Oppsummering nøkkeltall
139,5 mill Resultatet etter skatt Tilsvarende resultat i fjor var 135,4 mill. (112,7 MNOK ekskl. ekstraordinære inntekter.) | 9,9 % Egenkapitalavkastning Tilsvarende i 2023 var 10,6 % (9,9 % ekskl. ekstraordinære inntekter) |
12 264 mrd Brutto utlån Utlånvekst inkl EBK (12 mnd) 2,74 % mot 5,99 % i 2023. | 43,2 % Kostnadsprosent Tilsvarende i 2023 var 41,7 % | ||
13 869 mrd Forvaltningskapil inkl. EBK | 18,3% Ren kjernekapital |
Banksjefens redegjørelseBanken er viktig i krevende tider
De siste årene har vært preget av urolige tider. Våre kunder har vært gjennom pandemi, rentenedgang, prisstigning og kraftig renteøkning. Sett opp mot dette ble 2024 et relativt stabilt år både for våre kunder og oss i banken.
Når vi ser fremover, er det flere lyspunkter for norsk økonomi og for banken. Folks privatøkonomi ser ut til å forbedres gjennom lavere prisstigning og noe lavere rente. Bygg- og anleggssektoren viser tegn til økt aktivitet. BNP-veksten antas å holde seg høy nok til at arbeidsledigheten ikke stiger videre. Konjunkturbarometeret for industrien viser i 4. kvartal 2024 den sterkeste optimismen for fremtiden siden 2019. Likevel er det usikre tider internasjonalt med vedvarende krig i Ukraina. Regioner som historisk har vært spente, har heller ikke blitt mindre spente. Vi må derfor være forberedt på at internasjonale situasjoner kan få negativ påvirkning på oss.
I desember 2024 vedtok Finansdepartementet nye kapitaldekningsregler som påvirker hvor mye egenkapital bankene må ha bak sine utlån. De siste årene har det vært betydelige forskjeller i reglene for små og store banker, noe som har begrenset vår utvikling. De nye reglene er imidlertid gunstige for små banker som oss. Med en samlet markedsandel på noe over 4 % i Melhus og Trondheim, gir dette oss et solid grunnlag for langsiktig vekst gjennom økte markedsandeler.
Priskonkurransen forventes å bli sterk fremover. Samtidig ser vi at bankens inntekter innen forsikring og langsiktig fondssparing øker. Generelt har kundene blitt mye mer bevisste på behovet for personforsikring og ikke minst langsiktig sparing i ulike fondsløsninger. Ved oppstarten av 2025 har banken lansert en rekke tiltak for å sikre god vekst innen alle bankens produktområder.
Overgangen til TietoEvry sine datasystemer på slutten av 2022 har gitt oss en dataløsning som er langt mer tilgjengelig for utvikling av bankens selvbetjeningsløsninger. Gjennom Eika-Alliansen har banken opprettholdt en høy utviklingstakt for slike løsninger. Et eksempel på dette er at Eika-bankene nå er blant de få bankene som tilbyr butikkbetaling gjennom «tæpping» både via Apple Pay og Vipps.
Som en lokal sparebank har vi alltid vært opptatt av å ta en sentral rolle i vårt lokale miljø. Vi jobber aktivt med lag og foreninger og tilfører disse aktivitet og verdier. Fremover vil det grønne skiftet gi oss nye oppgaver som lokalbank. Både vi og våre kunder må endre oss og tilpasse oss en ny klimavirkelighet. Arbeidet er startet og dette vil være et område i stor utvikling.
Vi går nå inn i 2025 med stor entusiasme og pågangsmot for å utvikle MelhusBanken videre inn i fremtiden.
Hovedtall
| Nøkkeltall er annualisert der ikke annet er spesifisert | 2024 | 2023 |
|---|---|---|
| Resultat | ||
| Kostnader i % av totale inntekter (eskl. VP) | 45,58 % | 44,28 % |
| Kostnader i % av totale inntekter | 43,21 % | 41,66 % |
| Andre inntekter i % av totale inntekter (eksl. VP) | 20,43 % | 16,76 % |
| Innskuddsmargin hittil i år | 1,12 % | 1,38 % |
| Utlånsmargin hittil i år | 1,74 % | 1,46 % |
| Netto rentemargin hittil i år | 2,30 % | 2,24 % |
| Egenkapitalavkastning1 | 9,86 % | 10,63 % |
| 1 Basert på ordinært resultat | ||
| Balanse | ||
| Andel av utlån til BM av totale utlån på balansen | 32,10 % | 30,54 % |
| Andel lån overført til EBK - kun PM | 29,49 % | 28,03 % |
| Innskuddsdekning | 74,86 % | 76,43 % |
| Innskuddsvekst (12mnd) | -0,42 % | 6,50 % |
| Utlånsvekst (12 mnd) | 1,66 % | 4,82 % |
| Utlånsvekst inkl. EBK (12 mnd) | 2,74 % | 5,99 % |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) | 11 230 409 | 11 098 061 |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) inkl. EBK | 13 868 716 | 13 477 877 |
| Nedskrivninger på utlån og mislighold | ||
| Resultatførte tap i % av gjennomsnittlig brutto utlån | 0,17 % | 0,24 % |
| Tapsavsetninger i % av brutto utlån | 0,45 % | 0,44 % |
| Soliditet1 | ||
| Ren kjernekapitaldekning | 18,32 % | 18,06 % |
| Kjernekapitaldekning | 20,01 % | 19,84 % |
| Kapitaldekning | 22,32 % | 22,26 % |
| Uvektet kjernekapitalandel | 10,25 % | 9,92 % |
| 1Inklusiv konsolidering av sambeidsgrupper | ||
| Likviditet | ||
| LCR | 215 | 251 |
| NSFR | 114 | 115 |
Organisasjon og ledelse
Melhus Sparebank er en selvstendig sparebank med tradisjoner tilbake til 1840. I 1923 fikk banken kjøpt en tomt der banken er lokalisert i dag, og oppførte sitt første bankbygg i 1928. I 2023 stod det nye «Bankkvartalet» på Melhus ferdig, og bankbygget fra 1928 er totalrenovert som en del av dette. Bankens hovedkontor ligger i Melhus, 2 mil sør for Trondheim. Banken har kontorer i Melhus, Korsvegen, Ler, Heimdal og Trondheim.
Melhus Sparebank er et fullverdig finanshus som tilbyr tjenester innenfor lån, sparing og forsikring til både privatmarkedet og bedriftsmarkedet. I tillegg tilbyr vi tjenester innenfor eiendomsmegling gjennom Heimdal Eiendomsmegling AS og regnskapstjenester gjennom Melhus Regnskap AS.
Bankens hovedstrategi
MelhusBanken sitt samfunnsoppdrag er å skape muligheter og økonomisk trygghet for våre kunder gjennom helhetlig rådgiving. Dette innebærer at kundene skal få mer enn gode løsninger hos oss. Lån, forsikring og ulike spareløsninger leveres sammen med kompetent rådgivning slik at kundene får løsninger som er tilpasset deres livssituasjon og behov. Rådgivningen skal leveres på en personlig og forståelig måte. Gjennom kombinasjonen av produkter og rådgivning skaper vi både muligheter og trygghet for våre kunder.
Til grunn for vårt kundearbeid ligger vårt kundeløfte “Hjelp til gode valg. Alltid!” For kundene betyr dette at de skal være sikre på at de får løsninger tilpasset sine behov, og at de anbefalte løsningene ikke påvirkes av bankens eventuelle interesser.
Vi ser at ulike kundegrupper foretrekker ulike løsninger fra sin bank. Den generelle utviklingen gjør at samfunnet krever mer av oss som enkeltindivider. Som bank skal vi hjelpe våre kunder, og vi skal være spesielt godt tilpasset kunder som foretrekker en bank som aktivt følger opp med:
- Kompetent rådgiving i alle livets faser for alle behov innen lån, sparing og forsikring
- Enkel bankhverdag og konkurransedyktige betingelser
I enkel bankhverdag ligger både enkel tilgang til rådgivning og gode selvbetjeningsløsninger.
Til grunn for vårt arbeid både ut mot kundene og internt ligger våre verdier:
- Vi er tett på - For å vise at vi bryr oss og engasjerer oss i andre og deres situasjon.
- Vi spør - For å forstå, slik at vår kompetanse kommer best mulig til nytte.
- Vi gjennomfører - For å skape tillit og kvalitet gjennom handling og oppfølging.
- Vi er sterkest sammen - Gjennom samspill blir vi en enda bedre bank for kundene, lokalsamfunnet og oss selv.
I tillegg til å være en god bank for våre kunder engasjerer vi oss i å utvikle et bærekraftig lokalsamfunn med et variert, lokalt næringsliv. Vi engasjerer oss også gjennom sponsorater, gaver og ressurser til frivillig arbeid til lag og foreninger. Vi vet at vårt bidrag bidrar til at det skapes gode vilkår for barn og ungdom i vårt nærmiljø. En del av vårt samfunnsansvar er at vi også jobber aktivt for EUs klimamål om klimanøytralitet innen 2050. Dette gjelder både arbeid ut mot våre kunder og hvordan vi innretter drift av banken.
Tilknytning til Eika-Alliansen
Eika Alliansen er en av de viktigste bidragsyterne til norske lokalsamfunn
Melhusbanken er aksjonær i Eika Gruppen AS og en del av Eika Alliansen, som ved årsskiftet bestod av 46 selvstendige lokalbanker, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt. Med en samlet forvaltningskapital på over 500 milliarder kroner og 3500 ansatte, er Eika Alliansen en av de største og viktigste aktørene i det norske bankmarkedet.
Alliansebankene styrker lokalsamfunnet
De 46 lokalbankene i Eika Alliansen betjener 930.000 personkunder og 80.000 bedriftskunder gjennom nærmere 200 bankkontorer i over 120 kommuner. Bankene har kompetente og autoriserte rådgivere med personlig engasjement for sine kunder og lokalsamfunn. Med effektive rådgiverløsninger og gode kundeløsninger i den digitale hverdagsbanken, får kundene i en Eika-bank en unik kundeopplevelse. Deres lokale tilstedeværelse og denne samlede kundeopplevelsen er lokalbankenes viktigste konkurransefortrinn, noe som har resultert i noen av landets mest tilfredse kunder både i person- og bedriftsmarkedet. Alliansebankene bidrar til økonomisk vekst og trygghet for privatkunder og lokalt næringsliv over hele Norge.
Eika styrker lokalbankene
Eikas kjernevirksomhet er å sikre alliansebankene moderne, kostnadseffektiv og sikker bankdrift gjennom gode produkt- og tjenesteleveranser. Dette inkluderer en komplett kjernebankløsning fra TietoEvry og annen bankinfrastruktur med de beste løsningene for både bankenes ansatte og kunder. Eika har et høyt kompetent miljø for utvikling og drift av digitale bank- og kundeløsninger, som i stor grad bidrar til bankenes konkurransekraft. Bankene prioriterer løsningene som skal utvikles, noe som bidrar til en god kundeopplevelse, høy sikkerhet og effektiv bankdrift, tilpasset stadig strengere regulatoriske krav.
Gjennom Eika får bankene og deres kunder tilgang til et bredt spekter av finansielle produkter, kommersielle løsninger og kompetansehevende tjenester. Dette inkluderer forsikringsprodukter, kort- og smålånsprodukter, spareprodukter i fond, samt eiendomsmegling gjennom Aktiv Eiendomsmegling.
I 2024 fusjonerte Eika Forsikring med Fremtind Forsikring, og Eika Kredittbank fusjonerte med Sparebank1 Kreditt, som ble Kredittbanken AS. Disse sammenslåingene styrker selskapenes konkurransekraft og bidrar til å styrke lokalbankene. Melhusbanken er medeier og distributør av produkter fra både Kredittbanken AS og Fremtind Forsikring, som leverer et bredt spekter av forsikringsprodukter.
Eika Kundesenter og Eika Servicesenter leverer tjenester som sikrer lokalbankene bedre kundeservice gjennom økt tilgjengelighet og effektiv kommunikasjon.
I tillegg tilbyr Eika kompetanseutvikling og opplæring gjennom Eika Skolen, virksomhetsstyring med Eika ViS, økonomi- og regnskapstjenester med Eika Økonomiservice, depottjenester med Eika Depotservice, samt en rekke andre tjenester innen bærekraft, næringspolitikk, kommunikasjon, marked og merkevare. Alt for å ivareta lokalbankenes ulike behov.
Eika Boligkreditt sikrer lokalbankene langsiktig og stabil finansiering
Eika Boligkreditt er lokalbankenes boligkredittforetak, direkte eid av 58 selvstendige norske lokalbanker. Eika Boligkreditts hovedformål er å sikre lokalbankene tilgang til langsiktig og konkurransedyktig finansiering. Selskapet har tillatelse til å finansiere sin utlånsvirksomhet ved utstedelse av internasjonalt ratede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Dette gir Eika Boligkreditt mulighet til å oppta lån i det norske og internasjonale finansmarkedet, og til enhver tid søke finansiering der man oppnår markedets beste betingelser. Gjennom Eika Boligkreditt får eierbankene tilgang til langsiktig og gunstig finansiering, og kan opprettholde konkurransekraften mot større norske og internasjonale banker.
Eika Boligkreditt har ved utgangen av tredje kvartal 2024 en forvaltningskapital på om lag 125 milliarder kroner og står dermed for en betydelig andel av eierbankenes eksternfinansiering.
Tilknyttede selskap
Heimdal Eiendomsmegling
Heimdal Eiendomsmegling AS er bankens deleide eiendomsmeglerselskap og er samlokalisert med banken i Melhus, Heimdal og Trondheim. MelhusBanken har siden 2009 vært eier i Heimdal Eiendomsmegling AS og eier 41,45% av selskapet. Øvrige eiere er Heimdal-Gruppen AS med 29% og ansatte i selskapet med 29,55%.
Heimdal Eiendomsmegling har i 2024 solgt til sammen 2.171 nye og brukte boliger (2.140 i 2023). Markedsandelen for bruktbolig utgjør totalt 14,1% (14.8% i 2023) i Trøndelag. I Trondheim var markedsandelen 16.3% (17.1% i 2023). Det gjør foretaket til nest største eiendomsmeglerforetak i fylket. Omsetningen for 2024 ble kr 145,4 mill kr (137,4 mill kr i 2023) og resultat før skatt ble kr 3,5 mill kr. (1,3 mill kr i 2023).
Melhus Regnskap
I 2015 kjøpte MelhusBanken 34% av aksjene i Melhus Regnskap AS. Melhus Regnskap AS er det ledende regnskapskontoret i kommunen med kunder innenfor næringsliv og landbruk. Regnskapskontoret har ca. 850 kunder og 26 årsverk.
Driftsinntektene i selskapet er på ca. 34,7 mill. kr., en økning på ca. 1,0 mill. kr. fra i fjor. Resultatet er på ca. 3,8 mill. kr. før skatt, mot 2,2 mill. kr. i fjor.
Selskapsstyring
Eierstyring og selskapsledelse
MelhusBanken følger norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES) så langt den passer for en sparebank. For å utvikle et godt tillitsforhold mellom banken og de viktigste interessegruppene er det nødvendig med gode styringssystemer for virksomheten. Dette innebærer blant annet en modell for eierstyring og selskapsledelse som klargjør rolledeling mellom eiere, styret og daglig ledelse ut over det som følger av lovgivning.
Eierstyring og selskapsledelse i MelhusBanken omfatter de verdier, mål og prinsipper som banken styres og kontrolleres etter.
Generalforsamlingen
Bankens øverste organ er generalforsamlingen. Generalforsamlingen består av til sammen 24 representanter og er sammensatt av 9 egenkapitalbeviseiervalgte, 6 kundevalgte, 6 ansattevalgte og 3 offentlig valgte representanter.
Generalforsamlingen velger bankens styre og fastsetter styrets honorar. Styret er generalforsamlingens organ for å lede og utøve den strategiske og operative driften av banken. Bankens vedtekter fastsettes av generalforsamlingen. Vedtektsendringer krever 2/3 flertall samt at minimum 50% av medlemmene i generalforsamlingen er til stede. Generalforsamlingen beslutter videre egenkapitalemisjoner, erverv av egne egenkapitalbevis, opptak av fondsobligasjonslån og ansvarlig lån. Generalforsamlingen godkjenner også bankens årsregnskap.
Generalforsamlingen har i 2021 vedtatt retningslinjer for godtgjørelse for ledende personer. I henhold til disse retningslinjene skal styret utarbeid en rapport om godtgjørelse til ledende personer, som skal behandles av generalforsamlingen. Denne er offentliggjort på bankens hjemmesider.
Valgkomiteer
Finansforetaksloven regulerer hvordan valgkomitearbeidet skal foregå i banken. Ansattes representanter og offentlig oppnevnte representanter til generalforsamlingen har egne prosedyrer. Kundevalgte velges i et eget valgmøte, etter innstilling fra en egen valgkomite som jobber etter fastsatt instruks. Egenkapitalbeviseierne velger også medlemmer i eget valgmøte, etter innstilling fra egen valgkomite som jobber etter fastsatt instruks.
Generalforsamlingen har egen valgkomite som foreslår medlemmer til styret, honorarsatser til tillitsvalgte og medlemmer til gaveutdelingskomiteen. Valgkomiteen består av en representant fra hver av de fire grupperinger i generalforsamlingen. Generalforsamlingen har fastsatt egen instruks for komiteen. Valgkomiteens systematiske arbeid har tilført bankens styre god og variert kompetanse.
Styret
Styret er generalforsamlingens organ for å lede og utøve den strategiske og operative driften av banken. Styret skal bestå av 4 - 7 representanter som velges av generalforsamlingen. I tillegg kan ansatte kreve representasjon iht. loven. Styret består per 31.12.2024 av 6 personer valgt av generalforsamlingen og 2 ansattevalgte medlemmer. Alle styrerepresentanter velges for 2 år av gangen. Generalforsamlingen velger styrets leder og styrets nestleder. Det er utarbeidet en egen styreinstruks, og det er vedtatte en egen årsplan for styret. Styret foretar en årlig egenevaluering.
Styret fører løpende kontroll med bankens drift og risikoeksponering gjennom månedlige ledelsesrapporter og kvartalsvis regnskapsrapport og risikorapport. Styret har utarbeidet og vedtatt policydokumenter innenfor alle vesentlige risikoområder i banken, som inkluderer policy for virksomhets- og risikostyring, likviditetsrisiko, markedsrisiko, kredittrisiko og operasjonell risiko.
Ved valg av medlemmer til styret vurderes kompetanse, kapasitet, mangfold og geografiske tilknytning. Alle styremedlemmer velges for 2 år av gangen. Styrets leder velges av generalforsamlingen for ett år av gangen. Styrets medlemmer er:
- Bjarne Berg, 55 år, er styrets leder og har vært medlem siden 2004. Han er utdannet sivilmarkedsfører fra BI og har en Cand.mag fra NTNU med mellomfag i Samfunnsøkonomi. Bjarne er daglig leder i Rosenborg Reklame AS, som fungerer som bankens eksterne forbindelse innen markedsføring.
- Merethe Moum, 48 år, er styrets nestleder og har vært medlem siden 2018. Hun er utdannet sivilarkitekt og arbeider som daglig leder i Byggefirma Ivar Moum AS.
- Ingrid Rønning, 58 år, har vært medlem siden 2021. Hun er utdannet registrert revisor og arbeider som controller i Frøy Kapital AS.
- Eivind Sandø-Klemmetvoll, 43 år, har vært medlem siden 2022. Han har en mastergrad innen revisjon og regnskap og er daglig leder i Svolt Invest AS.
- Jorunn Løvseth, 53 år, har vært medlem siden 2023. Hun er utdannet jurist og arbeider som advokat og partner i Advokatkontoret Strand & Co ANS.
- Christian Langvatn, 47 år, har vært medlem siden 2024. Han er utdannet jurist og har en mastergrad i knowledge and innovation management og er viseadministrerende direktør og direktør for forretningsutvikling i Sticos AS.
- Bård Kalvik, 53 år, har vært ansatterepresentant i styret siden 2022. Han er autorisert finansiell rådgiver og jobber i dag i bankens bedriftsavdeling innenfor landbruk.
- Anne Hakvåg, 58 år, har vært ansatterepresentant i styret siden 2023. Hun er autorisert forsikringsrådgiver for privat- og bedriftsmarkedet og jobber som forsikringsrådgiver med fagansvar innenfor området
Godtgjørelse til styret besluttes av generalforsamlingen etter forslag fra generalforsamlingens valgkomité. Godtgjørelsen er fast, og fremgår av note 21 til årsregnskapet.
Banken har tegnet styreansvarsforsikring med en forsikringssum på 200 MNOK per forsikringstilfelle og totalt for alle sikrede i løpet av forsikringsperioden.
Risiko- og revisjonsutvalg
Banken har risikoutvalg og revisjonsutvalg, som hver er sammensatt med 3 av bankens styremedlemmer.
Utvalget forbereder styrets oppfølgings av regnskaps- og rapporteringsprosessen, og overvåker systemene for intern kontroll og risikostyring. Videre har utvalget løpende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet, samt at de vurderer og overvåker revisors uavhengighet.
Det samlede styret fungerer som godtgjørelsesutvalg med formål å påse at bankens godtgjørelsesordninger fremmer god styring og kontroll med bankens risikotaking.
Internrevisjon
Internrevisjonens hovedoppgave er å bekrefte at internkontrollen fungerer som forutsatt samt å påse at risikostyringstiltak er tilstrekkelige i forhold til bankens risikoprofil. Internrevisjonen rapporterer til styret og risiko- og revisjonsutvalget. Revisors rapporter og anbefalinger blir gjennomgått og forbedringstiltak implementeres fortløpende.
KPMG leverer internrevisjonstjenestene i Melhusbanken.
Revisor
Ekstern revisor velges av generalforsamlingen etter anbefaling fra revisjonsutvalget og innstilling fra styret. Ekstern revisor foretar den lovbestemte bekreftelsen av den økonomiske informasjon som gis i offentlige regnskap. Revisor presenterer hvert år hovedtrekkene i en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet. Ekstern revisor deltar i styremøtene som behandler årsregnskapet samt i revisjonsutvalget ved behandling av regnskapet.
Styret avholder årlig minst ett møte med revisor uten at adm. banksjef eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen, herunder om det er identifisert vesentlige svakheter i bankens interne kontroll knyttet til regnskapsrapporterings-prosessen. I tillegg bekrefter revisor sin uavhengighet og opplyser om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som er levert i løpet
Deloitte AS er valgt som bankens revisor.
Selskapskapital og utbytte
Utbytte
Det er utarbeidet en forutsigbar utbyttepolitikk som skal gi eierne en god direkteavkastning gjennom årlig utbytte. Utbytte skal til enhver tid tilpasses bankens inntjenings- og egenkapitalsituasjon. Det skal tilstrebes å utbetale årlig utbytte tilsvarende 50 – 100% av eierandelskapitalens matematiske andel av bankens overskudd. Generalforsamlingen beslutter det årlige utbytte.
Egenkapitalemisjoner, utstedelse av fondsobligasjoner og opptak av ansvarlige lån besluttes av generalforsamlingen og skal i henhold til forskrift alltid ha en forhåndsgodkjennelse av Finanstilsynet. Tilsvarende behandling kreves ved fullmakter til tilbakekjøp av egne egenkapitalbevis. Slike tilbakekjøp har ikke skjedd, bortsett fra tilbakekjøp av små poster i forbindelse med utdeling til de ansatte som årlig bonus.
Bankens egenkapital
Det er styrets ansvar at banken til enhver tid har en egenkapital som er tilstrekkelig i forhold til bankens drift og i samsvar med de kapitalkrav som myndighetene setter. Grunnlaget for beregning av kapitalbehov er iht. lov og forskrifter som Finanstilsynet har beskrevet i kapitaldekningsregelverket. I samsvar med regelverket gjennomfører banken systematisk vurdering av samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil og bankens strategi. Analysen og vurderingen av kapitalbehovet er fremtidsrettet, og tar hensyn til planer, vekst og tilgang til egenkapitalmarkedene. Det tas også høyde for konjunkturer og finansieringsbehov. I tillegg foretar Finanstilsynet sine egne vurderinger av bankens kapitalbehov basert på Finanstilsynets metodikk og samlede skjønnsmessige vurderinger.
Likebehandling av egenkapitalbeviseiere og transaksjoner med nærstående
Egenkapitalbevisene utstedt av banken har alle samme klasse. Hvert egenkapitalbevis gir en stemme i egenkapitalbeviseiermøtene og gir samme rett til utbytte. Ved emisjoner gir samtlige egenkapitalbevis samme relative tegningsrett til nye egenkapitalbevis. Dersom dette prinsipp skal kunne fravikes, skal dette begrunnes. Banken har etablert et innsideregister med forpliktende avtaler, slik at alle transaksjoner med egenkapitalbevis til eller fra innsidere meldes til Oslo Børs/Euronext i henhold til børsreglementet.
Fri omsettelighet
Bankens egenkapitalbevis er fritt omsettelig og uten noen restriksjoner.
Informasjon og kommunikasjon
Banken legger ut finansiell kalender på Oslo Børs/Euronext, slik at alle på samme grunnlag skal kunne orientere seg om bankens regnskapsfremleggelser, utbyttedatoer og lignende. Alle transaksjoner fra innsidere meldes umiddelbart til Oslo Børs i henhold til børsens regelverk. Det gis ingen regnskapskommentarer før regnskapene er kjent og offentliggjort for allmennheten. Bankens hjemmeside benyttes til informasjon. Her legges også delårs- og årsregnskap ut.
Bankens ledergruppe
Adm. Banksjef, Ragnar Torland, rapporterer til styret og har det overordnede ansvaret for ledergruppen og bankens daglige drift. Ragnar er utdannet statsautorisert revisor fra Norges Handelshøyskole, med tilleggsutdannelse innen strategi og ledelse fra samme institusjon. Han har en variert yrkesbakgrunn med erfaring fra revisjon og rådgivning i et større internasjonalt revisjonsselskap, samt ledererfaring fra finansbransjen. Ragnar ble ansatt som banksjef i 2013.
Leder for Økonomi og Forretningsutvikling, Turid Vollan Riset, rapporterer til banksjef og fungerer som banksjefens stedfortreder. Turid har ansvar for intern og ekstern finansiell rapportering, likviditet, marked, IT, bærekraft, HR og eiendom. Hun er utdannet siviløkonom og har en variert bakgrunn med erfaring fra revisjon i PWC, økonomistyring ved NTNU og som adm.dir. i Sykehusapotekene Midt-Norge HF. Turid ble ansatt i 2017.
Leder for Privatmarked, Kjellaug Krogh, rapporterer til banksjef og har ansvar for bankens totale aktiviteter ut mot personmarkedet. Kjellaug har en bachelorgrad fra BI innenfor økonomi og markedsføring. Hun har hatt ulike roller i banken fra hun ble ansatt i banken, blant annet leder for Kundesenteret gjennom 9 år.
Leder for Bedriftsmarked, Bjørn Høiem, rapporterer til banksjef og har ansvar for bankens totale aktiviteter rettet mot bedriftsmarkedet og landbruket. Bjørn har en bachelorgrad fra BI innen økonomi og markedsføring. Før han begynte i banken, hadde han 16 års erfaring fra DnB, hvorav de siste 8 årene var i ulike lederposisjoner. Bjørn ble ansatt i 2022.
Kredittsjef, Simen Stubsjøen, rapporterer til banksjef. Simen har fagansvar for all kredittgivning og garantistillelser innenfor banken. I tillegg har han ansvaret for bankens funksjoner for verdisikring, inkludert kredittkontroll og misligholdsoppfølging. Han er utdannet siviløkonom fra Handelshøgskolen i Bodø og har bakgrunn som kredittrådgiver for bedriftsmarkedet i Danske Bank. Simen ble ansatt i 2023.
Leder for Marked & Forsikring, Eirik G. Sund, rapporterer til banksjef. Eirik har ansvar for bankens forsikringssalg og leder forsikringsavdelingen. I tillegg har han ansvaret for bankens markedsføring og sponsorarbeid. Eirik har en bakgrunn fra bank og forsikring, og har hatt lederroller i Danske Bank og IF Skadeforsikring. Han ble ansatt i 2022.
Leder Juridisk, Marte Risberg, rapporterer til banksjef og har ansvaret for bankens arbeid med forebygging av hvitvasking og svindel. Marte har en mastergrad i rettsvitenskap og har erfaring både fra kundeposisjoner og arbeid rettet mot forebygging av hvitvasking og svindel. Hun har vært ansatt i banken siden 2014.
STYRETS ÅRSBERETNING
Samfunnsansvar og bærekraft
Banken strukturerer sitt bærekraftarbeid med et tredelt fokus i form av ESG. Environmental (E) handler om klima- og miljømessige forhold, Social (S) omfatter sosiale forhold og Governance (G) er økonomiske og forretningsetiske forhold.
Da Melhus Sparebank ble grunnlagt i 1840 var formålet å skape økonomisk utvikling, arbeidsplasser og muligheter for fremtidsrettet sparing i lokalsamfunnet. Bankens posisjon var tuftet på aspekter knyttet til sosiale og forretningsetiske forhold. Bankens eksistens har derfor alltid vært tuftet på S-en og G-en i ESG. I motsetning til i dag, var man ikke særlig bekymret for klima og miljø på 1800-tallet. I takt med endring og utvikling i samfunnet, har banken også inkludert en ny dimensjon av bærekraft i vårt arbeid, nemlig E-en. Ved blant annet å tilby grønne lån og grønt skadeoppgjør på forsikring har vi styrket vår posisjon i arbeidet med klima og miljø.
Banken har et ansvar for å unngå å medvirke til miljøødeleggelser, korrupsjon eller brudd på grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter. For banken handler samfunnsansvar særlig om å ivareta disse hensynene i investeringer og i ytelse av lån og kreditter, og å ta hensyn til ESG i utvikling av produkter og tjenester, rådgivning og salg, investerings- og kredittbeslutninger samt produksjon og drift. En viktig del av samfunnsansvaret og bærekraftarbeidet vil derfor være å kartlegge, forstå og ta ansvar for den direkte og indirekte påvirkningen banken står for.
Tillit fra omverdenen og godt omdømme er viktig for banken. Bankens interessenter har forventninger til at banken utøver sin rolle som en ansvarlig samfunnsaktør, og god eierstyring anses som en forutsetning for troverdighet i forhold til bankens ulike interessenter. Banken skal følge Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES) så langt det måtte passe.
Med tiden har dermed alle bokstavene, ESG, blitt viktige for MelhusBanken. Vi jobber med bærekraft for å styrke konkurransekraften, redusere risiko og tiltrekke oss gode kunder, investorer og dyktige ansatte. Nå er vi i ferd med å ta et nytt steg knyttet til vårt samfunnsansvar, og er stolte over å presentere vårt aller første klimaregnskap.
CSRD-prosjektet i Eika: Et fellesløft for bærekraftig omstilling
Som en del av vår forpliktelse til bærekraft, deltar vi i Eika-alliansens felles prosjekt for å møte kravene i EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Gjennom dette prosjektet har vi investert betydelige ressurser i å utvikle og implementere løsninger som setter oss i stand til å etterleve de nye rapporteringskravene på en strukturert og effektiv måte. Prosjektet, som inkluderer 24 banker, representerer et strategisk tiltak for å bygge kompetanse, dele erfaringer og skape felles systemer som styrker bærekraftrapporteringen i hele alliansen.
Ved å starte tidlig, allerede i 2023, har vi sikret en grundig tilnærming som inkluderer omfattende analyser av vesentlighet, samarbeid med ledende forskningsinstitusjoner som NINA og CICERO samt utarbeidelse av veikart for implementering av EUs Taksonomi. Denne innsatsen gjør oss i stand til å forstå og håndtere vår påvirkning på klima, natur og samfunn på en meningsfull måte.
Vår tilnærming til CSRD er et eksempel på vårt engasjement for å skape langsiktig verdi for våre kunder og lokalsamfunn, samtidig som vi tar en lederrolle i å møte fremtidens krav til åpenhet og ansvarlighet. Vi anser dette prosjektet som et bærekrafttiltak i seg selv, fordi langsiktigheten setter oss i stand til å legge til rette for en helhetlig integrasjon av bærekraft i vår strategi, drift og rapportering.
MelhusBanken har rapportert etter frivillig rapporteringsstandard for ESG gjennom mange år. Banken har ambisjoner om å styrke arbeidet innenfor bærekraft ytterligere fremover. På denne måten blir vi bedre rustet til å ta samfunnsansvaret vårt på alvor, samt levere på kravene for å rapportere etter CSRD.
Felles klimaambisjon
I juni 2024 vedtok Eika Banksamarbeid (EBS) en felles klimaambisjon for alle bankene i alliansen. Ambisjonen ble dannet som et svar på forventninger i markedet og nytt EU-direktiv på bærekraftrapportering (CSRD). Den har som formål å posisjonere bankene i alliansen tydeligere overfor aktører i finansmarkedet, og gi bankene bedre tilrettelegging og støtte i arbeidet med klimaregnskap, mål og planer.
Ambisjon: Netto nullutslipp for samtlige banker senest innen 2050
Arbeidsmål:
- Hver bank etablerer klimaregnskap med direkte utslipp og vesentlige kategorier for indirekte utslipp for årsregnskapet 2024
- Etablerer ytterligere delmål i tråd med internasjonale og nasjonale forpliktelser, og tiltaksplaner for å nå delmålene innen utgangen av 2025
- Årlig reviderer og oppdaterer klimaregnskap, tiltakspakker og delmål i tråd med oppdatert klimaforskning
MelhusBanken ønsker å ta en tydelig rolle i arbeidet om felles klimaambisjon. Derfor har vi etablert klimaregnskap for 2024, som synliggjør bankens direkte og indirekte utslipp for dette regnskapsåret.
Bankens overordnede bærekraftarbeid
Melhusbanken har etablert Retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft. Banken er avhengig av tillit fra kunder, ansatte, myndigheter, egenkapitalbeviseiere og samfunnet for øvrig, for å kunne utføre vår forretningsvirksomhet og samfunnspålagte oppgaver som sparebank. For å opprettholde denne posisjonen, jobber vi aktivt med FNs bærekraftmål i vår virksomhet.
FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift gir et rammeverk for å ta bærekrafttenkingen inn i en ny tid, i tråd med FNs mål for bærekraftig utvikling og Paris-avtalen. Banken respekterer og støtter opp om grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, herunder FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet.
UN Global Compact er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv og verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar. Initiativet fremmer 10 prinsipper som gir føringer for hvordan bedrifter kan sikre ansvarlig drift, herunder ivaretagelse av menneskerettigheter, anstendig arbeidsliv, antikorrupsjon og hensynet til klima/miljø, inkludert en føre-var-tilnærming til klima/miljø. Banken legger disse prinsippene til grunn i arbeidet med bærekraft, herunder i oppfølgningen av egen virksomhet, leverandører og andre forretningspartnere.
FNs 17 bærekraftmål utgjør verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Banken har valgt ut 5 bærekraftmål som banken særlig kan bidra til, og som legges til grunn for bankens arbeid med bærekraft. Disse er:
Klima og miljø
Banken forplikter å ta hensyn til klima og miljø i egen drift, noe som innebærer å:
- måle og redusere bankens direkte og indirekte utslipp i tråd med nasjonale og internasjonale forventninger og mål
- inkludere klimarisiko i bankens risikovurderinger
- tilrettelegging for miljø- og klimavennlig adferd på arbeidsplassen, herunder å minimere virksomhetens avfallsmengde, resirkulere og gjenbruke så mye som mulig, m.fl.
- fremme dialog med sine viktigste interessenter for å påvirke dem til å ta klima- og miljøbevisste valg, og være åpne og redelige i sin rapportering av klimautslipp
I lys av det nye bærekraftdirektivet fra EU – CSRD, er det etablert et fellesprosjekt i regi av Eika hvor hensikten er å sørge for at bankene er rustet til å gjennomføre CSRD-rapportering senest innen tidspunkt for første lovpålagte rapportering. For MelhusBanken sin del innebærer dette årsrapporten for regnskapsåret 2026.
Vi er godt i gang med analysedelen i prosjektet, som blant annet innebærer gjennomføring av dobbelt vesentlighetsanalyse, som hjelper oss å identifisere hvilke påvirkninger, risikoer og muligheter bankens aktiviteter er mest eksponert mot. Resultatet av analysedelen er et gitt antall ESRS-er (European Sustainability Reporting Standards) som vi skal rapportere på. Neste steg i prosjektet er en utviklingsfase, hvor vi må vurdere behovet for utvikling av systemer og rapporter for å kunne innfri rapporteringskrav til de definerte ESRS-ene. Dokumentasjonen av selve prosessen med dette arbeidet, er en del av rapporteringsplikten i CSRD.
Banken er miljøfyrtårnsertifisert, og rapporterer årlig iht. til denne sertifiseringen. Retningslinjer for håndtering av avfall, innkjøp og reise er en del av dette.
BREEAM er en internasjonalt anerkjent miljøsertifisering som dokumenterer at et bygg, anlegg eller område har gjennomført tiltak for å sikre økt bærekraft. Et bygg som er BREEAM-sertifisert har dokumentert at de gjennom hele byggeprosessen har fulgt BREEAM-metodikk. BREEAM stiller krav til hvordan man arbeider med prosjekteringen, valg av byggemetode, valg av materialer og dokumentasjon av alle disse prosessene. BREEAM har fem sertifiseringsnivå, hvor det for hvert nivå stilles ulike krav til utførelsen med tanke på miljøambisjonen. Disse kravene kommer i tillegg til lovpålagte krav. Sertifiseringen kommer ikke som en ferdig oppskrift, men er et verktøy som er forankret og brukes gjennom hele prosessen. Bankkvartalet har blitt sertifisert BREEAM «Very good», som er nivå 3 av 5.
Som nevnt stiller BREEAM-sertifisering høyere krav til utførelsen enn de lovpålagte kravene. At Melhusbanken har valgt BREEAM «Very good» bidrar til at bransjen også beveger seg i en mer bærekraftig retning. Eksempelvis ved at leverandørene i større grad tilbyr produkter som tilfredsstiller krav i henhold til BREEAM, også i andre prosjekter.
Lokalt engasjement – bærekraftig lokalsamfunn
Som lokalbank har MelhusBanken en rolle ut over det å være bank i sitt nedslagsfelt. Banken er en viktig støttespiller for mange. Lag, foreninger og enkeltpersoner gjør en viktig jobb for barn, ungdom og eldre, og banken gir støtte til mange av disse. Gjennom hele 2024 har banken støttet opp og tilført verdi gjennom tilstedeværelse og økonomiske bidrag. Hvert år bevilges et betydelig beløp av årsresultatet til ulike formål i lokalsamfunnet, i 2024 ble det utbetalt til sammen ca. 4 millioner kroner.Støtten gis i form av gaver, sponsoravtaler, prosjektmidler og priser. Men vel så viktig som bankens bidrag er den store frivillige innsatsen som legges ned i lag og foreninger. Vi er imponert over det engasjementet vi møter, og gleder oss til videre samarbeid!
Gavemidler
I januar hvert år er det åpent for å søke om gavemidler fra banken, og de siste årene har bankens generalforsamling det delt ut midler til om lag 50 ulike lokale lag og foreninger.
Sponsoravtaler
MelhusBanken er hovedsponsor for de fleste idrettslagene i kommunen, i tillegg til noen idrettslag i Trondheim Kommune, hvor betydelige beløp utbetales til utstyr, arrangementer og drift. Kombinasjonen av bankens pengebidrag og en stor frivillig innsats skaper mangfold, glede og mestring for mange innbyggere i nærmiljøet.
Under er en oversikt over idrettslag hvor MelhusBanken var hovedsponsor i 2024.
Prosjekter
Som tidligere år har banken også i 2024 bidratt med pengestøtte til lag og foreninger gjennom bankens prosjektmidler. Prosjektstøtte er forbeholdt konkrete prosjekter og investeringer med allmennytte – de skal komme til glede og nytte for flere. I 2024 ga banken støtte til over 40 ulike prosjekter. Under er eksempler på noen få.
- Idrettsgalla 2024. I januar 2024 inviterte banken utøvere og foreldre fra idrettslagene banken har sponsoravtaler med, samt Melhus Skolekorps, til Idrettsgallaen. Arrangementet inkluderte gratis billetter til alle under 18 år, gratis busstransport, og en før-fest for ungdommene. I tillegg fikk Melhus Skolekorps spille under sendingen. Bakgrunnen for stuntet er at banken mener det er viktig å representere breddeidretten og feire frivilligheten.
- Rusken-aksjon. Banken har i flere år vært med å arrangere Rusken-aksjon for grunnskolene i Melhus Kommune. Klassene som deltar får økt kunnskap om bærekraft og miljø, samt at kommunen vår blir finere og renere.
- Sentrumsuka. Etter at MelhusBanken i 2023 tok initiativet til den første Sentrumsuka, har vi i 2024 støttet Sentrumsuka både økonomisk og med organisering av arrangementet. Sentrumsuka har som formål å skape liv og aktivitet i Melhus sentrum, fordi et levende sentrum bidrar til å styrke det lokale næringslivet.
- Foredrag om psykisk helse. Gauldal FK og Hovin IL tok samarbeidet med initiativtaker Idar Frengen for å få til en kveld rundt unge og psykisk helse. Banken ble med og støttet arrangementet økonomisk for at det skulle bli en realitet. Det ble en stor suksess med over 160 ungdommer og 80 foreldre til stede. Prosjektet, som heter BareSnakk, har mottatt mange positive tilbakemeldinger.
- MelhusBankens Talentpris. Talentprisen er et samarbeid mellom Melhus Janitsjarkorps, Kulturskolen i Melhus og MelhusBanken. Unge talenter innen musikk får muligheten til å vise seg fram, og mottar støtte til videreutvikling av musikken sin. Vi er stolte av å støtte unge talenter i regionen vår, og vi ser frem til å fortsette å feire musikalsk talent i årene som kommer.
- Jul i Melhus. MelhusBanken har i flere år støttet arrangementet Jul i Melhus, som arrangeres av Melhus Skolekorps. Dette arrangementet er en viktig del av julefeiringen i lokalsamfunnet, og vi er stolte av å kunne bidra til å skape en hyggelig og minneverdig opplevelse for alle involverte1.
Melhusundersøkelsen
Våren 2024 gjennomførte MelhusBanken Melhusundersøkelsen for første gang, en innbyggerundersøkelse der 600 innbyggere i kommunen ble spurt om deres opplevelser som innbyggere i Melhus kommune. Formålet med undersøkelsen var å få innsikt i hva innbyggerne mener om tilbudet i kommunen, og resultatene viser at det er et ønske om et mer mangfoldig tilbud, flere sykkelveier, parkeringsplasser, møteplasser og grønne områder. Undersøkelsen bekrefter også at frivilligheten i kommunen scorer svært høyt. Vi håper at resultatene fra Melhusundersøkelsen kan bidra til å skape et enda bedre lokalsamfunn for alle i kommunen.
Kompetanseutvikling i lokalsamfunnet
Hvert år, arrangerer banken kundearrangementer og temakvelder for å dele kompetanse, både i bankens regi alene og i samarbeid med andre aktører. I 2024 har banken gjennomført flere fagseminar med ulike tema som bærekraft og landbruk, personlig økonomi, og sparing. Banken har i en rekke år bidratt med å heve kunnskapsnivået innenfor våre fagområder til elever ved videregående skoler i Melhus kommune og sørdelen av Trondheim kommune. Både på egne foredrag, gjerne om personlig økonomi, og gjennom deltakelse på ulike messer. I år har vi besøkt Mehus Videregående skole og hatt innlegg om personlig økonomi og det å være i stand til å ta gode økonomiske valg. Ansatte i banken har bidratt på flere av Ungt entreprenørskap sine skolearrangementer i Melhus Kommune samt deltatt på yrkesmessa på Støren Videregående Skole.
Bærekraft i kunderelasjonen
Bankenes rolle som drivkraft for vekst og utvikling for privatkunder, næringsliv og norske lokalsamfunn, vil fremover blir viktigere enn noen gang. Vårt rådgivningstilbud og nærhet til kundene vil gjøre oss til nøkkelaktører i omstillingen av bedrifter, og i å sikre ny aktivitet og arbeidsplasser når det som ikke er bærekraftig skal erstattes. Det viktigste bidraget banken kan gi til økt bærekraft, er å bidra til økt bærekraft hos kundene. Gjennom rådgivning og utforming av produkter kan banken bidra til mer bærekraftig adferd, både hos privat- og bedriftskunder.
MelhusBanken sitt samfunnsoppdrag er å skape muligheter og økonomisk trygghet for våre kunder gjennom helhetlig rådgiving. Dette innebærer at kundene skal få mer enn gode løsninger hos oss. Lån, forsikring og ulike spareløsninger leveres sammen med kompetent rådgivning slik at kundene får løsninger som er tilpasset deres livssituasjon og behov. Rådgivningen leveres på en personlig og forståelig måte. Gjennom kombinasjonen av produkter og rådgivning sørger vi for at kundene får langsiktige og bærekraftige løsninger for sin økonomi.
Banken skal ikke diskriminere enkelte kunder eller kundegrupper på grunnlag av alder, kjønn, etnisitet, religion, nasjonalitet, funksjonsevne eller sivil status.
Dette innebærer at prising og kredittvurdering baseres på objektive kriteriesett. Priser for de viktigste tjenestene skal være tilgjengelig på bankens nettsider og i bankens lokaler. Bankens informasjon til kundene ved tilbud om produkter og tjenester skal være nøyaktig, forståelig og pålitelig, og aldri være tvetydig eller egnet til å villede en kunde. Kunder skal alltid opplyses om de ulike risikoer som er tilknyttet produkter som tilbys.
Banken skal møte kundene med respekt, og finne gode løsninger som både tjener kunden og banken.. Bankens rådgivere skal følge retningslinjene for «God Skikk» i forbrukerforhold, som forvaltes av finansnæringens autorisasjonsordninger (FinAut).
Bedriftsmarked
Banken ønsker at kundene skal bidra til å skape en bærekraftig utvikling, gjennom å ha økt søkelys på miljø-, samfunns- og styringsmessige forhold i egen virksomhet. Dette innebærer blant annet at banken, for egne bedriftskunder, skal ha kjennskap til om
- varer og tjenester produseres på en bærekraftig måte
- kundene respekterer grunnleggende menneskerettigheter
- kundene forurenser miljøet
Banken har egne retningslinjer for vurdering av klima- og bærekraftrisiko i kredittsaken. For BM-kunder kan klima- og bærekraftrisiko være vesentlig for flere bransjer og for ulike sikkerhetstyper. I alle BM-kredittsaker skal derfor rådgiver utdype om kundens betjeningsevne og sikkerheter er eksponert for denne type risiko eller ikke, gjennom en vurdering av kundenes bransje, leverandører/kunder. Dersom kunden er utsatt for klima- og bærekraftrisiko skal det fremgå i hvilken grad og på hvilken måte kundens betjeningsevne og verdi av kundens eiendeler/bankens pantesikkerhet er risikoutsatt i forhold til klima- og bærekraftrisiko.
Banken skal også sikre ansvarlig utlånsvirksomhet gjennom å øke bedriftenes bevissthet og praksis rundt temaer som miljø, etikk, samfunnsansvar, forretningsdrift og eierstyring. Det er innarbeidet spørsmål om ESG-risiko for bedriftskunder i kredittportal BM. Alle nye kredittsaker gjennomgår denne kartleggingen og dette er en del av den totale risikokartleggingen av bedriftene. Vi har løpende oversikt over utvikling i andel engasjement med gjennomført bærekraftvurdering, og resultatet av vurderingen.
I løpet av 2023 har banken fått tilgang til oversikt over andel av eiendommer i næringsporteføljen med energimerke og oppvarmingskarakter. Dette gir oss god innsikt, og mulighet til målrettet innsats for å jobbe med forbedringer på området mot kunder.
Privatmarked
Bankens rådgivning overfor kunder skal alltid ha søkelys på kundens interesser og behov. Ved personlig salg og rådgivning skal kunden aldri tilbys et produkt kunden ikke har bruk for, og kunden skal aldri overtales til å bytte til et annet produkt med mindre det gir kunden en fordel. I forbindelse med låneopptak eller annen type finansiering skal banken utføre grundige og ansvarlige kredittvurderinger for å sikre at kundene har tilfredsstillende evne til å bære sin gjeld.
For bankens PM- kunder kan klima - og bærekraftrisiko anses som begrenset. Den fysiske risikoen for PM-porteføljen kan være knyttet til reduserte panteverdier for objekter som er utsatt for klimaendringer. Denne risikoen er også vurdert til å være lav på kort sikt med bakgrunn i de gode naturskadeforsikringsordningene som finnes og at klimapåvirkningene på kort sikt er små. Det jobbes i Eika Gruppen med å fremskaffe mer informasjon om klimarisiko for boliger for å øke kvaliteten på framtidige vurderinger.
Innenfor privatmarked har vi i 2023 fått på plass egen rapport som viser status på boliglån i porteføljen med sikkerhet i grønn bolig, fordelt på ulike kriterier.
Grønne produkter
Grønt boliglån
Grønt boliglån ble lansert i slutten av 2020. MelhusBanken tilbyr grønt boliglån gjennom Eika Boligkreditt AS. For at kundene skal kvalifisere seg til grønt boliglån kreves det energimerke A eller B. Lånene har lavere rente enn ordinære boliglån. Energimerke A forutsetter at boligen har varmepumpe eller solenergi, i tillegg til bedre isolasjon og vinduer. Passivhus vil også få A. Energimerke B forutsetter bolig med varmepumpe eller solenergi og/eller bedre isolasjon og vinduer enn kravene i byggeforskriftene. I tillegg til oppvarming og isolasjon vil type bolig, byggeår og bruksareal påvirke energiklassen.
Grønt rehabiliteringslån
Gjennom Eika Boligkreditt AS tilbyr vi også grønt rehabiliteringslån dersom det er gjennomført tiltak som gir vesentlig forbedring av energistandard. Dette er definert som: Kunden skal gjennomføre tiltak på boligen som medfører at boligen oppnår minimum 30% energibesparelse, og at sluttresultatet etter tiltakene gir energimerking D eller bedre. Rehabiliteringslån kan også tilbys dersom kunden har gjennomført tiltak tidligere, som har medført at boligen har oppnådd: Økning i energimerke på boligen med to nivåer og at boligen har energimerke D eller bedre.
Grønne billån
Grønne billån tilbys gjennom Eika Digitalbank AS. Finansieringen er forbeholdt biler med lavere karbonutslipp. Dette for å kunne påvirke flere kunder til å velge en miljøvennlig bil. På denne måten kan vi i fellesskap redusere karbonavtrykket.
Grønne lån til landbruket
Landbruket har satt offensive mål for reduksjon i klimagassutslipp innen 2030. For å nå disse målene kan det være nødvendig med investeringer fra den enkelte gårdbruker. MelhusBanken har i samarbeid med Eika påstartet arbeidet med grønne lån til landbrukskunder. Sentrale elementer i arbeidet har vært å identifisere tiltak som kan redusere klimagassutslipp og bidra til en fremtidsrettet matproduksjon.
Vi ønsker å bidra til at klimakalkulatoren i landbruket blir benyttet av flere, slik at man får identifisert egne utslipp og kan jobbe aktivt med reduksjon av disse. Eksempler på klimavennlige investeringer i landbruket kan være oppvarmingsanlegg uten bruk av fossile energikilder, investeringer i utstyr med presisjonsteknologi, og et aktivt forhold til grøfting/drenering av masser.
Sirkulær forsikring
Ved å tilby forsikring skaper vi forutsigbarhet og trygghet for kundene våre, og ivaretar kundenes verdier. Gjennom Fremtind bidrar vi til bærekraftig verdiskapning uten at det er motsetninger mellom vekst og utvikling og et bærekraftig fotavtrykk. Vi tar vare på kundene våre samtidig som vi tar sikte på de ressursene som allerede er i omløp, noe vi omtaler som sirkulær forsikring. Det mest effektive miljøtiltaket vårt er å forebygge, slik at skader ikke skjer, eller at vi har klart å begrense omfanget. Vår fagkunnskap skal hjelpe kunden med riktig råd til riktig tid, slik at skader kan unngås. Da sparer vi ressurser og det oppstår ikke avfall. Dersom skaden først har skjedd, etterstreber vi å reparere fremfor å kjøpe nytt. Ved å stimulere til gjenbruk, kan vi bidra til utvikling av reparasjonsøkonomien hvor gjenstander får en lengre levetid. Sirkulær forsikring innebærer både å ta vare på kundene og planeten vår samtidig.
Ansvarlig kapitalforvaltning
Både banken og bankens kunder plasserer betydelige penger i ulike aksje- og obligasjonsfond, og det er viktig at disse pengene investeres i bærekraftige virksomheter.
Eika Kapitalforvaltning (EKF) forvalter MelhusBankens likviditetsportefølje basert på selskapets gjeldende regelverk for bærekraftige investeringer. EKFs visjon er: “Derfor investerer vi ikke i hva som helst”, og det jobbes daglig med å fremme bærekraft i verdipapirfond og porteføljeforvaltningen. EKFs bærekraftstrategi innebærer å følge EUs bærekraftregelverk fra 2023 som er implementert i Norge. EUs bærekraftregelverk innebærer Taksonomiforordningen, Principal Adverse Impacts (PAI) og SFDR (Sustainable Finance Disclousure Regulation). SFDR omtales i Norge som “Offentliggjøringsforordningen”.
Bærekraftregelverket har flere konsekvenser for EKF:
- En konsekvens er at EKF ble underlagt strengere regler knyttet til dokumentasjon og rapportering av arbeidet med bærekraft
- En annen konsekvens er at EKF blant annet har kategorisert alle verdipapirfond som fond som fremmer ESG-forhold. Alle fond som forvaltes av EKF er det SFDR kategoriserer som artikkel 8-fond. Disse fondene skal bidra til å fremme blant annet miljømessige og/eller sosiale egenskaper. I tillegg har EKF integrert kartlegging av kundenes bærekraftpreferanser som en del av investeringsrådgivningen
EKF etterlever FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (FN PRI). Signeringen innebærer:
- Integrasjon av ESG i alle ledd av forvaltningen
- Rapportering av aktiviteter og implementeringen av ESG i verdipapirfond og forvaltningsporteføljer
- Krav til samarbeid med andre investorer for å fremme ansvarlige investeringer
I selskapets “Retningslinjer for ansvarlige investeringer og integrering av bærekraftrisiko” og “Policy for utøvelse av eierskap” gis en nærmere beskrivelse av hvordan EKF forplikter seg til å etterleve bærekraftregelverket, og hvordan forvalterne jobber med bærekraft i det daglige. I tillegg har alle fond, som en del av fondets prospekt og vedtekter, også informasjon om hvordan fondet hensyntar bærekraft og hvordan fondet rapporterer i tråd med bærekraftregelverket. På selskapsnivå, foretar EKF en årlig rapportering på selskapets viktigste negative bærekraftindikatorer, omtalt som PAI.
EKF følger oljefondets ekskluderingsliste, og ekskluderer selskaper som bryter med forventingene til ansvarlige investeringer. Eksempelvis ved at selskapene investerer i kull, tobakk, alvorlig miljøskade og grove menneskerettighetsbrudd. EKF skal utøve et aktivt eierskap i selskapene det investeres i. Det innebærer at man som aksjeeier, på vegne av andelseierne, søker å påvirke et selskap i ønsket retning gjennom dialog og stemmegivning.
Brudd på EKFs forventninger vil i første omgang føre til dialog med selskapet, ved å innhente selskapets respons og påfølgende vurdering av hvilke tiltak som kan iverksettes. Brudd med EKFs retningslinjer, kan føre til at verdipapirer utstedt av selskapet vil bli vurdert som solgt ut av porteføljen dersom andre virkemidler ikke vurderes som mer egnet.
Alle fond i fondslisten som publiseres på EKFs nettside har fått en bærekraftscore av Morningstar. Denne scoren er basert på hvordan de underliggende selskapene som fondene har investert i, påvirker miljømessige forhold, sosiale forhold og selskapsstyring. EKF benytter denne bærekraftscoren for rangering av fondene på fondslisten, der flere eikespirer betyr bedre score på bærekraft.
Klimaregnskap
Klimaregnskap er et av arbeidsmålene i felles klimaambisjon og et viktig utgangspunkt for å redusere bankens egne klimagassutslipp og finansierte utslipp. Som en stor lokalbank er klimaregnskap i tillegg viktig for å oppfylle kravene i EUs direktiv for bærekraftrapportering etter CSRD. Rapporteringsplikten gjelder fra og med regnskapsåret 2026. Vi har utarbeidet klimaregnskap for første gang for året 2024, dette er vedlagt som eget dokument i rapporten. Ved utarbeidelsen av bankens klimaregnskap, har vi benyttet Finans Norge sin veileder fra desember 2024 som rammeverk. Denne veilederen bygger på PCAFs metodikk for å beregne finansierte klimagassutslipp.
Et sentralt verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for å redusere klimagassutslipp, er å utarbeide klimaregnskap. Dette er også en forutsetning for å kunne følge opp utslippene over tid. Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivaltenter. Klimaregnskap bygges opp av to innsatsfaktorer: Informasjon om virksomhetens aktiviteter og informasjon om aktivitetenes utslippsfaktorer. Det skilles mellom tre ulike "scoper" som representerer de tre ulike områdene direkte utslipp, indirekte utslipp innenfor banken og indirekte utslipp utenfor banken.
Scope 1: Direkte utslipp
Direkte utslipp fra eget utstyr og produksjon. MelhusBankens forretningsstrategi handler om å levere gode digitale produkter og god rådgivning. Bankdrift genererer derfor i liten grad direkte utslipp.
Scope 2: Indirekte utslipp innenfor banken
Indirekte utslipp i form av innkjøpt energi for oppvarming av bankens lokaler. Med bankens lokaler menes det det hovedkontoret på Melhus, samt avdelingskontorene Heimdal, Trondheim, Korsvegen og Ler.
Scope 3: Indirekte utslipp utenfor banken
Indirekte utslipp knyttet til kjøp eller finansiering av varer og tjenester. I følge GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol) kan disse utslippene deles inn i 15 ulike kategorier, som kan oppstå både oppstrøms- og nedstrøms i bankens verdikjede. Utslipp som forekommer oppstrøms, kan være fra innkjøpte varer og tjenester. Eksempelvis flyreiser i jobbsammenheng, ansattes reiser til og fra jobb, avfallshåndtering og innkjøpte varer. Nedstrømsutslipp er utslipp fra solgte varer og tjenester. Dette er eksempelvis transport, bruk og sluttbehandling av solgte produkter. Det mest betydningsfulle utslippet for finansforetak er gjennom bankens investeringer - såkalte finansierte utslipp. Disse utslippene genereres gjennom utlån og investeringer. Eksempelvis i form av utlån til bolig, bil, landbruk og investeringer i selskaper.
Bærekraft i eget hus
Kompetanse
Banken skal ha søkelys på ansattes kompetanseutvikling, slik at ansatte sikres utviklingsmuligheter uavhengig av kjønn og andre mangfoldparametere. Kunnskap om bærekraft hos bankens ansatte er nøkkelen til godt bærekraftarbeid og rådgivning. Ved deltakelse i ulike autorisasjonsordninger i bank og forsikring, samt gjennom Eika Skolens tilbud, kan banken tilby ansatte god kompetanseutvikling på en rekke viktige områder. Banken skal også gjennomføre jevnlig utviklingssamtaler med alle ansatte for å kartlegge og fremme ansattes motivasjon og mestring.
Arbeidsmiljø og interne forhold
MelhusBanken skal være en attraktiv arbeidsgiver med høyt engasjement og kompetanse blant bankens ansatte. Bankens ansatte skal bli sett, hørt og tatt med på råd. Banken verdsetter organisering i fagforeninger og de fleste ansatte er medlem i Finansforbundet. I generalforsamlingen er en fjerdedel av medlemmene ansatte, og to av styremedlemmene i bankens styre er valgt blant de ansatte.
Banken hadde ved slutten av året 69 ansatte i bankdrift, samt 3 ansatte innenfor renhold/vaktmester. Antall årsverk i bankdrift utgjorde 66,5 og totalt 68,0 årsverk i hele banken.
Banken er i en fase hvor flere ansatte har blitt og blir pensjonister, som gjør at vi står i et generasjonsskifte. Sammen med behovet for å øke bankens ressurser innenfor kontroll/styring og deler av kundeaktiviteten, har dette medført et høyt antall nyansettelser de siste årene. Kombinasjonen av ansatte med lang erfaring i banken og nyansatte gir en god dynamikk i organisasjonen.
Bankens leverandører
Banken skal velge leverandører som er opptatt av samfunnsansvar, og som produserer varer og tjenester på en lønnsom, anstendig og bærekraftig måte. Det er viktig at bankens leverandører opptrer redelig og ordentlig, og har ordnede arbeidsforhold, og at de sikrer at virksomheten drives i samsvar med alle relevante lover og regler for etisk forretningspraksis. Det er viktig at bankens leverandører tar hensyn til menneskerettigheter og arbeidslivsstandarder, klima og miljø samt bekjemper hvitvasking, terrorfinansiering og korrupsjon i alle sine aktiviteter (som beskrevet i UN Global Compact).
Det gjelder også for bankens leverandører av finansielle investeringer, som for eksempel bankens beholdning av papirer for likviditetsformål.
Redegjørelser i henhold til åpenhetsloven er offentligjort på bankens nettsider, og vil oppdateres innen 30. juni hvert år.
Likestilling og mangfold
MelhusBanken ønsker å være en pådriver for mangfold og likestilling, både internt og i lokalsamfunnet.
Dette gjør vi blant annet ved å stille krav til våre leverandører og påvirke våre kunder til økt økonomisk likestilling. For å oppnå fornøyde kunder og være en attraktiv arbeidsplass, må vi speile samfunnet vi er en del av. Ulikhet i kjønn, alder, etnisitet, seksuell orientering, kulturell bakgrunn, funksjonsevne, livssyn, kompetanse og erfaring gir oss flere perspektiver og gjør oss sterkere rustet til å løse utfordringer og skape de beste kundeopplevelsene. Mangfold bidrar til bedre beslutninger. Likestilling og mangfold lønner seg og er dessuten etisk viktig.
MelhusBanken jobber aktivt med likestilling og mangfold sammen med tillitsvalgte, og benytter følgende arbeidsmetodikk i arbeidet:
- Undersøke om det finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling
- Analysert årsakene til identifiserte risikoer
- Iverksatt egnede tiltak
- Vurdert resultatene av punkt 1) og 3)
Det har vært jobbet godt på området i 2024, og det har blitt nedfelt flere fokusområder og tiltak som skal heve bankens arbeid på området også i fortsettelsen. Som ledd i bankens vekstambisjoner, vil også inkludering og mangfold spille en viktig rolle for at vi skal lykkes med å rekruttere og beholde ressurser som kan understøtte disse ambisjonene.
Administrasjonen og tillitsvalgte har gjennom høsten 2024 gjennomført undersøkelser, og avdekket risikoer og sett på årsaker til disse risikoene. Vi har videre evaluert resultatene fra tiltak som var satt for 2024, og satt ned nye tiltak for 2025. I tråd med aktivitetsplikten i likestillings- og diskrimineringsloven, skal tiltakene omhandle områdene rekruttering, lønns og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter, tilrettelegging og balanse arbeid/fritid.
Handlingsplan for 2025 på dette området er vedlagt årsrapporten.
Kartlegging av lønnsforskjeller og ufrivillig deltid
Tabellen nedenfor gjengir status på lønnsforskjeller i banken, samt fordeling av kvinner og menn på ulike stillingsnivåer i banken.
| 2023 | 2024 | |
|---|---|---|
| Antall ansatte bankdrift | ||
| Menn | 27 | 29 |
| Kvinner | 39 | 40 |
| Andel kvinner fordelt på stillingsnivå | ||
| Ledergruppe | 57 % | 50 % |
| Mellomledernivå | 57 % | 45 % |
| Administrasjon/backoffice | 50 % | 63 % |
| Rådgivere PM | 67 % | 64 % |
| Rådgivere BM | 64 % | 56 % |
| Styresammensetning | ||
| Andel kvinner i styret | 50,00 % | 50,00 % |
| Gjennomsnittslønn bankdrift | ||
| Menn | 795 742 | 823 295 |
| Kvinner | 697 171 | 731 911 |
| Uttak av foreldrepermisjon (samlet antall dagsverk) | ||
| Menn | 0 | 75 |
| Kvinner | 520 | 0 |
| Sykefravær | ||
| Menn | 1,7 % | 0,7 % |
| Kvinner | 5,3 % | 2,4 % |
| Fravær pga syke barn (samlet antall dagsverk) | ||
| Menn | 19 | 20 |
| Kvinner | 31 | 62 |
| Andel deltid bankdrift | ||
| Menn | 0 % | 0 % |
| Kvinner | 12,82 % | 10,00 % |
| Kvinners lønn som andel av menns (etter stillingsnivå) | ||
| Ledere | ||
| Gjennomsnittslønn kvinner | 1 154 095 | |
| Gjennomsnittslønn menn | 1 214 101 | |
| Kvinners lønn i % av menns lønn | -5,00 % | |
| Øvrige ansatte | ||
| Gjennomsnittslønn kvinner | 687 313 | |
| Gjennomsnittslønn menn | 729 343 | |
| Kvinners lønn i % av menns lønn | -6,00 % | |
All deltid er frivillig.
HMS
Banken har verneombud som sammen med ledelsen ivaretar arbeidsmiljølovens regler om arbeidsmiljø og HMS. Det er så langt lagt mest vekt på at den enkelte skal ha en godt tilpasset arbeidsplass. Det har i 2024 ikke forekommet skader eller ulykker i virksomheten. Korttid sykefravær for 2024 ble på 0,5 %, mot 1,3 % i 2023. Av dette representerer 0,7 % egenmeldt fravær. Langtidsfravær utgjorde i sum 2,1 % i 2024, mot 5,7 % i 2023. Styret er godt fornøyd med et lavt yrkesrelaterte sykefravær.
Antihvitvask og terrorfinansiering
Banker spiller en viktig rolle i kampen mot økonomisk kriminalitet. MelhusBanken jobber kontinuerlig for å unngå at banken blir misbrukt i hvitvasking og terrorfinansiering. Banken skal etterleve Hvitvaskingsloven med forskrifter, og gjør løpende vurderinger av hvordan risiko for hvitvasking og terrorfinansiering treffer vår virksomhet.
Bankens styre har vedtatt policy for antihvitvask. Dokumentet gir en oversikt over virksomhetens overordnede retningslinjer, herunder krav og rammer knyttet til risiko for hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjonsbrudd i virksomheten. MelhusBankens risikoprofil er et resultat av bankens overordnede strategi, rammer og krav på dette området. Det er utarbeidet rutiner og retningslinjer som omhandler hvordan rådgiver skal gjennomføre kundetiltak, undersøke mistenkelige transaksjoner/adferd, og eventuelt rapportere videre Økokrim.
Banken har kontinuerlig fokus på kompetanseheving innenfor området. Alle ansatte gjennomfører opplæring tilpasset egen rolle innenfor området hvitvasking og terrorfinansiering, dette inkluderer også bankens styre. Antihvitvask er kvartalsvis tema i bankens styremøter.
Svindelsaker
Gjennom de siste par årene, ser man en økende tendens i samfunnet til at kunder blir kontaktet av useriøse aktører med mål om å begå bedrageri gjennom å for eksempel tilegne seg påloggings- og kortinformasjon, eller inngå tvilsomme investeringer.
Banken jobber forebyggende ved å gi hyppig informasjon om typiske svindelmodus på våre hjemmesider og i andre kanaler. I tillegg har banken det siste året brukt kunstig intelligens og maskinlæring for å avdekke transaksjoner som avviker fra kundens forventede adferd. Anti-svindel-systemet har gitt Eika-bankene en markant nedgang i svindelsaker. Viktig for både kundene og banken!
Selskapsstyring
MelhusBanken følger norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES) så langt den passer for en sparebank. Dette er nærmere omtalt innledningsvis i dokumentet under overskriften eierstyring og selskapsledelse.
Risikostyring
Banken har en Risk & Compliance Manager funksjon, der de viktigste oppgavene er knyttet til risikostyring, risikoovervåking, rapportering og ICAAP-prosessen. Funksjonen vurderer også foretakets prosedyrer, rutiner og systemer for å sikre regelverksetterlevelse, og gir råd til ledelse og annet relevant personale om tiltak som skal iverksettes for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk. Risk & Compliance Manager rapporterer til banksjef, men kan også rapportere direkte til styret. Risk & Compliance Manager har møterett i kredittkomite, ledermøter og styremøter. Risikostyringsfunksjonen rapporterer kvartalsvis til bankens Risiko og Revisjonsutvalg, samt til styret.
MelhusBanken sin virksomhet innebærer eksponering mot en rekke ulike former for risiko. Noen av de vesentligste risikoene omfatter kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko, bærekraftrisiko og operasjonell risiko. Det er viktig å ha et bevisst forhold til disse, og en organisasjonsstruktur og kultur som fremmer høy bevissthet om risiko. Dette oppnås blant annet gjennom ansvarsfordeling, styrings- og kontrollordninger og et klart og tilgjengelig rutineverk. God virksomhetsstyring er en forutsetning for å skape langsiktige verdier for kunder, egenkapitalbeviseiere og ansatte, og skal sikre at virksomheten er bærekraftig over tid.
Styret skal fastsette bankens mål, strategier og overordnede planer og endre disse ved behov. Styret har det overordnede ansvaret for bankens risikostyring og internkontroll både i banken som helhet og de enkelte vesentlige virksomhetsområder. I dette ligger også beslutning om bankens risikoprofil og risikotoleranse for de ulike risikotypene.
Banksjef utøver den daglige ledelsen av banken, og skal sørge for at banken drives i samsvar med lov og forskrift. Banksjef har det overordnede ansvaret for at organisasjonen etterlever de beslutninger styret har fattet.
Bankens ledere for de ulike forretningsområdene har ansvar for å identifisere, vurdere, styre, måle og rapportere alle vesentlige risikoer innenfor sitt fagområde.
Risikostyringsfunksjonen skal sikre at alle vesentlige risikoer i banken er identifisert, vurdert, styrt, målt og rapportert av ledere for de ulike forretningsområdene. Risikostyringsfunksjonen rapporterer til ledelsen og styret.
Banken har i tillegg etablert en ordning med intern revisor. Internrevisjon skal kontrollere at banken er organisert og drives på en forsvarlig måte, og i samsvar med gjeldende krav til virksomheten.
Policy for virksomhets- og risikostyring gir en overordnet beskrivelse av virksomhetsstyringen og risikostyringen i banken. Dokumentet er vedtatt av bankens styre, og skal ses i sammenheng med bankens strategi og vedtekter. MelhusBanken har som mål å opprettholde en lav til moderat risikoprofil. Løpende oppfølging av risiko skal redusere sannsynligheten for at enkelthendelser i alvorlig grad skal kunne skade banken økonomisk. Løpende overvåking, måling og rapportering av risiko er dermed et viktig element i risikostyringen. Administrasjonen rapporterer minimum kvartalsvis til styret status på alle vesentlige risikoer. I dette inngår risiko sett opp mot vedtatte måltall på risiko. Alle risikostyringsdokument er gjenstand for årlig diskusjon og oppdatering i styret. Administrasjonen gjennomfører årlig også en overordnet risikovurdering i banken, og avgir årlig bekreftelse på gjennomføring av internkontroll.
Kredittrisiko
Kredittrisiko er risiko for tap, samt risiko for ekstra kostnader knyttet til at bankens låne- og kredittkunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser iht. avtaler.
MelhusBanken har en moderat kredittrisikoprofil. Kredittrisikoen for løpende ordinære engasjementer er hovedsakelig i risikogruppene lav og middels (se note 6). For de av engasjementene, hvor det er indikasjoner på tap, er det foretatt individuelle nedskrivninger basert på konkrete vurderinger. Banken benytter modeller for kalkulering av kredittrisiko utviklet i og for Eika bankene. Hovedelementene er modell for misligholdssannsynlighet (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Parameterne inngår som en integrert del av kredittprosessen. Samtidig er det løpende overvåking av disse parameterne i bankens ledelse, samt at de inngår i rapporteringen til bankens styre. Modellene testes årlig både av Eika for alle bankene i Eika samlet, og av MelhusBanken separat. Disse testene viser at modellene i stor grad greier å differensiere bankens høyrisikokunder fra kunder med lavere risiko, samt estimere tap på et treffsikkert, men konservativt nivå. Det er styrets oppfatning at kvaliteten på vurderingene i modellene er tilfredsstillende og reflekterer risikobildet i banken.
75 % av bankens utlån er mot privatmarkedet og denne porteføljen består i all hovedsak av lån med pant i bolig lokalisert i Melhus og Trondheim Kommune, samt kommuner nært bankens hjemkommune. Lånene er godt sikret hvor de aller fleste kundene har veldig god betjeningsevne og dertil hørende lav sannsynlighet for mislighold. Misligholdet mot privatmarkedet har ikke økt vesentlig, på tross av høyere rentenivå og dyrtid.
BM-andelen er forholdsvis stabil sammenlignet med tidligere, og utgjør ca. 25%. Bankens næringslivskunder har en geografisk konsentrasjon knyttet til Melhus og Trondheim. MelhusBanken har en høy andel av sin BM-portefølje knyttet opp mot eiendom. I en tid med høy rente og økte kostnader, er det flere kunder enn tidligere som har økte utfordringer med betjening av renter og avdrag, noe som har medført økning i mislighold og kredittforringede lån. Dette er kunder som følges opp tett, og som er gjenstand for individuell vurdering med tanke på tapsrisiko. Totalt sett vurderes bankens kredittrisiko å være moderat.
Banken tar også noe kredittrisiko gjennom plassering av overskuddslikviditet. Banken har her en lav risikotoleranse og holder kun rentebærende papirer med lav kredittrisiko for likviditetsformål.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine gjeldsforpliktelser, samt risikoen for at banken ikke kan refinansiere sin gjeld uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger.
Melhusbanken har videreført den konservative likviditetsstrategien som har vært fulgt de siste årene.
MelhusBanken har videreført den konservative likviditetsstrategien som har vært fulgt de siste årene. Likviditetsstyringen reguleres blant annet gjennom interne og regulatoriske krav til LCR (Liquidity Coverage Ratio) og NSFR (Net Stable Funding Ratio). I tillegg har man rammer for likviditet i stresscenario, målt mot bankkrise, markedskrise og en kombinasjon av de to. Banken skal ha likviditet til å kunne klare seg uten tilførsel i minimum seks måneder i en kombinasjonskrise.
Bankens innskuddsdekning har vært stabil gjennom 2024. Foruten innskudd benytter banken Eika Boligkreditt som verktøy i likviditetsstyringen. Eika Boligkreditt har overtatt godt sikrede boliglån fra banken og utstedt obligasjoner med fortrinnsrett som finansiering, noe som gir banken økt diversifisering på finansieringssiden til mer fordelaktige betingelser. Styret anser bankens likviditetsrisiko som lav.
Markedsrisiko
Markedsrisiko er risiko for tap somfølge av svingninger i aksjekurser, kredittspreader, renter og valutakurser. Renterisiko er risikoen for at banken får tap på grunn av renteutviklingen i markedet.
MelhusBankens markedsrisiko skal være lav til moderat. Banken har ikke noen handelsportefølje av egenkapitalinstrumenter, valuta, obligasjoner eller sertifikater. Bankens beholdning av obligasjoner og sertifikater inngår i likviditetsbeholdningen.
Renterisiko er knyttet til beholdning av rentebærende verdipapirer, fastrenteutlån og fastrenteinnskudd. Banken benytter rentesikring for å redusere risiko knyttet til fastrentelån. Styret har fastsatt en ramme på 8 millioner kroner for samlet renterisiko. Dette måles ved den resultatpåvirkning som en renteendring på 2 % gir. Renterisikoen er vurdert til å være lav.
Bærekraftrisiko
Bærekraftrisiko innebefatter all risiko relatert til miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring. For MelhusBanken gjelder dette både direkte gjennom bankens egne interne handlinger, men også indirekte gjennom påvirkning av kunder og leverandører. Det er viktig at bærekraft sees i sammenheng med bankens øvrige risikoer samtidig som det er viktig å dokumentere bærekraftrisiko separat for å kunne ta beviste valg. Kunders selskapsstyring vil ha en selvsagt effekt på bankens kredittrisiko gjennom fremtidig betjeningsevne. Likeså har klimarisikoeffekt, potensielt både på fremtidig betjeningsevne og eventuelle tap gitt mislighold. I forhold til miljø og klimasiden er det både den direkte fysiske risikoen, men også risiko relatert til overgang til et grønnere samfunn som er med og definerer den totale risikoen. Banken får stadig tilgang til ny og bedre data relatert til energiklassifisering, energibruk, samt fysisk risiko for bankens panteobjekter. Banken har lite eksponering mot de industrier og bransjer som normalt vurderes å ha høyest utslippsintensitet, men er eksponert mot andre bransjer som kan ha andre eller mindre bærekraftutfordringer. For å bidra til omstilling og bærekraftige investeringer, har banken introdusert flere grønne kredittprodukter. Totalt sett vurderes denne risikoen som lav.
Operasjonell risiko
Operasjonell risiko omfatter risiko for tap som følge av utilstrekkelige/sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelig feil eller eksterne hendelser. Definisjonen omfatter juridisk risiko, compliancerisiko, belønnings-/intensivrisiko og omdømmerisiko.
Banken har fokus på de områdene som til enhver tid oppleves å representere de største truslene, og følger opp hendelser som har, eller kan tenkes å påvirke bankens omdømme, lønnsomhet eller kunder i et eget varslingssystem. Her varsler ansatte hendelser som har inntruffet og nærmeste leder og complianceansvarlig mottar varslene og kan foreslå og følge opp foreslåtte tiltak for å redusere muligheten for at hendelsen gjentar seg. Dette hjelper banken med å analysere operasjonelle hendelser for så å foreta endringer i interne prosesser som skal redusere sannsynligheten for gjentakelse.
Det er viktig for banken å legge vekt på tiltak for å forebygge og redusere den operasjonelle risikoen. God internkontroll er et viktig hjelpemiddel, både når det gjelder forebygging, avdekking og oppfølging. Risikovurderinger skjer innen alle virksomhetsområder. De viktigste risikoer, sammen med tiltaksplaner for å redusere disse til akseptabelt nivå, blir rapportert for bankens styre. Bankens etablerte internkontroll er et viktig element i å avdekke, følge opp og etablere tiltak for å redusere den operasjonelle risikoen. Styret mottar kvartalsvis rapporter fra bankens complianceansvarlig, som rapporterer på gjennomførte kontroller og funn. Det er styrets oppfatning at den samlede operasjonelle risikoen er rimelig gitt bankens størrelse og kompleksitet.
Generell økonomisk utvikling
Etter år preget av pandemi og kraftige renteendringer, var 2024 et mer stabilt år med moderat vekst i økonomien, fallende inflasjon og bedring i kjøpekraften for mange, før effekten av renteøkninger hensyntas. Den kraftige økningen i renten har påvirket husholdningene og næringslivet ulikt. Gode lønnsoppgjør og lav arbeidsledighet, kombinert med en relativt liten renteforskjell mot de viktigste handelspartnerne, har vært medvirkende årsaker til at det så langt har vært vanskelig for Norges Bank å sette ned renten.
BNP for Fastlands-Norge økte med om lag ett prosentpoeng i løpet av fjoråret. Dette er bare litt under trendveksten for norsk økonomi. Det ble en marginal økning i arbeidsledigheten fra 1,8 prosent i 2023, til 2,0 prosent i 2024. Antall konkurser steg med 5 prosent fra 2023 til 2024, ifølge Fair Group. Antall konkurser ligger nå på nivå med tiden før pandemien, men det er enkeltbransjer som er særlig utsatt og en fjerdedel av konkursene i 2024 kom i bygg- og anleggsektoren. Dette er utviklingstrekk som trolig vil vedvare gjennom 2025.
Konsumprisindeksen steg med 3,1 prosent, med 3,7 prosent vekst i kjerneinflasjonen. I løpet av året falt inflasjonstakten og i desember var deres 12-mnd rate henholdsvis 2,2 og 2,8 prosent. Med en lønnsvekst på 5,2 prosent så ble 2024 et år med unormal sterke 2 prosent vekst i husholdningenes kjøpekraft. Dog har ikke alle opplevd en slik vekst. Husholdninger med lav inntekt preges av at prisstigningen på matvarer har vært høy (4%). Husholdninger med høy gjeld preges av renteøkningene.
Norges Bank holdt sin foliorente uendret på 4,5 prosent gjennom fjoråret. Pengemarkedsrenten har falt med en tidel takket være god likviditet i banksektoren og forventninger om rentekutt i mars 2025. Boligprisene steg med 2,7 prosent.
Valutamarkedet var urolig med en gjennomgående sterk dollar, men for gjennomsnittet av våre importvalutaer, målt ved I-444 indeksen, endte vi bare med en moderat svekkelse for året som helhet (-0,8 prosent). Kredittveksten var svak gjennom året, men ser ut til å ha tatt seg noe opp i husholdningssektoren mot slutten av året (+3,9 pst som 12-måneders vekst i november). Ikke finansielle foretak har fortsatt svak kredittvekst (+1,9), mens kommunene har måtte bøte på sine svake finanser med sterk vekst i sine låneopptak (+7,6).
Utvikling i Melhus
Næringslivet i Melhus er dominert av landbruk, handelsbedrifter, mindre og mellomstore bedrifter innen bygg og anlegg, samt transportbedrifter. Melhus kommune er en del av et felles arbeidsmarked i Trondheimsregionen, med en betydelig utveksling av arbeidstakere mellom de to kommunene.
Regionen preges av store offentlige arbeidsplasser. Samtidig har vi i Midt-Norge stor aktivitet knyttet til fiskeoppdrett, teknologi og forskning/utvikling. Næringssammensetningen har gitt en mer stabil utvikling i regionen de siste årene enn hva andre deler av landet har opplevd.
Befolkningsveksten i Trondheim og Melhus har vært på henholdsvis 4,6 % og 4,9 % i perioden 2020 til 2024, over landsgjennomsnittet på 3,4%. Befolkningsframskriving frem til 2050 viser også en høyere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. Dette er med på å legge grunnlaget for en god økonomisk utvikling i regionen.
Arbeidsledigheten i Melhus har vært økende i 2024 fra et veldig lavt nivå (1,5%) og er nå på 2,0%, tilsvarende som landsgjennomsnittet. Trondheim har en lavere arbeidsledighet på 1,7%.
Antall konkurser i Melhus har vært lavt i 2024 (6 bedrifter). Det har vært en periode med lite igangsetting av byggeprosjekter, og enkelte bedrifter innenfor bygg og anlegg er sårbare.
Prisøkningen på boliger innenfor markedsområdet Melhus og Orkland økte med 1,6 % i 2024. I Trondheim økte boligprisene med 2,8 % gjennom 2024. Antall omsetninger av bruktboliger er stigende gjennom året og 2024 avsluttet sterkt. Omsetning av nyboliger i store boligprosjekter er stigende fra 2023, men fremdeles preget av at lansering av nye boligprosjekter har generelt vært lavt. Både i Melhus og Trondheim er det fremdeles et volum av ferdigstilte leiligheter i nye prosjekter som skal selges. Dette demper oppstarten av nye prosjekter. I Melhus er det likevel i ferd med å starte bygging av 2 større leilighetsprosjekter. Omsetningen av nyboliger i mindre prosjekter bestående av flermannsboliger og eneboliger er nå stigende i et velfungerende marked. Det er mangel på tomter til denne type prosjekter. Ved oppstarten av 2025 meldes det om tendenser til kraftig økning i omsetning og boligpriser på brukte boliger, spesielt i Oslo. Det forventes en positiv effekt i vår region, men ikke like kraftig som det fremgår av avisoverskrifter preget av Oslo-markedet. Antall usolgte bruktboliger ligger nå på et normalt nivå.
Politisk ledelse i Melhus har lagt til rette for en betydelig utvikling i kommunen. Det har vært tilrettelagt for utvikling av industrirettet næringsareal på området rundt gamle Hofstad leir. Det er fremdeles ledig næringsareal i området og det er nå signaler om økt etterspørsel etter næringsareal igjen. På naboområdet, Skjeringstad næringspark, har nå utbygging av tomter som ble solgt for ca 3 år siden startet opp og dette vil gi betydelig næringsetablering i området.
Med vår lokalkunnskap vil banken være en viktig partner for utbyggere, samtidig som det er viktig med markedstilpassede byggetrinn og krav til forhåndsolgte boliger.
Kommentarer til regnskapet
Selskapsregnskapet er for 2024 avlagt iht. Internasjonal standard for finansiell rapportering (IFRS).
Resultat
Bankens resultat etter skatt er i 2024 på 139,507 MNOK mot 135,354 MNOK i 2023. En økning på 4,2 MNOK. Resultatet i 2023 inneholdt en inntektsføring av salg av leiligheter for 22,7 MNOK.
Vi opplevde sterk priskonkurranse på boliglån, noe som medførte en lav vekst i utlån på privatmarked i første kvartal. Vi har iverksatt konkrete tiltak for å øke aktiviteten, og ser en positiv utvikling fra og med andre kvartal.
Egenkapitalavkastning utgjør 9,86 % i 2024, mot 10,63 % i 2023 (9,9 % korrigert for engangseffekter i fjor).
Netto renteinntekter
Rentenetto ble i 2024 259,6 MNOK mot 249,1 MNOK i 2023. Den er relative rentenettoen er i 2024 på 2,30 %, mot 2,24 % 2023.
Norges Bank økte rentene fra 2,75 prosent til 4,5 prosent i løpet av 2023. 3-måneder NIBOR ser imidlertid ut til å ha toppet ut i august 2023 på 4,8 prosent. Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 18. desember å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Norges bank har gitt signaler om at styringsrenten mest sannsynlig settes ned i mars 2025.
Andre driftsinntekter
Provisjonsinntekter ble i 2024 på 65,1 MNOK mot 51,2 MNOK i 2023.
Banken benytter Eika Boligkreditt ved at en del av lån inntil 75 % av boligens verdi finansieres over kredittforetakets balanse, med en løpende porteføljeprovisjon tilbake til banken. Dermed oppnår man gunstige vilkår til kunden, kombinert med at den samlede fundingkostnaden holdes lav og finansieringsbehovet reduseres for banken. Ved utgangen av 2024 har banken formidlet en løpende portefølje på 2 722 MNOK til Eika Boligkreditt. Andel Lån overført til Eika Boligkreditt AS (Kun PM) utgjør 29,49 %. Provisjonsinntekter fra Eika Boligkreditt er i 2024 på 20,8 MNOK mot 11,4 MNOK i 2023.
Det ble i 2024 etablert egen forsikringsavdeling i banken, som har bidratt til økt fokus på fagområdet og skal sikre gode provisjonsinntekter fremover. Provisjonsinntekter fra Eika Forsikring er i 2024 på 19,7 MNOK mot 18,5 MNOK i 2023. Forsikringsporteføljen er ved utgangen av året 130,1 MNOK mot 123,4 MNOK i 2023.
Provisjonsinntekter fra Eika Kapitalforvaltning er i 2024 på 9,3 MNOK mot 6,1 MNOK i 2023. Økningen knytter seg til beregnet vekstprovisjon. Porteføljen innenfor fondssparing er 1 601 MNOK i 2024 mot 1 450 MNOK i 2023.
Driftskostnader
Sum driftskostnader utgjør 148,7 MNOK i 2024, mot 142,6 MNOK i 2023. Endringene mot fjoråret består av økning i personalkostnader på 8,5 MNOK, andre driftskostnader har økt med 1,4 MNOK og avskrivningene er redusert med 3,8 MNOK.
Reduksjon i avskrivningene skyldes korreksjon av leierettigheter og leieforpliktelser. Korreksjon førte til en tilbakeføring av tidligere avskrevet beløp på totalt 4,3 MNOK.
Økning i personalkostnader skyldes planlagte nyansettelser og generell lønnsvekst. Bemanningsøkning er hovedsakelig knyttet til styrking av bankens kontrollfunksjoner, i tillegg til satsing på rådgiverkorpset for å øke vekst og inntjening fremover.
Økning i andre driftskostnader skyldes restkostnader knyttet til konvertering og byggeprosjekt, økning i IT kostnader, økning i ekstern innleie som følge av flere prosjekter og økt markedsaktivitet. IT kostnadene i 2024 er høyere enn forventet. Når konverteringen til Tietoevry er endelig godkjent, reduseres IT kostnaden. Det var forventet at godkjenningen skulle skje på et tidligere tidspunkt.
Kostnader målt i forhold til inntekter er i 2024 på 43,21 % mot tilsvarende 41,66 % i 2023.
Nedskrivninger på utlån
Det er netto kostnadsført 15,7 MNOK i tap på utlån og garantier i 2024, mot 22,7 MNOK i 2023.
Netto misligholdte engasjement over 90 dager utgjør 121,6 MNOK i 2024 mot 95,3 MNOK i 2023. Andre kredittforringende engasjement utgjør 193,6 MNOK i 2024 mot 108,0 MNOK i 2023. Misligholdte engasjement og andre kredittforringen engasjement er godt sikret i fast eiendom, men har typisk havnet i likviditetsutfordringer. Disse engasjementene har tett oppfølging fra banken.
Privatkunder har fått en betydelig kostnadsøkning gjennom økte priser og renter. Gjennom vårt kredittarbeid har vi tatt hensyn til økte rentekostnader ved innvilgelse av lån. Vi opplever at de aller fleste kundene er i stand til å gjøre tilpasninger, alene eller i samarbeid med banken, slik at de kan håndtere sine økte kostnader. Lav arbeidsledighet og høy nominell lønnsvekst virker i denne sammenheng positivt.
Bedriftskunder merker også den kraftige økningen i renter og deler av sine kostnader. Det varierer mellom bransjer om bedriftene kan overføre denne kostnadsøkningen til sine kunder. Vi har en betydelig utlånsportefølje med utleie av boligeiendom. Enkelte kunder innenfor boligutleie betjener nå kun rentene på sine lån. I henhold til bankens tapsrutiner merkes disse som andre kredittforringede lån selv om lånene er godt sikret. Enkelte entreprenører og utbyggere har fått utfordringer via redusert ordretilgang eller problemer med lønnsomheten i sine prosjekter. Her er der enkeltvirksomheter som opplever økte kostnader og reduserte inntekter. Dette har vært med på å øke bankens tap og vi følger denne kundegruppen tett.
Banken benytter en tapsavsetningsmodell utarbeidet i samarbeid med Eika og Bisnode. Det er for hele Eika-porteføljen foretatt kvalitetssikring og vurdering på modell i forhold til om modellberegnet PD predikerer faktisk mislighold eller om LGD predikerer faktisk tap. Samtidig er det av banken foretatt en vurdering av egen portefølje opp mot Eika-snitt sin portefølje. Makrodelen av modellen er tilpasset den økonomiske situasjonen, i samsvar med Eika sine anbefalinger.
Banken har det siste året videreutviklet sin metodikk for identifisering av utsatte engasjement, beregning av tapsavsetninger og oppfølging av engasjementene.
Utlån
Bankens brutto utlån inkl. EBK er 12 306 MNOK i 2024, mot 11 979 MNOK i 2023, som tilsvarer en økning på 328 MNOK (12 mnd).
I forbindelse med endret kapitaldekningsregelverk for engasjement med pant i landbrukseiendom, ble hele porteføljen tilpasset interne retningslinjer og gjennomgått i 2. kvartal. Dette har medført en omklassifisering av engasjement fra personkunder (PM) til primærnæring (BM) på totalt 258 MNOK.
Bankens brutto utlån til Privatmarkedet inkl EBK er økt med 131 MNOK (389 MNOK økning dersom man hensyntar reklassifiseringen) fra årsskifte. Utvikling i Privatmarkedsporteføljen er ikke i henhold til våre planer og forventninger. Vi opplevde unormal høy priskonkurranse i første kvartal 2024, og iverksatte tiltak for å øke aktiviteten som har gitt positiv effekt i andre, tredje og fjerde kvartal. Aktiviteten er stadig på et godt nivå, og vi forventer en videre vekst fremover.
Bankens brutto utlån til Bedriftsmarked er økt med 197 MNOK (61 MNOK reduksjon dersom man hensyntar reklassifiseringen) fra årsskiftet. Denne porteføljen styres særskilt og kan variere mellom kvartalene på grunn av opptak og avslutning av byggelån. Vi opplever god etterspørsel på bedriftssiden, og ser en økning i etterspørselen etter byggelån.
Innskudd
Innskudd fra kunder er redusert med 30 MNOK siden 2023, og gir en innskuddsdekning på 74,86 %
Likviditet
Banken har en likvid portefølje av obligasjoner i samsvar med lovpålagte krav og intern policy. Obligasjonsporteføljen er satt ut for forvaltning under et regulert mandat til Eika Kapitalforvaltning AS. Banken har valgt å investere likviditetsreserven i verdipapirer med lav risiko og høy likviditet.
Soliditet
Bankens egenkapital eksklusive fondsobligasjon utgjør 1 453 MNOK i 2024, noe som tilsvarer 14,1 % av forvaltningskapitalen.
Finanstilsynet fastsatte i 2024 et pilar 2-krav på 2,3 % på konsolidert nivå. Finansdepartementet besluttet i 2023 at dette kravet oppfylles med samme kapitalforhold som pilar 1. Dette medfører en fordeling på ren kjerne 56,25 % og 75 % på kjerne. Myndighetskrav til ren kjernekapitaldekning pr. 31.12 er dermed 15,3 %. Styret har på bakgrunn av myndighetskrav, bankens risikoprofil og fremtidig strategi fastsatt internt mål til ren kjernekapitaldekning på konsolidert nivå til 16,8 % p.t.
I 2024 er konsolidert ren kjernekapitaldekning 18,32 %, konsolidert kjernekapitaldekning 20,01 % og konsolidert ansvarlig kapitaldekning 22,32 %. Banken har foretatt en foreløpig beregning basert på Basel IV og ny standardmetode. Denne indikerer en økning i kapitaldekning på om lag 3 %.
Landbrukseiendom har aspekter av både boligeiendom og næringseiendom, da en gård ofte vil ha både bolig og driftsbygg. På grunn av dette er lån til landbrukseiendom splittet i en bolig og næringsdel, slik at den delen av lånet som er tilknyttet boligdelen har fått 35 % risikovekt, mens næringsdelen har fått 100 % risikovekt (alternativt 75 % risikovekt om engasjementet kvalifiserer for massemarkedskategorien). Fra 30.06.24 er det vedtatt fra Finansdepartementet at kapitalkravene for standardmetodebankenes næringslån med pant i landbrukseiendom skal reduseres. Engasjementet eller deler av engasjementet, må være fullt ut sikret med pant i næringseiendom og risikovekten på 50 % benyttes på den delen av engasjementet som er innenfor 50 % av markedsverdien. I forbindelse med disse endringene i regelverket, hadde vi en gjennomgang i 2. kvartal 2024 som medførte en endring i klassifisering fra PM til BM på 258 MNOK.
Egenkapitalbevisets stilling
I løpet av 2024 er det omsatt 514.000 egenkapitalbevis mot 373.000 bevis i 2023. Banken har en avtale om likviditetsgaranti med Norne Securities AS. Børskursen på bankens egenkapitalbevis var ved årsskiftet kr 164,6 - mot kr 164,- året før. Høyeste kurs gjennom året var kr 170 og laveste kurs var kr. 152. Markedsverdien av bankens egenkapitalbevis var ved utgangen av 2024 på kr 457 MNOK.
Utbytte
Styret foreslår et samlet utbytte for 2024 til egenkapitalbeviseierne på 37,5 MNOK tilsvarende kr. 13,50 pr egenkapitalbevis. Forslaget er i samsvar med bankens utbyttepolitikk. I vurderingen av utbytte har styret lagt vekt på en balansering av et godt og stabilt utbytte til eierne og den rådende økonomiske situasjonen.
Forventninger fremover
Når vi nå går inn i 2025 så er det grunn til å tro at en forsiktig rentenedgang vil påbegynnes. Folks privatøkonomi vil trolig bedres gjennom lavere prisstigning og lavere rente. Bygg og anlegg er i ferd med å vise signaler på økt aktivitet. BNP-vekst antas å holde seg høy nok til at arbeidsledigheten ikke stiger videre. Konjunkturbarometeret for industrien viser i 4. kvartal 2024 den sterkeste optimisme for fremtiden siden 2019. Internasjonalt er det spenninger som gir usikkerhet rundt fremtidig utvikling. Mye tyder på at vi er på vei inn i en handelskrig mellom EU og USA. Vi vil følge situasjonen for å kunne vurdere konsekvenser for banken og våre kunder.
De nye kapitaldekningsreglene som nå er i ferd med å bli innført vil gi banken en vekstkapasitet godt over markedsveksten. Hvis vi ser Trondheim og Melhus under ett så har banken en markedsandel på i overkant av 4 % for personkunder. Det gjør at vi har et godt utgangspunkt for vekst fremover.
Priskonkurransen antas å bli sterk fremover. Samtidig ser vi at bankens inntekter innenfor forsikring og langsiktig fondssparing øker. Generelt så har kundene blitt mye mer bevist behovet for personforsikring og ikke minst langsiktig sparing i ulike fondsløsninger. Banken har ved oppstarten av 2025 lansert en rekke tiltak for å sikre seg god vekst innenfor alle bankens produktområder.
Konverteringen til TietoEvry sine datasystemer på slutten av 2022 har gitt oss en dataløsning som er mye mer tilgjengelig for utvikling av bankens selvbetjeningsløsninger og banken har via Eika-Alliansen en høy takt på utvikling av denne type løsninger. Et eksempel på dette er at Eika-bankene er en av et fåtall bankgrupperinger som nå tilbyr butikkbetaling gjennom «tæpping» både via Apple Pay og Vipps.
Som en lokal sparebank har vi alltid vært opptatt av å være en del av vårt lokale miljø. Vi jobber aktivt med lag og foreninger og tilfører disse aktivitet og verdier. Fremover vil det grønne skiftet gi oss nye oppgaver som lokalbank. Både vi og våre kunder må endre oss og tilpasse oss en ny klimavirkelighet. Arbeidet er startet og dette vil være et område i stor utvikling.
Bankens langsiktige målsetning er et kostnadsnivå under 45 % av inntektene, samt 6 – 8 % vekst i utlån og en egenkapitalavkastning på 10 %. Dette ligger til grunn for våre planer også for 2025.
Årsresultat og disposisjoner
Årets resultat etter skatt på kr. 139.507.000 foreslås disponert som følger:
| Renter fondsobligasjon | 9.499.000 |
|---|---|
| Utbytte på egenkapitalbevis | 37.479.000 |
| Overført til utjevningsfondet | 4.365.000 |
| Avsetning til gaver | 3.000.000 |
| Overført til grunnfond | 85.164.000 |
| Sum disponert | 139.507.000 |
I sparebanker kan det kun utdeles utbytte på grunnlag av årsresultat og fra utjevningsfondet.
Vi bekrefter at forutsetningene for fortsatt drift er til stede.
Melhus, 31. desember 2024/10. mars 2025
STYRET FOR MELHUS SPAREBANK
Resultatregnskap
| Ordinært resultat - Tall i tusen kroner | Note | 2024 | 2023 |
|---|---|---|---|
| Renteinntekter målt til effektiv rentes metode | 623 947 | 533 117 | |
| Renteinntekter fra øvrige eiendeler | 37 307 | 31 478 | |
| Rentekostnader og lignende kostnader | 401 699 | 315 460 | |
| Netto renteinntekter | 259 555 | 249 135 | |
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 65 057 | 51 224 | |
| Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 3 500 | 5 245 | |
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 9 678 | 14 305 | |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | 8 228 | 6 020 | |
| Andre driftsinntekter | 5 099 | 26 882 | |
| Netto andre driftsinntekter | 84 562 | 93 187 | |
| Lønn og andre personalkostnader | 79 298 | 70 788 | |
| Andre driftskostnader | 63 630 | 62 185 | |
| Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler | 5 771 | 9 622 | |
| Sum driftskostnader før kredittap | 148 700 | 142 595 | |
| Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer | 15 696 | 22 693 | |
| Resultat før skatt | 179 721 | 177 034 | |
| Skattekostnad | 40 214 | 41 680 | |
| Resultat av ordinær drift etter skatt | 139 507 | 135 354 | |
| Andre inntekter og kostnader - Tall i tusen kroner | |||
| Verdiendring egenkapitalinstrument til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | -10 598 | 32 111 | |
| Resultatelement som ikke vil ble reklassifisert til resultatet, etter skatt | -10 598 | 32 111 | |
| Totalresultat | 128 909 | 167 465 | |
| Resultat/utvannet resultat per egenkapitalbevis | 15,28 | 16,09 | |
Balanse
| Tall i tusen kroner | Note | 2024 | 2023 |
|---|---|---|---|
| Kontanter og kontantekvivalenter | 4 920 | 4 261 | |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | 141 844 | 194 261 | |
| Utlån til og fordringer på kunder | 9 541 986 | 9 386 949 | |
| Rentebærende verdipapirer | 660 707 | 708 815 | |
| Finansielle derivater | 362 | 498 | |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 455 489 | 494 418 | |
| Eierinteresser i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak | 45 104 | 45 447 | |
| Immaterielle eiendeler | 3 970 | 5 332 | |
| Varige driftsmiddler | 224 818 | 219 243 | |
| Andre eiendeler | 12 541 | 18 025 | |
| Anleggsmidler og avhendingsgrupper holdt for salg | 2 950 | 2 234 | |
| Sum eiendeler | 11 094 693 | 11 079 482 | |
| Tall i tusen kroner | Noter | 2024 | 2023 |
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 0 | 2 867 | |
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 7 175 634 | 7 206 004 | |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 2 116 013 | 2 163 993 | |
| Finansielle derivater | 0 | 170 | |
| Annen gjeld | 41 653 | 33 933 | |
| Betalbar skatt | 42 805 | 41 082 | |
| Utsatt skatt | 3 363 | 2 269 | |
| Andre avsetninger | 1 039 | 866 | |
| Ansvarlig lånekapital | 151 238 | 150 274 | |
| Sum gjeld | 9 531 746 | 9 601 458 | |
| Eierandelskapital | 277 619 | 277 618 | |
| Egne egenkapitalbevis | -4 | -4 | |
| Overkursfond | 23 090 | 23 090 | |
| Fondsobligasjonskapital | 110 000 | 109 916 | |
| Sum innskutt egenkapital | 410 709 | 410 625 | |
| Fond for urealiserte gevinster | 135 025 | 145 623 | |
| Sparebankens fond | 883 917 | 798 754 | |
| Gavefond | 3 000 | 0 | |
| Utjevningsfond | 129 759 | 122 617 | |
| Annen egenkapital | 537 | 406 | |
| Sum opptjent egenkapital | 1 152 238 | 1 067 400 | |
| Sum egenkapital | 1 562 948 | 1 478 024 | |
| Sum gjeld og egenkapital | 11 094 693 | 11 079 482 |
Endring i egenkapital
| Morbank | Innskutt egenkapital | Opptjent egenkapital | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Egenkapitalbevis | Overkursfond | Fondsobligasjons- kapital | Sparebankens fond | Utjevningsfond | Gavefond | Fond for urealiserte gevinster | Annen opptjent egenkapital | Sum egenkapital |
| Egenkapital 31.12.2023 | 277 618 | 23 090 | 109 916 | 798 753 | 122 618 | 0 | 145 624 | 405 | 1 478 024 |
| Resultat av ordinær drift etter skatt | 90 986 | 45 521 | 3 000 | 139 507 | |||||
| Verdiendring på finansielle eiendeler over utvidet resultat | -10 598 | -10 598 | |||||||
| Totalresultat 31.12.2024 | 0 | 0 | 0 | 90 986 | 45 521 | 3 000 | -10 598 | 0 | 128 909 |
| Utbetalt utbytte | -34 703 | -34 703 | |||||||
| Endring av egenbohldning EK- bevis | 1 | 1 | |||||||
| Korreksjon ifb. gavefond | 578 | -578 | 0 | ||||||
| Utbetalte renter hybridkapital | -6 400 | -3 099 | -9 499 | ||||||
| Andre egenkapitaltransaksjoner | 84 | 131 | 215 | ||||||
| Egenkapital 31.12.2024 | 277 619 | 23 090 | 110 000 | 883 917 | 129 759 | 3 000 | 135 026 | 537 | 1 562 947 |
| Egenkapital 31.12.2022 | 277 622 | 23 090 | 60 038 | 716 236 | 108 475 | 2 000 | 113 513 | 0 | 1 300 974 |
| Resultat av ordinær drift etter skatt | 86 544 | 46 810 | 2 000 | 135 354 | |||||
| Verdiendring på finansielle eiendeler over utvidet resultat | 32 111 | 32 111 | |||||||
| Totalresultat 31.12.2023 | 0 | 0 | 0 | 86 544 | 46 810 | 2 000 | 32 111 | 0 | 167 465 |
| Utbetalt utbytte | -30 538 | -30 538 | |||||||
| Utstedelse av ny hybridkapital | 50 000 | 50 000 | |||||||
| Renter på hybridkapital | -122 | -4 027 | -2 129 | -6 278 | |||||
| Endring egne egenkapitalbevis | -4 | -4 | |||||||
| Utbetaling og avsetning av gaver | -4 000 | -4 000 | |||||||
| Påløpte renter hybridkapital | 405 | 405 | |||||||
| Egenkapital 31.12.2023 | 277 618 | 23 090 | 109 916 | 798 753 | 122 618 | 0 | 145 624 | 405 | 1 478 024 |
Kontantstrømoppstilling
| Tall i tusen kroner | Note | 2024 | 2023 |
|---|---|---|---|
| Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | |||
| Netto utbetaling av lån til kunder | -156 595 | -433 812 | |
| Renteinnbetalinger på utlån til kunder | 596 455 | 524 636 | |
| Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder | -35 687 | 439 585 | |
| Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | -256 777 | -201 645 | |
| Renter på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 12 444 | 7 485 | |
| Kjøp og salg av sertifikat og obligasjoner | 48 446 | -176 504 | |
| Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner | 37 518 | 26 304 | |
| Netto provisjonsinnbetalinger | 61 557 | 45 980 | |
| Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer | 0 | 181 582 | |
| Utbetalinger til drift | -123 176 | -147 094 | |
| Betalt skatt | -39 627 | -22 954 | |
| A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | 144 558 | 243 563 | |
| Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | |||
| Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler | 0 | 66 345 | |
| Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler | -10 701 | 0 | |
| Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer | 150 269 | 2 304 | |
| Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer | -117 829 | -18 739 | |
| Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer | 9 678 | 14 305 | |
| B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet | 31 417 | 64 215 | |
| Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | |||
| Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld | 450 000 | 370 000 | |
| Utbetaling ved forfall verdipapirgjeld | -450 000 | -420 000 | |
| Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | -169 992 | -110 766 | |
| Renteutbetalinger på lån fra kredittinstitusjoner | -2 867 | -11 | |
| Utbetaling ved forfall ansvarlig lån | -10 757 | 0 | |
| Innbetaling ved utstedelse av fondsobligasjonskapital | 0 | 49 916 | |
| Utbetaling ved forfall av fondsobligasjonskapital | 84 | 0 | |
| Renteutbetalinger på fondsobligasjon | -9 499 | 0 | |
| Utbetalinger fra gavefond | 0 | -2 000 | |
| Utbytte til egenkapitalbeviseierne | -34 703 | -30 538 | |
| C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet | -227 733 | -143 399 | |
| A + B + C Netto endring likvider i perioden | -51 758 | 164 379 | |
| Likviditetsbeholdning 1.1 | 198 522 | 34 142 | |
| Likviditetsbeholdning 31.12 | 146 764 | 198 521 | |
| Likvidetsbeholdning spesifisert: | |||
| Kontanter og kontantekvilvalenter | 4 920 | 4 261 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 141 844 | 194 261 | |
| Likviditetsbeholdning | 146 765 | 198 522 | |
Noter
- Note 1 Regnskapsprinsipper
- Note 2 Anvendelse av estimater og skjønnsmessige vurderinger
- Note 3 Risikostyring
- Note 4 Kapitalstyring og kapitaldekning
- Note 5 Kredittrisiko
- Note 6 Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet
- Note 7 Fordeling av utlån
- Note 8 Kredittforringede engasjementer
- Note 9 Forfalte og kredittforringede utlån
- Note 10 Eksponering på utlån
- Note 11 Nedskrivninger, tap, finansiell risiko
- Note 12 Store engasjement
- Note 13 Sensitivitet
- Note 14 Likviditetsrisiko
- Note 15 Valutarisiko
- Note 16 Kursrisiko
- Note 17 Renterisiko
- Note 18 Netto renteinntekter
- Note 19 Segmentinformasjon
- Note 20 Andre inntekter
- Note 21 Lønn og personalkostnader
- Note 22 Andre driftskostnader
- Note 23 Skatter
- Note 24 Kategori av finansielle instrumenter
- Note 25 Virkelig verdi av finansielle instrumenter
- Note 26 Rentebærende verdipapirer
- Note 27 Aksjer, egenkapitalbevis og fond til virkelig verdi over resultatet
- Note 28 Aksjer, egenkapitalbevis utpekt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader
- Note 29 Finansielle derivater
- Note 30 Konsernselskap og tilkyttede selskap
- Note 31 Varige driftsmidler
- Note 32 Andre eiendeler
- Note 33 Innlån fra kredittinstitusjoner
- Note 34 Innskudd og andre innlån fra kunder
- Note 35 Gjeld stiftet utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital
- Note 36 Annen gjeld, avstemming av netto gjeld og pensjonsforpliktelser
- Note 37 Fondsobligasjonskapital
- Note 38 Eierandelskapital og eierstruktur
- Note 39 Resultat pr. egenkapitalbevis
- Note 40 Garantier
- Note 41 Hendelser etter balansedagen
- Note 42 Transaksjoner med nærstående parter
- Note 43 Leieavtaler (hvor selskapet er leietaker)
Note 1 Regnskapsprinsipper
GENERELL INFORMASJON
Melhus Sparebank er hjemmehørende i Norge, og er lokalisert i Melhus og Trondheim kommune. Selskapets virksomhet er bank- og finansielle tjenester. Melhus Sparebank er notert på Oslo Børs (ticker MELG). Regnskapet er vedtatt i selskapets styre 10. mars 2025 og godkjent i generalforsamling 20. mars 2025.
GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGNSKAPET
Børsnoterte banker: Banken avlegger regnskap i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU og har benyttet alle IFRS-standarder og fortolkninger som er obligatoriske for årsregnskap som avlegges 31.12.2024. Tilleggskrav til noter som følger av lov og forskrift for norske banker er hensyntatt.
Regnskapet er presentert i norske kroner, som er bankens funksjonelle valuta. Alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.
NYE STANDARDER OG FORTOLKNINGER SOM ER TATT I BRUK FRA OG MED REGNSKAPSÅRET 2024
Det er ingen nye standarder eller fortolkninger som er tatt i bruk fra og med regnskapsåret 2024 som har hatt en vesentlig påvirkning på bankens årsregnskap.
Det er heller ingen nye IFRS-standarder eller IFRIC-fortolkninger som ikke er tredd i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning bankens regnskap for kommende perioder.
SAMMENDRAG AV VESENTLIGE REGNSKAPSPRINSIPPER
Tilknyttet foretak
Tilknyttet foretak innebærer at banken har betydelig innflytelse, men ikke kontroll over selskapet. Normalt er det betydelig innflytelse når banken har en eierandel på 20 prosent eller mer, med mindre det klart kan godtgjøres at dette ikke er tilfellet. Behandling som tilknyttede foretak oppstår fra det tidspunkt betydelig innflytelse etableres og til det opphører. Investeringen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost og justeres deretter for endringen i bankens andel av nettoeiendelene til det tilknyttede foretaket. Tilknyttede foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.
INNTEKTSFØRING
Renteinntekter og rentekostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost innregnes i resultatregnskapet ved bruk av effektiv rentes metode. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Metoden innebærer løpende inntektsføring av nominelle renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyr. Dersom et utlån er nedskrevet som følge av verditap (inngår i steg 3), inntektsføres renteinntekter som effektiv rente, beregnet på nedskrevne forventede kontantstrømmer. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende.
Renteinntekter på rentebærende finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi over ordinært resultat samt virkelig verdi over utvidet resultat måles også til effektiv rente og klassifiseres som renteinntekt. Realiserte gevinster/tap samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i resultatregnskapet under «Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter» i den perioden de oppstår.
Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes. Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under netto renteinntekter etter effektiv rentemetode. I andre driftsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester.
Leieinntekter inntektsføres løpende etter hvert som de opptjenes.
Utbytte fra investeringer resultatføres på tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.
FINANSIELLE INSTRUMENTER - KLASSIFISERING
Klassifisering av finansielle instrumenter foretas på grunnlag av formålet med anskaffelsen og instrumentets karakteristika.
Finansielle eiendeler klassifiseres som:
- Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost (AC)
- Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi med verdiendring over ordinært resultat (FVTPL)
- Finansielle instrumenter over utvidet resultat (FVOCI)
Finansielle forpliktelser klassifiseres som:
- Finansielle forpliktelser til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
- Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Derivater og investeringer i egenkapitalinstrumenter
Bankens likviditetsportefølje er klassifisert til virkelig verdi over resultatet iht. til den forretningsmodellen som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen (FVTPL). Egenkapitalinstrumenter som er definert som strategiske investeringer er klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI).
Banken holder ingen derivatposisjoner for balansedagene som er inkludert i dette regnskapet.
Finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter
For ordinære gjeldsinstrumenter bestemmes målekategorien etter formålet med investeringen. Gjeldsinstrumenter som inngår i en portefølje med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer i form av renter og avdrag, skal måles til amortisert kost.
Gjeldsinstrumenter som inngår i en portefølje med formål om å både motta kontantstrømmer og foreta salg, skal måles til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (FVOCI), med renteinntekt, valutaomregningseffekter og nedskrivninger presentert over ordinært resultat.
Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (FVOCI) kan utpekes til måling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer et regnskapsmessig misforhold (Fair Value Option/FVO). Renteinstrumenter i øvrige forretningsmodeller skal måles til virkelig verdi over resultat.
Ingen instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (FVOCI) er utpekt til måling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet (Fair Value Option/FVO).
Valg av forretningsmodell
Banken har på visse vilkår anledning til å overføre utlån med pant i boligeiendom til Eika Boligkreditt AS, men dette gjøres kun unntaksvis og kun til mindre verdier. Utlån til og fordring på kunder, til både Privatmarkedet (PM) og Bedriftsmarkedet (BM), inngår følgelig i en portefølje som holdes med formål å kun motta kontraktsmessige kontantstrømmer i form av renter og avdrag, og måles derfor til amortisert kost (AC).
Innlån og andre finansielle forpliktelser
Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld.
Utstedt ansvarlig lån har prioritet etter all annen gjeld, og innregnes og måles på samme måte som øvrig verdipapirgjeld. Øvrig finansiell gjeld måles til amortisert kost hvor forskjeller mellom mottatt beløp fratrukket transaksjonskostnader og innløsningsverdi fordeles over låneperioden ved bruk av effektiv rentes metode.
FINANSIELLE INSTRUMENTER – MÅLING
Første gangs innregning
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Alle finansielle instrumenter måles til virkelig verdi på handelsdagen ved første gangs innregning. Transaksjonskostnader som er direkte henførbare til etableringen av eiendelen/forpliktelsen medtas i kostprisen for alle finansielle instrumenter som ikke er klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer over ordinært resultat.
Etterfølgende måling - måling til virkelig verdi
For alle finansielle instrumenter som omsettes i et aktivt marked benyttes den noterte prisen innhentet enten fra en børs, megler eller et prissettingsbyrå. For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømsberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelig for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller, så benyttes disse.
Alle endringer i virkelig verdi innregnes direkte i resultatregnskapet med mindre eiendelen er klassifisert som finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI).
Etterfølgende måling – måling til amortisert kost
Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost, og inntektene/ kostnadene beregnes ved bruk av instrumentets effektive rente. Amortisert kost fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten med fradrag for avsetning for forventede tap.
Etterfølgende måling – måling av finansielle garantier
Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og forventet tap beregnet etter reglene for nedskrivning av finansielle eiendeler.
NEDSKRIVNING AV FINANSIELLE EIENDELER
Modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader.
Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring får en avsetning for tap tilsvarende 12-måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1. 12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene. Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning skal, det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2. For utlån klassifisert i henholdsvis steg 1 og 2 beregnes renten basert på brutto balanseført verdi og avsetningen for tap er normalt modellbasert. Dersom det oppstår en kredittforringelse, skal instrumentet flyttes til steg 3 og tapsavsetningene settes normalt på individuell basis. For ytterligere beskrivelse av nedskrivningsmodellen henvises det til note 5.
Konstatert tap
Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Banken fraregner engasjementet i balansen når det konstateres tapt. Konstaterte tap som er dekket ved tidligere foretatte avsetninger føres mot avsetningene. Konstaterte tap uten dekning i avsetningene samt over- eller underdekning i forhold til tidligere avsetninger resultatføres. Se note 11 for ytterligere informasjon knyttet til totalt utestående beløp som er konstatert / fraregnet i balansen.
FINANSIELLE INSTRUMENTER – FRAREGNING OG MODIFISERING
Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjellige fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.
Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanseført beløp resultatføres over ordinært resultat.
OVERTAGELSE AV EIENDELER
Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen.
SIKRINGSBOKFØRING
Melhus Sparebank benytter ikke sikringsbokføring.
MOTREGNING
Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag. Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.
VALUTA
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.
Regnskapet presenteres i norske kroner, som er bankens funksjonelle valuta.
ØVRIGE FORPLIKTELSER
Avsetning til forpliktelser blir foretatt når banken har en forpliktelse basert på en tidligere hendelse, det er sannsynlig at forpliktelsen vil bli oppgjort finansielt og forpliktelsen kan estimeres pålitelig.
UTBYTTE OG RESULTAT PER EGENKAPITALBEVIS
Utbytte på egenkapitalbevis bokføres som egenkapital i perioden frem til det er vedtatt av bankens forstanderskap. Resultat per egenkapitalbevis beregnes ved å dividere resultatet som tilfaller eierne av egenkapitalbevisene med antall utestående egenkapitalbevis, hensyntatt bankens beholdning av egne egenkapitalbevis.
EGENKAPITAL
Egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen består av egenkapitalbeviskapital, overkurs, annen innskutt egenkapital (fondsobligasjonskapital) og utjevningsfond. Utjevningsfondet er akkumulert overskudd som kan benyttes til fremtidig kontantutbytte eller fondsemisjon.
Pålydende av egne egenkapitalbevis er presentert som en reduksjon i egenkapitalbeviskapitalen. Kjøpspris utover pålydende er ført mot annen innskutt egenkapital. Gevinst eller tap på transaksjoner med egne egenkapitalbevis blir bokført direkte mot annen innskutt egenkapital.
Øvrig egenkapital består av sparebankens fond, gavefond, fond urealiserte gevinster.
Årsoverskuddet tilordnes eierne av egenkapitalbevis og grunnfondskapitalen i samme forhold som deres respektive andel av bankens egenkapital.
Utstedte fondsobligasjoner er obligasjoner med pålydende rente, men banken har ikke plikt til å utbetale renter i en periode hvor det ikke utbetales utbytte, og investor har heller ikke senere krav på renter som ikke er utbetalt. Fondsobligasjoner møter ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32 og klassifiseres følgelig som egenkapital (fondsobligasjonskapital) i bankens balanse. Fondsobligasjonene er evigvarende, og banken har en ensidig rett til ikke å betale renter til investorene under gitte vilkår. Renter presenteres dermed ikke som en rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon av egenkapital.
HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN
Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.
KONTANTSTRØMOPPSTILLING
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings-, og finansieringsaktiviteter etter direkte metode. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som alle inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank.
Note 2 Anvendelse av estimater og skjønnsmessige vurderinger
Utarbeidelse av regnskap i overensstemmelse med IFRS krever at ledelsen i en del tilfeller tar forutsetninger, og må anvende estimater og skjønnsmessige vurderinger. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende, og er basert på historiske erfaringer og forutsetninger om fremtidige hendelser som anses sannsynlige på balansedagen. Det er knyttet usikkerhet til de forutsetninger og forventninger som ligger til grunn for anvendte estimater og skjønnsmessige vurderinger. Faktiske fremtidige utfall kan avvike fra estimatene og forutsetningene.
NEDSKRIVNING PÅ UTLÅN OG GARANTIER
For individuelt vurderte utlån og for grupper av utlån som er identifisert som usikre, foretas det en beregning for å fastslå en verdi på utlånet eller på grupper av utlån. Store og spesielt risikable, samt kreditt-forringede engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har en særdeles dårlig betalingshistorikk. Beregningen forutsetter at det benyttes størrelser som er basert på vurderinger, og disse påvirker godheten i den beregnede verdi.
Steg 3 nedskrivninger (individuelle nedskrivninger)
Dersom det foreligger objektive bevis på at en kredittforringelse har inntruffet for utlån vurdert til amortisert kost beregnes tapet som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer diskontert med utlånets opprinnelige effektive rentesats. Estimering av fremtidig kontantstrøm gjøres på grunnlag av erfaringsdata og skjønn relatert til sannsynlige utfall for blant annet markedsutvikling og konkrete forhold for det enkelte engasjement, herunder erfaringsdata for låntagers evne til å håndtere en presset økonomisk situasjon. Ved verdivurderingen av nedskrivning på utlån hefter det usikkerhet ved identifiseringen av utlån som skal nedskrives, estimering av tidspunkt og beløp for fremtidige kontantstrømmer, samt verdivurdering av sikkerheter.
Steg 1 og 2 nedskrivninger (statistiske nedskrivninger)
Engasjementer som ikke er individuelt nedskrevet, inngår i beregning av statistiske nedskrivninger på utlån og garantier. Nedskrivning beregnes på grunnlag av utviklingen i kundenes risikoklassifisering og tapserfaring for de respektive kundegrupper (PD og LGD), samt forventet konjunktur- og markedsutvikling (makroforhold). Se ytterligere beskrivelser i avsnittet Nedskrivningsmodell i banken i note 5. Den statistiske modellen for beregning av «Expected credit losses» (ECL) på engasjementene bygger på flere kritiske forutsetninger, herunder misligholdssannsynlighet, tap ved mislighold, forventet levetid på engasjementene og makroutvikling. På grunn av betydelig estimatusikkerhet er det krav til å vise sensitivitetsanalyser gitt endring i ulike parametere, og dette fremgår av note 13.
Virkelig verdi for finansielle eiendeler
Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked (nivå 2 og 3) er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker, og slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet. Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi er vurderes periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter. Se note 26 for sensitivitetsberegninger.
Note 3 Risikostyring
RISIKOSTYRING
Bankens forretningsaktiviteter fører til at virksomheten er eksponert for en rekke finansielle risikoer. Bankens målsetting er å oppnå en balanse mellom avkastning og risiko, og å minimere potensielle negative virkninger på bankens finansielle resultat. Bankens finansielle risikostyring er etablert for å identifisere og analysere disse risikoene, samt å etablere passende risikorammer og -kontroller, og å overvåke overholdelsen gjennom bruk av pålitelige og oppdaterte informasjonssystemer. Banken vurderer jevnlig de etablerte retningslinjene for risikostyring og systemet som er etablert for å sikre at endringer i produkter og markeder blir reflektert i risikorammene.
Ansvaret for bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre og ledelsen. Styret vedtar bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for styring av risiko. Administrerende banksjef har ansvaret for bankens samlede risikostyring. Alle beslutninger knyttet til risiko og risikostyring blir normalt fattet av administrerende banksjef i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse. Alle ledere i banken har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med banken sin vedtatte risikoprofil.
RISIKOKATEGORIER
Hovedrisikokategoriene for banken er:
Kredittrisiko
Banken tar kredittrisiko, som er risikoen for at motparten vil påføre banken et tap ved ikke å gjøre opp bankens tilgodehavende. Kreditteksponering er primært knyttet til utestående lån og gjeldspapirer. Det er også kredittrisiko knyttet til “off-balance” finansielle instrumenter som lånetilsagn, ubenyttet kreditt og garantier.
Se note 5-13 for vurdering av kredittrisiko.
Markedsrisiko
Banken er eksponert for markedsrisiko, som er risikoen for at virkelig verdi av framtidige kontantstrømmer knyttet til finansielle instrumenter vil endres på grunn av endringer i markedspriser. Markedsrisiko er knyttet til åpne posisjoner i rente-, valuta og aksjeprodukter som er eksponert mot endrede markedspriser og endringer i volatiliteten til priser som rentesatser, kredittspreader, valutakurser og aksjepriser.
Styring av markedsrisiko tar utgangspunkt i styrevedtatt policy for markedsrisiko hvor det er satt rammer for eksponering innen ulike risikokategorier. Risikoeksponering og -utvikling overvåkes løpende og rapporteres periodisk til styre, ledelse og myndigheter via IRRBB – rapportering.
Se note 33-35 for vurdering av markedsrisiko.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at banken ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden øker vesentlig. I dette inngår også risiko for at banken ikke er i stand til å finansiere utlånsvekst.
Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetspolicy vedtatt av styret. Likviditetspolicyen gjennomgås minimum årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens risikoprofil. Bankens innskudd består primært av innskudd fra helkunder i bankens markedsområde.
Se note 14 for vurdering av likviditetsrisiko.
Operasjonell risiko
Risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil i prosesser og systemer, feil begått av ansatte, eller eksterne hendelser. Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i bankens policy for operasjonell risiko og internkontroll. Det gjennomføres risikovurderinger både på overordnet nivå, men også innenfor ulike prosesser som banken til enhver tid er eksponert for. Hendelser som har påvirket, eller kan påvirke bankens lønnsomhet og/eller omdømme, følges systematisk opp. I tillegg til at det årlig foretas en omfattende gjennomgang av vesentlige operasjonelle risikoer og kontrolltiltak, foretar ledelsen en løpende vurdering av operasjonelle risikohendelser og iverksetter ytterligere risikoreduserende tiltak ved behov. Det foretas løpende rapportering av operasjonelle tapshendelser og internkontrollavvik til ledelse og styret.
ESG risiko
Risiko som er relatert til miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring inngår i ESG risiko, deriblant også klimarisiko. Klimarisiko omfatter risiko for økt kredittrisiko og finansielle tap for banken som følge av klimaendringer. Banken foretar årlig gjennomgang av risiko i banken der ESG og klimarisiko inngår.
Det er først og fremst relatert til utlån til bedriftsmarked at det er identifisert at banken er utsatt for klimarisiko. Dette er både relatert til fysisk risiko, men også overgangsrisiko fra dagens situasjon til et lavutslippssamfunn. Derfor er vurdering av bærekraft og klimarisiko integrert i bankens kredittprosess. Da banken er lite eksponert mot blant annet olje og gassnæringen anses næringseiendom, bygg og anlegg samt landbruk å være de sektorer som har høyest iboende klimarisiko i bankens portefølje. Samtidig er det store muligheter for positiv påvirkning i disse bransjene.
Konsentrasjonsrisiko
Konsentrasjonsrisiko er risikoen for at bank har en eksponering mot debitorer eller verdipapirer med liknende økonomiske egenskaper, eller fra kunder som er involvert i sammenliknbare aktiviteter der disse likhetene kan gjøre at de samtidig får problemer med å holde betalingsforpliktelsene sine, eller at verdiene svinger i takt slik at hvis en kunde får problemer vil potensielt mange kunder få problemer på grunn av likheten.
For å vurdere og styre konsentrasjonsrisiko vurderer banken følgende forhold ved utlånsporteføljen:
- Store enkeltkunder
- Enkelte bransjer (næringsgrupper med spesifikke utfordringer eller sykliske næringer)
- Geografiske områder
- Sikkerhet med samme risikoegenskaper (f.eks. avhengig av eiendomspriser)
Banken benytter samme metode som Finanstilsynet for beregning av konsentrasjonsrisiko for individuell- og bransje risiko. Banken har en ikke-uvesentlig konsentrasjon omkring engasjement til finansiering av eiendomsinvesteringer. Totalt 67 % (76 %) av bankens næringslivsengasjement har tilknytning til eiendomsselskaper og eiendomsdrift per 31. desember 2024. En del av denne kundegruppen består av borettslag, med antatt redusert risiko sammenlignet med andre typer lånekunder med eksponering mot eiendomsbransjen.
I tillegg vurderer banken konsentrasjonsrisiko knyttet til store enkeltengasjementer. Banken definerer store engasjementer som engasjementer som overstiger 10 % av bankens kjernekapital. Se note 12 for mer informasjon.
Compliancerisiko
Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar bankens compliance-policy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.
Aktiviteten på compliance-området har vært stor i senere år, særlig knyttet opp mot kravene innen hvitvasking og GDPR. Banken har implementert spesifikke rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området.
Annen risiko
Annen risiko inkluderer strategisk risiko, eierrisiko og risiko i omgivelsene. Strategisk risiko er risiko for tap på grunn av at inntjeningen blir lavere enn forventet, men at dette ikke er kompensert gjennom lavere kostnader. Strategisk risiko kan oppstå fra endringer i konkurransebildet, regulatoriske endringer eller ineffektiv posisjonering i forhold til makromiljøet som påvirker driften til konsernet. Strategisk risiko kan også oppstå hvis man ikke evner å leve opp til målsatte strategier og/eller ikke klarer å effektivt gjøre grep for å justere avkastning lavere enn målsatt. Eierrisiko er risiko som oppstår som følge av å være eier i et selskap, for eksempel gjennom drift eller risiko for at ny kapital må tilføres. Risiko i omgivelsene vil i hovedsak være makroøkonomiske risikoer som for eksempel arbeidsledighet og utvikling i konkurshyppighet. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko.
Note 4 Kapitalstyring og kapitaldekning
| Morbank | Konsolidert kapitaldekning inkl. andel samarb.gruppe | |||
|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | 2024 | 2023 | 2024 | 2023 |
| Egenkapitalbevis / aksjekapital | 277 623 | 277 618 | 318 091 | 312 598 |
| Egne egenkapitalbevis | -4 | 0 | 0 | 0 |
| Overkursfond | 23 090 | 23 090 | 188 700 | 163 876 |
| Sparebankens fond | 883 917 | 798 753 | 925 541 | 634 537 |
| Gavefond | 3 000 | 0 | 0 | 0 |
| Utevningsfond | 129 759 | 122 618 | 0 | 87 914 |
| Fond for urealiserte gevinster | 135 025 | 146 029 | 135 493 | 146 011 |
| Annen egenkapital | 537 | 0 | 0 | 0 |
| Sum egenkapital | 1 452 948 | 1 368 108 | 1 567 824 | 1 344 936 |
| Kontantstrømsikring IFRS 9 | 0 | 0 | 10 182 | 0 |
| Immaterielle eiendeler | 0 | 0 | -137 712 | -788 |
| Fradrag for avsatt utbytte og gaver | -40 479 | -34 703 | 0 | -34 703 |
| Fradrag for forsvarlig verdsetting | -1 161 | -1 249 | -1 619 | -1 686 |
| Fradrag i ren kjernekapital | -16 716 | -243 087 | -55 157 | -25 054 |
| Ren kjernekapital | 1 394 591 | 1 089 069 | 1 383 518 | 1 282 705 |
| Fondsobligasjoner | 110 000 | 109 916 | 127 908 | 126 506 |
| Sum kjernekapital | 1 504 591 | 1 198 985 | 1 511 426 | 1 409 211 |
| Tilleggskapital - ansvarlig lån | 150 000 | 150 000 | 174 120 | 172 348 |
| Netto ansvarlig kapital | 1 654 591 | 1 348 985 | 1 685 546 | 1 581 559 |
| Eksponeringskategori (vektet verdi) | ||||
| Stater | ||||
| Lokale og regionale myndigheter (herunder kommuner) | 47 587 | 50 235 | 70 926 | 80 746 |
| Institusjoner | 17 538 | 24 442 | 44 751 | 52 481 |
| Foretak | 65 055 | 116 889 | 66 902 | 129 963 |
| Massemarked | 641 087 | 484 496 | 709 054 | 552 533 |
| Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom | 3 591 480 | 3 534 377 | 4 547 420 | 4 350 487 |
| Forfalte engasjementer | 378 762 | 217 805 | 382 764 | 221 848 |
| Høyrisiko-engasjementer | 437 067 | 490 269 | 437 192 | 490 269 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 53 177 | 25 798 | 34 928 | 47 007 |
| Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating | 27 929 | 38 852 | 27 929 | 38 852 |
| Andeler i verdipapirfond | 26 306 | 38 904 | 33 745 | 41 243 |
| Egenkapitalposisjoner | 482 841 | 246 252 | 293 848 | 277 871 |
| Øvrige engasjement | 253 750 | 249 673 | 272 399 | 264 304 |
| CVA-tillegg | 691 | 384 | 24 849 | 30 712 |
| Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko | 6 023 270 | 5 518 376 | 6 946 708 | 6 578 316 |
| Beregningsgrunnlag fra operasjonell risiko | 566 144 | 490 545 | 597 491 | 519 338 |
| Kapitalkrav med utgangspunkt i faste kostnader | 7 679 | 6 164 | ||
| Sum beregningsgrunnlag | 6 589 414 | 6 008 921 | 7 551 878 | 7 103 818 |
| Kapitaldekning i % | 25,11 % | 22,45 % | 22,32 % | 22,26 % |
| Kjernekapitaldekning | 22,83 % | 19,95 % | 20,01 % | 19,84 % |
| Ren kjernekapitaldekning i % | 21,16 % | 18,12 % | 18,32 % | 18,06 % |
| Uvektet kjernekapitalandel i % | 12,90 % | 10,80 % | 10,25 % | 9,92 % |
Melhus Sparebank benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Per 31. desember 2024 er kravet til bevaringsbuffer 2,5 %, systemrisikobuffer 4,5 % og motsyklisk kapitalbuffer 2,5 %. Kravet om ren kjernekapital er på 4,5 %, slik at samlet minstekrav til ren kjernekapital er 14,0 %.
I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et pilar 2-krav for Melhus Sparebank på 2,3 % som må dekkes med minimum 56,25 % ren kjernekapital og minimum 75 % kjernekapital. Myndighetskrav til ren kjernekapitaldekning pr. 31.12 er dermed 15,3 %. Styret har på bakgrunn av myndighetskrav, bankens risikoprofil og fremtidig strategi fastsatt internt mål til ren kjernekapitaldekning på konsolidert nivå til 16,8 % p.t.
Pr. 4. kvartal er konsolidert ren kjernekapitaldekning 18,32 %, konsolidert kjernekapitaldekning 20,01 % og konsolidert ansvarlig kapitaldekning 22,32 %.
Banken har foretatt en foreløpig beregning basert på Basel IV og ny standardmetode. Denne indikerer en økning i kapitaldekning på om lag 3 %.
En sentral del i bankens kapitalstyring er konsernets interne vurdering av kapitalbehov (ICAAP – Internal Capital Adequacy Assessment Process). I denne prosessen foretas det vurderinger av alle vesentlige risikoer banken er eksponert mot med tilhørende vurdering av internt kapitalbehov for de ulike risikoene. Styret gjennomgår i forbindelse med ICAAP konsernets viktigste risikoområder og intern kontroll. Gjennomgangen tar sikte på å få dokumentert kvaliteten på arbeidet innen de vesentligste risikoområdene. Gjennomgangen skal sikre at endringer i risikobildet identifiseres slik at nødvendige forbedringstiltak kan iverksettes. Tilleggsinformasjon om bankens ansvarlige kapital og risikoprofil er offentliggjort på bankens hjemmesider – pilar 3 dokument.
Samarbeidende gruppe pr 31. desember 2024:
Foretak som deltar i samarbeidende gruppe skal foreta forholdsmessig konsolidering av eierandeler i finansforetak som samarbeidet omfatter, jf. Finansforetaksloven § 17-13 (2) og utfyllende bestemmelser i CRR/CRD-forskriftens § 16 (3) og §32 (4).
Melhus Sparebank deltar i samarbeidende gruppe med Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS. Eierandelen i Eika Gruppen (2,65 %) og Eika Boligkreditt (2,67 %) blir konsolidert med bankens kapitaldekning.
Banken har frem til 4. kvartal 2024 praktisert å ta eierandeler i selskaper som forholdsmessig konsolideres inn til fradrag i ren kjernekapital i morbanken. Dette prinsippet har banken endret, i likhet med resten av bankene i alliansen, ved rapportering for 4. kvartal 2024 i samsvarer med unntaksregelen i beregningsforskriften § 18 bokstav c, som tilsvarer artikkel 49.2 i CRR. Dette medfører at banken havner under terskelverdi på 10 % for fradrag, og gir en økning i kapitaldekning på morbank-nivå. Prinsippendringen medfører ingen endring for de forholdsmessig konsoliderte tallene. Historikken er ikke omarbeidet.
Forpliktelse om tilførsel av kapital i Eika Boligkreditt
I henhold til ny avtale om kjøp av OMF mellom banken og Eika Boligkreditt AS, har banken påtatt seg en likviditetsforpliktelse overfor Eika Boligkreditt AS. Per 31. desember 2024 er denne forpliktelsen på inntil 546,1 MNOK. I morbankens kapitaldekning har bankens netto likviditetsforpliktelse 50 % konverteringsfaktor som igjen vektes som OMF med 10 %. risikovekt. I morbankens beregningsgrunnlag for kapitaldekning inngår dermed forpliktelsen med 27,5 MNOK. Likviditetsforpliktelsen elimineres i konsolidert kapitaldekning i og med at den dekkes av bankens konsoliderte pilar 2-krav.
Note 5 Kredittrisiko
Kredittrisiko oppstår i hovedsak i bankens utlånsportefølje, men også knyttet til bankens beholdning av obligasjoner, sertifikater og finansielle derivater.
Måling av kredittrisiko for utlånsporteføljen
Sannsynlighet for mislighold brukes som mål på kredittkvalitet. Banken benytter samme modell for å estimere misligholdssannsynlighet som resten av Eika bankene. Nedskrivningsmodellen er beskrevet i avsnittet under.
Nedskrivningsmodellen beregner en misligholdssansynlighet per kunde som tilordnes en risikoklasse. Banken deler porteføljen inn i tolv risikoklasser, basert på PD for hvert kredittengasjement, se den underliggende tabellen:
| Risikoklasse | Sannsynlighet for mislighold fra | Sannsynlighet for mislighold til |
|---|---|---|
| 1 | 0,00 % | 0,10 % |
| 2 | 0,10 % | 0,25 % |
| 3 | 0,25 % | 0,50 % |
| 4 | 0,50 % | 0,75 % |
| 5 | 0,75 % | 1,25 % |
| 6 | 1,25 % | 2,00 % |
| 7 | 2,00 % | 3,00 % |
| 8 | 3,00 % | 5,00 % |
| 9 | 0,50 % | 8,00 % |
| 10 | 8,00 % | 99,99 % |
| 11 og 12 | 100 % | 100% |
Bankens portefølje inndelt etter risikoklasser og steg er presentert i note 6.
NEDSKRIVNINGSMODELL I BANKEN
Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Banken benytter seg av Eika sin løsning for beregning av eksponering ved mislighold (EAD), vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning og selve beregningen av forventet kredittap (ECL).
Definisjon av mislighold
Banken har definert mislighold i henhold til European Banking Authority sine retningslinjer for hvordan banker skal anvende misligholdsdefinisjon i kapitalkravsforordningen (CRR), samt presiseringer i CRR/CRD IV forskriften. Det følger av disse reglene at en kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:
- Kunden har et overtrekk som både overstiger en relativ- og absolutt grense i mer enn 90 sammenhengende dager. For både PM- og BM-kunder er den relative grensen lik 1 % av kundens samlede eksponeringer.
- For PM-kunder / retail-kunder er den absolutte grensen lik 1.000 kroner
- For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner
- Det er vurdert som sannsynlig at kunden ikke vil kunne innfri sine kredittforpliktelser overfor banken (unlikely to pay – UTP).
- Kunden er smittet av en annen kunde som er i mislighold i henhold til de to første kriteriene nevnt over.
Definisjonen av mislighold innebærer innføring av karensperiode som tilsier at kundene blir kategorisert som misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karensperioden er tre måneder etter friskmelding med unntak av engasjementer med forbearance-markering hvor tilhørende karensperioden er tolv måneder.
Eksponering ved mislighold (EAD)
EAD for avtaler i steg 1 består av utestående fordring eller forpliktelse justert for kontantstrømmer de neste 12 månedene og for avtaler i steg 2 de neddiskonterte kontantstrømmene for den forventede levetiden til avtalen. For garantier er EAD lik den utestående forpliktelse på rapporteringsdatoen multiplisert med en konverteringsfaktor på 1 eller 0,5 avhengig av type garanti. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.
Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende avtalers historiske gjennomsnittlige levetid.
Avtaler som modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt selv om avtalen får nye betingelser.
Tap ved mislighold (LGD)
Estimat for LGD er basert på historiske tap i alle Eika-banker basert på ulike intervall av sikkerhetsdekning eller belåningsgrad. Modellene skiller mellom person- og bedriftskunder.
Personkunder
- Kunder med sikkerhet i fast eiendom
- Kunder med annen sikkerhet enn fast eiendom
- Kunder uten registrert sikkerhet
Bedriftskunder
- Kunder med sikkerhet
- Kunder uten sikkerhet
Verdien av sikkerheter er hensyntatt og baserer seg på estimerte realisasjonsverdier.
Sannsynlighet for mislighold (PD)
Bankens PD-modell er utviklet av Eika Gruppen. PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd. For deler av porteføljen benyttes policykoder når kundens risiko ikke kan beregnes på ordinær måte, dette kan skyldes kundetype eller hendelse. Kunder med policykode overstyres til en risikoklasse med tilhørende forhåndsdefinert PD.
Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD 12 mnd.). Modellen består videre av to undermodeller, herunder en adferdsmodell og en generisk modell, som vektes ulikt basert på tid som kunde og tid siden siste kredittsjekk. Den generiske modellen benyttes utelukkende i de tilfeller hvor kundeforholdet og tid siden siste kredittsjekk har vært kortere enn en forhåndsdefinert tidshorisont. Kun adferdsmodell benyttes dersom kundeforholdet og tid siden siste kredittsjekk har vært lengre enn en gitt tidshorisont. I alle andre tidshorisonter vil en kombinasjon av modellene benyttes. For ikke-gjenpartspliktige BM-kunder vil det alltid benyttes en kombinasjon av modellene i de tilfeller kundeforholdet har vart lengre enn en gitt tidshorisont.
Adferdsmodellen angir PD 12 mnd. basert på observert adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produktfordeling. Generisk modell angir PD 12 mnd. basert på offentlig informasjon. Generisk modell er utviklet av Dun & Bradstreet.
For bedriftskunder består den generiske modellen av fire undermodeller, herunder enkeltpersonsforetak (ENK), foretak der eier direkte hefter for gjeld (ANS/DA), øvrige foretak med innlevert regnskap og øvrige foretak uten regnskap. For personkunder består den generiske modellen av fem undermodeller, hvorav fire er delt opp etter kundens alder (18-26 år, 27-42 år, 43-65 år og 66+ år) og den siste består av personer, uansett alder, med minst en aktiv betalingsanmerkning.
Med utgangspunkt i PD 12 mnd, beregnes misligholdssannsynlighet over engasjementets forventede levetid (PD liv) med en migrasjonsbasert framskrivning, samt justeringer for forventninger til fremtiden (omtalt nedenfor). Modellene blir årlig validert og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller.
Vesentlig økning i kredittrisiko (migrering)
Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD 12 mnd og levetids PD (PD liv) siden første gangs innregning.
For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. mindre enn 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd > PD 12 mnd. ini + 0,5 % og PD liv > PD liv ini * 2
For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. over eller lik 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd > PD 12 mnd. ini + 2 % eller PD liv > PD liv ini * 2
Det foreligger ingen karenskriterier med tanke på migrering, følgelig vil engasjementet bli tilbakeført til steg 1 dersom tilhørende PD endringer ikke lenger oppfyller kravene til vesentlig økning i kredittrisiko.
Det er i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko.
- Eiendelen er ikke kredittforringet, men det er gitt betalingslettelser i forbindelse med at kunden er i finansielle vanskeligheter.
- Eiendelen har et overtrekk på minimum 1.000 kroner i mer enn 30 sammenhengende dager.
Forventet kredittap basert på forventninger til fremtiden
IFRS 9 krever at framoverskuende informasjon inkluderes i vurdering av forventede kredittap.
Forventningene til framtiden er tatt hensyn til gjennom en makroøkonomisk regresjonsmodell for henholdsvis PM og BM som vurderer endring i sannsynligheten for mislighold (PD) i tre scenarier – basis (forventet makroøkonomiske utvikling, nedside (vesentlig økonomisk nedgangskonjunktur) og oppside (et scenario i høykonjunktur). For å predikere framtidig konkursnivå og misligholdsnivå i et basisscenario benyttes prognoser fra SSB for de til enhver tid gjeldende makrovariablene (uavhengige variablene).
Opp- og nedsidescenariet er utledet gjennom et gitt antall standardavvik positivt eller negativt utslag i makrovariablene sammenlignet med baisprognosen fra SSB. Ved vurdering av antall standardavvik utslag er det sett hen til Norges Bank og Finanstilsynets stresstester, sett i sammenheng med vektingen av scenariene.
Scenarioene er gitt følgende sannsynlighetsvekting; basis 70 %, nedside 20 % og oppside 10 %. I alle tre scenarioene antas misligholdsraten å vende tilbake til et langsiktig snitt mot slutten av en femårs prognoseperiode.
Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå for personmarkedet. En faktor på 1,6 betyr at kundenes PD forventes å være 60 % høyere enn dagens PD. Tilsvarende betyr en faktor på 0,3 at PD forventes å være 30 % av dagens PD.
| År | 2025 | 2026 | 2027 | 2028 | 2029 | 2030- |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Basis | 1,0 | 0,9 | 0,9 | 0,9 | 0,9 | 0,9 |
| Nedside | 1,7 | 1,5 | 1,5 | 1,3 | 1,1 | 0,9 |
| Oppside | 0,6 | 0,5 | 0,5 | 0,6 | 0,8 | 0,9 |
| Vektet | 1,1 | 1,0 | 1,0 | 1,0 | 0,9 | 0,9 |
Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå for bedriftsmarkedet.
| År | 2025 | 2026 | 2027 | 2028 | 2029 | 2030- |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Basis | 1,0 | 0,8 | 0,7 | 0,7 | 0,7 | 0,8 |
| Nedside | 2,1 | 1,6 | 1,4 | 1,2 | 1,0 | 0,8 |
| Oppside | 0,5 | 0,4 | 0,3 | 0,5 | 0,6 | 0,8 |
| Vektet | 1,2 | 0,9 | 0,8 | 0,8 | 0,8 | 0,8 |
I note 13 fremkommer resultatene av utvalgte scenarioberegninger, blant annet forventet kredittap dersom henholdsvis makrofaktorene i nedside- og oppsidescenarioet var benyttet i beregningene.
Nedskrivninger i steg 3
Banken gjennomgår hele bedriftsporteføljen årlig, og store og spesielt risikable engasjementer gjennomgås løpende. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt eller dersom de har dårlig betalingshistorikk. Ved estimering av nedskrivning på enkelt kunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold generelt. Bankens nedskrivningsmodell tar foreløpig ikke hensyn til klimarisiko ved beregning av nedskrivninger. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderes også. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Kontantstrømmene estimeres som hovedregel over en periode tilsvarende forventet løpetid for den aktuelle kunden. Nedskrivningen beregnes i tre scenarioer; basis, oppside og nedside. Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Ved vurdering av tapsavsetningen hefter det usikkerhet ved estimering av tidspunkt og beløp for fremtidige kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerhetsstillelse. Det vises til note 11 for oversikt over nedskrivning på utlån og garantier.
Definisjon av misligholdte/tapsutsatte engasjement i Steg 3
Alle engasjement klassifisert som misligholdt, i henhold til beskrivelse tidligere i note 5, rapporteres i steg 3. Dette innebærer også at det anvendes tilsvarende karenstid for engasjementer i steg 3 før de kan migrere til steg 2 eller 1.
Note 6 Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet
2024
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum utlån |
|---|---|---|---|---|
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 6 013 265 | 16 013 | 0 | 6 029 279 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 2 238 812 | 361 479 | 0 | 2 600 291 |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 143 701 | 474 426 | 0 | 618 127 |
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 337 108 | 337 108 |
| Sum brutto utlån | 8 395 778 | 851 918 | 337 108 | 9 584 805 |
| Nedskrivninger | -3 800 | -6 967 | -32 052 | -42 818 |
| Sum utlån til balanseført verdi | 8 391 979 | 844 952 | 305 056 | 9 541 986 |
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Personmarkedet | |||
|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum utlån |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 5 143 067 | 11 758 | 0 | 5 154 825 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 817 154 | 181 461 | 0 | 998 616 |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 58 174 | 218 124 | 0 | 276 298 |
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 78 452 | 78 452 |
| Sum brutto utlån | 6 018 395 | 411 343 | 78 452 | 6 508 190 |
| Nedskrivninger | -770 | -1 842 | -4 643 | -7 255 |
| Sum utlån til bokført verdi | 6 017 625 | 409 501 | 73 810 | 6 500 935 |
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Bedriftsmarkedet | |||
|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum utlån |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 870 199 | 4 255 | 0 | 874 454 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 1 421 657 | 180 018 | 0 | 1 601 675 |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 85 527 | 256 302 | 0 | 341 829 |
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 258 656 | 258 656 |
| Sum brutto utlån | 2 377 383 | 440 575 | 258 656 | 3 076 614 |
| Nedskrivninger | -3 029 | -5 124 | -27 409 | -35 563 |
| Sum utlån til bokført verdi | 2 374 354 | 435 451 | 231 246 | 3 041 051 |
| Ubenyttede kreditter og garantier fordelt på nivå for kredittkvalitet | Ubenyttede kreditter og garantier | |||
|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum eksponering |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 510 164 | 700 | 0 | 510 864 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 211 725 | 6 174 | 0 | 217 899 |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 6 634 | 8 581 | 0 | 15 215 |
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 10 978 | 10 978 |
| Sum ubenyttede kreditter og garantier | 728 522 | 15 455 | 10 978 | 754 955 |
| Nedskrivninger | -319 | -86 | -635 | -1 040 |
| Netto ubenyttede kreditter og garantier | 728 203 | 15 369 | 10 344 | 753 916 |
2023
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Brutto utlån | |||
|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum utlån |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 5 567 788 | 30 281 | 0 | 5 598 069 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 1 957 972 | 542 830 | 0 | 2 500 802 |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 221 953 | 886 205 | 0 | 1 108 158 |
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 221 469 | 221 469 |
| Sum brutto utlån | 7 747 713 | 1 459 316 | 221 469 | 9 428 498 |
| Nedskrivninger | -4 398 | -11 884 | -25 267 | -41 550 |
| Sum utlån til balanseført verdi | 7 743 315 | 1 447 431 | 196 202 | 9 386 949 |
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Personmarkedet | |||
|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum utlån |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 4 985 941 | 29 441 | 0 | 5 015 382 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 755 079 | 306 206 | 0 | 1 061 285 |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 35 151 | 385 376 | 0 | 420 527 |
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 51 533 | 51 533 |
| Sum brutto utlån | 5 776 171 | 721 023 | 51 533 | 6 548 727 |
| Nedskrivninger | -854 | -3 497 | -4 381 | -8 732 |
| Sum utlån til bokført verdi | 5 775 317 | 717 526 | 47 152 | 6 539 995 |
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet | Bedriftsmarkedet | |||
|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum utlån |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 581 846 | 840 | 0 | 582 687 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 1 202 893 | 236 624 | 0 | 1 439 517 |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 186 803 | 500 829 | 0 | 687 631 |
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 169 936 | 169 936 |
| Sum brutto utlån | 1 971 542 | 738 292 | 169 936 | 2 879 771 |
| Nedskrivninger | -3 544 | -8 387 | -20 887 | -32 818 |
| Sum utlån til bokført verdi | 1 967 999 | 729 905 | 149 050 | 2 846 954 |
| Ubenyttede kreditter og garantier fordelt på nivå for kredittkvalitet | Ubenyttede kreditter og garantier | |||
|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum eksponering |
| Lav risiko (risikoklasse 1-3) | 470 931 | 1 024 | 0 | 471 954 |
| Middels risiko (risikoklasse 4-7) | 130 135 | 37 503 | 0 | 167 638 |
| Høy risiko (risikoklasse 8-10) | 12 066 | 36 215 | 0 | 48 281 |
| Kredittforringede (risikoklasse 11-12) | 0 | 0 | 7 259 | 7 259 |
| Sum ubenyttede kreditter og garantier | 613 131 | 74 742 | 7 259 | 695 133 |
| Nedskrivninger | -256 | -398 | -212 | -866 |
| Netto ubenyttede kreditter og garantier | 612 876 | 74 344 | 7 047 | 694 267 |
Note 7 Fordeling av utlån
| Utlån fordelt på fordringstyper | 2024 | 2023 |
|---|---|---|
| Kasse-, drifts- og brukskreditter | 873 754 | 890 608 |
| Byggelån | 322 418 | 365 310 |
| Nedbetalingslån | 8 388 633 | 8 172 580 |
| Brutto utlån og fordringer på kunder | 9 584 805 | 9 428 498 |
| Nedskrivning steg 1 | -3 800 | -4 398 |
| Nedskrivning steg 2 | -6 967 | -11 884 |
| Nedskrivning steg 3 | -32 052 | -25 267 |
| Netto utlån og fordringer på kunder | 9 541 986 | 9 386 949 |
| Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS | 2 721 583 | 2 550 222 |
| Utlån inkl. Eika Boligkreditt AS | 12 263 570 | 11 937 171 |
| Brutto utlån fordelt på geografi | 2024 | 2023 |
|---|---|---|
| Melhus | 3 713 393 | 3 621 958 |
| Trondheim | 6 801 816 | 6 558 521 |
| Trondheimsregion for øvrig | 1 293 001 | 1 336 955 |
| Annet | 498 178 | 461 287 |
| Sum | 12 306 388 | 11 978 721 |
Note 8 Kredittforringede engasjementer
2024
| Fordelt etter sektor/næring | Brutto kredittforringede engasjement | Nedskrivning steg 3 | Netto nedskrevne engasjement | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Personmarkedet | 78 452 | -4 643 | 73 810 | |||
| Næringssektor fordelt: | ||||||
| Primærnæringer | 11 073 | -732 | 10 341 | |||
| Bygg og anleggsvirksomhet | 89 121 | -12 154 | 76 968 | |||
| Varehandel | 13 347 | -184 | 13 163 | |||
| Transport | 6 844 | -5 712 | 1 132 | |||
| Omsetning og drift av fast eiendom | 135 179 | -1 036 | 134 143 | |||
| Tjenesteytende virksomhet | 13 912 | -8 225 | 5 687 | |||
| Sum | 347 930 | -32 686 | 315 244 | |||
Banken har 149,0 mill engasjementer i steg 3 hvor det ikke er foretatt nedskriving grunnet verdien på sikkerhetsstillelsen, tilsvarende tall for 2023 var 64,4 mill.
Banken har per 31.12.2024 13,0 mill. i tapskonstaterte engasjementer som fortsatt inndrives. Inntekter fra denne aktiviteten vil føres som en reduksjon av nedskrivinger. Tilsvarende tall for 2023 var 11,7 mill.
2023
| Fordelt etter sektor/næring | Brutto kredittforringede engasjement | Nedskrivning steg 3 | Netto nedskrevne engasjement | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Personmarkedet | 51 770 | -4 391 | 47 379 | |||
| Næringssektor fordelt: | ||||||
| Bygg og anleggsvirksomhet | 74 182 | -8 371 | 65 812 | |||
| Varehandel | 20 087 | -2 172 | 17 915 | |||
| Transport | 8 523 | -3 108 | 5 415 | |||
| Omsetning og drift av fast eiendom | 62 572 | -1 082 | 61 489 | |||
| Tjenesteytende virksomhet | 11 843 | -6 355 | 5 488 | |||
| Sum | 228 977 | -25 479 | 203 498 | |||
| Kredittforringede engasjementer | 2024 | 2023 |
|---|---|---|
| Brutto engasjementer med over 90 dagers overtrekk - personmarked | 37 756 | 19 442 |
| Brutto engasjementer med over 90 dagers overtrekk - bedriftsmarked | 112 089 | 95 866 |
| Nedskrivning steg 3 | -31 571 | -19 823 |
| Netto engasjementer med over 90 dagers overtrekk | 118 273 | 95 485 |
| Brutto andre kredittforringede engasjementer - personmarkedet | 40 697 | 32 328 |
| Brutto andre kredittforringede engasjementer - bedriftsmarkedet | 157 388 | 81 341 |
| Nedskrivning steg 3 | -4 442 | -5 656 |
| Netto andre kredittforringede engasjementer | 193 643 | 108 013 |
| Netto kredittforringede engasjementer | 311 916 | 203 498 |
| 2024 | 2023 | |||
|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Beløp | % | Beløp | % |
| Engasjementer med pant i bolig | 312 105 | 89,7 % | 124 074 | 54,2 % |
| Engasjementer med pant i annen sikkerhet | 17 751 | 5,1 % | 36 338 | 15,9 % |
| Engasjementer med pant i næringseiendom | 16 196 | 4,7 % | 64 092 | 28,0 % |
| Engasjementer uten sikkerhet | 1 878 | 0,5 % | 4 473 | 2,0 % |
| Sum kredittforringede engasjementer | 347 930 | 100 % | 228 977 | 100 % |
Note 9 Forfalte og kredittforringede utlån
Antall dager i forfall regnes fra det tidspunktet et lån har et overtrekk som overstiger den relative- og absolutte grensen. For både PM- og BM-kunder er den relative grensen lik 1% av kundens samlede eksponeringer. For PM-kunder er den absolutte grensen lik 1.000 kroner og for BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner.
| Ikke forfalte utlån | Under 1 mnd. | Over 1 t.o.m. 3 mnd | Over 3 t.o.m. 6 mnd. | Over 6 t.o.m. 12 mnd. | Over 1 år | Sum forfalte utlån | Andre kredittforringede utlån | Sikkerhet for forfalte utlån > 90 dg. | Sikkerhet for andre kredittforringede utlån | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2024 | ||||||||||
| Privatmarkedet | 6 454 260 | 7 663 | 8 512 | 7 152 | 9 523 | 21 081 | 53 931 | 40 697 | 37 533 | 40 579 |
| Bedriftsmarkedet | 2 922 300 | 40 301 | 2 309 | 4 | 38 901 | 72 800 | 154 315 | 157 388 | 146 350 | 97 856 |
| Totalt | 9 376 559 | 47 964 | 10 821 | 7 156 | 48 424 | 93 880 | 208 245 | 198 085 | 183 883 | 138 436 |
| 2023 | ||||||||||
| Privatmarkedet | 6 501 439 | 14 224 | 13 622 | 7 884 | 7 446 | 4 112 | 47 288 | 32 328 | 19 418 | 30 072 |
| Bedriftsmarkedet | 2 750 567 | 3 374 | 24 648 | 50 804 | 16 471 | 33 907 | 129 204 | 81 341 | 80 786 | 33 966 |
| Totalt | 9 252 006 | 17 597 | 38 271 | 58 688 | 23 917 | 38 020 | 176 493 | 113 669 | 100 204 | 64 038 |
Note 10 Eksponering på utlån
2024
| Tall i tusen kroner | Brutto utlån | Ned- skriving steg 1 | Ned- skriving steg 2 | Ned- skriving steg 3 | Ubenyttede kreditter | Garantier | Taps- avsetning steg 1 | Taps- avsetning steg 2 | Taps- avsetning steg 3 | Maks kreditt- eksponering |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Personmarkedet | 6 508 190 | -770 | -1 842 | -4 643 | 291 996 | 1 162 | -9 | -19 | 0 | 6 794 064 |
| Næringssektor fordelt: | ||||||||||
| Primærnæringer | 435 614 | -201 | -203 | -732 | 49 640 | 248 | -6 | -1 | 0 | 484 359 |
| Industri og bergverk | 21 300 | -24 | -31 | 0 | 2 656 | 1 349 | -1 | -7 | 0 | 25 242 |
| Kraftforsyvning | 5 046 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 5 046 |
| Bygg og anleggsvirksomhet | 926 244 | -811 | -1 248 | -11 740 | 168 571 | 28 645 | -149 | -29 | -414 | 1 109 070 |
| Varehandel | 60 579 | -67 | -80 | 16 | 14 909 | 14 563 | -37 | -21 | -200 | 89 661 |
| Transport | 46 466 | -37 | -4 | -5 712 | 4 346 | 3 384 | -1 | -3 | 0 | 48 439 |
| Overnattings- og serveringsvirksomhet | 13 147 | -37 | 0 | 0 | 53 | 337 | 0 | 0 | 0 | 13 499 |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 1 412 667 | -1 776 | -3 269 | -1 016 | 149 158 | 11 735 | -113 | -7 | -20 | 1 567 359 |
| Tjenesteytende virksomhet | 155 551 | -76 | -289 | -8 225 | 10 393 | 1 810 | -2 | 0 | 0 | 159 163 |
| Sum | 9 584 805 | -3 800 | -6 967 | -32 052 | 691 722 | 63 233 | -319 | -86 | -634 | 10 295 903 |
2023
| Tall i tusen kroner | Brutto utlån | Ned- skriving steg 1 | Ned- skriving steg 2 | Ned- skriving steg 3 | Ubenyttede kreditter | Garantier | Taps- avsetning steg 1 | Taps- avsetning steg 2 | Taps- avsetning steg 3 | Maks kreditt- eksponering |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Personmarkedet | 6 548 727 | -854 | -3 497 | -4 381 | 333 338 | 29 175 | -15 | -21 | 0 | 6 902 472 |
| Næringssektor fordelt: | ||||||||||
| Primærnæringer | 151 990 | -42 | -479 | 143 | 20 535 | 75 | -2 | 0 | 0 | 172 220 |
| Industri og bergverk | 22 622 | -20 | -67 | 0 | 4 205 | 1 349 | -4 | -5 | 0 | 28 080 |
| Kraftforsyvning | 5 346 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 5 345 |
| Bygg og anleggsvirksomhet | 852 628 | -1 558 | -2 095 | -8 313 | 145 246 | 39 963 | -153 | -94 | -212 | 1 025 412 |
| Varehandel | 63 848 | -60 | -226 | -2 172 | 16 116 | 11 982 | -18 | -100 | 0 | 89 371 |
| Transport | 14 456 | -1 | -21 | -3 108 | 3 785 | 3 396 | -1 | -11 | 0 | 18 494 |
| Overnattings- og serveringsvirksomhet | 16 296 | -14 | 0 | 0 | 53 | 172 | 0 | 0 | 0 | 16 506 |
| Informasjon og kommunikasjon | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 1 518 877 | -1 705 | -5 338 | -1 082 | 81 652 | 12 756 | -58 | -163 | 0 | 1 604 940 |
| Tjenesteytende virksomhet | 233 709 | -144 | -162 | -6 355 | 15 887 | 2 136 | -4 | -3 | 0 | 245 064 |
| Sum | 9 428 498 | -4 398 | -11 884 | -25 267 | 620 818 | 101 005 | -256 | -398 | -212 | 10 107 906 |
Note 11 Nedskrivninger, tap, finansiell risiko
Bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier er gruppert i tre steg, fordelingen mellom stegene gjøres for det enkelte lån eller engasjement. Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivninger og brutto balanseført utlån, garantier og ubenyttede trekkrettigheter for hvert steg, og inkluderer følgende elementer:
- Overføring mellom stegene som skyldes endring i kredittrisiko, fra 12 måneders forventet kredittap i steg 1 til kreditt tap over levetiden til instrumentet i steg 2 og steg 3.
- Økning i nedskrivninger eller engasjement ved utstedelse av nye utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
- Reduksjon i nedskrivninger eller engasjement ved fraregning av utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
- Økning eller reduksjon i nedskrivninger eller engasjement som skyldes endringer i inputvariabler, beregningsforutsetninger, makroøkonomiske forutsetninger og effekten av diskontering.
- Netto endring viser endring i tap eller engasjement som følge av innbetalinger/økning av saldo der lån ikke har skiftet trinn.
- Konstaterte tap
| 31.12.2024 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivninger pr. 01.01.2024 | 854 | 3 496 | 4 391 | 8 741 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 1 037 | -844 | -192 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -52 | 53 | -1 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -1 | -526 | 528 | 0 |
| Netto endring | -1 135 | 461 | 313 | -361 |
| Endringer som følge av nye eller økte utlån | 299 | 417 | 0 | 716 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -232 | -1 213 | -395 | -1 840 |
| Nedskrivninger personmarkedet pr. 31.12.2024 | 770 | 1 842 | 4 643 | 7 255 |
| 31.12.2024 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån til kunder - personmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto utlån pr. 01.01.2024 | 5 780 780 | 716 140 | 51 539 | 6 548 459 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 210 990 | -204 070 | -6 920 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -133 071 | 133 241 | -171 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -5 243 | -39 987 | 45 230 | 0 |
| Netto endring | -313 929 | -25 050 | -2 222 | -341 201 |
| Nye utlån utbetalt | 2 041 707 | 98 206 | 0 | 2 139 913 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -1 562 844 | -267 137 | -8 999 | -1 838 981 |
| Brutto utlån til personmarkedet pr. 31.12.2024 | 6 018 391 | 411 343 | 78 457 | 6 508 191 |
| 31.12.2024 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivninger pr. 01.01.2024 | 3 544 | 8 388 | 20 885 | 32 817 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 1 331 | -1 331 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -103 | 447 | -344 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -488 | -3 536 | 4 025 | 0 |
| Netto endring | -1 405 | 2 365 | 5 798 | 6 758 |
| Endringer som følge av nye eller økte utlån | 981 | 716 | 38 | 1 735 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -830 | -1 923 | -2 992 | -5 745 |
| Nedskrivninger bedriftsmarkedet pr. 31.12.2024 | 3 030 | 5 125 | 27 409 | 35 564 |
| 31.12.2024 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån til kunder - bedriftsmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto utlån pr. 01.01.2024 | 1 992 678 | 672 859 | 214 498 | 2 880 035 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 208 763 | -208 763 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -135 396 | 139 423 | -4 028 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -15 684 | -149 067 | 164 751 | 0 |
| Netto endring | -608 | 92 726 | -110 453 | -18 335 |
| Nye utlån utbetalt | 791 648 | 62 274 | 9 566 | 863 488 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -456 464 | -176 274 | -15 835 | -648 574 |
| Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2024 | 2 384 937 | 433 178 | 258 499 | 3 076 614 |
| 31.12.2024 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivninger pr. 01.01.2024 | 256 | 398 | 212 | 866 |
| Overføringer: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 48 | -48 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -8 | 8 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | 0 | -43 | 44 | 0 |
| Netto endring | -26 | 33 | 177 | 184 |
| Endringer som følge av nye eller økte ubenyttede kreditter og garantier | 199 | 13 | 201 | 413 |
| Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden | -150 | -274 | 0 | -424 |
| Nedskrivninger pr. 31.12.2024 | 319 | 86 | 634 | 1 039 |
| 31.12.2024 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Ubenyttede kreditter og garantier | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto balanseførte engasjement pr. 01.01.2024 | 663 722 | 77 195 | 7 259 | 748 176 |
| Overføringer: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 11 678 | -11 678 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -16 943 | 16 943 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -370 | -779 | 1 149 | 0 |
| Netto endring | -67 117 | -9 593 | -2 444 | -79 154 |
| Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier | 306 246 | 3 005 | 5 014 | 314 265 |
| Engasjement som er fraregnet i perioden | -168 694 | -59 638 | 0 | -228 332 |
| Brutto engasjement pr. 31.12.2024 | 728 522 | 15 455 | 10 978 | 754 955 |
| 2023 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivinger pr. 01.01.2023 | 1 030 | 2 650 | 1 906 | 5 586 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 312 | -312 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -129 | 129 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -16 | -94 | 110 | 0 |
| Netto endring | -501 | 702 | 2 428 | 2 629 |
| Endringer som følge av nye eller økte utlån | 361 | 1 061 | 4 | 1 426 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -203 | -640 | -58 | -900 |
| Nedskrivinger personmarkedet pr. 31.12.2023 | 854 | 3 496 | 4 391 | 8 741 |
| 2023 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
| Brutto utlån til kunder - personmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto utlån pr. 01.01.2023 | 5 880 412 | 439 521 | 30 866 | 6 350 799 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 72 957 | -72 955 | -2 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -314 028 | 314 028 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -22 090 | -10 097 | 32 187 | 0 |
| Netto endring | -158 191 | 4 996 | -8 957 | -162 152 |
| Nye utlån utbetalt | 1 891 669 | 178 831 | 12 | 2 070 512 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -1 569 949 | -138 183 | -2 567 | -1 710 699 |
| Brutto utlån til personmarkedet pr. 31.12.2023 | 5 780 780 | 716 140 | 51 539 | 6 548 459 |
| 2023 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivinger pr. 01.01.2023 | 2 773 | 9 598 | 6 817 | 19 188 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 2 897 | -2 897 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -635 | 635 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -350 | -645 | 995 | 0 |
| Netto endring | -1 881 | 2 616 | 12 044 | 12 779 |
| Endringer som følge av nye eller økte utlån | 1 237 | 597 | 1 340 | 3 174 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -497 | -1 516 | -311 | -2 324 |
| Nedskrivinger bedriftsmarkedet pr. 31.12.2023 | 3 544 | 8 388 | 20 885 | 32 817 |
| 2023 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
| Brutto utlån til kunder - bedriftsmarkedet | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto utlån pr. 01.01.2023 | 1 915 986 | 685 328 | 42 560 | 2 643 874 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 287 714 | -287 714 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -359 107 | 359 107 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -46 750 | -102 918 | 149 668 | 0 |
| Netto endring | -183 762 | 102 111 | 15 479 | -66 171 |
| Nye utlån utbetalt | 667 113 | 56 974 | 10 886 | 734 973 |
| Utlån som er fraregnet i perioden | -288 516 | -140 029 | -4 096 | -432 641 |
| Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2023 | 1 992 678 | 672 859 | 214 498 | 2 880 035 |
| 2023 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Nedskrivinger pr. 01.01.2023 | 351 | 891 | 846 | 2 088 |
| Overføringer: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 256 | -253 | -3 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -46 | 46 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -2 | -98 | 100 | 0 |
| Netto endring | -300 | -120 | -254 | -675 |
| Endringer som følge av nye eller økte ubenyttede kreditter og garantier | 147 | 53 | 0 | 200 |
| Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden | -150 | -120 | -477 | -747 |
| Nedskrivinger pr. 31.12.2023 | 256 | 398 | 212 | 866 |
| 2023 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
| Ubenyttede kreditter og garantier | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Brutto balanseførte engasjement pr. 01.01.2023 | 803 817 | 128 686 | 8 418 | 940 921 |
| Overføringer: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 29 552 | -29 544 | -7,5 | 0 |
| Overføringer til steg 2 | -129 433 | 129 433 | 0 | 0 |
| Overføringer til steg 3 | -2 391 | -5 757 | 8 148 | 0 |
| Netto endring | -100 497 | -144 178 | -3 918 | -248 594 |
| Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier | 157 848 | 31 521 | 0 | 189 369 |
| Engasjement som er fraregnet i perioden | -95 174 | -32 965 | -5 382 | -133 520 |
| Brutto balanseførte engasjement pr. 31.12.2023 | 663 722 | 77 195 | 7 259 | 748 176 |
| Resultatførte tap på utlån, kreditter og garantier | 2024 | 2023 |
|---|---|---|
| Endring i perioden i steg 3 på utlån | 15 172 | 16 544 |
| Endring i perioden i steg 3 på garantier | 422 | -634 |
| Endring i perioden i forventet tap steg 1 og 2 | -5 764 | 928 |
| Konstaterte tap i perioden | 8 219 | 6 865 |
| Periodens inngang på tidligere perioders nedskrivninger | -2 354 | -1 010 |
| Tapskostnader i perioden | 15 696 | 22 693 |
Note 12 Store engasjement
Pr. 31. desember 2024 utgjorde de 10 største konsoliderte kredittengasjementene i morbank 11,40 % (2023: 11,63 %) av brutto engasjement. Banken har 2 konsoliderte engasjement som blir rapportert som store engasjement, dvs. mer enn 10,00 % av kjernekapital. Det største konsoliderte kredittengasjementet er på 13,79 % av kjernekapital.
| 2024 | 2023 | |
|---|---|---|
| 10 største engasjement | 1 179 043 | 1 180 593 |
| Totalt brutto engasjement | 10 339 760 | 10 150 321 |
| i % brutto engasjement | 11,40 % | 11,63 % |
| Kjernekapital | 1 504 591 | 1 198 985 |
| i % kjernekapital | 78,36 % | 98,47 % |
| Største engasjement utgjør | 13,79 % | 18,57 % |
Brutto engasjement inkluderer utlån til kunder før nedskrivning, ubenyttede kredittrammer, garantier og ubenyttede garantirammer.
Note 13 Sensitivitet
Nedskrivningsmodellen bygger på flere kritiske forutsetninger, blant annet misligholdssannsynlighet, tap ved mislighold og generell makroutvikling. Banken har gjennomført sensitivitetsanalyser på modellberegnede nedskrivninger som vises i tabell under. Tapsavsetningene i denne noten knytter seg til modellberegnede tapsavsetningene for engasjementer i steg 1 og 2, eventuelle tilleggsavsetninger og tapsavsetninger for engasjementer i steg 3 er holdt utenfor.
| 2024 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier | Bokførte nedskrivninger | Scenario 1 | Scenario 2 | Scenario 3 | Scenario 4 | Scenario 5 | Scenario 6 | Scenario 7 | Scenario 8 |
| Steg 1 | 4 124 | 3 448 | 3 425 | 4 115 | 3 816 | 5 916 | 7 154 | 1 884 | 4 715 |
| Steg 2 | 7 646 | 9 234 | 8 814 | 9 429 | 7 224 | 12 631 | 10 817 | 5 175 | 9 192 |
| Tapsavsetningene i denne noten knytter seg til modellberegnede tapsavsetningene for engasjementer i steg 1 og 2, | |||||||||
| eventuelle tilleggsavsetninger og tapsavsetninger for engasjementer i steg 3 er holdt utenfor. | |||||||||
| 2023 | |||||||||
| Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier | Bokførte nedskrivninger | Scenario 1 | Scenario 2 | Scenario 3 | Scenario 4 | Scenario 5 | Scenario 6 | Scenario 7 | Scenario 8 |
| Steg 1 | 4 721 | 3 960 | 4 193 | 4 711 | 4 357 | 6 396 | 8 227 | 2 259 | 5 375 |
| Steg 2 | 14 118 | 11 850 | 13 523 | 15 732 | 13 083 | 21 532 | 20 163 | 9 044 | 16 469 |
Beskrivelse av scenarioene:
Bokførte nedskrivninger
Nedskrivninger i steg 1 og 2 som beregnet i nedskrivningsmodellen.
Scenario 1: Ingen påvirkning fra makromodell
Senarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en konstant "forventning til fremtiden". Det betyr at senarioet beskriver en forventning om "ingen endringer i økonomien" frem i tid. Scenarioet kan med fordel benyttes til å vurdere konsekvensene av framtidsforventningene i de geografiske områder eller bransjer, som har større justeringer.
Scenario 2: Full løpetid på alle avtaler
Senarioet behandler alle fasiliteter med full løpetid og simulere hvordan nedskrivingen vil endres
hvis alle fasiliteter anvender kontraktuell løpetid. Nedskrivningsmodellen benytter ellers for steg 1 ett års løpetid og for steg 2 en gjennomsnittlig forventet løpetid ved beregning av nedskrivninger.
Scenario 3: PD 12 mnd. økt med 10 %
Endringen, som følge av en 10 % stigning i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved en isolert stigning i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordeling og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Scenarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.
Scenario 4: PD 12 mnd. redusert med 10 %
Endringen, som følge av et 10% fall i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved et isolert fall i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordelingen og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Scenarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.
Scenario 5: LGD justert til å simulere 30 % fall i boligpriser
LGD, tap gitt mislighold, er endret slik at det simulerer en nedgang i boligpriser på 30 %, noe som vil gi betydelige tap ved realisasjon.
Scenario 6: Forventning til fremtiden der nedsidescenarioet vektes 100 %
Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på nedsidescenarioet.
Scenario 7: Forventning til fremtiden der oppsidescenarioet vektes 100%
Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på oppsidescenarioet
Scenario 8: LGD justert til å simulere 20 % fall i boligpriser
LGD, tap gitt mislighold, er endret slik at det simulerer en nedgang i boligpriser på 20 %, noe som vil gi betydelig tap ved realisasjon.
Note 14 Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken i en gitt situasjon ikke er i stand til å refinansiere seg i tilstrekkelig grad til at banken kan møte sine forpliktelser. Banken har en likviditetsrisiko ved at utlånene er forholdsvis langsiktige, mens innskuddene stort sett kan disponeres på relativ kort varsel. Denne risikoen er forsøkt dekket på to måter: Etablering av lånerammer i norske finansinstitusjoner, samt flere konkrete policykrav på likviditetsområdet, blant annet at bankens kundeinnskudd skal utgjøre minst 70 % av netto utlån. Banken har ubenyttede kommiterte trekkrettigheter i andre finansinstitusjoner på 300 mill.
Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde, per 31. desember 2024 var innskuddsdekningen på 74,9%.
LCR (Liquidity Coverage Ratio) er et likviditetskrav som måler størrelsen på bankens likvide eiendeler i forhold til netto likviditetsutgang 30 dager frem i tid, og pr. 31. desember 2024 utgjør LCR 215 %.
Melhus Sparebank har i 2024 jevnt over ligget godt innenfor egne definerte likviditetsrammer. Banken har en relativt lav grad av finansiering i obligasjonsmarkedet, men opplever god tillit og har god dialog med aktørene pengemarkedet. Bankens likviditetssituasjon må kunne karakteriseres som god.
Banken er medeier i Eika Boligkreditt AS og har pr. 31. desember 2024 overført netto 2 721 mill. NOK til dette selskapet. På kort tid kan banken normalt klargjøre en portefølje på i overkant 1 mrd NOK til overføring til boligkredittforetaket. Dette er med på å redusere bankens likviditetsrisiko, selv om banken som medeier også har et ansvar for fundingen av Eika Boligkreditt AS. Denne risikoen vurderes normalt som liten, se ytterligere informasjon om likviditetsforpliktelsen i note 40.
| 2024 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Avtalt løpetid for hovedposter i balansen | På | ||||||
| 0- 1 mnd | 1-3 mnd | 3 mnd-1 år | 1- 5 år | Over 5 år | forespørsel | Totalt | |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 4 920 | 4 920 |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 141 844 | 141 844 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 1 276 934 | 95 746 | 274 453 | 480 164 | 7 414 690 | 0 | 9 541 986 |
| Rentebærende verdipapirer | 0 | 0 | 15 141 | 645 566 | 0 | 0 | 660 707 |
| Aksjer | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 455 489 | 455 489 |
| Sum finansielle eiendeler | 1 276 934 | 95 746 | 289 594 | 1 125 729 | 7 414 690 | 602 254 | 10 804 947 |
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 7 162 748 | 2 956 | 4 563 | 3 413 | 1 954 | 0 | 7 175 634 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 6 957 | 222 265 | 518 404 | 1 592 572 | 0 | 0 | 2 340 198 |
| Ansvarlig lånekapital | 1 373 | 1 290 | 7 866 | 181 112 | 0 | 0 | 191 642 |
| Fondsobligasjonskapital som EK | 0 | 2 280 | 6 723 | 138 363 | 0 | 0 | 147 366 |
| Sum forpliktelser | 7 171 078 | 228 790 | 537 557 | 1 915 461 | 1 954 | 0 | 9 854 840 |
| Avtalt løpetid for hovedposter i balansen | På | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 0- 1 mnd | 1-3 mnd | 3 mnd-1 år | 1- 5 år | Over 5 år | forespørsel | Totalt | |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 4 261 | 4 261 |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 194 261 | 194 261 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 1 266 285 | 95 736 | 284 791 | 515 506 | 7 224 631 | 0 | 9 386 949 |
| Rentebærende verdipapirer | 0 | 0 | 0 | 708 815 | 0 | 118 115 | 826 930 |
| Øvrige eiendeler | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 666 583 | |
| Sum finansielle eiendeler | 1 266 285 | 95 736 | 284 791 | 1 224 321 | 7 224 631 | 316 637 | 11 078 984 |
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 2 867 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 867 |
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 7 196 582 | 900 | 3 059 | 143 | 5 320 | 0 | 7 206 004 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 6 727 | 122 862 | 526 390 | 1 693 415 | 0 | 0 | 2 349 395 |
| Øvrig gjeld | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 78 150 | 78 150 |
| Ansvarlig lånekapital | 0 | 2 631 | 85 236 | 85 333 | 0 | 0 | 173 201 |
| Fondsobligasjonskapital som EK | 0 | 2 334 | 65 721 | 62 958 | 0 | 0 | 131 012 |
| Ubenyttede trekkrettigheter og ikke utbetalte lånetilsagn | 16 700 | 0 | 0 | 0 | 0 | 623 799 | 640 499 |
| Sum forpliktelser | 7 222 876 | 128 727 | 680 406 | 1 841 850 | 5 320 | 701 949 | 10 581 127 |
Note 15 Valutarisiko
Banken har ikke valutabeholding, aktiva- eller passivaposter i utenlandsk valuta per 31.12.2024
Note 16 Kursrisiko
Kursrisiko på verdipapir er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Banken har etablert rammer forinvesteringer. Investeringer ut over ramme skal godkjennes av bankens styre.
Note 17 Renterisiko
Renterisiko oppstår i forbindelse med banken sin utlåns- og innlånsvirksomhet. Renterisiko er ett resultat av at rentebindingstiden for banken sin eiendel- og gjeldsside ikke er sammenfallende. Banken har som strategi å ikke pådra seg vesentlig renterisiko innenfor den ordinære virksomheten. Bankens utlån og finansiering er i all hovedsak i flytende rente. Dette fører til en avgrenset eksponering mot endringer i markedsrente.
2024
| Tidspunkt fram til endring av rentevilkår | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Rentebinding 0 - 1 mnd. | Rentebinding1 - 3 mnd. | Rentebinding 3 mnd. - 1år | Rentebinding 1 - 5 år | Rentebinding over 5 år | Uten rente-eksponering | Sum |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 4 920 | 4 920 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 141 844 | 141 844 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 0 | 9 504 490 | 6 013 | 21 765 | 9 718 | 0 | 9 541 986 |
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | 136 757 | 485 851 | 0 | 0 | 0 | 0 | 622 608 |
| Finansielle derivater | 158 | 278 | - 3 | - 120 | 49 | 0 | 362 |
| Øvrige eiendeler | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 744 872 | 744 872 |
| Sum eiendeler | 136 915 | 9 990 619 | 6 010 | 21 646 | 9 768 | 891 637 | 11 056 594 |
| -herav i utanlandsk valuta | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 0 | 6 815 601 | 360 033 | 0 | 0 | 0 | 7 175 634 |
| Obligasjonsgjeld | 252 889 | 1 863 124 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 116 013 |
| Finansielle derivater | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Øvrig gjeld | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 88 861 | 88 861 |
| Ansvarlig lånekapital | 80 966 | 70 272 | 0 | 0 | 0 | 0 | 151 238 |
| Sum gjeld | 333 854 | 8 748 998 | 360 033 | 0 | 0 | 88 861 | 9 531 746 |
| Netto renteeksponering eiendeler og gjeld | -196 940 | 1 241 621 | -354 023 | 21 646 | 9 768 | 802 776 | 1 524 848 |
2023
| Tall i tusen kroner | Rentebinding 0 - 1 mnd. | Rentebinding1 - 3 mnd. | Rentebinding 3 mnd. - 1år | Rentebinding 1 - 5 år | Rentebinding over 5 år | Uten rente-eksponering | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontanter og kontantekvivalenter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 4 261 | 4 261 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 194 261 | 194 261 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 0 | 9 356 818 | 6 499 | 13 668 | 9 967 | 0 | 9 386 952 |
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | 147 301 | 527 338 | 0 | 34 176 | 0 | 0 | 708 815 |
| Finansielle derivater | 109 | 20 | 229 | 141 | 0 | 0 | 498 |
| Øvrige eiendeler | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 784 698 | 784 698 |
| Sum eiendeler | 147 409 | 9 884 176 | 6 728 | 47 984 | 9 967 | 983 221 | 11 079 485 |
| -herav i utanlandsk valuta | 0 | 0 | |||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 2 867 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 867 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 0 | 6 667 098 | 0 | 538 906 | 0 | 0 | 7 206 004 |
| Obligasjonsgjeld | 506 092 | 1 657 901 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 163 993 |
| Finansielle derivater | 170 | 0 | 0 | 170 | |||
| Øvrig gjeld | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 78 150 | 78 150 |
| Ansvarlig lånekapital | 0 | 150 274 | 0 | 0 | 0 | 0 | 150 274 |
| Sum gjeld | 508 959 | 8 475 443 | 0 | 538 906 | 0 | 78 150 | 9 601 457 |
| Netto renteeksponering eiendeler og gjeld | -361 549 | 1 408 733 | 6 728 | -490 922 | 9 967 | 905 071 | 1 478 028 |
Note 18 Netto renteinntekter
| 2024 | 2023 | |
|---|---|---|
| Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og finansforetak | 13 526 | 8 480 |
| Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden av utlån til og fordringer på kunder | 610 421 | 524 636 |
| Renter og lignende inntekter av sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir | 36 828 | 30 924 |
| Øvrige renteinntekter og lignende inntekter | 479 | 554 |
| Sum renteinntekter og lignende inntekter | 661 254 | 564 595 |
| Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner | 1 082 | 996 |
| Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder | 262 094 | 201 645 |
| Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer | 122 011 | 102 326 |
| Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital | 11 721 | 6 431 |
| Andre rentekostnader og lignende kostnader | 4 790 | 4 063 |
| Sum rentekostnader og lignende kostnader | 401 699 | 315 460 |
| Netto renteinntekter | 259 555 | 249 135 |
Note 19 Segmentinformasjon
Segmentrapporteringen er basert på intern ledelsesrapportering. Resultat og balanseoppstillingen for segmentene følger av en sammenstilling av intern finansiell rapportering for de to forretningsområdene i henhold til bankens styringsmodell. Banken har to segmenter, Privatmarked (PM) og Bedriftsmarked (BM), basert på bankens to hovedkundegrupper og i tråd med den interne organiseringen av bankens virksomhet. Øvrig virksomhet presenteres samlet, og er i hovedsak knyttet til fellestjenester og plasseringer.
Regnskapsprinsippene som benyttes for utarbeidelse av segmentinformasjon er de samme som for utarbeidelse av årsregnskapet. Konsernet har kun virksomhet i Norge, og alle inntekter er opptjent i Norge. Alle eiendeler er også hjemmehørende i Norge.
| 2024 | 2023 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| RESULTAT | PM | BM | Ufordelt | Totalt | PM | BM | Ufordelt | Totalt |
| Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 160 256 | 99 299 | 0 | 259 555 | 226 955 | 96 037 | -73 857 | 249 135 |
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 0 | 0 | 9 678 | 9 678 | 0 | 0 | 14 305 | 14 305 |
| Netto provisjonsinntekter | 12 087 | 3 107 | 46 363 | 61 557 | 12 356 | 1 939 | 31 685 | 45 980 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | 0 | 0 | 8 228 | 8 228 | 0 | 0 | 6 020 | 6 020 |
| Andre driftsinntekter | 0 | 0 | 5 099 | 5 099 | 0 | 0 | 26 882 | 26 882 |
| Netto andre driftsinntekter | 12 087 | 3 107 | 69 368 | 84 562 | 12 356 | 1 939 | 78 892 | 93 187 |
| Lønn og personalkostnader | 40 442 | 15 864 | 22 992 | 79 298 | 30 722 | 16 069 | 23 997 | 70 788 |
| Andre driftskostnader | 0 | 0 | 63 630 | 63 630 | 0 | 0 | 62 185 | 62 185 |
| Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler | 0 | 0 | 5 771 | 5 771 | 0 | 0 | 9 622 | 9 622 |
| Sum driftskostnader | 40 442 | 15 864 | 92 393 | 148 700 | 30 722 | 16 069 | 95 804 | 142 595 |
| Tap på utlånsengasjement og garantier | 1 904 | 13 792 | 0 | 15 696 | 3 847 | 18 846 | 0 | 22 694 |
| Resultat før skatt | 129 997 | 72 750 | -23 025 | 179 721 | 204 742 | 63 061 | -90 770 | 177 033 |
| BALANSETALL | PM | BM | Ufordelt | Totalt | PM | BM | Ufordelt | Totalt |
| Netto utlån til og fordringer på kundar | 6 500 936 | 3 041 050 | 9 541 986 | 6 539 995 | 2 846 954 | 9 386 949 | ||
| Innskudd fra kunder | 3 997 225 | 3 178 409 | 7 175 634 | 3 857 506 | 3 348 498 | 7 206 004 | ||
Note 20 Andre inntekter
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 2024 | 2023 |
|---|---|---|
| Garantiprovision | 1 544 | 1 939 |
| Verdipapirforvaltning | 9 264 | 6 083 |
| Betalingsformidling | 13 745 | 12 298 |
| Provisjoner fra Eika Boligkreditt | 19 627 | 11 394 |
| Formidlingsprovisjoner | 1 183 | 962 |
| Forsikringstjenester | 19 694 | 18 548 |
| Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 65 057 | 51 224 |
| Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 2024 | 2023 |
|---|---|---|
| Betalingsformidling | 2 173 | 3 852 |
| Andre gebyr- og provisjonskostnader | 1 327 | 1 392 |
| Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 3 500 | 5 245 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | 2024 | 2023 |
|---|---|---|
| Netto verdiendring og gevinst/tap på rentebærende verdipapirer | 1 027 | -2 399 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre egenkapitalinstrumenter | 7 207 | 8 687 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på finansielle forpliktelser (med unntak av finansielle derivater) | -105 | -234 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater | 98 | -33 |
| Netto gevinst/tap på finansielle instrument | 8 228 | 6 020 |
| Andre driftsinntekter | 2024 | 2023 |
|---|---|---|
| Leieinntekter faste eiendomer | 4148 | 3 093 |
| Andre driftsinntekter | 951 | 23 789 |
| Sum andre driftsinntekter | 5 099 | 26 882 |
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 2024 | 2023 |
|---|---|---|
| Utbytte av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 9 678 | 14 305 |
| Sum utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 9 678 | 14 305 |
Note 21 Lønn og personalkostnader
| 2024 | 2023 | |
|---|---|---|
| Lønn | 56 478 | 50 118 |
| Arbeidsgiveravgift og finansskatt | 12 384 | 10 565 |
| Pensjoner | 6 698 | 6 558 |
| Sosiale kostnader | 3 737 | 3 546 |
| Sum lønn og andre personalkostnader | 79 298 | 70 788 |
Alle ansatte inngår i en felles innskuddsbasert ordning. Bankens pensjonsordning oppfyller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.
| 2024 | Lønn m.v. | Opptjent bonus | Pensjons-kostnad | Lån og sikk. still. |
|---|---|---|---|---|
| Banksjef | 2 058 | 43 | 908 | 4 636 |
Banksjef er med i bankens ordinære innskuddspensjonsordning. Banken har i tillegg en egen innskuddsbasert pensjonsdekning for banksjef som er forventet å gi en dekning på til sammen inntil 66% av lønn fra fylte 62 år. Banksjef har ingen opsjonsavtale med banken om kjøp eller salg av egenkapitalbevis.
| 2024 | Lønn m.v. | Opptjent bonus | Pensjons-kostnad | Lån og sikk. still. |
|---|---|---|---|---|
| Ledende ansatte | ||||
| Turid Vollan Riset (ass. Banksjef) | 1 451 | 37 | 195 | 7 918 |
| Kjellaug Angvik (leder privatmarked) | 1 203 | 34 | 132 | 4 551 |
| Bjørn Høiem (leder bedriftsmarked) | 1 280 | 34 | 153 | 5 017 |
| Marte Risberg (juridisk leder) | 1 003 | 30 | 86 | 4 561 |
| Simen Stubsjøen (kreditsjef) | 970 | 24 | 88 | 4 170 |
| Anette Strøm (risk manager) | 1 213 | 34 | 139 | 3 255 |
| Eirik Sund (leder forsikring og marked) | 1 117 | 32 | 113 | 5 191 |
| 2024 | Ordinært honorar | Lån og sikk. still. | ||
| Styret | ||||
| Bjarne Berg (styrets leder) | 220 | 2 183 | ||
| Merethe Moum (nestleder) | 180 | 0 | ||
| Bernt Gagnås (styremedlem) 1) | 33 | 2 170 | ||
| Christian Langvatn 2) | 98 | 0 | ||
| Ingrid Rønning (styremedlem) | 170 | 1 498 | ||
| Eivind Sandø-Klemmetvoll (styremedlem) | 170 | 0 | ||
| Jorunn Løvseth (styremedlem) | 130 | 319 | ||
| Anne Håkvåg (ansattevalgt) | 130 | 0 | ||
| Bård Kalvik (ansattvalgt) | 130 | 4 531 | ||
| 1) Styremedlem tom mars 2024 | ||||
| 2) Styremedlem fom mars 2024 | ||||
| 2023 | Lønn m.v. | Opptjent bonus | Pensjons-kostnad | Lån og sikk. still. |
|---|---|---|---|---|
| Banksjef | 1 907 | 36 | 865 | 6 100 |
*Lån og sikkerheter er inkl. nærstående
| 2023 | Lønn m.v. | Opptjent bonus | Pensjons-kostnad | Lån og sikk. still. |
|---|---|---|---|---|
| Ledende ansatte | ||||
| Turid Vollan Riset (ass. Banksjef) | 1 369 | 30 | 188 | 7 872 |
| Kjellaug Angvik (leder privatmarked) | 1 126 | 27 | 121 | 4 229 |
| Bjørn Høiem (leder bedriftsmarked) | 1 159 | 16 | 147 | 4 911 |
| Marte Risberg (juridisk leder) | 830 | 17 | 81 | 4 226 |
| Ragnvald Lenes (kreditsjef) | 1 142 | 28 | 120 | 4 269 |
| Anette Strøm (risk manager) | 1 117 | 28 | 134 | 3 719 |
| 2023 | Ordinært honorar | Lån og sikk. still. | ||
| Styret | ||||
| Bjarne Berg (styrets leder) | 202 | 2 285 | ||
| Merethe Moum (nestleder) | 122 | 0 | ||
| Bernt Gagnås (styremedlem) | 126 | 2 278 | ||
| Ann-Sølvi Valås Myhr (styremedlem) | 31 | 0 | ||
| Ingrid Rønning (styremedlem) | 126 | 1 576 | ||
| Eivind Sandø-Klemmetvoll (styremedlem) | 126 | 0 | ||
| Jorunn Løvseth (styremedlem) | 96 | 362 | ||
| Ståle Vandvik (ansattvalgt) | 19 | 758 | ||
| Anne Håkvåg (ansattevalgt) | 105 | 0 | ||
| Bård Kalvik (ansattvalgt) | 124 | 4 541 | ||
| Andre godtgjørelser | 2024 | 2023 | ||
| Godgjørelser til andre tillitsvalgte | 142 | 132 | ||
| Lån til generalforsamlings leder | 34 | 0 | ||
| Rentesubsidierte lån til ansatte | 138 432 | 232 616 | ||
| Ansatte | 2024 | 2023 | ||
| Antall årsverk bankvirksomhet | 67,5 | 64 | ||
| Antall ansatte bankvirksomhet | 69 | 66 | ||
| Antall årsverk totalt | 69 | 65,5 | ||
| Antall ansatte totalt | 72 | 69 | ||
| Viser for øvrig til egen godtgjørelsesrapport på bankens hjemmesider. | ||||
Note 22 Andre driftskostnader
| Andre driftskostnader | 2024 | 2023 |
|---|---|---|
| Kjøp eksterne tjenester | 15 670 | 13 751 |
| IT kostnader | 22 962 | 24 168 |
| Kostnader leide lokaler | 1 879 | 1 492 |
| Kontorrekvisita, porto, telekostnader | 3 060 | 2 912 |
| Reiser | 258 | 194 |
| Markedsføring | 5 618 | 5 149 |
| Andre driftskostnader | 14 182 | 13 303 |
| Sum andre driftskostnader | 63 629 | 60 969 |
| Honorar til ekstern revisor | ||
| Ekstern revisjon | 696 | 1 216 |
Note 23 Skatter
| Betalbar inntektsskatt | 2024 | 2023 |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 179 721 | 177 034 |
| Renter tilordnet fondsobligasjonsinvestorene | - 9 500 | - 6 156 |
| Ikke fradragsberettigede kostnader / sk. pl. Innt | 1 679 | 2 277 |
| Permanente forskjeller verdipapir/fin. Derivater | - 10 418 | - 14 299 |
| Endring i midlertidige forskjeller | - 4 823 | - 2 584 |
| Sum skattegrunnlag | 156 659 | 156 272 |
| Betalbar skatt | 39 164 | 39 068 |
| Årets skattekostnad | ||
| Betalbar inntektsskatt | 39 164 | 39 068 |
| Endring utsatt skattefordel | 1 094 | 2 593 |
| Endring utsatt skatt skattefordel ført mot utvidet resultat | 0 | - 29 |
| For lite/(mye) avsatt skatt forrige år | - 44 | 48 |
| Årets skattekostnad | 40 214 | 41 680 |
| Beregning av effektiv skattesats | 22,4 % | 23,5 % |
| Betalbar skatt i balansen | ||
| Betalbar skatt i skattekostanden | 39 164 | 39 068 |
| Formuesskatt | 3 642 | 2 014 |
| Betalbar skatt i balansen | 42 806 | 41 082 |
| Formuesskatt er klassifisert som annen driftskostnad. | ||
| Beregning utsatt skatt | ||
| Ved utgangen av regnskapsåret eksisterer det midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. | ||
| Det er beregnet utsatt skatt/skattefordel på grunnlag av disse forskjellene. Disse reverseres i hovedsak over en periode på | ||
| mer enn 1 år. | ||
| Utsatt skatt | 2024 | 2023 |
| G/T Konto | -62 | -78 |
| Leieavtaler | -20 | -2 851 |
| Sum skattereduserende midlertidige forskjeller | -82 | -2 929 |
| Andre verdipapirer enn aksjer | 4 087 | 4 532 |
| Skatteøkende midl. forskj. Anleggsmidler | 9 448 | 7 299 |
| Finansielle derivater | 0 | 174 |
| Sum skatteøkende midlertidige forskjeller | 13 535 | 12 005 |
| Netto skattereduserende midl. forskjeller | 13 453 | 9 076 |
| Utsatt skatt / skattefordel | - 3 363 | - 2 269 |
| Skattesats | 25 % | 25 % |
| Skattekostnad på poster i utvidet resultat | 2024 | |
| Før skatt | Skatt | |
| Endring i verdi aksjer ført mot utvidet resultat | - 10 598 | 0 |
| Endring i verdi obligasjoner ført mot utvidet res | 0 | 0 |
| Utvidet resultat før/etter skatt | -10 598 | 0 |
| Skattekostnad på poster i utvidet resultat | 2023 | |
| Før skatt | Skatt | |
| Endring i verdi aksjer ført mot utvidet resultat | 32 111 | 0 |
| Endring i verdi obligasjoner ført mot utvidet res | 0 | 0 |
| Utvidet resultat før/etter skatt | 32 111 | 0 |
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.
Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner, med unntak av fondsobligasjoner hvor skatteeffekten av rentekostnaden føres i ordinært resultat.
Note 24 Kategori av finansielle instrumenter
2024
| Tall i tusen kroner | Amortisert kost | Virkelig verdi over resultatet | Utpekt til virkelig verdi over resultatet | Utpekt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler | |||||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 4 920 | 0 | 0 | 0 | 4 920 |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | 141 844 | 0 | 0 | 0 | 141 844 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 9 541 986 | 0 | 0 | 0 | 9 541 986 |
| Rentebærende verdipapirer | 0 | 660 707 | 0 | 0 | 660 707 |
| Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | 0 | 68 110 | 0 | 387 379 | 455 489 |
| Finansielle derivater | 0 | 362 | 0 | 0 | 362 |
| Sum finansielle eiendeler | 9 688 751 | 729 179 | 0 | 387 379 | 10 805 310 |
| Finansiell gjeld | |||||
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 7 175 634 | 0 | 0 | 0 | 7 175 634 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 2 116 013 | 0 | 0 | 0 | 2 116 013 |
| Ansvarlig lånekapital | 151 238 | 0 | 0 | 0 | 151 238 |
| Sum finansiell gjeld | 9 442 885 | 0 | 0 | 0 | 9 442 885 |
2023
| Tall i tusen kroner | Amortisert kost | Virkelig verdi over resultatet | Utpekt til virkelig verdi over resultatet | Utpekt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler | |||||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 4 261 | 0 | 0 | 0 | 4 261 |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | 194 261 | 0 | 0 | 0 | 194 261 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 9 386 949 | 0 | 0 | 0 | 9 386 949 |
| Rentebærende verdipapirer | 0 | 708 815 | 0 | 0 | 708 815 |
| Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | 0 | 0 | 118 115 | 376 303 | 494 418 |
| Finansielle derivater | 0 | 498 | 0 | 0 | 498 |
| Sum finansielle eiendeler | 9 585 471 | 709 312 | 118 115 | 376 303 | 10 789 201 |
| Finansiell gjeld | |||||
| Innlån fra kredittinstitusjoner | 2 867 | 0 | 0 | 0 | 2 867 |
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 7 206 004 | 0 | 0 | 0 | 7 206 004 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 2 163 993 | 0 | 0 | 0 | 2 163 993 |
| Ansvarlig lånekapital | 150 274 | 0 | 0 | 0 | 150 274 |
| Finansielle derivater | 0 | 170 | 0 | 0 | 170 |
| Sum finansiell gjeld | 9 523 138 | 170 | 0 | 0 | 9 523 308 |
Note 25 Virkelig verdi av finansielle instrumenter
| Virkelig verdi og bokført verdi av finansielle eiendeler og gjeld til målt til amortisert kost | 2024 | 2023 | ||
|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi | Virkelig verdi | Balanseført verdi | Virkelig verdi | |
| Eiendeler bokført til amortisert kost | ||||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 4 920 | 4 920 | 4 261 | 4 261 |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | 141 844 | 141 844 | 194 261 | 194 261 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 9 541 986 | 9 541 986 | 9 396 965 | 9 396 965 |
| Sum eiendeler vurdert til amortisert kost | 9 688 751 | 9 688 751 | 9 595 487 | 9 595 487 |
| Gjeld bokført til amortisert kost | ||||
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 7 175 634 | 7 175 634 | 7 206 004 | 7 206 004 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 2 116 013 | 2 108 592 | 2 163 993 | 2 153 110 |
| Ansvarlig lånekapital | 151 238 | 153 218 | 150 274 | 151 558 |
| Sum gjeld vurdert til amortisert kost | 9 442 885 | 9 437 443 | 9 520 271 | 9 510 672 |
Utlån til kunder er utsatt for markedskonkurranse. Dette vil si at mulige merverdier i utlånsporteføljen ikke vil kunne opprettholdes over lengre tid. Videre foretas det løpende nedskrivninger for tap på porteføljen. Virkelig verdi av utlån til kunder vurderes derfor å samsvare med amortisert kost.
Nivåfordeling finansielle instrumenter
| Nivåfordeling finansielle instrumenter | ||||
|---|---|---|---|---|
| 2024 | NIVÅ 1 | NIVÅ 2 | NIVÅ 3 | Total |
| Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | 660 707 | 68 110 | - | 728 817 |
| Verdipapirer til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | - | - | 387 379 | 387 379 |
| Sum eiendeler | 660 707 | 68 110 | 387 379 | 1 116 196 |
Alle finansielle eiendeler som måles til amortisert kost er klassifisert i nivå 2
| Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | |
|---|---|
| Avstemming av nivå 3 | |
| Inngående balanse | 376 303 |
| Urealisert gevinst og tap resultatført | -11 753 |
| Investering | 22 829 |
| Utgående balanse | 387 380 |
| 2023 | NIVÅ 1 | NIVÅ 2 | NIVÅ 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | - | 118 115 | - | 118 115 |
| Verdipapirer til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 708 815 | - | 376 303 | 1 085 118 |
| Sum eiendeler | 708 815 | 118 115 | 376 303 | 1 203 233 |
| Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | |
|---|---|
| Avstemming av nivå 3 | |
| Inngående balanse | 330 662 |
| Realisert gevinst resultatført | 336 |
| Urealisert gevinst og tap i andre resultatkomponenter | 28 869 |
| Investering | 18 740 |
| Salg | -2 304 |
| Utgående balanse | 376 303 |
| 2024 | Kursendring | |||
|---|---|---|---|---|
| Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 | -20 % | -10 % | 10 % | 20 % |
| Verdipapir til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 309 904 | 348 642 | 426 118 | 464 856 |
| Sum eiendeler | 309 904 | 348 642 | 426 118 | 464 856 |
| 2023 | Kursendring | |||
| Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 | -20 % | -10 % | 10 % | 20 % |
| Verdipapir til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | 301 042 | 338 673 | 413 933 | 451 564 |
| Sum eiendeler | 301 042 | 338 673 | 413 933 | 451 564 |
Virkelig verdimålinger og -opplysninger klassifisert etter nivå
Verdsettelsesnivå angir nivået på verdsettelsesmetoden som er brukt for å fastsette virkelig verdi.
Nivå 1 er verdien fastsatt ut fra kvoterte priser i aktive markeder.
Nivå 2 er verdien utledet fra kvoterte priser, eller beregnede markedsverdier.
Nivå 3 er verdier som ikke er basert på observerbare markedsdata. Verdsettelsen av Eika Boligkreditt AS er basert på en vurdering av egenkapitalen i selskapet.
Verdsettelsen av Eika Gruppen AS tar utgangspunkt i en verdivurdering av de enkelte selskapene som inngår i gruppen, og en samlet verdi for konsernet totalt, basert på relevante verdsettelsesmetoder. Denne verdivurderingen blir vurdert opp imot sist kjente emisjons- og/eller omsetningskurs, hensyntatt bankens egne vurderinger av hendelser frem til balansedagen.
Verdien på Eika Gruppen ved utgangen av året er vurdert til 299 pr. aksje. EBK-aksjene er vurdert til 4,08 pr. aksje.
Note 26 Rentebærende verdipapirer
| 2024 | Kostpris | Virkelig verdi | Bokført verdi |
|---|---|---|---|
| Rentebærende verdipapirer | |||
| Stat / statsgaranterte | 189 873 | 189 363 | 189 363 |
| Kommune / fylke | 153 967 | 154 668 | 154 668 |
| Bank og finans | 57 211 | 57 955 | 57 955 |
| Obligasjoner med fortrinsrett | 256 697 | 258 721 | 258 721 |
| Sum rentebærende verdipapirer | 657 747 | 660 707 | 660 707 |
| 2023 | Kostpris | Virkelig verdi | Bokført verdi |
|---|---|---|---|
| Rentebærende verdipapirer | |||
| Stat / statsgaranterte | 189 873 | 190 076 | 190 076 |
| Kommune / fylke | 152 818 | 153 721 | 153 721 |
| Bank og finans | 105 880 | 107 040 | 107 040 |
| Obligasjoner med fortrinsrett | 256 595 | 257 978 | 257 978 |
| Sum rentebærende verdipapirer | 705 166 | 708 815 | 708 815 |
Bankens obligasjoner regnskapsførers til virkelig verdi over resultatet. Bankens obligasjonsbeholdning er bokført til markedsverdi pr. 31.12 Banken eier ingen egne obligasjoner, og alle obligasjoner er børsnotert og i NOK
Note 27 Aksjer, egenkapitalbevis og fond til virkelig verdi over resultatet
| 2024 | 2023 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Orgnummer | Antall | Kostpris | Bokført verdi | Antall | Kostpris | Bokført verdi | |
| Sum rentebærende verdipapirer (overført fra forrige tabell) | 657 747 | 660 707 | 705 166 | 708 815 | |||
| Aksjer- og pengemarkedsfond | |||||||
| Eika OMF | 893253432 | 45 877 | 46 177 | 48 609 | 46 864 | 47 173 | 49 014 |
| Eika Sparebank | 983231411 | - | - | - | 48 007 | 50 000 | 50 766 |
| Forte obligasjon | 996575942 | 85 500 | 7 684 | 9 707 | 77 206 | 7 684 | 9 219 |
| Landkreditt høyrente | 988437832 | 89 682 | 8 292 | 9 793 | 84 640 | 7 779 | 9 116 |
| Sum aksjer | 62 153 | 68 110 | 112 637 | 118 115 | |||
| Sum aksjer og andeler til virkelig verdi over resultatet | 62 153 | 68 110 | 112 637 | 118 115 | |||
| Sum verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | 719 900 | 728 817 | 817 803 | 826 930 | |||
Note 28 Aksjer, egenkapitalbevis utpekt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader
| 2023 | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Orgnummer | Eierandel | Antall | Kostpris | Bokført verdi | Mottatt utbytte | Eierandel | Antall | Kostpris | Bokført verdi | |
| Aksjer til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader | ||||||||||
| Bøndernes Hus AS | 921061838 | 2,16 % | 80 | 4 | 1 438 | 65 | 2,16 % | 80 | 4 | 1 438 |
| Spama AS | 916148690 | 0,48 % | 150 | 15 | 135 | 37 | 0,48 % | 150 | 15 | 135 |
| Eika VBB AS | 921859708 | 2,47 % | 3 325 | 7 607 | 16 716 | - | 2,47 % | 3 325 | 7 607 | 16 716 |
| Eika Gruppen AS | 979319568 | 2,67 % | 690 029 | 78 802 | 206 319 | 8 970 | 2,79 % | 690 029 | 78 802 | 211 149 |
| Eika Boligkreditt AS | 885621252 | 2,65 % | 39 720 793 | 167 707 | 162 191 | - | 2,40 % | 34 238 915 | 144 877 | 146 284 |
| North Bridge Nordic property 2 AS | 992073861 | 0,52 % | 16 857 | 355 | 582 | - | 0,52 % | 16 857 | 355 | 582 |
| VN Norge | 821083052 | 1 | 0 | 0 | 605 | 1 | 0 | 0 | ||
| Sum aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi | 254 489 | 387 379 | 9 677 | 231 660 | 376 303 | |||||
| 2024 | 2023 | |
|---|---|---|
| Balanseført verdi 01.01. | 376 303 | 330 662 |
| Tilgang | 22 829 | 18 737 |
| Avgang | 0 | -2 304 |
| Realisert gevinst/tap | 0 | 336 |
| Netto urealisert gevinst over andre inntekter og kostnader | -11 753 | 28 869 |
| Balanseført verdi 31.12. | 387 379 | 376 303 |
Note 29 Finansielle derivater
Banken har utlån med som er sikret med rentebytteavtaler der banken betaler 3 mnd NIBOR og en margin i bytte mot fastrente. Rentebytteavtalene er vurdert til virkelig verdi i balansen, og verdiendringen inngår i resultatregnskapet under posten "Netto verdiendring og gevinst/(tap) på valuta og finansielle instrument".
| 2024 | 2023 | |||
|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | Forpli. | Eiendeler | Forpli. | |
| Renteswapper | 329 | 398 | ||
| Periodiserte renteswapper | 33 | - | 100 | 170 |
| Derivater - virkelig verdi | 362 | - | 498 | 170 |
| Nominelle beløp på swapavtalene | 2024 | 2023 | ||
| Rentebytteavtale fastrente-utlån | 30 643 | 38 159 | ||
| Sum rentebytteavtaler | 30 643 | 38 159 | ||
Nominelt beløp tilsvarer det referansebeløp (hovedstol) som er avtalt i bytteavtalen og som er grunnlag for beregning av rente og avkastning. Derivater er ikke gjenstand for nettooppgjør.
Note 30 Konsernselskap og tilkyttede selskap
| Selskapets navn | Org. nr. | Antall aksjer | Eierandel | Mottatt utbytte | Ansk Kost | Bokført verdi 31.12.2024 | Bokført verdi 31.12.2023 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Melhus Regnskap AS | 981124715 | 153 | 34 % | 586 | 3 979 | 6 463 | 6 099 |
| Heimdal Eiendomsmegling AS | 97623909 | 87 041 | 41 % | 1 658 | 40 470 | 38 641 | 39 348 |
| Sum investering i tilknyttet selskap | 2 244 | 44 449 | 45 104 | 45 447 |
| 2024 | 2023 | |
|---|---|---|
| Balanseført verdi 1.1 / Kostpris | 45 447 | 48 484 |
| Utbetalt utbytte | -2 244 | -3 567 |
| Andel resultat | 1 900 | 530 |
| Balanseført verdi tilknyttet selskap | 45 104 | 45 447 |
Note 31 Varige driftsmidler
| Immaterielle eiendeler | Tomt og bygninger | Faste innstallasjoner | Investeringseiendom | Inventar og utstyr | Bruksrett lokaler | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kostpris pr. 01.01.2023 | 19 994 | 285 571 | 0 | 0 | 19 160 | 16 603 | 341 328 |
| Tilgang / Avgang / reallokering | 0 | -156 261 | 30 872 | 72 360 | 8 014 | 0 | -45 015 |
| Årets avskrivnigner | -1 361 | -647 | -943 | -1 825 | -1 027 | -3 819 | -9 622 |
| Akkumulerte av- og nedskrivinger pr. 31.12.2023 | -13 301 | -22 151 | 0 | 0 | -18 225 | -8 439 | -62 116 |
| Bokført verdi pr. 31.12.2023 | 5 332 | 106 512 | 29 929 | 70 535 | 7 922 | 4 345 | 224 575 |
| Kostpris pr. 01.01.2024 | 19 994 | 129 310 | 30 872 | 72 360 | 27 174 | 16 603 | 296 313 |
| Tilgang / Avgang / reallokering | 0 | 153 | 0 | 804 | 0 | 9 122 | 10 079 |
| Årets avskrivnigner | -1 361 | -580 | -1 256 | -2 610 | -1 119 | 1 061 | -5 866 |
| Akkumulerte av- og nedskrivinger pr. 31.12.2024 | -14 662 | -22 798 | -943 | -1 825 | -19 252 | -12 258 | -71 738 |
| Bokført verdi pr. 31.12.2024 | 3 971 | 106 085 | 28 673 | 68 729 | 6 803 | 14 528 | 228 788 |
| Avskrivinger 2023 | -1 361 | -1 429 | -943 | -1 825 | -1 027 | -3 819 | -10 404 |
| Avskrivinger 2024 | -1 361 | -580 | -1 256 | -2 610 | -1 119 | 1 061 | -5 866 |
| Avskrivningsprosent / Levetid | 20% - 33 % | 2 % - 10 % | 2 % - 10 % | 2 % - 10 % | 20 % - 33 % | 10 % - 20 % |
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpspris, inkludert avgifter /skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler, blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes brukstid. Bygninger, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand for en nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det.
Bankkvartalet har en bokført verdi pr 31.12.2024 på totalt 183,8 mnok, inklusiv aktivert MVA på 20,9 mnok. 42,2% av arealet i Bankkvartalet er utleid, mens 57,8% av arealet brukes av Melhus Sparebank. I henhold til IAS 40 – Investment property skal deler av et bygg som kan seksjoneres og selges separat eller kan leies ut i en «Finance lease» behandles som en investeringseiendom i regnskapet.
Den utleide delen av Bankkvartalet behandles som investeringseiendom og er bokført til anskaffelseskost og avskrives lineært. Kriterier for hvilken del av bygningen som er definert til å være investeringseiendom sees i sammenheng med overnevnte opplysninger om andel utleid areal. Banken har testet investeringseiendommen for nedskrivning basert på en kombinasjon av ekstern takst og verdivurdering utført av banken. Det foreligger ikke nedskrivningsbehov per 31.12.2024.
Banken har i 2024 husleieinntekter på 2,5 MNOK, fakturerte felleskostnader på 1,2 MNOK og driftskostnader på 2,2 MNOK på det utleide arealet. Det foreligger ikke forekomst og omfang av begrensninger i investeringseiendommens realiserbarhet, eller begrensninger i leiebetalinger og avhendelsesvederlag.
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler vil innregnes når kravene til balanseføring er til stede. Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på dette. Avskrivningsmetode og – periode vurderes minst årlig.
Note 32 Andre eiendeler
| 2024 | 2023 | |
|---|---|---|
| Opptjente, ikke motatte inntekter | 9 329 | 8 368 |
| Andre forskuddsbetalte, ikke påløpne kostnader | 989 | 431 |
| Andre eiendeler | 2 222 | 9 226 |
| Sum andre eiendeler | 12 541 | 18 025 |
Note 33 Innlån fra kredittinstitusjoner
| Bokført verdi | |||
|---|---|---|---|
| Motpart | 2024 | 2023 | Rentevilkår |
| Kredittforeningen for sparebanker | 0 | 2 867 | |
| Sum innlån fra kredittinstitusjoner | 0 | 2 867 | |
| Banken hadde ingen innskudd fra låneformidlere pr. 31.12.24 eller 31.12.23 | |||
Note 34 Innskudd og andre innlån fra kunder
| 2024 | 2023 | |
|---|---|---|
| Innskudd og andre innlån fra kunder | 7 175 634 | 7 206 004 |
| Sum innskudd og andre innlån fra kunder | 7 175 634 | 7 206 004 |
| Innskudd fordelt på geografiske områder | ||
| Melhus | 2 527 662 | 2 314 060 |
| Andre | 4 647 972 | 4 891 944 |
| Sum innskudd og andre innlån fra kunder | 7 175 634 | 7 206 004 |
| Innskuddsfordeling | ||
| Personkunder | 3 997 225 | 3 857 506 |
| Primærnæringer | 136 780 | 95 628 |
| Industri og bergverk | 26 733 | 145 242 |
| Kraftforsyvning | 5 322 | 4 909 |
| Bygg og anleggsvirksomhet | 457 999 | 440 620 |
| Varehandel | 100 532 | 83 311 |
| Transport | 28 789 | 34 012 |
| Overnattings- og serveringsvirksomhet | 12 817 | 10 123 |
| Informasjon og kommunikasjon | 29 271 | 29 635 |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 456 741 | 442 465 |
| Tjenesteytende virksomhet | 1 923 425 | 2 062 553 |
| Sum innskudd og andre innlån fra kunder | 7 175 634 | 7 206 004 |
Note 35 Gjeld stiftet utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall | Pålydende | 2024 | 2023 | Rentevilkår |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sertifikat- og obligasjonslån | ||||||
| NO0010864168 | 20.09.2019 | 20.03.2024 | - | 0 | 100 000 | Nibor + 0,60 |
| NO0010904691 | 05.11.2020 | 05.06.2024 | 0 | 200 000 | Nibor + 0,65 | |
| NO0010873375 | 16.01.2020 | 16.04.2025 | 250 000 | 252 889 | 250 000 | Nibor + 0,66 |
| NO0010893647 | 17.09.2020 | 17.09.2025 | 200 000 | 200 398 | 200 000 | Nibor + 0,71 |
| NO0010921240 | 29.01.2021 | 10.03.2026 | 200 000 | 200 596 | 200 000 | Nibor + 0,58 |
| NO0011019143 | 09.06.2021 | 09.10.2024 | 250 000 | 0 | 250 000 | Nibor + 0,41 |
| NO0011151912 | 16.11.2021 | 03.02.2025 | 250 000 | 201 588 | 250 000 | Nibor + 0,37 |
| NO0011202145 | 14.01.2022 | 05.02.2027 | 200 000 | 201 636 | 200 000 | Nibor + 0,60 |
| NO0012837659 | 09.02.2023 | 01.09.2026 | 200 000 | 200 860 | 200 000 | Nibor + 1,04 |
| NO0013017632 | 13.09.2023 | 13.03.2028 | 100 000 | 201 765 | 100 000 | Nibor + 1,16 |
| NO0012982745 | 10.08.2023 | 10.08.2027 | 200 000 | 201 580 | 200 000 | Nibor + 1,11 |
| NO0013133926 | 22.01.2024 | 05.02.2029 | 200 000 | 201 603 | Nibor + 1,01 | |
| NO0013363234 | 08.10.2024 | 08.10.2029 | 250 000 | 253 098 | Nibor + 0,83 | |
| Underkurser | -297 | |||||
| Periodiserte renter | 14 290 | |||||
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 2 116 013 | 2 163 993 | ||||
| Bokført verdi | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall | Pålydende | 2024 | 2023 | Rentevilkår |
| Ansvarlig lånekapital | ||||||
| NO0013014555 | 12.09.2023 | 12.12.2033 | 70 000 | 70 272 | 70 271 | Nibor + 2,70 |
| NO0010858707 | 28.06.2019 | 28.06.2029 | 80 000 | 80 003 | Nibor + 1,95 | |
| NO0013218370 | 26.04.2024 | 26.10.2034 | 80 000 | 80 966 | Nibor + 6,84 | |
| Sum ansvarlig lånekapital | 151 238 | 150 274 | ||||
| Endringer i verdipapirgjeld i perioden | Balanse 31.12.2023 | Emitert | Forfall / Innløste | Andre endringer | Balanse 31.12.2024 |
|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 2 163 993 | 550 000 | 600 000 | 2 020 | 2 116 013 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 2 163 993 | 550 000 | 600 000 | 2 020 | 2 116 013 |
| Ansvarlig lånekapital | 150 274 | 964 | 151 238 | ||
| Sum ansvarlig lånekapital | 150 274 | 0 | 0 | 964 | 151 238 |
Note 36 Annen gjeld, avstemming av netto gjeld og pensjonsforpliktelser
| 2024 | 2023 | |
|---|---|---|
| Annen gjeld | ||
| Påløpte kostnader | 11 455 | 4 518 |
| Andre offentlige avgifter | - | 544 |
| Skattetrekk | 1 694 | 2 735 |
| Annen gjeld | 19 205 | 9 781 |
| Leverandørgjeld | 9 299 | 7 755 |
| Sum annen gjeld | 41 653 | 25 333 |
| 2024 | 2023 | |
|---|---|---|
| Avstemming av netto gjeld | ||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 4 920 | 4 261 |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak | 141 844 | 194 261 |
| Innlån fra finansieringsaktiviteter | -2 116 013 | -2 166 860 |
| Leieforpliktelser | -14 548 | -4 345 |
| Netto gjeld | -1 983 797 | -1 972 683 |
| Kontanter, innskudd i Norges Bank og innskudd i andre banker | 146 765 | 198 522 |
| Brutto gjeld (all gjeld er til flytende rente) | -2 130 561 | -2 171 205 |
| Netto gjeld | -1 983 797 | -1 972 683 |
| Forpliktelser fra finansieringsaktiviteter | Likviditetsbeholdning | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Finanselle innlån | Leieforpliktelser | Sum | Kontanter og innskudd i Norges Bank | Fordringer på kreditt-institusjoner uten oppsigelsestid | Sum | |
| Netto gjeld 01.01.2023 | -2 282 833 | -8 694 | -2 291 527 | 4 289 | 29 853 | 34 142 |
| Kontantstrømmer | 120 000 | 4 349 | 124 349 | -28 | 164 408 | 164 380 |
| Andre endringer | -4 027 | 0 | -4 027 | 0 | 0 | 0 |
| Netto gjeld 31.12.2023 | -2 166 860 | -4 345 | -2 171 205 | 4 261 | 194 261 | 198 522 |
| Kontantstrømmer | 47 980 | -5 367 | 42 613 | 659 | -52 416 | -51 757 |
| Andre endringer | 2 867 | -4 836 | -1 969 | 0 | 0 | 0 |
| Netto gjeld 31.12.2024 | -2 116 013 | -14 548 | -2 130 561 | 4 920 | 141 845 | 146 765 |
Pensjoner og pensjonsforpliktelser
Banken har en innskuddsbasert pensjonsordning for sine ansatte.
Innskuddsbasert ordning
En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor banken betaler faste bidrag til en juridisk enhet som investerer midlene på vegne av medlemmene i ordningen. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnader når de forfaller, og banken har ingen ytterligere langsiktige forpliktelser knyttet til ordningen.
Avtalefestet førtidspensjon
AFP ordningen blir regnskapsmessig behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet.
Note 37 Fondsobligasjonskapital
| Bokført verdi | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| ISIN | Låneopptak | Første call-dato | Pålydende | 2024 | 2023 | Rentevilkår |
| NO0010864788 | 30.09.2019 | 30.09.2024 | 60 000 | - | 59 916 | 3m Nibor + 3,7 bp |
| NO0013003871 | 29.08.2023 | 29.08.2028 | 50 000 | 50 000 | 50 000 | 3m Nibor + 3,75 bp |
| NO0013336263 | 19.09.2024 | 19.09.2099 | 60 000 | 60 000 | Nibor + 3,40 bp | |
| Fondsobligasjonskapital | 110 000 | 109 916 | ||||
Avtalevilkårene for fondsobligasjonene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-regelverk, og fondsobligasjonene inngår i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål.
Banken har som følge av dette en ensidig rett til å ikke betale tilbake renter eller hovedstol til investorene. Dette medfører at fondsobligasjonene ikke tilfredsstiller vilkårene til finansielle forpliktelser i IAS 32 Finansielle instrumenter – presentasjon og presenteres derfor i bankens egenkapital. Dette medfører videre at rentene knyttet til fondsobligasjonene ikke presenteres på regnskapslinjen Sum rentekostnader, men som en reduksjon i opptjent egenkapital. Fordelen av skattefradraget for rentene presenteres som en reduksjon av skattekostnaden i resultatregnskapet."
| Endringer i fondsobligasjonskapital i perioden | Balanse 31.12.2023 | Emitert | Forfall / Innløste | Andre endringer | Balanse 31.12.2024 |
|---|---|---|---|---|---|
| Fondsobligasjonskapital | 109 916 | 60 000 | 60 000 | 84 | 110 000 |
| Sum fondsobligasjonskapital | 109 916 | 60 000 | 60 000 | 84 | 110 000 |
Note 38 Eierandelskapital og eierstruktur
Bankens egenkapitalbevis er alle ført i en klasse og utgjør 277,6 mill delt på 2.776.225 egenkapitalbevis pålydende NOK 100,-. Egenkapitalbeviseiernes rettigheter følger forskrift om egenkapitalbevis i sparebank. Utbyttepolitikk fremgår av styrets årsberetning.
| Beløp i tusen kroner | 2024 | 2023 |
|---|---|---|
| Egenkapitalbevis (- egne) | 277 623 | 277 623 |
| Beholdning av egne egenkapitalbevis | -4 | -1 |
| Overkursfond | 23 090 | 23 090 |
| Utevningsfond | 87 914 | 77 936 |
| Korreksjon ifb. gavefond | - 578 | 0 |
| Sum eierandelskapital (A) | 388 045 | 378 648 |
| Grunnfondskapital | 800 753 | 716 237 |
| Korreksjon ifb. gavefond | 578 | 0 |
| Grunnfondskapital ekskl FUG/utbytte (B) | 801 331 | 716 237 |
| Fond for urealiserte gevinster | 145 624 | 113 513 |
| Fondsobligasjon | 109 916 | 60 038 |
| Sum egenkapital | 1 444 916 | 1 268 436 |
| Eierandelsbrøk A/(A+B) | 32,63 % | 34,58 % |
Forslag til utbytte for 2024 er kroner 13,5 pr. egenkapitalbevis. Utbytte for 2024 blir da totalt 37,5 mill. kr. og er ihht. IFRS ikke definert som gjeld på årsavslutningstidspunktet, men inngår i bankens egenkapital pr. 31.12.24. Forslaget gir en overføring til utjevningsfond på kroner 1,78 pr. egenkapitalbevis, totalt 5,0 mill. kr. Utbytte utbetales som egenkapitaleiernes andel av overskuddet, og blir delt på eiere av egenkapitalbevis pr. 21.03.2024 (ved fastsettelse av regnskapet).
Utbytte for 2023 på kr 12,50 pr. egenkapitalbevis ble vedtatt i generalforsamling 21.03.24 og utbetalt 03.04.24.
Årets gaveavsetning er foreslått til 3 mill.
| De 20 største egenkapitalbeviseiere: | ||
|---|---|---|
| 31.12.2024 | ||
| Navn | Beholdning | Eierandel |
| Forsvarets Personellservice | 251 300 | 9,05 % |
| Thore Hyggen | 137 050 | 4,94 % |
| Verdipapirfondet Eika Egenkapitalbevis | 133 621 | 4,81 % |
| Unne Invest AS | 107 089 | 3,86 % |
| Rakon Eiendom AS | 82 790 | 2,98 % |
| Kommunal Landspensjonskasse Gjensidige | 69 780 | 2,51 % |
| O.M. Holding AS | 66 279 | 2,39 % |
| Thorbjørn Grunnan | 61 353 | 2,21 % |
| Lega AS | 45 897 | 1,65 % |
| Trønder Økonomi AS | 44 117 | 1,59 % |
| Vigdis Johansen | 40 000 | 1,44 % |
| Sifo Invest AS | 35 726 | 1,29 % |
| Wenaasgruppen AS | 35 040 | 1,26 % |
| Universal Presentkort AS | 32 700 | 1,18 % |
| Ola Løkbakks fond | 32 389 | 1,17 % |
| Tone Beathe Mørkstedt | 26 240 | 0,95 % |
| Knut Martin Selli | 23 200 | 0,84 % |
| Eilif Ansgar Røbech | 23 176 | 0,83 % |
| Jan Erik Helgemo | 22 773 | 0,82 % |
| Svenska Handelsbanken AB | 22 200 | 0,80 % |
| Sum 20 største | 1 292 720 | 46,56 % |
| Øvrige egenkapitalbeviseiere | 1 483 505 | 53,44 % |
| Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100) | 2 776 225 | 100,00 % |
| Egenkapitalbevis eid av tillitsvalgte/styremedlemmer: | Antall |
|---|---|
| Anne Helen Midtli Hakvåg, ansattevalgt | 1 711 |
| Bernt Andrew Gagnås | 1 250 |
| Merethe Moum | 1 000 |
| Generalforsamlingsmedlemmer 2024 | |
| Leidulf Gravråk* | 62 197 |
| Anna Elisabeth Rathe | 22 129 |
| Ragnar Wehn | 20 209 |
| Anders Storhaugen, varamedlem | 15 847 |
| Ingunn Kvaløy | 11 394 |
| Erlend Klefstad, varamedlem | 9 829 |
| Andor Undlien | 8 952 |
| Atle Martin Hagen | 5 400 |
| May-Liss Langørgen | 5 300 |
| Sigmund Gråbak | 4 652 |
| Else Johanne Løhre, varamedlem | 3 000 |
| Esten Kotsbakk Bollingmo | 2 821 |
| Terje Tyskø | 2 732 |
| Anne Gaustad, varamedlem | 2 358 |
| Mai Kristin Søtvik | 1 446 |
| Wenche Eid | 1 279 |
| Inger Anita Fremo, varamedlem | 1 190 |
| Hilde Meland | 1 139 |
| Synnøve Eid Fagerbæk, varamedlem | 1 000 |
| Jo Erik Fallan, varamedlem | 710 |
| Magnar Kvaal | 617 |
| Kristian Lorvik | 517 |
| Harald Arnfinn Norvik, varamedlem | 200 |
| Erik Schløsser-Møller* | 3 |
| *) Egenkapitalbevis eid av nærstående er inkludert. | |
Note 39 Resultat pr. egenkapitalbevis
| Tall i tusen kroner | 2024 | 2023 |
|---|---|---|
| Resultat etter skatt | 139 507 | 135 354 |
| Renter på fondsobligasjon | -9 499 | -6 155 |
| Sum | 130 008 | 129 199 |
| Eierandelsbrøk | 32,63 % | 34,58 % |
| Resultat som er tilordnet banken sine egenkapitalbeviseiere | 42 422 | 44 681 |
| Vektet gjennomsnitt av antall utstedte egenkapitalbevis | 2 776 225 | 2 776 225 |
| Resultat pr egenkapitalbevis | 15,28 | 16,09 |
Note 40 Garantier
| 2024 | 2023 | |
|---|---|---|
| Betalingsgarantier | 25 253 | 34 699 |
| Kontraktsgarantier | 35 790 | 38 715 |
| Andre garantier | 2 190 | 901 |
| Sum garantier overfor kunder | 63 233 | 74 315 |
| Garantier Eika Boligkreditt | ||
| Saksgaranti | 15 407 | 1 250 |
| Tapsgaranti | 27 147 | 25 440 |
| Sum garantier overfor Eika Boligkreditt | 42 554 | 26 690 |
| Sum garantier | 105 787 | 101 005 |
| 2024 | 2023 | |||
|---|---|---|---|---|
| Garantier fordelt geografisk | Kr. | % | Kr. | % |
| Melhus | 22 463 | 35,5 % | 21 165 | 28,5 % |
| Trondheim | 33 068 | 52,3 % | 49 557 | 66,7 % |
| Trondheimsregionen for øvrig | 7 044 | 11,1 % | 2 936 | 4,0 % |
| Annet | 658 | 1,0 % | 658 | 0,9 % |
| Sum garantier | 63 233 | 100 % | 74 315 | 100 % |
Melhus Sparebank er en av eierbankene i Eika Boligkreditt (EKB). Banken stiller garanti for lån som kundene har i EBK. EBK har som vilkår at lånet er innenfor 75 % av panteobjektet. Bankens kunder har pr 31.12.2024 lån for 2 721 mill. NOK hos EBK.
Garantibeløpet til EBK er todelt:
- Saksgaranti: Banken garanterer for hele lånebeløpet i perioden fra utbetaling til pantesikkerhet for lånet har oppnådd rettsvern. Saksgarantien er oppad begrenset til hele lånets hovedstol med tillegg av renter og omkostninger.
- Tapsgaranti: Banken garanterer for ethvert tap som EBK blir påført som følge av misligholdte lån, med de begrensninger som følger nedenfor. Med «tap» menes restkravet mot lånekunden under det aktuelle lånet etter at alle tilhørende pantesikkerheter er realisert, og skal anses konstatert på det tidspunktet hvor alle tilhørende pantesikkerheter for et misligholdt lån er realisert og utbetalt til EBK. Bankens tapsgaranti dekker inntil 80 prosent av det tap som konstateres på hvert enkelt lån. Samlet tapsgaranti er begrenset oppad til 1 prosent av bankens til enhver tid samlede låneportefølje i EBK, likevel slik at (i) for låneporteføljer opp til 5 mill. NOK er tapsgarantien lik verdien av låneporteføljen og (ii) for låneporteføljer som overstiger 5 mill. NOK utgjør tapsgarantien minimum 5 mill. NOK, i alle tilfeller beregnet over de siste 4 kvartaler på rullerende basis. Dette betyr at dersom bankens andel av de tap som konstateres på hvert enkelt lån i sum overstiger nevnte grense, dekker EBK det overstigende. Bankens andel av tapet dekket av tapsgarantien kan derfor maksimalt bli 80 prosent, men dersom de samlede konstaterte tap overstiger rammen, blir andelen i sum lavere enn 80 prosent.
Rett til motregning i bankens provisjon: Bankens ansvar for saksgaranti og tapsgaranti forfaller til betaling etter påkrav, men EBK kan også velge å motregne kravet i bankens fremtidige og forfalte, men ikke utbetalte provisjoner i henhold til provisjonsavtalen. Retten til motregning gjelder for en periode på inntil fire etterfølgende kvartaler fra den dato tapet ble konstatert.
Likviditetsforpliktelse til og aksjonæravtale med Eika Boligkreditt
Likviditetsstøtte til EBK er regulert i avtale datert 10. mai 2012 om kjøp av obligasjoner med fortrinnsrett. Avtalen forplikter eierbankene seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av EBK hvis likviditetssituasjonen i foretaket skulle tilsi at det er behov for det. Likviditetsforpliktelsen er begrenset til forfall på selskapets obligasjoner med fortrinnsrett utstedt under Euro Medium Term Covered Note Programme (EMTCN – Programme) og tilhørende swapavtaler. I løpet av 2024 er avtalen endret. I den reviderte avtalen er sekundærforpliktelsen fjernet og eierbankenes samlede primærforpliktelse begrenses slik at samlet utstedt beløp av OMF under NPA ikke kan utgjøre mer enn 20 prosent av det samlede beløpet av foretakets utstedte OMF.
I aksjonæravtalen til EBK reguleres blant annet at eierskapet i selskapet på årlig basis skal rebalanseres. Dette sikrer en årlig justering hvor eierandelen til en enkelte bank skal tilsvare eierbankens andel av utlånsbalansen i selskapet.
Note 41 Hendelser etter balansedagen
Styrets forslag til utbytte er på 37,5 mill. kr. for 2024. Endelig vedtak foretas i generalforsamling 21. mars 2023, jfr. note 39 og 40. Her vedtas også avsetning av gaver til lag og foreninger på 3,0 mill. kr., jfr. kapitel 3 i styrets beretning.
Note 42 Transaksjoner med nærstående parter
Innskudd og utlån, samt transaksjoner mellom nærstående har samme betingelser som overfor ekstern tredjepart. Heimdal Eiendomsmegling og Melhus regnskap er samlokalisert og leier lokaler fra banken.
| 2024 | 2023 | |
|---|---|---|
| Leieinntekter | 2 826 | 2 100 |
| Renteinntekter | 1 332 | 1 121 |
| Rentekostnader | 10 198 | 6 873 |
| 2024 | 2023 | |
| Eiendeler: | ||
| Utlån | 10 910 | 16 124 |
| Ubenyttet kreditt | 30 000 | 15 000 |
| Garantier | 2 032 | 2 032 |
| Gjeld: | ||
| Innskudd fra kunder | 10 419 | 16 758 |
Heimdal Eiendomsmegling AS har 192 MNOK i klientmidler i banken som ikke balanseføres i selskapet.
Note 43 Leieavtaler (hvor selskapet er leietaker)
Banken har innregnet sine leieforpliktelser til nåverdien av de gjenværende leiebetalingene diskontert med marginal lånerente på tidspunktet for iverksettelse av leieavtale, samt innregnet en tilsvarende eiendel ved bruksretteiendel. Melhus Sparebank eier sitt eget hovedkontor, og har begrenset antall leieavtaler knyttet til leie av lokaler for bankfilialer i regionen. Selskapets bruksretteiendeler er kategorisert og presentert i tabellen under:
| Bruksretteiendeler | Bygninger | Totalt |
|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01.2024 | 16 603 | 16 603 |
| Tilgang/endring av bruksretteiendeler | 9 122 | 9 122 |
| Anskaffelseskost 31.12.2024 | 25 725 | 25 725 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2023 | 12 258 | 12 258 |
| Avskrivninger i perioden | -1 061 | -1 061 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2024 | 11 197 | 11 197 |
| Balanseført verdi 31.12.2024 | 14 528 | 14 528 |
| Laveste av gjenstående leieperiode eller økonomisk levetid | 10 år, 3 mnd | |
| Avskrivningsmetode | Lineær | |
| Bruksretteiendeler | Bygninger | Totalt |
| Anskaffelseskost 01.01.2023 | 16 603 | 16 603 |
| Anskaffelseskost 31.12.2023 | 16 603 | 16 603 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2023 | 8 439 | 8 439 |
| Avskrivninger i perioden | 3 819 | 3 819 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2023 | 12 258 | 12 258 |
| Balanseført verdi 31.12.2023 | 4 345 | 4 345 |
| Laveste av gjenstående leieperiode eller økonomisk levetid | 1 år, 3 mnd | |
| Avskrivningsmetode | Lineær | |
| Endringer i leieforpliktelser | Bygninger | Totalt |
| Totale leieforpliktelser 01.01.2024 | 7 298 | 7 298 |
| Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden | 9 122 | 9 122 |
| Betaling av hovedstol | -1 697 | -1 697 |
| Korreksjons tidligere feil | -190 | -190 |
| Betaling av renter | 15 | 15 |
| Totale leieforpliktelser 31.12.2024 | 14 548 | 14 548 |
| Endringer i leieforpliktelser | Bygninger | Totalt |
| Totale leieforpliktelser 01.01.2023 | 8 694 | 8 694 |
| Betaling av hovedstol | -1 454 | -1 454 |
| Betaling av renter | 58 | 58 |
| Totale leieforpliktelser 31.12.2023 | 7 298 | 7 298 |
| Beløp i resultatregnskapet | 2024 | 2023 |
| Rente på leieforpliktelser | 15 | 58 |
| Avskrivninger på bruksretteiendeler | -1 061 | 3 819 |
| Kostnader knyttet til kortsiktige leieavtaler | 108 | 58 |
| Kostnader til leie der underliggende eiendeler har lav verdi | 844 | 1 376 |
| Balanseførte leieavtaler - forfallsstruktur | Sum |
|---|---|
| 2024 | 1 689 |
| 2025 | 2 024 |
| 2026 | 2 065 |
| 2027 | 2 106 |
| 2028 | 2 149 |
| Utover 5 år | 4 515 |
| Balanseført verdi 31.12.2024 | 14 548 |
Gjennomsnittlig diskonteringsrente på husleieavtaler er ca. 2%
For husleieavtaler bruker banken leietakers marginale lånerente, mens for maskiner og kjøretøy har banken anvendt den implisitte renten i leieavtalen. Indeksjustering av husleiekostnader er hensyntatt i beregningen av forpliktelsen basert på det som lå til grunn ved iverksettelsestidspunktet.
Leieavtalene inneholder ikke restriksjoner på konsernets utbyttepolitikk eller finansieringsmuligheter. Konsernet har ikke vesentlige restverdigarantier knyttet til sine leieavtaler.
Opsjoner om å forlenge en leieavtale
Bankens leieavtaler av bygninger har leieperioder opptil 5 år. Flere av avtalene inneholder en rettighet til forlengelse som kan utøves i løpet av avtalens siste periode. Ved inngåelse av en avtale vurderer banken om rettigheten til forlengelse med rimelig sikkerhet vil utøves
Alternative resultatmål (APM-er)
Melhus Sparebank presenterer alternative resultatmål (APM-er) som gir nyttig informasjon for å supplere regnskapet. Målene er ikke definert i IFRS og er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare med andre selskapers resultatmål. APM-er er ikke ment å erstatte eller overskygge regnskapstallene, men er inkludert i vår rapportering for å gi innsikt og forståelse for vår resultatoppnåelse.
| ALTERNATIVE RESULTATMÅL (APM-er) | ||
|---|---|---|
| 2024 | 2023 | |
| Antall dager i perioden | 366 | 365 |
| Antall dager i året | 366 | 365 |
| Egenkapitalavkastning etter skatt | ||
| Resultat etter skatt | 139 507 | 135 354 |
| Gjennomsnittlig egenkapital ekskl. hybridkapital | 1 335 601 | 1 279 716 |
| Egenkapitalavkastning etter skatt | 10,4 % | 10,5 % |
| Rentemargin | ||
| (Netto renter / dager i perioden x dager i året) / gjennomsnittlig forvaltningskapital | ||
| Netto renter | 259 555 | 249 135 |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital | 11 171 149 | 11 119 804 |
| Rentemargin | 2,32 % | 2,24 % |
| Kostnadsandel (eskl. VP) | ||
| Driftskostnader / (netto renter + netto provisjoner + andre inntekter) | ||
| Driftskostnader | 148 700 | 142 595 |
| Netto renter | 259 555 | 249 135 |
| Netto provisjoner | 61 557 | 45 979 |
| Andre inntekter | 5 099 | 26 882 |
| Kostnadsandel (eskl. VP) | 45,58 % | 44,28 % |
| Kostnadsandel | ||
|---|---|---|
| (Driftskostnader / (netto rentinntekter + netto andre inntekter)) | ||
| Driftskostnader | 148 700 | 142 595 |
| Netto renteinntekter | 259 555 | 249 135 |
| Netto andre inntekter | 84 562 | 93 187 |
| Kostnadsandel | 43,2 % | 41,7 % |
| Kostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital | ||
| (Driftskostnader / dager i perioden x dager i året) / gjennomsnittlig forvaltningskapital | ||
| Driftskostnader | 148 700 | 142 595 |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital | 11 171 149 | 11 119 804 |
| Driftskostnader i % av GFK | 1,33 % | 1,28 % |
| Balansetall | 2024 | 2023 |
| Innskuddsdekning | ||
| UB innskudd fra kunder / UB brutto utlån til kunder | ||
| Innskudd fra kunder | 7 175 634 | 7 206 004 |
| Brutto utlån til kunder | 9 584 805 | 9 428 498 |
| Innskuddsdekning | 74,86 % | 76,43 % |
| Innskuddsdekning inkl. boligkreditt | ||
| UB innskudd fra kunder / (UB brutto utlån til kunder + brutto utlån via EBK) | ||
| Innskudd fra kunder | 7 175 634 | 7 206 004 |
| Brutto utlån til kunder | 9 584 805 | 9 428 498 |
| Utlån via EBK | 2 721 583 | 2 550 222 |
| Innskuddsdekning (inkl. EBK) | 58,31 % | 60,16 % |
| Innskuddsvekst (12mnd) | ||
| (UB innskudd fra kunder - innskudd fra kunder for 12mnd siden) / innskudd fra kunder for 12mnd siden | ||
| Innskudd fra kunder | 7 175 634 | 7 206 004 |
| Innskudd fra kunder 12 mnd siden | 7 206 004 | 6 766 419 |
| Innskuddsvekst siste 12 mnd | -0,42 % | 6,50 % |
| Utlånsvekst (12mnd) | ||
|---|---|---|
| (UB utlån til kunder - utlån til kunder for 12mnd siden) / utlån til kunder for 12mnd siden | ||
| Brutto utlån til kunder | 9 584 805 | 9 428 498 |
| Brutto utlån til kunder for 12 mnd siden | 9 428 498 | 8 994 673 |
| Utlånsvekst siste 12 mnd | 1,66 % | 4,82 % |
| Utlånsvekst inkl. boligkreditt (12mnd) | ||
| (UB utlån til kunder inkl. EBK - utlån til kunder for 12mnd siden inkl. EBK) / utlån til kunder for 12mnd siden inkl. EBK | ||
| Brutto utlån til kunder inkl. EBK | 12 306 388 | 11 978 720 |
| Brutto utlån til kunder for 12 mnd siden inkl. EBK | 11 978 720 | 11 298 004 |
| Utlånsvekst inkl. EBK siste 12 mnd | 2,74 % | 6,03 % |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital er beregnet som gjennomsnittet av forvaltningskapitalen per utgangen av foregående regnskapsår og forvaltningskapitalen ved hver kvartalsavslutning i det aktuelle rapporteringsåret | ||
| Tapsavsetninger på utlån og mislighold | 2024 | 2023 |
|---|---|---|
| Tap på utlån i % av brutto utlån | ||
| Tapskostnad / gjennomsnittlig brutto utlån i perioden | ||
| Tapskostnad | 15 696 | 22 693 |
| Gjennomsnittlig brutto utlån | 9 383 024 | 9 351 942 |
| Tap på utlån i % av brutto utlån | 0,17 % | 0,24 % |
| Misligholdte engasjementer (> 90 dager) i % av brutto utlån | ||
| Misligholdte engasjementer / UB brutto utlån | ||
| Misligholdte engasjementer | 149 845 | 115 309 |
| Brutto utlån | 9 584 805 | 9 428 498 |
| Misligholdte eng. i % av brutto utlån | 1,56 % | 1,22 % |
| Kredittforringede (tapsutsatte) engasjementer i % av brutto utlån | ||
| Kredittforringede engasjementer / UB brutto utlån | ||
| Kredittforringede engasjementer | 198 085 | 113 668 |
| Brutto utlån | 9 584 805 | 9 428 498 |
| Kredittforringede eng. i % av brutto utlån | 2,07 % | 1,21 % |
| Likviditet | 2024 | 2023 |
| Likviditetsindikator (LCR) | ||
| Likvide aktiva / Netto likviditetsutgang innen 30 dager i et stresscenario | ||
| Likvide aktiva | 602 138 | 602 562 |
| Netto likviditetsutgang innen 30 dager i et stresscenario | 280 619 | 240 272 |
| LCR | 215 % | 251 % |
| Egenkapitalbevis | 2024 | 2023 |
|---|---|---|
| Resultat per EKB | ||
| ((Resultat etter skatt – renter hybridkapital) * EBK brøk / antall EBK | ||
| Resultat etter skatt | 139 507 | 135 354 |
| Rentekostnader på hybridkapital | 9 499 | 6 156 |
| EBK Brøk | 32,6 % | 34,6 % |
| Antall EBK | 2 776 225 | 2 776 225 |
| Resultat per EKB | 15,28 | 16,09 |
| Bokført egenkapital per egenkapitalbevis | ||
| ((UB egenkapital - hybridkapital) x EKB-brøk) /antall EKB | ||
| Sum egenkapital (ekskl. hybridkapital) | 1 452 947 | 1 368 108 |
| EBK - brøk | 32,6 % | 34,6 % |
| Antall EBK | 2 776 225 | 2 776 225 |
| Bokført egenkapital per EKB | 170,8 | 170,4 |
| Pris / bokført egenkapital (P/B) | ||
| Børskurs / bokført egenkapital per EKB | ||
| Børskurs | 164,4 | 164,0 |
| Bokført egenkapital per EKB | 170,8 | 170,4 |
| Pris / bokført verdi per EKB | 0,96 | 0,96 |
| Pris / resultat per egenkapitalbevis (P/E) | ||
| Børskurs / (resultat per EKB / dager i perioden x dager i året) | ||
| Børskurs | 164,4 | 164,0 |
| Resultat per EKB | 15,28 | 16,09 |
| Pris / resultat per EKB | 10,8 | 10,2 |
Vedlegg
Klimaregnskap 2024
Begrepsforklaringer i forbindelse med klimaregnskapet:
- Utslippsfaktor: Et estimat på hvor mye klimagasser den enkelte aktiviteten faktisk forårsaker. Det finnes ulike metoder for å komme frem til et estimat, altså ulike formler for å beregne utslipp fra samme type aktivitet.
- Dekningsgrad: Andel av porteføljen som er inkludert i klimaregnskapet. Vi har ikke beregnet eksakte andelstall, men ser på dette som et forbedringspunkt frem til rapporteringsplikten inntreffer. For PM og motoriserte kjøretøy har vi en høy andel. For BM og Landbruk er utslippene underestimerte og et punkt for forbedring gjennom 2025.
- Baseår: Året som benyttes for å se på utviklingen i utslipp over tid. Siden vi nå utarbeider vårt første klimaregnskap, har vi ikke tidligere resultatindikator for virksomheten. Klimaregnskapet for 2024 blir derfor baseåret for fremtidig rapportering i arbeidet for Eika-bankenes felles klimaambisjon om netto nullutslipp innen år 2050.
- Markedsbasert vs. Lokasjonsbasert: For å beregne klimagassutslipp knyttet til elektrisitetsforbruk kan både en markedsbasert og lokasjonsbasert metode anvendes. Metodene tar høyde for energimiksen Lokasjonsbasert metode beregner utslipp basert på hvor i verden man befinner seg og hvordan strømmen produseres der. Markedsbasert metode tar markedsmekanismer med i beregningen og inkluderer utslipp avhengig av om man kjøper strøm med eller uten opprinnelsesgarantier (garantert fornybar strøm). Strøm uten opprinnelsesgarantier vil basere seg på residualmiksen. Banken rapporterer både markedsbaserte og lokasjonsbaserte utslipp.
- Miljøfyrtårn: Miljøfyrtårns klimaregnskap er basert på GHG-protokollen, som er den mest kjente standarden for rapportering av klimagassutslipp. Alle Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter skal årlig fylle ut sine aktiviteter (klima- og miljødata) i skjemaet for innrapportering i styringsverktøyet. Basert på data/informasjonen som er rapportert inn, beregnes utslippstall automatisk og fremstilles i et klimaregnskap
Finansierte utslipp av bolig
Finansierte utslipp fra boliglån inkluderer alle lån til kjøp eller refinansiering av boligeiendom til privatpersoner. Det rapporteres på totalt energiforbruk, energiforbruk per kvadratmeter og klimagassutslipp per kvadratmeter i tillegg til klimagassutslipp fra porteføljen. De finansierte utslippene for boliglån er beregnet ved hjelp av veileder fra Finans Norge, data fra Eiendomsverdi, og bankens egne regnskapstall fra porteføljen.
Klimadata
Dataene fra Eiendomsverdi består av estimerte energimerker, beregnet energiforbruk, og beregnet CO2-utslipp. Denne dataen er av datakvalitet 4 etter PCAFs datakvalitetshierarki, der datakvaliteten rangeres mellom 1 og 5 der 1 = høy datakvalitet og 5 = lav datakvalitet. Finans Norge avventer avklaring fra PCAF på om metoden for beregning av utslipp har en datakvalitet på 3 eller 4. Inntil videre har Finans Norge valgt en konservativ tilnærming og tilordnet metoden en datakvalitet på 4. Det er denne datakvaliteten som benyttes i bankens klimaregnskap for 2024.
| Datakvalitet (PCAF) | Beregningsmetode | Alternativ | Variabel |
|---|---|---|---|
| 1 | Kategori 1: Rapportert utslipp fra selskapet | 1a | Verifiserte, rapporterte utslipp |
| 2 | 1b | Rapporterte, ikke-verifiserte utslipp | |
| Kategori 2: Beregnede utslipp basert på fysisk aktivitet | 2a | Beregnede utslipp basert på energiforbruket og tilhørende utslippsfaktorer | |
| 3 | 2b | Beregnede utslipp basert på energiforbruket og tilhørende utslippsfaktorer | |
| 4 | Kategori 3: Beregnede utslipp basert på økonomisk aktivitet | 3a | Beregnede utslipp basert på selskapets omsetning og bransjespesifikke utslippsfaktorer per omsetning |
| 5 | 3b | Beregnede utslipp basert på selskapets balanseverdier og bransjespesifikke utslippsfaktorer per verdienhet |
Dataene som leveres av Eiendomsverdi er basert på modellering og scenariobruk som tar utgangspunkt i tilgjengelig data om blant annet bygningsmasse, norske klimasoner og offentlige utslippsfaktorer fra NVE.
Regnskapstall
For beregning av bankens andel av utslippene fra boligene i porteføljen, deles utestående eksponering mot boligene på boligenes verdi ved kontraktinngåelse. Der det ikke er mulig å oppdrive opprinnelig verdi av bygget, benyttes siste tilgjengelige eiendomsverdi. Verdigrunnlaget for boliger er noe banken vil jobbe ytterligere med gjennom 2025 som et forbedringsområde inn mot neste års rapportering.
Finansierte utslipp av næringsbygg
Finansierte utslipp fra næringseiendom inkluderer finansiering av næringseiendom som benyttes til kommersielle formål, definert om inntektsskapende virksomhet gjennom utleie av for eksempel kontor, hotell, lagerbygg eller utleieboliger. Dette gjelder uavhengig av om låntaker eier eiendommen direkte eller gjennom et selskap. Finans Norge anbefaler å inkludere klimagassutslipp relatert til utleieboliger i aktivaklassen næringseiendom. Investeringer eller lån der eiendom er pantsatt for andre formål enn til kommersielle utleie av næringseiendom og boligutleie, er ikke dekket under næringseiendom.
De finansierte utslippene for boliglån er beregnet ved hjelp av veileder fra Finans Norge, data fra vår leverandør Netto, og bankens egne regnskapstall fra porteføljen.
Klimadata
Dataene fra Netto består av estimert energimerke, beregnet energiforbruk og beregnet CO2-utslipp. Denne dataen er av datakvalitet 4 etter PCAFs datakvalitetshierarki. Også for næringsbygg har Finans Norge valgt en konservativ tilnærming og tilordnet metoden score 4.
Dataene som leveres fra Netto er basert på modellering og scenariobruk som tar utgangspunkt i tilgjengelige data om blant annet bygningsmasse, norske klimasoner og offentlige utslippsfaktorer fra NVE.
Regnskapstall
PCAF-standarden anbefaler å bruke eiendommenes verdi ved kontraktinngåelse (finansieringstidspunkt) i nevneren for fordeling av utslipp, samt at denne oppdateres ved fornyelse av lånet eller ved andre endringer. Dersom finansforetakene ikke har verdi ved kontraktinngåelse, kan de bruke nåværende verdi, men låse denne for fremtidig rapportering. Verdigrunnlaget for næringsbygg er noe banken vil jobbe ytterligere med gjennom 2025 som et forbedringsområde inn mot neste års rapportering.
Finansierte utslipp i landbruket
Finansierte utslipp for landbruk inkluderer personer eller selskaper som er aktive produsenter.
Klimadata
De finansierte utslippene for landbruk er beregnet ved hjelp av veileder fra Finans Norge, data om bedriftskunder fra produksjons- og avløsertilskudd fra jordbruksforetak fra Landbruksdirektoratet, og bankens egne regnskapstall fra porteføljen. I tråd med anbefalinger fra Finans Norge er utslippsfaktorer hentet fra Platon-rapport 5/2022. Beregningsverktøyet som banken har tilgang til via Eika, gir en score på 3 etter PCAFs datakvalitetshierarki. Vi har ikke inkludert opptak av skog for beregningen av finansierte utslipp i landbruket.
MelhusBanken har valgt å inkludere dieselforbruk fra landbruksmaskiner i beregningene for landbruket, fremfor aktivaklassen motoriserte kjøretøy. Maskinene er en naturlig del av det å drive med landbruk og vi finner det derfor hensiktsmessig å plassere i denne kategorien.
Regnskapstall
Bankens andel av utslipp beregnes ut fra eksponering mot landbrukskunden sett i forhold til verdien av denne kundens pant. Altså fordeles klimagassutslippene basert på kundens belåningsgrad LTV. Belåningsgraden beregnes på bakgrunn av bankens verdsettelsesmodell for landbruket, og inkluderer i mange tilfeller også bondens hus. I Norge er typisk bankfinansiering av landbruket en blanding av hus og gårdsdrift, som regel uten av banken har mulighet til å identifisere hva lånet som går til hva. I praksis blir dermed finansieringsgraden i mange tilfeller felles for hus og gårdsdriften.
Finansierte utslipp av lån til motoriserte kjøretøy
Finansierte utslipp fra motoriserte kjøretøy inkluderer lån til privatpersoner der hensikten med låneopptaket er kjøp at et motorisert kjøretøy, også kalt salgspantlån. MelhusBanken praktiserer i liten grad finansiering av motoriserte kjøretøy, men vi har noen objekter i våre bøker.
Klimadata
De finansierte utslippene fra motoriserte kjøretøy kan beregnes ved hjelp av Eika sitt verktøy som tar utgangspunkt i fire ulike typer kjøretøy: Personbil, buss, små godsbil og stor lastebil, samt fire ulike typer drivstoff: Bensin, diesel, elektrisk og ladbar hybrid (plug-in-hybrid). Ikke-ladbare hybridkjøretøy regnes som bensin eller dieselbiler etter hva slags drivstoff kjøretøyet bruker.
Data om kjørelengder er hentet fra SSB, mens utslippsfaktorene er hentet fra Miljødirektoratet (for bensin og diesel). Utslippsfaktor for strøm (el-bil) er hentet fra NVE og oppdateres årlig. Verktøyet fra Eika gir datakvalitet 5 etter PCAFs datakvalitetshierarki.
Regnskapstall
Kjøretøyets utslipp fordeles basert på bankens utestående eksponering mot kjøretøyene, og kjøretøyenes verdi ved kontraktinngåelse. Dersom kjøretøyenes verdi ved kontraktinngåelse ikke er kjent, benyttes en konservativ tilnærming om en antagelse på 100 % LTV.
| Utslippskilde | Utslipp 2024 (Lokasjonsbasert) | Utslipp 2024 (Markedsbasert) | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Scope 1 | |||||
| Bankbil | Diesel (personbil/varebil) | 1,5 | tCO2e | 1,5 | tCO2e |
| Sum Scope 1 | 1,5 | tCO2e | 1,5 | tCO2e | |
| Scope 2 | |||||
| Elektrisitet | Elektrisitet - Melhus | 3,4 | tCO2e | 134,3 | tCO2e |
| Elektrisitet - Heimdal | 0,3 | tCO2e | 13,9 | tCO2e | |
| Elektrisitet - Bassengbakken | 1,0 | tCO2e | 41,6 | tCO2e | |
| Elektrisitet - Ler | 0,2 | tCO2e | 9,0 | tCO2e | |
| Elektrisitet - Korsvegen | 0,2 | tCO2e | 6,9 | tCO2e | |
| Sum Scope 2 | 5,2 | tCO2e | 205,7 | tCO2e | |
| Scope 3 | |||||
| Avfall | Avfall | 0,3 | tCO2e | 0,3 | tCO2e |
| Pendling til/fra jobb | Bil (elbil) | 18,7 | tCO2e | 18,7 | tCO2e |
| Bil (fossil) | 165,4 | tCO2e | 165,4 | tCO2e | |
| Buss/tog | 0,8 | tCO2e | 0,8 | tCO2e | |
| Forretningsreiser | Kjøregodtgjørelse | 3,6 | tCO2e | 3,6 | tCO2e |
| Flyreiser, Norge og Norden | 22,2 | tCO2e | 22,2 | tCO2e | |
| Togreiser | 1,6 | tCO2e | 1,6 | tCO2e | |
| Finansiering | PM | 692,7 | tCO2e | 23 457,4 | tCO2e |
| BM | 424,0 | tCO2e | 9 178,0 | tCO2e | |
| Landbruk (inkl. dieselforbruk) | 1 300,3 | tCO2e | 1 300,3 | tCO2e | |
| Motoriserte kjøretøy | 3,9 | tCO2e | 3,9 | tCO2e | |
| Sum Scope 3 | 2 633,9 | tCO2e | 34 152,5 | tCO2e | |
| TOTALT UTSLIPP | 2 640,5 | tCO2e | 34 359,7 | tCO2e | |
Handlingsplan for likestilling og mangfold 2025
I tabellen nedenfor fremkommer de tiltak banken har planlagt for 2025 på bakgrunn av dette arbeidet:
| Område | Beskrivelse av tiltaket | Bakgrunn for tiltaket | Mål for tiltaket |
|---|---|---|---|
| Rekruttering/ likebehandling | Bevissthet rundt likebehandling i rekrutteringsprosessen, utfordre på krav til stillingen som kan oppleves ekskluderende, ha et eget avsnitt om mangfold i utlysningsteksten | En ryddighet og bevissthet i rekrutteringsprosess åpner muligheten for lik behandling, uavhengig av etnisitet, identitet, religion, og funksjonsevne. | Tiltrekke oss flere nyansatte med ulik bakgrunn slik at ansattegruppa i større grad reflekterer befolkningen ellers. |
| Rekruttering/ Inkludering og mangfold | Minimum 1 kandidat med minoritetsbakgrunn, og/eller nedsatt funksjonsevne skal tas inn til intervju, hvis kandidaten ellers fyller minimumskravene som stilles til stillingen. | Banken har få/ingen med minoritetsbakgrunn/funksjons- nedsettelse i ansattegruppa. Ved å få aktuelle kandidater inn på intervju, er terskelen senket for at kandidaten kan bli vurdert som aktuell. | Øke andel ansatte med minoritetsbakgrunn/ nedsatt funksjonsevne. |
| Rekruttering / Kjønn | Kjønnssammensetning i aktuell rekrutterende avdeling kartlegges i forkant av utlysning. | Kjønnssammensetningen er ulik i ulike deler av organisasjonen. Det er viktig å jobbe for en kjønnsbalanse totalt sett i banken, men også at de ulike avdelingene har en god kjønnsbalanse. | "Minst 40 % av hvert kjønn i alle avdelinger i banken. Mål om at underrepresentert kjønn skal bli med inn i finalerunden i en rekrutteringsprosess." |
| Likestilling kjønn innen ledelsen | Systematisk gjennomgang av kjønnsfordeling i forkant av rekruttering av ledere og tyngre fagstillinger. Ved avvik på mer enn 10%-poeng, skal det fokuseres og prioritet for økt kjønnsbalanse ved rekruttering til slike stillinger | Kjønnsbalanse i ledende stillinger/ tyngre fagstillinger er viktig, og fokus på dette i rekrutteringsprosessene sikrer en balanse i fortsettelsen. | Ideelt ønsker vi en kjønnsbalanse med 50 % kvinner og 50 % menn på alle ledernivå og tyngre fagstillinger |
| Rekruttering/alder | Se på alderssammensetningen i bedriften i prosessen med rekruttering. Fokusere på å invitere kandidater fra ulike aldersgrupper inn på intervju. | 33 % av alle nyansatte siste år er under 30 år. Ingen over 50 år. Økt bevissthet i rekrutteringsprosessen kan bidra med å balansere aldersfordelingen bedre. | Øke andelen yngre (under 30), og eldre (over 50) som rekrutteres inn i bedriften. |
| Lønns og arbeidsvilkår/ kjønn | Systematisk gjennomgang av lønnsforskjeller mellom kjønn i forbindelse med lokal lønnsforhandling. | Lønnsgapet mellom menn og kvinner har blitt redusert siste år, da kvinner har hatt en gjennomsnittlig lønnsøkning på 6,2 %, mot 3,6 % på menn. | Mer utjevning av lønnsforskjeller, videreføre allerede positiv trend. |
| Forfremmelse- og utviklingsmuligheter | Alle ledige stillinger blir lyst ut internt. Bedriften legger til rette for intern rekruttering ved bruk av kompetanseheving. | For å legge til rette for interne karrieremuligheter er det viktig at alle får mulighet til å konkurrere om ledige stillinger, også de som i utgangspunktet ikke fyller kompetansekravene. | Økt bruk av intern rekruttering og kompetanseutvikling for eksisterende ansatte. |
| Balanse arbeid/fritid | Tilrettelegge for at ansatte kan kombinere arbeid med familieliv gjennom videreføring av fleksitidsordning, og etablering av gode rutiner for hjemmekontor | Balansen mellom arbeid og fritid kan bedres ved at ansatte benytter seg av mulighetene som ligger i eksisterende ordninger i dag. | God tilrettelegging i ulike livsfaser letter totalbelastningen for ansatte, og forhindrer spesielt korttidsfravær. Få etablert gode rutiner for hjemmekontor i banken. |
| Balanse arbeid/fritid | Utfordre ansatte til å ta et likt ansvar i hjemmet, uavhengig av kjønn. Dette kan gjøres ved å ha fokus på dette i individuelle oppfølgingssamtaler med ansatte. | Liten kjønnsforskjell på hvem som tar ut syke barn-dager i banken, om man tar utgangspunkt i de med rett til fraværsdager. Andel menn med rett til sykt barn er 27% Andel som faktisk tar ut sykt barn-dager er 24%. | Opprettholde jevn fordeling mellom kjønnene |
| Tilrettelegging/ universell utforming | Etablere en praksis i pre-onboardingsfasen, der leder/HR kontakter den nytilsatte for avklaring rundt spesielle behov for tilrettelegging av arbeidsplassen m.v. | Sikre at kontorene våre har universell utforming og at det tilrettelegges for den enkelte ansattes behov. | Sikre at nyansatte får nødvendig tilrettelegging på arbeidsplassen. |
| Likestilling og mangfold | Gjennomføre kompetanseheving innen mangfoldskompetanse for alle ansatte i bedriften, inkludert mangfoldsledelse for ledere med personalansvar. | For å øke bevisstheten rundt egen rolle i mangfoldsarbeidet, er det avgjørende at ansatte vet hva bedriften legger i likestilling, mangfold og inkludering. Faktabasert opplæring og praktisk trening er verktøy for å bygge kompetanse og øke bevisstheten rundt egne fordommer for å skape en mer inkluderende arbeidsplass. | Alle ansatte deltar i felles workshop for likestilling og mangfold. Dette vil bidra til at ansatte opplever tilhørighet, frihet til å uttrykke sine meninger og ti lå være seg selv. |
| Likestilling og mangfold | Økt fokus på markering av likestilling, inkludering og mangfold internt og ekstern i banken (f.eks Pride og samenes nasjonaldag.) | Økt fokus på spesielt mangfold er med å bygge en kultur for inkludering og mangfold, og bygger ned barrierer. | Økt fokus på mangfold gjennom de små ting i arbeidshverdagen vil øke bevisstheten hos de ansatte på dette området og er med å skape en mer robust organisasjon. |
ErklæringErklæring i henhold til lov om verdipapirhandel §5-5
Styret og daglig leder har i dag behandlet og godkjent årsberetning og årsregnskap for Melhus Sparebank for kalenderåret 2024.
Regnskapene er avlagt i samsvar med de EU-godkjente IFRSer og tilhørende fortolkningsuttalelser, samt ytterligere norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven, og som skal anvendes per 31.12.2024.
Utover transaksjonene med tilknyttede selskaper som er vist i note til regnskapet er det ingen transaksjoner med nærstående som har hatt vesentlig betydning på virksomhetens stilling eller resultat i løpet av rapporteringsperioden.
Vi erklærer at årsregnskapet, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til banken, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer banken står overfor.
Vi bekrefter at det er gitt en rettvisende oversikt over de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står ovenfor i neste regnskapsperiode.
Melhus, 31. desember 2024/10. mars 2025
STYRET FOR MELHUS SPAREBANK