Årsrapport 2022
Lyse
Konsern-
regnskap
Innhold
Finansielle nøkkeltall for Lyse
3
Bærekraftsrapport
6
Årsberetning 2022
12
Erklæring fra styret og konsernsjef
39
Konsernregnskap og noter konsernregnskap
Resultatregnskap
40
Utvidet konsolidert resultatregnskap
41
Balanse
42
Kontantstrømoppstilling
45
Endringer i konsernets egenkapital
47
Noter til regnskapet
49
Regnskap og noter Lyse AS (morselskap)
142
Revisors beretning
178
Alternative resultatmål
182
Konsernregnskap
/
2022
/
3
Finansielle nøkkeltall for Lyse
FRA RESULTATREGNSKAPET
2022
2021
2020
2019
2018
Inntekter*
Mill kr.
30 219
15 799
7 930
9 230
10 268
EBITDA
(1)
Mill kr.
15 308
7 753
2 616
3 564
3 978
Driftsresultat (EBIT)
(2)
Mill kr.
12 495
5 887
1 042
2 090
2 670
Urealiserte verdiendringer finansielle instrumenter
Mill kr.
-138
-674
-304
276
-398
Engangsposter EBITDA
Mill kr.
0
0
0
-35
0
Engangsposter nedskrivninger (-), reversering nedskrivning (+)
Mill kr.
-98
0
96
35
15
Driftsresultat (EBIT) underliggende drift
(3)
Mill kr.
12 732
6 561
1 250
1 814
3 053
Netto finansposter
Mill kr.
645
401
425
401
270
Årsresultat etter skatt
Mill kr.
2 448
2 137
354
928
1 064
FRA BALANSEN
2022
2021
2020
2019
2018
Totalkapital
Mill kr.
69 037
55 820
51 163
33 539
31 903
(4)
Mill kr.
33 751
29 156
27 662
23 605
21 485
Kontanter og bank
(5)
Mill kr.
8 862
6 466
4 106
4 718
5 105
Egenkapital
Mill kr.
21 016
20 709
19 578
9 967
9 153
Brutto rentebærende gjeld inkl. finansiell leasing
(6)
Mill kr.
21 656
17 933
17 924
15 968
14 402
Mill kr.
1 662
1 792
1 921
2 051
2 138
Netto rentebærende gjeld inkl. finansiell leasing
(7)
Mill kr.
12 794
11 467
13 817
11 250
9 298
Sysselsatt kapital
(8)
Mill kr.
33 810
32 176
33 395
21 217
18 451
KONTANTSTRØM
2022
2021
2020
2019
2018
Netto kontantstrømmer fra driften
Mill. kr
14 654
7 256
1 887
1 790
3 498
Netto rentekostnader
Mill. kr
500
408
411
416
351
Utbetalt utbytte til eier
Mill. kr
744
663
627
562
511
Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (eksl.
Bruksrett, 5G lisenser og SAC)
Mill. kr
3 782
2 922
3 161
2 334
2 472
Netto investeringer i eierandeler
(9)
Mill. kr
3 038
56
315
239
-603
Likvide midler
(5)
Mill. kr
8 862
6 466
4 106
4 718
5 105
Ubenyttede trekkrettigheter
Mill. kr
3 633
1 800
1 800
1 800
1 800
Konsernregnskap
/
2022
/
4
FINANSIERINGSSTØRRELSER
2022
2021
2020
2019
2018
Netto rentebærende gjeld / EBITDA
0,8
1,5
5,3
3,2
2,3
Funds from operations (FFO)
(10)
Mill. kr
10 053
4 902
1 837
2 468
2 378
EBITDA rentedekning
(11)
22,7
17,4
5,7
6,8
9,0
FFO rentedekning
(12)
14,9
11,0
4,0
4,7
5,4
FFO / netto rentebærende gjeld
%
78,6 %
42,7 %
13,3 %
21,9 %
25,6 %
Brutto rentebærende gjeldsgrad
(13)
%
50,7 %
46,4 %
47,8 %
61,6 %
61,1 %
Egenkapitalandel
(14)
%
30,4 %
37,1 %
38,3 %
29,7 %
28,7 %
Egenkapitalandel - hensyntatt ansvarlig lån
(15)
%
32,8 %
40,3 %
42,0 %
35,8 %
35,4 %
NØKKELTALL, REGNSKAP
2022
2021
2020
2019
2018
EBITDA margin*
(16)
%
50,7 %
49,1 %
33,0 %
38,6 %
38,7 %
EBIT margin*
(17)
%
41,3 %
37,3 %
13,1 %
22,6 %
26,0 %
Egenkapitalrentabilitet
(18)
%
11,7 %
10,6 %
2,4 %
9,7 %
11,8 %
Avkastning sysselsatt kapital
(19)
%
37,9 %
18,0 %
3,8 %
10,5 %
14,2 %
NØKKELTALL, ENERGI
2022
2021
2020
2019
2018
Middelproduksjon
(20)
GWh
9 721
10 075
5 921
5 921
5 921
Magasinkapasitet
GWh
6 803
6 803
5 249
5 249
5 249
Produksjon vannkraft
(21)
GWh
7 974
10 353
6 004
4 579
7 524
Områdepris NO2
øre/kWh
212,77
76,23
9,80
38,66
41,55
Faktisk oppnådd pris (inkl. sikring)
øre/kWh
180,00
67,92
18,90
42,73
41,02
Strømleveranse sluttbruker
GWh
2 278
2 529
2 536
2 622
2 798
Levert volum Naturgass, biogass og drivstoff (inkl. intern leveranse)
GWh
412
612
551
519
554
Levert volum Fjernvarme og kjøling
GWh
175
193
171
174
174
NØKKELTALL, TELEKOM
2022
2021
2020
2019
2018
Sysselsatt kapital
(8)
Mill. kr
20 741
10 726
10 635
8 523
7 850
EBITDA
(1)
Mill. kr
2 728
2 123
1 672
1 449
1 276
EBITDA margin
(16)
%
36,6 %
41,0 %
36,9 %
37,3 %
36,4 %
Bokført verdi driftsmidler, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte
virksomheter
Mill. kr
14 044
10 197
9 603
8 129
7 024
Antall kilometer fibernett
km
70 083
61 298
52 212
42 370
37 855
Antall aktive kunder i Altibox partnerskapet
828 881
784 918
708 913
625 265
536 280
Antall aktive kunder eid av Lyse
(22)
513 606
491 545
445 158
386 759
339 870
Antall mobilkunder**
757 305
0
0
0
0
Antall kunder mobilt bredbånd**
57 453
0
0
0
0
Antall aktive basestasjoner**
3 303
0
0
0
0
Konsernregnskap
/
2022
/
5
NØKKELTALL, NETT
2022
2021
2020
2019
2018
Antall nettkunder
162 300
159 902
158 508
153 706
145 595
Levert energi (totalt forbruk området)
GWh
4 699
5 300
5 110
4 914
5 931
Nettkapital (NVE kapital) lagt til grunn i inntektsrammen
Mill. kr
4 857
4 387
4 168
3 790
3 509
Avkastning på NVE kapital
%
4,8%
3,7%
7,5%
5,0%
5,1%
Målt effektivitet (NVE effektivitet) distribusjonsnett
%
98,1%
96,3%
91,4%
93,5%
102,3%
Målt effektivitet (NVE effektivitet) regional og sentralnett
%
116,6%
133,1%
127,3%
120,3%
104,8%
KILE-kostnad
Mill. kr
26
23
19
23
22
EIERE
2022
2021
2020
2019
2018
Ansvarlig lån fra eiere
Mill. kr
1 600
1 700
1 800
1 900
2 000
Renter og avdrag ansvarlig lån
Mill. kr
170
144
148
171
165
Utbytte / eieruttak
Mill. kr
650
630
600
550
500
Foreslått utbytte***
Mill. kr
1 100
650
630
600
550
Foreslått utbytte pr aksje
kr
1 090
644
624
595
545
Resultat pr aksje
(23)
kr
1 342
1 345
287
886
1 008
* Konsernet har vurdert praksisen rundt kjøp av kraft for å dekke forpliktelser til å levere konsesjonskraft og kraft under bilaterale avtaler, og hvorvidt
dette skal presenteres brutto eller netto, og har med virkning fra 1. januar 2021 endret innregningen fra brutto- til nettoføring. Se note 2 for mer
detaljer. Nøkkeltall for 2021 er omarbeidet for å reflektere endringen.
** Tilknyttet oppkjøpet av Ice i 2022 og sammenligningstall er derfor ikke tilgjengelig. Se note 4 for ytterligere detaljer.
*** Foreslått utbytte for 2022 inkluderer opprettelse av ansvarlig lån på 400 millioner kroner.
Definisjoner:
(1)
EBITDA
Driftsresultat + avskrivninger og nedskrivninger
(2)
EBIT
Driftsresultat
(3)
EBIT underliggende drift
Driftsresultat justert for urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter, vesentlige engangsposter og nedskrivninger
(4)
Driftsmidler og investeringer i selskaper
Inkludert varige driftsmidler, bruksrett leasing, investeringer i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomheter, samt andre
finansielle plasseringer
(5)
Kontanter og bank
Inkludert kortsiktige finansielle plasseringer
(6)
Brutto rentebærende gjeld
Langsiktige og kortsiktige lån, inkl. finansielle leasingsforpliktelser
(7)
Netto rentebærende gjeld
Brutto rentebærende gjeld - likvide midler inkludert kortsiktige finansielle plasseringer
(8)
Sysselsatt kapital
Egenkapital + netto rentebærende gjeld
(9)
Investeringer i eierandeler
Kjøp av aksjer eller andeler og utbetaling av ansvarlige lån til tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet
(10)
Funds from operations (FFO)
EBITDA fratrukket netto betalte renter og betalbar skatt inneværende år
(11)
EBITDA rentedekning
EBITDA / rentekostnader
(12)
FFO rentedekning
FFO / rentekostnader
(13)
Rentebærende gjeldsgrad
Brutto rentebærende gjeld / (brutto rentebærende gjeld + bokført egenkapital)
(14)
Egenkapitalandel
Egenkapital / sum eiendeler
(15)
Egenkapitalandel - hensyntatt ansvarlig lån
Samlet egenkapital + ansvarlig lån / sum eiendeler
(16)
EBITDA margin
EBITDA / driftsinntekter
(17)
EBIT margin
EBIT / driftsinntekter
(18)
Egenkapitalrentabilitet
Årsresultat i % av gjennomsnittlig egenkapital - resultat for siste 12 måneder
(19)
Avkastning sysselsatt kapital
Driftsresultat i % av gjennomsnittlig sysselsatt kapital - resultat for siste 12 måneder
(20)
Middelproduksjon
Middelproduksjon de siste 10 årene (endret fra 30 år til 10 år i 2022)
(21)
Produksjon vannkraft
Produksjon referert generatorklemme, redusert pumping
(22)
Antall aktive kunder eid av Lyse
Inkludert datterselskap og felleskontrollert virksomhet eid av Lyse
(23)
Resultat pr aksje
Årsresultat tilordnet aksjonærer / antall aksjer i selskapet
Konsernregnskap
/
2022
/
6
Bærekraftsnøkkeltall for Lyse
SAMFUNNSMESSIG INFORMASJON
HELSE OG SIKKERHET
Enhet
31.12.22
31.12.21
Skader
Medarbeidere - fraværsskader
(1)
Antall
5
1
Medarbeidere - skader
(2)
Antall
9
5
Ulykker per million arbeidstimer med fravær (H1-verdi)
(3)
H1-verdi
1,77
0,52
Ulykker per million arbeidstimer uten fravær (H2-verdi)
(4)
H2-verdi
4,96
3,13
Sykefravær totalt
(5)
%
4,18
3,57
- Herav legemeldt
%
2,95
2,85
- Herav egenmeldt
%
1,23
0,72
MEDARBEIDERFORHOLD
Enhet
31.12.22
31.12.21
Antall faste og midlertidige ansatte per periodeslutt
Antall
1 936
1 473
Antall midlertidige ansatte per periodeslutt
Antall
39
20
Antall fulltidsansatte per periodeslutt
Antall
1 814
1 428
Antall deltidsansatte per periodeslutt
Antall
122
45
Antall personer i sommerjobb i perioden
Antall
49
51
Antall graduates i perioden
Antall
1
5
Antall lærlinger i perioden
Antall
32
22
Nyansettelser i perioden
Antall
480
191
Intern mobilitet
(6)
Antall
74
95
Ansatte turnover
(7)
%
8,31
8,79
Ansiennitet
(8)
År
7,8
9,1
Andel ansatte som oppnår øvre aldersgrense ila de neste 5 årene
(9)
%
1,37
1,94
Andel ansatte som oppnår øvre aldersgrense ila de neste 6-10 årene
(9)
%
6,53
6,14
Organisasjonsgrad
(10)
%
31,7
45,7
Konsernregnskap
/
2022
/
7
MEDARBEIDERFORHOLD FORTS.
Enhet
31.12.22
31.12.21
Likestilling
Kvinneandel
- Totalt
%
31,53
29,80
- Blant lederstillinger
(11)
%
33,86
34,21
- I Konsernledelsen
%
50,00
50,00
- I Konsernstyret
%
50,00
50,00
- Blant nyansatte
%
41,25
31,94
- Blant fulltidsansatte
%
31,08
29,05
- Blant deltidsansatte
%
38,52
53,33
- Blant faste ansatte
%
31,13
29,87
- Blant midlertidige ansatte
%
51,28
25,00
Gjennomsnittlig foreldrepermisjon - kvinner
Antall uker
18,67
21,57
Gjennomsnittlig foreldrepermisjon - menn
Antall uker
10,20
12,97
Ufrivillig deltid blant deltidsansatte - kvinner
(12)
%
4,30
0,00
Ufrivillig deltid blant deltidsansatte - menn
(12)
%
0,00
0,00
Likelønn
Lønnsratio blant alle medarbeidere
(13)
Forhold
0,86
0,88
Lønnsratio blant ledere
(14)
Forhold
0,90
0,88
BRUDD PÅ LOVER OG REGLER
Enhet
31.12.22
31.12.21
Registrerte brudd på lover og regler knyttet til miljø
Antall
0
0
Registrerte brudd på lover og regler knyttet til samfunnsmessige forhold
Antall
0
0
Bekreftede korrupsjonshendelser
Antall
0
0
Bekreftede saker knyttet til diskriminering
Antall
0
0
Registrerte brudd på personopplysningssikkerheten
(15)
Antall
6
3
MILJØINFORMASJON
ENERGIFORBRUK
Enhet
31.12.22
31.12.21
Strømforbruk
GWh
73
46
Pumpekraft
GWh
180
57
Nettap
%
4,3
4,5
Fjernvarmeforbruk
MWh
77
321
Naturgass
GWh
38
58
Biogass
GWh
27
21
Diesel
Liter
320 632
352 629
Bensin
Liter
10 892
4 267
Konsernregnskap
/
2022
/
8
KLIMA
Enhet
31.12.22
31.12.21
Scope 1: Direkte utslipp
tCO2e
10 624
15 094
- Bensin
(16)
tCO2e
25
10
- Diesel
(16)
tCO2e
863
949
- Naturgass
(16)
tCO2e
8 864
13 445
- Lekkasje SF6
(17)
tCO2e
268
81
- Lekkasje naturgass
(18)
tCO2e
0
114
- Lekkasje kjølemedier
(19)
tCO2e
604
494
Scope 2: Indirekte utslipp, knyttet til energiforbuk
- Strømforbruk - markedsbasert
(20)
tCO2e
6
0
- Strømforbruk - lokasjonsbasert
(21)
tCO2e
804
513
- Fjernvarmeforbruk
(22)
tCO2e
0
0
Scope 3: Andre indirekte utslipp
tCO2e
77 290
120 291
- Salg av naturgass
tCO2e
76 826
120 190
- Tjenestereiser
(23)
tCO2e
464
102
Biogene utslipp
(24)
tCO2e
8 693
7 711
- Forbruk biogass
tCO2e
5 262
4 232
- Salg av biogass
tCO2e
3 430
3 479
BIODIVERSITET
Enhet
31.12.22
31.12.21
Gytebestandsmål (GBM)
(25)
Årdalselva i Hjelmeland
% av GBM
236
342
Lyseelva i Sandnes
% av GBM
240
138
Jørpelandselva i Strand
% av GBM
469
448
Espedalselva i Sandnes
% av GBM
449
228
Frafjordelva i Gjesdal/Forsand
% av GBM
1 118
569
Konsernregnskap
/
2022
/
9
KRAFT- OG FJERNVARMEPRODUKSJON
Enhet
31.12.22
31.12.21
Installert effekt - kraftproduksjon
MW
2 513
2 390
- Herav vannkraft
MW
2 510
2 387
- Herav varmekraft spillvarme
MW
3
3
Installert effekt - termisk produksjon
MW
182
191
- Fjernvarme
MW
95
95
- Fjernkjøling
MW
45
48
- Nærvarme
MW
42
48
Produksjon - kraftproduksjon
GWh
7 973
10 363
- Herav vannkraft
GWh
7 962
10 353
- Herav varmekraft spillvarme
GWh
11
10
Produksjon - termisk produksjon
GWh
209
223
- Fjernvarme
GWh
139
150
- Fjernkjøling
GWh
17
16
- Nærvarme
GWh
53
57
Fornybar energiproduksjon fra kraft og termisk produksjon
%
99,4
99,5
Konsernregnskap
/
2022
/
10
ØKONOMISK INFORMASJON
VERDISKAPING
Enhet
31.12.22
31.12.21
Brutto driftsinntekter
Mill kr.
31 127
16 797
Urealiserte verdiendringer i energikontrakter
Mill kr.
-929
-998
Forbruk av innkjøpte varer og tjenester
Mill kr.
-10 285
-5 262
Brutto verdiskaping
Mill kr.
19 913
10 538
Ordinære avskrivninger og nedskrivninger
Mill kr.
-2 813
-1 866
Andre driftskostnader
Mill kr.
-2 322
-1 394
Netto verdiskaping
Mill kr.
14 779
7 278
Finansinntekter
Mill kr.
342
87
Gevinst eller tap fra salg av selskaper
Mill kr.
20
0
Resultatandel i tilknyttende selskap
Mill kr.
22
19
Verdier til fordeling
Mill kr.
15 163
7 384
FORDELING AV VERDIER
Ansatte
- Brutto lønn og sosiale ytelser
Mill kr.
1 524
1 145
Eiere / långivere
- Finanskostnader
Mill kr.
1 009
507
- Foreslått utbytte / eieruttak
Mill kr.
1 100
650
Det offentlige*
- Overskuddsskatt
Mill kr.
2 731
1 205
- Gunnrenteskatt
Mill kr.
6 672
2 144
- Regulatoriske kostnader
Mill kr.
780
246
Netto fordelte verdier ansatte, eiere, långivere og det offentlige
Mill kr.
13 815
5 897
Selskapet
Tilbakeholdte verdier
Mill kr.
1 488
1 432
Minoritetens andel av resultatet
Mill kr.
-140
55
Netto fordelte verdier selskapet
Mill kr.
1 348
1 487
Fordelte verdier
Mill kr.
15 163
7 384
Avstemmning årsresultat tilordnet minoritet
Mill kr.
1 094
780
- Minoritetens løpende uttak av verdier i form av kraft
Mill kr.
1 234
725
- Øvrige minoritetsinteresser
Mill kr.
-140
55
Indirekte verdiskaping
Andel av utgifter til lokale leverandører
(26)
%
26,0
21,0
* 2 670 MNOK av overskuddsskatt, grunnrenteskatt og regulatoriske kostnader gjelder minoritetens andel.
Konsernregnskap
/
2022
/
11
Definisjoner:
(1)
Arbeidsrelaterte skader som har medført fravær utover den dagen det skjedde
(2)
Arbeidsrelaterte skader med og uten fravær. Inkluderer skader som medfører fravær, medisinsk behandling eller alternativt arbeid
(3)
H1 skader er summen av antall fraværsskader og antall dødsfall. H1-verdien regnes ut slik: Antall fraværsskader + antall dødsfall * 1 000 000 timer / Antall arbeidede
timer.
(4)
H2 skader er omfattet av det totale antallet dødsfall, arbeidsrelaterte personskader samt skader uten fravær som: a) førte til medisinsk behandling (ikke førstehjelpsskader)
eller b) redusert arbeidsevne og/eller behov for omplassering til alternativt arbeid. H2-verdien regnes ut slik: Antall fraværsskader (inkl. dødsfall) og antall skader uten
fravær (se over) * 1 000 000 timer / (dividert på) totalt antall arbeidede timer
(5)
Fravær på grunn av sykdom eller skade som prosent av vanlig arbeidstid
(6)
Antall interne flyttinger hvor eksisterende ansatte gikk over i en ny stilling innad i konsernet
(7)
Ansatte turnover: antall ansatte som slutter, dividert med gjennomsnittlig antall ansatte i samme periode, multiplisert med hundre (ikke inkludert pensjonering eller intern
flytting)
(8)
Ansiennitet: Antall år en person har vært ansatt i Lyse Konsernet (inkludert intern flytting)
(9)
Øvre aldersgrense i Lyse er 70 år
(10)
Andel ansatte som er organisert i en fagforening
(11)
Lederstillinger inkludere de ansatte som er en del av Konsernledelsen og de ansatte som er del av ledergruppene i selskapene
(12)
Det er foretatt en spørreundersøkelse blant deltidsansatte i 2022. 19% av de som ble spurt har svart på undersøkelsen.
(13)
Gjennomsnittlig lønn for kvinner i forhold til gjennomsnittlig lønn for menn
(14)
Gjennomsnittlig lønn for kvinner i forhold til gjennomsnittlig lønn for menn blant ledere.
(15)
Registrerte brudd på personopplysningssikkerheten som har resultert i en melding til Datatilsynet
(16)
Inkludert CO2, CH4 og N2O ved hjelp av GHG Calculation Tool Stationary Combution.
(17)
Global Warming Potential verdi fra IPCC Sixth Assessment Report (2021). Etterfylt gass i Lnett.
(18)
Beregnet som utslipp av metan med Global Warming Potential verdi fra IPCC Sixth Assessment Report (2021).
(19)
Beregnet ved hjelp av GHG Protocols RAC Tool.
(20)
(21)
100% av strømforbruket er dekket av opprinnelsesgarantier i 2021. I 2022 er hele konsernet dekket av opprinnelsesgarantier med unntak datterselskapet i Danmark.
Beregningen er basert på omregningsfaktorer fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) for Norge (faktor fra 2021) og European Environment Agency (EEA) for
Danmark (faktor fra 2021)
(22)
Fjernvarmen levert av Lyse regnes som klimanøytral ettersom det kun benyttes varmegjenvinning og biogass i produksjonen, inkludert CO2.
(23)
Omfatter flyreiser i Lyse som er registrert via Lyses reisebyrå og reiser bestilt av ansatte i Altibox Danmark og Ice.
(24)
Utslipp fra biogene kilder. Beregnet ved hjelp av GHG Calculation Tool Stationary Combustion.
(25)
Gytebestandsmålet (GBM) er et forvaltningsmål fastsatt av Vitenskapelig råd. Vi bruker GBM for laks som en indikator på hvordan tilstanden er for bestander påvirket av
vår vannkraftregulering. Gytebestandsmålet er mengden hunnlaks en må ha i elva ved gyting for at maksimalt antall smolt kan produseres i elva. En bestand som er større
enn GBM er således bare bra og viser at det er et høstbart overskudd i vassdraget. Målet er bestemt av elvearealet og antakelser om elvas produktivitet. Merk at det er
flere faktorer som påvirker gytebestandsmåloppnåelse da denne er avhengig av elv og overlevelse i sjø. Sjøoverlevelsen er ikke påvirket av Lyses aktiviteter.
(26)
Kun selskap med hovedkontor i eierkommunene er inkludert i beregningen. Inkluderer alle leverandører. Regnes som lokale dersom registrert adresse i Brønnøysund er
knyttet til våre eierkommuner. Med denne definisjonen regnes eksempelvis ikke revisjonskostnadene som lokale selv om vi benytter et Stavangerkontor ettersom
selskapet er registrert med adresse i Oslo.
Konsernregnskap
/
2022
/
12
Årsberetning
2022
Lyse er et norsk konsern med virksomhet innen
fornybar energi og telekommunikasjon
.
Lyse-konsernet er en nasjonal aktør innen fornybar og
regulerbar vannkraft og er landets fjerde største
vannkraftprodusent. Lyse har lenge vært en pådriver for
utbygging av robust digital infrastruktur. Gjennom det
landsomfattende Altibox-partnerskapet leverer konsernet
bredbånds- og underholdningstjenester til en betydelig
andel av befolkningen og gjennom mobiloperatøren Ice
bygger vi Norges tredje 5G mobilnett.
Lyse har regionalt i Sør-Rogaland bygget ut landets mest
diversifiserte og komplette infrastruktur for strøm, bio- og
naturgass, fjernvarme og -kjøling, samt fiberbredbånd. Som
nasjonal telekommunikasjonsaktør, eier konsernet et
landsdekkende fibernett og mobilnett for 4G/5G, og har
eierinteresser i flere sjøfiberkabler til utlandet som sikrer
gode digitale forbindelser inn og ut av Norge. God
tilgjengelighet og høy leveringssikkerhet prioriteres.
Konsernet er heleid av 14 kommuner i Sør-Rogaland, og
vår verdiskaping går tilbake til fellesskapet. Våre
eierkommuner legger til grunn et langsiktig industrielt
eierskap og har forventninger til selskapet som
samfunnsbygger med et regionalstrategisk perspektiv og
tilfredsstillende lønnsomhet.
VIRKSOMHETEN 2022
Viktige hendelser
● Lyses televirksomhet ble i 2022 en komplett
telekomaktør med tjenester innen både fastnett og
mobil gjennom kjøp av alle aksjene i Ice Group
Scandinavia Holding AS. Kjøpet omfattet eiendeler og
aksjer som tilhører virksomheten til Ice - herunder alle
aksjene i Ice Communication Norge AS, Phonepartner
Norge Holding AS og Ice Retail Holding AS. Gjennom
mobiloppkjøpet, og vekst i antall fiberkunder, fikk Lyses
televirksomhet en omsetningsvekst på 44% i 2022.
Lyses televirksomhet leverer tjenester til over 1,5
millioner kunder på fast internett og mobil ved årets
utgang.
● 2022 var preget av krigen i Ukraina og økt geopolitisk
risiko. Dette har medført frykt for energimangel i Europa
og en kraftig økning i energiprisene, inkludert
markedsprisene på vannkraft i Lyses prisområde i Sør-
Norge (NO2). De høye kraftprisene har igjen resultert i
betydelige skatteskjerpelser som regjeringen
introduserte i slutten av september. Skatteskjerpelsene
innebar økt grunnrenteskatt på 8 prosentpoeng, samt et
høyprisbidrag på 23% på kraftpriser over 70 øre/KWh.
Dette medfører en massiv verdioverføring fra våre
kommunale eiere til staten samtidig som
marginalskatten for vannkraft i Norge, som nå er på
over 90%, er høyere enn marginalskatten for
oljeindustrien.
● I oktober besluttet Lyse å inntil videre stoppe den
annonserte oppgraderingsinvesteringen i Røldal Suldal-
verkene. Dette som en konsekvens av det innførte
høyprisbidraget, som vesentlig svekker lønnsomheten i
effektinvesteringer.
Konsernregnskap
/
2022
/
13
● Lyse er godt posisjonert for utbygging av havvind
gjennom samarbeid med Shell og Eviny. Konsortiet har
en ambisjon om å søke tillatelser på begge områder i
Nordsjøen, Sørlige Nordsjø 2 og Utsira Nord.
● Altibox-partnerskapet fortsatte veksten i 2022 og ved
utgangen av 2022 leverte Lyses heleide datterselskap
Altibox bredbånd- og underholdningstjenester til 828
881 kunder. Altibox-partnerskapet har i løpet av året
oppnådd posisjonen som Norges største leverandør av
både fast internett og tv-distribusjonstjenester.
● I 2022 startet Altibox arbeidet med en ny hoved-
fiberforbindelse mellom øst og vest gjennom en kraftig
fiberkabel fra Stavanger til Oslo. Denne blir satt i drift
høsten 2023.
● Det heleide datterselskapet Ice hadde god kundevekst i
2022. Ved utgangen av 2022 hadde Ice 757 305
mobilkunder og er nummer tre i det norske
mobilmarkedet.
● Lyse vedtok i juni 2022 plan for videre investeringer i
utbygging av vårt nasjonale 5G-nett, Norges tredje
mobilnett.
● I 2022 etablerte konsernet et tårnselskap for å bygge
lokasjoner for 5G. I Tårnselskapet har 23
bredbåndspartnere i Altibox-partnerskapet gått sammen
for å levere tårn til basestasjoner som skal støtte opp
under vårt nasjonale 5G mobilnett. Basestasjonene
kobles inn i Altibox-partnerskapets landsdekkende
fibernett og vil gi en svært høy mobildekning i hele
landet.
● Ny nettleiemodell ble innført av Lnett fra andre halvår.
● Lnetts nye kontorbygg i sentrum av Sandnes er oppført
i massivt tre og mottok i 2022 miljøklassifiseringen
BREAAM-NOR Outstanding.
● Lyse utbetalte i april 2022 650 millioner i utbytte basert
på fastsatt årsregnskap for 2021. Det er en økning på
20 millioner fra 2021.
Økonomiske resultater
I 2022 ble årsresultat før skatter
millioner kroner,
mot 5 486 millioner i 2021. Etter skatter utgjorde
årsres
ultatet 2 448 millioner kroner, mot 2 137 millioner året
før. Av dette tilfaller 1 354 millioner kroner majoritetseierne,
mot 1 357 millioner i 2021.
Driftsresultatet for energivirksomheten på
11 858
er 6 880 millioner høyere enn i 2021
.
Konsernets årsresultat preges av høye kraftpriser, samtidig
som en betydelig skatteskjerpelse medfører at det meste
av prisøkningen overføres til staten i form av skatter.
Gjennomsnittlig spotpris for året (
NO2) ble 212,8 øre/kWh
for 2022, mot 76,2 øre/kWh
oppnådd kraftpris (inkludert sikring) i 2022 ble 180,0
øre/kWh, sammenlignet med 67,9 øre/kWh i 2021.
Vannkraftproduksjon endte i
2022 på 8,0 TWh (milliarder
kilowattimer) mot 10,4 TWh i 2021. Lite vann i magasinene
ved inngangen til året kombinert med et tørt første halvår
og et siste halvår med vannrasjonering forklarer nedgangen
i produksjonen. Middelproduksjon i konsernet er 9,8 TWh,
hvorav 7,1 TWh er Lyse sin andel. Den resterende andelen
tilhører hovedsakelig Hydro.
Konsernregnskap
/
2022
/
14
Områdene gass/biogass og fjernvarme/fjernkjøling, leverte
negativt resultat fra ordinær drift i 2022. Betydelig økt
varekostnad i form av høyere gasspris påvirket resultatet
innenfor gass/biogass negativt. I tillegg foretas det en
nedskrivning av gasslandnettet i Lyse Neo på 98 millioner
kroner. Området strømsalg oppnådde også et negativt
resultat i 2022. Redusert margin mot kunder og tap på
fastpriskontrakter er hovedforklaringen. Det er satt i verk
tiltak for å bedre resultatene på begge områder i 2023.
Televirksomheten fortsetter veksten og har styrket
markedsposisjonen i løpet av 2022. På fibersiden gjennom
organisk kundevekst og noen mindre oppkjøp. I tillegg til at
Lyse ved kjøp av mobiloperatøren Ice nå har etablert oss
som en fullverdig telekomoperatør. Virksomheten hadde
ved årets
utløp
828 881
bredbånds
kunder (på egen og
partneres fiber), og Ice hadde ved årets utløp 757 305
mobilkunder samt 57 453 mobilt bredbånd-kunder.
Driftsresultatet for televirksomheten i 2022 var 758
millioner, som er en reduksjon på
197
millioner fra 2021.
Fiberdelen har isolert sett en forbedring i driftsresultatet
sammenlignet med 2021, men inkludering av Ice reduserer
resultatet for året.
Driftsresultatet for nettvirksomheten i 2022 var
millioner, en forbedring på 57 millioner fra 2021. 2022 var
på mange måter et spesielt år også for nettvirksomheten.
Økte kostnader til nettap og innmating medfører en
betydelig økning i de totale kostnadene for Lnett. Samtidig
mottok Lnett i slutten av året en andel av
flaskehalsinntektene fra Statnett som delvis kompenserte
for de økte kostnadene.
Driftssituasjonen var stabil i 2022,
og avbruddskostnadene ble på
beskjedne 25,7 millioner
kroner. Det er en liten økning fra 2021 hvor tilsvarende
beløp var 23 millioner kroner.
Øvrig virksomhet innbefatter støttefunksjoner i Lyse AS og
Lyse Dialog, samt Lyse Lux, Lyse Agon, Lyse Elkon, Lyse
Vekst og Lyses eiendomsselskaper. Lyse AS hadde en
reduksjon i driftsresultatet i 2022 sammenlignet med 2021.
Det skyldes omorganisering av støttefunksjoner og økte
investeringer i støttesystemer. Lyse Lux, Lyse Vekst og
Lyses eiendomsselskaper har stabile resultater.
Konsernets drift ga i 2022 en avkastning på 37,9
%
målt ved
driftsresultat i forhold til
gjennomsnittlig sysselsatt kapital.
Avkastning på bokført egenkapital ble 11,7%.
For Lyse AS, konsernets morselskap, ble årsresultat på
265 millioner kroner, mot 789 millioner i 2021.
Styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede
i henhold til regnskapsloven § 3-3a og at
konsernregnskapet og selskapsregnskapet til Lyse AS er
utarbeidet i samsvar med dette.
FORRETNINGSOMRÅDENE
Lyse er organisert i tre forretningsområder og to
stabsområder. Forretningsområder er Energi, Telekom og
Nett. Stabsområder er kunde og marked og stab og
fellestjenester. Alle områdene har en ansvarlig
konserndirektør. Konsernsjef og konserndirektørene utgjør
konsernledelsen. Driftsresultatet per forretningsområde
fordeler seg som følger:
(Tall i hele millioner kroner)
2022
2021
Energi
11 858
4 978
Telekom
758
955
Nett
222
165
Andre og elimineringer
-342
-211
Driftsresultat
12 495
5 887
Investeringene fordeler seg som følger mellom
forretningsområdene:
Konsernregnskap
/
2022
/
15
(Tall i hele millioner kroner)
2022
2021
Energi
373
405
Telekom
5 277
1 447
Nett
1 011
1 016
Andre
159
110
Investeringer i aksjer, driftsmidler,
immaterielle eiendeler ekskl. bruksrett,
SAC og lisenser
6 820
2 978
Energi
Energivirksomheten består av virksomhetene i de heleide
selskapene Lyse Energi AS, Lyse Strøm AS, Lyse Neo AS
og Lyse Produksjon AS som forvalter kraftproduksjonen i
Lyse Kraft DA. I tillegg har virksomhetsområdet en
eierandel i Lyse Kraft DA på 74,4 %. Hydro eier resterende
25,6% av selskapet. Lyse Kraft DA eier 95,21% av RSK
DA. I tillegg inngår eierandelen i Jørpeland Kraft AS på
66,67%.
Lyse Kraft DA ivaretar eierrollen for en kraftverksportefølje
på 10 TWh lokalisert i området fra Haukeli i nord til Åna-
Sira i sør. Hydro har gjennom en operatøravtale ansvar for
daglig drift og vedlikehold av kraftverksporteføljen med
unntak av eierandelene i Sira-Kvina og Ulla-Førre-verkene.
Konsesjonen i Røldal Suldal Kraft (RSK) ble i 2021 omgjort
til en tidsubegrenset konsesjon. I 2022 ble alle kraftverkene
i Røldal-Suldal Kraft samlet i selskapet RSK DA hvor
Statkraft har en minoritetsposisjon på 4,79%.
Lyse gjennomfører vanndisponeringen og all fysisk
krafthandel på vegne av Lyse Kraft DA og forvalter et
samlet kraftvolum på 10 TWh i markedet. Aktivitetene og
kompetansen til å handle i kraftmarkedet er styrket etter
kraftverkene i Røldal-Suldal Kraft ble integrert i
kraftverksporteføljen til Lyse.
Energi (Tall i hele millioner kroner
)
2022
2021
Vannkraftproduksjon
12 029
5 069
Gass og varme og kjølevirksomhet
-164
22
Sluttbrukermarkedet
-188
-102
Elimineringer
181
-10
Driftsresultatet energisegment
11 858
4 978
Driftsresultatet ble på 11 858 millioner kroner, mot 4 978
millioner i 2021. Vannkraftproduksjonen leverte et
driftsresultat på 12 029 millioner, noe som er 6 960
millioner høyere enn fjoråret.
Kraftproduksjonen og markedsprisene på kraft er
avgjørende for forretningsområdets resultatutvikling, og
årets kraftproduksjon ble på 8,0 TWh. Til sammenligning
var kraftproduksjonen året før 10,4 TWh. Lav
magasinfylling ved inngangen til 2022 i kombinasjon med
en nedbørsfattig vinter resulterte i en uvanlig lav
magasinfylling etter snøsmeltingen. Dette, sammen med
energikrisen i Europa som følge av Russlands angrep på
Ukraina, økte usikkerheten omkring forsyningssikkerheten
vinteren og våren 2023. For å styrke forsyningssikkerheten
reduserte Lyse egen kraftproduksjon vesentlig våren 2022
og frem til en normalisering av magasinfyllingen i oktober.
På forsommeren oppfordret også myndighetene
kraftprodusentene til å spare på vannet, og det ble iverksatt
ekstraordinære tiltak for å følge magasinsituasjonen på
ukebasis. Kraftprodusentene og samfunnets interesser er
sammenfallende, og alle parter vil unngå en
rasjoneringssituasjon.
Konsernregnskap
/
2022
/
16
Lav magasinfylling og høye priser på gass, kull og CO2-
kvoter som er avgjørende for kontinentale kraftpriser, ga
ekstraordinært høye kraftpriser i Sør- Norge ved årets
inngang. Russlands angrep på Ukraina og bortfall av
russiske gassleveranser til Europa økte usikkerheten
ytterligere med økte gasspriser og frykt for energiknapphet
og rasjonering som resultat. I Sør-Norge ble det som følge
av lave magasinnivåer og tiltak for å sikre
forsyningssikkerheten, i all hovedsak bare produsert kraft
basert på uregulerte tilsig. Den historisk lave
kraftproduksjonen i Norge resulterte i høye kraftpriser
gjennom sommeren og kraftpriser i Sør-Norge på nivå med
kraftprisene i våre naboland. En bedring av
magasinsituasjonen kombinert med en mer avklart
forsyningssituasjon på kontinentet ga fallende kraftpriser,
men fortsatt høye kraftpriser utover høsten.
Sannsynligheten for rasjonering ble vesentlig redusert
utover høsten, men usikkerheten knyttet til værutsiktene for
vinteren var betydelig. Dette medførte store svingninger i
prisene med en markant prisstigning i desember.
Denne uheldige markedssituasjonen påvirket kraftprisene i
NO2 betydelig, og gjennomsnittprisen i desember ble på
268,7 øre/kWh. I prisområdet Sørvest-Norge, hvor Lyse
selger sin kraftproduksjon, ble områdeprisen for 2022 212,8
øre/kWh. Det er 136,5 øre/kWh høyere enn året før.
For å bedre forsyningssikkerheten var kraftproduksjonen i
Lyse ekstraordinær lav i perioden
mai til oktober. Dette
resulterte i lav kraftproduksjon i de månedene hvor
kraftprisen i NO2 var høyest. Den
28. september innførte
regjeringen endringer i kraftverkbeskatningen.
Grunnrenteskattesatsen ble økt fra 37% til 45% med
tilbakevirkende kraft til 1. januar, og videre ble det innført et
høyprisbidrag som er en bruttoskatt på kraftpriser over 70
øre. Høyprisbidraget fikk virking fra og med 28. september.
Skattesatsen på kraftproduksjon ble etter dette 67% for
markedspriser opptil 70 øre og for høyere priser 90%. En
vesentlig andel av Lyse sin kraftproduksjon fant sted i 4.
kvartal. Som en konsekvens av dette, er det en vesentlig
økning i skattekostnadene sammenlignet med tidligere år.
Vilkårsrevisjonen i Røldal Suldal kraft ble formelt åpnet i
2022. Som del av arbeidet med denne, er ulike opprusting
og utvidelsesalternativer vurdert for både å øke installert
effekt og produsert energi. De endringene i
kraftverksbeskatningen som ble innført 28. september,
setter en effektiv bremse for utbygging av effektprosjekter.
En realisering av potensialet i Røldal-Suldal kraft betinger
bortfall av høyprisbidraget og langsiktige forutsigbare
rammebetingelser.
Mellomlandsforbindelsen NorthConnect søkte om
konsesjon i juni 2017. Eierne av NorthConnect vurderer i
likhet med NVE at prosjektet har god samfunnsøkonomisk
lønnsomhet, men konstaterer at det ikke er politisk aksept
for nye mellomlandsforbindelser nå. Det er tildelt
havvindlisenser på hele 20 GW på britisk side av
Nordsjøen. Med en forventet strammere energibalanse i
Norge kan havvind fra Skottland gi muligheter for
kraftimport til Norge etter 2030. Det er ikke balanseført
noen verdi på NorthConnect i konsernregnskapet.
Prosjektet er ikke tilført midler i 2022, men akkumulert har
Lysekonsernet investert 75 millioner kroner i utviklingen av
NorthConnect.
Konsernregnskap
/
2022
/
17
Driftsresultat fra gass- og varme- og kjølevirksomheten ble
negativt med 164
millioner kroner fra 2021. Fjernvarmevirksomheten leverte
et resultat på – 18 millioner. Desentraliserte
nærvarmesentraler bidro med et negativt driftsresultat på
53 millioner kroner som følge av betydelige prisøkninger på
brensel. Den ordinære fjernvarmevirksomheten leverte et
resultat på 35 millioner kroner, noe som er en økning på 5
millioner kroner sammenlignet med fjoråret. Både kundene
på fjernvarme og nærvarme har hatt et pristak som har gjort
produktene attraktive. Det ble samlet levert 175 GWh
varme og kjøling i 2022, noe som er en reduksjon på 17
GWh.
Fjernvarmeleveransene fra forbrenningsanlegget på Forus
er klimanøytral. Det er en målsetting for virksomheten å
utnytte lokale ressurser i sirkulære verdikjeder som også
reduserer utslipp av klimagasser.
En vesentlig andel av kundeporteføljen på gass er
primærnæring og gartnerier hvor gassprisene de siste 12
månedene ikke gir mulighet for bærekraftig forretningsdrift.
Leveransevolumene til disse kundegruppene er vesentlig
redusert gjennom året. Kundene har konvertert til andre
energibærere og dels redusert sin aktivitet.
Leveransevolumene forventes økt når naturgass igjen blir
et konkurransedyktig produkt. Samlet ble det levert 412
GWh med gass, en reduksjon på 200 GWh fra 2021.
Andelen Biogass utgjør 43 GWh. Økt usikkerhet omkring
fremtidige leveransevolumer medfører at verdien på den
landbaserte infrastrukturen for gass er nedskrevet med 98
millioner kroner.
De høye gassprisene og en indeksering mot kundens
alternative energibærere har også svekket resultatet fra
gassvirksomheten. Lyse har gjennom året foretatt en
omlegging av prisstrukturen slik at kundene nå følger
endringene i innkjøpsprisen på gass.
Sluttbrukermarkedet har vært preget av energikrisen og de
høye prisene ut mot sluttbruker. Usikkerheten i markedet i
kombinasjon med den langsiktigheten Lyse som
kraftprodusent representerer, har medført en betydelig
vekst i antall kunder. Lyse har vektlagt å tilby kundene
enkle produkter som skaper forutsigbarhet og oversikt i et
vanskelig og volatilt kraftmarked. Lyse vil styrke arbeidet for
å tilby produkter som gir kundene forutsigbarhet og
trygghet knyttet til egne strømutgifter. Høsten 2022 lanserte
Lyse mulighet for å betale varmepumpe over
strømregningen, og vi har så langt solgt over 1000
varmepumper.
Virksomhetens årsresultat i 2022 er preget av at Lyse har
redusert marginene ytterligere og har levert
fastprisprodukter som har gitt betydelige besparelser for
kundene. Videre er det investert i utvikling av teknologi og
salgsaktiviteter. Ved utgangen av året hadde Lyse solgt 15
800 ladepunkter i borettslagsmarkedet og over 4 000
kontakter knyttet til energiservice. Utbyggingen av
infrastruktur for hurtiglading til privat- og næringsmarkedet
fortsetter, og det var ved utgangen av året etablert 41
hurtigladere.
Konsernregnskap
/
2022
/
18
Investeringer - Energi (Tall i hele millioner
kroner)
2022
2021
Vannkraftproduksjon
260
314
Gass og varme og kjølevirksomhet
60
75
Sluttbrukermarkedet
53
16
Investeringer i aksjer og driftsmidler,
inkl. immaterielle eiendeler i
energisegment
373
405
Investeringen i vannkraftvirksomheten på 260 millioner
kroner er i all hovedsak knyttet til rehabilitering og
forsterkning av dammer i heleide og deleide kraftanlegg.
Telekom
Lyses televirksomhet består av de heleide digital-TV og
internettleverandørene Altibox AS og Altibox Danmark AS,
eierskap i en rekke fiberselskap over hele Norge og
mobilvirksomhet gjennom Ice Communications Norway AS.
Altibox leverer internett og digitale underholdnings- og
nytte-tjenester til husholdninger og bedrifter i Norge og
Danmark, primært levert over fibernett gjennom regionale
partnerselskaper.
Altibox har ifølge Nkom-statistikken per 30. juni 2022 en
markedsandel på fast bredbånd i Norge på 30,7%.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighets oversikt viser også at
Altibox har en markedsandel på TV-distribusjon i Norge på
25,6%.
Altibox-partnerskapet fikk 43 963 nye kunder i 2022, en
vekst på 5,6%. Totalt i Altibox-partnerskapet er det 828 881
kunder ved utgangen av året, mot 784 918 ved årets
begynnelse. Av disse har Lyse 457 193 kunder i Norge
gjennom hel- og deleide selskap ved utgangen av 2022.
Altibox Danmark har 53 251 kunder ved utgangen av året,
som er en økning på 615 fra i fjor.
Fiberselskapene som distribuerer Altibox-tjenester omtales
ofte som Altibox-partnerskapet og består av 35 fiberselskap
i Norge og Danmark. Lyse har hel- eller deleierskap i om
lag 62% av kundeporteføljen.
Lyses fibereierskap er samlet i selskapet Lyse Fiberinvest
AS. Lyse Fiberinvest eier Lyse Fiber AS (100%), Viken
Fiber AS (65%), Signal Bredbånd AS (100%), Bergen Fiber
AS (37%), Istad Fiber AS (50%), Nordvest Fiber AS (50%),
Altifiber AS (34%) og Tårnselskapet Holding AS (54%)
Ice er en nasjonal mobilnettoperatør og leverandør av tale-
og trådløse datatjenester. Selskapet opererer i Norge under
merkevarene Ice og NiceMobil. Ice forvalter
frekvensporteføljen i Lyse, og sammen besitter Ice og
Altibox svært moderne og landsdekkende digital
infrastruktur. Ice har 757 305 mobilkunder og 57 453 mobilt
bredbåndkunder per 31. desember 2022.
Lyse vedtok i juni plan for videre investeringer i utbygging
av nasjonalt 5G-nett. Utbyggingen innebærer både
oppgradering av eksisterende basestasjoner og utrulling av
nye.
I 2022 ble Tårnselskapet Holding etablert. 23
bredbåndspartnere i Altibox-partnerskapet skal samles om
å levere tårn til basestasjoner som skal støtte opp under
vårt nasjonale 5G mobilnett. Med 5G-nettet vil Altibox-
partnere kunne tilby høyhastighetsbredbånd i områder der
fiber ikke er tilgjengelig eller skape konkurranse i områder
der forbrukerne kun har et tilbud fra én operatør i dag.
Altibox har i tillegg til privatvirksomheten leveranser i
bedriftsmarkedet. Altibox sine proffleveranser profileres
under betegnelsen Altibox Bedrift og er en egen avdeling i
Altibox. Leveransene fra Altibox Bedrift består av
kommunikasjonstjenester til bedrifter. Avdelingen har 23
789 kunder ved utgangen av 2022. I tillegg har Altibox
leveranser i proffmarkedet gjennom forretningsområdet
Altibox Carrier, som er organisert som et eget heleid
datterselskap fra 2022. Altibox Carrier leverer
internasjonale kommunikasjonstjenester til
datasentervirksomhet og operatør- og bedriftsmarkedet.
Altibox Carrier har etablert en helhetlig europeisk
nettverksstruktur som knytter Norge sammen med de
sentrale datatrafikknutepunktene på kontinentet.
Gjennom Altibox Carrier AS forvaltes eierskapet i
virksomhetene Skagenfiber AS (100%) og NO-UK Com
Holding AS (38,3%) som har virksomhetens to undersjøiske
fiberforbindelser til henholdsvis Danmark og Storbritannia.
Konsernregnskap
/
2022
/
19
I 2022 startet Altibox arbeidet med en ny hoved-
fiberforbindelse mellom øst og vest gjennom en kraftig
fiberkabel fra Stavanger til Oslo. Gjennom
stamnettforbindelsene i hele landet, det finmaskede
fibernettet i alle regioner i Norge og den betydelige
investeringen i internasjonale sjøfiberkabler bidrar Altibox-
partnerskapet stadig sterkere til den samlede digitale
infrastrukturen i Norge.
Lyses televirksomhet hadde i 2022 en omsetning
på 7 461
millioner kroner
, mot 5 191 millioner året før, en vekst på
44%
. Veksten skyldes i hovedsak oppkjøpet av Ice,
generell kundevekst og høy etterspørsel etter
høyhastighets internett og digitale underholdningstjenester.
Virksomheten
oppnådde et positivt driftsresultat før
avskrivninger (EBITDA) på 2 728 millioner kroner, mot 2
123 millioner året før, en økning på 28%.
Forretningsområdets resultat er preget av god
underliggende drift
og sterk kundevekst. Virksomheten
fortsetter sitt effektiviseringsprogram og reduserer
driftskostnad per kunde. Driftsresultat var på 758 millioner
kroner i 2022, som er 197 millioner kroner lavere enn i
2021, en reduksjon på 21%. Reduksjonen skyldes
oppkjøpet av Ice, som fortsatt er i en fase med kraftig
investering i vekst og derfor ennå ikke leverer positive
resultater. Dette er i tråd med forventning. Avskrivninger og
nedskrivninger er på totalt 1 970 millioner kroner som følge
av et fortsatt høyt investeringsnivå.
Lyse har i 2022 fortsatt høye investeringer i samfunnskritisk
infrastruktur. Investeringene innenfor telekom
utgjorde 5
277 millioner i 2022, mot 1 447 millioner kroner i 2021
.
Økningen forklares hovedsakelig med fortsatt
fiberutbygging samt oppkjøpet av Ice.
Nett
Lnett har i hovedoppgave å sikre sine kunder en stabil og
sikker energiforsyning, kombinert med en effektiv drift og
utbygging av strømnettet i selskapets konsesjonsområde,
som omfatter ni kommuner i Sør-Rogaland.
Lnett er eier av strømnett i både regional- og
distribusjonsnett. Selskapet drifter og vedlikeholder anlegg
fra lavspenning, 230/400V, og opp til og med 132 kV.
Strømnettet består av 54 transformatorstasjoner, 4 021
nettstasjoner og 13 521 km linjer og kabler.
Lnett AS er en monopolvirksomhet underlagt særskilt
myndighetskontroll av Norges vassdrags-
og energidirektorat (NVE) som setter rammer for
nettvirksomheten, herunder tillatt inntekt.
Levert energi i 2022 var på 4 699 GWh. Tilsvarende i 2021
var på 5 300 GWh. Mye av nedgangen kan forklares med
en mildere vinter, men høye strømpriser og
energiøkonomisering er andre faktorer som spiller inn.
Regulariteten, eller oppetiden, til Lnett i 2022 var 99,99%.
Dette er tilsvarende som i året før. Styret er tilfreds med
leveransesikkerheten selskapet har oppnådd de senere
årene.
Konsernregnskap
/
2022
/
20
Nettvirksomheten hadde en
omsetning på 1 637 millioner
kroner i 2022 som er en økning fra 1 447 millioner
Overføringsinntekter og energiomsetning øker med 221
millioner kroner, hvor tilbakeføring av flaskehalsinntekter
utgjør 365 millioner. Inntekter fra øvrig virksomhet er
redusert med 30 millioner kroner på grunn av lavere
aktivitet. Varekostnader øker med 122 millioner kroner
sammenlignet med 2021. Høy kraftpris i 2022 har gitt høye
kostnader til kjøp av nettap, mens kostnad til overliggende
nett er redusert som følge av redusert kostnad fra Statnett.
Totale lønnskostnader er på 197 millioner kroner som er 15
millioner høyere enn i 2021. Andre driftskostnader på 213
millioner kroner øker med 22 millioner i forhold til året før.
Årsaken til høyere driftskostnader er høyt aktivitetsnivå,
prisstigning samt utskifting av selskapets ERP-system, noe
som har medført høyere kostnader i siste kvartal. Av- og
nedskrivningene for 2022 er på 252 millioner kroner, en
reduksjon på 25 millioner fra fjoråret. Verdien av det
balanseførte nettanlegget er vurdert og økonomisk levetid
er harmonisert med erfart teknisk levetid. Dette har redusert
avskrivningene i 2022.
Driftsresultat ble totalt på 222 millioner kroner i 2022, som
er en økning på 57 millioner fra året før.
Virksomheten
oppnådde en regnskapsmessig avkastning på nettkapitalen
på 4,8% i 2022 mot 3,7% året før. Avkastning på
nettkapitalen iht. rapportering til RME er estimert til 7,7% i
2022 mot 7,85% i 2021.
avkastningstallene er hovedsakelig økning i mindreinntekt i
2021 og 2022.
Lnett hadde ved årets start en netto mindreinntekt på
129 millioner kroner. Ved utgangen av året vil
mindreinntekten ha økt til 298 millioner kroner. Årsaken til
økningen er hovedsakelig lavere tariffinntekter som følge
av lavere forbruk og høye marginale tap. Mindreinntekten
vil over tid styres mot null.
Årets avbruddskostnader (KILE-kostnader) var på
26
hvorav 5,8 millioner var planlagt og
20,2
millioner ikke-planlagte avbrudd. Tilsvarende tall for
2021 var 23 millioner kroner.
I 2022 ble det investert for totalt 1 011
kroner,
sammenlignet med 1 015 millioner kroner i 2021. 2022 har
også vært preget av et høyt aktivitetsnivå. Investeringene
for året relaterer seg til nyanlegg for boliger og
næringsbygg, samt forsterkning og fornyelse av regional-
og distribusjonsnettet. Offentlige infrastrukturprosjekter i
området medfører også behov for økte investeringer i
nettet. Lnett AS kjøpte 3. desember 2021 alle aksjene i
eiendomsselskapet Lnett Jærveien 35 AS. Vederlaget for
aksjene var avtalt til 273 millioner kroner. Selskapet ble
fusjonert inn i Lnett AS fra 1. januar 2022.
Virksomheten har ved utgangen av året 162 300 nettkunder
mot 159 902 kunder året før. Økning i antall kunder skyldes
en vedvarende underliggende vekst i regionen.
Øvrige områder
Øvrige områder omfatter støttefunksjoner, som i tillegg til
Lyse AS også inkluderer Lyse Dialog AS. Utenom det
inngår følgende selskap i andre segment: Lyse Lux AS,
Lyse Agon AS, Lyse Elkon AS, Lyse Vekst AS,
eiendomsselskapene Lyse Eiendom Mariero AS og Lyse
Eiendom Ullandhaug AS og noen mindre selskaper uten
driftsaktivitet.
Konsernregnskap
/
2022
/
21
KONTANTSTRØM
Konsernets drift genererte i 2022 en kontantstrøm på
14 654 millioner kroner mot
7 256
Økningen skyldes primært økt bidrag fra
vannkraftvirksomhet, motvirket av økte betalte skatter.
Lyse-konsernets netto kontantstrøm fra
investeringsaktiviteter ble -7 086 millioner kroner i 2022,
mot -2 989 millioner i 2021. Økningen skyldes i stor grad
oppkjøpet av Ice.
Netto likviditetsendring fra finansiering var -5 171 millioner
kroner i 2022 mot -1 907 millioner kroner i 2021. Endring
blir hovedsakelig forklart med Ice oppkjøpet og følgende
refinansiering samt økt kraftuttak til minoritet.
Ved utgangen av året var netto rentebærende gjeld,
inkludert finansiell
leasing, 12 794
millioner kroner. Det er 1
327 millioner høyere enn ved utgangen av 2021. Ansvarlig
lån fra eierne av Lyse AS beløper seg til
1 600
kroner. Totalt opptak av ny rentebærende gjeld var 4 318
millioner kroner i 2022. Nedbetaling, inkludert finansiell
leasing, var
på 4 983
millioner.
Lyses finansstrategi har mål om en kapitalstruktur som
sikrer konsernet langsiktig finansiering og sterk
kredittkvalitet, samtidig som vekstevnen opprettholdes.
Strategien skal gi finansiell fleksibilitet og sikre en jevn
tilbakebetalingsprofil på låneporteføljen. Nye låneopptak
tilpasses forfallsprofilen i eksisterende låneportefølje og
planlagte investeringer. Låneporteføljen søkes diversifisert
på ulike lånekilder. Gjennomsnittlig gjenværende løpetid på
konsernets eksterne låneportefølje (inkludert ansvarlig lån)
per 31. desember 2022 er 5,0 år, mot
5,4
desember 2021.
Frie likvide midler var ved
årsslutt 8 862 millioner kroner, en
økning på 2 396 millioner fra 2021. I tillegg har konsernet
tilgjengelige trekkrettigheter og kassekreditter
på til
sammen
3 633
millioner kroner. Konsernets totale
likviditetsreserve, fratrukket bundne midler, var 11 665
millioner ved årets utgang. Bundne midler utgjorde 829
millioner, som hovedsakelig gjelder sikkerhetsstillelse for
oppgjør av krafthandel.
T
rekkrettigheter etablert hos et
syndikat av nordiske banker ble i 2022 utvidet fra 1 500
millioner til 3 000 millioner, samt
forfaller nå i september 202
4
. Frie likvide midler skal, etter
konsernets finansstrategi, sikre finansiering av minimum
seks måneders drift inkludert investeringer og låneforfall.
Konsernets likviditetssituasjon vurderes som god.
Ved utgangen av 2022 hadde konsernet en bokført
egenkapital på 21,0
kroner, hvorav
16,0 milliarder
er tilordnet selskapets aksjonærer. Tilsvarende tall ved
inngangen til året var 20,7 milliarder og 15,3 milliarder.
Egenkapitalandelen er 30% av
egenkapital og ansvarlig lån 33
%
av totalkapitalen.
Konsernregnskap
/
2022
/
22
FINANSPOSTER
Netto finanskostnader
utgjorde 667 millioner kroner i 2022,
som er en økning på 247
millioner sammenlignet med
2021. Økningen skyldes i stor grad engangskostnader i
tilknytning til restrukturering av obligasjonslån i Ice, i tillegg
til en økning av netto rentekostnader fra stigende
markedsrenter fra 2021 til 2022. Renter på ansvarlig lån til
Lyses eiere ble
70
Rentekostnader på konsernets eksterne rentebærende
gjeld (inklusive ansvarlig lån) utgjorde 635
kroner i
2022, som er en økning
på 231
millioner fra 2021.
Økningen
markedsrenter
gjennom 2022, samt en økning i rentebærende gjeld.
Kortsiktige markedsrenter, eksempelvis 3 måneders
NIBOR,
gikk opp fra et
0,47%
til
i 2022. I tråd med konsernets finansstrategi har
endringer i markedsrenten på kort og mellomlang sikt
begrenset påvirkning på konsernets årsresultat. Av
konsernets netto
rentebærende gjeld (ekskl. finansiell
leasinggjeld) på 10 948 millioner
kroner, er 9 298 millioner
kroner rentesikret ved rentebytteavtaler eller fastrentelån. I
tillegg er renteeksponeringen til konsernet redusert
gjennom iboende rentesikringer i nettvirksomheten og
grunnrenteskatten.
Det ble i 2022 emittert totalt 2 000 millioner kroner i
obligasjonsmarkedet. Dette var en økning fra 2021 da
konsernet utstedte 1 250 millioner. I desember 2020 ble det
grønne finansieringsrammeverket til Lyse oppdatert, med
en overordnet klassifisering av mørk grønn fra Cicero. I
løpet av 2022 har Lyse utstedt 1 200 millioner kroner under
rammeverket, slik at totalt utestående grønne obligasjoner
var 3 350 millioner kroner ved utgangen av 2022.
SKATT OG REGULATORISKE KOSTNADER
Skattekostnaden økte
med 6 053 millioner kroner fra 2021
og utgjorde 9 402 millioner kroner
. Betalbar skatt beløper
seg
til 4 755
millioner kroner for 2022, mot 2 443 millioner
kroner i 2021.
Kraftproduksjon ga en grunnrenteskattekostnad på
6 672 millioner kroner i 2022. Det
er 71%
av konsernets
skattekostnad. Tilsvarende beløp i 2021 var 2 144 millioner
kroner og 64% av skattekostnaden. Betalbar
grunnrenteskatt er på
millioner kroner i 2022, mot 1
612 millioner kroner i 2021. Årsaken til den kraftige
økningen er primært den økte effektive
grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37% til 45% med
virkning fra inntektsåret 2022 og vesentlig høyere
kraftpriser.
Konsernregnskap
/
2022
/
23
Med virkning fra 28. september 2022 ble det innført en
høyprisavgift for vannkraftverk med generatorer med en
samlet påstemplet merkeytelse på 10.000 kVA eller mer,
og fra 01. januar 2023 for øvrige vannkraftverk og
vindkraftverk. Regjeringen har satt satsen til 23% av
kraftpris som overstiger 70 øre per kWh. Bidraget utformes
som en særavgift til staten. Avgiften skal beregnes time for
time per prisområde, og avgiftsgrunnlaget er avgrenset til
omsetning fra kraftproduksjon.
Høyprisbidraget innebærer at vannkraftverk som betaler
høyprisbidrag og som betaler grunnrenteskatt, vil betale en
samlet marginalskatt på 90%.
RISIKO OG INTERNKONTROLL
De mest sentrale risikoene for Lyse-konsernet er knyttet til
markedsoperasjoner, finansiell styring, prosjektaktiviteter,
driftsaktiviteter og rammebetingelser. Håndtering av risiko
er sentralt for verdiskapingen og en integrert del av
forretningsdriften. Risikostyringen følges opp i
forretningsområdene gjennom prosedyrer for
risikoovervåking opp mot mål og risikorammer fastsatt av
styret.
Lyse er eksponert for endringer i både det fysiske
og finansielle kraftmarkedet, valuta-, rente- og
finansieringsmarkedet. Styret vurderer årlig rammene for
risikoeksponeringen. Det er etablert interne fullmakter og
rammer for krafthandel, valutahandel og finansforvaltning.
I morselskapet Lyse AS er det etablert en
investeringskomité som vurderer lønnsomhet og risiko i
større enkeltinvesteringer i konsernet før
investeringsbeslutning tas på selskapsnivå.
For Lyse er det betydelig volum- og prisrisiko ved
produksjon og handel med kraft. I det nordiske
kraftmarkedet har nedbørsforhold, etterspørsel og
markedsprisene på kull, gass, olje og CO2-kvoter
betydning for markedsprisen på kraft. I kraftmarkedet
anvender konsernet en aktiv risikostyring tilpasset den
aktuelle markedssituasjonen. Målet er å oppnå maksimal
risikojustert avkastning. All fysisk krafthandel på Nord Pool
Spot og finansiell handel på NASDAQ omsettes i euro.
Fremtidige inntekter i euro valutasikres over en fastsatt
periode, slik at sikringsandelen økes fram mot
leveringstidspunktet.
En sentral finansfunksjon i morselskapet samordner og
ivaretar risikoen ved renter, valuta og likviditet, inkludert
refinansiering og nye låneopptak.
Finansfunksjonen utøver sitt mandat i samsvar med
gjeldende finansstrategi. Denne setter rammer for
konsernets refinansieringsrisiko og likviditet slik at
låneforfall og kapitalbehov for å gjennomføre planlagte
drifts- og
investeringsaktiviteter 6 måneder
frem i tid til
enhver tid skal være dekket av tilgjengelig likviditet. I tillegg
til tilgjengelig likviditet har konsernet etablerte
trekkfasiliteter gjennom et banksyndikat.
Konsernets rammer for renterisiko har som formål å
stabilisere konsernets årsresultat etter skatt. Renterisikoen
styres ved at årsresultat etter skatt ikke skal svekkes utover
fastsatte risikorammer ved en endring i markedsrenten på 1
prosentpoeng. Eksponeringer følges opp mot vedtatte
rammer i finansstrategien og rapporteres regelmessig til
konsernledelsen og styret.
Lyse har motpartsrisiko gjennom krafthandel og plassering
av overskuddslikviditet. Før avtaleinngåelser blir
kredittverdigheten til motpartene vurdert, og kredittrisikoen
mot enkeltmotparter er begrenset gjennom finansstrategien
av risikorammer basert på finansiell styrke og kredittkvalitet.
Prosessene i konsernets ulike verdikjeder er eksponert
operasjonell risiko. Drift og prosjektgjennomføring er
eksponert mot operasjonell risiko i form av personskade,
skade på miljøet, omdømmetap og økonomisk tap. Det
arbeides systematisk og risikodrevet med håndtering av
operasjonell risiko i konsernet. I det daglige håndteres
risiko ved hjelp av prosedyrer, rutiner for
avviksrapportering, beredskapsplaner og
forsikringsdekninger.
Lyse har et system for internkontroll som skal bidra til
pålitelig finansiell rapportering og ikke finansiell
rapportering. Internkontroll i finansiell rapportering følges
opp løpende gjennom revisjonsutvalgets arbeid.
Lyse har også etablert en internrevisjonsordning. Basert på
en risikovurdering og gjennomgang, blir årlig tema for
internrevisjon valgt og gjennomført av eksterne parter.
Internrevisjonen rapporterer direkte til styret.
Konsernregnskap
/
2022
/
24
Klimaendringer og tilpasninger til klimaendringene utgjør
både muligheter og trusler for Lyse. Mer mildt og vått klima
vil gjøre at vannkraften får en stadig viktigere rolle gjennom
evnen til å forsinke og omfordele flom, noe som vil sette
økende krav til våre anlegg. I tillegg vil vannkraftens
mulighet til å regulere produksjonen bli viktigere når en
større andel av kraftproduksjonen vil skje gjennom kilder
som solenergi og vindkraft. Klimarisiko er en viktig del av
beslutningsgrunnlaget for nye investeringer og gjelder ikke
kun for den kraftproduserende delen av Lyse. For
eksempel tar Lnett aktivt hensyn til forventet havnivå ved
plassering av anlegg og har besluttet å gå over til
komposittmaster som tåler mer nedbør og ekstremvær.
UTVIKLING OG INNOVASJON
K
onsernets utvikling og innovasjon retter seg
mot fire områder.
Vi skal bedre kundeopplevelsen, vi skal
øke
,
og
vi skal finne
eter
.
Konsernet
spesielt
og telekommunikasjon. Også i 2022 har det vært arbeidet
med å utvikle konsepter innen konsum av underholdning,
lading, styring av energi og effekt
,
tingenes internett
og
Ettersom konsernet vokser, er det naturlig at en stadig
større del av innovasjonskraften flyttes fra konsernspissen
og inn i datterselskapene. I 2022 har eksempelvis Lyse
Produksjon AS arbeidet tett med samarbeidspartnere for å
utvikle neste generasjon beslutningsstøttesystem for
kraftmarkedene. Dette vil hjelpe oss å håndtere stadig mer
komplekse kraftmarkeder.
Videre skaper oppkjøpet av Ice både behov og muligheter
for innovasjon i tjenestespekteret mellom fiber, mobil og
underholdning, for eksempel innen fast trådløst bredbånd.
Store bevegelser og høye priser i kraftmarkedet skaper
tilsvarende behov og muligheter for innovasjon i
kundegrensesnittet på strøm.
Lyse har gjennom Lyse Vekst AS mulighet til å investere i
tidligfase-selskaper og fond innenfor teknologi og fornybar
energi. Vi tilbyr selskapene verdifull kompetanse og
erfaring og ønsker å være med på å videreutvikle selskap
og gode ideer. Vi ser på nøye utvalgte tidligfase-
investeringer innenfor våre forretningsområder som en
mulighet til å være med på å skape nye virksomheter og
arbeidsplasser, samtidig som vi også skaper verdier for
våre eiere.
SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT
Bærekraftsledelse
En viktig del av Lyses formål er å skape verdier for
samfunnet. Lyses oppdrag fra eierne er å utvikle
virksomheten med stabil avkastning, samtidig som
konsernet skal være en regional utviklingsaktør. Selskapet
er opptatt av at driften skal komme fremtidige generasjoner
til gode. Dette sikres ved å bygge langsiktige og
framtidsrettede infrastrukturløsninger, tilstrebe bærekraftig
forretningsdrift samt ved å fordele verdiskapingen slik at
den kommer eierne til gode som bidrag til
velferdsproduksjon. Samfunnsansvaret er innebygd i Lyses
oppdrag, og konsernet rapporterer på bærekraft som en
integrert del av årsrapporten. Rapporten er utarbeidet i
samsvar med internasjonale standarder for bærekraftig
rapportering; GRI – Global Reporting Initiative (og da
spesifikk det som kalles ‘GRI core option’).
Innen 2030 har Lyse som mål at egen virksomhet skal bli
klimanøytral samtidig som konsernet bidrar til betydelige
utslippskutt både regionalt og nasjonalt. Planene for å
oppnå klimanøytralitet i konsernet utarbeides med
bærekraftrapporten som grunnlag.
I Lyse har hver leder ansvar for at bærekraft løftes og
inkluderes i beslutningsprosesser. Det er opprettet et
bærekraft-team på tvers av konsernet og det er ansatt en
ansvarlig for bærekraft-rapportering. I 2022 har bærekraft-
teamet særlig sett på åpenhetsloven og EUs taksonomi.
Lyse støtter opp om FNs bærekraftsmål og ønsker å bidra
der vi kan for å nå disse. Mer om hvordan vi bidrar kan du
lese om på vår hjemmeside www.lysekonsern.no.
Konsernregnskap
/
2022
/
25
Ansvarlig styring av leverandørkjeden
Lyses forsyningskjede skal bidra til en bærekraftig industri.
Flere av FNs bærekraftmål inngår som en viktig og naturlig
del av forvaltnings- og anskaffelsesprosesser.
For å sikre ansvarlig forretningsdrift må alle Lyses
leverandører bekrefte og signere Lyses
leverandørerklæring som omfatter helse, miljø og sikkerhet,
klima, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og
forretningsetikk. Lyse har avtaleklausuler som gir rett til å
kontrollere leverandørenes etterlevelse av disse kravene
under hele kontraktsperioden.
Leverandørkjeden dekker flere sektorer. Lyse legger vekt
på å avdekke risiko for skade og negativ påvirkning av
klima og miljø tidligst mulig i anskaffelsesprosessen.
Åpenhetsloven
Lyse arbeider kontinuerlig for å sikre ansvarlig
forretningspraksis i egen virksomhet og i våre verdikjeder.
For å nå FNs bærekraftsmål er et velfungerende næringsliv
som skaper arbeidsplasser og økonomisk vekst et viktig
bidrag. Lyse er underlagt åpenhetsloven, som er nært
knyttet til bærekraftsmål nr. 8 om anstendig arbeid og
økonomisk vekst, og nr. 12 om ansvarlig forbruk og
produksjon. Åpenhetslovens formål om å fremme respekt
for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i
forbindelse med produksjon av varer og tjenester
sammenfaller med Lyse sine verdier om å ta
samfunnsansvar og ha en bærekraftig forretningsdrift som
respekterer menneske- og arbeidstakerrettigheter, samfunn
og miljø.
Det er konsernjuridisk avdeling som skal se til at Lyse
følger åpenhetsloven, mens Konsernanskaffelser har
ansvaret for leverandøroppfølgingen i konsernet. I Lyse må
alle leverandører bekrefte og signere vår
leverandørerklæring, som blant annet inneholder krav til
helse, miljø og sikkerhet, klima, menneskerettigheter,
arbeidstakerrettigheter og forretningsetikk. Lyse har videre
avtaleklausuler som stiller krav til etterlevelse av
grunnleggende krav til menneskerettigheter og
arbeidstakerrettigheter i forbindelse med
kontraktsoppfyllelsen, og som gir oss anledning til å få
informasjon om leverandørkjeder og produksjonsforhold.
Gjennom konsernets etiske retningslinjer stilles det også
forventninger til personlig atferd og til at arbeidet skal
utføres på en etisk forsvarlig måte. Disse retningslinjene
gjelder for alle som arbeider for Lyse.
Konsernet har i 2022 utarbeidet en metode for å
risikovurdere negative konsekvenser for grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i
leverandørkjeden, samt rutiner for hvordan Lyse skal
gjennomføre aktsomhetsvurderinger.
Aktsomhetsvurderinger er en prosess der et selskap
kartlegger, forebygger, begrenser og gjør rede for
håndteringen av eksisterende og potensielle negative
konsekvenser av virksomheten. Aktsomhetsvurderingene
vil bli gjennomført av konsernanskaffelser i samsvar med
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap og vil også
omfatte våre datterselskap, deres leverandører og
forretningsforbindelser. Det er i tillegg etablert et
kontaktpunkt på konsernets hjemmeside for registrering av
varsler og forespørsler om hvordan Lyse håndterer faktiske
og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Arbeidet med utvikling og følge opp rutiner, retningslinjer og
god praksis for å fremme respekt for menneskerettigheter
og anstendige forhold vil prioriteres også i 2023.
Konsernregnskap
/
2022
/
26
For å få informasjon om risikoen for at virksomheten driver i
strid med grunnleggende menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold har Lyse i 2022 kartlagt
konsernets leverandører og forretningsforbindelser på et
overordnet nivå. I 2023 vil vi fortsatt arbeidet med
leverandørkartleggingen og gjennomføringen av
aktsomhetsvurderinger for å håndtere og redusere risiko. Vi
prioriterer arbeid med tilfellene der risikoen er størst, og det
er høyest sannsynlighet for at brudd forekommer. Vi vil
bruke vår innflytelse til å utfordre leverandører og
forretningsforbindelser for å stanse, forebygge eller
begrense den eventuelle negative påvirkningen. Dette vil
være et kontinuerlig arbeid som i enkelte tilfeller også kan
gjøres i samarbeid med for eksempel andre kunder av
samme leverandør, organisasjoner eller bransjeinitiativ.
Vår innledende kartlegging har vist at følgende kategorier
har størst sannsynlighet for brudd eller avvik, og at
sannsynligheten for alvorlige konsekvenser er høyest her:
● Grave- og grunnarbeid
● Teleinfrastruktur og aksess
● Kraft og infrastruktur
● Byggevarer og forbruksmateriell
● Elektronisk utstyr/materiale
● Kjøretøy
● Mekanisk utstyr
● Arbeidsklær, verneutstyr og verktøy
Disse kategoriene vil i 2023 bli prioritert for videre
kartlegging og oppfølging.
Interessentinvolvering
Som leverandør av samfunnskritisk infrastruktur er Lyse
avhengig av stor grad av tillit og samspill med
interessenter. Blant viktige interessenter er eiere, kunder,
lokalsamfunnet, ansatte, leverandører, organisasjoner og
finansinstitusjoner. For mer informasjon om hvordan vi
samhandler med våre interessenter, se lysekonsern.no.
Vesentlige områder
Lyse rapporterer i henhold til Global Reporting Initiative
(GRI Core) under fire kategorier der vesentlige tema tas
opp:
Organisasjon, helse, miljø og sikkerhet
● Medarbeiderforhold
● HMS
● Likestilling/diskriminering
● Opplæring og kompetanseutvikling
Forretningsetikk
● Personvern
● Overholdelse av lover og regler
● Anti-korrupsjon
Miljøpåvirkning
● Miljøpåvirkning
● Klimagassutslipp
Påvirkning på lokalsamfunnet
● Verdiskaping
● Leveringssikkerhet
Nøkkeltallene for bærekraft konsolideres på samme måte
som konsernregnskapet.
Tiltak og endringer innenfor disse områdene beskrives
nedenfor, og mer informasjon om vesentlighet og
ledelsesmetode finnes på
.
Organisasjon, helse, miljø og sikkerhet
Lyse skal være en attraktiv, rettferdig og god arbeidsgiver
og ønsker å beholde og tiltrekke den beste og mest
kvalifiserte kompetansen også i framtiden.
Lyse rekrutterer nye medarbeidere basert på behovet for
kompetanse og har objektive og ikke-diskriminerende
rekrutteringsprosesser uavhengig av kjønn, seksuell
orientering, alder, politisk og religiøs tilhørighet og etnisitet.
Lyse har som målsetning at faste arbeidsoppgaver skal
utføres av faste ansatte. Formålet er å sikre Lyse intern
kompetanse for å nå forretningsmål og et bærekraftig
arbeidsliv. I 2022 har man prioritert å sluttføre prosjekt med
å konvertere fra innleie til faste ansettelser innenfor
forretningsområdet kundetjenester. Ved årsskiftet var det 8
innleide fra bemanningsbyrå, alle i reelle
vikariater/prosjekter. Lyse har igangsatt arbeid med å sikre
at målsetningen om intern kompetanse for utføring av faste
arbeidsoppgaver i hele konsernet oppnås.
Konsernregnskap
/
2022
/
27
Det arbeides målrettet med å sikre medarbeidere
kompetanseutvikling. Det er utarbeidet plan for 2023 for
kartlegging av kompetansebehov i konsernet og tiltak for
dekning av kompetansegap. I tillegg utarbeidelse av
individuelle kompetanse- og utviklingsplaner for å beholde
og utvikle egne medarbeidere og sikre intern mobilitet.
Det er i tett samarbeid med fagforeningene tatt i bruk et
stillingsvurderingssystem i Lyse-konsernet. Systemet er et
viktig hjelpemiddel til å fastsette og rapportere riktig og
rettferdig lønn på
tvers i konsernet, gjennom metodisk
måling og trygge prosedyrer. Det er i tillegg en modul som
gjør det mulig å sammenholde lønnsnivået i Lyse mot
eksterne lønnsnivå. Et virkemiddel for å gjennomføre Lyses
lønnspolitikk om å være konkurransedyktig, uten å være
lønnsledende.
Det gjennomføres årlige medarbeiderundersøkelser i
konsernet per selskap. Medarbeidertilfredsheten har økt fra
2021, og gjennomgående viser undersøkelsene at ansatte i
Lyse er godt fornøyde med Lyse som arbeidsgiver. Det
gjennomføres faste medarbeidersamtaler mellom leder og
medarbeider.
Det er i 2022 gjennomført Lederutviklingsprogram for 220
medarbeidere med personalansvar. Programmet ser på
mål, motivasjon, læring og styrke samhandling og
erfaringsutveksling på tvers i konsernet gjennom 27
læringsgrupper.
Det er innført nytt digitalt personalsystem som skal sikre
bl.a. oppfølging og måling av gjennomførte
medarbeidersamtaler, medarbeiderutvikling mv.
Lyse har graduateprogram, talentprogram og
traineeprogram.
fordelt på sommerprosjekter og utplassering for drifts- og
prosjektoppgaver i de enkelte selskaper.
Det var per 31. desember 2022 32 lærlinger innen
energimontør- og salgsfag. Det er en økning på 10 mot
2021. Lyse arbeider kontinuerlig med å se på muligheter for
inntak av flere lærlinger innen relevante fagområder.
Turnover i Lyse-konsernet var i 20
22 8,3% m
ot 8,8% i
2021.
Det var per 31. desember 2022 1 897 fast ansatte i Lyse-
konsernet som utgjorde 1 877 årsverk. Samme tidspunkt i
2021 var det 1 453 ansatte som utgjorde 1 416 årsverk.
Av totalt antall ansatte er 31,5 % kvinner, mot 29,8 % året
før. I lederstillinger er kvinneandelen 33,9%, mot 34,2 %
året før.
Det er i 2022 til sammen ansatt 480 nye medarbeidere, mot
191 året før. Av nyansettelser i 2022 er 41,3 % kvinner.
I Lyse er det 122 deltidsstillinger per 31. desember 2022,
fordelt
med 38,5 % kvinner og 61,5 % menn. Det er
gjennomført anonym kartlegging av ufrivillig deltid gjennom
spørreundersøkelse. To har oppgitt å ha ufrivillig
deltidsstilling.
ansatte, 51,3% kvinner og 49,7% menn.
Det er lik andel kvinner og menn i både konsernstyret og
konsernledelsen.
Lyse-konsernet er opptatt av å sikre likelønn.
Gjennomsnittlig lønn for kvinner i forhold til gjennomsnittlig
lønn for menn (lønnsratio) er 0,86 for både ledere og
ansatte. I 2021 var lønnsratio blant alle medarbeidere og
ledere 0,88.
Konsernregnskap
/
2022
/
28
Vi skal sikre lik lønn for likt arbeid i Lyse-konsernet. Ved
lønnsoppgjør foretas faste rapporter på lønnstillegg kvinner
vs. menn. Rammen for lønnsoppgjøret i 2022 var 4,2 %
mot 3,4% i 2021.
For å oppnå målsetningen om å være en attraktiv, rettferdig
og god arbeidsgiver arbeider Lyse målrettet for likestilling
og mangfold og mot diskriminering. Risiko for diskriminering
eller andre hindre for likestilling i Lyse-konsernet er kartlagt
innenfor rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse
og utviklingsmuligheter, tilrettelegging for inkluderende
arbeidsliv og mulighet for å kombinere arbeid og familieliv.
Det er identifisert mulige årsaker, gjort vurderinger av om
gjeldende retningslinjer er tilfredsstillende, fastsatt tiltak og
KPI for måloppnåelse. Retningslinjer i Lederhåndbok er
revidert. For mer informasjon se lysekonsern.no.
I 2022 hadde kvinner gjennomsnittlig 18,7 uker
foreldrepermisjon og menn 10,2 uker. I 2021 hadde kvinner
21,6 uker foreldrepermisjon og menn 13,0 uker.
Lyse har tradisjonelt vært en arbeidsplass med høy andel
menn, og det har over tid vært prioritert ved rekruttering og
lederansettelser å oppnå en bedre kjønnsbalanse, også i
lederstillinger.
Sykefraværet i konsernet var i 2022 på
% i
2021. Det var i 2022 9 personskader som medførte 18
dager med sykefravær. I 2021 var det 5 personskader som
medførte sykefravær på 1 dag. Lyse-konsernet har en
målsetning om at sykefraværet skal være under 3,5 %.
Organisasjonsgraden i Lyse i 2022 er 31,7 % mot 45,7 % i
2021. Lyse som arbeidsgiver oppmuntrer ansatte til
organisering og ønsker økt organisasjonsgrad.
Organisasjonsgraden er gått ned hovedsakelig som følge
av Ice oppkjøpet hvor færre ansatte er organisert. Det vil
sammen med ansattes organisasjoner utarbeides tiltak for
økt organisasjonsgrad og økt fokus på trepartssamarbeidet.
I Lyse-konsernet skal ingen oppgave eller aktivitet
prioriteres foran helse, miljø og sikkerhet. Det er til enhver
tid etterlevelse av lovregulerte HMS-krav til de forskjellige
virksomheter. Lyse har tatt i bruk prosedyrer for sikker
jobbanalyser knyttet til internutøvelse av operative
oppgaver eller i samhandling med andre
samarbeidspartnere og leverandører.
Forretningsetikk
Lyses etiske retningslinjer gjennomgås årlig og revideres
ved behov. Årlig e-læringskurs for alle ansatte bidrar til
kjennskap til og etterlevelse av retningslinjene.
Lyse-konsernet arbeider aktivt for å ivareta personvernet til
både kunder og ansatte. Lyse har en overordnet
retningslinje for behandling av personopplysninger som
beskriver konsernets føringer og målsetning med
personvernarbeidet, samt roller og ansvar. Konsernet har
ansatt eget personvernombud. I tillegg har det enkelte
selskap en personvernansvarlig som ivaretar det daglige,
operative ansvaret sammen med ledelsen i selskapet.
Hvert enkelt selskap har ansvar for etterlevelse, men
støttes av konsern ved blant andre personvernombudet,
juridisk avdeling og sjef for informasjonssikkerhet (CISO). I
forbindelse med innføringen av EUs personvernforordning,
GDPR, som del av norsk personopplysningslov i 2018, ble
det også etablert prosesser og teknisk støtte for å kunne
oppfylle de registrertes rettigheter til blant annet
informasjon, innsyn, retting og sletting.
Flere av konsernets selskaper behandler hver dag store
mengder personopplysninger. Det er derfor viktig at alle
som arbeider hos oss, har en god forståelse for hvordan vi
gjør dette på en god, sikker og lovlig måte. De ansatte får
derfor grunnleggende opplæring i personvern, samt videre
kurs tilpasset stilling, fag- og ansvarsområde der det er
relevant.
Det er utarbeidet og publisert personvernerklæringer som
beskriver hvordan selskapene behandler
personopplysninger. Dette skal skje åpent og forutsigbart
for alle registrerte i våre systemer.
Personvernrettighetene til kunder og ansatte ivaretas blant
annet ved etablerte rutiner for håndtering av brudd på
personopplysningssikkerheten.
I 2022 har det i konsernet vært seks brudd på
personopplysningssikkerheten som har vært av en slik art
at de er meldt videre til Datatilsynet. Det har ikke vært utført
tilsyn fra Datatilsynet i løpet av perioden.
Konsernregnskap
/
2022
/
29
I tillegg til de meldte avvikene arbeider selskapene i
konsernet kontinuerlig med å kartlegge mindre avvik og
mulige forbedringer for å sikre korrekt behandling av
personopplysninger og forebygge fremtidige avvik.
Selskapene i konsernet og Personvernombudet besvarer
også henvendelser fra kunder knyttet til personvern.
Det har i 2022 ikke vært meldt om eller avdekket tilfeller
med korrupsjon eller brudd på lover og regler for øvrig.
Miljøpåvirkning
Lyse-konsernet leverer fornybar energi, infrastruktur og
innovative tjenester som gjør det mulig for våre kunder å
redusere utslipp av klimagasser. Elektrifisering og
digitalisering er avgjørende for å nå lokale så vel som
globale klimamål, og konsernets bredde gjør Lyse godt
posisjonert til å bidra og skape lønnsom vekst i det grønne
skiftet.
Lyse har som mål å være klimanøytrale i egen virksomhet
innen 2030 og være en betydelig bidragsyter til regionale
utslippskutt. Dette gjøres både gjennom målrettet
kartlegging og gjennomføring av tiltak i konsernet, men
også gjennom prosjekter der klimagevinster er
primærformålet med involvering.
For å oppnå klimanøytralitet skal alle egne direkte utslipp
kuttes (Scope 1).
Det arbeides videre med reduksjon av
egne direkte utslipp gjennom omlegging av flere
nærvarmeanlegg og bilpark.
Klimanøytralitet i egen virksomhet omfatter også intern bruk
av elektrisitet og varme (Scope 2). Lyse er leverandør av
fornybar kraft og biogass, men er også selv en kunde av
produktene. All intern strømbruk er dekket av
opprinnelsesgarantier.
Det arbeides også for å redusere selskapets indirekte
utslipp (Scope 3). Dette omfatter utslipp fra leverandører,
eksempelvis fra flyreiser, fra anleggsmaskiner, og fra
produksjon av teknisk utstyr. Det er omfattende å få
helhetsbildet over indirekte utslipp, men gjennom
vesentlighetsvurderinger vil det settes søkelys på områder
der tiltak gir størst gevinst.
Lyses kanskje viktigste klimamål er å være en motor for
grønn omstilling og bidra til utslippskutt i eierkommunene.
Det er sammen med IVAR igangsatt utredning av
karbonfangst fra regionens største utslippspunkt Forus
Energigjenvinning, og det er påbegynt samarbeid med
IVAR og Felleskjøpet RA om å redusere utslipp fra
landbruket gjennom biogassproduksjon fra husdyrgjødsel.
Det er ikke registrert regelbrudd eller vesentlige uønskede
hendelser innen miljøpåvirkning.
EU-TAKSONOMI
Taksonomien er et klassifiseringssystem som angir kriterier
for hvilke aktiviteter som kan anses som bærekraftige. Den
er en viktig del av EUs handlingsplan for å styre
kapitalstrømmer mot bærekraftige prosjekter og
investeringer.
Taksonomiforordningen artikkel 8 som ble publisert i juni
2021, ligger til grunn for den første
taksonomirapporteringen. Denne spesifiserer krav til
innhold, metodikk og presentasjon av informasjon som skal
offentliggjøres. Kravene om å gi informasjon som beskrevet
i taksonomiforordningen artikkel 8, gjelder først for
årsrapporter som inneholder årsregnskap med balansedag
31. desember 2023. Lyse har likevel valgt å inkludere
informasjonen i årsrapporten for regnskapsåret 2022 som
anbefalt av Finanstilsynet.
Taksonomien er lagt opp slik at rapporteringskravene øker
trinnvis og taksonomiforordningen stiller foreløpig kun krav
til at det skal opplyses om andelen omsetning,
driftskostnader og investeringsutgifter for henholdsvis
taksonomikvalifiserte («taxonomy eligible») og ikke-
taksonomikvalifiserte («taxonomy non-eligible»)
økonomiske aktiviteter.
En økonomisk aktivitet anses som kvalifisert hvis den er
inkludert i listen over aktiviteter som omfattes av de
delegerte rettsaktene i taksonomiforordningen. Dette er
aktiviteter som vurderes å kunne gi et vesentlig bidrag til ett
av de seks miljømålene til EU. En kvalifisert aktivitet er en
taksonomitilpasset («taxonomy aligned») aktivitet hvis den
oppfyller taksonomikriteriene om vesentlig bidrag til ett eller
flere av miljømålene, ikke er til betydelig skade for de andre
miljømålene og oppfyller minimumskravene til sosiale
standarder, herunder FNs veiledende prinsipper for
næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer
for flernasjonale selskaper.
Konsernregnskap
/
2022
/
30
Lyses taksonomikvalifiserte økonomiske aktiviteter
Lysekonsernet har aktiviteter under de tre
forretningsområdene energi, nett og telekom. Lyse har
vurdert med hensyn til hvilken grad de konsernets
økonomiske aktiviteter oppfyller kravene i EUs taksonomi.
Vi har identifisert to økonomiske aktiviteter som faller inn
under taksonomidefinisjonen som kvalifiserte. Dette er
aktivitetene «elektrisitetsproduksjon fra vannkraft» og
«transformasjon og distribusjon av elektrisitet». Disse
aktivitetene danner grunnlaget for Lyses rapportering i
tabellen over. Kun økonomiske aktiviteter i konsoliderte
selskaper, se note 35 i konsernregnskapet, ble vurdert for
kvalifisering. Konsernet har også mindre eiendeler innenfor
aktivitetene «Infrastruktur som muliggjør lavkarbon
veitransport og offentlig transport» og «erverv og eierskap
av bygninger». Lyse vil gjennom 2023 arbeide for å også
kunne inkludere disse aktivitetene.
EUs taksonomi er et nytt rapporteringsrammeverk. Det er
derfor få standarder for hvordan rapporteringen skal
gjennomføres. EU har utgitt veiledninger som vi har
benyttet i våre vurderinger, men det er fremdeles
usikkerhet rundt hvordan noen av kravene skal tolkes. Som
en del av arbeidet har Lyse hatt dialog med andre
energiselskaper om tolkning av kravene og gjennomføring
av EUs taksonomi. Lyse vil følge nøye med på utviklingen i
EU-taksonomien og tilpasse seg
eventuelle spesifikasjoner
og avklaringer. Dette kan ha påvirkning på vår vurdering av
taksonomitilpassede aktiviteter og rapportering av
resultatindikatorene i årene som kommer.
Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft
Konsernet er en nasjonal aktør innen fornybar og
regulerbar vannkraft. Dette er en aktivitet som regnes å
kvalifisere under taksonomien. Det gjøres investeringer i
vannkraftvirksomheten knyttet til rehabilitering, fornyelser
og forsterkning av dammer og kraftverk i heleide og deleide
kraftanlegg. Det pågår bygging av to nye kraftverk i Maudal
som erstatning for et gammelt. Lysebotn II skal kobles til
420 kV-nettet i løpet av 2024. De neste årene vil det
utføres betydelige rehabiliteringsprosjekter i kraftverk og
tilhørende vannveier.
Konsernregnskap
/
2022
/
31
Transformasjon og distribusjon av elektrisitet
Lnett er ansvarlig for bygging og drift av regionalnettet i
Sør-Rogaland, samt ansvarlig for tilsvarende i
distribusjonsnettet i ni kommuner. Dette er en aktivitet som
regnes å kvalifisere under taksonomien. Det har blitt gjort
store investeringer i Lnett de seneste årene, og det
forventes en videre vekst i investeringene for å kunne
tilrettelegge for mer industriutbygging og økt elektrifisering
av samfunnet.
Ikke-kvalifiserte aktiviteter
Aktivitetene som er klassifisert som ikke-kvalifisert er i
hovedsak knyttet til segmentet telekommunikasjon. Videre
er også virksomheten knyttet til naturgass og
fjernvarmeproduksjon fra avfallsforbrenning klassifisert som
ikke-kvalifisert. Lyse mener at det er viktig å skille mellom
avfallsforbrenning og bruk av overskuddsvarme fra
avfallsforbrenning i vurderingen av taksonomi-kvalifiserte
aktiviteter. Lyse vil vurdere fjernvarmeproduksjon fra
avfallsforbrenning i neste års rapportering, samt ha dialog
med andre fjernvarmeselskaper for utvikling av en
bransjestandard.
Telekom er et viktig forretningsområde for konsernet med
en stor andel av investeringer som går til utbygging av 5G-
og fibernett, og produksjon av internett og tv til sluttkunder
gjennom Altibox. Foreløpig er ikke telekom som industri
inkludert i taksonomien, men det er noe som bør vurderes
nærmere for fremtidig inkludering. Dette ble også påpekt av
den tekniske ekspertgruppen som arbeider med
taksonomiforordningen. Et velfungerende fibernettverk vil
være viktig for å kunne muliggjøre EU sine klimamål innen
2050.
EU-kommisjonen har vært eksplisitt på at økonomiske
aktiviteter som ikke er klassifisert i EU-taksonomien, ikke
nødvendigvis er miljøskadelige eller ikke bærekraftige. Det
er forventet at taksonomien vil fortsette å utvikle seg over
tid med et utvidet omfang av aktiviteter, inkludert aktiviteter
som tilrettelegger for andres utslippsreduksjoner.
Valg av miljømål
Begrensning av klimaendringene er det miljømålet der Lyse
kan bidra mest. Lyses rapportering av
taksonomitilpassende aktiviteter bygger derfor på dette
miljømålet. Deler av Lyses virksomhet kan imidlertid også
falle inn under miljømålet klimatilpasning. Dette gjelder
konsernets vannkraftverk som kan spille en viktig rolle ved
blant annet flomdemping.
Vurdering av betydelig bidrag
Den største økonomiske aktiviteten i Lyses portefølje er
elektrisitetsproduksjon fra vannkraft. Et av de tre viktigste
bidragskriteriene i EUs taksonomi for vannkraftproduksjon
er at livsløpsutslippene av klimagasser fra
vannkraftproduksjon er lavere enn 100 g CO2e/kWh.
Generelt sett har de fleste norske vannkraftanlegg et lavt
karbonfotavtrykk over livsløpet, med et livsløpsutslipp på
rundt 3 g CO2e/kWh
(‘Norsk institutt for bærekraftsforskning 2020. The
inventory and life cycle data for Norwegian hydroelectricity’),
.
Det krever omfattende arbeid å dokumentere livsløpsutslipp
for hvert enkelt vannkraftverk. Lyse har derfor vurdert
vannkraftproduksjonen opp mot screeningkriteriene for
elvekraftverk og krafttetthet. Vurderingene viste at 99,99%
av Lyses heleide vannkraftportefølje oppfyller kriteriene for
betydelig bidrag til begrensning av klimaendringer.
Lyses distribusjonsnett er tilknyttet sentralnettet i Norge,
som igjen er koblet opp mot det europeiske
distribusjonsnettet. Aktiviteten oppfyller derfor kriteriene for
betydelig bidrag under aktiviteten transformasjon og
distribusjon av elektrisitet.
Ingen betydelig skade (DNSH)
Lyse har hovedsakelig økonomisk virksomhet i Norge. De
omfattede økonomiske aktivitetene vurderes mot kriteriene
for ingen betydelig skade (Do no significant harm – DNSH)
i EUs direktiver og oppdaterte EØS-direktiver.
Konsernregnskap
/
2022
/
32
DNSH klimatilpasning
Klimatiske forhold, værprognoser og -mønstre utgjør
grunnlaget for konsernets utvikling og planlegging av
produksjonen av fornybar energi. Som en del av
konsernets ledelsessystem har vi innført prosesser for å
identifisere, vurdere og overvåke fysisk klimarisiko, samt for
å iverksette tiltak for å minimere disse risikoene, både for
prosjektene under utvikling og for driften av eksisterende
anlegg. Konsernet har rutiner for skjerpet beredskap ved
varsling om ekstremvær for å sikre kritisk infrastruktur.
Gjennom konsernets årlige risikovurderingsprosess tar vi
også hensyn til fysisk risiko som kan oppstå som følge av
klimaendringer. Basert på disse vurderingene, anser vi de
økonomiske aktivitetene til å være i tråd med DNSH-
kriteriene for klimatilpasning.
DNSH Vann- og marine ressurser
DNSH-kriteriet for «bærekraftig bruk og beskyttelse av
vann- og marine ressurser» viser til vanndirektivet (Water
Framework Directive) med noen spesifikke DNSH-kriterier
for vannkraftproduksjon. Norske myndigheter har utstedt en
tilsvarende forskrift (Vannforskriften) som sikrer nasjonal
gjennomføring av EUs rammedirektiv. Som en del av
gjennomføringen har fagmyndigheter satt spesifikke
miljømål for vassdrag som kan bli påvirket av
klimaendringer, inkludert tiltak og frister for når målene skal
være nådd.
Lyse følger tidsrammene som fagmyndighetene har fastsatt
og har til nå gjennomført alle nødvendige miljømål innen
fristen. Vi følger nøye med på at tiltakene vi har innført har
den virkningen vi ønsker. Lyses virksomhet gjennomføres i
tråd med godkjente konsesjoner, og vi går inn for at
påvirkede vassdrag med tiden skal ha god status eller
oppfylle vassdragenes fulle potensiale. Vi mener derfor at
vi oppfyller DNSH-kriteriet for vann- og marine ressurser.
DNSH Sirkulær økonomi
DNSH-kriteriene for miljømålet «omstilling til en sirkulær
økonomi» er svært brede og er kun relevant for Lyses
aktivitet distribusjon av elektrisitet. Lyses nettvirksomhet
følger NVEs Veileder for utforming av søknader om
konsesjon for nettanlegg (nr. 2/2020) som stiller krav til at
det skal utarbeides en miljø-, transport og anleggsplan
(MTA-plan). Planen skal godkjennes av NVE før
anleggsstart. Det settes blant annet krav til plan for hvordan
avfall skal håndteres i byggeprosjektet. Kravene blir tatt
videre i kontraktene med leverandørene. Ved ombygging
av nettanlegg, vurderes det om materiell kan gjenbrukes,
og det er inngått avtale med Norsk Gjenvinning AS om
helhetlig, kostnadseffektiv og framtidsrettet
renovasjonstjeneste som skal bidra til høy gjenvinningsgrad
i konsernet. Basert på disse vurderingene, anser vi
aktivitetene under transformasjon og distribusjon av
elektrisitet til å være i tråd med DNSH-kriteriene for sirkulær
økonomi.
DNSH Forebygging og kontroll av forurensning
DNSH-kriteriet «Forebygging og kontroll av forurensning»
er relevant for Lyses aktivitet distribusjon av elektrisitet. For
våre aktiviteter tilknyttet elektrisitetsdistribusjon følger
konsernet byggherreforskriften til Arbeidstilsynet. I
konsernets internkontroll finnes rutiner og instrukser som
skal bidra til beskyttelse av helse, arbeidsmiljø og sikkerhet.
Vi overholder gjeldende forskrifter og standarder for å
begrense effekten av elektromagnetisk stråling på
mennesker, og vi anvender ikke polyklorerte bifenyler
(PCB) i aktiviteter eller anlegg. Følgelig rapporteres våre
aktiviteter innen transformasjon og distribusjon av
elektrisitet som at de oppfyller
DNSH-kriteriene for
forebygging og kontroll av forurensing.
Konsernregnskap
/
2022
/
33
DNSH Beskyttelse av biologisk mangfold
Kriteriet «Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk
mangfold og økosystemer» stiller krav om at det er foretatt
en miljøkonsekvensanalyse (Environmental Impact
Assessment - EIA) i samsvar med EU-direktiv 2011/92/EU
før arbeidet starter. For alle våre anlegg, både tilknyttet nett
og vannkraft, er det ved tildeling av konsesjon gjort en
utredning av naturmangfold og vurdering av konsekvens. I
tillegg kan myndighetene stille eventuelle krav om
avbøtende tiltak knyttet til konsesjonen. Gjennom revisjon
av konsesjonsvilkår har myndighetene mulighet til å
fastsette nye vilkår knyttet til miljø for våre anlegg dersom
det avdekkes uheldige miljøeffekter som ikke var forutsett
da konsesjonen ble tildelt. Ved behov for tiltak som
eventuelt har fremkommet i forbindelse med
vannrammedirektivet har myndighetene anledning til å kalle
inn disse anleggene til konsesjonsbehandling. Basert på
dette legger konsernet til grunn at en ved å etterleve krav
satt av norske myndigheter, oppfyller kriteriene for
beskyttelse av biologisk mangfold.
De samme kravene gjelder for eksisterende anlegg i
områder med sårbart biologisk mangfold. Dette betyr at
anleggene skal driftes i henhold til nasjonale krav i EU og
at det ikke skal være utestående avbøtende tiltak.
Vi har konkludert med at alle selskapets anlegg er i
samsvar med nasjonal lovgivning og at vi innfører
avbøtende tiltak innen rimelige tidsrammer. Ved nødvendig
vedlikehold og opprusting/utvidelse av eksisterende anlegg
utarbeides det ved behov i dialog med NVE detaljplaner for
miljø og landskap (MTA-planer). Disse planene skal sikre at
en beskytter det biologiske mangfoldet og gjør minst mulig
skade.
Minimumskrav til sosiale standarder
Lyse støtter og respekterer menneskerettigheter, og det er
viktig for Lyse å drive vår virksomhet på en slik måte. Det
gjør vi ved å forebygge, minimere og avhjelpe negative
konsekvenser, og ved kontinuerlig forbedringsarbeid.
Under overskriften «Samfunnsansvar og bærekraft» er det
beskrevet hvordan Lyses arbeid med menneskerettigheter
er integrert i selskapets virksomhet. Lyse har ikke
avdekket
brudd på menneskerettigheter eller alvorlige brudd på
arbeidstakerrettigheter i denne rapporteringsperioden.
Lyse driver sin virksomhet i henhold til høye etiske
standarder og har innført retningslinjer og prosedyrer for å
redusere risikoen for svindel, korrupsjon og urettmessige
konkurransefortrinn. Det har ikke vært noen bekreftede
tilfeller av brudd på bestemmelser om korrupsjon eller
bestikkelser og konkurranselovgivning i
rapporteringsperioden.
Resultatindikatorer
De tre resultatindikatorene som det rapporteres på, er:
● Omsetning
● Investeringsutgifter
● Driftskostnader
Resultatindikatorene er fastsatt i samsvar med standardene
brukt i konsernregnskapet. De tre indikatorene er
forholdstall som viser Lyses andel av totale beløper som
oppfyller kravene til taksonomi-kvalifiserte aktiviteter og
taksonomi-tilpassede aktiviteter. Tallene som presenteres
er etter eliminering av konserninterne transaksjoner.
Omsetning
I Lyses taksonomirapportering er omsetning definert i
samsvar med «inntekter» i konsernregnskapet. Lyse har
valgt å presentere omsetningen brutto for å ha samsvar
mellom regnskapsprinsippene i taksonomirapporteringen
og konsernregnskapet. Gevinster og tap fra realiserte og
urealiserte endringer i virkelig verdi av finansielle
instrumenter anses ikke som kvalifiserte aktiviteter under
taksonomien og inngår blant de ikke-kvalifiserte
aktivitetene.
Andelen av Lyses taksonomikvalifiserte omsetning er
beregnet som omsetning fra produkter og tjenester tilknyttet
taksonomikvalifiserte økonomiske aktiviteter i forhold til
konsernets totale omsetning.
Konsernregnskap
/
2022
/
34
I 2022 var konsernets totale salgsinntekter 30 317 millioner
kroner, hvorav 61 prosent kommer fra økonomiske
aktiviteter som anses som miljømessig bærekraftige i
henhold til taksonomien. Den taksonomi-kvalifiserte
omsetningen er hovedsakelig tilknyttet aktiviteten
elektrisitetsproduksjon fra vannkraft. Videre var 29 millioner
kroner av den kvalifiserte omsetningen ikke taksonomi-
tilpasset.
Investeringsutgifter
I Lyses taksonomirapportering er investeringsutgifter
definert i henhold til IAS 16 og IAS 38. I tillegg er
bruksretteiendeler rapportert i henhold til IFRS 16 inkludert.
Resultatindikatoren for investeringer inkluderer alle
investeringer i note 19 Immaterielle eiendeler, note 20
Varige driftsmidler og note 32 Leieavtaler i
konsernregnskapet.
Andelen av Lyses taksonomikvalifiserte investeringsutgifter
er beregnet som investeringsutgifter tilknyttet
taksonomikvalifiserte økonomiske aktiviteter i forhold til
konsernets totale investeringsutgifter.
I 2022 var konsernets totale investeringer 5 136 millioner
kroner, hvorav 23 prosent er tilknyttet taksonomikvalifiserte
aktiviteter. Både investeringer tilknyttet opprettholdelse av
kvalifiserte anlegg og investeringer i nye
taksonomikvalifiserte anlegg er inkludert. Prosjektene med
størst investeringskostnad i 2022 knytter seg til videre
utbygging og oppgradering av distribusjons- og
regionalnett.
De største investeringsprosjektene i 2022 er utbygging av
ny 132 kV kraftlinje mellom Strand kommune og
Hjelmeland, samt utvidelse av Dalen og ny
transformatorstasjon i Hjelmeland og Veland. Eksisterende
overordnet strømnett vil ikke ha nok kapasitet til å dekke
framtidens behov for strøm som blant annet inkluderer ny
kraftkrevende industri. For å sikre god og stabil
strømforsyning må strømnettet derfor oppgraderes. Dagens
overordnede strømnett i Hjelmeland ble bygget ut på 1970-
tallet, så alderen tilsier at det er behov for oppgradering.
132kV kraftlinje og trafostasjoner har estimert ferdigstillelse
sommeren eller høsten 2023. Det ble i 2022 også påbegynt
omfattende vedlikehold og bygging av nytt distribusjonsnett
i Ryfylke. Distribusjonsnettet skal også
spenningsoppgraderes fra 11kV nett til 22kV for å kunne
levere økt effekt til kraftkrevende kunder. Prosjektet skjer i
flere etapper, og for flere etapper er estimert ferdigstillelse
sommeren og høsten 2023.
Det er også gjort store investeringer i bygging av ny 132kV
kraftlinje mellom Opstad og Håland og ny
transformatorstasjon på Håland for å dekke økt effektbehov
i området. Det er ventet at strømforbruket i effekt vil øke til
det dobbelte fra 2013 til 2040 i dette området. Estimert
ferdigstillelse på prosjektet er sommeren 2023.
Konsernregnskap
/
2022
/
35
Driftskostnader
I Lyses taksonomirapportering er driftskostnader definert
som kostnader relatert til følgende:
● Planlagt vedlikehold og eventuelle andre direkte
kostnader tilknyttet det daglige vedlikeholdet av
eiendeler, anlegg og utstyr nødvendig for å sikre
fortsatt og effektiv drift av eiendelene
● Forskning og utvikling
● Leiekostnader som ikke er balanseført
● Eiendomsskatt og høyprisbidrag
● Avskrivninger
● Andelen av Lyses taksonomikvalifiserte driftskostnader
er beregnet som driftskostnader (i henhold til
definisjonen over) tilknyttet taksonomikvalifiserte
økonomiske aktiviteter i forhold til konsernets totale
driftskostnader.
I 2022 var konsernets totale driftskostnader 7 438 millioner
kroner, hvorav 20 prosent kom fra taksonomikvalifisert
virksomhet. Disse kostnadene er presentert under
«lønnskostnader», «regulatoriske kostnader»,
«avskrivninger og nedskrivninger» og «andre
driftskostnader» i konsernregnskapet.
EU-kommisjonen har vært eksplisitt på at økonomiske
aktiviteter som ikke er klassifisert i EU-taksonomien, ikke
nødvendigvis er miljøskadelige eller ikke bærekraftige.
EIERFORHOLD – EIERSTYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
Lyse er i vår forretningsdrift avhengig av tillit og aksept fra
kunder, eiere og samfunnet for øvrig. Et virkemiddel for å
oppnå og opprettholde tillit, er en klar og god eierstyring.
Konsernet følger Norsk anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse innenfor de rammer som selskapets
organisasjonsform og eierskap setter. Avvikene fra disse
prinsippene er dermed i hovedsak knyttet til aksjenes
omsettelighet, emisjoner og kapitalforhøyelser, samt
prinsipper som skal følges dersom det kommer tilbud på
virksomheten.
Konsernets retningslinjer for eierstyring og
virksomhetsledelse er tilgjengelige på www.lysekonsern.no.
Eierkommunene vedtok våren 2021 en eierstrategi for Lyse
der forventningene til selskapet ble klargjort, herunder
utbyttepolitikken. Styret i Lyse AS (konsernstyret
) består av
åtte medlemmer med personlige varamedlemmer. Styret,
herunder leder og nestleder, utpekes av
bedriftsforsamlingen. To av styrets medlemmer utpekes av
og blant selskapets ansatte. Styrets medlemmer utpekes
for to år av gangen. Styret gjennomfører årlig en
egenevaluering av arbeidsform, kompetanse samt
samarbeidet med ledelsen. Styret har nedsatt
underutvalgene kompensasjonsutvalg og revisjonsutvalg.
Det er tegnet styre og ledelsesansvarsforsikring. Denne
gjelder for styremedlemmer, daglig leder, medlem av
konsernledelsen med videre og dekker erstatningsansvar
for skade på tredjemanns person, ting eller formueskade.
UTBYTTE OG RESULTATDISPONERING
Styret vil overfor generalforsamlingen 21. april 2023 foreslå
at det for regnskapsåret 2022 deles ut et ordinært utbytte
fra Lyse AS
på 1 090,21 kroner per aksje, totalt 1 100
millioner kroner. Årets resultat etter skatt er 265 millioner
kroner (selskapsregnskap). I tillegg foreslår styret at det
etableres et ansvarlig lån på 400 millioner kroner. Styret
foreslår videre at det overføres 835 millioner fra annen
egenkapital i Lyse AS
.
Konsernregnskap
/
2022
/
36
Underliggende driftsresultat
Årsresultat inkludert minoritetsinteresse etter skatt i 2022
ble på 2 448 millioner kroner mot 2 137 i 2021. Resultat fra
underliggende drift er driftsresultat justert for urealiserte
verdiendringer på finansielle instrumenter og vesentlige
engangsposter. Vesentlige engangsposter som det er
korrigert for ved beregning av underliggende driftsresultat
utgjør en resultateffekt på 76 millioner kroner etter skatt og
740 millioner kroner i skattekostnader. Her inngår en
nedskrivning av gasslandnettet i Lyse Neo på 76 millioner
og en engangspost i forbindelse med endring i skattesats
for grunnrente som har påvirket merverdier fra tidligere
oppkjøp (Hydro-transaksjonen) tilsvarende 740 millioner
kroner i skattekostnader.
Underliggende årsresultat til majoritet justert for urealiserte
verdiendringer på finansielle instrumenter og vesentlige
engangsposter, ble 2 089 millioner, mot 1 882 millioner i
2021.
Beregningen av underliggende årsresultat fremkommer
også under alternative resultatmål (APM) i årsrapporten.
(Tall i hele millioner kroner)
2022
2021
Årsresultat inkludert
minoritetsinteresse (IFRS) etter skatt
2 137
Urealiserte verdiendringer finansielle
instrumenter (inntekt +) etter skatt
108
511
Vesentlige engangsposter (inntekt +)
76
14
Engangsposter ifm. endring i skattesats
grunnrente på merverdier tidligere
oppkjøp
740
0
Årsresultat justert for urealiserte
verdiendringer, engangsposter inkl.
minoritetsinteresse etter skatt
3 372
2 662
Minoritetsinteresse
1 283
780
Årsresultat til majoritet justert for
urealiserte verdiendringer og
engangsposter etter skatt
2 089
1 882
FRAMTIDSUTSIKTER
Lyse har som mål å bidra til digitalisering og elektrifisering,
så vel regionalt som nasjonalt. Eierne forventer lønnsom
drift som gir jevnt økende utbytter.
Norges forpliktelser om å redusere klimagassutslipp krever
en betydelig elektrifisering. Dette grønne skiftet vil imidlertid
ikke være mulig uten også stor grad av digitalisering og
avanserte kommunikasjonsløsninger. Styret vurderer at
Lyse er godt posisjonert til å kunne bidra til å løse denne
utfordringen, samtidig som selskapet skaper verdier for
selskapets eiere.
2022 ble et krevende år for våre kunder, for kraftmarkedet
og kraftbransjen, hvor bransjens omdømme ble satt på en
hard prøve. Krig i Europa, stans i tilførslene av gass fra
Russland, nedbygging av kjernekraft og kullkraft i spesielt
Tyskland, kombinert med enda tettere kobling mellom
Norge og kontinentet gjennom nye kabler, har ført til høye,
og periodevis svært høye, kraftpriser i Sør-Norge.
Dette har ført til rekordhøye inntekter, først og fremst til
staten gjennom skatter og avgifter. En kraftig økning av
grunnrenteskatten og innføring av et såkalt
«høyprisbidrag», som innebærer en skatt på 90% på priser
over 70 øre/kWh, har medført at Lyses skatteregning
beløper seg til om lag 10 milliarder kroner for 2022. Styret
vil påpeke at dette medfører en massiv overføring av
verdier fra våre eiere; kommunene, til staten.
Høyprisbidraget medfører dessuten at nødvendige
utbygginger av effekt, eksemplifisert i en oppgradering av
Lyses Røldal-Suldal-kraftverk, ikke er lønnsom.
Styret vil fremheve at det er viktig at denne toppskatten
fjernes som lovet senest i løpet av 2024. Dersom Norge
skal nå våre mål om reduksjon av klimagassutslippene med
55 % innen 2030, er en massiv utbygging av ny fornybar
energi nødvendig, slik bl.a. Energikommisjonen har påpekt.
Uten parallell utbygging av mer effekt vil en slik vekst i
kraftproduksjonen være vanskelig.
Konsernregnskap
/
2022
/
37
Styret setter i likhet med myndighetene forsyningssikkerhet
fremst i prioriteringene, og vi stanset derfor produksjonen
fra våre store vannmagasiner i forkant av at myndighetene
påla selskapene slik produksjonsstans i juni 2022. Styret er
enig i myndighetenes prioritering, men vil påpeke at
selskapene som har investert tungt i betydelig
magasineringskapasitet, på denne måten tar en større del
av den økonomiske belastningen enn aktører som ikke har
foretatt lignende investeringer, uten at dette reflekteres i
rammebetingelsene.
Styret mener at myndighetenes støttepakke til
husholdningene har fungert godt og etter hensikten som en
reaksjon på raskt økende priser. Endringen i innretningen
for grunnrenteskatten slik at flere bedrifter kan ta del i
langsiktige fastpriser har etter Lyses synspunkt også
fungert etter hensikten, og vi har solgt mer enn 100 slike
kontrakter til våre kunder. En videreutvikling av ordningen
bør ha prioritet og bør over tid også omfatte mulighet for
privatkunder til å inngå lignende, om enn ikke så langsiktige
kontrakter. Dersom en større del av våre kunder benytter
seg av fastpriser, vil behovene for statlige støtteregimer bli
mindre. Samtidig kan statlig støtte stå i veien for at det blir
etablert et godt fastprismarked.
Styret forventer fortsatt høye kraftpriser i tiden framover,
men forhåpentligvis på et noe lavere nivå enn det siste
året. Styret vil påpeke at en skattebelastning for
fornybarnæringen som er større enn for olje- og
gassnæringen, ikke er forenlig med målet om utbygging av
mer fornybar energi. Dersom vi som nasjon skal lykkes
med å redusere klimagassutslippene, må klimapolitikk,
energipolitikk og skattepolitikk henge sammen. Det gjør de
dessverre ikke for øyeblikket.
Resultatene for 2023 fra fornybardelen av konsernet vil
være avhengig av kraftpriser, men ikke minst
skattepolitikken. I tillegg kommer de «normale»
usikkerheter om nedbør og temperatur.
Både sluttbrukervirksomheten på strøm samt fjernvarme-
og gassvirksomheten hadde negative resultater i 2022.
Dette skyldes inngåtte fastprisavtaler, betydelige
prisforskjeller internt i landet samt store uroligheter i
gassmarkedet. Styret forventer at resultatene fra disse
virksomhetsområdene vil forbedres i 2023.
Bredbåndsvirksomheten, gjennom fiberselskaper og
teknologiselskapet Altibox, vil fortsette veksten, men en
betydelig del av landet har nå tilbud om fiber, og
utbyggingstakten vil derfor naturlig reduseres noe.
Televirksomheten vil samlet sett fortsette veksten og vil
som tidligere ha en mer stabil resultatutvikling enn
energidelen av konsernet. Arbeidet med å ta ut synergier
mellom Altibox/fiberselskapene og Ice vil fortsette.
Kombinert med styrkingen av eget 5G-nett vil dette over tid
også styrke resultatene på mobilområdet.
Nettvirksomheten har hatt sviktende resultater gjennom
2022 grunnet høye kostnader til kjøp av kraft til nett-tap.
Myndighetenes tiltak med å overføre deler av Statnetts
overskudd fra flaskehalsinntektene bedret situasjonen.
Elektrifisering av samfunnet og økt innslag av uregulerbar
kraft som vind og sol krever et strømnett med større
kapasitet og fleksibilitet. Lyse er inne i en periode med
større investeringer i strømnettet for å styrke
forsyningssikkerheten og for å møte samfunnets behov for
omstilling for å nå klimamålene. Det vil være behov for
betydelige investeringer i strømnettet i regionen i mange år
fremover. Samtidig er styret opptatt av å utnytte
eksisterende strømnett bedre, gjennom utjevning av
forbruket og ved å ta i bruk ny teknologi. Styret ser med
bekymring på en regulering som øker i kompleksitet og som
gir redusert effektivitet til selskapene som investerer mye.
Det er behov for å endre reguleringen slik at den
understøtter samfunnets behov for nett i tide.
Ny sentralnettsforbindelse fra Lysebotn til Kalberg i Time
kommune vil bedre forsyningssikkerheten og tilgangen til
mer fornybar energi betydelig. Denne nye linjen vil bli
operativ i løpet av 2023. Lyse har også løpende dialog med
Statnett for ytterligere forsterkning av forsyningen til
regionen. Tilstrekkelig tilgang til fornybar kraft vil være en
viktig brikke i omstillingen av regionen til en framtid med en
mindre olje- og gassektor.
Lyse vil fortsette med å ta initiativ til tiltak som kan redusere
klimagassutslippene i Rogaland. Sentrale tiltak er
elektrifisering, lading, landstrøm, økt produksjon av biogass
samt mulig karbonfangst fra forbrenningsanlegget for
restavfall på Forus i Sandnes kommune.
Konsernregnskap
/
2022
/
38
Styret har en ambisjon om at Lyse-konsernet fortsatt skal
være til stede i hele verdikjeden innen både energi- og
teleområdet. Denne strategien har blitt styrket gjennom
oppkjøpet av Ice. Lyse leverer nå tjenester til mer enn 1,5
millioner kunder. Gjennom i større grad å tilby kunder
totalløsninger ved økt digitalisering og nye innovative
tjenester og produkter er det konsernets ambisjon å øke
våre nasjonale markedsandeler så vel innen
kommunikasjons- som energiprodukter.
Styret vektlegger at selskapet kan gi eierne stabile og jevnt
økende utbytter. Denne prioriteringen vil fortsette, samtidig
som konsernet ser betydelige muligheter for vekst innenfor
alle forretningsområder gitt konkurransedyktige
rammebetingelser
Stavanger, 29. mars 2023
Harald Espedal
Styreleder
Stine Rolstad Brenna
Nestleder
Siri Annette Haataja Meling
Styremedlem
Jonas Skrettingland
Styremedlem
Svein Gjedrem
Styremedlem
Lotte Hansgaard
Styremedlem
Morten Larsen
Styremedlem
Marie Folstad
Styremedlem
Eimund Nygaard
Adm. direktør/ Konsernsjef
Konsernregnskap
/
2022
/
39
Erklæring fra styret og konsernsjef
Vi erklærer etter beste overbevisning at konsernregnskapet for regnskapsåret 2022 er utarbeidet i samsvar med IFRS som
fastsatt av EU, samt at årsregnskapet for morselskapet for 2022 er avlagt i samsvar med regnskapsloven og forenklet IFRS
i Norge og at regnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle
stilling og resultat som helhet, samt at årsberetning gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til
foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står
overfor.
Stavanger, 29. mars 2023
Harald Espedal
Styreleder
Stine Rolstad Brenna
Nestleder
Siri Annette Haataja Meling
Styremedlem
Jonas Skrettingland
Styremedlem
Svein Gjedrem
Styremedlem
Lotte Hansgaard
Styremedlem
Morten Larsen
Styremedlem
Marie Folstad
Styremedlem
Eimund Nygaard
Adm. direktør/ Konsernsjef
Konsernregnskap
/
2022
/
40
Resultatregnskap
(Tall i hele tusen)
Note
2022
2021
Salgsinntekter
10
Gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter
11
-928 668
-997 908
Netto gevinst ved salg av virksomhet
4
Sum inntekter
Varekostnad
12
Lønnskostnad
13,14,34
Avskrivninger og nedskrivninger
19,20,32
Regulatoriske kostnader
15
Andre driftskostnader
16,19,33
Driftsresultat
Resultatandel tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet
4,5,21
Finansinntekter
17
Finanskostnader
17, 32
Resultat før skattekostnad
Overskuddsskatt
18
Grunnrenteskatt
18
Skattekostnad
Årsresultat
Tilordnet:
Kontrollerende eierinteresser
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Resultat per aksje tilordnet aksjonærene i Lyse AS (basisresultat og utvannet
resultat)
Konsernregnskap
/
2022
/
41
Utvidet konsolidert resultatregnskap
(Tall i hele tusen)
Note
2022
2021
Årsresultat
Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultatet:
Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner
14,18
Poster som kan bli omklassifisert til resultatet:
Kontantstrømsikring valutaterminkontrakter
9, 11
-4 221
Kontantstrømsikring rentebytteavtaler
9, 11
Kontantstrømsikring eurolån
9, 11
-126 137
Valutaomregningsdifferanser tilknyttet selskap
21
-6 887
Valutaomregningsdifferanser datterselskap
-1 641
Sum poster som kan bli omklassifisert til resultatet
-118 041
Årets utvidede resultat, netto etter skatt
-90 083
Årets totalresultat
Tilordnet:
Kontrollerende eierinteresser
Ikke-kontrollerende eierinteresser
6
Årets totalresultat
Konsernregnskap
/
2022
/
42
Balanse 31.12.
EIENDELER
(Tall i hele tusen)
Note
2022
2021
Anleggsmidler
Fallrettigheter
19
Goodwill
19
Andre immaterielle eiendeler
19
Utsatt skattefordel grunnrente
18
Varige driftsmidler
20
Bruksrett leasing
32
Tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet
21
Andre langsiktige finansielle eiendeler
8
Derivater
7, 8, 9, 25
Andre fordringer
8, 14, 24
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
Varer
23
Kundefordringer og andre fordringer
8, 24
Derivater
7, 8, 9, 25
Kortsiktige finansielle plasseringer
8, 26, 27
Bankinnskudd, kontanter o.l.
8, 26, 27
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
Konsernregnskap
/
2022
/
43
EGENKAPITAL OG GJELD
(Tall i hele tusen)
Note
2022
2021
Egenkapital
Aksjekapital og overkurs
30
Annen egenkapital
Egenkapital tilordnet kontrollerende eierinteresser
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Sum egenkapital
Gjeld
Langsiktig rentebærende gjeld
8, 27
Langsiktig forpliktelse leasing
32
Utsatt skatt
18
Utsatt skatt grunnrente
18
Pensjonsforpliktelser
14
Derivater
7, 8, 9, 25
Avsetninger
28
Annen langsiktig gjeld
28
Sum langsiktig gjeld
Kortsiktig rentebærende gjeld
8, 27
Kortsiktig forpliktelse leasing
32
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
29
Betalbar skatt
18
Derivater
7, 8, 9, 25
Sum kortsiktig gjeld
Sum gjeld
Sum egenkapital og gjeld
Konsernregnskap
/
2022
/
44
Stavanger, 29.mars 2023
Harald Espedal
Styreleder
Stine Rolstad Brenna
Nestleder
Siri Annette Haataja Meling
Styremedlem
Jonas Skrettingland
Styremedlem
Svein Gjedrem
Styremedlem
Lotte Hansgaard
Styremedlem
Morten Larsen
Styremedlem
Marie Folstad
Styremedlem
Eimund Nygaard
Adm. direktør/ Konsernsjef
Konsernregnskap
/
2022
/
45
Kontantstrømoppstilling
(Tall i hele tusen)
Note
2022
2021
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skattekostnad
Netto gevinst ved salg av virksomhet
-20 354
Avskrivninger og nedskrivninger
19, 20, 32
Andre tap/gevinster netto klassifisert som drift
11
Urealiserte verdiendringer balanse
-390 557
Endringer i pensjonsforpliktelser
14
-28 124
-51 317
Netto finanskostnader
17
Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
4, 21
-22 162
-18 939
Endring kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
-252 971
-814 098
Endring leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Endring i varelager
-271 747
Kontantoppgjør Hydro-transaksjon
4
Hydro sin andel av kostnadsdekning
Endring i andre tidsavgrensninger
Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Utbetaling av rente
17, 32
-658 298
-451 913
Innbetaling av rente
17
Betalte skatter
18
-2 449 825
-368 072
Netto kontantstrømmer fra driften
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
19, 20
-3 782 000
-2 649 840
Netto utbetaling investering i bygg
20
-272 294
Utbetaling ved forskuddsbetaling relatert til bruksrett eiendeler (lease)
32
-81 540
-126 623
Aktiverte kostnader SAC (kunde akkvisisjonskostnader)
19
-222 444
Utbetalinger knyttet til 5G lisenser (immaterielle eiendeler)
19
-115 330
Innbetaling ved salg av varige driftsmidler
Netto inn- og utbetaling aksjer i datterselskap
4
-2 033 938
Netto inn-og utbetalinger overtakelse av fordringer datterselskap
4
-911 982
Netto inn- og utbetalinger lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
-500
Netto inn- og utbetalinger eierandeler i tilknyttede selskaper og felleskontrollert
virksomhet
21
-33 044
Utbetaling kjøp andre eierandeler
-58 560
Netto inn- og utbetalinger øvrige finansielle anleggsmidler
-8 060
Kontanteffekt oppkjøp/salg datterselskap
Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter
-7 086 144
-2 989 470
Konsernregnskap
/
2022
/
46
Kontantstrømoppstilling forts.
(Tall i hele tusen)
Note
2022
2021
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Innbetaling av egenkapital fra minoritet
Opptak av lån
27
Nedbetaling rentebærende gjeld
27
-4 771 470
-1 737 849
Betaling av finansielle leieforpliktelser
32
-212 008
-163 458
Netto kontantstrøm kraftuttak minoritet
-3 773 373
-1 150 445
Utbytte selskapets minoritet
-94 250
-32 636
Utbytte betalt til kontrollerende eierinteresser
-650 000
-630 000
Netto kontantstrømmer brukt til finansieringsaktiviteter
-5 171 252
-1 906 871
Endring i kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter og kontantekvivalenter pr 1. januar
Kontanter og kontantekvivalenter pr 31.desember*
26
* Inkludert kortsiktige finansielle plasseringer.
Konsernregnskap
/
2022
/
47
Endringer i konsernets egenkapital
ENDRINGER I KONSERNETS EGENKAPITAL 2022
(Tall i hele tusen)
Note
Aksjekapital
og overkurs
Utvidet
resultat
Annen
egenkapital
Egenkapital
tilordnet
kontrolleren
-de eier-
interesser
Ikke-
kontroller-
ende eier-
interesser
Sum
egenkapital
Egenkapital 1. januar 2022
Årsresultat
Utvidet resultatregnskap
Kontantstrømsikring
11
-125 142
-125 142
-125 142
Omregningsdifferanse
Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner
14
-243
Sum utvidet resultat etter skatt
-90 083
-89 840
-243
-90 083
Årets totalresultat etter skatt
-90 083
Utbytte
-650 000
-650 000
-94 250
-744 250
Netto kraftuttak ikke-kontrollerende eierinteresser
6
-1 315 265
-1 315 265
Investering i tilknyttet selskap og felleskontrollert
virksomhet
21
-4 440
-4 440
-4 440
Kapitalforhøyelser
Andre endringer ført direkte mot egenkapital
Egenkapital 31. desember 2022
-40 797
SPESIFIKASJON AV UTVIDET RESULTAT
(Tall i hele tusen)
Note
Omregnings
differanse
Sikrings-
reserve
Pensjoner
Sum
Balanse 1.januar 2022
-1 968
-112 215
Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner
14
Skatt på pensjonseffekter
14, 18
-15 299
-15 299
Kontantstrømsikring
11
-160 439
-160 439
Skatt på kontantstrømsikring
18
Andel utvidet resultat tilknyttede selskap
21
Valutaomregningsdifferanser datterselskap
Balanse 31. desember 2022
-237 357
-40 797
UTBYTTE
(Tall i hele tusen)
2022
Foreslått utbytte
Foreslått utbytte per aksje
Konsernregnskap
/
2022
/
48
Endringer i konsernets egenkapital
ENDRINGER I KONSERNETS EGENKAPITAL 2021
(Tall i hele tusen)
Note
Aksjekapital
og overkurs
Utvidet
resultat
Annen
egenkapital
Egenkapital
tilordnet
kontrolleren
-de eier-
interesser
Ikke-
kontroller-
ende eier-
interesser
Sum
egenkapital
Egenkapital 1. januar 2021
-289 185
Årsresultat
Utvidet resultatregnskap
Kontantstrømsikring
11
Omregningsdifferanse
-8 528
-8 528
-8 528
Andre pensjonseffekter
14
-1 143
Sum utvidet resultat etter skatt
-1 143
Årets totalresultat etter skatt
Utbytte
-630 000
-630 000
-32 636
-662 636
Netto kraftuttak ikke-kontrollerende eierinteresser
6
-708 909
-708 909
Investering i tilknyttet selskap og felleskontrollert
virksomhet
21
-39
-39
-39
Kapitalforhøyelser
Tilgang datter
4
Andre endringer ført direkte mot egenkapital
-726
-726
-240
-966
Egenkapital 31. desember 2021
SPESIFIKASJON AV UTVIDET RESULTAT
(Tall i hele tusen)
Note
Omregnings
-differanse
Sikrings
reserve
Pensjoner
Sum
Balanse 1.januar 2021
-396 958
-289 185
Andre pensjonseffekter
14
Skatt på pensjonseffekter
14, 18
-16 982
-16 982
Kontantstrømsikring
11
Skatt på kontantstrømsikring
18
-80 312
-80 312
Andel utvidet resultat tilknyttede selskap
21
-6 887
-6 887
Valutaomregningsdifferanser datterselskap
-1 641
-1 641
Balanse 31. desember 2021
-1 968
-112 215
UTBYTTE
(Tall i hele tusen)
2021
Foreslått utbytte
Foreslått utbytte per aksje
Konsernregnskap
/
2022
/
49
Oversikt over noter til konsernregnskapet
Side
Generelt
50
Note 1
Generell informasjon
50
Note 2
Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene
67
Note 3
Klimarisiko, regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger
71
Note 4
Oppkjøp og nedsalg
73
Note 5
Segmentinformasjon
Note 6
Vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser
Finansiell risiko og instrumenter
81
Note 7
Finansiell risikostyring
89
Note 8
Finansielle instrumenter per målekategori
93
Note 9
Regnskapsmessig sikring
Resultatposter
98
Note 10
Salgsinntekter
99
Note 11
Gevinster og tap fra kraft-og valutakontrakter
100
Note 12
Varekostnad
100
Note 13
Lønn
101
Note 14
Pensjoner
106
Note 15
Regulatoriske kostnader
106
Note 16
Andre driftskostnader
107
Note 17
Finansposter
108
Note 18
Skatter
Balanse
112
Note 19
Immaterielle eiendeler
115
Note 20
Varige driftsmidler
117
Note 21
Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
120
Note 22
Nærstående parter
122
Note 23
Varer
123
Note 24
Kundefordringer og andre fordringer
124
Note 25
Derivater
126
Note 26
Likvide midler
127
Note 27
Rentebærende gjeld
131
Note 28
Andre forpliktelser
132
Note 29
Kortsiktig gjeld
Egenkapitalinformasjon
133
Note 30
Aksjekapital og overkurs
Andre opplysninger
134
Note 31
Pantstillelser og garantier m.v.
135
Note 32
Leieavtaler
137
Note 33
Honorar til ekstern revisor
138
Note 34
Ytelser til ledende ansatte og styret
140
Note 35
Selskaper som inngår i konsolideringen
Konsernregnskap
/
2022
/
50
Note 1
Generell informasjon
. Lyse selger energi- og telekomprodukter i
både regionale og nasjonale markeder. Hovedmarkedet ligger i Sør-Rogaland.
Lyse eies av 14 kommuner i Sør-Rogaland. Hovedkontoret ligger i
,
gjeldsinstrumenter notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 29. mars 2023.
I notene er alle tall oppgitt i hele tusen om ikke annet er oppgitt.
Note 2
Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse
prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.
2.1 Basisprinsipper
Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og tolkninger utgitt av
IFRS Interpretations Committee (IFRIC) som er godkjent av EU og videre krav i regnskapsloven. Konsernregnskapet er
utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift og konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med
unntak av finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) som er vurdert til virkelig verdi over resultatet.
Historisk kost er generelt basert på virkelig verdi av vederlaget som er gitt ved anskaffelsen av eiendeler og tjenester.
Virkelig verdi er definert som den prisen som ville blitt mottatt for å selge en eiendel eller betalt for å overføre en forpliktelse
i en velordnet transaksjon mellom markedsaktører på måletidspunktet. Målingen av virkelig verdi er betinget av hvorvidt det
er tilgjengelige markedspriser eller om andre verdivurderingsteknikker er lagt til grunn.
Ved fastsettelsen av virkelig verdi
skal ledelsen bruke antakelser som markedsaktører ville ha brukt i en tilsvarende vurdering.
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av konsernets
regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger,
høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i
note 3.
a) Innføring av nye og endrede regnskapsstandarder
I 2022 er følgende nye og endrede regnskapsstandarder blitt innført. Dette gjelder følgende standarder:
● Referanser til det konseptuelle rammeverket (endringer i IFRS 3)
● Eiendom, anlegg og utstyr: inntekter før tiltenkt bruk (endringer i IAS 16)
● Tapskontrakter – kostnader ved fullføring av en kontrakt (endringer i IAS 37)
● Årlige forbedringer av IFRS-standarder 2018-2020 (IFRS 1, IFRS 9 og IAS 41)
Implementeringseffekten av regnskapsstandardene har ikke hatt vesentlig effekt på konsernregnskapet.
Konsernregnskap
/
2022
/
51
b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet
ikke har valgt tidlig anvendelse
Følgende reviderte IFRS-standarder eller forbedringer har blitt vedtatt, men er ennå ikke trådt i kraft, og er i noen tilfeller
ikke godkjent av EU:
● Opplysninger om regnskapsprinsipper (endringer i IAS 1 samt IFRS practice statement 2)
● IFRS 17 Forsikringskontrakter
● Definisjonen av regnskapsestimater (endring i IAS 8)
● Utsatt skatt knyttet til eiendeler og forpliktelser som stammer fra en enkelt transaksjon (endring i IAS 12)
● Klassifisering av forpliktelser som kort- eller langsiktige (endringer i IAS 1)
Lyse forventer ikke at implementeringen av disse endringene vil innebære vesentlige effekter for konsernregnskapet for
fremtidige perioder.
c) Andre endringer i regnskapsprinsipper
Presentasjon av inntekter og varekostnader fra brutto- til nettopresentasjon
Konsernet har i 2022 endret prinsipp vedrørende presentasjonen av inntekter og varekostnader fra brutto- til
nettopresentasjon når det gjelder tilbakekjøp av kraft til dekning av leveringsforpliktelser (primært konsesjonskraft,
regulerkraft og bilaterale kontrakter). Begrunnelsen for dette er at anmelding og oppgjør mot Nordpool er netto. Det er
nettoen som meldes inn til Nord Pool og det gjøres en avregning time for time. Dersom forpliktelsene er høyere enn
kraftproduksjonen, vil det være «dekningskjøp» som betales, og denne vil fremkomme som varekjøp. Dersom produksjonen
er høyere enn forpliktelsene vil det være netto oppgjør (som gjøres opp daglig).
Endringen påvirker kun presentasjon og har ingen effekt på driftsresultatet. Samlet effekt av endringene er innarbeidet i
resultatregnskapet, segmentnote og i sammenligningstall. Tabellen nedenfor viser sammenligningstall som følge av endret
prinsipp per 01.01.2021 på segmentnivå.
Virksomhetsområde Energi - 2021
Resultatregnskap
Opprinnelig
Omarbeidet
(Tall i hele millioner)
Driftsinntekter
10 991
10 128
Varekostnad
3 720
2 857
Driftsresultat
4 979
4 979
2.2 Konsolideringsprinsipper
a) Datterselskaper
Konsernregnskapet består av regnskapet til morselskapet og dets datterselskaper. Datterselskap er alle enheter som
konsernet har kontroll over. Kontroll over en enhet oppstår når konsernet er utsatt for variabilitet i avkastningen fra enheten
og har evnen til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over enheten. Kontroll foreligger normalt når man har en
stemmeandel på mer enn 50% gjennom eierskap eller avtaler. Datterselskap konsolideres fra dagen kontroll oppstår, og
dekonsolideres når kontroll opphører. Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste og tap
mellom konsernselskaper elimineres. Regnskapsprinsipper i datterselskaper omarbeides når dette er nødvendig for å
oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
Konsernregnskap
/
2022
/
52
Virksomhetssammenslutninger
Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av
overførte eiendeler og pådratte forpliktelser. Inkludert i vederlaget inngår også virkelig verdi av betingede eiendeler og
forpliktelser. Ervervede identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på
oppkjøpstidspunktet. En eventuell forskjell mellom kostpris på aksjer og identifiserbare netto eiendeler og virkelig verdi på
overtatte eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser føres som goodwill eller inntektsføres dersom kostpris er lavere,
jf. note 2.6.
Når det er anskaffet en lavere andel enn 100% i et selskap, oppstår en ikke-kontrollerende eierinteresse. Ikke-
kontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles enten til virkelig verdi eller til sin andel av det overtatte
foretakets nettoeiendeler. Utsatt skatt og utsatt skattefordel skal regnskapsføres i henhold til IAS 12 Income Taxes. Dette
innebærer at overtakende virksomhet på overtakelsestidspunktet skal regnskapsføre de potensielle skatteeffektene på
midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som oppstår som følge av virksomhetssammenslutningen. Utsatt skatt
forpliktelse og utsatt skattefordel skal ikke diskonteres, jf. IAS 12.53. Motposten til unnlatt diskontering er en justering mot
goodwill.
Transaksjonskostnader resultatføres når de påløper. Dersom sammenslutningene skjer stegvis må det også beregnes
virkelig verdi av tidligere eierandel når faktisk kontroll overføres til Lyse. Endring i virkelig verdi innregnes i
resultatregnskapet.
b) Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere, uten tap av kontroll, behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved kjøp av
aksjer fra ikke-kontrollerende eiere føres forskjellen mellom vederlaget og konsernets forholdsmessige andel av balanseført
beløp av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-
kontrollerende eiere, uten tap av kontroll, føres tilsvarende mot egenkapitalen. Når konsernet ikke lenger har kontroll, måles
eventuelle gjenværende eierinteresser til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter
anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller
finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde
avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat
reklassifiseres til resultatet.
c) Investeringer der egenkapitalmetoden er anvendt
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger
normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 prosent av stemmeberettiget kapital.
Felleskontrollert virksomhet er en felleskontrollert ordning der de partene som har felles kontroll over ordningen, har rett
til ordningens netto eiendeler. Felles kontroll oppnås ved at beslutninger om relevante aktiviteter etter kontrakt krever
enstemmighet mellom partene som deler kontroll.
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet innregnes etter egenkapitalmetoden fra det tidspunkt betydelig
innflytelse eller felles kontroll oppnås, og inntil slik innflytelse opphører. Ved førstegangsinnregning vurderes tilknyttede
foretak og felleskontrollert virksomhet til anskaffelseskost. Konsernets andel av resultatet i tilknyttede selskaper og
felleskontrollerte virksomheter innregnes i konsernets resultat. Tilsvarende innregnes konsernets andel av den balanseførte
verdien av enhetene. Goodwill relatert til det tilknyttede selskapet og den felleskontrollert virksomheten blir inkludert i
balanseført verdi av investeringen. Se note 2.8 for vurdering av nedskrivning.
Konsernets resultatandel fra investeringer i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet, er presentert på egen linje i
resultatregnskapet. Når konsernets tapsandel overstiger investeringen i et tilknyttet selskap, reduseres konsernets
Konsernregnskap
/
2022
/
53
balanseførte verdi til null og ytterligere tap regnskapsføres ikke med mindre konsernet har en forpliktelse til å dekke dette
tapet.
Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper elimineres. Det
samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. Der det
har vært nødvendig, er regnskapsprinsipper i de tilknyttede selskapene omarbeidet for å oppnå samsvar med konsernets
regnskapsprinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatført.
Når konsernet ikke lenger har betydelig innflytelse måles eventuelle gjenværende eierinteresser til virkelig verdi med
endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring som finansiell eiendel.
Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om det tilknyttede selskapet eller den
felleskontrollerte virksomheten hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som
tidligere er ført i utvidet resultat reklassifiseres til resultat. Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap eller
felleskontrollert virksomhet hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, reklassifiseres også en forholdsmessig andel
av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet. Dersom egenkapitalmetoden ikke opphører, for eksempel ved
overgang fra tilknyttet selskap til felleskontrollert virksomhet, foretas det ikke ny måling av gjenværende eierinteresse.
d) Investeringer der bruttometoden er anvendt
Felleskontrollerte driftsordninger
Felleskontrollert driftsordning er en felleskontrollert ordning der konsernet og de andre deltakerne som har felles kontroll
over enheten, har kontraktsmessige rettigheter til eiendelene og ansvar for forpliktelsene til enheten. Ved felleskontrollert
driftsordning må sentrale beslutninger knyttet til relevante aktiviteter være enstemmige. Ved vurdering av hvorvidt en
felleskontrollert ordning er en driftsordning vurderes blant annet ordningens struktur, juridiske form, kontraktsmessige
avtaler og andre fakta og omstendigheter. Konsernet innregner dets relative andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og
kostnader i den felleskontrollerte driftsordningen. Ved inngåelse av transaksjoner med en felleskontrollert driftsordning hvor
konsernet er deltaker, innregnes kun de andre partenes andel av gevinster og tap fra transaksjonen. Lyses andel av gevinst
og tap innregnes, kun for den delen som effektivt er solgt ut fra konsernet og til tredjepart. Ved kjøp av eiendeler fra
felleskontrollerte driftsordninger vil gevinst eller tap først resultatføres når eiendelen selges ut av konsernet. Tap
resultatføres umiddelbart dersom transaksjonen indikerer reduksjon i netto salgsverdi på omløpsmidler eller verdifall på
anleggsmidler.
e) Regnskapsprinsipp Hydro minoritet
Lyse Produksjon AS, Hydro Energi AS og Statkraft Energi AS har slått sammen deler av sin vannkraftproduksjon i Sør-
Norge i selskapene Lyse Kraft DA og RSK DA. I henhold til kraftuttaksavtalen fremgår det at deltakerne skal ta ut en andel
av krafttilgangen til eget bruk eller videresalg tilsvarende sine respektive eierandeler i Lyse Kraft DA og RSK DA, mot å
dekke en tilsvarende andel av disse selskapene sine kostnader. Deltakerne skal med andre ord ta ut kraften til
kostpris/selvkost hvor dette vil tilsvare de eksterne kostnadene til Lyse Kraft DA og RSK DA. Disse eksterne kostnadene vil
bestå av løpende netto driftskostnader (opex) og løpende investeringskostnader (capex). Underkonsernet Lyse Kraft DA
konsolideres fullt inn i Lyse sitt konsernregnskap, hvilket betyr at man også får inn minoritetene (Hydro Energi AS og
Statkraft Energi AS) sin andel av disse postene.
I Lyse sitt konsernregnskap tillegges minoritetene sin andel av inntektene
fra kraftsalget, samt den skattekostnaden og driftskostnaden (høyprisbidrag og eiendomsskatt) som minoritetene er
skattesubjekt/avgiftssubjekt for. Minoritetene sin resultatandel i konsernet beregnes som nettobeløpet av disse postene
fratrukket minoritetene sin andel av opex og avskrivinger, i Lyse Kraft DA underkonsern. I Lyse sin kontantstrømoppstilling
blir netto effekt av minoritetene sitt kraftuttak og kostnadsdekning for investeringer og drift presentert som kontantstrøm fra
finansiering.
Konsernregnskap
/
2022
/
54
2.3 Segmentinformasjon
Segmentene er rapportert etter samme struktur som i konsernets interne rapportering til ledelsen. Et virksomhetssegment
er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig
fra andre virksomhetsområder.
2.4 Omregning av utenlandsk valuta
a) Funksjonell valuta
Funksjonell valuta fastsettes for hvert selskap i konsernet, basert på valutaen innenfor det primære økonomiske miljøet der
hvert enkelt selskap i konsernet driver sin virksomhet. Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta
basert på dagskurs på transaksjonstidspunktet. Ved slutten av hver rapporteringsperiode omregnes monetære poster i
utenlandsk valuta til sluttkurs, ikke-monetære poster måles til historisk kost omregnet på transaksjonstidspunktet og ikke-
monetære poster i utenlandsk valuta som måles til virkelig verdi omregnes til valutakursene som gjaldt på tidspunktet for
beregning av virkelig verdi. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden. Dersom valutaposisjonen
anses som kontantstrømsikring føres gevinster og tap som del av utvidet resultat.
b) Presentasjonsvaluta
Konsernets presentasjonsvaluta er NOK. Dette er også morselskapets funksjonelle valuta. Selskap med annen funksjonell
valuta, omregnes til balansedagens kurs for balanseposter, inkludert goodwill, og til transaksjonskurs for resultatposter.
Som en tilnærming til transaksjonskurs er månedlige gjennomsnittskurser benyttet. Omregningsdifferanser føres mot utvidet
resultat. Ved tap av kontroll, betydelig innflytelse eller felles kontroll blir akkumulerte omregningsdifferanser knyttet til
investering som er henført til kontrollerende eierinteresser resultatført. Ved delvis avhendelse av datterselskaper (ikke tap
av kontroll) henføres den forholdsmessige andelen av akkumulerte omregningsdifferanser til ikke-kontrollerende
eierinteresser.
2.5 Varige driftsmidler
Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer
kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmiddelet. Låneutgifter som påløper under tilvirkning av varige driftsmidler
balanseføres frem til eiendelen er klar til tiltenkt bruk. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra
egenkapital som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av driftsmidler.
Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som
forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført. Periodisk vedlikehold blir balanseført med avskrivning over
perioden frem til neste vedlikehold planlegges gjennomført. Eventuell restverdi på utskiftet eiendel fraregnes. Avskrivninger
begynner når driftsmidlet er tilgjengelig for den tiltenkte bruken. Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter
den lineære metode slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid:
Anlegg energi 3 - 75 år
Anlegg telekom 3 - 25 år
Anlegg nett 15 - 40 år
Andre bygg 33 - 50 år
Maskiner og inventar 3 - 25 år
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag, og endres hvis nødvendig. Når balanseført
verdi på et driftsmiddel er høyere enn gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (note 2.8).
Gevinst og tap ved avgang av driftsmidler resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.
Konsernregnskap
/
2022
/
55
2.6 Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler er regnskapsført til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Utgifter til
immaterielle eiendeler, herunder goodwill, balanseføres når det er sannsynlig at eiendelen vil gi økonomiske fordeler og at
den kan måles pålitelig. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubegrenset levetid avskrives ikke, men testes årlig for
verdifall.
a) Forskning og utvikling
Utgifter til forskning kostnadsføres når de påløper. Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en
fremtidig økonomisk fordel knyttet til utviklingen av en identifiserbar immateriell eiendel. Andre utviklingskostnader
resultatføres når de påløper. Utviklingskostnader som tidligere er kostnadsført blir ikke balanseført i senere perioder.
Balanseførte utviklingskostnader avskrives lineært fra tidspunktet for kommersialisering over den periode det er forventet å
gi økonomiske fordeler. Balanseførte utviklingskostnader testes for verdifall når det foreligger nedskrivningsindikatorer.
b) Vannfallsrettigheter
Vannfallsrettigheter er balanseført til historisk anskaffelseskost. Det foreligger ikke hjemfallsrett, og vannfallsrettigheter er
derfor vurdert til å være en tidsubegrenset eiendel og avskrives ikke. Vannfallsrettigheter testes årlig for verdifall. I tilfelle er
indikasjoner på mulig verdifall gjennomføres verdifalltester umiddelbart. Dersom verdifalltestene tilsier at de balanseførte
verdiene ikke lenger kan forsvares foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Se note 2.8 for ytterligere informasjon.
c) Goodwill
Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto
identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som
immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttede selskaper er inkludert i investeringer i tilknyttede selskaper, og
testes for nedskrivning som en del av balanseført verdi på investeringen. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres
til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av
en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill tilhørende den solgte virksomheten.
For senere testing av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantstrømgenererende enheter.
Allokeringen skjer til de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få
fordeler av oppkjøpet.
d) Frekvenser
Frekvenser er balanseført til historisk anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Frekvenser har begrenset utnyttbar
levetid og avskrives lineært over lisensperioden.
e) Merkevarenavn
Sentrale merkevarenavn i konsernet testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for
nedskrivninger. Tidsbegrensede merkevarenavn regnskapsføres til historisk kost med fradrag for lineære avskrivninger over
forventet utnyttbar levetid.
f) Kundeporteføljer
Kundeporteføljer er balanseført til historisk anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Kundeporteføljer har begrenset
utnyttbar levetid og avskrivningsprofil vurderes individuelt for hver kundeportefølje. Kundeporteføljene avskrives over
forventet kundeforhold enten lineært eller ved bruk av en degressiv metode basert på kundefrafall (churn).
g) Interngenerert og immaterielle eiendeler under utvikling
Interngenerert immaterielle eiendeler består hovedsakelig av aktiverte kostnader tilknyttet egenutviklet programvare. Disse
immaterielle eiendelene balanseføres til historisk anskaffelseskostnad med fradrag for avskrivninger, og avskrives lineært
over forventet utnyttbar levetid. Immaterielle eiendeler under utvikling knytter seg også til aktiverte programvarekostnader.
Avskrivninger begynner når programvaren er tilgjengelig for den tiltenkte bruken. Se også punkt a).
Konsernregnskap
/
2022
/
56
Inkludert i interngenererte immaterielle eiendeler er også aktiverte akkvisisjonskostnader. Dette er kostnader brukt til å
anskaffe en abonnements-kunde. Akkvisisjonskostnader avskrives over forventet levetid på kundeforholdet og type
abonnement.
2.7 Anleggsmidler klassifisert som holdt for salg
Anleggsmidler klassifiseres separat som holdt for salg i balansen når deres balanseførte verdi vil bli gjenvunnet ved en
salgstransaksjon heller enn ved fortsatt bruk. Denne betingelsen anses bare oppfylt når salget er svært sannsynlig,
eiendelen er tilgjengelig for umiddelbart salg i sin nåværende tilstand, og ledelsen har forpliktet seg til salget, som må
forventes å kvalifisere for innregning som fullført salg innen ett år fra tidspunktet for klassifisering. Forpliktelser direkte
knyttet til eiendelene klassifisert som holdt for salg og som forventes å inngå i salgstransaksjonen blir også klassifisert
separat. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler klassifisert som holdt for salg blir ikke avskrevet eller amortisert fra
klassifiseringstidspunktet. Netto eiendeler og gjeld som inngår i en avhendingsgruppe klassifisert som holdt for salg
vurderes til laveste av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter.
2.8 Verdifall og nedskrivning på ikke finansielle eiendeler
Goodwill samt immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men vurderes årlig for verdifall. Varige
driftsmidler inkludert bruksrett leasing og immaterielle eiendeler som avskrives, vurderes for verdifall når det foreligger
indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelenes balanseført verdi. En nedskrivning resultatføres med
forskjellen mellom balanseførte verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag
av salgskostnader og bruksverdi. Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere
nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).
Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige
kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Bruksverdi blir beregnet som nåverdien av fremtidige forventede
kontantstrømmer diskontert ved å benytte en risikojustert, markedsmessig diskonteringsrente. Benyttede
diskonteringsrenter er basert på vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC) metodikk der den spesifikke risikoen til den
enkelte resultatenhet er hensyntatt.
2.9 Varer
Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi.
2.10 Aksjekapital og overkurs
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital.
2.11 Betalbar skatt og utsatt skatt
Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført bortsett fra når den relaterer seg til poster
som blir regnskapsført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. I disse tilfellene regnskapsføres også skatten
direkte mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.
Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier
på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige
er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres, eller når den utsatte
skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og
at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.
Konsernregnskap
/
2022
/
57
Beskatning av kraftproduksjonsvirksomheten
Utover alminnelig inntektsskatt belastes kraftproduksjonsvirksomheten med eiendomsskatt, naturressursskatt og
grunnrenteskatt.
Grunnrenteskatt
I statsbudsjettet for 2021 omgjorde regjeringen grunnrenteskatten for vannkraft til en kontantstrømskatt med umiddelbar
fradragsføring av nye investeringer. For at kontantstrømskatten skal virke nøytralt i samspill med ordinær selskapsskatt så
fradragsføres grunnrenterelatert selskapsskatt i grunnrenteskattegrunnlaget.
Grunnrenteskatt utgjør 57,7% (2021:
47,4
%) av netto grunnrenteinntekt beregnet for hvert kraftverk med påstemplet
merkeytelse over 10 000 KVA. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av det enkelte kraftverkets produksjon time
for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. For leveranser av konsesjonskraft og for kraft på
langsiktige kontrakter over syv år brukes faktisk kontraktspris. Den beregnede inntekten reduseres med faktiske
driftskostnader, avskrivninger
,
investeringskostnader knyttet til kraftproduksjon, selskapsskatt på grunnrentepliktig
virksomhet og en friinntekt for å komme frem til netto grunnrenteinntekt. I tilfeller der grunnrenterelatert selskapsskatt er
negativ vil det fradragsføres null i grunnlaget for grunnrenteskatt og underskuddet vil fremføres uten rente til senere
inntektsår. Friinntekten fastsettes årlig på grunnlag av skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket multiplisert med en
normrente. Effektiv grunnrenteskattesats utgjør 45% (2021: 37%) siden grunnrenterelatert selskapsskatt kommer til fradrag
i grunnlaget for grunnrenteskatt.
Negativ grunnrenteinntekt oppstått i et kraftverk kan samordnes mot positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk. Tidligere års
negative grunnrente kan fremføres med renter mot senere positiv grunnrenteinntekt i samme kraftverk. Utsatt skattefordel
knyttet til fremførbare underskudd og utsatt skatt knyttet til andre midlertidige forskjeller balanseføres for hvert kraftverk.
Utsatt skattefordel balanseføres dersom denne kan sannsynliggjøres anvendt i løpet av en 10 års periode.
Naturressursskatt
Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks gjennomsnittlige
produksjon de siste syv årene. Skattesatsen er satt til 1,3 øre/kWh. Overskuddsskatt kan avregnes mot betalbar
naturressursskatt. Den andelen av naturressursskatten som overstiger overskuddsskatt, kan fremføres med renter til
senere år, og blir balanseført som en forskuddsbetalt skatt (fordring).
Eiendomsskatt
Eiendomsskatt for kraftverk blir beregnet på grunnlag av faktisk produksjon, med fradrag for faktiske driftskostnader og
betalt grunnrenteskatt i det enkelte kraftverk. Inntektssiden i eiendomsskatten beregnes ut fra samme grunnlag som i
grunnrentebeskatningen. Eiendomsskattegrunnlaget fremkommer ved å diskontere foregående fem års netto driftsinntekter
i kraftverket med fastsatt rentesats etter skatteloven §18-8(9), med fradrag av nåverdien av kraftverkets beregnede
kostnader til utskiftning av driftsmidler. Av eiendomsskattegrunnlaget beregnes fra 0,2% til 0,7% eiendomsskatt til den
enkelte kommune. Eiendomsskatt presenteres som driftskostnad.
2.12 Pensjon
Konsernet har både ytelsesplaner og innskuddsplaner. Konsernet har også pensjonsordninger som går over driften.
Konsernets pensjonsforpliktelse er forsikringsmessig delvis dekket gjennom offentlig tjenestepensjon i KLP ved
medlemskap i Fellesordningen for kommuner og bedrifter. Denne ordningen er lukket. Pensjonsansvar utover denne
ordningen dekkes over drift.
Ytelsesplan
En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering, og
som er finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser. Pensjonsutbetalingen er normalt
avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til
Konsernregnskap
/
2022
/
58
ytelsesplaner er nåverdien av forpliktelsen på balansedatoen med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene.
Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte
ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte framtidige utbetalinger med en diskonteringsrente. Diskonteringsrenten tar
utgangspunkt i renten på obligasjoner med fortrinnsrett utstedt i den valuta som forpliktelsen skal utbetales og med
tilnærmet lik løpetid som utbetalingshorisonten av forpliktelsen.
Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige
forutsetninger, føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår. Virkningen av endringer i ordningens
ytelser resultatføres umiddelbart.
Periodens pensjonskostnad og netto rentekostnad føres henholdsvis på lønnskostnader og finanskostnader.
Fellesordningen er en flerforetaksordning, dvs. at den forsikringstekniske risiko er fordelt mellom alle bedrifter som deltar i
ordningen. De økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som ligger til grunn for beregning av netto pensjonsforpliktelse
baserer seg derfor på forutsetninger som er representative for hele fellesskapet. Lyse er i et fellesskap med andre bedrifter
som har lukkede ordninger. Ordningen regnskapsføres som ytelsesplan.
Pensjonsordningen er basert på et kjønns- og aldersnøytralt finansieringssystem, og premiene baseres på
gjennomsnittsberegning for samtlige medlemmer av pensjonsordningen.
Innskuddsplan
En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har
ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag i tilfelle enheten ikke har nok midler til å betale alle
ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Ved innskuddsplaner betaler konsernet innskudd til
offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet
har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som
lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes
eller redusere framtidige innbetalinger.
Pensjon over drift
Konsernet har pensjonsordninger som går over drift og som blir behandlet som en ytelsesordning.
2.13 Avsetninger
Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: a) det eksisterer
en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, b) det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen
vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og c) forpliktelsens størrelse kan estimeres med
tilstrekkelig grad av pålitelighet. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.
Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før
skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og spesifikk risiko for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av
endret tidsverdi føres som finanskostnad.
2.14 Inntektsføring
Hovedprinsippet i IFRS 15 er å bokføre inntekter til et beløp som reflekterer beløpet som enheten forventer å ha en rettighet
til i bytte mot overføring av varer eller tjenester til en kunde. For å oppnå dette bruker IFRS 15 en fem-stegsmodell. Inntekt
regnskapsføres når kunder oppnår kontroll over en vare eller tjeneste, og dermed har muligheten til å bestemme bruken av
og kan motta fordelene fra varen eller tjenesten.
Konsernregnskap
/
2022
/
59
Anvendelse av IFRS 15 krever at virksomheter utøver skjønn, og tar hensyn til alle relevante fakta og omstendigheter når
kundekontaktene vurderes i de ulike stegene i modellen.
Inntektene fra Energi
Inntektene fra Energi omfatter blant annet salg av egenprodusert kraft, salg av kraft (trading), salg av naturgass og
fjernvarme- og kjøling til en avtalt pris. Leveringsforpliktelsen er å levere en rekke spesifikke ytelser, hovedsakelig kraft,
og transaksjonsprisen er godtgjørelsen som Lyse forventer å motta, til enten spotpris, regulert pris eller kontraktspris.
Leveringsforpliktelsen blir oppfylt over tid, noe som innebærer at inntekten innregnes for hver enhet levert til
transaksjonspris. Lyse benytter en praktisk tilnærming i henhold til IFRS 15 hvor inntekten fra kraften for de fleste
kontraktene blir bokført til det beløpet som enheten har rett til å fakturere. Retten til å fakturere oppstår når kraften er
produsert og levert, og retten til å fakturere godtgjørelsen vil normalt samsvare direkte med verdien for kunden. I de tilfeller
hvor Lyse selger kraft via en børs (f.eks. Nord Pool), vil børsen defineres som kunden. Dette er basert på at Lyse har
bindende kontrakter med børsene. Kraft som selges til Nord pool og kjøpes tilbake for salg til sluttbruker vises brutto i
regnskapet.
Innen enkelte geografiske områder er Lyse pålagt å levere en andel av kraftproduksjonen til fylker og kommuner hvor
denne kraften er produsert (konsesjonskraft). Lyse har konkludert med at inntekten fra levering av konsesjonskraft ikke
oppstår som følge av en kontrakt med en kunde i henhold til IFRS 15. Lyse anvender prinsippene og retningslinjene i IFRS
15 analogt, og presenterer inntekter fra salg av konsesjonskraft som salgsinntekt i resultatoppstillingen.
Lyse har i tillegg inngått bilaterale avtaler for fysisk leveranse av kraft til industriselskaper. Industrikontraktene inntektsføres
ved leveranse basert på tilsvarende prinsipp som for øvrig salg av kraft.
Inntektsføring av salg av energi
Når andre aktører er involvert i å levere varer eller tjenester til kunder må Lyse avklare hvorvidt leveringsforpliktelse er å
fremskaffe varen eller tjenesten selv (Lyse er prinsipal) eller om man leverer disse varene på vegne av en annen aktør
(Lyse er agent). Når det undersøkes hvorvidt Lyse er agent eller prinsipal må det vurderes hvilke rettigheter som foreligger i
kontrakten med hensyn til bruk av kraften, ubalanserisiko, skjønnsmessige priser på leveransene, og om det er Lyse som er
hovedansvarlig for leveransen. Lyse betraktes som prinsipal og dermed blir vederlaget fra kunden presentert brutto som
salgsinntekt. Tilhørende energikjøp presenteres brutto i resultatoppstilling.
Innenfor produktsegmentet fjernvarme mottar konsernet anleggsbidrag fra kunder for utbygging av infrastruktur, som kobler
kunden til fjernvarmenettet. Se avsnitt vedrørende inntektene fra Nett, og avsnitt om anleggsbidrag, for konsernet sin
vurdering av regnskapsmessig behandling av anleggsbidrag.
Inntektene fra Telekommunikasjon
Forretningsområdet telekommunikasjon tilbyr produkter og tjenester innenfor bredbånd og telefoni, og er eier av all
fiberinfrastruktur i konsernet.
En del kunder betaler selv for arbeidet med å legge fiber til eiendommen (anleggsbidrag). Det er fiberselskapet som eier
fiberlinjene, og de totale kostnadene bokføres derfor som eiendeler i samsvar med IAS 16. Se avsnitt om anleggsbidrag
nedenfor for ytterlige vurdering av regnskapsmessig behandling.
Inntektene fra Nettvirksomhet
Forretningsområdet Nett opererer innen distribusjon av kraft samt leveranse av tjenester innenfor utbygging, drift
og vedlikehold av infrastruktur. Eierskapet til infrastrukturen knyttet til distribusjon av kraft ligger også innenfor dette
forretningsområdet. Lyse anvender en praktisk tilnærming etter IFRS 15 hvor inntektene fra å transportere kraften blir
bokført til det beløpet som enheten har en rett til å fakturere. Konsernet mottar vederlag fra kunder i forskjellige
virksomhetsområder som støtte for å bygge ut infrastruktur, eller for å knytte kunden til nettet for kraft (eller fjernvarme i
energisegmentet). Lyse eier infrastrukturen og de totale kostnadene skal derfor bokføres som eiendeler i samsvar med IAS
16. Se også avsnitt nedenfor vedrørende anleggsbidrag.
Konsernregnskap
/
2022
/
60
Inntektsført nettleie fra forretningsområdet Nett tilsvarer periodens leverte volum avregnet til den til enhver tid fastsatte tariff.
Mer-/mindreinntekt defineres etter IFRS som regulatorisk gjeld/eiendel som ikke kvalifiserer til balanseføring. Dette
begrunnes med at det ikke er inngått kontrakt med en bestemt kunde, og at fordringen er betinget av en framtidig
leveranse. Inntekten det enkelte år kan derfor avvike i forhold til inntektsnivået som tillates av regulator (NVE). Tariffene
styres ut fra formålet om at den årlige inntekten skal være i samsvar med tillatt inntektsnivå.
RME innførte høsten 2022 en midlertidig forskrift som overfører deler av Statnetts flaskehalsinntekter til nettselskapene i
områder som har høye strømpriser. Overføringen er basert på selskapenes nettapsvolum i inntektsrammen og er utformet
slik at Statnetts utbetaling av flaskehalsinntekter kompenserer helt eller delvis den delen av kraftprisen som overstiger 35
øre/KWh. Ordningen gjelder for 2022 og 2023. Flaskehalsinntektene er regnskapsmessig tatt inn som en
overføringsinntekt.
Anleggsbidrag
Bidragene til eiendelene innenfor infrastruktur (både for nett og tele) utgjør betalinger som skal vurderes sammen med
fastsettelse av prisen på framtidige leveranser til kundene (en leveringsforpliktelse). En sentral skjønnsmessig vurdering
innenfor nett-og televirksomheten er om dette er en separat leveranseforpliktelse i henhold til IFRS 15 eller om denne er
knyttet til fremtidig overføring av energi eller nett. Kundene, gjennom å betale anleggsbidrag, oppnår en vesentlig rettighet
til å motta fremtidige leveranser gjennom de tilhørende eiendelenes levetid. Lyse har vurdert at anleggsbidrag ikke er
vederlag for en separat leveranse i henhold til IFRS 15, men er knyttet til fremtidig overføring av kraft eller data.
Anleggsbidraget inntektsføres derfor over tid, med en periodisering tilsvarende forventet levetid på anlegget som er bygd.
Salg av varer og tjenester
Inntekter ved salg av varer og tjenester innregnes når kontrollen over en vare eller en tjeneste overføres til kunden og i
henhold til det beløp som reflekterer hva konsernet forventer å motta for varen eller tjenesten.
Kontroll over en eiendel innebærer muligheten til å styre bruken av og få så godt som alle gjenværende fordeler ved
eiendelen. Kontroll omfatter samtidig muligheten til å hindre andre fra å styre bruken av og få fordelene fra eiendelen.
Inntekt fra salg av varer innregnes vanligvis på tidspunkt for levering av varen.
Konsernet innregner inntekter fra salg av tjenester over tid, da kunden samtidig mottar og forbruker fordeler etter hvert som
konsernet tilbyr disse. Konsernet innregner inntekter over tid i henhold til ferdigstillelsesgrad i prosjektet. Den metoden som
anvendes er den som best reflekterer overføring av kontroll.
Renteinntekter og utbytte
For instrumenter som måles til amortisert kost inntektsføres renteinntekter etter effektiv rente metode. For kortsiktige
finansielle plasseringer som måles til virkelig verdi over utvidet resultat inntektsføres renteinntekter etter effektiv
rentemetode. Utbytte resultatføres når rett til utbytte oppstår.
2.15 El-sertifikater
El-sertifikater som mottas som følge av sertifikatberettiget produksjon inntektsføres på produksjonstidspunktet til virkelig
verdi. Beholdning av mottatte el-sertifikater i produksjonsvirksomheten presenteres som varelager i balansen, og er vurdert
til det laveste av verdien på tildelingstidspunktet og netto realisasjonsverdi.
I sluttbrukervirksomheten blir det ved salg av strøm kostnadsført et estimat på utgifter knyttet til kjøp av el-sertifikater på det
solgte volumet. Avsetning, som det ikke er dekning for gjennom kjøpte el-sertifikater, regnskapsføres som kortsiktig gjeld
målt til markedspris. Kjøpte el-sertifikater regnskapsføres til anskaffelseskost. Hvis beholdningen av el-sertifikater overstiger
avsetningsbehov, presenteres overskytende som varelager. Beholdningen vurderes da til laveste av anskaffelseskost og
netto realisasjonsverdi.
Konsernregnskap
/
2022
/
61
2.16 Regulatoriske kostnader og erstatninger
Konsesjonskraft inntektsføres ved levering i henhold til fastsatt konsesjonskraftpris. Konsernet har per 31.12.2022 ingen
konsesjonskraftavtaler som gjøres opp finansielt. Det betales årlig konsesjonsavgifter til staten og kommuner for den økning
av produksjonsevnen som innvinnes ved regulering og vannoverføringer. Konsesjonsavgifter blir kostnadsført når de
påløper.
Konsernet betaler erstatninger til grunneiere for å få bruksrett til vannfall og grunn. I tillegg utbetales erstatninger til andre
for skade påført skog, grunn og lignende. Erstatningsutbetalingene er dels engangsutbetalinger og dels løpende i form
av utbetalinger eller plikt til å levere erstatningskraft/fristrøm. Nåverdien av forpliktelsene knyttet til årlige erstatninger og
erstatningskraft/fristrøm er klassifisert som avsetninger (se note 28). Årlige betalinger føres som andre driftskostnader,
mens engangsoppgjør regnskapsføres mot forpliktelsen.
En høyprisavgift ble innført i Norge med virkning fra 28. september 2022 og gjelder for vannkraftverk med generatorer med
samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer. Fra 1. januar 2023 gjelder avgiften også for øvrige kraftverk og
landbasert vindkraftverk. Satsen er satt til 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh. Lyse har klassifisert
høyprisavgift som driftskostnader ettersom reguleringene ikke er basert på skattepliktig overskudd.
2.17 Offentlige tilskudd
Offentlige tilskudd innregnes netto i resultat og balanse. Der tilskudd er knyttet til aktiviteter som innregnes i
resultatregnskapet direkte, er tilskudd behandlet som en reduksjon av de kostnader som knytter seg til aktiviteten som
tilskuddet er ment å skulle dekke. Der tilskuddet er knyttet til prosjekter som innregnes i balansen, er tilskuddet behandlet
som en reduksjon av beløp innregnet i balansen.
2.18 Utbytte
Utbyttebetalinger til morselskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av
generalforsamlingen.
2.19 Finansielle instrumenter
Finansielle instrumenter utgjør en stor del av Lyses totale balanse og har vesentlig betydning for konsernets finansielle
stilling og resultat. Det største omfanget av finansielle instrumenter finnes i hovedkategoriene energihandel og
finansaktiviteter. I tillegg har konsernet finansielle instrumenter i form av kundefordringer, leverandørgjeld, kontanter,
kortsiktige likviditetsplasseringer og egenkapitalinvesteringer.
Innenfor energihandel benyttes finansielle instrumenter i tradingaktivitetene. Tradingaktivitetene forvaltes delvis uavhengig
av konsernets kraftproduksjon. Formålet er å oppnå gevinster på endringer i markedsverdier for energi og energirelaterte
produkter samt gevinster på ikke-standardiserte produkter. Finansielle instrumenter innenfor energihandel består
hovedsakelig av finansielle og fysiske avtaler om kjøp og salg av kraft, kull, CO2-kvoter og miljøsertifikater.
Finansielle instrumenter benyttes for å oppnå løpende optimalisering av fremtidige inntekter av forventet produksjonsvolum.
Balanseførte derivater er vist på egne linjer i balansen og vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Som
følge av at konsernets framtidige egenproduksjon av kraft ikke kvalifiserer for balanseføring, vil effekten av verdiendringer
på finansielle energiderivater kunne gi store resultateffekter uten at dette nødvendigvis gjenspeiler underliggende
virksomhet.
Finansielle instrumenter innenfor finansaktiviteter består hovedsakelig av lån, rente- og valutabytteavtaler og
valutaterminer. Finansielle derivater benyttes som sikringsinstrumenter i henhold til konsernets økonomiske sikringsstrategi.
Konsernregnskap
/
2022
/
62
Sikringsobjektene er eiendeler i fremmed valuta, fremtidige kontantstrømmer eller finansielle låneforhold vurdert til
amortisert kost. Utvalgte låneforhold hvor det er byttet fra fast til flytende rente (virkelig verdisikring) er vist som
regnskapsmessig sikringsforhold. Verdiendringer på finansielle instrumenter som ikke er en del av et regnskapsmessig
sikringsforhold, vil medføre volatilitet i resultatet. I utbyttegrunnlaget blir dette korrigert for å få et resultatgrunnlag som er
korrigert for urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter som ikke er en del av et regnskapsmessig sikringsforhold.
Finansielle instrumenter regnskapsføres når konsernet blir part i kontraktsmessige betingelser knyttet til instrumentet.
Finansielle eiendeler og forpliktelser klassifiseres på grunnlag av art og formål med instrumentene til kategoriene a)
finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi over resultatet, b) finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi over utvidet
resultat og c) finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost. Førstegangsinnregning er til virkelig verdi for alle kategorier.
Kategoriene er beskrevet nedenfor.
a) Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi over resultatet
Finansielle eiendeler klassifiseres til virkelig verdi over resultat dersom kontraktsmessige kontantstrømmer ikke bare er
betaling av hovedstol og påløpte rente (ikke SPPI), samt finansielle eiendeler som inngår i en forretningsmodell som ikke
innebærer å holde finansielle instrumenter for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer.
Eiendeler og forpliktelser i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler/kortsiktig gjeld dersom det forventes at de vil
bli gjort opp innen 12 måneder, ellers klassifiseres de som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Instrumenter som er holdt med
formål for trading klassifiseres som kortsiktig. Følgende finansielle instrumenter er vurdert til virkelig verdi over resultatet:
● Fysiske energikontrakter, som lett kan omgjøres i kontanter og som ikke anses som «eget bruk»-kontrakt, måles
som hovedregel til virkelig verdi
● Finansielle kontrakter om kjøp og salg av energirelaterte produkter er klassifisert som derivater. Energiderivater
består av både frittstående derivater, samt innebygde derivater som er skilt ut fra vertskontrakten og ført opp til
virkelig verdi
● Valuta derivater
● Andre finansielle instrumenter holdt for handelsformål
Andre langsiktige finansielle eiendeler, hvor Lyse ikke har kontroll eller betydelig innflytelse, måles til virkelig verdi over
resultat. Andre langsiktige finansielle eiendeler består av investeringer i aksjer. Mottatte utbytter inngår i resultatet som en
del av andre finansposter.
Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av finansielle instrumenter klassifisert til virkelig verdi over resultatet, medtas i
resultatregnskapet under gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter i den perioden de oppstår.
b) Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat
Et derivat som er utpekt som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring og som kvalifiserer for regnskapsmessig sikring
kan klassifiseres i denne kategorien for den effektive delen av verdiendringer. Sikringsinstrumenter balanseføres til virkelig
verdi på det tidspunkt som sikringskontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi på hver balansedag. Den
etterfølgende regnskapsføringen av gevinster og tap beskrives i note 2.20. Følgende finansielle instrumenter er vurdert til
virkelig verdi over utvidet resultat for den effektive delen av verdiendringene (se note 2.20 for mer detaljer):
● Kortsiktige finansielle plasseringer
● Kontantstrømsikring valutaterminkontrakter
● Kontantsstrømsikring rentebytteavtaler
● Kontantstrømsikring eurolån
c) Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost
I denne posten inngår kundefordringer og andre fordringer, bankinnskudd, rentebærende gjeld, leverandørgjeld og annen
kortsiktig gjeld.
Konsernregnskap
/
2022
/
63
Bankinnskudd og kontanter inkluderer trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.
Fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med fastsettbare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. Disse
klassifiseres som omløpsmidler med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de
som anleggsmidler. Fordringer klassifiseres som kundefordringer og andre fordringer.
Kundefordringer inneholder både fordringer som oppstår som følge av kontrakter med kunder og andre typer fordringer.
Fordringer som oppstår som følge av kontrakter med kunder innregnes til avtalt beløp, redusert med forventet kredittap.
Andre fordringer og tidsavgrensningsposter innregnes til virkelig verdi og måles i etterfølgende perioder til amortisert kost.
Kundefordringene er således målt til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Renteelementet er sett bort fra
dersom det er uvesentlig, og dette er tilfellet for de aller fleste av konsernets kundefordringer.
Konsernet foretar nedskrivninger på finansielle eiendeler basert på forventede tap på den til enhver tid utestående
fordringsmassen. Se også note 7 og note 24.
Finansielle forpliktelser er, ved førstegangsinnregning, klassifisert som lån og forpliktelser, eller derivater øremerket som
sikringsinstrumenter i en effektiv sikring. Derivater er førstegangsinnregnet til virkelig verdi. Lån og forpliktelser innregnes til
virkelig verdi justert for direkte henførbare transaksjonskostnader. Derivater er finansielle forpliktelser når den virkelig
verdien er negativ, og behandles regnskapsmessig på tilsvarende måte som derivater som er eiendeler.
Etter
førstegangsinnregning vil rentebærende lån bli målt til amortisert kost ved bruk av effektiv rentes-metode. Gevinster og tap
føres i resultat når forpliktelsen er fraregnet. Amortisert kost er beregnet ved å ta hensyn til enhver rabatt eller premie
knyttet til kjøpet, eller kostnader og avgifter som er en integrert del av den effektive renten. Effektiv rente presenteres som
finanskostnader i resultatregnskapet. Forpliktelser er målt til deres nominelle beløp dersom effekten av diskontering er
ubetydelig. En finansiell forpliktelse fraregnes når forpliktelsen er innfridd, kansellert eller utløpt.
Aksjer og andeler er vurdert til noterte priser for likvide verdipapirer. For andre verdipapirer er verdsettelse foretatt ved
diskontering av forventet fremtidige kontantstrømmer.
Eget bruk-kontrakter
Fysiske kraftkontrakter er inngått for Lyses eget bruk når formålet med krafthandelen er forbeholdt forventet kjøp, salg eller
krav til eget bruk. Disse kontraktene kvalifiserer ikke for balanseføring.
Eget bruk-kontrakter har typisk en stabil kundemasse (for eksempel bilaterale kontrakter) og er alltid gjort opp ved fysisk
leveranse av kraft. Fysiske energikontrakter som faller utenfor eget bruk unntaket behandles som derivater (finansielle
instrumenter). Ledelsen har vurdert hvilke kontrakter som omfattes av definisjonen av finansielt instrument og hvilke
kontrakter som ikke omfattes som følge av «eget bruk»-unntaket.
Presentasjon av derivater i resultat og balanse
Derivater er presentert på egne linjer i balansen under henholdsvis eiendeler og gjeld. Derivater presenteres som kortsiktig
dersom det forventes at de vil bli gjort opp innen 12 måneder, ellers klassifiseres de som langsiktig. Finansielle
kraftkontrakter holdt for handelsformål presenteres alltid som kortsiktig. Derivater presenteres brutto i balansen så langt det
ikke foreligger juridisk rett til motregning, og slik motregning faktisk vil bli benyttet i de løpende kontantoppgjør under
kontraktene. I de sistnevnte tilfellene vil de aktuelle kontraktene presenteres netto i balansen. I resultatregnskapet vises
urealiserte og realiserte verdiendringer av derivater på egen linje under inntekter, gevinster og tap fra kraft- og
valutakontrakter. Verdiendring som klassifiseres som finanskostnad/-inntekt spesifiseres i note 17.
Instrumenter som er øremerket som sikringsinstrumenter er underlagt måling i henhold til kravene til sikringsbokføring og
omtales i eget avsnitt.
Konsernregnskap
/
2022
/
64
Finansielle eiendeler fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra den finansielle eiendelen
opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført, og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele
gevinstpotensialet ved eierskapet.
Finansielle forpliktelser fjernes fra balansen når den har opphørt, det vil si når plikten angitt i kontrakten er oppfylt,
kansellert eller utløpt.
2.20 Derivater og sikring
Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi
på hver balansedag. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et
sikringsinstrument og eventuelt type sikring. Konsernet klassifiserer derivater som inngår i en regnskapsmessig sikring som:
a) sikring av variabilitet i kontantstrømmer tilknyttet en svært sannsynlig fremtidig transaksjon (kontantstrømssikring)
b) sikring av virkelig verdi av en balanseført eiendel eller forpliktelse (virkelig verdisikring)
Ved inngåelsen av sikringstransaksjonen dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og
sikringsobjektene, formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Konsernet
dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes er effektive til å utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm
knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved sikringens inngåelse og løpende i sikringsperioden.
Virkelig verdi av derivatene brukt i sikringsrelasjoner er vist i note 25. Endring i egenkapitalen knyttet til derivater som
anvendes i en regnskapsmessig sikring er vist i Endringer i konsernets egenkapital. I tillegg til derivater er langsiktig lån i
EUR utpekt som sikringsinstrument i kontantstrømsikring.
Se note 7 og 11 for ytterligere informasjon.
a) Kontantstrømsikring
Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som inngås og kvalifiserer som sikringsinstrument i
kontantstrømsikring, regnskapsføres direkte i utvidet resultat. Tap og gevinst på den ineffektive delen resultatføres som
gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter hva gjelder sikringsinstrumenter for valuta, og under finans hva gjelder
sikringsinstrumenter for renter.
Sikringsgevinster eller tap som er ført over utvidet resultat i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den
perioden sikringsobjektet påvirker resultatregnskapet (for eksempel når det planlagte sikrede salget finner sted). Gevinst
eller tap som knytter seg til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer lån med flytende rente resultatføres under
finanskostnader. Gevinsten eller tapet som knytter seg til den ineffektive delen resultatføres som gevinster og tap fra kraft-
og valutakontrakter. Når den planlagte transaksjonen som sikres fører til balanseføring av en ikke finansiell eiendel (for
eksempel varige driftsmidler), omklassifiseres gevinst og tap som tidligere er ført i utvidet resultat som justering av
anskaffelseskost for eiendelen.
Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring,
forblir samlet gevinst eller tap ført over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med
resultatføringen av den planlagte transaksjonen. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes å bli gjennomført
reklassifiseres bokført beløp til resultat som gevinst og tap fra kraft- og valutakontrakter.
b) Virkelig verdisikring
Endringer i virkelig verdi på derivater som inngås og kvalifiserer for virkelig verdisikring, og som er effektive, føres over
resultatregnskapet sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen på den tilhørende sikrede eiendel
eller forpliktelse. Gevinst eller tap knyttet til den ineffektive delen reklassifiseres som gevinst og tap fra kraft- og
Konsernregnskap
/
2022
/
65
valutakontrakter. Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring, vil regnskapsført effekt av sikringen
for sikringsobjekter som føres til amortisert kost, amortiseres over perioden fram til instrumentets forfall.
c) Derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring
Endringer i virkelig verdi på derivater som ikke er utpekt som sikringsinstrumenter, resultatføres som gevinster og tap fra
kraft- og valutakontrakter. Dette vil også være aktuelt for konsernets avtaler om kjøp og salg av ikke finansielle gjenstander
som gjøres opp finansielt.
Et innebygd derivat separeres fra vertskontrakten og regnskapsføres som et derivat hvis alle følgende forutsetninger er
oppfylt:
1. De økonomiske kjennetegnene og den økonomiske risikoen ved det innebygde derivatet ikke er nært relatert til de
økonomiske kjennetegnene og den økonomiske risikoen til vertskontrakten
2. Et separat instrument med de samme betingelser som det innebygde derivatet ville tilfredsstilt definisjonen av et derivat
3. Det kombinerte instrumentet (hovedkontrakt og innebygd derivat) ikke blir målt til virkelig verdi med endringer i verdien
innregnet i resultatet
2.21 Leieavtaler
Lyses leiekontrakter omfatter hovedsakelig følgende type eiendeler
Lyse har hovedsakelig avtaler om leie av teleutstyr og fiber- og linjeleie, samt avtaler om leie av eiendom og lager. I tillegg
har konsernet et begrenset omfang av leie av maskiner og utstyr.
Vurdering av om en avtale er eller inneholder en leieavtale etter IFRS 16
Definisjonen av en leiekontrakt knytter seg hovedsakelig til begrepet kontroll. IFRS 16 fastsetter om en kontrakt inneholder
en leiekontrakt på bakgrunn av om en kunde har rett til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel i en periode mot
vederlag. På tiltredelsesdato for en leieavtale innregner Lyse som leietaker forpliktelsen til nåverdien av fremtidige
leiebetalinger. Samtidig innregnes en tilsvarende eiendel som gjenspeiler retten til å anvende den underliggende eiendelen
i leieperioden (bruksretteiendelen). Leieforpliktelsen måles til nåverdien av gjenstående leiebetalinger neddiskontert ved
bruk av marginal lånerente. Avskrivning av bruksretteiendeler og rentekostnader på leieforpliktelser presenteres separat i
resultatregnskapet. Den totale kontantutbetalingen er splittet på hovedstol og rentedel i note 32 Leieavtaler.
Avdragsbetalinger presenteres som finansieringsaktiviteter, rentebetaling som operasjonelle aktiviteter og leiebetalinger
foretatt på eller i forkant av iverksettelsestidspunktet som investeringsaktiviteter.
Følgende praktiske tilnærminger og frivillige unntak knyttet til leieavtaler er lagt til grunn på tidspunktet for
førstegangs innregning
● Unntak fra å regnskapsføre leieavtaler som avsluttes innen 12 måneder, disse kostnader er presentert i andre
driftskostnader
● Utelate kontrakter som er klart uvesentlig, disse kostnader er presentert i andre driftskostnader
● Immaterielle eiendeler er valgt holdt utenfor IFRS 16. Leide konsesjoner eller betalinger for lisenser til
kraftproduksjon og lignende er derfor ikke regnskapsført i henhold til IFRS 16.
● Lyse har valgt å ikke skille ut tjenesteelementer og at alle elementer blir behandles som leieavtale
Måling
Lyse har vurdert hvorvidt opsjoner til å fornye en leieavtale, ikke terminere en leieavtale eller å kjøpe den underliggende
eiendelen med rimelig sikkerhet vil bli utøvd. Alle relevante forhold som kan gi Lyse økonomiske insentiver til å utøve
opsjoner, herunder kontrakts-, eiendels-, selskaps, eller markedsbaserte forhold er vurdert. Opsjoner om forlengelse av
avtaler om leie av lokaler og produksjonsanlegg som er spesifikt innrettet og tilpasset Lyses virksomhet er inkludert i
beregnet balanseført beløp.
Konsernregnskap
/
2022
/
66
En leieforpliktelse vil bli revurdert under gitte hendelser og omstendigheter som ved endring i leiebetingelser, eller endringer
i fremtidige leiebetalinger som følge av endringer av en indeks eller rente som inngår i fastsettelse av betalt beløp. Generelt
vil endringer som følge av ny måling av forpliktelsen bli justert mot bruksretteiendelen med et tilsvarende beløp.
Nedskrivningsvurderinger på bruksretteiendelene behandles på samme måte som vanlige driftsmidler som avskrives.
Bruksretteiendelen og leieforpliktelsen vil bli presentert på egen linje i balanseoppstillingen.
Marginale lånerenter er beregnet som en sum av markedsrenter og selskapsspesifikke kredittmarginer for hvert relevant
kvartal. Lyse anvender en felles diskonteringsrente på en portefølje av leieavtaler med lignende karakteristikker (f.eks.
leieavtaler med lik gjenværende leieperiode for en lignende klasse av underliggende eiendeler i et lignende økonomisk
miljø).
Det benyttes en felles diskonteringsrente på leieavtaler med like egenskaper og leieperiode. De marginale lånerentene
som er benyttet ved neddiskontering av fremtidige forpliktelser er et gjennomsnitt av kvartalsvise lånerenter, basert på
kontraktslengden for hver enkelt leieavtale.
Selskapet som utleier
Lyse presenterer fordringer fra utleie av eiendeler klassifisert som finansielle leieavtaler som fordringer lik
nettoinvesteringen i leiekontraktene. Lyses finansinntekt fastsettes slik at det oppnås konstant avkastning på utestående
fordringer over kontraktsperioden. Direkte kostnader pådratt i forbindelse med opprettelsen av leiekontrakten er inkludert i
fordringene.
Leieinntekter fra operasjonelle leieavtaler innregnes lineært i resultatregnskapet over den aktuelle leieavtalens varighet.
Direkte utgifter som påløper ved etablering av operasjonelle leieavtaler, legges til den regnskapsførte verdien av den utleide
eiendelen og innregnes lineært over leieperioden som avskrivning. Variable leier innregnes som inntekt i
opptjeningsperioden.
2.22 Kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som
umiddelbart og med uvesentlig risiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder
fra anskaffelsesdato.
2.23 Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode.
Konsernregnskap
/
2022
/
67
Note 3
vurderinger
REGNSKAPSPOST
Bokførte verdier
Note
2022
2021
Varige driftsmidler (inkl. bruksrett leasing)
20, 32
32 827 236
28 302 445
Tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet
21
816 072
759 208
Fallrettigheter
19
8 413 301
8 417 301
Goodwill
19
7 299 820
6 342 302
Andre immaterielle eiendeler
19
6 045 293
1 428 430
Utsatt skattefordel grunnrente
18
48 731
51 776
Finansielle instrumenter som ikke handles i aktivt marked
8
-447 705
26 008
Pensjonsforpliktelse
14
40 268
100 900
Pensjonsmidler
14
15 161
7 636
Estimatusikkerhet
Usikre energimarkeder
Gjennom 2022 har situasjonen i energimarkedene vært ekstraordinære. Reduksjonen av gassleveranser fra Russland har
økt risikoen og usikkerheten i de globale energimarkedene. Kraftprisene har økt til historiske høye priser gjennom 2022 og
har samtidig vært svært volatile. Dette har medført høyere usikkerhet knyttet til regnskapsestimater og risikoen for endringer
i bokførte verdier av langsiktige ikke-finansielle eiendeler og energikontrakter i etterfølgende perioder. Disse risikoene er
nærmere beskrevet nedenfor.
Den økte risikoen knyttet til volatilitet i energipriser har ført til en vesentlig økning i marginkrav til energibørsene. Lyse har
håndtert den økte likviditetsrisikoen ved å redusere sine posisjoner i børshandlede fremtidskontrakter, samt gjennomført
tiltak for å sikre likviditeten ved å ha et høyere nivå kontantbeholdning.
Risiko og
usikkerhet kan også oppstå som en følge av regulatoriske endringer. Med virkning fra 28. september 2022 ble det
innført en høyprisavgift for vannkraftverk med generatorer med en samlet påstemplet merkeytelse på 10.000 kVA eller mer,
og fra 01. januar 2023 for øvrige vannkraftverk og vindkraftverk. Regjeringen har satt satsen til 23% av kraftpris som
overstiger 70 øre per kWh. Bidraget utformes som en særavgift til staten. Avgiften skal beregnes time for time per
prisområde og avgiftsgrunnlaget er avgrenset til omsetning fra kraftproduksjon.
Konsernregnskap
/
2022
/
68
Forventet langsiktig kraftpris
En av de viktigste forutsetningene som legges til grunn når Lyse skal fatte forretningsmessige avgjørelser innen energi-
segmentet er forventing om den langsiktige kraftprisen samt utviklingen i markedet. I tillegg er disse forutsetningene kritisk
informasjon for konsernet relatert til prosesser knyttet til deler av årsregnskapet, som for eksempel vurdering av
nedskrivning av varige driftsmidler (note 20) og vurdering av nedskrivning av immaterielle eiendeler (note 19).
Lyse
oppdaterer halvårlig forventningen
til utviklingen i langsiktige kraftpriser i området hvor Lyse har vannkraftvirksomhet.
Denne oppdateringen er et resultat av en kontinuerlig prosess som omfatter overvåking, tolkning og analyse av trender som
vil kunne påvirke fremtidige markeder og inntekter, samt informasjon av eksterne analysehus.
Det er mange usikre faktorer som påvirker prisen, som eksempelvis:
- Fremtidig energibalanse inkludert påvirkning fra klimaendringer
- Kostnadsnivå til konkurrerende teknologier og brensel
- Politiske reguleringer
- Teknologisk utvikling
De langsiktige analysene hensyntar klimaendringers påvirkning på langsiktig kraftpris. De langsiktige analysene av
energibransjen er basert på et spesifikt globalt klimascenario. I tillegg tas det hensyn til regionale klimaambisjoner i
estimeringen av fremtidige kraftmarkeder. Klimaendringenes forventede påvirkning på vær og tilsig er inkludert i
forutsetningene som brukes for å lage den langsiktige prisprognosen.
Fysisk risiko fra klimaendringer
Risiko for fysiske skader på grunn av klimaendringer vil øke i tiden fremover. Vannkraft utgjør en vesentlig del av Lyses
virksomhet. En suksessfaktor for ansvarlig vanndisponering blir å mest mulig nøyaktig estimere nedbør og tilsig for å
håndtere risiko for tørke eller flom, samtidig som man ønsker å optimere kraftproduksjon og overholde krav til
minstevannsføring. Lyse investerer i dammer og vannveier for å øke robustheten knyttet til disse risikoene.
Klimaendringer, som for eksempel mer ekstremvær, fører til økt risiko for strømbrudd og skade på kritisk infrastruktur som
forårsaker forstyrrelser i tjenestene som Lyse leverer. Lyse gjennomfører kontinuerlig risikovurderinger for kritisk
infrastruktur for å hindre forstyrrelser og for å minimere konsekvensene dersom forstyrrelser inntreffer. Lyse har fokus på å
tenke langsiktig og bygge infrastruktur som tåler fremtidens utfordringer. Risiko knyttet til klimaendringer blir dermed tatt
hensyn til i alt fra valg av plasseringer til materialbruk. Risikoene for store ulykker eller ødeleggelser vurderes likevel som
lav.
Viktige regnskapsestimater
Varige driftsmidler, brukstid
Varige driftsmidler avskrives over forventet brukstid. Dette danner grunnlag for årlige avskrivninger i resultatregnskapet.
Forventet brukstid estimeres på bakgrunn av erfaring, historikk samt skjønnsmessige vurderinger knyttet til fremtidig bruk.
Det gjennomføres endring i avskrivningsplanene dersom det oppstår endringer i disse estimatene. Vurderingene kan
endres med bakgrunn i teknologisk utvikling, konkurranse, endringer i markedsforholdene, klimaendringer eller andre
forhold.
Immaterielle eiendeler
Vannkraftvirksomheten har evigvarende konsesjoner og kjøpte vannfallsrettigheter er derfor vurdert å være tidsubegrenset
og amortiseres ikke. Rettighetene er klassifisert som immaterielle eiendeler da konsernet mener ervervede
Konsernregnskap
/
2022
/
69
vannfallsrettigheter ikke er fysiske i den forstand at det er betaling for retten til å utnytte fremtidig nedbør og snøsmelting til
å produsere kraft.
Estimering av verdifall på anleggsmidler
Konsernet har betydelige investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler samt tilknyttet selskap. Det gjennomføres
nedskrivningstester når indikatorer på mulige verdifall foreligger. Slike indikatorer kan være endringer i markedspriser,
avtalestrukturer, negative hendelser eller andre driftsforhold. I tillegg testes enkelte eiendeler årlig for verdifall. Det
gjennomføres nedskrivninger såfremt bokført verdi overstiger gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp fra
kontantgenererende enheter er det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi. Ved beregning av gjenvinnbart beløp gjøres
en rekke estimater vedrørende fremtidige kontantstrømmer hvor salgspris, salgsvolum, driftsmarginer samt avkastningskrav
er de viktigste faktorene.
Virkelig verdi på derivater og andre finansielle instrumenter herunder aksjer
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel unoterte derivater) fastsettes ved
å benytte verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert
på markedsforholdene på balansedagen.
For langsiktige finansielle kraftkontrakter og kraftkontrakter som ikke faller inn under eget bruk-unntaket etter IFRS 9, er
virkelig verdi delvis beregnet basert på forutsetninger som ikke er observerbare i markedet. I tillegg til informasjon som er
tilgjengelig i markedet benytter ledelsen seg av beste skjønn. Noen av forutsetningene som brukes er priskurver for råvarer,
valuta- og rentebaner og vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad («WACC»).
Pensjonsforpliktelser
Det brukes skjønn og estimater på en rekke parametre ved beregning av pensjonsforpliktelse. Ytelsespensjon beregnes ut
fra et sett valgte økonomiske og aktuarielle forutsetninger. Endring i parametre som diskonteringsrente, fremtidig
lønnsregulering etc. vil kunne gi til dels store utslag i beregnet pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler.
Utsatt skatt grunnrente
Balanseføring av utsatt skattefordel på negativ grunnrenteinntekt til fremføring bygger på en prognose over fremtidig
skattepliktig grunnrenteinntekt per kraftverk. Negativ grunnrenteinntekt som kan sannsynliggjøres anvendt i løpet av en ti
års periode balanseføres. Prognosen bygger blant annet på estimater over fremtidige produksjonsvolumer, kraftpriser,
produksjonsrelaterte kostnader samt rentenivå. Det er lagt til grunn et konservativt prisbilde på kraft i fremtidige prognoser.
Enhver endring i disse forutsetningene kan få betydning for hvor mye av den negative grunnrenteinntekten til fremføring
som kan balanseføres. I tillegg kan fremtidige endringer i kraftverksbeskatningen medføre endringer i balanseført utsatt
skattefordel.
Balanseført utsatt skattefordel på negativ grunnrenteinntekt forventes utnyttet fullt ut fra tre til ti år frem i tid.
Det er ikke balanseført utsatt skattefordel på negativ grunnrenteinntekt utover dette.
Skjønnsmessige vurderinger
Ikke-finansielle kraftkontrakter
Ikke-finansielle kraftkontrakter hvor "netto finansielt oppgjør" er mulig og som ikke er eget bruk, behandles som finansielle
kontrakter i tråd med IFRS 9 og bokføres til virkelig verdi over resultatet.
Konsernregnskap
/
2022
/
70
Kontrakter som er inngått og holdes med tanke på eget bruk regnskapsføres ved levering som følge av eget bruk-unntaket.
Ved vurdering av hvilke kontrakter som vil falle inn under definisjonen av et finansielt instrument, og hvilke kontrakter som
faller utenfor primært som følge av eget bruk - unntaket, benyttes beste skjønn basert på kriteriene i IFRS 9.
Vurdering påkostning / vedlikehold
Vedlikeholds- og påkostningsutgifter som genererer fremtidige økonomiske fordeler balanseføres så lenge kriteriene for
balanseføring er oppfylt. Det foretas skjønnsmessige vurderinger i forhold til om utgiften er påkostning (aktivering) eller
vedlikehold (kostnadsføring). Sentrale momenter i vurderingen er om utgiftene vil ha fremtidige økonomiske fordeler og kan
måles pålitelig. Løpende vedlikehold kostnadsføres.
Konsernregnskap
/
2022
/
71
Note 4
Oppkjøp og nedsalg
Virksomhetssammenslutninger og eiendelskjøp i 2022
Kjøp av Ice
Den 30. mars 2022 overtok konsernet 100% av eierinteressene i Ice Group Scandinavia Holdings AS, Phonepartner Norge
Holding AS og Ice Retail Holding AS for et kontantvederlag på 2 957 millioner kroner. Ice er Norges tredje største
mobiloperatør og oppkjøpet vil gjøre Lyses televirksomhet til en fullverdig telekomoperatør. Som en del av oppgjøret
overtok Lyse fordringer i form av lån på 912 millioner kroner.
Virkelig verdier av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten på oppkjøpstidspunktet var som følger (i NOK millioner):
Bokført verdi
Merverdi
Bokført verdi
etter allokering
Utsatt skattefordel* **
0
765
765
Merkenavn
0
417
417
Eksisterende kunderelasjoner
66
0
66
Kunderelasjoner
0
1 039
1 039
Immaterielle eiendeler**
2 677
0
2 677
Varige driftsmidler**
2 510
0
2 510
Bankinnskudd og kontanter
129
0
129
Andre eiendeler
321
0
321
Sum eiendeler
5 703
2 220
7 923
Langsiktig gjeld**
5 367
0
5 367
Kortsiktig gjeld**
1 469
0
1 469
Sum gjeld
6 836
0
6 836
Netto identifiserbare eiendeler før goodwill
1 087
Vederlag for aksjene
2 045
Foreløpig beregnet goodwill
958
* Merverdier utgjør netto av 1 085 millioner i utsatt skattefordel og 320 millioner kroner i utsatt skatt på merverdier som
avskrives.
** Det er i perioden gjort justeringer i virkelig verdier av identifiserbare eiendeler og gjeld på oppkjøpstidspunktet som
påvirker kostprisallokeringen. Endringene knytter seg hovedsakelig til remåling av lisenser under IAS 38 og leieavtaler
under IFRS 16. Videre er det gjort en justering i utsatt skattefordel ved at resterende midlertidige forskjeller er inkludert i
tillegg til underskudd til fremføring.
Samlet goodwill innregnet som følge av oppkjøpet ble 958 millioner kroner. Goodwill omfatter verdien av forventede
synergier fra overtakelsen, stordriftsfordeler og kompetanse hos ansatte. Goodwill forventes ikke å være skattemessig
fradragsberettiget.
Konsernregnskap
/
2022
/
72
I perioden mellom oppkjøpstidspunktet og 31. desember 2022 bidro Ice selskapene med
1 973
millioner kroner til
konsernets salgsinntekter og
-752
millioner kroner til konsernets resultat før skatt. Dersom overtakelsen hadde skjedd 1.
januar 2022 ville konsernets salgsinntekter og resultat før skatt vært henholdsvis
2 630
millioner kroner og
-866
millioner
kroner for videreført virksomhet.
Ice Retail Holding AS og Phonepartner Norge Holding AS ble fusjonert inn i Ice Group Scandinavia Holdings AS 1.
desember 2022.
Kjøp av Skiptvet Digital AS
Lyse konsernet inngikk den 16. oktober 2022 en avtale med Skiptvet kommune om kjøp av 100% av aksjene i
fiberselskapet Skiptvet Digital AS. Dato for overdragelse var 21. oktober 2022, og vederlag for aksjene var 12 millioner
kroner. Formålet med transaksjonen er å ekspandere eksisterende virksomhet i telesegmentet.
Salg av Lyse Eiendom Jørpeland AS
Lysekonsernet solgte 15. september 2022 alle aksjene i eiendomsselskapet Lyse Eiendom Jørpeland AS til Agera Eiendom
AS. Mottatt vederlag for salg av aksjene var på 29 millioner kroner. Som følge av transaksjonen er det innregnet en
regnskapsmessig gevinst på 20,4 millioner kroner i konsernresultatet.
Virksomhetssammenslutninger og eiendelskjøp i 2021
Salg av Nimbus Direct AS
Lysekonsernet inngikk den 29.desember 2021 en avtale med Storskogen Norge AS vedrørende salg av alle aksjene i
Nimbus Direct AS. Lysekonsernet hadde en eierandel på 39% i Nimbus Direct. Mottatt vederlag for salg av aksjene var på
46 millioner kroner. Som følge av transaksjonen er det innregnet en regnskapsmessig gevinst på 38 millioner kroner i
konsernresultatet relatert til salget av aksjene. I tillegg inneholder avtalen et mulig tilleggsvederlag til utbetaling i 2024.
Dette vederlaget er avhengig av resultatet til Nimbuskonsernet i 2022 og 2023 og kan ikke estimeres med høy nok
sannsynlighet til å kvalifisere for innregning per 31.desember 2021. Dersom et tilleggsvederlag mottas i 2024 vil dette
innregnes som gevinst i konsernresultatet.
Kjøp av Lnett Jærveien 35 AS
Lysekonsernet kjøpte 3. desember 2021 alle aksjene i eiendomsselskapet Lnett Jærveien 35 AS. Vederlaget for aksjene
var avtalt til 273 millioner kroner. Selskapet blir fusjonert inn i Lysekonsernets datterselskap Lnett AS fra 1. januar 2022.
Transaksjonsavtale mellom Lyse Produksjon AS og Hydro Energi AS vedrørende Lyse Kraft DA
Endelig kontant oppgjør i forbindelse med Hydro transaksjonen som beskrevet i detalj i årsrapporten for 2021 ble omtrent
20 millioner kroner.
Konsernregnskap
/
2022
/
73
Note 5
Segmentinformasjon
Konsernet rapporterer driftssegmenter i tråd med hvordan konsernledelsen fatter, følger opp og evaluerer sine beslutninger.
De operative segmentene identifiseres på bakgrunn av den interne styringsinformasjonen som periodisk gjennomgås av
ledelsen og som benyttes til ressursallokering og vurdering av inntjening.
Konsernets virksomhet innenfor Energi og Nett drives for det vesentligste i Rogaland. Forretningsområdet Telekom har
partneravtaler med selskaper lokalisert andre steder i Norge. Transaksjoner og overføringer mellom konsernets
forretningsområder skjer til ordinære forretningsmessige betingelser. Ingen ekstern enkeltkunde bidrar med mer enn ti
prosent av foretakets driftsinntekter.
Finansiell informasjon for hvert segment utarbeides, så langt det er mulig, i tråd med konsernets prinsipper for utarbeidelse
av konsernregnskap. Hvert segment kan bestå av flere selskap. Transaksjoner og mellomværender mellom selskaper innen
et segment elimineres. Elimineringer i konsernregnskapet fordeles til de ulike segmentene i tråd med underliggende drift.
Transaksjoner og mellomværender mellom segmentene elimineres på konsernnivå og inngår i kolonnen "elimineringer".
Selskapene i konsernet har i 2022 benyttet unntaket under forenklet IFRS som gjør at leietaker kan fravike IFRS 16 for
konserninterne leieavtaler. Dette unntaket påvirker kun tallene i segmentnoten. Sammenligningstallene er omarbeidet
tilsvarende uten vesentlige effekter.
Energi
Forretningsområdet energi har sin virksomhet innenfor kraftproduksjon, finansiell krafthandel, kraftsalg til sluttbruker samt
naturgass, fjernvarme- og kjøling. Forretningsområdet er eier av kraftanlegg, gassanlegg og fjernvarme- og kjølingsanlegg.
ENERGI
2022
2021
Middelproduksjon
GWh
9 721
10 075
Magasinkapasitet
GWh
6 803
6 803
Produksjon vannkraft
GWh
7 974
10 353
Områdepris NO2
øre/kWh
212,77
76,23
Faktisk oppnådd pris (inkl. sikring)
øre/kWh
180,00
67,92
Strømleveranse sluttbruker
GWh
2 278
2 529
Levert volum Naturgass, biogass og drivstoff (inkl. intern leveranse)
GWh
412
612
Levert volum Fjernvarme og kjøling
GWh
175
193
Konsernregnskap
/
2022
/
74
Telekom
Forretningsområdet telekom tilbyr produkter og tjenester innenfor fiberbredbånd, innholdstjenester og mobiltelefoni.
Forretningsområdet er også eier av fiberinfrastruktur i Norge, samt mørk fiber i Europa.
TELEKOM
2022
2021
Sysselsatt kapital
Mill kr
20 741
10 726
EBITDA
Mill kr
2 728
2 123
EBITDA margin
%
36,6 %
41,0 %
Bokført verdi driftsmidler, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
Mill kr
14 044
10 197
Antall kilometer fibernett
Km
70 083
61 298
Antall aktive kunder i Altibox partnerskapet
828 881
784 918
Antall aktive kunder eid av Lyse*
513 606
491 545
Antall mobilkunder**
757 305
0
Antall kunder mobilt bredbånd**
57 453
0
Antall aktive basestasjoner**
3 303
0
* Inkludert datterselskaper og felleskontrollert virksomhet eid av Lyse
** Tilknyttet oppkjøpet av Ice i 2022 og sammenligningstall er derfor ikke tilgjengelig. Se note 4 for ytterligere detaljer.
Nett
Forretningsområdet Nett opererer innen distribusjon av kraft samt leveranse av tjenester innenfor utbygging, drift og
vedlikehold av infrastruktur. Eierskapet til infrastrukturen knyttet til distribusjon av kraft ligger også innenfor dette
forretningsområdet. Distribusjon av kraft reguleres av Norges Vassdrags- og Energidirektorat.
NETT
2022
2021
Antall nettkunder
162 300
159 902
Levert energi (totalt forbruk området)
GWh
4 699
5 300
Nettkapital (NVE kapital) lagt til grunn i inntektsrammen
Mill kr
4 857
4 387
Avkastning på NVE-kapital
%
4,8%
3,7%
Mer(+)/mindre(-) inntekt:
- Regionalnett
Mill kr
15,0
29,5
- Distribusjonsnett
Mill kr
-312,9
-158,6
KILE-kostnad
Mill kr
25,7
23,0
Konsernregnskap
/
2022
/
75
Andre
I posten "Andre" inngår Lyse AS, Lyse Eiendom Mariero AS, Lyse Eiendom Ullandhaug AS, Lyse Dialog AS, Lyse Vekst
AS, Lyse Elkon AS, Lyse Lux AS og Lyse Agon AS. De øvrige selskaper som er en del av segment ‘Andre’ har ingen
vesentlige aktiviteter.
Lyse AS er konsernets morselskap og leverer konserntjenester innen økonomi, personal og andre fellestjenester. Lyse
Eiendom Mariero AS og Lyse Eiendom Ullandhaug AS er eier av forretningsbygg.
Lyse Dialog AS leverer markeds- og servicetjenester i all hovedsak til interne forretningsområder.
Lyse Vekst AS ivaretar Lysekonsernets investeringer i tidligfase selskaper innenfor teknologi og fornybar energi.
Lyse Elkon AS ivaretar Lysekonsernet sin deltakelse i satsingen tilknyttet elektrifisering av Stavanger Havn.
Lyse Lux AS driver virksomhet innenfor bygging, drift og vedlikehold av anlegg for utendørs belysning i Sør-Rogaland. Lyse
Agon AS leverer de samme tjenestene rettet mot det private markedet.
For mer informasjon om tilgang og avgang, se note 4 om 'Oppkjøp og nedsalg' og note 35 om ‘Selskapene som inngår
konsolideringen’.
Antall årsverk pr segment
2022
2021
Energi
152
133
Telekom
855
565
Nett
356
361
Andre
514
357
Sum antall årsverk per periodeslutt
1 877
1 416
Konsernregnskap
/
2022
/
76
RESULTAT 2022
(Tall i hele millioner)
Energi
Telekom
Nett
Andre
segment
Eliminerin
ger
Konsern
Brutto driftsinntekter
21 903
7 461
1 637
881
-734
31 147
Salg mellom segmenter
-44
-8
12
-694
734
0
Gevinster og tap fra kraft-og valutakontrakter
-929
0
0
0
0
-929
Inntekter
20 930
7 452
1 649
187
0
30 219
EBITDA*
12 339
2 728
474
-225
-7
15 308
Varekostnad
7 078
2 381
753
103
-30
10 285
Avskrivninger og nedskrivninger
481
1 970
252
114
-4
2 813
Driftsresultat
11 858
758
222
-338
-3
12 495
Andel resultat tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet **
9
13
0
0
0
22
Finansinntekter
336
76
5
577
-652
342
Finanskostnader
304
694
83
580
-652
1 009
Resultat før skatt
11 900
152
144
-342
-3
11 850
Skattekostnad
9 405
31
32
-64
-1
9 402
Årsresultat
2 495
122
112
-278
-3
2 448
Herav inntekt (+)/kostnad (-):
Netto urealiserte gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter
-79
0
0
0
0
-79
Urealiserte verdiendringer langsiktige fysiske industrikontrakter
-29
0
0
0
0
-29
Urealiserte verdiendringer finansielle instrumenter (etter skatt)
-108
0
0
0
0
-108
Engangsposter som treffer årsresultat (etter skatt)
-76
0
0
0
0
-76
Engangsposter ifm endring i skattesats grunnrente på merverdier
tidligere oppkjøp
-740
0
0
0
0
-740
* EBITDA defineres som driftsresultat + avskrivninger og nedskrivninger
** Inntekt på andel resultat i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet (+), tap på resultat i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet (-)
Konsernregnskap
/
2022
/
77
RESULTAT 2021
(Tall i hele millioner)
Energi
Telekom
Nett
Andre
segment
Eliminerin
ger
Konsern
Brutto driftsinntekter
10 128
5 191
1 447
660
-629
16 797
Salg mellom segmenter
-19
-11
-86
-512
629
0
Gevinster og tap fra kraft-og valutakontrakter
-998
0
0
0
0
-998
Inntekter
9 111
5 180
1 360
148
0
15 799
EBITDA*
5 348
2 123
442
-145
-15
7 753
Varekostnad
2 857
1 796
631
78
-101
5 261
Avskrivninger og nedskrivninger
370
1 167
277
74
-21
1 866
Driftsresultat
4 978
955
165
-219
8
5 887
Andel resultat tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet **)
-46
65
0
0
0
19
Finansinntekter
37
17
3
232
-202
87
Finanskostnader
180
144
46
339
-202
507
Resultat før skatt
4 789
893
122
-327
8
5 486
Skattekostnad
3 197
196
27
-73
2
3 349
Årsresultat
1 591
698
95
-254
7
2 137
Herav inntekt (+)/kostnad (-):
Netto urealiserte gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter
-479
0
0
0
0
-479
Urealiserte verdiendringer langsiktige fysiske industrikontrakter
-33
0
0
0
0
-33
Urealiserte verdiendringer finansielle instrumenter (etter skatt)
-511
0
0
0
0
-511
Engangsposter som treffer årsresultat (etter skatt)
-53
39
0
0
0
-14
* EBITDA defineres som driftsresultat + avskrivninger og nedskrivninger
** Inntekt på andel resultat i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet (+), tap på resultat i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet (-)
Konsernregnskap
/
2022
/
78
FORRETNINGSOMRÅDETS EIENDELER OG GJELD 2022
(Tall i hele millioner)
Energi
Telekom
Nett
Andre
segment
Elimi-
neringer
Konsern
Utsatt skattefordel grunnrente
49
0
0
0
0
49
Utsatt skattefordel
0
345
0
6
-351
0
Goodwill
5 515
1 759
1
0
25
7 300
Øvrige immaterielle eiendeler
8 424
5 699
0
336
0
14 459
Varige driftsmidler (inkl. bruksrett leie)
12 729
13 320
6 494
392
-107
32 827
Investeringer i TS og FKV
74
724
0
18
0
816
Andre langsiktige finansielle eiendeler
0
2
0
106
0
108
Øvrige finansielle anleggsmidler
284
123
15
22 520
-22 599
343
Omløpsmidler
18 581
7 292
374
463
-13 574
13 136
Sum eiendeler
45 654
29 264
6 884
23 841
-36 605
69 037
Egenkapital
15 135
9 038
1 543
3 558
-8 257
21 016
Utsatt skatt
9 007
0
383
0
787
10 177
Langsiktige lån (inkl. langsiktig forpliktelse leasing)
326
3 407
57
15 613
0
19 403
Annen langsiktig gjeld
5 801
10 542
3 575
58
-15 562
4 414
Kortsiktig gjeld (inkl. kortsiktig forpliktelse leasing)
15 385
6 277
1 325
4 613
-13 574
14 027
Sum egenkapital og gjeld
45 654
29 264
6 884
23 841
-36 605
69 037
Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (eksl.
bruksrett, SAC og lisenser)
373
2 275
1 011
123
0
3 782
Investeringer i aksjer og andeler
0
3 002
0
36
0
3 038
FORRETNINGSOMRÅDETS EIENDELER OG GJELD 2021
(Tall i hele millioner)
Energi
Telekom
Nett
Andre
segment
Elimi-
neringer
Konsern
Utsatt skattefordel grunnrente
52
0
0
0
0
52
Goodwill
5 515
827
1
0
0
6 342
Øvrige immaterielle eiendeler
8 422
1 026
0
396
0
9 845
Varige driftsmidler (inkl. bruksrett leie)
12 835
9 520
5 733
325
-111
28 303
Investeringer i TS og FKV
66
677
0
17
0
759
Andre langsiktige finansielle eiendeler
0
1
0
93
0
94
Øvrige finansielle anleggsmidler
459
103
15
15 034
-15 118
493
Omløpsmidler
5 509
1 373
645
5 407
-3 003
9 932
Sum eiendeler
32 858
13 527
6 395
21 272
-18 231
55 820
Egenkapital
12 893
4 536
1 385
6 628
-4 734
20 709
Utsatt skatt
7 899
457
324
2
-19
8 663
Langsiktige lån (inkl. langsiktig forpliktelse leasing)
319
3 235
63
12 834
0
16 451
Annen langsiktig gjeld
6 285
3 058
3 367
42
-10 477
2 275
Kortsiktig gjeld (inkl. kortsiktig forpliktelse leasing)
5 461
2 241
1 255
1 766
-3 003
7 721
Sum egenkapital og gjeld
32 858
13 527
6 395
21 272
-18 231
55 820
Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (eksl.
bruksrett, SAC og lisenser)
405
1 445
1 015
57
0
2 922
Investeringer i aksjer og andeler
0
2
1
54
0
56
Konsernregnskap
/
2022
/
79
Note 6
Vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser
Basert på en helhetsvurdering hvor blant annet størrelse og kompleksitet er tatt i betraktning, er underkonsernet hvor Lyse
Produksjon AS er eier i Lyse Kraft DA og Jørpeland Kraft AS, ansett som det eneste datterselskapet med vesentlige ikke-
kontrollerende eierinteresser. Se ytterligere informasjon om ikke-kontrollerende eierinteresser i note 35.
Lyse Produksjon underkonsern
Datterselskapet Lyse Produksjon AS eier 74,4% av aksjene i Lyse Kraft DA, som igjen eier kraftverk og har som formål å
forvalte, operere og videreutvikle disse på en optimal måte for deltakerne.
Tabellen nedenfor summerer finansiell informasjon for underkonsernet Lyse Produksjon.
Ikke-kontrollerende eierinteresser i tabellen nedenfor, viser hele andelen av de ikke-kontrollerende eierinteressene i
underkonsernet, som også inneholder eierandelene for Statkraft Energi AS og Norway Hydropower INVEST GmbH KG i
tillegg til Hydro Energi AS.
«Netto kontantstrøm kraftuttak» i tabellen nedenfor inneholder bare kontantstrømeffekter fra/til ikke-kontrollerende
eierinteresser.
I egenkapitaloppstillingen er «Netto kraftuttak fra ikke-kontrollerende eierinteresser» i tillegg tillagt ikke-kontant-genererende
poster.
REGNSKAPSPOST
Lyse Produksjon underkonsern
2022
2021
Inntekter
15 471 719
7 339 423
Årsresultat tilordnet kontrollerende eierinteresser
1 622 797
952 407
Årsresultat tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser
997 059
694 535
Årsresultat
2 619 856
1 646 942
Årets utvidede resultat tilordnet kontrollerende eierinteresser
-128 145
262 212
Årets utvidede resultat tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser
0
3 711
Årets utvidede resultat
-128 145
265 923
Årets totalresultat tilordnet kontrollerende eierinteresser
1 494 652
1 214 619
Årets totalresultat tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser
997 059
698 246
Årets totalresultat
2 491 711
1 912 864
Konsernregnskap
/
2022
/
80
2022
2021
Netto kontantstrøm kraftuttak ikke-kontrollerende eierinteresser
3 870 596
1 393 098
Netto kontantstrømmer fra drift
11 656 118
5 576 627
Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
-255 307
-292 816
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
-4 560 576
-1 608 128
Anleggsmidler
25 595 270
25 876 826
Omløpsmidler
16 962 768
4 367 117
Langsiktig gjeld
14 170 422
13 639 374
Kortsiktig gjeld
14 504 443
4 747 830
Egenkapital tilordnet kontrollerende eierinteresser
9 633 423
7 259 797
Egenkapital tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser
4 249 750
4 596 942
Konsernregnskap
/
2022
/
81
Note 7
Finansiell risikostyring
Finansielle risikofaktorer
Lyse-konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert prisrisiko, valutarisiko og
renterisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Styring av risiko følger av mål og rammer som fastsettes av styret. Energipris-
og valutarisikoen til de enkelte selskapene håndteres samlet for konsernet. Lyse AS ivaretar styring av rente- og
likviditetsrisiko. Konsernet har begrenset kredittrisiko. Kredittrisiko knyttet til kundeporteføljen styres av Lyse Dialog AS,
mens annen identifisert kredittrisiko i stor grad håndteres av det enkelte selskap.
(a) Markedsrisiko
(i) Prisrisiko
Konsernet er utsatt for risiko knyttet til utviklingen i råvarepriser da konsernets fremtidige inntekter fra kraftproduksjonen i
betydelig grad påvirkes av utviklingen i elkraftprisen. For å avdempe denne prisrisikoen har styret vedtatt en strategi hvor
det er satt en grunnsikring på 1 TWh forhåndsolgt i form av langsiktige kontrakter. Resterende volum omsettes i markedet
og er eksponert for endring i elprisen.
Konsernet har også andre finansielle kraftavtaler som er utsatt for prisrisiko. Det gjelder enkelte kraftforpliktelser. Disse
avtalene er klassifisert som langsiktige derivater til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.
I en sensivitetsanalyse senere i noten er det vist hvilken innvirkning en økning/nedgang i fremtidige kraftpriser for
kommende år vil ha på konsernets resultat etter skatt. For endringer i kraftpris er analysen basert på at samtlige
terminpriser på kraft beveger seg 30 % i hver retning. Alle andre variabler er holdt konstant.
Regulatorisk risiko
Lyses virksomhet påvirkes av rammebetingelser som skattenivå, konsesjonsvilkår og offentlige reguleringer. Den norske
regjeringen har økt grunnrenteskatten og innført høyprisbidrag på kraftpriser over 70 øre per kWh.
Klimarisiko
Lyse er direkte utsatt for klimaendringer, ettersom endringer i nedbør både vil endre gjennomsnittlig produksjon fra
vannkraftverk, samt øke svingningene. I tillegg vil overgangen til en lavkarbonøkonomi medføre omfattende politiske,
juridiske, teknologiske og markedsmessige endringer med potensial til å ha betydelig innvirkning på Lyses inntekter.
(ii) Valutarisiko
Lyse-konsernet er gjennom dets virksomhet eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Risikoen er særlig relevant i forhold til
EUR gjennom deltakelse i det nordiske kraftmarkedet. Valutarisiko oppstår fra fremtidige handelstransaksjoner og
balanseførte eiendeler og forpliktelser. I henhold til konsernets valutastrategi skal Lyses valutarisiko være lav.
Da all omsetning av fysisk og finansiell kraft på den nordiske kraftbørsen er notert og omsatt i EUR medfører dette
valutarisiko for Lyse, men risikoen er relativt begrenset sammenlignet med risikoen knyttet til kraftpris da kraftprisene
normalt svinger mer enn valutakursene.
Elsertifikater er notert og omsatt i svenske kroner. Kjøp av driftsmidler i telekomvirksomheten er delvis eksponert for
endringer i USD. For å avdempe valutarisikoen i konsernet har styret vedtatt en strategi for sikring av fremtidig
kontantstrøm i valuta. Til sikring av fremtidig valutakurs brukes i hovedsak terminkontrakter. I tillegg har Lyse seks
Konsernregnskap
/
2022
/
82
langsiktige lån på totalt 329 millioner EUR som per 31.12.22 løper til perioden 2030 - 2044. Det inngås terminkontrakter for
inneværende år, samt de påfølgende syv kalenderår innenfor vedtatte rammer for sikring av sannsynlig valutaeksponering.
Sikringsgraden er størst for den kontantstrømmen som ligger nærmest i tid. Ved årsskifte skal minimum 50% og maksimalt
100% av netto beregnet valutaeksponering for neste år være kurssikret.
Salg av valuta på termin behandles i en egen portefølje. For handlene inngått i denne porteføljen oppfylles
dokumentasjonskravene og kravene til effektivitetsmåling for sikringsbokføring iht. IFRS 9. I regnskapet klassifiseres denne
porteføljen av valutaderivater som holdt for sikringsformål med verdiendring over utvidet resultat. Per 31.12.2022 er 67,2
millioner kroner innregnet i egenkapitalen (71,5 millioner kroner i 2021).
Konsernets bankinnskudd, fordringer og gjeld i valuta er eksponert for svingninger i valutakursen. Det samme gjelder de
ovenfor omtalte andre finansielle kraftavtaler, som følge av at kraftprisen er notert i EUR. I en sensivitetsanalyse senere i
noten er det vist til hvilken påvirkning en 10 % økning/nedgang i valutakurser kan ha på konsernets resultat og egenkapital.
(iii) Flytende rente- og fastrenterisiko
Konsernets renterisiko er i stor grad knyttet til langsiktige lån og sertifikatlån. I tillegg er konsernet indirekte eksponert mot
andel av gjeld i tilknyttet selskap. Lån med flytende rente medfører risiko for økte finanskostnader i resultatet.
Lån med fast rente bokføres til amortisert kost slik at endringer i virkelig verdi ikke resultatføres. For lån som er
sikringsobjekt i virkelig verdi sikring, justeres amortisert kost med sikringsgevinster og -tap. Dette gjelder for obligasjonslån
hvor det er inngått rentebytteavtale fra fast til flytende rente. Rentebytteavtaler (fast til flytende rente) balanseføres til
virkelig verdi. Verdiendring på sikringsinstrumentet føres i resultatet sammen med verdiendring på sikringsobjektet. Lyse
har inngått en ny verdisikringsavtale i 2022.
Sikringer av flytenderenteeksponering med flytende til fast renteswapper regnskapsføres i tråd med prinsippene for
kontantstrømsikring, hvor effektiv del av verdiendringen på renteswappene føres til sikringsreserven i egenkapitalen. Per
31.12.22 er 2,8 millioner kroner innregnet i egenkapitalen (-2,4 millioner kroner i 2021). For informasjon om beløp og
rentevilkår for rentebytteavtalene henvises til note 9 og note 25.
I tillegg har Lyse langsiktige finansielle kraftforpliktelser som påvirkes av renteendringer. Endring i virkelig verdi på disse
forpliktelsene føres til virkelig verdi over resultat.
Oppfølging av styrets rammer gjøres løpende og relevante nøkkeltall rapporteres til styret kvartalsvis.
Konsernregnskap
/
2022
/
83
Nøkkeltall fra finansstrategien
Faktisk
31.12.22
Rammer/krav i
finansstrategi
Måloppnåelse
Likviditetsreservens varighet målt mot antatt finansieringsbehov (antall måneder)
30 måneder
6 måneder
Innenfor målsetting
Faktisk likviditetsreserve* sammenlignet med kapitalbehov neste seks måneder
6 958 mill kr.
1 457 mill kr.
Innenfor målsetting
Renterisiko
Simulering av endring netto finanskostnad etter skatt, gitt 1 prosentpoeng
renteøkning (MNOK):
0
25
Innenfor målsetting
10
40
Innenfor målsetting
10
50
Innenfor målsetting
5
60
Innenfor målsetting
* Likviditet eksklusiv trekkrettigheter og kassekreditt.
Sensitivitetsanalyser markedsrisiko
I tabellene under presenteres partielle analyser av sensitiviteten på de finansielle instrumentene, der isolert virkning av hver
enkelt risiko på resultat og egenkapital er estimert. Utgangspunktet er valgte hypotetiske endring i ulike markedsparametere
på konsernets balanse per 31.12.22. Analysen omfatter i henhold til IFRS kun finansielle instrumenter og er ikke ment å gi
et helhetlig bilde av konsernets markedsrisiko. For eksempel:
-
den underliggende kontrakten ikke er tatt hensyn til, da den ikke er finansielt instrument.
-
Dersom kraftprisen ble 30% høyere/lavere og alle andre variabler var konstante ville dette føre til følgende endringer i
resultat etter skatt og egenkapital i henhold til tabellene under. Endringen skyldes betingelsene i ulike kraftkontrakter.
VIRKNING PÅ RESULTAT ETTER SKATT VED ENDRING I KRAFTPRIS
Kraftprisendring
30%
-30%
Per 31.12.22
-111 658
111 658
Per 31.12.21
-204 650
204 650
Dersom kursen på norske kroner i forhold til øvrig valuta var svakere (+10%) / sterkere (-10%) og alle andre variabler var
konstante ville dette føre til følgende endringer i resultat etter skatt og egenkapital i henhold til tabellene under. Endringen
skyldes valutagevinst/tap i forbindelse med omregning av kraft-/terminkontrakter, valutalån og øvrige finansielle
balanseposter i valuta.
Konsernregnskap
/
2022
/
84
VIRKNING PÅ RESULTAT ETTER SKATT VED ENDRING I VALUTAKURS
Valutakursendring
10%
-10%
Per 31.12.22
167 295
-167 295
Per 31.12.21
320 724
-320 724
VIRKNING PÅ EGENKAPITAL VED ENDRING I VALUTAKURS
Valutakursendring
10%
-10%
Per 31.12.22
-656 929
656 929
Per 31.12.21
-513 027
513 027
Dersom renten styrker/svekker seg med 50 bp og alle andre variabler var konstante ville dette føre til følgende endringer i
resultat etter skatt og egenkapital i henhold til tabellene under. Dette med bakgrunn i endret nåverdi av kontrakter og endret
netto rentekostnad.
VIRKNING PÅ RESULTAT VED ENDRING I RENTENIVÅ (PARALLELLE RENTESKIFT)
Renteendring
+50 bp
-50 bp
Per 31.12.22
13 863
-13 863
Per 31.12.21
-4 528
4 528
VIRKNING PÅ EGENKAPITAL VED ENDRING I RENTENIVÅ (PARALLELLE RENTESKIFT)
Renteendring
+50 bp
-50 bp
Per 31.12.22
-39 377
39 377
Per 31.12.21
-34 699
34 699
De finansielle instrumentene i tabellen over balanseføres til virkelig verdi eller til amortisert kost med verdiendring over
egenkapitalen.
Konsernregnskap
/
2022
/
85
(b) Kredittrisiko
Kredittrisiko oppstår ved salg til kunder, handel med derivater samt ved innskudd i banker og finansinstitusjoner.
Konsernets kredittrisiko vurderes totalt sett som lav/moderat. Det har historisk vært ubetydelige tap på andre poster enn
kundefordringer.
Kunder
Konsernets omsetning til privat- og bedriftskunder er fordelt på en diversifisert kundeportefølje som består av mange og
små kunder. Konsernet har følgelig ingen vesentlig konsentrasjon av kundekredittrisiko knyttet til denne omsetningen. Lyse
har rutiner for hvilke produkter/kunder hvor kredittsjekking gjennomføres før salg. Betaling skjer i hovedsak ved
etterskuddsvis fakturering. Betalingsevnen og -viljen til kundene har historisk vært god. En egen avdeling jobber med
løpende oppfølging av kundefordringer. Virkemidler som brukes er at det sendes ut betalingspurringer, det inngås
avdragsordninger for kunder med betalingsvansker, inkassoselskaper benyttes og eventuelt stanses leveransene.
Forretningsområdet Telekom har i tillegg omsetning til Altibox partnere. Dette er avtaler som er langsiktige og med solide
motparter, hvor kredittrisiko historisk har vært lav.
Lyse bruker, med fravikelse på noen områder, standard kundeavtaler som bransjeforeningen Energi Norge og
Forbrukerombudet er enige om. Kundevilkårene inneholder bestemmelser om fakturering og betalingsfrister. Størrelsen
på kundefordringene følger normalt utviklingen i størrelsen på omsetningen. Konsernet har ingen pant som sikkerhet. Lyse
anvender forenklet metode for beregning av tapsavsetninger for kundefordringer og måler tapsavsetningen basert på
forventet kredittap over levetiden til kundefordringen. Det er per 31.12.22 avsatt 48,2 millioner kroner til dekning på tap
(2021: 26,2 millioner kroner). Dette utgjør omtrent 1,6% av kundefordringene (2021: 1,1%). Lyse forventer ikke å bli påført
vesentlige tap på kundefordringene. Viser også til note 24.
Motpartsrisiko finansielle kraftkontrakter
Av finansielle kraftkontrakter inngått i 2022 cleares 100 % mot Nasdaq OMX. Når handlene cleares på Nasdaq OMX trer
dette selskapet inn som juridisk motpart og garanterer for oppgjør, hvilket gjør at motpartsrisikoen blir minimal. Nasdaq
OMX har clearinglisens fra Finanstilsynet. For kontrakter som gjøres opp bilateralt, er motparten store, kjente
norske/nordiske foretak, eller foretak som Lyse har grundig kjennskap til. For å redusere kredittrisikoen i forbindelse med
finansiell og fysisk krafthandel, benyttes i noen tilfeller bankgarantier eller morselskapsgarantier ved inngåelsen av slike
kontrakter.
Kredittrisiko øvrige finansielle instrumenter
Lyse påtar seg kredittrisiko ved plassering av overskuddslikviditet og som følge av motpartsrisiko ved bruk av
sikringsinstrumenter som blant annet rentebytteavtaler, valutaterminer o.l. Kredittrisikoen begrenses av blant annet strenge
krav til motpartsrisiko, herunder rating, kapitalkrav, størrelse og diversifisering av finansielle motparter.
Fordringer
Poster som inngår her er andre kortsiktige fordringer, fordringer på nærstående parter, og andre langsiktige fordringer.
Kredittrisiko vurderes som liten da større poster er mot solide motparter og øvrige poster er fordelt på mange motparter.
Konsernet har ingen pant som sikkerhet. Enkelte fordringer defineres ikke som kredittrisiko i henhold til IFRS 7,
eksempelvis forskuddsbetalte kostnader.
Konsernregnskap
/
2022
/
86
Bankinnskudd, kontanter o.l.
Bankinnskudd som fremkommer av balansen og kan representere kredittrisiko, er fordelt på solide banker, deriblant vår
hovedbankforbindelse.
Lyses brutto kreditteksponering tilsvarer innregnede verdier av finansielle eiendeler. I den grad det er stilt relevant sikkerhet
av vesentlig betydning er dette presentert i tabellen nedenfor:
BRUTTO EKSPONERING KREDITTRISIKO
Note
2022
2021
Øvrige finansielle anleggsmidler
8
924 231
853 173
Derivater, kortsiktige og langsiktige
8, 25
296 042
491 420
Kundefordringer og andre fordringer, kortsiktige og langsiktige
8, 13, 24
3 856 756
3 285 578
Finansielle plasseringer, kortsiktige
8, 26, 27
1 148 400
764 000
Bankinnskudd, kontanter og lignende
8, 26, 27
7 713 341
5 701 614
Brutto eksponering kredittrisiko
13 938 770
11 095 785
EKSPONERING AVDEMPET AV SIKKERHETER (GARANTIER, KONTANTSIKKERHET MV)
Note
2022
2021
Kontantsikkerhet for derivater
31
421 000
200 000
Netto eksponering kredittrisiko
13 517 770
10 895 785
(c) Likviditetsrisiko
Konsernets sentrale finansavdeling har som en av hovedoppgavene å sikre at Lyse er finansiert slik at det til enhver tid
finnes likviditet til å møte løpende betalingsforpliktelser i tillegg til beredskap for strategisk handlekraft. Finansavdelingen
overvåker konsernets likviditet gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm.
I tråd med konsernets finansstrategi opprettholder Lyse en betydelig likviditetsreserve. Det er satt krav til at
likviditetsreserven skal være stor nok til å dekke forfall og kunne finansiere planlagt drift innenfor en rullerende seks
måneders periode. Utover likviditetsreserven har konsernet ubenyttede trekkfasiliteter på 1.800 mill.kroner til å dekke
ytterliggere finansieringsbehov. Innlån skal ha en diversifisert forfallstruktur. Lyse fikk i 2017 tildelt offisiell rating på BBB+
fra Scope Ratings. Ratingen er sist oppdatert i mai 2021 og er holdt uendret. Den offisielle ratingen bekrefter Lyses solide
kredittverdighet og gir god tilgang til finansieringsmarkedet. Totalt sett vurderes konsernets likviditetsrisiko som lav.
Konsernregnskap
/
2022
/
87
Tabellene nedenfor spesifiserer forfall av finansielle forpliktelser. Beløpene i tabellene er udiskonterte kontantstrømmer. I
forfallsanalysen er fremtidige renter og avdrag inkludert. For estimerte renter er spotrenter benyttet.
FORFALLSANALYSE AV FINANSIELLE FORPLIKTELSER - RESTLØPETID PER 31.12.22
neste
6 mnd
neste
7-12 mnd
neste
13-24 mnd
neste
25-48 mnd
fra og med
5.år
Sum
Valutaderivater - kontantstrømsikring*
-1 135 490
-546 718
-1 114 463
-1 608 611
-904 187
-5 309 469
Andre derivater
-203 862
-206 255
-223 213
-80 161
-277 056
-990 547
Ikke derivate finansielle forpliktelser:
Rentebærende langsiktig og kortsiktig gjeld
-2 162 212
-364 126
-3 583 454
-5 948 336
-10 687 534
-22 745 662
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
-6 615 156
-6 615 156
Sum ikke derivative forpliktelser
-8 777 368
-364 126
-3 583 454
-5 948 336
-10 687 534
-29 360 818
Sum finansielle forpliktelser
-10 116 720
-1 117 099
-4 921 130
-7 637 108
-11 868 777
-35 660 834
1 125 844
546 403
1 116 816
1 663 730
979 386
5 432 179
* Finansielle valuta derivater brutto oppgjør (utstrømmer) til spotkurs.
FORFALLSANALYSE AV FINANSIELLE FORPLIKTELSER - RESTLØPETID PER 31.12.21
neste
6 mnd
neste
7-12 mnd
neste
13-24 mnd
neste
25-48 mnd
fra og med
5.år
Sum
Valutaderivater - kontantstrømsikring*
-729 182
-529 406
-849 048
-1 158 701
-889 003
-4 155 340
Andre derivater
-104 691
-88 771
-117 000
-121 588
-260 946
-692 996
Ikke derivate finansielle forpliktelser:
Rentebærende langsiktig og kortsiktig gjeld
-772 420
-1 006 445
-2 509 235
-6 000 317
-8 996 838
-19 285 254
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
-3 605 460
-3 605 460
Sum ikke derivative forpliktelser
-4 377 880
-1 006 445
-2 509 235
-6 000 317
-8 996 838
-22 890 714
Sum finansielle forpliktelser
-5 211 753
-1 624 622
-3 475 283
-7 280 606
-10 146 787
-27 739 050
754 188
548 201
890 500
1 244 239
1 011 993
4 449 121
* Finansielle valuta derivater brutto oppgjør (utstrømmer) til spotkurs.
Konsernregnskap
/
2022
/
88
Risiko knyttet til kapitalstyring
Konsernets overordnede mål for kapitalstyringen er å trygge fortsatt drift for å sikre avkastning for eierne. Videre skal
konsernet opprettholde en hensiktsmessig kapitalstruktur som balanserer hensynene knyttet til minimering av
kapitalkostnader og konsernets behov for betydelig finansiell handlefrihet.
Aksjonærene i Lyse legger til grunn et langsiktig industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet, og som en konsekvens
av denne målsettingen forvalter konsernet i liten grad finansielle plasseringer i verdipapir.
Finansieringsbehov hentes i kapitalmarkedet og bankmarkedet hvor finansieringsbehovet i hovedsak søkes dekket med
innlån med langsiktig løpetid, hensyntatt at vedtatte risikorammer i konsernets finansstrategi overholdes. For å sikre
konsernets finansielle handlefrihet blir det vektlagt å ha kredittlinjer som sikrer at kapital er tilgjengelig på kort sikt.
For finansiering utover ansvarlig lån har Lyse-konsernet avgitt negativ pantsettelseserklæring og det foreligger kapitalkrav
fra långivere hvor markedsverdien av konsernets egenkapital ikke skal være lavere enn et fastsatt minimumsnivå. Videre er
det inngått avtaler hvor kausjonserklæringer eller garantier samlet for konsernets forpliktelser ikke skal utgjøre mer enn
15% av samlet bokførte eiendeler. Begrensningen gjelder ikke for ordinær sikkerhet inngått i forbindelse med handel av
verdipapirer og finansielle instrumenter, samt ordinær salgspant ved leveranser av varer og tjenester på kreditt.
Kapitalkravene overvåkes løpende og rapporteres til konsernstyret kvartalsvis. Lyse-konsernet tilfredsstiller kapitalkravene
med god margin.
Konsernets utbyttepolitikk er fastsatt i aksjonæravtale. Utbyttepolitikken skal sikre en langsiktig industriell utvikling, samt gi
stabile og forutsigbare utbetalinger til aksjonærene.
Konsernregnskap
/
2022
/
89
Note
8
Finansielle instrumenter per målekategori
Finansielle instrumenter utgjør en stor del av Lyses totale balanse og har vesentlig betydning for konsernets finansielle
stilling og -resultat. Nedenstående tabell viser en oversikt over finansielle instrumenter per målekategori med henvisning til
noter for ytterligere informasjon.
Vurdering av virkelig verdi
Finansielle instrumenter i kategoriene: finansielle instrumenter til amortisert kost, finansielle instrumenter til virkelig verdi
over resultatet og finansielle instrumenter til virkelig verdi ført over utvidet resultat klassifiseres ved å bruke et virkelig verdi
hierarki som reflekterer signifikansen av den inputen som brukes i utarbeidelsen av målingene.
Virkelig verdi på lån er beregnet basert på mest mulig observerbare data slik at vurderingen i størst mulig grad blir
markedsbasert, herunder er langsiktig finansiell gjeld i EUR vurdert til balansedagens valutakurs. Lånene er ikke
balanseført til virkelig verdi, men hører til i nivå 2 i verdsettingshierarkiet nedenfor.
For noen poster er balanseført verdi vurdert til å være en tilstrekkelig god tilnærming til virkelig verdi. Disse postene er ikke
plassert inn i virkelig verdi hierarkiet siden virkelig verdi ikke er beregnet. Dette gjelder de kortsiktige postene
kundefordringer og andre kortsiktige fordringer, bankinnskudd, kontanter o.l., leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld samt
posten langsiktige fordringer.
Virkelig verdi hierarkiet har følgende nivåer:
Nivå 1
Inndata på nivå 1 er noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser som foretaket har tilgang til på
måletidspunktet. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en
børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet,og disse prisene representerer
faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. Instrumenter inkludert i nivå 1
omfatter primært Oslo Børs gjeldsinstrumenter.
Nivå 2
Inndata på nivå 2 er andre inndata enn noterte priser som omfattes av nivå 1 og er observerbare for eiendelen eller
forpliktelsen, enten direkte eller indirekte. For produkter i kraftmarkedet legges sluttpriser (diskontert) til grunn. Virkelig verdi
på inngåtte valutaterminkontrakter beregnes ut fra spotkurs for aktuell valuta ved balansedagens slutt (Norges Bank kurs).
Virkelig verdi av rentebytteavtaler beregnes på bakgrunn av framtidig rentekurve. Virkelig verdi av finansielle instrumenter
som ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene
maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og belager seg minst mulig på konsernets egne estimater.
Nivå 3
Inndata på nivå 3 er ikke-observerbare inndata for eiendelen eller forpliktelsen.
Lyse har større langsiktige fysiske industrikontrakter i EUR på levering av industrikraft frem til 2040 hvor det er innebygde
valutaderivater, se note 25 for mer informasjon. Ved beregning av virkelig verdi er beste estimat lagt til grunn ved
fastsettelse av fremtidig valutakurs på valutaderivatene. Verdsettelsen er sensitiv overfor hvilken valutakursbane som blir
brukt.
Konsernregnskap
/
2022
/
90
Selskapet har også kraftforpliktelser bestående av fristrømforpliktelser. Finansielle fristrømforpliktelser vurderes til virkelig
verdi mens en erstatningskraftavtale og noen fysiske fristrømavtaler vurderes til amortisert kost. Verdivurderingsmetode er
estimering av kontantstrømmer. Kontantstrømmene er beregnet med utgangspunkt i årlige mengder fristrøm multiplisert
med framtidige markedspriser på kraft (Nasdaq). Benyttet diskonteringsrente er beregnet med utgangspunkt i EUR
statsrenter (Tyske statsrenter), hensyntatt markedsrisikopåslag samt et selskapsspesifikt kredittpåslag. Kontraktene har
finansielt oppgjør.
I fristrømforpliktelser hvor det er behov for priser utover observerbare markedsdata så justeres markedsdata med en antatt
årlig vekstrate på 1,5 %.
BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - EIENDELER 31.12.2022
Note
Eiendeler til
virkelig verdi
over resultat
Eiendeler til
virkelig verdi
over utvidet
resultat
Derivater
som
sikrings-
instrument
Eiendeler til
amortisert
kost
Totalt
Virkelig
verdi
Langsiktige fordringer
24
0
0
0
85 286
85 286
85 286
Andre langsiktige finansielle eiendeler
108 159
0
0
0
108 159
108 159
Derivater
7,25
192 696
0
0
0
192 696
192 696
Derivater - sikringsinstrumenter
7,9,25
0
0
103 346
0
103 346
103 346
Obligasjoner - likviditetsplassering
26
0
1 148 400
0
0
1 148 400
1 148 400
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
24
0
0
0
3 771 470
3 771 470
3 771 470
Bankinnskudd, kontanter o.l.
26
0
0
0
7 713 341
7 713 341
7 713 341
Sum eiendeler
300 855
1 148 400
103 346
11 570 097
13 122 698
13 122 698
BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - FORPLIKTELSER 31.12.2022
Note
Forpliktelser
til virkelig
verdi over
resultat
Derivater
som sikrings-
instrument
Forpliktelser
til amortisert
kost
Totalt
Virkelig verdi
Lån
27
0
0
16 351 252
16 351 252
15 925 218
Langsiktig finansiell gjeld i EUR, utpekt som sikringsinstrument
7,9,27
0
0
3 458 367
3 458 367
2 896 087
Derivater
7,25
789 840
0
0
789 840
789 840
Derivater - sikringsinstrumenter
7,9,25
0
48 976
0
48 976
48 976
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
29
0
0
6 615 156
6 615 156
6 615 156
Langsiktig forpliktelse leasing
32
0
0
1 566 153
1 566 153
1 566 153
Kortsiktig forpliktelse leasing
32
0
0
280 007
280 007
280 007
Sum forpliktelser
789 840
48 976
28 270 935
29 109 751
28 121 437
Konsernregnskap
/
2022
/
91
FINANSIELLE INSTRUMENTER MÅLT TIL VIRKELIG VERDI 31.12.2022
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Totalt
31.12.2022
Investeringer i aksjefond/aksjer
13 090
0
95 069
108 159
Derivater, målt til virkelig verdi over resultatet
0
31 160
161 536
192 696
Derivater, sikringsinstrumenter
0
103 346
0
103 346
Obligasjoner - likviditetsplassering
1 148 400
0
0
1 148 400
Sum eiendeler
1 161 490
134 506
256 605
1 552 601
Derivater, målt til virkelig verdi over resultatet
0
0
789 840
789 840
Derivater, målt til virkelig verdi over utvidet resultat
0
48 976
0
48 976
Sum forpliktelser
0
48 976
789 840
838 816
BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - EIENDELER 31.12.2021
Note
Eiendeler til
virkelig verdi
over resultat
Eiendeler til
virkelig verdi
over utvidet
resultat
Derivater
som
sikrings-
instrument
Eiendeler til
amortisert
kost
Totalt
Virkelig
verdi
Langsiktige fordringer
24
0
0
0
62 612
62 612
62 612
Andre langsiktige finansielle eiendeler
93 965
0
0
0
93 965
93 965
Derivater
7,25
399 785
0
0
0
399 785
399 785
Derivater - sikringsinstrumenter
7,9,25
0
0
91 635
0
91 635
91 635
Obligasjoner - likviditetsplassering
26
0
764 000
0
0
764 000
764 000
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
24
0
0
0
3 222 966
3 222 966
3 222 966
Bankinnskudd, kontanter o.l.
26
0
0
0
5 701 614
5 701 614
5 701 614
Sum eiendeler
493 750
764 000
91 635
8 987 191
10 336 576
10 336 576
BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - FORPLIKTELSER 31.12.2021
Note
Forpliktelser
til virkelig
verdi over
resultat
Derivater
som sikrings-
instrument
Forpliktelser
til amortisert
kost
Totalt
Virkelig verdi
Lån
27
0
0
14 600 496
14 600 496
14 699 078
Langsiktig finansiell gjeld i EUR, utpekt som sikringsinstrument
7,9,27
0
0
2 410 168
2 410 168
2 527 323
Derivater
7,25
536 989
0
0
536 989
536 989
Derivater - sikringsinstrumenter
7,9,25
0
7 902
0
7 902
7 902
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
29
0
0
3 605 460
3 605 460
3 605 460
Langsiktig forpliktelse leasing
32
0
0
774 111
774 111
774 111
Kortsiktig forpliktelse leasing
32
0
0
147 943
147 943
147 943
Sum forpliktelser
536 989
7 902
21 538 178
22 083 069
22 298 806
Konsernregnskap
/
2022
/
92
FINANSIELLE INSTRUMENTER MÅLT TIL VIRKELIG VERDI 31.12.2021
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Totalt
31.12.2021
Investeringer i aksjefond/aksjer
14 487
0
79 478
93 965
Derivater, målt til virkelig verdi over resultatet
0
2 852
396 933
399 785
Derivater, sikringsinstrumenter
0
91 635
0
91 635
Obligasjoner - likviditetsplassering
764 000
0
0
764 000
Sum eiendeler
778 487
94 487
476 411
1 349 385
Derivater, målt til virkelig verdi over resultatet
0
22 713
514 276
536 989
Derivater, målt til virkelig verdi over utvidet resultat
0
7 902
0
7 902
Sum forpliktelser
0
30 614
514 276
544 890
Konsernregnskap
/
2022
/
93
Konsernregnskap
/
2022
/
94
Note 9
Regnskapsmessig sikring
Lyse har finansielle instrumenter som er behandlet som kontantstrømsikring og virkelig verdisikring etter oppfylte krav i
IFRS regelverket om sikringsbokføring. Avtalene er inngått for å redusere valutarisiko på fremtidig forventet kraftsalg,
flytende renterisiko på innlån og risiko for verditap på obligasjonslån.
Nedenfor følger informasjon om postene i regnskapet. Viser også til note 2 regnskapsprinsipper for ytterligere informasjon
om sikring. Tallene er oppgitt før skatt med mindre noe annet er angitt.
Kategori:
Kontantstrømsikringer EUR
Fremtidig risikoutsatt kontantstrøm,
sikringsobjekt:
Kraftsalg i EUR
Sikringsinstrument:
Terminer salg EUR
Valutainnlån EUR
Ledelsens risikostrategi
Målet med valutasikringen er å redusere
variasjoner i inntektene fra kraftproduksjonen
som selges i EUR. Uten sikring vil inntektene
fra kraftproduksjonen variere med den
spotkurs som til enhver tid er gjeldende for
salg av euro. Ved inngåelse av
sikringskontrakter avtales det en fast kurs for
salg av valuta frem i tid. Dermed vil Lyse
oppnå en valutasikring hvor valutakursen er
fastsatt for den andel av kontantstrømmen i
EUR som valutasikres.
Målet med denne valutasikringen er å ha
fremtidige låneutbetalinger i samme valuta
som inntekter fra kraftproduksjonen som
selges i EUR. Ved å ha inn- og utbetalinger i
samme valuta reduseres valutarisiko.
Periode for inngåtte sikringsinstrumenter per
31.12.22
2023-2029
2023-2044
Nedenstående informasjon gjelder for perioden
(hvor informasjonen er mest aktuell i henhold til
gjeldende sikringsstrategi)
2023-2029
Beløp fremtidige sikringsinstrumenter 31.12.22
608 millioner EUR
Tilhørende beløp eksponering 31.12.22
3 971 millioner EUR
Andel av eksponeringen som er sikret 31.12.22
15 %
Sikringspris / Sats 31.12.22
10,76 (snittkurs fremtidige år)
Snitt opptrekkskurs lån er 9,32 EUR.
Beløp fremtidige sikringsinstrumenter 31.12.21
491 millioner EUR
Tilhørende beløp eksponering 31.12.21*
2 150 millioner EUR
Andel av eksponeringen som er sikret 31.12.21*
23 %
Sikringspris / Sats 31.12.21
10,69 (snittkurs fremtidige år)
Snitt opptrekkskurs lån er 9,15 EUR.
* Oppgitt før skatt. Beløp etter skatt utgjør 1 266 millioner EUR (tilsvarende andel av eksponering etter skatt er 39%)
Konsernregnskap
/
2022
/
95
Kategori:
Kontantstrømsikringer EUR
Fremtidig risikoutsatt kontantstrøm,
sikringsobjekt:
Kraftsalg i EUR
Sikringsinstrument:
Terminer salg EUR
Valutainnlån EUR
Profil sikringsgrad for fremtidige perioder
Alle årene i perioden har sikringer. Størst andel
sikring i 2023 deretter fallende profil.
Alle årene i perioden har sikringer. Størst
andel sikring i perioder med avdrag og
innfrielser av lånene.
Fornyelser av utløpte sikringer
Sikringer som utløper vurderes løpende fornyet i
henhold til gjeldende finansstrategi
Sikringer som utløper vurderes løpende
fornyet i henhold til gjeldende finansstrategi
Mulige kilder til sikringsineffektivitet (av
betydning)
Oversikring, motpartsrisiko eller at instrument
og objekt har oppgjør på ulike tidspunkt. Valuta
bank konto inngår som del av sikringsobjekt for
å ta bort timing-mismatch og bedre effektiviteten
(betydelig)
Oversikring, motpartsrisiko eller at
instrument og objekt har oppgjør på ulike
tidspunkt. Valuta bank konto inngår som
del av sikringsobjekt for å ta bort timing-
mismatch og bedre effektiviteten
(betydelig)
Avdekket / bokført sikringsineffektivitet i 2022
Nei. Ettersom sikringsobjekt og
sikringsinstrument har forfall i samme fremtidige
periode og det ikke er oversikring vil
verdiendringen på disse være omtrent lik.
Nei. Ettersom sikringsobjekt og
sikringsinstrument har forfall i samme
fremtidige periode og det ikke er
oversikring vil verdiendringen på disse
være omtrent lik.
Avdekket / bokført sikringsineffektivitet i 2021
Nei. Ettersom sikringsobjekt og
sikringsinstrument har forfall i samme fremtidige
periode og det ikke er oversikring vil
verdiendringen på disse være omtrent lik.
Nei. Ettersom sikringsobjekt og
sikringsinstrument har forfall i samme
fremtidige periode og det ikke er
oversikring vil verdiendringen på disse
være omtrent lik.
Virkelig verdi sikringsinstrumenter 31.12.22
lånebeløp vurdert til EUR kurs på
balansedagen)
Virkelig verdi sikringsinstrumenter 31.12.21
lånebeløp vurdert til EUR kurs på
balansedagen)
Virkning av realiserte effekter av
sikringsbokføring 2022 i resultat
Utgjør en inntektsøkning på 29,2 millioner NOK
under regnskapslinje for Gevinster og tap fra
kraft- og valutakontrakter
Sikringen (inntekter og kostnader i samme
valuta) medfører ingen sikringseffekter som
bokføres
Virkning av realiserte effekter av
sikringsbokføring 2021 i resultat
Utgjør en inntektsreduksjon på 9,1 millioner
NOK under regnskapslinje for Gevinster og tap
fra kraft- og valutakontrakter
Sikringen (inntekter og kostnader i samme
valuta) medfører ingen sikringseffekter som
bokføres
Virkning av urealiserte effekter av
sikringsbokføring i resultat, egenkapital og
balanse
Sikringsinstrumentene føres til virkelig verdi i
balansen i linjene "Derivater" og inngår i
resultatet under "Utvidet resultat". Viser og til
note 7, 8 og 25 for ytterligere informasjon.
Sikringsinstrumentene føres til sluttkurs
EUR i balansen i linjen "Langsiktig
rentebærende gjeld". Årets valutajustering
inngår i resultatet under "Utvidet resultat".
Viser og til note 7, 8 og 27 for ytterligere
informasjon.
Konsernregnskap
/
2022
/
96
Kategori:
Virkelig verdi sikring NOK
Kontantstrømsikring NOK
Fremtidig risikoutsatt kontantstrøm,
sikringsobjekt:
Verdi på innlån med fast rente
Rentebetaling på innlån med flytende rente
Sikringsinstrument:
Renteswap med flytende rente
Renteswap med fast rente
Ledelsens risikostrategi
Målet med verdisikringen er å sikre at verdien
på obligasjonslånet ikke svinger med
endringer i rentenivå. Uten sikring vil
markedsverdien på lånet variere med
variasjoner i fastrentene.
Ved inngåelse av sikringsinstrument avtales
det at det betales flytende rente og mottas
fast rente. Dermed vil Lyse oppnå en sikring
hvor verdiendringen på obligasjonslånet
eksakt vil samsvare med verdiendringen på
rentebytteavtalen.
Målet med rentesikringen med bruk av
renteswapper med betaling av fast rente er å
redusere variasjoner i rentekostnadene samt å
redusere variasjonene i rentebetalingene på
ansvarlig lån og deler av banklån. Dermed vil
Lyse oppnå en sikring hvor renten på disse lån
blir en fast rente for den periode som det er
avtalt på swappene.
Periode for inngåtte sikringsinstrumenter per
31.12.22
2023-2028
2023-2025
Nedenstående informasjon gjelder for
perioden (hvor informasjonen er mest aktuell i
henhold til gjeldende sikringsstrategi)
2023-2028
2023-2025
Beløp fremtidige sikringsinstrumenter
31.12.22
450 millioner NOK
100 millioner NOK
Tilhørende beløp eksponering 31.12.22
450 millioner NOK
1 600 millioner NOK
Andel av eksponeringen som er sikret
31.12.22
Andelen av lånene som har tilleggsemisjoner
er 100 % sikret, henholdsvis 300 millioner
NOK (LYSE25) og 150 millioner NOK
(LYSE23 ESG).
6 %
Sikringspris / Sats 31.12.22
Lyse betaler flytende rente og mottar fast
rente på henholdsvis 1,635 % og 1,73 % på
avtalene (fremtidige år).
Lyse betaler fast rente på 1,85% og mottar
flytende rente på avtalene (fremtidige år).
Beløp fremtidige sikringsinstrumenter
31.12.21
300 millioner NOK
1 100 millioner NOK
Tilhørende beløp eksponering 31.12.21
300 millioner NOK
1 700 millioner NOK
Andel av eksponeringen som er sikret
31.12.21
100 %
65 %
Sikringspris / Sats 31.12.21
Lyse betaler flytende rente og mottar fast
rente på 1,635 % på avtalen (fremtidige år).
Lyse betaler fast rente på mellom 1,15 – 1,93 %
og mottar flytende rente på avtalene (fremtidige
år).
Konsernregnskap
/
2022
/
97
Kategori:
Virkelig verdi sikring NOK
Kontantstrømsikring NOK
Fremtidig risikoutsatt
kontantstrøm, sikringsobjekt:
Verdi på innlån med fast rente
Rentebetaling på innlån med flytende rente
Sikringsinstrument:
Renteswap med flytende rente
Renteswap med fast rente
Profil sikringsgrad for fremtidige
perioder
100 % sikringsgrad for beholdningen som er sikret
frem til forfall.
6 % sikringsgrad, med økende profil pga gradvis
reduksjon av lånebeløpet, frem til forfall av
sikringsavtalen i 2025.
Fornyelser av utløpte sikringer
Lånet LYSE25 og tilhørende sikringsinstrument
utløper ved forfall april 2025. Lånet LYSE23 ESG
og tilhørende sikringsinstrument utløper ved forfall
des 2028. Eventuelle nye virkelig verdi sikringer
vurderes i henhold til gjeldende finansstrategi.
Sikringer som utløper vurderes løpende fornyet i
henhold til gjeldende finansstrategi
Mulige kilder til sikringsineffektivitet
(av betydning)
Oversikring, motpartsrisiko eller at instrument og
objekt har oppgjør eller rentefastsettelse på ulike
tidspunkt.
Oversikring, motpartsrisiko eller at instrument og
objekt har oppgjør eller rentefastsettelse på ulike
tidspunkt
Avdekket / bokført sikringsineffektivitet
i 2022
Nei. Ettersom sikringsobjekt og sikringsinstrument
har forfall i samme fremtidige periode og det ikke
er oversikring vil verdiendringen på disse være
omtrent lik.
Nei. Ettersom sikringsobjekt og sikringsinstrument
har forfall i samme fremtidige periode og det ikke
er oversikring vil verdiendringen på disse være
omtrent lik.
Avdekket / bokført sikringsineffektivitet
i 2021
Nei. Ettersom sikringsobjekt og sikringsinstrument
har forfall i samme fremtidige periode og det ikke
er oversikring vil verdiendringen på disse være
omtrent lik.
Nei. Ettersom sikringsobjekt og sikringsinstrument
har forfall i samme fremtidige periode og det ikke
er oversikring vil verdiendringen på disse være
omtrent lik.
Virkelig verdi sikringsinstrumenter
31.12.22
-35,5 millioner NOK
Virkelig verdi sikringsinstrumenter
31.12.21
-4,8 millioner NOK
Virkning av realiserte effekter av
sikringsbokføring 2022 i resultat
Utgjør 2 millioner NOK av regnskapslinje
Finanskostnader
Utgjør -6,5 millioner NOK av regnskapslinje
Finanskostnader
Virkning av realiserte effekter av
sikringsbokføring 2021 i resultat
Utgjør -1,7 millioner NOK av regnskapslinje
Finanskostnader
Utgjør 14,3 millioner NOK av regnskapslinje
Finanskostnader
Virkning av urealiserte effekter av
sikringsbokføring i resultat,
egenkapital og balanse
*) Sikringsinstrumentene føres til virkelig verdi i
balansen i linjene "Derivater", motposten
"Langsiktig rentebærende gjeld" er økt
tilsvarende. Virkningen i resultat og egenkapital er
netto kroner null. Viser til note 7, 8, 25 og 27 for
ytterligere informasjon.
Sikringsinstrumentene føres til virkelig verdi i
balansen i linjene "Derivater" og inngår i resultatet
under "Utvidet resultat". Viser og til note 7, 8 og
25 for ytterligere informasjon.
Konsernregnskap
/
2022
/
98
Tabellen nedenfor oppsummerer effektene av postene i regnskapet:
2022
2021
(Tall i hele millioner)
Nominelt
sikrings-
beløp
Virkelig
verdi
Resultatført
Balanseført
mot
sikrings-
reseve
Nominelt
sikrings-
beløp
Virkelig
verdi
Resultatført
Balanseført
mot
sikrings-
reserve
Kontantstrømsikringer
Kraftinntekter EUR terminer
505
86
29
67
416
92
-9
72
Kontantstrømsikringer
Kraftinntekter EUR lån
103
-3 458
0
-307
75
-2 410
0
-181
Kontantstrømsikringer
Renteswapper NOK
100
4
7
3
1 100
-3
-14
-2
Virkelig verdisikring
Renteswapper NOK
450
-35
2
0
300
-5
2
0
Sum
1 158
-3 404
38
-237
1 891
-2 326
-22
-112
Ingen reklassifiseringsjusteringer som skyldes at transaksjoner ikke lenger forventes (ineffektivitet) i 2022 eller 2021.
Bevegelse i sikringsreserven
Tabellen nedenfor viser bevegelse i sikringsreserven for 2021-2022:
BEVEGELSE I SIKRINGSRESERVE
(Tall i hele millioner)
2022
2021
Balanse per 1. januar
-112
-397
Endring valutaterminer
-5
170
Endring valutalån
-126
95
Endring renteswaper
5
19
Balanse per 31. desember
-237
-112
Konsernregnskap
/
2022
/
99
Konsernregnskap
/
2022
/
100
Note 10
Salgsinntekter
SALGSINNTEKTER
(Tall i hele millioner)
2022
2021
Sluttbrukersalg
Energi
4 420
2 108
Elnett
87
46
TV, fiber og andre teleinntekter
3 411
3 527
Spotsalg av kraft
16 693
7 410
Telefoninntekter
1 957
0
Partnerinntekter
1 648
1 516
Overføringsinntekter
1 092
1 258
Inntekter naturgass, fjernvarme og fjernkjøling
641
543
Andre inntekter
1 179
388
Salgsinntekter
31 127
16 797
Konsernregnskap
/
2022
/
101
Note
11
Gevinster og tap på kraft- og valutakontrakter
Gevinst og tap på kraft- og valutakontrakter består av urealiserte og realiserte verdiendringer på finansielle instrumenter. I
noten presenteres gevinster og tap på kraft- og valutakontrakter som innregnes i resultatet, samt poster som innregnes i
totalresultatet.
Gevinster og tap på kraft- og valutakontrakter presenteres under inntekter i resultatoppstillingen.
GEVINSTER OG TAP FRA KRAFT- OG VALUTAKONTRAKTER
Urealisert
Realisert
2022
Urealisert
Realisert
2021
Positivt bidrag til resultatet presenteres med positivt fortegn
(kostnad -, inntekt +)
Verdiendringer finansielle instrumenter:
Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet
Finansielle kraftkontrakter - holdt for sikringsformål
-66 242
-819 617
-885 859
-639 270
-314 428
-953 698
Valutaderivater i langsiktige fysiske industrikontrakter i EUR
-205 765
-29 263
-235 028
31 398
-33 016
-1 618
Valutaderivater - holdt for sikringsformål
0
29 187
29 187
0
-9 134
-9 134
Andre verdiendringer
Langsiktige finansielle kraftkontrakter
163 031
0
163 031
-33 457
0
-33 457
Verdiendringer på finansielle instrumenter innregnet i
resultatet
-108 975
-819 693
-928 668
-641 329
-356 579
-997 908
Netto gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter
-108 975
-819 693
-928 668
-641 329
-356 579
-997 908
Samlet skatteeffekt av verdiendringene
30 412
173 895
204 307
162 209
71 184
233 392
Netto gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter som er
innregnet i årsresultat
-78 563
-645 798
-724 361
-479 120
-285 395
-764 516
GEVINSTER OG TAP FRA KRAFT- OG VALUTAKONTRAKTER SOM INNGÅR I UTVIDET RESULTAT (ETTER
SKATT)
2022
2021
Urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter ført over utvidet resultat
Kontantstrømsikring valutaterminkontrakter
-4 221
169 934
Kontantstrømsikring rentebytteavtaler
5 215
19 491
Kontantstrømsikring gjeld i EUR
-126 137
95 318
Urealiserte gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter som inngår i utvidet resultat
-125 142
284 743
Gevinster og tap fra kraft- og valutakontrakter som inngår i totalresultat
-849 503
-479 773
Konsernregnskap
/
2022
/
102
Note 12
Varekostnad
VAREKOSTNAD
(Tall i hele millioner)
2022
2021
Energikjøp*
7 171
2 838
Overføringskostnader*
670
580
Innholdstjenester
1 187
1 443
Fiberrelaterte kostnader
157
149
Varekostnader til TV- og fiberutstyr
190
142
Nettverkskostnader telefoni
508
0
Varekostnader telefoniutstyr
234
0
Annet
167
111
Totalsum
10 285
5 262
*) Kraftkjøp til nettap er flyttet fra posten «Energikjøp» til «Overføringskostnader». Kun en endring mellom poster i noten.
Sammenligningstall er omarbeidet tilsvarende.
Konsernregnskap
/
2022
/
103
Note 13
Lønn
LØNNSKOSTNADER OG ANDRE PERSONALKOSTNADER
Note
2022
2021
Lønn
1 388 551
1 083 556
Arbeidsgiveravgift
196 341
146 727
Pensjonskostnader - ytelsesplaner
14
27 001
27 527
Pensjonskostnader - innskuddsordning
14
116 179
84 960
Aktiverte lønnskostnader
-331 078
-298 573
Andre personalkostnader
127 165
100 434
Sum lønnskostnad og andre personalkostnader
1 524 160
1 144 632
Gjennomsnittlig antall årsverk
1 708
1 391
Konsernregnskap
/
2022
/
104
Note 14
Pensjoner
Lysekonsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Konsernet tilfredsstiller
kravene i denne lov.
Lysekonsernet har følgende pensjonsordninger for sine ansatte:
Antall
pensjonister
Antall
ansatte
Årets
kostnad
Estimert kostnad
neste år
Offentlig ytelsespensjon og offentlig AFP
466
138
27 047
21 022
Innskuddspensjon og privat AFP
1 831
116 179
145 145
Pensjon over drift
51
3 178
3 348
Sum
146 404
169 515
Innskuddsbasert ordning
Selskapets innskuddsbaserte pensjonsordninger omfatter i alt 1 831 personer pr 31.12.2022. Ordningen er organisert i
henhold til lov om innskuddspensjon.
AFP ordning i privat sektor
De fleste ansatte som er i den innskuddsbaserte ordningen er også knyttet til AFP-ordningen i privat sektor. Ordningen er
en ytelsesbasert flerforetaksordning i LO/NHO-området. Selskapet har en reell økonomisk forpliktelse som følge av avtalen
om AFP-ordning. Det foreligger imidlertid ikke tilstrekkelig informasjon for å muliggjøre innregning av ny forpliktelse i
årsregnskapet for 2022. I henhold til IAS 19 medfører dette at ingen forpliktelse for ordningen balanseføres pr 31.12.2022.
Tilskudd til AFP ordningen inngår i personalkostnader, og neste års premie er estimert til 15,9 millioner kroner.
Ytelsesbasert ordning
Lyse har en ytelsesbasert pensjonsordning i henhold til tariffavtale for kommunalt ansatte. Pensjonsordningen omfatter i alt
604 personer, herav 138 aktive og 466 pensjonister, og oppsatte rettigheter for de personer som er gått ut av ordningen.
Aktive ansatte trekkes 1,5 % av brutto lønn for delvis finansiering av pensjonsordningen.
Pensjonsordningen for de ansatte er sikret i KLPs kollektive pensjonsordninger. Dette gjelder alders, uføre, etterlatte, tidlig
pensjon, AFP og betinget tjenestepensjon.
Årskullene født før 1963 er sikret tidligpensjon og AFP 62-67 år, og pensjonene samordnes med folketrygden.
Det ble for årskullene født i 1963 og yngre innført nye regler fra og med 01.01.2020. Årskullene er sikret betinget
tjenestepensjon eller livsvarig AFP. Alderspensjonen beregnes etter regler som er svært lik folketrygden, og kommer i
tillegg til folketrygden. Det er ingen samordning med folketrygdens alderspensjon.
Servicepensjoner inngår ikke i beregningen.
Regnskapsføringen av tjenestepensjonsordninger med vedtektsfestet ytelsesnivå følger IAS 19 Ytelser til ansatte.
Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi ved utgangen av året. Pensjonsforpliktelsene (netto nåverdi av
pensjonsytelsene på balansedagen justert for fremtidig lønnsvekst) er vurdert etter beste estimat basert på forutsetninger
på balansedagen. De aktuarielle beregningene av pensjonsforpliktelsene er utført av uavhengig aktuar. Forutsetningene for
Konsernregnskap
/
2022
/
105
lønnsøkninger, pensjonsregulering og G-regulering er sammenholdt mot historiske observasjoner, inngåtte tariffavtaler og
forholdet mellom enkelte forutsetninger.
Ansatte som slutter før pensjonsalder, blir værende igjen i pensjonsordningen og får en såkalt oppsatt rettighet. Lyse
er økonomisk forpliktet til å justere oppsatte rettigheter i takt med folketrygdens grunnbeløp frem til pensjonsalder, og
folketrygdens grunnbeløp fratrukket 0,75 prosentpoeng når pensjonen er under utbetaling. Det er regnskapsmessig avsatt
forpliktelse som om denne ytelsen er fullt opptjent, men likvidmessig, så påløper reguleringspremie i tråd med ovennevnte
beskrivelse.
AFP ordning i offentlig sektor
Ansatte som har ytelsesbasert pensjonsordning omfattes av offentlig AFP-ordningen. Nåverdien av pensjonsforpliktelsen er
vurdert etter beste estimat sammen med den ytelsesbaserte ordningen og med de samme forutsetningene. For årskullene
1963 og yngre vil det komme en ny AFP-ordning med livsvarig utbetaling som ligner på privat AFP. Inntil denne er vedtatt
beregnes pensjonsforpliktelsen etter reglene for dagens AFP 62 – 67 år.
De ansatte som i 2016 gikk over til innskuddspensjon og privat AFP, og ikke oppfyller krav til antall år i privat ordning får
kompensert dette gjennom driften som er lik det den ansatte hadde fått i den offentlige ordningen fra de er 62 år.
Pensjon over drift
Konsernet har en ytelsesordning for alle ansatte med lønn over 12G. Ordningen finansieres over driften og konsernet
balansefører forpliktelsen. Gammel ordningen på lønn over 12G ligger som en forpliktelse i konsernets balanse som en
oppsatt rettighet, og tas også over driften. Begge ordningene garanterer en årlig avkastning på hhv 3,5 % og 3 %.
TABELLEN UNDER VISER HVORDAN KONSERNETS PENSJONSORDNINGER ER INNTATT I ÅRSREGNSKAPET:
2022
2021
Balanseførte forpliktelser:
Ytelsesordninger
25 107
93 264
Årets resultatførte pensjonskostnad: *)
Ytelsesordninger
27 047
29 765
Innskuddsordninger
116 179
84 960
Pensjon over drift
3 178
2 692
Virkning av pensjonseffekter ført over utvidet konsolidert resultat:
Estimatavvik før skatt
-43 257
-79 239
Skatteeffekt
15 299
16 982
Aktuarielle gevinster (-) og tap (+) etter skatt
-27 958
-62 257
*) Resultatførte pensjonskostnader inkluderer årets opptjening, endringer til opphør av ordninger og planendring. Netto rentekostnader er presentert som
finanskostnad.
Konsernregnskap
/
2022
/
106
BALANSEFØRT FORPLIKTELSE ER FASTSATT SOM FØLGER:
2022
2021
Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger
1 633 912
1 706 411
Virkelig verdi på pensjonsmidler
-1 629 294
-1 630 883
Faktisk netto pensjonsforpliktelse for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger
4 619
75 529
Netto pensjonsforpliktelser i balansen fondsbaserte
19 780
83 165
Netto pensjonsmidler i balansen fondsbaserte
15 161
7 636
Pensjon over drift
20 489
17 735
Netto pensjonsforpliktelse i balansen *)
25 107
93 264
*) Arbeidsgiveravgift er inkludert i netto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler.
ENDRINGENE I DEN YTELSESBASERTE PENSJONSFORPLIKTELSEN FONDSBASERTE ORDNINGER I LØPET AV
ÅRET:
2022
2021
Pensjonsforpliktelse 1. januar
1 706 411
1 641 972
Årets pensjonsopptjening
24 134
25 396
Rentekostnad
33 321
27 644
Estimatendringer
-99 566
96 781
Arbeidsgiveravgift på tilskudd
-7 030
-9 427
Utbetalte ytelser
-50 652
-49 117
Avgang forpliktelser gjennom virksomhetssammenslutning (note 4)
27 294
-26 838
Pensjonsforpliktelse 31.desember
1 633 912
1 706 411
ENDRING I PENSJONSMIDLENES VIRKELIGE VERDI:
2022
2021
Virkelig verdi på pensjonsmidler 1. januar
1 630 883
1 433 809
Faktisk avkastning midler ift. resultatført renteinntekt
31 898
24 148
Estimatendringer
-56 309
175 608
Administrasjon- og finansomkostninger
-3 243
-2 726
Totalt tilskudd
52 883
72 597
Totale utbetalinger fra fond
-50 652
-49 117
Avgang midler gjennom virksomhetssammenslutning (note 4)
23 834
-23 435
Virkelig verdi på pensjonsmidler per 31. desember
1 629 294
1 630 883
PENSJON OVER DRIFT
2022
2021
Pensjonsforpliktelse 1. januar
17 735
15 243
Årets innskudd
2 215
1 865
Rentekostnad
576
495
Arbeidsgiveravgift
391
331
Utbetalte ytelser
-425
-200
Pensjonsforpliktelse 31. desember
20 489
17 735
Konsernregnskap
/
2022
/
107
FØLGENDE ØKONOMISKE FORUTSETNINGER ER LAGT TIL GRUNN:
31.12.2022
31.12.2021
Diskonteringsrente
3,00%
1,90%
Forventet avkastning på pensjonsmidler
3,00%
1,90%
Lønnsregulering
3,50%
2,75%
Pensjonsregulering
2,48%
1,73%
G-regulering
3,25%
2,50%
Arbeidsgiveravgift *)
14,10%
14,10%
Antatt uttak av AFP ved 62 år
42,50%
42,50%
Dødelighetstabell
K2013BE
K2013BE
*) Arbeidsgiveravgift i datterselskapet Signal Bredbånd AS er 6,9 %.
*Frivillig avgang (fellesordningen):
Alder (i år)
<24
24 - 29
30 - 39
40 - 49
>55
Avgang (i %)
25,00%
15,00%
7,50%
5,00%
3,00%
0,00%
Ytelsesordningene hos Lyse inngår i flerforetaksordning hos KLP og beregningen reflekterer dette. De økonomiske
forutsetninger som er lagt til grunn er de som er anbefalt i veiledningen fra Regnskapsstiftelsen. Det er anvendt
dødlighetstabell K2013BE og KLPs uføretabell.
Dødlighetstabellen tilsier følgende gjennomsnittlige gjenværende levetider ved pensjonsalder 65 år:
2022
2021
Nye pensjonister ved regnskapsårets slutt:
- Menn
24
22
- Kvinner
26
26
Nye pensjonister om 25 år:
- Menn
27
25
- Kvinner
28
28
SENSITIVITETSANALYSE:
Tabellen nedenfor viser et estimat for en potensiell effekt ved en endring i visse forutsetninger for ytelsesbaserte pensjonsordninger i Lyse.
Endring i diskonteringsrente
-0,50%
poeng
0,50%
poeng
Endring i prosent brutto pensjonsforpliktelse
9,16%
-7,22%
Endring i lønnsvekst
0,50%
poeng
Endring i prosent brutto pensjonsforpliktelse
0,23%
Risikoen for Lyse knyttet til pensjonsordningen er knyttet til de endringer i de økonomiske- og aktuarielle forutsetninger som
må benyttes i beregningen, og den faktiske avkastningen på pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsen er spesielt sensitiv
overfor endringer i diskonteringsrenten. En reduksjon i diskonteringsrenten vil isolert sett medføre en økning i
pensjonsforpliktelsen. Alle tre parametre i sensitivitetsanalysen er endret samtidig, og alle andre forutsetninger er uendret.
Konsernregnskap
/
2022
/
108
DEN SAMLEDE PENSJONSKOSTNADEN INNREGNET I RESULTATET:
2022
2021
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
24 134
25 396
Rentekostnad *)
1 423
3 497
Omkostninger
3 243
2 726
Arbeidstakers pensjonstrekk
-1 752
-1 855
Pensjon over drift
3 178
2 692
Pensjonskostnad, ytelsesplaner
30 225
32 456
Arbeidsgivers tilskudd på innskuddsordningen
100 772
70 492
Premie på AFP LO/NHO ordning
15 407
14 468
Pensjonskostnad, tilskuddsplaner
116 179
84 960
Totale pensjonskostnader
146 404
117 416
*) Rentekostnader er resultatført under finanskostnader.
Vektet gjennomsnittlig durasjon på forpliktelsen er 15,5 år.
Forventet tilskudd til ytelsesordningen er 99 millioner kroner for 2023.
Forventet tilskudd til innskuddsordningen er 145 millioner kroner for 2023.
PENSJONSMIDLER BESTÅR AV:
2022
2021
Likviditet / pengemarked
69 245
4%
44 034
3%
Utlån
193 071
12%
197 337
12%
Anleggsobligasjoner
460 601
28%
455 016
28%
Omløpsobligasjoner
191 931
12%
226 693
14%
Eiendom
241 461
15%
218 538
13%
Aksjer og alt. Investeringer
472 984
29%
489 265
30%
Virkelig verdi pensjonsmidler
1 629 294
1 630 883
Konsernregnskap
/
2022
/
109
Konsernregnskap
/
2022
/
110
Note 15
Regulatoriske kostnader
Regulatoriske kostnader inkluderer avgifter til myndigheter klassifisert som driftskostnader. Eierne av store norske
vannkraftverk er pålagt å betale konsesjonsavgifter til stat og kommuner.
En høyprisavgift ble innført i Norge med virkning fra 28. september 2022 og gjelder for vannkraftverk med generatorer med
samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer. Fra 1. januar 2023 gjelder avgiften også for øvrige kraftverk og
landbasert vindkraftverk. Satsen er satt til 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh.
REGULATORISKE KOSTNADER
2022
2021
Eiendomsskatt
165 988
161 894
Konsesjonsavgifter
85 240
84 322
Høyprisavgift
528 294
0
Sum regulatoriske kostnader
779 522
246 215
Konsernregnskap
/
2022
/
111
Note 16
Andre driftskostnader
ANDRE DRIFTSKOSTNADER
2022
2021
Fremmedytelser
726 233
464 671
Kontorkostnader
263 005
222 255
Andre driftskostnader deleide verk
81 088
49 388
Reparasjon og vedlikehold
175 013
287 359
Kostnader eiendom, leie maskiner, inventar og annen leie
375 757
46 743
Salgs- og reklamekostnader
325 277
210 313
Andre driftskostnader
375 750
113 240
Sum andre driftskostnader
2 322 122
1 393 969
Konsernregnskap
/
2022
/
112
Note 17
Finansposter
NETTO FINANSKOSTNADER
Note
2022
2021
Rentekostnader:
Ansvarlig lån
73 751
47 757
Obligasjonslån og sertifikatlån
281 838
219 309
Rentesikring
-4 439
12 645
Rentekostnader kraftsalgsavtaler og frikraft
40 384
40 384
Andre rentekostnader
32
284 068
124 303
Sum rentekostnader
27
675 602
444 398
Andre finanskostnader:
Agiotap
142 562
49 378
Nedskrivning finansielle anleggsmidler
23 464
0
Finanselement pensjonskostnad
14
3 224
4 930
Andre finanskostnader
164 141
8 120
Sum finanskostnader
1 008 992
506 826
Finansinntekter:
Andre renteinntekter
157 884
44 092
Gevinst ved realisasjon av verdipapirer
-8
3 380
Utbytte
0
442
Agiovinning
145 295
33 715
Andre finansinntekter
38 798
5 036
Sum finansinntekter
341 970
86 665
Netto finanskostnader
667 022
420 161
Konsernregnskap
/
2022
/
113
Konsernregnskap
/
2022
/
114
Note 18
Skatter
Skattekostnad og betalbar skatt
SPESIFIKASJON AV SKATTEKOSTNAD
2022
2021
Betalbar skatt
2 807 009
1 353 645
Endring utsatt skatt, resultatført i perioden
-77 188
-148 308
For mye/ lite avsatt tidligere år
770
0
Betalbar skatt på grunnrente
5 453 360
2 046 812
Endring utsatt skatt grunnrente, resultatført i perioden
186 821
96 779
Endring utsatt skatt grunnrente, endring skattesats resultatført i perioden*
1 028 610
0
For mye / lite avsatt tidligere år grunnrente
3 037
69
Sum skattekostnad
9 402 420
3 348 998
SPESIFIKASJON AV BETALBAR SKATT I BALANSEN
2022
2021
Betalbar overskuddsskatt
714 347
709 015
Betalbar naturressursskatt
107 072
121 929
Betalbar grunnrenteskatt
3 933 621
1 612 237
Sum betalbar skatt i balansen
4 755 040
2 443 181
*Effektiv grunnrenteskattesats er endret fra 37 % i 2021 til 45 % i 2022. Effekten av endret skattesats er i sin helhet ført
over resultatet, det gjelder også for utsatt skatt på merverdier i konsernet knyttet til Hydro transaksjonen.
Konsernregnskap
/
2022
/
115
AVSTEMMING FRA NOMINELL TIL FAKTISK SKATTESATS
2022
2021
Ordinært resultat før skattekostnad
11 850 489
5 485 835
Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats (22%)
2 607 108
1 206 884
Skatteeffekten av følgende poster:
Netto ikke fradragsberettigede inntekter og kostnader
123 907
-635
Naturressursskatt
107 072
121 929
Utlignet naturressursskatt / Utlignet naturressursskatt til fremføring
-107 241
-132 219
Grunnrenteskatt skattekostnad (45% / 37%)
6 671 829
2 143 661
For mye/lite avsatt tidligere år, overskuddsskatt
770
0
Andre poster
-1 025
9 378
Skattekostnad på ordinært resultat
9 402 420
3 348 998
Effektiv skattesats
79%
62%
Utsatt skatt
Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen, og
dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet. Følgende beløp er blitt nettoført:
POSTER SOM ER NETTOFØRT I BALANSEN
2022
2021
Utsatt skattefordel overskuddsskatt
167 939
111 586
Utsatt skatt overskuddsskatt
4 043 576
3 690 198
Netto utsatt overskuddsskatt
3 875 637
3 578 612
SPESIFIKASJON AV ENDRING I BALANSEFØRT UTSATT SKATT, OVERSKUDDSSKATT
2022
2021
Balanseført verdi 1. januar
3 578 612
3 648 972
Reklassifisering til grunnrente
0
-217 631
Resultatført i perioden
-77 188
-148 308
Skatt ført mot utvidet resultatregnskap
-26 710
97 786
Skatt, ikke ført over totalresultatet
400 923
197 793
Balanseført verdi 31. desember
3 875 637
3 578 612
Konsernregnskap
/
2022
/
116
SPESIFIKASJON AV ENDRING I BALANSEFØRT UTSATT SKATT, GRUNNRENTESKATT
2022
2021
Balanseført verdi 1. januar
5 032 519
4 716 437
Reklassifisering fra overskuddskatt
0
217 631
Resultatført i perioden
1 215 432
96 779
Skatt ført mot utvidet resultatregnskap
5 176
1 672
Balanseført verdi 31.desember
6 253 127
5 032 519
SPESIFIKASJON AV UTSATT SKATT FØRT MOT UTVIDET RESULTATREGNSKAP
2022
2021
Kontantstrømsikring, overskuddsskatt
-35 297
80 312
Pensjoner estimatavvik, overskuddsskatt
8 587
17 474
Pensjoner estimatavvik, grunnrenteskatt
5 176
1 672
Utsatt skatt ført mot utvidet resultatregnskap
-21 534
99 458
UTSATT SKATT
OVERSKUDDSSKATT
Immaterielle
eiendeler
Driftsmidler
Gevinst-/
tapskonto
Derivater
Ikke
balanseført
utsatt
skattefordel
Sum
1.januar 2021
2 266 971
1 440 039
0
31 427
-4 933
3 733 505
Resultatført i perioden
-226 775
395 597
0
-215 804
-32 028
-79 011
Ført mot utvidet resultatregnskap
0
0
0
80 312
0
80 312
Ført mot annen egenkapital
0
173 023
0
0
0
173 023
Reklassifisering til grunnrente
0
-217 631
0
0
0
-217 631
31.desember 2021
2 040 196
1 791 028
0
-104 065
-36 961
3 690 198
Resultatført i perioden
-37 764
213 160
-1 590
-125 841
-42 045
5 920
Ført mot utvidet resultatregnskap
0
0
0
-37 081
6 634
-30 446
Ført mot annen egenkapital
0
-141 487
0
13 187
39 098
-89 203
Oppkjøp datterselskap
322 829
142 068
0
0
1 545
466 441
Justering tidligere år
0
2 642
-592
0
-1 383
667
31.desember 2022
2 325 261
2 007 410
-2 182
-253 801
-33 113
4 043 577
Konsernregnskap
/
2022
/
117
UTSATT SKATTEFORDEL
OVERSKUDDSSKATT
Lån og for-
pliktelser
Investeringer
Pensjoner
Omløps-
midler
Underskudd
til fremføring*
Utsatt skatt
utenlandsk
datter-selskap
Sum
1.januar 2021
20 790
863
12 082
1 101
42 922
6 775
84 533
Resultatført i perioden
17 175
18 875
8 693
5 931
6 647
-6 775
50 545
Ført mot utvidet resultatregnskap
0
0
-17 474
0
0
0
-17 474
Ført mot annen egenkapital
0
0
6
0
0
0
6
Justering tidligere år
0
0
0
0
-6 024
0
-6 024
31.desember 2021
37 965
19 738
3 307
7 032
43 545
0
111 585
Resultatført i perioden
-27 626
47 405
-157
4 220
59 266
0
83 108
Ført mot utvidet resultatregnskap
-1 471
0
-2 266
0
0
0
-3 737
Ført mot annen egenkapital
0
-1 514
9
82
-87 215
0
-88 637
Oppkjøp datterselskap
0
0
0
0
1 220 335
0
1 220 335
Endring underskudd til fremføring som følge av
oppkjøp datter
0
0
0
0
-1 155 383
0
-1 155 383
Justering tidligere år
0
92
-265
844
-4
0
667
31.desember 2022
8 868
65 722
628
12 178
80 544
0
167 939
*Underskudd til fremføring inkluderer naturressursskatt til fremføring som forventes utlignet i kommende år.
UTSATT SKATT
GRUNNRENTESKATT
Driftsmidler
Pensjoner
Gevinst-/
tapskonto
Derivater
Sum
1.januar 2021
4 756 263
-3 590
-2 095
0
4 750 578
Resultatført i perioden
126 033
3 323
3 714
-18 657
114 414
Ført mot utvidet resultatregnskap
0
1 672
0
0
1 672
Reklassifisering fra overskuddskatt
217 631
0
0
0
217 631
31.desember 2021
5 099 927
1 405
1 619
-18 657
5 084 295
Resultatført i perioden
1 215 122
-426
2 842
-5 151
1 212 387
Ført mot utvidet resultatregnskap
0
5 176
0
0
5 176
31.desember 2022
6 315 049
6 155
4 461
-23 807
6 301 858
Konsernregnskap
/
2022
/
118
UTSATT SKATTEFORDEL GRUNNRENTESKATT
Derivater
Driftsmidler
Pensjoner
Gevinst-/
tapskonto
Grunnrente-
skatt til
fremføring
Ikke
balanseført
utsatt
skattefordel
Sum
1.januar 2021
11 563
-20 014
1 049
2 193
57 578
-18 228
34 141
Resultatført i perioden
-11 563
5 073
-761
-178
19 928
5 135
17 635
31.desember 2021
0
-14 941
288
2 015
77 506
-13 093
51 776
Resultatført i perioden
0
-333
-184
-369
-15 251
13 093
-3 045
31.desember 2022
0
-15 274
104
1 646
62 255
0
48 731
Konsernregnskap
/
2022
/
119
Note 19
Immaterielle eiendeler
REGNSKAPSÅRET 2022
Fall-
rettigheter
Goodwill
Frekvenser
Merverdier
kunde-
relasjoner
og
merkevarer
Intern-
generert inkl
SAC
Under
utvikling
Sum
Balanseført verdi 1. januar
8 417 301
6 342 302
0
539 535
764 260
124 635
16 188 033
Overført fra anlegg under utførelse
0
0
0
0
188 969
-178 825
10 144
Tilgang
0
0
742 277
0
236 373
227 722
1 206 373
Oppkjøp datterselskap
0
957 517
1 650 679
1 467 405
813 586
287 667
5 176 855
Avgang
-4 000
0
0
0
0
0
-4 000
Reklassifisering immaterielle eiendeler fra driftsmidler
0
0
0
0
-241
-5 841
-6 082
Årets avskrivninger
0
0
-126 842
-130 464
-538 582
-17 465
-813 354
Årets nedskrivninger
0
0
0
0
0
0
0
Valutadifferanser
0
0
0
0
443
0
443
Balanseført verdi 31. desember
8 413 301
7 299 820
2 266 114
1 876 476
1 464 809
437 893
21 758 414
Balanse 31. desember
Anskaffelseskost
8 418 301
7 312 495
2 392 956
2 208 756
2 662 975
471 240
23 466 724
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger
-5 000
-12 676
-126 842
-332 280
-1 198 166
-33 347
-1 708 311
Balanseført verdi 31. desember
8 413 301
7 299 820
2 266 114
1 876 476
1 464 809
437 893
21 758 414
Levetid
20 år
0-15 år*
0-15 år
Avskrivningsmetode
Lineær
Lineær
Konsernregnskap
/
2022
/
120
REGNSKAPSÅRET 2021
Fall-
rettigheter
Goodwill
Frekvenser
Merverdier
kunde-
relasjoner
og
merkevarer
Intern-
generert inkl
SAC
Under
utvikling
Sum
Balanseført verdi 1. januar
8 417 301
6 344 827
0
674 765
662 752
147 923
16 247 569
Overført fra anlegg under utførelse
0
0
0
0
191 040
-173 062
17 978
Tilgang
0
0
0
0
11 703
165 597
177 300
Oppkjøp datterselskap
0
0
0
-86 855
86 855
0
0
Avgang
0
0
0
0
0
0
0
Reklassifisering immaterielle eiendeler fra driftsmidler
0
-2 734
0
0
20 805
0
18 071
Årets av- og nedskrivninger
0
209
0
-48 375
-208 286
-15 823
-272 274
Valutadifferanser
0
0
0
0
-611
0
-611
Balanseført verdi 31. desember
8 417 301
6 342 302
0
539 535
764 260
124 635
16 188 033
Balanse 31. desember
Anskaffelseskost
8 417 301
6 354 978
0
739 650
1 447 203
146 677
17 105 809
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger
0
-12 676
0
-200 115
-682 943
-22 042
-917 775
Balanseført verdi 31. desember
8 417 301
6 342 302
0
539 535
764 260
124 635
16 188 033
Levetid
20 år
0-15 år*
0-15 år
Avskrivningsmetode
Lineær
Lineær
*Merverdi relatert til merkevare avskrives ikke. Kjøpte kunderelasjoner knyttet til telefoni avskrives degressivt, basert på
forventet kontantstrøm. Akkvisisjonskostnader ( SAC) avskrives over forventet levetid på kundeforholdet og type
abonnement. Frekvenser blir avskrevet over lisenseperioden.
Reklassifisering i Anlegg under utførelse er hovedsakelig reklassifisering fra anlegg under utførelse fysisk anlegg over til
anlegg under utførelse immateriell.
Tilgang av merverdier presentert på linje for «oppkjøp datterselskap» kommer hovedsakelig av verdier fra oppkjøpet av Ice
konsernet.
Balanseførte fallrettigheter og det meste av Goodwill er bokført i forretningsområdet Energi.
Øvrige immaterielle eiendeler er i hovedsak allokert til konsernets forretningsområde Telekom. Merverdier består av
kunderelasjoner og merkevare. Interngenererte immaterielle eiendeler knytter seg til aktiverte softwarekostnader og
akkvisisjonskostnader som er kostnader brukt til å anskaffe abonnementskunder (SAC).
UTGIFTSFØRTE FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSKOSTNADER
2022
2021
Utgiftsførte FoU
6 192
10 628
Fallrettigheter
Balanseførte fallrettigheter er bokført i forretningsområdet Energi. Fallrettigheter har ubegrenset levetid og er klassifisert
som immaterielle eiendeler. Ved vurdering av verdifall grupperes fallrettighetene sammen med de tilhørende kraftverkene.
Konsernregnskap
/
2022
/
121
Et kraftverk med tilhørende fallrettigheter anses som en kontantstrømgenererende enhet. Virkelig verdi fastsettes med
utgangspunkt i de kontantstrømgenererende enheters middelproduksjon multiplisert opp med en bransjenorm for
omsetningsverdi. Bokført verdi av vannkraft er lavere enn antatt omsetningsverdi, denne merverdien antas i hovedsak å
være knyttet til fallrettighetene. Det er dermed ikke ansett som nødvendig å foreta ytterligere testing for eventuell
nedskrivning av fallrettigheter. Verdsettelsen blir kategorisert i nivå 3.
Goodwill
Verdi av goodwill i konsernet er på 7 300 millioner kroner, hvorav 5 513 millioner kroner er relatert til forretningsområdet
Energi, 1 786 millioner kroner til forretningsområdet Telekom og 1 millioner kroner til forretningsområdet Nett.
Goodwill knyttet til forretningsområdet Energi er en teknisk goodwill. Denne består av forskjellen mellom nominell og virkelig
verdi av utsatt skatt.
Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest, og er i all hovedsak oppstått ved erverv av
virksomhet. Gjenvinnbart beløp av eiendeler er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter.
Gjenvinnbart beløp beregnes for hver kontantgenererende enhet basert på hvilken verdi eiendelen vil gi for virksomheten.
Kontantgenererende enheter i Energi segmentet er kraftverkene som genererer kontantstrømmer, mens for Telekom
segmentet er det fibernettet og påkoblede kunder.
Diskontert kontantstrømmodell er benyttet for å fastsette bruksverdi. Kontantstrømmene er basert på ledelsens prognose
og strategi for kommende år pluss terminalverdi (5 år for Telekom og over 5 år for Energi da anleggene knyttet til
kontantgenererende enheter har levetid som er betraktelig mye lenger enn i de andre segmentene).
Sentrale forutsetninger i beregningen er vekstrate, investeringer, diskonteringsrente, gjennomsnittlig abonnementspris og
antall kunder (Telekom), kraftpris/kraftspesifikk stamdata (Energi).
Vekstrate – basert på historisk utvikling i kontantgenererende enhet samt forventning om utvikling i prognoseperioden.
Diskonteringsrente - Vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC), Benyttet diskonteringsrente for Energi segmentet er
6,35% (nominell verdi etter skatt), og for segment Telekom er den mellom 6,46% og 8, 27% avhengig av risikopremie og
beta koeffisient/systematisk risiko liggende i kontantgenererende enhet.
Gjennomført nedskrivningstest underbygger den bokførte verdien av goodwill i konsernet og indikerer ikke
nedskrivningsbehov.
Frekvenser
Frekvensene relaterer seg til 5G lisenser og ligger under segment Telekom. Største delen av årets anskaffelse kommer av
Ice oppkjøpet (se note 4), mens det også er anskaffet 5G lisenser i Altibox AS.
Konsernregnskap
/
2022
/
122
Note 20
Varige driftsmidler
REGNSKAPSÅRET 2022
Anlegg Energi
Anlegg
Bredbånd
Anlegg Nett
Andre bygg
og tomter**
Maskiner og
inventar
Anlegg under
utførelse
Sum
driftsmidler
Åpningsbalanse
12 102 283
8 105 140
4 834 720
508 915
264 634
1 327 848
27 143 540
Tilgang
100 851
284 534
352 946
13 498
60 355
2 727 691
3 539 876
Tilgang oppkjøp datterselskap
0
1 337 165
0
1 821
124 131
268 346
1 731 463
Overført fra anlegg under utførelse
396 205
986 120
107 549
16 518
11 046
-1 527 583
-10 144
Avgang
-2 224
-396
12
-8 502
-1 825
0
-12 936
Reklassifisering*
-1 290
-37 506
-20 890
-136
23 065
98 489
61 731
Årets avskrivning
-349 088
-942 130
-215 463
-18 566
-81 410
-41
-1 606 699
Årets nedskriving
-99 304
0
-200
0
-175
-14 361
-114 040
Valutadifferanse
0
0
0
0
1 932
0
1 932
Balanseført verdi 31. desember
12 147 432
9 732 926
5 058 674
513 548
401 753
2 880 389
30 734 726
Balanse 31. desember
Anskaffelseskost
18 589 736
16 507 428
9 366 895
685 065
975 439
3 011 849
49 136 410
Akkumulerte avskrivninger og
nedskrivninger
-6 442 303
-6 774 501
-4 308 220
-171 516
-573 686
-131 460
-18 401 688
Balanseført verdi 31. desember
12 147 432
9 732 926
5 058 674
513 548
401 753
2 880 389
30 734 726
* Reklassifisering mellom flere anlegg, samt mellom anlegg under utførelse fysisk/immateriell.
** Tomter avskrives ikke.
Levetid
3-75 år
3-25 år
15-40 år
33-50 år
3-25 år
Avskrivningsmetode
lineær
lineær
lineær
lineær
lineær
Tomter avskrives ikke
Konsernregnskap
/
2022
/
123
REGNSKAPSÅRET 2021
Anlegg Energi
Anlegg
Bredbånd
Anlegg Nett
Andre bygg
og tomter*
Maskiner og
inventar
Anlegg under
uførelse
Sum
driftsmidler
Omarbeidet åpningsbalanse
11 433 199
7 447 692
4 508 517
600 135
916 019
958 187
25 863 750
Omklassifisering Hydro-transaksjon
560 193
0
0
0
-540 901
-19 292
0
Balanseført verdi 1. januar
11 993 392
7 447 692
4 508 517
600 135
375 118
938 895
25 863 750
Tilgang
49 771
503 646
368 980
16 875
58 644
1 474 264
2 472 180
Tilgang bygg
0
0
0
291 441
0
0
291 441
Overført fra anlegg under utførelse
82 924
809 991
190 029
16 209
3 528
-1 119 322
-16 641
Avgang
-16 779
0
-14 460
-1 609
-12 750
8 927
-36 670
Reklassifisering
337 710
87 742
14 448
-401 491
-70 819
23 967
-8 442
Årets avskrivning
-344 735
-743 945
-232 794
-11 118
-86 718
1 116
-1 418 194
Årets nedskriving
0
0
0
-1 527
-459
0
-1 987
Valutadifferanse
0
13
0
0
-1 910
0
-1 897
Balanseført verdi 31. desember
12 102 283
8 105 140
4 834 720
508 915
264 634
1 327 848
27 143 540
Balanse 31. desember
Anskaffelseskost
17 310 012
14 760 615
8 851 295
1 100 052
1 708 807
1 345 994
45 076 776
Akkumulerte avskrivninger og
nedskrivninger
-5 207 729
-6 655 474
-4 016 575
-591 137
-1 444 173
-18 147
-17 933 235
Balanseført verdi 31. desember
12 102 283
8 105 140
4 834 720
508 915
264 634
1 327 848
27 143 540
* Tomter avskrives ikke.
Levetid
3-75 år
3-25 år
15-40 år
33-50 år
3-25 år
Avskrivningsmetode
lineær
lineær
lineær
lineær
lineær
Byggelånsrenter
Av årets tilganger utgjør aktivering av byggelånsrenter 56,3 millioner kroner i 2022. Benyttet gjennomsnittlig rentesats er
4,86%.
Nedskrivning
Varige driftsmidler vurderes for verdifall når det foreligger nedskrivningsindikatorer. I de tilfeller hvor bokført verdi er
høyere enn gjenvinnbart beløp er det foretatt nedskrivninger. Se note 3. Benyttede diskonteringsrenter er basert på vektet
gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC) metodikk der den spesifikke risikoen til den enkelte resultatenhet er hensyntatt.
Årets nedskrivning er hovedsakelig relatert til nedskriving av naturgass landnett i Lyse Neo AS på 98 millioner kroner.
Konsernregnskap
/
2022
/
124
Note 21
Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert
virksomhet
Konsernet har følgende investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet:
Forretnings-
kontor
Segment
Eierandel
Stemme-
andel
2022
2021
Tilknyttede selskaper:
NO-UK COM Holding AS
Hjelmeland
Telekom
37%
37%
168 909
156 998
Altifiber AS
Hauge i Dalane
Telekom
34%
34%
80 949
71 888
Andre mindre eierposter
25 837
21 465
Sum balanseført verdi tilknyttede selskaper
275 694
250 351
Felleskontrollert virksomhet:
Bergen Fiber AS
Bergen
Telekom
37%
50%
357 588
339 983
Forus Energigjenvinning Holding AS
Stavanger
Energi
50%
50%
73 810
65 523
Istad Fiber AS
Molde
Telekom
50%
50%
74 430
71 677
Nordvest Fiber Holding AS
Ålesund
Telekom
50%
50%
34 363
31 674
Andre mindre eierposter
187
Sum balanseført verdi felleskontrollert virksomhet
540 377
508 857
Sum balanseført verdi tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
816 072
759 208
Felleskontrollerte driftsordninger:
Sira-Kvina kraftselskap DA
Tonstad
Energi
41%
41%
Ulla Førre verkene
Sauda
Energi
18%
18%
Andeler i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet innregnes etter egenkapitalmetoden. Andeler i deleide
kraftverk innregnes som felleskontrollert driftsordning og tas derfor inn etter bruttometoden. Se ytterligere spesifikasjoner
senere i noten.
Det er ingen betingede forpliktelser knyttet til investeringene.
Konsernregnskap
/
2022
/
125
BALANSEFØRT VERDI INVESTERINGER I TILKNYTTEDE SELSKAP
Note
2022
2021
Balanseført verdi 1. januar
250 351
287 819
Tilgang nyanskaffelser
23 328
14 576
Andel av resultat
-2 390
-40 352
Utdelt utbytte
-1 093
-3 900
Ført mot annen opptjent egenkapital
-98
-14 679
Ført mot omregningsdifferanse i utvidet resultat
5 597
6 886
Balanseført verdi 31. desember
275 694
250 351
Årets avskrivning merverdi
0
0
Årets nedskrivning merverdi
0
0
Avgang merverdi
0
3 579
Merverdi pr. 31. desember
-7 211
-7 211
BALANSEFØRT VERDI INVESTERINGER I FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET
Note
2022
2021
Balanseført verdi 1. januar
508 857
491 042
Tilgang
10 249
0
Andel av resultat
24 328
19 993
Utdelt utbytte
0
0
Ført mot annen opptjent egenkapital
-3 057
-2 178
Balanseført verdi 31. desember
540 377
508 857
Årets avskrivning merverdi
-3 664
-3 664
Årets nedskrivning merverdi
0
0
Merverdi pr. 31. desember
-120 675
-124 339
Andeler i deleide kraftverk
Lyse Kraft DA har en eierandel på 41,1% i Sira-Kvina kraftselskap DA. Lyse Kraft DA har i tillegg en medeiendomsrett på
18,0% i Ulla-Førre verkene, hvorav 7,8% er kompensasjon for fallretter som er avstått og 10,2% utgjør 80% av Rogaland
fylkeskommunes rettigheter som Lyse Kraft DA har overtatt. Utbygging av andel overført fra Rogaland fylkeskommune er
gjennomført og finansiert av Lyse. Deltakelse i Ulla-Førre verkene er basert på avtale med Statkraft SF om såkalt
medeiendomsrett. Statkraft SF er konsesjons- og hjemmelinnehaver til eiendommene. Andelene gir rett til å ta ut
henholdsvis 41,1% og 18,0% av vedkommende selskaps kraftproduksjon. Det betales ikke vederlag for den kraften som tas
ut, men Lyse Kraft DA dekker en forholdsmessig andel av kostnadene. Fysisk kraftuttak fra deleide kraftverk inngår som en
del av ordinært kraftsalg og behandles på lik linje med kraft produsert ved egne verk. Unntaket er pålagt salg av
konsesjonskraft og driftsinntekter som fordeles på eierne gjennom løpende avregninger. Nedenfor følger en oppstilling
fordelt på hovedgrupper i resultatet som angir de resultatposter som er innarbeidet etter bruttometoden.
Konsernregnskap
/
2022
/
126
2022
2021
Sira-Kvina
Ulla-Førre
Sira-Kvina
Ulla-Førre
Energisalg*
3 458 202
1 806 862
2 372 477
1 145 940
Andel driftsinntekter
276 111
0
155 348
0
Andel overføringskostnad
35 555
53 146
27 670
938
Andel lønnskostnad
39 480
4 992
40 951
4 484
Andel avgifter
29 225
10 126
53 599
28 746
Andel ordinære avskrivninger
57 199
29 441
28 860
10 126
Andel nedskrivninger
1 107
4 654
0
0
Andel eiendomsskatt og andre driftskostnader
54 733
32 397
31 763
17 655
Andel netto finansresultat
139
0
197
0
Resultatandel i deleide kraftverk (før skatt)
3 517 153
1 778 398
2 344 785
1 085 867
* Energisalg er basert på 100 % andel og presenteres netto av kraftuttak og pumping. Lyses andel er 74,4%
Ulla-Førre verkene
Andelen av Ulla-Førre verkene på 18,0% er aktivert som varige driftsmidler i Lyse Kraft DA sin balanse. Det er derfor ikke
innarbeidet balanseposter for andelene i Ulla-Førre verkene. Bokført verdi på varige driftsmidler i Ulla-Førre verkene var
ved regnskapsårets utgang 815 millioner kroner, og bokført verdi på fallretter var på samme tidspunkt 6,4 millioner kroner.
Sira-Kvina kraftselskap DA
Andelen på 41,1% av Sira-Kvina kraftselskap DAs balanse er innarbeidet etter bruttometoden. Lyse Kraft DA sine andeler
av eiendeler og gjeld er i balansen tatt med linje for linje. Det vises i denne forbindelse til spesifikasjon under.
2022
2021
Andel fallrettigheter
29 747
29 747
Andel varige driftsmidler
1 839 746
1 807 514
Andel pensjonsmidler
15 161
7 636
Andel fordringer
190 186
130 816
Andel bankinnskudd, kontanter og lignende
143 304
92 018
Andel eiendeler
2 218 144
2 067 731
Andel leverandørgjeld
7 705
3 403
Andel annen kortsiktig gjeld
206 762
235 713
Andel gjeld
214 467
239 116
Det er ingen betingede forpliktelser knyttet til konsernets andel i de deleide kraftverkene, og ingen betingede forpliktelser i
de deleide kraftverkene i seg selv.
Konsernregnskap
/
2022
/
127
Note 22
Nærstående parter
Alle datterselskaper og tilknyttede selskaper er nærstående parter av Lyse. Mellomværende og transaksjoner mellom
konsoliderte selskaper elimineres i konsernregnskapet og vises ikke i denne note. Stavanger kommune har en eierandel på
45,74% og er etter IAS 24 definert som nærstående part. Hydro er minoritetsaksjonær med 25,6% eierandel i Lyse Kraft DA
og er derfor også definert som en nærstående part. Se note 2 for regnskapsprinsipp og note 6 for opplysninger relatert til
vesentlige minoriteter. Øvrige aksjonærer har hver for seg eierandeler på under 20% og vil etter gjeldende prinsipper ikke
være å anse som nærstående parter. Det vises til note 30, note 34 og note 35 for informasjon rundt eiere, ledelsen samt
selskaper som inngår i konsolideringen.
Konsernet har vært involvert i transaksjoner med følgende nærstående parter:
Kjøp og salg mot nærstående
SALG AV VARER OG TJENESTER
2022
2021
Tilknyttede selskaper
127 751
120 825
Felleskontrollert virksomhet
340 995
405 714
Minoritetsaksjonærer i Lyse-kontrollerte selskap
1 553 395
1 620 372
Stavanger kommune
130 331
107 554
Sum salg av varer og tjenester
2 152 472
2 254 464
KJØP AV VARER OG TJENESTER
2022
2021
Tilknyttede selskaper
17 205
44 649
Felleskontrollert virksomhet
828 490
51 659
Minoritetsaksjonærer i Lyse-kontrollerte selskap
2 178 279
1 519 396
Stavanger kommune
10 444
19 268
Sum kjøp av varer og tjenester
3 034 419
1 634 972
Konsernregnskap
/
2022
/
128
Balanseposter mot nærstående parter
Kortsiktige fordringer på nærstående parter er ikke rentebærende og kommer fra salg av varer og tjenester samt utlegg
ovenfor felleskontrollert virksomhet. Kortsiktig gjeld til nærstående parter kommer hovedsakelig fra kjøp av varer og
tjenester, og forfaller til betaling en måned etter kjøpstidspunktet. Gjelden er ikke rentebærende.
KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER PÅ NÆRSTÅENDE PARTER
2022
2021
Tilknyttede selskaper
21 985
21 416
Felleskontrollert virksomhet
64 558
60 285
Minoritetsaksjonærer i Lyse-kontrollerte selskap
167 499
93 649
Stavanger kommune
16 049
28 764
Sum kundefordringer og andre fordringer på nærstående parter
270 091
204 114
LEVERANDØRGJELD TIL NÆRSTÅENDE PARTER
2022
2021
Tilknyttede selskaper
2 062
45 641
Felleskontrollert virksomhet
140 085
103 532
Minoritetsaksjonærer i Lyse-kontrollerte selskap
483 464
318 371
Stavanger kommune
440
6 486
Sum leverandørgjeld til nærstående parter
626 050
474 030
ANSVARLIG LÅN FRA EIER
2022
2021
Stavanger kommune balanseført verdi 1. januar
740 433
786 168
Lån tilbakebetalt i løpet av året
-45 735
-45 735
Rentekostnader
32 133
20 080
Betalte renter
-32 133
-20 080
Balanseført verdi 31. desember
694 698
740 433
LÅN FRA ØVRIGE NÆRSTÅENDE PARTER
2022
2021
Lån fra øvrige nærstående parter
31 822
68 788
Balanseført verdi 31.desember
31 822
68 788
Konsernregnskap
/
2022
/
129
Konsernregnskap
/
2022
/
130
Note 23
VAREBEHOLDNING
2022
2021
Dekodere
139 113
38 927
Modem / routere
1 410
2 919
Elsertifikater
21 996
950
Hjemmesentraler
172 138
46 367
Teknisk utstyr, driftslager, reservedeler
72 635
59 218
Mobil
19 116
0
Annet
37 787
33 552
Sum varer
464 195
181 933
UKURANSAVSETNING
2022
2021
Ukuransavsetning
52 796
62 855
Varer er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. På forretningsområdet Telekom er
anskaffelseskosten beregnet til veid gjennomsnitt. Det er ikke avgitt pant i varelageret.
VANNBEHOLDNING I EGNE OG FELLESKONTROLLERTE KRAFTVERK
2022
2021
Vannbeholdning i GWh
3 679
2 829
Magasinfylling i prosent
54%
42%
Årets produksjon
7 974
10 353
Årlig middelproduksjon utgjorde 9 721 GWh i 2022 og 10 075 GWh i 2021.
Konsernregnskap
/
2022
/
131
Note 24
Kundefordringer og andre fordringer
ANDRE LANGSIKTIGE FORDRINGER
Note
2022
2021
Egenkapitalinnskudd KLP
32 505
34 855
Øvrige langsiktige fordringer
52 781
27 757
Sum andre langsiktige fordringer
85 286
62 612
KUNDEFORDRINGER OG ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER
Note
2022
2021
Kundefordringer
2 685 311
2 206 147
Fordringer på nærstående parter
22
270 091
204 114
Nedskrivning til dekning av tap
-48 199
-26 288
Kundefordringer netto
2 907 203
2 383 973
Andre kortsiktige fordringer
864 267
838 993
Sum kundefordringer og andre fordringer
3 771 470
3 222 966
FORDRINGER - NEDSKREVET
2022
2021
1 - 6 måneder
12 389
10 560
Over 6 måneder
35 809
15 728
Sum nedskrivning kundefordringer
48 199
26 288
Lyse anvender forenklet metode for beregning av tapsavsetninger for kundefordringer og måler tapsavsetningen basert på
forventet kredittap over levetiden til kundefordringen. Beregningen for forventet tap på kundefordringer er todelt. For å
beregne tapsavsetninger på fordringer mot sluttbruker er det utarbeidet en avsetningsmatrise som grupperer fordringer med
lik risiko og dager over forfall, og avsetningen beregnes på grunnlag av historisk kredittap. For resterende kundefordringer
gjøres det en individuell vurdering og avsetning til tap tas når det foreligger indikasjoner på at konsernet ikke vil motta
oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser.
Konsernregnskap
/
2022
/
132
BEVEGELSE I AVSETNING FOR NEDSKRIVNING PÅ KUNDEFORDRINGER
2022
2021
Pr. 1. januar
26 288
14 724
Avsetning for nedskrivning av fordring (endring i avsetningen)
39 730
4 322
Faktiske tap i løpet av året
-17 820
7 242
Pr. 31. desember
48 199
26 288
Nedskrivning og reversering av nedskrivning på kundefordringer er inkludert i andre driftskostnader. Når det ikke er noen
rimelig forventning om å inndrive ytterligere kontanter avskrives fordringene.
Andre fordringer inneholder ikke nedskrevne eiendeler.
Note 25
Derivater
BALANSEFØRT VERDI 31.12.22
Anleggs-
midler
Langsiktig
gjeld
Omløps-
midler
Kortsiktig
gjeld
Energiderivater
Finansielle kraftkontrakter - inngått for sikringsformål
0
319 740
0
390 055
Finansielle kraftkontrakter - virkelig verdi kunders posisjoner
30 790
0
0
0
Finansielle kraftkontrakter - andre
0
80 045
0
0
Valuta- og rentederivater
Valutaderivater - kontantstrømsikring
99 765
0
0
13 541
Valutaderivater - inngått for sikringsformål
0
0
370
0
Valutaderivater i langsiktige fysiske industrikontrakter i EUR
123 282
0
38 254
0
Rentebytteavtaler - kontantstrømsikring
3 581
0
0
0
Rentebytteavtaler - virkelig verdisikring
0
35 435
0
0
Sum balanseførte derivater
257 418
435 220
38 624
403 596
NETTOFØRING DERIVATER 31.12.22
Eiendeler
Gjeld
Sum balanseført verdi (inkludert nettoføringer)
296 042
838 816
Følgende beløp er nettoført i balanseført verdi (på grunn av motregningsordninger i inngåtte avtaler)
11 032
6 364
Konsernregnskap
/
2022
/
133
BALANSEFØRT VERDI 31.12.21
Anleggs-
midler
Langsiktig
gjeld
Omløps-
midler
Kortsiktig
gjeld
Energiderivater
Finansielle kraftkontrakter - inngått for sikringsformål
0
271 792
0
188 264
Finansielle kraftkontrakter - virkelig verdi kunders posisjoner
2 852
0
0
0
Finansielle kraftkontrakter - andre
0
76 933
0
0
Valuta- og rentederivater
Valutaderivater - kontantstrømsikring
59 353
0
32 283
0
Valutaderivater i langsiktige fysiske industrikontrakter i EUR
368 192
0
28 741
0
Rentebytteavtaler - kontantstrømsikring
0
369
0
2 737
Rentebytteavtaler - virkelig verdisikring
0
4 796
0
0
Sum balanseførte derivater
430 396
353 890
61 024
191 000
NETTOFØRING DERIVATER 31.12.21
Eiendeler
Gjeld
Sum balanseført verdi (inkludert nettoføringer)
491 420
544 890
Følgende beløp er nettoført i balanseført verdi (på grunn av motregningsordninger i inngåtte avtaler)
19 623
16 204
Derivater hvor det er nettoføringer har banker som motpart.
For ytterlige informasjon om derivater vises det til note 8 Finansielle instrumenter per målekategori og til note 9
Regnskapsmessig sikring. For opplysninger om eksponering for kredittrisiko vises det til note 7 Finansiell risikostyring.
Energiderivater
Finansielle kraftkontrakter inngått for sikringsformål er kontrakter inngått for å prissikre fremtidig kraftsalg og kraftkjøp.
Finansielle kraftkontrakter -virkelig verdi kunders posisjoner, relaterer seg til forvaltningskontrakter som er inngått på vegne
av kunder. Motposten til markedsverdien av kontraktene er leverandørgjeld. Andre finansielle kraftkontrakter gjelder
fristrømforpliktelser.
Valuta- og rentederivater
For valuta- og rentederivater i kontantstrømsikring og virkelig verdisikring vises det til note 9 Regnskapsmessig sikring for
flere opplysninger.
Valutaderivater i langsiktige fysiske industrikontrakter i EUR gjelder langsiktige avtaler på levering av industrikraft frem til
2040. Kraftkontraktene stiller krav til fysisk levering av kraftvolumene hvilket innebærer at kontraktene faller utenfor
virkeområdet til IFRS 9. Kraftkontraktene er fastpriskontrakter med oppgjør i EUR, hvilket innebærer at det foreligger
innebygde valutaderivater i kontraktene. Valutaderivatene er vurdert ikke å være nært tilknyttet vertskontrakten.
Valutaderivatene skilles av denne grunn ut av vertskontrakten og balanseføres til virkelig verdi over resultatet. Ved
beregning av virkelig verdi er beste estimat lagt til grunn ved fastsettelse av fremtidig valutakurs på valutaderivatene.
Nettoføring
Finansielle instrumenter hvor Lyse har rett til å motregne eiendel og forpliktelse, samtidig som hensikten er å gjøre opp
netto, blir presentert netto i balansen. Dette gjelder finansielle kraftkontrakter, valuta- og rentederivater.
Konsernregnskap
/
2022
/
134
Sikkerhet
Ved handler av finansielle kraftkontrakter stilles det kontantsikkerhet (cash collateral).
Lyse har en bankavtale med trekkramme som benyttes til slike sikkerhetsstillelser.
Note 26
Likvide midler
BANKINNSKUDD, KONTANTER O.L.
2022
2021
Bankinnskudd og kontanter
7 713 341
5 701 614
Sum bankinnskudd og kontanter o.l.
7 713 341
5 701 614
Konsernet har konsernkontosystem mot Sparebank 1 SR-bank. Et konsernkontosystem innebærer solidaransvar fra
deltakende selskaper. Lyse AS sine konti utgjør eneste mellomværende med banken, mens innskudd og trekk på
datterselskapenes kontoer er interne mellomværende med Lyse AS. Renter godskrives/belastes mellom Lyse AS og
datterselskapene i henhold til saldo/trekk på det enkelte selskaps underkonti etter rentesatser i avtalen mellom Lyse AS og
Sparebank 1 SR-bank.
UBENYTTEDE TREKKRETTIGHETER
2022
2021
Trekkrettigheter og banksyndikat
3 320 000
1 500 000
Kassekreditt
312 698
300 000
Sum ubenyttede trekkrettigheter
3 632 698
1 800 000
LIKVIDITETSRESERVE
2022
2021
Kontanter og bankinnskudd
7 713 341
5 701 614
Herav bundne midler
-829 288
-693 602
Ubenyttede trekkrettigheter
3 632 698
1 800 000
Kortsiktige finansielle plasseringer
1 148 400
764 000
Likviditetsreserve
11 665 151
7 572 012
Lyse utvidet rammen på sin trekkfasilitet med et syndikat av nordiske banker fra 1 500 millioner til 3 000 millioner i 2022.
Trekkfasiliteten med syndikatet forfaller i 2024. Konsernet har i tillegg trekkrettigheter og kassekreditter med to banker på
totalt 695 millioner, hvor 633 millioner var tilgjengelig ved utgangen av 2022.
Konsernregnskap
/
2022
/
135
Note 27
Rentebærende gjeld
LANGSIKTIGE LÅN
Note
2022
2021
Obligasjonslån
9 764 565
8 577 204
Ansvarlig lån fra eierkommuner
1 500 000
1 600 000
Ansvarlig lån, øvrig
31 820
61 693
Valutalån i EUR
3 345 452
2 302 892
Andre lån
3 194 995
3 135 000
Sum langsiktige lån
8
17 836 832
15 676 788
KORTSIKTIGE LÅN
Note
2022
2021
Første års avdrag obligasjonslån reklassifisert fra langsiktige lån
580 000
1 054 000
Første års avdrag ansvarlige lån reklassifisert fra langsiktige lån
100 000
100 000
Første års avdrag ansvarlige lån, øvrige reklassifisert fra langsiktige lån
29 872
29 873
Første års avdrag valutalån i EUR reklassifisert fra langsiktige lån
112 915
107 276
Første års avdrag andre lån reklassifisert fra langsiktige lån
1 150 000
42 727
Sum kortsiktige lån
8
1 972 787
1 333 876
NETTO RENTEBÆRENDE LÅN
Note
2022
2021
Sum langsiktige og kortsiktige lån*
8
19 809 619
17 010 664
Kortsiktige finansielle plasseringer
26
-1 148 400
-764 000
Kontanter og bankinnskudd
26
-7 713 341
-5 701 614
Netto rentebærende lån
10 947 878
10 545 051
* Inkluderer urealisert disagio.
UREALISERT DISAGIO PÅ LANGSIKTIGE OG KORTSIKTIGE LÅN
Note
2022
2021
Urealisert disagio på valutalån i EUR
-394 108
-232 219
Sum disagio på valutalån
-394 108
-232 219
Konsernregnskap
/
2022
/
136
UTVIKLING I NETTO RENTEBÆRENDE GJELD
Note
2022
2021
IB 1.januar Netto rentebærende gjeld
10 545 051
12 969 413
Endring i kontantbeholdning
-2 011 728
-1 874 339
Endring kortsiktige finansielle plasseringer
-384 400
-485 000
Opptak av nye langsiktige lån
4 318 349
1 800 000
Lån i oppkjøpte selskaper
4
3 121 000
0
Betalte avdrag
-3 358 104
-278 849
Innfirelse av langsiktige lån
-1 079 364
-920 000
Tilbakekjøp langsiktige lån
-334 000
-539 000
Endring uten kontanteffekt
131 074
-127 174
UB 31.desember Netto rentebærende gjeld
10 947 878
10 545 051
For virkelig verdi på rentebærende gjeld vises det til note 8 Finansielle instrumenter.
Konsernregnskap
/
2022
/
137
Obligasjonslån
Obligasjonslån er en finansiell forpliktelse som måles til amortisert kost. Virkelig verdi på tilknyttede renteswapper er
hensyntatt (LYSE23 ESG og LYSE25).
OVERSIKT OBLIGASJONSLÅN 31.12.22
Beløp
Rente
År 2014-2024 (LYSK103)
250 000
Fast rente 4,35 %
År 2015-2025 (LYSK113)
725 000
Fast rente 3,3 %
År 2016-2026 (LYSE02)
400 000
Fast rente 3,275 %
År 2017-2027 (LYSE08)
500 000
Fast rente 3,00 %
År 2017-2023 (LYSE09)
184 000
3 mnd nibor + 0,82 %
År 2017-2023 (LYSE10 ESG)
396 000
3 mnd nibor + 0,81 %
År 2017-2032 (LYSE12)
600 000
Fast rente 2,96 %
År 2017-2029 (LYSE14)
600 000
Fast rente 3,075 %
År 2019-2024 (LYSE17)
225 000
3 mnd nibor + 0,87 %
År 2020-2025 (LYSE18 PRO)
500 000
3 mnd nibor + 0,54 %
År 2020-2026 (LYSE19 PRO)
600 000
Fast rente 1,78 %
År 2020-2025 (LYSE20 PRO)
600 000
3 mnd nibor + 0,80 %
År 2020-2024 (LYSE21 PRO)
750 000
3 mnd nibor + 0,60 %
År 2020-2027 (LYSE22 ESG)
750 000
3 mnd nibor + 0,69 %
År 2020-2028 (LYSE23 ESG)
728 034
Fast rente 1,73 %
År 2021-2031 (LYSE24)
400 000
3 mnd nibor + 0,75 %
År 2021-2025 (LYSE25)
286 531
Fast rente 1,635 %
År 2021-2026 (LYSE26 ESG)
600 000
3 mnd nibor + 0,5 %
År 2022-2028 (LYSE27 ESG)
400 000
3 mnd nibor + 1,2 %
År 2022-2028 (LYSE28 ESG)
350 000
Fast rente 4,85 %
År 2022-2030 (LYSE29)
500 000
Fast rente 4,52 %
Sum Lyse AS
10 344 565
Sum Lyse Konsern
10 344 565
Ansvarlig lån fra eierkommuner
I forbindelse med etableringen av Lyse AS ble tre milliarder kroner besluttet omdannet fra egenkapital til ansvarlig lån fra
eierkommunene. Lånet var avdragsfritt til og med år 2008, og nedbetales over 30 år med like store avdrag. Lånet forrentes
med tre måneders NIBOR + 2 %. Det er ikke stilt sikkerhet for lånet. Ansvarlig lånekapital er en finansiell forpliktelse og
måles til amortisert kost.
Konsernet har per 31.12.2022 100 millioner kroner i fremtidige rentebytteavtaler for å sikre rentebetaling på det ansvarlige
lånet. Sikringsdokumentasjon er utarbeidet og tilfredsstiller kravene til sikringsbokføring og virkelig verdi av denne sikringen
er bokført mot egenkapital, ref. note 8, 9 og 25.
Konsernregnskap
/
2022
/
138
OVERSIKT EURO LÅN 31.12.22
Beløp EURO
Rente
Avdragsprofil
År 2015-2030
80 548
Fast rente 0,29 %
Faste halvårlige avdrag fra 2020 til forfall 2030
År 2018-2030
45 000
Fast rente 2,01 %
I sin helhet ved forfall
År 2018-2033
45 000
Fast rente 2,28 %
I sin helhet ved forfall
År 2019-2039
30 000
Fast rente 1,91 %
I sin helhet ved forfall
År 2019-2044
30 000
Fast rente 2,29 %
I sin helhet ved forfall
År 2022-2037
98 388
Fast rente 0,96 %
Faste halvårlige avdrag fra 2027 til forfall 2037
Sum Lyse AS
328 936
Euro lånene er utpekt som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring, sikringsdokumentasjon er utarbeidet og tilfredsstiller
kravene til sikringsbokføring. Lånene bokføres til balansedagens kurs hvor verdiendring i forhold til EUR kurs på
opptrekkstidspunktet bokføres mot egenkapital, ref note 8 og 9.
AVDRAGSPROFIL LANGSIKTIGE OG KORTSIKTIGE LÅN:
År
2023
2024
2025
2026
2027
Deretter
Sum
Beløp
1 972 787
3 079 732
2 854 446
2 342 915
841 432
8 718 309
19 809 619
AVSTEMMING AV ENDRING I BOKFØRTE FORPLIKTELSER OPPSTÅTT SOM FØLGE AV
FINANSIERINGSAKTIVITETER:
2021
Kontant-
strømmer
Ingen kontanteffekter
2022
Valuta-
justering
Virkelig verdi
justering
Andre
endringer
Langsiktig rentebærende gjeld
15 676 789
-1 086 393
156 076
-30 639
3 120 999
17 836 832
Kortsiktig rentebærende gjeld
1 333 876
633 273
5 638
0
0
1 972 787
Rentebytteavtaler kontanstrømsikring
3 106
0
0
-3 106
0
0
Rentebytteavtaler verdisikring
4 796
0
0
30 639
0
35 435
Langsiktige forpliktelser leasing
774 111
0
0
0
792 042
1 566 153
Kortsiktige forpliktelser leasing
147 943
-212 008
0
0
344 072
280 007
Sum finansieringsforpliktelser
17 940 621
-665 128
161 714
-3 106
4 257 113
21 691 214
Konsernregnskap
/
2022
/
139
Konsernregnskap
/
2022
/
140
Note 28
Andre forpliktelser
ANDRE LANGSIKTIGE FORPLIKTELSER:
Note
2022
2021
Fjernings- og verneforpliktelse
62 636
23 054
Fysisk fristrøm
7 533
7 533
Erstatningskraft
30 580
30 580
Sum langsiktige avsetninger
100 749
61 167
Frikraftforpliktelse
861 060
861 060
Pengebeløpserstatninger
29 827
29 827
Annen langsiktig gjeld
41 845
31 823
Forpliktelse frekvenser
1 885 869
0
Utsatt inntekt
2
1 019 200
836 802
Sum annen langsiktig gjeld
3 837 801
1 759 512
Fjernings- og verneforpliktelse
Lyse har avsatt 18 millioner kroner i forbindelse med forventet fjerning av gammelt utstyr i Lysebotn I kraftstasjon. Videre er
det avsatt 38 millioner kroner for å dekke fjerning av en trafostasjon og rivning av kraftlinjer. Lyse har i tillegg en
fjerningsforpliktelse på 3,3 millioner kroner knyttet til fyllestasjon og fjernvarmeanlegg.
Fysisk fristrøm og erstatningskraft
Som en del av vederlaget til grunneiere har Lyse i enkelte tilfeller inngått avtaler om å avstå en viss årlig mengde kraft til
grunneier (fristrøm/erstatningskraft). Dette er kontrakter om leveranse av kraft, og kontrakten vurderes på lik linje med
andre kraftkontrakter. Det legges til grunn at unntaket for normalt kjøp og salg i IFRS 9 kan benyttes. Etter IAS 37 er det
beregnet en avsetning for forpliktelsen til amortisert kost.
Pengebeløpserstatninger
Pengebeløpserstatninger er avtaler om å utbetale årlige erstatninger over en tidsubegrenset periode. Erstatningene
likestilles med kjøp og er en finansiell forpliktelse som måles og innregnes til amortisert kost.
Frikraftforpliktelse
Lyse konsernet har inngått evigvarende avtaler om levering av 81,1 GWh kraft. Kontraktene stiller krav til fysisk levering.
Kontraktene klassifiseres som kontrakter på salg av ikke-finansielle gjenstander. Oppgjørsformen på kontraktene ble endret
fra finansielt til fysisk oppgjør fra og med 01.01.2008. Virkelig verdi av kontraktene på tidspunktet for endring av
oppgjørsformen ble etablert som ny kostpris på forpliktelsene tilknyttet de fremtidige kraftleveransene. En reduksjon i
forpliktelsen er å anse som en salgsinntekt, samtidig som forpliktelsen øker grunnet diskonteringseffekten. Økningen i gjeld
klassifiseres som finanskostnad. Det beregnes en årlig inntektsføring samt en årlig rentekostnad på 40,4 millioner kroner.
Dette er basert på virkelig verdi av forpliktelsen på tidspunktet for endring av oppgjørsformen til kontraktene.
Konsernregnskap
/
2022
/
141
Forpliktelse frekvenser
Konsernet har innregnet en forpliktelse på 2 219 millioner kroner relatert til fremtidige betalinger for frekvensrettigheter.
Forpliktelsen er beregnet basert på nåverdien av fremtidige betalinger hvor marginal lånerente er benyttet som
diskonteringsrente. Av denne forpliktelsen er 1 886 millioner kroner klassifisert som langsiktig forpliktelse, mens 333
millioner kroner som skal betales i 2023 er klassifisert som kortsiktig gjeld (se note 29). Per 31.12.2022 utgjør gjeld som
forfaller etter fem år 822 millioner kroner.
Utsatt inntekt
Utsatt inntekt representerer den langsiktige del av periodisert anleggsbidrag. Se note 2 for mer informasjon om
regnskapsmessig behandling av anleggsbidrag.
Ikke balanseførte forpliktelser
KONTRAKTSFESTENDE INVESTERINGSFORPLIKTELSER:
2022
2021
Varige driftsmidler
698 690
429 807
Immaterielle eiendeler
32 500
832 809
SUM
731 190
1 262 616
Note 29
Kortsiktig gjeld
LEVERANDØRGJELD OG ANNEN KORTSIKTIG GJELD
Note
2022
2021
Leverandørgjeld
2 000 274
967 167
Leverandørgjeld til nærstående parter
22
626 050
474 030
Annen kortsiktig gjeld
2 393 579
1 162 494
Utsatt inntekt
2
33 909
24 422
Skyldig offentlige avgifter
1 561 343
977 347
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
6 615 156
3 605 460
Leverandørgjeld er et finansielt instrument. Måling av leverandørgjeld skjer ved amortisert kost.
Konsernregnskap
/
2022
/
142
Note 30
Aksjekapital og overkurs
Antall aksjer
Ordinære aksjer
Overkurs
SUM
Pr 1. januar 2022
1 008 983
1 008 983
266 608
1 275 591
Endringer i aksjekapital og overkurs i perioden
0
0
0
0
Pr 31.desember 2022
1 008 983
1 008 983
266 608
1 275 591
Aksjenes pålydende er kr 1 000. Bare kommuner kan være aksjonærer. Erverv av aksjer er betinget av styrets samtykke.
Ved salg eller annen avhendelse av aksjer har de øvrige aksjonærer forkjøpsrett. På generalforsamlingen representerer
hver aksje en stemme. Vedtektsendringer krever tilslutning fra minst 2/3 av den representerte aksjekapital, samt tilslutning
fra minst fem aksjonærer.
Oppstilling nedenfor viser fordeling per 31. desember 2022.
Eierandel
Antall aksjer
Eier andel
Stemme andel
Eierkommuner:
Stavanger kommune
461 459
45,74%
45,74%
Sandnes kommune
197 064
19,53%
19,53%
Sola kommune
88 195
8,74%
8,74%
Time kommune
58 844
5,83%
5,83%
Klepp kommune
42 670
4,23%
4,23%
Hå kommune
38 190
3,79%
3,79%
Randaberg kommune
33 085
3,28%
3,28%
Eigersund kommune
29 775
2,95%
2,95%
Strand kommune
25 547
2,53%
2,53%
Hjelmeland kommune
10 029
0,99%
0,99%
Gjesdal kommune
9 414
0,93%
0,93%
Lund kommune
7 194
0,71%
0,71%
Bjerkreim kommune
5 166
0,51%
0,51%
Kvitsøy kommune
2 351
0,23%
0,23%
Totalt antall aksjer
1 008 983
100,00%
100,00%
Konsernregnskap
/
2022
/
143
Konsernregnskap
/
2022
/
144
Note 31
Pantstillelser og garantier m.v.
For finansiering utover ansvarlig lån har Lyse konsernet avgitt negativ pantsettelseserklæring og det foreligger kapitalkrav
fra långivere hvor markedsverdien av konsernets egenkapital ikke skal være lavere enn et fastsatt minimumsnivå. Videre er
det inngått avtaler hvor kausjonserklæringer, pant eller garantier samlet for konsernets forpliktelser ikke skal utgjøre mer
enn 15 % av samlet bokførte eiendeler. I tillegg er det en særskilt begrensning på forpliktelser til deleiede selskaper og
datterselskaper uten kontrollerende eierandel, hvor slike sikkerheter, kausjoner og garantier til enhver tid ikke skal overstige
et beløp tilsvarende 500 millioner kroner. Begrensningene gjelder ikke for ordinær sikkerhet inngått i forbindelse med
handel av verdipapirer og finansielle instrumenter, ordinær salgspant ved leveranser av varer og tjenester på kreditt samt
pantstillelser i forbindelse med lovbestemt krav til pant. Kapitalkravene overvåkes løpende og Lyse konsernet tilfredsstiller
disse.
Jørpeland Kraft AS inngikk 24.02.2021 en ny låneavtale for kr. 315 millioner. Som en del av den nye låneavtale er det
inngått en negativ pledge. Jørpeland Kraft AS eies 66,7% av Lyse Produksjon AS.
Lyse Energi AS og Lyse Produksjon AS må i tilknytning til finansiell krafthandel på Nasdaq OMX Commodities stille
sikkerhet for oppgjør. Begge selskapene benytter en clearingrepresentant til dette og sikkerhet stilles i form av kontanter.
Av øvrige sikkerheter er disse primært knyttet til lovpålagte krav, som gjennomfaktureringsgarantier mot nettselskaper. For
øvrig søkes det å stille minst mulig sikkerheter.
AVGITTE SIKKERHETSTILLELSER PER 31.12.2022
(I millioner kroner)
Ramme for garantistillelser etter inngåtte låneavtaler:
10 356
Avgitte sikkerhetsstillelser
Selvskyldnerkausjon
290
Morselskapsgaranti
5
Husleie garanti
4
Sikkerhetsstillelse Nasdaq krafthandel
421
Sum avgitte sikkerhetsstillelser
719
Ubenyttet ramme sikkerhetsstillelser
9 636
Ramme for sikkerhetsstillelser deleide selskaper
500
Ubenyttet ramme sikkerhetsstillelser deleide selskaper
500
ANDRE GARANTIAVTALER:
Skattetrekksgaranti
60
Konsernregnskap
/
2022
/
145
Konsernregnskap
/
2022
/
146
Note 32
Leieavtaler
Lyse implementerte IFRS 16 med virkning fra 1. januar 2019. Standarden gjelder regnskapsføring av leieavtaler.
Standarden angir prinsippene for innregning, måling, presentasjon og noteopplysninger for leiekontrakter. Standarden er
kun aktuell for Lyse som leietaker. IFRS 16 krever at alle leiekontrakter behandles etter én modell. Unntak gjelder for
leieavtaler av eiendeler med lav verdi og leiekontrakter med kortere varighet enn 12 måneder. Ved starten av leieperioden
vil leietaker innregne en forpliktelse til å gjøre betalinger på leasingkontrakten og en eiendel som representerer retten til å
bruke den leasede eiendelen.
Leietaker må regnskapsføre en rentekostnad på forpliktelsen og avskrive eiendelen. Balanseførte leieavtaler gjelder
kontorlokaler og eiendom, fiberleie og teleutstyr, kjøretøy, maskiner og tomteleie for basestasjoner. Regnskapsprinsippene
omtales nærmere i punkt 2.21 i prinsippnoten.
BRUKSRETTEIENDELER 2022
Kontorlokaler
og annen
eiendom
Teleutstyr,
fiber- og linjeleie
Driftsløsøre
Tomteleie
basestasjoner
Total
Balanseført verdi per 1. januar 2022
138 051
1 009 739
11 115
0
1 158 905
Tilganger
29 815
172 436
3 283
184 625
390 159
Tilganger ved oppkjøp datter
67 978
0
197
758 554
826 729
Avskrivninger
-43 725
-135 150
-4 483
-95 254
-278 612
Avganger
-812
-8 594
-2 826
0
-12 232
Remåling og andre endringer
27 172
-28 346
1 048
7 687
7 561
Balanseført verdi 31. desember 2022
218 481
1 010 084
8 334
855 612
2 092 510
BRUKSRETTEIENDELER 2021
Kontorlokaler
og annen
eiendom
Teleutstyr,
fiber- og linjeleie
Driftsløsøre
Tomteleie
basestasjoner
Total
Balanseført verdi per 1. januar 2021
99 965
862 678
2 469
0
965 112
Omarbeidet leiekategori
27 782
-33 088
5 306
0
0
Omarbeidet åpningsbalanse per leiekategori
127 747
829 590
7 775
0
965 112
Tilganger
22 623
382 443
9 729
0
414 795
Tilganger ved oppkjøp datter
0
0
0
0
0
Avskrivninger
-30 761
-137 427
-5 091
0
-173 279
Avganger
-6 090
-7 814
-765
0
-14 669
Remåling og andre endringer
24 532
-57 053
-532
0
-33 054
Balanseført verdi 31. desember 2021
138 051
1 009 739
11 115
0
1 158 905
Konsernregnskap
/
2022
/
147
BELØP RESULTATFØRT I RESULTATREGNSKAPET
31.12.22
31.12.21
Avskriving av bruksrett eiendeler
278 523
173 279
Rentekostnad på leieforpliktelser
78 920
31 327
Sum
357 442
204 606
BELØP SOM ER INNREGNET I KONTANTSTRØMOPPSTILLINGEN
Klassifisering i
kontantstrømoppstilling
31.12.22
31.12.21
Kontantutbetaling for leieforpliktelsens hovedstol
Finansieringsaktiviteter
212 008
163 458
Kontantutbetaling for leieforpliktelsens rentedel
Operasjonelle aktiviteter
61 358
28 848
Kontantutbetaling foretatt på eller i forkant av iverksettelsestidspunkt
Investeringsaktiviteter
81 540
126 623
Sum kontantutbetaling for leieforpliktelsene
354 906
318 929
LEIEFORPLIKTELSER
Kortsiktige leieforpliktelser
280 007
147 943
Langsiktige leieforpliktelser
1 566 153
774 111
Sum Leieforpliktelser
1 846 160
922 054
FORFALLSPLAN LEIEFORPLIKTELSER - UDISKONTERTE KONTRAKTSMESSIGE KONTANTSTRØMMER
Mindre enn 1 år
340 372
167 007
1-2 år
291 192
158 768
2-3 år
257 419
125 534
3-4 år
223 863
107 177
4-5 år
209 091
55 410
Mer enn 5 år
924 921
479 959
Totalt udiskonterte leieforpliktelser per 31. desember
2 246 858
1 093 855
Lyse har ingen vesentlige kostnader til variable leiebetalinger eller til avtaler som faller inn under unntaket for leieavtaler av eiendeler med lav verdi,
og leiekontrakter med kortere varighet enn 12 måneder.
Fremtidige
kontantstrømmer som ikke reflekteres i målingen av leieforpliktelser
Opsjoner på å forlenge leieavtaler
Eiendom
Flere av leiekontraktene for eiendom inneholder utvidelsesopsjoner som kan utøves av Lyse. Bygningene som inngår i
leieavtalene anses som standardiserte bygg, ikke spesielt tilpasset Lyse eller Lyses virksomhet. Med flere år igjen av
avtalene anses det ikke som rimelig sikkert at utvidelsesopsjonene vil bli utøvd, og dermed er ikke perioder utover den
avtalte leieperioden inkludert i målingen av leieforpliktelsen.
Teleutstyr, fiber- og linjeleie
For leieavtalene i denne kategorien er det lagt til grunn at man ikke vil benytte seg av opsjoner i avtalene. Dette begrunnes
med at man forventer at markedsprisene vil reduseres samt at man for avtalene med lengst bindingstid forventer en
teknologisk utvikling som medfører at vilkårene endres.
Konsernregnskap
/
2022
/
148
Note 33
Honorar til ekstern revisor
Deloitte AS er revisor for Lyse konsernet fra og med regnskapsåret 2022, og reviderer alle revisjonspliktige datterselskaper.
Totale honorarer (eksklusiv merverdiavgift) kostnadsført til konsernrevisor for revisjon og øvrige tjenester utgjør som følger:
KOSTNADSFØRT GODTGJØRELSE TIL REVISOR
2022
2021
Lovpålagt revisjon
6 346
5 030
Andre attestasjonstjenester
643
309
Skatterådgivning
0
0
Andre tjenester
190
170
Sum honorar til revisor
7 179
5 509
Konsernregnskap
/
2022
/
149
Konsernregnskap
/
2022
/
150
Note 34
Ytelser til ledende ansatte og styret
YTELSER TIL LEDENDE PERSONER
Navn
Stilling
Note
Lønn /
Honorar
Naturalytelser
og andre
skattepliktige
godtgjørelser
Pensjons-
kostnader
Samlet
godtgjørelse
Eimund Nygaard
Konsernsjef
2 864
334
1 114
4 312
Eirik Børve Monsen
Konserndirektør økonomi og finans
2 208
141
316
2 665
Leiv Ingve Ørke
Konserndirektør energi
1 949
221
350
2 520
Toril Nag
Konserndirektør tele
2 042
165
356
2 563
Grethe Høiland
Konserndirektør infrastruktur
1 775
262
298
2 335
Jens Arne Steinsbø
Konserndirektør strategi og teknologi
1 697
19
244
1 960
Gyrid Holmen
Konserndirektør HR
1 708
21
260
1 989
Astrid Rebekka Norheim
Konserndirektør kunde og marked
1 677
19
245
1 941
Harald Espedal
Styreleder
355
0
0
355
Stine Rolstad Brenna
Nestleder
312
0
0
312
Svein Ingvar Gjedrem
Styremedlem
195
0
0
195
Jonas Skrettingland
Styremedlem
185
0
0
185
Siri Annette Haataja Meling
Styremedlem (fra 26.04.2022)
77
0
0
77
Lotte Hansgaard
Styremedlem (fra 26.04.2022)
77
0
0
77
Kate Torunn Hidle
Styremedlem (frem til 26.04.2022)
77
0
0
77
Irene Grasveit
Styremedlem (frem til 26.04.2022)
77
0
0
77
Morten Larsen
Ansattes representant (fra 26.04.2022)
1
139
0
0
139
Marie Folstad
Ansattes representant (fra 26.04.2022)
2
77
0
0
77
Arne Malvin Sele
Observatør (fra 26.04.2022)
3
139
0
0
139
Marion Svihus
Varamedlem
0
0
0
0
Jone Heggheim
Varamedlem
0
0
0
0
Svein Høyland
Varamedlem
0
0
0
0
Solveig Ege Tengesdal
Varamedlem (fra 26.04.2022)
0
0
0
0
Ingvill Moen Hovlund
Varamedlem (fra 26.04.2022)
7
0
0
7
Siv Margrete G. Grønhilder
Varamedlem (frem til 26.04.2022)
0
0
0
0
Elisabet Lerstøl Oftedal
Varamedlem (frem til 26.04.2022)
0
0
0
0
Karen Ommundsen
Ansattes representant - vara (fra 26.04.2022)
4
84
0
0
84
Inge Vadla
Ansattes representant - vara (fra 26.04.2022)
0
0
0
0
Mona Johansen
Ansattes representant - vara (fra 26.04.2022)
0
0
0
0
Kristen Løland
Ansattes representant - vara (fra 26.04.2022)
0
0
0
0
1) Morten Larsen var observatør frem til 26.04.2022.
2) Marie Folstad var ansattes representant (vara) frem til 26.04.2022
3) Arne Malvin Sele var ansattes representant (styremedlem) frem til 26.04.2022
4) Karen Ommundsen var ansattes representant (styremedlem) frem til 26.04.2022
Konsernregnskap
/
2022
/
151
Konsernledelsen har ikke mottatt godtgjørelser eller økonomiske fordeler fra andre foretak i samme konsern enn det som er
vist over. Det er ikke gitt spesielle tjenester utenfor de normale funksjoner for en leder. Pensjonskostnader til ledergruppen
inngår i ordinær kollektiv ordning for konsernet, foruten forhold beskrevet under etterlønnsordninger.
Styret har ikke avtaler om annet vederlag enn styrehonorar og vederlag for deltakelse i utvalgsarbeid, og det er heller ikke
gitt lån eller stilt sikkerhet til fordel for medlemmer av styret.
Honorar til bedriftsforsamlingens leder er kr 139 500. I tillegg honoreres hver representant med kr 2 600 per møte.
Styrets erklæring om lederlønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
En viktig rolle for styret er å sikre en moderat, men konkurransedyktig utvikling av ledergodtgjørelse i Lyse. Hovedprinsipper
for kompensasjon av konsernledelsen er utarbeidet i henhold til dette.
Lyse legger vekt på å tilby konkurransedyktige lønnsbetingelser, men uten å være lønnsledende. Lyse har etablert et
system med stillingsbeskrivelser og stillingsvurderinger som er vesentlige kriterier knyttet til lønnsfastsettelsen for den
enkelte medarbeider. Lyse er medlem av NHO og bransjeorganisasjonene EnergiNorge og Abelia. Selskapene i Lyse -
konsernet er omfattet av flere av landsoverenskomstene/tariffavtalene innen NHO området.
Kompensasjonsutvalget
Styret i Lyse har etablert et eget kompensasjonsutvalg. Utvalget skal bestå av 3 medlemmer valgt av og blant
styremedlemmene. Medlemmene som velges må ikke ha bindinger som etter styrets oppfatning kan påvirke medlemmets
uavhengige vurdering. Utvalgets ansvar og oppgaver er å:
● Innstille saker som gjelder konsernsjefs lønn og arbeidskontrakt overfor styret
● Innstille saker som gjelder lederlønnsprinsipper og rammeverk overfor styret
● Være informert om og rådgi administrasjonen i arbeidet med lønn for ledelsesstillinger i konsernet
● Foreslå prosess for ansettelse av ny konsernsjef
● Foreta årlig vurdering av konsernsjefens prestasjoner
● Årlig vurdere konsernsjefs lønn og foreslå eventuelle endringer av denne
● Gi råd i nye ansettelsesavtaler eller endringer i nåværende standardkontrakter for de som rapporterer direkte til
konsernsjef
● Etterfølgerplanlegging og lederutvikling
Det er utarbeidet egne krav til ledere i Lyse der det legges vekt på at disse skal være resultatorienterte, handlingsorienterte
og lojale mot bedriften og de beslutninger som tas. De viktigste oppgavene for lederne knytter seg til å organisere og drive
enheten på en effektiv måte, sørge for god kommunikasjon og klargjøre mål og strategier samt å utvikle medarbeiderne.
Ledende ansatte har ikke variabel lønn basert på verken resultatoppnåelse eller individuelle mål. De har heller ikke avtale
om aksjebasert avlønning.
Det foreligger ingen opsjoner/rettigheter som gir ansatte eller tillitsvalgte rett til tegning, kjøp eller salg av aksjer.
Etterlønnsordninger
Ingen i ledergruppen eller konsernstyret har avtale om lønn/godtgjørelse etter opphør av ansettelsesforhold eller verv
foruten forhold beskrevet under. Konsernsjef har frem til han er 65 år krav på etterlønn tilsvarende seks måneders
grunnlønn ved oppsigelse. Etter at konsernsjef fyller 65 år og før fylte 70 år skal et eventuelt fratreden reguleres gjennom
en førtidspensjon. Retten til førtidspensjon krever at konsernsjef er ansatt i Lyse-konsernet ved fylte 65 år.
Førtidspensjonen skal tilsvare 66% av grunnlønn med tillegg av full kompensasjon for de pensjonsytelser og
kompensasjoner som bortfaller ved opphør av ansettelsesforholdet og løpet frem til konsernsjef fyller 70 år, hvoretter den
avsluttes uten noen form for kompensasjon.
Konsernregnskap
/
2022
/
152
Note 35
Selskaper som inngår i konsolideringen
Selskapets navn
Note
Segment
Forretningskontor
Eid direkte av
mor-selskapet
Eid av
konsernet totalt
Andel eid av
ikke-kontrollerende
eierinteresser
Lyse Produksjon AS
Energi
Stavanger
100%
100%
Lyse Energi AS
Energi
Stavanger
100%
100%
Lyse Strøm AS
(1)
Energi
Stavanger
100%
100%
Lyse Neo AS
Energi
Stavanger
100%
100%
Jørpeland Kraft AS
Energi
Stavanger
67%
33%
Lyse Kraft DA
Energi
Stavanger
74%
26%
RSK Holding AS
(2)
Energi
Nesflaten
74%
26%
RSK DA
(2)
Energi
Nesflaten
71%
29%
Røldal Suldal Kraft AS
Energi
Nesflaten
71%
29%
RSK II AS
(2)
Energi
Stavanger
68%
32%
Lnett AS
Nett
Sandnes
100%
100%
Lnett Jærveien 35 AS
(3)
Nett
Sandnes
100%
Altibox AS
Telekom
Stavanger
100%
100%
Altibox Danmark A/S
Telekom
Skanderborg, Danmark
100%
100%
Signal Bredbånd AS
Telekom
Bodø
100%
Lyse Fiberinvest AS
Telekom
Stavanger
100%
100%
Lyse Fiber AS
Telekom
Stavanger
100%
Viken Fiber Holding AS
Telekom
Drammen
65%
35%
Viken Fiber AS
Telekom
Drammen
65%
35%
Skiptvet Digital AS
Telekom
Skiptvet
65%
35%
Altibox Carrier AS
Telekom
Stavanger
100%
Skagenfiber AS
Telekom
Stavanger
100%
Byfiber AS
Telekom
Oslo
100%
Tårnselskapet Holding AS
(4)
Telekom
Oslo
51%
49%
Tårnselskapet AS
(4)
Telekom
Oslo
51%
49%
Ice Group Scandinavia Holdings AS
Telekom
Oslo
100%
100%
Ice Communications Norge AS
Telekom
Oslo
100%
Phonepartner Norge Holding AS
(5)
Telekom
Oslo
100%
Phonepartner AS
Telekom
Oslo
100%
Ice Retail Holding AS
(5)
Telekom
Oslo
100%
Ice Retail AS
Telekom
Oslo
1
Konsernregnskap
/
2022
/
153
Selskapets navn
Note
Segment
Forretningskontor
Eid direkte av
mor-selskapet
Eid av
konsernet totalt
Andel eid av
ikke-kontrollerende
eierinteresser
Lyse Dialog AS
Andre
Stavanger
100%
100%
Lyse Eiendom Mariero AS
Andre
Stavanger
100%
100%
Lyse Eiendom Jørpeland AS
(6)
Andre
Stavanger
100%
100%
Lyse Eiendom Ullandhaug AS
Andre
Stavanger
100%
100%
Lysstart01 AS
(7)
Andre
Stavanger
100%
100%
Lysstart06 AS
(8)
Andre
Stavanger
100%
100%
Lyse Vekst AS
Andre
Stavanger
100%
100%
Lyse Elkon AS
Andre
Stavanger
100%
100%
Lyse Lux AS
Andre
Stavanger
100%
100%
Lyse Agon AS
(9)
Andre
Stavanger
100%
100%
Smartly AS
Andre
Stavanger
100%
100%
Lyse Kraft AS
Andre
Stavanger
100%
100%
Lyse Elnett AS
Andre
Stavanger
100%
100%
Lyse AS
Andre
Stavanger
Mor
Note
(1) Selskap stiftet 24.05.2022. Selskapet endret navn fra Lysstart05 AS til Lyse Strøm AS 28.11.2022.
(2) RSK DA ble etablert 04.11.2022 som følge av omorganisering av Røldal-Suldal kraftverkene. RSK II AS og RSK Holding AS ble
fusjonert inn, gjennom forskjellig steg, i RSK DA i forbindelse med omorganiseringen (med regnskapsmessig virkning 01.01.2022)
Per årsslutt eier Lyse 74,4% i Lyse Kraft DA. Lyse Kraft DA eier 95,21% i RSK DA, RSK DA eier 100% i Røldal-Suldal Kraft AS.
(3) Selskap ble fusjonert med Lnett AS 23.04.2022 (regnskapsmessig virkning 01.01.2022)
(4) Selskap stiftet 14.01.2022.
(5) Selskap ble fusjonert med Ice Group Scandinavia Holdings AS 01.12.2022 (regnskapsmessig virkning 01.01.2022)
(6) Selskap ble solgt 15.09.2022.
(7) Selskap ble fusjonert med Altibox Carrier AS 16.08.2022 (regnskapsmessig virkning 01.01.2022)
(8) Lysstart06 AS er et selskap uten virksomhet stiftet 24.05.2022.
(9) Selskap endret navn fra Lysstart02 AS til Lyse Agon AS 30.03.2022.
Eierandel er lik stemmeandel.
Ytterligere informasjon om endringer i selskaper som inngår konsolideringen finnes i note 4.
154
Selskapsregnskap
Lyse AS
2022
Selskapsregnskap
/
2022
/
155
Nøkkeltall Lyse AS
2022
2021
Drift
Driftsinntekter
Mill kr.
522
354
Driftsresultat
Mill kr.
-352
-219
Ordinært resultat før skattekostnad
Mill kr.
347
960
Årsresultat
Mill kr.
265
789
Rentabilitet
Netto driftsmargin
(1)
%
-68%
-62%
Totalrentabilitet
(2)
%
3%
6%
Egenkapitalrentabilitet
(3)
%
4%
13%
Balanse
Totalkapital
Mill kr.
37 026
24 880
Egenkapital
Mill kr.
5 891
6 266
Sysselsatt kapital
(4)
Mill kr.
22 644
20 400
Egenkapitalandel
(5)
%
20%
32%
Rentebærende gjeld
(6)
Mill kr.
16 753
14 134
Likviditet
Likviditetsreserve
(7)
Mill kr.
8 814
7 306
Kontantstrøm fra driften
(8)
Mill kr.
-388
-458
Investeringer i varige driftsmidler
Mill kr.
34
342
Antall årsverk
188
164
Definisjoner:
( 1 ) Netto driftsmargin
Driftsresultat i % av driftsinntekter
( 2 ) Totalrentabilitet
Driftsresultat + finansinntekter, i % av gjennomsnittlig totalkapital
( 3 ) Egenkapitalrentabilitet
Årsresultat i % av gjennomsnittlig egenkapital
( 4 ) Sysselsatt kapital
Egenkapital + rentebærende gjeld
( 5 ) Egenkapitalandel
Samlet egenkapital + evt. ansvarlig eierlån / totalkapital
( 6 ) Rentebærende gjeld
Rentebærende gjeld (gjeldsposter som inngår i kosernkonto er ikke inkludert)
( 7 ) Likviditetsreserve
Frie betalingsmidler + udisponerte trekkretter / rammer
( 8 ) Kontatstrøm fra driften
Netto kontantstrøm fra driften (ref. kontantstrømanalyse)
Selskapsregnskap
/
2022
/
156
Resultatregnskap
(Tall i hele tusen)
Note
2022
2021
Driftsinntekter
Annen driftsinntekt
2
521 530
353 960
Sum driftsinntekter
521 530
353 960
Driftskostnader
Lønnskostnad
3
240 311
186 289
Avskrivninger
4
98 698
59 667
Nedskrivninger
4
0
0
Annen driftskostnad
5
534 953
326 681
Sum driftskostnader
873 962
572 637
Driftsresultat
-352 432
-218 677
Finansinntekter og finanskostnader
Inntekt på investering i datterselskap
6
647 683
1 284 268
Finansinntekter
6
600 063
232 664
Nedskrivning av finansielle eiendeler
7
0
0
Annen finanskostnad
7, 8
548 056
338 057
Netto finansposter
699 690
1 178 875
Resultat før skattekostnad
347 258
960 198
Skattekostnad
9
82 703
170 736
Årsresultat
264 556
789 462
Utvidet resultatregnskap
(Tall i hele tusen)
Note
2022
2021
Årsresultat
264 556
789 462
Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultat
Netto aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner etter skatt
10
3 493
8 434
Poster som kan bli omklassifisert til resultat i senere perioder
Netto kontantstrømsikring valutaterminkontrakter etter skatt
11
5 215
19 490
Årets utvidede resultat
8 708
27 924
Totalresultat
273 264
817 386
Selskapsregnskap
/
2022
/
157
Balanse pr. 31.desember
ANLEGGSMIDLER
(Tall i hele tusen)
Note
31.12.2022
31.12.2021
Immaterielle eiendeler
Andre immaterielle eiendeler
4
336 019
397 062
Utsatt skattefordel
9
5 409
0
Sum immaterielle eiendeler
341 427
397 062
Varige driftsmidler
Tomter, bygninger og annen fast eiendom
4
9 466
9 774
Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner ol
4
8 195
8 342
Bruksrettseiendeler
8
4 645
43 421
Sum varige driftsmidler
22 307
61 537
Finansielle anleggsmidler
Investeringer i datterselskap
12
9 931 317
4 543 003
Investeringer i tilknyttet og andre selskap
13
4 516
4 406
Andre investeringer
13
19 546
20 943
Andre fordringer
14
15 625 905
10 548 445
Derivater
11, 15
3 581
0
Sum finansielle anleggsmidler
25 584 863
15 116 796
Sum anleggsmidler
25 948 597
15 575 395
OMLØPSMIDLER
Fordringer
Kundefordringer
14
144 655
91 550
Tilgode konsernbidrag
647 683
1 284 268
Andre fordringer
14
3 269 925
2 422 438
Derivater
11, 15
369
0
Sum fordringer
4 062 632
3 798 256
Investeringer
Kortsiktige finansielle plasseringer
16, 17
1 148 400
764 000
Sum investeringer
1 148 400
764 000
Bankinnskudd, kontanter og lignende
16, 17
5 866 019
4 741 922
Sum omløpsmidler
11 077 050
9 304 178
Sum eiendeler
37 025 647
24 879 573
Selskapsregnskap
/
2022
/
158
EGENKAPITAL
(Tall i hele tusen)
Note
31.12.2022
31.12.2021
Innskutt egenkapital
Aksjekapital
18
1 008 983
1 008 983
Overkurs
266 608
266 608
Sum innskutt egenkapital
1 275 591
1 275 591
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital
4 615 865
4 990 769
Sum opptjent egenkapital
4 615 865
4 990 769
Sum egenkapital
5 891 456
6 266 360
GJELD
Avsetninger for forpliktelser
Pensjonsforpliktelser
10
20 765
29 756
Sum avsetning for forpliktelser
20 765
29 756
Annen langsiktig gjeld
Ansvarlig lån
19
1 500 000
1 600 000
Obligasjonslån
19
9 764 565
8 577 204
Gjeld til kredittinstitusjoner
19
4 345 448
2 652 892
Langsiktige leieforpliktelser
8
1 552
36 979
Derivater
11, 15
35 435
5 165
Utsatt skatt
9
0
2 893
Sum annen langsiktig gjeld
15 646 999
12 875 133
Sum langsiktig gjeld
15 667 765
12 904 889
Kortsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
19
1 142 915
1 304 003
Kortsiktige leieforpliktelser
8
3 061
7 812
Leverandørgjeld
14
88 608
69 238
Betalbar skatt
9
0
160 266
Skyldige offentlige avgifter
17 526
13 434
Derivater
11, 15
0
2 737
Skyldig konsernbidrag
3 423 188
0
Annen kortsiktig gjeld
14
10 791 129
4 150 833
Sum kortsiktig gjeld
15 466 426
5 708 323
Sum gjeld
31 134 190
18 613 213
Sum egenkapital og gjeld
37 025 647
24 879 573
Selskapsregnskap
/
2022
/
159
Stavanger, 29.mars 2023
Harald Espedal
Styreleder
Stine Rolstad Brenna
Nestleder
Siri Annette Haataja Meling
Styremedlem
Jonas Skrettingland
Styremedlem
Svein Gjedrem
Styremedlem
Lotte Hansgaard
Styremedlem
Morten Larsen
Styremedlem
Marie Folstad
Styremedlem
Eimund Nygaard
Adm. direktør/ Konsernsjef
Selskapsregnskap
/
2022
/
160
Kontantstrømoppstilling
(Tall i hele tusen)
2022
2021
Ordinært resultat før skattekostnad
347 258
960 198
Ordinære avskrivninger
98 698
59 668
Nedskrivning varige driftsmidler
0
0
Inntektsført konsernbidrag
-647 683
-1 284 268
Pensjonskostnad uten kontanteffekt
5 472
-9 925
Nedskrivning aksjer
0
0
Endring i kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
-128 739
753 030
Endring i leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
6 663 773
3 013 057
Herav endring konsernkonto*
-6 570 244
-3 869 428
Endring i andre poster uten kontanteffekt
3 921
-2 950
Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
-227 544
-380 618
Betalte skatter
-160 266
-77 350
Netto kontantstrømmer fra driften
-387 810
-457 968
Innbetaling ved salg av varige driftsmidler
15
2 532
Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler
-33 821
-46 189
Innbetaling ved realisasjon av finansielle anleggsmidler
24 822
72 513
Utbetaling ved kjøp av finansielle anleggsmidler
-630
-26 810
Netto innbetaling lån fra datterselskap
-5 760 828
-932 241
Utbetaling ved investering i datterselskap
-2 022 045
-86 070
Netto innskudd/uttak fra kortsiktig finansiell plassering
-384 400
-485 000
Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
-8 176 887
-1 501 265
Innbetaling ved opptak av ny langsiktig gjeld
4 108 349
1 250 000
Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld
-1 620 596
-1 357 977
Betaling av finansielle leieforpliktelser
-3 474
-8 294
Endring konsernkonto*
6 570 244
3 869 428
Utbetaling av utbytte til selskapets aksjonærer
-650 000
-630 000
Innbetaling av konsernbidrag
1 284 268
595 263
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
9 688 791
3 718 420
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
1 124 094
1 759 187
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter 1. januar
4 741 922
2 982 735
Kortsiktige finansielle plasseringer
1 148 400
764 000
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter 31. desember
7 014 418
5 505 922
* Mellomværende med datterselskapene innenfor konsernkontoordningen presenteres brutto.
Selskapsregnskap
/
2022
/
161
Endringer i selskapets egenkapital
ENDRINGER I SELSKAPETS EGENKAPITAL 2022
(Tall i hele tusen)
Aksjekapital
Overkurs
Annen
egenkapital
ikke
resultatført
Annen
egenkapital
Sum
egenkapital
Egenkapital 01.01.2022
1 008 983
266 608
5 868
4 984 901
6 266 360
Prinsippendring (Unntak fra IFRS 16 Leieavtaler for
konserninterne leieavtaler for leietaker)
0
0
0
1 547
1 547
Justert egenkapital 01.01.2022
1 008 983
266 608
5 868
4 986 448
6 267 907
Årsresultat
0
0
0
264 556
264 556
Utvided resultat
Pensjonseffekter (aktuarielle gevinster og tap)
0
0
3 493
0
3 493
Kontantstrømsikring valutaterminkontrakter
0
0
5 215
0
5 215
Årets totalresultat etter skatt
0
0
8 709
264 556
273 265
Utbytte
0
0
0
-650 000
-650 000
Andre endringer ført direkte mot egenkapital
0
0
26
258
285
Egenkapital 31.12.2022
1 008 983
266 608
14 603
4 601 262
5 891 456
ENDRINGER I SELSKAPETS EGENKAPITAL 2021
(Tall i hele tusen)
Aksjekapital
Overkurs
Annen
egenkapital
ikke
resultatført
Annen
egenkapital
Sum
egenkapital
Egenkapital 01.01.2021
1 008 983
266 608
-22 351
4 825 757
6 078 997
Årsresultat
0
0
0
789 462
789 462
Utvidet resultat
Pensjonseffekter (aktuarielle gevinster og tap)
0
0
8 434
0
8 434
Kontantstrømsikring valutaterminkontrakter
0
0
19 490
0
19 490
Årets totalresultat etter skatt
0
0
27 924
789 462
817 386
Reklassifisering
0
0
295
-295
0
Utbytte
0
0
0
-630 000
-630 000
Andre endringer ført direkte mot egenkapital
0
0
0
-23
-23
Egenkapital 31.12.2021
1 008 983
266 608
5 868
4 984 901
6 266 360
Selskapsregnskap
/
2022
/
162
Noter til regnskapet for 2022
Regnskapsprinsipper
Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet
Årsregnskapet er avlagt i henhold til regnskapsloven § 3-9 og forskrift om forenklet IFRS (2022) fastsatt av
Finansdepartementet 3. november 2014. Dette innebærer i hovedsak at måling og innregning følger internasjonale
regnskapsstandarder (IFRS) og presentasjon og noteopplysninger er i henhold til norsk regnskapslov og god
regnskapsskikk.
Selskapet har fraveket IFRS IAS 10 nr 12 og 13 slik at konsernbidrag regnskapsføres i samsvar med regnskapslovens
bestemmelser. For øvrig er innregning og vurderingsreglene iht. IFRS.
Estimater og forutsetninger
Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader samt usikre eiendeler
og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelsen av årsregnskapet. Dette gjelder særlig avskrivninger på varige
driftsmidler og pensjonsforpliktelser. Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Estimater og de
underliggende forutsetningene vurderes løpende, og er basert på beste skjønn og historisk erfaring. Endringer i
regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden endringene oppstår. Hvis endringene også gjelder fremtidige
perioder fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder.
Vurderinger
Ved utarbeidelse av årsregnskapet har ledelsen gjort enkelte vesentlige vurderinger basert på kritisk skjønn knyttet til
anvendelse av regnskapsprinsippene.
Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og baseres blant annet på historisk erfaring samt
forventninger om fremtidige hendelser. Anvendte regnskapsestimater kan som følge av dette avvike fra det endelige
utfallet, og dermed medføre en vesentlig korreksjon av bokførte verdier det kommende året. Fremtidige endringer i
forutsetningene blir reflektert i regnskapet når de oppstår. Estimater og forutsetninger som anvendes for vesentlige
balanseførte eiendels- og gjeldsposter omtales nedenfor.
1
Selskapsregnskap
/
2022
/
163
Viktige regnskapsestimater
Estimering av verdifall på anleggsmidler
Selskapet har betydelige investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. Det gjennomføres nedskrivningstester
når indikatorer på mulige verdifall foreligger. Slike indikatorer kan være endringer i markedspriser, avtalestrukturer, negative
hendelser eller andre driftsforhold. Det gjennomføres nedskrivninger såfremt
bokført verdi overstiger gjenvinnbart beløp.
Gjenvinnbart beløp fra kontantgenererende enheter er det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi. Ved beregning av
gjenvinnbart beløp gjøres en rekke estimater vedrørende fremtidige kontantstrømmer.
Pensjonsforpliktelser
Det brukes skjønn og estimater på en rekke parametere ved beregning av pensjonsforpliktelse. Ytelsespensjon beregnes ut
fra et sett valgte økonomiske og aktuarielle forutsetninger. Endring i parametere som diskonteringsrente, fremtidig
lønnsregulering etc. vil kunne gi til dels store utslag i beregnet pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler.
Øvrige regnskapsprinsipper
Valuta
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta
omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i
utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Valutakursendringer
knyttet til pengeposter resultatføres løpende i regnskapsperioden under andre finansposter.
Driftsinntekter fra kontrakter med kunder
Selskapets inntektsstrøm er i hovedsak å levere støttetjenester til konsernselskapene. Driftsinntekter fra kontrakter med
kunder innregnes når kontrollen over en vare eller tjeneste er overført til kunden og i henhold til det beløp som reflekterer
hva selskapet forventer å motta for varen eller tjenesten.
Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift,
returer, rabatter og avslag. Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske
fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte selskapet og spesielle kriterier knyttet til formene for salg er oppfylt.
Skatt
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er beregnet på
grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt
skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret.
En eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd
i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapet regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført eiendel ved utsatt
skatt i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet
redusere eiendel ved utsatt skatt i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av
den utsatte skattefordelen.
Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til selskapet hvor det har oppstått
midlertidige forskjeller.
Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt måles til nominell verdi og er klassifisert som langsiktig forpliktelse
(anleggsmiddel) i balansen. Betalbar skatt og eiendeler eller forpliktelser ved utsatt skatt er regnskapsført direkte mot
egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til poster ført direkte mot egenkapitalen.
Selskapsregnskap
/
2022
/
164
Klassifisering av balanseposter
Eiendeler klassifiseres som omløpsmiddel når selskapet forventer å realisere eiendelen, eller har til hensikt å selge eller
forbruke den i selskapets ordinære driftssyklus. Videre er eiendeler som primært holdes for omsetning eller som forventes
realisert innen tolv måneder etter rapporteringsperioden også å anse som omløpsmidler. Tilsvarende gjelder også eiendeler
i form av kontanter eller kontantekvivalenter, med mindre disse er underlagt begrensninger som gjør at den ikke kan
veksles eller benyttes til å gjøre opp en forpliktelse i minst tolv måneder etter rapporteringsperioden. Alle andre eiendeler
klassifiseres som anleggsmidler.
Forpliktelser klassifiseres som kortsiktig når de forventes å bli gjort opp i selskapets ordinære driftssyklus, når de primært
holdes for omsetning, eller dersom forpliktelsen forfaller til oppgjør innen tolv måneder etter rapporteringsperioden, eller
foretaket ikke har en ubetinget rett til å utsette oppgjøret av forpliktelsen i minst tolv måneder etter rapporteringsperioden.
Alle andre forpliktelser klassifiseres som langsiktige.
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler regnskapsføres til anskaffelseskost eller tilvirkningskost, med fradrag for
avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmiddelet. Tilvirkningskost
inkluderer direkte og indirekte kostnader som henføres driftsmiddelet. Låneutgifter som påløper under tilvirkning av varige
driftsmidler balanseføres frem til eiendelen er klar til tiltenkt bruk.
Vedlikeholds- og påkostningsutgifter som genererer fremtidige økonomiske fordeler balanseføres så lenge kriteriene for
balanseføring er oppfylt. Det foretas skjønnsmessige vurderinger i forhold til om utgiften er påkostning (aktivering) eller
vedlikehold (kostnadsføring). Sentrale momenter i vurderingen er om utgiftene vil ha fremtidige økonomiske fordeler og kan
måles pålitelig. Løpende vedlikehold kostnadsføres.
Varige driftsmidler avskrives over forventet brukstid. Dette danner grunnlag for årlige avskrivninger i resultatregnskapet.
Forventet brukstid estimeres på bakgrunn av erfaring, historikk samt skjønnsmessige vurderinger knyttet til fremtidig bruk.
Det gjennomføres endring i avskrivningsplanene dersom det oppstår endringer i disse estimatene.
Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost
avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid:
Andre bygg
25 – 50 år
Maskiner og inventar
3 – 15 år
Immaterielle eiendeler
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført
verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.
Gevinst og tap ved avgang driftsmidler resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.
Kundefordringer og andre fordringer
Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap.
Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.
Selskapsregnskap
/
2022
/
165
Pensjoner
Selskapet har både ytelsesplaner og innskuddsplaner.
Ytelsesplan
En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering, og
som er finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser. Pensjonsutbetalingen er normalt
avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til
ytelsesplaner er nåverdien av forpliktelsen på balansedatoen med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene.
Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte
ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte framtidige utbetalinger med en diskonteringsrente med utgangspunkt i
renten på høykvalitets bedriftsobligasjoner utstedt i den valuta som forpliktelsen skal utbetales og med tilnærmet lik løpetid
som utbetalingshorisonten av forpliktelsen.
Gevinst og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige
forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår. Virkningen av endringer i ordningens
ytelser resultatføres umiddelbart. Periodens pensjonskostnad og netto rentekostnad føres henholdsvis på
personalkostnader og finanskostnader. Fellesordningen er en flerforetaksordning, dvs. at den forsikringstekniske risiko er
fordelt mellom alle bedrifter som deltar i ordningen. De økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som ligger til grunn for
beregning av netto pensjonsforpliktelse baseres derfor på forutsetninger som er representative for hele fellesskapet. Lyse
er i et fellesskap med andre bedrifter som har lukkede ordninger. Ordningen regnskapsføres som ytelsesplan.
AFP-ordning i offentlig sektor
Ansatte som har ytelsesbasert pensjonsordning omfattes av offentlig AFP-ordning. Nåverdien av pensjonsforpliktelsen er
vurdert etter beste estimat sammen med den ytelsesbasert ordningen og med de samme forutsetningene.
Innskuddsplan
En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor selskapet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Selskapet har
ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag i tilfelle enheten ikke har nok midler til å betale alle
ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Ved innskuddsplaner betaler selskapet innskudd til
offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Selskapet
har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som
lønnskostnad når de pådras. Forskuddsbetalte innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes
eller redusere framtidige innbetalinger.
Selskapsregnskap
/
2022
/
166
AFP-ordning i privat sektor
De ansatte som er i den innskuddsbaserte ordningen er også knyttet til AFP-ordning i privat sektor. Ordningen er en
ytelsesbasert flerforetaksordning i LO/NHO-området. Selskapet har en reell økonomisk forpliktelse som følge av avtalen om
AFP-ordningen. I 2022 foreligger imidlertid ikke tilstrekkelig informasjon for å muliggjøre innregning av ny forpliktelse i
årsregnskapet for 2022. Dette medfører at ingen forpliktelse for ny ordning balanseføres pr. 31.12.22 som er i tråd med IAS
19.
Pensjon over drift
Selskapet har pensjonsordninger som finansieres over drift. Det vil si at selskapet fører kostnaden, og balansefører
forpliktelsen. Forpliktelsen beregnes som ytelsesordning. Selskapet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale
ytterligere bidrag enn det som ligger i selskapets balanse. Balanseførte forpliktelse utbetales ved ansattes fratreden.
Leieavtaler
Identifisering av en leieavtale
Ved inngåelse av en kontrakt vurderer selskapet hvorvidt kontrakten er eller inneholder en leieavtale. En kontrakt er eller
inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en
periode i bytte mot et vederlag.
Innregning av leieavtaler og innregningsunntak
På iverksettelsestidspunktet for en leieavtale innregner selskapet en leieforpliktelse og en tilsvarende bruksretteiendel for
alle sine leieavtaler, med unntak av følgende anvendte unntak:
● Kortsiktige leieavtaler (leieperiode på 12 måneder eller kortere)
●
Eiendeler av lav verdi (For disse leieavtalene innregner selskapet leiebetalingene som andre driftskostnader i
resultatregnskapet når de påløper)
●
Konserninterne leieavtaler
Leieforpliktelser
Selskapet måler leieforpliktelser på iverksettelsestidspunktet til nåverdien av leiebetalingene som ikke betales på dette
tidspunktet. Leieperioden representerer den uoppsigelige perioden av leieavtalen, i tillegg til perioder som omfattes av en
opsjon enten om å forlenge eller si opp leieavtalen dersom selskapet med rimelig sikkerhet vil (ikke vil) utøve denne
opsjonen.
Leiebetalingene som inngår i målingen av leieforpliktelsen består av:
● Faste leiebetalinger (herunder i realiteten faste betalinger), minus eventuelle fordringer i form av leieinsentiver
● Variable leiebetalinger som er avhengig av en indeks eller en rentesats, første gang målt ved hjelp av indeksen
eller rentesatsen på iverksettelsestidspunktet
Leieforpliktelsen måles etterfølgende ved å øke den balanseførte verdien for å gjenspeile renten på leieforpliktelsen,
redusere den balanseførte verdien for å gjenspeile utførte leiebetalinger og måle den balanseførte verdien på nytt for å
gjenspeile eventuelle revurderinger eller endringer av leieavtalen, eller for å reflektere justeringer i leiebetalinger som følger
av justeringer i indekser eller rater.
Selskapet inkluderer ikke variable leiebetalinger i leieforpliktelsen. I stedet innregner selskapet disse variable
leiekostnadene i resultatregnskapet.
Selskapsregnskap
/
2022
/
167
Unntak fra IFRS 16 Leieavtaler for konserninterne leieavtaler for leietaker
Lyse AS har med effekt fra 01. januar 2022 anvendt unntaket fra IFRS 16 Leieavtaler for måle- og innregningsregler for
konserninterne leieavtaler for leietaker, og anvender NRS 14 for disse avtalene i selskapsregnskapet.
Effekten på regnskapet per 01. januar 2022 ble følgende:
● Egenkapitalen har økt med 1 547 tusen kroner
● Bruksrett leasing ble redusert med 37 146 tusen kroner
● Leieforpliktelse ble redusert med 38 693 tusen kroner
I leasingsnote er effektene fra prinsippendringen presentert på egne linjer (både for bruksrett og leasingforpliktelse).
Prinsippendringer har ellers ingen vesentlig effekt på regnskapet eller regnskapslinjer
Bruksretteiendeler
Selskapet måler bruksretteiendeler til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og tap ved verdifall, justert for
eventuelle nye målinger av leieforpliktelsen. Anskaffelseskost for bruksretteiendelene omfatter:
● Beløpet fra førstegangsmålingen av leieforpliktelsen.
● Alle leiebetalinger ved eller før iverksettelsestidspunktet, minus eventuelle leieinsentiver mottatt.
● Alle direkte utgifter til avtaleinngåelse påløpt selskapet.
Et anslag over utgiftene påløpt leietaker for demontering og fjerning av den underliggende eiendelen, gjenoppretting av
stedet der enheten er plassert, eller gjenoppretting av den underliggende eiendelen til den stand som vilkårene i leieavtalen
krever.
Selskapet anvender avskrivningskravene i IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr ved avskrivning av bruksretteiendeler, bortsett
fra at bruksretteiendeler avskrives fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av leieperioden og
slutten av bruksretteiendelenes utnyttbare levetid.
Selskapet anvender IAS 36 «Verdifall på eiendeler» for å fastslå om bruksretteiendelen er verdiforringet og for å
regnskapsføre eventuelle påviste tap ved verdifall.
Finansielle eiendeler
Selskapets finansielle eiendeler er: derivater, ikke-børsnoterte egenkapitalinvesteringer, kundefordringer og kontanter og
kontantekvivalenter. Klassifiseringen av finansielle eiendeler ved førstegangsinnregning avhenger av karakteristika ved de
kontraktsmessige kontantstrømmene til eiendelen, og hvilken forretningsmodell selskapet legger til grunn i styringen av sine
finansielle eiendeler. Med unntak for kundefordringer som ikke har et betydelig finansieringselement, innregner selskapet
en finansiell eiendel til virkelig verdi tillagt, hvis den finansielle eiendelen ikke er målt til virkelig verdi med verdiendringer
over utvidet resultat, transaksjonskostnader.
Selskapet har følgende klassifisering av finansielle eiendeler:
● Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet.
● Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat
● Finansielle eiendeler målt til amortisert kost
Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi over resultatet
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for omsetning. En finansiell eiendel
klassifiseres i denne kategorien dersom den primært en anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige
prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for omsetning, med mindre de er en del av en regnskapsmessig sikring.
Eiendeler og forpliktelser i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler/kortsiktig gjeld dersom det forventes at de vil
bli gjort opp innen 12 måneder, ellers klassifiseres de som anleggsmidler/langsiktig gjeld.
Selskapsregnskap
/
2022
/
168
Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat
Et derivat som er utpekt som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring og som kvalifiserer for regnskapsmessig sikring
klassifiseres i denne kategorien. Sikringsinstrumenter balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt som sikringskontrakten
inngås, og deretter løpende til virkelig verdi på hver balansedag.
Finansielle eiendeler målt til amortisert kost
Selskapet måler finansielle eiendeler til amortisert kost hvis følgende betingelser er oppfylt:
● Den finansielle eiendelen holdes i en forretningsmodell hvor formålet er å motta kontraktsfestede
kontantstrømmer.
● Kontraktsvilkårene for den finansielle eiendelen gir opphav til kontantstrømmer som utelukkende består av betaling
av hovedstol og renter på gitte datoer.
Etterfølgende måling av finansielle eiendeler målt til amortisert kost gjøres ved bruk av effektiv rentes-metode og er
gjenstand for tapsnedskrivning. Gevinst og tap føres i resultat når eiendelen er fraregnet, modifisert eller nedskrevet.
Selskapets finansielle eiendeler til amortisert kost inkluderer kundefordringer og andre kortsiktige innskudd.
Kundefordringer er målt til transaksjonsprisen i samsvar med IFRS 15 Inntekter fra kontrakter med kunder.
Finansielle forpliktelser
Finansielle forpliktelser er, ved førstegangsinnregning, klassifisert som lån og forpliktelser, eller derivater. Derivater er
førstegangsinnregnet til virkelig verdi. Lån og forpliktelser innregnes til virkelig verdi justert for
direkte henførbare
transaksjonskostnader.
Derivater er finansielle forpliktelser når den virkelige verdien er negativ, og behandles regnskapsmessig på tilsvarende
måte som derivater som er eiendeler.
Lån og forpliktelser
Etter førstegangsinnregning vil rentebærende lån bli målt til amortisert kost ved bruk av effektiv rentes-metode. Gevinster
og tap føres i resultat når forpliktelsen er fraregnet.
Amortisert kost er beregnet ved å ta hensyn til kostnader og avgifter som er en integrert del av den effektive renten. Effektiv
rente presenteres som finanskostnader i resultatregnskapet. Forpliktelser er målt til deres nominelle beløp dersom effekten
av diskontering er ubetydelig.
Utbytte
Utbyttebetalinger til aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av
generalforsamlingen.
Avsetninger
En avsetning innregnes når selskapet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av en tidligere hendelse og
det er sannsynlig (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen samt at
beløpets størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede
fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av
penger og, hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen.
Kontanter og kontantstrømoppstilling
Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. I kontantstrømoppstillingen er kassakreditt fratrukket
beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter.
Selskapsregnskap
/
2022
/
169
Driftsinntekter
SPESIFIKASJON AV DRIFTSINNTEKTER
2022
2021
Andre driftsinntekter
12 855
13 487
Gevinst ved salg av driftsmidler
15
2 232
Andre konserninterne inntekter
508 661
338 241
Sum
521 530
353 960
Lønnskostnader, antall ansatte, lån til ansatte og
godtgjørelse til revisor
LØNNSKOSTNADER
2022
2021
Lønn
169 807
131 671
Arbeidsgiveravgift
26 688
20 356
Pensjonskostnader - ytelsesplaner
4 541
4 789
Pensjonskostnader - innskuddsordning
16 999
11 554
Andre personalkostnader
22 276
17 919
Sum
240 311
186 289
Gjennomsnittlig antall årsverk
188
164
YTELSER TIL LEDENDE PERSONER
Lønn / honorar
Pensjonsutgifter
Andre godtgjørelser
Eimund Nygaard administrerende direktør
2 864
1 114
334
Samlet styre
1 801
0
0
Total ytelse
4 665
1 114
334
Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets
pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne loven.
2
3
Selskapsregnskap
/
2022
/
170
KOSTNADSFØRT GODTGJØRELSE TIL REVISOR ER FORDELT PÅ FØLGENDE:
2022
2021
Lovpålagt revisjon
1 165
1 071
Andre attestasjonstjenester
349
130
Andre tjenester
0
0
Merverdiavgift er ikke inkludert i revisjonshonoraret.
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Driftsløsøre,
verktøy og
lignende
Andre bygg
Anlegg under
utførelse -
immateriell
Immaterielle
eiendeler
Sum
Anskaffelseskost 1. januar
335 914
25 640
122 453
456 185
940 191
Tilgang kjøpte driftsmidler
1 167
0
32 654
0
33 821
Tilgang egentilvirk. driftsmidler
0
0
0
0
0
Flytting av driftsmidler
2 050
0
-26 596
24 546
0
Avgang
-68
0
0
0
-68
Reklassifiseringer*
-282 817
-297
0
0
-283 114
Anskaffelseskost 31. desember
56 246
25 343
128 511
480 731
690 832
Akk.avskrivning / nedskrivning 31.desember
-330 868
-16 174
-33 347
-239 875
-620 264
Reklassifiseringer*
282 817
297
0
0
283 114
Balanseført pr. 31. desember
8 195
9 466
95 164
240 856
353 679
Årets avskrivninger**
-3 296
-307
-17 466
-74 181
-95 250
Årets nedskrivninger
0
0
0
0
0
Økonomisk levetid
3-15 år
25-50 år
3-8 år
Avskrivningsmetode
Lineær
Lineær
Lineær
* Reklassifiseringer består av korrigering i akkumulert anskaffelseskost og akkumulerte avskrivninger for utrangerte driftsmidler, uten effekt på
resultatet.
** Det er i 2022 avsatt 17 466 tusen kroner i avskrivninger som gjelder balanseført ERP-tilpasning til selskap som har tatt i bruk løsningen.
4
Selskapsregnskap
/
2022
/
171
Driftskostnader
2022
2021
Kjøp av tjenester fra konsernselskap
26 736
28 822
Fremmedytelser
259 633
151 835
Kontorkostnader
4 747
5 116
Reparasjon og vedlikehold
60 802
24 980
Kostnader eiendom, leie maskiner, inventar og annen leie
42 997
21 274
Salgs- og reklamekostnader
23 427
20 417
Annen driftskostnad
116 610
74 237
Sum
534 953
326 681
Netto kostnadsført FoU utgjør -376 tusen kroner (inkludert tilskudd på 554 tusen kroner) i 2022, mot 136 tusen kroner i 2021.
Finansinntekter
2022
2021
Mottatt konsernbidrag
647 683
1 284 268
Renteinntekt fra foretak i samme konsern
458 128
184 489
Annen renteinntekt
82 424
38 723
Agiovinning
38 978
2 878
Annen finansinntekt
20 534
6 574
Sum
1 247 747
1 516 932
Finanskostnader
2022
2021
Rentekostnader ansvarlig lån
70 252
43 904
Andre rentekostnader
448 902
284 714
Agiotap
22 726
2 761
Annen finanskostnad
6 176
6 680
Sum
548 056
338 057
5
6
7
Selskapsregnskap
/
2022
/
172
Bruksretteiendeler
BRUKSRETTEIENDELER 2022
Kontorlokaler
og annen
eiendom
Driftsløsøre og
kjøretøy
Total
Balanseført verdi per 1. januar 2022
41 846
1 575
43 421
Prinsippendring*
-37 146
0
-37 146
Balanseført verdi per 1. januar 2022
4 700
1 575
6 275
Tilganger
2 387
0
2 387
Tilganger ved oppkjøp
0
0
0
Avskrivninger
-3 221
-228
-3 448
Avganger
0
-1 338
-1 338
Avgang ved utgang datterselskap
0
0
0
Remåling og andre endringer
770
0
770
Balanseført per 31. desember 2022
4 637
9
4 645
BRUKSRETTEIENDELER 2021
Kontorlokaler
og annen
eiendom
Driftsløsøre og
kjøretøy
Total
Balanseført verdi per 1. januar 2021
42 554
2 643
45 197
Tilganger
2 220
114
2 334
Tilganger ved oppkjøp
0
0
0
Avskrivninger
-6 216
-454
-6 669
Avganger
0
-729
-729
Avgang ved utgang datterselskap
0
0
0
Remåling og andre endringer
3 288
0
3 288
Anskaffelseskost 31. desember 2021
41 846
1 575
43 421
8
Selskapsregnskap
/
2022
/
173
BELØP RESULTATFØRT I RESULTATREGNSKAP
31.12.22
31.12.21
Avskriving av bruksrett eiendeler
3 448
6 669
Rentekostnad på leieforpliktelser
170
1 619
Sum
3 618
8 288
BELØP SOM ER INNREGNET I KONTANTSTRØMOPPSTILLINGEN
31.12.22
31.12.21
Kontantutbetaling for leieforpliktelsens hovedstol
3 307
6 509
Kontantutbetaling for leieforpliktelsens rentedel
167
1 617
Sum kontantutbetaling for leieforpliktelsene
3 474
8 126
LEIEFORPLIKTELSER*
31.12.22
31.12.21
Kortsiktige leieforpliktelser
3 061
7 812
Langsiktige leieforpliktelser
1 552
36 979
Sum Leieforpliktelser
4 613
44 791
FORFALLSPLAN LEIEFORPLIKTELSER - UDISKONTERTE KONTRAKTSMESSIGE KONTANTSTRØMMER*
31.12.22
31.12.21
Mindre enn 1 år
3 156
7 582
1-2 år
344
7 425
2-3 år
344
6 576
3-4 år
210
6 576
4-5 år
210
6 447
Mer enn 5 år
629
13 293
Totalt udiskonterte leieforpliktelser per 31. desember
4 893
47 899
* Som følge av prinsippendringen er leieforpliktelse pr 01.01 redusert med 38 693 tusen.
Forfallsplan for sammenlignende år er ikke blitt omarbeidet.
Selskapsregnskap
/
2022
/
174
Skatt
SPESIFIKASJON AV SKATTEKOSTNAD
2022
2021
Betalbar skatt
0
160 266
Skatteeffekt pensjoner ført mot egenkapital
-985
0
Endring utsatt skatt
-9 413
10 470
Årets skatteeffekt avgitt konsernbidrag
93 101
0
Sum skattekostnad
82 703
170 736
BEREGNING AV ÅRETS SKATTEGRUNNLAG
2022
2021
Ordinært resultat før skattekostnad
347 259
960 198
Permanente forskjeller
30 298
-4 122
Skattefritt konsernbidrag
0
-180 000
Ytet konsernbidrag
-423 188
0
Endring i midlertidige forskjeller som ikke går over resultat
4 478
10 779
Endring i midlertidige forskjeller
41 153
-58 374
Årets skattegrunnlag
0
728 481
Betalbar skatt (22%) av årets skattegrunnlag
0
160 266
OVERSIKT OVER MIDLERTIDIGE FORSKJELLER
2022
2021
Driftsmidler
-5 330
29 675
Gevinst- og tapskonto
14 166
17 708
Netto pensjonsforpliktelse som er ført i balansen
-20 765
-29 756
Finansiell leieforpliktelse
-3 236
-1 370
Finansielle instrumenter
3 579
-3 107
Andre forpliktelser
-13 000
0
Netto midlertidige forskjeller pr 31. desember
-24 585
13 150
Utsatt skattefordel (-)/ Utsatt skatt (+) (22%)
-5 409
2 893
9
Selskapsregnskap
/
2022
/
175
AVSTEMMING FRA NOMINELL TIL FAKTISK SKATTESATS
2022
22% skatt av resultat før skatt
76 397
Andre permanente forskjeller
-359
Permanente forskjeller (22%)
6 666
Skattekostnad på ordinært resultat
82 703
Effektiv skattesats*
24%
* Skattekostnad i forhold til resultat før skatt
Selskapsregnskap
/
2022
/
176
Pensjoner
Lyse AS er pliktig å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger
tilfredsstiller kravene i denne lov. Se for øvrig informasjon om regnskapsmessig behandling av pensjon i note 1.
LYSE AS HAR FØLGENDE PENSJONSORDNINGER FOR SINE ANSATTE:
Antall pensjonister
Antall ansatte
Årets kostnad
Offentlig ytelsespensjon og offentlig AFP
110
14
3 107
Innskuddspensjon og privat AFP
190
16 441
Pensjon over drift
20
1 983
Sum
21 532
BALANSEFØRT FORPLIKTELSE ER FASTSATT SOM FØLGER:
31.12.2022
31.12.2021
Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger
294 000
315 127
Virkelig verdi på pensjonsmidler
-290 196
-300 237
Faktisk netto pensjonsforpliktelse for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger
3 804
14 890
Pensjon finansiert over drift
16 961
14 865
Netto pensjonsforpliktelse i balansen
20 765
29 756
Arbeidsgiveravgift er inkludert i netto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler på de fondsbaserte ordningene.
FØLGENDE ØKONOMISKE FORUTSETNINGER ER LAGT TIL GRUNN:
31.12.2022
31.12.2021
Diskonteringsrente
3,00%
1,90%
Avkastning på pensjonsmidler
3,00%
1,90%
Lønnsregulering
2,50%
2,75%
Pensjonsregulering
2,48%
1,73%
G-regulering
3,25%
2,50%
Sats arbeidsgiveravgift
14,10%
14,10%
Frivillig avgang for fellesordningen:
Alder
24 - 29
30 - 39
40 - 49
50 - 55
> 55
Turnover
25%
15%
7,5 %
5%
3%
0%
Dødelighetstabell
K2103BE
K2103BE
* Forutsetninger benyttet ved utregning av planendring
De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder
demografiske faktorer, og ved fylte 62 år er det en antakelse om 42,5 % som går av med AFP-pensjon. De økonomiske
forutsetningene fra i fjor er benyttet ved beregning av årets pensjonskostnad, mens årets økonomiske forutsetninger er
benyttet ved beregning av årets netto pensjonsforpliktelse.
ÅRETS RESULTATFØRTE PENSJONSKOSTNAD
10
Selskapsregnskap
/
2022
/
177
2022
2021
Ytelsesordninger
2 723
3 068
Netto rentekostnad
550
848
Planendring
0
0
Arbeidstakers tilskudd til pensjonspremie
-166
-190
Pensjon over drift
1 983
1 911
Pensjonskostnad, ytelsesplaner
5 090
5 637
PENSJONSKOSTNAD, INNSKUDDSORDNING OG AFP
2022
2021
Arbeidsgivers tilskudd på innskuddsordningen
13 966
9 837
Pensjon over drift
557
71
Premie på AFP LO/NHO ordning
2 475
1 645
Pensjonskostnad, innskuddsordninger
16 999
11 553
Totale pensjonskostnader
22 089
17 190
PENSJONSEFFEKTER FØRT OVER UTVIDET RESULTAT:
2022
2021
Estimatavvik
-4 478
-10 805
Overføring av ansatt konserninternt
101
26
Skatteeffekt herav
985
2 371
Netto pensjonseffekter ført over utvidet resultat (-) reduserer pensjonsforpliktelsen
-3 392
-8 408
PENSJONSMIDLER BESTÅR AV:
2022
2021
Egenkapitalinstrumenter
84 273
89 771
Rentebærende instrumenter
205 923
210 466
Virkelig verdi pensjonsmidler
290 196
300 237
Selskapsregnskap
/
2022
/
178
Finansielle instrumenter per målekategori
Vurdering av virkelig verdi
Finansielle instrumenter i kategoriene: finansielle instrumenter til amortisert kost, finansielle instrumenter til virkelig verdi
over resultatet og finansielle instrumenter til virkelig verdi ført over utvidet resultat klassifiseres ved å bruke et virkelig verdi
hierarki som reflekterer signifikansen av den inputen som brukes i utarbeidelsen av målingene.
Virkelig verdi på lån er beregnet basert på mest mulig observerbare data slik at vurderingen blir mest mulig realistisk,
herunder er langsiktig finansiell gjeld i EUR vurdert til balansedagens valutakurs. Lånene er ikke balanseført til virkelig
verdi, men hører til i nivå 2 i verdsettingshierarkiet nedenfor.
For noen poster er balanseført verdi vurdert til å være en tilstrekkelig god tilnærming til virkelig verdi. Disse postene er ikke
plassert inn i virkelig verdi hierarkiet siden virkelig verdi ikke er beregnet. Dette gjelder de kortsiktige postene
kundefordringer og andre kortsiktige fordringer, bankinnskudd, kontanter o.l., leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld samt
posten langsiktige fordringer.
Virkelig verdi hierarkiet har følgende nivåer:
Nivå 1
Inndata på nivå 1 er noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser som foretaket har tilgang til på
måletidspunktet. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en
børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet,og disse prisene representerer
faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. Instrumenter inkludert i nivå 1
omfatter primært Oslo Børs gjeldsinstrumenter.
Nivå 2
Inndata på nivå 2 er andre inndata enn noterte priser som omfattes av nivå 1 og er observerbare for eiendelen eller
forpliktelsen, enten direkte eller indirekte. Virkelig verdi på inngåtte valutaterminkontrakter beregnes ut fra spotkurs for
aktuell valuta ved balansedagens slutt (Norges Bank kurs). Virkelig verdi av rentebytteavtaler beregnes på bakgrunn av
framtidig rentekurve. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved å bruke
verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og
belager seg minst mulig på konsernets egne estimater.
Nivå 3
Inndata på nivå 3 er ikke-observerbare inndata for eiendelen eller forpliktelsen.
Selskapet har ingen eiendeler eller forpliktelser på nivå 3.
11
Selskapsregnskap
/
2022
/
179
BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - EIENDELER 31.12.2022
Eiendeler til
virkelig verdi
over resultat
Eiendeler til
virkelig verdi
over utvidet
resultat
Derivater som
sikrings-
instrument
Eiendeler til
amortisert kost
Totalt
Virkelig verdi
Langsiktige fordringer
0
0
0
15 629 485
15 629 485
15 629 485
Andre langsiktige finansielle eiendeler
16 275
0
0
6 456
22 731
22 731
Obligasjoner - likviditetsplassering
0
1 148 400
0
0
1 148 400
1 148 400
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
0
0
0
4 062 263
4 062 263
4 062 263
Bankinnskudd, kontanter o.l.
0
0
0
5 866 019
5 866 019
5 866 019
Sum eiendeler
16 275
1 148 400
0
25 564 223
26 728 898
26 728 898
BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - FORPLIKTELSER 31.12.2022
Forpliktelser til
virkelig verdi
over resultat
Derivater som
sikrings-
instrument
Forpliktelser til
amortisert kost
Totalt
Virkelig verdi
Derivater - sikringsbokføring
0
35 435
0
35 435
35 435
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
0
0
10 879 737
10 879 737
10 879 737
Sum forpliktelser
0
35 435
10 879 737
10 915 172
10 915 172
FINANSIELLE INSTRUMENTER MÅLT TIL VIRKELIG VERDI 31.12.2022
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Totalt
31.12.2022
Investeringer i aksjefond/aksjer
13 090
0
3 186
16 275
Derivater, målt til virkelig verdi over resultatet
369
369
Derivater, målt til virkelig verdi over utvidet resultat
3 581
3 581
Obligasjoner - likviditetsplassering
1 148 400
0
0
1 148 400
Sum eiendeler
1 161 490
3 950
3 186
1 168 626
Derivater, målt til virkelig verdi over utvidet resultat (inkl. virkelig verdi sikring)
0
35 435
0
35 435
Sum forpliktelser
0
35 435
0
35 435
Selskapsregnskap
/
2022
/
180
BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - EIENDELER 31.12.2021
Eiendeler til
virkelig verdi
over resultat
Eiendeler til
virkelig verdi
over utvidet
resultat
Derivater som
sikrings-
instrument
Eiendeler til
amortisert kost
Totalt
Virkelig verdi
Langsiktige fordringer
0
0
0
10 548 444
10 548 444
10 548 444
Andre langsiktige finansielle eiendeler
18 892
0
0
6 456
25 348
25 348
Derivater - sikringsbokføring
0
0
0
0
0
0
Obligasjoner - likviditetsplassering
0
764 000
0
0
764 000
764 000
Bankinnskudd, kontanter o.l.
0
0
0
4 741 922
4 741 922
4 741 922
Sum eiendeler
18 892
764 000
0
19 095 078
19 877 970
19 877 970
BALANSEFØRT VERDI PER MÅLEKATEGORI - FORPLIKTELSER 31.12.2021
Forpliktelser til
virkelig verdi
over resultat
Derivater som
sikrings-
instrument
Forpliktelser til
amortisert kost
Totalt
Virkelig verdi
Derivater
0
0
0
0
0
Derivater - sikringsbokføring
0
7 902
0
7 902
7 902
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
0
0
4 220 071
4 220 071
4 220 071
Sum forpliktelser
0
7 902
4 220 071
4 227 973
4 227 973
FINANSIELLE INSTRUMENTER MÅLT TIL VIRKELIG VERDI 31.12.2021
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Totalt
31.12.2021
Investeringer i aksjefond/aksjer
14 487
0
4 406
18 893
Obligasjoner - likviditetsplassering
764 000
0
0
764 000
Sum eiendeler
778 487
0
4 406
782 893
Derivater, målt til virkelig verdi over utvidet resultat (inkl. virkelig verdi sikring)
0
7 902
0
7 902
Sum forpliktelser
0
7 902
0
7 902
Selskapsregnskap
/
2022
/
181
Datterselskap
Selskap
Kontor
Eierandel
Stemmeandel
Resultat 2022
Egenkapital
pr. 31.12
Bokført verdi
pr. 31.12
Lyse Produksjon AS
Stavanger
100%
100%
2 179 581
4 596 252
3 648 529
Lyse Energi AS
Stavanger
100%
100%
-151 927
167 742
150 679
Lyse Neo AS
Stavanger
100%
100%
-141 169
892 907
893 819
Lnett AS
Sandnes
100%
100%
111 195
1 569 942
1 101 370
Altibox AS
Stavanger
100%
100%
373 286
448 884
249 930
Altibox Danmark A/S
Danmark
100%
100%
-8 237
24 879
71 487
Ice Group Scandinavia Holdings AS
Oslo
100%
100%
-14 912
1 470 358
2 045 212
Lyse Fiberinvest AS
Stavanger
100%
100%
93 435
1 433 225
1 135 773
Smartly AS
Stavanger
100%
100%
-2
11
30
Lyse Vekst AS
Stavanger
100%
100%
-23 274
57 447
76 000
Lyse Kraft AS
Stavanger
100%
100%
-10
120
93
Lyse Dialog AS
Stavanger
100%
100%
-28 569
94 141
71 605
Lyse Elkon AS
Stavanger
100%
100%
-442
5 000
5 000
Lyse Eiendom Ullandhaug AS
Stavanger
100%
100%
-561
5 309
5 010
Lyse Eiendom Mariero AS
Stavanger
100%
100%
14 698
470 412
471 709
Lyse Lux AS
Stavanger
100%
100%
654
5 835
4 980
Lyse Agon AS
Stavanger
100%
100%
268
726
30
Lyse Elnett AS
Stavanger
100%
100%
-12
30
30
Lysstart 06 AS
Stavanger
100%
100%
0
30
31
Sum
9 931 317
12
Selskapsregnskap
/
2022
/
182
Investering i tilknyttede selskaper og andre aksjer
Selskap
Kontor
Eierandel
Stemmeandel
Resultat 2022
Egenkapital
pr. 31.12
Bokført verdi
pr. 31.12
Nordic Edge AS*
Stavanger
33%
33%
2 073
8 998
3 100
Blinktech AS*
Stavanger
45%
45%
-92
1 019
0
Bio Jæren AS
Stavanger
21%
21%
0
3 000
630
Jæren Biopark AS
Nærbø
33%
33%
-194
-67
700
Toppindustrisenteret AS*
Oslo
7%
7%
-71
4 911
85
Sum
4 515
* Resultat og egenkapital er fra 2021 ettersom tall for 2022 ikke er klar før regnskapsavleggelse.
Investering
Markedsverdi
pr. 31.12
Bokført verdi
pr. 31.12
Egenkapitalinnskudd KLP
6 456
6 456
Aksjefond KLP
13 090
13 090
Sum
19 546
19 546
13
Selskapsregnskap
/
2022
/
183
Fordringer og gjeld
FORDRINGER MED FORFALL SENERE ENN ETT ÅR
2022
2021
Andre langsiktige fordringer, foretak i samme konsern
15 624 797
10 547 337
Andre langsiktige fordringer, eksterne
1 108
1 108
Sum
15 625 904
10 548 444
KUNDEFORDRINGER
2022
2021
Kundefordringer til foretak i samme konsern
142 048
89 392
Kundefordringer, eksterne
2 607
2 158
Sum
144 655
91 550
ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER
2022
2021
Andre kortsiktige fordringer, foretak i samme konsern
26 197
20 910
Konsernkonto bank
1 448 112
1 429 053
Kortsiktig del av lån til selskap i samme konsern
1 679 005
906 783
Andre kortsiktige fordringer, eksterne
116 980
65 692
Sum
3 270 294
2 422 438
LEVERANDØRGJELD OG KORTSIKTIG GJELD
2022
2021
Leverandørgjeld til foretak i samme konsern
2 617
1 131
Leverandørgjeld, eksterne
85 991
68 107
Annen kortsiktig gjeld til foretak i samme konsern
538
134
Konsernkonto bank
10 593 538
4 004 235
Annen kortsiktig gjeld, ekstern
197 053
146 464
Sum
10 879 737
4 220 071
Fordring på oppgjør MVA er inkludert i andre fordringer og utgjør 24 073 tusen kroner i 2022 og 16 901 tusen kroner i 2021.
14
Selskapsregnskap
/
2022
/
184
Derivater
BALANSEFØRT VERDI 31.12.22
Anleggs-
midler
Langsiktig
gjeld
Omløps-
midler
Kortsiktig
gjeld
Rentebytteavtaler - virkelig verdisikring
3 581
35 435
0
0
Rentebytteavtaler - kontantstrømsikring
0
0
369
0
Sum balanseførte derivater
3 581
35 435
369
0
BALANSEFØRT VERDI 31.12.21
Anleggs-
midler
Langsiktig
gjeld
Omløps-
midler
Kortsiktig
gjeld
Rentebytteavtaler - virkelig verdisikring
0
4 796
0
0
Rentebytteavtaler - kontantstrømsikring
0
369
0
2 737
Sum balanseførte derivater
0
5 165
0
2 737
For ytterlige informasjon om derivater vises det til note 11 Finansielle instrumenter per målekategori. For opplysninger om
eksponering for kredittrisiko vises det til note 21 Finansiell risikostyring.
Kortsiktige finansielle plasseringer
KORTSIKTIGE FINANSIELLE PLASSERINGER
2022
2021
Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF)*
1 148 400
764 000
Sum
1 148 400
764 000
*De kortsiktige finansielle plasseringene er kortsiktige investeringer i obligasjoner på Oslo børs (i.e. OMF).
15
16
Selskapsregnskap
/
2022
/
185
Bankinnskudd
Lyse Konsernet har avtale om konsernkontoordning mot SpareBank 1 SR-Bank. Saldo på hovedkonto hos Lyse AS
representerer til enhver tid summen av saldi på underkonti for hvert av datterselskapene inklusive rentekonti. Saldo på
hovedkonto er representert slik det juridiske mellomværende mellom Lyse AS og SpareBank 1 SR-Bank er. Renter
godskrives/belastes mellom Lyse AS og datterselskapene i henhold til saldo/trekk på det enkelte selskaps underkonti etter
rentesatser i avtalen mellom Lyse AS og SpareBank 1 SR-Bank.
Mellomværende med datterselskapene innenfor konsernkontoordningen presenteres brutto. Eksempelvis vil
datterselskapenes negative bankbeholdninger presenteres som en fordring i selskapsregnskapet til Lyse AS.
2022
Bankinnskudd, kontanter og lignende i Lyse AS
1 708 280
Konsernkonto bank
4 157 738
Kortsiktige finansielle plasseringer
1 148 400
Sum
7 014 418
Selskapet utvidet rammen på sin trekkfasilitet med et syndikat av nordiske banker fra 1 500 millioner til 3 000 millioner i
2022. Trekkfasiliteten med syndikatet forfaller i 2024. Kassekreditten hos SR-bank er tilgjengelig til 30.06.2023 og har en
ubenyttet trekkrettighet på 300 millioner kroner.
Av selskapets bankinnskudd utgjør kr 0 bundne midler.
17
Selskapsregnskap
/
2022
/
186
Aksjekapital og aksjonærinformasjon
AKSJEKAPITAL BESTÅR AV:
Antall
Pålydende
Balanseført
Ordinære aksjer
1 008 983
1 000
1 008 983
OVERSIKT OVER AKSJONÆRENE I SELSKAPER PR. 31.12:
Ordinære aksjer
Eierandel
Stemmeandel
Stavanger kommune
461 459
45,74%
45,74%
Sandnes kommune
197 064
19,53%
19,53%
Sola kommune
88 195
8,74%
8,74%
Time kommune
58 844
5,83%
5,83%
Klepp kommune
42 670
4,23%
4,23%
Hå kommune
38 190
3,78%
3,78%
Randaberg kommune
33 085
3,28%
3,28%
Eigersund kommune
29 775
2,95%
2,95%
Strand kommune
25 547
2,53%
2,53%
Hjelmeland kommune
10 029
0,99%
0,99%
Gjesdal kommune
9 414
0,93%
0,93%
Lund kommune
7 194
0,71%
0,71%
Bjerkreim kommune
5 166
0,51%
0,51%
Kvitsøy kommune
2 351
0,23%
0,23%
Sum
1 008 983
100%
100%
Verken daglig leder eller medlemmer i styret eier aksjer eller opsjoner i selskapet.
Lyse AS har sitt forretningskontor i Stavanger. Konsernregnskapet kan hentes på www.lysekonsern.no.
Bare kommuner kan være aksjonær. Erverv av aksjer er betinget av styrets samtykke. Ved salg eller annen avhendelse av
aksjer skal de øvrige aksjonærer ha forkjøpsrett. På generalforsamlingen representerer hver aksje en stemme.
Vedtektsendringer krever tilslutning fra minst 2/3 av den representerte aksjekapital, samt tilslutning fra minst 5 aksjonærer.
18
Selskapsregnskap
/
2022
/
187
Gjeld til kredittinstitusjoner
LANGSIKTIG GJELD
2022
2021
Annen langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner
4 345 448
2 652 982
Obligasjonslån
9 764 565
8 577 204
Ansvarlig lån*
1 500 000
1 600 000
Sum
15 610 013
12 830 186
OBLIGASJONER (1-10 ÅR)
2022
2021
Obligasjonslån
10 344 565
9 631 204
Sum
10 344 565
9 631 204
KORTSIKTIG GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER**
2022
2021
Annen gjeld
462 915
150 003
Obligasjonslån
580 000
1 054 000
Ansvarlig lån
100 000
100 000
Sum
1 142 915
1 304 003
GJELD SOM FORFALLER MER ENN 5 ÅR ETTER REGNSKAPSÅRETS SLUTT
2022
2021
Annen langsiktig gjeld
2 795 275
1 873 787
Obligasjonslån
4 350 000
3 150 000
Ansvarlig lån
1 100 000
1 200 000
Sum
8 245 275
6 223 787
* Det ansvarlige lånet nedbetales over 30 år med like store avdrag. Lånet forrentes med 3 måneder NIBOR + 2 %. Det er ikke stillet sikkerhet for
lånet. Ansvarlig lånekapital er en finansiell forpliktelse og måles til amortisert kost.
Selskapet har per 31.12.22 100 millioner kroner i fremtidige rentebytteavtaler for å sikre rentebetaling på det ansvarlige lånet.
Sikringsdokumentasjon er utarbeidet og tilfredsstiller kravene til sikringsbokføring og virkelig verdi av denne sikringen er bokført over utvidet resultat.
** Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner består av første års avdrag på langsiktige lån som nevnt ovenfor.
19
Selskapsregnskap
/
2022
/
188
Pantstillelser og garantier m.v.
LYSE AS HAR FØLGENDE GARANTIER OG INNESTÅELSER SOM IKKE ER BALANSEFØRT PR. 31.12.2022
2022
Garanti skattetrekk
60
Øvrige selvskyldnerkausjoner / garantier
247
Sum
307
For finansiering utover ansvarlig lån har Lyse AS avgitt negativ pantsettelseserklæring og det foreligger kapitalkrav fra
långivere hvor markedsverdien av konsernets egenkapital ikke skal være lavere enn et fastsatt minimumsnivå. Videre er det
inngått avtaler hvor kausjonserklæringer, pant eller garantier samlet for konsernets forpliktelser ikke skal utgjøre mer enn 15
% av samlet bokførte eiendeler. I tillegg er det en særskilt begrensning på forpliktelser til deleiede selskaper og
datterselskaper uten kontrollerende eierandel, hvor slike sikkerheter, kausjoner og garantier til enhver tid ikke skal overstige
et beløp tilsvarende 500 millioner kroner. Begrensningen gjelder ikke for ordinær sikkerhet inngått i forbindelse med handel
av verdipapirer og finansielle instrumenter, ordinær salgspant ved leveranser av varer og tjenester på kreditt samt
pantstillelser i forbindelse med lovbestemt krav til pant. Kapitalkravene overvåkes løpende og Lyse konsernet tilfredsstiller
disse.
Lyse AS er fellesregistrert i merverdiavgiftsmanntallet sammen med øvrige datterselskap der selskapet har bestemmende
innflytelse. Selskapene er derav solidarisk medansvarlige for den til enhver tid foreliggende forpliktelse.
Finansiell markedsrisiko
Finansiell risiko
Lyses behandling av finansiell risiko følger rammer vedtatt av styret, og omtales pr. risikokategori under.
Renterisiko
Finansstrategien i Lyse fastlegger rammer for finansielle investeringer og innlån. Lyse AS sin renterisiko er i stor grad
knyttet til langsiktig gjeld og sertifikatlån. Den samlede resultateffekten etter skatt ved 1 % renteendring skal ikke overstige
25 millioner kroner for påfølgende 12 måneder. Lyse AS har rentebytteavtaler fra flytende til fast rente på til sammen 100
millioner kroner (kontantstrømsikring).
Lån med fast rente bokføres til amortisert kost slik at endringer i virkelig verdi ikke resultatføres. For lån som er
sikringsobjekt i virkelig verdi sikring, justeres amortisert kost med sikringsgevinster og -tap. Dette gjelder for obligasjonslån
hvor det er inngått rentebytteavtale fra fast til flytende rente. Rentebytteavtaler (fast til flytende rente) balanseføres til
virkelig verdi. Verdiendring på sikringsinstrumentet føres i resultatet sammen med verdiendring på sikringsobjektet.
Rentebytteavtalene har ulik løpetid innenfor perioden 2023 - 2026. For informasjon om beløp for rentebytteavtalene
henvises det til note 11.
20
21
Selskapsregnskap
/
2022
/
189
Finansstrategi
Konsernets sentrale finansavdeling har som en av hovedoppgavene å sikre at Lyse er finansiert slik at det til enhver tid
finnes likviditet til å møte løpende betalingsforpliktelser. Finansavdelingen overvåker konsernets likviditet gjennom
rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm.
I tråd med konsernets finansstrategi opprettholder Lyse en betydelig likviditetsreserve som kan stilles til disposisjon i løpet
av fem virkedager. Likviditetsreserven består av likvide midler og ubenyttede trekkretter. Det er satt krav til at
likviditetsreserven skal være stor nok til å dekke forfall og estimerte nye lån innenfor en rullerende seks måneders periode.
Videre skal innlån ha en diversifisert forfallsstruktur.
De nevnte forhold, sammen med Lyses høye kredittverdighet medfører at konsernets og selskapets likviditetsrisiko
vurderes som lav.
Rammer i finansstrategi
31.12.22
Måloppnåelse
Likviditetsreservens varighet målt mot antatt finansieringsbehov
(antall måneder)
6 måneder
30 måneder
Innenfor målsetting
Faktisk likviditetsreserve* sammenlignet med kapitalbehov neste seks
måneder
1 435 mill.kr.
6 936 mill.kr.
Innenfor målsetting
* Ekskl. trekkrettigheter og kassekreditt
Valutarisiko
Lyse AS har hentet inn lån på til sammen 329 millioner euro i kapitalmarkedet. Selskapet har tilsvarende en langsiktige
fordringer mot Lyse Produksjon AS. Avtalene som ligger til grunn for gjelden og fordringen har like betingelser og påfører
ingen valutaeksponering.
Kredittrisiko knyttet til øvrige finansielle instrumenter
Lyse AS påtar seg kredittrisiko ved plassering av overskuddslikviditet og som følge av motpartsrisiko ved bruk av
sikringsinstrumenter som blant annet rentebytteavtaler. Kredittrisikoen er begrenset ved at midler kun plasseres hos
førsteklasses debitorer. Krav til sikkerhet går foran krav til avkastning.
Finansstrategien har bestemmelser om rammer for ulike plasseringsformer. Finansstrategien har også bestemmelser om
hvilke sikringsinstrumenter som kan benyttes og kravene til motpart til disse er de samme som ved plassering av midler.
Forsikringsrisiko
Lyse AS har risiko i den operative drift for skade på eiendeler. Videre har selskapet risiko for tredjemanns liv og eiendom.
Det er inngått forsikringsavtaler som dekker de vesentligste risikoer. For skade på tredjemann er egenandelen 2 millioner
kroner. Egenandel ved skade på bygninger er lavere.
Revisors beretning
/
2022
/
190
Revisors beretning
/
2022
/
191
Revisors beretning
/
2022
/
192
Revisors beretning
/
2022
/
193
Alternative resultatmål
/
2022
/
194
Alternative resultatmål («APM»)
Siden 2007 har Lyse utarbeidet sitt konsernregnskap i samsvar med internasjonale standarder for regnskapsrapportering
(International Financial Reporting Standards, IFRS). IFRS-standardene er benyttet konsekvent i alle perioder som er
presentert i konsernregnskapet.
Som definert i ESMA’s retningslinjer vedrørende alternative resultatmål (APM eller «alternative performance measures»), er
APM ment som et finansielt måltall for historiske eller framtidige økonomiske resultater, balanse, eller kontantstrøm, til
forskjell fra et økonomisk måltall som er definert eller spesifisert i det anvendte rammeverket for finansiell rapportering.
Nøkkeltall definisjoner er ikke endret i 2022 i forhold til 2021.
LYSE BENYTTER FØLGENDE ALTERNATIVE RESULTATMÅL:
( 1 )
EBITDA
Driftsresultat + avskrivninger og nedskrivninger
( 2 )
EBIT
Driftsresultat
( 3 )
EBIT underliggende drift
Driftsresultat justert for urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter, vesentlige
engangsposter og nedskrivninger
( 4 )
Driftsmidler og investeringer i selskaper
Inkludert varige driftsmidler, bruksrett leasing, investeringer i tilknyttede selskap og
felleskontrollert virksomheter, samt andre finansielle plasseringer
( 5 )
Kontanter og bank
Inkludert kortsiktige finansielle plasseringer
( 6 )
Brutto rentebærende gjeld
Langsiktige og kortsiktige lån, inkl. finansielle leasingsforpliktelser
( 7 )
Netto rentebærende gjeld
Brutto rentebærende gjeld - likvide midler inkludert kortsiktige finansielle plasseringer
( 8 )
Sysselsatt kapital
Egenkapital + netto rentebærende gjeld
( 9 )
Investeringer i eierandeler
Kjøp av aksjer eller andeler og utbetaling av ansvarlige lån til tilknyttet selskap og
felleskontrollert virksomhet
( 10 )
Funds from operations (FFO)
EBITDA fratrukket netto betalte renter og betalbar skatt inneværende år
( 11 )
EBITDA rentedekning
EBITDA / rentekostnader
( 12 )
FFO rentedekning
FFO / rentekostnader
( 13 )
Rentebærende gjeldsgrad
Brutto rentebærende gjeld / (brutto rentebærende gjeld + bokført egenkapital)
( 14 )
Egenkapitalandel
Egenkapital / sum eiendeler
( 15 )
Egenkapitalandel - hensyntatt ansvarlig lån
Samlet egenkapital + ansvarlig lån / sum eiendeler
( 16 )
EBITDA margin
EBITDA / driftsinntekter
( 17 )
EBIT margin
EBIT / driftsinntekter
( 18 )
Egenkapitalrentabilitet
Årsresultat i % av gjennomsnittlig egenkapital - resultat for siste 12 måneder
( 19 )
Avkastning sysselsatt kapital
Driftsresultat i % av gjennomsnittlig sysselsatt kapital - resultat for siste 12 måneder
( 20 )
Middelproduksjon
Middelproduksjon de siste 10 årene (endret fra 30 år til 10 år i 2022)
( 21 )
Produksjon vannkraft
Produksjon referert generatorklemme, redusert pumping
( 22 )
Antall aktive kunder eid av Lyse
Inkludert datterselskap og felleskontrollert virksomhet eid av Lyse
( 23 )
Resultat pr aksje
Årsresultat tilordnet aksjonærer / antall aksjer i selskapet
Alternative resultatmål
/
2022
/
195
Underliggende driftsresultat (‘EBIT underliggende’) er en APM som blir brukt for å måle resultat fra operasjonell virksomhet.
EBIT underliggende skal ikke vurderes som et alternativ til driftsresultat og resultat før skatt som en indikator på selskapets
drift i samsvar med generelle regnskapsprinsipper. EBIT underliggende er heller ikke et alternativ til likviditetsendring fra
driften i samsvar med generelle regnskapsprinsipper.
Underliggende driftsresultat er definert som driftsresultat justert for urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter,
vesentlige engangsposter og nedskrivinger.
● Urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter er ekskludert fordi de ikke reflekterer hvordan bransjen følger
opp resultatene. Valuta eksponeringen i kraftsalgskontraktene er sikret ved at det er inngått valutaderivater med
obligasjoner notert i euro. Dermed er de urealiserte verdiendringene fra disse valuta derivatene delvis motvirket i
netto finansposter i resultatregnskapet.
● Vesentlige gevinster/tap fra salg av selskaper er ekskludert ettersom gevinsten ikke gir noen indikasjon på
fremtidig- eller periodisk avkastning fra operasjonelle aktiviteter. En slik gevinst er relatert til den kumulative
verdiskapningen fra tidspunktet eiendelen er anskaffet frem til salgstidspunktet.
● Nedskrivninger/reversering av vesentlige nedskrivninger er ekskludert (fra EBIT underliggende). Bakgrunnen for
dette er at en nedskrivning påvirker avkastningen av en eiendel over eiendel sin levetid, ikke bare i den perioden
eiendelen blir nedskrevet eller en nedskrivning blir reversert. De ovennevnte postene er også ekskludert fra brutto
driftskostnader underliggende og netto driftskostnader underliggende.
Underliggende driftsinntekter og driftskostnader er basert på sammenlignbar definisjon som underliggende driftsresultat.
Engangsposter på driftsinntekt nivå er ikke relevant for 2022 og 2021.
Avkastning på sysselsatt kapital er definert som driftsresultat (EBIT) dividert på sysselsatt kapital og beregnes basert på
rullerende 12 måneders gjennomsnitt og brukes for å måle avkastning på konsernets operasjonelle virksomhet og også for
å sammenligne avkastning med tilsvarende selskaper.
Sysselsatt kapital er kapital som er nødvendig for å utøve operasjonell virksomhet og er presentert i tabell med finansielle
nøkkeltall. Netto rentebærende gjeld brukes for å måle gjeldens utnyttelsesgrad. Netto rentebærende gjeld/egenkapital er
kalkulert som netto rentebærende gjeld relativt til summen av netto rentebærende gjeld og egenkapital.
Under presenterer vi en avstemming mellom driftsresultatet etter IFRS som presentert i det konsoliderte resultatregnskapet
og underliggende driftsresultatet.
Årsresultat justert for urealiserte verdiendringer er definert som underliggende IFRS-resultat etter skatt, justert for
urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter, gevinster eller tap ved virksomhetsoverdragelser eller engangsposter.
Se under for fullstendig avstemming av årsresultat justert for urealiserte verdiendringer.
Alternative resultatmål
/
2022
/
196
(Tall i millioner kroner)
2022
2021
Underliggende driftsinntekter
30 356
16 473
Underliggende driftskostnader
17 625
9 912
Underliggende driftsresultat
12 731
6 561
Urealiserte verdiendringer finansielle instrumenter (+/- inntekt/kostnad)
-138
-674
Vesentlige engangsposter før skatt som påvirker driftsresultat (+/- inntekt/kostnad)
-98
0
Driftsresultat (IFRS)
12 495
5 887
Årsresultat inkludert minoritetsinteresse (IFRS) - etter skatt
2 448
2 137
Urealiserte verdiendringer finansielle instrumenter (+/- inntekt/kostnad) etter skatt
108
511
Vesentlige engangsposter ifm virksomhetsoverdragelser eller engangsposter (+/- inntekt/kostnad) etter skatt
76
14
Engangsposter ifm endring i skattesats grunnrente på merverdier tidligere oppkjøp
740
0
Årsresultat justert for urealiserte verdiendringer, engangsposter inkl. minoritetsinteresse etter skatt
3 372
2 662
Minoritetsinteresse
1 283
780
Årsresultat til majoritet justert for urealiserte verdiendringer og engangsposter etter skatt
2 089
1 882
NETTO RENTEBÆRENDE LÅN (INKLUDERT LEASING)
Note
2022
2021
Sum langsiktige og kortsiktige lån*
8
19 809 619
17 010 664
Kortsiktige finansielle plasseringer
26
-1 148 400
-764 000
Kontanter og bankinnskudd
26
-7 713 341
-5 701 614
Netto rentebærende lån
10 947 878
10 545 051
Langsiktig forpliktelse leasing
32
1 566 153
774 111
Kortsiktig forpliktelse leasing
32
280 007
147 943
Netto rentebærende lån inkludert leasing
12 794 038
11 467 105
* Inkluderer urealisert disagio.
AVSTEMMING EFFEKT AV UREALISERTE VERIDENDRINGER FINANSIELLE INSTRUMENTER
MOT EBIT UNDERLIGGENDE
(Tall i millioner kroner)
2022
2021
Driftsresultat (EBIT) underliggende drift
12 731
6 561
Urealiserte verdiendringer finansielle kraftkontrakter - holdt for sikringsformål
-66
-639
Urealiserte verdiendringer valutaderivater i langsiktige fysiske industrikontrakter i EUR
-206
31
Urealiserte verdiendringer langsiktige finansielle kraftkontrakter
163
-33
Realiserte verdiendringer valutaderivater langsiktige fysiske industrikontrakter i EUR
-29
-33
Urealiserte verdiendringer finansielle instrumenter
-138
-674
Vesentlige engangsposter før skatt som påvirker driftsresultat (+/- inntekt/kostnad)
-98
0
Driftsresultat (IFRS)
12 495
5 887
Alternative resultatmål
/
2022
/
197
Alternative resultatmål
/
2022
/
198
lyse.no | lysekonsern.no