Mer enn et
selskap
Årsrapport 2023
Lysekonsernet
Innhold
Finansielle nøkkeltall for konsernet
3
Årsberetning 2023
13
Bærekraftsrapport
33
Konsernregnskap
Resultatregnskap for konsernet
58
Utvidet resultatregnskap for konsernet
59
Balanse for konsernet
60
Kontantstrømoppstilling for konsernet
63
Endringer i egenkapital for konsernet
65
Noter til konsernregnskapet
67
Årsregnskap Lyse AS (morselskap)
160
Erklæring fra styret og konsernsjef
195
Revisors beretning
196
Alternative resultatmål
200
Finansielle nøkkeltall
/
/
3
Finansielle nøkkeltall for konsernet
FRA RESULTATREGNSKAPET
2023
2022
2021
2020
2019
Inntekter
Mill kr.
23 279
30 219
15 799
7 930
9 230
EBITDA
(1)
Mill kr.
11 092
15 308
7 753
2 616
3 564
Driftsresultat (EBIT)
(2)
Mill kr.
7 895
12 495
5 887
1 042
2 090
Urealiserte verdiendringer finansielle instrumenter
Mill kr.
525
-138
-674
-304
276
Engangsposter EBITDA
Mill kr.
0
0
0
0
-35
Engangsposter nedskrivninger (-), reversering nedskrivning (+)
Mill kr.
0
-98
0
96
35
Driftsresultat (EBIT) underliggende drift
(3)
Mill kr.
7 370
12 732
6 561
1 250
1 814
Netto finansposter
Mill kr.
793
645
401
425
401
Årsresultat etter skatt
Mill kr.
2 394
2 448
2 137
354
928
FRA BALANSEN
2023
2022
2021
2020
2019
Totalkapital
Mill kr.
69 667
69 037
55 820
51 163
33 539
(4)
Mill kr.
36 801
33 751
29 156
27 662
23 605
Kontanter og bank
(5)
Mill kr.
6 190
8 862
6 466
4 106
4 718
Egenkapital
Mill kr.
20 974
21 016
20 709
19 578
9 967
Brutto rentebærende gjeld inkl. finansiell leasing
(6)
Mill kr.
25 225
21 656
17 933
17 924
15 968
Mill kr.
1 932
1 662
1 792
1 921
2 051
Netto rentebærende gjeld inkl. finansiell leasing
(7)
Mill kr.
19 035
12 794
11 467
13 817
11 250
Sysselsatt kapital
(8)
Mill kr.
40 008
33 810
32 176
33 395
21 217
KONTANTSTRØM
2023
2022
2021
2020
2019
Netto kontantstrømmer fra driften
Mill. kr
3 514
14 654
7 256
1 887
1 790
Netto rentekostnader
Mill. kr
512
500
408
411
416
Utbetalt utbytte til eier
Mill. kr
1 237
744
663
627
562
Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (eksl.
Bruksrett, 5G lisenser og kundeanskaffelseskost)
Mill. kr
4 661
3 782
2 922
3 161
2 334
Netto investeringer i eierandeler
(9)
Mill. kr
219
3 038
56
315
239
Likvide midler
(5)
Mill. kr
6 190
8 862
6 466
4 106
4 718
Ubenyttede trekkrettigheter
Mill. kr
3 549
3 633
1 800
1 800
1 800
Finansielle nøkkeltall
/
/
4
FINANSIERINGSSTØRRELSER
2023
2022
2021
2020
2019
Netto rentebærende gjeld / EBITDA
1,7
0,8
1,5
5,3
3,2
Funds from operations (FFO)
(10)
Mill. kr
7 981
10 053
4 902
1 837
2 468
EBITDA rentedekning
(11)
10,0
22,7
17,4
5,7
6,8
FFO rentedekning
(12)
7,2
14,9
11,0
4,0
4,7
FFO / netto rentebærende gjeld
%
41,9 %
78,6 %
42,7 %
13,3 %
21,9 %
Brutto rentebærende gjeldsgrad
(13)
%
54,6 %
50,7 %
46,4 %
47,8 %
61,6 %
Egenkapitalandel
(14)
%
30,1 %
30,4 %
37,1 %
38,3 %
29,7 %
Egenkapitalandel - hensyntatt ansvarlig lån
(15)
%
32,9 %
32,8 %
40,3 %
42,0 %
35,8 %
NØKKELTALL, REGNSKAP
2023
2022
2021
2020
2019
EBITDA margin
(16)
%
47,6 %
50,7 %
49,1 %
33,0 %
38,6 %
EBIT margin
(17)
%
33,9 %
41,3 %
37,3 %
13,1 %
22,6 %
Egenkapitalrentabilitet
(18)
%
11,4 %
11,7 %
10,6 %
2,4 %
9,7 %
Avkastning sysselsatt kapital
(19)
%
21,4 %
37,9 %
18,0 %
3,8 %
10,5 %
NØKKELTALL, FORNYBAR ENERGI
2023
2022
2021
2020
2019
Middelproduksjon
(20)
GWh
9 749
9 721
10 075
5 921
5 921
Magasinkapasitet
GWh
6 775
6 803
6 803
5 249
5 249
Produksjon vannkraft
(21)
GWh
8 571
7 974
10 353
6 004
4 579
Områdepris NO2
øre/kWh
90,41
212,77
76,23
9,80
38,66
Faktisk oppnådd pris (inkl. sikring)
øre/kWh
95,90
180,00
67,92
18,90
42,73
Strømleveranse sluttbruker
GWh
2 526
2 278
2 529
2 536
2 622
NØKKELTALL, TELEKOM
2023
2022
2021
2020
2019
Sysselsatt kapital
(8)
Mill. kr
22 758
20 741
10 726
10 635
8 523
EBITDA
(1)
Mill. kr
2 732
2 728
2 123
1 672
1 449
EBITDA margin
(16)
%
30,8 %
36,6 %
41,0 %
36,9 %
37,3 %
Bokført verdi driftsmidler, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte
virksomheter
Mill. kr
15 834
14 044
10 197
9 603
8 129
Antall aktive kunder i Altibox partnerskapet
868 321
828 881
784 918
708 913
625 265
Antall aktive kunder eid av Lyse
(22)
536 366
513 606
491 545
445 158
386 759
Antall mobilkunder
882 075
757 305
0
0
0
Antall kunder mobilt bredbånd
50 907
57 453
0
0
0
Antall aktive basestasjoner
3 365
3 303
0
0
0
Finansielle nøkkeltall
/
/
5
NØKKELTALL, INFRASTRUKTUR OG SIRKULÆR ENERGI
2023
2022
2021
2020
2019
Antall nettkunder
164 227
162 300
159 902
158 508
153 706
Levert energi (totalt forbruk området)
GWh
4 806
4 699
5 300
5 110
4 914
Nettkapital (NVE kapital) lagt til grunn i inntektsrammen
Mill. kr
5 794
4 857
4 387
4 168
3 790
Avkastning på NVE kapital
%
12,5%
4,8%
3,7%
7,5%
5,0%
Målt effektivitet (NVE effektivitet) distribusjonsnett
%
97,1%
98,1%
96,3%
91,4%
93,5%
Målt effektivitet (NVE effektivitet) regional og sentralnett
%
99,3%
116,6%
133,1%
127,3%
120,3%
KILE-kostnad
Mill. kr
22
26
23
19
23
Levert volum Naturgass, biogass og drivstoff (inkl. intern leveranse)
GWh
350
412
612
551
519
Levert volum Fjernvarme og kjøling
GWh
185
175
193
171
174
EIERE
2023
2022
2021
2020
2019
Ansvarlig lån fra eiere
Mill. kr
1 900
1 600
1 700
1 800
1 900
Renter og avdrag ansvarlig lån
Mill. kr
217
170
144
148
171
Utbytte / eieruttak
Mill. kr
1100
650
630
600
550
Foreslått utbytte*
Mill. kr
745
1 100
650
630
600
Foreslått utbytte pr aksje
kr
738
1 090
644
624
595
Resultat pr aksje
(23)
kr
1 658
1 342
1 345
287
886
* Foreslått utbytte for 2022 inkluderer opprettelse av ansvarlig lån på 400 millioner kroner.
Definisjoner:
(1)
EBITDA
Driftsresultat + avskrivninger og nedskrivninger
(2)
EBIT
Driftsresultat
(3)
EBIT underliggende drift
Driftsresultat justert for urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter, vesentlige engangsposter og nedskrivninger
(4)
Driftsmidler og investeringer i selskaper
Inkludert varige driftsmidler, bruksrett leasing, investeringer i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomheter, samt andre
finansielle plasseringer
(5)
Kontanter og bank
Inkludert kortsiktige finansielle plasseringer
(6)
Brutto rentebærende gjeld
Langsiktige og kortsiktige lån, inkl. finansielle leasingsforpliktelser
(7)
Netto rentebærende gjeld
Brutto rentebærende gjeld - likvide midler inkludert kortsiktige finansielle plasseringer
(8)
Sysselsatt kapital
Egenkapital + netto rentebærende gjeld
(9)
Investeringer i eierandeler
Kjøp av aksjer eller andeler og utbetaling av ansvarlige lån til tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet
(10)
Funds from operations (FFO)
EBITDA fratrukket netto betalte renter og betalbar skatt inneværende år
(11)
EBITDA rentedekning
EBITDA / rentekostnader
(12)
FFO rentedekning
FFO / rentekostnader
(13)
Rentebærende gjeldsgrad
Brutto rentebærende gjeld / (brutto rentebærende gjeld + bokført egenkapital)
(14)
Egenkapitalandel
Egenkapital / sum eiendeler
(15)
Egenkapitalandel - hensyntatt ansvarlig lån
Samlet egenkapital + ansvarlig lån / sum eiendeler
(16)
EBITDA margin
EBITDA / driftsinntekter
(17)
EBIT margin
EBIT / driftsinntekter
(18)
Egenkapitalrentabilitet
Årsresultat i % av gjennomsnittlig egenkapital - resultat for siste 12 måneder
(19)
Avkastning sysselsatt kapital
Driftsresultat i % av gjennomsnittlig sysselsatt kapital - resultat for siste 12 måneder
(20)
Middelproduksjon
Middelproduksjon de siste 10 årene (endret fra 30 år til 10 år i 2022)
(21)
Produksjon vannkraft
Produksjon referert generatorklemme, redusert pumping
(22)
Antall aktive kunder eid av Lyse
Inkludert datterselskap og felleskontrollert virksomhet eid av Lyse
(23)
Resultat pr aksje
Årsresultat tilordnet aksjonærer / antall aksjer i selskapet
Finansielle nøkkeltall
/
/
6
Bærekraftsnøkkeltall
SAMFUNNSMESSIG INFORMASJON
HELSE OG SIKKERHET
Enhet
31.12.23
31.12.22
31.12.21
Skader
Medarbeidere - fraværsskader
(1)
Antall
6
5
1
Medarbeidere - skader
(2)
Antall
13
9
5
Skader med fravær per million arbeidstimer
(3)
H1-verdi
1,80
1,77
0,52
Skader per million arbeidstimer
(4)
H2-verdi
5,70
4,96
3,13
Sykefravær totalt
(5)
%
4,0
4,2
3,6
- Herav legemeldt
%
2,5
2,9
2,9
- Herav egenmeldt
%
1,8
1,2
0,7
MEDARBEIDERFORHOLD
Enhet
31.12.23
31.12.22
31.12.21
Antall faste og midlertidige ansatte per periodeslutt
Antall
2 046
1 936
1 473
Antall midlertidige ansatte per periodeslutt
Antall
16
39
20
Antall fulltidsansatte per periodeslutt
Antall
1 941
1 814
1 428
Antall deltidsansatte per periodeslutt
Antall
105
122
45
Antall personer i sommerjobb i perioden
Antall
45
49
51
Antall graduates i perioden
Antall
7
1
5
Antall lærlinger i perioden
Antall
26
32
22
Nyansettelser i perioden
Antall
340
480
191
Intern mobilitet
(6)
Antall
172
169
95
Ansatte turnover
(7)
%
7,4
8,3
8,8
Ansiennitet
(8)
År
7,9
7,8
9,1
Andel ansatte som oppnår øvre aldersgrense ila de neste 5 årene
(9)
%
1,7
1,4
1,9
Andel ansatte som oppnår øvre aldersgrense ila de neste 10 årene
(9)
%
6,6
6,5
6,1
Organisasjonsgrad
(10)
%
42,2
31,7
45,7
Finansielle nøkkeltall
/
/
7
MEDARBEIDERFORHOLD FORTSETTELSE
Enhet
31.12.23
31.12.22
31.12.21
Likestilling
Kvinneandel
- Totalt
%
32,5
31,5
29,8
- Blant lederstillinger
(11)
%
29,6
33,9
34,2
- I Konsernledelsen
%
50,0
50,0
50,0
- I Konsernstyret
%
50,0
50,0
50,0
- Blant nyansatte
%
35,3
41,3
31,9
- Blant fulltidsansatte
%
32,0
31,1
29,0
- Blant deltidsansatte
%
41,9
38,5
53,3
- Blant faste ansatte
%
32,5
31,1
29,9
- Blant midlertidige ansatte
%
31,3
51,3
25,0
Gjennomsnittlig foreldrepermisjon - kvinner
Antall uker
16,9
18,7
21,6
Gjennomsnittlig foreldrepermisjon - menn
Antall uker
11,9
10,2
13,0
Ufrivillig deltid blant deltidsansatte - kvinner
(12)
%
0,0
4,3
0,0
Ufrivillig deltid blant deltidsansatte - menn
(12)
%
6,5
0,0
0,0
Likelønn
Lønnsratio fastlønn blant alle medarbeidere
(13)
Forhold
0,93
0,93
IA
Lønnsratio total lønn blant alle medarbeidere
(14)
Forhold
0,91
0,86
0,88
Lønnsratio fastlønn blant ledere
(15)
Forhold
0,95
0,89
IA
Lønnsratio total lønn blant ledere
(16)
Forhold
0,94
0,90
0,88
BRUDD PÅ LOVER OG REGLER
Enhet
31.12.23
31.12.22
31.12.21
Registrerte brudd på lover og regler knyttet til alvorlige miljøhendelser
(17)
Antall
0
0
0
Bekreftede korrupsjonshendelser
Antall
0
0
0
Bekreftede saker knyttet til diskriminering
Antall
0
0
0
Registrerte brudd på personopplysningssikkerheten
(18)
Antall
3
6
3
VARSLINGSSAKER
Enhet
31.12.23
31.12.22
31.12.21
Varslingssaker
(19)
Antall
2
IA
IA
Finansielle nøkkeltall
/
/
8
MILJØINFORMASJON
ENERGIFORBRUK
Enhet
31.12.23
31.12.22
31.12.21
Strømforbruk
GWh
619
466
352
- Herav pumpekraft
GWh
298
180
57
- Herav nettap
GWh
218
213
249
- Herav mobilnettverk
GWh
32
27
IA
- Herav øvrig drift
GWh
71
46
46
Andel nettap av transportert kraft
%
4,5
4,3
4,5
Fjernvarmeforbruk
MWh
1 497
77
321
Naturgass
GWh
50
38
58
Biogass
GWh
14
27
21
Diesel
Liter
307 061
320 632
352 629
Bensin
Liter
11 074
10 892
4 267
KLIMA
Enhet
31.12.23
31.12.22
31.12.21
Scope 1: Direkte utslipp
tCO2e
13 211
10 624
15 094
- Bensin
(20)
tCO2e
25
25
10
- Diesel
(20)
tCO2e
827
863
949
- Naturgass
(20)
tCO2e
11 699
8 864
13 445
- Lekkasje SF6
(21)
tCO2e
343
268
81
- Lekkasje naturgass
(22)
tCO2e
25
0
114
- Lekkasje kjølemedier
(23)
tCO2e
291
604
494
Scope 2: Indirekte utslipp, knyttet til energiforbuk
- Strømforbruk - markedsbasert
(24)
tCO2e
4 904
2 450
2 745
- Strømforbruk - lokasjonsbasert
(25)
tCO2e
11 773
5 127
3 879
- Fjernvarmeforbruk
(26)
tCO2e
4
0
0
Scope 3: Andre indirekte utslipp
tCO2e
61 252
77 290
120 291
- Salg av naturgass
tCO2e
60 751
76 826
120 190
- Tjenestereiser
(27)
tCO2e
501
464
102
Biogene utslipp
(28)
tCO2e
8 138
8 693
7 711
- Forbruk biogass
(20)
tCO2e
2 727
5 262
4 232
- Salg av biogass
(20)
tCO2e
5 411
3 430
3 479
Finansielle nøkkeltall
/
/
9
BIODIVERSITET
Enhet
31.12.23
31.12.22
31.12.21
Gytebestandsmål (GBM)
(29)
Årdalselva i Hjelmeland
% av GBM
266
236
342
Lyseelva i Sandnes
% av GBM
335
240
138
Jørpelandselva i Strand
% av GBM
418
469
448
Espedalselva i Sandnes
% av GBM
517
449
228
Frafjordelva i Gjesdal/Forsand
% av GBM
660
1 118
569
MILJØAVFALL OG PÅVIRKNING PÅ LOKALMILJØET
Enhet
31.12.23
31.12.22
31.12.21
Telefoner returnert som følge av angrefristen i Forbrukerkjøpsloven
%
3,0
1,2
IA
Andel av returnerte telefoner som er gjenbrukt
%
100
100
IA
Basestasjoner
Antall
3 360
3 303
IA
Ice basestasjoner i samarbeid med andre operatører
%
45
45
IA
Nybygde Ice master
Antall
2
118
IA
KRAFT- OG FJERNVARMEPRODUKSJON
Enhet
31.12.23
31.12.22
31.12.21
Installert effekt - kraftproduksjon
MW
2 497
2 513
2 390
- Herav vannkraft
MW
2 494
2 510
2 387
- Herav varmekraft spillvarme
MW
3
3
3
Installert effekt - termisk produksjon
MW
182
182
191
- Fjernvarme
MW
95
95
95
- Fjernkjøling
MW
45
45
48
- Nærvarme
MW
42
42
48
Produksjon - kraftproduksjon
GWh
8 571
7 973
10 363
- Herav vannkraft
GWh
8 565
7 962
10 353
- Herav varmekraft spillvarme
GWh
6
11
10
Produksjon - termisk produksjon
GWh
223
209
223
- Fjernvarme
GWh
156
139
150
- Fjernkjøling
GWh
16
17
16
- Nærvarme
GWh
51
53
57
Fornybar energiproduksjon fra kraft og termisk produksjon
%
99,4
99,4
99,5
Finansielle nøkkeltall
/
/
10
ØKONOMISK INFORMASJON
VERDISKAPING
Enhet
31.12.23
31.12.22
31.12.21
Brutto driftsinntekter
Mill kr.
23 096
31 127
16 797
Gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter
Mill kr.
183
-929
-998
Forbruk av innkjøpte varer og tjenester
Mill kr.
-6 950
-10 285
-5 262
Brutto verdiskaping
Mill kr.
16 329
19 913
10 538
Ordinære avskrivninger og nedskrivninger
Mill kr.
-3 197
-2 813
-1 866
Andre driftskostnader
Mill kr.
-2 667
-2 322
-1 394
Netto verdiskaping
Mill kr.
10 465
14 779
7 278
Finansinntekter
Mill kr.
495
342
87
Gevinst eller tap fra salg av selskaper
Mill kr.
0
20
0
Resultatandel i tilknyttende selskap
Mill kr.
-1
22
19
Verdier til fordeling
Mill kr.
10 958
15 163
7 384
FORDELING AV VERDIER
Ansatte
- Brutto lønn og sosiale ytelser
Mill kr.
1 870
1 524
1 145
Eiere / långivere
- Finanskostnader
Mill kr.
1 286
1 009
507
- Foreslått utbytte / eieruttak
Mill kr.
745
1 100
650
Det offentlige*
- Overskuddsskatt
Mill kr.
1 664
2 731
1 205
- Gunnrenteskatt
Mill kr.
3 043
6 672
2 144
- Regulatoriske kostnader
Mill kr.
700
780
246
Netto fordelte verdier ansatte, eiere, långivere og det offentlige
Mill kr.
9 309
13 815
5 897
Selskapet
Tilbakeholdte verdier
Mill kr.
1 615
1 488
1 432
Minoritetens andel av resultatet
Mill kr.
35
-140
55
Netto fordelte verdier selskapet
Mill kr.
1 649
1 348
1 487
Fordelte verdier
Mill kr.
10 958
15 163
7 384
Avstemmning årsresultat tilordnet minoritet
Mill kr.
721
1 094
780
- Minoritetens løpende uttak av verdier i form av kraft
Mill kr.
687
1 234
725
- Øvrige minoritetsinteresser
Mill kr.
35
-140
55
Indirekte verdiskaping
Andel av utgifter til lokale leverandører
(30)
%
15,5
26,0
21,0
* 1 580 MNOK av overskuddsskatt, grunnrenteskatt og regulatoriske kostnader gjelder minoritetens andel.
Finansielle nøkkeltall
/
/
11
Definisjoner:
(1)
Arbeidsrelaterte skader som har medført fravær utover den dagen det skjedde
(2)
Arbeidsrelaterte skader med og uten fravær. Inkluderer skader som medfører fravær, medisinsk behandling eller alternativt arbeid
(3)
H1 skader er summen av antall fraværsskader og antall dødsfall. H1-verdien regnes ut slik: Antall fraværsskader + antall dødsfall * 1 000 000 timer / Antall arbeidede timer
(4)
H2-verdien regnes ut slik: Antall fraværsskader (inkl. dødsfall) og antall skader uten fravær (se over) * 1 000 000 timer / (dividert på) totalt antall arbeidede timer
(5)
Fravær på grunn av sykdom eller skade som prosent av vanlig arbeidstid
(6)
Antall interne flyttinger hvor eksisterende ansatte gikk over i en ny stilling innad i konsernet
(7)
Ansatte turnover: antall ansatte som slutter, dividert med gjennomsnittlig antall ansatte i samme periode, multiplisert med hundre (ikke inkludert pensjonering eller intern flytting)
(8)
Ansiennitet: Antall år en person har vært ansatt i Lyse Konsernet (inkludert intern flytting)
(9)
Øvre aldersgrense i Lyse er 70 år
(10)
Andel ansatte som er organisert i en fagforening
(11)
Lederstillinger inkludere de ansatte som er en del av Konsernledelsen og ansatte med personalansvar i selskapene
(12)
Det er foretatt en spørreundersøkelse blant deltidsansatte i 2023. 24% av de som ble spurt har svart på undersøkelsen
(13)
Gjennomsnittlig fastlønn for kvinner i forhold til gjennomsnittlig fastlønn for menn. Dette er et nytt nøkkeltall og det er ikke innhentet tall for 2021.
(14)
Gjennomsnittlig total lønn for kvinner i forhold til gjennomsnittlig total lønn for menn.
(15)
Gjennomsnittlig fastlønn for kvinner i forhold til gjennomsnittlig fastlønn for menn blant ledere. Dette er et nytt nøkkeltall og det er ikke innhentet tall for 2021.
(16)
Gjennomsnittlig total lønn for kvinner i forhold til gjennomsnittlig total lønn for menn blant ledere.
(17)
En alvorlig miljøhendelse er en hendelse som medfører alvorlig eller irreversibel miljøpåvirkning.
(18)
Registrerte brudd på personopplysningssikkerheten som har resultert i en melding til Datatilsynet
(19)
Varslingssaker om kritikkverdige forhold. Med kritikkverdige forhold menes forhold som kan være i strid med lover og forskrifter, Lyse -konsernets etiske retningslinjer eller andre
etiske normer det er bred tilslutning til i samfunnet. Nytt nøkkeltall i 2023. Sammenligningstall er ikke innhentet.
(20)
Inkludert CO2, CH4 og N2O ved hjelp av GHG Calculation Tool Stationary Combution
(21)
Global Warming Potential verdi fra IPCC Sixth Assessment Report (2021). Etterfylt gass i Lnett
(22)
Beregnet som utslipp av metan med Global Warming Potential verdi fra IPCC Sixth Assessment Report (2021)
(23)
Beregnet ved hjelp av GHG Protocols RAC Tool
(24)
Det er hovedsakelig nettapet og noe av strømforbruket til mobilnettverket som ikke er dekket av opprinnelsesgarantier. Lyse sletter opprinnelsesgarantier for eget strømforbruk i
kraftverkene tilknyttet pumpekraft.
(25)
I 2023 er beregningen basert på omregningsfaktorer fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) for Norge (faktor fra 2022) og European Environment Agency (EEA) for
Danmark (faktor fra 2022)
(26)
I 2023 er beregningen basert på utslippsfaktorer for 2023/2020 fra Norsk Fjernvarme for lokasjonene Stavanger/Sandnes/Forus og Oslo – Nydalen (Fjernkontrollen.no)
(27)
Omfatter flyreiser i Lyse som er registrert via Lyses reisebyrå og reiser bestilt av ansatte i Altibox Danmark
(28)
Utslipp fra biogene kilder. Beregnet ved hjelp av GHG Calculation Tool Stationary Combustion
(29)
Gytebestandsmålet (GBM) er et forvaltningsmål fastsatt av Vitenskapelig råd. Vi bruker GBM for laks som en indikator på hvordan tilstanden er for bestander påvirket av vår
vannkraftregulering. Gytebestandsmålet er mengden hunnlaks en må ha i elva ved gyting for at maksimalt antall smolt kan produseres i elva. En bestand som er større enn GBM er
således bare bra og viser at det er et høstbart overskudd i vassdraget. Målet er bestemt av elvearealet og antakelser om elvas produktivitet. Merk at det er flere faktorer som påvirker
gytebestandsmåloppnåelse da denne er avhengig av elv og overlevelse i sjø. Sjøoverlevelsen er ikke påvirket av Lyses aktiviteter
(30)
Kun selskap med hovedkontor i eierkommunene er inkludert i beregningen. Inkluderer alle leverandører. Regnes som lokale dersom registrert adresse i Brønnøysund er knyttet til
våre eierkommuner. Med denne definisjonen regnes eksempelvis ikke revisjonskostnadene som lokale selv om vi benytter et Stavangerkontor ettersom selskapet er registrert med
adresse i Oslo
12
Årsberetning
Årsberetning
/
/
13
Årsberetning
2023
LYSE ER ET ENERGI- OG TELEKOMKONSERN
Lyse er et norsk energi- og telekomkonsern. Selskapet er
en betydelig nasjonal aktør innen fornybar og regulerbar
vannkraft. Lyse har lenge vært en pådriver for utbygging av
robust digital infrastruktur. Gjennom et landsomfattende
partnerskap leverer konsernet bredbånds- og
underholdningstjenester til en betydelig andel av
befolkningen, og vi bygger Norges tredje 5G mobilnett.
Telekomtjenestene leveres gjennom de nasjonale
produktmerkevarene Altibox, Ice og NiceMobil.
Lyse har regionalt i Sør-Rogaland bygget ut landets mest
diversifiserte og komplette infrastruktur for strøm, bio- og
naturgass, fjernvarme og -kjøling, samt fiberbredbånd. Som
nasjonal telekommunikasjonsaktør, eier konsernet et
landsdekkende fiber- og mobilnett for 4G/5G, og har
eierinteresser i flere sjøfiberkabler til utlandet som sikrer
gode digitale forbindelser inn og ut av Norge. God
tilgjengelighet og høy leveringssikkerhet prioriteres.
Konsernet er heleid av 14 kommuner i Sør-Rogaland, og
vår verdiskaping går tilbake til fellesskapet. Våre
eierkommuner legger til grunn et langsiktig industrielt
eierskap og har forventninger til selskapet som
samfunnsbygger med et regionalstrategisk perspektiv og
tilfredsstillende lønnsomhet.
VIRKSOMHETEN 2023
Viktige hendelser
●
sterkere hydrologi har gitt fallende spotpriser gjennom
året. I sommer og tidlig høst fikk prisområde NO2 tidvis
negative priser drevet av importert sol og vindkraft fra
Tyskland og Nederland hvor uregulert
fornybarproduksjon periodevis oversteg kraftforbruket.
Samtidig var kraftforbruket i Sør-Norge lavt, og
snøsmeltingen og nedbørsrike perioder medførte
tvungen vannkraftproduksjon.
●
60 år gamle kraftverkene i Røldal-Suldal med fem nye
vannkraftverk. Oppgraderingen vil mer enn doble antall
hestekrefter og kan gjøres med begrensende
miljøkonsekvenser. Samlet investering kan bli opp til 7-
8 milliarder kroner, med byggestart tidligst i 2027.
●
høyprisbidraget som ble innført i september 2022, med
virkning fra 1. oktober 2023. Bortfallet av
høyprisbidraget er en viktig forutsetning for
effektoppgraderinger av vannkraften. Avviklingen av
høyprisbidraget betyr en mer rasjonell disponering av
vannkraften og økt forutsigbarhet for Lyses
investeringer. Lyse mener at regjeringen også bør
reversere 2022-endringen som innebar økt
grunnrenteskatt for vannkraft på 8 prosentpoeng. Det
medførte en betydelig verdioverføring fra kommunene
til staten, samtidig som det svekker selskapenes
investeringsevne.
●
prekvalifisert seg for Norges havvindlisens Sørlige
Nordsjø 2. De kommersielle kravene ble ikke oppfylt og
dermed besluttet konsortiet ikke å legge inn bud i
auksjonen.
●
utgangen av 2023 leverte Lyses heleide datterselskap
Altibox bredbånd- og underholdningstjenester til 868
321 kunder, en vekst på 39 440 sammenlignet med
utgangen av 2022. Altibox-partnerskapet bevarer
posisjonen som Norges største leverandør av både
fast internett og tv-distribusjonstjenester.
●
hoved-fiberforbindelse mellom øst og vest gjennom en
kraftig fiberkabel fra Stavanger til Oslo.
Årsberetning
/
/
14
●
i 2023. Ved utgangen av 2023 hadde Ice 882 075
mobilkunder, en vekst på 124 770 sammenlignet med
årsslutt 2022.
●
nett, Norges tredje mobilnett, går som planlagt.
●
AS. Lyse fusjonerer Altibox, Ice og store deler av
Lyses heleide fiberselskaper til ett selskap og blir med
det et fullintegrert telekomselskap som skal levere
bedre produkter og tjenester til kundene. Altibox, Ice
og NiceMobil vil bestå som våre tre nasjonale
merkevarer innen teleområdet. Ny organisasjon er
operativ fra 1. februar 2024, men formelt vil fusjonen
først bli fullført 4. april 2024.
●
Håland, Veland og Hjelmeland. I tillegg er det satt
spenning på to kraftledninger i regionalnettet,
henholdsvis på Jæren og i Ryfylke og forsterkning av
forbindelsen fra Fagrafjell (Statnett). Lnett fortsetter sin
store utbygging av regionalnettet.
●
forbrenningsavgiften har bidratt til press på
lønnsomheten for fjernvarmevirksomheten. Økningen
kommer i tillegg til rammevilkår relatert til strømstøtten
som setter tak på inntektene til fjernvarmen.
Fjernvarmetariffen er regulert til å ligge under
strømprisen og fjernvarmeaktørene har ikke fått
kompensasjon fra staten for inntektstapet. Lyse mener
at fjernvarme er en god løsning for å avlaste nettet i
situasjoner hvor nettkapasiteten er begrenset. Det er
uheldig at håndtering av søppel på en klimavennlig
måte har krevende rammebetingelser.
●
Lyse AS fra BBB+ til A- den 3. april 2023.
●
på fastsatt årsregnskap for 2022. Det er en økning på
50 millioner fra 2022. I tillegg ble eierkommunene
tildelt en fordring på selskapet i form av et ansvarlig lån
på 400 millioner kroner. Samlet ytelse fra selskapet til
eierne var dermed 1 100 millioner kroner. Det ble
utbetalt 198 millioner kroner i avdrag og renter på
ansvarlige lån som var tildelt tidligere. Det er foreslått å
dele ut 745 millioner i utbytte basert på årsregnskapet
for 2023.
Økonomiske resultater
I 2023 ble årsresultat før skatter 7 102 millioner kroner, mot
11 850 millioner i 2022. Etter skatter var årsresultatet
2 394 millioner kroner, mot 2 448 millioner året før. Av dette
tilfaller 1 673 millioner kroner majoritetseierne, mot 1 354
millioner i 2022.
Driftsresultatet for energivirksomheten på
7 165
4 858 millioner lavere enn i 2022
. Det er ingen vesentlige
engangsposter i 2023.
Konsernets årsresultat preges av lavere kraftpriser i 2023
sammenlignet med ekstremprisene året før, dempet av noe
høyere kraftproduksjon. Gjennomsnittlig spotpris for året
(
NO2) ble 90,41 øre/kWh for 2023, mot 212,77 øre/kWh
2022. Faktisk gjennomsnittlig oppnådd kraftpris (inkludert
sikring) i 2023 ble 95,9 øre/kWh, sammenlignet med 180
øre/kWh i 2022.
Årsberetning
/
/
15
Vannkraftproduksjon endte i
2023 på 8,6 TWh (milliarder
kilowattimer) mot 8 TWh i 2022. Ved inngangen til året var
magasinfyllingen noe lavere enn normalt. Tilnærmet
normalt med snø og nedbør i kombinasjon med forsvarlig
forvaltning av magasinene ga en normalisert magasinfylling
ved årets utgang og noe høyere produksjon gjennom året.
Middelproduksjon i konsernet er 9,7 TWh, hvorav 7,1 TWh
er Lyse sin andel. Den resterende andelen tilhører
hovedsakelig Norsk Hydro.
Områdene gass/biogass og fjernvarme/fjernkjøling, leverte
et driftsresultat på 22 millioner kroner i 2023 mot et negativt
driftsresultat på -164 millioner i 2022. Lavere gasspris i
2023 førte til lavere varekostnader som påvirket resultatet
innenfor gass/ biogass positivt. I tillegg ble det i 2022
foretatt en nedskrivning av gasslandnettet i Lyse Neo på 98
millioner kroner som påvirket resultatet negativt i forhold til
2023.
Området strømsalg forbedret driftsresultatet betydelig
sammenlignet med 2022 hvor det ble regnskapsført
betydelige tap på fastpriskontrakter. Samlet oppnådde
strømsalg et positivt driftsresultat for 2023.
Televirksomheten fortsetter veksten og har styrket
markedsposisjonen i løpet av 2023. På fibersiden gjennom
organisk kundevekst og noen mindre oppkjøp, i tillegg til at
Lyse ved kjøp av mobiloperatøren Ice nå er etablert som en
fullverdig telekomoperatør. Virksomheten hadde ved årets
utløp 868 231 bredbåndskunder (på egen og partneres
fiber), og 882 075 mobilkunder, samt 50 907 mobile
bredbåndskunder.
Driftsresultatet for televirksomheten i 2023 var 326 millioner
mot 758 millioner i 2022, som er en reduksjon på 432
millioner fra 2022. Nedgangen i driftsresultatet skyldes
primært at det investeres stort i nytt 5G-nett som har økt
avskrivningene.
Driftsresultatet for nettvirksomheten i 2023 var på 665
millioner, en forbedring på 444 millioner fra 2022.
Reduserte kraftpriser i forhold til 2022 medførte også
reduserte kostnader til nettap og innmating. I tillegg mottok
Lnett i slutten av året en andel av flaskehalsinntektene fra
Statnett som delvis kompenserte for de økte kostnadene.
Driftssituasjonen var stabil i 2023, og avbruddskostnadene
ble på beskjedne 22 millioner kroner. Det er en reduksjon
fra 2022 hvor tilsvarende beløp var 26 millioner kroner.
Øvrig virksomhet innbefatter støttefunksjoner i Lyse AS,
Lyse Dialog, Lyse Marked, Lyse Elkon, Lyse Vekst og
Lyses eiendomsselskaper. Lyse AS hadde et negativt
driftsresultat også i 2023, men dog en forbedring på 29
millioner i forhold til 2022. Det skyldes omorganisering av
støttefunksjoner og økte investeringer i støttesystemer.
Lyse Vekst og Lyses eiendomsselskaper har stabile
resultater.
Konsernets drift ga i 2023 en avkastning på 21,4% målt ved
driftsresultat i forhold til gjennomsnittlig sysselsatt kapital.
Avkastning på bokført egenkapital ble 11,4%.
For Lyse AS, konsernets morselskap, ble årsresultat på
Styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede
i henhold til regnskapsloven § 3-3a og at
konsernregnskapet og selskapsregnskapet til Lyse AS er
utarbeidet i samsvar med dette.
FORRETNINGSOMRÅDENE
Lyse er organisert i tre forretningsområder og fire
stabsområder. Forretningsområder er Fornybar Energi,
Telekom og Infrastruktur og Sirkulær Energi. Alle områdene
har en ansvarlig konserndirektør. Konsernsjef og
konserndirektørene utgjør konsernledelsen. Driftsresultatet
per forretningsområde fordeler seg som følger:
(Tall i hele millioner kroner)
2023
2022
Fornybar Energi
7 165
12 023
Telekom
326
758
Infra & Sirkulær
695
62
Øvrige og elimineringer
-291
-348
Driftsresultat
7 895
12 495
Årsberetning
/
/
16
Investeringene fordeler seg som følger mellom
forretningsområdene:
(Tall i hele millioner kroner)
2023
2022
Fornybar Energi
455
313
Telekom
3 081
5 277
Infra & Sirkulær
1 081
1 077
Øvrige
240
154
Sum investeringer*
4 857
6 820
*
kundeanskaffelseskost og lisenser
Forretningsområde Fornybar Energi
Fornybar Energi består av virksomhetene i de heleide
selskapene Lyse Energi AS, Lyse Strøm AS, Lyse Lading
AS og Lyse Produksjon AS. I tillegg eier forretningsområdet
74,4% av Lyse Kraft DA hvor Hydro Energi eier resterende
25,6% av selskapet. Lyse Kraft DA eier 95,21% av RSK
DA. I tillegg inngår eierandelen i Jørpeland Kraft AS på
66,67%.
Lyse Kraft DA ivaretar eierrollen for en kraftverksportefølje
på ca 10 TWh lokalisert i området fra Haukeli i nord til Åna-
Sira i sør. Norsk Hydro har gjennom en operatøravtale
ansvar for daglig drift og vedlikehold av
kraftverksporteføljen med unntak av eierandelene i Sira-
Kvina og Ulla-Førre-verkene
Lyse gjennomfører vanndisponeringen og all fysisk
krafthandel på vegne av Lyse Kraft DA og forvalter et
samlet kraftvolum på 10 TWh i markedet. Med et økt
forvaltningsvolum og et kraftmarked i endring, har Lyse
styrket kompetansen og ressursbruken innen
kraftforvaltningen.
Fornybar Energi
(Tall i hele millioner kroner
)
2023
2022
Vannkraftproduksjon
7 425
12 007
Sluttbrukermarkedet
-23
-188
Elimineringer
-236
205
Driftsresultatet energisegment
7 165
12 023
Kraftproduksjonen og markedsprisene på kraft er
avgjørende for forretningsområdets resultatutvikling, og
årets kraftproduksjon ble på 8,6 TWh. Til sammenligning
var kraftproduksjonen året før 8,0 TWh.
2022 var preget av den geopolitiske situasjonen som ga
ekstreme gass- og kullpriser i Europa og frykt for
energiknapphet. Kombinert med lav magasinfylling i Sør-
Norge ga dette en markedssituasjon hvor prisnivåene og
volatiliteten på kontinentet var bestemmende for kraftprisen
i Sør-Norge.
Årsberetning
/
/
17
Forsyningssituasjon bedret seg betydelig i første halvår
2023. En mild vinter på kontinentet i kombinasjon med økte
gassleveranser fra andre produsentland enn Russland og
redusert kraftforbruk stabiliserte kraftmarkedet.
Gasslagrene på kontinentet har gjennom året vært på
historisk høye nivåer samtidig som reduksjonen i
kraftforbruket vedvarer. EU har vedtatt et mål om 15%
reduksjon i gassforbruket i forhold til perioden før krisen, og
de fleste av EU-landene har klart denne målsettingen.
Markedsprisen på kull, gass og CO2 kvoter har svekket seg
betydelig i løpet av året, noe som medfører at
marginalkostnaden for kontinental termisk kraftproduksjon
også er betydelig redusert.
Marginalkostnaden ved kraftproduksjon basert på gass er
ved utgangen av 2023 lavere enn tilsvarende
produksjonskostnad ved bruk av kull. Fallende kontinentale
kraftpriser i kombinasjon med en sterkere hydrologi i Sør-
Norge har gitt fallende spotpriser gjennom året. I sommer
og tidlig høst fikk prisområde NO2 tidvis negative priser
drevet av importert sol og vindkraft fra Tyskland og
Nederland hvor uregulert fornybarproduksjon periodevis
oversteg kraftforbruket. Samtidig var kraftforbruket i Sør-
Norge lavt, og snøsmeltingen og nedbørsrike perioder
medførte tvungen vannkraftproduksjon.
Den mer normaliserte markedssituasjonen i 2023
sammenlignet med fjoråret, resulterte i at kraftprisene i
NO2 svekket seg og nærmet seg mer normaliserte
prisnivåer vurdert i et historisk perspektiv.
Samtidig har den kortsiktige/dag-til-dag/intrauke
prisvolatiliteten gått opp, med pristopper i perioder hvor
uregulert kraftproduksjon er lav og kraftforbruket høyt.
I prisområde Sør-Norge hvor Lyse selger sin
kraftproduksjon, ble områdeprisen på 79,45 euro per MWh
for 2023. Det er 131,8 euro per MWh lavere enn året før.
Markedsprisen i prisområde NO2 var fortsatt høyere enn
systemprisen i 2023, men sammenlignet med fjoråret er
prisforskjellen redusert fra 75,4. euro til 23 euro. For tilliten
og effektiviteten i kraftsystemet er store prisforskjeller
mellom prisområdene uheldig.
Regjeringen innførte 28. september 2022 et høyprisbidrag
som en bruttoskatt på kraftpriser over 70 øre. Skattesatsen
på kraftproduksjon ble etter dette 67% for markedspriser
opptil 70 øre og for høyere priser 90%. Høyprisbidraget
hadde som konsekvens at investeringer i nye effektverk
ikke var lønnsom. Selskapet er derfor tilfreds med at
høyprisbidraget ble fjernet med virkning fra 1. oktober
2023.
En vilkårsrevisjon i Røldal Suldal kraft ble formelt åpnet i
2022. Som del av arbeidet med denne er ulike opprustings-
og utvidelsesalternativer vurdert for både å øke installert
effekt og produsert energi. Sent i 2023 ble det søkt om
konsesjon for en oppgradering av Røldal Suldal kraft. Det
innebærer en plan for å etablere fem nye kraftverk, hvorav
tre nye pumpekraftverk. Dersom den utbyggingsplanen
som ligger til grunn for konsesjonssøknaden realiseres, vil
installert effekt øke fra 630 MW til 1280 MW. Kraftverkene i
Røldal Suldal kraft vil da kunne levere mer energi i de
timene etterspørselen er stor og uregulert kraftproduksjon
lav.
I Maudal pågår byggingen av to nye kraftverk hvor det
første kraftverket ble satt i drift høsten 2023. Neste
kraftverk forventes ferdigstilt våren 2025. Kraftverkene
erstatter det opprinnelige kraftverket fra 1930 som blir
sanert.
Mellomlandsforbindelsen NorthConnect søkte om
konsesjon i juni 2017. Etter nærmere seks års behandling,
mottok NorthConnect 16. mars 2023 Energidepartementet
sitt avslag på konsesjonssøknaden.
Samlet har Lyse
investert 77 millioner kroner i utviklingen av NorthConnect.
Sluttbrukermarkedet har fortsatt vært preget av historisk
sett høye kraftpriser og større volatilitet enn tidligere.
Årsberetning
/
/
18
Usikkerheten i markedet i kombinasjon med den
langsiktigheten Lyse som kraftprodusent representerer, har
gitt vekst i antall kunder og et lavt antall leverandørbytter
blant våre privatkunder. Lyse vektlegger å tilby enkle
produkter som skaper forutsigbarhet og oversikt i et
vanskelig og volatilt kraftmarked, og var derfor tidlig ute
med å tilby fastpriskontrakter til næringslivskunder etter den
midlertidige ordningen som regjeringen etablerte med
virkning fra 1. januar 2023. Mottakelsen har vært god og en
rekke bedrifter i prisområdene NO2 og NO1 har kjøpt
fastpriskontrakter for en andel av forventet strømforbruk til
egen virksomhet med en varighet på mellom 3 og 7 år.
Lyse arbeider for at det skal være tilgjengelige produkter
som gir mulighet for forutsigbarhet til egne strømkostnader
og vil arbeide for at ordningen med fastpriskontrakter
videreføres.
Også i 2023 er virksomhetens årsresultat preget av at Lyse
har hatt lave marginer i sluttbrukermarkedet og har levert
fastprisprodukter som har gitt besparelser for kundene. Ved
utgangen av året hadde Lyse solgt 15 200
parkeringsplasser til borettslag og bedriver og over 10 600
kontakter knyttet til energiservice. Videre er det inngått en
avtale om kjøp av Eviny sin energiservice-virksomhet. Det
medfører at Lyse vil ha over 25 000 kunder på denne
tjenesten tidlig i 2024. Utbyggingen av infrastruktur for
hurtiglading til privat- og næringsmarkedet fortsetter, og det
var ved utgangen av året etablert 46 hurtigladere.
Investeringer – Fornybar Energi (Tall i
hele millioner kroner)
2023
2022
Vannkraftproduksjon
406
260
Sluttbrukermarkedet
49
53
Sum investeringer*
455
313
*
kundeanskaffelseskost og lisenser
Investeringen i vannkraftvirksomheten på 406 millioner
kroner gjelder i all hovedsak rehabilitering og forsterkning
av dammer i heleide og deleide kraftanlegg.
Forretningsområde Telekom
Lyses televirksomhet består av de heleide digital-TV og
internettleverandørene Altibox AS og Altibox Danmark AS,
eierskap i en rekke fiberselskap over hele Norge og
mobilvirksomhet gjennom Ice Communication Norge AS.
Altibox leverer internett og digitale underholdnings- og
nytte-tjenester til husholdninger og bedrifter i Norge og
Danmark, primært levert over fibernett gjennom regionale
partnerselskaper.
Altibox har ifølge Nkom-statistikken per 30. juni 2023 en
markedsandel basert på inntekter på fast bredbånd i Norge
på 30,5%, mot 30,7% per 30. juni 2022.
Altibox-partnerskapet fikk 39 440 nye kunder i 2023, en
vekst på 4,8%. Totalt i Altibox-partnerskapet er det 868 321
kunder ved utgangen av året, mot 828 881 ved årets
begynnelse. Av disse har Lyse 480 210 kunder i Norge
gjennom hel- og deleide selskap ved utgangen av 2023.
Altibox Danmark har 56 156 kunder ved utgangen av året,
som er en økning på 2 905 fra i fjor.
Fiberselskapene som distribuerer Altibox-tjenester, omtales
ofte som Altibox-partnerskapet. Lyse har hel- eller
deleierskap i om lag 62% av kundeporteføljen.
Lyses fibereierskap er samlet i selskapet Lyse Fiberinvest
AS. Lyse Fiberinvest eier Lyse Fiber AS (100%), Viken
Fiber Holding AS (65%), Signal Bredbånd AS (100%),
Bergen Fiber AS (37%), Istad Fiber AS (50%), Nordvest
Fiber Holding AS (50%), Altifiber AS (34%) og
Tårnselskapet Holding AS (54%).
Ice er en nasjonal mobilnettoperatør og leverandør av tale
og trådløse datatjenester. Selskapet opererer i Norge under
merkevarene Ice og NiceMobil. Ice forvalter
frekvensporteføljen i Lyse, og sammen besitter Ice og
Altibox en svært moderne og landsdekkende digital
infrastruktur. Ice har 882 075 mobilkunder og 50 907
mobile bredbåndskunder per 31. desember 2023 mot
henholdsvis 757 305 mobilkunder og 57 453 mobile
bredbåndskunder ved utgangen av 2022.
Årsberetning
/
/
19
Ice har ifølge Nkom-statistikken per 30. juni 2023 en
markedsandel basert på inntekter på mobil i Norge på 9,5%
mot 9,1% ved utgangen av 2022.
Lyse har i 2023 fortsatt videre investeringer i utbygging
av et nasjonalt 5G-nett. Utbyggingen innebærer både
oppgradering av eksisterende basestasjoner og utrulling av
nye.
Altibox har i tillegg til privatvirksomheten leveranser i
bedriftsmarkedet. Altibox sine proffleveranser leveres under
merkevaren Altibox Bedrift og har 26 039 kunder ved
utgangen av 2023, mot 23 789 ved utgangen av 2022. I
tillegg har Altibox leveranser i proffmarkedet gjennom
selskapet Altibox Carrier AS.
Altibox Carrier leverer internasjonale
kommunikasjonstjenester til datasentervirksomhet og
operatør- og bedriftsmarkedet. Altibox Carrier har etablert
en helhetlig europeisk nettverksstruktur som knytter Norge
sammen med de sentrale datatrafikknutepunktene på
kontinentet.
Gjennom Altibox Carrier AS forvaltes også eierskapet i NO-
UK Com Holding AS (38,3%) som eier en undersjøisk
fiberforbindelse mellom Norge og Storbritannia.
I 2023 ferdigstilte Altibox Carrier arbeidet med en ny hoved-
fiberforbindelse mellom øst og vest gjennom en kraftig
fiberkabel fra Stavanger til Oslo. Gjennom
stamnettforbindelsene i hele landet, det finmaskede
fibernettet i alle regioner i Norge og den betydelige
investeringen i internasjonale sjøfiberkabler bidrar Altibox-
partnerskapet stadig sterkere til den samlede digitale
infrastrukturen i Norge.
Lyses televirksomhet hadde i 2023 en omsetning
på 8 867
millioner kroner
, mot 7 461 millioner året før, en vekst på
18,8%
. Veksten skyldes i hovedsak fullårseffekt av
oppkjøpet av Ice, generell kundevekst og høy etterspørsel
etter høyhastighets internett og digitale
underholdningstjenester.
Virksomheten
oppnådde et positivt driftsresultat før
avskrivninger (EBITDA) på 2 732 millioner kroner, mot 2
728 millioner året før. Driftsresultat var på 326 millioner
kroner i 2023, som er 432 millioner kroner lavere enn i
2022. Reduksjonen skyldes fullårseffekt av oppkjøpet av
Ice, som fortsatt er i en fase med kraftige investeringer i
vekst og derfor ennå ikke leverer positive resultater. Dette
er i tråd med forventningene.
Avskrivninger og nedskrivninger er på totalt 2 405 millioner
kroner som følge av et fortsatt høyt investeringsnivå.
Lyse har i 2023 fortsatt høye investeringer i samfunnskritisk
infrastruktur. Investeringene innenfor Telekom
utgjorde
2 931 millioner i 2023, mot 2 275 millioner kroner i 2022
.
Økningen skyldes hovedsakelig utbygging av mobil
infrastruktur i tillegg til fortsatt høyt investeringsnivå på
fiberinfrastruktur.
Forretningsområde Infrastruktur og Sirkulær Energi
Lnett har som hovedoppgave å sikre våre kunder en stabil
og sikker strømforsyning, kombinert med en effektiv drift og
utbygging av strømnettet i selskapets konsesjonsområde,
som omfatter ni kommuner i Sør-Rogaland.
Årsberetning
/
/
20
Lnett er eier av strømnett i både regional- og
distribusjonsnett. Selskapet drifter og vedlikeholder anlegg
fra lavspenning, 230/400V, og opp til og med 132 kV.
Strømnettet består av 57 transformatorstasjoner, 4 044
nettstasjoner og 13 850 km linjer og kabler.
Lnett AS er en monopolvirksomhet underlagt særskilt
myndighetskontroll av Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE) som setter rammer for
nettvirksomheten, herunder tillatt inntekt.
Levert energi i 2023 var på 4 806 GWh. Tilsvarende i 2022
var på 4 699 GWh. Mye av økningen kan forklares med en
kaldere vinter. Regulariteten, eller oppetiden, til Lnett i 2023
var 99,99%. Dette er tilsvarende som i året før. Styret er
tilfreds med leveransesikkerheten selskapet har oppnådd
de senere årene.
Nettvirksomheten hadde en
omsetning på 1 723 millioner
kroner i 2023 som er en økning fra 1 637 millioner
Eksterne overføringsinntekter og energiomsetning øker
med 89 millioner kroner, hvor økte tariffer fra juli 2023
kombinert med økt forbruk veier opp for nedgangen i
utbetaling av flaskehalsinntekter som går fra 365 til 169
millioner kroner. Tilbakeføring av flaskehalsinntektene har
bidratt til å holde nettleieøkninger lavere enn uten denne
ordningen som Energidepartementet innførte i perioden
med svært høye priser i prisområde NO2. Inntekter fra
øvrig virksomhet er økt med 6 millioner kroner på grunn av
høyere aktivitet. Varekostnader er redusert med 416
millioner kroner sammenlignet med 2022. Lavere kraftpris i
2023 enn i 2022 har gitt lavere kostnader til kjøp av nettap
samtidig som kostnad til overliggende nett (Statnett) har
vært stabil sammenlignet med året før.
Totale lønnskostnader er på 208 millioner kroner som er 11
millioner høyere enn i 2022. Andre driftskostnader på 218
millioner kroner økes med 5 millioner i forhold til året før.
Årsaken til høyere driftskostnader er høyt aktivitetsnivå,
pris- og lønnsstigning samt et løft på IT-systemer. Av- og
nedskrivningene for 2023 er på 295 millioner kroner, en
økning på 42 millioner fra fjoråret.
Driftsresultat ble totalt på 665 millioner kroner i 2023, som
er en økning på 444 millioner fra året før.
Virksomheten
oppnådde en regnskapsmessig avkastning på nettkapitalen
på 12,5% i 2023 mot 4,8% året før. Avkastning på
nettkapitalen iht. rapportering til RME er estimert til 9,0% i
2023 mot 7,7% i 2022.
bedre driftsresultat målt mot 2022.
Lnett hadde ved årets start en netto mindreinntekt på 298
millioner kroner. Ved utgangen av året er mindreinntekten
redusert til 181 millioner kroner. Årsaken til reduksjonen er
hovedsakelig en økning i tariffinntekter samt lavere
kostnader til kjøp av nettap. Mindreinntekten skal over tid
styres mot null.
Årets avbruddskostnader (KILE-kostnader) var på
22
millioner kroner,
hvorav 6,3 millioner var planlagt og 15,7
millioner ikke-planlagte avbrudd. Tilsvarende tall for 2022
var 26 millioner kroner.
I 2023 ble det investert for totalt 997 millioner kroner,
sammenlignet med 1 011 millioner kroner i 2022. 2023 har
vært preget av et høyt aktivitetsnivå. Investeringene i
regionalnettet øker, og 3 nye stasjoner er satt i drift på et
høyere spenningsnivå med tilhørende forbindelser på
Bryne (Nye Håland), Veland og Hjelmeland. I tillegg har
Lnett i samarbeid med Statnett utvidet og forsterket
forsyningen via Fagrafjell. Også i distribusjonsnettet foregår
det spenningsoppgraderinger og reinvestering, samt
nyanlegg til næring og bolig. Offentlige
infrastrukturprosjekter i regionen medfører også behov for
økte investeringer i nettet.
Virksomheten har ved utgangen av året 164 227 nettkunder
mot 162 300 kunder året før. Økning i antall kunder skyldes
vekst i regionen.
Årsberetning
/
/
21
Driftsresultat fra gass- og varme- og kjølevirksomheten ble
positivt med 22
kroner fra 2022. Årsak til vesentlig forbedring fra 2022 er et
mer stabilt prismarked for energi i 2023 enn i 2022.
Kundene på fjernvarme og nærvarme har et pristak som
gjør produktene attraktive, men resultatpotensialet
begrenset, selv om energiprisene er høye. Det ble samlet
levert 185 GWh varme og kjøling i 2023, noe som er en
økning på 10 GWh.
Videre nevnes det at økningen i den særnorske
forbrenningsavgiften vedtatt i budsjett 2024 utfordrer
lønnsomheten i lokal avfallsforbrenning. Dermed settes
fjernvarmevirksomheten også under press som følge av at
tilgjengelig spillvarme reduseres når næringsavfall i større
grad eksporteres til utlandet. Stortinget oppmodet i februar
regjeringen om å utrede konkurranseulempene med den
særnorske avgiften og iverksette tiltak senest i budsjett
2025 som harmoniserer konkurranse om avfall over
landegrenser. Lyse støtter harmonisering av
konkurransevilkår over landegrenser. Lokal håndtering av
avfall gir lavest mulig klimaavtrykk ved at transport
minimeres, og det vil gi bedre forutsigbarhet for
prognosevolum for avfall i pågående forprosjekt for
karbonfangst på avfallsforbrenningen på Forus/ Bærheim.
Fjernvarmeleveransene fra forbrenningsanlegget på Forus
er klimanøytral. Det er en målsetting for virksomheten å
utnytte lokale ressurser i sirkulære verdikjeder som også
reduserer utslipp av klimagasser og som avlaster et høyt
presset strømnett i årene som kommer. For å lykkes med
grønn energiomstilling og næringsutvikling, er det sentralt
at regionen tilstreber maksimal utnyttelse av
energisystemet, herunder utnytter miksen mellom strøm,
fjernvarme og biogass.
Selskapet leverte i 2023 ca. 350 GWh gass, hvor andelen
biogass utgjorde 41 GWh. Dette er en nedgang på totalt 62
GWh fra 2022, hvor 59 GWh relaterer seg til naturgass.
Øvrige områder
Øvrige områder omfatter støttefunksjoner, som i tillegg til
Lyse AS også inkluderer Lyse Dialog AS og Lyse Marked
AS. For øvrig inngår Lyse Elkon AS, Lyse Vekst AS og
eiendomsselskapene Lyse Eiendom Mariero AS, Lyse
Eiendom Ullandhaug AS og Lyse Eiendom Tronsholen AS i
segmentet, sammen med noen mindre selskaper uten
driftsaktivitet.
KONTANTSTRØM
Konsernets drift genererte i 2023 en kontantstrøm på 3 514
millioner kroner mot 14 654 millioner i 2022. Reduksjonen
skyldes primært reduserte bidrag fra vannkraftvirksomheten
og økning i betalte skatter.
Lyse-konsernets netto kontantstrøm fra
investeringsaktiviteter ble -5 796 millioner kroner i 2023,
mot -7 086 millioner i 2022. Reduksjonen skyldes i stor
grad oppkjøpet av Ice i 2022 og høyere investeringer i
infrastruktur.
Årsberetning
/
/
22
Netto likviditetsendring fra finansiering var -389 millioner
kroner i 2023 mot -5 171 millioner kroner i 2022. Endring
blir hovedsakelig forklart med Ice-oppkjøpet og følgende
refinansiering samt økt kraftuttak til minoritetseierne i 2022.
Ved utgangen av året var netto rentebærende gjeld,
inkludert finansiell
leasing, 19 035
millioner kroner. Det er
6 241 millioner høyere enn ved utgangen av 2022.
Ansvarlig lån fra eierne av Lyse AS beløper seg til
1 900
millioner kroner. Totalt opptak av ny rentebærende gjeld
var 4 340 millioner kroner i 2023. Nedbetaling, inkludert
finansiell leasing, var
på 1 436
millioner.
Lyses finansstrategi har mål om en kapitalstruktur som
sikrer konsernet langsiktig finansiering og sterk
kredittkvalitet, samtidig som vekstevnen opprettholdes.
Strategien skal gi finansiell fleksibilitet og sikre en jevn
tilbakebetalingsprofil på låneporteføljen. Nye låneopptak
tilpasses forfallsprofilen i eksisterende låneportefølje og
planlagte investeringer. Låneporteføljen søkes diversifisert
på ulike lånekilder. Gjennomsnittlig gjenværende løpetid på
konsernets eksterne låneportefølje (inkludert ansvarlig lån)
per 31. desember 2023 er 4,9 år, mot
5,0
desember 2022.
Likvide midler var ved
årsslutt 6 190 millioner kroner, en
reduksjon på 2 672 millioner fra 2022. I tillegg har
konsernet tilgjengelige trekkrettigheter og kassekreditter
på
til sammen
3 549
millioner kroner. Konsernets totale
likviditetsreserve, fratrukket bundne midler, var 9 387
millioner ved årets utgang. Bundne midler utgjorde 353
millioner, som hovedsakelig gjelder sikkerhetsstillelse for
oppgjør av krafthandel.
T
rekkrettigheter etablert hos et
syndikat av nordiske banker ble i 2022 utvidet fra 1 500
millioner til 3 000 millioner, samt
Disse
forfaller nå i 202
5
. Frie likvide midler skal, etter
konsernets finansstrategi, sikre finansiering av minimum
seks måneders drift inkludert investeringer og låneforfall.
Konsernets likviditetssituasjon vurderes som god.
Ved utgangen av 2023 hadde konsernet en bokført
egenkapital på 20,97
kroner, hvorav
15,9
milliarder er tilordnet selskapets aksjonærer. Tilsvarende
tall ved inngangen til året var 21,0 milliarder og 15,88
milliarder. Egenkapitalandelen er 30,1% av
Samlet utgjør egenkapital og ansvarlig lån 32,9
%
av
totalkapitalen.
FINANSPOSTER
Netto finanskostnader
utgjorde 792 millioner kroner i 2023,
som er en økning på 125
millioner sammenlignet med
2022. Økningen skyldes i stor grad økning i netto
rentebærende gjeld, i tillegg til en økning av netto
rentekostnader fra stigende markedsrenter fra 2022 til
2023. Renter på ansvarlig lån til Lyses eiere ble
120
millioner kroner mot 74 millioner i 2022.
Rentekostnader på konsernets eksterne rentebærende
gjeld (inklusive ansvarlig lån) utgjorde 1 074
kroner i 2023, som er en økning
på 439
millioner fra 2022.
Økningen
markedsrenter
gjennom 2023, samt en økning i rentebærende gjeld.
Kortsiktige markedsrenter, eksempelvis 3 måneders
NIBOR,
gikk opp fra et
2,07%
til
i 2023. I tråd med konsernets finansstrategi har
endringer i markedsrenten på kort og mellomlang sikt
begrenset påvirkning på konsernets årsresultat. Av
konsernets netto
rentebærende gjeld (ekskl. finansiell
leasinggjeld) på 17 045 millioner
kroner, er 11 863 millioner
kroner rentesikret ved rentebytteavtaler eller fastrentelån. I
tillegg er renteeksponeringen til konsernet redusert
gjennom iboende rentesikringer i nettvirksomheten og
grunnrenteskatten.
Det ble i 2023 emittert totalt 3 550 millioner kroner i
obligasjonsmarkedet. Dette var en økning fra 2022 da
konsernet utstedte 2 000 millioner. I desember 2020 ble det
grønne finansieringsrammeverket til Lyse oppdatert, med
en overordnet klassifisering av mørk grønn fra Cicero. I
løpet av 2023 har Lyse utstedt 600 millioner kroner under
rammeverket, slik at totalt utestående grønne obligasjoner
var 3 450 millioner kroner ved utgangen av 2023.
Årsberetning
/
/
23
SKATT OG REGULATORISKE KOSTNADER
Skattekostnaden ble redusert med 4 695 millioner kroner
fra 2022 og utgjorde 4 708 millioner kroner. Betalbar skatt
beløper seg til 2 599 millioner kroner for 2023, mot 4 755
millioner kroner i 2022.
Kraftproduksjon ga en grunnrenteskattekostnad på
3 043 millioner kroner i 2023. Det er 64% av konsernets
skattekostnad. Tilsvarende beløp i 2022 var 6 672 millioner
kroner og 71% av skattekostnaden. Betalbar
grunnrenteskatt er på 1 975 millioner kroner i 2023, mot
3 933 millioner kroner i 2022. Årsaken til reduksjonen er
primært reduserte kraftpriser sammenlignet med 2022
motvirket av noe høyere produksjon.
Med virkning fra 1. oktober 2023 er høyprisavgiften for
vann- og vindkraftverk avviklet. Avgiften utgjorde 23% av
kraftpris som oversteg 70 øre per kWh. Bidraget utgjorde
en særavgift til staten, og avgiftsgrunnlaget var avgrenset til
omsetning fra kraftproduksjon.
Høyprisbidraget innebar at vannkraftverk som betalte
høyprisbidrag og grunnrenteskatt, betalte en samlet
marginalskatt på 90%.
RISIKO OG INTERNKONTROLL
De mest sentrale risikoene for Lyse-konsernet er knyttet til
markedsoperasjoner, finansiell styring, prosjektaktiviteter,
driftsaktiviteter og rammebetingelser. Håndtering av risiko
er sentralt for verdiskapingen og en integrert del av
forretningsdriften. Risikostyringen følges opp i
forretningsområdene gjennom prosedyrer for
risikoovervåking opp mot mål og risikorammer fastsatt av
styret.
Lyse er eksponert for endringer i både det fysiske
og finansielle kraftmarkedet, valuta-, rente- og
finansieringsmarkedet. Styret vurderer årlig rammene for
risikoeksponeringen. Det er etablert interne fullmakter og
rammer for krafthandel, valutahandel og finansforvaltning.
I morselskapet Lyse AS er det etablert en
investeringskomité som vurderer lønnsomhet og risiko i
større enkeltinvesteringer i konsernet før
investeringsbeslutning tas på selskapsnivå.
For Lyse er det betydelig volum- og prisrisiko ved
produksjon og handel med kraft. I det nordiske
kraftmarkedet har nedbørsforhold, etterspørsel og
markedsprisene på kull, gass, olje og CO2-kvoter
betydning for markedsprisen på kraft. I kraftmarkedet
anvender konsernet en aktiv risikostyring tilpasset den
aktuelle markedssituasjonen. Målet er å oppnå maksimal
risikojustert avkastning. All fysisk krafthandel på Nord Pool
Spot og finansiell handel på NASDAQ omsettes i euro.
Fremtidige inntekter i euro valutasikres over en fastsatt
periode, slik at sikringsandelen økes fram mot
leveringstidspunktet.
En sentral finansfunksjon i morselskapet samordner og
ivaretar risikoen ved renter, valuta og likviditet, inkludert
refinansiering og nye låneopptak.
Finansfunksjonen utøver sitt mandat i samsvar med
gjeldende finansstrategi. Denne setter rammer for
konsernets refinansieringsrisiko og likviditet slik at
låneforfall og kapitalbehov for å gjennomføre planlagte
drifts- og investeringsaktiviteter 6 måneder frem i tid til
enhver tid skal være dekket av tilgjengelig likviditet. I tillegg
til tilgjengelig likviditet har konsernet etablerte
trekkfasiliteter gjennom et banksyndikat.
Årsberetning
/
/
24
Konsernets rammer for renterisiko har som formål å
stabilisere konsernets årsresultat etter skatt. Renterisikoen
styres ved at årsresultat etter skatt ikke skal svekkes utover
fastsatte risikorammer ved en endring i markedsrenten på 1
prosentpoeng. Eksponeringer følges opp mot vedtatte
rammer i finansstrategien og rapporteres regelmessig til
konsernledelsen og styret.
Lyse har motpartsrisiko gjennom krafthandel og plassering
av overskuddslikviditet. Før avtaleinngåelser blir
kredittverdigheten til motpartene vurdert, og kredittrisikoen
mot enkeltmotparter er begrenset gjennom finansstrategien
av risikorammer basert på finansiell styrke og kredittkvalitet.
Prosessene i konsernets ulike verdikjeder er eksponert for
operasjonell risiko. Drift og prosjektgjennomføring er
eksponert mot operasjonell risiko i form av personskade,
skade på miljøet, omdømmetap og økonomisk tap. Det
arbeides systematisk og risikodrevet med håndtering av
operasjonell risiko i konsernet. I det daglige håndteres
risiko ved hjelp av prosedyrer, rutiner for
avviksrapportering, beredskapsplaner og
forsikringsdekninger.
Lyse har et system for internkontroll som skal bidra til
pålitelig finansiell rapportering og ikke finansiell
rapportering. Internkontroll i finansiell rapportering følges
opp løpende gjennom revisjonsutvalgets arbeid.
Lyse har også etablert en internrevisjonsordning. Basert på
en risikovurdering og gjennomgang blir årlig tema for
internrevisjon valgt og gjennomført av eksterne parter.
Internrevisjonen rapporterer direkte til styret.
Klimaendringer og tilpasninger til klimaendringene utgjør
både muligheter og trusler for Lyse. Mer mildt og vått klima
vil gjøre at vannkraften får en stadig viktigere rolle gjennom
evnen til å forsinke og omfordele flom, noe som vil sette
økende krav til våre anlegg. I tillegg vil vannkraftens
mulighet til å regulere produksjonen bli viktigere når en
større andel av kraftproduksjonen vil skje gjennom kilder
som solenergi og vindkraft. Klimarisiko er en viktig del av
beslutningsgrunnlaget for nye investeringer og gjelder ikke
kun for den kraftproduserende delen av Lyse. For
eksempel tar Lnett aktivt hensyn til forventet havnivå ved
plassering av anlegg og har besluttet å gå over til
komposittmaster som tåler mer nedbør og ekstremvær.
UTVIKLING OG INNOVASJON
Konsernets utvikling og innovasjon retter seg i hovedsak
mot fire områder. Vi skal bedre kundeopplevelsen, vi skal
øke vår kompetanse, vi skal utvikle verktøy for effektiv drift,
og vi skal finne nye forretningsmuligheter. Konsernet søker
i tillegg til innovasjon innenfor sine kjerneområder nye
muligheter i skjæringspunktet mellom energi og
telekommunikasjon. I 2023 har det vært arbeidet med å
vurdere og utvikle konsepter for eksempel innenfor private
5G-nett, styring av energi og effekt, sol, nye energikilder
som for eksempel biogass, gjenbruk av varme og kjøling,
samt utslippsfrie byggeplasser.
Høye priser i kraftmarkedet skaper tilsvarende behov og
muligheter for innovasjon i kundegrensesnittet på strøm.
Lyse har gjennom Lyse Vekst AS mulighet til å investere i
tidligfase-selskaper og fond innenfor teknologi og fornybar
energi. Vi tilbyr selskapene verdifull kompetanse og
erfaring og ønsker å være med på å videreutvikle selskap
og gode ideer. Vi ser på nøye utvalgte tidligfase-
investeringer innenfor våre forretningsområder som en
mulighet til å være med på å skape nye tjenester,
virksomheter og arbeidsplasser, samtidig som vi også
skaper verdier for våre eiere.
Årsberetning
/
/
25
SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT
En viktig del av Lyses formål er å skape verdier for
samfunnet. Lyses oppdrag fra eierne er å utvikle
virksomheten med stabil avkastning, samtidig som
konsernet skal være en regional utviklingsaktør. Selskapet
er opptatt av at driften skal komme fremtidige generasjoner
til gode. Dette sikres ved å bygge langsiktige og
framtidsrettede infrastrukturløsninger, tilstrebe bærekraftig
forretningsdrift samt ved å fordele verdiskapingen slik at
den kommer eierne til gode som bidrag til
velferdsproduksjon. Samfunnsansvaret er innebygd i Lyses
oppdrag, og konsernet rapporterer på bærekraft som en
integrert del av årsrapporten. Rapporten er utarbeidet i
samsvar med internasjonale standarder for bærekraftig
rapportering; GRI – Global Reporting Initiative. For mer
detaljer rundt bærekraft, se eget kapittel «Bærekraft i
Lyse».
Organisasjon, helse, miljø og sikkerhet
Lyse skal være en attraktiv, rettferdig og god arbeidsplass
som beholder og tiltrekker den mest engasjerte og best
kvalifiserte kompetansen.
Lyse rekrutterer nye medarbeidere basert på behovet for
kompetanse og har objektive og ikke-diskriminerende
rekrutteringsprosesser uavhengig av kjønn, seksuell
orientering, alder, politisk og religiøs tilhørighet og etnisitet.
Lyse har videreført lederprogrammet for ledere med
personalansvar som hadde oppstart januar 2022.
Programmet har som mål å bidra til en Lyse-kultur preget
av læring og prestasjon, etablere felles ledelse, styrke
samhandling og erfaringsutveksling. Deltakerne er inndelt i
læringsgrupper på åtte på tvers av konsernet og arbeider
sammen gjennom hele programmet, digitalt og fysisk.
Lederprogrammet 2023 favnet «Medarbeiderreisen», og
det har vært fokus på hvordan vi i Lyse skal ta imot nye
medarbeidere på best mulig måte, medarbeideroppfølging
og -utvikling. 233 ledere har deltatt på lederprogrammet i
2023.
Karriere- og kompetanseutvikling skal være del av
medarbeidersamtalen for alle medarbeidere i Lyse. Intern
mobilitet er et viktig virkemiddel for å sikre Lyse riktig
kompetanse og samtidig gi medarbeidere
karrieremuligheter. Alle stillinger i Lyse lyses først ut internt,
og rundt 40% av alle stillinger rekrutteres internt.
Lyse har en målsetning om at faste arbeidsoppgaver så
langt som mulig skal utføres av faste medarbeidere. Intern
kompetanse gir mindre kompetanserisiko og bidrar til et
bærekraftig arbeidsliv. For å nå denne strategien, og
samtidig sikre at Lyse opptrer i samsvar med nytt
innleieregelverk, er det fokus på innleie og konsulentkjøp.
Omfang innleie og konsulentkjøp i faste/midlertidige
oppgaver er kartlagt, og det er utarbeidet prosesser for
omgjøring til faste stillinger. Kartleggingen viser at
innleieforhold i Lyse i det alt vesentlige er i samsvar med ny
lovregulering, og det er inngått avtaler med tillitsvalgte hvor
det har vært behov for det etter arbeidsmiljøloven. Det er et
tett og godt samarbeid med tillitsvalgte om kompetanse og
innleie/konsulentkjøp i Lyse.
Det er i samarbeid med fagforeningene innført Hay
stillingsvurderingssystem i Lyse-konsernet. Systemet er et
viktig hjelpemiddel til å fastsette riktig og rettferdig lønn på
tvers i konsernet, gjennom metodisk måling og trygge
prosedyrer. Det er i tillegg en modul som gjør det mulig å
sammenholde lønnsnivået i Lyse mot eksterne lønnsnivå.
Dette er et virkemiddel for å gjennomføre Lyses
lønnspolitikk om å være konkurransedyktig, uten å være
lønnsledende.
Det gjennomføres årlige medarbeiderundersøkelser i
konsernet per selskap. Gjennomgående viser
undersøkelsene at medarbeidere i Lyse er godt fornøyde
med Lyse som arbeidsgiver. Det gjennomføres faste
medarbeidersamtaler mellom leder og medarbeider.
Lyse har graduateprogram, talentprogram og
traineeprogram.
i løpet av 2023.
Det var 26 lærlinger innen energimontør og salgsfag i 2023.
Lyse arbeider kontinuerlig med muligheter for inntak av
flere lærlinger innen relevante fagområder.
Årsberetning
/
/
26
Turnover i Lyse-konsernet var i 2023 7,4% mot 8,3% i
2022.
Det var per 31. desember 2023 2 030 fast ansatte i Lyse-
konsernet som utgjorde 2 014 årsverk. Samme tidspunkt i
2022 var det 1 897 fast ansatte som utgjorde 1 877
årsverk.
Av totalt antall ansatte er 32,5% kvinner, mot 31,5% året
før. I lederstillinger er kvinneandelen 29,6%, mot 33,6%
året før.
Det er i 2023 til sammen ansatt 340 nye medarbeidere, mot
480 året før. Av nyansettelser i 2023 er 35,3% kvinner.
I Lyse er det 105 deltidsstillinger per 31. desember 2023,
fordelt
med 41,9% kvinner og 58,1% menn. Det er
gjennomført anonym kartlegging av ufrivillig deltid gjennom
spørreundersøkelse. Fire har oppgitt å ha ufrivillig
deltidsstilling.
ansatte, 31,3% kvinner og 68,7% menn.
Det er lik andel kvinner og menn i både konsernstyret og
konsernledelsen.
Lyse-konsernet er opptatt av å sikre likelønn.
Gjennomsnittlig lønn for kvinner i forhold til gjennomsnittlig
lønn for menn (lønnsratio) er 0,91 for alle ansatte. I 2022
var lønnsratio blant alle medarbeidere og ledere 0,86. Ved
lønnsoppgjør foretas faste rapporter på lønnstillegg kvinner
vs. menn. Rammen for lønnsoppgjøret i 2023 var 5,5% mot
4,2% i 2022.
For å oppnå målsetningen om å være en attraktiv, rettferdig
og god arbeidsgiver arbeider Lyse målrettet for likestilling
og mangfold og mot diskriminering. Risiko for diskriminering
eller andre hindre for likestilling i Lyse-konsernet er kartlagt
innenfor rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse
og utviklingsmuligheter, tilrettelegging for inkluderende
arbeidsliv og mulighet for å kombinere arbeid og familieliv.
Det er identifisert mulige årsaker, gjort vurderinger av om
gjeldende retningslinjer er tilfredsstillende, fastsatt tiltak og
KPI for måloppnåelse. Retningslinjer i Lederhåndbok er
revidert. Rapport om aktivitets- og redegjørelsesplikt vil bli
publisert på konsernets nettsider innen fristen 30. juni. For
mer informasjon se lysekonsern.no.
I 2023 hadde kvinner gjennomsnittlig 16,9 uker
foreldrepermisjon og menn 11,9 uker. I 2022 hadde kvinner
18,7 uker foreldrepermisjon og menn 10,2 uker.
Lyse har tradisjonelt vært en arbeidsplass med høy andel
menn, og det har over tid vært prioritert ved rekruttering og
lederansettelser å oppnå en bedre kjønnsbalanse, også i
lederstillinger.
Sykefraværet i konsernet var i 2023 på 4,04
% mot 4,20
% i
2022. Sykefraværet inkluderer ikke fravær pga. sykt barn.
Lyse-
konsernet har en målsetning om at sykefraværet skal
være under 3,5%. Det var i 2023 13 personskader tilknyttet
ulykke på arbeidsplassen som medførte 86 dager med
sykefravær. I 2022 var det 9 personskader som medførte
sykefravær på 18 dager.
I Lyse-konsernet skal ingen oppgave eller aktivitet
prioriteres foran helse, miljø og sikkerhet. Det er til enhver
tid etterlevelse av lovregulerte HMS-krav til de forskjellige
virksomheter. Lyse har tatt i bruk prosedyrer for sikker
jobbanalyser knyttet til internutøvelse av operative
oppgaver eller i samhandling med andre
samarbeidspartnere og leverandører.
Organisasjonsgraden i Lyse i 2023 er 42,2% mot 31,7% i
2022. Denne har gått opp i 2023 hvilket Lyse ser på som
en positiv utvikling, da Lyse som arbeidsgiver oppmuntrer
ansatte til å organisere seg. Endringen
fra 2022 skyldes
trolig godt samarbeid med ansattes organisasjoner for økt
organisasjonsgrad og økt fokus på trepartssamarbeidet,
samt en mer nøyaktig måling i 2023.
Årsberetning
/
/
27
Forretningsetikk
Lyses etiske retningslinjer gjennomgås årlig og revideres
ved behov. Årlig e-læringskurs for alle ansatte bidrar til
kjennskap til og etterlevelse av retningslinjene.
Lyse-konsernet arbeider aktivt for å ivareta personvernet til
både kunder og ansatte. Lyse har en overordnet
retningslinje for behandling av personopplysninger som
beskriver konsernets føringer og målsetning med
personvernarbeidet, samt roller og ansvar. Konsernet har
ansatt eget personvernombud. I tillegg har det enkelte
selskap en personvernansvarlig som ivaretar det daglige,
operative ansvaret sammen med ledelsen i selskapet.
Hvert enkelt selskap har ansvar for etterlevelse, men
støttes av konsern ved blant andre personvernombudet,
juridisk avdeling og sjef for informasjonssikkerhet (CISO). I
forbindelse med innføringen av EUs personvernforordning,
GDPR, ble det også etablert prosesser og teknisk støtte for
å kunne oppfylle de registrertes rettigheter til blant annet
informasjon, innsyn, retting og sletting.
Flere av konsernets selskaper behandler hver dag store
mengder personopplysninger. Det er derfor viktig at alle
som arbeider hos oss, har en god forståelse for hvordan vi
gjør dette på en god, sikker og lovlig måte. De ansatte får
derfor grunnleggende opplæring i personvern, samt videre
kurs tilpasset stilling, fag- og ansvarsområde der det er
relevant.
Det er utarbeidet og publisert personvernerklæringer som
beskriver hvordan selskapene behandler
personopplysninger. Dette skal skje åpent og forutsigbart
for alle registrerte i våre systemer.
Personvernrettighetene til kunder og ansatte ivaretas blant
annet ved etablerte rutiner for håndtering av brudd på
personopplysningssikkerheten.
I 2023 har det i konsernet vært tre brudd på
personopplysningssikkerheten (2022: 6) som har vært av
en slik art at de er meldt videre til Datatilsynet. Det har ikke
vært utført tilsyn fra Datatilsynet i løpet av perioden.
I tillegg til de meldte avvikene arbeider selskapene i
konsernet kontinuerlig med å kartlegge mindre avvik og
mulige forbedringer for å sikre korrekt behandling av
personopplysninger og forebygge fremtidige avvik.
Selskapene i konsernet og Personvernombudet besvarer
også henvendelser fra kunder knyttet til personvern.
Det har i 2023 ikke vært meldt om eller avdekket tilfeller
med korrupsjon eller brudd på lover og regler for øvrig.
Lyse sin redegjørelse for aktsomhetsvurderinger som er
lovpålagt etter Åpenhetsloven er inkludert i
Bærekraftsrapport i denne årsrapporten under avsnitt
Ansvarlig leverandørkjede.
Miljøpåvirkning
Lyse leverer fornybar energi, infrastruktur og innovative
tjenester som gjør det mulig for våre kunder å redusere
utslipp av klimagasser. Elektrifisering og digitalisering er
avgjørende for å nå lokale så vel som globale klimamål, og
konsernets bredde gjør Lyse godt posisjonert til å bidra og
skape lønnsom vekst i det grønne skiftet.
Lyse har som mål å være klimanøytrale i egen virksomhet
innen 2030 og være en betydelig bidragsyter til regionale
utslippskutt. Dette gjøres både gjennom målrettet
kartlegging og gjennomføring av tiltak i konsernet, men
også gjennom prosjekter der klimagevinster er
primærformålet med involvering. For mer detaljer om vårt
bærekraftsarbeid og mål, se eget kapittel «Bærekraft i
Lyse».
Lyse har i 2023 gjennomført en dobbel
vesentlighetsanalyse for å oppdatere
vesentlighetsvurderingen og bærekraftstrategien til
konsernet. Dette er første steg i prosessen for å være i tråd
med den kommende CSRD-reguleringen fra EU. Formålet
med denne kartleggingen er å identifisere de vesentlige
områdene hvor Lyse har en påvirkning og som danner
grunnlaget for hva Lyse sitt bærekraftsarbeid skal fokusere
på i årene fremover.
Lyses kanskje viktigste klimamål er å være en motor for
grønn omstilling og bidra til utslippskutt i eierkommunene.
Det er sammen med IVAR igangsatt utredning av
karbonfangst fra regionens største utslippspunkt, Forus
Energigjenvinning, og det er påbegynt samarbeid med
IVAR og Felleskjøpet RA om å redusere utslipp fra
landbruket gjennom biogassproduksjon fra husdyrgjødsel.
Det er ikke registrert regelbrudd eller vesentlige uønskede
hendelser innen miljøpåvirkning.
Årsberetning
/
/
28
EIERFORHOLD – EIERSTYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
Lyse er i vår forretningsdrift avhengig av tillit og aksept fra
kunder, eiere og samfunnet for øvrig. Et virkemiddel for å
oppnå og opprettholde tillit er en klar og god eierstyring.
Konsernet følger Norsk anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse innenfor de rammer som selskapets
organisasjonsform og eierskap setter. Avvikene fra disse
prinsippene er dermed i hovedsak knyttet til aksjenes
omsettelighet, emisjoner og kapitalforhøyelser, samt
prinsipper som skal følges dersom det kommer tilbud på
virksomheten.
Konsernets retningslinjer for eierstyring og
virksomhetsledelse er tilgjengelige på www.lysekonsern.no.
Eierkommunene vedtok våren 2021 en eierstrategi for Lyse
der forventningene til selskapet ble klargjort, herunder
utbyttepolitikken. Styret i Lyse AS (konsernstyret
) består av
åtte medlemmer med personlige varamedlemmer. Styret,
herunder leder og nestleder, utpekes av
bedriftsforsamlingen. To av styrets medlemmer utpekes av
og blant selskapets ansatte. Styrets medlemmer utpekes
for to år av gangen. Styret gjennomfører årlig en
egenevaluering av arbeidsform, kompetanse samt
samarbeidet med ledelsen. Styret har nedsatt
underutvalgene kompensasjonsutvalg og revisjonsutvalg.
Det er tegnet styre og ledelsesansvarsforsikring. Denne
gjelder for styremedlemmer, daglig leder, medlem av
konsernledelsen med videre og dekker erstatningsansvar
for skade på tredjemanns person, ting eller formueskade.
UTBYTTE OG RESULTATDISPONERING
Styret vil overfor generalforsamlingen 24. april 2024 foreslå
at det for regnskapsåret 2023 deles ut et ordinært utbytte
fra Lyse AS
på 738,37 kroner per aksje, totalt 745 millioner
kroner. Styret foreslår videre at årets resultat etter skatt på
- 8 millioner (selskapsregnskap) kroner dekkes av annen
egenkapital, og at foreslått utbytte på 745 millioner
overføres fra annen egenkapital i Lyse AS
.
Underliggende driftsresultat
Årsresultat inkludert minoritetsinteresse etter skatt i 2023
ble på 2 394 millioner kroner mot 2 448 i 2022. Resultat fra
underliggende drift er driftsresultat justert for urealiserte
verdiendringer på finansielle instrumenter og vesentlige
engangsposter. Vesentlige engangsposter som det er
korrigert for ved beregning av underliggende driftsresultat
utgjør en resultateffekt på 409 millioner kroner, og består
av urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter
Underliggende årsresultat til majoritet justert for urealiserte
verdiendringer på finansielle instrumenter og vesentlige
engangsposter, ble 1 264 millioner, mot 2 089 millioner i
2022.
Beregningen av underliggende årsresultat fremkommer
også under alternative resultatmål (APM) i årsrapporten.
(Tall i hele millioner kroner)
2023
2022
Årsresultat inkludert minoritetsinteresse
(IFRS) etter skatt
2 394
2 448
Urealiserte verdiendringer finansielle
instrumenter (inntekt +) etter skatt
-409
108
Vesentlige engangsposter (inntekt +)
0
76
Engangsposter ifm. endring i skattesats
grunnrente på merverdier tidligere oppkjøp
0
740
Årsresultat justert for urealiserte
verdiendringer, engangsposter inkl.
minoritetsinteresse etter skatt
1 985
3 372
Minoritetsinteresse
721
1 283
Årsresultat til majoritet justert for
urealiserte verdiendringer og
engangsposter etter skatt
1 264
2 089
FRAMTIDSUTSIKTER
Lyse har som mål å bidra til digitalisering og elektrifisering,
regionalt og nasjonalt. Eierne forventer lønnsom drift som
gir jevnt økende utbytter.
Årsberetning
/
/
29
Norges forpliktelser om å redusere klimagassutslipp krever
en betydelig elektrifisering. Dette grønne skiftet vil imidlertid
ikke være mulig uten også stor grad av digitalisering og
avanserte kommunikasjonsløsninger. Styret vurderer at
Lyse er godt posisjonert til å kunne bidra til å løse denne
utfordringen, samtidig som virksomheten skaper verdier for
selskapets eiere.
Gjennom 2023 har veksten innenfor televirksomheten
fortsatt. Veksten flater naturlig noe ut på fiber ettersom en
stor del av kundegrunnlaget nå har fått fiber, mens
mobilvirksomheten vokser betydelig. Dette er en utvikling
styret tror vil fortsette i 2024 og i årene framover. Lyse-
konsernet er nå etablert som en betydelig og komplett
utfordrer i telemarkedet i Norge, for ytterligere å styrke
vekst og øke effektiviteten i den samlede virksomheten
besluttet styret i 2023 å slå sammen de fleste av
teleselskapene i konsernet til ett nytt selskap; Lyse Tele
AS. Produktmerkevarene Altibox, Ice og NiceMobil vil
bestå. Styret anser dette som et viktig og offensivt grep for
å styrke både kundeorientering og produktutvikling, samt
øke effektivitet og lønnsomhet. Altibox-partnerskapet vil
fortsatt stå sterkt for konsernet, og styret mener at
konsolideringsgrepet internt i Lyse også vil styrke
partnerskapet.
Styret forventer styrkede resultater fra televirksomheten i
årene som kommer, men 2024 vil fortsatt være et
omstillingsår.
Gjennom Altibox Carrier har Lyse lagt til rette for sterke
fiberforbindelser så vel innenlands som mot utlandet. Dette
har i vesentlig grad lagt til rette for etablering av datasentre
i hele Norge. Styret forventer at 2024 vil kunne innebære et
gjennombrudd for etableringen av ny datasenter-industri i
Norge, som vil gi økt bruk av den digitale nasjonale og
internasjonale infrastrukturen Lyse har bygget opp de
senere årene. Styret forventer en styrking av de
økonomiske bidragene fra denne delen av virksomheten de
nærmeste årene.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har i 2023
publisert ny analyse av mobilmarkedet (marked 15).
Analysen har lagt grunnlaget for fortsatt nasjonal
regulering, med fokus på å sikre bærekraftig konkurranse
gjennom etablering av et tredje mobilnett (Lyses). Telenor
forpliktes blant annet til å tilby nasjonal gjesting og
regelverket for samlokalisering i tårn videreføres. Styret har
en forventning om at reguleringen vedtas av Nkom i andre
kvartal 2024 og at den skal gjelde i tre år. Ifølge Nkom er
det en målsetning at dette skal være den siste perioden
med regulering av marked 15.
Nkom publiserte i 2023 en ny analyse av
bredbåndsmarkedet (Marked 3a og 3b) og presenterte
samtidig forslag til ny regulering. Det innebærer overgang
fra nasjonal regulering av Telenor til regional regulering i
tråd med nye retningslinjer fra EU, med inndelingen av
landet i 22 regioner, og utpekingen av aktører med sterk
markedsposisjon (SMP) i 10 av disse. Lyse Fiber er blant
de utpekte SMP-ene, i tillegg til Altibox-partnerne Eidsiva,
Haugaland Kraft og NTE samt Enivest, Neas, Tussa,
Tafjord og Telenor. Den foreslåtte delvise åpningen av
fibernettene for grossisttilgang innebærer nye potensielle
muligheter og utfordringer for konsernet.
Det er viktig at politikk og rammebetingelser for
telekommunikasjon fremmer etablering av bærekraftig
konkurranse, sikkerhet, beredskap og samtidig sikrer
investeringsevne for å kunne tilby gode bredbåndstjenester
i hele landet. Vi forventer en fortsatt god dialog med
myndighetene for å sikre at rammevilkårene setter Lyse
som en viktig utfordrer i stand til å møte både dagens og
morgendagens behov.
Årsberetning
/
/
30
Investering i fornyelse og økt overføringskapasitet i
strømnettet fortsetter, og i årene framover forventes
investeringer i størrelsesorden 1,2 milliarder kroner pr år.
Økt kapasitet i strømnettet legger til rette for grønn
omstilling og ny næringsutvikling i Sør-Rogaland. Styret har
i 2023 etablert «Infrastruktur og sirkulær energi» som et
nytt forretningsområde. Med dette grepet ønsker styret å
styrke forvaltning og utvikling av det totale energisystemet i
regionen, gjennom å sørge for bedre utnyttelse av de
enkelte infrastrukturene for strøm, fjernvarme og biogass.
Det er høyere etterspørsel etter kapasitet i strømnettet enn
det Lnett og Statnett klarer å levere. All energi fra
strømnettet som kan avlastes over på fjernvarme eller
biogass øker i sum antall kunder og mengde energi som
kan flyttes fra fossil til fornybar energi. Styret ber
myndighetene i større grad sørge for at rammebetingelser
og reguleringer legger til rette for slik samordning.
Det forventes en stabil økning i resultatene fra
forretningsområdet i tråd med avkastningen fra de
betydelige investeringene.
Innen Fornybar Energi vil konsernet fortsette den
betydelige digitaliseringen i driften av våre kraftstasjoner og
i handelen med kraft. Arbeidet vil intensiveres framover, i
takt med den generelle utviklingen av
markedsmekanismene og stadig større volatilitet i alle
elementer som påvirker kraft- og energipriser.
I 2023 leverte konsernet konsesjonssøknad for opprustning
av kraftanleggene i Røldal og Suldal. Opprustningen vil i
hovedsak øke effektkapasiteten i anlegget. Dette er i tråd
med konsernets strategi om å øke fleksibiliteten i
konsernets vannkraftanlegg i en framtid med stadig økende
svingninger i kraftprisene. Det er antatt at konsesjon kan bli
gitt i løpet av 2-3 år.
Kraftprisene har vist en synkende tendens gjennom 2023.
Hovedårsaken er fallende gasspriser i Europa. Prisene vil
imidlertid fortsatt være svingende, og styret forventer at
resultatene for området vil variere i takt med prisnivåene.
Styret vil påpeke at det er avgjørende at klima-, energi og
skattepolitikken henger sammen. Uten slik sammenheng vil
det være vanskelig å nå samfunnets klimapolitiske mål.
Styret berømmer myndighetene for raskt å fjerne det
såkalte «Høyprisbidraget», som var en ekstraskatt på
strømpriser over 70 øre/kWh, og som hindret utbygging av
effektoppgraderinger. Styret er av den oppfatning at også
økningen av grunnrenten på vannkraft fra 37 til 45% bør
reverseres. Dette begrunnes både med behovet for
investeringskapital i selskapene som skal stå for et viktig
bidrag til det grønne skiftet, samtidig som store og brå
endringer i grunnrenten innebærer en betydelig
verdioverføring fra våre eiere, kommunene, til staten.
Styret ber også myndighetene videreføre skatteopplegget
som muliggjør å selge fastpriser til næringslivet. Lyse har
vært en markedsleder innen fastpriser og har et betydelig
antall kunder på dette produktet som sikrer bedriftene
forutsigbarhet. Styret ber myndighetene også vurdere om
dette kan utvides til privatmarkedet når dagens
strømstøtteordning avvikles.
Årsberetning
/
/
31
Stavanger, 20. mars 2023
Styret i Lyse AS
Harald Espedal
Styreleder
Stine Rolstad Brenna
Nestleder
Siri Annette Haataja Meling
Styremedlem
Jonas Skrettingland
Styremedlem
Svein Gjedrem
Styremedlem
Lotte Hansgaard
Styremedlem
Morten Larsen
Styremedlem
Marie Folstad
Styremedlem
Eimund Nygaard
Adm. direktør/ Konsernsjef
32
Bærekraftsrapport
Bærekraftsrapport
/
2023
/
33
Bærekraft i Lyse
Norge har satt ambisjonsrike mål for å redusere utslipp av klimagasser, dette er avgjørende for å demme opp for
klimaendringene. For å kunne oppnå disse målene, krever dette en økning i tilgangen til fornybar energi. Lyse har en viktig
rolle i denne transformasjonen og har satt ambisiøse mål for å bidra vesentlig i det grønne skiftet. Lyse skal forme et
grønnere samfunn og skape digitale muligheter, dette er Lyse sin misjon og formål som gjennomsyrer arbeidet med
bærekraft i Lyse. Dette er vårt samfunnsoppdrag og gjenspeiles i arbeidet vi gjør på tvers av våre tre forretningsområder.
VI SKAL FORME ET GRØNNERE SAMFUNN
Klimautvalget 2050 som leverte sin rapport høsten 2023
bekrefter at verden ikke når klimamålene uten
energiomstilling. Utvalget trekker frem at kraft er en knapp
ressurs hvor en ser en økt etterspørsel etter fornybar kraft i
etableringen av ny grønn industri. Her skal Lyse være en
bidragsyter, vi er en del av løsningen for at vi sammen skal
nå målene i Parisavtalen. Lyse skal være en pådriver for
omstilling og næringsutvikling i regionen, dette er et av
hovedfokusområdene i Lyse sin konsernstrategi mot 2030.
Lysekonsernet leverer energi, infrastruktur og tjenester som
muliggjør digitalisering og grønt skifte hos våre kunder og
eiere. Selv om vårt vesentligste bidrag ligger i unngåtte
utslipp hos andre, skal det grønne tjenestetilbudet ikke
være et hvileskjær for tiltak i egen virksomhet.
Innen 2030 skal Lyse være klimanøytral innen egen
virksomhet. Målet innebærer at utslipp i Scope 1 skal fases
ut gjennom omlegging av energibruk i flere av
virksomhetsområdene og utslipp i Scope 2 skal dekkes
gjennom opprinnelsesgarantier. Utslipp i Scope 1 og 2 som
ikke kan elimineres skal kompenseres gjennom finansielle
mekanismer, som kvoter. De største direktebidragene for
klimagassutslipp i scope 1 i konsernet er bruk av naturgass
i nærvarmeanlegg, utslipp av SF6 fra
transformatorstasjoner, og utslipp fra bilparken.
Utslippsmålet i Scope 2 er allerede på god vei gjennom
klimanøytral fjernvarme fra Lyse Neo og
opprinnelsesgarantier for store deler av konsernets
strømforbruk.
I tillegg skal utslipp i Scope 3 reduseres gjennom endringer
i verdikjeden. For Scope 3 kreves det omfattende
kartlegging for å lokalisere betydelige utslippsområder. Vi
har startet på en vesentlighetsvurdering av de 15
kategoriene i Scope 3, som vil gi oss grunnlag for å sette
oss konkrete mål for hvilke utslipp som kan fases ut
gjennom krav og endringer i verdikjeden. Basert på
vesentlighetsanalysen vil det utarbeides budsjett og
regnskap for Scope 3.
Målene vil i løpet av 2024 bli innarbeidet i rammeverket i
Science Based Targets initiative (SBTi).
Utover målene for egen virksomhet er konsernet et verktøy
for at regionen kan nå sine klimamål. Vi bygger
kraftproduksjon og infrastruktur for fremtiden, vi leder
arbeidet med karbonfangst regionens største punktutslipp
Forus Energjenvinning, og vi arbeider med å redusere
klimagassutslippene fra landbrukssektoren gjennom våre
initiativ for biogass.
Våre viktigste klimabidrag:
1. Øke fornybar energiproduksjon og
effektleveranser: Doble effektleveransen fra RSK-
anleggene fra 630 til 1280 MW, for tilpasning og
samspill med økt uregulerbar kraft fra vind og sol.
2. Kraftnett for grønn omstilling: Fortsette
oppgradering av distribusjonsnettet i Lnett fra 50
kV til 132 kV, som muliggjør overføring av mer
grønn kraft til nye og eksisterende kunder.
3. Øke bruk og omfang av kollektive sirkulære
energikilder: Videreutvikle fjernvarme fra
overskuddsvarme og frikjøling fra fjordene,
klimanøytrale produkter som avlaster kraftnettet.
4. Karbonfangst fra regions største punktutslipp:
Arbeide for realisering av karbonfangstanlegg ved
Forus Energigjenvinning, med tilhørende
verdikjede for bruk- og lagring av CO2.
Bærekraftsrapport
/
2023
/
34
5. Regional omstilling fra naturgass til biogass:
Arbeide for betydelig økt biogassproduksjon, for å
kunne tilby alle naturgasskunder et klimanøytralt
alternativ.
6. Biogass fra landbrukssektoren: Bidra til
utslippsreduksjon fra regionens matfat gjennom
produksjon av biogass fra husdyrgjødsel.
7. Digital infrastruktur: Videreutvikle bred digital
infrastruktur som muliggjør automatisering og
effektivisering for nye og eksisterende kunder.
8. Redusere eget klimagassavtrykk: Fortsette
arbeidet med klimagassreduksjoner i egen
virksomhet gjennom vitenskapsbaserte mål
(SBTi).
STYRING AV BÆREKRAFT
Organisasjon
For Lyse handler bærekraftig utvikling om å skape
langsiktig verdi for våre interessenter gjennom å integrere
økonomiske, miljømessige og sosiale risikoer og muligheter
i vår forretningsmodell og strategi. Bærekraft er forankret i
vår konsernstrategi samtidig som vi nå utvider vårt fokus og
strategimandat innen bærekraft i 2024 på linje med
Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD).
Lyse har en egen fagansvarlig for bærekraft i konsernet
som har ansvar for å koordinere bærekraftsarbeidet og
rapporteringen i Lyse. Det er opprettet et team på tvers av
konsernets strategi, compliance og rapporteringsfunksjoner
som skal sørge for at vi sikrer god bærekraftsledelse i
konsernet fremover. Dette teamet skal videreutvikle det
arbeidet som allerede er startet på i hele bredden av
konsernet og skal sørge for at vi jobber mer systematisk
med bærekraft i praksis og i rapportering.
I henhold til våre retningslinjer i konsernet skal arbeidet
med bærekraft regelmessig forankres i styret. Innenfor de
føringene og retningslinjene gitt av styret, setter
konsernledelsen overordnede mål og rammer for
bærekraftsarbeid på konsernnivå. Videre vedtar
selskapsledelsen handlingsplaner og KPI’er for egen
virksomhet med utgangspunkt i de rammene som
konsernledelsen gir.
Lyse har en egen leder for compliance som er ansvarlig for
at rapporteringsmekanismer er på plass for rapportering av
uønskede hendelser i konsernet. Vår sikkerhetsavdeling
mottar bekymringer knyttet til sikkerheten i konsernet.
Styrets rolle
Konsernstyret er Lyses høyeste styringsorgan og har det
overordnede ansvaret for bærekraftsarbeidet og
rapporteringen i Lyse. Bærekraft er integrert del av styrets
strategi, forvaltnings- og tilsynsoppgaver og er
nedfelt i
“Instruks konsernstyret” som ble sist revidert i februar 2024.
Revisjonsutvalget som er et underutvalg av styret, skal
sikre kvaliteten og integriteten i bærekraftsrapportering og
ha løpende kontakt med revisor også knyttet til
bærekraftsforhold. Styret skal til enhver tid ha medlemmer
med den nødvendige kompetansen innenfor bærekraft.
Styret og revisjonsutvalget får løpende oppdatering
innenfor bærekraftsarbeidet i Lyse. Det er styret som
godkjenner Lyse sin bærekraftsrapportering og er
ansvarlige for at denne er i tråd med gjeldende lovkrav. I
forbindelse med forberedelsene til rapportering etter CSRD
regelverket, har styret godkjent Lyse sin doble
vesentlighetsanalyse og vil bli løpende orientert om videre
fremdrift med arbeid med de ulike
rapporteringsstandardene som Lyse skal rapportere etter
for årsregnskapet 2024.
Årsrapporten, inkludert Lyses bærekraftsrapport som
dekker våre vesentlige tema, er godkjent av styret.
I løpet av 2023 har Lyse hatt detaljerte gjennomganger
med styret av spesifikke bærekraftstema, blant annet om
viktige trender, nye regelverk og videre tiltak knyttet til
selskapets bærekraftsrapportering.
Ledelsens rolle
Styret har delegert ansvaret for bærekraft til
konsernledelsen som har delt ansvar for påvirkningene
konsernet har på miljø, sosiale og forretningsetiske forhold.
Arbeidet er ledet av konserndirektør for økonomi og finans.
Bærekraftsrapport
/
2023
/
35
Konsernledelsen setter de overordnede bærekraftsmålene,
retningslinjer og KPIene som Lyse rapporter etter. Lyse vil i
2024 oppdatere bærekraftsmål, KPI’er og retningslinjer for
å være i tråd med CSRD regelverket, hvor konsernledelsen
er direkte involvert i arbeidet. Konsernledelsen delegerer
ansvarsområder innenfor de ulike fagtemaene videre til
selskapenes daglige ledelse som har operative ansatte
hvor bærekraft er en del av deres arbeidsoppgaver. Lyse
ønsker å forankre bærekraft på operativt nivå for å sikre en
bedre slagkraft i organisasjonen og på denne måten få til
rask gjennomføring på områdene vi ser som vesentlige.
Skulle det forekomme en hendelse som påvirker
mennesker, miljø eller økonomisk, vil dette bli rapportert i
den vanlige rapporteringslinjen for konsernet. I tillegg er det
satt opp egne varslingsmekanismer hvor ansatte kan
rapportere inn bekymringer til compliance leder i konsernet.
Lyse har mange engasjerte ansatte som ser på vårt
samfunnsoppdrag og arbeidet mot det grønne skiftet som
en motivasjonsfaktor for å jobbe i Lyse. Fagansvarlig for
bærekraft har det operasjonelle ansvaret og sørger for å
koordinere arbeidet i organisasjonen.
OM BÆREKRAFTSRAPPORTEN
Lyse arbeider for å sikre åpen rapportering rundt
miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold i tråd
med våre interessenters forventinger og gjeldende
rapporteringskrav. Lyse har i løpet av året hatt stort fokus
på å forbedre bærekraftsrapporten, og samtidig forberede
oss på innføringen av EUs nye bærekraftsdirektiv, CSRD,
som treffer konsernet for regnskapsåret 2024.
Lyses årsrapport integrerer finansiell og ikke-finansiell
rapportering. Dette er et tiltak for å synliggjøre
sammenhengen mellom Lyses strategi, våre primære
aktiviteter og vår evne til verdiskapning over tid.
Bærekraftsrapporten gjelder rapporteringsåret 2023. Vår
årlige bærekraftsrapport er del av Lysekonsernets
årsrapport og den er basert på Global Reporting Initiative
(GRI) Standards. Temaene i rapporten er valgt på
bakgrunn av en dobbel vesentlighetsanalyse gjennomført
høsten 2023. Lyses ambisjon med rapporten er å være
transparent og dele vår tilnærming, mål og fremgang innen
vesentlige bærekrafts forhold.
Lyse støtter FNs bærekraftmål og er medlem av FNs
Global Compact. Vi har i flere år koblet FNs bærekraftsmål
opp mot våre satsingsområder, mer om dette under dobbel
vesentlighet.
Utvikling i rapporteringen
Bærekraftsrapportering vil i årene fremover utvides i større
grad enn rapportering fra tidligere år. Lyse har derfor valgt
å skille ut bærekraft i en egen seksjon og utvider
rapporteringen for årsrapporten for 2023 som et ledd i
forberedelse til den utvidede rapporteringen for 2024.
Lyse har i 2023 gjennomført en dobbel
vesentlighetsanalyse basert på prinsippene i det
kommende EU-direktivet (CSRD). Analysen gir en grundig
forståelse av konsernets positive og negative påvirkning på
mennesker og miljø, samt hvilke bærekraftsrisikoer- og
muligheter som eksisterer for Lyse. Se avsnitt «Dobbel
vesentlighetsanalyse» for ytterligere beskrivelse av
vesentlighetsanalysen og de vesentlige temaene Lyse har
valgt ut som en del av arbeidet.
Omfang og avgrensning
Bærekraftsrapporten inkluderer alle selskap som
konsolideres i konsernregnskapet. For en fullstendig
oversikt over selskapene som inngår i rapporten, se note
34 i konsernregnskapet
Det er ingen ekstern verifikasjon av bærekraftsrapporten i
2023.
Videre arbeid
Lyse vil i 2024 fortsette arbeidet med å etablere en
tydeligere strategi, og konkretisere mål og tiltak tilknyttet
bærekraft, blant annet gjennom ytterligere kartlegging av
scope 3 og det kommende CSRD rammeverket.
Gjennom den doble vesentlighetsanalysen har vi startet på
arbeidet med å spisse, konkretisere og bygge struktur til
hvert av de vesentlige bærekraftstemaene. Slik får vi et
bedre grunnlag for å vurdere hvor vi jobber godt, hvor vi må
bli bedre og hvilke beslutninger som bidrar mest i
bærekraftig retning. Dette arbeidet fortsetter for fullt inn i
2024.
Bærekraftsrapport
/
2023
/
36
INTERESSENTINVOLVERING
For å lykkes med vårt samfunnsoppdrag er det viktig å ha
god dialog med våre interessenter. I forbindelse med
bærekraftsrapporteringen for 2023 er det gjennomført en
oppdatert kartlegging av konsernets viktigste interessenter.
Lyse definerer en interessent som en person eller en
gruppe som påvirkes av, eller som kan påvirke konsernets
virksomhet. Hvert av selskapene definerer sine viktigste
interessenter i sin forretningsplan, og konsernets viktigste
interessenter er de som selskapene samlet har identifisert
som viktige.
Det er viktig for Lyse å opprettholde en åpen og ærlig
dialog med interessenter. Denne dialogen gir oss verdifull
tilbakemelding og gjør det mulig for oss å forbedre oss,
bygge tillit og styrke våre relasjoner. Samarbeidet med
interessenter er derfor svært viktig for Lyse, og konsernet
har jevnlig kommunikasjon med sine interessentgrupper
gjennom ulike kanaler. Representanter fra de ulike
interessentgruppene har også vært en viktig bidragsyter i
utformingen av den doble vesentlighetsanalysen.
Lyse sine viktigste interessentgrupper og konsernets
interessentkommunikasjon er oppsummert nedenfor.
Ansatte
De ansatte utgjør den viktigste faktoren for om Lyse lykkes
med sitt oppdrag. Derfor er vi svært opptatt av å informere
og lytte til våre medarbeidere og nyttiggjøre fullt ut den
kompetansen vi har i selskapet. Vi tror på tillit og fleksibilitet
for de ansatte og legger til rette for en god balanse mellom
arbeidsliv og fritid.
Lyse har årlige medarbeidersamtaler, det arrangeres
allmøter både på konsernnivå og selskapsnivå, vi har fire
ansatte representert i konsernstyret og er i dialog med de
ansattes fagforeninger. Det gjennomføres en
arbeidsmiljøundersøkelse blant de ansatte i konsernet
hvert år. De tillitsvalgte og ledelsen i Lyse har flere
regelmessige formelle og uformelle møtepunkter for dialog
rundt både strategisk og driftsmessige forhold. EL og IT
Forbundet, Tekna, NITO og Negotia er alle
representert med hver sin hovedtillitsvalgt i konsernet. Det
er etablert flere møteplasser mellom de tillitsvalgte,
ledelsen i konsernet og ledelsen i datterselskapene. Blant
de viktigste er konsernutvalg, konsernmøte,
arbeidsmiljøutvalg og bedriftsutvalg.
At Lyse ønsker å være mer enn et selskap er noe de
ansatte verdsetter. Ansatte er opptatt av at Lyse tilbyr
trygge arbeidsplasser med utviklingsmuligheter og
mangfold.
Kunder
Å involvere kunder og innbyggere er vesentlig for at
utviklingen av våre produkter og tjenester skal bli så bra
som mulig. Ved å lytte til behov fra brukeren er vi trygge på
at utviklingen går riktig vei. Dette har vi gode erfaringer
med. For å lykkes med kundekommunikasjon er vi nødt til å
sette oss i kundens sko, og se verden fra hans eller hennes
ståsted. Av den grunn forsøker vi å involvere kunder så
mye som mulig – og så tidlig som mulig. Vi tror det er helt
avgjørende for å lykkes.
De største bedriftskundene involveres kvartalsvis med én til
én oppfølging, hvor vi går aktivt ut og snakker med
kundene for å skreddersy løsninger som møter deres
behov. For små og mellomstore bedrifter gjennomfører vi
spørreundersøkelser, og er ofte i dialog med kunder via
telefon. Samlet gir dette oss god innsikt i hva som er viktig
for kundene i hvert segment.
Eiere
Lyse eies av 14 kommuner i Sør-Rogaland som til enhver
tid ønsker å være informert om Lyses drift og
fremtidsplaner. Derfor har vi både årlig eiermøte og mer
uformelle møter med ordfører, varaordfører eller
kommunedirektør i hver av eierkommunene. I tillegg deltar
eierne på både bedriftsforsamling og generalforsamling,
samt at kommunene er representert i konsernstyret. Alle
disse møtene er til for å gjensidig dele informasjon og
bekymringer. Ved spesielle hendelser eller endringer Lyse
ønsker å informere om, kaller Lyse eierne inn til
informasjonsmøter. Det er viktig for Lyse at eierne er
oppdatert og får mulighet til å stille spørsmål og komme
med forslag.
Kommunene har selv satt ambisiøse klimamål og er opptatt
av at Lyse bidrar til å nå disse gjennom produksjon av
fornybar energi, og ikke minst gjennom elektrifisering og
infrastruktur. At det skapes trygge og gode arbeidsplasser,
et godt lokalsamfunn og økt vekst og lønnsomhet er også
svært viktig for våre eiere.
Bærekraftsrapport
/
2023
/
37
Lokalsamfunnet
Å være mer enn et selskap betyr at Lyse skal utgjøre en
forskjell i samfunnet vi opererer i. Dette krever god
kommunikasjon med lokalsamfunnet slik at vi kan bidra der
det trengs og der vi har størst muligheter til å bidra. I tillegg
til at eierne, ansatte og kundene er en del av
lokalsamfunnet, involverer vi også media, universitetet,
næringslivet og naboer. For lokalsamfunnet er det viktig at
vi legger til rette for digitalisering, fremvekst av nye
industrier, gode arbeidsplasser, sikker og stabil kritisk
infrastruktur og er med på å skape et trygt sted å bo. Alt
dette gjennom god etisk forretningsdrift. Etter hvert som
samfunnet utvikles med stadig mer infrastruktur, er det
viktig å ta vare på lokalsamfunnet. Det er derfor viktig å
redusere vårt fotavtrykk, samt unngå unødvendig utslipp.
Leverandører
Lyse ønsker et åpent og transparent forhold til leverandører
og partnere. For at vi skal kunne oppnå klimamålene om
kutt i utslipp og ved å sikre gode arbeidsforhold i
leverandørkjeden vår må vi ha kontinuerlig dialog med våre
leverandører om en rekke tema som er like viktige for våre
leverandører, som de er for oss. Lyse forventer at
leverandører etterlever Lyses etiske retningslinjer og
verdier, inkludert våre standarder for helse og sikkerhet,
menneskerettigheter og arbeidsmiljøloven.
Finansielle institusjoner
Investorer gjør det mulig for Lyse å vokse videre innenfor
vår virksomhet slik at vi kan bidra til en mer bærekraftig
fremtid. I tillegg til finansiering, leverer bankene tjenester
som støtter opp den løpende driften og reduserer
risikobelastningen for eiere og investorer. Lyse ønsker en
god dialog med investorer og finansinstitusjoner og formidle
relevant informasjon knyttet til bærekraft.
Samarbeid og organisasjoner
Omfattende endringer i energibransjen stiller store krav til
kunnskap som gjør det mulig å posisjonere seg for
fremtiden. Dette er blant årsakene til at konsernet
involverer seg i en rekke regionale, nasjonale og
internasjonale grupper, råd og utvalg som arbeider med
bransjens rammebetingelser. Det gjelder både faglige og
næringspolitiske organisasjoner.
Blant de mest fremtredende er IKT Norge og Fornybar
Norge samt det norske nettverket til FNs Global Compact
som vi er medlem av. Vi støtter også Energi og Klima som
dekker viktige saker på klima- og energifeltet.
DOBBEL VESENTLIGHETSANALYSE
Lyse har i 2023 gjennomført en dobbel
vesentlighetsanalyse for å oppdatere
vesentlighetsanalysen og bærekraftstrategien til konsernet.
Dette er første steg i prosessen for å være i tråd med det
kommende CSRD reguleringen fra EU. Formålet med
denne kartleggingen er å identifisere de vesentlige
områdene hvor Lyse har en påvirkning og som danner
grunnlaget for hva Lyse sitt bærekraftsarbeid skal fokusere
på i årene fremover.
Analysen gir en grundig forståelse av konsernets positive
og negative påvirkning på mennesker og miljø, samt hvilke
bærekraftsrisikoer- og muligheter som eksisterer for Lyse.
Analysen er gjennomført med et dobbelt perspektiv hvor
det er kartlagt hvilke påvirkninger Lyse har på omgivelsene
(vesentlig påvirkning), samt hvilken effekt klimaendringene
har på Lyse (finansiell vesentlighet). Kartleggingen har
bestått av å identifisere påvirkninger, risikoer og muligheter
for Lyse. Dette er kartlagt på hvert av forretningsområdene
Fornybar energi, Tele og Infrastruktur og sirkulær energi.
Prosessen, en stegvis prosess hvor det er gjennomført en
kartlegging av verdikjeden og interne og eksterne
interessenter. Det er blitt gjennomført samtaler og
workshops med eksterne og interne interessenter på tvers
av de ulike identifiserte interessentkategoriene og
forretningsområdene. Temaene har blitt konsolidert og
vesentlighetsvurdert til 18 tema som er vesentlige for Lyse.
Temaene er innenfor klima, sosiale forhold og ansvarlig
forretningsdrift og er knyttet til ESRS standardene i CSRD
regelverket.
Den doble vesentlighetsanalysen er gjennomgått og
godkjent av konsernledelsen, revisjonsutvalget og
konsernstyret. Vi vil i 2024 fortsette å jobbe videre med
konkrete tiltak og mål for de 18 vesentlige
bærekraftstemaene, og samkjøre dette med det
eksisterende arbeidet som gjennomføres i konsernet.
Dermed vil deler av arbeidet være å harmonere dette i
sammen med nye krav i henhold til CRSD, og danne en
struktur som er tilpasset det nye rapporteringsregimet. I
Bærekraftsrapport
/
2023
/
38
tillegg skal vi øke kompetansen internt og eksternt innenfor
våre vesentlige tema. Dette vil være et fokus over flere år,
da utviklingen innenfor fagfeltet er i stadig utvikling.
Vesentlige tema
Lyse har identifisert 18 vesentlige tema - områder innenfor
bærekraft som konsernet vil vektlegge i årene fremover. En
oversikt over de ulike identifiserte temaene fremkommer i
tabellen nedenfor:
Klima og miljø
1
Pådriver for grønn energiomstilling
2
Levere fornybar energi og effektproduksjon
3
Bygge og videreutvikle samfunnskritisk infrastruktur
4
Klimagassutslipp
5
Biologisk mangfold og naturinngrep
6
Sirkulær økonomi og avfallshåndtering
7
Klimarisiko
Sosiale forhold
8
Mangfold, inkludering og likestilling
9
Attraktiv og utviklende arbeidsplass
10
Helse og sikkerhet
11
Ansvarlig leverandørkjede
12
Lokal verdiskapning og samfunnsbidrag
13
Digital inkludering og informasjonssikkerhet
14
Leveringssikkerhet
15
Energiomstilling hos sluttbruker
Ansvarlig forretningsdrift
16
Personvern
17
Forretningsetikk og antikorrupsjon
18
Sikkerhet
Noen av de vesentlige temaene er beskrevet nedenfor.
Som nevnt er dette innledende arbeid, og vi vil i 2024
fortsette arbeidet med å oppdatere bærekraftsmål, KPI’er
og retningslinjer for å være i tråd med CSRD regelverket.
KLIMA OG MILJØ
Vårt arbeid innen klima er tilknyttet følgende av FNs
bærekraftsmål:
Pådriver for grønn energiomstilling
Lyses kanskje viktigste klimamål er å være en motor for
grønn omstilling og bidra til utslippskutt i regionen. Lyse
leverer fornybar energi, infrastruktur og innovative tjenester
som gjør det mulig for våre kunder å redusere utslipp av
klimagasser. Elektrifisering og digitalisering er avgjørende
for å nå lokale, så vel som globale klimamål. Konsernets
bredde gjør Lyse godt posisjonert til å bidra og skape
lønnsom vekst i det grønne skiftet.
Vi skal jobbe for å bygge mer energi- og effektproduksjon.
Dette er ett av våre viktigste samfunnsoppdrag som vil
fortsette å være i fokus i årene fremover. Vi skal samtidig
bidra til den grønne omstillingen ved å være en pådriver for
energiomstilling i regionen. Ved å bruke overskuddsvarme
fra forbrenningsanlegget på Forus, bidrar
fjernvarmetraseen til å kutte utslipp, frigjøre strøm som kan
brukes til elektrifisering og avlaster strømnettet i regionen.
Det er sammen med IVAR igangsatt utredning av
karbonfangst fra regionens største utslippspunkt, Forus
Energigjenvinning. I tillegg pågår det flere prosjekter og
investeringer innen biogass, blant annet gjennom
produksjon av biogass fra husdyrgjødsel. Målet er å kunne
tilby naturgasskunder et klimanøytralt alternativ.
Med dette skal vi bidra med positiv påvirkning på våre
omgivelser og bidra til å omstille samfunnet vårt til et
lavutslippssamfunn.
Levere fornybar energi og effektproduksjon
Et av våre viktigste klimabidrag er å levere fornybar energi
og effektproduksjon. Desember 2023 ble det søkt om
konsesjon for å oppgradere de 60 år gamle kraftverkene i
Røldal-Suldal med fem nye vannkraftverk. En oppgradering
og utvidelse av dagens anlegg vil kunne mer enn doble
dagens kapasitet, og kan gjøres med begrensede
Bærekraftsrapport
/
2023
/
39
miljøkonsekvenser. Utvidelsen vil gjøre at vannkraften kan
utnyttes mer fleksibelt. Med økt kraftproduksjon fra
fornybare kilder som vind og sol blir denne fleksibiliteten
enda viktigere. Nye og oppgraderte vannkraftverk i Røldal-
Suldal vil bli viktig for å sikre et mer robust kraftsystem som
kommer både industrien, klima og samfunnet til gode.
Bygge og videreutvikle samfunnskritisk infrastruktur
Lyse skal gjøre en forskjell ved å bygge og videreutvikle
samfunnskritisk infrastruktur, herunder blant annet
strømnett, 5G-nett og fiberforbindelser. Gjennom Lyse har
nettselskapet Lnett som strategi å bygge med overkapasitet
i områder med antatt vekst, og dermed proaktivt
tilrettelegge for omstilling til elektrifisering. Dette er svært
viktig for å ha nok kapasitet til å dekke fremtidens behov for
strøm, som blant annet inkluderer kraftkrevende industri.
Det gjøres derfor store investeringer i utbygging og
oppgradering av distribusjons- og regionalnettet. I løpet av
2023 har Lnett satt i drift fire nye transformatorstasjoner:
Håland, Veland, Hjelmeland og Fagrafjell. I tillegg er det
satt spenning på to kraftledninger i regionalnettet,
henholdsvis på Jæren og i Strand kommune.
Klimagassutslipp
Innen 2030 skal Lyse være klimanøytrale innen egen
virksomhet, og samtidig være en betydelig bidragsyter til
regionale utslippskutt. Dette gjøres både gjennom målrettet
kartlegging og gjennomføring av tiltak i konsernet, og
gjennom et aktivt samarbeid med konsernets mange
leverandører.
De største direktebidragene for klimagassutslipp i
konsernet er bruk av naturgass i nærvarmeanlegg, utslipp
av SF6 fra transformatorstasjoner, og utslipp fra bilparken i
konsernet. For å oppnå klimanøytralitet skal utslipp i Scope
1 fases ut gjennom omlegging av egen virksomhet. Det
arbeides blant annet med omlegging av flere
nærvarmeanlegg og konsernets bilpark. Konsernet
jobber også aktivt med utfasing av SF6-gass.
Transformatorstasjoner er i dag prosjektert og budsjettert
for SF6 fritt anlegg. For regionalnettet (132kV) er det
tilgjengelig SF6 frie løsninger på markedet. I nettstasjoner
er det derimot SF6 som blir mest brukt for
distribusjonsnettet. Planen er overgang til SF6-frie anlegg i
takt med pågående utvikling av mer kompakte SF6-frie
anlegg i distribusjonsnettet.
Klimanøytralitet i egen virksomhet omfatter også intern bruk
av elektrisitet og fjernvarme (Scope 2). Utslippsmålet i
Scope 2 er allerede på god vei gjennom klimanøytral
fjernvarme fra Lyse Neo og opprinnelsesgarantier for store
deler av konsernets kraftforbruk. I dag er det hovedsakelig
nettapet og noe av strømforbruket til mobilnettverket som
ikke er dekket av opprinnelsesgarantier.
Det arbeides også for å redusere selskapets indirekte
utslipp (Scope 3). Dette omfatter oppstrømsutslipp,
herunder behandling av varer og tjenester Lyse kjøper, og
nedstrømsutslipp, eksempelvis bruk og behandling av varer
og tjenester som Lyse tilbyr kundene. For Scope 3 kreves
omfattende kartlegging for å lokalisere betydelige
utslippsområder. Vi har startet på en vesentlighetsvurdering
av de 15 kategoriene i Scope 3, som vil sette søkelys på
områder der tiltak gir størst gevinst. Basert på
vesentlighetsanalysen vil det utarbeides budsjett og
regnskap for Scope 3.
Biologisk mangfold og naturinngrep
Infrastruktur og våre kraftverk påvirker omgivelsene og det
biologiske mangfoldet i områder vi opererer, og
representerer en risiko for negativ påvirkning. Vi trenger
infrastruktur og fornybar energi for å bidra til grønn
omstilling, samtidig som dette påvirker omgivelsene våre.
Vannkraft og utbygging av strømnettet blir
konsekvensutredet hvor det biologiske mangfoldet er en del
av vurderingen ved våre utbygginger. Vi har for eksempel
egne tiltaksplaner for å følge opp det biologiske mangfoldet
i vannforekomster som er påvirket av Lyses
kraftproduksjon. Vi har selv valgt å rapportere på
gytebestanden i enkelte av våre vassdrag for å rette fokus
på det biologiske mangfoldet i våre vannforekomster.
Lyse har fokus på å ta vare på og forbedre det biologiske
mangfoldet i områdene vi operer i. Vi forventer mer
regulering og fokus på dette i forbindelse med
Naturrisikoutvalget sin utredning, samt at CSRD regelverket
stiller strengere krav til rapportering. Vi jobber derfor med å
systematisere dette arbeidet i større grad og sette oss gode
mål som vi skal jobbe etter i årene fremover.
Vi bruker gytebestandsmål (GBM) for laks som en indikator
på hvordan tilstanden er for laksebestander påvirket av vår
vannkraftregulering. Hvert vassdrag er av vitenskapelig råd
for lakseforvaltning gitt et unikt mål på mengden hunnlaks
en må ha for at vassdraget skal utnytte potensialet i elva
Bærekraftsrapport
/
2023
/
40
fullt ut. GBM-oppnåelse er et minimumsmål hvor 100%
måloppnåelse innebærer at målet er nådd. Oppnåelse av
målet er avhengig av overlevelse i både elv og sjø. Målet er
derfor noe upresist da sjøoverlevelsen ikke er påvirket av
vår aktivitet. Nedenfor er en oversikt over gytebestandsmål
for 2023. Oversikten viser god måloppnåelse for året.
% av GBM
31.12.23
31.12.22
Gytebestandsmål (GBM)
Årdalselva i Hjelmeland
% av GBM
266
236
Lyseelva i Sandnes
% av GBM
335
240
Jørpelandselva i Strand
% av GBM
418
469
Espedalselva i Sandnes
% av GBM
517
449
Frafjordelva i Gjesdal/Forsand
% av GBM
660
1 118
Det er ikke registrert brudd på lover og regler tilknyttet
alvorlige miljøhendelser i 2023. En alvorlig miljøhendelse
defineres som en hendelse som medfører alvorlig eller
irreversibel miljøpåvirkning.
Sirkulær økonomi og avfallshåndtering
Bygging av infrastruktur, kraftproduksjon og salg av mobiler
og routere krever ressurser fra naturen. Ressursknapphet
vil fremover være en økende risiko for alle virksomheter
som benytter råvarer som det er en begrensning av i
naturen. Sirkulær økonomi og sirkulær energi, som Lyse
jobber med, er også en del av løsningen og skaper nye
forretningsmuligheter for både oss som konsern og andre
aktører. Vi skal være med på å videreutvikle eksisterende
forretningsområder innenfor sirkulær energi, samtidig som
vi skal være en pådriver for nye løsninger.
Som en stor innkjøpsaktør har Lyse et ansvar for å sette
krav og forventninger til sirkulær økonomi og
avfallshåndtering i hele verdikjeden. Bærekraft er en del av
våre anskaffelsesrutiner, men vi vil i årene fremover øke
vår kunnskap, spisse våre rutiner og måle oss slik at vi kan
se en endring i den potensielle negative påvirkningen ved å
forbruke ressurser. Vi skal også se på materialbruk, og
ombruk av utstyr og materiell i hele vår verdikjede.
Ice lanserte i 2023 «PentBrukt» hvor pent brukte mobiler
tilbys til kundene. Tilbudet er et tiltak for å bidra til å
redusere forbruket i samfunnet, og økt miljøbevissthet i
befolkningen viser at dette er et produkt som kundene
ønsker. Ice har også fokus på at alle telefoner som blir
returnert som følge av angrefristen skal bli gjenbrukt. I 2023
ble 100% av telefonene som ble returnert gjenbrukt.
SOSIALE FORHOLD
Vårt arbeid innen sosial bærekraft knytter seg til følgende
områder i FNs bærekraftsmål:
Lyse skal være en attraktiv, rettferdig og god arbeidsgiver
og ønsker å beholde og tiltrekke den beste og mest
kvalifiserte kompetansen også i framtiden.
For at Lyse skal lykkes med vårt samfunnsoppdrag i dag,
og for fremtiden, er vi helt avhengige av å ha medarbeidere
som har den rette kompetansen og som samtidig føler seg
trygg på en ansvarlig og god arbeidsplass. Frem mot 2030
skal Lyse gjennomføre et betydelig kompetanse- og
karriere løft for medarbeidere i konsernet. Dette er et av
våre 5 hovedmål for vår strategi mot 2030.
Mangfold, inkludering og likestilling
Lyse har om lag 2 000 ansatte innenfor en rekke
fagområder. Vi skal sikre like muligheter for medarbeidere
gjennom rettferdige prosesser for rekruttering, lønns- og
arbeidsvilkår, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot
trakassering. Lyse har som mål å være en arbeidsplass
hvor det ikke forekommer diskriminering.
Bærekraftsrapport
/
2023
/
41
Lyse har tradisjonelt vært en arbeidsplass med høy andel
menn, og det har over tid vært prioritert ved rekruttering å
oppnå en bedre kjønnsbalanse, også i lederstillinger. Lyse
rekrutterer nye medarbeidere basert på behovet for
kompetanse og har objektive og ikke-diskriminerende
rekrutteringsprosesser uavhengig av kjønn, seksuell
orientering, alder, politisk og religiøs tilhørighet og etnisitet.
Blant alle ansatte i konsernet er 32,5% kvinner, mot 31,5%
året før. I lederstillinger er kvinneandelen 29,6%, mot
33,9% året før. Definisjonen av en leder er oppdatert i
2023, og alle ansatte med personalansvar defineres nå
som en leder. Sammenligningstall er ikke omarbeidet.
Det
er i 2023 til sammen ansatt 340 nye medarbeidere, mot
480 året før. Av nyansettelser i 2023 er 35,3% kvinner.
Videre er det er lik andel kvinner og menn i både
konsernstyret og konsernledelsen.
Lysekonsernet er
opptatt av å sikre lik lønn for likt arbeid. Det er i samarbeid
med fagforeningene innført Hay stillingsvurderingssystem i
Lysekonsernet. Systemet er et viktig hjelpemiddel til å
fastsette og rapportere riktig og rettferdig lønn på tvers i
konsernet, gjennom metodisk måling og trygge prosedyrer.
Ved lønnsoppgjør foretas faste rapporter på lønnstillegg
kvinner vs. menn.
Gjennomsnittlig fastlønn for kvinner i forhold til
gjennomsnittlig fastlønn for menn (lønnsratio) er 0,93 for
alle medarbeidere i 2023. Forholdstallet var det samme i
2022. Lønnsratioen for fastlønn for ledere er 0,95 i 2023.
I
2022 var lønnsratio blant ledere 0,89. Endringen skyldes
blant annet at definisjonen på en leder er endret i 2023, og
flere ansatte går nå inn under definisjonen som en leder.
Sammenligningstall er ikke omarbeidet.
Attraktiv og utviklende arbeidsplass
Det arbeides målrettet for å sikre medarbeidere
kompetanseutvikling. Det er utarbeidet plan for kartlegging
av kompetansebehov i konsernet og tiltak for dekning av
kompetansegap. I tillegg utarbeides individuelle
kompetanse- og utviklingsplaner for å beholde og utvikle
egne medarbeidere og sikre intern mobilitet.
Lyse har videreført lederprogrammet for ledere med
personalansvar som hadde oppstart januar 2022.
Programmet har som mål å bidra til en Lyse-kultur preget
av læring og prestasjon, etablere felles ledelse, styrke
samhandling og erfaringsutveksling. Lederprogrammet
2023 favnet «Medarbeiderreisen», og det har vært fokus på
hvordan vi i Lyse skal ta imot nye medarbeidere på best
mulig måte, medarbeideroppfølging og -utvikling. 233
ledere har deltatt på lederprogrammet i 2023.
Karriere- og kompetanseutvikling skal være del av
medarbeidersamtale for alle medarbeidere i Lyse. Intern
mobilitet er et viktig virkemiddel for å sikre Lyse riktig
kompetanse og samtidig gi medarbeidere
karrieremuligheter. Alle Lyses stillinger lyses først ut internt,
og rundt 40% av alle stillinger rekrutteres internt.
Det gjennomføres årlige medarbeiderundersøkelser i
konsernet per selskap. Gjennomgående viser
undersøkelsene at medarbeidere i Lyse er godt fornøyde
med Lyse som arbeidsgiver. Det gjennomføres faste
medarbeidersamtaler mellom leder og medarbeider.
Helse og sikkerhet
I Lyse skal ingen oppgave eller aktivitet prioriteres foran
helse, miljø og sikkerhet. Det er til enhver tid etterlevelse av
lovregulerte HMS-krav til de forskjellige virksomheter. Lyse
har implementert prosedyrer for sikker jobbanalyse knyttet
til internutøvelse av operative oppgaver eller i samhandling
med andre samarbeidspartnere og leverandører.
Det var i 2023 13 personskader hvorav 6 av skadene
medførte sykefravær, totalt 86 dager med sykefravær. I
2022 var det 9 personskader hvorav 5 av skadene
medførte et sykefravær på 18 dager. Sykefraværet i
konsernet var i 2023 på 4,0% mot 4,2% i 2022. Lyse har en
målsetning om at sykefraværet skal være under 3,5%.
Ansvarlig leverandørkjede
Lyse er rapporteringspliktig etter åpenhetsloven. For 2023
har Lyse utarbeidet en redegjørelse som er i tråd med
regelverket for åpenhetsloven. Denne redegjørelsen, som
er utarbeidet i samsvar med åpenhetsloven § 5, inkluderer
også de av våre datterselskap som ikke har en selvstendig
rapporteringsplikt i henhold til åpenhetsloven. Selskapene i
konsernet som er direkte underlagt åpenhetsloven har
utarbeidet egne redegjørelser.
Bærekraftsrapport
/
2023
/
42
Lyse skal være «mer enn et selskap» og vi jobber
kontinuerlig for å sikre ansvarlig forretningspraksis i egen
virksomhet og i våre verdikjeder. Et velfungerende
næringsliv som også skaper arbeidsplasser og økonomisk
vekst er et viktig bidrag for å nå FNs bærekraftsmål, og
Lyse skal bruke rollen som næringsaktør til å sikre
langsiktig verdiskaping.
Åpenhetslovens formål om å fremme respekt for
grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og
tjenester sammenfaller med Lyses verdier om å ta
samfunnsansvar og ha en bærekraftig forretningsdrift som
respekterer menneske- og arbeidstakerrettigheter, samfunn
og miljø. Lyse har vært medlem av UN Global Compact
siden april 2021. Åpenhetsloven er nært knyttet til
bærekraftsmål nr. 8 om anstendig arbeid og økonomisk
vekst, og nr. 12 om ansvarlig forbruk og produksjon.
I Lyse er konsernjuridisk avdeling overordnet ansvarlig for
at åpenhetsloven følges, og konsernanskaffelser har det
overordnede ansvaret for leverandøroppfølgingen. Lyse AS
gjennomfører aktsomhetsvurderinger på vegne av hele
konsernet og prioriterer oppfølging av leverandører
innenfor områder hvor det foreligger vesentlig risiko for
brudd på menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold.
Lyse skal ha en ansvarlig forretningsdrift gjennom å ivareta
menneske- og arbeidstakerrettigheter, samfunn og miljø.
Dette er forankret gjennom våre «Retningslinjer for
selskapsledelse og eierstyring», som er vedtatt av
konsernstyret. Våre etiske retningslinjer, som gjelder for
alle som arbeider for Lyse, formidler også tydelige krav og
forventninger til personlig atferd og til at arbeidet utføres på
en etisk forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet en
plikt til å utøve vår virksomhet på en måte som fremmer
respekt for grunnleggende menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet, hos våre
leverandører og hos våre forretningsforbindelser. Alle
ansatte har også plikt til å varsle konsernanskaffelser ved
mistanke om avvik knyttet til menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold hos våre leverandører og
forretningsforbindelser. I forbindelse med revisjonen av
våre etiske retningslinjer i februar 2023 har det blitt
gjennomført et obligatorisk e-læringskurs for alle ansatte
i konsernet for å sikre kommunikasjon og etterlevelse av
disse. Dette er et kurs som alle ansatte må gjennomføre
hvert år.
Leverandører til Lyse må bekrefte og signere vår
leverandørerklæring, som blant annet inneholder krav til
helse, miljø, sikkerhet, klima, menneskerettigheter,
arbeidstakerrettigheter og forretningsetikk. Gjennom
leverandørerklæringen pålegges også leverandørene våre
en varslingsplikt dersom de får kjennskap til negativ
påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold tilknyttet varene eller tjenestene
som leveres til konsernet. Konsernet har også
kontraktsvilkår som, i tillegg til å stille krav om overholdelse
av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold, også gir oss anledning til å få oversendt
informasjon om leverandørkjeder og produksjonsforhold fra
leverandørene våre.
Konsernanskaffelser har foretatt en overordnet kartlegging
av konsernets leverandører og forretningsforbindelser, og
vi har rutiner som sikrer at denne oppdateres når det skjer
endringer i leverandørporteføljen vår. Denne informasjonen
gjør oss i bedre stand til å identifisere potensiell risiko for
den enkelte leverandør, i tillegg til at vi får informasjon om
mulige fokusområder for videre kartlegging.
Kontraktsporteføljen vår er stor og kompleks, og vi
prioriterer oppfølgingsarbeidet vårt på bakgrunn av
alvorlighetsgrad, omfang og sannsynlighet for potensiell
negativ påvirkning eller skade.
I 2023 har konsernanskaffelser jobbet med videreutvikling
og implementering av ulike rutiner og retningslinjer for å
fremme grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold hos våre leverandører og
forretningsforbindelser. Dette omfatter også videreutvikling
av kriterier for valg og oppfølging av leverandører. Dette er
et komplekst arbeid, som vil pågå videre i 2024. Vi har
anskaffet EcoVadis, som er et system som vil bli benyttet til
å foreta bærekraftsvurderinger av bedrifters
samfunnsansvar (CSR) basert på internasjonale standarder
innen områdene:
●
●
●
●
EcoVadis vil gi innsikt i hvilken risiko som gjør seg
gjeldende hos de leverandørene som er kartlagt og vurdert
gjennom systemet, og vil være et viktig bidrag for at vi kan
jobbe strukturert med leverandøroppfølging. Systemet kan
også benyttes for vurdering av nye leverandører og
samarbeidspartnere.
Bærekraftsrapport
/
2023
/
43
I 4. kvartal 2023 har det også pågått et arbeid med revisjon
av kriterier og system for gjennomføring av motpartskontroll
av leverandører og samarbeidspartnere til Lyse. Denne
prosessen må alle medarbeidere i konsernet forholde seg
til i forbindelse med for eksempel gjennomføring av
anskaffelser, inngåelse av samarbeidsavtaler,
gjennomføring av transaksjoner eller ved endringer i
eierforhold hos leverandører. I dette arbeidet benytter vi
blant annet systemet Dow Jones, som kontrollerer ulike
forhold ved en leverandør, inkludert om det foreligger
negative nyhetssaker innenfor:
●
●
●
●
●
●
Det gjennomføres også særlige undersøkelser innenfor
bransjer som er vurdert å ha særlig høy risiko innenfor
eksempelvis arbeidslivskriminalitet.
For kvalifisering av leverandører i forbindelse med
anskaffelser som er underlagt forsyningsforskriften,
benytter vi i hovedsak kvalifikasjonsordningen Achilles
UNCE. Revisjoner av utvalgte leverandører er en del av
kvalifiseringen, og dette gjennomføres av Achilles UNCE. I
2023 reviderte Achilles UNCE 16 av våre leverandører
innenfor området helse, miljø, sikkerhet og kvalitet. For
disse 16 leverandørene var gjennomsnittlig
oppfyllelsesprosent ca. 93 %, og leverandører med avvik vil
bli fulgt opp av Achilles UNCE.
I 2023 har konsernanskaffelser arbeidet videre med å sikre
forståelse og håndtering av risiko for negativ påvirkning på
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold hos våre
leverandører og forretningsforbindelser. Vi har ikke
avdekket at Lyse forårsaker faktisk negativ påvirkning på
grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold. Vi har heller ikke identifisert noen faktiske
negative konsekvenser for grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen
virksomhet.
I arbeidet vårt har vi prioritert oppfølging av leverandører
innen enkelte av innkjøpskategoriene hvor det foreligger
høyest risiko for brudd og hvor et brudd vil være av størst
alvorlighetsgrad. I 2023 har vi på denne bakgrunn arbeidet
med aktsomhetsvurderinger av leverandører innen
følgende innkjøpskategorier:
●
●
Dette er et pågående oppfølgingsarbeid, noe som gjør at
det er begrenset med hvor mye informasjon vi kan
redegjøre for. Vi har imidlertid mottatt informasjon fra en
leverandør om at de har avdekket negative konsekvenser
knyttet til grunnleggende menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold i sin leverandørkjede, men at
gjenopprettingstiltak er gjennomført. Ansvarlig innkjøp av
konfliktmineraler er også et tema i dialogen med
leverandøren, som har dokumentert at revisjoner foretas i
samsvar med anerkjente standarder innenfor området, slik
som for eksempel OECD-standarder.
Lyse har et høyt antall leverandører og
forretningsforbindelser, og basert på den overordnede
risikokartleggingen er 1000 av våre største leverandører
tatt ut til en videre risikokartlegging gjennom EcoVadis.
Resultatet av denne kartleggingen viser at ingen av disse
leverandørene har samlet risikoprofil som er «høy» eller
«veldig høy», men noen leverandører har samlet risikoprofil
«middels høy». Flertallet av leverandørene våre har
imidlertid en samlet risikoprofil som er «middels lav» eller
lavere. Innenfor området «anskaffelser», som er et av
områdene EcoVadis gjør bærekraftsvurderinger av, har
enkelte av leverandørene våre en risikoprofil som vurderes
som «veldig høy» og «høy». Dette kan skyldes ulike
forhold, for eksempel at de ikke har levert dokumentasjon
som er etterspurt av EcoVadis eller at de selger produkter
som erfaringsmessig er forbundet med risiko i forhold til
grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold.
Vi har også fulgt opp noen enkeltsaker på bakgrunn av tips
og nyhetsoppslag, og blant annet krevd utskifting av en
underentreprenør. I et annet tilfelle har vi gjennomført
undersøkelser og hatt dialog med en leverandør rundt
problemstillinger som angår arbeidsrettslige forhold. I sist
nevnte sak forelå det ikke økonomisk tap for de berørte
ansatte, men arbeidet som ble gjort førte til konkrete
endringer i ansettelsesforholdet hos leverandør.
Bærekraftsrapport
/
2023
/
44
For våre leverandører og forretningsforbindelser har vår
overordnede kartlegging vist at følgende innkjøpskategorier
har størst sannsynlighet for brudd eller avvik, hvor
sannsynligheten for alvorlige konsekvenser er høyest
innen:
●
●
●
●
●
●
●
I 2023 har vi videre jobbet med implementering av
systemene Dow Jones og EcoVadis, i tillegg til å forbedre
interne arbeidsprosesser, til bruk ved for eksempel
gjennomføring av aktsomhetsvurderinger. Det har pågått
arbeid og tiltak innenfor revisjon av prosess rundt tildeling
og oppfølging av leverandører, samt at det er etablert
system og retningslinjer for gjennomføring av
motpartskontroll. Det forventes at disse tiltakene vil bidra til
å redusere risiko for negative konsekvenser for
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Det vil i 2024 arbeides videre med å forbedre og
videreutvikle rutiner for arbeid med aktsomhetsvurderinger
hvor identifiserte risikoområder vil bli prioritert. Vi vil også
jobbe videre med forbedring av eksisterende tiltak og
etablering av nye, dersom hensiktsmessig. Dette inkluderer
etablering av prosess for bruk av EcoVadis, som vi ønsker
å få implementert som en integrert del av relevante
arbeidsprosesser. Vi undersøker videre potensielle
samarbeidspartnere som kan bidra til å styrke arbeidet vårt
innenfor dette området.
Også gjennomføring av aktsomhetsvurderinger innen
prioriterte risikokategorier vil stå sentralt i arbeidet i 2024,
og overfor leverandørene våre vil vi fortsette å formidle
viktigheten av etterlevelse av menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold og betydningen det har for Lyse.
Vårt fokusområde er rettet mot våre leverandører og
forretningsforbindelser ettersom vi vurderer at risikoen er
størst der, men i 2024 vil vi også vurdere hvilke tiltak som
bør iverksettes for å forhindre at Lyse bidrar til negativ
påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold gjennom etterfølgende ledd.
Lyse evaluerer for tiden eksisterende system for varsling,
hvor formålet er å identifisere gode tiltak for å få oversikt
over mulige negative konsekvenser knyttet til
grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold. Det er i den forbindelse relevant å vurdere
om det det skal kjøpes inn et nytt system for ekstern
varsling.
Lokal verdiskapning og samfunnsbidrag
En viktig del av Lyses formål er å skape verdier for
samfunnet. Lyse leverer kritisk infrastruktur både regionalt,
nasjonalt og internasjonalt. Dette er infrastruktur som de
fleste i lokalsamfunnet er avhengig av for å få hverdagen til
å gå rundt. Vi bidrar samtidig med arbeidsplasser og
utbytte til våre 14 eierkommuner. I tillegg påvirker vi
lokalsamfunnet hvor vi har virksomhet ved å gi bidrag til
idrett, kultur og forskning. Samtidig er vi bevisst på at
utbygging av infrastruktur kan ha en potensiell negativ
påvirkning på nærmiljøet hvor infrastrukturen bygges.
I forbindelse med den doble vesentlighetsanalysen som ble
gjennomført høsten 2023, samt andre
interessentinvolveringer som er gjennomført, har vi fått
nyttig input til hva som påvirker våre interessenter. Dette tar
vi med oss når vi justerer vår strategi i 2024 knyttet til vår
påvirkning på lokalsamfunnet.
Energiomstilling hos sluttbruker
Som leverandør av strøm og teletjenester har vi et ansvar
mot våre kunder, samtidig som vi kan bidra til å forbedre
hverdagen til våre kunder. Vårt mål er optimale
kundeopplevelser hvor vi skal være en troverdig leverandør
med relevante tjenester og nærhet til kundene.
Vi har flere initiativ mot sluttbruker i Lyse. Blant annet har vi
sammen med Stavanger Kommune, hjulpet kundene med å
finansiere varmepumpekjøp via strømregningen.
Energioversikten vår er også et eksempel på løsninger for
våre kunder slik at de kan ta kloke strømvalg.
Digital inkludering og informasjonssikkerhet
Lyse skal forbedre kundeopplevelsen, og legge til rette for
at alle kan ta del i det digitale universet på en positiv måte.
Dette innebærer blant annet å bygge digitale ferdigheter
ved universell utforming av tjenester som er tilpasset de
enkelte målgruppene. Ved å bygge digitale ferdigheter
fremmer man over tid digital inkludering.
Bærekraftsrapport
/
2023
/
45
Våre merkevarer Ice og Altibox har spesielt fokus på digital
inkludering hos kundene, og har flere pågående prosjekt og
initiativ som videreutvikles fremover. Initiativene er rettet
mot dem med spesielle behov, for eksempel blinde,
svaksynte, eldre, og mot trygge digitale rammer og nettvett
hos barn. Vi vil i 2024 samkjøre våre initiativ og sette oss
mål i tråd med CSRD regelverket.
ANSVARLIG FORRETNINGSDRIFT
Forretningsetikk og antikorrupsjon
Lysekonsernet arbeider aktivt med etikk og antikorrupsjon
og har fokus på opplæring og synlighet knyttet til
varslingskanaler, informasjon og opplæring innen etikk og
antikorrupsjon.
Lyses ansatte skal basere seg på verdier som fremmer
troverdighet, tillit og respekt overfor kunder, eiere,
leverandører og ansatte imellom. Dette er en del av våre
etiske retningslinjer som signeres av alle ansatte i Lyse ved
oppstart. Lyses etiske retningslinjer gjennomgås årlig og
revideres ved behov. Årlig e-læringskurs for alle ansatte
bidrar til kjennskap til og etterlevelse av retningslinjene. De
etiske retningslinjene skal også følges av midlertidig
ansatte, styremedlemmer og personer eller virksomheter
som er innleid for å utføre oppdrag for Lyse. De etiske
retningslinjene finnes på
www.lysekonsern.no.
Våre etiske retningslinjer er et verktøy for å påvirke
adferden og kulturen i konsernet. Retningslinjene skal
klargjøre forventningene Lyse har til personlig adferd, og til
at arbeidet utføres på en etisk forsvarlig måte.
Retningslinjene beskriver også hvor man kan henvende
seg dersom man er i tvil om hvordan retningslinjene er å
forstå, eller har andre praktiske problemstillinger man
ønsker å ta opp.
Som arbeidsgiver forventer Lyse at de ansatte tar
beslutninger som er i tråd med de etiske retningslinjene.
Det anser vi som avgjørende for å ivareta vårt omdømme
og den tilliten som vi ønsker å bevare hos kunder,
samarbeidspartnere, eiere, næringslivet og samfunnet
ellers.
Gjennom en årlig compliance-rapportering rapporterer
selskapene i Lyse blant annet på overholdelse av etiske
retningslinjer og annet relevant regelverk. Det rapporteres
også årlig til konsernstyret.
Det har i 2023 ikke vært meldt om, eller avdekket tilfeller
med korrupsjon eller brudd på lover og regler for øvrig.
Lyse arbeider aktivt for å fremme en kultur preget av
åpenhet, og oppmuntrer ansatte til å søke råd i alle
spørsmål, inkludert saker som gjelder ansvarlig
forretningspraksis.
Lyse har en varslingsrutine som blant annet presiserer
ansattes lovfestede rett til å varsle om kritikkverdige forhold
i virksomheten, samt plikten til å gjøre dette i enkelte
tilfeller. Den praktiske fremgangsmåten for å varsle, og
hvordan varselet behandles er også beskrevet i rutinen.
Med «kritikkverdig forhold» menes forhold som er i strid
med lover og forskrifter, Lyses etiske retningslinjer eller
andre etiske normer det er bred tilslutning til i samfunnet.
Dette kan for eksempel være diskriminering, fare for liv eller
helse, fare for klima eller miljø, mobbing og trakassering,
økonomiske misligheter, uforsvarlig arbeidsmiljø eller
annet. Varsling er et av temaene som tas opp i det årlige e-
læringskurset som skal gjennomføres av alle ansatte.
Alle varslingssaker blir tatt på alvor. Det var 2
varslingssaker om mulige brudd på Lyses leveregler i 2023.
Antall varslingssaker rapporteres årlig til konsernstyret.
Personvern
Lyse arbeider aktivt for å ivareta personvernet til både
kunder og ansatte. Lyse har en overordnet
retningslinje for behandling av personopplysninger som
beskriver konsernets føringer og målsetning med
personvernarbeidet, samt roller og ansvar. Konsernet har
ansatt eget personvernombud. I tillegg har det enkelte
selskap en personvernansvarlig som ivaretar det daglige,
operative ansvaret sammen med ledelsen i selskapet.
Hvert enkelt selskap har ansvar for etterlevelse, men
støttes av konsern ved blant andre personvernombudet,
juridisk avdeling og sjef for informasjonssikkerhet (CISO). I
henhold til GDPR, er det også etablert prosesser og teknisk
støtte for å kunne oppfylle de registrertes rettigheter til blant
annet informasjon, innsyn, retting og sletting.
Bærekraftsrapport
/
2023
/
46
Flere av konsernets selskaper behandler hver dag store
mengder personopplysninger. Det er derfor viktig at alle
som arbeider hos oss, har en god forståelse for hvordan vi
gjør dette på en god, sikker og lovlig måte. De ansatte får
derfor grunnleggende opplæring i personvern, samt videre
kurs tilpasset stilling, fag- og ansvarsområde der det er
relevant.
Det er utarbeidet og publisert personvernerklæringer som
beskriver hvordan selskapene behandler
personopplysninger. Dette skal skje åpent og forutsigbart
for alle registrerte i våre systemer. Personvernrettighetene
til kunder og ansatte ivaretas blant annet ved etablerte
rutiner for håndtering av brudd på
personopplysningssikkerheten.
I 2023 har det i konsernet vært tre brudd på
personopplysningssikkerheten som har vært av en slik art
at de er meldt videre til Datatilsynet. Dette er en reduksjon
fra seks brudd i 2022. Det har ikke vært utført tilsyn fra
Datatilsynet i løpet av perioden.
I tillegg til de meldte avvikene arbeider selskapene i
konsernet kontinuerlig med å kartlegge mindre avvik og
mulige forbedringer for å sikre korrekt behandling av
personopplysninger og forebygge fremtidige avvik.
Selskapene i konsernet og Personvernombudet besvarer
også henvendelser fra kunder knyttet til personvern.
Sikkerhet
Lyse har i løpet av året lagt ned en betydelig innsats for å
øke kompetansen og bevisstheten rundt sikkerhet i
konsernet, blant annet gjennom en «sikkerhetsmåned»
hvor over 1000 ansatte deltok på ulike presentasjoner av
sikkerhetstema.
Lyse vil fortsette å sette søkelyset på sikkerhet i 2024,
gjennom etablering av KPIer for alle selskaper i konsernet
og implementering av et sikkerhetsveikart. Dette er viktig
for å sikre at vi posisjoner konsernet riktig i forhold til
sikkerhet og gjør organisasjonen vår rustet for fremtiden.
Lyse oppfordrer og jobber for en "Sikkerhetsbevisst"
tilnærming i alle våre selskaper. Ved å bruke veletablerte
prosesser, metoder, rammer og veiledning initierer vi
samtaler med beslutningstakere, gir gode råd om sikkerhet
og hjelper selskapene våre til å bli mer robuste.
Vårt mål er å sikre at Lyse ikke bare er forberedt på de
nåværende sikkerhetsrisikoene vi står overfor, men også
forstår fremtidens trusler. Vi skal være proaktive, praktiske
og holde oss selv ansvarlige for den viktige rollen vi spiller i
samfunnet.
Våre sikkerhetsmål:
●
ved å beskytte våre ansatte, konsernets økonomi,
infrastruktur, drift og verdier fra alle større
sikkerhetsrisikoer som kan påvirke oss direkte.
●
Vi skal forme en sikkerhetskultur i konsernet ved å
benytte vår innflytelse, støtte og avbøtende
kontroller for å bidra til å skape et sikkert
forretningsmiljø. Ved å være
konsekvente i vårt
arbeid, red
usere vi sannsynligheten for
sikkerhetsbrudd som kan påvirke Lyse.
GRØNNE OBLIGASJONER
Lyse utsteder grønne obligasjoner på Oslo Børs.
Investeringene blir gjennomført etter Lyses grønne
finansielle rammeverk («Green Financing Framework»).
Rammeverket er utarbeidet basert på International Capital
Markets Association (ICMA) sitt «Green Bond Principles og
Loan Market Association (LMA) sitt «Green Loan
Principle». Lyse publiserer en egen Grønn
obligasjonsrapport 2023 som er tilgjengelig på
lysekonsern.no.
Lyse har i januar 2024 oppdatert sitt grønne finansielle
rammeverk. Rammeverket har blitt vurdert av S&P Global
Ratings hvor de har benyttet Shades of green som rating
av Lyses rammeverk. Lyse har oppnådd «Dark green» som
er den høyest oppnåelige grønne sjatteringen. «Dark
green» er i følge S&P Global definert som: «Activities that
correspond to the long-term vision of a low-carbon climate
resilient future”.
Bærekraftsrapport
/
2023
/
47
EU-Taksonomien
Taksonomien er et klassifiseringssystem som angir kriterier
for hvilke aktiviteter som kan anses som bærekraftige. Den
er en viktig del av EUs handlingsplan for å styre
kapitalstrømmer mot bærekraftige prosjekter og
investeringer.
En økonomisk aktivitet klassifiseres som bærekraftig
dersom den oppfyller følgende tre kriterier:
●
og oppfyller de tilhørende tekniske
screeningkriterier
●
miljømålene
●
UTVIKLING I RAPPORTERINGEN
I løpet av 2023 har Lyse vurdert nye økonomiske aktiviteter
og investeringer med hensyn til om de oppfyller kravene i
taksonomien. Vi har også evaluert vurderingen fra 2022.
Resultatet ble følgende:
●
overskuddsvarme fra avfallsforbrenning er nå
inkludert som en bærekraftig aktivitet under den
økonomiske aktiviteten «Distribusjon av
fjernvarme og fjernkjøling». Nærvarme og
fjernkjøling er også omfattet av taksonomien.
Nærvarmen oppfyller ikke kriteriene i
taksonomien, og oppfylling av kriteriene er enda
ikke dokumentert for fjernkjøling.
●
elbiler og hurtigbåter inkluderes i følgende
aktiviteter: «Infrastruktur som muliggjør lavkarbon
veitransport og offentlig transport», «Infrastruktur
som muliggjør lavkarbon vanntransport» og
«Installasjon, vedlikehold og reparasjon av
ladestasjoner for elektriske kjøretøy i bygninger
(og parkeringsplasser tilknyttet bygninger)».
●
av bygninger» inkluderes.
EUs taksonomi er fortsatt et relativt nytt
rapporteringsrammeverk. Det er derfor få standarder for
hvordan rapporteringen skal gjennomføres. EU har utgitt
veiledninger som vi har benyttet i våre vurderinger, men det
er fremdeles usikkerhet rundt hvordan noen av kravene
skal tolkes. Som en del av arbeidet har Lyse hatt dialog
med andre selskaper i samme bransje om tolkning av
kravene og gjennomføring av EUs taksonomi. Lyse vil følge
nøye med på utviklingen i EUs taksonomi og tilpasse seg
eventuelle spesifikasjoner og avklaringer. Dette kan ha
påvirkning på vår vurdering av aktiviteter som oppfyller
taksonomikravene og rapportering av resultatindikatorene i
årene som kommer.
OMFATTEDE AKTIVITETER
Lyse har aktiviteter under de tre forretningsområdene
Fornybar energi, Infrastruktur og sirkulær energi og
Telekom. Lyse har vurdert hvilken grad konsernets
økonomiske aktiviteter oppfyller kravene i EUs taksonomi.
Vi har identifisert syv økonomiske aktiviteter som er
omfattet av taksonomien. Konsernet leverer også IoT-
tjenester som kan omfattes av taksonomien. Lyse vil i 2024
arbeide videre for å også kunne inkludere disse
aktivitetene.
Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft
Konsernet er en nasjonal aktør innen fornybar og
regulerbar vannkraft. Dette er en aktivitet som omfattes av
taksonomien. Det gjøres flere investeringer i
vannkraftvirksomheten knyttet til rehabilitering, fornyelser
og forsterkning av dammer og kraftverk i heleide og deleide
kraftanlegg. Nye opprustnings- og utvidelsesprosjekt skal
sikre ny fornybar energi og effekt til samfunnet.
Bærekraftsrapport
/
2023
/
48
Transformasjon og distribusjon av elektrisitet
Lnett er ansvarlig for bygging og drift av regionalnettet i
Sør-Rogaland, samt ansvarlig for tilsvarende i
distribusjonsnettet i ni kommuner. Dette er en aktivitet som
er omfattet av taksonomien. Det har blitt gjort store
investeringer i Lnett de seneste årene, og det forventes en
videre vekst i investeringene for å kunne tilrettelegge for
mer industriutbygging og økt elektrifisering av samfunnet.
Distribusjon av fjernvarme
Lyse Neo er ansvarlig for bygging og drift av
fjernvarmenettet i Stavanger og Sandnes. Distribusjon av
fjernvarme er en aktivitet som kan klassifiseres som
bærekraftig under taksonomien. Fjernvarmen bidrar til å
kutte utslipp, frigir strøm som kan brukes til elektrifisering
og avlaster strømnettet. Ved å benytte overskuddsvarmen
fra avfallsforbrenning tar man i bruk energi som ellers ville
gått tapt. Selskapet har også fjernkjøling som er omfattet av
taksonomien, men det er per nå ikke gjort noe vurdering
om aktiviteten oppfyller kriteriene for bærekraftige
aktiviteter. Dette vil følges opp i videre arbeid i 2024.
Ladevirksomhet
Gjennom selskapene Lyse Lading AS og Lyse Energi AS
eier og bygger Lyse ut ladeinfrastruktur for boligselskap i
hele Norge samt hurtigladere i Rogaland og Agder.
Overgangen fra fossildrevne til elektriske biler er en sentral
brikke for å nå klimamål og økende antall elbiler gjør
ladeinfrastruktur svært viktig. Videre har Lyse gjennom
selskapet Lyse Elkon AS laget en fleksibel infrastruktur for
elektrisk lading av hurtigbåter sammen med
Stavangerregionen Havn og Kolumbus.
Erverv og eierskap av bygninger
Lyse eier og leier ut et begrenset antall kontorlokaler. Dette
er en aktivitet som er omfattet av taksonomien, men Lyses
aktivitet oppfyller ikke kriteriene i taksonomien.
IKKE-OMFATTEDE AKTIVITETER
Aktivitetene som ikke er omfattet av taksonomien er i
hovedsak knyttet til segmentet Telekom. Videre er også
virksomheten knyttet til salg av strøm til sluttbruker, salg av
naturgass, bygging, drift og vedlikehold av anlegg for
utendørs belysning, samt markedsaktiviteter klassifisert
som aktiviteter ikke omfattet av taksonomien.
Telekom er et viktig forretningsområde for konsernet med
en stor andel av investeringer som går til utbygging av 5G
og fibernett, og produksjon av internett og tv til sluttkunder
gjennom Altibox. Foreløpig er ikke telekom som industri
inkludert i taksonomien, men det er noe som bør vurderes
nærmere for fremtidig inkludering. Dette ble også påpekt av
den tekniske ekspertgruppen som arbeider med
taksonomiforordningen. Et velfungerende fibernettverk vil
være viktig for å kunne muliggjøre EU sine klimamål innen
2050.
EU-kommisjonen har vært eksplisitt på at økonomiske
aktiviteter som ikke er omfattet i EU-taksonomien, ikke
nødvendigvis er miljøskadelige eller ikke bærekraftige. Det
er forventet at taksonomien vil fortsette å utvikle seg over
tid med et utvidet omfang av aktiviteter, inkludert aktiviteter
som tilrettelegger for andres utslippsreduksjoner.
VALG AV MILJØMÅL
Begrensning av klimaendringene er det miljømålet der Lyse
kan bidra mest. Lyses rapportering fokuserer derfor på
dette miljømålet. Deler av Lyses virksomhet kan imidlertid
også falle inn under miljømålet klimatilpasning. Dette
gjelder særlig konsernets vannkraftverk som kan spille en
viktig rolle ved blant annet flomdemping.
RAPPORTENS AVGRENSNING
Kun økonomiske aktiviteter i konsoliderte selskaper og
selskaper med felleskontrollert driftsordning er vurdert for
kvalifisering. Se note 20 og note 34 i konsernregnskapet for
full oversikt. Lyse har ikke operasjonell kontroll i
selskapene med felleskontrollert driftsordning og stoler på
vurderingene gjort av forretningspartnerne.
Bærekraftsrapport
/
2023
/
49
VURDERING AV VESENTLIG BIDRAG
Den største økonomiske aktiviteten i Lyses portefølje er
elektrisitetsproduksjon fra vannkraft. For å vurdere hvorvidt
denne aktiviteten oppfyller kriteriene til taksonomien må
den oppfylle en av følgende tre vurderingskriterier:
●
vannmagasin
●
2
beslaglagt areal
●
vannkraftproduksjon er lavere enn 100 g
CO2e/kWh
Lyse har vurdert vannkraftproduksjonen opp mot
screeningkriteriet for krafttetthet. Vurderingene viste at
99,6% av Lyses heleide vannkraftportefølje basert på
magasinkapasitet oppfyller kriteriene for vesentlig bidrag til
begrensning av klimaendringer.
Lyses distribusjonsnett er tilknyttet sentralnettet i Norge,
som igjen er koblet opp mot det europeiske
distribusjonsnettet. Aktiviteten oppfyller derfor kriteriene for
vesentlig bidrag under aktiviteten transformasjon og
distribusjon av elektrisitet.
Fjernvarmeaktiviteten gir et vesentlig bidrag til begrensing
av klimaendringer ved å oppfylle kravene til effektive
fjernvarmesystemer fastsatt i artikkel 2, punkt 41 i
energieffektiviseringsdirektivet (direktiv 2012/27/EU):
«Effektiv fjernvarme- og kjøling er et fjernvarme- eller
kjølesystem som bruker minst 50% fornybar energi, 50%
spillvarme, 75% kraftvarme eller 50% av en kombinasjon
av slik energi og varme».
I 2023 besto energimiksen til fjernvarme distribuert i
fjernvarmenettet i Stavanger/Sandnes/Forus av 93%
spillvarme fra avfallsforbrenning og 7% biogass. Aktiviteten
oppfyller derfor kriteriene for vesentlig bidrag under
aktiviteten distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling.
Nærvarmevirksomheten tilfredsstiller ikke
taksonomikravene.
I tillegg gir ladevirksomheten for boligselskap et vesentlig
bidrag til begrensning av klimaendringer ved å installere og
vedlikeholde ladeinfrastruktur for elbiler.
INGEN BETYDELIG SKADE (DNSH)
Lyse har hovedsakelig økonomisk virksomhet i Norge. De
omfattede økonomiske aktivitetene vurderes mot kriteriene
for ingen betydelig skade (Do no significant harm – DNSH)
i EUs direktiver og oppdaterte EØS-direktiver.
Klimatilpasning
Klimatiske forhold, værprognoser og -mønstre utgjør
grunnlaget for konsernets utvikling og planlegging av
produksjonen av fornybar energi. Som en del av
konsernets ledelsessystem har vi innført prosesser for å
identifisere, vurdere og overvåke fysisk klimarisiko, samt for
å iverksette tiltak for å minimere disse risikoene, både for
prosjektene under utvikling og for driften av eksisterende
anlegg. Konsernet har rutiner for skjerpet beredskap ved
varsling om ekstremvær for å sikre kritisk infrastruktur.
Gjennom konsernets årlige risikovurderingsprosess tar vi
også hensyn til fysisk risiko som kan oppstå som følge av
klimaendringer. Basert på disse vurderingene, anser vi de
økonomiske aktivitetene til å være i tråd med DNSH-
kriteriene for klimatilpasning.
Vann- og marine ressurser
Oppfyllelse av DNSH-kriteriene for miljømålet «bærekraftig
bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser» henger
nøye sammen med hvorvidt kraftverket oppfyller kravene
som følger av EUs Water Framework Directive (WFD) med
noen spesifikke DNSH-kriterier for vannkraftproduksjon.
Norske myndigheter har utstedt en tilsvarende forskrift
(Vannforskriften) som sikrer nasjonal gjennomføring av EUs
rammedirektiv. Forskriften har hjemmel i en rekke
sektorlover, som vannressursloven og naturmangfoldloven.
Disse lovene har som en del av gjennomføringen ressurser
til å følge opp spesifikke miljømål som er satt av
fagmyndigheter i henhold til WFD.
Vannforekomstene som blir påvirket av Lyse sin
kraftproduksjon overvåkes, og Lyse følger tidsrammene
som fagmyndighetene har fastsatt
og har til nå gjennomført
alle nødvendige avbøtende tiltak innen fristen. Vi følger
nøye med på at tiltakene vi har innført har den virkningen vi
ønsker. Lyses virksomhet driftes i tråd med godkjente
konsesjoner, og de målsetninger som er satt i henhold til
vannforeskriften. Vi går inn for at påvirkede vassdrag med
tiden skal
ha god status eller oppfylle vassdragenes fulle
Bærekraftsrapport
/
2023
/
50
potensiale,
og anser selskapets vannkraftverk for å oppfylle
DNSH-kriteriet for vann- og marine ressurser.
Lyses tolkning av miljømålet er basert på en omfattende
diskusjon sammen med selskaper i samme bransje og
bransjeorganisasjoner. Lyse anerkjenner at andre
tolkninger av dette kriteriet eksisterer, og at taksonomien
fortsatt kan endres. I tillegg er WFD dynamisk, i den
forstand at miljømål regelmessig skal revideres og
kontinuerlig forbedres. Lyse følger nøye med på utviklingen
i EU-taksonomien og vil tilpasse seg eventuelle
spesifikasjoner og avklaringer.
Alle våre fjernvarmeanlegg har vært underlagt regulatoriske
tillatelsesprosesser under byggingen, og
miljøkonsekvensutredninger har vært utført når det har vært
påkrevd av norske myndigheter. Nødvendige avbøtende
tiltak har blitt iverksatt for alle anleggene. Virksomheten
forholder seg til Plan og bygningsloven, forurensingsloven
og naturmangfoldloven. Lyses distribusjonsnett for
fjernvarme oppfyller DNSH-kriteriene for vann- og marine
ressurser.
Sirkulær økonomi
DNSH-kriteriene for miljømålet «omstilling til en sirkulær
økonomi» er svært brede og er kun relevant for Lyses
aktivitet distribusjon av elektrisitet. Lyses nettvirksomhet
følger NVEs Veileder for utforming av søknader om
konsesjon for nettanlegg (nr. 2/2020) som stiller krav til at
det skal utarbeides en miljø-, transport og anleggsplan
(MTA-plan). Planen skal godkjennes av NVE før
anleggsstart. Det settes blant annet krav til plan for hvordan
avfall skal håndteres i byggeprosjektet. Kravene blir tatt
videre i kontraktene med leverandørene. Ved ombygging
av nettanlegg, vurderes det om materiell kan gjenbrukes,
og det er inngått avtale med Norsk Gjenvinning AS om
helhetlig, kostnadseffektiv og framtidsrettet
renovasjonstjeneste som skal bidra til høy gjenvinningsgrad
i konsernet. Basert på disse vurderingene, anser vi
aktivitetene under transformasjon og distribusjon av
elektrisitet til å være i tråd med DNSH-kriteriene for sirkulær
økonomi.
Forebygging og kontroll av forurensning
DNSH-kriteriet «Forebygging og kontroll av forurensning»
er relevant for Lyses aktiviteter distribusjon av elektrisitet
og fjernvarme. Disse aktivitetene gjennomføres i henhold til
EU-direktivene som det henvises til i DNSH-kriteriene.
For våre aktiviteter tilknyttet elektrisitetsdistribusjon følger
konsernet byggherreforskriften til Arbeidstilsynet. I
konsernets internkontroll finnes rutiner og instrukser som
skal bidra til beskyttelse av helse, arbeidsmiljø og sikkerhet.
Aktiviteten overholder gjeldende forskrifter og standarder
for å begrense effekten av elektromagnetisk stråling på
mennesker, og det anvendes ikke polyklorerte bifenyler
(PCB) i aktiviteter eller anlegg. Følgelig rapporteres våre
aktiviteter innen transformasjon og distribusjon av
elektrisitet som at de oppfyller DNSH-kriteriene for
forebygging og kontroll av forurensing.
For aktiviteten distribusjon av fjernvarme er Lyse av den
oppfatning at det er unødvendig og ikke i tråd med
intensjonen bak dette miljømålet å skifte ut velfungerende
og pålitelig utstyr før utstyret har nådd slutten av levetiden
dersom det ikke vil være rasjonelt i et livssyklusperspektiv.
For alle aktiviteter er det innført tiltak for å redusere støy,
støv og utslipp av forurensende stoffer under utbygging og
vedlikehold.
Beskyttelse av biologisk mangfold
Kriteriet «Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk
mangfold og økosystemer» stiller krav om at det er foretatt
en miljøkonsekvensanalyse (Environmental Impact
Assessment - EIA) i samsvar med EU-direktiv 2011/92/EU
før arbeidet starter. For alle våre anlegg, både tilknyttet nett
og vannkraft, er det ved tildeling av konsesjon gjort en
utredning av naturmangfold og vurdering av konsekvens. I
tillegg kan myndighetene stille eventuelle krav om
avbøtende tiltak knyttet til konsesjonen. Gjennom revisjon
av konsesjonsvilkår har myndighetene mulighet til å
Bærekraftsrapport
/
2023
/
51
fastsette nye vilkår knyttet til miljø for våre anlegg dersom
det avdekkes uheldige miljøeffekter som ikke var forutsett
da konsesjonen ble tildelt. Ved behov for tiltak som
eventuelt har fremkommet i forbindelse med
vannrammedirektivet har myndighetene anledning til å kalle
inn disse anleggene til konsesjonsbehandling. Basert på
dette legger konsernet til grunn at en ved å etterleve krav
satt av norske myndigheter, oppfyller kriteriene for
beskyttelse av biologisk mangfold.
De samme kravene gjelder for eksisterende anlegg i
områder med sårbart biologisk mangfold. Dette betyr at
anleggene skal driftes i henhold til nasjonale krav i EU og
at det ikke skal være utestående avbøtende tiltak.
Vi har konkludert med at alle selskapets anlegg er i
samsvar med nasjonal lovgivning og at vi innfører
avbøtende tiltak innen rimelige tidsrammer. Ved nødvendig
vedlikehold og opprusting/utvidelse av eksisterende anlegg
utarbeides det ved behov i dialog med NVE detaljplaner for
miljø og landskap (MTA-planer). Disse planene skal sikre at
en beskytter det biologiske mangfoldet og gjør minst mulig
skade.
MINIMUMSKRAV FOR SOSIALE STANDARDER
Lyse støtter og respekterer menneskerettigheter, og det er
viktig for Lyse å drive vår virksomhet på en slik måte. Det
gjør vi ved å forebygge, minimere og avhjelpe negative
konsekvenser, og ved kontinuerlig forbedringsarbeid.
Under overskriften «Ansvarlig leverandørkjede» i
bærekraftsrapporten er det beskrevet hvordan Lyses arbeid
med menneskerettigheter er integrert i selskapets
virksomhet. Lyse har ikke avdekket brudd på
menneskerettigheter eller alvorlige brudd på
arbeidstakerrettigheter i denne rapporteringsperioden. Lyse
driver sin virksomhet i henhold til høye etiske standarder og
har innført retningslinjer og prosedyrer for å redusere
risikoen for svindel, korrupsjon og urettmessige
konkurransefortrinn. Det har ikke vært noen bekreftede
tilfeller av brudd på bestemmelser om korrupsjon eller
bestikkelser og konkurranselovgivning i
rapporteringsperioden.
RESULTATINDIKATORER
De tre resultatindikatorene som det rapporteres på, er:
●
●
●
Resultatindikatorene er fastsatt i samsvar med standardene
brukt i konsernregnskapet. De tre indikatorene er
forholdstall som viser Lyses andel av totale beløper
tilknyttet aktiviteter som er omfattet av taksonomien og
aktiviteter som oppfyller taksonomikriteriene. Tallene som
presenteres er etter eliminering av konserninterne
transaksjoner.
Omsetning
I Lyses taksonomirapportering er omsetning definert i
samsvar med «salgsinntekter» i konsernregnskapet. Lyse
presenterer omsetningen brutto for å ha samsvar mellom
regnskapsprinsippene i taksonomirapporteringen og
konsernregnskapet. I rapporteringen for 2023 er gevinster
og tap fra realiserte og urealiserte endringer i virkelig verdi
av finansielle instrumenter holdt utenfor totale
salgsinntekter.
I 2023 var konsernets totale salgsinntekter 23 096 millioner
kroner. 49 prosent av salgsinntektene kommer fra
økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien og
48 prosent av disse oppfyller taksonomikriteriene. I fjor var
61 prosent av konsernets omsetning omfattet av
taksonomien. Reduksjonen skyldes hovedsakelig redusert
salgsinntekt fra vannkraft grunnet lavere strømpriser
sammenlignet med 2022. Reduksjonen blir motvirket av at
flere økonomiske aktiviteter er klassifisert som omfattet i
2023.
Bærekraftsrapport
/
2023
/
52
Investeringsutgifter
I Lyses taksonomirapportering er investeringsutgifter
definert i henhold til IAS 16 og IAS 38. I tillegg er
bruksretteiendeler rapportert i henhold til IFRS 16 inkludert.
Resultatindikatoren for investeringer inkluderer alle
investeringer i note 18 Immaterielle eiendeler, note 19
Varige driftsmidler og note 31 Leieavtaler i
konsernregnskapet, med unntak av tilganger tilknyttet
kundeanskaffelseskost som faller inn under IFRS 15.
I 2023 var konsernets totale investeringer 5 171 millioner
kroner, hvorav 30 prosent er tilknyttet økonomiske
aktiviteter omfattet av taksonomien og 26 prosent oppfyller
taksonomikravene. I fjor var 23 prosent av konsernets
investeringer omfattet av taksonomien. Økningen skyldes
hovedsakelig at flere økonomiske aktiviteter er klassifisert
som omfattet av taksonomien i 2023.
Både investeringer tilknyttet opprettholdelse av kvalifiserte
anlegg og investeringer i nye taksonomikvalifiserte anlegg
er inkludert. Prosjektene med størst investeringskostnad i
2023 knytter seg til videre utbygging og oppgradering av
distribusjons- og regionalnett.
Lnett har en stor portefølje av investeringsprosjekter i ulike
faser. Blant de største investeringene i 2023 kan det
nevnes ferdigstilling av ny 132 kV kraftlinje mellom Strand
kommune og Hjelmeland, samt utvidelse av Dalen og ny
transformatorstasjon i Hjelmeland og Veland. Eksisterende
overordnet strømnett har ikke nok kapasitet til å dekke
framtidens behov for strøm, som blant annet inkluderer ny
kraftkrevende industri. For å sikre god og stabil
strømforsyning startet Lnett derfor oppgradering av
strømnettet. Det gamle overordnede strømnettet i
Hjelmeland ble bygget ut på 1970- tallet, så også alderen
tilsier at det var behov for oppgradering. 132kV kraftlinje og
trafostasjoner ble satt i drift sommeren 2023. Det pågår
også omfattende vedlikehold og bygging av nytt
distribusjonsnett i Ryfylke. Distribusjonsnettet
spenningsoppgraderes fra 11kV nett til 22kV for å kunne
levere økt effekt til kraftkrevende kunder. Prosjektet skjer i
flere etapper. Arbeidet startet i 2022, og flere etapper ble
ferdigstilt i 2023. Arbeidet fortsetter inn i 2024.
Det er også gjort store investeringer i bygging av ny 132kV
kraftlinje mellom Opstad og Håland og ny
transformatorstasjon på Håland for å dekke økt effektbehov
i området. Det er ventet at strømforbruket i effekt vil øke til
det dobbelte fra 2013 til 2040 i dette området. Prosjektet
ble ferdigstilt på sensommeren 2023.
I Gilja transformatorstasjon har det blitt utført
oppgraderinger av krafttransformator, og det har blitt
bygget nytt distribusjonsnett på 22 kV fra Gilja til Maudal.
22kV nettet erstatter
eksisterende 50kV linje og gammelt
distribusjonsnett på 6kV som er utdatert.
50 kV linjen er
planlagt revet i 2024-25. Oppgraderingen øker kapasiteten i
nettet og muliggjør innmating av ny kraftutbygging.
Fagrafjell transformatorstasjon har vært et
samarbeidsprosjekt med Statnett. Bygging har pågått over
flere år, og den nye transformatorstasjonen ble satt i drift i
2023. Statnett har bygget ny stasjon for 420 kV og Lnett
har et bygg med 132 kV anlegg på samme stasjon.
Det ble i 2023 startet bygging av ny 132 kV forbindelse fra
Fagrafjell transformatrostasjon via Valge
transformatorstasjon til Stokkeland. På Vagle
transformatorstasjon pågår det en utvidelse av dagens
stasjonsbygg, og når prosjektet ferdigstilles i 2024/2025 vil
kapasiteten i stasjonen være mer enn doblet. Vagle er et
viktig knutepunkt i 132 kV nettet og viktig for
næringsutviklingen i dette i området.
På Helmikstøl oppgraderer Lnett fra et enkelt bryteranlegg
til en komplett transformatorstasjon for å kunne motta
kraftproduksjon fra flere småkraftverk. Byggingen startet i
2023 og forventet ferdigstilling er i 2024/2025.
Bærekraftsrapport
/
2023
/
53
I løpet av 2023 var de største investeringene innenfor
elektrisitetsproduksjon fra vannkraft tilknyttet Maudal
kraftverk og Lysebotn II. Høsten 2023 ble byggingen av
Maudal Øvre kraftverk ferdigstilt og satt i produksjon.
Byggingen av Maudal Nedre kraftverk pågår og vil etter
planen bli ferdigstilt i 2025. I tillegg er det gjort store
investeringer i Lysebotn II som skal kobles til 420 kV-nettet
i løpet av 2024.
Driftskostnader
Resultatindikatoren for driftskostnader har samme
definisjon som driftskostnader i totalresultatet. I henhold til
taksonomien skal kun kostnader tilknyttet til følgende
inkluderes:
●
●
●
●
●
eiendeler, anlegg og utstyr nødvendig for å sikre
fortsatt og effektiv drift
I 2022 ble alle driftskostnader i resultatregnskapet inkludert
i nevneren ved beregning av KPI’en. I 2023 er det kun
driftskostnadene listet opp ovenfor som er inkludert i
nevneren.
I 2023 er 347 millioner kroner av konsernets totale
driftskostnader omfattet av taksonomiens definisjon av
driftskostnader. 65 prosent kommer fra aktiviteter som er
omfattet av taksonomien og 64 prosent oppfyller
taksonomikravene. Dette er en vesentlig økning fra fjoråret
hvor kun 20 prosent var omfattet av taksonomien.
Økningen skyldes hovedsakelig ny vurdering av hvilke
driftskostnader som skal inngå i nevneren.
Bærekraftsrapport
/
2023
/
54
OMSETNING
Økonomiske aktiviteter (1)
Kode (2)
Omsetning (3)
Andel av total omsetning, 2023 (4)
Begrensning av klimaendringer (5)
Klimatilpasning (6)
Begrensning av klimaendringer (11)
Klimatilpasning (12)
Vann- og marine ressurser (13)
Forurensning (14)
Sirkulær økonomi (15)
Biodiversitet (16)
Minimumskrav til sosiale standarder (17)
Kategori mulighetsskapende aktivitet (19)
Kategori omstillingsaktivitet (20)
TNOK
%
Ja;Nei;
N/EL
Ja;Nei;
N/EL
Ja/nei
Ja/nei
Ja/nei
Ja/nei
Ja/nei
Ja/nei
Ja/nei
E
T
A. Aktiviteter omfattet av taksonomien
A.1 Aktiviteter som oppfyller kriteriene i taksonomien
Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft
CCM 4.5
9 302 736
40 %
Ja
Nei
Ja
Ja
Ja
IA
IA
Ja
Ja
Transformasjon og distribusjon av elektrisitet
CCM 4.9
1 637 654
7 %
Ja
Nei
Ja
Ja
IA
Ja
Ja
Ja
Ja
E
Distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling
CCM 4.15
140 424
1 %
Ja
Nei
Ja
Ja
Ja
Ja
IA
Ja
Ja
Installasjon, vedlikehold og reparasjon av ladestasjoner for
elektriske kjøretøy i bygninger
CCM 7.4
11 788
0 %
Ja
Nei
Ja
Ja
IA
IA
IA
IA
Ja
E
Total omsetning for aktiviteter som oppfyller kriteriene i
taksonomien (A.1)
11 092 602
48 %
Herav mulighetsskapende aktiviteter
1 649 442
7 %
E
Herav omstillingsaktiviteter
0
0 %
T
A.2 Omfattede aktiviteter som ikke oppfyller kriteriene i taksonomien
Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft
CCM 4.5
11 127
0 %
EL
EL
Distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling
CCM 4.9
93 557
0 %
EL
EL
Infrastruktur som muliggjør lavkarbon veitransport og offentlig
transport
CCM 6.15
16 860
0 %
EL
EL
Infrastruktur som muliggjør lavkarbon vanntransport
CCM 6.16
0
0 %
EL
N/EL
Erverv og eierskap av bygninger
CCM 7.7
3 931
0 %
EL
EL
Total omsetning omfattede aktiviteter som ikke oppfyller
kriteriene i taksonomien (A.2)
125 475
1 %
Total omsetning for aktiviteter som er omfattet av taksonomien
(A.1 + A.2)
11 218 076
49 %
B. Aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien
Telekomsegmentet
8 853 629
38 %
Andre aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien
3 024 282
13 %
Total omsetning for aktiviteter som ikke er omfattet av
taksonomien (B)
11 877 911
51 %
Total (A + B)
23 095 987
100 %
Betydelig
bidrag
kriterier
Ingen betydelig skade (DNSH) kriterier
Bærekraftsrapport
/
2023
/
55
INVESTERINGER
Økonomiske aktiviteter (1)
Kode (2)
Investeringer (3)
Andel av totale investeringer, 2023 (4)
Begrensning av klimaendringer (5)
Klimatilpasning (6)
Begrensning av klimaendringer (11)
Klimatilpasning (12)
Vann- og marine ressurser (13)
Forurensning (14)
Sirkulær økonomi (15)
Biodiversitet (16)
Minimumskrav til sosiale standarder (17)
Kategori mulighetsskapende aktivitet (19)
Kategori omstillingsaktivitet (20)
TNOK
%
Ja/nei
N/EL
Ja/nei
N/EL
Ja/nei
Ja/nei
Ja/nei
Ja/nei
Ja/nei
Ja/nei
Ja/nei
E
T
A. Aktiviteter omfattet av taksonomien
A.1 Aktiviteter som oppfyller kriteriene i taksonomien
Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft
CCM 4.5
330 245
6 %
Ja
Nei
Ja
Ja
Ja
IA
IA
Ja
Ja
Transformasjon og distribusjon av elektrisitet
CCM 4.9
981 582
19 %
Ja
Nei
Ja
Ja
IA
Ja
Ja
Ja
Ja
E
Distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling
CCM 4.15
16 526
0 %
Ja
Nei
Ja
Ja
Ja
Ja
IA
Ja
Ja
Installasjon, vedlikehold og reparasjon av ladestasjoner for
elektriske kjøretøy i bygninger
CCM 7.4
10 196
0 %
Ja
Nei
Ja
Ja
IA
IA
IA
IA
Ja
E
Totale investeringer for aktiviteter som oppfyller kriteriene i
taksonomien (A.1)
1 338 549
26 %
Herav mulighetsskapende aktiviteter
991 778
19 %
E
Herav omstillingsaktiviteter
0
0 %
T
A.2 Omfattede aktiviteter som ikke oppfyller kriteriene i taksonomien
Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft
CCM 4.5
8 312
0 %
EL
EL
Distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling
CCM 4.9
16 411
0 %
EL
EL
Infrastruktur som muliggjør lavkarbon veitransport og offentlig
transport
CCM 6.15
10 077
0 %
EL
EL
Infrastruktur som muliggjør lavkarbon vanntransport
CCM 6.16
2 131
0 %
EL
N/EL
Erverv og eierskap av bygninger
CCM 7.7
170 030
3 %
EL
EL
Totale investeringer for omfattede aktiviteter som ikke
oppfyller kriteriene i taksonomien (A.2)
206 961
4 %
Totale investeringer for aktiviteter som er omfattet av
taksonomien (A.1 + A.2)
1 545 510
30 %
B. Aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien
Telekomsegmentet
3 412 794
66 %
Andre aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien
212 491
4 %
Totale investeringer for aktiviteter som ikke er omfattet av
taksonomien (B)
3 625 285
70 %
Total (A + B)
5 170 795
100 %
Betydelig
bidrag
kriterier
Ingen betydelig skade (DNSH) kriterier
Bærekraftsrapport
/
2023
/
56
DRIFTSKOSTNADER
Økonomiske aktiviteter (1)
Kode (2)
Driftskostnader (3)
Andel av driftskostnader, 2023 (4)
Begrensning av klimaendringer (5)
Klimatilpasning (6)
Begrensning av klimaendringer (11)
Klimatilpasning (12)
Vann- og marine ressurser (13)
Forurensning (14)
Sirkulær økonomi (15)
Biodiversitet (16)
Minimumskrav til sosiale standarder (17)
Kategori mulighetsskapende aktivitet (19)
Kategori omstillingsaktivitet (20)
TNOK
%
Ja/nei
N/EL
Ja/nei
N/EL
Ja/nei
Ja/nei
Ja/nei
Ja/nei
Ja/nei
Ja/nei
Ja/nei
E
T
A. Aktiviteter omfattet av taksonomien
A.1 Aktiviteter som oppfyller kriteriene i taksonomien
Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft
CCM 4.5
169 045
49 %
Ja
Nei
Ja
Ja
Ja
IA
IA
Ja
Ja
Transformasjon og distribusjon av elektrisitet
CCM 4.9
47 696
14 %
Ja
Nei
Ja
Ja
IA
Ja
Ja
Ja
Ja
E
Distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling
CCM 4.15
4 599
1 %
Ja
Nei
Ja
Ja
Ja
Ja
IA
Ja
Ja
Installasjon, vedlikehold og reparasjon av ladestasjoner for
elektriske kjøretøy i bygninger
CCM 7.4
298
0 %
Ja
Nei
Ja
Ja
IA
IA
IA
IA
Ja
E
Totale driftskostnader for aktiviteter som oppfyller kriteriene i
taksonomien (A.1)
221 639
64 %
Herav mulighetsskapende aktiviteter
47 995
14 %
E
Herav omstillingsaktiviteter
0
0 %
T
A.2 Omfattede aktiviteter som ikke oppfyller kriteriene i taksonomien
Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft
CCM 4.5
594
0 %
EL
EL
Distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling
CCM 4.9
4 011
1 %
EL
EL
Infrastruktur som muliggjør lavkarbon veitransport og offentlig
transport
CCM 6.15
325
0 %
EL
EL
Infrastruktur som muliggjør lavkarbon vanntransport
CCM 6.16
0
0 %
EL
N/EL
Erverv og eierskap av bygninger
CCM 7.7
235
0 %
EL
EL
Totale driftskostnader for omfattede aktiviteter som ikke
oppfyller kriteriene i taksonomien (A.2)
5 165
1 %
Totale driftskostnader for aktiviteter som er omfattet av
taksonomien (A.1 + A.2)
226 804
65 %
B. Aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien
Telekomsegmentet
43 549
13 %
Andre aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien
76 736
22 %
Totale driftskostnader for aktiviteter som ikke er omfattet av
taksonomien (B)
120 285
35 %
Total (A + B)
347 089
100 %
Betydelig
bidrag
kriterier
Ingen betydelig skade (DNSH) kriterier
57
Konsernregnskap
Konsernregnskap
/
/
58
Resultatregnskap for konsernet
(Tall i hele tusen)
Note
2023
2022
Salgsinntekter
9
Gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter
10
-928 668
Netto gevinst ved salg av virksomhet
Sum inntekter
Varekostnad
11
Lønnskostnad
12,13,33
Avskrivninger og nedskrivninger
18,19,31
Regulatoriske kostnader
14
Andre driftskostnader
15,18,32
Driftsresultat
Resultatandel tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet
4,20
-1 307
Finansinntekter
16
Finanskostnader
16, 31
Resultat før skattekostnad
Overskuddsskatt
17
Grunnrenteskatt
17
Skattekostnad
Årsresultat
Tilordnet:
Kontrollerende eierinteresser
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Resultat per aksje tilordnet aksjonærene i Lyse AS (basisresultat og utvannet
resultat)
Konsernregnskap
/
/
59
Utvidet konsolidert resultatregnskap
(Tall i hele tusen)
Note
2023
2022
Årsresultat
Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultatet:
Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner
13,17
-35 219
Poster som kan bli omklassifisert til resultatet:
Kontantstrømsikring valutaterminkontrakter
8, 10
-237 981
-4 221
Kontantstrømsikring eurolån
8, 10
-162 860
-126 137
Kontantstrømsikring fastprisavtaler
8, 10
-149 093
Kontantstrømsikring rentebytteavtaler
8, 10
Valutaomregningsdifferanser tilknyttet selskap
20
Valutaomregningsdifferanser datterselskap
Sum poster som kan bli omklassifisert til resultatet
-533 921
-118 041
Årets utvidede resultat, netto etter skatt
-569 140
-90 083
Årets totalresultat
Tilordnet:
Kontrollerende eierinteresser
Ikke-kontrollerende eierinteresser
5
Årets totalresultat
Konsernregnskap
/
/
60
Balanse for konsernet
EIENDELER
(Tall i hele tusen)
Note
2023
2022
Anleggsmidler
Goodwill
18
Fallrettigheter
18
Andre immaterielle eiendeler
18
Utsatt skattefordel grunnrente
17
Varige driftsmidler
19
Bruksretteiendeler
31
Tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet
20
Andre langsiktige finansielle eiendeler
7
Derivater
6, 7, 8, 24
Andre fordringer
7, 13, 23
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
Varer
22
Kundefordringer og andre fordringer
7, 23
Derivater
6, 7, 8, 24
Kortsiktige finansielle plasseringer
7, 25, 26
Bankinnskudd, kontanter o.l.
7, 25, 26
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
Konsernregnskap
/
/
61
EGENKAPITAL OG GJELD
(Tall i hele tusen)
Note
2023
2022
Egenkapital
Aksjekapital og overkurs
29
Annen egenkapital
Egenkapital tilordnet kontrollerende eierinteresser
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Sum egenkapital
Gjeld
Langsiktig rentebærende gjeld
7, 26
Langsiktig leieforpliktelse
31
Utsatt skatt
17
Utsatt skatt grunnrente
17
Pensjonsforpliktelser
13
Avsetninger
27
Derivater
6, 7, 8, 24
Langsiktige kontraktsforpliktelser
27
Annen langsiktig gjeld
27
Sum langsiktig gjeld
Kortsiktig rentebærende gjeld
7, 26
Kortsiktig leieforpliktelse
31
Kortsiktige kontraktsforpliktelser
28
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
28
Betalbar skatt
17
Derivater
6, 7, 8, 24
Sum kortsiktig gjeld
Sum gjeld
Sum egenkapital og gjeld
Konsernregnskap
/
/
62
Stavanger, 20.mars 2024
Harald Espedal
Styreleder
Stine Rolstad Brenna
Nestleder
Siri Annette Haataja Meling
Styremedlem
Jonas Skrettingland
Styremedlem
Svein Gjedrem
Styremedlem
Lotte Hansgaard
Styremedlem
Morten Larsen
Styremedlem
Marie Folstad
Styremedlem
Eimund Nygaard
Adm. direktør/ Konsernsjef
Konsernregnskap
/
/
63
Kontantstrømoppstilling for konsernet
(Tall i hele tusen)
Note
2023
2022
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skattekostnad
Netto gevinst ved salg av virksomhet
-20 354
Avskrivninger og nedskrivninger
18, 19, 31
Andre tap/gevinster netto klassifisert som drift
10
-590 717
Urealiserte verdiendringer balanse
Endringer i pensjonsforpliktelser
13
-93 596
-28 124
Netto finanskostnader
16
Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
20
-22 162
Endring kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
-252 971
Endring leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
-1 740 540
Endring i varelager
-5 516
-271 747
Hydro sin andel av kostnadsdekning
Endring i andre tidsavgrensninger
Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Utbetaling av rente
16, 31
-776 632
-658 298
Innbetaling av rente
16
Betalte skatter
17
-4 802 160
-2 449 825
Netto kontantstrømmer fra driften
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
18, 19
-4 661 000
-3 782 000
Utbetaling ved forskuddsbetaling relatert til bruksretteiendeler
31
-187 600
-81 540
Aktivert kundeanskaffelseskost
18
-315 309
-222 444
Utbetalinger knyttet til 5G lisenser (immaterielle eiendeler)
18
-138 583
-115 330
Netto inn- og utbetaling aksjer i datterselskap
-154 619
-2 033 938
Netto inn-og utbetalinger overtakelse av fordringer datterselskap
-911 982
Netto inn- og utbetalinger lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
-13 333
-500
Netto inn- og utbetalinger eierandeler i tilknyttede selskaper og felleskontrollert
virksomhet
20
-18 391
-33 044
Utbetaling kjøp andre eierandeler
-32 861
-58 560
Netto inn- og utbetalinger øvrige finansielle anleggsmidler
-285 588
Kontanteffekt oppkjøp/salg datterselskap
Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter
-5 796 116
-7 086 144
Konsernregnskap
/
/
64
Kontantstrømoppstilling for konsernet forts.
(Tall i hele tusen)
Note
2023
2022
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Innbetaling av egenkapital fra minoritet
Opptak av lån
26
Nedbetaling rentebærende gjeld
26
-1 150 349
-4 771 470
Betaling av finansielle leieforpliktelser
31
-286 098
-212 008
Netto kontantstrøm kraftuttak minoritet
-2 055 666
-3 773 373
Utbytte selskapets minoritet
-137 017
-94 250
Utbytte betalt til kontrollerende eierinteresser
-1 100 000
-650 000
Netto kontantstrømmer brukt til finansieringsaktiviteter
-389 130
-5 171 252
Endring i kontanter og kontantekvivalenter
-2 671 637
Kontanter og kontantekvivalenter pr 1. januar
Kontanter og kontantekvivalenter pr 31.desember*
25
* Inkludert kortsiktige finansielle plasseringer.
Konsernregnskap
/
/
65
Endringer i egenkapital for konsernet
ENDRINGER I KONSERNETS EGENKAPITAL 2023
(Tall i hele tusen)
Note
Aksjekapital
og overkurs
Utvidet
resultat
Annen
egenkapital
Egenkapital
tilordnet
kontrolleren
-de eier-
interesser
Ikke-
kontroller-
ende eier-
interesser
Sum
egenkapital
Egenkapital 1. januar 2023
-40 797
Endring tidligere års feil
-53 858
-8 920
-8 920
Justert egenkapital 1. januar 2023
Årsresultat
Utvidet resultatregnskap
Kontantstrømsikring
10
-547 335
-547 335
-547 335
Omregningsdifferanse
Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner
13
-35 219
-34 778
-441
-35 219
Sum utvidet resultat etter skatt
-569 140
-568 699
-441
-569 140
Årets totalresultat etter skatt
-569 140
Utbytte
-1 100 000
-1 100 000
-137 017
-1 237 017
Netto kraftuttak ikke-kontrollerende eierinteresser
5
-658 962
-616 584
Investering i tilknyttet selskap og felleskontrollert
virksomhet
20
-4 451
-4 451
-4 451
Tilgang datter
Andre endringer ført direkte mot egenkapital
-1 804
-1 804
-1 302
Egenkapital 31. desember 2023
-564 998
SPESIFIKASJON AV UTVIDET RESULTAT
(Tall i hele tusen)
Note
Omregnings
differanse
Sikrings-
reserve
Pensjoner
Sum
Balanse 1.januar 2023
-237 357
-40 797
Endring tidligere års feil
-3 027
Justert balanse 1. januar 2023
-189 392
Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner
13
-47 578
-47 578
Skatt på pensjonseffekter
13, 17
Kontantstrømsikring
10
-701 711
-701 711
Skatt på kontantstrømsikring
17
Valutaomregningsdifferanser tilknyttede selskap
20
Valutaomregningsdifferanser datterselskap
Balanse 31. desember 2023
-736 727
-564 998
UTBYTTE
(Tall i hele tusen)
2023
Foreslått utbytte
Foreslått utbytte per aksje
Konsernregnskap
/
/
66
Endringer i egenkapital for konsernet
ENDRINGER I KONSERNETS EGENKAPITAL 2022
(Tall i hele tusen)
Note
Aksjekapital
og overkurs
Utvidet
resultat
Annen
egenkapital
Egenkapital
tilordnet
kontrolleren
-de eier-
interesser
Ikke-
kontroller-
ende eier-
interesser
Sum
egenkapital
Egenkapital 1. januar 2022
Årsresultat
Utvidet resultatregnskap
Kontantstrømsikring
10
-125 142
-125 142
-125 142
Omregningsdifferanse
Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner
13
-243
Sum utvidet resultat etter skatt
-90 083
-89 840
-243
-90 083
Årets totalresultat etter skatt
-90 083
Utbytte
-650 000
-650 000
-94 250
-744 250
Netto kraftuttak ikke-kontrollerende eierinteresser
5
-1 315 265
-1 315 265
Investering i tilknyttet selskap og felleskontrollert
virksomhet
20
-4 440
-4 440
-4 440
Kapitalforhøyelser
Andre endringer ført direkte mot egenkapital
Egenkapital 31. desember 2022
-40 797
SPESIFIKASJON AV UTVIDET RESULTAT
(Tall i hele tusen)
Note
Omregnings
-differanse
Sikrings
reserve
Pensjoner
Sum
Balanse 1.januar 2022
-1 968
-112 215
Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner
13
Skatt på pensjonseffekter
13, 17
-15 299
-15 299
Kontantstrømsikring
10
-160 439
-160 439
Skatt på kontantstrømsikring
17
Valutaomregningsdifferanser tilknyttede selskap
20
Valutaomregningsdifferanser datterselskap
Balanse 31. desember 2022
-237 357
-40 797
UTBYTTE
(Tall i hele tusen)
2022
Foreslått utbytte
Foreslått utbytte per aksje
Konsernregnskap
/
/
67
Oversikt over noter til konsernregnskapet
Side
Generelt
68
Note 1
Generell informasjon
68
Note 2
Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene
87
Note 3
Klimarisiko, regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger
90
Note 4
Segmentinformasjon
96
Note 5
Vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser
Finansiell risiko og instrumenter
98
Note 6
Finansiell risikostyring
105
Note 7
Finansielle instrumenter per målekategori
110
Note 8
Regnskapsmessig sikring
Resultatposter
116
Note 9
Salgsinntekter
117
Note 10
Gevinster og tap fra kraft-og valutakontrakter
118
Note 11
Varekostnad
118
Note 12
Lønn
119
Note 13
Pensjoner
124
Note 14
Regulatoriske kostnader
124
Note 15
Andre driftskostnader
125
Note 16
Finansposter
126
Note 17
Skatter
Balanse
129
Note 18
Immaterielle eiendeler
132
Note 19
Varige driftsmidler
133
Note 20
Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
137
Note 21
Nærstående parter
139
Note 22
Varer
140
Note 23
Kundefordringer og andre fordringer
141
Note 24
Derivater
143
Note 25
Likvide midler
144
Note 26
Rentebærende gjeld
148
Note 27
Andre forpliktelser
150
Note 28
Kortsiktig gjeld
Egenkapitalinformasjon
151
Note 29
Aksjekapital og overkurs
Andre opplysninger
152
Note 30
Pantstillelser og garantier m.v.
153
Note 31
Leieavtaler
155
Note 32
Honorar til ekstern revisor
156
Note 33
Ytelser til ledende ansatte og styret
158
Note 34
Selskaper som inngår i konsolideringen
Konsernregnskap
/
/
68
1
Generell informasjon
Lysekonsernet
Lyse eies av 14 kommuner i Sør-Rogaland.
,
. Konsernet har
gjeldsinstrumenter notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 20. mars 2024.
I notene er alle tall oppgitt i hele tusen om ikke annet er oppgitt.
2
Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse
prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.
2.1 Basisprinsipper
Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med IFRS® Accounting Standards og tolkninger utgitt av IFRS Interpretations
Committee (IFRIC) som er godkjent av EU og videre krav i regnskapsloven. Konsernregnskapet er utarbeidet under
forutsetning om fortsatt drift og konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med unntak av
finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) som er vurdert til virkelig verdi over resultatet.
Historisk kost er generelt basert på virkelig verdi av vederlaget som er gitt ved anskaffelsen av eiendeler og tjenester.
Virkelig verdi er definert som den prisen som ville blitt mottatt for å selge en eiendel eller betalt for å overføre en forpliktelse
i en velordnet transaksjon mellom markedsaktører på måletidspunktet. Målingen av virkelig verdi er betinget av hvorvidt det
er tilgjengelige markedspriser eller om andre verdivurderingsteknikker er lagt til grunn. Ved fastsettelsen av virkelig verdi
skal ledelsen bruke antakelser som markedsaktører ville ha brukt i en tilsvarende vurdering.
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av konsernets
regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger,
høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i
note 3.
Konsernregnskap
/
/
69
a) Innføring av nye og endrede regnskapsstandarder
I 2023 er nye og endrede regnskapsstandarder blitt innført. Dette gjelder følgende standarder:
●
●
●
●
●
Implementeringseffekten av regnskapsstandardene har ikke hatt vesentlig effekt på konsernregnskapet.
b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet
ikke har valgt tidlig anvendelse
Følgende reviderte IFRS-standarder eller forbedringer har blitt vedtatt, men er ennå ikke trådt i kraft, og er i noen tilfeller
ikke godkjent av EU:
●
●
●
Lyse forventer ikke at implementeringen av disse endringene vil innebære vesentlige effekter for konsernregnskapet for
fremtidige perioder.
c) Andre endringer i regnskapsprinsipper
Klassifisering av enkeltposter mellom langsiktige avsetninger og annen langsiktig gjeld
Konsernet har revurdert klassifiseringen av enkelte forpliktelser innenfor regnskapslinjene «avsetninger» og «annen
langsiktig gjeld», som begge er bestanddeler i «langsiktig gjeld». I tillegg er kontraktsforpliktelser etter IFRS 15 skilt ut på
egen regnskapslinje. Reklassifiseringene har ingen effekt på nøkkeltallene eller APM, og er kun en endring i presentasjon.
Samlet effekt av endringen er innarbeidet i balansen. Tabellen under oppsummerer endringene i sammenligningstallene.
Opprinnelig
Omarbeidet
Endring
Balanse
31.12.22
31.12.22
(Tall i hele millioner)
Avsetninger (lansiktig)
101
966
865
Annen langsiktig gjeld
3 838
1 953
-1 885
Kontraktsforpliktelser (langsiktig)
0
1 019
1 019
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
6 615
6 581
-34
Kontraktsforpliktelser (kortsiktig)
0
34
34
Delsum
10 554
10 554
0
d) Endring av driftssegmenter
Lyses inndeling av driftssegmenter er i 2023 endret, som følge av oppdatert strategi og endringer i konsernledelsen. Dette
påvirker presentasjonen av sammenligningstall innenfor segmentene som er endret i forhold til tidligere inndeling, uten
påvirkning på konsernnivå forøvrig. Endringene er oppsummert i tabellene under. For mer informasjon, se note 4.
Konsernregnskap
/
/
70
RESULTAT 2022, PER DRIFTSSEGMENT
(Tall i hele millioner)
Energi
Fornybar
Energi
Endring
Nett
Infra og
Sirkulær
Endring
Andre
segment
Andre
segment
Endring
Brutto driftsinntekter
21 903
21 294
610
1 637
2 397
-760
881
746
135
Salg mellom segmenter
-44
-77
32
12
34
-21
-694
-698
5
Gevinster og tap fra kraft-og
valutakontrakter
-929
-929
0
0
0
0
0
0
0
Inntekter
20 930
20 288
642
1 649
2 431
-782
187
48
140
0
0
0
Varekostnad
7 078
6 592
486
753
1 349
-596
103
8
95
Avskrivninger og nedskrivninger
481
298
183
252
433
-181
114
112
1
Driftsresultat
11 858
12 023
-165
222
62
159
-338
-341
3
Finansinntekter
336
333
3
5
8
-3
577
577
0
Finanskostnader
304
284
19
83
104
-21
580
578
2
Resultat før skatt
11 900
12 072
-172
144
-24
168
-342
-343
1
Skattekostnad
9 405
9 444
-40
32
-7
39
-64
-64
0
Årsresultat
2 495
2 627
-132
112
-17
129
-278
-279
1
Engangsposter som treffer
årsresultat (etter skatt)
-76
0
-76
0
-76
76
0
0
0
BALANSE 2022, PER DRIFTSSEGMENT
(Tall i hele millioner)
Energi
Fornybar
Energi
Endring
Nett
Infra og
Sirkulær
Endring
Andre
segment
Andre
segment
Endring
Utsatt skattefordel grunnrente
49
23
25
0
25
-25
0
0
0
Utsatt skattefordel
0
0
0
0
0
0
6
6
0
Goodwill
5 515
5 515
0
1
1
0
0
0
0
Øvrige immaterielle eiendeler
8 424
8 424
0
0
0
0
336
336
0
Varige driftsmidler (inkl. bruksrett)
12 729
11 453
1 275
6 494
7 728
-1 234
392
382
10
Eiendeler holdt for salg
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Investeringer i TS og FKV
74
0
74
0
74
-74
18
18
0
Langsiktige finansielle eiendeler
0
0
0
0
0
0
106
106
0
Øvrige finansielle anleggsmidler
284
282
2
15
17
-2
22 520
22 520
0
Omløpsmidler
18 581
18 339
241
374
807
-433
463
435
28
Sum eiendeler
45 654
44 036
1 617
6 884
8 652
-1 768
23 841
23 803
38
Egenkapital
15 135
14 221
914
1 543
2 423
-880
3 558
3 551
7
Utsatt skatt
9 007
9 001
6
383
378
5
0
0
0
Langsiktige lån (inkl. leasing)
326
317
9
57
67
-10
15 613
15 612
1
Annen langsiktig gjeld
5 801
5 192
608
3 575
4 184
-609
58
58
0
Kortsiktig gjeld (inkl. leasing)
15 385
15 305
80
1 325
1 600
-274
4 613
4 583
30
Sum egenkapital og gjeld
45 654
44 036
1 617
6 884
8 652
-1 768
23 841
23 803
38
Investeringer
373
313
60
1 011
1 077
-66
123
118
6
Investeringer i aksjer og andeler
0
0
0
0
36
36
0
Konsernregnskap
/
/
71
2.2 Konsolideringsprinsipper
a) Datterselskaper
Konsernregnskapet består av regnskapet til morselskapet og dets datterselskaper. Datterselskap er alle enheter som
konsernet har kontroll over. Kontroll over en enhet oppstår når konsernet er utsatt for variabilitet i avkastningen fra enheten
og har evnen til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over enheten. Kontroll foreligger normalt når man har en
stemmeandel på mer enn 50% gjennom eierskap eller avtaler. Datterselskap konsolideres fra dagen kontroll oppstår, og
dekonsolideres når kontroll opphører. Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste og tap
mellom konsernselskaper elimineres. Regnskapsprinsipper i datterselskaper omarbeides når dette er nødvendig for å
oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
Virksomhetssammenslutninger
Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av
overførte eiendeler og pådratte forpliktelser. Inkludert i vederlaget inngår også virkelig verdi av betingede eiendeler og
forpliktelser. Ervervede identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på
oppkjøpstidspunktet. En eventuell forskjell mellom kostpris på aksjer og identifiserbare netto eiendeler og virkelig verdi på
overtatte eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser føres som goodwill eller inntektsføres dersom kostpris er lavere,
jf. note 2.6.
Når det er anskaffet en lavere andel enn 100% i et selskap, oppstår en ikke-kontrollerende eierinteresse. Ikke-
kontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles enten til virkelig verdi eller til sin andel av det overtatte
foretakets nettoeiendeler. Utsatt skatt og utsatt skattefordel skal regnskapsføres i henhold til IAS 12 Inntektsskatt. Dette
innebærer at overtakende virksomhet på overtakelsestidspunktet skal regnskapsføre de potensielle skatteeffektene på
midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som oppstår som følge av virksomhetssammenslutningen. Utsatt skatt
forpliktelse og utsatt skattefordel skal ikke diskonteres, jf. IAS 12.53. Motposten til unnlatt diskontering er en justering mot
goodwill.
Transaksjonskostnader resultatføres når de påløper. Dersom sammenslutningene skjer stegvis må det også beregnes
virkelig verdi av tidligere eierandel når faktisk kontroll overføres til Lyse. Endring i virkelig verdi innregnes i
resultatregnskapet.
b) Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere, uten tap av kontroll, behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved kjøp av
aksjer fra ikke-kontrollerende eiere føres forskjellen mellom vederlaget og konsernets forholdsmessige andel av balanseført
beløp av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-
kontrollerende eiere, uten tap av kontroll, føres tilsvarende mot egenkapitalen. Når konsernet ikke lenger har kontroll, måles
eventuelle gjenværende eierinteresser til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter
anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller
finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde
avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat
reklassifiseres til resultatet.
c) Investeringer der egenkapitalmetoden er anvendt
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger
normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 prosent av stemmeberettiget kapital.
Konsernregnskap
/
/
72
Felleskontrollert virksomhet er en felleskontrollert ordning der de partene som har felles kontroll over ordningen, har rett
til ordningens netto eiendeler. Felles kontroll oppnås ved at beslutninger om relevante aktiviteter etter kontrakt krever
enstemmighet mellom partene som deler kontroll.
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet innregnes etter egenkapitalmetoden fra det tidspunkt betydelig
innflytelse eller felles kontroll oppnås, og inntil slik innflytelse opphører. Ved førstegangsinnregning vurderes tilknyttede
foretak og felleskontrollert virksomhet til anskaffelseskost. Konsernets andel av resultatet i tilknyttede selskaper og
felleskontrollerte virksomheter innregnes i konsernets resultat. Tilsvarende innregnes konsernets andel av den balanseførte
verdien av enhetene. Goodwill relatert til det tilknyttede selskapet og den felleskontrollert virksomheten blir inkludert i
balanseført verdi av investeringen. Se note 2.8 for vurdering av nedskrivning.
Konsernets resultatandel fra investeringer i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet, er presentert på egen linje i
resultatregnskapet. Når konsernets tapsandel overstiger investeringen i et tilknyttet selskap, reduseres konsernets
balanseførte verdi til null og ytterligere tap regnskapsføres ikke med mindre konsernet har en forpliktelse til å dekke dette
tapet.
Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper elimineres. Det
samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. Der det
har vært nødvendig, er regnskapsprinsipper i de tilknyttede selskapene omarbeidet for å oppnå samsvar med konsernets
regnskapsprinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatført.
Når konsernet ikke lenger har betydelig innflytelse måles eventuelle gjenværende eierinteresser til virkelig verdi med
endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring som finansiell eiendel.
Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om det tilknyttede selskapet eller den
felleskontrollerte virksomheten hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som
tidligere er ført i utvidet resultat reklassifiseres til resultat. Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap eller
felleskontrollert virksomhet hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, reklassifiseres også en forholdsmessig andel
av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet. Dersom egenkapitalmetoden ikke opphører, for eksempel ved
overgang fra tilknyttet selskap til felleskontrollert virksomhet, foretas det ikke ny måling av gjenværende eierinteresse.
d) Investeringer der bruttometoden er anvendt
Felleskontrollerte driftsordninger
Felleskontrollert driftsordning er en felleskontrollert ordning der konsernet og de andre deltakerne som har felles kontroll
over enheten, har kontraktsmessige rettigheter til eiendelene og ansvar for forpliktelsene til enheten. Ved felleskontrollert
driftsordning må sentrale beslutninger knyttet til relevante aktiviteter være enstemmige. Ved vurdering av hvorvidt en
felleskontrollert ordning er en driftsordning vurderes blant annet ordningens struktur, juridiske form, kontraktsmessige
avtaler og andre fakta og omstendigheter. Konsernet innregner dets relative andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og
kostnader i den felleskontrollerte driftsordningen. Ved inngåelse av transaksjoner med en felleskontrollert driftsordning hvor
konsernet er deltaker, innregnes kun de andre partenes andel av gevinster og tap fra transaksjonen. Lyses andel av gevinst
og tap innregnes, kun for den delen som effektivt er solgt ut fra konsernet og til tredjepart. Ved kjøp av eiendeler fra
felleskontrollerte driftsordninger vil gevinst eller tap først resultatføres når eiendelen selges ut av konsernet. Tap
resultatføres umiddelbart dersom transaksjonen indikerer reduksjon i netto salgsverdi på omløpsmidler eller verdifall på
anleggsmidler.
Konsernregnskap
/
/
73
e) Regnskapsprinsipp Hydro minoritet
Lyse Produksjon AS, Hydro Energi AS og Statkraft Energi AS har slått sammen deler av sin vannkraftproduksjon i Sør-
Norge i selskapene Lyse Kraft DA og RSK DA. I henhold til kraftuttaksavtalen fremgår det at deltakerne skal ta ut en andel
av krafttilgangen til eget bruk eller videresalg tilsvarende sine respektive eierandeler i Lyse Kraft DA og RSK DA, mot å
dekke en tilsvarende andel av disse selskapene sine kostnader. Deltakerne skal med andre ord ta ut kraften til
kostpris/selvkost hvor dette vil tilsvare de eksterne kostnadene til Lyse Kraft DA og RSK DA. Disse eksterne kostnadene vil
bestå av løpende netto driftskostnader (opex) og løpende investeringskostnader (capex). Underkonsernet Lyse Kraft DA
konsolideres fullt inn i Lyse sitt konsernregnskap, hvilket betyr at man også får inn minoritetene (Hydro Energi AS og
Statkraft Energi AS) sin andel av disse postene. I Lyse sitt konsernregnskap tillegges minoritetene sin andel av inntektene
fra kraftsalget, samt den skattekostnaden og driftskostnaden (høyprisavgift og eiendomsskatt) som minoritetene er
skattesubjekt/avgiftssubjekt for. Minoritetene sin resultatandel i konsernet beregnes som nettobeløpet av disse postene
fratrukket minoritetene sin andel av opex og avskrivinger, i Lyse Kraft DA underkonsern. I Lyse sin kontantstrømoppstilling
blir netto effekt av minoritetene sitt kraftuttak og kostnadsdekning for investeringer og drift presentert som kontantstrøm fra
finansiering.
2.3 Segmentinformasjon
Segmentene er rapportert etter samme struktur som i konsernets interne rapportering til ledelsen. Et virksomhetssegment
er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig
fra andre virksomhetsområder.
2.4 Omregning av utenlandsk valuta
Funksjonell valuta
Funksjonell valuta fastsettes for hvert selskap i konsernet, basert på valutaen innenfor det primære økonomiske miljøet der
hvert enkelt selskap i konsernet driver sin virksomhet. Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta
basert på dagskurs på transaksjonstidspunktet. Ved slutten av hver rapporteringsperiode omregnes monetære poster i
utenlandsk valuta til sluttkurs, ikke-monetære poster måles til historisk kost omregnet på transaksjonstidspunktet, og ikke-
monetære poster i utenlandsk valuta som måles til virkelig verdi omregnes til valutakursene som gjaldt på tidspunktet for
beregning av virkelig verdi. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden. Dersom valutaposisjonen
anses som kontantstrømsikring føres gevinster og tap som del av utvidet resultat.
Presentasjonsvaluta
Konsernets presentasjonsvaluta er NOK. Dette er også morselskapets funksjonelle valuta. Selskap med annen funksjonell
valuta, omregnes til balansedagens kurs for balanseposter, inkludert goodwill, og til transaksjonskurs for resultatposter.
Som en tilnærming til transaksjonskurs er månedlige gjennomsnittskurser benyttet. Omregningsdifferanser føres mot utvidet
resultat. Ved tap av kontroll, betydelig innflytelse eller felles kontroll blir akkumulerte omregningsdifferanser knyttet til
investering som er henført til kontrollerende eierinteresser resultatført. Ved delvis avhendelse av datterselskaper (ikke tap
av kontroll) henføres den forholdsmessige andelen av akkumulerte omregningsdifferanser til ikke-kontrollerende
eierinteresser.
2.5 Varige driftsmidler
Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer
kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmiddelet. Låneutgifter som påløper under tilvirkning av varige driftsmidler
balanseføres frem til eiendelen er klar til tiltenkt bruk. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra
egenkapital som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av driftsmidler.
Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som
forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført. Periodisk vedlikehold blir balanseført med avskrivning over
Konsernregnskap
/
/
74
perioden frem til neste vedlikehold planlegges gjennomført. Eventuell restverdi på utskiftet eiendel fraregnes. Avskrivninger
begynner når driftsmidlet er tilgjengelig for den tiltenkte bruken. Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter
den lineære metode slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid:
Anlegg energi 5 - 75 år
Anlegg telekom 3 - 25 år
Anlegg nett 15 - 70 år
Andre bygg 33 - 50 år
Maskiner og inventar 3 - 25 år
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag, og endres hvis nødvendig. Når balanseført
verdi på et driftsmiddel er høyere enn gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (note 2.8).
Gevinst og tap ved avgang av driftsmidler resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.
2.6 Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler er regnskapsført til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Utgifter til
immaterielle eiendeler, herunder goodwill, balanseføres når det er sannsynlig at eiendelen vil gi økonomiske fordeler og at
den kan måles pålitelig. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubegrenset levetid avskrives ikke, men testes årlig for
verdifall.
Vannfallsrettigheter
Vannfallsrettigheter er balanseført til historisk anskaffelseskost. Det foreligger ikke hjemfallsrett, og vannfallsrettigheter er
derfor vurdert til å være en tidsubegrenset eiendel og avskrives ikke. Vannfallsrettigheter testes årlig for verdifall. I tilfelle er
indikasjoner på mulig verdifall gjennomføres verdifalltester umiddelbart. Dersom verdifalltestene tilsier at de balanseførte
verdiene ikke lenger kan forsvares foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Se note 2.8 for ytterligere informasjon.
Goodwill
Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto
identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som
immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttede selskaper er inkludert i investeringer i tilknyttede selskaper, og
testes for nedskrivning som en del av balanseført verdi på investeringen. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres
til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av
en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill tilhørende den solgte virksomheten.
For senere testing av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantstrømgenererende enheter.
Allokeringen skjer til de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få
fordeler av oppkjøpet.
Frekvenser
Frekvenser er balanseført til historisk anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Frekvenser har begrenset utnyttbar
levetid og avskrives lineært over lisensperioden.
Merkevarenavn
Sentrale merkevarenavn i konsernet testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for
nedskrivninger. Tidsbegrensede merkevarenavn regnskapsføres til historisk kost med fradrag for lineære avskrivninger over
forventet utnyttbar levetid.
Konsernregnskap
/
/
75
Kundeporteføljer
Kundeporteføljer er balanseført til historisk anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Kundeporteføljer har begrenset
utnyttbar levetid og avskrivningsprofil vurderes individuelt for hver kundeportefølje. Kundeporteføljene avskrives over
forventet kundeforhold enten lineært eller ved bruk av en degressiv metode basert på kundefrafall (churn).
Interngenerert og immaterielle eiendeler under utvikling
Interngenerert immaterielle eiendeler består hovedsakelig av aktiverte kostnader tilknyttet egenutviklet programvare. Disse
immaterielle eiendelene balanseføres til historisk anskaffelseskostnad med fradrag for avskrivninger, og avskrives lineært
over forventet utnyttbar levetid. Immaterielle eiendeler under utvikling knytter seg også til aktiverte programvarekostnader.
Avskrivninger begynner når programvaren er tilgjengelig for den tiltenkte bruken. Se også punkt for forskning og utvikling.
Kundeanskaffelseskostnad
Kundeanskaffelseskost er marginale utgifter knyttet til oppnåelse av en kontrakt med kunde som Lyse ikke ville pådratt seg
dersom kontrakten med kunden ikke ble oppnådd. I tråd med IFRS 15 innregnes kostnadene som en eiendel dersom Lyse
forventer å gjenvinne disse utgiftene. Kundeanskaffelseskost inkluderer hovedsakelig salgsprovisjoner, subsidier og
kommisjoner til leverandører direkte relatert til kundekontraktene. Eiendelen avskrives lineært over forventet levetid på
kundeforholdet. Forventet levetid på kundeforholdet er basert på historiske og budsjetterte tall på kundefrafall (churn) og
abonnementstype.
Eiendelen tilknyttet kundeanskaffelseskost presenteres som en immateriell eiendel i balansen, og tilhørende avskrivning
presenteres på samme regnskapslinje som avskrivning av immaterielle eiendeler under IAS 38.
Forskning og utvikling
Utgifter til forskningsaktiviteter kostnadsføres løpende. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter balanseføres kun når kriteriene
for innregning som eiendel oppfylles. Det vil si at det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utviklingen,
produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt gjennomførbar, ledelsen har forpliktet seg til å ferdigstille eiendelen,
selskapet har tilstrekkelig ressurser til å ferdigstille utviklingen, samt at utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall
kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseførte utviklingskostnader føres til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av-
og nedskrivninger. Balanseførte utviklingskostnader avskrives lineært over eiendelens estimerte brukstid.
2.7 Anleggsmidler klassifisert som holdt for salg
Anleggsmidler klassifiseres separat som holdt for salg i balansen når deres balanseførte verdi vil bli gjenvunnet ved en
salgstransaksjon heller enn ved fortsatt bruk. Denne betingelsen anses bare oppfylt når salget er svært sannsynlig,
eiendelen er tilgjengelig for umiddelbart salg i sin nåværende tilstand, og ledelsen har forpliktet seg til salget, som må
forventes å kvalifisere for innregning som fullført salg innen ett år fra tidspunktet for klassifisering. Forpliktelser direkte
knyttet til eiendelene klassifisert som holdt for salg og som forventes å inngå i salgstransaksjonen blir også klassifisert
separat. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler klassifisert som holdt for salg blir ikke avskrevet eller amortisert fra
klassifiseringstidspunktet. Netto eiendeler og gjeld som inngår i en avhendingsgruppe klassifisert som holdt for salg
vurderes til laveste av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter.
2.8 Verdifall og nedskrivning på ikke finansielle eiendeler
Goodwill samt immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men vurderes årlig for verdifall. Varige
driftsmidler inkludert bruksrett leasing og immaterielle eiendeler som avskrives, vurderes for verdifall når det foreligger
indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelenes balanseført verdi. En nedskrivning resultatføres med
forskjellen mellom balanseførte verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag
av salgskostnader og bruksverdi. Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere
nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).
Konsernregnskap
/
/
76
Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige
kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Bruksverdi blir beregnet som nåverdien av fremtidige forventede
kontantstrømmer diskontert ved å benytte en risikojustert, markedsmessig diskonteringsrente. Benyttede
diskonteringsrenter er basert på vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC) metodikk der den spesifikke risikoen til den
enkelte resultatenhet er hensyntatt.
2.9 Varer
Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi.
2.10 Aksjekapital og overkurs
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital.
2.11 Skatter
Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Skatt blir resultatført bortsett fra når den relaterer seg til
poster som blir regnskapsført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. I disse tilfellene regnskapsføres også
skatten direkte mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.
Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier
på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige
er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres, eller når den utsatte
skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og
at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.
Beskatning av kraftproduksjonsvirksomheten
Utover alminnelig inntektsskatt belastes kraftproduksjonsvirksomheten med grunnrenteskatt og naturressursskatt. Øvrige
skatter og avgifter som belastes kraftproduksjonsvirksomheten er omhandlet i avsnitt 2.16 Regulatoriske kostnader.
Grunnrenteskatt
Grunnrenteskatten for vannkraft er en kontantstrømskatt med umiddelbar fradragsføring av nye investeringer. For at
kontantstrømskatten skal virke nøytralt i samspill med ordinær selskapsskatt så fradragsføres grunnrenterelatert
selskapsskatt i grunnrenteskattegrunnlaget.
Grunnrenteskatt utgjør 57,7% av netto grunnrenteinntekt beregnet for hvert kraftverk med påstemplet merkeytelse over 10
000 KVA. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av det enkelte kraftverkets produksjon time for time, multiplisert
med spotprisen i den korresponderende timen. For leveranser av konsesjonskraft, for kraft på langsiktige kontrakter over
syv år og standard fastprisavtaler brukes faktisk kontraktspris. Den beregnede inntekten reduseres med faktiske
driftskostnader, avskrivninger, investeringskostnader knyttet til kraftproduksjon, selskapsskatt på grunnrentepliktig
virksomhet og en friinntekt for å komme frem til netto grunnrenteinntekt. I tilfeller der grunnrenterelatert selskapsskatt er
negativ vil det fradragsføres null i grunnlaget for grunnrenteskatt og underskuddet vil fremføres uten rente til senere
inntektsår. Friinntekten fastsettes årlig på grunnlag av skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket multiplisert med en
normrente. Effektiv grunnrenteskattesats utgjør 45% siden grunnrenterelatert selskapsskatt kommer til fradrag i grunnlaget
for grunnrenteskatt.
Negativ grunnrenteinntekt oppstått i et kraftverk kan samordnes mot positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk. Tidligere års
negative grunnrente kan fremføres med renter mot senere positiv grunnrenteinntekt i samme kraftverk. Utsatt skattefordel
knyttet til fremførbare underskudd og utsatt skatt knyttet til andre midlertidige forskjeller balanseføres for hvert kraftverk.
Utsatt skattefordel balanseføres dersom denne kan sannsynliggjøres anvendt i løpet av en 10 års periode.
Konsernregnskap
/
/
77
Naturressursskatt
Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks gjennomsnittlige
produksjon de siste syv årene. Skattesatsen er satt til 1,3 øre/kWh. Overskuddsskatt kan avregnes mot betalbar
naturressursskatt. Den andelen av naturressursskatten som overstiger overskuddsskatt, kan fremføres med renter til
senere år, og blir balanseført som en forskuddsbetalt skatt (fordring).
2.12 Pensjon
Konsernet har både ytelsesplaner og innskuddsplaner. Konsernet har også pensjonsordninger som går over driften.
Konsernets pensjonsforpliktelse er forsikringsmessig delvis dekket gjennom offentlig tjenestepensjon i KLP ved
medlemskap i Fellesordningen for kommuner og bedrifter. Denne ordningen er lukket. Pensjonsansvar utover denne
ordningen dekkes over drift.
Ytelsesplan
En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering, og
som er finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser. Pensjonsutbetalingen er normalt
avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til
ytelsesplaner er nåverdien av forpliktelsen på balansedatoen med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene.
Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte
ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte framtidige utbetalinger med en diskonteringsrente. Diskonteringsrenten tar
utgangspunkt i renten på obligasjoner med fortrinnsrett utstedt i den valuta som forpliktelsen skal utbetales og med
tilnærmet lik løpetid som utbetalingshorisonten av forpliktelsen.
Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige
forutsetninger, føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår. Virkningen av endringer i ordningens
ytelser resultatføres umiddelbart.
Periodens pensjonskostnad og netto rentekostnad føres henholdsvis på lønnskostnader og finanskostnader.
Fellesordningen er en flerforetaksordning, dvs. at den forsikringstekniske risiko er fordelt mellom alle bedrifter som deltar i
ordningen. De økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som ligger til grunn for beregning av netto pensjonsforpliktelse
baserer seg derfor på forutsetninger som er representative for hele fellesskapet. Lyse er i et fellesskap med andre bedrifter
som har lukkede ordninger. Ordningen regnskapsføres som ytelsesplan.
Pensjonsordningen er basert på et kjønns- og aldersnøytralt finansieringssystem, og premiene baseres på
gjennomsnittsberegning for samtlige medlemmer av pensjonsordningen.
Innskuddsplan
En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har
ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag i tilfelle enheten ikke har nok midler til å betale alle
ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Ved innskuddsplaner betaler konsernet innskudd til
offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet
har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som
lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes
eller redusere framtidige innbetalinger.
Pensjon over drift
Konsernet har pensjonsordninger som går over drift og som blir behandlet som en ytelsesordning.
Konsernregnskap
/
/
78
2.13 Avsetninger
En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som følge av tidligere hendelser, det
er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og
forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet.
Hvis effekten er betydelig, måles avsetningen til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes
en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og spesifikk risiko for forpliktelsen. Økningen i
forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.
2.14 Inntektsføring
Inntektsføring generelt
Hovedprinsippet i IFRS 15 er å bokføre inntekter til et beløp som reflekterer beløpet som enheten forventer å ha en rettighet
til i bytte mot overføring av varer eller tjenester til en kunde. For å oppnå dette bruker IFRS 15 en fem-stegsmodell til å
bokføre inntekter som oppstår fra kontrakter med kunder. Inntekt regnskapsføres når kunder oppnår kontroll over en vare
eller tjeneste, og dermed har muligheten til å bestemme bruken av og kan motta fordelene fra varen eller tjenesten.
Inntekter fra energisalg
Inntektene fra energisalg omfatter blant annet salg av elektrisk kraft fra kraftverkene, og omsettes i all hovedsak på børs.
Energisalg omfatter også energi solgt til sluttbruker, herunder salg av elektrisk kraft, naturgass og fjernvarme- og kjøling.
Leveringsforpliktelsen er å levere en rekke spesifikke varer (energi), og transaksjonsprisen er godtgjørelsen som Lyse
forventer å motta, til enten spotpris, regulert pris eller kontraktspris. Leveringsforpliktelsen blir oppfylt over tid, noe som
innebærer at inntekten innregnes for hver enhet levert til transaksjonspris. Lyse benytter en praktisk tilnærming i henhold til
IFRS 15 hvor inntekten fra
energien for
de fleste kontraktene blir bokført til det beløpet som enheten har rett til å fakturere.
Retten til å fakturere oppstår når energien er produsert og levert, og retten til å fakturere godtgjørelsen vil normalt samsvare
direkte med verdien for kunden. I de tilfeller hvor Lyse selger kraft via en børs (f.eks. Nord Pool), vil børsen defineres som
kunden. Dette er basert på at Lyse har bindende kontrakter med børsene.
Når andre aktører er involvert i å levere varer eller tjenester til Lyses kunder må Lyse avklare hvorvidt leveringsforpliktelsen
er å fremskaffe varen eller tjenesten selv (Lyse er prinsipal) eller om man leverer disse varene på vegne av en annen aktør
(Lyse er agent). Når det undersøkes hvorvidt Lyse er agent eller prinsipal må det vurderes hvilke rettigheter som foreligger i
kontrakten med hensyn til bruk av kraften, ubalanserisiko, skjønnsmessige priser på leveransene, og om det er Lyse som er
hovedansvarlig for leveransen. Hvis Lyse betraktes som prinsipal, blir vederlaget fra kunden presentert brutto som
salgsinntekt. Tilhørende energikjøp presenteres brutto på egen linje i resultatregnskapet. Kraft som selges til Nord Pool og
kjøpes tilbake for salg til sluttbruker vises brutto i resultatregnskapet da Lyse betraktes som prinsipal.
Lyse har i tillegg inngått bilaterale avtaler for fysisk leveranse av kraft til industriselskaper. Industrikontraktene inntektsføres
ved leveranse basert på tilsvarende prinsipp som for øvrig salg av kraft.
Konsesjonskraft
Innen enkelte geografiske områder er Lyse pålagt å levere en andel av kraftproduksjonen til fylker og kommuner hvor
denne kraften er produsert (konsesjonskraft). Lyse har konkludert med at inntekten fra levering av konsesjonskraft ikke
oppstår som følge av en kontrakt med en kunde i henhold til IFRS 15. Lyse anvender prinsippene og retningslinjene i IFRS
15 analogt, og presenterer inntekter fra salg av konsesjonskraft som salgsinntekt i resultatoppstillingen.
konsesjonskraft inntektsføres løpende i henhold til fastsatt konsesjonspris.
Konsernet har ingen konsesjonskraftavtaler som
gjøres opp finansielt.
Konsernregnskap
/
/
79
Overføringsinntekter
Nettvirksomheten i Norge er underlagt inntektsrammereguleringen fra NVE. NVE fastsetter hvert år maksimal
inntektsramme for hver netteier. Inntekter innregnet i resultatregnskapet tilsvarer periodens leverte volum avregnet til den til
enhver tid fastsatte tariff (tariffinntekt). Inntekten det enkelte år kan derfor avvike i forhold til inntektsnivået som tillates av
NVE. Forskjellen mellom inntektsrammen og tariffinntekter utgjør årets mer- eller mindreinntekt. Mer-/mindreinntekt
defineres i IFRS som regulatorisk gjeld/eiendel som ikke kvalifiserer til balanseføring. Dette begrunnes med at det ikke er
inngått kontrakt med en bestemt kunde, og at fordringen er betinget av en framtidig leveranse. Mer- eller mindreinntekt vil
utlignes over tid i tråd med at faktisk fakturering justeres.
Leveringsforpliktelsen er å transportere elektrisk kraft, og transaksjonsprisen er vederlaget som konsernet forventer å
motta. Lyse anvender en praktisk tilnærming i henhold til IFRS 15 hvor inntektene fra overføringen resultatføres til det
beløpet som Lyse har rett til å fakturere. Retten til å fakturere oppstår når kraften er overført, og retten til å fakturere
godtgjørelsen vil normalt samsvare direkte med verdien for kunden.
RME innførte høsten 2022 en midlertidig forskrift som overfører deler av Statnetts flaskehalsinntekter til nettselskapene i
områder som har høye strømpriser. Overføringen er basert på selskapenes nettapsvolum i inntektsrammen og er utformet
slik at Statnetts utbetaling av flaskehalsinntekter kompenserer helt eller delvis den delen av kraftprisen som overstiger 35
øre/KWh. Ordningen gjelder for 2022 og 2023. Flaskehalsinntektene er regnskapsmessig tatt inn som en
overføringsinntekt.
Telekominntekter
Telekominntekter omfatter hovedsakelig mobil- og fastnettvirksomheten.
Inntekter fra mobilvirksomheten består av faste abonnementsinntekter og trafikkinntekter for mobil og data. I tillegg selges
varer som mobiltelefoner regelmes
sig som en del av et pakketilbud sammen med abonnementet. Abonnementene blir
fakturert månedlig eller på forskudd.
Abonnementsinntekter og tilknyttet utstyr er hovedsakelig vurdert som separate
leveringsforpliktelser. Abonnementsinntektene og trafikkinntektene innregnes løpende etter hvert som kunden forbruker
tjenesten og leveringsforpliktelsen oppfylles. Inntekter fra salg av mobiltelefoner inntektsføres når utstyret leveres til
kunden. Rutere til mobilt bredbånd anses ikke som en separat leveringsforpliktelse dersom det tilbys sammen med et
abonnement med bindingstid. Inntektene innregnes over den samme kontraktsperioden som den relaterte mobile
bredbåndstjenesten leveres til kunden.
Fastnettvirksomheten omfatter bredbånd- og TV-tjenester, herunder inntekter fra internett, TV, kringkasting og
datatjenester. Abonnementene har vanligvis et fast månedlig vederlag hvor noen av kontraktene har minimum kontraktstid.
Faste abonnementsinntekter innregnes løpende etter hvert som kunden forbruker tjenesten eller basert på forbruk.
Lyse har mottatt engangsforskudd for fremtidig leierett av deler av selskapets fibernett som periodiseres over leierettens
løpetid.
Lyse har også partnerinntekter i form av levering av innholdstjenester til fiberinfrastruktur utenfor konsernet.
Partnerinntektene inntektsføres ved leveranse basert på tilsvarende prinsipp som for øvrige inntekter i
fastnettvirksomheten.
Anleggsbidrag
Lyse har utstrakt praksis med anleggsbidrag knyttet til nett-, fjernvarme- og fibervirksomheten. Lyse mottar vederlag fra
kunder som støtte for å bygge ut infrastruktur som kobler kunden til nettet. Lyse eier infrastrukturen og de totale kostnadene
skal derfor bokføres som eiendeler i samsvar med IAS 16. Kundene, gjennom å betale anleggsbidrag, oppnår en vesentlig
rettighet til å motta fremtidige leveranser gjennom de tilhørende eiendelenes levetid. Lyse har vurdert at anleggsbidrag ikke
er vederlag for en separat leveranse i henhold til IFRS 15, men er knyttet til fremtidig overføring av energi eller data. Dette
innebærer at anleggsbidraget inntektsføres over driftsmiddelets levetid i takt med oppfyllelse av leveringsforpliktelsene i
kontrakten med kunden.
Konsernregnskap
/
/
80
Andre inntekter
Andre inntekter består hovedsakelig av inntekter fra kundeprosjekter tilknyttet bygging, drift og vedlikehold av anlegg for
utendørsbelysning og infrastruktur. Inntektene fra kundeprosjekter innregnes etter hvert som kunden overtar kontrollen over
det Lyse leverer. Lyse anvender løpende inntektsføring basert på forventet sluttresultat. Dette innebærer at det foretas
inntektsføring i takt med produksjonen målt ved fullføringsgrad. Andre inntekter fra salg av varer og tjenester resultatføres
når levering har funnet sted.
Renteinntekter og utbytte
For instrumenter som måles til amortisert kost inntektsføres renteinntekter etter effektiv rente metode. For kortsiktige
finansielle plasseringer som måles til virkelig verdi over utvidet resultat inntektsføres renteinntekter etter effektiv
rentemetode. Utbytte resultatføres når rett til utbytte oppstår.
2.15 El-sertifikater
El-sertifikater som mottas som følge av sertifikatberettiget produksjon inntektsføres på produksjonstidspunktet til virkelig
verdi. Beholdning av mottatte el-sertifikater i produksjonsvirksomheten presenteres som varelager i balansen, og er vurdert
til det laveste av verdien på tildelingstidspunktet og netto realisasjonsverdi.
I sluttbrukervirksomheten blir det ved salg av strøm kostnadsført et estimat på utgifter knyttet til kjøp av el-sertifikater på det
solgte volumet. Avsetning, som det ikke er dekning for gjennom kjøpte el-sertifikater, regnskapsføres som kortsiktig gjeld
målt til markedspris. Kjøpte el-sertifikater regnskapsføres til anskaffelseskost. Hvis beholdningen av el-sertifikater overstiger
avsetningsbehov, presenteres overskytende som varelager. Beholdningen vurderes da til laveste av anskaffelseskost og
netto realisasjonsverdi.
2.16 Regulatoriske kostnader
Konsesjonsavgifter
Det betales årlig konsesjonsavgifter til staten og kommuner for den økning av produksjonsevnen som innvinnes ved
regulering og vannoverføringer. Konsesjonsavgifter blir kostnadsført når de påløper og presenteres under regulatoriske
kostnader i resultatregnskapet.
Eiendomsskatt
Eiendomsskatt for kraftverk blir beregnet på grunnlag av faktisk produksjon, med fradrag for faktiske driftskostnader og
betalt grunnrenteskatt i det enkelte kraftverk. Inntektssiden i eiendomsskatten beregnes ut fra samme grunnlag som i
grunnrentebeskatningen. Eiendomsskattegrunnlaget fremkommer ved å diskontere foregående fem års netto driftsinntekter
i kraftverket med fastsatt rentesats etter skatteloven §18-8(9), med fradrag av nåverdien av kraftverkets beregnede
kostnader til utskiftning av driftsmidler. Av eiendomsskattegrunnlaget beregnes fra 0,2% til 0,7% eiendomsskatt til den
enkelte kommune. Eiendomsskatt presenteres som driftskostnad.
Høyprisavgift
En høyprisavgift var virksom i Norge i perioden fra 28. september 2022 til og med 30. september 2023. Avgiften gjaldt for
vannkraftverk med generatorer med samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer, og fra 1. januar 2023 gjaldt
avgiften også for øvrige kraftverk og landbasert vindkraftverk. Satsen var 23 prosent av kraftpris som oversteg 70 øre per
kWh. Lyse har klassifisert høyprisavgift som driftskostnader ettersom reguleringene ikke var basert på skattepliktig
overskudd.
Konsernregnskap
/
/
81
2.17 Erstatninger
Konsernet betaler erstatninger til grunneiere for å få bruksrett til vannfall og grunn. I tillegg utbetales erstatninger til andre
for skade påført skog, grunn og lignende. Erstatningsutbetalingene er dels engangsutbetalinger og dels løpende i form
av utbetalinger eller plikt til å levere erstatningskraft/fristrøm. Nåverdien av forpliktelsene knyttet til årlige
erstatningsutbetalinger og kostander til erstatningskraft/fristrøm er klassifisert som avsetninger. Årlige
erstatningsutbetalinger føres som andre driftskostnader, mens engangsoppgjør regnskapsføres mot forpliktelsen.
2.18 Offentlige tilskudd
Offentlige tilskudd innregnes netto i resultat og balanse. Der tilskudd er knyttet til aktiviteter som innregnes i
resultatregnskapet direkte, er tilskudd behandlet som en reduksjon av de kostnader som knytter seg til aktiviteten som
tilskuddet er ment å skulle dekke. Der tilskuddet er knyttet til prosjekter som innregnes i balansen, er tilskuddet behandlet
som en reduksjon av beløp innregnet i balansen.
2.19 Utbytte
Utbyttebetalinger til morselskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av
generalforsamlingen.
2.20 Finansielle instrumenter
Finansielle instrumenter utgjør en stor del av Lyses totale balanse og har vesentlig betydning for konsernets finansielle
stilling og resultat. Det største omfanget av finansielle instrumenter finnes i hovedkategoriene energihandel og
finansaktiviteter. I tillegg har konsernet finansielle instrumenter i form av kundefordringer, leverandørgjeld, kontanter,
kortsiktige likviditetsplasseringer og egenkapitalinvesteringer.
Innenfor energihandel benyttes finansielle instrumenter i tradingaktivitetene. Tradingaktivitetene forvaltes delvis uavhengig
av konsernets kraftproduksjon. Formålet er å oppnå gevinster på endringer i markedsverdier for energi og energirelaterte
produkter samt gevinster på ikke-standardiserte produkter. Finansielle instrumenter innenfor energihandel består
hovedsakelig av finansielle og fysiske avtaler om kjøp og salg av kraft, CO2-kvoter og miljøsertifikater.
Finansielle instrumenter benyttes for å oppnå løpende optimalisering av fremtidige inntekter av forventet produksjonsvolum.
Som følge av at konsernets framtidige egenproduksjon av kraft ikke kvalifiserer for balanseføring, vil effekten av
verdiendringer på finansielle energiderivater kunne gi store resultateffekter uten at dette nødvendigvis gjenspeiler
underliggende virksomhet.
Finansielle instrumenter innenfor finansaktiviteter består hovedsakelig av lån, rente- og valutabytteavtaler og
valutaterminer. Finansielle derivater benyttes som sikringsinstrumenter i henhold til konsernets økonomiske sikringsstrategi.
Sikringsobjektene er eiendeler i fremmed valuta, fremtidige kontantstrømmer eller finansielle låneforhold vurdert til
amortisert kost. Utvalgte låneforhold hvor det er byttet fra fast til flytende rente (virkelig verdisikring) er vist som
regnskapsmessig sikringsforhold. Verdiendringer på finansielle instrumenter som ikke er en del av et regnskapsmessig
sikringsforhold, vil medføre volatilitet i resultatet. I utbyttegrunnlaget blir dette korrigert for å få et resultatgrunnlag som er
korrigert for urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter som ikke er en del av et regnskapsmessig sikringsforhold.
Finansielle instrumenter regnskapsføres når konsernet blir part i kontraktsmessige betingelser knyttet til instrumentet.
Finansielle eiendeler og forpliktelser klassifiseres på grunnlag av art og formål med instrumentene til kategoriene a)
finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi over resultatet, b) finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi over utvidet
resultat og c) finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost. Førstegangsinnregning er til virkelig verdi for alle kategorier.
Kategoriene er beskrevet nedenfor.
Konsernregnskap
/
/
82
a) Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi over resultatet
Finansielle eiendeler klassifiseres til virkelig verdi over resultat dersom kontraktsmessige kontantstrømmer ikke bare er
betaling av hovedstol og påløpte rente (ikke SPPI), samt finansielle eiendeler som inngår i en forretningsmodell som ikke
innebærer å holde finansielle instrumenter for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer.
Eiendeler og forpliktelser i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler/kortsiktig gjeld dersom det forventes at de vil
bli gjort opp innen 12 måneder, ellers klassifiseres de som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Instrumenter som er holdt med
formål for trading klassifiseres som kortsiktig. Følgende finansielle instrumenter er vurdert til virkelig verdi over resultatet:
●
som hovedregel til virkelig verdi
●
består av både frittstående derivater, samt innebygde derivater som er skilt ut fra vertskontrakten og ført opp til
virkelig verdi
●
●
Andre langsiktige finansielle eiendeler, hvor Lyse ikke har kontroll eller betydelig innflytelse, måles til virkelig verdi over
resultat. Andre langsiktige finansielle eiendeler består av investeringer i aksjer. Mottatte utbytter inngår i resultatet som en
del av andre finansposter.
Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av finansielle instrumenter klassifisert til virkelig verdi over resultatet, medtas i
resultatregnskapet under gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter i den perioden de oppstår.
b) Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat
Et derivat som er utpekt som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring og som kvalifiserer for regnskapsmessig sikring
kan klassifiseres i denne kategorien for den effektive delen av verdiendringer. Sikringsinstrumenter balanseføres til virkelig
verdi på det tidspunkt som sikringskontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi på hver balansedag. Den
etterfølgende regnskapsføringen av gevinster og tap beskrives i punkt 2.20. Følgende finansielle instrumenter er vurdert til
virkelig verdi over utvidet resultat for den effektive delen av verdiendringene:
●
●
●
●
●
c) Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost
I denne posten inngår kundefordringer og andre fordringer, bankinnskudd, rentebærende gjeld, leverandørgjeld og annen
kortsiktig gjeld.
Bankinnskudd og kontanter inkluderer trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.
Fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med fastsettbare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. Disse
klassifiseres som omløpsmidler med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de
som anleggsmidler. Fordringer klassifiseres som kundefordringer og andre fordringer.
Kundefordringer inneholder både fordringer som oppstår som følge av kontrakter med kunder og andre typer fordringer.
Fordringer som oppstår som følge av kontrakter med kunder innregnes til avtalt beløp, redusert med forventet kredittap.
Konsernregnskap
/
/
83
Andre fordringer og tidsavgrensningsposter innregnes til virkelig verdi og måles i etterfølgende perioder til amortisert kost.
Kundefordringene er således målt til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Renteelementet er sett bort fra
dersom det er uvesentlig, og dette er tilfellet for de aller fleste av konsernets kundefordringer.
Konsernet foretar nedskrivninger på finansielle eiendeler basert på forventede tap på den til enhver tid utestående
fordringsmassen. Se også note 6 og note 23.
Finansielle forpliktelser er, ved førstegangsinnregning, klassifisert som lån og forpliktelser, eller derivater øremerket som
sikringsinstrumenter i en effektiv sikring. Derivater er førstegangsinnregnet til virkelig verdi. Lån og forpliktelser innregnes til
virkelig verdi justert for direkte henførbare transaksjonskostnader. Derivater er finansielle forpliktelser når den virkelig
verdien er negativ, og behandles regnskapsmessig på tilsvarende måte som derivater som er eiendeler. Etter
førstegangsinnregning vil rentebærende lån bli målt til amortisert kost ved bruk av effektiv rentes-metode. Gevinster og tap
føres i resultat når forpliktelsen er fraregnet. Amortisert kost er beregnet ved å ta hensyn til enhver rabatt eller premie
knyttet til kjøpet, eller kostnader og avgifter som er en integrert del av den effektive renten. Effektiv rente presenteres som
finanskostnader i resultatregnskapet. Forpliktelser er målt til deres nominelle beløp dersom effekten av diskontering er
ubetydelig. En finansiell forpliktelse fraregnes når forpliktelsen er innfridd, kansellert eller utløpt.
Aksjer og andeler er vurdert til noterte priser for likvide verdipapirer. For andre verdipapirer er verdsettelse foretatt ved
diskontering av forventet fremtidige kontantstrømmer.
Eget bruk-kontrakter
Fysiske kraftkontrakter er inngått for Lyses eget bruk når formålet med krafthandelen er forbeholdt forventet kjøp, salg eller
krav til eget bruk. Disse kontraktene kvalifiserer ikke for balanseføring.
Eget bruk-kontrakter har typisk en stabil kundemasse (for eksempel bilaterale kontrakter) og er alltid gjort opp ved fysisk
leveranse av kraft. Fysiske energikontrakter som faller utenfor eget bruk unntaket behandles som derivater (finansielle
instrumenter). Ledelsen har vurdert hvilke kontrakter som omfattes av definisjonen av finansielt instrument og hvilke
kontrakter som ikke omfattes som følge av «eget bruk»-unntaket.
Presentasjon av derivater i resultat og balanse
Derivater er presentert på egne linjer i balansen under henholdsvis eiendeler og gjeld. Derivater presenteres som kortsiktig
dersom det forventes at de vil bli gjort opp innen 12 måneder, ellers klassifiseres de som langsiktig. Finansielle
kraftkontrakter holdt for handelsformål presenteres alltid som kortsiktig. Derivater presenteres brutto i balansen så langt det
ikke foreligger juridisk rett til motregning, og slik motregning faktisk vil bli benyttet i de løpende kontantoppgjør under
kontraktene. I de sistnevnte tilfellene vil de aktuelle kontraktene presenteres netto i balansen. I resultatregnskapet vises
urealiserte og realiserte verdiendringer av derivater på egen linje under inntekter, gevinster og tap fra kraft- og
valutakontrakter. Verdiendring som klassifiseres som finanskostnad/-inntekt spesifiseres i note 16.
Instrumenter som er øremerket som sikringsinstrumenter er underlagt måling i henhold til kravene til sikringsbokføring og
omtales i eget avsnitt.
Finansielle eiendeler fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra den finansielle eiendelen
opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført, og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele
gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle forpliktelser fjernes fra balansen når den har opphørt, det vil si når plikten
angitt i kontrakten er oppfylt, kansellert eller utløpt.
Konsernregnskap
/
/
84
2.21 Derivater og sikring
Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi
på hver balansedag. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et
sikringsinstrument og eventuelt type sikring. Konsernet klassifiserer derivater som inngår i en regnskapsmessig sikring som:
a) sikring av variabilitet i kontantstrømmer tilknyttet en svært sannsynlig fremtidig transaksjon (kontantstrømssikring)
b) sikring av virkelig verdi av en balanseført eiendel eller forpliktelse (virkelig verdisikring)
Ved inngåelsen av sikringstransaksjonen dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og
sikringsobjektene, formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Konsernet
dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes er effektive til å utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm
knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved sikringens inngåelse og løpende i sikringsperioden.
Virkelig verdi av derivatene brukt i sikringsrelasjoner er vist i note 24. Endring i egenkapitalen knyttet til derivater som
anvendes i en regnskapsmessig sikring er vist i Endringer i konsernets egenkapital. I tillegg til derivater er langsiktig lån i
EUR utpekt som sikringsinstrument i kontantstrømsikring.
Se note 6 og 10 for ytterligere informasjon.
a) Kontantstrømsikring
Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som inngås og kvalifiserer som sikringsinstrument i
kontantstrømsikring, regnskapsføres direkte i utvidet resultat. Tap og gevinst på den ineffektive delen resultatføres som
gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter hva gjelder sikringsinstrumenter for valuta, og under finans hva gjelder
sikringsinstrumenter for renter.
Sikringsgevinster eller tap som er ført over utvidet resultat i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den
perioden sikringsobjektet påvirker resultatregnskapet (for eksempel når det planlagte sikrede salget finner sted). Gevinst
eller tap som knytter seg til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer lån med flytende rente resultatføres under
finanskostnader. Gevinsten eller tapet som knytter seg til den ineffektive delen resultatføres som gevinster og tap fra kraft-
og valutakontrakter. Når den planlagte transaksjonen som sikres fører til balanseføring av en ikke finansiell eiendel (for
eksempel varige driftsmidler), omklassifiseres gevinst og tap som tidligere er ført i utvidet resultat som justering av
anskaffelseskost for eiendelen.
Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring,
forblir samlet gevinst eller tap ført over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med
resultatføringen av den planlagte transaksjonen. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes å bli gjennomført
reklassifiseres bokført beløp til resultat som gevinst og tap fra kraft- og valutakontrakter.
b) Virkelig verdisikring
Endringer i virkelig verdi på derivater som inngås og kvalifiserer for virkelig verdisikring, og som er effektive, føres over
resultatregnskapet sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen på den tilhørende sikrede eiendel
eller forpliktelse. Gevinst eller tap knyttet til den ineffektive delen reklassifiseres som gevinst og tap fra kraft- og
valutakontrakter. Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring, vil regnskapsført effekt av sikringen
for sikringsobjekter som føres til amortisert kost, amortiseres over perioden fram til instrumentets forfall.
Konsernregnskap
/
/
85
c) Derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring
Endringer i virkelig verdi på derivater som ikke er utpekt som sikringsinstrumenter, resultatføres som gevinster og tap fra
kraft- og valutakontrakter. Dette vil også være aktuelt for konsernets avtaler om kjøp og salg av ikke finansielle gjenstander
som gjøres opp finansielt.
Et innebygd derivat separeres fra vertskontrakten og regnskapsføres som et derivat hvis alle følgende forutsetninger er
oppfylt:
1. De økonomiske kjennetegnene og den økonomiske risikoen ved det innebygde derivatet ikke er nært relatert til de
økonomiske kjennetegnene og den økonomiske risikoen til vertskontrakten
2. Et separat instrument med de samme betingelser som det innebygde derivatet ville tilfredsstilt definisjonen av et
derivat
3. Det kombinerte instrumentet (hovedkontrakt og innebygd derivat) ikke blir målt til virkelig verdi med endringer i
verdien innregnet i resultatet
2.22 Leieavtaler
Lyses leiekontrakter omfatter hovedsakelig følgende type eiendeler
Lyse har hovedsakelig avtaler om leie av teleutstyr og fiber- og linjeleie, samt avtaler om leie av eiendom og lager. I tillegg
har konsernet et begrenset omfang av leie av maskiner og utstyr.
Vurdering av om en avtale er eller inneholder en leieavtale etter IFRS 16
Definisjonen av en leiekontrakt knytter seg hovedsakelig til begrepet kontroll. IFRS 16 fastsetter om en kontrakt inneholder
en leiekontrakt på bakgrunn av om en kunde har rett til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel i en periode mot
vederlag. På tiltredelsesdato for en leieavtale innregner Lyse som leietaker forpliktelsen til nåverdien av fremtidige
leiebetalinger. Samtidig innregnes en tilsvarende eiendel som gjenspeiler retten til å anvende den underliggende eiendelen
i leieperioden (bruksretteiendelen). Leieforpliktelsen måles til nåverdien av gjenstående leiebetalinger neddiskontert ved
bruk av marginal lånerente. Avskrivning av bruksretteiendeler og rentekostnader på leieforpliktelser presenteres separat i
resultatregnskapet. Den totale kontantutbetalingen er splittet på hovedstol og rentedel i note 31 Leieavtaler.
Avdragsbetalinger presenteres som finansieringsaktiviteter, rentebetaling som operasjonelle aktiviteter og leiebetalinger
foretatt på eller i forkant av iverksettelsestidspunktet som investeringsaktiviteter.
Følgende praktiske tilnærminger og frivillige unntak knyttet til leieavtaler er lagt til grunn på tidspunktet for
førstegangs innregning
●
driftskostnader
●
●
kraftproduksjon og lignende er derfor ikke regnskapsført i henhold til IFRS 16.
●
Konsernregnskap
/
/
86
Måling
Lyse har vurdert hvorvidt opsjoner til å fornye en leieavtale, ikke terminere en leieavtale eller å kjøpe den underliggende
eiendelen med rimelig sikkerhet vil bli utøvd. Alle relevante forhold som kan gi Lyse økonomiske insentiver til å utøve
opsjoner, herunder kontrakts-, eiendels-, selskaps, eller markedsbaserte forhold er vurdert. Opsjoner om forlengelse av
avtaler om leie av lokaler og produksjonsanlegg som er spesifikt innrettet og tilpasset Lyses virksomhet er inkludert i
beregnet balanseført beløp.
En leieforpliktelse vil bli revurdert under gitte hendelser og omstendigheter som ved endring i leiebetingelser, eller endringer
i fremtidige leiebetalinger som følge av endringer av en indeks eller rente som inngår i fastsettelse av betalt beløp. Generelt
vil endringer som følge av ny måling av forpliktelsen bli justert mot bruksretteiendelen med et tilsvarende beløp.
Nedskrivningsvurderinger på bruksretteiendelene behandles på samme måte som vanlige driftsmidler som avskrives.
Bruksretteiendelen og leieforpliktelsen vil bli presentert på egen linje i balanseoppstillingen.
Marginale lånerenter er beregnet som en sum av markedsrenter og selskapsspesifikke kredittmarginer for hvert relevant
kvartal. Lyse anvender en felles diskonteringsrente på en portefølje av leieavtaler med lignende karakteristikker (f.eks.
leieavtaler med lik gjenværende leieperiode for en lignende klasse av underliggende eiendeler i et lignende økonomisk
miljø).
Det benyttes en felles diskonteringsrente på leieavtaler med like egenskaper og leieperiode. De marginale lånerentene
som er benyttet ved neddiskontering av fremtidige forpliktelser er et gjennomsnitt av kvartalsvise lånerenter, basert på
kontraktslengden for hver enkelt leieavtale.
Selskapet som utleier
Lyse presenterer fordringer fra utleie av eiendeler klassifisert som finansielle leieavtaler som fordringer lik
nettoinvesteringen i leiekontraktene. Lyses finansinntekt fastsettes slik at det oppnås konstant avkastning på utestående
fordringer over kontraktsperioden. Direkte kostnader pådratt i forbindelse med opprettelsen av leiekontrakten er inkludert i
fordringene.
Leieinntekter fra operasjonelle leieavtaler innregnes lineært i resultatregnskapet over den aktuelle leieavtalens varighet.
Direkte utgifter som påløper ved etablering av operasjonelle leieavtaler, legges til den regnskapsførte verdien av den utleide
eiendelen og innregnes lineært over leieperioden som avskrivning. Variable leier innregnes som inntekt i
opptjeningsperioden.
2.23 Kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som
umiddelbart og med uvesentlig risiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder
fra anskaffelsesdato.
2.24 Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode.
Konsernregnskap
/
/
87
3
Klimarisiko, regnskapsestimater og skjønnsmessige
vurderinger
balanseførte eiendels- og gjeldsposter omtales nedenfor. Se også notehenvisninger for ytterligere detaljer.
REGNSKAPSPOST
Bokførte verdier
Note
2023
2022
Varige driftsmidler (inkl. bruksrett leasing)
19, 31
35 659 583
32 827 236
Tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet
20
834 566
816 072
Fallrettigheter
18
8 413 301
8 413 301
Goodwill
18
7 299 210
7 299 820
Andre immaterielle eiendeler
18
6 023 402
6 045 293
Utsatt skattefordel grunnrente
17
25 736
48 731
Finansielle instrumenter som ikke handles i aktivt marked
7
-189 242
-447 705
Pensjonsforpliktelse
13
27 328
40 268
Pensjonsmidler
13
48 238
15 161
Estimatusikkerhet
Forventet langsiktig kraftpris
En av de viktigste forutsetningene som legges til grunn når Lyse skal fatte forretningsmessige avgjørelser innen energi-
segmentet er forventing om den langsiktige kraftprisen samt utviklingen i markedet. I tillegg er disse forutsetningene kritisk
informasjon for konsernet relatert til prosesser knyttet til deler av årsregnskapet, som for eksempel vurdering av
nedskrivning av varige driftsmidler (note 19) og vurdering av nedskrivning av immaterielle eiendeler (note 18).
Lyse
oppdaterer halvårlig forventningen
til utviklingen i langsiktige kraftpriser i området hvor Lyse har vannkraftvirksomhet.
Denne oppdateringen er et resultat av en kontinuerlig prosess som omfatter overvåking, tolkning og analyse av trender som
vil kunne påvirke fremtidige markeder og inntekter, samt informasjon av eksterne analysehus.
Det er mange usikre faktorer som påvirker prisen, som eksempelvis:
●
●
●
●
De langsiktige analysene hensyntar klimaendringers påvirkning på langsiktig kraftpris. De langsiktige analysene av
energibransjen er basert på et spesifikt globalt klimascenario. I tillegg tas det hensyn til regionale klimaambisjoner i
estimeringen av fremtidige kraftmarkeder. Klimaendringenes forventede påvirkning på vær og tilsig er inkludert i
forutsetningene som brukes for å lage den langsiktige prisprognosen.
Konsernregnskap
/
/
88
Klimarisiko
Klimarisiko kan påvirke både den operasjonelle virksomheten og de finansielle resultatene til Lyse. Risiko for fysiske skader
på grunn av klimaendringer vil øke i tiden fremover. Vannkraft utgjør en vesentlig del av Lyses virksomhet. En
suksessfaktor for ansvarlig vanndisponering blir å mest mulig nøyaktig estimere nedbør og tilsig for å håndtere risiko for
tørke eller flom, samtidig som man ønsker å optimere kraftproduksjon og overholde krav til minstevannsføring. Lyse
investerer i dammer og vannveier for å øke robustheten knyttet til disse risikoene.
Klimaendringer, som for eksempel mer ekstremvær, fører til økt risiko for strømbrudd og skade på kritisk infrastruktur som
forårsaker forstyrrelser i tjenestene som Lyse leverer. Lyse gjennomfører kontinuerlig risikovurderinger for kritisk
infrastruktur for å hindre forstyrrelser og for å minimere konsekvensene dersom forstyrrelser inntreffer. Lyse har fokus på å
tenke langsiktig og bygge infrastruktur som tåler fremtidens utfordringer. Risiko knyttet til klimaendringer blir dermed tatt
hensyn til i alt fra valg av plasseringer til materialbruk. Risikoene for store ulykker eller ødeleggelser vurderes likevel som
lav.
Klimarelaterte regulatoriske risikoer inkluderer mulig høyere driftskostnader på grunn av økende karbonavgifter og
energi/drivstoffavgifter, samt risiko for høyere kapitalutgifter på grunn av en nødvendig overgang mot bruk av
energieffektive- og fornybare energiløsninger.
Felles for klimarisikoene er at de kan medføre justeringer i bokførte verdier av Lyses eiendeler og forpliktelser gjennom
revurderinger av, blant annet, økonomisk levetid på varige driftsmidler, nedskrivningsvurderinger av eiendeler, og
fjerningsforpliktelser av eksisterende anlegg. Klimarelaterte risikoer er vurdert i kontantstrømanslagene.
Viktige regnskapsestimater
Varige driftsmidler, brukstid
Varige driftsmidler avskrives over forventet brukstid. Dette danner grunnlag for årlige avskrivninger i resultatregnskapet.
Forventet brukstid estimeres på bakgrunn av erfaring, historikk samt skjønnsmessige vurderinger knyttet til fremtidig bruk.
Det gjennomføres endring i avskrivningsplanene dersom det oppstår endringer i disse estimatene. Vurderingene kan
endres med bakgrunn i teknologisk utvikling, konkurranse, endringer i markedsforholdene, klimaendringer eller andre
forhold.
Immaterielle eiendeler
Vannkraftvirksomheten har evigvarende konsesjoner og kjøpte vannfallsrettigheter er derfor vurdert å være tidsubegrenset
og amortiseres ikke. Rettighetene er klassifisert som immaterielle eiendeler da konsernet mener ervervede
vannfallsrettigheter ikke er fysiske i den forstand at det er betaling for retten til å utnytte fremtidig nedbør og snøsmelting til
å produsere kraft.
Verdifall på anleggsmidler
Konsernet har betydelige investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler samt tilknyttede selskaper og
felleskontrollert virksomhet. Disse anleggsmidlene testes for nedskrivninger når det foreligger indikatorer på mulige verdifall.
Slike indikatorer kan være endringer i markedspriser, avtalestrukturer, negative hendelser, klimaendringer eller andre
driftsforhold. I tillegg testes enkelte eiendeler årlig for verdifall. Det gjennomføres nedskrivninger såfremt bokført verdi
overstiger gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp fra kontantgenererende enheter er det høyeste av netto salgsverdi og
bruksverdi. Ved beregning av gjenvinnbart beløp gjøres en rekke estimater vedrørende fremtidige kontantstrømmer hvor
salgspris, salgsvolum, driftsmarginer samt avkastningskrav er de viktigste faktorene.
Virkelig verdi på derivater og andre finansielle instrumenter herunder aksjer
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel unoterte derivater) fastsettes ved
å benytte verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert
på markedsforholdene på balansedagen.
Konsernregnskap
/
/
89
For langsiktige finansielle kraftkontrakter og kraftkontrakter som ikke faller inn under eget bruk-unntaket etter IFRS 9, er
virkelig verdi delvis beregnet basert på forutsetninger som ikke er observerbare i markedet. Ledelsen har i slike tilfeller
basert sine skjønnsmessige vurderinger på den informasjonen som er tilgjengelig i markedet kombinert med bruk av beste
estimat. Noen av forutsetningene som brukes er priskurver for råvarer, valuta- og rentebaner og vektet gjennomsnittlig
kapitalkostnad («WACC»).
Pensjonsforpliktelser
Det brukes skjønn og estimater på en rekke parametre ved beregning av pensjonsforpliktelse. Ytelsespensjon beregnes ut
fra et sett valgte økonomiske og aktuarielle forutsetninger. Endring i parametre som diskonteringsrente, fremtidig
lønnsregulering etc. vil kunne gi til dels store utslag i beregnet pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler.
Utsatt skatt grunnrente
Balanseføring av utsatt skattefordel på negativ grunnrenteinntekt til fremføring bygger på en prognose over fremtidig
skattepliktig grunnrenteinntekt per kraftverk. Negativ grunnrenteinntekt som kan sannsynliggjøres anvendt i løpet av en ti
års periode balanseføres. Prognosen bygger blant annet på estimater over fremtidige produksjonsvolumer, kraftpriser,
produksjonsrelaterte kostnader samt rentenivå. Det er lagt til grunn et konservativt prisbilde på kraft i fremtidige prognoser.
Enhver endring i disse forutsetningene kan få betydning for hvor mye av den negative grunnrenteinntekten til fremføring
som kan balanseføres. I tillegg kan fremtidige endringer i kraftverksbeskatningen medføre endringer i balanseført utsatt
skattefordel.
Balanseført utsatt skattefordel på negativ grunnrenteinntekt forventes utnyttet fullt ut fra tre til ti år frem i tid. Det er ikke
balanseført utsatt skattefordel på negativ grunnrenteinntekt utover dette.
Skjønnsmessige vurderinger
Ikke-finansielle kraftkontrakter
Ikke-finansielle kraftkontrakter hvor "netto finansielt oppgjør" er mulig og som ikke er eget bruk, behandles som finansielle
kontrakter i tråd med IFRS 9 og bokføres til virkelig verdi over resultatet.
Kontrakter som er inngått og holdes med tanke på eget bruk regnskapsføres ved levering som følge av eget bruk-unntaket.
Ved vurdering av hvilke kontrakter som vil falle inn under definisjonen av et finansielt instrument, og hvilke kontrakter som
faller utenfor primært som følge av eget bruk - unntaket, benyttes beste skjønn basert på kriteriene i IFRS 9.
Vurdering påkostning / vedlikehold
Vedlikeholds- og påkostningsutgifter som genererer fremtidige økonomiske fordeler balanseføres så lenge kriteriene for
balanseføring er oppfylt. Det foretas skjønnsmessige vurderinger i forhold til om utgiften er påkostning (aktivering) eller
vedlikehold (kostnadsføring). Sentrale momenter i vurderingen er om utgiftene vil ha fremtidige økonomiske fordeler og kan
måles pålitelig. Løpende vedlikehold kostnadsføres.
Konsernregnskap
/
/
90
4
Segmentinformasjon
Konsernet rapporterer driftssegmenter i tråd med hvordan konsernledelsen fatter, følger opp og evaluerer sine beslutninger.
De operative segmentene identifiseres på bakgrunn av den interne styringsinformasjonen som periodisk gjennomgås av
ledelsen og som benyttes til ressursallokering og vurdering av inntjening.
I 2023 er Lyses inndeling av driftssegmenter endret, som følge av oppdatert strategi og endringer i konsernledelsen. De
rapporterende driftssegmentene er nå Fornybar Energi, Tele og Infrastruktur og Sirkulær Energi. I tillegg rapporterer
konsernet på øvrige selskaper i konsernet under Øvrige, konsernelimineringer og konsernet samlet.
Det nye segmentet Infrastruktur og Sirkulær Energi består av virksomhet tidligere rapportert under segmentet Nett. Videre
inkluderes virksomheten innenfor naturgass, fjernvarme- og kjøling, samt virksomheten innenfor bygging, drift og
vedlikehold av anlegg for utendørs belysning. Den nye strukturen skal gjøre Lyse mer rustet for klimaomstillingen i
regionen. I tillegg skal en bruke kompetanse og synergier på tvers av selskapene i segmentet, som alle har til felles at de
jobber med regional infrastruktur.
Det nye segmentet Fornybar Energi består av virksomhet tidligere rapportert under segmentet Energi, med unntak av
virksomheten innenfor naturgass, fjernvarme- og kjøling som nå inngår i det nye segmentet Infrastruktur og Sirkulær Energi.
Resterende selskaper i konsernet rapporteres under segmentet Øvrige, som videreføres som tidligere, med unntak av
virksomheten innenfor bygging, drift og vedlikehold, som nå rapporteres under det nye segmentet Infrastruktur og sirkulær
energi.
For de berørte segmentene er sammenlignbare tall omarbeidet i tråd med den nye segmentstrukturen. Segmentet Tele er
ikke endret sammenlignet med tidligere år.
Konsernets virksomhet innenfor Fornybar Energi samt Infrastruktur og Sirkulær Energi drives for det vesentligste i
Rogaland. Forretningsområdet Telekom har partneravtaler med selskaper lokalisert andre steder i Norge. Transaksjoner og
overføringer mellom konsernets forretningsområder skjer til ordinære forretningsmessige betingelser. Ingen ekstern
enkeltkunde bidrar med mer enn ti prosent av foretakets driftsinntekter.
Finansiell informasjon for hvert segment utarbeides, så langt det er mulig, i tråd med konsernets prinsipper for utarbeidelse
av konsernregnskap. Hvert segment kan bestå av flere selskap. Transaksjoner og mellomværender mellom selskaper innen
et segment elimineres. Elimineringer i konsernregnskapet fordeles til de ulike segmentene i tråd med underliggende drift.
Transaksjoner og mellomværender mellom segmentene elimineres på konsernnivå og inngår i kolonnen "elimineringer".
Konsernregnskap
/
/
91
Fornybar Energi
Forretningsområdet Fornybar Energi har sin virksomhet innenfor kraftproduksjon, finansiell krafthandel og kraftsalg til
sluttbruker. Forretningsområdet er eier av kraftanlegg.
FORNYBAR ENERGI
2023
2022
Middelproduksjon
GWh
9 749
9 721
Magasinkapasitet
GWh
6 775
6 803
Produksjon vannkraft
GWh
8 571
7 974
Områdepris NO2
øre/kWh
90,41
212,77
Faktisk oppnådd pris (inkl. sikring)
øre/kWh
95,90
180,00
Strømleveranse sluttbruker
GWh
2 526
2 278
Telekom
Forretningsområdet telekom tilbyr produkter og tjenester innenfor fiberbredbånd, innholdstjenester og mobiltelefoni.
Forretningsområdet er også eier av fiberinfrastruktur i Norge, samt mørk fiber i Europa.
TELE
2023
2022
Sysselsatt kapital
Mill kr
22 758
20 741
EBITDA
Mill kr
2 732
2 728
EBITDA margin
%
30,8 %
36,6 %
Bokført verdi driftsmidler, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
Mill kr
15 834
14 044
Antall aktive kunder i Altibox partnerskapet
868 321
828 881
Antall aktive kunder eid av Lyse*
536 366
513 606
Antall mobilkunder**
882 075
757 305
Antall kunder mobilt bredbånd**
50 907
57 453
Antall aktive basestasjoner**
3 365
3 303
* Inkludert datterselskaper og felleskontrollert virksomhet eid av Lyse
** Tilknyttet oppkjøpet av Ice i 2022 og sammenligningstall er derfor ikke tilgjengelig.
Konsernregnskap
/
/
92
Infrastruktur og Sirkulær Energi
Forretningsområdet Infrastruktur og Sirkulær Energi opererer innen distribusjon av kraft, naturgass, fjernvarme- og kjøling
samt leveranse av tjenester innenfor utbygging, drift og vedlikehold av infrastruktur. Eierskapet til infrastrukturen knyttet til
distribusjon av kraft, naturgass, fjernvarme og -kjøling ligger også innenfor dette forretningsområdet. Distribusjon av kraft
reguleres av Norges Vassdrags- og Energidirektorat.
INFRASTRUKTUR OG SIRKULÆR ENERGI
2023
2022
Antall nettkunder
164 227
162 300
Levert energi (totalt forbruk området)
GWh
4 806
4 699
Nettkapital (NVE kapital) lagt til grunn i inntektsrammen
Mill kr
5 794
4 857
Avkastning på NVE-kapital
%
12,5%
4,8%
Mer(+)/mindre(-) inntekt:
- Regionalnett
Mill kr
-25,9
15,0
- Distribusjonsnett
Mill kr
-139,5
-312,9
KILE-kostnad
Mill kr
22,1
25,7
Levert volum Naturgass, biogass og drivstoff (inkl. intern leveranse)
GWh
350
412
Levert volum Fjernvarme og kjøling
GWh
185
175
Andre
I posten "Andre" inngår Lyse AS, Lyse Eiendom Mariero AS, Lyse Eiendom Ullandhaug AS, Lyse Eiendom Tronsholen AS,
Lyse Dialog AS, Lyse Marked AS, Lyse Vekst AS og Lyse Elkon AS. De øvrige selskaper som er en del av segment ‘Andre’
har ingen vesentlige aktiviteter.
Lyse AS er konsernets morselskap og leverer konserntjenester innen økonomi, personal og andre fellestjenester. Lyse
Eiendom Mariero AS, Lyse Eiendom Ullandhaug AS og Lyse Eiendom Tronsholen AS er eier av forretningsbygg.
Lyse Dialog AS leverer servicetjenester i all hovedsak til interne forretningsområder, mens Lyse Marked AS forvalter
konsernets kundeportefølje, og leverer markedstjenester til interne forretningsområder.
Lyse Vekst AS ivaretar Lysekonsernets investeringer i tidligfase selskaper innenfor teknologi og fornybar energi.
Lyse Elkon AS ivaretar Lysekonsernet sin deltakelse i satsingen tilknyttet elektrifisering av Stavanger Havn.
For mer informasjon om selskaper i konsernet, se note 34 om ‘Selskapene som inngår konsolideringen’.
Antall årsverk pr segment
2023
2022
Fornybar energi
102
103
Telekom
968
855
Infrastruktur og sirkulær energi
442
432
Andre
503
487
Sum antall årsverk per periodeslutt*
2 014
1 877
* Antall årsverk inkluderer både fast og midlertidig ansatte.
Konsernregnskap
/
/
93
RESULTAT 2023
(Tall i hele millioner)
Fornybar
Energi
Telekom
Infra og
Sirkulær
Andre
segment
Eliminer-
inger
Konsern
Brutto driftsinntekter
12 102
8 867
2 321
932
-1 126
23 096
Salg mellom segmenter
-171
-13
-37
-905
1 126
0
Gevinster og tap fra kraft-og valutakontrakter
183
0
0
0
0
183
Inntekter
12 114
8 854
2 285
27
0
23 279
EBITDA*
7 478
2 732
1 069
-181
-5
11 092
Varekostnad
3 365
2 992
654
37
-98
6 950
Avskrivninger og nedskrivninger
313
2 405
374
107
-2
3 197
Driftsresultat
7 165
326
695
-288
-3
7 895
Andel resultat tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet**
0
-3
2
0
0
-1
Finansinntekter
566
96
19
1 032
-1 219
495
Finanskostnader
313
983
205
1 013
-1 219
1 286
Resultat før skatt
7 419
-563
511
-261
-3
7 102
Skattekostnad
4 774
-129
117
-53
-1
4 708
Årsresultat
2 645
-434
395
-208
-3
2 394
Herav inntekt (+)/kostnad (-):
Netto urealiserte gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter
475
0
0
0
0
475
Urealiserte verdiendringer langsiktige fysiske industrikontrakter
-66
0
0
0
0
-66
Urealiserte verdiendringer finansielle instrumenter (etter skatt)
409
0
0
0
0
409
Engangsposter som treffer årsresultat (etter skatt)
0
0
0
0
0
0
Engangsposter ifm endring i skattesats grunnrente på merverdier
tidligere oppkjøp
0
0
0
0
0
0
* EBITDA defineres som driftsresultat + avskrivninger og nedskrivninger
** Inntekt på andel resultat i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet (+), tap på resultat i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet (-)
Konsernregnskap
/
/
94
RESULTAT 2022
(Tall i hele millioner)
Fornybar
Energi
Telekom
Infra og
Sirkulær
Andre
segment
Eliminer-
inger
Konsern
Brutto driftsinntekter
21 294
7 461
2 397
746
-750
31 147
Salg mellom segmenter
-77
-8
34
-698
750
0
Gevinster og tap fra kraft-og valutakontrakter
-929
0
0
0
0
-929
Inntekter
20 288
7 452
2 431
48
0
30 219
EBITDA*
12 321
2 728
496
-229
-7
15 308
Varekostnad
6 592
2 381
1 349
8
-45
10 285
Avskrivninger og nedskrivninger
298
1 970
433
112
-1
2 813
Driftsresultat
12 023
758
62
-341
-7
12 495
Andel resultat tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet**
0
13
9
0
0
22
Finansinntekter
333
76
8
577
-652
342
Finanskostnader
284
694
104
578
-652
1 009
Resultat før skatt
12 072
152
-24
-343
-7
11 850
Skattekostnad
9 444
31
-7
-64
-1
9 402
Årsresultat
2 627
122
-17
-279
-5
2 448
Herav inntekt (+)/kostnad (-):
Netto urealiserte gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter
-79
0
0
0
0
-78
Urealiserte verdiendringer langsiktige fysiske industrikontrakter
-29
0
0
0
0
-29
Urealiserte verdiendringer finansielle instrumenter (etter skatt)
-108
0
0
0
0
-108
Engangsposter som treffer årsresultat (etter skatt)
0
0
-76
0
0
-76
Engangsposter ifm endring i skattesats grunnrente på merverdier
tidligere oppkjøp
-740
0
0
0
0
-740
* EBITDA defineres som driftsresultat + avskrivninger og nedskrivninger
** Inntekt på andel resultat i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet (+), tap på resultat i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet (-)
Konsernregnskap
/
/
95
FORRETNINGSOMRÅDETS EIENDELER OG GJELD 2023
(Tall i hele millioner)
Fornybar
Energi
Telekom
Infra og
Sirkulær
Andre
segment
Elimi-
neringer
Konsern
Utsatt skattefordel grunnrente
26
0
0
0
0
26
Goodwill
5 514
1 784
1
0
0
7 299
Øvrige immaterielle eiendeler
8 441
5 465
66
286
0
14 258
Varige driftsmidler (inkl. bruksretteiendeler)
11 576
15 264
8 452
599
-53
35 838
Investeringer i TS og FKV
0
748
68
18
0
835
Andre langsiktige finansielle eiendeler
0
0
0
128
0
129
Øvrige finansielle anleggsmidler
398
125
41
21 067
-20 799
830
Omløpsmidler
9 580
6 014
1 354
674
-7 170
10 453
Sum eiendeler
35 535
29 402
9 982
22 771
-28 022
69 667
Egenkapital
12 771
10 692
3 195
2 463
-8 148
20 974
Utsatt skatt
9 159
195
588
2
1 149
11 092
Langsiktige lån (inkl. langsiktig leieforpliktelse)
317
2 766
68
18 341
0
21 492
Annen langsiktig gjeld
5 258
8 431
4 710
49
-13 854
4 594
Kortsiktig gjeld (inkl. kortsiktig leieforpliktelse)
8 031
7 318
1 420
1 916
-7 170
11 516
Sum egenkapital og gjeld
35 535
29 402
9 982
22 771
-28 022
69 667
Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (eksl.
bruksrett, kundeanskaffelseskost og lisenser)
455
2 931
1 080
195
0
4 661
Investeringer i aksjer og andeler
0
150
1
45
0
196
FORRETNINGSOMRÅDETS EIENDELER OG GJELD 2022
(Tall i hele millioner)
Fornybar
Energi
Telekom
Infra og
Sirkulær
Andre
segment
Elimi-
neringer
Konsern
Utsatt skattefordel grunnrente
23
0
25
0
0
49
Utsatt skattefordel
0
345
0
6
-351
0
Goodwill
5 515
1 759
1
0
25
7 300
Øvrige immaterielle eiendeler
8 424
5 699
0
336
0
14 459
Varige driftsmidler (inkl. bruksretteiendeler)
11 453
13 320
7 728
382
-56
32 827
Investeringer i TS og FKV
0
724
74
18
0
816
Andre langsiktige finansielle eiendeler
0
2
0
106
0
108
Øvrige finansielle anleggsmidler
282
123
17
22 520
-22 599
343
Omløpsmidler
18 339
7 292
807
435
-13 738
13 136
Sum eiendeler
44 036
29 264
8 652
23 803
-36 718
69 037
Egenkapital
14 221
9 038
2 423
3 551
-8 217
21 016
Utsatt skatt
9 001
0
378
0
799
10 177
Langsiktige lån (inkl. langsiktig leieforpliktelse)
317
3 407
67
15 612
0
19 403
Annen langsiktig gjeld
5 192
10 542
4 184
58
-15 562
4 414
Kortsiktig gjeld (inkl. kortsiktig leieforpliktelse)
15 305
6 277
1 600
4 583
-13 738
14 027
Sum egenkapital og gjeld
44 036
29 264
8 652
23 803
-36 718
69 037
Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (eksl.
bruksrett, kundeanskaffelseskost og lisenser)
313
2 275
1 077
118
0
3 782
Investeringer i aksjer og andeler
0
3 002
0
36
0
3 038
Konsernregnskap
/
/
96
5
Vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser
Basert på en helhetsvurdering hvor blant annet størrelse og kompleksitet er tatt i betraktning, er underkonsernet hvor Lyse
Produksjon AS er eier i Lyse Kraft DA og Jørpeland Kraft AS, ansett som det eneste datterselskapet med vesentlige ikke-
kontrollerende eierinteresser. Se ytterligere informasjon om ikke-kontrollerende eierinteresser i note 34.
Lyse Produksjon underkonsern
Datterselskapet Lyse Produksjon AS eier 74,4% av aksjene i Lyse Kraft DA, som igjen eier kraftverk og har som formål å
forvalte, operere og videreutvikle disse på en optimal måte for deltakerne.
Tabellen nedenfor summerer finansiell informasjon for underkonsernet Lyse Produksjon.
Ikke-kontrollerende eierinteresser i tabellen nedenfor, viser hele andelen av de ikke-kontrollerende eierinteressene i
underkonsernet, som også inneholder eierandelene for Statkraft Energi AS og Norway Hydropower INVEST GmbH KG i
tillegg til Hydro Energi AS.
«Netto kontantstrøm kraftuttak» i tabellen nedenfor inneholder bare kontantstrømeffekter fra/til ikke-kontrollerende
eierinteresser.
I egenkapitaloppstillingen er «Netto kraftuttak fra ikke-kontrollerende eierinteresser» i tillegg tillagt ikke-kontant-genererende
poster.
REGNSKAPSPOST
Lyse Produksjon underkonsern
2023
2022
Inntekter
9 740 475
15 471 719
Årsresultat tilordnet kontrollerende eierinteresser
2 246 893
1 622 797
Årsresultat tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser
629 007
997 059
Årsresultat
2 875 900
2 619 856
Årets utvidede resultat tilordnet kontrollerende eierinteresser
-359 242
-128 145
Årets utvidede resultat tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser
0
0
Årets utvidede resultat
-359 242
-128 145
Årets totalresultat tilordnet kontrollerende eierinteresser
1 887 652
1 494 652
Årets totalresultat tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser
629 007
997 059
Årets totalresultat
2 516 658
2 491 711
Konsernregnskap
/
/
97
2023
2022
Netto kontantstrøm kraftuttak ikke-kontrollerende eierinteresser
2 013 289
3 870 596
Netto kontantstrømmer fra drift
1 682 956
11 656 118
Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
-402 843
-255 307
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
-3 388 207
-4 560 576
Anleggsmidler
25 825 103
25 595 270
Omløpsmidler
8 718 371
16 962 768
Langsiktig gjeld
14 332 651
14 170 422
Kortsiktig gjeld
7 481 911
14 504 443
Egenkapital tilordnet kontrollerende eierinteresser
8 548 344
9 633 423
Egenkapital tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser
4 180 567
4 249 750
Konsernregnskap
/
/
98
6
Finansiell risikostyring
Finansielle risikofaktorer
Lyse-konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert prisrisiko, valutarisiko og
renterisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Styring av risiko følger av mål og rammer som fastsettes av styret. Energipris-
og valutarisikoen til de enkelte selskapene håndteres samlet for konsernet. Lyse AS ivaretar styring av rente- og
likviditetsrisiko. Konsernet har begrenset kredittrisiko. Kredittrisiko knyttet til kundeporteføljen styres av Lyse Marked AS,
mens annen identifisert kredittrisiko i stor grad håndteres av det enkelte selskap.
(a) Markedsrisiko
(i) Prisrisiko
Konsernet er utsatt for risiko knyttet til utviklingen i råvarepriser da konsernets fremtidige inntekter fra kraftproduksjonen i
betydelig grad påvirkes av utviklingen i elkraftprisen. For å avdempe denne prisrisikoen har styret vedtatt en strategi hvor
det er satt en grunnsikring på 1 TWh forhåndsolgt i form av langsiktige kontrakter. Resterende volum omsettes i markedet
og er eksponert for endring i elprisen.
Konsernet har også andre finansielle kraftavtaler som er utsatt for prisrisiko. Det gjelder enkelte kraftforpliktelser. Disse
avtalene er klassifisert som langsiktige derivater til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.
I en sensivitetsanalyse senere i noten er det vist hvilken innvirkning en økning/nedgang i fremtidige kraftpriser for
kommende år vil ha på konsernets resultat etter skatt. For endringer i kraftpris er analysen basert på at samtlige
terminpriser på kraft beveger seg 30 % i hver retning. Alle andre variabler er holdt konstant.
Regulatorisk risiko
Lyses virksomhet påvirkes av rammebetingelser som skattenivå, konsesjonsvilkår og offentlige reguleringer. Den norske
regjeringen har økt grunnrenteskatten og innførte i 2022 høyprisbidrag på kraftpriser over 70 øre per kWh. Høyprisbidraget
ble avviklet med virkning fra 1.oktober 2023.
Klimarisiko
Lyse er direkte utsatt for klimaendringer, ettersom endringer i nedbør både vil endre gjennomsnittlig produksjon fra
vannkraftverk, samt øke svingningene. I tillegg vil overgangen til en lavkarbonøkonomi medføre omfattende politiske,
juridiske, teknologiske og markedsmessige endringer med potensial til å ha betydelig innvirkning på Lyses inntekter.
(ii) Valutarisiko
Lyse-konsernet er gjennom dets virksomhet eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Risikoen er særlig relevant i forhold til
EUR gjennom deltakelse i det nordiske kraftmarkedet. Valutarisiko oppstår fra fremtidige handelstransaksjoner og
balanseførte eiendeler og forpliktelser. I henhold til konsernets valutastrategi skal Lyses valutarisiko være lav.
Da all omsetning av fysisk og finansiell kraft på den nordiske kraftbørsen er notert og omsatt i EUR medfører dette
valutarisiko for Lyse, men risikoen er relativt begrenset sammenlignet med risikoen knyttet til kraftpris da kraftprisene
normalt svinger mer enn valutakursene.
Elsertifikater er notert og omsatt i svenske kroner. Kjøp av driftsmidler i telekomvirksomheten er delvis eksponert for
endringer i USD. For å avdempe valutarisikoen i konsernet har styret vedtatt en strategi for sikring av fremtidig
Konsernregnskap
/
/
99
kontantstrøm i valuta. Til sikring av fremtidig valutakurs brukes i hovedsak terminkontrakter. I tillegg har Lyse seks
langsiktige lån på totalt 318 millioner EUR som per 31.12.23 løper til perioden 2030 - 2044. Det inngås terminkontrakter for
inneværende år, samt de påfølgende syv kalenderår innenfor vedtatte rammer for sikring av sannsynlig valutaeksponering.
Sikringsgraden er størst for den kontantstrømmen som ligger nærmest i tid. Ved årsskifte skal minimum 50% og maksimalt
100% av netto beregnet valutaeksponering for neste år være kurssikret.
Salg av valuta på termin behandles i en egen portefølje. For handlene inngått i denne porteføljen oppfylles
dokumentasjonskravene og kravene til effektivitetsmåling for sikringsbokføring iht. IFRS 9. I regnskapet klassifiseres denne
porteføljen av valutaderivater som holdt for sikringsformål med verdiendring over utvidet resultat. Per 31.12.2023 er -170,7
millioner kroner innregnet i egenkapitalen (67,2 millioner kroner i 2022).
Konsernets bankinnskudd, fordringer og gjeld i valuta er eksponert for svingninger i valutakursen. Det samme gjelder de
ovenfor omtalte andre finansielle kraftavtaler, som følge av at kraftprisen er notert i EUR. I en sensivitetsanalyse senere i
noten er det vist til hvilken påvirkning en 10 % økning/nedgang i valutakurser kan ha på konsernets resultat og egenkapital.
(iii) Flytende rente- og fastrenterisiko
Konsernets renterisiko er i stor grad knyttet til langsiktige lån. I tillegg er konsernet indirekte eksponert mot andel av gjeld i
tilknyttet selskap. Lån med flytende rente medfører risiko for økte finanskostnader i resultatet.
Lån med fast rente bokføres til amortisert kost slik at endringer i virkelig verdi ikke resultatføres. For lån som er
sikringsobjekt i virkelig verdi sikring, justeres amortisert kost med sikringsgevinster og -tap. Dette gjelder for obligasjonslån
hvor det er inngått rentebytteavtale fra fast til flytende rente. Rentebytteavtaler (fast til flytende rente) balanseføres til
virkelig verdi. Verdiendring på sikringsinstrumentet føres i resultatet sammen med verdiendring på sikringsobjektet. Lyse
har inngått tre nye verdisikringsavtaler i 2023.
Sikringer av flytenderenteeksponering med flytende til fast renteswapper regnskapsføres i tråd med prinsippene for
kontantstrømsikring, hvor effektiv del av verdiendringen på renteswappene føres til sikringsreserven i egenkapitalen. Per
31.12.23 er 5,4 millioner kroner innregnet i egenkapitalen (2,8 millioner kroner i 2022). For informasjon om beløp og
rentevilkår for rentebytteavtalene henvises til note 8 og note 24.
I tillegg har Lyse langsiktige finansielle kraftforpliktelser som påvirkes av renteendringer. Endring i virkelig verdi på disse
forpliktelsene føres til virkelig verdi over resultat.
Oppfølging av styrets rammer gjøres løpende og relevante nøkkeltall rapporteres til styret kvartalsvis.
Konsernregnskap
/
/
100
Nøkkeltall fra finansstrategien
Faktisk
31.12.23
Rammer/krav i
finansstrategi
Måloppnåelse
Likviditetsreservens varighet målt mot antatt finansieringsbehov (antall måneder)
16 måneder
6 måneder
Innenfor målsetting
Faktisk likviditetsreserve* sammenlignet med kapitalbehov neste seks måneder
5 043 mill kr.
2 652 mill kr.
Innenfor målsetting
Renterisiko
Simulering av endring netto finanskostnad etter skatt, gitt 1 prosentpoeng
renteøkning (MNOK):
22
25
Innenfor målsetting
18
40
Innenfor målsetting
32
50
Innenfor målsetting
39
60
Innenfor målsetting
* Likviditet eksklusiv trekkrettigheter og kassekreditt.
Sensitivitetsanalyser markedsrisiko
I tabellene under presenteres partielle analyser av sensitiviteten på de finansielle instrumentene, der isolert virkning av hver
enkelt risiko på resultat og egenkapital er estimert. Utgangspunktet er valgte hypotetiske endringer i ulike
markedsparametere på konsernets balanse per 31.12.23. Analysen omfatter i henhold til IFRS kun finansielle instrumenter
og er ikke ment å gi et helhetlig bilde av konsernets markedsrisiko. For eksempel:
-
den underliggende kontrakten ikke er tatt hensyn til, da den ikke er finansielt instrument.
-
Dersom kraftprisen ble 30% høyere/lavere og alle andre variabler var konstante ville dette føre til følgende endringer i
resultat etter skatt og egenkapital i henhold til tabellene under. Endringen skyldes betingelsene i ulike kraftkontrakter.
VIRKNING PÅ RESULTAT ETTER SKATT VED ENDRING I KRAFTPRIS
Kraftprisendring
30%
-30%
Per 31.12.23
-104 461
104 461
Per 31.12.22
-111 658
111 658
VIRKNING PÅ EGENKAPITAL ETTER SKATT VED ENDRING I KRAFTPRIS
Kraftprisendring
30%
-30%
Per 31.12.23
-269 595
269 595
Per 31.12.22
0
0
Konsernregnskap
/
/
101
Dersom kursen på norske kroner i forhold til øvrig valuta var svakere (+10%) / sterkere (-10%) og alle andre variabler var
konstante ville dette føre til følgende endringer i resultat etter skatt og egenkapital i henhold til tabellene under. Endringen
skyldes valutagevinst/tap i forbindelse med omregning av kraft-/terminkontrakter, valutalån og øvrige finansielle
balanseposter i valuta.
VIRKNING PÅ RESULTAT ETTER SKATT VED ENDRING I VALUTAKURS
Valutakursendring
10%
-10%
Per 31.12.23
245 855
-245 855
Per 31.12.22
167 295
-167 295
VIRKNING PÅ EGENKAPITAL VED ENDRING I VALUTAKURS
Valutakursendring
10%
-10%
Per 31.12.23
-769 101
769 101
Per 31.12.22
-656 929
656 929
Dersom renten styrker/svekker seg med 50 bp og alle andre variabler var konstante ville dette føre til følgende endringer i
resultat etter skatt og egenkapital i henhold til tabellene under. Dette med bakgrunn i endret nåverdi av kontrakter og endret
netto rentekostnad.
VIRKNING PÅ RESULTAT VED ENDRING I RENTENIVÅ (PARALLELLE RENTESKIFT)
Renteendring
+50 bp
-50 bp
Per 31.12.23
-22 176
22 176
Per 31.12.22
13 863
-13 863
VIRKNING PÅ EGENKAPITAL VED ENDRING I RENTENIVÅ (PARALLELLE RENTESKIFT)
Renteendring
+50 bp
-50 bp
Per 31.12.23
48 515
-48 515
Per 31.12.22
-39 377
39 377
De finansielle instrumentene i tabellen over balanseføres til virkelig verdi eller til amortisert kost med verdiendring over
egenkapitalen.
Konsernregnskap
/
/
102
(b) Kredittrisiko
Kredittrisiko oppstår ved salg til kunder, handel med derivater samt ved innskudd i banker og finansinstitusjoner.
Konsernets kredittrisiko vurderes totalt sett som lav/moderat. Det har historisk vært ubetydelige tap på andre poster enn
kundefordringer.
Kunder
Konsernets omsetning til privat- og bedriftskunder er fordelt på en diversifisert kundeportefølje som består av mange og
små kunder. Konsernet har følgelig ingen vesentlig konsentrasjon av kundekredittrisiko knyttet til denne omsetningen. Lyse
har rutiner for hvilke produkter/kunder hvor kredittsjekking gjennomføres før salg. Betaling skjer i hovedsak ved
etterskuddsvis fakturering. Betalingsevnen og -viljen til kundene har historisk vært god. En egen avdeling jobber med
løpende oppfølging av kundefordringer. Virkemidler som brukes er at det sendes ut betalingspurringer, det inngås
avdragsordninger for kunder med betalingsvansker, inkassoselskaper benyttes og eventuelt stanses leveransene.
Forretningsområdet Telekom har i tillegg omsetning til Altibox partnere. Dette er avtaler som er langsiktige og med solide
motparter, hvor kredittrisiko historisk har vært lav.
Lyse bruker, med fravikelse på noen områder, standard kundeavtaler som bransjeforeningen Energi Norge og
Forbrukerombudet er enige om. Kundevilkårene inneholder bestemmelser om fakturering og betalingsfrister. Størrelsen
på kundefordringene følger normalt utviklingen i størrelsen på omsetningen. Konsernet har ingen pant som sikkerhet. Lyse
anvender forenklet metode for beregning av tapsavsetninger for kundefordringer og måler tapsavsetningen basert på
forventet kredittap over levetiden til kundefordringen. Det er per 31.12.23 avsatt 46 millioner kroner til dekning på tap (2022:
48,2 millioner kroner). Dette utgjør omtrent 1,8 % av kundefordringene (2022: 1,6%). Lyse forventer ikke å bli påført
vesentlige tap på kundefordringene. Viser også til note 23.
Motpartsrisiko finansielle kraftkontrakter
Av finansielle kraftkontrakter inngått i 2023 cleares 100 % mot Nasdaq OMX. Når handlene cleares på Nasdaq OMX trer
dette selskapet inn som juridisk motpart og garanterer for oppgjør, hvilket gjør at motpartsrisikoen blir minimal. Nasdaq
OMX har clearinglisens fra Finanstilsynet. For kontrakter som gjøres opp bilateralt, er motparten store, kjente
norske/nordiske foretak, eller foretak som Lyse har grundig kjennskap til. For å redusere kredittrisikoen i forbindelse med
finansiell og fysisk krafthandel, benyttes i noen tilfeller bankgarantier eller morselskapsgarantier ved inngåelsen av slike
kontrakter.
Kredittrisiko øvrige finansielle instrumenter
Lyse påtar seg kredittrisiko ved plassering av overskuddslikviditet og som følge av motpartsrisiko ved bruk av
sikringsinstrumenter som blant annet rentebytteavtaler, valutaterminer o.l. Kredittrisikoen begrenses av blant annet strenge
krav til motpartsrisiko, herunder rating, kapitalkrav, størrelse og diversifisering av finansielle motparter.
Fordringer
Poster som inngår her er andre kortsiktige fordringer, fordringer på nærstående parter, og andre langsiktige fordringer.
Kredittrisiko vurderes som liten da større poster er mot solide motparter og øvrige poster er fordelt på mange motparter.
Konsernet har ingen pant som sikkerhet. Enkelte fordringer defineres ikke som kredittrisiko i henhold til IFRS 7,
eksempelvis forskuddsbetalte kostnader.
Bankinnskudd, kontanter o.l.
Bankinnskudd som fremkommer av balansen og kan representere kredittrisiko, er fordelt på solide banker, deriblant vår
hovedbankforbindelse.
Konsernregnskap
/
/
103
Lyses brutto kreditteksponering tilsvarer innregnede verdier av finansielle eiendeler. I den grad det er stilt relevant sikkerhet
av vesentlig betydning er dette presentert i tabellen nedenfor:
BRUTTO EKSPONERING KREDITTRISIKO
Note
2023
2022
Øvrige finansielle anleggsmidler
7
963 082
924 231
Derivater, kortsiktige og langsiktige
7, 24
487 189
296 042
Kundefordringer og andre fordringer, kortsiktige og langsiktige
7, 23
4 021 461
3 856 746
Finansielle plasseringer, kortsiktige
7, 25, 26
1 427 000
1 148 400
Bankinnskudd, kontanter og lignende
7, 25, 26
4 763 105
7 713 341
Brutto eksponering kredittrisiko
11 661 837
13 938 760
EKSPONERING AVDEMPET AV SIKKERHETER (GARANTIER, KONTANTSIKKERHET MV)
Note
2023
2022
Kontantsikkerhet for derivater
30
112 000
421 000
Netto eksponering kredittrisiko
11 549 837
13 517 760
(c) Likviditetsrisiko
Konsernets sentrale finansavdeling har som en av hovedoppgavene å sikre at Lyse er finansiert slik at det til enhver tid
finnes likviditet til å møte løpende betalingsforpliktelser i tillegg til beredskap for strategisk handlekraft. Finansavdelingen
overvåker konsernets likviditet gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm.
I tråd med konsernets finansstrategi opprettholder Lyse en betydelig likviditetsreserve. Det er satt krav til at
likviditetsreserven skal være stor nok til å dekke forfall og kunne finansiere planlagt drift innenfor en rullerende seks
måneders periode. Utover likviditetsreserven har konsernet ubenyttede trekkfasiliteter på 3.619 mill.kroner til å dekke
ytterliggere finansieringsbehov. Innlån skal ha en diversifisert forfallstruktur. Lyse fikk i 2023 tildelt offisiell rating på A- fra
Scope Ratings. Den offisielle ratingen bekrefter Lyses solide kredittverdighet og gir god tilgang til finansieringsmarkedet.
Totalt sett vurderes konsernets likviditetsrisiko som lav.
Konsernregnskap
/
/
104
Tabellene nedenfor spesifiserer forfall av finansielle forpliktelser. Beløpene i tabellene er udiskonterte kontantstrømmer. I
forfallsanalysen er fremtidige renter og avdrag inkludert. For estimerte renter er spotrenter benyttet.
FORFALLSANALYSE AV FINANSIELLE FORPLIKTELSER - RESTLØPETID PER 31.12.23
neste
6 mnd
neste
7-12 mnd
neste
13-24 mnd
neste
25-48 mnd
fra og med
5.år
Sum
Valutaderivater - kontantstrømsikring*
-899 240
-573 266
-1 382 582
-1 742 277
-854 278
-5 451 643
Andre derivater
-129 641
-103 053
-67 218
-168 482
-301 426
-769 820
Ikke derivate finansielle forpliktelser:
Rentebærende langsiktig og kortsiktig gjeld
-1 935 821
-2 208 793
-3 433 331
-5 382 793
-12 567 934
-25 528 672
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
-4 808 952
-4 808 952
Sum ikke derivative forpliktelser
-6 744 773
-2 208 793
-3 433 331
-5 382 793
-12 567 934
-30 337 624
Sum finansielle forpliktelser
-7 773 654
-2 885 112
-4 883 131
-7 293 552
-13 723 638
-36 559 087
843 044
545 275
1 336 429
1 746 655
860 586
5 331 989
* Finansielle valutaderivater brutto oppgjør (utstrømmer) til spotkurs.
FORFALLSANALYSE AV FINANSIELLE FORPLIKTELSER - RESTLØPETID PER 31.12.22
neste
6 mnd
neste
7-12 mnd
neste
13-24 mnd
neste
25-48 mnd
fra og med
5.år
Sum
Valutaderivater - kontantstrømsikring*
-1 135 490
-546 718
-1 114 463
-1 608 611
-904 187
-5 309 469
Andre derivater
-203 862
-206 255
-223 213
-80 161
-277 056
-990 547
Ikke derivate finansielle forpliktelser:
Rentebærende langsiktig og kortsiktig gjeld
-2 162 212
-364 126
-3 583 454
-5 948 336
-10 687 534
-22 745 662
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
-6 615 156
-6 615 156
Sum ikke derivative forpliktelser
-8 777 368
-364 126
-3 583 454
-5 948 336
-10 687 534
-29 360 818
Sum finansielle forpliktelser
-10 116 720
-1 117 099
-4 921 130
-7 637 108
-11 868 777
-35 660 834
1 125 844
546 403
1 116 816
1 663 730
979 386
5 432 179
* Finansielle valutaderivater brutto oppgjør (utstrømmer) til spotkurs.
Risiko knyttet til kapitalstyring
Konsernets overordnede mål for kapitalstyringen er å trygge fortsatt drift for å sikre avkastning for eierne. Videre skal
konsernet opprettholde en hensiktsmessig kapitalstruktur som balanserer hensynene knyttet til minimering av
kapitalkostnader og konsernets behov for betydelig finansiell handlefrihet.
Aksjonærene i Lyse legger til grunn et langsiktig industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet, og som en konsekvens
av denne målsettingen forvalter konsernet i liten grad finansielle plasseringer i verdipapir.
Finansieringsbehov hentes i kapitalmarkedet og bankmarkedet hvor finansieringsbehovet i hovedsak søkes dekket med
innlån med langsiktig løpetid, hensyntatt at vedtatte risikorammer i konsernets finansstrategi overholdes. For å sikre
konsernets finansielle handlefrihet blir det vektlagt å ha kredittlinjer som sikrer at kapital er tilgjengelig på kort sikt.
For finansiering utover ansvarlig lån har Lyse-konsernet avgitt negativ pantsettelseserklæring og det foreligger kapitalkrav
fra långivere hvor markedsverdien av konsernets egenkapital ikke skal være lavere enn et fastsatt minimumsnivå. Videre er
det inngått avtaler hvor kausjonserklæringer eller garantier samlet for konsernets forpliktelser ikke skal utgjøre mer enn
15% av samlet bokførte eiendeler. Begrensningen gjelder ikke for ordinær sikkerhet inngått i forbindelse med handel av
Konsernregnskap
/
/
105
verdipapirer og finansielle instrumenter, samt ordinær salgspant ved leveranser av varer og tjenester på kreditt.
Kapitalkravene overvåkes løpende og rapporteres til konsernstyret kvartalsvis. Lyse-konsernet tilfredsstiller kapitalkravene
med god margin.
Konsernets utbyttepolitikk er fastsatt i aksjonæravtale. Utbyttepolitikken skal sikre en langsiktig industriell utvikling, samt gi
stabile og forutsigbare utbetalinger til aksjonærene.
7
Finansielle instrumenter per målekategori
Finansielle instrumenter utgjør en stor del av Lyses totale balanse og har vesentlig betydning for konsernets finansielle
stilling og -resultat. Nedenstående tabell viser en oversikt over finansielle instrumenter per målekategori med henvisning til
noter for ytterligere informasjon.
Vurdering av virkelig verdi
Finansielle instrumenter i kategoriene: finansielle instrumenter til amortisert kost, finansielle instrumenter til virkelig verdi
over resultatet og finansielle instrumenter til virkelig verdi ført over utvidet resultat klassifiseres ved å bruke et virkelig verdi
hierarki som reflekterer signifikansen av den inputen som brukes i utarbeidelsen av målingene.
Virkelig verdi på lån er beregnet basert på mest mulig observerbare data slik at vurderingen i størst mulig grad blir
markedsbasert, herunder er langsiktig finansiell gjeld i EUR vurdert til balansedagens valutakurs. Lånene er ikke
balanseført til virkelig verdi, men hører til i nivå 2 i verdsettingshierarkiet nedenfor.
For noen poster er balanseført verdi vurdert til å være en tilstrekkelig god tilnærming til virkelig verdi. Disse postene er ikke
plassert inn i virkelig verdi hierarkiet siden virkelig verdi ikke er beregnet. Dette gjelder de kortsiktige postene
kundefordringer og andre kortsiktige fordringer, bankinnskudd, kontanter o.l., leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld samt
posten langsiktige fordringer.
Virkelig verdi hierarkiet har følgende nivåer:
Nivå 1
Inndata på nivå 1 er noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser som foretaket har tilgang til på
måletidspunktet. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en
børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet,og disse prisene representerer
faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. Instrumenter inkludert i nivå 1
omfatter primært Oslo Børs gjeldsinstrumenter.
Nivå 2
Inndata på nivå 2 er andre inndata enn noterte priser som omfattes av nivå 1 og er observerbare for eiendelen eller
forpliktelsen, enten direkte eller indirekte. For produkter i kraftmarkedet legges sluttpriser (diskontert) til grunn. Virkelig verdi
på inngåtte valutaterminkontrakter beregnes ut fra spotkurs for aktuell valuta ved balansedagens slutt (Norges Bank kurs).
Virkelig verdi av rentebytteavtaler beregnes på bakgrunn av framtidig rentekurve. Virkelig verdi av finansielle instrumenter
som ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene
maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og belager seg minst mulig på konsernets egne estimater.
Konsernregnskap
/
/
106
Nivå 3
Inndata på nivå 3 er ikke-observerbare inndata for eiendelen eller forpliktelsen.
Lyse har større langsiktige fysiske industrikontrakter i EUR på levering av industrikraft frem til 2040 hvor det er innebygde
valutaderivater, se note 24 for mer informasjon. Ved beregning av virkelig verdi er beste estimat lagt til grunn ved
fastsettelse av fremtidig valutakurs på valutaderivatene. Verdsettelsen er sensitiv overfor hvilken valutakursbane som blir
brukt.
Selskapet har i tillegg kraftforpliktelser bestående av fristrømforpliktelser. Finansielle fristrømforpliktelser vurderes til virkelig
verdi mens en erstatningskraftavtale og noen fysiske fristrømavtaler vurderes til amortisert kost. Verdivurderingsmetode er
estimering av kontantstrømmer. Kontantstrømmene er beregnet med utgangspunkt i årlige mengder fristrøm multiplisert
med framtidige markedspriser på kraft (Nasdaq). Benyttet diskonteringsrente er beregnet med utgangspunkt i EUR
statsrenter (Tyske statsrenter), hensyntatt markedsrisikopåslag samt et selskapsspesifikt kredittpåslag. Kontraktene har
finansielt oppgjør. I fristrømforpliktelser hvor det er behov for priser utover observerbare markedsdata så justeres
markedsdata med en antatt årlig vekstrate på 1,5 %.
Lyse konsernet har fastpriskontrakter for bedriftskunder hvor kjøp og salg av fysiske kontrakter har elementer av finansielt
oppgjør. Fastpriskontraktene vurderes til virkelig verdi. Verdivurderingsmetode er estimering av kontantstrømmer.
Kontantstrømmene er beregnet med utgangspunkt i avtalt volum multiplisert med framtidige markedspriser på kraft
(Nasdaq første år, deretter gjennomsnitt av ulike analysehus).
Konsernregnskap
/
/
107
BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - EIENDELER 31.12.2023
Note
Eiendeler til
virkelig verdi
over resultat
Eiendeler til
virkelig verdi
over utvidet
resultat
Derivater
som
sikrings-
instrument
Eiendeler til
amortisert
kost
Totalt
Virkelig
verdi
Langsiktige fordringer
23
0
0
0
416 454
416 454
416 454
Andre langsiktige finansielle eiendeler
128 516
0
0
0
128 516
128 516
Derivater
6,24
458 034
0
0
0
458 034
458 034
Derivater - sikringsinstrumenter
6,8,24
0
0
29 156
0
29 156
29 156
Obligasjoner - likviditetsplassering
25
0
1 427 000
0
0
1 427 000
1 427 000
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
23
0
0
0
3 704 011
3 704 011
3 704 011
Bankinnskudd, kontanter o.l.
25
0
0
0
4 763 105
4 763 105
4 763 105
Sum eiendeler
586 550
1 427 000
29 156
8 883 570
10 926 276
10 926 276
BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - FORPLIKTELSER 31.12.2023
Note
Forpliktelser
til virkelig
verdi over
resultat
Derivater
som
sikrings-
instrument
Forpliktelser
til amortisert
kost
Totalt
Virkelig
verdi
Lån
26
0
0
19 658 115
19 658 115
19 407 456
Langsiktig finansiell gjeld i EUR, utpekt som sikringsinstrument
6,8,26
0
0
3 576 684
3 576 684
2 968 814
Derivater
6,24
347 994
0
0
347 994
347 994
Derivater - sikringsinstrumenter
6,8,24
0
440 970
0
440 970
440 970
Kortsiktige kontraktsforpliktelser
28
0
0
29 664
29 664
29 664
Langsiktge kontraktsforpliktelser
0
0
1 234 718
1 234 718
1 234 718
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
28
0
0
4 861 207
4 861 207
4 861 207
Langsiktig forpliktelse leasing
31
0
0
1 696 356
1 696 356
1 696 356
Kortsiktig forpliktelse leasing
31
0
0
293 826
293 826
293 826
Sum forpliktelser
347 994
440 970
31 350 570
32 139 534
31 281 005
Konsernregnskap
/
/
108
FINANSIELLE INSTRUMENTER MÅLT TIL VIRKELIG VERDI 31.12.2023
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Totalt
31.12.2023
Investeringer i aksjefond/aksjer
15 983
0
112 533
128 516
Derivater, målt til virkelig verdi over resultatet
0
17 515
440 518
458 033
Derivater, sikringsinstrumenter
0
29 156
0
29 156
Obligasjoner - likviditetsplassering
1 427 000
0
0
1 427 000
Sum eiendeler
1 442 983
46 671
553 051
2 042 705
Derivater, målt til virkelig verdi over resultatet
0
0
347 994
539 139
Derivater, målt til virkelig verdi over utvidet resultat
0
249 825
191 145
249 825
Sum forpliktelser
0
249 825
539 139
788 964
BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - EIENDELER 31.12.2022
Note
Eiendeler til
virkelig verdi
over resultat
Eiendeler til
virkelig verdi
over utvidet
resultat
Derivater
som
sikrings-
instrument
Eiendeler til
amortisert
kost
Totalt
Virkelig
verdi
Langsiktige fordringer
23
0
0
0
85 286
85 286
85 286
Andre langsiktige finansielle eiendeler
108 159
0
0
0
108 159
108 159
Derivater
6,24
192 696
0
0
0
192 696
192 696
Derivater - sikringsinstrumenter
6,8,24
0
0
103 346
0
103 346
103 346
Obligasjoner - likviditetsplassering
25
0
1 148 400
0
0
1 148 400
1 148 400
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
23
0
0
0
3 771 470
3 771 470
3 771 470
Bankinnskudd, kontanter o.l.
25
0
0
0
7 713 341
7 713 341
7 713 341
Sum eiendeler
300 855
1 148 400
103 346
11 570 096
13 122 698
13 122 698
BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - FORPLIKTELSER 31.12.2022
Note
Forpliktelser
til virkelig
verdi over
resultat
Derivater
som
sikrings-
instrument
Forpliktelser
til amortisert
kost
Totalt
Virkelig
verdi
Lån
26
0
0
16 351 252
16 351 252
15 925 218
Langsiktig finansiell gjeld i EUR, utpekt som sikringsinstrument
6,8,26
0
0
3 458 367
3 458 367
2 896 087
Derivater
6,24
789 840
0
0
789 840
789 840
Derivater - sikringsinstrumenter
6,8,24
0
48 976
0
48 976
48 976
Kortsiktige kontraktsforpliktelser
28
0
0
33 909
33 909
33 909
Langsiktge kontraktsforpliktelser*
0
0
1 019 200
1 019 200
1 019 200
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
28
0
0
6 581 247
6 581 247
6 581 247
Langsiktig forpliktelse leasing
31
0
0
1 566 153
1 566 153
1 566 153
Kortsiktig forpliktelse leasing
31
0
0
280 007
280 007
280 007
Sum forpliktelser
789 840
48 976
29 290 135
30 128 951
29 140 637
* Kontraktsforpliktelser er utskilt på egen regnskapslinje i 2023.
Langsiktig del er retrospektivt tatt inn i tabellen for 2022.
Konsernregnskap
/
/
109
FINANSIELLE INSTRUMENTER MÅLT TIL VIRKELIG VERDI 31.12.2022
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Totalt
31.12.2022
Investeringer i aksjefond/aksjer
13 090
0
95 069
108 159
Derivater, målt til virkelig verdi over resultatet
0
31 160
161 536
192 696
Derivater, sikringsinstrumenter
0
103 346
0
103 346
Obligasjoner - likviditetsplassering
1 148 400
0
0
1 148 400
Sum eiendeler
1 161 490
134 506
256 605
1 552 601
Derivater, målt til virkelig verdi over resultatet
0
0
789 840
789 840
Derivater, målt til virkelig verdi over utvidet resultat
0
48 976
0
48 976
Sum forpliktelser
0
48 975
789 840
838 815
Konsernregnskap
/
/
110
8
Regnskapsmessig sikring
Lyse har finansielle instrumenter som er behandlet som kontantstrømsikring og virkelig verdisikring etter oppfylte krav i
IFRS regelverket om sikringsbokføring. Avtalene er inngått for å redusere valuta- og prisrisiko på fremtidig forventet
kraftsalg, flytende renterisiko på innlån og risiko for verditap på obligasjonslån.
Nedenfor følger informasjon om postene i regnskapet. Viser også til note 2 for ytterligere informasjon om sikring. Tallene er
oppgitt før skatt med mindre noe annet er angitt.
Kategori:
Kontantstrømsikringer EUR
Fremtidig risikoutsatt kontantstrøm,
sikringsobjekt:
Kraftsalg i EUR
Sikringsinstrument:
Terminer salg EUR
Valutainnlån EUR
Ledelsens risikostrategi
Målet med valutasikringen er å redusere
variasjoner i inntektene fra kraftproduksjonen
som selges i EUR. Uten sikring vil inntektene
fra kraftproduksjonen variere med den
spotkurs som til enhver tid er gjeldende for
salg av euro. Ved inngåelse av
sikringskontrakter avtales det en fast kurs for
salg av valuta frem i tid. Dermed vil Lyse
oppnå en valutasikring hvor valutakursen er
fastsatt for den andel av kontantstrømmen i
EUR som valutasikres.
Målet med denne valutasikringen er å ha
fremtidige avdrag på lån i samme valuta som
inntekter fra kraftproduksjonen som selges i
EUR. Ved å ha inn- og utbetalinger i samme
valuta reduseres valutarisiko.
Periode for inngåtte sikringsinstrumenter per
31.12.23
2024-2030
2024-2044
Nedenstående informasjon gjelder for perioden
(hvor informasjonen er mest aktuell i henhold til
gjeldende sikringsstrategi)
2024-2030
Beløp fremtidige sikringsinstrumenter 31.12.23
637 millioner EUR
Tilhørende beløp eksponering 31.12.23
3 191 millioner EUR
Andel av eksponeringen som er sikret 31.12.23
20 %
Sikringspris / Sats 31.12.23
10,99 (snittkurs fremtidige år)
Snitt opptrekkskurs lån er 9,54 EUR.
Beløp fremtidige sikringsinstrumenter 31.12.22
608 millioner EUR
Tilhørende beløp eksponering 31.12.22
3 971 millioner EUR
Andel av eksponeringen som er sikret 31.12.22
15 %
Sikringspris / Sats 31.12.22
10,76 (snittkurs fremtidige år)
Snitt opptrekkskurs lån er 9,32 EUR.
Konsernregnskap
/
/
111
Kategori:
Kontantstrømsikringer EUR
Fremtidig risikoutsatt kontantstrøm,
sikringsobjekt:
Kraftsalg i EUR
Sikringsinstrument:
Terminer salg EUR
Valutainnlån EUR
Profil sikringsgrad for fremtidige perioder
Alle årene i perioden har sikringer. Størst
andel sikring i 2024 deretter fallende profil.
Alle årene i perioden har sikringer. Størst
andel sikring i perioder med avdrag og
innfrielser av lånene.
Fornyelser av utløpte sikringer
Sikringer som utløper vurderes løpende
fornyet i henhold til gjeldende finansstrategi
Sikringer som utløper vurderes løpende
fornyet i henhold til gjeldende finansstrategi
Mulige kilder til sikringsineffektivitet (av
betydning)
Oversikring, motpartsrisiko eller at instrument
og objekt har oppgjør på ulike tidspunkt.
Valuta bank konto inngår som del av
sikringsobjekt for å ta bort timing-mismatch
og bedre effektiviteten (betydelig)
Oversikring, motpartsrisiko eller at instrument
og objekt har oppgjør på ulike tidspunkt.
Valuta bank konto inngår som del av
sikringsobjekt for å ta bort timing-mismatch og
bedre effektiviteten (betydelig)
Avdekket / bokført sikringsineffektivitet i 2023
Nei. Ettersom sikringsobjekt og
sikringsinstrument har forfall i samme
fremtidige periode og det ikke er oversikring
vil verdiendringen på disse være omtrent lik.
Nei. Ettersom sikringsobjekt og
sikringsinstrument har forfall i samme
fremtidige periode og det ikke er oversikring
vil verdiendringen på disse være omtrent lik.
Avdekket / bokført sikringsineffektivitet i 2022
Nei. Ettersom sikringsobjekt og
sikringsinstrument har forfall i samme
fremtidige periode og det ikke er oversikring
vil verdiendringen på disse være omtrent lik.
Nei. Ettersom sikringsobjekt og
sikringsinstrument har forfall i samme
fremtidige periode og det ikke er oversikring
vil verdiendringen på disse være omtrent lik.
Virkelig verdi sikringsinstrumenter 31.12.23
vurdert til EUR kurs på balansedagen)
Virkelig verdi sikringsinstrumenter 31.12.22
vurdert til EUR kurs på balansedagen)
Virkning av realiserte effekter av
sikringsbokføring 2023 i resultat
Utgjør en inntektsreduksjon på 138 millioner
NOK under regnskapslinje for Gevinster og
tap fra kraft- og valutakontrakter
Utgjør en inntektsreduksjon på 33
millioner NOK under regnskapslinje for
Gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter
Virkning av realiserte effekter av
sikringsbokføring 2022 i resultat
Utgjør en inntektsøkning på 29,2 millioner
NOK under regnskapslinje for Gevinster og
tap fra kraft- og valutakontrakter
Sikringen (inntekter og kostnader i samme
valuta) medfører ingen sikringseffekter som
bokføres
Virkning av urealiserte effekter av
sikringsbokføring i resultat, egenkapital og
balanse
Sikringsinstrumentene føres til virkelig verdi i
balansen i linjene "Derivater" og inngår i
resultatet under "Utvidet resultat". Viser og til
note 6, 7 og 24 for ytterligere informasjon.
Sikringsinstrumentene føres til sluttkurs EUR i
balansen i linjen "Langsiktig rentebærende
gjeld". Årets valutajustering inngår i resultatet
under "Utvidet resultat". Viser og til note 6, 7
og 26 for ytterligere informasjon.
Konsernregnskap
/
/
112
Kategori:
Kontantstrømsikringer fastprisavtaler
Fremtidig risikoutsatt kontantstrøm, sikringsobjekt:
Kraftsalgsinntekter
Sikringsinstrument:
Fastprisavtaler
Ledelsens risikostrategi
Fastpriskontraktene er på tidspunkt for avtaleinngåelse inngått med formål om å
sikre en andel av Lyses salgsinntekter ved at det oppnås en fast pris på en fast
andel av Lyses fremtidige kraftproduksjon
Periode for inngåtte sikringsinstrumenter per 31.12.23
2024-2030
Fremtidige sikringsinstrumenter 31.12.23
1,5 TWh
Tilhørende eksponering 31.12.23
41 TWh
Andel av eksponeringen som er sikret 31.12.23
3,6 %
Sikringspris / Sats 31.12.23
71,9 øre / kWh (snitt fastpris fremtidige år)
Profil sikringsgrad for fremtidige perioder
Alle årene i perioden har sikringer. Størst andel sikring i 2024 og 2025, deretter
fallende profil.
Mulige kilder til sikringsineffektivitet (av betydning)
Oversikring, motpartsrisiko eller at instrument og objekt har oppgjør på ulike
tidspunkt
Fornyelser av utløpte sikringer
Sikringer som utløper vurderes løpende fornyet i henhold til gjeldende strategi.
Avdekket / bokført sikringsineffektivitet i 2023
Nei. Ettersom sikringsobjekt og sikringsinstrument har forfall i samme fremtidige
periode og det ikke er oversikring vil verdiendringen på disse være omtrent lik.
Virkelig verdi sikringsinstrumenter 31.12.23
Virkning av realiserte effekter av sikringsbokføring 2023 i
resultat
Ingen realiserte effekter er bokført i 2023 på grunn av at avtalene er første gang
innregnet per 31.12.23
Virkning av urealiserte effekter av sikringsbokføring i
resultat, egenkapital og balanse
Sikringsinstrumentene føres til virkelig verdi i balansen i linjene "Derivater" og
inngår i resultatet under "Utvidet resultat". Viser og til note 6, 7 og 24 for
ytterligere informasjon.
Konsernregnskap
/
/
113
Kategori:
Virkelig verdi sikring NOK
Kontantstrømsikring NOK
Fremtidig risikoutsatt kontantstrøm,
sikringsobjekt:
Verdi på innlån med fast rente
Rentebetaling på innlån med flytende rente
Sikringsinstrument:
Renteswap med flytende rente
Renteswap med fast rente
Ledelsens risikostrategi
Målet med verdisikringen er å sikre at verdien
på obligasjonslånet ikke svinger med
endringer i rentenivå. Uten sikring vil
markedsverdien på lånet variere med
variasjoner i fastrentene.
Ved inngåelse av sikringsinstrument avtales
det at det betales flytende rente og mottas
fast rente. Dermed vil Lyse oppnå en sikring
hvor verdiendringen på obligasjonslånet
eksakt vil samsvare med verdiendringen på
rentebytteavtalen.
Målet med rentesikringen med bruk av
renteswapper med betaling av fast rente er å
redusere variasjoner i rentekostnadene samt å
redusere variasjonene i rentebetalingene på
ansvarlig lån og deler av banklån. Dermed vil
Lyse oppnå en sikring hvor renten på disse lån
blir en fast rente for den periode som det er
avtalt på swappene.
Periode for inngåtte sikringsinstrumenter per
31.12.23
2024-2029
2024-2030
Nedenstående informasjon gjelder for
perioden (hvor informasjonen er mest aktuell i
henhold til gjeldende sikringsstrategi)
2024-2029
2024-2030
Beløp fremtidige sikringsinstrumenter
31.12.23
1 050 millioner NOK
500 millioner NOK
Tilhørende beløp eksponering 31.12.23
1 050 millioner NOK
1 500 millioner NOK
Andel av eksponeringen som er sikret
31.12.23
Andelen av lånene som har tilleggsemisjoner
er 100 % sikret, henholdsvis 300 millioner
NOK (LYSE25), 150 millioner NOK (LYSE23
ESG) og 600 millioner NOK (LYSE32).
33 %
Sikringspris / Sats 31.12.23
Lyse betaler flytende rente og mottar fast
rente på mellom 1,64% - 5,13% på avtalene
(fremtidige år).
Lyse betaler fast rente på mellom 1,84% - 3,0%
Lyse mottar flytende rente på avtalene
(fremtidige år).
Beløp fremtidige sikringsinstrumenter
31.12.22
450 millioner NOK
100 millioner NOK
Tilhørende beløp eksponering 31.12.22
450 millioner NOK
1 600 millioner NOK
Andel av eksponeringen som er sikret
31.12.22
Andelen av lånene som har tilleggsemisjoner
er 100 % sikret, henholdsvis 300 millioner
NOK (LYSE25) og 150 millioner NOK
(LYSE23 ESG).
6 %
Sikringspris / Sats 31.12.22
Lyse betaler flytende rente og mottar fast
rente på henholdsvis 1,635 % og 1,73 % på
avtalene (fremtidige år).
Lyse betaler fast rente på 1,84% og mottar
flytende rente på avtalene (fremtidige år).
Konsernregnskap
/
/
114
Kategori:
Virkelig verdi sikring NOK
Kontantstrømsikring NOK
Fremtidig risikoutsatt
kontantstrøm, sikringsobjekt:
Verdi på innlån med fast rente
Rentebetaling på innlån med flytende rente
Sikringsinstrument:
Renteswap med flytende rente
Renteswap med fast rente
Profil sikringsgrad for fremtidige
perioder
100 % sikringsgrad for beholdningen som er sikret
frem til forfall.
33 % sikringsgrad, med økende profil pga gradvis
reduksjon av lånebeløpet, frem til forfall av
sikringsavtalen i 2030
Fornyelser av utløpte sikringer
Obligasjonslånet LYSE25 og tilhørende
sikringsinstrument utløper ved forfall april 2025.
Obligasjonslånet LYSE23 ESG og tilhørende
sikringsinstrument utløper ved forfall desember
2028. Obligasjonslånet LYSE32 og tilhørende
sikringsinstrumenter utløper ved forfall september
2029.
Eventuelle nye virkelig verdi sikringer vurderes i
henhold til gjeldende finansstrategi.
Sikringer som utløper vurderes løpende fornyet i
henhold til gjeldende finansstrategi
Mulige kilder til sikringsineffektivitet
(av betydning)
Oversikring, motpartsrisiko eller at instrument og
objekt har oppgjør eller rentefastsettelse på ulike
tidspunkt.
Oversikring, motpartsrisiko eller at instrument og
objekt har oppgjør eller rentefastsettelse på ulike
tidspunkt
Avdekket / bokført sikringsineffektivitet
i 2023
Nei. Ettersom sikringsobjekt og sikringsinstrument
har forfall i samme fremtidige periode og det ikke
er oversikring vil verdiendringen på disse være
omtrent lik.
Nei. Ettersom sikringsobjekt og sikringsinstrument
har forfall i samme fremtidige periode og det ikke
er oversikring vil verdiendringen på disse være
omtrent lik.
Avdekket / bokført sikringsineffektivitet
i 2022
Nei. Ettersom sikringsobjekt og sikringsinstrument
har forfall i samme fremtidige periode og det ikke
er oversikring vil verdiendringen på disse være
omtrent lik.
Nei. Ettersom sikringsobjekt og sikringsinstrument
har forfall i samme fremtidige periode og det ikke
er oversikring vil verdiendringen på disse være
omtrent lik.
Virkelig verdi sikringsinstrumenter
31.12.23
-1,7 millioner NOK
Virkelig verdi sikringsinstrumenter
31.12.22
-35,5 millioner NOK
Virkning av realiserte effekter av
sikringsbokføring 2023 i resultat
Utgjør 13,9 millioner NOK av regnskapslinje
Finanskostnader
Utgjør -6,1 millioner NOK av regnskapslinje
Finanskostnader
Virkning av realiserte effekter av
sikringsbokføring 2022 i resultat
Utgjør 2 millioner NOK av regnskapslinje
Finanskostnader
Utgjør -6,5 millioner NOK av regnskapslinje
Finanskostnader
Virkning av urealiserte effekter av
sikringsbokføring i resultat,
egenkapital og balanse
*) Sikringsinstrumentene føres til virkelig verdi i
balansen i linjene "Derivater", motposten
"Langsiktig rentebærende gjeld" er økt
tilsvarende. Virkningen i resultat og egenkapital er
netto kroner null. Viser til note 6, 7, 24 og 26 for
ytterligere informasjon.
Sikringsinstrumentene føres til virkelig verdi i
balansen i linjene "Derivater" og inngår i resultatet
under "Utvidet resultat". Viser og til note 6, 7 og
24 for ytterligere informasjon.
Konsernregnskap
/
/
115
Tabellen nedenfor oppsummerer effektene av postene i regnskapet:
2023
2022
(Tall i hele millioner)
Nominelt
sikrings-
instrument i
akutell
valuta
Virkelig
verdi
Resultatført
Balanseført
mot
sikrings-
reseve*
Nominelt
sikrings-
instrument i
akutell
valuta
Virkelig
verdi
Resultatført
Balanseført
mot
sikrings-
reserve
Kontantstrømsikringer
Kraftinntekter EUR terminer
485
-219
-138
-171
505
86
29
67
Kraftinntekter EUR lån
152
-3 577
-33
-422
103
-3 458
0
-307
Fastprisavtaler
0
-191
0
-149
0
0
0
0
Renteswapper NOK
500
7
6
5
100
4
7
3
Virkelig verdisikring
Renteswapper NOK
1 050
-2
-14
0
450
-35
2
0
Sum
-3 982
-179
-737
-3 404
38
-237
* For EUR lån er beløpet inkludert en justering for tidligere års feil med 48 millioner NOK.
Ingen reklassifiseringsjusteringer som skyldes at transaksjoner ikke lenger forventes (ineffektivitet) i 2023 eller 2022.
Bevegelse i sikringsreserven
Tabellen nedenfor viser bevegelse i sikringsreserven for 2022-2023:
BEVEGELSE I SIKRINGSRESERVE
(Tall i hele millioner)
2023
2022
Balanse per 1. januar
-237
-112
Endring valutaterminer
-238
-5
Endring valutalån
-115
-125
Endring fastprisavtaler
-149
0
Endring renteswaper
2
5
Balanse per 31. desember
-737
-237
Konsernregnskap
/
/
116
9
Salgsinntekter
SALGSINNTEKTER
(Tall i hele millioner)
2023
2022
Sluttbrukersalg
Energi
2 601
4 420
Elnett
57
87
TV, fiber og andre teleinntekter*
2 762
3 735
Spotsalg av kraft
9 231
16 693
Telefoninntekter
2 834
1 957
Partnerinntekter
3 152
1 648
Overføringsinntekter
1 351
1 092
Inntekter naturgass, fjernvarme og fjernkjøling
472
641
Flaskehalsinntekter*
169
365
Andre inntekter*
467
490
Salgsinntekter
23 096
31 127
* Flaskehalsinntekter og teleomsetning i Danmark er tidligere presentert som andel av "Andre inntekter", men er fra 2023 presentert som henholdsvis
"Flaskehalsinntekter" og andel av "Sluttbrukersalg TV, fiber og andre teleinntekter". Sammenligningstall for 2022 er omarbeidet tilsvarende.
Konsernregnskap
/
/
117
10
Gevinster og tap på kraft- og valutakontrakter
Gevinst og tap på kraft- og valutakontrakter består av urealiserte og realiserte verdiendringer på finansielle instrumenter. I
noten presenteres gevinster og tap på kraft- og valutakontrakter som innregnes i resultatet, samt poster som innregnes i
totalresultatet.
Gevinster og tap på kraft- og valutakontrakter presenteres under inntekter i resultatoppstillingen.
GEVINSTER OG TAP FRA KRAFT- OG VALUTAKONTRAKTER
Urealisert
Realisert
2023
Urealisert
Realisert
2022
Positivt bidrag til resultatet presenteres med positivt fortegn
(kostnad -, inntekt +)
Verdiendringer finansielle instrumenter:
Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet
Finansielle kraftkontrakter - holdt for sikringsformål
245 752
-171 500
74 252
106 607
-819 617
-713 010
Valutaderivater i langsiktige fysiske industrikontrakter i EUR
344 965
-65 984
278 981
-205 765
-29 263
-235 028
Valutaderivater - holdt for sikringsformål
0
-138 240
-138 240
0
29 187
29 187
Kontantstrømsikring gjeld i EUR
0
-32 809
-32 809
0
0
0
Andre verdiendringer
Langsiktige finansielle kraftkontrakter
0
863
863
0
-9 817
-9 817
Verdiendringer på finansielle instrumenter innregnet i
resultatet
590 717
-407 669
183 048
-99 158
-829 510
-928 668
Netto gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter
590 717
-407 669
183 048
-99 158
-829 510
-928 668
Samlet skatteeffekt av verdiendringene
-115 441
75 171
-40 271
28 253
176 054
204 307
Netto gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter som er
innregnet i årsresultat
475 276
-332 498
142 778
-70 905
-653 456
-724 361
GEVINSTER OG TAP FRA KRAFT- OG VALUTAKONTRAKTER SOM INNGÅR I UTVIDET RESULTAT (E/ SKATT)
2023
2022
Urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter ført over utvidet resultat
Kontantstrømsikring valutaterminkontrakter
-237 981
-4 221
Kontantstrømsikring rentebytteavtaler
2 599
5 215
Kontantstrømsikring gjeld i EUR
-162 860
-126 137
Kontantstrømsikring fastprisavtaler
-149 093
0
Urealiserte gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter som inngår i utvidet resultat
-547 335
-125 142
Gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter som inngår i totalresultat
-404 557
-849 504
Konsernregnskap
/
/
118
11
Varekostnad
VAREKOSTNAD
(Tall i hele millioner)
2023
2022
Energikjøp
3 515
7 171
Overføringskostnader
192
670
Innholdstjenester
1 635
1 187
Fiberrelaterte kostnader
228
157
Varekostnader til TV- og fiberutstyr
92
190
Nettverkskostnader telefoni
678
508
Varekostnader telefoniutstyr
289
234
Annet
322
167
Totalsum
6 950
10 285
12
Lønn
LØNNSKOSTNADER OG ANDRE PERSONALKOSTNADER
Note
2023
2022
Lønn
1 670 353
1 388 551
Arbeidsgiveravgift
255 018
196 341
Pensjonskostnader - ytelsesplaner
13
23 352
27 001
Pensjonskostnader - innskuddsordning
13
153 092
116 179
Aktiverte lønnskostnader
-377 387
-331 078
Andre personalkostnader
145 423
127 165
Sum lønnskostnad og andre personalkostnader
1 869 852
1 524 160
Gjennomsnittlig antall årsverk
1 962
1 708
Konsernregnskap
/
/
119
13
Pensjoner
Lysekonsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Konsernet tilfredsstiller
kravene i denne lov.
Lysekonsernet har følgende pensjonsordninger for sine ansatte:
Antall
pensjonister
Antall
ansatte
Årets
kostnad
Estimert kostnad
neste år
Offentlig ytelsespensjon og offentlig AFP
477
122
19 300
19 009
Innskuddspensjon og privat AFP
1 912
153 092
160 747
Pensjon over drift
66
4 455
4 642
Sum
176 847
184 398
Innskuddsbasert ordning
Selskapets innskuddsbaserte pensjonsordninger omfatter i alt 1 912 personer pr 31.12.2023. Ordningen er organisert i
henhold til lov om innskuddspensjon.
AFP ordning i privat sektor
De fleste ansatte som er i den innskuddsbaserte ordningen er også knyttet til AFP-ordningen i privat sektor. Ordningen er
en ytelsesbasert flerforetaksordning i LO/NHO-området. Selskapet har en reell økonomisk forpliktelse som følge av avtalen
om AFP-ordning. Det foreligger imidlertid ikke tilstrekkelig informasjon for å muliggjøre innregning av ny forpliktelse i
årsregnskapet for 2023. I henhold til IAS 19 medfører dette at ingen forpliktelse for ordningen balanseføres pr 31.12.2023.
Tilskudd til AFP ordningen inngår i personalkostnader, og neste års premie er estimert til 26,8 millioner kroner.
Ytelsesbasert ordning
Lyse har en ytelsesbasert pensjonsordning i henhold til tariffavtale for kommunalt ansatte. Pensjonsordningen omfatter i alt
599 personer, herav 122 aktive og 477 pensjonister, og oppsatte rettigheter for de personer som er gått ut av ordningen.
Aktive ansatte trekkes 1,5 % av brutto lønn for delvis finansiering av pensjonsordningen.
Pensjonsordningen for de ansatte sikrer tariff-festet tjenestepensjon i KLP’s kollektive pensjonsordninger. Dette gjelder
alders, uføre, etterlatte, tidlig pensjon, AFP og betinget tjenestepensjon.
Årskullene født før 1963 er sikret tidligpensjon og AFP 62-67 år. Årskullene fra 1963 er sikret betinget tjenestepensjon eller
livsvarig AFP. Pensjonene fra KLP samordnes med utbetalingene fra folketrygden når regelverket krever det.
Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi ved utgangen av året. Pensjonsforpliktelsene (netto nåverdi av
pensjonsytelsene på balansedagen justert for fremtidig lønnsvekst) er vurdert etter beste estimat basert på forutsetninger
på balansedagen. De aktuarielle beregningene av pensjonsforpliktelsene er utført av uavhengig aktuar. Forutsetningene for
lønnsøkninger, pensjonsregulering og G-regulering er sammenholdt mot historiske observasjoner, inngåtte tariffavtaler og
forholdet mellom enkelte forutsetninger.
Ansatte som slutter før pensjonsalder, blir værende igjen i pensjonsordningen og får en såkalt oppsatt rettighet. Lyse
Konsernregnskap
/
/
120
er økonomisk forpliktet til å justere oppsatte rettigheter i takt med folketrygdens grunnbeløp frem til pensjonsalder, og
folketrygdens grunnbeløp fratrukket 0,75 prosentpoeng når pensjonen er under utbetaling. Det er regnskapsmessig avsatt
forpliktelse som om denne ytelsen er fullt opptjent, men likvidmessig, så påløper reguleringspremie i tråd med ovennevnte
beskrivelse.
AFP ordning i offentlig sektor
Ansatte som har ytelsesbasert pensjonsordning omfattes av offentlig AFP-ordningen. Nåverdien av pensjonsforpliktelsen er
vurdert etter beste estimat sammen med den ytelsesbaserte ordningen og med de samme forutsetningene. For årskullene
1963 og yngre vil det komme en ny AFP-ordning med livsvarig utbetaling som ligner på privat AFP. Det er høyst sannsynlig
at ny AFP vil bli vedtatt i løpet av 2024, og virkningen av endringen vil bli behandlet som en planendring. Inntil denne er
vedtatt beregnes pensjonsforpliktelsen etter reglene for dagens AFP 62 – 67 år.
De ansatte som i 2016 gikk over til innskuddspensjon og privat AFP, og ikke oppfyller krav til antall år i privat ordning får
kompensert dette gjennom driften som er lik det den ansatte hadde fått i den offentlige ordningen fra de er 62 år.
Pensjon over drift
Konsernet har en ytelsesordning for alle ansatte med lønn over 12G. Ordningen finansieres over driften og konsernet
balansefører forpliktelsen. Gammel ordning på lønn over 12G ligger som en forpliktelse i konsernets balanse som en
oppsatt rettighet, og tas også over driften. Begge ordningene garanterer en årlig avkastning på hhv 3,5 % og 3 %.
TABELLEN UNDER VISER HVORDAN KONSERNETS PENSJONSORDNINGER ER INNTATT I ÅRSREGNSKAPET:
2023
2022
Balanseførte forpliktelser:
Ytelsesordninger
-20 910
25 107
Årets resultatførte pensjonskostnad: *
Ytelsesordninger
19 300
27 047
Innskuddsordninger
153 092
116 179
Pensjon over drift
4 455
3 178
Virkning av pensjonseffekter ført over utvidet konsolidert resultat:
Estimatavvik før skatt
47 578
-43 257
Skatteeffekt
-12 359
15 299
Aktuarielle gevinster (-) og tap (+) etter skatt
35 219
-27 958
* Resultatførte pensjonskostnader inkluderer årets opptjening, endringer til opphør av ordninger og planendring. Netto rentekostnader er presentert som
finanskostnad.
Konsernregnskap
/
/
121
BALANSEFØRT FORPLIKTELSE ER FASTSATT SOM FØLGER:
2023
2022
Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger
1 716 010
1 633 912
Virkelig verdi på pensjonsmidler
-1 759 963
-1 629 294
Faktisk netto pensjonsforpliktelse for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger
-43 953
4 619
Netto pensjonsforpliktelser i balansen fondsbaserte
4 285
19 780
Netto pensjonsmidler i balansen fondsbaserte
48 238
15 161
Pensjon over drift
23 043
20 489
Netto pensjonsforpliktelse i balansen*
-20 910
25 107
* Arbeidsgiveravgift er inkludert i netto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler.
ENDRING I YTELSESBASERT PENSJONSFORPLIKTELSE FONDSBASERTE ORDNINGER I LØPET AV ÅRET:
2023
2022
Pensjonsforpliktelse 1. januar
1 633 912
1 706 411
Årets pensjonsopptjening
19 093
24 134
Rentekostnad
48 731
33 321
Estimatendringer
85 840
-99 566
Arbeidsgiveravgift på tilskudd
-16 613
-7 030
Utbetalte ytelser
-55 393
-50 652
Tilgang forpliktelser gjennom virksomhetssammenslutning
441
27 294
Pensjonsforpliktelse 31.desember
1 716 010
1 633 912
ENDRING I PENSJONSMIDLENES VIRKELIGE VERDI:
2023
2022
Virkelig verdi på pensjonsmidler 1. januar
1 629 294
1 630 883
Faktisk avkastning midler ift. resultatført renteinntekt
49 836
31 898
Estimatendringer
38 262
-56 309
Administrasjon- og finansomkostninger
-2 883
-3 243
Innbetalt premie / tilskudd
118 658
52 883
Totale utbetalinger fra fond
-55 393
-50 652
Andel utbetalt fra premiefond - Sira Kvina DA
-18 084
0
Tilgang midler gjennom virksomhetssammenslutning
275
23 834
Virkelig verdi på pensjonsmidler per 31. desember
1 759 963
1 629 294
PENSJON OVER DRIFT
2023
2022
Pensjonsforpliktelse 1. januar
20 489
17 735
Årets innskudd
3 416
2 215
Rentekostnad
744
576
Arbeidsgiveravgift
479
391
Utbetalte ytelser
-1 901
-425
Pensjonsforpliktelse 31. desember
23 043
20 489
Konsernregnskap
/
/
122
FØLGENDE ØKONOMISKE FORUTSETNINGER ER LAGT TIL GRUNN:
31.12.2023
31.12.2022
Diskonteringsrente
3,10%
3,00%
Forventet avkastning på pensjonsmidler
3,10%
3,00%
Lønnsregulering
3,50%
3,50%
Pensjonsregulering
2,80%
2,48%
G-regulering
3,25%
3,25%
Arbeidsgiveravgift *)
14,10%
14,10%
Antatt uttak av AFP ved 62 år
42,50%
42,50%
Dødelighetstabell
K2013BE
K2013BE
* Arbeidsgiveravgift i datterselskapet Signal Bredbånd AS er 6,9 %.
Frivillig avgang (fellesordningen):
Alder (i år)
<24
24 - 29
30 - 39
40 - 49
>55
Avgang (i %)
25,00%
15,00%
7,50%
5,00%
3,00%
0,00%
Ytelsesordningene hos Lyse inngår i flerforetaksordning hos KLP og beregningen reflekterer dette. De økonomiske
forutsetninger som er lagt til grunn er de som er anbefalt i veiledningen fra Regnskapsstiftelsen. Det er anvendt
dødlighetstabell K2013BE og KLPs uføretabell.
Dødlighetstabellen tilsier følgende gjennomsnittlige gjenværende levetider ved pensjonsalder 65 år:
2023
2022
Nye pensjonister ved regnskapsårets slutt:
- Menn
24,2
24,1
- Kvinner
26,1
26,1
Nye pensjonister om 25 år:
- Menn
27,5
27,4
- Kvinner
28,6
28,5
SENSITIVITETSANALYSE:
Tabellen nedenfor viser et estimat for en potensiell effekt ved en endring i visse forutsetninger for ytelsesbaserte pensjonsordninger i Lyse.
Endring i diskonteringsrente
-0,50%
poeng
0,50%
poeng
Endring i prosent brutto pensjonsforpliktelse
8,12%
-7,19%
Endring i lønnsvekst
0,50%
poeng
Endring i prosent brutto pensjonsforpliktelse
0,21%
Risikoen for Lyse knyttet til pensjonsordningen er knyttet til de endringer i de økonomiske- og aktuarielle forutsetninger som
må benyttes i beregningen, og den faktiske avkastningen på pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsen er spesielt sensitiv
overfor endringer i diskonteringsrenten. En reduksjon i diskonteringsrenten vil isolert sett medføre en økning i
pensjonsforpliktelsen. Alle tre parametre i sensitivitetsanalysen er endret samtidig, og alle andre forutsetninger er uendret.
Konsernregnskap
/
/
123
DEN SAMLEDE PENSJONSKOSTNADEN INNREGNET I RESULTATET:
2023
2022
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
19 093
24 134
Rentekostnad *)
-1 105
1 423
Omkostninger
2 883
3 243
Arbeidstakers tilskudd til pensjonspremie
-1 571
-1 752
Pensjon over drift
4 455
3 178
Pensjonskostnad, ytelsesplaner
23 755
30 225
Arbeidsgivers tilskudd på innskuddsordningen
127 561
100 772
Premie på AFP LO/NHO ordning
25 531
15 407
Pensjonskostnad, innskuddsplaner
153 092
116 179
Totale pensjonskostnader
176 847
146 404
* Rentekostnader er resultatført under finanskostnader.
Vektet gjennomsnittlig durasjon på forpliktelsen er 15,3 år.
Forventet tilskudd til ytelsesordningen er 73 millioner kroner for 2024.
Forventet tilskudd til innskuddsordningen er 134 millioner kroner for 2024.
PENSJONSMIDLER BESTÅR AV:
2023
2022
Likviditet / pengemarked
66 879
3,8 %
69 245
4,3 %
Utlån
223 515
12,7 %
193 071
11,9 %
Anleggsobligasjoner
480 470
27,3 %
460 601
28,3 %
Omløpsobligasjoner
188 316
10,7 %
191 931
11,8 %
Eiendom
241 115
13,7 %
241 461
14,8 %
Aksjer og alt. Investeringer
559 668
31,8 %
472 984
29,0 %
Virkelig verdi pensjonsmidler
1 759 963
1 629 294
Konsernregnskap
/
/
124
14
Regulatoriske kostnader
Regulatoriske kostnader inkluderer avgifter til myndigheter klassifisert som driftskostnader. Eierne av store norske
vannkraftverk er pålagt å betale konsesjonsavgifter til stat og kommuner.
En høyprisavgift var virksom i Norge i perioden fra 28. september 2022 til og med 30. september 2023. Avgiften gjaldt for
vannkraftverk med generatorer med samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer, og fra 1. januar 2023 gjaldt
avgiften også for øvrige kraftverk og landbasert vindkraftverk. Satsen var 23 prosent av kraftpris som oversteg 70 øre per
kWh. Avgiften ble avviklet fra og med 1. oktober 2023.
REGULATORISKE KOSTNADER
2023
2022
Eiendomsskatt
206 825
165 988
Konsesjonsavgifter
91 457
85 240
Høyprisavgift
401 722
528 294
Sum regulatoriske kostnader
700 004
779 522
15
Andre driftskostnader
ANDRE DRIFTSKOSTNADER
2023
2022
Fremmedytelser
682 058
726 233
Kontorkostnader
292 752
263 005
Andre driftskostnader deleide verk
95 991
81 088
Reparasjon og vedlikehold
280 153
175 013
Kostnader eiendom, leie maskiner, inventar og annen leie
421 257
375 757
Salgs- og reklamekostnader
466 940
325 277
Andre driftskostnader
427 631
375 750
Sum andre driftskostnader
2 666 781
2 322 122
Konsernregnskap
/
/
125
16
Finansposter
NETTO FINANSKOSTNADER
Note
2023
2022
Rentekostnader:
Ansvarlig lån
120 439
73 751
Obligasjonslån og sertifikatlån
453 493
281 838
Rentesikring
7 885
-4 439
Rentekostnader kraftsalgsavtaler og frikraft
40 384
40 384
Andre rentekostnader
31
491 035
284 068
Sum rentekostnader
26
1 113 236
675 602
Andre finanskostnader:
Agiotap
158 064
142 562
Nedskrivning finansielle anleggsmidler
8 202
23 464
Finanselement pensjonskostnad
13
403
3 224
Andre finanskostnader
6 320
164 141
Sum finanskostnader
1 286 225
1 008 992
Finansinntekter:
Andre renteinntekter
347 471
157 884
Gevinst ved realisasjon av verdipapirer
156
-8
Utbytte
0
0
Agiovinning
140 924
145 295
Andre finansinntekter
6 132
38 798
Sum finansinntekter
494 683
341 970
Netto finanskostnader
791 542
667 022
Konsernregnskap
/
/
126
17
Skatter
Skattekostnad og betalbar skatt
SPESIFIKASJON AV SKATTEKOSTNAD
2023
2022
Betalbar skatt *
1 096 071
2 807 009
Endring utsatt skatt, resultatført i perioden
537 237
-77 188
For mye/ lite avsatt betalbar skatt tidligere år
30 954
770
Betalbar skatt grunnrente *
2 880 722
5 453 360
Endring utsatt skatt grunnrente, resultatført i perioden
158 389
186 821
Endring utsatt skatt grunnrente, endring skattesats resultatført i perioden
0
1 028 611
For mye / lite avsatt betalbar skatt tidligere år grunnrente
4 289
3 037
Sum skattekostnad
4 707 662
9 402 420
* I betalbar skatt i resultatet er Hydro Energi AS og Statkraft Energi AS sin andel inkludert i konsernets totale skattekostnad.
AVSTEMMING FRA NOMINELL TIL EFFEKTIV SKATTESATS
2023
2022
Resultat før skattekostnad
7 102 043
11 850 489
Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats (22 %)
1 562 449
2 607 108
Skatteeffekten av følgende poster:
Netto ikke fradragsberettigede inntekter og kostnader
87 709
123 907
For mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år, overskuddsskatt
30 954
770
Andre poster
-16 779
-1 025
Naturressursskatt
103 859
107 072
Utlignet naturressursskatt / utlignet naturressursskatt til fremføring
-103 930
-107 241
Grunnrenteskatt (45%)
3 043 400
6 671 829
Sum skattekostnad
4 707 662
9 402 420
Effektiv skattesats
66%
79%
Konsernregnskap
/
/
127
SPESIFIKASJON AV BETALBAR SKATT I BALANSEN
2023
2022
Betalbar overskuddsskatt
528 218
714 347
Betalbar naturressursskatt
95 851
107 072
Betalbar grunnrenteskatt
1 975 141
3 933 621
Sum betalbar skatt i balansen *
2 599 210
4 755 040
*
I betalbar skatt i balansen er Hydro Energi AS og Statkraft Energi AS sin andel ikke inkludert, da denne gjøres opp av minoritetene selv.
Utsatt skatt
Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen, og
dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet.
NETTO UTSATT OVERSKUDDSSKATT
Varige
driftsmidler
Derivater
Pensjoner
Andre poster *
Underskudd til
fremføring**
Ikke
balanseført
utsatt
skattefordel
Sum
1.januar 2022
3 831 224
-104 065
-3 307
-64 734
-43 545
-36 961
3 578 612
Resultatført i perioden
173 807
-125 841
157
-23 999
-59 266
-42 045
-77 188
Ført mot utvidet resultatregnskap
0
-37 081
2 266
1 471
0
6 634
-26 710
Ført mot annen egenkapital
-141 487
13 187
-9
1 431
87 215
39 098
-566
Oppkjøp datterselskap
464 897
0
0
0
-1 220 335
1 545
-753 894
Justering tidligere år
2 050
0
265
-936
4
-1 383
0
31.desember 2022
4 330 490
-253 801
-628
-86 768
-80 544
-33 113
3 875 637
Resultatført i perioden
288 535
223 263
20 951
-98 602
96 959
6 130
537 237
Ført mot utvidet resultatregnskap
0
-121 970
-10 468
-32 406
0
0
-164 844
Ført mot annen egenkapital ***
37 779
0
0
-634
-23 781
0
13 364
Oppkjøp datterselskap
168
0
0
0
-111
111
168
Ført mot andre fordringer ***
395 282
0
0
0
0
0
395 282
31.desember 2023
5 052 254
-152 507
9 855
-218 410
-7 476
-26 871
4 656 845
Poster som er nettoført i balansen:
2023
2022
Utsatt skatt
4 872 876
4 043 576
Utsatt skattefordel
-216 031
-167 939
Netto utsatt overskuddsskatt
4 656 845
3 875 637
* Andre poster består av midlertidige forskjeller knyttet til investeringer, omløpsmidler, lån og forpliktelser.
** Underskudd til fremføring inkluderer naturressursskatt til fremføring som forventes utlignet i kommende år.
*** Konsernet har i 2023 endret skattemessig behandling av fiberinvesteringer knyttet til trekkrør og gravekostnader som følge av ny rettspraksis. Beregnet
effekt av endret skatteligning i perioden 2018-2022 er ført mot annen egenkapital og andre fordringer, omløpsmidler.
Konsernregnskap
/
/
128
NETTO UTSATT GRUNNRENTESKATT
Varige
driftsmidler
Derivater
Pensjoner
Andre poster *
Grunnrente-
skatt til
fremføring
Ikke
balanseført
utsatt
skattefordel
Sum
1.januar 2022
5 114 472
-18 657
1 117
0
-77 506
13 093
5 032 519
Resultatført i perioden
1 218 666
-5 151
-242
0
15 251
-13 093
1 215 431
Ført mot utvidet resultatregnskap
0
0
5 176
0
0
0
5 176
31.desember 2022
6 333 139
-23 807
6 051
0
-62 255
0
6 253 127
Resultatført i perioden
120 274
2 252
-3 573
26 583
12 854
0
158 389
Ført mot utvidet resultatregnskap
0
0
-1 892
0
0
0
-1 892
31.desember 2023
6 453 413
-21 555
586
26 583
-49 401
0
6 409 624
Herav presentert som:
2023
2022
Utsatt skatt
6 435 360
6 301 858
Utsatt skattefordel
-25 736
-48 731
Netto utsatt grunnrenteskatt
6 409 624
6 253 127
* Andre poster består av midlertidige forskjeller knyttet til omløpsmidler.
SPESIFIKASJON AV UTSATT SKATT FØRT MOT UTVIDET RESULTATREGNSKAP
2023
2022
Kontantstrømsikring, overskuddsskatt
-154 377
-35 297
Pensjoner estimatavvik, overskuddsskatt
-10 467
8 587
Pensjoner estimatavvik, grunnrenteskatt
-1 892
5 176
Utsatt skatt ført mot utvidet resultatregnskap
-166 736
-21 534
Internasjonal skattereform – Pillar 2-regler
Regler for minimumsskatt (Pillar 2-regler) er vedtatt eller i hovedsak vedtatt i flere land hvor Lyse har virksomhet.
Modellreglene, som er publisert av OECD, skal sikre at store konsern skal skattlegges med en effektiv skattesats (ETR) på
minimum 15 % i alle land der de er etablerte. Regelverket vil ha effekt fra og med regnskapsåret 2024. Lyse vil være
underlagt regelverket og har vurdert potensiell effekt av en slik suppleringsskatt. Vurderingen er basert på siste
skatterapportering og land-for-land rapportering, i tillegg til Lyses konsernregnskap. Lyses forretningsaktiviteter er primært
lokalisert i land med betydelig høyere regnskapsmessig effektiv skattesats enn minimumssatsen, men har i begrenset grad
aktivitet i land hvor skattesatsen er lavere enn 15 %. Lyse forventer fra 2024 ingen eller begrenset «top-up» skatt som følge
av lovgivningen.
.
Konsernregnskap
/
/
129
18
Immaterielle eiendeler
REGNSKAPSÅRET 2023
Fall-
rettigheter
Goodwill
Frekvenser
Merverdier
Intern-
generert
Kunde-
anskaff-
elseskost
Under
utvikling
Sum
Balanseført verdi 1. januar
8 413 301
7 299 820
2 266 114
1 438 838
1 452 426
416 674
471 240
21 758 414
Overført fra anlegg under utførelse
0
0
0
0
480 718
0
-608 492
-127 774
Tilgang
0
0
138 583
0
53 971
315 309
490 795
998 658
Tilgang datterselskap
0
0
0
65 782
2 999
0
0
68 781
Avgang
0
0
0
0
-1 144
0
0
-1 144
Reklassifisering
0
0
0
-11 849
116 402
0
-185 481
-80 927
Årets av- og nedskrivninger
0
-610
-171 232
-199 911
-438 304
-279 775
30 907
-1 058 925
Valutadifferanser
0
0
0
0
664
0
0
664
Balanseført verdi 31. desember
8 413 301
7 299 210
2 233 465
1 292 861
1 667 733
452 208
198 970
21 557 747
0
Balanse 31. desember
0
Anskaffelseskost
8 418 301
7 312 495
2 541 776
1 851 530
3 118 884
937 886
228 605
24 409 479
Akkumulerte av- og nedskrivninger
-5 000
-13 286
-308 311
-558 669
-1 451 152
-485 678
-29 636
-2 851 606
Balanseført verdi 31. desember
8 413 301
7 299 210
2 233 465
1 292 861
1 667 607
452 208
198 970
21 557 748
Utnyttbar levetid
20 år
0-15 år
0-15 år
1,5-3 år
Avskrivningsmetode
Lineær
*
Lineær
Lineær
Konsernregnskap
/
/
130
REGNSKAPSÅRET 2022
Fall-
rettigheter
Goodwill
Frekvenser
Merverdier
Intern-
generert
Kunde-
anskaff-
elseskost
Under
utvikling
Sum
Balanseført verdi 1. januar
8 417 301
6 342 302
0
539 535
764 260
0
124 635
16 188 033
Overført fra anlegg under utførelse
0
0
0
0
188 969
0
-178 825
10 144
Tilgang
0
0
742 277
0
13 930
222 444
227 722
1 206 373
Oppkjøp datterselskap
0
957 517
1 650 679
1 467 405
413 453
400 134
287 667
5 176 855
Avgang
-4 000
0
0
0
0
0
0
-4 000
Reklassifisering immateriell - materiell
0
0
0
0
-241
0
-5 841
-6 082
Årets av- og nedskrivninger
0
0
-126 842
-130 464
-332 679
-205 903
-17 465
-813 354
Valutadifferanser
0
0
0
0
443
0
0
443
Balanseført verdi 31. desember
8 413 301
7 299 820
2 266 114
1 876 476
1 048 136
416 674
437 892
21 758 414
0
0
0
Balanse 31. desember
0
0
0
Anskaffelseskost
8 418 301
7 312 495
2 392 956
2 208 756
2 040 397
622 577
471 241
23 466 724
Akkumulerte av- og nedskrivninger
-5 000
-12 676
-126 842
-332 280
-992 262
-205 903
-33 347
-1 708 311
Balanseført verdi 31. desember
8 413 301
7 299 820
2 266 114
1 876 476
1 048 135
416 674
437 894
21 758 414
Utnyttbar levetid
20 år
0-15 år
0-15 år
1,5-3 år
Avskrivningsmetode
Lineær
*
Lineær
Lineær
* Merverdi relatert til merkevare avskrives ikke. Kjøpte kunderelasjoner knyttet til telefoni avskrives degressivt, basert på forventet kontantstrøm.
Kundeanskaffelseskost avskrives over forventet levetid på kundeforholdet og type abonnement. Frekvenser blir avskrevet over lisenseperioden.
Reklassifisering i anlegg under utførelse er hovedsakelig knyttet til reklassifisering mellom fysiske- og immaterielle anlegg,
samt reklassifisering fra anlegg under utførelse til ferdige anlegg.
Tilgang av merverdier presentert på linje for «oppkjøp datterselskap» i 2022 kommer hovedsakelig av verdier fra oppkjøpet
av Ice-konsernet.
Balanseførte fallrettigheter og det meste av Goodwill er bokført i forretningsområdet Fornybar Energi.
Øvrige immaterielle eiendeler er i hovedsak allokert til konsernets forretningsområde Telekom. Merverdier består av
kunderelasjoner og merkevare. Interngenererte immaterielle eiendeler knytter seg til aktiverte softwarekostnader og
kundeanskaffelseskostnader som er kostnader brukt til å anskaffe abonnementskunder.
UTGIFTSFØRTE FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSKOSTNADER
2023
2022
Utgiftsførte FoU
7 737
6 192
Fallrettigheter
Balanseførte fallrettigheter er bokført i forretningsområdet Fornybar Energi. Fallrettigheter har ubegrenset levetid og er
klassifisert som immaterielle eiendeler. Ved vurdering av verdifall grupperes fallrettighetene sammen med de tilhørende
kraftverkene. Et kraftverk med tilhørende fallrettigheter anses som en kontantstrømgenererende enhet. Virkelig verdi
fastsettes med utgangspunkt i de kontantstrømgenererende enheters middelproduksjon multiplisert opp med en
Konsernregnskap
/
/
131
bransjenorm for omsetningsverdi. Bokført verdi av vannkraft er lavere enn antatt omsetningsverdi, denne merverdien antas
i hovedsak å være knyttet til fallrettighetene. Det er dermed ikke ansett som nødvendig å foreta ytterligere testing for
eventuell nedskrivning av fallrettigheter. Verdsettelsen blir kategorisert i nivå 3.
Goodwill
Verdi av goodwill i konsernet er på 7 300 millioner kroner, hvorav 5 513 millioner kroner er relatert til forretningsområdet
Fornybar Energi, 1 786 millioner kroner til forretningsområdet Telekom og 1 millioner kroner til forretningsområdet
Infrastruktur og Sirkulær Energi.
Goodwill knyttet til forretningsområdet Fornybar Energi er en teknisk goodwill. Denne består av forskjellen mellom nominell
og virkelig verdi av utsatt skatt.
Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest, og er i all hovedsak oppstått ved erverv av
virksomhet. Gjenvinnbart beløp av eiendeler er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter.
Gjenvinnbart beløp beregnes for hver kontantgenererende enhet basert på hvilken verdi eiendelen vil gi for virksomheten.
Kontantgenererende enheter i Fornybar Energi segmentet er kraftverkene som genererer kontantstrømmer, mens for
Telekom segmentet er det fibernettet og påkoblede kunder.
Diskontert kontantstrømmodell er benyttet for å fastsette bruksverdi. Kontantstrømmene er basert på ledelsens prognose
og strategi for kommende år pluss terminalverdi (5 år for Telekom og over 5 år for Fornybar Energi da anleggene knyttet til
kontantgenererende enheter har levetid som er betraktelig mye lenger enn i de andre segmentene).
Sentrale forutsetninger i beregningen er vekstrate, investeringer, diskonteringsrente, gjennomsnittlig abonnementspris og
antall kunder (Telekom), kraftpris/kraftspesifikk stamdata (Fornybar Energi).
Vekstrate – basert på historisk utvikling i kontantgenererende enhet samt forventning om utvikling i prognoseperioden.
Diskonteringsrente - Vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC), differensiert for å reflektere eiendelenes
(kontantgenererende enhetens) risikoprofil, betaverdi, levetid og kapitalstruktur. Benyttet diskonteringsrente før skatt er
8,51% for segmentet Fornybar Energi. Den er 6,25% til 8,3% for segment Infrastruktur og Sirkulær Energi, og mellom
6,73% og 12,08% for segment Telekom.
Gjennomført nedskrivningstest underbygger den bokførte verdien av goodwill i konsernet og indikerer ikke
nedskrivningsbehov.
Frekvenser
Frekvensene relaterer seg til 5G-lisenser og ligger under segment Telekom. Anskaffelser av 5G-lisenser er fordelt mellom
Ice Communications Norge AS og Altibox AS.
Konsernregnskap
/
/
132
19
Varige driftsmidler
REGNSKAPSÅRET 2023
Anlegg Energi
Anlegg
Bredbånd
Anlegg Nett
Andre bygg
og tomter**
Maskiner og
inventar
Anlegg under
utførelse
Sum
driftsmidler
Balanseført verdi 1.januar
12 147 433
9 732 926
5 058 674
513 548
401 753
2 880 390
30 734 726
Tilgang
48 972
197 381
38 791
11 292
54 024
3 765 774
4 116 234
Tilgang datterselskap
0
98 774
0
21 195
-1 585
0
118 384
Overført fra anlegg under utførelse
218 168
1 931 105
1 244 507
26 457
26 567
-3 325 342
121 462
Avgang
-1 577
0
-126
-833
-982
-8 821
-12 340
Reklassifisering*
0
37 598
17 015
3 807
-82 191
228 847
205 075
Årets avskrivning
-362 187
-1 077 663
-254 647
-18 557
-76 680
-79
-1 789 813
Årets nedskriving
-9 348
0
0
0
-20
0
-9 368
Valutadifferanse
0
0
0
0
2 265
0
2 265
Balanseført verdi 31. desember
12 041 461
10 920 121
6 103 841
556 910
323 550
3 540 767
33 486 649
Balanse 31. desember
Anskaffelseskost
18 725 668
18 660 831
9 267 390
673 539
722 619
3 672 306
51 538 955
Akkumulerte avskrivninger og
nedskrivninger
-6 684 207
-7 740 710
-3 163 178
-116 629
-399 465
-131 540
-18 235 729
Balanseført verdi 31. desember
12 041 461
10 920 121
6 103 841
556 910
323 550
3 540 766
33 486 649
* Reklassifisering mellom flere anlegg, samt mellom anlegg under utførelse fysisk/immateriell.
** Tomter avskrives ikke.
Utnyttbar levetid
3-75 år
3-25 år
15-40 år
33-50 år
3-25 år
Avskrivningsmetode
Lineær
Lineær
Lineær
Lineær
Lineær
Konsernregnskap
/
/
133
REGNSKAPSÅRET 2022
Anlegg Energi
Anlegg
Bredbånd
Anlegg Nett
Andre bygg
og tomter*
Maskiner og
inventar
Anlegg under
uførelse
Sum
driftsmidler
Balanseført verdi 1. januar
12 102 283
8 105 140
4 834 720
508 915
264 634
1 327 848
27 143 540
Tilgang
100 851
284 534
352 946
13 498
60 355
2 727 691
3 539 875
Tilgang oppkjøp datterselskap
0
1 337 165
0
1 821
124 131
268 346
1 731 463
Overført fra anlegg under utførelse
396 205
986 120
107 549
16 518
11 046
-1 527 583
-10 144
Avgang
-2 224
-396
12
-8 502
-1 825
0
-12 936
Reklassifisering
-1 290
-37 506
-20 890
-136
23 065
98 489
61 731
Årets avskrivning
-349 088
-942 130
-215 463
-18 566
-81 410
-41
-1 606 699
Årets nedskriving
-99 304
0
-200
0
-175
-14 361
-114 040
Valutadifferanse
0
0
0
0
1 932
0
1 932
Balanseført verdi 31. desember
12 147 433
9 732 926
5 058 674
513 548
401 753
2 880 390
30 734 726
Balanse 31. desember
Anskaffelseskost
18 589 736
16 507 428
9 366 895
685 065
975 439
3 011 849
49 136 410
Akkumulerte avskrivninger og
nedskrivninger
-6 442 303
-6 774 501
-4 308 220
-171 516
-573 686
-131 460
-18 401 688
Balanseført verdi 31. desember
12 147 433
9 732 926
5 058 674
513 548
401 753
2 880 390
30 734 726
* Tomter avskrives ikke.
Utnyttbar levetid
3-75 år
3-25 år
15-40 år
33-50 år
3-25 år
Avskrivningsmetode
Lineær
Lineær
Lineær
Lineær
Lineær
Byggelånsrenter
Av årets tilganger utgjør aktivering av byggelånsrenter 62,1 millioner kroner i 2023. Benyttet gjennomsnittlig rentesats er
5,5%.
Nedskrivning
Varige driftsmidler vurderes for verdifall når det foreligger nedskrivningsindikatorer. I de tilfeller hvor bokført verdi er
høyere enn gjenvinnbart beløp er det foretatt nedskrivninger. Se note 2. Benyttede diskonteringsrenter er basert på vektet
gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC) metodikk der den spesifikke risikoen til den enkelte resultatenhet er hensyntatt.
Konsernregnskap
/
/
134
20
Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert
virksomhet
Konsernet har følgende investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet:
Forretnings-
kontor
Segment
Eierandel
Stemme-
andel
2023
2022
Tilknyttede selskaper:
NO-UK COM Holding AS
Hjelmeland
Telekom
38%
38%
171 188
168 909
Altifiber AS
Hauge i Dalane
Telekom
34%
34%
89 206
80 949
Andre mindre eierposter
19 711
25 837
Sum balanseført verdi tilknyttede selskaper
280 105
275 694
Felleskontrollert virksomhet:
Bergen Fiber AS
Bergen
Telekom
37%
50%
379 088
357 588
Forus Energigjenvinning Holding AS
Stavanger
Infra & Sirkulær
50%
50%
68 275
73 810
Istad Fiber AS
Molde
Telekom
50%
50%
75 327
74 430
Nordvest Fiber Holding AS
Ålesund
Telekom
50%
50%
31 771
34 363
Andre mindre eierposter
0
187
Sum balanseført verdi felleskontrollert virksomhet
554 461
540 377
Sum balanseført verdi tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
834 566
816 072
Felleskontrollerte driftsordninger:
Sira-Kvina kraftselskap DA
Tonstad
Fornybar Energi
41%
41%
Ulla Førre verkene
Sauda
Fornybar Energi
18%
18%
Andeler i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet innregnes etter egenkapitalmetoden. Andeler i deleide
kraftverk innregnes som felleskontrollert driftsordning og tas derfor inn etter bruttometoden. Se ytterligere spesifikasjoner
senere i noten.
Det er ingen betingede forpliktelser knyttet til investeringene.
Konsernregnskap
/
/
135
BALANSEFØRT VERDI INVESTERINGER I TILKNYTTEDE SELSKAP
Note
2023
2022
Balanseført verdi 1. januar
275 694
250 351
Tilgang nyanskaffelser
10 171
23 328
Andel av resultat
-15 675
-2 390
Utdelt utbytte
-1 171
-1 093
Ført mot annen opptjent egenkapital
-617
-98
Ført mot omregningsdifferanse i utvidet resultat
11 703
5 597
Balanseført verdi 31. desember
280 105
275 694
Årets avskrivning merverdi
0
0
Årets nedskrivning merverdi
0
0
Avgang merverdi
0
0
Merverdi pr. 31. desember
-7 211
-7 211
BALANSEFØRT VERDI INVESTERINGER I FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET
Note
2023
2022
Balanseført verdi 1. januar
540 377
508 857
Tilgang
7 395
10 249
Andel av resultat
14 384
24 328
Utdelt utbytte
0
0
Ført mot annen opptjent egenkapital
-4 196
-3 057
Balanseført verdi 31. desember
554 461
540 377
Årets avskrivning merverdi
-3 664
-3 664
Årets nedskrivning merverdi
0
0
Merverdi pr. 31. desember
-117 011
-120 675
Andeler i deleide kraftverk
Lyse Kraft DA har en eierandel på 41,1% i Sira-Kvina kraftselskap DA. Lyse Kraft DA har i tillegg en medeiendomsrett på
18,0% i Ulla-Førre verkene, hvorav 7,8% er kompensasjon for fallretter som er avstått og 10,2% utgjør 80% av Rogaland
fylkeskommunes rettigheter som Lyse Kraft DA har overtatt. Utbygging av andel overført fra Rogaland fylkeskommune er
gjennomført og finansiert av Lyse. Deltakelse i Ulla-Førre verkene er basert på avtale med Statkraft SF om såkalt
medeiendomsrett. Statkraft SF er konsesjons- og hjemmelinnehaver til eiendommene. Andelene gir rett til å ta ut
henholdsvis 41,1% og 18,0% av vedkommende selskaps kraftproduksjon. Det betales ikke vederlag for den kraften som tas
ut, men Lyse Kraft DA dekker en forholdsmessig andel av kostnadene. Fysisk kraftuttak fra deleide kraftverk inngår som en
del av ordinært kraftsalg og behandles på lik linje med kraft produsert ved egne verk. Unntaket er pålagt salg av
konsesjonskraft og driftsinntekter som fordeles på eierne gjennom løpende avregninger. Nedenfor følger en oppstilling
fordelt på hovedgrupper i resultatet som angir de resultatposter som er innarbeidet etter bruttometoden.
Konsernregnskap
/
/
136
2023
2022
Sira-Kvina
Ulla-Førre
Sira-Kvina
Ulla-Førre
Energisalg*
2 427 200
542 064
3 458 202
1 806 862
Andel driftsinntekter
193 026
0
276 111
0
Andel overføringskostnad
-71 256
-6 241
-35 555
53 146
Andel lønnskostnad
-43 976
-5 344
-39 480
-4 992
Andel avgifter
-59 925
-29 164
-29 225
-10 126
Andel ordinære avskrivninger
-29 834
-10 425
-57 199
-29 441
Andel nedskrivninger
-9 348
0
-1 107
-4 654
Andel eiendomsskatt og andre driftskostnader
-74 541
-37 892
-54 733
-32 397
Andel netto finansresultat
6 929
0
139
0
Resultatandel i deleide kraftverk (før skatt)
2 338 275
452 998
3 517 153
1 778 398
* Energisalg er basert på 100 % andel og presenteres netto av kraftuttak og pumping. Lyses andel er 74,4%
Ulla-Førre verkene
Andelen av Ulla-Førre verkene på 18,0% er aktivert som varige driftsmidler i Lyse Kraft DA sin balanse. Det er derfor ikke
innarbeidet balanseposter for andelene i Ulla-Førre verkene. Bokført verdi på varige driftsmidler i Ulla-Førre verkene var
ved regnskapsårets utgang 815 millioner kroner, og bokført verdi på fallretter var på samme tidspunkt 6,4 millioner kroner.
Sira-Kvina kraftselskap DA
Andelen på 41,1% av Sira-Kvina kraftselskap DAs balanse er innarbeidet etter bruttometoden. Lyse Kraft DA sine andeler
av eiendeler og gjeld er i balansen tatt med linje for linje. Det vises i denne forbindelse til spesifikasjon under.
2023
2022
Andel fallrettigheter
29 747
29 747
Andel varige driftsmidler
1 893 686
1 839 746
Andel pensjonsmidler
0
15 161
Andel fordringer
121 241
190 186
Andel bankinnskudd, kontanter og lignende
116 265
143 304
Andel eiendeler
2 160 939
2 218 144
Andel leverandørgjeld
23 604
7 705
Andel annen kortsiktig gjeld
222 028
206 762
Andel pensjonsforpliktelse
1 644
0
Andel gjeld
247 276
214 467
Det er ingen betingede forpliktelser knyttet til konsernets andel i de deleide kraftverkene, og ingen betingede forpliktelser i
de deleide kraftverkene i seg selv.
Konsernregnskap
/
/
137
21
Nærstående parter
Alle datterselskaper og tilknyttede selskaper er nærstående parter av Lyse. Mellomværende og transaksjoner mellom
konsoliderte selskaper elimineres i konsernregnskapet og vises ikke i denne note. Stavanger kommune har en eierandel på
45,74% og er etter IAS 24 definert som nærstående part. Hydro er minoritetsaksjonær med 25,6% eierandel i Lyse Kraft DA
og er derfor også definert som en nærstående part. Se note 2 og note 5 for opplysninger relatert til vesentlige minoriteter.
Øvrige aksjonærer har hver for seg eierandeler på under 20% og vil etter gjeldende prinsipper ikke være å anse som
nærstående parter. Det vises til note 29, note 33 og note 34 for informasjon rundt eiere, ledelsen samt selskaper som
inngår i konsolideringen.
Konsernet har vært involvert i transaksjoner med følgende nærstående parter:
Kjøp og salg mot nærstående
SALG AV VARER OG TJENESTER
2023
2022
Tilknyttede selskaper
118 528
127 751
Felleskontrollert virksomhet
361 361
340 995
Minoritetsaksjonærer i Lyse-kontrollerte selskap
2 299 030
1 553 395
Stavanger kommune
134 485
130 331
Sum salg av varer og tjenester
2 913 404
2 152 472
KJØP AV VARER OG TJENESTER
2023
2022
Tilknyttede selskaper
10 632
17 205
Felleskontrollert virksomhet
225 537
828 490
Minoritetsaksjonærer i Lyse-kontrollerte selskap
2 149 064
2 178 279
Stavanger kommune
12 609
10 444
Sum kjøp av varer og tjenester
2 397 843
3 034 419
Konsernregnskap
/
/
138
Balanseposter mot nærstående parter
Kortsiktige fordringer på nærstående parter er ikke rentebærende og kommer fra salg av varer og tjenester samt utlegg
ovenfor felleskontrollert virksomhet. Kortsiktig gjeld til nærstående parter kommer hovedsakelig fra kjøp av varer og
tjenester, og forfaller til betaling en måned etter kjøpstidspunktet. Gjelden er ikke rentebærende.
KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER PÅ NÆRSTÅENDE PARTER
2023
2022
Tilknyttede selskaper
27 966
21 985
Felleskontrollert virksomhet
69 700
64 558
Minoritetsaksjonærer i Lyse-kontrollerte selskap
50 562
167 499
Stavanger kommune
20 085
16 049
Sum kundefordringer og andre fordringer på nærstående parter
168 313
270 091
LEVERANDØRGJELD TIL NÆRSTÅENDE PARTER
2023
2022
Tilknyttede selskaper
9 181
2 062
Felleskontrollert virksomhet
19 324
140 085
Minoritetsaksjonærer i Lyse-kontrollerte selskap
155 700
483 464
Stavanger kommune
1 749
440
Sum leverandørgjeld til nærstående parter
185 954
626 050
ANSVARLIG LÅN FRA EIER
2023
2022
Stavanger kommune balanseført verdi 1. januar
731 760
740 433
Opptak i løpet av året
182 940
0
Lån tilbakebetalt i løpet av året
-45 735
-45 735
Rentekostnader
53 344
32 133
Betalte renter
-45 049
-32 133
Balanseført verdi 31. desember
877 260
694 698
LÅN FRA ØVRIGE NÆRSTÅENDE PARTER
2023
2022
Lån fra øvrige nærstående parter
31 822
61 694
Balanseført verdi 31.desember
31 822
61 694
Konsernregnskap
/
/
139
22
Varer
VAREBEHOLDNING
2023
2022
Dekodere
127 837
139 113
Modem / routere
803
1 410
Elsertifikater og opprinnelsesgarantier
65 227
21 996
Hjemmesentraler
167 146
172 138
Teknisk utstyr, driftslager, reservedeler
64 492
72 635
Mobil
30 825
19 116
Annet
28 971
37 787
Sum varer
485 300
464 195
UKURANSAVSETNING
2023
2022
Ukuransavsetning
37 207
52 796
Varer er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. På forretningsområdet Telekom er
anskaffelseskosten beregnet til veid gjennomsnitt. Det er ikke avgitt pant i varelageret.
VANNBEHOLDNING I EGNE OG FELLESKONTROLLERTE KRAFTVERK
2023
2022
Vannbeholdning i GWh
4 291
3 679
Magasinfylling i prosent
63%
54%
Årets produksjon
8 571
7 974
Årlig middelproduksjon utgjorde 9 749 GWh i 2023 og 9 721 GWh i 2022
.
Konsernregnskap
/
/
140
23
Kundefordringer og andre fordringer
ANDRE LANGSIKTIGE FORDRINGER
Note
2023
2022
Egenkapitalinnskudd KLP
32 506
32 505
Pensjonsmidler
13
48 238
15 161
Øvrige langsiktige fordringer
335 711
37 620
Sum andre langsiktige fordringer
416 454
85 286
KUNDEFORDRINGER OG ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER
Note
2023
2022
Kundefordringer
2 341 356
2 685 311
Fordringer på nærstående parter
21
168 313
270 091
Nedskrivning til dekning av tap
-46 007
-48 199
Kundefordringer netto
2 463 663
2 907 203
Andre kortsiktige fordringer
1 240 348
864 267
Sum kundefordringer og andre fordringer
3 704 011
3 771 470
FORDRINGER - NEDSKREVET
2023
2022
1 - 6 måneder
13 235
12 389
Over 6 måneder
20 524
35 809
Sum nedskrivning kundefordringer
33 759
48 199
Lyse anvender forenklet metode for beregning av tapsavsetninger for kundefordringer og måler tapsavsetningen basert på
forventet kredittap over levetiden til kundefordringen. Beregningen for forventet tap på kundefordringer er todelt. For å
beregne tapsavsetninger på fordringer mot sluttbruker er det utarbeidet en avsetningsmatrise som grupperer fordringer med
lik risiko og dager over forfall, og avsetningen beregnes på grunnlag av historisk kredittap. For resterende kundefordringer
gjøres det en individuell vurdering og avsetning til tap tas når det foreligger indikasjoner på at konsernet ikke vil motta
oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser.
Konsernregnskap
/
/
141
BEVEGELSE I AVSETNING FOR NEDSKRIVNING PÅ KUNDEFORDRINGER
2023
2022
Pr. 1. januar
48 199
26 288
Avsetning for nedskrivning av fordring (endring i avsetningen)
21 044
39 730
Faktiske tap i løpet av året
-23 236
-17 820
Pr. 31. desember
46 007
48 199
Nedskrivning og reversering av nedskrivning på kundefordringer er inkludert i andre driftskostnader. Når det ikke er noen
rimelig forventning om å inndrive ytterligere kontanter avskrives fordringene.
Andre fordringer inneholder ikke nedskrevne eiendeler.
24
Derivater
BALANSEFØRT VERDI 31.12.23
Anleggs-
midler
Langsiktig
gjeld
Omløps-
midler
Kortsiktig
gjeld
Energiderivater
Finansielle kraftkontrakter - inngått for sikringsformål
0
115 389
0
160 309
Finansielle kraftkontrakter - virkelig verdi kunders posisjoner
0
0
17 515
0
Finansielle kraftkontrakter - andre
0
72 296
0
0
Fastprisavtaler - kontantstrømsikring
0
146 095
0
45 050
Valuta- og rentederivater
Valutaderivater - kontantstrømsikring
0
132 102
0
86 778
Valutaderivater i langsiktige fysiske industrikontrakter i EUR
384 848
0
55 670
0
Rentebytteavtaler - kontantstrømsikring
6 913
0
0
0
Rentebytteavtaler - virkelig verdisikring
22 243
30 945
0
0
Sum balanseførte derivater
414 004
496 827
73 185
292 137
NETTOFØRING DERIVATER 31.12.23
Eiendeler
Gjeld
Sum balanseført verdi (inkludert nettoføringer)
487 189
788 964
Følgende beløp er nettoført i balanseført verdi (på grunn av motregningsordninger i inngåtte avtaler)
0
15 842
Konsernregnskap
/
/
142
BALANSEFØRT VERDI 31.12.22
Anleggs-
midler
Langsiktig
gjeld
Omløps-
midler
Kortsiktig
gjeld
Energiderivater
Finansielle kraftkontrakter - inngått for sikringsformål
0
319 740
0
390 055
Finansielle kraftkontrakter - virkelig verdi kunders posisjoner
30 790
0
0
0
Finansielle kraftkontrakter - andre
0
80 045
0
0
Valuta- og rentederivater
Valutaderivater - kontantstrømsikring
99 765
0
0
13 541
Valutaderivater - inngått for sikringsformål
0
0
370
0
Valutaderivater i langsiktige fysiske industrikontrakter i EUR
123 282
0
38 254
0
Rentebytteavtaler - kontantstrømsikring
3 581
0
0
0
Rentebytteavtaler - virkelig verdisikring
0
35 435
0
0
Sum balanseførte derivater
257 418
435 220
38 624
403 596
NETTOFØRING DERIVATER 31.12.22
Eiendeler
Gjeld
Sum balanseført verdi (inkludert nettoføringer)
296 042
838 816
Følgende beløp er nettoført i balanseført verdi (på grunn av motregningsordninger i inngåtte avtaler)
11 032
6 364
Derivater hvor det er nettoføringer har banker som motpart.
For ytterlige informasjon om derivater vises det til note 7 Finansielle instrumenter per målekategori og til note 8
Regnskapsmessig sikring. For opplysninger om eksponering for kredittrisiko vises det til note 6 Finansiell risikostyring.
Energiderivater
Finansielle kraftkontrakter inngått for sikringsformål er kontrakter inngått for å prissikre fremtidig kraftsalg og kraftkjøp.
Finansielle kraftkontrakter -virkelig verdi kunders posisjoner, relaterer seg til forvaltningskontrakter som er inngått på vegne
av kunder. Motposten til markedsverdien av kontraktene er leverandørgjeld. Andre finansielle kraftkontrakter gjelder
fristrømforpliktelser. Fastprisavtaler er fysiske kontrakter som oppfyller krav til sikringsbokføring.
Valuta- og rentederivater
For valuta- og rentederivater i kontantstrømsikring og virkelig verdisikring vises det til note 8 Regnskapsmessig sikring for
flere opplysninger.
Valutaderivater i langsiktige fysiske industrikontrakter i EUR gjelder langsiktige avtaler på levering av industrikraft frem til
2040. Kraftkontraktene stiller krav til fysisk levering av kraftvolumene hvilket innebærer at kontraktene faller utenfor
virkeområdet til IFRS 9. Kraftkontraktene er fastpriskontrakter med oppgjør i EUR, hvilket innebærer at det foreligger
innebygde valutaderivater i kontraktene. Valutaderivatene er vurdert ikke å være nært tilknyttet vertskontrakten.
Valutaderivatene skilles av denne grunn ut av vertskontrakten og balanseføres til virkelig verdi over resultatet. Ved
beregning av virkelig verdi er beste estimat lagt til grunn ved fastsettelse av fremtidig valutakurs på valutaderivatene.
Nettoføring
Finansielle instrumenter hvor Lyse har rett til å motregne eiendel og forpliktelse, samtidig som hensikten er å gjøre opp
netto, blir presentert netto i balansen. Dette gjelder finansielle kraftkontrakter, valuta- og rentederivater.
Konsernregnskap
/
/
143
Sikkerhet
Ved handler av finansielle kraftkontrakter som handles på kraftbørs stilles det kontantsikkerhet (cash collateral).
Lyse har en bankavtale med trekkramme som benyttes til slike sikkerhetsstillelser.
25
Likvide midler
BANKINNSKUDD, KONTANTER O.L.
2023
2022
Bankinnskudd og kontanter
4 763 105
7 713 341
Sum bankinnskudd og kontanter o.l.
4 763 105
7 713 341
Konsernet har konsernkontosystem mot SpareBank1 - SR-bank. Et konsernkontosystem innebærer solidaransvar fra
deltakende selskaper. Lyse AS sine konti utgjør eneste mellomværende med banken, mens innskudd og trekk på
datterselskapenes kontoer er interne mellomværende med Lyse AS. Renter godskrives/belastes mellom Lyse AS og
datterselskapene i henhold til saldo/trekk på det enkelte selskaps underkonti etter rentesatser i avtalen mellom Lyse AS og
SpareBank1 - SR-bank.
UBENYTTEDE TREKKRETTIGHETER
2023
2022
Trekkfasiliteter
3 180 000
3 320 000
Kassekreditt og trekkrettigheter
369 200
312 698
Sum ubenyttede trekkrettigheter
3 549 200
3 632 698
LIKVIDITETSRESERVE
2023
2022
Kontanter og bankinnskudd
4 763 105
7 713 341
Herav bundne midler
-352 791
-829 288
Ubenyttede trekkrettigheter
3 549 200
3 632 698
Kortsiktige finansielle plasseringer
1 427 000
1 148 400
Likviditetsreserve
9 386 514
11 665 151
Lyse har etablert en trekkfasilitet med et syndikat av nordiske banker tilsvarende 3 000 millioner. Trekkfasiliteten med
syndikatet forfaller i 2025. Konsernet har i tillegg trekkrettigheter og kassekreditter med to banker på totalt 625 millioner,
hvor 549 millioner var tilgjengelig ved utgangen av 2023.
Konsernregnskap
/
/
144
26
Rentebærende gjeld
LANGSIKTIGE LÅN
Note
2023
2022
Obligasjonslån
12 116 298
9 764 565
Ansvarlig lån fra eierkommuner
1 760 000
1 500 000
Ansvarlig lån, øvrig
0
31 820
Valutalån i EUR
3 455 965
3 345 452
Andre lån
2 463 049
3 194 995
Sum langsiktige lån
7
19 795 309
17 836 832
KORTSIKTIGE LÅN
Note
2023
2022
Første års avdrag obligasjonslån reklassifisert fra langsiktige lån
1 225 000
580 000
Første års avdrag ansvarlige lån reklassifisert fra langsiktige lån
140 000
100 000
Første års avdrag ansvarlige lån, øvrige reklassifisert fra langsiktige lån
31 820
29 872
Første års avdrag valutalån i EUR reklassifisert fra langsiktige lån
120 719
112 915
Første års avdrag andre lån reklassifisert fra langsiktige lån
1 921 951
1 150 000
Sum kortsiktige lån
7
3 439 490
1 972 787
NETTO RENTEBÆRENDE LÅN
Note
2023
2022
Sum langsiktige og kortsiktige lån*
7
23 234 799
19 809 619
Kortsiktige finansielle plasseringer
25
-1 427 000
-1 148 400
Kontanter og bankinnskudd
25
-4 763 105
-7 713 341
Netto rentebærende lån
17 044 694
10 947 878
* Inkluderer urealisert disagio.
UREALISERT DISAGIO PÅ LANGSIKTIGE OG KORTSIKTIGE LÅN
Note
2023
2022
Urealisert disagio på valutalån i EUR
-541 409
-394 108
Sum disagio på valutalån
-541 409
-394 108
Konsernregnskap
/
/
145
UTVIKLING I NETTO RENTEBÆRENDE GJELD
Note
2023
2022
IB 1.januar Netto rentebærende gjeld
10 947 878
10 545 051
Endring i kontantbeholdning
2 950 236
-2 011 728
Endring kortsiktige finansielle plasseringer
-278 600
-384 400
Opptak av nye langsiktige lån
4 340 000
4 318 349
Lån i oppkjøpte selskaper
35
0
3 121 000
Betalte avdrag
-220 349
-3 358 104
Innfirelse av langsiktige lån
-930 000
-1 079 364
Tilbakekjøp langsiktige lån
0
-334 000
Endring uten kontanteffekt
235 528
131 074
UB 31.desember Netto rentebærende gjeld
17 044 694
10 947 878
For virkelig verdi på rentebærende gjeld vises det til note 7 Finansielle instrumenter per målekategori.
Konsernregnskap
/
/
146
Obligasjonslån
Obligasjonslån er en finansiell forpliktelse som måles til amortisert kost. Virkelig verdi på tilknyttede renteswapper er
hensyntatt (LYSE23 ESG og LYSE25).
OVERSIKT OBLIGASJONSLÅN 31.12.23
Beløp
Rente
År 2014-2024 (LYSK103)
250 000
Fast rente 4,35 %
År 2015-2025 (LYSK113)
725 000
Fast rente 3,30 %
År 2016-2026 (LYSE02)
400 000
Fast rente 3,275 %
År 2017-2027 (LYSE08)
500 000
Fast rente 3,00 %
År 2017-2032 (LYSE12)
750 000
Fast rente 2,96 %
År 2017-2029 (LYSE14)
750 000
Fast rente 3,075 %
År 2019-2024 (LYSE17)
225 000
3 mnd nibor + 0,87 %
År 2020-2025 (LYSE18 PRO)
500 000
3 mnd nibor + 0,54 %
År 2020-2026 (LYSE19 PRO)
600 000
Fast rente 1,78 %
År 2020-2025 (LYSE20 PRO)
600 000
3 mnd nibor + 0,80 %
År 2020-2024 (LYSE21 PRO)
750 000
3 mnd nibor + 0,60 %
År 2020-2027 (LYSE22 ESG)
750 000
3 mnd nibor + 0,69 %
År 2020-2028 (LYSE23 ESG)
730 262
Fast rente 1,73 %
År 2021-2031 (LYSE24)
400 000
3 mnd nibor + 0,75 %
År 2021-2025 (LYSE25)
288 793
Fast rente 1,635 %
År 2021-2026 (LYSE26 ESG)
600 000
3 mnd nibor + 0,50 %
År 2022-2028 (LYSE27 ESG)
400 000
3 mnd nibor + 1,20 %
År 2022-2028 (LYSE28 ESG)
350 000
Fast rente 4,85 %
År 2022-2030 (LYSE29)
750 000
Fast rente 4,52 %
År 2023-2033 (LYSE30)
750 000
Fast rente 4,38 %
År 2023-2035 (LYSE31)
300 000
Fast rente 4,30 %
År 2023-2029 (LYSE32)
622 243
Fast rente 5,13 %
År 2023-2028 (LYSE33 ESG)
600 000
3 mnd nibor + 1,00 %
År 2023-2031 (LYSE34)
400 000
Fast rente 5,12 %
År 2023-2029 (LYSE35)
350 000
Fast rente 5,10 %
Sum Lyse AS
13 341 298
Sum Lyse Konsern
13 341 298
Ansvarlig lån fra eierkommuner
I forbindelse med etableringen av Lyse AS ble tre milliarder kroner besluttet omdannet fra egenkapital til ansvarlig lån fra
eierkommunene. Lånet var avdragsfritt til og med år 2008, og nedbetales med like store avdrag over 30 år. Lånet forrentes
med tre måneders NIBOR + 2 % margin. Det er ikke stilt sikkerhet for lånet. Ansvarlig lånekapital er en finansiell forpliktelse
og måles til amortisert kost. I 2023 ble det etablert et nytt ansvarlig lån på 400 millioner kroner.
Konsernet har per 31.12.2023 500 millioner kroner i fremtidige rentebytteavtaler for å sikre rentebetaling på det ansvarlige
lånet. Sikringsdokumentasjon er utarbeidet og tilfredsstiller kravene til sikringsbokføring og virkelig verdi av denne sikringen
er bokført mot egenkapital, ref. note 7, 8 og 24.
Konsernregnskap
/
/
147
OVERSIKT EURO LÅN 31.12.23
Beløp EURO
Rente
Avdragsprofil
År 2015-2030
69 808
Fast rente 0,29 %
Faste halvårlige avdrag fra 2020 til forfall 2030
År 2018-2030
45 000
Fast rente 2,01 %
I sin helhet ved forfall
År 2018-2033
45 000
Fast rente 2,28 %
I sin helhet ved forfall
År 2019-2039
30 000
Fast rente 1,91 %
I sin helhet ved forfall
År 2019-2044
30 000
Fast rente 2,29 %
I sin helhet ved forfall
År 2022-2037
98 388
Fast rente 0,96 %
Faste halvårlige avdrag fra 2027 til forfall 2037
Sum Lyse AS
318 196
Eurolånene er utpekt som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring, sikringsdokumentasjon er utarbeidet og tilfredsstiller
kravene til sikringsbokføring. Lånene bokføres til balansedagens kurs hvor verdiendring i forhold til EUR kurs på
opptrekkstidspunktet bokføres mot egenkapital, ref note 7 og 8.
AVDRAGSPROFIL LANGSIKTIGE OG KORTSIKTIGE LÅN:
År
2024
2025
2026
2027
2028
Deretter
Sum
Beløp
3 439 490
3 373 780
2 389 987
895 314
3 025 576
10 110 652
23 234 799
AVSTEMMING AV ENDRING I BOKFØRTE FORPLIKTELSER OPPSTÅTT SOM FØLGE AV
FINANSIERINGSAKTIVITETER:
2022
Kontant-
strømmer
Ingen kontanteffekter
2023
Valuta-
justering
Virkelig verdi
justering
Andre
endringer
Langsiktig rentebærende gjeld
17 836 832
3 179 085
233 800
4 490
-1 458 898
19 795 309
Kortsiktig rentebærende gjeld
1 972 787
0
7 805
0
1 458 898
3 439 490
Rentebytteavtaler kontanstrømsikring
0
0
0
0
0
0
Rentebytteavtaler verdisikring
35 435
0
0
-4 490
0
30 945
Langsiktige forpliktelser leasing
1 566 153
0
0
0
130 203
1 696 356
Kortsiktige forpliktelser leasing
280 007
-407 722
0
0
421 541
293 826
Sum finansieringsforpliktelser
21 691 214
2 771 363
241 605
0
551 744
25 255 926
Konsernregnskap
/
/
148
27
Andre forpliktelser
KONTRAKTSFORPLIKTELSER, LANGSIKTIGE AVSETNINGER OG ANNEN LANGSIKTIG GJELD
Note
2023
2022
Kontraktsforpliktelser
2
1 234 718
1 019 200
Sum kontraktsforpliktelser
1 234 718
1 019 200
Frikraftforpliktelse
861 060
861 060
Fjernings- og verneforpliktelse
99 372
62 482
Erstatningskraft
30 580
30 580
Fysisk fristrøm
7 533
7 533
Andre langsiktige avsetninger
9 669
4 471
Sum langsiktige avsetninger
1 008 214
966 126
Forpliktelse frekvenser
1 790 847
1 885 869
Pengebeløpserstatninger
33 094
33 094
Annen langsiktig gjeld
3 414
34 261
Sum annen langsiktig gjeld
1 827 354
1 953 224
Kontraktsforpliktelser
Kontraktsforpliktelser representerer den langsiktige del av periodisert anleggsbidrag. Se note 2 for mer informasjon om
regnskapsmessig behandling av anleggsbidrag.
Frikraftforpliktelse
Lyse konsernet har inngått evigvarende avtaler om levering av 81,1 GWh kraft. Kontraktene stiller krav til fysisk levering.
Kontraktene klassifiseres som kontrakter på salg av ikke-finansielle gjenstander. Oppgjørsformen på kontraktene ble endret
fra finansielt til fysisk oppgjør fra og med 01.01.2008. Virkelig verdi av kontraktene på tidspunktet for endring av
oppgjørsformen ble etablert som ny kostpris på forpliktelsene tilknyttet de fremtidige kraftleveransene. En reduksjon i
forpliktelsen er å anse som en salgsinntekt, samtidig som forpliktelsen øker grunnet diskonteringseffekten. Økningen i gjeld
klassifiseres som finanskostnad. Det beregnes en årlig inntektsføring samt en årlig rentekostnad på 40,4 millioner kroner.
Dette er basert på virkelig verdi av forpliktelsen på tidspunktet for endring av oppgjørsformen til kontraktene.
Fjernings- og verneforpliktelse
Lyse har avsatt 31,2 millioner kroner i forbindelse med forventet fjerning av gammelt utstyr i Lysebotn I kraftstasjon, i tillegg
til 4,6 millioner kroner for fjerning av gamle Maudal kraftstasjon. Videre er det avsatt 60,8 millioner kroner for å dekke
fjerning av en trafostasjon og rivning av kraftlinjer. Lyse har i tillegg en fjerningsforpliktelse på 2,8 millioner kroner knyttet til
fyllestasjon, fjernvarmeanlegg og andre mindre anlegg.
Konsernregnskap
/
/
149
Fysisk fristrøm og erstatningskraft
Som en del av vederlaget til grunneiere har Lyse i enkelte tilfeller inngått avtaler om å avstå en viss årlig mengde kraft til
grunneier (fristrøm/erstatningskraft). Dette er kontrakter om leveranse av kraft, og kontrakten vurderes på lik linje med
andre kraftkontrakter. Det legges til grunn at unntaket for normalt kjøp og salg i IFRS 9 kan benyttes. Etter IAS 37 er det
beregnet en avsetning for forpliktelsen til amortisert kost.
Forpliktelse frekvenser
Konsernet har innregnet en forpliktelse på 2 115 millioner kroner relatert til fremtidige betalinger for frekvensrettigheter.
Forpliktelsen er beregnet basert på nåverdien av fremtidige betalinger hvor marginal lånerente er benyttet som
diskonteringsrente. Av denne forpliktelsen er 1 791 millioner kroner klassifisert som langsiktig forpliktelse, mens 324
millioner kroner som skal betales i 2024 er klassifisert som kortsiktig gjeld (se note 28). Per 31.12.2023 utgjør gjeld som
forfaller etter fem år 665 millioner kroner.
Pengebeløpserstatninger
Pengebeløpserstatninger er avtaler om å utbetale årlige erstatninger over en tidsubegrenset periode. Erstatningene
likestilles med kjøp og er en finansiell forpliktelse som måles og innregnes til amortisert kost.
Ikke balanseførte forpliktelser
KONTRAKTSFESTENDE INVESTERINGSFORPLIKTELSER
2023
2022
Varige driftsmidler
587 727
698 690
Immaterielle eiendeler
0
32 500
Sum
587 727
731 190
Konsernregnskap
/
/
150
28
Kortsiktig gjeld
KONTRAKTSFORPLIKTELSER, LEVERANDØRGJELD OG ANNEN KORTSIKTIG GJELD
Note
2023
2022
Kontraktsforpliktelser
2
29 664
33 909
Sum kontraktsforpliktelser
29 664
33 909
Leverandørgjeld
1 597 221
2 000 274
Leverandørgjeld til nærstående parter
21
185 954
626 050
Forpliktelse frekvenser
323 648
332 963
Annen kortsiktig gjeld
1 810 398
2 060 617
Skyldig offentlige avgifter
943 986
1 561 343
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
4 861 207
6 581 247
Leverandørgjeld er et finansielt instrument. Måling av leverandørgjeld skjer til amortisert kost.
Konsernregnskap
/
/
151
29
Aksjekapital og overkurs
Antall aksjer
Ordinære aksjer
Overkurs
SUM
Pr 1. januar 2023
1 008 983
1 008 983
266 608
1 275 591
Endringer i aksjekapital og overkurs i perioden
0
0
0
0
Pr 31.desember 2023
1 008 983
1 008 983
266 608
1 275 591
Aksjenes pålydende er kr 1 000. Bare kommuner kan være aksjonærer. Erverv av aksjer er betinget av styrets samtykke.
Ved salg eller annen avhendelse av aksjer har de øvrige aksjonærer forkjøpsrett. På generalforsamlingen representerer
hver aksje en stemme. Vedtektsendringer krever tilslutning fra minst 2/3 av den representerte aksjekapital, samt tilslutning
fra minst fem aksjonærer.
Oppstilling nedenfor viser fordeling per 31. desember 2023.
Eierandel
Antall aksjer
Eierandel
Stemmeandel
Eierkommuner:
Stavanger kommune
461 459
45,74%
45,74%
Sandnes kommune
197 064
19,53%
19,53%
Sola kommune
88 195
8,74%
8,74%
Time kommune
58 844
5,83%
5,83%
Klepp kommune
42 670
4,23%
4,23%
Hå kommune
38 190
3,79%
3,79%
Randaberg kommune
33 085
3,28%
3,28%
Eigersund kommune
29 775
2,95%
2,95%
Strand kommune
25 547
2,53%
2,53%
Hjelmeland kommune
10 029
0,99%
0,99%
Gjesdal kommune
9 414
0,93%
0,93%
Lund kommune
7 194
0,71%
0,71%
Bjerkreim kommune
5 166
0,51%
0,51%
Kvitsøy kommune
2 351
0,23%
0,23%
Totalt antall aksjer
1 008 983
100,00%
100,00%
Konsernregnskap
/
/
152
30
Pantstillelser og garantier m.v.
For finansiering utover ansvarlig lån har Lyse konsernet avgitt negativ pantsettelseserklæring og det foreligger kapitalkrav
fra långivere hvor markedsverdien av konsernets egenkapital ikke skal være lavere enn et fastsatt minimumsnivå. Videre er
det inngått avtaler hvor kausjonserklæringer, pant eller garantier samlet for konsernets forpliktelser ikke skal utgjøre mer
enn 15 % av samlet bokførte eiendeler. I tillegg er det en særskilt begrensning på forpliktelser til deleiede selskaper og
datterselskaper uten kontrollerende eierandel, hvor slike sikkerheter, kausjoner og garantier til enhver tid ikke skal overstige
et beløp tilsvarende 500 millioner kroner. Begrensningene gjelder ikke for ordinær sikkerhet inngått i forbindelse med
handel av verdipapirer og finansielle instrumenter, ordinær salgspant ved leveranser av varer og tjenester på kreditt samt
pantstillelser i forbindelse med lovbestemt krav til pant. Kapitalkravene overvåkes løpende og Lyse konsernet tilfredsstiller
disse.
Lyse Energi AS og Lyse Produksjon AS må i tilknytning til finansiell krafthandel på Nasdaq OMX Commodities stille
sikkerhet for oppgjør. Begge selskapene benytter en clearingrepresentant til dette og sikkerhet stilles i form av kontanter.
Av øvrige sikkerheter er disse primært knyttet til lovpålagte krav, som gjennomfaktureringsgarantier mot nettselskaper. For
øvrig søkes det å stille minst mulig sikkerheter.
AVGITTE SIKKERHETSTILLELSER PER 31.12.2023
(I millioner kroner)
Ramme for garantistillelser etter inngåtte låneavtaler:
10 450
Avgitte sikkerhetsstillelser
Selvskyldnerkausjon
289
Morselskapsgaranti
5
Husleie garanti
14
Sikkerhetsstillelse Nasdaq krafthandel
112
Sum avgitte sikkerhetsstillelser
420
Ubenyttet ramme sikkerhetsstillelser
10 030
Ramme for sikkerhetsstillelser deleide selskaper
500
Ubenyttet ramme sikkerhetsstillelser deleide selskaper
500
ANDRE GARANTIAVTALER:
Skattetrekksgaranti
90
Konsernregnskap
/
/
153
31
Leieavtaler
IFRS 16 angir prinsippene for innregning, måling, presentasjon og noteopplysninger for leiekontrakter. Standarden er kun
aktuell for Lyse som leietaker. IFRS 16 krever at alle leiekontrakter behandles etter én modell. Unntak gjelder for leieavtaler
av eiendeler med lav verdi og leiekontrakter med kortere varighet enn 12 måneder. Ved starten av leieperioden vil leietaker
innregne en forpliktelse til å gjøre betalinger på leasingkontrakten og en eiendel som representerer retten til å bruke den
leasede eiendelen.
Leietaker må regnskapsføre en rentekostnad på forpliktelsen og avskrive eiendelen. Balanseførte leieavtaler gjelder
kontorlokaler og eiendom, fiberleie og teleutstyr, kjøretøy, maskiner og tomteleie for basestasjoner. Regnskapsprinsippene
omtales nærmere i punkt 2.22 i prinsippnoten.
BRUKSRETTEIENDELER 2023
Kontorlokaler
og annen
eiendom
Teleutstyr,
fiber- og linjeleie
Driftsløsøre
Tomteleie
basestasjoner
Total
Balanseført verdi per 1. januar 2023
218 481
1 010 084
8 334
855 612
2 092 510
Tilganger
58 847
261 075
3 837
34 241
358 000
Tilganger ved oppkjøp datter
0
0
0
0
0
Avskrivninger
-56 406
-152 178
-4 470
-134 830
-347 884
Avganger
-182
-7 408
-95
0
-7 685
Remåling og andre endringer
22 216
92 588
697
140 784
256 284
Balanseført verdi 31. desember 2023
242 956
1 204 161
8 303
895 806
2 351 226
BRUKSRETTEIENDELER 2022
Kontorlokaler
og annen
eiendom
Teleutstyr,
fiber- og linjeleie
Driftsløsøre
Tomteleie
basestasjoner
Total
Balanseført verdi per 1. januar 2022
138 051
1 009 739
11 115
0
1 158 905
Tilganger
29 815
172 436
3 283
184 625
390 159
Tilganger ved oppkjøp datter
67 978
0
197
758 554
826 729
Avskrivninger
-43 725
-135 150
-4 483
-95 254
-278 612
Avganger
-812
-8 594
-2 826
0
-12 232
Remåling og andre endringer
27 172
-28 346
1 048
7 687
7 561
Balanseført verdi 31. desember 2022
218 481
1 010 084
8 334
855 612
2 092 510
Konsernregnskap
/
/
154
BELØP RESULTATFØRT I RESULTATREGNSKAPET
31.12.23
31.12.22
Avskriving av bruksrett eiendeler
347 884
278 523
Rentekostnad på leieforpliktelser
120 980
78 920
Sum
468 864
357 442
BELØP SOM ER INNREGNET I KONTANTSTRØMOPPSTILLINGEN
Klassifisering i
kontantstrømoppstilling
31.12.23
31.12.22
Kontantutbetaling for leieforpliktelsens hovedstol
Finansieringsaktiviteter
286 098
212 008
Kontantutbetaling for leieforpliktelsens rentedel
Operasjonelle aktiviteter
121 624
61 358
Kontantutbetaling foretatt på eller i forkant av iverksettelsestidspunkt
Investeringsaktiviteter
187 600
81 540
Sum kontantutbetaling for leieforpliktelsene
595 323
354 906
LEIEFORPLIKTELSER
31.12.23
31.12.22
Kortsiktige leieforpliktelser
293 826
280 007
Langsiktige leieforpliktelser
1 696 356
1 566 153
Sum Leieforpliktelser
1 990 182
1 846 160
FORFALLSPLAN LEIEFORPLIKTELSER - UDISKONTERTE KONTRAKTSMESSIGE KONTANTSTRØMMER
31.12.23
31.12.22
Mindre enn 1 år
360 275
340 372
1-2 år
332 662
291 192
2-3 år
289 959
257 419
3-4 år
261 957
223 863
4-5 år
238 413
209 091
Mer enn 5 år
1 002 582
924 921
Totalt udiskonterte leieforpliktelser per 31. desember
2 485 848
2 246 858
Lyse har ingen vesentlige kostnader til variable leiebetalinger eller til avtaler som faller inn under unntaket for leieavtaler av eiendeler med lav verdi,
og leiekontrakter med kortere varighet enn 12 måneder.
Konsernregnskap
/
/
155
Fremtidige kontantstrømmer som ikke reflekteres i målingen av leieforpliktelser
Opsjoner på å forlenge leieavtaler
Eiendom
Flere av leiekontraktene for eiendom inneholder utvidelsesopsjoner som kan utøves av Lyse. Bygningene som inngår i
leieavtalene anses som standardiserte bygg, ikke spesielt tilpasset Lyse eller Lyses virksomhet. Med flere år igjen av
avtalene anses det ikke som rimelig sikkert at utvidelsesopsjonene vil bli utøvd, og dermed er ikke perioder utover den
avtalte leieperioden inkludert i målingen av leieforpliktelsen.
Teleutstyr, fiber- og linjeleie
For leieavtalene i denne kategorien er det lagt til grunn at man ikke vil benytte seg av opsjoner i avtalene. Dette begrunnes
med at man forventer at markedsprisene vil reduseres samt at man for avtalene med lengst bindingstid forventer en
teknologisk utvikling som medfører at vilkårene endres.
32
Honorar til ekstern revisor
Deloitte AS er revisor for Lyse konsernet fra og med regnskapsåret 2022, og reviderer alle revisjonspliktige datterselskaper.
Totale honorarer (eksklusiv merverdiavgift) kostnadsført til konsernrevisor for revisjon og øvrige tjenester utgjør som følger:
KOSTNADSFØRT GODTGJØRELSE TIL REVISOR
2023
2022
Lovpålagt revisjon
7 514
6 346
Andre attestasjonstjenester
561
643
Rådgivning tilknyttet skatt og MVA
593
0
Andre tjenester
1 709
190
Sum honorar til revisor
10 378
7 179
Konsernregnskap
/
/
156
33
Ytelser til ledende ansatte og styret
YTELSER TIL LEDENDE PERSONER
Navn
Stilling
Note
Lønn /
Honorar
Naturalytelser
og andre
skattepliktige
godtgjørelser
Pensjons-
kostnader
Samlet
godtgjørelse
Eimund Nygaard
Konsernsjef
3 375
324
1 214
4 913
Eirik Børve Monsen
Konserndirektør tele
(1)
2 537
137
446
3 120
Toril Nag
Konserndirektør tele
(2)
1 206
64
177
1 447
Leiv Ingve Ørke
Konserndirektør energi
2 134
215
368
2 717
Marianne Frøystad Ånestad
Konserndirektør infrastruktur og sirkulær energi
(3)
1 480
103
206
1 789
Grethe Høiland
Konserndirektør infrastruktur og sirkulær energi
(4)
1 902
257
317
2 476
Jens Arne Steinsbø
Konserndirektør strategi og teknologi
1 776
107
262
2 144
Gyrid Holmen
Konserndirektør HR
1 785
110
273
2 168
Astrid Rebekka Norheim
Konserndirektør kunde og marked
1 777
107
261
2 144
Rosalie Poen
Konserndirektør økonomi og finans
(5)
1 801
87
258
2 145
Harald Espedal
Styreleder
240
0
0
240
Stine Rolstad Brenna
Nestleder
207
0
0
207
Svein Ingvar Gjedrem
Styremedlem
126
0
0
126
Jonas Skrettingland
Styremedlem
123
0
0
123
Siri Annette Haataja Meling
Styremedlem
103
0
0
103
Lotte Hansgaard
Styremedlem
103
0
0
103
Morten Larsen
Ansattes representant
123
0
0
123
Marie Folstad
Ansattes representant
103
0
0
103
Arne Malvin Sele
Observatør
62
0
0
62
Marion Svihus
Varamedlem
0
0
0
0
Jone Heggheim
Varamedlem
0
0
0
0
Svein Høyland
Varamedlem
0
0
0
0
Solveig Ege Tengesdal
Varamedlem
0
0
0
0
Ingvill Moen Hovlund
Varamedlem
7
0
0
7
Dag Drange Mossige
Varamedlem
0
0
0
0
Karen Ommundsen
Ansattes representant - vara
9
0
0
9
Inge Vadla
Ansattes representant - vara
3
0
0
3
Mona Johansen
Ansattes representant - vara
0
0
0
0
Kristen Løland
Ansattes representant - vara
0
0
0
0
1) Eirik Børve Monsen tiltrådte stillingen fra 01.05.2023. Han kom fra stillingen Konserndirektør økonomi og finans. Godtgjørelse gjelder begge stillinger.
2) Toril Nag var Konserndirektør tele frem til 30.04.2023
3) Marianne Frøystad Ånestad gikk inn i stillingen fra 01.04.2023.
4) Grethe Høiland var Konserndirektør infrastruktur frem til 31.03.2023. Hun jobber fortsatt i konsernet og samlet godtgjørelse gjelder begge stillinger.
5) Rosalie Poen gikk inn i stillingen fra 01.06.2024. Hun kom fra stillingen som konsernregnskapssjef. Samlet godtgjørelse gjelder begge stillinger.
Konsernregnskap
/
/
157
Konsernledelsen har ikke mottatt godtgjørelser eller økonomiske fordeler fra andre foretak i samme konsern enn det som er
vist over. Det er ikke gitt spesielle tjenester utenfor de normale funksjoner for en leder. Pensjonskostnader til ledergruppen
inngår i ordinær kollektiv ordning for konsernet, foruten forhold beskrevet under etterlønnsordninger. Styret har ikke avtaler
om annet vederlag enn styrehonorar og vederlag for deltakelse i utvalgsarbeid, og det er heller ikke gitt lån eller stilt
sikkerhet til fordel for medlemmer av styret.
Honorar til bedriftsforsamlingens leder er kr 93 000. I tillegg honoreres hver representant med kr 2 600 per møte.
Styrets erklæring om lederlønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
En viktig rolle for styret er å sikre en moderat, men konkurransedyktig utvikling av ledergodtgjørelse i Lyse. Hovedprinsipper
for kompensasjon av konsernledelsen er utarbeidet i henhold til dette.
Lyse legger vekt på å tilby konkurransedyktige lønnsbetingelser, men uten å være lønnsledende. Lyse har etablert et
system med stillingsbeskrivelser og stillingsvurderinger som er vesentlige kriterier knyttet til lønnsfastsettelsen for den
enkelte medarbeider. Lyse er medlem av NHO og bransjeorganisasjonene EnergiNorge og Abelia. Selskapene i Lyse-
konsernet er omfattet av flere av landsoverenskomstene/tariffavtalene innen NHO området.
Kompensasjonsutvalget
Styret i Lyse har etablert et eget kompensasjonsutvalg. Utvalget skal bestå av 3 medlemmer valgt av og blant
styremedlemmene. Medlemmene som velges må ikke ha bindinger som etter styrets oppfatning kan påvirke medlemmets
uavhengige vurdering. Utvalgets ansvar og oppgaver er å:
●
●
●
●
●
●
●
konsernsjef
●
Det er utarbeidet egne krav til ledere i Lyse der det legges vekt på at disse skal være resultatorienterte, handlingsorienterte
og lojale mot bedriften og de beslutninger som tas. De viktigste oppgavene for lederne knytter seg til å organisere og drive
enheten på en effektiv måte, sørge for god kommunikasjon og klargjøre mål og strategier samt å utvikle medarbeiderne.
Ledende ansatte har ikke variabel lønn basert på verken resultatoppnåelse eller individuelle mål. De har heller ikke avtale
om aksjebasert avlønning.
Det foreligger ingen opsjoner/rettigheter som gir ansatte eller tillitsvalgte rett til tegning, kjøp eller salg av aksjer.
Etterlønnsordninger
Ingen i ledergruppen eller konsernstyret har avtale om lønn/godtgjørelse etter opphør av ansettelsesforhold eller verv
foruten forhold beskrevet under. Konsernsjef har frem til han er 65 år krav på etterlønn tilsvarende seks måneders
grunnlønn ved oppsigelse. Etter at konsernsjef fyller 65 år og før fylte 70 år skal et eventuelt fratreden reguleres gjennom
en førtidspensjon. Retten til førtidspensjon krever at konsernsjef er ansatt i Lyse-konsernet ved fylte 65 år.
Førtidspensjonen skal tilsvare 66% av grunnlønn med tillegg av full kompensasjon for de pensjonsytelser og
kompensasjoner som bortfaller ved opphør av ansettelsesforholdet og løpet frem til konsernsjef fyller 70 år, hvoretter den
avsluttes uten noen form for kompensasjon.
Konsernregnskap
/
/
158
34
Selskaper som inngår i konsolideringen
Selskapets navn
Note
Segment
Forretningskontor
Eid direkte av
mor-selskapet
Eid av
konsernet totalt
Minoritets-
interesser
Lyse Produksjon AS
Fornybar energi
Stavanger
100%
100%
Lyse Kraft DA
Fornybar energi
Stavanger
74,4 %
25,6 %
RSK DA
Fornybar energi
Nesflaten
70,8 %
29,2 %
Røldal Suldal Kraft AS
Fornybar energi
Nesflaten
70,8 %
29,2 %
Jørpeland Kraft AS
Fornybar energi
Stavanger
66,7 %
33,3 %
Lyse Energi AS
Fornybar energi
Stavanger
100%
100%
Lyse Strøm AS
Fornybar energi
Stavanger
100%
Lyse Lading AS
(1)
Fornybar energi
Stavanger
100%
100%
Lnett AS
(2)
Infra & sirkulær*
Sandnes
100%
100%
Lyse Lux AS
Infra & sirkulær*
Stavanger
100%
100%
Lyse Agon AS
Infra & sirkulær*
Stavanger
100%
100%
Lyse Neo AS
Infra & sirkulær*
Stavanger
100%
100%
Bioenergi Finnøy AS
Infra & sirkulær*
Stavanger
75,7 %
24,3 %
Altibox AS
Telekom
Stavanger
100%
100%
Altibox Carrier AS
(3)
Telekom
Stavanger
100%
Skagenfiber AS
(3)
Telekom
Stavanger
100%
Altibox Danmark A/S
Telekom
Skanderborg, DK
100%
100%
Ice Group Scandinavia Holdings AS
(4)
Telekom
Oslo
100%
100%
Ice Communication Norge AS
(4)
Telekom
Oslo
100%
100%
Phonepartner AS
Telekom
Oslo
100%
Ice Retail AS
Telekom
Oslo
100%
Lyse Fiberinvest AS
Telekom
Stavanger
100%
100%
Lyse Fiber AS
Telekom
Stavanger
100%
Signal Bredbånd AS
Telekom
Bodø
100%
Signal Marked AS
(5)
Telekom
Stavanger
100%
Viken Fiber Holding AS
Telekom
Drammen
65,0 %
35,0 %
Viken Fiber AS
(6)
Telekom
Drammen
65,0 %
35,0 %
Skiptvet Digital AS
(6)
Telekom
Skiptvet
65,0 %
35,0 %
GP Nett AS
(6)
Telekom
Halden
65,0 %
35,0 %
Byfiber AS
Telekom
Oslo
100%
Tårnselskapet Holding AS
Telekom
Oslo
54,3 %
45,7 %
Tårnselskapet AS
Telekom
Oslo
54,3 %
45,7 %
* Fullt navn på segment: "Infrastruktur og sirkulær energi".
Konsernregnskap
/
/
159
Selskapets navn
Note
Segment
Forretningskontor
Eid direkte av
mor-selskapet
Eid av
konsernet totalt
Minoritets-
interesser
Lyse Dialog AS
(7)
Øvrige
Stavanger
100%
100%
Lyse Marked AS
(7)
Øvrige
Stavanger
100%
100%
Lyse Eiendom Mariero AS
Øvrige
Stavanger
100%
100%
Lyse Eiendom Ullandhaug AS
Øvrige
Stavanger
100%
100%
Lyse Eiendom Tronsholen AS
(2)
Øvrige
Stavanger
100%
100%
Breiflåtveien 13 AS
(8)
Øvrige
Stavanger
100%
Lyse Vekst AS
Øvrige
Stavanger
100%
100%
Lyse Elkon AS
Øvrige
Stavanger
100%
100%
Smartly AS
Øvrige
Stavanger
100%
100%
Lyse Kraft AS
Øvrige
Stavanger
100%
100%
Lyse Elnett AS
Øvrige
Stavanger
100%
100%
Ice Norge AS
(9)
Øvrige
Stavanger
100%
100%
Lyse Tele AS
(9)
Øvrige
Stavanger
100%
100%
Fornybar Sørvest AS
(9)
Øvrige
Stavanger
100%
100%
Altibox Bedrift AS
(9)
Øvrige
Stavanger
100%
100%
Lysstart12 AS
(9)
Øvrige
Stavanger
100%
100%
Lysstart13 AS
(9)
Øvrige
Stavanger
100%
100%
Lysstart14 AS
(9)
Øvrige
Stavanger
100%
100%
Lysstart15 AS
(9)
Øvrige
Stavanger
100%
100%
Lysstart16 AS
(9)
Øvrige
Stavanger
100%
100%
Lyse AS
Øvrige
Stavanger
Mor
Note:
(1)
Selskap stiftet 24.05.2022 som Lysstart06 AS. Selskapet endret navn fra Lysstart06 AS til Lyse Lading AS 09.10.2023, ved
fisjons-fusjon fra Lyse Energi AS.
(2)
Selskap stiftet 11.09.2023 ved fisjon fra Lnett AS.
(3)
Skagenfiber AS ble fusjonert med Altibox Carrier AS 06.05.2023 (regnskapsmessig virkning 01.01.2023).
(4)
Ice Group Scadinavia Holdings AS ble fusjonert med Ice Communication Norge AS 07.09.2023 (regnskapsmessig virkning
01.01.2023). Fra samme tidspunkt er Ice Communication Norge AS direkte eid av Lyse AS.
(5)
Selskap stiftet 20.09.2023. Selskapet endret navn fra Lysstart11 AS til Signal Marked AS 02.01.2024.
(6)
Skiptvet Digital AS (kjøpt 21.10.2022) og GP Nett AS (kjøpt 28.02.2023) er fusjonert med Viken Fiber AS, henholdsvis 26.04.2023
og 31.10.2023 (regnskapsmessig virkning fra henholdsvis 01.01.2023 og 01.03.2023).
(7)
Lyse Marked AS er stiftet ved at (nye) Lyse Dialog AS er fisjonert fra (gamle) Lyse Dialog AS. (gamle) Lyse Dialog AS endret
samtidig navn til Lyse Marked AS, og (nye) Lyse Dialog fusjonerte med Lysstart09 AS 12.09.2023. Fisjonen har regnskapsmessig
virkning fra 01.10.2023.
(8)
Selskapet ble kjøpt 06.01.2023, og ble fusjonert med Lyse Eiendom Mariero AS 29.08.2023 (regnskapsmessig virkning
01.01.2023).
(9)
Selskapet er stiftet i løpet av 2023, men har foreløpig ingen aktivitet.
Eierandel er lik stemmeandel.
160
Mer enn et
selskap
Selskapsregnskap 2023
Lyse AS
161
Årsregnskap Lyse AS
Finansielle nøkkeltall for Lyse AS
162
Resultatregnskap for Lyse AS
163
Utvidet resultatregnskap for Lyse AS
163
Balanse for Lyse AS
164
Kontantstrømoppstilling for Lyse AS
166
Endringer i egenkapital for Lyse AS
167
Noter til årsregnskapet for Lyse AS
168
Årsregnskap Lyse AS
/
/
162
Nøkkeltall Lyse AS
2023
2022
Drift
Driftsinntekter
Mill kr.
676
522
Driftsresultat
Mill kr.
-323
-352
Ordinært resultat før skattekostnad
Mill kr.
-7
347
Årsresultat
Mill kr.
-8
265
Rentabilitet
Netto driftsmargin
(1)
%
-48%
-68%
Totalrentabilitet
(2)
%
3%
3%
Egenkapitalrentabilitet
(3)
%
0%
4%
Balanse
Totalkapital
Mill kr.
34 658
37 026
Egenkapital
Mill kr.
4 859
5 891
Sysselsatt kapital
(4)
Mill kr.
24 677
22 644
Egenkapitalandel
(5)
%
20%
20%
Rentebærende gjeld
(6)
Mill kr.
19 818
16 753
Likviditet
Likviditetsreserve
(7)
Mill kr.
7 856
10 314
Kontantstrøm fra driften
(8)
Mill kr.
-292
-388
Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Mill kr.
49
34
Antall årsverk per periodeslutt
229
202
Definisjoner:
(1)
Netto driftsmargin
Driftsresultat i % av driftsinntekter
(2)
Totalrentabilitet
Driftsresultat + finansinntekter, i % av gjennomsnittlig totalkapital
(3)
Egenkapitalrentabilitet
Årsresultat i % av gjennomsnittlig egenkapital
(4)
Sysselsatt kapital
Egenkapital + rentebærende gjeld
(5)
Egenkapitalandel
Samlet egenkapital + evt. ansvarlig eierlån / totalkapital
(6)
Rentebærende gjeld
Rentebærende gjeld (gjeldsposter som inngår i kosernkonto er ikke inkludert)
(7)
Likviditetsreserve
Frie betalingsmidler + udisponerte trekkretter / rammer
(8)
Kontantstrøm fra driften
Netto kontantstrøm fra driften (ref. kontantstrømoppstilling)
Årsregnskap Lyse AS
/
/
163
Resultatregnskap
(Tall i hele tusen)
Note
2023
2022
Driftsinntekter
Annen driftsinntekt
2
675 641
521 530
Sum driftsinntekter
675 641
521 530
Driftskostnader
Lønnskostnad
3
347 149
240 311
Avskrivninger
4, 8
93 166
98 698
Annen driftskostnad
5
558 514
534 953
Sum driftskostnader
998 829
873 962
Driftsresultat
-323 188
-352 432
Finansinntekter og finanskostnader
Inntekt på investering i datterselskap
6
259 309
647 683
Finansinntekter
6
1 034 394
600 063
Finanskostnader
7, 8
977 245
548 056
Netto finansposter
316 458
699 690
Resultat før skattekostnad
-6 730
347 258
Skattekostnad
9
974
82 703
Årsresultat
-7 705
264 556
Utvidet resultatregnskap
(Tall i hele tusen)
Note
2023
2022
Årsresultat
-7 705
264 556
Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultat
Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner
10
-4 025
3 493
Poster som kan bli omklassifisert til resultat i senere perioder
Kontantstrømsikring rentebytteavtaler
11
2 599
5 215
Årets utvidede resultat, netto etter skatt
-1 426
8 708
Årets totalresultat
-9 131
273 264
Årsregnskap Lyse AS
/
/
164
Balanse pr. 31.desember
ANLEGGSMIDLER
(Tall i hele tusen)
Note
31.12.2023
31.12.2022
Immaterielle eiendeler
Andre immaterielle eiendeler
4
285 861
336 019
Utsatt skattefordel
9
4 181
5 409
Sum immaterielle eiendeler
290 042
341 427
Varige driftsmidler
Tomter, bygninger og annen fast eiendom
4
9 160
9 466
Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner ol
4
18 157
8 195
Bruksrettseiendeler
8
13 665
4 645
Sum varige driftsmidler
40 982
22 307
Finansielle anleggsmidler
Investeringer i datterselskap
12
9 931 617
9 931 317
Investeringer i tilknyttet selskap
13
4 593
4 516
Andre investeringer
13
22 498
19 546
Andre fordringer
10, 14
14 215 383
15 625 905
Derivater
11, 15
29 156
3 581
Sum finansielle anleggsmidler
24 203 247
25 584 863
Sum anleggsmidler
24 534 271
25 948 597
OMLØPSMIDLER
Fordringer
Kundefordringer
14
27 581
144 655
Tilgode konsernbidrag
259 309
647 683
Andre fordringer
14
5 280 789
3 269 925
Derivater
11, 15
0
369
Sum fordringer
5 567 679
4 062 632
Investeringer
Kortsiktige finansielle plasseringer
16, 17
1 427 000
1 148 400
Sum investeringer
1 427 000
1 148 400
Bankinnskudd, kontanter og lignende
17
3 129 247
5 866 019
Sum omløpsmidler
10 123 927
11 077 050
Sum eiendeler
34 658 197
37 025 647
Årsregnskap Lyse AS
/
/
165
EGENKAPITAL
(Tall i hele tusen)
Note
31.12.2023
31.12.2022
Innskutt egenkapital
Aksjekapital
18
1 008 983
1 008 983
Overkurs
266 608
266 608
Sum innskutt egenkapital
1 275 591
1 275 591
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital
3 583 544
4 615 865
Sum opptjent egenkapital
3 583 544
4 615 865
Sum egenkapital
4 859 135
5 891 456
GJELD
Avsetninger for forpliktelser
Pensjonsforpliktelser
10
17 808
20 765
Sum avsetning for forpliktelser
17 808
20 765
Annen langsiktig gjeld
Ansvarlig lån
19
1 760 000
1 500 000
Obligasjonslån
19
12 116 298
9 764 565
Gjeld til kredittinstitusjoner
19
4 455 962
4 345 448
Langsiktige leieforpliktelser
8
8 468
1 552
Derivater
11, 15
30 945
35 435
Sum annen langsiktig gjeld
18 371 672
15 646 999
Sum langsiktig gjeld
18 389 480
15 667 765
Kortsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
19
1 485 719
1 142 915
Kortsiktige leieforpliktelser
8
5 014
3 061
Leverandørgjeld
14
95 249
88 608
Betalbar skatt
9
48
0
Skyldige offentlige avgifter
23 227
17 526
Skyldig konsernbidrag
0
3 423 188
Annen kortsiktig gjeld
14
9 800 326
10 791 129
Sum kortsiktig gjeld
11 409 582
15 466 426
Sum gjeld
29 799 062
31 134 190
Sum egenkapital og gjeld
34 658 197
37 025 647
Årsregnskap Lyse AS
/
/
166
Kontantstrømoppstilling
(Tall i hele tusen)
2023
2022
Ordinært resultat før skattekostnad
-6 730
347 258
Ordinære avskrivninger
93 166
98 698
Inntektsført konsernbidrag
-259 309
-647 683
Gevinst / tap ved salg av driftsmidler
1 207
0
Pensjonskostnad uten kontanteffekt
-20 618
5 472
Endring i kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
-1 288 131
-128 739
Endring i leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
-978 462
6 663 773
Herav endring konsernkonto*
2 172 066
-6 570 244
Endring i andre poster uten kontanteffekt
-5 342
3 921
Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
-292 153
-227 544
Betalte skatter
0
-160 266
Netto kontantstrømmer fra driften
-292 153
-387 810
Innbetaling ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
277
15
Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
-49 473
-33 821
Innbetaling ved realisasjon av finansielle anleggsmidler
30
24 822
Utbetaling ved kjøp av finansielle anleggsmidler
-407
-630
Netto innbetaling lån fra datterselskap
1 139 166
-5 760 828
Utbetaling ved investering i datterselskap
0
-2 022 045
Netto innskudd/uttak fra kortsiktig finansiell plassering
-278 600
-384 400
Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
810 993
-8 176 887
Innbetaling ved opptak av ny langsiktig gjeld
3 950 000
4 108 349
Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld
-1 153 286
-1 620 596
Betaling av finansielle leieforpliktelser
-4 754
-3 474
Endring konsernkonto*
-2 172 066
6 570 244
Utbetaling av utbytte til selskapets aksjonærer
-1 100 000
-650 000
Innbetaling av konsernbidrag
647 683
1 284 268
Utbetaling av konsernbidrag
-3 423 188
0
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
-3 255 611
9 688 791
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
-2 736 771
1 124 094
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter 1. januar
5 866 018
4 741 922
Kortsiktige finansielle plasseringer
1 427 000
1 148 400
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter 31. desember
4 556 247
7 014 418
* Mellomværende med datterselskapene innenfor konsernkontoordningen presenteres brutto. Se note 17 for utfyllende informasjon.
Årsregnskap Lyse AS
/
/
167
Endringer i selskapets egenkapital
ENDRINGER I SELSKAPETS EGENKAPITAL 2023
(Tall i hele tusen)
Aksjekapital
Overkurs
Annen
egenkapital
ikke
resultatført
Annen
egenkapital
Sum
egenkapital
Egenkapital 01.01.2023
1 008 983
266 608
14 603
4 601 262
5 891 456
Endring tidligere år*
0
0
-171
77 936
77 765
Justert egenkapital 01.01.2023
1 008 983
266 608
14 433
4 679 198
5 969 221
Årsresultat
0
0
0
-7 705
-7 705
Utvided resultat
Pensjonseffekter (aktuarielle gevinster og tap)
0
0
-4 025
0
-4 025
Kontantstrømsikring rentebytteavtaler
0
0
2 599
0
2 599
Årets totalresultat etter skatt
0
0
-1 426
-7 705
-9 131
Utbytte
0
0
0
-1 100 000
-1 100 000
Andre endringer ført direkte mot egenkapital
0
0
0
-956
-956
Egenkapital 31.12.2023
1 008 983
266 608
13 006
3 570 537
4 859 135
* Konsernet har i 2023 endret skattemessig behandling av fiberinvesteringer knyttet til trekkrør og gravekostnader som følge av ny rettspraksis. Beregnet
effekt av endret skatteligning i perioden 2018-2022 er ført mot annen egenkapital og andre fordringer, omløpsmidler.
ENDRINGER I SELSKAPETS EGENKAPITAL 2022
(Tall i hele tusen)
Aksjekapital
Overkurs
Annen
egenkapital
ikke
resultatført
Annen
egenkapital
Sum
egenkapital
Egenkapital 01.01.2022
1 008 983
266 608
5 868
4 984 901
6 266 360
Prinsippendring (Unntak fra IFRS 16 Leieavtaler for
konserninterne leieavtaler for leietaker)
0
0
0
1 547
1 547
Justert egenkapital 01.01.2022
1 008 983
266 608
5 868
4 986 448
6 267 907
Årsresultat
0
0
0
264 556
264 556
Utvidet resultat
Pensjonseffekter (aktuarielle gevinster og tap)
0
0
3 493
0
3 493
Kontantstrømsikring rentebytteavtaler
0
0
5 215
0
5 215
Årets totalresultat etter skatt
0
0
8 709
264 556
273 265
Utbytte
0
0
0
-650 000
-650 000
Andre endringer ført direkte mot egenkapital
0
0
26
258
285
Egenkapital 31.12.2022
1 008 983
266 608
14 603
4 601 262
5 891 456
Årsregnskap Lyse AS
/
/
168
Noter til regnskapet for 2023
1
Regnskapsprinsipper
Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet
Årsregnskapet er avlagt i henhold til regnskapsloven § 3-9 og forskrift om forenklet IFRS (2022) fastsatt av
Finansdepartementet 3. november 2014. Dette innebærer i hovedsak at måling og innregning følger internasjonale
regnskapsstandarder (IFRS) og presentasjon og noteopplysninger er i henhold til norsk regnskapslov og god
regnskapsskikk.
Selskapet har fraveket IFRS IAS 10 nr 12 og 13 slik at konsernbidrag regnskapsføres i samsvar med regnskapslovens
bestemmelser. For øvrig er innregning og vurderingsreglene iht. IFRS.
Estimater og forutsetninger
Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader samt usikre eiendeler
og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelsen av årsregnskapet. Dette gjelder særlig avskrivninger på varige
driftsmidler og pensjonsforpliktelser. Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Estimater og de
underliggende forutsetningene vurderes løpende, og er basert på beste skjønn og historisk erfaring. Endringer i
regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden endringene oppstår. Hvis endringene også gjelder fremtidige
perioder fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder.
Vurderinger
Ved utarbeidelse av årsregnskapet har ledelsen gjort enkelte vesentlige vurderinger basert på kritisk skjønn knyttet til
anvendelse av regnskapsprinsippene.
Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og baseres blant annet på historisk erfaring samt
forventninger om fremtidige hendelser. Anvendte regnskapsestimater kan som følge av dette avvike fra det endelige
utfallet, og dermed medføre en vesentlig korreksjon av bokførte verdier det kommende året. Fremtidige endringer i
forutsetningene blir reflektert i regnskapet når de oppstår. Estimater og forutsetninger som anvendes for vesentlige
balanseførte eiendels- og gjeldsposter omtales nedenfor.
Viktige regnskapsestimater
Estimering av verdifall på anleggsmidler
Selskapet har betydelige investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. Det gjennomføres nedskrivningstester
når indikatorer på mulige verdifall foreligger. Slike indikatorer kan være endringer i markedspriser, avtalestrukturer, negative
hendelser eller andre driftsforhold. Det gjennomføres nedskrivninger såfremt bokført verdi overstiger gjenvinnbart beløp.
Gjenvinnbart beløp fra kontantgenererende enheter er det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi. Ved beregning av
gjenvinnbart beløp gjøres en rekke estimater vedrørende fremtidige kontantstrømmer.
Årsregnskap Lyse AS
/
/
169
Pensjonsforpliktelser
Det brukes skjønn og estimater på en rekke parametere ved beregning av pensjonsforpliktelse. Ytelsespensjon beregnes ut
fra et sett valgte økonomiske og aktuarielle forutsetninger. Endring i parametere som diskonteringsrente, fremtidig
lønnsregulering etc. vil kunne gi til dels store utslag i beregnet pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler.
Øvrige regnskapsprinsipper
Valuta
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta
omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i
utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Valutakursendringer
knyttet til pengeposter resultatføres løpende i regnskapsperioden under andre finansposter.
Driftsinntekter fra kontrakter med kunder
Selskapets inntektsstrøm er i hovedsak å levere støttetjenester til konsernselskapene. Driftsinntekter fra kontrakter med
kunder innregnes når kontrollen over en vare eller tjeneste er overført til kunden og i henhold til det beløp som reflekterer
hva selskapet forventer å motta for varen eller tjenesten.
Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift,
returer, rabatter og avslag. Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske
fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte selskapet og spesielle kriterier knyttet til formene for salg er oppfylt.
Skatt
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er beregnet på
grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt
skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret.
En eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd
i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapet regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført eiendel ved utsatt
skatt i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet
redusere eiendel ved utsatt skatt i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av
den utsatte skattefordelen.
Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til selskapet hvor det har oppstått
midlertidige forskjeller. Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt måles til nominell verdi og er klassifisert som langsiktig
forpliktelse (anleggsmiddel) i balansen. Betalbar skatt og eiendeler eller forpliktelser ved utsatt skatt er regnskapsført
direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til poster ført direkte mot egenkapitalen.
Klassifisering av balanseposter
Eiendeler klassifiseres som omløpsmiddel når selskapet forventer å realisere eiendelen, eller har til hensikt å selge eller
forbruke den i selskapets ordinære driftssyklus. Videre er eiendeler som primært holdes for omsetning eller som forventes
realisert innen tolv måneder etter rapporteringsperioden også å anse som omløpsmidler. Tilsvarende gjelder også eiendeler
i form av kontanter eller kontantekvivalenter, med mindre disse er underlagt begrensninger som gjør at den ikke kan
veksles eller benyttes til å gjøre opp en forpliktelse i minst tolv måneder etter rapporteringsperioden. Alle andre eiendeler
klassifiseres som anleggsmidler.
Årsregnskap Lyse AS
/
/
170
Forpliktelser klassifiseres som kortsiktig når de forventes å bli gjort opp i selskapets ordinære driftssyklus, når de primært
holdes for omsetning, eller dersom forpliktelsen forfaller til oppgjør innen tolv måneder etter rapporteringsperioden, eller
foretaket ikke har en ubetinget rett til å utsette oppgjøret av forpliktelsen i minst tolv måneder etter rapporteringsperioden.
Alle andre forpliktelser klassifiseres som langsiktige.
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler regnskapsføres til anskaffelseskost eller tilvirkningskost, med fradrag for
avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmiddelet. Tilvirkningskost
inkluderer direkte og indirekte kostnader som henføres driftsmiddelet. Låneutgifter som påløper under tilvirkning av varige
driftsmidler balanseføres frem til eiendelen er klar til tiltenkt bruk.
Vedlikeholds- og påkostningsutgifter som genererer fremtidige økonomiske fordeler balanseføres så lenge kriteriene for
balanseføring er oppfylt. Det foretas skjønnsmessige vurderinger i forhold til om utgiften er påkostning (aktivering) eller
vedlikehold (kostnadsføring). Sentrale momenter i vurderingen er om utgiftene vil ha fremtidige økonomiske fordeler og kan
måles pålitelig. Løpende vedlikehold kostnadsføres.
Varige driftsmidler avskrives over forventet brukstid. Dette danner grunnlag for årlige avskrivninger i resultatregnskapet.
Forventet brukstid estimeres på bakgrunn av erfaring, historikk samt skjønnsmessige vurderinger knyttet til fremtidig bruk.
Det gjennomføres endring i avskrivningsplanene dersom det oppstår endringer i disse estimatene.
Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost
avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid:
Andre bygg
25 – 50 år
Maskiner og inventar
3 – 15 år
Immaterielle eiendeler
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført
verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.
Gevinst og tap ved avgang driftsmidler resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.
Kundefordringer og andre fordringer
Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap.
Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.
Pensjoner
Selskapet har både ytelsesplaner og innskuddsplaner.
Ytelsesplan
En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering, og
som er finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser. Pensjonsutbetalingen er normalt
avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til
ytelsesplaner er nåverdien av forpliktelsen på balansedatoen med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene.
Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte
ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte framtidige utbetalinger med en diskonteringsrente med utgangspunkt i
Årsregnskap Lyse AS
/
/
171
renten på høykvalitets bedriftsobligasjoner utstedt i den valuta som forpliktelsen skal utbetales og med tilnærmet lik løpetid
som utbetalingshorisonten av forpliktelsen.
Gevinst og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige
forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår. Virkningen av endringer i ordningens
ytelser resultatføres umiddelbart. Periodens pensjonskostnad og netto rentekostnad føres henholdsvis på
personalkostnader og finanskostnader. Fellesordningen er en flerforetaksordning, dvs. at den forsikringstekniske risiko er
fordelt mellom alle bedrifter som deltar i ordningen. De økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som ligger til grunn for
beregning av netto pensjonsforpliktelse baseres derfor på forutsetninger som er representative for hele fellesskapet. Lyse
er i et fellesskap med andre bedrifter som har lukkede ordninger. Ordningen regnskapsføres som ytelsesplan.
AFP-ordning i offentlig sektor
Ansatte som er medlem av den offentlig ytelsesbaserte ordningen omfattes av offentlig AFP-ordning. Nåverdien av
pensjonsforpliktelsen er vurdert etter beste estimat sammen med den ytelsesbasert ordningen og med de samme
forutsetningene.
Innskuddsplan
En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor selskapet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Selskapet har
ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag i tilfelle enheten ikke har nok midler til å betale alle
ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Ved innskuddsplaner betaler selskapet innskudd til
offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Selskapet
har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som
lønnskostnad når de pådras. Forskuddsbetalte innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes
eller redusere framtidige innbetalinger.
AFP-ordning i privat sektor
De ansatte som er i den innskuddsbaserte ordningen er også knyttet til AFP-ordning i privat sektor. Ordningen er en
ytelsesbasert flerforetaksordning i LO/NHO-området. Selskapet har en reell økonomisk forpliktelse som følge av avtalen om
AFP-ordningen. Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon som muliggjør innregning av ny forpliktelse i årsregnskapet for
2023. Dette medfører at ingen forpliktelse for ny ordning balanseføres pr. 31.12.23 som er i tråd med IAS 19.
Pensjon over drift
Selskapet har pensjonsordninger som finansieres over drift. Det vil si at selskapet fører kostnaden, og balansefører
forpliktelsen. Forpliktelsen beregnes som ytelsesordning. Selskapet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale
ytterligere bidrag enn det som ligger i selskapets balanse. Balanseførte forpliktelse utbetales ved ansattes fratreden.
Leieavtaler
Identifisering av en leieavtale
Ved inngåelse av en kontrakt vurderer selskapet hvorvidt kontrakten er eller inneholder en leieavtale. En kontrakt er eller
inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en
periode i bytte mot et vederlag.
Innregning av leieavtaler og innregningsunntak
På iverksettelsestidspunktet for en leieavtale innregner selskapet en leieforpliktelse og en tilsvarende bruksretteiendel for
alle sine leieavtaler, med unntak av følgende anvendte unntak:
●
●
resultatregnskapet når de påløper)
●
Årsregnskap Lyse AS
/
/
172
Leieforpliktelser
Selskapet måler leieforpliktelser på iverksettelsestidspunktet til nåverdien av leiebetalingene som ikke betales på dette
tidspunktet. Leieperioden representerer den uoppsigelige perioden av leieavtalen, i tillegg til perioder som omfattes av en
opsjon enten om å forlenge eller si opp leieavtalen dersom selskapet med rimelig sikkerhet vil (ikke vil) utøve denne
opsjonen.
Leiebetalingene som inngår i målingen av leieforpliktelsen består av:
●
●
eller rentesatsen på iverksettelsestidspunktet
Leieforpliktelsen måles etterfølgende ved å øke den balanseførte verdien for å gjenspeile renten på leieforpliktelsen,
redusere den balanseførte verdien for å gjenspeile utførte leiebetalinger og måle den balanseførte verdien på nytt for å
gjenspeile eventuelle revurderinger eller endringer av leieavtalen, eller for å reflektere justeringer i leiebetalinger som følger
av justeringer i indekser eller rater. Selskapet inkluderer ikke variable leiebetalinger i leieforpliktelsen. I stedet innregner
selskapet disse variable leiekostnadene i resultatregnskapet.
Bruksretteiendeler
Selskapet måler bruksretteiendeler til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og tap ved verdifall, justert for
eventuelle nye målinger av leieforpliktelsen. Anskaffelseskost for bruksretteiendelene omfatter:
●
●
●
Et anslag over utgiftene påløpt leietaker for demontering og fjerning av den underliggende eiendelen, gjenoppretting av
stedet der enheten er plassert, eller gjenoppretting av den underliggende eiendelen til den stand som vilkårene i leieavtalen
krever.
Selskapet anvender avskrivningskravene i IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr ved avskrivning av bruksretteiendeler, bortsett
fra at bruksretteiendeler avskrives fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av leieperioden og
slutten av bruksretteiendelenes utnyttbare levetid. Selskapet anvender IAS 36 «Verdifall på eiendeler» for å fastslå om
bruksretteiendelen er verdiforringet og for å regnskapsføre eventuelle påviste tap ved verdifall.
Finansielle eiendeler
Selskapets finansielle eiendeler er: derivater, ikke-børsnoterte egenkapitalinvesteringer, kundefordringer og kontanter og
kontantekvivalenter. Klassifiseringen av finansielle eiendeler ved førstegangsinnregning avhenger av karakteristika ved de
kontraktsmessige kontantstrømmene til eiendelen, og hvilken forretningsmodell selskapet legger til grunn i styringen av sine
finansielle eiendeler. Med unntak for kundefordringer som ikke har et betydelig finansieringselement, innregner selskapet
en finansiell eiendel til virkelig verdi tillagt, hvis den finansielle eiendelen ikke er målt til virkelig verdi med verdiendringer
over utvidet resultat, transaksjonskostnader.
Selskapet har følgende klassifisering av finansielle eiendeler:
●
●
●
Årsregnskap Lyse AS
/
/
173
Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi over resultatet
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for omsetning. En finansiell eiendel
klassifiseres i denne kategorien dersom den primært en anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige
prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for omsetning, med mindre de er en del av en regnskapsmessig sikring.
Eiendeler og forpliktelser i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler/kortsiktig gjeld dersom det forventes at de vil
bli gjort opp innen 12 måneder, ellers klassifiseres de som anleggsmidler/langsiktig gjeld.
Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat
Et derivat som er utpekt som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring og som kvalifiserer for regnskapsmessig sikring
klassifiseres i denne kategorien. Sikringsinstrumenter balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt som sikringskontrakten
inngås, og deretter løpende til virkelig verdi på hver balansedag.
Finansielle eiendeler målt til amortisert kost
Selskapet måler finansielle eiendeler til amortisert kost hvis følgende betingelser er oppfylt:
●
kontantstrømmer.
●
av hovedstol og renter på gitte datoer.
Etterfølgende måling av finansielle eiendeler målt til amortisert kost gjøres ved bruk av effektiv rentes-metode og er
gjenstand for tapsnedskrivning. Gevinst og tap føres i resultat når eiendelen er fraregnet, modifisert eller nedskrevet.
Selskapets finansielle eiendeler til amortisert kost inkluderer kundefordringer og andre kortsiktige innskudd.
Kundefordringer er målt til transaksjonsprisen i samsvar med IFRS 15 Inntekter fra kontrakter med kunder.
Finansielle forpliktelser
Finansielle forpliktelser er, ved førstegangsinnregning, klassifisert som lån og forpliktelser, eller derivater. Derivater er
førstegangsinnregnet til virkelig verdi. Lån og forpliktelser innregnes til virkelig verdi justert for direkte henførbare
transaksjonskostnader. Derivater er finansielle forpliktelser når den virkelige verdien er negativ, og behandles
regnskapsmessig på tilsvarende måte som derivater som er eiendeler.
Lån og forpliktelser
Etter førstegangsinnregning vil rentebærende lån bli målt til amortisert kost ved bruk av effektiv rentes-metode. Gevinster
og tap føres i resultat når forpliktelsen er fraregnet.
Amortisert kost er beregnet ved å ta hensyn til kostnader og avgifter som er en integrert del av den effektive renten. Effektiv
rente presenteres som finanskostnader i resultatregnskapet. Forpliktelser er målt til deres nominelle beløp dersom effekten
av diskontering er ubetydelig.
Utbytte
Utbyttebetalinger til aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.
Årsregnskap Lyse AS
/
/
174
Avsetninger
En avsetning innregnes når selskapet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av en tidligere hendelse og
det er sannsynlig (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen samt at
beløpets størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede
fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av
penger og, hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen.
Kontanter og kontantstrømoppstilling
Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. I kontantstrømoppstillingen er kassakreditt fratrukket
beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter.
2
Driftsinntekter
SPESIFIKASJON AV DRIFTSINNTEKTER
2023
2022
Andre driftsinntekter
17 820
12 855
Gevinst ved salg av driftsmidler
0
15
Andre konserninterne inntekter
657 821
508 661
Sum
675 641
521 530
3
Lønnskostnader, antall ansatte, lån til ansatte og
godtgjørelse til revisor
LØNNSKOSTNADER
2023
2022
Lønn
212 414
170 984
Arbeidsgiveravgift
35 959
26 688
Pensjonskostnader - ytelsesplaner
4 066
4 541
Pensjonskostnader - innskuddsplaner
23 116
16 999
Andre personalkostnader
71 595
21 099
Sum
347 149
240 311
Gjennomsnittlig antall årsverk
216
188
Årsregnskap Lyse AS
/
/
175
YTELSER TIL LEDENDE PERSONER
Lønn / honorar
Pensjonsutgifter
Andre godtgjørelser
Eimund Nygaard administrerende direktør
3 375
1 214
324
Samlet styre
1 207
0
0
Total ytelse
4 582
1 214
324
Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets
pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne loven.
KOSTNADSFØRT GODTGJØRELSE TIL REVISOR ER FORDELT PÅ FØLGENDE:
2023
2022
Lovpålagt revisjon
1 520
1 165
Andre attestasjonstjenester
117
349
Andre tjenester
298
0
Merverdiavgift er ikke inkludert i revisjonshonoraret.
4
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Driftsløsøre,
verktøy og
lignende
Andre bygg
Anlegg under
utførelse
Immaterielle
eiendeler
Anlegg under
utførelse -
immateriell
Sum
Anskaffelseskost 1. januar 2023
56 246
25 342
0
481 911
128 511
692 010
Tilgang
4 467
0
9 186
0
35 821
49 474
Overført fra anlegg under utførelse
7 886
0
-7 886
118 679
-118 679
0
Avgang
-1 905
0
0
-2 639
0
-4 544
Anskaffelseskost 31. desember 2023
66 694
25 342
1 300
597 951
45 653
736 940
Akk.avskrivning / nedskrivning 31.desember
-49 837
-16 183
0
-357 742
0
-423 762
Balanseført pr. 31. desember 2023
16 857
9 160
1 300
240 208
45 653
313 178
Årets avskrivninger
-3 400
-307
0
-84 894
0
-88 600
Utnyttbar levetid
3-15 år
25-50 år
3-8 år
Avskrivningsmetode
Lineær
Lineær
Lineær
Årsregnskap Lyse AS
/
/
176
5
Driftskostnader
2023
2022
Kjøp av tjenester fra konsernselskap
70 509
30 211
Fremmedytelser
175 376
216 003
Kontor- og IT kostnader
164 931
165 549
Reparasjon og vedlikehold
65 889
56 236
Kostnader eiendom, leie maskiner, inventar og annen leie
20 609
22 992
Salgs- og reklamekostnader
7 306
23 071
Annen driftskostnad
53 895
20 891
Sum
558 514
534 953
Netto kostnadsført FoU utgjør 0 kroner i 2023, mot -376 tusen kroner (inkludert tilskudd på 554 tusen kroner) i 2022.
6
Finansinntekter
2023
2022
Mottatt konsernbidrag
259 309
647 683
Renteinntekt fra foretak i samme konsern
858 854
463 718
Annen renteinntekt
160 241
76 833
Agiovinning
14 901
38 978
Annen finansinntekt
398
20 534
Sum
1 293 703
1 247 747
7
Finanskostnader
2023
2022
Rentekostnader ansvarlig lån
116 636
70 252
Andre rentekostnader
836 301
449 072
Agiotap
16 991
22 726
Annen finanskostnad
7 316
6 006
Sum
977 245
548 056
Årsregnskap Lyse AS
/
/
177
8
Bruksretteiendeler
BRUKSRETTEIENDELER 2023
Kontorlokaler
og annen
eiendom
Driftsløsøre og
kjøretøy
Total
Balanseført verdi per 1. januar 2023
4 637
9
4 645
Tilganger
2 374
0
2 374
Avskrivninger
-4 558
-8
-4 566
Avganger
0
0
0
Remåling og andre endringer
11 212
0
11 212
Balanseført per 31. desember 2023
13 665
1
13 665
BRUKSRETTEIENDELER 2022
Kontorlokaler
og annen
eiendom
Driftsløsøre og
kjøretøy
Total
Balanseført verdi per 1. januar 2022
41 846
1 575
43 421
Prinsippendring (Unntak fra IFRS 16 for konserninterne leieavtaler for leietaker)
-37 146
0
-37 146
Balanseført verdi per 1. januar 2022
4 700
1 575
6 275
Tilganger
2 387
0
2 387
Avskrivninger
-3 221
-228
-3 448
Avganger
0
-1 338
-1 338
Remåling og andre endringer
770
0
770
Balanseført 31. desember 2022
4 637
9
4 645
BELØP RESULTATFØRT I RESULTATREGNSKAP
31.12.23
31.12.22
Avskriving av bruksrettseiendeler
4 566
3 448
Rentekostnad på leieforpliktelser
250
170
Sum
4 816
3 618
BELØP SOM ER INNREGNET I KONTANTSTRØMOPPSTILLINGEN
31.12.23
31.12.22
Kontantutbetaling for leieforpliktelsens hovedstol
4 754
3 307
Kontantutbetaling for leieforpliktelsens rentedel
213
167
Sum kontantutbetaling for leieforpliktelsene
4 967
3 474
Årsregnskap Lyse AS
/
/
178
LEIEFORPLIKTELSER
31.12.23
31.12.22
Kortsiktige leieforpliktelser
5 014
3 061
Langsiktige leieforpliktelser
8 468
1 552
Sum Leieforpliktelser
13 482
4 613
FORFALLSPLAN LEIEFORPLIKTELSER - UDISKONTERTE KONTRAKTSMESSIGE KONTANTSTRØMMER
31.12.23
31.12.22
Mindre enn 1 år
7 994
3 156
1-2 år
7 300
344
2-3 år
4 438
344
3-4 år
3 989
210
4-5 år
3 361
210
Mer enn 5 år
446
629
Totalt udiskonterte leieforpliktelser per 31. desember
27 527
4 893
Årsregnskap Lyse AS
/
/
179
9
Skatt
SKATTESATSER
2023
2022
Betalbar skatt
22%
22%
Utsatt skatt per 31.12
22%
22%
OVERSIKT OVER MIDLERTIDIGE FORSKJELLER
2023
2022
Endring
Driftsmidler
-25 625
-5 330
20 295
Gevinst- og tapskonto
11 333
14 166
2 833
Balanseførte leieavtaler
184
-3 236
-3 419
Netto pensjonsforpliktelse som er ført i balansen
-5 545
-20 765
-15 220
Regnskapsmessige avsetninger for forpliktelser
0
-13 000
-13 000
Over/underkurs mengdegjeldsbrev
-6 261
0
6 261
Finansielle instrumenter, urealisert
6 912
3 579
-3 333
Midlertidige forskjeller
-19 003
-24 585
-5 582
Grunnlag beregning utsatt skattefordel (-) / utsatt skatt (+)
-19 003
-24 585
-5 582
Utsatt skattefordel (-) / utsatt skatt (+)
-4 181
-5 409
-1 228
HERAV MIDLERTIDIGE FORSKJELLER SOM IKKE GÅR OVER RESULTATET
2023
2022
Endring
Estimatavvik pensjon
9 763
14 924
5 161
Finansielle instrumenter, urealisert
6 912
3 579
-3 333
Midlertidige forskjeller som ikke går over resultatet
16 675
18 503
1 828
Årsregnskap Lyse AS
/
/
180
BEREGNING AV SKATTEGRUNNLAG
2023
2022
Ordinært resultat før skattekostnad*
-6 730
347 259
Endring i midlertidige forskjeller
-5 582
37 735
For mye / lite hensyntatt midlertidige forskjeller tidligere år
3 268
-3 268
Endring i midlertidige forskjeller som ikke går over resultat
-1 828
11 164
Permanente forskjeller
11 091
30 298
Avigtt konsernbidrag
0
-423 188
Skattegrunnlag
219
0
* Mottatt konsernbidrag, innregnet i ordinært resultat før skattekostnad
259 309
647 683
Betalbar skatt (22%) av årets skattegrunnlag
48
0
BEREGNING AV SKATTEKOSTNAD
2023
2022
Betalbar skatt
48
0
Endring utsatt skatt
1 228
-8 302
Skatteeffekt av endring i midlertidige forskjeller som ikke går over resultatet
402
-2 456
Endring utsatt skatt ført mot egenkapital
-719
0
Skatteeffekt av avgitt konsernbidrag
0
93 101
For mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år
15
359
Skattekostnad
974
82 703
AVSTEMMING FRA NOMINELL TIL EFFEKTIV SKATTESATS
2023
2022
Resultat før skatt
-6 730
347 259
Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats
-1 481
76 397
Skatteeffekten av følgende poster:
Permanente forskjeller
2 440
6 666
For mye / lite avsatt betalbar skatt tidligere år
15
359
For mye / lite beregnet utsatt skatt tidligere år
719
-719
Endring utsatt skatt ført mot egenkapital
-719
0
Beregnet skattekostnad
974
82 703
Effektiv skattesats
-14%
24%
Årsregnskap Lyse AS
/
/
181
10
Pensjoner
Lyse AS er pliktig å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger
tilfredsstiller kravene i denne lov. Se for øvrig informasjon om regnskapsmessig behandling av pensjon i note 1.
LYSE AS HAR FØLGENDE PENSJONSORDNINGER FOR SINE ANSATTE:
Antall pensjonister
Antall ansatte
Årets kostnad
Offentlig ytelsespensjon og offentlig AFP
113
6
1 663
Innskuddspensjon og privat AFP
225
23 116
Pensjon over drift
20
2 550
Sum
27 329
BALANSEFØRT FORPLIKTELSE ER FASTSATT SOM FØLGER:
31.12.2023
31.12.2022
Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger
304 314
294 000
Virkelig verdi på pensjonsmidler
-316 577
-290 196
Faktisk netto pensjonsforpliktelse for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger
-12 263
3 804
Pensjon finansiert over drift
17 808
16 961
Netto pensjonsforpliktelse i balansen
5 545
20 765
Arbeidsgiveravgift er inkludert i netto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler på de fondsbaserte ordningene.
FØLGENDE ØKONOMISKE FORUTSETNINGER ER LAGT TIL GRUNN:
31.12.2023
31.12.2022
Diskonteringsrente
3,10%
3,00%
Avkastning på pensjonsmidler
3,10%
3,00%
Lønnsregulering
3,50%
3,50%
Pensjonsregulering
2,80%
2,48%
G-regulering
3,25%
3,25%
Sats arbeidsgiveravgift
14,10%
14,10%
Frivillig avgang for fellesordningen:
Alder
24 - 29
30 - 39
40 - 49
50 - 55
> 55
Turnover
25%
15%
7,5 %
5%
3%
0%
Dødelighetstabell
K2103BE
K2103BE
De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder
demografiske faktorer, og ved fylte 62 år er det en antakelse om 42,5 % som går av med AFP-pensjon. De økonomiske
forutsetningene fra i fjor er benyttet ved beregning av årets pensjonskostnad, mens årets økonomiske forutsetninger er
benyttet ved beregning av årets netto pensjonsforpliktelse.
Årsregnskap Lyse AS
/
/
182
ÅRETS RESULTATFØRTE PENSJONSKOSTNAD
2023
2022
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
1 630
2 723
Rentekostnad
138
550
Omkostninger
9
14
Arbeidstakers tilskudd til pensjonspremie
-114
-166
Pensjon over drift
2 550
1 983
Pensjonskostnad, ytelsesplaner
4 213
5 104
2023
2022
Arbeidsgivers tilskudd på innskuddsordningen
18 425
13 966
Pensjon over drift
887
557
Premie på AFP LO/NHO ordning
3 804
2 475
Pensjonskostnad, innskuddsplaner
23 116
16 999
Totale pensjonskostnader
27 329
22 103
PENSJONSEFFEKTER FØRT OVER UTVIDET RESULTAT:
2023
2022
Estimatavvik
5 161
-4 478
Overføring av ansatt konserninternt
0
101
Skatteeffekt herav*
-965
985
Netto pensjonseffekter ført over utvidet resultat (-) reduserer pensjonsforpliktelsen
4 196
-3 392
* Skatteeffekten i 2023 inkluderer en reklassifisering av tidligere feilført skatteeffekt på 170 tusen kroner
PENSJONSMIDLER BESTÅR AV:
2023
2022
Egenkapitalinstrumenter
100 671
84 273
Rentebærende instrumenter
215 905
205 923
Virkelig verdi pensjonsmidler
316 577
290 196
Årsregnskap Lyse AS
/
/
183
11
Finansielle instrumenter per målekategori
Vurdering av virkelig verdi
Finansielle instrumenter i kategoriene: finansielle instrumenter til amortisert kost, finansielle instrumenter til virkelig verdi
over resultatet og finansielle instrumenter til virkelig verdi ført over utvidet resultat klassifiseres ved å bruke et virkelig verdi
hierarki som reflekterer signifikansen av den inputen som brukes i utarbeidelsen av målingene.
Virkelig verdi på lån er beregnet basert på mest mulig observerbare data slik at vurderingen blir mest mulig realistisk,
herunder er langsiktig finansiell gjeld i EUR vurdert til balansedagens valutakurs. Lånene er ikke balanseført til virkelig
verdi, men hører til i nivå 2 i verdsettingshierarkiet nedenfor.
For noen poster er balanseført verdi vurdert til å være en tilstrekkelig god tilnærming til virkelig verdi. Disse postene er ikke
plassert inn i virkelig verdi hierarkiet siden virkelig verdi ikke er beregnet. Dette gjelder de kortsiktige postene
kundefordringer og andre kortsiktige fordringer, bankinnskudd, kontanter o.l., leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld samt
posten langsiktige fordringer.
Virkelig verdi hierarkiet har følgende nivåer:
Nivå 1
Inndata på nivå 1 er noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser som foretaket har tilgang til på
måletidspunktet. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en
børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet,og disse prisene representerer
faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. Instrumenter inkludert i nivå 1
omfatter primært Oslo Børs gjeldsinstrumenter.
Nivå 2
Inndata på nivå 2 er andre inndata enn noterte priser som omfattes av nivå 1 og er observerbare for eiendelen eller
forpliktelsen, enten direkte eller indirekte. Virkelig verdi på inngåtte valutaterminkontrakter beregnes ut fra spotkurs for
aktuell valuta ved balansedagens slutt (Norges Bank kurs). Virkelig verdi av rentebytteavtaler beregnes på bakgrunn av
framtidig rentekurve. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved å bruke
verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og
belager seg minst mulig på konsernets egne estimater.
Nivå 3
Inndata på nivå 3 er ikke-observerbare inndata for eiendelen eller forpliktelsen.
Årsregnskap Lyse AS
/
/
184
BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - EIENDELER 31.12.2023
Eiendeler til
virkelig verdi
over resultat
Eiendeler til
virkelig verdi
over utvidet
resultat
Derivater som
sikrings-
instrument
Eiendeler til
amortisert kost
Totalt
Virkelig verdi
Langsiktige fordringer
0
0
0
14 215 383
14 215 383
14 215 383
Andre langsiktige finansielle eiendeler
19 228
0
0
6 456
25 684
25 684
Derivater - sikringsinstrumenter
0
0
29 156
0
29 156
29 156
Obligasjoner - likviditetsplassering
0
1 427 000
0
0
1 427 000
1 427 000
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
0
0
0
5 567 679
5 567 679
5 567 679
Bankinnskudd, kontanter o.l.
0
0
0
3 129 247
3 129 247
3 129 247
Sum eiendeler
19 228
1 427 000
29 156
22 918 765
24 394 149
24 394 149
BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - FORPLIKTELSER 31.12.2023
Forpliktelser til
virkelig verdi
over resultat
Derivater som
sikrings-
instrument
Forpliktelser til
amortisert kost
Totalt
Virkelig verdi
Derivater - sikringsbokføring
0
30 945
0
30 945
30 945
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
0
0
9 895 574
9 895 574
9 895 574
Leieforpliktelser
0
0
13 482
13 482
13 482
Sum forpliktelser
0
30 945
9 909 056
9 940 001
9 940 001
FINANSIELLE INSTRUMENTER MÅLT TIL VIRKELIG VERDI 31.12.2023
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Totalt
Investeringer i aksjefond/aksjer
16 042
0
3 186
19 228
Derivater, målt til virkelig verdi over resultatet
0
22 243
0
22 243
Derivater, målt til virkelig verdi over utvidet resultat
0
6 913
0
6 913
Obligasjoner - likviditetsplassering
1 427 000
0
0
1 427 000
Sum eiendeler
1 443 042
29 156
3 186
1 475 384
Derivater, målt til virkelig verdi over resultat
0
30 945
0
30 945
Sum forpliktelser
0
30 945
0
30 945
Årsregnskap Lyse AS
/
/
185
BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - EIENDELER 31.12.2022
Eiendeler til
virkelig verdi
over resultat
Eiendeler til
virkelig verdi
over utvidet
resultat
Derivater som
sikrings-
instrument
Eiendeler til
amortisert kost
Totalt
Virkelig verdi
Langsiktige fordringer
0
0
0
15 625 904
15 625 904
15 625 904
Andre langsiktige finansielle eiendeler
16 275
0
0
6 456
22 731
22 731
Derivater
369
0
0
0
369
369
Derivater - sikringsinstrumenter
0
0
3 581
0
3 581
3 581
Obligasjoner - likviditetsplassering
0
1 148 400
0
0
1 148 400
1 148 400
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
0
0
0
4 062 263
4 062 263
4 062 263
Bankinnskudd, kontanter o.l.
0
0
0
5 866 019
5 866 019
5 866 019
Sum eiendeler
16 645
1 148 400
3 581
25 560 642
26 729 268
26 729 268
BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - FORPLIKTELSER 31.12.2022
Forpliktelser til
virkelig verdi
over resultat
Derivater som
sikrings-
instrument
Forpliktelser til
amortisert kost
Totalt
Virkelig verdi
Derivater - sikringsbokføring
0
35 435
0
35 435
35 435
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
0
0
10 879 737
10 879 737
10 879 737
Leieforpliktelser
0
0
4 613
4 613
4 613
Sum forpliktelser
0
35 435
10 884 350
10 919 785
10 919 785
FINANSIELLE INSTRUMENTER MÅLT TIL VIRKELIG VERDI 31.12.2022
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Totalt
Investeringer i aksjefond/aksjer
13 090
0
3 186
16 275
Derivater, målt til virkelig verdi over resultatet
0
369
0
369
Derivater, målt til virkelig verdi over utvidet resultat
0
3 581
0
3 581
Obligasjoner - likviditetsplassering
1 148 400
0
0
1 148 400
Sum eiendeler
1 161 490
3 950
3 186
1 168 626
Derivater, målt til virkelig verdi over resultat
0
35 435
0
35 435
Sum forpliktelser
0
35 435
0
35 435
Årsregnskap Lyse AS
/
/
186
12
Datterselskap
Selskap
Kontor
Eierandel
Stemmeandel
Resultat 2023
Egenkapital
pr. 31.12
Bokført verdi
pr. 31.12
Lyse Produksjon AS
Stavanger
100%
100%
2 252 536
3 473 830
3 648 529
Lnett AS
Sandnes
100%
100%
391 599
2 349 225
1 054 275
Lyse Fiberinvest AS
Stavanger
100%
100%
123 231
1 570 732
1 135 773
Lyse Neo AS
Stavanger
100%
100%
763
890 114
893 819
Altibox AS
Stavanger
100%
100%
203 587
412 576
249 930
Lyse Dialog AS
Stavanger
100%
100%
8 934
17 098
71 605
Lyse Energi AS
Stavanger
100%
100%
-52 345
141 326
150 679
Lyse Lading AS
Stavanger
100%
100%
-21 931
35 323
30
Lyse Vekst AS
Stavanger
100%
100%
-16 536
49 047
76 000
Lyse Elkon AS
Stavanger
100%
100%
-1 471
5 000
5 000
Lyse Kraft AS
Stavanger
100%
100%
4
120
93
Lyse Eiendom Mariero AS
Stavanger
100%
100%
14 082
484 516
471 709
Lyse Eiendom Ullandhaug AS
Stavanger
100%
100%
-364
5 337
5 010
Lyse Eiendom Tronsholen AS
Stavanger
100%
100%
1 548
40 351
47 095
Lyse Lux AS
Stavanger
100%
100%
2 842
4 246
4 980
Altibox Danmark A/S
Danmark
100%
100%
2 036
28 626
71 487
Lyse Elnett AS
Stavanger
100%
100%
-1
13
30
Smartly AS
Stavanger
100%
100%
1
30
30
Lyse Agon AS
Stavanger
100%
100%
-1 638
751
30
Ice Communication Norge AS
Oslo
100%
100%
-709 653
2 462 523
2 045 212
Ice Norge AS
Stavanger
100%
100%
0
30
30
Lyse Marked AS
Stavanger
100%
100%
3 603
81 135
30
Lyse Tele AS
Stavanger
100%
100%
-1
24
30
Fornybar Sørvest AS
Stavanger
100%
100%
-1
24
30
Altibox Bedrift AS
Stavanger
100%
100%
0
25
30
Lysstart12 AS
Stavanger
100%
100%
0
25
30
Lysstart13 AS
Stavanger
100%
100%
0
25
30
Lysstart14 AS
Stavanger
100%
100%
0
25
30
Lysstart15 AS
Stavanger
100%
100%
0
25
30
Lysstart16 AS
Stavanger
100%
100%
0
25
30
Sum
9 931 617
Årsregnskap Lyse AS
/
/
187
13
Investering i tilknyttede selskaper og andre aksjer
Selskap
Kontor
Eierandel
Stemmeandel
Resultat 2023
Egenkapital
pr. 31.12
Bokført verdi
pr. 31.12
Nordic Edge AS*
Stavanger
33%
33%
-3 200
5 799
3 100
Blinktech AS*
Stavanger
45%
45%
-168
851
0
Bio Jæren AS
Stavanger
21%
21%
0
3 000
630
Jæren Biopark AS
Nærbø
33%
33%
-81
26
777
Andre investeringer
86
Sum
4 593
* Resultat og egenkapital er fra 2022 ettersom tall for 2023 ikke er klar før regnskapsavleggelse.
Investering
Markedsverdi
pr. 31.12
Bokført verdi
pr. 31.12
Egenkapitalinnskudd KLP
6 456
6 456
Aksjefond KLP
16 042
16 042
Sum
22 498
22 498
14
Fordringer og gjeld
FORDRINGER MED FORFALL SENERE ENN ETT ÅR
2023
2022
Andre langsiktige fordringer, foretak i samme konsern
13 913 364
15 624 798
Andre langsiktige fordringer, eksterne
289 756
1 108
Pensjonsmidler
12 263
0
Sum
14 215 383
15 625 905
KUNDEFORDRINGER
2023
2022
Kundefordringer til foretak i samme konsern
26 426
142 048
Kundefordringer, eksterne
1 155
2 607
Sum
27 581
144 655
Årsregnskap Lyse AS
/
/
188
ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER
2023
2022
Andre kortsiktige fordringer, foretak i samme konsern
27 715
26 196
Konsernkonto bank
2 578 967
1 448 112
Kortsiktig del av lån til selskap i samme konsern
2 495 548
1 679 005
Andre kortsiktige fordringer, eksterne
178 560
116 611
Sum
5 280 789
3 269 925
Fordring på oppgjør MVA er inkludert i andre fordringer og utgjør 25 725 tusen kroner i 2023 og 24 073 tusen kroner i 2022.
LEVERANDØRGJELD
2023
2022
Leverandørgjeld til foretak i samme konsern
10 149
2 617
Leverandørgjeld, eksterne
85 099
85 991
Sum
95 249
88 608
KORTSIKTIG GJELD
2023
2022
Annen kortsiktig gjeld til foretak i samme konsern
989
538
Konsernkonto bank
9 552 328
10 593 538
Annen kortsiktig gjeld, ekstern
247 009
197 053
Sum
9 800 326
10 791 129
Årsregnskap Lyse AS
/
/
189
15
Derivater
BALANSEFØRT VERDI 31.12.23
Anleggs-
midler
Langsiktig
gjeld
Omløps-
midler
Kortsiktig
gjeld
Rentebytteavtaler - virkelig verdisikring
22 243
30 945
0
0
Rentebytteavtaler - kontantstrømsikring
6 913
0
0
0
Sum balanseførte derivater
29 156
30 945
0
0
BALANSEFØRT VERDI 31.12.22
Anleggs-
midler
Langsiktig
gjeld
Omløps-
midler
Kortsiktig
gjeld
Valutaderivater - inngått for sikringsformål
0
0
369
0
Rentebytteavtaler - virkelig verdisikring
0
35 435
0
0
Rentebytteavtaler - kontantstrømsikring
3 581
0
0
0
Sum balanseførte derivater
3 581
35 435
369
0
For ytterlige informasjon om derivater vises det til note 11 Finansielle instrumenter per målekategori. For opplysninger om
eksponering for kredittrisiko vises det til note 21 Finansiell risikostyring.
16
Kortsiktige finansielle plasseringer
KORTSIKTIGE FINANSIELLE PLASSERINGER
2023
2022
Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF)
1 427 000
1 148 400
Sum
1 427 000
1 148 400
De kortsiktige finansielle plasseringene er kortsiktige investeringer i obligasjoner på Oslo børs (i.e. OMF).
Årsregnskap Lyse AS
/
/
190
17
Bankinnskudd
Lyse Konsernet har avtale om konsernkontoordning mot SpareBank 1 SR-Bank. Saldo på hovedkonto hos Lyse AS
representerer til enhver tid summen av saldi på underkonti for hvert av datterselskapene inklusive rentekonti. Saldo på
hovedkonto er representert slik det juridiske mellomværende mellom Lyse AS og SpareBank 1 SR-Bank er. Renter
godskrives/belastes mellom Lyse AS og datterselskapene i henhold til saldo/trekk på det enkelte selskaps underkonti etter
rentesatser i avtalen mellom Lyse AS og SpareBank 1 SR-Bank.
Mellomværende med datterselskapene innenfor konsernkontoordningen presenteres brutto. Eksempelvis vil
datterselskapenes negative bankbeholdninger presenteres som en fordring i selskapsregnskapet til Lyse AS.
2023
Bankinnskudd, kontanter og lignende i Lyse AS
1 038 670
Konsernkonto bank
2 090 578
Kortsiktige finansielle plasseringer
1 427 000
Sum
4 556 247
Selskapet har etablert en trekkfasilitet med et syndikat av nordiske banker tilsvarende 3 000 millioner. Trekkfasiliteten med
syndikatet forfaller i 2025. Kassekreditten hos SR-bank er tilgjengelig til 30.06.2024 og har en ubenyttet trekkrettighet på
300 millioner kroner.
Av selskapets bankinnskudd utgjør kr 0 bundne midler.
Årsregnskap Lyse AS
/
/
191
18
Aksjekapital og aksjonærinformasjon
AKSJEKAPITAL BESTÅR AV:
Antall
Pålydende
Balanseført
Ordinære aksjer
1 008 983
1 000
1 008 983
OVERSIKT OVER AKSJONÆRENE I SELSKAPER PR. 31.12.2023
Ordinære aksjer
Eierandel
Stemmeandel
Stavanger kommune
461 459
45,74%
45,74%
Sandnes kommune
197 064
19,53%
19,53%
Sola kommune
88 195
8,74%
8,74%
Time kommune
58 844
5,83%
5,83%
Klepp kommune
42 670
4,23%
4,23%
Hå kommune
38 190
3,78%
3,78%
Randaberg kommune
33 085
3,28%
3,28%
Eigersund kommune
29 775
2,95%
2,95%
Strand kommune
25 547
2,53%
2,53%
Hjelmeland kommune
10 029
0,99%
0,99%
Gjesdal kommune
9 414
0,93%
0,93%
Lund kommune
7 194
0,71%
0,71%
Bjerkreim kommune
5 166
0,51%
0,51%
Kvitsøy kommune
2 351
0,23%
0,23%
Sum
1 008 983
100%
100%
Verken daglig leder eller medlemmer i styret eier aksjer eller opsjoner i selskapet.
Lyse AS har sitt forretningskontor i Stavanger. Konsernregnskapet kan hentes på www.lysekonsern.no . Bare kommuner
kan være aksjonær. Erverv av aksjer er betinget av styrets samtykke. Ved salg eller annen avhendelse av aksjer skal de
øvrige aksjonærer ha forkjøpsrett. På generalforsamlingen representerer hver aksje en stemme. Vedtektsendringer krever
tilslutning fra minst 2/3 av den representerte aksjekapital, samt tilslutning fra minst 5 aksjonærer.
Årsregnskap Lyse AS
/
/
192
19
Gjeld til kredittinstitusjoner
LANGSIKTIGE LÅN
2023
2022
Obligasjonslån
12 116 298
9 764 565
Ansvarlig lån
1 760 000
1 500 000
Andre langsiktige lån til kredittinstitusjoner
4 455 962
4 345 448
Sum langsiktige lån
18 332 260
15 610 012
OBLIGASJONER (1-10 ÅR)
2023
2022
Obligasjonslån
13 341 298
10 344 565
Sum obligasjonslån
13 341 298
10 344 565
KORTSIKTIGE LÅN
2023
2022
Første års avdrag obligasjonslån reklassifisert fra langsiktig gjeld
1 225 000
580 000
Første års avdrag ansvarlig lån reklassifisert fra langsiktig gjeld
140 000
100 000
Første års avdrag andre lån reklassifisert fra langsiktig gjeld
120 719
462 915
Sum kortsiktige lån
1 485 719
1 142 915
GJELD SOM FORFALLER MER ENN 5 ÅR ETTER REGNSKAPSÅRETS SLUTT
2023
2022
Obligasjonslån
5 672 243
4 350 000
Ansvarlig lån
1 200 000
1 100 000
Andre langsiktige lån til kredittinstitusjoner
2 762 434
2 795 275
Sum
9 634 677
8 245 275
Ansvarlig lån fra eierkommuner
Det ansvarlige lånet nedbetales over 30 år med like store avdrag. Lånet forrentes med 3 måneder NIBOR + 2 %. Det er
ikke stillet sikkerhet for lånet. I 2023 er det etablert et nytt ansvarlig lån på 400 millioner kroner som skal nedbetales over 10
år med like store avdrag. Lånet forrentes med 3 måneder NIBOR + 2,16%. Ansvarlig lånekapital er en finansiell forpliktelse
og måles til amortisert kost.
Selskapet har per 31.12.23 500 millioner kroner i fremtidige rentebytteavtaler for å sikre rentebetaling på det ansvarlige
lånet. Sikringsdokumentasjon er utarbeidet og tilfredsstiller kravene til sikringsbokføring og virkelig verdi av denne sikringen
er bokført over utvidet resultat.
Årsregnskap Lyse AS
/
/
193
20
Pantstillelser og garantier m.v.
LYSE AS HAR FØLGENDE GARANTIER OG INNESTÅELSER SOM IKKE ER BALANSEFØRT PR. 31.12.2023
2023
Garanti skattetrekk
90
Øvrige selvskyldnerkausjoner / garantier
247
Sum
337
For finansiering utover ansvarlig lån har Lyse AS avgitt negativ pantsettelseserklæring og det foreligger kapitalkrav fra
långivere hvor markedsverdien av konsernets egenkapital ikke skal være lavere enn et fastsatt minimumsnivå. Videre er det
inngått avtaler hvor kausjonserklæringer, pant eller garantier samlet for konsernets forpliktelser ikke skal utgjøre mer enn 15
% av samlet bokførte eiendeler. I tillegg er det en særskilt begrensning på forpliktelser til deleiede selskaper og
datterselskaper uten kontrollerende eierandel, hvor slike sikkerheter, kausjoner og garantier til enhver tid ikke skal overstige
et beløp tilsvarende 500 millioner kroner. Begrensningen gjelder ikke for ordinær sikkerhet inngått i forbindelse med handel
av verdipapirer og finansielle instrumenter, ordinær salgspant ved leveranser av varer og tjenester på kreditt samt
pantstillelser i forbindelse med lovbestemt krav til pant. Kapitalkravene overvåkes løpende og Lyse konsernet tilfredsstiller
disse.
Lyse AS er fellesregistrert i merverdiavgiftsregisteret sammen med øvrige datterselskap der selskapet har bestemmende
innflytelse. Selskapene er derav solidarisk medansvarlige for den til enhver tid foreliggende forpliktelse.
21
Finansiell markedsrisiko
Finansiell risiko
Lyses behandling av finansiell risiko følger rammer vedtatt av styret, og omtales pr. risikokategori under.
Renterisiko
Finansstrategien i Lyse fastlegger rammer for finansielle investeringer og innlån. Lyse AS sin renterisiko er i stor grad
knyttet til langsiktig gjeld
.
Den samlede resultateffekten etter skatt ved 1 % renteendring skal ikke overstige 25 millioner
kroner for påfølgende 12 måneder. Lyse AS har rentebytteavtaler fra flytende til fast rente på til sammen 500 millioner
kroner (kontantstrømsikring).
Lån med fast rente bokføres til amortisert kost slik at endringer i virkelig verdi ikke resultatføres. For lån som er
sikringsobjekt i virkelig verdi sikring, justeres amortisert kost med sikringsgevinster og -tap. Dette gjelder for obligasjonslån
hvor det er inngått rentebytteavtale fra fast til flytende rente. Rentebytteavtaler (fast til flytende rente) balanseføres til
virkelig verdi. Verdiendring på sikringsinstrumentet føres i resultatet sammen med verdiendring på sikringsobjektet.
Rentebytteavtalene har ulik løpetid innenfor perioden 2024 - 2030. For informasjon om beløp for rentebytteavtalene
henvises det til note 11.
Årsregnskap Lyse AS
/
/
194
Finansstrategi
Konsernets sentrale finansavdeling har som en av hovedoppgavene å sikre at Lyse er finansiert slik at det til enhver tid
finnes likviditet til å møte løpende betalingsforpliktelser. Finansavdelingen overvåker konsernets likviditet gjennom
rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm.
I tråd med konsernets finansstrategi opprettholder Lyse en betydelig likviditetsreserve som kan stilles til disposisjon i løpet
av fem virkedager. Likviditetsreserven består av likvide midler og ubenyttede trekkretter. Det er satt krav til at
likviditetsreserven skal være stor nok til å dekke forfall og estimerte nye lån innenfor en rullerende seks måneders periode.
Videre skal innlån ha en diversifisert forfallsstruktur.
De nevnte forhold, sammen med Lyses høye kredittverdighet medfører at konsernets og selskapets likviditetsrisiko
vurderes som lav. Tabellen nedenfor viser likviditetsreserve for konsernet som helhet hvor Lyse AS er morselskap.
Rammer i finansstrategi
31.12.23
Måloppnåelse
Likviditetsreservens varighet målt mot antatt finansieringsbehov
(antall måneder)
6 måneder
16 måneder
Innenfor målsetting
Faktisk likviditetsreserve* sammenlignet med kapitalbehov neste seks
måneder
2 652 mill.kr.
5 043 mill.kr.
Innenfor målsetting
* Ekskl. trekkrettigheter og kassekreditt
Valutarisiko
Lyse AS har hentet inn lån på til sammen 318 millioner euro i kapitalmarkedet. Selskapet har tilsvarende en langsiktige
fordringer mot Lyse Produksjon AS. Avtalene som ligger til grunn for gjelden og fordringen har like betingelser og påfører
ingen valutaeksponering.
Kredittrisiko knyttet til øvrige finansielle instrumenter
Lyse AS påtar seg kredittrisiko ved plassering av overskuddslikviditet og som følge av motpartsrisiko ved bruk av
sikringsinstrumenter som blant annet rentebytteavtaler. Kredittrisikoen er begrenset ved at midler kun plasseres hos
førsteklasses debitorer. Krav til sikkerhet går foran krav til avkastning.
Finansstrategien har bestemmelser om rammer for ulike plasseringsformer. Finansstrategien har også bestemmelser om
hvilke sikringsinstrumenter som kan benyttes og kravene til motpart til disse er de samme som ved plassering av midler.
Erklæring fra styret
/
/
195
Erklæring fra styret og konsernsjef
Vi erklærer etter beste overbevisning at:
●
regnskapsåret
2023
utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU,
●
2023
●
resultat som helhet,
●
over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale
risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor.
Stavanger, 20.mars 2024
Harald Espedal
Styreleder
Stine Rolstad Brenna
Nestleder
Siri Annette Haataja Meling
Styremedlem
Jonas Skrettingland
Styremedlem
Svein Gjedrem
Styremedlem
Lotte Hansgaard
Styremedlem
Morten Larsen
Styremedlem
Marie Folstad
Styremedlem
Eimund Nygaard
Adm. direktør/ Konsernsjef
Revisors beretning
/
/
196
Revisors beretning
/
/
197
Revisors beretning
/
/
198
Revisors beretning
/
/
199
Alternative resultatmål
/
/
200
Alternative resultatmål («APM»)
Siden 2007 har Lyse utarbeidet sitt konsernregnskap i samsvar med internasjonale standarder for regnskapsrapportering
(International Financial Reporting Standards, IFRS). IFRS-standardene er benyttet konsekvent i alle perioder som er
presentert i konsernregnskapet.
Som definert i ESMA’s retningslinjer vedrørende alternative resultatmål (APM eller «alternative performance measures»), er
APM ment som et finansielt måltall for historiske eller framtidige økonomiske resultater, balanse, eller kontantstrøm, til
forskjell fra et økonomisk måltall som er definert eller spesifisert i det anvendte rammeverket for finansiell rapportering.
Definisjoner av nøkkeltall er ikke endret fra 2022 til 2023.
LYSE BENYTTER FØLGENDE ALTERNATIVE RESULTATMÅL:
( 1 )
EBITDA
Driftsresultat + avskrivninger og nedskrivninger
( 2 )
EBIT
Driftsresultat
( 3 )
EBIT underliggende drift
Driftsresultat justert for urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter, vesentlige
engangsposter og nedskrivninger
( 4 )
Driftsmidler og investeringer i selskaper
Inkludert varige driftsmidler, bruksrett leasing, investeringer i tilknyttede selskap og
felleskontrollert virksomheter, samt andre finansielle plasseringer
( 5 )
Kontanter og bank
Inkludert kortsiktige finansielle plasseringer
( 6 )
Brutto rentebærende gjeld
Langsiktige og kortsiktige lån, inkl. finansielle leasingsforpliktelser
( 7 )
Netto rentebærende gjeld
Brutto rentebærende gjeld - likvide midler inkludert kortsiktige finansielle plasseringer
( 8 )
Sysselsatt kapital
Egenkapital + netto rentebærende gjeld
( 9 )
Investeringer i eierandeler
Kjøp av aksjer eller andeler og utbetaling av ansvarlige lån til tilknyttet selskap og
felleskontrollert virksomhet
( 10 )
Funds from operations (FFO)
EBITDA fratrukket netto betalte renter og betalbar skatt inneværende år
( 11 )
EBITDA rentedekning
EBITDA / rentekostnader
( 12 )
FFO rentedekning
FFO / rentekostnader
( 13 )
Rentebærende gjeldsgrad
Brutto rentebærende gjeld / (brutto rentebærende gjeld + bokført egenkapital)
( 14 )
Egenkapitalandel
Egenkapital / sum eiendeler
( 15 )
Egenkapitalandel - hensyntatt ansvarlig lån
Samlet egenkapital + ansvarlig lån / sum eiendeler
( 16 )
EBITDA margin
EBITDA / driftsinntekter
( 17 )
EBIT margin
EBIT / driftsinntekter
( 18 )
Egenkapitalrentabilitet
Årsresultat i % av gjennomsnittlig egenkapital - resultat for siste 12 måneder
( 19 )
Avkastning sysselsatt kapital
Driftsresultat i % av gjennomsnittlig sysselsatt kapital - resultat for siste 12 måneder
( 20 )
Middelproduksjon
Middelproduksjon de siste 10 årene (endret fra 30 år til 10 år i 2022)
( 21 )
Produksjon vannkraft
Produksjon referert generatorklemme, redusert pumping
( 22 )
Antall aktive kunder eid av Lyse
Inkludert datterselskap og felleskontrollert virksomhet eid av Lyse
( 23 )
Resultat pr aksje
Årsresultat tilordnet aksjonærer / antall aksjer i selskapet
Alternative resultatmål
/
/
201
Underliggende driftsresultat (‘EBIT underliggende’) er en APM som blir brukt for å måle resultat fra operasjonell virksomhet.
EBIT underliggende skal ikke vurderes som et alternativ til driftsresultat og resultat før skatt som en indikator på selskapets
drift i samsvar med generelle regnskapsprinsipper. EBIT underliggende er heller ikke et alternativ til likviditetsendring fra
driften i samsvar med generelle regnskapsprinsipper.
Underliggende driftsresultat er definert som driftsresultat justert for urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter,
vesentlige engangsposter og nedskrivinger.
●
opp resultatene. Valuta eksponeringen i kraftsalgskontraktene er sikret ved at det er inngått valutaderivater med
obligasjoner notert i euro. Dermed er de urealiserte verdiendringene fra disse valuta derivatene delvis motvirket i
netto finansposter i resultatregnskapet.
●
fremtidig- eller periodisk avkastning fra operasjonelle aktiviteter. En slik gevinst er relatert til den kumulative
verdiskapningen fra tidspunktet eiendelen er anskaffet frem til salgstidspunktet.
●
dette er at en nedskrivning påvirker avkastningen av en eiendel over eiendel sin levetid, ikke bare i den perioden
eiendelen blir nedskrevet eller en nedskrivning blir reversert. De ovennevnte postene er også ekskludert fra brutto
driftskostnader underliggende og netto driftskostnader underliggende.
Underliggende driftsinntekter og driftskostnader er basert på sammenlignbar definisjon som underliggende driftsresultat.
Avkastning på sysselsatt kapital er definert som driftsresultat (EBIT) dividert på sysselsatt kapital og beregnes basert på
rullerende 12 måneders gjennomsnitt og brukes for å måle avkastning på konsernets operasjonelle virksomhet og også for
å sammenligne avkastning med tilsvarende selskaper.
Sysselsatt kapital er kapital som er nødvendig for å utøve operasjonell virksomhet og er presentert i tabell med finansielle
nøkkeltall. Netto rentebærende gjeld brukes for å måle gjeldens utnyttelsesgrad. Netto rentebærende gjeld/egenkapital er
kalkulert som netto rentebærende gjeld relativt til summen av netto rentebærende gjeld og egenkapital.
Under presenterer vi en avstemming mellom driftsresultatet etter IFRS som presentert i det konsoliderte resultatregnskapet
og underliggende driftsresultatet.
Årsresultat justert for urealiserte verdiendringer er definert som underliggende IFRS-resultat etter skatt, justert for
urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter, gevinster eller tap ved virksomhetsoverdragelser eller engangsposter.
Se under for fullstendig avstemming av årsresultat justert for urealiserte verdiendringer.
Alternative resultatmål
/
/
202
(Tall i millioner kroner)
2023
2022
Underliggende driftsinntekter
22 754
30 356
Underliggende driftskostnader
15 384
17 625
Underliggende driftsresultat
7 370
12 731
Urealiserte verdiendringer finansielle instrumenter (+/- inntekt/kostnad)
525
-138
Vesentlige engangsposter før skatt som påvirker driftsresultat (+/- inntekt/kostnad)
0
-98
Driftsresultat (IFRS)
7 895
12 495
Årsresultat inkludert minoritetsinteresse (IFRS) - etter skatt
2 394
2 448
Urealiserte verdiendringer finansielle instrumenter (+/- inntekt/kostnad) etter skatt
-409
108
Vesentlige engangsposter ifm virksomhetsoverdragelser eller engangsposter (+/- inntekt/kostnad) etter skatt
0
76
Engangsposter ifm endring i skattesats grunnrente på merverdier tidligere oppkjøp
0
740
Årsresultat justert for urealiserte verdiendringer, engangsposter inkl. minoritetsinteresse etter skatt
1 985
3 372
Minoritetsinteresse
721
1 283
Årsresultat til majoritet justert for urealiserte verdiendringer og engangsposter etter skatt
1 264
2 089
NETTO RENTEBÆRENDE LÅN (INKLUDERT LEASING)
Note
2023
2022
Sum langsiktige og kortsiktige lån*
7
23 234 799
19 809 619
Kortsiktige finansielle plasseringer
25
-1 427 000
-1 148 400
Kontanter og bankinnskudd
25
-4 763 105
-7 713 341
Netto rentebærende lån
17 044 694
10 947 877
Langsiktig forpliktelse leasing
31
1 696 356
1 566 153
Kortsiktig forpliktelse leasing
31
293 826
280 007
Netto rentebærende lån inkludert leasing
19 034 876
12 794 037
* Inkluderer urealisert disagio.
AVSTEMMING EFFEKT AV UREALISERTE VERIDENDRINGER FINANSIELLE INSTRUMENTER
MOT EBIT UNDERLIGGENDE
(Tall i millioner kroner)
2023
2022
Driftsresultat (EBIT) underliggende drift
7 370
12 731
Urealiserte verdiendringer finansielle kraftkontrakter - holdt for sikringsformål
246
107
Urealiserte verdiendringer valutaderivater i langsiktige fysiske industrikontrakter i EUR
345
-206
Urealiserte verdiendringer langsiktige finansielle kraftkontrakter
0
-10
Realiserte verdiendringer valutaderivater langsiktige fysiske industrikontrakter i EUR
-66
-29
Urealiserte verdiendringer finansielle instrumenter
525
-138
Vesentlige engangsposter før skatt som påvirker driftsresultat (+/- inntekt/kostnad)
0
-98
Driftsresultat (IFRS)
7 895
12 495
lyse.no | lysekonsern.no