Års- og
bærekraftsrapport 2023
Det grønne taktskiftet
Foto: Sverre Hjørnevik
3
Introduksjon
4
Året 2023
6
Konsernsjefen har ordet
8
Konsernledelsen
10
Styret
12
Finansielle nøkkeltall
13
Styrets årsberetning
23
Bærekraft
51
Taksonomi for bærekraft
60
Regnskap for bærekraft
76
Virksomhetsstyring
77
Foretaksstyring
82
Risikostyring og internkontroll
87
Økonomisk regulering av Statnett
89
Finansiell rapportering
90
Totalresultat
91
Balanse
93
Endringer i egenkapital
94
Kontantstrøm
95
Noter
162
Revisors beretning
167
Øvrig informasjon
168
GRI- indeks
181
Alternative resultatmål
Innhold
Introduksjon
Statnett
Introduksjon
Året 2023
4
Informasjon om figuren:
I venstre kolonne er tallene for året 2023. I høyre kolonne er tallene per 31.12.2023, med unntak av SIF-verdi som er 12-måneder rullerende.
1
Andel reservert kapasitet av mottatte tilstrekkelig modne bestillinger om tilknytning.
2
nestenulykker, skade på ytre miljø og registrerte farlige forhold innen elsikkerhet og ved arbeid i høyden.
Alvorlige miljøhendelser
0
Flaskehalsinntekter
9 943 mill. kroner
Investeringer
6 078 mill. kroner
Underliggende årsresultat
SIF-verdi
2
2,6
Andel reservert kapasitet
Ca. 75 % (8 000 MW)
1
Antall pågående
nettprosjekter
Ca. 160
Investeringsnivå i pågående
portefølje
Ca. 100 mrd. kroner
Året 2023
Statnett
Introduksjon
Året 2023
5
Statnett
Introduksjon
Konsernsjefen har ordet
6
Konsernsjefen har ordet
Vi har skiftet takt
Statnett etablerte strategien "Det grønne taktskiftet" i
2021. Vi så da at omleggingen til fornybarsamfunnet
var i full gang, og det i et tempo knapt noen hadde
forutsett. Det har vi tatt konsekvensene av.
Statnett har siden 2021 tatt kraftfulle grep for å sikre
en rasjonell og helhetlig utvikling av kraftsystemet. Vi
etablerte områdeplaner for hele landet i 2022, og i
2023 utviklet vi en ambisiøs Systemutviklingsplan. Vi
har gjennomført en rekke tiltak for å effektivisere egen
prosjektutvikling, og vi har startet arbeidet med å
utvikle digitale løsninger for å utnytte dagens system
best mulig og samtidig legge til rette for fremtidens
kraftsystem.
Vi sørger for sikker strømforsyning i dag og i
fremtiden
Statnett er det systemansvarlige nettselskapet i det
norske kraftsystemet. Vi eier transmisjonsnettet, og vi
har ansvar for å utvikle og drifte det på en
samfunnsøkonomisk rasjonell måte. Vi skal også
sørge for at det til enhver tid er balanse mellom
produksjon og forbruk av elektrisk kraft. Dette gjør vi i
Norge og sammen med våre nordiske partnere.
Statnett skal sørge for sikker strømforsyning, og vi
utvikler løsninger som gjør at vi kan utnytte
kraftsystemet på en effektiv måte – i dag og i
fremtiden.
Norge og Europa har mål om å bli lavutslippssamfunn
i 2050, noe som innebærer at fossil energibruk skal
erstattes med utslippsfri elektrisitet. Dette
understrekes også av avtalen som ble inngått på
klimatoppmøtet i Dubai i desember 2023, COP 28, om
å jobbe for en overgang bort fra fossil energi.
Samtidig er den sikkerhetspolitiske situasjonen i
Europa fortsatt usikker. Behovet for sikker tilgang på
energi er økende, og digital og fysisk sikkerhet og
beredskap er høyt på agendaen. Klimapolitikk,
energipolitikk og sikkerhetspolitikk trekker alle i
retning av økt elektrisitetsforbruk og økt produksjon
fra fornybare energikilder.
Vi planlegger for en dobling av strømforbruket
De siste fem årene har det vært stor etterspørsel fra
bedrifter som ønsker å etablere seg eller øke
kraftforbruket sitt. Vi har mottatt bestillinger om
tilknytning for et forbruk på ca. 11 000 MW for
prosjekter som vi vurderer som tilstrekkelig modne, og
av disse har vi reservert kapasitet for om lag tre
fjerdedeler, totalt 8 000 MW. I tillegg er det mottatt
bestillinger på mange tusen MW som foreløpig er
umodne.
Med de investeringsplanene som vi har nå, skal vi
legge til rette for nesten en dobling av det årlige
norske strømforbruket, opp mot 260 TWh i 2050.
Vi skal bygge mer nett raskere
De siste ti årene investerte vi ca. 70 milliarder kroner i
det innenlandske nettet. Nå er vi i gang med å bygge
det strømnettet vi skal ha både 10 og 20 år fram i tid.
Planen for de neste ti årene er opp mot en 150
milliarder kroner, noe som tilsvarer en dobling av
investeringsnivået fra siste tiår.
Statnett
Introduksjon
Konsernsjefen har ordet
7
Dette krever både effektiv gjennomføring og nok
ressurser. Vi har allerede en prosjektportefølje for
nettprosjekter på i overkant av 100 milliarder kroner.
Vi sikrer oss de ressursene vi trenger for å
gjennomføre dette gjennom en økning og
kompetansetilpasning av egne medarbeidere og økt
samarbeid med leverandører.
Vi skal ha en høyere utnyttelse av dagens
kraftsystem
Både av hensyn til økende kraftforbruk, økonomi og
bærekraft, må vi utnytte det kraftsystemet vi har best
mulig. For Statnett innebærer det å optimalisere
driften av egne anlegg, slik at vi kan øke kapasiteten.
Dette er blant annet mulig fordi vi har mer detaljerte
data om tilstanden til det enkelte anlegget og fordi vi
tar i bruk og utvikler ny teknologi.
Fleksibilitet både for forbrukere og produsenter blir
stadig viktigere for å oppnå balanse i kraftsystemet
når vi nå går mot en høyere andel uregulerbar
kraftproduksjon.
Vi øker innsatsen på digitalisering
Vi står i et paradigmeskifte i kraftforsyningen.
Manuelle driftsmåter og beregninger for å
opprettholde balansen i systemet; alt dette skal byttes
ut med digitale og automatiserte løsninger.
Fremtidens kraftsystem blir for komplekst for manuell
håndtering.
Digitalisering er også nødvendig for å effektivisere
utvikling og drift av transmisjonsnettet. Derfor har
Statnett investert en milliard kroner i digitalisering i
2023. Satsingen på dette området vil fortsette
fremover.
Vi utreder havnett
Utviklingen av vindkraftanlegg til havs er fortsatt i
startgropen, men vi forventer sterkt økende aktivitet
framover. Regjeringen har lagt frem ambisiøse mål,
og Statnett har rollen som planlegger og
systemansvarlig for et fremtidig strømnett i havet. Vi
har fått i oppdrag å utrede mulige hybride kabler, dvs.
forbindelser som går mellom to eller flere land og
overfører kraft fra en eller flere havvindparker
underveis. For å vurdere mulighetene på dette
området har vi styrket samarbeidet vårt med fem
systemansvarlige nettselskaper i landene rundt
Nordsjøen. Auksjonen for Sørlige Nordsjø II er
gjennomført og vi har en god start på
havvindsatsingen på norsk sokkel
Alle må bidra i det grønne skiftet
Det blir ikke noe grønt skifte uten et godt strømnett,
og vi i Statnett skal legge til rette for utviklingen. Vi
effektiviserer prosessene våre og tar grep for å få
mest mulig ut av det nettet vi har.
Når det norske kraftforbruket øker, er det behov for
tilsvarende økning i produksjon. I tillegg trengs det
rammevilkår for at samfunnsøkonomiske lønnsomme
investeringer i nett og produksjon blir gjennomført, og
at det skjer raskt nok. Raskere konsesjonsprosesser
er avgjørende for å sikre tilstrekkelig tempo.
Skaper vi et godt samspill mellom nett, produksjon og
forbruk, støttet opp av effektive myndighetsprosesser
og hensiktsmessig økonomisk regulering, vil vi være
på god vei mot et utslippsfritt samfunn.
Konsernsjef Hilde Tonne
Statnett
Introduksjon
Konsernledelsen
8
Konsernledelsen
Hilde Tonne
Konsernsjef
Ansatt i 2021.
Arbeidserfaring: Konserndirektør for Innovasjon i Rambøll Group og forskjellige konsern-
direktørstillinger i Telenor Group, bl.a. Group Industrial Development. Tonne har også hatt ulike
lederstillinger i olje- og energibransjen, bl.a. Teknologi - og forskningsdirektør i Hydro Olje & Energi.
Utdannelse: Sivilingeniør fra NTNU, Norge og RWTH Aachen, Tyskland.
Styreverv: Styremedlem i Arup Group Ltd og Handelshøyskolen BI.
Elisabeth Vike Vardheim
Konserndirektør Nett
Ansatt i 2007 og del av konsernledelsen siden 2014.
Arbeidserfaring: Flere lederstillinger innen utbyggingsprosjekter, byggherreorganisasjoner,
operasjonell drift og offentlig forvaltning. Fra 2014 konserndirektør for planlegging, prosjektering
og utbygging av transmisjonsnettet i Norge. Fra 2021 også ansvarlig for drift og forvaltning av
transmisjonsnettet samt beredskap.
Utdannelse: Sivilingeniør fra NTNU, bedriftsøkonom og masterprogram i styrearbeid fra
Handelshøyskolen BI.
Styreverv: Styreleder i NordLink Norge AS
Peer Olav Østli
Konserndirektør Systemdrift
Ansatt og del av konsernledelsen siden 2007.
Arbeidserfaring: Direktør i Telenor, Schibsted Nett og Scandinavia Online AB. Teknologisjef i NRK.
Utdannelse: Mastergrad i informatikk og videreutdanning i ledelse fra Henley Business School.
Styreverv: Styremedlem i Fifty AS.
Gunnar G. Løvås
Konserndirektør Kraftsystem & marked
Ansatt som del av konsernledelsen siden 2019 og i perioden 2007-2014.
Arbeidserfaring: Assisterende jernbanedirektør og del av konsernledelsen i Jernbaneverket.
Selvstendig konsulent.
Utdannelse: Sivilingeniør fra NTNU og doktorgrad i matematisk statistikk fra UiO.
Styreverv: Styreleder i Elhub AS.
Statnett
Introduksjon
Konsernledelsen
9
Konsernledelsen
Håkon Borgen
Konserndirektør Utvikling Hav
Ansatt i 1995 og del av konsernledelsen siden 2004.
Arbeidserfaring: Konsernlederstillinger i Statnett og lederstillinger i BKK. Prosjekteier for
kabelprosjekter mot utlandet.
Utdannelse: Sivilingeniør fra NTNU og Technische Hochschule Darmstadt i Tyskland.
Videreutdanning i ledelse fra IMD.
Styreverv: Styremedlem i Fred. Olsen Windcarrier (FOWIC).
Cathrine Lund Larsen
CFO og Konserndirektør Økonomi & Finans
Ansatt og del av konsernledelsen siden 2022.
Arbeidserfaring: Bakgrunn fra flere ledende stillinger i Statkraft og DNB.
Utdannelse: Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH) og styrekompetanse fra BI.
Styreverv: Styremedlem i Shearwater GeoServices.
Beate Sander Krogstad
Konserndirektør Digital & IT
Ansatt i 2009 og del av konsernledelsen siden 2019.
Arbeidserfaring: Manager i Accenture og flere leder- og direktørstillinger i Statnett.
Utdannelse: Sivilingeniør i fysikk og matematikk fra NTNU og videreutdanning i internasjonal
ledelse fra FGV i Rio de Janeiro, Brasil.
Styreverv: Styremedlem i Fifty AS, Helse Vest IKT, Digital Norway – toppindustrisenteret og Elbits.
Anne Wilhelmine Flagstad
Konserndirektør Mennesker & Bærekraft
Ansatt og del av konsernledelsen siden 2022.
Arbeidserfaring: Tidligere HR-direktør i Telenor Danmark og i Telenor Norge. Lederstillinger og
erfaring som konsulent og forsker innen organisasjon og HR både i Norge og internasjonalt.
Utdannelse: Master i sosiologi fra Universitet i Oslo og dr. oecon. i strategi og organisasjon fra
Handelshøyskolen BI. Videreutdanning i digital transformasjon og ledelse fra IMD.
Ingeborg Øfsthus
Konserndirektør Teknologi & Transformasjon.
Ansatt og del av konsernledelsen siden 2024.
Arbeidserfaring: Bred ledererfaring som CTO og CEO i ulike deler av Telenor Group, inkludert
Thailand, Serbia og Norge. Kommer fra stillingen som Nordic CTO i Telenor. Ansvar for
anskaffelse, transformasjon og teknologi- og utviklingsstrategi.
Utdannelse: Sivilingeniør fra NTNU. Styreverv: Styremedlem i Sykehuspartner.
Statnett
Introduksjon
Styret
10
Styret i Statnett
Egil Gjesteland
Valgt inn i 2012, styremedlem.
Leder av prosjektutvalget.
Arbeidserfaring: Eier Gjesteland Consulting. Prosjektrådgiver, IT-sjef og prosjektdirektør for
flere olje- og gassprosjekter i Equinor.
Hilde Singsaas
Valgt inn i 2022, styremedlem.
Medlem av revisjonsutvalget.
Arbeidserfaring: Direktør for Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, tidligere direktør i
arbeidsgiverforeningen Spekter, kommunikasjonsdirektør i Norges Bank, rådgiver i ECON
Analyse, statssekretær i Finansdepartementet og på Statsministerens kontor.
Rolf-Amund Korneliussen
Valgt inn i 2022, ansattvalgt styremedlem, ansatt 2009.
Medlem av revisjonsutvalget.
Arbeidserfaring: Senioranalytiker i Markedsanalyse i Statnett, hovedtillitsvalgt og leder i
Akademikerne Statnett. Tidligere seniorrådgiver i Direktoratet for økonomistyring og i Deloitte.
Wenche Teigland
Valgt inn i 2020, styremedlem. Valgt som nestleder i 2022.
Leder av revisjonsutvalget.
Arbeidserfaring: CEO i Fount AS fra 2023. Konserndirektør i BKK fra 2006 til 2020. Har også
vært adm.dir. i Naturgass Vest og hatt lederstillinger i Shell/Gasnor, Aibel og Aker
Engineering.
Styreverv: Enova, Bergen Carbon Solutions, Really AS og Aragon AS.
Nils Kristian Nakstad
Valgt inn i 2022, styreleder fra 2022.
Leder av kompensasjonsutvalget.
Arbeidserfaring: Administrerende direktør i Enova siden 2008, forsker og seksjonsleder i
SINTEF, i tillegg til stillinger i Norsk Hydro, Trondhjem Preserving og Revolt Technology.
Styreverv: En rekke verv i ulike styrer og utvalg. Har blant annet ledet Strømnettutvalget og
medlem av Energiutvalget.
Statnett
Introduksjon
Styret
11
Styret i Statnett
Steinar Jøråndstad
Valgt inn i 2004, ansattvalgt styremedlem, ansatt 1980.
Medlem av prosjektutvalget.
Arbeidserfaring: Teamkoordinator i Nettanlegg Nord og Øst i Statnett. Leder for
arbeidsmiljøutvalget i Statnett. Hovedtillitsvalgt i EL og IT Forbundet.
Christian Reusch
Valgt inn i 2020, styremedlem.
Medlem av kompensasjonsutvalget.
Arbeidserfaring: Advokat hos Regjeringsadvokaten, fagdirektør ved Statsministerens kontor,
og advokat/partner Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig.
Maria Sandsmark
Valgt inn i 2013, styremedlem.
Medlem av prosjektutvalget.
Arbeidserfaring: Forsker ved Møreforskning og ECON Analyse. Har også undervist i miljø og
ressursøkonomi ved Høgskolen i Molde.
Verv: Medlem i det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for gjennomgang av rammeverket for
samfunnsøkonomiske analyser (2011).
Ingeborg Ligaarden
Valgt inn i 2020, ansattvalgt styremedlem, ansatt 2015.
Medlem av kompensasjonsutvalget.
Arbeidserfaring: Seksjonsleder for Data Science i Statnett. Tidligere seniorkonsulent i LR
Consulting/Scandpower og forsker i SINTEF. Erfaring fra sentrale tillitsverv i Tekna.
Statnett
Introduksjon
Finansielle nøkkeltall
12
Finansielle nøkkeltall
For definisjoner; se alternative resultatmål mot slutten av rapporten.
Se kapittelet Økonomisk regulering av Statnett for informasjon om hvordan Statnett er regulert.
Hovedtall
2023
2022
2021
Regnskapsmessig resultat
Driftsinntekter
11 600
22 993
14 412
Driftsresultat før avskrivninger og amortisering (EBITDA)
1 744
11 503
7 965
Driftsresultat (EBIT)
-1 547
8 433
4 846
Årsresultat
-2 617
5 949
3 307
Justeringer
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) før skatt
-5 387
6 868
2 350
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) etter skatt
-4 202
5 357
1 833
Akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) etter skatt
3 035
7 237
1 880
Underliggende resultat (justert for endring i mer-/mindreinntekt)
Underliggende driftsinntekter
16 987
16 125
12 062
Underliggende driftsresultat før avskrivninger og amortisering (EBITDA)
7 131
4 635
5 615
Underliggende driftsresultat (EBIT)
3 840
1 565
2 496
Underliggende årsresultat
1 585
592
1 474
Hovedtall balanse
Investeringer (tilgang anlegg under utførelse inkl. byggelånsrenter og kjøp)
6 078
4 985
6 121
Totalkapital
90 303
87 184
84 446
Kapital nettvirksomhet
79 041
76 118
74 549
Finansielle nøkkeltall
Totalavkastning kapital nettvirksomhet før finans og skatt (EBIT)
-2,0 %
11,2 %
6,6 %
Totalavkastning kapital nettvirksomhet før finans og skatt (EBIT), underliggende
4,9 %
2,1 %
3,4 %
Egenkapitalprosent
26,7 %
30,9 %
25,4 %
Egenkapitalprosent, underliggende
23,3 %
22,6 %
23,2 %
Gjeldsdekningsgrad
-0,9 %
26,0 %
14,6 %
Gjeldsdekningsgrad, underliggende
9,9 %
7,7 %
9,1 %
Standard & Poors' og Moody's Investors Service
A+ / A2
A+ / A2
A+ / A2
Statnett
Introduksjon
Finansielle nøkkeltall
13
Foto: Johan Wildhagen
Styrets årsberetning
Statnett
Styrets årsberetning
14
Styrets årsberetning
Gradvis normalisering av et krevende
energimarked
Krigen i Ukraina gjorde 2022 til et ekstremt år i
kraftmarkedet i Europa, med svært høye kraftpriser.
Gjennom 2023 har situasjonen gradvis normalisert
seg, med fallende kraftpriser gjennom året, og god
magasinfylling ved inngangen til vinteren 2023/2024.
Likevel viser Statnetts analyser at situasjonen i
kraftmarkedet 2023 har vært mer krevende enn
normalt.
Stabil forsyning til tross for mye vær
Norge opplevde mye uvær i løpet av året. Til tross for
dette har forsyningssikkerheten vært tilfredsstillende,
med få driftsforstyrrelser knyttet til Statnetts anlegg. I
tilfeller der utfall har gitt forsyningsavbrudd, har
forsyningen raskt blitt gjenopprettet.
Magasinfylling Norge per uke
Netto utveksling Norge per uke
Bedre energibalanse og lavere kraftpriser
Generelt var kraftsituasjonen bedre både i Norge og
Europa i 2023 enn i 2022, og prisene var lavere.
Unntaket var Nord-Norge med noe høyere priser enn
landsdelen hadde året før. Fortsatt var de nord- og
midtnorske prisene lavere enn prisene i Sør-Norge. I
deler av 2023 var det store prisforskjeller mellom
Sørvest-Norge og Sør-Norge grunnet liten kapasitet i
nettet til å utjevne prisene. I Norge har den
hydrologiske balansen vært god gjennom hele 2023.
Utveksling av kraft
Totalproduksjon av kraft i Norge var i 2023 på 154
TWh og forbruket var på 136 TWh. Dette har gitt
nettoeksport av kraft på 18 TWh. I 2023 hadde vi
størst utveksling av kraft med Sverige, med noe mer
import enn eksport. På de øvrige
mellomlandsforbindelsene var det totalt nettoeksport,
men også perioder med betydelig import. Unntaket
var kabelen til Storbritannia, hvor det hovedsakelig ble
netto eksportert kraft i fjor.
Mellomlandsforbindelsene har opplevd flere, korte
utfall gjennom året, men disse har kun i få tilfeller ført
til redusert kapasitet over lengre tid.
Flaskehalsinntektene ble betydelig redusert
Som følge av lavere kraftpriser og reduserte
prisforskjeller mot Europa og innad i Norge, ble
Statnetts flaskehalsinntekter betydelig redusert i 2023
sammenlignet med 2022. Uvanlig høye
flaskehalsinntekter i 2021–2023 har medført at
regulerte inntekter overstiger tillatt inntekt. I 2023 ble
derfor tariffen satt til et minimum og det ble utbetalt
2,6 mrd. kroner i kompensasjon til underliggende nett.
Statnett
Styrets årsberetning
15
Statnetts samfunnsoppdrag
Statnetts samfunnsoppdrag er reflektert i selskapets
sektorpolitiske mål. Statnett har ansvar for å utvikle og
drifte transmisjonsnettet på en samfunnsøkonomisk
rasjonell måte. Vi skal sørge for at det til enhver tid er
balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisk
kraft. Statnett skal sikre god forsyningssikkerhet til
samfunnet, et velfungerende kraftmarked og en
rasjonell nettutbygging. Samfunnsnytten ved
løsningene som velges, skal overstige kostnader og
ulemper.
Statnett skal løse samfunnsoppdraget effektivt, på en
måte som skaper verdi over tid. Vi skal opptre på en
ansvarlig og bærekraftig måte, i tråd med statens
eierforventninger. Disse eierforventningene er
formidlet gjennom eierskapsmeldingen, samt statens
klimamål og mål om økt kraftproduksjon og ny
næringsvirksomhet.
Selskapet legger samfunnsøkonomiske beregninger til
grunn for alle vesentlige beslutninger om systemdrift
og nettutbygging. I tillegg følger Statnett opp en rekke
indikatorer for å reflektere selskapets
samfunnsoppdrag og de overordnede forventningene
til Statnetts virksomhet. Disse indikerer hvordan
Statnett oppnår sitt sektorpolitiske mål. Det er i 2023
jobbet med å videreutvikle gode indikatorer knyttet til
for eksempel reservert kapasitet og utvikling av
kostnader.
Kraftsystemet er i sterk og rask endring
Europa og Norge har mål om å bli et
lavutslippssamfunn i 2050. Dette innebærer at fossil
energibruk innen blant annet transport, industri og
oppvarming erstattes av utslippsfri elektrisitet i stor
skala. For å lykkes med denne omstillingen, trenger vi
både et robust nett og ny kraftproduksjon. Våre
analyser viser at Norge kan gå mot en negativ
kraftbalanse om få år.
Den nye fornybare kraftproduksjonen er i stor grad
uregulerbar, både i Norge og i Europa. Dette gir et
mer komplekst kraftsystem, med økt behov for
fleksibilitet, særlig fra forbrukssiden. Nye
markedsløsninger, digitalisering og automatisering er
viktige tiltak for å bevare en pålitelig strømforsyning.
Det er stort behov for mer nett
Statnett har tilknytningsplikt for alle som ber om
tilgang til kraftnettet. Statnett hadde ved utgangen av
2023 reservert plass i strømnettet til i underkant av
8000 MW nytt forbruk. Dette tilsvarer en vekst på
omtrent 30 prosent, sammenliknet med dagens
forbruk. Likevel er det et stort antall bestillinger fra
aktører som venter på å få reservert kapasitet. På
produkjonssiden har vi i 2023 fått forespørsler
tilsvarende nesten 7500 MW ny produksjon. For å
ruste det sentrale strømnettet for omstillingen til
lavutslippssamfunnet, har Statnett utarbeidet en
Systemutviklingsplan. Dette er Statnetts strategiske
plan for helhetlig og langsiktig utvikling av
kraftsystemet. Planen skal sikre en bærekraftig og
samfunnsøkonomisk rasjonell planlegging av
fremtidens kraftsystem.
Omtrent 50 prosent av Statnetts ledninger nærmer
seg forventet teknisk levetid innen ca. 2040. Dette
gjør at det er et stort behov for reinvestering i nettet.
Uavhengig av utviklingen i kraftforbruket, må store
deler av nettet skiftes ut. De planlagte
reinvesteringene og oppgraderingen av nettet (fra 300
kV til 420 kV) vil gi langt høyere overføringskapasitet.
Samtidig vil reinvesteringene gjøre det mulig å knytte
mer forbruk og produksjon til nettet.
Vi øker investeringene
I løpet av de to siste årene har vi publisert ti
områdeplaner som beskriver nødvendige tiltak for å
møte investeringsbehovene i nettet. Områdeplanene
danner grunnlag for konseptvalg og prosjektutvikling
og planene er utarbeidet i tett samarbeid med de
regionale nettselskapene.
Statnetts samlede investeringer i 2023 var på 6 078
mill. kroner. Det er i 2023 fattet
investeringsbeslutninger som i sum utgjør 105
kilometer ledning. Ved utgangen av 2023 bestod
nettanleggsporteføljen av ca. 160 pågående
prosjekter. Størst omfang ligger i områdeplanene 1)
Bergensområdet og Haugalandet, 2) Nord 3) Oslo,
Akershus og Østfold, 4) Midt og 5) Sør-Rogaland og
Agder.
Raskere nettutbygging og økte investeringer i
digitalisering og innovasjon gir et vesentlig høyere
Statnett
Styrets årsberetning
16
investeringsnivå enn vi har hatt til nå. Statnett har de
siste ti årene investert 70 mrd. kroner i innenlandsk
nett og digitalisering. I kommende tiårsperiode skal
Statnett investere opp mot 150 mrd. kroner i nett på
land og i digitalisering. Vi ser at kostnadene går opp
på grunn av stort press i leverandørmarkedene. Vi
jobber hele tiden for å gjennomføre effektive
utbyggingsprosjekter.
Digitale og innovative løsninger blir stadig viktigere for
å håndtere mer variabel kraftproduksjon og fleksibelt
forbruk. Våre fire viktigste satsningsområder er
automatisering av systemdriften, økt utnyttelse og
kapasitet i nettanleggene våre, effektiv nettutbygging,
og mer datadrevne beslutninger.
Forskning- og utvikling (FoU) er sentralt for en
bærekraftig utvikling
Statnett satser betydelig på forskning, innovasjon og
utvikling. Dette gjør vi for å jobbe frem smarte
løsninger for kapasitetsøkning i nettet og automatisert
balansering, samt nye teknologikvalifiseringer og
andre FoU-tiltak knyttet til bærekraft. Denne typen
innovasjon og teknologiutvikling vil vi være helt
avhengig av i årene som kommer, ikke bare for å
levere kapasiteten som kreves, men også for å kunne
sikre kostnadseffektivitet og nå bærekraftsmålene
våre.
Statnett jobber bærekraftig og sikkert
Målrettet og systematisk arbeid med bærekraft er en
sentral del av Statnetts virksomhet. For å prioritere
ressursene våre på en god måte, legger Statnett en
dobbel vesentlighetsanalyse til grunn for
bærekraftsarbeidet som gjøres i selskapet
1.
Vi jobber for ansvarlig omstilling, reduksjon av
klimautslipp og ivaretakelse av natur.
Det er viktig å ha en god dialog mellom utbyggere og
myndigheter, lokalsamfunn og ulike interessenter. Det
er potensielle interessekonflikter i mange områder
hvor det er aktuelt å bygge ut nett. Statnett jobber
kontinuerlig for å etablere grundig dialog med ulike
interessenter, for eksempel med reindriftsnæringen. Vi
deler informasjon og etterstreber å finne gode
løsninger som ivaretar urfolks rettigheter i alle saker
hvor urfolk er berørt. Statnett foreslår og gjennomfører
avbøtende tiltak for å redusere negativ påvirkning i
dialog med berørte interessenter. Statnett har et
ansvar for å håndtere dette på en god måte, og jobber
kontinuerlig med forbedring av våre prosesser.
Statnett skal kutte utslipp (Scope 1,2 og 3)
i tråd med
målene i Parisavtalen. I forbindelse med dette
arbeidet setter vi oss vitenskapsbaserte mål for
utslippsreduksjon, i tråd med rapporteringsstandarder
fra Science Based Targets initiative (SBTi) og
utslippsbaner for Statnetts fremtidige aktivitet.
På grunn av menneskelig aktivitet og nedbygging av
naturen, står verden overfor en naturkrise. For
Statnett er det avgjørende å redusere påvirkningen vi
har og ivareta naturen.
I 2023 gjennomførte Statnett også en dobbel
vesentlighetsanalyse for nett til havs. Analysen har
1
Dobbel vesentlighetsanalyse er en prosess som prioriterer bærekraftsteamer innen to dimensjoner, vesentlig påvirkning og finansiell
påvirkning. Vesentlig påvirkning identifiserer positiv og negativ påvirkning for mennesker, klima og natur som et resultat av Statnetts
aktiviteter. Finansiell vesentlighet identifiserer bærekrafttemaer som kan føre til finansielle effekter for Statnett, gjennom risikoer eller
muligheter.
2
fra innkjøpt energi – elektrisitet og fjernvarme/
‐
kjøling. Scope 3: Indirekte utslipp fra innsatsfaktorer (innkjøpte varer eller tjenester)
Statnett
Styrets årsberetning
17
resultert i en rekke prinsipper som ligger til grunn for
videre utvikling.
Både utbygging og drift av transmisjonsnett er
forbundet med høy HMS-risiko. I Statnett jobbes det
målrettet for å sikre at alle som jobber hos oss har en
trygg arbeidshverdag.
Statnett måler de mest alvorlige hendelsene som
innebærer personskader, nestenulykker, skade på
ytre miljø og registrerte farlige forhold innen
elsikkerhet og arbeid i høyden.
Den 6.mars 2024 skjedde en alvorlig arbeidsulykke
hos en leverandør i forbindelse med servicearbeid på
Vang stasjon i Innlandet. Statnett vil etter etablert
rutine igangsette intern undersøkelse for å finne
læringspunkter i etterkant av hendelsen.
I 2023 var det en nedgang i antall hendelser med
alvorlig skadepotensial. Nedgangen var størst blant
Statnetts leverandører og entreprenører.
Det ble i 2023 registrert ti fraværsskader; syv blant
egne ansatte og tre blant eksternt personell i Statnetts
prosjekter. Det totale sykefraværet holder seg på et
fortsatt lavt nivå, og er ved utgangen av 2023 på 4
prosent.
Statnett skal fremme mangfold og hindre
diskriminering. Kvinner og menn med tilnærmet lik
utdanning, ansvar og erfaring skal være lønnsmessig
likestilt.
Statnetts bærekraftsarbeid, inkludert redegjørelse om
aktsomhetsvurderinger, arbeidsmiljø, aktivitets- og
redegjørelsesplikten, og ytre miljø, er redegjort for i
kapittelet om bærekraft og på Statnett.no.
Finansielle resultater
Statnetts driftsinntekter reguleres av
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som setter
et tak for tillatt inntekt. Regnskapsførte inntekter
avviker fra tillatt inntekt i enkeltår, men skal over tid
tilsvare tillatt inntekt. Underliggende resultat baseres
på tillatt inntekt, og avviket mellom regnskapsmessig
og underliggende resultat kalles mer- eller
mindreinntekt.
Underliggende resultat for konsernet utgjorde 1 585
mill. kroner i 2023. Dette er en økning på 993 mill.
kroner, fra 592 mill. kroner i fjor. Underliggende
driftsresultat, ble 3 840 mill. kroner mot 1 565 mill.
kroner i fjor. Bedring i underliggende driftsresultat er i
hovedsak forklart med økning i tillatt inntekt på grunn
av at flere anlegg er satt i drift og økt
kostnadsgrunnlag for systemtjenester.
Kostnadsgrunnlaget for systemtjenester er basert på
kostnader med to års tidsetterslep, og det var en
økning fra 2020 til 2021 som nå bidrar til høyere tillatt
inntekt i 2023 i forhold til 2022.
Regnskapsmessige årsresultat i 2023 ble negativt
med 2 617 mill. kroner, mot et positivt årsresultat på 5
949 mill. kroner i 2022. Reduksjonen i
regnskapsmessig årsresultat skyldes hovedsakelig
betydelig reduserte flaskehalsinntekter og
tilbakebetaling av merinntekt. Etter rekordhøye
flaskehalsinntekter ble det høsten 2022 vedtatt en
midlertidig forskrift som medfører at Statnett kan
tilbakebetale merinntekt direkte til netteiere i
underliggende nett. Statnett benyttet seg av dette
både i 2022 og 2023, i tillegg til reduserte tariffer.
Regnskapsmessig driftsresultat i 2023 ble negativt på
1 547 mill. kroner, en reduksjon fra 8 433 mill. kroner i
2022.
Driftsinntekter
Konsernets regnskapsmessige driftsinntekter i 2023
ble 11 600 mill. kroner, mot 22 993 mill. kroner i 2022.
Flaskehalsinntektene er betydelig redusert, fra 22 662
mill. kroner i 2022 til 9 943 mill. kroner i 2023, som
følge av reduserte prisforskjeller mot Europa og innad
i Norge. Driftsinntektene for 2023 er redusert som
følge av tilbakebetaling til netteiere på 2 568 mill.
kroner og reduksjon av tariffen.
I sum medførte dette at Statnett fikk en mindreinntekt
på 5 387 mill. kroner i løpet av 2023 mot en
merinntekt på 6 868 mill. kroner i 2022. Ved utgangen
av 2023 har Statnett en opparbeidet akkumulert
merinntekt på 3 891 mill. kroner. Opparbeidet mer-
Statnett
Styrets årsberetning
18
eller mindreinntekt tillates ikke balanseført etter IFRS.
Se note 4, som omhandler driftsinntekter og kapittel
om økonomisk regulering av Statnett, for nærmere
detaljer.
Driftskostnader
Konsernets driftskostnader i 2023 er redusert til 13
147 mill. kroner fra 14 560 mill. kroner i 2022. En stor
del av nedgangen skyldes lavere kostnader knyttet til
Statnetts ansvar og virkemidler for å opprettholde
momentan balanse i kraftsystemet og for å sikre
tilfredsstillende leveringskvalitet.
Kostnader til overføringstap er redusert som følge av
lavere kraftpriser.
Øvrige driftskostnader økte, blant annet som følge av
økt bemanning, høyere kostnader til vedlikehold og
økt aktivitet innen digitalisering.
Finans
Netto finansposter for konsernet ble negativt på 1 815
mill. kroner, mot negativt på 803 mill. kroner i fjor.
Rentekostnadene økte som følge av høyere rentenivå
og høyere gjennomsnittlig lånesaldo.
Kontantstrøm og balanse
Netto kontantstrøm for konsernet i 2023 ble 137 mill.
kroner, mot 120 mill. kroner i 2022. Kontantstrømmen
fra den operasjonelle virksomheten i konsernet ble
redusert sammenlignet med fjoråret på grunn av
lavere flaskehalsinntekter og nedgang i tariffinntekter.
Effekten av disse to forholdene motvirkes delvis av
lavere ekstraordinær tilbakebetaling til netteiere.
Netto negativ kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
er noe økt sammenlignet med i fjor, som følge av
økende aktivitet.
Likviditetsendring fra finansiering inkluderer
nettoeffekten av nedbetalt rentebærende gjeld med 8
013 mill. kroner og opptak av ny rentebærende gjeld
på 11 962 mill. kroner. I tillegg ble det utbetalt utbytte
på 296 mill. kroner.
Frem til avleggelse av styrets årsberetning er det i
mars 2024 nedbetalt sertifikatlån på 1 000 mill. kroner
og obligasjonslån på 3 400 mill. kroner. Videre ble det
i februar 2024 tatt opp et obligasjonslån på 5 661 mill.
kroner (500 mill. euro) med 12 års løpetid.
Statnett SF har høy kredittverdighet. Standard &
Poor's og Moody's Investors Services har gitt Statnett
SF kredittratinger for langsiktig låneopptak på
henholdsvis A+ og A2. Den høye kredittratingen gir
Statnett SF gode lånemuligheter. Statnett fornyet i
mars 2023 trekkrettigheter på 8 000 mill. kroner som
nå inneholder insentiver knyttet til bærekraft og har i
tillegg et uopptrukket lån hos Den europeiske
investeringsbanken på 130 mill. euro ved utgangen
av 2023.
Totalkapitalen økte i 2023 til 90 303 mill. kroner mot
87 184 mill. kroner i 2022. Rentebærende gjeld økte til
55 699 mill. kroner mot 48 440 mill. kroner i 2022.
Egenkapitalen ble redusert med 2 860 mill. kroner til
24 118 mill. kroner ved utgangen av 2023.
Egenkapitalprosenten i konsernet gikk ned fra 30,9
prosent i fjor til 26,7 prosent i 2023. Korrigert for
merinntekt økte den fra 22,6 prosent til 23,3 prosent.
Investeringer og nettanlegg satt i drift
Statnetts samlede investeringer i 2023 var 6 078 mill.
kroner, en økning fra 4 985 mill. kroner i fjor.
Investeringene inkluderer avsluttede og pågående
nettanleggsprosjekter, kjøp av nettanlegg og digital
utvikling.
Investeringer i nettanlegg øker som følge av store
prosjekter i gjennomføringsfasen og prosjekter knyttet
til oppgradering av anlegg. I 2023 har Statnett
ferdigstilt flere store nettinvesteringer, blant annet i
Nordland, Rogaland, Telemark og Vestfold og Oslo.
Statnett
Styrets årsberetning
19
Investeringer Statnett, konsern
Utvikling i anlegg under utførelse, konsern
Statnett
Styrets årsberetning
20
Foretaksstyring, risiko og internkontroll
Statnett følger statens prinsipper for eierstyring og
selskapsledelse og anbefaling fra Norsk utvalg for
eierstyring og selskapsledelse (NUES) så langt de er
relevante for statlige foretak. For ytterligere
informasjon om foretaksstyring, samt styrets ansvar
og roller, henvises det til årsrapportens kapittel om
foretaksstyring.
God risikostyring og høy beredskapsevne er
avgjørende for å kunne ivareta forsvarlig drift av
transmisjonsnettet. De største risikoene knytter seg til
HMS, forsyningssikkerhet, bærekraft, finansiering og
rammebetingelser.
Statnetts rammeverk for risikostyring og internkontroll
bygger på anbefalinger gitt av NUES og The
Committee of Sponsoring Organizations of the
Treadway Commission (COSO), og på retningslinjer
for risikostyring gitt i ISO 31000 Risikostyring.
Håndtering av risiko ivaretar også retningslinjer gitt i
ISO 55001 Forvaltning av anlegg og verdier, og ISO
14001 Ledelsessystemer for miljø.
For nærmere redegjørelse, se kapittel om risikostyring
og internkontroll i årsrapporten.
Organisasjon
Ved utgangen av 2023 hadde konsernet 1 789
medarbeidere, hvorav 1 719 var medarbeidere i
Statnett SF og 70 var medarbeidere i datterselskap.
Statnett har hovedkontor i Oslo og
administrasjonskontorer i Alta, Trondheim, Sandnes
og på Sunndalsøra. I tillegg har vi en rekke
oppmøtesteder over hele landet. Konsernets
virksomhet er organisert i fem forretningsområder og
to stabsområder. Et nytt forretningsområde, Teknologi
& Transformasjon, ble etablert 1. januar 2024. Se note
20 og 22 for ytterligere informasjon om
datterselskaper.
Fremtidsutsikter
Europa og Norge styrer mot lavutslipp
På klimatoppmøtet COP28 i Dubai senhøsten 2023,
ble landene enig om en global innsats for "omstilling
vekk fra fossile brensler i energisystemer". Enigheten i
Dubai vil kunne øke farten på den omstillingen som
allerede er i gang. Selv med store bidrag fra økt
energieffektivisering, biogass og bergvarme, vil
elektrifiseringen av samfunnet gi en stor vekst i
forbruk – og et økt behov for produksjon av elektrisk
kraft.
Ingen vet hvordan lavutslippssamfunnet i 2050 vil se
ut. Det vi imidlertid kan slå fast, er at vi vil trenge
tettere integrasjon mellom land og sektorer, ny
teknologi og digitale løsninger for å gjøre omstillingen
mulig. Norge er en del av det europeiske
kraftsystemet, og det er av stor betydning for Statnett
hvordan det europeiske kraftsystemet utvikles og
hvilke tiltak som innføres. Statnett følger derfor
utviklingen på energiområdet i Europa og våre
naboland nøye. Statnett deltar aktivt i diskusjoner med
europeiske TSOer og samarbeidspartnere.
Havvind er viktig for ny kraftproduksjon
Selv om både solkraft, vannkraft og vindkraft på land
kan gi et betydelig bidrag til ny produksjon, er det
havvind som per i dag ser ut til å kunne bidra med
mest ny produksjon over tid. Dette er en av grunnene
til at Norge planlegger utlysning av 30 GW havvind
innen 2040. Det er stor usikkerhet rundt
kostnadsnivået for utbygging av havvind generelt,
men særlig for flytende havvind. Prognoser i henhold
til Statnetts langsiktige markedsanalyse (LMA) viser
imidlertid fallende utbyggingskostnader på sikt.
I 2023 besluttet Energidepartementet at Statnett skal
eie eventuelle hybride nettløsninger fra Sørvest F
samt nettløsningen for Utsira Nord, fase 1. Statnett
ble også bedt om å utrede nettløsninger for Sørvest F,
Vestavind B og Vestavind F, som skal være klare til
neste utlysning av havvind i 2025. Rammebetingelser
for utbygging og drift av hybride forbindelser er en
viktig del av Norges satsing på havvind.
Myndighetene er i prosess med å etablere regulering
av dette området, noe som må på plass raskt for å
sikre nødvendig fremdrift.
Statnett
Styrets årsberetning
21
I mars 2024 gjennomførte regjeringen en auksjon for
tildeling av areal til 1500 MW havvind på Sørlige
Nordsjø II som skal knyttes til det norske kraftnettet
via en radialforbindelse til Sørlandet. Vinner av
auksjonen er ansvarlig for utbyggingen av både
vindparken og kabelforbindelsen til land. Statnett har
anbefalt tilknytning til transmisjonsnettet i Kvinesdal
eller ved Kristiansand, og vil tilrettelegge for
tilknytningen.
Sikkerhetspolitisk uro skaper nye utfordringer
Krigen i Ukraina og økt geopolitisk uro, har endret den
sikkerhetspolitiske situasjonen. Dette gjør at digital og
fysisk sikkerhet og beredskap er høyere på agendaen
enn før. Sikkerhetspolitikk, energipolitikk og
klimapolitikk henger enda tettere sammen enn
tidligere. Denne tette sammenkoblingen påvirker
forvaltningen av både energisystemet og den digitale
og fysiske infrastrukturen. Statnett jobber fortløpende
med å videreutvikle og styrke vårt sikkerhets- og
beredskapsarbeid for å forebygge og håndtere
ekstraordinære hendelser. Robust digital sikkerhet er
en sentral del av dette arbeidet I tillegg skaper
geopolitisk usikkerhet press i forsyningskjeder for
teknologi og råvarer. Dette gir flaskehalser og økte
priser som påvirker Statnetts utbyggingsaktiviteter.
Statnett godt rustet
Samfunnet gjennomgår store endringer, og det er et
sterkt økende behov for nett. Dette gjør at det stilles
store krav til at Statnett leverer på
samfunnsoppdraget.
I tillegg trengs det gode og tilpassede rammevilkår for
at samfunnsøkonomiske lønnsomme investeringer i
nett og produksjon blir gjennomført, og at det skjer
raskt nok. Støttet opp av effektive
myndighetsprosesser og hensiktsmessig økonomisk
regulering vil vi være på god vei mot et utslippsfritt
samfunn.
Det er store forventninger knyttet til aktiviteten vår i
årene som kommer – vi skal holde et høyt tempo,
drive effektivt, være tilpasningsdyktige og drive frem
innovative, bærekraftige løsninger.
Statnett er godt rustet til å levere på alle disse
forventningene og kravene, i godt samspill med
myndigheter og andre aktører.
Styret vil takke ledere og medarbeidere i Statnett for
en god innsats gjennom året.
Statnett
Styrets årsberetning
22
Styreansvarsforsikring
Statnett SF har tegnet styreansvarsforsikring for
konsernet, inkludert datterselskaper. Se note 20 for
ytterligere informasjon. Forsikringen dekker det
personlige rettslige erstatningsansvaret som styret og
daglig leder kan pådra seg i forbindelse med utøvelse
av vervet. Forsikringen dekker også ansatte som kan
pådra seg et selvstendig ledelsesansvar.
Styreansvarsforsikringen er plassert hos
forsikringsgivere med solid rating.
Resultatdisponering
Konsernet årsresultat etter skatt ble negativt med 2
617 mill. kroner i 2023. Morselskapet hadde et
negativt årsresultat på 2 926 mill. kroner.
I tråd med statsbudsjettet for 2023 er utbyttet for 2023
foreslått til 50 prosent av utbyttegrunnlaget.
Utbyttegrunnlag er definert som konsernets
årsresultat etter skatt, justert for årets endring i saldo
for mer-/mindreinntekt etter skatt. I 2023 utgjorde
utbyttegrunnlaget og det underliggende resultatet
1 585 mill. kroner. Det foreslåtte utbyttet er i henhold
til gjeldende utbyttepolicy, og er vurdert som forsvarlig
ut fra Statnetts egenkapital og likviditet. Ved utgangen
av 2023 var foretakets egenkapital 24 118 mill. kroner
(26,7 prosent), og egenkapital korrigert for mer-
/mindreinntekt var 21 083 mill. kroner (23,3 prosent).
Styret foreslår på bakgrunn av dette følgende
disponering av årsresultatet fra morselskapet Statnett
SF (tall i mill. kroner):
Til utbytte
793
Fra opptjent annen egenkapital
-3 719
Sum disponert
-2 926
Fortsatt drift og erklæring fra styret og
konsernsjef
I samsvar med regnskapslovens § 3-3a bekrefter
styret at årsregnskapet er avlagt under forutsetning
om fortsatt drift.
Vi erklærer etter beste overbevisning at:
●
med IFRS, med tilleggsopplysninger som følger
av regnskapsloven.
●
av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld,
finansielle stilling og resultat som helhet.
●
herunder identifiserte vesentlige tema, GRI-
indeks, taksonomi for bærekraft,
bærekraftregnskap, og foretaksstyring gir en
rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet, og
stillingen til foretaket og konsernet, samt en
beskrivelse av de mest sentrale risiko- og
usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor.
Oslo 21. mars 2024
Styret i Statnett SF
Nils Kristian Nakstad
Styrets leder
Hilde Singsaas
Styremedlem
Maria Sandsmark
Styremedlem
Egil Gjesteland
Styremedlem
Wenche Teigland
Styremedlem
Christian Reusch
Styremedlem
Ingeborg Ligaarden
Styremedlem
Rolf-Amund Korneliussen
Steinar Jøråndstad
Styremedlem
Hilde Tonne
Konsernsjef
Statnett
Styrets årsberetning
23
Foto: Sverre Hjørnevik
Bærekraft 2023
Statnett
Bærekraft
Det grønne taktskiftet
24
Det grønne taktskiftet
Slik jobber vi med bærekraft
Statnett spiller en sentral rolle i Norges omstilling til et
lavutslippssamfunn. Samtidig må også Statnett selv
omstille seg. Samfunnsoppdraget vårt innebærer et
ansvar for å ivareta enkeltmennesker, lokalsamfunn,
klima og natur i utviklingen av fremtidens kraftsystem.
Hensynet til bærekraft skal ivaretas når vi øker
aktiviteten fremover. Derfor må vi lykkes med flere
ting på en gang – vi må legge til rette for god
sameksistens gjennom dialog og tidlig involvering,
kutte utslipp og velge løsninger med lave
klimagassutslipp, samtidig som vi ivaretar naturen og
respekterer menneskerettigheter.
I denne utviklingen står vi overfor dilemmaer og
avveininger. Vi møter økte krav og forventninger fra
interessenter, samtidig som det er en økende
interesse for Statnetts rolle i lavutslippssamfunnet i
norsk offentlighet. Det er derfor viktig for oss å være
tydelige om hvordan vi prioriterer.
Slik bidrar vi til FNs bærekraftsmål
FNs bærekraftsmål gir en ramme for arbeidet vårt.
Bærekraftsarbeidet vårt utformes i tråd med relevante
internasjonale rammeverk og retningslinjer, blant
annet OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og
menneskerettigheter. Statnett er medlem av FNs
initiativ for bærekraftig næringsliv; United Nations
Global Compact (UNGC). Fem av FNs bærekraftsmål
er særlig relevante for vår virksomhet: ren energi,
anstendig arbeid og økonomisk vekst, stoppe
klimaendringene, livet i havet og livet på land.
I 2023 sluttet Statnett seg til Renewables Grid
Initiative (RGI), et initiativ som samler europeiske
systemansvarlige (Transmission System Operators),
ikke-statlige organisasjoner (NGOer), akademia og
myndigheter fra hele Europa. Målet med initiativet er å
fremme rettferdig, transparent og bærekraftig
nettutvikling for å muliggjøre vekst innen fornybare
energikilder. På sikt skal dette samarbeidet bidra til å
oppnå full avkarbonisering, i tråd med Parisavtalen.
Statnett
Bærekraft
Det grønne taktskiftet
25
Om bærekraftskapittelet
Kapittelet er strukturert etter følgende tema;
●
Styring:
●
Miljø
: Natur, Klima, og Klima - og naturrisiko
●
Sosiale forhold:
miljø og sikkerhet, Ansvarlig leverandørkjede,
Medarbeider og organisasjon, og Statnett
som arbeidsplass
Taksonomi for bærekraft og regnskap for bærekraft
følger etter bærekraftskapittelet. GRI-indeks 2023 er
under Øvrig informasjon.
Rapporteringen er gjort i henhold til standarder
definert av Global Reporting Initiative (GRI). Disse
omfatter indikatorer for ulike tema og krav til
rapporteringsprosessen. I tillegg rapporterer vi på
relevante sektorspesifikke indikatorer for
energibransjen (GRI G4 Electric Utilities Sector
Disclosures). Noen elementer i GRI-indeksen viser til
andre kapitler i årsrapporten.
Redegjørelsen om aktsomhetsvurderinger og
aktivitets- og redegjørelsesplikten er inkludert i
omtalen av sosiale forhold.
Deler av bærekraftsarbeidet vårt er omtalt andre
steder i årsrapporten. Beskrivelser av Statnetts risiko-
og foretaksstyring kommer senere i rapporten. Denne
informasjonen supplerer bærekraftskapittelet.
Vi har engasjert Deloitte AS for å attestere
bærekraftsomtalen og taksonomikapittelet i
årsrapporten. Deres uttalelse er vedlagt.
Statnett
Bærekraft
Styring av bærekraftsarbeidet
26
Styring av bærekraftsarbeidet
Arbeidet med bærekraft er integrert i
prosessene våre gjennom
styringssystemer og strategi
Konsernledelsen har ansvaret for å følge opp
selskapets mål og gjennomføre nødvendige tiltak.
Vårt rammeverk for risikostyring og internkontroll skal
bidra til at krav og forventninger etterleves. Les mer
om dette i kapittelet om foretaksstyring.
Vi utfører regelmessige vurderinger av Statnetts
påvirkning, risikoer og muligheter knyttet til bærekraft.
Resultatene drøftes med konsernledelsen og styret.
Strategien vår oppdateres jevnlig, i tråd med ny
informasjon om vesentlige tema, og nye krav og
forventninger. Vi konkretiserte mål og tiltak på
bærekraftsområdet i forbindelse med oppdateringen
av Statnetts strategi i 2022.
Styret får jevnlige oppdateringer om resultater,
aktiviteter og strategi relatert til Statnetts
bærekraftsarbeid. I disse sakene blir det delt
informasjon om utvikling innenfor viktige tema,
oppdateringer av strategi, mål og indikatorer (KPIer)
samt forbedringstiltak. I 2023 har revisjonsutvalget og
styret fått detaljerte gjennomganger av spesifikke
bærekraftstema, blant annet om viktige trender, nye
regelverk og videre tiltak knyttet til vår
bærekraftsrapportering.
Vi jobber kontinuerlig for å tilpasse bærekraftsarbeidet
vårt til nye regler, standarder og rammeverk, som for
eksempel Taksonomien for bærekraftig økonomisk
aktivitet, Åpenhetsloven og EUs direktiv for
bærekraftsrapportering, Corporate Sustainability
Reporting Directive (CSRD).
Dobbel vesentlighetsanalyse
Til grunn for de prioriterte områdene våre innen
bærekraft ligger en dobbel vesentlighetsanalyse som
ble gjennomført høsten 2022. Det har ikke vært
vesentlige forhold som har endret prioriteringene i
vurderingen gjennom 2023. Dobbel vesentlighets-
analyse er gjennomført i henhold til god praksis og
metode for bærekraftsrapportering på daværende
tidspunkt. I løpet av 2024 vil en ny dobbel
vesentlighetsanalyse gjennomføres, hvor metode og
prosess vil være i tråd med kravene i CSRD.
Som underlag til vesentlighetsanalysen har vi kartlagt
og tatt hensyn til våre nøkkelaktiviteter og
sektorspesifikke utfordringer, påvirkninger i
verdikjeden, rammebetingelser og reguleringer vi må
forholde oss til samt globale og nasjonale
megatrender, med særlig fokus på klimaendringer,
natur, sosiale forhold, fornybar energi og vår særskilte
rolle som tilrettelegger i fornybarsamfunnet.
Etablering av brutto- og nettoliste over vesentlige
temaer ble gjort ved bruk av påvirkning, risiko- og
mulighetsanalyser, dokumentgjennomgang, intervjuer,
workshops og diskusjoner. Internt har medarbeidere i
et utvalg forretnings- og stabsområder vært involvert
gjennom workshops for å identifisere vesentlige
områder. Videre ble konsernledelsen og tillitsvalgte
intervjuet. I kartleggingen av hva som er vesentlig for
våre eksterne nøkkelinteressenter la vi Statnetts
etablerte interessentdialog til grunn. Dette gjorde vi
ved å oppsummere innspill, publikasjoner og
medieoppslag. Våre interessenter, som vi har dialog
med, er blant annet eier, NGOer, kunder,
leverandører, långivere, myndigheter , urfolk og
lokalsamfunn.
Global Reporting Initiative ble brukt for å fastsette
kriteriene for å vurdere konsekvensene for samfunn,
klima og natur. Kriteriene for å vurdere innvirkning på
selskapet ble basert på vårt rammeverk for
risikostyring. Nettoliste og endelig prioritering av
vesentlige temaer med tilhørende strategiske områder
og planer ble behandlet i konsernledelsen og styret.
Våre vesentlige temaer er illustrert i tabellen under.
Tabellen viser hvordan Statnett påvirker omgivelsene
(innside-ut); klima og natur, sosiale forhold samt
Statnett
Bærekraft
Styring av bærekraftsarbeidet
27
styring, og hvordan bærekraftsmuligheter og -risikoer
påvirker Statnett (utside-inn).
Hvordan Statnett påvirker omgivelsene (innside-ut)
Klima og natur
Sosiale forhold
Styring
●
energiomstilling
●
●
●
●
materialer
●
virksomhet
●
samfunnet
●
virksomhet og verdikjede
●
●
arbeidsforhold i leverandørkjede
●
●
●
anskaffelser
●
verdikjeden
●
Hvordan bærekraftsmuligheter og -risikoer påvirker Statnett (utside-inn)
Klima og natur
Sosiale forhold
Styring
Muligheter
●
næringsliv og lokalsamfunn kan
øke sosial aksept for utbygging
av nett
●
forretningsområder innen
havvind
●
kostnader og utslipp
●
prestasjon og attraktivitet
●
dialog fører til mer forutsigbarhet
●
kan styrke utslippskutt
●
omdømme og øker attraktivitet
Risikoer
●
aksept utfordrer utbyggingen av
nett
●
utfordrer tempoet i
elektrifiseringen
●
verdikjeden går for sakte
●
grunnet ekstremvær
●
leverandørkjeden grunnet
geopolitisk ustabilitet
●
arbeidstakerrettigheter i
verdikjeden
●
●
anskaffelsesprosesser på sosiale
og miljømessige forhold øker
kostnader
Statnett
Bærekraft
Styring av bærekraftsarbeidet
28
Dette er våre prioriterte områder
Basert på den doble vesentlighetsanalysen er tre
prioriterte områder etablert for å jobbe med de
vesentlige temaene.
1. Vi jobber for en ansvarlig omstilling
Økt utbygging vil ha konsekvenser for natur og
lokalsamfunn. Vi vil jobbe for god sameksistens med
alle berørte parter gjennom god dialog og tidlig
involvering. Vi skal integrere aktsomhetsvurderinger i
henhold til internasjonale standarder, respektere
menneske- og arbeidstakerrettigheter og jobbe for å
redusere risiko i hele verdikjeden.
2. Vi kutter våre utslipp
Statnett skal kutte utslipp (Scope 1,2 og 3)
3
Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming
til 1,5 grader. Vi vil også sette vitenskapsbaserte mål
for utslippsreduksjon, i tråd med utslippsbaner for
Statnetts fremtidige aktivitet. Våre mål og tiltak skal
verifiseres av en tredjepart. Våre største kilder til
utslipp er knyttet til produksjon av materialer, SF
6
-
gass, inngrep i natur og anleggsvirksomhet.
3. Vi ivaretar naturen
Verden står overfor en naturkrise grunnet
menneskelig aktivitet og nedbygging av naturen.
Statnett har infrastruktur i hele landet, både på land
og under vann. Våre aktiviteter medfører
naturinngrep, og vår tilstedeværelse i havområder vil
øke. Det er avgjørende å redusere påvirkningen vår
på naturen. Vi vil unngå aktivitet i verdifull og sårbar
natur, og vi vil minimere bygging i karbonrik natur.
Statnett skal jobbe mot naturpositivitet og ta i bruk
naturpositive løsninger
.
Vi skal utvikle mål og tiltak,
og rapportere om fremdrift i tråd med etablerte
rammeverk.
Tre prinsipper støtter opp under de prioriterte
områdene våre:
●
de faktiske og potensielle konsekvensene av
virksomheten vår
●
datadrevet, blant annet gjennom digitale
verktøy for bærekraftsdata
●
samarbeidsforum er viktige for å bygge
kompetanse og samles om felles mål
Arbeidet med de tre områdene operasjonaliseres
gjennom strategisk plan for bærekraft og
handlingsplaner. Vi bruker erfaringene fra
vesentlighetsanalysen i det videre arbeidet vårt med å
utvikle Statnetts bærekraftstrategi og rapportering, og
for å ha en enda mer strategisk tilnærming til de mest
vesentlige temaene. Informasjon om strategi og
resultater fra de viktigste temaene våre, finnes i
temaavsnittene i bærekraftskapittelet.
Vi jobber for en ansvarlig
omstilling
-
med respekt for mennesker og
samfunn
●
Bidra til elektrifisering og verdiskaping
●
Jobbe for sameksistens med alle
berørte parter, og tilrettelegge for tidlig
involvering
●
Integrere aktsomhetsvurderinger og
respektere menneske- og
arbeidstakerrettigheter i hele
verdikjeden
Vi ivaretar naturen
- på vei mot naturpositivitet
●
Unngå aktivitet i verdifull og sårbar
natur
●
Redusere vårt fotavtrykk og minimere
bygging i karbonrik natur
●
Ta i bruk naturpositive løsninger
Vi kutter våre utslipp
- på vei mot netto null i 2050
●
Sette vitenskapsbaserte mål for
utslippsreduksjon i tråd med
utslippsbaner for vår fremtidige
aktivitet
●
Redusere bruk av SF
6
3
Scope 1: Direkte utslipp (driftsmidler virksomheten har operasjonell kontroll over, f. eks bruk av fossilt brensel). Scope 2: Indirekte utslipp
fra innkjøpt energi – elektrisitet og fjernvarme/
‐
kjøling. Scope 3: Indirekte utslipp fra innsatsfaktorer (innkjøpte varer eller tjenester)
4
Løsninger som forbedrer tilstanden i naturområdene hvor vi har aktivitet
Statnett
Bærekraft
Styring av bærekraftsarbeidet
29
Kostnadseffektive og bærekraftige
nettløsninger er en forutsetning for
havvindutbygging
For å tilrettelegge for utvikling av bærekraftige
nettløsninger til havs, har vi i 2023 gjennomført en
dobbel vesentlighetsanalyse sammen med
vindkraftbransjen og Samarbeidsforum for havvind.
Her har vi sett på hvilken påvirkning Statnett har på
samfunn og interessenter, og hvordan relevante
eksterne forhold påvirker Statnetts mulighet til
langsiktig verdiskaping.
På bakgrunn av analysen har vi definert følgende
overordnede tiltak, som vi legger til grunn i
planleggingen av nett til havs:
●
klimagassutslipp i et helhetlig vugge-til-grav-
perspektiv
●
miljøforhold ved valg av design og trasé
●
interessenter og aktører
Vesentlighetsanalysen omfatter tilkoblingspunkt og
stasjon på land og knutepunkt og plattform til havs,
som illustrert i figuren over.
For å levere en samfunnsøkonomisk og bærekraftig
utvikling av nett til havs, bør de ulike
utbyggingstrinnene ses i sammenheng.
Statnett anbefaler å starte utviklingen av havvind i
områder som ligger i nærheten av
industriknutepunkter på land. En slik plassering vil
redusere kostnader for nettløsninger på land og til
havs, og samtidig unngå unødvendig påvirkning på
natur og miljø.
Les mer om utvikling av nett til havs i vår temarapport
5
fra november 2023.
Statnett satser på forskning, innovasjon
og utvikling
FoU, innovasjon og teknologiutvikling er viktig når vi
skal realisere våre strategiske bærekraftsmål. Statnett
deltar i en rekke spennende forskningsprosjekter,
både i Norge og Europa. Under følger tre eksempler.
Statnett deltar i Europakommisjonens forsknings- og
innovasjonsprogram "Horisont Europa" gjennom
prosjektet "MISSION" (eMISsion-free HV and
transmisSION switchgear for AC and DC). I dette
prosjektet utvikler, designer og tester Statnett en pilot
for verdens første luftisolerte SF
6
-fri effektbryter på
420 kV. Dette prosjektet er et viktig bidrag for å nå
målet vårt om å fase ut klimagassen SF
6
anleggene våre innen 2050. Total budsjettramme
er
på rundt 125 mill. kr.
I 2023 ble Miljødirektoratets veileder for
konsekvensutredninger oppdatert. I den oppdaterte
versjonen brukes en kalkulator for beregning av
klimagassutslipp fra myr som Statnett og NINA
6
utviklet sammen. Det betyr at alle utbyggere i Norge
som berører myrområder og må gjennomføre en
konsekvensutredning, må bruke denne kalkulatoren i
5
https://www.statnett.no/globalassets/havvind/temarapport---utvikling-av-nett-til-havs-2023.pdf
6
Norsk institutt for naturforskning (nina.no)
Statnett
Bærekraft
Styring av bærekraftsarbeidet
30
prosjektene sine. Kalkulatoren ble utviklet som en del
av GRAN-prosjektet
7
.
Statnett samler inn GPS-data på rein i aktuelle
utbyggingsområder. Dataen, som er samlet inn
gjennom over 20 år med forskning, brukes i dag aktivt
i konsesjonsprosesser, av myndigheter og i
rettsvesenet.
De grønne obligasjonene våre finansierer
bærekraftige prosjekter
De grønne obligasjonene våre brukes på
utbyggingsprosjekter som har positiv klimaeffekt. I
2020 fikk Statnett utbetalt sine to første grønne
obligasjonslån. I 2023 har vi utstedt et grønt
obligasjonslån på 3,1 mrd. svenske kroner med
løpetid på fem år og et grønt obligasjonslån på 500
mill. euro med løpetid på 10 år. Midlene fra disse
utstedelsene har gått til finansiering av
mellomlandsforbindelsene NordLink og North Sea
Link, som legger til rette for økt produksjon og forbruk
av fornybar energi i Norge, Tyskland og Storbritannia.
Noen av midlene har også finansiert prosjektet Lyse-
Fagrafjell, et prosjekt som legger til rette for levering
av mer fornybar strøm i Sør-Rogaland. I februar 2024
Foto: Per Fjordvang
gjorde vi et nytt grønt obligasjonslån på 500 mill. euro,
som skal gå til nettforsterkninger flere steder i landet.
Totalt har vi utstedt grønne obligasjoner for 19,55
milliarder norske kroner siden 2020.
Statnett har etablert et rammeverk som beskriver
hvilke prosjekter som kan kvalifiseres som grønne.
Rammeverket er kvalifisert av CICERO Senter for
klimaforskning. Vi har etablert en tverrfaglig komité i
Statnett som vurderer prosjekter. Denne er
sammensatt av medarbeidere med kompetanse innen
bærekraft, miljø, analyse og finans. Vi jobber med å
fornye det grønne rammeverket, og har valgt S&P,
nye eiere av Cicero's Shades of Green, til å kvalifisere
det. Nytt rammeverk og gradering forventes ferdigstilt
og publiseres innen andre kvartal 2024.
7
Nytt rammeverk for grønnere anleggsarbeid | Statnett
Statnett
Bærekraft
Natur
31
Natur
Statnetts anlegg påvirker naturen på mange måter.
Virksomheten fører blant annet til arealendringer,
forstyrrelser i forbindelse med anleggsarbeid og
endrede habitater. Statnett har 335 kraftledninger
med totalt 11 563 kilometer ledninger over hele
landet. Statnetts ledningsnett har 39 149 registrerte
mastepunkter og 236 transformatorstasjoner med et
samlet arealbeslag på 4,82 kvadratkilometer. Statnett
har også 2 204 kilometer sjøkabel. Det er dermed
mange ulike naturtyper som berøres av Statnetts
infrastruktur.
Ny arealstatistikk
For første gang har Statnett utarbeidet en
arealstatistikk med oversikt over infrastruktur i sårbare
eller verdifulle naturtyper, se tabell under. For en mer
detaljert oversikt, se arealstatistikken i
Bærekraftsregnskapet. Baseline er satt til 1.november
2023, og fremtidig utvikling vil måles mot denne i
tabellform og i en arealindeks som er under utvikling.
I denne analysen definerer Statnett sårbar og viktig
natur som arealer som er registrert som
verneområder (inkludert Ramsar-områder
8
), foreslåtte
verneområder og områder som er registrert med høy
eller svært høy konsekvensutredningsverdi
9
. Områder
som er registrert som svært viktige, viktige eller lokalt
viktige marine naturtyper, i henhold til
Miljødirektoratets kartlegginger, er også inkludert i
denne kategorien. Villreinområder klassifiseres også
som sårbar natur
10
.
Arealstatistikk over infrastruktur i sårbar og verdifull
natur
1
Master
Traseer
2
Stasjoner
Sjøkabler
3
Antall
km
2
km
2
km
2
Verneområder
1 427
15,47
0,0074
2,6
Foreslåtte verneområder
113
1,6
2,9
Svært stor konsekvensutredningsverdi
197
2,39
0,09
Stor konsekvensutredningsverdi
376
5,24
0,04
Svært viktige, viktige eller lokalt viktige marine naturtyper
27,6
Villreinområder
4 359
161
0,06
1) Vi har vurdert tilstedeværelse, ikke faktisk påvirkning i denne analysen, og vi har ikke vurdert om infrastrukturen vår ble bygget før eller
etter etableringen av verneområdet og identifisering av naturverdier
2) Lengde multiplisert med snittbredde på trasé, 40 m.
3) I norsk økonomisk sone
8
Miljødirektoratet - Kartkatalog (miljodirektoratet.no)
9
verdsettingskriteriene i veilederen M-1941 Konsekvensutredninger for klima og miljø, se mer her:
Miljødirektoratet - Kartkatalog
(miljodirektoratet.no)
10
Statnett
Bærekraft
Natur
32
Det øverste kartet viser ledningstraseer i villreinområder; det
nederste kartet er en oversikt over Statnetts stasjoner og
ledningssegmenter som berører verneområder.
Påvirkninger på naturen
Flora
Kraftledninger representerer normalt et relativt
avgrenset naturinngrep for vegetasjon med
mastepunkt og skogrydding som største inngrep. De
direkte arealbeslagene er små, og vil i åpne landskap
ha liten og lokal påvirkning på vegetasjon. I skog
krever kraftlinjene imidlertid hogst i traséen, med
tilpassede ryddebelter. Dette kan påvirke livskraftige
og truede arter både positivt og negativt gjennom
habitatendringer. Effektene er avhengig av hvilken
type skog kraftledningene går gjennom og hvilke
naturverdier som finnes i skogen.
Fauna
Flere fuglegrupper kan påvirkes negativt av Statnetts
anlegg. Kraftledninger kan føre til at fugler blir skadd
eller drept, enten ved strømgjennomgang eller ved
kollisjon. Elektrokusjon (ved berøring av to
strømførende ledninger samtidig) kan ramme større
fugler, blant annet hubro. Statnetts ledninger har så
stor avstand mellom strømførende liner at denne
risikoen nærmest bortfaller.
Sannsynlighet for kollisjon er knyttet opp mot
artsspesifikke egenskaper og adferd, samt synlighet
og plassering av ledningen i terrenget. Avbøtende
tiltak som øker synlighet, for eksempel fugleavvisere
på topplinen, kan redusere konflikter. Kraftlinjer kan
også innvirke negativt på fuglefaunaen gjennom
oppstykking av arealer og tap av viktige
funksjonsområder.
For andre dyr er det særlig for villrein at det er
dokumentert konflikt. Den har vist seg å reagere
spesielt på menneskelig aktivitet. For noen hjortedyr
kan løvskog i ryddegater være viktige beitearealer.
Statnett
Bærekraft
Natur
33
Ledningsbygging og restaurering
Statnett spenningssatte 103 kilometer med nye
ledninger i 2023. Totalt har Statnett anlagt 195
kilometer ledning med kamuflerte master. Dette er et
tiltak for å ta hensyn til landskapet rundt mastene. I
2023 ble 36 kilometer med gamle ledninger sanert.
Arealene disse sto på, ble restaurert. Ved å fjerne
master, pigge opp og fjerne betong, og ved å ta i bruk
stedegne toppmasser, sikrer Statnett raskere
tilbakevekst.
Statnetts tiltak for en naturpositiv
nettutvikling
Tiltakshierarkiet ligger til grunn for all prosjektutvikling
i Statnett. Det betyr at Statnett skal unngå konflikt om
mulig. Går ikke dette, skal Statnett begrense, avbøte
og restaurere skadene som måtte oppstå i forbindelse
med arbeidet som utføres. Statnetts utbygginger tar
hensyn til natur og miljø – fra konseptvalgutredninger
til ferdig prosjekt.
For å redusere arealendringer, vurderer Statnett alltid
nullalternativer i prosjektene våre. Et nullalternativ er
en beskrivelse og tallfesting av dagens situasjon.
Vektlegging av nullalternativer betyr for eksempel at
Statnett prioriterer bruk av eksisterende veier og
helikoptertransport i stedet for å bygge nye
anleggsveier. Statnett har innført et miljørisikoregister
som dekker alle prosjektfaser.
Foto: Nils Petter Kvalheim
Statnett tar en rekke grep for å minimere påvirkningen
som virksomheten har på dyreliv og habitater. Vi
tilpasser traséer og mastehøyder i henhold til kjente
trekkruter for fugl der dette er mulig. På steder der det
er høy risiko for kollisjon med sårbare fuglearter,
installerer Statnett fugleavvisere og legger toppline i
kabel.
Når det er mulig, unngår Statnett anleggsarbeid i
perioder der dyrelivet er spesielt sårbart for
forstyrrelser. I anleggsperioden jobber Statnett for at
naturen skal forstyrres så lite som mulig, blant annet
gjennom midlertidig forsterkning av svakt terreng,
samt utvikling og bruk av ny kunnskap om
naturrestaurering og revegetering. Ved
massehåndtering bruker Statnett metoder som
reduserer risikoen for spredning av fremmede arter.
Statnett jobber også målrettet med tiltak for å
redusere utslipp av klimagasser. Disse omtales i
neste kapittel.
Statnett deltar i en rekke forskningsprosjekter for å
innhente kunnskap om påvirkningen som
virksomheten vår har på naturen. Tematisk spenner
disse fra arealbruk til biologisk mangfold i kraftgater
og strømlinjer som barriere for habitater. Statnett
jobber med utvikling av nye tiltak og løsninger for å
unngå inngrep i verdifull, sårbar og karbonrik natur.
Fremover skal Statnett ta i bruk flere naturpositive
løsninger. Dette er løsninger som forbedrer tilstanden
i naturområdene hvor vi har aktivitet.
Statnett
Bærekraft
Natur
34
Miljøhendelser, miljøkontroll og avfall
Statnett registrerte i 2023 ingen større uønskede
miljøhendelser. Statnett har gjennomført 103
miljøkontroller. Kontrollene fordeler seg på syv
prosjekter. 62 av kontrollene avdekket ingen feil eller
mangler. I ni tilfeller ble det avdekket at entreprenøren
ikke hadde gjennomført oppgavene i tråd med
gjeldende krav, og i 32 tilfeller måtte entreprenøren
gjøre mindre justeringer.
Avfall blir generert i våre prosjekter under
gjennomføring og i drift, samt ved kontorene våre.
Statnett håndterer avfall slik at det gjør minst mulig
skade på mennesker og miljø. Avfallet håndteres
forsvarlig og sorteres slik at materialer enten kan
brukes på nytt, gjenvinnes eller brukes til
energiutnyttelse. Vi planlegger hvordan avfall skal
håndteres slik at de ulike komponentene kan sorteres
ut. Statnett produserte i 2023 litt over 6 000 tonn avfall
i egen virksomhet og i prosjekter. Sorteringsgraden
var på 91 prosent.
Foto: Nils Petter Kvalheim
Statnett-skipet Elektron II ble avhendet våren 2023.
Skipet har vært viktig for utviklingen av det norske
kraftsystemet. Elektron II har i over 50 år transportert
transformatorer langs hele norskekysten. Skipet ble
overlevert til opphuggingsverftet Norscrap West
utenfor Bergen, som hugget opp, resirkulerte og
håndterte materialene på en forsvarlig måte.
Statnett
Bærekraft
Klima
35
Klima
Vi vil redusere klimagassutslippene våre i tråd med
Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming
til 1,5 grader. For å oppnå dette er det behov for å
iverksette kraftfulle tiltak. Dette innebærer:
●
●
til rammeverk utviklet av Science Based
Targets initiative (SBTi).
Våre mål og tiltak for å kutte klimagassutslipp frem
mot 2030 og 2050 skal være troverdige og
tredjepartsverifiserte. SBTi er et av de ledende
miljøene når det gjelder å bistå virksomheter med å
sette og verifisere vitenskapsbaserte klimamål. I april
2023 sendte Statnett tilslutningsbrev til SBTi .
Klimagassregnskap for 2023
Klimagassregnskapet for 2023 viser at lekkasjer av
SF
6
utslipp (Scope 1). I 2023 er det rapportert flere
lekkasjer av SF
6
for 2023 er en blanding av diffuse utslipp, hendelser
under prosjekt og drift samt periodisk vedlikehold.
Dette ga et samlet utslipp for 2023 på 252 kilo SF
6
.
Scope 2-utslipp i klimagassregnskapet vårt inkluderer
indirekte utslipp knyttet til nettap og innkjøpt
elektrisitet. I henhold til GHG-protokollen beregnes og
oppgis de indirekte utslippene på to ulike måter
11
: 1)
fra et fysisk perspektiv (lokasjonsbasert) og 2) fra et
markedsbasert perspektiv.
For våre indirekte utslipp (Scope 3) er innkjøp av
materialer, kalt kapitalvarer i henhold til GHG-
protokollen, vår største kilde til utslipp av klimagasser.
Liner, master og materialer og utstyr til stasjoner
utgjør de største utslippspostene innenfor denne
kategorien. Klimagassregnskapet er inkludert i
bærekraftsregnskapet.
11
Fra et fysisk perspektiv (lokasjonsbasert metode) er utslippsfaktoren basert på faktiske utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon innenfor et
geografisk område, det foregående året. Fra et markedsbasert perspektiv er beregningen av utslippsfaktor basert på om virksomheten har
kjøpt opprinnelsesgarantier eller ikke. Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert på produksjonen
som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. For mer informasjon om klimadeklarasjon for fysisk levert strøm, se
nettsiden til NVE: Hvor kommer strømmen fra? - NVE
Statnett
Bærekraft
Klima
36
I 2022 gjennomførte Statnett en større oppdatering av
klimagassregnskapet. I forbindelse med
oppdateringen ble det foretatt en reklassifisering av
utslippene våre, i henhold til GHG-protokollen. Vi
jobber kontinuerlig med å forbedre klimagass-
regnskapet ytterligere, og utslipp fra
arealbruksendringer er foreløpig ikke en del av
regnskapet. Totale klimagassutslipp varierer med
Statnetts aktiviteter, og resultater av tiltak for å
redusere klimagassutslipp blir ikke gjenspeilet direkte.
Tiltak for å kutte klimagassutslipp
For å redusere utslipp jobber vi målrettet med å
redusere SF
6
-lekkasjer fra egne anlegg, øke
elbilandelen, og øke bruken av droner som erstatning
for helikopterbruk. Vi jobber også med å optimalisere
driften av Statnett-skipet Elektron.
Vi har innført klimakrav i kontraktene våre, og stiller
krav om EPDer (Environmental Product Declaration)
for produktkategoriene som har størst utslipp. Dette
gjør vi for å kunne kartlegge klimagassutslipp knyttet
til materialene vi kjøper inn. Vi har i 2023 også tatt i
bruk CO
2
-prising for bygg- og anleggsentrepriser, hvor
vi premierer tilbydere med lavt klimagassutslipp.
Statnett har Norges største beholdning av SF
6
. Derfor
har vi et særskilt ansvar for å redusere både utslipp
og bruk av denne gassen. Statnetts anlegg skal være
helt SF
6
-frie innen 2050. Alternativ teknologi til SF
6
,
med kraftig redusert klimapåvirkning, er i dag
kommersielt tilgjengelig for anlegg med spenningsnivå
på opptil 145 kV. Det er ventet at teknologien vil bli
tilgjengelig for anlegg på høyeste spenningsnivå (420
kV) de neste årene. Statnett skal ta i bruk denne
teknologien i de kommende transformatorstasjonene
på Liåsen, Ulven, Hyggevatn og Skaidi.
For å redusere SF
6
-utslipp fra vår eksisterende
anleggsmasse, reduserer vi systematisk utslipp fra
komponenter der risikoen for utslipp er størst. I tillegg
installerer vi overvåkingsutstyr for å avdekke lekkasjer
tidlig. Der det er mulig, erstatter vi SF
6
-gass med
alternativ teknologi.
Netto null utslipp i 2050 vil kreve en stor omstilling.
For å lykkes vil vi ta i bruk nye prosjekteringsmetoder.
Vi vil også ta i bruk nye materialer og løsninger som
har lavere klimaavtrykk under produksjon, bygging og
i drift.
Statnett
Bærekraft
Klima- og naturrisiko
37
Klima- og naturrisiko
Våre risikoområder
Statnett har kritisk infrastruktur over hele landet og
lange levetider på eiendelene våre. Dette gjør klima-
og naturrisiko til svært sentrale temaer for Statnett.
Norge opplevde mye uvær i 2023. Ekstremværet
Hans herjet i august, Pia og Gerrit i desember. Til
tross for uvær har det vært få driftsforstyrrelser knyttet
til Statnetts anlegg.
Fysisk risiko
Klimaendringer gjør at vi må ruste oss for hyppigere
forekomst av ekstremvær. Vi jobber målrettet for å
øke kunnskapen vår om klimabelastning og
klimaendringer – og hvordan disse håndteres.
Rapporten “Klimaendringenes betydning for Statnett
sine overføringsanlegg”
12
, som bygger på FNs
klimapanels (IPCC) femte hovedrapport
13
regionale framskrivningene laget av Norsk
klimaservicesenter
14
, oppsummerer forventet
påvirkning på anleggene våre. Rapporten viser at
anleggene vil oppleve økt, redusert eller uendret
klimapåvirkning, avhengig av hvor i landet de er
plassert.
Scenarioanalyse er et viktig verktøy for å forebygge
driftsforstyrrelser. For eksempel gir beregninger av
hvordan vind, snø og is belaster kraftledningene våre
føringer for trasévalg og tekniske løsninger. Det tas
høyde for scenarier med ekstreme værsituasjoner når
vi utformer nye anlegg.
Noen løsninger for å redusere klimaendringer og
klimarisiko kan øke presset på naturen.
Arealendringer knyttet til fornybar kraftutvikling og
distribusjon utgjør en fysisk risiko for opprettholdelsen
av et rikt naturmangfold. I byggefasen kan det oppstå
12
klimaendringenes-betydning-for-statnett-sine-overforingsanlegg-27-2015.pdf
13
www.ipcc.ch
.
14
forskning om effekten av klimaendringer på natur og samfunn i Norge. Les mer her:
https://klimaservicesenter.no/
Statnett
Bærekraft
Klima- og naturrisiko
38
forstyrrelser og forurensing av flora og fauna.
Infrastruktur påvirker dyreliv og habitater, og det er
også risiko for spredning av fremmede arter.
Overgangsrisiko
Vi forventer at det fremover vil komme flere krav om
mer klima- og naturvennlige løsninger gjennom
lovverk og standarder, noe som kan utgjøre
overgangsrisikoer for Statnett. Globalt fører for
eksempel stålproduksjon til store klimagassutslipp,
samt forurensing av jord, ferskvann og luft.
Aluminiumsproduksjon og betongproduksjon medfører
i tillegg arealbruksendringer og stort vannforbruk. På
sikt kan økt fokus på naturpåvirkning ved
materialproduksjon medføre risiko for knapphet eller
forsinkelser på råvarer vi trenger
15
. Statnett jobber for
at nye prosjekter skal ha minst mulig negativ
påvirkning på naturen og for at teknologi, materialvalg
og løsninger skal ha lav klima- og naturpåvirkning.
Statnetts muligheter i det grønne skiftet
Overgangen til et lavutslippssamfunn gir Statnett
mulighet til å bidra til en bærekraftig fremtid. Dette
gjør vi gjennom å utvikle og oppgradere strømnettet
for å kunne frakte mer fornybar kraft.
Innovasjon og ny teknologi åpner nye muligheter for
Statnetts klima- og naturarbeid. Ved hjelp av digitale
tvillinger, ny sensorteknologi og kunstig intelligens,
kan Statnett gjennomføre simuleringer av tilstand og
utvikling i enkeltanlegg og i kraftsystemet som helhet.
Denne teknologien gjør også at vi kan optimalisere
ressursbruken vår.
Redusert arealbruk, forbedrede prosesser for å ta
hensyn til naturverdier, og økt grad av resirkulering og
gjenbruk, forventes også å bidra til ressurseffektivitet i
Statnett.
Veien videre
Statnett har i 2023 utviklet et mer komplett
klimagassregnskap. Vi har også utarbeidet en
arealstatistikk med oversikt over infrastruktur i sårbar
natur og forbedret oversikten vår over påvirkningen
Statnetts aktiviteter har på naturen.
Statnett jobber med håndtering og kartlegging av de
mest vesentlige klima- og naturrisikoene selskapet
står overfor. Det jobbes med ytterligere tiltak for å
redusere påvirkningen vi har på naturen.
Håndteringen og kartleggingen gjøres i samsvar med
Task Force on Climate-related Financial Disclosures
(TCFD) og Taskforce on Nature-related Financial
Disclosures (TNFD), to rammeverk for rapportering av
klima- og naturrisiko.
Som andre relevante risikoforhold, er klima- og
naturrisiko en del av vår helhetlige risikostyring. Det
betyr at klima- og naturrisiko inngår i strategisk
planlegging, operativ drift, risikostyring og
rapportering. Les mer om dette i kapittelet om
risikostyring og internkontroll.
15
Science Based Targets Network har laget en liste over produkter som globalt medfører stor naturpåvirkning
Statnett
Bærekraft
Ansvarlig omstilling
39
Foto: Sverre Hjørnevik
Ansvarlig omstilling
Norge er i ferd med å omstille seg til et
lavutslippssamfunn. Skal vi lykkes med denne
overgangen, er det helt grunnleggende at vi
gjennomfører omstillingen på en ansvarlig måte.
Menneskerettigheter skal respekteres. Sosiale
påvirkninger skal håndteres, både i virksomheten og i
verdikjeden. I tillegg skal arbeidet vårt bidra til positiv
utvikling og redusere risiko for negativ påvirkning.
Når vi planlegger og bygger, må det gjøres så
skånsomt som mulig for mennesker og natur som
potensielt eller faktisk berøres av virksomheten vår.
Det er avgjørende å begrense og håndtere denne
påvirkningen. Derfor må vi utnytte det nettet vi har, og
arealene vi allerede bruker, på en effektiv måte. Våre
ansatte, og våre leverandørers ansatte, skal ha trygge
rammer for arbeidsoppgavene sine. Statnett må
balansere hensynet til lokalsamfunn og urfolk, natur
og klima samt verdiskaping og samfunnssikkerhet.
Dette medfører både risiko og muligheter.
Respekt for menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold
I Statnett er respekt for menneskerettigheter og krav
til et anstendig arbeidsliv grunnleggende. Statnetts
virksomhet fører med seg en risiko for negativ
påvirkning på menneske- og arbeidstakerrettigheter.
Derfor jobber vi aktivt for å sikre at begge deler blir
ivaretatt, både i egen virksomhet og i hele verdikjeden
vår.
Dette gjør Statnett ved å utføre
aktsomhetsvurderinger, det vil si å kartlegge og
identifisere, forebygge, redusere og håndtere forhold
som kan påvirke disse rettighetene på en negativ
måte – på arbeidsplassen, i leverandørkjeden og i
lokalsamfunnene vi påvirker. Dette gjør vi i samsvar
med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og
menneskerettigheter
16
og OECDs retningslinjer for
flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv
17
.
16
guidingprinciplesbusinesshr_en.pdf (ohchr.org)
17
OECD Guidelines for Multinational Enterprises on Responsible Business Conduct | OECD iLibrary (oecd-ilibrary.org)
Statnett
Bærekraft
Ansvarlig omstilling
40
Statnett har jobbet systematisk med forebyggende og
risikoreduserende tiltak i flere år, blant annet ved
gjennomføring av konsekvensutredninger,
kompetanseheving for ansatte og regelmessig dialog
med berørte individer eller grupper. Statnett kan også
bidra til å påvirke menneskene som berøres av
virksomheten vår på en positiv måte, ved å skape
trygge arbeidsplasser for egne ansatte og for
leverandørene våre.
Denne delen av årsrapporten, sammen med omtalen
av måten vi styrer bærekraftsarbeidet vårt på, utgjør
Statnetts redegjørelse for aktsomhetsvurderinger.
Disse presenteres i henhold til kravene som stilles i
Åpenhetslovens § 5
18
, som trådte i kraft i 2022.
Dersom det gjøres vesentlige endringer i Statnetts
risikovurderinger i løpet av året, vil disse bli oppdatert
på Statnett.no.
Ansvarlighet er forankret i
styringssystemet vårt
Ledelsen, styret og eier oppdateres jevnlig om arbeid
og fremdrift knyttet til aktsomhetsvurderinger. Arbeidet
med aktsomhetsvurderinger involverer flere
virksomhetsområder. Roller og ansvar er definert i de
styrende dokumentene i listen under.
Bærekraftsavdelingen er ansvarlig for den helhetlige
gjennomføringen av aktsomhetsvurderinger, og støtter
de forskjellige virksomhetsområdene med
kompetanseheving og rådgivning.
Arbeidet med aktsomhetsvurderinger er innlemmet i
styringssystemet vårt gjennom følgende dokumenter:
●
●
●
●
tilhørende prosesser
●
●
●
arbeidsvilkår for leverandører
●
forhold i Statnett
●
forpliktelser knyttet til lov om personvern
●
●
rettighetserverv
I 2023 har vi jobbet med å oppdatere instruksen vår
for aktsomhetsvurderinger, i tråd med OECDs
oppdaterte retningslinjer for flernasjonale selskaper
om ansvarlig næringsliv, kommende krav i EUs
direktiv for bærekraftsrapportering og EUs Corporate
Sustainability Due Diligence Directive. Revideringen
innebærer at vi tar hensyn til klima og natur, og hele
verdikjeden, i våre aktsomhetsvurderinger. I 2023 har
vi også jobbet med å oppdatere Statnetts etiske
retningslinjer, blant annet med et forsterket fokus på
meningsfylt dialog med berørte interessenter.
I 2024 vil roller og ansvar, støtteprosesser og verktøy
videreutvikles for å styrke kvaliteten på
aktsomhetsvurderingene våre. Det vil også bli
gjennomført opplæring og en oppdatering av
risikokartleggingen og prioriteringen vår av vesentlige
risikoer.
Prioritert faktisk påvirkning og vesentlig
risiko
I 2022 gjennomførte vi en risikokartlegging og
prioritering av faktisk og potensiell negativ påvirkning
på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Det er ikke identifisert vesentlige endringer i
risikobildet i 2023. Tabellen på neste side gir en
oversikt over prioriterte risikoer og faktisk påvirkning i
2023. Den viser også tiltakene som er gjennomført i
løpet av året.
18
Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) -
Lovdata
Statnett
Bærekraft
Ansvarlig omstilling
41
Prioritert faktisk
påvirkning og risiko
Overordnede tiltak for å stanse,
forebygge eller redusere negativ
påvirkning
Forventet resultat
Helse, miljø og sikkerhet for
egne ansatte og ansatte i
verdikjeden
• Styrking av verktøy for risikostyring
• Utvidelse av opplærings- og treningstilbud
for arbeid i høyden
• Kartlegging av HMS-behov offshore
• Styrke intern bevissthet om på sikkerhet
• Bedret risikostyring på HMS
• Redusering av antall hendelser
ved arbeid i høyden
• Bedre forståelse av nødvendige
tiltak mht. utvidelse offshore
Urfolks rettigheter i Norge
• Oppdatering av retningslinjer
• Intern kompetanseheving
• Strategisk og proaktiv dialog og analyse
for å bygge tillit mellom parter
• Redusert risiko for negativ
påvirkning på urfolk / samiske
reindriftsutøvere
• Økt tillit mellom Statnett og
berørte grupper
• Bedre forståelse av roller og
samlede virkninger
Diskriminering
• Mangfoldserklæring i stillingsannonser
• Mål om å ha minst en kvinne i hver
finalerunde
• Tilretteleggelse for funksjonsnedsatte
• Tilbud om norskopplæring
• Videreføring av egen mangfoldsgruppe
som jobber med tiltak for økt bevisstgjøring
om mangfold og inkludering internt
• Mangfold og inkludering tema i
lederutviklingsprogram
• En mer inkluderende og
mangfoldig arbeidsplass
Anstendige arbeidsforhold i
leverandørkjeder utenfor
Norge og i utvinning av
råmaterialer
• Innføring av krav knyttet til
konfliktmineraler i relevante avtaler
• Planlagt videreutvikling av compliance-
program for leverandørhåndtering i 2024
• Krav hjelper oss med å kartlegge
den faktiske påvirkningen og med
å påse at leverandører jobber
systematisk med å håndtere risiko
• Compliance-programmet for
leverandørhåndtering vil gi oss
bedre systematikk for å forebygge
negativ påvirkning og håndtere
risiko
Statnett
Bærekraft
Ansvarlig omstilling
42
Et økt fokus på meningsfylt dialog og god
sameksistens
Strukturen for dialog med interessenter og
rettighetshavere i hele verdikjeden må styrkes. Vi skal
sørge for å etablere kontinuerlig dialog med
interessenter, at denne dialogen er toveis,
gjennomført i god tro og er responderende. Denne
dialogen er viktig som et steg til å forstå behov og
bekymringer fra potensielt berørte individer og
grupper – og for å gi innspill til andre steg i
aktsomhetsvurderingene våre.
Statnett jobber for god sameksistens med berørte
grupper. Målet er at vi skal finne ut av motsetninger
og jobbe mot felles mål, basert på dialog og
kunnskap. Statnett har omfattende erfaring med
dialog og samarbeid med ulike interessenter i
prosjektene våre. Det er viktig at vi jobber kontinuerlig
med å videreutvikle arbeidet med å oppnå god
sameksistens med berørte grupper.
I 2023 har Statnett i etablert en intern tverrfaglig
gruppe for sameksistens. Denne har jobbet med
kartlegging av påvirkning og tiltak og oppdatering av
styrende dokumenter. Den har også utarbeidet nye
planer for interessentdialog og tiltak for intern
kompetanseheving om reindrift. Arbeidet med
sameksistens vil bli prioritert også i 2024.
Dialogmøte i Alta
Statnett har jevnlig kontakt med berørte interessenter, og
gjennomfører regelmessig dialogmøter for å kunne informere om,
og få innspill på, planer og prosjekter. Statnetts konsernsjef inviterte
til møte i Alta 7.november. Tema var muligheter og utfordringer
knyttet til nettutvikling i nord og sameksistens med reindriften.
Representanter fra Sametinget, myndigheter og nettselskaper
deltok på møtet. Deltakerne ble enig om å fortsette denne dialogen
gjennom årlige møter.
Interessenter og rettighetshavere som
påvirkes av aktiviteten vår
Statnett har mange interessenter som berøres av
aktivitetene våre, både direkte og indirekte. Vi har
derfor gjennomført aktsomhetsvurderinger og doble
vesentlighetsvurderinger. Interessente r og
rettighetshavere som er spesielt utsatt for påvirkning
som kan ha konsekvenser for deres menneske- og
arbeidstakerrettigheter er:
●
●
●
●
●
underleverandører
●
Vi jobber for å finne nye løsninger i dialog med
berørte parter
I juni 2023 ble konsesjonen og
ekspropriasjonstillatelsen for Salten
transformatorstasjon kjent ugyldig av Hålogaland
lagmannsrett. Salten transformatorstasjon fikk først
konsesjon i 2013. I 2019 ble det søkt om enkelte
endringer i konsesjonen for å legge til rette for
byggingen. De omsøkte endringene innebar en
innskrenking av Duokta reinbeitedistrikts flyttevei i
forhold til den opprinnelige søknaden. Statnett utførte
den gang utredninger og hadde dialog med det
berørte reinbeitedistriktet. Da et oppdatert
konsesjonsvedtak ble gitt i 2020, ble anlegget bygget i
henhold til dette.
Kjennelsen i Hålogaland lagmannsrett
(overskjønnsretten) er en ekspropriasjonssak. I saken
konkluderte overskjønnsretten med at konsesjon og
ekspropriasjonsvedtaket var ugyldig. Ved
førsteinstans behandling i skjønnsretten (tingretten)
kom retten til at de nevnte vedtakene var gyldige.
Reindriften anket deretter saken inn for overskjønn i
Hålogaland lagmannsrett. Kjennelsen i
lagmannsretten påpekte at reindriftsutøverne ikke
hadde fått god nok forståelse av endringene som ville
bli gjort. Statnett ser at dette er et ansvar som påhviler
oss og som må håndteres på en god måte. Vi jobber
derfor videre med forbedring av våre prosesser,
nettopp på dette området.
Statnett er nå i tett dialog med Duokta reinbeitedistrikt
og andre interessenter for å finne en løsning på
saken.
Statnett
Bærekraft
Ansvarlig omstilling
43
Helse, miljø og sikkerhet
Sikkerhet i alt vi gjør
I Statnett er “sikkerhet i alt vi gjør” et strategisk mål.
Gjennom 2023 har Statnett gitt sikkerhetsarbeidet økt
oppmerksomhet.
Det er etablert et nytt årshjul for å styrke
sikkerhetskulturen, og det er gjennomført tiltak både
internt og hos entreprenørene. Internt har det blant
annet vært fokus på mental helse og bilkjøring. Mot
entreprenørene har det vært fokus på bilkjøring og
forholdsregler for økt sikkerhet på vinterstid. I tillegg
har Statnett videreutviklet et obligatorisk kurs for
aktører som skal jobbe på byggeplassene våre.
I 2023 ble det gjennomført en internrevisjon av
Statnett som byggherre. Bakgrunnen for denne var
arbeidet med gap-analyse i forbindelse med
Åpenhetsloven i 2022, og planer om mer
tjenesteutsetting av prosjekter og byggherretjenester.
Revisjonen undersøkte Statnetts evne til å følge opp
entreprenører. Revisjonens vurdering var at Statnett
følger opp byggherreansvaret sitt systematisk og i tråd
med regelverket. Det ble ikke avdekket alvorlige avvik,
men undersøkelsen førte likevel til en rekke
forbedringstiltak rettet mot tettere oppfølging av
leverandører. Arbeidet med forbedringstiltakene
pågår.
En trygg arbeidshverdag
Elektriske anlegg og arbeid i høyden har høy iboende
HMS-risiko. Gode rutiner er nødvendig for å kunne
arbeide sikkert.
Det har vært behov for å samordne og forbedre HMS-
opplæringstiltak, både for ledere og medarbeidere.
Det er derfor iverksatt en fullstendig gjennomgang av
kompetansekrav og kurstilbud. Målet med
gjennomgangen er å utvikle en mer effektiv og
målrettet opplæring, i tråd med risikoer og krav til ulike
roller.
I 2023 ble risikoregistre for alle stasjoner, kabel- og
ledningsanlegg ferdigstilt. Lokale anleggseiere har
gjennom dette fått et forbedret verktøy for å styre
risiko.
Statnett gjennomfører mye arbeid i høyden. Det er
etablert et senter i Klæbu som tilbyr opplæring og
trening for slike operasjoner. Opplæringstilbudet
styrkes kontinuerlig.
Statnett er tildelt rollen som plan- og systemansvarlig
til havs. Parallelt med myndighetenes
regelverksutvikling, kartlegges behovet for nye,
interne HMS-retningslinjer, tilpasset bygging, drift og
vedlikehold av et nytt offshore transmisjonsnett.
SIF er antall hendelser med faktisk eller mulig alvorlig
konsekvens per million arbeidstimer. I 2023 var det en
nedgang i antall SIF-hendelser. Nedgangen var størst
blant Statnetts leverandører og entreprenører.
Det ble registrert ti fraværsskader; syv blant egne
ansatte og tre blant eksternt personell i Statnetts
prosjekter. Fraværsskader rapporteres gjennom en
H1-verdi, som viser antallet arbeidsrelaterte
personskader med fravær per million arbeidstimer.
Som følge av skadeutviklingen har H1-verdien for
entreprenører i prosjektene hatt jevn nedgang, mens
H1-verdien for ansatte har økt. For å redusere risiko
for skader, er det blant annet gjennomført tiltak for å
styrke sikkerhetskulturen både internt og hos
entreprenørene.
Statnett
Bærekraft
Ansvarlig omstilling
44
Ansvarlig leverandørkjede
Statnett har en global leverandørkjede, og i 2023
gjorde vi innkjøp for ca. 6,3 mrd. kroner. Disse er
fordelt på 580 leverandører, som har fakturert for over
500 000 kroner innenfor følgende kategorier:
entreprenør, IT, materiell og indirekte. Indirekte
inkluderer for eksempel transport og renhold.
Foto: Johan Wildhagen
Tempoet i nettutbyggingen økes – ikke bare i Norge,
men også i resten av verden. Dette legger et ekstra
stort press på leverandørmarkedet, hvor risiko for
brudd på menneskerettigheter og dårlige
arbeidsforhold øker. Denne risikoen øker i flere deler
av leverandørkjeden, blant annet i forbindelse med
uttak av mineraler, produksjon av komponenter og
ved bruk av utenlandsk arbeidskraft ved utbygging av
nett. Utslipp knyttet til vår verdikjede, det vil si
utslippene i Scope 3, utgjør 68 prosent av våre totale
utslipp. Samtidig påvirkes naturen av aktiviteter i
leverandørkjeden.
For å forebygge og håndtere disse risikoene, er det
vesentlig at vi har robuste prosesser for anskaffelser
og oppfølging av leverandører. Gjennomføring av
aktsomhetsvurderinger er en sentral del av dette
arbeidet.
Vi jobber for å få på plass en sterkere og mer effektiv
systematikk for ivaretakelse av bærekraftshensyn i
forbindelse med prosjektering, anskaffelser og
håndtering av leverandører. I 2023 har vi fått på plass
en digital samhandlingsplattform for anskaffelser.
Denne styrker arbeidet med å ta hensyn til risiko
knyttet til bærekraft i prekvalifisering,
anskaffelsesprosesser og kontrakter.
I 2023 har vi oppdatert prioriteringer innenfor
bærekraft i kategoristrategier. En kategoristrategi gir
føringer for anskaffelser innenfor kategorien.
I enkelte kategorier skal Statnett fremover ha et særlig
fokus på strategiske samarbeid med leverandører.
Målet med disse samarbeidene er å få tilgang på
kapasitet og bidra til økt seriøsitet, samt å drive frem
innovasjon og grønn teknologi som kan muliggjøre det
grønne skiftet.
Statnett har begynt å kartlegge potensiell påvirkning i
produktgrupper hvor det er risiko for at det inngår
konfliktmineraler. I 2023 har vi innført krav knyttet til
konfliktmineraler i relevante avtaler som omhandler
elektronikk.
Vi vurderer land- og produktrisiko
I vurdering av land- og produktrisiko i
leverandørkjedene våre, har vi kartlagt mulig risiko for
brudd på følgende rettigheter: lønn og arbeidstid,
organisasjonsfrihet og rett til kollektive forhandlinger,
Statnett
Bærekraft
Ansvarlig omstilling
45
retten til hvile, trygge arbeidsforhold, bostandard for
arbeidere samt risiko for tvangsarbeid. Vi har også
identifisert mulig risiko for negativ helsepåvirkning ved
eksponering for kjemikalier, farlig arbeid utført av
personer under 18 år og risiko for diskriminering.
Risikokartleggingen viser at utenlandsk arbeidskraft
på midlertidige kontrakter hos leverandører eller
underleverandører er spesielt sårbare.
Vurdering av land- og produktrisiko er en del av
anskaffelsesprosessen, og kan derfor medføre
strengere kvalifikasjonskrav i en tilbudskonkurranse.
Som svar på konkrete risikovurderinger kan det ved
anskaffelse etableres egne Integrity Due Diligence-
undersøkelser. Dette gjøres for å sikre etterlevelse av
regelverket for offentlige anskaffelser og samsvar med
Statnetts etiske retningslinjer for leverandører om
respekt for menneskerettigheter, anstendig
arbeidsforhold, klima, miljø og natur. Integrity Due
Diligence-undersøkelsene og vurderingene skjer i
forbindelse med kvalifikasjonsvurderingen og utføres
av vår avtalepartner PWC. PWC bistår for eksempel i
forbindelse med inngåelse av rammeavtaler om
renholdstjenester.
Vi stiller krav og er tydelige i
forventningene våre
Våre krav til lønns- og arbeidsvilkår reflekteres i
Statnetts etiske retningslinjer for leverandører og i
Statnetts minimumskrav til lønns- og arbeidsvilkår.
Disse kravene er en del av kontraktsvilkårene våre.
Disse kravene skal også videreføres til
underleverandører i hele kontraktkjeden.
Leverandører må i tillegg bekrefte at ingen
underleverandører står på utvalgte sanksjonslister. Vi
setter tydelige forventninger til leverandørene våre
gjennom oppfølging og dialog.
Vi undersøker før vi kjøper inn
Kontraktsparter som Statnett benytter skal være
kvalifisert i Achilles og StartBANK, som leverer
kvalifikasjonsordninger for henholdsvis energi- og
forsyningssektoren samt bygg- og anleggsektoren. I
2023 ble det gjennomført totalt 259 revisjoner i
Achilles og StartBANK som knytter seg til
leverandørmarkedet for Statnett. Av disse 259
revisjonene er 40 revisjoner spesielt rettet mot etikk
og arbeidsliv. For anskaffelser med høyt risikonivå,
har Statnett strengere kvalifikasjonskrav.
Vi følger opp kritikkverdige forhold
Vesentlige brudd på kravene til anstendige
arbeidsforhold og manglende oppretting medfører
sanksjoner fra Statnetts side. Slike sanksjoner kan for
eksempel være dagmulkt, heving av kontrakt eller
utestenging fra kommende konkurranser. Vi har
interne rutiner for gjennomføring av revisjoner hos
leverandører.
Samarbeid for å bekjempe
arbeidslivskriminalitet
Det er høy risiko for arbeidslivskriminalitet innenfor
bygg og anlegg, håndverkertjenester, transport,
kantine og renhold. For å forebygge og redusere risiko
knyttet til disse tjenestene, samarbeider Statnett med
en rekke aktører for å bidra til å bekjempe
arbeidslivskriminalitet og brudd på
menneskerettighetene, både nasjonalt og
internasjonalt. Dette gir oss et bedre
beslutningsgrunnlag for valg av seriøse leverandører
og underleverandører. Våre samarbeidspartnere i
dette arbeidet er StartBANK, Skatteetaten,
Samarbeidsforum mot a-krim og Fair Play Bygg.
Samarbeidsavtalen med Skatteetaten innebærer at
leverandører som vil inngå kontrakt med Statnett må
signere en avtale som gir tilgang til taushetsbelagte
opplysninger hos Skatteetaten om medarbeidere,
underleverandører og skatte- og avgiftsforhold.
Avtalen legger opp til at Skatteetaten også kan bistå
Statnett med å kontrollere om registrerte mannskaper
faktisk utfører jobben.
Statnett
Bærekraft
Ansvarlig omstilling
46
Retten til privatliv
I Statnett respekterer vi retten til privatliv. Vi jobber
derfor målrettet for å sørge for at vi behandler
personopplysninger som tilhører våre ansatte,
tilknytningskunder, grunneiere og andre interessenter
på en lovlig, transparent og sikker måte. Rettigheter
og friheter ivaretas gjennom et tett samarbeid på tvers
av de ulike sikkerhetsmiljøene i Statnett.
For at Statnett skal kunne oppfylle sine oppgaver,
samtidig som vi overholder personvernregelverket,
fører vi kontroll over egen databehandling. Vi stiller
også strenge krav til databehandlerne våre. I 2023
videreførte vi det kontinuerlige arbeidet med å øke
bevissthet om personvern gjennom introduksjonskurs
for nyansatte, interne foredrag og direkte oppfølging
av aktuelle fagmiljøer. I tillegg gjennomførte vi
forbedringer av interne prosesser og jobbet videre
med kontroll og evaluering av nye databehandlere.
Samtidig påbegynte vi arbeidet med å gjøre Statnett
klar for å ta i bruk kunstig intelligens på en måte som
sikrer god ivaretakelse av personvernet.
Foto: Johan Wildhagen
I 2023 ble det registrert tre avvik fra rutiner for
etterlevelse av personvernregelverket hos Statnett
eller våre databehandlere. Ingen av hendelsene var
av en slik karakter at de ble meldt til Datatilsynet.
Statnett
Bærekraft
Medarbeider og organisasjon
47
Medarbeider og organisasjon
Tett samarbeid med fagforeninger og
verneombud
Statnett anerkjenner og verdsetter den norske
arbeidslivsmodellen. Denne omfatter
trepartssamarbeidet mellom myndigheter,
fagbevegelse og arbeidsgiverorganisasjoner, og det
lokale topartssamarbeidet. En god relasjon mellom
ledelse og tillitsvalgte er avgjørende for utvikling,
effektivisering og omstillingsevne i Statnett.
Vår fagforeningsdekning er i 2023 på 78 prosent,
og vi legger til rette for at de tillitsvalgte skal ha en
reell mulighet for påvirkning. Denne utøves
gjennom en åpen, løpende dialog med
fagforeningene, der det deles informasjon og
utveksles synspunkter om saker som har betydning
for de ansatte.
De ansatte velger tre medlemmer til Statnetts styre.
Til dette valget stiller flere av fagforeningene lister.
De ansatte er også representert i pensjonskassens
styre, i styringsgruppen for pensjon og i
arbeidsmiljøutvalget (AMU). Bedriftshelsetjenesten
deltar på vernerunder og er representert i
arbeidsmiljøutvalget.
Statnetts virksomhet er inndelt i verneområder, og
det velges lokale verneombud med stedfortreder til
hvert verneområde. Det er etablert til sammen 30
verneområder. Disse er lokalisert over hele landet,
hovedsakelig i beredskaps- og driftsområdene og
ved administrasjonsbyggene. Arbeidet i de lokale
HMS-gruppene, hvor lokalt verneombud og en
representant fra arbeidsgiver er representert, er
videreført i 2023 gjennom jevnlige møter og årlig
rapportering til AMU.
Vi skal tiltrekke og utvikle
morgendagens kompetanse
Strategien vår definerer dagens og fremtidens
behov for kompetanse. For at vi skal lykkes med
samfunnsoppdraget vårt, er vi avhengige av å
tiltrekke og utvikle kompetanse innenfor selskapets
kritiske kompetanseområder. Statnett utarbeider
metodikk for strategisk kompetansestyring og
gjennomføring av gap-analyser. Disse brukes som
utgangspunkt for planlegging av
kompetanseutviklingstiltak i de ulike fagområdene.
Alle medarbeidere gjennomfører en årlig
medarbeidersamtale. I tillegg kommer
statussamtaler underveis gjennom året.
Kompetanseutvikling relatert til selskapets og
avdelingens mål er et sentralt tema i disse
samtalene. Den enkelte medarbeiders
kompetanseutvikling følges opp av leder og
medarbeider i felleskap. Hvert år gjennomføres det
en prosess for å kartlegge og definere
kompetansebehov i ledergruppene. Med
utgangspunkt i denne utarbeider vi etterfølgerplaner
for kritiske roller.
Statnett legger til rette for karriereutvikling i
organisasjonen ved å lyse ut alle ledige stillinger
internt. Som et strategisk løft arrangerer Statnett et
toårig lederutviklingsprogram. Gjennom
programmet settes ledere i stand til å realisere
strategien vår, og til å spille sentrale roller i den
videre utviklingen av menneskene, organisasjonen
og kulturen i selskapet.
Statnett
Bærekraft
Medarbeider og organisasjon
48
Statnett som arbeidsplass
Statnett skal fremme likestilling og hindre
diskriminering. Økt mangfold og et inkluderende
arbeidsmiljø er viktig for å lykkes med dette. Hvordan
vi jobber med mangfold, likestilling og inkludering er
beskrevet i de neste avsnittene
.
Statnett skal være en attraktiv arbeidsgiver,
uavhengig av arbeidstakernes bakgrunn, og vi skal ha
et inkluderende arbeidsmiljø. Kvinner og menn med
tilnærmet lik utdanning, ansvar og erfaring skal være
lønnsmessig likestilt. Dette er beskrevet i styrende
dokumenter, hvor vi blant annet legger ILOs
kjernekonvensjoner til grunn.
Mangfold, likestilling og
antidiskriminering
Vi arbeider for likestilling og mot diskriminering på
bakgrunn av alder, kjønn, graviditet, permisjon ved
fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet,
religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell
orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. I vår
policy for mennesker, ledelse og styring, understreker
vi at ingen i Statnett eller hos leverandørene våre skal
utsettes for trakassering, mobbing eller diskriminering.
Vi har som mål å heve kvinneandelen og øke
mangfoldet. Mange av stillingene våre krever
utdannelser som tradisjonelt har vært
mannsdominerte. Dette gjelder spesielt
energimontørfaget, hvor det er svært få kvinnelige
kandidater til ledige stillinger. Det gjelder til en viss
grad også innenfor en del teknologi- og ingeniørfag. Å
rekruttere mer mangfoldig er avgjørende for å få fram
flere talenter innen ulike fagområder og for å tiltrekke
et større mangfold av erfaringer, nasjonaliteter og
kjønn.
Vi jobber målrettet for å tiltrekke søkere med ulik
bakgrunn. Ved rekruttering har vi en mangfolds-
erklæring i alle stillingsannonser, og vi har mål om å
Statnett
Bærekraft
Medarbeider og organisasjon
49
ha minst én kvalifisert kvinnelig kandidat i hver
finalerunde. Vi tilrettelegger for funksjonsnedsatte og
tilbyr norskopplæring til ansatte med andre morsmål.
Mangfold og inkludering har også vært tema i samling
for alle ledere.
For å bidra til et inkluderende arbeidsmiljø, er det
etablert en egen mangfoldsgruppe. Denne består av
medarbeidere og representanter for ledelsen, og
jobber med tiltak for å øke bevissthet om mangfold og
likestilling i virksomheten. Statnett har også flere
sosiale aktiviteter som skal bidra til et inkluderende
arbeidsmiljø, blant annet et eget funksjonærutvalg,
bedriftsidrettslag, revygruppe og en egen gruppe for
unge medarbeidere; Ung i Statnett.
Kjønnsbalanse
I desember 2023 var kvinneandelen i Statnett 28,5
prosent. Blant ledere har Statnett 36,5 prosent
kvinner. I Statnetts konsernledelse er 62,5 prosent
kvinner. Ved rekruttering jobber vi aktivt med
kjønnsbalanse. Kvinneandelen blant nyansatte var i
2023 33,5 prosent. Blant sommerstudentene (KUBE)
og traineer var 60 prosent kvinner. 9,8 prosent av
lærlingene våre er kvinner.
Lønn
I Statnett tjener kvinner 100,2 prosent av
gjennomsnittslønn for alle ansatte. Når vi undersøker
kvinners lønn i forhold til stillingsgrupper (1-4), tjener
kvinner mellom 92,0 prosent og 101,1 prosent av
gjennomsnittslønn. Gjennomsnittslønn for kvinnelige
ledere sett i forhold til gjennomsnittslønn for alle
ledere er 103,9 prosent.
Retningslinjer og tariffavtaler skal bidra til
likebehandling av ansatte når det gjelder lønn og
lønnsvurderinger. Samtidig har Statnett individuell
avlønning i tilfeller der det kan foreligge saklige
grunnlag for lønnsforskjeller, for eksempel med
bakgrunn i prestasjon, kompetanse og forskjeller i
markedslønn. Alle medarbeidere gis anledning til å ta
opp spørsmål om lønn med leder som del av
medarbeidersamtalen. Ledere får opplæring og
veiledning i føringer for individuell lønnsfastsettelse og
hvordan lønnsoppgjøret skal fordeles på en ikke-
diskriminerende måte.
Foreldrepermisjon
Statnett er opptatt av at menn skal ha like stor
anledning til, og aksept for, uttak av foreldrepermisjon
som kvinner. I 2023 tok 100 ansatte ut lovfestet
foreldrepermisjon. Fordelingen på kvinner og menn
var på henholdsvis 37 prosent kvinner og 63 prosent
menn. Menn tok i gjennomsnitt ut 17,1 uker av den
lovfestede permisjonen, mens kvinner i gjennomsnitt
tok ut 31,3 ukers foreldrepermisjon.
Sykefravær
Statnett hadde et sykefravær på 3,96 prosent i 2023.
Sykefraværet blant kvinner var 6,57 prosent, mens
sykefraværet blant menn var på 3,01 prosent.
Fordelingen av fravær relatert til sykt
barn/barnepasser er på 0,52 prosent for kvinner og
0,53 prosent for menn.
Deltid
Av Statnetts 1789 ansatte er 98,8 prosent ansatt i 100
prosent stilling. Statnett har 21 deltidsansatte, hvorav
syv er definert av virksomheten som deltidsstillinger,
alle innenfor renhold. Alle disse er besatt av kvinner.
Stillingene er lokalisert på forskjellige steder i landet
og har et arbeidsomfang som ikke tillater høyere
stillingsandel. 14 ansatte har redusert stilling på grunn
av delvis uførhet eller etter eget ønske. Kvinner utgjør
52,4 prosent av alle deltidsansatte.
Ufrivillig deltid ble kartlagt i 2022. Kartlegging av
ufrivillig deltid følges opp av ledere som en del av
medarbeidersamtalen. For 2022 viser kartleggingen at
to av de deltidsansatte ønsker en større
stillingsprosent. Neste karlegging vil bli gjort i 2024.
Involvering av de ansatte
Arbeidet med å styrke arbeidsmiljø, likestilling og
mangfold inngår i flere ulike aktiviteter. Statnett er
bundet av hovedavtaler, overenskomster og
særavtaler mellom Statnett og fagforeningene som
per 2023 er representert i virksomheten; EL og IT
Forbundet, Tekna, NITO, NTL og en sammenslutning
av Econa, Samfunnsøkonomene og Samfunnsviterne.
Tariffavtalene inneholder også bestemmelser om
likestilling og mangfold.
Statnett
Bærekraft
Medarbeider og organisasjon
50
Statnett har et aktivt partssamarbeid med alle de
representerte fagforeningene, og følger opp tariff-
forpliktelsene i både formelle og uformelle møter,
herunder månedlige kontaktmøter. I kontaktmøtene
får de tillitsvalgte informasjon om blant annet
sykefravær, turnover, innleie og
personalsammensetning. For sistnevnte kategori
rapporteres det om kjønnsbalanse,
alderssammensetning, kompetanse og tiltak som
gjøres for å videreutvikle virksomheten innenfor disse
områdene.
I tillegg behandler Statnetts arbeidsmiljøutvalg (AMU)
ulike temaer knyttet til helse, miljø og sikkerhet. AMU
har i 2023 møttes 5 ganger. AMU har også
gjennomført befaringer på Klæbu øvingssenter,
Orkdal transformatorstasjon og Rød
transformatorstasjon.
Varsling
Brudd på Statnetts retningslinjer internt eller hos
leverandører skal tas opp med nærmeste leder, etikk-
og varslingsutvalget eller via "Mitt varsel", Statnetts
elektroniske varslingskanal. Gjennom denne er det
tilrettelagt for anonyme henvendelser. Henvendelser
til "Mitt varsel" følges opp av etikk- og varslings-
utvalget, i henhold til mandatet. Dette gjelder alle
negative eller kritikkverdige hendelser, herunder saker
som omhandler likestilling og diskriminering.
Statnett har et etikk- og varslingsutvalg, som
viderefører funksjonen som det tidligere etikkombudet
hadde. I tillegg til å gi råd og veiledning til ansatte om
etiske dilemmaer og Statnetts etiske retningslinjer,
følger etikk- og varslingsutvalget opp alle varslinger
om kritikkverdige forhold, både fra interne og eksterne
kilder. Utvalget har i perioden mai til desember 2023
behandlet ni slike varsler.
Videre arbeid
Statnett vil i 2024 jobbe videre med mangfold,
likestilling og antidiskriminering. Dette skal vi gjøre
gjennom et økt fokus på mangfold i rekruttering, økt
bevissthet om mangfold og inkludering blant ledere og
medarbeidere, oppfølging av organisasjonsmålinger
hvert kvartal og gjennomføre arbeidsmiljø-
kartlegginger ved behov. Vi vil fortsette det aktive
samarbeidet mellom de tillitsvalgte, AMU og
vernetjenesten. Statnett er fra 2024 medlem av NHO
som arbeidsgiverorganisasjon, med tilknytning til
NHOs landsforening Fornybar Norge. Arbeidet med
overgangen til NHOs overenskomster og avtaler
gjennomføres i samarbeid med de tillitsvalgte.
Statnett
Bærekraft
Taksonomi for bærekraft
51
Taksonomi for bærekraft
Taksonomi
Inntekter
99,6 % aligned
Investeringer
100 % aligned
Driftskostnader
100 % aligned
Statnett oppnår en høy andel på taksonomiomfattede
(eligible) og taksonomiforenlige (aligned)
aktiviteter.
Hele vår virksomhet inngår i aktivitet for overføring og
distribusjon av elektrisitet, og vår virksomhet oppfyller
kriteriene i taksonomien for å redusere og forebygge
klimagassutslipp.
Grunnlag for utarbeidelse
Loven om bærekraftig finans trådte i kraft 1. januar
2023. Gjennom denne omfattes Statnett av
taksonomikravene fra og med regnskapsåret 2023. Vi
valgte også å inkludere informasjon om taksonomien i
vår årsrapport for regnskapsåret 2022. EU-
taksonomien er fremdeles forholdsvis ny, og det er
enda ikke etablert en standardisert beste praksis. Det
følger også av forordningene at mulige utvidelser av
taksonomi-regelverket vurderes. Vi følger med på
utviklingen og vil tilpasse oss ved eventuelle
justeringer. Vi anerkjenner at det er knyttet usikkerhet
til hvordan ulike deler av taksonomien skal tolkes.
Viktige fortolkninger og forutsetninger er beskrevet i
kapittelet.
27. juni 2023 fastsatte Europakommisjonen en rekke
kriterier for aktiviteter som kan bidra til å nå mål
knyttet til vann, sirkulærøkonomi, forurensing og
naturmangfold. Kommisjonen fastsatte samtidig
enkelte nye kriterier for aktiviteter som kan bidra til de
klimarelaterte målene. Norske selskaper har ikke plikt
til å inkludere informasjon om de nye
taksonomiaktivitetene i rapportering for regnskapsåret
2023. Vi har valgt å gjøre en evaluering av de fire nye
miljømålene: bærekraftig bruk og beskyttelse av vann-
og marine ressurser, omstilling til sirkulærøkonomi,
forebygging og kontroll av forurensing, og verne om
og restaurere naturmangfold og økosystemer. Dette
har ikke resultert i nye aktiviteter for rapporteringen
vår i 2023. Lovpålagt rapportering for regnskapsåret
2023 er knyttet til de to klimarelaterte målene om
redusering og forebygging av klimagassutslipp og
klimatilpasning.
Bakgrunn
Klassifiseringssystemet for bærekraftig økonomisk
aktivitet (taksonomiforordningen)
19
EUs handlingsplan for å dreie kapitalstrømmer mot en
mer bærekraftig økonomi. Taksonomien er et viktig
steg på veien mot målet om klimanøytralitet innen
2050
20
.
Taksonomien definerer seks klima- og miljømål som
økonomiske aktiviteter kan bidra til å oppnå:
1. Redusere og forebygge klimagassutslipp
2. Klimatilpasning
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine
ressurser
4. Omstilling til sirkulærøkonomi
5. Forebygging og kontroll av forurensing
6. Verne om og restaurere naturmangfold og
økosystemer
I tråd med kriteriene i taksonomien skal det
rapporteres i hvilken grad foretaket har økonomiske
19
Taksonomiforordningen
.
20
Taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet - regjeringen.no
Statnett
Bærekraft
Taksonomi for bærekraft
52
aktiviteter som er omfattet av taksonomien (eligible)
21
og som er forenelig med taksonomikriteriene
(aligned)
22
.
Foretaket skal også rapportere på KPIer
som måler andel av omsetning, investeringer og
driftskostnader knyttet til bærekraftige aktiviteter.
Våre taksonomiomfattede aktiviteter
(eligible)
Statnetts aktivitet er taksonomiomfattet, og vi har
vurdert at hele vår virksomhet inngår i sektor for
energi; aktivitet 4.9 overføring og distribusjon av
elektrisitet, i henhold til taksonomiregelverket
23,24
.
Det sammenkoblede europeiske kraftsystemet bidrar
vesentlig til det grønne skiftet. Et godt integrert
energimarked og energisystem er en grunnleggende
forutsetning for å oppnå Europas energi- og klimamål
på en kostnadseffektiv måte. Som eier, utvikler og
drifter av transmisjonsnettet, og systemansvarlig i det
norske kraftsystemet, spiller Statnett en sentral rolle i
omstillingen til et fornybarsamfunn.
Slik har vi vurdert om vår aktivitet
oppfyller taksonomikriteriene (aligned)
For at en aktivitet skal defineres som bærekraftig, må
den oppfylle kravene i figuren under.
1.
Bidra vesentlig
til minst ett av
de seks
miljømålene
2.
Ingen betydelig
negativ
innvirkning
på de øvrige
miljømålene
3.
Oppfylle
minstekrav til
sosiale og
styringsmessige
forhold
Europakommisjonen har fastsatt kriterier for når
aktiviteter kan defineres som bærekraftige for aktivitet
4.9. Aktiviteten er bærekraftig når den bidrar vesentlig
til et mål og når den ikke har betydelig negativ
innvirkning på de øvrige målene (Do No Significant
Harm; DNSH). I tillegg må aktiviteten oppfylle et
minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold.
Vår aktivitet bidrar vesentlig til klimamålet
"redusere og forebygge klimautslipp"
Vi har vurdert hvorvidt Statnetts aktivitet 4.9 i
taksonomien oppfyller kriteriet om å gi et "vesentlig
bidrag" til klimamålet "begrensning av
klimaendringer". Aktivitet 4.9 kan også gi et vesentlig
bidrag til klimamålet "klimatilpasning". Beskrivelsen av
aktiviteten er den samme for begge miljømålene, og vi
anser screeningkriteriene for miljømålet om å
redusere og forebygge klimagassutslipp for å være
strengere enn for klimatilpasning. Vi har derfor vurdert
det som mest hensiktsmessig å rapportere om det
første klimamålet.
Det norske og nordiske kraftmarkedet er en integrert
del av det felleseuropeiske kraftmarkedet. Det norske
kraftsystemet er tett fysisk sammenkoblet med andre
land. Tettere integrasjon mellom land og sektorer, ny
teknologi og digitale løsninger er en forutsetning for å
gjøre omstilling til et lavutslippssamfunn mulig.
Aktivitetene knyttet til 4.9 overføring og distribusjon av
elektrisitet er definert som en muliggjørende
(enabling) aktivitet
25
.
Vår aktivitet har ingen betydelig negativ
innvirkning på de øvrige målene i taksonomien
Statnett har gjennomgått kriteriene som gjelder for
aktivitet 4.9 i taksonomien. Vår virksomhet følger
DNSH-kriteriene for de øvrige miljømålene, slik vi
tolker rammeverket.
Tabellen oppsummerer vår vurdering av DNSH-
kriteriene for vår aktivitet 4.9 i taksonomien.
21
22
minst ett av miljømålene, ikke gjør betydelig skade på de fem andre miljømålene og oppfyller minstekrav til sosiale og styringsmessige
forhold.
23
24
25
aktivitet 4.9 i taksonomien. Se mer her:
Transmission and distribution of electricity (europa.eu)
Statnett
Bærekraft
Taksonomi for bærekraft
53
Miljømål
Vår vurdering av DNSH-kriteriene for aktivitet 4.9 i taksonomien
Klimatilpasning
Statnett har identifisert fysisk klimarisiko og gjort sårbarhetsvurderinger som er
vesentlige for aktiviteten vår. Vi har også implementert tiltak der vesentlige
risikoer er identifisert. Vurderingene viser at våre anlegg, avhengig av hvor i
landet de er plassert, vil oppleve økt, redusert eller uendret klimapåvirkning.
Beregninger av klimalaster gir føringer for trasévalg og tekniske løsninger. Det
tas høyde for scenarier med ekstreme værsituasjoner når vi utformer nye
anlegg. Rapporten "
Klimaendringenes betydning for Statnetts
overføringsanlegg”
” og regionale fremskrivninger laget av Norsk
klimaservicesenter ligger til grunn for våre vurderinger. Se også vår omtale av
klima- og naturrisiko i bærekraftskapittelet.
Bærekraftig bruk og
beskyttelse av vann- og
marine ressurser
Det er ikke utarbeidet kriterier for vann for aktivitet 4.9.
Omstilling til sirkulær-
økonomi
I Norge er det lovkrav til avfallshåndtering. Statnett har planer for
avfallshåndtering, og avfallet vårt håndteres for å sikre maksimal utnyttelse av
materialressurser eller energiressurser. Avfallshåndtering planlegges nøye i
Statnett, slik at ulike komponenter kan sorteres ut. Dette er spesielt strengt
regulert for farlig avfall. Statnett har rammeavtale for avfallshåndtering.
Forebygging og kontroll av
forurensing
Systematisk HMS-arbeid og internkontroll er lovkrav i Norge. Statnett jobber
strukturert og målrettet med HMS, i tråd med kravene i internkontrollforskriften
og byggherreforskriften. HMS-arbeidet er basert på risikoforholdene i
virksomheten vår. Statnett vurderer at HMS-arbeidet er i tråd med IFCs
generelle retningslinjer for miljø, helse og sikkerhet.
Vi følger strenge krav om begrensning av påvirkning fra elektromagnetiske
stråling på mennesker. Den norske lovgivningen, bestemmelsene i
strålevernforskriften og myndighetenes råd om varsomhet og god praksis ligger
til grunn for denne vurderingen.
Statnett bruker ikke PCB-holdige strømgjennomføringer.
Verne om og restaurere
naturmangfold og
økosystemer
Forskrift om konsekvensutredninger stiller krav til konsekvensutredning ved
planlegging av nye kraftoverføringsanlegg. Bygging av nettanlegg må også
avklares mot en rekke sektorlover og forskrifter. Vi gjennomfører
konsekvensutredninger i tråd med Direktiv 2011/92/EU, som implementert
gjennom Forskrift om konsekvensutredning i Norge. Statnett legger
tiltakshierarkiet til grunn ved planlegging av nye kraftoverføringsanlegg.
Dersom påvirkning på en naturverdi ikke kan unngås, forsøker Statnett å
minimere påvirkningen gjennom avbøtende tiltak. Les mer i vår omtale av natur
i bærekraftskapittelet.
Statnett
Bærekraft
Taksonomi for bærekraft
54
Vi overholder kriteriene for sosiale og
styringsmessige forhold
Statnett kartlegger, identifiserer, forebygger, reduserer
og håndterer forhold som kan påvirke
menneskerettigheter og anstendig arbeidsliv på en
negativ måte – på arbeidsplassen, i verdikjeden og i
lokalsamfunnene vi påvirker
26
. Dette gjør vi i samsvar
med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og
menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for
flernasjonale selskaper. Vi legger Den internasjonale
arbeidsorganisasjonens (ILO) kjernekonvensjoner til
grunn i tilnærmingen vår. Statnett jobber for en
ansvarlig omstilling. Arbeidet vårt og prosessene våre
på dette området er omtalt i bærekraftskapittelet.
Resultater, definisjoner og forutsetninger
Statnett oppnår en høy andel på taksonomiomfattede
aktiviteter (eligible) med henholdsvis 99,6 prosent på
inntekter, 100 prosent på investeringer og 100 prosent
på driftskostnader. Dette er fordi Statnett har vurdert
at tilnærmet hele virksomheten inngår i aktivitet for
overføring og distribusjon av elektrisitet.
Statnett oppnår tilsvarende høy andel for
taksonomikompatible aktiviteter (aligned) etter å ha
gjennomgått og vurdert at 1) vesentlig bidrag er
oppfylt. 2) alle kriterier i taksonomien knyttet til kriteriet
"Ingen betydelig negativ innvirkning på miljømålene"
(DNSH) er oppfylt, samt at 3) Minimumskriteriene for
sosiale og styringsmessige forhold også er vurdert
som oppfylt. KPI-ene er definert i henhold til
taksonomikravene
27
.
Inntekter
Andelen taksonomiomfattede og taksonomiforenlige
inntekter var 99,6 prosent for regnskapsåret 2023
(99,5 prosent i 2022).
Nevneren tilsvarer sum driftsinntekter i Statnetts
totalresultat. Sum driftsinntekter er spesifisert i note 4
Driftsinntekter, og var i 2023 på 11 600 mill. kroner
(22 993 mill. kroner i 2022).
Telleren omfatter alle regulerte inntekter, samt
andelen av andre driftsinntekter som på nåværende
tidspunkt er vurdert som omfattede og bærekraftige i
henhold til taksonomien. Ikke-omfattede aktiviteter er
knyttet til inntekter som er vurdert å ikke være direkte
knyttet til vår kjernevirksomhet, herunder
kommersielle inntekter knyttet til utleie av fiber og
skip. For å ivareta beredskapen vår, eier Statnett skip
som leies ut ved ledig kapasitet. I 2022 var det i tillegg
en gevinst knyttet til salg av gasskraftverk som er
vurdert som ikke-omfattet i taksonomien
28
.
Investeringer
Andel taksonomiomfattede og taksonomiforenlige
investeringer var 100 prosent for regnskapsåret 2023
(100 prosent i 2022).
Nevneren tilsvarer tilgang på materielle og
immaterielle eiendeler i løpet av regnskapsåret, og er
beregnet som summen av tilganger i note 8: Varige
driftsmidler og immaterielle eiendeler og note 9:
Anlegg under utførelse
29
.
I 2023 var konsernets taksonomiomfattede
investeringer 6 371 mill. kroner (5 157 mill. kroner i
2022).
Telleren omfatter investeringer i ledningsanlegg,
stasjonsanlegg, bygninger, grunn og IKT. Ettersom
Statnett-konsernet bare har én hovedaktivitet, har vi
vurdert at alle investeringer er nødvendige for
konsernets virksomhet og hovedaktivitet.
Driftskostnader
Andel taksonomiomfattede og taksonomiforenlige
driftskostnader var 100 prosent for regnskapsåret
2023 (99,1 prosent i 2022).
I henhold til taksonomikravene skal det rapporteres
kostnader som ikke er balanseførte og som er knyttet
til aktivitetene forskning og utvikling, vedlikehold og
reparasjon, renhold og kortsiktig leie. Eventuelle
andre direkte kostnader, som er nødvendige for at
eiendelene skal fungere som tiltenkt, skal også
rapporteres. Nevneren utgjør derfor en mindre andel
av regnskapslinjene andre driftskostnader og lønns-
og personalkostnader.
26
Se kapittel om ansvarlig omstilling.
27
Taxonomy-regulation-delegated-act-2021-4987-annex-1-5_en.pdf (europa.eu)
.
28
gasskraftverk.
29
Statnett
Bærekraft
Taksonomi for bærekraft
55
I 2023 var konsernets driftskostnader i henhold til
taksonomi-definisjonen på 656 mill. kroner (529 mill.
kroner i 2022).
Telleren omfatter den delen av nevneren som er
essensiell for at man skal kunne gjennomføre
aktiviteter i henhold til taksonomien. Siden Statnett
bare har én hovedaktivitet, har vi vurdert at alle
kostnader knyttet til forskning og utvikling, vedlikehold
og reparasjon, renhold og kortsiktig leie, er inkludert.
I 2022 ble vedlikeholdskostnader knyttet til
gasskraftverk ikke inkludert. Dette er fordi disse
kostnadene ble vurdert som ikke-omfattet av
taksonomien, tilsvarende som for gevinst ved salg av
gasskraftverk. For 2023 er dette ikke lenger relevant,
da Statnett ikke lenger har gasskraftverk.
Det har ikke vært knyttet vedlikeholdskostnader til de
kommersielle aktivitetene og vedlikeholdskostnader
knyttet til utleie av fiber er ansett som uvesentlige.
Statnett
Bærekraft Taksonomi
56
KPI-tabeller for EUs taksonomi
30
Inntekter
Substantial contribution criteria
DNSH criteria ( Do Not Significantly Harm)
Economic activities (1)
Code
(2)
Abso
-lute
turn-
over
(3)
Propor-
tion of
turn-
over
(4)
Clim-
ate
change
miti-
gation
(5)
Clim-
ate
change
adap-
tion
(6)
Water
(7)
Pollu-
tion
(8)
Circ-
ular
eco
-nomy
(9)
Biodiv-
ersity
and
eco-
systems
(10)
Clim-
ate
change
mitiga-
tion
(11)
Clim-
ate
change
adap-
tion
(12)
Water
(13)
Pollu-
tion
(14)
Circ-
ular
Econo
my
(15)
Biodiv-
ersity
(16)
Mini-
mum
Safe-
guards
(17)
Taxonomy
aligned
propor-tion
of turn-
over, year
N
(18)
Tax-onomy
aligned
propor-tion
of turn-
over, year
N-1
(19)
Cate-
gory
(enabl-
ing
activ-
ity )
(20)
Cate-
gory
(transiti-
onal
activity)
(21)
Mill.
nok
%
%
%
%
%
%
%
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
%
%
E
T
A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1 Environmentally sustainable activities
(Taxonomy-aligned)
4.9 Transmission and distribution of
electricity
CCM
4.9
11 557
99,6 %
Y
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
NA
Y
NA
Y
Y
Y
Y
99,6 %
99,5 %
E
-
Turnover of environmentally sustainable
activities (Taxonomy-aligned (A.1)
11 557
99,6 %
Y
99,6 %
99,5 %
A.2 Taxonomy-Eligible but not
environmentally sustainable activities
(not Taxonomy-aligned activities)
Turnover of Taxonomy -eligible but not
environmentally sustainable activities (not
Taxonomy-aligned activities) (A.2)
Total (A.1 + A.2)
11 557
99,6 %
99,6 %
99,5 %
B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE
ACTIVITIES (N/EL)
Turnover of Taxonomy -non-eligible
activities (B)
43
0,4 %
Total (A + B)
11 600
100%
30
Statnett
Bærekraft Taksonomi
57
Investeringer
Substantial contribution criteria
DNSH criteria ( Do Not Significantly Harm)
Economic activities (1)
Code(s)
(2)
Abso
-lute
turn-
over
(3)
Propor-
tion of
turn-
over
(4)
Clim-
ate
change
miti-
gation
(5)
Clim-
ate
change
adap-
tion
(6)
Water
(7)
Pollu-
tion
(8)
Circ-
ular
eco
-nomy
(9)
Biodiv-
ersity
and
eco-
systems
(10)
Clim-
ate
change
mitiga-
tion
(11)
Clim-
ate
change
adap-
tion
(12)
Water
(13)
Pollu-
tion
(14)
Circ-
ular
Econo
my
(15)
Biodiv-
ersity
(16)
Mini-
mum
safe-
guards
(17)
Tax-
onomy
aligned
propor-
tion of
turn-
over,
year N
(18)
Tax-
onomy
aligned
propor-
tion of
turn-
over,
year N-1
(19)
Cate-
gory
(enabl-
ing
activ-
ity or)
(20)
Cate-
gory
(transiti-
onal
activity)
(21)
Mill.
nok
%
%
%
%
%
%
%
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
%
%
E
T
A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1 Environmentally sustainable activities
(Taxonomy-aligned)
4.9 Transmission and distribution of
electricity
CCM
4.9
6 371
100%
Y
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
NA
Y
NA
Y
Y
Y
Y
100%
100%
E
-
CapEx of environmentally sustainable
activities (Taxonomy-aligned (A.1)
6 371
100%
Y
100%
100%
A.2 Taxonomy-Eligible but not
environmentally sustainable activities
(not Taxonomy-aligned activities)
CapEx of Taxonomy -eligible but not
environmentally sustainable activities (not
Taxonomy-aligned activities) (A.2)
Total (A.1 + A.2)
6 371
100%
100%
100%
B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE
ACTIVITIES (N/EL)
Capex of Taxonomy-non-eligible activities
(B)
0
0,0 %
Total (A + B)
6 371
100%
Statnett
Bærekraft Taksonomi
58
Driftskostnader
Substantial contribution criteria
DNSH criteria ( Do Not Significantly Harm)
Economic activities (1)
Code(s)
(2)
Abso
-lute
turn-
over
(3)
Propor-
tion of
turn-
over
(4)
Clim-
ate
change
miti-
gation
(5)
Clim-
ate
change
adap-
tion
(6)
Water
(7)
Pollu-
tion
(8)
Circ-
ular
eco
-nomy
(9)
Biodiv-
ersity
and
eco-
systems
(10)
Clim-
ate
change
mitiga-
tion
(11)
Clim-
ate
change
adap-
tion
(12)
Water
(13)
Pollu-
tion
(14)
Circ-
ular
Econo
my
(15)
Biodiv-
ersity
(16)
Mini-
mum
safe-
guards
(17)
Tax-
onomy
aligned
propor-
tion of
turn-
over,
year N
(18)
Tax-
onomy
aligned
propor-
tion of
turn-
over,
year N-1
(19)
Cate-
gory
(enabl-
ing
activ-
ity or)
(20)
Cate-
gory
(transiti-
onal
activity)
(21)
Mill.
nok
%
%
%
%
%
%
%
Y/N
Y/N
YN/
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
%
%
E
T
A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1 Environmentally sustainable activities
(Taxonomy-aligned)
4.9 Transmission and distribution of
electricity
CCM
4.9
656
100%
Y
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
NA
Y
NA
Y
Y
Y
Y
100%
99%
E
-
OpEx of environmentally sustainable
activities (Taxonomy-aligned (A.1)
656
100%
Y
100%
99%
A.2 Taxonomy-Eligible but not
environmentally sustainable activities
(not Taxonomy-aligned activities)
OpEx of Taxonomy -eligible but not
environmentally sustainable activities (not
Taxonomy-aligned activities) (A.2)
Total (A.1 + A.2)
656
100,0 %
100%
99%
B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE
ACTIVITIES (N/EL)
OpEx of Taxonomy-non-eligible activities
(B)
0,0
0,0 %
Total (A + B)
656
100%
Statnett
Bærekraft
Taksonomi
59
ANNEX XII Template 1 Nuclear and fossil gas related activities:
Nuclear energy related activities
1.
The undertaking carries out, funds or has exposures to research,
development, demonstration and deployment of innovative electricity
generation facilities that produce energy from nuclear processes with
minimal waste from the fuel cycle.
NO
2.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction and
safe operation of new nuclear installations to produce electricity or
process heat, including for the purposes of district heating or industrial
processes such as hydrogen production, as well as their safety
upgrades, using best available technologies.
NO
3.
The undertaking carries out, funds or has exposures to safe operation of
existing nuclear installations that produce electricity or process heat,
including for the purposes of district heating or industrial processes such
as hydrogen production from nuclear energy, as well as their safety
upgrades.
NO
Fossil gas related activities
NO
4.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction or
operation of electricity generation facilities that produce electricity using
fossil gaseous fuels.
NO
5.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction,
refurbishment, and operation of combined heat/cool and power
generation facilities using fossil gaseous fuels.
NO
6.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction,
refurbishment and operation of heat generation facilities that produce
heat/cool using fossil gaseous fuels.
NO
Statnett
Bærekraft
Regnskap for bærekraft
60
Foto: Pål Bentdal
Regnskap for bærekraft
Statnett
Bærekraft
Regnskap for bærekraft
61
Regnskap for bærekraft
Samlet detaljert informasjon om de tre hovedkategoriene beskrevet i bærekraftsomtalen.
Miljø- og klimainformasjon
Miljø
2023
2022
Verneform
Antall verne-
områder
Kilometer
ledning
Areal (km
2
)
Antall verne-
områder
Kilometer
ledning
Areal (km
2
)
Biotopvern etter viltloven
4
85
6
4
85
6
Dyrefredningsområde
11
44
3
11
44
3
Landskapsvernområde
14
141
14
14
141
14
Nasjonalpark
0
0
0
0
0
0
Naturreservat
71
126
2
71
126
2
Plantefredningsområde
0
0
0
0
0
0
Totalt
100
396
25
100
396
25
Statnett
Bærekraft
Regnskap for bærekraft
62
Arealstatistikk over infrastruktur i sårbar og verdifull
natur
1
Master
Traseer
2
Stasjoner
Sjøkabler
3
(Antall)
(km
2
)
(km
2
)
(km)
Verneområder
TOTAL
1 427
15,47
0,007434
2,6
Biotopvern (vilt)
269
3,38
0,000134
Dyrefredningsområde
19
0,31
Dyrelivsfredning
254
1,35
0,006693
Landskapsvernområde
184
1,64
Landskapsvernområde (biotopvern)
12
0,14
Landskapsvernområde
(dyrelivsfredning)
265
2,94
0,000559
Landskapsvernområde
(plantelivsfredning)
48
0,58
0,000048
Naturreservat
376
5,10
Marint verneområde
0,03
2,6
Verdens
naturvernunions
(IUCN)
vernekategorier
4
TOTAL
1 427
15,46
0,007434
Verneområde som ikke er vurdert etter
IUCN-kriterier
254
1,37
0,006693
IUCN_IA
376
5,1
IUCN_IV
613
7,35
0,000741
IUCN_V
184
1,64
Foreslåtte
verneområder
TOTAL
113
1,6
2,9
Nasjonalparker
21
0,3
Naturreservater
92
1,3
2,9
Svært stor
konsekvens-
utredningsverdi
TOTAL
197
2,39
0,090
Flomskogsmark
6
0,03
0,000010
Kystlynghei
171
1,89
0,089361
Slåtte- og beitemyr
10
0,13
Stor konsekvens-
utredningsverdi
TOTAL
376
5,24
0,040
Kalkrike områder i fjellet
58
0,72
Rik edelløvskog
33
0,43
Naturbeitemark
31
0,33
Ravinedal
30
0,38
Intakte høgmyrer
7
0,06
0,041325
Kystfuruskog
0,001617
Viktige bekkedrag
2
0,14
0,000124
Svært viktige,
viktige, eller lokalt
viktige marine
naturtyper
TOTAL
27,6
Bløtbunnsområder (strandsonen)
4,2
Skjellsandforekomster
5,8
Større kamskjellforekomster
3,7
Større tareskogforekomster
3
Ålegrasenger og andre
undervannsenger
11
Villreinområder
TOTAL
4 359
161
0,06
1)
eller etter opprettelsen av verneområdene og identifikasjon av naturverdier.
2)
3)
4)
:
Statnett
Bærekraft
Regnskap for bærekraft
63
Avfallstyper
1
Enhet
2023
2022
2021
Bioavfall og slam
tonn
608
528
4 229
Papp, papir og kartong
tonn
16
13
20
Glass
tonn
10
16
7
Metall
tonn
1 226
650
6 812
EE-avfall
tonn
345
258
257
Masser og uorganisk materiale
tonn
3 091
1 931
33 083
Plast
tonn
23
14
10
Kjemikalier
tonn
1
0
0
Batterier
tonn
47
10
3
Farlig avfall
tonn
189
108
375
Total mengde sortert avfall
tonn
5 501
3 528
44 797
Blandet avfall
tonn
520
259
473
Sorteringsgrad
2)
prosent
91
93
99
Anslått innrapportert
prosent
85
85
85
1)
2)
Vektrapport for skipet Elektron II
Statnett-skipet Elektron II ble avhendet våren 2023. Avfallsregnskapet inkluderer ikke avhending av skipet.
Skipet ble overlevert til opphuggingsverftet Norscrap West, som hugget opp, resirkulerte og håndterte
materialene på en forsvarlig måte. Under fremkommer vektrapport for skipet. CO
2
-utslippene relatert til end-of-
life (Scope 3-utslipp), er ikke inkludert i klimagassregnskapet til Statnett.
Gjenvinning
Videre salg
Energi-
gjenvinning
Avfall
Eget bruk
Jern
953,4
Kompleks
27,0
Tre
20,0
Restavfall
14,0
CU-kabel
5,2
Asbest
1,5
Farlig avfall
0,6
Batteri
0,3
Kjørebro
30,0
Generator
6,0
MOB-båt
0,4
Diesel
20,0
Elektronisk
1,0
Verktøy
1,0
Trosser
0,8
Interiør
4,0
Olje
0,4
Bysse-utstyr
1,2
Total vekt tonn
985,9
63,4
20,0
16,1
1,4
Prosent
90,7 %
5,8 %
1,8 %
1,5 %
0,1 %
Statnett
Bærekraft
Regnskap for bærekraft
64
Sanksjoner, miljø
Enhet
2023
2022
2021
Saker der juridiske eller administrative sanksjoner er gitt
på bakgrunn av vesentlige brudd på miljølovgivning
Antall
0
0
1
Bøter eller gebyr for brudd på miljølovgivning
MNOK
0,0
0,0
0,6
Miljøhendelser
Enhet
2023
2022
2021
Statnett
Alvorlige miljøhendelser
1)
Antall
0
0
2
Mindre alvorlige hendelser
2)
Antall
2
3
1
Entreprenør
Alvorlige miljøhendelser
Antall
0
0
1
Mindre alvorlige hendelser
Antall
3
18
7
Totalt
Antall
5
21
11
1)
En hendelse som medfører alvorlig eller irreversibel miljøpåvirkning
2)
En hendelse som medfører liten eller moderat negativ miljøpåvirkning
Statnett
Bærekraft
Regnskap for bærekraft
65
Klima
Energiforbruk
1
Enhet
2023
2022
2021
Elektrisitet
Eget forbruk
GWh
26,7
27,1
24,3
TJ
96
98
87
Nettap
GWh
2 944
2 695
2 609
10 598
9 702
9 392
Andel nettap av transportert kraft i transmisjonsnettet
%
2,7
2,7
2,4
Fossilt brensel
Naturgass, gasskraftverk
Tonn
0
25
82
Drivstoff egen bil og maskinpark
m
3
891
1 003
970
32
34
33
Drivstoff skip
m
3
666
1 141
934
24
42
34
Fjernvarme og kjøling
Eget forbruk
MWh
2 856
2 712
2 663
10
10
10
Herav fornybart
%
90
93
99
Sum energi [TJ]
163
183
164
Sum energi med nettap [TJ]
10 761
9 885
9 557
1)
Kilder:
https://snl.no/energivare
Marine_Methanol_Report_Methanol_Institute_May_2023.pdf
Energi [TJ]
Energy consumption outside of the organization, biodrivstoff
35
Energy consumption outside of the organization, fossilt
46
Sum
80
Statnett gjennomførte i 2022 en større analyse av klimagassregnskapet. I dette arbeidet har Statnett foretatt en
reklassifisering av utslipp som tidligere var registrert under direkte utslipp. I oppdatert klimagassregnskap er
disse nå registrert som indirekte utslipp i henhold til GHG -protokollen. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre
klimagassregnskapet ytterligere. Dette får konsekvenser for noen historiske data i 2023-regnskapet. I
klimagassregnskapet har vi markert hvilke utslippskategorier som blir påvirket av reklassifiseringene, samt
oppdatert historiske data.
Utslippsintensitet
Enhet
2023
2022
2021
Totalt klimautslipp
tCO
2
208 429
137 005
172 115
Totalt transportert kraft i transmisjonsnettet
TWh
109
102
109
GHG utslippsintensitet
tCO
2
/TWh
1 912
1 343
1 579
Statnett
Bærekraft
Regnskap for bærekraft
66
Utslipp av klimagasser
1)
Enhet
2023
2022
2021
Direkte utslipp (scope 1)
tCO
2
-ekvivalenter
10 000
12 712
11 931
Fra diffuse utslipp (SF
6
)
2)
tCO
2
-ekvivalenter
5 922
7 081
6 674
Fra drivstofforbruk, utstyr
3)
tCO
2
-ekvivalenter
77
76
147
Fra drivstofforbruk, biler
4)
tCO
2
-ekvivalenter
2 149
2 300
2 275
Fra drivstofforbruk, skip
5)
tCO
2
-ekvivalenter
1 851
3 188
2 609
Fra reservekraftverk (naturgass)
tCO
2
-ekvivalenter
-
67
226
Indirekte utslipp (scope 2)
6)
tCO
2
-ekvivalenter
57 467
29 993
21 068
Elektrisitet, kontorer
tCO
2
-ekvivalenter
508
299
195
Nettap
tCO
2
-ekvivalenter
56 886
29 645
20 872
Fjernvarme og kjøling
7)
tCO
2
-ekvivalenter
73
49
1
Andre indirekte utslipp (scope 3)
8),17),18)
tCO
2
-ekvivalenter
140 962
94 299
139 116
Kategori 1 - Utslipp fra kjøp av varer og tjenester
9)
tCO
2
-ekvivalenter
3 266
4 546
11 308
Kategori 2 - Kapitalvarer
10)
tCO
2
-ekvivalenter
120 700
74 470
119 405
Kategori 3 - Leverandørkjedeutslipp fra drivstoff
11)
tCO
2
-ekvivalenter
960
1 344
1 218
Kategori 5 - Utslipp fra avfall generert i egen
drift
12)
tCO
2
-ekvivalenter
483
388
N/A
Kategori 6 - Forretningsreiser
13)
tCO
2
-ekvivalenter
2 372
1 463
609
Kategori 7 - Pendling
14)
tCO
2
-ekvivalenter
1 394
1 238
1 235
Kategori 13 - Utleie av eiendeler
15)
tCO
2
-ekvivalenter
249
782
363
Kategori 15 - Investeringer
16)
tCO
2
-ekvivalenter
11 538
10 070
4 979
Totale utslipp
tCO
2
-ekvivalenter
208 429
137 005
172 115
1)
GHG-protokollen og viser utslipp etter lokasjonsbasert metode for utregninger. Total utslipp for Scope 2 etter markedsbasert metode er i 2023 på 1 516 423
tonn CO
2
2
/GWh fra NVE). Av dette var 13 405 tonn CO
2
-ekv fra kontorer, 25 tonn CO
2
-ekv fra fjernkjøling/varme, 5 tonn CO
2
-
ekv fra elbiler og 1 502 988 tonn CO
2
-ekv fra nettap.
2)
2
-ekv./tonn SF
6
klimagassregnskapet for SF
6
.
3)
aktivitetsdata.
4)
5)
6)
inkluderer fra 2023 elbiler.
7)
8)
rapporteringsperioden. Det er mye variasjon i våre Scope 3-utslipp, da disse varierer med vår aktivitet.
9)
aktivitetsdata fra leverandør og klimabudsjett. Utslippsfaktor er enten EPD fra leverandør der det er tilgjengelig, ellers brukes generelle faktorer fra blant annet
DEFRA. Drivstofforbruk i anleggsfasen knyttet til bygging av stasjoner er flyttet fra Scope 3-kategori 2 til Scope 3-kategori 1, dette fører til en oppdatering av
historiske data.
10)
prosjektdimensjonen er ikke inkludert. Utslippsfaktorer er i all hovedsak fra EPD'er fra våre leverandører, der det ikke er tilgjengelig brukes generelle faktorer
fra blant annet DEFRA og ICE Database. Datagrunnlaget for beregning av utslipp fra stasjoner er fra LCA'er gjennomført på to ulike stasjoner. Vi justerer
mengden materialer brukt i beregningene for nye stasjoner ved bruk av skaleringsfaktorer. Vi jobber med å få et bedre datagrunnlag for disse beregningene.
Utslippet telles fra det året komponenten idriftsettes første gang, uavhengig av eierskap i idriftsettelsesåret, dette er endret metodikk og fører til en oppdatering
av historiske data rapportert i 2022 og 2021.
11)
12)
utslipp for 2021.
13)
reiseoperatør, mens bilkjøring beregnes ut i fra innleverte reiseregninger. Elbilandel og strømforbruk fra SSB ligger til grunn for beregningene.
14)
https://democracy.tmbc.gov.uk/documents/s53628/Annex%203%20 -%20Working%20from%20Home%20Emissions%20Briefing%20Energise.pdf
15)
16)
tilgjengeliggjort av forvalteren.
17)
Klimagassrapporteringen til Statnett er i kontinuerlig forbedring. Vi har det siste året jobbet for å øke kunnskapsnivået om våre klimagassutslipp relatert til
inngrep og endringer av land og natur. Statnett har årlig store materialstrømmer som får et nytt liv i forbindelse med utskifting av gammel infrastruktur. I 2023
har vi avhendet vårt ene skip, jf note 5. Vi rapporterer ikke på utslipp assosiert med slutten av levetiden (end-of-life-utslipp) for vår infrastruktur. Vi har ambisjon
om å øke datakvalitet og kunnskap for disse utslippene i forbindelse med neste års rapportering.
18)
Følgende kategorier er per nå vurdert som ikke relevante for Statnett: 8, 9, 10, 11, 12 og 14
Statnett
Bærekraft
Regnskap for bærekraft
67
Beholdning og utslipp av SF
6
Enhet
2023
2022
2021
Beholdning per 31.12
1)
kg
181 374
180 105
175 199
Utslipp av SF
6
kg
252
301
284
Stasjoner med gassholdige komponenter
Antall
193
180
178
Herav gassisolerte stasjoner
Antall
47
41
35
1)
6
-gass i anlegg og på lager. Lagerbeholdning per 31.12.2023 utgjorde 8 869 kilo
Statnett
Bærekraft
Regnskap for bærekraft
68
Informasjon om sosiale forhold
Helse og sikkerhet
2023
2022
2021
Alvorlig
hendelsesfrekvens SIF
Antall
SIF-verdi
Antall
SIF-verdi
Antall
SIF-verdi
Totalt
11
2,6
17
4,1
10
2,3
Fraværsskader H1
Antall
skader
H1-verdi
Antall
skader
H1-verdi
Antall
skader
H1-verdi
Ansatte
7
2,2
3
1,0
3
1,0
Entreprenører
3
2,7
9
7,2
6
4,0
Totalt
10
2,3
12
2,9
9
2,0
Skader H2
Antall
skader
H2-verdi
Antall
skader
H2-verdi
Antall
skader
H2-verdi
Ansatte
12
3,8
5
1,7
7
2,4
Entreprenører
6
5,3
15
12,0
19
12,7
Totalt
18
4,2
20
4,8
26
5,9
Dødsulykker
2023
2022
2021
Ansatte
0
0
0
Entreprenører
0
0
0
Fraværsdager frekvens
Antall
dager
F-verdi
Antall
dager
F-verdi
Antall
dager
F-verdi
Ansatte
175
56,0
21
8,0
90
31,0
Entreprenører
67
60,0
24
19,0
167
112,0
Totalt
242
57,0
45
12,0
257
58,0
Skader og fraværsskader skiller ikke på kjønn eller regioner. H1-verdien viser frekvens av arbeidsrelaterte personskader med fravær per
millioner arbeidede timer. H2-verdi viser frekvens av totalt antall arbeidsrelaterte personskader per millioner arbeidede timer. SIF fanger opp
de mest alvorlige hendelsene/forholdene som innebærer personskader, nestenulykker, skade på ytre miljø og registrerte farlige forhold innen
elsikkerhet og arbeid i høyden per million arbeidede timer. F-verdi viser fraværsomfanget eller frekvensen av fraværsdager som følge av
arbeidsskaden per million arbeidede timer. Fraværsdager defineres som tapte arbeidsdager fra og med første dag etter at arbeidsskaden
inntrådte. En dødsulykke regnes som 230 dager fravær. Forskjell i resultater mellom entreprenør og ansatte kan forklares med at
entreprenører i hovedsak jobber operativt, mens ansatte også omfatter administrative stillinger.
Sanksjoner, helse og sikkerhet
Enhet
2023
2022
2021
Saker der juridiske eller administrative sanksjoner er gitt på
bakgrunn av vesentlige brudd på lovgivning om helse og
sikkerhet
Antall
0
0
0
Bøter eller gebyrer for vesentlige brudd på lovgivning om helse
og sikkerhet
MNOK
0
0
0
Statnett
Bærekraft
Regnskap for bærekraft
69
Leverandørkjede
2023
2022
2021
Utbetaling til ulike leverandørkategorier
1),2)
MNOK
Antall
leverandører
MNOK
Antall
leverandører
MNOK
Antall
leverandører
Entreprenør
2 486
66
2 070
60
3 007
66
IT
1 767
128
1 255
95
1 100
102
Materiell
1 136
138
942
123
1 235
147
Indirekte
952
248
897
244
950
287
Totalt (unike leverandører)
6 341
580
5 163
522
6 292
602
1)
2)
Forretningsetikk og antikorrupsjon
Etikk- og varsling
Enhet
2023
2022
2021
Totalt antall rapporterte henvendelser
1)
Antall
9
46
58
Herav knyttet til forretningsetikk og korrupsjon
2)
Antall
0
25
28
Herav knyttet til arbeidsmiljø
3)
Antall
9
21
30
Sanksjoner, forretningsetikk og korrupsjon
2023
2022
2021
Saker der juridiske eller administrative sanksjoner er gitt på
bakgrunn av vesentlige brudd på lovgivning om
forretningsetikk
4)
Antall
0
0
0
Bøter eller gebyr for vesentlige brudd på lovgivning om
forretningsetikk
MNOK
0
0
0
1)
Årsrapporter fra tidligere Etikkombud i 2022 og 2021 inneholdt kvantitative oversikter over antall henvendelser til Etikkombudet. Det ble
ikke skilt mellom rådgivningssaker og behandling av varsel om kritikkverdige forhold. Basert på den kategoriseringen som ble gjort, er det
imidlertid anslått at om lag 15 av 46 registrerte henvendelser i hele 2022 (tolv mnd.) faller innenfor kategorien varsling om kritikkverdige
forhold. Det anslås dermed en nedgang i antall saker. Fra 2023 er det etablert et Etikk- og varslingsutvalg med nytt mandat som forklarer
redusert antall rapporterte henvendelser.
2)
relatert til korrupsjon de siste tre årene (inkludert 2022).
3)
Henvendelser knyttet til medarbeidere, som for eksempel interessekonflikter og diskriminering.
4)
Statnett
Bærekraft
Regnskap for bærekraft
70
Anstendige arbeidsforhold
Fagorganisering
Enhet
2023
2022
2021
Andel medarbeidere med tariffavtaler per 31.12
%
78
80
84
Straffesanksjoner, menneskerettigheter
Enhet
2023
2022
2021
Saker der juridiske eller administrative sanksjoner er gitt på
bakgrunn av vesentlige brudd på lovgivning om
menneskerettigheter
1)
Antall
0
0
0
Bøter eller gebyr for vesentlige brudd på lovgivning om
menneskerettigheter
MNOK
0
0
0
1)
arbeidstakerrettigheter
Arbeidsmiljø og mangfold
Medarbeidere
Enhet
2023
2022
2021
Medarbeidere per 31.12
1)
Antall
1789
1579
1530
Ansatte i datterselskap per 31.12
2)
Antall
70
67
53
Medarbeidere i 100 prosent stilling per 31.12
%
98,8
98,5
98,9
Turnover
%
5,6
5,8
4,0
Antall midlertidig ansatte per 31.12
3)
Antall
24
N/A
N/A
Lærlinger per 31.12
Antall
41
39
30
Traineer per 31.12
Antall
10
11
11
Alderssammensetning
Enhet
2023
2022
2021
Medarbeidere under 30 år
%
8,1
7,0
6,7
Medarbeidere 30-50 år
%
46,5
46,0
47,6
Medarbeidere over 50 år
%
45,4
47,0
45,7
Gjennomsnittsalder alle medarbeidere
År
46,9
47,7
47,4
Gjennomsnittsalder menn
År
47,5
48,3
47,9
Gjennomsnittsalder kvinner
År
45,5
46,3
45,8
Kjønnsbalanse
Enhet
2023
2022
2021
Kvinneandel i konsernet
%
28,5
27,2
26,6
Kvinneandel i lederstillinger
%
36,5
31,0
29,5
Kvinneandel i konsernledelsen
%
62,5
62,5
50,0
Kvinneandel i styre
%
44,4
44,4
44,4
Kvinneandel blant nyansatte
%
33,5
32,6
34,4
Kvinneandel blant nye ledere
%
47,1
61,5
57,9
Kvinneandel blant heltidsansatte
%
28,2
26,8
26,2
Kvinneandel blant deltidsansatte
%
52,4
50,0
53,8
Kvinneandel blant midlertidig ansatte
4)
%
8,3
N/A
N/A
Statnett
Bærekraft
Regnskap for bærekraft
71
Gruppe-
inndeling
av ansatte
Antall
kvinner
Prosent
kvinner
Gj.snitt
alder
kvinner
Antall
menn
Prosent
menn
Gj.snitt
alder
menn
Totalt
antall
Totalt
gj.snitt
alder
Gj.snittslønn
for kvinner
prosent i
forhold til
gj.snittslønn
for alle
ansatte
Gj.snittslønn
for menn
prosent i
forhold til
gj.snittslønn
for alle
ansatte
1
16
41,0
51,4
23
59,0
38,3
39
43,7
92,0
105,6
2
36
11,3
44,5
282
88,7
42,3
318
42,5
98,5
100,2
3
361
31,9
42,9
769
68,1
47,3
1 130
45,9
95,5
102,1
4
99
31,7
51,7
213
68,3
53,8
312
53,1
101,1
99,5
Totalsum
512
28,5
45,0
1 287
71,5
47,1
1 799
46,5
100,2
99,9
I gruppeinndelingen har vi tatt utgangspunkt i Statnetts stillingsgruppesystem hvor gruppe 1 i hovedsak består
av renholdere og yngre fagarbeidere med fagbrev. Gruppe 2 består i stor grad av fagarbeidere med
erfaring/tilleggsutdanning, ingeniører og merkantile stillinger. Gruppe 3 består i stor grad av sivilingeniører,
samfunns- og siviløkonomer, senioringeniører og ledere på nivå 3 og nivå 4 i organisasjonen. Gruppe 4 består i
stor grad av tyngre fagspesialister og ledere på nivå 1 og 2 i organisasjonen. Tallgrunnlaget i 2023 tar
utgangspunkt i faste stillinger. I tidligere år har lærlinger og midlertidige ansatte vært med i grunnlaget.
Likelønn
Enhet
2023
2022
2021
Gjennomsnittslønn kvinner i forhold til gjennomsnitts-
lønn for alle ansatte
%
100,2
101,4
99,6
Gjennomsnittslønn menn i forhold til gjennomsnitts-
lønn for alle ansatte
%
99,9
99,5
100,1
Gjennomsnittslønn kvinnelige ledere i forhold til
gjennomsnittslønn for alle ledere
%
103,9
103,8
101,0
Gjennomsnittslønn mannlige ledere i forhold til
gjennomsnittslønn for alle ledere
%
97,9
98,2
99,7
Sykefravær
Enhet
2023
2022
2021
Korttid, 1-16 dager
%
1,53
1,90
1,10
Langtid >16 dager
%
2,44
2,20
1,80
Kvinner
%
6,57
6,30
3,80
Menn
%
3,01
3,30
2,70
Totalt
%
3,96
4,10
3,00
Statnett som arbeidsgiver
Enhet
2023
2022
2021
Tilfredshet og motivasjon blant medarbeidere
Engasjement blant medarbeidere
5)
Skala 0-10
7,5
7,20
-
Svarprosent
%
89
88
-
Medarbeidere som har gjennomført årlig
medarbeidersamtale
%
93
90
82
1)
2)
3)
4)
pensjonering
5)
Statnett
Bærekraft
Regnskap for bærekraft
72
Andre nøkkeltall
Kraftledninger på drift fordelt på spenningsnivå
1)
Enhet
2023
2022
2021
132 kV
km
2 154
2 314
2 332
300 kV
km
4 107
4 091
4 092
420 kV
km
4 863
4 796
4 706
1)
Ledningsnett og kabler i drift
Enhet
2023
2022
2021
Kraftledninger i drift
km
11 389
11 465
11 395
Jordkabler og sjøkabler i drift
km
2 341
2 552
2 550
Antall km ferdigstilt ny kraftledning
km
54
79
76
Antall km spenningsoppgraderte ledninger
km
0
0
0
Sanerte anlegg
km
36
28
96
Antall bryterfelt satt i drift
antall
58
48
40
Forsyningssikkerhet
Enhet
2023
2022
2021
Frekvensavvik*
Minutter
9 671
9 376
10 670
Ikke-levert energi (ILE)
MWh
134
83
701
Leveringspålitelighet (1-ILE/LE)
Prosent
99,9999
99,9999
99,9986
*Frekvensavvik måler stabilitet i kraftbalansen. I Norden er kravet at frekvensen skal være innenfor et bånd på 50,00 +/- 0,10 Hz.
Fordeling av direkte verdiskaping
Enhet
2023
2022
2021
Ansatte - lønn og sosiale ytelser
1)
MNOK
2 141
1 949
1 840
Stat og kommune - skatter og avgifter
2)
MNOK
793
688
659
Rentekostnader
MNOK
2 191
1 133
696
Eier - utbytte
3)
MNOK
793
296
737
Statnett - opptjent egenkapital
4)
MNOK
-3 719
5 445
2 464
1)
2)
3)
4)
Statnett
Bærekraftstemaer
Uavhengig attestasjonsuttalelse
73
Til Styret i Statnett SF
UAVHENGIG REVISORS ATTESTASJONSUTTALELSE OM STATNETT SF BÆREKRAFTSRAPPORTERING FOR 2023
Vi har utført et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat
sikkerhet for at bærekraftsrapporteringen er utarbeidet slik
den defineres i GRI Index 2023 og EU Taksonomi-
rapporteringen («Utvalgt informasjon») i Statnett SFs
(Selskapet) Års- og bærekrafts rapport for
rapporteringsperioden som ble avsluttet 31. desember
2023.
Konklusjon med moderat sikkerhet
Basert på de utførte handlinger beskrevet i denne
uttalelsen og beviser vi har innhentet, har vi ikke blitt
oppmerksom på forhold som gir oss grunn til å tro at den
Utvalgte informasjonen for året som ble avsluttet 31.
desember 2023, slik beskrevet nedenfor, ikke i det alt
vesentligste er utarbeidet i samsvar med Gjeldende
kriterier.
Omfanget av vårt arbeid
Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet
i samsvar med internasjonal standard for
attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 (Revidert) -
«Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet
revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», utstedt
av The International Auditing and Assurance Standards
Board (IAASB) og våre avtalte standardvilkår.
Informasjonen som er omfattet av vårt attestasjonsoppdrag
er presentert i Års- og bærekrafts rapport for året som ble
avsluttet 31. desember 2023 er som følger :
Utvalgt informasjon
Gjeldende kriterier
GRI Index 2023
Rapportering i henhold til («in accordance with») GRI
Standards, publisert av Global Reporting Initiative
(globalreporting.org)
Taksonomi KPI’er
Artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 fra
Europaparlamentet og Rådet av 18. juni 2020, samt
vedlegg I og vedlegg II i den delegerte rettsakten som
supplerer artikkel 8 i Taksonomiforordningen (EU-
kommisjonens delegerte forordning 2021/2178 av 6. juni
2021), tolket av ledelsen slik det er beskrevet i
grunnlaget for utarbeidelse som er inkludert i EU-
taksonomirapporteringen i Års- og bærekraftsrapporten
for 2023.
Punkt 4.9 i vedlegg II som supplerer forordning (EU)
2020/852 fra Europaparlamentet og Rådet av juni 2020,
tolket av ledelsen slik det er beskrevet i grunnlaget for
utarbeidelse som er inkludert i EU-
taksonomirapporteringen i Års- og bærekraftsrapporten
for 2023.
Den Utvalgte informasjonen presentert ovenfor må leses og
forstås sammen med Gjeldende kriterier.
Statnett
Bærekraftstemaer
Uavhengig attestasjonsuttalelse
74
Iboende begrensninger
Vi har gjennomført et attestasjonsoppdrag med moderat
sikkerhet om den Utvalgte informasjonen i det alt
vesentlige er utarbeidet i samsvar med Gjeldende kriterier.
Iboende begrensinger finnes i alle attestasjonsoppdrag.
Enhver struktur på internkontroll, uansett hvor effektiv den
er, kan ikke eliminere muligheten for at misligheter eller
utilsiktede feil kan oppstå og ikke blir avdekket , og siden vi
benytter oss av stikkprøvebasert testing i
attestasjonsoppdraget , er det ingen garanti for at
misligheter eller utilsiktede feil, hvis slike er til stede, vil bli
oppdaget.
De egendefinerte Gjeldende kriteriene, arten av den
Utvalgte informasjonen og mangel på konsistente eksterne
standarder gjør det mulig å ta i bruk ulike, men akseptable,
målemetoder som kan resultere i variasjon mellom ulike
selskap. Ulike målemetoder kan også påvirke
sammenlignbarheten av den Utvalgte informasjonen som
rapporteres av ulike selskap fra år til år i samme selskap
etter hvert som metodikker utvikler seg.
Styrets ansvar
Styret har ansvar for:
●
Fastsette og etablere Gjeldende kriterier.
●
Forberede, måle, presentere og rapportere den
Utvalgte informasjonen i samsvar med Gjeldende
kriterier.
●
Utforme, implementere og vedlikeholde interne
prosesser og kontroller som er relevante for
utarbeidelsen av den Utvalgte informasjonen for å sikre
at den ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, som
følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Vårt ansvar
Vi er ansvarlige for:
●
Planlegge og gjennomføre handlinger for å innhente
tilstrekkelig og hensiktsmessig bevis for å kunne avgi en
uavhengig attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet
på den Utvalgte informasjonen.
●
Kommunisere forhold som kan være relevante for den
Utvalgte informasjonen til relevant part, herunder
identifiserte eller mistanke om manglende
overholdelse av lover, regler og forskrifter, misligheter
eller mistenkte misligheter samt manglende
objektivitet ved utarbeidelsen av den Utvalgte
informasjonen.
●
Rapportere vår konklusjon i en uavhengig
attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet til styret.
Vår uavhengighet og kvalitetsstyring
Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov, forskrift
og International Code of Ethics for Professional
Accountants (inkludert internasjonale
uavhengighetsstandarder) utstedt av the International
Ethics Standards Board for Accountants (IESBA reglene), og
vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar
med disse kravene.
Vi anvender internasjonal standard for kvalitetsstyring
(ISQM) 1 Kvalitetsstyring for revisjonsforetak som utfører
revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper samt
andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester, og
opprettholder et omfattende system for kvalitetskontroll
inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer
vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige standarder
og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.
Sentrale handlinger
Vi er pålagt å planlegge og utføre vårt arbeid for å
adressere de områdene der vi har identifisert at vesentlig
feilinformasjon kan oppstå i den Utvalgte informasjonen.
De handlingene vi har utført er basert på vår profesjonelle
skjønn og inkluderer blant annet en vurdering av
hensiktsmessigheten av Gjeldende kriterier. Ved
gjennomføringen av attestasjons oppdraget har vi utført
følgende handlinger knyttet til den Utvalgte informasjonen
mot Gjeldende kriterier:
●
Gjennom forespørsler til relevan te personer har vi
opparbeidet en forståelse av Selskapet, dets
Statnett
Bærekraftstemaer
Uavhengig attestasjonsuttalelse
75
kontrollmiljø, utvalgte prosesser og
informasjonssystemer som er relevante for
utarbeidelsen av den Utvalgte Informasjonen.
Forståelsen skal være tilstrekkelig til å identifisere
områder i den Utvalgte informasjonen hvor det er
sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan
forekomme, og danne grunnlag for utformingen og
gjennomføringen av handlinger for å håndtere de
identifiserte områdene og for å oppnå tilstrekkelig
sikkerhet til å støtte en konklusjon med moderat
sikkerhet.
●
Gjennom forespørsler til relevant e personer har vi
opparbeidet en forståelse for selskapets interne
prosesser som er relevante for den Utvalgte
informasjonen, dataene som benyttes i utarbeidelsen
av den Utvalgte informasjonen, metodikken for
innsamling og sammenstilling av data ene og prosessen
for å utarbeide og rapportere den Utvalgte
informasjonen.
●
Utført handlinger på stikkprøvebasis for å vurdere om
den Utvalgte informasjonen er sammenstilt og
rapportert i samsvar med Gjeldende kriterier, inkludert
kontroll av data mot kildedokumentasjon.
Arten, tidspunktet for og omfanget av handlinger som
utføres på et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat
sikkerhet, er begrenset sammenlignet med det som er
nødvendig på et attestasjonsoppdrag som skal gi
betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som
oppnås ved et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat
sikkerhet, betydelig lavere enn ved et attestasjonsoppdrag
som skal gi betryggende sikkerhet.
Oslo, 21. mars 2024
Deloitte AS
Guro Magnetun Heimvik
statsautorisert revisor
(Dette dokumentet er signert elektronisk)
Statnett
Virksomhetsstyring
Foretaksstyring
76
Foto: Sverre Hjørnevik
Virksomhetsstyring
Statnett
Virksomhetsstyring
Foretaksstyring
77
Foretaksstyring
Foretaksstyring i Statnett retter seg etter statens
prinsipper for eierstyring og selskapsledelse.
Selskapet redegjør for etterlevelse i henhold til Norsk
anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.
(
www.nues.no
).
1. Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
Statnett SF er et statsforetak eid av staten ved
Energidepartementet (ED). Foretaket er organisert
som et konsern.
God virksomhetsstyring er en forutsetning for stabil
verdiskaping over tid. God virksomhetsstyring bidrar til
at Statnett kan levere produkter og tjenester i henhold
til krav og forventninger fra kunder, myndigheter og
andre interessentgrupper.
Styret påser at Statnett har god selskapsledelse og
internkontroll. Sammen med Statnetts policyer,
instrukser, prosesser, prosedyrer og øvrige interne
styrende dokumenter, utgjør disse retningslinjene
styringssystemets rammer. Disse rammene bidrar til
god risikohåndtering, og muliggjør kontinuerlig
forbedring og effektivisering.
2. Virksomhet
Statnett har et sektorpolitisk mål som er gjengitt i
vedtektene. Statnett er operatør av transmisjonsnettet
og systemansvarlig i det norske kraftsystemet.
Foretaket har ansvar for en samfunnsøkonomisk
rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet.
Statnett skal, alene eller sammen med andre,
planlegge og prosjektere, bygge, eie og drive
overføringsanlegg. Statnetts vedtekter ligger
tilgjengelig på konsernets hjemmeside.
Eierskapsmeldingen (Meld. St. 6 (2022–2023: Et
grønnere og mer aktivt statlig eierskap)) tydeliggjør
eiers forventninger knyttet til bærekraft. Staten er
opptatt av at virksomheten skal drives på en ansvarlig
måte. Dette betyr at Statnett skal opptre etisk
forsvarlig, og identifisere og håndtere selskapets
påvirkning på mennesker, samfunn og miljø.
3. Selskapskapital og utbytte
Eiers utbyttepolitikk fastsettes i statsbudsjettet.
Utbyttet vedtas i foretaksmøtet etter hvert
regnskapsår. Eiers utbyttepolicy for regnskapsåret
2023 er utbytte tilsvarende 50 prosent av konsernets
underliggende resultat. Underliggende resultat er
konsernets årsresultat etter skatt justert for årets
endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt. For
øvrig styres kapitalstrukturen gjennom opptak og
nedbetaling av kort- og langsiktig gjeld, samt
endringer i likviditetsbeholdningen. Det har ikke vært
vesentlige endringer i mål og retningslinjer for
kapitalstyring gjennom året.
4. Likebehandling av eiere og
transaksjoner med nærstående
Statnett SF eies 100 prosent av staten ved
Energidepartementet. Foretaket har derfor ikke egne
retningslinjer rundt likebehandling av ulike eiere.
Statnett benytter verdivurderinger utarbeidet av
uavhengige tredjeparter når vesentlige transaksjoner
skjer mellom foretaket og nærstående parter, slik
dette fremgår av lovgivningen.
Statnetts etiske retningslinjer krever at ansatte,
konsulenter og tillitspersoner som representerer
Statnett melder ifra dersom det kan være spørsmål
om deres habilitet.
5. Omsettelige eierandeler
Statnett er et statsforetak uten omsettelige
eierandeler. Salg av eierandeler i foretaket vil
innebære omdanning av selskapsform, noe som
krever lovendring gjennom samtykke fra Stortinget.
Statnett
Virksomhetsstyring
Foretaksstyring
78
6. Foretaksmøtet
Energidepartementet utøver, som eneste eier, den
øverste myndighet i foretaket gjennom foretaksmøtet.
På det ordinære foretaksmøtet behandles fastsetting
av Statnett SFs resultatregnskap og balanse,
herunder anvendelse av årsoverskudd eller dekning
av årsunderskudd, fastsetting av
konsernresultatregnskap og konsernbalanse. I tillegg
behandles andre saker som etter lov eller vedtekter
hører under foretaksmøtet, herunder valg av styre og
fastsettelse av godtgjørelse for medlemmer av styre
og styreutvalg. Styret og revisor deltar i foretaksmøtet.
Energidepartementets eierskap utøves i
foretaksmøtet. Foretaksmøtet vedtar Statnetts
vedtekter, herunder Statnetts formål, som setter
rammer for virksomheten Statnett kan drive. Ordinært
foretaksmøte holdes hvert år, innen utgangen av juni.
7. Valg av styre
De eiervalgte styremedlemmene velges av
Energidepartementet i foretaksmøtet. Ansattvalgte
styremedlemmer og eventuelle varamedlemmer for
disse velges av og blant de ansatte i foretaket etter
regler som gjelder for dette etter foretaksloven.
8. Styrets sammensetning og
uavhengighet
Statnett har ikke bedriftsforsamling. Foretakets styre
skal i henhold til vedtektene bestå av syv til ni
medlemmer samt eventuelle varamedlemmer.
Statnetts styre har i 2023 bestått av ni medlemmer,
hvorav tre er valgt av og blant de ansatte i foretaket. I
henhold til statsforetaksloven § 21 blir
styremedlemmer valgt for perioder på inntil to år.
Medlemmene kan bli stående til et nytt styremedlem
er valgt, selv om tjenestetiden er utløpt.
Med unntak av ansattvalgte representanter er
styremedlemmene uavhengige av virksomheten og
eier.
9. Styrets arbeid
Styret har det overordnede ansvaret for at Statnett
leverer på samfunnsoppdraget på en bærekraftig
måte. Styret har ansvaret for forsvarlig ledelse, styring
og kontroll av Statnett. Styrearbeidet følger en årlig
plan, og utøves i samsvar med vedtatt styreinstruks.
Styreinstruksen avklarer rolle- og ansvarsfordelingen
mellom styret og konsernsjef og bidrar til å ivareta
styrets uavhengighet i sitt virke. Styret vedtar
Statnetts strategi, beslutter instruks for konsernsjef og
påser at Statnett er hensiktsmessig organisert. Styret
har ansvaret for forvaltningen av Statnett og påser at
virksomheten drives i samsvar med Statnetts formål
og vedtekter, samt at Statnett overholder lover,
forskrifter og andre formelle krav.
Styret skal medvirke til at styret har rett
sammensetning, og at styrearbeidet er basert på
åpenhet, tillit, kompetanse og habilitet.
Styremedlemmenes samlede kompetanse skal på en
effektiv måte bidra til langsiktig, god verdiskaping og
utvikling i Statnett. Statnett oppfyller lovens krav om
representasjon av begge kjønn i styret. Det er avholdt
åtte styremøter i 2023.
Revisjonsutvalg
Styret har opprettet et revisjonsutvalg som skal være
et saksforberedende organ til styret. Styret har vedtatt
mandat for revisjonsutvalget. Mandatet for
revisjonsutvalget er å forberede styrets oppfølging av
regnskapsrapporteringsprosessen og å overvåke
systemene for risikostyring og internkontroll, inkludert
foretakets internrevisjon. Videre skal revisjonsutvalget
ha løpende kontakt med foretakets valgte revisor om
revisjon av foretaket, samt vurdere og overvåke
revisors uavhengighet, i henhold til revisorloven.
Revisjonsutvalget skal også forberede styrets
oppfølging av bærekraftsområdet, herunder
gjennomgang av bærekraftsrapportering og
håndtering av varsler om kritikkverdige forhold.
Styrets nestleder er leder for revisjonsutvalget. Det er
avholdt syv møter i 2023. Styreleder har ledet utvalget
i fire av møtene i utvalgsleders fravær.
Kompensasjonsutvalg
Styret har etablert et kompensasjonsutvalg som skal
bistå styret i arbeidet med å fastsette konsernsjefens
ansettelsesvilkår, samt hovedprinsipper og rammer for
avlønning av Statnetts konsernledelse. Styret har
vedtatt et mandat for kompensasjonsutvalget.
Kompensasjonsutvalget er ledet av styrets leder, og
det er avholdt tre møter i 2023.
Statnett
Virksomhetsstyring
Foretaksstyring
79
Prosjektutvalg
Styret har etablert et prosjektutvalg som skal virke
som et saksforberedende organ for styret når det
gjelder oppfølgingen av Statnetts
investeringsprosjekter. Styret har vedtatt mandat for
prosjektutvalget. Prosjektutvalget skal sikre god
eierstyring av de styregodkjente prosjektene og følge
opp disse fra og med investeringsbeslutning i
Statnetts prosjektmodell. Prosjektutvalget skal legge
sine vurderinger frem for styret, men treffer ikke
beslutninger på vegne av styret. Prosjektutvalget
ledes av styremedlem Egil Gjesteland, og det er
avholdt åtte møter i 2023.
Styremedlem
Rolle
Deltakelse
Nils Kristian Nakstad
Styreleder
8
Leder revisjonsutvalget (stedfortreder)
4
Leder kompensasjonsutvalget
3
Wenche Teigland
Styrets nestleder
6
Leder revisjonsutvalget
3
Maria Sandsmark
Styremedlem
8
Medlem prosjektutvalget
8
Christian Reusch
Styremedlem
7
Medlem av kompensasjonsutvalget
3
Egil Gjesteland
Styremedlem
8
Leder prosjektutvalget
8
Hilde Singsaas
Styremedlem
8
Medlem av revisjonsutvalget
7
Steinar Jøråndstad
Ansattvalgt styremedlem
8
Medlem av prosjektutvalget
8
Ingeborg Ligaarden
Ansattvalgt styremedlem
8
Medlem kompensasjonsutvalget
3
Rolf Amund Korneliussen
Ansattvalgt styremedlem
8
Medlem av revisjonsutvalget
7
Eiermøte
I tillegg til foretaksmøter avholder
Energidepartementet eiermøter med styret. Formålet
er å skape et uformelt forum hvor styret og eier kan
utveksle meninger og diskutere saker av stor
økonomisk eller strategisk betydning for Statnett. De
synspunkter som eier gir uttrykk for i eiermøter, er
innspill til Statnetts styre og administrasjon. Saker
som krever beslutning fra eier, må tas opp på
foretaksmøtet.
10. Retningslinjer og etterlevelse
Etterlevelse av gjeldende lover og myndighetspålagte
krav er en forutsetning for Statnetts virke. I tillegg
kommer interne retningslinjer fastsatt i konstituerende
og styrende dokumenter.
Statnetts styrende dokumenter og sentrale prosesser
danner sammen med foretakets organisering og
interne ansvarsdeling grunnlaget for internkontroll i
selskapet.
Statnett er sertifisert i henhold til ISO 55001,
Forvaltning av anlegg og verdier, og ISO 14001,
Ledelsessystemer for miljø.
NUES-redegjørelse
Statnett følger statens prinsipper for eierstyring og
selskapsledelse samt anbefalingene fra Norsk utvalg
for eierstyring og selskapsledelse (NUES), så langt
det er relevant.
Etiske retningslinjer
Statnetts etiske retningslinjer er foretakets rammeverk
for etikk. Disse beskriver forventninger og krav til
Statnett
Virksomhetsstyring
Foretaksstyring
80
hvordan hver enkelt skal opptre. Etiske retningslinjer
gjelder for alle faste og midlertidig ansatte i Statnett,
inkludert konsulenter, samt for styremedlemmer. Alle
Statnetts policyer, instrukser og prosedyrer bygger på
prinsippene i de etiske retningslinjene.
Statnett har oppnevnt et etikk- og varslingsutvalg, som
ivaretar arbeidsmiljølovens krav om tilrettelegging for
varsling av kritikkverdige forhold. Utvalget er også en
varslingskanal, både for ansatte og personer som ikke
er ansatt i Statnett.
Etiske retningslinjer for leverandører
Etiske retningslinjer for leverandører uttrykker
Statnetts krav til alle samarbeidspartnere,
forretningspartnere og leverandører. Dette inkluderer
leverandørens ansatte, styremedlemmer, innleid
personell og konsulenter som har oppdrag for en
leverandør til Statnett. Retningslinjene er utarbeidet
for tydelig å kommunisere våre standarder på
området. Statnetts krav og standarder skal følges
også hos en leverandørs eventuelle
underleverandører i hele kontraktskjeden. Brudd på
retningslinjene anses som et alvorlig forhold, og kan
medføre sanksjoner. Etterlevelse av retningslinjene
følges opp med kontroller og revisjoner av
leverandørene.
Bærekraft
Statnetts tydelige etiske retningslinjer for egne
medarbeidere og leverandører, er en viktig
forutsetning for at foretaket skal kunne ivareta sitt
samfunnsoppdrag på en bærekraftig måte. Gjennom
etiske retningslinjer og leverandørdialog, jobber
Statnett mot korrupsjon og alle former for bestikkelser,
bedrageri og ulovlig forretningsvirksomhet i hele
verdikjeden.
Arbeidet med bærekraft er innlemmet i alle prosesser,
i styringssystemet og i selskapets strategi. Statnetts
policy for bærekraft er en del av styringssystemet, og
legger til rette for Statnetts helhetlige
bærekraftsansvar.
Statnett benytter anerkjente standarder for
rapportering, og har forpliktet seg til å følge UN Global
Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv.
Mål og tiltak på bærekraftsområdet er omtalt i eget
kapittel i årsrapporten.
11. Godtgjørelse til styret
Styremedlemmenes godtgjørelse er fastsatt av eier
(ED). Detaljert oversikt over godtgjørelse til styret
fremgår av årsregnskapet.
12. Godtgjørelse til ledende ansatte
Statnett følger prinsippene som gjelder for
lederlønninger i statlig eide virksomheter. I samsvar
med vedtektenes § 8, allmennaksjeloven,
regnskapsloven og retningslinjer for statlig eierskap,
skal styret sørge for at det utarbeides en rapport om
lederlønninger. Godtgjørelsesrapporten skal
presenteres i foretaksmøtet. Detaljert oversikt over
godtgjørelse til ledende ansatte fremgår av noter til
årsregnskapet og av godgjørelsesrapporten, som
publiseres på foretakets hjemmeside.
I juni 2023 vedtok foretaksmøtet retningslinjer for
godtgjørelse til ledende personer i Statnett. Disse
legges til grunn for rapporteringen for 2023.
13. Informasjon og kommunikasjon
Statnett er underlagt "Offentleglova" og følger regler
om informasjon til kraftmarkedet samt sikkerhets- og
beredskapslovgivningen. Statnett distribuerer
finansiell og operasjonell informasjon i samsvar med
lovgivningen, og praktiserer både meroffentlighet og
åpenhet om hvordan vi håndterer negative
konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter
og anstendige arbeidsforhold som kan følge av
virksomheten. Finansiell og operasjonell informasjon,
samt foretakets finansielle kalender, gjøres tilgjengelig
på Statnetts hjemmeside.
14. Revisor
Ekstern revisor er valgt av foretaksmøtet og er
uavhengig overfor Statnett. Revisor legger frem en
årlig arbeidsplan for revisjonsutvalget. Revisor møter i
revisjonsutvalget når relevante saker er til behandling,
og deltar i styremøtet som behandler årsregnskapet.
Revisor har et årlig møte med styret uten at ledelsen
er til stede.
Statnett
Virksomhetsstyring
Foretaksstyring
81
Revisjonsutvalget vurderer og gir sin innstilling til valg
av ekstern revisor og har ansvar for å overvåke
revisors uavhengighet. Som en viktig del av arbeidet
med å sikre revisors uavhengighet,
har styret fastsatt retningslinjer for konsernets adgang
til å benytte ekstern revisor til andre tjenester enn
revisjon. Revisor går hvert år gjennom selskapets
internkontroll sammen med revisjonsutvalget.
Opplysninger om revisors honorar, fordelt på revisjon
og andre tjenester, fremgår i årsregnskapet.
15. Retningslinjer for likestilling og
mangfold
Statnetts arbeid med mangfold, likestilling og
inkludering beskrives i delkapittelet Statnett som
arbeidsplass, som del av bærekraftsinformasjonen i
årsrapporten.
Statnett
Virksomhetsstyring
Risikostyring og internkontroll
82
Risikostyring og internkontroll
Statnetts evne til å identifisere og håndtere risiko er
en forutsetning for å skape verdier over tid. Målet med
Statnetts helhetlige risikostyring er å sikre riktig
risikoeksponering i tråd med styrets fastsatte
risikotoleranse og selskapets fastsatte strategi.
Risikostyringen skal være et strategisk virkemiddel
som bidrar i arbeidet med å prioritere og ta gode
beslutninger, slik at Statnett kan nå sine mål.
Systemene for risikostyring og internkontroll gjør at
Statnett kan identifisere, evaluere og rapportere risiko.
Slik kan selskapet respondere strategisk, operasjonelt
og finansielt.
Roller og ansvar
Statnetts styre har det overordnede ansvaret for at
selskapet har god internkontroll og hensiktsmessige
systemer for risikostyring. Styret fører tilsyn med
viktige prosesser og overvåker vesentlige
risikoområder.
Trelinjemodell for styring og kontroll
Styret og revisjonsutvalg
Ansvarlig overfor foretaksforsamlingen for den
overordnede styringen av organisasjonen, fastsetter
risikotoleranse
Myndig
h
eter og tilsyn
Eksternt rammeverk
Lovverk, reguleringer,
konsesjoner,
anbefalinger mv.
Konsernsjef
Effektiv og hensiktsmessig
organisering og ledelse av foretaket
innenfor den styrefastsatte
risikotoleransen
Ekstern revisor
Internt rammeverk
1. Konstituerende
dokumenter
2. Policyer
3. Instrukser og
standarder
4. Prosesser og
prosedyrer
Førstelinje
Operativt
ansvar og
internkontroll
Andrelinje
Oppfølging og
overvåking
Tredjelinje
Internrevisjon
Statnetts revisjonsutvalg forbereder styrets
regnskapsrapporteringsprosess, følger opp selskapets
ekstern- og internrevisjon, og overvåker systemene
for risikostyring og internkontroll.
Konsernledelsen er ansvarlig for operasjonalisering av
selskapets risikostyring og internkontroll, og skal
sørge for riktig håndtering av vesentlige risikoer, i tråd
med Statnetts mål og samfunnsansvar. Den daglige
gjennomføringen er et ansvar for ledere på alle nivåer
i foretaket, med et førende prinsipp om at risikoer eies
og håndteres på lavest mulig organisasjonsnivå.
Risikostyring- og internkontrollsystemet i Statnett er
organisert etter trelinjemodellen. Denne modellen
synliggjør roller og ansvar knyttet til styring og kontroll
av foretaket: Modellen skiller mellom tre grupper (eller
linjer), der førstelinjen er risikoeiere og ansvarlig for
risikostyring og gjennomføring av internkontrolltiltak
innenfor egen organisasjon.
Statnett
Virksomhetsstyring
Risikostyring og internkontroll
83
I 2023 har Statnett startet arbeidet med å reetablere
andrelinjen. Det er blant annet etablert en ny
compliancefunksjon. Fremover skal andrelinjen
videreutvikle og etablere det overordnede
rammeverket for risikostyring og internkontroll. Den
skal også overvåke risikoer, teste internkontrollen,
bistå ledelsen med metodikk for å identifisere og
håndtere risiko på en systematisk måte, og gjøre egne
vurderinger/kontroller for å teste etterlevelse av
rammeverket. Tredjelinjen (internrevisjonen) gir
uavhengige vurderinger til styret, basert på sine
observasjoner om hvorvidt risikostyrings- og
internkontrollsystemet fungerer effektivt.
Rammeverk og implementering
Rammeverket for risikostyring og internkontroll bygger
på anerkjente rammeverk som COSO (The
Committee of Sponsoring Organizations of the
Treadway Commission) og på standarder for
risikostyring gitt i ISO 31000.
Status for måloppnåelse og risikobildet gjennomgås
minimum hvert kvartal. Styret forelegges en balansert
fremstilling av risikoer av vesentlig betydning og
hvordan disse er planlagt håndtert.
Prinsipper for finansiell risikostyring er gitt av styret
gjennom vedtatt finanspolicy. Basert på selskapets
finanspolicy er det fastsatt spesifikke rammer for
finansforvaltningen, herunder rammer for kredittrisiko,
oppgjørsrisiko og motpartsrisiko.
Operasjonell risiko
Operasjonell risiko knyttes til fysiske eiendeler,
mennesker, prosesser og bruk av teknologi i
foretakets utøvelse av daglige aktiviteter. Operasjonell
risiko kan gi opphav til positive og negative effekter.
Styring av operasjonell risiko inkluderer håndtering av
usikkerheter, muligheter og risikoer i den løpende
driften samt konsekvenser av uønskede hendelser.
Statnett jobber kontinuerlig med å minimere uønsket
risiko i den operative virksomheten, blant annet
gjennom videreutvikling av styringssystem og
internkontroll, herunder styrking av planlegging og
risikovurdering av operasjoner.
Risiko for personskader
Statnetts prosjektaktiviteter og driftsoppgaver er
forbundet med høy iboende risiko for personskader.
Statnett jobber aktivt for å sikre alle medarbeidere en
trygg arbeidshverdag og for å minimere risikoen for
personskade i våre bygg- og anleggsprosjekter.
Statnetts policy for sikkerhet har som mål å forebygge
enhver alvorlig personskade gjennom målrettet arbeid
med sikkerhetskultur, forebygging, risikostyring og
internkontroll.
Bærekraft
På grunn av menneskelig aktivitet og nedbygging av
naturen, står verden overfor en naturkrise. Målet om
en sosial og rettferdig omstilling, må tas hensyn til i
Statnetts utvikling av transmisjonsnettet. Behovet for
ny overføringskapasitet må løses, men det må gjøres
med begrenset bruk av naturområder, samt minst
mulig påvirkning på naturmangfold og
landskapsverdier, enkeltmennesker og lokalsamfunn.
Klimagassutslipp fra egen virksomhet må reduseres til
et minimum.
Statnett baserer seg på føre-var-prinsippet, og vi tar et
helhetlig natur- og klimaansvar i forbindelse med
planlegging, bygging og drift av anlegg. Det er mulige
interessekonflikter i mange områder hvor det er
aktuelt å bygge ut nett, og Statnett har lang erfaring
med tidlig og grundig dialog med ulike interessenter.
Statnett har etablert systemer for internkontroll etter
energilovforskriften, og disse følges opp gjennom
interne rutiner og systemer.
Statnetts arbeid med klima- og naturrisiko, samt
redusering av risiko for negativ påvirkning på
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, er
nærmere omtalt i kapittelet om bærekraft.
Forsyningssikkerhet
Statnett skal sikre god forsyningssikkerhet til
samfunnet, et velfungerende kraftmarked og en
rasjonell nettutbygging. Dette krever god forståelse av
risikofaktorer, vedvarende overvåking og gode
risikovurderinger både i system- og anleggsdriften.
På kort sikt reduserer vi risiko gjennom god
planlegging av driften, riktig vedlikehold av anleggene
og godt forebyggende arbeid knyttet til digital
sikkerhet. Det gjennomføres jevnlig risikovurderinger
Statnett
Virksomhetsstyring
Risikostyring og internkontroll
84
av fysisk skade på anlegg som kan påvirke
forsyningssikkerheten. God beredskap reduserer
utetid og konsekvensene av feil. Dagens kraftsystem
er allerede høyt utnyttet. For å kunne håndtere den
raske forbruksveksten, må det utnyttes enda bedre.
Normalt driftes nettet med N-1-sikkerhet. Det vil si at
utfall av én komponent ikke vil føre til strømbrudd.
Som et tiltak for å utnytte nettet bedre, vil vi fremover
ta kalkulert risiko og akseptere mer N-0-drift, øke
utnyttelsen av eksisterende anlegg og øke bruken av
systemvern. I situasjoner med normal driftssikkerhet
vil det kunne oppstå avbrudd dersom flere feil
inntreffer samtidig.
Enkelte geografiske områder vurderes som særlig
sårbare. Feil i anlegg, angrep og hacking på
driftskontrollsystemer, samt terror mot fysiske anlegg,
er hendelser som utgjør en risiko for
forsyningssikkerheten. Den sikkerhetspolitiske
situasjonen, som følge av krig i Europa, påvirker
måten Statnett handler på, både internt og i
samarbeid med eksterne parter.
Mer ekstremvær og økt klimapolitisk fokus, med
skjerpede lovkrav til bærekraft i Europa og Norge,
øker risiko og usikkerhet i det operasjonelle arbeidet.
Statnett må rustes mot hyppigere forekomst av
ekstremvær og endringer i nedbørsmønstre som følge
av klimaendringene, herunder økt risiko for skred og
flom nær Statnetts anlegg.
Nye anlegg utformes for
scenarier med ekstreme værsituasjoner.
På litt lengre sikt vil en strammere kraftbalanse
påvirke forsyningssikkerhet, forbruksutvikling og
overføringsbehov. I tillegg vil en stadig mer kompleks
drift kunne påvirke forsyningssikkerheten.
Systemdriften vil bli gjenstand for vesentlig endring de
kommende årene, blant annet grunnet tilknytning av
ny fornybar kraftproduksjon og mer fleksibelt forbruk.
Store variasjoner i produksjonen og endringer i
kraftutvekslingen med utlandet vil utfordre system- og
anleggsdriften.
For å redusere risiko på lengre sikt, jobber Statnett
kontinuerlig med å forbedre løsninger for effektiv
systemdrift, herunder nye og automatiserte løsninger
for håndtering av flaskehalser og ubalanser.
Utviklingen mot en større grad av automatisering skjer
i tett samarbeid mellom TSOer, regulatorer og
markedsaktører. Et felles marked og tett samarbeid
med resten av Norden og Europa gjør kraftsystemet
mer effektivt og robust – til det beste for norske og
europeiske forbrukere.
Digital sikkerhet
Det digitale risikobildet for 2023 er preget av den
urolige situasjonen knyttet til krigene i Ukraina og i
Midtøsten. Flere hendelser gjør at trusselbildet er
komplekst.
Utnyttelse av ukjente sårbarheter har blitt
benyttet i angrep, blant annet mot Departementenes
sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) sommeren
2023.
Statnett følger trusselbildet tett, og gjør nødvendige
tiltak for å beskytte kritisk infrastruktur på best mulig
måte. Dette innebærer også gode forberedelser for å
kunne håndtere målrettede angrep og stå i krevende
situasjoner over tid.
Utviklingen av en robust digital sikkerhet har høy
prioritet. Motstandsdyktig infrastruktur er viktig for
Statnetts operasjoner. Bruk av ny teknologi, som
kunstig intelligens (KI) er også med på å komplisere
trusselbildet, selv om teknologien også kan brukes til
å beskytte våre egne løsninger.
Beskyttelse av kritisk infrastruktur krever tett
samarbeid, både internt og på tvers av sektorer.
En god digital sikkerhetskultur danner et viktig
grunnlag for en motstandsdyktig organisasjon. Derfor
vil vi fortsette arbeidet med å styrke sikkerhetskulturen
i Statnett i 2024.
Finansiell risiko
Statnett er eksponert for flere typer finansiell risiko.
Markedsrisiko
Statnetts kostnader inkluderer overføringstap og
systemdriftskostnader, som begge påvirkes av
kraftpriser. Risiko knyttet til kraftpriser blir imidlertid
redusert gjennom inntektsreguleringen. Økte
kostnader knyttet til volumendringer i overføringstap
og systemdrift inngår i Statnetts inntektsramme med
to års tidsetterslep. Kraftpriser påvirker også
flaskehalsinntektene, men dette ivaretas gjennom
reguleringen som utligner mer-/mindreinntekt over tid.
Statnett
Virksomhetsstyring
Risikostyring og internkontroll
85
Renterisiko
Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom
låneportefølje, likviditetsbeholdning og finansielle
sikringer. Statnett SF er videre eksponert for
renteelementet i inntektsrammen (RMEs
referanserente). Rentekostnaden på Statnetts gjeld
korrelerer med renter på inntektssiden gjennom RMEs
referanserente, og dette reduserer renterisikoen. Den
gjenværende renterisikoen og svingningene i
resultatet reduseres ved å inngå rentebytteavtaler
tilknyttet Statnetts gjeld. Det er etablert rammer for
hvor stor andel av Statnetts lån som skal ha flytende
rente.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko i konsernet er knyttet til forfall på
operative og finansielle betalingsforpliktelser. Statnett
opprettholder likviditetstilgang som skal sikre
finansiering av drift og investeringer på rullerende tolv
måneders basis, også uten opptak av nye lån. Dette
reduserer risikoen for at Statnett ikke får refinansiert
sine lån i perioder med liten tilgang på kapital.
Statnett har tilgang til flere internasjonale
lånemarkeder og har en spredt forfallsstruktur på lån.
Lånetilgang støttes av en kredittrating for langsiktige
låneopptak på A+ og A2 fra henholdsvis Standard &
Poor’s og Moody’s Investors Service.
Valutarisiko
Valutarisiko oppstår når konsernet har inntekter eller
utgifter, tar opp lån, har bankinnskudd eller foretar
plasseringer i verdipapirer i utenlandsk valuta. Også
ved anskaffelser i investeringsprosjektene kan
Statnett blir eksponert for valutarisiko i
anskaffelseskontraktene. Større
anskaffelseskontrakter inngås i norske kroner.
Alle Statnetts lån i utenlandsk valuta er konvertert til
norske kroner gjennom valutabytteavtaler.
Kredittrisiko
Statnett tar kredittrisiko ved plassering av
overskuddslikviditet i bank og rentefond. Det er
etablert rammer som setter krav til kredittverdighet for
kredittmotparter, og som definerer maksimal
eksponering for hver enkelt plassering av
overskuddslikviditet.
Statnett har også kredittrisiko gjennom rollen som
avregningsansvarlig i regulerkraftmarkedet.
Kredittrisiko for avregningsansvarlig minimeres
gjennom etablerte rutiner for oppfølging og
sikkerhetsstillelse for aktørene som deltar i dette
markedet.
Statnett har motpartsrisiko mot sine derivatmotparter.
For å redusere denne motpartsrisikoen har Statnett
inngått avtaler om sikkerhetsstillelse (CSA-avtaler)
med derivatmotpartene.
Strategisk risiko
Prosjektporteføljerisiko
Statnett skal øke nettkapasiteten betraktelig fremover.
I tillegg er den digitale prosjektporteføljen i
systemdriften stor, herunder prosjekter knyttet til
løsninger for flytbasert markedskobling og
automatisert balansering. Det er knyttet risiko til å ha
en stor prosjektportefølje. Statnett må sikre
tilstrekkelig kapasitet internt og gjennom leverandører
og entreprenører. Samtidig vil det være prosjekter i
porteføljen som er avhengige av hverandre. Statnett
har prioritert vesentlige tiltak for å håndtere slik risiko,
herunder leverandørutvikling, utkontraktering av
oppgaver, digitale verktøy, organisasjonsutvikling og
oppbemanning.
Balansering av kraftsystemet
For at Statnett skal sikre balanse i kraftsystemet, må
det skaffes tilstrekkelige reserver fra markedet. Slike
reserver er viktige i den daglige driften og i forkant av
idriftsettelse av systemer for automatisk balansering.
Statnett jobber med dette inn mot aktører i markedet.
Rammevilkår i Norge og Europa
RMEs økonomiske regulering av Statnett er et sentralt
rammevilkår for at Statnett skal kunne utøve
samfunnsoppdraget og gjennomføre strategien.
RME fastsetter Statnetts tillatte inntekt fra regulert
virksomhet. Det er risiko knyttet til hvorvidt den i
tilstrekkelig grad reflekterer endring i kostnader og økt
aktivitet. Det er også risiko knyttet til endringer i
reguleringen. Hovedprinsippene i reguleringen har
vært stabile over lang tid, og er av Moody's Investors
Service ansett som en av de mest stabile i Europa.
Statnett
Virksomhetsstyring
Risikostyring og internkontroll
86
Se kapittelet økonomisk regulering av Statnett for mer
informasjon.
Rammebetingelser for utbygging og drift av hybride
forbindelser, en viktig del av Norges satsing på
havvind. Myndighetene er i prosess med å etablere
regulering av dette området, noe som må på plass
raskt for å sikre nødvendig fremdrift. En effektiv
konsesjonsprosess er en viktig forutsetning for å øke
kapasitet i nettet. Forenklinger i denne prosessen,
både hos konsesjonsmyndigheten og hos oss, vil
bidra til å øke gjennomføringskapasiteten.
Europa-kommisjonen arbeider med prinsipper for
inntekts- og kostnads(om)fordeling ved utbygging av
kraftsystemet. Vi jobber for å sikre at disse
prinsippene ikke skal gi urimelige kostnader for
Statnett, da økte kostnader vil føre til unødvendig
høye tariffer for kundene våre.
Statnett
Virksomhetsstyring
Økonomisk regulering av Statnett
87
Økonomisk regulering av Statnett
Statnetts driftsinntekter kommer hovedsakelig fra
regulert virksomhet. Reguleringsmyndigheten for
energi (RME) fastsetter årlig rammer for Statnetts
tillatte inntekter fra regulert virksomhet, og
underliggende resultat baseres på tillatt inntekt.
Inntektene kommer imidlertid fra nettleie og
flaskehalsinntekter, som varierer. Derfor avviker
regnskapsmessig resultat i enkeltår fra underliggende
resultat.
Driftsinntekter fra regulert virksomhet
Statnetts inntekter fra regulert virksomhet består av
nettleie fra kunder i transmisjonsnettet, gebyrinntekter
for avregningsansvaret og flaskehalsinntekter.
Nettleien (tariffen) fastsettes i forkant av kalenderåret.
Se mer om hvordan vi beregner tariffen på våre
hjemmesider. Avregningsansvarlig mottar
gebyrinntekter for balanseavregning for det norske
kraftsystemet og drift av Elhub, den sentrale
datahuben for måleverdier og markedsprosesser i det
norske kraftmarkedet. Flaskehalsinntekter oppstår når
det overføres kraft fra områder med lav kraftpris til
områder med høy kraftpris i Norge og på
mellomlandsforbindelser til andre land.
Tillatt inntekt for regulert virksomhet
Tillatt inntekt for Statnett skal dekke kostnadene med
systemansvaret og nettvirksomheten, samt gi en
rimelig avkastning på investeringer. Forutsetningen er
at nettet bygges, driftes og utnyttes effektivt. For å gi
Statnett insentiver til å drive kostnadseffektivt, justeres
inntektsrammen med en effektivitetsfaktor. Faktoren
bestemmes ved at Statnetts kostnader sammenlignes
med et historisk kostnadsnivå, hensyntatt utvikling i
størrelsen på anleggsmassen. I tillegg justeres
inntektsrammen for et generelt produktivitetskrav på
0,23 prosent i året. Gebyrer som fastsettes for
avregningsansvarlig skal dekke årlige driftskostnader
og gi rimelig avkastning på investert kapital, forutsatt
effektivitet.
Mer- /mindreinntekt
I et enkeltår vil det normalt være avvik mellom inntekt
fra regulert virksomhet og tillatt inntekt, som RME
vedtar etter årets utløp. Avviket kalles mer- eller
mindreinntekt, og skal i henhold til tariffregelverket
utjevnes over tid ved justering av fremtidig nettleie.
Mer-/mindreinntekt er midlertidige størrelser, som i
henhold til IFRS ikke balanseføres. Dette gir forskjell
mellom regnskapsmessig resultat og underliggende
resultat.
Stor variasjon i flaskehalsinntekter har de siste årene
gitt betydelige mer-/mindreinntekter og svingninger i
Statnetts regnskapsførte driftsinntekter og resultat.
Underliggende inntekter og resultat, justert for mer-
/mindreinntekt, er mer stabilt enn det som fremgår av
regnskapet, selv om også underliggende størrelser
kan variere ved store endringer i grunnlaget for tillatt
inntekt.
Uvanlig høye flaskehalsinntekter i 2021–2023 har
medført at regulerte inntekter overstiger tillatt inntekt.
Statnett reduserte derfor tariffinntektene så mye som
mulig i 2022 og 2023. Statnett har i tillegg kompensert
underliggende nett for kostnader som følge av høyt
overføringstap i 2022 og 2023, i henhold til en
unntaksordning som er videreført for 2024. Dette ga
en mindreinntekt på 2,6 mrd. kroner i 2023.
På tross av tariffreduksjoner og utbetalt
kompensasjon, har Statnett en merinntektssaldo på
3,9 mrd. kroner ved utgangen av 2023. Statnett
forventer at merinntektssaldoen vil reduseres i løpet
av 2024.
Statnett
Virksomhetsstyring
Økonomisk regulering av Statnett
88
Utvikling mer- /mindreinntekt, konsern
Driftsresultat (EBIT) konsern, justert for mer-
/mindreinntekt
Statnett
Virksomhetsstyring
Økonomisk regulering av Statnett
89
Foto: Per Einar Olsen
Finansiell rapportering
2023
Statnett
Finansiell rapportering
Totalresultat
90
Totalresultat
2022
2023
(Beløp i mill. kr)
Note
2023
2022
Driftsinntekter
21 285
9 771
Driftsinntekter regulert virksomhet
4
710
604
Andre driftsinntekter
4
21 995
10 376
Sum driftsinntekter
Driftskostnader
3 788
3 390
Systemtjenester
5
3 920
2 203
Overføringstap
5
1 305
1 490
Lønns- og personalkostnader
6, 7, 23
2 849
2 995
Avskrivning, amortisering og nedskrivning
8, 9
2 238
2 581
Andre driftskostnader
27
14 101
12 659
Sum driftskostnader
7 894
-2 283
Driftsresultat
-1 547
456
668
Finansinntekter
10
989
2 139
Finanskostnader
10
-533
-1 471
Netto finansinntekter/-kostnader
-1 815
-803
7 361
-3 754
Resultat før skattekostnad
-3 362
1 620
-828
Skattekostnad
19
-745
5 741
-2 926
Årsresultat
-2 617
Øvrige resultatelementer
524
115
Endringer i kontantstrømsikringsreserve
15, 28
-115
-25
Skatteeffekt
19, 28
-25
-115
409
90
Øvrige resultatelementer som resirkuleres
gjennom resultatet i senere perioder
-142
-46
Endringer i estimatavvik på pensjoner
7, 28
-46
-142
31
10
Skatteeffekt
7, 19, 28
-111
-36
Øvrige resultatelementer som ikke resirkuleres
gjennom resultatet i senere perioder
-36
-111
298
54
Sum øvrige resultatelementer
6 039
-2 872
Totalresultat
-2 562
Statnett
Finansiell rapportering
Balanse
91
Balanse
Morselskap
Konsern
31.12.2022
31.12.2023
(Beløp i mill. kr)
Note
31.12.2023
31.12.2022
Eiendeler
Anleggsmidler
1 327
1 363
Immaterielle eiendeler
8
60 881
63 949
Varige driftsmidler
8
6 131
6 286
Anlegg under utførelse
9
2 373
2 339
Investering i datterselskaper
20
189
189
Investeringer i felleskontrollert og tilknyttet
selskap
20
32
117
Pensjonsmidler
7
3 333
4 360
Derivater
15
4 615
4 044
Finansielle anleggsmidler
14
78 881
82 648
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
8
22
Lager
2 578
1 776
Kunde- og andre kortsiktige fordringer
11
2 263
1 352
Markedsbaserte verdipapirer
12
13
397
Derivater
15
2 432
2 550
Betalingsmidler
13
7 294
6 096
Sum omløpsmidler
86 174
88 744
Sum eiendeler
Egenkapital og gjeld
Egenkapital
5 950
5 950
Innskuddskapital
482
572
Sikringsreserve
19 601
16 343
Opptjent annen egenkapital
26 033
22 865
Sum egenkapital
Langsiktig gjeld
5 656
4 844
Utsatt skatteforpliktelse
19
247
270
Pensjonsforpliktelser
7
650
875
Andre forpliktelser
24
838
863
Derivater
15
38 407
44 856
Langsiktig rentebærende gjeld
16
45 798
51 708
Sum langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
9 203
10 106
Kortsiktig rentebærende gjeld
16
4 915
4 066
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
17
226
-
Derivater
15
-
-
Betalbar skatt
19
14 343
14 172
Sum kortsiktig gjeld
86 174
88 744
Sum egenkapital og gjeld
Statnett
Finansiell rapportering
Balanse
92
Oslo, 21. mars 2024, styret i Statnett SF
Nils Kristian Nakstad
Styrets leder
Hilde Singsaas
Styremedlem
Maria Sandsmark
Styremedlem
Egil Gjesteland
Styremedlem
Wenche Teigland
Styremedlem
Christian Reusch
Styremedlem
Ingeborg Ligaarden
Styremedlem
Rolf-Amund Korneliussen
Styremedlem
Steinar Jøråndstad
Styremedlem
Hilde Tonne
Konsernsjef
Statnett
Finansiell rapportering
Oppstilling av endringer i egenkapital
93
Endringer i egenkapital
Morselskap
(Beløp i mill. kr)
Innskudds-
kapital
Sikrings-
reserve
Opptjent
annen
egenkapital
Sum
egenkapital
01.01.2022
5 950
73
14 708
20 731
Årsresultat
-
-
5 741
5 741
Øvrige resultatelementer, note 28
-
409
-
111
298
Vedtatt utbytte
-
-
-737
-737
31.12.2022
5 950
482
19 601
26 033
01.01.2023
5 950
482
19 601
26 033
Årsresultat
-
-
-2 926
-2 926
Øvrige resultatelementer, note 28
-
90
-36
54
Vedtatt utbytte
-
-
-296
-296
31.12.2023
5 950
572
16 343
22 865
Konsern
(Beløp i mill. kr)
Innskudds-
kapital
Sikrings-
reserve
Opptjent
annen
egenkapital
Sum
egenkapital
01.01.2022
Årsresultat
Øvrige resultatelementer, note 28
-111
Vedtatt utbytte
-737
-737
31.12.2022
01.01.2023
Årsresultat
-2 617
-2 617
Øvrige resultatelementer, note 28
-36
Vedtatt utbytte
-296
-296
31.12.2023
Statnett
Finansiell rapportering
Kontantstrømoppstilling
94
Kontantstrøm
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i mill. kr)
Note
2023
2022
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
7 361
-3 754
Resultat før skattekostnad
-3 362
-56
-18
Tap/gevinst (-) ved salg av anleggsmidler
8
-18
-56
2 849
2 995
Avskrivning, amortisering og nedskrivning
8
-
-
Netto betalte skatter
19
-10
-4
682
1 483
Resultatførte netto renteutgifter
10
100
409
Mottatte renter
10
-742
-1 730
Betalte renter, eksklusiv byggelånsrenter
10
-1 977
-889
503
1 000
Innbetalinger ved salg av markedsbaserte verdipapirer
12
-1 750
-69
Utbetalinger ved kjøp av markedsbaserte verdipapirer
12
-637
-1 973
-65
142
Endring i kundefordringer
11
-63
372
415
Endring i leverandørgjeld
11, 17
-415
-1 723
Inn/utbetalinger andre tidsavgrensningsposter
11, 17
-1 343
-416
8 837
-850
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
480
46
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler
8
-4 795
-5 461
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler, andre
immaterielle eiendeler og anlegg under utførelse
8, 9
-5 527
-4 926
-176
-249
Utbetalte byggelånsrenter
9
-249
-176
-7
11
Inn og utbetalinger ved kapitalendringer i datterselskap
20
-22
-0
Inn-/utbetalinger investeringer i felleskontrollerte,
tilknyttede og andre selskaper
20
-0
-22
-83
-
Utbetalinger knyttet til langsiktige lånefordringer
14
270
826
Innbetalinger knyttet til kortsiktige lånefordringer
11
-0
141
171
Mottatt utbytte og konsernbidrag
10, 20
-4 192
-4 655
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
-5 716
-4 637
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
1 000
11 962
Innbetalinger ved opptak av ny rentebærende gjeld
16
-2 769
-8 015
Utbetalinger ved nedbetaling av rentebærende gjeld
16
-8 013
-2 766
-2 014
1 973
Inn/utbetalinger sikkerhetsstillelser under CSA (Credit
Support Annex)
18
-2 014
-737
-296
Utbetalinger av utbytte
-296
-737
-4 521
5 623
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
-4 518
124
118
Netto kontantstrøm for året
2 308
2 432
Kontanter og kontantekvivalenter ved årets
begynnelse
13
2 432
2 550
Kontanter og kontantekvivalenter ved årets slutt
13
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
95
Note 1 Overordnet informasjon og grunnlag
for utarbeidelse av regnskapet
Energidepartementet er eneeier. Foretaket har utstedt obligasjonslån som er notert på Oslo Børs, London Stock
Exchange og Euronext Dublin per 31.12.2023. Hovedkontorets adresse er
.
Regnskapet er godkjent av styret 21. mars 2024.
Konsernregnskapet presenteres i norske kroner, som også er morselskapets funksjonelle valuta.
Rammeverk for utarbeidelse av regnskapet
Konsernregnskapet og selskapsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende IFRS® Accounting
Standards, som er godkjent av EU og inngår i norsk regnskapslov.
Regnskapene er utarbeidet basert på historisk kost-prinsippet, med unntak av:
●
Derivater, finansielle eiendeler og forpliktelser som vurderes til virkelig verdi over resultatet,
amortisert kost eller virkelig verdi over øvrige resultatelementer
●
Balanseført verdi på eiendeler og gjeld som er sikret, justeres for å registrere endringer i virkelig verdi
som følge av sikringen
Regnskapsprinsippene er omtalt i de enkelte notene i konsernregnskapet. Det vises til note 2 for oversikt over
hvilke noter som inneholder opplysninger om vesentlige regnskapsprinsipper.
Måling av virkelig verdi
Konsernet bruker følgende målehierarki for å måle og presentere virkelig verdi av finansielle eiendeler og
forpliktelser:
Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av noterte priser fra aktive markeder for identiske finansielle eiendeler og
forpliktelser. Det foretas ingen justering av disse prisene.
Nivå 2: Virkelig verdi måles ved bruk av annen observerbar input enn den som benyttes på nivå 1, enten direkte
(priser) eller indirekte (utledet fra priser).
Nivå 3: Virkelig verdi måles ved bruk av input som ikke baseres på observerbare markedsdata.
Informasjon om målehierarki for finansielle eiendeler og forpliktelser er gitt i de aktuelle notene. (Note 11 til 17).
Segmentrapportering
Statnett har identifisert sitt rapporteringssegment basert på hvilken risiko og avkastning som påvirker
virksomheten. Det er konsernets vurdering at man har kun ett driftssegment. Dette samsvarer med
internrapportering til konsernets øverste beslutningstager, som er vurdert å være konsernsjef. I hovedsak får
Statnett sine inntekter basert på en tariffmodell fastsatt av Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Den
interne rapporteringen er basert på konsernets underliggende resultat før skatt, ved at ordinært resultat er
justert for endring i mer- /mindre inntekt som det fremkommer av note 4. Virksomheten følges opp som ett
geografisk segment. Datterselskaper kvalifiserer heller ikke som særskilte rapporteringspliktige driftssegmenter
etter kriterier i IFRS. Selskapet og konsernet rapporteres derfor som ett driftssegment.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
96
Økning i rentenivå
Det økte rentenivået gjennom 2023 har sammen med høyere gjennomsnittlig lånesaldo gitt økte rentekostnader
i konsernet. For å redusere renterisikoen skal rentekostnaden på Statnetts gjeld korrelere mest mulig med
renteelementet i inntektsrammen (RMEs referanserente) gjennom bruk av rentebytteavtaler. Dette er beskrevet
nærmere i note for finansiell risikoanalyse, styrets årsberetning samt beskrivelse av virksomhetsstyring i
årsrapporten.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
97
Note 2 Endringer i regnskapsprinsipper og nye
regnskapsstandarder
Nye og endrede relevante standarder
Opplysninger om vesentlige regnskapsprinsipper
IAS 1 og Practice Statement 2 er endret for å tydeliggjøre kravene til hvilke regnskapsprinsipper det skal gis
opplysninger om. Ordlyden i den nye bestemmelsen er endret fra at det skal opplyses om «viktige
regnskapsprinsipper» til at det skal opplyses om «vesentlig informasjon om regnskapsprinsipper ». I tillegg
krever endringen at omtalen av regnskapsprinsipper i større grad må tilpasses spesifikke forhold og redusere
bruken av standardisert informasjon. Det er ikke lenger et krav om å opplyse om uvesentlige poster eller
transaksjoner, hvis dette ikke er relevant for brukerne av finansregnskapet. Endringen har ikke medført noen
endringer i regnskapsprinsippene. Konsernet har tydeliggjort vesentlige regnskapsprinsipper, som er beskrevet i
de enkelte notene. Andre prinsipper er omtalt som generelle regnskapsprinsipper.
Det er vurdert at følgende noter inneholder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper:
Note 3 Estimater, skjønnsmessige vurderinger og klimarisiko
Note 4 Driftsinntekter
Note 5 Systemtjenester og overføringstap
Note 7 Pensjoner
Note 8 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Note 9 Anlegg under utførelse
Note 12 Markedsbaserte verdipapirer
Note 15 Derivater og sikringsbokføring
Note 16 Rentebærende gjeld
Note 19 Skatter
Note 21 Felleskontrollert driftsordning
Note 24 Andre forpliktelser
Note 26 Betingede eiendeler og forpliktelser
IFRS 17 Forsikringskontrakter
IFRS 17 Forsikringskontrakter erstattet IFRS 4 Forsikringskontrakter med virkning fra 01.01.2023. IFRS 17
omhandler prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger om forsikringskontrakter.
Fortjenesteelementet i forsikringskontraktene innregnes over den perioden forsikringstjenesten ytes. Den nye
standarden har ikke medført endringer av betydning i regnskapet.
Andre endringer
IASB har også vedtatt noen mindre endringer og presiseringer i flere ulike standarder med virkning fra
01.01.2023 og fremtidig ikrafttredelsestidspunkt. Det er ikke vurdert at noen av disse endringene vil ha effekter
av betydning for konsernet.
Regelverket om global minimumsbeskatning
Statnett er vurdert å falle inn under unntaket for offentlig enhet, i henhold til regelverket om global
minimumsbeskatning (Pilar 2) og vil derfor ikke vil være omfattet av Lov om suppleringsskatt.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
98
Note 3 Estimater, skjønnsmessige vurderinger
og klimarisiko
Utarbeidelse av finansregnskap i overensstemmelse med IFRS krever at ledelsen utarbeider vurderinger og
estimater og tar forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper. Dette påvirker
regnskapsførte beløp for eiendeler og gjeld på balanseda gen, og rapporterte inntekter og kostnader i perioden.
I denne noten gis en oversikt over områdene der det foreligger en høyere grad av estimatusikkerhet og skjønn
knyttet til bokførte verdier. Bortsett fra mulig økt utnyttbar økonomisk levetid innenfor Statnetts anleggsmasse er
det ikke identifisert estimater som er vurdert til å gi betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseførte verdier
av eiendeler og gjeld i neste regnskapsår. Se nærmere beskrivelse nedenfor.
Vesentlig prinsipp
Enkelte beløp som påvirker konsernets regnskap må estimeres. Det krever at ledelsen må ta forutsetninger
med hensyn til verdier eller usikre forhold på tidspunktet for utarbeidelse av regnskapet. Sentrale
regnskapsestimater er estimater som er viktig for presentasjonen av konsernets økonomiske stilling og
resultater, og som krever ledelsens subjektive vurderinger, ofte relatert til forhold beheftet med måleusikkerhet.
Ledelsen vurderer slike estimater løpende ut fra historiske resultater og erfaringer, konsultasjoner med
eksperter, trender, prognoser og andre metoder som ledelsen anser som rimelige i de enkelte tilfeller. Endring er
i regnskapsmessige estimat skal behandles fremadrettet med effekt for fremtidige perioder.
Hovedkilder til estimatusikkerhet:
Utnyttbar levetid for varige driftsmidler
Statnett eier og har ansvar for å utvikle og drifte transmisjonsnettet på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte.
Dette omfatter transformatorstasjoner, høyspentlinjer, sjø- og landkabler. Den utnyttbare levetiden på
komponentene som sammen utgjør transmisjonsnettet, avhenger av flere forhold, som teknologisk utvikling,
regulatoriske krav og miljø- og klimarisiko. Som følge av dette foreligger det en betydelig risiko for at den
utnyttbare levetiden for de ulike anleggene kan endres, med vesentlige effekter på fremtidige avskrivninger.
Økonomiske levetider er basert på den tekniske levetiden av eiendelsgrupper som legges til grunn i kalkyler ved
investeringsbeslutning. Disse fastsettes i samråd med teknisk personell og vurderes løpende opp mot
utrangeringer av anlegg og ved analyse av ferdig avskrevne driftsmidler som fortsatt er i drift. Statnett
gjennomfører årlig vurdering av den utnyttbare økonomiske levetiden som er lagt til grunn for de ulike klassene
av driftsmidler. Basert på historisk erfaring indikerer foretatt vurdering at en økning av levetider på luftlinjer fra
55 til ca 70 år kan være mer rettvisende og gi et bedre estimat. I tillegg er det identifisert noen andre
komponenter hvor mindre justeringer vurderes. Statnett er i en prosess for å avslutte disse vurderingene. Det er
derfor vurdert som sannsynlig at det fra 2024 vil bli foretatt endring i fremtidig avskrivningsplan. Ved
regnskapsmessig gjennomføring 1.1.2024 er endringen isolert sett, estimert til å gi en reduksjon i
avskrivningene for 2024 i intervallet 90 – 110 mill. kroner. Justering av avskrivningsplan vil skje ved bruk av
knekkpunktløsning og ikke gi noen effekt for balanseførte verdier 31.12.2023.
Klimarisiko
Kraftnettet skal muliggjøre Europas og Norges mål om å bli utslippsfrie innen 2050. Overgangen til et
lavutslippssamfunn gir Statnett mulighet til å bidra til en bærekraftig fremtid gjennom å utvikle og oppgradere
strømnettet for transport av fornybar energi, men med reduserte klimautslipp og begrenset bruk av
naturområder. Økende grad av ekstremvær og overgang til lavutslippssamfunn skaper samtidig økt risiko og
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
99
usikkerhet i den operasjonelle virksomheten og for de finansielle resultatene. Statnett har kritisk infrastruktur
over hele landet med lang økonomisk levetid. Dette gjør at klima- og naturrisiko er svært sentrale temaer.
Fysisk risiko innebærer risiko for at klimaendringene fører til at Statnetts overføringskapasitet begrenses eller
settes ut av spill gjennom ekstremvær eller klimaendringer, samt at det er risiko for reduserte økonomiske
levetider eller nedskrivningsbehov. Planlegging og scenarioanalyser er viktige verktøy for å forebygge skader
fra mer ekstremvær. Det tas høyde for scenarier med ekstreme værsituasjoner ved utforming av nye anlegg.
Teknisk miljø bidrar i vurderingen av hvilke konsekvenser økt grad av ekstremvær og klimaendringer vil ha for
teknisk levetid for ulike anleggsdeler, som inngår i den årlige vurderingen av økonomisk utnyttbar levetid som
det er referert til i forrige avsnitt. Foreløpig vurdering av økonomiske utnyttbar levetid går i retning av økte
levetider for luftlinjer, hvor også klimaendringer og økt ekstremvær er hensyntatt. Følgelig er det vurdert at
klimaendringer ikke medfører risiko for ytterligere endringer i avskrivningstider eller nedskrivningsbehov i
kommende regnskapsperiode.
Overgangsrisiko innebærer en risiko for at Statnetts anlegg underlegges begrensninger eller økte kostnader
som følge av endringer i teknologi, markedsforhold, nye lovmessige krav, kutt av egne utslipp eller andre
faktorer. Klimagassregnskapet for 2023 viser at lekkasjer av SF
6
for direkte utslipp (scope 1). Statnett har Norges største beholdning av SF
6
, og har derfor et særskilt ansvar for
å redusere både utslipp og bruk av denne gassen. Statnetts anlegg skal være helt SF
6
-frie innen 2050.
Statnetts mål tar høyde for EUs nye forordning for fluorholdige klimagasser (inklusiv SF
6
), som ble publisert
20.februar 2024 med trinnvis utfasing av SF
6
. Statnett vurderer ulike teknologiske løsninger. Regnskapsmessig
har en sentral vurdering vært hvilke konsekvenser dette kan ha for de eksisterende anlegg. Vår vurdering av de
ulike anleggsdeler hvor SF
6
avskrivningstider eller nedskrivningsbehov i kommende regnskapsperiode.
Skattemessig behandling av vedlikeholdskostnader
Statnett mottok 3. november 2022 utkast til kontorvedtak om endring av skattefastsettelsen for 2018 vedrørende
fradrag for vedlikeholdskostnader knyttet til utskifting av anleggsdeler i transmisjonsnettet. I etterkant av mottatt
utkast til kontorvedtak har det vært ytterligere dialog med skattemyndighetene. Saken er ikke endelig
konkludert. En endring vil ikke ha innvirkning på konsernets skattekostnad, men vil kunne medføre en
forskyvning i grunnlaget for utsatt skattefordel fra fremførbart underskudd til skattereduserende midlertidige
forskjeller. Se nærmere beskrivelse i note 19 Skatter.
Kritisk infrastruktur og energistabilitet
Energisituasjonen i både Norge og Europa har vært langt mer stabil i 2023 enn den var i 2022, noe som har
medført lavere kraftpriser i 2023 enn i fjor
.
til høyere eksponering og et økt trusselnivå mot kritisk infrastruktur. Statnett jobber løpende med å videreutvikle
og styrke vårt sikkerhets- og beredskapsarbeid for å forebygge og håndtere ekstraordinære hendelser.
For
informasjon om risikovurderinger og tiltak for å møte denne risikoen, vises det til styrets årsberetning samt
beskrivelsen av virksomhetsstyringen i årsrapporten. Det er vår vurdering at det ikke foreligger risiko for
vesentlige endringer i balanseførte verdier av eiendeler eller forpliktelser, og heller ikke nedskrivningsbehov
som følge av denne risikoen.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
100
Note 4 Driftsinntekter
Andre driftsinntekter er inntekter utenfor den regulerte nettvirksomheten. Andre driftsinntekter er inntekter fra
blant annet konsulentoppdrag for eksterne, bygging for distribusjonsnettseiere (kundeprosjekter) og
leieinntekter.
En langt mer stabil energisituasjon i Europa i 2023 sammenlignet med 2022 har ført til lavere kraftpriser,
reduserte prisforskjeller i Norge og Europa, og dermed en betydelig reduksjon i flaskehalsinntekter; fra 22 662
mill. kroner i 2022 til 9 943 mill. kroner i 2023.
Ekstraordinære flaskehalsinntekter omfordeles gjennom midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter. I
tråd med denne forskriften utbetaler Statnett ekstraordinære flaskehalsinntekter som kompensasjon for økte
overføringskostnader direkte til netteiere i regionalnettet. I 2023 har Statnett utbetalt 2 568 mill. kroner i slike
overføringer.
Vesentlige prinsipper
Driftsinntekter regulert nettvirksomhet
Driftsinntekter beregnes basert på en tariffmodell fastsatt på bakgrunn av retningslinjer gitt av RME.
a)
Tariffinntekter faste ledd regnskapsføres jevnt gjennom året basert på fastsatt tariff for det aktuelle år.
b)
Tariffinntekter energiledd regnskapsføres i takt med kundens målte innmating og uttak fra nettet.
c)
Andre nettinntekter regnskapsføres i hovedsak i takt med kundens målte bruk av nettet.
d)
Flaskehalsinntekter regnskapsføres i takt med målt innmating og uttak fra nettet mellom prisområder
og på hver side av mellomlandsforbindelser.
e)
Inntekter til øvrige eiere i fellesnettene regnskapsføres jevnt gjennom året basert på estimater på de
øvrige eiernes tillatte inntekt.
f)
Ekstraordinær tilbakebetaling til netteiere regnskapsføres i samme periode som vedtaket fra RME
gjelder for.
Tillatt inntekt
Tillatt inntekt beregnes basert på en tariffmodell fastsatt på bakgrunn av retningslinjer gitt av RME.
Statnetts
faktiske driftsinntekter fra den regulerte virksomheten kommer fra tariffinntekter i transmisjons- og
distribusjonsnettet samt flaskehalsinntekter.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
101
På grunn av differansen mellom årets faktiske inntekter og endelig tillatt inntekt, som RME fastsetter etter årets
utløp, vil det årlig oppstå avvik mellom Statnetts faktiske driftsinntekter fra den regulerte virksomheten og
Statnetts tillatte inntekt. Avviket kalles mer- eller mindreinntekt.
Mer-/mindreinntekt nettvirksomhet
Merinntekt oppstår når faktiske driftsinntekter er høyere enn tillatt inntekt i det enkelte år. Mindreinntekt
innebærer at foretakets faktiske driftsinntekter er lavere enn tillatt inntekt. Merinntekt, tillagt renter, tilbakeføres
kundene i form av reduksjon i fremtidige tariffer, mens mindreinntekt, tillagt renter, kan hentes inn fra kundene i
form av økning i fremtidige tariffer. Dette reguleres i forskrift 1999-03-11-302 om økonomisk og teknisk
rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften). Forpliktelsen til å redusere
fremtidige tariffer samt muligheten til å kreve inn økte tariffer oppfyller ikke kravene i IFRS til balanseføring, og
representerer derfor en betinget forpliktelse eller fordring. Årlig endring i disse postene vil derfor heller ikke
inngå i resultatregnskapet etter IFRS, men rapporteres som en del av underliggende resultat.
rapporteres inntekter netto.
Driftsinntekter regulert virksomhet avregningsansvarlig
Avregningsansvarlig har ansvar for balanseavregning i det norske kraftsystemet, drift og utvikling av datahuben
Elhub, og utstedelse av elsertifikater og opprinnelsesgarantier. Elhub AS, et 100 prosent eid datterselskap,
drifter datahuben og har systemstøtte for Ediel (tjeneste som skal sikre innføring, drift og videreutvikling av
elektronisk datautveksling for ekstern kommunikasjon mellom netteiere, leverandører og avregningsansvarlig).
Driftsinntekter knyttet til avregningsansvar regnskapsføres i det vesentlige i takt med faktisk målt innmating og
uttak fra nettet.
Mer-/mindreinntekt avregningsansvarlig
I enkelte år kan det oppstå avvik mellom faktiske gebyrinntekter i disse virksomhetsområdene, og det som
regulator tillater at gebyrene skal dekke. Dette påvirker nivået på fremtidige gebyrer, og omtales som mer-
/mindreinntekt avregningsansvarlig. Mer-/mindreinntekt avregningsansvarlig inngår ikke i regnskapsresultatet,
men inngår i beregning av underliggende resultat, på lik linje med mer-/mindreinntekter i nettvirksomhet.
RME har vedtatt en ny reguleringsmodell for Elhub i perioden 2023–2025. Gebyrmodellen er i hovedsak
videreført som tidligere, noe som innebærer en "cap&floor" modell for regulering av inntektene. Dette gir
insentiver til en kostnadseffektiv drift og videreutvikling av Elhub, hvor Elhub kan øke avkastningen ved å
redusere kostnadene i løpet av en gebyrperiode. Gebyrsatser for inneværende periode er regulert for å legge til
rette for innhenting av utgående mindreinntektssaldo etter forrige gebyrperiode.
Tillatt inntekt – monopolvirksomhet
Statnett eier overføringsanlegg og er det systemansvarlige nettselskapet. Denne virksomheten er
monopolregulert. Det innebærer at RME årlig setter en øvre grense for Statnetts inntekt, såkalt tillatt inntekt.
Grunnlaget for Statnetts tillatte inntekter er inntektsrammen. Inntektsramme baseres på kostnader tilhørende
virksomheten, inkludert kapitalkostnader, fra to år tilbake i tid. Videre er overføringstap og årets
systemdriftskostnader inkludert. Overføringstap i inntektsrammen fastsettes ved at faktisk målt tap i MWh fra to
år tilbake i tid verdsettes til en regulert referansepris basert på elspotpris i inntektsrammeåret. For å insentivere
kostnadseffektiv drift, vil inntektsrammen til Statnett justeres med en effektivitetsfaktor. Denne faktoren
bestemmes ved at Statnetts kostnader sammenlignes med et historisk kostnadsnivå, hensyntatt utvikling i
størrelsen på anleggsmassen. I tillegg justeres inntektsrammen for et generelt produktivitetskrav på 0,23
prosent i året. Utover inntektsrammen består Statnetts tillatte inntekt av følgende tillegg: Årets eiendomsskatt,
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
102
transittkostnad og tillegg for investeringer. Tillegg for investeringer sørger for at kapitalkostnader reflekteres i
tillatt inntekt fra det året investeringer er klar til bruk. Statnetts tillatte inntekt justeres også for samfunnets
avbruddskostnader gjennom KILE (kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi).
Tariffinntekter
Statnett er operatør av transmisjonsnettet og regionale fellesnett. Som operatør er Statnett ansvarlig for å
fastsette årlige tariffer i det enkelte fellesnett.
Statnett har som operatør for transmisjonsnettet og enkeltkomponenter ansvar for å fakturere brukerne for de
tjenestene de mottar. Faktureringen skjer på grunnlag av en tariffmodell som er utarbeidet i henhold til
retningslinjer gitt av RME. Prissystemet består av faste ledd og variable ledd, eller såkalte energiledd. Faste
ledd faktureres jevnt over året, mens energileddet faktureres i takt med kundens målte innmating og uttak fra
nettet.
Flaskehalsinntekter
Flaskehalsinntekter oppstår som følge av prisforskjeller mellom prisområdene Norge og mellom Norge og
utenlandske handelspartnere, både når det importeres og eksporteres kraft. Prisforskjeller oppstår når markedet
ønsker å overføre mer kraft mellom landene enn det er kapasitet til. Flaskehalsinntektene fremkommer ved å
multiplisere prisforskjellen med overført kraftvolum time for time. Eierne av en mellomlandsforbindelse deler
flaskehalsinntektene, vanligvis 50/50. I Norge er det Statnett SF som eier alle mellomsforbindelser, og som
derfor mottar disse inntektene. Flaskehalsinntekter innad i Norge oppstår når markedet ønsker å overføre mer
kraft mellom innenlandske prisområder enn det er kapasitet til og tilfaller Statnett i sin helhet.
Ekstraordinær tilbakebetaling til netteiere
Ekstraordinært høye flaskehalsinntekter i perioden 2021–2023 har gitt høyere inntekter til Statnett enn tillatt
inntekt fastsatt av RME. Disse merinntektene skal tilbakeføres til norske nettkunder via lavere tariffer. I tråd med
midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter kompensere r Statnett underliggende netteiere for økte
overføringstap utover et fastsatt normalnivå gjennom direkte overføringer. Overføringene beregnes og vedtas
av RME. Statnett periodiserer kompensasjonsutbetalingen til den aktuelle opptjeningsperioden, og presenterer
driftsinntekter fra regulert virksomhet netto etter overføringer.
Generelle prinsipper
Andre driftsinntekter
Inntekter knyttet til kundeprosjekter innregnes etter hvert som kunden overtar kontroll over det Statnett leverer.
Ved konsulentoppdrag for eksterne anses kunden å overta kontroll løpende etter hvert som tjenesten ytes. Når
Statnett bygger anlegg for distribusjonsnetteiere, kan overføring av kontroll enten skje løpende under
byggingen, eller når anlegget er ferdigstilt, avhengig av de konkrete kontraktsvilkårene. Fakturerte og opptjente
kundeprosjektinntekter inngår i Kunde- og andre kortsiktige fordringer. For kundeprosjekter som forventes å gi
tap, er hele det forventede tapet kostnadsført.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
103
Driftsinntekter
(Beløp i mill. kr)
Morselskap
Konsern
2022
2023
Driftsinntekter regulert nettvirksomhet
2023
2022
3 393
2 105
Tariffinntekt faste ledd
2 105
3 393
457
517
Andre nettinntekter
517
457
1 372
488
Tariffinntekt energiledd
488
1 372
22 662
9 943
Flaskehalsinntekter
9 943
22 662
-5 918
-2 568
Ekstraordinær tilbakebetaling til netteiere
-2 568
-5 918
-726
-892
Inntekter til øvrige eiere i fellesnettene
-21
-4
21 239
9 594
Sum driftsinntekter regulert nettvirksomhet
10 465
21 963
462
595
Gebyrinntekter avregningsansvarlig
946
696
-415
-417
Gebyrinntekter dekket av balanseavregningen*
-417
-415
46
177
Sum gebyrinntekter
529
280
21 285
9 771
Sum driftsinntekter regulert virksomhet
10 994
22 243
710
604
Andre driftsinntekter
606
750
21 995
10 376
Totale driftsinntekter
11 600
22 993
Tillatt inntekt regulert virksomhet
(Beløp i mill. kr)
Morselskap
Konsern
2022
2023
Tillatt inntekt regulert nettvirksomhet
2023
2022
12 665
13 711
Inntektsramme
14 609
13 344
1 773
1 693
Tillegg til inntektsramme
1 670
1 811
14 438
15 404
Sum tillatt inntekt regulert nettvirksomhet
16 279
15 154
Tillatt inntekt avregningsansvarlig
70
86
Tillatt gebyrinntekter avregningsansvarlig
396
371
14 508
15 490
Total tillatt inntekt nettvirksomhet og
avregningsansvarlig
16 675
15 525
Mer-/mindreinntekt
–
(Beløp i mill. kr)
Morselskap
Konsern
2022
2023
Regulert nettvirksomhet
2023
2022
-6 805
5 810
Årets ikke regnskapsførte mer-/mindreinntekt (-/+)
5 814
-6 810
-160
-306
Årets ikke regnskapsførte avsetning renter mer- /mindre
inntekt (-/+)
-306
-160
-6 965
5 504
Årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt (-/+)
5 508
-6 970
-2 659
-9 624
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter 01.01.
-9 629
-2 659
-6 965
5 504
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter
5 508
-6 970
-9 624
-4 120
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+) inklusiv renter 31.12.
-4 121
-9 629
Morselskap
Konsern
2022
2023
Avregningsansvarlig
2023
2022
24
-92
Årets ikke regnskapsførte mer-/mindreinntekt (-/+)
-133
91
1
1
Årets ikke regnskapsførte avsetning renter mer- /mindre
inntekt (-/+)
12
11
26
-91
Årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt (-/+)
-121
102
44
70
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter 01.01.
351
249
26
-91
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter
-121
102
70
-20
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+) inklusiv renter 31.12.
230
351
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
104
Morselskap
Konsern
2022
2023
Saldo nett -og avregningsansvarlig
2023
2022
-2 615
-9 554
Saldo mer-/mindreinntekt nett og avregningsansvarlig (-/+)
01.01.
-9 278
-2 410
-6 805
5 810
Bevegelse mer-/mindre inntekt nett, ekskl. renter
5 814
-6 810
24
-92
Bevegelse mer-/mindre inntekt avregningsansvarlig (-/+),
ekskl. renter
-133
91
-159
-305
Bevegelse mer-/mindre inntekt nett og avregningsansvarlig
(-/+), renter
-294
-149
-9 554
-4 140
Saldo mer-/mindreinntekt nett og avregningsansvarlig
(-/+) 31.12
-3 891
-9 278
Underliggende resultat og avkastning på investert nettkapital
(Beløp i mill. kr)
Underliggende resultat
Morselskap
Konsern
2022
2023
2023
2022
7 896
-2 417
Driftsresultat innenfor nettvirksomheten
-1 761
8 391
-2
133
Driftsresultat utenfor nettvirksomheten
214
42
7 894
-2 283
Sum driftsresultat
-1 547
8 433
-6 965
5 504
Årets ikke regnskapsførte mer/-mindreinntekt inkl. renter,
nettvirksomheten (-/+)
5 508
-6 970
929
3 221
Underliggende driftsresultat nettvirksomheten
3 961
1 463
26
-91
Årets ikke regnskapsførte mer/-mindreinntekt inkl. renter,
avregningsvirksomheten (-/+)
-121
102
955
3 130
Underliggende driftsresultat
3 840
1 565
-533
-1 471
Netto finansinntekter/-kostnader
-1 815
-803
422
1 659
Underliggende resultat før skatt
2 025
762
-93
-363
Skattekostnad, inkl. skatteeffekt av mer/-mindreinntekt
inkl. renter
-440
-169
329
1 296
Underliggende resultat
1 585
592
Underliggende driftsresultat av nettvirksomhet er driftsresultatet korrigert for årets ikke regnskapsførte
mer/mindreinntekt for nettvirksomheten.
Statnett har i 2024 mottatt vedtak på inntektsramme fra RME for 2023. Avvik i vedtaket i forhold til det som
tidligere er varslet fra RME gir en virkning med 129 mill. kroner, fra 13 711 mill. kroner til 13 582 mill. kroner.
Denne endringen vil kun påvirke underliggende resultat uten regnskapsmessig effekt for 2023
Grunnlag for avkastning på investert nettkapital
Avkastningsgrunnlag er definert som gjennomsnittet av inngående og utgående saldo for investert nettkapital,
tillagt en prosent for netto arbeidskapital. Investert nettkapital er gitt ved førstegangs historisk
anskaffelseskostnad. Andel av felles driftsmidler er inkludert.
Morselskap
Konsern
2022
2023
2023
2022
61 494
63 183
70 451
69 024
Avkastning på investert nettkapital
Avkastning er definert som driftsresultat av nettvirksomheten sett i forhold til avkastningsgrunnlaget.
Underliggende driftsresultat er driftsresultat korrigert for årets ikke regnskapsført mer-/mindreinntekt for
nettvirksomheten.
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Avkastning i prosent)
2023
2022
2%
5%
6%
2%
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
105
Note 5 Systemtjenester og overføringstap
Systemtjenester er kostnader knyttet til Statnetts ansvar for å opprettholde momentan balanse i kraftnettet og
for å sikre tilfredsstillende leveringskvalitet, definert i forskrift om systemansvar (fos). Frekvensen i strømnettet
skal være 50 Hz, og det er Statnett som systemansvarlig operatør sin oppgave å sørge for at frekvensen holdes
stabil. Kravet om reservekapasitet for reguleringsformål skilles i primær-, sekundær- og tertiærreserver. Statnett
kjøper reserver i avtalte kapasitetsmarkeder for elspot og regulerkraftmarkeder. Prisene påvirkes av tilgjengelig
kraft, reguleringsmuligheter samt priser i reguleringsmarkedene.
Kostnader for systemtjenester er redusert sammenlignet med fjoråret
.
Lavere priser og mindre prisforskjeller har
gitt lavere kostnader i kapasitetsmarkedet.
Statnett kjøper overføringstap (volum) til spotpris (markedspris) via kraftbørsene, for den timen overføringstapet
gjelder. Ved all omformering eller overføring av energi vil en del av energien gå tapt i prosessen. Tapets
størrelse vil blant annet variere avhengig av temperatur, belastning i nettet og strømpris. Resultat for
overføringstap i transmisjonsnett fordeles mellom anleggseierne i henhold til forholdsmessig økonomisk
eierandel i transmisjonsnettet, som eies 100 prosent av Statnett SF ved utgangen av 2023.
Overføringstapet er redusert sammenlignet med fjoråret som følge av lavere kraftpriser.
Vesentlige regnskapsprinsipper
Kostnader til systemtjenester og overføringstap regnskapsføres løpende ved anskaffelse.
Systemtjenester kan deles inn i følgende kategorier:
Primærreserver
Primærreguleringen er automatisk og trer i kraft momentant ved frekvensendringer i strømnettet. Dette skjer ved
hjelp av en på forhånd avtalt reservekapasitet. Kravet om reservekapasitet for reguleringsformål legger
begrensninger på produsentene ved at de ikke kan produsere og selge full kapasitet på alle sine generatorer.
Primærreserve er kostnader Statnett har ved at foretaket kjøper reservekapasitet hos produsentene. Omfang av
primærreserve er bestemt av avtaler på nordisk nivå, og reservene blir anskaffet gjennom markedsløsninger.
Sekundærreserver
Automatiske sekundærreserver aktiveres for å frigi den aktiverte primærreserven slik at den igjen blir i stand til
hurtig å håndtere eventuelle nye feil og ubalanser. Automatiske sekundærreserver fungerer ved at et signal
sendes fra TSO til en aktør/kraftverk, som da endrer produksjonen i anlegget. Sekundærreserven omtales også
som Automatic Frequency Restoration Reserve (aFRR), og i Norden anvendes den hovedsakelig for å håndtere
frekvensavvik. Omfang av sekundærreserver er bestemt av avtaler på nordisk nivå, og reservene blir anskaffet
gjennom en markedsløsning.
Tertiærreserver
I Norge er det et regulerkraftopsjonsmarked som benyttes for å sikre nok regulerressurser tilgjengelig i den
norske delen av regulerkraftmarkedet, også i perioder med økt etterspørsel etter effekt, som i vintersesongen.
Systemansvarlig arrangerer i vinterhalvåret et marked der de kjøper en garanti for at aktører legger inn bud på
regulerkraftlisten for påfølgende uke. Garantiene kan gjelde både forbruk og produksjon.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
106
Transittkostnader
Kraftsystemet i Europa er knyttet sammen via overføringslinjer/ -kabler som går over landegrenser.
Transittkostnader er kompensasjon til netteiere i andre land der kraften flyter gjennom (gjennomstrømsland)
ettersom dette beslaglegger overføringskapasitet i deres nett.
Spesialregulering
I enkelte tilfeller kan begrensninger i overføringskapasiteten (flaskehalser) medføre at budene i
regulerkraftmarkedet ikke kan anvendes i "prisriktig" rekkefølge. Aktiverte reguleringer utenom prisrekkefølge
kategoriseres som spesialreguleringer og kompenseres med tilhørende budpris, uten at de påvirker
fastsettelsen av regulerkraftprisen. Statnett påføres da en kostnad lik differansen mellom pris på aktiverte bud
som er benyttet til spesialreguleringer og aktuell timepris i hovedretning i regulerkraftmarkedet, multiplisert med
spesialregulert volum.
Spesifikasjon av systemtjenester
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i mill. kr)
2023
2022
275
74
Netto balanse- og effektkraft
74
275
538
647
Primærreserver
647
538
1 316
638
Sekundærreserve
638
1 316
589
1 037
Tertiærreserver
1 037
589
413
760
Transittkostnader
760
413
529
283
Spesialregulering
283
529
128
-49
Øvrige systemtjenester
-49
128
3 788
3 390
Sum systemtjenester
3 390
3 788
Spesifikasjon av overføringstap
Morselskap
Konsern
2022
2023
2023
2022
2 707
2 949
Volum (GWh)
2 949
2 707
1 448
747
Pris (kr/MWh)
747
1 448
3 921
2 204
Overføringstap
2 204
3 921
-1
-1
Overføringstap andre netteiere
-1
-1
3 920
2 203
Sum overføringstap
2 203
3 920
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
107
Note 6 Lønns- og personalkostnader
Lønns- og personalkostnader er kostnader forbundet med avlønning av personell i konsernet, inkludert
godtgjørelser til konsernets styre. Lønnskostnadene gjelder bare konsernets egne ansatte, ikke innleid
arbeidskraft. Ordinær lønn kan være både fastlønn og timebasert lønn og utbetales løpende. Ferielønn
utbetales normalt i feriemånedene i etterfølgende år. Arbeidsgiveravgift betales normalt etterskuddsvis
annenhver måned.
Generelle prinsipper
Lønnskostnader kostnadsføres når de opptjenes. Ordinær lønn opptjenes løpende. Ferielønn opptjenes på
basis av ordinær lønn. Arbeidsgiveravgift beregnes og kostnadsføres for alle lønnsrelaterte kostnader.
Pensjoner opptjenes i henhold til egne regler (se note 7). Godtgjørelse til styret opptjenes løpende ut fra egne
avtaler godkjent i foretaksmøtet. Lønnskostnadene er redusert med verdien av egne aktiverte
investeringsarbeider som består av direkte lønnskostnader og en andel av direkte henførbare fellesutgifter.
Spesifikasjon av lønns- og personalkostnader
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i mill. kr)
2023
2022
1 477
1 644
1 705
1 531
236
286
296
245
259
264
272
266
148
160
165
152
2 120
2 354
Brutto lønns- og personalkostnader
2 438
2 194
-815
-864
-890
-840
1 305
1 490
1 547
1 354
1 569
1 649
1 718
1 635
Lån til ansatte
Ansatte i konsernet har lån på til sammen to million kroner per 31. desember 2023. Lånene nedbetales ved
trekk i lønn over en periode på inntil 2 år. Lånene er rentefrie for den ansatte. Rentefordelen av lån som
overstiger 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden, beskattes etter den til enhver tid gjeldende normalrentesats som
er gitt av myndighetene.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
108
Note 7 Pensjoner
Morselskapet og datterselskapene har pensjonsordninger som gir de ansatte rett til fremtidige pensjonsytelser i
form av ytelsesplaner og innskuddsplaner. Alle ytelsesplanene er lukket, og innskuddsplaner er konsernets
generelle pensjonsordning for alle nyansatte.
Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller krav i lov om obligatorisk tjenestepensjon. For de innskuddsbaserte
planene betaler konsernet et årlig bidrag til de ansattes pensjonsordning, og risikoen for fremtidig avkastning
ligger hos den enkelte ansatte. Pensjonen vil avhenge av de løpende innskuddenes størrelse og oppnådd
avkastning over tid. For de ytelsesbaserte planene har bedriften ansvaret for å yte en avtalt pensjon til den
ansatte i forhold til sluttlønn. Periodens kostnad viser de ansattes pensjonsopptjening av fremtidig avtalt
pensjon i regnskapsåret.
Vesentlige prinsipper
Innskuddsbasert pensjonsplan
I den innskuddsbaserte pensjonsplanen har foretaket ansvar for å yte et avtalt tilskudd til den ansattes
pensjonsbeholdning. Den fremtidige pensjonen er avhengig av bidragenes størrelse og avkastning på
pensjonssparingen. Når innskuddene er betalt, gjenstår ingen ytterligere betalingsforpliktelse knyttet til
tilskuddsordningen, og det foreligger ingen pensjonsforpliktelse å balanseføre. Pensjonskostnaden for
innskuddsplaner vil være lik periodens innskudd til de ansattes pensjonssparing.
AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning som blir regnskapsført som en innskuddsordning da den
ikke er allokerbar mellom de deltakende foretakene.
Ytelsesbasert pensjonsplan
I de ytelsesbaserte pensjonsplanene har foretaket gitt de ansatte rett til et fremtidig pensjonsnivå, normalt gitt i
prosent av sluttlønn ved pensjonstidspunktet. Foretaket har ansvaret for størrelsen på den fremtidige
pensjonsytelsen, og den økonomiske verdien av denne forpliktelsen må resultat- og balanseføres.
Den påløpte forpliktelsen beregnes etter en lineær opptjeningsmodell, og måles som nåverdien av den
estimerte fremtidige pensjonsutbetalingen som er opptjent på balansedagen. Den balanseførte
nettoforpliktelsen utgjør summen av påløpt pensjonsforpliktelse minus virkelig verdi av eventuelle tilknyttede
pensjonsmidler.
Endringer i forpliktelsen for ytelsesplaner som skyldes endringer i pensjonsplaner, resultatføres i sin helhet for
de endringene som gir en umiddelbar fripoliserett. Endringer i forpliktelsene og pensjonsmidlene som skyldes
endringer i og avvik mot beregningsforutsetninger er estimatavvik. Estimatavvik føres mot egenkapitalen
gjennom "øvrige resultatelementer" i perioden de oppstår. Diskonteringseffekten av pensjonsforpliktelsen og
forventet avkastning på pensjonsmidler presenteres netto under "Lønns- og personalkostnader" da dette gir
best informasjon knyttet til konsernets pensjonskostnader.
Nærmere informasjon om de enkelte pensjonsplanene
Innskuddsplaner
Ansatte i konsernet er i stor grad tilknyttet pensjonsordninger som er definert som innskuddsplaner. Vedtatt
innskuddsordning har et ytelsesnivå som er basert på maksimale innskuddssatser etter "Lov om
innskuddspensjon". Innskuddsplaner omfatter også pensjonsordninger som er felles for flere selskaper, hvor
pensjonspremien fastsettes uavhengig av demografisk profil i det enkelte selskap (flerforetaksplan).
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
109
Konsernet deltar i den private avtalefestete ordningen for førtidspensjonering (AFP-ordningen). Ordningen
innebærer at de ansatte får et tillegg på sin pensjon som en livsvarig ytelse. Ytelsen kan tas ut fra og med fylte
62 år, også samtidig ved å fortsette å stå i jobb. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning
som organiseres gjennom et felleskontor, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosentsats
av lønn. Premienivået i ordningen har økt årlig siden ordningen trådte i kraft og forventes å øke i årene som
kommer.
Ytelsesplaner
Konsernet har en lukket pensjonsordning som er klassifisert som fondsbaserte ytelsesplaner, i tillegg til lukkede
ytelsesplaner som dekkes over selskapenes drift. For ansatte i en viss aldersgruppe ble det ved overgang til
innskuddsplan etablert en kompensasjonsplan. Denne ordningen er en usikret ytelsesplan med årlig opptjening
frem til 67 år. Utbetalingen under kompensasjonsordningen skjer ved 67 år eller eventuelt ved tidligere
fratreden.
Enkelte av medlemmene i konsernledelsen har egne tilleggsavtaler, se note 23 Ytelser til ledelsen.
Netto pensjonsforpliktelse i balansen fremkommer etter korrigering for resultatføring av virkning av endringer i
estimater i øvrige resultatelementer. Netto pensjonsforpliktelser vises som Pensjonsforpliktelser. Når en ordning
har midler som er større en beregnet forpliktelse, vises netto pensjonsmidler som Pensjonsmidler.
Opptjente pensjonsrettigheter er i hovedsak sikret gjennom pensjonsordninger i Statnett SFs Pensjonskasse. I
tillegg har morselskapet førtidspensjonsforpliktelser som dekkes over driften.
Ansatte som forlater konsernet før pensjonsalder, mottar fripolise. Disse forvaltes av Statnett SFs
Pensjonskasse og Storebrand Livsforsikring AS. Fra tidspunkt for utstedelse av fripolisene er Statnett SF fritatt
for ytterligere forpliktelser overfor de ansatte som fripolisene gjelder. Midler og forpliktelser verdsettes på
tidspunkt for utstedelse av fripolisen, og skilles ut fra pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler.
Pensjonsforpliktelsen er beregnet av ekstern aktuar. Ved beregning av pensjonsforpliktelse er det tatt hensyn til
den arbeidsgiveravgift som foretaket må betale ved utbetaling av direkte pensjoner og ved innbetaling av
premier til fondsbaserte ordninger.
Forutsetninger ytelsesplaner
Konsernet tar utgangspunkt i Norsk Regnskapsstiftelses forutsetning for pensjonsberegninger og gjør egne
vurderinger på hvorvidt disse er aktuelle for konsernet.
Diskonteringsrenten blir fastsatt med utgangspunkt i obligasjonsrenter med fortrinnsrett (OMF). Statnett legger
til grunn at OMF-markedet representerer et tilstrekkelig dypt marked til å kunne brukes for beregning av
diskonteringsrenten.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
110
Pensjonskostnad
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i mill. kr)
2023
2022
97
111
Ytelsesordninger
112
98
139
128
Innskuddsordninger
134
144
23
25
Flerforetaksordninger
27
24
259
264
Pensjonskostnad
272
266
29
32
Arbeidsgiveravgift
33
30
288
296
Total pensjonskostnad inklusiv arbeidsgiveravgift
305
296
142
46
Endring i estimatavvik i øvrige resultatelementer
46
142
Nettoberegnet pensjonsforpliktelse
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i mill. kr)
2023
2022
2 731
2 809
Brutto pensjonsforpliktelse
2 810
2 741
-2 516
-2 656
Brutto pensjonsmidler
-2 657
-2 527
215
153
Netto pensjonsforpliktelse
153
214
-32
-117
Netto pensjonsmidler sikrede ordninger
-118
-33
247
270
Usikret pensjonsforpliktelse
270
247
215
153
Netto pensjonsforpliktelse
153
214
Sikrede og usikrede pensjonsforpliktelser
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i mill. kr)
2023
2022
Endring i brutto pensjonsforpliktelse
2 369
2 731
Brutto pensjonsforpliktelse 01.01.
2 732
2 375
109
99
Nåverdien av årets pensjonsopptjening
100
111
94
86
Rentekostnader av pensjonsforpliktelsen
86
95
250
-4
Estimatavvik
-4
250
-20
-24
Arbeidsgiveravgift av innbetalt premie
-24
-20
-71
-81
Utbetaling av pensjon / fripoliser
-81
-71
2 731
2 807
Brutto pensjonsforpliktelse 31.12.
2 810
2 741
Sikrede og usikrede pensjonsforpliktelser
Morselskap
Konsern
31.12.2022
31.12.2023
(Beløp i mill. kr)
31.12.2023
31.12.2022
Endring i brutto pensjonsmidler
2 317
2 607
Virkelig verdi på pensjonsmidler 01.01.
2 622
2 321
99
85
Faktisk renteinntekter på pensjonsmidler
85
99
108
-139
Estimatavvik
-139
108
165
171
Premieinnbetalinger
171
165
-81
-69
Utbetaling av pensjon / fripoliser
-69
-71
2 607
2 656
Virkelig verdi på pensjonsmidler 31.12.
2 671
2 622
215
-153
Netto pensjonsforpliktelse 31.12.
-153
214
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
111
Endring i estimatavvik
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i mill. kr)
2023
2022
-696
-282
Diskonteringsrente
-282
-696
-108
378
Renteinntekter på midler
378
-108
946
-50
Lønnsvekst inkludert pensjonsregulering*)
-50
946
142
46
Årets estimatavvik
46
142
* Effekt av endring pensjonsbestand inkl. sammen med Lønnsvekst og pensjonsregulering
Økonomiske/aktuarmessige forutsetninger morselskap og konsern
2023
2022
Diskonteringsrente foretaksobligasjoner (OMF)
3,10%
3,20%
Renteinntekter på pensjonsmidler
3,10%
3,20%
Forventet lønnsregulering
3,50%
3,75%
Forventet pensjonsregulering
3,25%
3,50%
Forventet regulering av grunnbeløp (G)
2,80%
2,75%
Dødelighetsgrunnlag*
K2013FT
K2013FT
Sensitivitetsanalyse
Tallene nedenfor viser et estimat for en potensiell effekt ved en endring i visse forutsetninger for ytelsesbaserte
pensjonsplaner. De følgende estimater og estimerte pensjonskostnader for 2023 er basert på fakta og
omstendigheter per 31. desember 2023. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene.
Sensitivitetsanalyse reduksjon (økning) av brutto pensjonsforpliktelse ved årets utgang
Morselskap
(Beløp i mill. kr, unntatt prosent)
245
6,4 %
Diskonteringsrente økning 0,5 prosent
245
6,4 %
-264
-1,1 %
Lønnsregulering økning 0,5 prosent
-264
-1,1 %
-265
-6,2 %
Pensjonsregulering økning 0,5 prosent
-265
-6,2 %
Prosentvis fordeling av pensjonsmidlene på investeringskategorier
morselskap og konsern pr 31.12.
2023
2022
Norske aksjer
10%
11%
Globale aksjer
23%
23%
Anleggsobligasjoner
7%
8%
Nordiske obligasjoner
13%
12%
Globale obligasjoner
26%
26%
Eiendom
9%
10%
Private equity
6%
1%
Pengemarked
4%
7%
Kontanter
2%
2%
Sum
100%
100%
Aktive personer i ytelsesordningen
Morselskap
2022
2023
2023
2022
792
786
Medlemmer i pensjonskassen
250
795
527
538
Herav pensjonister
539
528
265
248
Antall aktive personer i ytelsesordningen
789
267
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
112
Utbetalingsstrøm Statnett SF
Gjennomsnittlig vektet løpetid for pensjonsforpliktelsen, knyttet til hovedordningen i Statnett SF, er beregnet til
12 år basert på pensjonsforutsetningene per 31. desember 2023. Statnett SFs Pensjonskasse sammenstiller
ikke pensjonsmidler mot forfallsstruktur på pensjonsforpliktelsen i ordningene slik de foreligger per 31.
desember 2023.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
113
Note 8 Varige driftsmidler og immaterielle
eiendeler
Varige driftsmidler omfatter ledningsanlegg, stasjonsanlegg, bygninger, grunn og IKT-utstyr med mer som er
nødvendige for konsernets virksomhet. Immaterielle eiendeler er i hovedsak egenutviklet programvare og er lagt
i kategorien "IKT" i tabellene under. Goodwill utgjør kun et lite beløp og er lagt i kategorien "øvrig".
Vesentlige prinsipper
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler balanseføres til kostpris med fratrekk for akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger.
Kostpris omfatter innkjøpspris, inklusive ikke-refunderbare skatter og avgifter ved kjøp, direkte henførbare
kostnader til å bringe driftsmiddel til sted og tilstand for tiltenkt bruk med fradrag for eventuelle rabatter. Direkte
henførbare kostnader omfatter for eksempel lønn, montering og installasjon, leveringskostnader,
byggelånsrenter, dokumentavgift og transaksjonskostnader. Engangserstatninger i forbindelse med grunnerverv
og lignende inkluderes i kostpris på driftsmiddelet. Løpende erstatninger utgjør mindre beløp og resultatføres i
det året hvor erstatningen utbetales.
Avskrivningene reduserer balanseført verdi av varige driftsmidler, eksklusive tomter, til estimert restverdi ved
utløpet av estimert utnyttbar levetid. Driftsmidlene avskrives lineært fra det tidspunkt driftsmidlene var klare til
bruk. Tilsvarende gjelder også driftsmidler anskaffet fra andre netteiere. Vesentlige komponenter av et
driftsmiddel avskrives hver for seg. Vesentligheten vurderes ut fra komponentenes kostpris i forhold til hele
driftsmiddelets kostpris.
Verdi av utført arbeid og anlegg overføres fra anlegg under utførelse til varige driftsmidler når anlegget er klart
for bruk. I prosjekter hvor det er vesentlige komponenter som er klare til bruk på ulike tidspunkt, overføres de
ferdigstilte komponentene til varige driftsmidler ettersom de er klare. Kriteriene for når en komponent anses som
klart til bruk, er beskrevet i note 9: Anlegg under utførelse.
Estimater på kostnader til fjerning av varige driftsmidler innregnes som en del av anskaffelseskostnaden på det
tidspunktet konsernet anser å ha en juridisk eller faktisk forpliktelse til fjerning. Estimatet vurderes til nåverdien
av de utgiftene som forventes å påløpe på det fremtidige tidspunktet. Den årlige rentekostnaden som følge av at
forpliktelsen er ett år nærmere oppgjør, kostnadsføres. Estimatet kan senere bli endret som følge av endring i
estimat for utgiftens størrelse, endring i forventet tidsplan og/eller endring i diskonteringsrente. Endringene
regnskapsføres som økning eller reduksjon av balanseført verdi på driftsmiddelet. Dersom eventuell reduksjon
er større enn balanseført verdi av driftsmiddelet, resultatføres det overskytende.
Vedlikeholdskostnader resultatføres når de påløper.
Avskrivninger
Avskrivninger er basert på ledelsens vurdering av utnyttbar levetid for varige driftsmidler. Vurderingene kan
endres, blant annet på grunn av teknologisk utvikling og historisk erfaring. Dette kan medføre endringer i
estimert utnyttbar levetid og dermed avskrivninger. Teknologisk utvikling er vanskelig å forutse, og ledelsens
syn på hvor hurtig endringene vil komme, kan endres over tid. Hvis forventningene endres vesentlig, vil
avskrivningene justeres med effekt på fremtidige perioder. Estimert utnyttbar levetid, avskrivningsmetode og
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
114
restverdi vurderes minst en gang per år. Restverdien anslås til null ved utløp av utnyttbar levetid for de fleste
eiendeler.
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler måles ved førstegangsinnregning til anskaffelseskost. I senere perioder regnskapsføres
immaterielle eiendeler til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte amortiseringer og nedskrivninger. Immaterielle
eiendeler med bestemt levetid amortiseres over utnyttbar levetid som vurderes minst en gang i året.
Immaterielle eiendeler amortiseres lineært siden dette best reflekterer forbruket av eiendelene.
Generelle prinsipper
Bruksrettseiendeler
Bruksretteiendeler presenteres som en del av varige driftsmidler, det vil si innenfor samme regnskapspost som
tilsvarende underliggende eiendeler ville blitt presentert dersom de var eid.
Ved førstegangs balanseføring av leieavtaler innregnes bruksrettseiendeler til en verdi av beregnet
leieforpliktelse med påslag av tilbakeføringsforpliktelser ved utløp av leieperiode, samt vesentlige utgifter
tilknyttet etableringen av leieavtalen.
Etter førstegangsinnregning av bruksrettseiendeler måles disse til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte
avskrivninger og nedskrivninger. Avskrivninger skjer etter lineær metode i løpet av leieperioden.
Bruksrettseiendeler justeres med eventuelle nye målinger av leieforpliktelser. Statnett har valgt å benytte
unntaksregelen ved at kortsiktige leieavtaler med varighet under 12 måneder og leieavtaler med underliggende
lav underliggende verdi kostnadsføres løpende. Der det i leieavtaler inngår tjenesteelementer, velger Statnett å
separere verdien av tjenesteelementene slik at disse ikke inngår i verdier innregnet til balansen.
Forskning og utvikling
Utgifter til forskning kostnadsføres løpende.
Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og
kommersielt gjennomførbart og konsernet har tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen. Utgifter som
balanseføres inkluderer materialkostnader, direkte lønnskostnader og en andel av direkte henførbare
fellesutgifter. Balanseførte utviklingskostnader føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av-
og nedskrivninger. Balanseførte utviklingskostnader avskrives lineært over eiendelens estimerte utnyttbare
levetid.
Vurdering av utnyttbar levetid og klimarisiko
For årlig vurdering av utnyttbar levetid samt konsekvenser av klimarisiko knyttet til anleggene vises det til note 3
Regnskapsestimater og klimarisiko for nærmere beskrivelse.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
115
Morselskapet
(Beløp i mill. kr)
Luftlinjer
Jord- og
sjøkabler
Apparat-
anlegg
Kontroll-
og hjelpe-
anlegg
IKT
Bygninger
og grunn
Øvrig
Sum
Anskaffelseskost 01.01.22
24 441
11 987
18 003
5 193
5 918
16 105
2 486
84 133
Tilgang anskaffelseskost
1 293
667
647
423
570
1 295
94
4 989
Avgang anskaffelseskost
-261
-17
-292
-68
-49
-19
-767
-1 474
Anskaffelseskost 01.01.23
25 473
12 636
18 358
5 547
6 438
17 381
1 814
87 648
Tilgang anskaffelseskost
1 531
224
1 292
420
896
1 573
156
6 092
Avgang anskaffelseskost
-10
-25
-41
-4
-90
-17
-36
-223
Anskaffelseskost 31.12.23
26 993
12 836
19 610
5 963
7 244
18 937
1 934
93 517
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 01.01.22
6 764
1 931
4 746
2 139
3 455
2 976
1 632
23 643
Avskrivninger og amortiseringer
486
316
494
289
642
506
92
2 825
Avgang avskrivninger og
amortiseringer
-213
-3
-194
-42
-47
-12
-516
-1 028
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 01.01.23
7 036
2 244
5 046
2 386
4 050
3 471
1 207
25 440
Avskrivninger og amortiseringer
501
330
500
293
690
518
104
2 937
Avgang avskrivninger og
amortiseringer
-4
-3
-25
-3
-90
-15
-34
-173
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 31.12.23
7 534
2 571
5 521
2 676
4 650
3 974
1 278
28 204
Balanseført verdi 31.12.22
18 437
10 392
13 312
3 162
2 389
13 910
607
62 208
Balanseført verdi 31.12.23
19 460
10 265
14 088
3 287
2 594
14 963
655
65 313
Herav immaterielle eiendeler
Balanseført verdi 31.12.22
-
-
-
-
1 308
-
19
1 327
Balanseført verdi 31.12.23
-
-
-
-
1 341
-
23
1 363
Herav bruksrettseiendeler
Balanseført verdi 31.12.22
-
-
-
-
190
229
-
419
Balanseført verdi 31.12.23
-
-
-
-
174
221
-
395
Herav fremtidig fjerning av
anlegg
Balanseført verdi 31.12.22
78
65
82
-
-
-
2
227
Balanseført verdi 31.12.23
101
48
184
-
-
-
2
335
Anskaffelseskostnad for varige
driftsmidler som er fullt ut avskrevet,
men som fortsatt er i bruk
293
203
947
945
2 943
474
885
6 691
Avskrivningssatser (lineære)
0
2-7%
2-5%
3-13%
5-33%
0-7%
0-33%
Kjøp av nettanlegg
Tilganger i 2023 inkluderer kjøp av nettanlegg etter føringene i tredje energimarkedspakke for 138 mill. kroner.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
116
Konsern
(Beløp i mill. kr)
Luftlinjer
Jord- og
sjøkabler
Apparat-
anlegg
Kontroll-
og hjelpe-
anlegg
IKT
Bygninger
og grunn
Øvrig
Sum
Anskaffelseskost 01.01.22
24 685
17 438
19 346
5 300
6 608
16 985
2 564
92 924
Tilgang anskaffelseskost
1 293
655
644
422
625
1 305
94
5 038
Avgang anskaffelseskost
-261
-17
-292
-68
-49
-19
-767
-1 474
Anskaffelseskost 01.01.23
25 744
17 858
19 828
5 759
7 185
18 224
1 892
96 490
Tilgang anskaffelseskost
1 531
223
1 292
420
1 090
1 573
156
6 284
Avgang anskaffelseskost
-10
-25
-41
-4
-90
-17
-36
-223
Anskaffelseskost 31.12.23
27 265
18 057
21 079
6 176
8 188
19 780
2 012
102 55
7
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 01.01.22
6 774
2 250
4 861
2 169
3 665
3 025
1 673
24 418
Avskrivninger og amortiseringer
495
419
481
319
726
513
92
3 046
Avgang avskrivninger og
amortiseringer
-213
-3
-194
-42
-47
-12
-516
-1 028
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 01.01.23
7 056
2 665
5 148
2 446
4 345
3 527
1 248
26 437
Avskrivninger og amortiseringer
506
461
531
306
796
532
105
3 237
Avgang avskrivninger og
amortiseringer
-4
-3
-25
-3
-90
-15
-34
-173
Akkumulerte avskrivninger og
amortiseringer 31.12.23
7 558
3 123
5 654
2 750
5 060
4 049
1 308
29 501
Balanseført verdi 31.12.22
18 688
15 192
14 680
3 313
2 840
14 698
643
70 054
Balanseført verdi 31.12.23
19 707
14 933
15 426
3 426
3 129
15 732
704
73 056
Herav immaterielle eiendeler
Balanseført verdi 31.12.22
-
-
-
-
1 736
-
72
1 807
Balanseført verdi 31.12.23
-
-
-
-
1 862
-
75
1 937
Herav bruksrettseiendeler
Balanseført verdi 31.12.22
-
-
-
-
190
229
-
419
Balanseført verdi 31.12.23
-
-
-
-
174
221
-
395
Herav fremtidig fjerning av
anlegg
Balanseført verdi 31.12.22
78
65
82
-
-
-
2
227
Balanseført verdi 31.12.23
101
48
184
-
-
-
2
335
Anskaffelseskostnad for varige
driftsmidler som er fullt ut avskrevet,
men som fortsatt er i bruk
293
203
947
945
2 960
474
886
6 709
Avskrivningssatser (lineære)
0
2-7%
2-5%
3-13%
5-33%
0-7%
0-33%
Utgifter til forskning og utvikling
Forsknings- og utviklingsaktiviteter som er gjennomført og ikke tilfredsstiller kravene for balanseføring i 2023 og
2022, er kostnadsført med henholdsvis 35 mill. kroner og 41 mill. kroner.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
117
Note 9 Anlegg under utførelse
Statnett er i gang med betydelige investeringer. I stor grad skjer det via egenregiprosjekter som balanseføres
som anlegg under utførelse inntil driftsmidlet er klart til bruk.
Vesentlige prinsipper
Anlegg under utførelse balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for eventuelle nedskrivinger. Anlegg under
utførelse blir ikke avskrevet.
Utbyggingsprosjekter starter med en mulighets- og alternativsstudie. Resultatføring opphører og balanseføring
starter når konklusjonen fra studien foreligger og løsningsvalg for utbyggingen er gjort. På dette tidspunktet er
konsesjon ikke oppnådd, og endelig investeringsbeslutning er ikke fattet. Erfaringer i Statnett viser at det er
overveiende sannsynlig at prosjektet blir gjennomført hvis det først er gjort et løsningsvalg for utbyggingen. Hvis
det ikke lenger vurderes som sannsynlig at prosjektet vil bli gjennomført, nedskrives den balanseførte
prosjektverdien.
Påløpte kostnader i utbyggingsprosjekter innregnes basert på fremdriften i prosjektet. Vurdering av fremdrift vil
blant annet være basert på utøvelse av skjønn, herunder vurderinger av om prosjektaktivitetene kvalifiserer til
balanseføring eller om Statnett har overtatt risiko og kontroll av prosjektleveranser. Det vurderes løpende om
konsesjonsforhold eller andre årsaker betinger hel eller delvis nedskrivning av påløpte prosjektkostnader.
Vurderingen gjøres per prosjekt.
Låneutgifter knyttet til egne anlegg under utførelse balanseføres som kapitaliserte byggelånsrenter. Rentene
beregnes ut fra en gjennomsnittlig innlånsrente og investeringens omfang, da finansieringen ikke er identifisert
spesifikt til det enkelte prosjekt.
Når anlegg under utførelse er klar til bruk, omklassifiseres anlegg under utførelse til varige driftsmidler eller
immaterielle eiendeler. Klar for bruk innebærer at eiendelen er på det stedet og i den standen som er nødvendig
for at den skal kunne virke slik den var tiltenkt av ledelsen. For nettanlegg betyr klar for bruk at nettanlegget er
klart til å tas i bruk i strømnettet.
Spesifikasjon av årets endringer i anlegg under utførelse
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i mill.kr)
2023
2022
6 108
6 131
Anskaffelseskost 1. januar
6 291
6 197
4 661
5 779
Tilgang
5 829
4 789
189
249
Kapitaliserte byggelånsrenter
249
189
-4 803
-5 816
Overført til varige driftsmidler og andre immaterielle
eiendeler
-5 991
-4 859
-24
-58
Nedskriving
-58
-24
6 131
6 286
Anskaffelseskostnad 31. desember
6 320
6 291
6 131
6 286
Anlegg under utførelse 31. desember
6 320
6 291
Gjennomsnittlig kapitaliseringssats som er benyttet for å fastsette beløpet for
låneutgifter som kan kapitaliseres:
2023
2022
4,28%
2,41%
Kontraktsmessige bindinger
Sum kontraktsmessige bindinger per 31. desember 2023 er 4,9 mrd. kr. Summen gjelder gjenværende
kontraktsmessige forpliktelser i utbyggingsprosjekter.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
118
Note 10 Finansinntekter og finanskostnader
Finansinntekter og finanskostnader består i hovedsak av renteinntekter og rentekostnader knyttet til konsernets
finansiering. Videre inngår andre finansposter som ikke kan knyttes til operasjonelle forhold.
Generelle prinsipper
Renteinntekter og rentekostnader på lån og fordringer er beregnet etter effektiv rentemetode og regnskapsføres
når de er opptjent/påløpt.
Renteinntekter, urealiserte og realisert verdiendringer på Markedsbaserte verdipapirer presenteres netto som
Netto gevinst/tap markedsbaserte verdipapirer.
Rentekostnader knyttet til estimerte fremtidige fjerningsforpliktelser presenteres som en del av Rentekostnader.
Renteelementet i fjerningsforpliktelser er nærmere forklart i note 24 Andre forpliktelser.
Rentekostnader knyttet til anlegg under utførelse balanseføres sammen med anlegget, se note 9 Anlegg under
utførelse.
Valutagevinster eller tap som oppstår fra operasjonelle eiendeler og gjeld, samt sikring av slike, klassifiseres
som andre driftskostnader, se note 27 Andre driftskostnader. Urealisert valutagevinst eller -tap knyttet til sikring
av lån presenteres netto som verdiendring derivater. Andre valutaeffekter presenteres netto som
valutainntekt/valutakostnad.
Renteelementet i pensjonskostnadene inngår i lønnskostnaden, se note 7 Pensjoner.
Spesielt for konsernet:
Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden for konsernet. Resultatandeler i
tilknyttede selskaper presenteres netto som Netto finansinntekt tilknyttede selskap eller Netto finanskostnad
tilknyttede selskap. Se for øvrig note 20 Investeringer i datterselskaper, felleskontrollerte og tilknyttede
selskaper.
Spesielt for morselskapet:
Investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper regnskapsføres etter kostmetoden i morselskapet.
Konsernbidrag og utbytte fra tilknyttede selskaper og datterselskaper resultatføres som finansinntekt i den grad
utbytte og konsernbidrag ligger innenfor opptjente resultater i eierperioden. Konsernbidrag og utbytte
regnskapsføres i det året det er vedtatt. Nedskrivning og tilbakeført nedskrivning av aksjer i datterselskap og
gevinst/tap ved salg av aksjer i datterselskap presenteres som Netto finansinntekter fra konsernselskap eller
som netto finanskostnad konsern.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
119
Spesifikasjon av finansinntekter og finanskostnader
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i mill.kr)
2023
2022
Finansinntekter
124
157
Mottatt konsernbidrag og utbytte fra datterselskap
-
-
7
14
Netto finansinntekt tilknyttede selskap
17
5
146
245
Renteinntekter fra konsernselskap
-
-
99
162
Øvrige renteinntekter
169
100
21
90
Netto gevinst/tap markedsbaserte verdipapirer
107
20
58
-
Annen finansinntekt
-76
55
456
668
Sum finansinntekter
217
180
Finanskostnader
5
15
Rentekostnader konsernselskap
-
-
1 134
2 190
Øvrige rentekostnader
2 191
1 133
-176
-249
Kapitaliserte byggelånsrenter
-249
-176
6
42
Netto valutakostnad
41
5
21
140
Annen finanskostnad
50
21
989
2 139
Sum finanskostnader
2 032
983
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
120
Note 11 Kundefordringer og andre kortsiktige
fordringer
Noten viser kundefordringer og andre kortsiktige fordringer knyttet til konsernets operasjonelle virksomhet.
Andre kortsiktige fordringer kan være både rentebærende og ikke rentebærende.
Generelle prinsipper
Kundefordringer er innregnet og presentert til opprinnelig fakturabeløp (transaksjonsprisen) på
faktureringstidspunktet. Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer måles deretter til amortisert kost ved
bruk av effektiv rentemetode. Det er sett bort fra renteelementet, siden dette anses å være uvesentlig for
konsernets kundefordringer og andre kortsiktige fordringer.
Nedskrivning for verdifall
Verdifall på kundefordringer og andre kortsiktige fordringer vurderes løpende. Nedskrivning for tap på
kundefordringer følger forenklet metode og måles til et beløp som tilsvarer forventet kredittap i levetiden.
Tapsavsetning foretas dersom tapspotensialet er vesentlig, og det anses som svært sannsynlig at fordringen
ikke vil innfris. Fordringen nedskrives direkte dersom forsøk på inndriving av fordringen ikke har ført frem og det
foreligger objektive kriterier på at det har inntruffet tapsutløsende hendelser som kan måles pålitelig og vil
påvirke betalingen av fordringen.
Andre kortsiktige fordringer består i hovedsak av opptjente flaskehalsinntekter samt forskuddsbetalinger. Ved
førstegangsinnregning innregnes forventet kredittap fra potensielle misligholdshendelser innenfor 12 måneder.
Det foretas en løpende vurdering av de enkelte eiendelenes kredittrisiko. Dersom det vurderes å være vesentlig
økning i forventet kredittap, vil det foretas tapsavsetning basert på alle forventede tap for alle
misligholdshendelser innenfor fordringens levetid.
Spesifikasjon av kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i mill. kr)
2023
2022
515
378
Kundefordringer
391
516
316
300
Kortsiktige lån til konsernselskaper
-
-
1 747
1 098
Andre kortsiktige fordringer
830
1 414
2 578
1 776
Sum kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
1 221
1 930
Spesifikasjon av aldersfordelte kundefordringer 31.12.2023
(Beløp i mill. kr)
Ikke
1-30
dager
31-60
dager
61-90
dager
Over 90
dager
Sum
kunde-
fordringer
Morselskap
319
58
0
-
1
378
Konsern
292
98
0
-
1
391
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
121
Vurdering av verdifall
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer utgjør en forholdsvis liten del av konsernets balanse, og feil i
vurdering av kundenes/gjeldshavernes betalingsevne vil normalt ikke innebære vesentlige feil i regnskapet. En
vesentlig del av konsernets inntekter er knyttet til egne nettavtaler med nettkundene om tilknytning og bruk av
transmisjonsnettet. Strenge sanksjonsmuligheter og muligheter for å kreve sikkerhetsstillelse innebærer at
risikoen for tap på disse kundefordringene anses å være svært lav. For øvrige kundefordringer foretas særskilt
vurdering av vesentlige poster som har forfalt.
Per 31. desember 2023 er det i konsernregnskapet ikke avsatt for tap på kundefordringer og andre kortsiktige
fordringer. I morselskapet er det heller ingen avsetning for tap per 31. desember 2023.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
122
Note 12 Markedsbaserte verdipapirer
Noten viser hvor stor del av konsernets overskuddslikviditet som er plassert i markedsbaserte verdipapirer.
Vesentlig
prinsipp
Markedsbaserte verdipapirer som er del av en handelsportefølje og gjeldsinstrumenter som holdes for å motta
kontantstrømmer utover hovedstol og renter klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultat.
Markedsbaserte verdipapirer er regnskapsført til virkelig verdi etter verdsettelsesnivå 1 fordi verdipapirene er
notert på børs og fritt omsettelige. Se beskrivelse av målehierarkiet i note 1 Overordnet informasjon og grunnlag
for utarbeidelse av regnskapet.
Markedsbaserte verdipapirer
Morselskap
Konsern
Anskaffelseskost
Balanseført verdi
(Beløp i mill. kr)
Anskaffelseskost
Balanseført verdi
Obligasjoner og rentefond
1 341
1 352
Norske rente - og
pengemarkedsfond
1 758
1 780
1 341
1 352
Sum obligasjoner og
rentefond
1 758
1 780
Aksjefond
-
-
Norske aksjefond
18
38
-
-
Utenlandske aksjefond
21
38
-
-
Sum aksjefond
38
76
1 341
1 352
Sum markedsbaserte
verdipapirer
1 796
1 855
.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
123
Note 13 Betalingsmidler
Noten viser konsernets beholdninger av kontanter og bankinnskudd.
Generelle prinsipper
Betalingsmidler består av kontanter og bankinnskudd. Bankinnskudd vil inkludere eventuelle innskudd under
CSA-avtaler (Credit Support Annex) som kan disponeres fritt av konsernet. Bundne midler er midler som i
begrenset grad er disponible for konsernet. Bundne midler knytter seg til skattetrekk, depot ved krafthandel og
ansvarlig kapital ved balanseavregningen.
Spesifikasjon av betalingsmidler
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i mill.kr)
2023
2022
815
1 301
Bankinnskudd
1 392
887
1 617
1 249
Bundne midler
1 252
1 619
2 432
2 550
Sum betalingsmidler
2 644
2 507
.
Ubenyttede trekkrettigheter på 8 000 mill. kroner og et uopptrukket lån på 130 mill. euro er ikke inkludert i
betalingsmidler.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
124
Note 14 Finansielle anleggsmidler
Noten viser finansielle poster av langsiktig karakter og omfatter både rentebærende og ikke rentebærende
poster.
Generelle prinsipper
Finansielle anleggsmidler forventes ikke å bli realisert innen ett år fra balansedagen. Langsiktige fordringer og
langsiktige lånefordringer mot konsernselskap innregnes til virkelig verdi på avtaletidspunktet med tillegg av
eventuelle transaksjonskostnader. Disse måles senere til amortisert kost ved bruk av forenklet effektiv
rentemetode. Aksjer som ikke er del av handelsportefølje, regnskapsføres til virkelig verdi over resultat.
Nedskrivning for verdifall
Verdifall for langsiktige fordringer og langsiktige lånefordringer mot konsernselskap vurderes løpende.
Tapsavsetning foretas ved vesentlig økning i forventet kredittrisiko med et beløp tilsvarende forventet tap i
levetiden.
Spesifikasjon av finansielle anleggsmidler
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i mill.kr)
2023
2022
47
62
Langsiktige fordringer
60
45
4 490
3 904
Langsiktige lånefordringer mot konsernselskaper
-
-
75
75
Ansvarlig kapital i Statnett SFs Pensjonskasse
75
75
3
3
Aksjer og andeler
3
3
4 615
4 044
Sum finansielle anleggsmidler
138
122
.
Ansvarlig kapital i Statnett SFs Pensjonskasse er innregnet til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet. Aksjer
og andeler er regnskapsført til virkelig verdi etter verdsettelsesnivå 3, se beskrivelse av målehierarkiet i note 1
Overordnet informasjon og grunnlag for utarbeidelse av regnskapet.
Det har ikke vært overføringer mellom de ulike nivåene i 2022 eller i 2023. Det er ingen endringer i nivå 3 i 2022
eller i 2023.
Langsiktige lånefordringer mot konsernselskap utgjør en vesentlig del av finansielle anleggsmidler.
Misligholdsrisikoen for disse lånene anses som svært lav både på kort og lang sikt, blant annet på grunn av
selskapenes forsvarlige egenkapital, tilknytningen til regulert virksomhet, herunder leveranser til morselskapet,
samt finansieringsavtaler og garantier hos morselskapet.
Langsiktige fordringer utgjør en uvesentlig del av morselskapets balanse. Verdifall vurderes løpende, og ved
vesentlig endring i fordringenes kredittrisiko vil det avsettes for tap.
Basert på vurderinger ved årets utgang er det ikke foretatt tapsavsetninger av langsiktige fordringer eller lån til
datterselskaper per 31. desember 2023.
Det antas å være en uvesentlig forskjell mellom balanseført og virkelig verdi for finansielle anleggsmidler.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
125
Note 15 Derivater og sikringsbokføring
Noten beskriver hvilke risikoeksponeringer konsernet sikrer seg mot ved hjelp av derivater hvor kriteriene for
sikringsbokføring oppfylles. Beskrivelsen omfatter hvordan risikoeksponeringer oppstår, hvilke derivater som
anvendes som sikringsinstrument og konsernets sikringspolicy ved bruk av derivater. Informasjon og tabeller vil
være lik for morselskap og konsern da det kun er morselskapet som benytter seg av finansielle derivater og
sikringsbokføring.
Beskrivelse av risikoeksponering som sikres og oppfyller kriteriene til
sikringsbokføring
Valutarisiko
Valutarisiko er risikoen for at svingninger i valutakursen fører til endringer i Statnetts resultat og balanse.
Valutarisiko oppstår når konsernet har inntekter eller utgifter, tar opp lån, har bankinnskudd eller foretar
plasseringer i verdipapirer i utenlandsk valuta
.
Også ved anskaffelser i investeringsprosjektene kan Statnett bli
eksponert for valutarisiko i anskaffelseskontraktene. Større anskaffelseskontrakter inngås i norske kroner.
Konsernets finanspolicy gir konsernet nærmere rammer for sikring av valutarisiko for lån og for store
anskaffelseskontrakter
Renterisiko
Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom låneporteføljen, likviditetsbeholdningen, plasseringer i rente- og
pengemarkedsfond, samt finansielle derivatkontrakter. Renterisikoen knyttet til låneporteføljen sikres med
rentebytteavtaler. Renter på lån kan sikres både fra fast til flytende rente og fra flytende til fast rente. Det er
etablert rammer som gir retningslinjer for hvor stor andel av Statnetts lån som skal ha flytende rente og som
fastsetter kriteriene for hvordan renten på lån sikres.
Vesentlige regnskapsprinsipper
Konsernet benytter reglene for sikringsbokføring når derivater benyttes for å sikre rente- og valutarisiko, og når
kriteriene for sikringsbokføring etter IFRS 9 er oppfylt.
Derivater førstegangsinnregnes til virkelig verdi på datoen for inngåelse av avtalen og verdsettes deretter
løpende til virkelig verdi. I regnskapet klassifiseres derivater med positiv verdi som eiendeler og derivater med
negativ verdi som gjeld. Endring i virkelig verdi og gevinst/tap ved realisasjon resultatføres løpende når derivatet
ikke inngår i en sikringsrelasjon som tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring. Innebygde valutaderivater i
større anskaffelseskontrakter skilles ut og måles separat. Derivater som sikrer konsernets lån (rentederivater),
er klassifisert som rentebærende, og derivater som sikrer valutarisiko i anskaffelser (valutaderivater), er
klassifisert som ikke rentebærende. Derivatavtaler regnskapsføres og presenteres hver for seg. Derivater som
forfaller innen 12 måneder, klassifiseres som kortsiktige, mens derivater som forfaller senere enn 12 måneder,
klassifiseres som langsiktige.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
126
Spesifikasjon av derivater
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i mill. kr)
2023
2022
3 333
4 360
Derivater, rentebærende
4 360
3 333
-
-
Derivater, ikke rentebærende
-
-
3 333
4 360
Sum derivater, anleggsmidler
4 360
3 333
13
397
Derivater, rentebærende
397
13
-
-
Derivater, ikke rentebærende
-
-
13
397
Sum derivater, omløpsmidler
397
13
3 346
4 757
Sum derivater, eiendeler
4 757
3 346
838
863
Derivater, rentebærende
863
838
-
-
Derivater, ikke rentebærende
-
-
838
863
Sum derivater, langsiktig gjeld
863
838
226
-
Derivater, rentebærende
-
226
-
-
Derivater, ikke rentebærende
-
-
226
-
Sum derivater, kortsiktig gjeld
-
226
1 064
863
Sum derivater, gjeld
863
1 064
2 281
3 894
Sum derivater, netto eiendel (+) / gjeld (-)
3 894
2 281
Derivater måles til virkelig verdi etter verdsettelsesnivå 2. Se beskrivelse av målehierarkiet i note 1 Overordnet informasjon
og grunnlag for utarbeidelse av regnskapet.
Beskrivelse av derivater som anvendes i sikringsforhold
Konsernet benytter ulike typer derivater og strategier for å håndtere valutarisikoen og renterisikoen som oppstår
ved opptak av lån og i anskaffelseskontrakter i annen valuta. Rentebytteavtaler eller kombinerte valuta- og
rentebytteavtaler benyttes for håndtering av valuta- og/eller renterisiko i lånekontrakter. For
anskaffelseskontrakter kan det benyttes valutaterminkontrakter.
Konsernet benytter følgende typer sikringsforhold
Virkelig-verdi sikringer
Virkelig
-
verdi
sikring defineres som sikring av eksponeringen for endringer i virkelig verdi av en innregnet
eiendel, forpliktelse eller en bindende avtale som kan henføres til en bestemt risiko og som kan påvirke
resultatet. Endring av virkelig verdi på derivatet som er utpekt som sikringsinstrument resultatføres løpende.
Endring i virkelig verdi på sikringsobjektet resultatføres tilsvarende på samme regnskapslinje. For virkelig-verdi
sikringer av objekter som regnskapsføres til amortisert kost, amortiseres verdiendringen i resultatregnskapet
over den gjenværende perioden til forfall.
For lån som er sikret med rentebytteavtaler eller kombinerte rente- og valutabytteavtaler, sammenfaller sentrale
vilkår slik at det er fullstendig samsvar mellom kontantstrømmer i sikringsobjekt og sikringsinstrument. Til tross
for sammenfallende vilkår og kontantstrømmer, vil det som følge av basis-spread i sikringsinstrumenter som
sikrer forholdet mellom ulike valutaer oppstå verdiendringer som skyldes den kontinuerlige endringen i basis-
spread i derivatkontrakter mellom de aktuelle valutaene. Den ne urealiserte verdiendringen underveis i
sikringsforholdet påvirker kun sikringsinstrumentet og medfører dermed en ineffektivitet i sikringen som
resultatføres løpende. Det er kostnadsført 90 mill
.
kroner i slik ineffektivitet i virkelig-verdi sikringene i 2023.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
127
I tilfeller hvor vesentlige anskaffelseskontrakter ikke er inngått i konsernets funksjonelle valuta, kan det
gjennomføres virkelig-verdi sikring av slike kontrakter ved bruk av valutaterminer. Virkelig verdi beregnes både
for sikringsinstrument og sikringsobjekt. Ulike forfallstidspunkt på sikringsinstrument og sikringsobjekt og
rullering av sikringsinstrument vil medføre ineffektivitet som regnskapsføres i resultat som Andre
driftskostnader. Realiserte effekter av sikringen for sikringsinstrument og sikringsobjekt påvirker resultatet i
samme periode.
Konsernet avbryter virkelig verdisikring dersom:
1. Sikringsinstrumentet er forfalt, solgt, terminert eller utøvd
2. Sikringen ikke oppfyller vilkårene for sikringsbokføring
3. Konsernet av andre grunner anser det hensiktsmessig å oppheve sikringsforholdet
Skulle en sikringsrelasjon opphøre, vil verdiendringen på sikringsobjektet som er regnskapsført i balansen
amortiseres over gjenværende levetid ved bruk av effektiv rentemetode.
Kontantstrømsikring
Kontantstrømsikring er sikring av eksponeringen for variabilitet i kontantstrømmer som kan henføres til en
bestemt risiko tilknyttet hele eller en bestanddel av en innregnet eiendel eller forpliktelse
,
sannsynlig forventet transaksjon som kan påvirke resultatet.
Alle derivater utpekt som sikringsinstrumenter i kontantstrømsikringer er regnskapsført til virkelig verdi i
balansen. Effekten regnskapsføres som sikringsreserve i egenkapitalen. Den effektive delen av endringer i
virkelig verdi på sikringsinstrumentet regnskapsføres som øvrig resultatelement, og reklassifiseres til resultat
ved gjennomføring av transaksjonen som derivatet sikrer, og presenteres på samme linje som den sikrede
transaksjonen. Ineffektivitet i kontantstrømsikringen resultatføres løpende i den grad den akkumulerte
verdiendringen for sikringsinstrumentet overstiger den for sikringsobjektet (oversikring). Hvis den forventede
fremtidige transaksjonen ikke lenger forventes gjennomført, blir beløp som tidligere er ført som øvrig
resultatelement, ført som finansinntekt eller -kostnad. Hvis sikringsinstrumentet utløper eller selges, termineres
eller utøves, eller Statnett velger å oppheve sikringsforholde t, til tross for at den sikrede transaksjonen forventes
å inntreffe, forblir akkumulerte gevinster eller tap som øvrig resultatelement og regnskapsføres i
resultatregnskapet og ut av egenkapitalen når transaksjonen gjennomføres, slik at sikringsinstrument og
sikringsobjekt påvirker resultatet i samme periode. Dersom den sikrede transaksjonen ikke lenger forventes å
inntreffe, resultatføres akkumulerte urealiserte gevinster eller tap på sikringsinstrumentet umiddelbart.
Økonomisk sikring – derivater som ikke inngår i regnskapsmessig sikring
Statnett har både rentebytteavtaler og valutaterminer som ikke kvalifiserer til sikringsbokføring i henhold til
IFRS. Slike derivater måles til virkelig verdi, og alle verdiendringer innregnes i resultatet som Finansinntekter
eller -kostnader. Denne typen derivater er omtalt som "frittstående" derivater.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
128
Beregning av virkelig verdi
Valutaterminer er målt til virkelig verdi basert på observert terminkurs på kontrakter med tilsvarende løpetid på
balansedagen. Virkelig verdi for rente- og valutabytteavtaler er nåverdien av fremtidige kontantstrømmer
beregnet ut fra observerte markedsrenter og valutakurser på balansedagen. Virkelig verdi av rene
rentebytteavtaler beregnes som nåverdien av fremtidige kontantstrømmer ut fra observerbare markedsrenter på
balansedagen. Konsernet har siden 2020 benyttet markedsdata fra Bloomberg for å beregne virkelig verdi av
rente- og valutabytteavtaler og rene rentebytteavtaler. At markedsdata hentes fra en og samme aktør, sikrer at
konsernet kan finne den virkelige verdien på samme tidspunkt innen balansedagen for alle kontrakter.
Forfallsstruktur for derivater tilknyttet lån
Morselskap og konsern
(Beløp i mill. kr)
< 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
> 15 år
Sum
markeds-
verdi
Sikringsbokføring
Eiendeler
Rentebytteavtaler fast til flytende
-
6
-
-
-
6
Virkelig verdisikring
Rentebytteavtaler flytende til fast
6
82
-
-
-
87
Kontantstrømsikring
Rente- og valutabytteavtaler
391
1 596
2 477
-
199
4 663
Virkelig verdisikring
Sum eiendeler 31.12.2023
397
1 684
2 477
-
199
4 757
Sum eiendeler 31.12.2022
13
819
1 640
695
178
3 346
Gjeld
Rentebytteavtaler fast til flytende
-
-
-132
-
-
-132
Virkelig verdisikring
Rente- og valutabytteavtaler
-
-
-261
-
-
-261
Virkelig verdisikring
Rente- og valutabytteavtaler
-
-
-471
-
-
-471
Kontantstrømsikring
Sum gjeld 31.12.2023
-
-
-863
-
-
-863
Sum gjeld 31.12.2022
-226
-
-838
-
-
-1 064
Tabellen nedenfor viser effekten av kontantstrømsikringer som presenteres som sikringsreserve i egenkapitalen
(negative tall reduserer konsernets egenkapital). Det er i løpet av regnskapsårene 2022 eller 2023 ikke
resultatført effekter knyttet til sikringsinstrumenter som ikke lenger kvalifiserer for sikringsbokføring.
Utvikling i sikringsreserven i egenkapitalen
(Beløp i mill. kr)
31.12.2023
31.12.2022
Inngående sikringsreserve før skatt
618
94
Verdiendring i året
115
524
Utgående sikringsreserve før skatt
733
618
Utsatt skatt sikringsreserve
-161
-136
Utgående sikringsreserve etter skatt, jf. note 28
572
482
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
129
Innebygde derivater i anskaffelseskontrakter i valuta
Konsernet har ved utgangen av 2023 ingen betydelige innebygde derivater eller valutasikringer knyttet til
anskaffelseskontrakter. Det er heller ingen resultatførte effekter knyttet til urealiserte og realiserte verdiendringer
gjennom året.
Effekter av IBOR-reformen (endring av referanserenter)
Det er gjennom to faser vedtatt visse endringer i IFRS 9, IAS 39 og IFRS 7 i form av tilpasninger som kan sikre
fortsatt sikringsbokføring ved overgang til nye referanserenter under IBOR-reformen. Statnett har valgt å
anvende standardendringene i fase 1 fra og med 2019 og standardendringene i fase 2 fra og med 2020.
I 2021 tiltrådte Statnett ISDAs "Fallback Protocol". Den angir erstatningsrente for IBOR-renter som går ut av
bruk. Alle motparter som Statnett i 2021 hadde derivatavtale med, sluttet seg til ISDAs "Fallback Protocol", eller
har inngått tilsvarende bilateral avtale med Statnett. Ingen aktive finansielle instrumenter berøres så langt av
endringene, kun renter på sikkerhetsstillelse (CSA). Overgangen til nye referanserenter har ikke medført
endringer i regnskapsføring eller kontantstrømmer for finansielle instrumenter. Endringene har heller ikke hatt
noen reell effekt på Statnetts sikringsbokføring, og det er ingen sikringsrelasjoner som er avviklet som følge av
endringene. IBOR-reformen har ikke ledet til endringer i Statnetts tilnærming til finansiell risikostyring. Det vises
til note 16 Rentebærende gjeld som viser sammenstilling av lån og derivater fordelt pr. valuta.
Statnett har utstedt obligasjonslån og inngått derivatavtaler med NIBOR som referanserente. På
rapporteringstidspunktet anser Statnett at det ikke foreligger noen sikre indikasjoner på at NIBOR vil bli erstattet
av en ny referanserente, selv om alternativer, herunder en overgang til en rente med utgangspunkt i NOWA
(Norwegian Overnight Weighted Average) har vært diskutert. Statnett har derfor ingen pågående prosess for å
erstatte NIBOR med ny referanserente i berørte avtaler.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
130
Note 16 Rentebærende gjeld
Noten viser kortsiktig og langsiktig rentebærende gjeld for konsernet. Sammensetningen av og nivået på
rentebærende gjeld styres gjennom selskapets finansieringsaktivitet og er beskrevet nærmere i note 15
Derivater og sikringsbokføring.
Vesentlig prinsipper
Rentebærende gjeld som er målt til virkelig verdi som følge av sikringsbokføring, er målt til virkelig verdi etter
verdsettelsesnivå 2. Se beskrivelse av hierarkiet i note 1 Overordnet informasjon og grunnlag for utarbeidelse
av regnskapet.
Annen rentebærende gjeld er regnskapsført til virkelig verdi av mottatte midler, netto etter
transaksjonskostnader. Lånene er deretter regnskapsført til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode,
hvor forskjellen mellom netto midler og innløsningsverdi blir resultatført over låneperioden.
Generelle prinsipper
Leieforpliktelser måles til nåverdien av faste leiebetalinger over leieperioden, hensyntatt forlengelsesopsjoner
eller termineringsrettigheter som det er rimelig sikkert at konsernet vil benytte. Statnett har valgt å benytte
unntaksregelen ved at kortsiktige leieavtaler med inntil 12 måneders varighet og avtaler med lav verdi
kostnadsføres løpende. Første års avdrag er klassifisert som kortsiktig.
Spesifikasjon av rentebærende gjeld
Morselskap
(Beløp i mill. kr)
2023
2022
Gjeld
Balanseført
verdi
Virkelig verdi
Balanseført
verdi
Virkelig verdi
Langsiktig rentebærende gjeld
44 716
44 647
38 275
37 620
Langsiktig rentebærende gjeld til konsernselskaper
13
13
-
-
Leieforpliktelser
127
127
132
132
Sum langsiktig rentebærende gjeld
44 856
44 787
38 407
37 752
Kortsiktig rentebærende gjeld
9 916
9 911
8 888
8 911
Kortsiktig rentebærende gjeld til datterselskap
113
113
234
234
Leieforpliktelser
76
76
80
80
Sum kortsiktig rentebærende gjeld
10 106
10 100
9 203
9 226
Konsern
(Beløp i mill. kr)
Gjeld
Langsiktig rentebærende gjeld
44 716
44 647
38 275
37 620
Leieforpliktelser
127
127
132
132
Sum langsiktig rentebærende gjeld
44 843
44 774
38 407
37 752
Kortsiktig rentebærende gjeld
9 916
9 911
8 888
8 912
Leieforpliktelser
76
76
80
80
Sum kortsiktig rentebærende gjeld
9 993
9 987
8 969
8 992
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
131
Endringer i forpliktelser som skyldes finansieringsaktiviteter
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i mill.kr)
2023
2022
54 068
48 674
Forpliktelser i gjeldsportefølje 01.01.
48 440
53 903
1 000
11 962
Opptak av ny gjeld (innbetaling)
11 962
1 000
-2 769
-8 013
Nedbetaling av gjeld (utbetaling)
-8 010
-2 766
-1 944
1 902
Endring i CSA-forpliktelser (utbetaling)
1 902
-1 944
-1 736
1 386
Endring i virkelig verdi (ingen kontanteffekt)
1 386
-1 736
9
-
Amortisering (ingen kontanteffekt)
-
9
-
-
Endring i konsernintern gjeld (utbetaling)
-
-
-3
-3
Endring konsernintern gjeld (innbetaling)
-
-
61
-105
Endring i konsernintern gjeld (ingen kontanteffekt)
-
-
-12
22
Annet (ingen kontanteffekt)
19
-26
48 674
55 825
Forpliktelser i gjeldsportefølje 31.12.
55 699
48 440
Avdragsprofil rentebærende gjeld
Morselskap
Lånene er vurdert til amortisert kost justert for effekt av verdisikring.
Forfallstidspunkt
(Beløp i mill. kr)
< 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
> 15 år
Sum
Fast rente
Sertifikatlån
1 000
-
-
-
-
1 000
Obligasjonslån
2 393
14 782
20 736
-
574
38 485
Leieforpliktelser
76
67
45
5
11
203
Sum fast rente 31.12.2023
3 469
14 849
20 780
5
585
39 688
Sum fast rente 31.12.2022
5 156
9 727
16 025
1 941
562
33 411
Flytende rente
Sikkerhetsstillelse under CSA-avtaler
1
3 991
-
-
-
-
3 991
Annen rentebærende gjeld
113
13
-
-
-
126
Obligasjonslån
2 000
550
-
-
-
2 550
Lån fra finansinstitusjoner
532
3 187
3 983
739
164
8 605
Sum flytende rente 31.12.2023
6 636
3 750
3 983
739
164
15 272
Sum flytende rente 31.12.2022
4 046
4 367
3 798
1 611
378
14 200
Sum rentebærende gjeld 31.12.2023
10 106
18 599
24 763
743
749
54 961
Sum rentebærende gjeld 31.12.2022
9 202
14 094
19 823
3 552
940
47 611
1
Gjeld knyttet til sikkerhetsstillelse under CSA-avtaler (Credit Support Annex) som reflekterer mer-/mindreverdier av inngåtte derivater.
Konsern
Konsernets avdragsprofil for rentebærende gjeld vil tilsvare oppstillingen for morselskapet med unntak av
konserninterne lån. I Annen rentebærende gjeld har Statnett SF ett konserninternt langsiktig lån på 13 mill.
kroner som forfaller ved påkrav. I tillegg har Statnett SF en konsernintern gjeld på 113 mill. kroner knyttet til
konsernets cash pool-ordning. Disse lånene blir eliminert i konsernoppstillingen. Det vises til omtale av
likviditetsrisiko i note 18 Finansiell risikostyring.
Rentebinding i konsernet viser hvor langt frem i tid renten er bundet på konsernets gjeldsportefølje, justert for
tillknyttede rentederivater.
Løpetid på rentebinding
(Beløp i mill. kr)
< 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
> 15 år
Sum
Rentebærende gjeld 31.12.2023
49 667
4 686
593
5
11
54 961
Rentebærende gjeld 31.12.2022
37 783
5 468
4 346
6
7
47 611
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
132
Sammenstilling av lån
og derivater
Hovedstol
lån Valuta
Hovedstol
lån NOK
Hovedstol
swap NOK
Rente
lån
Rente
swap
Markeds-
verdi swap
(Beløp i mill.)
(Beløp i mill.)
(Beløp i mill.)
(Beløp i mill.)
Sikrede lån
–
NOK
-3 400
-3 400
-3 400
3,94%
5,76%
-125
SEK
-3 100
-2 994
-2 994
3,54%
5,96%
148
USD
-1 080
-7 208
-7 208
3,17%
5,97%
2 209
EUR
-1 570
-16 001
-16 001
1,90%
5,53%
928
Sikrede lån
–
NOK
-2 000
-2 000
-1 000
5,39%
2,31%
6
USD
1
-360
-3 039
-3 039
2,79%
6,08%
646
EUR
2
-
-
-3 000
0,00%
2,49%
82
Usikrede lån
NOK - fast rente
-6 700
-6 700
-
2,94%
-
-
NOK - flytende rente
-9 155
-9 155
-
5,37%
-
-
CSA
NOK
-1 443
-1 443
-
3
-
-
EUR
-227
-2 548
-
4
-
-
Sum
3 894
1
Hybrid
bokføring av 360 mill. dollar rente- og valutabytteavtale. Sikret hovedstol på 360 mill. dollar inkludert både som verdisikring og
kontantstrømsikring.
2
Rentebytteavtale 3000 mill. kroner for bytte av flytende rente i 500 mill. euro rente og valutabytteavtale til fast rente. Sikret hovedstol på
500 mill. euro inkludert under verdisikringer.
3
4
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
133
Note 17 Leverandørgjeld og annen kortsiktig
gjeld
Noten viser leverandørgjeld og annen kortsiktig ikke rentebærende gjeld. Leverandørgjeld er knyttet direkte til
operasjonell drift, mens annen kortsiktig gjeld gjelder øvrig gjeld som skyldig offentlig avgifter, skyldig lønn og
feriepenger, påløpte renter med mer.
Generelle prinsipper
Ikke-rentebærende gjeld er klassifisert som kortsiktig når den er del av ordinær drift, gjelder handelsformål og
har forfall innen 12 måneder. Annen gjeld er langsiktig. Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld måles til
amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Renteelementet er det sett bort fra, siden det anses å være
uvesentlig.
Spesifikasjon av leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i mill.kr)
2023
2022
1 885
2 301
Leverandørgjeld
2 322
1 893
16
4
Kortsiktig gjeld til datterselskap
-
-
355
176
Skyldige offentlige avgifter
194
368
310
340
Skyldig lønn og feriepenger
351
319
433
605
Påløpte renter
605
433
96
49
Fjerningsforpliktelser
49
96
1 820
592
Annen kortsiktig gjeld
690
1 908
4 915
4 066
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
4 211
5 016
Avsetninger knyttet til fremdriftsmåling av investeringsprosjekter er klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Slik
fremdriftsmåling er nærmere omtalt i note 9 Anlegg under utførelse.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
134
Note 18 Finansiell risikostyring
Finansiell risiko
Statnett SFs finanspolicy har som formål å etablere hovedprinsipper for å sikre at foretaket oppnår den
nødvendige finansieringen av planlagt drifts- og investeringsprogram i samsvar med eksterne lover og
gjeldende krav, samt intern risikotoleranse. For å minimere foretakets kreditt -, rente- og valutarisiko utarbeides
det også detaljerte rammer for utøvelsen av finansfunksjonen. Statnett SF benytter seg av finansielle derivater
for å styre den finansielle risikoen.
Kapitalstyring
Hovedmålsettingen for foretakets styring av kapitalstruktur er at Statnett skal ha en solid finansiell posisjon, som
gir grunnlag for at Statnett kan gjennomføre en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av
transmisjonsnettet, i tråd med planer og eiers forventninger. Statnetts styre har vedtatt at foretaket skal
opprettholde en robust A-rating eller bedre. Utbytte vedtas i foretaksmøtet etter hvert regnskapsår. Eiers
utbyttepolicy er 50 prosent av konsernets underliggende resultat. Underliggende resultat er konsernets
årsresultat etter skatt justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt. For øvrig styres
kapitalstrukturen gjennom opptak og nedbetaling av kort- og langsiktig gjeld, samt endringer i
likviditetsbeholdningen. Låneavtalene pålegger ikke foretaket noen kapitalkrav som ventes å kunne begrense
kapitalstrukturen i konsernet. Det finnes heller ingen eksplisitte krav til egenkapital utover det som følger av
lovgivningen. Det har ikke vært vesentlige endringer i målsetting og retningslinjer for kapitalstyring gjennom
året.
Oversikt over kapital som inngår i styring av kapitalstruktur
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i mill.kr)
2023
2022
38 407
44 856
Langsiktig rentebærende gjeld
44 843
38 407
9 203
10 106
Kortsiktig rentebærende gjeld
9 993
8 969
4 695
3 902
Betalingsmidler og markedsbaserte verdipapirer
4 499
5 232
42 915
51 060
Netto gjeld
50 337
42 144
Likviditetsrisiko
Statnett SF har som mål å kunne gjennomføre 12 måneders drift, investeringer og refinansiering uten å ta opp
ny gjeld. Det vil gjøre Statnett mindre sårbar for perioder med lav tilgjengelighet på kapital i finansmarkedene og
perioder med lite gunstige lånevilkår. Statnett har rutiner som sikrer løpende overvåking og tilpasning av
likviditeten.
Statnett reduserer likviditetsrisiko knyttet til forfall på finansielle forpliktelser ved hjelp av spredt forfallsstruktur,
rammer for hvor stor del av låneporteføljen som kan forfalle innenfor en 12-måneders periode, tilgang til flere
finansieringskilder i Norge og internasjonalt, samt tilstrekkelig likviditet til å dekke planlagt drifts-, investerings-
og refinansieringsbehov uten opptak av ny gjeld innenfor en tidshorisont på 12 måneder.
Likviditeten ved utgangen av rapporteringsperioden består av bankinnskudd, markedsbaserte verdipapirer og
en trekkfasilitet på 8 000 mill. kroner som er fornyet i mars 2023. Det er foreløpig ikke trukket på trekkfasiliteten.
Inntil 4 mrd. kroner av trekkfasiliteten kan trekkes på meget kort varsel. Statnett har videre et uopptrukket lån fra
Den europeiske investeringsbanken (EIB) på 130 mill. euro. Sammen med øvrige kilder til likviditet gir det
Statnett god evne til å håndtere store likviditetsbehov som kan oppstå med kort varsel, for eksempel knyttet til
sikkerhetsstillelse for derivater under CSA-avtaler som har ukentlige oppgjør.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
135
Statnett SF har høy kredittverdighet. Standard & Poor's og Moody's Investors Service har gitt Statnett SF
kredittratinger for langsiktige låneopptak på henholdsvis A+ og A2. Den høye kredittratingen gir Statnett SF
gode lånemuligheter.
Tabellen under viser alle brutto kontantstrømmer knyttet til finansielle forpliktelser. Derivater inkluderer de
utgående kontantstrømmene i derivatkontraktene. Kontantstrømmene er ikke neddiskontert og forutsetter
rentesatser og valutakurser som ved utgangen av rapporteringsperioden.
(Beløp i mill. kroner)
Morselskap
Under
1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
15 år og
utover
Totalt
Rentebærende gjeld og rentebetalinger
11 660
23 590
30 263
1 260
1 071
67 844
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
4 066
-
-
-
-
4 066
Derivater
2 421
14 715
19 342
116
481
37 075
Finansielle forpliktelser 31.12.2023
18 147
38 305
49 605
1 376
1 552
108 985
Finansielle forpliktelser 31.12.2022
20 151
27 923
35 681
5 032
1 643
90 430
Derivater
Under
1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
15 år og
utover
Totalt
Innbetalinger
2 127
14 504
21 188
125
777
38 721
Utbetaling
-2 421
-14 715
-19 342
-116
-481
-37 075
Netto derivater 31.12.2023
-294
-211
1 846
9
296
1 646
Netto derivater 31.12.2022
-431
310
2 148
966
312
3 305
(Beløp i mill. kroner)
Konsern
Under
1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
15 år og
utover
Totalt
Rentebærende gjeld og rentebetalinger
11 660
23 576
30 263
1 260
1 071
67 830
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
4 211
-
-
-
-
4 211
Derivater
2 421
14 715
19 342
116
481
37 075
Finansielle forpliktelser 31.12.2023
18 292
38 291
49 605
1 376
1 552
109 116
Finansielle forpliktelser 31.12.2022
20 215
27 923
35 681
5 032
1 643
90 494
Derivater
Under
1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
15 år og
utover
Totalt
Innbetalinger
2 127
14 504
21 188
125
777
38 721
Utbetaling
-2 421
-14 715
-19 342
-116
-481
-37 075
Netto derivater 31.12.2023
-294
-211
1 846
9
296
1 646
Netto derivater 31.12.2022
-431
310
2 148
966
312
3 305
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
136
Kredittrisiko
Kredittrisiko refererer til risikoen for at motparten vil misligholde sine kontraktsforpliktelser, noe som medfører
økonomisk tap for konsernet.
Spesifikasjon av maksimal kreditteksponering
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i mill.kr)
2023
2022
2 432
2 550
Betalingsmidler
2 644
2 507
2 263
1 352
Markedsbaserte verdipapirer
1 855
2 725
1 328
766
Derivater
766
1 328
4 615
4 044
Langsiktige fordringer
138
122
2 578
1 776
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
1 221
1 930
13 216
10 489
Sum maksimal kreditteksponering
6 624
8 612
For å begrense kredittrisiko har Statnett rammer som setter krav til kredittverdighet for motparter og maksimal
eksponering for hver enkelt motpart. I tillegg er kredittrisikoen i sikringsforhold svært lav, da det er inngått
avtaler om sikkerhetsstillelser (CSA) for de viktigste derivatmotpartene.
Alle plasseringer av betalingsmidler gjøres innenfor sektorrammer og maksimumsrammer for enkeltmotparter
med høy kredittrating der høyere rating gir høyere rammer. Markedsbaserte verdipapirer består av flere godt
diversifiserte investment grade-rentefond.
CSA-avtaler innebærer sikkerhetsstillelse av inngåtte derivater ved ukentlige oppgjør av urealiserte mer-
/mindreverdier. Urealiserte gevinster på derivater medfører at Statnett mottar oppgjør som øker Statnetts
bankbeholdning og kortsiktig gjeld. Tilsvarende vil urealiserte tap på derivater medføre at Statnett utbetaler
oppgjør til våre motparter, noe som reduserer bankbeholdningen og øker kortsiktige fordringer.
Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom sikkerhetsstillelse under CSA-avtalene, urealiserte verdier for
derivater som faller inn under CSA-avtalene og urealiserte verdier for alle inngåtte derivater med eksterne
motparter. Innskuddene regnskapsføres på egne konti, men er ikke regnet som bundne midler. Det kan derfor
være avvik mellom innestående på bank og det som faktisk er mottatt fra derivatmotpart.
Spesifikasjon av sammenhengen mellom sikkerhetsstillelse og derivater
(Beløp i mill. kroner)
Totalt mottatt
Virkelig verdi
derivater under
CSA
Virkelig verdi alle
derivater
Mottatt sikkerhet under CSA
3 991
3 965
3 986
Sikkerhet under CSA stilt overfor motparter
-
-
-
.
Interne rammer setter minimumskrav til ratinger som motparter i CSA-avtaler må ha oppnådd fra de mest
anerkjente ratingbyråene. For motparter uten CSA-avtaler er det fastsatt særskilt høye krav til rating.
Konsernets kundemasse består hovedsakelig av kommunale kraftforetak, norske industrikunder og andre
nordiske TSOer. Det har historisk vært lite tap på kundefordringer, og det er ikke forventet at dette vil endre seg
i nær fremtid. Ved mislighold har konsernet gode rutiner for rask og tett oppfølging av kunden, strenge
sanksjonsmuligheter og mulighet for å kreve sikkerhetsstillelse i nettverksavtalen. Derfor vurderer konsernet
kredittrisikoen på kundefordringer som svært lav.
Statnett SF har gitt lån til datterselskaper, felleskontrollerte enheter og tilknyttede selskaper. Morselskapet har
en konsernkontoordning som innebærer at likviditeten i datterselskapene Elhub AS og NordLink Norge AS
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
137
samordnes med likviditeten til morselskapet. De to datterselskapene kan som del av konsernkontoordningen
trekke inntil 100 mill. kroner hver som lån fra morselskapet. Kredittverdigheten til de aktuelle datterselskapene
er nært knyttet til Statnett SFs egen kredittverdighet gjennom eierskap, garantistillelser og/eller tjenestemottak.
Statnett SF yter ved behov lån til eSett Oy (tilknyttet selskap) og Fifty AS (felleskontrollert enhet). Det gjøres en
kredittvurdering ved etablering av lånebetingelser. Alle selskapene følges opp gjennom styrerepresentasjon.
Noen av låneavtalene stiller krav til egenkapitalandel. Det er ikke registrert forhold som tilsier at nedskrivning av
lån kan forventes.
Innregning og måling av forventet kredittap
Konsernet innregner tapsavsetning for forventet kredittap på finansielle eiendeler som måles til amortisert kost
eller til virkelig verdi over resultat i andre driftskostnader eller øvrige resultatelementer, i henhold til reglene i
IFRS 9. Tapsa vsetningen er basert på konsernets vurdering av de finansielle eiendelenes kredittrisiko.
For banker, derivatmotparter og andre kredittinstitusjoner vil kredittverdigheten vurderes jevnlig gjennom året
gjennom overvåking av offisielle ratinger. Motpartsrisikoen overvåkes og rapporteres løpende for å sikre at
foretakets eksponering ikke går utover fastsatte kredittgrenser og er i henhold til interne regler. For
kundefordringer, andre kortsiktige fordringer og langsiktige fordringer, vil postenes kredittrisiko vurderes
månedlig dersom det er mislighold eller det foreligger annen informasjon som gir mistanke om at låntaker ikke
vil kunne innfri hele eller deler av sine forpliktelser. Et finansielt instrument anses misligholdt dersom det ikke er
gjort opp til avtalt tid. Nedskrivning for verdifall bli foretatt etter følgende metoder:
1.
Forventet kredittap over eiendelens løpetid
Det forventede kredittap som følge av alle mulige misligholdshendelser i løpet av et finansielt instruments
levetid.
Tapsavsetningen for et finansielt instrument skal foretas til et beløp tilsvarende forventet kredittap i levetiden
dersom kredittrisikoen for det finansielle instrumentet har økt vesentlig siden førstegangsinnregning.
2.
Forventet kredittap over 12 måneder
Den delen av forventede kredittap i levetiden som utgjør forventede kredittap som følge av misligholdshendelser
for et finansielt instrument som er mulig innen 12 måneder etter rapporteringstidspunktet.
Tapsavsetningen for et finansielt instrument skal foretas til et beløp tilsvarende forventet kredittap over tolv
måneder dersom kredittrisikoen for det finansielle instrumentet ikke har økt vesentlig siden
førstegangsinnregning.
Konsernets metode for kredittrisikovurdering har definert følgende kategorier for kredittvurdering:
Kategori
Beskrivelse
Metode for nedskrivning for
verdifall
Sikker betaler
Ingen forfalte forpliktelser og ingen økning i
kredittrisiko siden førstegangsinnregning
Forventet kredittap over 12
måneder
Tvilsom betaler
– ikke
kredittverdig
Forpliktelser har forfalt med mer enn 30 dager, eller
det er en betydelig økning i kredittrisiko siden
førstegangsinnregning
Forventet kredittap over
eiendelens løpetid, effektiv rente
beregnes på bruttobeløp
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
138
Tvilsom betaler
– kredittverdig
Forpliktelser har forfalt med mer enn 90 dager, men
det er forhold som tilsier at betaleren er kredittverdig
Forventet kredittap over
eiendelens løpetid, effektiv rente
beregnes på amortisert kost
Tapsavskrives
Det er forhold som tilsier at betaleren har så store
økonomiske problemer at fordringen må anses tapt
Fordringen tapsavskrives i sin
helhet.
Se for øvrig note 11 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer og 14 Finansielle anleggsmidler for
tapsvurderinger.
Valutarisiko
Valutarisiko er risikoen for at svingninger i valutakursen fører til endringer i Statnetts resultat og balanse.
Valutarisiko knyttet til store anskaffelseskontrakter og lån i utenlandsk valuta sikres i tråd med rammer for
utøvelse av finansfunksjonen og omtales i note 15. Ved utgangen av rapporteringsperioden er det ingen
vesentlig valutabeholdning som ikke er swappet eller reservert til fremtidige forpliktelser. Utenlandske aksjer og
aksjefond utgjør 38 mill. kroner i konsernet.
Renterisiko
Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom låneporteføljen, likviditetsbeholdningen og finansielle sikringer.
Videre er Statnett SF eksponert for rentenivå som legges til grunn for nettvirksomhetens inntektsramme (NVE-
renten).
For å redusere renterisikoen og svingningene i resultatet, skal rentekostnaden på Statnetts gjeld korrelere mest
mulig med inntekten fra nettvirksomhetens inntektsramme som er påvirket av NVE-renten. Denne renten
beregnes årlig som et gjennomsnitt av daglig observasjon av 5 års swaprente. Ved utgangen av 2023 er 75%
av konsernets gjeldsportefølje eksponert mot flytende rente. Rammer for renteeksponering i konsernet baseres
på avkastningsgrunnlag og NVE-renten på inntektssiden.
Gjennomsnittlig effektiv rente
Tabellen under viser gjennomsnittlig effektiv rente for de enkelte finansielle instrumentene.
Morselskap
Konsern
2022
2023
2023
2022
0,27%
5,38%
Markedsbaserte verdipapirer
5,04%
0,21%
2,18%
3,71%
Bankinnskudd
3,71%
2,18%
-
-
Aksjer og aksjefond
17,60%
-4,40%
3,71%
4,28%
Rentebærende gjeld
4,28%
3,71%
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
139
Sensitivitetsanalyse
Rentesensitivitet
(Beløp i mill.kr)
Morselskap
Endring i rentenivå
Konsern
2022
2023
Prosentpoeng
2023
2022
-12
-8
+ 1
-18
-20
12
8
- 1
18
20
Tabellen viser morselskapet og konsernets følsomhet for potensielle endringer i rentenivået på
aktivaplasseringer. Den viser antatt effekt på netto finansinntekter/-kostnader ved endring i rentenivået på 1
prosentpoeng per 31. desember. Det benyttes rentebytteavtaler for å minimere svingninger i resultatet som
følge av renteendringer på konsernets gjeld.
Valutakurssensitivitet
(Beløp i mill.kr)
Morselskap
Endring i kronekursen
Konsern
2022
2023
Prosent
2023
2022
-9
-13
+ 5
-15
-12
9
13
- 5
15
12
Tabellen viser selskapets følsomhet for potensielle endringer i kronekursen, dersom alle andre forhold er holdt
konstant. Beregningen legger til grunn lik endring mot alle relevante valutaer. Effekten i resultatet (før skatt)
skyldes verdiendring i pengeposter som ikke er fullt ut sikret. Dette omfatter i hovedsak bankbeholdninger samt
CSA-innskudd (forpliktelse) i euro. Øvrige pengeposter og all gjeld i utenlandsk valuta er sikret, og endring i
verdi motsvares av verdiendring på derivatet.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
140
Note 19 Skatter
Generelle prinsipper
Resultatskatt blir beregnet etter ordinære skatteregler og anvender til enhver tid vedtatt skattesats.
Skattekostnaden knyttes til det regnskapsmessige resultatet og består av betalbar skatt og endring i utsatt
skatt/skattefordel. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Netto utsatt
skatt/skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessige
verdi, samt skattevirkninger av underskudd til fremføring og fremførbare rentefradrag.
Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverseres eller kan reverseres, er utlignet.
Utsatt skattefordel er oppført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelig skattemessig overskudd til å
nyttiggjøre skattefordelen. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres, er balanseført til nominell verdi og
oppført netto i balansen.
Skatteeffekt av poster ført mot øvrige resultatelementer er ført mot øvrige resultatelementer, og skatteeffekt på
poster knyttet til egenkapitaltransaksjoner føres mot egenkapital.
Skattekostnad i resultatregnskapet
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i mill. kr)
2023
2022
-
-
71
45
1 620
-828
-816
1 635
1 620
-828
-745
1 680
Betalbar skatt i balansen
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i mill. kr)
2023
2022
-
-
71
45
-
-
71
45
Avstemming av nominell skattesats mot effektiv skattesats
Tabellen nedenfor gir en avstemming av rapportert skattekostnad mot skattekostnad basert på nominell
skattesats på 22 prosent for 2023 og 2022.
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i mill. kr)
2023
2022
7 361
-3 754
Resultat før skattekostnad
-3 362
7 630
1 620
-826
Forventet skattekostnad etter nominell sats
-740
1 680
Skatteeffekter av:
-
-2
Permanente forskjeller
-5
-0
0
-
Andel resultat i tilknyttet selskap
-
0
1 620
-828
Sum skattekostnad
-745
1 680
22%
22%
Effektiv skattesats
22%
22%
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
141
Spesifikasjon av utsatt skatt og utsatt skattefordel
Nedenfor er det gitt en spesifikasjon av netto utsatt skatt og utsatt skattefordel. Utsatt skattefordel balanseføres i
den grad det er sannsynliggjort at den vil bli utnyttet. Ved verdsettelsen av utsatt skatt pr 31. desember 2023 og
2022 er det anvendt en skattesats på 22 prosent.
Morselskap
(Beløp i mill. kr)
31.12.22
Resultatført
Øvrige
resultat-
elementer
Konsern-
bidrag
31.12.23
Omløpsmidler/kortsiktig gjeld
-3
7
-
-
4
Varige driftsmidler
5 536
28
-
-
5 565
Pensjonsforpliktelser
-47
24
-10
-
-34
Andre langsiktige poster
1 048
15
25
-
1 089
Fremførbart underskudd
-878
-902
-
0
-1 780
Sum
5 656
-828
15
0
4 844
Konsern
(Beløp i mill. kr)
Omløpsmidler/kortsiktig gjeld
38
-38
-
-
4
Varige driftsmidler
5 698
122
-
-
5 820
Pensjonsforpliktelser
-47
24
-10
-
-34
Andre langsiktige poster
1 048
-5
25
-
1 067
Fremførbart underskudd/fremførbare
rentekostnader
-930
-888
-
-
-1 818
Sum
5 806
-786
15
-
5 039
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
142
Usikre skatteposisjoner
17. desember 2021 mottok Statnett SF varsel fra norske skattemyndigheter om endring av skattefastsettelsen
for 2018 vedrørende fradrag for vedlikeholdskostnader knyttet til utskiftning av anleggsdeler i
transmisjonsnettet. Varselet var av foreløpig karakter, og det var ikke mulig å kvantifisere en eventuell
eksponering. Statnett SF er prinsipielt uenig i det rettslige grunnlaget for å endre skattefastsettelsen, og ga 6.
mai 2022 sitt tilsvar til skattemyndighetene. Det ble derfor ikke gjort noen avsetning for en usikker
skatteposisjon tilknyttet fradrag for vedlikehold i årsregnskapet for 2021.
I november 2022 mottok Statnett SF et utkast til kontorvedtak om endring av skattefastsettelsen for 2018.
Skattemyndighetene opprettholdt i hovedsak sin vurdering fra opprinnelig varsel i 2021, men uten å kvantifisere
eventuelle fravikelser. Statnett kommenterte utkast til kontorvedtak ved brev 4.11.2022. Skattekontoret har i
2023 kommet med nye merknader som foretaket har kommentert. Saken er fortsatt under behandling. Det
forventes å foreligge et kontorvedtak i løpet av første halvår 2024. Skattekontoret forventes å opprettholde sitt
syn om aktiveringsplikt for rene oppisoleringstiltak av kraftledninger, men uttaler for øvrig at det kan være rom
for økt fradrag relatert til øvrige vedlikeholdstiltak.
Foretaket er prinsipielt uenig i de vurderinger som legges til grunn av skattekontoret, og mener at det er en
sannsynlighetsovervekt for at Statnetts syn vil vinne frem i Skatteklagenemnda, eventuelt i en tvistebehandling.
Som følge av dette er det derfor ikke innregnet en usikker skatteposisjon i regnskapet basert på det mottatte
utkastet til vedtak. Dersom skattemyndighetene vinner frem med sitt syn med hensyn til aktiveringsplikt for rene
oppisoleringstiltak av kraftledninger, er estimert eksponering knyttet til disse kostnadene beregnet til 564 mill.
kroner. Skatteeffekten av estimert eksponering utgjør 124 mill. kroner og vil potensielt redusere utsatt
skatteforpliktelse knyttet til varige driftsmidler og motsvares av en tilsvarende reduksjon i utsatt skattefordel
knyttet til fremførbart underskudd.
Utsatt skatt ført mot øvrige resultatelementer
Morselskap
Konsern
31.12.22
31.12.23
(Beløp i mill. kr)
31.12.23
31.12.22
-31
-10
Estimatavvik pensjoner
-10
-31
115
25
Verdiendring kontantstrømsikring
25
115
84
15
Sum utsatt skatt ført mot øvrige resultatelementer
15
84
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
143
Note 20 Investeringer i datterselskaper,
felleskontrollerte og tilknyttede selskaper
Virksomheten i konsernet er i hovedsak konsentrert i morselskapet, Statnett SF. I konsernet inngår i tillegg fem
datterselskaper, ett felleskontrollert selskap og eierandeler i enkelte tilknyttede selskaper. Det henvises til note
22: Nærstående parter, for beskrivelse av virksomheten i datterselskapene, felleskontrollert selskap og de
tilknyttede selskapene.
Generelle
prinsipper
Konsoliderte selskaper
Konsernregnskapet omfatter Statnett SF og datterselskaper der Statnett SF alene har kontrollerende eierandeler.
Normalt antas Statnett SF å ha kontroll når direkte eller indirekte eierinteresser utgjør mer enn 50 prosent av de
stemmeberettigede aksjene. Dersom Statnett eier mindre enn 100 prosent av stemmeberettigede aksjer, eller
gjennom avtale har mindre enn 100 prosent av stemmene, foretas det likevel en konkret vurdering om konsernet
faktisk har kontroll.
Utarbeidelse av konsernregnskapet skjer etter oppkjøpsmetoden og viser konsernet som om det var én enhet.
Kostprisen på aksjer i datterselskaper er eliminert mot egenkapitalen på oppkjøpstidspunktet. Merverdier utover
den balanseførte egenkapital i datterselskaper fordeles til de eiendeler og gjeldsposter som merverdien kan
knyttes til. Den del av kostprisen ved kjøp av virksomhet som ikke kan tilskrives bestemte eiendeler, presenteres
som goodwill.
Statnett SFs Pensjonskasse er ikke en del av konsernet. Innskutt egenkapital i pensjonskassen er vurdert til
virkelig verdi på transaksjonstidspunktet med verdiendring over resultatet, og klassifisert som finansielt
anleggsmiddel.
Investering i tilknyttet selskap
Tilknyttede selskap er selskaper der Statnett har betydelig innflytelse. Det vil si at selskapet kan påvirke finansielle
og operasjonelle beslutninger i selskapet, men ikke har kontroll over selskapet. Normalt vil dette være selskap
hvor konsernet eier mellom 20 og 50 prosent av de stemmeberettigede aksjene. Tilknyttede selskaper vurderes
etter egenkapitalmetoden. Dette innebærer at konsernets andel av årets resultat etter skatt og avskrivninger på
eventuelle merverdier resultatføres. Regnskapet i det tilknyttede selskap er omarbeidet til Statnetts
regnskapsprinsipper, i tråd med IFRS. I konsernbalansen er eierandel i tilknyttet selskap klassifisert som
finansielle anleggsmidler til opprinnelig kostpris med tillegg av akkumulerte resultatandeler og fradrag for utbytte,
og eventuelle nedskrivninger.
Kjøp/salg av datterselskaper, felleskontrollerte og tilknyttede selskaper
Ved kjøp og salg av datterselskaper, felleskontrollerte selskaper og tilknyttede selskaper er disse inkludert i
konsernregnskapet for den delen av året de har vært del av eller tilknyttet konsernet.
Investering i datterselskaper, felleskontrollerte selskaper og tilknyttet selskap i Statnett SF
(selskapsregnskapet)
Investeringer i datterselskaper, felleskontrollerte selskaper og tilknyttede selskaper behandles etter kostmetoden
i selskapsregnskapet. Avgitt konsernbidrag (netto etter skatt) tillegges kostpris på investering i datterselskap.
Mottatt konsernbidrag og utbytte resultatføres som finansinntekt i den grad utbytte og konsernbidrag ligger
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
144
innenfor opptjente resultater i eierperioden. Utbytte utover opptjente resultater i eierperioden behandles som
reduksjon av aksjeinvesteringen. Konsernbidrag og utbytte regnskapsføres i det året disse vedtas.
Statnett SF har følgende investeringer per 31. desember 2023:
(Beløp i tusen kr)
Selskap
Virksomhetens art
Anskaffelses
tidspunkt
Forretnings
kontor
Eier-
andel
Stemme-
andel
Balanse-
ført verdi
Datterselskaper
Statnett Forsikring AS
Skadeforsikring
1998
Oslo
100%
100%
30 200
NordLink Norge AS
Utvikle og drifte
transmisjonsnett
2010
Oslo
100%
100%
2 090 262
Nydalshøyden Bygg C
AS
Eiendom
2013
Oslo
100%
100%
2 371
Elhub AS
Datahub for måledata for
strøm
2014
Oslo
100%
100%
209 719
Statnett Sannan AS
Tomteselskap
2022
Trondheim
100%
100%
6 608
Sum datterselskaper
2 339 160
Felleskontrollerte og tilknyttede selskaper
Fifty AS
Utvikle og drifte
regulerings- og
markedssystem
2017
Oslo
50%
50%
5 000
TSO Holding AS
Markedsplass
2002/2008
Bærum
32%
32%
55 143
eSett OY
Balanseavregning i
Norden
2013
Finland
25%
25%
12 668
KraftCERT AS
IKT-sikkerhet
2014
Oslo
33%
33%
1 623
Nordic RCC A/S
Driftssikkerhet i Norden
2022
København,
DK
25%
25%
114 871
Sum felleskontrollerte og tilknyttede selskaper
189 305
Total eierandel i datterselskaper, felleskontrollert og tilknyttede selskaper
2 528 465
.
Konsernverdi for selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden
(Beløp i tusen kr)
Konsern-
verdi 01.01.
Tilgang /
Avgang
Årets
resultat
Utbytte
Konsern-
verdi
31.12.
2023
TSO Holding AS, 32,2%
36 628
-
10 631
-13 523
33 736
eSett OY, 25,0%
21 945
-
1 829
-
23 774
KraftCERT AS, 33,3%
1 664
-
449
-
2 113
Nordic RCC A/S, 25%
108 589
-
4 548
-
113 136
Sum tilknyttede selskaper
168 825
-
17 456
-13 523
172 759
2022
TSO Holding AS, 32,2%
36 390
-
7 592
-7 354
36 628
eSett OY, 25,0%
18 515
-
3 430
-
21 945
KraftCERT AS, 33,3%
1 597
-
67
-
1 664
Nordic RCC A/S, 25%
-
114 871
-6 282
-
108 589
Sum tilknyttede selskaper
56 502
114 871
4 807
-7 354
168 825
.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
145
Note 21 Felleskontrollerte driftsordninger
Ved byggingen av undersjøiske kabler for overføring av energi til utlandet har konsernet inngått avtaler om
bygging og drift med systemansvarlige i Nederland, Danmark, Tyskland og England. Disse ordningene er
vurdert til å være «Felleskontrollerte driftsordninger» under IFRS.
Vesentlige prinsipper
En felleskontrollert driftsordning er en felleskontrollert ordning der partene som har felles kontroll over ordningen
har rettigheter til eiendelene og ansvar for forpliktelsene knyttet til ordningen. Konsernet innregner sin andel av
eiendeler, forpliktelser, inntekter og driftskostnader i tilknytning til sine interesser i felleskontrollerte
driftsordninger.
Fifty AS
Det er for tiden ett felleskontrollert selskap i Statnett konsern, Fifty AS, som vurderes som en felleskontrollert
driftsordning. For det første er selskapet vurdert som en felleskontrollert ordning siden Statnett sammen med en
annen part er bundet av kontrakt, og kontrakten gir partene felles kontroll over Fifty AS. Dernest er selskapet
vurdert som en felleskontrollert driftsordning fordi partene har rettigheter til eiendelene og ansvar for
forpliktelsene i Fifty AS. Investeringen i felleskontrollert selskap regnskapsføres etter prinsippet om proporsjonal
konsolidering (bruttometoden). Dette innebærer at Statnett regnskapsfører sin andel av inntekter, kostnader,
eiendeler og gjeld på hver enkelt regnskapslinje.
Sjøkabler
Videre følger nærmere detaljer om de ulike undersjøiske kablene. Statnett SFs eierandeler i kablene er inkludert
i kategorien Jord- og sjøkabler i note for varige driftsmidler og immaterielle eiendeler.
NorNed
TenneT TSO BV og Statnett SF har bygget en kabel for overføring av energi mellom Norge og Nederland,
omtalt som NorNed-kabelen. Partene eier hver sin fysiske halvdel av kabelen. Statnett SF eier den nordre
delen, og TenneT eier den sørlige delen av kabelen. Kabelforbindelsen er 580 kilometer lang og har en
overføringskapasitet på 700 MW. NorNed-kabelen ble satt i drift i mai 2008. Kostnader og handelsinntekter
knyttet til drift av NorNed-kabelen deles likt mellom TenneT og Statnett.
Skagerrak
Statnett SF eier Skagerrak-kablene 1-3, mens Energinet (DK) har en langsiktig leieavtale om halve
kabelkapasiteten. Inntekten fra utleien er inkludert i posten andre driftsinntekter. I slutten av desember 2014 ble
Skagerrak kabel 4 (SK-4) satt i drift. Statnett SF og Energinet eier hver sin fysiske halvdel av SK-4, hvor
Statnett SF eier den nordre delen og Energinet den sørlige delen. Kostnader og handelsinntekter knyttet til drift
av Skagerrak-kablene deles likt mellom Energinet og Statnett.
Nordlink
Statnett SF, tyske TenneT og KfW har bygget kabel for overføring av energi mellom Norge og Tyskland.
Forbindelsen er omtalt som Nordlink-kabelen og overføringskapasiteten er på 1400 MW. Kabelen ble satt i
ordinær drift 31. mars 2021, etter å ha vært i prøvedrift fra desember 2020. Forbindelsen består av 53 kilometer
ledning på norsk side, 514 kilometer sjøkabel og 55 kilometer landkabel på tysk side. Eierskapet deles likt.
Statnett SF, gjennom datterselskapet NordLink Norge AS, eier den nordlige delen, og TenneT og KfW eier den
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
146
sørlige delen gjennom et felleseid tysk selskap. Kostnader og handelsinntekter deles likt mellom Tyskland og
Norge.
North Sea Link
Statnett SF inngikk vinteren 2015 en samarbeidsavtale med britiske National Grid North Sea Link Ltd med sikte
på å realisere en HVDC-sjøkabel mellom Norge (Kvilldal) og England (Blyth). North Sea Link har en
overføringskapasitet på 1400 MW, og forbindelsen består av strømretteranlegg i Blyth og Kvilldal, 714 kilometer
sjøkabel, 6 kilometer landkabel på norsk side og 2 kilometer landkabel på britisk side. Eierskapet er delt likt.
Statnett SF eier den østlige delen, og National Grid NSN Link Ltd eier den vestlige delen. Kostnader og
handelsinntekter deles likt mellom partene. Hele anlegget var ferdigstilt i 2021. Prøvedrift på anlegget ble startet
1. oktober 2021 og ble ferdigstilt høsten 2022.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
147
Note 22 Nærstående parter
Generelle prinsipper
To parter er nærstående dersom en part kan påvirke den annen parts beslutninger. Transaksjoner med
nærstående parter skal skje på markedsmessige betingelser.
Eier
Statnett SF var 100 prosent eid av den norske stat ved Energidepartementet (ED) per 31. desember 2023.
Statnett har relasjoner til ED både som eier og reguleringsmyndighet.
Reguleringsmyndighet
Det er Stortinget som lovgivende myndighet som vedtar lover, basert på forslag fra regjeringen. Forskrifter
vedtas av Kongen i statsråd. ED delegerer forvaltning av de fleste områder i energiloven til Norges vassdrags -
og energidirektorat (NVE). NVE leder den nasjonale beredskapen på kraftforsyning. Videre er det NVE som
behandler søknader om konsesjon for bygging av kraftstasjoner, kraftlinjer, transformatorer og andre
installasjoner i kraftforsyningen, samt regulering av vassdrag. I henhold til forvaltningsloven kan ethvert
enkeltvedtak fattet av NVE, klages inn for ED som overordnet instans.
Reguleringsmyndighet for Energi (RME), del av NVE, er utpekt som reguleringsmyndighet og skal utføre sine
oppgaver som uavhengig myndighet. RMEs oppgave er å sørge for at aktørene overholder regelverket som
sikrer konkurransevilkår i kraftmarkedet og et effektivt drevet kraftnett. Ethvert enkeltvedtak fattet av RME kan
klages inn for Energiklagenemda.
Andre nærstående parter
Oversikt over investeringer i datterselskap, felleskontrollerte og tilknyttede selskaper er spesifisert i note 20.
Morselskap
Statnett SF er låntaker for Statnett-konsernets eksterne låneopptak. Den sentrale finansfunksjonen i Statnett SF
samordner og ivaretar den finansielle risiko knyttet til valuta, renter og likviditet i konsernet. Det er inngått
låneavtaler mellom Statnett SF og datterselskaper.
Konsernkontoordning for gruppen administreres av Statnett SF, som er innehaver av hovedkontoen. Deltakende
konsernselskap har hver sine underkonti tilknyttet hovedkontoen. Alle bankinnskudd som inngår i løsningen
presenteres i Statnett SF som betalingsmidler. De øvrige deltakernes andeler av hovedkonto inngår som
konsernmellomværende. I tillegg er det inngått avtaler om kjøp og salg av tjenester. Alle transaksjoner er
foretatt som en del av den ordinære virksomheten og til markedsmessige vilkår. De vesentligste transaksjonene
er beskrevet nedenfor:
Statnett Forsikring AS
Statnett Forsikring AS har konsesjon til å dekke risiko og forestå reassuranse vedrørende selskaper i Statnett-
konsernet, begrenset til selskaper hvor eierandelen utgjør mer enn 50 prosent. Selskapet opererer videre som
direktetegnende person- og skadeforsikringsselskap.
Statnett Transport AS, NorGer AS og NorGer KS
Selskapene er meldt oppløst høsten 2023 og er endelig besluttet avviklet. Selskapene vil bli slettet fra
Brønnøysundregisteret i 2024.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
148
NordLink Norge AS
NordLink Norge AS er eier av den nordlige delen av NordLink -kabelen. De tyske selskapene TenneT og KfW
eier gjennom sitt felleseide selskap den sørlige delen av NordLink. NordLink er den første kabelforbindelsen
mellom det norske og tyske kraftmarkedet, med en kapasitet på 1400 MW. I desember 2020 startet
kraftutvekslingen og kabelen var i ordinær drift fra 31. mars 2021. NordLink blir driftet av de respektive lands
transmisjonsnettoperatører (Statnett SF og TenneT).
NordLink Norge AS har ingen ansatte. I forbindelse med utbygging av kabelforbindelsen har Statnett SF ytt lån
til selskapet. Statnett SF utfører prosjekttjenester, drifts- og vedlikeholdstjenester i tillegg til administrative
støttetjenester til selskapets drift. NordLink Norge AS inngår i konsernkontoordningen.
Elhub AS
Elhub AS drifter og videreutvikler den sentrale datahuben for måleverdier og markedsprosesser i det norske
kraftmarkedet. Elhub AS sin hovedfunksjon er automatisert måleverdiprosessering og måleverdidistribusjon,
samt prosessering av markedsprosesser som leverandør bytter, flyttinger og rapportering. Datahuben ble satt i
drift 18. februar 2019.
I forbindelse med utvikling av datahuben har Statnett SF ytet lån til Elhub AS. Statnett SF leverer også enkelte
administrative støttetjenester innenfor IT, juridisk, anskaffelser og økonomi. Elhub AS inngår i
konsernkontoordningen.
Nydalshøyden Bygg C AS
Selskapet er hjemmelshaver til eiendommen Nydalen Allé 33 i Oslo hvor Statnett SF har sitt hovedkontor.
Selskapet har ytet et lån til Statnett SF på 15 mill. kroner.
Statnett Sannan AS
Selskapet er hjemmelshaver til en næringstomt i Steinkjer . Det er ingen annen operasjonell virksomhet i
selskapet.
Fifty AS
Fifty AS er et felleskontrollert selskap eid 50 prosent av Statnett SF og 50 prosent av Affärsverket svenska
kraftnät. Fifty AS forvalter og utvikler IT-systemer for å sikre balansering av det nordiske kraftsystemet. Fifty AS
selger både lisenser, vedlikehold - og forvaltningstjenester til Statnett SF. Fifty AS har ingen ansatte. Statnett SF
utfører prosjekttjenester knyttet til forvaltning og utvikling av IT-systemer i tillegg til administrative støttetjenester
til selskapet.
Transaksjoner mellom Fifty AS og Statnett SF inngår i linjen for felleskontrollert selskap i tabellen under.
TSO Holding AS
TSO Holding AS er et tilknyttet selskap og Statnett SF eier 32,2 prosent av aksjene per 31. desember 2023. Det
tilknyttede selskapet eier 34 prosent av aksjene i Nord Pool AS. Statnett SF kjøper kraft fra Nord Pool AS daglig
for å kompensere for overføringstap i nettet. Kjøpet skjer til kraftbørsens markedspriser.
eSett OY
eSett OY leverer balanseavregningstjenester til markedsaktører i Danmark, Finland, Sverige og Norge.
Aksjene i selskapet eies likt av de fire nordiske transmisjonsnettoperatørene Energinet, Fingrid, Svenska
Kraftnät og Statnett SF, hver med 25 prosent.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
149
Nordic Regional Coordination Centre (Nordic RCC )
Nordic RCC ble etablert 1. januar 2022 og var i operativ drift fra 1. juli 2022. Aksjene i selskapet eies likt av de
fire nordiske transmisjonsnettoperatørene Energinet, Fingrid, Svenska kraftnät og Statnett SF, hver med 25
prosent. Nordic RCC støtter de nordiske transmisjonsnettoperatørene med å opprettholde driftssikkerheten i det
nordiske kraftsystemet, ved blant annet å beregne overføringskapasitet til markedet og koordinere utkoblinger.
Transaksjoner mellom partene gjennomføres etter prinsippet om armlengdes avstand.
Utbytte og konsernbidrag
Statnett SF har i 2023 mottatt utbytte og konsernbidrag på totalt 171 mill. kroner fra datterselskaper og tilknyttet
selskap.
Statnett SFs mellomværende med selskaper i samme konsern
Kundefordringer og andre
kortsiktige fordringer
Utlån
(Beløp i mill. kroner)
2022
2023
2022
2023
Datterselskaper
24
40
4 807
4 204
Felleskontrollert selskap
86
78
-
-
Leverandørgjeld og
annen kortsiktig gjeld
Innlån
(Beløp i mill. kroner)
2022
2023
2022
2023
Datterselskaper
-
-
234
126
Felleskontrollert selskap
27
12
-
-
Renter
Rentesatsen på inn- og utlån er avtalt til 3 eller 6 måneders NIBOR med et påslag i intervallet 0,3 – 1,3 prosent.
Konsernkontoordningen renteberegnes med 3 måneders NIBOR med et påslag 0,25 og 0,7 prosent for
henholdsvis fordring og gjeld.
Statnett SFs handel med selskaper i samme konsern
Driftsinntekter regulert
Andre
driftsinntekter
Driftskostnader
(Beløp i mill. kroner)
2022
2023
2022
2023
2022
2023
Datterselskaper
-724
-872
105
147
-148
-171
Felleskontrollert selskap
-
-
58
40
-16
-23
Finansinntekter
Finanskostnader
(Beløp i mill. kroner)
2022
2023
2022
2023
Datterselskaper
146
245
-5
-15
Felleskontrollert selskap
-
-
-
-
-
-
Mottatt konsernbidrag
Mottatt utbytte
(Beløp i mill. kroner)
2022
2023
2022
2023
Datterselskaper
137
158
7
14
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
150
Note 23 Ytelser til ledelsen
Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte 2023
Erklæring om godtgjørelse til konsernsjef og konsernledelsen er utarbeidet i tråd med foretakets vedtekter,
allmennaksjelovens regler, samt "Statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med direkte statlig eierandel"
fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 12. desember 2022.
Lederlønnspolitikk
Det førende prinsipp for konsernet er at lønn og andre ytelser til konsernledelsen skal være konkurransedyktige,
slik at konsernet kan tiltrekke seg og beholde dyktige ledende ansatte. Kompensasjonen skal ikke være
lønnsledende, men likevel konkurransedyktig i forhold til vår bransje og andre selskaper som rekrutterer i det
samme marked som Statnett. Lønnen skal samtidig reflektere den enkeltes erfaring, ansvarsområde og
oppnådde resultater. Lederlønnspolitikken gjelder for Statnett SF og datterselskaper.
Retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørel se
Med utgangspunkt i Nærings- og fiskeridepartementets "Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til
ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel", har styret faste rammer for hvilke elementer som
kan inngå i konsernets lønns- og kompensasjonspakke når det inngås nye avtaler for ledende ansatte.
Følgende rammer gjelder:
Fastlønn:
lønnspolicy om å tilby konkurransedyktige vilkår i forhold til bransjen og andre selskaper som rekrutterer i det
samme marked som Statnett, men ikke være lønnsledende. Fastlønnen skal samtidig reflektere den enkeltes
erfaring, ansvarsområde og oppnådde resultater. Når fastlønn fastsettes, skal verdiene av de samlede ytelser
legges til grunn og hensynet til moderasjon skal ivaretas. I moderasjonsvurderingen skal forskjeller i
godtgjørelsen til ledende ansatte og øvrige ansatte hensyntas. I denne vurderingen skal det også sees hen til
kronemessig lønnsvekst for øvrige ansatte.
Pensjonsordning:
Det tilbys kun medlemskap i Statnetts kollektive innskuddspensjonsordning innenfor et
pensjonsgrunnlag på maksimalt 12 G.
Personforsikringer:
ulykkes-, sykeforsikring, samt yrkesskade- og reiseforsikring gjelder også for ledende ansatte.
Bilordning:
tjenesten tilsier det.
Andre ytelser:
retningslinjer.
Interne styreverv:
styremedlemmer.
Bonusordninger, aksjebasert avlønning eller andre incentivordninger
kompensasjonsordningen for ledende ansatte.
Sluttvederlag/etterlønn:
begrenset oppad til 12 måneder inkludert oppsigelsestid. Etterlønn kommer ikke til utbetaling dersom
vedkommende selv tar initiativ til å avslutte arbeidsforholdet eller det foreligger grunnlag for avskjed. Etterlønn
skal avkortes krone mot krone mot annen inntekt, lønnede verv eller næringsinntekt der vedkommende er aktiv
eier.
Forholdsmessig andel av elementene i godtgjørelsen
: Fastlønn er den sentrale godtgjørelsen. De andre
elementene vil tilsvare i størrelsesorden 8 – 15 % av fastlønnen.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
151
Gjeldende ordninger for konsernledelsen
Kompensasjon for konsernledelsen fastsettes i henhold til retningslinjene som er angitt ovenfor. Av historiske
grunner kan medlemmer av konsernledelsen ha avvikende individuelle ordninger i henhold til avtaler som er
inngått før gjeldende retningslinjer ble fastsatt.
I tillegg til den faste lønnen har konsernledelsen bilgodtgjørelse og medlemskap i konsernets kollektive
pensjonsordning. I henhold til tidligere inngåtte arbeidsavtaler har tre av konserndirektørene individuelle
pensjonsavtaler for pensjonsgrunnlag over 12 G. To av konserndirektørene har firmabil med utgangspunkt i det
som ble avtalt ved inngåelse av arbeidsavtalen. Pensjonsalder er i henhold til inngåtte avtaler 65 år for tre av
konserndirektørene. Konserndirektører ansatt fra 2019 og senere har ikke en slik bestemmelse i sin
arbeidsavtale. Her er det kun henvist til at Statnett praktiserer 70 år som aldersgrense og at det er gjensidig
forståelse og aksept for at det er anledning til å ta opp behov eller ønske om overgang til annen stilling på et
hvert tidspunkt etter fylte 60 år. Foretaket har ikke etablert bonusordninger, aksjebasert avlønning eller andre
incentivordninger for ledende ansatte.
Konsernsjefens godtgjørelser utover fastlønn er begrenset til medlemskap i selskapets kollektive
innskuddspensjonsordning, våre kollektive personforsikringer, bilgodtgjørelse, fri avis og
bredbåndskommunikasjon. Konsernsjef har avtale om 12 måneders etterlønn inkludert oppsigelsestid ved
oppsigelse fra selskapets side. Ingen andre medlemmer i konsernledelsen har avtale om etterlønn. En leder i
datterselskap har avtale om 12 måneder etterlønn inklusiv oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side.
Gjennomføring av lederlønnsprinsippene i 2023
Lederlønnsfastsettelsen for 2023 ble gjennomført i samsvar med ovennevnte retningslinjer i Statnett og
datterselskaper. Styret vedtar årlig lønnsjustering for selskapets konsernsjef, og vedtar en ramme som
konsernsjefen disponerer for lønnsjustering av konsernledergruppen for øvrig. Konsernsjef og
konserndirektørene fikk i 2023 en ordinær lønnsregulering innenfor rammer tilsvarende det som ble gitt i
konsernet for øvrig.
Styret knytter følgende merknader til hvorfor man ser behov for å ivareta de lønnsnivåer som er etablert;
Rekruttering:
i konsernledelsen. Gjennom disse prosessene har vi erfart at Statnett hverken er lønnsledende for konsernsjef
eller for konsernledelsen og at det lønnsnivået som er etablert også er nødvendig når det er aktuelt å rekruttere
eksterne kandidater til konsernledelsen.
Lønnssammenligning innhentet fra utvalgte, sammenlignbare selskaper og Korn Ferry (HAY
):
Lønnsopplysninger innhentet fra utvalgte, sammenlignbare selskaper viser at Statnett hverken er lønnsledende
for konsernsjef eller konsernledelsen. Lønnsstatistikken fra Korn Ferry (HAY) viser at lønnsnivået både for
konsernsjef og konsernledelsen i Statnett ligger under snittet i rangeringen i sine bånd.
Lønnsglidning:
gjennomsnittet av øvrige ansatte.
Bonus:
Etter styrets vurdering er fastsettelsen av lønn og godtgjørelse til ledende ansatte i samsvar med de da
gjeldende kravene fastsatt i Nærings- og fiskeridepartementets retningslinjer for lederlønn.
Organisering
Styret har nedsatt et eget kompensasjonsutvalg. Dette består av to eieroppnevnte styremedlemmer og et
styremedlem valgt av de ansatte. Kompensasjonsutvalget er et rådgivende og saksforberedende organ for
styret, og fremsetter forslag til lønnsjustering i samsvar med retningslinjene gjengitt i denne erklæringen. Det er
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
152
utarbeidet egen instruks for utvalget. Konsernsjef møter fast i utvalget. Direktør for avdeling Arbeidsgiveransvar
ivaretar sekretærfunksjonen for utvalget.
Nye retningslinjer for godtgjørelse gjeldende fra 2023
Styret har vedtatt nye retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte i Statnett med basis i vedtektenes § 8,
allmennaksjelovens §6-16a og §6-16b samt Nærings- og fiskeridepartementets forskrift om retningslinjer og
rapport om godtgjørelse for ledende personer. Retningslinjene ble godkjent i Foretaksmøtet i 2023.
Retningslinjene blir benyttet for Lederlønnserklæringen for 2023.
Ytelser til styret
Styrehonorar
Styret
2023
2022
Nils Kristian Nakstad (fra juni 2022)
styrets leder
531 500
242 000
Jon Fredrik Baksaas (til juni 2022)
styrets leder
-
242 000
Wenche Teigland (styrets nestleder fra juni 2022)
styrets nestleder
356 500
332 000
Tove Elisabeth Pettersen (til juni 2022)
styrets nestleder
-
185 500
Egil R Gjesteland
styremedlem
324 000
313 000
Maria Sandsmark
styremedlem
304 000
293 000
Hilde Singsaas (fra juni 2022)
styremedlem
304 000
146 500
Christian Henrik Prahl Reusch
styremedlem
269 000
258 000
Steinar Jøråndstad
styremedlem *)
304 000
258 000
Rolf-Amund Korneliussen (fra juni 2022)
styremedlem *)
304 000
146 500
Ole Bjørn Kirstihagen (til juni 2022)
styremedlem *)
-
146 500
Ingeborg Skjelkvåle Ligaarden
styremedlem *)
269 000
293 000
Samlede godtgjørelser
2 966 000
2 856 000
Alle tall er eksklusiv arbeidsgiveravgift.
Styremedlemmer som deltar i revisjonsutvalget, kompensasjonsutvalget eller prosjektutvalget har kompensasjon for dette, og
styrehonorarene vil derfor variere.
*) For ansattvalgte styremedlemmer oppgis kun styrehonorar og ikke annen lønn knyttet til arbeidsforholdet i foretaket.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
153
Ytelser til konsernledelsen 2023
Lønn
Andre
godt-
gjørelser
1
Pensjons-
kostnad
Samlet
godt-
gjørelse
Konsernsjef
Hilde Tonne
5 604 750
193 427
200 728
5 998 905
Konserndirektører
Håkon Borgen
Utvikling Hav
2 631 168
163 506
954 119
3 748 793
Cathrine Lund Larsen
Økonomi & Finans,
CFO
2 695 569
164 363
200 728
3 060 660
Peer Olav Østli
Systemdrift
2 785 372
153 478
1 202 908
4 141 758
Elisabeth Vike Vardheim
Nett
3 053 858
216 090
1 020 187
4 290 135
Beate Sander Krogstad
Transformasjon &
Digitalisering
2 671 444
211 039
253 178
3 135 661
Gunnar G. Løvås
Kraftsystem & Marked
3 050 915
165 476
200 728
3 417 119
Anne Wilhelmine Flagstad
Mennesker & Bærekraft
2 540 300
151 773
200 728
2 892 801
Samlede godtgjørelser
25 033 377
1 419 152
4 233 304
30 685 832
Alle tall er eksklusiv arbeidsgiveravgift.
1
Ytelser til konsernledelsen 2022
(Beløp i kroner)
Lønn
Andre
godt-
gjørelser
1
Pensjons-
kostnad
Samlet
godt-
gjørelse
Konsernsjef
Hilde Tonne
5 277 352
192 653
189 584
5 659 589
Konserndirektører
Håkon Borgen
Utvikling Hav
2 502 002
139 232
909 646
3 550 880
Knut Hundhammer (til 31. mai)
Økonomi &
Virksomhetsstyring,
CFO
1 267 036
71 323
411 560
1 749 920
Cathrine Lund Larsen (fra 1. juni)
Økonomi & Finans,
CFO
1 329 103
96 516
112 294
1 537 912
Peer Olav Østli
Systemdrift
2 644 419
169 511
1 215 456
4 029 387
Elisabeth Vike Vardheim
Nett
2 735 055
224 950
902 272
3 862 277
Beate Sander Krogstad
Transformasjon &
Digitalisering
2 540 553
155 217
235 693
2 931 463
Gunnar G. Løvås
Kraftsystem & Marked
2 896 292
163 436
189 584
3 249 312
Anne Wilhelmine Flagstad (fra 1.
mai)
Mennesker & Bærekraft
1 432 949
102 018
128 336
1 663 302
Bente Monica Haaland (til 30. april)
2
Mennesker & Bærekraft
970 710
51 652
156 167
1 178 529
Samlede godtgjørelser
23 595 470
1 366 509
4 450 592
29 412 571
Alle tall er eksklusiv arbeidsgiveravgift.
1
2
er justert i forhold til antall måneder hun har vært en del av konsernledelsen.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
154
Betingelser knyttet til konsernledelsen
Tittel/navn
Betingelser vedrørende pensjonsalder, førtidspensjon, alderspensjon og
etterlønn
Konsernsjef
Hilde Tonne
Konsernsjefens godtgjørelser utover fastlønn er begrenset til medlemskap i
selskapets kollektive innskuddspensjonsordning, våre kollektive personforsikringer,
bilgodtgjørelse, fri avis og bredbåndskommunikasjon. Konsernsjef har avtale om 12
måneders etterlønn inkludert oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side.
Konserndirektør:
Håkon Borgen
Pensjonsalder er 65 år, med rett til å fratre med førtidspensjon etter fylte 62 år. Ved
fratreden mellom 62 og 65 år utbetales en årlig godtgjørelse på 66 prosent av
pensjonsgrunnlaget. Pensjonen reguleres årlig med samme prosentvise økning som
folketrygdens grunnbeløp. Dersom eventuell inntekt mottas fra andre og denne
sammen med utbetalt førtidspensjon fra Statnett overstiger sluttlønn, skal
førtidspensjonen avkortes med 50 prosent av det beløp som overstiger sluttlønn.
Fra fylte 65 år utgjør full årlig alderspensjon 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Pensjonen reguleres årlig med samme prosentvise økning som folketrygdens
grunnbeløp.
Ved død vil gjenlevende ektefelle og barn under 21 år motta pensjon.
Rett til pensjonsytelser utover det som er opparbeidet gjennom kollektiv
pensjonsordning, bortfaller dersom en ikke lenger er ansatt i Statnett SF når en fyller
62 år. Ved uførhet før fylte 65 år ytes det uførepensjon. Full uførepensjon tilsvarer
alderspensjon ved fylte 65 år. Uførepensjon avkortes i forhold til uføregrad. Håkon
Borgen er inkludert i foretakets innskuddspensjonsordning og overgangsordning fra
tidligere ytelsesbasert pensjonsordning.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
155
Betingelser knyttet til konsernledelsen
Tittel/navn
Betingelser vedrørende pensjonsalder, førtidspensjon og alderpensjon
Konserndirektør:
Peer Olav Østli
Pensjonsalder er 65 år, med rett til å fratre med førtidspensjon etter fylte 62 år. Full
opptjeningstid er 30 år. Ved fratreden mellom 62 og 65 år skal det utbetales en årlig
godtgjørelse på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, avkortet med ett prosentpoeng for
hvert år mellom 62 og 65 år. Pensjonen reguleres årlig med samme prosentvise
økning som folketrygdens grunnbeløp. Utbetaling av pensjon kan reduseres med
eventuell lønn, pensjon eller honorar fra andre selskaper i Statnett-konsernet.
Fra fylte 65 år utgjør full årlig alderspensjon 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Pensjonen reguleres årlig med samme prosentvise økning som folketrygdens
grunnbeløp. Fra fylte 67 år dekkes alderspensjon gjennom folketrygden og selskapets
kollektive pensjonsordning, med et tillegg på 66 prosent av den del av
pensjonsgrunnlaget som overstiger 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, forutsatt full
opptjeningstid (30 år).
Ved død vil barn under 21 år motta barnepensjon.
Ved fratreden før pensjonsalder vil det utstedes et rettighetsbevis som sikrer
alderspensjonsutbetalinger fra fylte 65 år. Rettighetsbeviset reguleres med 75 prosent
av økningen i folketrygdens grunnbeløp frem til pensjonering.
Ved uførhet før fylte 65 år ytes det uførepensjon. Full uførepensjon tilsvarer
alderspensjon ved fylte 67 år, basert på pensjonsgrunnlaget på tidspunktet da uførhet
inntrådte. Uførepensjon avkortes i forhold til uføregrad.
Konserndirektørene:
Elisabeth Vike
Vardheim
Knut Hundhammer
(ut mai 2022)
Bente Monica Haaland
(ut april 2022)
Pensjonsalder er 65 år. I tillegg til ordinært medlemskap i foretakets kollektive
pensjonsordning er det inngått en privat pensjonsavtale, hvor pensjon er sikret
gjennom opparbeidet sparesaldo inkludert renter som utbetaltes til den forsikrede.
Statnett skal, hvert år frem til tidspunkt for pensjonering eller eventuell fratredelse,
innbetale inntil 30 prosent av forskjellen mellom ordinær lønn og 12 ganger
folketrygdens grunnbeløp til pensjonsspareordningen. Ved død skal
samboer/ektefelle eller etterlatte ha utbetalt sparesaldo inkludert renter fra Statnett
SF. Engangsbeløpet vil være skattepliktig for mottaker.
Knut Hundhammer og Elisabeth Vike Vardheim er i tillegg berettiget til pensjon fra
foretakets kollektive ytelsesordning fra fylte 67 år.
Konserndirektørene:
Beate Sander
Krogstad
Gunnar G. Løvås
Cathrine Lund Larsen
Anne Wilhelmine
Flagstad
Konserndirektørenes godtgjørelser utover fast lønn er begrenset til medlemskap i
selskapets kollektive innskuddspensjonsordning, våre kollektive personforsikringer,
bilgodtgjørelse, fri avis og bredbåndskommunikasjon.
Beate Sander Krogstad er i tillegg inkludert i overgangsordning fra tidligere
ytelsesbasert pensjonsordning.
Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet til medlemmer av konsernledelsen eller styret.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
156
Note 24 Andre forpliktelser
Andre forpliktelser består i hovedsak av fjerningsforpliktelser knyttet til nettanlegg og mottatt
investeringstilskudd.
Vesentlige prinsipper
Estimater på kostnader til fjerning av varige driftsmidler innregnes som forpliktelse på det tidspunktet konsernet
anser å ha en juridisk eller faktisk forpliktelse til fjerning. Fjerningsforpliktelser neddiskonteres ved bruk av
estimat på fremtidig inflasjon og NVE-rente. Endring i estimat som følge av at fjerningsforpliktelsen har kommet
nærmere det antatte oppgjørstidspunktet, regnskapsføres som rentekostnad. For øvrig vises det til note 8
Varige driftsmidler og andre immaterielle eiendeler for nærmere beskrivelse av regnskapsføring av
fjerningsforpliktelser.
Generelle prinsipper
Investeringstilskudd er økonomiske bidrag fra et annet selskap til finansiering av anlegg som Statnett bygger og
beholder eiendomsretten til. Investeringstilskuddene innregnes som en forpliktelse når det mottas, og
inntektsføres over det aktuelle anleggets levetid.
Spesifikasjon av endringer i andre forpliktelser
Morselskap
(Beløp i mill. kr)
Fjernings-
forpliktelser
Øvrige
forpliktelser
Sum
Forpliktelser 1. januar 2022
317
157
473
Nye eller endrede estimater
150
-7
144
Benyttede beløp
-91
-
-91
Rentekostnad
32
-
32
Omklassifisert til kortsiktig forpliktelse
92
-
92
Forpliktelser 31. desember 2022
500
150
650
Nye eller endrede estimater
177
8
185
Benyttede beløp
-54
-
-54
Rentekostnad
46
-
46
Omklassifisert til kortsiktig forpliktelse
49
-
49
Forpliktelser 31. desember 2023
716
159
875
Konsern
(Beløp i mill. kr)
Fjernings-
forpliktelser
Øvrige
forpliktelser
Sum
Forpliktelser 1. januar 2022
317
180
495
Nye eller endrede estimater
150
-26
125
Benyttede beløp
-91
-
-91
Rentekostnad
32
-
32
Omklassifisert til kortsiktig forpliktelse
92
-
92
Forpliktelser 31. desember 2022
500
154
654
Nye eller endrede estimater
177
26
202
Benyttede beløp
-54
-
-54
Rentekostnad
46
-
46
Omklassifisert til kortsiktig forpliktelse
49
-
49
Forpliktelser 31. desember 2023
716
179
895
For forventet tidspunkt for utbetaling vises det til note 18 Finansiell risikostyring.
Totale fjerningsforpliktelser utgjør 765 mill. kroner ved årsslutt, hvorav 49 mill. kroner er omklassifisert som kortsiktig gjeld.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
157
Note 25 Pantstillelser og garantiansvar
Morselskapet har ikke anledning til å stille pant eller annen sikkerhet i foretakets eiendeler. Det kan imidlertid
stille sikkerhet overfor finansinstitusjoner i forbindelse med daglige banktransaksjoner, og stille sedvanlige
sikkerheter som ledd i den daglige driften. For garantier stillet på vegne av datterselskap, vises det til noten for
nærstående parter.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
158
Note 26 Betingede eiendeler og forpliktelser
Vesentlige prinsipper
Betingede eiendeler og forpliktelser er en mulig eiendel eller plikt hvis eksistens er usikker, og vil bli bekreftet
ved at det i fremtiden enten inntreffer eller ikke inntreffer en spesiell hendelse, for eksempel utfallet av en
rettssak eller sluttføring av et forsikringsoppgjør. Betingede forpliktelser innregnes i regnskapet, basert på
estimert utfall, dersom det er sannsynlig (mer enn 50 prosent) at forpliktelsen har oppstått. Ved lavere
sannsynlighet opplyses det om forholdene i noter til regnskapet hvis det er vesentlig og dersom sannsynligheten
for utbetaling er svært liten. En eiendel vil kun balanseføres dersom det er overveiende sannsynlig (mer enn 90
prosent) at konsernet vil motta eiendelen. Dersom det er en viss sannsynlighet for at fordeler vil tilflyte
konsernet, vil opplysninger om dette tas inn i note til årsregnskapet.
Mer-/mindreinntekter er betingede forpliktelser/eiendeler etter IFRS og balanseføres således ikke, men det
vises til note 4 Driftsinntekter for nærmere opplysninger.
En tvistesak, eller skattemyndigheters etterfølgende vurdering av en spesiell skattebehandling, kan påvirke
regnskapsføringen av både betalbar og utsatt skatt. Når konsernet vurderer regnskapsføring av usikre
skattefordeler eller skatteforpliktelser, vurderes det om eiendelen eller forpliktelsen er sannsynlig. Dersom
endelig utfall av skattesaker avviker fra beløp innregnet i balanseoppstillingen, vil avviket påvirke
skattekostnaden i den etterfølgende perioden. Se note 19 Skatter for omtale av pågående skattesak.
Salg av eiendom
Statnett inngikk i 2014 avtale om salg av sitt tidligere hovedkontor på Husebyplatået inkludert Norveien 22-26 i
Oslo, til Husebyplatået AS, basert på en tomtebelastningsavtale der kjøpesum er avhengig av omfang av
utbygging som Husebyplatået oppnår byggetillatelse til. Samlet regnskapsmessig gevinst fra salget er så langt
17 mill. kroner, men endelig oppgjør er ikke avklart. Statnett estimerer at foretaket vil motta innbetalinger på
mellom 750 og 850 mill. kroner (2024-kroner) i tidsrommet 2025 – 2035, dersom planforslaget som
Husebyplatået AS har til behandling i Oslo kommune blir realisert. De forventede innbetalingene er ikke
regnskapsført, og estimatet er beheftet med usikkerhet.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
159
Note 27 Andre driftskostnader
Andre driftskostnader utgjør kostnadsarter som ikke klassifiseres på de øvrige linjer under driftskostnader.
Generelle prinsipper
Andre driftskostnader regnskapsføres når de påløper.
Eiendomsskatter klassifiseres som andre driftskostnader og resultatføres i regnskapsåret når faktura som
gjelder inneværende år, mottas fra kommunene.
Spesifikasjon av andre driftskostnader
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i mill. kroner)
2023
2022
85
116
Leiekostnader *
128
93
497
662
Innleie personell/konsulenter/kjøp av tjenester
887
785
177
194
Forsikring
109
40
359
510
Materialer og underentreprenører
518
333
379
401
Eiendomsskatt
426
398
233
240
IT-kostnader
241
245
508
458
Øvrig
406
533
2 238
2 581
Sum andre driftskostnader
2 716
2 427
* Omfatter kun leiekostnader som ikke kvalifiserer for balanseføring etter IFRS 16 Leieavtaler.
Honorar til revisor
Morselskap
Konsern
2022
2023
(Beløp i tusen kroner)
2023
2022
1 840
3 823
Lovpålagt revisjon
4 506
2 367
973
1 145
Andre attestasjonstjenester
1 180
1 003
349
416
Annen bistand
425
353
3 162
5 384
Sum honorar til revisor (ekskl. mva.)
6
111
3 723
.
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
160
Note 28 Øvrige resultatelementer
Årets øvrige resultatelementer er en del av totalresultatet, og inngår også i oppstillingen av endringer i
egenkapital. Øvrige resultatelementer som resirkuleres gjennom resultat i senere perioder, føres mot øvrige
poster i egenkapitaloppstillingen, mens øvrige resultatelementer som ikke resirkuleres gjennom resultat i senere
perioder, føres mot opptjent annen egenkapital i egenkapitaloppstillingen.
Spesifikasjon av øvrige resultatelementer
Morselskap/konsern
(Beløp i mill. kr)
Virkelig verdi
for finansielle
instrumenter
Kontant-
strøm-
sikrings-
reserve, se
note 15
Sum øvrige
resultat-
elementer
ført mot
øvrige
poster
Estimatavvik
på pensjons-
forpliktelser
Sum øvrige
resultat-
elementer
ført mot
opptjent
annen
egenkapital
Sum Øvrige
resultat-
elementer
Balanseført verdi 1.1.22
-
73
73
-160
-160
-86
Endring, brutto
-
524
524
-142
-142
382
Skatteeffekt
-
-115
-115
31
31
-84
Balanseført verdi 31.12.22
-
482
482
-271
-271
211
Balanseført verdi 1.1.23
-
482
482
-271
-271
211
Endring, brutto
-
115
115
-46
-46
69
Skatteeffekt
-
-25
-25
10
10
-15
Balanseført verdi 31.12.23
-
572
572
-307
-307
265
Statnett
Finansiell rapportering
Noter
161
Note 29 Hendelser etter balansedagen
Generelle prinsipper
Vesentlige hendelser etter balansedagen som inntreffer før styret har avlagt regnskapet, kan medføre enten at
årsregnskapet må endres, eller at det må opplyses om forholdet i noter. Hvis det fremkommer opplysninger om
forhold som eksisterte på balansedagen, og forholdet er vesentlig, må regnskapet endres.
Det har ikke fremkommet hendelser etter balansedagen som ville ha påvirket regnskapet eller gjennomførte
vurderinger i vesentlig grad.
Av andre forhold uten regnskapsmessig betydning for 2023 opplyses det om følgende:
Statnett har inngått avtale om salg av tomt på Hamang til Fredensborg bolig og Bolig Norge i februar 2024.
EU's nye forordring for fluorholdige klimagasser (inklusiv SF
6
nærmere kommentert i note 3.
Vedtak om inntektsramme fra RME for 2023 er mottatt i februar 2024. Mer informasjon er gitt i note 4.
Statnett
Finansiell rapportering
Revisors beretning
162
Deloitte AS
Dronning Eufemias gate 14
Postboks 221
NO-0103 Oslo
Norway
+47 23 27 90 00
www.deloitte.no
Til foretaksmøtet i Statnett SF
UAVHENGIG REVISORS BERETNING
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for Statnett SF som består av:
●
selskapsregnskapet, som består av balanse per 31.
desember 2023, totalresultat, oppstilling over endringer i
egenkapital, kontantstrømoppstilling for regnskapsåret
avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet,
herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.
●
konsernregnskapet, som består av balanse per 31.
desember 2023, totalresultat, oppstilling over endringer i
egenkapital, kontantstrømoppstilling for regnskapsåret
avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet,
herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
●
oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
●
gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets
finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets
resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet
per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting
Standards som godkjent av EU, og
●
gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets
finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets
resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet
per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting
Standards som godkjent av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til
revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International
Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i
henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
. Vi
er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med
kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International
Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert
internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av
International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-
reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i
samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter
vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for
vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med
forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5
nr. 1.
Vi har vært Statnett SFs revisor sammenhengende i 6 år fra
valget på generalforsamlingen den 22. juni 2018 for
regnskapsåret 2018.
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av
størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023.
Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da
vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi
konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
Statnett
Finansiell rapportering
Revisors beretning
163
Deloitte AS
Dronning Eufemias gate 14
Postboks 221
NO-0103 Oslo
Norway
+47 23 27 90 00
www.deloitte.no
Investeringer i varige driftsmidler og anlegg under utførelse
Beskrivelse av det sentrale forhold
Hvordan vår revisjon adresserte det sentrale forholdet
Det vises til notene 8, 9 og 21 i konsernregnskapet hvor Statnett
spesifiserer og beskriver prinsipper for regnskapsmessig behandling
av investeringer i varige driftsmidler og anlegg under utførelse. Det
vises også til note 3 for en beskrivelse av estimater knyttet til varige
driftsmidler, samt beskrivelse av hvordan investeringer i varige
driftsmidler påvirker tillatt inntekt i note 4.
Per 31. desember 2023 beløper balanseført verdi av varige
driftsmidler seg til NOK 71.119 millioner og balanseført verdi av
anlegg under utførelse beløper seg til NOK 6.320 millioner.
Konsernets investeringer utgjorde i 2023 6.078 millioner.
Investeringer består av tilganger inkludert aktiverte byggelånsrenter
og kjøpte anlegg i perioden.
For investeringer er det skjønnsmessige vurderinger spesielt knyttet
til:
●
fastsettelse av hvorvidt kostnader skal aktiveres eller
kostnadsføres, regnskapsmessig og skattemessig
●
estimering av påløpte kostnader og ferdigstillelsesgrad på
prosjekter på balansetidspunktet
For anlegg under utførelse er det skjønnsmessige vurderinger
knyttet til fastsettelse av tidspunkt for overføring av prosjekter fra
anlegg under utførelse til varige driftsmidler,
ferdigstillingstidspunktet.
Ved ferdigstillingstidspunktet av prosjekter og kjøp av anlegg er det
skjønnsmessige vurderinger knyttet til dekomponering av kostpris
og fastsettelse av forventet levetid.
På grunn av regnskapspostenes størrelse og kompleksitet, graden av
skjønn som ledelsen må utøve og vurderingenes påvirkning på tillatt
inntekt, er investeringer i varige driftsmidler og anlegg under
utførelse identifisert som et sentralt forhold i revisjonen.
Vi har gjennomgått Statnett sin prosess for oppfølging av
investeringsprosjekter og vurdert utforming og
implementering av kontroller knyttet til aktivering og
dekomponering av ferdigstilte prosjekter og kjøpte anlegg,
estimering av forventet levetid, estimering av
ferdigstillelsesgrad og fastsettelse av
ferdigstillingstidspunkt.
Vi har vurdert og utfordret ledelsens skjønnsmessige
vurderinger, spesielt i forhold til:
•
vurdering av hvorvidt kostnader skal aktiveres eller
kostnadsføres, regnskapsmessig og skattemessig
•
tidspunkt for overføring av prosjekter fra anlegg under
utførelse til varige driftsmidler
•
forventet levetid
•
grad av dekomponering
•
metode for estimering av ferdigstillelsesgrad på
prosjekter, og
•
estimering av påløpte kostnader knyttet til prosjektene
på balansetidspunktet
Vi har testet et utvalg av årets tilganger og vurdert om disse
er riktig klassifisert med tanke på aktivering eller
kostnadsføring. Vi har videre testet et utvalg av estimater
for ferdigstillelsesgrad og påløpte prosjektkostnader.
For prosjekter som er ferdigstilt i 2023 har vi testet et utvalg
med tanke på tidspunkt for overføring fra anlegg under
utførelse til varige driftsmidler, dekomponering av kostpris
og fastsettelse av forventet levetid.
Vi har vurdert om de tilknyttede noteopplysningene i
konsernregnskapet er dekkende.
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i
årsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker
ikke informasjonen i årsberetningen.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave
å lese årsberetningen. Formålet er å vurdere hvorvidt det
foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen og
årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under
revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i
Statnett
Finansiell rapportering
Revisors beretning
164
Deloitte AS
Dronning Eufemias gate 14
Postboks 221
NO-0103 Oslo
Norway
+47 23 27 90 00
www.deloitte.no
årsberetningen ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å
rapportere dersom årsberetningen fremstår som vesentlig feil. Vi
har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener
vi at årsberetningen
●
er konsistent med årsregnskapet og
●
inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til
gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for
redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det
gir et rettvisende bilde, i samsvar med IFRS Accounting Standards
som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik
internkontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et
årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken
som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til
selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om
forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt
drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen
enten har til hensikt å avvikle selskapet eller konsernet eller legge
ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet
som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som
følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en
revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende
sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en
revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig
feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av
misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som
vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan
forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne
foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi
profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele
revisjonen. I tillegg:
●
identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig
feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter
eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører
revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter
revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som
grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig
feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er
høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil,
siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning,
bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av
internkontroll.
●
opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er
relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger
som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for
å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og
konsernets interne kontr oll.
●
evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er
hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende
noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
●
konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-
forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede
revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet
knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av
betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift.
Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig
usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder
oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet,
eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige,
at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert
på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for
revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold
kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan
fortsette driften.
●
evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og
innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og
Statnett
Finansiell rapportering
Revisors beretning
165
Deloitte AS
Dronning Eufemias gate 14
Postboks 221
NO-0103 Oslo
Norway
+47 23 27 90 00
www.deloitte.no
hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende
transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et
rettvisende bilde.
●
innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis
vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller
forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en
mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede,
følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har
eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte
innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle
vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern
kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd
relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem
alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å
kunne påvirke vår uavhengighet, og der det er relevant, om
tilhørende forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi
standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av
årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er
sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i
revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer
offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne
tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i
revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å
gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens
interesse av at forholdet blir omtalt.
Uttalelse om øvrige lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk
rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Statnett SF har vi
utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet
for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn ‘stane-
2023-12-31.zip’ i det alt vesentlige er utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning
(EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-
regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i
verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse
av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av
konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det
alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-
regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i
overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en
hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner
nødvendig.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi
uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i
årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i ESEF -regelverket. Vi utfører vårt
arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE)
3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet
revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden
krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå
betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i ESEF -regelverket.
Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide
forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i
overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om
årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av
fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av
konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn.
Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av
data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart
format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og
hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Statnett
Finansiell rapportering
Revisors beretning
166
Deloitte AS
Dronning Eufemias gate 14
Postboks 221
NO-0103 Oslo
Norway
+47 23 27 90 00
www.deloitte.no
Oslo, 21. mars 2024
Deloitte AS
Guro Magnetun Heimvik
statsautorisert revisor
(Dette dokumentet er signert elektronisk)
Statnett
Øvrig informasjon
167
Foto: Håkan Wallden
Øvrig informasjon
Statnett
Øvrig informasjon
GRI
168
GRI-indeks 2023
Statement of use
Statnett reports in accordance with the GRI Standards for the period 01-2023 -
12-2023.
GRI 1 used
GRI 1: Foundation 2021
Applicable GRI Sector
Standard(s)
General Disclosures (2-1 to 2-30) and Material Topics (3-1 til 3-3), and GRI-
elements defined as material, with referance to Statnett's materiality
assessment, are inlcuded in the GRI index for 2023.
GRI
STANDARD/
OTHER
SOURCE
DISCLOSURE
LOCATION AND STATNETT'S
RESPONSE
OMISSION
REQUIREMENT(S
)
OMITTED
REASON
EXPLANATION
General disclosures
GRI 2:
General
Disclosures
2021
2-1
Organizational
details
See the chapter "Corporate Governance"
and note 1.
A gray cell indicates that reasons for omission are
not permitted for the disclosure or that a GRI Sector
Standard reference number is not available.
2-2 Entities
included in the
organization’s
Sustainability
reporting
See note 1 and 20.
2-3 Reporting
period,
frequency and
contact point
Annual, 1 Jan - 31 Dec 2023, publication
date of report: 21 March 2024. Contact
Person: Head of ESG reporting Line
Sunniva Flottorp Østhagen
Line.Osthagen@Statnett.no
2-4
Restatements of
information
See "About the Sustainability Chapter"
and "Climate" in the Sustainability
chapter, and the Sustainability Accounts.
2-5 External
assurance
See the sections "Accelerating the green
transition" and "Sustainability
Governance" in the Sustainability chapter,
and the chapters "Corporate
Governance" and "Auditors Report".
2-6 Activities,
value chain and
other business
relationships
See "Board of Directors' Report", the
chapter on "Corporate Governance", the
section on "Responsible Transition" in the
Sustainability chapter and note 1 and 20.
2-7 Employees
See sections "Sustainability Governance"
and "Statnett as a workplace" in the
Sustainability chapter, and the
"Sustainability Accounts".
2-8 Workers
who are not
employees
31.12.23: Statnett had 65 workers who
are not employees (hired consultants).
The number
includes a total
of 24
temporary
employees and
41 apprentices
2-9 Governance
structure and
composition
See the chapter "Corporate Governance",
the section "Statnett's Board of Directors",
and the section "Sustainability
Governance" in the Sustainability chapter.
Statnett
Øvrig informasjon
GRI
169
2-10
Nomination and
selection of the
highest
governance
body
See the chapter on "Corporate
Governance".
2-11 Chair of
the highest
governance
body
See "Statnett's Board of Directors" and
"Corporate Governance". The chairperson
of Statnett's Board of Directors is not an
executive officer. According to the State
Enterprises Act, the CEO can not be a
member of the board.
2-12 Role of the
highest
governance
body in
overseeing the
management of
impacts
See the chapter "Corporate Governance"
and the section "Risk Management and
Internal Control". Statnett's board has
overall responsibility for ensuring the
management of impacts and that the
company has good internal control and
appropriate systems for risk management.
With regards to the management of due
dilligence, see the section "Responsible
Transition" in the Sustainability chapter.
2-13 Delegation
of responsibility
for managing
impacts
See the section on "Risk Management
and Internal Control".
2-14 Role of the
highest
governance
body in
Sustainability
reporting
The Annual Report 2023, including the
Sustainability chapter, has been reviewed
and approved by the Board of Directors.
2-15 Conflicts of
interest
See the sections "Responsible Transition"
and "Sustainability Governance" in the
Sustainability chapter, and the chapter
"Corporate Governance".
2-16
Communication
of critical
concerns
See the section "Responsible Transition"
in the Sustainability chapter, and the
chapter on "Corporate Governance".
Notification of critical concerns can be
made to managers, safety
representatives, elected trustees or the
ethics representative. In addition, we have
an anonymous notification channel that is
available on Statnett's intranet and on
Statnett's website.
2-17 Collective
knowledge of
the highest
governance
body
See the section "Statnett's Board of
Directors".
2-18 Evaluation
of the
performance of
the highest
governance
body
See the chapter "Corporate Governance".
Our process to identify our material
impacts is described in the Sustainability
chapter. Statnett's board has overall
responsibility for ensuring that the
company has good internal control and
appropriate systems for risk management.
See the section on "Risk Management
and Internal Control".
Statnett
Øvrig informasjon
GRI
170
2-19
Remuneration
policies
The board members' remuneration is
determined by the owner (ED). A detailed
overview of remuneration to the board
can be found in "Board of Directors'
Report". Statnett follows the principles
that apply to executive salaries in state-
owned enterprises. In accordance with §
8 of the articles of association, the Public
Limited Companies Act, the Accounting
Act and guidelines for state ownership,
the board must ensure that a report is
drawn up on management remuneration.
This report must be presented at the
company meeting. A detailed overview of
remuneration to senior staff can be found
in the annual accounts. See note 23.
2-20 Process to
determine
remuneration
See note 23.
2-21 Annual
total
compensation
ratio
a) Median salary 2023: 881 000, Max
salary 2023: 5 565 000, Compensation
ratio: 15,83. b) Percentage decrease in
compensation ratio: (15,94-15,83) = 0,7%.
c) As the median salary in Statnett from
2022 to 2023 increased less in
percentage than the CEO's salary, the
compensation ratio will also be lower.
This despite the fact that the salary
settlement including salary slippage was
over 6% for 2023, while the CEO's salary
increased by 5%. The difference is
explained by lower paid new hires, as the
average salary growth for the workforce
was above that of the CEO.
2-22 Statement
on sustainable
development
strategy
See "Board of Directors' Report".
2-23 Policy
commitments
See the Sustainability chapter for our
overall commitments to responsible
business practice. The UN's Sustainability
Goals provide a framework for our work.
Statnett is a member of the UN's initiative
for sustainable business, the UN Global
Compact (UNGC). Our commitments are
based on a wide range of
intergovernmental instruments. These are
described in the respective sections of the
Sustainability chapter. Statnett's
sustainability policy is part of our
management system, and facilitates our
taking an overall responsibility for
sustainability. See also:
https://www.statnett.no/en/about-
statnett/ethics-and-ethical-ombudsman/,
https://www.statnett.no/en/about-
statnett/corporate-governance-and-
articles-of-association,
https://www.statnett.no/om-
statnett/barekraft/
Statnett
Øvrig informasjon
GRI
171
2-24
Embedding
policy
commitments
See the Sustainability chapter for our
overall commitments to responsible
business. The UN's sustainability goals
provide a framework for our work.
Concerning i.- iii; See section
"Responsible Transition" in the
Sustainability chapter.
2-25 Processes
to remediate
negative
impacts
See sections "Sustainability Governance",
"Climate", "Nature" and "Responsible
Transition" in the Sustainability chapter.
See also:
https://www.statnett.no/en/about-
statnett/ethics-and-whistleblowing/
2-26
Mechanisms for
seeking advice
and raising
concerns
See the sections "Employees and
Organisation" and "Sustainability
Governance" in the Sustainability chapter,
and the chapter "Corporate Governance".
See also:
https://www.statnett.no/en/about-
statnett/ethics-and-whistleblowing/
2-27
Compliance
with laws and
regulations
See the "Sustainability Accounts".
2-28
Membership
associations
See the sections "Sustainability
Governance" and "Employees and
Organisation" in the Sustainability
chapter.
2-29 Approach
to stakeholder
engagement
See the "Board of Directors' Report" and
the sections "Responsible Transition" and
"Sustainability Governance" in the
Sustainability chapter.
2-30 Collective
bargaining
agreements
See the "Sustainability Accounts" and the
section "Employees and Organisation" in
the Sustainability chapter . Statnett is
bound by main agreements, agreements
and special agreements between Statnett
and the unions represented in the
business.
Material topics
GRI 3:
Material
Topics 2021
3-1 Process to
determine
material topics
See the introduction to the Sustainability
chapter.
3-2 List of
material topics
See the introduction to the Sustainability
chapter.
Economic performance
GRI 3:
Material
Topics 2021
3-3
Management of
material topics
See the Sustainability chapter. The
sections in the chapter reflect the three
prioritised areas for sustainability in
Statnett that cover our material topics.
The sections include a description of
impacts, risiks and opportunities, policies
and commitments, actions taken and
results achieved that indicate the
effectiveness of our actions to manage
impacts. See the information given on
stakeholder dialouge in the sections
"Sustainability Governance" and "
Responsible Transition".
GRI 201:
Economic
Performance
2016
201-1 Direct
economic value
generated and
distributed
See "Financial Reporting" and "Board of
Directors' Report".
Statnett
Øvrig informasjon
GRI
172
201-2 Financial
implications and
other risks and
opportunities
due to climate
change
See the section "Climate and Nature Risk"
in the Sustainability chapter, and note 3
and 8 in "Financial Reporting".
201-3 Defined
benefit plan
obligations and
other retirement
plans
See note 7 in "Financial Reporting".
201-4 Financial
assistance
received from
government
Not applicable.
Procurement practices
GRI 3:
Material
Topics 2021
3-3
Management
of material
topics
See our response to GRI Standard 3-3 in
this index.
GRI 204:
Procurement
Practices
2016
204-1
Proportion of
spending on
local suppliers
See the section "Responsible Transition"
in the Sustainability chapter.
Statnett is present in large parts of
Norway, and an important contribution to
local value creation is safe power supply
and connection of new production and
new consumption. In addition, we
contribute to local ripple effects by using
large and small Norwegian suppliers.
a, b, c
Information
unavailable
/incomplete
Statnett
Øvrig informasjon
GRI
173
Anti-corruption
GRI 3:
Material
Topics 2021
3-3
Management
of material
topics
See our response to GRI Standard 3-3 in
this index.
GRI 205:
Anti-
corruption
2016
205-1
Operations
assessed for
risks related to
corruption
Statnett's Code of Conduct includes
mandatory requirements related to ethics
and anti-corruption. These requirements
apply to all Statnett employees, including
consultants and Board members. All
Statnett policies and procedures are
based on the Code of Conduct. All
suppliers have to comply with Statnett's
Supplier Code of Conduct. Integrity due
diligence forms part of the procurement
process. Monitoring occurs through inter
alia supplier audits and dialogue, and
incidents are followed up as detailed in
section 'Responsible Transition'. are See
also section "Sustainability Governance"
and "Statnett as an Employer" in the
Sustainability chapter, the "Sustainability
Accounts" and "Corporate Governance".
205-2
Communicat-
ion and
training about
anti-corruption
policies and
procedures
Statnett communicates its anti-corruption
policies and procedures to all new staff
and the executive management team
a.-e.
Information
unavailable
/incomplete
These
numbers are
not aggregated
205-3
Confirmed
incidents of
corruption and
actions taken
Confirmed incidents: 0. See the sections
"Sustainability Governance" and
"Employees and Organisation" in the
Sustainability chapter, and the
"Sustainability Accounts".
Energy
GRI 3:
Material
Topics 2021
3-3
Management of
material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in
this index.
GRI 302:
Energy 2016
302-1 Energy
consumption
within the
organization
See the "Sustainability Accounts".
302-2 Energy
consumption
outside of the
organization
See the "Sustainability Accounts".
302-3 Energy
intensity
See the "Sustainability Accounts".
a.-d.
Information
unavailable
/incomplete
Statnett
Øvrig informasjon
GRI
174
302-4
Reduction of
energy
consumption
Not available.
Information
unavailable
/incomplete
302-5
Reductions in
energy
requirements of
products and
services
Not available.
Information
unavailable
/incomplete
Biodiversity
GRI 3:
Material
Topics 2021
3-3
Management of
material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in
this index.
GRI 304:
Biodiversity
2016
304-1
Operational
sites owned,
leased,
managed in, or
adjacent to,
protected areas
and areas of
high biodiversity
value outside
protected areas
See the section on "Nature" in the
Sustainability chapter for a table of
Statnett's operations in key sensitive
areas.
304-2
Significant
impacts of
activities,
products and
services on
biodiversity
See the section on "Nature" in the
Sustainability chapter for key impacts on
flora and fauna.
304-3 Habitats
protected or
restored
See the section on "Nature" in the
Sustainability chapter for information
about restored areas.
304-4 IUCN
Red List
species and
national
conservation list
species with
habitats in
areas affected
by operations
See the section on "Nature" in the
Sustainability chapter for information
about how transmission infrastructure
affects faune, incl. wild reindeer.
Emissions
GRI 3:
Material
Topics 2021
3-3
Management of
material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in
this index.
305-1 Direct
(Scope 1) GHG
emissions
See the section "Climate" in the
Sustainability chapter, and the
"Sustainability Accounts".
Statnett
Øvrig informasjon
GRI
175
GRI 305:
Emissions
2016
305-2 Energy
indirect (Scope
2) GHG
emissions
See the section "Climate" in the
Sustainability chapter, and the
"Sustainability Accounts".
305-3 Other
indirect (Scope
3) GHG
emissions
See the section "Climate" in the
Sustainability chapter, and the
"Sustainability Accounts".
305-4 GHG
emissions
intensity
See the "Sustainability Accounts".
305-5
Reduction of
GHG emissions
See the "Sustainability Accounts".
c.
Information
unavailable
/incomplete
305-6
Emissions of
ozone-depleting
substances
(ODS)
Not applicable.
Not
applicable
305-7 Nitrogen
oxides (NOx),
sulfur oxides
(SOx), and
other significant
air emissions
See the section "Climate" in the
Sustainability chapter, and the
"Sustainability Accounts" concerning our
SF
6
-emissions.
Waste
GRI 3:
Material
Topics 2021
3-3
Management of
material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in
this index.
GRI 306:
Waste 2020
306-1 Waste
generation and
significant
waste-related
impacts
See the section "Nature" in the
Sustainability chapter for key impacts on
flora and fauna.
306-2
Management of
significant
waste-related
impacts
See the section "Nature" in the
Sustainability chapter, and the
"Sustainability Accounts".
306-3 Waste
generated
See the "Sustainability Accounts".
306-4 Waste
diverted from
disposal
See the "Sustainability Accounts" for
waste generated in 2023. We currently
only have information about waste
diverted from disposal for waste handled
by Norsk Gjenvinning, covering 727
metric tons, for which the split was 53.9%
recycled materials (392 mt), 37.6%
recycled as energy (273 mt) and 8.7% to
landfill (62 mt).
Information
unavailable
/incomplete
306-5 Waste
directed to
disposal
See the "Sustainability Accounts" for
waste generated in 2023. We currently
only have information about waste
directed to disposal for waste handled by
Norsk Gjenvinning, covering 727 metric
tons, for which the split was 53.9%
recycled materials (392 mt), 37.6%
recycled as energy (273 mt) and 8.7% to
landfill (62 mt).
Information
unavailable
/incomplete
Statnett
Øvrig informasjon
GRI
176
Supplier environmental assessment
GRI 3:
Material
Topics 2021
3-3
Management of
material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in
this index.
GRI 308:
Supplier
Environment
al
Assessment
2016
308-1 New
suppliers that
were screened
using
environmental
criteria
Information unavailable / incomplete
a., b., d., e.
Information
unavailable
/incomplete
All main
suppliers used
by Statnett has
to be eligible in
Achilles, which
is a
qualification
scheme for the
energy and
supply sector.
For high -risk
acquisitions,
Statnett has
stricter
qualification
requirements.
308-2 Negative
environmental
impacts in the
supply chain
and actions
taken
See the sections "Climate" and
"Responsible Transition" in the
Sustainability chapter.
a., b., d., e.
Information
unavailable
/incomplete
In 2023 we
implemented a
new digital
solution for
supplier
management
to improve
documentation
and follow-up
of risk mapping
and control
activities. The
implementation
and
development
of
functionalities
will continue in
2024. In 2023
the key focus
was to migrate
data to the
new platform.
As a result the
data required
for this
disclosure was
not available
for 2023.
Employment
GRI 3:
Material
Topics 2021
3-3
Management of
material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in
this index.
GRI 401:
Employment
2016
401-1 New
employee hires
and employee
turnover
See the "Sustainablity Accounts".
Includes
turnover and
female
percentage of
new employee
hires
Statnett
Øvrig informasjon
GRI
177
401-2 Benefits
provided to full-
time employees
that are not
provided to
temporary or
part-time
employees
In Norway, part time employees are
provided the same benefits as full-time
employees, but the size of the benefit
varies depending on employment fraction.
401-3 Parental
leave
See the section "Employees and
Organisation" in the Sustainability
chapter.
Labor/management relations
GRI 3:
Material
Topics 2021
3-3
Management of
material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in
this index.
GRI 402:
Labor/Manag
ement
Relations
2016
402-1 Minimum
notice periods
regarding
operational
changes
Our practice follows from the employment
agreement or collective agreement and
the notice periods for permanent
employees follows the Working
Environment Act.
Occupational health and safety
GRI 3:
Material
Topics 2021
3-3
Management
of material
topics
See our response to GRI Standard 3-3 in
this index.
GRI 403:
Occupational
Health and
Safety 2018
403-1
Occupational
health and
safety
management
system
We have implemented a health and safety
management system that covers all
employees, subcontractors and external
workers performing work under our
control and covers all activities and
workplaces related to our operations.
See the section on "Responsible
Transition" in the Sustainability chapter.
403-2 Hazard
identification,
risk
assessment,
and incident
investigation
We have processes to identify work-
related hazards and assess risks on both
a routine and non-routine basis, and
conduct systematic inspections/safety
rounds, risk assessments for new
projects. We investigate incidents and
follow-up near misses. Employees are
encouraged and informed about how to
report hazards and dangerous situations
anonymously or through the
whistleblowing channel. See the section
on "Responsible Transition" in the
Sustainability chapter.
403-3
Occupational
health services
Statnett is required by Norwegian law to
have an occupational health service that
entail a duty to attend periodic health
checks. The occupational health service
participates in safety rounds and is
represented on the working environment
committee. See the section on
"Responsible Transition" and "Employees
and Organisation" in the Sustainability
chapter.
Statnett
Øvrig informasjon
GRI
178
403-4 Worker
participation,
consultation,
and
communication
on occupational
health and
safety
Workers are represented in the Work
environment committee
(Arbeidsmiljøutvalget), in accordance with
Norwegian law. The objective of the work
environment committee is to ensure a
responsible work environment in the
company.
The committee participates in the
planning of OHS work and closely
monitors the development of the working
environment. See the section on
"Employees and Organisation" in the
Sustainability chapter.
403-5 Worker
training on
occupational
health and
safety
See the section on "Responsible
Transition" in the Sustainability chapter.
403-6
Promotion of
worker health
Statnett provides non-occupational
medical care, including preventative
treatment and mental health services for
all its employees.
403-7
Prevention and
mitigation of
occupational
health and
safety impacts
directly linked
by business
relationships
See the section on "Responsible
Transition" in the Sustainability chapter.
403-8 Workers
covered by an
occupational
health and
safety
management
system
a.
Information
unavailable
/incomplete
403-9 Work-
related injuries
See the section on "Responsible
Transition" in the Sustainability chapter
and the "Sustainability Accounts".
403-10 Work-
related ill health
See the section on "Responsible
Transition" in the Sustainability chapter
and the "Sustainability Accounts".
Diversity and equal opportunity
GRI 3:
Material
Topics 2021
3-3
Management of
material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in
this index.
GRI 405:
Diversity and
Equal
Opportunity
2016
405-1 Diversity
of governance
bodies and
employees
See the section "Employees and
Organisation" in the Sustainability
chapter, and the "Sustainability
Accounts".
405-2 Ratio of
basic salary and
remuneration of
women to men
See the section "Employees and
Organisation" in the Sustainability
chapter, and the "Sustainability
Accounts".
Statnett
Øvrig informasjon
GRI
179
Non-discrimination
GRI 3:
Material
Topics 2021
3-3
Management of
material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in
this index.
GRI 406:
Non-
discriminatio
n 2016
406-1 Incidents
of discrimination
and corrective
actions taken
See the sections "Responsible Transition"
and "Employee and Organisation" in the
Sustainability chapter, and the
"Sustainability Accounts".
Freedom of association and collective bargaining
GRI 3:
Material
Topics 2021
3-3
Management of
material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in
this index.
GRI 407:
Freedom of
Association
and
Collective
Bargaining
2016
407-1
Operations and
suppliers in
which the right
to freedom of
association and
collective
bargaining may
be at risk
See the sections "Responsible
Transition", "Employees and
Organisation" and "Sustainability
Governance" in the Sustainability chapter.
a i, ii
Information
unavailable
/incomplete
We do
currently not
report fully on
this indicator
related to
suppliers.
Child labor
GRI 3:
Material
Topics 2021
3-3
Management of
material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in
this index.
GRI 408:
Child Labor
2016
408-1
Operations and
suppliers at
significant risk
for incidents of
child labor
a,b and c
Information
unavailable
/incomplete
We do
currently not
report fully on
this indicator
related to
suppliers.
Forced or compulsory labor
GRI 3:
Material
Topics 2021
3-3
Management of
material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in
this index.
GRI 409:
Forced or
Compulsory
Labor 2016
409-1
Operations and
suppliers at
significant risk
for incidents of
forced or
compulsory
labor
See the section "Responsible Transition"
in the Sustainability chapter.
a, b
Information
unavailable
/incomplete
We do
currently not
report fully on
this indicator
related to
suppliers
.
Statnett
Øvrig informasjon
GRI
180
Rights of indigenous peoples
GRI 3:
Material
Topics 2021
3-3
Management of
material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in
this index. Also see the section
"Responsible Transition" in the
Sustainability chapter.
GRI 411:
Rights of
Indigenous
Peoples 2016
411-1 Incidents
of violations
involving rights
of indigenous
peoples
See the "Sustainability Accounts". Zero
such incidents were identified during the
reporting period.
Supplier social assessment
GRI 3:
Material
Topics 2021
3-3
Management of
material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in
this index.
GRI 414:
Supplier
Social
Assessment
2016
414-1 New
suppliers that
were screened
using social
criteria
See the section "Responsible Transition"
in the Sustainability chapter.
414-2 Negative
social impacts
in the supply
chain and
actions taken
a
Information
unavailable
/incomplete
We do
currently not
report fully on
this indicator
related to
suppliers.
SECTOR SPECIFIC INDICATORS -
linked to previous GRI G4 sector disclosures - Electric Utilities
TOPIC
EU3
EU3
Number of
customers
Statnett has
68
customers in the
transmission grid. The customers are
divided into three categories: DSOs
(distribution system operators), power
generators and industrial customers
(outlets over 15 MW)
EU4
Length of above
and
underground
transmission
lines
Annual report - key numbers
EU12
Transmission
losses as a
percentage of
total energy
See the "Sustainability Accounts".
EU25
Sustainability
accounts 7, 13
EU25 Number
of injuries and
fatalities
See the "Sustainability Accounts".
EU28
Power outage
frequence
See the "Sustainability Accounts".
Statnett
Øvrig informasjon
Alternative resultatmål
181
Alternative resultatmål
Hovedtall
2023
2022
2021
Driftsinntekter, underliggende
1)
Driftsinntekter regnskapsmessig
11 600
22 993
14 412
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) før skatt
-5 387
6 868
2 350
Driftsinntekter, underliggende
16 987
16 125
12 062
Driftsresultat før avskrivninger og amortisering (EBITDA), underliggende
Driftsresultat før avskrivninger og amortisering (EBITDA) regnskapsmessig
1 744
11 503
7 965
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) før skatt
-5 387
6 868
2 350
Driftsresultat (EBITDA), underliggende
7 131
4 635
5 615
Driftsresultat (EBIT), underliggende
Driftsresultat (EBIT) regnskapsmessig
-1 547
8 433
4 846
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) før skatt
-5 387
6 868
2 350
Driftsresultat (EBIT), underliggende
3 840
1 565
2 496
Årsresultat, underliggende
Årsresultat regnskapsmessig
-2 617
5 949
3 307
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) etter skatt
-4 202
5 357
1 833
Årsresultat, underliggende
1 585
592
1 474
Egenkapital, underliggende
Egenkapital
24 118
26 978
21 467
Akkumulert mer/mindreinntekt (+/-) etter skatt
2)
3 035
7 237
1 880
Egenkapital, underliggende
21 083
19 741
19 587
Totalavkastning kapital nettvirksomhet før finans og skatt, underliggende
Totalavkastning kapital nettvirksomhet før finans og skatt
-2,0 %
11,2 %
6,6 %
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) før skatt
-5 387
6 868
2 350
Totalavkastning kapital nettvirksomhet før finans og skatt, underliggende
4,9 %
2,1 %
3,4 %
Egenkapitalprosent, underliggende
4)
Egenkapital prosent etter skatt
4,9 %
2,1 %
3,4 %
Akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) etter skatt
3 035
7 237
1 880
Egenkapitalprosent, underliggende
23,3 %
22,6 %
23,2 %
Gjeldsdekningsgrad, underliggende
5)
Gjeldsdekningsgrad etter skatt
-0,9 %
26,0 %
14,6 %
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) etter skatt
-4 202
5 357
1 833
Akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) etter skatt
3 035
7 237
1 880
Gjeldsdekningsgrad, underliggende
9,9 %
7,7 %
9,1 %
1)
inntekter regulert virksomhet fra fastsatte tariffer, gebyrer og flaskehalsinntekter. Forskjellen benevnes som mer- eller mindreinntekt (se note
4 som omhandler driftsinntekter).
2)
3)
definert som immaterielle eiendeler. + varige driftsmidler. + anlegg under utførelse. - fjerningsforpliktelser (note 8).
4)
5)
arbeidskapital) / (Langsiktig og kortsiktig rentebærende gjeld korrigert for effekt av sikring - markedsbaserte verdipapirer - betalingsmidler -
akk. mer-/mindreinntekt etter skatt)
Statnett
Øvrig informasjon
Alternative resultatmål
182
Alternative resultatmål
For å gi en bedre forståelse av Statnetts underliggende resultat presenteres en del alternative resultatmål.
Alternative resultatmål er i ESMAs retningslinjer definert som et finansielt måltall for historiske eller fremtidige
økonomiske resultater, til forskjell fra et økonomisk måltall som er spesifisert i det anvendte rammeverket for
finansiell rapportering. Statnetts alternative resultatmål er justert for mer-/mindreinntekt, og kommer i tillegg til
tall fra IFRS-regnskapet. Akkumulert mer-/mindreinntekt inneholder i tillegg til årlige mer-/mindreinntekter også
tillagte renter og korrigeringer fra tidligere år.
Endringer i definisjon av finansielle nøkkeltall i forhold til årsrapport 2022.
Driftsresultat før avskrivninger, amortisering og nedskrivning (EBITDA):
Tidligere var nedskrivning av anlegg under utførelse ikke inkludert i nøkkeltallet, og dette er nå endret for å gi et
bedre bilde av EBITDA. Endringen medfører at EBITDA øker med 25 mill. kroner for året 2022 og 39 mill. kroner
for 2021. Underliggende driftsresultat før avskrivning, amortisering og nedskrivning (EBITDA) øker tilsvarende
med 25 mill. kroner for året 2022 og 39 mill. kroner for 2021.
Underliggende egenkapitalprosent:
Tidligere var både egenkapital og totalkapital justert for mer-/mindreinntekt, etter endringen justeres kun
egenkapital. Dette gir et mer korrekt bilde av den samlede effekten av mer-/mindreinntekt. Endringen medfører
at nøkkeltallet endres fra 24,7 prosent til 22,6 prosent for året 2022 og fra 23,7 prosent til 23,2 prosent for 2021.
Underliggende gjeldsdekningsgrad:
Nøkkeltallet ble tidligere korrigert for skattekostnad, dette er nå endret til betalbar skatt. I tillegg er nå endringen
i arbeidskapital inkludert i nøkkeltallet, og til sammen vurderer Statnett at disse endringene gir et riktigere bilde
av kontantstrømmen fra driftsaktivitetene. Definisjonen av netto gjeld er også justert noe. Nøkkeltallet endres fra
6,9 prosent til 7,7 prosent for året 2022 og fra 8,6 prosent til 9,1 prosent for 2021.
Egenkapitalrentabilitet etter skatt:
Nøkkeltallet er tatt ut. Det er vurdert at øvrige nøkkeltall gir et dekkende bilde av Statnett sin finansielle stilling.
Kapital nettvirksomhet:
Statnett har tidligere rapportert sysselsatt kapital som del av nøkkeltallene. Den økonomiske reguleringen av
Statnett er før skatt. Vi har derfor erstattet sysselsattkapital med et annet kapitalmål som ikke påvirkes av
skattemessige forhold, slik at tallet bedre kan brukes til å vurdere virkninger av den økonomiske reguleringen.
Total avkastning kapital nettvirksomhet før skatt, underliggende:
Statnett har tidligere rapportert sysselsatt kapitalavkastning på sysselsatt kapital som del av nøkkeltallene. Den
økonomiske reguleringen av Statnett er før skatt. Vi har derfor erstattet avkastning på sysselsatt kapital med et
annet avkastningsmål som ikke påvirkes av skattemessig e forhold, slik at nøkkeltallet viser hvordan den
økonomiske reguleringen påvirker avkastningen vår.
Statnett
Øvrig informasjon
Alternative resultatmål
183
Tillegg i forhold til årsrapport 2022:
Investeringer (tilgang anlegg under utførelse og kjøp nettanlegg) er tatt inn fordi det er viktig informasjon som
kun fremkommer direkte i tekst ellers i rapporten.
Egenkapitalprosent etter skatt og gjeldsdekningsgrad er lagt til for å gjøre nøkkeltallstabellen mer pedagogisk.
Andre endringer i forhold til årsrapport 2022:
Resterende endringer i forhold til årsrapport for 2022 er at enkelte størrelser som er oppgitt i den finansielle
rapporteringen (regnskap med noter) er tatt ut. Dette for å gjøre nøkkeltalloppstillingen enklere og gjøre det
lettere å finne nøkkeltallene som vi mener er vesentlige for å vurdere den finansielle stillingen til Statnett.
Størrelsene som er tatt ut er:
Avskrivninger og amortisering, varige driftsmidler, Langsiktig og kortsiktig gjeld inkludert effekt av sikring,
Markedsverdi rente- og valutasikring tilknyttet lån, Rentebærende gjeld uten effekt av sikring, Egenkapital justert
for mer/mindreinntekt etter skatt.
Statnett
Øvrig informasjon
Alternative resultatmål
184
Foto: Sverre Hjørnevik