Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2024
1
Foto: Johan Wildhagen
Års- og bærekrafts rapport
Elektrifisering for en ny tid
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2024
2
Innhold
Elektrifisering for en ny tid
4
Konsernsjefen har ordet
5
Konsernledelsen
7
Styret
9
Finansielle nøkkeltall
11
Styrets årsberetning
12
13
Bærekraft
21
23
ESRS 2 Generelle opplysninger
28
Klima og miljø
66
67
E1 Klimaendringer
77
E2 Forurensning
88
E4 Biologisk mangfold og økosystemer
92
E5 Ressursbruk og sirkulærøkonomi
103
109
110
S2 Ansatte i verdikjeden
123
S3 Berørte i lokalsamfunn
133
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2024
3
Innhold
Styring
141
G1 Forretningsetikk
142
ESRS indeks
147
Indekser med referanser til andre lovkrav og
standarder
153
161
Virksomhetsstyring
162
Foretaksstyring
163
Risikostyring og internkontroll
167
Økonomisk regulering av Statnett
172
Finansiell rapportering
174
Totalresultat
175
Balanse
176
Endringer i egenkapital
178
Kontantstrøm
179
Noter
180
Revisors uttalelse
250
Øvrig informasjon
260
Alternative resultatmål
261
Indikatorer for sektorpolitiske mål
263
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2024
4
Elektrifisering for en ny tid
Foto: Johan Wildhagen
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2024
5
Konsernsjefen har ordet
Elektrifisering for en ny tid
Statnett skal sørge for sikker strømforsyning og legge til
rette for energiomstilling og verdiskaping i Norge. Det
betyr at vi som selskap har store og viktige utfordringer i
tiden fremover.
Omleggingen av det norske og europeiske kraft- og
energisystemet fortsetter i høyt tempo. Vi venter økt
kraftforbruk i Norge i årene som kommer. Samtidig øker
usikkerheten i verden rundt oss. Norge er langstrakt og
kaldt, men også digitalisert og elektrifisert. Et solid nett er
bærebjelken for å holde Norge i gang. Statnett skal sørge
for sikker energiforsyning også i usikre tider.
Stabil strømforsyning og variable
priser gjennom 2024
Samfunnet blir stadig mer avhengig av strøm for å
fungere. Samtidig opplever vi oftere ekstremvær, og det er
viktig at kraftsystemet er robust i møte med dette.
Forsyningssikkerheten var god gjennom 2024, til tross for
flere tilfeller av ekstremvær.
Kraftprisene gikk i fjor ned i alle norske prisområder
sammenlignet med 2023, men fortsatt er prisforskjellene
mellom prisområdene store. Det var også større volatilitet
i prisene blant annet på grunn av stadig større andel sol-
og vindkraft i Norden og Europa. Fremover vil vi styrke
overføringskapasiteten mellom prisområder, både for å
jevne ut prisforskjeller og for å utnytte ressursene i
kraftsystemet bedre.
Ny strategi for økt kapasitet og mer
robust strømforsyning
Samfunnet har store forventninger til kraftsystemet og
Statnetts rolle. I november vedtok styret en ny strategi
frem mot 2030. Strategien har tre satsingsområder. For
det første skal vi sikre økt kapasitet i eksisterende nett og
kraftsystemet.
Utbygging av nett tar tid, koster penger og legger beslag
på natur. Derfor må vi hente ut alt vi kan fra det
kraftsystemet vi har. Flytbasert markedskobling ble
innført i oktober, og gjør at vi nå bruker nettet mer effektivt
enn tidligere. I 2025 innfører vi automatisert balansering
av strømnettet, som er neste steg mot fremtidens
kraftsystem.
Det andre satsingsområdet i strategien er å planlegge og
bygge nett og kraftsystem raskere og mer effektivt.
Store deler av det strømnettet vi har i dag har nådd sin
tekniske levealder. Vi må også styrke nettet mellom
regioner. Skal vi få til dette må vi bidra til god og åpen
dialog med samfunnet rundt oss. Statnetts områdeplaner
er et viktig virkemiddel i samarbeid med lokale
nettselskaper, industri og samfunnsinteresser.
For det tredje skal Statnett øke robusthet og beredskap i
drift og utvikling. Vi står overfor et skjerpet trusselbilde.
Samtidig gjør et mer automatisert og integrert kraftsystem
oss mer sårbare. Fremover må vi fortsette å øke
robustheten i strømnettet, i samarbeid med
myndighetene og andre nordiske nettselskaper.
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2024
6
Vi skal jobbe effektivt bærekraftig og
ivareta personsikkerhet
En ekstraordinær kostnadsvekst er en av
hovedutfordringene Statnett står overfor. Stor økning i
leverandørpriser gjør prosjektene dyrere, og på enkelte
kritiske deler er prisene mangedoblet. I 2024 løftet vi
arbeidet med gevinstrealisering for å effektivisere måten
vi jobber på og å kutte kostnader.
Bærekraft er en integrert del av arbeidet vårt på tvers av
virksomheten. Vi skal ta vare på naturverdier og begrense
klimautslippene våre. I 2024 rapporterer Statnett for
første gang i henhold til nye krav i regnskapsloven som
inkluderer direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD).
Det sørger for åpen, sammenlignbar, relevant og pålitelig
informasjon. Ved å tidlig vurdere verdien av natur og
involvering av lokalsamfunn sikrer vi gode løsninger,
effektiv prosjektgjennomføring og reduserer
konfliktnivået.
Vi går inn i en periode med intensiv utbygging av nettet.
Det gjør det enda viktigere å ivareta sikkerheten til alle
som jobber i og for Statnett. Prioritering av tid, kost og
kvalitet skal aldri gå på bekostning av sikkerheten til dem
som utfører jobben.
Solid underliggende resultat
Statnetts underliggende resultat endte på 1,2 milliarder
kroner i 2024 mot nærmere 1,6 milliarder året før.
Årsaken til lavere underliggende resultat skyldes primært
økte kostnader til systemtjenester. Samtidig ble tillatt
inntekt økt sammenlignet med året før, på grunn av
høyere systemdriftskostnader. I sum bidrar dette til et
solid underliggende resultat i 2024.
Fremtiden krever økt energisamarbeid
For å lykkes med arbeidet vi har foran oss, er vi avhengige
av et tett og godt samarbeid i Norge, Norden og resten av
Europa. I Norge må vi fortsette å styrke samarbeidet om
utvikling av strømnettet med lokale myndigheter, industri,
næringsliv, andre nettselskaper og
interesseorganisasjoner. Samtidig vil vi jobbe enda
tettere enn før med våre nordiske naboland og resten av
Europa.
Det vil være avgjørende for å kunne utnytte kapasiteten i
nettet mest mulig effektivt også i møtet med
sammensatte trusler.
Sammen kan vi bidra til et robust kraftsystem, en
bærekraftig energiomstilling og verdiskaping for
fremtidige generasjoner.
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2024
7
Håkon Borgen
Konserndirektør Utvikling Hav
Ansatt i 1995 og del av konsernledelsen siden 2004.
Arbeidserfaring: Konsernlederstillinger i Statnett og lederstillinger i BKK. Prosjekteier for
kabelprosjekter mot utlandet.
Utdannelse: Sivilingeniør fra NTNU og Technische Hochschule Darmstadt i Tyskland.
Videreutdanning i ledelse fra IMD.
Styreverv: Styremedlem i Fred. Olsen Windcarrier (FOWIC).
Christian Færø
Konstituert Konserndirektør Nett
Ansatt i 2009 og del av konsernledelsen siden 2024.
Arbeidserfaring: Bakgrunn fra forvaltning og konsulentbransjen, prosjektledelse og lederstillinger
innen utbyggingsprosjekter, byggherreorganisasjoner og operasjonell drift. Fra 2021 direktør for
operativ beredskap.
Utdannelse: Mastergrad i Ressursøkonomi og arealplanlegging fra UMB. Videreutdanning
pedagogikk og psykologi NTNU, Risk & Project Management fra SBS.
Styreverv: Styreleder i Nordlink Norge AS.
Anne Wilhelmine Flagstad
Konserndirektør Mennesker & Bærekraft
Ansatt og del av konsernledelsen siden 2022.
Arbeidserfaring: Tidligere HR-direktør i Telenor Danmark og i Telenor Norge. Lederstillinger og
erfaring som konsulent og forsker innen organisasjon og HR både i Norge og internasjonalt.
Utdannelse: Master i sosiologi fra Universitet i Oslo og dr. Oecon. i Strategi og Organisasjon
fra Handelshøyskolen BI. Videreutdanning i digital transformasjon og ledelse fra IMD.
Elisabeth Vike Vardheim
Konsernsjef
Ansatt i 2007 og del av konsernledelsen siden 2014. Konsernsjef fra 2024.
Arbeidserfaring: Flere lederstillinger i utbyggingsprosjekter, byggherreorganisasjoner,
operasjonell drift og offentlig forvaltning. Fra 2014 konserndirektør for planlegging, prosjektering
og utbygging av transmisjonsnettet i Norge. Fra 2021 ble hun også ansvarlig for drift og forvaltning
av transmisjonsnettet samt beredskap.
Utdannelse: Sivilingeniør fra NTNU, bedriftsøkonom og
masterprogram i styrearbeid fra
Handelshøyskolen BI.
Styreverv: Styremedlem i Oslobygg KF.
Konsernledelsen
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2024
8
Konsernledelsen
Cathrine Lund Larsen
CFO og Konserndirektør Økonomi & Finans
Ansatt og del av konsernledelsen siden 2022.
Arbeidserfaring: Bakgrunn fra konsulentbransjen, samt ulike ledende stillinger i Statkraft og
DNB.
Utdannelse: Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH) og styrekompetanse fra BI.
Styreverv: Styremedlem i Shearwater GeoServices.
Beate Sander Krogstad
Konserndirektør Digital & IT
Ansatt i 2009 og del av konsernledelsen siden 2019.
Arbeidserfaring: Bakgrunn fra konsulentbransjen, flere leder- og direktørstillinger i Statnett.
Utdannelse: Sivilingeniør i fysikk og matematikk fra NTNU og videreutdanning i internasjonal
ledelse fra FGV i Rio, Brasil.
Styreverv: Styremedlem i Helse Vest IKT, Elbits, Fifty AS og Digital Norway – toppindustrisenteret.
Ingeborg Øfsthus
Konserndirektør Teknologi & Transformasjon
Ansatt og del av konsernledelsen siden 2024.
Arbeidserfaring: Bred ledererfaring som CTO og CEO i ulike deler av Telenor Group, inkludert
Thailand, Serbia og Norge. Kommer fra stillingen som Nordic CTO i Telenor.
Utdannelse: Sivilingeniør elektronikk fra NTNU.
Styreverv: Styremedlem i Sykehuspartner.
Gunnar G. Løvås
Konserndirektør Kraftsystem & marked
Ansatt som del av konsernledelsen siden 2019 og i perioden 2007-2014.
Arbeidserfaring: Assisterende jernbanedirektør og del av konsernledelsen i Jernbaneverket.
Selvstendig konsulent. Samlet over 25 år i Statnett i ulike roller.
Utdannelse: Sivilingeniør fra NTNU og doktorgrad i matematisk statistikk fra UiO.
Styreverv: Styreleder i Elhub AS og styremedlem i Globeleq Ltd.
Peer Olav Østli
Konserndirektør Systemdrift
Ansatt og del av konsernledelsen siden 2007.
Arbeidserfaring: Direktør i Telenor, Schibsted Nett og Scandinavia Online AB. Teknologisjef i NRK.
Utdannelse: Mastergrad i informatikk og videreutdanning i ledelse fra Henley Business School.
Styreverv: Styremedlem i Fifty AS.
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2024
9
Nils Kristian Nakstad
Valgt inn i 2022, styreleder fra 2022.
Leder av kompensasjonsutvalget.
Arbeidserfaring: Administrerende direktør i Enova siden 2008, forsker og seksjonsleder i
SINTEF, i tillegg til stillinger i Norsk Hydro, Trondhjem Preserving og Revolt Technology.
Styreverv: En rekke verv i ulike styrer og utvalg. Har blant annet ledet Strømnettutvalget og
medlem av Energiutvalget.
Egil Gjesteland
Valgt inn i 2012, styremedlem.
Leder av prosjektutvalget.
Arbeidserfaring: Eier Gjesteland Consulting. Prosjektrådgiver, IT-sjef og prosjektdirektør for flere
olje- og gassprosjekter i Equinor.
Børre Langgard
Valgt inn i 2024, ansattvalgt styremedlem, ansatt 2014.
Medlem av kompensasjonsutvalget.
Arbeidserfaring: Seniorbyggeleder, Byggeledelse stasjon, Medlem arbeidsmiljøutvalget
Statnett. Leder NITO Statnett. Før Statnett, ledelse i infrastrukturprosjekter siden 1994.
Steinar Jøråndstad
Valgt inn i 2004, ansattvalgt styremedlem, ansatt 1980.
Medlem av prosjektutvalget.
Arbeidserfaring: Teamkoordinator i Nettanlegg Nord og Øst i Statnett. Leder for
arbeidsmiljøutvalget i Statnett. Hovedtillitsvalgt i EL og IT Forbundet.
Styret i Sta
Wenche Teigland
Valgt inn i 2020, styremedlem. Valgt som nestleder i 2022.
Leder av revisjonsutvalget.
Arbeidserfaring: CEO i Fount AS fra 2023. Konserndirektør i BKK fra 2006 til 2020. Har også
vært adm. dir. i Naturgass Vest og hatt lederstillinger i Shell/Gasnor, Aibel og Aker
Engineering.
Styreverv: Enova, Wergelandsgruppen AS, Really! AS og Aragon AS.
tnett
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2024
10
Maria Sandsmark
Valgt inn i 2013, styremedlem.
Medlem av prosjektutvalget.
Arbeidserfaring: Forsker ved Møreforskning og ECON Analyse. Har også undervist i miljø og
ressursøkonomi ved Høgskolen i Molde.
Verv: Medlem i det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for gjennomgang av rammeverket for
samfunnsøkonomiske analyser (2011).
Ingeborg Ligaarden
Valgt inn i 2020, ansattvalgt styremedlem, ansatt 2015.
Medlem av revisjonsutvalget.
Arbeidserfaring: Seksjonsleder for Data Science i Statnett. Tidligere seniorkonsulent i LR
Consulting/Scandpower og forsker i SINTEF. Erfaring fra sentrale tillitsverv i Tekna.
Christian Reusch
Valgt inn i 2020, styremedlem.
Medlem av kompensasjonsutvalget.
Arbeidserfaring: Advokat hos Regjeringsadvokaten, fagdirektør ved Statsministerens kontor, og
advokat/partner Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig.
Hilde Singsaas
Valgt inn i 2022, styremedlem.
Medlem av revisjonsutvalget.
Arbeidserfaring: Direktør i Miljødirektoratet fra 01.03.25, Direktør for Direktoratet for
forvaltning og økonomistyring, tidligere direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter,
kommunikasjonsdirektør i Norges Bank, rådgiver i ECON Analyse, statssekretær i
Finansdepartementet og på Statsministerens kontor.
Styret i Statnett
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2024
11
Finansielle nøkkeltall
For definisjoner; se alternative resultatmål mot slutten av rapporten.
Se kapittelet Økonomisk regulering av Statnett for informasjon om hvordan Statnett er regulert.
Hovedtall
2024
2023
2022
Regnskapsmessig resultat
Driftsinntekter
18 961
11 600
22 993
Driftsresultat (EBIT)
4 621
-1 547
8 433
Årsresultat
1 720
-2 617
5 949
Justeringer
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter, før skatt
-644
5 387
-6 868
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter, etter skatt
-502
4 202
-5 357
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+) 31.12, etter skatt
-3 537
-3 035
-7 237
Underliggende resultat (justert for endring i mer-/mindreinntekt)
Underliggende driftsinntekter
18 317
16 987
16 125
Underliggende driftsresultat (EBIT)
3 977
3 840
1 565
Underliggende årsresultat
1 218
1 585
592
Hovedtall balanse
Investeringer (tilgang anlegg under utførelse inkl. byggelånsrenter og kjøp)
7 619
6 078
4 985
Totalkapital
105 533
90 303
87 184
Finansielle nøkkeltall
Driftsresultat før avskrivninger og amortisering (Justert EBITDA)
8 124
1 744
11 503
Underliggende driftsresultat før avskrivninger og amortisering (Justert EBITDA)
7 480
7 131
4 635
Kapital nettvirksomhet, inkl. arbeid under utførelse
82 958
79 041
76 118
Totalavkastning kapital nettvirksomhet, inkl. arbeid under utførelse, før finans og
skatt (EBIT)
5,7 %
-2,0 %
11,2 %
Totalavkastning kapital nettvirksomhet, inkl. arbeid under utførelse, før finans og
skatt (EBIT), underliggende
4,9 %
4,9 %
2,1 %
Egenkapitalprosent
24,1 %
26,7 %
30,9 %
Egenkapitalprosent, underliggende
20,8 %
23,3 %
22,6 %
Gjeldsdekningsgrad
12,2 %
-0,9 %
26,0 %
Gjeldsdekningsgrad, underliggende
10,2 %
9,9 %
7,7 %
Standard & Poors' og Moody's Investors Service
A+ / A2
A+ / A2
A+ / A2
Statnett
Elektrifisering for en ny tid
2024
12
Styrets årsberetning
Foto: Filip Slisko
Statnett
Styrets årsberetning
2024
13
Resultater og fremtidsutsikter
Stabil strømforsyning tross uvær
I 2024 har den operative driften vært preget av få
hendelser, og vi opplever stabil og god drift av
kraftsystemet. Stormen Ingunn gav avbrudd i forsyningen
i starten av februar. Ut over dette har det kun vært
kortvarige feil som ikke har fått store konsekvenser for
kraftforsyningen.
Bedre energibalanse og lavere kraftpriser
Den hydrologiske balansen har vært relativt normal
gjennom hele 2024. Magasinfyllingen var under normalen
første delen av året, spesielt i NO3 og NO4. Mot slutten av
året er magasinfyllingen for Norge over det som er
normalt i samtlige områder.
Kraftprisene i Norge var ved utgangen av 2024 lavere i alle
prisområder enn ved inngangen av året. Dette ble drevet
av lavere kraftpriser på kontinentet og i Storbritannia, i
tillegg til et norsk kraftoverskudd. Det er derimot stadig
større variasjon i prisene igjennom året, noe som er
drevet av større andel ikke-regulerbar kraft i Europa.
Gjennom året var de nord- og midtnorske prisene lavere
enn i Sør-Norge. I deler av 2024 var det også
prisforskjeller mellom Sørlandet (NO2) og de to andre
prisområdene i Sør-Norge (NO1 og NO5) grunnet for liten
kapasitet i nettet til å utjevne prisene.
Utveksling av kraft
Totalproduksjon av kraft i Norge økte med 3 TWh til 157
TWh i 2024. Forbruket økte tilsvarende fra 136 TWh i 2023
til 139 TWh i 2024. Det har vært betydelig kraftutveksling
med andre land i 2024, totalt 32 TWh i eksport og 14 TWh i
import. I 2024 som i 2023 hadde vi størst utveksling av
kraft med Sverige, der største delen av utvekslingen var
import.
Økt nettutnyttelse
Statnett og de øvrige nordiske TSOene idriftssatte i
oktober flytbasert markedskobling i døgnmarkedet. Dette
har vært en betydelig omlegging som vil gi bedre og mer
effektiv utnyttelse av kraftsystemet.
Mange tiltak gjennomført i 2024
Statnett har jobbet aktivt med å øke utnyttelsen og
kapasiteten i eksisterende anlegg. Dette har vi fått til
gjennom flere større tiltak. Idriftsettelse av flytbasert
markedskobling har ført til riktigere signaler på kapasitet i
nettet, bedre utnyttelse av kraftsystemet og likere priser
mellom prisområdene. Videre program for
automatisering vil fortsette i 2025. I tillegg har vi inngått
avtaler med tilknytning på vilkår for å øke fleksibiliteten og
få en bedre utnyttelse av kraftsystemet. Vi er i sluttfasen
med avtaleverk for å muliggjøre tilknytning på vilkår hos
de regionale nettselskapene. Dette kommer i tillegg til
arbeid med temperaturoppgradering av ledninger og økte
overføringsgrenser på transformatorer.
Områdeplanene i Statnett er et strategisk målbilde som
beskriver nødvendige tiltak for å møte
investeringsbehovene i nettet. Planene danner grunnlag
for konseptvalg og prosjektutvikling og er utarbeidet i tett
samarbeid med de regionale nettselskapene. Det er
høsten 2024 laget ny versjon av to områdeplaner, mens
de øvrige skal ferdigstilles i løpet av 1. halvår 2025. I
arbeidet med planene har vi gjennomført flere
dialogmøter med interessenter i de ulike regionene.
Dialogen har blitt godt mottatt.
Prosjektporteføljen til Statnett fortsetter å vokse i 2024.
Statnett har planer om å mer enn doble investeringene i
nett og kraftsystem de neste ti årene sammenlignet med
foregående tiårsperiode. Største del av porteføljen er
prosjekter som er i tidligfase og per Q4 2024 har vi hele
211 aktive prosjekter i Nettanleggsporteføljen. Dette er en
økning fra 160 prosjekter i 2023.
Porteføljen påvirkes av
usikkerhet både knyttet til konsesjon og tillatelser, samt
økte kostnader på grunn av stor etterspørsel i
leverandørkjeden. Statnetts samlede investeringer i 2024
var på 7 619 mill. kroner en økning fra 6 078 mill. kroner
Statnett
Styrets årsberetning
2024
14
fra 2023. Størst omfang ligger i områdeplanene 1) Midt, 2)
Telemark og Vestfold og 3) Sør-Rogaland og Agder.
Digitale og innovative løsninger blir stadig viktigere for å
håndtere mer variabel kraftproduksjon og fleksibelt
forbruk. De viktigste leveransene i 2024 har vært innføring
av flytbasert markedskobling.
Regjeringen har ambisjon om å tildele arealer tilsvarende
30 GW havvind innen 2040. Statnett skal forberede
kraftsystemet på land til å ta imot den havvinden som
potensielt skal bygges ut. I 2024 har Statnett utarbeidet
nettutredning for Sørvest F. Dette arbeidet er levert til
energidepartementet i februar 2025. Utredningen legger
til rette for at Energidepartementet kan fastsette
nettkonsept i forkant av en eventuell utlysning av
havvind.
Magasinfylling Norge per uke
Netto utveksling Norge per uke
Verden er i endring
Det er flere endringer i omgivelsene våre som påvirker
Statnett.
Sikkerhetspolitisk ustabilitet
Geopolitiske spenninger preger det internasjonale
landskapet, med økende usikkerhet rundt global
sikkerhet og handel. Dette har medført økt risiko og
oppmerksomhet omkring energisikkerhet og
selvforsyning i Europa og i Norge.
Europeisk energiomstilling fortsatt høy
Den europeiske energiomstillingen fortsetter i høyt
tempo. Det er særlig høy fart på utviklingen av fornybar
kraftproduksjon. Statnetts langsiktige markedsanalyse
2024-2050 viser at det bygges ut mye ny fornybar
kraftproduksjon i Europa, mens det bygges lite og er få
planer i Norge fram mot 2030. Vi venter stor vekst i
elektrisitetsforbruket både i Norge og i Europa, men deler
av forbruksveksten kan komme på et senere tidspunkt
enn det vi har lagt til grunn i tidligere.
Det norske kraftforbruket har vært tilnærmet uforandret
de siste årene, men det har kommet svært mange planer
om etablering av nytt forbruk. Økt forbruk uten
tilsvarende økning i kraftproduksjonen innebærer en
svakere energi- og effektbalanse. Uten ny kraftproduksjon
vil forbruksveksten bli begrenset til et lavere nivå.
Samtidig er elektrifisering og ny industri en sterk driver for
vekst i forbruket, og en medvirkende faktor til fortsatt kø
av virksomheter som ønsker å knytte seg til nettet. I 2024
har Statnett reservert totalt 4 989 MW til forbruk og
produksjon mot 3 387 MW i 2023.
Et krevende leverandørmarked
Leverandørkjedene for kraftsystemet er globale.
Transmisjonsnett bygges ut i hele Europa. Det fører til høy
etterspørsel med tilhørende lange leveringstider for
mange komponenter og råmaterialer, samt høyere priser.
I tillegg gjør endringer i internasjonal geopolitikk
leverandørkjedene mer usikre.
Statnett
Styrets årsberetning
2024
15
Statnett jobber for ansvarlig prosjektgjennomføring
Kravene fra samfunnet til å ivareta natur, mennesker og
lokalsamfunn øker. Tidlige vurderinger av naturverdier og
involvering av lokalsamfunn og interessenter er
nødvendig for å sikre gode løsningsvalg, redusere
konfliktnivå i omstillingen og sikre effektiv
prosjektgjennomføring. Mange ulike hensyn gjør at
myndighetsprosesser tar lengre tid.
Integrert kraftsystem
Gjennom fysiske forbindelser, felles markeder og digitale
systemer er det norske kraftsystemet tett integrert med
både Norden og Nord-Europa. Endrede forhold i Europa,
vil påvirke det norske kraftsystemet og motsatt. Økt andel
variabel og fornybar kraft som vind og sol påvirker
volatilitet og reguleringsevne i energisystemet. Dette gir
mer utfordrende driftsforhold i kraftsystemet og fordrer
mer automatisering, bedre markedsmekanismer og
behov for nye verktøy.
Ny strategi for å møte endringene
rundt oss
For å møte endringene og forventningene fra samfunnet
rundt oss har Statnett spisset strategien for å sikre at vi
retter oppmerksomheten mot de viktigste oppgavene vi
skal løse. Vi har særlig fokus på tre områder; Økt
kapasitet i eksisterende nett og i kraftsystemet, planlegge
og bygge nett og kraftsystem raskere og mer effektivt,
samt øke robusthet og beredskap i drift og utvikling. I
arbeidet med de tre satsingsområdene skal vi jobbe
effektivt – uten å gå på akkord med bærekraft og
sikkerhet. Vi skal starte rett prosjekt til rett tid og levere
samfunnsøkonomisk lønnsomme løsninger. Dette skal vi
gjøre på en effektiv måte innenfor vår finansielle
løfteevne. Den nye strategien ble besluttet av styret i
november 2024.
Økt kapasitet i eksisterende nett og i kraftsystemet
Å bygge nytt nett tar lang tid og har blitt dyrere. Økte priser
og lange leveringstider på nettkomponenter, krever at vi
gjør mer for å øke kapasiteten i et allerede godt utnyttet
eksisterende nett og kraftsystem. Å øke kapasiteten i
eksisterende nett krever tiltak i nettanlegg og måten vi
drifter systemet på. Utvikling og bruk av digitale verktøy er
en forutsetning for å få til dette. Utvikling av mer effektive
markedsløsninger øker utnyttelsen av kraftsystemet.
Planlegge og bygge nett og kraftsystem raskere og mer
effektivt
Økt kapasitet i eksisterende nett er ikke tilstrekkelig for
fremtidens strømforbruk. Tilrettelegging for forventet
forbruksvekst, avhenger av at det bygges mer nett. Selv
om forbruksøkningen er skjøvet noe frem i tid
sammenlignet med tidligere, er det et tydelig behov for å
bygge og oppgradere nettet raskere og mer effektivt. Økt
kapasitet vil også jevne ut prisforskjeller mellom
regionene.
Prosjektporteføljen vår er større enn noen gang tidligere.
Det gjør det ekstra viktig å gjennomføre riktig tiltak til rett
tid, og med effektiv prosjektgjennomføring. Mange av
Statnetts anlegg nærmer seg forventet teknisk levetid, og
det er derfor også et stort reinvesteringsbehov i nettet. I
tillegg skal vi forberede kraftsystemet for tilknytning av
havvind.
For å øke tempoet i utbyggingen må vi standardisere og se
prosjektene i sammenheng, både i planlegging og
gjennomføring. Samtidig må vi sikre bærekraftig
materialbruk, reduserte naturinngrep og god involvering
av lokalsamfunn og andre interessenter.
Øke robusthet og beredskap i drift og utvikling
Et motstandsdyktig og solid kraftnett er bærebjelken i
kraftsystemet. Investeringer i digitalisering,
systemoppgraderinger og sikkerhetsløsninger gir oss et
mer robust nett. Samtidig gjør et stadig mer dynamisk,
automatisert og integrert kraftsystem oss mer sårbare og
utfordrer vår evne til å opprettholde normaldrift. I tillegg
har det sikkerhetspolitiske spenningsnivået økt i verden.
Samlet øker dette Statnetts behov for å øke både digital
og fysisk robusthet og beredskap både i drift og utvikling.
Forskning og innovasjon er avgjørende
for bærekraftig, effektiv og sikker
utvikling av kraftsystemet
Statnett satser betydelig på forskning, utvikling og
innovasjon. Dette gjøres gjennom prosjekt med eksterne
partnere og støtte fra virkemiddelapparatet, både
Forskningsrådet og EU. Porteføljen består av 69 FoU-
prosjekt. Eksempler på resultat fra prosjekt er løsninger
for nettilkobling av havvindanlegg (Grønn Plattform
Ocean Grids), grunnlag for bygging av digital stasjon (IPN
Statnett
Styrets årsberetning
2024
16
EcoDis) og mer datadrevet drift av kraftsystemet (IPN
NEWEPS). Statnett er partner i store EU prosjekt som
Mission, for utvikling av SF6-frie brytere og InterOpera,
som adresserer interoperabilitet av HVDC-anlegg. Det
nye prosjektet MaksGrid, utvikler løsninger for å øke
kapasiteten av kraftsystemet.
Statnett styrker bærekraftsarbeidet
Statnetts bærekraftsrapport er fra 2024 inkludert i styrets
årsberetning. Statnett rapporterer nå for første gang i
henhold til de nye kravene i regnskapsloven som
inkluderer EU-direktivet om bærekraftsrapportering -
Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), og
de tilhørende standardene European Sustainability
Reporting Standards (ESRS). Se styrets årsberetning del 2
for bærekraftsrapporten.
Statnetts arbeid med aktivitets- og redegjørelsesplikten
er beskrevet på statnett.no. Statnetts arbeid med
aktsomhetsvurderinger iht. Åpenhetsloven er dekket i
bærekraftsrapporten. Mer informasjon finnes på
statnett.no
I 2024 var det en økning i antall hendelser med alvorlig
skadepotensial. Økningen var innen elsikkerhet og
transport. Alle hendelser er undersøkt og fulgt opp. 16.
mars 2025 ble det oppdaget et større oljeutslipp fra
gamle Hamang transformatorstasjon, en frakoblet og ikke
spenningsatt stasjon. Omstendighetene er på tidspunktet
for publisering av års- og bærekraftsrapporten ikke klare
og oppfølging gjennomføres iht. gjeldende prosedyre.
Det totale sykefraværet holder seg fortsatt på et lavt nivå,
og er ved utgangen av 2024 likt som i 2023 på 4 prosent.
Finansielle resultater
Statnetts driftsinntekter reguleres av
Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som definerer
et tak for tillatt inntekt. Regnskapsførte inntekter kan
avvike fra tillatt inntekt i enkeltår, men skal over tid
tilsvare tillatt inntekt. Underliggende resultat baseres på
tillatt inntekt, og differansen mellom regnskapsmessig og
underliggende resultat kalles mer- eller mindreinntekt.
Underliggende resultat for konsernet utgjorde 1 218 mill.
kroner i 2024. Dette er en reduksjon på 367 mill. kroner,
fra 1 585 mill. kroner i fjor. Underliggende driftsresultat
ble 3 977 mill. kroner mot 3 840 mill. kroner i fjor. Bedring
i underliggende driftsresultat er hovedsakelig forklart med
økt tillatt inntekt.
Regnskapsmessig årsresultat i 2024 ble 1 720 mill.
kroner, mot et negativt årsresultat på 2 617 mill. kroner i
fjor. Økningen i regnskapsmessig årsresultat skyldes
hovedsakelig økte tariff- og flaskehalsinntekter, samt at
ekstraordinære tilbakebetalinger til netteierne var lavere
enn året før. Økningen i resultatet motvirkes noe av
høyere kostnader.
Regnskapsmessig driftsresultat i 2024 ble på 4 621 mill.
kroner, en økning fra et negativt resultat på 1 547 mill.
kroner året før.
Driftsinntekter
Konsernets regnskapsmessige driftsinntekter i 2024 ble
18 961 mill. kroner, mot 11 600 mill. kroner i 2023.
Tariffinntektene har økt med 4 282 mill. kroner, fra 3 110
mill. kroner i 2023 til 7 392 mill. kroner i 2024, som følge
av gjeninnføring av tariff for fastledd.
Flaskehalsinntektene har også økt i forhold til fjoråret
som følge av mer utveksling av kraft. Flaskehalsinntekter
fra utenlandskablene økte med 30 prosent, men internt i
Norge ble flaskehalsinntektene redusert med 20 prosent
på grunn av mindre prisforskjeller mellom de norske
prisområdene. På grunn av høye flaskehalsinntekter ble
det i 2024 utbetalt 781 mill. kroner i kompensasjon til
underliggende nett. Tilsvarende utbetaling i 2023 var på
2 568 mill. kroner.
Totalt sett medførte dette at Statnett fikk en merinntekt
på 644 mill. kroner i løpet av 2024 mot en mindreinntekt
på 5 387 mill. kroner i 2023. Ved utgangen av 2024 har
Statnett en opparbeidet akkumulert merinntekt på 4 535
mill. kroner. Opparbeidet mer- eller mindreinntekt tillates
ikke balanseført etter IFRS. Se note 4, som omhandler
driftsinntekter og kapittel om økonomisk regulering av
Statnett for nærmere detaljer.
Statnett
Styrets årsberetning
2024
17
Driftskostnader
Konsernets driftskostnader i 2024 er økt til 14 341 mill.
kroner fra 13 147 mill. kroner i 2023. En stor del av
økningen skyldes systemtjenester drevet av økt volum og
priser knyttet til nye reservemarkeder. Kostnader relatert
til overføringstap er redusert mot i fjor som følge av lavere
kraftpriser.
Økt aktivitet i selskapet førte til at øvrige driftskostnader
ble høyere som følge av økt bemanning, større
utredningsbehov i prosjekter i tidligfase og økt omfang i
anleggsdriften. Videre er det økte kostnader knyttet til
stor aktivitet innen digital infrastruktur og digitale
tjenester.
Finans
Netto finansposter for konsernet ble negativt med 2 432
mill. kroner, mot negativt på 1 815 mill. kroner i fjor.
Rentekostnadene økte som følge av høyere rentenivå og
høyere gjennomsnittlig lånesaldo.
Kontantstrøm og balanse
Netto kontantstrøm for konsernet i 2024 ble 4 495 mill.
kroner, mot 318 mill. kroner i fjor. Kontantstrømmen fra
den operasjonelle virksomheten i konsernet øker i forhold
til fjoråret hovedsakelig på grunn av høyere flaskehals - og
tariffinntekter og lavere tilbakebetaling til netteierne
sammenlignet med fjoråret.
Netto negativ kontantstrøm fra investeringsaktiviteter er
økt betydelig mot i fjor hovedsakelig som følge av høy
aktivitet i nettanleggsporteføljen samt kjøp av rentefond.
Likviditetsendring fra finansiering inkluderer
nettoeffekten av nedbetalt rentebærende gjeld med 5 554
mill. kroner og opptak av ny rentebærende gjeld på 13 367
mill. kroner. I tillegg ble det utbetalt utbytte på 793 mill.
kroner.
Frem til avleggelse av styrets årsberetning er det i mars
2025 nedbetalt et obligasjonslån på 4 813 mill. kroner
(500 mill. euro). Videre ble det i mars 2025 tatt opp et
sertifikatlån på 1 000 mill. kroner med 3 måneders
løpetid.
Statnett SF har høy kredittverdighet. Standard & Poor's og
Moody's Investors Services har gitt Statnett
SF kredittratinger for langsiktig låneopptak på
henholdsvis A+ og A2. Den høye kredittratingen gir
Statnett SF gode lånemuligheter.
Totalkapitalen i konsernet økte i 2024 til 105 533 mill.
kroner mot 90 303 mill. kroner i 2023. Rentebærende
gjeld øker mot året før, hovedsakelig som følge av
låneopptak og er 67 563 mill. kroner i 2024 mot 55 699
mill. kroner i 2023. Egenkapitalen økte med 1 363 mill.
kroner til 25 482 mill. kroner ved utgangen av 2024, mot
24 118 mill. kroner i 2023.
Investeringer Statnett, konsern
Egenkapitalprosenten i konsernet gikk ned fra 26,7
prosent i fjor til 24,1 prosent i 2024. Korrigert for
merinntekt er den redusert fra 23,3 prosent til 20,8
prosent.
Investeringer og nettanlegg satt i drift
Statnetts samlede investeringer i 2024 var 7 619 mill.
kroner, en økning fra 6 078 mill. kroner i fjor.
Utvikling i anlegg under utførelse, konsern
Statnett
Styrets årsberetning
2024
18
Investeringene inkluderer avsluttede og pågående
nettanleggsprosjekter, kjøp av nettanlegg og digital
utvikling.
Investeringer i nettanlegg øker som følge av store
prosjekter i gjennomføringsfasen og prosjekter knyttet til
oppgradering av eksisterende anlegg. I 2024 har Statnett
ferdigstilt flere store nettinvesteringer, blant annet i Oslo
og Akershus, Nordland og Midt-Norge.
Statnetts samfunnsoppdrag
Statnett har ansvar for å utvikle og drifte
transmisjonsnettet på en samfunnsøkonomisk rasjonell
måte. Vi skal sørge for at det til enhver tid er balanse
mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft. Statnett
skal sikre god forsyningssikkerhet, et velfungerende
kraftmarked og en rasjonell nettutbygging.
Samfunnsnytten ved løsningene som velges, skal
overstige kostnader og ulemper.
Statnett skal løse samfunnsoppdraget effektivt på en
måte som skaper verdi over tid. Vi skal opptre ansvarlig
og bærekraftig, i tråd med statens eierforventninger.
Disse eierforventningene er formidlet gjennom
eierskapsmeldingen, samt statens klimamål og mål om
økt kraftproduksjon og ny næringsvirksomhet.
Statnett legger samfunnsøkonomiske beregninger til
grunn for alle vesentlige beslutninger om systemdrift og
nettutbygging. Selskapet rapporterer årlig til
Energidepartementet (ED) på oppnåelse av
myndighetenes sektorpolitiske mål gjennom indikatorer
på:
• Forsyningssikkerhet
• Kapasitetsreservasjoner
• Prisforskjeller
• Kostnadsutvikling
Disse indikatorene viser hvordan Statnett bidrar til at
myndighetene oppnår sitt sektorpolitiske mål, og i sum vil
indikatorene reflektere forholdet mellom kostnad og nytte
for samfunnet.
Noen av indikatorene påvirkes av eksterne faktorer som
Statnett ikke kontrollerer fullt ut, eksempelvis
forsyningssikkerhet og prisforskjeller. Indikatorene bør
derfor følges over noe tid for å se trender.
For 2024 har Statnett i sum levert i tråd med eller over
ambisjonsnivået. Det har vært god forsyningssikkerhet,
og Statnett har reservert betydelig med kapasitet på
vegne av kundene. Det har vært en nedgang i
prisforskjeller fra 2023 til 2024, noe som for fjoråret
primært er påvirket av endringer i det nominelle
prisnivået. På sikt arbeider Statnett med å bygge ut mer
kapasitet i nettet for å redusere flaskehalser og å jevne ut
prisforskjeller mellom budområdene internt i Norge. Det
er imidlertid ikke nødvendigvis et mål å fjerne alle
flaskehalser i nettet, da det ikke er samfunnsmessig
rasjonelt å bygge et nett helt uten flaskehalser.
Når det gjelder Statnetts kostnadsutvikling, er denne på
samme nivå som i fjor. Fremover forventer vi at
kostnadene vil øke mer enn summen av forbruk og
produksjon, blant annet grunnet betydelige prisøkninger i
både drift og utbygging av nettet. Statnett har som mål å
begrense denne kostnadsveksten fremover. For en
oversikt over indikatorene med definisjon, ambisjon og
resultater henvises det til kapittel for øvrig informasjon og
indikatorer for sektorpolitiske mål.
Sentrale immaterielle ressurser
Statnetts viktigste immaterielle ressurs er knyttet til
Statnett rolle som eier og operatør av transmisjonsnettet i
Norge. Det kreves konsesjoner for å eie og utvikle
transmisjonsnett og Statnetts inntekter er derfor regulert.
Statnett er også systemansvarlig for kraftsystemet i
Norge. Rollen er tildelt Statnett gjennom forskrift.
Statnetts ansatte med deres kompetanse og erfaring er
også en immateriell ressurs som er vesentlig for driften av
selskapet.
Foretaksstyring, risiko og
internkontroll
Statnett følger anbefaling fra Norsk utvalg for eierstyring
og selskapsledelse (NUES) så langt de er relevante for
statlige foretak, og legger til rette for eiers utøvelse av
statens prinsipper for eierstyring. For ytterligere
informasjon om foretaksstyring, samt styrets ansvar og
roller, henvises det til års- og bærekraftsrapportens
kapittel om foretaksstyring.
Statnett
Styrets årsberetning
2024
19
God risikostyring og høy beredskapsevne er avgjørende
for å kunne ivareta forsvarlig drift av transmisjonsnettet.
De største risikoene knytter seg til personsikkerhet, fysisk
og digital sikkerhet, forsyningssikkerhet, porteføljerisiko,
bærekraft, finansiering og rammebetingelser.
For informasjon om finansiell risiko se avsnitt Finansiell
risiko i kapittel om risikostyring og internkontroll i års- og
bærekraftsrapporten. Se også note 15 Derivater og
sikringsbokføring for omtale av Statnetts finansielle
derivatkontrakter.
Statnetts rammeverk for risikostyring og internkontroll
bygger på anbefalinger gitt av NUES og The Committee of
Sponsoring Organizations of the Treadway Commission
(COSO), samt retningslinjer for risikostyring gitt i ISO
31000 Risikostyring. Håndtering av risiko ivaretar også
retningslinjer gitt i ISO 55001 Forvaltning av anlegg og
verdier.
For nærmere redegjørelse, se kapittel om risikostyring og
internkontroll i års- og bærekraftsrapporten.
Organisasjon
Ved utgangen av 2024 hadde konsernet 2 155
medarbeidere. Statnett har hovedkontor i Oslo og
administrasjonskontorer i Alta, Trondheim, Sandnes
Bergen og på Sunndalsøra. I tillegg har vi en rekke
oppmøtesteder over hele landet. Konsernets virksomhet
er organisert i seks forretningsområder og to
stabsområder. Se note 20 og 22 for ytterligere
informasjon om datterselskaper.
Fremtidsutsikter
Statnett har utarbeidet en strategi som dekker de
utfordringer selskapet står overfor. Geopolitiske
spenninger med økt usikkerhet energiomstilling, et
krevende leverandørmarked, stort reinvesteringsbehov i
nettet, ansvarlig omstilling og et integrert kraftsystem er
trender som vil fortsette å prege oss som selskap
fremover.
Strømnettet er kritisk infrastruktur og selv korte avbrudd
kan ha store konsekvenser for viktige
samfunnsfunksjoner. Dette medfører at digital og fysisk
sikring, et robust nett og evne til gjenoppretting av
systemer i tilfelle utfall vil fortsette å være viktig.
Den grønne omstillingen er avhengig av en bred støtte fra
befolkningen både globalt og lokal. Fremover blir det
derfor viktig med en ansvarlig energiomstilling i møte med
et krevende marked preget av høy etterspørsel, globale
leverandørkjeder og et uoversiktlig leverandørkjede.
Behovet for et strategisk leverandørsamarbeid blir
viktigere for å sikre god sameksistens og minimere
risikoen for brudd på menneskerettigheter.
Klimaendringene er videre en av vår tids største trusler.
Energisikkerheten er avhengig av at anlegg sikres mot
økte klimaendringer og hyppigere ekstremvær.
Endringer i styret og ledelse gjennom
året
I forbindelse med valg av ansattvalgte styremedlemmer i
juni 2024 trådte Rolf Korneliussen ut av styret. Børre
Langgård ble valgt inn i styret som nytt ansattvalgt
styremedlem på samme tidspunkt.
Elisabeth Vike Vardheim tiltrådte som konsernsjef 1.
november 2024. Hun har vært konstituert konsernsjef fra
1. juni 2024 etter Hilde Tonne. Styret takker Hilde Tonne
for hennes innsats gjennom tre år som konsernsjef i
selskapet.
Styret takker alle medarbeidere
Styret vil takke alle medarbeidere i Statnett for en svært
god innsats i 2024 med å sikre strøm i storm og uvær, og
med å drifte og utvikle systemet i en periode med store
endringer i kraftsystemet.
Styreansvarsforsikring
Statnett SF har tegnet styreansvarsforsikring for
konsernet, inkludert datterselskaper. Se note 20 for
ytterligere informasjon. Forsikringen dekker det
personlige rettslige erstatningsansvaret som styret og
daglig leder kan pådra seg i forbindelse med utøvelse av
vervet. Forsikringen dekker også ansatte som kan pådra
seg et selvstendig ledelsesansvar.
Statnett
Styrets årsberetning
2024
20
Styreansvarsforsikringen er plassert hos forsikringsgivere
med solid rating.
Resultatdisponering
Konsernet årsresultat etter skatt ble 1 720 mill. kroner i
2024. Morselskapet hadde et årsresultat på 1 479 mill.
kroner.
I tråd med statsbudsjettet for 2024 er utbyttet for 2024
foreslått til 50 prosent av utbyttegrunnlaget.
Utbyttegrunnlag er definert som konsernets årsresultat
etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-
/mindreinntekt etter skatt. I 2024 utgjorde
utbyttegrunnlaget og det underliggende resultatet
1 218 mill. kroner. Det foreslåtte utbyttet er i henhold til
gjeldende utbyttepolicy, og er vurdert som forsvarlig ut fra
Statnetts egenkapital og likviditet. Ved utgangen av 2024
var foretakets egenkapital 25 482 mill. kroner (24,1
prosent), og egenkapital korrigert for mer-/mindreinntekt
var 21 945 mill. kroner (20,8 prosent). Styret foreslår på
bakgrunn av dette følgende disponering av årsresultatet
fra morselskapet Statnett SF (tall i mill. kroner):
Til utbytte
609
Til opptjent annen egenkapital
870
Sum disponert
1 479
I samsvar med regnskapslovens § 2-2 (8) nr.1 bekrefter
styret at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om
fortsatt drift.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft
2024
21
Bærekraftsrapport
Foto: Pål Bentdal
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft
2024
22
Innhold
Sammendrag 23
ESRS 2 Generelle opplysninger 28
Klima og miljø 66
Taksonomi for bærekraft 67
E1 Klimaendringer 77
E2 Forurensning 88
E4 Biologisk mangfold og økosystemer 92
E5 Ressursbruk og sirkulærøkonomi 103
Mennesker 109
S1 Egne ansatte 110
S2 Ansatte i verdikjeden 123
S3 Berørte lokalsamfunn 133
Styring 141
G1 Forretningsetikk 142
ESRS indeks 147
Indekser med referanser til andre lovkrav og standarder 153
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Sammendrag
2024
23
Sammendrag
Forventningene fra samfunnet om å ivareta natur, mennesker og klima øker. Samtidig skjerpes kravene fra nasjonale og
internasjonale myndigheter til hvordan vi skal jobbe med og rapportere på bærekraft, og investorer krever også mer
åpen, relevant, sammenlignbar og pålitelig informasjon. Dette er bakgrunnen for nye regler for bærekraftsrapportering i
regnskapsloven som følge av innlemmelse av Direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD, Corporate Sustainability
Reporting Directive) som ligger til grunn for Års- og bærekraftsrapporten for 2024.
Våre vesentlige bærekraftstemaer
Gitt Statnetts samfunnsoppdrag, fotavtrykk og
selskapsstørrelse har Statnett påvirkninger, risikoer
og muligheter innen flere bærekraftstemaer. Åtte
temaer er identifisert som vesentlige for Statnett:
Klima og miljø
E1 Klimaendringer
E2 Forurensing
E4 Biologisk mangfold og økosystemer
E5 Ressursbruk og sirkulærøkonomi
Mennesker
S1 Egne ansatte
S2 Ansatte i verdikjeden
S3 Berørte lokalsamfunn
Styring
G1 Forretningsetikk
Leserveiledning
●
Rapporten begynner med et innblikk i prosessen
for å identifisere Statnetts vesentlige
bærekraftstemaer, og hvordan styringssystemer
og strategi ivaretar disse temaene. Dette dekkes
i det første kapitlet, European Sustainability
Reporting Standards (ESRS) 2, Generelle
opplysninger
●
Videre går rapporten inn i tre seksjoner, hhv.
Klima og miljø, Mennesker og Styring
(tilsvarende ESG)
●
Under disse tre seksjonene har vi inkludert våre
åtte vesentlige temaer. Rapporteringen på de
vesentlige temaene omtaler hvordan disse er
hensyntatt i strategi, styrende dokumenter,
tiltak og mål
●
Mange av kravene i de tematiske standardene er
samlet i ESRS 2, og de tematiske standardene
refereres derfor ofte til opplysninger i ESRS 2
Oppsummering av rapporten
ESRS 2 Generelle opplysninger
I tråd med regnskapsloven og CSRD skal Statnett kun rapportere informasjon knyttet til virksomhetens vesentlige
bærekraftstemaer. Statnett har derfor i 2024 gjennomført en omfattende dobbel vesentlighetsanalyse (DVA) for å
identifisere hvilke temaer som er vesentlige for oss. De vesentlige temaene skal videre forankres i konsernstrategi,
risikostyring og styrende dokumenter.
Eksempler på resultater 2024:
●
Identifisert åtte vesentlige temaer: Klimaendringer, forurens ning, biologisk mangfold og økosystemer,
ressursbruk og sirkulærøkonomi, egne ansatte, ansatte i verdikjeden, berørte lokalsamfunn og forretningsetikk
Eksempler på tiltak 2024:
●
Strategi og styrende dokumenter oppdatert
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Sammendrag
2024
24
●
Rutiner for internkontroll styrket
Veien videre:
●
Oppdatere DVA
●
Forbedre rapportering i tråd med krav i CSRD
Taksonomi for bærekraft
EU-taksonomien er et klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter. Miljømålene definert i
taksonomien er sammenfallende med bærekraftstemaene relatert til miljø i CSRD, og taksonomirapporteringen er en
integrert del av bærekraftsrapporten.
Eksempler på resultater 2024:
●
100 prosent av Statnetts driftsutgifter og investeringsutgifter var taksonomiforenlige
●
99,8 prosent av Statnetts omsetning var taksonomiforenlig i 2024
Eksempler på tiltak 2024:
●
Vurdert aktivitet opp mot taksonomikriterier. Ingen relevante endringer for 2024
Veien videre:
●
Kontinuerlig forbedre Statnetts håndtering av bærekraftstemaer for å opprettholde høy andel taksonomiforenlige
aktiviteter
E1 Klimaendringer
Klimaomstillingen gir Statnett mulighet til å bidra til elektrifisering, styrke fokuset på optimalisering av eksisterende
nett og utvikle ny teknologi. Samtidig planlegger Statnett betydelige kutt i egne klimagassutslipp fremover, fra
materialbruk til nettutvikling, anleggsvirksomhet, svovelheksafluorid (SF
6
)-lekkasjer, nettap og inngrep i karbonrik natur
mm. Klimaendringer øker fysisk risiko for vår infrastruktur som må håndteres.
Eksempler på resultater 2024:
●
26 prosent reduksjon i totale klimagassutslipp sammenliknet med 2023, hovedsakelig grunnet færre nye
spenningssatte nettanlegg i 2024. Vi forventer en økning i nye spenningssatte nettanlegg i årene fremover
Eksempler på tiltak 2024:
●
Karbonprising i anskaffelse av bygg- og anleggstjenester testet
●
Klimakrav i anskaffelser satt
●
Tiltak for å redusere bruk og utslipp av SF
6
-gass implementert
Veien videre:
●
Utvikle omstillingsplan med vitenskapsbaserte mål
E2 Forurensning
Forurensning bidrar globalt til å forverre naturkrisen. Forurensning er strengt regulert og i utgangspunktet forbudt i
Norge. Statnetts omfattende anleggsarbeid og drift av oljeholdige transformatorstasjoner over hele landet medfører
iboende risiko for utilsiktet forurensning, med spesielt alvorlige potensielle konsekvenser ved utslipp til vann.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Sammendrag
2024
25
Eksempler på resultater 2024:
●
Null alvorlige forurensningshendelser i 2024
Eksempler på tiltak 2024:
●
Sanering av oljekabler med bakterieteknologi besluttet, installasjon av forurensningsbarrierer på gamle
transformatorer og avbøtende tiltak i anleggsfase gjennomført
Veien videre:
●
Videreføre og videreutvikle forebyggende tiltak mot forurensning, samt forbedre datatilgang
E4 Biologisk mangfold og økosystemer
Naturen, økosystemene og de tjenestene de gir oss ligger til grunn for verdiskapingen i samfunnet, men naturen er
under press. Statnett påvirker naturen blant annet gjennom arealbruk, anleggsvirksomhet og løsningsvalg.
Eksempler på resultater 2024:
●
Null nye spenningssatte anlegg i inngrepsfri natur
●
0,033 km
2
Eksempler på tiltak 2024:
●
Mål om å dokumentere bruk av tiltakshierarkiet i prosjekter inkludert i Statnetts målstyring
●
Bidratt til utvikling av metode for prosjektbasert naturregnskap
●
Testet konkurranse på arealbruk i anskaffelser
Veien videre:
●
Implementere tettere måloppfølging i prosjektene og styrke håndteringen av naturpåvirkning i verdikjeden
E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi
Vår virksomhet gir oss mulighet til å påvirke folk, klima og natur både negativt og positivt gjennom hvordan vi planlegger
våre prosjekter, hvilke materialer vi kjøper og hvordan vi avhender avfall. Det er en prioritet for Statnett å bidra til mer
sirkulære materialstrømmer fremover.
Eksempler på resultater 2024:
●
Sorteringsgrad for avfall på 96 prosent
●
72 prosent lavere materialforbruk sammenliknet med 2023, primært grunnet færre nye spenningssatte
nettanlegg i 2024. Vi forventer en økning i nye spenningssatte nettanlegg i årene fremover
Eksempler på tiltak 2024:
●
Videresolgt teknisk utstyr
●
Stilt krav om resirkulert stål i anskaffelser
Veien videre:
●
Videreføre og videreutvikle tiltak for sirkulære materialstrømmer
1
for publisering av års- og bærekraftsrapporten ikke klare og oppfølging gjennomføres iht. gjeldende prosedyre.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Sammendrag
2024
26
S1 Egne ansatte
Egne ansatte er grunnmuren i vår virksomhet, og deres trivsel og engasjement er avgjørende for organisasjonens
suksess. Å fremme likestilling, mangfold og inkludering er en strategisk fordel. Vår virksomhet innebærer iboende
risikoer, og vi jobber for å skape en sikker arbeidsplass og forhindre enhver ulykke og skade på personell som måles
gjennom SIF (Serious Incident Frequency).
Eksempler på resultater 2024:
●
Økning i engasjementsscore fra 7,4 til 7,9 av 10
●
Negativ utvikling i SIF-verdien fra 2,6 til 4,5. De viktigste årsakene var flere hendelser knyttet til elsikkerhet og
transport
Eksempler på tiltak 2024:
●
Styrket internkontroll for HMS-området
●
Samarbeid med Unicus etablert for å øke organisasjonens kompetanse på nevromangfold (nevrologiske
variasjoner og utfordringer, som for eksempel ADHD, autisme, Tourettes syndrom, dysleksi, dyspraksi med flere)
●
Tydeliggjort fokus på mangfold og inkludering i vår rekrutteringsprosess gjennom mangfoldserklæring i
stillingsannonser, mål om antall kvinner og personer med minoritetsbakgrunn og funksjonsnedsettelse i
intervjuprosess og bruk av tester
Veien videre:
●
Videreutvikle virksomhetens arbeid med likestilling, mangfold og inkludering gjennom aktivitets- og
redegjørelsesplikten
S2 Ansatte i verdikjeden
Statnett er avhengig av ansatte i verdikjeden for å få gjennomført vårt samfunnsoppdrag. Økt kraftbehov og grønn
omstilling øker presset i leverandørmarkedet. Dette kan øke risikoen for bruk av leverandører med dårlige
arbeidsforhold og menneskerettighetsbrudd i sin praksis.
Eksempler på resultater 2024:
●
Én alvorlig hendelse rapportert hos Statnetts leverandører
Eksempler på tiltak 2024:
●
Utviklet og iverksatt sikkerhetskulturprogrammet "Sikker byggeplass"
●
Styrket systematikk for gjennomføring av risikobaserte aktsomhetsvurderinger for leverandørkjede
●
Etablert etterlevelsesprogram for leverandørhåndtering
Veien videre:
●
Styrke håndteringen av påvirkninger på mennesker i verdikjeden gjennom helhetlig plan for innkjøp og
leverandørstyring
S3 Berørte lokalsamfunn
Når vi planlegger og bygger nettet, må det gjøres så skånsomt som mulig for de lokalsamfunn som berøres, og i
særdeleshet der urfolks interesser berøres. Dette er viktig for å møte våre forpliktelser, bygge støtte i befolkningen,
ivareta gode relasjoner med våre interessenter og muliggjøre effektiv prosjektgjennomføring.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Sammendrag
2024
27
Eksempler på resultater 2024:
●
Ti dialogmøter med berørte lokalsamfunn i forbindelse med oppdatering av områdeplanene med om lag 1000
deltakere
Eksempler på tiltak 2024:
●
Styrket kompetanseheving knyttet til urfolks særskilte rettigheter. 45 relevante medarbeidere deltok på kurs og
120 ansatte på fagsamling
●
Instruks og håndbok for samhandling med reindriftsutøvere utviklet
●
Reindriftskoordinatorer ansatt
Veien videre:
●
Videreutvikle arbeid med interessentinvolvering og intern kompetanseheving
G1 Forretningsetikk
Statnett har et ansvar for å bidra til at omstillingen av samfunnet skjer på en etisk forsvarlig måte. Dette innebærer å
utvikle både en virksomhetskultur og et styringssystem som tilrettelegger for etisk forretningsførsel.
Eksempler på resultater 2024:
●
Null identifiserte tilfeller av korrupsjon og bestikkelser
●
Ti saker behandlet av Etikk- og varslingsutvalget
Eksempler på tiltak 2024:
●
Nye etiske retningslinjer med obligatorisk kurs for alle ansatte lansert
Veien videre:
●
Mer strategisk og systematisk leverandøroppfølging relatert til bærekraft
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
28
ESRS 2 Generelle opplysninger
Statnett spiller en helt sentral rolle i transport av fornybar
energi over hele Norge. Slik bidrar vi også i omstillingen til
et lavutslippssamfunn.
Samtidig skaper denne omstillingen dilemmaer fordi den
krever økt utbygging av infrastruktur for produksjon og
transport av kraft. Statnett har ikke bare ansvar for å
forvalte felleskapets midler, men skal også forvalte
felleskapets naturområder, klimaforpliktelser og
lokalsamfunn på en ansvarlig måte for fremtidige
generasjoner.
Tidlige vurderinger av naturverdier og involvering av
lokalsamfunn og andre interessenter er nødvendig for å
sørge for gode løsningsvalg, redusere konfliktnivå i
omstillingen og sørge for effektiv prosjektgjennomføring.
Foto: Anders Vaage
Med andre ord, for å lykkes med energiomstillingen må
omstillingen ivareta naturen og menneskene som
påvirkes av den.
Kapittel ESRS 2 omtaler grunnlaget for utarbeidelse av
bærekraftsrapporten samt risikostyringen og
internkontrollen for bærekraftsrapporteringen. Videre
omtales vesentlige aspekter ved Statnetts
forretningsmodell og verdikjede, hvordan bærekraft
styres i Statnett og hensyntas i strategien, samt
utarbeidelse av vår nye doble vesentlighetsanalyse.
Virksomhetens styrende dokumenter omtales også her.
Vi har engasjert Deloitte AS for å attestere
bærekraftsrapporten, som del av års- og
bærekraftsrapporten. Deres uttalelse er vedlagt.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
29
Grunnlag for utarbeidelse av
bærekraftsrapport
For første gang rapporterer Statnett i 2024 i henhold til de
nye reglene i regnskapsloven om bærekraftsrapportering.
Med dette har direktivet om bærekraftsrapportering,
Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og de
tilhørende standardene European Sustainability
Reporting Standards (ESRS), blitt innlemmet i
regnskapsloven.
Direktivet innebærer blant annet betydelig mer
omfattende og detaljerte krav for bærekraftsrapportering.
Utgangspunktet for å kunne rapportere etter CSRD er en
"dobbel vesentlighetsanalyse" (DVA). Statnett
gjennomførte en slik analyse første gang i 2022, og det ble
gjennomført en ny analyse i andre og tredje kvartal av
2024.
Resultatet av dette arbeidet er en prioritert oversikt over
hva som er de vesentlige påvirkningene, risikoene og
mulighetene våre, både fra et påvirkningsperspektiv,
finansielt perspektiv eller begge deler. Oversikten danner
også utgangspunkt for vårt arbeid med strategi og tiltak,
samt for hva Statnett skal rapportere i
bærekraftsrapporten.
Bærekraftsrapporten er konsolidert, og følger samme
prinsipp som for finansregnskapet. Dette betyr at
konsernregnskapet omfatter Statnett SF og
datterselskaper der Statnett SF alene har eierandeler
som gir kontroll over virksomheten.
Normalt antas Statnett SF å ha kontroll når direkte eller
indirekte eierinteresser utgjør mer enn 50 prosent av de
stemmeberettigede aksjene.
De vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene
Statnett identifiserte gjennom DVA-prosessen inkluderer
vurderinger av hvorvidt disse inntreffer eller kan inntreffe i
både oppstrøms- og nedstrøms verdikjede.
Statnett har ikke benyttet seg av muligheten til å utelate
visse opplysninger om immaterialrett, kompetanse eller
resultater av innovasjon, jf. ESRS 1 punkt 7.7.
Estimering og utfallssikkerhet
Statnetts klimagassregnskap for scope 3 (indirekte
utslipp) inneholder en rekke estimater, både med tanke
på aktivitetsnivå og beregning av utslippsverdi. Vi har
anslagsvis 23 prosent av utslippene dekket med
aktivitetsdata som kommer fra leverandør. Se
rapportering knyttet til klimagassregnskapet i kapittel E1 -
Klimaendringer for mer utfyllende beskrivelse av
fremgangsmåte for beregning av utslipp, planlagte
forbedringstiltak og konsekvenser av estimatusikkerheten
for totalt rapporterte tall.
Vi benytter oss også av estimater for å beregne tallene i
E5-4 inngående ressurser, se kapittel E5 - Ressursbruk
og sirkulærøkonomi for flere detaljer. Her har anslagsvis
67 prosent aktivitetsdata fra leverandør. De resterende 33
prosent er estimater for ressurser for betong, sand og
grus brukt i nettutviklingsprosjekter. Disse er basert på
egne livssyklusanalyser for standardprosjekter i Statnett.
Vi vil her jobbe for å få korrekte aktivitetsdata som del av
rapporteringen i prosjekter.
Endringer i forberedelse og
presentasjon av
bærekraftsinformasjon
Dette er første året Statnett rapporterer etter de nye
reglene om bærekraftsrapportering i regnskapsloven. Det
innebærer at det rapporteres på en rekke nye indikatorer.
I bærekraftsrapporten er det også inkludert informasjon
fra annen lovgivning og relevante rammeverk og
rapporteringsstandarder utover CSRD og ESRS. Disse er
listet opp i tabell 1 "Opplysninger fra annen lovgivning
eller rammeverk".
Tabell 1: Opplysninger fra annen lovgivning eller
rammeverk
Rapporteringsstandarder/Rammeverk/Lovgivning
Åpenhetsloven
TNFD
TCFD
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
30
Styring av bærekraft
Statnett SF er et statsforetak som er eid av staten ved
Energidepartementet. Eierskapsmeldingen (Meld. St. 6
(2022–2023: Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap)
tydeliggjør eiers forventninger knyttet til bærekraft. Staten
er opptatt av at virksomheten skal drives på en ansvarlig
måte. Dette betyr at Statnett skal opptre etisk forsvarlig,
og identifisere og håndtere selskapets påvirkning på
mennesker, samfunn og miljø.
Ansvar og mandater
Statnett sine sektorpolitiske mål er nedfelt i selskapets
vedtekter. Statnett er organisert slik at styret har ansvar
for at "[...] virksomheten drives i samsvar med foretakets
formål, vedtekter og retningslinjer fastsatt av
foretaksmøtet (jf. Statsforetaksloven paragraf 23)". I dette
ligger det blant annet at styret skal sørge for at Statnett er
forsvarlig organisert med klare ansvarslinjer.
Konsernsjefen svarer til styret, og skal organisere driften i
tråd med vedtektene, strategien og styrets fastsatte
rammer. Konsernsjefen skal samarbeide med styret om å
lage en langsiktig strategi for bærekraftig og effektiv
måloppnåelse av sektorpolitiske mål. Konsernsjefen er
ansvarlig for at strategien følges opp på en
hensiktsmessig måte, og ansvarlig for å lede foretakets
daglige drift.
Det er flere mandater, retningslinjer og andre styrende
dokumenter som gjenspeiler ansvaret konsernledelsen
og styrende organer har i arbeidet med bærekraft. Våre
styrende dokumenter er listet i tabell 13 "Våre styrende
dokumenter".
Styret fastsetter rammer for hvor mye og hvilke typer
risiko selskapet er villig til å ta, og konsernsjefen skal
sørge for risikostyring og internkontroll i Statnett.
Risikostyring er nedfelt i Statnetts styringsprinsipper.
Styringsprinsippene gjelder også i håndteringen av
påvirkninger, risikoer og muligheter. Risikostyring er et
strategisk virkemiddel som hjelper Statnett med å
prioritere og ta bedre beslutninger, samt å oppnå
selskapets mål.
ESRSene trekker frem betydningen av å sette mål relatert
til vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter. I
Statnett er målstyring rammeverket som brukes for å
følge målene i strategien. Det er konsernsjefen som har
ansvar for resultatstyringsprosessen.
Det er styret og konsernsjefen som er de øverste
ansvarlige for tilsyn med påvirkninger, risikoer og
muligheter. Revisjonsutvalget (RU) skal forberede styrets
behandling av regnskaps- og bærekraftrapporteringen
samt følge opp ekstern revisor i tråd med
Allmennaksjeloven paragraf 6-43.
Statnett har ikke godtgjørelsesordninger for styret,
konsernledelsen eller øvrige ansatte knyttet til bærekraft.
Note 23 i finansregnskapet redegjør for ytelser til
ledelsen.
Organisering av bærekraftsarbeidet
Statnett har en bærekraftsavdeling som leder
bærekraftsarbeidet i virksomheten, i tett samarbeid med
relevante fagmiljøer ute i organisasjonen. Statnett har
kompetanse på tvers av alle de vesentlige
bærekraftsforholdene i virksomheten vår, og på vegne av
konsernet følger relevante virksomhetsområder opp
håndteringen av de vesentlige påvirkningene, risikoene og
mulighetene. Statnett jobber målrettet med opplæring og
kompetansebygging på bærekraft i virksomheten.
Relevant erfaring for medlemmer av
styret og konsernledelsen
Styret og konsernledelsen i Statnett har bred sammensatt
bakgrunn fra ulike sektorer, bransje og geografiske
lokasjoner. Det er blant annet erfaring fra andre statlige
foretak, infrastrukturvirksomheter, energi- og
kraftbransjen, bank- og finans, samt rådgiving inkludert
juridiske tjenester og konsulentvirksomhet. Noen av
styremedlemmene har også vært medlemmer i
regjeringsoppnevnte ekspertutvalg. Dette viser at styret
og konsernledelsen har forutsetninger for å styre Statnett
i tråd med god forretningsskikk.
I Statnetts styre er det totalt ni styremedlemmer, hvorav
seks (67 prosent) av disse er uavhengige. Tre av
styremedlemmene er ansattvalgte. Fire av ni
styremedlemmer er kvinner noe som gir en kvinneandel
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
31
på 44 prosent. I konsernledelsen er fem av ni direktører
kvinner noe som gir en kvinneandel på 56 prosent.
For ytterligere informasjon om styret og konsernledelsens
sammensetning og bakgrunn, se kapittel om styret og
konsernledelsen i års- og bærekraftsrapporten.
Geografisk plassering
For å levere på vårt samfunnsoppdrag er vi til stede over
hele Norge. Hovedkontoret er i Oslo og
administrasjonskontorene i Alta, Trondheim, Sandnes,
Bergen og på Sunndalsøra. I tillegg har vi en rekke
oppmøtesteder over hele landet. Konsernets virksomhet
er organisert i seks forretningsområder og to
stabsområder. Vi må ha ansatte i umiddelbar nærhet til
anleggene våre for å ivareta forsyningssikkerheten døgnet
rundt. I tillegg åpner digitale løsninger for at andre
funksjoner og kompetanse kan utføre sitt arbeid fra våre
kontorer rundt om i landet. Vi er i dag 2155 ansatte,
hvorav 60 prosent jobber på hovedkontoret i Oslo, og 40
prosent i resten av landet - fra Kristiansand i sør til
Kirkenes i nord.
Behandling av bærekraftsforhold i
styrende organer
Vi vurderer regelmessig Statnetts påvirkninger, risikoer og
muligheter knyttet til bærekraft. Viktige temaer,
utviklingstrekk, forbedringstiltak og potensielle
målkonflikter drøftes med konsernledelsen og styret.
Konsernsjefen rapporterer status for mål, risiko,
prosjektportefølje, bærekraftsarbeid og økonomi til
styret.
I 2024 har revisjonsutvalget og styret fått detaljerte
gjennomganger av, og opplæring innen spesifikke
bærekraftsforhold, blant annet om viktige trender,
implementeringen av CSRD og videre tiltak knyttet til vår
bærekraftsrapportering.
Strategien vår oppdateres jevnlig, i tråd med ny
informasjon om vesentlige temaer, og nye krav og
forventninger. Vi konkretiserte mål og tiltak på
bærekraftsområdet i forbindelse med oppdateringen av
Statnetts strategi i 2024.
DVA-prosessen høsten 2024 resulterte i en liste over våre
vesentlige temaer. Denne inkluderte vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter, og ble behandlet i
både konsernledelsen, styret og revisjonsutvalget høsten
2024. For en komplett oversikt over påvirkninger, risikoer
og muligheter henvises det til tabellene i ESRS 2 under
"Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter".
Erklæring om aktsomhetsvurderinger
Statnett gjennomfører risikobaserte
aktsomhetsvurderinger i tråd med FNs veiledende
prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP)
og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv med
tilhørende veiledning. Tabell 2 "Sentrale elementer i
aktsomhetsvurderinger" viser hvor i bærekraftsrapporten
forhold knyttet til våre aktsomhetsvurderinger omfattes.
Statnetts arbeid med aktsomhetsvurderinger iht.
Åpenhetsloven er dekket i bærekraftsrapporten. Mer
informasjon finnes på statnett.no. Krav til
aktsomhetsvurderinger knyttet til Åpenhetsloven har ikke
vært gjenstand for ekstern revisors attestasjon med
moderat grad av sikkerhet.
Tabell 2: Sentrale elementer i aktsomhetsvurderinger
Sentrale elementer
Plassering i
bærekrafts-
rapporten
Forankring av aktsomhetsvurderinger i
styring, strategi og forretningsmodell
Kapittel ESRS 2,
S1, S2 og S3
Dialog og involvering av berørte
interessenter
Kapittel ESRS 2,
S1, S2 og S3
Identifisering og vurdering av negative
påvirkninger
Kapittel ESRS 2,
S1, S2 og S3
Tiltak for å håndtere negative
påvirkninger
Kapittel S1, S2,
S3
Oppfølging av effekt av tiltak og
kommunikasjon med berørte
interessenter
Kapittel S1, S2,
S3
Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
Risikostyring og internkontroll spiller en sentral rolle for å
ivareta kvalitet og nøyaktighet i bærekraftrapporteringen.
Det er i 2024 lagt et solid fundament og en plan for videre
utvikling av internkontroll for bærekraftsrapportering,
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
32
med trinnvis implementering av forbedringer de
kommende årene.
Risikostyring- og internkontrollsystemet i Statnett er
organisert etter trelinjemodellen, COSO og ISO 31000,
som synliggjør roller og ansvar knyttet til styring og
kontroll av foretaket, samt en effektiv og helhetlig
internkontroll. Arbeidet med å etablere rammeverk for
internkontroll over bærekraftsrapportering bygger på
dette og allerede eksisterende internkontroll over
finansiell rapportering.
Rammeverket tydeliggjør hvordan vi identifiserer,
vurderer og håndterer risikoer knyttet til bærekraft, og at
rapporteringen av bærekraftsdata er fullstendig, nøyaktig
og pålitelig. Rammeverket beskriver hvordan
internkontroll skal etableres, gjennomføres og etterleves i
Statnett. For å sikre en felles forståelse av roller og
ansvar, har vi utviklet rollebeskrivelser for nøkkelroller
innen bærekraftsrapportering. Kontinuerlig forbedring og
tilpasning til endrede krav og forventninger vil være
sentralt fremover.
For å skape et forutsigbart og integrert rammeverk er det
utarbeidet et foreløpig årshjul som beskriver
hovedaktivitetene i internkontrollen. Årshjulet og
rapporteringen av internkontroll over
bærekraftsrapportering skal sammenfalle med årshjulet
for internkontroll over finansiell rapportering.
Med utgangspunkt i vesentlige bærekraftstemaer og
rapporteringspliktige datapunkter er det i 2024 utarbeidet
oversikt over ulike prosesser og dataflyt fra registrering i
kildesystem og frem til rapporteringen. Det er deretter
foretatt systematisk risikokartlegging for identifikasjon av
hvor det kan oppstå feil ("vugge til grav gjennomgang") for
vesentlige bærekrafttema. De ulike risikoene er
klassifisert som lav, medium eller høy. Dette har dannet
grunnlaget for vurdering av behov for internkontroller
samt identifiseringer av svakheter og mangler ved
eksisterende kontroller. Ved identifikasjon av behov for
internkontroller er det utarbeidet beskrivelse av oppgaver
og ansvar i de ulike datastrømmene. Det er spesifisert
hvilke kontroller som er implementert for 2024 og hvilke
som vil utvikles over tid.
Datakvalitet og prosess for datainnhenting er vurdert som
de viktigste iboende risikoene for at det skal oppstå feil i
bærekraftsrapportering.
Følgende er gjennomført for å sikre at data i kildesystem
er nøyaktig, fullstendig og konsistent:
●
Det er opprettet styringssystem for
informasjonsforvaltningen i Statnett
●
Det er utarbeidet plan for kvalitetssikring og
integrering av nye bærekraftsdata i
styringssystemet, som på sikt også vil inkludere
rutinebeskrivelser
●
For å forbedre vurderingen av datakvalitet, har vi
kartlagt dataflyt fra tidspunktet dataene genereres
til de lagres i kildesystemet
●
Det er foretatt analyser og rimelighetsvurderinger
av kvantitative data
Følgende er gjennomført for strukturering av
datainnhenting, etablering av kontroller og opplæring:
●
I datainnhentingsprosessen er nøkkelroller og
støtteroller identifisert, med klare definisjoner av
roller og ansvar
●
Sentrale kontroller som sidemannskontroller og
kvalitetssikring utført av fagansvarlige er
implementert for 2024. Det er etablert malverk for å
sikre sporbarhet og dokumentasjon og for å
etablere en enhetlig prosess for innsamling av data
på tvers av de ulike temaene
●
Det er gjennomført opplæring av ulike
dataformidlere og andre med roller i
datainnhentingsprosessen og
bærekraftrapporteringen. Det er i tillegg utarbeidet
en veileder som støtte i gjennomføring av
datainnhenting og kontroller
Kartlegging av dataflyt og risiko har blitt gjennomført for å
kvalitetssikre datainnhentingsprosessen, men også for å
bedre kunne integrere risikovurderinger, tiltak og
kontrollaktiviteter i eksisterende prosesser. Det er også
etablert tydelige beskrivelser for relevante nøkkelroller
relatert til bærekraftsrapporteringen for å sikre
2
virksomhet.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
33
konsistens og nøyaktighet. Videreutvikling av disse rutine-
og kontrollbeskrivelsene i de relevante prosessene vil
fortsette.
Rapportering til ledelse og styrende
organer
For 2024 er det gjennomført løpende rapportering av
status på implementering av internkontroll over
bærekraftsrapportering til ledelse og revisjonsutvalg.
Foreløpig årshjul beskriver hovedaktivitetene i
internkontrollen, herunder periodisk rapportering til
kontrollerende og styrende funksjoner. Dette ivaretar at
funnene fra risikovurdering og internkontroll fremover vil
rapporteres periodisk til ledelse og styrende organer. Det
er planlagt kvartalsvis rapportering av resultater fra
risikovurdering, gjennomføring og test av internkontroll til
ledelse og revisjonsutvalg samt samlet årsrapportering til
styret.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
34
Forretningsmodell, verdikjede
og strategi
Vår forretningsmodell
Statnett er et statsforetak som eies 100 prosent av den
norske staten gjennom Energidepartementet. Statnetts
inntekter er regulert av Reguleringsmyndigheten for
energi (RME), som fastsetter en årlig tillatt inntekt for
selskapet.
Statnett har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell
utvikling og drift av transmisjonsnettet, og drifter nesten
12.000 km ledninger og 228 anlegg over hele landet.
Statnett er også systemansvarlig i strømnettet, noe som
innebærer å balansere produksjon og forbruk av strøm.
Videre legger Statnett til rette for kraftmarkedet gjennom
utvikling av markedsløsninger og drift av ulike
kraftmarkeder. Energidepartementet har gitt Statnett
rollen som systemansvarlig for nettet til havs. Samlet gjør
dette at vi spiller en sentral rolle i omstillingen til et
lavutslippssamfunn.
Vår verdikjede
Statnetts verdikjede er omfattende, og inkluderer ulike
aktører oppstrøms og nedstrøms. For rapportens del har
denne verdikjeden blitt forenklet som vist i figur 1.
Figur 1: Statnetts verdikjede lagt til grunn for DVA
Statnetts verdikjede oppstrøms består av:
●
Innsatsfaktorer, produkter og tjenester: De
ressursene som inngår i en produksjonsprosess for
å produsere et produkt eller en tjeneste Statnett har
behov for
●
Entreprenører: Bidrar i bygging av nettet, enten en
person eller et selskap som utfører bygge- og
anleggsarbeider på vegne av Statnett
●
Kraftprodusenter: Kraftselskap som eier kraftverk
og produserer elektrisitet
Statnetts egen virksomhet består av:
●
Systemansvar: Planlegging og gjennomføring av den
operative systemdriften, og balansering av
produksjon og forbruk av strøm
●
Utvikle og bygge nett: Den langsiktige utviklingen av
transmisjonsnettet, systemdriften og
markedsløsninger
●
Drift og vedlikehold: Drifter nettporteføljen og
sørger for gjennomføring av nødvendig planlagt og
uforutsett vedlikehold
●
Administrasjonen: Funksjoner som styrer og støtter
virksomheten for å oppnå Statnetts mål
Statnetts verdikjede nedstrøms består av:
●
Regionale nettselskaper: Eier og drifter
overføringsnett på lavere spenningsnivåer av
elektrisk kraft, og sørger for at strømmen blir
transportert til strømbrukere
●
Større industri: Store forbrukere av energi i Norge
som er koblet direkte til transmisjonsnettet
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
35
●
Andre strømbrukere: Privatpersoner, næringsliv,
kommunale og offentlige virksomheter som bruker
strøm. Disse er indirekte tilknyttet Statnett gjennom
regionalnettet
Vår strategi
Statnetts markedsanalyser viser en forbruksøkning frem
mot 2040, og realisering av dette avhenger av at det
bygges mer nett. På kort sikt er forventet forbruksutvikling
lavere og forskjøvet ut i tid i Statnetts oppdaterte
analyser, sammenliknet med Langsiktig markedsanalyse
publisert i 2022. Primært skyldes dette utsettelser av
prosjekter og saktere innfasing av nytt forbruk enn
tidligere forventet. Selv om forbruksøkningen er
forskjøvet, er det et entydig behov for å bygge og
oppgradere nettet raskere og mer effektivt.
Styret besluttet en ny strategi i november 2024, som har
tre satsingsområder:
●
Øke kapasitet i eksisterende nett og i kraftsystemet
●
Planlegge og bygge nett og kraftsystem raskere og
mer effektivt
●
Øke robusthet og beredskap i drift og utvikling
Statnetts anlegg og systemer er samfunnskritisk
infrastruktur. Derfor er sikker strømforsyning vår høyeste
prioritet, ikke minst i perioder med økt sikkerhetspolitisk
spenning. Videre skal vi jobbe bærekraftig, sikkert og
kostnadseffektivt.
Foto: Per Einar Olsen
I tiden fremover skal vi videreutvikle organisasjonen til å
levere mer og raskere på stadig mer komplekse oppgaver.
For å lykkes må vi øke kapasiteten på strategiske områder
gjennom styrt oppbemanning, oppdragsutsettelse,
partnerskap med leverandører og målrettet
kompetanseutvikling. Økt tempo krever økt
gjennomføringskapasitet, hvor vi har utviklet en helhetlig
strategi for å tiltrekke, utvikle og beholde kritisk
kompetanse.
Vesentlige bærekraftstemaer i
strategien
De mest vesentlige bærekrafttemaene identifisert i
DVAen er ivaretatt av strategien, og disse prioriterer vi
også høyest og iverksetter tiltak på, nå og fremover.
"Bærekraft" ligger sammen med "Sikkerhet" og
"Kostnadseffektivitet" som sentrale premisser for
hvordan Statnett skal jobbe.
Vi skal ivareta hensynet til folk, klima og natur gjennom
leverandør- og materialvalg, samt gjennom hvor og
hvordan vi bygger nettet.
Tidlige vurderinger av naturverdier og involvering av
lokalsamfunn og interessenter er nødvendig for å ivareta
gode løsningsvalg, redusere konfliktnivå og bidra til en
effektiv prosjektgjennomføring.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
36
Satsingsområdene våre skal vi realisere på en måte som
ivaretar mennesker og natur i verdikjeden. I henhold til
Eierskapsmeldingen, skal vi kutte utslipp i tråd med
Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til
1,5 grader, og hensynta interessene til menneskene og
naturen der vi bygger.
Vi skal redusere areal- og materialbruk, tilrettelegge for
sirkulære materialstrømmer, og ha høy sorteringsgrad av
avfall i prosjektene. Videre skal vi jobbe strategisk og
langsiktig med våre leverandører for å få tilgang til
bærekraftige løsninger.
Interessentdialog i strategi og DVA
Som det systemansvarlige nettselskapet i Norge
forholder Statnett seg til en rekke ulike interessenter og
interessentgrupper. I tillegg til aktører i Statnetts
verdikjede er blant annet staten som eier, urfolk og egne
ansatte viktige interessenter.
Interessentdialogen ifm. strategiutvikling og DVA-arbeidet
innebærer at vi får innsikt i interessentenes synspunkter,
og gjennom DVA-arbeidet deres rettigheter. Dette er viktig
for Statnett fordi det gir oss nødvendige innspill i arbeidet
med våre vesentlige temaer og strategi.
Samhandling med egne ansatte er et viktig element i
arbeidet med å styrke arbeidsmiljø og legge til rette for
like muligheter. Perspektivene til egne ansatte er
hensyntatt i strategien gjennom ansattvalgte
styremedlemmer, intervjuer og diskusjoner med
fageksperter og ansattes direkte tilbakemeldinger til sine
ledere eller strategiavdelingen.
Områdeplanene er en viktig brikke i utviklingen av
systemutviklingsplanen, som er Statnetts overordnede
plan for utvikling av kraftsystemet. I utarbeidelse av
områdeplanene og i prosjektgjennomføringen inviteres
berørte lokalsamfunn til dialogmøter vedrørende
utbyggingsplaner i området med mulighet til å gi innspill.
Statnett vil fremover jobbe for å styrke dialog og
involvering av representanter for ansatte i verdikjeden for
å i enda større grad hensynta deres interesser,
synspunkter og rettigheter.
Interessentdialog i strategien
I strategiarbeidet i 2024 har vi innhentet synspunkter
knyttet til strategien og endringer i omgivelsene, samt
interne endringer for å identifisere områder i strategien
som krever justering.
De strategiske endringene vi gjennomfører vil også
påvirke våre interessenter. Eksempelvis vil planlegging og
nettutbygging kunne påvirke lokalsamfunn, leverandører
og potensielle kunder.
Interessentdialog i DVA
I DVAen ble det gjennomført en omfattende
interessentdialog for å få innsikt i påvirkninger, risikoer og
muligheter, og hvordan disse kan treffe våre
interessenter.
Styret og ledelsen har i 2024 fått innsikt i berørte
interessenters synspunkter med hensyn til Statnetts
bærekraftrelaterte påvirkninger. Dette har de fått ved at
styret og konsernledelsen både har behandlet og
besluttet resultatet av DVAen, samt gitt innspill til
analysen underveis.
Vi engasjerer oss med ulike interessentgrupper fordi det
gir Statnett et mer helhetlig bilde og bedre forståelse av
vår påvirkning på omgivelsene, og relaterte risikoer og
muligheter. Det fører til mer informerte og effektive
beslutninger og styrket tillit.
Tabell 3 viser en oversikt over de ulike
interessentgruppene, og forklarer kort hvorfor denne
gruppen er viktig, hvordan vi har gått i dialog og hvordan
denne gruppens perspektiv er ivaretatt av Statnett.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
37
Tabell 3: Interessentgrupper og innhenting av interessentperspektiver*
Interessentgruppe
Hvorfor engasjerer vi
oss med denne
interessentgruppen
Hvordan engasjerer vi oss
Hvordan er
interessentperspektiv
hensyntatt
Egne ansatte
●
Øke forståelse for
hva som skjer i
virksomheten
●
Identifisere
løsninger
●
Styrke
beslutningsgrunnl
ag for
virksomhetsutvikli
ng
●
Intervjuer
●
Workshops
●
Ansattundersøkelse
●
Arenaer for involvering av
tillitsvalgte og verneombud
●
Ansattvalgte
styremedlemmer
●
Mangfoldsgruppe
●
Gjennomgang av målkort
●
I strategi og styrende
dokumenter, inkludert
etiske retningslinjer, Policy
for bærekraft, strategisk
plan for bærekraft,
sikkerhet og
systemutviklingsplan
Partnere og bransje
●
Forstå avhengigheter
og samlede virkninger
●
Lære og dele
erfaringer
●
Kalibrere standarder
●
Kundeundersøkelse
●
Bilateral dialog
●
Deltagelse i norske og
internasjonale bransjefora
f.eks. Fornybar Norge,
ENTSO-E, RGI (Renewables
Grid Initiative), CIGRE
(Council on Large Electric
Systems)
●
Gir innsikt til Statnetts egne
vurderinger av tiltak og
samarbeid
Kunder
●
Øke forståelse for
prioriteringer og
begrensninger
●
Kontinuerlig dialog –
gjennom saksbehandlinger
i tilknytningsprosessen
●
Kundeundersøkelse
●
Strategisk kundeforum
●
Forstå og legge til rette for
kundenes behov i våre
prosesser
Sivilsamfunnet
●
Øke forståelse og
innhente data for
mål- og
trusselbilde av
berørte grupper og
stille interessenter
●
Etablere,
opprettholde og
styrke dialog og
samhandling
●
Natur er en stille
interessent som er
en sentral del av
vår
bærekraftkontekst
●
AI-analyser av offentlige
rapporter/publikasjoner
●
Dialog med organisasjoner
via blant annet prosjektene
●
Vitenskapelige rapporter
og verktøy for å hensynta
naturen som en stille
interessent
●
Bilateral dialog
●
Dialog via samarbeidsfora
(eks. RGI)
●
Samfunns- og
interessentundersøkelse
●
Ekspertise og kunnskap
belyser potensielle risikoer
og/eller muligheter som
informerer prosesser,
beslutninger og avbøtende
tiltak
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
38
Interessentgruppe
Hvorfor engasjerer vi
oss med denne
interessentgruppen
Hvordan engasjerer vi oss
Hvordan er
interessentperspektiv
hensyntatt
Politikere og
myndigheter
●
Oppfylle vårt
samfunnsoppdrag
●
Drøfte
bærekraftsrelaterte
spørsmål
●
Regelmessig eierdialog
●
Regelmessig
myndighetsdialog
●
Delta i samfunnsdebatten
om våre fagområder
●
Vi følger lovverket, vårt
mandat og strategi
Arbeidere i
leverandørkjeden
●
Øke forståelse for en
sårbar og prioritert
gruppe
●
AI-analyser av offentlige
rapporter/publikasjoner
●
Overvåking av Statnetts
digitale varslingskanal "Mitt
Varsel"
●
Dialog via samarbeidsfora
(eks. Fair Play Bygg, A-krim)
●
NGOer er kilder til
informasjon om
arbeidsforhold knyttet til
grupper vi ikke har
etablerte former for dialog
med
●
I strategi og styrende
dokumenter, inkludert
etiske retningslinjer, Policy
for bærekraft, strategisk
plan for bærekraft,
sikkerhet og
systemutviklingsplan
Eksperter,
analytikere og
akademikere
●
Innhente
kunnskap om
bærekraftspåvirkn
inger
●
Tilrettelegge for
samarbeid med
ulike interessenter
via
forskningsmiljøer
●
Forskningsarbeid som del
av prosjektutvikling
●
Forskningsarbeid knyttet til
relevante problemstillinger
for Statnett
●
Samarbeid med
akademiske institusjoner
●
Forskningsarbeid og
analyser brukes som
underlag i vurderinger i
prosjektene
Lokalsamfunn
●
Identifisere målbilde
og konfliktbilde
●
Øke forståelse for
ulike perspektiver
innenfor gruppen
●
Forstå konsekvenser
for lokalsamfunn
gjennom tidlig
involvering i
utbyggingsprosjekter
●
Intervju med mellomledd –
kollegaer som har direkte
dialog med individuelle
eller grupper interessenter
●
Høringer
●
Lokale dialogmøter ifm.
områdeplaner
●
Områdeplaner
●
Åpne planprosesser
●
I strategi og styrende
dokumenter, inkludert
etiske retningslinjer, Policy
for bærekraft, strategisk
plan for bærekraft,
sikkerhet og
systemutviklingsplan
Urfolk
●
Øke forståelsen for
en sårbar og prioritert
gruppe
●
AI-analyser av offentlige
rapporter/publikasjoner
●
Intervju med mellomledd –
kollegaer som har direkte
●
I strategi og styrende
dokumenter, inkludert
etiske retningslinjer, Policy
for bærekraft, strategisk
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
39
Interessentgruppe
Hvorfor engasjerer vi
oss med denne
interessentgruppen
Hvordan engasjerer vi oss
Hvordan er
interessentperspektiv
hensyntatt
●
Identifisere minnelige
løsninger
dialog med
reindriftsnæringen,
statsforvalter og
Sametinget
●
Åpne planprosesser
plan for bærekraft,
sikkerhet og
systemutviklingsplan
Finanssektoren
●
Tilgang til finansiering
og informasjon fra
investorer
●
Investordialog
●
Dialog med ratingbyråer og
banker
●
Finansieringsstrategi– og
policy
●
Green Bond Framework
●
Finansielle rapporter og
analyser
Andre nærings-
interesser inkl.
Fiskerinæringen
●
Øke forståelsen for
fiskerinæringen, som
kan bli berørt av
havvindprosjekter
●
DVA på Hav 2023
●
AI-analyser av offentlige
rapporter/publikasjoner
●
Identifisert som vesentlig i
strategien videre for Hav
*Tabellen inkluderer interessenter som Statnett har dialog med, både de som blir direkte og indirekte berørt av
Statnetts aktiviteter, og de som ikke blir det.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
40
Våre vesentlige bærekraftstemaer
Gitt Statnetts samfunnsoppdrag, fotavtrykk og
selskapsstørrelse har Statnett påvirkninger, risikoer
og muligheter innen flere bærekraftstemaer.
Åtte temaer er identifisert som vesentlige for Statnett:
E1 Klimaendringer
E2 Forurensing
E4 Biologisk mangfold og økosystemer
E5 Ressursbruk og sirkulærøkonomi
S1 Egne ansatte
S2 Ansatte i verdikjeden
S3 Berørte lokalsamfunn
G1 Forretningsetikk
Vår doble vesentlighetsanalyse (DVA)
I vår DVA har vi undersøkt hvilke faktiske og potensielle
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter vår
virksomhet har relatert til klima og miljø, sosiale forhold
og forretningsetikk. Grunnlaget for å bestemme hvilke av
ESRSene det skal rapporteres på, er prinsippet om
dobbel vesentlighet. Dobbel vesentlighet innebærer at vi
både vurderer og rapporterer på hvordan
bærekraftsforhold påvirker Statnett, og hvordan Statnett
påvirker miljøet og samfunnet. I denne delen av
bærekraftsrapporten vil vi gå igjennom prosess og
resultater fra Statnetts DVA .
Figur 2: DVA
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
41
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IROer)
refererer til de viktigste faktorene som kan påvirke
Statnett og som Statnett påvirker. Dette kan være
økonomiske trender, teknologiske fremskritt,
regulatoriske endringer, eller miljømessige forhold.
Risikoer er potensielle hendelser eller forhold som kan ha
negative konsekvenser for Statnett, mens muligheter er
potensielle hendelser eller forhold som kan gi positive
resultater. En effektiv strategi bør identifisere og håndtere
risikoene, samtidig som den utnytter muligheter, og
forretningsmodellen bør være fleksibel nok til å tilpasse
seg endringer i omgivelsene.
Statnetts vesentlige IROer sortert etter tema, samt hvor i
verdikjeden de inntreffer, er oppsummert i tabell 4 til 11.
Samtlige påvirkninger oppstår som et resultat av
Statnetts drift eller aktiviteter i oppstrøms og/eller
nedstrøms verdikjede som Statnetts strategi og
forretningsmodell avhenger av. Vår strategi og
forretningsmodell er beskrevet i avsnittet om
forretningsmodell, verdikjede og strategi.
De siste årene har Norge og verden gjennomgått store
endringer knyttet til geopolitikk, økonomi og teknologisk
utvikling. Vi må forstå hvordan endringer kan innvirke på
Statnetts strategi for å vurdere robusthet eller behov for
justeringer. Strategien har derfor blitt testet mot
scenarioer. Disse er valgt ut basert på trender som kan
innebære stor grad av usikkerhet, og ha store
konsekvenser for Statnett om de inntreffer.
Robusthetstestingen har foregått i parallell med
scenariotestingen i DVAen. Flere av de samme trendene
benyttet i scenarioprosessen har ligget til grunn som
forutsetninger i DVAen.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
42
Strategiprosessen har tatt utgangspunkt i både
forretningsmodell og prosjektportefølje, hvor
bærekraftsforhold er en sentral innsatsfaktor.
Finansielle effekter
For å vurdere nåværende finansielle effekter har vi
gjennomgått risikoer og muligheter identifisert gjennom
DVAen, med fokus på å identifisere konkrete finansielle
effekter for regnskapsåret 2024.
Statnett har nettanlegg med lang økonomisk levetid over
hele landet. Det har derfor vært sentralt å vurdere
finansielle konsekvenser av klimarisiko knyttet til våre
anlegg. Klimarisiko består både av fysisk risiko og
overgangsrisiko.
Fysisk risiko som følger av økt grad av ekstremvær og
klimaendringer som økt nedbør og mildere klima har ikke
medført finansielle effekter som følge av reduserte
økonomiske levetider eller nedskrivningsbehov.
Ved vurdering av overgangsrisiko har vår målsetning om å
være SF
6
-frie innen 2050 stått sentralt. Dette har så langt
ikke medført reduserte økonomiske levetider eller
nedskrivningsbehov. Vi har gjennomført ulike tiltak for å
redusere risiko for SF
6
-lekkasjer. Vi har ikke tilstrekkelig
grunnlag for å spesifisere kostnader knyttet til dette og
andre miljøtiltak for 2024.
Det er heller ikke vurdert til at disse forholdene vil påvirke
balanseførte verdier av eiendeler eller gjeld i løpet av
neste rapporteringsperiode.
Utfyllende beskrivelser knyttet til dette fremkommer av
note 3 "Estimater, skjønnsmessige vurderinger og
klimarisiko" i årsregnskapet.
Utover dette kan de identifiserte risikoene og mulighetene
grupperes i to hovedområder hhv: "Markedet og
leverandører" og "Hvordan vi hensyntar miljø og
klimaforhold i prosjektbeslutningene våre". Vi har ikke
grunnlag for å spesifisere finansielle effekter knyttet til
dette for 2024. Nedenfor følger derfor en tekstlig
beskrivelse.
Markedet og leverandører
Leverandørkjedene for kraftsystemet er globale, og
geopolitiske endringer gjør disse mer usikre.
Transmisjonsnett bygges ut i hele Europa, og dette fører
både til høy etterspørsel med tilhørende lange
leveringstider for mange komponenter samt høyere
priser.
Hvordan vi hensyntar bærekraft i våre
beslutninger
Statnett har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell
drift, og utvikling, av transmisjonsnettet. Det innebærer at
når Statnett tar beslutninger, må vi vurdere at den
samfunnsøkonomiske nytten er større enn den
samfunnsøkonomiske kostnaden. Vurderingene i den
samfunnsøkonomiske analysen skal:
●
Bidra til å redegjøre for årsaks-virkningsforhold som
er relevant for tiltaket/-ene
●
Beskrive og hensynta fordeler og ulemper ved de
studerte alternativene og svarer på om de
forventede samlede fordelene av et tiltak overstiger
ulempene
●
Håndtere kostnads- og nyttevirkninger som oppstår
på ulike tider i tiltakets levetid
●
Inkludere både prissatte og ikke-prissatte virkninger
Statnett anvender en veileder for samfunnsøkonomiske
analyser av tiltak i kraftnettet. Veilederen er basert på
Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) og
Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØ)
veiledere. Veilederen gir informasjon om når og hvordan
samfunnsøkonomiske analyser skal utføres i Statnetts
prosjektmodell, og hvilke prissatte og ikke-prissatte
virkninger som skal vurderes i våre analyser.
Vi jobber med å videreutvikle beregninger og metodikk i
veilederen for å hensynta klimaeffekter, samt miljø- og
arealinngrep gjennom prissatte og ikke-prissatte
vurderinger.
Statnetts ti områdeplaner er under oppdatering, og
inkluderer nå også vurderinger av samfunnsøkonomisk
rasjonalitet. I dette arbeidet har vi gjennomført flere
dialogmøter med interessenter.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
43
Utbygging av kraftnett har en påvirkning på natur og klima
i tillegg til den økonomiske kostnaden. Vi jobber derfor for
å utnytte eksisterende anlegg, samt oppgradere og bruke
eksisterende traseer der det er mulig.
Rapportering av fremtidige forventede finansielle effekter
av virksomhetens vesentlige risikoer og muligheter er
underlagt innfasingskrav. Dette er noe vi har valgt å jobbe
videre med, og derfor rapporterer vi ikke på fremtidige
finansielle effekter i denne rapporten.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
44
Tabell 4: E1 Klimaendringer – vesentlige IROer
Påvirkninger
Positiv/
negativ
Faktisk/
potensiell
Beskrivelse
Verdikjede
Positiv
Faktisk
Muliggjøring og tilrettelegging for grønn omstilling
gjennom strømforsyning
Nedstrøms
Positiv
Potensiell
Positivt bidrag til klimaendringer gjennom grønne
investeringer i Statnetts pensjonskasse
Nedstrøms
Negativ
Faktisk
Utslipp av svovelheksafluorid (SF
6
) fra elektrisk
kraftoverføring og distribusjon
Egen drift
Negativ
Faktisk
Utslipp fra innkjøpte kapitalvarer
Oppstrøms/
egen drift
Negativ
Faktisk
Arealbruksbaserte klimagassutslipp i Statnetts
prosjekter
Oppstrøms/ egen drift
Negativ
Faktisk
CO
2
-utslipp fra bruk av drivstoff i egen drift og eget
utstyr
Egen drift
Negativ
Faktisk
Nettap fra transportert kraft i transmisjonsnettet
Egen drift/ nedstrøms
Negativ
Faktisk
Klimagassutslipp fra produksjon av varer og tjenester
Oppstrøms
Negativ
Faktisk
Negativt bidrag til klimaendringer gjennom
investeringer i Statnetts pensjonskasse som i dag
medfører vesentlige utslipp
Nedstrøms
Risikoer og muligheter
Risiko/
Mulighet
Beskrivelse
Verdikjede
Risiko
Ikke tilgang på kritisk teknologi for reduksjon av klimagassutslipp
grunnet leverandørutfordringer
Egen drift
Risiko
Ekstremvær gir fysiske skader på infrastruktur i strømnettet, og fører
til forsinkede reparasjoner og vedlikehold
Egen drift
Risiko
Økt CO
2
-avgift på materialer og tjenester med høyt karbonavtrykk
Egen drift
Risiko
Politiske svingninger og/eller motreaksjon mot grønn omstilling
Egen drift
Risiko
Klimaendringer og nye klimateknologier gir endring i etterspørsel og
produksjonsmønster som vil kunne påvirke balanseringen av
kraftsystemet
Oppstrøms/ egen drift
Risiko
Skade på kraftledninger som ikke er dimensjonert for sterkere vindlast
og ising om vinteren
Egen drift
Risiko
Krav til at Statnett må kjøpe opprinnelsesgarantier for fornybar energi
Oppstrøms/ egen drift/
nedstrøms
Risiko
«First mover disadvantage» - høyere kostnader for løsninger og
teknologier som muliggjør grønn omstilling
Oppstrøms
Risiko
Våre egne bærekraftsmål, strengere lover og andre eksterne krav, kan
gi økte priser på råvarer og redusere tilgjengeligheten på leverandører
og arealer
Egen drift
Risiko
Feilslåtte investeringer i nettutbygging grunnet valg av nye teknologier
som ikke oppnår ønsket resultat/kvalitet/levetid
Egen drift
Risiko
Planlegging og utbygging av nettinfrastruktur som er i utakt med
teknologi og markedsutvikling
Egen drift
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
45
Mulighet
Økt etterspørsel etter fornybar energi fra nye kraftintensive næringer
Egen drift/ nedstrøms
Mulighet
Samarbeid om å utvikle teknologi og optimalisering for å håndtere
klimarisiko
Oppstrøms/ egen drift
Mulighet
Tilgang på finansiering og kapital gjennom mer effektive, robuste og
mer klimavennlige teknologier
Egen drift
Tabell 5: E2 Forurensing – vesentlige IROer
Påvirkninger
Positiv/
negativ
Faktisk/
potensiell
Beskrivelse
Verdikjede
Tidshorisonter
Negativ
Potensiell
Forurensning til vann fra lekkasje av farlige kjemikalier
under utbygging og drift
Oppstrøms/
egen drift/ nedstrøms
Tabell 6: E4 Biologisk mangfold og økosystemer – vesentlige IROer
Påvirkninger
Positiv/
negativ
Faktisk/
potensiell
Beskrivelse
Verdikjede
Positiv
Potensiell
Ryddegater under ledningstraseer hindrer gjengroing og
skaper habitater og beitearealer
Egen drift
Negativ
Faktisk
Arealbruksendringer, habitatfragmentering, og
forringelse av økosystemer fra råvareutvinning og
materialproduksjon
Oppstrøms
Negativ
Faktisk
Arealbruksendringer, habitatfragmentering, og
forringelse av økosystemer fra kraftproduksjon i
Statnetts oppstrøms verdikjede
Oppstrøms
Negativ
Faktisk
Arealbruksendringer, habitatfragmentering, og
forringelse av økosystemer fra utbygging av strømnettet
Egen drift
Negativ
Faktisk
Jordforsegling gjennom betonglegging, grunnmurer og
veiutbygging
Egen drift
Negativ
Faktisk
Etablering og drift av ledningsnettet og stasjoner
medfører introduksjon og etablering av fremmede arter
Egen drift
Negativ
Potensiell
Habitatendringer og forringelse av økosystemer i havet
fra utbygging av offshore kraftinfrastruktur
Egen drift
Negativ
Faktisk
Lyd- og lysforurensning fra utbygging, drift og vedlikehold
Egen drift
Negativ
Potensiell
Land- og habitatforringelser fra drift av ledningstraseer
og stasjoner
Egen drift
Negativ
Potensiell
Drift og utbygging av ledningstraseer skaper
fragmentering og direkte skade på truede eller
særnorske arter på land og til havs
Egen drift
Risikoer og muligheter
Risiko/
Mulighet
Beskrivelse
Verdikjede
Risiko
Begrenset tilgang til utbyggingsareal grunnet økt naturvern og
konkurrerende arealinteresser
Egen drift
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
46
Risiko
Strengere krav til å unngå og redusere skade, restaurere forringede
økosystemer og vernet natur, samt krav om kompensasjon for
arealbruk
Egen drift
Risiko
Økte kapitalkostnader knyttet til klimatilpasning for beskyttelse mot
ekstremværhendelser og naturkatastrofer
Egen drift
Risiko
Leverandørkjedeforstyrrelser eller redusert produktivitet i verdikjeden
som følge av svekkede forsynende og regulerende
økosystemtjenester
Oppstrøms/ egen drift
Tabell 7: E5 Ressursbruk og sirkulærøkonomi – vesentlige IROer
Påvirkninger
Positiv/
negativ
Faktisk/
potensiell
Beskrivelse
Verdikjede
Positiv
Potensiell
Design og planlegging for sirkularitet i installasjon,
vedlikehold og sanering av komponenter og utstyr
Egen drift/
nedstrøms
Positiv
Potensiell
Design og planlegging for sirkularitet i anskaffelser
Oppstrøms/
egen drift
Negativ
Faktisk
Avfallsgenerering fra utbygging og drift
Egen drift
Risikoer og muligheter
Risiko/
Mulighet
Beskrivelse
Verdikjede
Mulighet
Økt ressursutnyttelse knyttet til gjenbruk og gjenvinning av
infrastruktur og materialer
Oppstrøms/ egen drift,
nedstrøms
Mulighet
Redusert ressursbruk ved å oppgradere eksisterende anlegg i stedet
for å bygge nytt
Egen drift
Tabell 8: S1 Egne ansatte – vesentlige IROer
Påvirkninger
Positiv/
negativ
Faktisk/
potensiell
Beskrivelse
Verdikjede
Negativ
Faktisk
Ansatte er eksponert for risiko for alvorlige skader og
ulykker i bygging og drift av nettanlegg
Egen drift
Negativ
Potensiell
Diskriminering og hindre for likestilling
Egen drift
Negativ
Potensiell
Ansatte i spesielt utsatte roller gjennomfører arbeid som
utgjør en sikkerhetsrisiko
Egen drift
Tabell 9: S2 Ansatte i verdikjeden – vesentlige IROer
Påvirkninger
Positiv/
negativ
Faktisk/
potensiell
Beskrivelse
Verdikjede
Positiv
Faktisk
Ansvarlig innkjøpspraksis bidrar til anstendige
arbeidsforhold i leverandørkjeder
Oppstrøms
Positiv
Potensiell
Arbeidsgiver oppfordrer ansatte til å danne eller slutte
seg til fagforeninger
Oppstrøms
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
47
Negativ
Faktisk
Ansatte i leverandørkjeder er utsatt for manglende
respekt for og brudd på sine menneske – og
arbeidstakerrettigheter
Oppstrøms
Negativ
Faktisk
HMS-risiko for ansatte i verdikjeden
Oppstrøms
Negativ
Potensiell
Ansatte blir vilkårlig sagt opp, selv om det skulle være
tillatt under nasjonal lovgivning
Oppstrøms
Negativ
Potensiell
Leverandører holder tilbake ansattes
identifikasjonspapirer, som blant annet gjør at personen
ikke kan reise fritt
Oppstrøms
Negativ
Potensiell
Mennesker som er en del av den formelle og uformelle
arbeidsstyrken i verdikjeden er ofre for menneskehandel,
slaveri og tvangsarbeid
Oppstrøms
Negativ
Potensiell
Ansatte har ikke kontraktsfestede yrkesskadeforsikring
eller trygdeordninger. Eller at det tilbys privat
trygdeordning basert på diskriminerende kriterier
Oppstrøms
Negativ
Potensiell
Ansatte som er engasjert i fagforeningsarbeid blir utsatt
for svartelisting, trakassering og vold
Oppstrøms
Negativ
Potensiell
Barrierer for dannelse av fagforeninger og/eller
manglende anerkjennelse av legitime
arbeidstakerorganisasjoner
Oppstrøms
Tabell 10: S3 Berørte lokalsamfunn – vesentlige IROer
Påvirkninger
Positiv/
negativ
Faktisk/
potensiell
Beskrivelse
Verdikjede
Negativ
Faktisk
Reduksjon av urfolks mulighet til selvbestemmelse
gjennom utvikling og drift av nettanlegg
Oppstrøms/
egen drift
Negativ
Faktisk
Visuell forurensning fra nettanlegg til ulempe for
lokalbefolkning
Oppstrøms/
egen drift
Negativ
Potensiell
Påvirkning på urfolks muligheter til kulturøvelse i
oppstrøms verdikjede (kraftprodusenter)
Oppstrøms
Negativ
Potensiell
Flytting av lokalsamfunn fordi leverandører eller andre
aktører nedstrøms utøver sin virksomhet på en urimelig
eller vilkårlig måte
Oppstrøms/
nedstrøms
Negativ
Potensiell
Utslipp av farlige substanser som kan forårsake tap av
liv og negativt påvirke helse og livskvalitet
Oppstrøms/
egen drift
Negativ
Potensiell
Aktivitet i eller i tilknytning til nettanlegget utgjør en
sikkerhetsrisiko for personer fra et lokalsamfunn
Egen drift
Risikoer og muligheter
Risiko/
mulighet
Beskrivelse
Verdikjede
Risiko
Interessekonflikt med lokalsamfunn ved utbygging av nytt nett
Egen drift
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
48
Tabell 11: G1 Forretningsetikk – vesentlige IROer
Påvirkninger
Positiv/
negativ
Faktisk/
potensiell
Beskrivelse
Verdikjede
Positiv
Faktisk
Kunnskapsdeling gjennom eierdialog og
myndighetsprosesser
Egen drift
Negativ
Potensiell
Manglende leverandørstyring som ikke ivaretar ansvarlig
praksis i leverandørkjeden
Oppstrøms
Risikoer og muligheter
Risiko/
Mulighet
Beskrivelse
Verdikjede
Risiko
Mangelfull leverandøroppfølging og kontrollmekanismer i et presset
leverandørmarked kan gi økte kostnader
Oppstrøms
Risiko
Korrupsjon og bestikkelser
Oppstrøms/ egen drift/
nedstrøms
Prosess for DVA
DVAen legger grunnlaget for å definere hva som er
Statnetts vesentlige bærekraftstemaer, og hva Statnett
skal rapportere på.
Analysen ble gjennomført som en fire-stegs prosess for å
imøtekomme kravene i ESRS
. Hele Statnetts verdikjede
ble vurdert som del av arbeidet. Konsekvens- og
risikoskalaene som er benyttet i analysen er i tråd med
den eksisterende praksisen for risikostyring i Statnett.
Figur 3 "Steg i DVA-prosess" viser de ulike stegene:
Figur 3: Steg i DVA-prosess
3
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
49
Vi gjennomførte høsten 2022 en overordnet dobbel
vesentlighetsanalyse i henhold til god praksis og metode
for bærekraftsrapportering på daværende tidspunkt.
Siden den gang har det vært en tydelig regulatorisk
utvikling, og DVAen vi utarbeidet i 2024 er den første
Statnett har gjennomført etter ESRS-kravene. Vurderinger
av påvirkninger, risikoer og muligheter er et kontinuerlig
og dynamisk arbeid. Derfor er det planlagt en ny
gjennomgang og oppdatering av analysen i 2025.
Kildegrunnlag
Analysen bygger på et omfattende internt og eksternt
kildegrunnlag.
For å innhente perspektiver fra kartlagte interessenter ble
det benyttet flere ulike metoder. Det ble blant annet
gjennomført 62 interne intervjuer og det kom inn 49
innspill fra ansattundersøkelse. Kundeundersøkelsen fra
2023 ble også benyttet, hvor det kom inn 51 svar. I tillegg
er det gjort AI-analyser av eksterne og interne rapporter
og gjennomført workshoper.
I tillegg er analysen supplert med informasjon fra
eksterne rapporter, rammeverk, verktøy for
vesentlighetsvurdering og andre kilder brukt som
grunnlag for AI-analyser og scenarioer.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
50
Tidshorisonter
Vi har i vår DVA benyttet tidshorisonter slik ESRSene
anbefaler og i tråd med vårt finansregnskap:
●
Kort sikt <1 år
●
Mellomlang sikt 1-5 år
●
Lang sikt >5 år
Terskelverdier
Terskelverdier er avgjørende for å avklare hvilke IROer, og
dermed temaer, som er vesentlige for Statnett.
Vurderingen av hvilke IROer som er vesentlige for Statnett
er basert på en fastsatt terskelverdi. IROer som har fått en
totalscore høyere enn terskelverdi er definert som
vesentlige. Vesentlige temaer for Statnett er de som
enten er vesentlige fra et påvirknings- eller finansielt
perspektiv. Et tema som er vesentlig for rapportering, kan
likevel inneholde undertemaer og under-undertemaer
som ikke er vesentlige i vår rapportering for 2024
.
Innledende fase
Den innledende fasen i DVA-prosessen bestod av fem
nøkkelaktiviteter:
●
Forstå Statnetts kontekst og landskapet selskapet
opererer i. Dette er vesentlig for å forstå hvilke
påvirkninger vi har på omverdenen
●
Definere Statnetts verdikjede for å påse at relevante
forhold ble hensyntatt i DVA-prosessen
●
Kartlegge Statnetts nøkkelinteressenter og
gjennomføre interessentdialog
●
Definere vurderingskriterier og terskler for
vesentlighet
●
Fastsette tidshorisonter
Vesentlig påvirkning
For å identifisere og vurdere Statnetts påvirkninger på
omgivelsene vurderte vi faktiske og potensielle
påvirkninger (positive og negative). Dette gjorde vi ved å:
●
Dokumentere og strukturere resultater fra
interessentdialog
●
Oppdatere overordnede aktsomhetsvurderinger
●
Identifisere berøring med sårbar og verdifull natur
●
Sammenstille identifiserte påvirkninger gjennom
verdikjeden og koble til bærekraftstemaer i ESRSer
For å vurdere vesentligheten av identifiserte påvirkninger:
●
Sammenstille vurderinger gjort på vesentligheten av
faktiske og potensielle påvirkninger i verdikjeden
●
Rangere påvirkninger basert på vurderingskriterier i
ESRS
●
Utarbeide liste over vesentlige påvirkninger
Statnett har for hver av de identifiserte vesentlige
påvirkningene vurdert hvor i verdikjeden disse inntreffer.
Slik kan Statnett følge opp identifiserte påvirkninger, og
tilpasse virkemidlene for å adressere disse.
Påvirkninger ble vurdert ut ifra skala, omfang, mulighet for
gjenoppretting og sannsynlighet for påvirkning iht. ESRS
1, paragraf 45 og 46. Vår vurderingsmatrise ble utviklet
basert på EFRAGs veileder for dobbel vesentlighet og
Statnetts risikomatriser for konsekvens og sannsynlighet.
Alle vurderingskriterier er vurdert for både egen
virksomhet og verdikjede.
Vi har vurdert alvorlighetsgrad basert på følgende
faktorer:
●
Skala: Hvor alvorlig er den negative påvirkningen,
eller hvor fordelaktig er den positive påvirkningen,
for mennesker eller miljøet
●
Omfang: Hvor utbredte er de negative eller positive
påvirkningene:
●
Hvis det er en miljøpåvirkning, har vi lagt
til grunn omfanget av miljøskade eller
geografisk område
●
Hvis mennesker blir påvirket, har vi lagt
til grunn omfanget av antall mennesker
●
Mulighet for gjenoppretting: Kan de negative
påvirkningene utbedres, og i hvilken grad
De ulike påvirkningene har blitt vurdert på følgende måte:
●
For faktiske positive påvirkninger er vesentligheten
basert på skala og omfang
●
For potensielle positive påvirkninger er
vesentligheten basert på skala, omfang og
sannsynlighet
●
For faktiske negative påvirkninger er vesentligheten
basert på alvorlighetsgrad
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
51
●
For potensielle negative påvirkninger er
vesentligheten basert på alvorlighetsgrad og
sannsynlighet
Finansiell vesentlighet
For å identifisere, vurdere og prioritere risikoer og
muligheter for Statnett identifiserte vi først faktiske og
potensielle risikoer og muligheter. Dette gjorde vi ved å:
●
Dokumentere og strukturere resultater fra
interessentdialog
●
Oppdatere klima- og naturrisikoer og -muligheter
●
Sammenstille identifiserte risikoer og muligheter -
fra påvirkninger, avhengigheter eller annen risiko
●
Definere scenarioer med beskrivelser
Vurdering av vesentlighet av identifiserte risikoer og
muligheter innebar å:
●
Sammenstille vurderinger av identifiserte risikoer
og muligheter ved hjelp av terskler basert på
forventede finansielle effekter i ulike scenarier
●
Rangere risikoer og muligheter basert på
vurderingskriterier i ESRS
●
Utarbeide liste over vesentlige risikoer og
muligheter
Vesentlige påvirkninger og avhengigheter kan være kilde
til risikoer og muligheter, men vesentlige risikoer og
muligheter kan også oppstå uavhengig av disse. Se figur 4
"Prosess for identifisering av risikoer og muligheter" for
beskrivelse av prosess for identifisering av risikoer og
muligheter.
Figur 4: Prosess for identifisering av risikoer og muligheter
Trinn 1
Alle påvirkninger ble analysert for om de kunne være en
kilde til risikoer eller muligheter. De potensielle
risikoene/mulighetene ble deretter koblet mot
påvirkningene.
Trinn 2
Avhengigheter ble delt inn i ulike avhengighetskategorier
slik som: finansiell, natur og sosial.
Deretter ble kategoriene analysert for å identifisere
avhengigheter og tilhørende risikoer og muligheter.
Trinn 3
Risikoer og muligheter basert på andre risikofaktorer ble
vurdert. De to viktigste kildene var
klimaeksponeringsanalyse og naturrisikoanalyse.
Det ble også benyttet andre kilder slik som
interessentanalyse, aktsomhetsvurderinger og analyse av
liknende selskaper.
De identifiserte risikoene og mulighetene er vurdert ut fra
både sannsynlighet og finansiell konsekvens. Statnetts
interne risikomatriser ble lagt til grunn for
vurderingskriteriene.
Scoringskriteriene er basert på kravene i ESRS 1, paragraf
51:
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
52
●
For risikoer er vesentligheten basert på potensiell
størrelse (negativ) av finansielle konsekvenser og
sannsynlighet
●
For muligheter er vesentligheten basert på
potensiell størrelse (oppside) av finansielle
konsekvenser og sannsynlighet
●
Sannsynlighet er vurdert per scenario. Scoren fra
scenarioet med høyeste score på sannsynlighet er
benyttet i beregningen
Scenarioer
Sannsynligheten for at en konsekvens skal inntreffe er
vurdert i lys av tre forskjellige scenarioer: "business as
usual", "transformasjon" og "kollaps". Scenarioene
illustrerer tre fremtidsbilder, og inkluder aspekter relatert
til verdensøkonomi, klimaendringer, natur, sosial
utvikling og demografi, geopolitikk og internasjonal
samhandling, ressurstilgang, samt teknologiutvikling.
Scenarioene har blitt vurdert i tre tidshorisonter: 2025
(kort sikt), 2030 (mellomlang sikt) og 2050 (lang sikt).
Sammenstilling
Det fjerde og siste steget i DVA-prosessen innebar å
sammenstille resultatene fra analysene av påvirkninger
og finansielt vesentlige risikoer og muligheter.
Dette ga en oversikt over Statnetts vesentlige IROer og
temaer. Videre ble det utarbeidet en intern rapport som
beskrev hele DVA-prosessen i detalj.
Se seksjonen 'Nærmere om temaspesifikke IROer' for
mer informasjon om prosess for
vesentlighetsvurderingene for de ulike temastandardene.
Beslutningsprosesser, risikostyring,
internkontroll og virksomhetsstyring
knyttet til DVA
Styret og konsernledelsen har gitt innspill, behandlet og
besluttet resultatet av analysen.
Gjennom intervjuer ga også konsernledelsen sine innspill
til påvirkninger, risikoer og muligheter.
Ulike fagfunksjoner i Statnett har vært delaktige i
beslutninger knyttet til for eksempel bruk av risikoskala,
vurderinger av vesentlig påvirkning og finansiell
vesentlighet.
Ved gjennomføring av DVAen har dokumentasjon og
sporbarhet vært sentralt. En intern rapport gir fullstendig
dokumentasjon og sporbarhet av foretatte vurderinger,
fra interessentdialog frem til endelig scoring for
vesentlige påvirkninger og finansiell vesentlighet.
Utarbeidelse av prosessbeskrivelse og kart for CSRD-
rapportering som inkluderer prosess for DVA, med
spesifisering av roller, ansvar og nøkkelkontroller, pågår.
Fremover vil DVA-prosessen kobles tydeligere til andre
relevante prosesskart og årshjul, herunder både strategi
og målstyring. Slik integrerer vi i økende grad resultatet av
analysen i Statnetts virksomhetsstyring.
Nærmere om temaspesifikke
IROer
IROer i E1 – Klimaendringer
Påvirkninger
For å vurdere Statnetts klimapåvirkninger har vi vurdert
hvilke aktiviteter vi har i egen drift og i verdikjeden, på
kort-, mellomlang- og lang sikt. Spesielt gjennom
klimagassregnskapet, interne undersøkelser og rapporter
ser vi at utslipp av klimagasser er kilde til flere av
Statnetts identifiserte påvirkninger. Direkte utslipp av SF
6
-
gass fra egne anlegg og indirekte utslipp gjennom innkjøp
av materialer er for eksempel av vesentlig størrelse.
Klimagassutslipp medvirker til økt temperatur i
atmosfæren, med negative konsekvenser for natur og
mennesker allerede i dag, og i økende grad fremover.
Statnett påvirker nedstrøms verdikjede i positiv retning
ved å tilrettelegge for den grønne omstillingen gjennom å
tilkoble og frakte kraft.
Fysisk klimarisiko
Statnett er ansvarlig for drift og utvikling av
transmisjonsnettet, og har dermed ansvar for kritisk
infrastruktur over hele landet med lang levetid. Dette gjør
at fysisk klimarisiko er et svært sentralt tema.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
53
For å identifisere og vurdere fysisk klimarisiko er det
benyttet en analyse gjennomført av Meteorologisk
institutt, Norges Geotekniske Institutt, NVE og Statnett.
Denne rapporten kartla fysisk klimaeksponering for
Statnetts anlegg på lang sikt, blant annet i et
høyutslippsscenario (RCP8.5)
Her ble det vurdert hvordan Statnetts fysiske infrastruktur
kan påvirkes av risikofaktorer som temperatur, nedbør og
vind, snømengde, snøskred, snøsig, samt
løsmasseskred. Risikofaktorer særskilt til
nettinfrastruktur, som atmosfærisk ising på kraftlinjer,
skogtilvekst, eller sjøsalter på isolatorer ble også vurdert.
Analysen dekker hele transmisjonsnettet og vurderer
utviklingen fra referanseperioden som er årene 1971 –
2000 til perioden 2071 – 2100. Ettersom nettinfrastruktur
har lang levetid korresponderer tidshorisonten godt med
vår langsiktige strategiske planlegging for vedlikehold,
oppgradering og utvikling av ny nettinfrastruktur. Det
benyttes ulik regional inndeling basert på tilgjengelighet
for data, hvor temperatur er inndelt i seks sentrale
regioner (tilsvarende nuts
2, regioner), mens man for
nedbør benytter data for 13 områder (tilsvarende nuts-3,
fylke). Risiko vurderes også ut ifra høyde i terrenget – hvor
det skilles mellom lavland og fjellområder, ettersom
dette har vesentlig utslag på de vurderte klimarisikoene.
Tabell 12 gir en oversikt over resultatene av analysen av
eksponering for fysisk klimarisiko for Statnetts
nettanlegg. Gjennomgående ser vi lite variasjon mellom
Sør- og Nord-Norge, men noe variasjon mellom
scenarioene. Vi ser økt eksponering for vindlast for all
nettinfrastruktur både i "business as usual"- og "kollaps"-
scenarioene. I begge scenarioer er også fundamenter mer
utsatt for høyere vannstand og forvitring, og master mer
utsatt for jordskred. Risiko for islast reduseres i
innland/lavland, men i utsatte fjellområder ser vi økning i
"business as usual"-scenarioet og reduksjon i "kollaps"-
scenarioet på grunn av høyere temperaturøkning. Økt
risiko for skogtilvekst i trasé i begge scenarioer. For
snøsig og snøskred er det jevnt over redusert eller
uendret risiko i begge scenarioer.
I DVAen ble ulike scenarioer benyttet for vurdering av
fysisk klimarisiko, for å estimere brutto klimarisiko knyttet
til Statnetts forretningsmodell. Dette inkluderer
høyutslippsscenarioet "kollaps", som også er basert på
RCP8.5. Andre scenarioer benyttet er beskrevet over.
Vi vurderte også finansiell vesentlighet av de identifiserte
klimarisikoene. Vi benyttet oss av finansielle estimater
knyttet til reparasjonskostnader og kostnader for
driftsavbrudd som indikator på mulig skala for
konsekvens av skade eller driftsavbrudd.
Akutte værhendelser som flom, jordskred, og storm, vil
under samlekategorien ekstremvær, kunne ha høyere
sannsynlighet for å inntreffe hyppig på årlig basis, noe
som kan gi større skader på infrastruktur, økte
driftsutgifter og bidra til kortere levetid på enkelte anlegg.
Dette vil gi stor negativ finansiell konsekvens i "kollaps"
scenarioet. Økt kronisk påvirkning som økt
gjennomsnittlig vind- og islast vil også ha høyere
sannsynlighet for vesentlig negativ påvirkning.
Tabell 12: Vurdering av endring i klimapåvirkning på Statnetts nettanlegg årene 2071-2100
Sør-Norge
Nord-Norge
Kyst
Innland
Kyst
Innland
Lavland
Fjell
Lavland
Fjell
Lavland
Fjell
Lavland
Fjell
Master
Islast
R R
Ø R*
Ø R*
Ø R*
R R
U* U*
Ø Ø*
Ø Ø*
Vindlast
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Snøskred
R R
R R
R R
R R
R R
R R
R R
R R
Snøsig
R R
U* U*
R R
U* U*
R R
U* U*
R R
U* U*
Jordskred
Ø
X
X
Ø
X
X
Ø
X
X
Ø
X
X
Ø
X
X
Ø
X
X
Ø
X
X
Ø
X
X
4
5
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
54
Korrosjon
stålmaster
U U
U U
U U
U U
U U
U U
U U
U U
Råte i tremaster
U U
U U
U U
U U
U U
U U
U U
U U
Fundamenter
Islast
R R
Ø R*
Ø R*
Ø R*
R R
U* U*
Ø Ø*
Ø Ø*
Vindlast
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Vann/Høyere GV
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Forvitring
R* R*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
R* R*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Liner, isolatorer og
armatur
Islast
R R
Ø R*
Ø R
Ø R*
R R
U* U*
Ø Ø*
Ø Ø*
Vindlast
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Ø* Ø*
Adkomstproblemer
Vinter
**
**
**
**
**
**
**
**
Sommer
**
**
**
**
**
**
**
Trasé
Skogtilvekst
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
Ø Ø
R = Reduksjon, U = Uendret, Ø = Økning
Bokstav til venstre representerer utslippsscenario "business as usual" RCP4.5 mens den til høyre representerer
"kollaps" RCP8.5.
* Svært usikkert
** Ikke mulig å trekke noen samlet konklusjon fordi flere faktorer påvirker adkomst
X Svært følsom for menneskelig aktivitet/arealplanlegging/skogdrift
Omstillingsrisikoer og muligheter
I DVAen ble konsekvensen av de identifiserte
påvirkningene vurdert opp mot Statnetts egne aktiviteter
og verdikjede på kort-, mellomlang- og lang sikt, med
utgangspunkt i finansiell konsekvens av hvordan
klimarelaterte hendelser kan endre seg mot 2025, 2030
og 2050. Lavutslippsscenarioet "transformasjon" er
tettest assosiert med omstillingsrisikoer og muligheter. Vi
har forutsatt at Norge kutter i tråd med innmeldte mål til
Parisavtalen og at norsk CO
2
-pris heves til 3000kr/tCO
2
e i
2030. Denne CO
2
kr/tCO2e i 2050 med bakgrunn i offensiv klimapolitikk i
EU og globalt og at vi lykkes i en omstilling i tråd med IEAs
Net Zero scenario.
Av relevante kilder for dette utslippsscenarioet var
langsiktige markedsanalyser fra Statnett, som gir
scenarioer for fremtidig kraftforbruk, energimiks og behov
for nettutvikling. Vi la også til grunn regjeringens
forventede karbonprisbaner og International Energy
Agency (IEA)s Net Zero rapport for å danne grunnlag for
forventet endring i kraftforbruk, strømpris og CO
2
-pris.
Våre to andre scenarioer, "business as usual", og
høyutslippsscenarioet "kollaps" ble også benyttet for å
sørge for at ulike risikoer og usikkerhetsfaktorer ble
dekket.
I analysen ble det identifisert ulike omstillingshendelser. I
"transformasjon"-scenarioet er det høy sannsynlighet for
at sterkere internasjonalt klimasamarbeid øker CO
2
-
prisene og behov for fornybar kraft. Her forventer vi også
økt innovasjonstakt innen klimateknologi, og høyere
sannsynlighet for umiddelbar innfasing av strengere
lovgivning knyttet til utslippsintensive aktiviteter.
Økt etterspørsel etter fornybar energi fra nye
kraftintensive næringer kan medføre økt aktivitetsnivå for
Statnett. Styrket samarbeid på tvers av Norden og Europa
for å fremme teknologiutvikling og standardiserte
løsninger skaper muligheter for økt verdiskaping gjennom
hele Statnetts verdikjede. Tilgang på grønn finansiering vil
være en mulighet for Statnett, hvor eksempelvis økt bruk
av grønne obligasjoner kan gi lavere kapitalkostnader.
Statnett oppnår en høy andel på taksonomiomfattede
(eligible) og taksonomiforenlige (aligned) aktiviteter. Hele
vår virksomhet inngår i aktivitet for overføring og
distribusjon av elektrisitet, og vår virksomhet oppfyller
kriteriene i taksonomien for å redusere og forebygge
klimagassutslipp og klimatilpasning. Dermed er vår
forretningsmodell mindre direkte utsatt for
omstillingsrisiko. Risiko er likevel identifisert som følge av
at det i scenarioet "transformasjon" kan bli økt press på
Statnett om å bygge ut mer nett, men med strengere krav
6
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
55
til utslippsreduksjon og høyere kostnader. Utslipp fra SF
6
identifiseres som en vesentlig risiko ettersom dette utgjør
Statnetts primære innelåste utslipp. Vi har mål om å være
SF
6
begrensning av SF
6
-lekkasjer i våre anlegg. Se tiltakstabell
i kapittel E1 – Klimaendringer.
For både fysisk risiko og omstillingsrisiko vil
Finansregnskapets note 3, Estimater, skjønnsmessige
vurderinger og klimarisiko bygge på de samme
underliggende scenarioene og analysene som beskrevet
her.
IROer i E2 – Forurensning
Påvirkninger
Statnett er underlagt strenge nasjonale krav til
forurensningskontroll. Vi har grundige rutiner på plass for
å unngå og redusere uønsket forurensning.
Forurensningsfarer- og tiltak er beskrevet i detaljplaner
for Statnetts utbyggingsprosjekter. I DVAen ble Statnetts
nasjonale omfang gjennom å drifte nesten 12.000 km
ledninger og 228 anlegg lagt til grunn, og vi vurderte
forurensningsrisiko for hele infrastrukturporteføljen med
utgangspunkt i offentlige detaljplaner for Statnetts
anlegg. Basert på dette ble den største potensielle
påvirkningen vurdert som forurensing til vann fra større
nettanleggsprosjekter og tunneldriving, eller fra
oljeholdige transformatorstasjoner i drift. Vurderingen ble
supplert med informasjon fra ENCORE for relevante
sektorer. Beskrivelser, scoring og
vesentlighetsvurderinger er vurdert av Statnetts
miljørådgivere, med stor fagkompetanse på å vurdere og
avbøte Statnetts negative påvirkninger.
Gjennom ovennevnte prosess ble én vesentlig påvirkning
identifisert. Denne er beskrevet i tabell 5 "E2
Forurensning – vesentlige IROer".
Risikoer og muligheter
Potensielle overgangsrisikoer ble vurdert med
utgangspunkt i den vesentlige påvirkningen. Ingen risikoer
eller muligheter ble vurdert som finansielt vesentlige for
E2.
Statnett legger stor vekt på inkluderende planprosesser.
Der søkes det aktivt innspill fra lokalbefolkningen og
andre berørte parter som kan opplyse om lokale forhold
av relevans for planlagte utbygginger. Det skjer særlig
gjennom dialogmøter og høringsrunder i forbindelse med
nye områdeplaner og nettanleggsprosjekter. I den doble
vesentlighetsanalysen er berørte lokalsamfunn primært
ivaretatt gjennom intervjuer med Statnett-ansatte som
har direkte dialog med individer og grupper som
representerer berørte lokalsamfunn.
IROer i E3 – Vann og marine ressurser
I arbeidet vårt med DVA har vi hatt en gjennomgang av
Statnetts aktiviteter. Vi har i denne forbindelse ikke
identifisert noen vesentlige påvirkninger, risikoer eller
muligheter knyttet til vann og marine ressurser.
I den doble vesentlighetsanalysen er berørte
lokalsamfunn primært ivaretatt gjennom intervjuer med
Statnett-ansatte som har direkte dialog med individer og
grupper som representerer berørte lokalsamfunn.
IROer i E4 – Biologisk mangfold og
økosystemer
Påvirkninger
Aktiviteter som mineralutvinning, utbygging og
vedlikehold av infrastruktur påvirker som regel naturens
tilstand lokasjonsspesifikt. Gitt vårt nasjonale omfang er
Statnetts faktiske og potensielle naturpåvirkning vurdert
på porteføljenivå, blant annet gjennom kartanalyse av
trefningspunkt med sårbar og verdifull natur. Kartlagene
som er benyttet er: verneområder, foreslåtte
verneområder, områder med høy eller svært høy verdi,
svært viktige, viktige eller lokalt viktige marine naturtyper,
og villreinområder.
Funnene er utgangspunkt for vurderinger av påvirkninger
fra ulike typer infrastruktur på ulike naturtyper i ulike faser
av et anleggs levetid.
Selv om omfanget av Statnetts infrastruktur er for stort til
å gjøre lokasjonsspesifikke analyser for eksisterende
infrastruktur, har Statnetts lokasjoner blitt vurdert grundig
7
UNEP-WCMC
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
56
i konsesjonsprosessen. Konsekvensutredninger og
detaljplaner for ferdigstilte prosjekter ble ved hjelp av
kunstig intelligens gjennomgått. Dette med formål om å
identifisere faktiske og potensielle påvirkninger og
avbøtende tiltak.
Grunnet manglende lokasjonsspesifikk data for
leverandører, er Statnetts verdikjedepåvirkninger vurdert
gjennom verktøyet ENCORE. Verktøyet er bygget på en
database over kjente påvirkninger knyttet til en rekke
sektorer. Følgende påvirkninger vurderes i verktøyet:
arealbruk (i hav, ferskvann og land), vannforbruk,
ressursforbruk, klimagassutslipp, forurensning, avfall og
biologiske forstyrrelser.
Faktiske og potensielle påvirkninger som er identifisert
vises i tabell 6 "E4 Biologisk mangfold og økosystemer –
vesentlige IROer" .
Avhengigheter
Regulerende økosystemtjenester knyttet til
klimaregulering, erosjonskontroll og flom- og
stormdemping er de mest vesentlige avhengighetene for
Statnett. Dette gjelder også oppstrøms
vindkraftproduksjon. For vannkraftproduksjon er i tillegg
tilgjengelighet av vann vesentlig. Samtlige av disse
økosystemtjenestene er sårbare for klimatiske eller
naturmessige endringer. Disse avhengighetene ble
identifisert ved hjelp av Taskforce for Nature -related
Financial Disclosures (TNFD) sektorguide for elektrisk
infrastruktur (electric utilities), ENCORE, og Veikart til
naturpositiv utvikling for energisektoren fra World
Business Council for Sustainable Development (WBCSD).
Risikoer og muligheter
Potensielle overgangsrisikoer ble identifisert med
utgangspunkt i negative påvirkninger, og fysiske risikoer
med utgangspunkt i avhengigheter. Muligheter ble
identifisert med utgangspunkt i positive påvirkninger eller
unngåtte risikoer. I tillegg ble bruttolisten over risikoer og
muligheter supplert med kjente risikoer for vår sektor og
verdikjede. Risikoer og muligheter ble kategorisert som
fysiske (akutte og kroniske) eller knyttet til omstilling
(juridisk og politisk, marked, teknologi, omdømme,
produkter og tjenester, kapital og finansiering,
ressursbruk). Begge de kroniske risikoene er også
systemiske risikoer fordi flere fysiske risikoer forsterker
hverandre. De vesentlige risikoene er beskrevet i tabell 6
"E4 Biologisk mangfold og økosystemer – vesentlige
IROer".
Statnett kan gjennom arealbruk og anleggsvirksomhet
påvirke økosystemer og økosystemtjenester av betydning
for berørte lokalsamfunn. Se kapittel S3 - Berørte
lokalsamfunn for beskrivelse av Statnetts tilnærming til
involvering av berørte lokalsamfunn.
Risikoer og muligheter ble vurdert ved hjelp av våre
scenarioer: "business as usual", "kollaps" og
"transformasjon". Disse kombinerer en rekke parametere
for å gi et helhetlig bilde av potensielle utviklinger. Vi
bruker nyeste tilgjengelige datakilder om
klimafremskrivninger fra Intergovernmental Panel on
Climate Change (IPCC) tilpasset til norske forhold av
Norsk klimaservicesenter, premissene i Naturavtalen,
samt prognoser for utviklingen av inngrepsfri natur i
Norge. Nye klimafremskrivninger for Norge basert på
IPCCs sjette hovedrapport er forventet i 2025. Vesentlige
endrede forutsetninger i denne eller andre kilder til ny
kunnskap vil bli vurdert innlemmet i neste oppdatering av
den doble vesentlighetsanalysen.
Avbøtende tiltak
Statnett har infrastruktur i sårbar og verdifull natur.
Samtlige prosjekter innebærer avbøtende tiltak som del
av konsesjonsvilkårene, og vi vil sammen med
naturforvaltningen sørge for at egnende tiltak iverksettes
før spenningssettelse.
IROer i E5 – Ressursbruk og
sirkulærøkonomi
Påvirkninger
Som ledd i Statnetts doble vesentlighetsanalyse ble
materialstrømmenes påvirkninger vurdert. Typiske
anskaffelser for Statnett er liner og kabler. De inneholder
ulike metaller som kobber og aluminium.
Transformatorer og annet elektrisk utstyr består av
komplekse materialsammensetninger,
isolasjonsmaterialer, stål og betong. Dette reflekteres i
Statnetts avfallsstrømmer. Naturpåvirkningen fra disse
materialene ble vurdert med utgangspunkt i Science
Based Targets Network (SBTN) sin liste over materialer
med særlig stor negativ naturpåvirkning, samt i ENCORE.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
57
Gitt disse materialkategorienes potensiale for påvirkning
på folk, klima og natur ble det identifisert tre vesentlige
påvirkninger i Statnetts drift og verdikjede. Disse er
beskrevet i tabell 7 "E5 Ressursbruk og sirkulærøkonomi –
vesentlige IROer".
Risikoer og muligheter
Potensielle overgangsrisikoer ble identifisert med
utgangspunkt i negative påvirkninger, og fysiske risikoer
med utgangspunkt i avhengigheter. Muligheter ble
identifiserte med utgangspunkt i positive påvirkninger
eller unngåtte risikoer. Basert på den doble
vesentlighetsanalysen ble to vesentlige finansielle
muligheter identifisert. Disse er beskrevet i tabell 7 " E5
Ressursbruk og sirkulærøkonomi – vesentlige IROer".
I den doble vesentlighetsanalysen er berørte
lokalsamfunn primært ivaretatt gjennom intervjuer med
Statnett-ansatte som har direkte dialog med individer og
grupper som representerer berørte lokalsamfunn. Se
kapittel S3 - Berørte lokalsamfunn for beskrivelse av
Statnetts tilnærming til involvering av berørte
lokalsamfunn.
IROer i G1 – Forretningsetikk
Påvirkninger
En vellykket omstilling forutsetter tett dialog og
samarbeid med regionale nettselskap, produsenter,
myndigheter, lokalsamfunn og andre interessenter.
Innsikt for allmenheten i vesentlige forhold knyttet til
Statnetts virksomhet er sentralt for både vår eier og våre
interessenter. Åpenhet er også sentralt for at
allmenheten skal ha tillit til samfunnsansvaret Statnett
forvalter.
Dårlig virksomhetsstyring i form av ineffektive systemer
og prosesser for tilsyn, kontroll og ledelse, kan føre til
kortsiktige beslutninger som skader selskapets
langsiktige interesser, og svekker tilliten blant våre
interessenter, brukere og eier.
Disse aspektene dannet utgangspunktet for vurdering av
hvilke påvirkninger Statnett har i relasjon til
forretningsetikk. Her var også analyse av lignende
selskapers praksis, interne intervjuer og
Eierskapsmeldingen relevant input. Disse påvirkningene
ble så vurdert og scoret i henhold til etablerte kriterier for
DVA-prosessen.
To potensielle påvirkninger er identifisert for G1, se tabell
11 "G1 Forretningsetikk – vesentlige IROer".
Risikoer og muligheter
Potensielle risikoer og muligheter ble identifisert med
utgangspunkt i de identifiserte påvirkningene samt andre
kilder til risikoer og muligheter deriblant interne
intervjuer.
To potensielle risikoer ble identifisert for G1, se tabell 11
"G1 Forretningsetikk – vesentlige IROer".
Ingen muligheter knyttet til Forretningsetikk er vurdert
som finansielt vesentlige.
Opplysningskrav i ESRSene som er
omfattet av selskapets
bærekraftsrapport – IRO-2
Basert på de vesentlige temaene, under- og under-
undertemaene, vurderte vi hvilke rapporteringskrav vi er
omfattet av. Det ble vurdert hva Statnett rapporterer på i
dag sett opp mot vesentlige temaer i DVAen.
Ambisjonsnivået for 2024-rapporteringen ble også
vurdert. "EFRAG ID 177" ga veiledning i koblingen mellom
rapporterings- og datapunkter og under- og under-
undertema.
Ikke-vesentlige temaer
Det er to temaer som ikke er definert som vesentlige i
DVA-prosessen vår. Disse er under terskelverdi for
vesentlighet.
Dette gjelder E3 - Vann og marine ressurser og S4 -
Forbrukere og sluttbrukere.
E3 - Vann og marine ressurser er ikke inkludert i
rapporteringen fordi standarden omhandler vannforbruk
og utnyttelse og bruk av marine ressurser, noe vi vurderte
som lite vesentlig for Statnett. Påvirkninger på liv til havs
dekkes av standarden E4. og vannforurensning av E2.
8
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
58
S4 – Statnetts virksomhet påvirker forbrukere på flere
områder. S4 er ikke inkludert i rapporteringen fordi de
samlede, identifiserte påvirkningene, risikoene og
mulighetene slik undertemaet er satt opp, i sum ikke ble
vurdert som vesentlige sett opp mot øvrige tema. Statnett
påvirker eksempelvis i liten grad forhold knyttet til
ytringsfrihet, tilgang til informasjon og personvern.
Forhold knyttet til sameksistens ivaretas i kapittel S3 –
Berørte lokalsamfunn.
Våre styrende dokumenter
Statnetts styringssystem består av styrende dokumenter
på ulike nivåer. Disse legger til rette for at vi opererer i
samsvar med lovgivning, etiske standarder og beste
praksis. Videre danner de grunnlaget for vår styring og
håndtering av vesentlige påvirkninger og relaterte risikoer
og muligheter. I tillegg til Statnetts vedtekter, Instruks for
styret og Statnetts styringsprinsipper er de viktigste
styrende dokumentene relevante for bærekraftsarbeidet
vist i tabell 13 "Våre styrende dokumenter".
Denne tabellen viser en konsolidert oversikt over
styrende dokumenter, som vi vil referere til i kapitlene
som kommer for de ulike standardene.
Alle våre styrende dokumenter følger en fastsatt prosess
for revisjon og fornyet godkjenning. Denne prosessen
ivaretar relevante interessenters synspunkter. Styrende
dokumenter eies på ulike nivåer, fra styret og
konsernledelse til ledere i relevante fagmiljøer. Samtlige
styrende dokumenter er tilgjengelige på Statnetts
intranett. Der det er relevant legges relevante
styringsdokumenter ved i kontraktsvilkår.
Hva gjelder Statnetts etiske retningslinjer fastsettes disse
av styret, og gjelder for alle faste og midlertidige ansatte,
inkludert konsernledelsen, samt for innleide konsulenter
og styremedlemmer.
Tabell 13: Våre styrende dokumenter
Dokument
Formål
Påvirkning,
risiko,
mulighet
adressert
Virkeområde
Styrings-
ansvar
Rammeverk og
instrumenter
Etiske
retningslinjer
Uttrykker
forventninger og
fastsetter krav til
hvordan hver
enkelt av oss
skal opptre
●
Alle
påvirkninge
r, risikoer
og
muligheter
på tvers av
tematiske
standarder
(E1, E2, E4,
E5, S1, S2,
S3, G1)
Egne ansatte, samt
innleide
konsulenter og
styremedlemmer
Konsernsjef
●
FNs verdens-
erklæring om
menneske-
rettigheter
●
UNGP
●
Den
internasjonale
arbeids-
organisasjone
ns (ILO) kjerne-
konvensjoner
●
FN konvensjon
om sivile og
politiske
rettigheter
Etiske
retningslinjer
for
leverandører
Forventninger og
krav til
leverandører
●
Alle
påvirkninge
r, risikoer
og
Samarbeids-
partnere,
forretnings-
partnere og
Konsern-
direktør
Økonomi og
finans
●
FNs verdens-
erklæring om
menneskeretti
gheter (1948),
9
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
59
Dokument
Formål
Påvirkning,
risiko,
mulighet
adressert
Virkeområde
Styrings-
ansvar
Rammeverk og
instrumenter
muligheter
knyttet til
Statnetts
verdikjede
på tvers av
tematiske
standarder
(E1, E2, E4,
E5, S1, S2,
S3, G1)
leverandører,
inkludert
leverandørens
ansatte, styre-
medlemmer,
innleid personell
samt konsulenter
som har oppdrag
for en leverandør
til Statnett
Konvensjonen
om sivile og
politiske
rettigheter
(1966) og
konvensjon om
økonomiske,
sosiale og
kulturelle
rettigheter
(1966)
●
ILOs kjerne-
konvensjoner
Etiske
retningslinjer
for grunn- og
rettighets-
erverv
Etablerer verdier
knyttet til grunn
og rettighets-
erverv
●
Alle
påvirkninge
r og risikoer
knyttet til
S3
Ansatte som er
involvert i
grunnerverv-
prosessen
Direktør
Prosjekt-
rådgivning og
gjennom-føring
I/A
Policy for
bærekraft
Føringer for
bærekraftig og
ansvarlig
virksomhet
●
Alle
påvirkninge
r, risikoer
og
muligheter
på tvers av
tematiske
standarder
(E1, E2, E4,
E5, S1, S2,
S3, G1)
Hele virksomheten
Konsern-
direktør
Mennesker &
Bærekraft
●
UN Global
Compacts ti
prinsipper
●
OECDs
retnings-linjer
for ansvarlig
næringsliv
●
Parisavtalen
Policy for
kraftsystem-
utvikling
Føringer for
langsiktig
utvikling av
kraftsystemet
●
Økt
etterspørse
l etter
fornybar
energi fra
nye
kraftintensi
ve næringer
●
Nettap fra
transporter
t kraft i
transmisjon
s-nettet
Hele virksomheten
Konsern-
direktør Kraft-
system og
Marked
I/A
10
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
60
Dokument
Formål
Påvirkning,
risiko,
mulighet
adressert
Virkeområde
Styrings-
ansvar
Rammeverk og
instrumenter
Policy for
sikkerhet
Føringer for
forebygging og
begrensing av
skader på
personell,
infrastruktur og
IT-systemer
●
Ansatte er
eksponert
for risiko for
alvorlige
skader og
ulykker i
bygging og
drift av
nettanlegg
●
Ansatte i
spesielt
utsatte
roller
gjennomfør
er arbeid
som utgjør
en
sikkerhetsri
siko
●
HMS-risiko
for ansatte i
verdikjeden
Hele virksomheten
Konsern-
direktør Nett
I/A
Policy for
forsynings-
kjeden
Føringer for
opprett-holdelse
av en effektiv,
etisk og robust
forsynings-kjede
●
Alle
påvirkninge
r, risikoer
og
muligheter
knyttet til
verdikjede
på tvers av
tematiske
standarder
(E1, E2, E4,
E5, S1, S2,
S3, G1)
Aktiviteter og
samhandling med
leverandører,
entreprenører og
andre tredjeparts
tjeneste-
leverandører
involvert i
leverandørkjeden
Konsern-
direktør
Teknologi &
Trans-
formasjon
I/A
Instruks for
konsernsjef
Føringer for
konsern-sjefens
oppgaver
fastsatt av styret
●
Generelt
knyttet til
virksomhet
s-styring
●
Påvirkninge
r, risikoer
og
muligheter
Konsernsjef
Konsern-
direktør
Økonomi &
Finans
I/A
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
61
Dokument
Formål
Påvirkning,
risiko,
mulighet
adressert
Virkeområde
Styrings-
ansvar
Rammeverk og
instrumenter
knyttet til
G1
Instruks for
anskaffelser
Operasjon-
alisering av
strategi og Policy
for
forsyningskjeden
blant annet med
tydelige
kravsetting til
anskaffelser
●
Design og
planlegging
for
sirkularitet i
installasjon
●
Vedlikehold
og sanering
av
komponent
er og utstyr
●
Design og
planlegging
for
sirkularitet i
anskaffelse
r
●
Påvirkninge
r, risikoer
og
muligheter
knyttet til
E1
Aktiviteter og
samhandling med
leverandører,
entreprenører og
andre tredjeparts
tjeneste-
leverandører
involvert i
verdikjeden
Seksjonsleder
Strategisk
senter Innkjøp
& Leverandør-
styring
I/A
Instruks for
arbeid med
svovel-
heksafluorid
(SF
6
)-anlegg og
SF
6
-
effektbrytere og
opphold i SF
6
innendørs-
anlegg
Føringer for
sikkerhet ved
arbeid på eller
nær ved, samt
drift av Statnetts
elektriske anlegg
●
Utslipp av
SF
6
elektrisk
kraftoverfør
ing og -
distribusjon
●
Økt CO
2
-
avgift på
materialer
og tjenester
med høyt
karbonavtry
kk
●
Tilgang på
finansiering
og kapital
gjennom
mer
effektive,
Alle som skal
oppholde seg i
eller arbeide med
Statnetts SF
6
-
anlegg og SF
6
-
effektbrytere
Seksjons-leder
El-sikkerhet,
operativ HMS
og kompetanse
I/A
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
62
Dokument
Formål
Påvirkning,
risiko,
mulighet
adressert
Virkeområde
Styrings-
ansvar
Rammeverk og
instrumenter
robuste og
mer
klimavennli
ge
teknologier
Instruks for
kjemikalie-
håndtering
Føringer for en
trygg og
forskriftsmessig
håndtering av
alle helse-
skadelige og
miljø-skadelige
kjemikalier i
virksomheten
●
Forurensing
til vann fra
lekkasje av
farlige
kjemikalier
under
utbygging
og drift
Alle ansatte i
Statnett. Andre
som utfører
arbeidsoperasjone
r i Statnetts
anlegg, skal ha
tilsvarende eller
strengere instruks
for slikt arbeid
Seksjons-leder
El-sikkerhet,
operativ HMS
og kompetanse
I/A
Instruks for
motor-ferdsel i
utmark og
vassdrag
Føringer for
aktsomhet
knyttet til natur
og miljø, samt
grunneier og
hjemmels-
haveres
rettigheter ved
motorisert
ferdsel i utmark
og vassdrag
●
Arealbruks
endringer,
habitat-
fragmenteri
ng, og
forringelse
av
økosystem
er fra
utbygging
og drift av
strømnettet
●
Etablering
og drift av
ledningsnet
tet og
stasjoner
kan
medføre
introduksjo
n og
etablering
av
fremmede
arter
Alle ansatte i
Statnett, innleide i
Statnett og
entreprenører/kon
sulenter som
Statnett
engasjerer, som
planlegger og
gjennomfører
motorisert ferdsel
i utmark
Direktør
Bærekraft
I/A
Instruks for
miljømål i
prosjekt
Føringer for
hvordan
prosjekter skal
●
Alle
påvirkninge
Alle nye og
eksisterende
anlegg i Statnett
Direktør
Prosjekt-
I/A
11
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
63
Dokument
Formål
Påvirkning,
risiko,
mulighet
adressert
Virkeområde
Styrings-
ansvar
Rammeverk og
instrumenter
utarbeide og
følge opp
relevante
miljømål for
natur og klima i
tråd med tiltaks-
hierarkiet
r knyttet til
E4
●
Utslipp av
SF6 fra
elektrisk
kraftoverfør
ing og -
distribusjon
●
FLAG-
klimagassu
tslipp
(Forest,
Land,
Agriculture)
i Statnetts
prosjekter
underlagt behov
for offentlige
tillatelser
rådgivning og -
gjennomføring
Instruks for
avfalls-
håndtering
Føringer for
håndtering av
avfall slik at det
ikke gjør skade
på mennesker
eller miljø
●
Avfallsgene
rering fra
utbygging
og drift
●
Økt
ressursutny
ttelse
knyttet til
gjenbruk og
gjenvinning
av
infrastruktu
r og
materialer
Alle ansatte i
Statnett. Andre
som utfører
arbeids-
operasjoner i
Statnetts anlegg,
skal ha tilsvarende
eller strengere
instruks for slikt
arbeid
Direktør
Bærekraft
I/A
Instruks for
samhandling og
dialog med
urfolk
Føringer for
samhandling
med urfolk
●
Alle
påvirkninge
r og risikoer
knyttet til
S3
Alle ansatte, samt
innleide
konsulenter og
styremedlemmer
Konsern-
direktør
Mennesker &
Bærekraft
●
ILO
konvensjon nr.
169
●
FNs erklæring
om urfolks
rettigheter
●
UNGP
●
OECDs
retningslinjer
Teknisk
standard for
skogrydding
Krav og rammer
for førstegangs
skogrydding og
vedlikeholds-
●
Arealbruks
endringer,
habitat-
fragmenteri
Alle ansatte i
Statnett, innleide i
Statnett og
entreprenører/kon
Direktør
Prosjekt-
rådgivning og
gjennomføring
I/A
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
64
Dokument
Formål
Påvirkning,
risiko,
mulighet
adressert
Virkeområde
Styrings-
ansvar
Rammeverk og
instrumenter
rydding av
kraftlednings-
traseer, med
formål om at
skogrydding skal
skje med minst
mulig påvirkning
på natur-
mangfold og
landskap
ng, og
forringelse
av
økosystem
er fra
utbygging
og drift av
strømnettet
●
Land- og
habitatforri
ngelser fra
drift av
ledningstra
seer og
stasjoner
●
Ryddegater
under
ledningstra
seer
hindrer
gjengroing
og skaper
habitater
og
beiteareale
r
sulenter som
Statnett
engasjerer for å
gjennomføre
førstegangs- eller
vedlikeholds-
rydding av skog
Byggeteknisk
krav-
spesifikasjon
for stasjons-
anlegg
Bygge-tekniske
krav til Statnetts
stasjons-anlegg,
ved planlegging,
bygging og om
mulig
oppgradering av
nye og
eksisterende
stasjons-anlegg
●
Ekstremvæ
r kan gi
fysiske
skader på
infrastruktu
r i
strømnettet
, og føre til
forsinkede
reparasjon
er og
vedlikehold
●
Skade på
kraftledning
er som ikke
er
dimensjone
Prosjekterende og
utførende, både
internt og eksternt
Seksjonsleder
Trasé- og
stasjons-
planlegging
I/A
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS 2
2024
65
Dokument
Formål
Påvirkning,
risiko,
mulighet
adressert
Virkeområde
Styrings-
ansvar
Rammeverk og
instrumenter
rt for
sterkere
vindlast og
ising om
vinteren
Prosedyre for
varsling om
kritikk-verdige
forhold i
Statnett
Legge til rette for
varsling om
kritikkverdige
forhold i
virksomheten
●
Alle
påvirkninge
r på tvers av
tematiske
standarder
(E1, E2, E4,
E5, S1, S2,
S3, G1)
Ansatte og
innleide i Statnett.
Også åpen for
f.eks. ansatte hos
Statnetts
leverandører
Konsern-
direktør
Økonomi og
Finans
I/A
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2024
66
Klima og miljø
I seksjonen om klima og miljø rapporterer vi på taksonomikriteriene,
samt på de fire vesentlige rapporteringsstandardene E1
Klimaendringer, E2 Forurensing, E4 Biologisk mangfold og
økosystemer og E5 Ressursbruk og sirkulærøkonomi.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2024
67
Taksonomi for bærekraft
EU-taksonomien er et klassifiseringssystem for
bærekraftige økonomiske aktiviteter. Miljømålene
definert i taksonomien er sammenfallende med de
tematiske miljøstandardene i CSRD, og
taksonomirapporteringen skal være en integrert del av
bærekraftsrapporten. Statnett oppnår en høy andel av
både taksonomiomfattede og taksonomiforenlige
aktiviteter i 2024, i likhet med foregående år.
Hele vår virksomhet inngår i aktivitet for overføring og
distribusjon av elektrisitet, og vår virksomhet oppfyller
kriteriene i taksonomien for å redusere og forebygge
klimagassutslipp og klimatilpasning.
Figur 5: KPIer for taksonomien
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2024
68
Grunnlag for utarbeidelse
Loven om bærekraftig finans trådte i kraft 1. januar 2023.
EU-taksonomien er fremdeles forholdsvis ny. Det følger
også av forordningene at mulige utvidelser av
taksonomiregelverket vurderes. Vi følger med på
utviklingen og tilpasser oss eventuelle justeringer. Viktige
fortolkninger og forutsetninger er beskrevet i kapittelet.
I 2024 har Statnett vurdert våre aktiviteter med hensyn til
om de oppfyller kravene i EUs taksonomi.
Taksonomien definerer seks klima- og miljømål som
økonomiske aktiviteter kan bidra til å oppnå:
1.
Redusere og forebygge klimagassutslipp
2.
Klimatilpasning
3.
Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og
marine ressurser
4.
Omstilling til sirkulærøkonomi
5.
Forebygging og kontroll av forurensning
6.
Verne om og restaurere naturmangfold og
økosystemer
I tråd med kriteriene i taksonomien skal det rapporteres i
hvilken grad foretaket har økonomiske aktiviteter som er
omfattet av taksonomien (eligible) og som er forenelig
med taksonomikriteriene (aligned)
. Foretaket skal
videre rapportere på Key Performance Indikatorer (KPIer)
som måler andel av omsetning, investeringsutgifter og
driftsutgifter knyttet til bærekraftige aktiviteter.
Taksonomiomfattede aktiviteter
Statnetts aktivitet er taksonomiomfattet, og vi har vurdert
at hele vår virksomhet inngår i aktivitet 4.9, overføring og
distribusjon av elektrisitet, i henhold til
taksonomiregelverket
. Det sammenkoblede
europeiske kraftsystemet bidrar vesentlig til det grønne
skiftet. Et godt integrert energimarked og energisystem er
en grunnleggende forutsetning for å oppnå Europas
energi- og klimamål på en kostnadseffektiv måte. Som
eier, utvikler og drifter av transmisjonsnettet, og
systemansvarlig i det norske kraftsystemet, spiller
Statnett en sentral rolle i omstillingen til et
fornybarsamfunn.
Vurdering av taksonomiforenlighet
For at en aktivitet skal defineres som bærekraftig, må den
oppfylle kravene i taksonomien. Aktiviteten er bærekraftig
når den bidrar vesentlig til et mål og når den ikke har
betydelig negativ innvirkning på de øvrige målene (Do No
Significant Harm, DNSH). I tillegg må aktiviteten oppfylle
et minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold.
Vi har vurdert at Statnetts aktivitet 4.9 i taksonomien
oppfyller kriteriet om å gi et "vesentlig bidrag" til klima –
og miljømålene: "redusere og forebygge
klimagassutslipp" (CCM) og "klimatilpasning" (CCA).
Beskrivelsen av aktivitetene er sammenfallende og
overlappende for disse miljømålene og de omtales derfor
samlet.
Vi bidrar vesentlig til CCM fordi det norske og nordiske
kraftmarkedet er en integrert del av det felleseuropeiske
kraftmarkedet. Det norske kraftsystemet er tett fysisk
sammenkoblet med andre land. Tettere integrasjon
mellom land og sektorer, ny teknologi og digitale
løsninger er en forutsetning for å gjøre omstilling til et
lavutslippssamfunn mulig. Aktivitetene knyttet til 4.9,
overføring og distribusjon av elektrisitet, er definert som
en muliggjørende (enabling) aktivitet
. Det er videre
vurdert at Statnett gjennomfører klimatilpasning i tråd
med kravene for å bidra vesentlig til CCA. Klimarisikoene
som er vesentlige for aktiviteten vår er identifisert og det
ligger robuste klimarisiko- og sårbarhetsvurderinger i tråd
med norske lover til grunn for denne vurderingen. Statnett
er pålagt å iverksette nødvendige sikrings- og
beredskapstiltak ut fra funn. Risikovurderingene våre tar
hensyn til klimavariasjoner og eventuell økt fare for
naturgitte hendelser på grunn av klimaendringer. Vi har
ikke avdekket at våre klimatilpasningsløsninger påvirker
muligheter for klimatilpasning for andre mennesker,
12
En aktivitet er omfattet av taksonomien (eligible) hvis den er inkludert i listen over aktiviteter som omfattes av den delegerte rettsakten
13
En aktivitet oppfyller taksonomikriteriene og er en taksonomiforenlig aktivitet (aligned)) når den oppfyller kriteriene for vesentlig bidrag til minst ett av miljømålene, ikke
gjør betydelig skade på de fem andre miljømålene og oppfyller minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold
14
Dette inkluderer også alle administrative og systemmessige støtteaktiviteter. Disse har vi vurdert som tett knyttet til hoved aktiviteten
15
Taxonomy Regulation Delegated Act 2021-2800
16
Det sammenkoblede norske, nordiske og europeiske kraftsystemet, og dets underordnede systemer, oppfyller kvalifikasjonskriteriene for aktivitet 4.9 i taksonomien. Se
mer her: Transmission and distribution of electricity
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2024
69
natur, kulturarv, eiendeler eller andre økonomiske
aktiviteter negativt. Vi velger naturbaserte løsninger der
det er hensiktsmessig.
Ingen betydelig negativ innvirkning på
de øvrige målene i taksonomien
Statnett har gjennomgått kriteriene som gjelder for
aktivitet 4.9 i taksonomien. Vår virksomhet følger DNSH-
kriteriene for de øvrige miljømålene. Tabell 14
oppsummerer vår vurdering av DNSH-kriteriene for både
CCM og CCA av vår aktivitet 4.9 i taksonomien.
Tabell 14: Oppsummering av våre vurderinger av DNSH-kriteriene for målene om å redusere og forebygge
klimagassutslipp og klimatilpasning
Miljømål
Vår vurdering av DNSH-kriteriene for aktivitet 4.9 i taksonomien
Klimatilpasning
Statnett har identifisert fysisk klimarisiko og gjort sårbarhetsvurderinger som er vesentlige for
aktiviteten vår. Vi har også implementert tiltak der vesentlige risikoer er identifisert.
Vurderingene viser at våre anlegg, avhengig av hvor i landet de er plassert, vil oppleve både økt,
redusert og uendret klimapåvirkning. Beregninger av klimalaster gir føringer for trasévalg og
tekniske løsninger. Det tas høyde for scenarier med ekstreme værsituasjoner når vi utformer
nye anlegg. Rapporten "Klimaendringenes betydning for Statnetts overføringsanlegg” og
regionale fremskrivninger laget av Norsk klimaservicesenter ligger til grunn for våre vurderinger.
Les mer i kapittel ESRS 2 under seksjonen 'IROer i E1'.
Bærekraftig bruk
og beskyttelse av
vann- og marine
ressurser
Det er ikke utarbeidet kriterier for vann for aktivitet 4.9.
Omstilling til
sirkulærøkonomi
Avfallshierarkiet ligger til grunn for Statnetts avfallshåndtering. Bygg og anlegg skal
prosjekteres, oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst mulig belastning på
naturressurser og ytre miljø. I dette ligger det at man skal redusere avfall og gjenbruke
materialer før materialer gjenvinnes til nye materialer eller energi. I Norge er det lovkrav til
avfallshåndtering. Avfallshåndtering planlegges nøye i Statnett, slik at ulike komponenter kan
sorteres ut og vi sørger for maksimal utnyttelse av materialressurser eller energiressurser.
Dette er spesielt strengt regulert for farlig avfall. Statnett har rammeavtale for
avfallshåndtering. Les mer om Statnetts ressursbruk i kapittel E5.
Forebygging og
kontroll av
forurensning
Systematisk HMS-arbeid og internkontroll er lovkrav i Norge. Statnett jobber strukturert og
målrettet med HMS, i tråd med kravene i internkontrollforskriften og byggherreforskriften. HMS-
arbeidet er basert på risikoforholdene i virksomheten vår. Statnett vurderer at HMS-arbeidet er i
tråd med IFCs generelle retningslinjer for miljø, helse og sikkerhet.
Vi følger strenge krav om begrensning av påvirkning fra elektromagnetiske stråling på
mennesker. Den norske lovgivningen, bestemmelsene i strålevernforskriften og myndighetenes
råd om varsomhet og god praksis ligger til grunn for denne vurderingen.
Statnett bruker ikke PCB-holdige strømgjennomføringer. Les mer om hvordan Statnett
forebygger og håndterer forurensning i kapittel E2.
Verne om og
restaurere
Forskrift om konsekvensutredninger stiller krav til konsekvensutredning ved planlegging av nye
kraftoverføringsanlegg. Bygging av nettanlegg må også avklares mot en rekke sektorlover og
17
Avfallshierarkiet et begrep i norsk og europeisk avfallsregulering som beskriver prioriteringer for avfallshåndtering, fra avfallsreduksjon (høyest prioritet) til deponering
(lavest prioritet)
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2024
70
naturmangfold og
økosystemer
forskrifter. Vi gjennomfører konsekvensutredninger i tråd med Direktiv 2011/92/EU,
implementert gjennom Forskrift om konsekvensutredning i Norge. Statnett legger
tiltakshierarkiet til grunn ved planlegging av nye kraftoverføringsanlegg. Dersom påvirkning på
en naturverdi ikke kan unngås, forsøker Statnett å minimere påvirkningen gjennom avbøtende
tiltak. Statnett har infrastruktur i sårbar og verdifull natur, med varierende grad av påvirkning på
ulike naturtyper. Der Statnett er i berøring med slike naturområder er norsk lovgivning særlig
streng på vurdering av påvirkning, etterlevelse av tiltakshierarkiet og implementering av
avbøtende tiltak. Statnett har som mål å unngå forringelse av slike områder. Les mer om vår
tilnærming til natur i kapittel E4.
Begrensning av
klimaendringer
Statnett sin infrastruktur er ikke dedikert til å opprette en direkte forbindelse eller utvide en
eksisterende direkte forbindelse til kraftproduksjon med klimagassutslipp som overstiger
270gCO
2
e/KWh.
Kriteriene for sosiale og
styringsmessige forhold
I Statnett er respekt for menneskerettigheter og krav til et
anstendig arbeidsliv grunnleggende. Det er en risiko for
negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold i vår verdikjede. Vi jobber aktivt for at
begge deler blir ivaretatt, både i egen virksomhet og i
verdikjeden vår. For å ivareta disse rettighetene, jobber
Statnett med å kartlegge og identifisere, forebygge,
redusere og håndtere forhold som kan påvirke disse
rettighetene på en negativ måte. Dette gjør vi i samsvar
med UNGP og OECDs retningslinjer for ansvarlig
næringsliv. Vi legger ILOs kjernekonvensjoner til grunn i
tilnærmingen vår. Statnett jobber for en ansvarlig
omstilling. Arbeidet vårt og prosessene våre på dette
området er nærmere omtalt i kapitlene S1, S2 og S3.
Forebygging av korrupsjon forutsetter at vi har gode og
oppdaterte antikorrupsjonsprogrammer, som er forankret
i styret og er tilpasset risikoen i egen virksomhet og hos
leverandører og andre forretningsforbindelser.
Oppdaterte retningslinjer og programmer som er
forankret i styret og i tråd med god praksis bidrar til at
Statnett både reduserer sin egen risiko og forebygger at
økonomisk kriminalitet kan skje. Statnett følger gjeldende
lovgivning knyttet til skatt og avgifter. Se note 19 i
årsregnskapet for ytterligere omtale av skatt. Statnett
forholder seg til at skatt betales der økonomiske verdier
skapes, samt at selskapets internpriser er i tråd med
armlengdeprinsippet - prising av varer og tjenester
innenfor konsern skal fastsettes som om transaksjonen
hadde skjedd mellom uavhengige parter, i samsvar med
veiledningen i OECDs retningslinjer for internprising.
Aktuelle lover som gjelder i Norge og for Statnett når det
gjelder rettferdig konkurranse er for eksempel
Regnskapsloven, Revisorloven, Konkurranseloven,
Anskaffelsesloven, Forsyningsforskriften,
Verdipapirhandelloven, aktuell skatte- og sektorspesifikk
lovgivning. Offentlighetsloven kommer også til
anvendelse.
Resultater, definisjoner og
forutsetninger
Statnett oppnår en høy andel på taksonomiomfattede
aktiviteter med henholdsvis 99,8 prosent på omsetning,
100 prosent på investeringsutgifter og 100 prosent på
driftsutgifter.
Statnett oppnår tilsvarende høy andel for
taksonomiforenlige aktiviteter etter å ha gjennomgått og
vurdert at 1) vesentlig bidrag er oppfylt, 2) alle DNSH-
kriter er oppfylt, samt at 3) minimumskriteriene for
sosiale og styringsmessige forhold også er vurdert som
oppfylt. KPIene er definert i henhold til
taksonomikravene
Omsetning
Andelen taksonomiomfattet og taksonomiforenlig
omsetning var 99,8 prosent for regnskapsåret 2024 (99,6
prosent i 2023).
18
Taxonomy regulation delegated act 2021-4987 annex 1-5
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2024
71
Nevneren tilsvarer sum driftsinntekter i Statnetts
totalresultat. Sum driftsinntekter er spesifisert i note 4,
driftsinntekter, og var i 2024 på 18 961 mill. kroner (11 600
mill. kroner i 2023).
Telleren omfatter alle regulerte inntekter, samt andelen
av andre driftsinntekter som på nåværende tidspunkt er
vurdert som omfattede og forenlige i henhold til
taksonomien. Ikke-omfattede aktiviteter er knyttet til
omsetning som er vurdert å ikke være direkte knyttet til
vår kjernevirksomhet, herunder kommersielle inntekter
knyttet til utleie av fiber, utleie av skip og inntekter knyttet
til salg av tomt.
Investeringsutgifter
Andel taksonomiomfattede og taksonomiforenlige
investeringsutgifter var 100 prosent for regnskapsåret
2024 (100 prosent i 2023).
Nevneren tilsvarer tilgang på materielle og immaterielle
eiendeler i løpet av regnskapsåret, og er beregnet som
summen av tilganger i note 8: varige driftsmidler og
immaterielle eiendeler og note 9: anlegg under
utførelse
I 2024 var konsernets taksonomiomfattede
investeringsutgifter 7 996 mill. kroner (6 371 mill. kroner i
2023).
Telleren omfatter investeringsutgifter knyttet til
ledningsanlegg, stasjonsanlegg, bygninger, grunn og IKT.
Ettersom Statnett bare har én hovedaktivitet, har vi
vurdert at alle investeringsutgifter er nødvendige for
konsernets virksomhet og hovedaktivitet.
Driftsutgifter
Andel taksonomiomfattede og taksonomiforenlige
driftsutgifter var 100 prosent for regnskapsåret 2024 (100
prosent i 2023).
I henhold til taksonomikriteriene skal det rapporteres
kostnader som ikke er balanseførte og som er knyttet til
aktivitetene forskning og utvikling, vedlikehold og
reparasjon, renhold og korttidsleie. Eventuelle andre
direkte kostnader, som er nødvendige for at eiendelene
skal fungere som tiltenkt, skal også rapporteres.
Nevneren utgjør derfor en mindre andel av
regnskapslinjene andre driftskostnader og lønns- og
personalkostnader.
I 2024 var konsernets driftsutgifter i henhold til
taksonomi-definisjonen på 805 mill. kroner (656 mill.
kroner i 2023).
Telleren omfatter den delen av nevneren som er kritisk for
at man skal kunne gjennomføre aktiviteter i henhold til
taksonomien. Siden Statnett bare har én hovedaktivitet,
har vi vurdert at alle kostnader knyttet til forskning og
utvikling, vedlikehold og reparasjon, renhold og
korttidsleie er inkludert.
Det har ikke vært knyttet vedlikeholdskostnader til de
kommersielle aktivitetene og vedlikeholdskostnader
knyttet til utleie av fiber er ansett som uvesentlige.
19
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2024
72
KPI tabeller for EUs taksonomi
Tabellene under oppsummerer sentrale indikatorer for EUs taksonomi.
Tabell 15: Omsetning
Regnskapsår N
År
Kriterier for vesentlig bidrag
Kriterier mht. at aktiviteten ikke er til
betydelig skade (DNSH)
(
h
)
Økonomiske aktiviteter (1)
Kode(
a
) (2)
Omsetning (3)
Andel av omsetning, år N (4)
Begrensning av klimaendringer
(5)
Tilpasning til klimaendringer
(6)
Vann (7)
Forurensning (8)
Sirkulær økonomi (9)
Biologisk mangfold (10)
Begrensning av klimaendringer
(11)
Tilpasning til klimaendringer
(12)
Vann (13)
Forurensning (14)
Sirkulær økonomi (15)
Biologisk mangfold (16)
Minstegarantier (17)
Taksonomiforenlig andel av
omsetningen (A.1.) eller andel
av omsetning som er omfattet
av taksonomien (A.2.), år N
-
1
(18)
Kategori muliggjørende
aktivitet (19)
Kategori omstillingsaktivitet
(20)
Tekst
Valuta
%
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J/N
J/N
J/N
J/N
J/N
J/N
J/N
%
Muliggjørende
Omstilling
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.1. Miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter
4.9 Overføring og distribusjon av elektrisitet
CCM 4.9
18 918
99,8 %
J
J
J
J
J
J
J
J
99,6 %
Muliggjørende
Omsetning for miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige) aktiviteter (A.1)
18 918
99,8 %
%
%
%
%
%
%
J
J
J
J
J
J
J
99,6 %
Hvorav muliggjørende
18 918
99,8 %
%
%
%
%
%
%
J
J
J
J
J
J
J
%
Muliggjørende
Hvorav omstilling
%
%
J
J
J
J
J
J
J
%
Omstilling
A.2. Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter)(
g
)
EL, N/EL
(
f
)
EL, N/EL
(
f
)
EL, N/EL
(
f
)
EL, N/EL
(
f
)
EL, N/EL
(
f
)
EL, N/EL
(
f
)
Aktivitet 1 (
e
)
%
EL
EL
EL
%
Omsetning for aktiviteter som er omfattet av taksonomien,
men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke
taksonomiforenlige aktiviteter) (A.2)
0,00 %
%
%
%
%
%
%
%
A. Omsetning for aktiviteter som er omfattet av
taksonomien
(A.1+A.2)
18 918
99,8 %
%
%
%
%
%
%
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
Omsetning for aktiviteter som ikke er omfattet av
taksonomien
43
0,2 %
TOTALT
18 961
100,00 %
20
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2024
73
Tabell 16: Investeringsutgifter
Regnskapsår N
År
Kriterier for vesentlig bidrag
Kriterier mht. at aktiviteten ikke er til
betydelig skade (DNSH) (h)
Økonomiske aktiviteter (1)
Kode(
a
) (2)
Investeringsutgifter (3)
Andel av investeringsutgifter, år N
(4)
Begrensning av
klimaendringer (5)
Tilpasning til klimaendringer (6)
Vann (7)
Forurensning (8)
Sirkulær økonomi (9)
Biologisk mangfold (10)
Begrensning av klimaendringer (11)
Tilpasning til klimaendringer (12)
Vann (13)
Forurensning (14)
Sirkulær økonomi (15)
Biologisk mangfold (16)
Minstegarantier (17)
Taksonomiforenlig andel (A.1.) eller
andel som er omfattet av
taksonomien (A.2.),
Investeringsutgifter, år N
-
1 (18)
Kategori muliggjørende aktivitet
(19)
Kategori omstillingsaktivitet (20)
Tekst
Valuta
%
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J, N,
N/EL
(
b
)
(
c
)
J/N
J/N
J/N
J/N
J/N
J/N
J/N
%
Muliggjørende
Omstilling
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.1. Miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter
4.9 Overføring og distribusjon av elektrisitet
CCM 4.9
7996
100 %
J
J
J
J
J
J
J
J
100 %
Muliggjørende
Investeringsutgifter for miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige) aktiviteter (A.1)
7996
100 %
%
%
%
%
%
%
J
J
J
J
J
J
100 %
Hvorav muliggjørende
7996
100 %
%
%
%
%
%
%
J
J
J
J
J
J
J
%
Muliggjørende
Hvorav omstilling
%
%
J
J
J
J
J
J
J
%
Omstilling
A.2. Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter) (
g
)
EL,
N/EL
(
f
)
EL,
N/EL
(
f
)
EL,
N/EL
(
f
)
EL,
N/EL
(
f
)
EL,
N/EL
(
f
)
EL,
N/EL
(
f
)
Aktivitet 1 (
e
)
0 %
%
Investeringsutgifter for aktiviteter som er omfattet av
taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke
taksonomiforenlige aktiviteter) (A.2)
%
%
%
%
%
%
%
%
A. Investeringsutgifter for aktiviteter som er omfattet av
taksonomien
(A.1+A.2)
7996
100 %
%
%
%
%
%
%
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
Investeringsutgifter for aktiviteter som ikke er omfattet av
taksonomien
0
0 %
TOTALT
7996
100 %
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2024
74
Tabell 17: Driftsutgifter
Regnskapsår N
År
Kriterier for vesentlig bidrag
Kriterier mht. at aktiviteten ikke er til
betydelig skade (DNSH) (
f
)
Økonomiske aktiviteter (1)
Kode(
a
) (2)
Driftsutgifter (3)
Andel av driftsutgifter, år N (4)
Begrensning av
klimaendringer (5)
Tilpasning til klimaendringer (6)
Vann (7)
Forurensning (8)
Sirkulær økonomi (9)
Biologisk mangfold (10)
Begrensning av klimaendringer (11)
Tilpasning til klimaendringer (12)
Vann (13)
Forurensning (14)
Sirkulær økonomi (15)
Biologisk mangfold (16)
Minstegarantier (17)
Taksonomiforenlig andel (A.1.) eller
andel som er omfattet av
taksonomien (A.2.). Driftsutgifter, år
N
-
1 (18)
Kategori muliggjørende aktivitet (19)
Kategori omstillingsaktivitet (20)
Tekst
Valuta
%
Ja, Nei,
N/EL
b
)
(
c
)
Ja, Nei,
N/EL
b
)
(
c
)
Ja, Nei,
N/EL
b
)
(
c
)
Ja, Nei,
N/EL
b
)
(
c
)
Ja, Nei,
N/EL
b
)
(
c
)
Ja, Nei,
N/EL
b
)
(
c
)
J/N
J/N
J/N
J/N
J/N
J/N
J/N
%
Muliggjørende
Omstilling
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.1. Miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter
4.9 Overføring og distribusjon av elektrisitet
CCM 4.9
%
J
J
J
J
J
J
J
J
100 %
Muliggjørende
Driftsutgifter for miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige) aktiviteter (A.1)
805
100 %
%
%
%
%
%
%
J
J
J
J
J
J
100 %
Hvorav muliggjørende
805
100 %
%
%
%
%
%
%
J
J
J
J
J
J
J
%
Muliggjørende
Hvorav omstilling
%
%
J
J
J
J
J
J
J
%
Omstilling
A.2. Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter) (
f
)
EL, N/EL
(
e
)
EL, N/EL
(
e
)
EL, N/EL
(
e
)
EL, N/EL
(
e
)
EL, N/EL
(
e
)
EL, N/EL
(
e
)
Aktivitet 1 (
d
)
%
%
Driftsutgifter for aktiviteter som er omfattet av
taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige
(ikke taksonomiforenlige aktiviteter) (A.2)
0
0 %
%
%
%
%
%
%
%
A. Driftsutgifter for aktiviteter som er omfattet av
taksonomien
(A.1+A.2)
805
100 %
%
%
%
%
%
%
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
Driftsutgifter for aktiviteter som ikke er omfattet av
taksonomien
0
0 %
TOTALT
805
100 %
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2024
75
Andel av omsetning / samlet omsetning
Taksonomi-forenlighet
per mål
Taksonomi-samsvar
per mål
CCM
99,8 %
99,8 %
CCA
99,8 %
99,8 %
WTR
%
%
CE
%
%
PPC
%
%
BIO
%
%
Andel av investeringsutgifter / samlede investeringsutgifter
Taksonomiforenlighet
per mål
Taksonomisamsvar
per mål
CCM
100 %
100 %
CCA
100 %
100 %
WTR
%
%
CE
%
%
PPC
%
%
BIO
%
%
Andel av driftsutgifter / samlede driftsutgifter
Taksonomi-
forenlighet per mål
Taksonomi-samsvar
per mål
CCM
100 %
100 %
CCA
100 %
100 %
WTR
%
%
CE
%
%
PPC
%
%
BIO
%
%
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – Taksonomi
2024
76
Tabell 18: Annex XII - Nuclear and fossil gas related activities
Nuclear energy related activities
1.
The undertaking carries out, funds or has exposures to research, development,
demonstration and deployment of innovative electricity generation facilities that
produce energy from nuclear processes with minimal waste from the fuel cycle.
NO
2.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction and safe
operation of new nuclear installations to produce electricity or process heat,
including for the purposes of district heating or industrial processes such as
hydrogen production, as well as their safety upgrades, using best available
technologies.
NO
3.
The undertaking carries out, funds or has exposures to safe operation of existing
nuclear installations that produce electricity or process heat, including for the
purposes of district heating or industrial processes such as hydrogen production
from nuclear energy, as well as their safety upgrades.
NO
Fossil gas related activities
NO
4.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction or operation
of electricity generation facilities that produce electricity using fossil gaseous
fuels.
NO
5.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction,
refurbishment, and operation of combined heat/cool and power generation
facilities using fossil gaseous fuels.
NO
6.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction,
refurbishment and operation of heat generation facilities that produce heat/cool
using fossil gaseous fuels.
NO
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2024
77
E1 Klimaendringer
Statnett spiller en sentral rolle i Norges omstilling til et
lavutslippssamfunn. Klimaomstilling vil derfor medføre
muligheter for Statnett til å bidra til elektrifisering, styrke
fokuset på optimalisering av eksisterende nett, og utvikle
ny teknologi.
Samtidig vil klimaendringer kunne medføre alvorlige
konsekvenser.
Oppvarmingen ventes å fortsette utover århundret, og vil
påvirke værforhold, økosystemer og samfunn. For
Statnett kan dette blant annet gjenspeile seg i økt risiko
for skader på infrastruktur, utfordringer med
ressurstilgang i verdikjeden og strengere
miljøreguleringer.
I dette kapittelet rapporter Statnett status for utvikling av
omstillingsplan, klimarelaterte risikoer, relevante
styrende dokumenter, tiltak, indikatorer og mål, samt et
oppdatert klimagassregnskap.
Foto: Per Fjordvang
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2024
78
Omstillingsplan for klima
Vi er i gang med å utvikle en omstillingsplan, som vi
forventer at blir ferdigstilt i 2025. Gjennom dette arbeidet
vil vi sette konkrete mål for utslippsreduksjon.
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til klimaendringer
For beskrivelse av de identifiserte IROene henvises det til
tabell 4 "E1 Klimaendringer - vesentlige IROer" i kapittel
ESRS 2.
Risiko og muligheter
Oversikt over identifiserte klimarisikoer
Tabell 19 "Identifiserte klimarisikoer" viser en oversikt
over de identifiserte klimarisikoene, samt en forklaring på
hvorvidt risikoen er ansett som en fysisk risiko eller
omstillingsrisiko.
Tabell 19: Identifiserte klimarisikoer
Beskrivelse av risiko
Type klimarisiko og begrunnelse for vurdering
Ekstremvær kan gi fysiske skader på infrastruktur i
strømnettet, og føre til forsinkede reparasjoner og
vedlikehold
Fysisk risiko: ekstremvær kan føre til direkte skade på Statnetts
infrastruktur som gir høyere reparasjons- og
systemdriftskostnader
Økt CO2-avgift på materialer og tjenester med
høyt karbonavtrykk
Omstillingsrisiko: økte karbonpriser knyttes til overgangen til en
lavkarbonøkonomi og gir høyere avgiftsnivå og kostnader til
Statnett
Politiske svingninger og/eller motreaksjon mot
grønn omstilling
Omstillingsrisiko: politiske endringer og motvilje mot grønn
omstilling kan hindre eller begrense fremgangen i den grønne
omstillingen, dette kan gi mindre behov for ny nettutvikling
og/eller høyere kostnader for teknologi
Temperatursvingninger gir endring i etterspørsel
og produksjonsmønster som vil kunne påvirke
balanseringen av kraftsystemet
Fysisk risiko: klimaendringer kan påvirke produksjon og
etterspørsel, som videre kan føre til ubalanse i kraftsystemet
Skade på kraftledninger som ikke er dimensjonert
for sterkere vindlast og ising om vinteren
Fysisk risiko: dette kan føre til skade og ødeleggelse av viktig
infrastruktur
Krav til kjøp av opprinnelsesgarantier (GO) på
fornybar energi
Omstillingsrisiko: krav om kjøp av GO vil gi økte kostnader til
Statnett
«First mover disadvantage» - høyere kostnader for
løsninger og teknologier som muliggjør grønn
omstilling
Omstillingsrisiko: ambisiøs klimahandling vil kunne gi høyere
kostnader på løsninger og teknologi som er nødvendig for å
oppnå utslippskutt
Våre egne bærekraftsmål, strengere lover og
andre eksterne krav, kan gi økte priser på råvarer
og redusere tilgjengeligheten på leverandører og
arealer
Omstillingsrisiko: strengere bærekraftskrav kan treffe Statnetts
leverandørkjede og gi høyere kostnader og/eller mindre
tilgjengelighet til nødvendig teknologi for nettutvikling
Feilslåtte investeringer i nettutbygging grunnet
valg av nye teknologier som ikke oppnår ønsket
resultat/kvalitet/levetid
Omstillingsrisiko: feilslåtte investeringer kan føre litt høyere
kostnader som påvirker Statnetts økonomiske ytelse, eller
lavere mulighet til å redusere utslipp og nå klimamål
Feilslåtte investeringer i nettutbygging grunnet
sterk vekst i desentraliserte energisystemer
Omstillingsrisiko: dette vil kunne påvirke Statnetts økonomiske
ytelse og bidrag til omstilling i samfunnet
Ikke tilgang på kritisk teknologi for reduksjon av
klimagassutslipp grunnet leverandørutfordringer
Omstillingsrisiko: Statnett er avhengig av tilgang til riktig type
teknologi for å bidra til omstilling, hvor flaskehalser grunnet
høyt press på leverandørkjeden gir økte kostnader
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2024
79
Robusthetsanalyse
Vi har gjennomført en robusthetsanalyse av vår
forretningsmodell og strategi, som del av DVAen.
Vesentlige fysiske risikoer og omstillingsrisikoer ble
identifisert med utgangspunkt i våre påvirkninger. Mer
informasjon om bruk av metodikk og utførelse av
analysene finnes i kapittel ESRS 2.
Analysen dekker Statnett som konsern, og omfatter
dermed vår forretningsmodell for overføring og
distribusjon av elektrisitet og tilhørende oppstrøms- og
nedstrøms verdikjede. Den omfatter primært fysisk
klimarisiko knyttet til nettinfrastruktur. Analysen er basert
på IPCC-tall for Norge fra 2015, og vil oppdateres med ny
data fra IPCC når dette er tilgjengelig for Norge. Vi vil også
kartlegge nærmere hvordan klimaendringer påvirker og
imøtekommes i systemdrift og planlegging av
kraftsystemet.
Resultatet av robusthetsanalysen, og identifiserte risikoer
og muligheter kan leses i kapittel ESRS 2 i avsnittene om
fysisk klimarisiko, omstillingsrisiko og -muligheter.
Prosess for DVA
For en beskrivelse av DVA-prosessen for E1 henvises det
til seksjon om temaspesifikke IROer i kapittel ESRS 2.
Styringsdokumenter og retningslinjer
for klimaendringer
Statnett har en rekke styrende dokumenter som i ulik grad
dekker relevante klimarelaterte temaer. Disse er kort
omtalt under. For ytterligere informasjon om
styringssystem og styrende dokumenter henvises det til
kapittel ESRS 2 og tabell 13 "Oversikt over
styringsdokumenter og retningslinjer relevante for
bærekraft i Statnett".
Disse styrende dokumentene adresserer hvordan
Statnett skal bidra til begrensning av klimaendringer:
●
Policy for bærekraft
●
Policy for forsyningskjeden
●
Instruks for anskaffelser i Statnett
●
Instruks for arbeid med SF
6
-anlegg og SF
6
-
effektbrytere og opphold i SF
6
-innendørsanlegg
●
Byggteknisk kravspesifikasjon for stasjonsanlegg
Disse adresserer klimatilpasning:
●
Policy for bærekraft
●
Byggteknisk kravspesifikasjon for stasjonsanlegg
Denne adresserer energieffektivisering:
●
Policy for kraftsystemutvikling og drift
Denne adresserer utvikling av fornybar energi:
●
Policy for kraftsystemutvikling og drift
Tiltak knyttet til klimaendringer
I tabell 20 "Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt
i 2024" følger en oversikt over sentrale tiltak vi har
iverksatt, eller planlegger å iverksette, for å adressere
vesentlige IROer knyttet til klimaendringer.
De fleste tiltakene innebærer ingen betydelige drifts
og/eller investeringsutgifter. For tiltak relatert til utfasing
av SF
6
og kjøp av lavutslippsmaterialer og teknologiske
løsninger vil det medføre økte kostnader. Dette vil
spesifiseres i arbeidet med omstillingsplan. Vi har per i
dag ikke tilstrekkelig data eller metode for å vurdere hvor
mye klimatiltaket utgjør av totalkostnaden, og vil jobbe for
å utvikle slike analyser i løpet av 2025.
Statnett jobber i dag for å redusere klimapåvirkning i hele
verdikjeden. Vi gjennomfører derfor tiltak rettet mot de
mest vesentlige utslippskildene i scope 1, 2 og 3
Vi jobber med å sette vitenskapsbaserte klimamål og
ferdigstille et klimastyringssystem som gjør det mulig å
måle oppnådd eller forventet utslippsreduksjon, eller
tilhørende tiltakskostnader som definert i CSRD.
Våre tiltak for å redusere utslipp fokuserer på våre største
utslippskilder. For scope 1 med å redusere utslipp av den
svært potente klimagassen SF6, og gjennom
elektrifisering av kjøretøy og fartøy. For scope 3 jobber vi
med utslippsreduksjon knyttet til innkjøpte kapitalvarer til
nettutvikling og prosjektering av nye nettanlegg.
21
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2024
80
Tabell 20: Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt i 2024
Tiltak
Beskrivelse og forventede
resultater
Relatert til
målsetting
Omfang
Fremdrift
Redusere bruk
og utslipp av
SF
6
-gass
Vi har satt et internt mål om at
Statnetts anlegg skal være
SF
6
-frie innen 2050 og jobber
med å ta i bruk alternativ gass,
installere sensorteknologi for
å motvirke lekkasje og
erstatter SF
6
-gass med
alternativ teknologi hvis mulig
Vi skal bidra til Norges
klimamål gjennom å
utvikle og drifte
kraftsystemet
effektivt. Vi skal bidra
til bærekraftig
ressursbruk gjennom
teknologivalg
Egen drift
Arbeidet med å installere
sensorteknologi og
forbedre rutiner for å
forhindre lekkasjer, og å
bytte ut SF
6
-gass, er
pågående på tvers av vår
nettanleggsportefølje
Elektrifisering
av bilpark
Bruk av fossile kjøretøy bidrar
til våre direkte utslipp. Vi
jobber kontinuerlig med å
identifisere nye driftsområder
det kan benyttes elbil, og
dermed øke elbilandelen og
redusere våre direkte utslipp
Vi skal minimere egen
negativ påvirkning på
natur og miljø, og
bidra til naturpositive
løsninger
Egen drift
Vi vil utvikle en helhetlig
oversikt over
transportbehov og
mulighet for elektriske
alternativer på kort og
mellomlang sikt i
samarbeid med våre
leverandører
Bruk av droner
fremfor
helikopter
Vi jobber med å ta i bruk ny
droneteknologi som for visse
oppdrag kan erstatte
helikopterbruk
Vi skal minimere egen
negativ påvirkning på
natur og miljø, og
bidra til naturpositive
løsninger
Egen drift
Vi piloterer
droneteknologi
kontinuerlig som
forventes å kunne ta over
enkelte
helikopteroppgaver frem
mot 2030
Optimaliserin
g av kjøre-
mønster for
skip – Elektron
Gjennom kontinuerlig
optimalisering av driften av
Statnett-skipet Elektron kan vi
redusere total kjørelengde og
drivstofforbruk
Vi skal minimere egen
negativ påvirkning på
natur og miljø, og
bidra til naturpositive
løsninger
Egen drift
Optimalisering av
kjøremønster løpende
gjennom året basert på
forventede
transportoppdrag
Anskaffelse av
lavutslipps-
skip
Vi er i prosess med å utrede
anskaffelse av nytt fartøy, hvor
vi kartlegger mulighetsrommet
for lavutslippsfartøy,
hovedsakelig gjennom
ammoniakkbasert drivstoff
egen negativ
påvirkning på natur og
miljø, og bidra til
naturpositive
løsninger
Egen drift
Vi vil ta en beslutning om
å starte anskaffelse av
nytt fartøy i 2025
Klimakrav i
anskaffelser
Vi integrerer klima i våre
anskaffelsesprosesser, og
vekter bærekraft, inkludert
klima, i henhold til
Anskaffelsesloven, for å
redusere våre scope 3-utslipp
Vi skal bidra til
bærekraftig
ressursbruk gjennom
teknologivalg og
sirkulære løsninger
Oppstrøms
Vi vil fortsette å utforme
klimakrav i anskaffelser
og lage egne strategier
for innkjøp med
vesentlige utslipp i tråd
med klimamålsetninger
Lavutslipps-
materialer og
teknologiske
løsninger
Vi jobber med å kvalifisere nye
materialer og løsninger som
har lavere klimaavtrykk under
produksjon, bygging og i drift
Vi skal bidra til
bærekraftig
ressursbruk gjennom
Oppstrøms
Vi jobber nå med å
utvikle en strategi for
utvikling av nye og
oppdaterte
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2024
81
gjennom utvikling av
livssyklus- analyser
teknologivalg og
sirkulære løsninger
livssyklusanalyser (LCA),
hvor vi forventer
kontinuerlig forbedring
frem mot 2030
Karbon-
prising i
anskaffelse av
bygge- og
anleggs-
tjenester
Vi tar i bruk karbonprising i
anskaffelse av bygge- og
anleggstjenester for å
redusere utslipp fra
nettutbygging
Vi skal bidra til
bærekraftig
ressursbruk gjennom
teknologivalg og
sirkulære løsninger
Oppstrøms
Vi vil som del av arbeidet
med vår omstillingsplan i
2025 videreutvikle,
implementere og måle
effekten av tiltaket for
flere prosjekter
Klimasikring
av nye
nettanlegg
Prosjektering av nye
nettanlegg bidrar til våre
indirekte utslipp. Vi følger krav
til sikkerhet mot
naturpåkjenninger gitt av
aktuelle sektormyndigheter
Vi skal håndtere og
planlegge for økt
klimarisiko
Egen drift
Kravene gjelder ved
planlegging av nye eller
endring av eksisterende
anlegg
Mål knyttet til begrensning av og
tilpasning til klimaendringer
Vi jobber for å redusere våre klimagassutslipp i hele
verdikjeden. Per dags dato har vi ikke vedtatt overordnede
vitenskapsbaserte klimamål for våre samlede utslipp,
men vi har en ambisjon om å sette mål om netto null mål
utslipp gjennom arbeidet med omstillingsplan i 2025.
Styrende dokumenter, retningslinjer og instrukser følges
opp i den daglige driften, og klimagassregnskapet
anvendes for å evaluere fremskritt. Vi har blant annet satt
et mål om at Statnetts anlegg skal være SF
6
-frie innen
2050, som vi jobber aktivt med å følge opp.
I arbeidet med å utarbeide vitenskapsbaserte klimamål
skal vi sette spesifikke mål på kort og lang sikt for scope
1, 2 og 3. Våre mål og tiltak for å kutte klimagassutslipp
frem mot 2030 og 2050 skal være troverdige og
tredjepartsverifiserte. I april 2023 sendte Statnett
tilslutningsbrev til Science Based Targets initiative (SBTi).
Vi forventer å vedta nye målsetninger i løpet av 2025.
Energiforbruk og energimiks
Vårt energiforbruk er hovedsakelig knyttet til planlegging,
drift og vedlikehold av nettinfrastruktur. Vi benytter oss av
samme avgrensning og konsolideringsmetode som i
utslippsregnskapet. For en mer utførlig forklaring av
konsolidering og metodikk se avsnittet for
klimagassutslipp.
Alle Statnetts aktiviteter ligger under NACE-kode 35.1
Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet, en
sektor som er definert til å ha høy klimapåvirkning. Vi
beregner andel energiforbruk fra kilde (hhv. fossilt,
fornybart og kjernekraft) basert på markedsbasert
metode. For fjernvarme og kjøling benyttes egne
varedeklarasjoner fra produsent. Energiinnholdet i
forbruk av drivstoff hentes fra generelle faktorer for de
relevante produktene. Tabell 21 "Energiintensitet" viser
vår energiintensitet i MWh per million norske kroner.
Statnetts totale energiforbruk, og tilhørende energimiks,
er illustrert i tabell 22 "Energiforbruk og energimiks". Se
note 4 i årsregnskapet for informasjon om driftsinntekter.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2024
82
Tabell 21: Energiintensitet
2023
2024
Endring fra fjoråret
Samlet energiforbruk fra aktiviteter i sektorer
med høy klimapåvirkning per nettoinntekt fra
aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning
100 %
100 %
0
Energiintensitet MWh/MNOK
237
161
-32 %
Tabell 22: Energiforbruk og energimiks
Mengde 2024
Enhet
Drivstofforbruk fra kull og kullprodukter
0
MWh
Drivstofforbruk fra råolje og
petroleumsprodukter
9 540
MWh
Drivstofforbruk fra naturgass
0
MWh
Forbruk av kjøpt eller anskaffet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fossile
energikilder
260
MWh
Totalt energiforbruk fra fossile energikilder
2 466 624
MWh
Totalt energiforbruk fra fossile energikilder som
andel av totalt energiforbruk
84
%
Totalt energiforbruk fra kjernefysiske
energikilder
292 507
MWh
Totalt energiforbruk fra kjernefysiske
energikilder som andel av totalt energiforbruk
10
%
Drivstofforbruk knyttet til fornybare
energikilder, inkludert biomasse
4
MWh
Forbruk av kjøpt eller anskaffet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fornybare
energikilder
2 949
MWh
Forbruk av egengenerert fornybar energi fri for
drivstofforbruk
0
MWh
Totalt energiforbruk fra fornybare energikilder
178 436
MWh
Totalt energiforbruk fra fornybare energikilder
som andel av totalt energiforbruk
6
%
Totalt energiforbruk
2 937 568
MWh
Klimagassutslipp
Oppbygning av klimagassregnskapet
Statnetts utslippsregnskap dekker Statnett SF konsern,
og omfatter scope 1-, 2- og 3-utslipp i verdikjeden til
Statnett SF som beskrevet i kapittel ESRS 2. Utslipp fra
heleide datterselskap er konsolidert inn i sin helhet i
utslippsregnskapet, se tabell 23 "Klimagassregnskap".
For felleskontrollerte selskaper og driftsordninger,
konsolideres utslippene i utslippsregnskapet basert på
eierandel. Utslipp som dekkes av operasjonell kontroll er
ført på egen linje. Se note 21 for mer inngående
beskrivelse av felleskontrollerte driftsordninger. Se note
20 for mer detaljert beskrivelse av Statnetts investeringer
i datterselskaper, felleskontrollerte og tilknyttede
selskaper.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2024
83
Statnetts utslippsaktivitet er i likhet med energiforbruk
hovedsakelig knyttet til planlegging, drift og vedlikehold
av nettinfrastruktur, og sorterer under NACE-kode 35.1
Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet.
Denne sektoren er definert t
il å ha høy klimapåvirkning
.
Statnetts utslippsregnskap følger GHG- protokollen, og
inkluderer tall for både markeds- og lokasjonsbasert
metode. Dette er illustrert i tabell 23
"Klimagassregnskap". Såkalt biogene utslipp,
eksempelvis fra forbrenning av biodrivstoff, rapporteres
separat i tabell 24 "Biogene utslipp".
Der mulig benytter Statnett seg av aktivitetsbasert data og
utslippsfaktorer fra leverandører for å beregne vårt
klimagassutslipp. Estimater brukes kun i de tilfellene hvor
vi ikke har fått data av tilstrekkelig kvalitet. For 2024 var
23 prosent av utslippene basert på aktivitetsdata fra
leverandører, enten i form av Environmental Product
Declaration (EPD) eller ferdig utregnede utslipp.
De resterende utslippene er beregnet med estimater,
hvor vi i hovedsak benytter oss av egne
livssyklusberegninger (LCA), eller generelle faktorer
hentet fra DEFRA (Department for Environment, Food &
Rural Affairs). Estimatene anses å ha en høyere grad av
usikkerhet, men ettersom vi benytter anerkjente faktorer
og egne LCAer regner vi estimatene for dekkende inntil
korrekt aktivitetsdata kan innhentes. For en oversikt over
bruken av estimater og aktivitetsbaserte data henvises
det til tabell 26 "Datakvalitet utslippsregnskapet".
Vi rapporterer i dag på alle vesentlige utslippskategorier
definert av GHG-protokollen for scope 3. Det oppgis
ingen utslipp for Kategori 8 til 14 da disse ikke er
vesentlige eller relevante grunnet manglende aktivitet
innenfor Statnetts forretningsmodell. Vi har tidligere hatt
aktivitet under Kategori 13, utleie av eiendeler grunnet
utleie av skipet Elektron I. For 2024 har vi ikke leid ut
skipet og rapporterer derfor ikke utslipp her.
For Kategori 15, investeringer benyttes utslippsfaktorer
fra våre leverandører omfattende scope 1 og 2. Vi har
valgt å ikke bruke faktorer som inkluderer scope 3 i totale
utslipp fra fondsinvesteringer som følge av stor
usikkerhet i datagrunnlaget. Dette fører til noen grad av
underrapportering, da tilføyelsen av scope 3 estimatene
fra bankene gir høyere utslippstall. Vi er åpne om denne
feilmarginen, men da vi ikke har komplett og sikkert
tallgrunnlag vil det kunne gi et skjevt bilde av
utslippsaktiviteten i selskapet.
Vi regnskapsfører utslipp fra scope 3 Kategori 1, innkjøp
av varer og tjenester, og Kategori 2, kapitalvarer, som er
knyttet til utvikling av nettinfrastruktur det året de settes i
drift, for å forsikre oss om at de rapporterte
utslippstallene er fullstendige. Dette gjør at den
utslippsdrivende aktiviteten kan ligge lenger bak i tid enn
det året utslippene regnskapsføres. Øvrige data i
utslippsregnskapet regnskapsføres det året aktiviteten
inntreffer.
Vi jobber fortløpende for å få best mulig data til
utslippsregnskapet. Særlig innenfor scope 3 Kategori 2,
kapitalvarer er det rom for utvikling. Vi etterspør i dag
EPDer eller tilsvarende fra våre leverandører. Dette gir oss
best mulig informasjon om utslipp knyttet til innkjøpte
kapitalvarer. Grunnet komplekse produkter har dette vært
tidkrevende. Vi vil derfor jobbe tett og målrettet med våre
leverandører for å fremover få best mulig utslippstall.
Forbedringer i datakvaliteten vil kunne medføre endringer
i totale utslipp. I år har vi oppdatert utslippsestimater for
materialforbruk i prosjekter (Kategori 2) og innkjøpt
drivstoff i prosjekter (Kategori 1) tilbake til og med 2022.
Dette gir vesentlig lavere rapporterte utslipp, da nye
estimater bedre reflekterer aktiviteten som er
gjennomført.
Resultater - klimagassregnskap 2024
Statnetts totale utslipp har gått ned med 26 prosent fra
2023 til 2024. Dette skyldes hovedsakelig færre nye
spenningssatte nettanlegg i 2024, noe som gir lavere
scope 3-utslipp. Vi forventer en økning i nye
spenningssatte nettanlegg i årene fremover.
Scope 1
Scope 1-utslipp i Statnett kommer fra fossilt drivstoff til
skip og egne kjøretøy, samt utslipp av den svært
22
Delegated regulation - 2022/1288 - EN - EUR-Lex
)
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2024
84
klimaskadelige gassen SF
6
gass i elektriske anlegg. Utslipp av SF
6
kommer fra
lekkasje fra nettanlegg i drift eller som følge av hendelser
fra nettanlegg under oppføring.
I 2024 var det en økning på 73 prosent i scope 1-utslipp.
Mye av dette skyldes at utslipp fra SF
6
-lekkasjer har
steget med 110 prosent. Total SF
6
-lekkasje steg fra 252 kg
i 2023 til 530 kg i 2024. Per 31.12.2024 var total
lagerbeholdning 176 981 kg SF
6
, noe som gav en
lekkasjerate på 0,3 prosent i 2024. I 2023 var
lekkasjeraten 0,14 prosent, og lagerbeholdningen 181
374 kg SF
6
. Mye av den observerte økningen skyldes
bedre rapportering og kontroll av SF
6
-beholdning i anlegg
eller lager. Økt alder og vedlikeholdsbehov på nettanlegg
bidrar også til noe økning i utslipp av SF
6
. Vi jobber for å
bedre kontroll på måling og utslipp av SF
6
, se beskrivelse
av eget tiltak i tabell 20 "Oversikt over tiltak gjennomført
eller igangsatt i 2024"
Scope 2
Det største scope 2-utslippet kommer fra nettap. I 2024
gikk det samlede nettapet målt i TWh ned som følge av
mindre forbruk og mindre belastning i deler av nettet.
Dersom vi legger til grunn lokasjonsbasert utslippsfaktor
går samlede scope 2-utslipp ned med 24 prosent. Her
regnes utslipp fra innkjøpt strøm ved hjelp av NVEs
utslippsfaktor for fysisk levert strøm i Norge, som er 95
prosent fornybar
.
Vi er også pliktig til å rapportere gjennom markedsbasert
metode. Utslipp fra innkjøpt elektrisitet beregnes da ut
ifra NVEs utslippstall for europeisk restmiks, som har
høyere utslippsverdi enn lokasjonsbasert metode
. Dette
er uten opprinnelsesgarantier for fornybar strøm, da
Statnett i hovedsak ikke kjøper dette for eget forbruk eller
nettap. Markedsbasert metode innebærer da at scope 2-
utslipp øker med 16 prosent, og Statnetts totale utslipp
(scope 1,2 og 3) øker med 13 prosent.
Scope 3
Statnetts scope 3-utslipp er i dag i stor grad knyttet til
nettutviklingstakten og mengde nye spenningssatte
nettprosjekter. I 2024 var det relativt få nye
spenningssatte nettanlegg, noe som gav en nedgang på
71 prosent i utslippene til Kategori 2, kapitalvarer. Dette
gjør at de totale utslippene i scope 3 ble redusert med 37
prosent fra foregående år. Dette tallet forventes å stige
fremover, grunnet økt nettutviklingstakt i henhold til vår
systemutviklingsplan. Også utslippene i Kategori 15,
investeringer, gikk noe opp, ettersom de samlede
investeringer i Statnetts pensjon og forsikringsfond økte.
For Kategori 1, innkjøpte varer og tjenester, har det vært
en økning i utslipp. Det er fordi vi for 2024 har gjort
beregninger for indirekte innkjøp av varer og tjenester
som ikke inngår direkte i nettprosjekter, eksempelvis
konsulenter, IT-tjenester og utstyr samt diverse innkjøp
relatert til kontordrift. Det har ikke lykkes oss å
tilbakedatere utslippsberegninger grunnet usikre
estimater.
For Kategori 4, kjøpt transport og distribusjon har vi i år
gjort estimater for utslipp knyttet til oppstrøms transport
av kapitalvarer innkjøpt til nettutviklingsprosjekter. Vi har i
år inkludert transformatorer, liner og master og vil jobbe
for å inkludere resterende kapitalvarer.
For Kategori 5, utslipp fra avfall generert i egen drift, har vi
i år gjort en bredere innsamling av avfallsrapporter fra
nettutviklingsprosjekter. Derfor øker utslippene fra
foregående år da disse kun omfattet avfallsrapport fra
Norsk Gjenvinning. For prosjekter er det gjort estimater
for utslipp basert på avfallsmengde. Vi vil jobbe for å få
bedre informasjon om utslipp knyttet til håndtering av
prosjektavfall.
23 Klimadeklarasjon for fysisk levert strøm 2023, NVE. Hvor kommer strømmen fra? - NVE
24 Varedeklarasjon for strømleverandører 2023, NVE. Varedeklarasjon for strømleverandører - NVE
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2024
85
Tabell 23: Klimagassregnskap
2022
2023
2024
Endring fra
fjoråret
Scope 1 GHG-utslipp
Brutto scope 1 GHG-utslipp
12 712
10 000
17 619
73 %
Prosentandel scope 1 GHG- utslipp fra regulerte
kvotemarkeder (%)
NA
NA
NA
NA
Brutto scope 1 GHG-utslipp fra selskaper med operasjonell
kontroll
NA
NA
341
NA
Scope 2 GHG-utslipp
Brutto lokasjonsbaserte scope 2 GHG-utslipp
29 993
57 467
44 012
-24 %
Brutto markedsbaserte scope 2 GHG- utslipp
1 102 534
1 516 423
1 756 644
16 %
Brutto lokasjonsbaserte scope 2 GHG-utslipp
fra selskaper med operasjonell kontroll
NA
NA
117
NA
Brutto markedsbaserte scope 2 GHG- utslipp fra selskaper
med operasjonell kontroll
NA
NA
4 660
NA
Signifikante scope 3 GHG-utslipp
Totale brutto-indirekte (scope 3) GHG-utslipp
73 130
109 262
69 330
-37 %
1. Innkjøpte varer og tjenester
4 468
3 805
12 739
235 %
2. Kapitalvarer
53 376
88 461
25 337
-71 %
3. Utslipp relatert til energiproduksjon (ikke inkludert i scope
1- eller scope 2-utslipp)
1 344
960
1 286
34 %
4. Kjøpt transport og distribusjon (Oppstrøms)
0
0
638
NA
5. Utslipp fra avfall generelt i egen drift
388
483
1 929
299 %
6. Forretningsreiser
1 463
2 372
2 918
23 %
7. Pendling
1 238
1 394
1 525
9 %
13. Utleie av eiendeler (nedstrøms)
782
249
0
-100 %
15. Investeringer
10 070
11 538
22 958
99 %
Totale GHG-utslipp
Totale GHG-utslipp (lokasjonsbasert) (tCO
2
e)
115 835
176 729
130 960
-26 %
Totale GHG-utslipp (markedsbasert) (tCO
2
e)
1 188 376
1 635 685
1 843 593
13 %
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2024
86
Figur 6: Klimagassutslipp
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E1
2024
87
Tabell 24: Biogene utslipp (tCO2e)
Utslipp per scope
2023
2024
Endring fra fjoråret
Biogene utslipp scope 1
0
0
Biogene utslipp scope 2
0
0
Biogene utslipp scope 3
2 363
423
-82 %
Totale biogene utslipp
2 363
423
-82 %
Utslippsintensitet
Tabell 25: Klimagassintensitet (tCO
2
e / MNOK)
Klimagassintensitet per nettoinntekt
2023
2024
Endring fra fjoråret
Samlede klimagassutslipp (lokasjonsbaserte) per
nettoinntekt
15
7
-53 %
Samlede klimagassutslipp (markedsbaserte) per
nettoinntekt
141
100
-29 %
Tabell 26: Datakvalitet utslippsregnskapet
Prosentandel datakvalitet av totale
rapporterte utslipp
2023
2024
Endring fra fjoråret
Aktivitetsdata fra leverandør
-
23 %
NA
Estimater
-
77 %
NA
Karbonprising
Vi har i flere år benyttet karbonprising i anskaffelser der
dette har vært hensiktsmessig, primært knyttet til
anskaffelser av bygge- og anleggstjenester. Dette hjelper
oss å etterleve mål om å redusere utslipp fra innkjøpte
varer og tjenester, som ligger til grunn i Policy for
bærekraft og Policy for forsyningskjeden.
Statnett har anslått en karbonpris på 6 000 NOK per tCO2
for bygge- og anleggstjenester, hvor tilbydere må
fremlegge utslippsestimater for prosjekttjenestene de byr
på. For å sørge for etterlevelse benytter vi også
bonus/malus, satt som andel av kontraktssummen for
overoppnåelse av det innbydde utslippsestimatet.
I 2024 ble det inngått to slike kontrakter for to
nettutviklingsprosjekter i Statnett. Forventet
ferdigstillelse for prosjektene vil være i løpet av de neste
årene hvor vi vil kunne avregne endelig oppnådde
klimagassreduksjoner fra tiltaket.
I 2025 vil vi jobbe for å benytte karbonprising i majoriteten
av våre anskaffelser av bygge- og anleggstjenester. Vi
utvikler karbonprisen basert på anskaffelsens størrelse
og har tilpasset nivået for å forbedre resultater. Det tas
sikte på å videreutvikle karbonprising og rapportering av
resultat som del av arbeidet med omstillingsplan og nytt
klimamål. Gjennom dette arbeidet vil også
mulighetsrommet for bruk av karbonprising knyttet til
andre utslippskilder i Statnett utredes.
Tabell 27: Oversikt over typer interne karbonpriser benyttet
Typer av interne
karbonpriser
Aktuelt volum (tCO
2
e)
Anvendte priser (NOK
/tCO
2
e)
Beskrivelse av avgrensning
Karbonprising i anskaffelse –
bygge- og anleggstjenester
Ingen data
6 000 NOK/CO
2
Prisingen er avgrenset til
utvalgte
nettutviklingsprosjekter
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E2
2024
88
E2 Forurensing
Forurensning er en global driver av naturkrisen, er strengt
regulert og i utgangspunktet forbudt i Norge. Statnetts
omfattende anleggsarbeid og drift over hele landet
medfører risiko for utilsiktet forurensning. Dette kan skje
gjennom partikkelavrenning, kjemikalie- og
drivstofflekkasjer under anleggsfasen, samt oljelekkasjer
fra anlegg i driftsfasen.
Konsekvensene kan være alvorlige og langvarige for
økosystemer, særlig der vannressurser påvirkes. Derfor
er forebygging og håndtering av forurensning kritisk for
Statnetts miljøansvar og bærekraftige drift.
I dette kapittelet rapporter Statnett om relevante styrende
dokumenter, tiltak, indikatorer og mål for
forurensningsområdet.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E2
2024
89
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til forurensning
For beskrivelse av de identifiserte IROene henvises det til
tabell 5 "E2 Forurensning – vesentlige IROer" i kapittel
ESRS 2.
Prosess for DVA
For en beskrivelse av DVA-prosessen for E2 henvises det
til seksjon om temaspesifikke IROer i kapittel ESRS 2.
Styringsdokumenter og retningslinjer
for forurensning
Statnett har en rekke styrende dokumenter som i ulik grad
dekker forurensningsområdet. Disse er kort omtalt under.
For ytterligere informasjon om styringssystem og
styrende dokumenter henvises det til kapittel ESRS 2 og
tabell 13 "Oversikt over styringsdokumenter og
retningslinjer relevante for bærekraft i Statnett":
●
Etiske retningslinjer
●
Etiske retningslinjer for leverandører
●
Policy for bærekraft
●
Instruks for kjemikaliehåndtering
●
Instruks for miljømål i prosjekt
I tillegg til ovennevnte dokumenter har Statnett en rekke
håndbøker, maler og veiledninger som ivaretar at våre
drifts- og utbyggingsprosjekter opererer i tråd med
gjeldende lover og krav.
Samtlige av nevnte styrende dokumenter omfatter
begrensning av forurensning. Instruks for
kjemikaliehåndtering beskriver hvordan Statnett skal
unngå alle former for uønskede forurensningshendelser
med kjemikalier. Videre ivaretar den plikten til å vurdere
bruk av alternative, mindre skadelige stoffer
(substitusjonsplikten). Instruksen beskriver også at det i
umiddelbar nærhet til kjemikalier skal være absorbenter
tilgjengelig for begrensning av lekkasje. Dersom en
forurensningshendelse ikke kan håndteres enkelt lokalt
skal det varsles i henhold til beredskapsplan, og mengde
utslipp rapporteres gjennom internt avvikssystem.
Instruks for kjemikaliehåndtering gjelder alle
helseskadelige og miljøskadelige stoffer. Utover dette
refereres det ikke til spesifikke forurensende stoffer i
Statnetts styrende dokumenter.
Utover å følge gjeldende lovkrav, styres våre aktiviteter
direkte av de vilkår som er fastsatt i våre konsesjoner og
tillatelser.
Tiltak knyttet til forurensning
I tabell 28 "Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt
i 2024" følger en oversikt over sentrale tiltak vi har
iverksatt, eller planlegger å iverksette, for å adressere
vesentlige IROer knyttet til forurensning.
Ingen av de nevnte tiltakene innebærer betydelige drifts-
og/eller investeringsutgifter.
Mål knyttet til forurensning
Vi har mål om null store utslipp eller andre store
miljøhendelser fra drift- og anleggsaktivitet i Norge. I 2024
hadde vi null slike hendelser relatert til forurens
n
ing
.
Målet er i tråd med forpliktelsen i Policy bærekraft for å
forebygge og kontrollere forurensning i vår virksomhet, og
i tråd med ledende forskning på sammenhengen mellom
forurensning og tap av biologisk mangfold. 'Store utslipp'
defineres som røde utslippshendelser i Statnetts
avvikssystem, klassifisert iht. virksomhetens
risikomatriser. Definisjonen på en slik hendelse er at det
forekommer 'utilsiktet skade på verdifull natur eller miljø
med restaureringstid på mer enn 10-20 år'. Rapportering
av hendelser skjer løpende, og røde hendelser
rapporteres eksternt årlig. Tallene hentes ut ved årsslutt
fra Statnetts avvikssystem. Målet har ikke et definert
basis- eller sluttår, men vil gjelde så lenge Statnett har en
forurensningsrisiko i sin virksomhet.
Utover målet om null utslipp har ikke Statnett satt
ytterligere mål for forurensningsområdet, og det er heller
ikke et pågående arbeid med å utarbeide dette. Årsaken
er at forurensning over tillatte nivåer er ulovlig og skal
25
16. mars 2025 ble det oppdaget et større oljeutslipp fra gamle Hamang transformatorstasjon, en frakoblet og ikke spenningsatt stasjon. Omstendighetene er på tidspunktet
for publisering av års- og bærekraftsrapporten ikke klare og oppfølging gjennomføres iht. gjeldende prosedyre
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E2
2024
90
unngås. Mål om reduksjon er derfor ikke egnet for styring
av forurensningsområdet for Statnett.
Der det foreligger spesielle konsesjonsvilkår eller
utslippstillatelser med terskelverdier kontrollerer Statnett
at utslippene er innenfor de gitte rammene. Aktuelle
terskelverdier varierer med geografisk område og hvilke
stoffer forurensningsrisikoen knytter seg til. De ulike
terskelverdiene foreslås av Statnett og besluttes av
Statsforvalteren. Kontroll opp mot grenseverdier måles
eksempelvis gjennom vannprøver fra både renset
avløpsvann og resipienten for utslippene, der risikoen
knytter seg til forurensning til vann.
Indikatorer for forurensning
Kilder til potensiell forurensning fra Statnett stammer fra
utslipp til vann fra oljeutskillere på
transformatorstasjoner, og i forbindelse med
tunneldriving og andre store anleggsprosjekter. Statnett
har ikke hatt noen store utslipp i 2024. Vi har per dags
dato ikke tilstrekkelig data fra oljeutskillere eller
kontrollprøver til å vurdere utslippene opp mot
terskelverdiene definert i Anneks II av regulering (EC) Nr.
166/2006. Vi har valgt å ikke estimere hvorvidt utslippene
er over definerte terskelverdier fordi usikkerheten i
estimatene vil være større enn det som kan aksepteres.
I 2025 vil vi se på mulige løsninger for å få samlet inn gode
mengdedata på oljeutslipp fra stasjoner.
Tabell 28: Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt i 2024
Tiltak
Beskrivelse og forventede
resultater
Relatert til
målsetting
Omfang
Fremdrift
Tiltakshierarki
Sanering av
oljekabler med
bakterieteknologi
I 2024 søkte Statnett om å la
gamle jordkabler mellom
Smestad og Sogn bli liggende i
bakken. I stedet skal vi innføre
bakterier i kabelen for å fjerne
oljen. Bakteriene utskiller et stoff
som fortrenger oljen fra kablene,
som kommer ut på den andre
siden
Bidrar til å nå mål
om ingen store
utslipp eller
andre store
miljøhendelser
Egen
drift,
Norge
Forutsatt
nødvendige
tillatelser vil
arbeidet
utføres i en
seks
måneders
periode i
2025
Tiltaket bidrar
til å unngå
forurensning
Installasjon av
forurensnings-
barrierer på
gamle
transformatorer
Statnett installerer oljeutskillere
og andre barrierer for å redusere
forurensningsfare på gamle
transformatorer for å unngå
oljeavrenning. I 2024 ble en
gammel transformator gjenbrukt
på Tveiten stasjon, og
oljeoppsamlingsbasseng og
oljeutskiller ble installert
Bidrar til å nå mål
om ingen store
utslipp eller
andre store
miljøhendelser
Norge
og
utlandet
Pågående
Bidrar til å
unngå store
lekkasjer av
transformator-
olje
Avbøtende tiltak i
anleggsfase
Det iverksettes avbøtende tiltak i
tråd med lovverk og eventuelle
konsesjonsvilkår i anleggsfasen.
Vanlige tiltak i prosjekter er
etablering av
sedimentasjonsbassenger,
dedikerte steder for fylling av
drivstoff og vask av kjøretøy,
vanning av løsmasser for å hindre
Bidrar til å nå mål
om ingen store
utslipp eller
andre store
miljøhendelser
Egen
drift,
Norge
Pågående
Avhengig av
tiltaket bidrar
de avbøtende
tiltakene i
anleggsfasen
til flere steg i
tiltaks-
hierarkiet
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E2
2024
91
Tiltak
Beskrivelse og forventede
resultater
Relatert til
målsetting
Omfang
Fremdrift
Tiltakshierarki
partikkelforurensning knyttet til
knuseverk, samt
overvåkningsbrønner og andre
overvåkningstiltak
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E4
2024
92
E4 Biologisk mangfold og
økosystemer
Naturen er fundamentet for verdiskaping i samfunnet
vårt. I Norge har vi mer intakt natur enn mange andre
land. Det gir Statnett et ansvar og en mulighet til å være
proaktive og ledende i arbeidet med natur.
I 2024 har vi løftet arbeidet med å systematisere,
standardisere og integrere arbeidet med natur.
Klimakrisen og naturkrisen må ses i sammenheng, og
Statnett vil derfor jobbe for en naturpositiv utvikling av
strømnettet.
Foto: Pål Bentdal
I dette kapittelet rapporter Statnett om hvordan biologisk
mangfold og økosystemer hensyntas i Statnetts strategi,
samt relevante styrende dokumenter, tiltak, indikatorer
og mål.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E4
2024
93
Ivaretakelse av biologisk mangfold og
økosystemer i Statnetts strategi
Statnett påvirker økosystemer i områdene der vi bygger
nett. Det gjør vi også indirekte i de områdene der våre
materialer utvinnes og produseres, og der elektrisiteten
Statnett transporterer produseres.
Naturpåvirkninger danner opphavet til risikoer og
muligheter for Statnett. I arbeidet med vår doble
vesentlighetsanalyse ble disse identifisert ved å bruke en
anerkjent tilnærming til strukturert identifisering og
vurdering av naturrelaterte problemstillinger, kalt LEAP-
metoden. LEAP er utviklet av Taskforce on Nature-related
Financial Disclosures (TNFD). Den går ut på å lokalisere,
evaluere, vurdere og rapportere interaksjoner med
naturen. Dette er et nyttig verktøy for å sørge for at vår
forretningsmodell og strategi er i stand til å håndtere
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter relatert til
natur.
Funnene i LEAP-analysen har blitt inkorporert i Statnetts
strategi. Strategien er tydelig på at vi skal realisere
målnettet på en måte som ivaretar naturen i verdikjeden,
unngår og minimerer påvirkning der vi bygger, samt
minimerer arealbruk.
I tillegg har Statnett besluttet å legge tiltakshierarkiet til
grunn for arbeidet med å ta naturhensyn. Samtlige
prosjekter skal fremover dokumentere bruken av
tiltakshierarkiet ved beslutningspunkter. Dette betyr at vi i
denne rekkefølgen skal tilstrebe å:
1 Unngå:
●
Negativ påvirkning på spesielt sårbare og verdifulle
naturområder
●
Oppsplitting av store sammenhengende
naturområder
2 Begrense og redusere:
●
Areal- og materialbruk og negativ påvirkning på
naturen
3 Restaurere og kompensere:
●
Påvirket natur og habitattap fra prosjekter og drift
Gjennom oppdatert strategi og integrering av
tiltakshierarkiet i Statnetts prosjekter mener vi at
virksomheten er bedre rustet til å håndtere våre mest
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter relatert til
biologisk mangfold og økosystemer.
Les mer om omfanget og antakelser for analysen,
påvirkninger, risikoer og muligheter identifisert i kapittel
ESRS 2.
Alle Statnetts større aktiviteter er gjenstand for offentlige
tillatelser med tilhørende prosesser for involvering av
lokalsamfunn og berørte interessenter. Gjennom
høringsrunder og dialogmøter får Statnett innspill til
hvordan påvirkning på berørte interessenter, inkludert
urfolk, og natur kan reduseres. Les mer om
interessentinvolvering i kapittel S3 – Berørte
lokalsamfunn.
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til biologisk
mangfold og økosystemer
For beskrivelse av de identifiserte IROene henvises det til
tabell 6 "E4 Biologisk mangfold og økosystemer -
vesentlige IROer" i kapittel ESRS 2.
Vesentlige lokasjoner og påvirkninger
på arter
Lokasjoner
Statnett har to stasjoner i berøring med to verneområder,
og elleve stasjoner i berøring med 14 områder av stor eller
svært stor verdi
.
Statnett har også 111 traseer som totalt er i berøring med
196 registrerte verneområder i Norge, og 167 traseer i
områder registrert med stor eller svært stor verdi. Totalt
er disse traseene i berøring med 982 slike områder.
26
marine naturtyper, og villreinområder
27
28
veilederen M-1941 Konsekvensutredninger for klima og miljø, se mer her: Miljødirektoratet - Kartkatalog (miljodirektoratet.no)
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E4
2024
94
I Statnetts oversikt, vist i tabell 29 "Vesentlige
lokasjoner", har vi inkludert:
●
De fem kraftlinjene som berører flest verneområder
eller foreslåtte verneområder (mer en 100m
2
)
●
De fem kraftlinjene som berører flest områder med
stor eller svært stor naturverdi (mer en 100m
2
)
●
De fem transformatorstasjonene som opptar størst
andel av totalt verdifullt naturområde
●
Begge transformatorstasjoner i verneområder og
foreslåtte verneområder
Statnetts vurdering av sårbare områder dekker foreløpig
kun Norge. Arbeid er igangsatt for å forbedre oversikten
over Statnetts leverandører, noe som vil muliggjøre
vurdering av vesentlige lokasjoner i verdikjeden.
Statnett har infrastruktur i sårbar og verdifull natur, med
varierende grad av påvirkning på ulike naturtyper. Se
påfølgende avsnitt om flora og fauna for beskrivelse av
påvirkning på ulike sårbare og verdifulle naturtyper.
Påvirkning på arter
Statnetts traseer, stasjoner, kabler og drifts- og
anleggsvirksomhet påvirker naturen. Påvirkningen
varierer mellom leveområder og ulike stadier i
infrastrukturens levetid.
Flora
Kraftledninger representerer normalt et relativt avgrenset
naturinngrep for vegetasjon med mastepunkt og
skogrydding som største inngrep. De direkte
arealbeslagene er små, og vil i åpne landskap ha liten og
lokal påvirkning på vegetasjon. I skog krever kraftlinjene
imidlertid hogst i traséen, med tilpassede ryddebelter.
Dette kan påvirke både livskraftige og truede arter
gjennom habitatendringer. Effektene er avhengig av
hvilken type skog kraftledningene går gjennom, og hvilke
naturverdier som finnes i skogen.
Omtrent alle prosjekter berører ulike typer skog. I Norge
er to skogstyper sterkt truet (kalkedelløvskog og
olivinskog), syv er sårbare. I disse skogstypene lever det
mange sjeldne og truede arter (kryptogamer, sopp og
karplanter). På grunn av begrenset kartleggingsstatus i
Norge (lite areal er kartlagt), er det uklart i hvor stor grad
eksisterende ledninger har gått og går gjennom slike
leveområder. Nye prosjekter søker å unngå påvirkning på
sårbare og verdifulle leveområder
.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E4
2024
95
Tabell 29: Vesentlige lokasjoner
Lokasjoner
Verneområder,
antall
Områder med stor/svært
stor naturverdi, antall
(traseer), prosent (stasjoner)
Naturverdi/verneformål i berørt
område
Traseer
Honna - Arendal
5
Skogvern
Kvilldal - Rjukan
5
Naturreservat, landskapsvern,
biotopvern og dyrevern
Rendalen-Fåberg
4
Skogvern, fuglefredning
Røykås - Fåberg
4
Naturreservat
Tokke - Førre
3
Naturreservat, skogvern
Skillemoen - Skaidi
50
Kalkfattig fjellhei og leside tundra
Frogner - Follo
46
Ravinedal og naturbeitemark
Rød - Hasle
39
Viktige bekkedrag og
naturbeitemark
Ådal - Frogner
38
Ravinedaler
Flesaker - Tegneby
35
Rik edelløskog, høgstaude,
kalkfuruskog
Stasjoner
Bjørnevatn
1
Pattedyr og fugler
Kirkenes
1
Pattedyr og fugler
Fagrafjell
28,42 %
Kystlynghei
Sykkylven
2,84 %
Intakte høymyrer
Førre
0,74 %
Kystfuruskog
Bærum
0,64 %
Åpen grunnlendt kalkmark
Steinsland
0,26 %
Flomskogsmark
I forbindelse med bygging av master, stasjoner og
jordkabler kan Statnett bidra til spredning av uønskede
fremmede arter gjennom håndtering av infiserte masser
eller bruk av forurensede utstyr og maskiner. Dette kan
potensielt få stor negativ betydning for eksisterende
vegetasjon. Statnetts stasjoner innebærer også
jordforsegling noe som anses som en permanent
reduksjon i kvaliteten og egenskapene til jordsmonnet.
Statnett kan også påvirke marine økosystemer i
utviklingen av havnettet. Påvirkningen knytter seg primært
til fysiske forstyrrelser i forbindelse med legging av kabel,
samt tilføring av hardt substrat. Påvirkningen vil øke i takt
med utbyggingen av havnettet, men vil sannsynligvis først
og fremst gi lokale påvirkninger.
Fauna
Flere fuglegrupper kan påvirkes negativt av Statnetts
stående anlegg. Kollisjon mellom kraftledning og fugl kan
føre til at fugler blir skadet eller drept. Sannsynlighet for
kollisjon er knyttet opp mot artsspesifikke egenskaper og
adferd, samt synlighet og plassering av ledningen i
terrenget, valg av mastetype og om det er toppline.
En rekke fuglearter er kollisjonsutsatte, eksempelvis
hønsefugl, andefugl, ugler og rovfugl. Totalt er 21 arter i
disse gruppene på rødlista, hvorav to er kritisk truet, én er
sterkt truet og syv er nær truet. Dverggåsa er en av de
kritisk truede artene som Statnett jobber for å beskytte og
ivareta under utbyggingen av ny ledning mellom Skaidi og
Lebesby. Avbøtende tiltak som øker synlighet, for
eksempel fugleavvisere på topplinen, kan redusere
kollisjonsrisiko.
Kraftlinjer kan også innvirke negativt på arter som ikke er
kollisjonsutsatte, spesielt gjennom Statnetts arealbeslag,
påvirkning på hekkeområder, eller andre viktige
funksjonsområder.
I anleggsfasen kan menneskelig tilstedeværelse,
helikopter- og anleggsstøy og lysforurensning også
påvirke dyr negativt. Dette er eksempelvis dokumentert
for villrein som er oppført som "nær truet". Nesten hele
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E4
2024
96
den europeiske bestanden av arten lever i Norge, noe
som gjør den til en nasjonal ansvarsart.
Statnett søker å unngå anleggsaktivitet på kritiske
tidspunkter relatert til parring, hekking og kalving for
sårbare og truede arter og deltar jevnlig i
forskningsprosjekter for å identifisere påvirkning på arter.
Statnett har også fått utviklet veileder for
minimumsavstander for en rekke fuglearter. Denne legger
nå både Statnett og andre selskaper til grunn når man
planlegger anleggsarbeid.
Der Statnett legger traseer i artsfattig produksjonsskog
kan traseene føre til mer lysinnslipp og fremvekst av
lavere vegetasjon, noe som kan ha positiv påvirkning på
forekomst av pollinatorer og andre insekter. For noen
hjortedyr kan ny løvskog i ryddegater utgjøre viktige
beitearealer.
Prosess for DVA
For en beskrivelse av DVA-prosessen for E4 henvises det
til seksjon om temaspesifikke IROer i ESRS 2.
Styringsdokumenter og
retningslinjer for biologisk
mangfold og økosystemer
Statnett har en rekke styrende dokumenter som i ulik grad
dekker biologisk mangfold og økosystemer. Disse er kort
omtalt under. For ytterligere informasjon om
styringssystem og styrende dokumenter henvises det til
kapittel ESRS 2 og tabell 13 "
Oversikt over
styringsdokumenter og retningslinjer relevante for
bærekraft i Statnett":
●
Etiske retningslinjer
●
Etiske retningslinjer for leverandører
●
Policy for bærekraft
●
Policy for forsyningskjeden
●
Instruks for miljømål i prosjekt
●
Instruks for motorferdsel i utmark og vassdrag
●
Teknisk standard for skogrydding
Policy for bærekraft adresserer på et overordnet nivå
Statnetts vesentlige bidrag til drivere av naturkrisen:
arealbruksendringer, forurensning, skadelige fremmede
arter, påvirkninger på arter og økosystemers omfang og
tilstand og påvirkninger på og avhengighet av
økosystemtjenester.
Instruks for miljømål i prosjekt operasjonaliserer disse
bidragene ytterligere og beskriver hvordan
tiltakshierarkiet skal etterleves for å unngå og redusere
negativ påvirkning. Instruks for motorferdsel i utmark og
teknisk standard for skogrydding dekker også flere av
nevnte drivere, men er gjeldende for mer spesifikke
naturtyper og arbeidsprosesser.
De nevnte dokumentene dekker alle Statnetts vesentlige
påvirkninger i større eller mindre grad, samt
overgangsrisikoer identifisert i DVAen, fordi de bidrar til å
redusere Statnetts fotavtrykk og negative påvirkning på
naturmangfold, og dermed relaterte overgangsrisikoer.
Policy for forsyningskjede skal fremme bærekraftige
løsninger og redusere negativ påvirkning på klima, natur
og miljø. Bærekraft og sikkerhet skal gjenspeiles i alle
anskaffelser, også i et verdikjedeperspektiv. Utover disse
prinsippene har Statnett per i dag ikke
styringsdokumenter som bidrar til sporbarhet for
produkter med negativt naturfotavtrykk, eller bidrar til
valg av leverandører med et positivt bidrag til biologisk
mangfold og økosystemer. Arbeid med å styrke
leverandøroppfølging relatert blant annet biologisk
mangfold og økosystemer pågår.
Instruks for samhandling med urfolk adresserer de
menneskelige påvirkningene av tap av biologisk mangfold
og økosystemtjenester i noen grad. Etiske retningslinjer
for leverandører slår fast behovet for å hensynta forsvarlig
bruk av naturressurser, og at dette ikke skal bidra til å
ødelegge ressurs- og inntektsgrunnlag. Eksempelvis ved å
beslaglegge store landarealer eller andre naturressurser
for urfolk eller marginaliserte befolkningsgrupper.
Policy for bærekraft og Instruks for miljømål i prosjekt slår
fast at Statnett skal unngå negativ påvirkning på sårbar og
verdifull natur, og jobbe etter tiltakshierarkiet for å
redusere påvirkning på kjente naturverdier. Instruksen
tydeliggjør også hvilke naturområder som vurderes som
verdifulle og sårbare i Statnett. Instruksene og
standardene knyttet til E4 bidrar til mer bærekraftig
arealbruk, og er gjeldende for både terrestriske og marine
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E4
2024
97
områder. Policy for forsyningskjeden adresserer ikke
avskoging direkte, men beskriver at leverandører skal
hensynta bærekraftig ressursuttak og forvaltning av vann,
hav, skog og land, samt bevaring av biologisk mangfold.
Tiltak knyttet til biologisk
mangfold og økosystemer
I tabell 30 "Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt
i 2024" følger en oversikt over sentrale tiltak vi har
iverksatt, eller planlegger å iverksette, for å adressere
vesentlige IROer knyttet til biologisk mangfold og
økosystemer.
Ingen av nøkkeltiltakene i rapporteringsåret involverer
kompensasjon av natur eller areal.
Ingen av de nevnte tiltakene innebærer betydelige drifts-
og/eller investeringsutgifter.
Samtlige av tiltakene er midlertidige utviklingsprosjekter,
men med sikte på å integrere de resulterende verktøyene
og metodene i Statnetts prosesser.
Figur 7: Tiltakshierarkiet
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E4
2024
98
Tabell 30: Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt i 2024
Tiltak
Beskrivelse og
forventede resultater
Relatert til
målsetting
Omfang
Fremdrift
Tiltakshierarki
Utvikling av
arealbruks-
indeks
Prosjektene kan måle
innvirkningen på
arealbruk fra
traséalternativer i faser
før byggestart. Statnett
får oversikt over
trasévalgenes påvirkning
på natur, og et aggregert
tall som viser samlet
arealbruk per år
Bidrar til å
unngå
fragmentering
av store
sammen-
hengende
områder og
minimere
påvirkning på
naturen
Egen
drift i
hele
Norge
Indeks klar i 2024, og
forventer utrulling til
traséplanleggere
første halvdel av
2025.
Arealbruks-indeksen
ble nevnt som
påbegynt tiltak i 2023-
rapporten, og
arbeidet har pågått i
2024 for å ferdigstille
og teste verktøyet
Redusere
påvirkning: At
den i praksis vil
bidra til å
redusere
Statnetts totale
påvirkning på
naturen
Utvikling av
metode for
prosjekt-
basert natur-
regnskap
Dette gjøres sammen
med Fornybar Norge og
andre aktører kraft- og
energibransjen. Målet er
å bedre dokumentere
naturpåvirkning og gi et
godt beslutningsgrunnlag
for naturen. Metodikken
vil gi en felles tilnærming
for mange aktører i Norge
Bidrar til
minimering av
påvirkning på
naturen
Egen
drift i
hele
Norge
Metode ferdigstilt Q4
2024, pilotprosjekt
gjennomføres i 2025
Unngå
påvirkning:
Tiltaket kan
bidra til å unngå
påvirkning, samt
til restaurering
av natur
Digitalt
verktøy for
trasé- og
stasjons-
planlegging
Vi utvikler et digitalt
verktøy internt for
planlegging av stasjon og
trasé, der blant annet
kunstig intelligens kan
finne alternative traseer
med lavest
naturpåvirkning
Bidrar til å
unngå
fragmentering
av store
sammen-
hengende
områder og
minimere
påvirkning på
naturen
Egen
drift i
hele
Norge
Teste ut prosjektet i
løpet av 2025
Unngå
påvirkning:
Dette kan
redusere
påvirkning, men
formålet er i
hovedsak å få et
verktøy som
bidrar til
unngåelse
Konkurranse
på arealbruk
i
anskaffelser
I år gjennomførte vi en
pilot der entreprenørene
konkurrerte om å
redusere arealbruk
gjennom hele
prosjektprosessen
Bidrar til å
redusere
arealbruk og
minimere
påvirkning på
naturen
Egen
drift i
hele
Norge
I løpet av 2025. Pilot
er gjennomført
Redusere
arealbruk og
påvirkning
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E4
2024
99
Tiltak
Beskrivelse og
forventede resultater
Relatert til
målsetting
Omfang
Fremdrift
Tiltakshierarki
Utarbeiding
av meny
med
avbøtende
tiltak
Menyen skal
digitaliseres, muliggjøre
rapportering, og bidra til
at prosjektene integrerer
miljømål i hver fase, fra
konseptvalgutredning til
driftsfase
Bidrar til å
unngå
fragmentering
av store
sammen-
hengende
områder og
minimere
påvirkning på
naturen
Egen
drift i
hele
Norge
Meny med avbøtende
tiltak forventes
implementert innen
februar 2025
Unngå og
redusere
påvirkning:
Meny for
avbøtende tiltak
skal redusere
påvirkning, men
enkelte
avbøtende tiltak
skal føre til
unngåelse
Mål knyttet til biologisk mangfold og
økosystemer
Statnett har ikke kvantitative mål for biologisk mangfold
og økosystemer for rapporteringsåret 2024. Vi har i januar
2025 vedtatt å inkludere et mål om at alle prosjektene i
Norge bruker, og dokumenterer bruken av,
tiltakshierarkiet ved beslutningspunkter innen utgangen
av 2026. Statnett skal jobbe systematisk med å redusere
negativ naturpåvirkning samt for å øke ambisjonsnivået
på sikt. Målet adresserer alle Statnetts direkte
påvirkninger på økosystemer og biologisk mangfold i egen
virksomhet, fordi det hensyntar hele tiltakshierarkiet som
søker å unngå, minimere, restaurere og kompensere for
negativ påvirkning på natur. Indirekte adresserer det
derfor også overgangsrelaterte risikoer knyttet til
nedbygging av natur.
Økologiske terskler ble ikke benyttet i målsettingen.
Statnett har ikke erfaring med utstrakt bruk av
naturkompensasjon (offsets), men det vil være aktuelt å
vurdere dersom påvirkning på kritiske habitater ikke er
mulig å avbøte på annet vis.
Målet er i tråd med Policy for bærekraft og Instruks for
miljømål i prosjekt. Det støtter også ledende
vitenskapelig konsensus om at det beste vi kan gjøre for
naturmangfoldet er å unngå og redusere påvirkning. Dette
reflekteres i internasjonale målsettinger om systematisk
integrasjon av naturhensyn i planprosesser, særlig uttalt i
den globale Naturavtalen og Norges oppfølging av
denne
avtalen
.
Tiltakshierarkiet gir en strukturert
tilnærming for å unngå, minimere, restaurere og
kompensere for negative påvirkninger på biologisk
mangfold, noe som er i tråd med Naturavtalens mål om å
stanse og reversere tap av biologisk mangfold innen
2030. Systematikken bidrar til å operasjonalisere flere av
rammeverkets målsettinger, inkludert beskyttelse av
særlig viktige naturarealer, restaurering av degraderte
økosystemer og bærekraftig bruk av biologisk mangfold.
En standardisert måte å dokumentere og rapportere om
bruk av tiltakshierarkiet er under utvikling og vil være klar i
løpet av første kvartal 2025. Bærekraftsrapporten for
2025 vil kvantifisere status for Statnetts måloppnåelse.
Indikatorer for biologisk mangfold og
økosystemer
I tillegg til å rapportere på integrering av tiltakshierarkiet
og videre arbeid med andre kvantitative mål, skal Statnett
rapportere systematisk på en rekke indikatorer for å sørge
for åpenhet og kunnskap rundt egen påvirkning og innsats
for bevaring av naturmangfold. Indikatorene i tabell 31
"Indikatorer for biologisk mangfold og økosystemer"
reflekterer Statnetts mest vesentlige påvirkninger.
29
forvaltningsprosesser som tar tak i arealbruksendringer på land og i hav, slik at tapet av arealer som er viktige for naturmangfold, inkludert økosystemer med god
økologisk tilstand, nærmer seg null innen 2030, samtidig som urfolks og lokalsamfunns rettigheter respekteres.
30
mellom trinnene i tiltakshierarkiet, og hvilke konsekvenser valgene har.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E4
2024
100
Indikatorene er valgt for å kvantifisere Statnetts
påvirkning knyttet til sårbar og verdifull natur,
habitatfragmentering, spredning av fremmede arter og
generelle naturpåvirkning. En potensiell svakhet ved
indikatorene er at de ser på tilstedeværelse i ulike
naturtyper, ikke den reelle påvirkningen på
økosystemene. I tillegg måles indikatorene for nye
spenningssatte anlegg i rapporteringsåret, og medfører
dermed at det tar tid før effekten av eventuelle tiltak blir
målbart. Tallene i tabell 31 og 32 valideres ikke av ekstern
tredjepart.
Se tabell 32 "Arealstatistikk over infrastruktur i sårbar og
verdifull natur" for oversikt over arealbruk for Statnetts
infrastruktur i sårbar og verdifull natur inkludert i
villreinområder.
Tabell 31: Indikatorer for biologisk mangfold og
økosystemer
Indikator
2024
Enhet
Ny infrastruktur spenningssatt i
inngrepsfri natur
0
km
2
Andel av total arealbruk er i
inngrepsfri natur
0
%
Ny infrastruktur spenningssatt i
sårbar og verdifull natur
0,033
km
2
Hvor stor andel av total
arealbruk er i sårbar og verdifull
natur
3
%
Nye traseer lagt parallelt med
annen infrastruktur
26
km
Andel av nye traseer er lagt
parallelt med annen
infrastruktur
100
%
Antall stasjoner der det er
iverksatt tiltak mot fremmede
arter
1
Antall
Tilbakeført areal
0
km
2
Tilbakeført areal i skog
0
km
2
Antall store uønskede
miljøhendelser
1
Hendelse
Dataen er basert på ulike kartdata fra Naturbase,
Statnetts egen kartdatabase og offentlige kartgrunnlag via
Geonorge. Statnett laster ned data fra offentlige
karttjenester. Våre analyser baserer seg kun på den
informasjonen som ligger i databasen på
nedlastingstidspunktet. Oppdaterte data som kommer
inn i baser etter dette, vil først komme inn ved neste
nedlasting og analyse. Data valideres av eier av relevant
datakilde og rapporteres av interne eksperter. Nytt
rapporteringssystem for dokumentasjon av etterlevelse
av tiltakshierarkiet vil utgjøre en ny datakilde i 2025.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E4
2024
101
Tabell 32: Arealstatistikk over infrastruktur i sårbar og verdifull natur
Sårbart
og
verdifullt
natur-
område
Traseer
(Indirekte)
Mastepunkt (Direkte)
Sjøkabler
Type
Antall
Ha
Antall
Ha
Antall på
organisk
grunn
1
Antall
på fast-
mark
2
Antall
Ha
Antall
Kilo-
meter
Verne-
områder
3
Biotopvern (vilt)
109
491,54
377
10,07
302
75
Dyrefredningsområd
e
8
313,68
269
2,11
269
0,01
Dyrelivsfredning
9
280,34
263
2,54
20
243
0,06
Landskaps-
vernområde
10
142,70
184
2,34
38
146
Landskaps-
vernområde
(biotopvern)
9
116,64
254
3,97
84
170
0,67
Landskaps-
vernområde
(dyrelivsfredning)
3
51,91
48
0,38
48
0,00
Landskaps-
vernområde
(plantelivsfredning)
10
29,87
19
0,48
14
5
Marint verneområde
1
14,24
12
0,09
12
Nasjonalpark
2
2,68
0
Naturminne
1
0,00
0
Naturreservat
1
0,00
0
Total
163,00
1 443,60
1 426,00
21,98
458,00
968,00
5,00
0,74
Verdens
naturvern
-unions
(IUCN)
verne-
kategorier
IUCN-IV
31
690,03
611
5,60
34,00
577
0,07
IUCN-Ia
109
491,54
377
10,07
302,00
75
IUCN-V
10
142,70
184
2,34
38,00
146
Verneområder som
ikke er vurdert etter
IUCN-kategorier
11
119,33
254
3,97
84,00
170
Total
163
1 443,59
1 426
21,98
458
968
5
0,74
Foreslåtte
verne-
områder
Marint verneområde
3
41,68
Nasjonalpark
1
0,04
Naturreservat
25
85,44
102
2,14
57
45
Total
29
127,16
102
2,14
57
45
Svært stor
verdi
Kystlynghei
97
212
1,95
12
200
10,03
Slåtte- og beitemyr
7
10
0,31
10
Naturbeitemark
13
2
0,06
2
Flomskogsmark
29
6
0,19
6
Slåttemark
25
4
0,13
4
Andre områder med
svært stor verdi
170
0,35
11
Total
341
245
3,33
45
200
5
10,03
Stor verdi
Kalkrike områder i
fjellet
11
58
0,74
12
Ravinedal
22
30
0,91
29
Rik edellauvskog
43
33
0,94
30
Andre områder med
stor verdi
778
274
7,14
212
112
4,34
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E4
2024
102
Total
854
395
9,37
283
112
8
4,30
Nasjonalt,
regionalt
og lokalt
viktige
marine
naturtype
r
Bløtbunnsområder i
strandsonen
2,15
Fjorder med naturlig
lavt oksygeninnhold i
bunnvannet
1,03
Skjellsand-
forekomster
0,75
Større
kamskjellforekomste
r
0,60
Større
tareskogforekomster
0,06
Total
50
4,59
Villrein
Villrein
71
0,53
836
26,25
836
Total
71
0,53
836
26,25
836
1)
2)
3)
I bærekraftsrapporten for 2023 publiserte Statnett for
første gang en arealstatistikk over infrastruktur i sårbar og
verdifull natur. For 2024 er statistikken forbedret ved at
den er basert på den faktiske trasébredden for de ulike
linjene. I tillegg skilles det i årets statistikk mellom direkte
og indirekte arealbruk. Direkte arealbruk defineres som
areal innenfor stasjonsgjerdet for transformatorstasjoner,
samt mastepunkt, mens indirekte arealbruk gjelder for
traseer. For master som står i arealer definert som dyrket
mark, skog eller myr, estimeres den direkte påvirkningen
av mastepunktet å strekke seg ti meter rundt
senterpunktet. For andre mastepunktplasseringer,
defineres det direkte påvirkede arealer til fem meter ut fra
senterpunktet.
Foto: Håkan Wallden
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E5
2024
103
E5 Ressursbruk og
sirkulærøkonomi
muligheter og utfordringer for en sentral aktør i
strømnettet. Vår virksomhet gjør at vi kan påvirke folk,
klima og natur både negativt og positivt gjennom hvordan
vi planlegger våre prosjekter, materialene vi kjøper og
avfallet vi avhender.
Det er en prioritet for Statnett å bidra til mer sirkulære
materialstrømmer fremover.
I dette kapittelet rapporterer vi på relevante styrende
dokumenter, tiltak, mål og sammensetning av Statnetts
inngående og utgående ressursstrømmer, hhv.
materialanskaffelser og avfall.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E5
2024
104
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til ressursbruk og
sirkulærøkonomi
For beskrivelse av de identifiserte IROene henvises det til
tabell 7 "E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi - vesentlige
IROer" i ESRS 2.
Prosess for DVA
For en beskrivelse av DVA-prosessen for E5 henvises det
til seksjon om temaspesifikke IROer i ESRS 2.
Styringsdokumenter og retningslinjer
for ressursbruk og sirkulærøkonomi
Statnetts Policy for bærekraft adresserer i dag sirkulær
økonomi og fremhever at vi skal bidra til bærekraftig
ressursbruk gjennom teknologivalg og sirkulære
løsninger. Flere styrende dokumenter operasjonaliserer
dette ytterligere gjennom generelle prinsipper for
bærekraftige anskaffelser. Klima- og miljø blir hensyntatt i
anskaffelser gjennom Policy for forsyningskjeden og
Instruks for anskaffelser i Statnett. Disse er kort omtalt
under. For ytterligere informasjon om styringssystem og
styrende dokumenter henvises det til kapittel ESRS 2 og
tabell 13 "Oversikt over styringsdokumenter og
retningslinjer relevante for bærekraft i Statnett":
●
Policy for bærekraft
●
Policy for forsyningskjeden
●
Instruks for anskaffelser i Statnett
●
Instruks for avfallshåndtering
Avfallshierarkiet ligger til grunn for Statnetts
avfallshåndtering. Bygg og anlegg skal prosjekteres,
oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst
mulig belastning på naturressurser og ytre miljø. I dette
ligger det at man skal redusere avfall og gjenbruke
materialer før materialer gjenvinnes til nye materialer
eller energi.
Tiltak knyttet til ressursbruk og
sirkulærøkonomi
I tabell 33 "Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt
i 2024" følger en oversikt over sentrale tiltak vi har
iverksatt, eller planlegger å iverksette, for å adressere
vesentlige IROer knyttet til ressursbruk og
sirkulærøkonomi.
Ingen av de nevnte tiltakene innebærer betydelige drifts-
og/eller investeringsutgifter.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E5
2024
105
Tabell 33: Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt i 2024
Tiltak
Beskrivelse og
forventede resultater
Relatert til
målsetning
Omfang
Fremdrift
Avfalls-
hierarkiet
Videresalg
av teknisk
utstyr
Vi har i år videresolgt
komponenter til andre
nettselskaper i Norge
eller til utlandet. Dette gir
bedre ressursutnyttelse,
utvidet livssyklus og
mindre avfall
Bidrar til å redusere
materialbruk og
påvirkning gjennom å
sørge for lengre
levetid på
komponenter, og ved
å skape mindre
behov for utvinning av
nye ressurser
Kan
videreføres
til hele
Norge,
samt
utlandet
Gjøres jevnlig
der lavere
nettnivåer
eller andre
TSOer har
nytte av
Statnetts
komponenter
Bidrar til
ombruk
Forsvarlig
avfalls-
håndtering
Vi har utarbeidet instruks
og sjekkliste for
avfallshåndtering som
ivaretar intensjonen i
avfallshierarkiet. Videre
har vi rammeavtale for
avfallshåndtering. I
utbyggingsprosjekter
kontrollerer
miljøkontroller at
entreprenør håndterer
avfall i tråd med
prosjektspesifikk HMS-
plan
Bidrar til å redusere
Statnetts
materialbruk og
påvirkning
Oppstrøms
og egen
drift
Gjøres i alle
Statnetts
prosjekter
Bidrar til alle
trinnene i
avfallshierarkie
t
Krav om
resirkulert
stål i
anskaffelser
Vi integrerer klima i våre
anskaffelsesprosesser,
og stiller krav om
resirkulert stål i
anskaffelse av nye
kraftmaster
Vi har per dags dato
ikke eget mål knyttet
til fornybare
ressurser. Tiltak
retter seg til innhold i
Policy for bærekraft
og Policy for
forsyningskjeden
Oppstrøms
Vi jobber for å
etablere
rapportering
av andel
resirkulert
stål som
inngår i
anskaffelses-
kontrakter
Bidrar til
material-
gjenvinning
Mål knyttet til ressursbruk og
sirkulærøkonomi
Mål knyttet til avfall
Vi har mål om 90 prosent sorteringsgrad for konsernet, i
tråd med Instruks for miljømål i prosjekt. Dette er for å
sørge for, og dokumentere, at Statnett legger til rette for
ombruk og materialgjenvinning og griper sirkulære
muligheter.
Høy sorteringsgrad er viktig fordi den øker
materialgjenvinningen og reduserer behovet for nye
råvarer, noe som minsker miljøbelastningen. Det fører til
lavere avfallshåndteringskostnader og støtter overgangen
til en sirkulær økonomi. Målet gjelder for alle prosjekter
der Statnett er byggherre.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E5
2024
106
Målet om høy sorteringsgrad er i tråd med nasjonal
strategi for sirkulær økonomi, lansert i 2021, som bygger
på EUs handlingsplan for sirkulær økonomi (CEAP).
2024-resultatet var høyere enn målsetningen vår, og med
en sorteringsgrad på 96 prosent overgikk vi målet med
seks prosentpoeng.
Tabell 34: Sorteringsgrad
År
2024
2023
2022
Prosent
96
91
93
Målet har ingen sluttdato og rapporteringen gjøres årlig.
Dataen er konsolidert fra årsrapport fra Norsk
Gjenvinning som Statnett har rammeavtale om
avfallshåndtering med, samt innrapportering fra
prosjektene fullført i 2024.
Målet støtter opp om alle trinnene i avfallshierarkiet, men
bidrar særlig til å øke materialgjenvinningen.
Mål knyttet til inngående ressurser
Statnett har ikke utviklet målbare, resultatorienterte og
tidsbestemte mål knyttet til inngående ressurser,
sirkulær materialutnyttelse, bruk av sirkulære produkter
eller minimering av primære råvarer. Statnett har heller
ingen tydelige målsetninger knyttet til inngående
ressurser i bærekraftig anskaffelse eller ved bruk av
fornybare ressurser.
Dette er fordi vi per i dag ikke har tilgjengelige data på
fornybarandel av ulike ressurskategorier i konsernet. I
utarbeidelsen av omstillingsplanen vil vi vurdere
selskapets modenhet og sette kvantifiserbare
målsetninger knyttet til bruk av inngående ressurser.
Inngående ressurser
Inngående ressurser defineres som råmaterialer,
komponenter og andre ressurser som en virksomhet
bruker i sin produksjon eller tjenesteyting. Statnetts
inngående ressurser er i dag hovedsakelig knyttet til
utvikling av ny nettinfrastruktur.
De inngående ressursene er for det meste knyttet til
påvirkninger for E1, herunder klimagassutslipp fra
kapitalvarer og E4, herunder arealbruksendringer,
habitatfragmentering, og forringelse av økosystemer fra
råvareutvinning og materialproduksjon.
Majoriteten av våre inngående ressurser er knyttet til
elektromekanisk utstyr som trafostasjoner, kraftmaster,
liner, samt bygge- og anleggsmaterialer. Dette utstyret
består i hovedsak av følgende materialer:
●
Stål
●
Aluminium
●
Kobber (kritisk råvare)
●
Armeringsjern
●
Betong
●
Sand og grus
●
Sjeldne jordarter
Bruken av disse er knyttet til identifiserte risikoer og
muligheter som retter seg mot oppstrøms verdikjede.
Dette gjelder spesielt økte priser og redusert
tilgjengelighet av råvarer, begrenset tilgang på kritisk
teknologi eller økte lovkrav.
Vi kjøper i dag ikke materialressurser direkte, men
rapporterer ressurser som del av innkjøpte produkter
og/eller tjenester som inngår i nye spenningssatte
prosjekter i et gitt år. Beregning av materialressursene
som inngår i elektromekaniske produkter gjøres basert på
våre egne aktivitetsdata fra ERP-systemet, og datablader
fra leverandør som oppgir totalvekt og
materialsammensetning. For byggematerialer har vi i dag
ikke aktivitetsdata på tvers av alle prosjekter, og benytter
oss derfor av estimater hentet fra egne LCA-analyser for
alle line- og stasjonsprosjekter.
2024-resultatet viser en 72 prosents nedgang i inngående
ressurser. Dette skyldes hovedsakelig få nye
spenningssatte nettanlegg i 2024, sammenliknet med
fjoråret. Vi forventer at tallet vil øke fremover grunnet økt
nettutviklingstakt i henhold til vår systemutviklingsplan.
Statnett benytter i mindre grad biologiske ressurser. Det
benyttes i noen utvalgte tilfeller tremaster til linjestrekk
på lavere spenningsnivå. Ingen nye slike anlegg ble
spenningssatt i 2024.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E5
2024
107
Vi benytter oss også av resirkulerte materialer i flere
tilfeller. Eksempelvis bruker vi i dag større mengder
resirkulert stål eksempelvis i kraftmaster eller resirkulert
aluminium i kraftlinjer. Det inngår også en mengde
sjeldne jordarter i noen produkter. Vi har per nå ikke
komplett data fra leverandører som behøves for å lage
estimater av den totale mengden sjeldne jordarter eller
andelen resirkulert materiale, men vi vil fremover jobbe
for å samle inn dette i samsvar med bærekraftskrav i nye
anskaffelser.
Tabell 35: Inngående ressurser
Materialtype
(tonn)
2024
2023
Endring fra
fjoråret
Totalt
material-
forbruk
61 500
220 644
-72 %
Biologiske
materialer
0
0
NA
Andel
sirkulære
ressurser
Mangler tall
Mangler tall
NA
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – E5
2024
108
Avfallsproduksjon i 2024
Statnett har komplekse materialstrømmer. Disse består
blant annet av kraftledninger og kabler, transformatorer
og annet elektrisk utstyr, isolasjonsmaterialer, stolper og
master av tre, stål eller betong. Disse inneholder ofte
metaller som kobber og aluminium, og kan også
inneholde potensielt miljøskadelige stoffer. I tillegg må
forurensede masser håndteres regelmessig. Utover dette
håndteres farlig avfall, papir, gummi, plast, noe tekstil og
biomasse.
Tabell 36 "Avfallsproduksjon i 2024" viser produsert avfall
og viderebehandling av avfallet hos tredjepart. Dataen er
konsolidert fra årsrapport fra Norsk Gjenvinning som
Statnett har rammeavtale om avfallshåndtering med,
samt innrapportering fra prosjektene fullført i 2024. For
spesifiserte rader er tallene fra Norsk Gjenvinning
supplert med estimater basert på SSBs statistikk for
behandlingsmetode for avfall fra byggeaktivitet i Norge.
Tabell 36: Avfallsproduksjon I 2024
Datapunkt
Mengde
Enhet
Total mengde avfall generert
6 201 373
kg
Farlig avfall som forberedes for gjenbruk
41 542
kg
Ikke-farlig avfall som forberedes for gjenbruk
272 786
kg
Farlig avfall som blir resirkulert
1
24 765
kg
Ikke-farlig avfall som blir resirkulert
1
3 558 272
kg
Farlig avfall til annen type sluttbehandling (men ikke avhending) (Mer informasjon om
hva som legges i "annen type sluttbehandling" kan finnes i Annex II of Directive
2008/98/EC (Waste Framework Directive).
I/A
kg
Ikke-farlig avfall til annen type sluttbehandling (men ikke avhending) (Mer informasjon
om hva som legges i "annen type sluttbehandling" kan finnes i Annex II of Directive
2008/98/EC (Waste Framework Directive).
I/A
kg
Total mengde avfall sendet til avhending/tradisjonell avfallsbehandling (farlig- og ikke-
farlig)
652 924
kg
Farlig avfall til forbrenning
1
28 443
kg
Ikke-farlig avfall til forbrenning
1
355 225
kg
Farlig avfall til deponi
1
63 507
kg
Ikke-farlig avfall til deponi
1 670 709
kg
Farlig avfall til andre former for avhending (Mer informasjon om hva som legges i
"andre former for avhending" kan finnes i
Annex I of Directive 2008/98/EC (Waste
Framework Directive
)
1
53 719
kg
Ikke-farlig avfall som går til andre former for avhending (Mer informasjon om hva som
legges i "andre former for avhending" kan finnes i
Annex I of Directive 2008/98/EC
(Waste Framework Directive)
1
446 729
kg
Total mengde ikke-resirkulert avfall
238 210
kg
Total prosentandel ikke -resirkulert avfall
4
%
Total mengde farlig avfall og radioaktivt avfall selskapet genererer
0
kg
1)
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2024
109
Mennesker
I seksjonen om mennesker rapporterer vi på de tre vesentlige
rapporteringsstandardene S1 Egne ansatte, S2 Ansatte i verdikjeden
og S3 Berørte lokalsamfunn.
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2024
110
S1 Egne ansatte
Egne ansatte er grunnmuren i vår virksomhet, og deres
trivsel og engasjement er avgjørende for Statnett. Å
fremme likestilling, mangfold og inkludering er derfor ikke
bare et etisk ansvar, men også en strategisk fordel.
Statnett jobber for å skape et arbeidsmiljø som verdsetter
og omfavner ulike perspektiver. Et miljø hvor ansatte føler
seg respektert og inkludert, uavhengig av kjønn, etnisitet,
alder, seksuell orientering, funksjonsevne eller andre
ulikheter.
Statnett skal være en sikker arbeidsplass. Vi jobber for å
forhindre enhver ulykke og skade på personell, og
vektlegger dette spesielt fordi vi har aktiviteter som
innebærer høy personrisiko. Statnetts virksomhet fører
også med seg en risiko for negativ påvirkning på
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Vi
jobber derfor aktivt for å ivareta dette, både i egen
virksomhet og i hele verdikjeden vår.
Foto: Bendik Raaen Maniska
I dette kapittelet rapporter Statnett om hvordan egne
ansatte hensyntas i Statnetts strategi, samt relevante
styrende dokumenter, tiltak, indikatorer og mål for egne
ansatte.
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2024
111
Vesentlige påvirkninger,
risikoer og muligheter relatert
til egne ansatte
For beskrivelse av de identifiserte IROene henvises det til
tabell 8 "S1 Egne ansatte – vesentlige IROer" i kapittel
ESRS 2. For informasjon om hvordan identifiserte
vesentlige IROer for egne ansatte har blitt hensyntatt i
strategi henvises det til omtale av strategi i kapittel ESRS
2.
Statnett spiller en sentral rolle i Norges omstilling til et
lavutslippssamfunn, hvor vi nå er inne i en fase med økt
utbyggingsaktivitet. Dette må vi gjøre på en ansvarlig
måte der menneskerettigheter respekteres, og sosiale
påvirkninger på egne ansatte håndteres. Vi er i gang med
å utvikle en omstillingsplan som vil ferdigstilles i 2025.
Statnetts ansatte som blir påvirket av vår drift kan
kategoriseres i følgende grupper: fast ansatte (deltid og
heltid), midlertidig ansatte, lærlinger, tidsbegrensede
avtaler (ekstrahjelp, studenter og sommerjobb) samt
pensjonister på timer.
Vi har også et ansvar for arbeidstakere i vår verdikjede,
herunder innleide konsulenter og vikarer. Innleie av
konsulenter og vikarer skjer fra enten bemanningsforetak
eller produksjonsbedrifter. I innleieforhold har
utleievirksomheten arbeidsgiveransvaret for den enkelte,
mens vi som innleier har arbeidsledelsen av den enkelte,
solidaransvar og påseansvar (blant annet knyttet til
likebehandling). Der oppgaver eller prosjekter er satt ut
på oppdrag har vi verken arbeidsgiveransvar eller
arbeidsledelse av den enkelte, men et bestilleransvar.
Gjennom våre risikovurderinger har vi utviklet en oversikt
over type ansatte og sårbare grupper som påvirkes.
Statnett har både administrativt og operativt personell,
noe som medfører differensiert risikoeksponering i
selskapet. Operativt arbeid er av natur mer risikoutsatt i
form av konsekvens, og de operativt ansatte er særskilt
utsatt for fysiske risikoer knyttet til høyspentarbeid,
arbeid i høyden, bil- og terrengkjøring, kjemikalier,
eksplosiver med mer. Lærlinger kan være mer utsatt på
grunn av manglende erfaring, og får derfor tilrettelagt
oppfølging. Kontoransatte er særlig utsatt for fysisk
inaktivitet og statiske arbeidsstillinger. Som følge av dette
er også bedriftshelsetilbudet tilpasset med tilbud om
forebyggende aktiviteter på de ulike lokasjonene.
Statnett har høyt fokus på HMS både for administrativt og
operativt ansatte. For operativt ansatte har vi utviklet
omfattende HMS-retningslinjer og ordninger for
håndtering av identifiserte risikoer. Som en del av disse
tas det en rekke hensyn til ansatte med bestemte
egenskaper eller behov for tilrettelegging.
Statnetts virksomhet innebærer en risiko for negativ
påvirkning på menneske- og arbeidstakerrettigheter. I
tråd med OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv,
gjennomfører vi risikobaserte aktsomhetsvurderinger for
å vurdere, forebygge og håndtere faktiske og potensielle
negative konsekvenser. Statnetts drift og aktiviteter skjer
på ulike lokasjoner i Norge hvor majoriteten av ansatte er
lokalisert på hovedkontoret i Oslo. Vi har ikke identifisert
risiko for tilfeller av barnearbeid, tvangsarbeid eller annet
påtvunget arbeid knyttet til egne ansatte.
Statnett jobber aktivt, målrettet og systematisk for å bidra
til likestilling og hindre diskriminering. Det er identifisert
potensiell risiko for diskriminering og hindre for likestilling
knyttet til ulike faser i medarbeiderreisen og på tvers av
diskrimineringsgrunnlag. Funn fra kartleggingen med
påfølgende tiltak og handlingsplaner er redegjort for i vår
likestillingsredegjørelse, som kan leses på statnett.no.
Styringsdokumenter og retningslinjer
for egne ansatte
Statnett har en rekke styrende dokumenter som dekker
egne ansatte. Disse er kort omtalt under. For ytterligere
informasjon om styringssystem, styrende dokumenter
samt relevante rammeverk og instrumenter henvises det
til kapittel ESRS 2 og tabell 13 "Oversikt over
styringsdokumenter og retningslinjer relevante for
bærekraft i Statnett":
●
Etiske retningslinjer
●
Policy for bærekraft
●
Policy for sikkerhet
●
Prosedyre for varsling om kritikkverdige forhold i
Statnett
Etiske retningslinjer bygger på internasjonale standarder
og prinsipper Statnett ønsker å opptre i samsvar med,
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2024
112
inkludert FNs verdenserklæring om menneskerettigheter
og ILOs kjernekonvensjoner. Disse omhandler
barnearbeid, menneskehandel, tvangsarbeid eller annet
påtvunget arbeid.
Statnett har en rekke spesifikke retningslinjer for
ivaretakelse av sikkerhet ved særskilte
arbeidsoperasjoner, samt håndtering av identifiserte
risikoer på dette nivået. I tillegg har organisasjonen et
eget system hvor vi registrerer og behandler hendelser,
avvik og forbedringsforslag for å sørge for rapportering,
læring og kontinuerlig forbedring.
Foto: Gro Walldén
Statnett er en pådriver for likestilling, mangfold og
inkludering. Vi aksepterer ikke diskriminering eller
trakassering. Forpliktelser knyttet til dette området er
forankret i styringssystemet vårt gjennom en rekke
retningslinjer. Våre etiske retningslinjer uttrykker en
forventning om å behandle alle med respekt og verdighet.
Statnett skal ha plass til hele deg – uavhengig av kjønn,
alder, etnisitet, religiøs eller kulturell bakgrunn, politiske
synspunkter, funksjonsevne, seksuell orientering og
kjønnsidentitet eller andre ulikheter. I Policy for bærekraft
forplikter vi oss til å jobbe for å fremme likestilling,
mangfold og inkludering, samt hensynta interessene og
synspunktene til våre berørte interessenter gjennom
dialog, med særlig hensyn til marginaliserte grupper
(inkludert urfolk og andre minoriteter).
Forpliktelsene operasjonaliseres gjennom en rekke
prosedyrer, veiledninger, maler og sjekklister. Disse
dekker ulike områder knyttet til ansattforhold, deriblant
rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, utviklingsmuligheter,
tilrettelegging og mulighet for å kombinere arbeid og
familieliv.
Statnett har et eget etikk- og varslingsutvalg som gir råd
om etiske problemstillinger, og sørger for at varsler om
kritikkverdige forhold håndteres i tråd med lovverk og
fastsatt prosedyre. Informasjon om dette er nedfelt i
virksomhetens etiske retningslinjer. Utvalget gir
veiledning til ansatte om etiske dilemmaer og etiske
retningslinjer, samt følger opp alle varslinger om
kritikkverdige forhold fra både interne og eksterne kilder.
For ytterligere informasjon se kapittel G1 –
Forretningsetikk.
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2024
113
Rutiner for samhandling med egne
ansatte og deres representanter om
påvirkninger
Arbeidet med å styrke arbeidsmiljø, likestilling, mangfold
og inkludering inngår i flere ulike aktiviteter. Samhandling
med våre ansatte for å hensynta at deres perspektiver blir
hørt og ivaretatt er et viktig element i dette arbeidet.
Arbeidsgiver er ansvarlig for arbeidsmiljøet i Statnett. Det
skal være trygge og anstendige arbeidsforhold, samt
likebehandling og like muligheter for alle. Den øverste
ansvarlige er Statnetts konsernsjef. Arbeidsgiver er
ansvarlig for etterlevelse, og det er etablert en rekke
formelle og uformelle kontaktpunkt mellom arbeidsgiver
og de ansatte for å ivareta godt samarbeid og daglig
oppfølging.
Vi har også etablert en rekke tiltak og fora for å evaluere
og sørge for at samhandlingen med de ansatte blir
ivaretatt på en god måte, herunder faste møtepunkter
med de tillitsvalgte, kvartalsvis organisasjonsmåling og
medarbeidersamtale.
Hvordan vi samhandler redegjøres for i tabell 37 "Hvordan
vi engasjerer oss med egne ansatte og deres
representanter".
Tabell 37: Hvordan vi engasjerer oss med egne ansatte og deres representanter
Hvordan vi
hensyntar
ansatte sine
perspektiver
Hensikt/Hvorfor
vi engasjerer oss
Involverte
Hvordan vi
engasjerer oss
Hyppighet og format
Medarbeider- og
statussamtaler
Tilrettelegge for
tilfredsstillende
arbeidsforhold
gjennom klarhet
om oppgaver og
ansvar og
nødvendig støtte
til utvikling og
kompetanse-
bygging
●
Alle ansatte
●
Møter mellom
medarbeider og
leder
●
Årlig medarbeider-
samtale
●
Statussamtaler
løpende gjennom
året
Organisasjons-
måling
Utvikle
engasjement og
medarbeider-
tilfredshet
●
Alle ansatte
●
Medarbeider-
undersøkelse
●
Kvartalsvis
utsendelse til alle
medarbeidere med
oppfølging av
resultater i team og
avdelinger og i
målstyring
Fagforeninger
og tillitsvalgte
Følge opp
generelle
arbeidsvilkår
(f.eks.
arbeidsmiljøloven,
tariffavtaler,
lønnsforhandling
og lønnsoppgjør),
følge arbeids- og
tariffrettslige
●
Fire fagforeninger:
Akademikerne,
Tekna, NITO og EL
og IT Forbundet
●
Medlemmer er
representert
gjennom tillitsvalgte
●
Møter
●
Løpende
samhandling
●
Faste ukentlige
møter mellom
arbeidsgiver og
hovedtillitsvalgte
●
Faste møter med
konsernsjef
●
Månedlig
kontaktmøter der
representanter fra
HR-miljøet deltar
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2024
114
Hvordan vi
hensyntar
ansatte sine
perspektiver
Hensikt/Hvorfor
vi engasjerer oss
Involverte
Hvordan vi
engasjerer oss
Hyppighet og format
prosesser,
informere og
drøfte om forhold i
virksomheten
●
Halvårlig
kontaktforum der
hovedverneombud
deltar
Vernetjenesten
Følge opp at
virksomheten
drives i tråd med
HMS-krav og påse
at arbeidstakerne
ikke utsettes for
fare
●
Hovedverneombud
●
Stedlig verneombud
●
HMS-grupper (ulike
representanter
avhengig av
lokasjon)
●
Arbeidsmiljøutvalg
(AMU) (bestående
av representanter
fra arbeidsgiver og
arbeidstakersiden,
tillitsvalgte)
●
Fellesmøter
●
Hendelsesgjenno
mgang
●
Samarbeidsforum
●
Undersøkelser av
hendelser
●
Vernerunder
●
HMS-forum
●
Månedlige møter
mellom
hovedverneombu
d og arbeidsgiver
●
HMS-fagmiljøer:
flere ukentlige
møtearenaer
●
HMS-forum: årlig
●
Hovedverneombud:
●
AMU: 5 ganger
i året
●
Kontaktforum:
halvårlig
Bedriftshelse-
tjeneste
Tilby tjenester som
del av det
forebyggende
HMS-arbeidet,
samt bistå ledere,
medarbeidere og
verneombud i
arbeidsmiljøsaker
●
Alle ansatte
●
Helseundersøkels
er
●
Lege og psykolog
●
Fysioterapi eller
tilsvarende
behandling
●
Fellestrening
●
Tilpasning av
arbeidsplass
●
Faste intervaller
(avhengig av alder
og type arbeid) på
helseundersøkelser
●
Ulikt format basert
på
risikoeksponering
●
Ulike tilbud og
tilleggstjenester
ved behov
Ansattvalgte
styre-
medlemmer
Påse at ansattes
perspektiv ivaretas
i styret
●
Ansattvalgte
styremedlemmer
●
Styremøter og
underutvalg til
styret
(prosjektutvalg,
revisjonsutvalg,
kompenasjonsutv
alg med mer)
●
Månedlige
styremøter
●
Underutvalgsmøter
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2024
115
Rutiner for å avbøte negative
påvirkninger, og varslingskanaler for
egne ansatte
Statnett har utarbeidet rutiner som legger til rette for
varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten. For
ytterligere informasjon se kapittel G1 – Forretningsetikk.
Statnett har en verneorganisasjon, med et
hovedverneombud og verneombud som er knyttet opp til
organisasjonsenheter i ulike verneområder. Både disse,
tillitsvalgte, HR og bedriftshelsetjenesten kan ta imot og
behandle henvendelser knyttet til negativ påvirkning på
arbeidsmiljøet for egne ansatte. HMS-hendelser blir
dokumentert og fulgt opp via rapporteringssystemet.
Tiltak knyttet til egne ansatte
I tabell 38 "Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt
i 2024" følger en oversikt over sentrale tiltak vi har
iverksatt, eller planlegger å iverksette, for å adressere
vesentlige IROer knyttet til egne ansatte.
Ingen av de nevnte tiltakene innebærer betydelige drifts-
og/eller investeringsutgifter. Det er allokert tilstrekkelige
ressurser for å håndtere vesentlige påvirkninger gjennom
iverksatte tiltak. Vi vurderer regelmessig behov for
ytterligere ressurser.
For å styrke Statnetts sikkerhetskultur, har vi iverksatt en
rekke tiltak i 2024. Formålet har vært å forbedre
organisasjonens risikostyring, forbedre rutiner og styrke
systematikk i HMS-arbeidet, øke kvaliteten på
vernearbeidet samt redusere antall hendelser. Vi har
også jobbet for å skape bevissthet, øke kompetanse og
legge til rette for erfaringsutvikling og læring blant
ansatte.
For å bidra til et inkluderende arbeidsmiljø, har vi etablert
en egen mangfoldsgruppe. Gruppen består av
medarbeidere og representanter for ledelsen, og jobber
med tiltak for å øke bevissthet om mangfold og likestilling
i virksomheten. Gruppen har blant annet jobbet med
initiativer knyttet til inkludering av nevromangfoldige,
markering av religiøse høytider for minoriteter,
tilrettelegging for ansatte med matallergier og
intoleranser, samt markering av Pride gjennom foredrag
og lokale markeringer på Statnetts hovedkontor og
administrasjonskontorer rundt i landet.
Oppfølging
Ansattes engasjement og trivsel er viktig for oss. Derfor
har Statnett en systematisk tilnærming til
organisasjonsmålinger. Målinger gjennomføres
kvartalsvis, og kartlegger temaer som er viktige for
medarbeideres engasjement og trivsel. Resultatene
følges opp med handlingsplaner i team og avdelinger,
samt på Statnett-nivå gjennom målstyringsprosessen.
For å følge utviklingen i sentrale indikatorer knyttet til
egne ansatte som engasjement, sykefravær, antall
ansatte, aldersfordeling, kjønnsbalanse, turnover,
sykefravær og sluttårsaker utarbeider vi rapporter hvert
kvartal. Rapportene benyttes som underlag for utvikling
og oppfølging av tiltak på området mennesker,
organisasjon og kultur.
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2024
116
Tabell 38: Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt i 2024
Tiltak
Beskrivelse og forventede
resultater
Relatert til
målsetting
Omfang
Fremdrift
Samarbeid med
Unicus for å øke
organisasjonens
kompetanse på
nevromangfold
Øke kompetanse om
nevromangfold og
tilrettelegging for
nevromangfoldige ansatte,
deres nærmeste ledere,
kollegaer og i organisasjonen
som helhet
Jobbe for å fremme
likestilling, mangfold
og inkludering
Nevro-
mangfoldige
ansatte, deres
nærmeste
ledere, kollegaer
og
organisasjonen i
sin helhet knyttet
til bevisstgjøring
Modenhetsanaly
se gjennomført
Q4 2024.
Handlingsplan
utvikles ila Q1
2025
Gjennomføre
Lederutviklingspr
ogram for alle
ledere med
personalansvar
Program over to år med fokus
på utvikling av
lederferdigheter knyttet til
ledelse i endring, effektivt
samarbeid og økning av
organisasjonens
gjennomføringsevne
Jobbe planmessig
med utvikling av
ledere slik at de
utøver ledelse i tråd
med våre
lederforventninger og
strategi
Alle ledere med
personalansvar
(omkring 180
personer)
Oppstart vår
2023, program
avsluttes vår
2025, enkelte
aktiviteter
fortsetter
Tydeliggjort fokus
på mangfold og
inkludering i vår
rekruttering-
sprosess
Bedre tilrettelegging av
prosessen for å hensynta
mangfold gjennom
mangfoldserklæring i
stillingsannonser, mål om
antall kvinner og personer
med minoritetsbakgrunn/
nedsatt funksjonsevne i
intervjuprosess og bruk av
tester for å redusere ubevisste
fordommer
Jobbe for å fremme
likestilling, mangfold
og inkludering
Skal benyttes for
alle
stillingsannonser
og rekrutteringer
Oppstart 2023,
videreutvikling
av rekrutterings-
prosessen i 2025
Internrevisjon av
risikostyring HMS
i mindre
fornyelser,
vedlikehold og
egenregiarbeid
Forbedret risikostyring
å gjennomføre
risikovurderinger og
avdekke
forbedringsområder
Alle Statnett-
lokasjoner og
egne ansatte
Revisjon fullført i
Q2 2024.
Identifiserte
tiltak er planlagt
ferdigstilt Q1
2025
Internkontroll-
prosjekt,
bestående av
overordnet
prosess for
internkontroll for
HMS og
videreutvikling av
delprosesser
med nødvendig
systemstøtte
Styrket systematikk i HMS-
arbeid, og legge til rette for
etterlevelse av
Internkontrollforskriften
Bedre og mer enhetlig
oppfølging i både
resultat- og
vernelinje. Økt
etterlevelse av
myndighetskrav
Alle Statnett-
lokasjoner og
egne ansatte
Prosjektet vil
avsluttes i 2025,
men
internkontroll vil
være et
kontinuerlig
forbedrings-
arbeid
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2024
117
Forbedret
rammeverk for
interne
undersøkelser
Revidert prosess og prosedyre
gir mer effektiv gjennomføring
av interne undersøkelser mht.
tids- og ressursbruk
Forbedrede
rotårsaksanalyser,
mer målrettede tiltak
og effektiv læring fra
hendelser
Alle Statnett-
lokasjoner og
egne ansatte
Utført
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2024
118
Mål knyttet til egne ansatte
For å arbeide systematisk med påvirkninger knyttet til
egne ansatte benytter vi en rekke ulike målsetninger og
indikatorer.
Alvorlig hendelsesfrekvens
Vi har mål om å redusere antall alvorlige HMS-hendelser.
Målet er å redusere SIF-verdien (Serious Incident
Frequency) til 1,9 i 2029 gjennom en gradvis reduksjon i
verdien på 0,3 årlig.
SIF-verdien angir antall alvorlige hendelser per million
arbeidstimer:
●
Personskade, mulig og/eller faktisk konsekvens død
eller alvorlig fraværsskade
●
Nestenulykke, mulig konsekvens død eller alvorlig
fraværsskade
●
Farlig forhold, tema arbeid i høyden eller
elsikkerhet, mulig konsekvens død eller alvorlig
fraværsskade
●
Skade på ytre miljø, mulig og faktisk konsekvens
varig miljøskade, irreversible konsekvenser
Målet er knyttet opp mot målsetningen i Policy for
sikkerhet og gjelder både for egne ansatte, ansatte i
verdikjeden i kraft av vår rolle som byggherre og ansatte
på servicekontrakter. Vi overvåker målet løpende
gjennom månedlige målinger og rapportering.
Tabell 39: Alvorlig hendelsesfrekvens, SIF
År
2024
2023
2022
(Basisår)
SIF-frekvens
4,5
2,6
4,1
Statnetts økende aktivitetsnivå fremover medfører også
en økt risiko på personsikkerhetsområdet. Målrettede
tiltak for å forebygge og redusere antall alvorlige
hendelser er sentralt i arbeidet med å styrke Statnetts
sikkerhetskultur.
De ulike HMS-fagmiljøene samarbeider tett blant annet i
ukentlige møter med hendelsesgjennomgang, hvor også
hovedverneombud og ledere for ansatte i den
operasjonelle førstelinjen deltar. I disse foraene
diskuteres målsetninger, fremdrift og identifiserte
forbedringspunkter løpende. Mål for SIF er satt i
samarbeid mellom relevante fagmiljøer, sentrale ledere
og vernetjeneste, og deretter besluttet i konsernledelsen.
2024-resultatet var ikke i tråd med SIF-målet vi hadde satt
oss, og totalverdien for SIF ved årets utløp var 1,1 høyere
enn delmålet vårt for 2024. De viktigste årsakene til
økningen i SIF-verdien gjennom 2024 var flere alvorlige
hendelser knyttet til elsikkerhet og transport (bil- og
terrengkjøring). I 2024 var det syv hendelser relatert til
transport, mot tre i 2023. Tilsvarende for elsikkerhet var
det seks hendelser i 2024, mot fire i 2023. Vi undersøkte
alle hendelser systematisk, og fulgte dem opp. Statnett
gjennomfører også en årlig bevisstgjøringskampanje
knyttet til transport og har en rammeavtale på
trafikkopplæring gjennom NAF. Vi gjennomførte også
flere tiltak rettet mot ivaretagelse av elsikkerhet, blant
annet gjennom å forbedre planlegging i grensesnittet
mellom prosjekt og drift, forsterke bevissthet rundt
eksisterende rutiner for ledsaging, og tydeliggjøre risiko
og krav til elsikkerhet i konkurransegrunnlag for
rammeavtaler.
I 2024 økte vi rapporteringsfrekvensen for alvorlige
hendelser vesentlig. Vi har derfor grunn til å tro at flere
forhold har blitt avdekket og tatt med i statistikken
sammenlignet med tidligere år.
Kvinneandel
Vi hadde mål om å øke kvinneandelen i Statnett til 30
prosent i 2024. Dette måles ved prosentandel kvinner av
totalt antall egne ansatte. Målet er knyttet opp mot
målsetningen i Policy for bærekraft. Vi overvåker målet
løpende gjennom månedlig rapportering.
Tabell 40: Kvinneandel
År
2024
2023 (Basisår)
Andel
28,2 %
27,9 %
Vi har ikke involvert interessenter i fastsettelsen av målet,
evaluering av fremdrift eller identifisering av
forbedringspunkter.
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2024
119
2024-resultatet var ikke i tråd med målsetningen vi hadde
satt oss, og kvinneandelen endte 1,8 prosentpoeng lavere
enn målsetningen. Vi jobber aktivt med retningslinjer
definert i rekrutteringsprosessen for å øke kvinneandelen.
Disse omfatter mangfoldserklæring i alle
stillingsannonser for å oppfordre kandidater uavhengig av
kjønn, flerkulturell bakgrunn, hull i CV-en eller
funksjonsnedsettelse til å søke hos oss. Utover dette har
vi som mål å ha minst én kvalifisert kvinnelig kandidat i
finalerundene samt minst én kvalifisert kvinnelig søker
inne til intervju for enhver stilling som utlyses eksternt.
Engasjementsverdi
Vi hadde mål om å øke engasjementsverdien til 8 (av 10) i
2024. Medarbeideres engasjement måler vi ved hjelp av
en engasjementsverdi i den kvartalsvise
organisasjonsmålingen. Statnett har ikke definert et
langsiktig mål, men vi ønsker et stabilt høyt
engasjementsnivå blant våre ansatte. Målet er ikke
knyttet opp mot styrende dokumenter.
2024-resultatene viser at det var en jevn økning kvartal for
kvartal, og engasjementsverdien endte 0,1 poeng under
målsetningen. Siden resultatene er rett under
måloppnåelse, har vi ikke iverksatt konkrete tiltak.
Tabell 41: Engasjementsverdi
År
2024
2023 (Basisår)
Score
7,9
7,4
Opplysninger om egne ansatte
Tabell 42: Opplysninger om antall ansatte etter kjønn
Kjønn
Antall ansatte (antall personer)
Menn
1 547
Kvinner
608
Totalt antall ansatte
2 155
Tabell 43: Opplysninger om ansatte etter avtaletype
Beskrivelse
Kvinner
Menn
Samlet antall
Antall ansatte (antall personer)
608
1 547
2 155
Antall faste ansatte (antall personer)
588
1 444
2 032
Antall midlertidig ansatte (antall personer)
20
103
123
Antall ansatte uten garantert arbeidstid (antall
personer)
11
31
42
Antall heltidsansatte (antall personer)
588
1 505
2 093
Antall deltidsansatte (antall personer)
20
42
62
Statnett har 123 midlertidig ansatte, 42 ansatte på timer (uten garantert arbeidstid) og 62 deltidsansatte der enkelte
kan tilhøre flere kategorier (f.eks. både være midlertidige og ha deltidsstilling). Midlertidige ansatte er vikarer eller
arbeidstakere som utfører arbeid av midlertidig karakter. Ansatte på timer (uten garantert arbeidstid) er studenter eller
ansatte som har gått av med pensjon, men som i et begrenset omfang bistår med sin spesialistkompetanse. Av de
deltidsansatte er syv stillinger definert av virksomheten som deltidsstillinger, og alle disse er innenfor renhold. Disse er
besatt av kvinner. Stillingene er lokalisert på forskjellige steder i landet og har et arbeidsomfang som ikke tillater høyere
stillingsandel. De øvrige deltidsansatte har redusert stilling på grunn av delvis uførhet eller etter eget ønske. Kvinner
utgjør 32 prosent av alle deltidsansatte.
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2024
120
Tabell 44: Opplysninger om ansatte som har sluttet
Beskrivelse
Resultat
Totalt antall ansatte som har sluttet
90
Andel som har sluttet
4,84 %
Tallene vi rapporter utgjør status ved utgangen av rapporteringsperioden (31.12.2024).
Opplysninger om arbeidstakere i egen arbeidsstyrke som ikke er ansatt
Tabell 45: Opplysninger om arbeidstakere i foretakets arbeidsstyrke som ikke er ansatt
Beskrivelse
Resultat
Antall arbeidstakere i selskapets
arbeidsstyrke som ikke er ansatt (antall
personer)
152
Statnett har 152 innleide fra bemanningsforetak og produksjonsbedrifter. De innleide har spesialistkompetanse, og er i
stor grad knyttet til IT-miljøene våre. Tallene vi rapporterer utgjør status ved utgangen av rapporteringsperioden
(31.12.2024).
Mangfoldsindikatorer
Toppledelsen, inkludert konsernsjefen, består ved utgangen av 2024 av fem kvinner (56 prosent) og fire menn (44
prosent). Toppledelse hos Statnett defineres som konsernledelsen i morselskapet, og består av konsernsjefen samt
konserndirektørene for de forskjellige forretnings- og stabsområdene.
Tabell 46: Fordeling av ansatte etter aldersgruppe
Alderssammensetning
Antall ansatte
Under 30 år
288
30-50 år
985
Over 50 år
882
Personer med funksjonsnedsettelse
Datapunktet er vesentlig, men rapporteres ikke da opplysninger knyttet til ansattes funksjonsnedsettelse regnes som
svært personsensitive opplysninger etter personopplysningsloven.
Indikatorerer for opplæring og kompetanseutvikling
Tabell 47: Opplysninger om medarbeidersamtaler
Kjønn
Prosentandel av ansatte som deltok i regelmessige evalueringer av resultater og
karriereutvikling (medarbeidersamtale)
Menn
98,4 %
Kvinner
97,3 %
Prosentandel av ansatte
98,1 %
Alle faste ansatte og dennes nærmeste leder gjennomfører en årlig medarbeidersamtale. Denne er støttet av et digitalt
verktøy med en fast struktur for innhold og oppfølging. I tillegg gjennomføres det statussamtaler mellom medarbeider
og leder gjennom året etter behov.
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2024
121
Tabell 48: Opplysninger om opplæringstimer
Kjønn
Gjennomsnittlig antall opplæringstimer per ansatt
Menn
8,9
Kvinner
8,4
Gjennomsnittlig antall
8,6
Indikatorer for helse og sikkerhet
Tabell 49: Opplysninger om helse og sikkerhet
Beskrivelse
Egne ansatte
Ansatte i verdikjeden
(arbeidstakere som
arbeider på foretakets
produksjonssteder)
Prosentdelen av ansatte i egen arbeidsstyrke som er
omfattet av foretakets arbeidsmiljøsystem
100 %
I/A
Antall dødsfall som følge av arbeidsrelaterte skader og
arbeidsrelatert dårlig helse.
0
0
Antall arbeidsrelaterte ulykker som skal registreres
8
I/A
Ulykkesfrekvens
2,3
I/A
Antall tilfeller av arbeidsrelatert dårlig helse som skal
registreres
3
I/A
Antall tapte dager på grunn av arbeidsrelaterte skader og
dødsfall som følge av arbeidsrelaterte ulykker,
arbeidsrelatert dårlig helse og dødsfall som følge av dårlig
helse
281
I/A
Indikatorer for balanse mellom arbeid og fritid
Tabell 50: Opplysninger om familierelatert permisjon
Beskrivelse
Ansatte
Kvinner
Menn
Total
Prosentandel av ansatte
som har rett til
familierelatert permisjon, og
som har benyttet seg av
foreldrerelatert permisjon
10,4 %
6,6 %
7,7 %
Foreldrerelatert permisjon er en lovpålagt rettighet for alle ansatte, med unntak av pensjonister på timer (også
lovbestemt).
Indikatorer for godtgjørelse
Tabell 51: Opplysninger om lønnsforskjell og samlet godtgjøring
Beskrivelse
Resultat
Lønnsforskjell mellom kjønnene*
-0,34 %
Statnett
Styrets Årsberetning – Bærekraft – S1
2024
122
Årlig samlet godtgjørelsesgrad for den høyest betalte
personen i forhold til medianverdien for alle ansatte
3,6
*Definert som forskjellen i gjennomsnittlig lønnsnivå mellom kvinnelige og mannlige ansatte, uttrykt i prosent av
gjennomsnittlig lønnsnivå for mannlige ansatte. I beregninger av lønnsforskjeller mellom kjønnene tas det
utgangspunkt i fastlønn og faste tillegg.
Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd
Tabell 52: Opplysninger om arbeidsrelaterte hendelser og klager
Beskrivelse
Resultat
Samlet antall tilfeller av forskjellsbehandling, herunder trakassering
0
Antall klager som er inngitt via kanaler for å gi uttrykk for bekymringer*
10
Samlet beløp for bøter, sanksjoner og skadeserstatning som følge av overnevnte
hendelser og klager
0
*Etikk- og varslingsutvalget har i 2024 behandlet ti henvendelser hvor vi har fulgt opp potensielle kritikkverdige forhold
iht. virksomhetens varslingsprosedyre.
Tabell 53: Opplysninger om alvorlige hendelser knyttet til menneskerettigheter
Beskrivelse
Resultat
Antall alvorlige hendelser knyttet til menneskerettigheter i forbindelse med foretakets
arbeidsstyrke
0
Samlet beløp for bøter, sanksjoner og skadeserstatning som følge av overnevnte
hendelser og klager
0
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S2
2024
123
S2 Ansatte i verdikjeden
Tempoet i nettutbyggingen økes i Norge og resten av
verden for å få til den grønne omstillingen. Resultatet er
et krevende leverandørmarked for Statnett med høy
etterspørsel og globale leverandørkjeder som påvirker
ansatte i verdikjeden. Risiko for brudd på
menneskerettighetene og dårlige arbeidsforhold øker og
forekommer i flere deler av leverandørkjeden. Dette
gjelder blant annet i forbindelse med uttak av mineraler,
produksjon av komponenter og ved bruk av utenlandsk
arbeidskraft ved utbygging av nettet.
Foto: Marianne Veggeberg
Omstillingen kan ha flere positive påvirkninger for ansatte
i verdikjeden, som for eksempel økt etterspørsel etter
arbeidskraft som kan styrke forhandlingsposisjon og føre
til bedre lønns- og arbeidsvilkår, behov for ny kompetanse
og styrking av fagforeningers rolle i å ivareta
arbeidstakerrettigheter. Strategisk leverandørarbeid er
avgjørende for å styrke vår evne til å gjennomføre
omstillingen til et lavutslippssamfunn med respekt for
menneskerettigheter og med anstendige arbeidsforhold
som premiss.
I dette kapittelet rapporter Statnett om hvilke grupper av
ansatte i verdikjeden som påvirkes av vår aktivitet,
aktiviteter med betydelig økt risiko for negativ påvirkning,
rutiner for samhandling med ansatte i verdikjeden og
varslingskanaler, samt tiltak og mål relatert til ansatte i
verdikjeden.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S2
2024
124
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til ansatte i
verdikjeden
For beskrivelse av de identifiserte IROene henvises det til
tabell 9 "S2 Ansatte i verdikjeden - vesentlige IROer" i
ESRS 2. For Statnett inkluderer ansatte i verdikjeden dem
som er ansatt hos våre leverandører og deres
underleverandører i alt fra mineralutvinning til montering
og vedlikehold av master i våre prosjekter.
For informasjon om hvordan identifiserte vesentlige IROer
for ansatte i verdikjeden har blitt hensyntatt i strategi
henvises det til omtale av strategi i kapittel ESRS 2.
Tabell 54 "Ansatte i verdikjeden som påvirkes" viser
ansatte i verdikjeden som sannsynligvis blir vesentlig
påvirket oppstrøms, i Statnetts egen virksomhet og
nedstrøms knyttet til produkter og tjenester. Eksempler
på påvirkninger knyttet til manglende respekt for
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
inkluderer blant annet HMS-risiko, sosial dumping og
diskriminering. Enkelte sårbare grupper som generelt er
utsatt for negativ påvirkning er også identifisert.
Gjennom våre aktsomhetsvurderinger jobber vi med å
utvikle en fullstendig oversikt over type ansatte og
sårbare grupper som påvirkes.
Statnett har gjennom erfaring og vurderinger utviklet en
forståelse av hvordan ansatte som utfører bestemte
oppgaver kan være utsatt for større risiko for skade og vi
har iverksatt forebyggende tiltak, spesielt knyttet til
sikkerhet, for å redusere risiko. Det er ikke identifisert
vesentlige risikoer eller muligheter som oppstår som
følge av påvirkninger på, og avhengighet av, ansatte i
verdikjeden knyttet til bestemte grupper ansatte.
Tabell 54: Ansatte i verdikjeden som påvirkes
Oppstrøms
Aktivitet
Type ansatt
Sårbare grupper
Produkter
Utvinning av
mineraler/metaller
Gruvearbeidere
Barn, kvinner
Jordbruk
Jordbruksarbeidere og
småskala bønder
Barn, kvinner, migrantarbeidere
Raffinering/fremstilling
eller foredling
Produksjons/fabrikk-
ansatte
Kvinner, migrantarbeidere, personer
med funksjonsnedsettelse
Transport
Lastebilsjåfører og sjøfolk
Migrantarbeidere, kvinner
Tjenester
Oppdragsutsettelse
Konsulenter
Bygg og anleggsarbeid
Håndverkere, fagarbeidere
og montører
Lærlinger, fagarbeidere, kvinner
personer med funksjonsnedsettelse
Egen virksomhet
Aktivitet
Type ansatt
Sårbare grupper
Tjenester
Vedlikehold og service
Fagarbeidere
Renholdstjenester
Renholdsmedarbeidere
Kvinner, minoritetsgrupper
Konsulenter
Konsulenter og innleie
Nedstrøms
Aktivitet
Type ansatt
Sårbare grupper
Produkter
Resirkulering av råvarer
Fabrikkansatte
Kvinner, barn, personer som er del av
den uformelle arbeidssektoren
Det er betydelig risiko for at barnearbeid, tvangsarbeid
eller annet påtvunget arbeid forekommer i flere sektorer
og verdikjedeledd Statnett benytter. Denne risikoen
omfatter de fleste virksomheter som er avhengig av
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S2
2024
125
globale verdikjeder. Tabell 55 "Områder med betydelig
risiko for barnearbeid og tvangsarbeid for ansatte i
verdikjeden per kategori" gir en oversikt over identifiserte
risikoer med utgangspunkt i liste over varer produsert
med barne- eller tvangsarbeid utgitt av det amerikanske
arbeidsdepartementet og Høyrisikoproduktliste fra DFØ.
At ansatte i leverandørkjeden utsettes for manglende
respekt for og brudd på sine menneske- og
arbeidstakerrettigheter er en vesentlig påvirkning. Dette
inkluderer blant annet retten til fri fagorganisering og
kollektive forhandlinger, likestilling, diskriminering og
trakassering, lønn og arbeidstid, barnearbeid og
tvangsarbeid. Flere av disse forholdene er
sektorspesifikke og er knyttet til ulike ledd i verdikjeden.
Det kan derfor være spesielt utfordrende for sårbare
grupper å fremme disse rettighetene overfor arbeidsgiver,
gitt barrierer som maktposisjon, språk og rettmessig
representasjon.
Forekomst av brudd på menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold øker i sektorer som leverer
kritiske råmaterialer og materiell som kreves for
omstilling til lavutslippssamfunn. Statnett har et særlig
ansvar for å redusere negativ påvirkning og bidra til å
skape trygge arbeidsplasser i lys av vårt
samfunnsoppdrag, rolle som statsforetak og
forventninger fra interessenter. I 2025 fortsetter vi
arbeidet med å etablere oversikt over faktiske og
potensielle negative påvirkninger for å prioritere de
alvorligste forholdene først.
Gjennom en ansvarlig innkjøpspraksis bidrar Statnett til
anstendige arbeidsforhold i våre leverandørkjeder, og
således til å skape positive påvirkninger på de fleste typer
ansatte.
Effekten vil potensielt være større for ansatte hos våre
kontraktspartnere og leverandører i Norge, inkludert
sårbare grupper som utenlandske arbeidere og
renholdsarbeidere. Dette grunnet større nærhet til
kontraktsparter og leverandører, samt lokale
samarbeidspartnere. Vi skal fortsette arbeidet med å
sørge for at vi også har positiv innflytelse for ansatte i våre
globale leverandørkjeder.
Vi stiller krav og følger opp våre leverandører. Økt innsats
knyttet til strategisk leverandørutvikling og samarbeid
skal bidra til at energiomstilling gjennomføres på en
ansvarlig måte, også for mennesker i verdikjeden. Vi
jobber løpende med å styrke, effektivisere og
systematisere ivaretakelse av bærekraftshensyn i
forbindelse med prosjektering, anskaffelser og håndtering
av leverandører.
I 2024 har vi utviklet en handlingsplan for prioriterte
områder knyttet til bærekraft i innkjøp og
leverandørstyring, hvor menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold er sentralt. I 2024 har vi for
første gang introdusert kontraktsvilkår for ansvarlig
forretningspraksis i rammeavtale for stål. Vilkårene krever
at leverandører må gjennomføre aktsomhetsvurderinger i
henhold til UNGP og OECDs retningslinjer for ansvarlig
næringsliv.
Tabell 55: Områder med betydelig risiko for barnearbeid og tvangsarbeid for ansatte i verdikjeden per kategori
Kategori
Råvare
Geografi
Apparat- og kontrollanlegg
Metall, mineraler og konfliktmineraler
Afrika, Asia og Sør-Amerika
Bygge- og anleggs-
materialer
Metall, stein og tre
Afrika, Asia og Sør-Amerika
IKT-produkter
Mineraler og konfliktmineraler
Afrika, Asia og Sør-Amerika
Arbeidstøy og
kontorrekvisita
Naturlig fiber, syntetiske fibre og mineraler
Afrika, Asia, Nord- Amerika og Sør-
Amerika
Nyttekjøretøy
Aluminium, gummi
Afrika, Asia og Sør-Amerika
Mat og drikke
Frukt og grønt, nøtter, kaffe, kakao, fisk,
kjøtt, ris og belgvekster
Afrika, Asia, Europa, Nord-Amerika og Sør-
Amerika
31
32
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S2
2024
126
I vår DVA er det ikke vesentlige risikoer og muligheter for
Statnett som oppstår som følge av påvirkninger på og
avhengighet av arbeidstakere i verdikjeden.
Styringsdokumenter og retningslinjer
for ansatte i verdikjeden
Statnett har en rekke styrende dokumenter som i ulik grad
dekker ansatte i verdikjeden. Disse er kort omtalt under.
For ytterligere informasjon om styringssystem og
styrende dokumenter samt relevante internasjonale
rammeverk og instrumenter henvises det kapittel ESRS 2
og tabell 13 "Oversikt over styringsdokumenter og
retningslinjer relevante for bærekraft i Statnett":
●
Etiske retningslinjer
●
Etiske retningslinjer for leverandører
●
Policy for bærekraft
●
Policy for forsyningskjeder
●
Policy for sikkerhet
●
Prosedyre for varsling om kritikkverdige forhold i
Statnett
Vi har kontraktskrav knyttet til seriøsitet, lønns – og
arbeidsvilkår samt sikkerhet, helse og arbeidsmiljø som
byggherre. Det er konkrete retningslinjer for ivaretakelse
av sikkerhet ved særskilte arbeidsoperasjoner, samt
håndtering av spesifikke risikoer.
Statnetts forpliktelser knyttet til menneskerettigheter for
ansatte i verdikjeden er i tråd med UNGP og OECDs
retningslinjer for ansvarlig næringsliv og er eksplisitt
uttrykt i Policy for bærekraft.
Etiske retningslinjer for leverandører adresserer spesifikt
tvangsarbeid og barnearbeid iht. ILOs
kjernekonvensjoner. I 2024 har vi jobbet med å utvikle
etterlevelsesprogram for leverandørhåndtering hvor et av
fokusområdene er å styrke struktur og gjennomføring av
aktsomhetsvurderinger. Arbeidet fortsetter i 2025 og det
vil bli etablert videre prosesser for hvordan alle trinnene i
aktsomhetsvurderinger skal systematiseres og følges
opp, knyttet til ansatte i verdikjeden. Dette vil også
inkludere prosesser og mekanismer for å overvåke
etterlevelse.
Vesentlige brudd på kravene til anstendige arbeidsforhold
og manglende oppretting medfører sanksjoner for
leverandør. Slike sanksjoner kan for eksempel være
dagmulkt, heving av kontrakt eller utestengelse fra
kommende anbudskonkurranser.
Rutiner for samhandling med ansatte i
verdikjeden om påvirkninger
Statnett jobber for å utvikle en helhetlig tilnærming for
involvering av ansatte i verdikjeden om påvirkninger i
henhold til god praksis og forventinger i UNGP og OECDs
retningslinjer for ansvarlig næringsliv. I vårt pågående
arbeid med å styrke meningsfylt interessentdialog, og
involvering av nøkkelinteressenter og berørte
rettighetshavere vil rutiner knyttet til ansatte i verdikjeden
bli etablert.
Som byggherre følger vi opp at krav til internkontroll og
systematisk og forsvarlig arbeidsmiljø er i tråd med
Arbeidsmiljøloven. Dette inkluderer krav om medvirkning,
involvering og opplysning av ansatte om risikoer og planer
i det arbeidsomfang som berører dem.
Rutiner for å avbøte negative
påvirkninger, og varslingskanaler for
ansatte i verdikjeden
Statnetts rutiner knyttet til gjenoppretting av negative
påvirkninger, for eksempel skader eller forhold knyttet til
lønns – og arbeidsvilkår, følger krav av norsk lov. For
eksempel pålegger byggherreforskriften oss å følge opp at
kontraktspartnere etterlever sitt arbeidsgiveransvar.
Dersom ansvaret for negativ påvirkning ligger hos Statnett
iverksettes tiltak hos byggherre for gjenoppretting av
skade og tiltak for å hindre gjentagelse. Vi har ukentlige
gjennomganger av hendelser for å lære av dem på tvers
av prosjekter.
Vi jobber kontinuerlig med å forbedre etterlevelse av
byggherreansvaret og for at negative påvirkninger hos
leverandørene/entreprenørene blir rettet opp. Dette skjer
blant annet gjennom større revisjoner som gjøres jevnlig
som del av våre prosesser og målrettede internrevisjoner.
Internrevisor utførte for eksempel revisjon av Statnett
som byggherre i 2023.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S2
2024
127
Av og til tilsier hendelser, avvik eller farlige forhold at det
er nødvendig å gå dypere inn i årsaker og forløp. Vi har
prosedyrer som gir rammer for interne undersøkelser og
eksterne granskinger, der det er naturlige virkemidler.
Interne undersøkelser eies alltid av konserndirektør eller
direktør i berørt ledergruppe. Undersøkelsesleder skal
være en ansatt med kompetanse til å inneha en slik rolle.
Varslingskanaler
Statnett har flere etablerte kanaler hvor ansatte i
verdikjeden kan fremme sine bekymringer og behov, både
direkte til Statnett, egen arbeidsgiver og tredjepart som
vist i tabell 56 "Varslingskanaler for ansatte i
verdikjeden". Les mer om vår varslingsordning i kapittel
G1 – Forretningsetikk.
Vi kommuniserer tilgjengeligheten av kanaler gjennom
kontraktsvilkår for leverandører, varslingsplan for
hendelser og ulykker og ulike møtepunkter med
leverandører. Leverandøren plikter å ha rutiner for
varsling av kritikkverdige forhold i tilknytning til
gjennomføring av kontrakten og at disse er tilgjengelige og
kjent. Varslingsrutinene skal kunne benyttes av
leverandørens ansatte inkludert innleide hos
leverandøren og eventuelle underleverandører.
Leverandøren skal også orientere alle ansatte, inkludert
innleide hos leverandøren og eventuelle
underleverandører om Statnetts Etikk- og varslingsutvalg
samt kontaktinformasjon slik beskrevet på Statnett.no.
I våre leverandørkrav er det eksplisitt uttalt at personer
som varsler om brudd på lovgivning eller etiske
retningslinjer skal vernes mot gjengjeldelse.
Oppfølging
Statnett overvåker og følger opp saker som blir meldt inn i
henhold til prosedyre for håndtering av varsling. Etikk- og
varslingsutvalget gir veiledning til berørte parter om
forhold som kan vurderes som kritikkverdige.
Statnett vurderer at varslingsordningene er utformet i tråd
med lovkrav. Vi har ikke gjennomført en helhetlig
kartlegging for å vurdere den generelle kjennskapen om
og tilliten til prosessene og mekanismene for varsling
blant ansatte i verdikjeden.
Som omtalt i kapittel G1 har vi foreløpig ikke
implementert en metodikk for å måle effektiviteten av
varslingskanalene. Dette inkluderer også involvering av
ansatte i verdikjeden for å vurdere deres kjennskap og
tillit til varslingskanalene. Selskapet ønsker med
utgangspunkt i UNGP å videreutvikle varslingskanalene
for å sørge for at disse fungerer effektivt.
Tabell 56: Varslingskanaler for ansatte i verdikjeden
Kanal
Etablert og driftet av
Omfang
Statnetts digitale
varslingskanal Mitt
Varsel
Statnett
Alle typer ansatte i verdikjeden
Samarbeidsavtale
med Skatteetaten for
uanmeldte kontroller
hvor ansatte kan
varsle
Skatteetaten
Ansatte hos leverandør/entreprenør
Sikker byggeplass
Statnett
Arena for dialog og samarbeid innen sikker gjennomføring av
bygg- og anleggsprosjektene for aktørene på byggeplassen.
Entreprenørens arbeidsledere, verneombud og byggherren
Tillitsvalgte
Fagforening
Organiserte ansatte
Verneombud
Statnett
Ivaretar ansattes interesser i saker som angår arbeidsmiljø
Vernerunder
Hovedbedrift og
entreprenør
Forebyggende HMS-aktivitet der formålet er å hindre at uheldige
arbeidsmiljøforhold oppstår, avdekke eventuelle risikoforhold
samt påse at forbedringer utføres
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S2
2024
128
Samordningsmøter og
runder
Hovedbedrift er ansvarlig
for å samordne HMS-
arbeidet på en
arbeidsplass hvor flere
virksomheter utfører
arbeid
Ansatte hos virksomheter som utfører arbeid på samme sted.
Entreprenør/utførende virksomheter og hovedbedrift som
samordner fare og risikobilde, og HMS -arbeidet på byggeplassen
Tiltak knyttet til ansatte i verdikjeden
I tabell 58 "Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt
i 2024" følger en oversikt over sentrale tiltak vi har
iverksatt, eller planlegger å iverksette, for å adressere
vesentlige IROer knyttet til ansatte i verdikjeden.
I tabell 57 "Prosesser for å identifisere tiltak" utdypes det
hvordan Statnett jobber for å identifisere nødvendige
tiltak knyttet til identifiserte påvirkninger.
Effektiviteten av tiltak vurderes gjennom ulike interne
rutiner, målstyring og regelmessig oppfølging av
leverandører.
Tabell 57: Prosesser for å identifisere tiltak
Statnett som byggherre
I innkjøp
●
Etablering av risikobilde og restrisikoen
●
Kontraktskrav og oppfølging
●
Organisering av SHA-organisasjonen i hvert prosjekt
●
Koordinering, oppstartsmøter, evalueringsmøter og
morgenmøter
●
Beredskapsplan og -øvelser
●
Oppfølging av:
●
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljøplan, risikobilde,
fremdrift og endringer
●
Samordning og virksomhetenes utførelse i henhold
til HMS-lovgivning
●
Hendelser
●
El-sikkerhet og sikker gjennomføring og
koordinering med anleggseier gjennom Instruks for
Leder for sikkerhet og elsikkerhetskoordinator
●
Personlig sikkerhetsinformasjon gjennomføres av alle som
skal inn på byggeplass før oppstart av arbeid
●
Sikker oppstart og byggeplass
●
Evalueringsmøter med bruk av scorecard for leverandører
●
Kvalifikasjonskrav og kontraktsvilkår
●
Risikobilde (inkludert restrisiko med
spesifikke tiltak) i anbudsrunde
●
Gjennomgang av HMS-leveranser i
tilbudsrunde
●
Forhandlingsmøter
●
Oppfølging av etterlevelse av krav i
kontraktsperiode
●
Revisjoner av lønns- og arbeidsvilkår
●
Scorecard brukes i alle kontrakter med
varighet over 1 år
●
DFØs "Evaluering av entreprenøroppdrag"
benyttes i bygge- og anleggskontrakter
over MNOK 5 – eks. mva.
Ved risiko for, og faktisk forekomst av, vesentlig negativ påvirkning har vi prosesser og rutiner for håndtering. Disse
inkluderer evaluering av effektivitet knyttet til implementering og resultater.
Ingen av de nevnte tiltakene innebærer betydelige drifts- og/eller investeringsutgifter. Det er allokert tilstrekkelige
ressurser for å håndtere vesentlige påvirkning gjennom iverksatte tiltak. Det vurderes regelmessig behov for ytterligere
ressurser.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S2
2024
129
Tabell 58: Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt i 2024
Tiltak
Beskrivelse og
forventede
resultater
Relatert til
målsetting
Omfang
Berørte
interessentgrupper
Fremdrift
Styrke systematikk for
gjennomføring av
risikobaserte
aktsomhetsvurderinge
r for leverandørkjede
Risikokartlegging
og oppfølging av
prioriterte
påvirkninger
samt styrket
involvering av
ansatte i
verdikjeden
Respektere
menneskerettig
heter og jobbe
for anstendig
arbeidsforhold i
vår virksomhet
og i verdikjeden
Oppstrø
ms, egen
virksomh
et og
nedstrø
ms i
Norge og
globalt
Alle ansatte i
verdikjeden
Tiltaket er
igangsatt og
vil pågå i
2025
Undersøkelse og
korrigerende og
utbedrende tiltak etter
alvorlig arbeidsulykke
med eksternt
servicepersonell
Færre ulykker for
service/
tjenestepersonell
Bedre
ivaretakelse av
sikkerheten til
eksternt
personell som
skal utføre
arbeid på
Statnett sine
byggeplasser
Nedstrø
ms og i
egen drift
i Norge
Oppdragstakere/
tjenesteytere i
service/vedlikeholdsa
vtaler
Planlegging
av tiltak
gjennomført
i 2024.
Implemente
ring
iverksettes i
2025
Utvikling og
implementering av
sikkerhetskulturprogra
mmet
Sikker
byggeplass
Færre ulykker og
alvorlige
hendelser i
bygge- og
anleggsvirksomh
eten, og økt
kompetanse om
sikkerhet hos
ansatte
Bedre
ivaretakelse av
sikkerheten til
eksternt
personell som
skal utføre
arbeid på
Statnett sine
byggeplasser,
samt økt
seriøsitet i
bygge- og
anleggsprosjekt
er
Oppstrø
ms,
nedstrø
ms og
egen drift
i Norge
Oppdragstakere/
tjenesteytere i bygge-
og anleggsprosjekter
og ansatte på
byggeplass
Planlegging
av tiltaket
gjennomført
i 2024.
Implemente
ring
iverksettes i
2025
Anskaffelse og
utvikling av digital
systemstøtte for
sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø
Elektronisk
register for
mannskapslister
og seriøsitet i
bygge- og
anleggsprosjekte
ne
Bedre
ivaretakelse av
sikkerheten til
eksternt
personell som
skal utføre
arbeid på
Statnett sine
byggeplasser,
samt økt
seriøsitet i
bygge- og
Oppstrø
ms,
nedstrø
ms og
egen drift
i Norge
Oppdragstakere/
tjenesteytere i bygge-
og anleggsprosjekter
og ansatte på
byggeplass
Prosess
igangsatt i
2024 og vil
fortsette i
2025
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S2
2024
130
Tiltak
Beskrivelse og
forventede
resultater
Relatert til
målsetting
Omfang
Berørte
interessentgrupper
Fremdrift
anleggsprosjekt
er
Etablering av
etterlevelsesprogram
for leverandør-
håndtering
Stryket
ansvarlighet i
innkjøpspraksis
gjennom
videreutvikling og
digitalisering av
sentrale
prosesser knyttet
til
risikohåndtering
og
leverandøroppføl
ging
Respektere
menneske-
rettigheter og
jobbe for
anstendig
arbeidsforhold i
vår virksomhet
og i verdikjeden
Oppstrø
ms i
Norge og
globalt
Alle ansatte i
verdikjeden
Tiltaket er
igangsatt og
vil fortsette i
2025
Styrke
kvalifikasjonskravet
innen sikkerhet, helse
og arbeidsmiljø
Leverandører
skal nå vise til at
de følger
arbeidsmiljølove
ns krav til
forsvarlig
arbeidsmiljø og
systematisk
HMS, og at de er
ISO 45001-
sertifisert eller
kan vise til et
tilsvarende
system i
virksomheten
Respektere
menneskerettig
heter og jobbe
for anstendig
arbeidsforhold i
vår virksomhet
og i verdikjeden
Oppstrø
ms,
nedstrø
ms og
egen drift
i Norge
Ansatte på
byggeplass
Tiltak
gjennom-
ført i 2024
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S2
2024
131
Ansvarlig forretningspraksis
Gjennom vår forretningspraksis knyttet til innkjøp og
leverandørstyring jobber vi proaktivt med å sørge for at vi
ikke forårsaker eller bidrar til vesentlige negative
påvirkninger for ansatte i verdikjeden. Våre krav er nedfelt
i Statnetts etiske retningslinjer for leverandører og i
Statnetts minimumskrav til lønns- og arbeidsvilkår.
Kravene er en del av kontraktsvilkårene våre og skal
videreføres til underleverandører i hele kontraktkjeden.
Leverandører må i tillegg bekrefte at ingen
underleverandører står på utvalgte sanksjonslister. Vi har
også krav til at totalentreprenør ikke kan ha, uten
byggherrens skriftlige samtykke, flere enn to ledd
underentreprenører i kjede under seg. Det skal oppgis om
utenlandsk selskap eller utenlandsk arbeidskraft er
planlagt benyttet.
Dette gjelder både underentreprenører og
underleverandører av varer og tjenester. Vi kommuniserer
tydelige forventninger til leverandørene våre gjennom
oppfølging og dialog.
Vurdering av land- og produktrisiko er en del av
anskaffelsesprosessen, og kan derfor medføre strengere
kvalifikasjonskrav i en tilbudskonkurranse.
Kontraktsparter som Statnett benytter skal være
kvalifisert i Achilles og StartBANK, som leverer
kvalifikasjonsordninger for henholdsvis energi- og
forsyningssektoren samt bygg- og anleggsektoren.
Samarbeid mot arbeidslivskriminalitet
Det er høy risiko for arbeidslivskriminalitet innenfor bygg
og anlegg, håndverkertjenester, transport og renhold. For
å forebygge og redusere risiko knyttet til disse tjenestene,
samarbeider Statnett med andre aktører for å bidra til å
bekjempe arbeidslivskriminalitet og brudd på
menneskerettighetene, både nasjonalt og internasjonalt.
Dette gir oss et bedre beslutningsgrunnlag for valg av
seriøse leverandører og underleverandører. Våre
samarbeidspartnere i dette arbeidet er StartBANK,
Skatteetaten, Samarbeidsforum mot a-krim og Fair Play
Bygg.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S2
2024
132
Alvorlige hendelser
Den 6. mars 2024 skjedde en alvorlig arbeidsulykke med
personskade hos en leverandør i forbindelse med
servicearbeid på Vang. Det har blitt gjennomført interne
og eksterne undersøkelser for å lære av hendelsen og
iverksette tiltak som bidrar til å redusere risiko for at
lignende hendelser skjer igjen.
Det er ikke rapportert om andre hendelser knyttet til
menneskerettigheter i forbindelse med ansatte i
verdikjeden.
Mål knyttet til ansatte i verdikjeden
Foto: Johan Wildhagen
For ansatte i verdikjeden har Statnett etablert mål og
indikatorer for å følge opp enkelte påvirkninger knyttet til
HMS for arbeid i Norge. Vi har mål om å redusere antall
alvorlige HMS-hendelser for ansatte hos leverandører
som jobber på våre prosjekter og i forbindelse med
vedlikehold og service på våre anlegg. Målet er knyttet
opp mot målsetningen i Policy for sikkerhet og gjelder
både for egne ansatte og ansatte i verdikjeden i kraft av
vår rolle som byggherre og ansatte på servicekontrakter.
2029. Målet overvåkes løpende, måles og rapporteres
månedlig, se tabell 39 "Alvorlig hendelsesfrekvens, SIF" i
kapittel S1 – Egne ansatte.
Utover mål knyttet til HMS har vi ikke målbare og
resultatorienterte mål knyttet til ansatte i verdikjeden.
Tiltakene vi gjennomfører i 2025, spesielt knyttet til å
styrke systematikk for aktsomhetsvurderinger, har som
hensikt å få etablert gode mål som kan vise oss hvilken
effekt tiltak har på respekt for menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S3
2024
133
S3 Berørte lokalsamfunn
Foto: Johan Wildhagen
Omstillingen til et lavutslippssamfunn er avhengig av en
bred støtte fra befolkningen, både globalt og lokalt – og
særlig fra dem som blir direkte berørt av nye
utbyggingsprosjekter. En rask omstilling vil dermed også
måtte være en ansvarlig omstilling.
Når vi planlegger og bygger, må det gjøres så skånsomt
som mulig for de lokalsamfunn som berøres av
virksomheten vår. Statnett må balansere hensynet til
lokalsamfunn og urfolk samt forsyningssikkerhet og
fremdrift i prosjektene. Dette medfører både risikoer og
muligheter. I dette kapittelet rapporter er Statnett om
hvordan vi jobber for å ivareta interessene og rettighetene
til berørte lokalsamfunn gjennom virksomhetens strategi,
rutiner for samhandling med berørte lokalsamfunn,
relevante styringsdokumenter, tiltak og mål.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S3
2024
134
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til berørte
lokalsamfunn
For beskrivelse av de identifiserte IROene henvises det til
tabell 10 "S3 Berørte lokalsamfunn – vesentlige IROer" i
kapittel ESRS 2. For informasjon om hvordan identifiserte
vesentlige IROer for berørte lokalsamfunn har blitt
hensyntatt i strategi henvises det til omtale av strategi i
kapittel ESRS 2.
Statnett påvirker lokalsamfunn dersom Statnetts
planlegging, bygging, drift og vedlikehold berører
lokalsamfunnet. Det er potensielle interessekonflikter i
mange områder hvor det er aktuelt å bygge ut nett. Dette
gjelder særlig spørsmål om visuell forurensning og
forstyrrelser i anleggsfasen, samt den direkte og indirekte
påvirkningen på urfolks landområder.
påvirket av Statnetts aktiviteter er hensyntatt i vår DVA.
Dette gjelder påvirkning fra Statnetts egne aktiviteter eller
av arbeid utført av entreprenører på vegne av Statnett
som byggherre. Vi har identifisert en potensiell negativ
påvirkning på urfolks muligheter til kulturutøvelse knyttet
til utbygging av kraftproduksjon i Norge. For vår globale
verdikjede jobber vi med å kartlegge eventuelle vesentlige
påvirkninger på lokalsamfunn.
En vesentlig risiko knyttet til berørte lokalsamfunn gjelder
interessekonflikt med ulike grupper i forbindelse med
våre planer og utbyggingsaktiviteter. Dette kan føre til
utsettelse av prosjekter, forlengelse av
konsesjonsprosesser, flere eller forlengede
rettsprosesser og kostbare avbøtende tiltak, som gir en
vesentlig finansiell risiko for Statnett.
Det drives reindrift på omtrent 40 prosent av Norges
landareal, inkludert i områder der Statnett har og
planlegger aktiviteter. Vi jobber for at vår dialog med
reindriftsutøvere og berørte lokalsamfunn skal bidra til
forståelse av påvirkning knyttet til urfolk.
Urfolk i Norge er berørt av vår virksomhet, særlig i
anleggsfasen. Dette øker risiko for interessekonflikter
med tilhørende risiko for forsinkede utbygginger og
forlengede konsesjonsprosesser. I DVAen ble dette
identifisert som en finansiell risiko for Statnett.
prosjekter, jobber vi med tiltak for å unngå, minimere,
avbøte eller kompensere negativ påvirkning.
Urfolk
Reindriftsnæringen har stor betydning for samisk og lokal
økonomi, sysselsetting og kultur. Statnett har over lengre
tid jobbet for å ha regelmessig dialog og samhandling
med reindriftsnæringen for å hensynta deres interesser. I
2024 etablerte Statnett rollen reindriftsrådgiver, og
ansatte to nye reindriftskoordinatorer. Statnett har som
mål å jobbe proaktivt for å finne løsninger som ivaretar
urfolk og reindriftsnæringens interesser, og å legge til
rette for at dialogen skjer i samsvar med prinsippet om
fritt og forhåndsinformert samtykke (FPIC). Statnett
setter søkelys på å legge til rette for god dialog med
reindriftsutøvere i alle prosjektfaser, blant annet gjennom
å etablere møteplasser der Statnetts
reindriftskoordinatorer møter reindriftutøvere, gjerne ute i
felt. I konsesjonssøkte prosjekter dekker Statnett blant
annet reiseutgifter, og tilbyr tolk ved behov.
Styringsdokumenter og retningslinjer
for berørte lokalsamfunn
Statnett har en rekke styrende dokumenter som viser til
sin forpliktelse for ivaretagelse av menneskerettigheter,
inkludert for lokalsamfunn og urfolk. Disse er kort omtalt
under. For ytterligere informasjon om styringssystem,
styrende dokumenter, samt relevante rammeverk og
instrumenter, henvises det til kapittel ESRS 2 og tabell 13
"Oversikt over styringsdokumenter og retningslinjer
relevante for bærekraft i Statnett":
●
Etiske retningslinjer
●
Etiske retningslinjer for leverandører
●
Policy bærekraft
●
Prosedyre for varsling om kritikkverdige forhold i
Statnett
●
Instruks for samhandling og dialog med urfolk
Instruks for samhandling og dialog med urfolk adresserer
i særlig grad påvirkninger på urfolk.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S3
2024
135
Rutiner for samhandling med berørte
lokalsamfunn om påvirkninger
Statnett har aktivitet spredt over store deler av Norge.
Derfor har vi rutiner og prosesser for å samhandle med og
involvere berørte lokalsamfunn gjennom alle
prosjektfaser, fra planlegging og konseptvalg, konsesjon-
og anleggsfase, til drift av våre anlegg.
I henhold til energiloven skal Statnett utvikle og drifte
nettet på en samfunnsmessig rasjonell måte, hvor det
også skal legges vekt på ikke-kvantifiserbare hensyn.
Hvordan dette gjøres på en ansvarlig måte styres av
nasjonale lover og regelverk, og operasjonalisering i
Statnetts interne retningslinjer og prosedyrer.
Statnett utarbeider områdeplaner som beskriver behov i
kraftsystemet og planer for nettutvikling. Videre
utarbeider vi konseptvalgutredninger for nye nettanlegg. I
forbindelse med slike utredninger gjennomfører vi
dialogmøter, der vi inviterer bredt i lokalsamfunnet
inkludert blant annet reinbeitedistriktene. Vi tilbyr også
egne møter med reinbeitedistriktene og deres
organisasjoner.
Statnett er etter energiloven og Forskrift om
konsekvensutredninger pålagt å redegjøre for
konsekvenser for miljø og samfunn for alle planlagte
tiltak. Planer skal så tidlig som mulig meldes av Statnett
og sendes på høring av konsesjonsmyndighetene, samt
legges ut til offentlig ettersyn før program fastsettes.
Konsesjonsbehandlingen skal vurdere behov for, og stille
krav om, avbøtende tiltak for å redusere negativ
påvirkning. Vilkårene skal fremgå av vedtaket.
Vår samhandling evalueres regelmessig gjennom
konsesjonsprosessene og gjennom intern
prosjektutvikling sak for sak.
I tabell 59 "Eksempler på metoder for samhandling med
berørte lokalsamfunn" vises eksempler på metoder for
samhandling med berørte lokalsamfunn. Dette
inkluderer rutiner og prosesser særskilt rettet mot
reindriftsutøvere.
33
34
Foto: Johan Wildhagen
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S3
2024
136
Tabell 59: Eksempler på metoder for samhandling med berørte lokalsamfunn
Samhandlings
-form
Berørt gruppe
Hensikt /Hvorfor vi
engasjerer oss
Eksempler
Fase eller
frekvens for
samhandling
Spørre-
undersøkelse
Kunder og
interesse-
organisasjoner
Få tilbakemelding og
råd om hvordan
Statnett bedre kan
legge til rette for grønn
omstilling
Statnetts kundeundersøkelse
Årlig
Høring i regi av
NVE og ED
Alle
Innhente innspill fra
interessenter
Høringsrunder som en del av
NVEs konsesjonsbehandling;
Høring i regi av
Energidepartementet for
konseptvalgutredninger
Regelmessig
Folkemøter i
regi av NVE
Alle
Del av
høringsprosessen for
søknader som Statnett
har søkt. Statnett deltar
og informerer om
gjeldende prosjekt
Tre folkemøter ble organisert i
forbindelse med
konsesjonssøknad for ny 420Kv
kraftledning Lebesby-Seidafjellet
Regelmessig i
konsesjons-
fasen av
prosjektene
Åpne
kontordager
Berørte
grunneiere,
rettighets-
havere, naboer
og gjenboere
Presentere prosjektet
og gi mulighet til
spørsmål om Statnetts
planer
Informasjonsmøte og åpne
kontordager i Hammerfest
Under
planlegging for
oppstart av
byggearbeid
Befaringer
Direkte
berørte,
inkludert
reindrifts-
utøvere
Statnett gjennomfører
befaring med
representanter fra
berørte grupper,
inkludert
reindriftsutøvere, for å
søke løsninger i
felleskap
Oppfølging fra kjennelsen i
Hålogalands Lagmannsrett.
Identifisering av ny løsning for å
ivareta flyttleiens funksjon for rein
Planleggings-
fase,
konsesjonsfase
eller på senere
tidspunkt for å
justere eller
rette opp hvor
negativ
påvirkning er
identifisert
Regionale
dialogmøter
ifm.
områdeplaner
Kunder,
nettselskaper,
myndigheter og
andre berørte
grupper lokalt
For å informere om
utviklingen i området,
både i transmisjons- og
regionalnettet. Målet
med møtene er å få
innspill til arbeidet med
oppdatering av
områdeplanen
Oversikt av dialogmøter om de
ulike områdeplanene:
Områdeplaner: helhetlig og
forutsigbar nettutvikling | Statnett
Regelmessig:
Dialogmøter
arrangeres for
alle ti
områdeplaner,
som oppdateres
annethvert år
Dialogmøter
om
konseptvalg-
utredninger
Kunder,
nettselskaper,
myndigheter og
For å informere om
konseptvalg-
utredningen og få
innspill
Dialogmøte om KVU Helgeland
8.3.24:
Dialogmøte konseptvalgutredning
Helgeland | Statnett
Underveis i
arbeidet med
KVU
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S3
2024
137
Samhandlings
-form
Berørt gruppe
Hensikt /Hvorfor vi
engasjerer oss
Eksempler
Fase eller
frekvens for
samhandling
andre berørte
grupper lokalt
Andre møter
Direkte
berørte,
inkludert
reindrifts-
utøvere
For å etablere kontakt
og relasjon med berørte
lokalsamfunn og
grupper
Møte mellom konsernsjef og
sametingspresidenten i Karasjok.
Møter på operasjonelt nivå med
statsforvalter (for
reindriftsforvaltning) og
reindriftsutøvere
På ledelsesnivå:
1-2 ganger i året
På operasjonelt
nivå: Periodevis
Konsekvens-
utredninger
Direkte
berørte,
inkludert
reindrifts-
utøvere,
fagpersoner og
eksperter
Konsekvensutredning
gjennomført av
tredjepart, og
samhandling med
berørte grupper
Konsesjonssøknad 420Kv
kraftledning Skaidi - Lebesby
Dialog med
reindriften som
del av forarbeid
– og under
utvikling av
konsekvensutre
dningen
(fagrapporter)
Konferanser og
offentlige
diskusjonsfora
Næringslivs-
interessenter,
interesse-
organisasjoner,
eksperter og
myndigheter
Samle sentrale aktører
fra energisektoren og
næringslivet til foredrag
og viktige diskusjoner
Statnetts årlige høstkonferanse.
Fokus i 2024: Sikkerhet og
sameksistens
Årlig
Kontaktpunkt
Lokalsamfunn,
grunneiere,
reindriftseiere
Statnett har flere
direkte kontaktpunkter
der berørte grupper kan
ta kontakt ved behov –
ivaretar særskilte
behov for urfolk
gjennom
reindriftskoordinatorer
Kontaktinformasjon til
prosjektleder og kommunikasjon
tilgjengeliggjøres på nettsiden,
hvor de kan håndtere direkte
spørsmål, bekymringer og
lignende.
Reindriftskoordinator har jevnlig
kontakt med reindriftsutøvere
Kontinuerlig
Konsernledelsen og styret har det overordnede ansvaret
for at Statnett samhandler med berørte interessenter,
inkludert berørte lokalsamfunn.
●
Konserndirektør Mennesker og Bærekraft er eier av
Policy for bærekraft og ansvarlig for at Statnett
ivaretar hensynet til berørte interessenter gjennom
dialog og samhandling
●
Konserndirektør for Nett har ansvar for at dialog og
samhandling skjer gjennom hele prosjektprosessen
●
Forretningsområde Nett har blant annet ansvar for
å følge opp konsesjonsprosessen,
arealbrukstillatelser, eiendomsforvaltning og
grunn
- og rettighetserverv samt porteføljestyring,
prosjektutvikling og prosjekteierskap
Samhandlingen med berørte lokalsamfunn hensyntas
spesielt når prosjekter konsekvensutredes og når
avbøtende tiltak vurderes.
Rutiner for å avbøte negative
påvirkninger, og varslingskanaler for
berørte lokalsamfunn
Statnett har etablert rutiner knyttet til gjenoppretting av
negative påvirkninger og varslingskanaler for berørte
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S3
2024
138
lokalsamfunn. Varslingskanalen er nærmere omtalt i
kapittel G1 – Forretningsetikk.
Statnett har flere rutiner og kanaler for varsling og
gjenoppretting av negative påvirkninger. Statnetts
reindriftskoordinatorer fungerer som direkte
kontaktpunkt for reindriftsutøvere. De jobber ute i felt, og
er i regelmessig kontakt med de reindriftsutøverne som
potensielt eller faktisk berøres av Statnetts aktiviteter.
Deres rolle innebærer også å ta imot informasjon i alle
faser av Statnetts virksomhet (planlegging, anleggsfase
og drift), samt videreføre informasjon inn i aktuelle
prosjekter. For eksempel kan det dreie seg om hendelser
som nødvendiggjør tilpasninger av anleggsarbeid.
Dialogen med reindriftsutøvere dokumenteres, og denne
dokumentasjonen er viktig i forbindelse med eventuelle
konsesjonssøknader og detaljplaner, samt under
pågående anleggsarbeid, for å eventuelt kunne
innarbeide innspill og identifisere tilpasningsmuligheter.
Dokumentering av rutiner og dialog brukes også til å
kunne evaluere effektiviteten av rutinene våre. Rutinene
legger også til rette for tilbakemelding fra dem som
rutinene er tilrettelagt for.
Men som omtalt i kapittel G1 - Forretningsetikk har vi
foreløpig ikke implementert en metodikk for å måle
effektiviteten av varslingskanalene. Selskapet ønsker
med utgangspunkt i UNGP å videreutvikle
varslingskanalene for å sørge for at disse fungerer
effektivt.
Et viktig prinsipp i informasjon om varslingskanaler er at
personer som benytter seg av disse er beskyttet mot
gjengjeldelse og represalier.
Berørte lokalsamfunn kan også fremme sine bekymringer
og behov via Statsforvalteren og gjennom deltakelse i
høringsrunder som blir organisert av NVE.
Statnett har alltid som mål å komme frem til minnelige
avtaler med individer eller grupper i lokalsamfunn som
blir negativt berørt av Statnett sin aktivitet. Dette arbeidet
blir styrt av lover og interne retningslinjer og prosesser.
Hvis vi ikke lykkes i å inngå en minnelig avtale vil
erstatninger for inngrepet i ekspropriasjonssaker bli
fastsatt i erstatningsskjønn for domstolene.
Tiltak knyttet til berørte lokalsamfunn
I tabell 60 "Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt
i 2024" følger en oversikt over sentrale tiltak vi har
iverksatt, eller planlegger å iverksette, for å adressere
vesentlige IROer knyttet til berørte lokalsamfunn.
Flere av disse tiltakene er spesielt rettet mot styrking av
ivaretakelsen av urfolks rettigheter.
Ingen av de nevnte tiltakene innebærer betydelige drifts-
og/eller investeringsutgifter. Det er allokert tilstrekkelige
ressurser for å håndtere vesentlige påvirkninger gjennom
iverksatte tiltak. Det vurderes regelmessig behov for
ytterligere ressurser. Effektiviteten av tiltakene måles
gjennom blant annet den regelmessige dialogen Statnett
har med sine interessenter og antall klager mottatt. For
nyere tiltak finnes det ikke tilstrekkelig data om hvorvidt
de er effektive.
I 2023 etablerte Statnett en intern tverrfaglig
arbeidsgruppe, med mål om å styrke arbeidet på
sameksistens. Denne har jobbet med blant annet
kartlegging av påvirkning og tiltak, og oppdatering av
styrende dokumenter. I 2024 ble arbeidet spisset med
fokus på reindriften.
Mål for arbeidsgruppen inkluderer å styrke etterlevelse av
etiske retningslinjer og eksterne krav om
aktsomhetsvurderinger, styrke kompetansegrunnlag og
erfaringsdeling, og etablere en mer systematisk
tilnærming til samhandling og dialog med
reindriftsnæringen, særlig i tidlig fase.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S3
2024
139
Tabell 60: Oversikt over tiltak gjennomført eller igangsatt i 2024
Tiltak
Beskrivelse og forventede
resultater
Relatert til
målsetting
Omfang
Fremdrift
Oppdatering av
kommunikasjons-
veileder
Oppdatering av veileder som et
kompetansehevingstiltak og
verktøy for prosjektledere
Styrke arbeidet på
interessentdialog og
samhandling med
berørt
lokalbefolkning
Prosjektledere /
alle ansatte
Ferdigstilt Q4
2024
Nye rutiner for
tidlig dialog med
lokalbefolkningen,
inkludert
reindriften
Åpen dialog om
konseptvalgutredning
Helgeland samt egne møter
med direkte berørte
reindriftsutøvere og
reinbeitedistrikter, og deres
representanter, Norske
Reindriftsamers Landsforbund
(NRL), samt statsforvalterens
reindriftsavdeling
Styrke arbeidet på
interessentdialog og
samhandling med
berørt
lokalbefolkning,
inkludert urfolk
Reindrifts-
utøvere og
representanter,
inkludert NRL og
statsforvalteren i
Nordland
Arbeidet er i
pilotfase. Det
foreligger
planer om å
systematisere
tidlig dialog i
prosessene i
2025
Kurs om reindrift
Utviklet og lansert et internt
kurs om reindrift. Fire kurs ble
avholdt i Oslo, Trondheim og
Alta med mål om å styrke intern
kompetanse
Bevisstgjøring og
kompetanseheving
for å ivareta
rettighetene til
berørt urfolk
Tilgjengelig for
alle ansatte i
Statnett
Utvikling og
levering av (fire)
kurs fullført.
Dette vil
videreutvikles i
2025
Utvikling av intern
håndbok om
reindrift
Detaljert veiledning på
håndtering av saker hvor
reindrift er berørt på et
operasjonelt nivå
Styrke arbeidet på
interessentdialog og
samhandling med
berørt urfolk
For alle ansatte,
leverandører og
andre partnere
Versjon 1 og 2
levert i 2024.
Jevnlig
oppdatering –
planer om å
innføre som et
styrende
dokument i
2025
Faglunsj med tema
reindrift
Intern kompetanseheving og
erfaringsdeling
Styrke arbeidet på
interessentdialog og
samhandling med
berørt urfolk
Tilgjengelig for
alle ansatte i
Statnett
Levert i
september
2024
Dialog på ledernivå
Konsernsjefens møte med
sametinget i januar 2024 - for å
etablere regelmessig dialog på
ledelsesnivå for god
samhandling
Styrke arbeidet på
interessentdialog og
samhandling med
berørt
lokalbefolkning
Konsernsjef
Møtet fullført –
med hensikt å
videreutvikle
dialog
Utvikling av
styrende
dokument for
samhandling og
dialog med urfolk
Instruks for samhandling og
dialog med urfolk som
inneholder krav basert på lover
og retningslinjer som
Styrke
interessentdialog og
samhandling med
berørt urfolk
Gjelder for alle
ansatte i Statnett
Utviklet og
vedtatt i 2024
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – S3
2024
140
anerkjenner de særskilte
rettighetene til urfolk
Kartlegging av
prosjekter som kan
berøre reindriften
Identifisering av relevante
prosjekter for å kunne jobbe
mer proaktivt med å støtte i
samhandling med
reindriftsnæringen
Kartlegging og
identifisering av
påvirkningsområder
og risikoer
Prosjektledere/
andre som
arbeider med
prosjekter i
relevante
områder
Oppstart i 2024
– ferdigstilling
planlagt for
2025
Formalisere
prosesser som
gjelder urfolk i alle
prosjektfaser
Tydeliggjøring av særskilte
hensyn og tiltak mht. urfolk i
alle prosjektfasene
Systematisering av
arbeid
Grunn og
rettighets-
erververe
Oppstart i 2024
– ferdigstilles i
2025
Alvorlige hendelser
Det er ikke rapportert om alvorlige hendelser knyttet til
menneskerettigheter i forbindelse med berørte
lokalsamfunn.
Effektiviteten av tiltakene vurderes regelmessig gjennom
prosjektprosessen der Statnett innhenter
tilbakemeldinger fra interessenter gjennom dialog og
høringsprosesser. Statnett innhenter også regelmessig
informasjon gjennom medieanalyser og
omdømmemålinger, for å innhente kunnskap om hvordan
Statnett blir oppfattet eksternt, og som en del av
kartleggingen av påvirkninger og risikoer relatert til våre
interessenter.
Mål knyttet til berørte lokalsamfunn
Statnett jobber med å utvikle målbare, resultatorienterte
og tidsbestemte mål for hvordan vesentlige negative
påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes
og vesentlige risikoer og muligheter håndteres.
Statnett har som ambisjon å ytterligere styrke arbeidet på
interessentdialog og samhandling med berørte
lokalsamfunn, inkludert urfolk, og planlegger blant annet
følgende tiltak i 2025:
●
Oppdatering av Statnetts interne prosesser – for å
tydeliggjøre hvordan man skal involvere
reindriftsnæringen i de forskjellige fasene (utenom
pålagt dialog med rettighetshavere og grunneiere)
●
Innføre obligatoriske kurs om reindriften for
Statnetts ansatte som er involvert i prosjekter som
berører reindriften
●
Dele erfaring og læring med andre
interessentgrupper og delta i relevante eksterne
fora på temaet
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – G1
2024
141
Styring
I seksjonen om styring rapporterer vi på én vesentlig
rapporteringsstandard, G1 Forretningsetikk.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – G1
2024
142
G1 Forretningsetikk
Skal vi lykkes med overgangen til et lavutslippssamfunn,
er det helt grunnleggende at vi gjennomfører omstillingen
på en ansvarlig måte. Vår virksomhet gir oss mulighet til å
påvirke folk, klima og natur både positivt og negativt
gjennom hvordan vi driver vår foretaksstyring.
Foto: Henrik Glette
l
Det er derfor viktig for oss å være åpne om hvordan vi
jobber med forretningsetikk og gi innsikt i ulike aspekter
relatert til vår foretaksstyring.
I dette kapittelet rapporterer vi om våre relevante
styrende dokumenter, rutiner og kanaler for varling,
hvordan vi forebygger korrupsjon, samt om Statnetts
betalingspraksis.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – G1
2024
143
Styringsdokumenter og
retningslinjer for
forretningsetikk og
virksomhetskultur
Statnett har en rekke styrende dokumenter som i ulik grad
dekker forretningsetikk. Disse er omtalt kort under. For
ytterligere informasjon henvises det til kapittel ESRS 2 og
tabell 13 "Oversikt over styringsdokumenter og
retningslinjer relevante for bærekraft i Statnett":
●
Etiske retningslinjer
●
Etiske retningslinjer for leverandører
●
Instruks for styret
●
Instruks for konsernsjef
●
Statnetts styringsprinsipper
●
Statnetts vedtekter
●
Policy for bærekraft
●
Policy for forsyningskjede
●
Prosedyre for varsling om kritikkverdige forhold i
Statnett
Det er våre etiske retningslinjer som uttrykker våre
forventninger og fastsetter våre krav til hvordan hver
enkelt av oss skal opptre. Det reflekterer hvem vi er og
danner fundamentet for Statnetts forretningskultur.
Retningslinjene beskriver blant annet at alle faste og
midlertidige ansatte, innleide konsulenter og
styremedlemmer skal etterleve gjeldende lover og regler i
sitt arbeid. Dette gjelder både eksterne krav og internt
regelverk, herunder lover, forskrifter og Statnetts styrende
dokumenter. Ansatte skal gjøre seg godt kjent med
Statnetts etiske retningslinjer og legge disse til grunn for
sitt arbeid, i og på vegne av, Statnett. Statnett forventer
også at ansatte tilegner seg nødvendig kunnskap for å
kunne etterleve lover og regler som gjelder for deres
arbeidsområde, og søker råd hos sin leder eller dedikerte
fagpersoner ved behov. Ledere skal sørge for at ansatte er
kjent med hvilke eksterne og interne føringer som gjelder
for deres arbeidsområde.
Alle nyansatte i Statnett får informasjon om selskapets
forventninger og krav til at hver enkelt av oss skal opptre i
tråd med selskapets etiske retningslinjer. Disse er vedlagt
arbeidsavtalen og blir presentert på nyansattsamling.
Alle ansatte, inkludert konsernledelse og styret, skal
gjennomføre obligatorisk opplæring i etiske retningslinjer.
For å bidra til at Statnetts ansatte kan jobbe trygt og etter
kravene vi er underlagt tildeles hver enkelt ansatt årlig en
rekke obligatoriske kurs relevant for den enkeltes rolle og
arbeidsoppgaver. Gjennomføring av disse kursene følges
opp av nærmeste ledere og i Statnetts læringssystem,
Kompetanseportalen.
Varsling
Som et ledd i å videreutvikle en god forretningskultur skal
vi i Statnett ha lav terskel for å si ifra om bekymringer
knyttet til mulige kritikkverdige forhold eller å søke råd om
etiske problemstillinger. Statnett oppfordrer alle ansatte
til å snakke åpent med både leder og kollegaer om etisk
atferd og etiske dilemmaer.
Statnetts varslingsordning gjelder for alle ansatte
inkludert innleide arbeidstakere i Statnett og eksterne
varslere. Det er opprettet en egen kanal som tilrettelegger
for anonyme henvendelser. Varslingsordningen i Statnett
er også åpen for personer som ikke er ansatte eller
innleide i Statnett. Dette kan for eksempel være ansatte
hos våre leverandører. Statnett oppfordrer ansatte og
innleide til å si ifra om forhold man mener kan være
kritikkverdige eller betenkelige. I noen tilfeller har ansatte
en plikt til å varsle, for eksempel ved fare for liv og helse.
Informasjon om muligheten til å varsle om kritikkverdige
forhold finnes tilgjengelig både internt og eksternt, på
intranett og virksomhetens hjemmeside. Varsling er også
omtalt i selskapets personalhåndbok, i Etiske
retningslinjer og i intern Prosedyre for varsling av
kritikkverdige forhold. Et viktig prinsipp i informasjon om
varslingskanaler er at personer som benytter seg av disse
er beskyttet mot gjengjeldelse og represalier.
Etikk – og varslingsutvalget
Etikk- og varslingsutvalget gir råd om etiske
problemstillinger og følger opp at varsel om kritikkverdige
forhold håndteres i tråd med fastsatt prosedyre.
Etikk- og varslingsutvalget gir også veiledning til ansatte,
ledere og andre berørte parter i forhold som kan vurderes
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – G1
2024
144
som kritikkverdige. Kritikkverdige forhold er forhold som
er i strid med loven, våre etiske retningslinjer eller etiske
normer som er bredt forankret i samfunnet. Eksempler
kan være uforsvarlig arbeidsmiljø, korrupsjon eller annen
økonomisk kriminalitet, klima- eller miljøkriminalitet eller
forhold som kan medføre fare for liv og helse. Utvalget har
i 2024 behandlet ti slike henvendelser.
Utvalget rapporterer om innkomne varsler om
kritikkverdige forhold til ansvarlig konserndirektør for det
berørte område og til konsernsjef og styret om varsler
som omhandler særlig alvorlige forhold. Utvalgets
årsrapport fremlegges konsernsjef og Statnetts styre.
Leder av Etikk- og varslingsutvalget loggfører innkomne
varsler om kritikkverdige forhold. I tillegg til å undersøke
varselet gjør utvalget en risikovurdering av hensyn til fare
for gjengjeldelse overfor varsler og iverksetter nødvendige
tiltak.
Brudd på Statnetts retningslinjer skal rapporteres i
Statnetts kanaler for varsling av kritikkverdige forhold.
Etikk- og varslingsutvalget vil i samråd med mottaker
fortløpende vurdere om HR, bedriftshelsetjenesten eller
andre kan bistå med å ivareta den som varsler, den det
varsles om og andre berørte i saken. Vi har foreløpig ikke
implementert en metodikk for å måle effektiviteten av
varslingskanalene. Selskapet ønsker med utgangspunkt i
UNGP å videreutvikle varslingskanalene for å sørge for at
disse fungerer effektivt.
Leverandørrelasjoner
Leverandørkjedene for kraftsystemet er globale, og
Statnett opererer i et globalt leverandørmarked. Vår
leverandørportefølje er global og inkluderer både
langsiktige rammeavtaler og mindre kjøp av produkter og
tjenester. Økt geopolitisk ustabilitet, pandemiens
ringvirkninger og klimaendringer gjør leverandørkjedene
mer usikre.
Transmisjonsnett bygges ut i hele Europa. Det fører til høy
etterspørsel med tilhørende lange leveringstider og høye
priser for mange komponenter og råmaterialer. Statnett
skal samtidig sikre hensynet til folk, klima og natur
gjennom våre leverandør- og materialvalg, og gjennom
hvor og hvordan vi bygger nettet. Å ivareta disse
hensynene forutsetter en strategisk og profesjonell
tilnærming til leverandørhåndtering, samarbeid og
innovasjon om bærekraftige teknologier.
Som oppdragsgiver har vi et ansvar for å håndtere risiko
knyttet til bærekraft i anskaffelsesprosesser og
kontraktsoppfølging. Vi har en rekke krav knyttet til
sosiale og miljømessige forhold som våre leverandører
skal etterleve. Dette inkluderer blant annet Etiske
retningslinjer for leverandører, krav til lønns- og
arbeidsforhold og sanksjoner.
Vi setter krav til klima, miljø og natur i kvalifiseringen av
våre leverandører om at de skal ha miljøledelsessystem
på plass. I kontraktsbestemmelser er det fokus på
avfallshåndtering og gjenbruk av materialer, og klima og
miljø vektlegges i tildelingskriterier i anbudskonkurranser.
I tidlig fase av våre prosjekter er klima- og miljø et viktig
hensyn da mulighetene for å redusere klima- og
naturfotavtrykk er størst i planleggingsfasen.
Forebygge og avdekke
korrupsjon og bestikkelser
Alle ansatte, inkludert konsernledelsen og styret, skal
gjennomføre obligatorisk opplæring i etiske retningslinjer
årlig. Kurset består av teori og dilemmatrening. Kurset
dekker Straffelovens definisjon av korrupsjon og
dilemmaene er spesialtilpasset Statnett.
I Statnett skal vi unngå situasjoner hvor tilbud eller
mottak av fordeler kan utgjøre, eller se ut til å utgjøre, en
utilbørlig påvirkning. Dette gjelder for eksempel gaver,
gjestfrihet, høflighetsgester, utgiftsdekning eller andre
goder.
Etikk- og varslingsutvalget utarbeider årlig en rapport til
konsernledelsen og styret hvor det blant annet redegjøres
for gruppens arbeid og hvor mange saker som er
behandlet. Varslingsrutinen evalueres årlig og ved
endringer i lovverk. Leder av Etikk- og varslingsutvalget
koordinerer prosessen for evaluering og oppdatering.
Utvalget, eller de enkeltpersoner som er satt til å ettergå
saker vedrørende korrupsjon og bestikkelser, er adskilt
fra de involverte i saken.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – G1
2024
145
I Statnett skal vi si ifra ved mistanke om korrupsjon, og vi
skal være åpne om tilbud om gaver eller andre fordeler.
Dersom man er i tvil vedrørende gaver og fordeler, skal
man rådføre seg med sin leder, juridisk avdeling, eller
Etikk- og varslingsutvalget. Dersom man observerer
handlinger som kan utgjøre korrupsjon, eller på annen
måte bryter eller kan oppfattes å bryte med Statnetts
etiske retningslinjer, skal man varsle via Statnetts
etablerte varslingskanaler.
Tabell 61 "Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser" viser
tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser, samt eventuelle
bøter og domfellelser relatert til dette i 2024.
Tabell 61: Tilfeller av korrupsjon og bestikkelser
2024
Enhet
Antall domfellelser for brudd på antikorrupsjons og -bestikkelseslovgivning
0
Antall
Omfanget(totalsum) av bøter for brudd på antikorrupsjons og -bestikkelseslovgivning
0
Kr
Antall bekreftede hendelser av korrupsjon eller bestikkelser
0
Antall
Antall bekreftede hendelser hvor egne ansatte ble avskjediget, eller disiplinert for
korrupsjons- eller bestikkelsesrelaterte hendelser
0
Antall
Antall bekreftede hendelser relatert til kontrakter med forretningspartnere som ble
terminert, eller ikke forlenget, som følge av overtredelser relatert til korrupsjon og
bestikkelser
0
Antall
Samfunnsdialog
Statnett er ikke en politisk aktør og vi knytter oss heller
ikke til politiske bevegelser. Vi bidrar i samfunnsdebatten
med analyser, utredninger og andre faktabaserte
vurderinger knyttet til vår virksomhet og vårt
samfunnsoppdrag.
Som del av vårt samfunnsoppdrag kommuniserer vi med
media og offentligheten.
Dette skal skje i samsvar med Statnetts retningslinjer og i
henhold til gitte fullmakter. Informasjon vi har kan være
underlagt reguleringer som eksempelvis
Offentlighetsloven, Forskrift om nettregulering og
energimarkedet, Verdipapirhandelloven eller
Anskaffelsesloven. Disse reguleringene legger premisset
for hvor og hvordan denne informasjonen skal deles.
Styret og konsernsjefen har det øverste ansvaret for
Statnetts samfunnsdialog.
Som del av dialogen Statnett har med andre europeiske
TSOer (Transmission System Operators) er vi registrert i
EUs Åpenhetsregister.
Styremedlemmers uavhengighet fra
offentlig forvaltning
Statnett har i løpet av de to årene før
rapporteringsperiode for 2024 fått to nye
styremedlemmer som kommer fra en sammenlignbar
stilling i offentlig forvaltning.
Nils Kristian Nakstad har siden 2022 vært styreleder i
Statnett. Nakstad er administrerende direktør i Enova, og
var leder i strømnettutvalget som la frem Norges
offentlige utredning 2022: 6 "Nett i tide - om utvikling av
strømnettet".
Hilde Singsaas kom inn i styret til Statnett i 2022.
Singsaas er direktør i Direktoratet for forvaltning og
økonomistyring. I november 2024 ble hun
åremålsbeskikket som direktør i Miljødirektoratet fra
mars 2025.
Betalingspraksis
Statnett stiller betalingskrav til leverandører som
fakturerer for tjenester og varer som kjøpes inn. Disse
kravene stilles i våre kontrakter. Dersom det ikke
foreligger en kontrakt formidles faktureringsvilkårene til
leverandøren. Standard betalingsvilkår er 30 dager
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – G1
2024
146
uavhengig av leverandør. I noen særskilte tilfeller
gjennomføres det dagsoppgjør, og unntaksvis avtales det
kortere betalingsfrister. I 2024 var den gjennomsnittlige
tiden Statnett brukte på å betale en faktura fra datoen da
den kontraktsmessige eller lovbestemte betalingsfristen
begynner å beregnes 32 dager.
84 prosent av betalingene var i samsvar med
standardvilkårene. Vi hadde ingen rettsaker som følge av
forsinkede betalinger.
Vi har rutiner for å sørge for at betaling skjer i tide.
Rutinene skiller ikke på ulike leverandører med
utgangspunkt i for eksempel størrelse. Rutinene
inneholder oppfølging av fakturaer både før og etter
forfall, i form av systemvarsler, manuell oppfølging og
rapportering. I tillegg er det etablert og gjennomført
opplæring i fakturahåndtering for alle ansatte uavhengig
for å øke forståelsen, og ivareta våre forpliktelser. Det er
også etablert en egen KPI for å følge opp at vi ivaretar
betaling i tide til samtlige av våre leverandører.
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS indeks
2024
147
ESRS indeks
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS indeks
2024
148
Rapporteringskrav som svares ut
For en oversikt over hvilke rapporteringskrav som svares ut, og hvor i rapporten disse befinner seg, henvises det til
tabell 62: «Tabell over rapporteringskrav som svares ut».
Tabell 62: Tabell over rapporteringskrav som svares ut
ESRS-
standard
DR
Navn på DR
Henvisning til avsnitt
ESRS 2
BP-1
Grunnlag for utarbeidelse
Grunnlag for utarbeidelse av
bærekraftsrapport
BP-2
Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter
Estimering og utfallssikkerhet/Endringer i
forberedelse og presentasjon av
bærekraftsinformasjon
GOV-
1
Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle
Styring av bærekraft/Ansvar og
mandater/Organisering av
bærekraftsarbeidet/Relevant erfaring for
medlemmer av styret og
konsernledelsen/Behandling av
bærekraftsforhold i styrende organer
GOV-
2
Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-,
ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftforhold som
behandles av disse organene
Behandling av bærekraftsforhold i styrende
organer
GOV-
3
Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i
insentivordninger
Ansvar og mandater
GOV-
4
Erklæring om aktsomhetsvurdering
Erklæring om aktsomhetsvurderinger
GOV-
5
Risikostyring og internkontroll med
bærekraftrapportering
Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
SBM-
1
Strategi, forretningsmodell og verdikjede
Geografisk plassering/Forretningsmodell,
verdikjede og strategi
SBM-
2
Interessenters interesser og synspunkter
Interessentdialog i strategi og DVA
SBM-
3
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres
samspill med strategi og forretningsmodell
Vår doble vesentlighetsanalyse/Vesentlige
påvirkninger, risikoer og
muligheter/Finansielle effekter/Markedet
og leverandører/Hvordan vi hensyntar
bærekraft i våre beslutninger/Prosess for
DVA
IRO-
1
Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Prosess for
DVA/Kildegrunnlag/Tidshorisonter/Terskelv
erdier/Scenarioer/Sammenstilling/
Beslutningsprosesser, risikostyring,
internkontroll og virksomhetsstyring
knyttet til DVA/Nærmere om
temaspesifikke IROer
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS indeks
2024
149
ESRS-
standard
DR
Navn på DR
Henvisning til avsnitt
IRO-
2
Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av
foretakets bærekraftsrapport
ESRS indeks/Indekser med referanser til
andre lovkrav og standarder
E1
E1
GOV-
3
Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i
insentivordninger
Ansvar og mandater
E1-1
Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer
Omstillingsplan for klima
E1
SMB-
3
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres
samspill
med strategi og forretningsmodell
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til klimaendringer
E1
IRO-
1
Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere
vesentlige
klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter
ESRS 2: Nærmere om temaspesifikke
IROer
Prosess for DVA
E1-2
Policyer for begrensning av og tilpasning til
klimaendringer
Styringsdokumenter og retningslinjer for
klimaendringer
E1-3
Tiltak og ressurser i forbindelse med policyer for
klimaendringer
Tiltak knyttet til klimaendringer
E1-4
Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til
klimaendringer
Mål knyttet til begrensning av og tilpasning
til klimaendringer
E1-5
Energiforbruk og energimiks
Energiforbruk og energimiks
E1-6
Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og
samlede klimagassutslipp
Klimagassutslipp
E1-8
Intern karbonprising
Karbonprising
E1-9
Forventede finansielle effekter av påvirkninger, risikoer
og muligheter knyttet til klimaendringer
Innfasingskrav
E2
E2
IRO-
1
Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere
vesentlige forurensningsrelaterte påvirkninger, risikoer
og muligheter
ESRS 2: Nærmere om temaspesifikke
IROer
Prosess for DVA
E2-1
Policyer i forbindelse med forurensning
Styringsdokumenter og retningslinjer for
forurensning
E2-2
Tiltak og ressurser i forbindelse med forurensning
Tiltak knyttet til forurensning
E2-3
Mål knyttet til forurensning
Mål knyttet til forurensning
E2-4
Forurensning av luft, vann og jord
Svares ikke ut
E3
E3
IRO-
1
Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter i
forbindelse med vann og marine ressurser
ESRS 2: Nærmere om temaspesifikke
IROer
E4
E4-1
Omstillingsplan og ivaretakelse av biologisk mangfold og
økosystemer i strategi og forretningsmodell
Ivaretakelse av biologisk mangfold og
økosystemer i Statnetts strategi
E4
SMB-
3
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres
samspill med strategi og forretningsmodell
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til biologisk mangfold
og økosystemer
E4
IRO-
1
Beskrivelse av prosesser for å identifisere og vurdere
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til
biologisk mangfold og økosystemer
ESRS 2: Nærmere om temaspesifikke
IROer
Prosess for DVA
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS indeks
2024
150
ESRS-
standard
DR
Navn på DR
Henvisning til avsnitt
E4-2
Policyer for biologisk mangfold og økosystemer
Styringsdokumenter og retningslinjer for
biologisk mangfold og økosystemer
E4-3
Tiltak og ressurser i forbindelse med biologisk mangfold
og økosystemer
Tiltak knyttet til biologisk mangfold og
økosystemer
E4-4
Mål knyttet til biologisk mangfold og økosystemer
Mål knyttet til biologisk mangfold og
økosystemer
E4-5
Måleindikatorer for påvirkning knyttet til endringer i
biologisk mangfold og økosystemer
Indikatorer for biologisk mangfold og
økosystemer
E4-6
Forventede finansielle effekter av påvirkninger, risikoer
og muligheter knyttet til biologisk mangfold og
økosystemer
Innfasingskrav
E5
E5
IRO-
1
Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til
ressursbruk og sirkulær økonomi
ESRS 2: Nærmere om temaspesifikke
IROer
Prosess for DVA
E5-1
Policyer for ressursbruk og sirkulær økonomi
Styringsdokumenter og retningslinjer for
ressursbruk og sirkulærøkonomi
E5-2
Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og
sirkulær økonomi
Tiltak knyttet til ressursbruk og
sirkulærøkonomi
E5-3
Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi
Mål knyttet til ressursbruk og
sirkulærøkonomi
E5-4
Inngående ressurser
Inngående ressurser
E5-5
Utgående ressurser
Avfallsproduksjon i 2024
E5-6
Forventede finansielle effekter av påvirkninger, risikoer
og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulærøkonomi
Innfasingskrav
ESRS-
standard
DR
Navn på DR
Henvisning til avsnitt
S1
S1 SMB-2
Interessenters interesser og synspunkter
ESRS 2: Interessentdialog i strategi og DVA
S1 SMB-3
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og
deres samspill med strategi og forretningsmodell
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til egne ansatte
S1-1
Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke
Styringsdokumenter og retningslinjer for
egne ansatte
S1-2
Rutiner for kontakt med egen arbeidsstyrke og
arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger
Rutiner for samhandling med egne ansatte
og deres representanter om påvirkninger
S1-3
Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og
kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for
bekymringer
Rutiner for å avbøte negative påvirkninger,
og varslingskanaler for egne ansatte
S1-4
Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen
arbeidsstyrke og strategier for å håndtere
vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter
i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og
effektiviteten av disse tiltakene
Tiltak knyttet til egne ansatte/Oppfølging
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS indeks
2024
151
ESRS-
standard
DR
Navn på DR
Henvisning til avsnitt
S1-5
Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger
skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og
vesentlige risikoer og muligheter håndteres
Mål knyttet til egne ansatte
S1-6
Opplysninger om foretakets ansatte
Opplysninger om egne ansatte
S1-7
Opplysninger om ikke ansatte arbeidere i
foretakets egen arbeidsstyrke
Opplysninger om arbeidstakere i egen
arbeidsstyrke som ikke er ansatt
S1-9
Mangfoldsindikatorer
Mangfoldsindikatorer
S1-12
Personer med funksjonsnedsettelse
Personer med funksjonsnedsettelse
S1-13
Måleindikatorer for opplæring og
kompetanseutvikling
Indikatorer for opplæring og
kompetanseutvikling
S1-14
Måleindikatorer for arbeidsmiljø
Indikatorer for helse og sikkerhet
S1-15
Måleindikatorer for balanse mellom arbeid og fritid
Indikatorer for balanse mellom arbeid og
fritid
S1-16
Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsforskjell og
samlet godtgjøring)
Indikatorer for godtgjørelse
S1-17
Hendelser, klager og alvorlige
menneskerettighetsbrudd
Hendelser, klager og alvorlige
menneskerettighetsbrudd
S2
S2 SMB-2
Interessenters interesser og synspunkter
ESRS 2: Interessentdialog i strategi og DVA
S2 SMB-3
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og
deres samspill med strategi og forretningsmodell
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til ansatte i verdikjeden
S2-1
Policyer for arbeidere i verdikjeden
Styringsdokumenter og retningslinjer for
ansatte i verdikjeden
S2-2
Rutiner for kontakt med arbeidere i verdikjeden om
påvirkninger
Rutiner for samhandling med ansatte i
verdikjeden om påvirkninger
S2-3
Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og
kanaler der arbeidere i verdikjeden kan gi uttrykk
for bekymringer
Rutiner for å avbøte negative påvirkninger,
og varslingskanaler for arbeidere i
verdikjeden
S2-4
Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på
arbeidere i verdikjeden og strategier for å håndtere
vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter
i forbindelse med arbeidere i verdikjeden, og
effektiviteten av disse tiltakene
Tiltak knyttet til ansatte i verdikjeden
S2-5
Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger
skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og
vesentlige risikoer og muligheter håndteres
Mål knyttet til ansatte i verdikjeden
S3
S3 SMB-2
Interessenters interesser og synspunkter
ESRS 2: Interessentdialog i strategi og DVA
og
S3: Urfolk
S3 SMB-3
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og
deres samspill med strategi og forretningsmodell
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter relatert til berørte lokalsamfunn
S3-1
Policyer for berørte lokalsamfunn
Styringsdokumenter og retningslinjer for
berørte lokalsamfunn
S3-2
Rutiner for kontakt med berørte lokalsamfunn om
påvirkninger
Rutiner for samhandling med berørte
lokalsamfunn om påvirkninger
Statnett
Styrets årsberetning – Bærekraft – ESRS indeks
2024
152
ESRS-
standard
DR
Navn på DR
Henvisning til avsnitt
S3-3
Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og
kanaler der berørte lokalsamfunn kan gi uttrykk for
bekymringer
Rutiner for å avbøte negative påvirkninger,
og varslingskanaler for berørte
lokalsamfunn
S3-4
Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på berørte
lokalsamfunn og strategier for å håndtere
vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter
i forbindelse med berørte lokalsamfunn, og
effektiviteten av disse tiltakene
Tiltak knyttet til berørte lokalsamfunn
S3-5
Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger
skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og
vesentlige risikoer og muligheter håndteres
Mål knyttet til berørte lokalsamfunn
ESRS-
standard
DR
Navn på DR
Henvisning til avsnitt
G1
G1 GOV-1
Rollen til administrasjons-, ledelses- og
kontrollorganene
ESRS 2: Relevant erfaring for medlemmer
av styret og konsernledelsen/
ESRS 2: Våre styrende dokumenter
G1 IRO-1
Beskrivelse av prosessene for å identifisere og
vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter
ESRS 2: Nærmere om temaspesifikke IROer
G1-1
Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur
Styringsdokumenter og retningslinjer for
forretningsetikk og
virksomhetskultur/Varsling/
Etikk- og varslingsutvalget
G1-2
Håndtering av forbindelser med leverandører
Leverandørrelasjoner
G1-3
Forebygging og avdekking av korrupsjon og
bestikkelser
Forebygge og avdekke korrupsjon og
bestikkelser
G1-4
Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser
Forebygge og avdekke korrupsjon og
bestikkelser
G1-5
Politisk innflytelse og lobbyvirksomhet
Samfunnsdialog
G1-6
Betalingspraksis
Betalingspraksis
Statnett
Styrets årsberetning- Bærekraft -Indekser referans er
2024
153
Indekser med referanser til
andre lovkrav og standarder
Statnett
Styrets årsberetning- Bærekraft -Indekser referans er
2024
154
Tabell 63: TNFD-rapportering
Statnett er en 'Early Adopter' av rammeverket for naturrisikorapportering fra TNFD. Rapporteringsstandardene er
ivaretatt av den øvrige rapporteringen. Se henvisninger i tabell 63: "Taskforce on Nature-related Financial Disclosures
(TNFD).
Anbefalte rapporteringskrav
Avsnitt
Styring
Beskriv styrets tilsyn med naturrelaterte avhengigheter,
påvirkninger, risikoer og muligheter.
Kapittel ESRS 2, avsnittene 'Styring av
bærekraft' og 'Behandling av
bærekraftsforhold i styrende organer'
Beskriv ledelsens tilsyn med naturrelaterte
avhengigheter, påvirkninger, risikoer og muligheter.
Kapittel ESRS 2, avsnittene 'Styring av
bærekraft' og 'Behandling av
bærekraftsforhold i styrende organer'
Beskriv organisasjonens menneskerettighetsrelatert
styrende dokumenter, aktiviteter og tilsyn fra styret og
ledelsen med hensyn til urfolk, lokalsamfunn, berørte
og andre interessenter, i organisasjonens vurdering av
og respons på naturrelaterte avhengigheter,
påvirkninger, risikoer og muligheter.
Kapittel ESRS 2, avsnittene 'Våre styrende
dokumenter' og kapittel S3, avsnitt 'Rutiner
for samhandling med berørte lokalsamfunn
om påvirkninger'
Beskriv de naturrelaterte avhengighetene,
påvirkningene, risikoene og mulighetene
organisasjonen har identifisert på kort, mellomlang og
lang sikt.
Kapittel ESRS 2, avsnitt 'Nærmere om
temaspesifikke IROer'
Beskriv effekten naturrelaterte avhengigheter,
påvirkninger, risikoer og muligheter har hatt på
organisasjonens forretningsmodell, verdikjede, strategi
og finansiell planlegging, samt eventuelle
overgangsplaner eller analyser som er på plass.
Kapittel ESRS 2, avsnitt 'Forretningsmodell,
verdikjede og strategi', og kapittel E4, avsnitt
'Ivaretakelse av biologisk mangfold og
økosystemer i Statnetts strategi"
Beskriv organisasjonens strategiske
motstandsdyktighet mot naturrelaterte risikoer og
muligheter, med hensyn til ulike scenarioer.
Kapittel ESRS 2, avsnitt 'Nærmere om
temaspesifikke IROer', og Kapittel E4, avsnitt
'Ivaretakelse av biologisk mangfold og
økosystemer i Statnetts strategi"
Plasseringen av eiendeler og/eller aktiviteter i
organisasjonens direkte drift og, der det er mulig,
oppstrøms og nedstrøms verdikjede(r) som oppfyller
kriteriene for prioriterte lokasjoner.
Kapittel E4, tabell 29, 'Vesentlige lokasjoner'
Risiko og
konsekvens-
styring
vurdere og prioritere naturrelaterte avhengigheter,
påvirkninger, risikoer og muligheter i sin direkte drift. ii.
Beskriv organisasjonens prosesser for å identifisere,
vurdere og prioritere naturrelaterte avhengigheter,
påvirkninger, risikoer og muligheter i sin verdikjede(r).
Kapittel ESRS 2, avsnitt 'Prosess for DVA'', og
avsnitt 'Nærmere om temaspesifikke IROer'
Beskriv organisasjonens prosesser for å overvåke
naturrelaterte avhengigheter, påvirkninger, risikoer og
muligheter.
Kapittel ESRS 2, avsnittene 'Styring av
bærekraft'
Beskriv hvordan prosesser for identifisering, vurdering,
prioritering og overvåking av naturrelaterte risikoer er
integrert i og informerer organisasjonens overordnede
risikostyringsprosesser.
Kapittel ESRS 2, avsnittene 'Styring av
bærekraft', og kapittel E4, avsnitt
'Ivaretakelse av biologisk mangfold og
økosystemer i Statnetts strategi"
Statnett
Styrets årsberetning- Bærekraft -Indekser referans er
2024
155
Anbefalte rapporteringskrav
Avsnitt
Nøkkeltall og
mål
Indikatorer som organisasjonen bruker til å vurdere og
håndtere vesentlige naturrelaterte risikoer og
muligheter i samsvar med sin strategi og
risikostyringsprosess.
Kapittel E4, avsnitt 'Mål relatert til biologisk
mangfold og økosystemer'
Indikatorer som organisasjonen bruker til å vurdere og
håndtere vesentlige naturrelaterte risikoer og
muligheter i samsvar med sin strategi og
risikostyringsprosess.
Kapittel E4, avsnitt 'Mål relatert til biologisk
mangfold og økosystemer'
Målene som organisasjonen bruker for å håndtere
naturrelaterte risikoer og muligheter, samt status for
måloppnåelse.
Kapittel E4, avsnitt 'Mål relatert til biologisk
mangfold og økosystemer'
Tabell 64: Tabell med datapunkter fra annen EU-lovgivning
Paragraf
Kravtekst
Pillar 3
Benchmark
regulation
EU Climate
Law
Plassering i
rapporten
ESRS 2
GOV-1
21 d
Kjønnsfordeling i
styret
X
X
Relevant erfaring for
medlemmer av styret
og konsernledelsen
ESRS 2
GOV-1
21 e
Prosentandel av
uavhengige
styremedlemmer
X
Relevant erfaring for
medlemmer av styret
og konsernledelsen
ESRS 2
GOV-4
30
Erklæring om
aktsomhetsvurderin
g
X
Erklæring om
aktsomhetsvurdering
er
ESRS 2
SMB-1
40 d i
Deltagelse i
aktiviteter knyttet til
fossilt brensel
X
X
X
Uvesentlig
opplysningskrav
40 d ii
Deltagelse i
aktiviteter knyttet til
kjemisk produksjon
X
X
Uvesentlig
opplysningskrav
40 d iii
Deltagelse i
aktiviteter knyttet til
kontroversielle
våpen
X
X
Uvesentlig
opplysningskrav
40 d iv
Deltagelse i
aktiviteter knyttet til
dyrking og
produksjon av
tobakk
X
Uvesentlig
opplysningskrav
E1-1
14
Omstillingsplan for
å oppnå
klimanøytralitet
innen 2050
X
Svares ikke ut
Statnett
Styrets årsberetning- Bærekraft -Indekser referans er
2024
156
Paragraf
Kravtekst
Pillar 3
Benchmark
regulation
EU Climate
Law
Plassering i
rapporten
16 g
Foretak utelukket fra
Paris-aligned
Benchmarks
X
X
Svares ikke ut
E1-4
34
Mål for reduksjon av
klimagassutslipp
X
X
X
Mål knyttet til
begrensning av og
tilpasning til
klimaendringer
E1-5
37
Energiforbruk og
energimiks
X
Energiforbruk og
energimiks
38
Energiforbruk fra
fossile kilder
oppdelt etter kilder
X
Tabell 22
40-43
Energiintensitet i
forbindelse med
aktiviteter i sektorer
med høy
klimapåvirkning
X
Tabell 21
E1-6
44
Brutto Scope 1, 2 og
3 og totale
klimagassutslipp
X
X
X
Tabell 23
E1-6
53-55
Brutto
utslippsintensitet
for klimagassutslipp
X
X
X
Tabell 25
E1-7
56
Fjerning av
klimagasser og
klimakvoter
X
Uvesentlig
opplysningskrav
E1-9
66
Referanseportefølje
ns eksponering mot
klimarelaterte
fysiske risikoer
X
Innfasingskrav
66 a
Oppdeling av
pengebeløp etter
akutt og kronisk
fysisk risiko
X
Innfasingskrav
66 c
Plassering av
vesentlige eiendeler
som er utsatt for
vesentlig fysisk
risiko
X
Innfasingskrav
67 c
Oppdeling av den
balanseførte verdien
på dets faste
eiendom etter
energieffektivitetskl
asser
X
Innfasingskrav
Statnett
Styrets årsberetning- Bærekraft -Indekser referans er
2024
157
Paragraf
Kravtekst
Pillar 3
Benchmark
regulation
EU Climate
Law
Plassering i
rapporten
69
Porteføljens grad av
eksponering mot
klimarelaterte
muligheter
X
Innfasingskrav
E2-4
28
Mengde
forurensende stoff
X
Svares ikke ut
E3-1
9
Vann og marine
ressurser
X
Uvesentlig
opplysningskrav
13
Særskilt policy
X
Uvesentlig
opplysningskrav
14
Bærekraftige
havområder
X
Uvesentlig
opplysningskrav
E3-4
28 c
Samlet mengde
vann som
gjenvinnes og
brukes om igjen
X
Uvesentlig
opplysningskrav
29
Samlet vannforbruk
i M3 per nettoinntekt
X
Uvesentlig
opplysningskrav
E4 SMB-3
16 a i
ESRS 2 SBM-3 i E4
X
Vesentlige
lokasjoner og
påvirkninger på arter
16 b
ESRS 2 SBM-3 i E4
X
Vesentlige
lokasjoner og
påvirkninger på arter
16 c
ESRS 2 SBM-3 i E4
X
Vesentlige
lokasjoner og
påvirkninger på arter
E4-2
24 b
Bærekraftig areal-
/landbrukspraksis
eller -policy
X
Styringsdokumenter
og retningslinjer for
biologisk mangfold
og økosystemer
24 c
Bærekraftige
metoder eller
policyer for
havområder
X
Styringsdokumenter
og retningslinjer for
biologisk mangfold
og økosystemer
24 d
Policyer for å
håndtere avskoging
X
Styringsdokumenter
og retningslinjer for
biologisk mangfold
og økosystemer
E5-5
37 d
Ikke-gjenvunnet
avfall
X
Tabell 36
39
Farlig avfall og
radioaktivt avfall
X
Tabell 36
S1 SBM-3
14 f
Risiko for tilfeller av
tvangsarbeid
X
Vesentlige
påvirkninger, risikoer
Statnett
Styrets årsberetning- Bærekraft -Indekser referans er
2024
158
Paragraf
Kravtekst
Pillar 3
Benchmark
regulation
EU Climate
Law
Plassering i
rapporten
og muligheter
relatert til egne
ansatte
14 g
Risiko for tilfeller av
barnearbeid
X
Vesentlige
påvirkninger, risikoer
og muligheter
relatert til egne
ansatte
S1-1
20
Forpliktelse til
menneskerettighets
policy
X
Styringsdokumenter
og retningslinjer for
egne ansatte
21
Policy for
aktsomhetsvurderin
ger i spørsmål som
behandles i ILOs
grunnleggende
konvensjoner
X
Styringsdokumenter
og retningslinjer for
egne ansatte
22
Prosesser og tiltak
for å forebygge
menneskehandel
X
Styringsdokumenter
og retningslinjer for
egne ansatte
23
Policy for
forebygging av
arbeidsulykker eller
et system for å
håndtere slike
X
Styringsdokumenter
og retningslinjer for
egne ansatte
S1-3
32 c
Klagebehandlingsor
dninger
X
Rutiner for å avbøte
negative påvirkninger
og varslingskanaler
for egne ansatte
S1-14
88 b og c
Antall dødsfall og
arbeidsrelaterte
ulykker, samt
ulykkesfrekvens
X
X
Tabell 49
88 e
Antall dager tapt
grunnet skader,
ulykker, dødsfall
eller sykdom
X
Tabell 49
S1-16
97 a
Ujustert
lønnsforskjell
mellom kjønnene
X
X
Tabell 51
97 b
Lønnsandel til
høyest betalte
person i forhold til
medianverdi
X
Tabell 51
Statnett
Styrets årsberetning- Bærekraft -Indekser referans er
2024
159
Paragraf
Kravtekst
Pillar 3
Benchmark
regulation
EU Climate
Law
Plassering i
rapporten
S1-17
103 a
Tilfeller av
diskriminering
X
Tabell 52
104 a
Manglende
overholdelse av FNs
veiledende
prinsipper, ILOs
prinsipper eller
OECDs
retningslinjer
X
X
Tabell 53
S2 SMB-3
11 b
Vesentlig risiko for
barnearbeid eller
tvangsarbeid i
verdikjeden
X
Tabell 55
S2-1
17
Forpliktelse til
menneskerettighets
policy
X
Styringsdokumenter
og retningslinjer for
ansatte i verdikjeden
18
Policy for arbeidere i
verdikjeden
X
Styringsdokumenter
og retningslinjer for
ansatte i verdikjeden
19
Manglende
overholdelse av FNs
veiledende
prinsipper, ILOs
prinsipper eller
OECDs
retningslinjer
X
X
Styringsdokumenter
og retningslinjer for
ansatte i verdikjeden
19
Policy for
aktsomhetsvurderin
ger i spørsmål som
behandles i ILOs
grunnleggende
konvensjoner
X
Styringsdokumenter
og retningslinjer for
ansatte i verdikjeden
S2-4
36
Menneskerettighets
spørsmål- og
hendelser i
oppstrøms og
nedstrøms
verdikjede
X
Alvorlige hendelser
S3-1
16
Forpliktelse til
menneskerettighets
policy
X
Styringsdokumenter
og retningslinjer for
berørte
lokalsamfunn
17
Manglende
overholdelse av FNs
veiledende
X
X
Styringsdokumenter
og retningslinjer for
Statnett
Styrets årsberetning- Bærekraft -Indekser referans er
2024
160
Paragraf
Kravtekst
Pillar 3
Benchmark
regulation
EU Climate
Law
Plassering i
rapporten
prinsipper, ILOs
prinsipper eller
OECDs
retningslinjer
berørte
lokalsamfunn
S4-4
35
Menneskerettighets
spørsmål og -
hendelser
X
Uvesentlig
opplysningskrav
G1-1
10 b
Mangel på policy
relatert til FNs
konvensjon mot
korrupsjon
X
Ikke relevant
10 d
Mangel på policy for
vern av varslere
X
Ikke relevant
G1-4
24 a
Bøter for brudd på
lover om
bekjempelse av
korrupsjon og
bestikkelser
X
X
Tabell 61
G1-4
24 b
Standarder om
bekjempelse av
korrupsjon og
bestikkelser
X
Tabell 61
Statnett
Styrets årsberetning
2024
161
Erklæring fra styret og konsernsjef
I samsvar med Lov om verdipapirhandel § 5-5, 2 ledd
erklærer vi at:
●
årsregnskapet for 2024 er utarbeidet i samsvar med
IFRS, med tilleggsopplysninger som følger av
regnskapsloven. Samt at opplysningene i
regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og
konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og
resultat som helhet.
●
opplysningene i årsberetning og foretaksstyring gir
en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet,
og stillingen til foretaket og konsernet, sammen
med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og
usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor.
●
årsberetningen er i tillegg utarbeidet i samsvar med
standarder for bærekraftsrapportering iht
regnskapsloven § 2-6, og i samsvar med
taksonomiforordningen artikkel 8 nr 4.
Oslo 20. mars 2025
Styret i Statnett SF
Nils Kristian Nakstad
Styrets leder
Hilde Singsaas
Styremedlem
Maria Sandsmark
Styremedlem
Egil Gjesteland
Styremedlem
Wenche Teigland
Styremedlem
Christian Reusch
Styremedlem
Ingeborg Ligaarden
Styremedlem
Steinar Jøråndstad
Styremedlem
Elisabeth Vike Vardheim
Konsernsjef
Statnett
Virksomhetsstyring
2024
162
Virksomhetsstyring
Foto: Ivar Brovold
Statnett
Virksomhetsstyring
2024
163
Foretaksstyring
Foretaksstyring i Statnett legger til rette for eiers utøvelse
av statens prinsipper for eierstyring. Selskapet redegjør
for etterlevelse i henhold til Norsk anbefaling for
eierstyring og selskapsledelse (www.nues.no).
1. Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
Statnett SF er et statsforetak eid av staten ved
Energidepartementet (ED). Foretaket er organisert som et
konsern.
God virksomhetsstyring er en forutsetning for stabil
verdiskaping over tid. God virksomhetsstyring bidrar til at
Statnett kan levere produkter og tjenester i henhold til
krav og forventninger fra kunder, myndigheter og andre
interessentgrupper.
Styret påser at Statnett har god selskapsledelse og
internkontroll. Sammen med Statnetts styringsprinsipper,
policyer, instrukser, prosesser, prosedyrer og øvrige
interne styrende dokumenter, utgjør disse retningslinjene
styringssystemets rammer. Disse rammene bidrar til god
risikohåndtering, og muliggjør kontinuerlig forbedring og
effektivisering.
2. Virksomhet
Statnett er operatør av transmisjonsnettet og
systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Statnett har
et sektorpolitisk mål som er gjengitt i vedtektene.
Foretaket har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell
drift og utvikling av transmisjonsnettet. Statnett skal,
alene eller sammen med andre, planlegge, prosjektere,
bygge, eie og drive overføringsanlegg. Statnetts vedtekter
ligger tilgjengelig på konsernets hjemmeside.
Eierskapsmeldingen (Meld. St. 6 (2022–2023: Et grønnere
og mer aktivt statlig eierskap)) tydeliggjør eiers mål om
bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av de
sektorpolitiske målene.
3. Selskapskapital og utbytte
Eiers utbyttepolitikk fastsettes i statsbudsjettet. Utbyttet
vedtas i foretaksmøtet etter hvert regnskapsår. Eiers
utbyttepolicy for regnskapsåret 2024 er utbytte
tilsvarende 50 prosent av konsernets underliggende
resultat. Underliggende resultat er konsernets årsresultat
etter skatt justert for årets endring i saldo for mer-
/mindreinntekt etter skatt. For øvrig styres
kapitalstrukturen gjennom opptak og nedbetaling av kort-
og langsiktig gjeld, samt endringer i
likviditetsbeholdningen.
4. Likebehandling av eiere
Statnett er et statsforetak uten omsettelige eierandeler.
Foretaket har derfor ikke egne retningslinjer rundt
likebehandling av ulike eiere.
5. Omsettelige eierandeler
Statnett er et statsforetak uten omsettelige eierandeler.
Salg av eierandeler i foretaket vil innebære omdanning av
selskapsform, noe som krever lovendring gjennom
samtykke fra Stortinget.
6. Foretaksmøtet
Energidepartementet utøver, som eneste eier, den
øverste myndighet i foretaket gjennom foretaksmøtet. På
det ordinære foretaksmøtet behandles fastsetting av
Statnett SFs resultatregnskap og balanse, herunder
anvendelse av årsoverskudd eller dekning av
årsunderskudd, fastsetting av konsernresultatregnskap
og konsernbalanse. I tillegg behandles andre saker som
etter lov eller vedtekter hører under foretaksmøtet,
herunder valg av styre og fastsettelse av godtgjørelse for
medlemmer av styre og styreutvalg. Styret og revisor
deltar i foretaksmøtet. Foretaksmøtet vedtar Statnetts
vedtekter som setter rammer for virksomheten. Ordinært
foretaksmøte holdes hvert år, innen utgangen av juni.
Etter statsforetaksloven ledes møtet av styrets leder.
Statnett
Virksomhetsstyring
2024
164
7. Valg av styre
De eiervalgte styremedlemmene velges av
Energidepartementet i foretaksmøtet. Ansattvalgte
styremedlemmer og eventuelle varamedlemmer for disse
velges av og blant de ansatte i foretaket etter regler som
gjelder for dette etter foretaksloven. Styrets leder velges i
foretaksmøtet.
8. Styrets sammensetning og
uavhengighet
Statnett har ikke bedriftsforsamling. Foretakets styre skal
i henhold til vedtektene bestå av syv til ni medlemmer
samt eventuelle varamedlemmer. Statnetts styre har i
2024 bestått av ni medlemmer, hvorav tre er valgt av og
blant de ansatte i foretaket. I henhold til
statsforetaksloven § 21 blir styremedlemmer valgt for
perioder på inntil to år. Medlemmene kan bli stående til et
nytt styremedlem er valgt, selv om tjenestetiden er utløpt.
Med unntak av ansattvalgte representanter er
styremedlemmene uavhengige av virksomheten og eier.
9. Styrets arbeid
Styret har det overordnede ansvaret for at Statnett leverer
på samfunnsoppdraget på en bærekraftig og effektiv
måte. Styret fastsetter og evaluerer Statnetts strategi.
Styret har ansvaret for forvaltningen av Statnett og påser
at virksomheten drives i samsvar med Statnetts formål og
vedtekter, samt at Statnett overholder lover, forskrifter og
andre formelle krav. Styret har ansvaret for forsvarlig
ledelse, styring og kontroll av Statnett. Styrearbeidet
følger en årlig plan, og utøves i samsvar med vedtatt
styreinstruks. Styreinstruksen avklarer styrets rolle og
oppgaver, og bidrar til å ivareta styrets uavhengighet i sitt
virke. Styret beslutter instruks for konsernsjef, fører tilsyn
med konsernsjefen og påser at Statnett er
hensiktsmessig organisert. Ansvaret for den daglige
driften av Statnett ligger hos konsernsjefen.
Styret skal sikre at styret har rett sammensetning, og
styrearbeidet skal være basert på åpenhet, tillit,
kompetanse og habilitet. Styremedlemmenes samlede
kompetanse skal på en effektiv måte bidra til langsiktig,
god verdiskaping og utvikling i Statnett. Statnett oppfyller
lovens krav om representasjon av begge kjønn i styret.
Det er avholdt 15 styremøter i 2024.
Interessekonflikter og inhabilitet
Statnett benytter verdivurderinger utarbeidet av
uavhengige tredjeparter når vesentlige transaksjoner
skjer mellom foretaket og nærstående parter.
Statnetts etiske retningslinjer krever at ansatte,
konsulenter og styret melder ifra om forhold som kan
svekke tilliten til jobben de utfører for Statnett.
Revisjonsutvalg
Som utsteder av børsnoterte obligasjoner er Statnett
pålagt å ha et revisjonsutvalg, som et saksforberedende
organ for styret. Styret har vedtatt mandat for
revisjonsutvalget. Mandatet for revisjonsutvalget
inneholder de lovpålagte oppgavene utvalget har knyttet
til forberedelse av styrets behandling av regnskaps- og
bærekraftsrapportering, revisjonsberetning og -
attestasjon til disse, vurdering og overvåking av revisors
uavhengighet, samt forberedelse av selskapets valg av
revisor. I tillegg skal utvalget etter mandatet følge opp
internrevisjonen. Styrets nestleder er leder for
revisjonsutvalget. Det er avholdt åtte møter i 2024.
Kompensasjonsutvalg
Styret har etablert et kompensasjonsutvalg som skal
være saksforberedende organ for styrets fastsettelse av
konsernsjefens ansettelsesvilkår og hovedprinsipper for
avlønning av konsernledelsen. Styret har vedtatt et
mandat for kompensasjonsutvalget.
Kompensasjonsutvalget er ledet av styrets leder, og det
er avholdt tre møter i 2024.
Prosjektutvalg
Styret har etablert et prosjektutvalg, og vedtatt et mandat
for prosjektutvalget. Prosjektutvalget skal behandle
saksunderlag for prosjekter som legges frem for
beslutning i styret, påse at virksomheten har etablert god
styring og kontroll av prosjektene, samt følge opp
administrasjonenes rapportering vedrørende
prosjektene. Prosjektutvalget ledes av styremedlem Egil
Gjesteland, og det er avholdt syv møter i 2024.
Statnett
Virksomhetsstyring
2024
165
Eiermøte
I tillegg til foretaksmøter avholder Energidepartementet
eiermøter med styret. Formålet er å skape et uformelt
forum hvor styret og eier kan utveksle meninger og
diskutere saker av stor økonomisk eller strategisk
betydning for Statnett. De synspunkter som eier gir
uttrykk for i eiermøter, er innspill til Statnetts styre og
administrasjon. Saker som krever beslutning fra eier, skal
tas opp på foretaksmøtet.
Styremedlem
Rolle
Deltakelse
Nils Kristian Nakstad
Styreleder
15
Wenche Teigland
Styrets nestleder
15
Maria Sandsmark
Styremedlem
15
Christian Reusch
Styremedlem
14
Egil Gjesteland
Styremedlem
15
Hilde Singsaas
Styremedlem
15
Steinar Jøråndstad
Ansattvalgt styremedlem
15
Ingeborg Ligaarden
Ansattvalgt styremedlem
14
Rolf Amund Korneliussen
Ansattvalgt styremedlem t.o.m. 20 juni
7
Børre Langgård
Ansattvalgt styremedlem f.o.m. 30 august
8
Erika Stadler
Ansattvalgt varamedlem f.o.m 30 august
1
10. Retningslinjer og etterlevelse
Etterlevelse av gjeldende lover og myndighetspålagte krav
er en forutsetning for Statnetts virke. I tillegg kommer
foretakets egne retningslinjer fastsatt i styrende
dokumenter. Statnetts styrende dokumenter og sentrale
prosesser danner sammen med foretakets organisering
og interne ansvarsdeling grunnlaget for internkontroll i
selskapet.
Statnett er sertifisert i henhold til ISO 55001, Forvaltning
av anlegg og verdier.
Etiske retningslinjer
Statnetts etiske retningslinjer er foretakets rammeverk for
forretningsetikk. Disse beskriver forventninger og krav til
hvordan hver enkelt skal opptre. Etiske retningslinjer
gjelder for alle faste og midlertidig ansatte i Statnett,
inkludert konsulenter, samt for styremedlemmer. Alle
Statnetts policyer, instrukser og prosedyrer bygger på
prinsippene i de etiske retningslinjene.
Statnett har oppnevnt et etikk- og varslingsutvalg, som
ivaretar arbeidsmiljølovens krav om tilrettelegging for
varsling av kritikkverdige forhold. Utvalget er også en
varslingskanal, både for ansatte og personer som ikke er
ansatt i Statnett.
Etiske retningslinjer for leverandører
Etiske retningslinjer for leverandører bygger på de samme
prinsippene som Statnetts egen etiske retningslinjer og
uttrykker Statnetts krav til sine leverandører andre
forretningspartnere, og deres representanter.
Retningslinjene er utarbeidet for tydelig å kommunisere
våre standarder på området, og vil inngå som en del av
forpliktelsene for leverandører som inngår kontrakt med
Statnett. Statnetts krav og standarder skal følges også
hos en leverandørs eventuelle underleverandører i hele
kontraktskjeden. Brudd på retningslinjene anses som et
alvorlig forhold, og kan medføre sanksjoner. Etterlevelse
av retningslinjene følges opp med kontroller og revisjoner
av leverandørene.
Bærekraft
Statnetts bærekraftsrapport er fra 2024 inkludert i styrets
årsberetning. Statnett rapporterer nå i henhold til de nye
kravene i regnskapsloven som inkluderer EU-direktivet
om bærekraftsrapportering - Corporate Sustainability
Reporting Directive (CSRD), og de tilhørende standardene
European Sustainability Reporting Standards (ESRS).
Bærekraftsrapporten inkluderer mål, arbeid og tiltak
innen bærekraftsområdet. Statnetts arbeid med
aktivitets- og redegjørelsesplikten er beskrevet på
statnett.no.
Statnett
Virksomhetsstyring
2024
166
11. Godtgjørelse til styret
Styremedlemmenes godtgjørelse er fastsatt av eier (ED).
Detaljert oversikt over godtgjørelse til styret fremgår av
årsregnskapet.
12. Godtgjørelse til ledende ansatte
Statnett følger prinsippene som gjelder for lederlønninger
i statlig eide virksomheter. I samsvar med vedtektenes §
8, allmennaksjeloven, regnskapsloven og retningslinjer
for statlig eierskap, skal styret sørge for at det utarbeides
en rapport om lederlønninger. Godtgjørelsesrapporten
skal presenteres i foretaksmøtet. Detaljert oversikt over
godtgjørelse til ledende ansatte fremgår av noter til
årsregnskapet og av godgjørelsesrapporten, som
publiseres på foretakets hjemmeside.
Foretaksmøtet har fastsatt retningslinjer for godtgjørelse
til ledende personer i Statnett og rapportering av dette.
Retningslinjene legges til grunn for rapporteringen for
2024.
13. Informasjon og kommunikasjon
Statnett er underlagt "offentleglova" og følger regler om
informasjon til kraftmarkedet samt sikkerhets- og
beredskapslovgivningen. Statnett distribuerer finansiell
og operasjonell informasjon i samsvar med lovgivningen,
og praktiserer både meroffentlighet og åpenhet om
hvordan vi håndterer negative konsekvenser for
grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold som kan følge av virksomheten. Finansiell
og operasjonell informasjon, samt foretakets finansielle
kalender, gjøres tilgjengelig på Statnetts hjemmeside.
14. Selskapsovertakelse
Statnett er et statsforetak uten omsettelige eierandeler.
Foretaket har derfor ikke egne hovedprinsipper for
hvordan det vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud.
15. Revisor
Ekstern revisor er valgt av foretaksmøtet og er uavhengig
overfor Statnett. Revisor legger frem sin årlige
arbeidsplan for revisjonsutvalget. Revisor møter i
revisjonsutvalget når relevante saker er til behandling, og
deltar i styremøtet som behandler årsberetning inkludert
bærekraftsrapporten, samt regnskapet. Revisor har et
årlig møte med styret uten at ledelsen er til stede. Som en
viktig del av arbeidet med å sikre revisors uavhengighet,
har styret fastsatt retningslinjer for konsernets adgang til
å benytte ekstern revisor til andre tjenester enn revisjon.
Revisor går hvert år gjennom selskapets internkontroll
sammen med revisjonsutvalget. Opplysninger om
revisors honorar, fordelt på revisjon og andre tjenester
fremgår i årsregnskapet.
16. Retningslinjer for likestilling og
mangfold
Statnetts retningslinjer for mangfold, likestilling og
inkludering er beskrevet i bærekraftsrapporten.
Statnett
Virksomhetsstyring
2024
167
Risikostyring og internkontroll
Statnetts evne til å identifisere og håndtere risiko er en
forutsetning for å skape verdier over tid. Målet med
Statnetts helhetlige risikostyring er å sikre riktig
risikoeksponering i tråd med styrets fastsatte
risikotoleranse og selskapets fastsatte strategi.
Risikostyringen skal være et strategisk virkemiddel som
bidrar i arbeidet med å prioritere og ta gode beslutninger,
slik at Statnett kan nå sine mål. Systemene for
risikostyring og internkontroll gjør at Statnett kan
identifisere, evaluere og rapportere risiko. Slik kan
selskapet respondere strategisk, operasjonelt og
finansielt.
Roller og ansvar
Statnetts styre har det overordnede ansvaret for at
selskapet har hensiktsmessige systemer for risikostyring
og god internkontroll. Styret fører tilsyn med viktige
prosesser og overvåker vesentlige risikoområder.
Trelinjemodell for styring og kontroll
Styret og revisjonsutvalg
Ansvarlig overfor foretaksforsamlingen for den overordnede
styringen av organisasjonen, fastsetter risikotoleranse
Myndigheter og tilsyn
Eksternt rammeverk
Lovverk, reguleringer,
konsesjoner,
anbefalinger mv.
Konsernsjef
Effektiv og hensiktsmessig
organisering og ledelse av foretaket
innenfor den styrefastsatte
risikotoleransen
Ekstern revisor
Internt rammeverk
Styringsprinsipper
Policyer
Instrukser og standarder
Prosesser og prosedyrer
Førstelinje
Operativt
ansvar og
internkontroll
Andrelinje
Oppfølging og
overvåking
Tredjelinje
Internrevisjon
Statnetts revisjonsutvalg forbereder styrets bærekraft- og
regnskapsrapporteringsprosess, følger opp selskapets
ekstern- og internrevisjon.
Konsernledelsen er ansvarlig for operasjonalisering av
selskapets risikostyring og internkontroll, og skal sørge
for riktig håndtering av vesentlige risikoer, i tråd med
Statnetts mål og samfunnsansvar. Den daglige
gjennomføringen er et ansvar for ledere på alle nivåer i
foretaket, med et førende prinsipp om at risikoer eies og
håndteres på lavest mulig organisasjonsnivå.
Risikostyring- og internkontrollsystemet i Statnett er
organisert etter trelinjemodellen. Denne modellen
synliggjør roller og ansvar knyttet til styring og kontroll av
foretaket: Modellen skiller mellom tre grupper (eller
linjer), der førstelinjen er risikoeiere og ansvarlig for
risikostyring og gjennomføring av internkontrolltiltak
innenfor egen organisasjon.
Statnett
Virksomhetsstyring
2024
168
Det er i 2024 arbeidet med å videreutvikle det
overordnede rammeverket for risikostyring og
internkontroll. Statnetts andrelinje innenfor helhetlig
risikostyring har bistått metodisk i dette arbeidet.
Tredjelinjen (internrevisjonen) gir uavhengige vurderinger
til styret, basert på sine observasjoner om hvorvidt
risikostyrings- og internkontrollsystemet fungerer
effektivt.
Rammeverk og implementering
Rammeverket for risikostyring og internkontroll bygger på
anerkjente rammeverk som COSO (The Committee of
Sponsoring Organizations of the Treadway Commission)
og på retningslinjer for risikostyring gitt i ISO 31000.
Status for de viktigste risikoene og hvordan disse er
planlagt håndtert gjennomgås jevnlig i styret. Risiko
knyttet til personsikkerhet, sikkerhet og beredskap, samt
bærekraft er definert som faste risikoområder som følges
opp regelmessig.
Prinsipper for finansiell risikostyring er gitt av styret
gjennom vedtatt finanspolicy. Basert på selskapets
finanspolicy er det fastsatt spesifikke rammer for
finansforvaltningen, herunder rammer for valuta- og
råvareeksponering, likviditetsstyring og kredittrisiko.
Strategisk risiko
Strategisk risiko er knyttet til Statnetts strategiske
satsingsområderog og at Statnett ikke oppnår
overordnede strategiske mål.
Endringer i kraftsystemet
Det integrerte kraftsystemet opplever store endringer
knyttet til elektrifisering, økt kraftbehov og innfasing av
mer fornybar kraft. Dette gir større variasjoner i
kraftproduksjon og behov for mer fleksibelt forbruk.
Kraftflyten blir mer volatil og vil påvirke systemdriften.
Samtidig har integreringen av kraftsystemer på tvers av
landegrenser økt kompleksiteten og sårbarhetene i
systemet. Dette fører til at konsekvensene kan bli større
når feil oppstår.
For å redusere risiko på sikt, jobber Statnett kontinuerlig
med å forbedre løsninger for effektiv systemdrift,
herunder nye og automatiserte løsninger for håndtering
av flaskehalser og ubalanser. Utviklingen mot en større
grad av automatisering skjer i tett samarbeid mellom
TSOer, regulatorer og markedsaktører.
Geopolitiske endringer
Det er store geopolitiske endringer rundt oss. Vi ser
trusler mot europeisk sikkerhet, økende rivalisering
mellom stormakter og flere regionale konflikter. Dette gir
økt risiko for både fysiske og digitale hendelser som kan
forstyrre kraftforsyningen. Det er også endring i
rammebetingelsene for global handel og økt bruk av
proteksjonistiske tiltak. Dette innebærer risiko for
forsyningskjeden, og påvirker både pris og tilgang til varer
og kritiske komponenter.
Rammevilkår i Norge og Europa
RMEs økonomiske regulering av Statnett er et viktig
rammevilkår for selskapets samfunnsoppdrag og strategi.
RME fastsetter Statnetts tillatte inntekt fra regulert
virksomhet, med risiko for at dette ikke fullt ut reflekterer
endringer i kostnader og aktivitet i en tid med store
endringer i kraftmarkedet. Det er også risiko knyttet til
endringer i reguleringen, selv om hovedprinsippene har
vært stabile over tid og regnes som blant de mest stabile i
Europa av Moody's Investors Service.
På europeisk nivå arbeider Europa-kommisjonen med å
utvikle prinsipper for inntekts- og kostnadsfordeling ved
utbygging av kraftsystemet. Dette arbeidet er en del av
EUs bredere innsats for å fremskynde utrullingen av
fornybar energi og styrke det europeiske energisystemets
motstandsdyktighet. Vi jobber for å sikre at disse
prinsippene reflekterer en hensiktsmessig
kostnadsfordeling for Statnett og våre nettkunder.
Statnett samarbeider tett med andre nordiske og nord-
europeiske systemoperatører for å tilrettelegge for
fornybarsatsning og elektrifisering, samtidig som de
opprettholder god forsyningssikkerhet og bidrar til
verdiskaping av norske naturressurser. Dette
samarbeidet er viktig for å håndtere de økende
utfordringene knyttet til omstillingen av energisystemet,
som krever mer omfattende styring og utveksling av kraft
og systemtjenester mellom land.
Statnett
Virksomhetsstyring
2024
169
Prosjektporteføljerisiko
Statnett skal øke nettkapasiteten betraktelig fremover og
har en raskt voksende prosjektportefølje av
nettprosjekter. I tillegg til nettprosjektporteføljen er den
digitale prosjektporteføljen i systemdriften stor, herunder
prosjekter knyttet til løsninger for flytbasert
markedskobling og automatisert balansering. Det er
knyttet risiko til å ha en stor prosjektportefølje. Statnett
må sikre tilstrekkelig kapasitet både internt og eksternt.
Mange land fokuserer dessuten på utbygging av
nettkapasitet, noe som kan føre til at Statnett opplever
lange leveringstider og økte kostnader for kritiske
komponenter.
Operasjonell risiko
Operasjonell risiko knyttes til fysiske eiendeler,
mennesker, prosesser og bruk av teknologi i Statnetts
utøvelse av daglige aktiviteter. Styring av operasjonell
risiko inkluderer håndtering av usikkerheter, muligheter
og risikoer i den løpende driften samt konsekvenser av
uønskede hendelser.
Statnett jobber kontinuerlig med å minimere uønsket
risiko i den operative virksomheten, blant annet gjennom
videreutvikling av styringssystem og internkontroll,
herunder styrking av planlegging og risikovurdering av
operasjoner.
Personsikkerhet
Statnetts prosjektaktiviteter og driftsoppgaver er
forbundet med høy iboende risiko for personskader.
Statnett jobber aktivt for å sikre at alle medarbeidere har
en trygg arbeidshverdag og for å minimere risikoen for
personskade i våre bygg- og anleggsprosjekter. Statnetts
policy for sikkerhet har som mål å forebygge enhver
alvorlig personskade gjennom målrettet arbeid med
sikkerhetskultur, forebygging, risikostyring og
internkontroll.
Anleggsdrift
Anleggsdriften har risiko knyttet til vedlikehold og
fornyelse av infrastruktur. Vurderingen av nødvendig
vedlikehold og fornyelse er kritisk for å opprettholde en
sikker og effektiv drift av kraftsystemet. Samtidig
medfører planlagte og ikke-planlagte driftsstanser en økt
sårbarhet i systemet, noe som krever nøye koordinering
for å minimere risikoen.
Systemdrift
Kraftsystemets sårbarhet er dynamisk og varierer
kontinuerlig basert på faktorer som produksjon, forbruk
og tilgjengelige anlegg. Dette nødvendiggjør en konstant
overvåkning og tilpasning i risikohåndteringen. En kritisk
oppgave i systemdriften er den kontinuerlige
balanseringen av lastflyt, spenning og frekvens for å
opprettholde stabiliteten i kraftsystemet. God beredskap
reduserer utetid og konsekvensene av feil.
I systemdriften spiller N-1 prinsippet en sentral rolle i
planlegging og drift. Det vil si at utfall av én komponent
ikke vil føre til strømbrudd. Men samtidige feil kan fortsatt
oppstå, spesielt under ekstremvær. Dette kan potensielt
gi store konsekvenser. Mer ekstremvær øker risiko og
usikkerhet i det operasjonelle arbeidet. Nye anlegg
utformes for å håndtere scenarier med ekstreme
værsituasjoner.
For at Statnett skal sikre balanse i kraftsystemet, må det
skaffes tilstrekkelige reserver fra markedet. Slike reserver
er viktige i den daglige driften og i forkant av idriftsettelse
av systemer for automatisk balansering. Statnett jobber
for å sikre god tilgang til reserver sammen med aktører i
markedet.
Fysisk og digital sikkerhet
Vi står overfor et mer komplekst og skjerpet trusselbilde,
både fysisk og digitalt. Flere alvorlige hendelser rettet mot
kritisk infrastruktur i andre land har understreket
sårbarheten i moderne samfunn og nødvendigheten av
robust sikkerhet. Statnett følger trusselbildet, og gjør
tiltak for å beskytte kritisk infrastruktur på best mulig
måte. Dette innebærer også forberedelser for å kunne
håndtere målrettede angrep og stå i krevende situasjoner
over tid.
Utviklingen av en robust digital sikkerhet har høy prioritet.
Motstandsdyktig infrastruktur er viktig for Statnetts
operasjoner. Bruk av ny teknologi, som kunstig intelligens
(KI) er med på å komplisere trusselbildet, selv om
teknologien også kan brukes til å beskytte våre egne
løsninger.
Statnett
Virksomhetsstyring
2024
170
Beskyttelse av kritisk infrastruktur krever tett samarbeid,
både internt og på tvers av sektorer. Statnett er opptatt av
å øke både det norske, nordiske og europeiske
samarbeidet for å styrke beredskapen i kraftsystemet.
Bærekraft
Verden står overfor en naturkrise på grunn av
menneskelig aktivitet og nedbygging av naturen. Målet om
en sosial og rettferdig omstilling må tas hensyn til i
Statnetts utvikling av transmisjonsnettet. Behovet for ny
overføringskapasitet må løses med begrenset bruk av
naturområder, samt minst mulig påvirkning på
naturmangfold og landskapsverdier, enkeltmennesker og
lokalsamfunn. Klimagassutslipp fra egen virksomhet må
reduseres til et minimum.
Statnett baserer seg på føre-var-prinsippet, og vi tar et
helhetlig natur- og klimaansvar i forbindelse med
planlegging, bygging og drift av anlegg. Det er mulige
interessekonflikter i mange områder hvor det er aktuelt å
bygge ut nett, og Statnett har lang erfaring med tidlig og
grundig dialog med ulike interessenter.
Statnett har etablert systemer for internkontroll etter
energilovforskriften, og disse følges opp gjennom interne
rutiner og systemer.
Statnetts arbeid med klima- og naturrisiko, samt
redusering av risiko for negativ påvirkning på
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, er
nærmere omtalt i bærekraftsrapporten.
Finansiell risiko
Statnett har finansiell risiko knyttet til handlingsrom og
muligheten til å hente inn kapital eller påvirke
inntektsrammene for å kunne gjennomføre nødvendige
omstillinger og investeringer.
Markedsrisiko
Deler av Statnetts kostnader påvirkes av kraftpriser, men
risikoen reduseres ved at disse kostnadene er dekket
gjennom inntektsreguleringen. Kostnader fra
volumendringer i overføringstap og systemdrift er
inkludert i inntektsrammen med to års forsinkelse.
Kraftpriser påvirker også flaskehalsinntekter, som
oppstår når det er prisforskjeller mellom ulike områder i
kraftnettet. Disse inntektene kan variere betydelig
avhengig av kraftprisene. Inntektsreguleringen fungerer
imidlertid som en utjevningsmekanisme, hvor eventuelle
mer- eller mindreinntekter balanseres over tid, noe som
bidrar til å redusere Statnetts økonomiske risiko på lang
sikt.
Det er risiko knyttet til leverandørmarkedet. Selskapets
sentrale leverandørmarkeder opplever en markant økning
i etterspørsel fra mange land, noe som fører til lengere
leveringstid på nøkkelkomponenter, økt tidsbruk og
høyere kostnader for prosjekter. Dette skyldes blant
annet at flere europeiske land har ambisjoner om
nettutbygging, noe som skaper konkurranse om ressurser
og kapasitet.
Renterisiko
Konsernet har en renterisiko gjennom lån, likviditet og
finansielle sikringer. Statnett SF er eksponert for
renteelementet i inntektsrammen (RMEs referanserente).
Rentekostnader på gjeld korrelerer imidlertid med
inntekter via RMEs referanserente, noe som reduserer
renterisikoen. Gjenværende risiko og resultatvariasjoner
reduseres med rentebytteavtaler. Det er rammer for hvor
mye av lånene som skal ha flytende rente.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er knyttet til forfall på
betalingsforpliktelser. Statnett har som mål å sikre at det
er likviditet for drift og investeringer på rullerende 12-
måneders basis, uten opptak av nye lån. Dette reduserer
risikoen for manglende refinansiering i perioder med lite
kapitaltilgang. Statnett har tilgang til flere lånemarkeder
og en spredt forfallsstruktur, og har en kredittrating på
A+(Standard & Poor`s) og A2 (Moody`s Investors
Service).
Valutarisiko
Valutarisiko oppstår ved inntekter eller utgifter, lån,
bankinnskudd eller verdipapirer i utenlandsk valuta. Ved
anskaffelser i investeringsprosjekter kan Statnett bli
eksponert for valutarisiko, men større kontrakter inngås i
norske kroner. Alle lån i utenlandsk valuta konverteres til
norske kroner via valutabytteavtaler.
Statnett
Virksomhetsstyring
2024
171
Kredittrisiko
Statnett tar kredittrisiko ved plassering av
overskuddslikviditet i bank og rentefond. Det er etablert
krav til kredittverdighet for motparter og maksimal
eksponering per plassering. Statnett har også kredittrisiko
som avregningsansvarlig i regulerkraftmarkedet,
minimert gjennom rutiner for oppfølging og
sikkerhetsstillelse. Motpartsrisiko mot derivatmotparter
reduseres med sikkerhetsstillelsesavtaler (CSA-avtaler).
Statnett gjennomførte i desember den første auksjonen
for Electricity Price Area Differentials-kontrakter (EPAD).
Dette er en pilotordning som er planlagt å vare minimum
ett år, og gir markedsaktørene mulighet til bedre
risikosikring i kraftmarkedet. Oppgjøret i markedet skjer
gjennom Nasdaq Clearing hvor Statnett må stille
sikkerhet for kontraktene. Statnett bærer risiko knyttet til
størrelse på sikkerhet, og dette vil øke ift volum og
prisdifferanser mellom prisområder.
Statnett
Virksomhetsstyring
2024
172
Økonomisk regulering av
Statnett
Statnetts driftsinntekter kommer hovedsakelig fra
regulert virksomhet. Reguleringsmyndigheten for energi
(RME) fastsetter årlig rammer for Statnetts tillatte
inntekter fra regulert virksomhet, og underliggende
resultat baseres på tillatt inntekt. Inntektene kommer
imidlertid fra nettleie og flaskehalsinntekter, som
varierer. Derfor avviker regnskapsmessig resultat i
enkeltår fra underliggende resultat.
Driftsinntekter fra regulert virksomhet
Statnetts inntekter fra regulert virksomhet består av
nettleie fra kunder i transmisjonsnettet, gebyrinntekter
for avregningsansvaret og flaskehalsinntekter. Nettleien
(tariffen) fastsettes i forkant av kalenderåret. Se mer om
hvordan vi beregner tariffen på våre hjemmesider.
Avregningsansvarlig mottar gebyrinntekter for
balanseavregning for det norske kraftsystemet og drift av
Elhub, den sentrale datahuben for måleverdier og
markedsprosesser i det norske kraftmarkedet.
Flaskehalsinntekter oppstår når det overføres kraft fra
områder med lav kraftpris til områder med høy kraftpris i
Norge og på mellomlandsforbindelser til andre land.
Tillatt inntekt for regulert virksomhet
Tillatt inntekt for Statnett skal dekke kostnadene med
systemansvaret og nettvirksomheten, samt gi en rimelig
avkastning på investeringer. Forutsetningen er at nettet
bygges, driftes og utnyttes effektivt. For å gi Statnett
insentiver til å drive kostnadseffektivt, justeres
inntektsrammen med en effektivitetsfaktor. Faktoren
bestemmes ved at Statnetts kostnader sammenlignes
med et historisk kostnadsnivå, hensyntatt utvikling i
størrelsen på anleggsmassen. I tillegg justeres
inntektsrammen for et generelt produktivitetskrav på 0,23
prosent i året. Gebyrer som fastsettes for
avregningsansvarlig skal dekke årlige driftskostnader og
gi rimelig avkastning på investert kapital, forutsatt
effektivitet.
Mer- /mindreinntekt
I et enkeltår vil det normalt være avvik mellom inntekt fra
regulert virksomhet og tillatt inntekt, som RME vedtar
etter årets utløp. Avviket kalles mer- eller mindreinntekt,
og skal i henhold til tariffregelverket utjevnes over tid ved
justering av fremtidig nettleie. Mer-/mindreinntekt er
midlertidige størrelser, som i henhold til
regnskapsreglene ikke balanseføres. Dette gir forskjell
mellom regnskapsmessig resultat og underliggende
resultat.
Stor variasjon i flaskehalsinntekter har de siste årene gitt
betydelige mer-/mindreinntekter og svingninger i
Statnetts regnskapsførte driftsinntekter og resultat.
Underliggende inntekter og resultat, justert for mer-
/mindreinntekt, er mer stabilt enn det som fremgår av
regnskapet, selv om også underliggende størrelser kan
variere ved store endringer i grunnlaget for tillatt inntekt.
Etter en periode med uvanlig høye flaskehalsinntekter i
2021-2023 er en stor del av disse tilbakeført til kundene,
gjennom lave tariffer og midlertidige
kompensasjonsordninger for høye tapskostnader i
underliggende nett og tak på energileddet. Ved utgangen
av 2024, har Statnett en merinntektssaldo på 4,3 mrd.
kroner. Statnett forventer at merinntektssaldoen vil
reduseres i løpet av 2025.
Statnett
Virksomhetsstyring
2024
173
Utvikling mer-/mindreinntekt, konsern
Driftsresultat (EBIT) konsern, justert for mer-
/mindreinntekt
Statnett
Virksomhetsstyring
2024
174
Finansiell rapportering
2024
Foto: Odd Joar Berg
Statnett
Totalresultat
2024
175
Totalresultat
2023
2024
(Beløp i mill. kr)
Note
2024
2023
Driftsinntekter
9 771
17 144
Driftsinntekter regulert virksomhet
4
604
518
Andre driftsinntekter
4
10 376
17 661
Sum driftsinntekter
Driftskostnader
3 390
4 482
Systemtjenester
5
2 203
1 474
Overføringstap
5
1 490
1 746
Lønns- og personalkostnader
6, 7, 23
2 995
3 184
Avskrivning, amortisering og nedskrivning
8, 9
2 581
2 894
Andre driftskostnader
27
12 659
13 780
Sum driftskostnader
-2 283
3 881
Driftsresultat
-1 547
668
935
Finansinntekter
10
2 139
2 926
Finanskostnader
10
-1 471
-1 991
Netto finansinntekter/-kostnader
-2 432
-1 815
-3 754
1 890
Resultat før skattekostnad
-3 362
-828
411
Skattekostnad
19
-745
-2 926
1 479
Årsresultat
-2 617
Øvrige resultatelementer
115
396
Endringer i kontantstrømsikringsreserve
15, 28
-25
-87
Skatteeffekt
19, 28
-87
-25
90
309
Øvrige resultatelementer som resirkuleres gjennom
resultatet i senere perioder
-46
165
Endringer i estimatavvik på pensjoner
7, 28
-46
10
-36
Skatteeffekt
7, 19, 28
-36
-36
129
Øvrige resultatelementer som ikke resirkuleres
gjennom resultatet i senere perioder
-36
54
438
Sum øvrige resultatelementer
-2 872
1 917
Totalresultat
-2 562
Statnett
Balanse
2024
176
Balanse
Morselskap
Konsern
31.12.2023
31.12.2024
(Beløp i mill. kr)
Note
31.12.2024
31.12.2023
Eiendeler
Anleggsmidler
1 363
2 121
Immaterielle eiendeler
8
63 949
65 304
Varige driftsmidler
8
6 286
8 423
Anlegg under utførelse
9
2 339
2 339
Investering i datterselskaper
20
189
189
Investeringer i felleskontrollert og tilknyttet
selskap
20
117
432
Pensjonsmidler
7
4 360
5 667
Derivater
15
4 044
3 810
Finansielle anleggsmidler
14
82 648
88 286
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
22
49
Lager
1 776
2 379
Kunde- og andre kortsiktige fordringer
11
1 352
4 906
Markedsbaserte verdipapirer
12, 18
397
1 083
Derivater
15
2 550
7 143
Betalingsmidler
13, 18
6 096
15 560
Sum omløpsmidler
88 744
103 846
Sum eiendeler
Egenkapital og gjeld
Egenkapital
5 950
5 950
Innskuddskapital
572
881
Sikringsreserve
15
16 343
17 158
Opptjent annen egenkapital
22 865
23 989
Sum egenkapital
Langsiktig gjeld
4 844
5 379
Utsatt skatteforpliktelse
19
270
281
Pensjonsforpliktelser
7
875
947
Andre forpliktelser
24
863
784
Derivater
15
44 856
53 482
Langsiktig rentebærende gjeld
16, 18
51 708
60 874
Sum langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
10 106
13 491
Kortsiktig rentebærende gjeld
16, 18
4 066
5 475
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
17
-
18
Derivater
15
-
-0
Betalbar skatt
19
14 172
18 984
Sum kortsiktig gjeld
88 744
103 846
Sum egenkapital og gjeld
Statnett
Balanse
2024
177
Oslo, 20. mars 2025, styret i Statnett SF
Nils Kristian Nakstad
Styrets leder
Hilde Singsaas
Styremedlem
Maria Sandsmark
Styremedlem
Egil Gjesteland
Styremedlem
Wenche Teigland
Styremedlem
Christian Reusch
Styremedlem
Ingeborg Ligaarden
Styremedlem
Børre Langgård
Styremedlem
Steinar Jøråndstad
Styremedlem
Elisabeth Vike Vardheim
Konsernsjef
Statnett
Oppstilling av endringer i egenkapital
2024
178
Endringer i egenkapital
Morselskap
(Beløp i mill. kr)
Innskudds-
kapital
Sikrings-
reserve
Opptjent
annen
egenkapital
Sum
egenkapital
01.01.2023
5 950
482
19 601
26 033
Årsresultat
-
-
-2 926
-2 926
Øvrige resultatelementer, note 28
-
90
-36
54
Vedtatt utbytte
-
-
-296
-296
31.12.2023
5 950
572
16 343
22 865
01.01.2024
5 950
572
16 343
22 865
Årsresultat
-
-
1 479
1 479
Øvrige resultatelementer, note 28
-
309
129
438
Vedtatt utbytte
-
-
-793
-793
31.12.2024
5 950
881
17 158
23 989
Konsern
(Beløp i mill. kr)
Innskudds-
kapital
Sikrings-
reserve
Opptjent
annen
egenkapital
Sum
egenkapital
01.01.2023
Årsresultat
-2 617
-2 617
Øvrige resultatelementer, note 28
-36
Vedtatt utbytte
-296
-296
31.12.2023
01.01.2024
Årsresultat
Øvrige resultatelementer, note 28
Vedtatt utbytte
-793
-793
31.12.2024
Statnett
Kontantstrømoppstilling
2024
179
Kontantstrøm
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill. kr)
Note
2024
2023
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
-3 754
1 890
Resultat før skattekostnad
-3 362
-18
-25
Tap/gevinst (-) ved salg av anleggsmidler
8
-25
-18
2 995
3 184
Avskrivning, amortisering og nedskrivning
8
-
-0
Netto betalte skatter
19
-12
-10
1 483
2 106
Resultatførte netto renteutgifter
10
409
487
Mottatte renter
1
10
-1 730
-2 465
Betalte renter, eksklusiv byggelånsrenter
1
10
-2 466
-1 743
142
-40
Endring i kundefordringer
11
-9
415
-105
Endring i leverandørgjeld
11, 17
-132
-1 541
731
Inn/utbetalinger andre tidsavgrensningsposter
1
11, 17
-1 162
-1 600
5 765
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
-533
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
46
455
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler
8
-5 461
-7 494
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler, andre
immaterielle eiendeler og anlegg under utførelse
8, 9
-7 506
-5 527
-249
-353
Utbetalte byggelånsrenter
9
-353
-249
11
-
Inn og utbetalinger ved kapitalendringer i datterselskap
20
826
285
Innbetalinger knyttet til kortsiktige lånefordringer
11
1 000
1 177
Innbetalinger ved salg av markedsbaserte verdipapirer
12
-69
-4 722
Utbetalinger ved kjøp av markedsbaserte verdipapirer
12
-4 822
-637
171
293
Mottatt utbytte og konsernbidrag
10, 20
-3 724
-10 360
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
-11 003
-4 775
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
11 962
13 367
Innbetalinger ved opptak av ny rentebærende gjeld
16
-8 015
-5 556
Utbetalinger ved nedbetaling av rentebærende gjeld
16
-5 554
-8 013
1 973
2 099
Inn/utbetalinger sikkerhetsstillelser under CSA (Credit
Support Annex)
16, 18
-296
-793
Utbetalinger av utbytte
-793
-296
5 623
9 117
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
299
4 522
Netto kontantstrøm for året
2 432
2 550
Kontanter og kontantekvivalenter ved årets begynnelse
13
-182
71
Valutaeffekter på bankinnskudd o.l.
-181
2 550
7 143
Kontanter og kontantekvivalenter ved årets slutt
13
1
Sammenligningstall er omarbeidet ift. tidligere rapportering. For ytterligere informasjon henvises det til note 2 Endringer i
regnskapsprinsipper og nye regnskapsstandarder.
Statnett
Noter
2024
180
Note 1 Overordnet informasjon og grunnlag for
utarbeidelse av regnskapet
er eneeier. Foretaket har utstedt obligasjonslån som er notert på Oslo Børs, London Stock Exchange og Euronext
Dublin per 31.12.2024. Hovedkontorets adresse er
.
Regnskapet er godkjent av styret 20. mars 2025.
Konsernregnskapet presenteres i norske kroner, som også er morselskapets funksjonelle valuta. Alle beløp er avrundet
til nærmeste hele million kr.
Rammeverk for utarbeidelse av regnskapet
Konsernregnskapet og selskapsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende IFRS® Accounting
Standards, som er godkjent av EU og inngår i norsk regnskapslov.
Regnskapene er utarbeidet basert på historisk kost-prinsippet, med unntak av:
●
Derivater, finansielle eiendeler og forpliktelser som vurderes til virkelig verdi over resultatet, amortisert kost
eller virkelig verdi over øvrige resultatelementer.
●
Balanseført verdi på eiendeler og gjeld som er sikret, justeres for å registrere endringer i virkelig verdi som følge
av sikringen.
Regnskapsprinsippene er omtalt i de enkelte notene i konsernregnskapet.
Det er vurdert at følgende noter inneholder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper:
●
Note 3 Estimater, skjønnsmessige vurderinger og klimarisiko
●
Note 4 Driftsinntekter
●
Note 5 Systemtjenester og overføringstap
●
Note 7 Pensjoner
●
Note 8 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
●
Note 9 Anlegg under utførelse
●
Note 12 Markedsbaserte verdipapirer
●
Note 15 Derivater og sikringsbokføring
●
Note 16 Rentebærende gjeld
●
Note 19 Skatter
●
Note 21 Felleskontrollert driftsordning
●
Note 24 Andre forpliktelser
●
Note 26 Betingede eiendeler og forpliktelser
Statnett
Noter
2024
181
Måling av virkelig verdi
Konsernet bruker følgende målehierarki for å måle og presentere virkelig verdi av finansielle eiendeler og forpliktelser:
●
Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av noterte priser fra aktive markeder for identiske finansielle eiendeler og
forpliktelser. Det foretas ingen justering av disse prisene.
●
Nivå 2: Virkelig verdi måles ved bruk av annen observerbar input enn den som benyttes på nivå 1, enten direkte
(priser) eller indirekte (utledet fra priser).
●
Nivå 3: Virkelig verdi måles ved bruk av input som ikke baseres på observerbare markedsdata.
Informasjon om målehierarki for finansielle eiendeler og forpliktelser er gitt i de aktuelle notene. (Note 12, 14 og 15).
Segmentrapportering
Statnett har vurdert rapporteringssegmenter basert på hvilken risiko og avkastning som påvirker virksomheten. Det er
konsernets vurdering at man har kun ett driftssegment. Dette samsvarer med internrapportering til konsernets øverste
beslutningstager, som er vurdert å være konsern sjef. I hovedsak får Statnett sine inntekter fra regulert virksomhet som
består av nettleie fra kunder i transmisjonsnettet, gebyrinntekter for avregningsansvaret og flaskehalsinntekter.
Segmentrapporteringen er basert på konsernets underliggende resultat før skatt, ved at ordinært resultat er justert for
endring i mer- /mindre inntekt slik som det fremkommer av note 4. Virksomheten følges opp som ett geografisk
segment. Datterselskaper kvalifiserer heller ikke som særskilte rapporteringspliktige driftssegmenter etter kriterier i
IFRS. Selskapet og konsernet rapporteres derfor som ett driftssegment.
Statnett
Noter
2024
182
Note 2 Endringer i regnskapsprinsipper og nye
regnskapsstandarder
Regnskapsprinsipper, nye og endrede relevante standarder
Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsipper og det foreligger ingen nye eller endrede regnskapsstandarder som
har hatt innvirkning på konsernregnskapet for 2024.
Andre endringer
IASB har også vedtatt enkelte mindre endringer og presiseringer i andre standarder med virkning fra 01.01.2024 og
fremover. Det er ikke identifisert noen effekter av betydning for konsernet knyttet til disse.
Følgende omtale omhandler nye standarder eller endringer som er, eller kan bli, relevante for Statnett.
IFRS 18 Presentation and Disclosure in Financial Statements
IASB har i 2024 publisert en ny standard som vil erstatte dagens IAS 1 Presentasjon av finansregnskap.
Den nye standarden vil ha ikrafttredelse for regnskapsåret 2027, men vil også omfatte sammenligningstall. Formålet
med standarden er å skape en mer standardisert rapportering. Statnett forventer at den nye standarden vil ha vesentlig
innvirkning på klassifisering og presentasjon i resultatoppstillingen samt tilhørende noteinformasjon.
Standarden er ikke vedtatt for bruk i EU, men forventes å vedtas i 2025.
IFRS 19 Subsidiaries without Public Accountability: Disclosures
Ny standard publisert i 2024 som omhandler notekrav for selskap som ikke er av allmenn interesse, og som er
datterselskap i et IFRS-rapporterende konsern. Slike selskap kan velge å benytte IFRS 19 for notekrav i rapporteringen
etter IFRS istedenfor notekrav som følger av øvrige IFRS-standarder. Hensikten med standarden er å gjøre forenklinger
for foretak som rapporterer etter annen standard enn IFRS og som da må vedlikeholde noteinformasjon både for egen
rapportering og for konsolideringsformål i IFRS.
Standarden er publisert med ikrafttredelse 1.1.2027, men er enda ikke vedtatt for bruk i EU.
Det er ikke forventet at datterselskap av Statnett vil ta i bruk den nye standarden.
IAS 12 – Inntektsskatt
Det er inntatt midlertidig unntak fra å innregne utsatt skatt knyttet til regelverket om global minimumsbeskatning (Pilar
2) med virkning fra 1.1.2023, som følge av uklarhet i implikasjonene på regnskapsrapporteringen av det nye regelverket.
Statnett er vurdert å falle inn under unntaket for offentlig enhet, i henhold til regelverket om global
minimumsbeskatning (Pilar 2) og vil derfor ikke vil være omfattet av Lov om suppleringsskatt.
Statnett
Noter
2024
183
Regulatoriske eiendeler og forpliktelser
IASB har siden 2021 jobbet med å utarbeide en ny IFRS-standard om regulatoriske eiendeler og regulatoriske
forpliktelser. Standarden forventes ferdigstilt og publisert i løpet av 2025 med ikrafttredelse tidligst fra
regnskapsperioder som starter i 2028. Den nye standarden vil påvirke selskap underlagt finansiell regulering. Det
forventes at standarden vil ha betydelig effekt på Statnetts finansielle rapportering, herunder ved måling og innregning
av regulatoriske eiendeler og forpliktelser. Dette er fremtidige rettigheter til vederlag eller fremtidige forpliktelser til
tilbakebetalinger som følger av inntektsreguleringen, og som er basert på regnskapsmessige transaksjoner i
rapporteringsåret. I dag rapporterer Statnett et «underliggende resultat» som er resultat etter IFRS justert for endring i
mer/mindre-inntekter for perioden. Det forventes at den nye standarden i stor grad eliminerer forskjellene mellom
regnskapsmessig og underliggende resultat da det er vurdert at mer- og mindreinntekter vil innregnes som
regulatoriske forpliktelser og eiendeler i den perioden de oppstår. Det er antatt at dette vil føre til en bedre
sammenstilling av regulerte inntekter og kostnader knyttet til regulerte aktiviteter i rapporteringen.
Andre forhold
EPAD-pilot (Electricity Price Area Differentials)
På oppdrag fra Energidepartementet har Statnett startet en pilotordning hvor vi er motpart for et begrenset volum av
EPAD-kontrakter. Hensikten er å styrke likviditeten i terminmarkedet. En EPAD innebærer en kontraktuell rettighet eller
plikt til å motta eller betale en avtalt prisdifferanse mellom områdepris og systempris i en gitt periode. En
markedsaktør kan derfor benytte kontrakten til å sikre en fast prisdifferanse mellom områdepris og systempris.
Statnett har i desember 2024 avholdt første auksjon for EPAD-kontrakter for enkelte budområder i Norge. Piloten
innebærer at Statnett tar motpartsposisjoner i slike kontrakter gitt visse prisvilkår og opp til et begrenset volum (MW)
per budområde. Kontraktene har finansielt oppgjør, og presenteres i balanseoppstillingen som derivater.
Resultateffekter som følger av kontraktene vil klassifiseres som flaskehalsinntekter i resultatregnskapet.
Endret klassifisering i kontantstrømoppstillingen
Statnett har gjennomført en oppdatert vurdering av presentasjon av aktiviteter knyttet til forvaltning av
rentefondsporteføljen i Statnett i kontantstrømoppstillingen. Vurderingen har ført til endret klassifisering av slike
aktiviteter, fra operasjonelle aktiviteter til investeringsaktiviteter. Bakgrunnen for konklusjonen er en ny vurdering av
hvorvidt disse aktivitetene anses som tett knyttet til Statnetts operasjonelle aktiviteter.
Sammenligningstall er også omklassifisert i kontantstrømoppstillingen.
Statnett
Noter
2024
184
Note 3 Estimater, skjønnsmessige vurderinger og
klimarisiko
Utarbeidelse av finansregnskap i overensstemmelse med IFRS krever at ledelsen utarbeider vurderinger og estimater
og tar forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper. Dette påvirker regnskapsførte beløp for
eiendeler og gjeld på balansedagen, og rapporterte inntekter og kostnader i perioden.
I denne noten gis en oversikt over områdene der det foreligger en høyere grad av estimatusikkerhet og skjønn knyttet til
bokførte verdier. Det er ikke identifisert noen estimater som er vurdert til å gi risiko for vesentlige endringer i
balanseførte verdier av eiendeler og gjeld i neste regnskapsår. Se nærmere beskrivelse nedenfor.
Vesentlig prinsipp
Enkelte beløp som påvirker konsernets regnskap må estimeres. Det krever at ledelsen må ta forutsetninger med
hensyn til verdier eller usikre forhold på tidspunktet for utarbeidelse av regnskapet. Sentrale regnskapsestimater er
estimater som er viktig for presentasjonen av konsernets økonomiske stilling og resultater, og som krever ledelsens
subjektive vurderinger, ofte relatert til forhold beheftet med måleusikkerhet. Ledelsen vurderer slike estimater løpende
ut fra historiske resultater og erfaringer, konsultasjoner med eksperter, trender, prognoser og andre metoder som
ledelsen anser som rimelige i de enkelte tilfeller. Endringer i regnskapsmessige estimat skal behandles fremadrettet
med effekt for fremtidige perioder.
Hovedkilder til estimatusikkerhet
Utnyttbar levetid for varige driftsmidler
Statnett eier og har ansvar for å utvikle og drifte transmisjonsnettet på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte. Dette
omfatter transformatorstasjoner, høyspentlinjer, sjø- og landkabler. Den utnyttbare levetiden på komponentene som
sammen utgjør transmisjonsnettet, avhenger av flere forhold som teknologisk utvikling, regulatoriske krav og miljø- og
klimarisiko. Som følge av dette foreligger det en betydelig risiko for at den utnyttbare levetiden for de ulike anleggene
kan endres, med vesentlige effekter på fremtidige avskrivninger. Utnyttbar økonomiske levetider er basert på den
tekniske levetiden av eiendelsgrupper som legges til grunn i kalkyler ved investeringsbeslutning. Disse fastsettes i
samråd med teknisk personell og vurderes løpende opp mot utrangeringer av anlegg og ved analyse av ferdig avskrevne
driftsmidler som fortsatt er i drift. Statnett gjennomfører årlig vurdering av den utnyttbare økonomiske levetiden som er
lagt til grunn for de ulike klassene av driftsmidler. Fjorårets årlige vurdering av levetider medførte endret estimat for
utnyttbar levetid, hvor den største endringen var ny levetid for luftlinjer fra 55 til 65 år. Endringene er gjennomført med
virkning fra 1. januar 2024 og har medført reduserte avskrivninger på ca 132 mill. kroner totalt for året. Av dette
utgjorde endret levetid luftlinjer 100 mill. kroner. Årets årlige vurdering av levetider har kun medført mindre endringer i
utnyttbar levetid. Det er derfor ikke vurdert å foreligge risiko for vesentlige endringer i avskrivninger i kommende
regnskapsår.
Klimarisiko
Kraftnettet skal bidra til Europas og Norges mål om å bli utslippsfrie innen 2050. Overgangen til et lavutslippssamfunn
gir Statnett mulighet til å bidra til en bærekraftig fremtid gjennom å utvikle og oppgradere strømnettet for transport av
fornybar energi, men med reduserte klimautslipp og begrenset bruk av naturområder. Økende grad av ekstremvær og
overgang til lavutslippssamfunn skaper samtidig økt risiko og usikkerhet i den operasjonelle virksomheten og for de
Statnett
Noter
2024
185
finansielle resultatene. Statnett har kritisk infrastruktur over hele landet med lang økonomisk levetid. Dette gjør at
klima- og naturrisiko er svært sentrale temaer. Klimarisiko består av både fysisk risiko og overgangsrisiko.
Fysisk risiko innebærer risiko for at klimaendringene fører til at Statnetts overføringskapasitet begrenses eller settes ut
av spill gjennom ekstremvær eller klimaendringer, samt at det er risiko for reduserte utnyttbare levetider eller
nedskrivningsbehov. Planlegging og scenarioanalyser er viktige verktøy for å forebygge skader fra mer ekstremvær. Det
tas høyde for scenarier med ekstreme værsituasjoner ved utforming av nye anlegg. Teknisk miljø bidrar i vurderingen av
hvilke konsekvenser økt grad av ekstremvær og klimaendringer vil ha for teknisk levetid for ulike anleggsdeler, som
inngår i den årlige vurderingen av økonomisk utnyttbar levetid som det er referert til i forrige avsnitt. Klimaendringer og
økt ekstremvær har vært sentral ved årlig vurdering av utnyttbar økonomisk levetid. Det er ikke vurdert at
klimaendringer medfører risiko for vesentlige endringer i avskrivningstider eller nedskrivningsbehov i kommende
regnskapsperiode.
Overgangsrisiko innebærer en risiko for at Statnetts anlegg underlegges begrensninger, økte kostnader eller redusert
utnyttbar levetid som følge av endringer i teknologi, markedsforhold, nye lovmessige krav, kutt av egne utslipp eller
andre faktorer. Vi har satt et internt mål om at Statnetts anlegg skal være
SF
6
-
frie innen 2050 og det jobbes med å ta i
bruk alternativ gass og installere sensorteknologi for å motvirke lekkasje. Statnetts mål tar høyde for EUs nye
forordning for fluorholdige klimagasser (inklusiv
SF
6
), som ble publisert i 2024 med trinnvis utfasing av
SF
6
.
Regnskapsmessig har en sentral vurdering vært hvilke konsekvenser dette kan ha for de eksisterende anlegg. Vår
vurdering av de ulike anleggsdeler hvor
SF
6
-
reduserte avskrivningstider, nedskrivningsbehov eller avsetninger i kommende regnskapsperiode.
Skattemessig behandling av vedlikeholdskostnader
Statnett mottok 21. januar 2025 utkast til kontorvedtak om endring av skattefastsettelsen for 2018 vedrørende fradrag
for vedlikeholdskostnader knyttet til utskifting av anleggsdeler i transmisjonsnettet. Saken er ikke endelig
konkludert. En endring vil ikke ha innvirkning på konsernets skattekostnad, men vil kunne medføre en forskyvning i
grunnlaget for utsatt skattefordel fra fremførbart underskudd til skattereduserende midlertidige forskjeller. Se
nærmere beskrivelse i note 19 Skatter.
Statnett
Noter
2024
186
Note 4 Driftsinntekter
Andre driftsinntekter er inntekter utenfor den regulerte nettvirksomheten. Andre driftsinntekter er inntekter fra blant
annet konsulentoppdrag for eksterne, bygging for distribusjonsnettseiere (kundeprosjekter) og leieinntekter.
Flaskehalsinntekter omfordeles gjennom midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter. I tråd med denne
forskriften utbetaler Statnett flaskehalsinntekter som kompensasjon for økte overføringskostnader direkte til netteiere i
regionalnettet. I 2024 har Statnett utbetalt 781 mill. kroner i slike overføringer.
Vesentlige prinsipper
Driftsinntekter regulert nettvirksomhet
Statnetts driftsinntekter kommer hovedsakelig fra regulert virksomhet.
a)
Tariffinntekter faste ledd regnskapsføres jevnt gjennom året basert på fastsatt tariff for det aktuelle år.
b)
Tariffinntekter energiledd regnskapsføres i takt med kundens målte innmating og uttak fra nettet.
c)
Andre nettinntekter regnskapsføres i hovedsak i takt med kundens målte bruk av nettet.
d)
Flaskehalsinntekter regnskapsføres i takt med målt innmating og uttak fra nettet mellom prisområder og på
hver side av mellomlandsforbindelser.
e)
Inntekter til øvrige eiere i fellesnettene regnskapsføres jevnt gjennom året basert på estimater på de øvrige
eiernes tillatte inntekt.
f)
Ekstraordinær tilbakebetaling til netteiere regnskapsføres i samme periode som vedtaket fra RME gjelder for.
Tillatt inntekt
Tillatt inntekt beregnes basert på forskrift fastsatt av RME og tilhørende retningslinjer. Statnetts faktiske driftsinntekter
fra den regulerte virksomheten kommer fra tariffinntekter i transmisjons - og distribusjonsnettet, samt
flaskehalsinntekter.
På grunn av differansen mellom årets faktiske inntekter og endelig tillatt inntekt, som RME fastsetter etter årets utløp,
vil det årlig oppstå avvik mellom Statnetts faktiske driftsinntekter fra den regulerte virksomheten og Statnetts tillatte
inntekt. Avviket kalles mer- eller mindreinntekt.
Statnett
Noter
2024
187
Mer-/mindreinntekt nettvirksomhet
Merinntekt oppstår når faktiske driftsinntekter er høyere enn tillatt inntekt i det enkelte år. Mindreinntekt innebærer at
foretakets faktiske driftsinntekter er lavere enn tillatt inntekt. Merinntekt, tillagt renter, tilbakeføres kundene i form av
reduksjon i fremtidige tariffer, mens mindreinntekt, tillagt renter, kan hentes inn fra kundene i form av økning i
fremtidige tariffer. Dette reguleres i forskrift 1999-03-11-302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for
nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften). Forpliktelsen til å redusere fremtidige tariffer samt muligheten til å
kreve inn økte tariffer oppfyller ikke kravene i IFRS til balanseføring, og representerer derfor en betinget forpliktelse eller
fordring. Årlig endring i disse postene vil derfor heller ikke inngå i resultatregnskapet etter IFRS, men rapporteres som
en del av underliggende resultat.
inntekter netto.
Driftsinntekter regulert virksomhet avregningsansvarlig
Avregningsansvarlig har ansvar for balanseavregning i det norske kraftsystemet, drift og utvikling av datahuben Elhub,
og utstedelse av elsertifikater og opprinnelsesgarantier. Elhub AS, et 100 prosent eid datterselskap, drifter datahuben
og har systemstøtte for Ediel (tjeneste som skal sikre innføring, drift og videreutvikling av elektronisk datautveksling for
ekstern kommunikasjon mellom netteiere, leverandører og avregningsansvarlig). Driftsinntekter knyttet til
avregningsansvar regnskapsføres i det vesentlige i takt med faktisk målt innmating og uttak fra nettet.
Mer-/mindreinntekt avregningsansvarlig
I enkelte år kan det oppstå avvik mellom faktiske gebyrinntekter i disse virksomhetsområdene, og det som regulator
tillater at gebyrene skal dekke. Dette påvirker nivået på fremtidige gebyrer, og omtales som mer-/mindreinntekt
avregningsansvarlig. Mer-/mindreinntekt avregningsansvarlig inngår ikke i regnskapsresultatet, men inngår i beregning
av underliggende resultat, på lik linje med mer-/mindreinntekter i nettvirksomhet.
RME har vedtatt en ny reguleringsmodell for Elhub i perioden 2023–2025. Gebyrmodellen er i hovedsak videreført som
tidligere, noe som innebærer en "cap&floor" modell for regulering av inntektene. Dette gir insentiver til en
kostnadseffektiv drift og videreutvikling av Elhub, hvor Elhub kan øke avkastningen ved å redusere kostnadene i løpet
av en gebyrperiode. Gebyrsatser for inneværende periode er regulert for å legge til rette for innhenting av utgående
mindreinntektssaldo etter forrige gebyrperiode.
Tillatt inntekt – monopolvirksomhet
Statnett eier overføringsanlegg og er det systemansvarlige nettselskapet. Denne virksomheten er monopolregulert. Det
innebærer at RME årlig setter en øvre grense for Statnetts inntekt, såkalt tillatt inntekt. Grunnlaget for Statnetts tillatte
inntekter er inntektsrammen. Inntektsramme baseres på kostnader tilhørende virksomheten, inkludert
kapitalkostnader, fra to år tilbake i tid. Videre er overføringstap og årets systemdriftskostnader inkludert.
Overføringstap i inntektsrammen fastsettes ved at faktisk målt tap i MWh fra to år tilbake i tid verdsettes til en regulert
referansepris basert på elspotpris i inntektsrammeåret. For å insentivere kostnadseffektiv drift, vil inntektsrammen til
Statnett justeres med en effektivitetsfaktor knyttet til drift og utvikling av nettvirksomhet. Denne faktoren bestemmes
ved at Statnetts kostnader sammenlignes med et historisk kostnadsnivå, hensyntatt utvikling i størrelsen på
anleggsmassen. I tillegg justeres inntektsrammen for et generelt produktivitetskrav på 0,23 prosent i året. Utover
inntektsrammen består Statnetts tillatte inntekt av følgende tillegg: Årets eiendomsskatt, transittkostnad og tillegg for
investeringer. Tillegg for investeringer sørger for at kapitalkostnader reflekteres i tillatt inntekt fra det året investeringer
er klar til bruk. Statnetts tillatte inntekt justeres også for samfunnets avbruddskostnader gjennom KILE
(kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi).
Statnett
Noter
2024
188
Tariffinntekter
Statnett er operatør av transmisjonsnettet og regionale fellesnett. Som operatør er Statnett ansvarlig for å fastsette
årlige tariffer i det enkelte fellesnett.
Statnett har som operatør for transmisjonsnettet og enkeltkomponenter ansvar for å fakturere brukerne for de
tjenestene de mottar. Faktureringen skjer på grunnlag av en tariffmodell som er utarbeidet i henhold til retningslinjer
gitt av RME. Prissystemet består av faste ledd og variable ledd, eller såkalte energiledd. Faste ledd faktureres jevnt over
året, mens energileddet faktureres i takt med kundens målte innmating og uttak fra nettet.
Flaskehalsinntekter
Flaskehalsinntekter oppstår som følge av prisforskjeller mellom prisområdene Norge og mellom Norge og utenlandske
handelspartnere, både når det importeres og eksporteres kraft. Prisforskjeller oppstår når markedet ønsker å overføre
mer kraft mellom landene enn det er kapasitet til. Flaskehalsinntektene fremkommer ved å multiplisere prisforskjellen
med overført kraftvolum time for time. Eierne av en mellomlandsforbindelse deler flaskehalsinntektene, vanligvis
50/50. I Norge er det Statnett SF som eier alle mellomforbindelser, og som derfor mottar disse inntektene.
Flaskehalsinntekter innad i Norge oppstår når markedet ønsker å overføre mer kraft mellom innenlandske prisområder
enn det er kapasitet til og tilfaller Statnett i sin helhet. Statnett har ved utgangen av året beholdninger av finansielle
derivatkontrakter som er tett knyttet til prisforskjeller mellom enkelte innenlandske prisområder (EPAD-kontrakter).
Realiserte og urealiserte effekter knyttet til disse derivatkontraktene klassifiseres som flaskehalsinntekter. Se også
note 15 Derivater for ytterligere omtale av Statnetts finansielle derivatkontrakter.
Utbetaling av flaskehalsinntekter til netteiere
I tråd med midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter kompenserer Statnett underliggende netteiere for økte
overføringstap utover et fastsatt normalnivå gjennom direkte overføringer. Overføringene beregnes og vedtas av RME.
Statnett periodiserer kompensasjonsutbetalingen til den aktuelle opptjeningsperioden, og presenterer driftsinntekter
fra regulert virksomhet netto etter overføringer.
Generelle prinsipper
Andre driftsinntekter
Inntekter knyttet til kundeprosjekter innregnes etter hvert som kunden overtar kontroll over det Statnett leverer.
Ved konsulentoppdrag for eksterne anses kunden å overta kontroll løpende etter hvert som tjenesten ytes. Når Statnett
bygger anlegg for distribusjonsnetteiere, kan overføring av kontroll enten skje løpende under byggingen, eller når
anlegget er ferdigstilt, avhengig av de konkrete kontraktsvilkårene. Fakturerte og opptjente kundeprosjektinntekter
inngår i Kunde- og andre kortsiktige fordringer. For kundeprosjekter som forventes å gi tap, er hele det forventede tapet
kostnadsført.
Statnett
Noter
2024
189
Driftsinntekter
(Beløp i mill. kr)
Morselskap
Konsern
2023
2024
Driftsinntekter regulert nettvirksomhet
2024
2023
2 105
6 396
Tariffinntekt faste ledd
6 396
2 105
517
692
Andre nettinntekter
692
517
488
304
Tariffinntekt energiledd
304
488
9 943
11 062
Flaskehalsinntekter
11 062
9 943
-2 568
-781
Utbetalte flaskehalsinntekter til netteiere
-781
-2 568
-892
-796
Inntekter til øvrige eiere i fellesnettene
12
-21
9 594
16 877
Sum driftsinntekter regulert nettvirksomhet
17 685
10 465
595
886
Gebyrinntekter avregningsansvarlig
1 239
946
-417
-620
Gebyrinntekter dekket av balanseavregningen
-620
-417
177
266
Sum gebyrinntekter
620
529
9 771
17 144
Sum driftsinntekter regulert virksomhet
18 305
10 994
604
518
Andre driftsinntekter
656
606
10 376
17 661
Totale driftsinntekter
18 961
11 600
Tillatt inntekt regulert virksomhet
(Beløp i mill. kr)
Morselskap
Konsern
2023
2024
Tillatt inntekt regulert nettvirksomhet
2024
2023
13 711
15 186
Inntektsramme
15 958
14 609
1 693
1 527
Tillegg til inntektsramme
1 575
1 670
15 404
16 713
Sum tillatt inntekt regulert nettvirksomhet
17 533
16 279
Tillatt inntekt avregningsansvarlig
86
96
Tillatt gebyrinntekter avregningsansvarlig
405
396
15 490
16 809
Total tillatt inntekt nettvirksomhet og avregningsansvarlig
17 938
16 675
Statnett
Noter
2024
190
Mer-/mindreinntekt – årets endringer og samlet saldo
(Beløp i mill. kr)
Morselskap
Konsern
2023
2024
Regulert nettvirksomhet
2024
2023
5 810
-164
Årets ikke regnskapsførte mer-/mindreinntekt (-/+)
-152
5 814
-306
-212
Årets ikke regnskapsførte avsetning renter mer-/mindre
inntekt (-/+)
-212
-306
-
-49
Årets ikke regnskapsførte justeringer tidligere perioders
mer/mindreinntekt (-/+)
-49
-
5 504
-425
Årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt (-/+)
-413
5 508
-9 624
-4 120
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter 01.01.
-4 121
-9 629
5 504
-425
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter
-413
5 508
-4 120
-4 545
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+) inklusiv renter 31.12.
-4 534
-4 121
Morselskap
Konsern
2023
2024
Avregningsansvarlig
2024
2023
-92
-171
Årets ikke regnskapsførte mer-/mindreinntekt (-/+)
-214
-133
1
-5
Årets ikke regnskapsførte avsetning renter mer-/mindre
inntekt (-/+)
6
12
-
-
Årets ikke regnskapsførte justeringer tidligere mer/mindreinntekt
(-/+)
-23
-
-91
-176
Årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt (-/+)
-231
-121
70
-20
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter 01.01.
230
351
-91
-176
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter
-231
-121
-20
-197
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+) inklusiv renter 31.12.
-1
230
Morselskap
Konsern
2023
2024
Saldo nett -og avregningsansvarlig
2024
2023
-9 554
-4 140
Saldo mer-/mindreinntekt nett og avregningsansvarlig (-/+) 01.01.
-3 891
-9 278
5 810
-164
Bevegelse mer-/mindre inntekt nett, ekskl. renter
-152
5 814
-92
-171
Bevegelse mer-/mindre inntekt avregningsansvarlig (-/+), ekskl.
renter
-214
-133
-305
-217
Bevegelse mer-/mindre inntekt nett og avregningsansvarlig
(-/+), renter
-207
-294
-
-49
Bevegelse mer-/mindre inntekt nett og avregningsansvarlig
(-/+), tidligere perioders justeringer
-72
-
-4 140
-4 741
Saldo mer-/mindreinntekt nett og avregningsansvarlig
(-/+) 31.12
-4 535
-3 891
Statnett
Noter
2024
191
Underliggende resultat og avkastning på investert nettkapital
(Beløp i mill. kr)
Underliggende resultat
Morselskap
Konsern
2023
2024
2024
2023
-2 417
3 802
Driftsresultat innenfor nettvirksomheten
4 392
-1 761
133
79
Driftsresultat utenfor nettvirksomheten
229
214
-2 283
3 881
Sum driftsresultat
4 621
-1 547
5 504
-425
Årets ikke regnskapsførte mer/-mindreinntekt inkl. renter,
nettvirksomheten (-/+)
-413
5 508
3 221
3 456
Underliggende driftsresultat nettvirksomheten
4 208
3 961
-91
-176
Årets ikke regnskapsførte mer/-mindreinntekt inkl. renter,
avregningsvirksomheten (-/+)
-231
-121
3 130
3 280
Underliggende driftsresultat
3 977
3 840
-1 471
-1 991
Netto finansinntekter/-kostnader
-2 432
-1 815
1 659
1 289
Underliggende resultat før skatt
1 545
2 025
-363
-279
Skattekostnad, inkl. skatteeffekt av mer/-mindreinntekt inkl.
renter
-327
-440
1 296
1 010
Underliggende resultat
1 218
1 585
Underliggende driftsresultat av nettvirksomhet er driftsresultatet korrigert for årets ikke regnskapsførte
mer/mindreinntekt for nettvirksomheten.
Grunnlag for avkastning på investert nettkapital
Avkastningsgrunnlag er definert som gjennomsnittet av inngående og utgående saldo for investert nettkapital, tillagt
en prosent for netto arbeidskapital. Investert nettkapital er gitt ved førstegangs historisk anskaffelseskostnad. Andel
av felles driftsmidler er inkludert.
Morselskap
Konsern
2023
2024
2024
2023
63 183
66 313
73 466
70 451
Avkastning på investert nettkapital
Avkastning er definert som driftsresultat av nettvirksomheten sett i forhold til avkastningsgrunnlaget. Underliggende
driftsresultat er driftsresultat korrigert for årets ikke regnskapsført mer-/mindreinntekt for nettvirksomheten.
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Avkastning i prosent)
2024
2023
4,9 %
5,1 %
5,4 %
5,6 %
Statnett
Noter
2024
192
Note 5 Systemtjenester og overføringstap
Systemtjenester er kostnader knyttet til Statnetts ansvar for å opprettholde momentan balanse i kraftnettet og for å
sikre tilfredsstillende leveringskvalitet, definert i forskrift om systemansvar (fos). Frekvensen i strømnettet skal være 50
Hz, og det er Statnett som systemansvarlig operatør sin oppgave å sørge for at frekvensen holdes stabil. Kravet om
reservekapasitet for reguleringsformål skilles i primær-, sekundær- og tertiærreserver. Statnett kjøper reserver i avtalte
kapasitetsmarkeder for elspot og regulerkraftmarkeder. Prisene påvirkes av tilgjengelig kraft, reguleringsmuligheter
samt priser i reguleringsmarkedene.
Endringen i kostnader for systemtjenester i 2024 skyldes hovedsakelig økte kostnader til tertiærreserver. I 2024 gikk vi
over til daglig handel med økt volumkrav i markedet for tertiærreserver. Høye volum og svært høye priser i enkelttimer
har bidratt til å øke reservekostnadene i 2024.
Statnett kjøper overføringstap (volum) til spotpris (markedspris) via kraftbørsene, for den timen overføringstapet
gjelder. Ved all omformering eller overføring av energi vil en del av energien gå tapt i prosessen. Tapets størrelse vil
blant annet variere avhengig av temperatur, belastning i nettet og strømpris.
Overføringstapet er redusert sammenlignet med fjoråret som følge av lavere gjennomsnittlige kraftpriser.
Vesentlige regnskapsp rinsipper
Kostnader til systemtjenester og overføringstap regnskapsføres løpende ved anskaffelse.
Systemtjenester kan deles inn i følgende kategorier:
Primærreserver
Primærreguleringen er automatisk og trer i kraft momentant ved frekvensendringer i strømnettet. Dette skjer ved hjelp
av en på forhånd avtalt reservekapasitet. Kravet om reservekapasitet for reguleringsformål legger begrensninger på
produsentene ved at de ikke kan produsere og selge full kapasitet på alle sine generatorer. Primærreserve er kostnader
Statnett har ved at foretaket kjøper reservekapasitet hos produsentene. Omfang av primærreserve er bestemt av
avtaler på nordisk nivå, og reservene blir anskaffet gjennom markedsløsninger.
Sekundærreserver
Automatiske sekundærreserver aktiveres for å frigi den aktiverte primærreserven slik at den igjen blir i stand til hurtig å
håndtere eventuelle nye feil og ubalanser. Automatiske sekundærreserver fungerer ved at et signal sendes fra TSO til
en aktør/kraftverk, som da endrer produksjonen i anlegget. Sekundærreserven omtales også som Automatic
Frequency Restoration Reserve (aFRR), og i Norden anvendes den hovedsakelig for å håndtere frekvensavvik. Omfang
av sekundærreserver er bestemt av avtaler på nordisk nivå, og reservene blir anskaffet gjennom en markedsløsning.
Tertiærreserver
Frem til 12. februar 2024 kjøpte Statnett inn reserver for å sikre nok reguleringsressurser i et ukesmarked. Etter dette
gikk Statnett over til daglig innkjøp av tertiærreguleringsreserver. I tillegg til å sikre bud gjennom daglig innkjøp, handles
det også i et sesongmarked for vinterhalvåret. I 2025 skal kjøp i sesongmarked byttes ut med et nytt marked med
månedlige innkjøp gjennom hele året.
Statnett
Noter
2024
193
Transittkostnader
Kraftsystemet i Europa er knyttet sammen via overføringslinjer/-kabler som går over landegrenser. Transittkostnader er
kompensasjon til netteiere i andre land der kraften flyter gjennom (gjennomstrømsland) ettersom dette beslaglegger
overføringskapasitet i deres nett.
Spesialregulering
I enkelte tilfeller kan begrensninger i overføringskapasiteten (flaskehalser) medføre at budene i regulerkraftmarkedet
ikke kan anvendes i "prisriktig" rekkefølge. Aktiverte reguleringer utenom prisrekkefølge kategoriseres som
spesialreguleringer og kompenseres med tilhørende budpris, uten at de påvirker fastsettelsen av regulerkraftprisen.
Statnett påføres da en kostnad lik differansen mellom pris på aktiverte bud som er benyttet til spesialreguleringer og
aktuell timepris i hovedretning i regulerkraftmarkedet, multiplisert med spesialregulert volum.
Spesifikasjon av systemtjenester
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill. kr)
2024
2023
74
61
Netto balanse- og effektkraft
61
74
647
549
Primærreserver
549
647
638
525
Sekundærreserve
525
638
1 037
2 573
Tertiærreserver
2 573
1 037
760
521
Transittkostnader
521
760
283
183
Spesialregulering
183
283
-49
71
Øvrige systemtjenester
71
-49
3 390
4 482
Sum systemtjenester
4 482
3 390
Spesifikasjon av overføringstap
Morselskap
Konsern
2023
2024
2024
2023
2 949
2 888
Volum (GWh)
2 888
2 949
747
510
Pris (kr/MWh)
510
747
2 204
1 474
Overføringstap
1 474
2 204
-1
-
Overføringstap andre netteiere
-
-1
2 203
1 474
Sum overføringstap
1 474
2 203
Statnett
Noter
2024
194
Note 6 Lønns- og personalkostnader
Lønns- og personalkostnader er kostnader forbundet med avlønning av personell i konsernet, inkludert godtgjørelser til
konsernets styre. Lønnskostnadene gjelder bare konsernets egne ansatte, ikke innleid arbeidskraft. Ordinær lønn kan
være både fastlønn og timebasert lønn og utbetales løpende. Ferielønn utbetales normalt i feriemånedene i
etterfølgende år. Arbeidsgiveravgift betales normalt etterskuddsvis annenhver måned.
Generelle prinsipper
Lønnskostnader kostnadsføres når de opptjenes. Ordinær lønn opptjenes løpende. Ferielønn opptjenes på basis av
ordinær lønn. Arbeidsgiveravgift beregnes og kostnadsføres for alle lønnsrelaterte kostnader. Pensjoner opptjenes i
henhold til egne regler (se note 7). Godtgjørelse til styret opptjenes løpende ut fra egne avtaler godkjent i
foretaksmøtet. Lønnskostnadene er redusert med verdien av egne aktiverte investeringsarbeider som består av direkte
lønnskostnader og en andel av direkte henførbare fellesutgifter.
Spesifikasjon av lønns- og personalkostnader
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill. kr)
2024
2023
1 644
1 941
2 011
1 705
286
324
337
296
264
286
296
272
160
189
193
165
2 354
2 740
Brutto lønns- og personalkostnader
2 837
2 438
-864
-994
-1 031
-890
1 490
1 746
1 806
1 547
1 649
1 833
1 957
1 718
Lån til ansatte
Ansatte i konsernet har lån på til sammen 2 million kroner per 31. desember 2024. Lånene nedbetales ved trekk i lønn
over en periode på inntil 2 år. Lånene er rentefrie for den ansatte. Rentefordelen av lån som overstiger 3/5 av
grunnbeløpet i folketrygden, beskattes etter den til enhver tid gjeldende normalrentesats som er gitt av myndighetene.
Statnett
Noter
2024
195
Note 7 Pensjoner
Morselskapet og datterselskapene har pensjonsordninger som gir de ansatte rett til fremtidige pensjonsytelser i form
av ytelsesplaner og innskuddsplaner. Alle ytelsesplanene er lukket, og innskuddsplaner er konsernets generelle
pensjonsordning for alle nyansatte.
Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller krav i lov om obligatorisk tjenestepensjon. For de innskuddsbaserte
planene betaler konsernet et årlig bidrag til de ansattes pensjonsordning, og risikoen for fremtidig avkastning ligger hos
den enkelte ansatte. Pensjonen vil avhenge av de løpende innskuddenes størrelse og oppnådd avkastning over tid. For
de ytelsesbaserte planene har bedriften ansvaret for å yte en avtalt pensjon til den ansatte i forhold til sluttlønn.
Periodens kostnad viser de ansattes pensjonsopptjening av fremtidig avtalt pensjon i regnskapsåret.
Vesentlige prinsipper
Innskuddsbasert pensjonsplan
I den innskuddsbaserte pensjonsplanen har foretaket ansvar for å yte et avtalt tilskudd til den ansattes
pensjonsbeholdning. Den fremtidige pensjonen er avhengig av bidragenes størrelse og avkastning på
pensjonssparingen. Når innskuddene er betalt, gjenstår ingen ytterligere betalingsforpliktelse knyttet til
tilskuddsordningen, og det foreligger ingen pensjonsforpliktelse å balanseføre. Pensjonskostnaden for
innskuddsplaner vil være lik periodens innskudd til de ansattes pensjonssparing.
AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning som blir regnskapsført som en innskuddsordning da den ikke er
allokerbar mellom de deltakende foretakene.
Ytelsesbasert pensjonsplan
I de ytelsesbaserte pensjonsplanene har foretaket gitt de ansatte rett til et fremtidig pensjonsnivå, normalt gitt i
prosent av sluttlønn ved pensjonstidspunktet. Foretaket har ansvaret for størrelsen på den fremtidige pensjonsytelsen,
og den økonomiske verdien av denne forpliktelsen må resultat- og balanseføres.
Den påløpte forpliktelsen beregnes etter en lineær opptjeningsmodell, og måles som nåverdien av den estimerte
fremtidige pensjonsutbetalingen som er opptjent på balansedagen. Den balanseførte nettoforpliktelsen utgjør
summen av påløpt pensjonsforpliktelse minus virkelig verdi av eventuelle tilknyttede pensjonsmidler.
Endringer i forpliktelsen for ytelsesplaner som skyldes endringer i pensjonsplaner, resultatføres i sin helhet for de
endringene som gir en umiddelbar fripoliserett. Endringer i forpliktelsene og pensjonsmidlene som skyldes endringer i
og avvik mot beregningsforutsetninger er estimatavvik. Estimatavvik føres mot egenkapitalen gjennom "øvrige
resultatelementer" i perioden de oppstår. Diskonteringseffekten av pensjonsforpliktelsen og forventet avkastning på
pensjonsmidler presenteres netto under "Lønns- og personalkostnader" da dette gir best informasjon knyttet til
konsernets pensjonskostnader.
Nærmere informasjon om de enkelte pensjonsplanene
Innskuddsplaner
Ansatte i konsernet er i stor grad tilknyttet pensjonsordninger som er definert som innskuddsplaner. Vedtatt
innskuddsordning har et ytelsesnivå som er basert på maksimale innskuddssatser etter "Lov om innskuddspensjon".
Statnett
Noter
2024
196
Innskuddsplaner omfatter også pensjonsordninger som er felles for flere selskaper, hvor pensjonspremien fastsettes
uavhengig av demografisk profil i det enkelte selskap (flerforetaksplan).
Konsernet deltar i den private avtalefestede ordningen for førtidspensjonering (AFP-ordningen). Ordningen innebærer
at de ansatte får et tillegg på sin pensjon som en livsvarig ytelse. Ytelsen kan tas ut fra og med fylte 62 år, også samtidig
ved å fortsette å stå i jobb. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning som organiseres gjennom et
felleskontor, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosentsats av lønn. Premienivået i ordningen har
økt årlig siden ordningen trådte i kraft og forventes å øke i årene som kommer.
Ytelsesplaner
Konsernet har en lukket pensjonsordning som er klassifisert som fondsbaserte ytelsesplaner, i tillegg til lukkede
ytelsesplaner som dekkes over selskapenes drift. For ansatte i en viss aldersgruppe ble det ved overgang til
innskuddsplan etablert en kompensasjonsplan. Denne ordningen er en usikret ytelsesplan med årlig opptjening frem til
67 år. Utbetalingen under kompensasjonsordningen skjer ved 67 år eller eventuelt ved tidligere fratreden.
Enkelte av medlemmene i konsernledelsen har egne tilleggsavtaler, se note 23 Ytelser til ledelsen.
Netto pensjonsforpliktelse i balansen fremkommer etter korrigering for resultatføring av virkning av endringer i
estimater i øvrige resultatelementer. Netto pensjonsforpliktelser vises som Pensjonsforpliktelser. Når en ordning har
midler som er større en beregnet forpliktelse, vises netto pensjonsmidler som Pensjonsmidler.
Opptjente pensjonsrettigheter er i hovedsak sikret gjennom pensjonsordninger i Statnett SFs Pensjonskasse. I tillegg
har morselskapet førtidspensjonsforpliktelser som dekkes over driften.
Ansatte som forlater konsernet før pensjonsalder, mottar fripolise. Disse forvaltes av Statnett SFs Pensjonskasse og
Storebrand Livsforsikring AS. Fra tidspunkt for utstedelse av fripolisene er Statnett SF fritatt for ytterligere forpliktelser
overfor de ansatte som fripolisene gjelder. Midler og forpliktelser verdsettes på tidspunkt for utstedelse av fripolisen,
og skilles ut fra pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler.
Pensjonsforpliktelsen er beregnet av ekstern aktuar. Ved beregning av pensjonsforpliktelse er det tatt hensyn til den
arbeidsgiveravgift som foretaket må betale ved utbetaling av direkte pensjoner og ved innbetaling av premier til
fondsbaserte ordninger.
Forutsetninger ytelsesplaner
Konsernet tar utgangspunkt i Norsk Regnskapsstiftelses forutsetning for pensjonsberegninger og gjør egne vurderinger
på hvorvidt disse er aktuelle for konsernet.
Diskonteringsrenten blir fastsatt med utgangspunkt i obligasjonsrenter med fortrinnsrett (OMF). Statnett legger til
grunn at OMF-markedet representerer et tilstrekkelig dypt marked til å kunne brukes for beregning av
diskonteringsrenten.
Statnett
Noter
2024
197
Pensjonskostnad
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill. kr)
2024
2023
111
97
Ytelsesordninger
100
112
128
157
Innskuddsordninger
164
134
25
31
Flerforetaksordninger
32
27
264
286
Pensjonskostnad
296
272
32
32
Arbeidsgiveravgift
33
33
296
318
Total pensjonskostnad inklusiv arbeidsgiveravgift
329
305
46
-165
Endring i estimatavvik i øvrige resultatelementer
-165
46
Nettoberegnet pensjonsforpliktelse
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill. kr)
2024
2023
2 809
2 695
Brutto pensjonsforpliktelse
2 702
2 810
-2 656
-2 849
Brutto pensjonsmidler
-2 857
-2 657
153
-154
Netto pensjonsforpliktelse/-midler (+/-)
-155
153
-117
-434
Netto pensjonsmidler sikrede ordninger
-435
-118
270
280
Usikret pensjonsforpliktelse
281
270
153
-154
Netto pensjonsforpliktelse/-midler (+/-)
-155
153
Sikrede og usikrede pensjonsforpliktelser
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill. kr)
2024
2023
Endring i brutto pensjonsforpliktelse
2 731
2 807
Brutto pensjonsforpliktelse 01.01.
2 811
2 732
99
79
Nåverdien av årets pensjonsopptjening
84
100
86
85
Rentekostnader av pensjonsforpliktelsen
85
86
-4
-177
Estimatavvik
-178
-4
-24
-26
Arbeidsgiveravgift av innbetalt premie
-26
-24
-81
-74
Utbetaling av pensjon / fripoliser
-74
-81
2 807
2 695
Brutto pensjonsforpliktelse 31.12.
2 702
2 810
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill. kr)
2024
2023
Endring i brutto pensjonsmidler
2 607
2 656
Virkelig verdi på pensjonsmidler 01.01.
2 671
2 622
85
84
Faktisk renteinntekter på pensjonsmidler
85
85
-139
-13
Estimatavvik
-14
-139
171
184
Premieinnbetalinger
185
171
-69
-62
Utbetaling av pensjon / fripoliser
-70
-69
2 656
2 849
Virkelig verdi på pensjonsmidler 31.12.
2 857
2 671
153
-154
Netto pensjonsforpliktelse/-midler 31.12.
-155
153
Statnett
Noter
2024
198
Endring i estimatavvik
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill. kr)
2024
2023
-282
-321
Diskonteringsrente
-321
-282
378
13
Renteinntekter på midler
13
378
-50
143
Andre endringer
143
-50
46
-165
Årets estimatavvik
-165
46
Økonomiske/aktuarmessige forutsetninger morselskap og konsern
2024
2023
Diskonteringsrente foretaksobligasjoner (OMF)
3,90 %
3,10 %
Renteinntekter på pensjonsmidler
3,90 %
3,10 %
Forventet lønnsregulering
4,00 %
3,50 %
Forventet pensjonsregulering
3,75 %
3,25 %
Forventet regulering av grunnbeløp (G)
3,00 %
2,80 %
Dødelighetsgrunnlag*
K2013FT
K2013FT
* Estimat for dødelighet blir fastsatt med utgangspunkt i dødelighetstabell K2013FT.
Sensitivitetsanalyse
Tallene nedenfor viser et estimat for en potensiell effekt ved en endring i visse forutsetninger for ytelsesbaserte
pensjonsplaner. De følgende estimater og estimerte pensjonskostnader for 2024 er basert på fakta og omstendigheter
per 31. desember 2024. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene.
Sensitivitetsanalyse reduksjon (økning) av brutto pensjonsforpliktelse ved årets utgang
Morselskap
(Beløp i mill. kr, unntatt prosent)
161
6,6 %
Diskonteringsrente økning 0,5 prosent
161
6,6 %
-28
-1,1 %
Lønnsregulering økning 0,5 prosent
-28
-1,1 %
-27
-1,1 %
Pensjonsregulering økning 0,5 prosent
-27
-1,1 %
Prosentvis fordeling av pensjonsmidlene på investeringskategorier
morselskap og konsern pr 31.12.
2024
2023
Norske aksjer
11 %
10 %
Globale aksjer
23 %
23 %
Anleggsobligasjoner
8 %
7 %
Nordiske obligasjoner
10 %
13 %
Globale obligasjoner
26 %
26 %
Eiendom
10 %
9 %
Private equity
5 %
6 %
Pengemarked
4 %
4 %
Betalingsmidler
2 %
2 %
Sum
100 %
100 %
Aktive personer i ytelsesordningen
Morselskap
2023
2024
2024
2023
786
789
Medlemmer i pensjonskassen
792
789
538
576
Herav pensjonister
577
539
248
213
Antall aktive personer i ytelsesordningen
215
250
Statnett
Noter
2024
199
Utbetalingsstrøm Statnett SF
Gjennomsnittlig vektet løpetid for pensjonsforpliktelsen, knyttet til hovedordningen i Statnett SF, er beregnet til 11 år
basert på pensjonsforutsetningene per 31. desember 2024. Statnett SFs Pensjonskasse sammenstiller ikke
pensjonsmidler mot forfallsstruktur på pensjonsforpliktelsen i ordningene slik de foreligger per 31. desember 2024.
Statnett
Noter
2024
200
Note 8 Varige driftsmidler og immaterielle
eiendeler
Varige driftsmidler omfatter ledningsanlegg, stasjonsanlegg, bygninger, grunn og IKT-utstyr med mer som er
nødvendige for konsernets virksomhet. Immaterielle eiendeler er i hovedsak egenutviklet programvare og er lagt i
kategorien "IKT" i tabellene under. Goodwill utgjør kun et lite beløp og er lagt i kategorien "øvrig".
Vesentlige prinsipper
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler balanseføres til kostpris med fratrekk for akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Kostpris
omfatter innkjøpspris, inklusive ikke-refunderbare skatter og avgifter ved kjøp, direkte henførbare kostnader til å bringe
driftsmiddel til sted og tilstand for tiltenkt bruk med fradrag for eventuelle rabatter. Direkte henførbare kostnader
omfatter for eksempel lønn, montering og installasjon, leveringskostnader, byggelånsrenter, dokumentavgift og
transaksjonskostnader. Engangserstatninger i forbindelse med grunnerverv og lignende inkluderes i kostpris på
driftsmiddelet. Løpende erstatninger utgjør mindre beløp og resultatføres i det året hvor erstatningen utbetales.
Avskrivningene reduserer balanseført verdi av varige driftsmidler, eksklusive tomter, til estimert restverdi ved utløpet av
estimert utnyttbar levetid. Driftsmidlene avskrives lineært fra det tidspunkt driftsmidlene var klare til bruk. Tilsvarende
gjelder også driftsmidler anskaffet fra andre netteiere. Vesentlige komponenter av et driftsmiddel avskrives hver for
seg. Vesentligheten vurderes ut fra komponentenes kostpris i forhold til hele driftsmiddelets kostpris.
Verdi av utført arbeid og anlegg overføres fra anlegg under utførelse til varige driftsmidler når anlegget er klart for bruk. I
prosjekter hvor det er vesentlige komponenter som er klare til bruk på ulike tidspunkt, overføres de ferdigstilte
komponentene til varige driftsmidler ettersom de er klare. Kriteriene for når en komponent anses som klart til bruk, er
beskrevet i note 9: Anlegg under utførelse.
Estimater på kostnader til fjerning av varige driftsmidler innregnes som en del av anskaffelseskostnaden på det
tidspunktet konsernet anser å ha en juridisk eller faktisk forpliktelse til fjerning. Estimatet vurderes til nåverdien av de
utgiftene som forventes å påløpe på det fremtidige tidspunktet. Den årlige rentekostnaden som følge av at forpliktelsen
er ett år nærmere oppgjør, kostnadsføres. Estimatet kan senere bli endret som følge av endring i estimat for utgiftens
størrelse, endring i forventet tidsplan og/eller endring i diskonteringsrente. Endringene regnskapsføres som økning eller
reduksjon av balanseført verdi på driftsmiddelet. Dersom eventuell reduksjon er større enn balanseført verdi av
driftsmiddelet, resultatføres det overskytende.
Vedlikeholdskostnader resultatføres når de påløper.
Avskrivninger
Avskrivninger er basert på ledelsens vurdering av utnyttbar levetid for varige driftsmidler. Vurderingene kan endres,
blant annet på grunn av teknologisk utvikling og historisk erfaring. Dette kan medføre endringer i estimert utnyttbar
levetid og dermed avskrivninger. Teknologisk utvikling er vanskelig å forutse, og ledelsens syn på hvor hurtig endringene
vil komme, kan endres over tid. Hvis forventningene endres vesentlig, vil avskrivningene justeres med effekt på
fremtidige perioder. Estimert utnyttbar levetid, avskrivningsmetode og restverdi vurderes minst en gang per år.
Restverdien anslås til null ved utløp av utnyttbar levetid for de fleste eiendeler.
Statnett
Noter
2024
201
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler måles ved førstegangsinnregning til anskaffelseskost. I senere perioder regnskapsføres
immaterielle eiendeler til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte amortiseringer og nedskrivninger. Immaterielle
eiendeler med bestemt levetid amortiseres over utnyttbar levetid som vurderes minst en gang i året. Immaterielle
eiendeler amortiseres lineært siden dette best reflekterer forbruket av eiendelene.
Generelle prinsipper
Bruksrettseiendeler
Bruksretteiendeler presenteres som en del av varige driftsmidler, det vil si innenfor samme regnskapspost som
tilsvarende underliggende eiendeler ville blitt presentert dersom de var eid.
Ved førstegangs balanseføring av leieavtaler innregnes bruksrettseiendeler til en verdi av beregnet leieforpliktelse med
påslag av tilbakeføringsforpliktelser ved utløp av leieperiode, samt vesentlige utgifter tilknyttet etableringen av
leieavtalen.
Etter førstegangsinnregning av bruksrettseiendeler måles disse til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte
avskrivninger og nedskrivninger. Avskrivninger skjer etter lineær metode i løpet av leieperioden. Bruksrettseiendeler
justeres med eventuelle nye målinger av leieforpliktelser. Statnett har valgt å benytte unntaksregelen ved at kortsiktige
leieavtaler med varighet under 12 måneder og leieavtaler med underliggende lav underliggende verdi kostnadsføres
løpende. Der det i leieavtaler inngår tjenesteelementer, velger Statnett å separere verdien av tjenesteelementene slik
at disse ikke inngår i verdier innregnet til balansen.
Forskning og utvikling
Utgifter til forskning kostnadsføres løpende.
Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt
gjennomførbart og konsernet har tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen. Utgifter som balanseføres
inkluderer materialkostnader, direkte lønnskostnader og en andel av direkte henførbare fellesutgifter. Balanseførte
utviklingskostnader føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Balanseførte
utviklingskostnader avskrives lineært over eiendelens estimerte utnyttbare levetid.
Vurdering av utnyttbar levetid og klimarisiko
Det har vært endringer i estimat for utnyttbar levetid i 2024, for nærmere beskrivelse av vurdering av utnyttbar levetid,
effekter av årets endringer samt konsekvenser av klimarisiko knyttet til anleggene vises det til note 3
Regnskapsestimater og klimarisiko.
Statnett
Noter
2024
202
Morselskapet
(Beløp i mill. kr)
Luftlinjer
Jord- og
sjøkabler
Apparat
-anlegg
Kontroll-
og hjelpe-
anlegg
IKT
Bygninger
og grunn
Øvrig
Sum
Anskaffelseskost 01.01.23
25 473
12 636
18 358
5 547
6 438
17 381
1 814
87 648
Tilgang anskaffelseskost
1 531
224
1 292
420
896
1 573
156
6 092
Avgang anskaffelseskost
-10
-25
-41
-4
-90
-17
-36
-223
Anskaffelseskost 01.01.24
26 993
12 836
19 610
5 963
7 244
18 937
1 934
93 517
Tilgang anskaffelseskost
418
368
1 059
326
1 572
1 756
256
5 756
Avgang anskaffelseskost
-273
-69
-331
-95
-139
-193
-58
-1 158
Anskaffelseskost 31.12.24
27 139
13 135
20 338
6 195
8 678
20 500
2 131
98 115
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 01.01.23
7 036
2 244
5 046
2 386
4 050
3 471
1 207
25 440
Avskrivninger og amortiseringer
501
330
500
293
690
518
104
2 937
Avgang avskrivninger og
amortiseringer
-4
-3
-25
-3
-90
-15
-34
-173
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 01.01.24
7 534
2 571
5 521
2 676
4 650
3 974
1 278
28 204
Avskrivninger og amortiseringer
413
337
594
283
758
595
119
3 099
Avgang avskrivninger og
amortiseringer
-111
-26
-186
-66
-139
-38
-48
-614
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 31.12.24
7 835
2 882
5 929
2 894
5 269
4 531
1 349
30 689
Balanseført verdi 31.12.23
19 460
10 265
14 088
3 287
2 594
14 963
655
65 313
Balanseført verdi 31.12.24
19 304
10 253
14 409
3 301
3 409
15 969
782
67 426
Herav immaterielle eiendeler
Balanseført verdi 31.12.23
-
-
-
-
1 341
-
23
1 363
Balanseført verdi 31.12.24
-
-
-
-
2 036
-
85
2 121
Herav bruksrettseiendeler
Balanseført verdi 31.12.23
-
-
-
-
174
221
-
395
Balanseført verdi 31.12.24
-
-
-
-
162
243
65
470
Herav fremtidig fjerning av anlegg
Balanseført verdi 31.12.23
101
48
184
-
-
-
2
335
Balanseført verdi 31.12.24
90
174
81
-
-
16
0
361
Anskaffelseskostnad for varige
driftsmidler som er fullt ut
avskrevet, men som fortsatt er i bruk
351
209
1 008
1 049
3 249
564
894
7 325
Avskrivningssatser (lineære)
2 %
2-7%
2-5%
3-13%
5-33%
0-7%
0-33%
Kjøp av nettanlegg
Ingen tilganger i 2024 inkluderer kjøp av nettanlegg etter føringene i tredje energimarkedspakke.
Statnett
Noter
2024
203
Konsern
(Beløp i mill. kr)
Luftlinjer
Jord- og
sjøkabler
Apparat
-anlegg
Kontroll-
og hjelpe-
anlegg
IKT
Bygninger
og grunn
Øvrig
Sum
Anskaffelseskost 01.01.23
25 744
17 858
19 828
5 759
7 185
18 224
1 892
96 490
Tilgang anskaffelseskost
1 531
223
1 292
420
1 090
1 573
156
6 284
Avgang anskaffelseskost
-10
-25
-41
-4
-90
-17
-36
-222
Anskaffelseskost 01.01.24
27 265
18 057
21 079
6 176
8 188
19 780
2 012
102 557
Tilgang anskaffelseskost
418
368
1 059
326
1 619
1 756
256
5 803
Avgang anskaffelseskost
-274
-70
-331
-96
-132
-193
-58
-1 154
Anskaffelseskost 31.12.24
27 410
18 355
21 807
6 406
9 675
21 343
2 209
107 205
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 01.01.23
7 056
2 665
5 148
2 446
4 345
3 527
1 248
26 437
Avskrivninger og amortiseringer
506
461
531
306
796
532
105
3 237
Avgang avskrivninger og
amortiseringer
-4
-3
-25
-3
-90
-15
-34
-173
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 01.01.24
7 558
3 123
5 654
2 750
5 060
4 049
1 308
29 501
Avskrivninger og amortiseringer
418
468
624
296
887
606
119
3 417
Avgang avskrivninger og
amortiseringer
-111
-26
-186
-66
-133
-38
-51
-611
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 31.12.24
7 864
3 565
6 092
2 980
5 814
4 616
1 376
32 307
Balanseført verdi 31.12.23
19 707
14 933
15 426
3 426
3 129
15 732
704
73 057
Balanseført verdi 31.12.24
19 545
14 791
15 715
3 426
3 861
16 727
833
74 898
Herav immaterielle eiendeler
Balanseført verdi 31.12.23
-
-
-
-
1 862
-
75
1 937
Balanseført verdi 31.12.24
-
-
-
-
2 480
-
138
2 618
Herav bruksrettseiendeler
Balanseført verdi 31.12.23
-
-
-
-
174
221
-
395
Balanseført verdi 31.12.24
-
-
-
-
162
243
65
470
Herav fremtidig fjerning av anlegg
Balanseført verdi 31.12.23
101
48
184
-
-
-
2
335
Balanseført verdi 31.12.24
90
174
81
-
-
16
0
361
Anskaffelseskostnad for varige
driftsmidler som er fullt ut avskrevet,
men som fortsatt er i bruk
351
209
1 008
1 049
3 267
564
773
7 222
Avskrivningssatser (lineære)
2 %
2-7%
2-5%
3-13%
5-33%
0-7%
0-33%
Utgifter til forskning og utvikling
Forsknings- og utviklingsaktiviteter som er gjennomført og ikke tilfredsstiller kravene for balanseføring i 2024 og 2023,
er kostnadsført med henholdsvis 36 mill. kroner og 35 mill. kroner.
Statnett
Noter
2024
204
Note 9 Anlegg under utførelse
Statnett er i gang med betydelige investeringer. I stor grad skjer det via egenregiprosjekter som balanseføres som
anlegg under utførelse inntil driftsmidlet er klart til bruk.
Vesentlige prinsipper
Anlegg under utførelse balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for eventuelle nedskrivinger. Anlegg under
utførelse blir ikke avskrevet.
Utbyggingsprosjekter starter med en mulighets- og alternativsstudie. Resultatføring opphører og balanseføring starter
når konklusjonen fra studien foreligger og løsningsvalg for utbyggingen er gjort. På dette tidspunktet er konsesjon ikke
oppnådd, og endelig investeringsbeslutning er ikke fattet. Erfaringer i Statnett viser at det er overveiende sannsynlig at
prosjektet blir gjennomført hvis det først er gjort et løsningsvalg for utbyggingen. Hvis det ikke lenger vurderes som
sannsynlig at prosjektet vil bli gjennomført, nedskrives den balanseførte prosjektverdien.
Påløpte kostnader i utbyggingsprosjekter innregnes basert på fremdriften i prosjektet. Vurdering av fremdrift vil blant
annet være basert på utøvelse av skjønn, herunder vurderinger av om prosjektaktivitetene kvalifiserer til balanseføring
eller om Statnett har overtatt risiko og kontroll av prosjektleveranser. Det vurderes løpende om konsesjonsforhold eller
andre årsaker betinger hel eller delvis nedskrivning av påløpte prosjektkostnader. Vurderingen gjøres per prosjekt.
Låneutgifter knyttet til egne anlegg under utførelse balanseføres som kapitaliserte byggelånsrenter. Rentene beregnes
ut fra en gjennomsnittlig innlånsrente og investeringens omfang, da finansieringen ikke er identifisert spesifikt til det
enkelte prosjekt.
Når anlegg under utførelse er klar til bruk, omklassifiseres anlegg under utførelse til varige driftsmidler eller
immaterielle eiendeler. Klar for bruk innebærer at eiendelen er på det stedet og i den standen som er nødvendig for at
den skal kunne virke slik den var tiltenkt av ledelsen. For nettanlegg betyr klar for bruk at nettanlegget er klart til å tas i
bruk i strømnettet.
Spesifikasjon av årets endringer i anlegg under utførelse
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill.kr)
2024
2023
6 131
6 286
Anskaffelseskost 1. januar
6 320
6 291
5 779
7 252
Tilgang
7 266
5 829
249
353
Kapitaliserte byggelånsrenter
353
249
-5 816
-5 378
Overført til varige driftsmidler og andre immaterielle eiendeler
-5 426
-5 991
-58
-86
Nedskriving
-86
-58
6 286
8 428
Anskaffelseskostnad 31. desember
8 427
6 320
-
-5
Effekt sikringsbokføring
-5
-
6 286
8 423
Anlegg under utførelse 31. desember
8 422
6 320
Gjennomsnittlig kapitaliseringssats som er benyttet for å fastsette beløpet for
låneutgifter som kan kapitaliseres:
2024
2023
5,20 %
4,28 %
Statnett
Noter
2024
205
Kontraktsmessige bindinger
Kontraktsmessige bindinger består av gjenværende kontraktmessige forpliktelser i utbyggingsprosjekter og per 31.
desember 2024 utgjør dette 11,3 mrd. kroner.
Statnett
Noter
2024
206
Note 10 Finansinntekter og finanskostnader
Finansinntekter og finanskostnader består i hovedsak av renteinntekter og rentekostnader knyttet til konsernets
finansiering. Videre inngår andre finansposter som ikke kan knyttes til operasjonelle forhold.
Generelle prinsipper
Renteinntekter og rentekostnader på lån og fordringer er beregnet etter effektiv rentemetode og regnskapsføres når de
er opptjent/påløpt.
Renteinntekter, urealiserte og realisert verdiendringer på markedsbaserte verdipapirer presenteres netto som Netto
gevinst/tap markedsbaserte verdipapirer.
Rentekostnader knyttet til estimerte fremtidige fjerningsforpliktelser presenteres som en del av Øvrige rentekostnader.
Renteelementet i fjerningsforpliktelser er nærmere forklart i note 24 Andre forpliktelser.
Rentekostnader knyttet til anlegg under utførelse balanseføres sammen med anlegget, se note 9 Anlegg under
utførelse.
Valutagevinster eller tap som oppstår fra operasjonelle eiendeler og gjeld, samt sikring av slike, klassifiseres som
andre driftskostnader, se note 27 Andre driftskostnader. Urealisert valutagevinst eller -tap knyttet til sikring av lån
presenteres netto som verdiendring derivater. Andre valutaeffekter presenteres netto som
valutainntekt/valutakostnad.
Renteelementet i pensjonskostnadene inngår i lønnskostnaden, se note 7 Pensjoner.
Spesielt for konsernet
Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden for konsernet. Resultatandeler i
tilknyttede selskaper presenteres netto som Netto finansinntekt tilknyttede selskap eller Netto finanskostnad
tilknyttede selskap. Se for øvrig note 20 Investeringer i datterselskaper, felleskontrollerte og tilknyttede selskaper.
Spesielt for morselskapet
Investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper regnskapsføres etter kostmetoden i morselskapet.
Konsernbidrag og utbytte fra tilknyttede selskaper og datterselskaper resultatføres som finansinntekt i den grad utbytte
og konsernbidrag ligger innenfor opptjente resultater i eierperioden. Konsernbidrag og utbytte regnskapsføres i det året
det er vedtatt. Nedskrivning og tilbakeført nedskrivning av aksjer i datterselskap og gevinst/tap ved salg av aksjer i
datterselskap presenteres som netto finansinntekter konsernselskap eller som netto finanskostnad konsern.
Statnett
Noter
2024
207
Spesifikasjon av finansinntekter og finanskostnader
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill.kr)
2024
2023
Finansinntekter
157
270
Mottatt konsernbidrag og utbytte fra datterselskap
-
-
14
22
Netto finansinntekt tilknyttede selskap
46
17
245
248
Renteinntekter fra konsernselskap
-
-
162
239
Øvrige renteinntekter
244
169
90
156
Netto gevinst/tap markedsbaserte verdipapirer
177
107
-
-
Annen finansinntekt
16
-76
668
935
Sum finansinntekter
482
217
Finanskostnader
15
12
Rentekostnader konsernselskap
-
-
2 190
2 936
Øvrige rentekostnader
2 936
2 191
-249
-353
Kapitaliserte byggelånsrenter
-353
-249
42
3
Netto valutakostnad
3
41
140
329
Annen finanskostnad
329
50
2 139
2 926
Sum finanskostnader
2 915
2 032
Statnett
Noter
2024
208
Note 11 Kundefordringer og andre kortsiktige
fordringer
Noten viser kundefordringer og andre kortsiktige fordringer knyttet til konsernets operasjonelle virksomhet. Andre
kortsiktige fordringer kan være både rentebærende og ikke rentebærende.
Generelle prinsipper
Kundefordringer er innregnet og presentert til opprinnelig fakturabeløp (transaksjonsprisen) på
faktureringstidspunktet. Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer måles deretter til amortisert kost ved bruk av
effektiv rentemetode. Det er sett bort fra renteelementet, siden dette anses å være uvesentlig for konsernets
kundefordringer og andre kortsiktige fordringer.
Nedskrivning for verdifall
Verdifall på kundefordringer og andre kortsiktige fordringer vurderes løpende. Nedskrivning for tap på kundefordringer
følger forenklet metode og måles til et beløp som tilsvarer forventet kredittap i levetiden. Tapsavsetning foretas dersom
tapspotensialet er vesentlig, og det anses som svært sannsynlig at fordringen ikke vil innfris. Fordringen nedskrives
direkte dersom forsøk på inndriving av fordringen ikke har ført frem og det foreligger objektive kriterier på at det har
inntruffet tapsutløsende hendelser som kan måles pålitelig og vil påvirke betalingen av fordringen.
Andre kortsiktige fordringer består i hovedsak av opptjente flaskehalsinntekter samt forskuddsbetalinger. Ved
førstegangsinnregning innregnes forventet kredittap fra potensielle misligholdshendelser innenfor 12 måneder. Det
foretas en løpende vurdering av de enkelte eiendelenes kredittrisiko. Dersom det vurderes å være vesentlig økning i
forventet kredittap, vil det foretas tapsavsetning basert på alle forventede tap for alle misligholdshendelser innenfor
fordringens levetid.
Spesifikasjon av kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill. kr)
2024
2023
378
408
Kundefordringer
397
391
300
294
Kortsiktige lån til konsernselskaper
-
-
1 098
1 677
Andre kortsiktige fordringer
1 468
830
1 776
2 379
Sum kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
1 866
1 221
Spesifikasjon av aldersfordelte kundefordringer 31.12.2024
(Beløp i mill. kr)
Ikke
1-30
dager
31-60
dager
61-90
dager
Over 90
dager
Sum kunde-
fordringer
Morselskap
379
29
-
-
-
408
Konsern
363
34
-
-
-
397
Statnett
Noter
2024
209
Vurdering av verdifall
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer utgjør en forholdsvis liten del av konsernets balanse, og feil i vurdering
av kundenes/gjeldshavernes betalingsevne vil normalt ikke innebære vesentlige feil i regnskapet. En vesentlig del av
konsernets inntekter er knyttet til egne nettavtaler med nettkundene om tilknytning og bruk av transmisjonsnettet.
Strenge sanksjonsmuligheter og muligheter for å kreve sikkerhetsstillelse innebærer at risikoen for tap på disse
kundefordringene anses å være svært lav. For øvrige kundefordringer foretas særskilt vurdering av vesentlige poster
som har forfalt.
Per 31. desember 2024 er det i konsernregnskapet ikke avsatt for tap på kundefordringer og andre kortsiktige
fordringer. I morselskapet er det heller ingen avsetning for tap per 31. desember 2024.
Statnett
Noter
2024
210
Note 12 Markedsbaserte verdipapirer
Noten viser hvor stor del av konsernets overskuddslikviditet som er plassert i markedsbaserte verdipapirer.
Vesentlig
prinsipp
Markedsbaserte verdipapirer som er del av en handelsportefølje og gjeldsinstrumenter som holdes for å motta
kontantstrømmer utover hovedstol og renter klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultat.
Markedsbaserte verdipapirer er regnskapsført til virkelig verdi etter verdsettelsesnivå 1 fordi verdipapirene er notert på
børs og fritt omsettelige. Se beskrivelse av målehierarkiet i note 1 Overordnet informasjon og grunnlag for utarbeidelse
av regnskapet.
Markedsbaserte verdipapirer
Morselskap
Konsern
Anskaffelseskost
Balanseført verdi
(Beløp i mill. kr)
Anskaffelseskost
Balanseført verdi
Obligasjoner og rentefond
4 907
4 906
Norske rente - og
pengemarkedsfond
5 429
5 446
4 907
4 906
Sum obligasjoner og rentefond
5 429
5 446
Aksjefond
-
-
Norske aksjefond
25
45
-
-
Utenlandske aksjefond
14
30
-
-
Sum aksjefond
39
76
4 907
4 906
Sum markedsbaserte
verdipapirer
5 468
5 522
Statnett
Noter
2024
211
Note 13 Betalingsmidler
Noten viser konsernets beholdninger av kontanter og bankinnskudd.
Generelle prinsipper
Betalingsmidler består av kontanter og bankinnskudd. Bankinnskudd vil inkludere eventuelle innskudd under CSA-
avtaler (Credit Support Annex) som kan disponeres fritt av konsernet. Bundne midler er midler som i begrenset grad er
disponible for konsernet. Bundne midler knytter seg til skattetrekk, depot ved krafthandel og ansvarlig kapital ved
balanseavregningen.
Spesifikasjon av betalingsmidler
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill.kr)
2024
2023
1 301
5 677
Bankinnskudd
5 741
1 392
1 249
1 466
Bundne midler
1 470
1 252
2 550
7 143
Sum betalingsmidler
7 210
2 644
Ubenyttede trekkrettigheter på 8 000 mill. kroner er ikke inkludert i betalingsmidler.
Statnett
Noter
2024
212
Note 14 Finansielle anleggsmidler
Noten viser finansielle poster av langsiktig karakter og omfatter både rentebærende og ikke rentebærende poster.
Generelle prinsipper
Finansielle anleggsmidler forventes ikke å bli realisert innen ett år fra balansedagen. Langsiktige fordringer og
langsiktige lånefordringer mot konsernselskap innregnes til virkelig verdi på avtaletidspunktet med tillegg av eventuelle
transaksjonskostnader. Disse måles senere til amortisert kost ved bruk av forenklet effektiv rentemetode. Aksjer som
ikke er en del av handelsporteføljen, regnskapsføres til virkelig verdi over resultat.
Nedskrivning for verdifall
Verdifall for langsiktige fordringer og langsiktige lånefordringer mot konsernselskap vurderes løpende. Tapsavsetning
foretas ved vesentlig økning i forventet kredittrisiko med et beløp tilsvarende forventet tap i levetiden.
Spesifikasjon av finansielle anleggsmidler
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill.kr)
2024
2023
62
113
Langsiktige fordringer
110
60
3 904
3 619
Langsiktige lånefordringer mot konsernselskaper
-
-
75
75
Ansvarlig kapital i Statnett SFs Pensjonskasse
75
75
3
3
Aksjer og andeler
3
3
4 044
3 810
Sum finansielle anleggsmidler
188
138
Ansvarlig kapital i Statnett SFs Pensjonskasse er innregnet til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet. Aksjer og
andeler er regnskapsført til virkelig verdi etter verdsettelsesnivå 3, se beskrivelse av målehierarkiet i note 1 Overordnet
informasjon og grunnlag for utarbeidelse av regnskapet.
Det har ikke vært overføringer mellom de ulike nivåene i 2023 eller i 2024. Det er ingen endringer i nivå 3 i 2023 eller i
2024.
Langsiktige lånefordringer mot konsernselskap utgjør en vesentlig del av finansielle anleggsmidler. Misligholdsrisikoen
for disse lånene anses som svært lav både på kort og lang sikt, blant annet på grunn av selskapenes forsvarlige
egenkapital, tilknytningen til regulert virksomhet, herunder leveranser til morselskapet, samt finansieringsavtaler og
garantier hos morselskapet.
Langsiktige fordringer består i all hovedsak av forskuddsbetalinger og andre fordringer. Verdifall vurderes løpende, og
ved vesentlig endring i fordringenes kredittrisiko vil det avsettes for tap.
Basert på vurderinger ved årets utgang er det ikke foretatt tapsavsetninger av langsiktige fordringer eller lån til
datterselskaper per 31. desember 2024.
Det antas å være en uvesentlig forskjell mellom balanseført og virkelig verdi for finansielle anleggsmidler.
Statnett
Noter
2024
213
Note 15 Derivater og sikringsbokføring
Noten beskriver hvilke risikoeksponeringer konsernet sikrer seg mot ved hjelp av derivater hvor kriteriene for
sikringsbokføring oppfylles. Beskrivelsen omfatter hvordan risikoeksponeringer oppstår, hvilke derivater som anvendes
som sikringsinstrument og konsernets sikringspolicy ved bruk av derivater. Informasjon og tabeller vil være lik for
morselskap og konsern da det kun er morselskapet som benytter seg av finansielle derivater og sikringsbokføring.
Beskrivelse av risikoeksponering som sikres og oppfyller kriteriene til
sikringsbokføring
Valutarisiko
Valutarisiko er risikoen for at svingninger i valutakursen fører til endringer i Statnetts resultat og balanse. Valutarisiko
oppstår når konsernet har inntekter eller utgifter, tar opp lån, har bankinnskudd eller foretar plasseringer i verdipapirer i
utenlandsk valuta
.
Også ved anskaffelser i investeringsprosjektene kan Statnett bli eksponert for valutarisiko i
anskaffelseskontraktene. Konsernets finanspolicy gir konsernet nærmere rammer for sikring av valutarisiko for lån og
for store anskaffelseskontrakter. Større anskaffelseskontrakter valutasikres eller inngås i norske kroner.
Renterisiko
Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom låneporteføljen, likviditetsbeholdningen, plasseringer i rente- og
pengemarkedsfond, samt finansielle derivatkontrakter. Renterisikoen knyttet til låneporteføljen sikres med
rentebytteavtaler. Renter på lån kan sikres både fra fast til flytende rente og fra flytende til fast rente. Det er etablert
rammer som gir retningslinjer for hvor stor andel av Statnetts lån som skal ha flytende rente og som fastsetter
kriteriene for hvordan renten på lån sikres.
Vesentlige regnskapsp rinsipper
Konsernet benytter reglene for sikringsbokføring når derivater benyttes for å sikre rente- og valutarisiko, og når
kriteriene for sikringsbokføring etter IFRS 9 er oppfylt.
Derivater førstegangsinnregnes til virkelig verdi på datoen for inngåelse av avtalen og verdsettes deretter løpende til
virkelig verdi. I regnskapet klassifiseres derivater med positiv verdi som eiendeler og derivater med negativ verdi som
gjeld. Endring i virkelig verdi og gevinst/tap ved realisasjon resultatføres løpende når derivatet ikke inngår i en
sikringsrelasjon som tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring. Innebygde valutaderivater i større
anskaffelseskontrakter skilles ut og måles separat. Derivater som sikrer konsernets lån (rentederivater), er klassifisert
som rentebærende, og derivater som sikrer valutarisiko i anskaffelser (valutaderivater), eller andre derivater som ikke
er direkte knyttet til rentebærende gjeld, er klassifisert som ikke-rentebærende. Derivatavtaler regnskapsføres og
presenteres hver for seg. Derivater som forfaller innen 12 måneder, klassifiseres som kortsiktige, mens derivater som
forfaller senere enn 12 måneder, klassifiseres som langsiktige.
Statnett
Noter
2024
214
Spesifikasjon av derivater
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill. kr)
2024
2023
4 360
5 663
Derivater, rentebærende
5 663
4 360
-
4
Derivater, ikke rentebærende
4
-
4 360
5 667
Sum derivater, anleggsmidler
5 667
4 360
397
1 072
Derivater, rentebærende
1 072
397
-
10
Derivater, ikke rentebærende
10
-
397
1 083
Sum derivater, omløpsmidler
1 083
397
4 757
6 750
Sum derivater, eiendeler
6 750
4 757
863
784
Derivater, rentebærende
784
863
-
-
Derivater, ikke rentebærende
-
-
863
784
Sum derivater, langsiktig gjeld
784
863
-
-
Derivater, rentebærende
-
-
-
18
Derivater, ikke rentebærende
18
-
-
18
Sum derivater, kortsiktig gjeld
18
-
863
802
Sum derivater, gjeld
802
863
3 894
5 947
Sum derivater, netto eiendel (+) / gjeld (-)
5 947
3 894
Derivater måles til virkelig verdi etter verdsettelsesnivå 2. Se beskrivelse av målehierarkiet i note 1 Overordnet informasjon
og grunnlag for utarbeidelse av regnskapet.
Beskrivelse av derivater som anvendes i sikringsforhold
Konsernet benytter ulike typer derivater og strategier for å håndtere valutarisikoen og renterisikoen som oppstår ved
opptak av lån og i anskaffelseskontrakter i annen valuta. Rentebytteavtaler eller kombinerte valuta- og
rentebytteavtaler benyttes for håndtering av valuta- og/eller renterisiko i lånekontrakter. For anskaffelseskontrakter
kan det benyttes valutaterminkontrakter.
Konsernet benytter følgende typer sikringsforhold
Virkelig-verdi sikringer
Virkelig
-
verdi
sikring defineres som sikring av eksponeringen for endringer i virkelig verdi av en innregnet eiendel,
forpliktelse eller en bindende avtale som kan henføres til en bestemt risiko og som kan påvirke resultatet. Endring av
virkelig verdi på derivatet som er utpekt som sikringsinstrument resultatføres løpende. Endring i virkelig verdi på
sikringsobjektet resultatføres tilsvarende på samme regnskapslinje. For virkelig -verdi sikringer av objekter som
regnskapsføres til amortisert kost, amortiseres verdiendringen i resultatregnskapet over den gjenværende perioden til
forfall.
For lån som er sikret med rentebytteavtaler eller kombinerte rente- og valutabytteavtaler, sammenfaller sentrale vilkår
slik at det er fullstendig samsvar mellom kontantstrømmer i sikringsobjekt og sikringsinstrument. Til tross for
sammenfallende vilkår og kontantstrømmer vil det, som følge av basis-spread i sikringsinstrumenter som sikrer
forholdet mellom ulike valutaer, oppstå verdiendringer som skyldes den kontinuerlige endringen i basis-spread i
derivatkontrakter mellom de aktuelle valutaene. Denne urealiserte verdiendringen underveis i sikringsforholdet
Statnett
Noter
2024
215
påvirker kun sikringsinstrumentet og medfører dermed en ineffektivitet i sikringen som resultatføres løpende. Det er
kostnadsført 267 mill. kroner i slik ineffektivitet i virkelig-verdi sikringene i 2024.
I tilfeller hvor vesentlige anskaffelseskontrakter ikke er inngått i konsernets funksjonelle valuta, kan det gjennomføres
virkelig-verdi sikring av slike kontrakter ved bruk av valutaterminer. Virkelig verdi beregnes både for sikringsinstrument
og sikringsobjekt. Ulike forfallstidspunkt på sikringsinstrument og sikringsobjekt og rullering av sikringsinstrument vil
medføre ineffektivitet som regnskapsføres i resultat som Andre driftskostnader. Realiserte effekter av sikringen for
sikringsinstrument og sikringsobjekt påvirker resultatet i samme periode.
Konsernet avbryter virkelig verdisikring dersom en av kriteriene er oppfylt:
●
Sikringsinstrumentet er forfalt, solgt, terminert eller utøvd
●
Sikringen ikke oppfyller vilkårene for sikringsbokføring
●
Konsernet av andre grunner anser det hensiktsmessig å oppheve sikringsforholdet
Skulle en sikringsrelasjon opphøre, vil verdiendringen på sikringsobjektet som er regnskapsført i balansen amortiseres
over gjenværende levetid ved bruk av effektiv rentemetode.
Kontantstrømsikring
Kontantstrømsikring er sikring av eksponeringen for variabilitet i kontantstrømmer som kan henføres til en bestemt
risiko tilknyttet hele eller en bestanddel av en innregnet eiendel eller forpliktelse
,
transaksjon som kan påvirke resultatet.
Alle derivater utpekt som sikringsinstrumenter i kontantstrømsikringer er regnskapsført til virkelig verdi i balansen.
Effekten regnskapsføres som sikringsreserve i egenkapitalen. Den effektive delen av endringer i virkelig verdi på
sikringsinstrumentet regnskapsføres som øvrig resultatelement, og reklassifiseres til resultat ved gjennomføring av
transaksjonen som derivatet sikrer, og presenteres på samme linje som den sikrede transaksjonen. Ineffektivitet i
kontantstrømsikringen resultatføres løpende i den grad den akkumulerte verdiendringen for sikringsinstrumentet
overstiger den for sikringsobjektet (oversikring). Hvis den forventede fremtidige transaksjonen ikke lenger forventes
gjennomført, blir beløp som tidligere er ført som øvrig resultatelement, ført som finansinntekt eller -kostnad. Hvis
sikringsinstrumentet utløper eller selges, termineres eller utøves, eller Statnett velger å oppheve sikringsforholdet, til
tross for at den sikrede transaksjonen forventes å inntreffe, forblir akkumulerte gevinster eller tap som øvrig
resultatelement og regnskapsføres i resultatregnskapet og ut av egenkapitalen når transaksjonen gjennomføres, slik at
sikringsinstrument og sikringsobjekt påvirker resultatet i samme periode. Dersom den sikrede transaksjonen ikke
lenger forventes å inntreffe, resultatføres akkumulerte urealiserte gevinster eller tap på sikringsinstrumentet
umiddelbart.
Økonomisk sikring – derivater som ikke inngår i regnskapsmessig sikring
Statnett har både rentebytteavtaler og valutaterminer som ikke kvalifiserer til sikringsbokføring i henhold til IFRS. Slike
derivater måles til virkelig verdi, og alle verdiendringer innregnes i resultatet som Finansinntekter eller -kostnader.
Denne typen derivater er omtalt som "frittstående" derivater.
EPAD-kontrakter er regnskapsmessig klassifisert som derivater som måles til virkelig verdi. EPAD-handel er vurdert
som operasjonelle aktiviteter i Statnett, og verdiendringen presenteres som flaskehalsinntekter i resultatregnskapet
Statnett
Noter
2024
216
Beregning av virkelig verdi
Valutaterminer er målt til virkelig verdi basert på observert terminkurs på kontrakter med tilsvarende løpetid på
balansedagen. Virkelig verdi for rente- og valutabytteavtaler er nåverdien av fremtidige kontantstrømmer beregnet ut
fra observerte markedsrenter og valutakurser på balansedagen. Virkelig verdi av rene rentebytteavtaler beregnes som
nåverdien av fremtidige kontantstrømmer ut fra observerbare markedsrenter på balansedagen. Konsernet har siden
2020 benyttet markedsdata fra Bloomberg for å beregne virkelig verdi av rente- og valutabytteavtaler og rene
rentebytteavtaler. At markedsdata hentes fra en og samme aktør, sikrer at konsernet kan finne den virkelige verdien på
samme tidspunkt innen balansedagen for alle kontrakter.
Forfallsstruktur for derivater tilknyttet lån
Morselskap og konsern
(Beløp i mill. kr)
< 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
> 15 år
Sum
markeds-
verdi
Sikringsbokføring
Eiendeler
Rentebytteavtaler fast til flytende
0
-
-
-
-
0
Virkelig verdisikring
Rentebytteavtaler flytende til fast
15
-
-
-
-
15
Kontantstrømsikring
Rente- og valutabytteavtaler
1 058
1 428
2 518
316
287
5 606
Virkelig verdisikring
Rente- og valutabytteavtaler
-
-
1 115
-
-
1 115
Kontantstrømsikring
Sum eiendeler 31.12.2024
1 072
1 428
3 633
316
287
6 736
Sum eiendeler 31.12.2023
397
1 684
2 477
-
199
4 757
Gjeld
Rentebytteavtaler fast til flytende
-
-32
-161
-
-
-193
Virkelig verdisikring
Rente- og valutabytteavtaler
-
-
-591
-
-
-591
Virkelig verdisikring
Sum gjeld 31.12.2024
-
-32
-752
-
-
-784
Sum gjeld 31.12.2023
-
-
-863
-
-
-863
Tabellen nedenfor viser effekten av kontantstrømsikringer som presenteres som sikringsreserve i egenkapitalen
(negative tall reduserer konsernets egenkapital). Det er i løpet av regnskapsårene 2023 eller 2024 ikke resultatført
effekter knyttet til sikringsinstrumenter som ikke lenger kvalifiserer for sikringsbokføring.
Utvikling i sikringsreserven i egenkapitalen
(Beløp i mill. kr)
31.12.2024
31.12.2023
Inngående sikringsreserve før skatt
733
618
Verdiendring i året
396
115
Utgående sikringsreserve før skatt
1 129
733
Utsatt skatt sikringsreserve
-248
-161
Utgående sikringsreserve etter skatt, jf. note 28
881
572
Innebygde derivater og sikrede anskaffelseskontrakter i utenlandsk valuta
Konsernet har ved utgangen av 2024 ingen betydelige innebygde derivater som er skilt ut fra vertskontrakten. Det er i
løpet av året gjennomført valutasikring av vesentlige anskaffelseskontrakter i utenlandsk valuta med faste
betalingsmilepæler. Sikringen er gjennomført som en virkelig-verdi sikring, og kontrakten er sikret til valutaterminens
spotkurs. Terminpunktene (terminpremie) resultatføres som andre driftskostnader. Urealiserte verdiendringer som
ikke er resultatført utgjør 5 mill. kroner per utgangen av året og er ført mot anlegg under utførelse (se note 9).
Statnett
Noter
2024
217
Effekter av IBOR-reformen (endring av referanserenter)
Det er gjennom to faser vedtatt visse endringer i IFRS 9, IAS 39 og IFRS 7 i form av tilpasninger som kan sikre fortsatt
sikringsbokføring ved overgang til nye referanserenter under IBOR-reformen. Statnett har valgt å anvende
standardendringene i fase 1 fra og med 2019 og standardendringene i fase 2 fra og med 2020.
I 2021 tiltrådte Statnett ISDAs "Fallback Protocol". Den angir erstatningsrente for IBOR-renter som går ut av bruk. Alle
motparter som Statnett i 2021 hadde derivatavtale med, sluttet seg til ISDAs "Fallback Protocol", eller har inngått
tilsvarende bilateral avtale med Statnett. Ingen aktive finansielle instrumenter berøres så langt av endringene, kun
renter på sikkerhetsstillelse (CSA). Overgangen til nye referanserenter har ikke medført endringer i regnskapsføring
eller kontantstrømmer for finansielle instrumenter. Endringene har heller ikke hatt noen reell effekt på Statnetts
sikringsbokføring, og det er ingen sikringsrelasjoner som er avviklet som følge av endringene. IBOR-reformen har ikke
ledet til endringer i Statnetts tilnærming til finansiell risikostyring. Det vises til note 16 Rentebærende gjeld som viser
sammenstilling av lån og derivater fordelt pr. valuta.
Statnett har utstedt obligasjonslån og inngått derivatavtaler med NIBOR som referanserente. På
rapporteringstidspunktet anser Statnett at det ikke foreligger noen sikre indikasjoner på at NIBOR vil bli erstattet av en
ny referanserente, selv om alternativer, herunder en overgang til en rente med utgangspunkt i NOWA (Norwegian
Overnight Weighted Average) har vært diskutert. Statnett har derfor ingen pågående prosess for å erstatte NIBOR med
ny referanserente i berørte avtaler.
Statnett
Noter
2024
218
Note 16 Rentebærende gjeld
Noten viser kortsiktig og langsiktig rentebærende gjeld for konsernet. Sammensetningen av og nivået på rentebærende
gjeld styres gjennom selskapets finansieringsaktivitet og er beskrevet nærmere i note 15 Derivater og sikringsbokføring.
Vesentlig prinsipper
Rentebærende gjeld som er målt til virkelig verdi som følge av sikringsbokføring, er målt til virkelig verdi etter
verdsettelsesnivå 2. Se beskrivelse av hierarkiet i note 1 Overordnet informasjon og grunnlag for utarbeidelse av
regnskapet.
Annen rentebærende gjeld er regnskapsført til virkelig verdi av mottatte midler, netto etter transaksjonskostnader.
Lånene er deretter regnskapsført til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode, hvor forskjellen mellom netto
midler og innløsningsverdi blir resultatført over låneperioden.
Generelle prinsipper
Leieforpliktelser måles til nåverdien av faste leiebetalinger over leieperioden, hensyntatt forlengelsesopsjoner eller
termineringsrettigheter som det er rimelig sikkert at konsernet vil benytte. Statnett har valgt å benytte unntaksregelen
ved at kortsiktige leieavtaler med inntil 12 måneders varighet og avtaler med lav verdi kostnadsføres løpende. Første
års avdrag er klassifisert som kortsiktig.
Spesifikasjon av rentebærende gjeld
Morselskap
(Beløp i mill. kr)
2024
2023
Gjeld
Balanseført
verdi
Virkelig verdi
Balanseført
verdi
Virkelig verdi
Langsiktig rentebærende gjeld
53 244
53 368
44 716
44 647
Langsiktig rentebærende gjeld til konsernselskaper
11
11
13
13
Leieforpliktelser
227
227
127
127
Sum langsiktig rentebærende gjeld
53 482
53 607
44 856
44 787
Kortsiktig rentebærende gjeld
13 230
13 230
9 916
9 911
Kortsiktig rentebærende gjeld til datterselskap
201
201
113
113
Leieforpliktelser
60
60
76
76
Sum kortsiktig rentebærende gjeld
13 491
13 491
10 106
10 100
Konsern
(Beløp i mill. kr)
Gjeld
Langsiktig rentebærende gjeld
53 244
53 368
44 716
44 647
Leieforpliktelser
227
227
127
127
Sum langsiktig rentebærende gjeld
53 471
53 596
44 843
44 774
Kortsiktig rentebærende gjeld
13 230
13 230
9 916
9 911
Leieforpliktelser
60
60
76
76
Sum kortsiktig rentebærende gjeld
13 290
13 290
9 993
9 987
Statnett
Noter
2024
219
Endringer i forpliktelser som skyldes finansieringsaktiviteter
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill.kr)
2024
2023
48 674
55 825
Forpliktelser i gjeldsportefølje 01.01.
55 699
48 440
11 962
13 367
Opptak av ny gjeld (innbetaling)
13 367
11 962
-8 013
-5 554
Nedbetaling av gjeld (utbetaling)
-5 554
-8 010
1 902
2 099
Endring i CSA-forpliktelser (innbetaling)
2 099
1 902
1 386
1 869
Endring i virkelig verdi (ingen kontanteffekt)
1 869
1 386
-3
-2
Endring i konsernintern gjeld (utbetaling)
-
-
-105
88
Endring i konsernintern gjeld (ingen kontanteffekt)
-
-
22
84
Annet (ingen kontanteffekt)
84
19
55 825
67 775
Forpliktelser i gjeldsportefølje 31.12.
67 563
55 699
Avdragsprofil rentebærende gjeld
Morselskap
Lånene er vurdert til amortisert kost justert for effekt av verdisikring.
Forfallstidspunkt
(Beløp i mill. kr)
< 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
> 15 år
Sum
Fast rente
Obligasjonslån
6 477
11 702
22 789
6 106
599
47 673
Leieforpliktelser
60
155
56
5
11
287
Sum fast rente 31.12.2024
6 537
11 857
22 845
6 111
610
47 960
Sum fast rente 31.12.2023
3 469
14 849
20 780
5
585
39 688
Flytende rente
Sikkerhetsstillelse under CSA-avtaler
1
6 090
-
-
-
-
6 090
Annen rentebærende gjeld
201
11
-
-
-
212
Obligasjonslån
-
3 104
-
-
-
3 104
Lån fra finansinstitusjoner
665
3 582
4 100
859
401
9 607
Sum flytende rente 31.12.2024
6 956
6 697
4 100
859
401
19 013
Sum flytende rente 31.12.2023
6 636
3 750
3 983
739
164
15 272
Sum rentebærende gjeld 31.12.2024
13 493
18 554
26 945
6 970
1 011
66 973
Sum rentebærende gjeld 31.12.2023
10 106
18 599
24 763
743
749
54 961
1
Gjeld knyttet til sikkerhetsstillelse under CSA-avtaler (Credit Support Annex) som reflekterer mer-/mindreverdier av inngåtte derivater.
Konsern
Konsernets avdragsprofil for rentebærende gjeld vil tilsvare oppstillingen for morselskapet med unntak av
konserninterne lån. I Annen rentebærende gjeld har Statnett SF ett konserninternt langsiktig lån på 11 mill. kroner som
forfaller ved påkrav. I tillegg har Statnett SF en konsernintern gjeld på 201 mill. kroner knyttet til konsernets cash pool-
ordning. Disse lånene blir eliminert i konsernoppstillingen. Det vises til omtale av likviditetsrisiko i note 18 Finansiell
risikostyring.
Rentebinding i konsernet viser hvor langt frem i tid renten er bundet på konsernets gjeldsportefølje, justert for
tillknyttede rentederivater.
Løpetid på rentebinding
(Beløp i mill. kr)
< 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
> 15 år
Sum
Rentebærende gjeld 31.12.2024
58 737
4 464
3 756
5
11
66 973
Rentebærende gjeld 31.12.2023
49 667
4 686
593
5
11
54 961
Statnett
Noter
2024
220
Sammenstilling av lån
og derivater
Hovedstol lån
Valuta
Hovedstol lån
NOK
Hovedstol
swap NOK
Rente
lån
Rente
swap
Markeds-
verdi swap
(Beløp i mill.)
(Beløp i mill.)
(Beløp i mill.)
(Beløp i mill.)
Sikrede lån – virkelig-verdi sikring
NOK
-3 400
-3 400
-3 400
3,94 %
5,51 %
-193
SEK
-4 850
-4 766
-4 766
3,35 %
5,39 %
250
USD
-980
-6 605
-6 605
3,18 %
5,66 %
2 309
EUR
-2 198
-23 127
-23 127
2,34 %
5,40 %
2 456
Sikrede lån – kontantstrømsikring
USD
1
-360
-3 039
-3 039
2,79 %
5,65 %
1 115
EUR
2
-
-
-3 000
-
2,49 %
15
Usikrede lån
NOK - fast rente
-8 000
-8 000
-
3,56 %
-
-
NOK - flytende rente
-9 373
-9 373
-
5,21 %
-
-
CSA
NOK
-1 389
-1 389
-
3
-
-
EUR
-399
-4 700
-
4
-
-
Sum
5 952
1
Hybrid bokføring av 360 mill. dollar rente- og valutabytteavtale. Sikret hovedstol på 360 mill. dollar inkludert både som verdisikring og kontantstrømsikring.
2
Rentebytteavtale 3000 mill. kroner for bytte av flytende rente i 500 mill. euro rente og valutabytteavtale til fast rente. Sikret hovedstol på 500 mill. euro inkludert under
verdisikringer.
3
4
Statnett
Noter
2024
221
Note 17 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Noten viser leverandørgjeld og annen kortsiktig ikke rentebærende gjeld. Leverandørgjeld er knyttet direkte til
operasjonell drift, mens annen kortsiktig gjeld gjelder øvrig gjeld som skyldig offentlig avgifter, skyldig lønn og
feriepenger, påløpte renter med mer.
Generelle prinsipper
Ikke-rentebærende gjeld er klassifisert som kortsiktig når den er del av ordinær drift, gjelder handelsformål og har
forfall innen 12 måneder. Annen gjeld er langsiktig. Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld måles til amortisert kost
ved bruk av effektiv rentemetode.
Spesifikasjon av leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill.kr)
2024
2023
2 301
2 223
Leverandørgjeld
2 232
2 322
4
18
Kortsiktig gjeld til datterselskap
-
-
176
487
Skyldige offentlige avgifter
507
194
340
403
Skyldig lønn og feriepenger
415
351
605
654
Påløpte renter
654
605
49
150
Fjerningsforpliktelser
150
49
284
642
Påløpt kraftkjøp
642
284
144
392
Avregning kunder
405
179
164
508
Annen kortsiktig gjeld
544
227
4 066
5 475
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
5 549
4 211
Statnett
Noter
2024
222
Note 18 Finansiell risikostyring
Finansiell risiko
Statnett SFs finanspolicy har som formål å etablere hovedprinsipper for å sikre at foretaket oppnår den nødvendige
finansieringen av planlagt drifts- og investeringsprogram i samsvar med eksterne lover og gjeldende krav, samt intern
risikotoleranse. For å minimere foretakets kreditt-, rente- og valutarisiko utarbeides det også detaljerte rammer for
utøvelsen av finansfunksjonen. Statnett SF benytter seg av finansielle derivater for å styre den finansielle risikoen.
Kapitalstyring
Hovedmålsettingen for foretakets styring av kapitalstruktur er at Statnett skal ha en solid finansiell posisjon, som gir
grunnlag for at Statnett kan gjennomføre en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet, i
tråd med planer og eiers forventninger. Statnetts styre har vedtatt at foretaket skal opprettholde en robust A-rating eller
bedre. Utbytte vedtas i foretaksmøtet etter hvert regnskapsår. Eiers utbyttepolicy er 50 prosent av konsernets
underliggende resultat. Underliggende resultat er konsernets årsresultat etter skatt justert for årets endring i saldo for
mer-/mindreinntekt etter skatt. For øvrig styres kapitalstrukturen gjennom opptak og nedbetaling av kort- og langsiktig
gjeld, samt endringer i likviditetsbeholdningen. Låneavtalene pålegger ikke foretaket noen kapitalkrav som ventes å
kunne begrense kapitalstrukturen i konsernet. Det finnes heller ingen eksplisitte krav til egenkapital utover det som
følger av lovgivningen. Det har ikke vært vesentlige endringer i målsetting og retningslinjer for kapitalstyring gjennom
året.
Oversikt over kapital som inngår i styring av kapitalstruktur
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill.kr)
2024
2023
44 856
53 482
Langsiktig rentebærende gjeld
53 471
44 843
10 106
13 491
Kortsiktig rentebærende gjeld
13 290
9 993
3 902
12 049
Betalingsmidler og markedsbaserte verdipapirer
12 732
4 499
51 060
54 924
Netto gjeld
54 029
50 337
Likviditetsrisiko
Statnett SF har som mål å kunne gjennomføre 12 måneders drift, investeringer og refinansiering uten å ta opp ny gjeld.
Det vil gjøre Statnett mindre sårbar for perioder med lav tilgjengelighet på kapital i finansmarkedene og perioder med
lite gunstige lånevilkår. Statnett har rutiner som sikrer løpende overvåking og tilpasning av likviditeten.
Statnett reduserer likviditetsrisiko knyttet til forfall på finansielle forpliktelser ved hjelp av spredt forfallsstruktur,
rammer for hvor stor del av låneporteføljen som kan forfalle innenfor en 12-måneders periode, tilgang til flere
finansieringskilder i Norge og internasjonalt, samt tilstrekkelig likviditet til å dekke planlagt drifts-, investerings- og
refinansieringsbehov uten opptak av ny gjeld innenfor en tidshorisont på 12 måneder.
Likviditeten ved utgangen av rapporteringsperioden består av bankinnskudd, markedsbaserte verdipapirer og en
trekkfasilitet på 8 000 mill. Det er foreløpig ikke trukket på trekkfasiliteten. Inntil 4 mrd. kroner av trekkfasiliteten kan
trekkes på meget kort varsel. Sammen med øvrige kilder til likviditet gir det Statnett god evne til å håndtere store
likviditetsbehov som kan oppstå med kort varsel, for eksempel knyttet til sikkerhetsstillelse for derivater under CSA-
avtaler som har ukentlige oppgjør.
Statnett
Noter
2024
223
Statnett SF har høy kredittverdighet. Standard & Poor's og Moody's Investor s Service har gitt Statnett SF kredittratinger
for langsiktige låneopptak på henholdsvis A+ og A2. Den høye kredittratingen gir Statnett SF gode lånemuligheter.
Tabellen under viser alle brutto kontantstrømmer knyttet til finansielle forpliktelser. Derivater inkluderer de utgående
kontantstrømmene i derivatkontraktene. Kontantstrømmene er ikke neddiskontert og forutsetter rentesatser og
valutakurser som ved utgangen av rapporteringsperioden.
(Beløp i mill. kroner)
Morselskap
Under 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
15 år og
utover
Totalt
Rentebærende gjeld og rentebetalinger
15 469
24 532
34 081
7 764
1 406
83 252
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
5 475
-
-
-
-
5 475
Derivater
6 910
12 986
20 390
6 683
852
47 820
Finansielle forpliktelser 31.12.2024
27 854
37 518
54 471
14 446
2 258
136 548
Finansielle forpliktelser 31.12.2023
18 147
38 305
49 605
1 376
1 552
108 985
Derivater
Under 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
15 år og
utover
Totalt
Innbetalinger
7 296
12 261
23 507
6 903
1 230
51 196
Utbetaling
-6 910
-12 986
-20 390
-6 683
-852
-47 820
Netto derivater 31.12.2024
386
-725
3 118
220
378
3 376
Netto derivater 31.12.2023
-294
-211
1 846
9
296
1 646
(Beløp i mill. kroner)
Konsern
Under 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
15 år og
utover
Totalt
Rentebærende gjeld og rentebetalinger
15 469
24 521
34 081
7 764
1 406
83 241
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
5 549
-
-
-
-
5 549
Derivater
6 910
12 986
20 390
6 683
852
47 820
Finansielle forpliktelser 31.12.2024
27 928
37 507
54 471
14 446
2 258
136 610
Finansielle forpliktelser 31.12.2023
18 292
38 291
49 605
1 376
1 552
109 116
Derivater
Under 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
15 år og
utover
Totalt
Innbetalinger
7 296
12 261
23 507
6 903
1 230
51 196
Utbetaling
-6 910
-12 986
-20 390
-6 683
-852
-47 820
Netto derivater 31.12.2024
386
-725
3 118
220
378
3 376
Netto derivater 31.12.2023
-294
-211
1 846
9
296
1 646
Statnett
Noter
2024
224
Kredittrisiko
Kredittrisiko refererer til risikoen for at motparten vil misligholde sine kontraktsforpliktelser, noe som medfører
økonomisk tap for konsernet.
Spesifikasjon av maksimal kreditteksponering
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill.kr)
2024
2023
2 550
7 143
Betalingsmidler
7 210
2 644
1 352
4 906
Markedsbaserte verdipapirer
5 522
1 855
766
660
Derivater
660
766
4 044
3 810
Langsiktige fordringer
188
138
1 776
2 379
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
1 887
1 221
10 489
18 898
Sum maksimal kreditteksponering
15 467
6 624
For å begrense kredittrisiko har Statnett rammer som setter krav til kredittverdighet for motparter og maksimal
eksponering for hver enkelt motpart. I tillegg er kredittrisikoen i sikringsforhold svært lav, da det er inngått avtaler om
sikkerhetsstillelser (CSA) for de viktigste derivatmotpartene.
Alle plasseringer av betalingsmidler gjøres innenfor sektorrammer og maksimumsrammer for enkeltmotparter med høy
kredittrating der høyere rating gir høyere rammer. Markedsbaserte verdipapirer består av flere godt diversifiserte
investment grade-rentefond.
CSA-avtaler innebærer sikkerhetsstillelse av inngåtte derivater ved ukentlige oppgjør av urealiserte mer-
/mindreverdier. Urealiserte gevinster på derivater medfører at Statnett mottar oppgjør som øker Statnetts
bankbeholdning og kortsiktig gjeld. Tilsvarende vil urealiserte tap på derivater medføre at Statnett utbetaler oppgjør til
våre motparter, noe som reduserer bankbeholdningen og øker kortsiktige fordringer.
Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom sikkerhetsstillelse under CSA-avtalene, urealiserte verdier for
derivater som faller inn under CSA-avtalene og urealiserte verdier for alle inngåtte derivater med eksterne motparter.
Innskuddene regnskapsføres på egne konti, men er ikke regnet som bundne midler. Det kan derfor være avvik mellom
innestående på bank og det som faktisk er mottatt fra derivatmotpart.
Spesifikasjon av sammenhengen mellom sikkerhetsstillelse og rentebærende derivater og valutaswaper (CSA)
(Beløp i mill. kroner)
Totalt mottatt
Virkelig verdi
derivater under
CSA
Virkelig verdi alle
derivater
Mottatt sikkerhet under CSA
6 090
6 224
6 242
Sikkerhet under CSA stilt overfor motparter
-
-
-
Interne rammer setter minimumskrav til ratinger som motparter i CSA-avtaler må ha oppnådd fra de mest anerkjente
ratingbyråene. For motparter uten CSA-avtaler er det fastsatt særskilt høye krav til rating.
Statnetts pilotordning for handel i EPAD-kontrakter medfører også kollateralkrav samt sikkerhetsstillelse basert på
markedsverdier av utestående derivatkontrakter. Sikkerhet mottas og stilles gjennom Nasdaq Clearing, som er
Statnetts leverandør for avregning og clearing-tjenester for EPAD. Tabellen nedenfor viser sammensetningen av netto
sikkerhetsstillelse til Nasdaq Clearing. Det er også muligheter for å erstatte noe av sikkerhetsstillelsen med
bankgarantier, men dette er ikke benyttet per årsskiftet.
Statnett
Noter
2024
225
Spesifikasjon av sammenhengen mellom sikkerhetsstillelse og derivater (EPAD)
(Beløp i mill. kroner)
Avgitt (-) /
Mottatt (+)
Virkelig verdi
derivater
Nasdaq sikringsfond
(0,4)
NA
Startmargin
(151)
NA
Endringsmargin
(8)
(8)
Netto sikkerhetsstillelse
(160)
(8)
Konsernets kundemasse består hovedsakelig av kommunale kraftforetak, norske industrikunder og andre nordiske
TSOer. Det har historisk vært lite tap på kundefordringer, og det er ikke forventet at dette vil endre seg i nær fremtid.
Ved mislighold har konsernet gode rutiner for rask og tett oppfølging av kunden, strenge sanksjonsmuligheter og
mulighet for å kreve sikkerhetsstillelse i nettverksavtalen. Derfor vurderer konsernet kredittrisikoen på kundefordringer
som svært lav.
Statnett SF har gitt lån til datterselskaper, felleskontrollerte enheter og tilknyttede selskaper. Morselskapet har en
konsernkontoordning som innebærer at likviditeten i datterselskapene Elhub AS og NordLink Norge AS samordnes med
likviditeten til morselskapet. De to datterselskapene kan som del av konsernkontoordningen trekke inntil 100 mill.
kroner hver som lån fra morselskapet. Kredittverdigheten til de aktuelle datterselskapene er nært knyttet til Statnett
SFs egen kredittverdighet gjennom eierskap, garantistillelser og/eller tjenestemottak. Statnett SF yter ved behov lån til
eSett Oy (tilknyttet selskap) og Fifty AS (felleskontrollert enhet). Det gjøres en kredittvurdering ved etablering av
lånebetingelser. Alle selskapene følges opp gjennom styrerepresentasjon. Noen av låneavtalene stiller krav til
egenkapitalandel. Det er ikke registrert forhold som tilsier at nedskrivning av lån kan forventes.
Innregning og måling av forventet kredittap
Konsernet innregner tapsavsetning for forventet kredittap på finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til
virkelig verdi over resultat i andre driftskostnader eller øvrige resultatelementer, i henhold til reglene i IFRS 9.
Tapsavsetningen er basert på konsernets vurdering av de finansielle eiendelenes kredittrisiko.
For banker, derivatmotparter og andre kredittinstitusjoner vil kredittverdigheten vurderes jevnlig gjennom året gjennom
overvåking av offisielle ratinger. Motpartsrisikoen overvåkes og rapporteres løpende for å sikre at foretakets
eksponering ikke går utover fastsatte kredittgrenser og er i henhold til interne regler. For kundefordringer, andre
kortsiktige fordringer og langsiktige fordringer, vil postenes kredittrisiko vurderes månedlig dersom det er mislighold
eller det foreligger annen informasjon som gir mistanke om at låntaker ikke vil kunne innfri hele eller deler av sine
forpliktelser. Et finansielt instrument anses misligholdt dersom det ikke er gjort opp til avtalt tid. Nedskrivning for
verdifall bli foretatt etter følgende metoder:
1.
Forventet kredittap over eiendelens løpetid
Det forventede kredittap som følge av alle mulige misligholdshendelser i løpet av et finansielt instruments levetid.
Tapsavsetningen for et finansielt instrument skal foretas til et beløp tilsvarende forventet kredittap i levetiden dersom
kredittrisikoen for det finansielle instrumentet har økt vesentlig siden førstegangsinnregning.
2.
Forventet kredittap over 12 måneder
Den delen av forventede kredittap i levetiden som utgjør forventede kredittap som følge av misligholdshendelser for et
finansielt instrument som er mulig innen 12 måneder etter rapporteringstidspunktet.
Statnett
Noter
2024
226
Tapsavsetningen for et finansielt instrument skal foretas til et beløp tilsvarende forventet kredittap over tolv måneder
dersom kredittrisikoen for det finansielle instrumentet ikke har økt vesentlig siden førstegangsinnregning.
Konsernets metode for kredittrisikovurdering har definert følgende kategorier for kredittvurdering:
Kategori
Beskrivelse
Metode for nedskrivning for verdifall
Sikker betaler
Ingen forfalte forpliktelser og ingen økning i
kredittrisiko siden førstegangsinnregning
Forventet kredittap over 12 måneder
Tvilsom betaler –
ikke kredittverdig
Forpliktelser har forfalt med mer enn 30 dager, eller
det er en betydelig økning i kredittrisiko siden
førstegangsinnregning
Forventet kredittap over eiendelens
løpetid, effektiv rente beregnes på
bruttobeløp
Tvilsom betaler –
kredittverdig
Forpliktelser har forfalt med mer enn 90 dager, men
det er forhold som tilsier at betaleren er kredittverdig
Forventet kredittap over eiendelens
løpetid, effektiv rente beregnes på
amortisert kost
Tapsavskrives
Det er forhold som tilsier at betaleren har så store
økonomiske problemer at fordringen må anses tapt
Fordringen tapsavskrives i sin helhet.
Se for øvrig note 11 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer og 14 Finansielle anleggsmidler for tapsvurderinger.
Valutarisiko
Valutarisiko er risikoen for at svingninger i valutakursen fører til endringer i Statnetts resultat og balanse. Valutarisiko
knyttet til store anskaffelseskontrakter og lån i utenlandsk valuta sikres i tråd med rammer for utøvelse av
finansfunksjonen og omtales i note 15. Ved utgangen av rapporteringsperioden er det ingen vesentlig valutabeholdning
som ikke er swappet eller reservert til fremtidige forpliktelser. Utenlandske aksjer og aksjefond utgjør 51 mill. kroner i
konsernet.
Renterisiko
Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom låneporteføljen, likviditetsbeholdningen og finansielle sikringer. Videre
er Statnett SF eksponert for rentenivå som legges til grunn for nettvirksomhetens inntektsramme (NVE-renten).
For å redusere renterisikoen og svingningene i resultatet, skal rentekostnaden på Statnetts gjeld korrelere mest mulig
med inntekten fra nettvirksomhetens inntektsramme som er påvirket av NVE-renten. Denne renten beregnes årlig som
et gjennomsnitt av daglig observasjon av 5 års swaprente. Ved utgangen av 2024 er 80% av konsernets gjeldsportefølje
eksponert mot flytende rente. Rammer for renteeksponering i konsernet baseres på avkastningsgrunnlag og NVE-
renten på inntektssiden.
Gjennomsnittlig effektiv rente
Tabellen under viser gjennomsnittlig effektiv rente for de enkelte finansielle instrumentene.
Statnett
Noter
2024
227
Morselskap
Konsern
2023
2024
2024
2023
5,38 %
5,25 %
Markedsbaserte verdipapirer
5,15 %
5,04 %
3,71 %
4,66 %
Bankinnskudd
4,66 %
3,71 %
-
-
Aksjer og aksjefond
20,10 %
17,60 %
4,28 %
5,05 %
Rentebærende gjeld
5,05 %
4,28 %
Sensitivitetsanalyse
Rentesensitivitet
(Beløp i mill.kr)
Morselskap
Endring i rentenivå
Konsern
2023
2024
Prosentpoeng
2024
2023
-8
-18
+ 1
-31
-18
8
18
- 1
31
18
Tabellen viser morselskapet og konsernets følsomhet for potensielle endringer i rentenivået på aktivaplasseringer. Den
viser antatt effekt på netto finansinntekter/-kostnader ved endring i rentenivået på 1 prosentpoeng per 31. desember.
Det benyttes rentebytteavtaler for å minimere svingninger i resultatet som følge av renteendringer på konsernets gjeld.
Valutakurssensitivitet
(Beløp i mill.kr)
Morselskap
Endring i kronekursen
Konsern
2023
2024
Prosent
2024
2023
-13
-21
+ 5
-24
-15
13
21
- 5
24
15
Tabellen viser selskapets følsomhet for potensielle endringer i kronekursen, dersom alle andre forhold er holdt
konstant. Beregningen legger til grunn lik endring mot alle relevante valutaer. Effekten i resultatet (før skatt) skyldes
verdiendring i pengeposter som ikke er fullt ut sikret. Dette omfatter i hovedsak bankbeholdninger samt CSA-innskudd
(forpliktelse) i euro. Øvrige pengeposter og all gjeld i utenlandsk valuta er sikret, og endring i verdi motsvares av
verdiendring på derivatet.
Statnett
Noter
2024
228
Note 19 Skatter
Generelle prinsipper
Resultatskatt blir beregnet etter ordinære skatteregler og anvender til enhver tid vedtatt skattesats. Skattekostnaden
knyttes til det regnskapsmessige resultatet og består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar
skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Netto utsatt skatt/skattefordel beregnes på grunnlag av
midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessige verdi, samt skattevirkninger av underskudd til
fremføring og fremførbare rentefradrag.
Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverseres eller kan reverseres, er utlignet. Utsatt
skattefordel er oppført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelig skattemessig overskudd til å nyttiggjøre
skattefordelen. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres, er balanseført til nominell verdi og oppført netto i
balansen.
Skatteeffekt av poster ført mot øvrige resultatelementer er ført mot øvrige resultatelementer, og skatteeffekt på poster
knyttet til egenkapitaltransaksjoner føres mot egenkapital.
For omtale av regelverket om global minimumsbeskatning (Pilar 2), henvises det til note 2 Endringer i
regnskapsprinsipper og nye regnskapsstandarder.
Skattekostnad i resultatregnskapet
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill. kr)
2024
2023
-
-
89
71
-828
411
386
-816
-828
411
475
-745
Betalbar skatt i balansen
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill. kr)
2024
2023
-
-
89
71
-
-
89
71
Avstemming av nominell skattesats mot effektiv skattesats
Tabellen nedenfor gir en avstemming av rapportert skattekostnad mot skattekostnad basert på nominell skattesats på
22 prosent for 2024 og 2023.
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill. kr)
2024
2023
-3 754
1 890
Resultat før skattekostnad
2 189
-3 362
-826
416
Forventet skattekostnad etter nominell sats
480
-740
Skatteeffekter av:
-2
-5
Permanente forskjeller
-5
-5
-
-
Andel resultat i tilknyttet selskap
-
-
-828
411
Sum skattekostnad
475
-745
22 %
22 %
Effektiv skattesats
22 %
22 %
Statnett
Noter
2024
229
Spesifikasjon av utsatt skatt og utsatt skattefordel
Nedenfor er det gitt en spesifikasjon av netto utsatt skatt og utsatt skattefordel. Utsatt skattefordel balanseføres i den
grad det er sannsynliggjort at den vil bli utnyttet. Ved verdsettelsen av utsatt skatt pr 31. desember 2024 og 2023 er det
anvendt en skattesats på 22 prosent.
Morselskap
(Beløp i mill. kr)
31.12.23
Resultatført
Øvrige
resultat-
elementer
Konsern-
bidrag
31.12.24
Omløpsmidler/kortsiktig gjeld
4
-7
-
-
-3
Varige driftsmidler
5 565
652
-
-
6 217
Pensjonsforpliktelser
-34
31
36
-
33
Andre langsiktige poster
1 089
-296
87
-
880
Fremførbart underskudd
-1 780
31
-
-
-1 748
Netto utsatt skatt
4 844
411
124
-
5 379
Konsern
(Beløp i mill. kr)
31.12.23
Resultatført
Øvrige
resultat-
elementer
Konsern-
bidrag
31.12.24
Omløpsmidler/kortsiktig gjeld
4
-129
-
-
-125
Varige driftsmidler
5 820
704
-
-
6 524
Pensjonsforpliktelser
-34
30
36
-
33
Andre langsiktige poster
1 067
-198
87
-
956
Fremførbart underskudd/fremførbare
rentekostnader
-1 818
31
-
-
-1 786
Netto utsatt skatt
5 039
439
124
-
5 602
Usikre skatteposisjoner
Statnett SF mottok i 2021 varsel fra norske skattemyndigheter om endring av skattefastsettelsen for 2018 vedrørende
fradrag for vedlikeholdskostnader knyttet til utskiftning av anleggsdeler i transmisjonsnettet. Varselet var av foreløpig
karakter, og det var ikke mulig å kvantifisere en eventuell eksponering. Statnett SF er uenig i det rettslige grunnlaget for
å endre skattefastsettelsen, og ga i 2022 sitt tilsvar til skattemyndighetene. Det ble derfor ikke gjort noen avsetning for
en usikker skatteposisjon tilknyttet fradrag for vedlikehold i årsregnskapet for 2021.
I 2022 mottok Statnett SF et utkast til kontorvedtak om endring av skattefastsettelsen for 2018. Skattemyndighetene
opprettholdt i hovedsak sine vurderinger fra opprinnelig varsel i 2021, men uten å kvantifisere eventuelle fravikelser.
Det har i etterkant av mottatt utkast til kontorvedtak i 2022 vært løpende dialog med skattekontoret og etterspurt
dokumentasjon har blitt oversendt. Statnett mottok så et nytt kontorvedtak i januar 2025.
Skattekontoret opprettholder
sitt syn om aktiveringsplikt for rene oppisoleringstiltak av kraftledninger. Videre går det frem at eventuell merkostnad
ved utskifting av kraftledninger som fører til økt spenning skal aktiveres.
På bakgrunn av mottatt utkast til kontorvedtak i 2025 har Statnett foretatt en gjennomgang av alle utbyggingsprosjekt i
perioden 2013-2024. Statnett har valgt å endre tidligere års fradragsførte kostnader knyttet til utvidelse av
transmisjonsnettet. Disse kostnadene er aktiveringspliktige for skatteformål. Statnett har valgt å innregne effekten av
fravikelse for samtlige prosjektinvesteringer i perioden 2013-2024 som representerer rene utvidelser av
transmisjonsnettet, og som tidligere har blitt fradragsført. Tidligere fradragsførte vedlikeholdskostnader er reversert
med totalt 1 574 mill. kroner. Skatteeffekten er beregnet til 346 mill. kroner og reduserer utsatt skatteforpliktelse
Statnett
Noter
2024
230
knyttet til driftsmidler med 346 mill. kroner som motsvares med en tilsvarende reduksjon i utsatt skattefordel knyttet til
fremførbart underskudd.
Bortsett fra dette er foretaket prinsipielt uenig i de vurderinger som legges til grunn av skattekontoret, og mener at det
er en sannsynlighetsovervekt for at Statnetts syn vil vinne frem i Skatteklagenemnda, eventuelt i en tvistebehandling.
Dette gjelder aktiveringsplikt for rene oppisoleringstiltak av kraftledninger, samt aktiveringsplikt for merkostnad ved
utskifting av anleggsdeler med økt spenning. Dersom skattemyndighetene vinner frem med sitt syn er estimert
eksponering knyttet til disse kostnadene beregnet til henholdsvis 589 mill. kroner og 181 mill. kroner. Skatteeffekten av
estimert eksponering utgjør 169 mill. kroner og vil potensielt redusere utsatt skatteforpliktelse knyttet til varige
driftsmidler og motsvares av en tilsvarende reduksjon i utsatt skattefordel knyttet til fremførbart underskudd.
Utsatt skatt ført mot øvrige resultatelementer
Morselskap
Konsern
31.12.23
31.12.24
(Beløp i mill. kr)
31.12.24
31.12.23
-10
36
Estimatavvik pensjoner
36
-10
25
87
Verdiendring kontantstrømsikring
87
25
15
124
Sum utsatt skatt ført mot øvrige resultatelementer
124
15
Statnett
Noter
2024
231
Note 20 Investeringer i datterselskaper,
felleskontrollerte og tilknyttede selskaper
Virksomheten i konsernet er i hovedsak konsentrert i morselskapet, Statnett SF. I konsernet inngår i tillegg fem
datterselskap, et felleskontrollert selskap og eierandeler i enkelte tilknyttede selskap. Se note 22 Nærstående parter
for beskrivelse av virksomheten i selskapene.
Generelle
prinsipper
Datterselskap
Konsernregnskapet omfatter Statnett SF og datterselskaper der Statnett SF alene har kontrollerende eierandeler.
Normalt antas Statnett SF å ha kontroll når direkte eller indirekte eierinteresser utgjør mer enn 50 prosent av de
stemmeberettigede aksjene. Dersom Statnett eier mindre enn 100 prosent av stemmeberettigede aksjer, eller gjennom
avtale har mindre enn 100 prosent av stemmene, foretas det likevel en konkret vurdering om konsernet faktisk har
kontroll.
Utarbeidelse av konsernregnskapet skjer etter oppkjøpsmetoden og viser konsernet som om det var én enhet.
Kostprisen på aksjene er eliminert mot egenkapitalen på oppkjøpstidspunktet. Merverdier utover den balanseførte
egenkapital fordeles til de eiendeler og gjeldsposter som merverdien kan knyttes til. Den del av kostprisen ved kjøp av
virksomhet som ikke kan tilskrives bestemte eiendeler, presenteres som goodwill.
Statnett SFs Pensjonskasse er ikke en del av konsernet. Innskutt egenkapital i pensjonskassen er vurdert til virkelig
verdi på transaksjonstidspunktet med verdiendring over resultatet, og klassifisert som finansielt anleggsmiddel.
Investering i tilknyttet selskap
Tilknyttede selskap er selskaper der Statnett har betydelig innflytelse. Det vil si at selskapet kan påvirke finansielle og
operasjonelle beslutninger i selskapet, men ikke har kontroll over selskapet. Normalt vil dette være selskap hvor
konsernet eier mellom 20 og 50 prosent av de stemmeberettigede aksjene. Tilknyttede selskaper vurderes etter
egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Dette innebærer at konsernets andel av årets resultat etter skatt og
avskrivninger på eventuelle merverdier resultatføres. Regnskapet i det tilknyttede selskap er omarbeidet til Statnetts
regnskapsprinsipper, som er i tråd med IFRS. I konsernregnskapet er investeringen regnskapsført til opprinnelig
kostpris med tillegg av akkumulerte resultatandeler med fradrag for utbytte og eventuelle nedskrivninger.
Kjøp/salg av datterselskaper, felleskontrollerte og tilknyttede selskaper
Ved kjøp og salg av datterselskaper, felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper er disse inkludert i
konsernregnskapet for den delen av året de har vært del av eller tilknyttet konsernet.
Investering i datterselskaper, felleskontrollert og tilknyttede selskap i Statnett SF (selskapsregnskapet)
Investeringer i datterselskaper, felleskontrollerte selskaper og tilknyttede selskaper behandles etter kostmetoden i
selskapsregnskapet. Avgitt konsernbidrag (netto etter skatt) tillegges kostpris på investering i datterselskap. Mottatt
konsernbidrag og utbytte resultatføres som finansinntekt i den grad utbytte og konsernbidrag ligger innenfor opptjente
resultater i eierperioden. Utbytte utover opptjente resultater i eierperioden behandles som reduksjon av
aksjeinvesteringen. Konsernbidrag og utbytte regnskapsførers i det året de vedtas.
Statnett
Noter
2024
232
Statnett SF har følgende investeringer per 31. desember 2024
(Beløp i tusen kr)
Selskap
Virksomhetens art
Anskaffelses-
tidspunkt
Forretnings
kontor
Eier-
andel
Stemme-
andel
Balanse-
ført verdi
Datterselskaper
Statnett Forsikring AS
Skadeforsikring
1998
Oslo
100 %
100 %
30 200
NordLink Norge AS
Utvikle og drifte
transmisjonsnett
2010
Oslo
100 %
100 %
2 090 262
Nydalshøyden Bygg C AS
Eiendom
2013
Oslo
100 %
100 %
2 070
Elhub AS
Datahub for måledata for
strøm
2014
Oslo
100 %
100 %
209 719
Statnett Sannan AS
Tomteselskap
2022
Trondheim
100 %
100 %
6 608
Sum datterselskaper
2 338 859
Felleskontrollerte og tilknyttede selskaper
Fifty AS
Utvikle og drifte regulerings-
og markedssystem
2017
Oslo
50 %
50 %
5 000
TSO Holding AS
Markedsplass
2002/2008
Bærum
32 %
32 %
55 143
eSett OY
Balanseavregning i Norden
2013
Finland
25 %
25 %
12 668
KraftCERT AS
IKT-sikkerhet
2014
Oslo
33 %
33 %
1 623
Nordic RCC A/S
Driftssikkerhet i Norden
2022
København,
DK
25 %
25 %
114 871
Sum felleskontrollerte og tilknyttede selskaper
189 305
Total balanseført verdi datterselskaper, felleskontrollert og tilknyttede selskaper
2 528 164
Konsernverdi for selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden
(Beløp i tusen kr)
Konsern-
verdi 01.01.
Tilgang /
Avgang
Årets
resultat
Utbytte
Konsern-
verdi 31.12.
2024
TSO Holding AS, 32,2 %
33 736
-
21 717
-21 896
33 557
eSett OY, 25,0 %
23 774
-
3 034
-
26 808
KraftCERT AS, 33,3 %
2 113
-
72
-
2 184
Nordic RCC A/S, 25 %
113 136
-
20 721
-
133 858
Sum tilknyttede selskaper
172 759
-
45 544
-21 896
196 407
2023
TSO Holding AS, 32,2 %
36 628
-
10 631
-13 523
33 736
eSett OY, 25,0 %
21 945
-
1 829
-
23 774
KraftCERT AS, 33,3 %
1 664
-
449
-
2 113
Nordic RCC A/S, 25,0 %
108 589
-
4 548
-
113 136
Sum tilknyttede selskaper
168 825
-
17 456
-13 523
172 759
Statnett
Noter
2024
233
Note 21 Felleskontrollerte driftsordninger
Ved byggingen av undersjøiske kabler for overføring av energi til utlandet har konsernet inngått avtaler om bygging og
drift med systemansvarlige i Nederland, Danmark, Tyskland og England. Disse ordningene er vurdert til å være
«Felleskontrollerte driftsordninger» under IFRS.
Vesentlige prinsipper
En felleskontrollert driftsordning er en felleskontrollert ordning der partene som har felles kontroll over ordningen har
rettigheter til eiendelene og ansvar for forpliktelsene knyttet til ordningen. Konsernet innregner sin andel av eiendeler,
forpliktelser, inntekter og driftskostnader i tilknytning til sine interesser i felleskontrollerte driftsordninger.
Fifty AS
Det er ett felleskontrollert selskap i Statnett konsern, Fifty AS, som vurderes som en felleskontrollert driftsordning. For
det første er selskapet vurdert som en felleskontrollert ordning siden Statnett sammen med en annen part er bundet av
kontrakt, og kontrakten gir partene felles kontroll over Fifty AS. I tillegg er selskapet vurdert som en felleskontrollert
driftsordning fordi partene har like rettigheter til eiendelene og ansvar for forpliktelsene i selskapet. Investeringen i
felleskontrollert selskap regnskapsføres etter prinsippet om proporsjonal konsolidering (bruttometoden). Dette
innebærer at Statnett regnskapsfører sin andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld på hver enkelt
regnskapslinje.
Sjøkabler
Videre følger nærmere detaljer om de ulike undersjøiske kablene. Statnett SFs eierandeler i kablene er inkludert i
kategorien Jord- og sjøkabler i note for varige driftsmidler og immaterielle eiendeler.
NorNed
TenneT TSO BV og Statnett SF har bygget en kabel for overføring av energi mellom Norge og Nederland, omtalt som
NorNed-kabelen. Partene eier hver sin fysiske halvdel av kabelen. Statnett SF eier den nordre delen, og TenneT eier den
sørlige delen av kabelen. Kabelforbindelsen er 580 kilometer lang og har en overføringskapasitet på 700 MW. NorNed-
kabelen ble satt i drift i mai 2008. Kostnader og handelsinntekter knyttet til drift av NorNed-kabelen deles likt mellom
TenneT og Statnett.
Skagerrak
Statnett SF eier Skagerrak-kablene 1-3, mens Energinet (DK) har en langsiktig leieavtale om halve kabelkapasiteten.
Inntekten fra utleien er inkludert i posten andre driftsinntekter. I slutten av desember 2014 ble Skagerrak kabel 4 (SK-4)
satt i drift. Statnett SF og Energinet eier hver sin fysiske halvdel av SK-4, hvor Statnett SF eier den nordre delen og
Energinet den sørlige delen. Kostnader og handelsinntekter knyttet til drift av Skagerrak-kablene deles likt mellom
Energinet og Statnett.
Nordlink
Statnett SF, tyske TenneT og KfW har bygget kabel for overføring av energi mellom Norge og Tyskland. Forbindelsen er
omtalt som Nordlink-kabelen og overføringskapasiteten er på 1400 MW. Kabelen ble satt i ordinær drift 31. mars 2021,
etter å ha vært i prøvedrift fra desember 2020. Forbindelsen består av 53 kilometer ledning på norsk side, 514 kilometer
sjøkabel og 55 kilometer landkabel på tysk side. Eierskapet deles likt. Statnett SF, gjennom datterselskapet NordLink
Norge AS, eier den nordlige delen, og TenneT og KfW eier den sørlige delen gjennom et felleseid tysk selskap. Kostnader
og handelsinntekter deles likt mellom Tyskland og Norge.
Statnett
Noter
2024
234
North Sea Link
Statnett SF inngikk vinteren 2015 en samarbeidsavtale med britiske National Grid North Sea Link Ltd med sikte på å
realisere en HVDC-sjøkabel mellom Norge (Kvilldal) og England (Blyth). North Sea Link har en overføringskapasitet på
1400 MW, og forbindelsen består av strømretteranlegg i Blyth og Kvilldal, 714 kilometer sjøkabel, 6 kilometer landkabel
på norsk side og 2 kilometer landkabel på britisk side. Eierskapet er delt likt. Statnett SF eier den østlige delen, og
National Grid NSN Link Ltd eier den vestlige delen. Kostnader og handelsinntekter deles likt mellom partene. Hele
anlegget var ferdigstilt i 2021. Prøvedrift på anlegget ble startet 1. oktober 2021 og ble ferdigstilt høsten 2022.
Statnett
Noter
2024
235
Note 22 Nærstående parter
Generelle prinsipper
To parter er nærstående dersom en part kan påvirke den annen parts beslutninger. Transaksjoner med nærstående
parter skal skje på markedsmessige betingelser.
Eier
Statnett SF var 100 prosent eid av den norske stat ved Energidepartementet (ED) per 31. desember 2024. Statnett har
relasjoner til ED både som eier og reguleringsmyndighet.
Reguleringsmyndighet
Det er Stortinget som lovgivende myndighet som vedtar lover, basert på forslag fra regjeringen. Forskrifter vedtas av
Kongen i statsråd. ED delegerer forvaltning av de fleste områder i energiloven til Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE). NVE leder den nasjonale beredskapen på kraftforsyning. Videre er det NVE som behandler søknader om
konsesjon for bygging av kraftstasjoner, kraftlinjer, transformatorer og andre installasjoner i kraftforsyningen, samt
regulering av vassdrag. I henhold til forvaltningsloven kan ethvert enkeltvedtak fattet av NVE, klages inn for ED som
overordnet instans.
Reguleringsmyndighet for Energi (RME), del av NVE, er utpekt som reguleringsmyndighet og skal utføre sine oppgaver
som uavhengig myndighet. RMEs oppgave er å sørge for at aktørene overholder regelverket som sikrer
konkurransevilkår i kraftmarkedet og et effektivt drevet kraftnett. Ethvert enkeltvedtak fattet av RME kan klages inn for
Energiklagenemda.
Andre nærstående parter
Oversikt over investeringer i datterselskap, felleskontrollert og tilknyttede selskaper er spesifisert i note 20.
Morselskap
Statnett SF er låntaker for Statnett-konsernets eksterne låneopptak. Den sentrale finansfunksjonen i Statnett SF
samordner og ivaretar den finansielle risikoen knyttet til valuta, renter og likviditet i konsernet. Det er inngått
låneavtaler mellom Statnett SF og datterselskaper.
Konsernkontoordning for gruppen administreres av Statnett SF, som er innehaver av hovedkontoen. Deltakende
konsernselskap har hver sine underkonti tilknyttet hovedkontoen. Alle bankinnskudd som inngår i løsningen
presenteres i Statnett SF som betalingsmidler. De øvrige deltakernes andeler av hovedkonto inngår som
konsernmellomværende. I tillegg er det inngått avtaler om kjøp og salg av tjenester. Alle transaksjoner er foretatt som
en del av den ordinære virksomheten og til markedsmessige vilkår. De vesentligste transaksjonene er beskrevet
nedenfor.
Statnett Forsikring AS
Statnett Forsikring AS har konsesjon til å dekke risiko og forestå reassuranse vedrørende selskaper i Statnett-
konsernet, begrenset til selskaper hvor eierandelen utgjør mer enn 50 prosent. Selskapet opererer videre som
direktetegnende person- og skadeforsikringsselskap.
Statnett
Noter
2024
236
NordLink Norge AS
NordLink Norge AS er eier av den nordre delen av NordLink-kabelen, se note 21 Felleskontrollerte driftsordninger for
mer informasjon.
NordLink Norge AS har ingen ansatte. I forbindelse med utbygging av kabelforbindelsen har Statnett SF ytt lån til
selskapet. Statnett SF utfører prosjekttjenester, drifts- og vedlikeholdstjenester i tillegg til administrative
støttetjenester til selskapets drift. NordLink Norge AS inngår i konsernkontoordningen.
Elhub AS
Elhub AS drifter og videreutvikler den sentrale datahuben for måleverdier og markedsprosesser i det norske
kraftmarkedet. Elhub AS sin hovedfunksjon er automatisert måleverdiprosessering og måleverdidistribusjon, samt
prosessering av markedsprosesser som leverandør av bytter, flyttinger og rapportering. Datahuben ble satt i drift 18.
februar 2019.
I forbindelse med utvikling av datahuben har Statnett SF ytt lån til Elhub AS. Statnett SF leverer også enkelte
administrative støttetjenester innenfor IT, juridisk, anskaffelser og økonomi. Elhub AS inngår i konsernkontoordningen.
Nydalshøyden Bygg C AS
Selskapet er hjemmelshaver til eiendommen Nydalen Allé 33 i Oslo hvor Statnett SF har sitt hovedkontor. Selskapet
har ytt et lån til Statnett SF på 11 mill. kroner.
Statnett Sannan AS
Selskapet er hjemmelshaver til en næringstomt i Steinkjer. Det er ingen annen operasjonell virksomhet i selskapet.
Fifty AS
Fifty AS er et felleskontrollert selskap eid 50 prosent av Statnett SF og 50 prosent av Svenska Kraftnät og er vurdert som
en felleskontrollert driftsordning, se note 21 Felleskontrollerte driftsordninger for mer informasjon.
Selskapet forvalter og utvikler IT-systemer for å sikre balansering av det nordiske kraftsystemet. Fifty AS selger både
lisenser, vedlikehold - og forvaltningstjenester til Statnett SF. Det er ingen ansatte i selskapet. Statnett SF utfører
prosjekttjenester knyttet til forvaltning og utvikling av IT-systemer, i tillegg til administrative støttetjenester til
selskapet.
TSO Holding AS
TSO Holding AS er et tilknyttet selskap og Statnett SF eier 32,2 prosent av aksjene per 31. desember 2024. Det
tilknyttede selskapet eier 34 prosent av aksjene i Nord Pool AS. Statnett SF kjøper kraft fra Nord Pool AS daglig for å
kompensere for overføringstap i nettet. Kjøpet skjer til kraftbørsens markedspriser.
eSett OY
eSett OY leverer balanseavregningstjenester til markedsaktører i Danmark, Finland, Sverige og Norge.
Aksjene i selskapet eies likt av de fire nordiske transmisjonsnettoperatørene , Energinet, Fingrid, Svenska Kraftnät og
Statnett SF, med 25 prosent hver.
Nordic Regional Coordination Centre (Nordic RCC)
Nordic RCC ble etablert 1. januar 2022 og var i operativ drift fra 1. juli 2022. Aksjene i selskapet eies likt av de fire
nordiske transmisjonsnettoperatørene , Energinet, Fingrid, Svenska kraftnät og Statnett SF, med 25 prosent hver.
Statnett
Noter
2024
237
Nordic RCC støtter de nordiske transmisjonsnettoperatørene med å opprettholde driftssikkerheten i det nordiske
kraftsystemet, ved blant annet å beregne overføringskapasitet til markedet og koordinere utkoblinger. Transaksjoner
mellom partene gjennomføres etter prinsippet om armlengdes avstand.
Utbytte og konsernbidrag
Statnett SF har i 2024 mottatt utbytte og konsernbidrag på totalt 292 mill. kroner fra datterselskaper og tilknyttet
selskap.
Statnett SFs mellomværende med selskaper i samme konsern
Kundefordringer og andre
kortsiktige fordringer
Utlån
(Beløp i mill. kroner)
2024
2023
2024
2023
Datterselskaper
37
40
3 913
4 204
FKV og TS*
19
78
-
-
*Gjelder fellekontrollert og tilknyttede selskap.
Leverandørgjeld og
annen kortsiktig gjeld
Innlån
(Beløp i mill. kroner)
2024
2023
2024
2023
Datterselskaper
1
-
212
126
FKV og TS*
34
12
-
-
Renter
Rentesatsen på inn- og utlån er avtalt til 3 eller 6 måneders NIBOR med et påslag i intervallet 0,7 – 1,3 prosent.
Konsernkontoordningen renteberegnes med 3 måneders NIBOR med et påslag 0,25 og 0,7 prosent for
henholdsvis fordring og gjeld.
Statnett SFs transaksjoner med selskaper i samme konsern
Driftsinntekter regulert
Andre
driftsinntekter
Driftskostnader
(Beløp i mill. kroner)
2024
2023
2024
2023
2024
2023
Datterselskaper
-808
-872
116
147
-181
-171
FKV og TS*
-
-
24
40
-190
-23
Finansinntekter
Finanskostnader
(Beløp i mill. kroner)
2024
2023
2024
2023
Datterselskaper
248
245
-12
-15
FKV og TS*
-
-
-
-
-
Mottatt konsernbidrag
Mottatt utbytte
(Beløp i mill. kroner)
2024
2023
2024
2023
Datterselskaper
270
158
-
-
FKV og TS*
-
-
22
14
Statnett
Noter
2024
238
Note 23 Ytelser til ledelsen
Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte 2024
Erklæring om godtgjørelse til konsernsjef og konsernledelsen er utarbeidet i tråd med foretakets vedtekter,
allmennaksjelovens regler, samt "Statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med direkte statlig eierandel" fastsatt
av Nærings- og fiskeridepartementet 12. desember 2022.
Lederlønnspolitikk
Det førende prinsipp for konsernet er at lønn og andre ytelser til konsernledelsen skal være konkurransedyktige, slik at
konsernet kan tiltrekke seg og beholde dyktige ledende ansatte. Kompensasjonen skal ikke være lønnsledende, men
likevel konkurransedyktig i forhold til vår bransje og andre selskaper som rekrutterer i det samme marked som Statnett.
Lønnen skal samtidig reflektere den enkeltes erfaring, ansvarsområde og oppnådde resultater. Lederlønnspolitikken
gjelder for Statnett SF og datterselskaper.
Retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse
Med utgangspunkt i Nærings- og fiskeridepartementets "Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende
ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel", har styret faste rammer for hvilke elementer som kan inngå i
konsernets lønns- og kompensasjonspakke når det inngås nye avtaler for ledende ansatte. Følgende rammer gjelder:
Fastlønn:
Fastlønnen fastsettes etter en stillings- og markedsvurdering som vurderes opp mot Statnetts lønnspolicy om
å tilby konkurransedyktige vilkår, uten å være lønnsledende. Når fastlønn fastsettes, skal verdiene av de samlede ytelser
legges til grunn.
Pensjonsordning:
Medlemskap i Statnetts kollektive innskuddspensjonsordning.
Personforsikringer:
De ordninger som til enhver tid er etablert for øvrige ansatte, herunder gruppelivs-, ulykkes-,
sykeforsikring, samt yrkesskade- og reiseforsikring gjelder også for ledende ansatte.
Bilordning:
Det kan ytes bilgodtgjørelse. Unntaksvis kan firmabil tilbys som alternativ når hensynet til behov i tjenesten
tilsier det.
Andre ytelser:
Dekning av aviser, mobiltelefon og bredbåndskommunikasjon i samsvar med interne retningslinjer.
Interne styreverv:
Det gis ingen godtgjørelse for interne styreverv. Det er tegnet styreforsikring for alle styremedlemmer.
Disse rammene gjelder Statnett SF og datterselskaper.
Gjeldende ordninger for konsernledelsen
Kompensasjon for konsernledelsen fastsettes i henhold til retningslinjene som er angitt ovenfor. Av historiske grunner
kan medlemmer av konsernledelsen ha avvikende individuelle ordninger i henhold til avtaler som er inngått før
gjeldende retningslinjer ble fastsatt.
Statnett
Noter
2024
239
I tillegg til den faste lønnen har konsernledelsen bilgodtgjørelse og medlemskap i konsernets kollektive
pensjonsordning. I henhold til tidligere inngåtte arbeidsavtaler har to av konserndirektørene individuelle
pensjonsavtaler for pensjonsgrunnlag over 12 G. En konserndirektør har firmabil med utgangspunkt i det som ble avtalt
ved inngåelse av arbeidsavtalen. Pensjonsalder er i henhold til inngåtte avtaler 65 år for to av konserndirektørene.
Konserndirektører ansatt fra 2019 og senere har ikke en slik bestemmelse i sin arbeidsavtale. Her er det kun henvist til
at Statnett praktiserer 70 år som aldersgrense og at det er gjensidig forståelse og aksept for at det er anledning til å ta
opp behov eller ønske om overgang til annen stilling på et hvert tidspunkt etter fylte 60 år. Foretaket har ikke etablert
bonusordninger, aksjebasert avlønning eller andre incentivordninger for ledende ansatte.
Styret har ansatt ny konsernsjef som tiltrådte stillingen 1. november 2024. Konsernsjefens godtgjørelser utover
fastlønn er begrenset til individuell pensjonsordning med utgangspunkt i tidligere avtale, våre kollektive
personforsikringer, firmabil med utgangspunkt i tidligere avtale, fri avis og bredbåndskommunikasjon. Konsernsjef har
avtale om 12 måneders etterlønn inkludert oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side. Ingen andre medlemmer
i konsernledelsen har avtale om etterlønn. En leder i datterselskap har avtale om 12 måneder etterlønn inklusiv
oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side.
Gjennomføring av lederlønnsprinsippene i 2024
Lederlønnsfastsettelsen for 2024 ble gjennomført i samsvar med ovennevnte retningslinjer i Statnett og
datterselskaper. Styret vedtar årlig lønnsjustering for selskapets konsernsjef, og vedtar en ramme som konsernsjefen
disponerer for lønnsjustering av konsernledergruppen for øvrig. Konsernsjef og konserndirektørene fikk i 2024 en
ordinær lønnsregulering innenfor rammer tilsvarende det som ble gitt i konsernet for øvrig.
Styret knytter følgende merknader til hvorfor man ser behov for å ivareta de lønnsnivåer som er etablert;
Rekruttering:
Konsernsjef ble rekruttert i 2020 og i 2024. I 2022 og 2023 ble det gjennomført tre eksterne
rekrutteringsprosesser i konsernledelsen. Gjennom disse prosessene har vi erfart at Statnett hverken er lønnsledende
for konsernsjef eller for konsernledelsen og at det lønnsnivået som er etablert også er nødvendig når det er aktuelt å
rekruttere eksterne kandidater til konsernledelsen.
Lønnssammenligning innhentet fra utvalgte, sammenlignbare selskaper og Korn Ferry (HAY):
Lønnsopplysninger
innhentet fra utvalgte, sammenlignbare selskaper viser at Statnett hverken er lønnsledende for konsernsjef eller
konsernledelsen. Lønnsstatistikken fra Korn Ferry (HAY) viser at lønnsnivået både for konsernsjef og konsernledelsen i
Statnett ligger under snittet i rangeringen i sine bånd.
Lønnsglidning:
Det er ingen lønnsglidning utover den ordinære årlige reguleringen for konsernledelsen i 2024.
Bonus:
Etter styrets vurdering er fastsettelsen av lønn og godtgjørelse til ledende ansatte i samsvar med kravene fastsatt i
Nærings- og fiskeridepartementets "Statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med direkte statlig eierandel".
Organisering
Styret har nedsatt et eget kompensasjonsutvalg. Dette består av to eieroppnevnte styremedlemmer og et styremedlem
valgt av de ansatte. Kompensasjonsutvalget er et rådgivende og saksforberedende organ for styret, og fremsetter
forslag til lønnsjustering i samsvar med retningslinjene gjengitt i denne erklæringen. Det er utarbeidet egen instruks for
Statnett
Noter
2024
240
utvalget. Konserndirektør Mennesker & Bærekraft møter fast i utvalget. Direktør for arbeidsgiveransvar ivaretar
sekretærfunksjonen for utvalget.
Retningslinjer for godtgjørelse gjeldende for 2024
Styret vedtok i 2023 nye retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte i Statnett med basis i vedtektenes § 8,
allmennaksjelovens §6-16a og §6-16b samt Nærings- og fiskeridepartementets forskrift om retningslinjer og rapport
om godtgjørelse for ledende personer. Retningslinjene ble godkjent i Foretaksmøtet i 2023, og blir benyttet for
Lederlønnserklæringen for 2024.
Ytelser til styret
Styrehonorar
Styret
2024
2023
Nils Kristian Nakstad
styrets leder
550 000
531 500
Wenche Teigland
styrets nestleder
411 000
356 500
Egil R Gjesteland
styremedlem
347 000
324 000
Maria Sandsmark
styremedlem
327 000
304 000
Hilde Singsaas
styremedlem
327 000
304 000
Christian Henrik Prahl Reusch
styremedlem
292 000
269 000
Steinar Jøråndstad
styremedlem *)
327 000
304 000
Rolf-Amund Korneliussen (til juni 2024)
styremedlem *)
163 500
304 000
Ingeborg Skjelkvåle Ligaarden
styremedlem *)
309 500
269 000
Børre Langgård (fra juni 2024)
styremedlem *)
146 000
-
Anne-Beth Bjørnstad Hanssen (til juni 2024)
varamedlem *)
9 000
-
Erika Stadler (fra juni 2024)
varamedlem *)
9 000
-
Samlede godtgjørelser
3 218 000
2 966 000
Alle tall er eksklusiv arbeidsgiveravgift.
Styremedlemmer som deltar i revisjonsutvalget, kompensasjonsutvalget eller prosjektutvalget har kompensasjon for dette, og
styrehonorarene vil derfor variere.
*) For ansattvalgte styremedlemmer oppgis kun styrehonorar og ikke annen lønn knyttet til arbeidsforholdet i foretaket.
Statnett
Noter
2024
241
Ytelser til konsernledelsen 2024
Lønn
Andre
godt-
gjørelser
1
Pensjons-
kostnad
Samlet
godt-
gjørelse
Konsernsjef
Elisabeth Vike Vardheim (fra 1. juni)
3
2 835 862
127 866
615 302
3 579 030
Hilde Tonne (til 31. mai)
2
2 458 787
76 573
87 829
2 623 189
Konserndirektører
Håkon Borgen
Utvikling Hav
2 766 275
169 176
978 682
3 914 134
Cathrine Lund Larsen
Økonomi & Finans,
CFO
2 917 349
163 602
211 072
3 292 023
Peer Olav Østli
Systemdrift
2 924 888
176 234
1 235 722
4 336 844
Elisabeth Vike Vardheim (til 31. mai)
3
Nett
1 278 473
91 333
439 501
1 809 307
Christian Færø (konstituert fra 1. juni)
Nett
1 443 844
98 903
123 125
1 665 872
Beate Sander Krogstad
Digital & IT
2 810 383
163 506
265 414
3 239 303
Gunnar G. Løvås
Kraftsystem & Marked
3 209 196
169 078
211 072
3 589 346
Anne Wilhelmine Flagstad
Mennesker & Bærekraft
2 742 663
154 258
211 072
3 107 993
Ingeborg Øfsthus (fra 1. februar)
Teknologi &
Transformasjon
2 581 703
149 576
194 002
2 925 280
Samlede godtgjørelser
27 969 422
1 540 106
4 572 793
34 082 321
Alle tall er eksklusiv arbeidsgiveravgift.
1
2
3
Ytelser til konsernledelsen 2023
(Beløp i kroner)
Lønn
Andre
godt-
gjørelser
1
Pensjons-
kostnad
Samlet
godt-
gjørelse
Konsernsjef
Hilde Tonne
5 604 750
193 427
200 728
5 998 905
Konserndirektører
Håkon Borgen
Utvikling Hav
2 631 168
163 506
954 119
3 748 793
Cathrine Lund Larsen
Økonomi & Finans,
CFO
2 695 569
164 363
200 728
3 060 660
Peer Olav Østli
Systemdrift
2 785 372
153 478
1 202 908
4 141 758
Elisabeth Vike Vardheim
Nett
3 053 858
216 090
1 020 187
4 290 135
Beate Sander Krogstad
Transformasjon &
Digitalisering
2 671 444
211 039
253 178
3 135 661
Gunnar G. Løvås
Kraftsystem & Marked
3 050 915
165 476
200 728
3 417 119
Anne Wilhelmine Flagstad
Mennesker & Bærekraft
2 540 300
151 773
200 728
2 892 801
Samlede godtgjørelser
25 033 377
1 419 152
4 233 304
30 685 832
Alle tall er eksklusiv arbeidsgiveravgift.
1
Statnett
Noter
2024
242
Betingelser knyttet til konsernledelsen
Tittel/navn
Betingelser vedrørende pensjonsalder, førtidspensjon, alderspensjon og etterlønn
Konsernsjef
Elisabeth Vike
Vardheim
(konstituert fra og
med 1. juni 2024,
ansatt som
konsernsjef fra 1.
november 2024)
Konsernsjef
Hilde Tonne (til og
med 31. mai 2024)
Aldersgrense for stilling som konsernsjef er 70 år. I tillegg til ordinært medlemskap i
foretakets kollektive pensjonsordning er det gjennom tidligere arbeidsavtale inngått en
privat pensjonsavtale, hvor pensjon er sikret gjennom opparbeidet sparesaldo inkludert
renter som utbetaltes til den forsikrede. Statnett skal, hvert år frem til tidspunkt for
pensjonering eller eventuell fratredelse, innbetale inntil 30 prosent av forskjellen mellom
ordinær lønn og 12 ganger folketrygdens grunnbeløp til pensjonsspareordningen.
Innbetalingen knytter seg til Elisabeth Vike Vardheims stilling og lønn som
konserndirektør for Nett, med en årlig G regulering. Ved død skal samboer/ektefelle eller
etterlatte ha utbetalt sparesaldo inkludert renter fra Statnett SF. Engangsbeløpet vil
være skattepliktig for mottaker.
Elisabeth Vike Vardheim er i tillegg berettiget til pensjon fra foretakets kollektive
ytelsesordning fra fylte 67 år.
Konsernsjefens godtgjørelser utover fastlønn er begrenset til medlemskap i selskapets
kollektive innskuddspensjonsordning, våre kollektive personforsikringer, bilgodtgjørelse,
fri avis og bredbåndskommunikasjon. Konsernsjef har avtale om 12 måneders etterlønn
inkludert oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side.
Konserndirektør:
Håkon Borgen
Pensjonsalder er 65 år, med rett til å fratre med førtidspensjon etter fylte 62 år. Ved
fratreden mellom 62 og 65 år utbetales en årlig godtgjørelse på 66 prosent av
pensjonsgrunnlaget. Pensjonen reguleres årlig med samme prosentvise økning som
folketrygdens grunnbeløp. Dersom eventuell inntekt mottas fra andre og denne sammen
med utbetalt førtidspensjon fra Statnett overstiger sluttlønn, skal førtidspensjonen
avkortes med 50 prosent av det beløp som overstiger sluttlønn.
Fra fylte 65 år utgjør full årlig alderspensjon 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Pensjonen reguleres årlig med samme prosentvise økning som folketrygdens
grunnbeløp.
Ved død vil gjenlevende ektefelle og barn under 21 år motta pensjon.
Rett til pensjonsytelser utover det som er opparbeidet gjennom kollektiv
pensjonsordning, bortfaller dersom en ikke lenger er ansatt i Statnett SF når en fyller 62
år. Ved uførhet før fylte 65 år ytes det uførepensjon. Full uførepensjon tilsvarer
alderspensjon ved fylte 65 år. Uførepensjon avkortes i forhold til uføregrad. Håkon
Borgen er inkludert i foretakets innskuddspensjonsordning og overgangsordning fra
tidligere ytelsesbasert pensjonsordning.
Statnett
Noter
2024
243
Betingelser knyttet til konsernledelsen
Tittel/navn
Betingelser vedrørende pensjonsalder, førtidspensjon og alderpensjon
Konserndirektør:
Peer Olav Østli
Pensjonsalder er 65 år, med rett til å fratre med førtidspensjon etter fylte 62 år. Full
opptjeningstid er 30 år. Ved fratreden mellom 62 og 65 år skal det utbetales en årlig
godtgjørelse på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, avkortet med ett prosentpoeng for
hvert år mellom 62 og 65 år. Pensjonen reguleres årlig med samme prosentvise økning
som folketrygdens grunnbeløp. Utbetaling av pensjon kan reduseres med eventuell lønn,
pensjon eller honorar fra andre selskaper i Statnett-konsernet.
Fra fylte 65 år utgjør full årlig alderspensjon 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Pensjonen reguleres årlig med samme prosentvise økning som folketrygdens
grunnbeløp. Fra fylte 67 år dekkes alderspensjon gjennom folketrygden og selskapets
kollektive pensjonsordning, med et tillegg på 66 prosent av den del av
pensjonsgrunnlaget som overstiger 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, forutsatt full
opptjeningstid (30 år).
Ved død vil barn under 21 år motta barnepensjon.
Ved fratreden før pensjonsalder vil det utstedes et rettighetsbevis som sikrer
alderspensjonsutbetalinger fra fylte 65 år. Rettighetsbeviset reguleres med 75 prosent
av økningen i folketrygdens grunnbeløp frem til pensjonering.
Ved uførhet før fylte 65 år ytes det uførepensjon. Full uførepensjon tilsvarer
alderspensjon ved fylte 67 år, basert på pensjonsgrunnlaget på tidspunktet da uførhet
inntrådte. Uførepensjon avkortes i forhold til uføregrad.
Konserndirektørene:
Beate Sander Krogstad
Gunnar G. Løvås
Cathrine Lund Larsen
Anne Wilhelmine
Flagstad
Ingeborg Øfsthus
Christian Færø
Konserndirektørenes godtgjørelser utover fast lønn er begrenset til medlemskap i
selskapets kollektive innskuddspensjonsordning, våre kollektive personforsikringer,
bilgodtgjørelse, fri avis og bredbåndskommunikasjon.
Beate Sander Krogstad er i tillegg inkludert i overgangsordning fra tidligere ytelsesbasert
pensjonsordning.
Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet til medlemmer av konsernledelsen eller styret.
Statnett
Noter
2024
244
Note 24 Andre forpliktelser
Andre forpliktelser består i hovedsak av fjerningsforpliktelser knyttet til nettanlegg og mottatt investeringstilskudd.
Vesentlige prinsipper
Estimater på kostnader til fjerning av varige driftsmidler innregnes som forpliktelse på det tidspunktet konsernet anser
å ha en juridisk eller faktisk forpliktelse til fjerning. Fjerningsforpliktelser neddiskonteres ved bruk av estimat på
fremtidig inflasjon og NVE-rente. Endring i estimat som følge av at fjerningsforpliktelsen har kommet nærmere det
antatte oppgjørstidspunktet, regnskapsføres som rentekostnad. For øvrig vises det til note 8 Varige driftsmidler og
andre immaterielle eiendeler for nærmere beskrivelse av regnskapsføring av fjerningsforpliktelser.
Generelle prinsipper
Investeringstilskudd er økonomiske bidrag fra et annet selskap til finansiering av anlegg som Statnett bygger og
beholder eiendomsretten til. Investeringstilskuddene innregnes som en forpliktelse når det mottas, og inntektsføres
over det aktuelle anleggets levetid.
Spesifikasjon av endringer i andre forpliktelser
Morselskap
(Beløp i mill. kr)
Fjernings-
forpliktelser
Øvrige
forpliktelser
Sum
Forpliktelser 1. januar 2023
500
150
650
Nye eller endrede estimater
177
8
185
Benyttede beløp
-54
-
-54
Rentekostnad
46
-
46
Omklassifisert til kortsiktig forpliktelse
49
-
49
Forpliktelser 31. desember 2023
716
159
875
Nye eller endrede estimater
108
54
162
Benyttede beløp
-48
-
-48
Rentekostnad
59
-
59
Omklassifisert til kortsiktig forpliktelse
-101
-
-101
Forpliktelser 31. desember 2024
733
213
947
Konsern
(Beløp i mill. kr)
Fjernings-
forpliktelser
Øvrige
forpliktelser
Sum
Forpliktelser 1. januar 2023
500
154
654
Nye eller endrede estimater
177
26
202
Benyttede beløp
-54
-
-54
Rentekostnad
46
-
46
Omklassifisert til kortsiktig forpliktelse
49
-
49
Forpliktelser 31. desember 2023
716
179
895
Nye eller endrede estimater
108
54
161
Benyttede beløp
-48
-
-48
Rentekostnad
59
-
59
Omklassifisert til kortsiktig forpliktelse
-101
-
-101
Forpliktelser 31. desember 2024
733
233
966
For forventet tidspunkt for utbetaling vises det til note 18 Finansiell risikostyring.
Totale fjerningsforpliktelser utgjør 883 mill. kroner ved årsslutt, hvorav 733 mill. kroner er langsiktig fjerningsforpliktelse og 150 mill. kroner er omklassifisert som
kortsiktig gjeld.
Statnett
Noter
2024
245
Note 25 Pantstillelser og garantiansvar
Morselskapet har ikke anledning til å stille pant eller annen sikkerhet i foretakets eiendeler. Det kan imidlertid stille
sikkerhet overfor finansinstitusjoner i forbindelse med daglige banktransaksjoner, og stille sedvanlige sikkerheter som
ledd i den daglige driften. For garantier stillet på vegne av datterselskap, vises det til noten for nærstående parter.
Statnett
Noter
2024
246
Note 26 Betingede eiendeler og forpliktelser
Vesentlige prinsipper
Betingede eiendeler og forpliktelser er en mulig eiendel eller plikt hvis eksistens er usikker, og vil bli bekreftet ved at det
i fremtiden enten inntreffer eller ikke inntreffer en spesiell hendelse, for eksempel utfallet av en rettssak eller
sluttføring av et forsikringsoppgjør. Betingede forpliktelser innregnes i regnskapet, basert på estimert utfall, dersom det
er sannsynlig (mer enn 50 prosent) at forpliktelsen har oppstått. Ved lavere sannsynlighet opplyses det om forholdene i
noter til regnskapet hvis det er vesentlig og dersom sannsynligheten for utbetaling er svært liten. En eiendel vil kun
balanseføres dersom det er overveiende sannsynlig (mer enn 90 prosent) at konsernet vil motta eiendelen. Dersom det
er en viss sannsynlighet for at fordeler vil tilflyte konsernet, vil opplysninger om dette tas inn i note til årsregnskapet.
Mer-/mindreinntekter er betingede forpliktelser/eiendeler etter IFRS og balanseføres således ikke, men det vises til
note 4 Driftsinntekter for nærmere opplysninger.
En tvistesak, eller skattemyndigheters etterfølgende vurdering av en spesiell skattebehandling, kan påvirke
regnskapsføringen av både betalbar og utsatt skatt. Når konsernet vurderer regnskapsføring av usikre skattefordeler
eller skatteforpliktelser, vurderes det om eiendelen eller forpliktelsen er sannsynlig. Dersom endelig utfall av
skattesaker avviker fra beløp innregnet i balanseoppstillingen, vil avviket påvirke skattekostnaden i den etterfølgende
perioden. Se note 19 Skatter for omtale av pågående skattesak.
Salg av eiendom
Statnett inngikk i 2014 avtale om salg av sitt tidligere hovedkontor på Husebyplatået inkludert Noreveien 22-26 i Oslo,
til Husebyplatået AS, basert på en tomtebelastningsavtale der kjøpesum er avhengig av omfang av utbygging som
Husebyplatået oppnår byggetillatelse til. Samlet regnskapsmessig gevinst fra salget er så langt 17 mill. kroner, men
endelig oppgjør er ikke avklart. Statnett estimerer at foretaket vil motta innbetalinger på mellom 750 og 850 mill. kroner
(2024-kroner) i tidsrommet 2025 – 2035, dersom planforslaget som Husebyplatået AS har til behandling i Oslo
kommune blir realisert. De forventede innbetalingene er ikke regnskapsført, og estimatet er beheftet med usikkerhet.
Statnett
Noter
2024
247
Note 27 Andre driftskostnader
Andre driftskostnader utgjør kostnadsarter som ikke klassifiseres på de øvrige linjer under driftskostnader.
Generelle prinsipper
Andre driftskostnader regnskapsføres når de påløper.
Eiendomsskatter klassifiseres som andre driftskostnader og resultatføres i regnskapsåret når faktura som gjelder
inneværende år, mottas fra kommunene.
Spesifikasjon av andre driftskostnader
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i mill. kroner)
2024
2023
116
131
Leiekostnader *
163
128
662
853
Eksterne tjenester/oppdrag/innleie /konsulenter
1 073
887
194
199
Forsikring
61
109
510
474
Materialer og underentreprenører
542
518
401
427
Eiendomsskatt
452
426
240
297
IT-kostnader
273
241
458
513
Øvrig
512
406
2 581
2 894
Sum andre driftskostnader
3 076
2 716
* Omfatter kun leiekostnader som ikke kvalifiserer for balanseføring etter IFRS 16 Leieavtaler.
Honorar til revisor
Morselskap
Konsern
2023
2024
(Beløp i tusen kroner)
2024
2023
3 823
2 945
Lovpålagt revisjon
3 537
4 506
795
1 801
Andre attestasjonstjenester
1 836
830
350
1 150
Attestasjon bærekraftsrapportering
1 150
350
416
-
Annen bistand
-
425
5 384
5 896
Sum honorar til revisor (ekskl. mva.)
6 523
6 111
Statnett
Noter
2024
248
Note 28 Øvrige resultatelementer
Årets øvrige resultatelementer er en del av totalresultatet, og inngår også i oppstillingen av endringer i egenkapital.
Øvrige resultatelementer som resirkuleres gjennom resultat i senere perioder, føres mot øvrige poster i
egenkapitaloppstillingen, mens øvrige resultatelementer som ikke resirkuleres gjennom resultat i senere perioder,
føres mot opptjent annen egenkapital i egenkapitaloppstillingen.
Spesifikasjon av øvrige resultatelementer
Morselskap/konsern
(Beløp i mill. kr)
Virkelig verdi
for finansielle
instrumenter
Kontant-
strøm-
sikrings-
reserve, se
note 15
Sum øvrige
resultat-
elementer
ført mot
øvrige poster
Estimatavvik
på pensjons-
forpliktelser
Sum øvrige
resultat-
elementer ført
mot opptjent
annen
egenkapital
Sum
Øvrige
resultat-
elementer
Balanseført verdi 1.1.23
-
482
482
-271
-271
211
Endring, brutto
-
115
115
-46
-46
69
Skatteeffekt
-
-25
-25
10
10
-15
Balanseført verdi 31.12.23
-
572
572
-307
-307
265
Balanseført verdi 1.1.24
-
572
572
-307
-307
265
Endring, brutto
-
396
396
165
165
561
Skatteeffekt
-
-87
-87
-36
-36
-123
Balanseført verdi 31.12.24
-
881
881
-178
-178
703
Statnett
Noter
2024
249
Note 29 Hendelser etter balansedagen
Generelle prinsipper
Vesentlige hendelser etter balansedagen som inntreffer før styret har avlagt regnskapet, kan medføre enten at
årsregnskapet må endres, eller at det må opplyses om forholdet i noter. Hvis det fremkommer opplysninger om forhold
som eksisterte på balansedagen, og forholdet er vesentlig, må regnskapet endres.
Vedtak om inntektsramme fra RME for 2024 er mottatt i februar 2025 og er inkludert i tillatt inntekt for 2024. Jfr note 4
Statnett har i januar 2025 mottatt et oppdatert utkast til kontorvedtak fra skattemyndigehtene i pågående sak om
skattemessig vedlikeholdsfradrag for nettutviklingsprosjekter, se note 19 for ytterligere detaljer.
16. mars 2025 ble det oppdaget et større oljeutslipp fra gamle Hamang transformatorstasjon, en frakoblet og ikke
spenningssatt stasjon. Dette er forhold som har oppstått etter balansedag og som ikke skal innregnes i årsregnskapet
for 2024. Dette er ikke vurdert å medføre vesentlige finansielle effekter.
Det har ikke fremkommet øvrige hendelser etter balansedagen som ville ha påvirket regnskapet eller gjennomførte
vurderinger i vesentlig grad.
Statnett
Revisors uttalelse
2024
250
Revisors uttalelse
Foto: Isabel Haugjord
Statnett
Revisors uttalelse
2024
251
Deloitte AS
Dronning Eufemias gate 14
Postboks 221
NO-0103 Oslo
Norway
+47 23 27 90 00
www.deloitte.no
Til foretaksmøtet i Statnett SF
Uavhengig revisors beretning
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for Statnett SF som består av:
●
selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, totalresultat, oppstilling over endringer i
egenkapital, kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til
årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.
●
konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, totalresultat, oppstilling over endringer i
egenkapital, kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til
årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
●
oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
●
gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av
dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS
Accounting Standards som godkjent av EU, og
●
gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av
dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS
Accounting Standards som godkjent av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter
i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av
årsregnskapet
. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i
Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale
uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har
overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering
tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014
artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært Statnett SFs revisor sammenhengende i 7 år fra valget på generalforsamlingen den 22. juni 2018 for
regnskapsåret 2018 (med gjenvalg på generalforsamlingen den 24. juni 2024).
Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited,
a UK private company limited by guarantee (“DTTL”). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL
and Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member
firms.
Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit,
consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services.
Registrert i Foretaksregisteret
Medlemmer av Den norske Revisorforening
Organisasjonsnummer: 980 211 282
Statnett
Revisors uttalelse
2024
252
Uavhengig revisors beretning
Statnett SF
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for
2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som
helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
Investeringer i varige driftsmidler og anlegg under utførelse
Beskrivelse av det sentrale forhold
Hvordan vår revisjon adresserte det sentrale
forholdet
Det vises til notene 8 og 9 i konsernregnskapet hvor Statnett
spesifiserer og beskriver prinsipper for regnskapsmessig
behandling av investeringer i varige driftsmidler og anlegg
under utførelse. Det vises også til note 3 for en beskrivelse av
estimater knyttet til varige driftsmidler, samt beskrivelse av
hvordan investeringer i varige driftsmidler påvirker tillatt
inntekt i note 4.
Per 31. desember 2024 beløper balanseført verdi av varige
driftsmidler seg til NOK 72 279 millioner og balanseført verdi
av anlegg under utførelse beløper seg til NOK 8 422 millioner.
Konsernets investeringer utgjorde i 2024 NOK 7 619 millioner.
Investeringer består av tilganger inkludert aktiverte
byggelånsrenter og kjøpte anlegg i perioden.
For investeringer er det skjønnsmessige vurderinger spesielt
knyttet til:
●
fastsettelse av hvorvidt kostnader skal aktiveres eller
kostnadsføres, regnskapsmessig og skattemessig
●
estimering av påløpte kostnader og
ferdigstillelsesgrad på prosjekter på
balansetidspunktet
For anlegg under utførelse er det skjønnsmessige vurderinger
knyttet til fastsettelse av tidspunkt for overføring av prosjekter
fra anlegg under utførelse til varige driftsmidler,
ferdigstillingstidspunktet.
Ved ferdigstillingstidspunktet av prosjekter og kjøp av anlegg
er det skjønnsmessige vurderinger knyttet til dekomponering
av kostpris og fastsettelse av forventet levetid.
På grunn av regnskapspostenes størrelse og kompleksitet,
graden av skjønn som ledelsen må utøve og vurderingenes
påvirkning på tillatt inntekt, er investeringer i varige
driftsmidler og anlegg under utførelse identifisert som et
sentralt forhold i revisjonen.
Vi har gjennomgått Statnett sin prosess for
oppfølging av investeringsprosjekter og vurdert
utforming og implementering av kontroller
knyttet til aktivering og dekomponering av
ferdigstilte prosjekter og kjøpte anlegg, estimering
av forventet levetid, estimering av
ferdigstillelsesgrad og fastsettelse av
ferdigstillingstidspunkt.
Vi har vurdert og utfordret ledelsens
skjønnsmessige vurderinger, spesielt i forhold til:
●
vurdering av hvorvidt kostnader skal
aktiveres eller kostnadsføres,
regnskapsmessig og skattemessig
●
tidspunkt for overføring av prosjekter fra
anlegg under utførelse til varige
driftsmidler
●
forventet levetid
●
grad av dekomponering
●
metode for estimering av
ferdigstillelsesgrad på prosjekter, og
●
estimering av påløpte kostnader knyttet
til prosjektene på balansetidspunktet
Vi har testet et utvalg av årets tilganger og vurdert
om disse er riktig klassifisert med tanke på
aktivering eller kostnadsføring. Vi har videre testet
et utvalg av estimater for ferdigstillelsesgrad og
påløpte prosjektkostnader.
For prosjekter som er ferdigstilt i 2024 har vi
testet et utvalg med tanke på tidspunkt for
overføring fra anlegg under utførelse til varige
driftsmidler, dekomponering av kostpris og
fastsettelse av forventet levetid.
Vi har vurdert om de tilknyttede
noteopplysningene i konsernregnskapet er
dekkende.
Statnett
Revisors uttalelse
2024
253
Uavhengig revisors beretning
Statnett SF
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet
ovenfor dekker ikke informasjonen i årsberetningen.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen. Formålet er å vurdere
hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen og årsregnskapet og den kunnskap vi har
opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen ellers fremstår som
vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å
rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
●
er konsistent med årsregnskapet og
●
inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelse om foretaksstyring ..
Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, dekker
ikke bærekraftsrapporten, hvor det avgis en separat attestasjonsuttalelse.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med IFRS
Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner
nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av
misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og
opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for
årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller konsernet eller legge ned
virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon,
verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon.
Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene,
alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de
økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom
hele revisjonen. I tillegg:
●
identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes
misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike
risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for
feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste
utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
●
opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme
revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening
om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
●
evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og
tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
Statnett
Revisors uttalelse
2024
254
Uavhengig revisors beretning
Statnett SF
●
konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på
innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold
som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer
med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder
oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er
tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem
til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at
selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
●
evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og
hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
●
innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til
enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om
konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har
eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og
eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom
revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, kommuniserer
med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og der
det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for
revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver
disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller
dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de
negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at
forholdet blir omtalt.
Uttalelse om øvrige lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Statnett SF har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå
betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn 'stane-2024-12-31.zip' i det alt
vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et
felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven §
5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med
kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en
hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i
årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt
arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon
eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører
handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i
ESEF-regelverket.
Statnett
Revisors uttalelse
2024
255
Uavhengig revisors beretning
Statnett SF
Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide
årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-
format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og
vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i
iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og
hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Oslo, 20. mars 2025
Deloitte AS
Guro Magnetun Heimvik
statsautorisert revisor - bærekraftsrevisor
(elektronisk signert)
Statnett
Revisors uttalelse
2024
256
Deloitte AS
Dronning Eufemias gate 14
Postboks 221
NO-0103 Oslo
Norway
+47 23 27 90 00
www.deloitte.no
Til generalforsamlingen i Statnett SF
UAVHENGIG BÆREKRAFTSREVISORS ATTESTASJONSUTTALELSE MED MODERAT SIKKERHET
Konklusjon med moderat sikkerhet
Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for den konsoliderte bærekraftsrapporteringen til
Statnett SF («selskapet») inkludert i avsnitt Bærekraftsrapport i årsberetningen («bærekraftsrapporten»), per
31. desember 2024 og for året avsluttet per denne datoen. Basert på handlingene vi har utført og bevis vi har
innhentet, har vi ikke blitt oppmerksom på forhold som gir oss grunn til å tro at bærekraftsrapporten ikke i det
alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med § 2-3 i regnskapsloven, inkludert:
●
samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), herunder at prosessen
som konsernet har gjennomført for å identifisere at den rapporterte informasjonen («Prosessen») er i
samsvar med beskrivelsen i underavsnittet om dobbelt vesentlighetsanalyse i avsnittet for ESRS 2
Generelle opplysninger på side 28-65, og
●
at opplysningene i underavsnitt Taksonomi for bærekraft i bærekraftsrapporten er i samsvar med
kravene i artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 («taksonomiforordningen»).
Grunnlaget for konklusjonen
Vi utførte vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med den internasjonale standarden for
attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 (revidert)–
Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet
revisorkontroll av historisk finansiell informasjon
Assurance Standards Board.
Innhentede bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessige som grunnlag for vår konklusjon. Våre
oppgaver og plikter i henhold til denne standarden er beskrevet nedenfor under
Bærekraftrevisors oppgaver
og plikter
.
Andre forhold
Sammenligningstallene som inngår i bærekraftsrapporten har ikke vært gjenstand for et attestasjonsoppdrag.
Dette forholdet har ingen betydning for vår konklusjon.
Vår uavhengighet og kvalitetsstyring
Vi har overholdt kravene til uavhengighet og øvrige etiske forpliktelser i relevante lover og forskrifter i Norge og
i International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale
uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene),
som er basert på grunnleggende prinsipper om integritet, objektivitet, profesjonell kompetanse og aktsomhet,
konfidensialitet og profesjonell adferd.
Revisjonsforetaket anvender den internasjonale standarden for kvalitetsstyring (ISQM 1) som krever at
revisjonsforetaket utformer, implementerer og drifter et system for kvalitetsstyring, inkludert retningslinjer og
prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, profesjonsstandarder og gjeldende lovmessige og
regulatoriske krav.
Andre forhold
Sammenligningstallene som inngår i bærekraftsrapporten har ikke vært gjenstand for et attestasjonsoppdrag.
Dette forholdet har ingen betydning for vår konklusjon.
Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited,
a UK private company limited by guarantee (“DTTL”). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL
and Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member
firms.
Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit,
consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services.
Registrert i Foretaksregisteret
Medlemmer av Den norske Revisorforening
Organisasjonsnummer: 980 211 282
Statnett
Revisors uttalelse
2024
257
Uavhengig bærekraftsrevisors
attestasjonsuttalelse med moderat
sikkerhet
Statnett SF
Ansvar for bærekraftsrapporten
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for å utforme og implementere en prosess for å identifisere
informasjonen som er rapportert i bærekraftsrapporten i samsvar med ESRS, og for å opplyse om denne
Prosessen i underavsnittet om dobbelt vesentlighetsanalyse i avsnittet for ESRS 2 Generelle opplysninger, på
side 28-65 i bærekraftsrapporten. Dette ansvaret inkluderer å:
●
forstå konteksten der konsernets aktiviteter og forretningsmessige forbindelser foregår, og å
opparbeide en forståelse av dets berørte interessenter,
●
identifisere de faktiske og potensielle påvirkningene (både negative og positive) knyttet til
bærekraftsforhold, så vel som risikoer og muligheter som påvirker, eller som med rimelighet kan
forventes å påvirke, konsernets finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til
finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt,
●
vurdere vesentligheten av de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til
bærekraftsforhold ved å velge og anvende hensiktsmessige terskler, og
●
ta forutsetninger som er rimelige etter omstendighetene.
Ledelsen er også ansvarlig for å utarbeide bærekraftsrapporten, i samsvar med regnskapsloven § 2-3,
inkludert
●
samsvar med ESRS, og
●
å utarbeide opplysningene i underavsnitt Taksonomi for bærekraft i bærekraftsrapporten, i samsvar
med taksonomiforordningen,
●
å utforme, gjennomføre og opprettholde slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å
muliggjøre utarbeidelsen av en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon,
verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og
●
å velge og anvende hensiktsmessige metoder for bærekraftsrapportering, og ta forutsetninger og
utarbeide estimater som er rimelige etter omstendighetene.
Iboende begrensninger ved utarbeidelse av bærekraftsrapporten
Ved rapportering av fremtidsrettet informasjon i samsvar med ESRS, kreves det at ledelsen utarbeider den
fremtidsrettede informasjonen på grunnlag av angitte forutsetninger om hendelser som kan oppstå i
fremtiden og mulige fremtidige tiltak fra konsernet. Faktiske utfall vil sannsynligvis avvike ettersom fremtidige
hendelser ofte ikke inntreffer som forventet.
Bærekraftrevisors oppgaver og plikter
Vårt ansvar er å planlegge og utføre attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at
bærekraftsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede
feil, og å avgi en uttalelse med moderat sikkerhet som inneholder vår konklusjon. Feilinformasjon kan oppstå
som følge av misligheter eller utilsiktede feil og er å anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet,
med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere på grunnlag av
bærekraftsrapporten som helhet.
Som del av et oppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 (revidert) utøver vi profesjonelt
skjønn og opprettholder profesjonell skepsis under hele oppdraget.
Våre oppgaver og plikter med hensyn til Prosessen for bærekraftsrapporten inkluderer å
●
oppnå forståelse av Prosessen, men ikke for å avgi en konklusjon om effektiviteten av Prosessen,
inkludert utfallet av Prosessen,
●
vurdere om den identifiserte informasjonen adresserer de relevante opplysningskravene i ESRS, og
●
utforme og utføre handlinger for å evaluere om prosessen er i samsvar med konsernets beskrivelse av
Prosessen, som opplyst om i underavsnittet om dobbelt vesentlighetsanalyse i avsnittet for ESRS 2
Generelle opplysninger, på side 28-65
.
Statnett
Revisors uttalelse
2024
258
●
Uavhengig bærekraftsrevisors
attestasjonsuttalelse med moderat
sikkerhet
Statnett SF
Våre andre oppgaver og plikter med hensyn til bærekraftsrapporten inkluderer:
●
å identifisere hvor vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter eller utilsiktede feil sannsynligvis
kan forekomme, og
●
å utforme og utføre handlinger rettet mot opplysninger i bærekraftsrapporten der det er sannsynlig at
vesentlig feilinformasjon kan forekomme. Risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som
skyldes misligheter er høyere enn risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes
utilsiktede feil, ettersom misligheter kan innebære fordekt samarbeid, forfalskning, bevisste
utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
Sammendrag av utført arbeid
Et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet innebærer å utføre handlinger for å innhente bevis om
bærekraftsrapporten. Handlingene ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og
tidspunkt fra handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet, og de er også av et mindre
omfang enn handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av
sikkerhet som er oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet, betydelig lavere enn
sikkerheten som ville ha vært oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet.
Typen, tidspunktet for og omfanget av valgte handlinger er gjenstand for profesjonelt skjønn, inkludert
identifiseringen av opplysninger der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme i
bærekraftsrapporten, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil.
Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til Prosessen,
●
opparbeidet oss en forståelse av Prosessen ved å
o
foreta forespørsler for å forstå kildene til informasjonen som er brukt av ledelsen (f.eks.
involvering av interessenter, forretningsplaner og strategidokumenter), og
o
gjennomgå utvalgte deler av selskapets interne dokumentasjon av Prosessen, og
●
vurdere om bevis, innhentet gjennom våre handlinger rettet mot Prosessen implementert av
selskapet, er i samsvar med beskrivelsen av Prosessen i underavsnittet om dobbelt
vesentlighetsanalyse i avsnittet for ESRS 2 Generelle opplysninger, på side 28-65.
Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til
bærekraftsrapporten,
●
opparbeidet oss en forståelse av konsernets rapporteringsprosesser som er relevante for
utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, ved å
o
opparbeide en forståelse av konsernets kontrollmiljø og utvalgte prosesser,
kontrollaktiviteter og informasjonssystemer som er relevante for utarbeidelsen av
bærekraftsrapporten, men ikke med formål om å gi en konklusjon om effektiviteten av
konsernets interne kontroll.
●
vurdert om informasjonen identifisert gjennom Prosessen er inkludert i bærekraftsrapporten,
●
vurdert om strukturen og presentasjonen i bærekraftsrapporten er i samsvar med ESRS,
●
rettet forespørsler til relevante personer og utført analytiske handlinger på utvalgte opplysninger i
bærekraftsrapporten,
●
utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten,
●
sammenlignet utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten mot tilsvarende opplysninger i regnskapet
og andre deler av årsberetningen, når det er aktuelt,
●
vurdert utvalgte metoder, utvalgte forutsetninger og utvalgte data for utarbeidelse av estimater og
fremtidsrettet informasjon,
Statnett
Revisors uttalelse
2024
259
Uavhengig bærekraftsrevisors
attestasjonsuttalelse med moderat
sikkerhet
Statnett SF
●
opparbeidet oss en forståelse av konsernets prosess for å identifisere økonomiske aktiviteter som er
omfattet av og forenlige med taksonomiforodningen, og de tilhørende opplysningene i
bærekraftsrapporten,
●
vurdert om informasjon om økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med
taksonomiforordningen, er inkludert i bærekraftsrapporten, og
●
rettet forespørsler til relevante personer, utførte analytiske handlinger og substanshandlinger på
utvalgte opplysninger etter taksonomien inkludert i bærekraftsrapporten.
Oslo, 20. mars 2025
Deloitte AS
Guro Magnetun Heimvik
statsautorisert revisor - bærekraftsrevisor
(elektronisk signert)
Statnett
Øvrig informasjon
2024
260
Øvrig informasjon
Foto: Filip Slisko
Statnett
Øvrig informasjon
2024
261
Alternative resultatmål
For å gi en bedre forståelse av Statnetts underliggende resultat presenteres en del alternative resultatmål. Alternative
resultatmål er i ESMAs retningslinjer definert som et finansielt måltall for historiske eller fremtidige økonomiske
resultater, til forskjell fra et økonomisk måltall som er spesifisert i det anvendte rammeverket for finansiell
rapportering. Statnetts alternative resultatmål er justert for mer-/mindreinntekt, og kommer i tillegg til tall fra IFRS-
regnskapet. Akkumulert mer-/mindreinntekt inneholder i tillegg til årlige mer-/mindreinntekter også tillagte renter og
korrigeringer fra tidligere år. Totalavkastning kapital nettvirksomhet, inklusive anlegg under utførelse, før finans og
skatt er et nøkkeltall som er egnet til å fortelle hvordan den økonomiske reguleringen av Statnett påvirker foretakets
avkastning. Egenkapitalandel, gjeldsdekningsgrad og finansiell rating fra Standard & Poors' og Moody's Investors
Service gir et bilde av Statnetts finansielle stilling.
Hovedtall
2024
2023
2022
Underliggende driftsinntekter
Driftsinntekter regnskapsmessig
18 961
11 600
22 993
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter, før skatt
-644
5 387
-6 868
Underliggende driftsinntekter
18 317
16 987
16 125
Underliggende driftsresultat (EBIT)
Driftsresultat (EBIT) regnskapsmessig
4 621
-1 547
8 433
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter, før skatt
-644
5 387
-6 868
Underliggende driftsresultat (EBIT)
3 977
3 840
1 565
Underliggende årsresultat
Årsresultat regnskapsmessig
1 720
-2 617
5 949
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter, etter skatt
-502
4 202
-5 357
Underliggende årsresultat
1 218
1 585
592
Egenkapital, underliggende
Egenkapital
25 482
24 118
26 978
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+) 31.12 etter skatt
-3 537
-3 035
-7 237
Egenkapital, underliggende
21 945
21 083
19 741
Driftsresultat før avskrivninger og amortisering (Justert EBITDA)
Driftsresultat (EBIT)
4 621
-1 547
8 433
Avskrivning, amortisering og nedskrivning
3 503
3 291
3 070
Driftsresultat før avskrivninger og amortisering (Justert EBITDA)
8 124
1 744
11 503
Underliggende driftsresultat før avskrivninger og amortisering (Justert EBITDA)
Driftsresultat før avskrivninger og amortisering (Justert EBITDA)
8 124
1 744
11 503
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter, før skatt
-644
5 387
-6 868
Underliggende driftsresultat før avskrivninger og amortisering (Justert EBITDA)
7 480
7 131
4 635
Kapital nettvirksomhet, inkl. arbeid under utførelse
Immaterielle eiendeler
2 618
1 937
1 807
Varige driftsmidler
72 279
71 119
68 247
Anlegg under utførelse
8 422
6 320
6 291
Fjerningsforpliktelser
-361
-335
-227
Kapital nettvirksomhet, inkl. arbeid under utførelse
82 958
79 041
76 118
Totalavkastning kapital nettvirksomhet, inkl. arbeid under utførelse, før finans
og skatt
Driftsresultat (EBIT)
4 621
-1 547
8 433
Kapital nettvirksomhet, inkl. arbeid under utførelse
82 958
79 041
76 118
Totalavkastning kapital nettvirksomhet, inkl. arbeid under utførelse, før finans
og skatt (EBIT)
5,7 %
-2,0 %
11,2 %
Statnett
Øvrig informasjon
2024
262
Totalavkastning kapital nettvirksomhet, inkl. arbeid under utførelse, før finans
og skatt (EBIT), underliggende
Totalavkastning kapital nettvirksomhet, inkl. arbeid under utførelse, før finans og
skatt (EBIT)
5,7 %
-2,0 %
11,2 %
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) før skatt
-644
5 387
-6 868
Totalavkastning kapital nettvirksomhet, inkl. arbeid under utførelse, før finans
og skatt (EBIT), underliggende
4,9 %
4,9 %
2,1 %
Egenkapitalprosent
Sum egenkapital
25 482
24 118
26 978
Sum egenkapital og gjeld
105 533
90 303
87 184
Egenkapitalprosent
24,1 %
26,7 %
30,9 %
Egenkapitalprosent, underliggende
Egenkapitalprosent
24,1 %
26,7 %
30,9%
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+) 31.12, etter skatt
-3 537
-3 035
-7 237
Egenkapitalprosent, underliggende
20,8 %
23,3 %
22,6 %
Gjeldsdekningsgrad, FFO/Netto gjeld
Kontantstrøm fra drift (FFO)
Driftsresultat før avskrivninger og amortisering (Justert EBITDA)
8 124
1 744
11 503
Netto finanskostnader
-2 432
-1 815
-803
Byggelånsrenter
-353
-249
-176
Betalbar skatt (kontantstrøm)
-12
-10
-4
Endring kunde- og andre kortsiktige fordringer (økning gir -)
-644
709
-796
Endring leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld (økning gir +)
1 338
-805
814
Kontantstrøm fra drift (FFO) (Justert EBITDA - Netto finanskostnader -
Byggelånsrenter - Betalbar skatt - Endring kundefordringer - Endring
leverandørgjeld)
6 019
-426
10 538
Netto gjeld
Langsiktig rentebærende gjeld
53 471
44 843
38 407
Kortsiktig rentebærende gjeld
13 290
9 993
8 969
Derivater knyttet til lån, eiendeler
6 736
4 757
3 346
Derivater knyttet til lån, gjeld
-784
-863
-1 064
Sikringsreserve i balansen
-881
-572
-482
Sikringsreserve før skatt (Sikringsreserve/(1-22% skatt)
-1 130
-733
-618
Markedsverdi rente- og valutasikring lån (Derivater knyttet til lån,eiendeler -
Derivater knyttet til lån, gjeld - Sikringsreserve før skatt (Sikringsreserve/(1-22%
skatt)
4 822
3 160
1 664
Betalingsmidler
7 210
2 644
2 507
Markedsbaserte verdipapirer
5 522
1 855
2 725
Netto gjeld (Langsiktig rentebærende gjeld + kortsiktig rentebærende gjeld -
Markedsverdi rente- og valutasikring lån - Betalingsmidler - Makedsbaserte
verdipapirer)
49 206
47 176
40 480
Gjeldsdekningsgrad, FFO/Netto gjeld
Kontantstrøm fra drift (FFO)
6 019
-426
10 538
Netto gjeld
49 206
47 176
40 480
Gjeldsdekningsgrad, FFO/Netto gjeld
12,2 %
-0,9 %
26,0 %
Gjeldsdekningsgrad, FFO/Netto gjeld
12,2 %
-0,9 %
26,0 %
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter, før skatt
-644
5 387
-6 868
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+) 31.12, etter skatt
-3 537
-3 035
-7 237
Gjeldsdekningsgrad, FFO/Netto gjeld, underliggende
10,2 %
9,9 %
7,7 %
Statnett
Øvrig informasjon
2024
263
Indikatorer for sektorpolitiske
mål
Langsiktig mål
Mål 2024
Resultat 2024 (2023)
Forsyningssikkerhet
Leveringspålitelighet i
transmisjonsnettet
1
99,995 %
Kapasitetsreservasjoner
Brutto kapasitet (MW) vi har
reservert til kundene siste år
(forbruk)
2
1750 MW
2138 MW (2778 MW)
Brutto kapasitet (MW) vi har
reservert til kundene siste år
(produksjon)
2
1595 MW
2851 MW (609 MW)
Prisforskjeller
Prisforskjeller mellom
budområdene
3
Jevne ut prisforskjeller
internt i Norge mellom
budområdene
70 % (84 %)
Kostnadsutvikling
Tillatt inntekt (øre) over (kWh)
4
Begrense veksten i tillatt
inntekt
5,9 øre/kWh (5,9 øre/kWh)
1) Leveringspålitelighet måles ved (1-ILE/LE), der ILE (Ikke Levert Energi) er ikke levert energi forårsaket av Statnett, som andel av LE (Levert Energi)
2) Kapasitetsreservasjoner måles gjennom sum brutto reservert forbruk og produksjon i transmisjonsnettet (i dagens og planlagt nett) som
3) Prisforskjeller måles gjennom beregningen (i %) basert på forskjell på årlig snittpris mellom dyreste og billigste prisområde, normalisert mot
et vektet norsk snittpris mot årsforbruk per budområde.
4) Statnett er underlagt en økonomisk regulering der kostnadene over tid dekkes gjennom tillatt inntekt korrigert for effektivisering.
Kostnadsutviklingen måles derfor gjennom tillatt inntekt (øre) over samlet kraftproduksjon og - forbruk (kWh).
Statnett
Øvrig informasjon
2024
264
Statnett SF
Nydalen allé 33, Oslo
PB 4904 Nydalen, 0423 Oslo
Telefon: 23 90 30 00
E-post: firmapost@statnett.no
www.statnett.no