1

Årsberetning Helgeland Boligkreditt AS 2024

Generell informasjon Virksomhet

Helgeland Boligkreditt AS ble etablert i november 2008 og er et heleid datterselskap av SpareBank 1 Helgeland. Foretaket er samlokalisert med bankens hovedkontor i Mo i Rana.

Foretaket fikk konsesjon som finansieringsforetak i februar 2009, og kan utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Sikkerhetsmassen består i hovedsak av pantesikrede boliglån som er innvilget av SpareBank 1 Helgeland. Det er inngått avtaler med banken om levering av tjenester som kundeoppfølging, forvaltning av lån, samt administrative tjenester.

Regnskapsprinsipper

Sparebank 1 Boligkreditt utarbeider regnskapet i samsvar med IFRS® Accounting Standards som er godkjent av EU (IFRS). Tall er i hele tusen dersom ikke annet er oppgitt. Helgeland Boligkreditt AS er notert på Oslo Børs (ABM) som obligasjonsutsteder.

Rating

Obligasjoner utstedt av Helgeland Boligkreditt AS er ratet hos Moody’s og har rating Aaa.

Resultat

Foretakets resultat før skatt ble 30,3 mill. kr. Dette er en økning på 2 mill. kr i forhold til 2023. Økningen er i hovedsak relatert til økt nettorente med 5,9 mill. kr. og redusert verdiendring og gevinst/tap på finansielle investeringer med 1,4 mill. kr. Økte nedskrivninger med 1,3 mill. kr. og økte driftskostnader med 1,2 mill. kr trekker resultatet ned.

Resultat etter skatt ble 23,4 (22,2) mill. kr. Dette gir en egenkapitalavkastning på 4,1 (3,9) %.

Foretaket er kapitalisert med en ren kjernekapitaldekning på 32,2 (29,8) %.

Nøkkeltall pr 31.12.24 (31.12.23)

• Resultat etter skatt 23,4 (22,2) mill. kr

• Nettorente 39,6 (33,8) mill. kr

• Driftskostnader 9,9 (8,7) mill. kr

• Egenkapitalrentabilitet på 4,1 (3,9) %

• Ren kjernekapitaldekning 32,2 (29,8) %

• Overdekning sikkerhetsmasse 25 (38) %

• Indeksert LTV 51 (50) %

Disponering av resultat

Styret foreslår at resultat for 2024 på 23,1 mill. kr, gis i utbytte til SpareBank 1 Helgeland.

Utbyttets størrelse vurderes som forsvarlig ut fra foretakets kapitalsituasjon.

Balanseutviklingen

Sum eiendeler i Helgeland Boligkreditt AS utgjorde 4 655 (5.085) mill. kr. per 31.12.24.

Sikkerhetsmassen

Ved utgangen av året hadde foretaket boliglån på til sammen 4.093 (4.427) mill. kr Av utlånene er 80,2 (79,7) % lånt ut til kunder på Helgeland. Alle utlånene har flytende rente og 18,5 (14) % av utlånsvolumet er fleksilån. Utlånene er de siste 12 måneder redusert med 334 mill. kr.

eller 7,5 %.

Lån som er kvalifisert i sikkerhetsmassen utgjør

4.069 (4.380) mill. kr. Utlån i sikkerhetsmassen oppfyller krav i finansforetaksloven og er sikret med pant i fast eiendom innenfor 75 % av forsvarlig verdigrunnlag. Låneporteføljen ansees som svært god.

Ved utgangen av året hadde Helgeland Boligkreditt AS bankinnskudd i SpareBank 1 Helgeland på 413,5 mill. kr som per 31.12.24 inngår som fyllingssikkerhet. Norsk statsgarantert verdipapir pålydende 50 mill. kr. samt et OMF- papir pålydende 100 mill. kr. inngår i tillegg i LCR beregningen.

Finansiering

Låneporteføljen er finansiert ved emisjon av obligasjoner med fortrinnsrett på til sammen

3.535 (3.411) mill. kr, samt kredittrammer fra SpareBank 1 Helgeland.

Foretakets gjeld til finansinstitusjoner utgjorde ved årets utgang 473 (1.023) mill. kr.

Gjeldsposten er knyttet til driftskreditt i morbanken. Verdien på sikkerhetsmassen ligger godt over volum på innlån og det er god sikkerhet i porteføljen. Overdekning sikkerhetsmasse ble 25 (38) %.

Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen viser hvordan

Helgeland Boligkreditt AS har fått tilført likvide midler og hvordan disse er blitt brukt. Den er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle-, investerings- og finansieringsaktiviteter.

Utlånene i 2024 er redusert med 334 mill. kr. Gjeld til kredittinstitusjoner er redusert med 550 mill. kr og obligasjoner med fortrinnsrett er redusert med 111 mill. kr. Total likviditetsendring er 5,6 mill. kr.

2

Risikoforhold og kapitaldekning

Lover og forskrifter for foretak med konsesjon til å utstede OMF tilsier at risikonivået skal holdes på et lavt nivå. Foretaket har etablert retningslinjer og rammer for styring og kontroll av ulike risikoformer. Det er inngått konsernavtale mellom Helgeland Boligkreditt AS og SpareBank 1 Helgeland som ivaretar rammer, fullmakter, kapitalstyring og risikoforhold.

Styret vurderer foretakets samlede risiko som lav.

Kredittrisiko

Foretakets kredittpolicy er vedtatt i styret og fastsetter rammer for styringsmål og risikoprofil. Foretaket har ikke hatt individuelle nedskrivninger eller konstaterte tap. Balanseført nedskrivning forventet tap utlån iht. IFRS 9 utgjør 1,7 mill. kr eller 0,04 % av brutto utlån.

Styret vurderer kvaliteten på utlånsporteføljen som svært god. Et eventuelt boligprisfall vil redusere nettoverdien av sikkerhetsmassen. Det gjennomføres derfor stresstester kvartalsvis for å beregne effekten av en eventuell negativ utvikling i boligprisene. Styret vurderer resultatet av gjennomførte stresstester som tilfredsstillende.

LTV (Loan to value) pr 31.12.24 ble 51 (50) %. Graf nedenfor viser trinnvis fordeling av belåningsgrad av lånene som ligger i kredittforetaket.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at foretaket ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser. Styret fastsetter på årlig basis rammer for styring av risikoen i foretaket. Dette innebærer fastsettelse av rammer for styring av likviditetsrisiko, organisering og ansvarsforhold, stresstester, rutiner for overvåkning av rammeutnyttelser og etterlevelse av retningslinjer, styre- og ledelsesrapportering, samt uavhengig kontroll av systemer for styring og kontroll.

Ved utgangen av året var andel innlån over ett år 89,4 (83,6) %. Dette er godt over måltall på 70 %.

Gjennomsnittlig gjenværende løpetid for OMF- papirene var 3,6 (2,1) år.

Helgeland Boligkreditt AS har etablert kommitert trekkfasilitet i morbanken som garanterer for innfrielse av obligasjonsforfall neste 12 måneder på rullerende basis. Foretaket søker videre å redusere likviditetsrisikoen i forbindelse med større forfall ved å kjøpe tilbake egne obligasjoner. Foretakets likviditetsrisiko anses som lav.

Ved utgangen av året har selskapet en LCR på

1.599 (3.748) % og NSFR på 122 (121) %.

Markedsrisiko

Foretaket har liten eksponering i verdipapirer og eier kun en statskasseveksel. Selskapets innlånsportefølje består av FRN-baserte lån og et fastrentelån. Foretaket har ingen lån i valuta.

Renterisikoen er innenfor foretakets styringsrammer.

Operasjonell risiko

Det er inngått en overførings- og serviceavtale med SpareBank 1 Helgeland som ivaretar operasjonell risiko. Avtalen omfatter blant annet kundebehandling, administrasjon, IT-drift og økonomi- og risikostyring.

ESG-risiko

ESG-risiko er risiko for tap som stammer fra nåværende eller fremtidige effekter fra ESG- faktorer som påvirker kjernevirksomheten til foretaket. Enten gjennom motparter eller investeringer. ESG-risiko materialiserer seg gjennom tradisjonelle kategorier av finansielle risiko (kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell- og omdømmerisiko, likviditets- og finansieringsrisiko).

Helgeland Boligkreditts arbeid med ESG risiko er forankret i bærekraftstrategi, policy for samfunnsansvar og bærekraft som er vedtatt i konsernet.

En nærmere beskrivelse av konsernets arbeid relatert til ESG er tilgjengelig i årsrapporten til konsernet, og på bærekraftsbiblioteket på www.sbh.no

Kapitaldekning

Kapitaldekningen per 31.12.24 ble 32,2 (29,8) % og består utelukkende av ren kjernekapital på 547 mill. kr.

Ved beregning av kapitalkrav benyttes standardmetoden ved kredittrisiko, og basismetoden ved operasjonell risiko. Foretakets mål for ren kjernekapitaldekning er 15,5 % og totalkapitaldekning på over 19,0 %.

3

Samfunnsansvar

Store foretak skal gi informasjon om sin håndtering av samfunnsansvar. Morbanken gir slik redegjørelse for konsernet som også dekker datterselskapene. Det vises til morbankens årsrapport for ytterligere informasjon rundt selskapet arbeid med bærekraft, samfunnsansvar og likestilling.

Personal

Helgeland Boligkreditt AS har ingen ansatte. Det er inngått avtale med SpareBank 1 Helgeland om levering av tjenester knyttet til låneadministrasjon og drift av foretaket. I foretakets styre er det 3 medlemmer, hvorav alle medlemmene er kvinner.

Hendelser etter balansedagen

Det er ikke oppstått noen hendelser av vesentlig betydning for regnskapet etter balansedatoen.

Utsiktene fremover

Framtidsutsiktene for Helgeland Boligkreditt AS og Helgeland er i utgangspunktet positiv.

Lav arbeidsledighet, store infrastruktur- og industriprosjekter, samt relativt stabile omsetningstall er faktorer som underbygger dette. Imidlertid har vi sett en nedgang i boligpriser gjennom 2024 og det foreligger usikkerhet knyttet til det makroøkonomiske bildet og hvilke konsekvenser dette vil få for selskapet.

Boligmarkedet på Helgeland, spesielt i Mosjøen og Mo i Rana, kan karakteriseres som velfungerende, men det har vært nedgang i boligpriser på Helgeland både i fjerde kvartal og samlet gjennom 2024. Nedgangen i prisene på Helgeland for 2024 er større enn prisindeks for Norge samlet. Det er imidlertid varierende grad av prisfall mellom ulike steder på Helgeland.

Arbeidsledigheten har stabilisert seg på et lavt nivå. For Helgeland er arbeidsledigheten ved utgangen av 2024 1,6 %, mot 2,0 % nasjonalt.

Helgeland Boligkreditt forventes å drives videre med en forvaltningskapital på nåværende nivå.

Mo i Rana, 17. mars 2025

Hanne Nordgaard Svenn Harald Johannessen Brit Søfting

styreleder

Sten Ove Lisø

daglig leder

4

Eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance)

Eierstyring og selskapsledelse

Foretakets policy for virksomhetsstyring skal sikre at foretakets virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift. Policyen beskriver verdier, mål og overordnede prinsipper. Målsettingen er å sikre et godt samspill mellom foretakets ulike interessenter for å ivareta eiernes, og andre gruppers interesser i foretaket.

Foretakets policy er konkretisert i ulike styringsdokumenter for Helgeland Boligkreditt AS' virksomhet. Dette omfatter blant annet foretakets vedtekter, strategidokument, policydokumenter, budsjett, fullmakter og rammer, rutinebeskrivelser, rammeverk for styring og kontroll; retningslinjer for systemer og prosesser som fokuserer på risikovurdering og intern kontroll i foretaket. Styringsdokumentene bygger blant annet på Norsk anbefaling til eierstyring og selskapsledelse, samt Commitee of European Banking Supervisors' prinsipper for overordnet styring og kontroll.

Helgeland Boligkreditt AS har som ambisjon å følge de nevnte anbefalinger så langt de passer.

I tråd med punkt en i Norsk anbefaling til eierstyring og selskapsledelse følger en redegjørelse for foretakets etterlevelse av punktene i anbefalingen.

Generalforsamlingen er foretakets øverste organ og utøves av adm. direktør i SpareBank 1 Helgeland.

Virksomhet

Helgeland Boligkreditt AS ble etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Boligkredittselskapet erverver boliglån i hovedsak fra personkunder, og lånene er sikret med pant innenfor 75 % av forsvarlig verdigrunnlag. Boliglånene kjøpes fra SpareBank 1 Helgeland.

Boliglånene er innvilget gjennom bankens distribusjonskanaler og banken har ansvaret for kunderelasjonene; står for kundekontakt og markedsføring.

Foretakets strategiske plattform er sammenfattet i strategiske og finansielle mål, som oppdateres minimum årlig.

Egenkapital

Foretakets egenkapital er sammensatt av aksjekapital, overkursfond, og opptjent egenkapital. Foretakets mål for ren kjernekapitaldekning er 15,5 %. Interne målkrav ble sist revidert iht. CRD IV krav i forbindelse med foretakets strategiprosess i 2024.

Valg

Generalforsamlingen velger styre.

Styrets sammensetning og uavhengighet Styret består av 3 faste medlemmer hvorav to medlemmer er kvinner og ett medlem er mann.

Viktige kriterier for styrets medlemmer og sammensetning er kvalifikasjoner, kjønn, kapasitet og uavhengighet. Styret har i sin arbeidsplan forutsatt årlig evaluering av medlemmenes uavhengighet og styrets samlede kompetanse.

Styret avholder møter minimum en gang i kvartalet og arbeider etter oppsatt plan for året. I tillegg til de valgte medlemmene møter daglig leder.

Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av Helgeland Boligkreditt AS, og for å føre tilsyn med den daglige ledelse og foretakets virksomhet. Med styrets forvaltningsansvar menes blant annet ansvaret for å organisere foretaket på en forsvarlig måte, ansvaret for å fastsette planer og budsjetter for foretaket, ansvaret for å holde seg orientert om foretakets økonomiske stilling og at foretakets virksomhet, formuesforvaltning og regnskaper er gjenstand for betryggende kontroll.

Den årlige strategiprosessen/rullering av strategiplanen vektlegges. Her fastsettes overordnede mål og strategier, og på grunnlag av disse utarbeides handlingsplaner og budsjetter. Daglig leder forbereder saker som skal behandles av styret, i samarbeid med styrets leder.

Risikostyring og intern kontroll

God risiko- og kapitalstyring er sentralt i Helgeland Boligkreditt AS langsiktige verdiskapning. Risikostyring er knyttet opp mot fem risikoområder:

• Kredittrisiko

• Markedsrisiko

• Likviditetsrisiko

• Operasjonell risiko, herunder HMS, IT, kommunikasjon, marked, compliance og anti hvitvask (AHV)- og terrorfinansiering.

• ESG-risiko

Valg av metode for risikovurdering skal begrunnes i foretakets kompleksitet og omfang i de ulike forretningsområder. Styret i Helgeland Boligkreditt AS legger til grunn at foretakets skal være godt kapitalisert. Kapitalvurderinger (ICAAP) utarbeides som en del av konsernet

5

SpareBank 1 Helgeland og gjennomføres minst en gang per år. Foretakets kapitalstrategi vil være basert på reell risiko i virksomheten supplert med effekt av ulike stress-scenarioer.

Ansvaret for gjennomføring av foretakets risiko og kapitalstyring og kontroll er delt mellom styret, daglig leder og operative enheter i SpareBank 1 Helgeland. Styret har ansvar for å påse at foretaket har tilstrekkelig kapital ut fra ønsket risiko og foretakets virksomhet. Daglig leder har ansvaret for foretakets samlede risikostyring, herunder utvikling av gode modeller og rammeverk for styring og kontroll.

Helgeland Boligkreditt AS har vedtatt policy for risikostyring og intern kontroll som fastsetter målsettinger, organisering og gjennomføring av internkontrollarbeidet (bl.a. gjennom avtaler med morbanken). Her inngår også krav til rapportering av status for foretakets risikobilde og kvaliteten i internkontrollen, samt oppfølging av risikoreduserende tiltak.

Internrevisjonen er outsourcet til et eksternt revisjons- og rådgivningsselskap.

Godtgjørelse til styret

Generalforsamlingen fastsetter honorarsatser til styret.

Godtgjørelse til ledende ansatte

Foretaket har ingen ansatte. Det er inngått avtale med SpareBank 1 Helgeland om levering av tjenester knyttet til administrasjon og drift av foretaket.

Foretaket har ingen opsjons- eller bonusavtaler.

Informasjon og kommunikasjon

Helgeland Boligkreditt AS er notert på Oslo Børs (ABM) som obligasjonsutsteder og melder inn datoer for viktige hendelser som offentliggjøring av finansiell informasjon i form av delårsrapporter og årsberetning. Tilsvarende informasjon legges ut på morbankens nettsider.

Revisor

Generalforsamlingen har valgt ekstern revisor PricewaterhouseCoopers, og godkjenner dennes godtgjørelse.

Gransker

BDO AS er oppnevnt som uavhengig gransker i Helgeland Boligkreditt AS.

6

INNHOLDSFORTEGNELSE:

RESULTATREGNSKAP (tall i hele tusen) 8

BALANSE (tall i hele tusen) 9

ENDRING EGENKAPITAL (tall i hele tusen) 10

KONTANTSTRØMMER (tall i hele tusen) 10

NOTE 1. REGNSKAPSPRINSIPPER 11

Note 1.1 Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger 14

NOTE 2. KAPITALSTYRING OG RISIKOFORHOLD 15

NOTE 2.1 KREDITTRISIKO 16

NOTE 2.1.1 KREDITTEKSPONERING 16

NOTE 2.1.2 ENGASJEMENT OG TAPSAVSETNINGER OG RISIKOKLASSER 17

NOTE 2.1.3 MISLIGHOLDTE OG TAPSUTSATTE ENGASJEMENT 21

NOTE 2.2 MARKEDSRISIKO 21

NOTE 2.2.1 GJENSTÅENDE TID TIL RENTEREGULERING 22

NOTE 2.2.2 VERDIPAPIRGJELD VERDISIKRING 22

NOTE 2.3 LIKVIDITETSRISIKO 23

NOTE 2.3.1 LIKVIDITETSRISIKO, RESTLØPETID 24

NOTE 3. SEGMENT 25

NOTE 4. NETTO RENTEINNTEKTER 25

NOTE 5. NETTO VERDIENDRING AV FINANSIELLE INSTRUMENTER 25

NOTE 6. DRIFTSKOSTNADER 26

NOTE 7. SKATTEKOSTNAD 26

NOTE 8. UTSATT SKATT 27

NOTE 9. KLASSIFIKASJON AV FINANSIELLE INSTRUMENTER 28

NOTE 10. UTLÅN OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER 28

NOTE 11. UTLÅN OG NEDSKRIVNINGER 28

NOTE 12. FORDELING UTLÅN 29

NOTE 13. GARANTIER OG FORPLIKTELSER 29

NOTE 14. GJELD 29

NOTE 15. GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER (OMF) 30

NOTE 16. SIKKERHETSMASSENS FYLLINGSGRAD 31

NOTE 17. BALANSEN SPLITTET I KORTSIKTIGE OG LANGSIKTIGE POSISJONER 31

NOTE 18. ANSVARLIG LÅNEKAPITAL 31

NOTE 19. KAPITALDEKNING 31

NOTE 20. BEREGNINGSGRUNNLAG 32

NOTE 21. AKSJEKAPITAL 32

NOTE 22. TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER 32

NOTE 23. RESULTAT PER AKSJE 33

NOTE 24. HENDELSE ETTER BALANSEDAGEN 33

NOTE 25. RESULTAT I PROSENT AV GJENNOMSNITT FORVALTNING 33

NOTE 26. REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER 33

ERKLÆRING I HENHOLD TIL VERDIPAPIRHANDELLOVENS § 5-5 34

ØVRIGE NØKKELTALL 35

Styrende organer i Helgeland Boligkreditt AS 36

7

RESULTATREGNSKAP (tall i hele tusen)

Noter 31.12.24 31.12.23

8

BALANSE (tall i hele tusen)

Noter 31.12.24 31.12.23

EIENDELER

Mo i Rana, 17. mars 2025

Hanne Nordgaard Svenn Harald Johannessen Brit Søfting

styreleder

Sten Ove Lisø daglig leder

9

KONTANTSTRØMMER (tall i hele tusen)

31.12.24 31.12.23

10

NOTE 1. REGNSKAPSPRINSIPPER

Generelt

Helgeland Boligkreditt AS fikk i februar 2009 konsesjon som finansieringsforetak. Foretaket er heleid datterselskap av SpareBank 1 Helgeland og ble etablert for å være morbankens foretak for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett.

Foretaket har hovedkontor i Mo i Rana, med adresse Jernbanegata 15, 8622 Mo i Rana.

Presentasjonsvaluta og enhet

Alle beløp i regnskapet og noter er oppgitt i hele tusen dersom ikke annet er angitt.

Presentasjonsvaluta og funksjonell valuta er norske kroner.

Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet Regnskapet er utarbeidet i henhold til internasjonale regnskapsregler (IFRS). Foretaket er en del av konsernet SpareBank 1 Helgeland.

Foretaket legger de samme prinsipper for måling, klassifisering og presentasjon til grunn som konsernregnskapet for SpareBank 1 Helgeland. Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet.

Presentasjon i balanse og resultat

Utlån til og fordringer på kunder

Renteinntekter på utlån til og fordringer på kunder presenteres på linjen «renteinntekter fra eiendeler målt til amortisert kost». Verdiendringer, som skyldes nedskrivninger, føres i resultatet under tap på utlån, garantier m.v.

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Renteinntekter på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner presenteres på linjen

«renteinntekter fra eiendeler målt til amortisert kost».

Verdipapirer

Renteinntekter på verdipapirer presenteres på linjen «renteinntekter fra eiendeler målt til virkelig verdi»

Finansielle derivater

Finansielle derivater er utelukkende rentederivater tilknyttet foretakets sikringsbokføring.

Renteinntekter og kostnader tilknyttet rentederivatene presenteres netto under rentekostnader og lignende kostnader. Finansielle derivater måles til virkelig verdi over resultat.

Gjeld til kredittinstitusjoner Forpliktelser til kredittinstitusjoner er

regnskapsført som gjeld til kredittinstitusjoner, uavhengig av verdimålingsprinsipp.

Rentekostnader på instrumentene inngår i "netto renteinntekter" basert på effektiv rentemetoden. Andre verdiendringer inngår i «netto verdiendring og gevinst/tap på finansielle instrumenter».

Segmentrapportering

Foretakets virksomhet omfatter kun ett strategisk forretningsområde som er organisert og ledet samlet.

Foretakets virksomhetsområde er personmarked. Utlån til bedriftsmarkedet er boliglån til enkeltmannsforetak og utgjør en mindre andel av utlånene. Foretaket rapporterer ikke dette som eget segment.

Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger Det er ingen endringer i standarder eller fortolkninger i 2024 som har medført vesentlige endringer i regnskapsprinsippene til selskapet.

Det er ingen standarder eller fortolkninger som ikke er tredd i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning i bankens regnskap.

Finansielle instrumenter

Finansielle instrumenter regnskapsførers iht. IFRS

9. IFRS 9 har en prinsippbasert tilnærming til hvorvidt finansielle eiendeler skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi. Målekategoriene for finansielle eiendeler under IFRS 9 består av virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (OCI) og amortisert kost.

Måling av den finansielle eiendelen bestemmes ved førstegangsinnregning av eiendelen.

Forretningsmodellen for å holde de finansielle instrumentene vil være avgjørende for valg av kategori. Finansielle instrumenter som holdes for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal i utgangspunktet måles til amortisert kost.

Finansielle eiendeler som både holdes for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for videresalg skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (OCI).

Derivater som benyttes i forbindelse med sikringsbokføring måles etter prinsippene for sikringsbokføring.

Note 2.1.2 viser utlån og nedskrivninger iht. IFRS 9.

Finansielle instrumenter til amortisert kost Gjeldsinstrumenter som har kontantstrømmer som kun representerer betaling av renter og avdrag og hvor formålet kun er å holde instrumentet for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal føres til amortisert kost. I foretaket er alle innlån og utlån med flytende rente klassifisert til amortisert kost.

11

Eiendeler og gjeld:

• Utlån til flytende rente

• Gjeld til kredittinstitusjoner

• Verdipapirgjeld til flytende rente

Utlån til kunder

Utlån til og fordringer på kunder er ved førstegangs måling vurdert til virkelig verdi med tillegg av direkte transaksjonsutgifter. I perioder etter første måling verdivurderes utlån til amortisert kost etter effektiv rentemetode. Lånene blir nedskrevet iht IFRS 9.

Potensiell eksponering

Ubenyttet trekk er off balance poster som er presentert i noter. Off balance poster er i hovedsak knyttet til ubenyttede kreditter på rammelån.

Inntekter er presentert i provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester. Off balance poster inngår i beregningen av forventet tap. Forventet tap av off balance poster presenteres i balansen under andre forpliktelser.

Nedskrivninger på utlån

Reglene i IFRS 9 for nedskrivninger av finansielle eiendeler gjelder for engasjement målt til amortisert kost (engasjement med flytende rente er definert under denne kategorien) og for engasjementer målt til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (boliglån til flytende rente i morbanken). Standarden innebærer krav om tapsavsetninger også på nye engasjementer, ved at det skal gjøres en nedskrivning for forventet kredittap som følge av forventet mislighold de nærmeste tolv månedene. Det beregnes forventet tap for alle kunder på kontonivå. I beregningen inngår utlån, garantier, ubenyttede rammer på kreditter og lånetilsagn.

For utlån hvor kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning, skal det foretas nedskrivning for forventet kredittap over utlånenes løpetid. Banken benytter en modell for dette som er utviklet av SpareBank 1 Alliansen, og som benyttes av bankene i alliansen. Modellen inneholder makroscenarioer iht. IFRS 9 (3 scenarioer). Modellen er nærmere beskrevet i note 2.1.1.

Det beregnes forventet tap for alle konti. Alle kontoengasjementer legges inn i en av de tre “trinnene” i tapsmodellen, basert på deres risikoendring siden innvilgelse (endring i kredittrisiko). For beskrivelse av de enkelte “trinnene” vises det til forklaringer nedenfor. Alle engasjement som ikke allerede på innregningstidspunktet har objektive bevis på tap plasseres ved innregningstidspunktet i trinn 1, og flyttes på et senere tidspunkt til trinn 2; i de tilfellene der det har vært en vesentlig økning i

kredittrisiko, eller trinn 3; i de tilfeller hvor det er objektive bevis på tap.

Trinn 1: 12 måneders forventet tap.

Her inngår de fleste tilfeller av finansielle eiendeler som er omfattet av den generelle tapsmodellen. Finansielle instrumenter som har tilsvarende sannsynlighet for mislighold (eller bedre) over gjenværende løpetid som ved førstegangsinnregning omfattes av dette trinnet. Det beregnede forventede tapet som avsettes i regnskapet tilsvarer forventet tap fra mislighold de neste 12 månedene.

Trinn 2: Forventet tap i levetiden.

I trinn 2 plasseres finansielle eiendeler som har hatt en vesentlig økning i sannsynlighet for mislighold (PD) siden førstegangsinnregning. Om et engasjement er «vesentlig forverret» avgjøres ved å sammenligne sannsynlighet for

mislighold (PD) på innvilgelsestidspunkt med PD på beregningstidspunkt.

Vurdering av vesentlig forverring tar utgangspunkt i både en relativ økning i PD og den absolutte endringen. Nivået er satt slik at både den relative endringen er vesentlig og at nivået i seg selv ikke er uvesentlig sammenlignet med hva som regnes som lav risiko. Et engasjement som på beregningstidspunkt har en PD høyere enn 0,60 % og samtidig har en økning i PD på 150 % eller mer, anses å være vesentlig forverret.

I tillegg er følgende hendelser er også vurdert å utgjøre en vesentlig økning i kredittrisiko:

• Engasjement hvor det foreligger et 30 dagers overtrekk eller restanse.

• Kunder aktive forbearance tiltak eller kunder i prøveperiode

• Kunder under overvåking (watchlist)

  Banken har interne rutiner for merking og identifisering av kunder som har fått betalings- utsettelse. En kunde som har fått innvilget betalingslettelse som omfattes av Finanstilsynets retningslinjer for rapportering, vil være merket i en periode på minimum 2 år.

  Trinn 3: Forventet tap i levetiden.

  I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler der det foreligger objektive bevis på tap på rapporteringstidspunktet. Forventet tap for eiendeler i trinn 3 beregnes over restløpetiden for eiendelen. Renteinntekter beregnes av eiendelens netto bokførte verdi. I trinn 3 inngår både misligholdte utlån og kreditter, samt engasjement hvor det foreligger øvrige objektive bevis for tap.

  Samme modell benyttes for konsern, morbank og heleid boligkredittforetak.

  
  

  12

  Objektive bevis for tap

  Med bakgrunn i gjeldende interne retningslinjer følges engasjement løpende med henblikk på identifisering av tapsutsatte engasjementer.

  Objektive bevis for tap er mislighold iht. definisjon nedenfor, samt utlån og andre engasjementer som ikke er misligholdte, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at konsernet vil bli påført tap.

  I tillegg til misligholdte engasjement har banken definert at det foreligger objektive bevis for tap i et engasjement hvor det er åpnet konkurs, konstaterte tap på engasjementet, er foretatt individuelt vurdert avsetning, eller andre individuelle vurderinger som tilsier at det foreligger objektive bevis for tap. Ved Individuelt vurderte nedskrivninger overstyres modellnedskrivninger for aktuelle engasjement. Objektive bevis for tap vurderes på kundenivå.

  Mislighold

  Samlet engasjement fra en kunde regnes som misligholdt når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt 90 dager etter forfall, og misligholdt beløp sammenhengende overstiger 1 000 kroner for

  personmarkedet og 2 000 kroner for bedriftsmarkedet, samt en relativ beløpsgrense på 1 % av totalt engasjement.

  Endrede betalingsvilkår som følge av betalings- vansker misligholdsmerkes dersom dette medfører endring i verdien på kontantstrømmen på over 1 %. Ved flere endrede betalingsvilkår relatert til betalingsvansker innenfor en tidsperiode på et år medfører dette at kunden blir behandlet som misligholdt. Kunder hvor det foreligger individuelle nedskrivninger på, behandles som misligholdt. I tillegg gjennomgås porteføljen kvartalsvis for å identifisere kunder som skal individuelt merkes med «unlikeliness to pay». Se også punkt om objektive bevis for tap.

  Konstaterte tap

  Når det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige, klassifiseres tapene som konstaterte tap. Konstatering av tap medfører at eiendelen og tilhørende tapsavsetninger fraregnes balansen. Konstaterte tap som er dekket ved tidligere foretatte tapsavsetninger, føres mot tapsavsetninger. Konstaterte tap uten dekning i tidligere tapsavsetninger samt over- eller underdekning i forhold til tidligere tapsavsetninger, resultatføres.

  Tilfriskning

  Trinn 1 anses som standardtrinnet Ethvert kontoengasjement som på beregnings- tidspunktet ikke oppfyller kriteriene for å ligge i trinn 2 eller 3, som beskrevet ovenfor, vil bli beregnet i trinn 1.

  Modifikasjon

  Når de kontraktsregulerte kontantstrømmene fra en finansiell eiendel blir reforhandlet eller på annen måte endret, og reforhandlingen eller endringen ikke fører til fraregning av den finansielle eiendelen, beregnes den finansielle eiendelens brutto balanseførte verdi på nytt og det innregnes en endringsgevinst eller et endringstap i resultatet. Den finansielle eiendelens brutto balanseførte verdi beregnes på nytt som nåverdien av de reforhandlede eller endrede kontraktsregulerte kontantstrømmene, diskontert med den finansielle eiendelens opprinnelige effektive rente. Eventuelle påløpte kostnader eller honorarer hensyntas ved beregningen.

  Verdipapirgjeld med flytende rente

  Ved førstegangs innregning vurderes gjelden til virkelig verdi med tillegg av direkte transaksjonsutgifter. Ved etterfølgende måling verdivurderes gjelden til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode.

  • Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat

  • Eiendeler og gjeld:

  • Utlån til fastrente

  • Derivater utenfor sikring

  • Sertifikater, obligasjoner (rentebærende verdipapirer) og aksjer

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over totalresultatet:

Sertifikater og obligasjoner

Sertifikater er klassifisert til virkelig verdi.

Finansielle instrumenter sikring Eiendeler og gjeld:

• Verdipapirgjeld fastrente

• Derivater sikring

Banken og konsernet benytter sikringsbokføring når det gjelder verdipapirgjeld til fastrente.

Sikringen dekker renterisikoen i obligasjonene. Verdiendring resultatføres under netto gevinst/tap på finansielle instrumenter. Ved førtidig innfrielse eller tilbakekjøp av utstedte obligasjoner føres evt. gevinst /tap på netto gevinst/tap på finansielle instrumenter. Banken har som policy å sikre all eksponering mot verdipapirgjeld med fastrente.

Konsern har kun virkelig verdi sikring på verdipapirgjeld i norske kroner med fastrente. Sikringsinstrumentene sikrer totalbeløpet og har løpetid, volum og fastrente tilsvarende det enkelte fastrentelønet. Det flytende benet i sikringsinstrumentet er avtalt med 3 mnd NIBOR.

13

IFRS 9 forenklet kravene til sikringsbokføring ved å knytte sikringseffektiviteten tettere sammen med risikostyringsaktiviteter, og gir dermed større mulighet for kvalitativ vurdering. For å benytte sikringsbokføring iht. IFRS 9 må det være et økonomisk forhold mellom sikringsinstrumentet og det sikrede elementet. I tillegg kan ikke effekten av kredittrisiko dominere verdiendringer i sikringsforholdet. I henhold til IFRS 9 er en prospektiv (fremtidsrettet) effektivitetstest tilstrekkelig, effektivitetstest utføres iht. kravene i IFRS 9. Ineffektivitet i sikringen, definert som forskjellen mellom verdireguleringen av sikringsinstrumenter og verdijustering av den sikrede risikoen, innregnes i resultatregnskapet etter hvert som det oppstår. Virkelig verdi av derivatene brukt i sikringsrelasjoner er vist i note 22.2.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)

Eiendeler:

• Boliglån til flytende rente

  Iht. IFRS 9 skal disse utlånene klassifiseres til virkelig verdi over utvidet resultat (holdt for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og videresalg). Selskapet selger bare deler av de lån som kvalifiserer til overføring til boligkredittselskap. Utlån som inngår i forretningsmodellen som kvalifiserer for salg holdes derfor for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg. Basert på dette klassifiserer selskapet derfor alle boliglån til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader.

  Renteinntekter og rentekostnader Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av nominelle renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer fratrukket direkte etableringskostnader. Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for balanseposter vurdert til amortisert kost.

  Renteinntekter for finansielle eiendeler i trinn 1 og trinn 2 beregnes ved hjelp av den effektive rentemetoden på den finansielle eiendelens brutto verdi, mens renteinntekter for finansielle eiendeler i trinn 3 beregnes basert på den finansielle eiendelens amortisert kost.

  Skatter

  Utsatt skatt beregnes på alle midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier etter gjeldende skattesats ved periodens slutt (gjeldsmetoden). Skatteøkende midlertidige forskjeller inneholder en utsatt skatteforpliktelse, og skattereduserende midlertidige forskjeller sammen med underskudd til fremføring, inneholder en mulig utsatt

  skattefordel. Utsatt skattefordel balanseføres når det er sannsynlig at det i fremtiden vil oppstå skattbar inntekt som den utsatte skattefordelen kan anvendes mot.

  Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Endringen i utsatt skatt reflekterer de fremtidige betalbare skatter som oppstår som følge av årets virksomhet.

  Kontantstrømmer Kontantstrømoppstillingen (IAS 7) viser innbetalinger og utbetalinger av kontanter og

  kontantekvivalenter gjennom året. Kontanter og kontantekvivalenter er definert som kontanter og fordringer på sentralbanker.

  Kontanter og kontantekvivalenter

  Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt.

  Sammenlignbarhet

  Sammenligningstall er blitt justert der det er ansett nødvendig for at de skal være i overensstemmelse med presentasjonen for inneværende år.

  
  

  Note 1.1 Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

  Selskapet utarbeider estimater og forutsetninger som har effekt på de rapporterte balansetallene for neste regnskapsår. Estimater og vurderinger er stadig gjenstand for evaluering og baserer seg på historisk erfaring og andre faktorer, herunder forventninger i forhold til fremtidige hendelser som ansees som rimelige.

  Nedskrivning på utlån

  Vurdering av nedskrivninger vil delvis baseres på skjønn.

  Låneporteføljer/garantiforpliktelser overvåkes løpende med hensyn til behov for nedskrivninger/avsetninger.

  Nedskrivning/avsetning foretas iht. IFRS 9. Se regnskapsprinsipper og note 2.1.2.

  
  

  14

  NOTER TIL REGNSKAPET

  
  

  NOTE 2. KAPITALSTYRING OG RISIKOFORHOLD

  
  

  Risiko og kapitalstyring

  Risiko- og kapitalstyring støtter opp under foretakets strategiske utvikling og ambisjoner. Hovedmålsettingen er å sikre realisering av konsernets finansielle og operasjonelle mål. Uansett hvor god risikostyringen er vil det kunne oppstå uventet tap som krever at konsernet har tilstrekkelig egenkapital. Som en del av risikostyringsarbeidet er det for de ulike risikoområdene vurdert behov for tilleggskapital. Vurderingene er underbygget med ulike interne vurderinger og beregningsmodeller. Dette er oppsummert i konsernets interne kapitalbehovsvurderingsprosess (ICAAP).

  Risikokategorier og definisjoner:

• Kredittrisiko: risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne til å oppfylle sine forpliktelser

• Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser ved forfall.

• Markedsrisiko: risikoen for tap som følge av endringer i markedspriser knyttet til aktiviteter og posisjoner i verdipapirer (renter).

• Operasjonell risiko: risiko for direkte eller indirekte tap grunnet svikt i interne rutiner, systemer og prosesser, utilstrekkelig kompetanse, skader på eiendeler, driftsavbrudd, systemfeil og internt eller eksternt bedrageri.

  • Compliance risiko: Risiko for ikke å etterleve regulatoriske krav og interne rutiner/retningslinjer

  • AHV risiko: Risiko for ikke å ikke etterleve anti hvitvask- og terrorfinansierings lov og forskrift, og ikke etterleve internt regelverk med hensikt å oppfylle lovens krav.

  • IKT risiko Risiko for at våre IKT-løsninger ikke fungerer som forutsatt, misbrukes eller at data kompromitteres eller kommer på avveie

  • ESG risiko: Risiko som stammer fra nåværende eller fremtidige effekter fra ESG-faktorer som påvirker kjernevirksomheten til banken.

Risikostyringen er sentral i den daglige driften og i styrets løpende arbeid. Risikoen styres primært gjennom policy og retningslinjer, rammer, fullmakter, rapporteringskrav og krav til kompetanse.

Styret fastsetter konsernets kredittpolicy som dekker kredittrisiko, og konsernets finansstrategi som dekker likviditetsrisiko og markedsrisiko. Banken har kredittutvalg og finansutvalg for styring og oppfølging av risiko i tråd med styringsrammer og fullmakter gitt av styret.

Det er inngått en avtale med SpareBank 1 Helgeland som bla. ivaretar operasjonell risiko.

I tillegg er det inngått en rekke underliggende leveranseavtaler med morbanken som omfatter blant annet tjenester vedr. administrasjon, bankproduksjon og IT-drift.

Foretaket har ikke eksponering i valuta.

15

Samlet sett vurderes kredittrisiko som lav, snitt LTV per 31.12.24 ble 50,6 (50) %.

NOTE 2.1.1 KREDITTEKSPONERING

Balanseposter 31.12.24 31.12.23

1)Kreditteksponering er det beløp som best representerer foretakets maksimale eksponering for kredittrisiko. For en finansiell eiendel er dette brutto balanseført verdi, samt potensiell eksponering.

16

31.12.24 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3

Brutto utlån

Med forventet tap over 12 måneder

Med forventet tap over levetiden til instrumentet

Med forventet tap over levetiden til instrumentet

Sum brutto

utlån

31.12.23 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3

Brutto utlån

Med forventet tap over 12 måneder

Med forventet tap over levetiden til instrumentet

Med forventet tap over levetiden til instrumentet

Sum brutto

utlån

17

Se beskrivelse Note 1 regnskapsprinsipper og beskrivelse nedenfor for utfyllende informasjon tilknyttet beregning og forutsetninger i konsernets modell for nedskrivninger.

Forutsetninger i beregningsmodellen

Periodevis forventet tap beregnes som produktet av sannsynlighet for mislighold (PD), eksponering ved mislighold (EAD) og tap gitt mislighold (LGD), og skal være forventningsrett. Som følge av overgangen til SpareBank 1 alliansen gikk banken over til felles IFRS 9 modell i 2022. Modellen blir løpende videreutviklet og forbedret, og banken er nå på versjon 3 av tapsmodellen. Utvikling og endring av modellen har ikke medført vesentlige endringer i konsernets tapsavsetninger.

PD

PD-modell gir uttrykk for sannsynlighet for mislighold på kundenivå, ett år frem i tid. PD modellen gir sannsynlighet for at kunden vil misligholde alle sine engasjementer. Kundens PD kan derfor benyttes på kontonivå. PD-modellen har vært i bruk siden 2002, og blitt løpende revidert og validert.

Det er ikke utviklet modeller for å beregne livstids PD. Det benyttes derfor modeller som beregner sannsynlighet for mislighold de neste 12 månedene (12 måneders PD). Sannsynligheten for mislighold beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall, samt ikke finansielle kriterier som atferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni risikoklasser (A – I). I tillegg benyttes 2 risikoklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement.

LGD

LGD-modellen (tap gitt mislighold) er en funksjon av forholdet mellom engasjementet og sikkerhetene som ligger bak, sannsynligheten for friskmelding, gjenvinning av usikret del og kostnader ved realisasjon.

Sikkerhetsdekningen beregnes på kundenivå ut fra realisasjonsverdier på objektene. Sikkerhetsdekning er begrenset oppad til den anvendbare sikkerheten, inklusiv nedjustering av sikkerhetsdekning basert på kvaliteten til sikkerhetene. Se nærmere beskrivelse av sikkerhetene i note 21. Det benyttes syv klasser (1-7) for klassifisering av sikkerhetsdekning i prosent.

18

EAD

EAD (eksponering ved mislighold) gir utrykk for forventet eksponering på misligholdstidspunktet. EAD er en funksjon av forventet saldo, bevilgning og en konverteringsfaktor. Dette medfører at EAD alltid vil ligge et sted mellom saldo og bevilgning.

Scenarioer

Modellen benytter tre forskjellige scenarier, som påvirker fremskrevet LGD, PD og PP. Scenarioene er utviklet med bakgrunn i nøkkeltall fra pengepolitisk rapport og finansielt utsyn, og vurderes kvartalsvis av banken.

Scenariobeskrivelser

Bakgrunn for fastsettelse av scenarioene er en helhetsvurdering av flere makrovariabler og andre faktorer, herunder: arbeidsledighet, prisfall og rentenivå. Det er effekter på totalnivået for PD og sikkerhetsverdier som er grunnlag for eventuelle justeringer av scenarioer. I 2023 ble det tatt i bruk en makromodell, som ut fra Norges Banks pengepolitiske rapport og SSB, fremskriver PD basert på forventninger om arbeidsledighet og renter, i hvert scenario

Det er definert tre scenarier:

Scenario 1 - normalkonjuktur: Er et makroøkonomisk scenario som representerer forventet fremtidig økonomisk vekst de neste 5 år. Realistisk scenario er et scenario som er sammenlignbart med ICAAP scenarioet Base case. Scenarioet representeres en stabil og moderat global og nasjonal økonomisk vekst. Scenarioet er vektet med 80 %.

Scenario 2 – lavkonjunktur: Økonomiske utsikter er dårligere enn scenario 1

(gitt at man faktisk ikke er i og står overfor en fortsatt alvorlig lavkonjunktur). Her legges det til grunn en lavkonjunktur sammenlignbart det man bruker i ICAAP.

PD og LGD er vesentlig høyere enn i scenario 1, tilsvarende nivåene ved forrige finanskrise, justert for endringer i porteføljekvalitet. Scenarioet er vektet med 10 %.

Scenario 3 - høykonjuktur: Er et makroøkonomisk scenario som representerer en bedre scenario enn scenario

1. Med betydelig økonomisk vekst, lav arbeidsledighet og lav rente. Scenarioet er vektet med 10 %

Sensitivitetsvurderinger av sentrale forutsetninger

Modellen er mest sensitive mot parameterne LGD og PD. Disse har en sensitivitet på opp mot 70 % ved endringen av parameterne for både PM og BM. Følgelig vil en endring av LGD/PD på 10 % utgjøre en endring i avsetning tap på henholdsvis mot 7,5 og 6,0 %. Høy sensitivitet tilsier at resultatet av modellen er særskilt påvirket av endringer i disse. Parametere med høy sensitivitet blir derfor tett fulgt opp med tanke på input og validering av modell.

Estimeringsusikkerhet

Det foreligger underliggende estimeringsusikkerhet knyttet til flere av parameterne i modellen. Dette er hovedsakelig knyttet til underliggende sikkerhetsverdier, parametere i LGD, samt PD. Det foreligger ikke indikasjoner på vesentlige feil eller mangler i modellen ved utgangen av 2024, men det foreligger betydelig usikkerhet knyttet estimatet på tapsavsetningene, spesielt knyttet til hvordan makrobildet utvikler seg.

Tapsavsetninger under IFRS 9 1.677 1.351 326

Effekt av macroscenarioer på beregnet tap

Tapsavsetninger på utlån

31.12.2024

Base Effekt av scenarioer

Tapsavsetninger under IFRS 9 907 631 276

Effekt av macroscenarioer på beregnet tap

Tapsavsetninger på utlån

31.12.2023

Base Effekt av scenarioer

19