Untitled

Årsrapport 2022

Innhold

4 Høydepunkter

6 Nøkkeltall

9 Vi bygger Jæren

11 Vi støtter, sponser og heier

12 Vi er der kundene bor

14 Bærekraftsrapport

26 Kundeutbytte for første gang

28 Banksjefen har ordet

30 Ledelsen

33 Styrets beretning

44 Resultatregnskap

45 Balanse

46 Oppstilling av endringer i egenkapital

47 Kontantstrømoppstilling

49 Noter

103 Investorinformasjon

104 Styret og tillitsvalgte

108 English summary

121 Erklæring fra styret og adm. banksjef

122 Revisors beretning

Forretningskapitalen er bankens forvaltningskapital inkludert

overført volum til Eika Boligkreditt.

Egenkapitalbeviset vårt – JAREN – ga høyest avkastning av

alle egenkapitalbevis på Oslo Børs (OSEEX) i 2022.

Kursen steg 14,4 %, mens egenkapitalindeksen var ned 6,7 %.

I tillegg betalte banken 11 kroner i utbytte. Inkludert utbytte

var avkastningen 19,7 % for JAREN.

6,7 %

19,7 %

Høydepunkter

• Nytt kontor på Ålgård i Gjesdal kommune

• Sertifisert som miljøfyrtårn

• Solgte eget bygg med over 15 MNOK i gevinst

• 50 MNOK delt ut som første kundeutbytte

• Det nye næringslivstreﬀet Jærmøtet samlet 300 deltakere

• Jærhallen var den største av årets nye sponsoravtaler

• Merkevaremåling: Nr. 1 i uhjulpen kjennskap, 96 % kjenner banken

• Økte markedsandelen innenfor boliglån – størst på Jæren

• Konvertering til nytt kjernebanksystem

• JAREN ga høyest avkastning blant egenkapitalbevisene på OSSEX

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

JSB

29 %

Måling i 2018 Måling i 2022

1 3 4 5 6

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

40 %

45 %

JSB

29 %

2 3 4 5 6

43 %

Merkevaremåling

96 % totalkjennskap. Nr. 1 i top of mind-prosent.

Nevnt først av 53 % i aldersgruppen 18–29.

Merkevaren betydelig styrket siden forrige måling.

Nøkkeltall

RESULTATSAMMENDRAG 2022 2021 2020 2019 2018

Beløp i tusen kr, og % av forvaltningskapital Beløp i % Beløp i % Beløp i % Beløp i % Beløp i %

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 293 358 1,79 224 707 1,44 218 332 1,46 248 337 1,72 217 489 1,56

Sum driftsinntekter 128 205 0,78 125 242 0,80 119 101 0,80 107 546 0,74 95 006 0,68

Sum driftskostnader 205 159 1,25 162 675 1,04 182 039 1,22 162 070 1,12 154 913 1,11

Driftsresultat før tap 216 404 1,32 187 273 1,20 155 394 1,04 193 813 1,34 157 582 1,13

Netto tap 2 308 0,01 -2 393 -0,02 18 394 0,12 -1 277 -0,01 650 0,00

Resultat av ordinær drift før skatt 214 096 1,30 189 666 1,21 137 000 0,92 195 090 1,35 156 932 1,12

Skatt på ordinært resultat 27 451 0,17 38 426 0,25 25 330 0,17 41 303 0,29 36 055 0,26

Resultat av ordinær drift etter skatt 186 645 1,14 151 240 0,97 111 670 0,75 153 788 1,06 120 877 0,87

Utdrag fra balansen

Beløp i millioner kroner

Kontanter og bankinnskudd 791 639 668 730 488

Netto utlån 13 471 13 032 12 314 11 944 11 768

Sertifikater og obligasjoner 1 471 1 490 1 459 1 164 1 139

Aksjer, andeler, andre rentebærende papir 836 590 581 552 534

Innskudd fra kunder 10 820 10 250 9 701 9 195 8 615

Verdipapirgjeld 3 249 3 155 3 006 3 090 3 283

Egenkapital 2 307 2 105 1 983 1 888 1 768

Forvaltningskapital 16 710 15 888 15 135 14 515 14 033

NØKKELTALL 2022 2021 2020 2019 2018

Utvikling siste 12 måneder

- Forvaltning 5,2 % 5,0 % 4,3 % 3,4 % 2,6 %

- Utlån brutto 3,4 % 5,8 % 3,2 % 1,4 % 2,9 %

- Innskudd 5,6 % 5,7 % 5,5 % 6,7 % 1,3 %

Kapitaldekning (konsolidert) 23,1 % 21,9 % 22,1 % 22,1 % 20,3 %

Kjernekapitaldekning (konsolidert) 20,7 % 19,5 % 19,6 % 19,5 % 17,7 %

Ren kjernekapitaldekning (konsolidert) 19,3 % 18,1 % 18,2 % 18,0 % 16,2 %

Egenkapitalrentabilitet før skatt 9,8 % 9,8 % 7,2 % 10,8 % 9,5 %

Egenkapitalrentabilitet etter skatt 8,5 % 7,5 % 5,8 % 8,5 % 7,3 %

Kostnader i % av totale inntekter 48,7 % 46,5 % 53,9 % 45,5 % 49,6 %

Kostnader i % av totale inntekter ekskl.

kursgevinst/-tap

47,9 % 46,1 % 54,3 % 46,0 % 49,7 %

Gjennomsnittlig forvaltningskapital (mill. kr) 16 426 kr 15 652 kr 14 920 kr 14 471 kr 13 955 kr

Misligholdte engasjement i % av brutto utlån 0,3 % 0,2 % 0,3 % 0,4 % 0,3 %

Tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån 0,2 % 0,5 % 0,2 % 0,4 % 0,5 %

Antall årsverk ved utgangen av året 86 76 75 76 82

Egenkapitalbevis

Egenkapitalbevisbrøk 52,2 % 52,2 % 52,2 % 53,2 % 54,2 %

Børskurs 238,0 kr 208,0 kr 160,0 kr 153,0 kr 139,0 kr

Børsverdi (mill. kr) 1 174 kr 1 026 kr 789,0 kr 755,0 kr 686,0 kr

Bokført egenkapital per EKB 234,0 kr 212,0 kr 203,0 kr 196,0 kr 187,0 kr

Fortjeneste per EKB 19,2 kr 15,6 kr 11,6 kr 16,3 kr 13,3 kr

Utbytte per egenkapitalbevis 12,50 kr 11,00 kr 7,50 kr 7,50 kr 7,50 kr

Pris/resultat per EKB 12,4 13,3 13,8 9,4 10,5

Pris/bokført egenkapital 1,02 0,98 0,79 0,78 0,75

Bankens resultatutvikling

Prosent av gj. forvaltning

Mill. kroner

Bankens egenkapital-avkastning

Ren kjernekapital Kjernekapital Kapitaldekning

Bankens soliditet

16 %

17 %

18 %

19 %

20 %

21 %

22 %

23 %

24 %

2018 2019 2020 2021 2022

5 %

6 %

7 %

8 %

9 %

2018 2019 2020 2021 2022

0,0 %

0,2 %

0,4 %

0,6 %

0,8 %

1,0 %

1,2 %

100

120

140

160

180

200

Vi bygger Jæren

Visjonen vår uttrykker en tydelig ambisjon. Å bygge Jæren er et evig prosjekt,

en motivasjon til å gå med glede og optimisme på jobb.

Bygge hus og heim.

Bygge stolte garder.

Bygge sterke bedrifter – små og litt større.

Bygge gode lokalsamfunn.

Bygge trygge liv.

Framtidsrettet og konkurransedyktig

Ingen kan være alt for alle. Jæren Sparebank vil være

mye for de 32 000 kundene som bor og virker på

Jæren. Vi har plass til flere, og det er folk fra Klepp,

Time, Hå og Gjesdal vi satser mest på.

Forretningsideen forteller hva vi skal være for

hvem – og hvordan vi skal gjøre det: Med sterk

lokal forankring skal vi drive en framtidsrettet og

konkurransedyktig sparebank for innbyggere og

virksomheter på Jæren. Vi skal skape verdi for

våre kunder og eiere, og bidra til lokalsamfunnets

videre utvikling.

Vi vil mye

De overordene målene viser hvor vi vil – og at vi vil

mye. Målene skal motivere og samle oss. Vi liker at

de fleste er målbare, det gjør dem ekstra drivende.

Jæren Sparebank skal være og gi:

Pådriver for bærekraftig utvikling

De beste kundeopplevelsene

Attraktiv arbeidsplass

Solid og gi konkurransedyktig

avkastning på egenkapitalen

Aktiv bidragsyter og synlig i lokalmiljøet

Pådriver for utvikling av Eika

Påskrudd – langsiktig – jærsk

Magien ligger i kulturen. Verdisettet signaliserer

hvordan vi skal oppleves av kunder og kolleger.

De tre ordene beskriver grunnkulturen som skal drive

oss framover mot visjonen. De er et operativt verktøy

som skal hjelpe oss å prioritere og beslutte.

I påskrudd og langsiktig ligger kundeorientering og

proaktivitet. I jærsk ligger sjarmen, den “jærska tyå”,

nøkternheten, tempoet og arbeidsgleden.

Alle kan tilby alt.

Men bare vi har våre folk.

Lokalbanken for Jæren

Vi har kontorer på ett sted i hver av de fire kommunene

vi satser mest på. Vi har en bedriftsavdeling som

bidrar til vekst og verdiskaping hos små og store

bedrifter. Vi heier på bøndene – og har egen

landbruksavdeling. Jærsk business er vår business.

En lokal bankmuskel.

Sterk og smidig.

Tett på beslutningene.

Vår posisjon er å være lokalbanken for Jæren.

Førstevalget for jærbuen.

Vi bygger Jæren

Vi støtter, sponser og heier

Skal vi ha det bra, må vi ha det trygt og godt rundt oss.

I familien. I nabolaget. I bygda. På Jæren. Levende lokal-

samfunn trenger korps, bondekvinner, idrettslag, ungdoms-

klubber, bedehus og menighetsarbeid, frivillighetssentraler

og mange, mange andre frivillige miljøbyggere.

Vi støtter, sponser og heier

Jæren Sparebank tror på mangfold og nærhet. Som god samfunnsbygger

er vi med på mye. Vi sponser og gir gaver til et stort antall organisasjoner

og lag i Klepp, Time, Hå og Gjesdal. Vi støtter opp om en rekke prosjekter

rettet mot eller initiert av unge.

Langsiktige profileringsavtaler

I løpet av året inngikk vi profileringsavtaler med henholdsvis Bryne FK

og Bryne Tennisklubb. Vi tok selv initiativ til oppgradering av Jærhallen,

nå berømt som Erling Braut Hålands første lekegrind. En tiårig avtale

sikrer oss svært god eksponering i en mye brukt treningshall. Jæren

Sparebank preger nå fasaden ved hovedinngang, er eksponert på

“drylerveggen” som hyller Håland og en rekke andre flater. Bryne

Tennisklubb har oppgradert sitt anlegg betydelig, med utvidet bane-

kapasitet, treningsfasiliteter, garderober og klubbhus. Tennis er for

lengst blitt en folkeidrett, og Jæren Sparebank Tennisarena er en sosial

møteplass der klubben blant annet tilbyr skolefritidsordning.

Lokalbanken er svært godt eksponert i anlegget.

Store gaveutdelinger

Overskudd i Jæren Sparebank kommer også lokalsamfunnet til gode

gjennom to årlige gaveutdelinger fra bankens to største eierne:

Sparebankstiftinga Jæren – Time og Hå og Sparebankbankstiftelsen

Jæren – Klepp. Disse har et eget gaveinstitutt som pløyer store

summer tilbake til allmennyttige formål i regi av lag, foreninger

og organisasjoner. De prioriterte gaveformålene er oppvekstmiljø,

idrett, kultur og friluftsliv.

Den positive dominoeffekten

Oppsummert er dominoeffekten slik: God bankdrift skaper overskudd.

Deler av overskuddet pløyes tilbake til lokalsamfunnet gjennom

samfunnsbidrag. Jæren Sparebank sponser og støtter, eierstiftelsene

gir gaver. Alle bidrag går til lokale aktiviteter.

Vi er der kundene bor

Selvfølgelig må vi levere effektive digitale løsninger

som gjør oss lett tilgjengelige 24/7. Selvsagt må vi være

konkurransedyktige når det gjelder produktspekter

og betingelser. Resten er langt fra opplagt, men

Jæren Sparebank går til valg på følgende:

Vi har kontorer på fire sentrale steder i Klepp, Time, Hå og Gjesdal,

der vi tilbyr kundene ansikt-til-ansikt kontakt med våre rådgivere.

Samtlige 87 ansatte kjenner og virker i lokalmiljøet.

Bedriftsavdelingen har samlet ressursene på Bryne for å kunne tilby

næringskunder et bredt og kompetent tilbud. Jæren Sparebank er

ledende landbruksbank på Jæren og har fem rådgivere som vier all

tid til landbruket.

Dette er en nærhet vi tror på. Dette satser vi på. Det koster, men det

gjør oss forskjellige fra andre banker. I sum skal den lokale tilnærmingen

gjøre Jæren Sparebank til den mest attraktive banken for mennesker

på Jæren.

Bærekraftsrapport

Jæren Sparebank er en lokal aktør med kontorer i kommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal.

Vi er opptatt av bærekraft, vekst og utvikling i lokalsamfunnene, samtidig som vi ser

bankens bærekraftsarbeid i et regionalt, nasjonalt og globalt perspektiv.

Banken er opptatt av å opptre ansvarlig og bidra til bærekraftig utvikling. Dette gjelder både internt når det

gjelder drift og ansatte og eksternt mot kunder og øvrige samarbeidspartnere. I bankens strategi er et av de

overordnede målene at banken skal være en pådriver for bærekraftig utvikling.

Videre er det utarbeidet en egen bærekraftsstrategi, samt retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraftig

virksomhet med tilhørende rutiner og instrukser. Jæren Sparebank har identifisert tre av FN sine bærekrafts-

mål som banken har særskilte muligheter til å påvirke gjennom kjernevirksomheten:

• Bærekraftsmål 5 Likestilling mellom kjønnene

• Bærekraftsmål 8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst

• Bærekraftsmål 11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn

Jæren Sparebank har identifisert åtte temaer som de mest vesentlige for bærekraftsarbeidet i banken.

Temaene inngår i bankens bærekraftsrapportering:

• Ansvarlig utlånspraksis

• Ansvarlige investeringer

• Krav til leverandører

• Likestilling og mangfold

• Klima og miljøarbeid internt

• Bidra til næringsutvikling

• Bidra til lokalsamfunnet

• Bekjempe økonomisk kriminalitet

Organisering av bærekraftarbeidet

Jæren Sparebank har etablert følgende organisering av arbeidet med bærekraft:

• Styret har ansvar for å vedta retningslinjer og strategi for bankens bærekraftsarbeid.

• Administrerende banksjef har ansvar for å iverksette strategien.

• Områdebanksjefer har ansvar for at prinsipper, mål og tiltak er gjort kjent og følges opp i egen avdeling/

fagområde.

• Bærekraftsutvalget har et felles ansvar for utarbeidelse og oppfølging av bankens bærekraftsstrategi.

• Bærekraftsansvarlig er ansvarlig for koordinering av bærekraftarbeidet. Bærekraftsansvarlig har også ansvar

for forberedelse, gjennomføring og oppfølging av møter i bærekraftsutvalget, samt rapportering til leder-

gruppen og styret.

Ambisjonsnivå og strategiske mål

Basert på bankens overordnede målsetting om å være en pådriver for bærekraftig utvikling, FN sine bære-

kraftsmål 5, 8 og 11 samt identifiserte vesentlige temaer, har Jæren Sparebank følgende strategiske mål for

strategiperioden 2023–2025:

Oss selv

• Vi skal sørge for at alle bankens investeringer tjener langsiktig verdiskaping og bidrar til et bærekraftig

globalt finansielt system. Det innebærer at vi ikke investerer i selskaper som Etikkrådet i Norges Bank fraråder.

• Vi skal jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

• Vi skal redusere klima- og miljøbelastningen fra egen virksomhet.

Kunder og leverandører

• Vi skal hjelpe kundene i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn gjennom å være en

diskusjonspartner som forstår mulighetsrommene.

• Vi skal vurdere relevante ESG-faktorer både ved kundeetablering og som en integrert del av den totale

kredittvurderingen knyttet til søknad om finansiering.

• Vi skal tilby våre kunder innenfor person- og bedriftsmarked et utvalg av produkter der formålet er

å finansiere bærekraftige valg.

• Vi skal stille tydelige forventninger og krav overfor våre leverandører for å påse at de bidrar til

en bærekraftig utvikling.

• Vi skal utstede grønne obligasjonslån.

• Vi har en ambisjon om reduserte utslipp på utlån i samarbeid med våre kunder.

Samfunnet

• Vi skal ta initiativ til og støtte tiltak som legger til rette for entreprenørskap, innovasjon og kreativitet

blant små og mellomstore bedrifter i vårt primærmarkedsområde.

• Vi skal skape og bidra til verdiøkende møteplasser for kunder og lokalmiljø hvor vi er med å sette agendaen.

• Vi skal ha bærekraft på agendaen i sponsorsamtalene.

• Vi skal jobbe systematisk med å bekjempe økonomisk kriminalitet.

De strategiske målene dekker områder innenfor både miljø (Environmental), samfunn (Social) og styringsmessige

forhold (Governance). Målsettingene operasjonaliseres gjennom mål, måleindikatorer (KPI-er), handlingsplaner

og tiltak som følges jevnlig opp av bankens styre og ledelse.

Ansvarlig utlånspraksis

Banken skal ha et aktivt forhold til samfunn, klima og miljø i sin kredittgivning. Bankens kunder skal være

med å bidra til å skape en bærekraftig utvikling, gjennom å ha fokus på miljø-, samfunns- og styringsmessige

forhold i egen virksomhet.

Banken har et ansvar for å unngå å medvirke til miljøødeleggelser, korrupsjon og brudd på grunnleggende

menneske- og arbeidstakerrettigheter. Tillit fra omverdenen og et godt omdømme er viktig for oss. Vi skal

være bevisste og utøve vår rolle som en ansvarlig samfunnsaktør.

Det arbeides aktivt med prosesser og tiltak knyttet til bærekraft og ansvarlig långivning. Bærekraft og

klimarisiko står sentralt i kredittvurderingen til banken.

Banken skal møte kunden med respekt og vennlighet, og bidra til å finne gode løsninger som tjener både

kunden og banken. Markedsføring og rådgivning av produkter og tjenester skal skje på en etisk forsvarlig

måte, med basis i saklig og korrekt informasjon og i samsvar med gjeldende lover og regler. Priser for de

UTRYDDE

FATTIGDOM

REN ENERGI

TIL ALLE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

UTRYDDE

SULT

GOD HELSE OG

LIVSKVALITET

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE

SANITÆRFORHOLD

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

BærekraftsrapportBærekraftsrapport

viktigste tjenestene skal være tilgjengelig på bankens nettsider og i bankens lokaler. Bankens informasjon til

kunden ved tilbud om produkter og tjenester skal være nøyaktig, forståelig og pålitelig, og aldri være bevisst

utydelig eller egnet til å villede kunden.

Banken skal oppfylle kravene i personvernloven, som blant annet omhandler krav om at kunder og ansatte

har rett til å kreve sletting av egne personopplysninger, samt rett til å ta med seg sine personopplysninger

(dataportabilitet) til en annen virksomhet. Det skal aldri finne sted diskriminering av kunder og ansatte på

grunn av alder, kjønn, rase, religion, nasjonalitet eller sivil status.

Bankens rådgivning overfor kunder skal ha søkelys på kundens interesser og behov. Bankens rådgivere skal følge

retningslinjene for «God Skikk» i forbrukerforhold, som forvaltes av finansnæringens autorisasjonsordninger.

Banken skal ha et aktivt forhold til samfunn, klima og miljø i sin kredittgivning. Kredittområdet er vår største

mulighet til å påvirke positivt, særlig innenfor bedriftsmarkedet. Banken har som overordnet mål å bidra til

en bærekraftig omstilling i vårt markedsområde. Dette er et mål vi skal jobbe sammen med kundene om å nå.

Bankens kunder skal bidra til å skape en bærekraftig utvikling, gjennom å ha økt søkelys på miljø-, samfunns-

og styringsmessige forhold i egen virksomhet. Dette innebærer blant annet at banken skal ha søkelys på at varer

og tjenester produseres på en bærekraftig måte, om kunden respekterer grunnleggende menneskerettigheter og

i hvilken grad kunden forurenser miljøet. Banken skal også sikre ansvarlig utlånsvirksomhet gjennom å øke

bedriftenes bevissthet og praksis rundt temaer som miljø, etikk, samfunnsansvar, forretningsdrift og eierstyring.

Klimarisiko er et resultat av hvordan bankens kunder påvirkes både av fysiske klimaendringer som kan gi økte

kostnader (fysisk risiko) og økonomisk risiko knyttet til omstillingen til et lavutslippssamfunn (overgangsrisiko).

Banken skal ha retningslinjer for vurdering av risiko knyttet til klima og bærekraft i kredittvurderingen, spesielt

for bedriftskundene. Dette skal bidra til å avdekke bærekraftsrisikoen i kundeforholdet, samt en vurdering av

kundens bransje, panteobjekter, leverandører og kunder.

Banken ønsker å opptre ansvarlig med tanke på å bidra til et bærekraftig klima og miljø. Banken bruker så

langt det lar seg gjøre miljøvennlige produkter i egen drift. Bankens påvirkning av det ytre miljø er begrenset

til materiell og energi som er nødvendig for at banken skal kunne drive sin virksomhet på en forsvarlig måte.

Etter styrets oppfatning forurenser banken i liten grad det ytre miljø.

Vurdering av ESG-forhold (miljø, samfunn og virksomhetsstyring) skal foretas som en integrert del av den totale

kredittvurderingen knyttet til en søknad om finansiering. Dette skal vurderes på lik linje som andre risikodrivere,

og tillegges vekt i spørsmålet om kreditt skal innvilges. ESG står sentralt i kredittvurderingen til banken.

I all kredittgiving innenfor bedriftsmarkedet skal 13 ESG-spørsmål bidra til å avdekke bærekraftsrelatert risiko

i kundeforholdet. Spørsmålene skal bidra til å gi en samlet vurdering av klima- og bærekraftsrisiko på hver

enkelt kunde, og danner grunnlag for en bærekraftsscore på kunden. Det er viktig at rådgiver vurderer om

den beregnede scoren stemmer med egen vurdering av klima- og bærekraftsrisiko. Det er rådgiver som

kjenner kunden best og en beregnet score vil ikke nødvendigvis ta opp i seg alle momenter som sier noe om

den aktuelle kundens klima- og bærekraftsrisiko. De ulike spørsmålene er kanskje ikke like relevante for alle

kunder. Ved å gå gjennom spørsmålslisten får rådgiver likevel hjelp til å vurdere hva slags type risiko som er

relevant i hver enkelt sak, og hva det er naturlig å legge vekt på i den samlede vurderingen av kunden.

Kundens egen vurdering av sin klimarisiko og sitt forhold til bærekraft, bør normalt beskrives i kredittsaken.

Banken ønsker å bidra til at kundene får et bevisst forhold til bærekraft og klimarisiko, og forventer at de

inntar en aktiv holdning til egen praksis på dette feltet.

Banken gjennomfører minst annen hvert år en utvidet analyse av bankens portefølje innenfor eiendom og

landbruk. Utvidet analyse innenfor eiendom og landbruk skal omhandle ESG-risiko (inkludert klimarisiko).

I forbindelse med løpende evaluering av produktporteføljen for kreditt, herunder behov for nye/endrede

låneprodukter, skal ESG-forhold være sentrale element i vurderingen av produktet.

For PM-porteføljen er klimarisikoen på kort sikt vurdert til å være lav. Det er forventet at overgangsrisiko og

omstilling til lavutslippssamfunn både vil skape nye arbeidsplasser og inntekstgrunnlag for personkundene

så vel som at noen næringer vil forsvinne og gir økt risiko. Den fysiske risikoen for PM-porteføljen kan være

knyttet til reduserte panteverdier for objekter som er utsatt for klimaendringer. Eiendomsverdi leverer data

på hvilke eiendommer som er definert som utsatt for fysisk klimarisiko basert på estimering av risiko for

påvirkning ved endring i havnivå, flom og skred. Oppsummering i tabell:

Av tabellen over ser en at 12 % av bankens PM-pant er definert å være utsatt for fysisk risiko, men stor

forskjell på andel. Leilighet har størst andel som er risikoeksponert med 22 %, mens rekkehus har lavest

med 5 %. Næringseiendom og landbruk vil også kunne bli rammet av fysisk risiko. Eiendomsverdi har

levert data også på disse type eiendommer, oppsummering i tabell:

Av tabellen over ser en at 18 % av bankens BM-pant i eiendom er definert å være utsatt for fysisk risiko.

Ansvarlige investeringer

Banken skal til enhver tid ha en portefølje av likvide investeringer – dette følger av lovkrav. Investeringene

gjøres i hovedsak innenfor sertifikater og obligasjoner utstedt av stater, banker, finansinstitusjoner, norske

selskaper, norske og svenske kommuner, norske fylkeskommuner samt selskaper med statlig/kommunal/

fylkeskommunal garanti. Det stilles krav om at investeringsobjektene har gode systemer for oppfølging av

samfunnsansvar.

Banken skal sikre ansvarlig og bærekraftig eierskap gjennom egne retningslinjer for eierstyring. Banken skal

sørge for at alle investeringer som foretas, tjener langsiktig verdiskaping og bidrar til et bærekraftig globalt

finansielt system. Banken skal være åpen om sine eierinteresser og eventuelt andre bindinger.

Eika Kapitalforvaltning (EKF) forvalter Jæren Sparebank sin likviditetsportefølje under gjeldende regelverk

for bærekraftige investeringer. EKF bekrefter at dette også har vært tilfelle gjennom 2022.

PM (Bank og EBK) Antall pant Antall risikoeksponert Andel risikoeksponert

Enebolig 5514 568 10 %

Fritidsbolig 700 43 6 %

Leilighet 2215 498 22 %

Rekkehus 738 38 5 %

Tomannsbolig 751 61 8 %

Sum 9918 1208 12 %

BM Antall pant Antall risikoeksponert Andel risikoeksponert

Næring 288 84 29 %

Landbruk 984 141 14 %

Sum 1272 225 18 %

BærekraftsrapportBærekraftsrapport

EKF opererer i henhold til norsk lov, men har i tillegg valgt å innrette sine investeringer etter en rekke inter-

nasjonalt anerkjente prinsipper og initiativer som omhandler bærekraft og samfunnsansvar. EKF har videre

signert på FN sine prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI). EKF sin modell for bærekraftige investeringer

er nærmere beskrevet i selskapets ESG-dokument. Målsettingen for EKF sin ESG-strategi er å redusere risikoen

på investeringene, og samtidig gi en bærekraftig, langsiktig avkastning.

Når EKF gjør en investeringsbeslutning, vil et selskaps ESG-profil inngå som et av kriteriene for utvelgelse.

EKF følger også Statens Pensjonsfonds (Oljefondet) investeringsprofil som har tydelige retningslinjer når det

gjelder ansvarlige investeringer. Det innebærer at vi ikke investeres i selskaper som Etikkrådet i Norges Bank

fraråder. EKF investerer heller ikke i selskaper som gjør seg skyldig i:

• Grove krenkelser av menneskerettigheter

• Alvorlig miljøskade

• Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig og konflikt

• Grov korrupsjon

• Andre grove brudd på grunnleggende etiske normer

I tillegg til å følge Norges Bank sin liste over ekskluderte selskaper, har EKF også valgt å ekskludere selskaper

i industriene kull, tobakk, våpenproduksjon og gambling. EKF har også ekskludert selskaper som produserer

klasevåpen, kjernevåpen, landminer og salg av militært materiell til visse stater fra investeringsuniverset.

EKF utelukker videre også selskaper basert på produktinvolvering som f.eks. palmeolje, pornografi og oljesand.

Det er viktig å tenke miljø i alle beslutninger som tas fordi kloden vår utsettes for omfattende menneske-

skapte klimaendringer. EKF er tydelig på at vi som investor kan være med på å påvirke denne utviklingen.

Dette ved å løfte bærekraftsperspektivet hos dagens selskaper og investere i nye selskaper som utvikler

fremtidens løsninger for å ivareta miljøet vårt bedre.

I bankens policy for markedsrisiko er det videre tydeliggjort:

• Banken kan ikke kjøpe rentepapirer eller fond med utstedere som er utsatt for stor ESG-risiko. Dette betyr

at banken ekskluderer de samme bransjene som Statens pensjonsfond utland (Oljefondet).

• Banken ekskluderer selskaper innenfor industriene kull, kjernevåpen, landminer og salg av militært

materiell til visse stater fra investeringsuniverset.

Krav til leverandører

Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold

(åpenhetsloven) er vedtatt av Stortinget, og trådte i kraft 1. juli 2022. Åpenhetsloven er først og fremst en lov

om menneskerettigheter. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter

og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon.

Loven pålegger virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til blant annet å gjennomføre aktsomhets-

vurderinger om grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i sine leverandørkjeder

og med sine forretningspartnere.

Jæren Sparebank er underlagt reglene i åpenhetsloven, herunder plikten til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger.

Banken krever at leverandører må ha et bevisst forhold til etterlevelse av menneskerettigheter, arbeidstakers

rettigheter og arbeidsforhold. Jæren Sparebank har gjennom retningslinjer etablert hvordan virksomheten

skal jobbe med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Banken har flere retningslinjer som i dag

adresserer dette:

• Etiske retningslinjer

• Innkjøpsrutine

• Retningslinjer for bærekraftig virksomhet og samfunnsansvar

• Varslingsrutine

Bankens områder og leverandører er kartlagt. Leverandørene ble i første omgang kategorisert etter bransje.

Sentrale elementer ved aktsomhetsvurderingene er risiko knyttet til bransje, geografi og produkter. Det er

sendt ut “Egenerklæring for leverandør” og “Spørreskjema for leverandører”, til alle bankens leverandører.

Leverandørenes svar tas med som en del av aktsomhetsvurderingen av den enkelte leverandør. Dersom det

avdekkes negative funn ved aktsomhetsvurdering, vil banken forholde seg til plikter vedrørende gjennomføring

av tiltak, kontroll med tiltak, gjenoppretting, kommunikasjon, dialog og samarbeidsplikt. Banken har foretatt

risikobaserte aktsomhetsvurderinger.

Leverandører knyttet til avdeling teknologi og forretningsutvikling er vurdert, og den totale ESG-risikoen vurderes

som lav hos samtlige leverandører. Flere er miljøsertifisert eller har startet prosessen for å bli miljøsertifisert.

På personalområdet og markedsområde har banken sendt ut egenerklæring og spørreskjema til alle leverandører

som vi både har avtale med, og til de leverandørene som vi ikke har fast avtale med, men som vi bruker i

større grad, herunder hotell og catering som banken benytter seg av.

Det er løpende foretatt en risikovurdering med utgangspunkt i innkomne skjema.

For hver enkelt leverandør er det tatt en risikovurdering i forhold til følgende punkter:

• Negativ påvirkning på klima og miljø

• Negativ påvirkning på sosiale forhold

• Negativ påvirkning på etikk og ansvarlig næringsliv

Alle leverandører som er vurdert innenfor områdene marked og personal/HR er vurdert til å totalt ha en

lav ESG-risiko.

Banken har ikke avdekket faktiske negative konsekvenser eller vesentlig risiko for negative konsekvenser

gjennom sine aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderingene er en pågående og dynamisk prosess.

Banken vil fortløpende vurdere om det inntreffer hendelser som gjør at tiltak bør iverksettes.

Banken har også gjort en intern aktsomhetsvurdering, i tråd med åpenhetslovens krav. Det er ikke avdekket

negative konsekvenser hvor tiltak anses nødvendig. Virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven har en

informasjonsplikt. Åpenhetsloven innebærer at enhver kan be om informasjon om hvordan bedriften håndterer

faktiske og potensielle negative konsekvenser ved sin drift for grunnleggende menneskerettigheter og

anstendige arbeidsforhold. Det er opprettet egen e-post for henvendelser. Denne er publisert på bankens

hjemmesider.

Redegjørelsene vil for øvrig publiseres på bankens hjemmeside innen den lovfastsatte fristen 30. juni 2023.

Bankens etiske retningslinjer setter krav til hvordan banken skal forholde seg til blant annet leverandører,

i henhold til regelverk som banken er underlagt.

Bankens ansatte skal hvert år fremover signere på at de har lest og forstått de etiske retningslinjer.

Dette skal bidra til at det utvises høy integritet og profesjonalitet.

BærekraftsrapportBærekraftsrapport

Likestilling og mangfold

Banken forholder seg aktivt til de anbefalinger som er gitt fra Finans Norge i forhold til valg av tillitsvalgte til

forstanderskapet, komiteer og styret. Bankens Forstanderskap hadde ved årsskifte en kjønnsfordeling på 50

prosent kvinner og 50 prosent menn. Av styrets sju medlemmer er tre kvinner og fire menn, og av styrets

varamedlemmer er to kvinner og to menn.

Bankens ledergruppe består ved utgangen av 2022 av fire kvinner og fire menn. I 2021 var kvinneandelen

33,3 %. Av mellomledere er fire kvinner og fire menn og blant ansatte i hele organisasjonen er fordelingen

59 kvinner og 28 menn.

Det er nesten dobbelt så mange kvinner som menn i banken, men vi ser en variasjon fra avdeling til avdeling.

Når det gjelder ledere med personalansvar, er det seks kvinner og åtte menn.

Gruppen midlertidig ansatte består av fire menn og fire kvinner. Her ser vi en endring fra situasjonen i 2021

da fordelingen var to menn og ti kvinner. Fem av åtte midlertidig ansatte er studenter.

Deltid er satt på agendaen i medarbeidersamtalen, hvor det aktivt stilles spørsmål om deltid og ønske om

heltid. Der er ingen indikasjon på at deltidsarbeidet i Jæren Sparebank er ufrivillig. Deltidsansatte består av

åtte kvinner og en mann.

Banken har i bærekraftsstrategien identifisert tre av FN sine bærekraftsmål som banken har særskilte mulig-

heter til å påvirke gjennom kjernevirksomheten. Ett av disse er bærekraftmål 5 – Likestilling mellom kjønnene.

Rekruttering

Banken praktiserer en personal- og rekrutteringspolitikk som er i tråd med diskrimineringslovens formål om

å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter samt å hindre diskriminering på grunn av etnisitet,

nasjonal opprinnelse, hudfarge, språk, religion og livssyn.

For arbeidstagere med nedsatt funksjonsevne, foretas det individuell tilrettelegging av arbeidet.

Rekruttering er et område som vi også har hatt fokus på i 2022, med mål om å sikre prosessen i forhold til

likebehandling. Se ellers tiltak i vedlegg 2 nedenfor.

Leder HR deltar i alle ansettelsesprosesser i banken for å bidra til at selve prosessen er strukturert på en

måte som sikrer lik behandling av kandidater. Det er ikke vurdert som nødvendig å iverksette ytterligere

tiltak knyttet til diskriminering.

Forfremmelse og utviklingsmuligheter/opplæring

Jæren Sparebank har som mål å ha kjønnsbalanse på minimum 40 % i ledende stillinger og spesialfunksjoner.

Det er satt inn tiltak for å sikre like avansementsmuligheter for kjønnene som for eksempel lik mulighet til å

søke på stillinger uavhengig av fravær som sykmelding og utdannings- eller foreldrepermisjon.

Opplæringstiltak som gjennomføres er tilrettelagt for alle ansatte. Banken skal tilrettelegge for at ansatte kan

kombinere arbeidet med familieliv (f.eks. fleksible arbeidstidsordninger og mulighet til å arbeide hjemmefra).

Kvinner og menn skal ha like muligheter til kompetanseheving og forfremmelse i vår bank. Temaet tas opp

årlig i medarbeidersamtalen mellom leder og ansatt. I bankens strategiske kompetanseplan er det tatt inn

punkt om forfremmelse og utvikling for de som er i permisjon.

Banken har signert Kvinner i Finans Charter. Kvinner i Finans Charter skal bidra til å øke andelen kvinner

i ledende posisjoner og spesialfunksjoner i finansnæringen i Norge.

Tilrettelegging

Banken renoverte hovedkontoret i 2021, og har inngått avtale om leie av nytt kontor i Gjesdal. I 2023 vil

kontoret på Varhaug bli renovert – alt med fokus på universell tilrettelegging.

I tillegg til årlige vernerunder, har vi fokus på tilrettelegging også for den enkelte, for eksempel ved å tilby

spesialstol og/eller annet utstyr som trengs på kontoret for at alle skal kunne utføre sin jobb på en hensikts-

messig måte. Vi har avtale med bedriftshelsetjeneste, og ergoterapeut er tilgjengelig om det skulle være

behov for ytterligere faglig veiledning.

Arbeidsmiljø, trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold

Når det gjelder arbeidsmiljø har vi årlige medarbeidertilfredshetsundersøkelser (MEI) med konkrete mål.

Vi har rutiner for å melde inn uønska hendelser med muligheter for å være anonym.

Hvordan arbeidet er organisert

Banken har satt ned en arbeidsgruppe som består av to tillitsvalgte, leder HR og banksjef fellesfunksjoner og

støtte. Gruppen skal årlig rapportere status når det gjelder likestilling og ikke-diskriminering til ledergruppen.

Rutiner og retningslinjer blir gjennomgått årlig. Tiltak som settes i verk for å bedre likestilling og redusere

diskriminering, vil løpende bli tatt inn i rutiner og retningslinjer. Overordnede rutiner og retningslinjer blir

godkjent i ledergruppen, unntatt retningslinjer for HMS som godkjennes av styret.

Likestilling og ikke-diskriminering er et fast punkt i møtene i arbeidsmiljøutvalgets (AMU) fire årlige møter.

Vi har årlig rapportering i ledergruppen om status når det gjelder likestilling og ikke-diskriminering. I tillegg

vil saker bli tatt inn i møter mellom tillitsvalgte og ledelsen ved behov.

Fullstendig årsrapport 2022 for redegjørelse likestilling og ikke-diskriminering ligger på bankens nettside

under bærekraft i Jæren Sparebank.

Vedlegg 1 – Redegjørelse for likestillingssituasjonen

Lønnsforskjell mellom kvinner og menn totalt og fordelt på stillingsnivå rapporteres annet hvert år.

Forrige gang var i 2021. Viser ellers til årsrapport 2021.

2021 2022

Andel kvinner i styret %

42,8 42,8

Uttak av foreldrepermisjon Antall uker

Menn 46,0 6,0

Kvinner 53,4 82,2

Fravær på grunn av syke barn Antall uker

Menn 4,2 4,4

Kvinner 13,4 18,3

Andel deltid %

Menn 3,8 3,5

Kvinner 18,5 13,6

Vedlegg 2 – Redegjørelse for planlagte og igangsatte tiltak

Område

Beskrivelse

av tiltaket

Bakgrunn

for tiltaket

Mål for

tiltaket Status

Ansvarlig for

gjennomføring

og frist

Langsiktig

resultat

Rekruttering

– likestilling,

etnisitet,

nedsatt

funksjons-

evne

Prosessen starter med

å lage en tydelig krav-

spesifikasjon.

Profesjonalisere ved

hjelp av intervjumal.

Leder HR er ansvarlig

for rekruttering (og

onboarding) for å sikre lik

behandling av kandidater.

Vi kan ende opp med

feil kandidat fordi vi

ikke har kartlagt hva

vi er ute etter.

Ulik behandling i

utvelgelsesprosessen

og intervjuer kan

føre til forskjells-

behandling av

kandidater.

Få aktuelle

kandidater til

å søke og

gjennom en

rettferdig

prosess, velge

riktig kandidat.

Alle som søker

på stillinger i

Jæren Sparebank

skal behandles

rettferdig.

Igangsatt Leder HR En arbeids-

plass som

legger til

rette for

mangfold og

likestilling.

Forfremmelse

og utvikling

Alle stillinger som lyses ut,

skal lyses ut internt. Alle

stillinger som lyses ut

eksternt, lyses ut via finn.

no/nav.no.

Banken går glipp av/

går forbi kandidater

i rekrutterings-

prosessen.

Ledere bruker eget

nettverk, og får der-

med ikke en oversikt

over alle potensielle

søkere.

Få god oversikt

over alle mulige

søkere, for å øke

sjansen for å

ende opp med

riktig kandidat.

Ved nye stillinger

og/eller arbeids-

oppgaver skal

alle ansatte gis

en mulighet til å

vise interesse.

Ha minst 40 %

ledere.

Igangsatt Ledergruppen En arbeids-

plass som

legger til

rette for

mangfold og

likestilling.

Tilrette-

legging

–nedsatt

funksjons-

evne

Fysisk tilrettelegging på

arbeidsplassen for perso-

ner med nedsatt funk-

sjonsevne. Universell

utforming av nye kontor-

lokaler ifm. renovering/

flytting.

Tilrettelegging av

kontorlokaler for

ansatte med nedsatt

funksjonsevne.

God frem-

kommelighet og

gode arbeids-

vilkår for ansatte

med nedsatt

funksjonsevne.

Universell utfor-

ming på alle

kontor.

Igangsatt

Løpende

Banksjef

fellesfunksjoner

og støtte

Attraktiv

arbeidsplass

også for

personer

med nedsatt

funksjons-

evne.

Mulighet for

å kombinere

arbeid og

familieliv

Aktiv tilrettelegging for at

ansatte i alle livsfaser skal

kunne delta på møter, og

ha fleksibilitet til å kunne

tilpasse arbeidstiden til

ulike livsfaser.

I noen livsfaser

er det behov for

tilrettelegging for

å kunne bidra aktivt

i arbeidslivet.

Sikre lik mulig-

het for utvikling

for både kvinner

og menn.

Løpende Nærmeste leder Fleksibel

arbeidsplass

Lønn og

arbeids-

vilkår

Gjennomgang av lønns-

sammenligning

Kvinner har lavere

lønn enn menn

Lik lønn for likt

arbeid.

Årlig Ledelsen Utjevning av

evt. lønns-

forskjeller

Avfall (kg) 2021 2022 Kommentar

Bryne

Papp

Matavfall

Restavfall (sortering)

Sorteringsgrad i %

Klepp

Papp

Matavfall

Restavfall (sortering)

Sorteringsgrad i %

Varhaug

Papp

Matavfall

Restavfall (sortering)

Sorteringsgrad i %

960

240

4 920

19,6 %

1 823

110

2 643

43,7 %

3 040

4 160

5 180

58,2 %

1 550

4 070

3 796

59,6 %

6 336

1 045

719

70,0 %

Mål om sorteringsgrad på min. 60 %,

sorteringsinstruks ble innført november 2021.

Kommunal ordning i 2021, rapport ikke tilgjengelig.

Vann (kubikk)

Bryne

Klepp

Varhaug

149

176

269

134

Bygget ble renovert i store deler av 2021.

Strøm kWh

Bryne

Klepp

Varhaug

188 537

377 437

95 633

219 049

327 418

72 238

Bygget ble renovert i store deler av 2021.

Bankbiler

Antall kjørte km samlet

Antall kjørte km elbil

Antall kjørte km fossil bil

39 393

28 704

11 235

34 454

29 238

5 216

Bankbilene brukes ofte av BM og landbruk når de skal ut til kunder.

(Adm. banksjefs bil inngår i oversikten.)

Flyreiser (tjenestereiser)

Flyreiser i Norden

Flyreiser i Europa

50 213

Mange ansatte var flere turer i Oslo i forbindelse med konverteringsprosjektet.

Videre er normal kurs- og møteaktivitet i gang igjen.

BærekraftsrapportBærekraftsrapport

Klima og miljøarbeid internt

Banken ønsker å opptre ansvarlig med tanke på å bidra til et bærekraftig klima og miljø. Banken bruker så

langt det lar seg gjøre miljøvennlige produkter i egen drift, kjøpt fra sertifiserte leverandører.

Bankens påvirkning av det ytre miljø er begrenset til materiell og energi som er nødvendig for at banken skal

kunne drive sin virksomhet på en forsvarlig måte.

Banken er Miljøfyrtårnsertifisert. Miljøfyrtårn er en norsk standard for miljøledelse med anerkjennelse fra EU.

Miljøfyrtårnsertifisering sikrer et forankret fokus på miljøledelse, reduksjon og håndtering av avfall samt

energibruk og transport, i tillegg til interne prosesser for bærekraft i egen drift og produkter. Jæren

Sparebank ble Miljøfyrtårnsertifisert i 2022.

Gjennom sertifiseringsprosessen ble det blant annet etablert en ny rutine for tjenestereiser, ny innkjøpsrutine

samt egen kildesorteringsinstruks.

Gjennom årlig rapportering måles blant annet avfallsmengde, kildesortering, vannforbruk, strømforbruk,

drivstoff/strøm og kilometer kjørt med firmabiler samt flyreiser. Banken skal fra 2023 av i tillegg rapportere

på andel innkjøp fra sertifiserte leverandører samt ansattes reisevaner til og fra jobb.

Miljøfyrtårnrapportering – klima og miljøarbeid internt

BærekraftsrapportBærekraftsrapport

Bidra til næringsutvikling

Som lokalbank på Jæren tilrettelegger og fasiliteter Jæren Sparebank for flere møteplasser både for kunder og

andre interessenter der faglige tema settes på agendaen. Dette er viktige treffpunkt der erfaringsutveksling,

trender og deling av kompetanse skjer mellom partene.

Innenfor landbruk arrangeres det flere mindre treff samt årlig landbruksmøte der vi henter inn nasjonale

foredragsholdere. Her samles ca. 200 personer.

Jærmøtet ble første gang arrangert i 2022 og gjennomføres igjen i 2023. Dette er et stort møte som samler

lokale bedriftseiere og kommunalt ansatte – med solid bredde på foredragsholdere både når det gjelder kjønn,

alder og erfaring.

Banken er medeier i Vekstpartner Jæren AS og Vekstpartner AS. Dette er en offensiv og utradisjonell investering

og eierrolle for banken. Eierrollen inn i Vekstpartner Jæren AS bidrar til å sette banken i en sterkere posisjon

som en aktiv rådgiver/sparringpartner mot spesielt oppstart- og gründermiljøet på Jæren. Banken vil engasjere

seg i og støtte initiativ som har mål om å løfte innovative oppstarts- og vekstselskaper på Jæren.

Bidra til lokalsamfunnet

Jæren Sparebank dekker gjennom sin kjernevirksomhet viktige behov i lokalsamfunnet. Banken skal engasjere

seg lokalt og bidra til vekst og utvikling i lokalmiljøet.

Jæren Sparebank skal spille en aktiv rolle i lokalmiljøet. Støtte og sponsorbidrag til lag og foreninger over

ordinær drift, er en viktig del av bankens virksomhet. Disse bidragene skal være forankret i bankens visjon

og forretningsidé. Støtten skal fordeles på en måte som underbygger bredde og mangfold i lokalmiljøet som

banken er en del av. Jæren Sparebank tror på mangfold og nærhet. Skal vi ha det bra, så må vi ha det trygt

og godt rundt oss. Gode lokalsamfunn trenger korps, bondekvinner, idrettslag, ungdomsklubber, frivillighets-

sentraler og mange, mange andre frivillige miljøbyggere. Derfor sponser vi og gir gaver til et stort antall

organisasjoner og lag.

Overskudd kommer også lokalsamfunnet til gode gjennom gaver fra de to største eierne: Sparebankstiftinga

Time og Hå og Sparebankbankstiftelsen Klepp. Stiftelsene mottar utbytte fra banken som følge av sine eierposter.

Stiftelsene har har et eget gaveinstitutt som pløyer store summer tilbake til allmennyttige formål på Jæren.

Jæren Sparebank gjennomfører årlig et skoleprosjekt på 10. trinn i våre fire primærkommuner, Klepp, Time,

Hå og Gjesdal. I en periode på 2–4 uker er ansatte på skolene og besøker vanligvis mellom 30 og 35 klasser.

Målet med prosjektet er å gi ungdommene i vårt lokalområde en grunnleggende og nødvendig privatøkonomisk

forståelse for penger, inntekt, forbruk og gode sparevaner. I tillegg legges det vekt på å bidra til å innføre

gode holdninger rundt tema økonomi. Vi ser på dette prosjektet, sponsing og gaver via stiftelsene som en fin

måte for banken til å vise sitt samfunnsansvar og engasjement i praktisk handling, ref. bærekraftmål nummer 11.

Bekjempe økonomisk kriminalitet

Jæren Sparebank tar samfunnsansvar på alvor innenfor alle områder som involverer banken, våre ansatte, våre

kunder samt lokalsamfunnet. Vi ønsker å bidra til å forhindre og avdekke økonomisk kriminalitet både som en

del av våre lovpålagte forpliktelser og som en seriøs aktør med jærske verdier, der vi streber etter like muligheter

og et rettferdig lokalt næringsliv.

Innsatsen for å forhindre og avdekke økonomisk kriminalitet innebærer et stadig større fokus på å kartlegge

risiko innen hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjonsbrudd. Jæren Sparebank har dedikerte ansatte som

arbeider innen fagfeltet med blant annet å etablere gode rutiner og opplæring som bidrar til at alle våre ansatte

er kjent med hva som forventes av oss.

Hvert år utarbeider banken, gjennom en tverrfaglig arbeidsgruppe, en virksomhetsrettet risikovurdering som

ser på bankens totale risiko for økonomisk kriminalitet både i et lokalt, nasjonalt, og globalt perspektiv. Vi

kjenner Jæren, men det er også viktig at vi ser hvordan det som skjer nasjonalt og internasjonalt kan påvirke

oss lokalt. I 2022 ble vår oppfatning av sikkerhet og fred i Europa utfordret av krigen mellom Russland og

Ukraina, og dette vil i lang tid fremover fortsette å påvirke hvordan vi jobber med risiko innenfor hvitvasking,

terrorfinansiering og sanksjonsbrudd. Den årlige risikovurderingen hjelper oss med å holde fokus der vi har

størst risiko for økonomisk kriminalitet, og danner grunnlaget for handlingsplanene som vi tilpasser og jobber

med til enhver tid.

Nedenfor følger noen av områdene banken har jobbet med i 2022 for å håndtere risikoen for

økonomisk kriminalitet:

• Sanksjonsbestemmelsene og viktigheten av finansiell inkludering av flyktninger. Her har vi etablert egen

rutine for ivaretakelse av denne sårbare kundegruppen, som samtidig skal forhindre at banken eller kundene

blir misbrukt for eksempel som ledd i menneskehandel eller annen økonomisk kriminalitet i kjølvannet av

konflikten. Vi har også gjennomgått og oppdatert bankens landrisikomatrise for å kunne gjøre solide

vurderinger av landrisiko knyttet til våre kunder og deres globale transaksjoner.

• Presentasjon av nytt operasjonalisert rutineverk for AHV-arbeidet i banken, samt opplæring av ansatte

i gjennomføring av risikobaserte vurderinger.

• Kompetanseheving i form av intern opplæring, deltagelse i ulike faglige nettverk både i Eika og nasjonalt,

kurs og webinarer, bidrag fra eksterne rådgivere, og gjennomgang av viktige kilder som Nasjonal

Risikovurdering, Økokrims sine indikatorlister og trusselvurderinger fra Politet, PST og store aktører

som for eksempel DNB.

• Overgang til nytt kjernebanksystem som blant annet skal gi bedre mulighet for å tilpasse våre systemer

til bankens risikobilde og sikre at vi fanger opp mistenkelige transaksjoner gjennom mer treffsikre regler.

• Jevnlig rapportering til ledelsen og styret om bankens arbeid med hvitvasking, terrorfinansiering og

sanksjoner. Styret får årlig opplæring i hvitvaskingsregelverket og styrets ansvar og rolle i etterlevelsen av

dette, og er en aktiv bidragsyter inn mot bankens hvitvaskingsansvarlige og dedikerte ansatte innen fagfeltet.

Dette sikrer god dialog og felles forståelse av det risikobaserte arbeidet som gjennomføres i banken.

I tillegg til arbeidet for å forhindre og avdekke økonomisk kriminalitet, har banken også fokus på områder

som etikk, varsling og granskning samt anti-korrupsjon.

26 27

Tidenes første kundeutbytte

I november 2020 søkte vi Finanstilsynet om en vedtektsendring som åpnet

for utdeling av utbytte fra grunnfondskapitalen til kundene. Søknaden ble

godkjent i januar 2021. Myndighetene innførte dette året utbytterestriksjoner

grunnet koronapandemien, slik at første overskuddsdeling baserte seg på

resultat fra 2021 – med utbetaling i april 2022. Det måtte selvsagt markeres,

og dette oppslaget viser noen av elementene i lanseringskampanjen.

Vi deler overskudd med kundene våre

Jæren Sparebank var den femte norske banken som innførte kundeutbytte. Banken har

drevet godt i mange år, og nå var timingen riktig. Nær halve egenkapitalen er samfunnskapital,

i motsetning til aksjesparebanker og forretningsbanker. Vi skal ha konkurransedyktige

betingelser – og i tillegg får alle kunder sin bit av overskuddskaka. Overskuddsdeling

skal bidra til videre vekst for banken.

Kampanje kundeutbytte

28 29

Stø kurs i turbulent år

Det skjedde mye i 2022. Året var geopolitisk skremmende og makroøkonomisk volatilt. I Norge

opplevde vi den høyeste inflasjonen på 40 år. Vi måtte leve med energipriser vi aldri tidligere

har sett. Året startet med styringsrente på 0,5 prosent og endte med en rente på 2,75 prosent.

Oppe i dette har banken innført mye nytt og gjort betydelige framskritt, samtidig som vi leverer

vårt beste resultat noensinne. Det er all grunn til å være stolt av team Jæren Sparebank.

Nytt kontor

24. januar åpnet vi kontor på Ålgård i Gjesdal kommune.

Det er det historisk sus over, siden det er vår første satsing

utenfor Klepp, Time og Hå – de tre primærkommunene

banken har operert i “hele livet”. Første driftsår kan

bokføres som en suksess, med resultater over målsetting.

Våre nye kunder, for det meste i privatmarkedet, er

svært fornøyde. Vi føler oss velkomne og mener at vi

oppleves som den lokalbanken vi er. Gjesdalbuen har fått

et nytt bankalternativ, og vi tror det blir lagt merke til at

vi har gått aktivt inn som sponsor for lag og foreninger

i kommunen. Det er en strategisk

pilar for oss å støtte aktivt opp om

lokalmiljøene der kundene våre bor.

I dag er kontoret på Ålgård litt bort-

gjemt, men til høsten flytter vi til

helt nye og svært synlige lokaler

i Kanalhuset. Derfra kommer vi til

å intensivere satsingen mot kunder

i Gjesdal.

50 millioner til kundene

31. mars godkjente forstanderskapet

at vi delte ut 49,7 millioner av over-

skuddet til kundene. En milepæl var

nådd, og kort tid etter ble bankens aller første kunde-

utbytte utbetalt. Av de få utbyttebankene i Norge, betalte

Jæren Sparebank relativt sett ut den største andelen.

Det gir mening å dele med og gi tilbake til kundene,

slik vi gjør både gjennom kundeutbytte og gaver til

foreninger og lag i lokalmiljøet. Jæren Sparebank

bygger Jæren.

Godt synlig sponsor

Apropos støtte til lokale aktiviteter, så tok vi initiativ

til å oppgradere Jærhallen på Bryne. Den er blitt berømt

som Erling Braut Hålands første lekegrind, men nå var

treningsforholdene blitt for dårlige både for uorganiserte

som trener der, barn, unge og seniorer i Bryne FK. Vi har

inngått en langsiktig sponsoravtale som sikrer oss svært

god eksponering i en mye brukt hall. Vi har også inngått

avtale med Bryne tennisklubb. Tennis er for lengst blitt

en folkeidrett, og i Jæren Sparebank Tennisarena er det

blant annet skolefritidsordning. Vi er også mangeårig

hovedsponsor av Jærdagen og musikkfestivalen

Jærnåttå. Etter to års pause grunnet pandemi, var den

største folkefesten på Jæren heldigvis tilbake for fullt.

Jærmøtet scoret høyt

I mars var det premiere på Jærmøtet. Vi arrangerte det

første store næringslivstreffet på Jæren i samarbeid med

Næringsforeningen i Stavanger-regionen, de to spare-

bankstiftelsene som er våre største eiere og kommunene

Klepp, Time og Hå. Det ble stor suksess med stappfullt

hus og 350 deltakere fra privat og offentlig sektor.

Tilbakemeldingene var svært gode, og

fornøydhetsscoren på 5,61 av 6 mulige

er den høyeste næringsforeningen har

opplevd. Målet med Jærmøtet er å vise

fram noe av det spennende som skjer

på Jæren, inspirere til nye satsinger og

knytte kontakter.

Bærekraft gir konkurransekraft

I løpet av året har vi vedtatt vår egen

bærekraftsstrategi og blitt sertifisert som

Miljøfyrtårn. Vi har fått et verktøy som

integrerer bærekraft både i virksomhets-

styringen og daglig drift av byggene våre.

Som Miljøfyrtårn viser vi samfunnsansvar og systematisk

støtte til FN sine bærekraftsmål og den grønne omstillingen.

Det stilles dessuten stadig strengere miljøkrav fra

myndigheter, långivere og kunder, og det er viktig å ha

orden i eget hus. Stiftelsen Miljøfyrtårn rapporterer at

nærmere 40 % av sertifiserte virksomheter opplever stor

grad av styrket konkurransekraft.

Brynebygget solgt

Det er ikke strategisk viktig for oss å eie byggene der vi

har kontorer. I tredje kvartal var pris og timing god, og

vi solgte bankbygget på Bryne til en Oslo-basert investor.

Banken eide 50 % i bygget, og salget ga oss en regn-

skapsmessig gevinst på over 15 millioner kroner. Som

den ene av to børsnoterte selskap på Jæren, er vi en

attraktiv leietaker. Vi har inngått en leieavtale som

strekker seg over 15 år, med opsjon på ytterligere

5 pluss 5 år. Det sikrer oss minst 25 nye år i Bryne

sentrum, der vi trives svært godt i lokalene som ble

fullstendig rehabilitert i 2021. Bankens attraktivitet

som leietaker uttrykker seg i yielden på 5,2 prosent, noe

av det laveste som er omsatt på Jæren. Lav yield betyr

høy verdi på bygget.

96 prosent er sterkt!

Merkevaremålingen ga svært oppmuntrende resultater.

Totalkjennskapen til Jæren Sparebank var 96 prosent

i vårt nedslagsfelt. Med 43 i top of mind-prosent var

vi nummer 1 på Jæren. En solid framgang fra forrige

måling i 2018, da vi var nummer to. Spesielt gledelig var

scoren i den yngste målgruppen (18 til 29 år), der vi ble

nevnt først av hele 59 prosent. Dette er sterke bevis for

at vi er den foretrukne banken på Jæren. De flotte tallene

skyldes nok både at vi er svært synlige og godt bank-

arbeid over tid: “Dæ æ jabbnå så dræge”. Samtidig er

det ingen hvilepute. På noen områder er vi sterkere enn

andre, og det er alltid potensiale for forbedringer. Vi tar

resultatene som en stor oppmuntring og bygger videre

på det gode arbeidet.

Vellykket konvertering

I november konverterte vi til nytt kjernebanksystem.

Målet var at kundene skulle bli minst mulig berørt.

Det er komplisert å skifte datasystemer i en bank,

men det meste gikk bra og vi fikk færre henvendelser

i etterkant enn forventet. Men det har dukket opp feil,

og vi er fremdeles i feilrettings- og forbedringsfasen.

Overordna er konverteringen et vellykket grep.

Vi skiftet til nytt system for å være bedre rigget for

framtiden. Det er blant annet et svar på kundenes for-

ventninger om å kunne gjøre mer selv. Jæren Sparebank

skal tilby løsninger som er relevante for unge mennesker,

og da må vi teknologisk være fullt på høyde med

konkurrentene. Samtidig representerer det nye

systemet en forventet årlig kostnadseffektivisering

på over 10 millioner kroner.

Godt kredittarbeid gir resultater

Vi var i forkant opptatt av at 2022 ikke skulle bli

et år der konverteringen tok alt fokus, og det har vi

lykkes med. Det har vært god aktivitet, blant annet

har vi økt vår markedsandel innenfor boliglån. Vi får

flere nye kunder enn vi mister eksisterende. Posisjonen

som Jærens ledende landbruksbank er også styrket.

Vår kredittvekst er betydelig høyere enn i regionen,

noe som viser at vi er konkurransedyktige. Godt

kredittarbeid gjennom mange år gjør at kundeporte-

føljen er svært solid. På tross av kraftig renteøkning

gjennom året, var det kun mindre endringer i tap og

mislighold.

Bevis på at vi er solide

I løpet av året ble tildelt offisielt rating av Nordic Credit

Rating. Jæren Sparebank fikk ratingen A- “stable outlook”.

Alle større banker har en offisiell rating, og vi hadde

nådd en størrelse som gjorde det naturlig å bli vurdert.

Ratingen er et viktig bidrag for å sikre stabil tilgang til

fornuftig priset finansiering, slik at vi kan tilby kundene

konkurransedyktige produkter og tjenester. Den eksterne

vurderingen er en bekreftelse på at vi er en solid bank.

Egenkapitalbeviset med høyest avkastning

JAREN – egenkapitalbeviset vårt – ga i 2022 den høyeste

avkastningen av alle norske sparebanker. Mens egen-

kapitalindeksen på Oslo Børs falt 6,7 prosent, hadde

JAREN en kursoppgang på 14,4 prosent. Utbyttet i 2022

var 11 kroner per bevis. Inkludert utbytte fikk eierne en

avkastning på 19,7 prosent. Tallene viser både tillit og

forventning, og er en solid anerkjennelse for oss.

Stor skatteyter

Jæren Sparebank betalte over 40 millioner i skatt for

inntektsåret 2022. Desidert mest av alle bedrifter på

Jæren, og et tall som plasserte oss på 16. plass blant

skatteytere i Rogaland. Det forteller mye om bankens

betydning i sitt nedslagsfelt. Vi er en solid bidragsyter

til det lokale fellesskapet, gjennom skatter, gaveutdelinger

og kundeutbytte.

Svært kompetente medarbeidere

Myndighetene har høye krav og forventninger til oss

som driver bank. De regulatoriske kravene blir stadig

flere og mer krevende. Nye kompetansekrav og vekst

er de to hovedgrunnene til at vi har økt antall ansatte.

Vi har lykkes med å beholde og få inn enda flere flinke

folk. Samlet kompetanse i banken har aldri vært høyere.

Når innsatsen i et travelt år dessuten har vært på topp,

skal de ansatte ha mye av æren for at vi har lykkes så godt.

Vi har i 2022 passert 1 milliard i samlet utlånsvekst,

tatt markedsandeler og levert avkastning over målet.

Vi er framoverlente og tør å skille oss ut. Jæren Sparebank

framstår offensiv, noe preferansen for oss blant unge

mennesker underbygger. Alle beslutninger tas lokalt.

Jæren Sparebank er veldig bra rigga for framtida,

og det er bare å fortsette alt godt arbeid.

Geir Magne Tjåland

Administrerende banksjef

Banksjefen har ordetBanksjefen har ordet

Administrerende banksjef

Geir Magne Tjåland

Ledelsen

Ledergruppen i Jæren Sparebank består av åtte personer. Samlet har ledelsen lang utdanning

og bred erfaring fra økonomi/bankfag, regnskap, revisjon, markedsføring og ledelse.

Se kortfattede CV-er nedenfor.

Administrerende banksjef

Geir Magne Tjåland

• Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. MBA i finans

fra Norges Handelshøyskole (NHH)

• Renteanalytiker (RA), autorisert porteføljeforvalter

(APF) og autorisert finansanalytiker (AFA)

• Regnskapssjef i Time Sparebank 2006–2007

• Ulike roller innen risk, økonomi, kreditt og finans

i Sandnes Sparebank, 2008–2016

• F inanssjef/Head of Group Treasury i Lyse-konsernet,

2016–2020

• Ansatt i Jæren Sparebank som adm. banksjef

siden april 2020.

Banksjef fellesfunksjoner og støtte

Åse Bente Søyland Wærsland

• Bankøkonom

• Lang erfaring fra bank: Varhaug Sparebank - de siste

årene som regnskapssjef, var med å starte Stavanger

Bank i 1987 med ansvar innen drift/økonomi

• Jobbet i EDB Business Partner AS som konsulent

• Ansatt som økonomisjef i Klepp Sparebank fra 1988

• Ansatt i Jæren Sparebank som banksjef fellesfunksjoner

og støtte siden januar 2015.

Banksjef risikostyring & compliance

Elisabeth Frøyland

• Siviløkonom i fra Universitetet i Agder

• Rådgiver i Klepp Sparebank 2003–2006

• Ansatt i Sandnes sparebank i 13 år, hovedsakelig i roller

innenfor risk, kreditt og rapportering/datavarehus.

Daglig leder for bankens boligkredittforetak i tre år.

De tre siste årene var rollen direktør risikostyring.

• Sparebank 1 Bolig- og Næringskreditt, riskmanager

• Kraft Bank, risk og compliance-ansvarlig

• Ansatt i Jæren Sparebank som banksjef risikostyring

og compliance fra august 2022.

Banksjef bedriftsmarked

Frode Flesjå

• Diplomøkonom fra BI Stavanger, bl.a. med fag som

regnskap, finans og markedsføring

• 7 år som landeveissyklist på heltid

• Solstrandprogrammet 2019–2020 ved AFF,

tilknyttet Norges Handelshøyskole

• Styremedlem i Klepp Næringsforening

• Ansatt i Klepp Sparebank som bedriftsrådgiver 2006,

banksjef bedriftsmarked fra 2011

• Ansatt i Jæren Sparebank som banksjef bedriftsmarked

siden januar 2015.

Banksjef økonomi og finans

Klas Stølsnes

• Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole

• Variert arbeidserfaring fra lokalt næringsliv

• Jobbet som økonomisjef i Ålgårds Auto Gruppen AS

• Jobbet som konserncontroller i Handelshuset Martinsen AS

• Ansatt i Time Sparebank som økonomisjef siden 2006

• Ansatt i Jæren Sparebank som banksjef økonomi og

finans siden januar 2015.

Banksjef privatmarked

Kjersti Fuglestad

•

Bachelor i økonomi og administrasjon med spesialisering i

økonomistyring og investeringsanalyse, Handelshøyskolen BI

• Privatøkonomi m/jus – del 1, Handelshøyskolen BI

• Autorisert finansiell rådgiver

• Variert arbeidserfaring innenfor kontor og regnskap

• Styremedlem i Aktiv Eiendomsmegling Jæren AS

• Ansatt i Time Sparebank som rådgiver privatmarked

fra 2004, salgsleder 2013–2014, salgsleder/avd. leder

i Jæren Sparebank fra 2015

• Ansatt i Jæren Sparebank som banksjef privatmarked

fra januar 2020.

Banksjef teknologi og forretningsutvikling

Oddgeir Teigen

• Executive Master of Management, Ledelse, BI

• Bachelor i økonomi og administrasjon, Universitet i Agder

• Bachelor i utviklingsstudier, Universitet i Agder

• Erfaring innenfor bank og finans siden 2008. Ansatt

i Time Sparebank som rådgiver privatmarked og risiko-

analytiker, i Jæren Sparebank som controller og fagleder

digitale flater og kundesystemer

• Jobbet fra 2019 til mars 2020, delvis for en ideell

organisasjon i Nairobi, delvis for Jæren Sparebank

• Ansatt i Jæren Sparebank som banksjef teknologi og

forretningsutvikling fra november 2020.

Banksjef juridisk

Hanne Ringnes Sanne

• Cand.jur fra Universitetet i Oslo, 2006

• Postgraduate certificate – The Mechanics of Loan

documentation, Middlesex University, 2017

• E-MBA, Universitetet i Stavanger, 2021-2023

• DLA Piper advokatfirma, advokatfullmektig

• Dommerfullmektig, Vesterålen tingrett og Stavanger

tingrett (konstituert dommer i Stavanger tingrett)

• SpareBank 1 SR-Bank ASA, advokat konsernjuridisk

• Lyse AS, senioradvokat konsernjuridisk

• Innovasjon Norge, advokat

• Ansatt i Jæren Sparebank som banksjef juridisk

fra april 2022.

Elisabeth Frøyland

Banksjef risikostyring &

compliance

Klas Stølsnes

Banksjef økonomi og finans

Oddgeir Teigen

Banksjef teknologi og

forretningsutvikling

Geir Magne Tjåland

Administrerende banksjef

Kjersti Fuglestad

Banksjef privatmarked

Hanne Ringnes Sanne

Banksjef juridisk

Åse Bente S. Wærsland

Banksjef fellesfunksjoner

og støtte

Frode Flesjå

Banksjef bedriftsmarked

Årsberetning

Innledning

Det siste året må kunne karakteriseres som et turbulent

år på mange måter. Høye priser på energi, drivstoff,

matvarer og andre innsatsfaktorer, kombinert med et

stigende rentenivå gjennom hele året, har ført til en

strammere økonomi og redusert kjøpekraft for mange

av bankens kunder. Banken har til tross for et utfordrende

år, beløpsmessig levert et historisk høyt resultat i 2022.

MARKEDSFORHOLD

Økonomiske utviklingstrekk 2022

Norsk økonomi hentet seg inn igjen etter pandemien,

med 3,8 % vekst i BNP for fastlandsdelen av Norge i

2022, ifølge de siste anslag fra Statistisk sentralbyrå

i januar 2023 (SSB). Norsk økonomi er nå vesentlig

større enn den var i 2019, det siste normalåret før

pandemien og deretter krigen kom til Europa. I 2022

økte også antall sysselsatte personer med 3,8 %. Med

andre ord var det ingen målbar vekst i produksjon per

sysselsatt.

Lønnsveksten i 2022 endte på 4,1 %, til tross for at

konsumprisindeksen økte med hele 5,8 % fra året før.

Husholdningene fikk dermed en nedgang i kjøpekraften.

Norges Bank svarte på det uventede inflasjonshoppet

ved å heve styringsrenten fra 0,50 til 2,75 %, med

varsel om at den trolig vil flate ut på om lag 3,0 %

i gjennomsnitt for 2023.

Kredittveksten i 2022 lå på anslagsvis 6,5 % for ikke-

finansielle foretak og 4,5 % for husholdninger, målt

ved Statistisk sentralbyrås kredittindikator K2. Hus-

holdningenes kredittvekst falt gjennom året, i takt

med svekkelsen av boligpriser samt stigende renter.

Norges utlånsundersøkelse for 4. kvartal viser et betydelig

fall i husholdningenes etterspørsel etter nye lån.

Marginen for bankene bedret seg gjennom året, i

hovedsak drevet av forbedring i innskuddsmarginen.

Sparebanker flest, som har høyere innskuddsdekning

og høyere egenkapitalandel enn forretningsbankene,

har dratt større nytte av renteøkningene i Norges Bank

enn konkurrenter med noe lavere innskuddsdekning.

Antall konkurser økte med 25 % i årets tre første

kvartaler, sammenlignet med samme periodeåret før.

Bygg og anlegg, samt eiendomsselskaper, var hardest

rammet.

Internasjonalt er det utfallet av krigen i Ukraina,

spenningene mellom USA og Kina samt utviklingen av

energimarkedene, som topper listen over risikomomenter.

Her hjemme er spenningen i hovedsak knyttet til penge-

og finanspolitikken samt utviklingen i arbeidsmarkedet.

En noe økt vekst i antall mislighold i bankene og antall

konkurser må forventes. Boligprisene ventes å få et moderat

fall etter flere år med solid vekst. Avkastningskravet til

nye investeringer i næringseiendom trolig vil øke.

En økning som kan gi nedgang i verdien på mange

næringseiendommer.

Lokalt

I Rogaland utgjør arbeidsledigheten 1,6 % ved utgangen

av året – en reduksjon fra 2,0 % på samme tid i fjor.

Tilsvarende tall for landet som helhet viser også en

ledighet på 1,6 % – en reduksjon fra 2,2 % på samme

tid i fjor.

Kommunene i vårt primære markedsområde (Klepp,

Time, Hå og Gjesdal) har en lav arbeidsledighet på

henholdsvis 1,3 % (141 personer), 1,1 % (112 personer),

1,3 % (135 personer) og 1,4 % (93 personer) ved utgangen

av året. Til sammen er det 481 arbeidsledige i disse fire

kommunene ved utgangen av 2022.

Innenfor boligmarkedet (brukte boliger) registrerer vi en

sesongjustert prisnedgang for landet som helhet på 0,9 %

i 4. kvartal. Siste 12 måneder ser vi en prisøkning på

2,6 %. I Stavanger var det en tilnærmet flat utvikling

i 4. kvartal, mens vi ser en økning i prisene på 1,2 %

siste 12 måneder. Ser vi på Agder og Rogaland utenom

Stavanger, var det en tilnærmet flat utvikling i 4. kvartal

og en økning i boligprisene på 6,2 % siste 12 måneder.

Landbruk

I løpet av 2022 har vi sett en økning i etterspørselen etter

finansiering av prosjekter knyttet til teknologi og auto-

matisering innenfor landbruket. Vi har også sett en økt

interesse for bærekraft, der investeringene bidrar til å bedre

utnyttelsen av innsatsfaktorer det er behov for i landbruket.

For å støtte våre landbrukskunder i å realisere sine

prosjekter, tilbyr vi ”grønne landbrukslån” til gode

betingelser for lån til nye bærekraftige investeringer.

Dette dekker også den etterspørselen vi ser etter

finansiering av prosjekter knyttet til fornybar energi,

som for eksempel prosjekter innenfor sol- og vindkraft.

Årsberetning for året 2022

Samlet utlån inkludert overført volum til Eika Boligkreditt.

34 35

Økte priser på alle innsatsfaktorer forventes å bidra til

redusert inntjening for bøndene totalt. Det ble samlet

sett et bra landbruksoppgjør i 2022, som dekker mye

av kostnadsøkningene. Men, kombinert med noe lavere

etterspørsel for 2023, må det kanskje forventes noe

redusert inntjening i år sammenlignet med fjoråret.

Vi er imponerte over hvor bra bransjen har håndtert

sykdomsutbrudd som fugleinfluensa og Newcastle-

syke. De ulike aktørene stod sammen med de som ble

rammet, noe som ga positivt utslag både når det gjelder

økonomi og på skadeomfanget.

Fremover ser en at det er behov for noe mindre melk,

mens det på kjøtt forventes tilnærmet markedsdekning

innenfor de ulike kjøttslagene. Det er per nå også

balanse innenfor eggproduksjonen. Totalt sett gir dette

et godt grunnlag for at næringen kan ha en rimelig

forutsigbar inntekt for inneværende år.

Landbruksporteføljen i Jæren Sparebank må kunne

karakteriseres som stabil og god. Banken har mange

solide kunder og porteføljen øker år for år. Samlet vekst

i bankens landbruksportefølje var i 2022 på 5,7 %. I beløp

utgjør denne veksten 133,5 mill. kroner, og vår andel

i bankens primære markedsområde er stigende.

I den årlige kundeundersøkelsen som banken gjennom-

fører, svarer landbrukskundene fortsatt at de er fornøyde

med banken. Kundene vektlegger vår styrke innen kunde-

oppfølging og rådgivning. I bankens primære markeds-

område har vi en høy markedsandel. Vårt mål er å være

den foretrukne banken for landbruket på Jæren.

Vi ser fortsatt en imponerende omstillingsevne blant

bøndene og har god tro på næringen framover. Vi er

stolte av å kunne bidra til den videre utviklingen av

landbruket i vårt markedsområde.

Annen næring

Krigen i Europa har påvirket de fleste aktørene i markedet,

inkludert våre bedriftskunder. Energikrise etterfulgt av

økt prispress og økt inflasjon, er noen av virkningene

vi ser. Norges Bank har økt styringsrenten gjennom

året, noe som medfører økte renter for våre kunder.

Store deler av næringslivet har opplevd høyere kostnader

når det gjelder energi og strøm. Nasjonale ordninger

har dempet noe av utfordringene, mens andre ser en

mulighet for grønne investeringer som følge av gunstige

statlige ordringer. Vi ser også en økning i henvendelser

fra våre kunder innenfor grønne lån.

Banken opplever stabilt og lavt mislighold på lån. Vi ser

at kundene er dyktige til å omstille seg og sørger for

en effektiv drift – selv i utfordrende tider. Konkurser

har i stor grad uteblitt til nå, men det må nok forventes

at det kommer noe mer framover.

Hverdagen er fortsatt preget av høy konkurranse om små

og mellomstore bedrifter. Flere andre banker ønsker også

å vokse i SMB-segmentet på Jæren. Året 2022 har også

vist en solid vekst (4,6 %) på egen utlånsbok innenfor

annen næring. Vi venter imidlertid noe utflating i 2023.

STRATEGISK SAMARBEID

Eika Alliansen

Jæren Sparebank er aksjonær i Eika Gruppen AS og en av

alliansebankene i Eika Alliansen som består av rundt 50

lokalbanker, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt. En samlet

forvaltningskapital på om lag 450 milliarder kroner og

2 500 ansatte gjør Eika Alliansen til en av de største og

viktigste aktørene i det norske bankmarkedet. Med moderne

digitale kundeløsninger og 170 bankkontorer i 114

kommuner er bankene i alliansen til stede og bidrar til

vekst, utvikling og verdiskaping i sine lokalsamfunn.

Lokalbankene i Eika Alliansen bidrar til økonomisk vekst

og trygghet for privatkunder og lokalt næringsliv, med

rådgivere som har et personlig engasjement for sine kunder,

og lokalsamfunnet. Sammen med smarte løsninger og den

digitale hverdagsbanken, gir dette kundene gode kunde-

opplevelser. Det er den samlede kundeopplevelsen som er

lokalbankenes viktigste konkurransefortrinn og som har

gjort at bankene i Eika Alliansen har blant landets mest

tilfredse kunder både i person- og bedriftsmarkedet.

Eika styrker Jæren Sparebank

Eika Gruppen styrker lokalbankene ved å utvikle og

levere konkurransedyktige tjenester og produkter som

dekker lokalbankene og kundenes behov. Eika Gruppen

gir dermed et verdifullt bidrag til visjonen for Jæren

Sparebank – ”Vi bygger Jæren”.

Eika Gruppen sin kjernevirksomhet er å sikre lokalbankene

en moderne, effektiv og trygg bankdrift gjennom gode

og kostnadseffektive produkt- og tjenesteleveranser.

Leveransene inkluderer en komplett plattform for bank-

infrastruktur inkludert IT, betalingstjenester og sam-

handlingsverktøy for bankenes ansatte og kunder.

Kravene til bankteknologi er stadig økende, og for å

styrke bankenes konkurransekraft besluttet Eika og

bankene i 2020 å bytte kjernebankløsning til TietoEvry.

Flytteprosessen er kompleks og krevende både for Eika

og den enkelte bank. De første bankene (tre pilotbanker

og seks banker i pulje 1) ble migrert over på ny løsning

uten alvorlige feil høsten 2022. Fram mot høsten 2023

vil alle bankene være over på den nye kjernebankløsningen.

Jæren Sparebank var i pulje 1 og konverterte til den nye

kjernebankløsningen i november 2022.

Leverandør til lokalbankene

Eika Gruppen har fire selskap som leverer produkter til

oss. Eika Forsikring er blant Norges største forsikrings-

selskaper og leverer de fleste produkter innenfor skade-

og personforsikring. Eika Kredittbank leverer debet- og

kredittkortprodukter samt finansieringsløsninger som

salgspantlån. Eika Kapitalforvaltning leverer fondsprodukter

for personkunder og bankene. Aktiv Eiendomsmegling

er en landsdekkende eiendomsmeglerkjede, som Aktiv

Eiendomsmegling Jæren AS er en del av. Banken eier 40 %

av Aktiv Eiendomsmegling Jæren AS. Resterende 60 %

eies av Sandnes Sparebank.

Eika Boligkreditt er lokalbankenes boligkredittforetak,

direkte eid av 59 norske lokalbanker og OBOS. Eika

Boligkreditts hovedformål er å sikre lokalbankene tilgang

til langsiktig og konkurransedyktig finansiering. Selskapet

har tillatelse til å finansiere sin utlånsvirksomhet ved

utstedelse av internasjonalt ratede obligasjoner med

fortrinnsrett (OMF). Det innebærer at Eika Boligkreditt

har mulighet til å oppta lån i det norske og internasjonale

finansmarkedet, og til enhver tid søke finansiering der

man oppnår markedets beste betingelser. Gjennom Eika

Boligkreditt får alliansebankene dermed tilgang på

langsiktig og svært gunstig boligfinansiering, og kan

opprettholde konkurransekraften mot større norske

og internasjonale banker.

Eika Boligkreditt har en forvaltningskapital på ca.

120 milliarder kroner (per Q3 2022) og er følgelig en

viktig bidragsyter til at lokalbankene oppnår redusert

finansieringsrisiko og kan opprettholde konkurranse-

dyktige betingelser på boliglån.

Ved utgangen av 2022 har Jæren Sparebank finansiert

6,1 milliarder kroner i Eika Boligkreditt. Eierposten i

selskapet er på 6,04 %. Eierskapet i Eika Boligkreditt

anses som strategisk viktig for Jæren Sparebank.

BÆREKRAFT

Banken er opptatt av å opptre ansvarlig og bidra til en

bærekraftig utvikling. Dette gjelder både internt når det

gjelder drift og ansatte og eksternt mot kunder og

øvrige samarbeidspartnere. Det arbeides med prosesser

og tiltak knyttet til bærekraft og ansvarlig långivning.

Bærekraft og klimarisiko står sentralt i kredittvurderingen

til banken.

Miljø

Banken ønsker å opptre ansvarlig med tanke på å bidra

til et bærekraftig klima og miljø. Banken bruker så langt

det lar seg gjøre miljøvennlige produkter i egen drift.

Bankens påvirkning av det ytre miljø er begrenset til

materiell og energi som er nødvendig for at banken

skal kunne drive sin virksomhet på en forsvarlig måte.

Etter styrets oppfatning forurenser banken i liten grad

det ytre miljø.

Samfunnsansvar

Jæren Sparebank dekker gjennom sin kjernevirksomhet

viktige behov i lokalsamfunnet. Banken skal engasjere

seg lokalt og bidra til vekst og utvikling i lokalmiljøet.

Etiske, sosiale og miljømessige hensyn skal være integrert

i den daglige driften. Hensynet til bankens samfunns-

ansvar er innarbeidet i overordnede retningslinjer under

konkrete emner som for eksempel etikk, bekjempelse

av hvitvasking (AHV), arbeidsmiljø og sikkerhet, eier-

styring og selskapsledelse samt det ytre miljø.

Et viktig bidrag historisk sett har vært utdeling av gave-

midler til allmennyttige formål. Denne funksjonen er nå

overtatt og videreført av sparebankstiftelsene som ble

etablert i forbindelse med fusjonen i 2015. Stiftelsene

mottar utbytte fra banken som følge av sine eierposter.

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse i Jæren Sparebank omfatter

de mål og prinsipper som banken styres og kontrolleres

etter for å sikre effektiv bruk av bankens ressurser og

størst mulig verdiskaping for bankens eiere, kunder,

ansatte og samfunnet.

Bankens eierstyring og selskapsledelse bygger på ”Norsk

anbefaling for eierstyring og selskapsledelse”. En nærmere

beskrivelse av eierstyring og selskapsledelse er lagt ut på

bankens hjemmeside. Det vises ellers til egen omtale av

bankens rapportering på bærekraft i årsrapporten.

ÅrsberetningÅrsberetning

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven trådte i kraft i kraft 1. juli 2022. Det vises

til kapittelet Bærekraftsrapport for nærmere omtale.

Fullstendig redegjørelse vil publiseres på bankens

hjemmeside innen 30. juni 2023.

BANKENS VIRKSOMHET I 2022

Regnskapet viser en god underliggende kjernedrift

med lave tap og lavt mislighold. Markedet har gjennom

året vært preget av et sterkt stigende rentenivå, sterk

konkurranse og god aktivitet på utlånssiden.

Banken hadde ved utgangen av 2022 i alt 87 ansatte.

Antall årsverk var 86.

Kompetanseutvikling er en kritisk suksessfaktor. Banken

foretar derfor løpende justeringer og styrking av kompe-

tansenivået for å tilpasse organisasjonen til fremtidige

utfordringer.

Banken er medlem i og har et godt samarbeid med

bedriftshelsetjenesten SAMKO. Banken er opptatt av et

godt arbeidsmiljø. Det har ikke skjedd noen skader

eller ulykker i banken. Sykefraværet var i 2022 på 3,5 %

– fordelt med 2,0 % på korttidssykefravær og 1,5 % på

langtidssykefravær. Samlet sykefravær var til sammen-

ligning 4,7 % i 2021 – herav 1,4 % korttidsfravær og

3,3 % langtidsfravær.

Ved utgangen av 2022 er det 59 kvinner og 28 menn

ansatt i banken. Banken har ved årsskifte åtte mellom-

ledere. Av disse lederne er fire kvinner og fire menn.

Bankens ledergruppe består av åtte ledere inkludert

administrerende banksjef – fordelt på fire kvinner og

fire menn. I bankens styre var det tre kvinner og fire

menn ved utgangen av 2022. Det henvises til bankens

bærekraftsrapport for ytterligere informasjon.

Banken har tegnet ansvarsforsikring for styremedlemmer

og administrerende banksjef. Forsikringen er tegnet

gjennom Risk Point (70 %) og AXAXL (30 %), gjelder

banker tilknyttet Eika Gruppen og fornyes på årlig basis.

Forsikringssum 250,0 mill. kroner per forsikringstilfelle

og totalt for alle sikrede i løpet av forsikringsperioden.

Årsresultat

Årets resultat før skatt ble 214,1 mill. kroner og etter

skatt 186,6 mill. kroner. Regnskapet rapporteres

i henhold til IFRS (International Financial Reporting

Standard).

Årsregnskapet er avgitt under forutsetning om fortsatt

drift, en forutsetning som er til stede gitt dagens egen-

kapital. Styret kjenner ikke til vesentlige usikkerheter

som vil kunne ha betydning for vurdering av bankens

årsregnskap.

Styret mener at årsberetningen gir en rettvisende over-

sikt av bankens eiendeler og gjeld, finansielle stilling

og resultat per 31.12.2022. Alle tallstørrelser i parentes

gjelder for tilsvarende periode i 2021.

Netto renteinntekter

Bankens rentenetto ble 293,4 mill. kroner (224,7 mill.)

– en økning på 68,7 mill. kroner fra 2021. Målt i prosent

av gjennomsnittlig forvaltningskapital steg rentenettoen

fra 1,44 % i 2021 til 1,79 % i 2022. Dette skyldes i

hovedsak høyere utlånsrenter som følge av stigende

pengemarkedsrente gjennom året. Pengemarkedsrenta

viste en stigende tendens gjennom hele året. Norges

Bank sin styringsrente ble hevet seks ganger med til

sammen 225 basispunkter til 2,75 % i løpet av 2022.

Som grafen under viser, har pengemarkedsrenta (målt

ved 3 måneders Nibor), beveget seg markert oppover i

løpet av 2022. Gjennomsnittlig tre måneders Nibor var

2,05 % i 2022 – opp fra 0,47 % i 2021 og 0,70 % i 2020.

Rentenivået er med andre ord kraftig opp i perioden

2020–2022. I henhold til rentebanen til Norges Bank,

forventes det at rentetoppen nås i løpet av 1. halvår 2023.

Netto provisjons- og andre inntekter

Øvrige inntekter ble i 2022 80,4 mill. kroner (93,8 mill.).

Dette gir en netto reduksjon på 13,4 mill. kroner. I prosent

av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,49 (0,60).

Provisjonsinntekter reduseres med 12,8 mill. kroner til 87,4

mill. kroner (100,2 mill.). Inntekter fra kredittformidling

(i all hovedsak provisjoner fra Eika Boligkreditt) viser en

reduksjon på 19,1 mill. kroner. Redusert margin på lån

i EBK skyldes etterslep som følge av bankens varslings-

frister ut til kunde. Betalingsformidling og forsikring

viser en positiv utvikling i 2022 sammenlignet med 2021.

2022 2021

Forsikring 22 711 17 631

Kredittformidling 23 361 42 433

Verdipapiromsetning og forvaltning 9 847 9 445

Betalingsformidling 29 177 28 509

Garantiprovisjon 2 311 2 211

Andre provisjoner og gebyrer 17

Provisjonsinntekter mv. 87 407 100 245

Soliditet

EK-avkastning Ren kjernekapital

7,3

8,5

5,8

7,5

8,5

16,2

17,9

18,4

18,1

19,3

2018 2019 2020 2021 2022

% Utvikling NIBOR

Utvikling NIBOR Snitt NIBOR

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

3,00

3,50

Utlån Innskudd Forvaltning Forretning

Balansestruktur

Mrd. kr

14,0

14,5

15,1

15,9

16,7

18,9

19,6

20,4

21,4

22,8

2018 2019 2020 2021 2022

Årsberetning

Mill. kr Mill. kr

Eika Boligkreditt

Volum Økning

2018 2019 2020 2021 2022

100

200

300

400

500

600

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

38 39

Andre driftsinntekter viser en reduksjon til 0,3 mill.

kroner (0,6 mill.). Provisjonskostnader viser en rimelig

stabil utvikling i 2022 og beløper seg til 7,3 mill. kroner

(7,0 mill.).

Netto inntekter fra finansielle investeringer

2022 viser en inntjening på 47,8 mill. kroner (31,4 mill.)

fra finansielle investeringer. Dette utgjør 0,29 % (0,20 %)

av gjennomsnittlig forvaltningskapital.. Økt inntjening i

2022 skyldes i hovedsak høyere utbytte fra Eika Gruppen

samt gevinst ved salg av bankbygg. Avkastningen fra verdi-

papirer er på et noe lavere nivå sammenlignet med fjoråret, i

hovedsak som følge av utgang i kredittpåslaget gjennom året.

Totalt netto verdiendring på finansielle instrumenter til

virkelig verdi vises i tabell nedenfor.

2022 2021

Netto verdiendring på valuta og

finansielle derivater 5 386 4 579

Netto verdiendring på utlån til virkelig verdi

-3 225 -4 653

Netto verdiendring på sertifikater

og obligasjoner -7 492 -4 372

Netto verdiendring på aksjer

til virkelig verdi over resultatet -1 003 1 680

Netto verdiendringer på finansielle

instrument til virkelig verdi over resultat -6 333 -2 766

Høyere kredittrisiko førte til en negativ verdiendring på

7,5 mill. kroner i bankens portefølje av obligasjoner.

Driftskostnader

Bankens driftskostnader for 2022 ble 205,2 mill. kroner

(162,7 mill.). Dette er en økning på 42,5 mill. kroner.

Bankens driftskostnader utgjør 1,25 % (1,04 %) av gjennom-

snittlig forvaltningskapital. Kostnader i forhold til inn-

tekter ble 48,7 % (46,5 %). Justert for engangskostnader

på 17,2 mill. kroner knyttet til overgang til ny kjerne-

bankløsning, var kostnadsandelen i 2022 44,6 %. Vi har

fokus på kontinuerlig kostnadsforbedring, samtidig som

vi skal tilby gode tjenester og riktig servicegrad til våre

kunder. Bankens målsetting er en kostnadsandel under

40,0 %.

Personal- og administrasjonskostnader viser 163,0 mill.

kroner (133,2 mill.). Personalkostnader er opp med

16,1 mill. kroner og inkluderer 2,5 mill. kroner i overtid

relatert til innføring av ny kjernebankløsning.

Administrasjonskostnader er inkludert 14,7 mill. kroner

i engangskostnader knyttet til ny kjernebankløsning.

2022 2021

Lønninger 72 528 57 691

Arbeidsgiveravgift 11 048 8 354

Finansskatt 3 918 2 963

Pensjonskostnader 6 666 8 432

Andre ytelser 2 954 3 576

Administrasjonskostnader 65 862 52 135

Sum 162 976 133 150

Andre driftskostnader utgjorde 28,8 mill. kroner (24,0

mill.). Utenom personalkostnader, er kostnader relatert

til bankens drift av IT-systemer en vesentlig post.

IT-systemene er standardiserte, og forvaltning og drift

er i stor grad satt ut til eksterne tjenesteleverandører.

Tap – avsetning til tap, kredittrisiko

Netto tap på utlån ble 2,3 mill. kroner (minus 2,4 mill.).

Gruppenedskrivninger (modellbasert, steg 1 og 2) er i løpet

av året økt med 5,6 mill. kroner til 26,8 mill. kroner. Dette

utgjør 0,20 % av til brutto utlån ved utgangen av året.

Økningen skyldes i hovedsak at vi i 4. kvartal ser en relativt

betydelig økning i PD. I tillegg er makrofaktorene økt noe.

Brutto misligholdte engasjement (over 90 dager) utgjorde

45,4 mill. kroner (23,4 mill.). Brutto øvrige misligholdte

engasjement (tapsutsatte) utgjorde 29,6 mill. kroner

(67,5 mill.) Summen av misligholdte engasjement (over

90 dager) og øvrige misligholdte engasjement (tapsutsatte)

er dermed redusert fra 90,9 mill. kroner til 75,0 mill.

kroner. Summen av individuelle nedskrivninger (steg 3)

er 14,4 mill. kroner (17,8 mill.).

Banken har ved utløpet av hvert kvartal en detaljert gjennom-

gang av utlånsporteføljen. Dette for å avdekke tapsindi-

kasjoner og vurdere eventuelle behov for nedskrivninger.

Det er knyttet skjønn til bankens vurderinger av størrelsen

på nedskrivningene og avsetningene, både for enkeltlån

og for grupper av lån. Denne vurderingen knytter seg både

til sannsynligheten for mislighold og tap gitt mislighold.

Disponering av overskudd (beløp i hele 1 000)

Styret foreslår følgende disponering av årets resultat

etter skatt på 186 645:

Kontantutbytte 61 657

Kundeutbytte 56 435

Utjevningsfond 33 052

Sparebankens fond 30 253

Renter fondsobligasjonskapital 5 248

Sum disponert 186 645

Jæren Sparebank søkte den 12. november 2020

Finanstilsynet om tillatelse til endring av vedtektene

slik at det åpnes for utdeling av utbytte til kunder fra

grunnfondskapitalen. Vedtektsendringen ble behandlet

i forstanderskapsmøte den 9. november 2020. Den 11.

januar 2021 mottok banken brev fra Finanstilsynet med

godkjennelse av søknaden om vedtektsendring. Beregning

og utbetaling av kundeutbytte ble gjort gjeldende fra og

med disponeringen av regnskapet for 2021.

Bankens forvaltnings- og forretningskapital

Bankens forvaltningskapital per utgangen av 2022 var

16,7 mrd. kroner. Forvaltningskapitalen har økt med

822,6 mill. kroner siste 12 måneder – tilsvarende en

økning på 5,2 %. Bankens forretningskapital per utgangen

av 2022 var 22,8 mrd. kroner. Forretningskapitalen har

økt med 1 393,0 mill. kroner siste 12 måneder – tilsvarende

en økning på 6,5 %. Forretningskapitalen består av

bankens forvaltningskapital med tillegg av overført

volum i Eika Boligkreditt.

Utlån

Samlede brutto utlån i balansen har økt med 447,6 mill.

kroner til 13,5 mrd. kroner i løpet av året. Dette gir en

økning på 3,4 %. Inkludert Eika Boligkreditt har brutto

utlån økt med 5,5 % til 19,6 mrd. kroner. Utlånsveksten

i Eika Boligkreditt isolert sett var 10,4 % i 2022. Brutto

utlån til privatmarked viser en økning på 212,6 mill.

kroner til 8,8 mrd. kroner i løpet av året. Dette gir en

økning på 2,5 %. Inkludert Eika Boligkreditt har utlån

privatmarked økt med 783,0 mill. kroner – tilsvarende

5,6 %. Brutto utlån til næringslivsmarkedet viser en

økning på 5,2 % til 4,7 mrd. kroner.

BRUTTO UTLÅN

Sektor/næring 31.12.22 Fordeling 31.12.21 Fordeling

Personmarked 8 773 361 64,9 % 8 560 753 65,5 %

Offentlig forvaltning 0,0 % 0,0 %

Primærnæring 2 458 850 18,2 % 2 325 363 17,8 %

Produksjonsbedrifter 107 048 0,8 % 104 751 0,8 %

Bygg/anlegg 321 206 2,4 % 384 960 2,9 %

Handel/hotell/restaurant 77 952 0,6 % 75 443 0,6 %

Finans/eiendom 1 615 991 12,0 % 1 456 252 11,1 %

Tjenesteytende næringer 80 956 0,6 % 127 087 1,0 %

Transport/kommunikasjon 82 428 0,6 % 35 569 0,3 %

Sum

13 517 792

100,0 %

13 070 180

100,0 %

Utlån i Eika Boligkreditt

Overført volum i Eika Boligkreditt utgjør 6 056,8 mill.

kroner per utgangen av 2022. Volumet økte med 570,4

mill. kroner i løpet av 2022 – tilsvarende 10,4 %.

Eika Boligkreditt er en stabil og viktig fundingkilde for

banken. Eika Boligkreditt har tilgang til rimeligere funding

med lengre løpetider enn det vi som lokal sparebank

har mulighet for å skaffe. Overføringsgraden til Eika

Boligkreditt ved utgangen av 2022 er 40,8 % – opp

fra 39,1 % året før.

Innskudd

Innskudd fra kunder har økt med 569,7 mill. kroner til

10,8 mrd. kroner i løpet av året. Dette gir en økning på

5,6 %. Innskudd fra personmarkedet økte med 5,3 % til

7,7 mrd. kroner, mens innskudd fra næringslivet økte

med 3,9 % til 2,9 mrd. kroner. Vi ser fortsatt en god

stabilitet i innskuddsmassen

INNSKUDD

Sektor/næring 31.12.22 Fordeling 31.12.21 Fordeling

Personmarked 7 714 393 71,3 % 7 325 391 71,5 %

Offentlig forvaltning 372 0,0 % 753 0,0 %

Primærnæring 456 516 4,2 % 430 910 4,2 %

Produksjonsbedrifter 110 989 1,0 % 103 099 1,0 %

Bygg/anlegg 420 904 3,9 % 393 469 3,8 %

Handel/hotell/restaurant 230 340 2,1 % 217 407 2,1 %

Finans/eiendom 1 303 011

12,0 %

1 179 278

11,5 %

Tjenesteytende næringer 493 435 4,6 % 509 519 5,0 %

Transport/kommunikasjon 90 098 0,8 % 90 506 0,9 %

Sum

10 820 058

100,0 %

10 250 333

100,0 %

Innskuddsdekningen ved utgangen av året er 80,0 %

(78,4 %). Innskuddsdekningen innenfor privatmarkedet

er 87,9 % (85,7 %), mens dekningen innenfor bedrifts-

markedet er 65,5 % (64,8 %). Innskuddsdekningen inkludert

overført volum til Eika Boligkreditt, er 55,3 % (55,2 %).

Bankens langsiktige målsetting er en innskuddsdekning

på minimum 70,0 %. Hensyntatt overført volum i Eika

Boligkreditt, skal innskuddsdekningen være minimum

50,0 %. Spredningen i innskuddene vurderes som god

– med relativt få store kundeinnskudd i porteføljen.

Risikostyring

En effektiv risikostyring er et viktig element for at banken

skal nå sine strategiske målsettinger. Banken har etablert

egne risikostrategier, der det er konkretisert styrings-

mål og rammer. Disse strategiene revurderes minst

årlig i sammenheng med bankens øvrige planprosesser.

Utviklingen i risikobilde rapporteres periodisk til styret.

En viktig del av bankens risikostyring er vurdering av

totalkapitalbehov (ICAAP – Internal Capital Adequacy

Assessment Process). I denne prosessen foretas det

vurderinger av risikoer banken er eksponert mot med

tilhørende vurdering av styring og kontroll. Basert på

ÅrsberetningÅrsberetning

40 41

denne vurderingen foretas en beregning av kapitalbehovet

for å dekke disse risikoer.

Kredittrisiko

Styret vurderer generelt risikoen for tap på utlån og

garantier for person- og landbrukskunder som lav.

Kredittrisikoen i bankens øvrige næringsengasjement er

i stor grad i risikogruppene lav og moderat, mens risikoen

er høyere for de tapsutsatte og misligholdte engasje-

mentene. For de av disse engasjementene hvor det

er indikasjoner på tap, er det foretatt individuelle

nedskrivninger basert på en konkret vurdering.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risiko for manglende likviditet til

å kunne innfri forpliktelser ved forfall. Banken har en

lav til moderat likviditetsrisiko. Markedet for ekstern

funding bearbeides aktivt for å sikre at tilstrekkelig

funding alltid er til stede.

Banken har 3,2 mrd. kroner i innlån fra obligasjons-

markedet. Dette er 94,0 mill. kroner mer enn ved inn-

gangen av 2022. Banken prioriterer langsiktige innlån

med hensiktsmessig spredning av forfallstidspunkter.

Banken jobber aktivt med tanke på å ha en jevn og

godt fordelt forfallsstruktur på innlån som tas opp i

markedet. Restløpetiden på obligasjonslån er fra ca. 1,5

måneder til i overkant av fire år – med et snitt på ca.

2,2 år. Bankens likviditetssituasjon vurderes som meget

god ved utgangen av året. Trekkrettighet i DNB er på

250,0 mill. kroner ved utgangen av året. Ved utgangen

av året er bankens LCR (mål på likviditetsbuffer) 219,0

og bankens NSFR (mål på langsiktig finansiering) er 138,8.

Overføring av boliglån til Eika Boligkreditt er i løpet av

2022 økt med 570,4 mill. kroner til 6 056,8 mill. kroner.

Økningen gjennom året er på 10,4 %. Styret vurderer

likviditetssituasjonen i banken som god i forhold til

forfallsstruktur både på kort og lang sikt.

Markedsrisiko

Bankens markedsrisiko består av renterisiko, kursrisiko

og valutarisiko. Renterisiko oppstår når det er forskjeller

i rentebinding mellom aktiva- og passivasiden og uten-

om balanseposter. Total renterisiko rapporteres regel-

messig til styret. Rentefølsomhet i bankens portefølje er

rimelig stabil sammenliknet med i fjor. Bankens netto

resultateffekt ved en parallellforskyvning av rentekurven

med ett prosentpoeng, gir en total renterisiko på 4,7

mill. kroner per 31.12.2022.

Bankens utlånsportefølje har et renteforfall på mindre

enn ett år. Fastrentelån til kunder blir rentebyttet til

flytende rente. Ved større fastrentelån blir det inngått

en rentebytteavtale per lån. Ved mindre lån vil rente-

bytteavtalen omfatte flere lån. Både fastrentelån og

rentebytteavtaler bokføres til virkelig verdi i regnskapet.

Innskudd til kunder har renteforfall på ett år eller kortere.

Durasjonen på obligasjonsporteføljen er 0,13 per

31.12.2022. Ifølge rammen skal ikke banken ha mer

enn 0,50 i durasjon på obligasjonsporteføljen.

Kursrisiko er knyttet til aksjer, aksjefond og obligasjoner.

For disse investeringer har styret vedtatt rammer.

Eksponering blir regelmessig rapportert til styret. Disse

verdipapirer vurderes til virkelig verdi i regnskapet.

Når det gjelder valutarisiko, har banken en mindre

kontantbeholdning i forbindelse med kjøp og salg

av reisevaluta. Banken eier aksjer i USD og DKK til

en bokført verdi på henholdsvis kr 18,1 millioner og

kr 3,8 millioner per 31.12.2022. I tillegg hadde banken

før innføring av ny kjernebankløsning noe valutarisiko

knyttet til avtale om kjøp av tjenester fra tidligere

leverandør av kjernebankløsninger, SDC. Banken har

ellers ingen aktiva- eller passivaposter i balansen

knyttet til valuta. Imidlertid har banken en indirekte

valutarisiko i form av garanti for valutalån formidlet til

annen kredittinstitusjon. Banken vil på disse garantier

kun ha valutarisiko dersom kunden skulle misligholde

lånet. Banken vurderer derfor valutarisikoen som lav.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av util-

strekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer,

menneskelige feil eller eksterne hendelser. Banken legger

vekt på målrettede tiltak for å redusere den operasjonelle

risikoen.

Kontantstrøm

Kontantstrømoppstillingen viser anskaffelse og bruk av

likvide midler. Kontantstrømmen deles inn i operasjonelle

aktiviteter, investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter.

I 2022 har det vært netto utbetaling på utlån med

429,5 mill. kroner og netto innbetaling på innskudd

med 569,7 mill. kroner. Dette gir netto innbetaling på

140,1 mill. kroner. Ved innfrielse/forfall av obligasjons-

gjeld er det tatt opp mer gjeld, noe som gir netto økt

volum på 85,0 mill. kroner. Netto kontantstrøm fra

investeringsaktiviteter viser utbetalinger på 61,5 mill.

kroner. Det er netto kjøpt 78,0 mill. kroner i aksjer/

verdipapirer. Netto kontantstrøm operasjonelle

aktiviteter viser innbetaling på 119,2 mill. kroner.

Nettoeffekten av anskaffelse og bruk av likvide midler

gir et innskudd i Norges Bank inkl. kontantbeholdning

på 81,3 mill. kroner (86,3 mill.) ved utgangen av året.

Soliditet

Bankens bokførte egenkapital utgjorde per utgangen av

året 2 306,7 mill. kroner. Av dette utgjør eierandelskapital

og overkursfond 548,2 mill. kroner.

Konsolidert netto ansvarlig kapital utgjør 2 420,4 mill.

kroner ved utgangen av året. Ren kjernekapitaldekning

hensyntatt forholdsmessig konsolidering i samarbeidende

gruppe, er beregnet til 19,3 % (18,1 %) ved årsskiftet.

Ren kjernekapitaldekning på morbank er beregnet til

19,7 % (19,5 %). Tallene er hensyntatt årets tilbakeholdte

resultat. Den beløpsmessige veksten i utlån på egen

balanse har i 2022 vært høyest innenfor bedriftsmarkedet

– der vektingen er på et høyere nivå sammenlignet

med personmarkedet. Hensyntatt overført volum til

Eika Boligkreditt, har samlet vekst i 2022 vært høyest

innenfor personmarkedet. Konsolidert uvektet kjerne-

kapitaldekning (LR) utgjør 8,6 % per utgangen av året.

Banken har et Pilar 2-krav på 1,9 %-poeng på konsolidert

nivå. Som følge av dette har banken et samlet minimums-

krav til ren kjernekapital på 13,9 % gitt dagens nivå på

motsyklisk buffer (2,0 %). Bankens interne minimums-

mål for ren kjernekapital på konsolidert nivå er 15,1 %.

Banken oppfyller disse kravene med god margin, noe

som bidrar til å gi et godt grunnlag for videre vekst

og utvikling av banken i årene som kommer.

Banken er underlagt reglene om kapitaldekning i

Finansforetaksloven med tilhørende forskrifter.

Overholdelse av minimumskrav til kapitaldekning er

et vilkår for bankens virksomhet og derfor av sentral

betydning i den daglige driften av virksomheten.

Inntjening per egenkapitalbevis utgjør 19,20 kroner

i 2022 – opp fra 15,60 kroner i 2021. Styret foreslår

å utbetale et kontantutbytte på 12,50 kroner per egen-

kapitalbevis, noe som tilsvarer en utdelingsandel på

ca. 65 %. Samlet kontantutbytte utgjør 61,7 mill. kroner.

Tilsvarende utdelingsandel forrige år var ca. 71 %.

Da utgjorde kontantutbytte 54,3 mill. kroner –

tilsvarende 11,00 kroner per egenkapitalbevis.

Basert på markedskursen ved årsskiftet (kr 238,00),

innebærer et utbytte på kr 12,50 en direkteavkastning

på ca. 5,3 %. I 2021 var direkteavkastningen til

sammenligning også ca. 5,3 %.

Banken legger til grunn at minimum 60 % av eierandels-

kapitalens (egenkapitalbeviseiernes) andel av resultatet

vil kunne bli utbetalt i kontantutbytte. Ved fastsettelse

av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultat-

utvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne

rammebetingelser samt behovet for ren kjernekapital.

Bankens egenkapitalbevis har justert for utbytte steget

med 19,7 % i løpet av 2022, og sluttet på en kurs til-

svarende 238,00 kroner per egenkapitalbevis. Børsverdien

ved utgangen av året var 1 174 mill. kroner og forholdet

pris/bok var 1,02. Antall utstedte egenkapitalbevis er

4 932 523.

Det langsiktige målet for bankens egenkapitalavkastning

etter skatt er minimum 9,0 %. Årets resultat etter skatt

tilsvarer en egenkapitalavkastning etter skatt på 8,5 %.

Dette er en økning fra 7,5 % året før. Justert for

engangskostnader knyttet til innføring av kjernebank-

løsning, var avkastningen i 2022 9,0 %.

ÅrsberetningÅrsberetning

Utsikter fremover

Usikkerheten som følge av pandemien har i 2022 blitt

avløst av ny usikkerhet som følge av bl.a. høy inflasjon

og stigende rentenivå. Det er rimelig å anta at banken

som følge av dette vil oppleve noe økt mislighold i

tiden som kommer, etter hvert som ytterligere rente-

hevinger gir effekt for bankens kunder.

Konkurransen oppleves som sterk både i privatmarkedet

og bedriftsmarkedet. På bedriftssiden merker vi pris-

konkurransen både innenfor landbruk og øvrig

næringsliv.

Banken er i en god posisjon når det gjelder marked,

likviditet og soliditet. Grunnlaget er fortsatt solid for

å kunne videreutvikle posisjonen som lokalbanken

for Jæren i tiden som kommer.

Takk

Styret vil avslutningsvis rette en stor takk til alle ansatte

og tillitsvalgte for verdifull innsats og godt samarbeid

gjennom fjoråret. Det er lagt et godt grunnlag for å utvikle

banken videre som en sterk og synlig lokalbank for Jæren.

Styret vil også takke alle kunder og samarbeidspartnere

for den tilliten som er vist banken gjennom året som gikk.

Årsberetning

Bryne, 8. mars 2023

Styret i Jæren Sparebank

Per Bergstad

Styreleder

Bjørn Lende

Nestleder

Elin Undheim

Styremedlem

Marie Storhaug

Styremedlem

Snorre Haukali

Styremedlem

Elena Zahl Johansen

Styremedlem

Rune Kvalvik

Styremedlem

Geir Magne Tjåland

Adm. banksjef

Ren kjernekapitaldekning ved årsskiftet.

Resultatregnskap

Balanse

(beløp i 1000 kroner) Note 2022 2021

Kontanter og fordringer på sentralbanker 21, 22 81 274 86 301

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 21, 22 710 107 552 923

Utlån til kunder amortisert kost 7-10, 21, 22 13 335 168 12 887 449

Utlån til kunder virkelig verdi 7-10, 21, 23 135 494 144 888

Sertifikater og obligasjoner 21, 23, 24 1 471 530 1 489 777

Aksjer og fondsandeler til virkelig verdi over resultat 21, 23, 25 60 672 19 792

Finansielle instrumenter med verdiendring over utvidet resultat 21, 23, 25 775 623 569 985

Finansielle derivater 21, 23, 26 5 018 1 555

Eierinteresser i tilknyttede selskaper 27 22 126 7 305

Immaterielle eiendeler 28 9 024 13 556

Varige driftsmidler 28 31 149 32 546

Rett til bruk eiendeler 28 50 538 50 266

Eiendeler holdt for salg 29 7 333 9 473

Andre eiendeler 1 127 45

Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 14 007 21 809

SUM EIENDELER 16 710 192 15 887 671

Gjeld til kredittinstitusjoner 21, 22, 30 21 329

Innskudd fra kunder 21, 22, 31 10 820 058 10 250 333

Verdipapirgjeld 21, 22, 32 3 248 771 3 154 772

Finansielle derivater 21, 23, 26 115 667

Annen gjeld 33 23 745 23 658

Betalbar skatt 20 27 608 37 853

Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 19 539 36 342

Utsatt skatt 20 5 026 2 416

Avsetning til pensjonsforpliktelser 34 5 359 3 172

Forpliktelser tilknyttet rett til bruk eiendeler 28 51 433 50 277

Andre avsetninger 1 460 1 354

Ansvarlig lånekapital 21, 22, 35 200 420 200 206

Sum gjeld 14 403 535 13 782 380

Egenkapitalbeviskapital 38 123 313 123 313

Egne egenkapitalbevis -400 -267

Overkurs 38 425 285 425 285

Hybridkapital 35 100 725 100 461

Annen innskutt egenkapital 4 589 3 485

Sum innskutt egenkapital 653 512 652 277

Utjevningsfond 405 626 374 101

Sparebankens fond 876 367 847 511

Annen egenkapital 371 152 231 402

Sum opptjent egenkapital 36 1 653 145 1 453 014

Sum egenkapital 2 306 657 2 105 291

SUM GJELD OG EGENKAPITAL 16 710 192 15 887 671

(beløp i 1000 kroner) Note 2022 2021

Sum renteinntekter på eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultat 16 39 328 16 981

Sum renteinntekter på eiendeler vurdert til amortisert kost 16 453 422 302 813

Sum rentekostnader 16 199 391 95 087

Netto renteinntekter 293 358 224 707

Provisjonsinntekter mv. 17 87 407 100 245

Provisjonskostnader mv. 17 7 278 7 018

Andre driftsinntekter 17 316 610

Netto provisjons- og andre inntekter 80 445 93 837

Utbytte 17 38 471 32 953

Resultat investeringer i tilknyttede selskaper 17, 27 15 621 1 218

Netto verdiendringer på finansielle instrument til virkelig verdi over resultat 17 -6 333 -2 766

Netto inntekter fra finansielle investeringer 47 760 31 405

Personal- og administrasjonskostnader 18, 34, 41 162 976 133 150

Avskrivninger og nedskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 28, 29 13 363 5 560

Andre driftskostnader 19 28 820 23 965

Sum driftskostnader før tap og nedskrivninger 205 159 162 675

Driftsresultat før tap og nedskrivninger 216 404 187 273

Nedskrivninger og tap på utlån 10 2 308 -2 393

Driftsresultat etter tap og nedskrivninger 214 096 189 666

Skattekostnad 20 27 451 38 426

Resultat av drift etter skatt 186 645 151 240

Utvidet resultat

Aktuarielle gevinster og tap ytelsespensjon 34 -3 873 1 188

Skatt på aktuarielle gevinster og tap ytelsespensjon 20 968 -297

Verdijustering aksjer målt til virkelig verdi over utvidet resultat 25 127 618 11 269

Resultatelement som ikke vil bli reklassifisert til resultatet, etter skatt 124 714 12 160

Totalresultat 311 359 163 400

Resultat/utvannet resultat per egenkapitalbevis 39 19,2 15,6

BalanseResultatregnskap

Bryne, 8. mars 2023

Styret i Jæren Sparebank

Per Bergstad

Styreleder

Bjørn Lende

Nestleder

Elin Undheim

Styremedlem

Marie Storhaug

Styremedlem

Snorre Haukali

Styremedlem

Elena Zahl Johansen

Styremedlem

Rune Kvalvik

Styremedlem

Geir Magne Tjåland

Adm. banksjef

Oppstilling av endringer i egenkapital

(beløp i 1000 kroner)

Egen-

kapital-

bevis

Egne

egen-

kapital-

bevis

Over

kurs

fond

Annen

innskutt

egen-

kapital

Utjevnings

fond

Annen

egen-

kapital*

Spare-

bankens

fond

Hybrid-

kapital

Sum

egen-

kapital

Sum egenkapital per 01.01.21 123 313 -313 425 285 2 832 350 936 154 119 826 292 100 415 1 982 879

Utbetalt utbytte og gaver -36 994 -36 994

Egne egenkapitalbevis 47 653 -767 -68

Betalte renter hybridkapital -3 927 -3 927

Resultat 2021 23 165 115 044 21 219 3 973 163 400

Sum egenkapital per 31.12.21 123 313 -267 425 285 3 485 374 100 231 402 847 511 100 461

2 105 291

Periodens resultat 33 052 118 092 30 253 5 248 186 645

Aktuarielle gevinster og tap

ytelsespensjon over totalresultat

-1 516 -1 389 -2 905

Verdijustering aksjer målt til

virkelig verdi over utvidet resultat

-10 127 638 -10 127 618

Totalresultat for perioden 31 526 245 731 28 855 5 248 311 359

Egne egenkapitalbevis -133 1 104 -2 022 -1 052

Betalte renter hybridkapital -4 983 -4 983

Utbytte og gaver -103 959 -103 959

Sum egenkapital per 31.12.22 123 313 -400 425 285 4 589 405 626 371 152 876 367 100 725

2 306 657

*Annen egenkapital per 31.12.22 består av:

Fond for urealiserte gevinster 259 814

Transaksjoner egne egenkapitalbevis -6 754

Utbytte 61 657

Kundeutbytte 56 436

Annen egenkapital per 31.12.22 371 152

Fond for urealiserte gevinster

per 01.01.22 132 176

Verdijustering finansielle eiendeler målt

til virkelig verdi over utvidet resultat

127 638

Fond for urealiserte gevinster

per 31.12.22

259 814

Kontantstrømoppstilling

(beløp i 1000 kroner) 2022 2021

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

Renteinnbetalinger fra kunder 433 924 304 605

Provisjonsinnbetaling og gebyrer fra kunder 87 407 100 245

Renteutbetalinger til kunder -112 576 -48 846

Utbetalinger av renter på andre lån/verdipapirer -84 818 -51 453

Innbetalinger av renter på andre utlån/verdipapirer 44 169 14 334

Netto plassering/låneopptak i kredittinstitusjon -178 514 -65 709

Netto inn/utbetaling av nedbetalingslån og rammekreditter til kunder -429 213 -720 195

Netto inn/utbetaling innskudd kunder 569 665 549 182

Netto innbetaling/utbetaling ved omsetning av finansielle eiendeler -27 685 -34 125

Innbetaling ved salg av eiendeler holdt for salg 2 140 13 875

Innbetalinger andre inntekter 1 843 1 715

Utbetalinger til drift -208 934 -165 491

Skatter -38 460 -31 690

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 58 948 -133 553

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

Kjøp av aksjer og andeler i andre foretak -78 007 -1 340

Salg av aksjer og andeler i andre foretak 5 462

Innbetalinger av utbytte, andeler 38 471 32 953

Innbetalt utbytte fra tilknyttet selskap 800 1 294

Kjøp driftsmidler mv. -3 880 -10 102

Salg driftsmidler mv. 1 265

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -41 351 28 266

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

Innbetalinger ved utstedelse av ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner 100 000

Utbetaling ved innfrielse av ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner -100 000

Innbetalinger ved utstedelse av sertifikat-/obligasjonsgjeld 275 000 1 165 000

Utbetalinger ved innfrielse av sertifikat-/obligasjonsgjeld -190 000 -1 016 000

Utbetalinger knyttet til leieavtaler under IFRS 16 -3 845 -1 119

Utbetaling av utbytte -103 778 -36 994

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -22 623 110 887

Netto kontantstrøm for perioden -5 027 5 600

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse 86 301 80 701

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 81 274 86 301

Oppsettet i kontantstrømoppstillingen er i 2022 endret for å tilfredsstille krav i IAS 7.

Sammenligningstall for 2021 er tilsvarende omarbeidet.

KontantstrømoppstillingEndringer i egenkapital

Innhold noter

50 Note 1 Generell informasjon

50 Note 2 Regnskapsprinsipper

55 Note 3 Anvendelse av estimater og

skjønnsmessige vurderinger

61 Note 4 Segmenter

62 Note 5 Kapitalstyring og kapitaldekning

63 Note 6 Risikostyring

65 Kredittrisiko

65 Note 7 Kredittrisiko

68 Note 8 Utlån fordelt på kundegrupper

og geografi

69 Note 9 Nedskrevne engasjementer

fordelt på kundegruppe

71 Note 10 Nedskrivninger og tap på utlån

76 Likviditetsrisiko

76 Note 11 Likviditetsrisiko

77 Markedsrisiko

77 Note 12 Renterisiko

78 Note 13 Valutarisiko

78 Note 14 Kursrisiko

78 Note 15 Finansielle derivater

78 Resultatregnskap

78 Note 16 Renteinntekter

79 Note 17 Andre driftsinntekter

79 Note 18 Personal- og

administrasjonskostnader

80 Note 19 Andre driftskostnader

80 Note 20 Skatt

81 Balanse

81 Note 21 Kategorier av finansielle

instrumenter

82 Note 22 Virkelig verdi på finansielle

instrumenter til amortisert kost

83 Note 23 Finansielle instrumenter bokført

til virkelig verdi

85 Note 24 Obligasjoner, sertifikater

og andre rentebærende verdipapirer

85 Note 25 Aksjer

86 Note 26 Finansielle derivater

86 Note 27 Tilknyttet selskap

87 Note 28 Varige driftsmidler

og immaterielle eiendeler

88 Note 29 Eiendeler holdt for salg

og investeringseiendommer

88 Note 30 Gjeld til kredittinstitusjoner

88 Note 31 Innskudd fra og gjeld til kunder

89 Note 32 Gjeld stiftet ved utstedelse

av verdipapirer

90 Note 33 Annen gjeld

90 Note 34 Pensjonsforpliktelser

93 Note 35 Ansvarlig lånekapital og

fondsobligasjon

93 Note 36 Egenkapital

93 Øvrige opplysninger

93 Note 37 Betingede forpliktelser

94 Note 38 Egenkapitalbevis og

egenkapitalbeviseiere

95 Note 39 Fortjeneste per egenkapitalbevis

96 Note 40 Hendelser etter balansedagen

96 Note 41 Ytelser til ledende personer

99 Note 42 Transaksjoner med

nærstående parter

Noter

KLASSIFISERING OG MÅLING

Prinsipper for klassifisering og måling av finansielle

eiendeler er definert i IFRS 9, og klassifisering foretas

basert på grunnlag av formålet med anskaffelsen og

eiendelens karakteristika. Finansielle eiendeler klassifiseres

i følgende tre målekategorier:

• Amortisert kost

• Virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat

(FVOCI)

• Virkelig verdi med verdiendring over resultat (FVTPL)

Målekategori bestemmes ved førstegangs regnskapsføring

av eiendelen.

Definisjonen av et finansielt instrument reguleres i IAS 32.

Ved fastsettelse av målekategori skiller IFRS 9 mellom

ordinære gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter,

herunder derivater. Med ordinære gjeldsinstrumenter menes

det renteinstrumenter der avkastning utgjør kompensasjon

for tidsverdi av penger, kredittrisiko og andre relevante

risikoer som følger av ordinære renteinstrumenter.

GJELDSINSTRUMENTER (RENTEINSTRUMENTER)

Gjeldsinstrumenter, definert som alle finansielle eiendeler

som ikke er derivater eller egenkapitalinstrumenter, må

gjennom to tester for å avgjøre klassifisering og måling

etter IFRS 9.

Den første testen gjøres på instrumentnivå, og er en

vurdering av instrumentets kontraktsmessige vilkår. Denne

testen omtales som SPPI-testen (SPPI=solely payment of

principal and interest). Det er kun instrumenter med

kontraktsmessige kontantstrømmer som bare består av

betaling av «normal» rente og hovedstol på gitte datoer

som kvalifiserer for måling til amortisert kost. Alle

andre finansielle instrumenter skal måles til virkelig

verdi. Dette kan omfatte instrumenter med kontrakts-

messig vilkår som er urelatert til enkle gjeldsinstrumenter,

som for eksempel instrumenter med gearing eller ”inne-

bygde derivater”. ”Normal” rente omfatter godtgjørelse

for tidsverdien av penger (risikofri rente), kredittrisiko,

andre ordinære utlånsrisikoer (for eksempel likviditetsrisiko)

og -kostnader (for eksempel administrative kostnader)

samt fortjenestemargin.

Instrumenter som i utgangspunktet kvalifiserer for amortisert

kostmåling må deretter gjennom en forretningsmodell-

test. Denne gjøres på porteføljenivå:

• Gjeldsinstrumenter skal måles til amortisert kost

dersom instrumentene holdes i en forretningsmodell

hvor formålet er å holde instrumentet for å motta

kontraktsmessige kontantstrømmer.

• Instrumenter med kontantstrømmer som bare er

betaling av rente og hovedstol som både holdes for å

motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg,

skal måles til virkelig verdi med verdiendringer ført

over utvidet resultatregnskap (OCI) med renteinntekt

og eventuell nedskrivning ført i det ordinære resultatet.

Det vil si at instrumentet balanseføres til virkelig

verdi, renter og nedskrivning for kredittap føres i det

ordinære resultatet tilsvarende som om instrumentet

hadde vært målt til amortisert kostmåling, mens øvrige

verdiendringer føres over utvidet resultatregnskap.

• Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi

med verdiendring over resultat. Dette vil typisk være

instrumenter som inngår i trading-porteføljer, porte-

føljer som styres, måles og rapporteres til ledelsen

i henhold til virkelig verdi og porteføljer med for stort

omfang av salg til å falle inn i en av de to øvrige

forretningsmodellene.

• Instrumenter som etter disse testene skal måles til

amortisert kost eller virkelig verdi med verdiendringer

over OCI, kan likevel utpekes til måling til virkelig

verdi over resultat dersom dette tar vekk eller

vesentlig reduserer et regnskapsmessig misforhold

(”accounting mismatch”).

EGENKAPITALINSTRUMENTER

Investeringer i egenkapitalinstrumenter skal måles

i balansen til virkelig verdi. Verdiendringer skal som

hovedregel føres i det ordinære resultat, men et egen-

kapitalinstrument kan utpekes som målt til virkelig verdi

med verdiendringer ført mot utvidet resultatregnskap

ved førstegangs innregning.

DERIVATER

Alle derivater skal i utgangspunktet måles til virkelig

verdi med verdiendring i resultat, men derivater som

er utpekt som sikringsinstrumenter skal regnkapsføres

i tråd med prinsippene for sikringsbokføring.

FINANSIELLE INSTRUMENTER VURDERT

TIL AMORTISERT KOST

Gjeldsinstrumenter som går gjennom SPPI-testen og

som er omfattet av en forretningsmodell hvor formålet

er å holde instrumentet for å motta kontraktsmessige

kontantstrømmer blir vurdert til amortisert kost.

I regnskapet er følgende poster målt til amortert kost:

• Utlånsmassen med flytende rente

• Fordringer på kredittinstitusjoner samt kontanter

og fordringer på sentralbanker

Finansielle eiendeler og finansiell gjeld vurdert til amortisert

kost er ved første gangs måling vurdert til virkelig verdi

med tillegg av direkte transaksjonsutgifter. I perioder

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON

Jæren Sparebank er en egenkapitalbevisbank notert

på Oslo Børs. Banken tilbyr gjennom sine fire kontorer

i Klepp, Time, Hå og Gjesdal et fullservicekonsept innen

bank og finansielle tjenester, ovenfor person- og

landbrukskunder samt mindre/mellomstore bedrifter.

Bankens hovedkontor har besøksadresse Jernbanegata 6,

4340 Bryne.

Regnskapet for 2022 ble godkjent av styret

i Jæren Sparebank 8. mars 2023.

NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGNSKAPET

Banken avlegger regnskap i samsvar med International

Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU, og

har benyttet alle IFRS-standarder og fortolkninger som

er som er obligatorisk for årsregnskapet som avlegges

31.12.2022.

Regnskapet er basert på historisk kost prinsippet med

unntak av:

• Finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi over

utvidet resultat

• Finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder

derivater) vurdert til virkelig verdi over resultat

Regnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er

vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.

NYE STANDARDER OG FORTOLKNINGER SOM ER TATT

I BRUK FOR REGNSKAPSÅRET 2022

Det er ingen nye standarder som har trådt i kraft med

virkning for regnskapsåret 2022. Det er imidlertid gjort

enkelte endringer i noen av de gjeldende standarder, men

disse anses ikke å ha vesentlig effekt for det avlagte

årsregnskapet i 2022.

NYE STANDARDER MED FRAMTIDIG

IKRAFTTREDELSESPUNKT:

Per 31.12.2022 er det ingen kjente fremtidige endringer

i regnskapsprinsipper som får vesentlige konsekvenser

for regnskapet.

SEGMENTINFORMASJON

Segmentinformasjon rapporteres i henhold til IFRS 8.

Banken rapporter på 2 driftssegmenter, bedriftsmarked

(BM) og privatmarked (PM). Disse representerer bank-

virksomheten fordelt på to kundegrupper og er i over-

ensstemmelse med den interne rapporteringen til

Jæren Sparebank.

INNTEKTSFØRING

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rente-

metode. Dette innebærer løpende inntektsføring av ren-

ter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer.

Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kon-

traktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpe-

tid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer,

samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode

benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert

kost. For rentebærende balanseposter som vurderes til

virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle

renten løpende, mens verdiendringer regnkapsføres ved

periodeslutt. Renteinntekter på nedskrevne engasjementer

i steg 3 beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi.

Transaksjonskostnader resultatføres umiddelbart.

Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert

som utlån presenteres på linjen for renteinntekter fra

eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultat eller

renteinntekter vurdert til amortisert kost i samsvar

med den underliggende klassifisering av utlån.

Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som

tjenesten ytes og i tråd med IFRS 15. Gebyrer for etablering

av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning

av amortisert kost og inntektsføres under netto rente-

inntekter etter effektiv rentemetode. Gebyrer som mottas

i forbindelse med finansielle garantier resultatføres over

garantiperioden. I andre driftsinntekter inngår blant

annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling,

kredittformidling og verdipapirtjenester. Resultatføringen

skjer når tjenestene er levert. Provisjon for lån overført til

Eika Boligkreditt føres som provisjonsinntekter i regnskapet.

Utbytte fra investeringer inntektsføres når utbytte mottas.

Leieinntekter inntektsføres løpende etter hvert som de

opptjenes.

FINANSIELLE INSTRUMENTER

INNREGNING OG FRAREGNING

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken

blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Finansielle

eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene

til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper,

eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en

transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjeneste-

muligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres.

Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettig-

hetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd,

kansellert eller utløpt.

51 50

NoterNoter

mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser

eller renter og disse prisene representerer faktiske og

hyppige markedstransaksjoner.

For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et

aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp

av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder

omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner

på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige

parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til løpende

virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er

det samme, diskontert kontantstrømberegning eller

andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare

markedspriser er tilgjengelige for variabler som inngår

i verdsettelsesmodeller så benyttes disse.

En analyse av virkelig verdi av finansielle instrumenter

og ytterligere detaljer om målingen av disse oppgis i

egen note i forbindelse med avleggelse av årsregnskapet.

Viser til note 21-23.

MÅLING AV FINANSIELLE GARANTIER

Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi,

som ved første gangs innregning anses å være mottatt

vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes

utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av

mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle

resultatførte amortiseringer og beste estimat for vederlag

ved eventuell innfrielse av garantien.

PRESENTASJON AV RESULTATPOSTER KNYTTET TIL

FINANSIELLE INSTRUMENTER TIL VIRKELIG VERDI OVER

RESULTAT

Realiserte gevinster/tap samt endringer i estimerte verdier

på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet,

inkludert utbytte, medtas i regnskapet under ”Netto verdi-

endringer på finansielle instrument til virkelig verdi over

resultat” i den perioden de oppstår. Mottatte avkastnings-

andeler i rentefond klassifiseres som renteinntekter.

TAPSNEDSKRIVNING AV UTLÅN

Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert

på forventet kredittap. Den generelle modellen for ned-

skrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle

eiendeler som måles til amortisert kost. I tillegg omfattes

også lånetilsagn, ubenyttede kreditter, finansielle

garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over

resultatet. Ved førstegangs innregning skal det avsettes

for tap tilsvarende 12-måneders forventet tap (steg 1).

12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet

å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan

knyttes til begivenheter som inntreffer de første 12

månedene.

Dersom kredittrisikoen for en eiendel eller gruppe av

eiendeler er ansett å ha økt vesentlig siden førstegangs-

innregning skal det gjøres en tapsavsetning tilsvarende

forventet tap i hele den forventede levetiden til eiendelen

(steg 2). Dersom det oppstår et kredittap, skal rente-

inntekter innregnes basert på bokført beløp etter

justering for tapsavsetning (steg 3).

OVERTAGELSE AV EIENDELER

Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av

misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes

ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassi-

fiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering

og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene

for den aktuelle eiendelen.

SIKRINGSBOKFØRING

Jæren Sparebank benytter ikke sikringsbokføring. I stedet

er alle sikringsforretninger og sikrede poster klassifisert

som finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet.

MOTREGNING

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes

og presenteres med et nettobeløp i balansen bare når

banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne

og når banken har til hensikt å gjøre opp på netto-

grunnlag. Inntekter og kostnader motregnes ikke med

mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.

VALUTA

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen

på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk

valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balanse-

dagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk

kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske

kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstids-

punktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi

uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen

fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer

resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Selskapsregnskapet er presentert i norske kroner

som er selskapets funksjonelle valuta.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og

driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket

akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger.

Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen,

inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til

å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt

etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende ved-

likehold resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes

å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført.

etter første måling verdivurderes eiendelene/gjelden til

amortisert kost etter effektiv rentemetode.

Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og

direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke

direkte betales av kunden, samt eventuell saldo ved

utløpet av forventet løpetid. Amortisert kost er

nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert

med den effektive renten.

VIRKELIG VERDI MED VERDIENDRINGER OVER

UTVIDET RESULTAT (FVOCI)

Gjeldsinstrumenter som går gjennom SPPI-testen og

som er omfattet av en forretningsmodell med formål

å både holdes for å motta kontraktsmessige kontant-

strømmer og for salg, skal måles til virkelig verdi med

verdiendringer ført over utvidet resultatregnskap (OCI)

med renteinntekt og eventuell nedskrivning ført i det

ordinære resultatet.

Banken har anledning til å overføre utlån med pant

i boligeiendom og belåningsgrad under 80 % til Eika Bolig-

kreditt (EBK). Lån som legges i EBK er som hovedregel

utbetalt direkte fra EBK. Banken overfører utlån kun unn-

taksvis og med uvesentlige volum. Basert på dette har

banken vurdert overføringer til EBK som uvesentlig for

klassifisering til virkelig verdi med verdiendring over

utvidet resultat, og utlån som kan overføres til EBK er

klassifisert under målekategori amortisert kost.

Egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer,

er klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat uten re-

sirkulering. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater

eller holdt for handelsformål. For egenkapitalinstrumenter

som ikke holdes i handelsportefølje kan banken velge regn-

skapsføring over utvidet resultat (uten resirkulering).

FINANSIELLE INSTRUMENTER TIL

VIRKELIG VERDI OVER RESULTAT

Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt

derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig

verdi. For ytterligere informasjon om bankens omfang

og bruk av derivater, se note 26.

Egenkapitalinstrumenter som inngår i bankens investerings-/

handelsportefølje blir regnskapsført til virkelig verdi

over resultat. Instrumentene gir kontantstrømmer som

er avkastning fra andre faktorer enn renter og avdrag,

og bryter derfor med SPPI-testen.

Bankens likviditetsportefølje er klassifisert til virkelig

verdi over resultat i henhold til den forretningsmodellen

som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen.

Forretningsmodellen gir et avkastningsmål for likviditets-

porteføljen og kjøp og salg gjøres ut fra et mål om

maksimal fortjeneste. Salg utføres for å dekke uventede

likviditetsbehov. Dette er i tråd med styrets godkjente

risiko- og investeringsstrategi, og informasjon basert på

virkelig verdi rapporteres regelmessig til bankens ledelse

og styre.

FINANSIELLE INSTRUMENTER BESTEMT REGNSKAPSFØRT

TIL VIRKELIG VERDI MED VERDIENDRING OVER RESULTAT

Finansielle instrumenter klassifiseres i denne kategorien

dersom klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad

reduserer periodiseringsforskjeller for gevinster og tap

for sikringsinstrumenter og sikringsobjekter ved økonomisk

sikring.

Finansielle forpliktelser som er en del av en portefølje

som styres og vurderes på bakgrunn av virkelig verdi i

samsvar med en dokumentert risikohåndterings- eller

investeringsstrategi kan også klassifiseres i denne kategorien.

Utlån med fast rente er klassifisert under denne kategori.

Dette som følge av at banken sikrer renterisikoen til

denne vesentlige balanseposten med derivater. Sistnevnte

skal alltid måles til virkelig verdi over resultat og en

regnskapsføring av utlånene til amortisert kost vil derfor

medføre vesentlige fluktuasjoner i resultatet. En bokføring

til virkelig verdi med verdiendringer over resultat vil

medføre en mer harmonisert sammenstilling av resultatene

til derivatene og verdiendring på utlånene.

Av samme årsak er bankens finansielle gjeld med fast

rente klassifisert under denne kategori. Sistnevnte

omfatter gjeld til kredittinstitusjoner, innskudd, gjeld

stiftet ved utstedelse av verdipapirer samt ansvarlig

lån og fondsobligasjoner med fast rente.

Derivater innregnes til virkelig verdi på det tidspunktet

derivatkontrakten inngås og deretter løpende til virkelig

verdi. Derivater i balansen er utelukkende rentebytteavtaler

(renteswapper). Endringer i virkelig verdi på derivater med-

tas i regnskapet under ”Netto verdiendringer på finansielle

instrument til virkelig verdi over resultat” i den perioden de

oppstår. Mens realiserte gevinster/tap klassifiseres som

renteinntekter/rentekostnader

VIRKELIG VERDI

MÅLING AV FINANSIELLE INSTRUMENTER

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes

i aktive markeder fastsettes ved slutten av rapporterings-

perioden med henvisning til noterte markedspriser eller

kurser fra meglere av finansielle instrumenter, uten fradrag

for transaksjonskostnader. Markedet er aktivt dersom det er

53 52

NoterNoter

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på

forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som

gjelder på balansedagen eller som ventes vedtatt,

og som antas å skulle benyttes når den utsatte skatte-

fordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal

gjøres opp.

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte

mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer

seg til egenkapitaltransaksjoner og poster målt til FVOCI.

PENSJONER OG PENSJONSSFORPLIKTELSER

Jæren Sparebank har en innskuddsbasert og en ytelses-

basert pensjonsordninger for sine ansatte. Pensjons-

forpliktelser beregnes i samsvar med IAS 19. Økonomiske

parametere lagt til grunn for beregning av pensjons-

forpliktelsen er oppdatert på balansedagen, herunder

er diskonteringsrenten fastsatt basert på markedsrenter

på balansedagen.

Netto pensjonsforpliktelse beregnes og føres opp som

langsiktig gjeld i regnskapet. Netto pensjonsforpliktelser

fremkommer som differansen mellom brutto pensjons-

forpliktelse som er nåverdien av antatte fremtidige

pensjonsytelser, pensjonsmidler i forsikringsfond og

pensjonspremiefond. Videre er det i den balanseførte

netto pensjonsforpliktelse korrigert for avvik i estimater og

effekt av endrede forutsetninger. Estimat- og forutsetnings-

avvik bokføres direkte mot egenkapitalen via totalresultatet.

Kostnaden tilknyttet den innskuddsbaserte pensjons-

ordningen bokføres løpende i regnskapet. Pensjons-

kostnader føres i resultatregnskapet under posten

“Lønn og generelle administrasjonskostnader”.

AVSATT UTBYTTE OG KUNDEUTBYTTE

Avsatt utbytte og kundeutbytte blir bokført som egenkapital

til forstanderskapet har gjort endelig vedtak om utbetaling.

FORPLIKTELSER/AVSETNINGER

Avsetning til forpliktelse foretas i samsvar med IAS 37.

Krav til avsetning er at det eksisterer en forpliktelse som

følge av tidligere hendelse, og at det er sannsynlighets-

overvekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør.

Avsetninger beregnes som nåverdien av forventede

utbetalinger for å innfri forpliktelsen.

BETINGEDE FORPLIKTELSER OG EIENDELER

Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i års-

regnskapet. Det er opplyst om vesentlige betingede

forpliktelser. Det foretas avsetning for usikre forpliktelser

dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen

materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene

er beregnet pålitelig.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets

finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i

årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke

påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen,

men som vil påvirke selskapets finansielle stilling

i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangs-

punkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle-,

investerings-, og finansieringsaktiviteter. Kontantstrømmer

fra operasjonelle aktiviteter er definert som inn- og

utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten

mot kunder, kontantstrømmer fra likviditetsporteføljen,

samt andre inn- og utbetalinger knyttet til den ordinære

operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er

definert som kontantstrømmer fra aksjeinvesteringer,

samt investeringer i driftsmidler og eiendommer.

Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige

lån og obligasjonsgjeld, samt egenkapitaltransaksjoner

er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter

kontanter og fordringer på Norges Bank.

NOTE 3 ANVENDELSE AV ESTIMATER

OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER

Estimater og skjønnsmessige vurderinger vurderes

løpende og er basert på historisk erfaring og andre

faktorer. For regnskapsformål benytter banken estimater

og antagelser om fremtiden. Regnskapsestimatene kan

avvike fra de oppnådde resultater, men de er basert på

beste estimat på tidspunktet for regnskapsavleggelsen.

Estimatene og antagelsene som har betydelig risiko for

vesentlig å påvirke balanseført verdi av eiendeler eller

forpliktelser er behandlet nedenfor. Nedenfor gjennom-

gås de mest vesentlige skjønnsmessige vurderingene,

som bankens ledelse legger til grunn ved avleggelse

av regnskapet.

NEDSKRIVING AV FINANSIELLE EIENDELER

UNDER IFRS 9 - NEDSKRIVINGSMODELL

Fra tidspunkt for bytte av kjernebankløsning benytter

banken en nedskrivningsmodell utviklet av Eika. Modellen

gir i all hovedsak samme resultat som nedskrivnings-

modellen til SDC som ble benyttet før bytte av kjerne-

bankløsning. Effekten av bytte av nedskrivningsmodell

er beregnet til kr 0,8 millioner.

Eika har utviklet egne modeller for beregning av sann-

synlighet for mislighold (PD), tap gitt mislighold (LGD),

eksponering ved mislighold (EAD), samt modell for

vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning

i kredittrisiko siden første gangs innregning.

Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere

kostpris, fratrukket eventuell restverdi, over driftsmidlenes

brukstid.

LEIEAVTALER

Bankens leieavtaler som er vesentlige (totalverdi over

USD 5000) og har en varighet utover 12 måneder regn-

skapsføres i samsvar med IFRS 16. Leieavtaler som ikke

regnskapsføres i samsvar med IFRS 16, innregnes

løpende som andre driftskostnader.

IFRS 16 fastsetter prinsipper for innregning, måling og

presentasjon av leieavtaler. En kontrakt er en leieavtale

dersom kontrakten overfører retten til å kontrollere bruken

av en identifisert eiendel. Ved inngåelse av en leiekontrakt

innregnes en bruksrettseiendel og en leieforpliktelse. På

innregningstidspunktet måles leieforpliktelsen til nåverdien

av leiebetalinger i leieperioden, hvor leiebetalingene

neddiskonteres med leieavtalens implisitte rente dersom

denne lett kan fastsettes. Dersom leieavtalens implisitte

rente ikke lett kan fastsettes, benyttes bankens marginale

lånerente. Bankens marginale lånerente fastsettes til den

renten som banken ville gitt til sine kunder til samme

formål, med samme sikkerhet og over samme tidshorisont.

Leieperioden er beregnet basert på avtalens varighet

tillagt eventuelle opsjonsperioder dersom disse med

rimelig sikkerhet vil bli utøvet.

Ved etterfølgende målinger måles leieforpliktelsen til

amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden.

Leieforpliktelsen måles på nytt når det skjer en endring

i fremtidige leiebetalinger som oppstår som følge av

endring i en indeks eller hvis banken endrer vurdering

om den vil utøve forlengelses- eller termineringsopsjoner.

Når leieforpliktelsen måles på nytt på denne måten,

foretas en tilsvarende justering av balanseført verdi

av bruksretten.

Ved førstegangsinnregning i balansen måles bruksretten

til anskaffelseskost, som tilsvarer leieforpliktelsen

(nåverdi av leiebetalingene), tillagt eventuell forskudds-

leie og direkte anskaffelseskostnader. I etterfølgende

perioder avskrives bruksretten i samsvar med IAS 16

og vurderes for nedskrivning i samsvar med IAS 36.

EIENDELER HOLDT FOR SALG

Eiendeler og grupper av eiendeler og gjeld er klassifisert

som holdt for salg hvis deres balanseførte verdi vil bli

gjenvunnet gjennom en salgstransaksjon i stedet for via

fortsatt bruk. Dette er ansett oppfylt bare når salg er

svært sannsynlig og anleggsmidlet (eller grupper av

anleggsmidler og gjeld) er tilgjengelig for umiddelbart

salg i dets nåværende form. Anleggsmidler og grupper

av anleggsmidler og gjeld klassifisert som holdt for salg

måles til den laveste verdien av tidligere balanseført verdi

og virkelig verdi med fradrag for salgsutgifter. Eventuelle

nedskrivninger føres over resultatet på linjen for av- og

nedskrivninger.

HYBRIDKAPITAL

Jæren Sparebank har utstedt en fondsobligasjon.

Fondsobligasjonen er evigvarende, med rett for utsteder

til å tilbakebetale kapitalen på bestemte datoer - første

gang fem år etter utstedelsesdatoen. Avtalevilkårene opp-

fyller kravene i Kapitalkravforskriften og instrumentet er

inkludert i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål.

Dette innebærer at banken har en ensidig rett til å la

være å betale renter og/eller tilbakebetale pålydende på

instrumentene til hybridkapitalinvestorene. På bakgrunn av

dette tilfredsstiller ikke instrumentene gjeldsdefinisjonen

i IAS 32 og er klassifisert som egenkapital.

En andel av resultatet som tilsvarer påløpte renter allokeres

til hybridkapitalinvestorene og akkumuleres som hybrid-

kapital som en del av bankens egenkapital. Tilsvarende

vil renteutbetalinger redusere hybridkapitalen ved utbetaling

til hybridkapitalinvestorene. Transaksjonskostnader

knyttet til utstedelse av hybridkapital er regnskapsført

som fradrag i annen egenkapital, tilsvarende som

emisjonsutgifter ved egenkapitalemisjoner.

INVESTERINGER I TILKNYTTEDE SELSKAPER

Tilknyttede selskaper er enheter hvor banken har betydelig

innflytelse, men ikke kontroll, over den finansielle og

operasjonelle styringen (normalt ved eierandel på mellom

20–50 %). Regnskapet inkluderer bankens andel av

resultat fra tilknyttede selskaper regnskapsført etter

egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig

innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører.

SKATT

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i

utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle

forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig

verdi på eiendeler og gjeld. Periodens utsatt skatt/

skattefordel nettoføres og regnskapsføres i balansen

i tråd med IAS 12.

Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig

at banken vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd

i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Banken

regnskapsfører ikke-regnskapsført utsatt skattefordel

i den grad det har blitt sannsynlig at banken likevel kan

benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil

banken redusere utsatt skattefordel i den grad banken

ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttig-

gjøre seg av den utsatte skattefordelen.

55 54

NoterNoter

klimarisiko basert på estimering av risiko for påvirkning

ved endring i havnivå, flom og skred. Tabellen nedenfor

viser eksponering i PM-porteføljen.

PM (Bank og EBK)

Antall

pant

Antall

risiko-

eksponert

Andel

risiko-

eksponert

Enebolig 5514 568 10 %

Fritidsbolig 700 43 6 %

Leilighet 2215 498 22 %

Rekkehus 738 38 5 %

Tomannsbolig 751 61 8 %

Sum 9918 1208 12 %

Av tabellen over ser en at 12 % av bankens PM-pant er

definert å være utsatt for fysisk risiko. Denne risikoen

er også vurdert til å være lav på kort sikt med bakgrunn

i de gode naturskadeforsikringsordningene som finnes

og at klimapåvirkningene på kort sikt er relativt små.

Banken har likevel simulert hvor stor økningen i tapsav-

setningene ville vært dersom man legger til grunn en

skjønnsmessig faktor på 1,3, det vil si at eksisterende

tapsavsetning for aktuelle kunder øker med 30 %.

Simuleringen viser at tapsavsetningen ville økt med kr

0,16 millioner for PM-porteføljen. Effekten er vurdert

som uvesentlig av banken, og er derfor ikke bokført.

Banken har gjennomført en tilsvarende analyse for

BM-porteføljen. På samme måte som for PM-porteføljen,

er det er innhentet data for næringseiendommer og

landbrukseiendommer. Tabellen nedenfor viser eksponering

i PM-porteføljen.

Antall

pant

Antall

risiko-

eksponert

Andel

risiko-

eksponert

Næring 288 84 29 %

Landbruk 984 141 14 %

Sum 1272 225 18 %

Av tabellen over ser en at 18 % av bankens BM-pant

i eiendom er definert å være utsatt for fysisk risiko.

Det er gjennomført simulering etter samme metodikk

som for PM-porteføljen. Simuleringen viser at taps-

avsetningen ville økt med kr 0,22 millioner for

BM-porteføljen. Effekten er vurdert som uvesentlig

av banken, og er derfor ikke bokført.

I tillegg til fysisk risiko består klimarisiko av overgangs-

risiko. Det er krevende å estimere overgangsrisikoens

innvirkning på bankens tapsavsetninger. Banken mener

likevel at overgangsrisikoen i bankens portefølje generelt

sett er på et relativt lavt nivå. Dette begrunnes med

at banken har lav eksponering mot bransjer der over-

gangsrisikoen er vurdert til å være høyest. Banken har

tilnærmet ingen direkte eksponering mot olje- og

gassnæringen.

Banken har relativt høy eksponering mot jordbruk, som i

2021 stod for 9,4 % av norske klimagassutslipp. Banken

mener likevel at bankens klimarisiko knyttet til jordbruk

er begrenset, da næringen er en forutsetning for å nå FNs

bærekraftsmål nummer 2. Næringen har også utarbeidet

en egen klimaplan for perioden 2021 til 2030 hvor målet

er å redusere de samlede klimautslippene fra landbruket.

Banken ser et økende omfang av kredittsaker der formålet

er finansiering av bærekraftige tiltak.

Bankens samlede vurdering er at klimarisiko ikke gir

grunnlag for vesentlig økning i nedskrivninger. Banken

vil likevel sammen med Eika-alliansen fortsette arbeidet

med å videreutvikle vår nedskrivningsmodell, og har

som mål at nedskrivningsmodellen på sikt skal ta

hensyn til klimarisiko.

SANNSYNLIGHET FOR MISLIGHOLD (PD)

Bankens PD-modell er utviklet av Eika Gruppen.

PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved

å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold

og kundens finansielle stilling, demografiske data og

betalingsadferd. For deler av porteføljen benyttes policy-

koder når kundens risiko ikke kan beregnes på ordinær

måte, dette kan skyldes kundetype eller en hendelse.

Kunder med policykode overstyres til en risikoklasse

med tilhørende forhåndsdefinert PD.

Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder,

og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder

(PD 12 mnd.). Totalmodellen består videre av to under-

modeller, herunder en adferdsmodell og en generisk

modell, som vektes ulikt basert på ”tid som kunde” og

”tid siden siste kredittsøk”. Totalmodellen består ute-

lukkende av den generiske modellen i de tilfeller hvor

kundeforholdet og tid siden siste kredittsøk har vært

kortere enn en forhåndsdefinert tidshorisont. Kun

adferdsmodell benyttes dersom kundeforholdet og tid

siden siste kredittsøk har vært lengre enn en gitt tids-

horisont. I alle andre tidshorisonter vil en kombinasjon

av modellene benyttes. Dette gjelder også for

BM-kunder som ikke er gjenpartspliktige.

Adferdsmodellen angir PD 12 mnd. basert på observert

adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produkt-

fordeling.

Generisk modell angir PD 12 mnd. basert på offentlig

informasjon. Generisk modell er utviklet av Bisnode på

alle norske foretak/husholdninger med konkurs/alvorlig

betalingsanmerkning som utfallsvariabel.

For bedriftskunder består den generiske modellen av fire

undermodeller, herunder enkeltpersonsforetak (ENK),

Forventet kredittap (ECL) beregnes som EAD x PD x LGD,

neddiskontert med opprinnelig effektiv rente.

DEFINISJON AV MISLIGHOLD

Banken har fra og med 1.1.2021 implementert ny definisjon

av mislighold. I ny misligholdsdefinisjon vil en kunde bli

klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende

kriterier er oppfylt:

• Kunden har et overtrekk som både overstiger en

relativ- og absolutt grense i mer enn 90 sammen-

hengende dager. For både PM- og BM-kunder er

den relative grensen lik 1% av kundens samlede

eksponeringer.

– For PM-kunder er den absolutte grensen lik

1000 kroner

– For BM-kunder er den absolutte grensen lik

2000 kroner

• Det er vurdert som sannsynlig at kunden ikke vil

kunne innfri sine kredittforpliktelser overfor banken

(unlikely to pay – UTP).

• Kunden i samme kundegruppering er smittet av en

annen kunde som er i mislighold i henhold til de

to første kriteriene nevnt over.

For kunder som er klassifisert som misligholdt, blir det

gjennomført en individuell vurdering av nedskrivnings-

behovet.

Når en kunde ikke lenger oppfyller et kriterium i

misligholdsdefinisjonen, starter en karensperiode hvor

kunden fortsatt vil være klassifisert som misligholdt.

Karensperioden varer normalt i 90 dager. I de tilfellene

hvor kunden på friskmeldingstidspunktet også var for-

bearance-merket, varer karensperioden i 365 dager.

Kunder i karensperiode tilordnes en modellberegnet

nedskrivning med PD lik 1.

EKSPONERING VED MISLIGHOLD (EAD)

EAD for avtaler i steg 1 tilsvarer den neddiskonterte ver-

dien av fremtidige avdrag og renter neste 12 måneder,

hvor restgjelden legges til kontantstrømmen om 12 måneder.

EAD for avtaler i steg 2 tilsvarer den neddiskonterte verdien

av fremtidige avdrag og renter frem til forventet utløps-

dato, hvor restgjelden legges til kontantstrømmen ved

lånets forventede utløp. For garantier er EAD lik den

utestående forpliktelse på rapporteringsdatoen multiplisert

med en konverteringsfaktor på 1 eller 0,5 avhengig av

type garanti. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående

ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.

Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende

avtalers historiske gjennomsnittlige levetid. Avtaler som

modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt

selv om avtalen får nye betingelser.

TAP VED MISLIGHOLD (LGD)

Estimat for LGD er basert på historiske tap i alle Eika-

banker basert på ulike intervall av sikkerhetsdekning.

Datagrunnlaget oppdateres med tapshistorikk for nye

perioder. Modellene skiller mellom person- og bedrifts-

kunder.

Personkunder

- Kunder med sikkerhet i fast eiendom

- Kunder med annen sikkerhet enn fast eiendom

- Kunder uten registrert sikkerhet

Bedriftskunder

- Kunder med sikkerhet

- Kunder uten sikkerhet

Verdien av sikkerheter er hensyntatt og baserer seg på

estimerte realisasjonsverdier.

SIKKERHETSDEKNING

Bankens utlån er i stor grad sikret ved pantstillelser.

I privatmarkedet består sikringsobjektene i all hovedsak

av eiendom. I verdifastsettelsen av sikkerheter verdsettes

eiendommer til virkelig verdi gjennom estimater fra

Eiendomsverdi, oppdaterte verdivurdering fra megler,

oppdaterte takster eller observert salgspris. I bedrifts-

markedet består sikkerhetsobjektene i stor grad av varige

driftsmidler, herunder næringseiendom og landbruks-

eiendom, men også omløpsmidler som fordringer og

varelager. Sikkerheter i bedriftsmarkedet verdivurderes

basert på eksterne og interne verdsettelsesmetoder, og

verdien reduseres med en reduksjonsfaktor for å ta hensyn

til usikkerhet i estimatet. Det vises til note 7 for en over-

sikt over sikkerhetsdekning i bankens utlånsportefølje.

KLIMARISIKO

Klimaendringer og miljøutfordringer utgjør en stadig

større risiko, men også en mulighet til endring og

omstilling. Klimarisiko kan deles i overgangsrisiko som

er knyttet til omlegging til lavere utslipp og fysisk risiko

som skyldes de faktiske effektene av klimaendringer.

På kort sikt er overgangsrisikoen større enn den fysiske

risikoen.

Bankens nedskrivningsmodell tar foreløpig ikke hensyn

til klimarisiko ved beregning av nedskrivninger. For

engasjementer som vurderes for nedskrivning i steg 3

gjør banken en helhetlig vurdering av tapsrisiko, der

også klimarisiko er en del av vurderingen.

Banken har i 2022 gjennomført en analyse for å vurdere

bankens eksponering mot fysisk risiko. Den fysiske risikoen

for bankens portefølje vil i stor grad være knyttet til

reduserte panteverdier for objekter som er utsatt for

klimaendringer. Banken har innhentet data på hvilke

eiendommer som er definert som utsatt for fysisk

57 56

NoterNoter

Tabellen nedenfor viser makromodellens forventede

misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå PM.

En faktor på 1,6 betyr at kundenes PD forventes å være

60 % høyere enn dagens PD. Tilsvarende betyr en faktor

på 0,3 at PD forventes å være 30 % av dagens PD.

År 2023 2024 2025 2026 2027-

Basis 1,6 1,5 1,5 1,4 1,4

Nedside 3,1 2,5 1,8 1,5 1,4

Oppside 0,3 0,6 1,1 1,3 1,4

Vektet 1,8 1,6 1,5 1,4 1,4

Tabellen nedenfor viser makromodellens forventede

misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå BM.

År 2023 2024 2025 2026 2027-

Basis 1,5 1,5 1,6 1,5 1,5

Nedside 2,1 1,8 1,7 1,5 1,5

Oppside 1,0 1,2 1,5 1,4 1,5

Vektet 1,6 1,5 1,6 1,5 1,5

Validering av bankens PD-modeller viser en betydelig over-

estimering av misligholdssannsynlighet i PM- og BM-porte-

føljen. I implementering av makrofaktorene i IFRS 9-modellen

er alle faktorene for PM dividert med 1,25 og med 1,20

for BM for å ta høyde for denne overestimeringen.

Implementerte makrofaktorer per 31.12.2022 fremgår

av tabellen nedenfor, sammen med tidligere makrofaktorer

som har vært i produksjon siden 30.06.2022.

År 2023 2024 2025 2026 2027-

Nye faktorer PM 1,4 1,3 1,2 1,1 1,1

Tidligere faktorer PM 1,3 1,2 1,2 1,2 1,1

Nye faktorer BM 1,3 1,3 1,3 1,2 1,2

Tidligere faktorer BM 1,3 1,3 1,2 1,2 1,1

Banken har gjennomført en simulering av modellberegnede

nedskrivninger med tidligere makrofaktorer. Simuleringen

viser at implementering av nye makrofaktorer isolert sett

har hatt en effekt på kr 1,2 millioner i økte nedskrivninger.

I note 10 er det angitt sensitivitetsberegninger for bankens

forventede kredittap i ulike scenarier, herunder beregninger

hvor henholdsvis nedside- og oppsidescenariet er

sannsynlighetsvektet 100 %.

BETALINGSLETTELSER (FORBEARANCE)

Engasjement med betalingslettelser omfatter engasje-

ment der det er gitt mer gunstige vilkår (reforhandling),

eller refinansiering av et engasjement, som følge av at

låntaker har økonomiske problemer. Kriteriet om at kunden

er i økonomiske problemer skiller betalingslettelser fra

vanlige forretningsmessige reforhandlinger av vilkår. Det

er med andre ord et tilleggsmoment at banken ikke ville

gitt lån til disse vilkår ved en ordinær låneutstedelse.

Dette definerer «forbearance». Dersom et engasjement

blir forbearance-merket, løper en prøveperiode på 24

måneder før det kan vurderes som forbearance-merking

skal fjernes. Disse engasjementene blir overstyrt til steg

2, hvis de ikke allerede finnes i steg 2 eller 3. Se note 9

for omfang av forbearance i bankens portefølje.

TILLEGGSNEDSKRIVNINGER

Betydelig estimatusikkerhet rundt situasjonen med

covid-19, førte til at det per 31.12.2021 var nødvendig

å benytte vesentlig mer skjønn og gruppevis tilnærming

i beregning av nedskrivninger på utlån. Ved inngangen

av året hadde banken bokført en tilleggsavsetning som

følge av covid-19 som utgjorde kr 9,5 millioner.

Usikkerhet som følge av covid-19 har i 2022 blitt avløst

av ny usikkerhet som følge av høy inflasjon og økende

renter. Som følge av dette har banken gjennom 2022

bokført en tilleggsnedskrivning som skal ta høyde for

den økte kredittrisikoen som etter bankens skjønn ikke

er fullstendig reflektert i nedskrivningsmodellen. I løpet

av 4. kvartal har gjennomsnittlig PD i bankens portefølje

økt med ca. 33 %. Dette tilsier at modellen i større grad

reflekterer bankes kredittrisiko. I tillegg har banken

implementert nye makrofaktorer per 31.12.2022 som

i større grad reflekterer den usikre makrosituasjonen

vi står i. Samlet sett mener banken at nedskrivnings-

modellen nå gir et mer riktig bilde av bankens kredittrisiko,

og at behovet for tilleggsnedskrivninger er redusert.

I løpet av 2. halvår har vi sett en bratt økning i styrings-

renten som også har påvirket renten i markedet. I markedet

for næringseiendom har renteøkningen ført til økte

avkastningskrav. Som følge av dette er det forventet

et betydelig prisfall for næringseiendom i 2023, noe

som vil ha en negativ innvirkning på bankens sikker-

hetsverdier. Bankens nedskrivningsmodell tar per

31.12.2022 ikke tilstrekkelig høyde for denne

usikkerheten.

For å ta hensyn til usikkerhet knyttet til kredittrisiko og

sikkerhetsverdier som banken mener ikke er reflektert i

bankens nedskrivningsmodell, har banken bokført en

tilleggsnedskrivning. For å fastsette nivå på tilleggsned-

skrivningen har banken gjort en samlet risikovurdering

per næringsgruppe, der økt misligholdsrisiko (PD) og

økt tap gitt mislighold (LGD) er inkludert i vurderingen.

Det er benyttet en nedskrivningsfaktor per risikonivå.

foretak der eier direkte hefter for gjeld (ANS/DA), øvrige

foretak med innlevert regnskap og øvrige foretak uten

regnskap.

For personkunder består den generiske modellen av fem

undermodeller, hvorav fire er delt opp etter kundens

alder (18-26 år, 27-42 år, 43-65 år og 66+ år) og den

siste består av personer, uansett alder, med minst en

aktiv betalingsanmerkning.

Modellene blir årlig validert og rekalibreres ved behov.

Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet

nye modeller. Ved beregning av misligholdsannsynlighet

over forventet levetid på engasjementet (PD liv), benyttes

det en migrasjonsbasert framskrivning for å estimere

forventet mislighold fram i tid, basert på sannsynlighet

for mislighold de neste 12 måneder (PD 12 mnd.).

VESENTLIG ØKNING I KREDITTRISIKO (MIGRERING)

Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling

i PD. PD ved førstegangs innregning (PD ini), sammenlignes

med PD på rapporteringstidspunktet.

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. mindre

enn 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd >

PD 12 mnd. ini + 0,5 % og PD liv > PD liv ini * 2

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. over

eller lik 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd

> PD 12 mnd. ini + 2 % eller PD liv > PD liv ini * 2

For å fange opp den ulike sensitiviteten for kredittrisiko

i de ulike endene av risikoskalaen er det satt minimums-

grenser som må overskrides for at økingen skal være

definert som vesentlig. Dersom eiendelen hadde en

opprinnelig PD på mindre enn 1 % er en vesentlig

økning definert som PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini +

0,5 % kombinert med en endring i PD liv med en faktor

på 2 eller høyere. For engasjementer med opprinnelig

PD over 1% er en vesentlig økning definert som PD 12

mnd. > PD 12 mnd. ini + 2 % eller dersom endring i PD

liv har overskredet en faktor på 2. Av migreringsreglene

følger det at banken benytter et lavrisikounntak på 0,5 %.

Ved å fjerne dette unntaket ville man i 2022 fått en økt

nedskrivning på kr 1,0 millioner, hvorav kr 0,8 millioner

gjelder BM-porteføljen og kr 0,2 millioner gjelder

PM-porteføljen.

Det foreligger ingen spesifikke karenskriterier med

tanke på migrering, følgelig vil engasjementet bli

tilbakeført til steg 1 dersom tilhørende PD endringer

ikke lenger oppfyller kravene til vesentlig økning

i kredittrisiko.

Det er i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer

en vesentlig økning i kredittrisiko.

• Eiendelen er ikke kredittforringet, men det er gitt

betalingslettelser i forbindelse med at kunden er

i finansielle vanskeligheter (forbearance).

• Eiendelen har overtrekk/restanse over de relative

og absolutte beløpsgrensene i misligholdsdefinisjonen

i mer enn 30 sammenhengende dager.

FORVENTET KREDITTAP BASERT

PÅ FORVENTNINGER TIL FREMTIDEN

IFRS 9 krever at framoverskuende informasjon inkluderes

i vurdering av forventede kredittap.

Forventningene til framtiden er tatt hensyn til gjennom

en makroøkonomisk regresjonsmodell for henholdsvis

PM og BM som vurderer endring i sannsynligheten for

mislighold (PD) i tre scenarier – basis (normal makro-

økonomiske situasjon), nedside (vesentlig økonomisk

nedgangskonjunktur) og oppside (et scenario i høy-

konjunktur). I basissceneriet er det det benyttet makro-

prognoser fra SSBs rapport «Konjunkturtendensene»,

samt at det er benyttet en skjønnsmessig ekspertvurdering

av sjeføkonom i Eika Gruppen for å få en lengre prognose-

periode enn hva som framgår av SSB-rapporten.

Tabellen viser makroprognoser for basis-scenariet.

Tabellen viser prosentvis endring fra året før der ikke

annet framgår.

Makroprognoser 2022 2023 2024 2025 2026 2027

Sysselsatte personer 3,8 0,0 0,2 -0,2 0,5 0,5

BNP Fastlands-Norge 3,8 1,2 1,6 1,6 1,5 1,5

Pengemarkedsrente (nivå)

2,0 3,3 2,7 2,4 2,3 2,3

Arbeidsledighetsrate (nivå)

3,3 3,7 3,7 4,1 4,0 4,0

Opp- og nedsidescenariet er utledet gjennom et gitt

antall standardavvik positivt eller negativt utslag i

makrovariablene sammenlignet med basisprognosen fra

SSB. Ved vurdering av antall standardavvik utslag er det

sett hen til Norges Bank og Finanstilsynets stresstester.

Tabellen viser antall standardavviks utslag per år.

- 2023 2024 2025 2026 2027-

Antall standardavvik 2,5 1,5 0,5 0,25 0,0

Scenarioene er gitt følgende sannsynlighetsvekting;

basis 70 %, nedside 20 % og oppside 10 %. I alle tre

scenarioene antas økonomien å vende tilbake til et felles

snitt mot slutten av en femårs prognoseperiode.

59 58

NoterNoter

Tilleggsnedskrivningen fastsettes ved å multiplisere

nedskrivningsfaktoren med eksponering i hver kategori.

Eksponering per risikonivå og tilhørende nedskrivnings-

faktor er gjengitt i tabellen nedenfor.

Risikonivå

Eksponering

(beløp i mill. kr)

Nedskrivnings-

faktor

Lav 8.956 0,000 %

Lav til middels 2.510 0,025 %

Middels 242 0,125 %

Middels til høy 1.809 0,250 %

Høy 0 0,500 %

Resultatet av vurderingen er at det ved utgangen av året

er bokført en tilleggsnedskrivning på kr 5,5 millioner,

noe som er en reduksjon på kr 4,0 millioner fra inngangen

av året.

INNREGNING, FRAREGNING OG KONSTATERING

Tapsmodellen er bygget opp slik at en ny lånekonto

defineres som et nytt engasjement, mens innfrielse av

lånekonto defineres som fraregning. Ny lånekonto tildeles

når en kunde refinansierer engasjementet sitt. Ellers

vises til avsnitt om innregning og fraregning i note 2

– regnskapsprinsipper. Konstatering av tapsnedskriving

(bokføring mot kundens engasjement) skal foretas når

alle sikkerheter er realisert og når det er avklart at det

ikke er mulig å få engasjementet tilbakebetalt. Kravet

mot kunden består, og følges opp, med mindre det er

inngått avtale om ettergivelse med kunden.

INDIVIDUELLE TAPSVURDERINGER I STEG 3

For engasjement som oppfyller ett eller flere kriterier i

misligholdsdefinisjonen, beregnes nedskrivning på utlån

som forskjellen mellom regnskapsført verdi i balansen og

forventede fremtidige kontantstrømmer neddiskontert

med lånets effektive rente. I beregning av nedskrivinger

i steg 3 hensyntas et vektet snitt av tre ulike scenarioer

for estimerte fremtidige kontantstrømmer.

Ved estimering av nedskrivning på enkeltkunder vurderes

både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og

for engasjementer i bedriftsmarkedet også markeds-

situasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold

generelt. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering

og refinansiering vurderes også. Både makroøkonomiske

forhold og spesifikke forhold knyttet til de utsatte

engasjementene vurderes. Estimerte fremtidige kontant-

strømmer baseres på erfaringsmateriale og skjønn basert

på faktiske forhold på balansedagen og vektes som et

snitt av tre scenarioer. Det er knyttet betydelig usikkerhet

til de skjønnsmessige vurderingene som er lagt til grunn

for fremtidige kontantstrømmer, og derfor kan endelig

utfall avvike fra den vurderingen som er gjort.

VIRKELIG VERDI I IKKE AKTIVE MARKEDER

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er

notert i et aktivt marked er verdsatt ved bruk av verd-

settelsesteknikker. Verdsettelsesteknikker (for eksempel

modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi,

vurderes periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende

instrumenter og gjennomførte transaksjoner i samme

papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observer-

bare data, men på områder som kredittrisiko, volatilitet

og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i

forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig

verdi på finansielle instrumenter. Det vises til note 23.

OVERTATTE EIENDELER

Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas av banken

i forbindelse med oppfølging av misligholdte eller

nedskrevne engasjementer. Ved overtagelsen verdsettes

eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik

fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet

engasjement ved overtagelsen klassifiseres som ned-

skrivning på utlån. Overtatte eiendeler balanseføres

etter sin art. Ved overtagelse av aksjer eller andeler

vurderes eierandelen etter prinsippene beskrevet i note 2

Regnskapsprinsipper. Ved endelig avhendelse resultatføres

avviket fra balanseført verdi i henhold til eiendelenes art

i regnskapet.

Som følge av mislighold på lån har banken tiltrådt pant

på et tomteområde. Eiendelen inngår ikke i bankens

kjernevirksomhet. Banken har inngått en avtale om

salg av tomteområdet. Denne er klassifisert som

eiendel holdt for salg. Det vises til note 29.

PENSJONSFORPLIKTELSER

Netto pensjonsforpliktelser og årets pensjonskostnad

er basert på en rekke estimater herunder, avkastning

på pensjonsmidlene, fremtidig rente- og inflasjonsnivå,

lønnsutvikling, utvikling i Folketrygdens grunnbeløp (G),

utviklingen i antall uføretrygdede og levealder.

Forutsetningene er fastsatt i samsvar med veiledning

om pensjonsforutsetninger fra Norsk Regnskapsstiftelse.

Enhver endring i disse forutsetningene påvirker

balanseført beløp for pensjonsforpliktelser og

pensjonskostnadene.

61 60

NoterNoter

NOTE 4 SEGMENTINFORMASJON

Segmentinformasjon rapporteres i henhold til IFRS 8. Basert på kriteriene i IFRS 8 har banken 2 rapporteringspliktige

driftssegmenter, PM (privatmarked) og BM (næringslivsmarked). Disse representerer bankvirksomheten fordelt på to

kundegrupper. Generell finansiell rådgivning inngår i disse segmentene, samt inntekter knyttet til disse kundegruppene.

Øvrige virksomhet presenteres samlet, og er i hovedsak knyttet til fellestjenester og plasseringer.

Regnskapsprinsipper som anvendes for utarbeidelse av segmentinformasjon er de samme som beskrevet i note 2.

Fundingkostnader er fordelt i henhold til behovet for funding i henholdsvis PM og BM.

Banken har kun virksomhet i Norge. Bankens øverste beslutningstaker er administrerende banksjef.

2022 2021

Resultat PM BM Ufordelt Totalt PM BM Ufordelt Totalt

Netto renteinntekter 150 771 125 186 17 401 293 358 123 204 109 761 -8 258 224 707

Netto provisjonsinntekter mv. 58 673 21 457 80 129 74 559 18 668 93 228

Utbytte og inntekter av

verdipapirer

54 093 54 093 34 171 34 171

Netto verdiendringer på fin.

instrument til virkelig verdi

over resultatet

-6 333 -6 333 -2 766 -2 766

Andre driftsinntekter 316 316 26 584 610

Sum andre inntekter 58 989 21 457 47 760 128 205 74 585 19 252 31 405 125 242

Personal- og

administrasjonskostnader

30 919 14 396 117 661 162 976 29 567 13 972 89 611 133 150

Andre driftskostnader inkl.

avskrivninger

5 000 657 36 526 42 183 3 310 873 25 342 29 525

Sum driftskostnader 35 919 15 054 154 187 205 159 32 877 14 845 114 953 162 675

Driftsresultat før tap og

nedskrivninger

173 841 131 589 -89 026 216 404 164 913 114 168 -91 807 187 273

Nedskrivninger og tap på utlån -1 697 4 005 2 308 848 -3 241 -2 393

Driftsresultat etter tap

og nedskrivninger

175 538 127 584 -89 026 214 096 164 065 117 408 -91 807 189 666

Balanse

Brutto utlån til kunder 8 773 361 4 744 431 13 517 792 8 560 753 4 509 426 13 070 180

Verdiregulering lån til

virkelig verdi

-2 758 -4 603 -7 361

Nedskrivninger i steg 3 -9 323 -4 882 -14 204 -11 316 -6 130 -17 446

Nedskrivninger i steg 1+2 -5 381 -20 184 -25 565 -5 943 -14 454 -20 397

Utlån til kunder 8 755 900 4 714 762 13 470 662 8 543 495 4 488 843 13 032 337

Øvrige eiendeler 3 239 530 3 239 530 2 855 334 2 855 334

Sum eiendeler 8 755 900 4 714 762 3 239 530 16 710 192 8 543 495 4 488 843 2 855 334 15 887 671

Innskudd fra kunder 7 714 393 3 105 666 10 820 058 7 325 391 2 924 942 10 250 333

Øvrig gjeld og egenkapital 5 890 134 5 890 134 5 637 338 5 637 338

Sum gjeld og egenkapital 7 714 393 3 105 666 5 890 134 16 710 192 7 325 391 2 924 942 5 637 338 15 887 671

Verdiregulering lån til virkelig verdi ble i 2021 presentert som en del av brutto utlån. Verdiregulering lån

til virkelig verdi utgjorde i 2021 minus kr 0,8 millioner for PM og minus kr 3,3 millioner for BM.

63 62

NoterNoter

NOTE 5 KAPITALSTYRING OG KAPITALDEKNING

KAPITALSTYRING

Banken har følgende målsettinger for kapitalstyringen:

1) Overholde eksterne krav til kapitaldekning fastsatt av regulerende myndigheter

2) Sikre bankens evne til å fortsette som en solid frittstående bank

3) Opprettholde en tilstrekkelig kapitalbase for å understøtte utviklingen av bankens virksomhet

4) Opprettholde en tilstrekkelig kapitalbase til at denne bidrar til at prisen på bankens egen finansiering

blir på et akseptabelt nivå

Ved utgangen av 2022 er de regulatoriske kravene (inklusiv bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og motsyklisk buffer)

til ren kjernekapital 12,0 %, kjernekapital 13,5 % og kapitaldekning 15,5 %. I tillegg kommer bankens Pilar II-tillegg på

1,9 %. Banken oppfyller disse kravene med god margin.

Morbank

Konsolidert inkl. andel

samarbeidende gruppe

Ansvarlig kapital (beløp i 1000 kroner) 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21

Sparebankens fond 876 367 847 511 876 367 847 511

Egenkapitalbeviskapital 123 313 123 313 123 313 123 313

-Egne egenkapitalbevis -400 -267 -400 -267

Øvrig egenkapital 1 088 560 930 314 1 077 762 956 303

Avsatt utbytte 61 657 54 258 61 657 54 258

Avsatt kundeutbytte 56 436 49 701 56 436 49 701

Sum egenkapital eksklusiv hybridkapital 2 205 932 2 004 831 2 195 134 2 030 820

- Fradrag for avsatt utbytte -61 657 -54 258 -61 657 -54 258

- Fradrag for avsatt kundeutbytte -56 436 -49 701 -56 436 -49 701

-Immaterielle eiendeler /utsatt skattefordel -6 768 -10 167 -8 517 -11 266

-Fradrag for eiendeler til virkelig verdi -1 673 -1 657 -3 747 -3 173

-Fradrag for eierskap i vesentlige eierandeler i finansiell sektor -14 277 -14 013

-Fradrag for eierskap i ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor -545 723 -360 371 -32 471 -27 537

Sum ren kjernekapital 1 533 676 1 528 677 2 018 030 1 870 872

Fondsobligasjoner 100 000 100 000 147 007 139 015

Sum kjernekapital 1 633 676 1 628 677 2 165 037 2 009 887

Ansvarlig lånekapital 200 000 200 000 255 373 249 100

Sum tilleggskapital 200 000 200 000 255 373 249 100

Netto ansvarlig kapital 1 833 676 1 828 677 2 420 410 2 258 988

Risikovektet kapital 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21

Kredittrisiko – standardmetode 7 111 772 7 235 352 9 639 433 9 528 782

Operasjonell risiko 658 056 621 873 712 191 674 919

Tilleggsberegning faste kostnader 13 523 12 476

Cva-tillegg 4 676 1 238 91 402 119 270

Sum beregningsgrunnlag 7 774 504 7 858 462 10 456 549 10 335 447

Kapitaldekning 23,6 % 23,3 % 23,1 % 21,9 %

Kjernekapitaldekning 21,0 % 20,7 % 20,7 % 19,4 %

Ren kjernekapital 19,7 % 19,5 % 19,3 % 18,1 %

Morbank

Konsolidert inkl. andel

samarbeidende gruppe

Minimumskrav til ansvarlig kapital (beløp i 1000 kroner)

31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21

Stater og sentralbanker

Lokale og regionale myndigheter 5 805 5 261 14 083 10 866

Institusjoner 7 261 6 496 16 426 15 401

Foretak 23 575 107 639 26 495 111 284

Massemarkedsengasjementer 77 600 93 435 87 011 101 293

Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom 404 477 294 814 562 890 444 870

Forfalte engasjementer 4 951 6 214 5 383 6 674

Høyrisiko-engasjementer 240 23 391 240 23 391

Obligasjoner med fortrinnsrett 3 725 4 536 7 947 8 053

Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating 11 362 8 847 11 362 8 847

Andeler i verdipapirfond 1 412 1 548 1 771 1 929

Egenkapitalposisjoner 20 162 17 389 27 547 18 980

Øvrige engasjementer 8 372 9 258 10 000 10 715

Sum kredittrisiko 568 942 578 828 771 155 762 303

Operasjonell risiko 52 644 49 750 56 975 53 994

Tilleggsberegning faste kostnader 1 082 998

Cva-tillegg 374 99 7 312 9 542

Totalt 621 960 628 677 836 524 826 836

Overskudd av ansvarlig kapital 1 211 716 1 200 000 1 583 886 1 432 152

Banken utarbeider årlig et ICAAP-dokument som gir en nærmere presisering av kapitalbehovet. Tilleggsinformasjon

om bankens ansvarlige kapital og risikoprofil er oﬀentliggjort på bankens hjemmesider – Pilar III dokument.

RAPPORTERING KAPITAL FOR EIERFORETAK I SAMARBEIDENDE GRUPPE

Foretak som deltar i samarbeidende gruppe skal foreta forholdsmessig konsolidering av eierandeler i finansforetak

som forestår den virksomhet som samarbeidet omfatter, jf. Finansforetaksloven § 17-13 (2).

Jæren Sparebank deltar i samarbeidende gruppe med EIKA Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS. Banken har per 31.12.2022

en eierandel på 5,21 % av aksjene i Eika Gruppen AS, og 6,04% av aksjene i Eika Boligkreditt AS. Jæren Sparebank

innkonsoliderer relativ andel Eika Gruppen AS (CRD-IV konsernet) og Eika Boligkreditt AS i kapitaldekningen.

FORPLIKTELSE OM TILFØRSEL AV KAPITAL I EIKA BOLIGKREDITT (EBK)

Jæren Sparebank er en av eierbankene i EBK. Alle eierbankene har en forpliktelse om tilførsel av kapital i EBK, i den

grad det er nødvendig for å opprettholde selskapets kapitalmål. Kapitalmål kan endres etter anbefaling eller pålegg

fra Finanstilsynet.

Eierbankenes ansvar for tilførsel av kapital er proratarisk, og fordeles i henhold til den enkelte eierbanks andel av

EBK sin utlånsportefølje på emisjonstidspunktet. Den enkelte eierbanks forpliktelse kan økes inntil to ganger deres

opprinnelige pro rata andel dersom det er eierbanker som misligholder forpliktelsene om innbetaling av kapital.

Sum tilført kapital i EBK er med i ren kjernekapital i annen finansinstitusjon. Jæren Sparebank har totalt ren

kjernekapital i annen finansinstitusjon som overstiger 10,0 % av bankens egen rene kjernekapital før fradrag for ren

kjernekapital i annen finansinstitusjon. Det vises til note 25.

NOTE 6 RISIKOSTYRING

RISIKOSTYRING

Bankens forretningsaktiviteter medfører at virksomheten er eksponert for en rekke finansielle risikoer. Bankens

målsetting er å oppnå en balanse mellom avkastning og risiko, og å minimalisere potensielle negative virkninger

på bankens finansielle resultater.

65 64

NoterNoter

Bankens finansielle risikostyring er etablert for å identifisere

og analysere disse risikoene, å etablere passende risiko-

rammer og -kontroller, og å overvåke overholdelsen

gjennom bruk av pålitelige og oppdaterte informasjons-

systemer. Banken vurderer jevnlig de etablerte retnings-

linjene for risikostyring og etablerte systemer for å

sikre at endringer i produkter og markeder blir reflektert

i risikorammene.

Det gjennomføres kvartalsvis risikorapportering som gir

en samlet oversikt over eksponering i forhold til etablerte

rammer, slik at ledelsen og styret kan påse at risiko er i

tråd med risikovilje.

Ansvaret for bankens risikostyring og kontroll er delt

mellom bankens styre, ledelsen og operative enheter.

Styret vedtar bankens mål og rammestruktur innenfor

alle risikoområder, herunder retningslinjer for bankens

risikostyring.

Administrerende banksjef har ansvaret for bankens samlede

risikostyring. Alle beslutninger knyttet til risiko og risiko-

styring fattes normalt sett av administrerende banksjef i

samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse. Banksjef

risikostyring og compliance har ansvar for utvikling av

modeller og rammeverk for styring og kontroll i Jæren

Sparebank.

Alle ledere i Jæren Sparebank har ansvar for å styre risiko

og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd

med bankens vedtatte risikoprofil.

KREDITTRISIKO

Kredittrisiko er risikoen for at motparten vil påføre banken

et tap ved ikke å gjøre opp bankens tilgodehavende.

Kreditteksponering er primært knyttet til utestående lån

og gjeldspapirer. Det er også kredittrisiko knyttet til

avlagte garantier og lånetilsagn.

Bankens styring av kredittrisiko tar utgangspunkt i policy

for kredittrisiko. Risikoen styres i tillegg gjennom etablerte

rutiner og retningslinjer. Banken har etablert rammer

som er knyttet opp til vedtatt risikotoleranse. Styret

mottar rapportering på status på dette kvartalsvis,

eventuelt oftere ved behov.

Banken benytter modeller utviklet av Eika til å måle og

følge opp kredittrisiko i utlånsporteføljen. Modellene er

nærmere beskrevet i note 3. Det vises til note 7-10 for

en vurdering av kredittrisiko.

MARKEDSRISIKO

Banken er eksponert for markedsrisiko, som er risikoen

for at virkelig verdi av fremtidige kontantstrømmer knyttet

til finansielle instrumenter vil endres pga. endringer i

markedspriser. Markedsrisiko er knyttet til åpne posisjoner

i rente-, valuta og aksjeprodukter som er eksponert

mot endrede markedspriser og endringer i volatiliteten

til priser som rentesatser, kredittspreader, valutakurser

og aksjepriser.

Det vises til note 12–15 for en vurdering av markedsrisiko.

LIKVIDITETSRISIKO

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand

til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for

at banken ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser

uten at kostnaden øker vesentlig. Ut fra et bredere

perspektiv inneholder likviditetsrisiko også risiko for

at banken ikke er i stand til å finansiere økninger i

eiendeler etter hvert som refinansieringsbehovet øker.

Det vises til note 11 for en vurdering av likviditetsrisiko.

OPERASJONELL RISIKO

Risikoen for tap som følge av svakheter eller feil ved

prosesser og systemer, feil begått av ansatte eller

eksterne hendelser.

Flere av bankens operasjonelle prosesser og systemer er

levert av tredjeparter, og banken benytter standardiserte

systemer for egne prosesser. Banken samarbeider også

tett med Eika innenfor disse områdene. Eika-bankene

er på vei til å endre leverandør av grunnleggende bank

IT-funksjoner fra SDC til TietoEvry, hvor Jæren Sparebank

migrerte i november 2022. TietoEvry-systemene håndterer

datagrunnlag og informasjon knyttet til alle individuelle

lån, innskudd, foretar renteberegninger. Alle potensielle

endringer i systemer og/eller tillegg i bankens drift vil

bli kritisk gjennomgått og testet nøye før implementering.

Banken foretar årlig risikogjennomgang for å diskutere

og analyser risiko og forbedringsområder knyttet til

bankens operasjonelle systemer.

KLIMARISIKO

Klimarisiko er risiko knyttet til klimaendringer som kan

føre til økt kredittrisiko og finansielle tap for banken.

Klimarisiko kan deles i overgangsrisiko som er knyttet til

omlegging til lavere utslipp og fysisk risiko som skyldes

de faktiske effektene av klimaendringer. Klimarisiko

vurderes på lik linje med andre risikoforhold i bankens

kredittprosesser. Banken foretar årlig gjennomgang av

risiko i banken der ESG og klimarisiko inngår.

Det vises til omtale av klimarisiko i note 3, samt kapittelet

Bærekraftsrapport i årsrapporten.

FORRETNINGSRISIKO

Risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold

som markedssituasjon eller myndighetenes reguleringer.

Risikoen inkluderer også omdømmerisiko.

NOTE 7 KREDITTRISIKO

Kredittrisiko oppstår i hovedsak i bankens utlånsportefølje, men også knyttet til bankens beholdning av obligasjoner.

Bankens maksimale eksponering for kredittrisiko fremgår av tabellen under.

Eiendeler 31.12.2022 31.12.2021

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 710 107 552 923

Utlån til kunder 13 517 792 13 032 337

Finansielle derivater 5 018 1 555

Sertifikater og obligasjoner 1 471 530 1 489 777

Aksjer og fondsandeler til virkelig verdi over resultat 60 672 19 792

Andre eiendeler 22 468 21 855

Sum eiendeler 15 787 588 15 118 238

Forpliktelser

Betingede forpliktelser 233 968 170 914

Ubenyttede trekkfasiliteter 1 744 003 1 672 053

Lånetilsagn 363 140 306 501

Sum finansielle garantistillelser 2 341 111 2 149 468

Total kredittrisikoeksponering 18 128 699 17 267 707

Bankens maksimale eksponering for kredittrisiko på låneengasjement 2022 2021

Bokført verdi utlån (netto etter tapsavsetninger) 13 470 662 13 032 337

Garantier 233 968 170 914

Ubenyttede trekkfasiliteter 1 744 003 1 672 053

Lånetilsagn 363 140 306 501

Maksimal eksponering for kredittrisiko 15 811 773 15 181 805

Utlån og fordring på kunde 2022 2021

Kasse-/drifts- og brukskreditter 1 405 946 1 360 029

Byggelån 275 813 482 369

Nedbetalingslån 11 836 034 11 227 782

Sum utlån før nedskrivninger 13 517 792 13 070 180

Verdiregulering lån til virkelig verdi -7 361

Nedskrivninger i steg 3 -14 204 -17 446

Nedskrivninger i steg 1+2 -25 565 -20 397

Sum netto utlån og fordringer på kunder 13 470 662 13 032 337

Verdiregulering lån til virkelig verdi ble i 2021 presentert som en del av brutto utlån. Verdiregulering lån til virkelig

verdi utgjorde i 2021 minus kr 4,1 millioner.

EIKA BOLIGKREDITT (EBK)

Banken har inngått en distribusjonsavtale med selskapet og opptrer som agent. Jæren Sparebank har en portefølje

ved utgangen av året på kr 6 056,8 millioner. Totalt garantiansvar er på kr 125,2 millioner. Dette garantiansvaret er

tatt inn i sum garantiansvar i tabellen over. Jæren Sparebank har i henhold til avtale med EBK forpliktet seg til å ha

følgende garantiforpliktelser:

• Saksgaranti for hele lånebeløpet fra bankens anmodning om utbetaling til rettsvern er oppnådd.

• Tapsgaranti begrenset til 1,0 % av utlånsporteføljen i EBK i en løpende 12 måneders periode, minimum kr 5,0 millioner.

Jæren Sparebank formidler lån mellom EBK og bankens kunder. I denne forbindelse har banken påtatt seg en garantiforpliktelse

som nevnt over. Garantien Jæren Sparebank har avgitt til EBK er gitt i forbindelse med boliglån som er innenfor regelverket

for obligasjoner med fortrinnsrett, og vil medføre utbetaling fra banken i de tilfeller der lånebeløpet ikke kan dekkes hos den

enkelte kunde. I og med at garantien er gitt for en rekke godt sikrede lån anser Jæren Sparebank risikoen knyttet til garantien

som lav. Avtalen mellom Jæren Sparebank og EBK gir banken en mulighet til å formidle lån for EBK, mot at banken mottar

en formidlingsprovisjon på lånet. Jæren Sparebank kan overføre lån til EBK og EBK kan tilsvarende overføre lån til Jæren

Sparebank hvis partene er enige om dette. Lånene overføres til nominell verdi. Banken har i 2022 ikke overført, eller

mottatt, grupper av lån fra Jæren Sparebank til EBK. Endringen i porteføljen i EBK skyldes at banken ved refinansiering

eller nye lån har valgt å legge hele eller deler av lånet i EBK i stedet for i Jæren Sparebank.

67 66

NoterNoter

MÅLING AV KREDITTRISIKO FOR UTLÅNSPORTEFØLJEN

Kunder både innenfor privatmarked og bedriftsmarked scores ut fra sannsynlighet for mislighold.

Tabellen under viser intervaller for de ulike risikoklassene basert på sannsynlighet for mislighold:

Risikoklasse Min. PD Maks. PD

1 0,00 % 0,10 %

2 0,10 % 0,25 %

3 0,25 % 0,50 %

4 0,50 % 0,75 %

5 0,75 % 1,25 %

6 1,25 % 2,00 %

7 2,00 % 3,00 %

8 3,00 % 5,00 %

9 5,00 % 8,00 %

10 8,00 % 100,00 %

11 Betalingsmislighold

12 Øvrig mislighold

FORDELING PÅ RISIKOKLASSE 2022

Engasjement fordelt på risikogrupper personmarked

Risikoklasse Brutto utlån Garantier

Ubenyttede

kreditter

Sum

engasjement

Sum

nedskrivninger

1-3 7 670 019 9 153 1 040 033 8 719 205 967

4-7 772 310 3 000 12 116 787 426 1 899

8-10 277 936 1 207 279 143 2 576

11-12 53 097 241 53 338 9 497

Ufordelt tilleggsnedskrivning

Totale engasjementer 31.12.2022 8 773 361 12 153 1 053 598 9 839 112 14 938

Engasjement fordelt på risikogrupper bedriftsmarked

Risikoklasse Brutto utlån Garantier

Ubenyttede

kreditter

Sum

engasjement

Sum

nedskrivninger

1-3 2 693 550 187 056 483 532 3 364 139 1 222

4-7 1 548 151 29 652 186 508 1 764 311 4 645

8-10 482 551 4 928 19 054 506 533 10 032

11-12 20 178 179 1 312 21 669 4 939

Ufordelt tilleggsnedskrivning 5 454

Totale engasjementer 31.12.2022 4 744 431 221 815 690 405 5 656 651 26 291

Engasjement fordelt på risikogrupper totalt

Risikoklasse Brutto utlån Garantier

Ubenyttede

kreditter

Sum

engasjement

Sum

nedskrivninger

1-3 10 363 569 196 209 1 523 565 12 083 343 2 188

4-7 2 320 461 32 652 198 624 2 551 737 6 544

8-10 760 487 4 928 20 261 785 676 12 607

11-12 73 275 179 1 553 75 007 14 436

Ufordelt tilleggsnedskrivning 5 454

Totale engasjementer 31.12.2022 13 517 792 233 968 1 744 003 15 495 763 41 229

FORDELING PÅ RISIKOKLASSE 2021

Engasjement fordelt på risikogrupper personmarked

Risikoklasse Brutto utlån Garantier

Ubenyttede

kreditter

Sum

engasjement

Sum

nedskrivninger

1-3 7 809 395 12 467 1 004 270 8 826 131 1 168

4-7 488 574 6 446 495 020 922

8-10 199 849 1 592 201 442 1 754

11-12 62 935 225 63 160 11 346

Ufordelte nedskrivninger grunnet covid-19 2 218

Totale engasjementer 31.12.2021 8 560 753 12 467 1 012 533 9 585 753 17 408

Engasjement fordelt på risikogrupper bedriftsmarked

Risikoklasse Brutto utlån Garantier

Ubenyttede

kreditter

Sum

engasjement

Sum

nedskrivninger

1-3 2 831 160 126 149 492 975 3 450 284 946

4-7 1 347 050 30 429 152 862 1 530 340 2 892

8-10 304 455 1 870 12 715 319 039 3 964

11-12 26 763 967 27 730 6 426

Ufordelte nedskrivninger grunnet covid-19 7 328

Totale engasjementer 31.12.2021 4 509 426 158 448 659 520 5 327 394 21 555

Engasjement fordelt på risikogrupper totalt

Risikoklasse Brutto utlån Garantier

Ubenyttede

kreditter

Sum

engasjement

Sum

nedskrivninger

1-3 10 640 555 138 616 1 497 245 12 276 416 2 113

4-7 1 835 623 30 429 159 308 2 025 360 3 814

8-10 504 304 1 870 14 308 520 481 5 718

11-12 89 698 1 192 90 890 17 772

Ufordelte nedskrivninger grunnet covid-19 9 546

Totale engasjementer 31.12.2021 13 070 180 170 914 1 672 053 14 913 147 38 963

Fordeling av PM og BM porteføljen (samlet engasjement) etter sikkerhetsdekning

er per 31.12.2022 som følger:

2022 2021

Sikkerhetsdekning PM BM PM BM

0–50 % 0 % 2 % 0 % 1 %

50–75 % 0 % 3 % 0 % 3 %

75–100 % 1 % 7 % 1 % 7 %

10 0–125 % 47 % 35 % 46 % 38 %

125–150 % 29 % 29 % 29 % 24 %

>150 % 23 % 24 % 23 % 27 %

Totalt 100 % 100 % 100 % 100 %

69 68

NoterNoter

NOTE 8 ENGASJEMENTER FORDELT PÅ KUNDEGRUPPER OG GEOGRAFI

Fordelt etter sektor/næring

2022 Utlån Garantier

Ubenyttede

kreditter

Total

eksponering

Personmarked 8 773 361 12 153 1 053 598 9 839 112

Offentlig forvaltning

Primærnæring 2 458 850 5 833 341 580 2 806 263

Produksjonsbedrifter 107 048 1 190 32 229 140 466

Bygg/anlegg 321 206 38 760 125 232 485 199

Handel/hotell/restaurant 77 952 16 669 42 165 136 786

Finans/eiendom 1 615 991 24 986 125 600 1 766 577

Tjenesteytende næringer 80 956 3 197 15 368 99 521

Transport/kommunikasjon 82 428 5 973 8 232 96 633

Kredittforetak/andre finansielle foretak 125 207 125 207

Sum 13 517 792 233 968 1 744 003 15 495 763

2021 Utlån Garantier

Ubenyttede

kreditter

Total

eksponering

Personmarked 8 560 753 12 467 1 012 533 9 585 753

Offentlig forvaltning

Primærnæring 2 325 363 5 833 321 579 2 652 776

Produksjonsbedrifter 104 751 1 600 36 503 142 854

Bygg/anlegg 384 960 25 507 100 726 511 194

Handel/hotell/restaurant 75 443 15 377 47 648 138 469

Finans/eiendom 1 456 252 37 170 124 515 1 617 937

Tjenesteytende næringer 127 087 3 033 21 567 151 687

Transport/kommunikasjon 35 569 6 048 6 981 48 597

Kredittforetak/andre finansielle foretak 63 881 63 881

Sum 13 070 180 170 914 1 672 053 14 913 147

Fordelt etter geografi

2022 Utlån Garantier

Ubenyttede

kreditter

Total

eksponering

Rogaland 12 942 096 107 320 1 715 366 14 764 782

Møre og Romsdal 66 896 66 896

Agder 79 746 1 126 5 242 86 113

Oslo 231 350 125 207 3 464 360 021

Viken 37 693 10 779 48 472

Vestland 50 538 4 475 55 013

Utlandet 12 861 55 12 917

Resten av Norge 96 611 315 4 622 101 548

Sum 13 517 792 233 968 1 744 003 15 495 763

2021 Utlån Garantier

Ubenyttede

kreditter

Total

eksponering

Rogaland 12 593 931 106 209 1 643 567 14 343 707

Møre og Romsdal 61 337 61 337

Agder 99 750 510 4 461 104 721

Oslo 140 569 63 881 6 580 211 030

Viken 36 682 8 208 44 891

Vestland 44 419 4 920 49 339

Utlandet 7 091 242 7 333

Resten av Norge 86 400 315 4 074 90 789

Sum 13 070 180 170 914 1 672 053 14 913 147

NOTE 9 NEDSKREVNE ENGASJEMENTER FORDELT PÅ KUNDEGRUPPE

Brutto misligholdte og

tapsutsatte engasjementer

Nedskrivninger

i steg 3

Netto misligholdte og

tapsutsatte engasjementer

Nedskrivninger per kundegruppe 2022 2021 2022 2021 2022 2021

Personmarked 53 338 63 160 9 497 11 316 43 841 51 844

Offentlig forvaltning

Primærnæring 13 726 20 155 3 500 4 274 10 226 15 880

Produksjonsbedrifter 717 400 317

Bygg/anlegg 811 481 330

Handel/hotell/restaurant 1 729 2 020 11 26 1 718 1 994

Finans/eiendom 3 730 527 3 203

Transport/privat tjenesteyting 2 484 4 027 901 1 275 1 584 2 752

Kredittforetak/andre finansielle foretak

Sum bedriftsmarked 21 669 27 730 4 939 6 456 16 730 21 274

Sum 75 007 90 890 14 436 17 772 60 571 73 118

Misligholdte og tapsutsatte engasjementer 2022 2021 2020 2019 2018

Sum misligholdte lån før nedskrivninger 45 390 23 389 40 155 50 974 33 481

Individuelle nedskrivninger (Steg 3) 12 846 8 922 10 931 12 319 8 778

Sum misligholdte lån etter nedskrivninger 32 544 14 467 29 224 38 655 24 703

Øvrige tapsutsatte lån før nedskrivninger 29 617 67 502 30 214 46 812 56 125

Individuelle nedskrivninger (Steg 3) 1 589 8 851 9 715 6 244 13 212

Øvrige tapsutsatte lån etter nedskrivninger 28 028 58 651 20 499 40 568 42 913

Aldersfordeling på misligholdte engasjement,

netto etter nedskrivning

2022 2021 2020

3–6 måneder

19 195 4 408 1 565

6–12 m å neder

3 626 6 665 2 095

over 1 år

9 722 3 394 25 564

Sum

32 544 14 467 29 224

Lån med betalingslettelser (forbearance)

2022 2021 2020

Sum engasjement i steg 2

81 777 94 020 75 852

Sum engasjement i steg 3

20 751 26 467 4 269

Sum

102 529 120 487 80 122

Noter

NOTE 10 NEDSKRIVNINGER OG TAP PÅ UTLÅN

Tap og nedskrivninger på utlån og garantier - steg 3 2022 2021

Endringer i nedskrivninger i steg 3

Nedskrivninger i steg 3 01.01 17 772 20 646

-Periodens konstaterte tap, med tidligere foretatt nedskrivninger i steg 3 335 2 688

+Økte nedskrivninger i steg 3 i perioden 1 504 1 016

+Nye nedskrivninger i steg 3 i perioden 994 4 177

-Tilbakeføring av nedskrivninger i steg 3 i perioden 5 499 5 379

Sum nedskrivninger i steg 3 til dekning av tap på utlån 31.12 14 436 17 772

2022 2021

Periodens tapskostnader

Periodens endringer i nedskrivninger i steg 3 -3 337 -2 874

+Periodens endringer i nedskrivninger steg 1 og steg 2 9 694 2 832

+Periodens endring tilleggsavsetning - steg 2 -4 092 -4 097

+Periodens konstaterte tap med tidligere års nedskrivninger i steg 3 347 2 686

+Periodens konstaterte tap uten tidligere års nedskrivninger i steg 3 12 22

-Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap 324 407

+Periodens øvrige tapskostnader - steg 3 8 -555

Periodens tapskostnader (- inngått) 2 308 -2 393

Resultatførte renter på utlån hvor det er foretatt nedskrivning for tap

Resultatførte renter 345 555

73 72

NoterNoter

NOTE 10 NEDSKRIVNINGER OG TAP PÅ UTLÅN (FORTS.)

Totalt

2022

Endringer i tapsavsetninger Steg 1 Steg 2 Steg 3

Totale

nedskrivninger

Tapsavsetninger per 01.01.2022 4 419 16 771 17 772 38 963

Bevegelser med resultateffekt:

Overføringer fra steg 2 til steg 1 350 -2 165 -1 815

Overføringer fra steg 1 til steg 2 -610 8 595 7 986

Overføringer fra steg 1 til steg 3 -6 467 460

Overføringer fra steg 2 til steg 3 -186 528 342

Overføringer fra steg 3 til steg 1 9 -1 902 -1 892

Overføringer fra steg 3 til steg 2 315 -1 324 -1 009

Nye engasjementer i perioden 2 066 2 792 4 858

Engasjementer som er fraregnet i perioden -2 405 -1 738 -1 724 -5 867

Endringer innenfor steg i perioden 1 145 1 531 618 3 294

Endring i tilleggsavsetning -4 092 -4 092

Tapsavsetninger per 31.12.2022 4 969 21 824 14 436 41 229

2022

Endringer i brutto engasjement Steg 1 Steg 2 Steg 3

Totalt

engasjement

Brutto engasjement per 01.01.2022 14 030 220 792 038 90 890 14 913 147

Bevegelser:

Overføringer fra steg 2 til steg 1 246 794 -246 794

Overføringer fra steg 1 til steg 2 -894 851 894 851

Overføringer fra steg 1 til steg 3 -7 648 7 648

Overføringer fra steg 2 til steg 3 -21 244 21 244

Overføringer fra steg 3 til steg 1 6 931 -6 931

Overføringer fra steg 3 til steg 2 8 863 -8 863

Nye engasjementer i perioden 3 902 162 267 213 4 169 375

Engasjementer som er fraregnet i perioden -3 104 433 -222 496 -28 639 -3 355 568

Endringer innenfor steg i perioden -211 604 -19 246 -342 -231 191

Brutto engasjement per 31.12.2022 13 967 572 1 453 185 75 007 15 495 763

Det er i 2022 fraregnet kr 0,1 millioner bokført som konstatert tap hvor banken fortsatt har juridisk krav på beløpet.

Tilsvarende for 2021 er kr 0,4 millioner.

Totalt

2021

Endringer i tapsavsetninger Steg 1 Steg 2 Steg 3

Totale

nedskrivninger

Tapsavsetninger per 01.01.2021 3 367 19 089 20 647 43 102

Bevegelser med resultateffekt:

Overføringer fra steg 2 til steg 1 97 -1 708 -1 610

Overføringer fra steg 1 til steg 2 -245 4 002 3 757

Overføringer fra steg 1 til steg 3 -33 359 326

Overføringer fra steg 2 til steg 3 -544 3 737 3 193

Overføringer fra steg 3 til steg 1

Overføringer fra steg 3 til steg 2

Nye engasjementer i perioden 324 68 392

Engasjementer som er fraregnet i perioden -729 -1 553 -2 688 -4 970

Endringer innenfor steg i perioden 1 638 1 514 -4 282 -1 130

Endring i tilleggsavsetning -4 097 -4 097

Tapsavsetninger per 31.12.2021 4 419 16 771 17 772 38 963

2021

Endringer i brutto engasjement Steg 1 Steg 2 Steg 3

Totalt

engasjement

Brutto engasjement per 01.01.2021 13 488 524 557 225 70 369 14 116 116

Bevegelser:

Overføringer fra steg 2 til steg 1 165 024 -165 024

Overføringer fra steg 1 til steg 2 -413 516 413 516

Overføringer fra steg 1 til steg 3 -5 917 5 917

Overføringer fra steg 2 til steg 3 -36 592 36 592

Overføringer fra steg 3 til steg 1

Overføringer fra steg 3 til steg 2

Nye engasjementer i perioden 3 460 622 144 353 3 604 974

Engasjementer som er fraregnet i perioden -2 393 426 -117 577 -16 556 -2 527 558

Endringer innenfor steg i perioden -271 091 -3 863 -5 432 -280 386

Brutto engasjement per 31.12.2021 14 030 220 792 038 90 890 14 913 147

PM BM

Steg 1 Steg 2 Steg 3

Totale

nedskrivninger Steg 1 Steg 2 Steg 3

Totale

nedskrivninger

1 394 4 584 11 346 17 324 3 026 12 188 6 426 21 640

30 -571 -541 320 -1 594 -1 274

-52 857 805 -558 7 739 7 180

-4 0 -4 -2 466 464

-132 158 26 -54 370 316

6 -750 -744 3 -1 151 -1 148

111 -301 -190 204 -1 023 -819

387 1 235 1 621 1 679 1 558 3 237

-156 -763 -1 276 -2 195 -2 249 -975 -447 -3 671

-238 970 321 1 054 1 383 559 298 2 240

-2 218 -2 218 -1 874 -1 874

1 367 4 074 9 497 14 938 3 602 17 750 4 939 26 291

Steg 1 Steg 2 Steg 3

Totalt

engasjement Steg 1 Steg 2 Steg 3

Totalt

engasjement

9 133 560 389 032 63 160 9 585 753 4 896 659 403 005 27 730 5 327 394

110 117 -110 117 136 677 -136 677

-245 116 245 116 -649 735 649 735

-6 419 6 419 -1 229 1 229

-17 707 17 707 -3 537 3 537

2 894 -2 894 4 037 -4 037

8 613 -8 613 250 -250

2 461 384 160 518 2 621 902 1 440 778 106 695 1 547 473

-2 013 878 -124 332 -21 246 -2 159 456 -1 090 555 -98 165 -7 393 -1 196 112

-207 248 1 818 -1 195 -206 624 -4 355 -21 065 853 -24 566

9 235 294 552 943 53 338 9 841 575 4 732 277 900 242 21 669 5 654 188

PM BM

Steg 1 Steg 2 Steg 3

Totale

nedskrivninger Steg 1 Steg 2 Steg 3

Totale

nedskrivninger

1 492 4 514 9 941 15 947 1 875 14 576 10 705 27 156

19 -347 -328 78 -1 360 -1 283

-60 1 105 1 045 -185 2 897 2 711

-2 18 16 -31 341 310

-419 2 824 2 405 -125 913 788

54 2 57 270 65 335

-109 -574 -1 493 -2 176 -620 -979 -1 196 -2 795

-1 537 56 592 1 640 977 -4 338 -1 721

-235 -235 -3 862 -3 862

1 394 4 584 11 346 17 324 3 026 12 188 6 426 21 640

Steg 1 Steg 2 Steg 3

Totalt

engasjement Steg 1 Steg 2 Steg 3

Totalt

engasjement

8 945 725 257 065 42 954 9 245 744 4 542 799 300 159 27 415 4 870 373

57 746 -57 746 107 278 -107 278

-187 571 187 571 -225 944 225 944

-3 436 3 436 -2 481 2 481

-29 092 29 092 -7 500 7 500

2 302 708 95 961 2 398 669 1 157 914 48 392 1 206 306

-1 673 936 -46 569 -12 347 -1 732 851 -719 490 -71 008 -4 209 -794 707

-307 675 -18 158 24 -325 808 36 583 14 296 -5 457 45 422

9 133 560 389 032 63 160 9 585 753 4 896 659 403 005 27 730 5 327 394

75 74

Utlån til kunder fordelt på

sektor og næring per 31.12.2022

Utlån til amortisert kost

Utlån til

virkelig

verdi over

resultat

Akkumulert nedskrivning

Brutto utlån Steg 1 Steg 2 Steg 3 Netto utlån

Personmarked 8 750 280 1 312 4 068 9 323 20 324 8 755 900

Offentlig forvaltning

Primærnæring 2 352 579 994 7 012 3 500 102 020 2 443 092

Produksjonsbedrifter 107 048 179 585 106 284

Bygg/anlegg 321 206 368 1 181 319 657

Handel/hotell/restaurant 77 952 59 392 11 77 489

Finans/eiendom 1 602 488 1 301 7 566 472 13 151 1 606 300

Tjenesteytende næringer 80 956 12 276 147 80 520

Transport/kommunikasjon 82 428 5 252 751 81 419

Sum 13 374 937 4 231 21 333 14 204 135 494 13 470 662

Utlån formidlet til Eika Boligkreditt 6 056 767

Sum utlån inkl. Eika Boligkreditt 19 527 429

Netto utlån til kunder fordelt på kategorier per 31.12.2022

Utlån til amortisert kost 13 374 937 4 231 21 333 14 204 13 335 168

Utlån til virkelig verdi 135 494 135 494

Utlån til virkelig verdi over OCI

Sum netto utlån balanseført 13 470 662

Akkumulert nedskrivning inkluderer kr 1,3 mill. på utlån formidlet til Eika Boligkreditt.

Ubenyttede kreditter og garantier

fordelt på sektor og næring per 31.12.2022

Ubenyttede kreditter og garantier

Akkumulert nedskrivning

Brutto

eksponering Steg 1 Steg 2 Steg 3

Netto

eksponering

Personmarked 1 065 751 55 6 174 1 065 516

Offentlig forvaltning

Primærnæring 347 413 91 71 347 251

Produksjonsbedrifter 33 418 40 95 33 283

Bygg/anlegg 163 992 166 159 163 667

Handel/hotell/restaurant 58 834 43 73 58 718

Finans/eiendom 150 586 324 60 55 150 201

Tjenesteytende næringer 18 565 15 12 18 538

Transport/kommunikasjon 14 205 3 15 2 14 187

Kredittforetak/andre finansielle foretak 125 207 125 207

Sum ubenyttede kreditter og garantier 1 977 971 738 491 231 1 976 568

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet Utlån til amortisert kost Utlån til

virkelig

verdi over

resultat

Per klasse finansielt instrument: Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum utlån

Lav risiko (risikoklasse 1–3) 10 138 070 110 515 114 984 10 363 569

Middels risiko (risikoklasse 4–7) 1 697 327 623 134 2 320 461

Høy risiko (risikoklasse 8–10) 106 605 626 011 27 872 760 487

Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11–12) 73 275 73 275

Sum brutto utlån 11 942 002 1 359 659 73 275 142 855 13 517 792

Nedskrivninger -4 231 -21 333 -14 204 -39 769

Verdiregulering fastrentelån -7 361 -7 361

Sum utlån til bokført verdi 11 937 771 1 338 326 59 071 135 494 13 470 662

NoterNoter

NOTE 10 NEDSKRIVNINGER OG TAP PÅ UTLÅN (FORTS.)

Ubenyttede kreditter og garantier fordelt

på nivå for kredittkvalitet Ubenyttede kreditter og garantier

(Per klasse finansielt instrument:) Steg 1 Steg 2 Steg 3

Sum

eksponering

Lav risiko (risikoklasse 1–3) 1 718 540 1 234 1 719 774

Middels risiko (risikoklasse 4–7) 180 873 50 404 231 277

Høy risiko (risikoklasse 8–10) 12 308 12 880 25 189

Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11–12) 1 731 1 731

Sum ubenyttede kreditter og garantier 1 911 721 64 518 1 731 1 977 971

Nedskrivninger -738 -491 -231 -1 460

Netto ubenyttede kreditter og garantier 1 910 983 64 027 1 500 1 976 511

Sikkerhetsverdier for misligholdte

og tapsutsatte finansielle eiendeler

Utlån til kunder

Virkelig

verdi av

sikkerheter

Brutto

eksponering

Nedskrivning

steg 3

Bokført

verdi

Utlån til lønnstakere og pensjonister

Kreditter 13 775 -6 658 7 117 7 400

Boliglån inkl. trukket del av rammelån 39 563 -2 839 36 724 49 845

Andre nedbetalingslån

Ulån til bedriftsmarkedet

Utlån til det offentlige

Utlån til større foretak

Utlån til små og mellomstore bedrifter 21 669 -4 939 16 730 19 864

Sum misligholdte og tapsutsatte engasjement 75 007 -14 436 60 571 77 109

Virkelig verdi av sikkerheter i tabellen overnfor er basert på esitimater som kan være usikre. Det henvises til note 3 for informasjon om

verdsettelsesmetode. Sikkerhetene i tabellen ovenfor består i hovedsak av fast eiendom, herunder bolig, landbrukseiendom og næringseiendom.

SENSITIVITETSANALYSER

Banken har gjennomført sensitivitetsanalyser på modellberegnede nedskrivninger. Scenarioene som er lagt til grunn er beskrevet nedenfor,

og resultatet av analysen vises i tabellen. Tilleggsnedskrivninger utover ordinære modellberegede nedskrivninger (nærmere omtalt i note 3)

er ikke inkludert i tabellen.

Basis

Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 Scenario 5 Scenario 6 Scenario 7

Steg 1 4 969 4 342 4 636 5 257 4 715 6 515 6 584 2 893

Steg 2 16 371 11 986 20 104 17 284 15 174 21 835 17 624 14 659

Sum modellberegnet tap 21 340 16 328 24 740 22 542 19 889 28 350 24 208 17 552

Beskrivelse av scenarioene:

Basis

Nedskrivninger i steg 1 og 2 som beregnet i nedskrivningsmodellen.

Scenario 1: Ingen påvirkning fra makromodell

Senarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en konstant

”forventning til fremtiden”. Det betyr at senarioet beskriver en

forventning om ”ingen endringer i økonomien” frem i tid. Senarioet

kan med fordel benyttes til å vurdere konsekvensene av framtids-

forventningene i de geografiske områder eller bransjer, som har

større justeringer.

Scenario 2: Full løpetid på alle avtaler

Senarioet behandler alle fasiliteter med full løpetid og simulere

hvordan nedskrivingen vil endres hvis alle fasiliteter anvender

kontraktuell løpetid. Nedskrivningsmodellen benytter ellers for steg

1 ett års løpetid og for steg 2 en gjennomsnittlig forventet løpetid

ved beregning av nedskrivninger.

Scenario 3: PD 12 mnd. økt med 10 %

Endringen, som følge av en 10 % stigning i sannsynligheten for

default senarioet, viser effekten ved en isolert stigning i 12 mnd.

PD. Effekten er en mulig endring i stegfordeling og justering av

ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2.

Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke

å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.

Scenario 4: PD 12 mnd. redusert med 10 %

Endringen, som følge av et 10% fall i sannsynligheten for default

senarioet, viser effekten ved et isolert fall i 12 mnd. PD. Effekten

er en mulig endring i stegfordelingen og justering av ratingbånd

til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjen-

beregner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten

ved isolert endringer av PD 12 mnd.

Scenario 5: LGD justert til å simuere 30 % fall i boligpriser

LGD, tap gitt mislighold, er endret slik at det simulerer en nedgang

i boligpriser på 30 %, noe som vil gi betydelige tap ved realisasjon.

Scenario 6:

Forventning til fremtiden der nedsidescenarioet vektes 100 %

Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en

”forventning til fremtiden” kun basert på nedsidescenarioet.

Scenario 7:

Forventning til fremtiden der oppsidescenarioet vektes 100 %

Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en

”forventning til fremtiden” kun basert på oppsidescenarioet.

LIKVIDITETSRISIKO

NOTE 11 LIKVIDITETSRISIKO

Likviditetsrisiko kan forenklet sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp for sine forpliktelser rettidig.

Et sentralt mål er også utviklingen i bankens innskuddsdekning som forteller noe om bankens grad av avhengighet

til pengemarkedet.

Restløpetid for hovedposter per 31.12.2022

Post i balansen Sum

Inntil

1 mnd. 1–3 mnd.

3 mnd.

–1 år 1–5 år Over 5 år

Uten

løpetid

Kontanter og fordringer på sentralbanken 81 274 73 096 8 178

- herav i utenlandsk valuta 56

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 710 107 710 107

Utlån til og fordringer på kunder 13 470 662 91 26 674 499 753 1 734 592 11 209 552

Obligasjoner, sertifikater 1 471 530 100 410 84 253 1 286 866

Aksjer 836 295 836 295

Øvrige eiendeler med restløpetid 15 135 15 135

Øvrige eiendeler uten restløpetid 125 189 125 189

Sum eiendelsposter 16 710 192 798 429 127 084 584 006 3 021 459 11 209 552 969 662

– herav i utenlandsk valuta 56

Gjeld til kredittinstitusjoner

Innskudd fra og gjeld til kunder 10 820 058 9 510 949 1 071 326 237 783

Verdipapirgjeld 3 510 455 7 652 334 678 434 954 2 733 170

Øvrig gjeld med restløpetid 129 145 31 256 13 679 30 706 13 363 40 140

Øvrig gjeld uten restløpetid 5 026 5 026

Ansvarlig lånekapital 217 457 2 347 104 670 110 440

Sum gjeld 14 682 140 9 549 857 1 422 030 808 113 2 856 973 40 140 5 026

Netto likviditetseksponering i balansen -8 751 428 -1 294 946 -224 107 164 485 11 169 412 964 635

Finansielle derivater

Utstrømmer -11 000 -27 500 -90 233 -15 240

Restløpetid for hovedposter per 31.12.2021

Post i balansen Sum

Inntil

1 mnd. 1–3 mnd.

3 mnd.

–1 år 1–5 år Over 5 år

Uten

løpetid

Kontanter og fordringer på sentralbanken 86 301 74 845 11 456

- herav i utenlandsk valuta 295

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 552 923 552 923

Utlån til og fordringer på kunder 13 032 337 3 288 71 871 590 307 1 559 193 10 807 678

Obligasjoner, sertifikater 1 489 777 74 331 26 228 421 142 968 077

Aksjer 589 777 589 777

Øvrige eiendeler med restløpetid 21 809 21 809

Øvrige eiendeler uten restløpetid 114 747 114 747

Sum eiendelsposter 15 887 671 727 196 98 099 1 011 448 2 527 270 10 807 678 715 980

– herav i utenlandsk valuta 295

Gjeld til kredittinstitusjoner 21 329 21 329

Innskudd fra og gjeld til kunder 10 250 333 9 292 478 711 850 246 006

Verdipapirgjeld 3 338 319 23 305 7 750 158 337 3 148 927

Øvrig gjeld med restløpetid 152 657 21 298 19 931 36 931 35 175 39 323

Øvrig gjeld med restløpetid 2 416 2 416

Ansvarlig lånekapital 216 837 1 112 103 728 111 998

Sum gjeld 13 981 891 9 358 410 740 642 545 001 3 296 099 39 323 2 416

Netto likviditetseksponering i balansen -8 631 214 -642 544 466 447 -768 829 10 768 356 713 564

Finansielle derivater

Utstrømmer -9 690 -3 690 -107 493 -24 380

Innskuddsdekningen var ved utgangen av året 80,0 % mot 78,4 % ved samme tid i fjor. Totale innlån fra markedet per utgangen av 2022 var

kr 3 235,0 millioner. Se note 32. I tillegg har banken kr 250,0 millioner i kredittramme hos oppgjørsbanken DNB. Banken har ikke benyttet

seg av denne rammen i løpet av 2022.

LCR utgjør 219 % per utgangen av 2022. Myndighetenes minstekrav er 100 % ved utgangen av 2022. LCR er et likviditetskrav som måler

størrelsen på bankens likvide eiendeler i forhold til netto likviditetsutgang 30 dager frem i tid, gitt en stressituasjon. Likviditetssituasjonen

ved utgangen av året karakteriseres som tilfredsstillende for banken.

7776

MARKEDSRISIKO

NOTE 12 RENTERISIKO

Tidspunkt frem til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser

Post i balansen per 31.12.2022 Sum

Inntil

1 mnd. 1–3 mnd.

3 mnd.

–1 år 1-5 år Over 5 år

Uten

renteendr.

Kontanter og fordringer på sentralbanken 81 274 73 096 8 178

- herav i utenlandsk valuta 56

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 710 107 710 107

Utlån til kunder 13 517 792 13 383 827 23 696 88 974 21 295

Obligasjoner, sertifikater, aksjer 2 307 825 378 592 1 092 938 836 295

Øvrige eiendeler uten renteendring 140 323 140 323

-nedskrivning og verdiendring utlån -47 130 -47 130

Sum eiendelsposter 16 710 192 1 161 795 14 476 765 23 696 88 974 21 295 937 666

- herav i utlandsk valuta 56

Gjeld til kredittinstitusjoner

Innskudd fra kunder 10 820 058 76 650 10 505 625 237 783

Verdipapirgjeld 3 248 771 775 000 2 460 000 13 771

Øvrig gjeld uten renteendring 133 560 133 560

Ansvarlig lånekapital 201 146 200 000 1 146

Egenkapital 2 306 657 100 000 2 206 657

Sum gjeld og EK 16 710 192 851 650 13 265 625 237 783 2 355 134

Netto renteeksponering i balansen 310 145 1 211 140 -214 087 88 974 21 295 -1 417 467

Post i balansen per 31.12.2021 Sum

Inntil

1 mnd. 1–3 mnd.

3 mnd.

–1 år 1-5 år Over 5 år

Uten

renteendr.

Kontanter og fordringer på sentralbanken 86 301 74 845 11 456

– herav i utenlandsk valuta 295

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 552 923 552 923

Utlån til kunder 13 070 180 11 786 12 924 045 5 282 100 778 28 288

Obligasjoner, sertifikater, aksjer 2 079 554 397 624 1 092 153 589 777

Øvrige eiendeler uten renteendring 136 556 136 556

-nedskrivninger på utlån -37 843 -37 843

Sum eiendelsposter 15 887 671 1 037 178 14 016 198 5 282 100 778 28 288 699 946

– herav i utlandsk valuta 295

Gjeld til kredittinstitusjoner 21 329 21 329

Innskudd fra kunder 10 250 333 86 632 9 917 695 246 006

Verdipapirgjeld 3 154 772 915 000 2 235 000 4 772

Øvrig gjeld uten renteendring 155 739 155 739

Ansvarlig lånekapital 200 206 200 000 206

Egenkapital 2 105 291 100 000 2 005 291

Sum gjeld og EK 15 887 671 1 022 961 12 452 695 246 006 2 166 009

Netto renteeksponering i balansen 14 217 1 563 503 -240 723 100 778 28 288 -1 466 063

Renterisiko er et resultat av at rentebindingstiden for bankens aktiva- og passivaside ikke er sammenfallende. Banken vil da ikke kunne

gjennomføre renteendringer parallelt for alle balanseposter. Total renterisiko blir hvert kvartal rapportert til styret.

NoterNoter

SENSITIVITETSANALYSE

Bankens netto resultateffekt ved en parallellforskyvning av rentekurven med ett prosentpoeng gir en total risiko på

kr 4,7 millioner per 31.12.2022. I dette beløpet utgjør endring i sertifikat- og obligasjonsporteføljen kr 1,8 millioner.

Sertifikater og obligasjoner klassifiseres som finansielle eiendeler. Porteføljen måles løpende og rapporteres til virkelig verdi.

Dermed vil en endring av markedsverdien på denne porteføljen gi en umiddelbar effekt i regnskapet. I beregning av

banken sin renterisiko har vi tatt hensyn til sikringsforretninger. Total renterisiko var kr 3,9 millioner ved forrige årsskifte.

NOTE 13 VALUTARISIKO

Banken har kun en mindre kontantbeholdning i forbindelse med kjøp og salg av reisevaluta. Banken eier aksjer

i USD og DKK til en bokført verdi på henholdsvis kr 18,1 millioner og kr 3,8 millioner per 31.12.2022. Banken har

for øvrig ingen aktiva- eller passivaposter i utenlandsk valutaer per 31.12.2022. Banken har en indirekte valutarisiko

i form av garanti for valutalån formidlet til annen kredittinstitusjon. Banken vil på disse garantiene imidlertid kun

ha en valutarisiko dersom kunde skulle misligholde lånet. Banken vurderer derfor valutarisikoen som lav.

NOTE 14 KURSRISIKO

Kursrisiko på verdipapirer er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner, sertifikater og

egenkapitalpapirer som banken har investert i. Banken har etablerte rammer for investeringer. Investeringer utover

rammen skal godkjennes av bankens styre.

NOTE 15 FINANSIELLE DERIVATER

Bankens utlån og finansiering er i all hovedsak i flytende rente. Dette medfører begrenset eksponering mot endringer

i markedsrente. For engasjementer inngått i fast rente, anvender banken finansielle derivater til å balansere bankens

renterisiko. Det vises til note 26.

Valuta- og renterelaterte instrumenter benyttes for å minimere valuta- og renterisiko på bankens utlån til kunder og

innlån fra kapitalmarkedet. Innlån og utlån som sikres med rentederivater blir ved førstegangsinnregning øremerket

i kategori virkelig verdi over resultatet.

RESULTATREGNSKAP

NOTE 16 NETTO RENTEINNTEKTER

2022 2021

Vurdert

til virkelig

verdi over

resultat

Vurdert til

amortisert

kost Totalt

Vurdert

til virkelig

verdi over

resultat

Vurdert til

amortisert

kost Totalt

Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på

kredittinstitusjoner

12 478 12 478 819 819

Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder

4 208 440 944 445 151 2 718 301 802 304 520

Renter og lign. inntekter av sertifikater, obligasjoner og

andre rentebærende verdipapirer

35 120 35 120 14 263 14 263

Andre renteinntekter 192 192

Sum renteinntekter 39 328 453 422 492 749 16 981 302 813 319 794

Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 553 553 770 770

Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder

105 359 105 359 41 835 41 835

Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer

77 550 77 550 38 387 38 387

Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 6 282 6 282 5 096 5 096

Renter og lignende kostnader på fondsobligasjonskapital

Fundingkostnader IFRS16 1 946 1 946 707 707

Avgift Bankenes Sikringsfond 7 701 7 701 8 292 8 292

Sum rentekostnader 199 391 199 391 95 087 95 087

Netto renteinntekter 39 331 254 028 293 358 16 981 207 726 224 707

79 78

NOTE 17 ANDRE DRIFTSINNTEKTER

2022 2021

Inntekter av eierinteresser i tilknyttet selskap 15 621 1 218

Utbytte 38 471 32 953

Utbytte og resultat investeringer etter egenkapitalmetoden 54 093 34 171

Forsikring 22 711 17 631

Kredittformidling 23 361 42 433

Verdipapiromsetning og forvaltning 9 847 9 445

Gebyr fra betalingsformidling/interbankgebyr 29 177 28 509

Garantiprovisjon 2 311 2 211

Andre provisjoner og gebyrer 17

Provisjonsinntekter mv. 87 407 100 245

Betalingsformidling 6 209 5 976

Andre provisjoner og gebyrer 1 069 1 042

Provisjonskostnader mv. 7 278 7 018

Netto verdiendring på valuta og finansielle derivater 5 386 4 579

Netto verdiendring på utlån til virkelig verdi -3 225 -4 653

Netto verdiendring på sertifikater og obligasjoner -7 492 -4 372

Netto verdiendring på aksjer til virkelig verdi over resultatet -1 003 1 680

Netto verdiendringer på finansielle instrument til virkelig verdi over resultat -6 333 -2 766

Driftsinntekter faste eiendommer 316 610

Salgsgevinster og øvrige driftsinntekter

Andre driftsinntekter 316 610

Sum andre driftsinntekter 128 205 125 242

NOTE 18 PERSONAL- OG ADMINISTRASJONSKOSTNADER

Personalkostnader 2022 2021

Lønninger 72 528 58 231

Arbeidsgiveravgift 11 048 9 352

Finansskatt 3 918 3 317

Pensjonskostnader 6 666 6 539

Andre ytelser 2 954 3 576

Sum personalkostnader 97 114 81 015

Gjennomsnittlig antall årsverk i 2022 var 82. Tilsvarende tall for 2021 var 76. Pensjonskostnader er ekskludert arbeidsgiveravgift og finansskatt.

Aministrasjonskostnader 2022 2021

IT-kostnader 50 298 38 492

Markedsføring 9 762 7 702

Konsulenttjenester 3 656 3 513

Øvrige administrasjonskostnader 2 147 2 428

Sum administrasjonskostnader 65 862 52 135

Spesifikasjon av personal- og administrasjonskostnader er endret i 2022. Tall for 2021 er tilsvarende omarbeidet.

NoterNoter

NOTE 19 ANDRE DRIFTSKOSTNADER

2022 2021

Kostnader revisjon 1 112 1 028

Kostnader eide og leide lokaler 5 115 5 597

Kontingenter 9 755 7 446

Fundingkostnader 3 501 4 154

Formueskatt 3 500 1 835

Andre kostnader 5 838 3 906

Sum andre driftskostnader 28 820 23 965

Kostnader til ekstern revisor 2022 2021

Lovpålagt revisjon 1 096 967

Andre tjenester 15 60

Totale kostnader revisjon 1 112 1 028

Honorar til revisor inkluderer mva.

NOTE 20 SKATT

2022 2021

Resultat før skattekostnad 214 096 189 666

Aksjeutbytte -37 228 -31 896

Verdiendring og gevinst aksjer 20

Resultat tilknyttet selskap -15 621 -1 218

Utbetalt kundeutbytte -49 520

Pensjonskostnader over OCI -3 873 1 188

Øvrige permanente forskjeller -1 000 -3 426

Endring i midlertidige forskjeller -10 442 -2 902

Årets skattegrunnlag før fremførbart underskudd 96 432 151 414

Årets bruk av fremførbart underskudd 0 0

Årets skattegrunnlag for betalbar skatt 96 432 151 414

Årets skattekostnad består av:

Betalbar skatt på årets skattegrunnlag 24 108 37 853

Skatteeffekt av endringer i MF ført direkte mot EK 968 -297

Endring utsatt skatt 2 610 725

For lite avsatt tidligere år -236 144

Årets skattekostnad 27 451 38 426

Avstemming fra nominell til faktisk skattesats

Resultat før skatt 214 096 189 666

Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats (25 %) 53 524 47 417

Skatteeffekten av følgende poster:

Skattefritt utbytte -9 307 -7 974

Verdiendring og gevinst på aksjer innenfor fritaksmetoden 5

Resultatført som følge av bruk av egenkapitalmetoden på DS og TS -3 905 -304

Utbetalt kundeutbytte -12 380

Andre ikke fradragsberettigede kostnader -250 -856

For lite avsatt tidligere år -236 144

Sum skatt på ordinært resultat 27 451 38 426

Effektiv skattesats 13 % 20 %

81 80

Midlertidige forskjeller UB 2022 Endring IB 2022

Konverteringskost SDC-Tieto/Evry 23 946 -23 946

Driftsmidler 5 718 -1 736 7 454

Pensjonsforpliktelse -4 855 -1 682 -3 173

Aksjer og andre verdipapirer 12 268 -5 650 17 918

Verdiendring utlån -7 359 -3 248 -4 111

Immaterielle eiendeler 9 024 -4 532 13 556

Andre finansielle instrumenter 5 308 3 343 1 965

Sum 20 105 10 442 9 663

Utsatt skatt 5 026 2 610 2 416

Utsatt skatt

31.12

Årets

endring

Utsatt skatt

01.01

Konverteringskost SDC-Tieto/Evry 5 987 -5 987

Driftsmidler 1 430 -434 1 864

Pensjonsforpliktelse -1 214 -420 -793

Aksjer og andre verdipapirer 3 067 -1 412 4 479

Verdiendring utlån -1 840 -812 -1 028

Immaterielle eiendeler 2 256 -1 133 3 389

Andre finansielle instrumenter 1 327 836 491

Sum 5 026 2 610 2 416

Pensjonsforpliktelse mot totalresultat 968

Sum utsatt skatt over resultat 3 579

NOTE 21 KATEGORIER AV FINANSIELLE INSTRUMENTER

Finansielle instrumenter til

virkelig verdi over resultatet

Finansielle

instrumenter til

virkelig verdi

over utvidet

resultatet

2022

Holdt for

omsetning

Bestemt regn-

skapsført til

virkelig verdi

Finansielle

eiendeler og

gjeld vurdert til

amortisert kost Totalt

Finansielle eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 81 274 81 274

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 710 107 710 107

Utlån til kunder 135 494 13 335 168 13 470 662

Sertifikater og obligasjoner 1 471 530 1 471 530

Aksjer og fondsandeler 60 672 775 623 836 295

Finansielle derivater 5 018 5 018

Sum finansielle eiendeler 1 537 220 135 494 775 623 14 126 549 16 574 887

Finansielle forpliktelser

Gjeld til kredittinstitusjoner

Innskudd fra kunder 10 820 058 10 820 058

Finansielle derivater 115 115

Verdipapirgjeld 3 248 771 3 248 771

Ansvarlig lånekapital 200 420 200 420

Sum finansielle forpliktelser 115 14 269 250 14 269 364

NoterNoter

Finansielle instrumenter til

virkelig verdi over resultatet

2021

Holdt for

omsetning

Bestemt

regnskapsført

til virkelig

verdi

Finansielle

instrumenter til

virkelig verdi

over utvidet

resultatet

Finansielle

eiendeler og

gjeld vurdert

til amortisert

kost Totalt

Finansielle eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 86 301 86 301

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 552 923 552 923

Utlån til kunder 144 888 12 887 449 13 032 337

Sertifikater og obligasjoner 1 489 777 1 489 777

aksjer og fondsandeler 19 792 569 985 589 777

Finansielle derivater 1 555 1 555

Sum finansielle eiendeler 1 511 124 144 888 569 985 13 526 673 15 752 670

Finansielle forpliktelser

Gjeld til kredittinstitusjoner 21 329 21 329

Innskudd fra kunder 10 250 333 10 250 333

Finansielle derivater 667 667

Verdipapirgjeld 3 154 772 3 154 772

Ansvarlig lånekapital 200 206 200 206

Sum finansielle forpliktelser 667 13 626 640 13 627 307

NOTE 22 VIRKELIG VERDI PÅ FINANSIELLE INSTRUMENTER TIL AMORTISERT KOST

31.12.2022 31.12.2021

Eiendeler bokført til amortisert kost

Balanseført

verdi

Virkelig

verdi

Balanseført

verdi

Virkelig

verdi

Kontanter og fordringer på sentralbanker 81 274 81 274 86 301 86 301

Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 710 107 710 107 552 923 552 923

Utlån til kunder 13 335 168 13 335 168 12 887 449 12 887 449

Forpliktelser bokført til amortisert kost

Gjeld til kredittinstitusjoner 21 329 21 329

Innskudd fra kunder 10 820 058 10 820 058 10 250 333 10 250 333

Verdipapirgjeld 3 248 771 3 250 553 3 154 772 3 164 830

Ansvarlig lånekapital 200 420 200 646 200 206 200 570

For finansielle instrumenter med kort løpetid (mindre enn tre måneder) forutsettes bokført verdi å representere

virkelig verdi. Denne forutsetningen er også benyttet for innskudd og sparekontoer uten bestemt løpetid.

Utlån til/innskudd fra kunder verdsatt til amortisert kost inkluderer utlån og innskudd med flytende rente.

Utlån og innskudd med flytende rente blir justert ved renteendringer i markedet samt ved endring av kredittrisiko.

Banken vurderer derfor virkelig verdi på slike produkter til å være tilnærmet lik balanseført verdi. Utlån som ikke

tilfredsstiller denne løpende reprisingsforutsetningen, blir individuelt verdsatt til virkelig verdi på balansedagen.

Eventuelle mer- eller mindreverdier som vil oppstå innenfor en eventuell renteendringsperiode anses ikke å

utgjøre signifikant verdi for banken.

83 82

NOTE 23 FINANSIELLE INSTRUMENTER BOKFØRT TIL VIRKELIG VERDI

Virkelig verdi og balanseført verdi av finansielle eiendeler og forpliktelser:

Eiendeler bokført til virkelig verdi 31.12.2022 31.12.2021

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat

– aksjer 775 623 569 985

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat

– utlån til virkelig verdi 135 494 144 888

– aksjer og fondsandeler 60 672 19 792

– sertifikater og obligasjoner 1 471 530 1 489 777

– finansielle derivater 5 018 1 555

Forpliktelser bokført til virkelig verdi

Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultat

– finansielle derivater 115 667

Sum 2 448 223 2 225 330

Tabellen nedenfor viser en analyse av finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode.

De forskjellige nivåene er definert som følger:

- Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av noterte priser fra aktive markeder for identiske finansielle eiendeler.

- Nivå 2: Virkelig verdi måles ved bruk av annen verdsettelsesmetode der all vesentlig input er basert på observerbare

markedsdata, eller noterte priser i et aktivt marked for lignende eiendeler eller forpliktelser.

- Nivå 3: Virkelig verdi måles med bruk av input som ikke baseres på observerbare markedsdata (ikke observerbar input).

31.12.2022 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat

– aksjer 18 145 757 478 775 623

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat

– aksjer og fondsandeler 60 672 60 672

– sertifikater og obligasjoner 945 609 525 921 1 471 530

– utlån til kunder 135 494 135 494

– finansielle derivater 5 018 5 018

Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultat

– finansielle derivater 115 115

Sum 963 754 591 497 892 972 2 448 223

31.12.2021 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat

– aksjer 16 934 553 051 569 985

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat

– aksjer og fondsandeler 19 792 19 792

– sertifikater og obligasjoner 1 062 359 427 418 1 489 777

– utlån til kunder 144 888 144 888

– finansielle derivater 1 555 1 555

Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultat

– finansielle derivater 667 667

Sum 1 079 293 448 098 697 940 2 225 330

NoterNoter

Avstemming av bevegelser for Nivå 3 fra 31.12.2021 til 31.12.2022 Utlån

Finansielle

eiendeler til

virkelig verdi

over utvidet

resultat

Totalt

Balanse per 31.12.2021 144 888 553 052 697 940

Kjøp 22 027 78 007 100 035

Salg/oppgjør -28 196 -20 -28 216

Verdiendringer mot egenkapitalen 126 439 126 439

Verdiendringer over resultat -3 225 -3 225

Balanse per 31.12.2022 135 494 757 478 892 972

Avstemming av bevegelser for Nivå 3 fra 31.12.2020 til 31.12.2021

Utlån

Finansielle

eiendeler til

virkelig verdi

over utvidet

resultat Totalt

Balanse per 31.12.2020 110 866 546 023 656 889

Kjøp 69 238 1 340 70 578

Salg/oppgjør -30 516 -5 152 -35 667

Verdiendringer mot egenkapitalen 10 840 10 840

Verdiendringer over resultat -4 700 -4 700

Balanse per 31.12.2021 144 888 553 052 697 940

Nedenfor vil vi beskrive hvilke prinsipper som ligger

til grunn for å fastsette virkelig verdi for finansielle

instrumenter i kategori 2 og 3, dvs. der observerbare

markedspriser ikke er anvendt.

FINANSIELLE INSTRUMENTER KLASSIFISERT I NIVÅ 2

SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER

Sertifikater og obligasjoner er verdsatt til markeds-

verdi basert på innhentet informasjon fra meglere av

obligasjoner i markedet. Verdiansettelse av obligasjoner

og sertifikater blir beregnet basert på meglerens beste

skjønn med hensyn til omsetningskurs på balansedagen.

AKSJER OG FONDSANDELER

Virkelig verdi på investeringer i verdipapirfond er basert

på observerbare verdier på de underliggende plasseringene.

FINANSIELLE DERIVATER

Finansielle derivater er verdsatt til markedsverdi basert

på innhentet informasjon fra selger av det finansielle

derivatet. Markedsverdien blir beregnet med grunnlag

i den midtpris det enkelte meglerforetaket fastsetter

basert på aktuelle kurser i markedet på rapporterings-

tidspunktet.

FINANSIELLE INSTRUMENTER KLASSIFISERT I NIVÅ 3

UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER

Utlån til kunder med fast rente er vurdert på grunnlag

av avtalt kontantstrøm for lånene neddiskontert med

effektiv rente. Effektiv rente er basert på rådende

markedsbetingelser for tilsvarende fastrentelån. Verdi på

lånet vil være mest sensitiv for endring i rentenivået og

endring i kredittrisiko på kunden (særskilt bedriftskunder).

Utlån til kunder som er gjenstand for nedskrivning er

vurdert med utgangspunkt i sannsynlig kontantstrøm

for lånene neddiskontert med effektiv rente justert for

markedsvilkår for tilsvarende ikke nedskrevne lån.

AKSJER – TIL VIRKELIG VERDI OVER UTVIDET RESULTAT

For aksjer klassifisert til virkelig verdi over utvidet

resultat er verdsettelsen basert på vurderinger gjort

på grunnlag av historisk informasjon og generell

markedsutvikling for aktuelle bransjer. En endring i

markedsutviklingen vil påvirke verdsettelsen av aksjene.

Bankens største investeringer i aksjer, Eika Boligkreditt

AS og Eika Guppen AS, er verdsatt basert på siste

observerte transaksonspris. Tidspunkt for siste transaksjon

er henholdsvis 21.11.22 og 13.12.22. For spesifikasjon

av endring i bokført verdi på aksjer, vises det til note 25.

85 84

NOTE 24 OBLIGASJONER OG SERTIFIKATER

2022

Anskaffelses-

kost

Balanseført

verdi

Virkelig

verdi Eff. rente Durasjon

Stat/statsgarantert 317 676 315 667 315 667

Kommune/fylke 361 619 362 838 362 838

Banker/finansinstitusjoner 325 028 327 420 327 420

Obligasjoner med fortrinnsrett 464 842 465 604 465 604

Sum 1 469 165 1 471 530 1 471 530 1,64 % 0,14

2021

Anskaffelses-

kost

Balanseført

verdi

Virkelig

verdi Eff. rente Durasjon

Stat/statsgarantert 309 973 307 193 307 193

Kommune/fylke 328 463 328 819 328 819

Banker/finansinstitusjoner 284 095 286 554 286 554

Obligasjoner med fortrinnsrett 566 865 567 211 567 211

Sum 1 489 395 1 489 777 1 489 777 0,57 % 0,12

Det er beregnet gjennomsnittlig effektiv rente ut fra snitt beholdning og totalt inntektsførte renter og rentesrente

for hele året.

NOTE 25 AKSJER

2022 2021

Balanseført beløp 836 295 589 777

Spesifikasjon av poster 2022

Aksjer regnskapsført til virkelig verdi Eierandel

Aksjer/

andeler

Virkelig

verdi

Anskaffelses-

kost

Balanseført

verdi

NBNP 2 0,37 % 12 125 445 445 445

Eika OMF 50 622 50 616 50 876 50 616

Eika Kreditt 9 564 9 612 8 632 9 612

Sum aksje- og pengemarkedsfond 60 672 59 953 60 672

Sum aksjer og andeler til virkelig verdi over resultatet 60 672 59 953 60 672

2022

Periodens netto urealiserte gevinst/tap 1 379

NoterNoter

Finansielle eiendeler til virkelig verdi

over utvidet resultat Eierandel Andeler

Inngående

balanse

Verdi-

endring

Tilgang/

avgang

Anskaf-

felses kost

Balanse-

ført verdi

Eika Boligkreditt AS 6,04 % 84 867 467 305 308 18 368 54 234 359 237 377 909

Eika Gruppen AS 5,21 % 1 288 162 206 039 111 947 16 936 126 442 334 922

Kvinesdal Sparebank 8,11 % 51 717 3 356 3 987 3 356

Spama AS 0,57 % 180 18 18 18

Eiendomskreditt 0,42 % 18 004 1 849 1 849 1 849

Kredittforeningen for sparebanker 1,84 % 920 948 948 948

Validè Jæren 20 -20

SDC 0,43 % 7 501 3 754 61 3 391 3 815

Visa Inc. C * 2 215 16 934 1 211 2 492 18 145

Eika VBB AS 5,26 % 6 339 27 087 -2 056 6 837 17 434 31 869

VN Norge AS 4 672 -1 880 2 791

Sum aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi

569 985 127 652 77 987 515 797 775 623

Regnskapsført utbytte 2022 2021

Fra investeringer som er fraregnet i perioden

Fra investeringer som er i behold per 31.12 38 471 32 953

Sum utbytte 38 471 32 953

*børsnoterte selskap

NOTE 26 FINANSIELLE DERIVATER

2022 Virkelig verdi per 31.12.22 2021 Virkelig verdi per 31.12.21

Kontrakts-

beløp

Positiv

markedsverdi

Negativ

markedsverdi

Kontrakts-

beløp

Positiv

markedsverdi

Negativ

markedsverdi

Renteavtaler 143 973 5 018 -115 145 253 1 555 -667

Terminforretning

Sum finansielle derivater 143 973 5 018 -115 145 253 1 555 -667

I forbindelse med bruk av derivathandler, har banken inngått ISDA-avtaler med våre motparter og må stille sikkerhet

for inngåtte avtaler med bakgrunn i disse avtalene. Avtalene medfører reduksjon av oppgjørsrisiko. Per 31.12.2022 har

banken stilt pant i innskudd med kr 0 som sikkerhet for inngåtte rentebytteavtaler. Tilsvarende per 31.12.2021 var kr 0.

NOTE 27 TILKNYTTET SELSKAP

2022 Eier-

andel

Anskaf-

felses-

kost

Inng.

balanse

Mottatt

utbytte

Resul-

tat-

andel

kostnad/

(inntekt)

Virkelig

verdi-

reguler-

ing

Utg.

balanse Inntekter

Resul-

tat før

skatt Eiendeler Gjeld

Aktiv Eiendomsm. Jæren AS

40 % 4 800 4 608 800 488 4 295 40 079 1 564 19 450 12 229

Bankplassen Bryne AS

50 % 6 500 2 697 15 134 17 831 31 899 30 797 43 987 54

Sum tilknyttet selskap

11 300 7 305 800 15 621 22 126

2021 Eier-

andel

Anskaf-

felses-

kost

Inng.

balanse

Mottatt

utbytte

Resul-

tat-

andel

kostnad/

(inntekt)

Virkelig

verdi-

reguler-

ing

Utg.

balanse Inntekter

Resul-

tat før

skatt Eiendeler Gjeld

Aktiv Eiendomsm. Jæren AS

40 % 4 800 4 684 1 294 1 218 4 608 39 949 4 059 20 669 13 657

Bankplassen Bryne AS

50 % 6 500 2 697 2 697 121 25 13 165 29

Sum tilknyttet selskap

11 300 7 381 1 294 1 218 7 305

Bankens eierandel i Aktiv Eiendomsmegling Jæren AS utgjør 40 %. Selskapet eies sammen med Sandnes Sparebank.

Aktiv Eiendomsmegling Jæren AS har som formål å drive med eiendomsmegling.

Resultatandel fra Bankplassen Bryne AS er i all hovedsak knyttet til salg av aksjene i Jernbanegata 6 AS. Jernbanegata 6 AS,

som eier bygget hvor hovedkontoret til Jæren Sparebank er lokalisert, ble solgt til nye eiere 30. september 2022.

87 86

NOTE 28 VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER

Maskiner,

biler,

inventar Bygg Tomt, hy tte

Balanseførte

leieavtaler

Sum

driftsmidler

Kunde-

relasjoner

Sum

totalt

Balanseført verdi 31.12.20 2 591 18 886 3 587 19 111 44 175 18 092 62 267

Anskaffelseskost 01.01.21 34 603 33 188 5 444 23 979 97 214 45 307 142 521

+ tilgang i året 5 667 4 436 50 007 60 109 60 109

- avgang i året 16 738 16 738 16 738

+ justering i året

Akkumulert avskrivninger 33 377 15 456 1 957 6 982 57 773 31 751 89 524

Balanseført verdi 31.12.21 6 892 22 167 3 487 50 266 82 812 13 556 96 368

Anskaffelseskost 01.01.22 40 269 37 624 5 444 57 248 140 585 45 307 185 892

+ tilgang i året 1 467 2 413 2 098 5 978 5 978

- avgang i året 46 2 007 2 053 2 053

+ justering i året 2 697 2 697 2 697

Akkumulert avskrivninger 35 471 16 503 2 041 11 505 65 520 36 283 101 803

Balanseført verdi 31.12.22 6 219 23 533 1 397 50 538 81 687 9 024 90 711

Avskrivninger 2021 1 366 1 154 100 2 115 4 735 4 536 9 271

Avskrivninger 2022 2 094 1 047 83 4 523 7 747 4 532 12 279

-avskrivningssats / restløpetid 15–30% 2–5% 0–3% 4–13 år 10 %

-avskrivningsmetode lineær lineær lineær lineær lineær

I forbindelse med fusjonen mellom Klepp Sparebank og Time Sparebank i 2015 ble kunderelasjoner i Klepp Sparebank

verdsatt til kr 45,3 millioner. Dette er en immateriell eiendel som avskrives lineært over 10 år i bankens regnskap.

Verdsettelsen i Klepp Sparebank skyldes at Time Sparebank var regnskapsmessig overtagende bank (omvendt fusjon).

Bankbyggene på Kleppe og Varhaug er i hovedsak brukt i egen virksomhet. Deler av byggene er utleid, og i 2022

utgjorde leieinntektene kr 0,3 millioner. Banken er leietaker i hovedkontoret på Bryne.

Netto tap ved salg av driftsmidler utgjør i 2022 kr 1,1 millioner. Tapet knytter seg i all hovedsak til salg av leilighet i Spania.

Netto tap ved salg av driftsmidler er i regnskapet er klassifisert på regnskapslinjen «Avskrivninger og nedskrivninger

på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler».

Balanseførte leieavtaler etter IFRS 16

Tabellen nedenfor viser informasjon om leieavtalene som i 2022 er bokført etter IFRS 16.

Leieavtaler bokført etter IFRS 16

Innregnet år

Årlig leiekostnad

ved innregning Diskonteringsrente

Gjenværende

leieperiode

Jernbanegata 5 2019 576 548 3,62 % 0 måneder

Jernbanegata 6 2021 4 558 858 3,70 % 167 måneder

Ålgård Amfi 2022 208 656 3,70 % 12 måneder

Canon Printere 2022 197 040 4,80 % 63 måneder

Procon Digial BankVert 2022 148 950 3,80 % 47 måneder

Leieavtalen i Jernbanegata 6 inneholder en rettighet til forlengelse (5+5 år) som kan utøves innen 18 måneder før utløpet av ordinær leieperiode.

Nåverdien av potensielle fremtidige leiebetalinger knyttet til denne opsjonen utgjør kr 23,0 millioner og er ikke inklududert i leieforpliktelsen per

31.12.2022.

NoterNoter

Balanseførte leieavtaler

Balanseført

bruksrett

Balanseført

forpliktelse

Balanseført verdi 01.01.22 50 266 50 277

+ tilgang i året 2 098 2 098

- avgang i året

Oppsagte leieavtaler

Justeringer 2 697 2 903

Årets avskrivninger 4 523

Betalt leie i året 5 791

Renter på forpliktelsen 1 946

Balanseført verdi 31.12.22 50 538 51 433

Balanseførte leieavtaler

Balanseført

bruksrett

Balanseført

forpliktelse

Balanseført verdi 01.01.21 19 111 19 895

+ tilgang i året 50 007 50 007

- avgang i året 16 738 18 518

Oppsagte leieavtaler

Justeringer

Årets avskrivninger 2 115

Betalt leie i året 1 814

Renter på forpliktelsen 707

Balanseført verdi 31.12.21 50 266 50 277

Justeringer i tabellen ovenfor er i all hovedsak knyttet til KPI-justering av leieavtalene.

NOTE 32 GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER

2022

Endring i verdipapirgjeld

Balanse

31.12.2021 Emittert

Forfall/

innløst

Øvrige

endringer

Balanse

31.12.2022

Obligasjonsgjeld, nominell verdi 3 150 000 275 000 190 000 3 235 000

Underkurs/overkurs -1 245 -1 303 -2 548

Påløpte renter 6 017 10 302 16 319

Sum verdipapirgjeld 3 154 772 275 000 190 000 8 999 3 248 771

Forfall Pålydende Egenbeholdning Beholdning

13.02.2023 360 000 -50 000 310 000

04.09.2023 350 000 350 000

31.01.2024 375 000 375 000

29.11.2024 400 000 400 000

11.04.2025 400 000 400 000

25.08.2025 400 000 400 000

18.02.2026 500 000 500 000

18.02.2027 500 000 500 000

Sum 3 285 000 -50 000 3 235 000

Underkurs -2 548

Påløpte renter 16 319

Sum verdipapirgjeld 3 285 000 -50 000 3 248 771

Mindreverdi på gjeld amortiseres over rest løpetid.

2021

Endring i verdipapirgjeld

Balanse

31.12.2020 Emittert

Forfall/

innløst

Øvrige

endringer

Balanse

31.12.2021

Obligasjonsgjeld, nominell verdi 3 001 000 1 165 000 1 016 000 3 150 000

Underkurs/overkurs -603 -641 -1 245

Påløpte renter 5 111 906 6 017

Sum verdipapirgjeld 3 005 508 1 165 000 1 016 000 264 3 154 772

Forfall Pålydende Egenbeholdning Beholdning

06.01.2022 300 000 -280 000 20 000

07.04.2022 325 000 -205 000 120 000

13.02.2023 360 000 360 000

04.09.2023 350 000 350 000

31.01.2024 375 000 375 000

29.11.2024 400 000 400 000

11.04.2025 400 000 400 000

25.08.2025 400 000 400 000

18.02.2026 400 000 400 000

18.02.2027 325 000 325 000

Sum 3 635 000 -485 000 3 150 000

Underkurs -1 245

Påløpte renter 6 017

Sum verdipapirgjeld 3 635 000 -485 000 3 154 772

Mindreverdi på gjeld amortiseres over rest løpetid.

NOTE 29 EIENDELER HOLDT FOR SALG

Eiendeler holdt for salg 2022 2021

Inngående balanse 9 473 21 418

Salg -2 140 -13 875

Nedskrivning 3 649

Realisert tap -1 719

Sum 7 333 9 473

Tomteområde overtatt i forbindelse med misligholdt engasjement er klassifisert som eiendeler holdt for salg, se note 2.

Banken har inngått en avtale om salg til kr 38,5 millioner. Banken har per utgangen av 2022 mottatt kr 31,2 millioner.

Betaling for resterende tomter, kr 7,3 millioner, forventes innbetalt i 2023. Bokført verdi per 31.12.2022 er kr 7,3 millioner.

NOTE 30 GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER

Jæren Sparebank har per 31.12.2022 ingen innlån fra kredittinstitusjoner.

Jæren Sparebank har per 31.12.2021 ingen innlån fra kredittinstitusjoner utover løpende innskudd.

NOTE 31 INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER

Fordelt etter sektor/næring 2022 2021

Personmarked 7 714 393 7 325 391

Offentlig forvaltning 372 753

Primærnæring 456 516 430 910

Produksjonsbedrifter 110 989 103 099

Bygg/anlegg 420 904 393 469

Handel/hotell/restaurant 230 340 217 407

Finans/eiendom 1 303 011 1 179 278

Tjenesteytende næringer 493 435 509 519

Transport/kommunikasjon 90 098 90 506

Sum 10 820 058 10 250 333

Gjennomsnittlig rente for sum innskudd i 2022 var 0,99 %. Renten er beregnet ut fra sum rente for året i forhold til

sum gjennomsnittlig innskudd. Gjennomsnittlig rente for sum innskudd i 2021 var 0,42 %.

89 88

NoterNoter

Benyttet diskonteringsrente er bankens marginale lånerente. Marginal lånerente er fastsatt til den renten som

banken ville gitt til sine kunder til samme formål, med samme sikkerhet og over samme tidshorisont.

Avtalene er KPI-justert gjennom året.

Balanseførte leieavtaler – forfallsstruktur Sum

2023 3 289

2024 3 200

2025 3 321

2026 3 419

2027 3 423

Utover 5 år 34 781

Balanseført verdi 31.12.22 51 433

Det har ikke vært vesentlige variable kostnader knyttet til leieavtalene i 2021 og 2022.

Leiekostnader innregnet i resultatet

For leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi eller har kort varighet har banken valgt å ikke innregne

leieavtalene. Isteden blir leiebetalingene kostnadsført løpende. I 2022 har banken kostnadsført kr 0,7 millioner for

leie av maskiner og IT-utstyr. Tilsvarende beløp for 2021 var kr 0,1 millioner.

91 90

NoterNoter

OBLIGASJONSLÅN

Det er utstedt åtte obligasjonslån på til sammen kr 3 235,0 millioner mot kr 3 150,0 millioner i 2021.

Kr 2,5 millioner i underkurs på obligasjonene vil kostnadsføres planmessig hvert år fram til innfrielse.

Kostnadene resultatføres som en justering av obligasjonens løpende rentekostnad.

Ingen av obligasjonene har put-opsjoner til fordel for investor.

Gjennomsnittlig rente for året for sertifikat og obligasjoner har vært 2,38 %. Renten er beregnet ut fra effektiv

rentesats til enhver tid inkl. underkurs. I 2021 var gjennomsnittlig rente 1,21 %.

NOTE 33 ANNEN GJELD

2022 2021

Bankremisser 181 197

Avregningstransaksjoner 8 719 9 372

Arbeidsgiveravgift 4 040 3 204

Leverandørgjeld 3 770 6 953

Mellomværende EBK 5 988

Øvrig gjeld 1 047 3 931

Sum annen gjeld 23 745 23 658

NOTE 34 PENSJONSFORPLIKTELSER

Banken la om pensjonsordningen med virkning fra 1. juli 2016. Omleggingen medførte overgang fra ytelsesbasert

ordning til innskuddsbasert ordning. Banken skjermet ansatte som hadde 15 år eller mindre igjen til pensjonsalder

og lot disse beholde tidligere ytelsesordning. Pensjonsalderen i banken er 70 år. Banken gir full kompensasjon til

ansatte som gikk over til innskuddspensjon. Innskuddsordningen bygger på lovens maksimalsatser.

Jæren Sparebank sine faste ansatte som omfattes av ytelsespensjonsordningen, gis rett til definerte fremtidige

pensjonsytelser. Banken har per 31.12.2022 pensjonsforpliktelser overfor ni yrkesaktive og 39 pensjonister.

Pensjonsytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår og lønnsnivå ved nådd pensjonsalder.

Pensjonsavtalene er finansiert gjennom en kollektiv forsikringsordning i DNB Livsforsikring AS.

Beregning av pensjonsforpliktelsen utføres av ekstern aktuar, og er basert på aktuarielle og økonomiske

forutsetninger som gjelder pensjonsordninger. Bankens pensjonsordning oppfyller kravene i lov om obligatorisk

tjenestepensjon.

Banken benytter i sine beregninger OMF–rente som diskonteringsrente. Aktuarielle gevinster og tap føres

over utvidet resultat (OCI) etter hvert som de påløper.

Det er inngått avtale om tilleggspensjon for nåværende administrerende banksjef. Avtalen er en innskuddsbasert

pensjonsordning finansiert over drift for pensjonsgrunnlag over 12G. Pensjonsgrunnlag og grunnbeløp i folketrygden

danner grunnlag for beregning av årlig innskudd.

Banken er medlem av AFP-ordningen som er en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen.

De ansatte kan velge å ta ut pensjon fra AFP-ordningen fra og med fylte 62 år ved siden av å stå i jobb og den

gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Ordningen er en ytelsesbasert ordning og finansieres gjennom

premier som fastsettes som en prosentsats av lønn. Premien for 2022 var 2,6 % av lønn mellom 1 G og 7,1 G.

Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger

kostnadsføres løpende. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen, og det forventes at premienivået vil øke

noe for de kommende årene.

Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler 2022 2021

Endring brutto pensjonsforpliktelse

Pensjonsforpliktelse 1.1. 64 931 67 897

Tilgang og avgang/årets pensjonsopptjening 1 455 1 089

Uttak av medlemmer -242

Arbeidsgiveravgift -481 -365

Rentekostnad 1 221 1 148

Aktuarielle gevinster og tap 5 122 -2 605

Utbetaling pensjon/fripoliser -2 399 -2 234

Brutto pensjonsforpliktelse 31.12 69 607 64 931

Endringer brutto pensjonsmidler

Virkelig verdi pensjonsmidler 1.1 61 758 62 486

Arbeidsgiveravgift -481 -365

Uttak av medlemmer

Aktuarielle gevinster og tap 1 249 -1 416

Faktisk avkastning på pensjonsmidler 1 091 976

Premieinnbetalinger 3 002 2 274

Utbetaling av pensjoner/fripoliser -2 372 -2 198

Virkelig verdi pensjonsmidler 31.12 64 247 61 758

Netto pensjonsforpliktelser 2022 2021

Påløpte pensjonsforpliktelse 68 828 64 422

Verdi pensjonsmidler -64 247 -61 758

Faktisk netto forpliktelse 4 581 2 664

Aktuarielle gevinster og tap

Arbeidsgiveravgift 779 509

Pensjonsforpliktelse 5 359 3 172

Regnskapsført forpliktelse 01.01 3 173 5 410

Bokført direkte mot egenkapitalen via totalresultat 3 873 -1 188

Pensjonskostnad 1 343 1 261

Totalt innbetalt (inkl. omkostninger) -3 002 -2 274

Utbetalt over drift -27 -36

Regnskapsført forpliktelse 31.12 5 359 3 172

Årets netto pensjonskostnad fremkommer som følger: 2022 2021

Årets pensjonsopptjening 798 915

Rentekostnad 1 200 1 121

Avkastning på pensjonsmidler -1 174 -1 059

Resultatført aktuarielt tap/gevinst

Effekt medlem ut av ordningen -203

Innskuddspensjon 4 885 4 502

Premie AFP-ordning 1 078 979

Administrasjonskostnader/felleskostnader 83 83

Netto pensjonskostnad før AGA 6 666 6 539

Arbeidsgiveravgift 1 273 1 249

Pensjonskostnad 7 939 7 789

Lønnskompensasjon for overgang fra ytelsespensjon til innskuddspensjon presenteres ikke lenger

som en pensjonskostnad. Tall for 2021 er tilsvarende omarbeidet.

Diskonteringsrente 3,20 % 1,90 %

Forventet avkastning på pensjonsmidler 3,20 % 1,90 %

Årlig forventet lønnsvekst 3,75 % 2,75 %

Regulering av grunnbeløp 3,50 % 2,50 %

Regulering av løpende pensjon 1,70 % 0,00 %

Dødlighetstabell K2013 BE K2013BE

Uføretabell IR02 IR02

Forventet frivillig avgang før 50 år-nedtrapping/etter 50 år 0,08/0,005 % 0,08/0,005 %

93 92

NoterNoter

Nedenfor vises risikotabell for sannsynlighet for død og forventede gjennomsnittlige levealder per 31.12.2022.

Dødlighetssannsynlighet Menn Kvinner Forventet gjenv. levealder Menn Kvinner

20 0,0002 0,0001 20 68,6 72,4

40 0,0006 0,0004 40 47,0 50,6

60 0,0046 0,0031 60 26,0 29,4

80 0,0465 0,0318 80 9,3 11,6

Plassering av pensjonsmidlene 2022 2021

Aksjer 12,2 % 10,3 %

Obligasjoner 9,7 % 19,5 %

Pengemarkedsfond 14,2 % 15,1 %

Obl. anlegg 40,9 % 25,5 %

Eiendom 9,9 % 10,5 %

Annet 13,1 % 19,1 %

Sum 100,0 % 100,0 %

Bokført avkastning pensjonsmidler 1,3 % 3,9 %

Forventet premiebetaling ytelsespensjon neste år 3 427 2 607

Sensitivitetsanalyse

Tabellen nedenfor viser estimat for potensielle effekter ved en endring i visse forutsetninger for ytelsesbaserte pensjons-

planer i Norge. Estimatene er basert på fakta og omstendigheter per 31.12.2022. Faktiske resultater kan i vesentlig grad

avvike fra disse estimatene.

(Tall i hele i 1000)

Diskonterings-

rente

Årlig

lønnsvekst

Økning i

grunnbeløpet

Årlig regulering

av pensjoner Inflasjon

1 % -1 % 1 % -1 % 1 % -1 % 1 % -1 % 1 % -1 %

Ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser 59 782 80 428 70 279 68 058 68 629 69 666 79 464 60 359 60 486 79 948

Estimert netto pensjonskostnad 2023 893 1 183 1 070 982 1 004 1 046 1 159 909 891 1 201

Risikovurdering

Gjennom ytelsesbasert ordning er banken påvirket av en rekke risikoer som følge av usikkerhet i forutsetninger

og framtidig utvikling. De mest sentrale risikoene er beskrevet her:

Forventet levealder

Banken har påtatt seg en forpliktelse til å utbetale pensjon for de ansatte i den ytelsesbaserte ordningen livet ut.

Derfor vil en økning i forventet levealder blant medlemsmassen medføre en økt forpliktelse for banken.

Avkastningsrisiko

Banken blir påvirket ved en reduksjon i faktisk avkastning på pensjonsmidlene, som vil medføre økt forpliktelse

for banken, da avkastning på midlene ikke er tilstrekkelig for å innfri forpliktelsen.

Inflasjons- og lønnsvekstrisiko

Bankens pensjonsforpliktelse har risiko knyttet til både inflasjon og lønnsutvikling, selv om lønnsutvikling er nært

knyttet til inflasjonen. Høyere inflasjon og lønnsutvikling enn hva som er lagt til grunn i pensjonsberegningene,

medfører økt forpliktelse for banken.

NOTE 35 ANSVARLIG LÅNEKAPITAL OG FONDSOBLIGASJON

2022

Endring i ansvarlig lånekapital klassifisert som gjeld

Balanse

31.12.2021 Emittert

Forfall/

innløst

Øvrige

endringer

Balanse

31.12.2022

Ansvarlig lånekapital 200 000 200 000

Påløpte renter 206 214 420

Sum ansvarlig lånekapital 200 206 214 200 420

2021

Endring i ansvarlig lånekapital og

fondsobligasjoner klassifisert som gjeld

Balanse

31.12.2020 Emittert

Forfall/

innløst

Øvrige

endringer

Balanse

31.12.2021

Ansvarlig lånekapital 200 000 100 000 100 000 200 000

Påløpte renter 211 -5 206

Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner 200 211 100 000 100 000 -5 200 206

Opptaksår Betingelser Forfall Første forfall Nominell verdi

Ansvarlig lån, tidbegrenset

2021 3 mnd. NIBOR + 1,15 % 09.06.2031 09.06.2026 100 000

Sum nominell verdi ansvarlig lån 100 000

Ansvarlig lån, tidbegrenset

2018 3 mnd. NIBOR + 1,65 % 20.06.2028 20.06.2023 100 000

Sum nominell verdi ansvarlig lån 100 000

Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital

Fondsobligasjon som ikke tilfredstiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32 er klassifisert som egenkapital.

Fondsobligasjon, evigvarende

2018 3 mnd. NIBOR + 3,50 % IA 23.05.2023 100 000

Sum nominell verdi fondsobligasjon 100 000

NOTE 36 EGENKAPITAL

Egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen består av egenkapitalbeviskapital, overkurs, utjevningsfond og

annen innskutt egenkaptial. Utjevningsfondet er akkumulert overskudd som kan benyttes til fremtidig kontantutbytte

eller fondsemisjon. Øvrig egenkapital er sparebankens fond og annen egenkapital. Annen egenkapital inkludert

fond for urealiserte gevinster med kr 259,8 millioner utgjør kr 371,2 millioner per 31.12.2022. Fondsobligasjon

klassifisert som egenkapital utgjør kr 100,7 millioner per utgangen av 2022.

NOTE 37 BETINGEDE FORPLIKTELSER

Garantier 2022 2021

Betalingsgarantier 15 865 15 880

Kontraktsgarantier 55 110 53 422

Lånegarantier 156 952 95 626

Annet garantiansvar 6 041 5 986

Sum 233 968 170 914

Sikkerhetsstillelser – pantsettelser

Norges Bank – bokført verdi obligasjoner 944 075 1 014 386

Obligasjonene er stillet som pant for F-lån og D-lån i Norges Bank. Per 31.12.2022 hadde banken ikke F-lån

i Norges Bank. Det er ikke trukket på D-lån i 2022.

Banken formidler valutalån gjennom DNB. Hovedregelen er at sikkerheter skal være i fast eiendom og ligge

innenfor 60,0 % av takst. Samlet garantiansvar knyttet til valutalån var kr 31,7 millioner. Lånetilsagn til kunder

utgjør kr 363,1 millioner per 31.12.2022.

95 94

NoterNoter

LIKVIDITETSFORPLIKTELSE OVERFOR EIKA BOLIGKREDITT (EBK)

Jæren Sparebank er en av eierbankene i EBK. Alle eierbanker har en forpliktelse om å kjøpe OMF fra EBK, dersom

EBK ikke har tilstrekkelig likviditet til å betale forfall knyttet til innlånsvirksomheten, herunder OMF, rentebetalinger,

derivater mv. Den samlende kjøpsforpliktelsen for eierbankene er begrenset til EBK sitt likviditetsbehov for de

kommende 12 måneder. Forpliktelsen er solidarisk mellom bankene, men begrenset oppad til en pro-rata andel

for den enkelte bank. I den grad en eller flere banker misligholder sin forpliktelse til å kjøpe sin andel av OMF,

er de øvrige eierbanker ansvarlig for å kjøpe OMF for et beløp inntil to ganger deres opprinnelige pro-rata andel.

Den enkelte banks pro-rata andel fastsettes kvartalsvis av EBK på bakgrunn av bankens andel av utlånsporteføljen

i EBK. Per 31.12.2022 hadde banken ingen likviditetsforpliktelse overfor EBK.

NOTE 38 EGENKAPITALBEVIS OG EGENKAPITALBEVISEIERE

Eierandelskapital 2022 2021

Egenkapitalbeviskapital 123 313 123 313

- Egne egenkapitalbevis -400 -267

Overkursfond, bokført verdi 425 285 425 285

Annen innskutt egenkapital 4 589 3 485

Utjevningsfond 405 626 374 101

Sum eierandelskapital 958 413 925 917

20 største eiere Antall egenkapitalbevis Andel %

Sparebankstiftinga Jæren - Time og Hå 2 511 548 50,92 %

Sparebankstiftelsen Jæren - Klepp 604 975 12,27 %

Eika Egenkapitalbevis VPF 239 869 4,86 %

Sandnes Sparebank 210 000 4,26 %

Arne Helge Fredly 205 400 4,16 %

Kommunal landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap 108 974 2,21 %

Salte Investering AS 100 000 2,03 %

Lamholmen Invest AS 66 447 1,35 %

Elgar Capital AS 58 000 1,18 %

Catilina Invest AS 42 921 0,87 %

Melesio Invest AS 41 702 0,85 %

Sportsmagasinet AS 31 850 0,65 %

Oddvar Salte 31 288 0,63 %

Sandsolo Holding AS 23 900 0,48 %

Allumgården AS 22 500 0,46 %

Leif Magne Thu 18 696 0,38 %

Jæren Sparebank 15 995 0,32 %

Pico AS 15 200 0,31 %

Toreto AS 15 000 0,30 %

Elin Braut 14 200 0,29 %

Sum 20 største 4 378 465 88,77 %

Sum øvrige eiere 554 058 11,23 %

Sum totalt 4 932 523 100,00 %

Egenkapitalbevisene er pålydende kr 25.

Per 31.12.2022 var det 942 egenkapitalbeviseiere.

Egenkapitalbevis eiet av medlemmer i forstanderskapet, styret,

administrerende banksjef og andre ledende ansatte per 31.12.2022

Etternavn Fornavn Verv Egenkapitalbevis

Øgaard Jan Forstanderskapet 500

Lea Elfin Forstanderskapet 4 200

Rugland Elisebet Forstanderskapet 402

Hetland Olav Forstanderskapet 15

Brunes Marie Forstanderskapet 100

Undheim Oddvar Forstanderskapet 200

Kverneland Ole Gabriel Forstanderskapet 200

Stokka Øystein Forstanderskapet 500

Omland Irene Forstanderskapet 920

Hodne Torill Skjæveland Forstanderskapet 500

Frøyland Magnus Forstanderskapet 700

Bergstad Per Styret 383

Haukali Snorre Styret 383

Storhaug Marie Styret 383

Undheim Elin Styret 383

Lende Bjørn Styret 383

Thysse Liv Marit Styret 2 500

Hustoft Otto Styret 1 683

Kvalvik Rune Styret 283

Skretting Alf Styret 323

Johansen Elena Zahl Styret 301

Tjåland Geir Magne Ledende ansatt 563

Stølsnes Klas Ledende ansatt 1 683

Fuglestad Kjersti Ledende ansatt 1 015

Flesjå Frode Ledende ansatt 1 655

Teigen Oddgeir Ledende ansatt 1 377

Wærsland Åse Bente S. Ledende ansatt 2 683

For egenkapitalbevis som er nevnt over er også egenkapitalbevis eiet av ektefelle, mindreårige barn eller foretak,

der noen av disse har bestemmende innflytelse, medregnet.

NOTE 39 FORTJENESTE PER EGENKAPITALBEVIS

2022 2021

Gjennomsnittlig antall egenkapitalbevis 4 932 523 4 932 523

Gjennomsnittlig antall egenkapitalbevis, utvannet 4 932 523 4 932 523

Resultat/utvannet resultat per egenkapitalbevis 19,2 15,6

Egenkapitalbevisbrøken er 52,2 % per 31.12.2022. Egenkapitalbevisbrøken fremkommer ved å dele eierandelskapitalen

(egenkapitalbeviskapital, overkursfond, utjevningsfond og annen innskutt egenkaptial) på summen av eierandelskapital

og samfunnskapital (sparebankens fond). Resultat per egenkapitalbevis fremkommer ved å multiplisere årets resultat,

fratrukket renter fondsobligasjon, med egenkapitalbevisbrøken på 52,2 % og dividere dette resultat på antall

egenkapitalbevis. Det blir utbetalt kr 12,50 i utbytte per egenkapitalbevis. Total utbetaling av kontantutbytte

utgjør kr 61,7 millioner.

97 96

NOTE 40 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Det er ingen vesentlige hendelser etter balansedagen som påvirker regnskapet per 31.12.2022.

NOTE 41 YTELSER TIL LEDENDE PERSONER

Ledergruppen inkludert adm. banksjef har samme pensjonsordning som gjelder generelt i banken. Adm. banksjef har

i tillegg til samme pensjonsordning som ansatte en egen pensjonsavtale. Avtalen er en innskuddsbasert pensjons-

ordning finansiert over drift for pensjonsgrunnlag over 12G. Pensjonsgrunnlag og grunnbeløp i folketrygden danner

grunnlag for beregning av årlig innskudd.

Som kompensasjon for fraskrivelse av stillingsvern for adm. banksjef, er det inngått en avtale om 12 måneders

etterlønn, i tillegg til ordinær lønn i oppsigelsestiden på 6 måneder, dersom styret uten nærmere begrunnelse og

med umiddelbar virkning krever at adm. banksjef fratrer.

Under gitte betingelser er det en generell bonusordning i banken. Det ble i 2022 satt av kr 5,4 millioner i bonus

til ansatte med utbetaling i 2023.

2022

Samlede utgifter til lønn

og annen godtgjørelse

Herav annen

godtgjørelse

Pensjons-

kostnad

Opptjent

rettighet

ytelsespensjon

Lån/kreditt/

sikkerhets-

stillelse

Ledergruppen

Geir Magne Tjåland, administrerende

banksjef

2 158 211 380 3 627

Klas Stølsnes, banksjef økonomi og finans

1 371 56 209 1 500

Kjersti Fuglestad, banksjef privatmarked

1 342 36 204 5 670

Oddgeir Teigen, banksjef teknologi

og forretningsutvikling

1 324 35 178 4 682

Åse Bente S. Wærsland, banksjef

fellesfunksjoner og støtte

1 375 32 214 6 692 1 368

Frode Flesjå, banksjef bedriftsmarked 1 344 35 187 4 651

Hanne Ringnes Sanne, banksjef

juridisk fra 01.04

869 13 138 8 431

Elisabeth Frøyland, banksjef risikostyring

og compliance fra 01.08

519 8 73 5 000

Sum ledergruppen 10 302 426 1 583 6 692 34 929

2021

Samlede utgifter til lønn

og annen godtgjørelse

Herav annen

godtgjørelse

Pensjons-

kostnad

Opptjent

rettighet

ytelsespensjon

Lån/kreditt/

sikkerhets-

stillelse

Ledergruppen

Geir Magne Tjåland, administrerende

banksjef

1 904 174 351 3 524

Klas Stølsnes, banksjef økonomi og finans

1 310 48 205 1 500

Kjersti Fuglestad, banksjef privatmarked

1 283 36 197 5 695

Oddgeir Teigen, banksjef teknologi

og forretningsutvikling

1 155 31 169 4 738

Åse Bente S. Wærsland, banksjef

fellesfunksjoner og støtte

1 279 22 208 6 182 1 486

Frode Flesjå, banksjef bedriftsmarked 1 300 39 183 4 836

Magne Stangeland, banksjef risikostyring

og compliance - til 10.08

758 17 120 4 875

Sum ledergruppen 8 989 367 1 434 6 182 26 655

NoterNoter

2022

Samlet honorar til styret Honorar

Lån/kreditt/

sikkerhets-

stillelse

Per Bergstad, styreleder 275

Bjørn Lende, nestleder 155 3 200

Elin Undheim * 145 5 179

Marie Storhaug * 153 3 969

Snorre Haukali * 145

Rune Kvalvik 125 5 000

Elena Zahl Johansen 125 4 775

Anette Anfinnsen 25

Åsbjørn Ueland 40 2 712

Liv Marit Thysse 25 3 992

Otto Hustoft 5 864

Alf Skretting 15 3 399

Kate Mariann Lie 5

Sum styret 1 238 33 089

* inkludert honorar for risiko- og revisjonsutvalg.

2021

Samlet honorar til styret Honorar

Lån/kreditt/

sikkerhets-

stillelse

Per Bergstad, styreleder 225

Bjørn Lende, nestleder 125 3 200

Elin Undheim 105 5 365

Marie Storhaug 105 6 700

Snorre Haukali 105

Liv Marit Thysse 56 4 492

Rune Kvalvik 105 5 000

Elena Zahl Johansen 84 4 681

Otto Hustoft 20 935

Kate Mariann Lie 20

Åsbjørn Ueland 20 2 387

Sum styret 970 32 759

NOTE 42 TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER

Tabellen nedenfor viser bankens nærstående parter per utgangen av året.

Nærstående part

Direkte/

indirekte eierandel

Jernbanegata 5 AS 50 %

Bankplassen Bryne AS 50 %

Aktiv Eiendomsmegling AS 40 %

Tabellen nedenfor viser bankens transaksjoner med nærstående parter i 2022.

Negativt beløp er inntekt for banken.

Jernbanegata 5 AS Jernbanegata 6 AS

Bankplassen Bryne AS Aktiv Eiendomsmegling AS

Husleie 745 3 438 -59

Rimelig ansattlån -17

Renteinntekt -287 -1 298

Rentekostnad 32 7 313 4

*Fra 01.10.22 er ikke Jernbanegata 6 AS lenger nærstående.

Transaksjoner til og med 30.09.22 er medtatt i tabellen ovenfor.

Tabellen nedenfor viser bankens mellomværende med nærstående parter per 31.12.2022.

Negativt beløp er gjeld for banken.

Jernbanegata 5 AS Bankplassen Bryne AS Aktiv Eiendomsmegling AS

Innskudd fra kunder -3 394 -39 260 -252

Utlån til kunder 9 026

99 98

Samlet honorar til forstanderskapet 2022 2021

Oddvar Undheim, leder 40,0 35,0

Elfin Lea, nestleder 5,0 5,0

Asbjørn Ueland 5,0 5,0

Jan Øgaard 5,0 5,0

Ole Gabriel Kverneland 5,0 5,0

Hanne Iren Bore 2,5 5,0

Elisebet Rugland 5,0 5,0

Øyvind Time 5,0 5,0

Anne Birgit Braut Langemyhr 2,5 5,0

Øystein Stokka 2,5 5,0

Irene Omland 5,0 5,0

Magnar Goa 5,0 5,0

Magnus Frøyland 5,0 5,0

Marie Brunes 5,0 5,0

Olav Hetland 5,0

Ida Jaarvik Hetland 5,0 5,0

Torill Skjæveland Hodne 2,5 2,5

Karl Stangeland 5,0 2,5

Marion Svihus 5,0 2,5

Livar Bertelsen 5,0

Ole Kristian Mjølhus 2,5

Grethe Karin Stangeland Høiland 5,0

Tor Einar Magnus Tjåland 5,0

Gunnar Siqveland 2,5

Anne Skasheim 5,0

Sum forstanderskapet 127,5 130,0

Snitt utbetalt per medlem. 6,1 5,9

Lån til styret og forstanderskapets medlemmer er til ordinære kundevilkår.

Låntaker Lån/kreditt/sikkerhetsstillelse Vilkår

Ansatte 283 792 70 % av laveste rente til kunder

Alle ansatte har samme rentevilkår på lån/kreditter. Rentesubsidiering i forhold til normale lånevilkår til kunder

utgjør ca. kr 1,6 millioner.

NoterNoter

Alternative resultatmål (APM-er)

Jæren Sparebank presenterer alternative resultatmål (APM-er) som gir nyttig informasjon for å supplere regnskapet.

Målene er ikke definert i IFRS og er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare med andre selskapers resultatmål.

APM-er er ikke ment å erstatte eller overskygge regnskapstallene, men er inkludert i vår rapportering for å gi innsikt og

forståelse for Jæren Sparebank sin resultatoppnåelse. APM-ene representerer viktige måltall for hvordan ledelsen styrer

aktivitetene i banken. Nøkkeltall som er regulert i IFRS eller annet lovgivning er ikke regnet som alternative resultatmål.

Det samme gjelder for ikke-finansiell informasjon. Jæren Sparebank sine APM-er er presentert i kvartalsrapporter,

presentasjoner samt årsrapport. Alle APM-er presenteres med sammenligningstall og skal brukes konsistent over tid.

Definisjoner av anvendte APM-er:

Egenkapitalavkastning før/etter skatt:

(Resultat før/etter skatt / dager i perioden x dager i året) / ((Sum EK IB + Sum EK Q1 + Sum EK Q2 + Sum EK Q3 +

sum EK UB) / 5)

Netto renter i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK):

((Netto renter / dager i perioden) x dager i året) / GFK

Netto provisjoner i % av GFK:

((Netto provisjoner / dager i perioden) x dager i året) / GFK

Driftskostnader i % av GFK:

((Driftskostnader / dager i perioden) x dager i året) / GFK

Kostnadsandel:

Driftskostnader / (Netto renter + Netto provisjoner + Andre inntekter + Utbytter + Netto verdiendringer)

Kostnadsandel (justert):

Driftskostnader / (Netto renter + Netto provisjoner + Andre inntekter + Utbytter)

Kjernedrift i % av risikovektet balanse:

((Resultat før utbytter, Netto verdiendringer, Engangsposter og Skatt / dager i perioden) x dager i året) /

UB bankens beregningsgrunnlag før forholdsmessig konsolidering

Resultat før skatt og tap per årsverk:

Resultat før skatt og tap / UB antall årsverk

Innskuddsdekning (uten Eika Boligkreditt (EBK)):

UB innskudd fra kunder / UB utlån brutto til kunder

Innskuddsdekning (med EBK):

UB innskudd fra kunder / (UB utlån brutto til kunder + UB volum via EBK)

Overføringsgrad EBK:

UB utlån via EBK / (UB utlån via EBK + UB utlån brutto til PM-kunder)

Egenkapitalbevisbrøk (EKB-brøk):

(EKB-kapital - Egne EKB + Overkurs + Utjevningsfond) / (EKB-kapital - Egne EKB + Overkurs + Sparebankens fond +

Utjevningsfond)

Resultat per EKB:

((Resultat etter skatt – renter hybridkapital) * EKB-brøk) / Antall EKB

Bokført egenkapital per EKB:

(EKB-kapital – Egne EKB + Overkurs + Utjevningsfond + (Annen EK + Resultat etter skatt) x EKB-brøk) / Antall EKB

Pris/bokført egenkapital (P/B):

Børskurs / Bokført egenkapital per EKB

101

Alternative resultatmål

Investorinformasjon

103 102

Egenkapitalbevis

Banken har utstedt 4 932 523 egenkapitalbevis.

Eierandelskapitalen er kr 122 913 125 fratrukket

egenbeholdning. Overkursfondet er kr 425 284 821.

I tillegg kommer utjevningsfondet med kr 405 626 354

og annen innskutt egenkapital på kr 4 588 967.

Informasjon

Bankens langsiktige mål i en normalsituasjon er en

egenkapitalavkastning etter skatt på minimum 9,0 %.

Jæren Sparebank har som mål å gi en god, stabil og

konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og

kursstigning. Banken legger til grunn at minimum 60 %

av eierandelskapitalens (egenkapitalbeviseiernes) andel

av resultatet vil kunne bli utbetalt i kontantutbytte. Ved

fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet

resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne

rammebetingelser samt behovet for ren kjernekapital.

Kursutvikling og omsetning av JAREN i 2022

Kursen per 31.12.2022 var kr 238. I løpet av 2022 har

høyeste omsatte kurs vært kr 268 og laveste kurs har

vært kr 204. Det er omsatt 235 286 egenkapitalbevis

i 2022 mot 297 180 i 2021. Tabellen viser antall

egenkapitalbevis som er omsatt i 2022 per måned

samt snittkursen per måned.

Geografisk spredning på eierne

Per 31.12.2022 var det 942 eiere. Diagrammet viser

den geografiske fordelingen.

Utbytte og egenkapitalbevisbrøk

Styret har foreslått å utbetale kr 12,50 per egenkapital-

bevis i utbytte – dette tilsvarer en utdelingsgrad på ca.

65,0 %. Egenkapitalbevisbrøken for utbetaling er 52,2 %.

Effektiv avkastning for 2022 var positiv med 23,7 % mot

en avkastning i fjor på 39,7 %. Effektiv avkastning regnes

som kursendring og andel av overskudd i prosent av

startkurs.

Investorinformasjon

Rogaland

Geografisk

spredning

på eierne

Oslo

Bosatt i utlandet

Øvrige

Jæren Sparebank egenkapitalbevis (JAREN)

kursutvikling og volum 2022

Kroner

Antall

82 %

4 %

2 %

12 %

Antall

Snittkurs

Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

150

170

190

210

230

250

270

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

80 000

90 000

Rogaland

Geografisk

spredning

på eierne

Oslo

Bosatt i utlandet

Øvrige

Jæren Sparebank egenkapitalbevis (JAREN)

kursutvikling og volum 2022

Kroner

Antall

82 %

4 %

2 %

12 %

Antall Snittkurs

Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

150

170

190

210

230

250

270

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

80 000

90 000

Egenkapitalavkastning etter skatt.

105

Styret og tillitsvalgte

Snorre Haukali Elin Undheim

Bjørn Lende

Nestleder

Elena Zahl Johansen

Valgt av ansatte

Rune Kvalvik

Valgt av ansatte

Marie Storhaug

Per Bergstad

Leder

Styret

Styret velges av forstanderskapet i banken og består av sju medlemmer. Samlet har styret

betydelig kompetanse i styrearbeid og bankvirksomhet, og dessuten omfattende erfaring

og bakgrunn fra næringsliv, jus, politikk og organisasjonsliv.

Per Bergstad – styreleder

Advokat og partner i Advokatfirma SEKSE & Co. AS.

Var nestleder i Time Sparebank i perioden 2008–2014.

Har hatt flere styreverv og styrelederverv lokalt,

nasjonalt og internasjonalt. Bor på Bryne.

Deltakelse i styremøter: 12 av 12

Bjørn Lende – nestleder

Bonde og lærer på Vinterlandbrukskulen på Jæren.

Utdannet agronom med fordypning i landbruksøkonomi

og husdyr. Lende har styreerfaring fra ulike organisasjoner,

bl.a. som formann i Time Rekneskapslag. Han var

møtende varamann i Time Sparebank i 2014 og er vara

til styret i Sparebankstiftinga Time og Hå. Lende har

vært varamedlem til styret i Jæren Sparebank siden 2016,

og medlem siden 2020. Bor på Njå i Time kommune.

Deltakelse i styremøter: 12 av 12

Snorre Haukali

Advokat og partner i CMS Kluge Advokatfirma AS.

Solid erfaring innen corporate, selskapsrett, corporate

governance, bank & finansiering samt kontraktsrett.

Har tidligere vært dommerfullmektig. Bred styreerfaring

og vært styremedlem i Klepp Sparebank i perioden

2010–2014. Bor i Stavanger.

Deltakelse i styremøter: 11 av 12

Marie Storhaug

Sjef for Process, Governance and Compliance innenfor

Marketing Midstream and Processing i Equinor.

Utdannet siviløkonom, med fordypning innenfor

regnskap og skatt. Har tidligere ledet Equinors globale

back-office og har bred ledererfaring innenfor Finance

and Control. Har erfaring fra flere styreverv og var

tidligere kommunestyre- og formannskapsmedlem

i Klepp kommune. Bor på Kleppe.

Deltakelse i styremøter: 11 av 12

Elin Undheim

Økonomileder i Resq AS. Utdannet siviløkonom med

fordypning i organisasjons- og endringsledelse. Hun har

tidligere arbeidet i Schlumberger Norge AS og Baker Hughes

Norge AS hvor hun blant var leder for operasjonelle

støttefunksjoner og var en del av ledergruppen. Deltatt

i NHOs female future program på BI. Varamedlem til

styret siden 2016, og medlem siden 2018. Bor på Bryne.

Deltakelse i styremøter: 11 av 12

Rune Kvalvik

Ansatt-representant som arbeider som bedriftsrådgiver.

3-årig bachelor i revisjon fra Høgskolen i Stavanger.

Rådgiver i Time Sparebank fra 2006–2014, i Jæren

Sparebank fra januar 2015. Bor på Bryne.

Deltakelse i styremøter: 12 av 12

Elena Zahl Johansen

Ansatt-representant som er rådgiver privatmarked på

Bryne-kontoret. Bachelor i økonomi og administrasjon

med spesialisering i prosjektledelse, Handelshøyskolen

BI Trondheim. Autorisert finansiell rådgiver, autorisert

kredittmedarbeider, autorisert rådgiver person- og skade-

forsikring. Begynte i Time Sparebank i 2011, i Jæren

Sparebank fra oppstarten i januar 2015. Bor på Bryne.

Deltakelse i styremøter: 11 av 12.

Varamedlemmer

Åsbjørn Ueland

Annette Anfinnsen

Liv Marit Thysse (valgt av ansatte)

Alf Skretting (valgt av ansatte)

Valgt av kundene

Oddvar Undheim (leder)

Asbjørn Ueland

Hanne Irene Bore

Anne Skasheim

Øyvind Time

Elisebet Rugland

Jan Øgaard

Valgt av egenkapitalbeviseierne

Elfin Lea (nestleder)

Ida Jaarvik Hetland

Ole Gabriel Kverneland

Torill Skjæveland Hodne

Karl Stangeland

Olav Hetland

Marion Svihus

Marie Brunes

Valgt av ansatte

Anne Birgit Braut Langemyhr

Øystein Stokka

Irene Omland

Magnar Goa

Magnus Frøyland

VALGKOMITÉ

Torill Skjæveland Hodne (leder)

Asbjørn Ueland

Lars Enevoldsen

Magnus Frøyland

Varamedlemmer

Anne Skasheim

Ole Gabriel Kverneland

Jonny Mæland

Anne Birgit Braut Langemyhr

VALGKOMITÉ

EGENKAPITALBEVISEIERE

Ove Horpestad

Reidun Ølberg

Georg Mjølhus

Varamedlem

Jon Garman Laland

Forstanderskapet

Forstanderskapet skal sørge for at sparebanken virker etter sitt

formål i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets

vedtak jfr. § 3 i bankens vedtekter.

Styret og tillitsvalgte

106

Varamedlemmer

Elisabeth Thompson

Sigmund Rolfsen

Livar Bertelsen

Ole Kristian Mjølhus

Marie Bekkeheien Haaland

Karin Rusdal Risa

Hilde Kraggerud

Bodil Obrestad

Sjur Håland

Olav Aase Bekkeheien

Annual Report for 2022

Introduction

This last year must be considered a turbulent one in

many respects. High prices for energy, fuel, foodstuffs

and other input factors, combined with rising interest

rates throughout the year, have led to a tighter economy

and reduced purchasing power for many of the bank’s

customers. Despite a challenging year, the bank achieved

historically high quantitative results in 2022.

Annual profit

The profit for the year was NOK 214.1 million before

tax and NOK 186.6 million after tax.

The financial statements are reported in accordance

with IFRS (International Financial Reporting Standards).

The annual financial statements have been submitted

under the going concern assumption, an assumption

that is in place given current equity. The Board is not

aware of any major elements of uncertainly that could

be of significance to the assessment of the bank’s

annual financial statements.

The Board is of the view that the annual report provides

an accurate overview of the bank’s assets and liabilities,

financial position and financial result as of 31 December

2022. All figures in parenthesis apply to the corresponding

period in 2021.

Net interest income

The bank’s net interest income was NOK 293.4 million

(NOK 224.7 million) – an increase of NOK 68.7 million

from 2021. Measured as a percentage of the average

total assets, interest income increased from 1.44% in

2021 to 1.79% in 2022. This was mainly due to higher

lending rates as a consequence of rising money market

rates throughout the first year. The money market rates

showed an upward throughout the year. Norges Bank’s

policy rate was raised six times by a total of 225 basis

points to 2.75% in 2022.

Net commission and other income

Other income totalled NOK 80.4 million (NOK 93.8 million)

in 2022. This is a net decrease of NOK 13.4 million.

As a percentage of average total assets, this was 0.49

(0.60).

Commission income fell by NOK 12.8 million to NOK 87.4

million (NOK 100.2 million). Income from credit services

(principally commission from Eika Boligkreditt) showed

a decrease of NOK 19.1 million. Payment services and

insurance show positive developments in 2022 compared

with 2021.

Other operating income fell to NOK 0.3 million (NOK 0.6

million). Commission expenses remained relatively stable

in 2022 and amounted to NOK 7.3 million (NOK 7.0

million).

Net income from financial investments

Earnings from financial investments amounted to NOK

47.8 million (NOK 31.4 million) in 2022. This amounts

to 0.29% (0.20%) of average total assets. Increased

earnings in 2022 are primarily due to higher dividends

from Eika Gruppen and gains from the sale of bank

buildings. Returns on securities are at somewhat lower

levels compared with the previous year, mainly as a

result of an outflow in credit markups during the year.

Operating expenses

The bank’s operating expenses for 2022 amounted

to NOK 205.2 million (NOK 162.7 million). This is an

increase of NOK 42.5 million. The bank’s operating

expenses amounted to 1.25% (1.04%) of average total

assets. Costs in relation to income were 48.7% (46.5%).

Adjusted for non-recurring costs of NOK 17.2 million

related to the transition to a new core banking solution,

the cost ratio in 2022 was 44.6%. We focus on continuously

improving our cost ratio, while also offering good products

and the right level of service to our customers. The bank’s

objective is a cost ratio below 40.0%.

Personnel and administrative costs were NOK 163.0 million

(NOK 133.2 million). Personnel costs are up by NOK

16.1 million and include NOK 2.5 million in overtime

related to the introduction of a new core banking solution.

Administrative expenses include NOK 14.7 million in

non-recurring costs related to the new core banking

solution.

Other operating expenses amounted to NOK 28.8 million

(NOK 24.0 million). In addition to personnel costs, the

costs associated with the bank’s operation of IT systems

are a significant item. The IT systems are standardised

and the management and operation of these systems

have to a great extent been outsourced to external

service providers.

Losses, provisions for losses, credit risk

Net losses on loans were NOK 2.3 million (NOK -2.4

million). Group write-downs (model-based, stage 1 + 2)

increased by NOK 5.6 million to NOK 26.8 million

during the year. This amounted to 0.20% of gross

lending at year-end. The increase is mainly due to the

fact that we saw a relatively significant increase in PD

in the 4th quarter. Macro factors have also increased

somewhat.

Gross non-performing commitments (more than 90

days) amounted to NOK 45.4 million (NOK 23.4 million).

Gross other defaulted exposures (doubtful) amounted

to NOK 29.6 million (NOK 67.5 million). Total defaulted

(more than 90 days) and other defaulted exposures

(doubtful) have thus been reduced from NOK 90.9

million to NOK 75.0 million. Total individual write-

downs (stage 3) amounted to NOK 14.4 million (NOK

17.8 million).

At the end of each quarter, the bank compiles a detailed

review of the loan portfolio. This is to reveal indications

of impairment and assess the need for write-downs.

Discretionary estimates are made of the bank’s assess-

ments of the write-down and provision amounts, for

both individual loans and for groups of loans. This

assessment relates to both the probability of default

and loss given default.

Allocation of profit (amounts in NOK 1,000)

The Board of Directors proposes the following

allocation of the profit after tax of NOK 186,645:

Cash dividend 61,657

Customer dividends 56,435

Equalisation reserve 33,052

Savings bank fund 30,253

Interest on subordinated bond capital 5,248

Total allocated 186,645

On 12 November 2020, Jæren Sparebank applied to the

Financial Supervisory Authority of Norway for permission

to amend the articles of association to enable the pay-

ment of dividends to customers from primary capital.

The amendment to the articles of association was

discussed at a meeting of the board of trustees on

9 November 2020. On 11 January 2021, the bank received

a letter from the Financial Supervisory Authority of

Norway approving the application to amend the articles

of association. The calculation and payment of dividends

to customers apply as from the allocation in the financial

statements for 2021.

The bank’s total assets and business capital

The bank’s total assets at the end of 2022 amounted to

NOK 16.7 billion. Total assets increased by NOK 822.6

million during the preceding 12 months – equivalent to

an increase of 5.2%. The bank’s business capital at the

end of 2022 was NOK 22.8 billion. The business capital

increased by NOK 1,393.0 million during the preceding

12 months – equivalent to an increase of 6.5%. The

business capital consists of the bank’s total assets,

in addition to transferred volumes in Eika Boligkreditt.

Lending

Total gross lending in the balance sheet increased by

NOK 447.6 million to NOK 13.5 billion during the year.

This represents an increase of 3.4%. Including Eika

Boligkreditt, gross lending increased by 5.5% to NOK

19.6 billion. The lending growth for Eika Boligkreditt

alone was 10.4% in 2022. Gross lending to the retail

market increased by NOK 212.6 million to NOK 8.8 billion

during the year. This represents an increase of 2.5%.

Including Eika Boligkreditt, lending in the retail market

increased by NOK 783.0 million – equivalent to 5.6%.

Gross lending to the corporate market increased by

5.2% to NOK 4.7 billion.

Lending by Eika Boligkreditt

The transferred volume in Eika Boligkreditt amounted

to NOK 6,056.8 million at the end of 2022. The volume

increased by NOK 570.4 million during 2022 – equivalent

to 10.4%. Eika Boligkreditt is a stable and important

source of funding for the bank. Eika Boligkreditt has

access to more affordable funding with longer terms to

maturity than we can achieve as a local savings bank.

The transfer ratio to Eika Boligkreditt at the end of

2022 was 40.8% – up from 39.1% the previous year.

Deposits

Deposits from customers increased by NOK 569.7 million

to NOK 10.8 billion during the year. This represents

an increase of 5.6%. Deposits from the retail market

increased by 5.3% to NOK 7.7 billion, while deposits

from business customers increased by 3.9% to NOK 2.9

billion. We continue to see good stability for deposits.

The deposit-to-loan ratio at year-end was 80.0%

(78.4%). The deposit-to-loan ratio within the retail

market was 87.9% (85.7%), while the ratio within the

business market was 65.5% (64.8%). The deposit-to-

loan ratio including the volume transferred to Eika

Boligkreditt, is 55.3% (55.2%). The bank’s long-term

109 108

English summaryEnglish summary

111

objective is a minimum deposit-to-loan ratio of 70.0%.

Taking into account the transferred volume in Eika

Boligkreditt, the minimum deposit-to-loan ratio must

be 50.0%. The deposit spread is assessed to be good –

with relatively few large customer deposits in the portfolio.

Credit risk

The Board of Directors generally assesses the risk of

losses on loans and guarantees for retail and agricultural

customers to be low. The credit risk for the bank’s other

business customer commitments is to a great extent in

the low and moderate risk groups, while the risk is

higher for the doubtful and non-performing commitments.

For those of these commitments that have indications of

impairment, individual write-downs are made on the

basis of a specific assessment.

Liquidity risk

Liquidity risk is the risk of there being inadequate liquidity

to be able to meet obligations upon maturity. The bank

has a low to moderate liquidity risk. Work is actively

carried out on the market for external funding so as to

ensure that sufficient funding is always available.

The transfer of home loans to Eika Boligkreditt during

2022 increased by NOK 570.4 million to NOK 6,056.8

million. The increase during the year was 10.4%. The bank

considers the liquidity situation to be favourable in

relation to the maturity structure in both the short

and long terms.

Solvency

The bank’s book equity at year-end amounted to

NOK 2,306.7 million. Of this, the ownership capital and

share premium account totalled NOK 548.2 million.

Consolidated net subordinate capital was NOK 2,420.4

million at the end of the year. Core tier 1 capital adequacy,

taking account of proportional consolidation in the

cooperative group, is calculated at 19.3% (18.1%) at

year-end. The core capital ratio of the parent bank is

calculated at 19.7% (19.5%). The figures take into

account the year’s retained earnings. Quantitative

balance sheet lending growth in 2022 was highest

within the corporate market – where the weighting is at

a higher level compared with the retail market. Taking

into account the volume transferred to Eika Boligkreditt,

overall growth in 2022 has been highest within the

retail market. The consolidated leverage ratio (LR)

was 8.6% at year-end.

The bank has a Pillar 2 requirement of 1.9% at the

consolidated level. As a result, the bank has an overall

minimum core tier 1 capital requirement of 13.9% given

the current level of the counter-cyclical capital buffer

(2.0%). The bank’s internal minimum target for core tier

1 capital at the consolidated level is 15.1%. The bank

satisfies these requirements by a good margin, which

contributes to establishing a good basis for the continued

growth and development of the bank in the coming

years.

The bank is governed by the rules pertaining to capital

adequacy in the Financial Institutions Act with associated

regulations. Compliance with the minimum capital

adequacy requirements is a condition for the bank’s

business activities and therefore of vital importance to

the day-to-day operation of the business.

Earnings per equity capital certificate amounted to

NOK 19.20 in 2022, up from NOK 15.60 in 2021.

The Board of Directors proposes payment of cash

dividend of NOK 12.50 per equity capital certificate,

which is equivalent to a distribution ratio of approximately

65%. The total cash dividend is NOK 61.7 million.

The equivalent distribution ratio in the previous year

was approximately 71%. The cash dividend was then

NOK 54.3 million, equivalent to NOK 11.00 per equity

capital certificate.

Based on the market price at year-end (NOK 238.00),

this entails dividend of NOK 12.50, which constitutes a

direct return of approximately 5.3%. By comparison, the

direct return in 2021 was also approximately 5.3%.

The bank finds that a minimum of 60% of the ownership

capital’s (equity capital certificate owners’) share of the

profit may be paid out as cash dividend. On determining

the dividend, consideration is given to the expected

profit trend in a normalised market situation, external

framework conditions and the need for core tier 1

capital.

Adjusted for dividend, the value of the bank’s equity

capital certificates increased by 19.7% during 2022 and

ended at a price equivalent to NOK 238.00 per equity

capital certificate. The market capitalisation at the end

of the year was NOK 1,174 million and the price/book

equity ratio was 1.02. The number of equity capital

certificates issued was 4,932,523.

The long-term objective for the bank’s return on equity

after tax is a minimum of 9.0%. The annual profit after

tax is equivalent to a return on equity after tax of 8.5%.

This is an increase from 7.5% for the previous year.

Adjusted for non-recurring costs related to the introduction

of the core banking solution, the return was 9.0% in

2022.

Outlook

In 2022, the uncertainty resulting from the pandemic

has been replaced by new uncertainty resulting from,

among other things, high inflation and rising interest

rates. It is reasonable to assume that as a result of this,

the bank will experience some increased defaults in the

time to come, as further interest rate increases impact

the bank’s customers.

There is strong competition in both the retail and business

markets. On the business side, we note price competition

within agriculture and in other industries.

The bank is in a good position in terms of the market,

liquidity and capital adequacy. There is still a sound

basis to further develop the bank’s position as the

local bank for Jæren going forward.

Thanks

To conclude, the Board of Directors would like to

express our thanks to all employees and elected

representatives for their valuable contribution and

fruitful cooperation throughout 2021. A sound

foundation has been laid for the further development

of the bank as a strong and visible local bank for

Jæren. The Board of Directors would also like to

thank all of our customers and business partners

for the confidence they have shown in the bank

during the past year.

English summaryEnglish summary

110

Bryne, 8 March 2023

The Board of Directors of Jæren Sparebank

Per Bergstad

Chairman

Bjørn Lende

Vice-Chairman

Elin Undheim

Board Member

Marie Storhaug

Board Member

Snorre Haukali

Board Member

Elena Zahl Johansen

Board Member

Rune Kvalvik

Board Member

Geir Magne Tjåland

Executive Bank Manager

PERFORMANCE SUMMARY

2022 2021 2020 2019 2018

NOK in thousands and % of total assets Amount in % Amount in % Amount in % Amount in % Amount in %

Net interest and credit commission income

293 358 1.79 224 707 1.44 218 332 1.46 248 337 1.72 217 489 1.56

Total operating income

128 205 0.78 125 242 0.80 119 101 0.80 107 546 0.74 95 006 0.68

Total operating expenses

205 159 1.25 162 675 1.04 182 039 1.22 162 070 1.12 154 913 1.11

Operating profit before losses

216 404 1.32 187 273 1.20 155 394 1.04 193 813 1.34 157 582 1.13

Net losses

2 308 0.01 -2 393 -0.02 18 394 0.12 -1 277 -0.01 650 0.00

Profit from ordinary operations before tax

214 096 1.30 189 666 1.21 137 000 0.92 195 090 1.35 156 932 1.12

Tax on ordinary profit

27 451 0.17 38 426 0.25 25 330 0.17 41 303 0.29 36 055 0.26

Profit from ordinary operations after tax

186 645 1.14 151 240 0.97 111 670 0.75 153 788 1.06 120 877 0.87

Extracts from the balance

NOK in millions

Cash and bank deposits

791 639 668 730 488

Net lending

13 471 13 032 12 314 11 944 11 768

Certificates and bonds

1 471 1 490 1 459 1 164 1 139

Shares, units, other interest bearing securities

836 590 581 552 534

Income from customers

10 820 10 250 9 701 9 195 8 615

Debt securities

3 249 3 155 3 006 3 090 3 283

Equity

2 307 2 105 1 983 1 888 1 768

Total assets

16 710 15 888 15 135 14 515 14 033

KEY RATIOS

2022 2021 2020 2019 2018

Developments during the last 12 months

- Assets

5.2 % 5.0 % 4.3 % 3.4 % 2.6 %

- Lending gross

3.4 % 5.8 % 3.2 % 1.4 % 2.9 %

- Deposits

5.6 % 5.7 % 5.5 % 6.7 % 1.3 %

Capital adequacy (consolidated)

23.1 % 21.9 % 22.1 % 22.1 % 20.3 %

Core capital (consolidated)

20.7 % 19.5 % 19.6 % 19.5 % 17.7 %

Core tier 1 capital (consolidated)

19.3 % 18.1 % 18.2 % 18.0 % 16.2 %

Return on equity before tax

9.8 % 9.3 % 7. 2 % 10.8 % 9.5 %

Return on equity after tax

8.5 % 7.5 % 5.8 % 8.5 % 7.3 %

Costs as a % of total income

48.7 % 46.5 % 53.9 % 45.5 % 49.6 %

Costs as a % of total income excl. gains/losses

47.9 % 46.1 % 54.3 % 46.0 % 49.7 %

Average total assets (NOK in millions)

16 426 NOK 15 652 NOK 14 920 NOK 14 471 NOK 13 955 NOK

Non-performing commitments as a % of gr. lending

0.3 % 0.2 % 0.3 % 0.4 % 0.3 %

Doubtful commitments as a % of gr. lending

0.2 % 0.5 % 0.2 % 0.4 % 0.5 %

Number of full-time equivalents at year end

86 76 75 76 82

Equity capital certificates

Equity capital certificate proportion

52.2 % 52.2 % 52.2 % 53.2 % 54.2 %

Market price

238.0 NOK 208.0 NOK 160.0 NOK 153.0 NOK 139.0 NOK

Market capitalisation (NOK in millions)

1 174 NOK 1 026 NOK 789.0 NOK 755.0 NOK 686.0 NOK

Book equity per equity capital certificate

234.0 NOK 212.0 NOK 203.0 NOK 196.0 NOK 187.0 NOK

Profit per equity capital certificate

19.2 NOK 15.6 NOK 11.6 NOK 16.3 NOK 13.3 NOK

Dividend per equity capital certificate

12.50 NOK 11.00 NOK 7.50 NOK 7.50 NOK 7.50 NOK

Price/Profit per equity capital certificate

12.4 13.3 13.8 9.4 10.5

Price/book equity

1.02 0.98 0.79 0.78 0.75

KEY FIGURES

113

English summaryEnglish summary

112

Result

Avg. investment management percentage

NOK million

Return on equity after tax

Core tier 1 capital Core capital Capital adequacy

Equity

16%

17%

18%

19%

20%

21%

2 %

23%

24%

2018 2019 2020 2021 2022

0.0%

0.2%

0.4%

0.6%

0.8%

1.0%

1.2%

100

120

140

160

180

200

115 114

English summaryEnglish summary

Income statement Balance sheet

Assets (NOK in thousands) Note 2022 2021

Cash and receivables with central banks 21, 22 81 274 86 301

Loans and receivables with credit institutions 21, 22 710 107 552 923

Lending to customers amortised cost 7-10, 21, 22 13 335 168 12 887 449

Lending to customers at fair value 7-10, 21, 23 135 494 144 888

Certificates and bonds 21, 23, 24 1 471 530 1 489 777

Shares and fund units 21, 23, 25 60 672 19 792

Financial instruments with change in value through other comprehensive income 21, 23, 25 775 623 569 985

Financial derivatives 21, 23, 26 5 018 1 555

Ownership interests in associates 27 22 126 7 305

Intangible assets 28 9 024 13 556

Tangible fixed assets 28 31 149 32 546

Right-of-use assets 28 50 538 50 266

Assets held for sale 29 7 333 9 473

Other assets 1 127 45

Advance payments and earned income 14 007 21 809

TOTAL ASSETS 16 710 192 15 887 671

Liabilities to credit institutions 21, 22, 30 21 329

Deposits from customers 21, 22, 31 10 820 058 10 250 333

Liabilities for securities 21, 22, 32 3 248 771 3 154 772

Financial derivatives 21, 23, 26 115 667

Other liabilities 33 23 745 23 658

Current taxes 20 27 608 37 853

Accrued costs and income paid in advance 19 539 36 342

Deferred income tax 20 5 026 2 416

Provisions for pension commitments 34 5 359 3 172

Liabilities associated with the right to use assets 28 51 433 50 277

Other provisions 1 460 1 354

Subordinated loan capital 21, 22, 35 200 420 200 206

Total liabilities 14 403 535 13 782 380

Equity capital certificate capital 38 123 313 123 313

Own equity capital certificates -400 -267

Share premium 38 425 285 425 285

Hybrid capital 35 100 725 100 461

Other paid-in capital 4 589 3 485

Total paid-in capital 653 512 652 277

Equalisation reserve 405 626 374 101

The savings bank’s fund 876 367 847 511

Other equity 371 152 231 402

Total retained earnings 36 1 653 145 1 453 014

Total equity 2 306 657 2 105 291

TOTAL EQUITY AND LIABILITIES 16 710 192 15 887 671

(NOK in thousands) Note 2022 2021

Total interest income on assets measured at fair value 16 39 328 16 981

Total interest income on assets measured at amortised cost 16 453 422 302 813

Total interest expenses 16 199 391 95 087

Net interest income 293 358 224 707

Commission income etc. 17 87 407 100 245

Commission expenses etc. 17 7 278 7 018

Other operating income 17 316 610

Net commission and other income 80 445 93 837

Dividends 17 38 471 32 953

Result from investments according to equity method 17, 27 15 621 1 218

Net charge in fair value of financial instruments through profit 17 -6 333 -2 766

Net income from financial investments 47 760 31 405

Personnel costs and administration expenses 18, 34, 41 162 976 133 150

Depreciation and impairment of property, plant and equipment 28, 29 13 363 5 560

Other operating expenses 19 28 820 23 965

Total operating expenses before losses and write-downs 205 159 162 675

Operating profit before losses and write-downs 216 404 187 273

Write-downs and losses on loans 10 2 308 -2 393

Operating profit after losses and write-downs 214 096 189 666

Income tax expenses 20 27 451 38 426

Operating profit after tax 186 645 151 240

Other comprehensive income

Actuarial gains/(losses) on defined benefit plans 34 -3 873 1 188

Income tax effect on actuarial gains/(losses) on defined benefit plans 20 968 -297

Value adjustment of shares measured at fair value through other comprehensive income 25 127 618 11 269

Items not to be reclassified to profit or loss in subsequent periods 124 714 12 160

Comprehensive income 311 359 163 400

Earnings/diluted earnings per ECC (adjusted for negative goodwill) 39 19,2 15,6

117 116

English summaryEnglish summary

Statement of equity movements Cash flow

(NOK in thousands)

Equity

capital

certifi-

cates

Own

equity

capital

certifi-

cates

premium

fund

Other

paid-in

capital

Equali-

sation

reserve

fund

Other

equity

capital*

The

savings

bank’s

fund

Hybrid

capital

Total

equity

capital

Total equity as at 01.01.21 123 313 -313 425 285 2 832 350 936 154 119 826 292 100 415 1 982 879

Dividends and gifts paid -36 994 -36 994

Own equity capital certificates 47 653 -767 -68

Interest paid on hybrid capital -3 927 -3 927

Results 2021 23 165 115 044 21 219 3 973 163 400

Total equity as at 31.12.21 123 313 -267 425 285 3 485 374 100 231 402 847 511 100 461

2 105 291

Result for the period 33 052 118 092 30 253 5 248 186 645

Actuarial gains and losses on defined

benefit pensions through profit or loss

-1 516 -1 389 -2 905

Value adjustment for shares measured

at actual value above expanded result

-10 127 638 -10 127 618

Total result for the period 31 526 245 731 28 855 5 248 311 359

Own equity capital certificates -133 1 104 -2 022 -1 052

Tax on interest on hybrid capital -4 983 -4 983

Dividend and gifts -103 959 -103 959

Total equity as at 31.12.22 123 313 -400 425 285 4 589 405 626 371 152 876 367 100 725

2 306 657

*Other equity as at 31.12.22 consists of:

Fund for unrealised gains 259 814

Transactions of own equity

capital certificates

-6 754

Dividend 61 657

Customer Dividend 56 436

*Other equity as at 31.12.22 371 152

Financial assets measured at actual value

above expanded result as at 01.01.22 132 176

Value adjustment for financial assets measured

at actual value above expanded result

127 638

Financial assets measured at actual value

above expanded result as at 31.12.22

259 814

(NOK in thousands) 2022 2021

Cash ﬂow from operating activities

Payment of interest from customers 433 924 304 605

Payment of commissions and fees from customers 87 407 100 245

Payment of interest to customers -112 576 -48 846

Interest payments on other loans/securities -84 818 -51 453

Interest payments received on other loans/securities 44 169 14 334

Net deposits/loans from credit institutions -178 514 -65 709

Net payments in/out on instalment loans, lines of credit -429 213 -720 195

Net payments in/out on customer deposits 569 665 549 182

Net payment in/out in connection with trading of financial assets -27 685 -34 125

Payments received on sale of assets held for sale 2 140 13 875

Other income received 1 843 1 715

Payment for operation -208 934 -165 491

Taxes -38 460 -31 690

Net cash ﬂow from operating activities 58 948 -133 553

Cash ﬂow from investment activities

Purchase of equities and other assets in other companies -78 007 -1 340

Sale of equities and other assets in other companies 5 462

Receipt of dividends 38 471 32 953

Dividend received from associated companies 800 1 294

Purchase of property, plant and equipment etc. -3 880 -10 102

Sale of property, plant and equipment, etc. 1 265

Net cash ﬂow from investment activities -41 351 28 266

Cash ﬂow from financing activities

Payments received from issue of subordinated loan capital and subordinated bonds 100 000

Payment on redemption of subordinated loan capital and subordinated bonds -100 000

Payments received from issue of notes and bond debt 275 000 1 165 000

Payment on redemption of notes and bond debt -190 000 -1 016 000

Payments relating to leases under IFRS 16 -3 845 -1 119

Dividends paid -103 778 -36 994

Net cash ﬂow from investment activities -22 623 110 887

Net cash flow for the period -5 027 5 600

Cash and cash equivalents at the start of the period 86 301 80 701

Cash and cash equivalents at the end of the period 81 274 86 301

119 118

English summaryEnglish summary

Profit and loss per segment Equity and subordinated capital

Lending

Sector/industry 31.12.22 Distribution 31.12.21 Distribution

Private consumer 8 773 361 64.9% 8 560 753 65.5%

Public sector 0.0% 0.0%

Primary industry 2 458 850 18.2% 2 325 363 17.8%

Industry 107 048 0.8% 104 751 0.8%

Building and construction 321 206 2.4% 384 960 2.9%

Wholesale and retail trade 77 952 0.6% 75 443 0.6%

Finance and property management 1 615 991 12.0% 1 456 252 11.1%

Private services 80 956 0.6% 127087 1.0%

Transport/communication 82 428 0.6% 35 569 0.3%

Total 13 517 792 100.0% 13 070 180 100.0%

2022 2021

Per

consumer Corporate

Un-

distributed Total

Per

consumer Corporate

Un-

distributed Total

Net interest income 150 771 125 186 17 401 293 358 123 204 109 761 -8 258 224 707

Net commission income 58 673 21 457 80 129 74 559 18 668 93 228

Dividends and income from

securities

54 093 54 093 34 171 34 171

Net changes in value on

financial instruments at fair

value through profit or loss

-6 333 -6 333 -2 766 -2 766

Other income 316 316 26 584 610

Total other operating income 58 989 21 457 47 760 128 205 74 585 19 252 31 405 125 242

Payroll/personnel costs 30 919 14 396 117 661 162 976 29 567 13 972 89 611 133 150

Other operating expenses,

including depreciation

5 000 657 36 526 42 183 3 310 873 25 342 29 525

Total operating expense 35 919 15 054 154 187 205 159 32 877 14 845 114 953 162 675

Profit before losses 173 841 131 589 -89 026 216 404 164 913 114 168 -91 807 187 273

Losses on loans -1 697 4 005 2 308 848 -3 241 -2 393

Profit before tax 175 538 127 584 -89 026 214 096 164 065 117 408 -91 807 189 666

Deposits and lending

by segment

Gross lending 8 773 361 4 744 431 13 517 792 8 560 753 4 509 426 13 070 180

Value adjustments

on loans at fair value

-2 758 -4 603 -7 361

Write-downs in stage 3 -9 323 -4 882 -14 204 -11 316 -6 130 -17 446

Write-downs in stage 1+2 -5 381 -20 184 -25 565 -5 943 -14 454 -20 397

Net lending 8 755 900 4 714 762 13 470 662 8 543 495 4 488 843 13 032 337

Other assets 3 239 530 3 239 530 2 855 334 2 855 334

Total assets 8 755 900 4 714 762 3 239 530 16 710 192 8 543 495 4 488 843 2 855 334 15 887 671

Deposits 7 714 393 3 105 666 10 820 058 7 325 391 2 924 942 10 250 333

Other equity and liabilities 5 890 134 5 890 134 5 637 338 5 637 338

Total equity and liabilities 7 714 393 3 105 666 5 890 134 16 710 192 7 325 391 2 924 942 5 637 338 15 887 671

Parent bank

Consolidated, incl. share

of cooperative group

Equity and subordinated capital (NOK in thousands) 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21

Savings bank fund 876 367 847 511 876 367 847 511

Equity capital certificate capital 123 313 123 313 123 313 123 313

Own equity capital certificates -400 -267 -400 -267

Other equity 1 088 560 930 314 1 077 762 956 303

Allocated dividend 61 657 54 258 61 657 54 258

Allocated customer dividends 56 436 49 701 56 436 49 701

Total equity capital 2 205 932 2 004 831 2 195 134 2 030 820

- Deduction for allocated dividend -61 657 -54 258 -61 657 -54 258

- Deduction for allocated customer dividends -56 436 -49 701 -56 436 -49 701

-Intangible assets/deferred tax asset -6 768 -10 167 -8 517 -11 266

-Deduction for assets at fair value -1 673 -1 657 -3 747 -3 173

-Deduction for ownership of significant holdings in the financial sector -14 277 -14 013

-Deduction for ownership of non-significant holdings in the financial sector -545 723 -360 371 -32 471 -27 537

Total Core tier 1 capital 1 533 676 1 528 677 2 018 030 1 870 872

Perpetual capital bonds 100 000 100 000 147 007 139 015

Total core capital 1 633 676 1 628 677 2 165 037 2 009 887

Subordinated loan capital 200 000 200 000 255 373 249 100

Total supplementary capital 200 000 200 000 255 373 249 100

Net subordinated capital 1 833 676 1 828 677 2 420 410 2 258 988

Risk weighted capital 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21

Credit risk – standard method 7 111 772 7 235 352 9 639 433 9 528 782

Operating risk 658 056 621 873 712 191 674 919

Additional calculation, fixed costs 13 523 12 476

Cva-addition 4 676 1 238 91 402 119 270

Total calculation basis 7 774 504 7 858 462 10 456 549 10 335 447

Capital adequacy 23.6% 23.3% 23.1% 21.9%

Core capital adequacy 21.0% 20.7% 20.7% 19.4%

Core tier 1 capital adequacy 19.7% 19.5% 19.3% 18.1%

121 120

ÅRSREGNSKAPET FOR PERIODEN

01.01–31.12.2022 FOR JÆREN SPAREBANK

Erklæring i henhold til verdipapirhandelloven § 5-6

Vi bekrefter at bankens årsregnskap for perioden 2022 etter vår beste overbevisning er utarbeidet

i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende

bilde av bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.

Årsberetningen gir en rettvisende oversikt over opplysninger nevnt i Vphl. § 5-6, 4. ledd:

• Oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på årsregnskapet.

• Beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor

i neste regnskapsperiode.

• Beskrivelse av nærståendes vesentlige transaksjoner.

Telefon 915 03290

post@jaerensparebank.no

www.jaerensparebank.no

Foretaksnummer

NO 937 895 976

Jæren Sparebank

Jernbanegata 6

Postboks 325, 4349 Bryne

Erklæring fra styret og adm. banksjef

Bryne, 8. mars 2023

Styret i Jæren Sparebank

Per Bergstad

Styreleder

Bjørn Lende

Nestleder

Elin Undheim

Styremedlem

Marie Storhaug

Styremedlem

Snorre Haukali

Styremedlem

Elena Zahl Johansen

Styremedlem

Rune Kvalvik

Styremedlem

Geir Magne Tjåland

Adm. banksjef

Samlet utlånsvekst inkludert veksten i Eika Boligkreditt.

123 122

Revisors beretning Revisors beretning

Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited (“DTTL”), its global network of member firms, and their related entities

(collectively, the “Deloitte organization”). DTTL (

also referred to as “Deloitte Global”) and each of its member firms and related entities are legally

separate and independent entities, which cannot obligate or bind each other in respect of third parties. DTTL and each DTTL m

ember firm and

related entity is liable only for its own acts and omissions, and not those of e

ach other. DTTL does not provide services to clients. Please see

www.deloitte.no to learn more.

Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den

norske Revisorforening

Organisasjonsnummer: 980 211 282

Deloitte AS

Strandsvingen 14 A

-4032 Stavanger

Norway

Tel:

+47 51 81 56 00

www.deloitte.no

Til Forstanderskapet i Jæren Sparebank

UAVHENGIG REVISORS BERETNING

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert Jæren Sparebanks årsregnskap som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap,

oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og

noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, og

• gir årsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2022, og av dets

resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International

Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on

Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors

oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov, forskrift og

International Code of Ethics for Professional Accountants utstedt av the International Ethics Standards Board for

Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene.

Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014

artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært Jæren Sparebanks revisor sammenhengende i 11 år fra valget på forstanderskapsmøtet den 29. mars

2012 for regnskapsåret 2012 med gjenvalg på forstanderskapsmøtet den 31. mars 2022.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for

2022. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som

helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

side 2

Uavhengig revisors beretning -

Jæren Sparebank

Beskrivelse av sentrale forhold

Hvordan vår revisjon adresserte sentrale

forhold

IT SYSTEMER OG KONTROLLER RELEVANT FOR FINANSIELL RAPPORTERING

Jæren Sparebanks IT-systemer er helt sentrale for

regnskapsføringen og rapporteringen av gjennomførte

transaksjoner, for å fremskaffe grunnlag for viktige

estimater og beregninger, og for å fremskaffe relevant

tilleggsinformasjon.

IT-systemene er standardiserte, og forvaltningen og

driften er i stor grad utkontraktert til

tjenesteleverandører.

Det vises til nærmere beskrivelse om forvaltning og drift

av IT-systemene i Jæren Sparebank, se note 6 i

årsregnskapet.

God styring og kontroll med IT-systemene både i Jæren

Sparebank og hos tjenesteleverandørene er av vesentlig

betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig

finansiell rapportering og er derfor et sentralt forhold i

revisjonen.

Jæren Sparebank har i løpet av november 2022 skiftet

kjernebanksystem og systemleverandør fra SDC til

Tietoevry.

Jæren Sparebank har etablert en overordnet

styringsmodell og kontrollaktiviteter knyttet til sine IT-

systemer. Vi har opparbeidet oss en forståelse for

Jæren Sparebanks overordnede styringsmodell for IT-

systemene som er relevant for den finansielle

rapporteringen.

Vi vurderte og testet utformingen av utvalgte

kontrollaktiviteter relevant for den finansielle

rapporteringen som er knyttet til tilgangsstyring. For et

utvalg av disse kontrollaktivitetene testet vi om de

hadde fungert i perioden.

Vi vurderte tredjepartsbekreftelse (ISAE 3402-rapport)

Jæren Sparebanks tjenesteleverandør av

kjernebanksystemet med hensyn til om denne hadde

tilfredsstillende internkontroll på IT-områder som kan

ha betydning for Jæren Sparebanks finansielle

rapportering. Vi vurderte også tredjepartsbekreftelse

(Avtalte kontrollhandlinger) knyttet til

tjenesteleverandøren med hensyn til om utvalgte

automatiserte kontrollaktiviteter i IT-systemene,

herunder blant annet beregning av renter og gebyrer,

og systemgenererte rapporter var tilfredsstillende

utformet og om de hadde fungert i perioden.

Vi benyttet egne IT-spesialister i arbeidet med å forstå

den overordnede styringsmodellen for IT- systemer og i

vurderingen og testingen av kontrollaktivitetene

knyttet til IT-systemer.

Vi har benyttet egne IT-spesialister for å vurdere

utvalgte kontrollaktiviteter relevante for

systemkonverteringen fra SDC til Tietoevry. Vi har for et

utvalg av kunder kontrollert at informasjon er korrekt

overført fra SDC til Tietoevry.

NEDSKRIVING FOR FORVENTET TAP PÅ UTLÅN TIL BEDRIFTSMARKEDET

Jæren Sparebank har utlån til bedriftsmarkedet, se note

7 og 10 for en omtale av kredittrisiko og nedskrivninger

på utlån og garantier.

Jæren Sparebank har foretatt en vurdering av behovet

for nedskrivninger på utlånene per 31.12.2022. Det er

knyttet betydelig skjønn til bankens vurderinger av

størrelsen på nedskrivningene innen bedriftsmarkedet.

Skjønnsutøvelsen knytter seg til framoverskuende

vurderinger av sannsynligheten for mislighold og tap gitt

Jæren Sparebank har etablert ulike kontrollaktiviteter

knyttet til nedskrivninger på utlån innen

bedriftsmarkedet.

Vi rimelighetsvurderte nedskrivningene og endringene i

nedskrivningene gjennom året, og innhentet og

vurderte Jæren Sparebanks begrunnelse for

endringene.

Vi vurderte og testet utformingen av utvalgte

kontrollaktiviteter knyttet til individuelle nedskrivninger

125 124

Revisors beretning Revisors beretning

side 4

Uavhengig revisors beretning -

Jæren Sparebank

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med International

Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner

nødvendig for å kunne utarbeide et regnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av

misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets evne til fortsatt drift og opplyse om

forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med

mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk

alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon,

verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon.

Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene,

alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller

utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan

forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom

hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller

utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter

revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig

feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes

utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige

fremstillinger eller overstyring av internkontroll.

• opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme

revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om

effektiviteten av selskapets interne kontroll.

• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og

tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

• konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved avleggelsen av

årsregnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til

hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Dersom vi

konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder

oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er

tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet inntil

datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet ikke

fortsetter driften.

• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert

tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene

på en måte som gir et rettvisende bilde.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet

skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen,

herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.

Vi gir revisjonsutvalget en uttalelse om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om at vi har

kommunisert og vil kommunisere med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne

påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av

årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse sakene i

revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av saken, eller dersom vi, i ekstremt

side 3

Uavhengig revisors beretning -

Jæren Sparebank

mislighold for å estimere forventet tap, inkludert

vurderinger av hvordan forventet tap påvirkes av

usikkerheter om den økonomiske utviklingen. Jæren

Sparebank benytter modeller og informasjon fra en

tjenesteleverandør i beregningen av forventet tap.

Forutsetningene og estimatene som benyttes i

vurderingene er avgjørende for størrelsen på

nedskrivningene, og nedskrivninger på utlån i

bedriftsmarkedet er derfor et sentralt forhold i vår

revisjon.

på tapsutsatte utlån. Kontrollaktivitetene vi vurderte og

testet var knyttet til identifikasjon av tapsutsatte utlån

og vurdering av kontantstrømmer fra disse utlånene.

For et utvalg av disse kontrollaktivitetene testet vi om

de hadde fungert i perioden.

For et utvalg av tapsutsatte utlån testet vi om disse var

tidsriktig identifisert og vurderte de kontantstrømmer

som banken hadde estimert fra utlånene.

For øvrige nedskrivninger på utlån beregnet ved bruk

av modeller og informasjon fra Jæren Sparebank sin

tjenesteleverandør, vurderte vi tredjepartsbekreftelse

knyttet til:

• modelldokumentasjon

• beregning av sannsynlighet for mislighold, tap

gitt mislighold og eksponering på tidspunkt for

mislighold, og

• validering av modellene mot historisk tap.

Vi vurderte et utvalg av benyttede framoverskuende

forutsetninger mot eksterne rapporter om

framtidsutsikter fra Norges Bank og Statistisk

Sentralbyrå.

Vi vurderte om noteopplysningene om nedskrivninger

på utlån innen bedriftsmarkedet tilfredsstiller kravene i

IFRS 7.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er

publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra

årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken

informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon.

Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon

og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt

informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å

rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å

rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og

• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar.

126

Revisors beretning Revisors beretning

127

side 5

Uavhengig revisors beretning -

Jæren Sparebank

sjeldne tilfeller, beslutter at en sak ikke skal omtales i beretningen siden de negative konsekvensene av en slik

offentliggjøring med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at saken blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av forskrift om elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Vi har utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet med filnavn Årsrapport

2022.xhtml er utarbeidet i overensstemmelse med verdipapirhandelloven § 5-5 og tilhørende forskrift (ESEF-

regelverket). Etter vår mening er årsregnskapet i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i

ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for at årsregnskapet utarbeides og offentliggjøres i det felles elektroniske

rapporteringsformatet som kreves i ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern

kontroll ledelsen finner nødvendig for utarbeidelsen og offentliggjøringen.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med det felles

elektronisk rapporteringsformat som kreves etter ESEF-regelverket. Vi har utført vårt arbeid i samsvar med

internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet

revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å

oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med det felles elektroniske

rapporteringsformatet.

Som et ledd i vårt arbeid utførte vi handlinger for å gjøre oss kjent med selskapets prosesser for å utarbeide

årsregnskapet i det felles elektroniske rapporteringsformatet. Vårt arbeid omfattet kontroll av samsvar mellom

årsregnskapet i henhold til det felles elektroniske rapporteringsformatet og det reviderte regnskapet i menneskelig

lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Stavanger, 8. mars 2023

Deloitte AS

statsautorisert revisor

Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited (“DTTL”), its global network of member firms, and their related entities

(collectively, the “Deloitte organization”). DTTL (

also referred to as “Deloitte Global”) and each of its member firms and related entities are legally

separate and

independent entities, which cannot obligate or bind each other in respect of third parties. DTTL and each DTTL member firm and

related entity is liable only for its own acts and omissions, and not those of each other. DTTL does not provide services to

clients. Please see

www.deloitte.no to learn more.

Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den

norske Revisorforening

Organisasjonsnummer: 980 211 282

Deloitte AS

Strandsvingen 14 A

-4032 Stavanger

Norway

Tel:

+47 51 81 56 00

www.deloitte.no

To the Board of Trustees of Jæren Sparebank

INDEPENDENT AUDITOR’S REPORT

Report on the Audit of the Financial Statements

Opinion

We have audited the financial statements of Jæren Sparebank (the Company), which comprise the balance sheet as

at 31 December 2022, the income statement, statement of changes in equity and statement of cash flows for the

year then ended, and notes to the financial statements, including a summary of significant accounting policies.

In our opinion

• the financial statements comply with applicable statutory requirements, and

• the financial statements give a true and fair view of the financial position of the Company as at 31 December

2022, and its financial performance and its cash flows for the year then ended in accordance with International

Financial Reporting Standards as adopted by EU.

Our opinion is consistent with our additional report to the Audit Committee.

Basis for Opinion

We conducted our audit in accordance with International Standards on Auditing (ISAs). Our responsibilities under

those standards are further described in the Auditor’s Responsibilities for the Audit of the Financial Statements

section of our report. We are independent of the Company as required by laws and regulations and the International

Ethics Standards Board for Accountants’ International Code of Ethics for Professional Accountants (including

International Independence Standards) (IESBA Code), and we have fulfilled our other ethical responsibilities in

accordance with these requirements. We believe that the audit evidence we have obtained is sufficient and

appropriate to provide a basis for our opinion.

To the best of our knowledge and belief, no prohibited non-audit services referred to in the Audit Regulation

(537/2014) Article 5.1 have been provided.

We have been the auditor of the Company for 11 years from the election by the Board of Trustees on 29 March 2012

for the accounting year 2012 with a renewed election on the 31 March 2022.

Key Audit Matters

Key audit matters are those matters that, in our professional judgment, were of most significance in our audit of the

financial statements for 2022. These matters were addressed in the context of our audit of the financial statements

as a whole, and in forming our opinion thereon, and we do not provide a separate opinion on these matters.

129 128

Revisors beretning Revisors beretning

page 3

Independent Auditor's Report -

Jæren Sparebank

uncertainties regarding the economic development.

Jæren Sparebank utilizes models and information from a

service provider in the calculation of expected loss.

The assumptions and estimates used in these

assessments are of critical importance for the size of

these provisions, and corporate loan loss provisions are

therefore a key audit matter in our audit.

cash flows on these loans. For a sample of these

control activities, we tested if they were operating

effectively during the period.

On a sample of impaired loans, we tested if these were

timely identified, and considered the expected future

cash flows the bank had estimated on these loans.

On remaining loan loss provisions calculated in models

and information from the service provider, we assessed

the third party confirmation with regards to:

• Documentation of the models

• Calculation of probability of default, loss given

default and exposure at default, and

• Validation of the models against historical

losses

We assessed a selection of applied forward-looking

assumptions against external reports on forward-

looking data from Norges Bank and Statistics Norway.

We considered if the note disclosures on loan loss

impairments within corporate lending is in line with

requirements set forth in IFRS 7.

Other Information

The Board of Directors and the Managing Director (management) are responsible for the information in the Board of

Directors’ report and the other information accompanying the financial statements. The other information comprises

information in the annual report, but does not include the financial statements and our auditor’s report thereon. Our

opinion on the financial statements does not cover the information in the Board of Directors’ report nor the other

information accompanying the financial statements.

In connection with our audit of the financial statements, our responsibility is to read the Board of Directors’ report

and the other information accompanying the financial statements. The purpose is to consider if there is material

inconsistency between the Board of Directors’ report and the other information accompanying the financial

statements and the financial statements or our knowledge obtained in the audit, or whether the Board of Directors’

report and the other information accompanying the financial statements otherwise appears to be materially

misstated. We are required to report if there is a material misstatement in the Board of Directors’ report or the

other information accompanying the financial statements. We have nothing to report in this regard.

Based on our knowledge obtained in the audit, it is our opinion that the Board of Directors’ report

• is consistent with the financial statements and

• contains the information required by applicable legal requirements.

Our opinion on the Board of Director’s report applies correspondingly to the statements on Corporate Governance

and Corporate Social Responsibility.

page 2

Independent Auditor's Report -

Jæren Sparebank

Key audit matter How the matter was addressed in the audit

IT SYSTEMS AND INTERNAL CONTROLS RELEVANT FOR FINANCIAL REPORTING

The IT systems within Jæren Sparebank are key in the

accounting and reporting of completed transactions, in

obtaining the basis for key estimates and calculations,

and in obtaining relevant information to be disclosed.

The IT systems are standardized, and the management

and operation of the systems are to a great extent

outsourced to external service providers.

Reference is made to note 6 in the financial statements,

for a description of the management and operation IT

systems in Jæren Sparebank.

Proper management and control of these IT systems

both from Jæren Sparebank and their service providers

are of high importance in order to ensure precise,

complete and reliable financial reporting, and this area is

therefore considered to be a key audit matter.

Jæren Sparebank have during 2022 changed their core

banking system and service provider from SDC to

Tietoevry.

Jæren Sparebank has established a general governance

model and internal controls on their IT systems. We

have obtained an understanding of Jæren Sparebanks

IT governance model relevant for financial reporting.

We assessed and tested the design of selected internal

control activities relevant for financial reporting,

including selected controls related to access

management. For a sample of these controls, we tested

their operating effectiveness in the reporting period.

We also considered the third party attestation report

(ISAE 3402 Report) on Jæren Sparebanks service

provider of the core banking system focusing on

whether they had adequate internal controls on areas

that are of importance for the financial reporting of

Jæren Sparebank. In addition, we considered a third

party confirmation (Agreed-upon procedures) related

to the service provider with regards to the design and

implementation of selected automated control

activities in the IT-systems, including among others the

calculation of interests and fees as well as if system

generated reports was adequately designed and

implemented.

We have engaged our internal IT experts in the work

related to understanding the governance model on IT

and in assessing and testing the internal control

activities related to IT.

We have engaged our internal IT experts to assess and

test selected control activities relevant for the

conversion from SDC to Tietoevry. For a sample of

customers, we tested that information were

transferred correctly from SDC to Tietoevry.

CORPORATE LOAN LOSS PROVISIONS

Jæren Sparebank have loans in the corporate segment,

and reference is made to note 7 and 10 for disclosures

on credit risk and loss provisions on loans and

guarantees.

Jæren Sparebank have considered the need for loan loss

provisions as per 31.12.2022. There is a considerable

amount of judgement involved in estimating the loan

loss provisions within the corporate segment.

The judgement is related to forward-looking

assessments of probability of default and loss given

default, in order to estimate the expected loss, including

an assessment on how expected loss is affected by

Jæren Sparebank has established internal control

activities related to the calculation of loan loss

provisions on corporate lending.

We performed a reasonability check on the loan loss

provisions and the changes in these provisions during

the year, and collected and assessed Jæren Sparebanks

reasoning behind such changes.

We assessed and tested the design of selected key

controls concerning loans subject to impairment. The

control activities we assessed and tested the design of

were related to identification of loans subject to

impairment and the assessment of the expected future

131 130

Revisors beretning Revisors beretning

page 4

Independent Auditor's Report -

Jæren Sparebank

Responsibilities of Management for the Financial Statements

Management is responsible for the preparation of financial statements that give a true and fair view in accordance

with International Financial Reporting Standards as adopted by the EU, and for such internal control as management

determines is necessary to enable the preparation of financial statements that are free from material misstatement,

whether due to fraud or error.

In preparing the financial statements, management is responsible for assessing the Company’s ability to continue as

a going concern, disclosing, as applicable, matters related to going concern and using the going concern basis of

accounting unless management either intends to liquidate the Company or to cease operations, or has no realistic

alternative but to do so.

Auditor’s Responsibilities for the Audit of the Financial Statements

Our objectives are to obtain reasonable assurance about whether the financial statements as a whole are free from

material misstatement, whether due to fraud or error, and to issue an auditor’s report that includes our opinion.

Reasonable assurance is a high level of assurance, but is not a guarantee that an audit conducted in accordance with

ISAs will always detect a material misstatement when it exists. Misstatements can arise from fraud or error and are

considered material if, individually or in aggregate, they could reasonably be expected to influence the economic

decisions of users taken on the basis of these financial statements.

As part of an audit in accordance with ISAs, we exercise professional judgment and maintain professional scepticism

throughout the audit. We also:

• identify and assess the risks of material misstatement of the financial statements, whether due to fraud or error.

We design and perform audit procedures responsive to those risks, and obtain audit evidence that is sufficient

and appropriate to provide a basis for our opinion. The risk of not detecting a material misstatement resulting

from fraud is higher than for one resulting from error, as fraud may involve collusion, forgery, intentional

omissions, misrepresentations, or the override of internal control.

• obtain an understanding of internal control relevant to the audit in order to design audit procedures that are

appropriate in the circumstances, but not for the purpose of expressing an opinion on the effectiveness of the

Company’s internal control.

• evaluate the appropriateness of accounting policies used and the reasonableness of accounting estimates and

related disclosures made by management.

• conclude on the appropriateness of management’s use of the going concern basis of accounting, and, based on

the audit evidence obtained, whether a material uncertainty exists related to events or conditions that may cast

significant doubt on the Company’s ability to continue as a going concern. If we conclude that a material

uncertainty exists, we are required to draw attention in our auditor’s report to the related disclosures in the

financial statements or, if such disclosures are inadequate, to modify our opinion. Our conclusions are based on

the audit evidence obtained up to the date of our auditor’s report. However, future events or conditions may

cause the Company to cease to continue as a going concern.

• evaluate the overall presentation, structure and content of the financial statements, including the disclosures,

and whether the financial statements represent the underlying transactions and events in a manner that

achieves a true and fair view.

We communicate with the Board of Directors regarding, among other matters, the planned scope and timing of the

audit and significant audit findings, including any significant deficiencies in internal control that we identify during

our audit.

We also provide the Audit Committee with a statement that we have complied with relevant ethical requirements

regarding independence, and to communicate with them all relationships and other matters that may reasonably be

thought to bear on our independence, and where applicable, related safeguards.

From the matters communicated with the Board of Directors, we determine those matters that were of most

significance in the audit of the financial statements of the current period and are therefore the key audit matters.

We describe these matters in our auditor’s report unless law or regulation precludes public disclosure about the

page 5

Independent Auditor's Report -

Jæren Sparebank

matter or when, in extremely rare circumstances, we determine that a matter should not be communicated in our

report because the adverse consequences of doing so would reasonably be expected to outweigh the public interest

benefits of such communication.

Report on Other Legal and Regulatory Requirements

Report on compliance with Regulation on European Single Electronic Format (ESEF)

Opinion

We have performed an assurance engagement to obtain reasonable assurance that the financial statements with file

name Årsrapport 2022.xhtml have been prepared in accordance with Section 5-5 of the Norwegian Securities

Trading Act (Verdipapirhandelloven) and the accompanying Regulation on European Single Electronic Format (ESEF).

In our opinion, the financial statements have been prepared, in all material respects, in accordance with the

requirements of ESEF.

Management’s Responsibilities

Management is responsible for preparing and publishing the financial statements in the single electronic reporting

format required in ESEF. This responsibility comprises an adequate process and the internal control procedures

which management determines is necessary for the preparation and publication of the financial statements.

Auditor’s Responsibilities

Our responsibility is to express an opinion on whether the financial statements have been prepared in accordance

with ESEF. We conducted our work in accordance with the International Standard for Assurance Engagements (ISAE)

3000 – “Assurance engagements other than audits or reviews of historical financial information”. The standard

requires us to plan and perform procedures to obtain reasonable assurance that the financial statements have been

prepared in accordance with the European Single Electronic Format.

As part of our work, we performed procedures to obtain an understanding of the company’s processes for preparing

its financial statements in the European Single Electronic Format. Our work comprised reconciliation of the financial

statements under the European Single Electronic Format with the audited financial statements in human-readable

format. We believe that the evidence we have obtained is sufficient and appropriate to provide a basis for our

opinion.

Stavanger, 8 March 2023

Deloitte AS

State Authorised Public Accountant

Note: This translation from Norwegian has been prepared for information purposes only.

Foto: Ingeborg Skrudland | Illustrasjoner: Daniel Brokstad

Telefon 915 03290

post@jaerensparebank.no

www.jaerensparebank.no

Foretaksnummer

NO 937 895 976

Jæren Sparebank

Jernbanegata 6

Postboks 325, 4349 Bryne

Apriil procontra | Illustrasjoner: Daniel Brokstad | Foto: Ingeborg Skrudland