2025 | 29.01.2030 | 200 000 | 201 598 | 0 | 3m Nibor + 0,81 |
| NO0013525543 | 01.04.2025 | 01.04.2030 | 250 000 | 253 032 | 0 | 3m Nibor + 0,86 |
| NO0013643239 | 05.09.2025 | 05.09.2030 | 200 000 | 200 590 | 0 | 3m Nibor + 0,74 |
| NO0013573667 | 02.06.2025 | 01.12.2028 | 250 000 | 250 929 | 0 | 3m Nibor +0, 68 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 2 366 129 | 2 116 013 |
| Bokført verdi | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall | Pålydende | 2025 | 2024 | Rentevilkår |
| Ansvarlig lånekapital | ||||||
| NO0013014555 | 12.09.2023 | 12.12.2033 | 70 000 | 70 254 | 70 272 | Nibor + 2,70 |
| NO0013218370 | 26.04.2024 | 26.10.2034 | 80 000 | 80 910 | 80 966 | Nibor + 6,84 |
| Sum ansvarlig lånekapital | 151 164 | 151 238 | ||||
| Endringer i verdipapirgjeld i perioden | Balanse 31.12.2024 | Emitert | Forfalte/ innløste | Andre endringer | Balanse 31.12.2025 |
|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 2 116 013 | 900 000 | -654 874 | 4 990 | 2 366 129 |
| Ansvarlig lånekapital | 151 238 | -74 | 151 164 | ||
| Andre endringer | |||||
| Endringer i forpliktelser fra finansieringsaktiviteter | Balanse 31.12.2024 | Kontantstrøm | Påløpt rente | Verdijustering | Balanse 31.12.2025 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 2 116 013 | 241 451 | 16 103 | -7 438 | 2 366 130 |
| Ansvarlig lånekapital | 151 238 | -74 | 151 164 | ||
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| Skyldig offentlige avgifter | 2 079 | 1 694 |
| Påløpte kostnader | 10 955 | 11 455 |
| Leverandørgjeld | 8 849 | 9 299 |
| Leieforpliktelser | 14 608 | 14 548 |
| Annen gjeld | 4 419 | 4 657 |
| EBK motregningsrett | 15 900 | 0 |
| EBK tapsgaranti | 31 461 | 0 |
| Sum annen gjeld | 88 271 | 41 653 |
Pensjoner og pensjonsforpliktelser
Banken har en innskuddsbasert pensjonsordning for sine ansatte.
Innskuddsbasert ordning
En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor banken betaler faste bidrag til en juridisk enhet som investerer midlene på vegne av medlemmene i ordningen. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnader når de forfaller, og banken har ingen ytterligere langsiktige forpliktelser knyttet til ordningen.
Avtalefestet førtidspensjon
AFP ordningen blir regnskapsmessig behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet.
EBK motregningsrett
Motregningsretten mot EBK er presentert som en forpliktelse i balansen. Denne flyttingen medfører også at det dannes en motpost på eiendelssiden. Bakgrunnen for dette er at EBK har rett til å motregne kredittap som ikke dekkes av tapsgarantien mot samtlige autoriserte distributørers provisjon. Motregningsretten er avgrenset til bankens proratariske andel av kredittap i EBK ut over det som dekkes av tapsgarantien, oppad begrenset til fire kvartaler provisjon fra dato da tapet ble konstatert. Bankens proratariske andel tilsvarer bankens forholdsmessige andel av den samlede låneporteføljen i EBK formidlet av samtlige distributører på den dato tapet ble konstatert. I tråd med avtaleverket, skal bankens eierandel i EBK (for alle praktiske formål) tilsvare denne andelen.
EBK tapsgaranti
Tapsgarantien på 1 % som Melhus Sparebank stiller overfor EBK er presentert som en forpliktelse i balansen. I tråd med gjeldende regnskapsprinsipper innebærer dette at det samtidig føres en tilsvarende motpost på eiendelssiden. Dette gjøres for å reflektere at banken har påtatt seg en potensiell fremtidig økonomisk forpliktelse knyttet til mulige tap i utlånsporteføljen som er overført til EBK. Balanseføringen synliggjør dermed den risikoen banken fortsatt er eksponert for, til tross for at utlånene ikke lenger er bokført i bankens egen balanse.
For å sikre en konsistent og praktisk håndterbar regnskapsføring er det valgt en løsning der hele tapsgarantien bokføres som én samlet forpliktelse. Denne tilnærmingen gir et korrekt og konservativt uttrykk for bankens totale risikoeksponering knyttet til EBKs portefølje, og eliminerer usikkerhet knyttet til å fordele garantibeløpet mellom utlån som er flyttet fra balansen og øvrige formidlede lån.
| Bokført verdi | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| ISIN | Låneopptak | Første call-dato | Pålydende | 2025 | 2024 | Rentevilkår |
| NO0013003871 | 29.08.2023 | 29.08.2028 | 50 000 | 50 000 | 50 000 | 3m Nibor + 3,75 bp |
| NO0013336263 | 19.09.2024 | 19.09.2099 | 60 000 | 60 000 | 60 000 | 3m Nibor + 3,40 bp |
| Fondsobligasjonskapital | 110 000 | 110 000 | ||||
Avtalevilkårene for fondsobligasjonene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-regelverk, og fondsobligasjonene inngår i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål.
Banken har som følge av dette en ensidig rett til å ikke betale tilbake renter eller hovedstol til investorene. Dette medfører at fondsobligasjonene ikke tilfredsstiller vilkårene til finansielle forpliktelser i IAS 32 Finansielle instrumenter – presentasjon og presenteres derfor i bankens egenkapital. Dette medfører videre at rentene knyttet til fondsobligasjonene ikke presenteres på regnskapslinjen Sum rentekostnader, men som en reduksjon i opptjent egenkapital. Fordelen av skattefradraget for rentene presenteres som en reduksjon av skattekostnaden i resultatregnskapet."
| Endringer i fondsobligasjonskapital i perioden | Balanse 31.12.2024 | Emitert | Innløste | Andre endringer | Balanse 31.12.2025 |
|---|---|---|---|---|---|
| Fondsobligasjonskapital | 110 000 | 0 | 0 | 0 | 110 000 |
Bankens egenkapitalbevis er alle ført i en klasse og utgjør 277,6 mill delt på 2.776.225 egenkapitalbevis pålydende NOK 100,-. Egenkapitalbeviseiernes rettigheter følger forskrift om egenkapitalbevis i sparebank. Utbyttepolitikk fremgår av styrets årsberetning.
| Eierandelsbrøk, morbank | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Egenkapitalbevis | 277 623 | 277 623 |
| Beholdning av egne egenkapitalbevis | -4 | -4 |
| Overkursfond | 23 090 | 23 090 |
| Utevningsfond eks avsatt utbytte | 92 273 | 87 914 |
| Korreksjon ifb. gavefond | 0 | -578 |
| Sum eierandelskapital (A) | 392 982 | 388 045 |
| Grunnfondskapital | 886 923 | 800 753 |
| Korreksjon ifb. gavefond | 0 | 578 |
| Grunnfondskapital (B) | 886 923 | 801 331 |
| Fond for urealiserte gevinster | 135 025 | 145 624 |
| Fondsobligasjon | 110 000 | 109 916 |
| Sum egenkapital | 1 524 930 | 1 444 916 |
| Eierandelsbrøk A/(A+B) | 30,70 % | 32,63 % |
| Resultat pr. egenkapitalbevis | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Andel tilordnet grunnfond/egenkapitalbeviseiere | 131 169 | 130 007 |
| Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet | 30,70 % | 32,63 % |
| Resultat pr. egenkapitalbevis | 14,51 | 15,28 |
| Foreslått utbytte pr. egenkapitalbevis | 13,5 | 13,5 |
| Andel utdeling | 93,1 % | 88,4 % |
| Samlet utbytte | 37 479 | 37 479 |
Forslag til utbytte for 2025 er kroner 13,5 pr. egenkapitalbevis. Utbytte for 2025 blir da totalt 37,5 mill. kr. og er ihht. IFRS ikke definert som gjeld på årsavslutningstidspunktet, men inngår i bankens egenkapital pr. 31.12.25. Forslaget gir en overføring til utjevningsfond på kroner 1,01 pr. egenkapitalbevis, totalt 2,8 mill. kr. Utbytte utbetales som egenkapitaleiernes andel av overskuddet, og blir delt på eiere av egenkapitalbevis pr. 20.03.2026 (ved fastsettelse av regnskapet).
Utbytte for 2024 på kr 13,50 pr. egenkapitalbevis ble vedtatt i generalforsamling 20.03.25 og utbetalt 03.04.25.
Årets gaveavsetning er foreslått til 3 mill.
| De 20 største egenkapitalbeviseiere: | ||
|---|---|---|
| 31.12.2025 | ||
| Navn | Beholdning | Eierandel |
| Forsvarets Personellservice | 251 300 | 9,05 % |
| Verdipapirfondet Eika Egenkapitalbevis | 137 519 | 4,95 % |
| Unne Invest AS | 107 089 | 3,86 % |
| Thore Hyggen | 86 500 | 3,12 % |
| Rakon Eiendom AS | 82 790 | 2,98 % |
| Kommunal Landspensjonskasse Gjensidige | 69 780 | 2,51 % |
| O.M. Holding AS | 68 348 | 2,46 % |
| Thorbjørn Grunnan | 61 353 | 2,21 % |
| Lega AS | 45 897 | 1,65 % |
| Trønder Økonomi AS | 44 117 | 1,59 % |
| Modalen Invest AS | 36 620 | 1,32 % |
| Tone Mørkstedt | 35 840 | 1,29 % |
| Sifo Invest AS | 35 726 | 1,29 % |
| Wenaasgruppen AS | 35 100 | 1,26 % |
| Knut M Ore AS | 32 700 | 1,18 % |
| Ola Løkbakks fond | 32 389 | 1,17 % |
| Knut Martin Selli | 23 200 | 0,84 % |
| Jan Erik Helgemo | 22 773 | 0,82 % |
| Svenska Handelsbanken AB | 22 205 | 0,80 % |
| Anna Rathe | 22 129 | 0,80 % |
| Sum 20 største | 1 253 375 | 45,15 % |
| Øvrige egenkapitalbeviseiere | 1 522 850 | 54,85 % |
| Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100) | 2 776 225 | 100,00 % |
| Antall egenkapitalbevis | 2 776 225 | |
| Antall egenkapitalbeviseiere | 1 096 |
| Egenkapitalbevis eid av tillitsvalgte/styremedlemmer: | |
|---|---|
| Anne Helen Midtli Hakvåg, ansattevalgt | 1 807 |
| Merethe Moum | 1 000 |
| Generalforsamlingsmedlemmer 2025 | |
| Leidulf Gravråk* | 62 197 |
| Anders Storhaugen | 15 847 |
| Ragnar Wehn | 15 000 |
| Torbjørn Opland | 10 000 |
| Erlend Klefstad, varamedlem | 9 829 |
| Andor Undlien | 8 952 |
| Atle Hagen | 5 400 |
| May-Liss Langørgen | 5 396 |
| Else Løhre, varamedlem | 3 000 |
| Esten Bollingmo | 2 917 |
| Terje Tyskø | 2 907 |
| Mai Kristin Søtvik | 1 537 |
| Wenche Eid | 1 375 |
| Charlotte Linn Aunet, varamedlem | 1 305 |
| Inger A. Fremo, varamedlem | 1 280 |
| Hilde Meland | 1 139 |
| Synnøve Eid Fagerbæk, varamedlem | 1 000 |
| Jo Erik Fallan, varamedlem | 797 |
| Kristian Lorvik | 517 |
| Harald Norvik, varamedlem | 517 |
| Magnar Kvaal | 273 |
| Tor Andreas Ulvin, varamedlem | 235 |
| Grete Løvås | 150 |
| Erik Schløsser-Møller* | 1 |
| *) Egenkapitalbevis eid av nærstående er inkludert. | |
| Tall i tusen kroner | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Resultat etter skatt | 140 143 | 139 507 |
| Renter på fondsobligasjon | 8 975 | 9 499 |
| Sum | 131 169 | 130 008 |
| Eierandelsbrøk | 30,70 % | 32,63 % |
| Resultat som er tilordnet banken sine egenkapitalbeviseiere | 40 274 | 42 422 |
| Vektet gjennomsnitt av antall utstedte egenkapitalbevis | 2 776 225 | 2 776 225 |
| Resultat pr egenkapitalbevis | 14,51 | 15,28 |
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| Betalingsgarantier | 19 536 | 25 253 |
| Kontraktsgarantier | 30 118 | 35 790 |
| Andre garantier | 3 263 | 2 190 |
| Sum garantier overfor kunder | 52 916 | 63 233 |
| Garantier Eika Boligkreditt | ||
| Saksgaranti | 63 473 | 15 407 |
| Tapsgaranti | 31 461 | 27 147 |
| Sum garantier overfor Eika Boligkreditt | 94 934 | 42 554 |
| Sum garantier | 147 850 | 105 787 |
| 2025 | 2024 | |||
|---|---|---|---|---|
| Garantier fordelt geografisk | Kr. | % | Kr. | % |
| Melhus | 17 334 | 32,8 % | 22 463 | 35,5 % |
| Trondheim | 30 861 | 58,3 % | 33 068 | 52,3 % |
| Trondheimsregionen for øvrig | 4 063 | 7,7 % | 7 044 | 11,1 % |
| Annet | 658 | 1,2 % | 658 | 1,0 % |
| Sum garantier | 52 916 | 100 % | 63 233 | 100 % |
Melhus Sparebank er en av eierbankene i Eika Boligkreditt (EKB). Banken stiller garanti for lån som kundene har i EBK. EBK har som vilkår at lånet er innenfor 75 % av panteobjektet. Bankens kunder har pr 31.12.2025 lån for 3 153 mill. NOK hos EBK. Banken har bokført tapsgarantien i sin helhet.
Garantibeløpet til EBK er todelt:
Rett til motregning i bankens provisjon: Bankens ansvar for saksgaranti og tapsgaranti forfaller til betaling etter påkrav, men EBK kan også velge å motregne kravet i bankens fremtidige og forfalte, men ikke utbetalte provisjoner i henhold til provisjonsavtalen. Retten til motregning gjelder for en periode på inntil fire etterfølgende kvartaler fra den dato tapet ble konstatert.
Likviditetsforpliktelse til og aksjonæravtale med Eika Boligkreditt
Likviditetsstøtte til EBK er regulert i avtale datert 10. mai 2012 om kjøp av obligasjoner med fortrinnsrett. Avtalen forplikter eierbankene seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av EBK hvis likviditetssituasjonen i foretaket skulle tilsi at det er behov for det. Likviditetsforpliktelsen er begrenset til forfall på selskapets obligasjoner med fortrinnsrett utstedt under Euro Medium Term Covered Note Programme (EMTCN – Programme) og tilhørende swapavtaler. I løpet av 2025 er avtalen endret. I den reviderte avtalen er sekundærforpliktelsen fjernet og eierbankenes samlede primærforpliktelse begrenses slik at samlet utstedt beløp av OMF under NPA ikke kan utgjøre mer enn 20 prosent av det samlede beløpet av foretakets utstedte OMF.
I aksjonæravtalen til EBK reguleres blant annet at eierskapet i selskapet på årlig basis skal rebalanseres. Dette sikrer en årlig justering hvor eierandelen til en enkelte bank skal tilsvare eierbankens andel av utlånsbalansen i selskapet.
Styrets forslag til utbytte er på 37,5 mill. kr. for 2025. Endelig vedtak foretas i generalforsamling 19. mars 2026, jfr. note 39 og 40. Her vedtas også avsetning av gaver til lag og foreninger på 3,0 mill. kr. jfr. kapitel 3 i styrets beretning.
Innskudd og utlån, samt transaksjoner mellom nærstående har samme betingelser som overfor ekstern tredjepart. Heimdal Eiendomsmegling og Melhus regnskap er samlokalisert og leier lokaler fra banken.
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| Leieinntekter | 2 762 | 2 826 |
| Renteinntekter | 927 | 1 332 |
| Andre kostander | 607 | 803 |
| Rentekostnader | 8 133 | 10 198 |
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| Eiendeler: | ||
| Utlån | 5 358 | 10 910 |
| Ubenyttet kreditt | 20 197 | 30 000 |
| Garantier | 0 | 2 032 |
| Gjeld: | ||
| Innskudd fra kunder | 9 626 | 10 419 |
| Heimdal Eiendomsmegling AS har 186 MNOK i klientmidler i banken som ikke balanseføres i selskapet. | ||
Banken har innregnet sine leieforpliktelser til nåverdien av de gjenværende leiebetalingene diskontert med marginal lånerente på tidspunktet for iverksettelse av leieavtale, samt innregnet en tilsvarende eiendel ved bruksretteiendel. Melhus Sparebank eier sitt eget hovedkontor, og har begrenset antall leieavtaler knyttet til leie av lokaler for bankfilialer i regionen. Selskapets bruksretteiendeler er kategorisert og presentert i tabellen under:
| Bruksretteiendeler | Bygninger | Maskiner og utstyr | Totalt |
|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01.2025 | 25 725 | 0 | 25 725 |
| Tilgang/endring av bruksretteiendeler | 614 | 1 012 | 1 626 |
| Anskaffelseskost 31.12.2025 | 26 339 | 1 012 | 27 351 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2024 | 11 197 | 0 | 11 197 |
| Avskrivninger i perioden | 1 622 | 84 | 1 706 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2025 | 12 819 | 84 | 12 903 |
| Balanseført verdi 31.12.2025 | 13 520 | 928 | 14 448 |
| Laveste av gjenstående leieperiode eller økonomisk levetid | 9 år, 3 mnd | 3 år | |
| Avskrivningsmetode | Lineær | Lineær | |
| Bruksretteiendeler | Bygninger | Maskiner og utstyr | Totalt |
| Anskaffelseskost 01.01.2024 | 16 603 | 0 | 16 603 |
| Tilgang av bruksretteiendeler | 9 122 | 0 | 9 122 |
| Anskaffelseskost 31.12.2024 | 25 725 | 0 | 25 725 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2024 | 12 258 | 0 | 12 258 |
| Avskrivninger i perioden | -1 061 | 0 | -1 061 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2024 | 11 197 | 0 | 11 197 |
| Balanseført verdi 31.12.2024 | 14 528 | 0 | 14 528 |
| Laveste av gjenstående leieperiode eller økonomisk levetid | 10 år, 3 mnd | ||
| Avskrivningsmetode | Lineær |
| Endringer i leieforpliktelser | Bygninger | Maskiner og utstyr | Totalt |
|---|---|---|---|
| Totale leieforpliktelser 01.01.2025 | 14 548 | 0 | 14 548 |
| Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden | 614 | 1 012 | 1 626 |
| Betaling av hovedstol | -1 800 | -95 | -1 895 |
| Betaling av renter | 286 | 20 | 306 |
| Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser | 23 | 0 | 23 |
| Totale leieforpliktelser 31.12.2025 | 13 671 | 937 | 14 608 |
| Endringer i leieforpliktelser | Bygninger | Maskiner og utstyr | Totalt |
| Totale leieforpliktelser 01.01.2024 | 7 298 | 0 | 7 298 |
| Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden | 9 122 | 0 | 9 122 |
| Betaling av hovedstol | -1 697 | 0 | -1 697 |
| Korreksjons tidligere feil | -190 | 0 | -190 |
| Betaling av renter | 15 | 0 | 15 |
| Totale leieforpliktelser 31.12.2024 | 14 548 | 0 | 14 548 |
| Beløp i resultatregnskapet | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Rente på leieforpliktelser | 306 | 15 |
| Avskrivninger på bruksretteiendeler | 1 706 | -1 061 |
| Kostnader knyttet til kortsiktige leieavtaler | 83 | 108 |
| Kostnader til leie der underliggende eiendeler har lav verdi | 0 | 844 |
| Balanseførte leieavtaler - forfallsstruktur | Sum | |
| 2025 | 1 846 | |
| 2026 | 2 000 | |
| 2027 | 2 278 | |
| 2028 | 1 745 | |
| 2029 | 1 475 | |
| Utover 5 år | 5 263 | |
| Balanseført verdi 31.12.2025 | 14 608 |
Diskonteringsrente på husleieavtaler varierer fra ca. 2% til ca 8 %. Gjennomsnittlig diskonteringsrente på leie av maskiner/utstyr og kjøretøy er ca. 8%
For husleieavtaler bruker banken leietakers marginale lånerente, mens for maskiner og kjøretøy har banken anvendt den implisitte renten i leieavtalen. Indeksjustering av husleiekostnader er hensyntatt i beregningen av forpliktelsen basert på det som lå til grunn ved iverksettelsestidspunktet.
Leieavtalene inneholder ikke restriksjoner på konsernets utbyttepolitikk eller finansieringsmuligheter. Konsernet har ikke vesentlige restverdigarantier knyttet til sine leieavtaler.
Opsjoner om å forlenge en leieavtale
Bankens leieavtaler av bygninger har leieperioder opptil 5 år. Flere av avtalene inneholder en rettighet til forlengelse som kan utøves i løpet av avtalens siste periode. Ved inngåelse av en avtale vurderer banken om rettigheten til forlengelse med rimelig sikkerhet vil utøves
Melhus Sparebank presenterer alternative resultatmål (APM-er) som gir nyttig informasjon for å supplere regnskapet. Målene er ikke definert i IFRS og er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare med andre selskapers resultatmål. APM-er er ikke ment å erstatte eller overskygge regnskapstallene, men er inkludert i vår rapportering for å gi innsikt og forståelse for vår resultatoppnåelse.
| Lønnsomhet | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Antall dager i perioden | 365 | 366 |
| Antall dager i året | 365 | 366 |
| Egenkapitalavkastning etter skatt | ||
| Resultat etter skatt | 140 143 | 139 507 |
| Gjennomsnittlig egenkapital ekskl. hybridkapital og ink. utv. res | 1 508 542 | 1 419 705 |
| Egenkapitalavkastning etter skatt | 9,29 % | 9,83 % |
| Egenkapitalavkastning etter skatt - alternativ beregning | ||
| ((Resultat etter skatt - rentekostnader på hybridkapital) / dager i perioden x dager i året) / gjennomsnittlig egenkapital ekskl. hybridkapital¹ og utv. res | ||
| Resultat etter skatt | 140 143 | 139 507 |
| Rentekostnader på hybridkapital | 8 975 | 8 848 |
| Gjennomsnittlig egenkapital ekskl. hybridkapital | 1 522 991 | 1 410 548 |
| Egenkapitalavkastning etter skatt | 8,61 % | 9,26 % |
| Rentemargin | ||
| (Netto renter / dager i perioden x dager i året) / gjennomsnittlig forvaltningskapital² | ||
| Netto renter | 251 371 | 259 555 |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital | 11 730 668 | 11 230 409 |
| Rentemargin | 2,14 % | 2,31 % |
| Kostnadsandel (eskl. VP) | ||
| Driftskostnader / (netto renter + netto provisjoner + andre inntekter) | ||
| Driftskostnader | 158 426 | 148 700 |
| Netto renter | 251 371 | 259 555 |
| Netto provisjoner | 63 556 | 61 557 |
| Andre inntekter | 5 547 | 5 099 |
| Kostnadsandel (eskl. VP) | 49,43 % | 45,58 % |
| Kostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital | ||
| (Driftskostnader / dager i perioden x dager i året) / gjennomsnittlig forvaltningskapital² | ||
| Driftskostnader | 158 436 | 148 700 |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital | 11 730 668 | 11 230 409 |
| Driftskostnader i % av GFK | 1,35 % | 1,32 % |
| Balansetall | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Innskuddsdekning | ||
| UB innskudd fra kunder / UB brutto utlån til kunder | ||
| Innskudd fra kunder | 7 703 310 | 7 175 634 |
| Brutto utlån til kunder | 9 989 348 | 9 584 805 |
| Innskuddsdekning | 77,12 % | 74,86 % |
| Innskuddsdekning inkl. boligkreditt | ||
| UB innskudd fra kunder / (UB brutto utlån til kunder + brutto utlån via EBK) | ||
| Innskudd fra kunder | 7 703 310 | 7 175 634 |
| Brutto utlån til kunder | 9 989 348 | 9 584 805 |
| Utlån via EBK | 3 153 151 | 2 721 583 |
| Innskuddsdekning (inkl. EBK) | 58,61 % | 58,31 % |
| Innskuddsvekst (12mnd) | ||
| (UB innskudd fra kunder - innskudd fra kunder for 12mnd siden) / innskudd fra kunder for 12mnd siden | ||
| Innskudd fra kunder | 7 703 310 | 7 175 634 |
| Innskudd fra kunder 12 mnd siden | 7 175 634 | 7 206 044 |
| Innskuddsvekst siste 12 mnd | 7,35 % | -0,42 % |
| Utlånsvekst (12mnd) | ||
| (UB utlån til kunder - utlån til kunder for 12mnd siden) / utlån til kunder for 12mnd siden | ||
| Brutto utlån til kunder | 9 989 348 | 9 584 805 |
| Brutto utlån til kunder for 12 mnd siden | 9 584 805 | 9 418 482 |
| Utlånsvekst siste 12 mnd | 4,22 % | 1,77 % |
| Utlånsvekst inkl. boligkreditt (12mnd) | ||
| (UB utlån til kunder inkl. EBK - utlån til kunder for 12mnd siden inkl. EBK) / utlån til kunder for 12mnd siden inkl. EBK | ||
| Brutto utlån til kunder inkl. EBK | 13 142 499 | 12 306 388 |
| Brutto utlån til kunder for 12 mnd siden inkl. EBK | 12 306 388 | 11 968 704 |
| Utlånsvekst inkl. EBK siste 12 mnd | 6,79 % | 2,82 % |
| ¹Gjennomsnittlig egenkapital er beregnet som gjennomsnittet av bokført egenkapital, eksklusive hybridkapitalen, per utgangen av foregående regnskapsår og bokført egenkapital ved hver kvartalsavslutning i det aktuelle rapporteringsåret. | ||
| ²Gjennomsnittlig forvaltningskapital er beregnet som gjennomsnittet av forvaltningskapitalen per utgangen av foregående regnskapsår og forvaltningskapitalen ved hver kvartalsavslutning i det aktuelle rapporteringsåret | ||
| Tapsavsetninger på utlån og mislighold | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Tap på utlån i % av brutto utlån | ||
| Tapskostnad / gjennomsnittlig brutto utlån i perioden | ||
| Tapskostnad | 12 776 | 15 696 |
| Gjennomsnittlig brutto utlån | 9 767 187 | 9 584 805 |
| Tap på utlån i % av brutto utlån | 0,13 % | 0,16 % |
| Misligholdte engasjementer (> 90 dager) i % av brutto utlån | ||
| Misligholdte engasjementer / UB brutto utlån | ||
| Misligholdte engasjementer | 137 946 | 149 845 |
| Brutto utlån | 9 989 348 | 9 584 805 |
| Misligholdte eng. i % av brutto utlån | 1,38 % | 1,56 % |
| Kredittforringede (tapsutsatte) engasjementer i % av brutto utlån | ||
| Kredittforringede engasjementer / UB brutto utlån | ||
| Kredittforringede engasjementer | 186 428 | 198 085 |
| Brutto utlån | 9 989 348 | 9 584 805 |
| Misligholdte eng. i % av brutto utlån | 1,87 % | 2,07 % |
| Likviditet | 2025 | 2024 |
| Likviditetsindikator (LCR) | ||
| Likvide aktiva / Netto likviditetsutgang innen 30 dager i et stresscenario | ||
| Likvide aktiva | 599 184 | 602 138 |
| Netto likviditetsutgang innen 30 dager i et stresscenario | 221 294 | 280 619 |
| LCR | 271 % | 215 % |
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| Resultat per egenkapitalbevis | ||
| ((Resultat etter skatt – renter hybridkapital) * EKB-brøk) / antall EKB³ | ||
| Resultat etter skatt | 140 143 | 139 507 |
| Rentekostnader på hybridkapital | 8 975 | 9 499 |
| IB EBK - brøk | 30,7 % | 32,6 % |
| Antall EBK | 2 776 225 | 2 776 225 |
| Resultat per EKB | 14,51 | 15,27 |
| Bokført egenkapital per egenkapitalbevis | ||
| ((UB egenkapital - hybridkapital) x EKB-brøk UB) /antall EKB | ||
| Sum egenkapital (ekskl. hybridkapital) | 1 703 036 | 1 562 947 |
| UB EBK - brøk | 30,7 % | 32,6 % |
| Antall EBK | 2 776 225 | 2 776 225 |
| Bokført egenkapital per EKB | 188,3 | 183,5 |
| Pris / bokført egenkapital (P/B) | ||
| Børskurs / bokført egenkapital per EKB | ||
| Børskurs | 201,0 | 164,4 |
| Bokført egenkapital per EKB | 188,3 | 183,5 |
| Pris / bokført verdi per EKB | 1,07 | 0,90 |
| Pris / resultat per egenkapitalbevis (P/E) | ||
| Børskurs⁴ / (resultat per EKB / dager i perioden x dager i året) | ||
| Børskurs | 201,0 | 164,4 |
| Resultat per EKB | 14,5 | 15,3 |
| Pris / resultat per EKB | 13,9 | 10,8 |
| ³Totale egenkapitalbevis fratrukket egenbeholdning på rapporteringstidspunktet | ||
| ⁴Frem til notering benyttes siste omsetningskurs på bankes egenkapitalbevis som estimat for pris | ||
| GENERELLE OPPLYSNINGER | |
|---|---|
| B1 – Grunnlag for utarbeiding | |
| Denne rapporten er utarbeidet i tråd med VSME datert desember 2024 (nyeste versjon per sept-25). Den inkluderer både Basic-modulen og Comprehensive-modulen. | |
| Denne rapporten er utarbeidet i tråd med: Grunnmodell (kun), eller Grunnmodul og Detaljert modul | Grunnmodul og Detaljert modul |
| Har virksomheten utelatt en opplysning fordi den anses som gradert eller sensitiv informasjon? Hvis JA, oppgi hvilke opplysninger som er utelatt | NEI |
| Bærekraftsrapporten er utarbeidet på konsolidert basis / på individuell basis | Individuell basis |
| Dersom rapporten er utarbeidet på konsolidert basis, opplys om datterselskapene som er omfattet av den konsoliderte rapporten og deres registrerte adresse: | |
| Foretakets juridiske form (Aksjeselskap, ansvarlig selskap, samvirkeforetak, annet) | Sparebank |
| NACE (2-5 siffer) | 64.190 |
| Balansesum (i norske kroner) | 12 056 727 |
| Salgsinntekter (i norske kroner) | 719 076 555 |
| Antall ansatte (antall personer eller antall årsverk) | 74 |
| I hvilket land drives hovedvirksomheten, samt plassering av vesentlige eiendeler | Trøndelag, Norge |
| C1 – Strategi: Forretningsmodell og bærekraft - relaterte initativer | |||||
| Beskriv de vesentlige elementene i virksomhetens forretningsmodell og strategi som: - vesentlige grupper av produkter og eller tjenesteområder som tilbys produkt - vesentlige markedene virksomheten opererer i (som B2B, engros, deltajhandel ,land) - hovedforretningsforbindelsne (som nøkkelleverandører, kunders distribusjonskanaler og forbrukere). - en kort beskrivelse av eventuelle nøkkelelementer i strategien som er relatert til eller påvirker bærekraftsforhold, desom virksomhetens strategi inkluderer dette. | MelhusBanken tilbyr et høykvalitets fullserviceprodukt innen bank- og forsikringstjeneser til bedrifter, landbruk og privatpersoner. Dette tilbys først og fremst via Eika Gruppen, der vi er medeier og en del av alliansen. Banken strategi peker på bærekraft: "Vi engasjerer oss i å utvikle et bærekraftig lokalsamfunn. Vi jobber aktivt for EUs klimamål om klimanøytralitet innen 2050". | ||||
| B2 – Rutiner, policyer og fremtidsinitiativer for omstilling til en mer bærekraftig økonomi | |||||
| Bærekraftsrutiner/policyer/fremtidsinitiativer for bærekraftsforhold: | Er disse tilgjengelige for allmennheten? | Har rutinene/policyene/ fremtidsinitiativene noen mål? | |||
| Klimaendringer | JA | JA | JA | ||
| Forurensing | JA | JA | JA | ||
| Vann og marine ressurser | JA | NEI | JA | ||
| Biologisk mangfold og økosystemer | JA | JA | JA | ||
| Sirkulær økonomi | JA | JA | JA | ||
| Egen arbeidsstyrke | JA | JA | JA | ||
| Arbeidere i verdikjeden | JA | JA | NEI | ||
| Berørte lokalsamfunn | JA | JA | JA | ||
| Forbrukere og sluttbrukere | JA | JA | JA | ||
| God forretningsskikk | JA | JA | JA | ||
| C2 – Beskrivelse av tiltak, retningslinjer og fremtidige initativer for overgang til en mer bærekraftig økonomi | ||||
| Dersom virksomheten har innført konkrete rutiner, policyer eller fremtidsinitiativer for omstilling til en mer bærekraftig økonomi (B2), gi en beskrivelse av disse: | ||||
| Rutine, policy eller fremtidsinitiativ | Beskrivelse | Tilknyttede mål og ansvarlig | ||
| Klimaendringer | Felles klimaambisjon i Eika Alliansen | Via felles klimaambisjon i Eika har man et felles mål om netto nullutslipp innen 2050. | Eika Alliansen har via "Felles klimaambisjon" vedtatt en ambisjon om netto nullutslipp innen 2050, i tråd med Parisavtalen og forventninger i finanssektoren. Dette er et overordnet mål for alliansen, men forplikter at man setter delmål underveis. Ansvarlig: Bærekraftsansvarlig. | |
| Klimaendringer | VSME-rapportering | Rapportering på bærekraft inkludert bankens klimaregnskap | Banken skal årlig rapportere på bankens arbeid med bærekraft. Rapporteringen skal skje etter standard for VSME. Dette for å sikre bevisstgjøring rundt klimautslipp, for å identifisere hvor det må kuttes. Ansvarlig: Bærekraftsansvarlig. | |
| Biologisk mangfold og økosystemer | Tilrettelegging biologisk mangfold og økosystemer | Utearealene ved "Bankkvartalet" på Melhus er tilrettelagt for biologisk mangfold og økosystemer. | Dette i form av insektshotell, fuglekasser og blomstereng med lokalgrodd fauna. Tiltaket er implementert og skal opprettholdes videre. Ansvarlig: Leder Eiendom/Drift | |
| Sirkulær økonomi | KPI for 2026: Klesbytteuke | Alle ansatte skal inviteres til å delta på en intern klesbytteuke. | Skal stimulere ansatte til å fokusere på sirkularitet, ved å sikre at klesplagg får økt bruksverdi og lenger levetid. Vil bidra til at ansatte får enda bedre kjennskap til begrepet sirkularitet. Ansvarlig: Bærekraftsansvarlig. | |
| Egen arbeidsstyrke | Sikre godt arbeidsmiljø | Banken skal kontinuerlig jobbe for å opprettholde et godt arbeidsmiljø. | For å støtte sosiale forhold om et helsefremmende, inkluderende og psykososialt trygt arbeidsmiljø, skal banken legge til rette for aktivitet og fellesskap gjennom treningstilbud og ulike sportslige arrangement i regi av banken. Vi styrker samtidig trivsel og samhold ved å skape gode sosiale møteplasser. Ansvarlig: HR-ansvarlig | |
| Berørte lokalsamfunn | Bærekraftige byer og lokalsamfunn | Siden etableringen av MelhusBanken i 1840 har vi bidratt til å legge til rette for bærekraftige byer og lokalsamfunn. | Dette i form av gavemidler, sponsoravtaler, prosjektstøtte og kompetanseutvikling i samfunnet. Fokuset vil bli opprettholdt også i tiden fremover. Ansvarlig: Leder Marked | |
| Forbrukere og sluttbrukere | Ansvarlig forbruk og produksjon | Banken har ansvar for å sikre ansvarlig forbruk og produksjon blant våre kunder. | Særlig innenfor bedriftsmarkedet er det viktig for oss å sikre ansvarlig forbruk og produksjon, da dette er vesentlig. Derfor skal vi øke andelen bærekraftsvurderte kunder på BM. På PM er oppussing en vesentlig påvirkning, og derfor må vi øke fokuset ytterligere på god rådgivning for å sikre ansvarlig forbruk og produksjon. Ansvarlig: Leder PM og Leder BM | |
| God forretningsskikk | Åpenhetsloven | Banken skal stille krav til egne leverandører | MelhusBanken publiserer årlig redegjørelse knyttet til åpenhetsloven. Formålet med redegjørelse knyttet til åpenhetsloven, er å kartlegge, forebygge og redusere negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeder. Ansvarlig: Bærekraftsansvarlig | |
| INDIKATORER FOR MILJØ | |||
|---|---|---|---|
| B3 - Energi og klimagassutslipp | |||
| Fornybar (MWh) | Ikke-fornybar (MWh) | Samlet energiforbruk (MWh) | |
| Elektrisitetsforbruk (MWh) | 339 | 0 | 339 |
| Fjernvarme | 0 | 0 | 0 |
| Brensel | 0 | 0 | 0 |
| Sum | 339 | 0 | 339 |
| C3 – Klimagassreduksjon og dekarbonisering av selskapet | ||||
|---|---|---|---|---|
| Mål for reduksjon av klimagassutslipp | Målår 2050 | Basisår 2025 | Eheten som brukes for mål | Liste over hovedtiltak for å nå målene |
| Scope 1 utslipp | 0 | 2,14 | tCO2e | Omstillingsplan ikke utarbeidet pt. |
| Scope 2 utslipp | 0 | 4,00 | tCO2e | Omstillingsplan ikke utarbeidet pt. |
| Scope 3 utslipp (hvis vesentlig) | 0 | 19 292 | tCO2e | Omstillingsplan ikke utarbeidet pt. |
| Omstillingsplan for klimaendringer: Beskriv innhold i planen og redegjør for hvordan den bidrar til å redusere klimagassutslipp. | MelhusBanken bidrar først og fremst til finansierte utslipp på PM, BM og landbruk, hvorav landbruk utgjør den største andelen. Det foreligger per 31.12.2025 ikke en vedtatt omstillingsplan for klimaendringer enda. | |||
| Dersom virksomheten ikke har en omstillingsplan, skal det angi om og i så fall når det vil vedta en slik omstillingsplan. | Det samarbeides internt i Eika Alliansen for å utarbeide dekarboniseringsplan og omstillingsplan. Vi forventer å ha omstillingsplan på plass innen utgangen av 2026. | |||
| C4 – Klimarisiko | ||||
| Dersom virksomheten har identifisert klimarelaterte farer og klimarelaterte omstillingshendelser som skaper brutto klimarelatert risiko for virksomheten, skal det: - Kort beskrive klimarelaterte farer og klimarelaterte omstillingshendelser - Oppgi hvordan det har vurdert eiendelenes, virksomhetens og verdikjedens eksponering og sårbarhet for disse farene og omstillingshendelsene, - Oppgi tidshorisontene for identifiserte klimarelaterte farer og omstillingshendelser, og - Oppgi hvorvidt det har gjennomført klimatilpasningstiltak i tilknytning til klimarelaterte farer og omstillingshendelser. | Banken er primært eksponert for finansiering innenfor bolig-, nærings- og landbrukseiendommer. Dette er eiendommer som primært ligger i Trondheim og på sørsiden av byen. Mange objekter kan være eksponert for klimarisiko, hvorav overvann er den største risikoen. Deretter skred, havnivå og flom. Per dags dato er statlig naturskadeerstatning og forsikringsordninger tiltak som reduserer risikoen, og man er derfor sårbar for omstillingshendelser dersom erstatningsordninger blir lempet på i fremtiden. Det jobbes med å fremskaffe bedre datakvalitet på tidshorisinter for identifiserte klimarelaterte farer og omstillingshendelser, for igjen å skaffe innsikt om nødvendige klimatilpasningstiltak i tilknytning klimarelaterte farer og omstillingshendelser. | |||
| Virksomheten kan opplyse om potensielle negative effekter av klimarisiko som kan påvirke virksomhetens finansielle resultater eller forretningsdrift på kort, mellomlang eller lang sikt med angivelse av om det vurderer risikoen som høye, middels eller lave | Klimarisiko kan medføre potensielle negative effekter på virksomhetens finansielle resultater og forretningsdrift på sikt. Foreløpig er denne risikoen vurdert som lav på grunnlag av ordninger som naturskadeerstatning og forsikringer, men det er en risiko som banken følger nøye med på. | |||
| B4 - Forurensning av luft, vann og jord - Ikke relevant | ||||
| B5 - Biologisk mangfold - Ikke relevant | ||||
| B6 - Vann - Ikke relevant | ||||
| B7 - Ressursbruk, sirkulær økonomi og avfallshåndtering | |||
|---|---|---|---|
| Oppgi om virksomheten følger prinsipper for sirkulær økonomi, og beskriv i så fall hvordan de implementeres. | Banken har lagt til rette for søppelsorteringssytem på alle våre avdelinger, slik at kunder og ansatte kan kaste avfall på en forsvarlig måte. Avfallet blir så veid opp og loggført gjennom året. Dette danner igjen grunnlaget for rapportering ved årsslutt. | ||
| Samlet generert avfall, hvorav | Generert avfall (kg) | Avfall som går til materialgjenvinning eller ombruk | Avfall sendt til deponering |
| Restavfall | 5 442 | 0 | 1 |
| Plast | 200 | 0 | 1 |
| Papir | 2 530 | 0 | 1 |
| Matavfall | 864 | 0 | 1 |
| Glass- og metall | 250 | 0 | 1 |
| Farlig avfall | Generert avfall (kg) | Avfall som går til resirkulering eller ombruk | Avfall sendt til deponering |
| Avfallstype 1 | 0 | 0 | 0 |
| Avfallstype 2 | 0 | 0 | 0 |
| Total mengde materialer | 9 286 | ||
| SOSIALE INDIKATORER | |||
| B8 – Arbeidsstyrken – Generelle egenskaper | |||
| Type kontrakt: | Antall ansatte (heltidsekvivalenter eller antall ansatte) | ||
| Midlertidig kontrakt | 1 | ||
| Fast kontrakt | 74 | ||
| Totalt ansatte | 75 | ||
| Ansatte etter kjønn: | Antall ansatte (heltidsekvivalenter eller antall ansatte) | ||
| Menn | 32 | ||
| Kvinner | 43 | ||
| Annen | 0 | ||
| Ikke rapportert | 0 | ||
| Land (hvis aktuelt) | Antall ansatte (heltidsekvivalenter eller antall ansatte) | ||
| Land A | 0 | ||
| Land B | 0 | ||
| Dersom foretaket sysselsetter 50 ansatte eller flere, opplys om turnover for rapporteringsperioden. | 5,5 % | ||
| C5 – Generelle tilleggsopplysninger om arbeidsstyrken | |
|---|---|
| Oppgi kvinneandelen på ledelsesnivå dersom virksomheten sysselsetter 50 eller flere ansatte for rapporteringsperioden | 45 % |
| Type ansatte | Antall selvstendig næringsdrivende og midlertidige arbeidstakere fra bemanningsbyråer |
| B9 – Arbeidsstyrken - Helse og sikkerhet | |
| Antall og frekvens av arbeidsrelaterte ulykker | 0 |
| Antall dødsfall som følge av arbeidsrelaterte skader og arbeidsrelatert dårlig helse | 0 |
| B10 – Arbeidsstyrken – Godtgjøring, kollektive forhandlinger og opplæring | |
| Opplys om hvorvidt de ansatte mottar lønn som er lik eller over gjeldende minstelønn for landet viksomheten rapporterer i, bestemt direkte av nasjonal minstelønnlov eller gjennom tariffavtale. | JA |
| Prosentvis lønnsforskjell mellom kvinnelige og mannlige ansatte. | -9,70 % |
| Andel ansatte omfattet av kollektivavtaler | 82 % |
| Gjennomsnittlig antall årlige opplæringstimer per ansatt, oppdelt etter kjønn. | 33,95 |
| C6 – Tilleggsopplysninger om egen arbeidsstyrke – Menneskerettighetspolicyer og -prosesser | |
| Har foretaket etiske retningslinjer eller menneskerettighetspolicy for egen arbeidsstyrke? | JA |
| Hvis JA, redegjør for om følgende områder er dekket | |
| Barnearbeid | NEI |
| Tvangsarbeid | NEI |
| Menneskehandel | NEI |
| Diskriminering | JA |
| Ulykkesforebygging | NEI |
| Annet (spesifiser) | JA. Gaver og representasjon (korrupsjon). |
| Har foretaket en ordning for klagebehandling for egen arbeidsstyrke? | JA |
| C7 – Alvorlige negative menneskerettighetsbrudd | ||
| Har det forekommet bekreftede hendelser i foretakets egen arbeidsstyrke relatert til følgende områder under (JA/NEI)? Hvis JA, kan foretaket gi en beskrivelse av hvilke tiltak som iverksettes for å håndtere hendelsene: | ||
| Barnearbeid | NEI | |
| Tvangsarbeid | NEI | |
| Menneskehandel | NEI | |
| Diskriminering | NEI | |
| Annet (spesifiser) | NEI | |
| Dersom virksomheten er kjent med bekreftede hendelser som involverer arbeidere i verdikjeden, berørte lokalsamfunn, forbrukere og sluttbrukere, gi nærmere detaljer | Banken publiserer årlig redegjørelse knyttet til åpenhetsloven via våre hjemmesider. | |
| INDIKATORER FOR GOD FORRETNINGSSKIKK | ||
| B11 - Dommer og bøter for korrupsjon og bestikkelser | ||
| Har virksomheten hatt domfellelser og bøter for korrupsjon og bestikkelser i rapporteringsperioden? | NEI | |
| C8 - Inntekter fra visse sektorer og utelukkelse fra EUs referanseverdier | ||
| Er virksomheten involvert i en eller flere av følgende sektorer? Hvis ja, oppgi relaterte inntekter fra hver sektor: | ||
| Kontroversielle våpen (antipersonellminer, klaseammunisjon, kjemiske våpen og biologiske våpen) | NEI | |
| Fossilt brensel (kull, olje og gass). Hvis ja, spesifiser fordeling av inntekter fra kull, olje og gass | NEI | |
| Kjemikalieproduksjon – produserer virksomheten plantevernmidler og andre landbrukskjemiske produkter | NEI | |
| Er virksomheten utelukket fra noen EU-referanseindekser som følger Paris-avtalen? | NEI | |
| C9 – Kjønnsbalanse i styret | ||
| Dersom virksomheten har et styre, oppgi styrets kjønnsfordeling (antall kvinnelige styremedlemmer/antall mannlige styremedlemmer) | 4 menn og 4 kvinner |
Styret og daglig leder har i dag behandlet og godkjent årsberetning og årsregnskap for Melhus Sparebank for kalenderåret 2025.
Regnskapene er avlagt i samsvar med de EU-godkjente IFRSer og tilhørende fortolkningsuttalelser, samt ytterligere norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven, og som skal anvendes per 31.12.2025.
Utover transaksjonene med tilknyttede selskaper som er vist i note til regnskapet er det ingen transaksjoner med nærstående som har hatt vesentlig betydning på virksomhetens stilling eller resultat i løpet av rapporteringsperioden.
Vi erklærer at årsregnskapet, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til banken, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer banken står overfor.
Vi bekrefter at det er gitt en rettvisende oversikt over de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står ovenfor i neste regnskapsperiode.
Melhus, 31. desember 2025/09. mars 2026
STYRET FOR MELHUS SPAREBANK