Årsrapport 2025

• Vi skal sørge for at alle bankens investeringer tjener langsiktig verdiskaping og bidrar til et bærekraftig globalt finansielt system. Det innebærer at vi ikke investerer i selskaper som Etikkrådet i Norges Bank fraråder.
• Vi skal jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.
• Vi skal redusere klima- og miljøbelastningen fra egen virksomhet.

• Vi skal hjelpe kundene i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn gjennom å være en diskusjonspartner som forstår mulighetsrommene.
• Vi skal vurdere relevante ESG-faktorer både ved kundeetablering og som en integrert del av den totale kredittvurderingen knyttet til søknad om finansiering.
• Vi skal tilby våre kunder innenfor person- og bedriftsmarked et utvalg av produkter der formålet er å finansiere bærekraftige valg.
• Vi skal stille tydelige krav og forventninger overfor våre leverandører for å påse at de bidrar til en bærekraftig utvikling.
• Vi skal utstede grønne obligasjonslån.
• Vi skal ha en ambisjon om reduserte utslipp på aktiviteter knyttet til utlån, i samarbeid med våre kunder.

• Vi skal ta initiativ til og støtte tiltak som legger til rette for entreprenørskap, innovasjon og kreativitet blant små og mellomstore bedrifter i vårt primærmarkedsområde.
• Vi skal skape og bidra til verdiøkende møteplasser for kunder og lokalmiljø hvor vi er med å sette agendaen.
• Vi skal ha bærekraft på agendaen i sponsorsamtalene.
• Vi skal jobbe systematisk med å bekjempe økonomisk kriminalitet.
• Vi skal støtte lokale tiltak som tilrettelegger for møteplasser.
• Vi skal være en aktiv støttespiller for at barn og unge ikke skal oppleve utenforskap.
• Vi skal bidra til trygge lokalmiljø for ungdom.
• Vi skal være en bidragsyter for tilrettelagt idrett.

De strategiske målene dekker områder innenfor både miljø (Environmental), samfunn (Social) og styringsmessige forhold (Governance). Målsettingene operasjonaliseres gjennom mål, måleindikatorer (KPI-er), handlingsplaner og tiltak som følges jevnlig opp av bankens styre og ledelse.

Banken har utarbeidet et risikonotat i forhold til åpenhetsloven. Nedenfor gjengis et utdrag av notatet.

Banken praktiserer en personal- og rekrutteringspolitikk som er i tråd med diskrimineringslovens formål om å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, hudfarge, språk, religion og livssyn.

For arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidet.

Løpende tiltak:

• Leder HR deltar i ansettelsesprosesser i banken for å bidra til at selve prosessen blir strukturert på en måte som sikrer lik behandling av kandidater, for eksempel ved bruk av tydelige kravspesifikasjonen til den utlyste jobben og intervjumal.
• Det er ikke vurdert som nødvendig å iverksette ytterligere tiltak knyttet til diskriminering.

Jæren Sparebank har som mål å ha kjønnsbalanse på minimum 40 % i ledende stillinger og spesialfunksjoner. Det er satt inn tiltak for å sikre like utviklingsmuligheter for kjønnene som for eksempel lik mulighet til å søke på stillinger.

Kvinner og menn skal ha like muligheter til kompetanseheving og forfremmelse i vår bank.

Løpende tiltak:

• Temaet tas opp årlig i medarbeidersamtalen mellom leder og ansatt. I bankens Strategiske kompetanseplan er det tatt inn et punkt i forhold til forfremmelse og utvikling for de som er i permisjon.
• Aktuell/nødvendig opplæring skal tilrettelegges for den enkelte ansatte ved for eksempel bruk av fleksible arbeidstidsordninger og hjemmekontor.
• Ansatte oppfordres til å søke på stillinger som lyses ut internt.
• Banken har signert Kvinner i Finans Charter. Kvinner i Finans Charter skal bidra til å øke andelen kvinner i ledende posisjoner og spesialfunksjoner i finansnæringen i Norge.

Ansatte i Jæren Sparebank skal ha en sunn balanse mellom jobb og fritid. Det skal legges til rette for at ansatte skal få anledning til å utføre arbeidet sitt på en god måte.

Løpende tiltak:

• Banken har fokus på universell utforming på alle kontor. Dette ivaretas bl.a. gjennom den årlige vernerunden. Vi har avtale med bedriftshelsetjeneste, og ergoterapeut tilgjengelig om det skulle være behov for ytterligere faglig veiledning.
• Tilrettelegging for at ansatte i alle livsfaser skal bl.a. kunne delta på møter, fleksibilitet til å kunne tilpasse arbeidstid/-sted og fri med lønn til flyttedag, oppstart barnehage/skole og nødvendig pleie av nærstående.

En arbeidsplass preget av et godt arbeidsmiljø bidrar til økt engasjement, profesjonell yrkesutøvelse og det er helsefremmende.

Løpende tiltak:

• For å kartlegge status på arbeidsmiljø, har vi årlig medarbeidertilfredshets-undersøkelse (MEI) med konkrete mål og handlingsplaner.
• Vi har rutiner for å melde inn uønska hendelser med muligheter for å være anonym.

Kartleggingen for 2025 tilkjennegir en skjevfordeling lønnsmessig mellom kvinner og menn i de fleste gruppene, men også en forbedring siden sist kartlegging i 2023. Unntaket er ledergruppen som er en liten gruppe og dermed mer sårbar for endringer i kjønnssammensetning.

Gruppene er relativt store og omfatter ansatte med ulik erfaring og ansiennitet. På grunn av omdefinering av gruppene i 2025 er sammenligningstall for 2021 og 2023 omarbeidet tilsvarende.

¹ Studenter i kundesenteret er ikke med i lønnsgrunnlaget for stillingsgruppe 1.
² Administrerende direktør er ikke med i lønnsgrunnlaget for stillingsgruppe 5.
³ Bonusordningen er med i lønnsgrunnlaget.

Løpende tiltak:

• Leder skal gjennomføre selve lønnssamtalen som er en del av den årlige medarbeidersamtalen med alle ansatte, også ansatte i permisjon.
• Når ansatte i banken kommer tilbake etter endt foreldrepermisjon på over 5 måneder, får vedkommende en lønnsøkning tilsvarende 1 lønnstrinn (1,7 %).
• Bonusordningen i banken er todelt - salgsmål og mål på egenkapitalavkastning. Bonus er lik for alle, men justert ut fra stillingsprosent og fravær. Fra og med 2021 ble det vedtatt at kun bonus i forhold til salgsmål skal hensynta fravær. Det er dermed lik bonus til alle ved eventuell utbetaling som følge av oppnådd mål for egenkapitalavkastning.
• Alle ansettelser og lønnstilbud godkjennes i Ansettelsesutvalget, der både representanter for ledelsen og tillitsvalgte sitter, for å sikre en mest mulig rettferdig behandling.

Banken har satt ned en arbeidsgruppe som består av to tillitsvalgte, leder HR samt direktør juridisk og fellesfunksjoner. Arbeidsgruppen ser på de ulike fasene i et arbeidsforhold:

• Rekruttering.
• Forfremmelse og utviklingsmuligheter.
• Tilrettelegging for mangfold og muligheter for å kombinere arbeid og familieliv.
• Arbeidsmiljø, trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold.
• Lønns- og arbeidsvilkår.

Rutiner og retningslinjer blir gjennomgått årlig. Tiltak som settes i verk for å bedre likestilling og redusere diskriminering, vil løpende bli tatt inn i rutiner og retningslinjer. Overordnede rutiner og retningslinjer blir godkjent i ledergruppen, unntatt Retningslinjer for HMS som godkjennes av styret.

Likestilling og ikke-diskriminering er et fast punkt i møtene i arbeidsmiljøutvalgets (AMU) årlige fire møter. Vi har årlig rapportering i ledergruppen om status i forhold til likestilling og ikke-diskriminering. I tillegg vil saker bli tatt inn i møter mellom tillitsvalgte og ledelsen ved behov.

Fullstendig årsrapport 2025 for redegjørelse likestilling og ikke-diskriminering ligger på bankens nettside under bærekraft i Jæren Sparebank.

For boligeiendom består utslippsdataene av lån med sikkerhet i boligtypene enebolig, tomannsbolig, rekkehus og leiligheter, både fra personmarkedet og fra boliger til utleie i bedriftsmarkedet. Finansierte utslipp for hele borettslag (hele bygningen) inngår ikke i rapporten. Eiendomsverdi leverer informasjon om estimert energiforbruk og estimert CO2-utslipp per eiendom, og dette brukes til å beregne de finansierte klimagassutslippene.

Finansierte utslipp fra næringseiendom inkluderer finansiering av næringseiendom som benyttes til kommersielle formål, definert som inntektsskapende virksomhet gjennom utleie av for eksempel kontor, hotell, eller lagerbygg. Dette gjelder uavhengig om låntaker eier eiendommen direkte eller gjennom et selskap. Investeringer eller lån der eiendom er pantsatt for andre formål enn til kommersiell utleie av næringseiendom, er ikke dekket.

Finansierte utslipp for landbruk inkluderer personer og selskaper som er aktive produsenter og som mottar tilskudd. Utslippene inkluderer ikke opptak fra skog.

Vi vokste i alle segmenter, totalt 10,9 prosent. Jevnt fordelt utlånsvekst i både bedriftsmarkedet og personmarkedet.

Den solide veksten gjør at vi øker målet om årlig utlånsvekst fra 5 til 7 prosent i perioden 2026-2028. Oppjusteringen er en naturlig følge av kundetilgangen per i dag, og at vi i løpet av kort tid utvider fra fire til seks kontorer. Vi åpnet på Nærbø i september 2025 og slår opp dørene i Sandnes i mars 2026.

Etter et par magre år, vendte norsk økonomi tilbake til normal vekst i 2025. Arbeidsledigheten slik den måles av Statistisk sentralbyrå, økte imidlertid noe. Næringsmessig var 2025 et interessant år. Året ble kanskje det siste toppåret for oljeservice- og leverandørindustrien, mens boligbyggingen fortsatte sin nedtur. Samlet industriproduksjon økte med hele 3,9 %. Nå som oljeinvesteringene er på vei ned, uten at boligbyggingen ventes å ta seg opp igjen, ventes imidlertid industriproduksjonen å stagnere noe.

Lønnsveksten nådde en topp i fjor med hele 5,6 % vekst i årslønn. For det andre året på rad fikk lønnstagerne reallønnsøkning - da inflasjonen holdt seg på 3,1 %, samme inflasjonsrate som året før. Selv om lønnsveksten antas å falle noe tilbake i tiden fremover, vil reallønnsveksten trolig forbli positiv også i tiden framover.

Boligprisene steg med 5,5 % på årsbasis i 2025. Boligprisene viste sterk vekst i Rogaland (+15,4 %), mens veksten var langt mindre i andre deler av landet. Det er trolig ikke nok til å gi en ny opptur for byggingen av nye boliger. Fortsatt er gapet i pris mellom brukte boliger og nye boliger for stort.

Kredittmarkedene viste en relativt moderat utvikling, med en årsvekst for desember på normale 4,8 % for husholdningene og svake 2,9 % for ikke-finansielle foretak. Fremover ventes det fortsatt moderat kredittvekst.

Norges Bank kuttet styringsrenten to ganger i løpet av 2025 til 4,00 %. Fremover ventes det få og spredte rentekutt. Kronekursen svingte en del gjennom året, men endte bare marginale 0,5 % sterkere som årsgjennomsnitt fra 2024 til 2025.

Antall konkurser samlet sett falt svakt (minus 6,5 %) i 2025 sammenlignet med året før, men med en sterk økning i konkurser innenfor eiendomssektoren. Byggebransjen og eiendomsutvikling vil trolig fortsette å holde et relativt lavt aktivitetsnivå, med tilhørende høye konkursrater det neste året. Et forventet oppsving i privat konsum vil imidlertid hjelpe lønnsomheten i detaljhandel, hotell og restaurantbransjene.

Internasjonalt ga 2025 oss mye geopolitisk uro. De globale systemene som har styrt internasjonal finans, handel og geopolitikk har vært i endring det siste året. Også i tiden fremover vil geopolitisk uro kunne påvirke norsk økonomi.

I Rogaland utgjør arbeidsledigheten 1,9 % ved utgangen av 4. kvartal – en marginal økning fra 1,8 % på samme tid i fjor. Tilsvarende tall for landet som helhet viser en ledighet på 2,1 % - en mindre økning fra 2,0 % på samme tid i fjor. Tallene bygger på målinger foretatt av NAV.

Kommunene i vårt primære markedsområde (Klepp, Time, Hå og Gjesdal) har en arbeidsledighet på henholdsvis 1,5 % (175 personer), 1,6 % (173 personer), 1,5 % (155 personer) og 1,7 % (114 personer) ved utgangen av 4. kvartal.

Til sammen er det 617 arbeidsledige i disse 4 kommunene ved utgangen av 4. kvartal. På samme tid i fjor var det til sammenligning 578 arbeidsledige i de 4 kommunene.

Innenfor boligmarkedet (brukte boliger) registrerer vi en sesongjustert prisøkning for landet som helhet på 2,2 % i 4. kvartal. Siste 12 måneder ser vi også en prisøkning på 5,9 %. I Stavanger var det en sesongjustert prisøkning på 3,8 % i 4. kvartal og en økning på hele 18,1 % siste 12 måneder. Ser vi på Agder og Rogaland utenom Stavanger, var det en sesongjustert prisøkning på 2,8 % i 4. kvartal og en økning i boligprisene på 10,0 % siste 12 måneder.

I 2025 har landbrukssektoren i Norge fortsatt å utvikle seg i en retning som styrker både produksjon, selvforsyning og lønnsomheten for bøndene. Etter et år med betydelige endringer i 2024, særlig knyttet til melkekvoteordningen, har 2025 gitt økt stabilitet og mer forutsigbarhet i markedet.

Markedet for landbruksprodukter har også i 2025 vært preget av sterk etterspørsel etter bærekraftige og lokalt produserte varer. Kortreist mat står sterkt i bevisstheten til forbrukerne, noe som bidrar positivt både til økonomien i næringen og i forhold til klimaavtrykket fra norsk matproduksjon.

Det midlertidige bortfallet av produksjonstaket på melkekvoter i 2024, har fortsatt å påvirke markedet. Det ble i 2025 lagt til rette for en produksjon tilsvarende 120 % av grunnkvoten, og for 2026 er kvoten fastsatt til 101 %. Dette gir en mer normalisert ramme for melkeprodusentene.

Fremtidsutsiktene for Jærbonden fremstår som svært lovende. Det er tomme kjøttlagre, noe som signaliserer sterk etterspørsel og gode markedsutsikter for produksjon av norsk kjøtt. Kombinert med den nasjonale målsettingen om å styrke selvforsyningsgraden, ligger forholdene godt til rette for høy aktivitet og gode priser i markedet.

Regjeringen viderefører sin satsing på økt selvforsyning og norsk matproduksjon. Det legges opp til betydelige investeringer i klima- og miljøtiltak, samt støtteordninger som styrker innovasjon, teknologiutvikling og rekruttering i landbruket.

Teknologiske fremskritt preger næringen i økende grad. Bruken av presisjonsjordbruk, smarte sensorer, droner og AI-baserte løsninger er blitt enda vanligere blant bøndene. Dette sikrer mer effektiv ressursbruk, forbedret dyrevelferd og bedre dokumentasjon av driftspraksis.

Bærekraft står fortsatt sentralt i norsk landbruk. I 2025 har arbeidet vært rettet mot å redusere klimagassutslipp, bedre dokumentasjon av biologiske kretsløp samt videreutvikle driftsmetoder som gir både lavere klimaavtrykk og økt produksjon. Selv om debatten rundt biologiske kretsløp versus ikke-fornybare kretsløp fortsatt er krevende, pågår det omfattende arbeid i hele næringen for å styrke kunnskapen og tydeliggjøre landbrukets rolle i klimaarbeidet.

Landbruksporteføljen i Jæren Sparebank er fortsatt stabil og solid. Banken har en stor og lojal kundebase, og aktivitet og etterspørsel etter finansiering har holdt seg høy også i 2025. Den sterke posisjonen i regionen styrkes av gode resultater i kundeundersøkelser, der landbrukskundene særlig trekker frem bankens tilgjengelighet, oppfølging og kompetanse.

Vår ambisjon står fast - Jæren Sparebank skal være den foretrukne banken for landbruket på Jæren. Vi er stolte av å støtte en næring i positiv utvikling og ser frem til å bidra til videre vekst og omstilling i årene som kommer.

Fortsatt er det uroligheter i verden og politiske krefter som påvirker verdensøkonomien. Dette forplanter seg videre til våre bedriftskunder. Norges Banks styringsrente er per utgangen av 2025 på 4,00 % - uendret fra forrige beslutning. Styringsrenten ble satt ned 2 ganger fra 4,50 % i løpet av året. Norges Bank signaliserer at renten trolig vil bli satt ytterligere noe ned i 2026. Samlet har det medført at mange bedriftskunder har noe høyere rentekostnader enn de tidligere la til grunn. De som har valgt å rentesikre hele eller deler av sin finansiering har dermed tatt ned renterisikoen og beskyttet sin utbyttekapasitet som eier. Vi ser noe økende etterspørsel etter rentesikring.

Vi ser at bedriftene i vår region er flinke til å tilpasse seg endrede markedsbetingelser på inntekts- og kostnadssiden. Flere bedrifter har investert i nye energikilder og tatt fornuftige grep innenfor energieffektivisering, selv om det mangler tiltak fra myndighetene på å avhjelpe næringslivet i vår strømsone.  Bedriftene i vår region har i stor grad klart seg godt gjennom 2025, til tross for noe høyere renter og økte kostnader på flere innsatsfaktorer. Vi opplever generelt at bedriftskundene og banken klarer å finne gode løsninger sammen. Banken opplever fortsatt et stabilt og lavt mislighold på lån.

Bygg og anlegg på Jæren har generelt sett hatt høy aktivitet i 2025. Oljerelaterte verdikjeder har hatt høy aktivitet, men aktiviteten er noe avtakende inn i 2026 - der vi blant annet ser at andel permitteringer i bransjen er økende. Vi har fortsatt lav arbeidsledighet i vårt markedsområde samt et eiendomsmarked som igjennom 2025 har hatt en høyere prisvekst enn andre regioner i landet kan vise til.  Innenfor boligrelatert eiendom har det vært et relativt kjølig marked for fritidsboliger. Nye boligprosjekter har i noen grad blitt utsatt og markedet er mer selektivt med hensyn til målgrupper. Vi ser at det er stor fart i bruktboligmarkedet som igjen smitter over på nybygg. Vi forventer at denne tendensen vil fortsette inn i 2026, spesielt med utsikter til videre rentenedgang.

Vi opplever stor grad av konkurranse om å vinne bedriftskundene i SMB-segmentet, men Jæren Sparebank er godt posisjonert i markedet. Vi får gode tilbakemeldinger på måten vi samarbeider med bedriftskundene på. Vi ser fusjoner innenfor bank - der regionale banker har blitt nasjonale. Vi har styrket oss som lokalbanken på Jæren.  Året 2025 har også vist en solid vekst på egen utlånsbok innenfor både annen næring og landbruk. Vi forventer en fortsatt god utlånsvekst videre inn i 2026, der vi også etablerer oss med nye bedriftsrådgivere på nytt kontor i Sandnes. Jæren Sparebank skal forsterke posisjonen som den foretrukne lokalbanken på Jæren.

Jæren Sparebank er aksjonær i Eika Gruppen AS og en del av Eika Alliansen, som ved årsskiftet bestod av nærmere 40 selvstendige lokalbanker, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt. Med en samlet forvaltningskapital på over 600 milliarder kroner og ca. 2 500 ansatte, er Eika Alliansen en av de største og viktigste aktørene i det norske bankmarkedet.

Lokalbankene i Eika Alliansen betjener ca. 700 000 personkunder og 80 000 bedriftskunder gjennom nærmere 200 bankkontorer i over 120 kommuner. Bankene lykkes med konkurransedyktig vekst og avkastning, og har blant landets mest tilfredse kunder både i person- og i bedriftsmarkedet.

Dette oppnås gjennom at kompetente, autoriserte rådgivere med et personlig engasjement for kunder og sine lokalsamfunn sørger for troverdig og verdifull rådgivning når kundene trenger det, og at moderne og konkurransedyktige digitale kundeløsninger gir kundene en effektiv og trygg hverdagsbankopplevelse. Kombinert med lokal tilstedeværelse er denne samlede kundeopplevelsen bankenes viktigste konkurransefortrinn.

Eika Gruppen styrker lokalbankene ved å utvikle og levere konkurransedyktige tjenester og produkter som dekker lokalbankene og kundenes behov. Eika Gruppen gir dermed et verdifullt bidrag til visjonen for Jæren Sparebank – «Sammen bygger vi Jæren».

Eika Gruppens kjernevirksomhet er å sikre alliansebankene moderne, kostnadseffektiv og sikker bankdrift gjennom gode produkt- og tjenesteleveranser. Dette inkluderer en komplett kjernebankløsning fra Tietoevry og annen bankinfrastruktur med de beste løsningene for både bankenes ansatte og kunder. Eika har et høyt kompetent miljø for utvikling og drift av digitale bank- og kundeløsninger, noe som i stor grad bidrar til bankenes konkurransekraft. Bankene prioriterer løsningene som skal utvikles. Det bidrar til en god kundeopplevelse, høy sikkerhet og effektiv bankdrift, tilpasset stadig strengere regulatoriske krav.

Bankenes behov for å utvikle nye digitale løsninger som både bidrar til den gode kundeopplevelsen og samtidig ivaretar kundenes sikkerhet samt et økende antall regulatoriske krav, er både krevende og kostnadsdrivende.

Gjennom Eika Gruppen får bankene og deres kunder tilgang til et bredt spekter av finansielle produkter, kommersielle løsninger og kompetansehevende tjenester. Dette inkluderer forsikringsprodukter, kort- og smålånsprodukter, spareprodukter i fond, samt eiendomsmegling gjennom Aktiv Eiendomsmegling.

Eika Gruppen eier 20,1 % av Fremtind Forsikring AS, som er Norges største forsikringsselskap på personmarkedet og bankene i Eika eide per siste årsskifte 14,6 % av Kredittbanken AS, som er et ledende selskap i Norge innen usikret kreditt som kredittkort og usikrede nedbetalingslån. Disse selskapene representerer et strategisk eierskap og utgjør en viktig del av bankenes produktportefølje. Jæren Sparebank er medeier og distributør av produkter fra både Kredittbanken AS og Fremtind Forsikring AS.

Eika Kundesenter og Eika Servicesenter leverer tjenester som sikrer lokalbankene kundeservice gjennom tilgjengelighet og effektiv kommunikasjon.

I tillegg tilbyr Eika Gruppen kompetanseutvikling og opplæring gjennom Eika Skolen, virksomhetsstyring gjennom Eika ViS, økonomi- og regnskapstjenester gjennom Eika Økonomiservice, depottjenester gjennom Eika Depotservice, samt en rekke andre tjenester innenfor bærekraft, næringspolitikk, kommunikasjon, marked og merkevare.

Eika Boligkreditt er lokalbankenes boligkredittforetak, direkte eid av nærmere 50 selvstendige norske lokalbanker. Eika Boligkreditts hovedformål er å sikre lokalbankene tilgang til langsiktig og konkurransedyktig finansiering. Selskapet har tillatelse til å finansiere sin utlånsvirksomhet ved utstedelse av internasjonalt ratede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Dette gir Eika Boligkreditt mulighet til å oppta lån i det norske og internasjonale finansmarkedet, og til enhver tid søke finansiering der man oppnår markedets beste betingelser.

Gjennom Eika Boligkreditt får eierbankene tilgang til langsiktig og gunstig finansiering, og kan opprettholde konkurransekraften mot større norske og internasjonale banker.

Eika Boligkreditt har ved utgangen av tredje kvartal 2025 en forvaltningskapital på drøyt 130 milliarder kroner og står dermed for en betydelig andel av eierbankenes eksternfinansiering.

Ved utgangen av 2025 har Jæren Sparebank finansiert 8,5 milliarder kroner i Eika Boligkreditt. Eierposten i selskapet er på 7,09 %. Eierskapet i Eika Boligkreditt anses som strategisk viktig for Jæren Sparebank.

Banken ønsker å opptre ansvarlig med tanke på å bidra til et bærekraftig klima og miljø. Banken bruker så langt det lar seg gjøre miljøvennlige produkter i egen drift. Bankens påvirkning av det ytre miljø er begrenset til materiell og energi som er nødvendig for at banken skal kunne drive sin virksomhet på en forsvarlig måte. Etter styrets oppfatning forurenser banken i liten grad det ytre miljø.

Jæren Sparebank dekker gjennom sin kjernevirksomhet viktige behov i lokalsamfunnet. Banken skal engasjere seg lokalt og bidra til vekst og utvikling i lokalmiljøet.

Etiske, sosiale og miljømessige hensyn skal være integrert i den daglige driften. Hensynet til bankens samfunnsansvar er innarbeidet i overordnede retningslinjer under konkrete emner som for eksempel etikk, bekjempelse av hvitvasking (AHV), arbeidsmiljø og sikkerhet, eierstyring og selskapsledelse samt det ytre miljø.

Et viktig bidrag historisk sett har vært utdeling av gavemidler til allmennyttige formål. Denne funksjonen er nå overtatt og videreført av sparebankstiftelsene som ble etablert i forbindelse med fusjonen i 2015. Stiftelsene mottar utbytte fra banken som følge av sine eierposter.

Eierstyring og selskapsledelse i Jæren Sparebank omfatter de mål og prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre effektiv bruk av bankens ressurser og størst mulig verdiskaping for bankens eiere, kunder, ansatte og samfunnet.

Bankens eierstyring og selskapsledelse bygger på «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse». En nærmere beskrivelse av eierstyring og selskapsledelse er lagt ut på bankens hjemmeside. Det vises ellers til egen omtale av bankens rapportering på bærekraft i årsrapporten.

Åpenhetsloven tredde i kraft 1. juli 2022. Det vises til kapittelet Bærekraftsrapport for nærmere omtale. Fullstendig redegjørelse vil publiseres på bankens hjemmeside innen 30. juni 2026.

Årets resultat før skatt ble 362,4 mill. kroner og etter skatt 307,2 mill. kroner.

Regnskapet rapporteres i henhold til IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift – en forutsetning som er til stede gitt dagens egenkapital. Styret kjenner ikke til vesentlige usikkerheter som vil kunne ha betydning for vurdering av bankens årsregnskap.

Styret mener at årsberetningen gir en rettvisende oversikt av bankens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat per 31.12.2025. Alle tallstørrelser i parentes gjelder for tilsvarende periode i 2024.

Bankens rentenetto ble 409,1 mill. kroner (413,8 mill.) – en reduksjon på 4,7 mill. kroner fra 2024. Målt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, sank rentenettoen fra 2,29 % i 2024 til 2,06 % i 2025. Dette skyldes blant annet noe lavere gjennomsnittlige utlånsrenter sammenlignet med året før. Pengemarkedsrenta viste en svakt synkende trend gjennom fjoråret. Norges Bank reduserte styringsrenten to ganger gjennom fjoråret – fra 4,50 % til 4,00.

Som grafen under viser, har pengemarkedsrenta (målt ved 3 måneders Nibor), vist en synkende trend i løpet av 2025. Gjennomsnittlig 3 mnd. Nibor var 4,39 % i 2025 – ned fra 4,72 % i 2024 og opp fra 4,15 % i 2023. Rentenivået er med andre ord noe ned fra toppen i 2024. I henhold til den siste rentebanen fra Norges Bank, ventes det fortsatt en forsiktig nedgang i rentenivået framover. Men, publiserte rentebaner bygger på prognoser og vil alltid være forbundet med en viss grad av usikkerhet.

Øvrige inntekter ble i 2025 116,0 mill. kroner (106,6 mill.). Dette gir en netto økning på 9,4 mill. kroner. Øvrige inntekter utgjør 0,58 % (0,59 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Provisjonsinntekter har økt med 10,9 mill. kroner til 126,9 mill. kroner (116,0 mill.). Inntekter fra kredittformidling (i all hovedsak provisjoner fra Eika Boligkreditt) er på et høyere nivå i 2025 sammenlignet med året før. Provisjoner fra Eika Boligkreditt isolert sett har økt med kr 11,0 mill. fra 2024 til 2025. Økt margin på lån i EBK skyldes et rimelig stabilt rentenivå gjennom 2025. I tillegg har veksten vært høy i hele perioden. Sparing viser en positiv utvikling i 2025 sammenlignet med året før. Betalingsformidling og garantiprovisjoner viser samlet sett en stabil utvikling i 2025. Forsikring viser en mindre nedgang fra året før.

Andre driftsinntekter viser en stabil utvikling og utgjør 0,5 mill. kroner (0,5 mill.). Provisjonskostnader viser en økning i 2025 og beløper seg til 11,4 mill. kroner (9,8 mill.).

2025 viser en inntjening på 60,6 mill. kroner (22,3 mill.) fra finansielle investeringer. Dette utgjør 0,31 % (0,12 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Økt inntjening i 2025 skyldes i hovedsak et vesentlig høyere utbytter fra Eika Gruppen. Avkastningen fra verdipapirer er videre på et markert høyere nivå sammenlignet med året før.

Total netto verdiendring på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat vises i tabell nedenfor.

Noe lavere kredittrisiko førte til en positiv verdiendring på 4,1 mill. kroner i bankens portefølje av obligasjoner. Verdiregulering på eierposten i Brage Finans med ca. 4,5 mill. kroner, ligger inne i posten Netto verdiendring på aksjer og fondsandeler.

Bankens driftskostnader for 2025 ble 228,3 mill. kroner (212,5 mill.). Dette er en økning på 15,8 mill. kroner, tilsvarende 7,4 %. Bankens driftskostnader utgjør 1,15 % (1,18 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Kostnader i forhold til inntekter ble 39,0 % (39,2 %). Vi er opptatt av kontinuerlig kostnadsforbedring, samtidig som banken skal tilby gode tjenester og riktig servicegrad til våre kunder. Bankens målsetting er en kostnadsandel under 40,0 %, og utviklingen de siste årene har vært positiv.

Personalkostnader viser samlet 129,9 mill. kroner (115,6 mill.). Kostnader til lønn og personal er samlet opp med 14,2 mill. kroner, tilsvarende 12,3 %. Gjennomsnittlig antall årsverk har i 2025 vært 3,7 høyere enn året før. I tillegg bidro lønnsoppgjøret samt den generelle kostnadsveksten til en viss økning. Bankens utvidede ledergruppe har videre gjennomført lederutviklingskurs fordelt på flere moduler i løpet av 2024 og videre inn i 2025. Dette påvirker posten Andre ytelser i tabellen under.

Andre driftskostnader utgjorde 89,7 mill. kroner (84,0 mill.). Kostnader til drift er samlet opp med 5,7 mill. kroner – tilsvarende 6,8 %. Kostnader relatert til bankens drift av IT-systemer er en vesentlig del av bankens driftskostnader. IT-systemene er standardiserte, og forvaltning og drift er i stor grad satt ut til eksterne tjenesteleverandører. Banken konverterte til ny kjernebankløsning i november 2022. IT-kostnader er samlet sett opp med 3,7 mill. kroner i 2025 sammenlignet med året før.

Markedsføring er samlet sett opp med 1,8 mill. kroner og utgjorde 16,0 mill. kroner i 2025. Generelt høy aktivitet gjennom året, nye sponsoravtaler i Gjesdal samt etablering av nytt kontor på Nærbø, er momenter som er med på å forklare økningen fra året før.

Netto tap på utlån ble minus 4,9 mill. kroner (minus 6,0 mill.). Gruppenedskrivninger (steg 1 og 2) er i løpet av året blitt redusert med 6,5 mill. kroner til 18,6 mill. kroner. Dette utgjør 0,11 % av brutto utlån ved utgangen av året.

Brutto misligholdte engasjement (over 90 dager) utgjorde 21,5 mill. kroner (30,0 mill.). Brutto øvrige misligholdte engasjement (tapsutsatte) utgjorde 80,5 mill. kroner (83,9 mill.) Summen av misligholdte engasjement (over 90 dager) og øvrige misligholdte engasjement (tapsutsatte) er dermed redusert fra 113,9 mill. kroner til 102,0 mill. kroner. Summen av individuelle nedskrivninger (steg 3) er 9,0 mill. kroner (7,6 mill.).

Banken har ved utløpet av hvert kvartal en detaljert gjennomgang av utlånsporteføljen. Dette for å avdekke tapsindikasjoner og vurdere eventuelle behov for nedskrivninger. Det er knyttet skjønn til bankens vurderinger av størrelsen på nedskrivningene og avsetningene, både for enkeltlån og for grupper av lån. Denne vurderingen knytter seg både til sannsynligheten for mislighold og tap gitt mislighold.

Styret foreslår følgende disponering av årets resultat etter skatt på 307 211:

Kundeutbytte for 2025 som ikke er avhentet innen 31. oktober 2026, vil bli omdisponert til veldedige formål/gavefond.

Jæren Sparebank søkte den 12. november 2020 Finanstilsynet om tillatelse til endring av vedtektene slik at det åpnes for utdeling av utbytte til kunder fra grunnfondskapitalen. Vedtektsendringen ble behandlet i forstanderskapsmøte i november 2020. I januar 2021 mottok banken brev fra Finanstilsynet med godkjennelse av søknaden om vedtektsendring. Beregning og utbetaling av kundeutbytte ble gjort gjeldende fra og med disponeringen av regnskapet for 2021.

Kundeutbytte og gaver foreslås fordelt med 81,1 mill. kroner i kundeutbytte og 10,0 mill. kroner avsatt til gavefond i banken. Gavefondet administreres av egen gavekomite etablert av banken og tildelinger skjer i henhold til egne retningslinjer. Gavetildelinger skal skje på initiativ fra banken selv. Gavemidler skal gis til formål som har en allmennytte, støtter opp om god forretningsskikk samt bidrar til en bærekraftig utvikling av lokalmiljøet.

Bankens forvaltningskapital per utgangen av 2025 var 20,9 mrd. kroner. Forvaltningskapitalen har økt med 2 083,4 mill. kroner siste 12 måneder – tilsvarende en økning på 11,1 %. Bankens forretningskapital per utgangen av 2025 var 29,4 mrd. kroner. Forretningskapitalen har økt med 3 185,1 mill. kroner siste 12 måneder – tilsvarende en økning på 12,1 %. Forretningskapitalen består av bankens forvaltningskapital med tillegg av overført volum i Eika Boligkreditt.

Samlede brutto utlån i balansen har økt med 1 367,0 mill. kroner til 16,7 mrd. kroner i løpet av året. Dette gir en økning på 8,9 %. Inkludert Eika Boligkreditt har brutto utlån økt med 10,9 % til 25,2 mrd. kroner. Utlånsveksten i Eika Boligkreditt isolert sett var 14,9 % i 2025. Brutto utlån til privatmarked viser en økning på 757,9 mill. kroner til 10,4 mrd. kroner i løpet av året. Dette gir en økning på 7,9 %. Inkludert Eika Boligkreditt har utlån privatmarked økt med 1 859,6 mill. kroner – tilsvarende 10,9 %. Brutto utlån til næringslivsmarkedet viser en økning på 10,7 % til 6,3 mrd. kroner. Vekstmålet for 2025 var over 5,0 %. I forbindelse med vedtatt strategiplan for perioden 2026-2028, er vekstmålet endret til over 7,0 %.

Overført volum i Eika Boligkreditt utgjør 8 492,3 mill. kroner per utgangen av 2025. Volumet økte netto med 1 101,7 mill. kroner i løpet av 2025 – tilsvarende 14,9 %. Eika Boligkreditt er en stabil og viktig fundingkilde for banken. Eika Boligkreditt har tilgang til rimeligere funding med lengre løpetider enn det vi som lokal sparebank har mulighet for å skaffe. Overføringsgraden til Eika Boligkreditt ved utgangen av 2025 er 45,0 % – opp fra 43,4 % året før.

Innskudd fra kunder har økt med 1 277,7 mill. kroner til 13,5 mrd. kroner i løpet av året. Dette gir en økning på 10,4 %. Innskudd fra personmarkedet økte med 9,2 % til 9,4 mrd. kroner, mens innskudd fra næringslivet økte med 13,5 % til 4,1 mrd. kroner. Vi ser en god stabilitet i innskuddsmassen. Spredningen i innskuddene vurderes som god – med relativt få store kundeinnskudd i porteføljen.

Innskuddsdekningen ved utgangen av året er 81,0 % (79,9 %). Innskuddsdekningen innenfor privatmarkedet er 90,5 % (89,4 %), mens dekningen innenfor bedriftsmarkedet er 65,3 % (63,7 %). Innskuddsdekningen inkludert overført volum til Eika Boligkreditt, er 53,7 % (53,9 %). Bankens langsiktige målsetting er en innskuddsdekning på minimum 70,0 %. Hensyntatt overført volum i Eika Boligkreditt, skal innskuddsdekningen være minimum 50,0 %.

En effektiv risikostyring er et viktig element for at banken skal nå sine strategiske målsettinger. Banken har etablert egne risikostrategier, der det er konkretisert styringsmål og rammer. Disse strategiene revurderes minst årlig i sammenheng med bankens øvrige planprosesser. Utviklingen i risikobildet rapporteres periodisk til styret.

En viktig del av bankens risikostyring er vurdering av totalkapitalbehov (ICAAP – Internal Capital Adequacy Assessment Process). I denne prosessen foretas det vurderinger av risikoer banken er eksponert mot med tilhørende vurdering av styring og kontroll. Basert på denne vurderingen foretas en beregning av kapitalbehovet for å dekke disse risikoer.

Styret vurderer generelt risikoen for tap på utlån og garantier for person- og landbrukskunder som lav. Kredittrisikoen i bankens øvrige næringsengasjement er i stor grad i risikogruppene lav og moderat, mens risikoen er høyere for de tapsutsatte og misligholdte engasjementene. For de av disse engasjementene hvor det er indikasjoner på tap, er det foretatt individuelle nedskrivninger basert på en konkret vurdering.

Likviditetsrisiko er risiko for manglende likviditet til å kunne innfri forpliktelser ved forfall. Banken har en lav til moderat likviditetsrisiko. Markedet for ekstern funding bearbeides aktivt for å sikre at tilstrekkelig funding alltid er til stede.

Banken har 4,2 mrd. kroner i innlån fra obligasjonsmarkedet. Dette er 604,5 mill. kroner mer enn ved inngangen av 2025. Banken prioriterer langsiktige innlån med hensiktsmessig spredning av forfallstidspunkter. Banken jobber aktivt med tanke på å ha en jevn og godt fordelt forfallsstruktur på innlån som tas opp i markedet. Restløpetiden på bankens obligasjonslån er fra noe under 2 måneder til drøye 5 år – med en snitt løpetid på ca. 3,0 år. Bankens likviditetssituasjon vurderes som god ved utgangen av året. Trekkrettighet i DNB er på 250,0 mill. kroner ved utgangen av året. Ved utgangen av året er bankens LCR (mål på likviditetsbuffer) 169,7 og bankens NSFR (mål på langsiktig finansiering) er 132,7.

Overføring av boliglån til Eika Boligkreditt er i løpet av 2025 økt med 1 101,7 mill. kroner til 8 492,3 mill. kroner. Økningen gjennom året er på 14,9 %. Bankens innlån via obligasjonsmarkedet utgjør 4 227,0 mill. kroner ved utgangen av 2025. Styret vurderer likviditetssituasjonen i banken som god i forhold til forfallsstruktur både på kort og lang sikt.

Bankens markedsrisiko består av renterisiko, kursrisiko og valutarisiko. Renterisiko oppstår når det er forskjeller i rentebinding mellom aktiva- og passivasiden og utenom balanseposter. Total renterisiko rapporteres regelmessig til styret. Rentefølsomhet i bankens portefølje er rimelig stabil sammenliknet med i fjor. Bankens netto resultateffekt i et scenario der korte renter endres opp med 3 prosentpoeng, gir en total renterisiko på 9,6 mill. kroner per 31.12.2025. Tilsvarende gir en endring ned med 3 prosentpoeng, en total renterisiko på minus 12,2 mill. kroner.

Bankens utlånsportefølje har et renteforfall på mindre enn ett år. Fastrentelån til kunder blir rentebyttet til flytende rente. Ved større fastrentelån blir det inngått en rentebytteavtale per lån. Ved mindre lån vil rentebytteavtalen omfatte flere lån. Både fastrentelån og rentebytteavtaler bokføres til virkelig verdi i regnskapet. Innskudd til kunder har renteforfall på ett år eller kortere. Durasjonen på obligasjonsporteføljen er 0,16 per 31.12.2025. Ifølge rammen skal ikke banken ha mer enn 0,50 i durasjon på obligasjonsporteføljen.

Kursrisiko er knyttet til aksjer, aksjefond og obligasjoner. For disse investeringer har styret vedtatt rammer. Eksponering blir regelmessig rapportert til styret. Disse verdipapirer vurderes til virkelig verdi i regnskapet.

Når det gjelder valutarisiko, har banken en mindre kontantbeholdning i forbindelse med kjøp og salg av reisevaluta. Banken eier aksjer i USD (Visa) til en bokført verdi på 31,3 mill. kroner per 31.12.2025. Banken har ellers ingen aktiva- eller passivaposter i balansen knyttet til valuta.

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Banken legger vekt på målrettede tiltak for å redusere den operasjonelle risikoen.

Kontantstrømoppstillingen viser anskaffelse og bruk av likvide midler. Kontantstrømmen deles inn i operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter. I 2025 har det vært netto utbetaling på utlån med 1 369,9 mill. kroner og netto innbetaling på innskudd med 1 274,7 mill. kroner. Dette gir netto utbetaling på 95,1 mill. kroner. Ved innfrielse/forfall av obligasjonsgjeld er det tatt opp mer gjeld, noe som gir netto økt volum på 606,0 mill. kroner. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter viser utbetalinger på 122,2 mill. kroner. Det er netto kjøpt 164,8 mill. kroner i aksjer/verdipapirer. Netto kontantstrøm operasjonelle aktiviteter viser utbetaling på 294,6 mill. kroner. Nettoeffekten av anskaffelse og bruk av likvide midler gir et innskudd i Norges Bank inkl. kontantbeholdning på 32,5 mill. kroner (32,9 mill.) ved utgangen av året.

Bankens bokførte egenkapital utgjorde per utgangen av året 2 807,3 mill. kroner. Av dette utgjør eierandelskapital og overkursfond 548,6 mill. kroner.

Konsolidert netto ansvarlig kapital utgjør 2 889,3 mill. kroner ved utgangen av året. Ren kjernekapitaldekning hensyntatt forholdsmessig konsolidering i samarbeidende gruppe, er beregnet til 18,1 % (18,0 %) ved årsskiftet. Ren kjernekapitaldekning på morbank er beregnet til 22,7 % (22,7 %). Tallene er hensyntatt årets tilbakeholdte resultat. Den beløpsmessige veksten i utlån på egen balanse har i 2025 vært høyest innenfor privatmarkedet – der vektingen er på et lavere nivå sammenlignet med bedriftsmarkedet. Hensyntatt overført volum til Eika Boligkreditt, har samlet beløpsmessig vekst i 2025 vært klart høyere innenfor personmarkedet. Konsolidert uvektet kjernekapitaldekning (LR) utgjør 8,1 % (8,8 %) per utgangen av året.

Banken har et Pilar 2-krav på 1,8 %-poeng på konsolidert nivå. Som følge av dette har banken et samlet minimumskrav til ren kjernekapital på 15,0 % gitt dagens nivå på bufferkrav samt hensyntatt at Pilar 2-kravet delvis kan dekkes av fondsobligasjon og ansvarlig lån. Bankens interne minimumsmål for ren kjernekapital på konsolidert nivå er 16,0 %. Banken oppfyller disse kravene med god margin, noe som bidrar til å gi et godt grunnlag for videre vekst og utvikling av banken i årene som kommer.

Banken er underlagt reglene om kapitaldekning i Finansforetaksloven med tilhørende forskrifter. Overholdelse av minimumskrav til kapitaldekning er et vilkår for bankens virksomhet og derfor av sentral betydning i den daglige driften av virksomheten.

Inntjening per egenkapitalbevis utgjør 31,10 kroner i 2025 – opp fra 27,70 kroner i 2024. Styret foreslår å utbetale et kontantutbytte på 20,00 kroner per egenkapitalbevis, noe som tilsvarer en utdelingsandel på ca. 64 %. Samlet kontantutbytte utgjør 98,7 mill. kroner. Tilsvarende utdelingsandel forrige år var ca. 72 %. Da utgjorde også kontantutbytte 98,7 mill. kroner – tilsvarende 20,00 kroner per egenkapitalbevis. Basert på markedskursen ved årsskiftet (388,95 kroner), innebærer et utbytte på 20,00 kroner en direkteavkastning på ca. 5,1 %. I 2024 var direkteavkastningen til sammenligning på ca. 6,1 %. Da var kursen ved årets slutt til sammenligning 328,00 kroner.

Banken legger til grunn at minimum 60 % av eierandelskapitalens (egenkapitalbeviseiernes) andel av resultatet vil kunne bli utbetalt i kontantutbytte. Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser samt behovet for ren kjernekapital i forhold til vekst og gjeldende bufferkrav.

Bankens egenkapitalbevis har justert for utbytte steget med 24,7 % i løpet av 2025, og sluttet på en kurs tilsvarende 388,95 kroner per egenkapitalbevis. EK-bevisindeksen (OSEEX) er til sammenligning opp med 35,1 % i samme periode. Børsverdien ved utgangen av året var 1 919 mill. kroner og forholdet pris/bok var 1,38. Antall utstedte egenkapitalbevis er 4 932 523.

Det langsiktige målet for bankens egenkapitalavkastning etter skatt var minimum 11,0 % for 2025. I forbindelse med vedtatt strategiplan for perioden 2026-2028, er minimumsmålet videreført med 11,0 %. Årets resultat etter skatt tilsvarer en egenkapitalavkastning etter skatt på 11,7 %. Dette er en økning fra 10,9 % året før.

Det er fortsatt usikkerhet i verden knyttet til kriger, uroligheter og ikke minst geopolitisk ustabilitet. I tillegg bidrar et relativt høyt innenlandsk prisnivå, svak kronekurs og et relativt høyt rentenivå til utfordringer for mange – både husholdninger og bedrifter. Men, rentenivået er nå forsiktig på vei nedover etter at Norges Bank har satt ned styringsrenten 2 ganger. I tillegg opplever mange husholdninger nå en reallønnsøkning.

Banken er i en god posisjon når det gjelder marked, likviditet og soliditet. Grunnlaget er fortsatt solid for å kunne videreutvikle posisjonen som lokalbanken for Jæren i tiden som kommer.

Banken avlegger regnskap i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU, og har benyttet alle IFRS-standarder og fortolkninger som er som er obligatoriske for årsregnskapet som avlegges 31.12.2025.

Regnskapet er basert på historisk kost prinsippet med unntak av:

• Finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat
• Finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder derivater) vurdert til virkelig verdi over resultat

Regnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.

Det er ingen nye standarder som har trådt i kraft med virkning for regnskapsåret 2025. Det er imidlertid gjort enkelte endringer i noen av de gjeldende standardene, men disse anses ikke å ha vesentlig effekt for det avlagte årsregnskapet i 2025.

IFRS 18 Presentasjon og opplysning i finansregnskapet er den nye standarden for presentasjon av finansregnskap og gjelder for regnskapsperioder som begynner på eller etter 1. januar 2027. Standarden skal anvendes retrospektivt, noe som innebærer at sammenligningstall må omarbeides. Standarden har som formål å øke sammenlignbarheten mellom selskaper og forbedre kommunikasjonen i finansregnskapet. Den nye standarden inkluderer innføring av nye kategorier og delsummer i resultatregnskapet, introduserer begrepet MPM-er (management-defined performance measures) og gir mer spesifikke krav til gruppering og spesifisering av informasjon.

Standarden innfører tre definerte kategorier for å gi en konsistent struktur i resultatregnskapet; drift, investering og finansiering. Driftsresultat og Resultat før finansiering og inntektsskatt blir nye obligatoriske delsummer i resultatregnskapet.

Ledelsesdefinerte resultatmål (MPM) er delsummer av inntekter og utgifter som ikke kreves eller spesifikt unntas av IFRS, herunder resultatmål inkludert i offentlig kommunikasjon utenom regnskapet, og måltall som kommuniserer ledelsens syn på et selskaps økonomiske resultater. IFRS 18 innfører krav om noteopplysninger om MPM, herunder krav om avstemming tilbake til IFRS-definert delsum, forklaring av hvorfor MPM-er rapporteres, forklaring av hvordan en MPM-er beregnes og forklaring av eventuelle endringer i MPM-er.

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvilke konkrete effekter IFRS 18 har for bankens regnskap. I løpet av 2026 vil banken sammen med Eika Alliansen fastsette nytt oppsett for resultatregnskapet og avklare hvilke MPM-er som skal presenteres som noteopplysninger.

Pr 31.12.2025 er det ingen øvrige kjente fremtidige endringer i regnskapsprinsipper som får vesentlige konsekvenser for regnskapet.

Segmentinformasjon rapporteres i henhold til IFRS 8. Banken rapporter på 2 driftssegmenter, bedriftsmarked (BM) og privatmarked (PM). Disse representerer bankvirksomheten fordelt på to kundegrupper og er i overensstemmelse med den interne rapporteringen til Jæren Sparebank.

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rente-metoden. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid.

Inntektsføring av renter etter effektiv rente-metoden benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt. Renteinntekter på nedskrevne engasjementer i steg 3 beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi. Transaksjonskostnader resultatføres umiddelbart.

Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån presenteres på linjen for renteinntekter fra eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultat eller renteinntekter vurdert til amortisert kost i samsvar med den underliggende klassifisering av utlån.

Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes og i tråd med IFRS 15. Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under netto renteinntekter etter effektiv rente-metoden. Gebyrer som mottas i forbindelse med finansielle garantier resultatføres over garantiperioden. I provisjonsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester. Resultatføringen skjer når tjenestene er levert. Provisjon for lån overført til Eika Boligkreditt føres som provisjonsinntekter i regnskapet.

Utbytte fra investeringer inntektsføres når utbytte mottas.

Leieinntekter inntektsføres løpende etter hvert som de opptjenes.

Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost. I tillegg omfattes også lånetilsagn, ubenyttede kreditter, finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet.

Ved førstegangs innregning skal det avsettes for tap tilsvarende 12-måneders forventet tap (steg 1). 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de første 12 månedene.

Dersom kredittrisikoen for en eiendel eller gruppe av eiendeler er ansett å ha økt vesentlig siden førstegangs innregning skal det gjøres en tapsavsetning tilsvarende forventet tap i hele den forventede levetiden til eiendelen (steg 2). Dersom det oppstår et kredittap, skal renteinntekter innregnes basert på bokført beløp etter justering for tapsavsetning (steg 3).

Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen.

Jæren Sparebank benytter ikke sikringsbokføring. I stedet er alle sikringsforretninger og sikrede poster klassifisert som finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet.

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres med et nettobeløp i balansen bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag. Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden. Regnskapet er presentert i norske kroner som er bankens funksjonelle valuta.

Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris, fratrukket eventuell restverdi, over driftsmidlenes brukstid.

Bankens leieavtaler som er vesentlige (totalverdi over USD 5 000) og har en varighet utover 12 måneder, regnskapsføres i samsvar med IFRS 16. Leieavtaler som ikke regnskapsføres i samsvar med IFRS 16, innregnes løpende som andre driftskostnader.

IFRS 16 fastsetter prinsipper for innregning, måling og presentasjon av leieavtaler. En kontrakt er en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel. Ved inngåelse av en leiekontrakt innregnes en bruksrettseiendel og en leieforpliktelse. På innregningstidspunktet måles leieforpliktelsen til nåverdien av leiebetalinger i leieperioden, hvor leiebetalingene neddiskonteres med leieavtalens implisitte rente dersom denne lett kan fastsettes. Dersom leieavtalens implisitte rente ikke lett kan fastsettes, benyttes bankens marginale lånerente. Bankens marginale lånerente fastsettes til den renten som banken ville gitt til sine kunder til samme formål, med samme sikkerhet og over samme tidshorisont. Leieperioden er beregnet basert på avtalens varighet tillagt eventuelle opsjonsperioder dersom disse med rimelig sikkerhet vil bli utøvet.

Ved etterfølgende målinger måles leieforpliktelsen til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Leieforpliktelsen måles på nytt når det skjer en endring i fremtidige leiebetalinger som oppstår som følge av endring i en indeks eller hvis banken endrer vurdering om den vil utøve forlengelses- eller termineringsopsjoner. Når leieforpliktelsen måles på nytt på denne måten, foretas en tilsvarende justering av balanseført verdi av bruksretten.

Ved første gangs innregning i balansen måles bruksretten til anskaffelseskost, som tilsvarer leieforpliktelsen (nåverdi av leiebetalingene), tillagt eventuell forskuddsleie og direkte anskaffelseskostnader. I etterfølgende perioder avskrives bruksretten i samsvar med IAS 16 og vurderes for nedskrivning i samsvar med IAS 36.

Jæren Sparebank har utstedt en fondsobligasjon. Fondsobligasjonen er evigvarende, med rett for utsteder til å tilbakebetale kapitalen på bestemte datoer - første gang 5 år etter utstedelsesdatoen. Avtalevilkårene oppfyller kravene i Kapitalkravforskriften og instrumentet er inkludert i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål. Dette innebærer at banken har en ensidig rett til å la være å betale renter og/eller tilbakebetale pålydende på instrumentene til hybridkapitalinvestorene. På bakgrunn av dette tilfredsstiller ikke instrumentene gjeldsdefinisjonen i IAS 32 og er klassifisert som egenkapital.

En andel av resultatet som tilsvarer påløpte renter allokeres til hybridkapitalinvestorene og akkumuleres som hybridkapital som en del av bankens egenkapital. Tilsvarende vil renteutbetalinger redusere hybridkapitalen ved utbetaling til hybridkapitalinvestorene. Transaksjonskostnader knyttet til utstedelse av hybridkapital er regnskapsført som fradrag i annen egenkapital, tilsvarende som emisjonsutgifter ved egenkapitalemisjoner.

Tilknyttede selskaper er enheter hvor banken har betydelig innflytelse, men ikke kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen (normalt ved eierandel på mellom 20 – 50 %). Regnskapet inkluderer bankens andel av resultat fra tilknyttede selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører.

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Periodens utsatt skatt/skattefordel nettoføres og regnskapsføres i balansen i tråd med IAS 12.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen eller som ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner og poster målt til FVOCI.

Jæren Sparebank har en innskuddsbasert og en ytelsesbasert pensjonsordninger for sine ansatte.

Pensjonsforpliktelser beregnes i samsvar med IAS 19. Økonomiske parametere lagt til grunn for beregning av pensjonsforpliktelsen er oppdatert på balansedagen, herunder er diskonteringsrenten fastsatt basert på markedsrenter på balansedagen.

Netto pensjonsforpliktelse beregnes og føres opp som langsiktig gjeld i regnskapet. Netto pensjonsforpliktelser fremkommer som differansen mellom brutto pensjonsforpliktelse, som er nåverdien av antatte fremtidige pensjonsytelser, og pensjonsmidler i forsikringsfond og pensjonspremiefond. Videre er det i den balanseførte netto pensjonsforpliktelse korrigert for avvik i estimater og effekt av endrede forutsetninger. Estimat- og forutsetningsavvik bokføres direkte mot egenkapitalen via totalresultatet. Kostnaden tilknyttet den innskuddsbaserte pensjonsordningen bokføres løpende i regnskapet. Pensjonskostnader føres i resultatregnskapet under posten «Lønn og andre personalkostnader».

Avsatt utbytte og kundeutbytte blir bokført som egenkapital til generalforsamlingen har gjort endelig vedtak om utbetaling.

Avsetning til forpliktelse foretas i samsvar med IAS 37. Krav til avsetning er at det eksisterer en forpliktelse som følge av tidligere hendelse, og at det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør. Avsetninger beregnes som nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen.

Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser i note 35. Det foretas avsetning for usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig.

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings -, og finansieringsaktiviteter. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, kontantstrømmer fra likviditetsporteføljen, samt andre inn- og utbetalinger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra aksjeinvesteringer, samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld, samt egenkapitaltransaksjoner er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank.

Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Banken benytter seg av Eika sin løsning for beregning av eksponering ved mislighold (EAD), vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning og selve beregningen av forventet kredittap (ECL).

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker. Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi vurderes periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko, volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter. Det vises til note 23.

Netto pensjonsforpliktelser og årets pensjonskostnad er basert på en rekke estimater, herunder avkastning på pensjonsmidlene, fremtidig rente- og inflasjonsnivå, lønnsutvikling, utvikling i Folketrygdens grunnbeløp (G), utviklingen i antall uføretrygdede og levealder. Forutsetningene er fastsatt i samsvar med veiledning om pensjonsforutsetninger fra Norsk Regnskapsstiftelse. Enhver endring i disse forutsetningene påvirker balanseført beløp for pensjonsforpliktelser og pensjonskostnadene.