Årsrapport 2024

Kampen mot den galopperende inflasjonen vi opplevde i kjølvannet av koronapandemien ser ut til å være vunnet for denne gang, men ny økning etter årsskiftet viser at glørne ikke er slukket, og det er stor usikkerhet både innenlands og ikke minst internasjonalt. Maktskiftet i USA og utsiktene til handelskrig kan føre til en ny runde med prisvekst og betydelig usikkerhet. Vår rolle er å tilby kommunesektoren stabil og langsiktig finansiering, uavhengig av hvordan verden rundt oss utvikler seg.

KBN hadde i 2024 en samlet utlånsvekst på 16 milliarder kroner, tilsvarende 4,5 prosent. Samlet gjeldsvekst i kommunesektoren var i 2024 på hele 51 milliarder kroner, tilsvarende 8 prosent. Dette er en høyere gjeldsvekst enn forventet for året, men må sees i sammenheng med en vesentlig prisoppgang på varer og tjenester som er relevante for investeringer i kommunesektoren. Enkelte større kommuner har hatt en betydelig vekst i sine låneopptak og bidratt til denne sterke kredittveksten. KBN har et mål om en stabil markedsandel over tid i utlån til kommuner og fylkeskommuner. Ved utgangen av året har KBN utlån til 356 av landets 357 kommuner, alle fylkeskommuner, samt Longyearbyen lokalstyre.

Sammen med en sterk kostnadsvekst og sviktende skatteinntekter har et økende rentenivå gitt en mer krevende økonomisk situasjon for mange av KBNs kunder, som har vært mye omtalt i 2024. Investeringsbehovet er fortsatt stort mange steder, og gjeldsveksten forventes å vedvare på et høyt nivå i kommende år, men trolig noe ned fra det særlig høye nivået i 2024. Vedlikeholdsetterslep, nødvendige standardhevinger og omstilling vil fortsatt bidra til investeringsvekst, spesielt innenfor sektorene helse og omsorg, vann og avløp, og samferdsel. I KBN har vi en ambisjon om å bidra til den økonomiske bærekraften og god økonomistyring i kommunesektoren, gjennom å tilby innsikt, og gjennom kundedialogen og kredittvurderinger knyttet til låneopptak. Vi anser at dette behovet blir ytterligere aktualisert når usikkerheten øker.

KBN har også et strategisk mål om å forbli ledende innen grønn finans og bidra til kommunesektorens omstilling til lavutslippssamfunnet. 2024 ble i så måte et meget sterkt år, noe vi er svært tilfredse med. Veksten i vår grønne utlånsportefølje sto for mer enn 80 prosent av total utlånsvekst for året. Våre samlede grønne lån utgjorde 66 milliarder kroner ved årsslutt, tilsvarende 17,8 prosent av total utlånsportefølje. 17 nye kommuner og to fylkeskommuner fikk grønt lån fra KBN i 2024, noe som innebærer at hele 165 kommuner og fylkeskommuner har minst ett grønt lån i KBN.

Usikkerheten internasjonalt har økt siste året. Ukraina holder fremdeles på heroisk vis stand mot Russlands invasjonskrig, nå på fjerde året. Gazakrigen er ikke avsluttet selv om det nå er en skjør våpenhvile. I fjorårets forord antydet jeg at et eventuelt maktskifte i USA kunne innebære at Europa måtte være forberedt på å spille en større rolle fremover, for å unngå at et europeisk demokrati faller, og mye kan tyde på at det er i ferd med å gå troll i ord. Den nye amerikanske administrasjonen har også skapt usikkerhet rundt handel. «America first», enten det kommer til uttrykk i form av toll med mottiltak fra handelspartnere, at USA trekker seg fra ulike former for internasjonalt samarbeid eller drastiske grep, angivelig for å effektivisere og redusere kostnader (DOGE), bidrar til usikkerhet. Den geopolitiske utviklingen i starten av 2025 har medført økt usikkerhet rundt aksjekurser, valutakurser, inflasjon og rentenivå, men finansmarkedene er fortsatt velfungerende. Når dette skrives har S&P500 falt over seks prosent siden Trump ble innsatt som president 21. januar, mens Eurostox 50 er opp nærmere fem prosent i samme periode. Amerikanske renter er i stort uendret. Gull som er ansett som en sikker eiendel i urolige tider er opp 8,4 prosent.

Vi er inne i en periode hvor klimaomstilling og arbeid med mangfold, inkludering og likestilling har fått dårligere kår. Her gjelder det å holde stand og ikke la seg rive med av «anti-woke»-trenden, en jobb som må gjøres av ansvarlige land og virksomheter. Det bør fokuseres på reelle tiltak som bidrar, fremfor symbolske grep. Igjen må Europa gå foran og vise vei, og ta ansvar for å skape en bærekraftig framtid, også for de som kommer etter oss. Det gjelder å holde hodet kaldt, holde stø kurs og ikke la seg vippe av pinnen. Som britene sier – keep calm and carry on.

I dette bildet er det viktig å holde fast på fakta og kunnskap. Feilinformasjon og desinformasjon er rangert som den største risikoen på kort sikt av World Economic Forum. Fremveksten av falske nyheter har vært spesielt fremtredende i ulike sosiale medier, eid og kontrollert av en liten håndfull personer og selskaper. I KBN tok vi i starten av 2024 et strategisk veivalg om å flytte bruken av annonsemidler fra sosiale medier til redaktørstyrte medier, blant annet fordi redaktørstyrte medier er vårt viktigste forsvar mot en medievirkelighet bestående av «alternative fakta» og desinformasjon.

I KBN vil vi fortsette å stille krav til at det tas klima-, miljø- og naturhensyn og å vektlegge leverandørers arbeid med mangfold, inkludering og likestilling i våre innkjøp. Dette handler ganske enkelt om bedre risikostyring og langsiktig verdiskaping. 2024 ble det varmeste året målt noen gang og de siste ti årene topper topp ti-listen over de varmeste årene globalt siden målingene startet. Behovet for resolutt kollektiv handling øker år for år, og også her blir et videreført og forsterket europeisk samarbeid viktig. Kommunesektoren har i tillegg behov for omstilling knyttet til demografiutfordringen og basert på en krevende økonomisk situasjon. KBN vil arbeide videre for å lette omstillingen i lokalsamfunnene.

EUs rammeverk for bærekraftsrapportering CSRD er under utrulling, men sett i lys av den geopolitiske utviklingen og behov for å øke produktiviteten i EU er det nå lagt frem en forenklingspakke (Omnibus). EU har innsett at fokus på regulering og rapportering bør reduseres til fordel for produktivitetsforbedring, reell omstilling og opprustning. Dersom forslaget blir vedtatt uendret blir KBN fritatt fra rapporteringsplikt, men årsrapporten for 2024 inneholder allikevel en overgangsrapport som langt på vei oppfyller kravene, basert på den strategiske ambisjonen om å være ledende på grønn finans.

KBN vil fortsette å holde fast på ekte demokratiske verdier og bidra til at våre kunder og samfunnet for øvrig kan utvikle seg i en positiv og bærekraftig retning, både økonomisk, sosialt og miljømessig. Vi står støtt, på det vi anser som rett side av historien, og satser på å få godt selskap.

Styret i Kommunalbanken AS (KBN) er selskapets øverste organ og skal gjennom administrerende direktør sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret har tre underutvalg: risikoutvalget, revisjonsutvalget og kompensasjonsutvalget.

KBN er organisert som et aksjeselskap der staten eier 100 pst av aksjene. Det statlige eierskapet forvaltes av Kommunal- og distriktsdepartementet. KBN har ikke datterselskaper.

Om mål og selskapsspesifikk begrunnelse for det statlige eierskapet i KBN heter det i Meld. St. 6 (2022-2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap:

«Staten er eier i Kommunalbanken for å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering til kommunesektoren. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.»

Staten har satt seks generelle begrunnelser for statlig eierskap. For KBN gjelder følgende begrunnelse:

«Tilrettelegging for bærekraftig omstilling og økt verdiskapning.»

Gjennom eierskapet bidrar staten til å motvirke barrierer og markedssvikt som hemmer omstilling og verdiskaping i norsk økonomi, ved at kommunesektoren i hele landet får tilpasset finansiering.

KBNs formål, nedfelt i vedtektene, «er å yte lån til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver enten mot kommunal garanti, statlig garanti, eller annen betryggende sikkerhet. Selskapet kan påta seg andre oppgaver som naturlig hører sammen med selskapets virksomhet».

Utlånsvirksomheten finansieres gjennom innlån i kapitalmarkeder over hele verden. Forretningsmodellen og strategien bygger på at KBN skal operere med lav risiko og samtidig ha evne til å tilby lån uavhengig av økonomiske konjunkturer. KBN skal bidra til å sikre at kommunal sektors høye kredittverdighet reflekteres i lavest mulig lånekostnader. KBN skal innrettes med en målsetting om kredittrating på nivå med den norske stat (AAA). For å kunne fylle sin rolle har KBN en målsetting om å ha en sterk markedsposisjon.

KBN skal søke å innfri styrets avkastningsmål innenfor de vedtektsfestede virksomhetsbegrensningene. For å legge til rette for dette jobber KBN systematisk med å optimalisere balansesammensetningen og effektivisere kapitalutnyttelsen. KBNs driftsmodell/forretningsmodell er illustrert nedenfor.

Figur: KBNs driftsmodell

KBNs organisasjonsstruktur skal sikre effektiv tilpasning til endrede kundeforventninger, bidra til robuste beslutninger og kjennetegnes av tydelige ansvarsforhold innenfor rammen av eiers forventninger og regulatoriske krav.

Jannicke Trumpy Granquist har vært administrerende direktør i KBN siden 2020.

Generalforsamlingen (Staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet) velger styremedlemmer, medlemmer og varamedlem av valgkomiteen, medlemmer og varamedlemmer av representantskapet samt selskapets revisor. Generalforsamlingen godkjenner årsregnskapet og årsberetningen, herunder anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd og utdeling av utbytte. Generalforsamlingen fastsetter videre godtgjørelse for styrets medlemmer, selskapets revisor og for medlemmene av representantskapet. Generalforsamlingen behandler retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte og lønnsrapport.

Representantskapets rolle er vedtektsfestet. Representantskapet skal se til at KBNs formål fremmes i samsvar med lov, vedtekter og generalforsamlingens vedtak, avgi uttalelse til generalforsamlingen om styrets forslag til årsregnskap og anvendelse av overskudd eller dekning av tap samt avgi uttalelser i saker som vedkommer selskapet og i den forbindelse ha særlig fokus på selskapets samfunnsrolle og -ansvar. Representantskapet skal være allsidig sammensatt.

Styret har forvaltnings- og tilsynsansvaret for KBN og skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter og overordnede retningslinjer for virksomheten. Styret skal videre holde seg orientert om KBNs økonomiske stilling og påse at virksomheten og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten for øvrig, overvåke og styre KBNs samlede risiko og kapitalbehov og vurdere om styrings- og kontrollordningene er tilpasset risikonivå og omfang av virksomheten til KBN. Styrets rådgivende og saksforberedende utvalg velges av og blant styrets medlemmer.

• Risikoutvalget forbereder styrets vurdering av risiko, selskapets risikoappetitt, ICAAP, ILAAP og gjenopprettingsplan, og vurderer i den forbindelse utfall av scenarier og stresstester samt om prising av nye produkter og tjenester anses forsvarlig ut fra bankens risikoappetitt. Utvalget gjennomgår internrevisjonens årsplan og rapporter som relaterer seg til risikoområdet samt risikorapporter til styret og forbereder styrets oppfølging av at retningslinjer for risikostyring følges.
• Revisjonsutvalgets hovedfokus er knyttet til finansiell rapportering, bærekraftsrapportering og kontroll. Utvalget skal bistå styret med å påse kontroll med rapporteringen og rapporteringsprosessen og forberede styrets oppfølging. Utvalget skal vurdere effektiviteten i internkontroll- og risikostyringssystemer når det gjelder regnskapsrapporteringen og bærekraftsrapporteringen, vurdere effektiviteten av selskapets internrevisjon når det vedrører finansiell rapportering og bærekraftsrapportering og vurdere og overvåke ekstern revisors uavhengighet, særlig hvorvidt andre tjenester enn revisjon er levert i henhold til regelverk. Utvalget skal overvåke forhold som Finanstilsynet har påpekt i stedlig tilsyn av foretaket eller brev til styret, og som er relevant for finansiell rapportering og bærekraftsrapportering. Utvalget har ansvar for å forberede selskapets valg av ekstern revisor.
• Kompensasjonsutvalget forbereder alle saker om selskapets godtgjørelsesordning som skal behandles av styret, herunder selskapets ordning for variabel lønn, retningslinjer for ytelser til ledende ansatte og evaluering og godtgjørelse til administrerende direktør. Utvalget behandler også lønnsrapport og retningslinjer for lønn til ledende ansatte, som forelegges generalforsamlingen.

Administrerende direktør (adm. dir.) er KBNs daglige leder og har myndighet til å ta beslutninger i alle saker som hører inn under driften av KBN og som ikke etter lov og forskrift eller styrets retningslinjer skal behandles av styret. Adm. dir. kan avgjøre saker etter fullmakt fra styret. Adm. dir. kan delegere beslutningsmyndighet til avdelingsdirektører innenfor de fullmakter og retningslinjer som er gitt av styret. Adm. dir. har ansvar for at virksomheten i KBN drives i tråd med strategi, planer, budsjetter og risikoappetitt fastsatt av styret. Adm. dir. skal sørge for forsvarlig internkontroll gjennom effektive drifts- og kontrollrutiner. Ansvar og myndighet til avdelingsdirektører fastsettes av adm. dir. gjennom stillingsinstrukser og fullmakter.

Ledergruppen (LG) er bankens ledende ansatte, består av avdelingsdirektørene og bistår adm. dir. i den daglige ledelsen av KBN.

Komiteer og særskilte fora er etablert med instruks som rådgivende organer til adm. dir., der beslutningsmyndighet ligger hos adm. dir.

• Kredittkomiteens overordnede funksjon er å gjennomføre mandatet gitt av styret i retningslinjer, herunder utlånsrammeverket og bistå adm. dir. i styringen av kredittrisiko.
• Finanskomiteen skal gi råd om og innstilling til beslutninger av prinsipiell eller vesentlig karakter som knytter seg til kapitalmarkedsområdet, herunder finansiell risikostyring. Finanskomiteen skal gi innstilling om nye produkter (NPAP).
• Regulatorisk komités overordnede funksjon er å gi råd om tilpasninger for å sikre at KBN på et tidlig stadium identifiserer regulatoriske forhold som påvirker bankens måloppnåelse.

Avdelingsdirektører rapporterer til adm. dir., og har ansvar for å bistå adm. dir. i den daglige ledelsen av KBN samt for organisering og daglig drift av egen avdeling. Stillingsinstruksen definerer det nærmere ansvaret og angir fullmakter lagt til stillingen. Det generelle ansvaret innbefatter gjennomføringen av strategier og planer innenfor rammen av lover og forskrifter, KBNs retningslinjer og gjennomføring av internkontrollen. Det særskilte ansvaret er knyttet til avdelingens oppgaver. Avdelingsdirektører kan fastsette rutiner innenfor sitt ansvarsområde. Avdelingsdirektører som har ansvar for fellesfunksjoner kan, etter fullmakt fra adm. dir., fastsette avdelingsovergripende rutiner på sitt fagfelt etter behandling i ledergruppen (LG).

Virksomhetsstyringen i KBN er et samspill mellom prosesser og strukturer, herunder organisering, regelverk og kontroller som benyttes i styringen. Styringen gjøres gjennom fastsettelse av overordnede mål, strategien, fastsettelsen av risikoappetitt samt gjennom årlige vurderinger og planer som finansiell langtidsprognose, kapitalplan, virksomhetsplan og budsjett.

Styret fastsetter KBNs overordnede mål, strategi og risikoappetitt samt årlige planer og budsjetter. Risikoappetitten operasjonaliseres gjennom fastsettelse av rammer for typer og omfang risiko banken kan eksponeres for. Styret fastsetter overordnede retningslinjer og risikostrategier og administrerende direktør fastsetter utfyllende retningslinjer. Videre er det etablert instrukser, fullmakter, mandater, prosessbeskrivelser, rutiner, mm. Disse styringsdokumentene gir føringer for hvordan virksomheten skal innrettes for å oppfylle eiers begrunnelse for sitt eierskap.

Figur: Samspillet mellom regelverk og styringsprosesser

Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) offentliggjorde en oppdatert anbefaling i 2021. Av særlig relevans for KBN er anbefaling om at selskapene skal skape verdier på en bærekraftig måte (kapittel 2). Oversikten nedenfor redegjør for hvordan anbefalingene i NUES er fulgt opp i KBN. Avvikene følger av aksjelovens særbestemmelser for statsaksjeselskaper.

1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
   Noen avvik fra anbefalingen.

KBN følger anbefalingene for eierstyring og selskapsledelse innenfor rammen av lovgivningen som gjelder for statsaksjeselskaper og regelverket som følger av tillatelsen til å drive kredittforetak. Avvikene fra anbefalingene ligger primært i at enkelte bestemmelser ikke er tilpasset KBN som følge av det statlige eierskapet.

Se for øvrig Forretnings- og driftsmodell og www.kbn.com/om-oss.

1. Virksomhet
   Ingen avvik fra anbefalingen.

KBNs formål er angitt i vedtektene og består i å yte lån til kommunal sektor. Vedtektene er offentlig tilgjengelige. Styret behandler og vedtar årlig en treårig rullerende strategi, hovedprioriteringer (OKR) for gjennomføring av strategien, kapitalplan, samt risikoappetitt og -rammer. Styret har vedtatt retningslinjer for etikk, anti-hvitvasking og korrupsjon, forventninger til leverandører samt retningslinjer for bærekraft der også mangfold og likestilling inngår.

KBNs retningslinjer for bærekraft skal sikre at selskapet skaper verdier på en måte som tar hensyn til økonomiske, sosiale og miljømessige forhold og at vi har tydelige ambisjoner for arbeid med mangfold og likestilling.

Se for øvrig kapittel Bærekraftsrapportering 2024 og www.kbn.com/om-oss samt www.kbn.com/barekraft.

1. Selskapskapital og utbytte
   Noe avvik fra anbefalingen.

Styret vurderer kapitalsituasjonen løpende i lys av eiers formål med det statlige eierskapet, selskapets mål, strategi og risikoprofil og med hensyn til krav og forventninger fra Finanstilsynet og andre tilsynsmyndigheter. KBN søker å innfri eiers krav om høyest mulig avkastning over tid innenfor de vedtektsfestede virksomhetsbegrensningene. Fra 2023 har staten en langsiktig utbytteforventning på om lag 55 pst. av kjerneresultatet etter skatt, gitt tilfredsstillende kapitaldekning. Langsiktig utbytteforventning gjelder for en periode på 4-5 år.

Det må innhentes samtykke fra Stortinget ved endringer av statens eierandeler i KBN (kjøp og salg av aksjer) og vedtak om kapitaltilførsel som innebærer utbetalinger for staten.

1. Likebehandling av aksjeeiere
   Ingen avvik fra anbefalingen.

Staten eier 100 prosent av KBN og anbefalingen følges innenfor rammene av det statlige eierskapet.

1. Aksjer og omsettelighet
   Avvik fra anbefalingen.

I henhold til KBNs vedtekter kan statens aksjer overdras til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og kommunale pensjonskasser. Dette vil skje i samsvar med selskapets målsetting om høyest mulig kredittverdighet.

1. Generalforsamling
   Noe avvik fra anbefalingen.

KBN har kun én aksjeeier. Staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet, innkaller til generalforsamling, der styrets leder, daglig leder, selskapets revisor og Riksrevisjonen innkalles.

Valgkomitéen er vedtektsfestet og består av inntil tre medlemmer og ett varamedlem som velges av generalforsamlingen for en periode på to år. Alle medlemmer og varamedlem er uavhengige av styret og ledende ansatte.

Valgkomiteen mottar ingen godtgjørelse.

1. Styre, sammensetning og uavhengighet
   Ingen avvik fra anbefalingen.

Styret er bredt sammensatt slik at det kan handle uavhengig av særinteresser, og har tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å kunne forstå foretakets virksomhet. Det foretas vurdering av individuell egnethet ved valg av medlemmer til styret, og med krav til regelmessig bekreftelse deretter. Det gjennomføres vurdering av styrets kollektive egnethet minst årlig i tråd med regulatoriske krav for finansforetak. Generalforsamlingen velger medlemmene til styret samt styrets leder og nestleder.

Styremedlemmenes funksjonstid er to år.

1. Styrets arbeid
   Ingen avvik fra anbefalingen.

Styret har fastsatt instruks for styret og for administrerende direktør. Styret har tre underutvalg: revisjonsutvalg, risikoutvalg og kompensasjonsutvalg.

Styret velger årlig minst tre medlemmer til underutvalgene blant styrets medlemmer, og oppnevner utvalgenes leder.

Styret evaluerer sitt arbeid og sin kompetanse årlig og kommuniserer dette i eierdialogen med Kommunal- og distriktsdepartementet.

1. Risikostyring og internkontroll
   Ingen avvik fra anbefalingen.

Styret påser at KBN har god internkontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring med hensyn til arten av KBNs virksomhet, herunder at internkontrollen og risikostyringen er i tråd med regulatoriske krav for finansforetak og spesifikke myndighetsfastsatte krav for KBN.

Styret gjennomgår jevnlig KBNs viktigste risikoområder, påser videreutvikling av risikostyringen og fastsetter risikoappetitt for ulike risikotyper.

Se også KBNs Pilar 3-rapport.

1. Godtgjørelse til styret
   Ingen avvik fra anbefalingen.

Godtgjørelse til styret reflekterer styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Godtgjørelse til styret er ikke resultatavhengig og det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene.

1. Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer
   Ingen avvik fra anbefalingen.

Styret utarbeider retningslinjer for lønn til ledende ansatte som legges frem for generalforsamlingen i KBN. KBN har en ordning med variabel lønn som omfatter samtlige ansatte og som er begrenset med inntil 1,5 månedslønner per år basert på styrefastsatte, kvantitative kriterier.

KBN har ikke børsnoterte egenkapitalinstrumenter og har ikke opsjonsordninger for sine ansatte. Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte legges frem for generalforsamlingen.

Lønnsrapport for ledende personer i 2024 forelegges generalforsamling i 2025. Rapporten offentliggjøres samtidig som årsrapporten.

1. Informasjon og kommunikasjon
   Ingen avvik fra anbefalingen.

Styret har fastsatt retningslinjer for ekstern rapportering, samt retningslinjer for informasjons-håndtering og markedsatferd. KBN skal gi markedsaktørene korrekt, tydelig, relevant og samtidig informasjon. KBN skal opptre i markedene for finansielle instrumenter på en måte som ikke innebærer markedsmanipulasjon.

Styret har besluttet hvem som skal uttale seg på vegne av KBN. KBN har en beredskapsplan som også omfatter en egen krisekommunikasjonsplan.

Informasjon om selskapet er tilgjengelig på norsk og engelsk.

1. Selskapsovertakelse
   Avvik fra anbefalingen.

Det må innhentes samtykke fra Stortinget ved endringer av statens eierandeler i KBN (kjøp og salg av aksjer).

Selskapets revisor velges av generalforsamlingen. Revisor avgir revisjonsberetning i forbindelse med årsregnskapet. Revisor deltar i møter i revisjonsutvalget, og i styremøtet der års- og kvartalsrapporter behandles.

Revisjonsutvalget vurderer årlig revisors uavhengighet.

Revisors godtgjørelse blir fastsatt av generalforsamlingen.

Kommunalbanken AS (heretter KBN) er 100 pst. eid av den norske stat ved Kommunal- og distriktsdepartementet, og har forretningsadresse i Oslo, Norge. KBNs rolle er å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering av kommunesektoren. KBN har også gjennom 2024 hatt en viktig rolle som den største långiveren til kommunal sektor i Norge, med en vekst i samlet finansiering av kunder på 21 mrd. kroner³ Samlet finansiering er summen av utlånsporteføljen samt KBNs portefølje av kommuneobligasjoner i likviditetsporteføljen, som inngår som en del av finansieringen av kunder. for året. Av dette utgjorde utlån 16 mrd. kroner, mens kommuneobligasjoner i likviditetsporteføljen utgjorde 5 mrd. kroner. Ved utgangen av året var KBNs markedsandel basert på samlede finansiering av kunder eks. Husbanken på 50,2 pst.⁴ KBNs markedsandel basert på sektorkode 6500 i KBNs samlet finansiering delt på totale utlån til samme sektor med utgangpunkt i SSBs K2- rapportering. Utlån fra Husbanken er trukket ut fra beregningen da KBN ikke konkurrerer om disse lånene., mot 51,1 pst. ved utgangen av 2023. Lånene har blant annet gått til å finansiere investeringer i skole, helse og omsorg, og vann og avløp.

KBN skal bidra i tilrettelegging for bærekraftig omstilling og økt verdiskaping i kommunesektoren. KBN tilbyr grønne utlånsprodukter for finansiering av prosjekter med en klimaambisjon. Veksten i grønne utlån var på 13 mrd. kroner i 2024, mot 11 mrd. kroner i 2023. Grønne utlån utgjør 18,5 pst. av total utlånsportefølje ved utgangen av 2024. God vekst i finansiering av prosjekter med en klimaambisjon, effektiv drift og høy kundetilfredshet understøtter at KBN utfører sitt samfunnsoppdrag på en god måte.

Bankens kjerneresultat⁵ Resultat etter skatt fratrukket netto urealisert gevinst/(tap) på finansielle instrumenter (i henhold til note 3) etter påregnet skatt ved 25% skattesats, og fratrukket andel tilordnet fondsobligasjonseiere. Resultatmålet inkluderes for å gi relevant informasjon om selskapets underliggende drift. endte på 1 276 mill. kroner i 2024, mot 1 211 mill. kroner i 2023. Netto renteinntekter endte på 2 253 mill. kroner, mot 2 105 mill. kroner i 2023. Hovedårsaken til økningen er at pengemarkedsrentene har ligget høyere i 2024 enn i 2023. Resultatet for regnskapsåret endte på 1 474 mill. kroner i 2024, mot 1 432 mill. kroner i 2023.

Egenkapitalavkastningen for 2024 var 7,4 pst., mot 7,9 pst. i 2023. Basert på kjerneresultatet var egenkapitalavkastningen 7,2 pst., mot 7,3 pst. i 2023. Styret har fastsatt strategisk mål for egenkapitalavkastningen på minst 7 pst. KBNs egenkapitalavkastning forventes i stor grad å samvariere med rentenivået i markedet.

Eierskapsmeldingen «Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap — Statens direkte eierskap i selskaper» (Meld. St 6. 2022-2023), legger særlig vekt på bærekraftig verdiskaping, og at staten skal være en aktiv og ansvarlig eier med et langsiktig perspektiv.

I eierskapsmeldingen framgår det at «Staten er eier i Kommunalbanken for å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering til kommunesektoren», og videre at «Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer». Det fremkommer også at statens begrunnelse for å eie Kommunalbanken er tilrettelegging for bærekraftig omstilling og økt verdiskaping i hele Norge. Styrets avkastningsmål og eiers utbytteforventninger, samt kapasitet til å kunne tilby lån, er førende for bankens finansielle planer.

Styret foretar årlig en oppdatering av KBNs strategi. For å oppnå bankens formål har styret fastsatt følgende strategiske pilarer for strategiperioden for 2025-2027:

• KUNDENS FØRSTEVALG: Vårt hovedmål er at våre kunder skal ønske å benytte KBN til langsiktig finansiering av investeringer i velferd.
• STERK MARKEDSAKTØR: KBN skal gjennom en sterk posisjon i kapitalmarkedet nasjonalt og internasjonalt sikre norske kommuner attraktiv finansiering.
• LEDENDE PÅ GRØNN FINANS: KBN skal være blant de ledende finansinstitusjonene på grønne finansieringsløsninger og innsikt som bidrar til bærekraftig omstilling og verdiskaping.
• KOMPETANSE- OG TEKNOLOGIDREVET: Måten vi jobber på skal fremme læring, kunnskapsdeling og effektiv utnyttelse av teknologi.

Styret vedtar, på bakgrunn av strategien, prioriterte strategiske mål for strategiperioden, og ambisjoner og nøkkelresultater for strategisk utviklingsarbeid som skal prioriteres. KBN benytter OKR (Objectives and Key Results) som målstyringsverktøy i organisasjonen.

Arbeidet med etablering av nye utlånsprosesser og utlånssystemer har vært blant hovedaktivitetene også i 2024. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2025. Gjennomføring av prosjektet er viktig for å oppnå en fornyelse og effektivisering av utlånsprosessen. Det har også i 2024 vært jobbet mye med videreutvikling av kvaliteten i datavarehus og bruk av datavarehus som kilde for rapporter og analyser i KBN. Det er gjennomført aktiviteter knyttet til implementering av ny EU-regulering om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren (DORA), finansieringsprosjekter innen EU-taksonomien, modellutvikling for beregning av finansierte utslipp og videreutvikling av bærekraftsrapportering i henhold til krav etter CSRD.

KBN har i 2024 flyttet til nye lokaler, og har benyttet anledningen til å jobbe med organisasjonsinitiativ som skal sikre at KBN oppnår en ny giv på nytt sted. Free seating og tilpassede arbeidsfasiliteter (aktivitetsbasert kontor) styrker potensialet for effektivt samarbeid på tvers i organisasjonen.

Styret bekrefter i henhold til regnskapslovens §4-5 at forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avgitt på grunnlag av denne forutsetningen. Det er styrets oppfatning at årsregnskapet med noter per 31. desember 2024 gir en dekkende beskrivelse av bankens finansielle stilling ved årsskiftet. Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS).

Markedet for kommunale lån har i 2024, som tidligere år, vært dominert av KBN, KLP og utstedelser direkte i kapitalmarkedet. KBN er den største samlede tilbyder av lån, og den største tilbyderen av lange avdragsbaserte lån. Tidvis har det også i 2024 vært sterk konkurranse mellom de ulike aktørene. Tilstrekkelig og godt forvaltet utlånskapasitet gjennom 2024 sikret bankens kunder tilgang til finansiering.

KBN hadde i 2024 en samlet utlånsvekst på 16 mrd. kroner, tilsvarende 4,5 pst. Ordinær gjeldsvekst i kommunal sektor endte i 2024 på 8,5 pst., mot 7,9 pst. i 2023. Det har også i 2024 vært vekst i kommunenes låneopptak fra Husbanken, hvor lånene brukes til videre utlån til kommunenes innbyggere innenfor startlånordningen. Korrigert for denne veksten ligger gjeldsveksten i 2024 på 8,0 pst., mot 7,2 pst. i 2023. Samlet gjeldsvekst til kommuner og fylkeskommuner og som inngår i beregningen av KBNs markedsandel var i 2024 på 51 mrd. kroner. Dette er en høyere gjeldsvekst enn forventet for året, men må sees i sammenheng med en vesentlig prisoppgang på investeringsrelaterte varer og tjenester. Enkelte større kommuner har hatt en betydelig vekst i sine låneopptak og bidratt til en så sterk samlet kredittvekst i 2024.

Ved utgangen av 2024 er markedsandelen basert på samlet finansiering av kunder eks. Husbanken på 50,2 pst.⁶ KBNs markedsandel basert på sektorkode 6500 i KBNs samlet finansiering delt på totale utlån til samme sektor med utgangpunkt i SSBs K2- rapportering. Utlån fra Husbanken er trukket ut fra beregningen da KBN ikke konkurrerer om disse lånene., en nedgang fra 51,1 pst. ved utgangen av 2023. Reduksjonen skyldes delvis høy gjeldsvekst i sektoren, men også tidvis sterk konkurranse om nye lån. KBN har et mål om en stabil markedsandel over tid i utlån til kommuner og fylkeskommuner. Ved utgangen av året har KBN utlån til 356 av landets 357 kommuner, alle fylkeskommuner, samt Longyearbyen lokalstyre. I tillegg er en rekke kommunale og interkommunale selskaper og selskaper med kommunal eller fylkeskommunal garanti lånekunder i KBN.

KBNs totale portefølje av grønne lån til klima- og miljøriktige investeringer økte med 25,0 pst., tilsvarende 13 mrd. kroner i 2024 fordelt på 72 ulike prosjekter. Ved utgangen av 2024 har 152 kommuner, 7 fylkeskommuner og totalt 84 andre kunder grønne lån i KBN, og utestående beløper seg til totalt 68 mrd. kroner. Effektene av disse utlånene rapporteres årlig i KBNs miljøeffektrapport. Bankens kriteriesett for grønne utlån oppdateres årlig i tråd med utviklingen i miljøstandarder.

88 pst. av KBNs utlån er lån direkte til kommuner, inkl. kommunale foretak, og fylkeskommuner, slik fordelingen i figuren under viser. 6 pst. av utlånene er til interkommunale selskap, og de resterende 6 pst. av utlånsporteføljen er lån til ulike typer organisasjonsformer, alle med kommunal eller fylkeskommunal garanti, hvorav i overkant av halvparten går til bompengefinansierte veiprosjekter.

Totale utestående lån fordeler seg på til sammen 917 kunder. Figuren under viser at 44 pst. av kundene målt i antall er kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak. Interkommunale selskap utgjør 12 pst., mens kunder med kommunal eller fylkeskommunal garanti samlet utgjør 44 pst.

Det har ikke vært mislighold av betalinger eller lån i 2024.

KBNs kredittrating AAA/Aaa sikrer stabil tilgang til innlån med gunstige betingelser som kommer kommunal sektor til gode. KBN følger en diversifisert innlånsstrategi som sikrer god spredning i investorbasen og lav refinansieringsrisiko. Totale nye innlån i 2024 beløp seg til 92 mrd. kroner, mot 77 mrd. kroner i 2023. Banken har hatt god tilgang til finansiering i kapitalmarkedene gjennom 2024.

Europa, USA og Asia er de viktigste innlånsmarkedene for banken. Totalt ble det tatt opp innlån i 8 valutaer både i 2024 og 2023. KBN oppnådde en god valutadiversifisering på innlån gjennom året og andelen innlån denominert i USD er opprettholdt på om lag 55 pst. KBN la ut 3 USD benchmark-obligasjonslån pålydende totalt USD 4,25 mrd. i 2024. KBN opplevde god interesse fra investorene og benchmark-lånene ble betydelig overtegnet. I tillegg opplevde banken god interesse i euro, britiske pund og australske dollar.

KBN er blant de mest aktive norske utstederne av grønne obligasjoner og en av de ledende aktørene i utviklingen av grønn finans i Norden. Grønne obligasjoner finansierer utlån til grønne investeringer hos KBNs kunder. KBNs rammeverk for grønne obligasjoner ble oppdatert våren 2024 og bygger videre på og erstatter tidligere rammeverk fra 2021. Det oppdaterte rammeverket har fått en uavhengig tredjepartsvurdering fra S&P global rating/ CICERO, og fikk samlet sett karakteren «Medium Green». KBN utstedte 5 grønne innlån i 2024 pålydende totalt tilsvarende USD 2 mrd.

KBNs samlede utestående volum av obligasjoner og andre låneopptak ble i 2024 økt fra 438 mrd. kroner til 482 mrd. kroner⁷ Nominell verdi inkl. over-/underkurs. Deler av økningen målt i norske kroner skyldes svekkelse av kronen gjennom 2024.

KBN opererer med en likviditetsbeholdning som over tid skal tilsvare 12 måneders finansieringsbehov inkludert utlånsvekst for kommunesektoren. Likviditetsporteføljen holdes i hovedsak i verdipapirer utstedt av stater, multinasjonale institusjoner og regioner. KBN investerer også i obligasjoner med fortrinnsrett. Likviditetsporteføljen forvaltes ut fra en lavrisiko investeringsstrategi både hva gjelder kreditt- og markedsrisiko. En stor andel av plasseringene gjøres i utenlandsk valuta, derfor vil bevegelser i kronekursen medføre svingninger i størrelsen på likviditetsreserven omregnet til norske kroner. Likviditetsbeholdningen utgjorde 140 mrd. kroner⁸ Hovedstol ved utgangen av 2024, mot 115 mrd. kroner ved utgangen av 2023. Liquidity Coverage Ratio (LCR) på totalnivå og i norske kroner var ved utgangen av året henholdsvis 236 pst. og 97 pst. LCR angir beholdning av likvide eiendeler relativt til netto likviditetsutgang i en situasjon med stress i penge- og kapitalmarkedene 30 dager frem i tid.

Styringen av KBN bygger blant annet på finansforetaksloven, aksjeloven, regnskapsloven, eierskapsmeldingen og anbefalingen fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Les om redegjørelsen i kapitlet for eierstyring og selskapsledelse.

Styret utarbeider retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. Retningslinjen vedtas av styret og forelegges generalforsamlingen for godkjenning ved endring eller minimum hvert fjerde år. Lønnsrapport som viser godtgjørelse mottatt av ledende personer forelegges generalforsamlingen for rådgivende avstemming. Rapporten offentliggjøres samtidig med årsrapporten på bankens nettsider.

KBNs styre har vedtatt retningslinje for risikostyring og internkontroll. Styret fastsetter KBNs risikoappetitt og påser at den er innenfor virksomhetens risikokapasitet. Det foretas en årlig vurdering og eventuell tilpasning av terskelnivåer for risikoappetitt. Styret behandler årlig administrerende direktørs vurdering av internkontrollen.

Risikostyringen skal sikre at forvaltningen av KBNs eiendeler og forpliktelser gjennomføres i henhold til styrets retningslinje for risikostyring og internkontroll, og fastsatt risikoappetitt. Det foretas risikovurdering av vesentlige risikoer for alle bankens virksomhetsområder minst årlig. Stresstester og scenarioanalyser benyttes for å vurdere sårbarheten til bankens mest sentrale risikoområder. Resultatet av stresstestene evalueres og tas i betraktning ved fastsettelse av risikoappetitt, kapitalplan og -buffere, gjenopprettingsplan og i utforming av bankens forretningsstrategi.

Styret underrettes regelmessig om foretakets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Styret behandler regelmessig administrasjonens vurdering av risiko, etterlevelse og hendelser.

Risikostyringen er etablert i en struktur basert på tre forsvarslinjer som skal sikre systematisk identifisering, vurdering, overvåking og rapportering av risiko i alle deler av virksomheten. Førstelinjeforsvaret gjennomfører operative oppgaver og har ansvar for å styre og kontrollere at aktivitetene gjennomføres innenfor fastsatte rammer og i samsvar med eksternt og internt regelverk. Andrelinjeforsvaret foretar uavhengige risiko- og etterlevelseskontroller, kontrollerer og validerer modeller og avgir uavhengige risiko- og etterlevelsesrapporter. Andre forsvarslinje består av risikostyrings- og compliance-funksjonene. Internrevisor (KPMG) utgjør KBNs tredje forsvarslinje og er styrets uavhengige kontrollorgan.

Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner. Forsikringsdekningen har en beløpsbegrensning på 700 mill. kroner. Primær forsikringsgiver er Tryg Forsikring NUF.

Kapitalrisiko

KBN har lav appetitt for kapitalrisiko. KBNs regulatoriske kapitalrisiko drives av bankens forretningsmessige innretning, balansesammensetning og eksterne forhold som påvirker kapitaldekning. Bankens økonomiske kapitalrisiko består av den aggregerte risiko som egenkapitalen er eksponert overfor (risiko for tap knyttet til markedsrisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko).

KBN har en strukturert prosess for å beregne sitt kapitalbehov inkludert nødvendige buffere for å sikre at banken har tilstrekkelig kapital ift. sin risikoprofil.

Kredittrisiko

KBN har lav appetitt for samlet kredittrisiko.

KBN har utelukkende utlån til kunder tilknyttet kommunal sektor, noe som innebærer en svært lav risiko for økonomisk tap innenfor utlånsvirksomheten. Dette skyldes blant annet kommunelovens bestemmelser, hvor det er fastslått at kommuner ikke kan gå konkurs. Ved eventuelle finansielle problemer eller presset kommuneøkonomi, vil kommunene settes under statlig oppfølging gjennom register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). Dette vil i praksis sikre KBN mot tap av akkumulert gjeld og påløpte renter.

KBN forvalter sin likviditet gjennom plasseringer i verdipapirer med høy kredittverdighet, og banken har lav appetitt for kredittrisiko mot likviditetsmotparter.

KBN anvender finansielle derivater for å styre rente- og valutarisiko ved utlån, innlån og likviditetsplasseringer. Motpartsrisikoen knyttet til inngåelse av derivatavtaler reduseres gjennom bruk av sentral motpart (clearing) og motparter med høy kredittverdighet, der det foretas daglig utveksling av sikkerhet.

Likviditetsrisiko

KBN har svært lav appetitt for likviditetsrisiko. Styringen av likviditetsrisiko ivaretas av bankens interne rammeverk for likviditetsstyring. KBN skal sikre at virksomheten til enhver tid oppfyller sine forpliktelser når de forfaller uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger.

Markedsrisiko inkludert rente- og valutarisiko

KBN har lav appetitt for markedsrisiko og det benyttes finansielle derivater for å sikre all vesentlig eksponering mot rente- og valutarisiko. Gjenværende bidrag til markedsrisiko for KBN er i hovedsak basisrisiko og kredittspreadrisiko. Basisrisiko er risiko for endring i basisspreader mellom to valutatyper som påvirker verdien av sikringskontrakter. Kredittspreadrisiko er risiko for endringer i kredittspreader på eiendeler.

Operasjonell risiko

KBN har lav appetitt for operasjonell risiko. Innenfor operasjonell risikostyring benyttes en helhetlig og systematisk tilnærming til å identifisere risiko, og det foretas regelmessig risikovurdering for alle vesentlige funksjoner. Dette danner grunnlaget for å prioritere ressurser til risikoreduserende aktiviteter. Operasjonell risiko er gjenstand for løpende overvåkning og rapportering. Etterlevelsesrisiko, det vil si risiko for manglende etterlevelse av eksternt og internt regelverk, cyberrisiko og risiko for hvitvasking og terrorfinansiering er tre underkategorier av operasjonell risiko som er gjenstand for særskilt rapportering. KBN har svært lav appetitt for etterlevelsesrisiko og risiko for hvitvasking og terrorfinansiering og lav appetitt for cyberrisiko.

Risiko knyttet til miljø, sosiale forhold og forretningsstyring

Sosial forhold og forretningsstyring

KBN reduserer risiko knyttet til sosiale forhold og forretningsstyring i egen virksomhet gjennom god eierstyring og selskapsledelse, god risikostyring og intern kontroll, gode arbeidsforhold tilrettelagt for mangfold og likestilling, og etisk forretningsførsel.

KBN jobber i oppfølgingen av kundene med å skape bevissthet om viktigheten av gode rutiner for internkontroll, herunder habilitet, etikk, varslingsmuligheter, vurdering av risiko for økonomisk kriminalitet, samt stille spørsmål om kundenes krav til og oppfølging av leverandører ifm. anskaffelser av og gjennomføring av bygg- og anleggsprosjekter.

KBN står i begrenset grad overfor direkte klimarelatert risiko i egen virksomhet, men er indirekte eksponert gjennom klimarelatert risiko som kommunesektoren står overfor. Det er som nevnt ovenfor fastlagt i kommunelovens § 29-1 at kommuner og fylkeskommuner ikke kan slås konkurs, og følgelig er risiko for tap på utlån som følge av KBNs indirekte klimarelaterte risiko svært lav. KBNs direkte og indirekte klimarelaterte risiko er videre omtalt i kapitlet for bærekraftsrapportering og i TCFD-rapporteringen som publiseres på KBNs hjemmesider samtidig som årsrapporten.

KBN står i begrenset grad overfor direkte naturrelatert risiko i egen virksomhet, men er indirekte eksponert gjennom utlån til kommunesektoren. Kommunesektoren låner penger fra KBN til sine investeringer i bygg, vann og avløp, veier og infrastruktur som kan medføre naturinngrep. Investeringene krever råmaterialer som kan medføre naturinngrep. Kommuner og fylkeskommuner kan ikke slås konkurs, og følgelig er tap på utlån som følge av KBNs indirekte naturrelaterte risiko svært lav.

Risiko knyttet til miljø, sosiale forhold og forretningsstyring i likviditetsporteføljen

KBN har en strategi for likviditetsporteføljen som også hensyntar risiko knyttet til miljø, sosiale forhold og forretningsstyring, og retningslinjer og systemer for rutinemessig screening av porteføljen.

Styret legger vekt på å føre en løpende dialog med bankens sentrale interessenter for å sikre god forståelse for bankens forretningsmodell og rammebetingelser. God og åpen kommunikasjon er viktig for tilliten hos eier, kunder, ratingbyråer, investorer, regulatoriske myndigheter, ansatte og samfunnet for øvrig.

KBNs eksterne kommunikasjon skal blant annet bidra til å belyse problemstillinger som påvirker våre kunder, for eksempel endringer i deres egne eller KBNs rammebetingelser. Inflasjon og renteendringer, grønn finans og kommunenes langsiktige bærekraft i vid forstand har vært sentrale tema i den eksterne kommunikasjonen i 2024. Det er avholdt en rekke kundeseminarer og -webinarer innen blant annet disse temaene. Viktigheten av en bærekraftig gjeldsforvaltning i kommunal sektor har blitt vektlagt i den direkte kommunikasjonen mot kundene, blant annet gjennom bankens finansseminarer, det digitale porteføljestyringsverktøyet KBN Finans og bankens nyhetsbrev.

Alle ansatte og ledere skal opptre i samsvar med KBNs etiske retningslinjer. Alle ansatte er pliktig å årlig bekrefte at de er kjent med KBNs atferdsregler.

Som kompetansebedrift er KBNs måloppnåelse avhengig av å rekruttere, utvikle og beholde dyktige medarbeidere innen ulike fagområder. KBN må stadig tilpasse seg endringer som drives fram av blant annet teknologi, regulatoriske krav og endrede kundebehov, i tillegg til krav og forventninger fra eiere, andre interessenter og medarbeiderne selv.

KBN ønsker å være en attraktiv arbeidsplass gjennom å ta godt vare på de ansatte og skape et godt arbeidsmiljø, i tillegg til å tilrettelegge for videreutvikling og kompetanseutvikling. Utover å følge relevant lovgivning som skal sikre arbeidstakernes rettigheter, jobber KBN aktivt med å sørge for trivsel, å opprettholde og videreutvikle en kultur for kontinuerlig læring og deling av kunnskap, og å øke mangfoldet i KBN.

Arbeidsforhold i KBN skal være gode og forsvarlige, og i tråd med gjeldende lover og forskrifter. KBNs rapportering i henhold til aktivitets- og redegjørelsesplikten, likestillingsredegjørelsen, offentliggjøres på bankens nettsider.

Sykefraværet var på 2,1 pst. både i 2024 og 2023. Målet er over tid et sykefravær lavere enn 2,5 pst. Det har ikke vært noen arbeidsrelaterte ulykker verken i 2024 eller 2023.

Styret i KBN foreslår følgende disponering av overskuddet for regnskapsåret 2024: 700 mill. kroner utbetales i utbytte til eier, 162 mill. kroner utbetales i renter til fondsobligasjonseiere og 612 mill. kroner overføres til annen egenkapital. Det er generalforsamlingen som beslutter utbytteutdelingen. Det foreslåtte utbyttet utgjør 47 pst. av bankens resultat for regnskapsperioden og 55 pst. av kjerneresultatet. Staten har en langsiktig utbytteforventning på om lag 55 pst. av kjerneresultatet etter skatt, gitt tilfredsstillende kapitaldekning. Utbytte inngår i bankens egenkapital frem til beslutning i generalforsamlingen, men trekkes fra ved beregninger av kapitaldekning.

Norges Bank gjentok i sitt rentemøte i januar 2025 en forventning om at styringsrenten settes ned til 4,25 prosent i mars og videre til 3,75 prosent innen utgangen av året. Norges Bank uttaler at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk for å dempe prisveksten videre ned til målet på 2 pst. Inflasjonen steg fra januar til februar og var 3,6 pst. ved siste inflasjonsmåling i Norge i mars (per februar 2025), mens kjerneinflasjonen var på 3,4 pst. Norges Banks rentebeslutning i slutten av mars vil avhenge av videre utvikling i økonomiske nøkkeltall, men hvor den økte inflasjonen reduserer sannsynligheten for rentenedsettelse.

Veksten i fastlandsøkonomien i Norge har tatt seg opp gjennom 2024, og forventes å vedvare inn i 2025. Arbeidsmarkedet i Norge er stramt med stabilt lav arbeidsledighet. Lønnsveksten forventes likefullt å avta noe i 2025.

Utsiktene for norsk og global økonomi har styrket seg, men det foreligger fremdeles stor usikkerhet. Usikkerheten rundt Europas forhold til USA har økt betydelig de første ukene i 2025, særlig med hensyn til sikkerhet og det finansielle systemet. Politisk usikkerhet i USA, spesielt etter valget av Trump som president og de påfølgende endringene i administrasjonen, vil påvirke forholdet til Europa. Økt økonomisk nasjonalisme og "America First"-politikk kan føre til ytterligere spenninger og usikkerhet i det transatlantiske forholdet. Bekymringene er særlig store for at USA kan innføre høyere tollsatser på europeiske varer, noe som kan redusere Europas og Norges BNP-vekst og skape økonomisk ustabilitet. Norge som en liten og åpen økonomi er avhengig av et fungerende globalt økonomisk rammeverk. I tillegg ser det sikkerhetspolitiske samarbeidet ut til å ta en ny form.

Opprustning av det norske forsvaret vil kreve betydelige ressurser, inkludert en økt etterspørsel etter arbeidskraft. Denne økte etterspørselen kan føre til utfordringer i arbeidsmarkedet, spesielt i sektorer som allerede opplever knapphet på kvalifisert arbeidskraft. Forsvaret vil trenge flere ingeniører, teknikere, logistikere og annet spesialisert personell, noe som kan trekke arbeidskraft bort fra andre viktige næringer som bygg- og anleggssektoren, teknologiindustrien og helsesektoren.

I løpet av 2024 har kredittspreadene for kommuneutstedelser i kapitalmarkedet blitt redusert med om lag 5 basispunkter, og de har falt videre i 2025. Den videre utviklingen for kredittspreadene er usikker. Forventning om fallende pengemarkedsrenter i 2025, medfører at det igjen kan bli gunstigere for bankens kunder å finansiere sine investeringer gjennom lån.

Sammen med en sterk kostnadsvekst og sviktende skatteinntekter har et økende rentenivå gitt en mer krevende økonomisk situasjon for mange av KBNs kunder. Investeringsbehovet mange steder er fortsatt stort, og gjeldsveksten forventes å vedvare på et høyt nivå i kommende år, men trolig noe ned fra det særlig høye nivået i 2024. Vedlikeholdsetterslep og nødvendige standardhevinger vil fortsatt bidra til investeringsvekst, spesielt innenfor sektorene helse og omsorg, vann og avløp, og samferdsel.

SSBs befolkningsprognoser viser at antallet eldre over 80 år vil doble seg i løpet av 15 år. Økt bruk av velferdsteknologi forventes å medføre at flere kan klare seg selv og bo hjemme lengre. Samtidig er veksten framover så sterk at det vil kreves en radikal endring i hvordan nødvendige omsorgstjenester tilbys. Økte investeringer innenfor helse- og omsorgsområdet vil bidra til at investeringsnivået samlet for KBNs kunder vil holde seg på høye nivåer i de neste årene. SSBs befolkningsprognoser forventer fortsatt lave fødselstall i kommende år, som tilsier et fallende investeringsbehov innenfor skole og barnehage. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft er allerede en vesentlig problemstilling for mange kommuner. Framover vil dette i større grad bli et premiss inn i investeringsbeslutninger og som grunnlag for hvordan velferdstjenester skal tilbys til befolkningen.

Klimaendringer, overgangen til et lavutslippssamfunn og krav til redusert nedbygging av natur, vil legge premisser for investeringsbeslutninger gjennom lokalisering av nye bygninger, utforming og gjennomføring av entrepriser, energiløsninger, ressursbruk og materialvalg. En bærekraftig natur- og arealbruk vil få økende betydning framover, som et stadig viktigere premiss for kommunale og fylkeskommunale investeringsbeslutninger.

I sum har de geopolitiske hendelsene nå i starten av 2025 medført stor usikkerhet rundt valutakurser, rentenivå og generell likviditet, men aksjemarkeder, valutakurser og rentemarkeder er fortsatt vel fungerende.

KBN har god tilgang på likviditet og vil fortsette å tilby kundene attraktiv finansiering til kommunale og fylkeskommunale investeringer over hele landet.

Styret takker bankens medarbeidere for godt utført arbeid.

Oslo, 13. mars 2025

Styret og administrerende direktør for Kommunalbanken AS

RESULTATREGNSKAP

TOTALRESULTAT

Oslo, 13. mars 2025

Styret og administrerende direktør for Kommunalbanken AS