…
2022
Telenor
Årsrapport
Innholds-
fortegnelse
Telenors virksomhet
3
Brev fra konsernsjefen
4
Konsernledelsen
5
Brev fra styreleder
7
Styrets årsberetning
8
Telenors visjon
9
Strategi og resultat
11
Risiko
19
Eierstyring og selskapsledelse
22
Bærekraftsrapport
31
Styrings-system for bærekraft
33
Oversikt over strategi og retning
for bærekraftarbeidet
32
Økonomisk verdiskaping i
samfunnet
37
Viktige ESG-tall
69
Rapporteringsrammeverk
og verifisering
71
Årsregnskap
77
Konsernregnskap
77
Noter til konsernregnskapet
82
Regnskap for morselskap - Telenor
ASA
151
Noter til regnskapet for morselskap -
Telenor ASA
156
Erklæringer
170
Revisors beretning
172
Definisjoner
178
Telenor Norden
10 millioner abonnenter | 4 markeder
Telenor Asia
148 millioner abonnenter
*
| 4 markeder
Telenors virksomhet
Telenor er et av verdens ledende telekommunikasjonsselskap med operasjoner i Norden og
Asia. Ansvarlig forretningsdrift er i kjernen av Telenors virksomhet, og selskapet er drevet av
en ambisjon om å utvikle de samfunnene det er til stede i. Å knytte verden tettere sammen har
vært i kjernen av virksomheten siden 1855, og Telenor jobber det hver dag for å knytte
kundene til det som betyr mest for dem.
*
**
I 2023 ble dtac slått sammen med True, med Telenor som minoritetseier i det nye selskapet.
Sverige
En del av Telenor
siden: 2001
Danmark
En del av Telenor
siden: 2004
Finland
En del av Telenor
siden: 2019
Norge
Etablert: 1855
Telenor
Amp
Investeringer og partnerskap utenfor
Telenors kjernevirksomhet.
15 selskaper innen blant annet
tingenes internett, maritim
kommunikasjon, satellitter,
underholdningsdistribusjon,
rubrikkannonser med mer
.
Telenor Infrastruktur
En ledende nordisk infrastrukturaktør
26.000 nordiske
telekommunikasjonstårn
Fiberinfrastruktur som forbinder
400.000 boliger over hele Norge
Datasentre i hele Norden
Malaysia
Etablert: 2022
Bangladesh
En del av Telenor
siden: 1996
Pakistan
En del av Telenor
siden: 2004
Thailand
**
En del av Telenor siden: 2000
Majoritets- eller heleid
Minoritetseid
Sigve Brekke, konsernsjef
Telenor Group
Brev fra
konsernsjefen
I Telenor jobber vi kontinuerlig med å fremme den digitale
utviklingen i samfunnene vi virker i. Vårt mål er å gjøre den digitale
verdenen tryggere, grønnere og for alle. I lys av de utfordringer
verden står overfor, er dette arbeidet viktigere enn noensinne. I
2022 opplevde vi krig i Ukraina, kraftige etterdønninger fra en global
pandemi, makroøkonomisk uro og stigende energipriser, som
medførte økt press på millioner av menneskers inntekt og levebrød.
Samtidig ble konsekvensene av klimaendringene stadig tydeligere
for oss, gjennom ekstremværhendelser som inntraff i mange
regioner over hele verden, også i våre asiatiske markeder.
Telenor har en viktig rolle å spille gjennom å hjelpe mennesker og
virksomheter å opprettholde kontakten med det som betyr mest for
dem. Når vi navigerer gjennom utfordrende og usikre tider, må
bedrifter og private aktører ta sin del av ansvaret for å støtte opp
om samfunnene rundt oss. Da Pakistan og Bangladesh sto overfor
massive oversvømmelser, gjorde Telenor-kolleger på tvers av
begge land det de kunne for å sørge for at både kunder og
samfunnet hadde tilgang på kommunikasjonsløsninger slik at hjelp
og viktig informasjon kunne flyte mellom de mange som trengte
hjelp. Våre tidligere kolleger i Myanmar fortsatte å levere kritiske
kommunikasjonstjenester i en svært krevende situasjon etter den
militære overtakelsen i 2021. Både for meg og alle Telenor-kolleger
som står Myanmar nær, er det usigelig trist at Telenor ble tvunget til
å selge virksomheten og forlate Myanmar i mars 2022.
Å sørge for sikkerheten i folks digitale liv har blitt stadig viktigere i
en verden der digitaliseringen har skutt fart gjennom de siste årene
med pandemi. I Europa har vi sett økt bevissthet rundt digital
sikkerhet, særlig etter krigen i Ukraina og den geopolitiske
spenningen som fulgte. I Asia ser vi at digitaliseringen setter sine
spor i samfunn som utvikler seg raskt. Vi jobber intensivt og
investerer kontinuerlig for å holde kundenes digitale liv trygge. Vi
stoppet mer enn 250 millioner falske anrop til kundene våre over
hele verden, samtidig som vi bygde robuste nettverk for å håndtere
risikoen for både digitale og fysiske angrep.
Til tross for de enorme utfordringene og usikkerhetene 2022 førte
med seg, så vi nye muligheter og grunn til optimisme.
Digitaliseringen endrer raskt verden rundt oss, og vi ønsker å gi våre
kunder nye muligheter, produkter og tjenester. Vi har jobbet
målrettet for å gi Telenor et godt grunnlag for å fortsette å skape
verdier for våre kunder, aksjonærer og de samfunnene der vi har
virksomhet.
2022 var i den forbindelse en milepæl for Telenor, da vi lanserte en
ny strategi for selskapet. Vi etablerte fire forretningsområder med
sterke mandater og ulike strategiske prioriteringer: Telenor Norden
vil befeste vår rolle som en ledende nordisk
telekommunikasjonsaktør ved å vokse gjennom å styrke
kjernevirksomheten vår ved å tilby flere og bedre tjenester – for
eksempel sikkerhetsløsninger – til kundene, og gjennom å sikre at vi
ligger helt i forkant når det gjelder teknologisk innovasjon og
modernisering. Telenor Asia opererer nå mer selvstendig, med
sterk vekt på god eierstyring og verdiskaping. I regionen
samarbeider vi med andre selskaper for å bygge skala og skape
markedsledende virksomheter. Forretningsområdet Telenor
Infrastruktur er etablert for å maksimere verdien i vår
infrastrukturportefølje samtidig som vi sikrer at vi er godt
posisjonert til å tilby kundene sikker, robust og miljøvennlig
tilkobling. I Telenor Amp er vårt fokus å bygge videre på de
selskapene i Telenors portefølje som ligger utenfor
kjernevirksomheten. Denne porteføljen av selskaper skal bidra til å
skape ledende, nordiske tjenestetilbud med muligheter for høy
vekst. Vår ambisjon er å ta en ledende nordisk posisjon innen
tingenes internett og sikkerhetstjenester. Vi ønsker å synliggjøre
verdiene i porteføljen gjennom transaksjoner og partnerskap.
I 2022 viste Telenor at vi evner å levere på våre nye ambisjoner. Vi
viste at det er et potensiale for lønnsom vekst i Norden, vi
gjennomførte fusjonen i Malaysia som etablerte CelcomDigi, som
den klare markedslederen i landet, og vi la grunnlaget for
etableringen av en markedsleder i Thailand i 2023. Vi inngikk også
avtale om å selge 30 prosent av den norske fibervirksomheten, som
gjør at vi kan bygge mer fiber og returnere verdier til aksjonærene.
Til slutt fullførte vi også avviklingen av det mer enn 100 år gamle
kobbernettet i Norge, og flyttet våre kunder til nye og moderne
kommunikasjonsløsninger.
Ingenting av dette ville vært mulig uten våre fantastiske kollegers
dedikasjon til alltid å utforske og utfordre status quo. Jeg vil benytte
anledningen til å takke dem for deres utrettelige innsats, som har
gjort oss godt posisjonert for å gripe nye muligheter når vi går inn i
2023.
Telenor er nå i en sterk posisjon for å lykkes med å skape vekst,
levere på selskapets mål og spille en viktig samfunnsrolle i årene
som kommer. Våre kunder skal ha tilgang på de beste produkter og
tjenester, og vi vil fortsette å jobbe utrettelig for å møte kundenes
behov. La oss fortsette å løfte frem den digitale verdenen, og gjøre
den grønn, trygg og for alle.
Sigve Brekke, konsernsjef i Telenor Group
Konsernledelsen
Sigve Brekke
President og Chief
Executive Officer
(CEO)
Tone Hegland
Bachke
Konserndirektør
og leder for finans
Rita Skjærvik
Konserndirektør
og leder for HR,
bærekraft og
eksterne
relasjoner
Ruza Sabanovic
Konserndirektør
og leder for
teknologi
Petter-Børre
Furberg
Konserndirektør
og leder for
Telenor Norden
Jørgen C.
Arentz
Rostrup
Konserndirektør
og leder for
Telenor Asia
Jannicke Hilland
Konserndirektør
og leder for
Telenor
Infrastruktur
Dan
Ouchterlony
Konserndirektør
og leder for
Telenor Amp
Styret i Telenor
Gunn
Wærsted
Styreleder
Jørgen
Kildahl
Styrets
nestleder
Nina
Bjornstad
Styremedlem
Jon Erik
Reinhardsen
Styremedlem
Pieter
Cornelis
Knook
Styremedlem
Astrid
Simonsen
Joos
Styremedlem
Elisabetta
Ripa
Styremedlem
Jan Otto
Eriksen
Styremedlem
og ansatt-
representant
Irene Vold
Styremedlem
og ansatt-
represesentant
Roger
Rønning
Styremedlem
og ansatt-
represesentant
Gunn Wærsted, styreleder
Telenor ASA
Brev fra styreleder
Kjære leser
Mens verden i 2022 var på vei til å legge bak seg mange av de
største utfordringene fra COVID-19-pandemien, brøt det ut krig i
Europa. Det skapte global politisk og økonomisk usikkerhet med
inflasjon, økte renter, ustabile energimarkeder og spenninger på
den globale geopolitiske arena. Flere land i Asia, deriblant markeder
der Telenor er til stede, ble rammet av katastrofale
oversvømmelser. De ødeleggende konsekvensene av
militærkuppet i 2021 fortsatte for befolkningen i Myanmar. Telenor
møtte disse utfordringene med en balansert tilnærming forankret i
de nordiske verdiene som selskapet har båret med seg helt fra
starten.
Handlingene som er beskrevet i årets rapport, ble besluttet med
våre kunders, ansatte, aksjonærer og planetens interesser i
tankene. Telenor spiller en sentral rolle i den digitale verden, og
selskapet jobber utrettelig for å knytte sammen hundrevis av
millioner mennesker i Asia og Norden. Vi gjør dette med en dyp
ansvarsfølelse for å skape et rettferdig og bærekraftig grunnlag for
fremtiden.
I løpet av et volatilt 2022 svarte Telenor på utfordringer på mange
fronter, samtidig som selskapet gikk gjennom en restrukturering for
å bli mer smidig, forbedre lønnsomheten og styrke
innovasjonskraften. I løpet av året omorganiserte Telenor
virksomheten i fire ulike forretningsområder, hvert med egne
strategiske prioriteringer. Som separate forretningsenheter er
Telenor Norden og Telenor Asia bedre posisjonert enn noen gang til
å betjene de unike kundebehovene på tvers av sine ulike markeder.
Telenor Infrastruktur er satt opp for å utvikle verdiene i den kritiske
infrastrukturen til hele Telenor, mens Telenor Amp styrker Telenors
konkurransekraft gjennom å utvikle og investere i selskaper i
bransjer der Telenor kan gjøre en forskjell. Vi initierte også to
vellykkede fusjoner i Malaysia og Thailand som skapte klare
markedsledere i begge markeder og som lover godt for 2023. Disse
transaksjonene viser viktigheten av størrelse og skalafordeler i
arbeidet med å øke verdier for både kunder og aksjonærer.
Vi tok den vanskelige avgjørelsen om å forlate vår virksomhet i
Myanmar etter at landet opplevde et militærkupp. Internasjonal lov
og sikkerheten til våre ansatte kom foran de økonomiske
hensynene ved å forlate en lønnsom virksomhet. Vi ser paralleller til
krigen i Ukraina, der et svært stort antall private virksomheter forlot
Russland nesten over natten. Dette var private selskaper som ga
avkall på fremtidig fortjeneste for å ta et standpunkt mot de
pågående bruddene på internasjonal lov.
Vi går inn i 2023 på en annerledes måte enn selskapet jeg skrev om i
fjorårets brev. Vi er trygge på at vi har lagt grunnlaget for en
transformasjonsprosess som gjør det mulig for Telenor å skape
større verdi for våre kunder og aksjonærer samtidig som vi
fremmer mangfold, sikkerhet og like muligheter på arbeidsplassen.
Vi har tatt avgjørende skritt for å løse utfordringene vi står overfor,
både for bransjen som helhet og for Telenor som selskap. Samtidig
er selskapet posisjonert for å dra nytte av mulighetene som oppstår
i en tid med disruptiv utvikling i alle bransjer.
Telenor har levert på ambisiøse digitaliseringsmål, som gjør det
mulig for oss å ta i bruk den nyeste teknologien for å lage produkter
og tjenester som oppfyller stadig skiftende behov i markedet.
Samtidig skal vi sørge for at kundene våre har en sikker og
inkluderende opplevelse som de kan være trygge på - både nå og i
fremtiden. Telenor opprettholder sin forpliktelse til å bidra til
reduksjon i global oppvarming ved å kutte utslipp av drivhusgasser i
egen virksomhet. Ved å ta tak i både utfordringene og mulighetene
som ligger foran oss, er vi trygge på at Telenor vil forbli en ledende
aktør i telekommunikasjonsbransjen også i årene som kommer.
Til slutt vil jeg benytte anledningen til å uttrykke min takknemlighet
til selskapets ledelse og ansatte for deres harde arbeid og
entusiasme i løpet av dette ekstraordinære året. På vegne av styret
er jeg stolt av det som er oppnådd så langt og tror at Telenor har en
solid grunnmur for å levere også i fremtiden.
Gunn Wærsted
Styreleder
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 8
Formålsdrevet
verdiskapning
9
Strategi og milepæler
11
Våre resultat i 2022
16
Risiko
19
Rapport om eierstyring og
selskapsledelse
22
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 9
Telenor er et selskap med lange tradisjoner. I
168 år har Telenor levert
kommunikasjonsløsninger til mennesker og
samfunn. Siden selskapet ble opprettet
under navnet Telegrafvæsenet i 1855, har
Telenor utviklet seg til å bli et globalt
telekommunikasjonsselskap med 158
millioner abonnenter i Norden og Asia ved
utgangen av 2022. Selskapet har sitt
hovedkvarter på Fornebu i Norge og vil
fremover organiseres gjennom fire
forretningsområder: Telenor Norden,
Telenor Asia, Telenor Infrastruktur og
Telenor Amp.
Kommunikasjon er en livsnerve i alle moderne samfunn.
Telenor har en målsetning om å levere løsninger som bidrar
til å styrke de samfunnene vi opererer i, samtidig som vi
hjelper våre kunder med å holde kontakt med dem og det
som betyr mest for dem. Forbrukere og samfunn over hele
verden står midt i en enorm digital omstilling, og Telenors
målsetning har dermed aldri vært viktigere.
Verdens behov for gode kommunikasjonsløsninger økte
dramatisk gjennom COVID-19-pandemien, og
etterspørselen fortsatte å vokse i 2022. Denne globale
megatrenden fører med seg vekstmuligheter både for
Telenor og telekommunikasjonsbransjen som helhet. For
Telenor er det tydelig at etterspørselen etter klimavennlige,
trygge og pålitelige kommunikasjonstjenester vil fortsette
å vokse langt inn i det neste tiåret. Telenor vil møte
kundenes kommunikasjonsbehov ved å levere
kommunikasjonstjenester som skaper verdi for kundene
både i dag og i fremtiden.
Telenor bygger og drifter kritisk viktig
kommunikasjonsinfrastruktur i Norden og Asia. Telenors
nettverk setter millioner av mennesker i stand til å ta i bruk
nye digitale tjenester. Tilgangen til
kommunikasjonstjenester er en forutsetning for fortsatt
velstandsutvikling både for mennesker og samfunn, og i
2022 bidro Telenor til at 1,3 millioner mennesker i Norden og
Asia tilegnet seg nye digitale ferdigheter. Siden 2021, har
Telenor gitt opplæring til tre millioner mennesker og er på
god vei mot selskapets 2025-mål på seks millioner.
Kommunikasjonstjenestene Telenor leverer bidrar til å
bygge mer inkluderende samfunn, og er et viktig verktøy for
videre økonomisk utvikling for individer og samfunn.
Tjenestene Telenor leverer skal være robuste og trygge å
bruke. På globalt nivå blokkerte Telenor mer enn 250
millioner svindelsamtaler. I en tid med økende risiko
arbeider Telenor målrettet for å møte en stadig høyere
etterspørsel etter sikre kommunikasjonsløsninger. 2022 var
et år med sterk vekst for Telenors sikkerhetstjenester, som
tilbys til bedriftskunder og forbrukere over hele Norden.
Det grønne skiftet kan ikke finne sted uten digitalisering og
gode kommunikasjonsløsninger. Bruk av mobilteknologi
anslås å ha bidratt til en global reduksjon i klimagassutslipp
som er ti ganger større enn
telekommunikasjonsindustriens eget globale
karbonavtrykk
1
. Telenor har forpliktet seg til å bidra til å
begrense den globale temperaturøkningen i tråd med
Parisavtalen ved å legge til rette for kunder og partneres
digitale og grønne omstilling. Samtidig reduserer Telenor
klimagassutslippene fra egen virksomhet og
leverandørkjede gjennom å sette vitenskapsbaserte mål,
godkjent av Science Based Targets Initiative. I 2022 avviklet
Telenor kobbernettet i Norge, noe som muliggjør mer
energieffektive nettverksløsninger for Telenors kunder.
Siden 2019 har trafikken gjennom Telenors nett økt med
rundt 200 prosent. Til tross for denne massive økningen i
datatrafikk har Telenors energiforbruk holdt seg relativt
uendret. Selskapets totale energiforbruk per terabyte data
har falt med 60 prosent, som følge av tiltak for å forbedre
energibruken og modernisering. Energisparing vil fortsatt
være en sentral prioritering for Telenor når kundene går
over til mer energieffektive kommunikasjonsløsninger, og
4G og 5G erstatter 2G- og 3G-nettene. I 2022 inngikk
Telenor også kraftavtaler som skal levere grønn energi til
selskapets egen virksomhet fra 2023 og 2024. I 2022 hadde
36,3 prosent av Telenors leverandører, målt etter
innkjøpsverdi, satt vitenskapsbaserte mål. Det viser klar
retning mot målet på 68 prosent innen 2025.
I Norden har Telenor en ambisjon om å være et ledende
nordisk telekommunikasjonsselskap med lønnsom vekst i
leveransene av tjenester og kommunikasjonsløsninger til
selskapets kunder.
Telenor Norden
forretningsenheter: Telenor Norge, Telenor Sverige,
Telenor Danmark og finske DNA med til sammen 10
millioner mobilabonnenter.
Telenor har en sterk tilstedeværelse i Asia med
markedsledende telekommunikasjonsselskaper. Telenor
har bygget en solid, regional operasjon som er i stand til å
01
Formålsdrevet verdiskapning
Styrets beretning
1
Ifølge studien “The Enablement Effect”, av bransjeorganisasjonen
GSMA og The Carbon Trust fra 2019.
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 10
fremme videre digitalisering og inkludering.
Telenor Asia
forvalter Telenors eierskap i fire mobiloperatører:
CelcomDigi i Malaysia og True Corporation i Thailand, der
Telenor eier henholdsvis 33,1 og 30,1 prosent. True
Corporation er resultatet av en sammenslåing av
selskapene dtac og True som ble fullført 1. mars 2023.
Telenor eier 55,8 prosent av Grameenphone i Bangladesh
og 100 prosent av Telenor Pakistan. Etter at de to
sammenslåingene ble fullført i Malaysia og Thailand var den
samlede abonnentsbasen for Telenors selskaper i Asia 202
millioner.
Sammen med partnere har Telenor arbeidet for å samle
virksomheten i regionen i større og sterkere enheter. I 2022
og begynnelsen av 2023 gjennomførte Telenor de to
største sammenslåingene noensinne i
telekommunikasjonssektoren i Sørøst-Asia. Disse
sammenslåingene vil ytterligere styrke
markedsposisjonene og muliggjøre realisering av
betydelige synergier over tid.
Etter av omorganiseringen i 2022 vil Telenors rapportering
fra 2023 skje i fire nye, separate forretningsområder.
Forretningsenhetene Telenor Norge, Telenor Sverige,
Telenor Danmark og DNA i Finland vil bli rapportert gjennom
forretningsområdet Telenor Norden. Grameenphone i
Bangladesh og Telenor Pakistan vil utgjøre det nye
forretningsområdet Telenor Asia, i tillegg til de
sammenslåtte selskapene CelcomDigi og True
Corporation. I tillegg er to nye forretningsenheter etablert:
Telenor Infrastruktur og Telenor Amp. Også disse vil bli
rapportert separat fra 2023.
Forretningsområdet
Telenor Infrastruktur
levere på Telenors ambisjon om å være en ledende nordisk
aktør innen infrastruktur med en sterk portefølje av aktiva
som skal skape verdier over tid. Forretningsområdet består
av Telenors fiberinfrastruktur som kobler sammen 400 000
hjem i hele Norge, samt 26 000 telekommunikasjonstårn
og datasentre i Norden.
Telenor har også aktiviteter og eiendeler utenfor
kjernevirksomheten.
Telenor Amp
porteføljen med et fokus på å synliggjøre verdier gjennom
partnerskap og transaksjoner. Dette omfatter blant annet
en ambisjon om å skape innovative løsninger innen
sikkerhet og tingenes internett. Ved utgangen av 2022
består Telenor Amps portefølje av 15 selskaper.
Å bygge et Telenor for fremtiden
Gjennom de siste 20 årene har Telenor skapt verdi for
kunder, aksjonærer og samfunn ved å levere
kommunikasjonstjenester til stadig nye kundegrupper i
Asia, og ved å håndtere omstillingen fra tradisjonell
telekommunikasjon til digital kommunikasjon i Norden.
I praksis har Telenor tatt utgangspunkt i en vellykket
forretningsmodell for mobiltjenester i Norge og utviklet
massedistribusjonsmodeller tilpasset selskapets asiatiske
operasjoner. Samtidig har selskapet gjort seg viktige
erfaringer på det asiatiske markedet og benyttet denne
innsikten i driften i Norden. Men en forretningsmodell som
har fungert godt historisk, gir oss ikke nødvendigvis
løsningene på morgendagens utfordringer.
På den ene siden vokser etterspørselen etter
kommunikasjonsløsninger, kundenes tillit til Telenor øker,
og det er store muligheter i bedriftskundesegmentet med
utbyggingen av 5G og økende digitalisering.
På den andre siden ser Telenor et stort behov for fortsatt
modernisering og bygging av sterkere enheter for å sikre
kostnadseffektivitet og lønnsom vekst i utfordrende
markeder med hard konkurranse og nye aktører. Dette er
bakgrunnen for at Telenor har presentert et ambisiøst
strategisk skifte: Et Telenor for fremtiden med en ny
struktur for å utvikle virksomheten nærmere kundene, og
med ambisjoner om å sikre vekst som styrker selskapets
rolle som tilrettelegger for digitalisering og bærekraft.
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 11
Et Telenor bygget for fremtiden
Som følge av den nye strategiske retningen som b le lagt
frem på Telenors kapitalmarkedsdag i 2022 vil selskapets
aktiviteter fremover deles inn i fire forretningsområder:
Telenor Norden, Telenor Asia, Telenor Infrastruktur og
Telenor Amp. Strategien er et naturlig neste skritt for
Telenor, med en ambisjon om å være ledende innen
telekommunikasjon og infrastruktur i Norden, med en
lederposisjon innen sikkerhet og tingenes internett.
Samtidig skal Telenor beholde en sterk posisjon og styrke
sin evne til verdiskapning og håndtering av risiko i Asia.
Telenor går fra å være et integrert, globalt selskap til å
operere gjennom forretningsområder med klare
ambisjoner og strategisk fleksibilitet. Denne nye strategiske
retningen setter Telenor i stand til å skape verdi gjennom
lønnsom langsiktig vekst i Norden og Asia. Dette er basert
på troen på at digitalisering fører med seg mange
lønnsomme muligheter som kan utvikles både i Telenor og
gjennom partnerskap. Den nye strategien skal bringe
Telenor tilbake til vekst ved å bygge kvalitetstjenester innen
kjernevirksomheten med sikre og pålitelige
kommunikasjonstjenester til stadig flere kunder.
Verdiskapningen vil ta et skritt videre ved at Telenor leverer
tilleggstjenester på toppen av kommunikasjonsløsningene
og er en pålitelig partner for kunder. Brukervennlighet og
redusert tid fra tjenester utvikles til de rulles ut i markedet
vil være nøkkelen til å opprettholde denne tilliten. For å nå
disse strategiske ambisjonene har Telenor styrket sin
regionale tilstedeværelse i Asia og Norden og fortsatt
moderniseringen av selskapet i 2022.
Telenors ambisjon er å være ledende innenfor
modernisering ved å fortsette å optimalisere den integrerte
telekommunikasjonsmodellen. En sentral ambisjon er å
utnytte Telenors teknologiske kapasitet til å drive selskapet
på en måte som setter kunden i sentrum og er trygg,
automatisert og klimavennlig. På noen områder oppnås
dette i samarbeid med partnere. Målet er å forbedre
effektiviteten, skalerbarheten og innovasjonshastigheten.
Disse tre målene er helt sentrale for å ta lederposisjoner
innenfor industrialiserte produkter.
Den nye strategiske retningen og den medfølgende
organisasjonsstrukturen setter selskapet i stand til å
utnytte nye muligheter og bidrar til å løse noen av
problemene i telekommunikasjonsbransjen. Den gir også
selskapet et strategisk mulighetsrom til å manøvrere usikre
geopolitiske og makroøkonomiske trender.
Telenors mål om å bygge samarbeid basert på tillit
innebærer en forpliktelse til hele tiden å heve standarden i
alle markeder gjennom en felles forpliktelse til ansvarlig
forretningsdrift og verdibasert ledelse. Denne forpliktelsen
står sterkt i hele Telenor.
Ansvarlig forretningsdrift
Telenors strategi setter selskapet i stand til både å sikre
vekst og å omstrukturere rollen som tilrettelegger for
digitalisering og bærekraft. På Telenors kapitalmarkedsdag
i 2022 ble ambisjonene for miljø, sosiale forhold og
selskapsstyring (ESG) frem til 2025 lagt frem:
●
Miljø
: å oppfylle de forskningsbaserte klimamålene
og være en tilrettelegger for det grønne skiftet
gjennom å hjelpe Telenors kunders muligheter til å
redusere egne klimagassutslipp og levere bedre
klima- og miljøresultater for sine virksomheter..
●
Sosiale forhold
: å vise vei for sosial og digital
inkludering i samfunnene Telenor opererer i, og
fremme fremtidsrettede ferdigheter og mangfold
på arbeidsplassen.
●
Eierstyring og selskapsledelse
: å opprettholde
høye standarder for styring i hele virksomheten og
være den foretrukne partneren for digitalisering
og datasikkerhet for virksomheter
Telenors agenda for ansvarlig forretningsdrift er bred.
Nedenfor beskrives noen av hovedområdene og
milepælene Telenor har nådd for ansvarlig forretningsdrift i
2022.
Ta vare på de ansatte
Individers sikkerhet er en viktig prioritet for Telenor.
Ambisjonen er å ha null skader for ansatte og leverandører
som arbeider for selskapet. I 2022 satte Telenor i gang flere
aktiviteter som del av det kontinuerlige arbeidet med å
inkludere helse, trygghet, personellsikkerhet og velvære i
selskapet. Som del av dette ble det lansert flere felles
driftskrav for høyrisikoaktiviteter. Disse er felles for all
virksomhet i hele konsernet og for forretningspartnerne.
Videre lanserte selskapet ulike opplæringsprogrammer
rettet mot både ledere, ansatte og leverandører. Likevel
registrerte selskapet tre dødsfall i verdikjeden gjennom
året. Dette understreker viktigheten av Telenors
forpliktelse til å fortsette med å forbedre og styrke
oppmerksomheten på risikohåndtering innen dette
området. Arbeidsmiljø, skader, sykefravær og initiativer for
å verne om ansatte og leverandørers ansatte er videre
beskrevet på side 56 i bærekraftsrapporten.
02
Strategi og milepæler i 2022
Styrets beretning
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 12
Klima og miljø
Telenor er i en unik posisjon til å kunne bidra til en grønnere
fremtid. Selskapet har forpliktet seg til å ta sin del av
ansvaret for å begrense den globale temperaturøkningen til
1,5 grader celsius, i tråd med Parisavtalen. Telenor har satt
følgende mål, godkjent av Science Based Targets initiative
(SBTi):
●
Redusere utslippet av klimagasser fra driften
globalt (scope 1 og 2) med 57 prosent,
sammenlignet med 2019-nivå, innen 2030.
●
Sikre at 68 prosent av leverandører (målt etter
innkjøpsverdi) har satt forskningsbaserte klimamål
innen 2025 (vårt scope 3-mål).
Hovedvekten av utslipp fra telekommunikasjonsbransjen
kommer fra leverandørkjeden, og Telenor kan bare oppnå
sine klimamål gjennom å inngå felles forpliktelser med sine
partnere. Rollen som tilrettelegger for den grønne
omstillingen blir stadig viktigere for Telenor: å tilby
kommunikasjonstjenester- og løsninger for å redusere
miljøpåvirkningen til partnere og kunder. For mer
informasjon se side 40 i bærekraftsrapporten.
Sosiale forhold
Telenor har forpliktet seg til å sikre likestilling mellom
kjønnene og til at det ikke skal forekomme diskriminering
verken blant de ansatte eller i verdikjeden. Noen av disse
forpliktelsene er lik lønn for likt arbeid, minimum seks
måneder fødselspermisjon, helseforsikring som dekker
behovene til mangfoldige grupper, og retningslinjer som
forbyr trakassering. Videre respekterer Telenor
prinsippene for arbeidstakerrettigheter som nedfelt i FNs
Global Compact og ILO-konvensjonene, som omfatter blant
annet en forpliktelse til å eliminere diskriminering på
arbeidsplassen. Se side mer informasjon på side 45 i
bærekraftsrapporten.
Likestilling og likelønn
Som arbeidsgiver skal Telenor sørge for like muligheter, der lønn er
avgjørende for at Telenor skal kunne tiltrekke seg, beholde og engasjere
talenter på tvers av alle markeder. Som en ansvarlig virksomhet setter
Telenor høye standarder og implementerer robust og bærekraftig
praksis for lønn som inkludert åpen, objektiv og rettferdig lønnspraksis.
I 2020 ble det innført nye lovkrav knyttet til likestilling og likelønn i
Norge, med tilsvarende krav innført i andre europeiske markeder i 2023.
Selv om det ikke er noe juridisk krav om å implementere de norske
rapporteringskravene globalt, inkluderte Telenors likelønnsrapport for
2021 også alle kjernevirksomhetene innen telekommunikasjon og
Telenor-konsernet, i tillegg til de syv selskapene med over 50 ansatte i
Norge. Rapporten ble publisert i 2022. Mens likelønnsrapportene skal
publiseres annethvert år, publiserer Telenor årlige likestillingsrapporter
for relevante selskaper også for 2022.
Forretningsetiske forhold
I kjernen av Telenors forpliktelse til god selskapsstyring og
ansvarlig forretningsdrift er sikring av høye internasjonale
styringsstandarder på tvers av selskapets virksomhet.
Selskapet har lang tradisjon for å navigere komplekse
forretningsklimaer med hjelp fra robuste prinsipper og
prosesser. Dette vil fortsatt stå sentralt i hvordan Telenor
driver sin virksomhet i fremtiden.
Styringsrammeverket er utformet for å opprettholde høye
standarder for ansvarlig forretningsdrift og
selskapsstyring, enten Telenor er majoritets- eller
minoritetseier. Mer informasjon er tilgjengelig i
bærekraftsrapporten og rapporten om eierstyring og
selskapsledelse.
Lederlønnsrapport
Styrets retningslinjer for kompensasjon til konsernledelsen ble lagt frem
for generalforsamlingen 11. mai 2022. Telenors lederlønnsrapport for
2022 publiseres som et eget dokument, tilgjengelig på Telenor.com.
Generalforsamlingen godkjente styrets policy for godtgjørelse til
konsernledelsen og godkjente retningslinjene for aksjerelaterte
insentiver. For referat fra generalforsamlingen i 2022, se Telenor.com.
Det er styrets vurdering at gjennomføringen er i tråd med Telenors
interne retningslinjer og norske myndigheters retningslinjer
Åpenhetsloven i Norge
En viktig utvikling i 2022 var at åpenhetsloven trådte i kraft. Målet med
loven er å fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold i forbindelse med driften og
leverandørkjedene. Loven pålegger selskapene å utføre
aktsomhetsvurderinger for å undersøke sannsynligheten for at driften
har negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold, i leverandørkjeden og i andre
forretningsforhold. I tillegg har selskapene en plikt til å gi allmennheten
informasjon og offentliggjøre en redegjørelse av selskapenes
aktsomhetsvurdering og gjøre den lett tilgjengelig. Telenor gjorde flere
forberedelser før loven trådte i kraft: Selskapet hadde dialog med svært
mange interessenter for å gi innspill, få avklaringer og tilpasse
forventningene; utførte en gap-analyse for å undersøke i hvilken grad
Telenor-konsernet er forberedt på den nye loven; satte opp en intern
kryssfunksjonell arbeidsgruppe for å styrke samarbeid, koordinasjon og
forberedelse; og økte bevisstheten hos nøkkelleverandører gjennom
dialog, presentasjoner og arbeidsgrupper.
I samsvar med lovens krav offentliggjør Telenor en redegjørelse for sine
aktsomhetsvurderinger i bærekraftsrapporten (side: 48).
Telenors bærekraftsrapport
Telenors agenda for ansvarlig forretningsdrift og resultater
for miljø, sosiale forhold og selskapsstyring er videre
beskrevet i bærekraftsrapporten for 2022 (page 31). Telenor
utgir denne rapporten om bærekraft i tråd med kravene i
regnskapsloven § 3-3c og EU-direktivet om offentliggjøring
av ikke-finansielle opplysninger (EU NFRD 2014/95).
Telenor Norden
Norden er et av de mest attraktive markedene for
telekommunikasjon i verden. For Telenor er vekstformelen
basert på selskapets tradisjon for å skape verdi for
kundene. Gjennom 2022 har Telenor bygget videre på sin
tillitsposisjon som leverandør av kommunikasjonsløsninger
for å skape verdi for kundene gjennom tilleggstjenester på
toppen av konnektiviteten.
I 2022 styrket Telenor den nordiske regionale organisasjon
for å drive det regionale samarbeidet, effektiviseringstiltak
og å flytte viktige beslutninger nærmere kundene.
De fire forretningsenhetene i Norden er:
●
Telenor Norge, som er den ledende
telekommunikasjonsoperatøren i Norge og ble for
femte år på rad kåret til Norges raskeste mobilnett
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 13
av Ookla i deres Speedtest-kåring i 2022.
Selskapet leverer tjenester som fast- og
mobiltelefoni, bredbånd og data til privatkunder og
bedrifter i tillegg til engrossalg.
●
Telenor Sverige er Sveriges tredje største
mobiloperatør og leverandør av bredbånd til
svenske forbrukere.
●
Telenor Danmark er den nest største operatøren
for mobil og bredbånd i det danske markedet.
●
DNA er den tredje største operatøren for mobil og
bredbånd på det finske markedet.
Strategien for vekst i Norden ble utformet i 2022 basert på
to hovedelementer. Det første er vektlegging av
kommunikasjonstjenester som kjernevirksomhet. Telenor
ser muligheter for lønnsom vekst ved å levere trygge og
pålitelige kommunikasjonstjenester på en effektiv måte i
alle segmenter, både mobilt og fast. Telenors høye
investeringsnivå i 2022 var drevet av 5G-utrulling i de
nordiske markedene.
Det andre elementet er å tilby tilleggstjenester som skaper
verdi for kundene, som skytjenester, forsikring og
blokkering av svindel og skadelig aktivitet på nett og telefon
både for enkeltkunder og bedrifter. Tilleggstjenester gir et
vekstpotensial og mulighet til å beskytte
kjernevirksomheten. Telenor vil fortsette å utvikle
merkevaren og distribusjonen slik at selskapet kan
introdusere nye tjenester sammen med partnere og skape
merverdi for kundene. Slik kan Telenor skille seg ut og
bevare lederposisjonen i markeder med sterk konkurranse.
2022 viste hvilke muligheter som ligger i disse
tjenestetilbudene. Sammen med høyere roaminginntekter
og større abonnentbaser i Finland og Sverige, bidro
tilleggstjenester til Telenors vekst i regionen. Nær 20
prosent av inntektene fra mobiltjenester i Norden kom fra
tjenester på toppen av konnektiviteten. I Norge var
sikkerhetstjenester en viktig driver for denne veksten, og
det nye, nordiske oppsettet i Telenor er satt opp til å utvide
disse tilbudene på regionalt nivå på kort sikt. På lengre sikt
tror Telenor også at digitalisering i større tempo vil skape
nye vekstmuligheter i bedriftskundesegmentet, for
eksempel innenfor private nettverk, programvaredefinerte
nettverk og sikkerhet.
Telenors ambisjon er å bli den foretrukne leverandøren til
kunder i Norden samtidig som det leverer lønnsom vekst
gjennom fortsatt modernisering og synergier på tvers av
land. Den nye strategien setter selskapet i stand til å levere
på dette. I løpet av 2022 nådde Telenor en betydelig
moderniseringsmilepæl ved å fullføre avviklingen av
kobbernettet i Norge og overføre alle egne kunder til
tjenester basert på fiber og andre moderne
internettløsninger. Lønnsom vekst er resultatet av Telenors
evne til å utvikle, drifte og selge trygge og pålitelige
tjenester til forbrukere i Norden.
Telenor Asia
Siden 1990-tallet da Telenor satte opp sitt første asiatiske
foretak i Bangladesh, har regionen vært en vekstmotor for
Telenor og har bidratt til å skape betydelige verdier for
Telenors aksjonærer.
Veksten i regionen har avtatt de siste årene, men med en
befolkning på en halv milliard mennesker på tvers av disse
markedene er det fortsatt mer enn 150 millioner mennesker
uten tilgang til grunnleggende kommunikasjonstjenester. Å
øke databruk og akselerere digitalisering representerer
vekstpotensial for Telenor i Asia. I løpet av 2022 har Telenor
hatt høy tosifret datavekst i Bangladesh og Pakistan, og det
er ytterligere rom for å øke inntektene på dette området.
Telenor er underrepresentert i bedriftsmarkedet i de
asiatiske markedene, og dette segmentet byr også på
muligheter for tosifret vekst.
Siden 2020 har Telenors Asia-enhet, med hovedkvarter i
Singapore, arbeidet med en ambisiøs agenda med
sammenslåinger og oppkjøp. I markeder med høy
konkurranse, som i Thailand og Malaysia, har Telenor
inngått partnerskap for å styrke konkurranseposisjonen,
redusere risiko, og legge grunnlaget for mer lønnsom vekst.
I 2022 ble CelcomDigi etablert gjennom tidenes største
sammenslåing i Malaysia og en av de største
sammenslåingene i Sørøst-Asias historie. I Thailand ble den
planlagte fusjonen av True og dtac fullført 1. mars 2023, og
som skapte en ledende telekommunikasjons- og
teknologiaktør i Thailand gjennom den største
telekommunikasjonsfusjonen i Sørøst-Asia noensinne.
Begge disse transaksjonene vil gi betydelige inntekts- og
kostnadssynergier, og bidra til økt verdi og kontantstrøm
over tid.
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 14
Strategien som Telenor lanserte i 2022, setter Telenor Asia
i posisjon til å utnytte mulighetene i regionen og samtidig
håndtere et stadig mer komplekst risikobilde. For å utnytte
hele potensialet til porteføljen i Asia og kunne gjøre
potensielle strukturelle endringer på regionalt nivå vil
konsernet utvikle de asiatiske eiendelene mer uavhengig
fra Telenors virksomhet i Norden. I noen markeder går
Telenor inn i samarbeid med ledende regionale
telekommunikasjonsaktører for å oppnå skalafordeler og
sterke posisjoner. Telenors virksomhet bygger fortsatt på
en forpliktelse til ansvarlig forretningsdrift i hele
porteføljen.
Telenors telekommunikasjonsportefølje i Asia består av
følgende selskap fra 2023:
●
Grameenphone er den største mobiloperatøren i
Bangladesh og tilbyr taleanrop, data og flere
fordelaktige tjenester til kunder gjennom
kontraktsabonnement og forhåndsbetalte
kontantkort.
●
Telenor Pakistan er den nest største mobiloperatøren
i Pakistan målt i abonnementsbase, og tilbyr taleanrop
og datatjenester hovedsakelig til kontantkortkunder.
●
CelcomDigi er Malaysias største
telekommunikasjonsselskap og ble etablert gjennom
en sammenslåing i 2022 som kombinerer styrkene til
Celcom og Digi for å oppfylle de digitale behovene til
flere enn 20 millioner forbrukere i tillegg til små og
mellomstore bedrifter og store bedrifter i landet.
●
True Corporation er et ledende telekommunikasjons-
og teknologiselskap med 63 millioner kunder på tvers
av mobil, bredbånd og TV i Thailand som ble etablert
gjennom sammenslåingen av True og dtac.
I Myanmar ble Telenor tvunget til å forlate landet etter et
militærkupp. Telenor kunne ikke fortsette driften under et
regime i konflikt med selskapets verdier, internasjonal lov
og menneskerettigheter. De ansattes sikkerhet var en viktig
prioritet. Å selge ble ansett som alternativet som innebar
minst negative konsekvenser for de ansatte, kundene og
samfunnet som helhet. Salget av Telenor Myanmar ble
gjennomført i mars 2022. Telenor har fortsatt oppfølging
med sivilsamfunnsorganisasjoner både som en del av egne
læringsprosesser og gjennom Norges nasjonale
kontaktpunkt (NCP) for Organisasjonen for økonomisk
samarbeid og utvikling (OECD).
Asia fortsetter å være en region i rask utvikling, og Telenor
Asia inngår partnerskap for å utnytte vekstmuligheter og
levere på en urokkelig ambisjon om verdiskaping. Telenor
styrker sine posisjoner i hvert marked for å skape sterke
lokale aktører. Sammenslåingene i Malaysia og Thailands
skapte to nye markedsledere. I Bangladesh fortsetter
Grameenphone å opprettholde sin ledende posisjon. I 2022
påbegynte Telenor en strategisk gjennomgang av
virksomheten i Pakistan i møte med et utfordrende
forretningsmiljø. De nye partnerskapene Telenor Asia har
dannet gjennom sammenslåinger gjør det mulig for
selskapet å redusere politisk og regulatorisk risiko i
regionen. Den mer selvstendige driften av Telenor Asia
skaper flere strategiske valgmuligheter for Telenor i
fremtiden. Telenors ambisjon er å øke kontantstrømmen
fra Telenor Asia, med mål om en kontantstrøm på over fem
milliarder kroner i 2025.
Telenor Infrastruktur
Telenor Infrastruktur består av Telenors passive
infrastruktur i Norden, inkludert hel- og deleide
telekommunikasjonstårn, fiberinfrastruktur og datasentre.
Forretningsområdet vil prioritere å utvikle det fulle
potensialet til infrastrukturen ved å satse på
driftseffektivitet og nye inntektskilder. Denne strukturen gir
Telenor mulighet til å trekke inn eksterne partnere til både å
finansiere og støtte verdiskapningen i eiendelene.
Infrastrukturmarkedet i Norden har digitaliserte
kundebaser, tilgang på fornybar energi og solide
økonomiske forhold. I 2022 har det vært en prioritet å
utvikle og kapitalisere på disse eiendelene gjennom vekst,
optimalisert drift og samarbeid.
I oktober 2022 tok Telenor et viktig skritt da selskapet
annonserte en transaksjon med KKR, et globalt
investeringsselskap, og Oslo Pensjonsforsikring som
minoritetspartnere i salget av 30 prosent av
fibereiendelene som eies av Telenor Fiber AS. Selskapet
eier passive fibereiendeler i Norge, inkludert 130 000 km
med kabler som kobler sammen flere enn 560 000
husstander. Den avtalte salgsprisen gir en selskapsverdi på
36,1 milliarder, og resulterte i salgsinntekter på omtrent 10,8
milliarder kroner til Telenor. Transaksjonen ble konkludert 1.
februar 2023.
I 2022 ble Telenor det første europeiske telekomselskapet
som stengte ned kobbernettverket sitt. Det gjør at
selskapet kan redusere energibruken i nettverket og tilby et
bytte til moderne internettløsninger som kommer kundene
til gode. Nedstengningen av kobberlinjene gjør at Telenor
kan forenkle infrastrukturposisjonen sin, levere mer
energieffektive tjenester til kundene og redusere
miljøpåvirkningen.
Når telekomselskaper blir stadig mer digitale, blir passiv
infrastruktur som fiber, tårn og datasentre stadig mer
frikoblet fra aktiv infrastruktur, som antenner,
kjernenettverk og tjenesteplattformer. Denne utviklingen
har gitt Telenor en anledning til å opprette frittstående
virksomheter som tilbyr tjenester til kunder både i og
utenfor Telenor. Telenors nye struktur og strategi gir
selskapet mulighet til å forbedre virksomheten videre
gjennom å effektivisere driften og utforske samarbeid
innenfor alle relevante infrastrukturtyper. Denne
tilnærmingen gjør at Telenor kan maksimere verdien av
infrastrukturen. Det gjør også at Telenor kan fortsette å
bygge og utvikle infrastruktur for å levere
kommunikasjonstjenester i verdensklasse som kommer
kunder og samfunn i Norden til gode.
Fra 2023 kommer Telenor til å rapportere den heleide
nordiske tårninfrastrukturen som et separat
forretningsområde kalt Telenor Infrastruktur.
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 15
Telenor Amp
Telenor Amp ble etablert i 2022 og er Telenors spydspiss
innen investeringer og partnerskap som går utover
selskapet kjernevirksomhet. Telenor Amp skal skape verdi
gjennom partnerskap og transaksjoner i tillegg til å forvalte
porteføljen av selskaper. Telenor Amp investerer i og
bygger nordiske vekstselskaper sammen med partnere i
markedssegmenter der Telenor kan utgjøre en positiv
forskjell som eier. Telenor Amp skal etablere en portefølje
av selskaper som er eid sammen med finansielle eller
industrielle partnere som bygger på Telenors nåværende
portefølje av selskaper innen områder som tingenes
internett, maritim kommunikasjon, satellitter,
underholdningsdistribusjon og rubrikkannonser.
Formålet er å skape verdi for Telenor gjennom å bygge
verdifulle selskaper sammen med partnere som genererer
inntekter for alle aksjonærer og bidrar til økt innovasjon
gjennom for eksempel å investere mer i tingenes internett,
cybersikkerhet og kommunikasjonsprogramvare. Telenor
Amp vil gjøre at Telenor kan ta del i den neste vekstbølgen
som blir drevet av teknologiske fremskritt innen nettverk og
databehandling. Selskapet vil investere i områder hvor
Telenor har relevant kompetanse og et konkurransemessig
eller teknologisk fortrinn.
I løpet av 2022 fortsatte veksttrenden innenfor tjenester
som ligger tett på Telenors mobil- og fastnett, deriblant
sikkerhetstjenester og tingenes internett. Telenor Amp vil
satse på å utvikle en nordisk lederposisjon innenfor
tjenester på disse områdene. Begge er attraktive markeder
med tosifret vekst hvor Telenor har både erfaring og
kompetanse som kan bidra til verdiskapning.
Telenor ønsker å oppnå vekst innenfor disse områdene på
mellomlang sikt fra 2023 til 2025. Mens Telenor utforsker
nye muligheter for videre fremskritt i
telekommunikasjonsbransjen, vil selskapet være åpent for
å samarbeide med sterke partnere. Telenor Amps
tilnærming er å skape mer verdier med begrensede
finansieringskrav gjennom partnerskap eller avhending av
eiendeler utenfor kjernevirksomheten. Porteføljen
forvaltes og utvikles for å sikre at Telenor er investert i
fremtidsrettede teknologier, skaper merverdi og tilbyr
attraktive muligheter for mulige partnere.
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 16
I 2022 leverte Telenor et rekordhøyt resultat etter skatt til
aksjonærene i Telenor ASA på 45 milliarder kroner, sterkt
påvirket av gevinsten på 33 milliarder kroner fra
sammenslåingen av Digi og Celcom i Malaysia. Resultat fra
videreført virksomhet var forbedret sammenlignet med
året før til tross for høye energikostnader og global
makroøkonomisk ustabilitet. Fremleggelsen av en ny
strategi i september var en viktig hendelse for Telenor, og
selskapet leverte på de strategiske ambisjonene gjennom å
nå flere milepæler inkludert fullføringen av
sammenslåingen av Digi og Celcom i Malaysia og salget av
30 prosent av Telenor Fiber AS i Norge.
Driftsinntekter
I 2022 var driftsinntektene på 99 milliarder kroner, som
tilsvarer en økning på 1,8 milliarder kroner eller 2 prosent fra
2021. Rapporterte tjenesteinntekter økte med 3 prosent og
organiske tjenesteinntekter økte med 2 prosent. Økningen
i tjenesteinntekter ble i stor grad drevet av vekst i
mobiltjenester i Norden, Bangladesh og Pakistan. Den
nordiske veksten ble drevet av økende etterspørsel etter
tilleggstjenester, høyere roaminginntekter og økte
kundebaser i Sverige og Finland.
Driftskostnader
Driftskostnadene (opex) økte med 1,3 milliarder kroner.
Organiske driftskostnader økte med 1,5 milliarder kroner,
som tilsvarer 5 prosent. Økningen skyldes i hovedsak
høyere energikostnader, økte salgs- og
markedsføringskostnader og høyere prosjektkostnader.
EBITDA
Rapportert EBITDA før andre inntekter og kostnader falt
med 0,3 milliarder kroner i 2022 til 42,4 milliarder kroner. På
organisk basis økte EBITDA før andre inntekter og
kostnader med 0,5 prosent, som tilsvarer 0,2 milliarder
kroner, til 42,4 milliarder kroner. Avviklingen av det norske
kobbernettet, økte prosjektkostnader og høyere
energikostnader hadde en negativ effekt på EBITDA på
rundt 5 prosentpoeng i 2022. Dette ble kompensert av
høyere inntekter og positive engangseffekter i Pakistan,
Norge, Thailand og andre enheter.
Total EBITDA økte med 2,2 milliarder kroner og var i tillegg
til de overnevnte elementene hovedsakelig drevet av en
gevinst på 1,7 milliarder kroner som følge av salget av
fastnetteiendeler utenfor kjernevirksomheten i Sverige og
bøter fra det norske konkurransetilsynet i Norge i 2021 på
0,8 milliarder kroner.
Resultat etter skatt
Resultat etter skatt for aksjonærer i Telenor ASA var på
44,9 milliarder kroner i 2022, en økning på 43,4 milliarder fra
2021. Resultat fra avviklet virksomhet økte med 38,3
milliarder kroner, hovedsakelig på grunn av gevinst ved salg
av Digi på 32,9 milliarder og nedskrivning av Telenor
Myanmar foregående år på 6,5 milliarder kroner. Resultat
fra videreført virksomhet var 13,7 milliarder kroner, en
økning på 4,9 milliarder fra foregående år. Resultatet etter
skatt ble påvirket av gevinst ved salg av fastnetteiendeler
utenfor kjernevirksomheten i Sverige på 1,7 milliarder
norske kroner, delvis oppveid av nedskrivning av Telenor
Pakistan på 2,5 milliarder kroner. Telenor hadde en netto
skatteinntekt grunnet positiv utvikling i en rettstvist i Norge
og realisering av skattemessige tap ved salg av aksjer i Asia.
Fri kontantstrøm
Fri kontantstrøm for året var på 10,6 milliarder kroner. Fri
kontantstrøm før fusjoner og overtakelser (M&A) var på 9,9
milliarder kroner understøttet av stabil arbeidskapital og
solid EBITDA til tross for inflasjonspress.
Fri kontantstrøm knyttet til M&A-aktiviteter var 0,7
milliarder kroner. Innbetaling fra salg av eiendeler utenfor
kjernevirksomheten i Sverige og innbetaling av siste avdrag
fra salg av virksomhet i Sentral- og Øst-Europa på
henholdsvis 2,9 milliarder kroner og 1,0 milliarder kroner ble
i stor grad motvirket av utbetaling på 1,8 milliarder kroner
knyttet til gjennomføringen av sammenslåingen i Malaysia
og reduksjon av kontanter på netto 1,4 milliarder kroner
knyttet til salget av Myanmar. Negativ kontantstrøm fra
fusjonen i Malaysia og salg av Telenor Myanmar inkluderer
effekten av dekonsolidering av kontantbeholdningene.
Investeringer
Driftsinvesteringer (CAPEX) ikke medregnet lisenser og
spektrum var 16,7 milliarder kroner. Driftsinvesteringer var
drevet av utrullingen av 5G i Norden, fiberinvesteringer i
Norge og nettverksinvesteringer i Thailand. I 2022 utgjorde
investeringer 17 prosent av inntektene, som er tilsvarende
nivå som året før.
03
Resultat i 2022
Styrets beretning
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 17
Finansiell stilling
Ved slutten av 2022 var totale eiendeler 239,2 milliarder
kroner. De viktigste endringene i løpet av 2022 kom som
følge av dekonsolideringen av Digi, klassifiseringen av
CelcomDigi som en tilknyttet virksomhet og positive
valutaeffekter.
Nettogjeld var 97,9 milliarder kroner ved utgangen av 2022,
en nedgang på 2,9 milliarder kroner fra året før. Nedgangen
ble i hovedsak drevet av positiv fri kontantstrøm på 12,0
milliarder kroner, justert for salget av Telenor Myanmar, og
dekonsolideringen av Digi på 7,1 milliarder kroner. Disse ble
delvis oppveid av utbytte til aksjonærer i Telenor ASA på
13,0 milliarder kroner og negative valutakurseffekter på
omtrent 5,0 milliarder kroner. Rentebærende gjeld ikke
medregnet lisensforpliktelser ble redusert med 9,3
milliarder kroner. Kontanter og kontantekvivalenter gikk
ned med 5,3 milliarder kroner.
Gjeldsgraden per 31. desember 2022 var på 2,2x som utgjør
en økning på 0,1x fra 31. desember 2021. Etter
dekonsolideringen av Digi inkluderer nå definisjonen av
gjeldsgraden utbytte fra tilknyttede selskaper og
felleskontrollerte virksomheter.
Andre hendelser
Den 30. november ble sammenslåingen av
telekommunikasjonsoperasjonene til Celcom og Digi i
Malaysia fullført. Den nyetablerte enheten, CelcomDigi, er
nå operativ.
I løpet av året ble det også inngått kraftkjøpsavtaler for
Telenors virksomhet i Norge og Danmark. I Norge signerte
Telenor en 10-årig kraftkjøpsavtale med Hydro for forsyning
av fornybar energi til Telenors norske virksomhet. Kraften
skal generes av et vindparkanlegg i Sverige. Byggingen av
vindparken er godt i gang, og den er planlagt ferdigstilt i
november 2023. I Danmark er kraftkjøpsavtalen også 10-
årig og basert på solenergi og vil drive nettverkene Telenor
drifter sammen med Telia. Solparken er forventet ferdigstilt
og operasjonell innen utgangen av 2024.
Utsikter
Telenor opprettholder sine ambisjoner frem mot 2025 som
ble lagt frem på kapitalmarkedsdagen i 2022. Selskapet har
et mål om lønnsom vekst i Norden, med en
mellomlangsiktig ambisjon om å levere lav til middels
ensifret vekst i tjenesteinntekter og middels ensifret vekst i
EBITDA.
For 2023 forventer Telenor lav til middels ensifret vekst
både i tjenesteinntekter og EBITDA fra Norden.
Driftsinvesteringer i Norden forventes å utgjøre rundt 17
prosent av inntektene. Driftsinvesteringene ventes å avta
de neste årene som følge av at Telenor har et mål å
redusere nominelle nordiske driftsinvesteringer med rundt
to milliarder kroner fra 2022 til 2025.
Telenors utbyttepolitikk er uendret fra foregående periode,
med sikte på årlig vekst i ordinært utbytte per aksje.
Selskapet understreker igjen at utbyttet forventes dekket
av fri kontantstrøm i 2025. Selskapets utsikter for fri
kontantstrøm ekskludert M&A og nye
spektruminvesteringer for 2023-2025 er uendret siden
kapitalmarkedsdagen.
Morselskapets resultater
Telenor ASA er holdingselskapet i konsernet, og inkluderer
konsernledelse, konsernfunksjoner og en forsknings- og
utviklingsavdeling. Inntektene kommer hovedsakelig fra
salg av ulike tjenester til konsernselskapene, inkludert
konsulenttjenester samt forskning- og utviklingstjenester.
Kostnadene i morselskapet kommer hovedsakelig fra
konsulentkostnader knyttet til strategiske prosjekter på
konsernnivå, leie av eiendom, IT-drift og vedlikehold kjøpt
fra andre konsernselskaper. Telenor ASA har en
finansfunksjon som håndterer hoveddelen av den eksterne
gjeldsfinansieringen for Telenor og gir lån og garantier til
konsernselskaper. Avdelingen håndterer også
kontantbeholdningen i konsernet.
I 2022 var inntektene i Telenor ASA på 871 millioner kroner,
en nedgang fra 895 millioner fra 2021, mens totale
driftskostnader økte med 63 millioner kroner til 1 602
millioner kroner i 2022.
I løpet av året ble rentebærende gjeld redusert fra 72 349
millioner kroner til 70 225 millioner kroner etter
nedbetalinger på 500 millioner euro, delvis motvirket av
valutatap på 3,4 milliarder kroner.
Telenor ASAs resultat etter skatt for 2022 var 5 776 millioner
kroner, etter mottak av konsernbidrag og utbytte på 7 011
millioner kroner.
Disponering av årsresultatet for
2022
Styret foreslår følgende disponering: 5 776 millioner kroner
overføres til tilbakeholdt overskudd. Etter denne
fordelingen, og etter fradrag av aksjekapital, har Telenor
ASA en kapital på 96 459 millioner kroner.
Aksjonæravkastning
Telenors mål for aksjonærutbytte er en årlig vekst i utbytte
per aksje. Utbetaling av utbytte skjer to ganger i året.
Tilbakekjøp av egne aksjer eller ekstraordinære utbytter
vurderes fra sak til sak.
Basert på resultatene i løpet av året, foreslår styret et
ordinært utbytte på 13,2 milliarder kroner, tilsvarende 9,40
per aksje for 2022, som skal vedtas av generalforsamlingen
10. mai 2023. Det foreslåtte utbyttet skal utbetales i to
omganger på 5,00 kroner og 4,40 kroner per aksje, i
henholdsvis mai og oktober 2023.
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 18
I tillegg avholdt styret i Telenor ASA en ekstraordinær
generalforsamling 26. januar 2023 og ba
generalforsamlingen om en fullmakt for tilbakekjøp av
aksjer. Forslaget til fullmakt for tilbakekjøp av aksjer er en
konsekvens av avtalen om å selge 30 prosent av Telenor
Fiber AS, en transaksjon som er beskrevet i børsmelding 7.
oktober 2022. Transaksjonen resulterte i et proveny på
omtrent 10,8 milliarder kroner for Telenor, hvorav 3,7
milliarder kroner vil bli brukt til tilbakekjøp av aksjer.
Forutsetning for fortsatt drift
Etter styrets syn har Telenor ASA en solid finansiell stilling. I
tråd med Paragraf 3-3a i den norske regnskapsloven
bekrefter styret at forutsetningen for fortsatt drift er til
stede og at regnskapet er avlagt under forutsetningen om
fortsatt drift.
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 19
Risikostyring er helt avgjørende for å oppdage, vurdere og
håndtere risiko på en måte som bidrar til at Telenor kan
oppnå sine ambisjoner og mål. Det er også en viktig del av
Telenors forpliktelse til mer allmenne interessenter som
påvirkes av selskapets handlinger. Risikostyring er en
integrert del av forretningsdriften i alle enheter i Telenor
ASA.
Se kapittel 10 i rapporten om eierstyring og selskapsledelse,
side 27 for mer informasjon om selskapets risikoprosess.
Fordi Telenor har aktivitet i en rekke markeder, er det
mange risikoer som kan påvirke driften av selskapet.
Selskapet prioriterer risiko basert på vesentlighetsanalyser
og ønsker å redusere risikoeksponeringen til et akseptabelt
nivå. Telenor har et mål om å skape et konkurransedyktig
overskudd med et akseptabelt risikonivå. Noen av de
viktigste risikoområdene trekkes frem nedenfor.
Geopolitisk risiko
Telenor har operasjoner i markeder som påvirkes av
geopolitisk risiko med en potensielt negativ innvirkning.
Krigen i Ukraina har ført til geopolitisk usikkerhet og
volatilitet over hele verden. Hvor lenge den militære
konflikten vil vare, hvor store ringvirkninger den får, og hva
som blir utfallet, er svært vanskelig å forutsi. Krigen bidro til
å redusere den globale økonomiske veksten i 2022,
energimangel med påfølgende prisøkninger og stigende
inflasjon generelt. Videre førte den til høyere
risikoeksponering på ulike områder, blant annet
forstyrrelser i forsyningskjeden, større trusler mot
datasikkerheten, risiko for sabotasje på kritisk infrastruktur
og sanksjonsrisiko. Høyere inflasjon og en svakere
økonomisk utvikling som følge av krigen øker risikoen for
en potensiell periode med økonomisk nedgang globalt i
2023.
I tillegg har handelsforholdet mellom USA og Kina
innvirkning på den langsiktige strategiske risikoen i
forsyningskjeden, og spenningene mellom landene har blitt
forverret i forbindelse med spørsmål om Taiwan.
Etter COVID-19-pandemien kan makroøkonomisk
ustabilitet, forsterket av høyere strømpriser og inflasjon,
øke risikoen for at myndigheter i Telenors asiatiske
markeder fremsetter ytterligere finansielle, regulatoriske
og skattemessige krav.
Disse risikoene krever kontinuerlig overvåkning og følges
opp tett.
Driftsrisiko
Forretningssikkerhet (cybersikkerhet og
fysisk sikkerhet)
Cyberangrep mot Telenor kan føre til tjenesteforstyrrelser
eller tyveri av sensitiv informasjon, noe som kan få stor
innvirkning på Telenors omdømme og økonomiske
resultater. De siste årene har angrepene blitt flere, mer
alvorlige og mer sofistikerte. Derfor har Telenor lagt
betydelig innsats i å forsvare seg mot denne risikoen ved å
styrke evnen til å oppdage og håndtere hendelser som truer
kunde-, eiendels- og tjenestesikkerheten. Dette omfatter å
forbedre datasikkerheten og kompetansen i både
teknologi, mennesker og prosesser, inkludert å samarbeide
med partnere og forbedre Telenors cyberforsvar og evne til
å oppdage og forebygge risiko mot datasikkerheten for
eiendeler og kunder.
En hendelse som trolig var sabotasje på kritisk
infrastruktur, skjedde på gassrørledningene Nord Stream 1
og 2 i Østersjøen og viser at fiendtlige handlinger mot kritisk
infrastruktur er en stadig mer aktuell risiko. Telenor anser at
konflikten i Ukraina og de påfølgende sanksjonene mot
Russland og Belarus øker sannsynligheten for dataangrep
mot vestlige land og kritisk infrastruktur. Det kan medføre
at Telenor blir rammet både av direkte angrep eller av
utilsiktede konsekvenser. Telenor fortsetter å følge
situasjonen tett og har økt beredskapen i tilfelle potensielle
angrep.
Leverandør- og leverandørkjederisiko
Telenor er avhengig av nøkkelleverandører og
tredjepartsleverandører for levering og vedlikehold av
utstyr og tjenester. Forstyrrelser i forsyningskjeden, for
eksempel forbud eller sanksjoner mot leverandører på
grunn av økende geopolitisk spenning, kan føre til brudd på
konfidensialitet og integritet, kan påvirke Telenors
omdømme negativt og kan ha innvirkning på Telenors
innovasjons- og konkurranseevne. Den globale mangelen
på databrikker, særlig lavkostnadsbrikker som SIM-kort,
kan få følger for Telenors virksomhet.
Telenors strategi går ut på å bruke flere leverandører og å
kjøpe produkter og tjenester fra leverandører basert både i
Europa, USA og Kina. En slik strategi med bruk av flere
leverandører begrenser risikoene som oppstår ved
avhengighet av én enkelt leverandør. For å bøte på
konsekvensene av databrikkemangel har Telenor gjort en
iherdig innsats for å sikre seg en beholdning av flere typer
databrikker som SIM-kort og viktige reservedeler. Telenor
vier mer oppmerksomhet til å gjennomgå og følge opp
04
Risiko
Styrets beretning
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 20
leverandørselskaper, særlig i forbindelse med kritiske
kontrakter.
Leverandør- og leverandørkjederisiko påvirker også
Telenors risikoer ved og ambisjoner for miljø-, sosiale- og
forretningsetiske forhold. Se side 66 i bærekraftsrapporten
for mer informasjon om bærekraft i leverandørkjeden.
Global pandemi
Sykdommer som spres over landegrenser, slik som COVID-
19, utgjør en driftsrisiko for Telenor. Det kan påvirke helsen
og sikkerheten til Telenors ansatte. Nedstengninger og
andre pandemitiltak kan også føre med seg betydelige
endringer i forbruk, makroøkonomisk utvikling,
kommersiell aktivitet og bruksmønstre. Andre
konsekvenser kan være forstyrrelser i forsyningskjeden for
utstyr og telefoner, i vedlikehold av infrastruktur og i tilgang
til ressurser.
Nettverk
Kvaliteten og påliteligheten til Telenors
telekommunikasjonstjenester avhenger av robustheten og
stabiliteten i eget nettverk og i nettverkene til andre
tjenesteleverandører som selskapet har samtrafikk med.
Disse nettene er sårbare for tjenesteavbrudd,
datainnbrudd eller skade fra målrettede og avanserte
cyberangrep. Gjentatte, langvarige eller store feil i nett eller
IT-systemer kan ha en negativ innvirkning på Telenors
omdømme og økonomiske resultat, herunder evnen til å
tiltrekke seg og beholde abonnenter.
Nye teknologier er mer robuste i møte med dataangrep.
Telenor sikrer bedre nettverkskvalitet ved å investere i
bedre reserveløsninger og robusthet i systemene og i
modernisering av utstyr og teknologi. Slik forlenger
selskapet levetiden til nettverkene.
Ansatte
Telenors ansatte og deres kompetanse spiller en
avgjørende rolle for å nå selskapets mål. Telenor har som
ambisjon å fremme en læringskultur ved å ta i bruk
utviklingsplaner for ansatte og følge opp strategiske og
målrettede lærings- og utviklingsaktiviteter. Det er viktig for
Telenor å fremme en kultur der alle føler seg i stand til å
være sitt beste og å tiltrekke seg og beholde talentfulle
ansatte i kritiske roller eller med kritiske ferdigheter.
Dersom selskapet ikke klarer dette, vil det kunne ha en
negativ innvirkning på evnen til å oppnå selskapets mål.
Ny teknologi og digitalisering
Ny teknologi, digitalisering og endret forbrukeratferd i
telekommunikasjonsbransjen åpner muligheter for nye
forretningsmodeller. Disse mulighetene fører til strukturelle
endringer og større bransjedynamikk. Dersom konsernet
ikke reagerer på eller oppfyller behovene som oppstår i
markedet, kan det få negative konsekvenser for
kundeforhold, selskapets posisjon i verdikjeden og
tjenestetilbudet.
Telenor har iverksatt en viktig moderniseringsplan for å
tilpasse seg, blant annet ved å investere i videre opplæring
av organisasjonen og modernisering av sine nettverk.
Risiko for miljø-, sosiale- og
forretningsetiske forhold (ESG)
Personellsikkerhet
Ansatte og leverandører som er involvert i Telenors
virksomhet, fortsetter å være eksponert for hendelser som
truer helse og sikkerhet. Risiko i forbindelse med trafikk,
nettverk, utrullingsprosjekter på avsidesliggende steder,
terrorisme, naturkatastrofer og sosial uro er fortsatt
relevante for Telenor, særlig i selskapets asiatiske
markeder. Telenor er opptatt av å gjøre ansatte og
leverandører mer bevisst på helse, sikkerhet og
personsikkerhet. I 2022 fortsatte forretningsenhetene i
Asia å implementere et program rettet mot å forbedre
helse- og sikkerhetskompetanse, sikkerhetskultur og
ledelse på disse områdene.
Telenors ambisjon er at ingen ansatte eller
forretningspartnere skader seg, og at helse, sikkerhet og
personsikkerhet er fullstendig integrert i virksomheten. Se
side 56 i bærekraftsrapporten for mer informasjon.
Klima og miljø
For Telenor kan klimarelaterte fysiske risikoer, som
ekstremvær og stigende havnivå føre til skade på kritisk
infrastruktur og utstyr. Blant de klimarelaterte regulatoriske
risikoene er potensielt høyere driftsutgifter på grunn av
økende klimaavgifter, energiavgifter og drivstoffavgifter. I
tillegg kan kapitalkostnadene bli høyere på grunn av krav
om omstilling til bruk av fornybare energikilder.
Storflommen i Pakistan i 2022 er en indikasjon på at
naturkatastrofer vil skje hyppigere de neste årene. Se side
39 i bærekraftsrapporten for mer informasjon.
Menneskerettigheter
Arbeidet med de mest fremtredende
menneskerettighetsrisikoene i hele Telenor-konsernet
handler fortsatt om å sikre retten til personvern og
ytringsfrihet, overholde arbeids-standarder i
forsyningskjeden, forebygge barnearbeid, sørge for
trygghet på nettet, hindre diskriminering og respektere
eiendomsretten. Det først skrittet for å håndtere disse
risikoene går ut på å følge interne prosesser basert på
internasjonale rammeverk som FNs veiledende prinsipper
for næringsliv og menneskerettigheter (UN Guiding
Principles on Business and Human Rights). Det er iverksatt
andre tiltak, som dialog med interessenter, opplæring og
kapasitetsbygging, for å mitigere disse risikoene. Se side 48
i bærekraftsrapporten for mer informasjon.
Personvern og beskyttelse av
personopplysninger
Personvernrisiko handler om hvordan Telenor overholder
kundenes personvern slik de er pålagt av relevante lover og
forskrifter om personvern. Databehandling i strid med
personvernlover kan straffes med betydelige bøter.
Eksempler på slik risiko er manglende samtykke fra
kundene der det er påkrevd, manglende vurdering av
personvernkonsekvenser, manglende databehandlings-
avtaler, personvernrisiko i forbindelse med forespørsler fra
myndigheter eller mangel på tilstrekkelige tekniske og
organisatoriske tiltak for å sikre informasjonssikkerhet.
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 21
Telenor mitigerer denne risikoen ved blant annet å
gjennomføre kontinuerlig dialog med leverandører for å
overvåke disse risikoene, tilrettelegge for kunnskapsdeling
på tvers av datterselskaper og grundig overvåkning av
modenhetsnivåene innen sikkerhet og personvern i alle
datterselskaper sammen med oppfølgende dialog.
Telenors interne prosesser for å håndtere
myndighetsdirektiver og -forespørsler styres etter
internasjonale rammeverk, som FNs veiledende prinsipper
for næringsliv og menneskerettigheter.
Korrupsjonsrisiko
Korrupsjon utgjør en trussel mot Telenors virksomhet og
samfunnene hvor selskapet opererer. Korrupsjon
undergraver lovlig forretningsaktivitet, fører til
konkurransevridning, skader omdømme og utsetter
enkeltpersoner for risiko. Risiko for korrupsjon omfatter
bestikkelser og kjøp av innflytelse. Telenor har innført et
risikobasert etterlevelsesprogram for
antikorrupsjonsarbeid for å forhindre, oppdage og
motvirke korrupsjonsrisiko i alle datterselskaper. Se side 64
i bærekraftsrapporten for mer informasjon.
Risiko knyttet til forretningsklima
Regulatorisk risiko
Driften av Telenor er underlagt krav i bransjespesifikke
lover, forskrifter og nasjonale lisenser. Utvikling og
usikkerhet i lovgivningen kan påvirke konsernets resultater
og forretningsutsikter. Telenor-konsernet er avhengig av
lisenser og tilgang til frekvensbånd og nummerressurser
for å tilby telekommunikasjonstjenester. Uforutsette
hendelser kan føre til forstyrrelser i utrullingsplanene og
fare for at Telenor ikke oppfyller forpliktelsene i
mobillisensene. Risikoen er spesielt høy i asiatiske
markeder med problemstillinger knyttet til høye
frekvensbåndpriser, skattetvister, fornying av lisenser og
generell uforutsigbarhet i forretningsklimaet.
Den regulatoriske risikoen er størst i mobilvirksomheten i
Grameenphone og Telenor Pakistan. Grameenphones
virksomhet i Bangladesh står fortsatt overfor granskninger
fra tilsynsmyndighetene og har flere uløste tilsyns- og
rettssaker. Disse risikoene kan føre til begrensinger i
Grameenphones kommersielle handlefrihet, kombinert
med finansielle kostnader og tap av omdømme. I Pakistan
blir Telenor fortsatt utsatt for vilkårlige tilsyn og
uforutsigbar anvendelse av skattelovgivningen.
Telenor er forpliktet til å jobbe for å sikre moderne
lovmessige rammeverk og skatteregimer, slik at alle kan
nyte godt av et digitalt samfunn. Se side 68 i
bærekraftrapporten for å få mer informasjon.
Spektrum
Tidspunktet for anskaffelser av spektrum, prisnivået og
innvirkningen på Telenors markedsposisjoner og
verdiskaping i de asiatiske markedene innebærer en risiko.
Risiko i forbindelse med frekvensbånd kan ha betydelig
økonomisk innvirkning. Denne risikoen skaper usikkerhet
og utfordringer for nettverksinvesteringer. Det er lav risiko
forbundet med spektrum i Norden.
Spesifikk håndtering av frekvensbåndrisiko blir utviklet fra
sak til sak. Telenor støtter opp om effektiv bruk av
radiofrekvenser ved økende etterspørsel etter mobil
bredbåndskapasitet.
Finansiell risiko
Valutarisiko
Omtrent 74 prosent av konsernets inntekter skriver seg fra
forretningsdrift med andre valutaer enn norske kroner.
Valutasvingninger påvirker verdien av investeringer i
utenlandske operasjoner når finansregnskapet omregnes
til norske kroner. Telenor arbeider for å sikre
nettoinvesteringene i utenlandske markeder ved å fordele
valutagjeld på grunnlag av relevante markedsverdier og
markedenes ytelse. De viktigste valutaene for Telenors
gjeld er euro, amerikansk dollar, svensk krone, thailandsk
baht og malaysisk ringgit. Valutarisiko oppstår når Telenor
eller et av datterselskapene gjør overføringer eller har
pengeposter i utenlandsk valuta. Kontantstrømmer knyttet
til forpliktelser i utenlandsk valuta som utgjør 300 millioner
kroner eller mer, skal vurderes for sikring der det er mulig.
Kredittrisiko
Telenors kredittrisiko er hovedsakelig knyttet til utestående
kundefordringer, innskudd i finansinstitusjoner og
finansielle derivater. Kredittrisiko i forbindelse med
kundefordringer vurderes å være begrenset på grunn av
det store antallet kunder i konsernets kundebase.
Kredittrisiko fra finansielle derivativer og
kontantbeholdning håndteres gjennom diversifisering,
intern risikovurdering og undersøkelse av kredittverdighet,
samt gjennom verktøy for å begrense kredittrisiko. I 2022
hadde Telenor ingen kredittap på grunn av mislighold fra
finansinstitusjoner.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisikoen er lav, og den finansielle fleksibiliteten er
sikret gjennom en diversifisert portefølje av
finansieringskilder. Telenor legger vekt på finansiell
fleksibilitet og minimerer likviditetsrisiko ved å sikre tilgang
til en diversifisert portefølje av finansieringskilder, både
kommiterte og ukommiterte. I tråd med Telenors finansielle
retningslinjer skal Telenor ha tilstrekkelig likviditet til å
dekke forventede operasjonelle likviditetsbehov for 12
måneder fremover.
Renterisiko
Telenor eksponeres for rentesvingninger som følge av
finansieringsaktivitet og likviditetsstyring. I henhold til
Telenors finansielle retningslinjer skal andelen av
fastrenten være mellom 30 og 70 prosent av ekstern gjeld.
Andelen fastrente av konsernets gjeld var 58 prosent per 31.
desember 2022. Risikoen styres med både fast og flytende
rente, ofte gjennom rentederivater.
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 22
1. Redegjørelse for eierstyring
og selskapsledelse
Styret anser god eierstyring og selskapsledelse som
avgjørende for å sikre størst mulig verdiskaping over tid
for selskapets aksjonærer, ansatte og andre interessenter.
Styret legger stor vekt på å opprettholde høye standarder
for eierstyring og selskapsledelse i alle deler av Telenor-
konsernet, i overensstemmelse med både norske og
internasjonalt anerkjente lover og standarder, herunder
siste versjon av den norske anbefalingen om eierstyring og
selskapsledelse (NUES-anbefalingen) fra 14. oktober 2021.
Telenors prinsipper og praksis for eierstyring og
selskapsledelse diskuteres jevnlig og gjennomgås formelt
én gang i året av styret og av styrekomiteen People and
Governance Committee. Styret forplikter seg til disse
standardene gjennom sitt arbeid og sine
beslutningsprosesser.
Telenor ASA er et allmennaksjeselskap etablert etter norsk
lov med aksjer notert på Oslo Børs. Som aksjeutsteder er
Telenor underlagt norske børsregler, herunder de til
enhver tid gjeldende løpende forpliktelser for børsnoterte
selskaper fastsatt av Oslo Børs ASA. Videre er Telenor
underlagt de lover og regler som gjelder i alle land hvor
Telenor-konsernet driver virksomhet.
I denne delen av rapporten redegjøres det for hvordan
Telenor etterlever kravene til eierstyring og
selskapsledelse som fremgår av regnskapsloven § 3-3 b.
Fremstillingen er strukturert i henhold til NUES-
anbefalingen.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 1: ingen
2.
Virksomhet
Virksomhetsdefinisjon
Telenor ASAs vedtekter angir selskapets virksomhet i
punkt 3:
«Selskapets virksomhet er å drive
telekommunikasjonsvirksomhet og annen virksomhet som
har sammenheng med dette. Virksomheten kan utøves av
selskapet selv, av datterselskaper, eller gjennom deltakelse
i andre selskaper eller i samarbeid med andre.»
Vedtektene er offentlig tilgjengelig på Telenors nettside.
Mål, strategier og risikoprofil
Styret har fastsatt tydelige mål og strategiske ambisjoner,
med ansvarlig forretningsdrift som et fundament for
Telenors strategi. Strategien og styrets forpliktelse til
ansvarlig forretningsdrift er beskrevet i de foregående
kapitlene i denne rapporten og i Telenors
bærekraftsrapport, som hvert år beskriver Telenors arbeid
med og fremgang mot mål knyttet til ESG-rammeverket for
miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (side 31).
Styret evaluerer løpende mål og strategier gjennom året,
og det evaluerer risikoprofiler to ganger i året, mens
styrekomiteen Risk and Audit Committee vurderer de
største risikoene hvert kvartal. Risikobildet er også en
integrert del av styrets strategidiskusjoner og
investeringsbeslutninger. Se også delen av rapporten som
omhandler risikostyring og internkontroll (side 19).
Telenors rammeverk for eierstyring og
selskapsledelse
Det er styrets ansvar å sikre at Telenor etterlever
internasjonalt anerkjente prinsipper for god eierstyring og
selskapsledelse, samt å angi nødvendige retningslinjer for
forvaltning og ledelse av selskapet. Videre overholder
styret de samme standardene i sitt eget arbeid og i egne
beslutningsprosesser. Styret skal også sikre at Telenor
ivaretar sitt omdømme overfor eiere, ansatte, kunder,
omverdenen og finansmarkedet.
Telenor-konsernets styringsprinsipper beskriver
prinsippene for eierstyring og selskapsledelse i
virksomheten til Telenor Group og de viktigste
styringsorganene i Telenor ASA, samhandlingen mellom
Telenor ASA og de ulike forretningsområdene, og med
selskapene som Telenor er minoritetseier i. Videre
beskrives prinsippene for eierstyring og selskapsledelse
knyttet til sentrale globale prosesser som strategi, finansiell
rapportering, prognostisering og gjennomgang av
forretningsenhetene.
Telenor jobber kontinuerlig med å forbedre rammeverket
for eierstyring og selskapsledelse og for å sørge for at
policyer, opplæring og kontrollmekanismer i tilstrekkelig
grad sikrer at hensynet til konsernets interessenter blir tatt
med i betraktning i beslutningsprosessene. I 2022 ble det
utviklet et revidert rammeverk for eierstyring og
selskapsledelse med nye mekanismer tilpasset et fornyet
Telenor, med en tydelig rolle for hovedkontoret og fire
forretningsområder.
God eierstyring og selskapsledelse i tråd med norske og
internasjonale lover, samt allment aksepterte regler og
retningslinjer, er avgjørende for virksomhetens integritet
05
Rapport om eierstyring og
s
elskapsledelse
Styrets beretning
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 23
og for å sikre størst mulig verdiskaping over tid. Styret
legger stor vekt på å implementere en høy etisk standard i
alle deler av Telenor-konsernet, og dette fortsetter å være
et viktig satsingsområde for styret. Telenors Code of
Conduct (Telenors etiske retningslinjer) fremhever
selskapets grunnverdier og etiske retningslinjer, og utgjør
et viktig fundament for eierstyring og selskapsledelse i
konsernet som bidrar til å opprettholde en sunn
bedriftskultur og fremme etisk atferd. De etiske
retningslinjene eies og godkjennes av styret. Alle ansatte
må hvert år gjennomføre et oppdatert e-læringsprogram
med dilemmatrening før de kan signere Telenors etiske
retningslinjer.
Styret legger stor vekt på åpenhet og tillitsbasert
samarbeid mellom parter og interessenter i Telenor-
konsernet: eierne, bedriftsforsamlingen, styret og
konsernledelsen, partnere, ansatte, kunder, leverandører,
kreditorer, offentlige myndigheter og samfunnet generelt.
Telenors styringsdokumenter er vedtatt og implementert i
Telenor ASA og i alle datterselskaper som er direkte eller
indirekte kontrollert av Telenor ASA som definert i Telenors
styringsprinsipper. Selskaper som er notert på børs skal
følge de kravene som gjelder for børsnoterte selskaper i
den relevante jurisdiksjonen. For selskaper som Telenor har
minoritetsandeler i stilles det krav om at selskapene følger
gjeldende lover og regler, samt et risikobasert rammeverk
for eierstyring og selskapsledelse i samsvar med
internasjonalt anerkjente standarder. Å sikre slike
standarder i selskapenes interne rammeverk for eierstyring
og selskapsledelse har vært prioritert i forbindelse med
arbeidet med fusjonene av Telenors virksomhet i Malaysia
og Thailand.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 2: ingen
3. Selskapskapital og utbytte
Aksjekapital
Telenors aksjekapital fremgår av punkt 4 i selskapets
vedtekter. Selskapets aksjekapital ved utgangen av 2022 er
8 396 748 198 kroner fordelt på 1 399 458 033 aksjer, hvor
pålydende er 6,00 kroner.
Ved generalforsamlingen 11. mai 2022 ble styret gitt fullmakt,
i henhold til allmennaksjeloven § 9-4, til å kjøpe opp
10 000 000 av sine egne aksjer pålydende
60 000 000 kroner, som tilsvarer omtrent 0,7 prosent av
selskapets aksjekapital. Fullmakten ble gitt for å sikre at
selskapet oppfyller sine forpliktelser i henhold til
langtidsinsentivprogrammet for konsernledelsen og i
forbindelse med Telenors aksjekjøpsordning for ansatte
(ESP). Per 31. desember 2022 hadde totalt 469 550 aksjer
blitt kjøpt og distribuert til ansatte under denne fullmakten.
I første kvartal i 2022 ble 338 977 egne aksjer ervervet til
ESP-programmet i henhold til fullmakt fra
generalforsamlingen i 2021. Det totale antallet aksjer
ervervet i 2022 utgjorde dermed 808 527.
Det ble avholdt en ekstraordinær generalforsamling 26.
januar 2023, hvor styret fikk fullmakt til å erverve inntil 47
000 000 egne aksjer pålydende NOK 282 000 000, som
tilsvarer ca. 3.4 prosent av selskapets aksjekapital.
Fullmakten er begrenset til maksimalt 4.3 milliarder kroner
og er gyldig til 31. desember 2023. Formålet med
tilbakekjøpsfullmakten er å kompensere for økte
minoritetsinteresser som skapes ved salg av 30 prosent av
aksjeposten i den norske fibervirksomheten.
Egenkapital
Telenor anser konsernets egenkapital for å være på et riktig
nivå ut fra selskapets mål, strategi og risikoprofil. Telenors
mål er å skape verdier for eierne og interessentene. Det
innebærer at selskapet arbeider kontinuerlig for at
egenkapitalen skal være tilpasset selskapets mål, strategi
og risikoprofil.
Styret har utarbeidet retningslinjer for utbytte som danner
grunnlaget for forslag til utbetaling av utbytte som fremmes
for generalforsamlingen. Styret mener Telenor er best tjent
med å legge opp til langsiktige og forutsigbare retningslinjer
for utbytte. Dette er i tråd med målet om å gi aksjonærene
en investeringsavkastning som minst tilsvarer avkastningen
på alternative investeringer med tilsvarende risikoprofil.
Avkastningen skal komme i form av kontantutbytte og/eller
tilbakekjøp av egne aksjer hvis det er aktuelt, samt økt
aksjeverdi.
Telenors målsetting er å levere årlig vekst i ordinært utbytte
per aksje. Telenor betaler halvårlige utbytter. I tillegg vil kjøp
av egne aksjer og/eller ekstraordinært utbytte vurderes i
enkelte tilfeller. Allmennaksjeloven åpner for at styret kan
fastslå utbytteutbetalinger etter fullmakt fra
generalforsamlingen. En slik fullmakt kan bare gis for
perioden frem til neste ordinære generalforsamling, og
utbyttet må bare fordeles på grunnlag av selskapets siste
godkjente årsregnskap.
Generalforsamlingen fatter vedtak om utbetaling av utbytte
etter innstilling fra styret. Generalforsamlingen vedtok
11. mai 2022 et ordinært utbytte på 9,30 kroner per aksje,
noe som tilsvarer en økning på 3 prosent per aksje gjennom
fjoråret.
Styret i Telenor vil foreslå et utbytte på 9,40 kroner per
aksje for regnskapsåret 2022 på den ordinære
generalforsamlingen i mai 2023. Utbyttet blir delt i to
transjer på 5,00 kroner og 4,40 kroner per aksje, som
betales ut i henholdsvis mai og oktober 2023. De to
transjene vil ha separate eks. utbyttedatoer og
eierregistreringsdatoer. Det foreslåtte utbyttet per aksje er
en prosent høyere enn utbyttet per aksje som ble betalt ut i
2022.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 3:
I henhold til NUES-anbefalingen bør en styrefullmakt til å
forhøye aksjekapitalen eller erverve egne aksjer gjelde et
definert formål. En slik styrefullmakt bør ikke vare lenger
enn frem til neste ordinære generalforsamling. I den
ekstraordinære generalforsamlingen avholdt 26. januar
2023 fikk styret fullmakt til å erverve egne aksjer frem til 31.
desember 2023. Bakgrunnen for at fullmakten ikke var
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 24
tidsbegrenset frem til neste ordinære generalforsamling
var å gi tilstrekkelig tid til å gjennomføre kjøpet i henhold til
fullmakten.
4. Likebehandling av aksjeeiere
En aksjeklasse med like rettigheter
Styret slutter seg til prinsippene om åpenhet og
likebehandling av alle aksjonærer. Telenor har kun én
aksjeklasse. I selskapets vedtekter er det ingen
restriksjoner på stemmeretten. Alle aksjonærer har de
samme rettighetene.
Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å kjøpe egne
aksjer. I henhold til slike fullmakter har styret stått fritt til å
bestemme om og hvordan slikt tilbakekjøp av aksjer skal
skje, innenfor rammen av gjeldende lovgivning, forutsatt at
de generelle prinsippene om likebehandling av aksjonærer
etterleves. Alle tilbakekjøp har blitt gjennomført på
markedsplasser hvor Telenors aksjer omsettes og til
gjeldende markedspris.
Den norske stat som hovedaksjonær
Den norske stat er hovedaksjonær i Telenor, med en
eierandel på 53,97 prosent av Telenors aksjer per
31. desember 2022. Eierskapet forvaltes av Nærings- og
fiskeridepartementet. Den norske staten legger vekt på at
delvis statseide selskaper skal etterleve prinsipper for god
eierstyring og selskapsledelse. Statens aktive
eierskapsutøvelse er underlagt norsk selskapslovgivning
og allment aksepterte prinsipper for utøvelse av god
eierstyring og selskapsledelse. Dette innebærer at styret er
ansvarlig for å vurdere hvilke forventninger aksjonærer og
andre har til selskapet, og for å oppnå de
forretningsmessige målene styret mener er
hensiktsmessige. Mer informasjon om forvaltningen av den
norske statens eierskapsinteresser og regjeringens
eierskapspolitikk er tilgjengelig på regjeringens nettsider.
Økning i aksjekapital
Telenor praktiserer prinsippet om at enhver beslutning om
å fravike eksisterende aksjonærers fortrinnsrett til å tegne
aksjer ved en økning i aksjekapitalen bør begrunnes. Hvis
styret vedtar å gjennomføre en kapitalforhøyelse og fravike
eksisterende aksjonærers fortrinnsrett på grunnlag av et
mandat gitt til styret, skal begrunnelsen offentliggjøres i en
børsmelding i forbindelse med økningen i aksjekapitalen.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 4: ingen
5.
Aksjer og omsettelighet
Telenors aksjer er notert på Oslo Børs og er fritt
omsettelige. Telenor har én aksjeklasse, og hver aksje gir én
stemme på generalforsamlingen. Aksjene har ingen
omsetningsbegrensninger i form av styresamtykke eller
eierbegrensninger.
Vedtektene for Telenor ASA inneholder ingen
begrensninger for omsettelighet eller stemmerettigheter,
og alle aksjer gir de samme rettighetene.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 5: ingen.
6. G
eneralfo
rsamling
Generalforsamlingen er selskapets øverste styringsorgan.
Generalforsamlingen vedtar selskapets vedtekter og utgjør
den sentrale møteplassen mellom aksjonærer, tillitsvalgte
og ledelse.
Telenor oppfordrer alle aksjonærer til å utøve sine
rettigheter ved å avgi stemme på generalforsamlingen.
Innkalling til generalforsamling blir offentliggjort sammen
med alle relevante dokumenter på Telenors nettsted senest
21 dager før generalforsamlingsdatoen. Innkallingen
inneholder prosedyrer for å avgi stemme og instruksjoner
for aksjeeiere som ønsker å fremme forslag til vedtak. For at
aksjonærene skal kunne ta stilling til alle saker som skal
behandles på generalforsamlingen, skal utkast til vedtak og
underlagsinformasjon som sendes ut, være detaljerte og
omfattende. I henhold til vedtektene trenger ikke
dokumenter som gjelder saker på generalforsamlingens
dagsorden, herunder dokumenter som i henhold til lov skal
omfattes av innkallingen, å sendes til aksjonærene dersom
dokumentene er tilgjengelige på Telenors nettsted. En
aksjonær kan likevel kreve å få slike dokumenter tilsendt.
Aksjonærene kan stemme separat over hvert punkt på
agendaen og på hver enkelt kandidat som er nominert til
valg til selskapets organer.
I henhold til vedtektene skal generalforsamlingen avholdes
årlig innen utgangen av juni. Generalforsamlingen skal
behandle følgende saker, som angitt i vedtektenes punkt 8:
●
godkjennelse av finansregnskapet og årsberetning,
herunder utdeling av utbytte
●
andre saker som etter lov eller vedtekter hører under
generalforsamlingen
Aksjonærer som ønsker å møte på generalforsamlingen, må
etter styrets nærmere beslutning melde dette til Telenor på
forhånd. Fristen for å melde dette kan være opptil fem
dager før generalforsamlingen, som presisert i tredje avsnitt
i vedtektenes punkt 8. I 2022 var fristen to dager før
generalforsamlingen for fysisk oppmøte, mens det ikke var
krav om påmelding for elektronisk deltakelse.
Aksjonærer som ikke møter, kan avgi stemme via fullmektig
eller forhåndsstemme i skriftlig form eller med elektroniske
midler. Innkallingen inneholder instruksjoner om hvordan
man kan stemme via fullmektig.
Styret kan fastsette retningslinjer for forhåndsstemming.
Slike retningslinjer skal fremgå av innkallingen.
Generalforsamlingen i Telenor ASA for 2022 ble avholdt 11.
mai 2022, og aksjonærene fikk mulighet til å delta enten
elektronisk eller fysisk. Generalforsamlingen ble ledet av
lederen for bedriftsforsamlingen i henhold til punkt 8 i
vedtektene.
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 25
I tillegg til lederen av generalforsamlingen, som også var
leder av bedriftsforsamlingen og valgkomiteen, var styrets
leder, konsernsjefen, finansdirektøren og selskapets revisor
også fysisk til stede ved møtet.
Styret, bedriftsforsamlingen eller lederen av
bedriftsforsamlingen kan kalle inn til ekstraordinær
generalforsamling. Dersom selskapets revisor eller
aksjonærer som representerer minst 5 prosent av
aksjekapitalen, skriftlig krever at det skal kalles inn til
ekstraordinær generalforsamling for å behandle en bestemt
sak, må styret påse at generalforsamlingen avholdes innen
en måned etter at kravet er fremsatt.
Det ble ikke innkalt til ekstraordinær generalforsamling i
2022, men det ble avholdt ekstraordinær generalforsamling
26. januar 2023, hvor styret ble gitt fullmakt frem til 31.
desember 2023 til å erverve egne aksjer, se også punkt 3 i
dette kapittelet.
Protokoller fra ordinære og ekstraordinære
generalforsamlinger, avstemningsresultater, oppmøte og
forberedende dokumenter gjøres tilgjengelig på Telenors
nettsider.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 6:
●
I henhold til NUES-anbefalingen bør alle
styremedlemmene være til stede ved
generalforsamlingen. Telenor har ikke ansett det
nødvendig å kreve at alle styremedlemmene er til stede.
Styreleder, leder for valgkomiteen, leder for
bedriftsforsamlingen, konsernsjefen samt andre
relevante i ledelsen er imidlertid alltid til stede ved
generalforsamlingen.
●
I henhold til NUES-anbefalingen bør
generalforsamlingen kunne velge en uavhengig
møteleder for generalforsamlingen. Vedtektenes punkt
8 fastsetter at generalforsamlingen skal ledes av
lederen for bedriftsforsamlingen.
7. Valgkomité
Telenor ASAs valgkomité er etablert og fungerer i henhold
til punkt 9 i Telenor ASAs vedtekter. Generalforsamlingen
har vedtatt instrukser for valgkomiteen.
Valgkomiteen består av fire medlemmer som skal være
aksjeeiere eller representanter for aksjeeiere, og som skal
være uavhengig av styret og selskapets ledelse.
Medlemmene velges av generalforsamlingen. Leder av
bedriftsforsamlingen skal også velges som leder av
valgkomiteen. Ved utnevnelse av medlemmer til
valgkomiteen skal det tas hensyn til selskapets og
aksjonærfellesskapets interesser. Valgkomiteens instruks
fastsetter at komiteen skal ta hensyn til selskapets behov
for kompetanse, kapasitet og mangfold når den vurderer
kandidater.
Telenors valgkomité avgir innstilling til valg av
aksjonærvalgte medlemmer til bedriftsforsamlingen og
styret samt til valgkomiteen, inkludert forslag om
godtgjørelse til disse. Valgkomiteen fremsetter forslag til
generalforsamlingen vedrørende valg av og godtgjørelse til
medlemmer av valgkomiteen.
Valgkomiteen har kontakt med aksjonærer, styret,
inkludert hvert styremedlem individuelt, og ledende ansatte
(og med medlemmer av bedriftsforsamlingen dersom det
er aktuelt) som del av arbeidet med å følge med på
sammensetningen av styret, bedriftsforsamlingen og
valgkomiteen. Mer informasjon om sammensetningen og
bakgrunnen til hvert medlem av valgkomiteen og hvordan
sende inn forslag, finner du på Telenors nettsider.
Generalforsamlingen har vedtatt instrukser for
valgkomiteen. Valgkomiteen hadde 30 møter i 2022.
Gjennomsnittlig møtedeltakelse for valgkomiteen gjennom
året var
99,2 prosent.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 7: ingen.
8. Styrets sammensetning og
uavhengighet
Telenor har en bedriftsforsamling og et styre, som er pålagt
etter norsk lov. Bedriftsforsamlingen er et norsk organ
regulert i allmennaksjeloven § 6-35 til 6-40 og Telenors
vedtekter i punkt 7. Bedriftsforsamlingen har vedtatt
instrukser for bedriftsforsamlingen.
Bedriftsforsamlingens sammensetning og
funksjon
Sammensetningen av bedriftsforsamlingen velges med
sikte på å ivareta en bred representasjon av Telenors
aksjonærer. Bedriftsforsamlingen består av 15 medlemmer
og to observatører, valgt for en periode på to år.
Generalforsamlingen velger ti medlemmer og tre
varamedlemmer. Fem medlemmer og to observatører, med
varamedlemmer, velges av og blant de ansatte i henhold til
reglene i forskrifter til allmennaksjeloven som gjelder
ansattes rett til representasjon i styret i
bedriftsforsamlingen med videre.
Bedriftsforsamlingen er primært et tilsynsorgan som fører
tilsyn med styrets og konsernsjefens forvaltning av
selskapet. Bedriftsforsamlingen velger styret og styreleder
og fastsetter styrets godtgjørelse. Generalforsamlingen
kan ikke påvirke, endre eller oppheve
bedriftsforsamlingens valgvedtak.
Bedriftsforsamlingen hadde tre ordinære fysiske møter i
2022, og det er i tråd med de kravene som fremgår av
instruksene. Styrelederen og konsernsjefen var til stede
ved alle møtene. Gjennomsnittlig deltakelse blant
medlemmene av bedriftsforsamlingen var 78,43 prosent i
2022. Varamedlemmer har deltatt når medlemmer ikke har
hatt anledning til å delta. Mer informasjon om medlemmene
av bedriftsforsamlingen publiseres på Telenors nettside.
Styrets sammensetning og uavhengighet
I henhold til punkt 5 i Telenors vedtekter skal styret i Telenor
ASA bestå av minst 5 og maksimalt 13 medlemmer. Styrets
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 26
medlemmer velges for en periode på to år om gangen. Per
31. desember 2022 besto styret av ti styremedlemmer,
hvorav tre var ansattvalgte medlemmer, som er påkrevd
etter norsk selskapslovgivning.
Den 11. mai 2022 gjenvalgte bedriftsforsamlingen
styrelederen og to av de aksjonærvalgte medlemmene. I
tillegg fratrådte et aksjonærvalgt medlem og ble erstattet
med et nytt aksjonærvalgt medlem.
Styret skal ha variert sammensetning og
kompetanse
tilpasset selskapets behov
.
fem mannlige medlemmer. To av styremedlemmene er ikke
norske statsborgere. Med unntak av
ansattrepresentantene er det ingen av styremedlemmene
som er ansatt i eller har utført arbeid for Telenor ut over det
som dekkes av den generelle styre- og
komitégodtgjørelsen. Ledelsen er ikke representert i styret,
og alle aksjeeierrepresentanter i styret er uavhengige.
Informasjon om styremedlemmenes bakgrunn, utdanning
og andre styreverv er tilgjengelig på Telenors nettside.
Styremedlemmene oppfordres til å eie aksjer i selskapet. En
oversikt over styremedlemmenes aksjebeholdning er
tilgjengelig
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 8: ingen.
9. Styrets arbeid
Styrets rolle og ansvarsområder
Styret har det endelige ansvaret for forvaltningen av
Telenor-konsernet, for å sikre god eierstyring,
selskapsledelse og forretningsorganisering samt for å føre
tilsyn med Telenors virksomhet. Et av styrets
hovedansvarsområder er å fatte vedtak og i visse saker gi
fullmakter til å fatte vedtak i spørsmål som, på grunn av
virksomhetens art, er uvanlige eller har stor betydning for
selskapet. Andre sentrale ansvarsområder er tilsyn og
kontroll. Styret utarbeider planer og setter rammer,
økonomiske så vel som ikke-økonomiske, og mål for
Telenors virksomhet. Styret holder seg orientert om
selskapets finansielle stilling og påser at virksomhet,
regnskap og kapitalforvaltning er underlagt tilstrekkelig
kontroll. Styret sikrer at Telenor har tilstrekkelig
internkontroll med hensyn til lover og regler som gjelder for
Telenor-konsernet.
Dersom styret anser det nødvendig for å utføre sine
oppgaver, eller dersom ett eller flere av styremedlemmene
krever det, iverksetter styret undersøkelser.
Hvert år fastsetter styret en plan for sitt arbeid, med særlig
vekt på mål, strategi og gjennomføring. Styret skal, i den
grad det er nødvendig, godkjenne strategier,
forretningsplaner og finansielle mål for Telenor-konsernets
virksomhet. Telenors strategi er beskrevet i de foregående
kapitlene i denne rapporten (side 11).
Styret understreker betydningen av å ha innsikt i relevante
operasjonelle, teknologiske, regulatoriske og
markedsmessige utviklingstrekk. I 2022 reiste
styremedlemmene til Telenors datterselskap DNA i Helsinki.
Styret fastsetter instrukser for sitt eget og konsernsjefens
arbeid, med særlig vekt på en tydelig intern ansvars- og
oppgavefordeling. Instruksene fastsetter hvordan styret
skal føre tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets
virksomhet for øvrig. Styret evaluerer årlig styrets
instrukser og konsernsjefens instrukser.
Telenors etiske retningslinjer beskriver prinsipper for å
håndtere interessekonflikter og situasjoner som kan
fremstå som interessekonflikter. Telenors etiske
retningslinjer gjelder for styremedlemmene og alle ansatte.
Styreinstruksen inneholder regler som ikke tillater at et
styremedlem deltar i behandling av og tar beslutninger i
saker hvor styremedlemmet, eller en part som medlemmet
har et nært forhold til, har en interessekonflikt. Styret har
implementert prosedyrer for å sikre bevissthet rundt
interessekonflikter for å sikre at styremedlemmene har
jevnlig og åpen dialog om potensielle interessekonflikter
eller situasjoner som kan oppfattes som
interessekonflikter.
Som del av den ordinære virksomheten utfører Telenor
regelmessige transaksjoner med tilknyttede parter. Før
avtaler med tilknyttede parter godkjennes skal styret
vurdere hvorvidt avtalen kan gjennomføres i tråd med
armlengdeprinsippet og hvorvidt det skal innhentes en
uavhengig verdivurdering, i henhold til styreinstruksen, jf.
også allmennaksjeloven §§ 3-8 og 3-9. Det samme gjelder
for Telenors konsernsjef dersom en slik avtale faller under
den daglige selskapsadministrasjonen.
Transaksjoner med tilknyttede parter, herunder
transaksjoner med tilknyttede selskaper, redegjøres for i
note 36 til årsregnskapet til Telenor-konsernet for 2022 i
denne årsrapporten.
Styremøter i 2022
Styret skal normalt avholde åtte ordinære styremøter i
løpet av et kalenderår. Minstekravet er fire møter. De
enkelte styremedlemmene og konsernsjefen kan til enhver
tid be om at det holdes et styremøte for å diskutere
konkrete saker. Styreprotokollene sendes til utvalgte
medlemmer av ledelsen, lederen for Group Internal Audit
and Investigations og Telenors eksterne revisor.
I 2022 avholdt styret elleve styremøter, hvorav tre var
ekstraordinære møter, og hver av styrekomiteene avholdt
fem til sju møter. Gjennomsnittlig deltakelse på
styremøtene for hele året var 98,9 prosent. Dersom
ansattvalgte styremedlemmer ikke kan delta, blir deres
utpekte varamedlemmer innkalt.
Styrets egenevaluering
Styret vurderer systematisk eget arbeid, aktiviteter og
kompetanse gjennom en årlig egenevaluering. I
egenevalueringen og behandlingen av denne benyttes
eksterne ressurser, i tråd med NUES-anbefalingen. Styrets
egenevaluering for 2022 ble behandlet i et styremøte
avholdt 19. desember 2022.
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 27
Styreansvarsforsikring
Telenor har kjøpt og innehar en styreansvarsforsikring. Den
dekker rent økonomiske tap som følge av krav rettet mot
en forsikret person som følge av en urettmessig handling
begått eller angivelig begått av et styremedlem eller
funksjonær, et medlem av representantskapet eller
ledelsen, eller en ansatt som opptrer i en ledelses- eller
tilsynskapasitet. Ansvaret er personlig.
Styrekomiteer
Styret har opprettet fire forberedende arbeidskomiteer for
styret som skal sørge for at saker forberedes grundig: Risk
and Audit Committee, People and Governance Committee,
Sustainability and Compliance Committee og
Transformation and Innovation Committee.
Komiteene har ingen selvstendig beslutningsmyndighet
dersom ikke dette særskilt delegeres av styret for den
enkelte sak eller det følger av lov. Komiteenes rolle er å
forberede saker som skal forelegges styret for informasjon
eller beslutning. Styret evaluerer komitéinstruksene hvert
år og vedtok reviderte instrukser i juni 2022. Komiteene
rapporterer til styret, og alle styremedlemmene har tilgang
til alle arbeidsdokumenter, inkludert referater, fra
komitémøtene.
Risk and Audit Committee
Risk and Audit Committee (RAC)
Gjennomførte sju møter i 2022 med 100 % deltakelse.
Jon Erik Reinhardsen
(leder)
Pieter Cornelis Knook
(medlem)
Jørgen Kildahl
(medlem)
Jan Otto Eriksen
(ansattrepresentant)
Risk and Audit Committee er en forberedende arbeidskomité
som bistår styret med oppgaver knyttet til finansiell
rapportering, internkontroll og saker relatert til ekstern- og
internrevisjon samt risikostyring og risikorammeverk.
Komiteen er opprettet i samsvar med
kravene til
revisjonsutvalg i
allmennaksjeloven
.
formulering og gjennomføring av Telenors sikkerhetsstrategi.
People and Governance Committee
People and Governance Committee (PGC)
Gjennomførte sju møter i 2022 med 100 % deltakelse.
Gunn Wærsted
(leder)
Astrid Simonsen Joos
(medlem)
Jon Erik Reinhardsen
(medlem)
Nina Bjornstad
(medlem)
Roger Rønning
(ansattrepresentant)
People and Governance Committee er en forberedende
arbeidskomité som bistår styret med oppgaver knyttet til
selskapsledelse, godtgjørelse, ledelse og kulturutvikling.
Komiteen bistår også styret i å planlegge utpeking av
etterfølgere.
Sustainability and Compliance Committee
Sustainability and Compliance Committee (SCC)
Gjennomførte
seks
møter i
2022
med
100
Jørgen Kildahl
(leder)
Gunn Wærsted
(medlem)
Astrid Simonsen Joos
(medlem)
Irene Vold
(ansattrepresentant)
Sustainability and Compliance Committee er en forberedende
arbeidskomité som bistår styret i å overholde sine forpliktelser
med hensyn til bærekraft og compliance. Komiteen arbeider i
tråd med internasjonale konvensjoner og standarder, Telenors
etiske retningslinjer samt relevante konsernpolicyer og -
manualer. Komiteen bistår også styret med oppgaver knyttet til
klima og miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter
og antikorrupsjon.
Transformation and Innovation Committee
Transformation and Innovation Committee (TIC)
Gjennomførte fem møter i 2022 med 100 % deltakelse.
Pieter Cornelis Knook
(leder)
Elisabetta Ripa
(medlem)
Nina Bjørnstad
(medlem)
Irene Vold
(ansattrepresentant)
Transformation and Innovation Committee er en forberedende
arbeidskomité som bistår styret med oppgaver knyttet til
innovasjon og teknologisk utvikling. Dette inkluderer å overvåke
den generelle fremgangen i Telenors omstilling i tillegg til å følge
innovasjoner og teknologisk utvikling som påvirker Telenor samt
overvåke merke- og kunderettede tiltak.
Konsernsjefen
Konsernsjefen utnevnes av styret og får instrukser for
forvaltningen av selskapet. Konsernsjefen har ansvar for
den daglige ledelsen av virksomheten i Telenor ASA, og skal
sørge for at Telenor-konsernet organiseres, drives og
utvikles i henhold til relevante lover, selskapets vedtekter
og vedtak fattet av styret, bedriftsforsamlingen og
generalforsamlingen.
Instruksen til konsernsjefen dekker også forvaltningen av
Telenor-konsernet, datterselskapene, eierskapsinteresser
og andre selskaper i Telenor-konsernet, finansiell
rapportering, fullmakter, forslag til styrevedtak og ansvar
for å rapportere til styret. Rapporteringsprosedyrene er
fastsatt for å sikre at styret mottar riktig og relevant
informasjon til rett tid, slik at styret kan utføre oppgavene
sine.
Styret fastsetter konsernsjefens ansettelsesvilkår basert
på anbefalinger fra People and Governance Committee.
Konsernledelsen
Konsernledelsen i Telenor ASA er et rådgivende organ for
konsernsjefen. Organet består av konsernsjefen og
konserndirektørene for hovedkvarteret og de fire
forretningsenhetene. Konsernledelsen rapporterer til
konsernsjefen. Erfaring, kompetanse og mangfold
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 28
(kjønnsbalanse, kulturell bakgrunn osv.) er viktige faktorer
for nominasjon av konserndirektører.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 9: ingen
10. Risikostyring og internkontroll
Styrets ansvar og mål for risikostyring
Telenor prioriterer risikostyring og internkontroll høyt.
Etablering av risikostyring, tilordning av risikoeierskap og
implementering av risikorespons gjennom hele
organisasjonen står sentralt. Konsernets styringsprinsipper
fastsetter grunnleggende prinsipper for risikostyring og
internkontroll. Alle mulige risikoer som vil kunne ha
innvirkning på Telenors ambisjoner vil bli evaluert.
Målet med risikostyringen i Telenor er å oppnå
konkurransedyktig avkastning fra de ulike
forretningsaktivitetene med akseptable risikonivåer i tråd
med selskapets visjon, verdier og etiske retningslinjer.
Risikostyring er innarbeidet i Telenors årlige prosess for
strategiplanlegging. Forretningsenhetene fremhever de
mest sentrale risikoområdene, og disse områdene blir fulgt
opp og gjennomgått som del av konsernets prosesser.
Forretningsenhetenes årlige strategiplan inneholder en
strategisk risikomatrise som er utarbeidet basert på en
grundig risikovurderingsprosess.
Konsernets Enterprise Risk Management sammenstiller
risikovurderingene fra forretningsenhetene, analyserer
andre vesentlige risikofaktorer i Telenor-konsernet og
presenterer Telenors risikobilde og risikoprosesser for
Telenors konsernledelse, for Risk and Audit Committee og
til slutt for styret. Styret gjennomgår konsernets risikobilde
to ganger i året. Hver enkelt forretningsenhet er ansvarlig
for å oppdatere sin risikovurdering regelmessig.
Forretningsenhetene gir kvartalsvise oppdateringer av
risikobildet. De rapporterer også om eventuelle nye risikoer
samt status for risikobegrensende tiltak.
Forretningsenhetene er pålagt å legge
risikostyringsprosessene tett opp til eksisterende lokale
forretnings- og styringsprosesser. Alle ledere må ta ansvar
for risikostyring innenfor sine ansvarsområder og sikre at
risikostyring er integrert i den daglige virksomheten.
Styrets ansvar og mål for internkontroll
Telenor legger stor vekt på internkontroll, inkludert
internkontroll av finansiell rapportering (ICFR), og har
etablert en prosess som skal sikre at det er implementert
tilstrekkelig internkontroll i Telenors økonomisk viktige
virksomheter globalt. Konsernets styringsprinsipper
fastsetter nøkkelkrav og -forventninger til ICFR-
programmet som skal implementeres i disse
forretningsenhetene. Risk and Audit Committee har
delegert koordinerings- og oppfølgingsansvaret for ICFR-
programmet til Group Finance, som rapporterer tilbake til
Risk and Audit Committee to ganger i året. Den lokale
ledelsen har ansvaret for å implementere prosessen i de
økonomisk viktige forretningsenhetene. Disse
forretningsenhetene utarbeider kvartalsvise og årlige ICFR-
statusrapporter til Group Finance.
To ganger i året evaluerer ledelsen virkningen av ICFR-
programmet. Evalueringen omfatter å kartlegge og vurdere
vesentlige risikoer ved finansiell rapportering og å sikre at
relevante kontroller for å håndtere disse risikoene blir
implementert, utført og testet med en viss hyppighet
gjennom året. Om kontrolltiltakene ikke fungerer effektivt,
evaluerer ledelsen de mulige konsekvensene og den
økonomiske eksponeringen for finansregnskapet. Det
utføres regelmessige gjennomganger for å kartlegge de
mest relevante risikoene for finansiell rapportering og for å
forbedre Telenors beste praksis for ICFR. Gjennomgangene
sikrer også at de identifiserte risikoene til enhver tid dekkes
av tilstrekkelige kontroller.
Telenor prioritere arbeidet med å kontinuerlig forbedre
risikostyringsprosessen. Formålet er å forbedre vurdering,
oppfølging og rapportering av risikoer ved å knytte risikoer
til relevante retningslinjer og målsettinger og å styrke
kontroll og oppfølging.
Risikostyring er videre beskrevet i forrige kapittel i denne
årsrapporten (side 19).
Regnskapsstandarder
Telenor utarbeider sitt konsernregnskap i henhold til
internasjonale regnskapsstandarder (International
Financial Reporting Standards, «IFRS») som er godkjent av
EU. Konsernregnskapet skal gi et korrekt bilde av
selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling
og resultat.
Telenor ASA er et holdingselskap som omfatter
konsernledelsen, konsernfunksjoner, forskning og utvikling
og Group Treasury. Telenor ASAs finansregnskap er
utarbeidet i samsvar med regnskapsloven § 3-9 og
forskrifter vedrørende forenklet anvendelse av IFRS,
utstedt av Finansdepartementet 21. januar 2008.
Standarder for finansiell rapportering og
regnskapsprinsipper er nærmere beskrevet i noter til
regnskapet i denne årsrapporten for 2022.
Disclosure Committee
Disclosure Committee støtter selskapets arbeid med å
oppfylle kravene til ekstern finansiell rapportering.
Komiteen møtes og gjennomgår Telenor-konsernets
kvartals- og årsrapporter og sikrer at kravene til ekstern
rapportering blir overholdt. Den ledes av finansdirektøren
og består i tillegg av juridisk direktør, leder av Investor
Relations, Group Controller, leder av Controlling, Planning
and Analysis Group Accounting, leder av Group Tax og
leder av Group Communications.
Group Compliance Officer og compliance-
funksjonen
Telenor har etablert en compliance-funksjon (Group
Compliance) for å bistå konsernsjefen og styret med å
iverksette Telenor-konsernets strategiske eierrolle. Målet
med funksjonen er å
●
opprettholde og kontinuerlig forbedre Telenor-
konsernets høye standarder for eierstyring,
selskapsledelse og etterlevelse (compliance)
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 29
●
sikre at Telenors rammeverk for eierstyring og
selskapsledelse tar hensyn til compliance-risiko og -
krav i hele konsernet
●
følge opp at compliance-risikoer håndteres effektivt i
Telenor-konsernet
Chief Compliance Officer (CCO) har ansvar for Group
Compliance og er ansvarlig for at compliance-funksjonen
utøver sin rolle og sitt ansvar. CCO rapporterer til
konserndirektøren for den relevante konsernenheten, har
en direkte rapporteringslinje til konsernsjefen, deltar på
styremøter når det er relevant, og deltar på møter i
Sustainability and Compliance Committee. Funksjonen for
eierstyring, selskapsledelse og compliance i Telenors
virksomhet i Asia er delegert til og styrt av en lokal, separat
andrelinjefunksjon (compliance-funksjon) ved Telenor
Asias kontor i Singapore.
Konsernets internrevisjon og granskning
(GIAI)
Konsernets internrevisjon- og granskningsenhet, Group
Internal Audit and Investigation (GIAI), er en uavhengig
enhet som tilfører virksomheten verdi gjennom uavhengige
faktabaserte undersøkelser for å forbedre Telenors drift.
Lederen for GIAI rapporterer til styret gjennom Risk and
Audit Committee. GIAI er en global funksjon med myndighet
til å utføre oppdrag i Telenor ASA og alle datterselskaper
der Telenor ASA direkte eller indirekte eier mer enn
50 prosent av de stemmeberettigede aksjene, eller der
kontrollen eies og utøves av eller på vegne av Telenor ASA.
Konsernets investeringskomité (GIC)
Konsernets investeringskomité (GIC) gir anbefalinger til
konsernsjefen og andre godkjennende organer vedrørende
investeringer og andre finansielle forpliktelser som er over
en gitt verdi, eller som vurderes å være av særlig interesse
eller av prinsipiell art. Konsernets investeringskomité ledes
av finansdirektøren og består av medlemmer med relevant
kompetanse.
Konsernets investeringskomité sikrer at det er enighet om
beslutningsprosesser og strategisk innretting av forslag, og
at vurderinger og standarder for forretningsmuligheter og -
risiko er hensiktsmessige og fullstendige. I tillegg utfører
komiteen oppfølgende evalueringer og bidrar til mer
kunnskapsdeling.
Group Treasury
For å sikre overordnet styring, risikobegrensning og
kontroll med finansområdet har selskapet etablert
finansfunksjonen Group Treasury som en sentral
selskapsfunksjon. Oppgavene og ansvaret til Group
Treasury er definert i mandatet, fastsatt i Treasury-delen av
Group Policy Finance. Group Treasury er del av Group
Finance og rapporterer til konsernets finansdirektør.
Formålet med den Group Finance Policy er å sikre
risikobegrensning i finansielle saker i Telenor-konsernet og
å sørge for effektiv håndtering av finansielle aktiviteter. Den
gir også et overordnet rammeverk for håndteringen av
finansielle risikofaktorer som likviditetsrisiko,
motpartsrisiko, kredittrisiko, tredjepartskredittrisiko,
valutarisiko og renterisiko.
Videre fastsetter Treasury-delen i Group Policy Treasury
hovedprinsippene for kapitalstruktur, finansiering,
likviditetsstyring, bankrelasjoner, finansiell risikostyring,
garantiutstedelser og krav til finansiell rapportering.
Forretningsområdemøter og finansiell
evaluering
Forretningsområdemøtene avholdes normalt for
forretningsområdene (Telenor Norden, Telenor Asia,
Telenor Infra og Telenor Amp) ni til tolv ganger i året og
ledes av konsernsjefen. Hovedformålet med
forretningsområdemøtene er å diskutere viktige
strategiske og operasjonelle og finansielle eller ikke-
finansielle saker (som for eksempel HR, compliance og
regulatoriske) jevnlig og kartlegge tiltak som kreves for å nå
fastsatte milepæler eller ambisjoner.
Finansielle gjennomganger ledes av finansdirektøren og
utføres hvert kvartal. Hovedformålet med den finansielle
gjennomgangen er å evaluere forretningsenhetenes
økonomiske resultater, interne kontroll, utvikling av risiko
og regulatoriske spørsmål samt prognosene for
økonomiske resultater for de kommende kvartalene.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 10: ingen.
11. Godtgjørelse til
bedriftsforsamlingen og styret
Godtgjørelse til bedriftsforsamlingen og styret er beskrevet
i Lederlønnrapporten for 2022, som er tilgjengelig på
Telenors nettsider /
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 11: ingen
12. Godtgjørelse til
konsernledelsen
De gjeldende retningslinjene for lønn og annen
godtgjørelse av ledelsen og Lederlønnrapporten for 2022 er
tilgjengelig på Telenors nettsider /
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 12: ingen.
13. Informasjon og
kommunikasjon
Regelmessig informasjon fra Telenor bidrar til at
aksjonærer og andre investorer kan ta informerte
beslutninger om kjøp og salg av selskapets aksjer basert på
lik tilgang til informasjon.
Styret fastsetter retningslinjer for selskapets rapportering
av finansiell og annen informasjon basert på åpenhet og
transparens, i samsvar med kravene om lik behandling av
aktørene i finansmarkedet. Hvert år kunngjør Telenor
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2022 | 30
datoene for viktige hendelser, som generalforsamlingen,
utgivelsen av periodiske rapporter, offentlige
presentasjoner og eventuell utbetaling av utbytte.
Informasjon som blir sendt til selskapets aksjonærer,
legges ut på Telenors nettsider samtidig som den sendes til
aksjonærene. Telenors investorkontakt sikrer at selskapet
holder kontakten med aksjonærene også utenfor
generalforsamlingen, se Telenors nettsider.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 13: ingen.
14. Selskapsovertakelse
Den norske stat eier 53,97 prosent av Telenor. En reduksjon
i statens eierandel krever et særlig vedtak i Stortinget.
Styret har ikke tatt til seg veiledende prinsipper fra NUES-
anbefalingen, ettersom prosessen i Stortinget vil ivareta
intensjonene som er fastsatt i NUES-anbefalingen.
Ved en eventuell selskapsovertakelse vil styret følge NUES-
prinsippene.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 14: Unntak er gjort med
hensyn til den norske stats eierskap
15. Revisor
I overensstemmelse med norsk lov følger Telenor de
strenge kravene om tilsyn for revisjon og revisorer,
inkludert kravet til revisorens uavhengighet.
Telenor har regler og prosedyrer for forhåndsgodkjenning,
fastsatt av styret, for å godkjenne andre tjenester enn
revisjon som utføres av den eksterne revisoren. Den
eksterne revisoren gir hvert år en skriftlig
uavhengighetserklæring til Risk and Audit Committee.
Hvert halvår presenterer revisoren et sammendrag for Risk
and Audit Committee over alle tjenester som er utført,
utover ordinær revisjon. Revisor legger også frem forhold
som kan påvirke revisors uavhengighet, og dokumenterer
hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere slike forhold, i
henhold til revisorloven § 5a-3 nr. 3.
Selskapets eksterne revisor legger frem hovedtrekkene i
planen for revisjonsarbeidet for Risk and Audit Committee
og rapporterer løpende og endelig status for revisjonen til
komiteen.
Den eksterne revisoren skal delta på alle møter i Risk and
Audit Committee, styremøter som godkjenner
årsrapporten, og andre møter på forespørsel. Den eksterne
revisoren skal presentere resultatene av revisjonen til Risk
and Audit Committee og styret i møtet der årsrapporten
skal godkjennes. Resultatet som presenteres, omfatter alle
vesentlige endringer i selskapets regnskapsprinsipper og
betydelige regnskapsmessige estimater, og revisoren skal
presentere eventuelle vesentlige saker hvor det har vært
uenighet mellom revisoren og Telenors konsernledelse.
Hvert år skal revisoren presentere eventuelle svakheter i
internkontrollen og muligheter for forbedring til Risk and
Audit Committee og styret. Minst én gang i året skal den
eksterne revisoren møte i Risk and Audit Committee og
styret uten at konsernsjefen eller andre medlemmer av
konsernledelsen er til stede.
På generalforsamlingen orienterer styret om revisors
godtgjørelse fordelt på kompensasjon for
revisjonsarbeidet og øvrige tjenester, slik den også er
beskrevet i årsregnskapet.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 15: ingen
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2022 | 31
Strategi og retning 32
Selskapsledelse i et bærekrafts-
perspektiv
Interessentkontakt 34
Vesentlighetsanalyse 35
Klima og miljø 39
Klima 40
Miljø 43
Sosiale forhold 45
Digitale ferdigheter 46
Menneskerettigheter 48
Mangfold og inkludering 54
Helse, sikkerhet og velvære 56
Eierstyring og selskapsledelse 59
Cybersikkerhet 60
Personvern 62
Antikorrupsjon 64
Ansvarlig leverandørkjede 66
Ansvarlig skattepraksis 68
Nøkkeltall for ESG 69
Rapporteringsrammeverk og
verifisering
Bærekrafts-
rapport
Om denne rapporten
Telenor utgir bærekraftsrapporten i tråd med kravene i
regnskapsloven § 3-3c og EU-direktivet om offentliggjøring av
ikke-finansielle opplysninger (EU NFRD 2014/95). Rapporten
dekker hovedområdene i Telenors ansvarlige forretningsdrift og
beskriver hvordan disse henger sammen med
forretningsstrategien, ESG-resultatene og forholdet til
interessentene.
Ved siden av å overholde lovmessige krav og standarder gjør
Telenors rapportering om hvordan ansvarlig forretningsdrift er
integrert i strategi, økonomiske resultater og selskapsverdi at
Telenor kan være åpne om selskapets tilnærming til noen av de
største utfordringene i verden, som klimaendringer og
urettferdighet.
Åpenhet, ansvarlighet og integritet er innebygd i retningslinjene
som er i kjernen av Telenors virksomhet som et ansvarlig selskap:
de etiske retningslinjene. Telenor arbeider for å sikre åpen
rapportering om miljømessige, sosiale og eierstyringsmessige
forhold, i tråd med avgjørende vurderinger og i samsvar med
relevant regler og internasjonale retningslinjer.
Avgrensinger og kontekst for rapportering er videre beskrevet
i Rammeverk for rapportering nedenfor.
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2022 | 32
«
Vårt viktigste bidrag til de samfunnene vi opererer i er å
levere sikre og brukervennlige kommunikasjonstjenester og
leve opp til standardene vi setter for oss selv og våre
partnere. Gjennom 2022 så vi flere eksempler på hvordan
vår integrerte tilnærming skaper positive resultater på den
tredelte bunnlinjen, særlig innenfor klima og sosiale forhold.
Vi vil fortsette å arbeide med å heve standardene for
ansvarlig forretningsdrift over tid. Det er dette som gjør at vi
skiller oss ut, og det bidrar til at Telenor oppfyller sitt mål om
å bidra til en positiv utvikling i samfunnet og hjelpe kundene
våre med å opprettholde kontakten til det som betyr mest
for dem.»
eksterne relasjoner
Ansvarlig forretningsdrift er en sentral del av Telenors
strategiske mål. I 2022 omfattet dette modernisering og
kostnadsoptimalisering gjennom å ta i bruk
energibesparende teknologi i mobilnettverkene og
kraftkjøpsavtaler i flere nordiske markeder. I tråd med
selskapets ambisjon om å legge til rette for å redusere
klimagassutslippene utforsker Telenor nye initiativer for
bruk av tingenes internett i samarbeid med kunder og
partnere. Ifølge GSMA kan mobil og digital teknologi bidra
med 40 prosent av den nødvendige reduksjonen i CO
2
-
utslipp innen 2030 i de fire største utslippssektorene
(produksjonsindustri, kraft og energi, transport og bygg).
Disse sektorene står i dag for 80 prosent av verdens totale
utslipp.
Telenor vil bygge videre på rollen som pålitelig partner og
har derfor innledet en rekke initiativ for å ta en
lederposisjon innenfor sikkerhetsdomenet. Eksempler er
områder som informasjonssikkerhet, fysisk sikkerhet og
svindel.
Gjennom året, og på tvers av markedene der selskapet
opererer, fortsatte Telenor sitt arbeid med å fremme
inkludering gjennom å tilby utvidet tilgang til
kommunikasjonstjenester og digital kompetanseheving
for marginaliserte grupper. Disse initiativene styrker
Telenors kjernevirksomhet, og bidrar også til å styrke
samfunnene Telenor opererer igjennom å bidra til
økonomisk og sosial inkludering. Selskapet vil fortsette å
samarbeide med globale partnere for å redusere ulikhet og
oppnå verdiskaping i markedene der det har virksomhet.
I tillegg til å sette høye ambisjoner for hvordan selskapets
tjenester skal ha positiv innvirkning med fokus på klima og
digitale ferdigheter, arbeider Telenor for kontinuerlig
forbedring på vesentlige temaer som menneskerettigheter,
mangfold og inkludering, helse, sikkerhet og velvære for
ansatte, en ansvarlig leverandørkjede, antikorrupsjon,
personvern og cybersikkerhet. Telenor har lang erfaring
med å navigere i komplekse forretningsmiljøer ved hjelp av
robuste prinsipper og prosesser. Etter omorganiseringen i
2022 vil Telenor-konsernet opprettholde fokuset på å
bygge nye partnerskap som har solide og robuste
prinsipper for selskapsstyring med grunnlag i internasjonal
beste praksis.
Som en følge av inndelingen av Telenor-konsernet i fire
forretningsområder, ble det gjennomført en evaluering av
Telenors ambisjoner for ansvarlig forretningsdrift på
mellomlang sikt. Hovedambisjonene som ble lagt frem på
kapitalmarkedsdagen i 2022 står fast, men Telenors mål for
miljø, sosiale forhold og selskapsstyring vil bli vurdert på
nytt for at de bedre skal gjenspeile mangfoldet i risikoer og
muligheter i hele selskapets nedslagsfelt. Dette er
ambisjonene frem mot 2025:
●
Miljø
: å oppfylle de forskningsbaserte klimamålene
og være en tilrettelegger for det grønne skiftet
gjennom å hjelpe Telenor-kunders muligheter til å
redusere egne klimagassutslipp og levere bedre
klima- og miljøresultater for sine virksomheter.
●
Sosiale forhold
: å vise vei for sosial og digital
inkludering i samfunnene Telenor opererer i, og
fremme fremtidsrettede ferdigheter og mangfold
på arbeidsplassen.
●
Eierstyring og selskapsledelse:
høye standarder for styring i hele virksomheten og
være den foretrukne partneren for digitalisering
og datasikkerhet for virksomheter.
For å sikre at Telenors ansatte har relevant kunnskap om
hvordan bærekraftsmålene kan oppnås, investerer
selskapet i internkommunikasjon og opplæring på
områder relatert til ansvarlig forretningsdrift.
01
Strategi og retning
Bærekraftsrapport
FNs bærekraftsmål
Telenor har forpliktet seg til alle de 17 bærekraftsmålene fastsatt av FN.
Telenor har prioritert fem av målene der selskapet kan ha størst
påvirkning. Telenor utvikler hele tiden sine tjenester, virksomhet og mål
med hensyn til bærekraftsmålene. I hjertet av selskapets virksomhet er
en vilje til å sikre bærekraftig, innovativ og holdbar infrastruktur (FNs
bærekraftsmål nr. 9 og 13). Gjennom Telenors tjenester og initiativer
arbeider selskapet for å styrke samfunn gjennom å redusere ulikhet
(FNs bærekraftsmål nr. 10), styrke kvinners og jenters stilling i
samfunnet (FNs bærekraftsmål nr. 5) og bidra til å sikre utdanning av
høy kvalitet (FN bærekraftsmål nr. 4). Sammen utgjør disse fem
bærekraftsmålene grunnlaget for Telenors forpliktelser på globalt nivå.
Målene gjenspeiles i selskapets vesentlighets- og interessentanalyse,
som går inn på både positive og negative effekter.
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2022 | 33
Bærekraft er vevd inn i Telenors rammeverk
for styring. Det sørger for ansvarlighet og at
selskapet kan lage en tydelig plan,
implementere aktiviteter og følge med på
fremdriften.
Styrets rolle
Styret har fastsatt tydelige mål og strategiske ambisjoner,
med ansvarlig forretningsdrift som et utgangspunkt for
Telenors strategi. En av de fire komiteene styret har
nedsatt, er Sustainability and Compliance Committee
(SCC). SCC er en forberedende arbeidskomité som
arbeider med saker innenfor bærekraft og etterlevelse
(compliance). Komiteen mottar jevnlig oppdateringer som
handler om etterlevelse og bærekraft, og følger med på
hvordan selskapet lykkes med bærekraftsarbeidet.
Ledelsens rolle
Konsernledelsen sikrer at de høye standardene til
forretningsatferd gjennomsyrer hele selskapskulturen og
er tatt inn i alle nivåer i organisasjonen takket være tydelig
ledelse fra toppen. Medlemmene i konsernledelsen
diskuterer jevnlig Telenors agenda for ansvarlig
forretningsdrift, inkludert etterlevelse,
antikorrupsjonsarbeid, personvern og datasikkerhet i ulike
fora. Innad i konsernledelsen har konserndirektøren for HR,
bærekraft og eksterne relasjoner et ansvar for den daglige
ledelsen på disse områdene. Disse områdene omfatter
også utvikling og kontinuerlig oppdatering av det
overordnede rammeverket for selskapsledelse og
eierstyring, samt ledelse og oppdatering av de etiske
retningslinjene. Videre inngår jevnlig overvåking og
rapportering om etterlevelse og bærekraftssaker til
ledelsen og SCC på styrenivå, inkludert ambisjoner, strategi
og helheten av tiltak og initiativer.
Ambisjoner og målsetting
Et viktig hensyn når man setter mål, er å sikre evnen til å
måle Telenors innvirkning på samfunnet og miljøet,
sammen med innvirkningene som eksterne faktorer har på
Telenors selskapsverdi.
Telenor-konsernets mål fastsettes av styret hvert år. I 2022
etablerte Telenor to regionale organisasjoner i Norden og
Asia. Telenor har fornyet sin regionale satsing og derfor satt
i gang en prosess for å oppdatere hvert
forretningsområdes mål for miljø, sosiale forhold og
selskapsstyring. Dette skal gjenspeile mangfoldet i risiko og
muligheter som selskape ne identifiserer i sitt nedslagsfelt.
Målene som blir fastsatt i 2023 skal gjenspeile de
strategiske målene og hovedprioriteringene for hvert
forretningsområde. Telenor utvikler en rekke ulike
finansielle og ikke-finansielle indikatorer som åpner for en
dialog om resultatene fremover. Registrering av
resultatene opp mot målene og oppfølging skjer gjennom
de etablerte prosessene for eierskap i styringsstrukturen.
Telenors selskapsledelse i et bærekraftsperspektiv er videre
beskrevet i «Sustainability governance»-sidene på
Telenor.com og i rapporten om eierstyring og
selskapsledelse
.
02
Selskapsledelse i et bærekrafts-
perspektiv
Sustainability Report
Korttidsinsentiv for bærekraft
Styret i Telenor ASA innførte en resultatindikator for klimamål i
korttidsinsentivplanen for 2023 for konsernledelsen.
Resultatindikatoren skal vise fremgang mot Telenors mål om å sikre at 68
prosent at leverandører (etter innkjøpsverdi) har satt forskningsbaserte
mål innen 2025.
Dette er et av Telenors klimamål, godkjent av Science Based Targets
initiative (SBTi). Les mer om selskapets forpliktelser til klimaarbeid i
Klima-seksjonen av denne rapporten.
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2022 | 34
Ansvarlig forretningsdrift danner kjernen for alt Telenor gjør. Selskaper tar aktivt kontakt med interessenter og fortsetter å styrke relasjonene
som eier og forretningspartner i tråd med sine forpliktelser, verdier og mål om å styrke samfunn. Telenor kommuniserer åpent med
interessentene sine gjennom hyppig dialog, og denne dialogen blir del av vesentlighetsanalysen. Noen av Telenors viktigste interessenter er
ansatte, kunder, investorer, politiske beslutningstakere, lokalsamfunn, medier, leverandører, andre bransjeaktører og
sivilsamfunnsorganisasjoner. Disse spiller en viktig rolle i prosessen med å gjøre vesentlighetsanalyser, som beskrevet i delen nedenfor.
Interessentgruppe
Forventninger i 2022
Våre kontaktflater og tiltak
Ansatte
• Sikkerhet,
arbeidsmiljø og
velvære
• Mangfold og
likestilling
• Utvikling og
karrieremuligheter
• Klimahandling
• Standpunkt i sosiale
problemer
Ansattmøter
Strategioppdateringer
Avdelingsmøter
Medarbeiderundersøkelser
Opplæring og kurs
Interne kommunikasjonskanaler,
inkl. digitale plattformer / Workplace
Representasjon i styret
Ansattdialog
Kontakt med fagforeninger
Seminarer
Investorer
• Ansvarlig innkjøp
• Menneskerettigheter
• Tilgang til digitale
tjenester for kunder
•Antikorrupsjonsarbeid
• Åpenhet om hvordan
Telenor skaper verdi
for interessentene
• Klimatiltak
• Åpenhet og
rapportering om
miljø, sosiale forhold
og selskapsstyring
• Informasjon om
selskapets
omorganisering
Kapitalmarkedsdagen
Kvartalspresentasjoner
Generalforsamling
Investormøter
Analytikermøte med hovedeiere/-
investorer
Aktsomhetsvurderinger for
menneskerettigheter
Mer detaljert rapportering om miljø,
sosiale forhold og selskapsstyring
Mål for miljø, sosiale forhold og
selskapsstyring
Forbedringer i åpenhet og
effektivitet
Kunder
• Kunders
nettsikkerhet
• Digital tilgang og
inkludering
• Klimahandling
• Elektronisk avfall /
produkters bærekraft
• Personvern og
datasikkerhet
• Ansvarlig
tjenesteutsetting
• Standpunkt i sosiale
problemer
Score for kundelojalitet (Net
Promoter Score, NPS)
Håndtere kundenes
personvernrisiko
Undersøkelser av kundetilfredshet
Telefonstøtte
Bransjefora
Kundeorienterte initiativer for
sirkulær økonomi
Sivilsamfunn og
sivilsamfunnsorganisasjoner
• Menneskerettigheter
• Etikk og digitale
rettigheter
• Åpenhet
• Klimatiltak
• Ytringsfrihet
• Datasikkerhet og
personvern
• Digital tilgang
Apen dialog og samarbeid
Deltakelse i lukkede og offentlige
fora med flere interessenter
Samarbeid og dialog med ikke-
statlige organisasjoner via:
- UN Global Compact (UNGC)
- Næringslivets Hovedorganisasjon
(NHO)
- Child Labour Platform (CLP)
- UNI Global Union
- Global Network Initiative (GNI)
- Norges kontaktpunkt for ansvarlig
næringsliv
Politiske beslutningstakere /
myndigheter
• Digital tilgang for alle
•Kunders personvern
og sikkerhet
• Klima og miljø
• Ansvarlig
tjenesteutsetting
• Helse og velvære
• Mangfold
• Etiske hensyn ved
kunstig intelligens
• Åpenhet og
rapportering om miljø,
sosiale forhold og
selskapsstyring
Deltakelse i høringer og offentlige
fora
Kontakt gjennom bransjerådgivende
organer og organisasjoner
Deltakelse i analyser og studier
Sosiale arrangementer, konferanser
Samarbeid på viktige områder (inkl.
digitale ferdigheter samt klima og
miljø)
Kontakt via:
- EU
- Verdens økonomiske forum
- Nordic Business Forum
- Næringslivets Hovedorganisasjon
(NHO)
- Det internasjonale pengefondet
- Verdensbanken
Samfunn og medier
• Ansvarlig
tjenesteutsetting /
menneskerettigheter
inkl. konfliktmineraler
• Digital tilgang
• Digitale rettigheter /
inkludering
• Klimatiltak og
elektronisk avfall
Møter med ikke-statlige
organisasjoner
Pressemeldinger og sosiale medier
Intervjuer med konsernsjefen og
sentrale ledere
Tett dialog
Åpenhet om nylige operasjonelle og
strategiske utviklinger, nye
produkter og tjenester
Undersøkelser
Globale samarbeid
Forretningspartnere og
andre bransjeaktører
• Åpenhet
• Fremtidige behov og
krav
• Klimatiltak
• Mangfold og
inkludering
• Helse, miljø og
sikkerhet
• Datasikkerhet og
personvern
• Samarbeid på viktige
områder
• Menneskerettigheter
Medlemskap i organisasjoner:
- Nordic Business Forum
- GSMA (Global Mobile Operators’
Association)
- ETNO (European
Telecommunications Network
Operators' Association)
- Joint Alliance for CSR (JAC)
- TM forum (styremedlem)
Aktsomhetsprosess
Bilaterale dialoger
Partnerskap / strategiske samarbeid
Erfaringsdeling om beste praksis
Oppfølging av revisjoner og
inspeksjoner
Prinsipper for leverandøratferd
03
Interessentkontakt
Bærekraftsrapport
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2022 | 35
Telenors vesentlighetsanalyse for 2021 fremhevet at det var
behov for å redegjøre mer systematisk for finansiell
vesentlighet for de fleste saker knyttet til miljø, sosiale
forhold og selskapsstyring. Analysen pekte på noen
kvalitative hensyn og noen mangler i Telenors utredninger
av finansiell vesentlighet og interne konsekvenser. I 2022
arbeidet Telenor videre med å korrigere manglene og tok
flere proaktive grep for å etterleve de europeiske
standardene for bærekraftsrapportering om dobbel
vesentlighet.
Telenor foretok en utredning av dobbel vesentlighet, med
støtte fra BSR™ – et nettverk for rådgivning og bærekraft i
privat sektor. Utredningen ble utført i tråd med EUs direktiv
om bedrifters bærekraftsrapportering (EU CSRD), det
tilhørende utkastet til europeiske standarder for
bærekraftsrapportering (ESRS) og veiledning fra Global
Reporting Initiative (GRI) 2021.
Utredningen omfattet en kvalitativ vurdering og strategiske
prioriteringer på høyt nivå i hele konsernet. Den pekte på
risikoer, muligheter og mulige konsekvenser relatert til
plassering i verdikjeden – direkte i driften, hos
forretningspartnere eller hos sluttbrukere. I tilfeller hvor det
oppsto et sprik mellom risikoer, muligheter eller
konsekvenser, la analysen mest vekt på den største
risikoen.
Arbeidet med vesentlighetsanalysen besto i hovedsak av
fem trinn:
1.
Identifisering av bærekrafttemaer som er relevante
for Telenor
de relevante rapporteringsstandardene, inkludert
GRI, EU CSRD og ESRS (utkast), SASB, TCFD-
anbefalingene, GHG-protokollen, bærekraftsmål,
UN Global Compact osv.
2.
Sekundærforskning og foreløpige vurderinger
basert på
●
interne Telenor-dokumenter inkludert tidligere
analyser utført av Telenor, som
konsekvensutredningen for klima og
menneskerettigheter for hele konsernet
●
offentlige ressurser og BSRs fagkunnskap
●
risikoene som ble kartlagt av Telenors prosess
for risikostyring
●
tilbakemelding fra ekstern analyse og
vurdering av Telenors ESG-arbeid
3.
Fokusgruppeintervjuer for å identifisere og vurdere
konsekvenser
foreløpige vurderinger
:
●
metodologi i samsvar med Telenors
risikomatrise (alvorlighetsgrad og
sannsynlighet)
●
intervju med 20 interne interessenter fra ulike
nivåer og regioner i Telenors organisasjon
●
intervju med 7 eksterne interessenter,
inkludert forretningspartnere, investorer,
bransjeorganisasjoner og ikke-statlige
organisasjoner
●
identifisering og analyse av konsekvensene for
hvert vesentlige tema
o
konsekvenser for samfunn og miljø –
kriterier for konsekvensutredning for
samfunn og miljø fastsatt av globale
standarder (bl.a. GRI, EU og CSRD) med
hensyn til skala, omfang og mulighet for
gjenoppretting
o
konsekvenser for virksomhet (risikoer og
muligheter) – kriterier for vurdering av
konsekvenser på virksomheten utviklet
med utgangspunkt i Telenors rammeverk
for risikostyring (alvorlighetsgrad og
sannsynlighet)
4.
Revidering av analysen
basert på kvantitative og
kvalitative innspill fra interessenter
5.
Validering av resultater
interessenter
Analysen identifiserte en liste med 20 temaer innenfor miljø,
sosiale forhold og selskapsstyring. De tolv viktigste temaene
for Telenor ble prioritert, basert på konsekvensene for
samfunn og miljø, konsekvensene for virksomheten og
sammenhengen med selskapets strategiske mål. Disse
høyest prioriterte temaene begrensning av klimaendringer
og energibruk, varklimatilpasning, digitale ferdigheter og
inkludering, nettsikkerhet, mangfold, like muligheter og
inkludering, helse, sikkerhet og velvære, tvangsarbeid,
cybersikkerhet, vern av personopplysninger, ytringsfrihet
og personvern, antikorrupsjon, og ansvarlig
leverandørkjede.
Den neste delen,
Vesentlige temaer og høydepunkter
,
oppsummerer temaene, inkludert konsekvensnivået og
hvordan de passer inn i Telenors prioriterte
satsingsområder for ansvarlig forretningsdrift.
I 2023 vil Telenor fortsette å satse på å integrere de
vesentlige temaene i selskapets strategi og
risikostyringsprosesser, med særlig vekt på de med størst
konsekvenser ifølge vesentlighetsanalysen. Slik vil selskapet
sikre at risikoer, muligheter og konsekvenser forstås, måles
og begrenses i tråd med de strategiske målene. De
vesentlige temaene vil bli kartlagt ut fra eksisterende
retningslinjer og målt ved hjelp av resultatindikatorer. Med
spesifikke handlingsplaner kan selskapet sikre at eventuelle
mangler håndteres i tråd med strategien og
risikostyringsprosessene. Et viktig trinn i prosessen blir å
utrede hvorvidt det vil kreves betydelige økonomiske
ressurser for å gjennomføre planene.
04
Vesentlighetsanalyse
Bærekraftsrapport
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2022 | 36
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2022 | 37
Område
Ambisjon
Hovedtema
for 2022
Konse-
kvens for
selskapet
**
(risikoer
og
muligheter
)
Konsekvens
for
samfunn og
miljø**
Mål
Resultater i 2022
Berørte
bære-
krafts-
mål
Miljø
Oppfylle Telenors egne
forskningsbaserte mål og
utforske
forretningsmuligheter som
setter tredjeparter i stand til
å redusere eget
klimaavtrykk.
Begrensning av
klimaendringer og
energiforbruk*
IIIII
III
57 %
klimagasser fra global
virksomhet, sammenlignet
med 2019-nivå, innen 2030.
68 %
av leverandører (målt
etter innkjøpsverdi) har satt
forskningsbaserte klimamål
innen 2025.
7 %
reduksjon av absolutte
Scope 1- og 2-utslipp fra global
virksomhet (sammenlignet
med 2019-nivå).
36,3 %
satt forskningsbaserte mål.
Klimatilpasning*
IIIII
III
Miljø
Utforske muligheter
innenfor sirkulær økonomi,
sette mål og definere en
strategi for å klatre på
avfallshierarkiet, først for
mobiltelefoner og
hjemmeenheter i Norden,
senere for nettverksutstyr
Elektronisk avfall
og sirkularitet
III
III
TBD
32 %
enheter resirkulert
68 %
enheter gjenbrukt
0 %
enheter kastet på søppelfylling
Naturmangfold
III
III
TBD
N/A
Sosiale forhold
Digitale
ferdigheter
Bli en inkluderende partner
for å bygge ferdigheter for
fremtiden
Digitale
ferdigheter og
inkludering*
IIII
IIII
6 millioner
har fått opplæring i digitale
ferdigheter innen 2025 (fra
2021)
68 %
innen 2025
3 millioner
opplæring i digitale ferdigheter
(fra 2021) innen utgangen av
2022
58%
Nettsikkerhet*
III
IIII
Menneskerett
igheter
Respektere og fremme
menneskerettigheter, ha tillit
hos interessenter og sikre
aktsomhet for
menneskerettigheter i hele
organisasjonen
Tvangsarbeid*
III
IIII
100 %
opplæring i
menneskerettigheter innen
2024
60 %
fullførte opplæring i
menneskerettigheter i 2022
Barnearbeid
III
II
Foreningsfrihet
III
II
Levelønn og
folketrygd
III
II
Mangfold og
inkludering
Være ledende innenfor
mangfold og aktivt arbeide
for en bærekraftig fremtid
for alle
Mangfold, like
muligheter og
inkludering*
IIIII
II
40 %
toppledernivå innen 2025
33 %
38 %
32 %
bakgrunn
Rekruttering og
ansattutvikling
III
II
Helse,
sikkerhet og
velvære
Null skader på ansatte og
forretningspartnere og å ha
helse, sikkerhet og velvære
fullt innarbeidet i
virksomheten
Helse, sikkerhet
og velvære*
III
III
6000
usikre handlinger/forhold
innen 2023
3500
handlinger/forhold
3
05
Vesentlige temaer og
høydepunkter
i 2022
Bærekraftsrapport
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2022 | 38
Område
Ambisjon
Hovedtema
for 2022
Konse-
kvens for
selskapet
**
(risikoer
og
muligheter
)
Konsekvens
for
samfunn og
miljø**
Mål
Resultater i 2022
Berørte
bære-
krafts-
mål
Eierstyring og selskapsledelse
Cybersikkerh
et
Gjennom kontinuerlig
risikobasert forbedring av
sikkerhetsmodenheten i
kjernevirksomheten og
målstyring av
sikkerhetsnivået vil Telenor
være en samarbeidspartner
og følge de samme høye
standardene overalt
selskapet opererer. Dette
gjelder alle
sikkerhetsområder innen
informasjonssikkerhet,
fysisk sikkerhet og svindel.
Cybersikkerhet*
IIII
III
Frem mot 2025: Bli anerkjent
som en bransjeleder på
sikkerhet i alle markeder der
selskaper opererer.
99 %
sikkerhetsopplæring
Personvern
Forbli en sterk og pålitelig
merkevare med fortsatt
sterk vektlegging av
kundenes personvern.
Vern av
personopplysning
*
IIII
III
Frem mot 2024: Kontinuerlig
overvåke og agere på trusler
mot kunders og ansattes
personvern, forbedre
personvernkontroller, og
sikre informerte
beslutninger som tar hensyn
til potensielle konsekvenser
for personvernet
Implementert revidert
rammeverk for
personvernstyring
Ytringsfrihet og
personvern*
IIII
III
Antikorrupsjo
n
Å opprettholde nulltoleranse
for bestikkelser og
korrupsjon, og å unngå
situasjoner eller handlinger
som kan fremstå som
upassende, utilbørlige eller
uredelige.
Antikorrupsjon*
IIII
III
Styrke Telenors
forebyggende
antikorrupsjonsprogram i
alle forretningsenheter,
inkludert relevante tiltak for
å forebygge korrupsjon
Implementert et felles system
for risikoklassifisering i alle
forretningsenheter
Ansvarlig
leverandørkje
de
Opprettholde ansvarlig
forretningspraksis i
leverandørkjeden gjennom
høye bærekraftsstandarder
og kontinuerlig forbedring
Ansvarlig
leverandørkjede*
IIII
IIII
90 %
bærekraftstilsyn i
leverandørkjeden årlig innen
2025
Overvåking av
100 %
høyrisiko
forretningspartnere innen
2024
55 %
bærekraftstilsyn i
leverandørkjeden årlig
* Høyest prioriterte temaer ut fra mulige konsekvenser
** Identifisert i vesentlighetsanalysen (
I
– svært lav;
– lav
; III
– middels
; IIII
– høy;
– svært høy
)
De neste delene av rapporten gir en oversikt over de høyest prioriterte temaene i Telenors ansvarlige forretningsdrift, slik
det er definert i vesentlighetsanalysen. Disse definerer hvordan Telenor skal ta tak i de kartlagte konsekvensene, risikoene
og mulighetene innenfor de definerte områdene. Denne delen er strukturert rundt de tre faktorene miljø, sosiale forhold og
eierstyring og selskapsledelse. Sammenhengen med Telenors strategi er understreket i begynnelsen av hver del. For hvert
område inngår det informasjon om
●
retningslinjer og forpliktelser
●
ambisjon
●
mål
●
oversikt over vesentlige temaer slik de er definert i vesentlighetsanalysen, og hva de betyr for Telenor
●
oppdatering fra 2022
●
strategi for å nå ambisjonene og målene fremover
Klima og miljø | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 39
Telenor har en ambisjon om å levere kommunikasjonstjenester som bidrar til å løfte de samfunnene selskapet har virksomhet
i, og legge til rette for at kundene opprettholder kontakten med det som betyr mest for dem. I denne ambisjonen ligger også
en forpliktelse til å bidra til å begrense den globale oppvarmingen og eventuell skadelig miljøpåvirkning fra Telenors
virksomhet. Telenors teknologi og tjenester kan bidra til økt bevissthet om klimaendringene, og selskapets kunder kan
benytte Telenors tjenester til å redusere sin egen miljøpåvirkning. Men selskapet må også selv være del av omstillingen og
en pådriver for nye tiltak i samfunnene det har virksomhet i. Det er tre hoveddimensjoner i Telenors arbeid for klima og miljø.
Den første dimensjonen er å rydde opp i selskapets egen virksomhet ved å redusere klimagassutslipp og forbedre
miljøarbeidet. Den andre dimensjonen er å heve miljøstandardene i hele leverandørkjeden ved å redusere
klimagassutslippene blant selskapets leverandører. Og den tredje er å hjelpe andre med å redusere sine utslipp gjennom bruk
av Telenors tjenester.
Ansvarlig forretningsdrift er i kjernen i alt Telenor gjør, og selskapet bruker en risikobasert tilnærming for å forbedre seg
kontinuerlig i alle markeder. Med utgangspunkt i internasjonale standarder og god forretningsdrift arbeider Telenor
systematisk for å håndtere risikoer og få mest mulig ut av de positive konsekvensene av virksomheten. Derfor er arbeidet
med å redusere klimagassutslipp og avfall en viktig del av selskapets ansvarlige forretningsdrift. Ansvaret for egne
klimagassutslipp og håndtering av avfall er forankret i Telenors etiske retningslinjer, der det kommer klart frem at selskapet
står ansvarlig for sine handlinger.
06
Klima og miljø
Bærekraftsrapport
Klima og miljø | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 40
Klima
Telenor har forpliktet seg til å redusere klimaavtrykket sitt
ved å bidra både til å forebygge klimaendringer og til å bidra
til å beskytte infrastruktur og samfunn mot
klimaendringenes skader. Selskapet følger lokalt og
internasjonalt anerkjente standarder for miljø og
energieffektivitet. Alle forretningsenheter må gjøre en
innsats for å begrense bruken av naturressurser som
energi, vann og råmaterialer, og de må søke å redusere
klimagassutslippene i tråd med Telenors forskningsbaserte
mål. Telenor møter med dette forventningene fra sin
største eier, Nærings- og fiskeridepartementet, om at
selskaper som er deleid av den norske staten skal sette
forskningsbaserte klimamål.
Ambisjon
Oppfylle Telenors egne forskningsbaserte mål og utforske
forretningsmuligheter som setter tredjeparter i stand til å
redusere eget klimaavtrykk.
Mål frem mot 2025/2030
Redusere utslipp
av klimagasser
fra global
virksomhet med
57 prosent
,
sammenlignet
med 2019-nivå,
innen 2030.
Sikre at
68 prosent
leverandører målt
etter
innkjøpsverdi har
satt
forskningsbaserte
klimamål.
Vesentlige temaer
Begrensning av klimaendringer og
energiforbruk
Hva dette temaet betyr for Telenor
Dette omhandler Telenors evne til å redusere egne
klimagassutslipp. Energieffektivitet er en del av dette.
●
Scope 1: direkte utslipp produsert av selskapet,
inkludert fra fasiliteter det eier, kjøretøy, oppvarming
og nedkjøling
●
Scope 2: indirekte utslipp fra produksjon av kjøpt
elektrisitet, damp, oppvarming og nedkjøling
●
Scope 3: andre indirekte utslipp, inkludert innkjøpte
varer og tjenester, forretningsreiser, pendling,
avfallshåndtering, bruk av solgte produkter, transport
og distribusjon (opp- og nedstrøms)
Klimatilpasning
Hva dette temaet betyr for Telenor
For Telenor betyr klimatilpasning å forberede seg på,
håndtere og tilpasse virksomheten til de fysiske risikoene
ved klimaendringene, inkludert hyppigere ekstremvær,
flom, tørke og stigende temperatur over tid. Det omfatter
drift, leverandørkjede, samfunn og ansatte. Videre handler
det om å arbeide for å opprettholde inkluderende tilgang til
produkter og tjenester samt innsatsfaktorer som tilgang til
energi. Samtidig er det viktig å kartlegge behovet for å
håndtere risikoer knyttet til omstillingen blant annet
gjennom endringer i retningslinjer lovgivning, teknologi og
markeder.
Oppdatering fra 2022
36.3%
av leverandører
målt etter
innkjøpsverdi satte
forskningsbaserte
mål i 2022
7%
reduksjon av
absolutte Scope 1-
og 2-utslipp fra
global virksomhet i
2022, sammenlignet
med 2019-nivå.
For å ta tak i Scope 1-utslipp har Telenor fortsatt arbeidet å
redusere utslipp fra nettverksoperasjoner ved å videreføre
solcelleanlegg og løsninger for energilagring ved
basestasjoner i Bangladesh og Pakistan. I 2022 ble 100 nye
solcelleanlegg opprettet.
Som en del av arbeidet med å redusere Scope 2-utslipp
inngikk Telenor i 2022 flere kraftkjøpsavtaler for
virksomhetene i Norge og Danmark. Fornybar energi til
Telenor i Norge blir produsert av en vindpark i Sverige og
starter produksjonen mot slutten av 2023. I Danmark er
Forskningsbaserte klimamål
I mai 2021 godkjente SBTi (Science Based Targets Initiative) Telenors
mål for reduksjon av klimagassutslipp. Godkjenningen bekrefter at
Telenors klimamål er i tråd med hva klimaforskningen mener er
nødvendig for å nå målet i Parisavtalen om å begrense global
oppvarming til 1,5 °C over førindustrielt nivå.
Dette er Telenors godkjente klimamål:
Reduser utslipp av klimagasser fra global virksomhet med
57 prosent, sammenlignet med 2019-nivå, innen 2030.
Telenors mål for den nordiske virksomheten er karbonnøytral drift
innen 2030. Da må det satses på energieffektive tiltak i driften av
nettverket, kjøp av fornybar kraft og kompensering av restutslipp
gjennom høykvalitets klimakvoter. Telenors mål for de asiatiske
markedene er å redusere klimagassutslipp med 50 prosent innen 2030
sammenlignet med 2019-nivå. Det vil gjøres gjennom å legge vekt på å
erstatte dieselaggregater med solenergiløsninger på basestasjoner og
utforske andre fornybare energikilder i regionen.
68 prosent av leverandører, målt etter innkjøpsverdi,
innenfor kategoriene kjøpte varer, tjenester og kapitalvarer
skal sette forskningsbaserte mål innen 2025.
Merk: Etter dekonsolideringen av enkelte av Telenors eiendeler og en
omstrukturering av selskapet vil Telenor sende inn nye mål for godkjenning av SBTi
i 2023.
Klima og miljø | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 41
kraftkjøpsavtalen basert på et solcelleanlegg, som vil være
i drift innen utgangen av 2024. I tillegg til at de sikrer
tilgang til fornybar energi, sørger disse kraftkjøpsavtalene
for et forutsigbart kostnadsnivå. Begge prosjektene er i
rute. I fjerde kvartal av 2022 ble det også påbegynt en
prosess for å utforske kraftkjøpsavtaler i Finland. Den
prosessen skal fullføres i 2023.
I den asiatiske delen av virksomheten skaffet det
Thailandske selskapet dtac energisertifikater (sertifikater
som dokumenterer at innkjøpt elektrisitet kommer fra
fornybare kilder) fra et solcelleanlegg i 2022.
Den klart største andelen av klimagassutslipp for Telenor
og andre selskaper i telekommunikasjonsbransjen
stammer fra leverandørkjeden. For å kunne redusere
Scope 3-utslippene i vesentlig grad er Telenor avhengig av
at leverandørene setter seg mål og oppnår faktiske
utslippsreduksjoner. Derfor har Telenor satt en tydelig
forventning til sine leverandører om at de må sette sine
egne forskningsbaserte mål for å sikre sterkere
klimainnsats og bidra til å oppfylle Telenor-konsernets
eget Scope 3-mål.
I 2022 lanserte innkjøpsselskapet Telenor Procurement
Company (TPC) initiativet «Project 68%» sammen med
Telenor-konsernet for å fremme Telenors
forskningsbaserte mål for Scope 3-utslipp. Prosjektet var
først og fremst ment å påvirke Telenors 300 største
leverandører, målt etter innkjøpsverdi, til å sette seg
forskningsbaserte mål. Hver av de åtte Telenor-eide
telekomselskapene har kontaktet sine 20 største lokale
leverandører. TPC har også kontaktet de 20 største
leverandørene for hver innkjøpskategori fra sine globale
leverandører for å fremme forpliktelsen til
forskningsbaserte mål. For 2022 var selskapets mål at 33
prosent av leverandørene målt etter innkjøpsverdi skulle
sette forskningsbaserte mål. Den endelige oppnåelsen var
på 36,3 prosent.
Energiforbruk
Energieffektivitet gjennom optimalisering og utrulling av
nye funksjoner, som kunstig intelligens og maskinlæring,
fortsetter å være et viktig satsingsområde for Telenor med
tanke på å nå selskapets mål. Telenor har et program for å
begrense selskapets energiforbruk og kostnad med tiltak
som å ta gamle teknologier ut av drift, iverksette kunstig
intelligens og maskinlæring og ta i bruk ulike funksjoner i
radioaksessnettet. I 2022 holdt energiforbruket seg stabilt i
Norden, mens energiforbruket fortsatte å vokse i den
asiatiske virksomheten som følge av rask datavekst og
nettverksutvidelser på tvers av markedene.
Selv om datatrafikken har vokst i Telenors nettverk og flere
abonnenter bruker høyhastighets 5G-tilkobling, står
Telenor fast ved sin forpliktelse om å satse på
energieffektivitet og effektivisering gjennom å
modernisere nettverket og utfasing i fastnettet.
Nedstengningen av kobbernettverket i Norge har allerede
sørget for en innsparing i strømforbruket på
14 gigawattimer (GWh) per år. Som et resultat av disse
initiativene sank energiforbruket i Norden med 2,6 prosent
fra 2021 til 2022.
I Asia har vedvarende flom, strømbrudd, belastninger som
følge av hete og andre forstyrrelser ført til stor bruk av
dieselgeneratorer i Pakistan og Bangladesh. Dette har økt
drivstofforbruket og er en årsak til at energiforbruket til
Telenors selskaper økte, og ble henholdsvis 10 og 12
prosent høyere enn prognosen for 2022 i disse landene.
Til tross for disse utfordringene sank utslippsintensiteten
med 16 prosent i 2022 til 62 megawattimer per petabyte
(tCO2e/Petabyte).
Tiltak for å oppnå høyere energieffektivitet vil fortsatt være
høyt prioritert i Telenors virksomhet. De viktigste
aktivitetene for energieffektivitet vil være å fortsette å
utvikle energiløsninger i Asia-regionen samt initiativer i
Norden som å stenge ned kobbernettverket i Norge, som vil
spare 17 GWh i året.
Rapportering om klimarisiko
Telenors rapportering om klimarisiko følger anbefalingene til Task Force
on Climate-related Financial Disclosures (TCFD). Telenors TCFD-
klimarisikovurdering viste at det finnes flere klimarisikoer og
‑
muligheter for Telenor og aktører innenfor informasjonsteknologi
generelt. Telenors 2022 TCFD-rapport trekker frem de største risikoene
og mulighetene for selskapet.
De viktigste klimarisikoene for Telenor er:
●
høyere priser på klimagassutslipp, og dermed høyere
kostnader
●
høyere kostnader og begrenset tilgang på fornybar energi
●
fysiske risikoer ved ekstremvær og kroniske effekter av
global oppvarming
De viktigste klimamulighetene for Telenor er:
●
større etterspørsel etter utvikling av nye tjenester (f.eks.
tingenes internett)
●
å bli anerkjent som et selskap som er robust og godt rustet
for klimaendringene
●
bruk av mer effektive produksjons- og
distribusjonsprosesser
Konsekvensene av omstillingsrisikoer ventes å være høyere i Norden,
mens konsekvensene av de fysiske risikoene ventes å være høyere i
Asia.
Klimatilpasning: Beredskap for flom i
Thailand for å sikre tilgang til
kommunikasjon
I Thailand satte dtac opp krisetiltak for å håndtere potensielle
nettverksforstyrrelser forårsaket av flom over hele landet i 2022.
Egne nettverksteam ble sendt ut for å iverksette beredskapsplaner i
flomutsatte provinser. Arbeidet involverte mobilisering av mobile
basestasjoner, kraftgeneratorer og drivstoff i områder som kan miste
strøm som følge av flom og storm. I tillegg ble padlebåter og kjøretøy
med firehjulstrekk gjort klare for å sikre muligheten til å gjennomføre
sikre logistikkoperasjoner til og fra berørte basestasjoner ved behov.
dtac jobbet også tett med Thailands meteorologiske myndigheter
(Department of Meteorology) og departementet med ansvar for
forebygging og håndtering av katastrofer (Department of Disaster
Prevention and Mitigation) for å sende varsler via nettverket til dtac som
nådde millioner av mobilbrukere utsatt for flomrisiko. Dtac samarbeidet
også med Thailands tilsynsmyndigheter (National Broadcasting and
Telecommunications Commission) for å forberede nødvendige tiltak i
etterkant av eventuelle flomkatastrofer.
Klima og miljø | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 42
Strategi for å nå målene
Telenors ambisjon er å oppfylle egne forskningsbaserte mål
og utforske forretningsmuligheter slik at tredjeparter kan
redusere klimaavtrykket sitt gjennom å redusere egne
Scope 1- og Scope 2-utslipp og sikre at leverandører
forplikter seg til forskningsbaserte mål.
Det har blitt startet en innkjøpsprosess med mål om å inngå
en kraftkjøpsavtale for DNA. Prosessen skal fullføres innen
2023. Arbeidet med å sikre seg kraftkjøpsavtaler fortsetter
i Asia, både for å holde energikostnadene stabile og for å
redusere utslipp av klimagasser. Nylig ble det inngått en
avtale gjennom et omforent memorandum mellom
Grameenphone og Ditrolic Energy, et selskap som utvikler
fornybar energi, om å inngå i dialog med myndighetene i
Bangladesh for å fremme kraftkjøpsavtaler for bedrifter.
På kort sikt vil Telenor fortsette å bruke energisertifikater
for å redusere utslipp og – der det er mulig – inngå
kraftkjøpsavtaler fra store kraftprodusenter for å forsyne
virksomheten med både ren og stabil energi. Det er en
betydelig mangel på energisertifikater i Bangladesh, og i
Pakistan er energisertifikat-markedet helt i startgropen.
Lokale team arbeider proaktivt med innkjøpsprosessen for
å finne løsninger.
Endringer i utslippsregnskap for klimagasser
og referansepunkt
Etter sammenslåingen av Digi og Celcom samt salget av
Telenor Myanmar har det skjedd betydelige endringer i
Telenors utslippsregnskap, mål og referansepunkter for
disse målene. Enhetene i både Malaysia og Myanmar har
blitt fjernet fra Telenors Scope 1- og Scope 2-utslipp.
Imidlertid vil en ratebasert mengde, basert på
aksjeeierskap, av Digi og Celcom sine utslipp nå være del av
Telenors Scope 3-utslipp under kategori 15 i GHG-
protokollen. Grafen under viser hvordan de strukturelle
endringene har virket inn på Telenors utslippsrapportering.
Merk: Alle historiske utslipp er normalisert for å gjenspeile oppdaterte
utslippsfaktorer der det er nødvendig, og kan vise til små forskjeller
sammenlignet med tidligere rapporterte tall.
Videre har Telenor oppdatert sine historiske Scope 2-
utslippsfaktorer som følge av oppdateringer fra Det
internasjonale energibyrået (IEA). Det har også skjedd
andre endringer relatert til utslippsfaktorer, som nye
konverteringsfaktorer for drivstoff, som virker inn på
Telenors rapportering av Scope 1-utslipp. Disse
utslippsfaktorene kommer fra det britiske departementet
med ansvar for industri, energi og industriell strategi (UK
Department for Business, Energy and Industrial Strategy).
Grafen under illustrerer endringene i Telenors 2022-
utslippsgrense.
Flom i Pakistan
I 2022 opplevde Pakistan flom etter et omfattende monsunregn som
etterlot en tredjedel av landet under vann. Dette ga viktig lærdom om
klimareduserende tiltak for Telenor i Pakistan:
Tiltak som fungerte:
- Robuste tårnfundamenter. Det forekom ingen tårnkollapshendelser
under flommen.
- Hevede fundamenter for utstyr i flomutsatte områder reduserte
flompåvirkningen
- Diverse utstyr som var hevet eller installert på tårn heller enn på
bakken var beskyttet mot vindstorm/plaskregn
- Hevede solcellepaneler ble beskyttet
- Vanntett kraftutstyr minimert vannskader
Ytterligere tiltak som er under vurdering:
- Heve flere plattformer som ble rammet av flommen og som har
reparasjonsbehov
- Fjernstyrt kraftinfrastruktur
- Hybride backup-løsninger for å bedre takle ska der på strømnettet.
- Strengere kriterier for valg av lokasjon for telekominfrastrukturen for å
ta hensyn til flombaner og jordskjelveksponering
- Bygge flere sikrede oppbevaringsrom for å unngå at dieselreserver
fryser under vinterstormer
Klima og miljø | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 43
Miljø
Telenor har satt seg et mål om å gjøre selskapets
kommunikasjonstjenester tilgjengelige for et større
publikum, samtidig som selskapet, dets kunder og partnere
sammen bidrar til å unngå skadelig miljøpåvirkning.
Selskapet legger stor vekt på å overholde lokale lover og
internasjonalt anerkjente miljøstandarder. Telenors
retningslinjer sier klart at alle forretningsenhetene skal
innføre et miljøstyringssystem, som også omfatter
bærekraftig avfallshåndtering, og de skal støtte initiativer
som gjør bruk av kommunikasjonstjenester for å utvikle
miljøeffektive løsninger. Alt elektronisk avfall skal
gjenbrukes, resirkuleres eller trygt deponeres. Selskapet
har en ambisjon om å øke andelen gjenbruk for å utvide den
aktive levetiden til både sluttbrukerenheter og utstyr innen
nettverks og IT. Elektronisk avfall skal aldri kastes på en
søppelfylling. Bærekraftskriterier for miljø, som muligheten
til å gjenbruke og reparere, skal alltid vurderes i
innkjøpsprosesser for store kontrakter.
Ambisjon
Utforske muligheter innenfor sirkulær økonomi, sette mål
og definere en strategi for å klatre på avfallshierarkiet, først
for mobiltelefoner og hjemmeenheter i Norden, senere for
nettverksutstyr.
Vesentlige temaer
Elektronisk avfall og sirkularitet
Hva dette temaet betyr for Telenor
Telenors håndtering av elektronisk avfall og tiltak innen
sirkulærøkonomi innebærer bruk av livssyklusanalyser i
alle faser av levetiden til mobiltelefoner, hjemmeenheter
og andre tilkoblede sluttbrukerenheter, i tillegg til
nettverksutstyr ved basestasjoner. Dette inkluderer
analyser av design, produksjon, emballasje, salg, bruk og
levetid for å unngå uttømmende ressursbruk. En sentral
del av dette arbeidet omfatter å fange opp og behandle
materialer mot slutten av produktenes levetid for å få mest
mulig ut av produktinnsatsen både forretningsmessig og
miljømessig. Her spiller mengden og typen produsert
elektronisk avfall inn. Det samme gjør riktig håndtering og
deponering som inkluderer behandling ved slutten av
levetiden. Eksempler er gjenvinning eller gjenbruk,
forbrenning og kasting på søppelfylling.
Naturmangfold
Hva dette temaet betyr for Telenor
I den nylig utgitte eierskapsmeldingen til Stortinget om
Statens eierrapport står det tydelig at det forventes at
selskaper der Nærings- og fiskeridepartementet har
eierskap tar en lederposisjon innenfor risikostyring og
rapportering av forretningsmessige konsekvenser for
naturmangfold i økosystemer på land og i vann. Dette
inkluderer, men er ikke begrenset til, konsekvenser for
rødlistearter, tap av naturmangfold eller endringer i
distribusjon (reproduksjon eller immigrasjon) av lokale
arter, kritiske habitater og vernede områder.
Oppdatering fra 2022
Elektronisk avfall og sirkularitet
Telenor deltar aktivt i GSMAs initiativer for å styrke arbeidet
med sirkulær økonomi i telekommunikasjonsbransjen. For
Telenor er det særlig to områder hvor sirkulær økonomi er
relevant og vesentlig. Det første er sirkularitet for enheter
som mobiltelefoner, rutere og tv-bokser, inkludert det å
forlenge levetiden til disse enhetene. Det andre handler om
gjenbruk, reparasjon og resirkulering av utstyr fra
basestasjoner.
Brukte telefoner tilbys nå i de nordiske
forretningsenhetene, og det pågår et arbeid for å øke
andelen av brukte telefoner som selges. Telenor deltar i to
pågående GSMA-initiativer som vil sette felles målepunkter
og ambisjoner på tvers av enheter og nettverksutstyr for
bransjen. Telenor vil sette egne mål når disse initiativene er
gjennomført.
Tilrettelegger for det grønne skiftet
Telenor ser selskapet kan ta en stadig viktigere rolle som
tilrettelegger for det grønne skiftet ved å tilby partnere og
klunder kommunikasjonsløsninger og tjenester som
redskap i arbeidet med å redusere egen miljøpåvirkning.
Utvidet bruk av mobil og digital teknologi er viktig for å
oppnå det grønne skiftet. Telekommunikasjonsbransjen
har skissert i detalj hvordan omstillingen til fornybar energi
kan kvantifiseres med utgangspunkt i fire nøkkelindustrier
som står for 80 prosent av globale utslipp:
produksjonsindustri, kraft og energi, transport og bygg.
Natur og naturmangfold
Vesentlighetsanalysen for 2022 pekte på at Telenors
virksomhet og utvikling av nettverksprodukter kan ha
Over
440 000
enheter returnert
gjennom
returprogrammer
i Norden i 2022
32 %
gjenvunnede
enheter
resirkulert i 2022
68 %
gjenvunnede
enheter gjenbrukt
i 2022
0 %
innsamlede
enheter kastet på
søppelfylling i 2022
Klima og miljø | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 44
påvirkning på risikobildet relatert til naturmangfold.
Datateknologi krever mye nedkjøling. Derfor kan
datasentre og systemer plasseres under vann, noe som
potensielt kan medføre skade på ulike økosystemer. Tap av
naturmangfold kan også ha samfunnsmessige
ringvirkninger, som svekket matsikkerhet, helse og velvære
i lokalsamfunn. Samtidig kan datateknologi, som kunstig
intelligens og satellittløsninger, bidra til bedre innhenting av
geoinformasjon og brukes til å overvåke endringer i
naturmangfold og vernede områder. Datateknologisk
utvikling kan føre til positive løsninger for naturen, for
eksempel for marine økosystemer. Dette inkluderer å føre
marine arter tilbake til sin opprinnelige ville tilstand, og å
gjenskape korallrev via 3D-printing.
I 2023 vil Telenor styrke innsatsen internt for å kartlegge
risikoer og muligheter relatert til naturmangfold.
Task force on Nature-related Financial
Disclosures (TNFD)
I 2023 vil Telenor gjennomføre innledende undersøkelser av
virksomhetens påvirkning på naturen og naturmangfoldet.
Strategi for å nå målene
Telenor arbeider med å påvirke og fremskynde, direkte og
gjennom tredjeparter, tiltak på landnivå som styrker
tilgangen til fornybar energi fra nasjonale strømnett. Målet
er å fremme investeringer i og deregulering av strømnettet
i utviklingsmarkeder og fremvoksende markeder i Asia.
Selskapet ber landenes myndigheter spesifikt om å legge til
rette for kraftkjøpsavtaler da dette vil sikre at selskaper kan
øke etterspørselen og redusere egne utslipp. Det bidrar til å
redusere risiko for investorer og utviklere av kraftverk.
Telekommunikasjonsoperatører, sammen med selskaper i
andre bransjer har en mulighet til å slå sammen deres
langsiktige behov for fornybar elektrisitet i nettverkene for
å stimulere investeringer. På den måten kan bransjen legge
til rette for bærekraftige løsninger både for selskapene og i
samfunnene.
I 2023 vil Telenor fortsette å integrere sirkulær økonomi i
strategiprosessene, produktene og forretningsmålene.
Selskapet vil også styrke innsatsen for å håndtere risikoer
og muligheter innenfor natur og naturmangfold.
Tingenes internett med Scania-lastebiler
Telenor samarbeider med Scania om tingenes internett i lastebiler.
Samarbeidet har oppnådd en reduksjon av drivstofforbruket med 10
prosent ved hjelp av kjøretøyinformasjon i sanntid.
DNA i Finland reduserer klimagassutslipp
gjennom kunstig intelligens
DNAs intelligente oppvarmingstjeneste Wattinen bidrar til at
husholdninger kan redusere klimagassutslippene fra oppvarming
hjemme gjennom kunstig intelligens. Med Wattinen kan husholdninger
spare opptil 30 prosent på energiforbruket til oppvarming ved å justere
oppvarmingen i hjemmet etter dagsrytmen.
Sosiale forhold | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 45
Telenor ble grunnlagt i Norge for 168 år siden. Likhet, tillit og demokrati er verdier som har vært med på å danne grunnlaget for
selskapets aktivitet i dag. Telenor har en ambisjon om å levere kommunikasjonstjenester som bidrar til å løfte de samfunnene
selskapet har virksomhet i, og legge til rette for at kundene opprettholder kontakten med det som er viktig for dem. En grunnpilar
i Telenors ansvarlige forretningsdrift er digital tilgang for alle. Telenor er opptatt av å gi mennesker tilgang til ressurser, kunnskap
og ferdigheter de vil trenge i en digital fremtid som utvikler seg raskt, der ingen ekskluderes. Telenor fortsetter å bygge
nødvendig infrastruktur slik at alle kan få innpass i fremtidens digitale samfunn og nyte fordelene av det. Samtidig er selskapet
forpliktet til ansvarlig forretningsdrift overfor kunder, ansatte og operatører i leverandørkjeden.
Telenor setter høye standarder for helse og sikkerhet blant sine ansatte og forretningspartnere. Selskapet har forpliktet seg til
arbeidstakerrettighetene i FNs Global Compact og ILO-erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet.
Disse prinsippene handler om å respektere foreningsfriheten og kollektive forhandlinger, få slutt på tvangsarbeid, barnearbeid
og diskriminering og trakassering på arbeidsplassene, og de gjenspeiles i Telenors etiske retningslinjer, retningslinjer for alle
ansatte i konsernet og i prinsippene for leverandøratferd. Et sentralt premiss for å fortsette å vokse og være
konkurransedyktige er at selskapet tiltrekker seg og holder på attraktive arbeidstagere gjennom kompetanseheving og utvikling
og dessuten gjennom å tilby nye karrieremuligheter.
Om Telenor skal ta gode beslutninger, fremme innovasjon og gi kundene de beste tjenestene, må selskapet utvikle seg i tråd
med samfunnet rundt seg. Dette er kjernen i Telenors arbeid relatert til mangfold, inkludering og redusert ulikhet.
Sosiale
forhold
Bærekraftsrapport
07
Sosiale forhold | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 46
Digitale ferdigheter
Som en del av Telenors strategi for 2022 ble ambisjonen om
å bidra til å sikre digital tilgang og inkludering for alle styrket.
Dette handlet om å sikre mennesker nødvendig kunnskap
og ressurser til å kunne utføre sitt arbeid på en effektiv og
trygg måte og bidra til å skape et økosystem der mennesker
er i stand til å håndtere de største risikoene som finnes i et
digitalisert samfunn. Når flere får tilgang til digitale
tjenester, oppstår det også forretningsmuligheter når den
potensielle kundebasen vokser og gir mulighet for større
verdiskaping. Som del av arbeidet med å bygge
grunnleggende kompetanse om nettbruk og digitalisering
har Telenor i mange år iverksatt en rekke ulike initiativer og
operasjonelle aktiviteter for å fremme digitale ferdigheter
og styrke nettsikkerhet, mangfold og inkludering. For å
lykkes med disse ambisjonene har selskapet inngått
samarbeid med organisasjoner som UNICEF, Plan
International og Cisco. Gjennom slike partnerskap er det
mulig å oppnå selskapets mål på tvers av alle Telenors
markeder.
Ambisjon
Bli en inkluderende partner i arbeidet med å bygge
ferdigheter for fremtiden.
Mål frem mot 2025
68%
Aktive
databrukere
innen 2025
6 millioner
Opplærte I
digitale
ferdigheter innen
2025 siden 2021.
Vesentlige temaer
Digitale ferdigheter og inkludering
Hva dette temaet betyr for Telenor
I arbeidet med å fremme digital inkludering er det viktig å
bidra til utvikling av nødvendige digitale ferdigheter. Bare
slik kan vi sikre at alle kan dra nytte av de mulighetene
nettilgangen åpner. Dette omfatter opplæring i å bruke
teknologi og styrke digital kompetanse, fremme sosial
innovasjon og sørge for alle får tilgang til grunnleggende
digitale tjenester.
Nettsikkerhet
Hva dette temaet betyr for Telenor
Å bidra til å beskytte barn, eldre, sårbare grupper og jenter er
viktig for Telenors virksomhet. Det omfatter digital
foreldrekontroll for å beskytte barnas rettigheter i deres digitale
liv og hindre krenkelser, både mot barn og andre. Dette omfatter
krenkelse av personvern, diskriminering og trakassering. Arbeid
for å hindre seksuelle overgrep mot barn er en viktig del av nettet
trygt å bruke.
Oppdatering fra 2022
Tilgang til kommunikasjonsteknologi er avgjørende for å
sikre inkludering i ethvert samfunn. I 2022 fortsatte Telenor
å levere grunnleggende kommunikasjonstjenester og
sørget dermed for at for kunder i alle markeder fikk tilgang
til de mulighetene nettet åpner. Telenor har satt et mål er å
nå en andel på 68 prosent av aktive databrukere på tvers av
kundebasen innen 2025. Tilgangen i seg selv er imidlertid
ikke tilstrekkelig for å oppnå inkludering. Brukerne må
tilegne seg viktige ferdigheter for å lykkes i en digital
fremtid. Dette er avgjørende for å sikre en positiv utvikling i
de samfunnene Telenor opererer i, og for Telenors egen
arbeidsstyrke.
I 2022 fortsatte Telenor å investere i en rekke prosjekter i
hele Norden og Asia. Ambisjonen er å bygge kompetanse
for seks millioner mennesker innen 2025, med
utgangspunkt i 2021. Opplæringen er særlig rettet mot barn
og unge i tillegg til små og mellomstore bedrifter. Siden
starten av 2021 har Telenor lært opp 3 millioner mennesker.
Telenors globale bærekraftspartnere UNICEF og Plan
International har vært viktige bidragsytere på dette
området. Begge partnerne tilfører verdi og er viktige for
Telenor ved å redusere risiko og kostnader, å øke
åpenheten, styringskvaliteten og påliteligheten og å utvikle
kunnskapen. I mars 2022 inngikk Telenor i tillegg sin første
globale bærekraftssamarbeid i privat sektor med Cisco.
Samarbeidet ble integrert i den eksisterende strategiske
samarbeidsavtalen med Cisco. Målet med samarbeidet er å
bygge fremtidsrettede ferdigheter og sikre trygge
opplevelser på nettet i samfunn der begge selskapene
opererer.
Her er noen eksempler på hva Telenor har oppnådd i 2022:
Bangladesh
●
I Grameenphone ble et prosjekt om nettsikkerhet for barn,
«Child Online Safety programme», i samarbeid med UNICEF,
ferdigstilt og avsluttet i juni 2022. Flere enn 300 000 barn fikk
opplæring i nettsikkerhet gjennom prosjektet.
●
«Future Nations»-programmet i Grameenphone ble startet opp
i samarbeid med FNs utviklingsprogram. Målet er å styrke den
fremtidige økonomiske veksten i Bangladesh ved å heve unges
kompetanse og mulighet til å bidra positivt. Programmet
kartlegger muligheter for utvikling, sysselsetting,
entreprenørskap og investering i samfunnet etter pandemien.
●
I 2022 ble det gjennomført et pilotprosjekt som del av
Grameenphone Academy i samarbeid med Cisco. Prosjektet
bygger på tre hovedområder: karriereforberedelse,
entreprenørskap og fremtidsrettede ferdigheter. Det tar
utgangspunkt i Grameenphones eksisterende kurs, som kurs i
58 %
aktive databrukere
i 2022
1.3 mill.
Opplært i digitale
ferdigheter i 2022
Sosiale forhold | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 47
presentasjonsteknikk, jobbintervjutrening og designtenkning –
og omfattet også kursene i Ciscos NetAcademy (NetAcad) i
programmering, tingenes internett og cybersikkerhet. Det ble
også avholdt kurs med verdensledende eksperter fra Cisco og
seminarer rettet mot kvinner om spesifikke temaer innenfor
vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk (STEM).
Thailand
●
Dtac startet et prosjekt kalt «Digital Entrepreneurship Skills for
Ethnic Communities in Thailand», i samarbeid med Plan
International Thailand. Prosjektet bygger på det vellykkede
«Net for Living»-prosjektet, og støtter etniske minoriteter,
særlig unge kvinner, i å tilegne seg digitale ferdigheter som de
kan bruke til inntektsskapende aktiviteter. Prosjektet når ut til
over 600 utvalgte lokale bedrifter på tvers av sju ulike etniske
grupper nord i Thailand.
●
I 2022 ble det startet et pilotprosjekt sammen med Cisco under
navnet «Young Safe Internet Leaders Cyber Camp». Prosjektet
fremmet nettvett, bevissthet om cybersikkerhet og digitale
ferdigheter blant unge gjennom en digital campus, eller
«metaverse», med et intensivt undervisningsprogram som
omfatter «bootcamps», veiledede inkubasjonsverksteder og
kontakt med ledende teknologiselskaper. Det ga 200 unge en
mulighet til å lære mer om cybersikkerhet og om å bruke den
digitale verdenen på en trygg måte, samtidig som de fikk
eksperimentere med cybersikkerhet i en morsom metaverse-
sandkasse. Prosjektet nådde omtrent 1,6 millioner mennesker
via eide og betalte kanaler.
Malaysia
●
Prosjektet «Future Skills for All» i samarbeid med UNICEF
fortsatte i 2022. I siste fase ble «#BolehCode Coding
Challenge» lansert, som stimulerte til interesse for digitale
ferdigheter blant unge.
●
Pilotprosjektet «Cybercrimes of Bukit Kuning» ble satt i gang.
Dette er en trygg, pedagogisk tilnærming i spillform som tar i
bruk rollespill og casestudier. Spillet er utviklet i samarbeid med
læringseksperter. Det hjelper studenter med å oppdage tegn,
årsaker og farer på internett indirekte mens de løser
utfordringer ved å sette sammen ledetråder fra intervjuer og
andre spor.
Finland
●
Et samarbeidsprosjekt mellom DNA og Plan International kalt
«Digital skills for migrant youth» ble lansert i januar 2022.
Prosjektet skulle forebygge digital marginalisering, styrke
likebehandling av unge innvandrere og gi bedre forståelse av
mangfold og inkludering blant DNAs ansatte. Prosjektet lærte
opp omtrent 130 unge mennesker med innvandrerbakgrunn i
digital arbeids- og livskompetanse gjennom relevante
arbeidsgrupper og jobbskygging i DNA. Ytterligere 250 unge
innvandrere fikk indirekte nytte av programmet. Prosjektet har
også gitt bevissthet om mangfold blant 500 DNA-ansatte.
Norge
●
I Telenor Norge har flere enn 50 000 elever brukt det
interaktive undervisningsopplegget «Bruk Hue» om nettvett og
nettmobbing. Dette prosjektet begynte i 2009 i samarbeid med
Røde Kors og har blitt brukt av over 535 000 lærere og elever
ved utgangen av 2022. Bruk Hue ble lansert på nytt i 2019 i et
heldigitalt format, tilpasset målene i læreplanen og barnas
digitale hverdag. I 2022 lanserte Telenor Norge innhold for nye
målgrupper, inkludert nye verktøy for å bekjempe mobbing for
ledere og instruktører i frivilligheten, og en omfattende
kampanje gjennom kanaler som kino, TV, og sosiale medier.
Kampanjen heter «Ta årets viktigste samtale» og skal inspirere
både frivillige og foreldre til å snakke med barna og ungdom
om mobbing og ekskludering. Det er en viktig samtale å ha i et
skolemiljø der hverdagen blir stadig mer digitalisert.
●
Telenor Norge and Plan International lanserte andre runde av
prosjektet «Girls Create Tech». Prosjektet er et
mentorprogram som skal redusere den digitale kløften mellom
kjønnene i Norge, inspirere flere jenter til å velge teknologiske
utdanninger og utfordre kjønnsstereotyper om
teknologikarrierer.
Sverige
●
Prosjektet «Nätprat» ble relansert i Telenor Sverige i
september 2022. Prosjektet skal styrke dialogen mellom barn
og voksne om både negative og positive aspekter ved livet på
nett for å utvikle barns nettvett. Prosjektet nådde ut til over
66 000 barn i 2022.
Danmark
●
I Telenor Danmark har programmet «#digitalpænt» arbeidet
videre med å hjelpe skolebarn med utfordringer på nett og gitt
dem ferdigheter til å navigere digitale medier og plattformer. I
2022 fikk over 8000 barn opplæring gjennom programmet.
Flere eksempler på Telenors arbeid med digitale ferdigheter finnes
på Telenor.com.
Strategi for å nå målene
For å nå målet om å lære opp 6 millioner mennesker innen
2025 viderefører Telenor samarbeidene med UNICEF og
Plan International, styrker bærekraftssamarbeidet med
Cisco og deltar i lokale initiativer for å tilpasse omfang og
nå ut til de definerte målgruppene. Arbeidet retter seg
fortsatt mot barn og unge og mot små og mellomstore
bedrifter, med særlig vekt på å inkludere sårbare grupper.
I 2023 vil Telenor styrke innsatsen rettet mot
innvandrerbefolkninger og lansere nye prosjekter om
nettvett og sikkerhet på nett i flere markeder.
Hovedprioriteten vil fortsette være å beskytte barn og unge
fra alle former for nettbasert og digital vold. I tillegg vil
selskapet fortsette arbeidet med å bevisstgjøre, bygge
kapasitet og skjerpe relevante retningslinjer gjennom
kontakt med strategiske miljøer og lovgivning. Se flere
eksempler på Telenors arbeid på Telenor.com.
Sosiale forhold | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 48
Menneskerettigheter
Telenor har de siste ti årene gjennomført
aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og
rapportert om dette som en del av sin oppfølging av FNs
veiledende prinsipper for næringsliv og
menneskerettigheter. Prosessene og opplysningsarbeidet
som er listet opp nedenfor er gjenstand for regelmessige
oppdateringer og justeringer med et mål om kontinuerlig
forbedring i tråd med internasjonale standarder for
menneskerettigheter. Etter at den norske åpenhetsloven
trådte i kraft i 2022, anser Telenor at denne delen av
årsrapporten, sammen med seksjonen om selskapsledelse
i et bærekraftperspektiv, oppfyller lovens krav til selskaper
om å redegjøre for sin aktsomhetsvurdering i henhold til
lovens § 5. Dersom det gjøres vesentlige endringer i
Telenors risikovurderinger i løpet av året, vil dette bli
oppdatert på Telenor.com henhold til selskapets vanlige
prosedyre.
Telenor fremmer og respekterer menneskerettigheter i alle
deler av virksomheten på tvers av alle markeder. Det er en
forutsetning for Telenors ambisjon om å levere
kommunikasjonstjenester som bidrar til å løfte de
samfunnene selskapet har virksomhet i, og legge til rette
for at kundene opprettholder kontakten med det som er
viktig for dem.
Telenors menneskerettighetsarbeid er forankret i
selskapets etiske retningslinjer og
menneskerettighetspolicy. De er basert på følgende
internasjonale instrumenter: FNs
menneskerettighetserklæring, den internasjonale
konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, den
internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter og ILOs erklæring om grunnleggende
prinsipper og rettigheter i arbeidslivet. Telenor har
forpliktet seg til å respektere menneskerettighetene i
samsvar med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og
menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for
flernasjonale selskaper, UN Global Compact og GNIs (Global
Network Initiative) prinsipper for ytringsfrihet og
personvern. Disse forpliktelsene innebærer blant annet å
sikre god aktsomhet knyttet til menneskerettigheter i hele
organisasjonen og å avsløre og ta tak i eventuelle og
faktiske negative konsekvenser relatert til
menneskerettigheter. Et annet sentralt element i dette
arbeidet er å ha god kontakt med interessenter.
I tråd med Telenors ansvar for å respektere
menneskerettighetene skal alle forretningsenheter
gjennomføre og dokumentere aktsomhetsvurderinger for
menneskerettigheter, ta grep og håndtere
menneskerettighetsrelaterte risikoer og eventuelle
konsekvenser som følge av selskapets egne aktiviteter og
aktiviteter i verdikjeden. Der dette er mulig skal dette
arbeidet være integrert i pågående prosesser for
aktsomhetsvurderinger og risikovurderinger. Der det finnes
avvik mellom nasjonale og internasjonale lover, må
forretningsenhetene følge den høyeste standarden av de to
i sine menneskerettighetsvurderinger. Hvis det finnes
motstrid mellom lovene, skal forretningsenheten følge
nasjonale lover og samtidig etterstrebe å respektere
internasjonale menneskerettigheter i så stor grad som
mulig, i henhold til FNs veiledende prinsipper for næringsliv
og menneskerettigheter.
Ambisjon
Respektere og fremme menneskerettigheter, ha tillit hos
interessenter og sikre aktsomhet for menneskerettigheter
i hele organisasjonen
Mål frem mot 2024
100%
opplært I
menneske-
rettigheter innen
2024
Vesentlige temaer
Tvangsarbeid
Hva dette temaet betyr for Telenor
Dette omfatter menneskers evne til fritt å velge arbeid med
rettferdige og gunstige arbeidsbetingelser, og hvilke
konsekvenser det har for selskapet.
Barnearbeid
Hva dette temaet betyr for Telenor
Dette temaet dreier seg om barns rettigheter, arbeid som
berøver barna deres barndom, deres potensial og deres
verdighet, og som er skadelig for deres fysiske og psykiske
utvikling.
Det omfatter innsats for å hindre at internett og
telekommunikasjonstjenester brukes til menneskehandel
med barn.
Foreningsfrihet
Hva dette temaet betyr for Telenor
Dette dreier seg om å sikre rettigheten til å danne og bli med
i fagforeninger. Selskaper bør ha hensiktsmessige
retningslinjer for arbeidstakere og aktsomhetsprosesser
for å respektere alle arbeidstakeres rett til å danne og bli
medlem i en fagforening av eget valg, til kollektive
forhandlinger og til å bruke forsamlingsfriheten, samt for å
respektere arbeidstakernes rett til å ikke delta i slike
aktiviteter.
Sosiale forhold | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 49
Levelønn og folketrygd
Hva dette temaet betyr for Telenor
En levelønn gir arbeidstakerne og deres familier mulighet til
å få dekket sine grunnleggende behov, som mat,
helsetjenester og bolig. I mange land er minstelønnen under
levelønnen, som betyr at selskaper må strekke seg høyere
enn et lovpålagt lønnsnivå som ikke er forenlig med et
verdig liv. Sosialtrygd skal gi vern mot spesifikke risikoer og
behov. Dette omfatter beskyttelse mot
●
bortfall av arbeidsinntekt eller utilstrekkelig inntekt
som følge av sykdom, nedsatt funksjon, graviditet,
forsørgelse av barn, arbeidsskade, arbeidsledighet,
alderdom eller død i familien
●
manglende tilgang på eller for dyre helsetjenester
●
utilstrekkelig støtte til familie, særlig for barn og voksne
som trenger forsørgelse
For mer informasjon om Telenors vesentlighetsanalyse, se
seksjonen kalt
Vesentlighetsanalyse
over.
Oppdatering fra 2022
Globale, lokale og fremvoksende trender og hendelser,
inkludert koronapandemien, krigen i Ukraina og utviklingen
av ny og disruptiv teknologi, fortsetter å ha innvirkning på
Telenors arbeid med menneskerettigheter.
Åpenhetsloven
Den norske åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022.
Telenor ønsket innføringen av en slik lov for norske
selskaper velkommen, ettersom det vil skape likere
forutsetninger og bidra til at økt konkurranse vil gå på
bekostning av menneskerettighetene. Slik det ble
rapportert i 2021, tok Telenor en aktiv rolle gjennom å gi
innspill under den offentlige høringsrunden og gjennom
dialog med andre selskaper og interessenter om å fremme
innføring av lovkrav om aktsomhetsvurdering.
Målet med loven er å styrke selskapers respekt for
menneskerettighetene og å fremme verdige
arbeidsforhold i selskapers virksomhet og
leverandørkjeder. Loven pålegger selskaper som Telenor å:
●
utføre aktsomhetsvurderinger og påvise at regler og
prosesser er på plass for å hindre brudd på
menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter i
virksomheten og i hele verdikjeden
●
rapportere aktsomhetsvurderinger inkludert tilfeller
med alvorlig risiko eller skadehendelser
●
gi informasjon ved forespørsel fra allmennheten om
hvordan selskapet håndterer faktiske og potensielle
negative konsekvenser for menneskerettighetene i
egen virksomhet og i leverandørkjeden
I 2022 har Telenor fortsatt arbeidet med å øke
bevisstgjøringen om loven både internt og eksternt, og
selskapet har også tatt grep for å sikre at det oppfyller
kravene i loven som ikke allerede dekkes av eksisterende
prosesser, og for å se etter forbedringsområder. Telenor
har spesifikt gjort det følgende:
●
Selskapet har hatt dialog med andre statlig selskaper
med staten som eier og ulike interessenter, inkludert
Næringslivets Hovedorganisasjon,
sivilsamfunnsorganisasjoner og Forbrukertilsynet for
både å hente inn og gi innspill, avklaringer og
veiledning.
●
Selskapet har gjennomført en behovsanalyse for å
vurdere hvor godt forberedt Telenor-konsernet er på
den nye loven. Analysen ble utført av BSR, et nettverk
for rådgivning og bærekraft i privat sektor, og tar
utgangspunkt i FNs veiledende prinsipper for
næringsliv og menneskerettigheter og OECDs
retningslinjer. Behovsanalysen tyder på at Telenor har
en robust tilnærming til aktsomhetsvurderinger for
menneskerettigheter og er godt posisjonert for å
oppfylle kravene i åpenhetsloven og de kommende EU-
direktivene om aktsomhet for bærekraft for foretak.
Likevel fant den flere potensielle mangler som Telenor
må ta tak i på kort og mellomlang sikt for å bli
tilstrekkelig for beredt på de nye kravene i tråd med
OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper for
næringsliv og menneskerettigheter. Mer informasjon
om Telenors arbeid på dette området er inkludert i
tekstboksen
Anbefalinger til Telenor om prioriterte
tiltak med hensyn til forberedelse til åpenhetsloven
.
●
Telenor har satt opp en intern arbeidsgruppe som
omfatter en rekke funksjoner for å styrke samarbeid,
koordinering og forberedelsesarbeid.
●
Selskapet har fortsatt arbeidet med bevisstgjøring
gjennom dialog, presentasjoner og seminarer,
inkludert med interne funksjoner, forretningsenhetene
og hovedleverandører.
Anbefalinger til Telenor om prioriterte
tiltak med hensyn til forberedelse til
åpenhetsloven:
Rapportering og kommunikasjon på kort sikt:
●
bestemme seg for prosessen og tydelige prosedyrer for å
besvare forespørsler etter retten til informasjon
●
arbeide med Telenors juridiske team og andre relevante team om
retten til informasjon
I tiden frem til 1. juli 2022 etablerte Telenor en prosess og mekanisme
for å kunne besvare forespørsler etter paragrafen om rett til
informasjon. Selskapet satte opp en kryssfunksjonell arbeidsgruppe
med representanter fra bærekraft, juridisk, kommunikasjon,
etterlevelse og innkjøp fra både konsernet og Telenor Norge både for å
håndtere innkommende forespørsler og diskutere saker som oppstår,
og potensielle risikoer for menneskerettighetene, særlig med tanke på
Telenors leverandørkjede og forretningsrelasjoner.
Aktsomhet, på mellomlang sikt:
●
Telenor har implementert en tydelig aktsomhetsprosess i egen
virksomhet og oppstrøms i verdikjeden, men bør få bedre
oversikt over nedstrøms aktsomhetsvurderinger for
menneskerettigheter som gjøres i forretningsenhetene.
Fremover vil Telenor arbeide for å skape større forståelse av hvordan
selskapet håndterer risiko i produktutviklingen på ulike måter, før det
avgjøres om det er nødvendig å ta spesifikke grep.
Sosiale forhold | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 50
Kompetanse
og opplæring i
menneskerettigheter
Merk: Bærekraftsteamenes tilbakemelding om opplæringen fra vil bli tatt i
bruk i utviklingen av opplæring for alle ansatte. Digi og dtac er ikke
inkludert.
I 2022 videreførte Telenor tiltak for å sikre
kapasitetsbygging og opplæring i menneskerettigheter i
alle forretningsenhetene i Norden og Asia. Selskapet
lanserte et digitalt kurs i aktsomhetsvurderinger av
menneskerettigheter utviklet av Amnesty International.
Utviklingen av kurset var støttet av Telenor. Kurset var
obligatorisk for alle ansatte i bærekraftsfunksjoner i alle
forretningsenhetene innenfor telekommunikasjon i Norden
og Asia. Ved utgangen av 2022 hadde 100 prosent av
bærekraftsteamene gjennomført kurset. Telenors arbeid
med å sikre bevissthet om menneskerettigheter og bygge
aktsomhetskapasitet for menneskerettigheter innebar at
hver forretningsenhet innenfor telekommunikasjon
gjennomførte både introduksjonskurs og
funksjonsspesifikke kurs til forhåndsbestemte prioriterte
team. I tillegg til denne dyptgående kursvirksomheten tok
Telenor også grep for å skape større oppmerksomhet i hele
organisasjonen ved å ta med et case/scenario om
aktsomhet for menneskerettigheter som del av
opplæringen i de etiske retningslinjene. Denne opplæringen
er obligatorisk for alle ansatte og må gjennomføres hvert
år. Fremover vil Telenor aktivt forbedre og utvide
rekkevidden av opplæringen og bevisstheten om
menneskerettigheter i hele organisasjonen.
Aktsomhetsvurderinger med hensyn til
menneskerettigheter
På grunn av forhold relatert til koronapandemien og
internasjonale hendelser de siste årene, ble det sammen
med BSR gjennomført en tredjeparts risikovurdering om
aktsomhetsvurdering med hensyn til menneskerettigheter
for Telenor-konsernet i 2021. Dette arbeidet ble også gjort
for å være i overensstemmelse med forventningene om
kontinuerlig aktsomhet knyttet til menneskerettigheter.
Resultatet av konsernets aktsomhetsprosess dannet
utgangspunktet for utarbeidelsen a v tilsvarende prosesser
for forretningsenhetene. I tredje kvartal av 2021 tok
Telenor-konsernet initiativ til at hver forretningsenhet
gjennomførte konsekvensutredninger om
menneskerettigheter der de tok i bruk Telenors interne
verktøy for å utrede menneskerettighetskonsekvenser
(Telenor’s Human Rights Impact Assessment Tool). Dette
bel etterfulgt av risikoprioritering og en tiltaksplan som ble
presentert til ledelsen i forretningsenheten og Telenor-
konsernet i første kvartal av 2022. Forretningsenhetene
arbeidet med å iverksette tiltaksplanen i siste halvdel av
2022. Det ble gitt støtte og veiledning gjennom hele
prosessen. Telenor Asia støttet forretningsenhetene i Asia,
og Telenors konsernfunksjoner ga støtte til
forretningsenhetene i Norden.
Blant de største risikoene i de asiatiske enhetene var (i)
personvern og ytringsfrihet i forbindelse med forespørsler
fra myndighetene, (ii) arbeidsforhold i leverandørkjeden og
(iii) barnearbeid og tvangsarbeid i leverandørkjeden.
Blant de største risikoene i de nordiske enhetene var (i)
personvern og cybersikkerhet, (ii) trygg nettbruk for barn
og (iii) arbeidsforhold, særlig i leverandørkjeden.
For datterselskapene som er basert i Norge og er over
terskelen for to av de tre vilkårene som er gitt i
åpenhetsloven, ble de følgende største risikoene
identifisert: (i) arbeidsforhold i leverandørkjeden, (ii) sikre
tilgang til kommunikasjonstjenester, særlig i
konfliktsituasjoner, og (iii) ansattes personvern. Dette
inkluderer ikke Telenor Norge, som er blant de nordiske
enhetene ovenfor.
Tiltak som er iverksatt for å håndtere disse risikoene er
beskrevet i andre deler av denne rapporten, inkludert Helse,
sikkerhet og velvære; Bærekraft i leverandørkjeden;
Cybersikkerhet; Personvern. I tillegg har Telenors
forretningsenheter tatt skritt for å støtte sine
leverandørers kompetanse og gjennomføringsevne for
risikoreduserende tiltak blant sine underleverandører.
Telenor Norge har for eksempel gitt sine leverandører
verktøy og støtte til å forbedre møte forpliktelser knyttet
både til sin rolle som arbeidsgiver og innen helse, miljø og
sikkerhet klenger ned i verdikjeden. Andre
forretningsenheter gjennomfører opplæring under
leverandørinspeksjoner. I tillegg fullførte alle
bærekraftsfunksjonene i Telenor opplæring i
aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og
fortsatte tiltak for opplæring og bevisstgjøring på tvers av
nøkkelfunksjoner i sine respektive organisasjoner.
Telenor er opptatt av god håndtering av alle forhold og
konsekvenser relatert til menneskerettigheter som
fremkommer i vesentlighetsvurderingen. Videre er det
viktig for Telenor å oppfylle de stadig økende
forventningene fra alle interessentgrupper om å ha åpenhet
om prosesser og dilemmaer. Som et ledd i dette arbeidet
60 %
Av bærekraftsteam
fullførte opplæring i
menneskerettigheter
i 2022
100 %
av forretnings-
enhetene
gjennomgikk sine
aktsomhetsvurdering
er knyttet til
menneskerettigheter i
2022
Sosiale forhold | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 51
fortsetter Telenor å ha en proaktiv tilnærming til arbeidet
med åpenhet og interessentkontakt.
Interessentkontakt og åpenhet
Telenor vil søke å være så åpne som mulig om utfordringer
og praksis i selskapet gjennom den årlige
bærekraftsrapporten, den årlige rapporten om
myndighetsforespørsler (Authority Request Disclosure
Report) og andre oppdateringer knyttet til bærekraft i
tillegg til presentasjoner og offentlig kommunikasjon. I juni
2022 deltok Telenor i RightsCon, blant annet som
paneldeltaker i en samtale om en
menneskerettighetsbasert tilnærming til markedsinngang
og
‑
utgang. Under Arendalsuka deltok representanter fra
Telenor-ledelsen, inkludert konsernsjefen, i flere m
ø
ter og
debatter om menneskerettighetsdilemmaer og hvordan
selskaper kan spille en rolle som pådriver eller tilrettelegger
for positive endringer. Telenor deltok også i det ellevte FN-
forumet om næringsliv og menneskerettigheter, herunder
også gjennom å sitte i et panel for å fremme
næringslivstiltak for menneskerettigheter i
konfliktsituasjoner.
Telenors tilnærming til åpenhet omfatter også rapportering
om det spesifikke arbeidet med kontinuerlige utfordringer
med menneskerettigheter i Myanmar. Mer informasjon om
dette finnes på nettsidene om menneskerettigheter i
Myanmar på Telenor.com. Telenor samarbeider med en
rekke organisasjoner for å nå sine mål i
menneskerettighetsarbeidet. Disse inkluderer FNs Global
Compact, Global Network Initiative (GNI), Global System for
Mobile Communications (GSMA) og Joint Audit
Cooperation (JAC). Som del av det sistnevnte samarbeidet
deltok også Telenor i JACs arbeidsgruppe om
menneskerettigheter, der aktuelle saker i sektoren ble tatt
opp. Disse temaene inkluderer tvangsarbeid og
barnearbeid. I 2023 vil Telenor delta i saksorienterte
arbeidsgrupper som del av JACs arbeidsgruppe om
menneskerettigheter.
Telenor er rangert som nummer 4 i 2022 Ranking Digital
Rights-rangeringen (RDR) for telekommunikasjon. Dette er
samme rangering som i 2021, selv om resultatet er lavere –
en nedgang fra 37 til 35 prosent. Telenor fortsetter å ha
dialog med RDR og har blant annet brukt RDR-vurderingene
som en ressurs i vurderingene av forbedringsområder.
Norges OECD-kontaktpunkt
Som en del av arbeidet med å støtte og promotere
menneskerettigheter har Telenor tatt en aktiv rolle overfor
Norges OECD-kontaktpunkt, særlig i de to klagene som
Telenor har mottatt de siste årene. Den første saken ble tatt
opp i desember 2019. Mer informasjon om den saken finnes
på det
endelige avgjørelse. Kontaktpunktet kom frem til at Telenor
etterstrebet å respektere menneskerettighetene og utføre
aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer i
Myanmar. Telenor har hatt kontinuerlig kontakt med
kontaktpunktet og bidratt med fakta og avklaringer i saken.
Selskapet har også fra begynnelsen uttrykt at det er villig til
å ha dialog med klageren som del av kontaktpunktets
prosess. Kontaktpunktets konklusjon i klagen mot Telenor
kan leses på
Den andre klagen ble sendt inn i juli 2021 i forbindelse med
salget av Telenor Myanmar. For informasjon om Telenors
første svar på klagen, se
Formell mekling begynte i juni 2022 og
munnet ut i en intensjonsavtale (Memorandum of
Understanding) som ble offentliggjort 28. oktober 2022. For
mer informasjon om intensjonsavtalen, se
Arbeidstakerrettigheter
Telenor respekterer arbeidstakerrettighetene i FNs Global
Compact og ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper
og rettigheter i arbeidslivet. Disse prinsippene handler om å
respektere forsamlingsfriheten og kollektive forhandlinger,
få slutt på tvangsarbeid, barnearbeid og diskriminering på
arbeidsplassene, i tillegg til et trygt og sunt arbeidsmiljø.
Disse gjenspeiles i Telenors etiske retningslinjer,
retningslinjer for ansatte i konsernet og prinsipper for
leverandøratferd.
Telenor overholder gjeldende lover og regler, og hvis det er
forskjeller mellom slike lover og forskrifter og standardene
som er fastsatt i selskapets etiske retningslinjer, vil Telenor
rette seg etter den høyeste av standardene i tråd med
gjeldende lokale lover. Telenor-konsernet fortsetter å
fremme ansattinvolvering gjennom i hele konsernet og
søker å opprettholde god standard for arbeidstakere i
selskapets virksomhet. All omorganisering av ansatte i
Telenor skal gjøres med mål om å skape og opprettholde
langsiktige verdier i virksomheten. Omorganisering av
arbeidskraft skal gjøres på ansvarlig vis, gjennom
kontrollerbare prosesser og i samsvar med Telenors formål
og atferd, og gjeldende lovgivning og formelle krav. Les mer
på sidene om arbeidstakerrettigheter og standarder på
Telenor.com.
Klagebehandling
Klager meldes inn gjennom Telenors varslingskanal
Integrity Hotline. I 2022 ble det rapportert 3 klager knyttet til
menneskerettigheter gjennom varslingskanalen. Les mer
nedenfor om prosessen for håndtering av rapporter i
avsnittet om varslingskanalen.
Sosiale forhold | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 52
Strategi for å nå målene
Selskapet vil fortsette å innarbeide aktsomhetsvurderinger
med hensyn til menneskerettigheter i alle sine
operasjonelle aktiviteter og særlig prioritere de mest
aktuelle risikoene. Derfor vil selskapet fortsette å
samarbeide med forretningspartnere i tråd med
prinsippene for leverandøratferd. Interessentkontakt
kommer fortsatt til å være viktig for Telenor fremover. I
2023 vil selskapet avholde et ekspertforum om
menneskerettigheter med eksterne eksperter, ha tettere
dialog med investorer om menneskerettigheter og
fortsette å delta i eksterne fora, som GNI
‑
, GSMA
‑
, JAC
‑
FN-plattformer for
å
æ
re og arbeide for
å
fremme menneskerettigheter.
Internt vil Telenor fortsette arbeidet med å styrke
bevisstheten og kapasiteten til å identifisere og ta tak i
potensielle risikoer for menneskerettigheter. Det er
planlagt kommunikasjonskampanjer og seminarer for 2023,
inkludert for å fremme et verktøysett om aktsomhet for
menneskerettigheter. Telenor vil også gjennom 2023
samarbeide tett med forretningsenhetene sine i lys av
forventningene som er beskrevet i eierskapsmeldingen til
Stortinget om Statens eierrapport og åpenhetsloven, samt
annen kommende lovgivning, som EU-direktivet om
aktsomhet for bærekraft for foretak.
Global Network Initiative (GNI)
I 2022 fortsatte Telenor dialogen med GNI som del av arbeidet med
menneskerettigheter og interessentkontakt. GNI er et
flerinteressentinitiativ som består av flere selskaper,
sivilsamfunnsorganisasjoner, investorer og akademikere
som
samarbeider om å beskytte og fremme ytringsfrihet og personvern,
særlig knyttet til forespørsler fra myndighetene.
Telenor-konsernet
sammen med seks andre store
telekomselskaper og leverandører som følge av at
diskusjonsplattformen
Som medlem av
fremgang på området hvert andre eller tredje år. Vurderingen gir GNIs
styre mulighet til å gjennomgå hvordan hvert medlem implementerer
GNI-prinsippene i sine systemer, retningslinjer og prosedyrer, og å
evaluere selskapets arbeid med å demonstrere hvordan dette gjøres i
praksis.
Telenor fikk gjennomført sin første uavhengige GNI-vurdering av en
GNI-akkreditert ekstern revisor i 2019. I 2022 fikk Telenor gjennomført
sin andre uavhengige vurdering. Etter en detaljert gjennomgang av
vurderingen fra GNI Boards side kan Telenor med stolthet meddele at
GNI konkluderte med at Telenor gjør et godt forsøk på å innføre GNI-
prinsippene ion ytringsfrihet og personvern, og at det har vært
forbedringer over tid.
Den offentlige rapporten om tredje syklus fra GNI Company-
medlemmenes uavhengige vurdering for 2018/2019 er tilgjengelig her:
Sosiale forhold | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 53
Integrity Hotline
Telenors varslingsrutiner: Integrity
Hotline
Integrity Hotline er en konfidensiell varslingskanal ment for
spørsmål og rapporterte bekymringer om mulige brudd på
Telenors etiske retningslinjer, deriblant relevante lover,
forskrifter og styringsdokumenter. Tjenesten er tilgjengelig
for både ansatte og eksterne aktører på internett og er
dermed tilgjengelig 24 timer i døgnet, sju dager i uken. Den
kan ta imot rapporter på de lokale språkene i alle Telenors
markeder. Alle forespørsler og rapporter blir behandlet
konfidensielt og hensynsfullt. Telenor oppfordrer ansatte,
forretningspartnere og andre interessenter til å si ifra
gjennom Integrity Hotline.
Telenors internrevisjon, Group Internal Audit and
Investigation (GIAI), styrer undersøkelsene av mulige brudd
på selskapets etiske retningslinjer og forbereder
revisjonsrapporter om korrektive tiltak på bakgrunn av
undersøkelsene. Dette gjøres for å styrke Telenors
retningslinjer og prosedyrer. Telenors funksjoner med
ansvar for etterlevelse håndterer prosessen rundt
disiplinære tiltak og vedtak på bakgrunn av undersøkelser
som bekrefter brudd på retningslinjene. Undersøkelser,
korrektive tiltak og disiplinære vedtak rapporteres jevnlig til
styrekomiteen Sustainability and Compliance Committee
og rapporteres også årlig til styret.
Alle innsendte rapporter i Integrity Hotline vurderes av GIAI.
Hvordan rapporten behandles videre, blir avgjort på
bakgrunn av GIAIs vurdering.
●
Saker med en oppfattet risiko over et visst nivå må
undersøkes og styres direkte av GIAI.
●
Saker som er under nivået hvor det kreves direkte
undersøkelse av GIAI, og saker som er utenfor
rammene til Integrity Hotline, håndteres direkte i linjen
eller andre deler av organisasjonen.
●
Enkelte saker konkluderes før de går inn i
vurderingsfasen med GIAI fordi de ikke krever videre
oppfølging, eller fordi det ikke er nok informasjon til å
følge dem opp.
660
Bekymringer ble
meldt inn i 2022
3
Av bekymrings-
meldingene gikk under
kategorien
menneskerettigheter
49%
Av bekymrings-
meldingene ble
sendt inn anonymt
15
Undersøkelser ble
iverksatt som følge av
bekymringsmeldinger
mottatt i 2022
21
Undersøkelser
fullført i 2022
2
Undersøkelser er ikke
fullført per utgangen
av 2022
Sosiale forhold | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 54
38 %
Kvinner i
arbeidsstyrken
i 2022
33 %
Kvinner på
toppledernivå i
2022
32 %
Ledere med
ikke-nordisk
bakgrunn i 2022
Mangfold og inkludering
For å kunne ta gode beslutninger og drive godt
innovasjonsarbeid er det avgjørende å besitte ulike
perspektiver, erfaringer og ideer. Det er en forutsetning for
at Telenor skal kunne tilby relevante og verdifulle
kommunikasjonstjenester. Derfor har Telenor forpliktet seg
til søke å gjøre mangfold til et verktøy for å forbedre
virksomheten. Ifølge Telenors retningslinjer for mangfold
og inkludering skal alle forretningsenheter
●
ha lokale tiltaksplaner for mangfold og inkludering som
peker på relevante utfordringer og muligheter
●
sikre at mangfold inngår i arbeidet med rekruttering,
utvelgelse, forfremmelse og tiltak for å holde på
ansatte
●
tilby opplærings- og utviklingsmuligheter som gir
bevissthet og praktisk veiledning om mangfold og
inkludering, slik at alle ansatte aktivt kan bidra til å
utvikle en arbeidsplass som støtter opp om mangfold
og inkludering
●
styrke og fremme interne nettverk og ressursgrupper
som støtter og skaper tilhørighet for mangfoldige og
underrepresenterte grupper
●
opprettholde kontakt med forretningspartnere for å
dele og følge en felles forpliktelse til mangfold og
inkludering
Ambisjon
Være ledende innenfor mangfold og aktive i å arbeide for
en bærekraftig fremtid for alle.
Mål frem mot 2025
40 %
Kvinner på
toppledernivå
innen 2025
Merk: Mål innenfor mangfold og inkludering blir gjennomgått på nytt etter
selskapets omstrukturering i 2022 og sammenslåingsprosessene i den
asiatiske virksomheten.
Vesentlige temaer
Mangfold, like muligheter og inkludering
Hva dette temaet betyr for Telenor
For Telenor er mangfold viktig på alle nivåer, fra styret til
ledelsen og innenfor leverandørkjeden. Det er nødvendig
for å dekke kompetansen som kreves en global drift,
kundebase og forretningsstrategi innen forskning og
utvikling. Det omhandler også å sikre en representasjon
som gjenspeiler arbeidsstyrken som finnes i landene hvor
selskapet opererer når det gjelder blant annet kjønn,
etnisitet og alder. Videre ligger det også en forpliktelse i
dette til å fremme et arbeidsmiljø uten diskriminering på
bakgrunn av forskjeller, ekskludering eller preferanser som
hindrer likebehandling eller like muligheter, og uten at
vurderinger gjøres basert på fordommer heller enn
berettigede årsaker. Det kan handle om blant annet lik lønn
for likt arbeid, helseforsikring som oppfyller behovene til
mangfoldige grupper, og retningslinjer som forbyr
trakassering.
Rekruttering og ansattutvikling
Hva dette temaet betyr for Telenor
Det omfatter evnen til å tiltrekke seg, holde på og utvikle
kompetente ansatte og å gi dem karrieremuligheter
gjennom profesjonell utvikling og kompetanseheving. Det
innebærer også å betale Telenor-ansatte en
konkurransedyktig lønn.
Oppdatering fra 2022
Mangfold og inkludering er prioriterte områder som bidrar
til å legge til rette for ansvarlig forretningsdrift i Telenor. I
2022 fortsatte Telenor med sitt systematiske arbeid for å
skape en inkluderende kultur gjennom initiativer og
kursprogrammer og gjennom å dra fordel av samarbeid og
delta i bransjenettverk. Selskapet fortsatte arbeidet for å
inkludere mennesker med funksjonshemming, LHBTQIA+-
personer og underrepresenterte grupper.
I 2022 deltok Telenor i en global virtuell Pride-markering
arrangert av den samlede telekommunikasjonsbransjen. På
konferansen var flere toppledere fra store
telekomselskaper samlet for å skape oppmerksomhet,
markere Pride 2022 og fremme LHBTQIA+-personers
rettigheter og ikke-diskriminering. Selskapene gikk
sammen om å bekrefte sin støtte til LHBTQIA+-personers
rettigheter og forplikte seg sterkt til ikke-diskriminering på
arbeidsplassen. Dette er en viktig del av Telenors arbeid
med å involvere ansatte, samtidig som det også er viktig for
innovasjon og for å gjenspeile kundenes mange ulike
perspektiver. Telenors atferd og etiske retningslinjer
gjenspeilet denne forpliktelsen.
Lik lønn uansett kjønn
Telenor ønsker å gi like muligheter til alle og mener at
mangfold er avgjørende for selskapets virksomhet. Lik lønn
for likt arbeid er svært viktig for at Telenor skal kunne
tiltrekke seg, holde på og motivere ansatte på tvers av alle
markeder. Det er også viktig at Telenor som et ansvarlig
selskap setter høye standarder og implementerer praksis
som er robust og bærekraftig. Det er årsaken til at Telenor
Sosiale forhold | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 55
benytter belønningspraksiser som er åpne, objektive og
etterstreber rettferdighet.
For Telenor betyr likelønn at ansatte med samme funksjon i
prinsippet skal motta lik lønn for arbeid av likt omfang og
med likt ansvar. Lønnsforskjeller i arbeid av samme omfang
skal kun komme av ulikheter i ansattes forskjeller i
kompetanse og erfaring som er relevant for deres roller
og/eller resultater. Telenor jobber for å sikre lik lønn på
tvers av alle funksjoner og nivåer i organisasjonen.
Selskapet gjennomfører jevnlig analyser som omfatter hele
konsernet og lager tiltaksplaner i alle forretningsenheter for
å forstå og ta tak i eventuelle kjønnsbaserte
lønnsforskjeller.
Det er variasjoner mellom forretningsenhetene og Telenor
tar derfor grep ved å forbedre kjønnsrepresentasjonen i
enkelte nivåer og funksjoner i organisasjonen, rette særlig
oppmerksomhet mot dette i de årlige lønnsjusteringene og
bevisstgjøre og ansvarliggjøre ledere i hele konsernet.
Selskapet har rettet oppmerksomheten mot å redusere
kartlagte mangler, sikre rettferdige belønningspraksiser og
støtte bredere mangfold og inkludering.
Strategi for å nå målene
Telenor ønsker å være ledende innenfor mangfold, og vil
fortsette å prioritere arbeidet for å nå 2025-målene. Telenor
vil fortsette å arbeide systematisk for å oppnå en
inkluderende kultur gjennom ulike initiativer og
kursprogrammer. Selskapet måler psykisk sikkerhet og
inkludering i medarbeiderundersøkelsene. Fremover vil
Telenor bruke Open Mind-programmet til å inkludere
personer med funksjonsnedsettelser, LHBTQIA+-personer
og grupper som ofte er underrepresentert. Open Mind har
som mål å inkludere og støtte kandidater fra
underrepresenterte og mangfoldige grupper i arbeidslivet.
Samtidig vil det være viktig å legge vekt på å berike
arbeidsstyrken og ledelsen med en blanding av
nasjonaliteter og kulturelle bakgrunner og erfaringer for å
legge til rette for mange ulike perspektiver i
beslutningstakingen. Telenor vil også fortsette å påvirke og
utfordre partnerne og interessentene sine ved å være en
forkjemper for mangfold og inkludering. Selskapet vil
fortsette å være en ledende offentlig stemme innenfor
mangfold og inkludering og vil videre ta opp temaet i ulike
bransjesamarbeid.
Ansvarlig arbeidsgiver
Telenors selskaper arbeider på flere fronter for å tiltrekke
seg, utvikle og holde på de beste ansatte. En del av dette
arbeidet går ut på å sikre at retningslinjene og godene er
klasseledende og konkurransedyktige i global
sammenheng. Listen med kompensasjonselementer og
goder varierer fra marked til marked. Likevel har noen
initiativer blitt introdusert på alle markedene:
●
Aksjekjøpsordning for alle ansatte gir de ansatte
muligheten til å bli aksjonærer i Telenor ved å kjøpe
selskapets aksjer til redusert pris, med mulighet for
bonuser avhengig av selskapets resultater.
●
Telenor tilbyr seks måneders fødselspermisjon for
mødre som en global standard. Noen steder kan det
være mer, men ingen Telenor-kontorer tilbyr mindre
enn et halvt år. Dette er særlig viktig i Telenors
markeder i Asia, der den lokale standarden
gjennomgående er mindre enn seks måneder.
●
Telenor gir alle ansatte mulighet til å heve sin
kompetanse. Dette skjer hovedsakelig gjennom
Telenor Academy, den globale læringsplattformen som
tilbyr kompetanseløft til alle forretningsenheter i
Telenor. Læreplanen er oppdatert slik at alle ansatte
har mulighet til å heve kompetansen sin innenfor
viktige områder som er relevante for en digital fremtid,
ledelse og nye måter å jobbe på.
Likebehandling av LHBTQIA+-personer i
Thailand
I dtac var det implementert et regelverk for å fremme inkludering av
LHBTQIA+-ansatte (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og skeive).
Reglene bekreftet dtacs nulltoleranse for diskriminering basert på kjønn
og seksuell legning, samtidig som de sørget for at LHBTQIA+-ansatte
fikk nye goder. Godene tilbudt gifte ansatte ble bestemt å også tilbys til
likekjønnede par i et seriøst, langvarig forhold. Foreldrepermisjon for
adopsjon og sykefravær for kirurgisk kjønnsbekreftende behandling ble
også innført. Formålet med reglene var å fremme mangfold og
inkludering, for å styrke produktiviteten og forbedre selskapets
tjenester.
Open Mind-programmet
Open Mind-programmet, som finnes i Norge, Sverige og Pakistan, gir
deltakerne mulighet til å få verdifull erfaring gjennom relevant
arbeidspraksis og kurs. Det styrker muligheten deres til å komme inn i
arbeidslivet og på arbeidsmarkedet. Programmet retter seg mot to
målgrupper: personer med nedsatt funksjonsevne og innvandrere fra
ikke-europeiske land (det sistnevnte i Norge).
Programmets opprinnelige målgruppe var personer med nedsatt
funksjonsevne, inkludert fysiske utfordringer, hørsels- eller
synsnedsettelse eller psykiske helseplager. I Norge gir programmet
også kursmuligheter til personer med innvandrerbakgrunn fra ikke-
vestlige land. Så langt har Open Mind gitt muligheter til flere enn 500
deltakere i Norge, Sverige og Pakistan.
Her er noen eksempler på lokale initiativer:
●
Pakistan: barnepass på jobb, «New Beginnings»-
programmet, som hjelper ektefeller og mødre å
komme tilbake til arbeidslivet og tilbyr dem transport til
og fra jobb
●
Norge: utleie av firmahytte til en rimelig pris
●
Bangladesh: Telenor-rabatter ved lokale og
utenlandske sykehus for ansatte, og helsetjenester i
Grameenphones kontorlokaler: GP House
Her kan du lese mer om Telenors inkluderende og
inspirerende arbeidsmiljø:
Sosiale forhold | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 56
0
2
4
6
8
2019
2020
2021
2022
Fatalities –3rd party
Fatalities –suppliers, Tier 1 and below
Fatalities –employees
Helse, sikkerhet og velvære
Telenor har helse, sikkerhet og velvære for sine ansatte og
forretningspartnere som sin høyeste prioritet. Med en
risikobasert tilnærming og en kultur som setter disse
idealene høyt sikrer selskapet at de implementeres i alle
markeder. Ansvaret for disse områdene hviler på
linjeledelsen og toppledelsen på hvert forretningsområde
støtter og gir full tilslutning til dette. Gjennom HMS-
retningslinjene forplikter Telenor seg til det følgende:
●
ha en risikobasert tilnærming til driften av selskapet og
implementere tiltak for å få en så lav risiko som praktisk
mulig
●
rapportere og håndtere alle hendelser og farer for å
lære av dem og forhindre at de oppstår igjen
●
ha en åpen kultur som fremmer de ansattes,
forretningspartnernes og besøkendes helse, miljø og
sikkerhet, og der alle har rett og plikt til å gripe inn og
hindre hvis det forekommer utrygg aktivitet
●
lære av erfaringene og sikre kontinuerlig forbedring
ved å implementere ISO 45001-krav
Telenor bidrar til bærekraftig utvikling ved å skape et trygt
og inkluderende arbeidsmiljø for alle ansatte,
forretningspartnere og lokalsamfunnene der selskapet har
virksomhet. Selskapet opererer i overensstemmelse med
retningslinjene til International Standards Organisation
(ISO) 14001 og ISO 45001, og det vil fortsette å bruke disse
standardene som grunnlaget for HMS-styringssystemet. På
denne måten arbeider selskapet for å oppfylle prinsippene
og kravene i disse standardene.
Ambisjon
Null skader blant ansatte og forretningspartnere og å ha
helse, sikkerhet og velværefullt innarbeidet i virksomheten.
Mål frem mot 2023
6000
Observasjoner av
usikre
handlinger/forhold
innen 2023
Målet om å nå 3000 observasjoner innen 2024, i tråd med Telenors
årsrapport for 2021, har blitt justert til å nå 6000 observasjoner innen 2023.
Denne endringen er en følge av at det opprinnelige målet ble nådd ved
utgangen av 2022 takket være den forsterkede rapporteringskulturen i
Telenor, som beskrevet i «Oppdatering fra 2022» i dette kapittelet.
Vesentlige temaer
Helse, sikkerhet og velvære
Hva dette temaet betyr for telenor
Det betyr å respektere arbeidstakernes rettighet til et trygt
og sunt liv og redusere eksponeringen deres for potensielle
helse- og sikkerhetsrisikoer. Både fysisk og psykisk helse
inngår i dette, inkludert de ansattes velvære.
Oppdatering fra 2022
Det er med dyp beklagelse at Telenor meddeler at tre
personer dessverre omkom i leverandørkjeden tilknyttet
den asiatiske virksomheten i 2022. I Bangladesh var
kjøretøyet til en leverandør involvert i en trafikkulykke, og
en ansatt omkom. I Pakistan skjedde en annen dødsulykke i
forbindelse med arbeid i høyden. Det oppsto også en annen
trafikkulykke i Bangladesh der en leverandørs kjøretøy var
involvert, og en person omkom. Slike hendelser er
uakseptable, og det er gjennomført tiltak for å redusere
sannsynligheten for at noe lignende skjer igjen. Helsen og
sikkerheten til de ansatte og ansatte i leverandørkjeden er
høyt prioritert i Telenor, og selskapet har implementert
ulike tiltak for å sikre at alle involverte parter er godt
ivaretatt. Disse tiltakene omfatter, men er ikke begrenset til,
å undersøke hendelser for å sikre læring, å gi opplæring i
helse og sikkerhet, og jevnlig å føre tilsyn med forholdene i
leverandørkjeden for å oppdage og ta tak i eventuelle
risikoer. Telenors mål er å skape et trygt og sunt
arbeidsmiljø for alle ansatte og forretningspartnere, og
selskapet er kontinuerlig opptatt av å forbedre de
helsemessige og sikkerhetsmessige praksisene med dette
som mål.
Dødsfall
Virksomheten i Asia har fortsatt de største risikoene. Særlig
veitransport, sikkerhet og arbeid i høyden utgjør
hovedutfordringene. For å sikre at spesielt risikofylte
aktiviteter gjennomføres så trygt som mulig, har selskapet
forsterket de strenge kravene via «Making Zero Possible»-
initiativet. Initiativet er ment å sikre at enhver som utfører
arbeid på vegne av selskapet, følger en rekke krav for å
beskytte seg selv og sine kolleger, uansett hvor i Telenor de
arbeider. Det har blitt opprettet et nettbasert
opplæringskurs omkring «Making Zero Possible» for å gi
ansatte og forretningspartnere det de trenger for å sørge
for at de har muligheten til å arbeide trygt og sikre at
prosjekter har tilstrekkelige risikoprosedyrer og kontroller
på plass. Det finnes også en rekke støtteverktøy som
selskapet kan ta i bruk for å overholde disse kravene.
Telenor holder oversikt over og undersøker hendelser som
får eller kan få alvorlige konsekvenser for de ansatte og
forretningspartnerne. Indikatoren «Serious Incident Close
Sosiale forhold | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 57
1.4
1.5
1.6
1.7
1.8
1.9
2019
2020
2021
2022
Out Rate» (SICOR) hjelper selskapet med mer systematisk å
forebygge større hendelser som kan føre til alvorlige skader
og dødsfall. Selskapet registrerte 15 SICOR-hendelser i
2022. Av de 15 hendelsene var seks innenfor veitransport,
fem innenfor arbeid i høyden, to innenfor vedlikehold og to
i forbindelse med brann.
Ved rapportering av helse og sikkerhet er det viktig å sikre
at alle hendelser følges opp og analyseres for å se etter
trender og forbedringsområder. Rapporteringstrendene
for helse og sikkerhet i hvert marked gjennomgås hvert
kvartal. Formålet er å utarbeide planer og for å forbedre
sikkerheten. Analysen av disse trendene utføres lokalt og
på konsernnivå.
Sykefravær (gjennomsnitt for hele året)
Sykefraværet viser fravær på grunn av andre helseplager blant Telenor-
ansatte i prosent av mulig arbeidstid.
Personskader klassifiseres i henhold til OSH-standardene
(Occupational Safety and Health). Initiativet er ment å
etablere et organisert rammeverk for å fremme et trygt og
sunt arbeidsmiljø. Det er nyttig å skape en felles
begrepsforståelse. Det gir et bedre grunnlag for å overføre
kunnskap mellom forretningsenheter og bransjepartnere
og dermed forbedre de sikkerhetsmessige og
helsemessige forholdene.
I 2022 fortsatte Telenor å prioritere innsatsen for å
involvere og oppfordre ansatte til å rapportere og løse
helsemessige og sikkerhetsmessige utfordringer som
oppdages. Denne innsatsen omfatter å sette de ansatte i
stand til å kunne si nei til eller stoppe usunne arbeidsforhold
og trekke seg ut av arbeidssituasjoner de tror kan føre til
skade eller sykdom for seg selv eller andre. Telenors
program for hendelsesstyring,
‑
rapportering og
‑
undersøkelsesarbeid oppfordrer alle ansatte og
leverandører til å rapportere alle hendelser, inkludert
nestenulykker og potensielle hendelser, slik at man enklere
kan oppdage risikoer og avgjøre korrigerende tiltak og
forbedringer.
Telenor lanserte også mål for HMS-observasjoner for å
identifisere og vurdere potensielle risikoer i arbeidsmiljøet,
bevisstgjøre om rapporteringskvalitet og fremme
kontinuerlige forbedringer i sikkerhetsledelse og samsvar i
drift. I 2022 registrerte selskapet cirka 3500 observasjoner
om helse og sikkerhet og nådde dermed målet som var satt
for 2024. Denne måloppnåelsen var et resultat av en
systematisk innsats for å styrke sikkerheten og en
kommunikasjonskampanje internt i hele selskapet.
Arbeidet med å styrke topplederes mulighet til å oppnå
gode resultater innenfor helse og sikkerhet viste god
fremgang i hele Telenors virksomhet i Asia. Selskapet
gjennomførte en todagers workshop i sikkerhetsledelse,
der lederne fikk opplæring i viktigheten av HMS-ledelse. Det
er viktig at de har god forståelse, riktig holdning og egnede
verktøy til å være ansvarlige ledere og modellere en
systematisk tilnærming til HMS overalt. Opplæringen ble
gjennomført fra mars til juni og hadde 240 deltakere.
I 2022 styrket Telenor også sin HMS-styring ved å fremme
tydelighet og ansvarliggjøring i organisasjonen. Selskapet
tar en helhetlig og forebyggende tilnærming til ansattes
velvære, der fysisk, psykisk og sosial helse gis prioriteres
like høyt. Forbedringen i HMS er basert på en kombinasjon
av oppmerksomhet om risiko og erfaringer fra hendelser og
måloppnåelser. Forbedringsarbeidet er avhengig av
konsekvent og systematisk innsats fra hele organisasjonen.
Alle som jobber i Telenor, inkludert ansatte og
leverandørers ansatte, skal kunne utføre oppgavene sine i
et trygt miljø.
I tillegg gjorde Telenor opplæring i helse og sikkerhet
obligatorisk for alle ansatte. Opplæringen består av tre
interaktive nettbaserte kursøkter og avholdes gjennom
interne kommunikasjonskanaler.
Ved inngangen til 2022 var arbeidet med å håndtere risikoen ved
covid-19-pandemien fortsatt en viktig prioritet. Telenor opplevde
ikke covid-19-relaterte avbrudd i virksomheten i 2022. Selskapet
fortsetter å følge nøye med på situasjonen og er beredt til å justere
responsen i tråd med lovgivning og anbefalinger fra myndighetene i
landene hvor selskapet opererer. Telenor følger også nøye med på
den geopolitiske situasjonen i forbindelse med Russland–Ukraina-
krisen og arbeider for å begrense usikkerheten som følger av
konflikten, særlig med tanke på de ansattes sikkerhet.
3500
Observasjoner av
usikre
handlinger/forhold i
2022
95 %
Av ledere
gjennomførte
kurset i
sikkerhetsledelse i
2022
82 %
Av ansatte fullførte
kurset i helse og
sikkerhet i 2022
Sosiale forhold | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 58
Strategi for å nå målene
I 2023 vil Telenor fortsette innsatsen for å fremme en
sikkerhetskultur og oppfordre til rapportering av
helsemessige og sikkerhetsmessige svakheter. Et viktig
element i dette er å håndtere risikoer i leverandørkjeden,
særlig sett i lys av dødsulykkene i 2022. Som del av
initiativet vil selskapet innlemme nye krav til sikkerhet og
risikostyring i kontrakter med forretningspartnere med
middels og høy risiko. Selskapet vil fortsette å
implementere «Making Zero Possible»-initiativet for å
styrke styringen av høyrisikoaktiviteter og forbedre
resultatene for alle HMS-mål. I tillegg vil Telenor tilby
opplæring i helse og velvære for alle ansatte og gjennomgå
noen av HMS-indikatorene for å skape et læringsmiljø der
ledende indikatorer prioriteres, og potensielle helse- og
sikkerhetsrisikoer oppdages og tas tak i. Disse indikatorene
er blant annet nestenulykker, utrygge handlinger og usikre
forhold.
Mobilmaster og helse
Telenor vil fortsette å følge nasjonale og internasjonale retningslinjer
og forskrifter for å overholde nasjonale og globale utslippsstandarder
fra Verdens helseorganisasjon og den Internasjonale kommisjonen for
beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling for nettverksutstyr og
mobiltelefoner som selges gjennom Telenor.
Telenor vil også fortsette å informere publikum om vitenskapelige
fakta om radiobølger og radiobasestasjoner sammen med
vitenskapelig baserte retningslinjer og forskning, både gjennom egne
kanaler og i samarbeid med lokale lovgivere/myndigheter og
bransjeforeninger. Det er mer informasjon og svar på vanlige spørsmål
på www.telenor.com/sustainability/responsible-business/health-
safety-and-people-security/mobile-phones-and-health.
Ansvarlig produktbruk
Dette temaet har vist seg å bli stadig viktigere for Telenor ettersom bruk
eller feil bruk av selskapets produkter og tjenester kan få negative
konsekvenser for bærekraft, inkludert sikkerhet (f.eks. følger av
elektromagnetiske bølger). Selskapet fortsetter å følge med på ansvarlig
produktbruk og vil i 2023 analysere konsekvensene, risikoene og
mulighetene som forbindes med dette området som del av
vesentlighetsanalysene.
Psykisk helse i Telenor
I kjølvannet av pandemien fortsetter Telenor å prioritere ansattes
psykiske helse. Det innebærer omsorg og omtanke blant ledere, tilgang
til psykiske helsetjenester samt nettkampanjer, arrangementer og
webinarer med behandlende psykologer i forretningsenhetene.
I 2022 iverksatte Telenor Pakistan et kurs for å bidra til å skape balanse
mellom privatliv og arbeidsliv og forbedre den psykiske helsen. Kurset
het «Towards Meaningful Work by Dr. Yousaf» og gikk over 12
måneder. Det var særlig innrettet mot det moderne arbeidslivet og
vanskelighetene det kan føre med seg. Grameenphone arrangerte en
fulldags psykisk rådgivningstjeneste der ansatte i individuelle båser
kunne møte helsepersonell fra lokale helseinstitusjoner. Dtac lanserte
kampanjen D Energizer, som hadde som mål å fremme både helse og
velvære gjennom ulike aktiviteter for å engasjere de ansatte.
Digi arbeidet kontinuerlig for å normalisere samtaler om psykisk helse,
som del av innsatsen for å øke trivselen blant de ansatte. Arbeidet
besto av bevissthetskampanjer, som velværeprogrammer, og å sette
av ressurser, som førstehjelpsteamet for psykisk helse. Alt dette
gjorde det mulig å bygge en støttende bedriftskultur der alle følte seg
trygge, forstått og ivaretatt.
Telenor Academy inneholder et kurs om viktigheten av psykisk helse.
Alle Telenor-ansatte i hele konsernet har blitt oppfordret til å
gjennomføre kurset.
Eierstyring og selskapsledelse | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 59
For Telenor er god eierstyring og selskapsledelse er en forutsetning for verdiskaping, pålitelighet og tilgang til kapital.
Eierstyring og selskapsledelse definerer et rammeverk med regler prosedyrer som Telenor styrer virksomheten etter. God
eierstyring og selskapsledelse innebærer ansvarlighet, åpenhet, rettferdighet og effektiv kommunikasjon mellom alle interne
og eksterne interessenter. Det handler om å ta i bruk selskapets ressurser for å skape verdi for Telenors interessenter.
Telenor har lang tradisjon for å navigere komplekse forretningsklimaer med støtte fra robuste prinsipper og prosesser.
Selskapet vil fortsette langs denne kursen, også som minoritetseier i flere eiendeler. Telenor vil fortsette å være en ansvarlig
eier, både som minoritetseier og majoritetseier.
Telenors forpliktelser om integritet og åpenhet er nærmere beskrevet i de etiske retningslinjene. Selskapet følger høye
internasjonale standarder for selskapsstyring på tvers av alle enheter, og det har en tydelig prosess som beskriver hvordan
det skal håndtere risikoer og muligheter. Telenor opererer på tvers av flere ulike markeder, eierskapsstrukturer og
organisasjonsformer og kan derfor være utsatt for en rekke risikoer som kan få følger for virksomheten. Risikostyring er en
kontinuerlig prosess og en integrert del av forretningsdriften i alle deler av Telenor-konsernet. Den risikobaserte tilnærmingen
gjør at selskapet kan innrette seg fra en global til en regional agenda, ut fra ulike effektområder og risikoprofiler.
Eierstyring
og selskapsledelse
Bærekraftsrapport
08
Eierstyring og selskapsledelse | Bærekraftsrapport | Årsrappo rt 2022 | 60
Cybersikkerhet
Telenors visjon for sikkerhet går ut på å alltid beskytte
samfunnet og mennesker i deres digitale hverdag.
Sikkerhet vil ligge til grunn for alt Telenor gjør. Telenor skal
være en plattform for sikker bruk av digitale tjenester, slik
at brukere trygt kan kommunisere med venner og familie,
surfe på nettet, utføre banktransaksjoner og handle på
nettet uten frykt for å bli lurt eller svindlet. Telenor har
igjennom en årrekke utviklet høy intern sikkerhet som
benyttes til å levere pålitelige tjenester også eksternt.
Kunder og samfunnet generelt bør ha tillit til Telenor som en
pålitelig plattform for trygg og pålitelig telekommunikasjon-
og digitale tjenester.
I møte med et stadig endret cyber trusselbilde har Telenor
utviklet en helhetlig, konsernomfattende og langsiktig
sikkerhetsstrategi for å sikre Telenors globale virksomhet.
Et viktig element i denne strategien er å etablere et
sikkerhetsnivå som hele tiden følger den geopolitiske
utviklingen og trusselbildet for alle Telenors selskaper. Vi
anser at sikkerhet er grunnlaget for Telenors virksomhet.
Ambisjon
Gjennom kontinuerlig og risikobasert forbedring av
sikkerhetsmodenheten i kjernevirksomheten og målstyring
av sikkerhetsnivået vil Telenor være en samarbeidspartner
og følge de samme høye standardene overalt der selskapet
opererer. Dette gjelder alle sikkerhetsområder innen
informasjonssikkerhet, fysisk sikkerhet og svindel.
Mål frem mot 2025
Bli anerkjent som en
bransjeleder på
sikkerhet i alle
markeder der
selskaper opererer
Vesentlige temaer
Cybersikkerhet
Hva dette temaet betyr for Telenor
Dette området omhandler følgene for samfunnet og
personvern som menneskerettighet i forbindelse med
forstyrrelser i kundeaktiviteter eller tjenester (f.eks. kritiske
tjenester) og/eller tap av data som følge av cyberangrep.
Det omfatter også uautorisert tilgang eller uautorisert bruk
av nettverk, enheter og data på grunn av cyberangrep.
Oppdatering fra 2022
Tett samarbeid med myndigheter, forretningspartnere og
tredjepartsleverandører har vært helt avgjørende for å
kunne adressere legitime sikkerhetsmessige utfordringer. I
2022 fulgte Telenor opp sikkerhetsstrategien ved å
håndtere sikkerhetsrisikoer i møte med nye trusler.
Selskapet videreførte også sikkerhetsopplæring og
bevisstgjøring for alle ansatte.
Med den økende risikoen for cyberangrep og fysiske
sikkerhetshendelser og med et trusselbilde i endring er
konsekvensene stadig mer alvorlige for organisasjoner,
enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Globalt ser
Telenor en økning i avanserte cyberangrep mot
leverandørkjeden og stadig mer sofistikerte angrep mot
ansatte og kunder. Angrep mot kritisk infrastruktur er en
økende utfordring for Telenors verdier og vil også kunne
påvirke selskapets omgivelser, som kraftkilder, fiberkabler
og delt mobilinfrastruktur. Målrettede cyberangrep er en av
Telenors største forretningsrisikoer. Telenor fortsetter
systematisk å håndtere sikkerhetsrisikoer og
cybersikkerhetstrusler i tråd med beste bransjepraksis,
lokale lover og forskrifter.
I 2022 fortsette Telenor bevisstgjøringsprogrammet «We
are Security». Formålet med programmet er å fremme en
kultur der sikkerhet er satt i høysetet, og der sikkerheten
måles og følges opp som et av de viktigste strategiske
nøkkeltallene i selskapet. Av alle Telenor-ansatte fullførte
99 prosent sikkerhetsopplæringer utarbeidet med tanke på
sentrale sikkerhetsrisikoer. I tillegg viderefører Telenor
avanserte sikkerhetsopplæringen for å heve ansatte med
kritisk sikkerhetskompetanse. Flere enn 250 fullførte
kompetansehevingskurs tilpasset deres roller.
For å innfri de stadig høyere forventningene og øke
bevisstheten om cybersikkerhet implementerte Telenor
SAFE-produkter rettet mot kunder i Norge og Danmark, og
Safezone rettet mot bedriftskunder i Norge. For å støtte
vekst og innovasjonsprosjekter på sikkerhetsområdet har
Telenor sammen med Aker og Cognite inngått et
partnerskap for å tilby programvare som bidrar til å sikre
industriaktører og kritisk infrastruktur. Sammen har de tre
selskapene etablert programvare sikkerhetsselskapet
Omny.
99 %
Av Telenor-ansatte
fullførte
sikkerhetsopplæringer
utarbeidet med tanke
på sentrale sikkerhets-
risikoer i 2022
Eierstyring og selskapsledelse | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 61
Les mer om hvordan Telenor beskytter folks digitale liv på
sidene om cybersikkerhet på Telenor.com.
Strategi for å nå målene
Telenor vil fortsette å dra nytte av kompetansen selskapet
har utviklet over mange år. Om selskapet skal oppnå sine
mål og ambisjoner, er det helt avgjørende å samarbeide tett
med myndigheter, leverandører og
tredjepartsleverandører. Telenor er opptatt av å
samarbeide med interessenter slik at sikkerhet ligger til
grunn for alt selskapet gjør.
Telenors sikkerhetsstrategi handler spesielt om å beskytte
kundenes data, kritisk infrastruktur og
forretningsinformasjon. Det er en sammensetning av
rammeverk for bransjesikkerhet og sikkerhets- og
risikokontroller som har blitt rettet inn etter Telenors
Security Execution-program og Defendable Architecture-
prinsippene. Men slike kontroller gir ikke alene en
fullstendig tilnærming til sikkerhet. Derfor er også
modenhetsmål og overvåking en integrert del av å legge til
rette for kontinuerlig forbedring og tilpasse
sikkerhetsnivået etter nye cybertrusler, prioritere
sikkerhetsområder over flere år, være aktivitetene som vil
sikre kontinuerlig forbedring av styrking av
sikkerhetsnivået. Dette gjelder alle områder:
informasjonssikkerhet, fysisk sikkerhet og svindel.
Eierstyring og selskapsledelse | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 62
Personvern
Som en internasjonal teleoperatør har Telenor et stort
ansvar for å sikre at våre kunder kan ha tillit til personvernet
ved bruk av våre tjenester. Telenor har derfor et høyt fokus
på personvern og beskyttelse av kritisk infrastruktur for å
opprettholde vår posisjon som en pålitelig og sikker
leverandør. Telenor fortsetter å utvikle og vedlikeholde
sikre og personvernvennlige tjenester, og Telenors globale
personvernpolicy stiller høye krav til behandling av
personopplysninger i alle datterselskaper. Blant kravene er:
●
Formell tildeling av ansvar og ressurser for å sikre
etterlevelse av personvernregler
●
Implementering av effektive interne kontroller for
overholdelse av personvernregler
●
Vedlikehold av oversikt over behandlingsaktiviteter,
systemer og dokumentasjon av rettslige grunnlaget for
behandling
●
Åpenhet angående innsamling og bruk av
personopplysninger
●
Konsekvensanalyser av behandlingsaktiviteter med
høy risiko for personvern
●
Vedlikehold av oversikt over internasjonale
overføringer av personopplysninger
●
Oppfølging av tredjeparter som behandler
personopplysninger på vegne av Telenor-selskaper
●
Gjennomføring av både generell og rollebasert
personvernopplæring for ansatte
●
Identifisering, håndtering og forebygging av
personvernhendelser
Ambisjon
Forbli en sterk og pålitelig merkevare med fortsatt sterk
vektlegging av kundenes personvern.
Mål frem mot 2024
Kontinuerlig overvåke og
agere på trusler mot kunders
og ansattes personvern,
forbedre
personvernkontroller,
og sikre informerte
beslutninger som tar hensyn
til potensielle konsekvenser
for personvernet
Vesentlige temaer
Vern av personopplysninger
Hva dette temaet betyr for Telenor
Å behandle personopplysninger er en nødvendig del av
aktivitetene i ethvert selskap som driver med elektronisk
kommunikasjon, og behandlingen skjer i svært stor skala.
Det er derfor helt sentralt at all behandling av informasjon
gjøres med hensyn til behovet for konfidensialitet og
integritet, og å sikre informasjonens tilgjengelighet.
Ytringsfrihet og personvern
Hva dette temaet betyr for Telenor
Personvern og ytringsfrihet er to rettigheter som er særlig
viktige for Telenors kjernevirksomhet. Telenor må besvare
forespørsler fra myndigheter om datatilgang, overvåking,
nettverk og innhold på måter som overholder lover og
forskrifter, og som samtidig er i tråd med internasjonale
menneskerettigheter slik som FNs veiledende prinsipper
for næringsliv og menneskerettigheter og prinsippene i
Global Networking Initiative (GNI).
Kunder, myndigheter og andre interessenter uttrykker
økende bekymring for og besitter større kunnskap om
personvernspørsmål. Europa har omfattende
personvernlovgivning, og det er stor oppmerksomhet
rundt temaet. I tillegg fortsetter europeisk
personvernlovgivning å påvirke de asiatiske markedene,
og innføring av personvernlovgivning i asiatiske land der
Telenor opererer er under utarbeidelse.
Oppdatering fra 2022
I 2022 implementerte Telenor et revidert rammeverk for
personvernhåndtering på tvers av alle forretningsenhetene
i tråd med risikoene for manglende etterlevelse. På
konsernnivå har Telenor arbeidet videre for å forbedre
styringspraksisen ved å utvikle verktøy og veiledning, å dele
beste praksis med lokale personvernsansvarlige og å støtte
dem i deres uavhengige roller i hver forretningsenhet. Et
satsingsområde har vært å utvikle og implementere en ny
risikoklassifisering for rapportering av personvern og
relaterte saker.
Telenor ferdigstilte også implementeringen av det globale
kurset om personvern for ansatte. Det ble utviklet en
avsluttende kursmodul i samarbeid med den globale
sikkerhetsfunksjonen med vekt på sikkerhet i
personvernsarbeidet.
Telenor har arbeidet i 2022 for å imøtekomme ny lovgivning
på personvernområdet med hensyn til dataoverføringer på
tvers av landegrenser i alle relevante forretningsenheter.
Strategi for å nå målene
Telenors strategi vil fortsatt være rettet mot å sikre
åpenhet i arbeidet med å beskytte personopplysninger,
håndtere risikoer for personvernet og etterleve lovkrav.
Telenor er fortsatt forpliktet til å være en sterk og pålitelig
merkevare med stor oppmerksomhet på kundenes
personvern.
Eierstyring og selskapsledelse | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 63
I 2023 prioriterer Telenor å sikre at personvernet er i tråd
med konsernets strategi og samtidig fortsetter å være
tilstrekkelig og preget av åpenhet. Telenor viderefører
arbeidet med å sikre kontinuerlig overvåking og styring av
personvernsrisikoer og -kontroller både i det enkelte
selskap og på konsernnivå. Gjennom Telenors
personvernnettverk vil selskapet legge til rette for deling av
beste praksis innenfor personvern og etterlevelse av
regelverk.
Les mer om personvern og selskapsledelse på Telenor.com.
Eierstyring og selskapsledelse | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 64
Antikorrupsjon
Telenor har forpliktet seg til å drive sin virksomhet på en
transparent måte, opprettholde de høyeste etiske
standardene og etterleve gjeldende
antikorrupsjonsregelverk. Telenors etiske retningslinjer og
antikorrupsjons-policy forbyr korrupt atferd i all Telenors
virksomhet. Alle Telenors forretningsenheter er pålagt å
implementere tiltak som skal hindre korrupsjon i deres
virksomhet, og skal i tillegg overvåke og håndtere
eventuelle interessekonflikter. Dette gjelder også for
tredjeparter som opptrer på vegne av Telenor. Det
forventes at forretningsenhetene innfører tiltak knyttet til
følgende:
●
gaver og representasjon
●
tilretteleggingsbetalinger
●
mellomledd
●
offentlige tjenestemenn
●
sponsoravtaler og donasjoner
●
interessekonflikter
●
urettmessige betalinger
Alle Telenors forretningsenheter har et ansvar for å sikre
at bekymringer relatert til korrupsjon enkelt og anonymt
kan varsles om uten frykt for gjengjeldelse. Det skal settes
inn avhjelpende tiltak der det oppdages korrupt atferd.
Ambisjon
Å opprettholde nulltoleranse for bestikkelser og
korrupsjon, og å unngå situasjoner eller handlinger som kan
fremstå som upassende, utilbørlige eller uredelige.
Mål
Styrke Telenors
forebyggende
antikorrupsjonsprogram
i alle forretningsenheter,
inkludert relevante tiltak
for å forebygge
korrupsjon
Vesentlige temaer
Antikorrupsjon
Hva dette temaet betyr for Telenor
Telenor anser korrupsjon som en vesentlig trussel mot
selskapets virksomhet og samfunnet hvor selskapet utøver
sin virksomhet. Korrupsjon er ikke bare ulovlig og i strid
med Telenors interne regelverk, men også ødeleggende for
bærekraftig vekst. Videre har Telenor virksomhet i land som
i henhold til internasjonale indekser og interne
risikovurderinger er eksponert for korrupsjonsrisiko. Det er
derfor viktig med en systematisk og proaktiv tilnærming for
å kunne håndtere risikoen på en tilstrekkelig måte.
Telenor håndterer korrupsjonsrisiko gjennom sitt anti-
korrupsjonsprogram, som inkluderer implementering av
standarder, prinsipper, verdier og normer som styrer
atferden til enkeltpersoner med henblikk på å forebygge
bestikkelser og korrupsjon.
Oppdatering fra 2022
I 2022 lanserte Telenor en revidert antikorrupsjonspolicy
som inneholder nøkkelkrav til arbeidet med å håndtere
korrupsjonsrisiko basert på internasjonale standarder og
beste praksis. Policyen definerer spesifikke og målbare
krav for hver forretningsenhet om å påvise at de har et
tilstrekkelig og risikobasert antikorrupsjonsprogram.
Gjennom 2022 har forretningsenhetene arbeidet for å
implementere den oppdaterte policyen.
Risikovurderinger er et av hovedelementene i
antikorrupsjonsprogrammet, og skal sikre at
korrupsjonsrisikoer oppdages, analyseres regelmessig og
begrenses gjennom robuste kontroller og tiltak.
I 2022 ble det iverksatt flere initiativer for å styrke
prosessen med vurderinger av korrupsjonsrisiko i Telenor.
En oppdatert og felles taksonomi for klassifisering av
risikoer ble implementert i forretningsenhetene, som et
verktøy for å etablere et mer omfattende og generisk utvalg
av risikokategorier og
‑
definisjoner. Dette har forbedret
risikostyringen og s
ø
rget for et mer helhetlig bilde av de
relevante risikoene. I tillegg kan Telenor enklere
sammenligne risikoer p
å
forretningsenheter.
Et annet sentralt element i Telenors
antikorrupsjonsprogram er kapasitetsbygging og
opplæring av ansatte. Antikorrupsjonsopplæring omfatter
digitale kurs, dilemmatrening og andre
bevisstgjøringsaktiviteter. Telenors etiske retningslinjer
beskriver tydelig hvordan Telenor-konsernet prioriterer
integritet og åpenhet. Disse verdiene er en viktig del av
selskapets opplærings- og bevisstgjøringsaktiviteter.
Telenors antikorrupsjonsprogram og funksjonen som
ivaretar etterlevelse er beskrevet på Corporate
Governance-sidene på Telenor.com.
Strategi for å nå målene
For å oppnå ambisjonen om nulltoleranse for bestikkelser
og korrupsjon og unngå situasjoner eller handlinger som
kan fremstå som upassende, utilbørlige eller uredelige,
arbeider Telenor-konsernets funksjoner med ansvar for
etterlevelse (Group Compliance) tett med de lokale
avdelingene for å gjøre dem bedre i stand til å oppdage og
håndtere korrupsjonsrisikoer. Den reviderte
antikorrupsjonspolicyen er også ment å styrke
Eierstyring og selskapsledelse | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 65
forretningsenhetenes evne til å håndtere
korrupsjonsrisikoer. Les mer på sidene om
antikorrupsjonsarbeid på Telenor.com. Rapporten om
eierstyring og selskapsledelse inneholder også beskrivelser
av Telenors rammeverk for eierstyring og selskapsledelse.
Eierstyring og selskapsledelse | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 66
Ansvarlig leverandørkjede
Et viktig element i arbeidet med å bidra til å styrke
samfunnene Telenor opererer i og sikre ansvarlig
virksomhet, er å heve standardene i leverandørkjedene for
alle Telenors markeder. Bærekraft i leverandørkjeden er et
viktig satsingsområde for Telenor. Selskapet arbeider
dedikert for å opprettholde høye standarder blant
forretningspartnerne gjennom risikovurderinger,
overvåkinger og tiltak for å redusere risikoen, samtidig som
det kontinuerlige forbedringsarbeidet fortsetter.
Leverandører som har direkte kontraktsforhold med
Telenor, er pålagt å overholde Telenors prinsipper for
leverandøratferd og er avtaleforpliktet til å sikre at kravene
oppfylles i deres egen leverandørkjede, gjennom avtalen
om ansvarlig forretningsatferd.
Ambisjon
Opprettholde ansvarlig forretningspraksis i
leverandørkjeden gjennom høye bærekraftsstandarder og
kontinuerlig forbedring
Mål frem mot 2024/2025
Overvåking av
100 %
av
høyrisiko
forretningspartnere
innen 2024
Håndtere
90 %
av
årlige avvik* i
leverandørkjeden
innen 2025
*Merk: Telenor vil prioritere å håndtere
store
virksomheten raskt og med høy kvalitet på grunn av behovet for
systematiske forbedringer innad i og utenfor første ledd av
forretningspartnere.
Vesentlige temaer
Ansvarlig leverandørkjede
Hva dette temaet betyr for Telenor
Dette omhandler mulige konsekvenser for virksomheten
som følge av forholdet som et selskap har til sine
leverandører i leverandørkjeden, inkludert leverandører
nedenfor første ledd. Det omfatter også hensyn til
miljømessige og sosiale faktorer i innkjøpsprosessene, og
vurderinger om valg av ansvarlige forretningspartnere som
betaler ansatte en verdig lønn og sørger for trygge
arbeidsforhold.
Oppdatering fra 2022
For å håndtere risikoer i leverandørkjeden er Telenor
avhengig av en konsekvent og risikobasert prosess som er
tilpasset leverandørforholdene og arbeidet leverandørene
gjør. Dette gjør det enklere å oppdage og håndtere risikoer
mot prinsippene for leverandøratferd gjennom hele
kontraktsforholdet. Selskapet har jobbet for å forbedre sine
verktøy og systemer til å støtte ulike faser av samarbeidet.
Telenor forplikter seg til å overvåke og følge opp
forretningspartneres kontrollrutiner og praksis for å
overholde prinsippene for leverandøratferd i hele
leverandørkjeden. I tillegg til å overvåke direkte deltar
Telenor i et samarbeid gjennom bransjeplattformen JAC
(Joint Alliance for CSR) for å verifisere, vurdere og utvikle
ansvarlig forretningsdrift i produksjonssentrene til viktige
flernasjonale leverandører til IKT-bransjen. Samarbeidet
går ut på å gjøre en felles innsats for å respektere
menneskerettigheter og etiske standarder, og særlig å
hindre tvangsarbeid, konfliktmineraler og at arbeidstakere
blir utnyttet. Sammen skal bransjeaktørene sikre helse og
sikkerhet i leverandørkjeden og oppmerksomhet på
Scope 3-utslipp. Se flere detaljer i klima-seksjonen i denne
rapporten.
De største risikoene i leverandørkjeden til Telenor
fortsetter å være helse og sikkerhet, deriblant
trafikkulykker, arbeid i høyden, elektriske anlegg og
brannsikkerhet. I tillegg er mangler i arbeidstimer og lønn,
barnearbeid og risikoer ved forretningsetikk svært viktige
innsatsområder. Hoveddelen av disse risikoene er aktuelle
i Telenors drift i Asia. Bruk av konfliktmineraler,
tvangsarbeid og anklager om moderne slaveri i bransjens
felles leverandørkjede følges også opp via
bransjeplattformen JAC.
I 2022 fortsette Telenor arbeidet med risikobasert
oppfølging av forretningspartnere og styrking av sine
systemer og prosedyrer for å vurdere, oppdage og
begrense risikoer i leverandørkjeden.
●
Det har blitt lagt til flere kriterier i det automatiske
systemet for utvelgelse av leverandører basert på
Telenors prinsipper for leverandøratferd.
●
Telenor har implementert nye og videreutviklede
verktøy for avansert og grundig overvåking.
I 2022 ble det gjennomført
over
27 000
timer med bevisstgjøring og
kapasitetsbygging innen
relevante risikoer knyttet til
Telenors prinsipper for
leverandøratferd
Eierstyring og selskapsledelse | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 67
●
Gjennom medlemskapet i JAC har Telenor hatt tilgang
til 83 revisjonsrapporter for globale leverandørfabrikker
og
‑
anlegg som bransjen benytter seg av.
●
Kontinuerlig forbedring er et viktig prinsipp i Telenors
arbeid for å sikre en ansvarlig leverandørkjede.
Leverandører av kapasitetsbygging og opplæring på
viktige risikoområder velges ut gjennom en risikobasert
tilnærming. Dette omfatter ikke bare opplæring, men
også utvikling av kapasitet og forpliktelser for å drive
kapasitetsbygging innenfor leverandørenes egen
leverandørkjede i henhold til avtalte standarder.
●
I 2022 ble tilnærmingen til å klassifisere og overvåke
høyrisikoleverandører effektivisert på tvers av
markedene. Telenor har sørget for at alle kjente
høyrisikoleverandører har blitt overvåket gjennom året.
Selskapet har imidlertid ikke regnet ut prosenttall med
tanke på å rapportere i lys av målene for året, fordi den
effektiviserte metodologien ble tatt i bruk i markedene i
ulike faser, slik at dataene ikke uten videre kan
sammenlignes. Telenor vil rapportere ut fra målet om
100 prosent overvåking av høyrisiko
forretningspartnere
2,280
L
everandørinspeksjoner i 2022
73 %
uannonsert
990
55 %
1,762
mindre
avvik
Avvik fulgt opp med
tiltaksplaner og videre
overvåkning
håndtert
**
Ikke inkludert digi
Strategi for å nå målene
For å oppnå ambisjonen om å opprettholde ansvarlige
forretningspraksiser i leverandørkjeden gjennom høye
bærekraftsstandarder og kontinuerlig forbedring vil
Telenor fortsette å satse på en risikobasert tilnærming til
leverandører. Selskapet vil videre styrke systemene og
prosedyrene for å vurdere, oppdage og begrense risikoer i
leverandørkjeden. Kapasitetsbygging vil fortsatt være høyt
prioritert for å sikre at viktige leverandører styrker
opplæring og kompetanseheving i sine egne
leverandørkjeder i henhold til avtalte standarder.
Eierstyring og selskapsledelse | Bærekraftsrapport | Årsrappo rt 2022 | 68
Telenor er en betydelig skatteyter i markedene hvor
selskapet har virksomhet. Dette er i tråd med Telenors
formål om å styrke samfunnene selskapet opererer i, og
forpliktelsen om ansvarlig forretningsdrift. Selskapet er ikke
bare en direkte skattebetaler, men også en aktør som
skaper økonomiske muligheter gjennom å sørge for tilgang
til kommunikasjonstjenester og digitale tjenester. Telenor
holder også fast ved en ansvarlig skattepolitikk og
skattepraksis i tråd med lovgivningen i alle jurisdiksjoner
hvor selskapet har virksomhet. Telenor har rapportert
inntjening, investeringer, beskatning og sysselsetting for
hvert land siden 2014. Selskapet er i kontinuerlig dialog med
relevante myndigheter om skatt, for eksempel om det er
behov for å tilpasse praksisen til ny lovgivning. Telenor
følger vilkårene i dobbeltbeskatningsavtaler, relevante
OECD-retningslinjer for håndtering av internprising og
etablering av skattepliktig tilstedeværelse. Dette inkluderer
OECD- initiativene i Base Erosion and Profit Shifting Project-
planen mot uthuling av skattegrunnlaget og
overskuddsflytting. Telenor støtter opp om åpenhet og
rettferdighet i hele det globale skattesystemet, utveksling
av finansiell informasjon og felles tiltak for å hindre
overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget.
Telenor er en eier, arbeidsgiver og skatteyter i markedene
der det er til stede. Selskapets virksomhet bidrar til
skatteinntekter, sysselsetting og investeringer. Det er viktig
å bidra positivt til samfunnet for å skape tillit til Telenor og
for å skape et forutsigbart og produktivt forretningsklima.
Til sammen forbedrer disse elementene selskapets utsikter
til verdiskaping. I tillegg til at Telenor sysselsetter 16 000
mennesker og alltid arbeider for høye
bærekraftsstandarder i hele leverandørkjeden, bidrar
selskapet til å finansiere offentlige tjenester gjennom sine
skattebidrag. De samlede skattebidragene er ikke bare
skattene på Telenor-konsernets overskudd, men tar også
hensyn til annen beskatning. Andre aktiviteter som gir
samfunnet verdi, er positiv økonomiske virkninger av
inntektsskatt, sosiale bidrag og merverdiavgift.
Skatterapportering per land
Tabellen nedenfor viser de viktigste elementene i Telenors
direkte økonomiske bidrag per land. Det omfatter
skatteinnbetalinger for Telenors inntekt,
kapitalinvesteringer, EBITDA og selskapsskatt i 2022.
Tabellen viser ikke alle skatter og avgifter. Det er kun
selskapsskatt som er tatt med.
NOK in
millions
Revenues
Capex
EBITDA
Profit
before
taxes
Corporat
e income
tax (CIT)
Man-years
per
31.12.2022
Norway
28 529
7 954
11 851
2 587
5 184
4 124
Sweden
12 454
2 076
6 357
4 033
(280)
1 687
Denmark
5 414
934
1 456
570
(94)
935
Finland
10 074
1 423
3 732
1 040
(172)
1 605
Thailand
22 076
3 168
8 343
1 215
(120)
2 749
Bangladesh
15 392
3 701
9 333
5 316
(2 236)
1 312
Pakistan
4 847
2 188
2 660
(2 862)
681
1 339
Other
166
840
(617)
(1 166)
(50)
244
Telenor
Group
98 953
22 284
43 117
10 732
2 914
13 995
09
Ansvarlig skattepraksis
Bærekraftsrapport
Eierstyring og selskapsledelse | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 69
2 019
2 020
2 021
2 022
MILJØ
Klima
Totalt utslipp av drivhusgasser (i tusen tonn CO2e)
(markedsbaserte CO2-faktorer) (Markedsbaserte CO2-
faktorer)
4 494
3 770
4 258
3 708
Direkte utslipp av drivhusgasser / scope 1 (i tusen tonn CO2e)
101
78
71
92
Indirekte utslipp av drivhusgasser / scope 2 (i tusen tonn
CO2e)
820
815
767
763
Andre indirekte klimagassutslipp/Scope 3 (tusen tonn CO2e)
3 572
2 887
3 421
2 853
Scope 1+2-utslipp – endring fra forskningsbasert mål,
sammenlignet med 2019 (%)
N/A
-2
-11
-7
Scope 1+2-utslipp i Asia (i tusen tonn CO2e)
770
712
801
837
Scope 1+2-utslipp i Norden (i tusen tonn CO2e)
123
178
33
17
Scope 1+2-utslipp per mobildatatrafikk (tonn CO2e/petabyte)
164
105
74
62
Leverandører etter innkjøpsverdi som hadde satt
forskningsbaserte mål (%)
0
0
29
36
Total energibruk (GWh)
2 531
2 384
2 542
2 791
Antall nye basestasjoner som bruker solenergi
500
798
280
100
Miljø
Totalt elektronisk avfall resirkulert/gjenbrukt (%)
99
99
100
100
Enheter returnert gjennom returprogrammer
0
0
452 008
486 200
Gjenvunnet enheter gjenbrukt (%)
0
0
83
68
Gjenvunnet enheter resirkulert (%)
0
0
17
32
Gjenvunnede materialer deponert på søppelfylling (%)
0
0
0
0
SOSIALE FORHOLD
Digitale ferdigheter
Mobile internettbrukere (% av aktive databrukere)
58
58
58
58
Personer opplært i digitale ferdigheter (akkumulert siden
2021)
1 688 290
3 002 330
Mangfold og inkludering
Kvinner i total arbeidsstyrke (%)
38
38
38
38
Kvinner i lederstillinger (%)
32
32
33
33
Ikke-nordiske ledere i ledende stillinger (%)
34
36
32
32
Helse, sikkerhet og velvære
Dødsfall – ansatte
0
0
0
0
Dødsfall – leverandører, første ledd og under
5
5
2
2
Dødsfall – tredjepart
0
1
0
1
Frekvens av skader som fører til fravær (LTIF)
0,17
0.06
0,20
0,13
Sykefraværsprosent (gjennomsnitt for hele året) (%)
1,85
1.57
1,65
1,78
10
Nøkkeltall for ESG
Bærekraftsrapport
Eierstyring og selskapsledelse | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 70
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
Ansvarlig leverandørkjede
Kapasitetsbygging av leverandører (arbeidstimer)
24 986
24216
34 716
27 741
Bærekraftstilsyn
3 616
3560
3 562
3 559
% av tilsyn som var uanmeldte
86
52
45
73
Ingen store avvik
651
1 054
442
990
Ingen mindre avvik
1 398
1 475
1 066
1 762
Bærekraftstilsyn i leverandørkjeden - lukkingsrate (%)
75.8
79
95
55
Barnearbeid
0
0
0
0
Mindreårig arbeidskraft under farlige forhold
7
1
7
0
Integrity Hotline*
Antall bekymringer rapportert gjennom Integrity Hotline
655
461
550
660
% av rapporter fra Integrity Hotline som ble sendt inn
38
39
41
49
Cybersikkerhet
Telenor-ansatte som fullførte grunnleggende
sikkerhetsopplæring (%)
0
99
96
99
* Historiske tall fra Integrity Hotline har blitt revidert til å ekskludere rapporter fra Telenor Microfinance Bank (TMB), som er en joint venture mellom Telenor og
Ant Financial.
Eierstyring og selskapsledelse | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 71
For å sikre at rapporteringen om bærekraft er strukturert,
åpen, beslutningsrelevant og av høy kvalitet, rapporterer
Telenor-konsernet til ulike eksterne organisasjoner,
inkludert UN Global Compact, i henhold til den
internasjonale rapporteringsstandarden GRI, Sustainability
Accounting Standards Board (SASB), og Carbon Disclosure
Project (CDP), i tråd med Task Force on Climate-Related
Financial Disclosures (TCFD) og GHG-protokollen. Telenor
har også sluttet seg til FNs bærekraftsmål.
Verifisering
EY har utført en uavhengig verifikasjon av
bærekraftsrapporten for 2022 og vurdert om rapporten er
nøyaktig. Oppdraget er utført i henhold til kravene i
standarden International Standards on Assurance
Engagements (ISAE) 3000 (Revised) Assurance
engagements Other Than Audits or Reviews of Historical
financial information («ISAE 3000 (Revised)»). EY-rapporten
Independent Limited Assurance Report er tilgjengelig på
Telenor.com
.
Mål
Ettersom det har skjedd betydelige endringer selskapets
eierstruktur kan målene som er fastsatt i denne rapporten
revideres for bedre å gjenspeile den strukturelle
organiseringen av Telenor og Telenors forretningsenheter.
Sentrale standarder og rammeverk
for rapportering
GRI-indeks
Telenor rapporterer bærekraftsresultatene i henhold til
GRI-standardene for perioden 1. januar 2022 til 31.
desember 2022. Telenors GRI-indeks er tilgjengelig på
Telenor.com.
SASB
Telenor har også implementert SASBs
rapporteringsrammeverk. Ettersom det er stadig mer
interesse for hvordan bærekraftsfaktorer påvirker
forretningsvirksomheten og den finansielle stillingen, er
dette et nyttig supplement til de tidligere implementerte
standardene for ESG-rapportering. Telenor er klassifisert
av SASB i kategorien telekommunikasjonstjenester under
teknologi- og kommunikasjonssektoren. SASBs kartlegging
av vesentlighet identifiserer bærekraftsutfordringer som
sannsynligvis vil påvirke den finansielle tilstanden eller
driftsresultatet til virksomhetene i en bransje. SASB-
rapporten er tilgjengelig på Telenor.com.
UN Global Compact – prinsipper og
bærekraftsmål
Telenor støtter fullt ut prinsippene til UN Global Compact
(UNGC) som gjelder menneskerettigheter, arbeid, miljø og
antikorrupsjon og selskapet rapporterer kommunikasjon
om fremgang (Communication on Progress, COP) til UNGC
og oppfyller kravene til UNGC Active Level.
Telenor støtter FNs bærekraftsmål og har prioritert fem
bærekraftsmål der man forventer mest effekt.
CDP og TCFD
Telenor rapporterer også til Carbon Disclosure Project
(CDP) og i tråd med Task Force on Climate-related Financial
Disclosures (TCFD). Rapportene er tilgjengelig på
Telenor.com.
I tillegg finnes det flere internasjonalt anerkjente
standarder som brukes veiledende i arbeidet med å
fastsette krav innenfor Telenors ansvarlige forretningsdrift.
Tabellen nedenfor viser en oversikt over relevante
standarder for Telenors ansvarlige forretningsdrift:
11
Rapporteringsrammeverk
og verifisering
Bærekraftsrapport
Eierstyring og selskapsledelse | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 72
Sentrale standarder som følges
Område
Standard
Klima og miljø
Forskningsbaserte mål (SBTi) | ISO14001
Menneskerettigheter
FNs veiledende prinsipper for næringsliv og
menneskerettigheter | OECDs retningslinjer for
flernasjonale selskaper | Den internasjonale
arbeidsorganisasjonen (ILO) -erklæringen om
grunnleggende prinsipper og rettigheter i
arbeidslivet
Mangfold og
inkludering
FNs prinsipper om likestilling| FNs
forretningsstandarder for LHBTI-rettigheter |
Norske rapporteringskrav for likestilling
Helse, sikkerhet og
velvære
ISO 45001 | ILO-erklæringen om grunnleggende
prinsipper og rettigheter i arbeidslivet|
Arbeidsmiljøloven § 5-1
Ansvarlig
leverandørkjede
SA 8000 | ILO-erklæringen om grunnleggende
prinsipper og rettigheter i arbeidslivet|
Åpenhetsloven i Norge
Antikorrupsjon
United Kingdom Bribery Act (UKBR) | Foreign
Corrupt Practices Act (FCPA) | Norges lover
(straffeloven § 276 a–c) | ISO 37001 | OECDs
retningslinjer om antikorrupsjon
Personvern
General Data Protection Regulation (GDPR) | OECD
retningslinjer | LEPD-direktivet (Law Enforcement
Data Protection) | Direktiv om databeskyttelse
innenfor elektronisk kommunikasjon (2002/58/EF)
Cybersikkerhet
ISO 27001 | National Institute of Standards and
Technology | Standard of Good Practice for
Information Security
Avgrensninger for rapporteringen
Denne rapporten inneholder informasjon og data fra
selskaper der Telenor ASA har eierskap som gir
operasjonell kontroll. Data fra alle forretningsenheter der
Telenor er majoritetseier er inkludert. Med mindre annet er
oppgitt, er tall for Digi inkludert i tallene frem til slutten av
Q3 2022.
Klima og miljø
●
Klima- og miljødata fra Myanmar og Digi er ikke
inkludert i denne rapporten, og dermed er også
forretningspartneres innvirkning og
livsløpsperspektivene for aktiviteter heller ikke
inkludert i rapporteringen.
●
Ekstern rapportering om resirkulert kommunalt avfall
er avviklet fordi det ikke er definert som et vesentlig
område for Telenor. Alle forretningsenheter i Telenor
er pålagt å etablere og vedlikeholde et
miljøstyringssystem (EMS) i henhold til ISO 14001-
standarden, som krever at alle forretningsenheter skal
sikre bærekraftig avfallshåndtering, inkludert å
redusere ressursforbruk, å gjenbruke eller pusse opp
eget utstyr i stedet for å kaste det, og å fremme
gjenbruk og resirkulering av produkter som tilbys
kundene.
●
Total energibruk (GWh) gjenspeiler Scope 1- og 2-
avgrensning.
●
Ekstern rapportering om kundenes mobiltelefoner og
batterier som samles inn for resirkulering eller
gjenbruk, er avviklet og erstattet med rapportering
om antall enheter som returneres gjennom
returprogrammer og andelen gjenbruk og
resirkulering av slike enheter. Disse består av mobile
enheter som smarttelefoner og faste CPE-enheter
som tv-bokser og bredbåndsrutere. I denne
definisjonen inngår ikke enheter med ukjent status,
altså enheter som er innsamlet, men ikke har fått en
gjenbruksstatus.
Mangfold og inkludering
Digi er ikke inkludert i data om mangfold og inkludering for
2022.
For mindre forretningsenheter i Telenor som står for
mindre enn 3 prosent av morselskapets klimautslipp eller
mindre enn 3 prosent av det totale antallet ansatte i
morselskapet, og for enheter som ikke har noen betydelig
og vesentlig innvirkning på ESG-resultatene til Telenor,
gjelder følgende:
●
ESG-dataene til mindre forretningsenheter i Telenor er
inkludert i ESG-rapporteringen av morselskapet, hvis
disse selskapene er samlokalisert og det ikke er noe
system på plass for å måle deres innvirkning separat
fra morselskapets innvirkning (for eksempel ansatte
som deler samme kontorlokaler og ingen infrastruktur
for separat energimåling).
●
ESG-effekten av mindre forretningsenheter i Telenor
er utelatt fra ESG-rapporteringen fra morselskapet
hvis disse selskapene opererer på separate steder og
det er et system på plass for å måle ESG-effekten av
enhetene separat (for eksempel egen strømmåling og
separate strømregninger).
Data fra joint ventures er inkludert dersom ESG-effekten
er avgjørende for Telenors kjernevirksomhet og
gjenspeiles i Telenors regnskap. Rapporteringen omfatter
kun den Telenor-relevante ESG-effekten av partnerskapet,
inkludert, men ikke begrenset til, energiforbruk,
energikostnader og CO
2
-utslipp (scope 1 og 2).
I de tilfellene der forretningsenheter har satt ut funksjoner
til et uavhengig selskap, skal rapporteringen omfatte ESG-
effekten av de funksjonene som er avgjørende for
Telenors kjernevirksomhet og reflektert i Telenors
regnskap, og den samlede ESG-effekten er mer enn
3 prosent av forretningsenhetens samlede innvirkning.
Effekten av at ulike underleverandører leverer tjenester
relatert til de samme forretningsfunksjonene, aggregeres.
Det samme gjelder når funksjoner settes ut til et selskap
som eies av Telenor. ESG-effekten knyttet til den
aktiviteten som er satt ut, skal rapporteres av
forretningsenheten der virkningen av aktiviteten er
realisert.
Ved organisatoriske endringer er ESG-rapporteringen i
tråd med den finansielle rapporteringen.
Eierstyring og selskapsledelse | Bærekraftsrapport | Årsrapport 2022 | 73
EUs taksonomiforordning
EUs taksonomiforordning er et viktig element i EUs grønne
giv for å bli et klimanøytralt kontinent innen 2050.
Taksonomien er et klassifiseringssystem som setter
spesifikke kriterier for hvilke økonomiske aktiviteter som
kan defineres som bærekraftige. Målet er å dreie
investeringer mot bærekraftige aktiviteter og prosjekter.
Så langt har taksonomien fastsatt kriterier for to miljømål;
begrensning av klimaendringer og for klimatilpasning.
Økonomiske aktiviteter er omfattet av taksonomien hvis
de anses relevante for å oppnå målene. En aktivitet er
definert som bærekraftig hvis den er i samsvar med de
spesifikke kriteriene som er fastsatt i taksonomien. For å
være bærekraftig må aktiviteten bidra betydelig til minst
ett av målene, ikke være til vesentlig skade på øvrige mål
og i tillegg overholde minstekravene til sosiale forhold.
Selskap innen EU-området ble pålagt å rapportere andel av
egne aktiviteter var omfattet av klassifiseringen for 2021,
og andel av aktivitetene som er bærekraftige for 2022. I
Norge er taksonomiforordningen gjeldende fra 2023, og
Telenor må både rapportere om aktivitetene er omfattet
av klassifiseringen, og om de kan klassifiseres som
bærekraftige i årsrapporten for 2023.
For telekombransjen er det bare noen få aktiviteter som er
omfattet av EU-taksonomien og dermed anses å være
innenfor klassifiseringen. Majoriteten av telekom
aktiviteter, inkludert telekommunikasjonsnettverk ennå
ikke er inkludert i taksonomien. Taksonomien er fortsatt
under utvikling og omfatter stadig flere aktiviteter,
inkludert tilretteleggende aktiviteter.
Telenor har identifisert de relevante aktivitetene og
rapporterer andelen av omsetning og driftsinvesteringer
som er omfattet for 2022, og selskapet har vurdert to av
de økonomiske aktivitetene i taksonomien som relevante:
‘8.1 Databehandling, lagring på nett og relaterte aktiviteter’
og ‘8.2 Databaserte løsninger for reduksjon av
klimagassutslipp’.
8.1 Databehandling, lagring på nett og
relaterte aktiviteter:
Denne aktiviteten omfatter datasentre, inkludert
edge
computing
. Telenor har flere datasentre, men disse brukes
hovedsakelig til IT- og nettverksinfrastruktur og bidrar ikke
direkte til eksterne inntekter. De eksterne inntektene i
forbindelse med datasentre er inkludert, men dette er
svært begrenset for 2022.
8.2 Databaserte løsninger for reduksjon av
klimagassutslipp:
Denne aktiviteten omfatter informasjons- og
kommunikasjonsteknologi (IKT) løsninger som i hovedsak
brukes til å tilrettelegge for reduksjon i klimagassutslipp.
Telenor tilbyr teknologi og tjenester som setter kundene i
stand til å redusere sine utslipp, og inntektene i forbindelse
med de følgende aktivitetene anses å være innenfor
klassifiseringen: Tingenes internett-løsninger for
bilbransjen, infrastruktur, smartbyer (f.eks. optimalisering
av energiforbruk i bygninger) og fjernmøter. Majoriteten av
inntektene som er omfattet av taksonomien gjelder
tingenes internett-virksomheten til Telenor Connexion.
Derfor er en andel av Telenor Connexions
driftsinvesteringer også vurdert å være innenfor
taksonomien.
Totale driftsinntekter og driftsinvesteringer (capex) er
basert på Telenor konsernets finansregnskap for 2022.
Beregningen av andelen av capex som er innenfor
taksonomien, inkluderer ikke lisenser og
frekvensbåndavgifter. Fra 2023 vil også driftskostnader
(opex) og andel bærekraftige aktiviteter bli rapportert i
henhold til kravene.
KPI-er for EUs taksonomi
Millioner
kroner
Omsetning
Capex ekskl.
lisenser og
frekvensbånd
Telenor
Group 2022
98,953
16,728
Omfattet av
taksonomien
8.1
Databehandling,
lagring på nett og
relaterte
aktiviteter
0.0%
0.1%
8.2 Databaserte
løsninger for
reduksjon av
klimagassutslipp
0.8%
0.3%
Totalt
0.8%
0.4%
Ikke
omfattet av
taksonomien
99.2%
99.6%
Eierstyring og selskapsledelse | Bærekraftsrapport | Årsrappo rt 2022 | 74
Eierstyring og selskapsledelse | Bærekraftsrapport | Årsrappo rt 2022 | 75
| Årsregnskap Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 76
Årsregnskap
Konsernregnskap
77
Noter til konsernregnskapet
82
Regnskap for morselskap - Telenor
ASA
151
Noter til regnskapet for morselskap -
Telenor ASA
156
Erklæringer
170
Revisors beretning
172
Definisjoner
178
| Årsregnskap Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 77
Resultatregnskap
Telenor konsern 1. januar – 31. desember
Beløp i millioner kroner, unntatt resultat per aksje
Note
2022
2021
Driftsinntekter
3
Vare- og trafikkostnader
4
(26 404 )
(25 591 )
Lønn og personalkostnader
5
(9 998 )
(10 014 )
Andre driftskostnader
6
(20 178 )
(18 891 )
Andre inntekter
8
Andre kostnader
8
(1 261 )
(1 926 )
EBITDA
Avskrivninger og amortiseringer
15, 16, 17
(23 269 )
(23 247 )
Nedskrivninger
15, 16, 17, 18
(2 502 )
Driftsresultat
Andel resultat etter skatt fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
35
( 232 )
( 480 )
Gevinst (tap) ved avgang av tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
35
( 71 )
Finansinntekter
9
Finanskostnader
9
(3 772 )
(2 983 )
Valutagevinster (-tap)
9
(3 384 )
(1 070 )
Andre endringer
9
Netto finansinntekter og finanskostnader
(6 312 )
(3 472 )
Resultat før skatt
Inntektsskatt
10
(5 008 )
Resultat fra videreført virksomhet
Resultat fra avviklet virksomhet
12
(4 123 )
Resultat etter skatt
Fordelt på:
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Aksjonærer i Telenor ASA
Resultat per aksje i kroner:
Ordinært/Utvannet resultat per aksje fra videreført virksomhet
11
Ordinært/Utvannet resultat per aksje fra avviklet virksomhet
11
(2,95 )
Ordinært/Utvannet resultat per aksje
11
| Årsregnskap Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 78
Oppstilling av totalresultat
Telenor konsern 1. januar – 31. desember
Beløp i millioner kroner
Note
2022
2021
Resultat etter skatt
Øvrige resultatelementer
Omregningsdifferanser på nettoinvesteringer i utenlandske virksomheter
28
(3 514 )
Beløp reklassifisert fra øvrige resultatelementer til resultatet ved avgang
28
Netto gevinst (tap) på sikring av nettoinvesteringer
28, 31
(1 402 )
Inntektsskatt på sikring av nettoinvesteringer
( 538 )
Beløp reklassifisert fra øvrige resultatelementer til resultatet ved avgang
28
Andel av øvrige resultatelementer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte
virksomheter
Beløp reklassifisert fra øvrige resultatelementer til resultatet ved avgang
Sum av poster som kan reklassifiseres til resultatet i senere perioder
(1 529 )
28
Estimatendringer knyttet til ytelsesbaserte pensjonsplaner
28, 21
Inntektsskatt på estimatendringer knyttet til ytelsesbaserte pensjonsplaner
( 138 )
( 57 )
Sum av poster som ikke kan reklassifiseres til resultatet i senere perioder
Øvrige resultatelementer, netto etter skatt
(1 186 )
Totalresultat for perioden
Totalresultat fordelt på:
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Aksjonærer i Telenor ASA
| Årsregnskap Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 79
Oppstilling av finansiell stilling
Telenor konsern per 31. desember
Beløp i millioner kroner
Note
2022
2021
EIENDELER
Eiendel ved utsatt skatt
10
Goodwill
14, 18
Immaterielle eiendeler
15
Bruksretteiendeler
16
Varige driftsmidler
17
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
35
Kontraktskostnader og forhåndsbetalte kostnader
26
Andre anleggsmidler
27
Sum anleggsmidler
Forskuddsbetalt skatt
Varelager
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
19
Andre finansielle omløpsmidler
27
Eiendeler klassifisert som holdt for salg
12
Kontanter og kontantekvivalenter
20
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital henførbar til aksjonærer i Telenor ASA
28
Ikke-kontrollerende eierinteresser
28
Sum egenkapital
Gjeld
Langsiktige leieforpliktelser
29
Langsiktig rentebærende gjeld
30
Langsiktig ikke-rentebærende gjeld
27
Forpliktelse ved utsatt skatt
10
Pensjonsforpliktelser
21
Avsetninger og forpliktelser
22
Sum langsiktig gjeld
Kortsiktige leieforpliktelser
29
Kortsiktig rentebærende gjeld
30
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
24
Betalbar skatt
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld
27
Avsetninger og forpliktelser
22
Gjeld klassifisert som holdt for salg
12
Sum kortsiktig gjeld
Sum egenkapital og gjeld
| Årsregnskap Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 80
Oppstilling av kontantstrømmer
Telenor konsern 1. januar – 31. desember
Beløp i millioner kroner
Note
2022
2021
Resultat før skatt fra videreført virksomhet
Resultat før skatt fra avviklet virksomhet
12
(3 338 )
Resultat før skatt
Betalt inntektsskatt
(5 977 )
(6 113 )
Netto (gevinst)/tap ved avhendelse, nedskrivninger og endring virkelig verdi av finansposter
(33 823 )
Avskrivninger og nedskrivninger
Andel resultat etter skatt og (gevinst)/tap ved avgang av tilknyttede selskap og felleskontrollerte
virksomheter
Mottatt utbytte fra tilknyttede selskaper
Netto rentekostnader
Endringer i netto driftsrelatert arbeidskapital
13
(1 389 )
Netto valuta (gevinster)/tap ikke relatert til operasjonelle aktiviteter
Innbetalinger av renter
Utbetalinger av renter
(3 004 )
(2 635 )
Andre justeringer
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Innbetalinger ved avgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og bruksretteiendeler
Utbetalinger ved tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og bruksretteiendeler
13
(19 298 )
(19 447 )
Innbetalinger ved avgang av datterselskaper og tilknyttede selskaper, fratrukket kontanter
avhendet
13
(4 662 )
Utbetalinger ved tilgang av datterselskaper og tilknyttede selskaper, fratrukket kontanter overtatt
13
( 991 )
( 391 )
Innbetalinger ved avgang av andre investeringer
Utbetalinger ved tilgang av andre investeringer
( 31 )
( 150 )
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
(23 145 )
(17 228 )
Innbetalinger ved opptrekk av gjeld
13
Nedbetaling av gjeld
13
(21 044 )
(29 399 )
Nedbetaling av leieforpliktelser knyttet til spektrumlisenser
13
(2 483 )
(2 871 )
Nedbetaling av øvrige leieforpliktelser
13
(5 589 )
(5 955 )
Netto nedbetaling av leveransekjede-finansiering
( 1 )
Tilbakekjøp av egne aksjer
( 27 )
Utbetaling av utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper
11
(2 803 )
(3 551 )
Utbetaling av utbytte til aksjonærer i Telenor ASA
11
(13 015 )
(12 595 )
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
(23 984 )
(27 903 )
Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter
( 245 )
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
(7 306 )
(3 103 )
Kontanter og kontantekvivalenter per 1. januar
Kontanter og kontantekvivalenter per 31. desember
Hvorav kontanter og kontantekvivalenter i eiendeler holdt for salg per 31. desember
12
Kontanter og kontantekvivalenter eksklusiv eiendeler holdt for salg per 31. desember
20
| Årsregnskap Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 81
Oppstilling av endringer i egenkapital
Telenor konsern – per 31. desember 2021 og 2022
Henførbar til aksjonærer i Telenor ASA
Beløp i millioner kroner
Innskutt
egen-
kapital
Annen
egen-
kapital
Tilbake-
holdt
resultat
Akkumulerte
omregnings-
differanser
Totalt
Ikke-kontrol-
lerende eier-
interesser
Sum
egen-
kapital
Egenkapital per 1. januar 2021
(22 014 )
(3 181 )
Resultat for perioden
Øvrige resultatelementer for perioden
(1 446 )
(1 031 )
( 155 )
(1 186 )
Totalresultat for perioden
(1 446 )
Avhending av aksjeinvesteringer til virkelig verdi gjennom øvrige
resultatelementer
( 1 )
( 1 )
( 1 )
( 2 )
Egenkapitaljusteringer i tilknyttede selskaper
Utbytte
(12 595 )
(12 595 )
(3 296 )
(15 891 )
Aksjebasert avlønning, utøvelse av opsjoner og utdeling av aksjer
Egenkapital per 31. desember 2021
(21 530 )
(4 627 )
Resultat for perioden
Øvrige resultatelementer for perioden
Totalresultat for perioden
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser
( 42 )
( 42 )
( 590 )
( 632 )
Utbytte
(13 015 )
(13 015 )
(3 159 )
(16 174 )
Aksjebasert avlønning, utøvelse av opsjoner og utdeling av aksjer
Egenkapital per 31. desember 2022
(20 746 )
(3 422 )
Se note 28 for tilleggsinformasjon om egenkapital.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 82
Noter til konsernregnskapet
Telenor konsern
Generell informasjon
22
Avsetninger og forpliktelser
1
Generell informasjon og grunnlag for utarbeidelse av
regnskapet
23
Tvister og betingede forpliktelser
24
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Resultat
25
Kontraktsforpliktelser
2
Segmenter
26
Kontraktsutgifter og andre forskuddsbetalinger
3
Inntekter
4
Vare- og trafikkostnader
Finansielle eiendeler, gjeld og risikostyring
5
Lønn og personalkostnader
27
Finansielle eiendeler og forpliktelser
6
Andre driftskostnader
28
Egenkapital
7
Utgifter til forskning og utvikling
29
Leieforpliktelser
8
Andre inntekter og andre kostnader
30
Rentebærende gjeld
9
Finansinntekter og finanskostnader
31
Kapital og finansiell risikostyring
10
Inntektsskatt
32
Virkelig verdi av finansielle instrumenter
11
Resultat per aksje og utbytte
33
Garantiansvar
12
Tilgjengelig for salg og avviklet virksomhet
13
Kontantstrøm informasjon
Konsernets sammensetning og konsolidering
34
Konsolidering og konsernselskaper
Operasjonelle eiendeler og gjeld
35
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger
14
Goodwill
15
Immaterielle eiendeler
Annet
16
Bruksrettseiendeler
36
Nærstående parter
17
Varige driftsmidler
37
Godtgjørelse til ledelsen
18
Nedskrivning av eiendeler
38
Honorar til ekstern revisorer
19
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
39
Aksjer og aksjonærer
20
Kontanter og kontantekvivalenter
40
Hendelser etter balansedagen
21
Pensjoner
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 83
NOTE 1
Generell informasjon og grunnlag for utarbeidelse av regnskapet
Telenor er et norsk børsnotert selskap som tilbyr
konsernregnskap er utarbeidet i henhold til IFRS.
Regnskapsprinsippene er beskrevet i denne noten og i
de enkelte notene til regnskapet.
Selskapsinformasjon
Konsernregnskapet til Telenor (omtalt som "selskapet" eller
«konsernet») omfatter morselskapet og dets datterselskaper.
Morselskapet
Oslo Børs i
beskrevet i note 2 Segmenter. Hovedkontoret ligger i
Grunnlag for utarbeidelse av konsernregnskapet
Telenor har utarbeidet konsernregnskapet i henhold til internasjonale
regnskapsstandarder (International Financial Reporting Standards -
IFRS) som er godkjent av EU, i tråd med kravene i EUs IFRS-forordning
og norsk regnskapslov. Dette konsernregnskapet er godkjent av styret
21. mars 2023 for vedtak av generalforsamlingen 10. mai 2023.
Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost, med unntak
av egenkapitalinvesteringer (primært aksjebeholdninger med mindre
enn 20 %) og derivater, som er verdsatt til virkelig verdi. Regnskapsåret
tilsvarer kalenderåret. Konsernregnskapet er presentert i norske kroner.
Beløp er avrundet til nærmeste million, om ikke annet er angitt. Som
følge av avrundingsjusteringer er det mulig at beløp og prosenter ikke
summerer seg til totalsummen.
Fusjonen mellom Digi og Celcom ble gjennomført i november 2022, noe
som førte til at Digi ble dekonsolidert fra Telenor konsernet og det
gjenværende eierskapet på 33,1 % ble innregnet som et tilknyttet
selskap. Transaksjonen ga Telenor en gevinst på 32,7 milliarder kroner.
Historiske tall er omarbeidet som avviklet virksomhet, se nærmere
informasjon i note 12.
Regnskapsprinsipper
Regnskapsprinsippene er omtalt i de enkelte notene i
konsernregnskapet. De generelle prinsippene for omregning av
utenlandsk valuta, klassifisering av kortsiktige og langsiktige poster
samt offentlige tilskudd er omtalt nedenfor.
Omregning av utenlandsk valuta
Konsernregnskapet presenteres i norske kroner, som er Telenor ASA’s
funksjonelle valuta. Konsernet har utenlandske enheter med annen
funksjonell valuta enn norske kroner. På rapporteringsdatoen omregnes
eiendeler og gjeld i utenlandske enheter med annen funksjonell valuta til
norske kroner etter kursen på rapporteringsdatoen. Resultatregnskapet
omregnes til årets gjennomsnittlige valutakurser foruten vesentlige
transaksjoner som omregnes ved bruk av dagskurs.
Omregningsdifferansene innregnes som en separat del i øvrige
resultatelementer inntil nettoinvesteringen avhendes, da de innregnes i
resultatregnskapet.
Klassifisering av kortsiktige og langsiktige poster
En eiendel eller forpliktelse klassifiseres som kortsiktig når den
forventes realisert, solgt, brukt eller gjort opp i Telenors normale
driftssyklus, som vanligvis er innen tolv måneder etter
rapporteringsdatoen. Andre eiendeler og forpliktelser klassifiseres som
langsiktige. Finansielle instrumenter, bortsett fra de som holdes for
handelsformål, klassifiseres basert på forfall, og sikringsinstrumenter
klassifiseres konsistent med det underliggende sikringsobjektet.
Offentlige tilskudd
Offentlige tilskudd innregnes når det foreligger rimelig sikkerhet for at
tilskuddet vil bli mottatt. Tilskudd som relaterer seg til kostnader
regnskapsføres normalt som en reduksjon av kostnaden den er ment å
kompensere. Når tilskudd relaterer seg til en eiendel, presenteres det
som en reduksjon av eiendelen og vil gi en reduserte
avskrivningskostnad over driftsmiddelets levetid.
Sentrale vurderinger og estimater
Utarbeidelsen av konsernregnskapet til Telenor innebærer betydelige
vurderinger og estimater som kan føre til vesentlige justeringer av
eiendelens eller forpliktelsens balanseførte verdi neste regnskapsår.
Ledelsen foretar vanskelige, subjektive og komplekse vurderinger av
utfallet av forhold som er beheftet med iboende usikkerhet. Vurderinger
og estimater er basert på historiske resultater og erfaringer,
konsultasjoner med eksperter, trender, prognoser og scenarier for
fremtidig utvikling og andre metoder som ledelsen anser som rimelige
under omstendighetene. Informasjon om sentrale vurderinger og
estimater er beskrevet i de enkelte notene. Følgende noter inneholder
de vesentligste vurderingene og estimatene i konsernregnskapet til
Telenor:
●
Note 10 Inntektsskatt
●
Note 14 Goodwill
●
Note 16 Bruksrettseiendeler
●
Note 17 Varige driftsmidler
●
Note 18 Nedskrivning av eiendeler
●
Note 22 Avsetninger og forpliktelser
●
Note 23 Tvister og betingede forpliktelser
Implementering av nye og reviderte standarder og
fortolkninger
De anvendte regnskapsprinsippene er i samsvar med de som ble
anvendt i forrige regnskapsår, med unntak av implementering av nye og
reviderte regnskapsstandarder som beskrevet nedenfor. Endringene
implementert med effekt fra 1. januar 2022 relevant for Telenor
inkluderer:
●
Tapskontrakter - kostnaden for å oppfylle en kontrakt
(endringer i
IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler:
Tapskontrakter - kostnad for å oppfylle en kontrakt).
endringene tydeliggjør at kostnadene ved å oppfylle en
tapskontrakt omfatter både merkostnader og en fordeling av
andre kostnader som er direkte knyttet til oppfyllelsen av
kontrakten. Implementeringen hadde ingen vesentlig innvirkning
på Telenors konsernregnskap.
Konsernet har ikke tidlig-implementert noen standard, fortolkning
eller endring som er utgitt. Endringer som vil bli implementert med
effekt fra 1. januar 2023 er ikke forventet å ha vesentlig effekt på
konsernregnskapet.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 84
NOTE 2
Segmenter
Segmentene er basert på landene hvor Telenor opererer innenfor mobil- og fastnettkommunikasjon. Telenor hadde
syv driftssegmenter ved utgangen av 2022, hvorav fire i Norden og tre i Asia. Digi i Malaysia fusjonerte med Celcom i
november 2022 og er ikke lenger et segment av Telenor, men et tilknyttet selskap.
Regnskapsprinsipper
Rapporteringssegmenter er identifisert basert på rapportering til konsernledelsen (foretakets øverste beslutningstakere) og er i samsvar med
finansiell informasjon som er brukt til å vurdere utvikling og allokering av ressurser i løpet av 2022 og 2021. Regnskapsprinsippene for
segmentrapporteringen er konsistente med konsernets. Konsernets drifts- og rapporteringspliktige segmenter er basert på forretningsaktiviteter
og geografisk beliggenhet. Segmentresultatet er definert som EBITDA før andre inntekter og andre kostnader.
Konserninterne leveranser av nettbaserte regulerte tjenester er priset ut fra kostnader basert på forhandlinger mellom enhetene. Alle
transaksjoner mellom segmentene er basert på markedspriser. Gevinster og tap fra konserninterne overføringer av virksomheter, konsernbidrag
og konserninterne utbytter er ikke inkludert i resultatene for segmentene.
Segmentene
Landene hvor Telenor opererer innenfor mobil- og fastnettkommunikasjon er grunnlaget for segmentrapportering. Konsernets
mobilkommunikasjonsvirksomhet omfatter hovedsakelig tale, data, internett, innholdstjenester, kundeutstyr og meldingstjenester. I Norge,
Sverige, Danmark og Finland blir fastnettvirksomheten rapportert sammen med mobilvirksomheten. Fastnettjenester omfatter telefoni, internett
og TV og leide linjer, samt datatjenester og nettverks- og kommunikasjonstjenester.
Øvrige virksomheter inkluderer konsernenheter, Telenor Infra, Telenor Satellite og Øvrige virksomheter. Konsernenheter omfatter globale
fellestjenester, forskning og utvikling, strategiske konsernprosjekter, konsernets finansavdeling (Group Treasury), et internt forsikringsselskap og
sentrale stabs- og støttefunksjoner. Telenor Infra drifter all tårninfrastruktur i Norge, tidligere driftet av Telenor Norge, Norkring og Telenor Real
Estate. Telenor Satellite leverer kringkastings- og datakommunikasjonstjenester via satellitt. Øvrige virksomheter består hovedsakelig av mobile
kommunikasjonstjenester til havs levert av Telenor Maritime, Telenor Linx som har fokus på å koble sammen globale
telekommunikasjonsoperatører og levere viktige kommunikasjons-tjenester på tvers av landegrenser, Telenor Real Estate samt Telenor
Connexion, som spesialiserer seg på tingenes internett og muliggjør avansert maskin-til-maskin-kommunikasjon og globale leveranser innenfor
tingenes internett, i tillegg til andre internettbaserte tjenester. Ingen av disse er hver for seg vesentlige nok til å bli rapportert som eget segment.
Endring i sammensetning av driftssegmenter
I 2022 annonserte Telenor endringer i organisasjonen som skal tre i kraft i 2023. Som en konsekvens av dette avvikles den nåværende landbaserte
segmentrapporteringen og erstattes med følgende fire driftssegmenter fra første kvartal 2023: Norden, Asia, Infrastruktur og Amp. Mobil- og
fastnettvirksomheter vil bli rapportert i segmentene Norden og Asia. Infrastruktur vil bestå av deler av passiv infrastruktur i Norden, mens Amp vil
bestå av porteføljen av tilstøtende selskaper som er nær Telenor’s kjernevirksomheten.
Etter gjennomføringen av fusjonen mellom Digi og Celcom i Malaysia 30. november 2022, klassifiseres Digi, et datterselskap, som avviklet
virksomhet med sammenligningstall omarbeidet. Telenors eierskap i den fusjonerte enheten CelcomDigi regnskapsføres som tilknyttet selskap
etter egenkapitalmetoden, se note 35. Andelen av overskudd eller tap fra CelcomDigi vil bli inkludert i Asia-segmentet fra Q1 2023.
Segmentinformasjon 2022
Beløp i millioner kroner
Driftsinntekter
Eksterne
driftsinntekter
EBITDA før andre
inntekter og andre
kostnader
1)
EBITDA
1)
Avskrivninger,
amortiseringer og
nedskrivninger
Driftsresultat
Investeringer
2)
Sysselsatt kapital
3)
Norge
25 400
24 959
12 236
11 853
(7 146)
4 707
6 849
28 033
Sverige
11 712
11 620
4 033
5 729
(2 525)
3 204
2 016
14 720
Danmark
5 510
5 414
1 396
1 375
( 910)
465
934
5 013
DNA - Finland
10 074
10 031
3 681
3 678
(2 614)
1 064
1 387
33 665
dtac - Thailand
22 107
22 076
8 181
8 020
(6 155)
1 865
3 168
37 823
Grameenphone -
Bangladesh
15 508
15 392
9 685
9 441
(2 870)
6 571
3 701
9 086
Pakistan
5 188
4 822
2 891
2 888
(3 917)
(1 028)
2 188
7 586
Øvrige virksomheter
9 061
4 639
2 409
2 299
(1 292)
1 007
2 042
i.m.
Elimineringer
(5 606)
-
(2 139)
(2 166)
1 658
( 509)
-
i.m.
Sum konsern
98 953
98 953
42 374
43 117
(25 770)
17 346
22 284
i.m.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 85
Segmentinformasjon 2021
Beløp i millioner kroner
Driftsinntekter
Eksterne
driftsinntekter
EBITDA før andre
inntekter og andre
kostnader
1)
EBITDA
1)
Avskrivninger,
amortiseringer og
nedskrivninger
Driftsresultat
Investeringer
2)
Sysselsatt kapital
3)
Norge
4)
25 362
24 915
12 758
11 726
(6 739)
4 987
5 637
25 378
Sverige
12 107
12 038
4 434
4 428
(2 651)
1 777
1 839
16 242
Danmark
5 346
5 259
1 413
1 362
( 927)
434
1 077
4 621
DNA - Finland
9 712
9 678
3 645
3 643
(2 651)
993
1 625
33 951
dtac - Thailand
21 878
21 826
8 067
7 934
(6 050)
1 884
3 852
39 701
Grameenphone -
Bangladesh
14 464
14 362
9 052
8 730
(2 327)
6 403
2 853
7 976
Pakistan
5 604
5 328
2 976
2 967
(1 751)
1 216
3 129
8 886
Øvrige virksomheter
4)
7 518
3 747
1 508
1 323
(1 231)
92
1 027
i.m.
Elimineringer
(4 838)
-
(1 196)
(1 212)
1 080
( 132)
-
i.m.
Sum konsern
97 153
97 153
42 656
40 902
(23 247)
17 654
21 038
i.m.
1)
Se tabellen nedenfor for definisjon og avstemming av EBITDA.
2)
Investeringer består av driftsinvesteringer (capex) og investeringer i virksomheter. Se side 178 for alternative resultatmål.
3)
Sysselsatt kapital (gjennomsnitt for perioden) justert for avsetning til/fordring relatert til utbytte og konsernbidrag. For definisjon av sysselsatt kapital og
konserntall, se side 178 for alternative resultatmål. (i.m. – ikke målt)
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2022
2021
EBITDA før andre inntekter og andre kostnader
42 374
42 656
Andre inntekter
2 004
172
Andre kostnader
(1 261)
(1 926)
EBITDA
43 117
40 902
Geografisk fordeling av driftsinntekter basert på lokalisering av eksterne kunder
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Norge
25 826
25 730
Sverige
12 806
12 810
Danmark
5 563
5 423
Finland
9 940
9 528
Thailand
22 086
21 866
Bangladesh
15 390
14 360
Pakistan
4 829
5 343
Øvrige land
2 513
2 094
Sum driftsinntekter
98 953
97 153
Geografisk fordeling av eiendeler basert på selskapenes lokalisering
Anleggsmidler eksklusiv eiendel ved utsatt
skatt, kontraktsutgifter og finansielle
anleggsmidler
Totale eiendeler
Beløp i millioner kroner
2022
2021
2022
2021
Norge
35 559
34 503
54 233
56 423
Sverige
16 120
17 349
23 191
22 803
Danmark
4 448
3 921
7 703
7 723
Finland
34 868
33 985
40 692
38 522
Thailand
37 814
37 973
47 219
47 305
Malaysia
34 436
13 266
34 448
17 333
Bangladesh
14 071
12 958
17 576
16 648
Pakistan
7 837
10 536
10 287
12 784
Myanmar
-
349
-
2 543
Øvrige land
2 902
2 816
3 899
3 658
Sum eiendeler
188 055
167 657
239 249
225 740
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 86
NOTE 3
Inntekter
Inntekter fra kundekontraktene til Telenor kommer hovedsakelig fra mobil- og fastnettvirksomheten. Inntekter i
mobilvirksomheten inkluderer abonnementsinntekter i tillegg til roaming, trafikk og samtrafikk for bruk av Telenors
nett. Varer som mobiltelefoner er regelmessig en del av et pakketilbud sammen med abonnementet. Inntektene i
fastnettvirksomheten inkluderer tjenester som telefoni, bredbånd, TV-distribusjon, satellitt, datanettverk og
datasikkerhet.
Regnskapsprinsipper
Tjenester
Tjenesteinntekter består av abonnement og trafikkinntekter for mobil tale og data. Abonnementer faktureres månedlig eller på forskudd. Avgifter
for roaming i utlandet i tillegg til tale (utgående trafikk) og trafikk som ikke er tale-relatert innregnes basert på minuttene eller dataene som brukes.
Andre mobiltjenester inkluderer abonnementer og tjenester for maskin-til-maskin og IoT (tingenes internett), innkommende og nasjonal roaming
og inntekter relatert til tjenesteleverandører og MVNO (Virtuell nettverksoperatør). Samtrafikk er inntekter fra andre operatører som bruker
Telenors nett. Tjenesteinntekter innregnes over tid eller basert på bruk.
Fastnett-tjenester består av inntekter fra telefoni, internett, TV, kringkasting og datatjenester. Abonnementene er vanligvis basert på faste,
månedlige rater, hvor noen kontrakter har en minimum kontraktstid. Faste tjenesteinntekter innregnes over tid eller basert på bruk.
Varer
Inntekter fra salg av mobiltelefoner, bredbånd utstyr og andre enheter inntektsføres på tidspunktet når utstyret leveres til kunden.
Multi-element kontrakter
Multi-element kontrakter er kontrakter som består av flere separate identifiserbare ytelsesforpliktelser. Innenfor mobilvirksomhet inkluderer dette
vanligvis et abonnement, et håndsett og noen ganger skjermforsikring og andre tjenester. Innenfor fastnett inkluderer dette typisk abonnement,
bredbåndsruter og andre typer utstyr eller tjenester.
Transaksjonsprisen er fratrukket rabatter og avgifter knyttet til omsetning. Kontrakter kan inneholde et finansieringselement, ettersom håndsettet
eller annet utstyr leveres til en kunde ved inngått kontrakt og betalinger mottas over en avdragsperiode. Finansieringselementet vurderes ikke når
det ved kontraktsinngåelsen forventes at perioden mellom tidspunktet for overføring av en vare eller tjeneste til kunden og betalingstidspunkt er
mindre enn ett år. Dersom kontrakten inneholder et vesentlig finansieringselement justeres transaksjonsprisen, og renteinntekter resultatføres
over kundens betalingsperiode ved å bruke en rente som reflekterer den relevante risikofrie renten og kundespesifikk kredittrisiko.
Transaksjonsprisen for multi-element kontrakter allokeres til hver identifisert ytelsesforpliktelse basert på relative priser Telenor ville oppnådd ved
å selge de samme varene eller tjenestene til en lignende kunde på frittstående basis. Rabatter fordeles forholdsmessig til alle ytelsesforpliktelser i
kontrakten med mindre det er observerbare bevis for å fordele den annerledes.
Swap kontrakter i mobilmarkedet
Konsernet tilbyr i enkelte markeder salg av håndsett på avbetalingsplaner med mulighet for at kunden kan bytte til ny enhet før alle avdrag er betalt.
Hvis opsjonen utøves, betaler kunden eventuelle resterende måneder i minimumsperioden i henhold til den opprinnelige kontrakten og inngår en ny
kontrakt. Transaksjonsprisen ved inngåelse av kontrakten inkluderer et estimat av betalingene som skal mottas basert på forventet verdi ved bruk
av historiske data. Når konsernet er forpliktet til å akseptere tilbakelevering av det opprinnelige håndsettet, innregnes det en
tilbakebetalingsforpliktelse ved kontraktsinngåelse. Det innregnes en returvare eiendel, med tilsvarende justering av kostnad for solgt vare, som
representerer retten til å få et produkt tilbake fra kunden. Det nye håndsettet regnskapsførers som en ny, separat kontrakt.
Telenor som agent
I noen markeder selges multi-element kontrakter gjennom eksterne kanaler. Konsernet opptrer som prinsipal for abonnementstjenestene og
inntektsfører disse brutto. Ved salg av håndsettet vurderes det om Telenor er agent eller prinsipal. Dersom Telenor anses som en agent, vil ingen
inntekt innregnes ettersom det er ingen kommisjon som opptjenes for å tilby disse tjenestene i rollen som agent. Videre opptrer Telenor som agent
i ordninger der tredjeparter er hovedleverandør og konsernet i hovedsak sørger for at varene eller tjenestene leveres av tredjeparten. For eksempel
kan skjermforsikring tilbys som en del av en samlet leveranse i enkelte mobilabonnement.
Andre inntekter
Andre inntekter enn mobil- og fastnettvirksomhet tilbys hovedsakelig av enheter som ikke er særskilt identifisert som rapporteringssegmenter.
Inntektene inkluderer samlokaliseringstjenester, datasenterfasiliteter, telemetri (kommunikasjon mellom maskiner), satellittjenester, maritime
tjenester og tingenes internett (IoT). Inntekter regnskapsføres over tid basert på månedlig avgift eller bruk.
Leieinntekter (IFRS 16)
Konsernet har operasjonelle leieavtaler der Telenor opptrer som utleier, som hovedsakelig knytter seg til passiv infrastrukturdeling med andre
teleoperatører. Konsernet har klassifisert disse leieavtalene som operasjonelle leieavtaler da leieavtalene ikke overfører det vesentligste av risiko
og fordeler forbundet med eierskap til det underliggende eiendelen til leietaker. Leieinntekter innregnes lineært over leieperioden.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 87
Sentrale vurderinger og estimater
I swap kontrakter er det en usikkerhet når og om kunden vil benytte seg av muligheten til å si opp gjeldende kontrakt og inngå en ny. Ettersom
transaksjonsprisen ved kontraktsinngåelse er basert på et estimat av mottatte betalinger, er inntekten et variabelt vederlag. Det totale vederlaget
som skal mottas er estimert basert på forventet verdi basert på bruk av historiske data.
I enkelte markeder med swap kontrakter er Telenor forpliktet til å akseptere tilbakelevering av det opprinnelige håndsettet og det innregnes en
tilbakebetalingsforpliktelse. I andre markeder tar en ekstern tredjepart eierskap til enheten, selger den videre og garanterer en kompensasjon til
Telenor. I disse kontraktene anser Telenor det garanterte beløpet fra tredjeparten som en del av det totale vederlaget som skal mottas ved
kontraktsinngåelse.
Disaggregering av inntekter fra kontrakt med kunder
I tabellen nedenfor er inntekter oppdelt etter hovedinntektsstrømmer delt inn i de rapporterbare segmentene som vist i note 2.
2022
Beløp i millioner kroner
Norge
Sverige
Danmark
DNA
Finland
dtac
Thailand
Grameen-
phone
Bangladesh
Pakistan
Øvrige
virksom-
heter
Elimineringer
Sum
konsern
Type varer/tjenester
Mobil virksomhet
15 955
8 341
4 952
7 761
18 559
15 323
5 047
-
(1 062)
74 875
Tjenester
13 832
6 619
3 744
6 025
16 094
15 301
5 037
-
(1 059)
65 593
Varer
2 123
1 722
1 208
1 735
2 464
22
10
-
( 2)
9 282
Fastnett virksomhet
8 529
3 126
529
2 169
-
-
-
2 170
( 642)
15 880
Tjenester
8 180
3 119
529
2 169
-
-
-
2 170
( 587)
15 578
Varer
349
7
-
-
-
-
-
-
( 54)
302
Annet
587
-
-
-
-
-
-
4 117
(1 699)
3 004
Tjenester
587
-
-
-
-
-
-
4 109
(1 699)
2 997
Varer
-
-
-
-
-
-
-
8
-
8
Sum inntekter type
varer/tjenester
25 071
11 468
5 480
9 930
18 559
15 323
5 047
6 287
(3 403)
93 760
Type mobile tjenester
Kontrakts-
abonnement
11 697
5 637
3 212
5 498
10 174
708
244
-
( 123)
37 047
Kontantkort
104
193
-
229
5 230
14 553
4 729
-
( 449)
24 589
Annet
1)
2 032
789
532
298
691
39
64
-
( 488)
3 956
Sum inntekter
mobile
tjenester
13 832
6 619
3 744
6 025
16 094
15 301
5 037
-
(1 059)
65 593
Tidspunkt for
inntektsføring
Over tid
22 599
9 738
4 273
8 194
16 094
15 301
5 037
6 278
(3 346)
84 168
På ett tidspunkt
2 472
1 730
1 208
1 735
2 464
22
10
8
( 57)
9 592
Sum driftsinntekter
kontrakter med
kunder
25 071
11 468
5 480
9 930
18 559
15 323
5 047
6 287
(3 403)
93 760
Andre inntekter
2)
329
244
30
144
3 548
185
141
2 775
(2 203)
5 193
Sum driftsinntekter
25 400
11 712
5 510
10 074
22 107
15 508
5 188
9 061
(5 606)
98 953
Driftsinntekter
presentert i note 2
25 400
11 712
5 510
10 074
22 107
15 508
5 188
9 061
(5 606)
98 953
1)
Annet inkluderer inntekter fra andre mobile og ikke-mobile tjenester. Se side 178 for definisjoner.
2)
Andre inntekter inkluderer hovedsakelig utleieinntekter.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 88
2021
Beløp i millioner kroner
Norge
Sverige
Danmark
DNA
Finland
dtac
Thailand
Grameen-
phone
Bangladesh
Pakistan
Øvrige
virksom-heter
Elimineringer
Sum
konsern
Type varer/tjenester
Mobil virksomhet
15 350
8 268
4 814
7 496
18 502
14 288
5 461
-
( 962)
73 218
Tjenester
13 362
6 541
3 617
5 951
16 133
14 263
5 451
-
( 961)
64 357
Varer
1 987
1 728
1 197
1 546
2 370
25
10
-
( 1)
8 862
Fastnett virksomhet
9 058
3 623
502
2 185
-
-
-
1 732
( 561)
16 540
Tjenester
8 690
3 616
502
2 185
-
-
-
1 732
( 512)
16 214
Varer
369
7
-
-
-
-
-
-
( 50)
326
Annet
639
-
-
-
-
-
-
3 903
(1 855)
2 687
Tjenester
639
-
-
-
-
-
-
3 889
(1 855)
2 673
Varer
-
-
-
-
-
-
-
14
-
14
Sum inntekter type
varer/tjenester
25 047
11 892
5 316
9 682
18 502
14 288
5 461
5 635
(3 378)
92 445
Type mobile tjenester
Kontrakts-
abonnement
11 525
5 723
3 199
5 396
10 286
629
162
-
( 72)
36 849
Kontantkort
122
177
-
209
5 190
13 591
5 224
-
( 516)
23 998
Annet
1)
1 715
640
419
345
656
44
65
-
( 374)
3 510
Sum inntekter
mobile
tjenester
13 362
6 541
3 617
5 951
16 133
14 263
5 451
-
( 961)
64 357
Tidspunkt for
inntektsføring
Over tid
22 691
10 157
4 119
8 136
16 133
14 263
5 451
5 621
(3 328)
83 244
På ett tidspunkt
2 356
1 735
1 197
1 546
2 370
25
10
14
( 50)
9 202
Sum driftsinntekter
kontrakter med
kunder
25 047
11 892
5 316
9 682
18 502
14 288
5 461
5 635
(3 378)
92 445
Andre inntekter
2)
314
216
30
31
3 376
176
143
1 883
(1 461)
4 708
Sum driftsinntekter
25 362
12 107
5 346
9 712
21 878
14 464
5 604
7 518
(4 838)
97 153
Driftsinntekter
presentert i note 2
25 362
12 107
5 346
9 712
21 878
14 464
5 604
7 518
(4 838)
97 153
1)
Annet inkluderer inntekter fra andre mobile og ikke-mobile tjenester. Se definisjoner på side 178.
2)
Andre inntekter inkluderer hovedsakelig utleieinntekter.
Leieinntekter
Andre inntekter på 5,2 milliarder kroner (4,7 milliarder kroner i 2021) innregnet i resultatregnskapet inkluderer variable leieinntekter på 152 millioner
kroner (87 millioner kroner i 2021) primært knyttet til energiavgifter mottatt fra leietakere basert på forbruk.
Følgende tabell viser forfallsanalysen av minimumsleiebetalinger som skal mottas i nominelle termer etter rapporteringsdatoen:
Beløp I millioner kroner
2022
2021
Mindre enn 1 år
5 209
4 919
1 til 2 år
4 653
4 478
2 til 3 år
3 246
4 438
3 til 4 år
493
2 658
4 til 5 år
487
400
Etter 5 år
831
504
Sum
14 919
17 397
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 89
NOTE 4
Vare- og trafikkostnader
Vare- og trafikkostnader
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Trafikkostnader
(11 823)
(11 397)
Varer for videresalg og andre varekostnader
(14 580)
(14 194)
Sum vare- og trafikkostnader
(26 404)
(25 591)
Varer for videresalg og andre kostnader inkluderer variable leiekostnader, se note 16 bruksrettseiendeler for mer informasjon.
Kraftkjøpsavtaler
Som en del av Telenors forpliktelse til å redusere våre klimagassutslipp og oppfylle våre vitenskapsbaserte mål, har Telenor i 2022 inngått
kraftkjøpsavtaler med ulike leverandører for levering av fornybar energi til Telenors virksomhet. Disse avtalene er fastprisavtaler og den første
avtalen forventes å tre i kraft fra utgangen av 2023. Ettersom disse avtalene inngås og vil fortsette å bli holdt med det formål å motta energi til bruk i
Telenors virksomhet, vil de bli regnskapsført som materialkostnader og trafikkavgifter når de trer i kraft.
NOTE 5
Lønn og personalkostnader
Konsernet har rundt 14 000 årsverk. De ansatte har ulike ytelser i tillegg til lønn, inkludert et aksjebasert
betalingsprogram som er beskrevet i denne noten.
Oversikt lønns- og personalkostnader
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Lønn og feriepenger
(8 753)
(8 688)
Arbeidsgiveravgift
( 924)
( 910)
Pensjonskostnader inkludert arbeidsgiveravgift (note 21)
(1 004)
(1 039)
Aksjebaserte betalinger
1)
( 116)
( 131)
Andre personalkostnader
( 468)
( 466)
Balanseført som egentilvirkede anleggsmidler
1 268
1 219
Sum lønn og personalkostnader
(9 998)
(10 014)
1)
Inkluderer kostnader relatert til konsernets aksjeprogram for ansatte og konsernets langsiktige insentiv-ordning for ledere og nøkkelpersoner (se note 37
samt kapittel 11 og 12 i avsnittet om eierstyring og selskapsledelse i styrets årsberetning).
Gjennomsnittlig antall årsverk i videreført virksomhet var omtrent 14 000 i 2022 og 15 000 i 2021.
Aksjebasert betalingsprogram
Ansatte og ledere over hele verden tilbys å kjøpe Telenor-aksjer til en rabattert pris og potensielt tjene bonusaksjer dersom aksjekursen overstiger
visse referanseindekser i fremtiden. Bonusaksjer tildeles netto etter skatt og Telenor trekker tilbake og betaler forskuddstrekk på vegne av den
ansatte. De aksjebaserte betalingsprogrammene, inkludert skatt, anses som aksjebaserte betalinger som gjøres opp i egenkapital, hvor virkelig
verdi av bonusaksjene estimeres på tildelingstidspunktet og kostnadsføres over opptjeningsperioden. Trygdeavgifter innregnes som
kontantavregnet aksjebaserte betalinger målt til virkelig verdi og målt på nytt ved hver rapporteringsdato.
NOTE 6
Andre driftskostnader
Andre driftskostnader
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Andre kostnader til lokaler, biler, kontorutstyr med videre
(2 668)
(2 196)
Drift og vedlikehold
(5 574)
(5 470)
Markedsføring og salgsprovisjoner
(4 629)
(4 394)
Reklame
(1 530)
(1 598)
Innleie av personell og konsulenthonorar
(1 950)
(1 800)
Variable leiekostnader
(2 145)
(2 057)
Øvrig
(1 682)
(1 375)
Sum andre driftskostnader
(20 178)
(18 891)
1)
Se note 16 for mer informasjon.
2)
Inkluderer kostnader relatert til kortsiktige leieavtaler og leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi, se note 16 for mer informasjon.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 90
NOTE 7
Utgifter til forskning og utvikling
Forsknings- og utviklingsaktivitetene i Telenor er hovedsakelig knyttet til utvikling av nye tjenester og produkter,
utvikling av nettverk, Kunstig Intelligens (KI) og avansert analyse, sikring av personopplysninger og cybersikkerhet.
Alle forsknings- og utviklingskostnader i Telenor kostnadsføres da de ikke oppfyller kravene i IFRS for aktivering.
Regnskapsprinsipper
Utviklingsutgifter aktiveres først når kriteriene for innregning er oppfylt, med andre ord når det er sannsynlig at de forventede fremtidige
økonomiske fordelene relatert til eiendelen vil tilflyte konsernet, ledelsen har forpliktet seg til og kan demonstrere at det er teknisk mulig å
ferdigstille eiendelen og kostnaden kan måles pålitelig. Eiendelene amortiseres over forventet utnyttbar levetid fra tidspunktet eiendelene er
tilgjengelige for bruk. Kostnader som påløper under forskningsfasen av et prosjekt, samt vedlikeholds- og opplæringskostnader kostnadsføres når
de påløper. Utgifter til utvikling som ikke oppfyller kriteriene for aktivering, kostnadsføres når de påløper.
Utgifter til forskning og utvikling
Utgifter til forskning og utvikling innregnet i resultatregnskapet utgjør 177 millioner kroner i 2022 (187 millioner kroner i 2021). Kostnadsførte
forskning og utviklingsaktiviteter relaterer seg til utvikling av ny teknologi, 5G-relaterte prosjekter, digitale sikkerhetstjenester og
nettverksoptimering.
NOTE 8
Andre inntekter og andre kostnader
Inntekter og kostnader som ikke anses være en del av ordinær drift presenteres på en egen linje som andre inntekter
og andre kostnader. Dette inkluderer gevinster og tap ved avhending av driftsmidler og andre anleggsmidler,
restruktureringskostnader, tapskontrakter og bøter inngått i rettstvister.
Regnskapsprinsipper
Andre inntekter og andre kostnader er poster som ikke anses som en del av den ordinære driften. Hensikten med å presentere disse postene på en
egen linje er å muliggjøre sammenligning av lønnsomhet mellom perioder. Den inkluderer gevinster og tap ved avhending av anleggsmidler som
eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler. Gevinst og tap ved salg av datterselskaper er også inkludert, med mindre salget presenteres
som avviklet virksomhet. Restruktureringskostnader er inkludert i den grad de kvalifiserer som en restrukturering i IAS 37. Posten inkluderer bøter
som inngås i rettstvister, mens oppgjør av rettstvister bare inkluderes i andre inntekter og utgifter når de gjelder virksomheten som helhet og ikke
forventes å være gjentakende i etterfølgende perioder.
Andre inntekter og kostnader
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Gevinst ved avgang av varige driftsmidler, bruksretteiendeler og virksomheter
1 954
144
Annet
50
28
Sum andre inntekter
2 004
172
Tap ved avgang av varige driftsmidler, bruksretteiendeler og virksomheter
(462)
(464)
Kostnader knyttet til nedbemanninger, tapskontrakter og annet
(800)
(1 462)
Sum andre kostnader
(1 261)
(1 926)
Andre inntekter i 2022 besto hovedsakelig av 1,7 milliarder kroner gevinst fra salg av anleggsmidler utenfor kjernevirksomheten og 95 millioner
kroner knyttet til gevinst fra salg av lisenser i Telenor Sverige. Andre kostnader besto hovedsakelig av kostnader knyttet til nedbemanning (hvorav
392 millioner kroner i Telenor Norge og 180 millioner kroner i Grameenphone) og 150 millioner kroner fra ødeleggelser av driftsmidler i en brann i
Dtac.
I 2021 besto andre kostnader hovedsakelig av bot fra Konkurransetilsynet (788 millioner kroner), tap ved kansellering av leieavtaler i Dtac (138
millioner kroner) og kostnader knyttet til nedbemanninger (hvorav 338 millioner kroner i Grameenphone og 168 millioner kroner i Telenor Norge).
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 91
NOTE 9
Finansinntekter og finanskostnader
Finansinntektene i Telenor inkluderer renteinntekter på kontanter og kontantekvivalenter samt kundekreditt.
Rentekostnadene er i hovedsak knyttet til obligasjoner, derivater og andre lån i tillegg til leieforpliktelser. Andre
vesentlige poster er valutagevinster og -tap samt virkelig verdiendringer på sikringsinstrumenter og sikringsobjekter.
Regnskapsprinsipper
Rentekostnader knyttet til obligasjoner, sertifikater, banklån og kassekreditt regnskapsføres til amortisert kost etter den effektive rentemetoden.
Gevinster og tap i utenlandsk valuta oppstår fra monetære eiendeler og forpliktelser i utenlandsk valuta omregnet til funksjonell valuta. Alle
valutadifferanser innregnes i resultatregnskapet unntatt valutadifferanser på lån i utenlandsk valuta og pengeposter som gir en effektiv sikring mot
en nettoinvestering i en utenlandsk enhet. Disse gevinstene og tapene innregnes som en separat del av øvrige resultatelementer inntil
nettoinvesteringen avhendes eller gjøres opp, da de innregnes i resultatregnskapet. Utbytte fra investeringer inntektsføres når konsernets rett til å
motta betaling er etablert (erklært av generalforsamlingen eller på annen måte) og er klassifisert som finansinntekter.
Finansinntekter og finanskostnader
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Renteinntekter på kontanter og kontantekvivalenter
290
279
Andre finansinntekter
162
137
Sum finansinntekter
452
417
Rentekostnader på finansielle forpliktelser
1)
(2 640)
(2 485)
Andre finanskostnader
(1 132)
( 498)
Sum finanskostnader
(3 772)
(2 983)
Valutagevinster
1 644
2 451
Valutatap
(5 028)
(3 521)
Netto valutagevinst (tap)
(3 384)
(1 070)
Netto verdiendring finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet
592
201
Netto verdiendring sikringsinstrumenter og sikringsobjekter
( 200)
( 44)
Netto gevinst (tap og nedskrivning) fra finansielle eiendeler og -forpliktelser
1
7
Andre endringer
393
165
Netto finansinntekter (kostnader)
(6 312)
(3 472)
1)
Inkluderer rentekostnader på leieforpliktelser, se note 16 for mer informasjon.
Rentekostnader i 2022 relatert til rentebærende gjeld utgjør 1,6 milliarder kroner, en økning på 0,1 milliarder kroner sammenlignet med 2021,
hovedsakelig relatert til høyere rentenivå. Videre utgjør rentekostnader på leieavtaler 1,1 milliarder kroner i 2022 og 2021. Andre finanskostnader i
2022 inkluderer avsetninger for regulatoriske tvister i Bangladesh.
Netto valutatap i 2022 var 3,4 milliarder kroner, sammenlignet med et valutatap på 1,1 milliarder kroner i 2021. Netto valutatap i 2022 var i hovedsak
relatert til omregning av gjeldsposisjoner denominert i amerikanske dollar benyttet til økonomisk sikring av eiendeler, gjeldsposisjoner i
amerikanske dollar i Pakistan og samt interne gjeldsposisjoner i singaporske dollar i Telenor-konsernet. Netto valutatap i 2021 var i hovedsak
relatert til omregning av gjeldsposisjoner denominert i amerikanske dollar benyttet til økonomisk sikring av eiendeler og gjeldsposisjoner i
amerikanske dollar i Pakistan.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 92
NOTE 10
Inntektsskatt
Telenor er i en betalbar skatteposisjon i de fleste jurisdiksjoner. Telenor hadde allikevel en netto skatteinntekt i 2022
på 27.1 % grunnet positiv utvikling i en rettstvist i Norge og realisering av skattemessige tap ved salg av aksjer i Asia.
Telenor er involvert i flere rettstvister og diskusjoner knyttet til sin skatteposisjon der utfallet er usikkert. Usikre
skatteposisjoner kan kreve betydelige skjønn herunder estimering av fremtidig skattepliktig overskudd og vurdering
av utfallet av betydelige skattetvister.
Regnskapsprinsipper
Telenor baserer sin vurdering av skattepliktig inntekt på tolkning av relevante lover og forskrifter, og når det anses som sannsynlig at
skattebehandlingen vil opprettholdes ved et skatteettersyn. Kortsiktige skattefordeler og skatteforpliktelser måles til det beløp som forventes å bli
gjenvunnet eller betalt til skattemyndighetene. Utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse er beregnet etter gjeldsmetoden hvor utsatt skatt
innregnes på forskjellen mellom skattemessig verdi og balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser, inkludert fremførbare underskudd. Eiendeler
og forpliktelser ved utsatt skatt innregnes ikke på goodwill eller på investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollerte
virksomheter der tidspunktet for reverseringen kan kontrolleres, og det er sannsynlig at den midlertidige forskjellen ikke vil bli reversert i
overskuelig fremtid. Utsatt skattefordel innregnes kun i den grad det er mer sannsynlig enn ikke at skattefordel vil bli utnyttet. Utsatt skattefordel og
utsatt skatteforpliktelse utlignes når det er en juridisk håndhevbar rett, konsernet er i stand til og har til hensikt å gjøre opp på nettobasis. Vedtatte
skattesatser ved utgangen av rapporteringsperioden og udiskonterte beløp benyttes. En endring i utsatt skattefordel og skatteforpliktelse på grunn
av endring i skattesatser resultatføres, med unntak av poster som tidligere ble innregnet i øvrige resultatelementer eller direkte i egenkapitalen. Det
avsettes utsatt skatt for ikke utdelt overskudd i datterselskaper når utdeling forventes i overskuelig fremtid. Det er avsatt utsatt skatt for ikke utdelt
overskudd i tilknyttede selskaper da tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene ikke kan kontrolleres av konsernet.
Sentrale vurderinger og estimater
Omfattende vurderinger kreves ved analyse av usikre skattefordeler, som fremførbare underskudd. En slik vurdering kan omfatte vurdering av
skattepliktig overskudd i fremtidige år, samt skatteplanleggingsstrategier og eksistensen av skattepliktige midlertidige forskjeller. Enheter med
tidligere tap trenger overbevisende bevis på at tilstrekkelig fremtidig skattepliktig overskudd vil innvinnes før en skattefordel innregnes. Usikkerhet
knyttet til nye transaksjoner og hendelser og tolkning av nye skatteregler kan også påvirke disse vurderingene.
Telenor er involvert i ulike rettssaker, tvister og krav knyttet til sine inntektsskatteposisjoner hvor utfallet er beheftet med betydelig usikkerhet.
Ledelsens vurdering kan omfatte tolkning av relevante lover, forskrifter og utfallet av lignende skattetvister i samme jurisdiksjon, ekspertuttalelser
fra eksterne skatterådgivere og kommunikasjon med skattemyndighetene. En skatteavsetning innregnes når et ugunstig utfall anses som
sannsynlig, og et pålitelig estimat kan gjøres. I Norge antas en formell avgjørelse truffet av skattemyndighetene eller lavere domstoler å
representere det beste regnskapsmessige estimatet med mindre sakkyndige uttalelser kan peke på feil som klart indikerer at ligningen er feil.
Skatteavsetningen oppdateres hver gang forutsetningene endres. Skattetvister er opplyst i denne noten dersom de anses som vesentlige for
konsernet. Se også note 23 Tvister og betingede forpliktelser.
Skattekostnad
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Resultat før skatt
10 732
13 723
Betalbar skatt
( 411)
(5 864)
Utsatt skatt
3 325
855
Inntektsskatt
2 914
(5 008)
Betalbar skatt
Betalbar skatt i 2022 er påvirket av en skatteinntekt på 3,1 milliarder kroner i Norge (se Reversering av skattekostnad for tap på garantier til Unitech
Wireless (India), Reversering av skattemessige avsetninger i Norge for tap på lån og garantier, og korreksjoner av betalbar skatt for tidligere år) og
betalbar skatt på 2,3 milliarder kroner i Bangladesh. Betalbar skatt i 2021 var påvirket av bot betalt til Konkurransetilsynet for angivelig brudd på
forbud mot misbruk av markedsmakt (se kommentarer under vedrørende bot fra Konkurransetilsynet).
Utsatt skatt
Utsatt skatt i 2022 er i hovedsak påvirket av 2,1 milliarder kroner i Norge, hovedsakelig på grunn av realisering av skattemessige underskudd knyttet
til en intern juridisk restrukturering i Asia, og 1,1 milliarder kroner i Pakistan hovedsakelig relatert til nedskrivning av anleggsmidler.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 93
Effektiv skattesats
Tabellen nedenfor viser avstemming av rapportert skattekostnad mot forventet skattekostnad basert på nominell skattesats i Norge på 22 %. Den
viser også de mest vesentlige komponentene i skattekostnaden. Nærmere omtale av utvalgte linjer er gitt under tabellen.
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Skattekostnad basert på nominell skattesats i Norge 22 %
(2 361)
(3 019)
Effekt av skattesatser utenfor Norge som avviker fra 22 %
( 625)
(1 135)
Effekt av endrede skattesatser
13
-
Betalbar og utsatt skatt på tilbakeholdt overskudd og utbytte i datter- og tilknyttede selskaper
( 70)
( 98)
Skatteinntekter fra restrukturering i Asia
3 136
-
Tilbakeføring av skattekostnad for India-garantien for Unitech Wireless
2 491
-
Salg av driftsmidler utenfor kjernevirksomheten i Sverige
356
Tilbakeføring av skatteavsetning i Norge knyttet til tap på lån og garantier
330
-
Bot fra Konkurransetilsynet
( 173)
Øvrige poster
( 594)
( 624)
Korreksjoner av betalbar skatt for tidligere år
297
34
Årets ikke-innregnede eiendeler ved utsatt skatt
( 66)
1
Endring i tidligere års ikke-innregnede eiendeler ved utsatt skatt
6
6
Inntektsskatt
2 914
(5 008)
Effektiv skattesats i %
-27,1
36,5
Skattesatser utenfor Norge som avviker fra 22 %
De største effektene er knyttet til Grameenphone Ltd. (Bangladesh: 40 %) og Telenor Pakistan (33 %) som har høyere nominelle skattesatser enn
den nominelle skattesatsen i Norge. Telenor Sverige (20,6 %), DNA (Finland: 20 %) og Dtac (Thailand: 20 %) har lavere nominelle skattesatser.
Effekt av endrede skattesatser
Pakistan økte sin nominelle skattesats fra 29 % til 33 % i 2022.
Betalbar og utsatt skatt på tilbakeholdte overskudd og utbytte i datter- og tilknyttede selskaper
Inkluderer betalbar skatt på mottatt utbytte samt endring i avsetning for utsatt skatt (hovedsakelig kildeskatt) på tilbakeholdte overskudd i
utenlandske datterselskaper og tilknyttede selskaper utenfor Norge. Det er avsatt fullt ut for utsatt skatt på tilbakeholdt overskudd i utenlandske
datterselskaper per 31. desember både i 2022 og i 2021.
Realisering av skattemessige tap fra restrukturering i Asia
Som en del av Telenors nye strategi er det igangsatt en intern restruktureringsprosess for å danne et nytt holdingselskap i Singapore for alle de
asiatiske mobilvirksomhetene. Telenor India er ikke en del av strategien for Asia fremover, og derfor er selskapet med eierandeler i India overført
fra Telenor Mobile Communications AS til Telenor Communications II AS. Et fradragsberettiget skattemessig underskudd på 14,3 milliarder kroner
ble realisert for norske formål ved transaksjonen. Fradragsretten er basert på en bindende forhåndsuttalelse fra norske skattemyndigheter.
Reversering av skattekostnad for tap på garantier til Unitech Wireless (India)
I 2012 innregnet Telenor ASA tap etter at Telenor ASA hadde innfridd sitt garantiansvar på 10,6 milliarder kroner for all rentebærende gjeld i Unitech
Wireless. En eiendel ved utsatt skatt på 2,5 milliarder kroner ble innregnet. I 2013 ble virksomhetsoverdragelsen fra Unitech Wireless til Telenor India
gjennomført, og Telenor ASA fradragsførte 9,3 milliarder kroner som skattemessig tap på garantier i skattemeldingen. I 2019 mottok Telenor ASA
et endringsvedtak fra norske skattemyndigheter som ikke tillot fradrag for tapet, noe som økte tidligere års betalbare inntektsskatt med 2,5
milliarder kroner i 2019. Vedtaket ble opprettholdt av Skatteklagenemnda. Telenor ASA brakte vedtaket inn for tingretten. Den 28. mars 2022 avsa
tingretten dom i favør av Telenor ASA, og Telenor ASA reverserte skattekostnaden med NOK 2,5 milliarder kroner i 2022. Staten har anket dommen
til lagmannsretten, og saken er berammet til april 2023.
Salg av driftsmidler utenfor kjernevirksomheten i Sverige
Telenor Sverige solgte Open Universe og selskapets fiber-til-hjem-tilganger (FTHT) i segmentet single dwelling unit (SDU) til Global Connect for et
samlet vederlag på 3 milliarder kroner. Transaksjonen ga en salgsgevinst før skatt på 1,7 milliarder kroner.
Reversering av skattemessige avsetninger i Norge for tap på lån og garantier
Telenor ASA krevde fradrag for tap på lån og garantier knyttet til datterselskapet Cinclus Technology AS i 2008 med NOK 0,5 milliarder kroner og i
2011 med NOK 0,7 milliarder kroner. Skattekontoret nektet fradrag for 2008 ved vedtak av 21. desember 2016, og for 2011 ved vedtak av 21. februar
2018. Telenor ASA påklaget vedtakene. Den 6 juni 2022 besluttet Skatteklagenemnda at Telenor ASA skulle innrømmes fradrag, og
skattekostnaden ble derfor reversert med ytterligere NOK 0,3 milliarder kroner i 2022.
Bot fra Konkurransetilsynet
I 2021 betalte Telenor en bot på 0.8 milliarder kroner til Konkurransetilsynet knyttet til et vedtak fra 21. juni 2018. Vedtaket knytter seg til angivelig
brudd på forbudet mot misbruk av dominant posisjon relatert til en prismodell i en grossistavtale for mobilmarkedet i perioden 2010 til 2014, se note
23 Tvister og betingede forpliktelser.
Øvrige poster
I 2022 er ikke-fradragsberettigede kostnader på linje med fjoråret.
Korreksjoner av betalbar skatt for tidligere år
I 2022 er det hovedsakelig knyttet til reversering av tidligere års løpende skatteinntekter for rør- og gravekostnader i Norge.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 94
Fremførbare underskudd
Fremførbare underskudd for utvalgte land utløper som følgende per 31. desember 2022:
Beløp i millioner kroner
Norge
Danmark
Thailand
Øvrige
Sum
2023
-
-
591
-
591
2024
-
-
999
1
1 000
2025
-
-
327
14
340
2026
-
-
516
15
531
2027
-
-
939
20
959
2028 og senere
-
-
-
319
319
Ikke tidsbegrenset
12 484
590
379
283
13 737
Sum fremførbare underskudd
12 484
590
3 751
653
17 477
Hvorav en eiendel ved utsatt skatteeiendel ikke er innregnet
-
154
431
542
1 127
Fremførbare underskudd hvor eiendeler ved utsatt skatt er
innregnet
12 484
436
3 320
111
16 350
Fremførbare underskudd for utvalgte land utløp som følgende per 31. desember 2021:
Beløp i millioner kroner
Norge
Danmark
Thailand
Øvrige
Sum
2022
-
-
139
-
139
2023
-
-
2 063
1
2 064
2024
-
-
938
1
939
2025
-
-
305
2
307
2026
-
-
700
14
714
2027 og senere
-
-
334
334
Ikke tidsbegrenset
-
735
366
242
1 344
Sum fremførbare underskudd
-
735
4 512
594
5 841
Hvorav eiendeler ved utsatt skatt ikke er innregnet
-
146
427
485
1 059
Fremførbare underskudd hvor eiendeler ved utsatt skatt er
innregnet
-
589
4 085
109
4 782
I 2022, økte underskudd til fremføring, med og uten den delen som er nedskrevet, med 11,6 milliarder kroner, hovedsakelig på grunn av innregning
av 12,5 milliarder kroner fremførbare underskudd i Norge, delvis motvirket av bruk av fremførbare underskudd i Danmark og Thailand. I 2021, ble
underskudd til fremføring, med og uten den delen som er nedskrevet, redusert med henholdsvis 1,6 milliarder kroner og 1,5 milliarder kroner på
grunn av bruk av fremførbare underskudd i Danmark og Thailand.
Innregnet eiendel ved utsatt skatt knyttet til fremførbart underskudd
Norge, Thailand og Danmark har innregnet eiendel ved utsatt skatt knyttet til ubenyttede fremførbare underskudd ettersom konsernet forventer
fremtidige skattepliktige overskudd som kan avregnes mot disse underskuddene.
Usikre skatteposisjoner
Pakistan
Telenor Pakistan har mottatt endringsvedtak fra skattemyndighetene som gjelder fradragsrett for visse kostnader i skattemeldingen og
motregningsrett for forskuddsskatt betalt ved innførsel av anleggsmidler, med en eksponering på 2,1 milliarder kroner. Telenor Pakistan er uenig i
endringsvedtakene og har bestridt vedtakene som nå ligger i ulike ankeinstanser.
Norge
I 2012 innregnet Telenor ASA tap på fordringer mot Unitech Wireless etter at Telenor ASA hadde innfridd sitt garantiansvar på 10,6 milliarder kroner
for all rentebærende gjeld i Unitech Wireless. En eiendel ved utsatt skatt på 2,5 milliarder kroner ble innregnet. I 2013 ble virksomhetsoverdragelsen
fra Unitech Wireless til Telenor India gjennomført, og Telenor ASA fradragsførte 9,3 milliarder kroner som skattemessig tap på fordringer i
selvangivelsen. I 2017 og 2018 mottok Telenor ASA utkast til mulig vedtak om endring, og konsernet har gitt opplysninger om en usikker
skatteposisjon i årsrapporten siden 2016. 22. august 2019 mottok Telenor ASA et endringsvedtak knyttet til inntektsåret 2013, hvor fradragsretten
for tapet Telenor ASA innregnet i 2012 ble avskåret. I etterkant av dette vedtaket innregnet Telenor ASA en skattekostnad på 2,5 milliarder kroner i
tredje kvartal 2019 og betalte kravet 3. oktober 2019. Telenor ASA var uenig i skattemyndighetenes vurdering og anket endringsvedtaket. I vedtak
mottatt 10. februar 2021 opprettholdt Skatteklagenemnda endringsvedtaket. Telenor ASA brakte vedtaket inn for tingretten. Den 28. mars 2022
avsa tingretten dom i favør av Telenor ASA, og skattekostnaden ble reversert med 2,5 milliarder kroner i 2022. Staten har anket dommen til
lagmannsretten, og ankebehandling er berammet til april 2023.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 95
Skatteeffekt av midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd per 31. desember
2022
2021
Beløp I millioner kroner
Eiendeler ved
utsatt skatt
Forpliktelser
ved
utsatt skatt
Hvorav
eiendeler
ikke innregnet
Innregnet I
resultat-
regnskapet
Eiendeler ved
utsatt skatt
Forpliktelser
ved
utsatt skatt
Hvorav eiendeler
ikke innregnet
Innregnet I
resultat-
regnskapet
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
1 791
(9 269)
( 142)
575
1 861
(11 885)
( 80)
618
Tilbakeholdte overskudd i utenlandske datter-
og tilknyttede selskaper
-
( 207)
-
128
-
( 344)
-
106
Langsiktige lån
4 364
( 262)
-
524
4 920
( 169)
-
( 722)
Andre langsiktige poster
761
( 994)
-
( 48)
1 262
(1 307)
-
121
Sum anleggsmidler og langsiktig gjeld
6 915
(10 733)
( 142)
1 180
8 043
(13 706)
( 80)
124
Sum omløpsmidler og kortsiktig gjeld
2 532
( 204)
-
117
2 884
( 288)
-
955
Fremførbare underskudd
3 757
-
( 229)
2 088
1 184
-
( 216)
( 241)
Nedskriving av skatteeiendel resultatført
( 59)
17
Utsatt skatt resultatført
3 325
855
Totale forpliktelser/eiendeler ved utsatt skatt
13 205
(10 937)
( 371)
12 111
(13 994)
( 296)
Netto forpliktelser/eiendeler ved utsatt skatt
-
1 897
-
-
(2 179)
-
Hvorav eiendeler ved utsatt skatt
-
5 536
-
-
2 195
-
Hvorav forpliktelser ved utsatt
skatt
-
(3 639)
-
-
(4 374)
-
Reduksjonen i eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt for sum anleggsmidler og langsiktig gjeld i 2022 var henholdsvis 1,1 milliarder kroner og 3,0
milliarder kroner. Av disse er henholdsvis 1,1 milliarder kroner og 2,4 milliarder kroner knyttet til dekonsolidering av Digi. Samlede omløpsmidler ble
redusert med 0,7 milliarder kroner av samme årsak. For 2021 er reduksjonen i utsatt skattefordel hovedsakelig knyttet til reklassifiseringen av
Telenor Myanmar som avviklet virksomhet. Se også note 12 Tilgjengelig for salg og avviklet virksomhet.
Endring i netto forpliktelser/eiendeler ved utsatt skatt
Beløp in millioner kroner
2022
2021
Per 1. Januar
(2 179)
(1 990)
Innregnet i resultatregnskapet
3 325
855
Innregnet i øvrige resultatelementer
170
( 592)
Innregnet direkte i egenkapital
( 11)
( 14)
Kjøp og salg av datterselskaper
644
9
Omregningsdifferanser på utsatt skatt
( 51)
64
Avviklet virksomhet
-
( 511)
Per 31. desember
1 897
(2 179)
Innregnet i resultatregnskapet
I 2022, er endringen i beløp innregnet i resultatregnskapet mellom 2022 og 2021 hovedsakelig knyttet til Norge og Pakistan.
Innregnet i øvrige resultatelementer
I 2022, er endringen i beløp innregnet i øvrige resultatelementer mellom 2022 og 2021 hovedsakelig knyttet til tap på sikring av nettoinvesteringer.
Kjøp og salg av datterselskaper
I 2022, er endringen i beløp på Kjøp og salg av datterselskaper mellom 2022 og 2021 knyttet til dekonsolidering av Digi, se note 12 Tilgjengelig for
salg og avviklet virksomhet.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 96
NOTE 11
Resultat per aksje og utbytte
Resultat per aksje (EPS) på 32,09 kroner i 2022 var i stor grad påvirket av gevinsten ved nedsalget av Digi, se note 12.
Resultat per aksje fra videreført virksomhet var 7.85 kroner i 2022 sammenlignet med 4.04 kroner i 2021. Telenors
utbyttepolitikk tar sikte på en årlig vekst i ordinært utbytte per aksje, der årlig utbytte utbetales i to omganger. Styret
har foreslått et utbytte på 9,40 kroner per aksje for 2022.
Regnskapsprinsipper
Resultat per aksje (EPS) er årsresultatet som kan henføres til aksjonærene i Telenor ASA delt på vektet gjennomsnitt av ordinære utestående
aksjer.
Resultat per aksje som kan henføres til aksjonærer i Telenor ASA er beregnet basert på følgende resultat og aksjegrunnlag:
Resultat per aksje
Resultat til aksjonærer i Telenor ASA
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Resultat fra videreført virksomhet
10 980
5 651
Resultat fra avviklet virksomhet
33 932
(4 123)
Resultat etter skatt
44 913
1 528
.
Antall aksjer
2022
2021
Vektet gjennomsnittlig antall aksjer ved beregning av ordinært resultat per aksje
1399 458
1399 458
Resultat per aksje
Beløp i kroner
2022
2021
Ordinært/Utvannet resultat per aksje fra videreført virksomhet
7,85
4,04
Ordinært/Utvannet resultat per aksje fra avviklet virksomhet
24,25
(2,95)
Ordinært/Utvannet resultat per aksje
32,09
1,09
Utbytte
Beløp i kroner
2022
2021
Ordinært utbytte per aksje i kroner – utbetalt
9,30
9,00
Ordinært utbytte per aksje i kroner - foreslått av styret
9,40
9,30
I 2022 har 13,0 milliarder kroner i utbytte blitt utbetalt og belastet egenkapitalen (12,6 milliarder kroner i 2021).
For regnskapsåret 2022 vil Telenors styre på generalforsamlingen den 10. Mai 2023 foreslå et utbytte på
estimert til 13,2 milliarder kroner basert på utestående antall aksjer per 31. desember 2022. Utbyttet vil bli delt ut i to omganger på 5,00 kroner 4,40
kroner per aksje med utbetaling i henholdsvis mai og oktober 2023.
Utbetalt utbytte per aksje i 2022 var
Utbetaling av utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper
I 2022 ble det utbetalt utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper på til sammen 3,6 milliarder kroner (1,2 milliarder kroner i Digi,
1,6 milliarder kroner i Grameenphone og 0,7 milliarder kroner i dtac).
I 2021 ble det utbetalt utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper på til sammen 3,2 milliarder kroner (1,5 milliarder kroner i Digi, 1,1
milliarder kroner i Grameenphone og 0,6 milliarder kroner i dtac).
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 97
NOTE 12
Holdt for salg og avviklet virksomhet
Etter fusjonen mellom Digi og Celcom i Malaysia i 2022 ble Telenor ble utvannet og Digi ble dekonsolidert som et
datterselskap. Historisk resultater er re-presentert som avviklet virksomhet. Etter transaksjonen eier Telenor 33,1
prosent av Digi, og Digi er et tilknyttet selskap, se note 35. Andre enheter presentert som holdt for salg og avviklet
virksomhet inkluderer Myanmar som ble solgt i mars 2022 og Telenor India som ble solgt i 2018.
Regnskapsprinsipper
Anleggsmidler og avhendingsgrupper klassifiseres som holdt for salg dersom deres balanseførte verdi hovedsakelig vil bli gjenvunnet gjennom salg
i stedet for fortsatt bruk. Dette gjelder også for situasjoner der konsernet fortsetter sin virksomhet, men mister kontroll over driften. Anleggsmidler
og avhendingsgrupper klassifisert som holdt for salg måles til det laveste av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader og
presenteres separat som eiendeler holdt for salg og gjeld holdt for salg i balansen.
Kriteriene for klassifisering holdt for salg anses kun oppfylt når salget er overveiende sannsynlig, og eiendelen eller avhendingsgruppen er
tilgjengelig for umiddelbart salg i sin nåværende tilstand. Handlinger som kreves for å fullføre salget bør indikere at det er usannsynlig at vesentlige
endringer i planen vil bli gjort eller at planen om salg vil bli trukket tilbake. I tillegg må ledelsen forplikte seg til planen, og må forventes at salget
gjennomføres innen ett år.
Driftsmidler og immaterielle eiendeler avskrives eller amortiseres ikke når de er klassifisert som holdt for salg. Egenkapitalmetoden avvikles for
tilknyttede selskaper klassifisert som holdes for salg.
En avhendingsgruppe kvalifiserer som avviklet virksomhet dersom den er en kontantgenererende enhet som enten er avhendet, eller er klassifisert
som holdt for salg, og representerer en egen hovedvirksomhet eller geografisk virksomhetsområde. Avhendet virksomhet er ekskludert fra
resultatet av videreført virksomhet og presenteres som ett beløp som resultat etter skatt fra avviklet virksomhet i resultatregnskapet. Avviklet
virksomhet er også ekskludert fra segmentrapportering. Alle konsolideringsprosedyrer er fortsatt gjeldende, og kun eksterne inntekter og
kostnader vises som avviklet virksomhet.
Avviklet virksomhet og eiendeler holdt for salg
Digi
30. november 2022 ble sammenslåingen av telekommunikasjonsvirksomheten til Celcom og Digi i Malaysia fullført. Det nye selskapet heter
CelcomDigi. Ved ferdigstillelse utstedte Digi 3,96 milliarder aksjer til Axiata i tillegg til en kontantbetaling på 5,4 milliarder kroner. Emisjonen
utvannet Telenors eierandel til 32,47 % og Telenor mistet kontrollen over Digi og Digi ble dekonsolidert og innregnet som tilknyttet selskap per 30.
november 2022. Som en del av transaksjonen for å bringe Telenor og Axiata til lik eierandel, kjøpte Telenor samtidig opp 73,4 millioner aksjer fra
Axiata til et beløp på 667 millioner kroner. Telenors eierandel etter transaksjonen er 33,1 % og CelcomDigi er regnskapsført som et tilknyttet
selskap.
Gevinsten som er innregnet på tidspunktet for tap av kontroll over Digi utgjør 32,7 milliarder kroner. Gevinsten er basert på en markedsverdi av den
sammenslåtte enheten per åpning 1. desember 2022, som var 34,1 milliarder kroner for Telenors eierandel i det nye selskapet CelcomDigi. På grunn
av at CelcomDigi er et børsnotert selskap og ennå ikke har offentliggjort resultatet for fjerde kvartal 2022, er gevinsten kombinert med
nettoinntekten fra Digi for perioden oktober og november 2022. En gevinst på 450 millioner kroner knyttet til akkumulerte omregningsdifferanser
og tap på 233 millioner kroner knyttet til nettoinvesteringssikringsposter, tidligere innregnet i øvrige resultatposter, er omklassifisert og inkludert i
gevinstberegningen. Suksesshonoraret til rådgivere på 155 millioner kroner er tatt med i gevinstberegningen.
Før gjennomføringen av transaksjonen skaffet Digi midler gjennom eksterne lån for å finansiere kontantbetalingen til Axiata. Dette gjenspeiles som
en betydelig kontantstrøm i Telenors konsoliderte kontantstrøm som finansieringsaktiviteter. Ettersom Telenor mistet kontrollen over Digi,
fraregnes kontantbeholdningen under investeringsaktiviteter i kontantstrømoppstillingen. Fraregnet kontantbeholdning på 6,4 milliarder kroner
inkluderer finansieringen for betaling til Axiata på 5,4 milliarder kroner.
Resultatet Digi presentert som avviklet virksomhet er som følger:
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Inntekter
12 362
13 088
EBITDA
6 026
6 473
EBIT
3 586
3 851
Resultat før skatt
3 136
3 361
Inntektsskatt
(1 004)
( 731)
Resultat etter skatt
2 132
2 630
Gevinst (tap) ved avhendelse etter skatt
32 652
-
Resultat fra avviklet virksomhet - fordelt til aksjonærer i Telenor ASA
34 784
2 630
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 98
Telenor Myanmar
Den 8. juli 2021 inngikk Telenor Group en avtale med M1 Group om å selge 100 prosent av mobilvirksomheten i Myanmar for et samlet vederlag på
USD 105 millioner (ca. 920 millioner kroner), hvorav USD 55 millioner (ca. 480 millioner kroner) som utsatt betaling over fem år. Transaksjonen
tilsvarte en implisitt virksomhetsverdi på ca. USD 600 millioner (ca. 5,2 milliarder kroner). Den 25. mars 2022 fullførte Telenor salget av Telenor
Myanmar etter regulatorisk godkjenning gitt 17. mars 2022. I tråd med salgs- og kjøpsavtalen mottok Telenor USD 50 millioner (NOK 0,5 milliarder)
ved closing og betalte USD 4 millioner som transaksjonskostnad. I tredje kvartal 2022 mottok Telenor USD 28 millioner (NOK 0,3 milliarder) fra M1
Group som sluttoppgjør av transaksjonen, som representerte nåverdien av de resterende USD 55 millioner i utsatt betaling. Mottatt utsatt betaling
ble innregnet i tredje kvartal 2022. Transaksjonen har påvirket egenkapitalen til Telenor-konsernet positivt med 0,2 milliarder kroner.
Omklassifiseringen av akkumulerte tap knyttet til omregningsdifferanser tidligere innregnet i andre inntekter og kostnader påvirket imidlertid
resultatregnskapet negativt med om lag 0,8 milliarder kroner, og resulterte i et netto tap ved salg på 0,6 milliarder kroner. Fraregning av
kontantbeholdningen i Telenor Myanmar og det totale mottatte provenyet har resultert i en netto negativ kontantstrømpåvirkning på rundt 1,4
milliarder kroner i 2022.
Telenor Myanmar ble med virkning fra andre kvartal 2021 presentert som eiendeler holdt for salg og avviklet virksomhet.
Resultatet for Telenor Myanmar presentert som avviklet virksomhet er som følger:
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Inntekter
1 018
4 835
EBITDA
617
2 751
EBIT
617
(5 743)
Resultat før skatt
602
(6 185)
Inntektsskatt
( 50)
( 53)
Resultat etter skatt
553
(6 238)
Gevinst (tap) ved avhendelse etter skatt
( 589)
-
Resultat fra avviklet virksomhet - fordelt til aksjonærer i Telenor ASA
( 36)
(6 238)
Telenor India
Den 23. februar 2017 inngikk konsernet en avtale med Bharti Airtel Limited (Airtel), der Airtel skulle overta fullt eierskap av Telenor India.
Transaksjonen ble gjennomført 14. mai 2018. Eksponeringen mot krav knyttet til perioden Telenor eide virksomheten forblir hos Telenor. En garanti
til Airtel ble regnskapsført til virkelig verdi på transaksjonens sluttdato, og påfølgende endringer i estimatet er ført på linjen for avviklet virksomhet i
resultatregnskapet. I løpet av 2022 ble det innregnet en tilleggsavsetning på 0,9 milliarder kroner pluss renter etter revurdering av kravet fra
Department of Telecommunication (DoT). Se note 23 for ytterligere informasjon om det omtvistede beløpet og note 40 for betalinger foretatt etter
31. desember 2022.
Oppsummering av alle avhendingsgrupper
Resultatet for alle avhendingsgrupper inkludert Digi og Telenor Myanmar presentert som avviklet virksomhet frem til avhending, og etterfølgende
justeringer:
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Inntekter
13 380
17 923
EBITDA
6 643
9 223
EBIT
4 203
(1 892)
Resultat før skatt
3 738
(2 823)
Inntektsskatt
(1 054)
( 785)
Resultat etter skatt
2 684
(3 608)
Gevinst (tap) ved avhendelse etter skatt
31 248
( 515)
Resultat fra avviklet virksomhet - fordelt til aksjonærene i Telenor ASA
33 932
(4 123)
Salgsgevinsten innregnet i løpet av 2022 er hovedsakelig knyttet til Digi som motvirkes av ytterligere avsetning og periodisering av renter på
eksisterende avsetning for justert bruttoinntekt (AGR) mot etterspørsel fra Department of Telecommunication (DoT) i India og tap fra Telenor
Myanmar. Tapene ved avhending som ble regnskapsført i 2021 var hovedsakelig knyttet til Telenor India.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 99
Kontantstrøm knyttet til avviklet virksomhet presentert nedenfor er fra eksterne transaksjoner. Derfor reflekterer ikke kontantstrømmene for
avviklet virksomhet disse virksomhetene som om de var frittstående enheter.
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Digi
Myanmar
Total
Digi
Myanmar
Total
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
5 451
612
6 063
5 557
2 574
8 130
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
(7 802)
(2 122)
(9 925)
(1 465)
( 256)
(1 721)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
2 922
( 186)
2 736
(2 912)
( 981)
(3 893)
Sum kontantstrøm fra avviklet virksomhet
570
(1 697)
(1 126)
1 179
1 337
2 516
Effekt av valutakursendringer på kontanter og
kontantekvivalenter
38
1
38
23
( 229)
( 207)
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter fra avviklet
virksomhet
608
(1 696)
(1 088)
1 201
1 108
2 309
De viktigste gjeldsklassene i avhendingsgruppene klassifisert som holdt for salg per 31. desember 2022 representerer Telenor India med en
avsetning på 4,7 milliarder kroner. Per 31. desember 2021 er eiendeler holdt for salg på 2,2 milliarder kroner knyttet til Telenor Myanmar og
resterende 0,7 milliarder kroner til Open Universe. Forpliktelser holdt for salg inkluderer 2,1 milliarder kroner knyttet til Telenor Myanmar og 3,4
milliarder kroner som representerer avsetningen for Telenor India:
Beløp i millioner kroner
31. desember 2022
31. desember 2021
Eiendeler
Varige driftsmidler
-
717
Varelager
-
13
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
-
317
Kontanter og kontantekvivalenter
-
1 863
Sum eiendeler holdt for salg
-
2 910
Gjeld
Langsiktig gjeld
-
23
Kortsiktig gjeld
4 735
5 557
Sum gjeld holdt for salg
4 735
5 580
Akkumulerte beløp innregnet i andre inntekter og kostnader
De akkumulerte beløpene for avviklet virksomhet som er innregnet i andre totalresultat i egenkapital er som følger:
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Digi
-
361
Telenor Myanmar
-
( 802)
Telenor India
( 652)
( 180)
Total gevinst (tap)
( 652)
( 621)
.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 100
NOTE 13
Kontantstrømsinformasjon
Denne noten oppsummerer de vesentligste kontantstrømmene i løpet av året, inkludert betydelige investeringer og
salg samt betalinger av rentebærende gjeld og leasing forpliktelser.
Regnskapsprinsipper
Konsernet presenterer kontantstrømoppstillingen i henhold til den indirekte metoden. Innbetalinger og utbetalinger vises separat for investerings-
og finansieringsaktiviteter, mens operasjonelle aktiviteter inkluderer både kontant- og ikke-kontantlinjer. Mottatt og betalt rente og mottatt utbytte
rapporteres som del av de operasjonelle aktivitetene. Utbetalt utbytte fra Telenor ASA og datterselskaper med ikke-kontrollerende eierinteresser
er inkludert under finansieringsaktiviteter. Merverdiavgift og lignende avgifter behandles som innkreving av avgifter på vegne av myndighetene, og
rapporteres netto. Avviklet virksomhet er inkludert i kontantstrømoppstillingen, mens informasjon om kontantstrømmer fra operasjonelle,
finansierings- og investeringsaktiviteter fra avviklet virksomhet vises i note 12.
Endringer i netto driftsrelatert arbeidskapital
Endringer i netto driftsrelatert arbeidskapital inkluderer endringer i kundefordringer og leverandørgjeld relatert til operasjonelle aktiviteter, og
varelager.
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Varelager
( 186)
( 319)
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
(1 377)
392
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
174
831
Endringer i netto driftsrelatert arbeidskapital
(1 389)
905
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler – avstemming tilganger og utbetalinger
Tabellen nedenfor forklarer forskjellen mellom tilganger og utbetalinger ved tilgang av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler:
2022
2021
Tilganger av varige driftsmidler (se note 17)
(13 789)
(14 888)
Tilganger av immaterielle eiendeler (se note 15)
(3 092)
(2 816)
Tilganger av bruksretteiendeler (se note 16)
(9 963)
(9 015)
Utbetalinger ved tilgang varige driftsmidler og immaterielle eiendeler i virksomheter under avvikling
(1 203)
( 127)
Leieforpliktelser
8 871
5 704
Endringer i estimater på fjerningsforpliktelser
( 856)
( 339)
Endringer i leverandørgjeld og forskuddsbetalinger
( 510)
1 985
Andre endringer
1 244
50
Utbetalinger ved tilgang varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
(19 298)
(19 447)
Kontantutbetalinger foretatt på, eller før, iverksettelsestidspunktet er klassifisert som kontantutbetalinger til investeringsaktiviteter. Etterfølgende
betalinger i løpet av leieperioden er klassifisert som kontantutbetalinger til finansieringsaktiviteter.
Leieforpliktelsene på 8,9 milliarder kroner, som er innregnet i løpet av 2022, representerer utsatte betalinger for totale bruksretteiendeler på 10,0
milliarder kroner. Av dette ble 1,1 milliarder kroner betalt på, eller før, iverksettelsestidspunktet, er hovedsakelig relatert til spektrumlisenser i
Grameenphone, Pakistan og Norge, og er derfor klassifisert som kontantutbetalinger til investeringsaktiviteter. Se note 16 for mer informasjon.
Leieforpliktelsene på 5,7 milliarder kroner som er innregnet i løpet av 2021, representerer utsatte betalinger for totale tilganger av
bruksretteiendeler på 9,0 milliarder kroner. Av dette ble 3,3 milliarder kroner betalt på, eller før, iverksettelsestidspunktet, hovedsakelig relatert til
spektrumlisenser i Pakistan (2,2 milliarder), Grameenphone og Sverige, og er derfor klassifisert som kontantutbetalinger til investeringsaktiviteter.
Se note 16 for mer informasjon.
Endringer i leverandørgjeld og forskuddsbetalinger i 2022 er hovedsakelig relatert til endring i driftsinvesteringer i dtac og Grameenphone.
Endringer i leverandørgjeld og forskuddsbetalinger i 2021 er hovedsakelig relatert til reklassifisering av forskuddsbetalte driftsinvesteringer til
lisensbruksretteiendeler i Pakistan.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 101
Tilgang og avgang av datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
Tabellen nedenfor viser effektene på konsernets oppstilling av finansiell stilling som følge av avgang av datterselskaper, tilknyttede selskaper og
felleskontrollerte virksomheter.
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Salg av datterselskaper og tilknyttede selskaper
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
432
( 3)
Andre anleggsmidler
15 302
12
Omløpsmidler
12 580
-
Gjeld
(24 144)
( 1)
Gevinst (tap) justert for omregningsdifferanser ved salg
1)
34 339
( 174)
Salgspris
37 916
( 166)
Hvorav uten kontantoppgjør
(34 116)
182
Salgsvederlag i kontanter
3 798
17
Kontanter i solgte virksomheter
(8 460)
-
Netto kontantinnbetaling ved salg av datterselskaper og tilknyttede selskaper
(4 662)
17
1)
Justert for 0,6 milliarder kroner relatert til reklassifisering av omregningsdifferanser fra øvrige resultatelementer til resultatregnskapet (se note 28), er den
totale gevinsten i 2022 på 34,3 milliarder kroner i hovedsak relatert til dekonsolidering av Digi og innregning som tilknyttet selskap, salg av Telenor Myanmar og
salg av faste eiendeler utenfor kjernevirksomhet i Sverige (se note 28, 35 og 12). I 2021 er det ingen reelle avhendinger. Effektene er i hovedsak knyttet til
justeringer av avhendingene som ble gjort i 2020.
Salg av tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter i 2022 var hovedsakelig relatert til gevinst ved salg av det tilknyttede selskapet
Wave Money, se note 35.
Salg av datterselskaper i 2022 var hovedsakelig relatert til datterselskapet Digi og innregning som tilknyttet selskap, salg av Telenor Myanmar og
salg av faste eiendeler utenfor kjernevirksomhet i Sverige. I 2021 var avhendingene av datterselskap i hovedsak knyttet til avhending av
utviklingseiendommer.
Tabellen nedenfor viser effektene på konsernbalansen av tilgang av datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter.
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Kjøp av datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
Kapitalinnskudd i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
35 089
393
Sum kjøpspris og kapitalinnskudd
35 089
393
Hvorav uten kontantoppgjør
(34 098)
( 5)
Kontant utbetaling relatert til oppkjøp og kapitalinnskudd
( 991)
( 391)
Netto kontantutbetaling ved kjøp av datter/tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
( 991)
( 391)
I 2022 var investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet i hovedsak knyttet til dekonsolidering av Digi og innregning som
tilknyttet selskap, Telenors kjøp av 73,4 millioner aksjer fra Axiata og kapitalinnskudd i Telenor Microfinance Bank Limited (“TMB”), se note 35.
I 2021 var investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet i hovedsak knyttet til kapitalinnskudd i Telenor Microfinance Bank
Limited (“TMB”), se note 35.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 102
Avstemming av rentebærende gjeld
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Rente bærende
gjeld
Leieforpliktelser
gjeld
Totalt
Rente
bærende
gjeld
Leieforpliktel
ser gjeld
Totalt
Balanse per 1. januar
97 087
35 077
132 164
105 923
44 882
150 805
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Innbetalinger ved opptrekk av gjeld
20 956
-
20 956
26 470
-
26 470
Nedbetaling av gjeld
(21 044)
-
(21 044)
(29 399)
-
(29 399)
Nedetaling av leieforpliktelser knyttet til spektrum
-
(2 483)
(2 483)
-
(2 871)
(2 871)
Nedbetaling av øvrige leieforpliktelser
-
(5 589)
(5 589)
-
(5 955)
(5 955)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
( 88)
(8 072)
(8 159)
(2 930)
(8 826)
(11 756)
Endring som følge av sikringsbokføring
( 585)
-
( 585)
(1 160)
-
(1 160)
Omregningsdifferanser
5 138
744
5 882
(4 915)
(2 227)
(7 142)
Netto betalte og avsatte renter
205
277
483
( 10)
353
343
Oppkjøp
-
-
-
-
-
-
Avhendelser
(10 490)
(5 359)
(15 849)
( 22)
-
( 22)
Nye leieavtaler
-
8 871
8 871
-
5 704
5 704
Terminering og revurdering av leiekontrakter
-
( 589)
( 589)
-
(4 076)
(4 076)
Klassifisert som tilgjengelig for salg
-
-
-
-
( 733)
( 733)
Annet
627
141
767
201
-
201
Øvrige endringer
(5 106)
4 085
(1 020)
(5 906)
( 979)
(6 885)
Balanse per 31. desember
91 893
31 091
122 984
97 086
35 077
132 164
Langsiktig gjeld
82 724
24 417
107 141
87 811
28 101
115 911
Kortsiktig gjeld
9 169
6 674
15 843
9 276
6 977
16 253
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter består av opptak og nedbetaling av lån, inkludert nedbetalinger av hovedstol på leieforpliktelser. Netto
kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter, eksklusive nedbetalinger av leieforpliktelser, utgjorde utbetalinger på 0,1 milliarder kroner i 2022 mot 2,9
milliarder i 2021 hovedsakelig forklart med at man ikke utstedte noen nye obligasjoner under EMTN programmet i 2022. For kommentarer knyttet til
leiebetalinger, se note 30.
Tabellen nedenfor viser betalinger knyttet til leieavtaler:
Beløp I millioner kroner
Klassifisering i kontantstrømmer
2022
2021
Avdragsbetalinger
Finansieringsaktiviteter
8 072
8 826
Rentebetalinger
Operasjonelle aktiviteter
1 060
1 029
Variable leiebetalinger og leiebetalinger relatert til kortsiktige leieavtaler og
leieavtaler for eiendeler med lav verdi
Operasjonelle aktiviteter
3 074
3 540
Leiebetalinger foretatt på eller i forkant av iverksettelsestidspunktet
Investeringsaktiviteter
803
1 202
Sum utgående kontantstrømmer
13 009
14 597
Avdragsbetalinger på 8,1 milliarder kroner i 2022 (8,8 milliarder kroner i 2021) inkluderer 2,5 milliarder kroner i avdrag på spektrumslisenser (2,9
milliarder kroner i 2021) og 5,6 milliarder kroner (6,0 milliarder kroner i 2021) i avdrag knyttet til øvrige leieavtaler. Avdragsbetalinger for
spektrumlisenser i 2022 og 2021 var hovedsakelig knyttet til dtac, Norge og Pakistan. Avdragsbetalinger knyttet til andre leiekontrakter var
hovedsakelig knyttet til dtac, Sweden, Digi, Pakistan og Grameenphone in 2022 mens i 2021 i hovedsak var i dtac, Sverige, Digi, Myanmar, Pakistan.
Rentebetalinger på 1,1 milliarder kroner i 2022 inkluderer 0,4 milliarder kroner (0,3 milliarder kroner i 2021) rentekostnad knyttet til spektrumlisenser
og 0,7 milliarder kroner (0,7 milliarder kroner i 2021) til øvrige leieavtaler.
Variable leiebetalinger og leiebetalinger relatert til kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi på 3,1 milliarder kroner inkluderer 3,0 milliarder
kroner i variable leiebetalinger og 0,2 milliarder kroner i betalinger for eiendeler med lav verdi.
Leiebetalinger foretatt på eller I forkant av iverksettelsestidspunktet på 0,8 milliarder kroner i 2022 relaterer seg i hovedsak fornyelse av
spektrumlisenser på 0,3 milliarder kroner i Norge for båndene 2500-2690 MHz og 3400-3800 MHz og 0,3 milliarder i Grameenphone for 2.6 GHz
båndene.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 103
NOTE 14
Goodwill
Goodwill representerer merverdier fra virksomhetssammenslutninger som ikke er allokert til andre eiendeler.
Goodwill består av verdien av synergier, ansatte og andre eiendeler som ikke kvalifiserer for innregning som separate
identifiserbare eiendeler i henhold til IFRS. Goodwill avskrives ikke, men testes for verdifall sammen med andre
eiendeler i kontantgenererende enheter, se note 18 for ytterligere informasjon om nedskrivning av eiendeler.
Regnskapsprinsipper
Goodwill oppstår i virksomhetssammenslutninger som forskjellen mellom vederlaget og den oppkjøpte virksomhetens identifiserbare eiendeler og
forpliktelser på oppkjøpstidspunktet. Eiendeler og gjeld innregnes generelt til virkelig verdi, med unntak av anleggsmidler klassifisert som holdt for
salg og utsatt skatt som regnskapsføres til pålydende. Virkelig verdi av eventuelle tidligere eierandeler og ikke-kontrollerende eierinteresser
inkluderes også ved fastsettelse av goodwill.
Sentrale vurderinger og estimater
Vurdering av virkelig verdi av eiendeler og gjeld i en virksomhetssammenslutning innebærer normalt vesentlige vurderinger og estimater, ettersom
verdsettelsesteknikker inkluderer forutsetninger om fremtidige inntekter, resultater, utfall av rettslige tvister og mange andre variabler. Telenor
bruker alltid eksterne verdsettelseseksperter for å vurdere virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser i vesentlige virksomhetssammenslutninger.
Videre inkluderer nedskrivningstesten av goodwill en rekke viktige vurderinger og estimater gjort av ledelsen. Se ytterligere beskrivelse i note 18
Nedskrivning av eiendeler.
Grunnlaget for goodwill
Tabellen nedenfor illustrerer hvor goodwill har oppstått og utviklingen i balanseførte verdier.
Beløp i millioner kroner
Telenor
Sverige
dtac
Thailand
DNA
Finland
Øvrige
1)
Sum
konsern
Akkumulert kostpris
Per 1. januar 2021
6 771
3 572
17 401
1 504
29 248
Omregningsdifferanser
( 455)
( 249)
( 807)
( 7)
(1 518)
Per 31. desember 2021
6 317
3 323
16 594
1 497
27 730
Omregningsdifferanser
( 187)
241
901
4
958
Fraregnet ved avgang av datterselskaper
( 475)
-
-
( 604)
(1 079)
Per 31. desember 2022
5 655
3 564
17 495
896
27 609
Akkumulerte nedskrivninger
Per 1. januar 2021
( 278)
-
-
( 24)
( 301)
Omregningsdifferanser
19
-
-
-
19
Per 31. desember 2021
( 259)
-
-
( 24)
( 283)
Omregningsdifferanser
8
-
-
-
8
Per 31. desember 2022
( 251)
-
-
( 24)
( 275)
Regnskapsført verdi
Per 31. desember 2022
5 403
3 564
17 495
873
27 335
Per 31. desember 2021
6 057
3 323
16 594
1 473
27 448
1)
Øvrige omfatter i hovedsak Digi (Malaysia) og Telenor Norge.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 104
NOTE 15
Immaterielle eiendeler
Det vesentligste av immaterielle eiendeler knytter seg til programvare som enten er kjøpt separat, generert internt
eller ervervet gjennom virksomhetssammenslutninger. Immaterielle eiendeler inkluderer også kundebaser og
varemerker anskaffet ved virksomhetssammenslutninger.
Regnskapsprinsipper
Immaterielle eiendeler som er kjøpt separat måles ved førstegangsinnregning til kost når konsernet har kontroll over eiendelen, fremtidige
økonomiske fordeler er forventet å tilflyte konsernet og kostnaden kan måles pålitelig. Anskaffelseskost inkluderer direkte utgifter til å anskaffe
eller utvikle eiendelen og for kvalifiserte eiendeler kapitaliseres renter som en del av eiendelens anskaffelseskost. Immaterielle eiendeler som inngår
i en virksomhetssammenslutning er kost målt til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet. I senere perioder regnskapsføres immaterielle eiendeler
til kost fratrukket akkumulerte amortiseringer og eventuelle nedskrivninger. Lineære avskrivninger brukes for de fleste immaterielle eiendeler, da
dette best reflekterer forbruket av eiendelene. Kundebaser avskrives over forventet kundeforhold og avskrivningsmetoden baseres på historiske
erfaringstall for frafall av kunder (churn) i de ulike virksomhetene. Utnyttbar levetid og avskrivningsmetode for immaterielle eiendeler med bestemt
levetid vurderes minst én gang i året. Se note 18 for ytterligere informasjon om nedskrivninger.
Sentrale vurderinger og estimater
Amortiseringskostnader er basert på ledelsens vurdering av avskrivningsmetode, utnyttbar levetid og restverdi. Vurderingene kan endres med
bakgrunn i teknologisk utvikling, konkurranse, endringer i markedsforholdene, klimaendringer og andre forhold. Teknologisk utvikling er vanskelig å
forutse, og vurderingen av trender og hvor hurtig endringer vil komme, kan endres over tid. Forventet utnyttbar levetid for eiendeler av samme type
kan variere mellom de ulike enhetene i konsernet på grunn av faktorer som vekstrate, markedets modenhet, historie og forventninger til utskiftning
eller overføring av eiendeler, klima, kvaliteten på komponentene som er brukt, osv. En endring i forventet utnyttbar levetid for eiendeler er en
estimatendring, og gjenværende avskrivningstid justeres med effekt på fremtidige perioder. Se note 18 for ytterligere informasjon om
nedskrivninger.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 105
Immaterielle eiendeler
Beløp i millioner kroner
Kunde-
base
Varemerker
1)
Program-
vare kjøpt
Program-
vare egen-
utviklet
Annet
Anlegg
under
utførelse
2)
Sum
Akkumulert kostpris
Per 1. januar 2021
2 560
6 372
19 762
4 253
2 097
1 894
36 938
Reklassifiseringer
3)
-
-
1 386
700
( 423)
(2 053)
( 391)
Tilgang
-
-
1 111
-
99
1 379
2 589
Tilgang egenutvikling
-
-
-
219
8
-
227
Omregningsdifferanser
( 114)
( 331)
( 518)
( 103)
( 92)
( 40)
(1 199)
Avgang
( 77)
-
( 871)
( 392)
( 250)
( 1)
(1 592)
Reklassifisert til eiendeler holdt for salg
-
-
( 361)
-
-
-
( 361)
Per 31. desember 2021
2 369
6 041
20 510
4 677
1 438
1 178
36 212
Reklassifiseringer
3)
-
-
1 017
415
31
(1 448)
15
Tilgang
-
-
1 129
-
36
1 819
2 984
Tilgang egenutvikling
-
-
-
99
9
-
108
Omregningsdifferanser
87
356
81
( 26)
( 21)
1
478
Avgang
-
( 158)
(2 752)
( 153)
( 378)
( 275)
(3 716)
Reklassifisert til eiendeler holdt for salg
-
-
-
-
-
-
Per 31. desember 2022
2 456
6 240
19 985
5 011
1 115
1 275
36 081
Akkumulerte av- og nedskrivninger
Per 1. januar 2021
(1 064)
(3 086)
(16 309)
(3 552)
(1 703)
( 2)
(25 716)
Reklassifiseringer
3)
-
-
-
( 40)
230
-
190
Avskrivninger fra videreført virksomhet
( 247)
-
(1 955)
( 504)
( 188)
-
(2 894)
Avskrivninger fra virksomheter under
avvikling
-
-
( 184)
-
-
-
( 184)
Nedskrivninger fra virksomheter under
avvikling
-
-
( 140)
-
-
-
( 140)
Omregningsdifferanser
50
178
420
62
88
-
798
Avgang
77
-
855
383
250
2
1 569
Reklassifisert til eiendeler holdt for salg
-
-
361
-
-
-
361
Per 31. desember 2021
(1 184)
(2 907)
(16 954)
(3 651)
(1 323)
-
(26 018)
Reklassifiseringer
3)
-
-
1
-
3
-
4
Avskrivninger fra videreført virksomhet
( 238)
-
(1 984)
( 604)
( 70)
-
(2 898)
Avskrivninger fra virksomheter under
avvikling
-
-
( 173)
-
-
-
( 173)
Nedskrivning fra videreført virksomhet
-
-
( 29)
-
-
-
( 30)
Omregningsdifferanser
( 40)
( 189)
( 17)
10
23
-
( 214)
Avgang
-
147
2 273
138
378
-
2 936
Per 31. desember 2022
(1 463)
(2 949)
(16 884)
(4 108)
( 990)
-
(26 392)
Regnskapsført verdi
Per 31. desember 2022
993
3 291
3 101
904
125
1 275
9 689
Per 31. desember 2021
1 185
3 134
3 556
1 026
115
1 178
10 195
Avskrivningstid i antall år
3-20
-
3-7
3
3-5
-
-
1)
Varemerker regnskapsføres med ubestemt levetid.
2)
Linjene for tilgang representerer netto tilgang av anlegg under utførelse i løpet av regnskapsåret. Anlegg under utførelse som er regnskapsført og aktivert i
samme regnskapsår vises som tilgang i de aktuelle eiendelskategoriene i denne tabellen.
3)
Inneholder også reklassifiseringer til/fra linjer i oppstilling av finansiell stilling som ikke er en del av denne tabellen.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 106
NOTE 16
Bruksrettseiendeler
Telenor har valgt å regnskapsføre spektrum lisenser som leieavtale hvor den identifiserte eiendelen representerer
eksklusiv tilgang til visse frekvenser i leieperioden. Telenor har også leieavtaler relaterte til passiv infrastruktur i
mobilnettet som tårn og kabler i tillegg til tomter og eiendommer. Se note 29 for mer informasjon om leieforpliktelser.
Regnskapsprinsipper
Telenor innregner en leieforpliktelse og en tilhørende bruksretteiendel på iverksettelsestidspunktet for leieavtalen der Telenor har rett til å
bestemme bruken og rett til å få praktisk talt alle de økonomiske fordelene ved bruken av den identifiserte eiendelen i hele bruksperioden. Telenor
har valgt å regnskapsføre spektrum lisenser som leieavtale, der den identifiserte eiendelen er eksklusiv tilgang til frekvenser innenfor et gitt område
over hele bruksperioden. Leiebetalinger knyttet til kortsiktig leieavtaler (mindre enn 12 måneder) og leieavtaler der den underliggende eiendelen har
lav verdi (dvs. i hovedsak leid kontorutstyr) innregnes som en kostnad lineært over leieperioden. Unntaket for kortsiktige avtaler benyttes ikke for
avtaler om leie av spektrum lisenser eller leieavtaler som inneholder en kjøpsopsjon.
Leieforpliktelser måles til nåverdien av leiebetalingene over leieperioden og inkluderer faste betalinger, betalinger som i all hovedsak er faste, ikke-
leie komponenter, restverdibeløp og leieinsentiver. Leiebetalingene inkluderer også utøvelseskursen for en kjøpsopsjon, dersom Telenor med
rimelig sikkerhet vil utøve denne opsjonen og oppsigelsesgebyr når oppsigelse er forventet. Variable leiebetalinger som for eksempel
lisensbetalinger hvor leien er basert på inntekter utgiftsføres løpende.
Ved beregningen av nåverdien av leiebetalingene benytter Telenor den marginale lånerenten på iverksettelsestidspunktet dersom leieavtalens
implisitte rente ikke lett kan fastsettes. Den inkrementelle lånerenten er basert på det respektive lands risikofrie rente for perioden som tilsvarer
leieperioden, justert for egen kredittrisiko. Datterselskaper med ekstern finansiering benytter den eksterne lånerenten som tilsvarer leieperioden.
Den uoppsigelige leieperioden er grunnlaget for leieforpliktelsen, og perioder som omfattes av opsjoner for å forlenge eller si opp leieavtalen
inkluderes bare når det er rimelig sikkert at leieperioden vil bli forlenget. Leieforpliktelsen måles på nytt hvis leieperioden eller leiebetalingene
endres, eller det er andre endringer i avtalen. Betydelige beløp betalt på forhånd på spektrum og andre leiekontrakter innregnes som
forskuddsbetaling frem til startdato.
Bruksrettseiendeler måles til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger og justert for eventuelle nye målinger av
leieforpliktelsene. Anskaffelseskost inkluderer også estimerte kostnader Telenor vil pådra seg knyttet til demontering og fjerning av den
underliggende eiendelen, gjenoppretting av stedet der enheten er plassert, eller gjenoppretting av den underliggende eiendelen til den stand som
vilkårene i leieavtalen krever. Ikke-refunderbar merverdiavgift er inkludert som initielle direkte kostnader. Bruksretteiendelen avskrives lineært over
den perioden som er kortest av eiendelens utbyttbare levetid og leieperioden. Bruksrettseiendeler der det er rimelig sikkert at Telenor vil utøve en
kjøpsopsjon ved utløpet av leieperioden, avskrives ikke.
Sentrale vurderinger og estimater
Fastsettelse av leieperioden kan innebære betydelig skjønn for leiekontrakter med forlengelses- eller oppsigelsesopsjoner, da man må vurdere
hvorvidt det er rimelig sikkert at leieperioden vil bli forlenget. Et større økonomisk perspektiv og ikke bare kontraktsmessige termineringsbetalinger
er grunnlaget for en slik vurdering. For leie av tomter til egne tårn eller leie av tårn fra tårnselskaper eller andre aktører er det andre momenter som
vurderes ved vurdering av leieperioden, som teknologiutvikling og eventuelle endringer i forretningsmodeller. Basert på en vurdering av disse
forholdene vil leieperioden for Telenors leieavtaler knyttet til tomter og tårn normalt ligge innenfor et intervall på 4 til 7 år. Dette innebærer at
leieperioden for tomter og tårn med fornyelsesopsjoner normalt skal være det lengste av uoppsigelig lease periode eller mellom 4 til 7 år. Enkelte
lokasjoner kan være på strategisk viktige steder, og det kan være mer enn rimelig sikkert at lokasjonen vil bli beholdt utover 7 år. I disse spesielle
tilfellene kan leieperioden være opptil 10 år.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 107
Bruksrettseiendeler
Bruksretteiendeler er klassifisert basert på de underliggende eiendelenes natur som følger:
Beløp i millioner kroner
Spektrum
lisenser
1)
Nettverk
passiv infra-
struktur
Kabler
Tomter
Bygninger
Øvrige
Sum
Akkumulert kostpris
Per 1. januar 2021
53 423
20 464
5 851
5 618
4 167
116
89 638
Tilgang
4 403
2 999
213
748
452
200
9 015
Avgang
( 93)
(1 121)
( 191)
( 453)
( 348)
( 40)
(2 246)
Reklassifiseringer
( 2)
( 326)
-
238
87
-
( 2)
Omregningsdifferanser
(2 930)
(1 405)
( 415)
( 299)
( 157)
-
(5 207)
Reklassifisert til eiendeler holdt for salg
(4 563)
(4 414)
(1 403)
( 105)
( 102)
( 6)
(10 594)
Per 31. desember 2021
50 237
16 197
4 054
5 747
4 099
270
80 604
Tilgang
4 845
2 435
1 026
716
816
125
9 963
Avgang
( 766)
(1 258)
( 291)
( 507)
( 330)
( 28)
(3 180)
Avgang ved salg av datterselskaper
(5 729)
(4 157)
( 25)
(1 271)
( 60)
( 2)
(11 243)
Reklassifiseringer
1
( 99)
( 17)
-
( 20)
-
( 135)
Omregningsdifferanser
287
133
( 160)
112
73
3
447
Per 31. desember 2022
48 875
13 251
4 586
4 797
4 579
368
76 456
Akkumulert avskrivninger
Per 1. januar 2021
(16 264)
(5 276)
(2 272)
(1 646)
(1 321)
( 46)
(26 826)
Avskrivning - videreført virksomhet
(3 073)
(2 365)
( 481)
( 769)
( 700)
( 60)
(7 447)
Avskrivning - avviklet virksomhet
( 368)
( 871)
( 133)
( 247)
( 25)
( 2)
(1 646)
Nedskrivning - avviklet virksomhet
(2 542)
-
-
-
-
-
(2 542)
Revurdering av bruksrettseiendeler - avviklet
virksomhet
( 136)
(2 103)
( 720)
( 47)
( 40)
( 1)
(3 047)
Avgang
93
572
180
278
312
34
1 469
Reklassifiseringer
( 3)
15
( 2)
4
( 14)
-
-
Omregningsdifferanser
795
391
121
92
70
4
1 473
Reklassifisert til eiendeler holdt for salg
4 543
3 651
1 150
89
88
5
9 526
Per 31. desember 2021
(16 954)
(5 986)
(2 156)
(2 247)
(1 631)
( 66)
(29 040)
Avskrivning - videreført virksomhet
(3 341)
(2 289)
( 489)
( 780)
( 723)
( 76)
(7 690)
Avskrivning - avviklet virksomhet
( 281)
( 518)
( 6)
( 219)
( 12)
-
(1 036)
Nedskrivning - videreført virksomhet
-
( 576)
( 93)
( 272)
( 22)
-
( 963)
Avgang
740
1 010
144
322
332
26
2 574
Avgang ved salg av datterselskaper
2 869
1 748
20
530
27
2
5 195
Reklassifiseringer
( 18)
133
( 44)
-
19
-
90
Omregningsdifferanser
85
( 4)
82
( 23)
( 34)
( 2)
105
Per 31. Desember 2022
(16 900)
(6 482)
(2 540)
(2 688)
(2 043)
( 116)
(30 770)
Balanseført verdi
Per 31. desember 2021
33 283
10 211
1 898
3 500
2 468
204
51 565
Per 31. desember 2022
31 975
6 769
2 046
2 109
2 535
251
45 686
Vektet gjennomsnittlig gjenværende leieperiode i antall år
Per 31. desember 2021
1)
-
5
7
5
9
3
-
Per 31. desember 2022
1)
-
5
7
4
9
3
-
Relaterte leieforpliktelser oppdelt etter klasse av bruksretteiendel
Per 31. desember 2021
14 760
10 134
1 460
4 499
4 024
201
35 077
Per 31. desember 2022
14 878
7 082
1 619
3 263
4 004
245
31 091
1)
Se tabellen under for oversikt over spektrumlisenser, inkludert leieperiode.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 108
For leie av passiv nettverksinfrastruktur (leie av tårnplass i nett og leie av deler av bygg til egne tårn), tomter eller tårn og leie av bygg til
kontorlokaler, utstyr og butikk, inneholder leieavtaler generelt termineringsmuligheter eller fornyelsesmuligheter. Disse opsjonene brukes for å
begrense perioden konsernet er forpliktet til individuelle leiekontrakter og for å maksimere operasjonell fleksibilitet når det gjelder dynamiske
nettverkskrav. Den gjenværende uoppsigelige perioden for leiekontrakter under passiv nettverksinfrastruktur er 3 år i gjennomsnitt. Den
uoppsigelige leieperioden for leiekontrakter knyttet til tomter er i gjennomsnitt 2 år, som i hovedsak er drevet av uoppsigelige leieavtaler i Thailand.
På grunn av den forverrede makroøkonomiske situasjonen i Pakistan foretok Telenor en nedskrivning relatert til bruksrettseiendeler på 963
millioner kroner i 2022. Se note 18 for ytterligere informasjon. I 2021, på grunn av forverrede utsikter for det økonomiske og forretningsmessige
miljøet og en forverret sikkerhets- og menneskerettighetssituasjon foretok Telenor en nedskrivning av bruksretteiendeler og revurderte samtidig
leieperioden for alle leieavtalene i Myanmar. Leieperioden ble begrenset til ett år.
Tilgang av spektrumlisenser i 2022 var primært knyttet til ytterligere ilagt spektrumgebyr på 1,7 milliarder kroner i Pakistan, som et resultat av
rettsavgjørelse fra Pakistans Høyesterett (Supreme Court), se under samt note 23 for ytterligere informasjon. I tillegg er tilgang relatert til
anskaffelse av spektrum under 3500 MHz-båndet i Norge, 2100 MHz-båndet i Danmark, og 2600 MHz-båndet i Grammeenphone. Tilgang av
spektrumlisenser i 2021 var primært knyttet til anskaffelse av spektrum under 1800 MHz- og 2100 MHz-båndene i Grameenphone, 3500 MHz-
båndet i Sverige og 3500 MHz- og 26 GHz-båndene i Danmark.
I 2022 var tilgang i nettverk passiv infrastruktur hovedsakelig relatert til tårnleie fra tårnselskaper av Grameenphone, fornyelse av leieavtaler relatert
til CAT-utstyr i dtac, plass i tårn og deler av bygg for egne tårn i Telenor Norge og Finland. Tilgang av kabler var i hovedsak relatert til Sverige og
Grameenphone. Tilgang av bygninger var i hovedsak knyttet til Telenor Real Estate, Telenor South East Asia Investment Pte Ltd., Telenor Sverige og
Telenor Danmark. Tilgang av tomter var i hovedsak relatert til tomter for egne tårn i dtac og Pakistan.
I 2021 var tilgang av nettverk passiv infrastruktur hovedsakelig relatert til tårnleie fra tårnselskaper av Grameenphone, CAT-utstyr i dtac, plass i tårn
og deler av bygg for egne tårn i Digi og Telenor Norge. Tilgang av kabler var i hovedsak relatert til Sverige. Tilgang av bygninger var i hovedsak
knyttet til dtac og Telenor Infra. Tilgang av tomter var i hovedsak relatert til tomter for egne tårn i dtac, Digi og Pakistan.
For leie av spektrum er avtalene som hovedregel uoppsigelige. Telenor har ikke vurdert perioder som dekkes av fornyelsesopsjoner selv om det i
enkelte avtaler eksisterer opsjon på fornyelse, gitt usikkerheten rundt vilkår og betingelser for fornyelse av lisenser.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 109
Tabellen nedenfor viser spektrum lisensene som konsernet innehar per 31. desember 2022:
Spektrum (MHz)
Båndbredde (MHz)
Utløp av spektrum
Telenor Norge
700
2x10
2039
800
2×10
2033
900
2×15
2033
1800
2×10 + 2×20
2028/2033
2100
2×20
2032
3500
120
2042
Telenor Sverige
700
2x10
1)
2040
800
2x10
1)
2035
900
2x6
1)
2025
1800
2×20
1)
1)
2027/2037
2100
2x10
1),3)
2025
2600
2x40
2)
2025
3500
100
1)
2045
Telenor Danmark
700
2x5
4)
2040
800
2x10
4)
2034
900
2x10
4)
2034
1500
45
4)
2042
1800
2×25
4)
2032
2100
2×15 + 1×5
2022
2100
2×20
4)
2042
2600
2×20 + 10
2030
3500
140
4)
2042
26000
600
4)
2042
DNA, Finland
700
2x10
2033
800
2x10
2033
900
2x11.6
2033
1800
2x24.8
2033
2100
2x19.8
2033
2600
2x20
2029
3500
130
2033
26000
800
2033
dtac, Thailand
700
2x10
2035
900
2x5
2033
1800
2×5
2033
2100
2x15
2027
2300
60
5)
2025
26000
200
2035
Grameenphone, Bangladesh
900
2×7.4
2026
1800
2×7.4
2026
1800
2×7.2
2026
1800
2x5
2033
1800
2x0.4
2026
2100
2×10
2028
2100
2×10
2026
2600
60
2033
Telenor Pakistan
850
2x10
2031
900
2×4.8
2034
1800
2×8.8
2034
2100
2×5
2029
1)
Lisensen er tildelt Net4Mobility (felleskontrollert ordning med Tele 2, eid 50 % av konsernet).
2)
Tele 2 og Telenor overførte deres respektive lisenser (2x20 MHz) i 2600 MHx-båndet til Net4Mobility 2. juli 2012
3)
Telenor overførte 2x10 MHz (av 2x19,6 MHz) i 2100 MHz-båndet til Net4Mobility 25. februar 2022
4)
Lisensene er tildelt TT Netværket (felleskontrollert driftsordning med Telia, eid 50 % av konsernet).
5)
Spektrum disponeres under kapasitetsavtalen med TOT og er derfor ikke en del av bruksretteiendeler.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 110
Telenor Pakistans 900 MHz og 1800 MHz spektrumlisens utløp 25. mai 2019, og fornyelsesgebyret ble satt til 4,0 milliarder kroner (449 millioner
dollar) av Pakistan Telecommunication Authority (PTA) for en forlengelsesperiode på 15 år. Telenor Pakistan er uenig i vilkårene for fornyelse, i
hovedsak fornyelsesprisen. Telenor Pakistan mener at fornyelsesprisen burde vært 2,5 milliarder kroner (291 millioner dollar), som tilsvarer tidligere
fornyelsespris for andre operatører. Som følge av dette bestred Telenor Pakistan vilkår og betingelser knyttet til fornyelse av nevnte spektrum til
Islamabad High Court. Den 19. juli 2021 avgjorde High Court saken i Telenors disfavør. Telenor Pakistan anket saken til Høyesterett (Supreme Court)
31. august 2021. I desember 2021 signerte Telenor Pakistan lisensavtalen under protest mens de ventet på Høyesteretts behandling av saken. Den
25. mai 2022, forkastet Høyesterett anken fra Telenor Pakistan. Den endrede prisen for spektrum anses som et variabelt vederlag som i all
hovedsak har blitt fast, og bruksrettseiendelen og leieforpliktelsen er justert tilsvarende. Telenor Pakistan venter fortsatt på den formelle dommen
fra Høyesterett. Telenor Pakistan har totalt betalt 2,8 milliarder kroner (314 millioner dollar ekskl. renter) av det krevde fornyelsesgebyret. Viser til
note 18 for info om nedskriving i Pakistan som følge av utfallet av Høyesteretts avgjørelse.
Leiekostnader
Tabellen nedenfor viser kostnader knyttet til leieavtaler som er innregnet i resultatregnskapet:
Beløp I millioner kroner
Klassifisering i resultatregnskap
2022
2021
Avskrivningsbeløp for bruksretteiendeler
Avskrivninger og amortiseringer
7 690
7 447
Rentekostnader på leieforpliktelser
Finanskostnader (note 9)
1 058
1 053
Variable leiebetalinger uavhengig av en indeks eller en rentesats
Andre kostnader (note 6)
2 145
2 057
Variable leiebetalinger uavhengig av en indeks eller en rentesats
Varekostnader (note 4)
141
116
Kostnader knyttet til kortsiktige leieavtaler
Andre kostnader (note 6)
54
116
Kostnader knyttet til leieavtaler for eiendeler med lav verdi
Andre kostnader (note 6)
13
12
Sum
11 103
10 801
Variable leiekostnader på NOK 2,3 milliarder (NOK 2,2 milliarder i 2021) innregnet i andre kostnader inkluderer 1,7 milliarder kroner (1,8 milliarder
kroner i 2021) knyttet til spektrum og 0,4 milliarder kroner (NOK 0,3 milliarder kroner i 2021) relatert til øvrige leieavtaler. Variable leiekostnader
knyttet til leieavtaler for spektrum avhenger i hovedsak av inntektene, da den største andelen av variable leiekostnader knyttet til spektrum er
basert på inntektsdeling. Variable leiekostnader knyttet til øvrige leiekontrakter på 0,4 milliarder kroner (0,3 milliarder kroner i 2021) representerer
energikostnader betalt til utleier som en del av leieavtalene for enkelte mobil-siter. Kostnadene varierer med strømforbruket på disse mobil
lokasjonene.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 111
NOTE 17
Varige driftsmidler
Det meste av Telenor’s varige driftsmidler er knyttet til investeringer i nettverksutstyr og infrastruktur, herunder
basestasjoner, kabler, fiber- og radioutstyr. Andre driftsmidler inkluderer utstyr for kabel-TV og satellitter i tillegg til
bygninger, tomter og administrative eiendeler.
Regnskapsprinsipper
Varige driftsmidler innregnes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kapitaliserte lånerenter
for eiendeler som kvalifiserer for dette. Hvis Telenor har en juridisk eller underforstått forpliktelse til å demontere, fjerne og tilbakeføre en lokasjon
til sin opprinnelige stand, innregnes en fjerningsforpliktelse med en tilsvarende økning av det relevante driftsmiddelet. Fjerningsforpliktelser
relaterer seg hovedsakelig til basestasjoner og installer nettverks- og infrastrukturutstyr i tillegg til noen bygg, se note 22 for mer informasjon.
Forventet utnyttbar levetid for eiendeler av samme type kan variere mellom de ulike enhetene i konsernet på grunn av faktorer som vekstrate,
markedets modenhet, historie og forventninger til utskiftning eller overføring av eiendeler, klima og kvaliteten på komponentene som er brukt.
Estimert utnyttbar levetid, avskrivningsmetode og restverdi vurderes minst én gang i året. Det benyttes lineære avskrivninger, da dette best
reflekterer forbruket av eiendelene, som ofte er tidens gang. Restverdien anslås til null for de fleste eiendeler, unntatt næringsbygg og biler dersom
konsernet ikke forventer å bruke disse over hele den økonomiske levetiden. Se note 18 for ytterligere informasjon om nedskrivningsvurderinger av
driftsmidler.
Sentrale vurderinger og estimater
Avskrivninger er basert på ledelsens vurdering av avskrivningsmetode, utnyttbar levetid og restverdi. Vurderingene kan endres med bakgrunn i
teknologisk utvikling, konkurranse, endringer i markedsforholdene, klimaendringer og andre forhold. Teknologisk utvikling er vanskelig å forutse, og
vurderingen av trender og hvor hurtig endringer vil komme, kan endres over tid. Anskaffelseskosten for driftsmidler som inkluderer estimater av
eiendelens fjerningsforpliktelse kan medføre betydelig usikkerhet knyttet til hvorvidt og når forpliktelsen faktisk vil måtte betales. Se note 22 for
mer informasjon om fjerningsforpliktelser. Klimaendringer kan potensielt føre til ødeleggelse av eiendeler fra flom, branner eller andre
naturkatastrofer. Klimaendringer og økt fokus på bærekraftige virksomheter kan påvirke teknologisk utvikling, markedsforhold og økonomiske
eller juridiske rammeverk som er vesentlige forutsetninger som legges til grunn for vurdering av levetid. En endring i forventet utnyttbar levetid for
eiendeler er en estimatendring, og gjenværende avskrivningstid justeres med effekt på fremtidige perioder. Se note 18 for ytterligere informasjon
om nedskrivningsvurderinger av driftsmidler.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 112
Varige driftsmidler
Beløp i millioner kroner
Lokale
nær- og
fjærn-
nett
Mobil-
telefon-
nett
Abonnent
-
utstyr
Sentraler
og utstyr
Radio
installa-
sjoner
Kabel- TV
anlegg
Bygninger
Tomter
Admini-
strative
fellesinve-
steringer
Satel-
litter
Anlegg
under
utførelse
1)
Sum
Akkumulert kostpris
Per 1. januar 2021
64 248
40 324
2 651
15 785
46 725
6 502
7 229
686
11 383
5 021
6 814
207 369
Reklassifiseringer
2)
1 890
3 014
195
484
3 270
84
( 560)
3
( 106)
-
(7 839)
436
Tilgang
1 653
792
752
367
1 784
65
35
2
703
( 14)
8 749
14 888
Omregningsdifferanser
(1 187)
(1 685)
( 65)
( 403)
(1 920)
( 59)
( 127)
( 28)
( 381)
-
( 223)
(6 079)
Avgang
( 869)
(1 645)
( 504)
(1 219)
(2 271)
( 28)
( 155)
( 3)
( 872)
-
( 7)
(7 574)
Reklassifisert til eiendeler holdt for
salg
(2 064)
(1 564)
( 1)
( 484)
(3 751)
( 272)
( 36)
-
( 465)
-
( 167)
(8 804)
Per 31. desember 2021
63 671
39 236
3 028
14 530
43 837
6 293
6 386
660
10 262
5 007
7 326
200 235
Reklassifiseringer
2)
1 321
2 496
( 15)
283
2 294
34
( 548)
( 40)
702
-
(6 551)
( 24)
Tilgang
1 842
547
582
361
2 438
48
90
18
771
-
7 093
13 789
Omregningsdifferanser
542
109
( 21)
( 47)
397
( 19)
30
7
( 85)
-
39
953
Avgang
(5 420)
(8 952)
( 837)
(3 027)
(10 574)
( 371)
( 464)
( 67)
(1 945)
-
( 408)
(32 064)
Per 31. desember 2022
61 956
33 435
2 737
12 099
38 393
5 985
5 494
578
9 705
5 007
7 500
182 888
Akkumulerte av- og nedskrivninger
Per 1. januar 2021
(40 166)
(23 439)
(1 431)
(13 642)
(28 912)
(4 252)
(4 797)
( 4)
(7 913)
(3 442)
-
(128 001)
Reklassifiseringer
2)
( 402)
( 448)
( 9)
( 2)
( 397)
-
381
1
641
-
-
( 236)
Avskrivninger - videreført
virksomhet
(2 705)
(2 924)
( 823)
( 675)
(4 289)
( 395)
( 244)
-
( 643)
( 206)
-
(12 905)
Avskrivninger – avviklet virksomhet
( 297)
( 763)
-
( 141)
( 380)
-
( 7)
-
( 103)
-
-
(1 691)
Nedskrivninger – avviklet
virksomhet
( 641)
( 817)
-
( 43)
(1 488)
-
( 15)
-
( 215)
-
( 176)
(3 395)
Omregningsdifferanser
503
935
48
325
1 180
38
74
1
227
-
-
3 331
Avgang
862
1 559
504
1 218
2 257
27
123
-
811
-
-
7 361
Reklassifisert til eiendeler holdt for
salg
1 463
1 562
1
484
3 746
135
36
-
465
-
176
8 067
Per 31. desember 2021
(41 383)
(24 335)
(1 711)
(12 475)
(28 283)
(4 447)
(4 451)
( 2)
(6 733)
(3 648)
-
(127 468)
Reklassifiseringer
2)
( 119)
( 583)
91
34
39
-
541
-
2
-
-
4
Avskrivninger - videreført
virksomhet
(2 565)
(2 724)
( 862)
( 674)
(4 353)
( 309)
( 210)
-
( 780)
( 202)
-
(12 681)
Avskrivninger – avviklet virksomhet
( 243)
( 573)
-
( 120)
( 225)
-
( 6)
-
( 65)
-
-
(1 231)
Nedskrivninger - videreført
virksomhet
( 179)
( 606)
-
( 103)
( 399)
-
( 108)
( 38)
( 77)
-
-
(1 509)
Omregningsdifferanser
( 78)
123
15
67
( 145)
14
( 17)
3
129
-
-
110
Avgang
4 234
6 259
836
2 657
9 235
369
195
-
1 762
-
-
25 546
Per 31. desember 2022
(40 332)
(22 440)
(1 631)
(10 615)
(24 132)
(4 373)
(4 056)
( 38)
(5 762)
(3 850)
-
(117 229)
Regnskapsført verdi
Per 31. desember 2022
21 623
10 995
1 106
1 485
14 260
1 612
1 438
540
3 943
1 157
7 500
65 659
Per 31. desember 2021
22 287
14 901
1 317
2 055
15 554
1 846
1 935
658
3 529
1 359
7 326
72 767
Avskrivningstid, antall år
3)
3-30
5-20
3
3-7
5-15
3-15
5-30
-
2-10
17
-
-
1)
Linjene for Tilgang representerer netto tilgang av anlegg under utførelse i løpet av regnskapsåret. Anlegg under utførelse som er regnskapsført og aktivert i
samme regnskapsår vises som Tilgang i de aktuelle eiendelskategoriene i denne tabellen.
2)
Inneholder også reklassifiseringer til/fra linjer i oppstilling av finansiell stilling som ikke er en del av denne tabellen.
3)
Eiendelskategoriene som presenteres i tabellen over er en aggregert sum av ulike eiendelskomponenter som tilhører en bestemt kategori, og
avskrivningssatsene representerer levetidsintervallet som allokeres til komponentene.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 113
NOTE 18
Nedskrivning av eiendeler
Telenor har betydelige investeringer i nettverk og infrastruktur som kreves for å operere i telekombransjen, som
basestasjoner, nettverk og radioutstyr. Andre betydelige eiendeler inkluderer goodwill, kundebaser og programvare.
Goodwill testes for verdifall årlig eller når det foreligger indikatorer på verdifall. Telenor har i 2022 nedskrevet 2,5
milliarder kroner knyttet til virksomheten i Pakistan etter en negativ dom fra Høyesterett i lisensfornyelsessaken.
Regnskapsprinsipper
Indikatorer for verdifall vurderes på hvert rapporteringstidspunkt for individuelle eiendeler og kontantgenererende enheter, og
nedskrivningstesting utføres dersom noen indikatorer er identifisert. Goodwill, immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid og
immaterielle eiendeler som ennå ikke er tatt i bruk vurderes for verdifall årlig eller når indikatorer for verdifall er identifisert. Identifikasjon av
Telenors viktigste kontantgenererende enheter er basert på landene hvor Telenor driver mobil- og fastnettvirksomhet. Kontantgenerende enheter
kan inkludere både mobil og fastnettvirksomhet ettersom de overvåkes og rapporteres som én driftsenhet. Goodwill som oppstår ved oppkjøp er
allokert til den respektive kontantgenererende enheten og inkluderes i nedskrivningstesten. Virkelig verdi benyttes i nedskrivningstestingen når
disse er tilgjengelige, for eksempel når den kontantgenererende enheten er et børsnotert selskap. Ved vurdering av bruksverdi neddiskonteres de
estimerte fremtidige kontantstrømmene til nåverdi ved bruk av en diskonteringsrente basert på vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC).
WACC reflekterer gjeldende markedsvurderinger av tidsverdien av penger og risikoene som er spesifikke for eiendelen eller kontantgenererende
enheten som eiendelen tilhører. Nedskrivninger innregnes ved å redusere balanseført verdi av goodwill først før andre eiendeler reduseres pro rata.
Nedskrivning av goodwill reverseres ikke.
Sentrale vurderinger og estimater
Nedskrivningsindikatorer
Vesentlig vurdering av ledelsen kreves ved vurdering av indikatorer for verdifall på hvert rapporteringstidspunkt. Følgende faktorer vurderes:
betydelig fall i markedsverdier; betydelig underytelse i forhold til historiske eller anslåtte fremtidige driftsresultater; vesentlige endringer i bruken av
eiendelene eller strategien for den samlede virksomheten, herunder eiendeler som besluttes å fases ut eller erstattes og eiendeler som er skadet
eller tatt ut av bruk; betydelige negative industri- eller økonomiske trender; betydelig tap av markedsandeler; betydelig ugunstig politisk og/eller
regulatorisk utvikling, inkludert ugunstige rettsavgjørelser og betydelige kostnadsoverskridelser i utviklingen av eiendeler.
Bruksverdi
Vurderingen av bruksverdi inkluderer vesentlig vurdering av ledelsen og estimater, inkludert fastsettelse av en vektet gjennomsnittlig
kapitalkostnad (WACC), estimering av fremtidig ytelse, inntektsgenererende kapasitet til eiendelene, marginer, priser på fremtidige fornyelser av
spektrumlisenser, politisk og regulatorisk risiko, nødvendig vedlikeholdsinvestering, nettverkskostnader og teknologisk utvikling, og forutsetninger
om fremtidige markedsforhold. Det er betydelige variasjoner mellom ulike markeder med hensyn til vekst, mobilpenetrasjon, gjennomsnittlig
inntekt per bruker (ARPU), markedsandel, inflasjon, regulatoriske kostnader og teknologisk utvikling, noe som resulterer i forskjeller i EBITDA-
marginer, fremtidige investeringer og langsiktige vekstforutsetninger. I noen markeder er visse utgifter og investeringskostnader denominert i
utenlandsk valuta og påvirket av valutasvingninger. Resesjonseffekter og økt makroøkonomisk risiko kan påvirke estimatene for vekst, fremtidig
ytelse og diskonteringsrenter som brukes til å estimere gjenvinnbart beløp på eiendeler. Diskonteringsrenter påvirkes av flere makroøkonomiske
faktorer, inkludert lånerenter, landrisiko, inflasjonsforutsetninger og valutautvikling. For anvendte forutsetninger er det tatt hensyn til eksterne
bevis.
Klimarelaterte risikoer
Telenor er utsatt for klimarelaterte fysiske risikoer som mulig skade på infrastruktur og verktøy gjennom påvirkning av mer ekstreme værhendelser
og stigende havnivåer. Klimarelaterte regulatoriske risikoer inkluderer mulig høyere driftskostnader på grunn av økende karbonavgifter og
energi/drivstoffavgifter, samt risiko for høyere kapitalutgifter på grunn av en nødvendig overgang mot bruk av fornybare energiløsninger og
energieffektive nettverk. Klimarelaterte risikoer er vurdert i kontantstrømanslagene.
Sentrale forutsetninger
Kontantstrømmer
Neddiskonterte kontantstrømmodeller er brukt for å bestemme bruksverdien for kontantgenererende enheter. Kontantstrømmene er basert på de
siste økonomiske prognosene godkjent av ledelsen. Ledelsen har utarbeidet kontantstrømmer basert på økonomiske prognoser og strategiplaner
som dekker perioden 2023-2025 for DNA og Telenor Pakistan. Kontantstrømmene utover den eksplisitte prognoseperioden er ekstrapolert til
evigvarende ved bruk av en konstant nominell vekstrate for å komme frem til terminalverdien. Estimatene av bruksverdi har blitt sammenlignet med
markedsverdier og multipler for sammenlignbare selskaper i telekommunikasjonsbransjen for rimelighetens skyld.
Vekstrater
Den forventede veksten i omsetning, EBITDA og EBITDA-margin for en kontantgenererende enhet er basert på historisk ytelse, forventet utvikling i
markedet der enheten opererer og forutsetninger når det gjelder utvikling i markedsandeler. Vekstratene brukt i den eksplisitte prognoseperioden
konvergerer fra dagens nivå de siste årene til det langsiktige vekstnivået i markedet der enheten opererer. Vekstratene som brukes til å
ekstrapolere kontantstrømanslag utover den eksplisitte prognoseperioden er ikke høyere enn gjennomsnittlig forventet langsiktig vekst i
markedene der enhetene opererer. I perioder med relativt lave diskonteringsrenter, kan de estimerte vekstratene som brukes i anslagene bli
bestemt betydelig under den gjennomsnittlige forventede langsiktige veksten observert i markedet.
Gjennomsnittlig inntekt per bruker (ARPU)
ARPU er et mål for gjennomsnittlig inntekt per abonnement per måned, som er en nøkkelkomponent når man skal estimere inntektsvekst. ARPU
beregnes basert på mobilinntekter fra selskapets egne abonnement, delt på gjennomsnittlig antall abonnementer for den aktuelle perioden. ARPU
er estimert basert på nåværende ARPU-nivå og forventet fremtidig markedsutvikling.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 114
EBITDA margin
1)
EBITDA-marginen er estimert basert på nåværende marginnivå og forventet fremtidig markedsutvikling. Vedtatte eller implementerte
operasjonelle effektivitetsprogrammer er inkludert. Endringer i resultatet av disse initiativene kan påvirke fremtidige estimerte EBITDA-marginer.
Driftsinvesteringer (capex)1) og spektrumlisenser
Det forutsettes på sikt et normalisert nivå på capex i prosent av inntektene (capex/inntekter). Endringer i trafikkvolum og antall abonnement i en
vekstfase vil påvirke fremtidig capex/inntektsforhold. Anslått capex reflekterer nivået på capex som er nødvendig for å opprettholde dagens drift.
Kostnader knyttet til fremtidige spektrumanskaffelser er estimert basert på historiske nivåer av spektrumkostnader sammenlignet med inntekter.
Inkludert i vurderingen av fremtidige spektrumpriser. Telenor tar også hensyn til utviklingen i naboland og mer avanserte markeder for potensielle
spektrumauksjoner i fremvoksende markeder.
Diskonteringsrenter
Diskonteringsrentene er basert på vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC) utledet fra metoden for kapitalprisingsmodellen (CAPM).
Kostnaden er utledet fra den vektede gjennomsnittlige kapitalkostnaden. I økonomier der konsernet anser risikofrie avkastninger for å være
upålitelige, er WACC-satsene som brukes for å diskontere fremtidige kontantstrømmer basert på en amerikansk 30-års risikofri rente, justert med
en landrisikopremie og inflasjonsdifferansen mellom USA og det aktuelle landet. Diskonteringsrentene tar hensyn til gjeldspremien,
markedsrisikopremien, gjeldsgrad, selskapsskattesatsen, inflasjonen og aktivabeta. For kontantgenererende enheter i økonomier med ustabile
inflasjonsrater, benyttes rullerende diskonteringsrenter.
1)
Se side 178 for beskrivelse av alternative resultatmål.
Kontantgenererende enheter med vesentlig goodwill
Goodwill allokert til hver kontantstrømgenererende enhet er vist i note 14. Gjenvinnbart beløp for de kontantgenererende enhetene med betydelig
goodwill er fastsatt basert på følgende diskonteringssatser og nominelle nominelle vekstrater for terminalverdier for årene 2022 og 2021:
Diskonteringsrente etter skatt (%)
Diskonteringsrente før skatt (%)
Nominell vekst i kontantstrømmer i terminalverdien (%)
2022
2021
2022
2021
2022
2021
Telenor Sverige
6,7
5,0
8,5
6,4
1,9
0,0
DNA
6,8
5,0
8,5
6,3
2,3
0,75
Ved vurderingen av gjenvinnbart beløp har konsernet benyttet estimerte kontantstrømmer etter skatt og tilsvarende diskonteringsrenter etter
skatt. Gjenvinnbare beløp ville ikke endret seg vesentlig dersom kontantstrømmer før skatt og diskonteringsrenter før skatt hadde blitt brukt i
stedet.
Krigen i Ukraina har skapt en kraftig økning i energiprisene etter mangel på forsyning, og det er økt risiko for forsyningskjedeavbrudd på grunn av
eskalerende handelsspenninger og sanksjoner. Risikoen knyttet til fortsatt høye energipriser og generell inflasjon forårsaket av krigen gjenspeiles i
prognosene som er lagt til grunn for bruksverdiberegningen.
Nedskrivninger i 2022 og 2021
I 2022 innregnet Telenor en nedskrivning på eiendeler på 2,5 milliarder kroner knyttet til Telenor Pakistan som følge av flere negative utviklingstrekk.
En betydelig økning i renter, landrisikopremie og markedspremier påvirket den vektede gjennomsnittlige kapitalkostnaden. En økning i
energiprisene og økt global inflasjon gjorde utsiktene for Telenor Pakistan utfordrende. Videre var en av hovedforutsetningene i vurderingen ved
utgangen av 2021 utfallet av Høyesteretts høring knyttet til fornyelsesgebyret for 900 MHz og 1800 MHz spektrumlisensen. Høyesterett konkluderte
25. mai 2022 at gebyret skal forbli på nivået fastsatt av det pakistanske teletilsynet, se note 23. I juni 2022 fullførte Telenor en vurdering av
bruksverdi basert på neddiskonterte kontantstrømmer til Telenor Pakistan med oppdaterte resultatanslag. Som en konsekvens av dette ble det i
andre kvartal 2022 innregnet en nedskrivning på 2,5 milliarder kroner knyttet til eiendom, anlegg og utstyr, bruksretteiendel og immaterielle
eiendeler i Telenor Pakistan-segmentet. Gjenvinnbart beløp av eiendelene ble estimert til 5,8 milliarder kroner per 30. juni 2022.
Nedskrivningsvurderingen, med flere scenarier, ble oppdatert ved utgangen av 2022 og det ble ikke innregnet ytterligere nedskrivninger. Telenor
Pakistan er fortsatt sensitiv for nedskrivning.
Nedskrivningen per eiendelsklasse var som følger:
Beløp i millioner kroner
2022
Varige driftsmidler
1 508
Leieavtaler
963
Immaterielle eiendeler
29
Totale nedskrivninger
2 500
Sentrale forutsetninger lagt til grunn ved beregning av bruksverdi for Telenor Pakistan per 30. juni 2022 er angitt i tabellen nedenfor. Under
vurderingen av Telenor Pakistan ble det utarbeidet flere scenarier knyttet til timing og nivå på spektrumanskaffelser, investering i radioutstyr og
operasjonell effektivitet. Vurderingen var basert på en vekting av scenarier som reflekterte de nevnte sensitivitetene. De vektede
nøkkelforutsetningene brukt i scenariene er oppsummert nedenfor.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 115
Nøkkelforutsetninger 2022
Telenor Pakistan
Omsetningsvekst (%) i perioden 2022-2027
1,1
Vekst i EBITDA-margin (%) fra 2022-2027
1)
1,7
Vekst i EBITDA-margin (prosentpoeng) fra 2022-2027
2)
1,7
Driftsinvesteringer i prosent av driftsinntekter i terminalåret (%)
13,5
Diskonteringsrente (%)
Fra 14,5 til 18,5
Diskonteringsrente anvendt ved årsslutt 2021 (%)
Fra 11,6 til 15,3
Nominell vekst i kontantstrømmer i terminalverdien (%)
4,8
Telenor har ikke bokført noen vesentlige nedskrivninger i 2021, bortsett fra nedskrivningen bokført for Telenor Myanmar presentert som avviklet
virksomhet, se note 12.
Sensitive kontantgenererende enheter med vesentlig goodwill
Bortsett fra DNA i Finland, mener konsernet at ingen rimelig mulig endring i noen av de viktigste forutsetningene brukt for nedskrivningstesting vil
føre til at balanseført verdi av kontantgenererende enheter med betydelig goodwill overstiger gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp av DNA er
estimert basert på neddiskonterte kontantstrømmer fra løpende inntektsstrømmer og estimert gjenvinnbart beløp overstiger balanseført verdi
med om lag 9,5 milliarder kroner. Nøkkelantakelser brukt for å bestemme gjenvinnbart beløp for DNA er vist i tabellen nedenfor:
Nøkkelforutsetninger i 2022
DNA
Omsetningsvekst (%) i perioden 2023-2025
2,9
Omsetningsvekst (%) i året anvendt som basis for beregning av terminalverdi
2,0
Vekst i EBITDA-margin (%) fra 2023-2025
1)
4,7
Vekst i EBITDA-margin (prosentpoeng) fra 2023-2025
2)
0,6
EBITDA-margin (%) i året anvendt som basis for beregning av terminalverdi
37,0
Nominell vekst i kontantstrømmer i terminalverdien (%)
2,3
Driftsinvesteringer i prosent av driftsinntekter i terminalåret (%)
13,5
Diskonteringsrente (%)
6,8
1)
Representerer gjennomsnittlig årlig vekstrate i perioden.
2)
Representerer årlig vekst i perioden.
Det finske markedet har historisk sett hatt en relativt høy vekst i abonnements- og trafikkinntekter. Den forventede veksten i inntekter og EBITDA
for DNA reflekterer forventninger om fortsatt oppsalg av eksisterende kunder etter utrullingen av 5G, økt markedsandel innen
forretningssegmentet og høyere bidrag fra verdiøkende tjenester, støttet av DNAs historiske ytelse og eksterne informasjonskilder. Reell BNP-
vekst i finsk økonomi forventes å være mellom 1,5-2,0 % per år på mellomlang til lang sikt, og inflasjonen forventes å være på sammenlignbart nivå.
Driftsinvesteringer/inntekter i terminalverdi representerer normalt investeringsnivå etter 5G-utrulling og er på linje med historiske nivåer
(eksklusive spektrum). Spektrumprisene antas å være på linje med historiske nivåer.
Følgende endringer i sentrale forutsetninger vil isolert sett resultere i at gjenvinnbart beløp er tilnærmet lik balanseført verdi. Følgeeffekter av en
endring i én nøkkelforutsetning på andre nøkkelforutsetninger kan forekomme. Å forutsi ethvert samspill mellom dem innebærer betydelige
usikkerheter og vurderinger, og har derfor ikke blitt gjort. Endringer utover de som er beskrevet nedenfor kan føre til nedskrivning
DNA
Reduksjon i årlig omsetningsvekst i perioden 2023-2025 med 1,4 prosentpoeng
Reduksjon i omsetningsvekst i terminalåret med 4,3 prosentpoeng
Reduksjon i årlig EBITDA vekst i perioden 2023-2025 med 2,8 prosentpoeng
Reduksjon i årlig EBITDA marginvekst i perioden 2023 to 2025 med 1,3 prosentpoeng
Reduksjon i EBITDA margin i terminalåret med 4,2 prosentpoeng
Økning i diskonteringsrente med 1 prosentpoeng
Reduksjon i nominell vekst i kontantstrømmer i terminalverdien med 1,1 prosentpoeng
Økning i driftsinvesteringer i prosent av driftsinntekter i terminalåret med 3,4 prosentpoeng
.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 116
NOTE 19
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
Regnskapsprinsipper
Kundefordringer og andre fordringer regnskapsføres til virkelig verdi og inkluderer direkte henførbare transaksjonskostnader og måles deretter til
amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Kontraktseiendeler innregnes når inntektene fra kontrakter med kunder overstiger mottatte
beløp, for eksempel når salg av håndsett eller annet kundeutstyr gjenvinnes gjennom fremtidige abonnementsbetalinger. Kontraktseiendeler
overføres til kundefordringer når rettighetene til betaling blir ubetingede, som normalt er når faktura er utstedt. Se ytterligere informasjon i note 3
Inntekter.
Sentrale vurderinger og estimater
Kundefordringer og kontraktseiendeler er justert for avsetning for verdifall i henhold til en modell for forventet tap. En forenklet tilnærming
benyttes for å måle tapsavsetningen til et beløp som tilsvarer forventet kredittap i levetiden. Avsetning for forventede kredittap vurderes hver
rapporteringsperiode og er beregnet ved å vurdere historiske tapsnivå for ulike kundegrupper og aldersfordeling.
Kundefordringer og andre fordringer
Beløp i millioner kroner
Kategori
2022
2021
Fordringer fra kontrakter med kunder
15 245
15 490
Avsetning for forventet tap på kundefordringer
( 894)
( 998)
Sum kundefordringer per 31. desember
FEAK
1)
14 352
14 492
Rentebærende fordringer
3)
35
1 051
Fordringer knyttet til finansielle leieavtaler
4)
458
423
Andre ikke-rentebærende fordringer
1 648
2 334
Avsetning for forventet tap på andre kortsiktige fordringer
( 13)
( 15)
Sum andre kortsiktige fordringer per 31. desember
FEAK
1)
2 128
3 793
Kontraktseiendeler
216
362
Eiendeler varer i retur
5)
85
71
Offentlige avgifter
388
685
Forskuddsbetalinger
1 674
2 336
Sum andre kortsiktige ikke-finansielle eiendeler per 31. desember
IF
2)
2 362
3 455
Sum kundefordringer og andre kortsiktige fordringer per 31. desember
18 842
21 739
1)
FEAK: Finansielle eiendeler til amortisert kost
2)
IF: Ikke-finansielle eiendeler og forpliktelser
3)
I 2021 inkluderer beløpet den kortsiktige delen av det utsatte salgsvederlaget fra PPF Group knyttet til salg av aksjer i Telenor Serbia i 2018.
4)
Se note 27 for mer informasjon.
5)
Eiendel knyttet til retten til å få produkter tilbake fra kunden mot å gjøre opp tilbakebetalingsforpliktelser.
Per 31. desember 2022 var 3,1 milliarder kroner (3,1 milliarder kroner per 31. desember 2021) av kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
relatert til avbetalinger på håndsett med forfall mer enn ett år frem i tid.
Spesifikasjon av kontraktseiendeler
2022
2021
Balanse per 1. januar
362
412
Nye kontraktseiendeler i perioden med fradrag for fakturerte beløp
93
( 41)
Avhending av datterselskaper
( 263)
-
Valuta- og andre effekter
24
( 9)
Balanse per 31. desember
216
362
Spesifikasjon av avsetning for tap på fordringer
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Avsetninger per 1. januar
( 998)
(1 268)
Endring i avsetning i løpet av året - videreført virksomhet
( 91)
111
Endring i avsetning i løpet av året - avviklet virksomhet
77
55
Avhending av datterselskaper
131
-
Reklassifisert til eiendeler holdt for salg
-
49
Omregningsdifferanser og andre endringer
( 13)
55
Avsetninger per 31. desember
( 894)
( 998)
Årets konstaterte tap - videreført virksomhet
( 549)
( 629)
Årets konstaterte tap - avviklet virksomhet
( 137)
( 203)
Innbetalt på tidligere nedskrevne fordringer - videreført virksomhet
37
39
Innbetalt på tidligere nedskrevne fordringer - avviklet virksomhet
45
46
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 117
Spesifikasjon av aldersfordeling for kundefordringer
Forfalt på balansedagen i følgende perioder:
Beløp i millioner kroner
Regnskapsført
verdi
Ikke forfalt på
balansedagen
mindre enn
30 dager
mellom 30 og
60 dager
mellom 61 og
90 dager
mellom 91 og
180 dager
mellom 181 og
365 dager
mer enn
365 dager
Per 31. desember 2022
Kundefordringer
15 245
12 567
1 077
263
135
324
347
532
Avsetning for forventet tap
på kundefordringer
( 894)
( 65)
( 42)
( 34)
( 45)
( 129)
( 218)
( 360)
Sum kundefordringer
14 352
12 502
1 035
229
89
194
130
172
Per 31. desember 2021
Kundefordringer
15 490
12 825
990
239
137
277
399
621
Avsetning for forventet tap
på kundefordringer
( 998)
( 101)
( 43)
( 45)
( 51)
( 135)
( 229)
( 394)
Sum kundefordringer
14 492
12 724
947
194
86
142
171
227
For kundefordringer og andre kortsiktige fordringer som ikke er nedskrevet eller forfalt, er det på balansedagen ingen indikasjoner på at debitor
ikke vil være i stand til å dekke sine betalingsforpliktelser.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 118
NOTE 20
Kontanter og kontantekvivalenter
Regnskapsprinsipper
Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer bankinnskudd, obligasjoner med fast rente og sertifikater med opprinnelig løpetid på tre måneder eller
mindre som enkelt kan konverteres til kontanter og har ubetydelig risiko.
Kontakter og kontantekvivalenter
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Kontanter konsernkontosystemer
2 667
4 976
Kontanter utenfor konsernkontosystemer
1)
7 262
9 777
Kontantekvivalenter
2)
-
470
Sum kontanter og kontantekvivalenter i oppstilling av finansiell stilling
9 929
15 223
Kassekreditt (del av kontanter i oppstilling av kontantstrømmer)
( 252)
( 102)
Sum kontanter og kontantekvivalenter i oppstilling av kontantstrømmer
9 677
15 121
1)
Inkluderer bundne midler i Grameenphone på 10 millioner kroner per 31. desember 2022 (NOK 10 millioner kroner per 31. desember 2021).
2)
Relatert til faste innskuddsplasseringer med løpetid kortere enn 3 måneder i Telenor ASA in 2021.
Telenor har etablert cash-pool ordninger der Telenor ASA er kontohaver og de øvrige selskapene i konsernet er deltakere. Cash pool-ordningene
tillater netting av kontantposisjoner i konsernet. Datterselskaper hvor Telenor eier mindre enn 90 % av aksjene er normalt ikke deltakere i Telenor’s
cash-pool ordninger. Per 31. desember 2022 var det meste av kontanter og kontantekvivalenter utenfor cash-pool ordningen relatert til Telenor
ASA, dtac og Grameenphone. For 2021 var det meste av kontanter og konantekvivalenter utenfor cash-pool ordningen relater til Telenor ASA, dtac,
Grameenphone og Telenor Pakistan.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 119
NOTE 21
Pensjoner
Telenor tilbyr flere ulike pensjonsordninger til sine ansatte. Den vanligste pensjonsordningen er den
innskuddsbaserte ordningen hvor det ytes innskudd til den ansattes individuelle pensjonskonto. Denne ordningen
kommer i tillegg til pensjonsordninger organisert av myndighetene som gir en grunnleggende pensjonsrettigheter til
skattebetalerne. Telenor har også ytelsesbaserte pensjonsordninger med fremtidige pensjonsforpliktelser som stort
sett er stengt for nye medlemmer.
Regnskapsprinsipper
Innskuddsbaserte planer
En innskuddsbasert pensjonsordning er en type pensjonsordning der arbeidsgiveren betaler regelmessig innskudd til den ansattes individuelle pensjonskonto. Ytelsene
som den ansatte mottar, er basert på innskuddene fra arbeidsgiver og gevinster eller tap ved å investere kapitalen. Innskudd til innskuddsbaserte pensjonsordninger
kostnadsføres i resultatregnskapet når de påløper.
Ytelsesbaserte planer
En ytelsesbasert ordning er en pensjonsordning hvor arbeidsgiver lover årlig pensjon ved pensjonering basert på en prosentandel av lønnen ved pensjonering og den
ansattes opptjeningshistorikk, opptjeningsår og alder. Pensjonsforpliktelsene fastsettes ved å neddiskontere estimerte fremtidige pensjonsutbetalinger fratrukket
virkelig verdi av pensjonsmidlene. Diskonteringsrenten er basert på renter på selskapsobligasjoner av høy kvalitet i samme valuta og med tilsvarende løpetid som den
tilhørende pensjonsforpliktelsen. Den ytelsesbaserte forpliktelsen beregnes årlig av uavhengige aktuarer ved bruk av en lineær opptjeningsmodell.
Kostnader for løpende og tidligere opptjening i tillegg til ikke-rutinemessige pensjonsoppgjør presenteres som lønns- og personalkostnader, og netto rentekostnad
innregnes som finanskostnad i resultatregnskapet. Estimatendringer inkludert aktuarmessige gevinster og tap og avkastning på pensjonsmidler som overstiger
diskonteringsrenten, innregnes i totalresultatet og reklassifiseres ikke senere til resultatregnskapet.
En planreduksjon er når Telenor er forpliktet til å redusere antall ansatte i en plan eller endre vilkårene, slik at de ansatte har rett til reduserte ytelser eller ikke lenger
er kvalifisert for ytelser. Tidligere pensjonskostnader innregnes i resultatregnskapet på det tidligste tidspunktet for planendringen eller avkortingen eller når den
relaterte restruktureringskostnaden er innregnet. Gevinster og tap ved avkortninger inngår i tjenestekostnad og presenteres som en del av andre inntekter og andre
kostnader i resultatregnskapet.
Ytelsesbaserte flerforetaksordninger (som AFP-ordningen i Norge) regnskapsføres som innskuddsbaserte ordninger når det ikke er tilstrekkelig informasjon tilgjengelig
for å beregne Telenors forholdsmessige andel.
Sentrale vurderinger og estimater
Nåverdien av pensjonsforpliktelsene avhenger av en rekke aktuarmessige forutsetninger, herunder diskonteringsrente, forventet lønnsvekst, inflasjon og
kapitalavkastning samt demografiske faktorer vedrørende dødelighet, fratredelsesrate, uførhet og førtidspensjonering. Forutsetninger om alle disse faktorene er
basert på situasjonen på tidspunktet for vurderingen, mens det forventes at slike faktorer vil endre seg over de lange periodene det foretas pensjonsberegninger.
Eventuelle endringer i disse forutsetningene vil påvirke de beregnede pensjonsforpliktelsene med umiddelbar innregning i annen totalinntekt.
Betydelige pensjonsordninger i Telenor
Telenor tilbyr pensjonsordninger for ansatte i Norge som følger kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. I tillegg yter den norske staten trygdeutbetalinger til alle
pensjonerte norske statsborgere. Slike utbetalinger beregnes med referanse til et grunnbeløp som årlig godkjennes av Stortinget (G-forskriften). Ytelsene fastsettes
basert på den ansattes tjenestetid og kompensasjon. Kostnaden for pensjonsordninger kostnadsføres over perioden de ansatte yter tjenester og blir kvalifisert til å
motta ytelser.
Telenor Pensjonskasse, som dekker ytelsesbaserte ordninger som tilbys alle ansatte i Norge, ble stengt for nye medlemmer i løpet av 2006 og erstattet av
innskuddsbaserte ordninger hos forsikringsselskaper.
3 575 av Telenors ansatte var medlemmer av innskuddsordningen i Norge per 31. desember 2022 (3 383 per 31. desember 2021). I 2022 var 1 022 av Telenors ansatte
dekket av de ytelsesbaserte pensjonsordningene gjennom Telenor Pensjonskasse (1 135 i 2021). I tillegg utbetalte Telenor Pensjonskasse pensjonsytelser til 2 516
personer i 2022 (2 475 i 2021). Telenor Sverige har en ytelsesbasert ordning med 588 aktive medlemmer i 2022 (614 i 2021). Ansatte i andre selskaper utenfor Norge
og Sverige dekkes i det vesentligste gjennom innskuddsbaserte pensjonsordninger.
De fondsbaserte ytelsesordningene i Norge hadde regnskapsført pensjonsmidler på 858 millioner kroner per 31. desember 2022 (618 millioner kroner per 31.
desember 2021). Pensjonsopptjeningen for 2022 var på 178 millioner kroner (174 millioner kroner i 2021). Netto renteinntekter var på 15 millioner kroner
(rentekostnader på 10 millioner kroner i 2021).
Ledende ansatte i Telenor har tidligere blitt tilbudt tilleggspensjoner gjennom ytelsesordninger som ikke er fondsbasert. Disse ordningene er nå stengt. Verdien av
forpliktelsen innregnet i oppstilling av finansiell stilling var 636 millioner kroner per 31. desember 2022 (684 millioner kroner per 31. desember 2021).
Pensjonsopptjeningen var på 8 millioner kroner i 2022 (8 millioner kroner i 2021). Netto rentekostnader var på 13 millioner kroner (11 millioner kroner i 2021). Telenor
har ikke rett til å benytte pensjonsmidlene i de fondsbaserte ordningene til å dekke forpliktelsene i ordningene som ikke er fondsbasert.
I Norge har Telenor en avtalefestet ordning for førtidspensjonering (ny AFP). Ordningen gir i det aller vesentligste alle norske ansatte rettigheter til en tilleggspensjon
fra fylte 62 år og ut livet, i tillegg til andre pensjonsordninger. Ordningen er finansiert gjennom et samarbeid hvor arbeidsgiverne innen privat sektor bidrar med 2/3 av
finansieringen og den norske stat bidrar med 1/3. Premieinnbetalingene for 2022 var 2,6 % av de ansattes inntekt mellom 1 og 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp
(G) (2,5 % for 2021). For 2022 er premieinnbetalingene satt til 2,6 %. Ordningen anses som en ytelsesbasert flerforetaksordning med begrenset finansiering, hvor
pensjonsmidlene ikke er separert. Informasjonen som kreves for å beregne en forholdsmessig andel av ordningen og regnskapsføre ordningen som en ytelsesbasert
ordning, er ikke tilgjengelig fra administrator av ordningen. Ordningen blir derfor regnskapsført som en innskuddsordning.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 120
Ytelsesordningen i Sverige hadde en regnskapsført forpliktelse på 918 millioner kroner per 31. desember 2022 (1 372 millioner kroner per 31. desember 2021).
Pensjonsopptjeningen for 2022 var 58 millioner kroner og netto rentekostnader var 29 millioner kroner (for 2021 henholdsvis 82 millioner kroner og 21 millioner
kroner). Diskonteringsrenten som ble benyttet for pensjonsberegningene per 31. desember 2022 er 3,9 % (2,0 % per 31. desember 2021) og fremtidig lønnsvekst ble
satt til 3,0 % (3,0 % i 2021).
For de norske ytelsesordningene anvender Telenor risikotabellen K2013 for dødelighet og levealder og en uføretabell basert på erfaringstall i Telenor Pensjonskasse
(begge implementert i 2013). Den gjennomsnittlige forventede levealder i risikotabellene er 88 år for menn og 91 år for kvinner. Tabellen nedenfor viser
sannsynligheten for at en ansatt i en gitt aldersgruppe blir ufør eller dør innen ett år, samt forventet levealder.
Død %
Uføre %
Forventet levealder
Alder
Mann
Kvinne
Mann
Kvinne
Mann
Kvinne
40
0,1
0,0
0,1
0,1
88
92
50
0,1
0,1
0,2
0,3
88
91
60
0,4
0,3
0,8
1,2
87
91
70
1,1
0,8
-
-
88
91
80
3,8
2,6
-
-
90
92
Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi per 31. desember 2022 og per 31. desember 2021. Beregningene av de ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsene per 31.
desember 2022 er basert på medlemsdata per 20. oktober 2022 (per 20. oktober 2021).
Aktuarberegningene av de ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsene ble utført av uavhengige aktuarer. Nåverdien av de ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsene,
inneværende periodes pensjonsopptjening og tidligere års pensjonsopptjening ble beregnet ved bruk av en lineær opptjeningsmodell.
Ansatte som forlater selskapet før pensjonsalder, mottar en fripolise. Telenor Pensjonskasse forvalter noen av disse, men dette påvirker ikke Telenor. Fra tidspunktet
for utstedelse av en fripolise er Telenor fritatt for ytterligere forpliktelser overfor den tidligere ansatte som fripolisen gjelder. Midler og forpliktelser verdsettes på
tidspunktet for utstedelse av fripolisene, og fraregnes fra pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler.
Endringer i ytelsesbasert forpliktelse og virkelig verdi av pensjonsmidlene
2022
2021
Beløp i millioner kroner
Ytelsesbasert
pensjons-
forpliktelse
Virkelig verdi
pensjonsmidler
Netto ytelses-
basert pensjons-
forpliktelse
Ytelsesbasert
pensjons-
forpliktelse
Virkelig verdi
pensjonsmidler
Netto ytelses-
basert pensjons-
forpliktelse
Per 1. januar
(10 432)
8 624
(1 808)
(10 231)
7 913
(2 318)
Inneværende periodes pensjonsopptjening
( 307)
-
( 307)
( 337)
-
( 337)
Tidligere års pensjonsopptjening
-
-
-
26
-
26
Netto rentekostnad
( 227)
185
( 42)
( 189)
155
( 34)
Avviklet virksomhet
-
-
-
-
-
-
Delsum innregnet i resultatregnskapet
( 534)
185
( 349)
( 501)
155
( 345)
Avkastning på pensjonsmidler (eks. netto
rentekostnad i resultatregnskapet)
-
( 632)
( 632)
-
327
327
Aktuarmessige endringer knyttet til demografiske
forutsetninger
( 31)
-
( 31)
( 10)
-
( 10)
Aktuarmessige endringer knyttet til finansielle
forutsetninger
1 421
-
1 421
( 65)
-
( 65)
Erfaringsbaserte endringer
1)
( 96)
-
( 96)
15
-
15
Delsum innregnet i øvrige resultatelementer
1 294
( 632)
661
( 61)
327
266
Tilgang og avgang ved
virksomhetssammenslutninger
( 2)
1
( 1)
( 3)
-
( 3)
Premieinnbetaling
-
323
323
-
448
449
Utbetaling av ytelser/fripoliser
380
( 304)
76
321
( 303)
18
Omregningsdifferanser
65
( 26)
39
41
84
125
Per 31. desember
(9 230)
8 171
(1 059)
(10 432)
8 624
(1 808)
Klassifisert som:
Pensjonsforpliktelser
(1 919)
(2 429)
Andre anleggsmidler
2)
859
620
1)
Telenor har ikke rett til å benytte pensjonsmidlene i de fondsbaserte ordningene til å dekke forpliktelsene i ordningene som ikke er fondsbasert.
2)
Erfaringsbaserte endringer av ytelsesbaserte forpliktelser er virkningene av differanser mellom de tidligere aktuarmessige forutsetningene og det som faktisk har inntruffet.
Forutsetninger brukt til å fastsette ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser for norske selskaper per 31. desember
2022
2021
Diskonteringsrente i %
3,00
1,90
Årlig lønnsvekst i %
3,00
2,50
Økning i grunnbeløp (G) i %
3,25
2,50
Fratredelsesrate i %
3,00
3,00
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 121
Forventet gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid
7,00
7,00
Årlig regulering av pensjoner i %
2,00
1,75
Telenor har benyttet obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i det norske markedet som grunnlag for å fastsette diskonteringsrenten per 31. desember for både 2022 og
2021 for de norske pensjonsordningene. OMF er obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av kredittforetak eid av norske banker og er regulert i egen lov. Generelt anses
obligasjoner med rating AA eller bedre å være av høy kvalitet. De fleste OMFer har AAA-rating.
Pensjonskostnader
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Inneværende periodes pensjonsopptjening
( 307)
( 337)
Tidligere års pensjonsopptjening
-
26
Netto rentekostnader
( 42)
( 34)
Netto kostnader ytelsesbaserte pensjonsordninger
( 349)
( 345)
Innskuddsbaserte pensjonsordninger
( 707)
( 709)
Totale pensjonskostnader innregnet i årets resultatregnskap
(1 056)
(1 054)
Hvorav ført som annen kostnad (note 8)
( 10)
19
Hvorav ført som pensjonskostnad (note 5)
(1 004)
(1 039)
Hvorav ført som netto rentekostnader (note 9)
( 42)
( 34)
Sensitivitetsanalyse
Tabellen nedenfor viser estimerte potensielle effekter ved en endring i nøkkelforutsetninger for ytelsesbaserte pensjonsordninger i Norge. Estimatene er basert på
fakta og omstendigheter per 31. desember 2022. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene.
Beløp i millioner kroner
Diskonterings-
rente
Årlig
lønnsvekst
Endring i
grunnbeløp (G)
Årlig regulering
av pensjoner
Fratredelses-
rate
Endring i % er prosentpoeng
-1 %
+1 %
-1 %
+1 %
-1 %
+1 %
-1 %
+1 %
-1 %
+1 %
Endring i:
Ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser
1 279
( 989)
( 389)
389
89
( 132)
( 783)
936
42
( 84)
Investeringskategorier
Vektet gjennomsnittlig fordeling av pensjonsmidlene i Telenor Pensjonskasse per investeringskategori per 31. desember var:
2022
2021
Obligasjoner i %
61
58
Aksjer i %
35
36
Annet i %
4
5
Sum
100
100
Obligasjonsinvesteringene er i instrumenter utstedt av den norske stat, norske kommuner, finansinstitusjoner og foretak. Obligasjoner i utenlandsk valuta er i
hovedsak valutasikret. Det er investert i både norske og utenlandske aksjer. Det foreligger ingen valutasikring knyttet til investeringer i utenlandske aksjer. Kategorien
Annet består primært av investeringer i private equity og hedge fonds.
Fremtidige tilskudd og utbetalinger
Telenor forventer å tilføre Telenor Pensjonskasse om lag 288 millioner kroner i 2023.
Følgende tabell viser forventet forfallsstruktur for utbetalinger fra de norske ytelsesordningene fremover:
Beløp i millioner kroner
Kommende 12 måneder (kommende rapporteringsperiode)
201
Mellom 2 og 5 år
906
Påfølgende 5 år
1 642
Sum forventede utbetalinger kommende 10 år
2 749
Gjennomsnittlig varighet for de norske ytelsesbaserte pensjonsordningene er ved utgangen av rapporteringsperioden 15 år.
.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 122
NOTE 22
Avsetninger og forpliktelser
Telenor setter av for forpliktelser som gjelder rettstvister når de blir sannsynlige og beløpet kan estimeres pålitelig.
Det settes også av for fjerningsforpliktelser som gjelder infrastruktur som opereres av Telenor. Øvrige avsetninger
for forpliktelser gjelder nedbemanning og ulike former for tapskontrakter.
Regnskapsprinsipper
Avsetninger for fjerningsforpliktelser, nedbemanninger, tapskontrakter og rettslige krav innregnes når det er en nåværende juridisk eller
underforstått forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlig at det forpliktelsen må betales og beløpet kan estimeres pålitelig.
Avsetninger måles til ledelsens beste estimat av betalingen som kreves for å gjøre opp forpliktelsen på rapporteringsdatoen og er neddiskontert til
nåverdi.
Fjerningsforpliktelser relaterer seg primært til basestasjoner og installert nettverks- og infrastrukturutstyr i tillegg til enkelte bygninger. Netto
nåverdien av fremtidig fjerningsforpliktelser neddiskonteres med en risikofri rente før skatt ettersom risiko reflekteres i kontantstrømmene. Ved
avsetning av en fjerningsforpliktelse innregnes et tilsvarende beløp som en økning av det tilhørende driftsmiddelet med påfølgende avskrivning
over eiendelens utnyttbare levetid. I etterfølgende perioder vil renteelementet i nåverdiberegningen resultatføres som en finanskostnad.
Etterfølgende estimatendringer av forpliktelsen som gjelder endringer i fjerningskostnaden eller diskonteringsrenten vil ha en tilsvarende justering
av balanseført verdi av driftsmiddelet.
Sentrale vurderinger og estimater
Avsetningene er estimert basert på en rekke forutsetninger og er svært usikre. Det er spesielt stor usikkerhet knyttet til rettstvister som kan
involvere betydelig beløp, og vurderingen av sannsynlighet og mulig utfall inkluderer svært komplekse vurderinger gjort av ledelsen. Videre er det
betydelig usikkerhet knyttet til tidspunktet for fjerningsforpliktelser, ettersom fjerning og restaurering av lokasjonene vil skje langt inn i fremtiden,
og strategi, teknologisk utvikling, markeder og andre faktorer kan påvirke tidspunktet for fjerning. Det er også betydelig usikkerhet knyttet til
fjerningskostnaden på grunn av usikker fremtidig prisutvikling og mulighet for forhandlinger om pris for et stort antall fjerninger. Videre er det
potensielt avtaler som fritar Telenor fra sine forpliktelser og også usikkerhet om hvorvidt restaureringen faktisk vil finne sted. På grunn av disse
usikkerhetene kan de faktiske kostnadene for rettskrav og fjerningsforpliktelser være vesentlig forskjellig fra dagens estimater.
Langsiktige avsetninger
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Avsetninger for nedbemanning og tapskontrakter
334
195
Fjerningsforpliktelser
6 092
7 526
Andre avsetninger for forpliktelser
201
250
Sum langsiktige avsetninger og forpliktelser per 31. desember
6 627
7 971
Kortsiktige avsetninger
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Avsetninger for nedbemanning og tapskontrakter
345
416
Fjerningsforpliktelser
13
12
Andre avsetninger for forpliktelser
433
468
Sum kortsiktige avsetninger og forpliktelser per 31. desember
791
896
Utvikling i avsetninger
Tabellen nedenfor viser utviklingen i avsetninger i 2022. Avsetninger for rettstvister er hovedsakelig innregnet som leverandørgjeld og annen
kortsiktig gjeld i oppstillingen av finansiell stilling. Avsetninger gjort for avviklet virksomhet er opplyst om i note 12.
Beløp i millioner kroner
Rettstvister
Fjerningsforpliktelser
Nedbemanning og
tapskontrakter
Per 1. januar
3 548
7 538
611
Årets avsetninger og endringer i estimater
952
(1 056)
729
Kalkulatorisk rentekostnad
-
147
-
Benyttet i året
( 102)
( 175)
( 656)
Andre endringer og omregningsdifferanser
( 793)
18
( 4)
Reklassifisert til gjeld holdt for salg
-
( 367)
-
Per 31. desember
3 605
6 105
679
Rettstvister
Økningen i avsetninger i løpet av 2022 inkluderer oppdatering av avsetninger for regulatoriske tvister basert på tilgjengelig informasjon fra utfallet
av rettssaker i Grameenphone. Se Note 23 Tvister og betingede forpliktelser for ytterligere opplysninger.
Fjerningsforpliktelser
Reduksjon i avsetningen i 2022 skyldes oppdaterte estimater på tidspunkt for når fjerning skal skje.
Nedbemanning
Avsetning til nedbemanning omfatter om lag 570 ansatte per 31. desember 2022, og om lag 650 ansatte per 31. desember 2021.
.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 123
NOTE 23
Tvister og betingede forpliktelser
Telenor er involvert i ulike søksmål, tvister og krav samt har regulatoriske diskusjoner med myndigheter relatert til
dets virksomhet, lisenser og investeringer. Ledelsen gjør avsetninger for tvister når et negativt utfall er sannsynlig og
beløpet kan estimeres pålitelig. De vesentligste tvistene er omtalt i denne noten.
Regnskapsprinsipper
Juridiske tvister er vanligvis betinget i sin natur slik at mulige forpliktelser avhenger av fremtidige forhold utenfor selskapets kontroll, som for
eksempel en rettsavgjørelse. Avsetninger foretas for rettstvister når et negativt utfall er sannsynlig og et pålitelig estimat for å gjøre opp tvisten kan
utarbeides. Avsetningene er basert på ledelsens beste estimat av forventede utbetalinger målt i nåverdi.
Sentrale vurderinger og estimater
Det er betydelig usikkerhet knyttet til å forutse utfallet av juridiske prosesser, tvister og krav. De potensielle forpliktelsene kan utgjøre betydelige
beløp, tvistene kan innebære komplekse vurderinger av kontrakter og lover, samtidig at politisk risiko og landrisiko er høy i enkelte tvister. Følgelig
kan faktiske kostnader for tvister bli vesentlig forskjellig fra nåværende estimater. Ledelsen vurderer sannsynligheten for et negativt resultat og om
man i tilstrekkelig grad kan gjøre et pålitelig estimat av tapet. Uventede hendelser eller endringer i slike faktorer kan kreve at ledelsen må foreta en
avsetning for saker som har blitt sannsynlige eller et pålitelig estimat kan utarbeides, eller at man må endre en avsetning foretatt i tidligere
regnskapsperioder.
Betydelige juridiske prosesser, krav og regulatoriske diskusjoner
Vesentlige juridiske prosesser, krav og regulatoriske forhold er oppsummert nedenfor. For noen saker står det spesifikt at selskapet har foretatt en
avsetning. I de saker hvor det ikke står noe spesifikt om avsetninger så er a) avsetninger ikke foretatt siden saken er håndtert som en betinget
forpliktelse eller b) det er foretatt en avsetning, men det er vurdert at å gi opplysninger om dette i vesentlig grad vil svekke Telenor’s posisjon i
saken. Ved å vise at en avsetning er foretatt til motpart avslører at Telenor mener det er sannsynlig at utbetalinger vil skje og at beløpet kan
estimeres pålitelig. Til tross for den iboende usikkerheten i disse sakene er ledelsen av den oppfatning at disse sakene, basert på tilgjengelig
informasjon, vil bli løst uten at de individuelt eller samlet i vesentlig grad svekker konsernets finansielle posisjon. Se note 10 for informasjon om
usikre skatteposisjoner. Se note 22 for informasjon om utvikling i avsetning for rettstvister.
Grameenphone, Bangladesh
BTRC-revisjonen
Reguleringsmyndigheten for telekommunikasjon i Bangladesh, Bangladesh Telecommunication Regulatory Commission (BTRC), har gjennom flere
år gjennomført en regulatorisk revisjon av Grameenphone for perioden 1997 til og med 2014. Den 2. april 2019 mottok Grameenphone et krav fra
BTRC på betaling av 8,1 milliarder kroner (2,2 milliarder kroner i hovedstol og 5,9 milliarder kroner i renter). Kravet omfattet også enkelte saker som
allerede verserer for rettssystemet. Kravene er uberettiget slik Grameenphone og Telenor ser det. I tillegg har BTRC urettmessig og feilaktig krevd
Grameenphone for 3,9 milliarder kroner, som hovedsakelig er relatert til rettssaker med skattestyret i Bangladesh, National Board of Revenue
(NBR), hvorav en allerede er løst og de øvrige er pågående. Det totale kravet utgjør 12,0 milliarder kroner (heretter omtalt som «kravet»). Generelt er
kravet basert på påstander om at Grameenphone blant annet har betalt for lite i ulike skatter og avgifter slik som selskapsskatt, avgift på salg av
sim-kort, merverdiavgift og vederlag til regulatøren som andel av inntekter fra mobilvirksomheten («revenue share»). Kravet består av 26 forhold,
hvorav 22 er knyttet til BTRC og ingen avsetninger er gjort, basert på Kravet som sådan. De øvrige fire forhold er relatert til NBR hvor Telenor og
Grameenphone tidligere har gjort avsetninger basert på juridiske vurderinger av kravenes rettmessighet.
Den 22. juli 2019 ila BTRC operasjonelle restriksjoner for Grameenphone ved å stoppe såkalte No Objection Certificates (NOC) og godkjennelser på
import av produkter, utstyr og tjenester. I slutten av august 2019 sendte Grameenphone både en stevning på fastsettelsessøksmål til tingretten
(District Court) hvor man bestred Kravet og en begjæring om midlertidig forføyning hvor man ba domstolen å utsette BTRC’s suspensjon av diverse
godkjennelser, som nevnt over, og forhindre at BTRC inndriver Kravet. Tingretten avviste begjæringen fra Grameenphone, som anket avgjørelsen
til høyesterett (High Court Division) den 17. september 2019. Den 17. oktober 2019 utstedte høyesterett en midlertidig forføyning hvor retten påla
BTRC, for en periode på to måneder, å ikke ta noen skritt for å inndrive eller realisere Kravet og utsette NOC for import på utstyr/programvare samt
godkjennelser av prisendringer, tjenester, kampanjer etc. (Høyesterettsavgjørelsen). Høyesterettsavgjørelsen ble anket av BTRC til ankeutvalget i
høyesterett (Appellate Division), og den 24. november 2019 besluttet ankeutvalget at høyesterettsavgjørelsen skulle opprettholdes, hvis
Grameenphone innbetalte 1,9 milliarder kroner innen tre måneder. I motsatt fall ville høyesterettsavgjørelsen bortfalle.
Den 20. og 24. februar 2020 besluttet ankeutvalget at Grameenphone måtte betale 1,9 milliarder kroner som depositum i to like avdrag til BTRC
innen henholdsvis 24. februar 2020 og 31. mai 2020. Begge avdragene ble innbetalt før forfallsdato, og innregnet som finansielle anleggsmidler (se
note 27). Videre besluttet ankeutvalget at BTRC ikke skulle legge hindringer i veien for Grameenphone’s virksomhet, og berammet et nytt rettsmøte
den 31. mai 2020 for eventuelt å foreta ytterligere beslutninger i saken. På grunn av COVID-19-situasjonen i Bangladesh ble rettsmøtet utsatt, og
ingen ny dato er satt. BTRC har opphevet de operasjonelle restriksjonene for import av utstyr/programvare og godkjenninger av tariff-
/servicepakker etc. Det pågår et separat fastsettelsessøksmål i tingretten, hvor retten er bedt om å ta stilling til kravets rettmessighet. BTRC
innleverte tilsvar i saken den 26. mai 2022. Etter dette har retten bedt partene ta stilling til om man ønsker en meklingsprosess, etter lokal rett.
Ett av kravene fra BTRC er knyttet til en tvist om hvordan merverdiavgift på betaling av lisensavgift for 2G lisensen skal håndteres. Tvisten går på
om merverdiavgift er inkludert i lisensavgiften eller ikke, og følgelig skal legges til og betales separat. Kravet utgjør en eksponering på 0.8 milliarder
kroner, eks. renter og straffegebyr. Grameenphone var forpliktet til å trekke 15 % merverdiavgift fra betalingen til BTRC, men BTRC fastsatte i
retningslinjene for lisensfornyelse at betaling skulle skje uten noe fradrag. I 2011 tok mobiloperatørene i Bangladesh de nye retningslinjene fra BTRC
til High Court Division i Høyesterett, hvorpå retten påla Grameenphone å betale 100% av lisensavgiften til BTRC, 15% merverdiavgift til NBR og
deretter kreve rabatt for merverdiavgift. Kravet om rabatt ble imidlertid avslått av NBR siden BTRC ikke var momsregistrert. Grameenphone, BTRC
og NBR anket dommen til Appellate Division i høyesterett, på ulike grunnlag.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 124
Høringen startet 26. juli 2022 og en muntlig avgjørelse ble annonsert 10. januar 2023. Her ble anken fra Grameenphone avvist, mens anken fra NBR
(som utfordret Grameenphone’s rett til rabatt for betalt merverdiavgift) ble tillatt fremmet. Videre ble anken fra BTRC (som utfordret avgjørelsen
om at innføring av en såkalt markedsandelsfaktor på tildeling av mobilfrekvenser i 2008 var ulovlig) avvist. Dette vil bli nærmere avklart når den
skriftlige dommen foreligger, hvor også Grameenphone vil vurdere hele sakskomplekset igjen, og om nødvendig ta ytterlige skritt.
Singapore og Bangladesh har inngått en bilateral investeringsbeskyttelsesavtale (BIT). I oktober 2019 sendte Telenor Asia Pte Ltd, et singaporsk
datterselskap av Telenor, som er en aksjonær i Grameenphone, et brev til presidenten i Bangladesh om å innlede diskusjoner som et første skritt
for å løse de forhold som er oppstått som følge av revisjonstvisten mellom Grameenphone og BTRC gjennom BIT.
Som det fremgår over, er Telenor og Grameenphone av den oppfatning at Kravet er urettmessig. Grameenphone har foretatt en detaljert vurdering
og innhentet juridiske råd for alle elementene i det mottatte Kravet. Feilene i revisjonsrapporten, den uvanlig lange perioden som revisjonen dekker
(mer enn 20 år tilbake i tid), feilaktige krav på vegne av tredjepart, inkludering av krav som allerede er forlikt og avgjort eller som allerede pågår i
rettssystemet, sammenholdt med at rettmessigheten av Kravet ennå ikke er blitt realitetsbehandlet i noen rettslig løsningsprosess, skaper en
betydelig usikkerhet om gyldigheten av Kravet og utfallet av tvisten.
Skattekrav på SIM-kort (erstatningskort)
Skattekontoret for storbedrifter (Large Taxpayer Unit)) har sendt Grameenphone tre ulike krav på i alt 1,4 milliarder kroner (eksklusiv renter) på
manglende betaling av SIM-avgift på utstedelse av erstatnings-SIM kort i perioden juli 2007-juni 2015. I 2019 og 2020 kom VAT Appellate Tribunal
med avgjørelser i Grameenphone’s disfavør for to av de tre periodene (2007 -2011 og juli 2012 - juni 2015) hvor de opprettholdt LTUs krav på 1,3
milliarder kroner (eksklusiv rente). Grameenphone har anket avgjørelsene til høyesterett (High Court Division), som har besluttet utsettelse av
fullbyrdelsen av kravene inntil sakene er endelig avgjort.
Dtac, Thailand
Tilleggskrav på konsesjonsavgift for samtrafikk
I januar 2021 fusjonerte de to statseide telekomselskaper i Thailand, TOT Public Company Limited (TOT) og CAT Telecom Public Company Limited
(CAT) til National Telecom Public Company Limited (NT). Tvistene som omtales under oppsto med CAT før fusjonen var gjennomført, men som et
resultat av fusjonen er nå NT dtac’s motpart i disse tvistene.
Dtac er involvert i bransjetvistesaker med NT som knytter seg til beregning av inntektsdeling i den nå utløpte konsesjonen. Tvistetemaet i disse
sakene er om dtac hadde rett til å trekke påløpte samtrafikkutgifter fra samtrafikkinntekter før konsesjonsavgift ble beregnet til NT. Siden siste del
av desember 2019, har forskjellige voldgiftspaneler kommet med ulike avgjørelser for konsesjonsårene 16 til og med 20 i dtacs favør og disfavør.
Som en følge av disse avgjørelsene har dtac en forpliktelse til å betale et totalbeløp på ca. 5,3 milliarder kroner, dtac har anket avgjørelsene som
gikk i selskapets disfavør til Den sentrale forvaltningsdomstolen (Central Administrative Court). Det er tilsvarende tvister for konsesjonsårene 21 til
27 (16. september 2011 til 15. september 2018) hvor NT har fremmet krav på totalt 4,5 milliarder kroner. I andre kvartal 2022 tillot voldgiftstribunalet at
NT økte kravet for konsesjonsårene 21 til 27 med 0.4 milliarder kroner, siden de samtrafikkinntekter dtac mottok fra andre mobiloperatører var
høyere enn det som fremgikk av NTs opprinnelige krav.
Excise tax (forbrukeravgift)
Den 11. januar 2008 fremmet NT en sak til en voldgiftsnemd i Thailand med krav mot dtac på omtrent 6,6 milliarder kroner, inkludert merverdiavgift
og morarenter, i konsesjonsbetalinger for perioden 16. september 2002 til og med 15. september 2006. Grunnlaget for kravet er at
konsesjonsbetalingene er foretatt etter fradrag for forbrukeravgift. dtac er av den oppfatning at man hadde rett til å trekke fra denne avgiften før
betaling ble foretatt, med hjemmel i beslutninger som Ministerrådet i Thailand foretok i februar 2003 samt brev fra NT hvor dtac ble gitt rett til slikt
fradrag. Den 28. mai 2012 besluttet voldgiftspanelet å avvise NTs krav om forbrukeravgift i konsesjonsbetalingene, men den 31. august 2012
fremmet NT kravet overfor den sentrale forvaltningsdomstolen (Central Administrative Court) for å oppheve voldgiftsavgjørelsen. Den 29. januar
2016 ble dtac informert av den sentrale forvaltningsdomstolen at retten hadde avgjort saken i dtac’s favør. NT har anket avgjørelsen til den høyeste
forvaltningsdomstolen (Supreme Administrative Court). Den 10. januar 2023 avgjorde denne domstolen saken med endelig virkning ved å
opprettholde avgjørelsen fra den sentrale forvaltningsdomstolen. Saken er derved avsluttet i dtac’s favør.
Begrensning i utenlandsk eierskap
En av dtac’s konkurrenter leverte en rekke klager til politiet og handelsdepartementet i Thailand tidlig i 2011, med påstand om at dtac hadde brutt
thailansk lov om utenlandsk forretningsvirksomhet (Foreign Business Act) som begrenser utenlandsk eierskap i thailandske selskaper til 49 % av
aksjekapitalen med mindre det foreligger en særlig tillatelse fra regjeringen.
I tillegg fremmet en av dtac’s minoritetsaksjonærer (som eier 100 aksjer i dtac) den 22. september 2011 en stevning til den sentrale
forvaltningsdomstolen (Central Administrative Court) mot den nasjonale kringkastings- og telekommunikasjonskommisjonen, National
Broadcasting and Telecommunication Commission (NBTC), med påstander om at NBTC har opptrådt (forvaltningsmessig) uaktsomt ved å tillate at
dtac driver telekommunikasjonsvirksomhet. På det grunnlag har forvaltningsdomstolen innstevnet dtac som medsaksøkt i saken. Den 26.
november 2015 besluttet forvaltningsdomstolen at retten ikke kan frata dtac retten til å drive sin virksomhet. Retten besluttet imidlertid at NBTC
skal undersøke om dtac opererer i strid med FBA. Både NBTC og dtac har anket denne avgjørelsen til den høyeste forvaltningsdomstolen (Supreme
Administrative Court) i Thailand.
Sakene nevnt over er nå til vurdering hos Det Kongelige Thailandske Politi (Royal Thai Police) og den høyeste forvaltningsdomstolen. Telenor er av
den oppfatning at konsernets eierstruktur i dtac ble etablert og er i samsvar med thailandsk rett og etablert praksis i Thailand.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 125
India
Lisenser og spektrum
Telenor og det indiske telekommunikasjonsdepartementet (DoT) har en rekke pågående tvister knyttet til Telenors tidligere virksomhet i India.
Telenor har gitt garantier for visse krav til nåværende eier, Bharti Airtel. Se note 12 under Avviklet virksomhet og eiendeler holdt for salg for
informasjon om garantier og avsetninger knyttet til den perioden konsernet drev virksomhet i India.
En av tvistene seg til beregningen av den årlige lisensavgiften og spektrumavgiften for hele den tiden Telenor hadde virksomhet i India. DOT har
fremmet flere reviderte og nye krav i denne saken i løpet av de siste årene. I fjerde kvartal i 2019, og i etterfølgende rettskjennelser gjennom 2020,
opprettholdt høyesterett DoT’s syn på hvordan lisensavgift og spektrumavgift skulle beregnes. Disse avgjørelsene har betydning på krav som
beløper seg til
3,5 milliarder kroner
. Det er avsatt for renter på disse kravene og dette beløper seg til
0,9 milliarder kroner
for krav som er omfattet
av Høyesteretts avgjørelser. For varsel om krav fra DOT om ikke er omfattet av Høyesteretts avgjørelser, er det en pågående revisjon fra DOT og en
kontinuerlig dialog mellom DOT og Telenor knyttet til disse varslene. Telenor har betalt
0,5 milliarder kroner
av de omtalte kravene.
Den 2. februar 2012 kansellerte indisk høyesterett alle de 122 2G-lisensene tildelt i 2008, inkludert de som var tildelt Unitech Wireless. Høyesterett
besluttet at 2G-lisensene og frekvensbånd skulle auksjoneres på nytt. Frekvensauksjonen ble gjennomført i november 2012 og konsernet sikret seg
frekvensbånd i 6 områder gjennom selskapet Telewings. I februar 2013 besluttet Høyesterett tilbakevirkende frekvensbetaling for de lisensene som
ble opphevet i februar 2012. DoT utstedte et varsel i november 2014 til Unitech Wireless hvor det ble bedt om en forklaring på hvorfor DoT ikke
skulle kunne innkreve tilbakevirkende spektrumavgift, som en følge av høyesteretts avgjørelse av 15. februar 2013. Telenor besvarte varselet i
desember 2014. Den 25. september 2016 utstedte imidlertid DoT et krav på 0,9 milliarder kroner (inkludert renter). Telenor har bestridt kravet og
DoT’s fortolkning av høyesteretts avgjørelse overfor TDSAT (Telecom Dispute Settlement and Appellate Tribunal). En utsettelsesordre er gitt og er
fremdeles gjeldende.
DoT har videre utstedt et varsel til 8 selskaper under Unitech Wireless knyttet til en bot på 1,3 milliarder kroner, på grunn av et påstått brudd på
bestemmelser om forhåndsgodkjennelse av innfusjoneringen av 7 Unitech Wireless-selskaper. Telenor har imøtegått varselet fra DoT.
Telenor Pakistan
Fornyelse av lisenser
Telenor Pakistans 900 MHz og 1800 MHz spektrumlisens utløp 25. mai 2019, og fornyelsesavgiften ble satt til 4,0 milliarder kroner av den
pakistanske telekommunikasjonsmyndigheten (PTA) for en utvidet periode på 15 år. Telenor Pakistan er uenig i vilkårene for fornyelse, i hovedsak
prisen. Telenor Pakistan er av den oppfatning at prisen bør være 2,5 milliarder kroner, som tilsvarer tidligere fornyelsespris for andre operatører. I
samsvar med dette har Telenor Pakistan anlagt søksmål om fornyelsesvilkårene i høyesterett i Islamabad (Islamabad High Court).
Den 19. juli 2021 kom retten med en avgjørelse i Telenor Pakistans disfavør. Selskapet anket saken til Pakistans Høyesterett (Supreme Court) den 31.
august 2021. I desember samme år signerte selskapet en ny lisens, under protest mot vilkårene, og i påvente av høyesteretts behandling av anken.
Den 25. mai 2022 forkastet Høyesterett anken. Brukseiendelen og leieforpliktelsen knyttet til lisensen er justert tilsvarende, se note 16 for mer
informasjon. Telenor Pakistan har ennå ikke mottatt den skriftlige avgjørelsen fra Høyesterett og vil vurdere å fremme en begjæring om ny
gjennomgang av avgjørelsen til Høyesterett. Telenor Pakistan har betalt totalt NOK 2,8 billion (USD 359 millioner eksklusiv renter) av
lisensfornyelseskravet. Se note 18 for mer informasjon om nedskrivninger i Pakistan som følge av dommen i Høyesterett.
Telenor Norge
ESA
EFTA’s overvåkingsorgan (ESA) og det norske Konkurransetilsynet initierte den 4. desember 2012 en kontroll av Telenor Norge AS i forbindelse med
mulig misbruk av dominerende markedsposisjon og/eller mulige konkurransebegrensende samarbeid i det norske mobilmarkedet. Den 29. juni
2020 vedtok ESA å ilegge Telenor Norge og Telenor ASA en bot på NOK 1,2 milliarder kroner for misbruk av dominerende stilling i Norge.
Etterforskningen har omhandlet flere forhold, men det endelige vedtaket gjelder kun påstått marginskvis mellom Telenors grossistpriser og priser
for mobilt bredbånd solgt frittstående til privatkunder i perioden 2008 og 2012. Saken bygger på flere juridiske, økonomiske og faktiske forhold
hvor ESA og Telenor har ulike oppfatninger. Telenor har betalt boten i tråd med forpliktelsen i vedtaket og anket vedtaket til EFTA-domstolen den
28. august 2020. Den 5 mai 2022 avviste EFTA domstolen Telenors anke og saken er derfor endelig og avsluttet.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 126
NOTE 24
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Regnskapsprinsipper
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld inkluderer gjeld til underleverandører og kontraktsforpliktelser overfor kunder, hvor sistnevnte inkluderer
beløp mottatt fra kunder som overstiger innregnede inntekter, for eksempel forskuddsbetalte tjenester. Kontraktsforpliktelser forventes realisert
innenfor konsernets normale driftssyklus, og er klassifisert som kortsiktige poster.
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Beløp i millioner kroner
Kategori
2022
2021
Leverandørgjeld
7 955
9 082
Avsetninger
12 322
13 530
Sum leverandørgjeld og avsetninger per 31. desember
FFAK
1)
20 277
22 612
Kontraktsforpliktelser
5 013
6 001
Skyldige offentlige avgifter, skattetrekk og lignende
2 937
3 707
Sum annen kortsiktig gjeld per 31. desember
IF
2)
7 950
9 708
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld per 31. desember
28 227
32 320
1)
FFAK: Finansielle forpliktelser til amortisert kost.
2)
IF: Ikke-finansielle eiendeler og forpliktelser.
Spesifikasjon av kontraktsforpliktelser overfor kunder
NOK in millions
2022
2021
Balanse per 1. januar
6 001
6 785
Inntekt innregnet som var en del av åpningsbalansen
(4 677)
(6 063)
Nye kontraktsforpliktelser fratrukket beløp innregnet som inntekt
4 646
5 990
Avgang av datterselskaper
( 897)
-
Valuta- og andre effekter
( 59)
( 206)
Reklassifisert til eiendeler holdt for salg
-
( 505)
Balanse per 31. desember
5 013
6 001
Kontraktsforpliktelser overfor kunder består av konsernets forpliktelser til å levere tjenester til kundene som konsernet har mottatt
forskuddsbetaling for. Dette inkluderer inntekt som ikke er opptjent relatert til forskuddsbetalte kort/tjenester, oppkoblingsavgifter som ikke anses
for å være separate leveringsforpliktelser, og andre kontraktsforpliktelser.
NOTE 25
Kontraktsforpliktelser
Konsernet har inngått avtaler med faste betalingsforpliktelser på følgende områder per 31. desember 2022 og per 31. desember 2021:
2022
Beløp i millioner kroner
2023
2024
2025
2026
2027
Etter 2027
Øvrige kontraktsmessige kjøpsforpliktelser
IT-relaterte avtaler
246
50
4
-
-
-
Andre kontraktsforpliktelser
4 490
1 164
43
32
32
27
Kommiterte investeringer
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
2 242
18
10
10
10
20
Sum kontraktsforpliktelser
6 978
1 233
57
42
42
47
2021
Beløp i millioner kroner
2022
2023
2024
2025
2026
Etter 2026
Øvrige kontraktsmessige kjøpsforpliktelser
IT-relaterte avtaler
329
28
4
-
-
-
Andre kontraktsforpliktelser
5 080
2 018
334
45
13
10
Kommiterte investeringer
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
3 621
9
-
-
-
-
Sum kontraktsforpliktelser
9 031
2 055
338
45
13
10
Tabellene over inkluderer ikke avtaler uten forpliktende minimumskjøp.
Tabellen for 2021 har blitt oppdatert med endringer knyttet til andre kontraktsforpliktelser i Danmark.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 127
NOTE 26
Kontraktsutgifter og andre forskuddsbetalinger
Regnskapsprinsipper
Kostnader for å innhente kundekontrakter inkluderer provisjoner til forhandlere og kostnader for å oppfylle en kontrakt inkluderer tilkobling og
installasjon av utstyr på kundens lokaler, inkludert direkte arbeids- og materialkostnader. Når slike kostnader er inkrementelle og forventes å bli
gjenvunnet, aktiveres de som kontraktskostnadseiendeler og amortiseres over forventet lengde på kundeforholdet. Fornyelsesperioder er
inkludert i perioden basert på historiske erfaringstall for frafall av kunder (churn), med mindre nye utgifter pådras ved kontraktsfornyelser. Disse
kostnadene er inkludert i EBITDA. Konsernet anvender den praktiske løsningen og kapitaliserer ikke kontrakts-relaterte utgifter dersom disse ville
ha blitt amortisert innen 12 måneder.
Kontraktsutgifter og andre forskuddsbetalinger
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Kontraktsutgifter
4 082
4 059
Offentlige avgifter
127
138
Forskuddsbetalinger
3
217
Sum ikke-finansielle anleggsmidler per 31. desember
4 212
4 414
Kontraktsutgifter
Tabellen nedenfor angir kostnadene balanseført og amortisert I løpet av 2022 og 2021:
Beløp i millioner kroner
Per 31. desember
2021
Kostnader
balanseført i løpet
av året
Amortisering
- videreført
virksomhet
Amortisering
- virksomhet
under avvikling
Nedskrivninger
- virksomhet
under avvikling
Omregnings-
differanser
Per 31. desember
2022
Utgifter til inngåelse av kontrakter
4 008
2 146
(1 775)
( 174)
9
( 2)
4 041
Utgifter til oppfyllelse av kontrakter
51
4
( 11)
-
-
( 3)
41
Totale kontraktsutgifter
4 059
2 150
(1 787)
( 174)
9
( 4)
4 082
Beløp i millioner kroner
Per 31. desember
2020
Kostnader
balanseført i løpet
av året
Amortisering
- videreført
virksomhet
Amortisering
- virksomhet
under avvikling
Nedskrivninger
- virksomhet
under avvikling
Omregnings-
differanser
Per 31. desember
2021
Utgifter til inngåelse av kontrakter
3 851
2 518
(2 086)
( 173)
-
( 101)
4 008
Utgifter til oppfyllelse av kontrakter
75
21
( 25)
( 3)
( 12)
( 6)
51
Totale kontraktsutgifter
3 926
2 539
(2 112)
( 176)
( 13)
( 107)
4 059
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 128
NOTE 27
Finansielle eiendeler og ikke-rentebærende forpliktelser
Derivater så som fremtidige valutaavtaler og rentebytteavtaler anvendes for å redusere finansiell risiko. Andre
finansielle eiendeler inkluderer verdipapirer, depositum, fordringer fra leieavtaler og egenkapitalinstrumenter.
Regnskapsprinsipper
Finansielle eiendeler og forpliktelser
Et finansielt instrument er definert som enhver kontrakt som fører til en finansiell eiendel for ett foretak og en finansiell forpliktelse eller et
egenkapitalinstrument for et annet foretak. De finansielle instrumentene innregnes i konsernets oppstilling av finansiell stilling når konsernet blir
part i instrumentets kontraktsmessige bestemmelser, gjennom innregning på transaksjonstidspunktet. Finansielle eiendeler og forpliktelser
motregnes og presenteres som et nettobeløp i oppstillingen av finansiell stilling når konsernet har en juridisk håndhevbar rett til og intensjon om å
gjøre opp kontraktene netto.
Kategorier av finansielle eiendeler og forpliktelser
Kategoriseringen av de finansielle eiendelene og forpliktelsene for målingsformål gjøres basert på formålet med å holde eiendelen og karakteristika
ved eiendelens kontraktsfestede kontantstrømmer, og besluttes på tidspunktet for førstegangsinnregning. Telenor benytter ikke virkelig verdi-
opsjonen.
Telenor har finansielle eiendeler klassifisert i følgende kategorier for målingsformål:
●
FEAK - finansielle eiendeler til amortisert kost. Omfatter finansielle eiendeler holdt for å inndrive kontraktsfestede kontantstrømmer som
utelukkende utgjør betaling av hovedstol og utestående renter på hovedstol.
●
VVOØR - finansielle eiendeler til virkelig verdi over øvrige resultatelementer. Omfatter egenkapitalinvesteringer som ikke er holdt for
handelsformål.
●
VVOR - finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet. Inkluderer derivater som ikke er utpekt som sikringsinstrumenter, eiendeler
holdt for handelsformål og finansielle eiendeler som ikke er klassifisert i noen av de andre kategoriene.
Telenor har finansielle forpliktelser klassifisert i følgende kategorier:
●
FFAK - finansielle forpliktelser til amortisert kost. Omfatter forpliktelser som ikke faller inn under kategorien virkelig verdi over resultatet.
●
VVOR - finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet. Omfatter derivater som ikke er utpekt som sikringsinstrumenter.
Egenkapitalinvesteringer
Egenkapitalinvesteringer omfatter egenkapitalinstrumenter og kapitalinnskudd til Telenor Pensjonskasse. Egenkapitalinvesteringer målt til VVOØR
består av egenkapitalinvesteringer som ikke er holdt for handelsformål. Urealiserte gevinster eller tap blir ved avhendelse reklassifisert innenfor
egenkapitalen fra annen egenkapital til tilbakeholdt resultat. Egenkapitalinvesteringer holdt for handelsformål er finansielle eiendeler målt til VVOR,
og transaksjonskostnader utgiftsføres umiddelbart. Telenor har for tiden ikke egenkapitalinvesteringer som er holdt for handelsformål.
Derivater
Telenor anvender derivater slik som fremtidige valutaavtaler, rentebytteavtaler og i noe utstrekning renteopsjoner til å styre sin risikoeksponering
knyttet til endringer i valuta og rente. Derivatene innregnes til virkelig verdi. Gevinster og tap som følge av endringer i virkelig verdi av derivater som
ikke er kontantstrømsikringer eller nettoinvesteringssikringer innregnes i resultatregnskapet under finansinntekter og finanskostnader.
Innebygde derivater
Innebygde derivater skilles fra vertskontrakten og innregnes til virkelig verdi, unntatt når risikoen og de økonomiske egenskapene er nært relatert
til vertskontrakten og vertskontrakten ikke innregnes til virkelig verdi over resultatregnskapet. Valutaderivater som inngår i forpliktende kjøps- eller
salgsavtaler, blir ikke skilt ut og vurdert til virkelig verdi dersom kontrakten krever betalinger i enten den funksjonelle valutaen til en av avtalepartene
eller i en vanlig brukt valuta for kjøp og salg i den aktuelle økonomien. Urealiserte gevinster og tap innregnes i resultatregnskapet.
Andre finansielle omløpsmidler og anleggsmidler
Finansielle eiendeler som ulike fordringer og depositum førstegangsinnregnes til virkelig verdi, inkludert direkte henførbare transaksjonskostnader,
med etterfølgende måling til amortisert kost i henhold til den effektive rentemetoden. Disse finansielle eiendelene justeres for avsetning for tap i
henhold til modellen for forventet kredittap.
Leiefordringer
Ved finansielle leieavtaler innregnes fordringer fra utleie lik nettoinvesteringen i leiekontraktene, og finansinntekten fastsettes basert på en
konstant avkastning på utestående fordringer over kontraktsperioden. Direkte kostnader pådratt i forbindelse med opprettelsen av leiekontrakten
er inkludert i fordringene. I en transaksjon der en underliggende eiendel fremleies til en tredjepart, klassifiseres framleieavtalen som en finansiell
leieavtale eller en operasjonell leieavtale med henvisning til bruksretteiendelen som følger av hoved-leieavtalen. Se note 3 for mer informasjon om
inntekter fra operasjonelle leieavtaler.
Leveransekjede-finansieringsavtaler
I leveransekjede-finansieringsavtaler omklassifiseres gjelden fra leverandørgjeld til kortsiktig ikke-rentebærende gjeld når finansieringsordningene
er knyttet til betalingsbetingelsene i kontrakten med leverandøren. Kortsiktig gjeld presenteres som ikke-rentebærende ettersom betalingen av
renter bæres av leverandøren. Når finansinstitusjonen foretar betalingen til leverandøren, presenteres utbetalingen som kontantstrøm fra
operasjonelle aktiviteter hvis den relaterer seg til operasjonelle aktiviteter, og kontantstrøm fra investeringsaktiviteter dersom den relaterer seg til
investeringsaktiviteter. Samtidig innregnes en kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter, som reflekterer betalingen til finansinstitusjonen som tilbyr
ordningen med leveransekjede-finansiering. Den etterfølgende betalingen av den finansielle forpliktelsen presenteres som finansiell kontantstrøm i
kontantstrømoppstillingen. Leveransekjede-finansieringsordninger som ikke har noen kobling til betalingsbetingelser eller andre deler av
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 129
kontrakten med leverandøren, er klassifisert som leverandørgjeld. Kontantstrøm fra slike ordninger presenteres som operasjonelle aktiviteter i
kontantstrømoppstillingen.
Finansielle anleggsmidler
Beløp i millioner kroner
Virkelig verdi-nivå
5)
Kategori
2022
2021
Egenkapitalinvesteringer
3
VVOØR
1)
937
975
Finansielle derivater
2
VVOR
2)
248
59
Finansielle derivater utpekt som sikringsinstrumenter ved sikring av
nettoinvesteringer
2
713
27
Andre finansielle ikke-rentebærende anleggsmidler
FEAK
3)
3 066
3 318
Virkelig verdi-sikringsinstrumenter
2
25
927
Andre finansielle rentebærende anleggsmidler
FEAK
3)
3 230
970
Fordringer knyttet til finansielle leieavtaler
6)
1 046
1 356
Sum finansielle anleggsmidler per 31. desember
9 264
7 632
1)
VVOØR: Virkelig verdi over øvrige resultatelementer.
2)
VVOR: Virkelig verdi over resultatet.
3)
FEAK: Finansielle eiendeler til amortisert kost.
4)
For informasjon om virkelig verdi nivå av finansielle derivater, se note 32.
Egenkapitalinvesteringer
Egenkapitalinvesteringer (VVOØR) inkluderer kapitalinnskudd i Telenor Pensjonskasse på 0,3 milliarder kroner og andre egenkapitalinvesteringer
på 0,6 milliarder kroner (henholdsvis 0,3 milliarder kroner og 0,7 milliarder kroner i 2021).
Andre finansielle ikke-rentebærende anleggsmidler
Andre finansielle ikke-rentebærende anleggsmidler inkluderer en fordring på 1,9 milliarder kroner betalt til Bangladesh Telecommunication
Regulatory Commission (BTRC, se note 23), andre langsiktige depositumsinnbetalinger på 0,3 milliarder kroner og andre langsiktige fordringer på
0,9 milliarder kroner (henholdsvis 2,0 milliarder kroner, 0,6 milliarder kroner og 0,7 milliarder kroner i 2021).
Andre finansielle rentebærende anleggsmidler
Andre finansielle rentebærende anleggsmidler inkluderer en fordring mot norske skattemyndigheter på 2,7 milliarder kroner knyttet til den
pågående rettssaken for tap på fordringer på det indiske datterselskapet Unitech Wireless etter å ha tilbakebetalt, som garantist, alle Unitech
Wireless sine rente-bærende lån. I 2019 betalte Telenor et beløp på 2,7 milliarder kroner etter et vedtak fra norske skattemyndigheter. I mars 2022
fikk Telenor medhold i tingretten og reverserte skattekostnaden tilsvarende, se note 10.
Fordringer finansielle leieavtaler
Telenor har regnskapsført fordringer til nåverdien av fremtidige leiebetalinger som skal mottas i leieavtaler der Telenor har overført i det vesentlige
all risiko og fordel knyttet til eierskap av de underliggende eiendelene til leietaker. Kortsiktige fordringer på finansiell leie er inkludert i
Kundefordringer og andre fordringer (se note 19).
2022
2021
Beløp I millioner kroner
Kortsiktig
Langsiktig
Sum
Kortsiktig
Langsiktig
Sum
Framleie av tomter
361
973
1 334
329
1 203
1 533
Utleie av satellitt
97
72
169
94
153
247
Sum finansielle leiefordringer
458
1 046
1 504
423
1 356
1 779
Dtac har inngått en tårnservice avtale med National Telecom Public Company Ltd (NT). I henhold til avtalen overførte dtac tårn som dtac anskaffet i
henhold til konsesjonsavtalen for å drive og levere mobiltelefontjenester og har inngått en leieavtale for å bruke disse tårnene. Retten til å bruke
tårn fra NT ble regnskapsført som bruksrettseiendel med tilsvarende leieforpliktelse. Etter avtalen skal dtac besitte leieavtaler for grunnen med
grunneiere og skal motta kompensasjon fra NT for dette. Dtac innregnet leieavtaler som leietaker for tomter knyttet til overførte tårn til NT med
tilhørende leieforpliktelser. Bruksrettighetseiendeler knyttet til tomter ble fraregnet 1. januar 2019 basert på fremleieavtalen med NT og en finansiell
leiefordring ble innregnet med henvisning til avtaleperioden med NT.
Den 1. april 2017 inngikk Telenor en langsiktig utleieavtale med UPC for utleie av 9 transpondere på Thor 6, hvor den siste betalingen fra UPC vil bli
gjennomført i januar 2025. Vilkårene i leieavtalen overførte det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap av Thor 6 til UPC. Som følge av dette
ble en finansiell leiefordring innregnet til nåverdi som da innebærer avbetalinger fram til januar 2025.
Tabellen under viser en forfallsanalyse av utestående leiefordringer:
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Mindre enn 1 år
506
438
1 til 2 år
445
449
2 til 3 år
384
415
3 til 4 år
272
360
4 til 5 år
-
269
Etter 5 år
-
-
Sum udiskonterte leiebetalinger som skal mottas
1 607
1 931
Ikke-opptjente finansinntekter knyttet til utestående leiebetalinger
(103)
(152)
Nettoinvesteringer i leieavtaler
1 504
1 779
.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 130
Andre finansielle omløpsmidler
Beløp i millioner kroner
Virkelig verdi-nivå
5)
Kategori
2022
2021
Finansielle eiendeler holdt for handelsformål
2
VVOR
2)
50
48
Obligasjoner og sertifikater > 3 måneder
FEAK
3)
277
327
Finansielle derivater
2
VVOR
2)
29
1
Finansielle derivater utpekt som sikringsinstrumenter ved sikring av
nettoinvesteringssikringer
2
2
320
Virkelig verdi sikringsinstrumenter
2
2
143
Sum andre finansielle omløpsmidler per 31. desember
361
839
Langsiktig ikke-rentebærende gjeld
Beløp i millioner kroner
Virkelig verdinivå
3)
Kategori
2022
2021
Finansielle derivater
2
VVOR
1)
149
156
Finansielle derivater utpekt til nettoinvesteringssikring
2
1 306
950
Andre langsiktige ikke-rentebærende forpliktelser
FFAK
2)
317
282
Sum langsiktige ikke-rentebærende forpliktelser per 31. desember
1 772
1 388
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld
Beløp i millioner kroner
Virkelig verdinivå
3)
Kategori
2022
2021
Finansielle derivater
2
VVOR
1)
3
6
Finansielle derivater utpekt til nettoinvesteringssikring
2
382
669
Andre kortsiktige ikke-rentebærende forpliktelser
FFAK
2)
1 308
1 294
Sum kortsiktige ikke-rentebærende forpliktelser per 31. desember
1 694
1 969
1)
VVOR: Virkelig verdi over resultatet
2)
FFAK: Finansielle forpliktelser til amortisert kost
3)
For informasjon om virkelig verdi nivå av finansielle derivater, se note 32.
Andre kortsiktige ikke-rentebærende forpliktelser inkluderer forpliktelser til finansinstitusjoner i forbindelse med ordninger for leveransekjede-
finansiering på 616 millioner kroner per 31. desember 2022 (596 millioner kroner per 31. desember 2021).
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 131
NOTE 28
Egenkapital
Innskutt egenkapital
Beløp i millioner kroner, unntatt antall aksjer
Antall aksjer
Aksje-
kapital
Annen innskutt
egenkapital
Egne aksjer
Sum innskutt
egenkapital
Egenkapital per 1. januar 2021
1 399 458 033
8 397
69
-
8 466
Kjøp av egne aksjer
-
-
-
-
-
Sletting av aksjer
-
-
-
-
-
Egenkapital per 31. desember 2021
1 399 458 033
8 397
69
-
8 466
Kjøp av egne aksjer
-
-
-
-
-
Sletting av aksjer
-
-
-
-
-
Egenkapital per 31. desember 2022
1 399 458 033
8 397
69
-
8 466
Aksjenes pålydende er 6 kroner.
På den ekstraordinære generalforsamlingen 26. januar 2023 vedtok styret et nytt tilbakekjøpsprogram. Selskapet har samtidig til hensikt å inngå
avtale med den norske stat ved Nærings- og fiskeridepartementet om tilbakekjøp av aksjer med henblikk på sletting av aksjer og nedskrivning av
aksjekapital for å opprettholde statens andel av de totale aksjene. Styret gis fullmakt til å erverve inntil 47 000 000 egne aksjer pålydende NOK 282
millioner som tilsvarer ca. 3,4 % av selskapets aksjekapital. Aksjetilbakekjøpet er begrenset til 3,7 milliarder kroner. Fullmakten er gyldig til 31.
desember 2023.
Annen egenkapital
Beløp i millioner kroner
Netto verdi-
justeringer
Aksjer og
opsjoner til
ansatte
Estimat-
endringer
pensjoner
Transaksjoner
med ikke-
kontrollerende
eierinteresser
Egenkapital-
justeringer og andre
øvrige
resultatelementer i
tilknyttede selskaper
Andre
egenkapital-
transaksjoner
Sum annen
egenkapital
Egenkapital per 1. januar 2021
117
403
298
-
1 469
(24 302)
(22 014)
Øvrige resultatelementer, netto etter skatt
134
-
204
-
76
-
415
Aksjebasert avlønning
-
66
-
-
-
-
66
Andre endringer i 2021
-
-
-
-
3
-
3
Egenkapital per 31. desember 2021
251
469
503
-
1 548
(24 302)
(21 530)
Øvrige resultatelementer, netto etter skatt
157
-
520
-
46
-
723
Aksjebasert avlønning
-
61
-
-
-
-
61
Egenkapital per 31. desember 2022
408
531
1 023
-
1 594
(24 302)
(20 746)
Netto verdijusteringer
I denne kolonnen vises urealiserte gevinster og tap som følger av at virkelig verdi-endringer på egenkapitalinvesteringer innregnes direkte i øvrige
resultatelementer inntil investeringen avhendes. På tidspunktet for avhendelse blir den akkumulerte gevinsten eller tapet reklassifisert innenfor
egenkapitalen fra annen egenkapital til tilbakeholdt resultat.
Aksjer og opsjoner til ansatte
Aksjebasert avlønning representerer kostnadsført beløp for programmer med egenkapitaloppgjør som innregnes over innvinningsperioden, basert
på virkelig verdi målt på tidspunktet for tildeling. Aksjebasert avlønning gis til ansatte, inkludert nøkkelpersonell, og mottas som en del av deres
avlønning. I 2022 utbetalte konsernet NOK 27 millioner kroner (0 millioner kroner i 2021) som oppgjør for aksjebaserte avlønningsprogrammer.
Se note 37 samt kapittel 12 i avsnittet om eierstyring og selskapsledelse i styrets årsberetning for ytterligere detaljer om disse programmene.
Estimatendringer pensjoner
Denne kolonnen viser effekten av estimatendringer på pensjonsforpliktelsen som oppstår som følge av endringer i forutsetninger, som
diskonteringsrente og langsiktige demografiske trender:
Beløp i millioner kroner
Estimatendringer pensjon
Skatt
Netto estimat-
endring pensjon
Egenkapital per 1. januar 2021
406
( 107)
298
Øvrige resultatelementer
259
( 54)
204
Egenkapital per 31. desember 2021
665
( 161)
503
Øvrige resultatelementer
657
( 137)
520
Egenkapital per 31. desember 2022
1 322
( 299)
1 023
Se note 21 for ytterligere informasjon knyttet til pensjonsforpliktelsene.
Egenkapitaljustering og andel øvrige resultatelementer i tilknyttede selskaper
Denne kolonnen presenterer underliggende justeringer av egenkapital i tilknyttede selskaper, for eksempel øvrige resultatelementer, kjøp av egne
aksjer og transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 132
Andre egenkapitaltransaksjoner
Kolonnen viser reduksjon av annen egenkapital som følge av kjøp og salg/sletting av egne aksjer. I tillegg inneholder kolonnen økninger i annen
egenkapital som følge av overføring fra annen innskutt egenkapital i forbindelse med sletting av egne aksjer. Vederlag betalt ut over egne aksjers
pålydende føres til reduksjon i dette fondet.
Akkumulerte omregningsdifferanser
Beløp i millioner kroner
Omregningsdifferanser
på nettoinvesteringer i
utenlandske
virksomheter
Sikring av netto-
investeringer
Inntektsskatt
Netto akkumulerte
omregnings-
differanser
Egenkapital per 1. januar 2021
1 424
(5 565)
964
(3 181)
Endringer i 2021, unntatt effekter av avgang
(3 355)
2 447
( 538)
(1 446)
Netto endringer i 2021
(3 355)
2 447
( 538)
(1 446)
Egenkapital per 31. desember 2021
(1 931)
(3 118)
426
(4 627)
Endringer i 2022, unntatt effekter av avgang
1 695
(1 402)
308
602
Beløp reklassifisert fra øvrige resultatelementer til resultat ved avgang
370
233
-
603
Netto endringer i 2022
2 066
(1 170)
308
1 205
Egenkapital per 31. desember 2022
135
(4 287)
734
(3 422)
I 2022 ble et tap på 370 millioner kroner reklassifisert fra øvrige resultatelementer til resultatregnskapet, og som i hovedsak besto av 789 millioner
kroner i valutatap ved salg av Telenor Myanmar, 450 millioner kroner i gevinst ved som følge av avhendelsen av Digi som datterselskap med
påfølgende innregning av en eierandel på 32,47 % av det tilknyttede selskapet CelcomDigi, og 42 millioner kroner i valutatap ved avhendelsen av
Wave Money. Se note 35 for mer informasjon.
I 2021 det var ingen reklassifisering fra øvrige resultatelementer til resultatregnskapet.
I 2022 medførte svekkelsen av norske kroner mot flere funksjonelle valutaer for konsernets investeringer, som danske kroner, euro, thailandske
bath og malaysiske ringgit, til en gevinst på omregningsdifferanser av utenlandske virksomheter. Styrkingen av danske kroner med 5 %, euro med 5
%, thailandske bath med 7 % og malaysiske ringgit med 6 % mot norske kroner hadde ga de største effektene på valutagevinst på
omregningsdifferansen.
I 2022 ble et tap på 233 millioner kroner ble reklassifisert fra øvrige resultatelementer til resultatregnskapet på netto investeringssikringspost
knyttet til avhendelsen av Digi.
I 2021 medførte styrkelsen av norske kroner mot alle funksjonelle valutaer for konsernets investeringer, med unntak av bangladeshisk taka, til et tap
på omregningsdifferanser av utenlandske virksomheter. Svekkelsen av euro med 5 %, svenske kroner med 7 %, thailandske baht med 7 %, danske
kroner med 5 %, pakistanske rupi med 6 % og myanmarske kyat med 23 % mot norske kroner ga de største valutatapene fra
omregningsdifferanser.
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Beløp i millioner kroner
Land
Ikke-kontrolleren-
de eierinteressers
andel av resultat
2022
Ikke-kontrolleren-
de eierinteressers
andel av resultat
2021
Regnskapsført
verdi av ikke-
kontrollerende
eierinteresser
31.12.22
Regnskapsført
verdi av ikke-
kontrollerende
eierinteresser
31.12.21
Ikke-kontrolleren-
de eierinteressers
andel av utbytte
2022
Ikke-kontrolleren-
de eierinteressers
andel av utbytte
2021
Digi.Com Bhd
Malaysia
999
1 227
-
686
1 136
1 196
Grameenphone Ltd.
Bangladesh
1 372
1 523
1 948
2 255
1 595
1 616
Total Access Communications
Plc. (dtac)
Thailand
296
314
2 316
2 287
419
484
Øvrige
( 2)
( 1)
( 28)
( 23)
9
-
Sum
2 665
3 063
4 236
5 206
3 159
3 296
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 133
Sammendrag av finansiell informasjon for datterselskaper med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser
Sammendrag av oppstilling av finansiell stilling per 31. desember:
2022
2021
Beløp i millioner kroner
Digi.Com Bhd
Grameenphone Ltd
Total Access
Communications
Plc (dtac)
Digi.Com Bhd
Grameenphone Ltd
Total Access
Communications
Plc (dtac)
Omløpsmidler
-
1 155
6 849
3 251
1 010
6 189
Anleggsmidler
-
16 518
40 177
14 077
15 680
40 786
Kortsiktig gjeld
-
(8 876)
(12 501)
(6 318)
(8 731)
(12 517)
Langsiktig gjeld
-
(4 531)
(25 636)
(9 053)
(3 032)
(25 917)
Sum egenkapital
-
4 265
8 888
1 958
4 927
8 541
Fordelt på:
Aksjonærer i Telenor ASA
-
2 317
6 572
1 271
2 672
6 254
Ikke-kontrollerende
eierinteresser
-
1 948
2 316
686
2 255
2 287
Sammendrag av totalresultat for perioden 1. januar til 31. desember:
2022
2021
Beløp i millioner kroner
Digi.Com Bhd
Grameenphone Ltd
Total Access
Communications
Plc (dtac)
Digi.Com Bhd
Grameenphone Ltd
Total Access
Communications
Plc (dtac)
Driftsinntekter
-
15 508
22 107
-
14 464
21 878
Resultat etter skatt
-
3 188
960
-
3 460
979
Totalresultat
-
2 917
1 544
-
3 511
313
Fordelt til ikke-kontrollerende eierinteresser
-
1 372
296
-
1 523
314
Sammendrag av kontantstrøminformasjon for perioden 1. januar til 31. desember:
2022
2021
Beløp i millioner kroner
Digi.Com Bhd
Grameenphone Ltd
Total Access
Communications
Plc (dtac)
Digi.Com Bhd
Grameenphone Ltd
Total Access
Communications
Plc (dtac)
Operasjonelle aktiviteter
5 239
6 418
7 058
5 343
5 623
6 779
Investeringsaktiviteter
(7 809)
(2 224)
(3 318)
(1 481)
(1 899)
(3 915)
Finansieringsaktiviteter
2 123
(4 135)
(3 171)
(4 066)
(3 708)
(3 691)
Effekt av valutakursendringer på kontanter og
kontantekvivalenter
14
( 23)
90
( 6)
4
( 121)
Netto endring i kontanter og
kontantekvivalenter
( 433)
36
659
( 210)
19
( 947)
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 134
NOTE 29
Leieforpliktelser
Denne noten gir ytterligere opplysninger om leieforpliktelser i Telenor, herunder leieforpliktelser per valuta og
datterselskap i tillegg til opplysninger om forfallsprofil. Se note 16 for beskrivelse av regnskapsprinsipper og
vesentlige vurderinger og estimater relatert til leieforpliktelser og bruksrettseiendeler.
Leieforpliktelser
Leieforpliktelser målt til amortisert kost:
2022
2021
Beløp I millioner kroner
Kortsiktig
Langsiktig
Sum
Kortsiktig
Langsiktig
Sum
Leieforpliktelser knyttet til spektrumlisenser
2 931
11 944
14 875
2 264
12 496
14 760
Leieforpliktelser knyttet til øvrige leieavtaler
3 743
12 473
16 216
4 713
15 604
20 317
Sum leieforpliktelser
6 674
24 417
31 091
6 977
28 101
35 077
Allokering av leieforpliktelser per valuta og datterselskap per 31. desember 2022 er som følger:
2022
2021
Beløp I millioner kroner
Valuta
Øvrige
leieavtaler
Sum
Total
Øvrige
leieavtaler
Sum
Total
Datterselskap
dtac
THB
8 696
4 348
13 044
9 350
5 062
14 412
Digi
MYR
-
-
-
1 776
3 428
5 204
Grameenphone
BDT
2 242
2 714
4 955
1 230
2 059
3 289
Myanmar
MMK
-
-
-
-
-
-
Myanmar
USD
-
-
-
-
-
-
Pakistan
PKR
-
1 953
1 953
-
2 339
2 339
Pakistan
USD
1 006
-
1 006
88
-
88
Norge
NOK
1 918
379
2 298
1 401
351
1 752
Sverige
SEK
32
1 690
1 721
36
1 875
1 912
Danmark
DKK
728
678
1 406
585
569
1 154
Finland
EUR
253
1 557
1 810
294
1 589
1 883
Øvrige virksomheter
NOK
-
2 898
2 898
-
3 044
3 044
Sum datterselskap
14 875
16 216
31 091
14 760
20 317
35 077
Forfallsprofil for konsernets leieforpliktelser:
Beløp I millioner kroner
Totalt per
31.12.2022
< 1 år
2 år
3 år
4 år
5 år
6 år
7 år
8 år
9 år
10 år
>10 år
Leieforpliktelser - spektrumlisenser
14 875
2 931
2 363
1 947
2 012
1 891
863
875
901
424
213
455
Leieforpliktelser - øvrige leieavtaler
16 216
3 743
3 745
2 935
1 894
970
508
412
362
308
193
1 146
Sum leieforpliktelser
31 091
6 674
6 109
4 883
3 906
2 861
1 371
1 286
1 263
732
406
1 601
Fremtidige rentebetalinger
3 618
945
742
556
408
289
202
161
122
83
61
49
Sum inkludert fremtidige
rentebetalinger
34 709
7 619
6 851
5 439
4 314
3 150
1 573
1 447
1 385
815
466
1 650
Beløp I millioner kroner
Totalt per
31.12.2021
< 1 år
2 år
3 år
4 år
5 år
6 år
7 år
8 år
9 år
10 år
>10 år
Leieforpliktelser - spektrumlisenser
14 760
2 264
1 812
1 852
1 839
1 864
1 768
800
798
811
352
600
Leieforpliktelser - øvrige leieavtaler
20 317
4 713
3 752
3 650
2 944
1 995
796
465
316
226
161
1 299
Sum leieforpliktelser
35 077
6 977
5 564
5 503
4 783
3 858
2 565
1 265
1 114
1 037
514
1 899
Fremtidige rentebetalinger
4 672
1 158
927
744
562
404
277
192
151
114
80
63
Sum inkludert fremtidige
rentebetalinger
39 749
8 135
6 491
6 247
5 345
4 263
2 842
1 457
1 264
1 151
594
1 961
.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 135
NOTE 30
Rentebærende gjeld
Langsiktig gjeld i Telenor består i hovedsak av obligasjoner utstedt under EMTN-programmet (EURO Medium Term
Note), obligasjoner utstedt i andre markeder og banklån. Terminkontrakter og valutabytteavtaler brukes for å sikre
valutarisiko for visse eiendeler.
Regnskapsprinsipper
Rentebærende gjeld måles ved førstegangsinnregning til virkelig verdi med fradrag for transaksjonskoster, med etterfølgende måling til amortisert
kost i henhold til den effektive rentemetoden (FFAK). I tillegg, hvis virkelig verdi benyttes, justeres den sikre gjelden for gevinster og tap som kan
henføres til risikoen som er sikret. Når gjeld gjøres opp, helt eller delvis, innregnes differansen mellom regnskapsført verdi av gjelden og betalt
vederlag i resultatregnskapet.
Rentebærende gjeld
2022
2021
Beløp i millioner kroner
Kortsiktig
rentebærende
gjeld
Langsiktig
rentebærende
gjeld
Totalt
Kortsiktig
rentebærende
gjeld
Langsiktig
rentebærende
gjeld
Totalt
Rentebærende gjeld innregnet til amortisert kost:
Banklån
1 586
2 349
3 935
2 783
3 331
6 115
Obligasjoner
6 969
76 529
83 498
6 423
83 781
90 204
Annen gjeld
604
194
798
70
579
648
Rentebærende gjeld innregnet til virkelig verdi:
Virkelig verdi sikringsinstrumenter
10
3 652
3 662
-
120
120
Sum rentebærende gjeld
9 169
82 724
91 893
9 276
87 811
97 087
Virkelig verdi av gjelden
99 389
99 389
Hvorav nivå 1 i verdsettelseshierarkiet
92 421
92 421
Hvorav nivå 2 i verdsettelseshierarkiet
6 968
6 968
1)
Leieforpliktelser og lisensforpliktelser er ikke inkludert.
2)
For informasjon om verdsettelseshierarkiet for finansielle instrumenter, se note 32.
Langsiktig rentebærende gjeld
2022
2021
Beløp i millioner kroner
Valuta
Gjeld før valuta-
bytteavtaler
Gjeld etter valuta-
bytteavtaler
Gjeld før valuta-
bytteavtaler
Gjeld etter valuta-
bytteavtaler
Selskap
Telenor ASA
EUR
60 714
35 496
62 981
39 014
NOK
1)
-
(2 735)
-
(2 735)
SEK
4 248
15 670
4 376
16 152
USD
-
13 612
-
15 540
Sum Telenor ASA
64 962
62 044
67 357
67 970
DNA - Finland
EUR
2 601
2 601
2 454
2 454
dtac - Thailand
THB
14 967
14 967
13 558
13 558
Digi - Malaysia
MYR
-
-
3 863
3 863
Annen langsiktig rentebærende gjeld
194
194
578
578
Sum datterselskap
17 762
17 762
20 454
20 454
Sum langsiktig rentebærende gjeld
82 724
79 805
87 811
88 424
1)
Telenor ASAs gjeldsposisjon i norske kroner er en netto eiendelsposisjon når man inkluderer valutabytteavtaler.
2)
Gjeld etter valutabytteavtaler inkluderer finansielle instrumenter som ikke er klassifisert som rentebærende gjeld i oppstillingen av finansiell stilling.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 136
Kortsiktig rentebærende gjeld
2022
2021
Beløp i millioner kroner
Valuta
Gjeld før valuta-
bytteavtaler
Gjeld etter valuta-
bytteavtaler
Gjeld før valuta-
bytteavtaler
Gjeld etter valuta-
bytteavtaler
Selskap
Telenor ASA
NOK
1)
-
3 335
-
(558)
EUR
1)
5 263
963
4 992
(658)
SEK
-
236
-
351
MYR
-
2 224
-
2 106
THB
-
3 624
-
5 093
USD
1)
-
(4 782)
-
(1 000)
Sum Telenor ASA
5 263
5 599
4 992
5 333
DNA - Finland
EUR
-
-
-
-
dtac - Thailand
THB
2 570
2 570
2 121
2 121
Digi - Malaysia
MYR
-
-
1 460
1 460
Grameenphone - Bangladesh
BDT
481
481
563
563
Pakistan
PKR
232
232
81
81
Annen kortsiktig rentebærende gjeld
623
623
58
58
Sum datterselskap
3 906
3 906
4 284
4 284
Sum kortsiktig rentebærende gjeld
9 169
9 505
9 276
9 617
1)
Telenor ASAs gjeldsposisjoner i amerikanske dollar per 31. desember 2022, og norske kroner, amerikanske dollar og euro per 31. desember 2021, er netto
eiendelsposisjoner når man inkluderer valutabytteavtaler.
2)
Gjeld etter valutabytteavtaler inkluderer finansielle instrumenter som ikke er klassifisert som rentebærende gjeld i oppstillingen av finansiell stilling.
Lån utstedt under Telenor ASAs EMTN-program er basert på dokumentasjon som er vanlig for utstedere med høy kredittverdighet («Investment
grade») i Eurobond-markedet. Lånedokumentasjonen inneholder bestemmelser som begrenser muligheten til å pantsette eiendeler for å sikre
framtidige lån uten å gi tilsvarende sikkerhet til eksisterende långivere (negativ pantsettelseserklæring) og inneholder visse begrensinger knyttet til
salg av eiendeler.
Telenor ASAs utestående obligasjonslån utstedt under EMTN-programmet har videre en klausul om endring av kontroll. Dersom en annen aksjonær
enn representanter for kongeriket Norge direkte eller indirekte eier mer enn 50 % av aksjene, og en slik endring i eierfordelingen samtidig medfører
en nedgradering av Telenor ASAs gjeld til en kredittverdighet som er lavere enn «Investment grade» vil långiverne kunne kreve lånet tilbakebetalt til
pari kurs inkludert påløpte renter. En full beskrivelse av klausulen om endring av kontroll er inkludert i de endelige betingelsene for hver
obligasjonsutstedelse.
Telenor ASA gjennomførte ingen obligasjonsutstedelser under EMTN-programmet i 2022. Alle Telenor ASAs utestående lån er usikret.
Videre består gjeld i dtac hovedsakelig av utstedte obligasjoner (14,3 milliarder kroner) og gjeld til finansinstitusjoner (3,2 milliarder kroner).
Rentebærende gjeld i datterselskaper er normalt ikke garantert av Telenor ASA og låneavtalene inneholder vanlige klausuler og betingelser,
inkludert begrensninger på å overføre midler til Telenor ASA i form av utbytte eller lån.
Se note 31 Kapital- og finansiell risikostyring for ytterligere informasjon om kapitalstyring, forfallsprofil på rentebærende gjeld, valutarisiko,
renterisiko og derivater.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 137
NOTE 31
Finansiell risikostyring
Formålet og prinsippene for kapital- og risikostyring er beskrevet i denne noten, i tillegg til eksponering og sensitivitet
for finansielle risikoer som likviditetsrisiko, renterisiko, valutarisiko og kredittrisiko. Telenor anvender ulike typer
derivater for å sikre eksponeringen.
Regnskapsprinsipper
Regnskapsmessig sikring anvendes for virkelig verdisikringer og sikring av nettoinvesteringer i utenlandske enheter for sikringer som oppfyller
kriteriene til dette. For virkelig verdisikringer justeres regnskapsført verdi av sikringsobjektet for gevinster og tap fra risikoen som sikres. Derivatet
måles også til virkelig verdi, og gevinster og tap fra både sikringsinstrumentet og sikringsobjektet innregnes i resultatregnskapet.
Sikringseffektiviteten på sikringen vurderes løpende, og regnskapsmessig sikring avvikles dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for
regnskapsmessig sikring. Dersom sikringsobjektet fortsatt eksisterer og ikke er solgt blir justeringen av virkelig verdi på sikringsobjektet som kan
henføres til sikret risiko ved opphør av sikringsforholdet amortisert i resultatregnskapet over gjenværende tid til forfall.
Sikring av nettoinvesteringer i utenlandske enheter innregnes på samme måte som kontantstrømsikringer. Valutagevinster eller -tap på
sikringsinstrumentet som gjelder den effektive delen av sikringen, innregnes direkte i øvrige resultatelementer, mens valutagevinster eller -tap i
den ineffektive delen innregnes i resultatregnskapet. Ved avgang av den utenlandske enheten overføres den akkumulerte verdien av alle slike
valutagevinster eller -tap til resultatregnskapet.
Se note 27 Andre anleggsmidler og finansielle omløpsmidler for ytterligere informasjon om regnskapsprinsipper for derivater.
Kapitalstyring
Telenor har de siste årene målt gjeldsgrad som forholdet mellom Netto gjeld/EBITDA før andre inntekter og andre kostnader. Etter de strukturelle
endringene i porteføljen, og på grunn av fusjonen i Malaysia, vil Telenor fra 2022 måle gjeldsgrad som forholdet mellom Netto gjeld/EBITDA før
andre inntekter og andre kostnader og utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Telenor har som mål å opprettholde en solid
balanse gjennom å holde gjeldsgrad i området 1,8x til 2,3x, opprettholde finansiell fleksibilitet og sikre kostnadseffektiv finansiering (se side 178 for
alternative resultatmål). Per 31. desember 2022 var rapportert gjeldsgrad 2,2x (2,1x per 31. desember 2021). Den målsatte kapitalstrukturen vil gi en
god balanse mellom aksjonæravkastning og en sterk balanse med stabil adgang til kapitalmarkeder, i tillegg til å støtte Telenors strategiske
prioriteringer. Per 31. desember 2022 var Telenor ASAs langsiktige kredittrating «Baa1/stabile utsikter» hos Moody’s Investors Service og «A-
/stabile utsikter» hos Standard & Poor’s (S&P). I løpet av 2022 har Moody’s endret kredittrating utsikter fra «A3/negative utsikter» til «Baa1/stabile
utsikter», mens kredittrating hos S&P var uendret gjennom året.
Konsernets kapitalstruktur består av rentebærende gjeld som opplyst i note 30, kontanter og kontantekvivalenter som opplyst i note 20 og
egenkapital som kan tilskrives aksjonærene i Telenor ASA, som presentert i oppstillingen av endring i egenkapital og i note 28.
For å justere kapitalstrukturen kan konsernet kjøpe eller selge egne aksjer, betale utbytte til aksjonærene, tilbakebetale kapital til aksjonærene eller
utstede nye aksjer. I 2022 var Telenors samlede utdelinger gjennom utbytte bestående av 13,0 milliarder kroner i ordinært utbytte utbetalt i juni
2022 (5,00 kroner per aksje) og oktober 2022 (4,30 kroner per aksje).
For regnskapsåret 2022 vil styret i Telenor foreslå et ordinært utbytte på 9,40 kroner per aksje på den ordinære generalforsamlingen i mai 2023,
med utbetaling fordelt på to transjer i mai 2023 og oktober 2023 på henholdsvis 5,00 kroner per aksje og 4,40 kroner per aksje. Det totale beløpet
for ordinært utbytte som foreslås til utbetaling i 2023 er 13,2 milliarder kroner.
Som følge av vellykket transaksjon om å selge 30 % av Telenor Fiber AS har Telenor besluttet å gjennomføre et tilbakekjøpsprogram i løpet av
perioden
2023-2024. Tilbakekjøpsprogrammet gjøres i henhold til fullmakt styret fikk på ekstraordinær generalforsamling 26. januar 2023. Størrelsen på
tilbakekjøpet vil være begrenset til 3,7 milliarder kroner og inntil 47 millioner aksjer.
Telenors mål for utdeling til aksjonærene er å øke utbytte per aksje årlig, med utbetaling av det årlige utbyttet i to transjer. Tilbakekjøp av egne
aksjer eller utbetaling av ekstraordinære utbytter kan bli brukt som et middel for å nå ønsket gjeldsgrad.
Finansiell risiko
Konsernets Treasury avdeling er ansvarlig for finansiering og finansiell risikostyring for morselskapet og for datterselskaper som direkte eller
indirekte eies mer enn 90 % av Telenor ASA. Datterselskaper som eies mindre enn 90 % vil normalt ha selvstendig finansiering og styring av
finansiell risiko. Konsernet har begrenset handel i rente- og valutaderivater utover sikringsaktiviteter.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 138
Likviditetsrisiko
Konsernet vektlegger finansiell fleksibilitet. En viktig del av dette er å minimere likviditetsrisiko ved å sikre tilgang til ulike finansieringskilder. I det
internasjonale kapitalmarkedet blir langsiktig gjeld hovedsakelig utstedt gjennom EMTN-programmet (Euro Medium Term Note), og kortsiktig gjeld
hovedsakelig utstedt under ECP-programmet (Euro Commercial Paper). I tillegg til disse ukommitterte lånefasilitetene brukes iblant det norske
kapitalmarkedet.
Telenor ASA har en kommittert syndikert kredittfasilitet knyttet til mål på bærekraft på 1,8 milliarder euro med forfall i 2025. Kredittfasiliteten var
ikke benyttet per 31. desember 2022.
Når lokale lover og regler tillater det, inngår datterselskaper som eies 90 % eller mer i Telenor ASAs rammeavtale for finansieringstjenester og
styring av likviditet. Disse selskapene deltar i Telenor ASAs konsernkontoordninger og plasserer overskuddslikviditet i Telenor ASAs internbank.
Datterselskaper eiet med mindre enn 90 % etablerer egne avtaler for disse tjenestene.
Telenor ASA skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelig likviditet til å dekke forventet behov for de neste 12 måneder. Likviditetsbehov ved oppkjøp
av virksomhet vurderes separat.
Forfallsprofil for konsernets finansielle forpliktelser (i nominelle beløp)
Beløp i millioner kroner
Sum per
31.
desember
2022
< 1 år
2 år
3 år
4 år
5 år
6 år
7 år
8 år
9 år
10 år
>10 år
Ikke
spesifisert
Rentebærende gjeld
Finansiell gjeld
91 267
8 907
14 579
12 498
11 608
7 997
6 701
11 524
717
6 310
-
10 425
-
Annen rentebærende gjeld
252
252
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Sum rentebærende gjeld
1)
91 518
9 159
14 579
12 498
11 608
7 997
6 701
11 524
717
6 310
-
10 425
-
Ikke-rentebærende gjeld
Leverandørgjeld og annen
kortsiktig gjeld
28 227
28 227
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Annen kortsiktig
ikke-rentebærende gjeld og
avsetninger
1 308
1 308
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Finansielle derivater
1 841
386
923
224
125
183
-
-
-
-
-
-
-
Annen langsiktig
ikke-rentebærende gjeld
317
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
317
Sum ikke-rentebærende gjeld
31 692
29 920
923
224
125
183
-
-
-
-
-
-
317
Sum
123 211
39 080
15 502
12 721
11 733
8 181
6 701
11 524
717
6 310
-
10 425
317
Fremtidige rentebetalinger
9 491
2 030
2 022
1 566
1 043
769
651
445
245
219
155
346
-
Total inkludert fremtidige
rentebetalinger
132 701
41 109
17 524
14 288
12 776
8 950
7 352
11 969
962
6 529
154
10 771
317
Beløp i millioner kroner
Sum per
31.
desember
2021
< 1 år
2 år
3 år
4 år
5 år
6 år
7 år
8 år
9 år
10 år
>10 år
Ikke
spesifisert
Rentebærende gjeld
Finansiell gjeld
96 008
9 143
8 694
13 236
11 157
11 823
7 840
6 331
11 611
665
5 655
9 854
-
Annen rentebærende gjeld
inkludert lisensforpliktelser
134
134
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Sum rentebærende gjeld
1)
96 142
9 276
8 694
13 236
11 157
11 823
7 840
6 331
11 611
665
5 655
9 854
-
Ikke-rentebærende gjeld
Leverandørgjeld og annen
kortsiktig gjeld
32 320
32 320
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Annen kortsiktig
ikke-rentebærende gjeld og
avsetninger
1 294
1 294
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Finansielle derivater
1 782
675
44
284
216
387
59
54
-
-
63
-
-
Annen langsiktig
ikke-rentebærende gjeld
282
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
282
Sum ikke-rentebærende gjeld
35 677
34 288
44
284
216
387
59
54
-
-
63
-
282
Sum
131 818
43 565
8 738
13 520
11 374
12 210
7 898
6 384
11 611
665
5 718
9 854
282
Fremtidige rentebetalinger
8 260
1 322
1 425
1 415
1 056
781
584
462
365
224
196
430
-
Total inkludert fremtidige
rentebetalinger
140 079
44 887
10 163
14 935
12 430
12 991
8 482
6 846
11 976
889
5 913
10 284
282
1)
Forfallstabellene inkluderer ikke leieavtaler knyttet til lisenser eller andre leieavtaler. Se note 29 for mer informasjon om lisensforpliktelser og leieavtaler.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 139
Renterisiko
Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom finansieringsaktiviteter og likviditetsstyring. Endring i markedsrentene påvirker virkelig verdi av
eiendeler og gjeld. Renteinntekter og rentekostnader innregnet i resultatet påvirkes av renteendringer i markedet. I 2022 var gjennomsnittlige
rentekostnader for konsernet på 1,8 % på rentebærende gjeld, ikke inkludert leieavtaler og lisensforpliktelser (1,6 % i 2021).
Majoriteten av konsernets utstedte gjeld har fast rente. Konsernet bruker rentederivater for å styre porteføljens renterisiko. Dette omfatter typisk
rentebytteavtaler, som både bytter flytende renter til faste renter og omvendt.
I henhold til Telenors finansielle retningslinjer skal konsernets portefølje av eksterne gjeldsinstrumenter ha en balansert profil mellom fast og
flytende rente. Andel av konsernets eksterne gjeld med fast rente skal være mellom 30% og 70%. Per 31.desember 2022 var andelen av konsernets
gjeld med fast rente 58% (50% per 31. desember 2021). For Telenor ASA var andelen fastrentegjeld på 58% per 31. desember 2022 (55% per 31.
desember 2021).
Effekt av referanserente reformen
Konsernet er eksponert for referanserente reformen (IBOR-reform) gjennom finansielle instrumenter med eksponeringer fra EURIBOR, THBFIX
(Thai Baht) og USD Libor rentefiksinger. I 2022 har dtac konvertert deler av eksponeringen fra THBFIX til THOR(Thai Overnight Repurchase Rate)
gjennom utstedelse av nye obligasjoner eller konvertering av eksisterende derivater. Utenom disse avtalene i Thailand, har ikke konsernregnskapet
blitt endret som følge av IBOR-reformen. Konsernet har signert ISDA Fallback protokollen med tillegg som en del overgangsstrategien til alternative
referanserenter, i tillegg er konsernet i dialog med motparter om IBOR-reformen, og dette har ikke ført til endringer i konsernets
risikostyringsstrategi.
Tabellen nedenfor viser finansielle instrumenter eksponert for referanserente reformen per 31.desember 2022:
Ikke-derivater
Regnskapsført verdi
Derivater
Nominelt beløp
Beløp i millioner kroner
Obligasjoner
EURIBOR 12 måneder
72 217
THBFIX 6 måneder
14 325
86 542
Rentebytteavtaler
EURIBOR 6 måneder
21 578
EURIBOR 3 måneder
12 631
THBFIX 6 måneder
2 418
USD LIBOR 6 måneder
-
USD LIBOR 3 måneder
4 607
41 235
Valutabytteavtaler
EURIBOR 6 måneder
11 052
EURIBOR 3 måneder
14 089
USD LIBOR 3 måneder
16 004
41 146
Derivater utpekt som sikringsinstrumenter for sikring av virkelig verdi
Majoriteten av gjeld utstedes gjennom fastrenteobligasjoner. For å styre renterisikoen inngås rentebytteavtaler hvor en del av gjelden byttes til
flytende rente. Virkelig verdi-sikring benyttes når kriterier for regnskapsmessig sikring er oppfylt. Det finnes en økonomisk sammenheng mellom
sikringsobjektene og -instrumentene da betingelsene i rentebytteavtalene tilsvarer betingelsene i fastrente-obligasjonene (for eksempel pålydende
beløp, forfall, betaling og tidspunkt for rentefastsettelse).
Effektivitetstesting gjennomføres ved bruk av den hypotetiske derivatmetoden, og sammenligner endringene i virkelig verdi for
sikringsinstrumentene med endringene i virkelig verdi for andelen av sikringsobjektene som kan henføres til risikoen som sikres.
Sikringsineffektivitet i virkelig verdi-sikringer kan oppstå fra:
●
Forskjellige rentekurver brukt til å neddiskontere sikringsobjekter og -instrumenter.
●
Forskjellige tidspunkter for kontantstrømmer for sikringsobjekter og -instrumenter.
●
Effekten av de kommende IBOR-reformene, fordi disse kan tre i kraft på et annet tidspunkt og ha en annen innvirkning på
sikringsobjektet (fastrente-gjeld) og sikringsinstrumentene (rentebytteavtaler som brukes til å sikre gjelden).
Endringen i virkelig verdi av sikringsinstrumentet og sikringsobjektet er innregnet i resultatregnskapet som Netto verdiendring sikringsinstrumenter
og sikringsobjekter presentert under Netto finansinntekter (kostnader), se også note 9.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 140
Virkelig verdi sikringer
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Netto gevinst/(tap) i resultatregnskapet på sikringsobjekter
4 118
1 280
Netto gevinst/(tap) i resultatregnskapet på sikringsinstrumenter
(4 317)
(1 323)
Ineffektiv sikring
( 200)
( 44)
Finansielle instrumenter utpekt som sikringsinstrumenter i virkelig verdi-sikringer er klassifisert som andre anleggsmidler og andre finansielle
omløpsmidler i oppstilling av finansiell stilling, se note 27, og kortsiktig og langsiktig rentebærende gjeld, se note 30:
2022
2021
Beløp i millioner kroner
Eiendeler
Forpliktelser
Eiendeler
Forpliktelser
Per 31. desember
Pålydende beløp av instrumenter i virkelig verdi-sikringer
37 424
-
42 278
-
Virkelig verdi av instrumenter i virkelig verdi-sikringer
27
(3 663)
1 071
( 120)
Den følgende tabellen viser forfallsprofilen for konsernets sikringsinstrumenter i virkelig verdi-sikringer (i nominelle beløp):
Beløp i millioner kroner
Sum
< 1 år
2 år
3 år
4 år
5 år
6 år
7 år
8 år
9 år
10 år
>10 år
Per 31. desember 2022
(2 416)
( 524)
( 528)
( 468)
( 375)
( 256)
( 144)
( 46)
( 19)
( 19)
( 19)
( 19)
Per 31. desember 2021
2 148
524
378
369
321
203
119
91
79
13
13
40
Betingelsene knyttet til innbetalinger fra fastrenteleddet av rentebytteavtalene som er utpekt som instrumenter i virkelig verdi-sikringer tilsvarer
betingelsene for utbetalinger av fastrenteleddet i sikringsobjektene. Gjennomsnittlige rentebetingelser knyttet til utbetalinger av flytende rente-
leddet av rentebytteavtalene er EURIBOR 3/6 måneder + 72 basispunkter (+ 71 basispunkter i 2021) for avtaler denominert i euro, og THBFIX + 146
basispunkter (+ 140 basispunkter i 2021) og THOR + 143 basispunkter (i.a. i 2021) for avtaler denominert i thailandske baht.
Tabellen under viser regnskapsført verdi av konsernets sikringsobjekter i virkelig verdi-sikringer, som er innregnet på linjene Langsiktig
rentebærende gjeld og Kortsiktig rentebærende gjeld i oppstilling av finansiell stilling:
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Per 31. desember
Regnskapsført verdi av sikringsobjekter innregnet i oppstilling av finansiell stilling
33 004
43 003
Virkelig verdi-justeringer inkludert i regnskapsført verdi av sikringsobjektene
(3 288)
825
Sensitivitetsanalyse renterisiko
Konsernet beregner sensitiviteten på endringer i virkelig verdi av eiendeler og gjeld ved et parallelt skift i rentekurven for relevante valutaer. For
hver simulering vil samme skift i rentekurven bli benyttet for alle valutaer. Sensitivitetsanalysen er kun utført for finansielle eiendeler og gjeld som
representerer en vesentlig rentebærende posisjon. Gjeldsinstrumentene fører til at nettoposisjonen er en forpliktelse. Siden regnskapsmessig
sikring er benyttet og rentebærende gjeld er målt til amortisert kost, vil ikke den fulle effekten av endring i virkelig verdi innregnes i
resultatregnskapet. Dette er vist i tabellen under:
2022
2021
Beløp i millioner kroner
Rentekurve opp
50 basispunkter
Rentekurve ned
50 basispunkter
Rentekurve opp
50 basispunkter
Rentekurve ned
50 basispunkter
Reduksjon (økning) i virkelig verdi av nettogjeld
1 225
(1 278)
1 629
(1 709)
Gevinst (tap) i resultatregnskapet
66
( 69)
41
( 44)
Sensitivitetsanalyse for endring av flytende renter på netto finansposter i resultatregnskapet:
2022
2021
Beløp i millioner kroner
Rentekurve opp
50 basispunkter
Rentekurve ned
50 basispunkter
Rentekurve opp
50 basispunkter
Rentekurve ned
50 basispunkter
Gevinst (tap) i resultatregnskapet
( 399)
399
( 491)
491
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 141
Valutarisiko
Konsernet er eksponert for endringer i verdien av norske kroner relativt til andre valutaer. Den regnskapsførte verdien av konsernets
nettoinvesteringer i utenlandske enheter og avkastning fra disse investeringene vil variere med endringer i kronekursen. Konsernets
regnskapsmessige resultat vil påvirkes av endringer i valutakursen, ettersom resultatene fra selskapene i utlandet regnes om til norske kroner til
gjennomsnittskurs i perioden. Valutarisiko knyttet til enkelte nettoinvesteringer i utlandet er delvis sikret ved å utstede gjeldsinstrumenter i de
aktuelle valutaene der det er hensiktsmessig. En kombinasjon av lån (sertifikater og obligasjoner) og valutaderivater (terminkontrakter og
valutabytteavtaler) benyttes for dette formålet. Kortsiktige valutabytteavtaler brukes ofte i forbindelse med likviditetsstyring. Regnskapsmessig
sikring av nettoinvesteringer blir benyttet dersom det er mulig.
Valutaeksponering oppstår også når Telenor ASA eller et av datterselskapene inngår transaksjoner eller har pengeposter i annen valuta enn sin
funksjonelle valuta. I henhold til konsernets finansielle retningslinjer vurderes det om forpliktende kontantstrømmer i utenlandsk valuta større enn
300 millioner kroner skal sikres ved hjelp av terminkontrakter.
Finansielle instrumenter utpekt som sikringsinstrumenter for sikring av nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet
Per 31. desember 2022 og 2021 er noen større sikringsposisjoner blitt utpekt som nettoinvesteringssikringer.
Det finnes en økonomisk sammenheng mellom sikringsobjektene og –instrumentene siden nettoinvesteringen genererer en valutaomregnings-
risiko som vil tilsvare valutarisikoen på gjelden og derivatene som er utpekt som sikringsinstrumenter.
Sikring av nettoinvesteringer utføres hovedsakelig i valutaer hvor det finnes velfungerende finansmarkeder, men konsernet kan også utpeke gjeld i
korrelerte valutaer som sikringsinstrumenter for å sikre valutarisiko.
Konsernet har etablert sikringsforhold slik at underliggende risiko i sikringsinstrumentene motsvarer risikokomponenten som sikres.
Sikringsineffektivitet kan oppstå når nivået på investeringene i utenlandske datterselskaper er lavere enn nivået på gjelden og derivatene som er
utpekt som sikringsinstrumenter. Det er ingen ineffektivitet for årene 2022 og 2021.
For ytterligere informasjon og en avstemming av balansen for sikring av nettoinvesteringer i egenkapitalen, se note 28.
Sikring av nettoinvesteringer
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Beløp innregnet i øvrige resultatelementer som del av totalresultatet
(1 402)
2 447
Beløp reklassifisert fra øvrige resultatelementer til resultatregnskapet ved avgang
233
-
Sikring av nettoinvestering ble utført for investeringen i Bangladesh i 2022 ved bruk av derivater i amerikanske dollar, men sikringen ble avviklet på
grunn av tap av økonomisk sammenheng i løpet av 2022. Per 31. desember 2022 var gjenværende saldo på 125 millioner norske kroner inkludert i
netto investeringssikrings-reserven.
Rentebærende gjeld og derivater utpekt som sikringsinstrumenter i nettoinvesteringssikringer (kun effektiv del av instrumentene er medtatt):
2022
2021
Beløp i millioner kroner
Gjeld
Derivater
Gjeld
Derivater
Per 31. desember
Pålydende beløp av instrumenter utpekt til nettoinvesteringssikring
(50 533)
8 372
(54 232)
9 184
Virkelig verdi av instrumenter utpekt til nettoinvesteringssikring
(44 000)
( 974)
(55 997)
(1 273)
Gjeld utpekt som sikringsinstrumenter i nettoinvesteringssikringer innregnet på linjene Langsiktig rentebærende gjeld og Kortsiktig rentebærende
gjeld i oppstilling av finansiell stilling.
Klassifisering i oppstilling av finansiell stilling av derivater utpekt som sikringsinstrumenter for sikring av nettoinvestering:
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Per 31. desember
Andre anleggsmidler
713
27
Andre finansielle omløpsmidler
2
320
Langsiktig ikke-rentebærende gjeld
(1 306)
( 950)
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld
( 382)
( 669)
Virkelig verdi av instrumenter utpekt til nettoinvestering
( 974)
(1 273)
Den følgende tabellen viser forfallsprofilen (i nominelle beløp) for konsernets instrumenter utpekt til nettoinvesteringssikring (kun effektiv del av
instrumentene er medtatt):
Beløp i millioner kroner
Sum
< 1 år
2 år
3 år
4 år
5 år
6 år
7 år
8 år
9 år
10 år
>10 år
Per 31. desember 2022
(44 646)
(6 084)
(2 766)
(1 284)
(6 800)
(2 653)
(4 194)
(8 233)
( 130)
(4 137)
( 105)
(8 259)
Per 31. desember 2021
(49 304)
(5 688)
(1 903)
(3 707)
(2 449)
(7 126)
(3 057)
(4 223)
(8 259)
( 134)
(4 372)
(8 386)
Gjennomsnittlige valutakurser i valutabytteavtaler utpekt som sikringsinstrumenter i nettoinvesteringssikring var i.a. norske kroner per amerikansk
dollar (8,57 i 2021) og 1,15 amerikanske dollar per euro (1,16 i 2021), 10,47 svenske kroner per euro (10,47 i 2021) og 10,83 norske kroner per euro (10,83
i 2021) i 2022. Gjennomsnittlige valutakurser i terminkontrakter utpekt som sikringsinstrumenter i nettoinvesteringssikring var 0,95 norske kroner
per svensk krone (1,00 i 2021), 10,57 norske kroner per euro (9,98 i 2021), i.a. amerikanske dollar per euro (1,16 i 2021), 0,22 amerikanske dollar per
malaysiske ringgit (0,24 i 2021), og 0,03 amerikanske dollar per thailandske baht (0,03 i 2021) i 2022.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 142
Sensitivitetsanalyse valutarisiko
Denne analysen tar ikke hensyn til korrelasjon mellom ulike valutaer. Empiriske studier viser vesentlige diversifiseringseffekter mellom valutaene
konsernet er eksponert mot.
Effekter knyttet til valutagevinst (tap)
Valutagevinster og -tap på pengeposter i utenlandsk valuta er ført i resultatregnskapene til Telenor ASA og datterselskaper. Netto valutagevinst
(tap) i utenlandske datterselskaper omregnes til norske kroner i konsernregnskapet. Tabellen under viser effekten på konsernets netto valutatap
ved en 10 % svekkelse av de ulike funksjonelle valutaene i konsernet (kun vesentlige eksponeringer er inkludert i tabellen):
Pengeposter i valuta
2022
2021
Beløp i millioner kroner
EUR
SEK
USD
Other
EUR
SEK
USD
Other
Svekkelse i funksjonell valuta
NOK
-
( 510)
( 677)
( 104)
( 146)
( 443)
(1 212)
( 116)
Effekter knyttet til omregningsdifferanser i øvrige resultatelementer
Omregning av datterselskaper fra deres funksjonelle valuta til konsernets presentasjonsvaluta (norske kroner) vil påvirke konsernets øvrige
resultatelementer og egenkapital. Dersom norske kroner hadde svekket seg med 10 % mot konsernets øvrige funksjonelle valutaer, ville endringen i
konsolidert regnskapsført egenkapital per 31. desember 2022, inkludert effekter fra nettoinvesteringssikring, vært en økning på omtrent 2,1
milliarder kroner (økning på 2,2 milliarder kroner per 31. desember 2021).
Tabellen nedenfor viser effekten på øvrige resultatelementer for instrumenter utpekt som nettoinvesteringssikring hvis funksjonell valuta svekkes
med 10 %.
2022
2021
Beløp i millioner kroner
EUR
SEK
USD
Other
EUR
SEK
USD
Other
Valutaeffekt på øvrige resultatelementer (før skatt) for
instrumenter utpekt som nettoinvesteringssikring
NOK
(2 420)
(1 211)
-
( 585)
(2 474)
(1 128)
( 267)
( 636)
Sum effekt på øvrige resultatelementer
-
-
-
(4 216)
-
-
-
(4 505)
Effekter knyttet til omregning av resultat etter skatt
Omregning av resultater fra datterselskaper med annen funksjonell valuta enn norske kroner representerer også en valutaeksponering for
konsernets rapporterte tall. Dersom presentasjonsvaluta (norske kroner) hadde svekket/styrket seg med 10 % mot alle andre valutaer i analysen
ville resultatet etter skatt for konsernet vært 0,6 milliarder kroner høyere / lavere i 2022 (0,3 milliarder kroner i 2021).
Kredittrisiko
Kredittrisiko er tap som Telenor vil bli påført dersom en motpart ikke gjør opp sine finansielle forpliktelser. Konsernet vurderer maksimal
eksponering for kredittrisiko til å være følgende:
Maksimal kreditteksponering
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Kontanter og kontantekvivalenter
9 929
15 223
Obligasjoner og sertifikater > 3 måneder (note 27)
277
327
Finansielle derivater (note 27)
1 017
1 333
Rentebærende fordringer – utsatt salgsvederlag (note 19)
-
998
Kundefordringer og andre kortsiktige finansielle fordringer (note 19)
16 480
17 286
Konsernets kredittrisiko stammer hovedsakelig fra kundefordringer, finansielle derivater og fra kontanter og kontantekvivalenter.
Kredittrisiko fra kontanter og kontantekvivalenter håndteres av konsernets treasury-avdeling i samsvar med konsernets finansielle retningslinjer.
Kontantinnskudd blir kun gjennomført med godkjente motparter og innenfor kredittgrenser fastsatt for hver motpart. Kredittgrenser for motparter
vurderes regelmessig av konsernets styre. Grensene settes for å minimere konsentrasjonen av risiko for å motvirke finansielle tap som følge av
motpartens potensielle manglende betalingsevne.
Kredittrisiko i finansielle derivater og bankinnskudd håndteres gjennom diversifisering, intern risikovurdering og beregning av kredittverdighet
samt tiltak for å redusere kreditteksponeringen. De viktigste tiltakene for å redusere kreditteksponering er avtaler om motregning og
sikkerhetsstillelse.
Kredittrisiko i kundefordringer anses å være begrenset på grunn av et høyt antall kunder i konsernets kundemasse. Det er derfor ikke behov for
ytterligere avsetninger utover ordinære avsetninger for tap på krav. Se også note 19 for informasjon om aldersfordeling og tap på fordringer.
Kredittrisiko knyttet til salg av håndsett på avbetaling, hvor diskonteringseffekten er ansett å være vesentlig, anses også å være begrenset.
Kredittrisiko ved slike ordninger er innarbeidet i diskonteringsrenten og reflektert som reduksjon av driftsinntekter.
Per 31. desember 2022 var et kontantbeløp på 264 millioner kroner stilt som sikkerhet (fordring). Per 31. desember 2021 var et kontantbeløp på 658
millioner kroner stilt som sikkerhet (fordring).
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 143
NOTE 32
Virkelig verdi av finansielle instrumenter
De finansielle instrumentene innregnet i regnskapet er gruppert i klasser og kategorier basert på karakteristika ved
de finansielle instrumentene. Estimerte virkelige verdier av konsernets finansielle instrumenter er basert på
tilgjengelige markedspriser og verdsettelsesmetoder som beskrevet nedenfor.
Verdsettelseshierarkiet
Konsernet måler virkelig verdi ut fra følgende verdsettelseshierarki som reflekterer input benyttet i målingen av virkelig verdi.
Nivå 1: Kvoterte priser (ujusterte) fra aktive markeder for identiske finansielle instrumenter.
Nivå 2: Annen observerbar input enn den som benyttes på nivå 1 som er observerbar for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (priser) eller
indirekte (utledet fra priser).
Nivå 3: Input for eiendeler eller forpliktelser som ikke baseres på observerbare markedsdata (ikke observerbar input).
Rentebærende gjeld
Virkelig verdi av rentebærende gjeld er basert på kvoterte priser der slike er tilgjengelige, se note 30. Verdien av rentebærende forpliktelser som
ikke handles i et aktivt marked er beregnet ved å benytte rentekurver som inneholder estimater på Telenor ASAs kredittmargin. Disse
kredittkurvene er ekstrapolert ut fra indikative priser ved opptak av gjeld med ulike løpetider utstedt av Telenor ASA. Rentekurvene er interpolert
fra plasserings- og swaprenter som er observerbare i markedet for ulike valutaer og forfallstidspunkter.
Kundefordringer og andre finansielle eiendeler
For kundefordringer og andre kortsiktige fordringer er regnskapsført verdi vurdert å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi, se note 19 for
ytterligere informasjon. Effekten av å ikke diskontere anses uvesentlig for denne klassen av finansielle instrumenter.
Leverandørgjeld og andre ikke-rentebærende finansielle forpliktelser
For leverandørgjeld og andre ikke-rentebærende finansielle forpliktelser er regnskapsført verdi vurdert å være en rimelig tilnærming til virkelig
verdi, se note 24 for ytterligere informasjon. Effekten av å ikke diskontere anses uvesentlig for denne klassen av finansielle instrumenter.
Egenkapitalinstrumenter
Virkelig verdi for børsnoterte aksjer er basert på noterte kurser ved rapporteringsperiodens slutt, som vist note 27. Virkelig verdi av unoterte aksjer
er beregnet ved hjelp av aksepterte verdsettelsesmetoder, eller målt til anskaffelseskost dersom investeringen ikke har kursnotering i et aktivt
marked og virkelig verdi ikke kan måles pålitelig.
Kontanter og kontantekvivalenter
Virkelig verdi for denne klassen av finansielle instrumenter anses lik nominell verdi.
Derivater
Virkelig verdi av valutabytteavtaler, terminkontrakter i valuta og rentebytteavtaler er estimert basert på nåverdien av fremtidige kontantstrømmer,
beregnet ved bruk av rentekurver, valutakurser og valutadifferanser (spreads) per 31. desember 2022 og per 31. desember 2021, se note 27 for
ytterligere informasjon.
NOTE 33
Garantiansvar
Garantiansvar
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Garantiansvar per 31. desember
1 522
2 475
Telenor har gitt ulike typer garantier overfor eksterne parter, herunder garantier knyttet til partnerskapsavtaler, garanti for pensjonskasse og ulike
garantier relatert til skatt. Tabellen inkluderer ikke kjøpte bankgarantier.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 144
NOTE 34
Konsolidering og konsernselskaper
Regnskapsprinsipper
Konsernregnskapet inkluderer regnskapet til Telenor ASA og foretak kontrollert av Telenor ASA. Kontroll foreligger normalt når konsernet har mer
enn 50 % av stemmene gjennom eierskap eller avtaler, bortsett fra der ikke-kontrollerende interesser hindrer utøvelse av kontroll. Datterselskaper
har samme rapporteringsperioder som morselskapet og bruker samme regnskapsprinsipper. Konserninterne transaksjoner, saldoer, inntekter,
kostnader og urealisert internfortjeneste eller tap elimineres ved konsolidering. Ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper presenteres i
egenkapitalen atskilt fra egenkapitalen som kan henføres til eierne av morselskapet, se note 28. Ikke-kontrollerende eierinteresser er målt til
forholdsmessig virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler på tidspunktet for virksomhetssammenslutningen og andel av endringer i
egenkapitalen siden tidspunktet for virksomhetssammenslutningen.
Aksjer i datterselskaper
Beløp I millioner kroner
Forretnings-
kontor
Eierandel i % 2022
Eierandel i % 2021
Regnskapsført verdi
per
31. desember 2022
Regnskapsført verdi
per
31. desember 2021
Telenor Networks Holding AS
Norge
100,0
100,0
71 277
70 765
Telenor Global Shared Services AS
Norge
100,0
100,0
626
626
Telenor Communication II AS
Norge
100,0
100,0
7 235
7 235
Telenor Mobile Holding AS
Norge
100,0
100,0
70 977
70 977
Telenor KB AS
Norge
100,0
100,0
-
-
Telenor Forsikring AS
Norge
100,0
100,0
300
300
Telenor Maritime AS
1)
Norge
98,9
98,9
172
172
Telenor GTI AS
Norge
100,0
100,0
3 850
3 850
Cinclus Technology AS
Norge
100,0
100,0
-
-
Telenor Digital AS
Norge
0,0
100,0
-
512
Telenor Real Estate AS
Norge
100,0
100,0
351
351
Sum
154 787
154 787
1)
De resterende 1.1 % av aksjene i Telenor Maritime AS eies av Telenor Communication II AS.
2)
Telenor Digital AS er fusjonert med Telenor Linx AS som er eid av Telenor Networks Holding AS i 2022.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 145
Aksjer i datterselskaper eid gjennom datterselskaper
Forretningskontor
Eierandel i % 2022
Eierandel i % 2021
Telenor Networks Holding AS
Telway AS
Norge
100,0
100,0
Telenor Linx AS
Norge
100,0
100,0
Telenor Svalbard AS
Norge
100,0
100,0
Telenor Norge AS
Norge
100,0
100,0
Telenor Nordic Towers AS
Norge
100,0
100,0
Telenor Satellite AS
Norge
100,0
100,0
Telenor Fiber AS
Norge
100,0
Telenor Communication II AS
Telenor Financial Services AS
5)
Norge
0,0
100,0
Telenor GO Pte Ltd
Singapore
100,0
100,0
SnT East Holding AS
Norge
100,0
100,0
Telenor India Private Ltd
India
100,0
100,0
Norkring België N.V.
Belgia
75,0
75,0
BLDNG.AI AS
Norge
100,0
100,0
Telenor Marketplace Invest AS
Norge
100,0
100,0
Telenor South Asia Investment Pte Ltd
6)
Singapore
100,0
0,0
Telenor Mobile Holding AS
Telenor Mobile Communications AS
Norge
100,0
100,0
Telenor Danmark Holding A/S
Danmark
100,0
100,0
Telenor Sverige AB
Sverige
100,0
100,0
Telenor Connexion AB
Sverige
100,0
100,0
Canal Digital Finland Oy
Finland
100,0
100,0
Telenor Finland Holding Oy
Finland
100,0
100,0
Telenor Maritime AS
Telenor Maritime Inc
USA
100,0
100,0
Telenor Maritime AB
Sverige
100,0
100,0
Telenor Maritime Pte
Singapore
100,0
100,0
Telenor Maritime Oy
Finland
100,0
100,0
Telenor Real Estate AS
Telenor Eiendom Hareløkken AS
Norge
100,0
100,0
Telenor Nord 2 AS
Norge
100,0
100,0
Telenor Møre og Romsdal og Trøndelag 2 AS
Norge
100,0
100,0
Telenor Vestlandet og Rogaland 2 AS
Norge
100,0
100,0
Telenor Agder Vestfold og Telemark 2 AS
Norge
100,0
100,0
Telenor Viken og Innlandet 2 AS
Norge
100,0
100,0
Telenor Øvre Strandgate 5 2 AS
Norge
100,0
100,0
Telenor Låveveien 55 AS
Norge
100,0
100,0
Telenor Jeløy Radio AS
Norge
100,0
100,0
Telenor Tryvann Radio AS
Norge
100,0
100,0
Telenor Festekontrakter AS
Norge
100,0
100,0
Telenor Linx AS
2)
Telenor Health AS
Norge
100,0
100,0
1)
Selskapet var tidligere presentert som Telenor Global Services AS.
2)
Telenor Digital AS er fusjonert med Telenor Linx AS i 2022.
3)
Selskapet var tidligere presentert som Telenor Tower Holding AS.
4)
Selskapet er etablert i 2022.
5)
Selskapet er fusjonert med Telenor Communication II AS i 2022.
6)
Selskapet er solgt fra Telenor Mobile Communications AS til Telenor Communication II AS i 2022.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 146
Andre vesentlige datterselskap (eid gjennom holdingselskaper)
Forretningskontor
Telenor A/S
Danmark
Telenor Pakistan (Private) Ltd.
Pakistan
Total Access Communications Plc. (dtac)
Thailand
GrameenPhone Ltd.
Bangladesh
Unitech Wireless Private Limited
India
DNA Plc
Finland
Konsernet konsoliderte Digi før det ble fusjonert med Celcom i november 2022 og rapportert som et tilknyttet selskap. Aksjene i Digi var notert på
Bursa Malaysia Securities Berhad og aksjene var fordelt på mange aksjonærer. Ettersom konsernet eide 49 % av aksjene, måtte 98 % av aksjene
være til stede på generalforsamlingen for at konsernet ikke skal ha flertallet av stemmene. Som en konsekvens av dette og basert på erfaring fra
tidligere generalforsamlinger, hadde konsernet i realiteten kontroll over Digi’s aktiviteter. Konsernet vurderte det slik at kontroll ble opprettholdt
gjennom flertall av stemmer på generalforsamling og i styremøtene. Konsolidering basert på faktisk kontroll ble vurdert løpende.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 147
NOTE 35
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger
Tilknyttede selskaper er normalt de enhetene hvor Telenor har mellom 20 og 50 % eierskap. Felleskontrollerte
ordninger er når Telenor deler kontroll med andre parter. Den 30. november 2022 fusjonerte datterselskapet Digi i
Malaysia med Celcom. Dette resulterte i en fraregning som datterselskap av Telenor med en gevinst på 32,9 milliarder
kroner. Etter fusjonen har Telenor en eierandel på 33,1 % og CelcomDigi er et tilknyttet selskap.
Regnskapsprinsipper
Tilknyttede selskaper er de enhetene hvor Telenor har betydelig innflytelse, men ikke kontroll eller felles kontroll, vanligvis mellom 20 og 50 prosent
stemmerett. Felleskontrollert virksomhet er de enhetene hvor det kreves enstemmig samtykke fra eierne om viktige beslutninger og hvor partene
har rettigheter til netto eiendeler. Andeler i felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.
Investeringene innregnes første gang til anskaffelseskost (inkludert transaksjonskostnader) og justeres deretter for andel av gevinster og tap,
fratrukket mottatt dividende og eventuelle nedskrivninger. Resultatet presenteres på egen linje i resultatregnskapet.
En investering er en felleskontrollert driftsordning når det kreves enstemmig samtykke fra eierne om viktige beslutninger og Telenor og partene har
rettigheter til bestemte eiendeler og forpliktelser. Disse enhetene konsolideres linje for linje med en andel av inntekter og kostnader, og de
spesifikke eiendeler og forpliktelser eller den forholdsmessige andelen av felles eide eiendeler og forpliktelser.
For investeringer hvor regnskap ikke er tilgjengelig på tidspunktet Telenor publiserer sin rapport, regnskapsføres andelen av nettoinntekten med
ett kvartals etterslep. Det gjøres justeringer for vesentlige transaksjoner eller hendelser kjent i markedet. For å sikre konsistens oppdateres ikke
årsrapporten i situasjoner der regnskapet for det foretaket gjøres tilgjengelig etter fjerde kvartal og før utgivelsen av årsrapporten, med mindre
transaksjonene eller hendelsene er vesentlige.
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Regnskapsført verdi per 1. januar
5 683
6 417
Tilgang
35 089
393
Avgang
(432)
3
Andel resultat etter skatt
(232)
(480)
Andel øvrige resultatelementer
46
79
Mottatt utbytte
3)
(575)
(532)
Omregningsdifferanser
106
(198)
Regnskapsført verdi per 31. desember
39 686
5 683
Hvorav investering I CelcomDigi
34 436
-
Hvorav investering i Telenor Microfinance Bank Limited
5)
828
952
Hvorav investering i Carousell
6)
2 660
2 619
Hvorav investering i Allente
1 369
1 420
Hvorav investering i øvrige
393
692
1)
Gjelder hovedsakelig avhending av Wave Money i løpet av 2022.
2)
Andel resultat etter skatt inkluderer konsernets andel av selskapenes resultater etter skatt, avskrivning av merverdier, nedskrivninger og justering for
forskjeller i regnskapsprinsipper.
3)
Hvorav 0,3 milliarder kroner fra Allente og 0,3 milliarder kroner fra CelcomDigi i 2022, og 0,5 milliarder kroner fra Allente i 2021.
4)
Hvorav 34,1 milliarder kroner relaterer seg til markedsverdien av investeringen beholdt ved avhending av Digi.
5)
Hvorav beløp allokert til goodwill utgjør 0,8 milliarde r kroner i 2022 og 0,9 milliarder kroner i 2021.
6)
Hvorav beløp allokert til goodwill utgjør 2,7 milliarder kroner i 2022 og 2,1 milliarder kroner i 2021.
Som annonsert i juni 2021 inngikk Telenor og Axiata Group Berhad en avtale om å fusjonere Digi.Com Berhad og Celcom Axiata Berhad i Malaysia.
Sammenslåingen av telekommunikasjonsvirksomheten til Celcom og Digi i Malaysia ble fullført 30. november 2022. Ved gjennomføringen utstedte
Digi 3,96 milliarder aksjer til Celcom’s eier Axiata i tillegg til å foreta kontantbetalinger på 5,4 milliarder kroner. Emisjonen utvannet Telenors
eierandel til 32,5 %, Telenor mistet kontrollen over Digi og Digi ble dekonsolidert og innregnet som tilknyttet selskap per 30. november 2022. Som
en del av transaksjonen for å bringe Telenor og Axiata til lik eierandel, kjøpte Telenor på samme dato opp 73,4 millioner aksjer fra Axiata til et beløp
på 667 millioner kroner. Telenors eierandel etter transaksjonen i CelcomDigi er 33,1 %. Gevinsten på 32,9 milliarder kroner ble bokført på
tidspunktet for tap av kontroll over Digi basert på markedsverdien av det sammenslåtte virksomheten på første handelsdag, dvs. 1. desember 2022,
som var 34,1 milliarder kroner for Telenors eierandel i det nye selskapet CelcomDigi . Se note 12 for mer informasjon.
I løpet av 2022 har konsernet gjennomført et kapitalinnskudd på 0,2 milliarder, i henhold til sin proporsjonale eierandel i Telenor Microfinance Bank
Limited (“TMB”). Andel av netto tap for 2022 inkluderer konsernets andel av tap i TMB på 0,2 milliarder kroner (0,3 milliarder kroner i 2021).
Som annonsert 17. januar 2022 inngikk Telenor en avtale med Yoma Strategic om å selge konsernets 51 % eierandel i Digital Money Myanmar
Limited (Wave Money) til Yoma MFS Holdings Pte. Ltd, et datterselskap av Yoma Strategic. Transaksjonen ble avsluttet 7. desember 2022 for et
kontantvederlag på 0,4 milliarder kroner. Inntektsført tap ved avhendelse var 35 millioner kroner i løpet av 2022.
I 2022 ble Telenors økonomiske eierandel i Carousell utvannet etter ny kapitalinvestering på 15 millioner amerikanske dollar. Tapet på 36 millioner
kroner ble bokført i løpet av 2022 ved antatt avhendelse. Per 31. desember 2022 er Telenors økonomiske eierandel i Carousell 32,4 %. I løpet av 2021
ble ny kapital på 100 millioner amerikanske dollar hentet inn av Carousell, noe som førte til utvanning av Telenors økonomiske eierandel i Carousell
fra 37,4 % til 33,6 % per 31. desember 2021. Gevinsten på NOK 21 millioner ble bokført i løpet av 2021.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 148
Vesentlige tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomheter
CelcomDigi
CelcomDigi er et tilknyttet selskap hvor Telenor kontrollerer 33,1 % av aksjene og stemmerettighetene. Det tilknyttede selskapet regnskapsføres
etter egenkapitalmetoden. CelcomDigi er et telekommunikasjonsselskap, notert på Bursa Malaysia Berhad og ble den største mobilnettoperatøren
i Malaysia gjennom en fusjon mellom det tidligere Telenor-datterselskapet Digi og Celcom Axiata Berhad i november 2022. Telenors andel av
CelcomDigi’s markedsverdi utgjorde 34,7 milliarder kroner pr. 31. desember 2022.
Konsernet er ikke kjent med vesentlige begrensninger som begrenser CelcomDigi’s mulighet til å overføre midler til sine aksjonærer. For eksempel i
form av utbytte, tilbakebetaling av forskudd eller gitt lån.
Ettersom de finansielle kvartalsresultatene til det børsnoterte selskapet CelcomDigi ikke alltid vil bli publisert på det tidspunktet Telenor rapporterer
sine kvartalsresultater, vil Telenor inkludere andelen av overskuddet fra CelcomDigi med en fjerdedel etterslep. Dette betyr at fjerde
kvartalsresultatet til CelcomDigi bestående av desember 2022 vil bli inkludert i Telenors Q1 2023-rapport.
Tabellen nedenfor viser en oppsummering av finansiell stilling for CelcomDigi. Beløpene reflekterer åpningsbalansen for CelcomDigi per 1.
desember 2022, justert for utbytte mottatt av Telenor i desember 2022. Den finansielle informasion inkluderer foreløpig allokering av merverdier
innregnet som en del av fusjonen, og avstemming med balanseført verdi av investeringen for konsernet:
Beløp i millioner kroner
2022
Oppstilling av finansiell stilling
Anleggsmidler
77 836
Omløpsmidler, eksklusiv kontanter og kontantekvivalenter
9 593
Kontanter og kontantekvivalenter
7 744
Langsiktig ikke-rentebærende gjeld
(6 978)
Langsiktig rentebærende gjeld
(33 310)
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld
(8 194)
Sum egenkapital
46 691
Konsernets andel egenkapital
15 455
Goodwill relatert til konsernets investering
18 981
Regnskapsført verdi av konsernets investering
34 436
Mottatt utbytte
289
Allente
Allente Group AB (Allente) er en felleskontrollert virksomhet der konsernet kontrollerer 50 % av utestående aksjer og stemmerettigheter. Den
felleskontrollerte virksomheten regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Allente er en nordisk TV distributør som kringkaster via satellitt og
internett-TV til kunder hjemmehørende i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Allente ble opprettet i mai 2020 gjennom en fusjon mellom
konsernets tidligere datterselskap Canal Digital og Nordic Entertainment Group (NENT).
Tabellen nedenfor viser en oppsummering av finansiell stilling for Allente, og en avstemming av regnskapsmessig bokført verdi av investeringen for
konsernet:
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Oppstilling av totalresultatet
Driftsinntekter
6 472
6 826
EBITDA
1 181
593
Avskrivninger og amortiseringer
(526)
(663)
Netto finansposter
(62)
-
Skattekostnad
(143)
46
Resultat etter skatt
470
(25)
Øvrige resultatelementer
83
148
Totalresultat
553
123
Konsernets eierandel i %
50
50
Konsernets andel av resultat etter skatt fra videreført virksomhet
235
(12)
Konsernets andel av øvrige resultatelementer
42
74
Konsernets andel av totalresultat
277
61
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 149
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Oppstilling av finansiell stilling
Anleggsmidler
4 401
4 910
Omløpsmidler, eksklusiv kontanter og kontantekvivalenter
1 781
1 647
Kontanter og kontantekvivalenter
144
191
Langsiktig ikke-rentebærende gjeld
(442)
(514)
Langsiktig rentebærende gjeld
(1 948)
(2 252)
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld
(1 971)
(1 940)
Sum egenkapital
1 964
2 042
Konsernets andel egenkapital
982
1 021
Goodwill relatert til konsernets investering
387
399
Regnskapsført verdi av konsernets investering
1 369
1 420
Mottatt utbytte
285
501
Felleskontrollert driftsordning
Konsernet er involvert i fire felleskontrollerte driftsordninger for nettverksdeling i Sverige, Danmark og Finland. Disse felleskontrollerte
driftsordningene er strukturert gjennom separate foretak. Aktivitetene er utformet for å levere tjenester til de respektive eierne i ordningene og
dermed er disse ordningene klassifisert som felleskontrollerte driftsordninger.
Felleskontrollert driftsordning
Beskrivelser
Eierandel i %
3G Infrastructure Services
AB
En felleskontrollert driftsordning med mobiloperatøren 3 i Sverige
1)
50
Net4Mobility HB
En felleskontrollert driftsordning under en partnerskap-avtale, med mobiloperatøren Tele2
Sverige AB i Sverige
1)
50
TT Netværket P/S
En felleskontrollert driftsordning under en partnerskap-avtale, med mobiloperatøren
TeliaSonera Mobile Holding AB i Danmark
50
Suomen Yhteisverkko Oy
En felleskontrollert driftsordning med mobiloperatøren Telia Finland Oy i Finland
2)
49
1)
I henhold til svensk lov er alle partnere i et partnerskap solidarisk ansvarlig for alle forpliktelser i partnerskapet.
2)
I henhold til aksjeeier-avtalen er begge parter i fellesskap, og hver for seg, ansvarlige for alle forpliktelser i den felleskontrollerte driftsordningen.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 150
NOTE 36
Nærstående parter
Telenor ASA er 53,97 % eid av Den Norske Stat representert ved Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).
Transaksjoner mellom Telenor og norske myndigheter anses derfor som nærstående transaksjoner. Videre anses
transaksjoner mellom Telenor og tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet som nærstående
transaksjoner. Alle transaksjoner med disse nærstående partene er basert på armlengdeprinsippet.
Transaksjoner med norske myndigheter
Det norske telekommunikasjonsmarkedet er underlagt lov om elektronisk kommunikasjon av 4. juli 2003 og forskrifter som er utstedt i medhold av
denne loven. I henhold til en avtale mellom Telenor og Kommunal- og Distriktsdepartementet leverer Telenor utvalgte leveringspliktige tjenester
(USO – Universal Service Obligation). USO-forpliktelsen omfatter blant annet leveranse av offentlig taletelefoni og tilgang til internett til alle
husholdninger og bedrifter. Telenor er videre pålagt å tilby tekstmeldingstjenester til døve og hørselshemmede. Telenor mottar ingen
kompensasjon fra Den Norske Stat for levering av USO-forpliktelsene.
I tillegg var Telenor i 2022 og 2021 pålagt spesielle samfunnstjenester, primært knyttet til sikkerhet og beredskap (totalforsvaret) etter avtale
mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Telenor Kystradio. Telenor mottok en kompensasjon på 97 millioner kroner i 2022 og 93 millioner
kroner i 2021 for levering av disse tjenestene.
Telenor kan også motta kompensasjon i forbindelse med oppfyllelse av tilleggskrav for å tilfredsstille nasjonale behov for sikkerhet i elektronisk
kommunikasjonsnett og andre lovpålagte tjenester. Telenor mottok en kompensasjon på 110 millioner kroner i 2022 og 57 millioner kroner i 2021 for
levering av slike tjenester.
I 2022 og 2021 mottok Telenor tilskudd på 274 millioner kroner i 2022 og 67 millioner kroner i 2021 i offentlige tilskudd i forbindelse med utbygging av
bredbåndsnettverk i utpekte områder i Norge.
Telenor betaler et årlig gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og en årlig avgift til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne
levere elektroniske kommunikasjonstjenester, herunder frekvenstillatelser og nummer. Gebyret/avgiften var på 185 millioner kroner i 2022 og 189
millioner kroner i 2021.
I 2021 investerte Telenor 1,2 milliarder kroner i spektrum i 2,6-GHz og 3,6 GHz-båndene i Norge. Tildelingen av 2,6 GHz-båndet kunne anvendes fra 1.
januar 2022, mens 2,6 GHz-båndet vil kunne tas i bruk fra 1. januar 2023. Begge lisensene er gyldige til 31. desember 2042.
I tillegg solgte Telenor transmisjonskapasitet og relaterte tjenester i det analoge og digitale bakkenettet til Norsk rikskringkasting AS for 226
millioner kroner i 2022 og 210 millioner kroner i 2021.
Telenor leverer telefoni og mobiltelefoni, leide samband, utstyr, internett-tjenester, TV-distribusjon og andre tjenester til den offentlige forvaltning
inkludert selskaper kontrollert av staten basert på vanlige forretningsmessige vilkår. Telenor kjøper også tjenester, eksempelvis posttjenester,
basert på vanlige forretningsmessige vilkår. Detaljer om slike transaksjoner er ikke inkludert i noten.
Transaksjoner med tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
2022
2021
Beløp i millioner kroner
Salg til
Kjøp fra
Salg til
Kjøp fra
483
(791)
499
(696)
Fordringer på og gjeld til tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
2022
2021
Beløp i millioner kroner
Fordringer
Gjeld
Fordringer
Gjeld
210
(41)
88
(38)
Salg til tilknyttede selskaper i 2022 and 2021 inkluderer NOK 420 millioner kroner og NOK 432 millioner kroner i salg av satellittkapasitet til Allente-
gruppen. Kjøp fra Strex AS relatert til mobile innholdstjenester beløper seg til 578 millioner kroner i 2022 og 542 millioner kroner i 2021.
CelcomDigi innregnes som et tilknyttet selskap fra desember 2022 etter at fusjonen av Digi og Celcom var fullført. Telenor har en fordring mot
CelcomDigi på NOK 131 millioner kroner, hvorav NOK 72 millioner kroner knytter seg til integrasjonskostnader fra 2021 og 2022.
Transaksjoner med datterselskaper elimineres i konsernregnskapet og representerer ikke transaksjoner med nærstående parter. Se note 35 for
mer informasjon om felleskontrollerte driftsordninger og note 34 for mer informasjon om selskaper i konsernet.
For informasjon om ytelser til ledelsen, se note 37 Godtgjørelse til ledelsen og ekstern revisor samt kapittel 11 og 12 i delen om eierstyring og
selskapsledelse i styrets årsberetning.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 151
NOTE 37
Godtgjørelse til ledelsen
Godtgjørelse til konsernledelsen
Tabellen under viser total godtgjørelse til konsernsjefen og konsernledelsen i 2022 og 2021 per kategori.
Beløp i millioner kroner
2022
7)
2021
7)
Grunnlønn
1)
39,4
35,6
Tilleggsytelser
2)
5,4
4,9
Korttidsinsentiv (årsbonus)
3)
11,6
10,5
Langtidsinsentiv (LTI)
4)
10,2
8,7
Ekstraordinær godtgjørelse
5)
0,9
Pensjon
6)
6,9
6,0
Total godtgjørelse
73,5
66,7
1)
Grunnlønn inkluderer feriepenger hvis relevant.
2)
Tilleggsytelser inkluderer alle typer kontant- eller naturalytelser som for eksempel bilgodtgjørelse eller fordel firmabil, forsikring, mobiltelefon- og
bredbåndsabonnement, tilleggsytelser til utstasjonerte som for eksempel bolig og skolekostnader for barn.
3)
Korttidsinsentiv (årsbonus) reflekterer faktisk bonusbeløp og ekskluderer feriepenger. Feriepenger rapporteres, hvis relevant, under ‘grunnlønn’.
4)
Langtidsinsentiv (LTI) er en flerårig incentivordning som er en begrenset aksjeplan hvor deltakerne kan motta aksjer eller fantomaksjer for en definert
maksimal prosentandel av sin årlige grunnlønn. Aksjene er låst i en periode på 3 år (4 år for aksjer tildelt før 2020). Beløpene som er rapportert for
langtidsinsentiv (LTI) ordning reflekterer de årlige kostnadene for alle aktive programmer det året.
5)
I 2021 ga Telenor en engangskompensasjon for å anerkjenne utfordringene som de omfattende restriksjonene knyttet til reise og bevegelsesfrihet hadde på
utstasjonerte ansatte og familiene deres. Kompensasjonen tilsvarte én måneds grunnlønn.
6)
Beregningene av pensjonsopptjening er basert på de samme aktuarmessige og andre forutsetninger som benyttes i pensjonsberegningene i note 21.
7)
Skatter i Norge pådratt for leder i oppdrag til Singapore på 6.6 million kroner i 2022 (5.6 millioner kroner i 2021) på grunn av dobbeltbeskatning i Singapore og
Norge som følge av reiserestriksjoner under Covid-19 pandemien er ikke inkludert i tabellen ovenfor .
I tillegg til ovenstående, utgjør godtgjørelse til styret 6,4 millioner kroner i 2022 og 5,5 millioner kroner i 2021. Godtgjørelse til medlemmer av styret
består av et årlig styrehonorar avhengig av rolle i styret samt honorar for eventuell deltagelse i styrekomiteer.
Lån til ansatte
Lån til ansatte var til sammen på 4,3 millioner kroner per 31. desember 2022 og 3,9 millioner kroner per 31. desember 2021.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 152
NOTE 38
Honorar til ekstern revisor
Tabellen nedenfor oppsummerer påløpte revisjonshonorarer for 2022 og 2021 og honorarer for revisjonsrelaterte tjenester, skattetjenester og
andre tjenester. Honorarer inkluderer både norske og utenlandske datterselskaper.
Revisjon
Attestasjonstjenester
Skatterelaterte tjenester
Andre tjenester
Beløp i millioner kroner eksklusiv
merverdiavgift
2022
2021
2022
2021
2022
2021
2022
2021
7,0
6,1
0,7
0,3
0,6
0,6
0,1
2,0
32,7
32,3
5,6
4,7
23,0
14,7
8,6
8,8
Sum konsernrevisor
39,7
38,3
6,3
5,0
23,7
15,3
8,7
10,8
Andre revisorer i datterselskap
0,5
0,9
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Totalt
40,2
39,2
6,4
5,0
23,7
15,3
8,7
10,8
Honorarer for revisjonstjenester inkluderer honorarer knyttet til påkrevd lovpålagt og finansiell revisjon. Ytterligere attestasjonstjenester inkluderer
i hovedsak andre attestasjonstjenester som kreves av lover og forskrifter, attester knyttet til informasjonssystem, revisjoner, attester og avtalte
prosedyrer rapportert til regulatorer og andre tredjeparter.
Honorarer for skattetjenester inkluderer skatteoverholdelse og rådgivning om skatteregler og konsekvenser, samt skattemessige due diligence-
tjenester i forbindelse med oppkjøp, avhendelser og andre transaksjoner. Andre honorarer relaterer seg primært til
prosess/system/prosjekt/leverandørgjennomgang, finansielle due diligence-tjenester og konsultasjoner i forbindelse med oppkjøp, avhendelser og
andre transaksjoner.
NOTE 39
Aksjer og aksjonærer
Aksjeinformasjon
Telenor ASA hadde per 31. desember 2022 en aksjekapital på 8.396.748.198 kroner fordelt på 1.399.458.033 ordinære aksjer pålydende 6 kroner. Alle
aksjer har lik stemmerett og rett til utbytte. Per 31. desember 2022 og 2021 eide Telenor ingen egne aksjer.
Aksjonærer
Per 31. desember 2022 hadde Telenor ASA cirka 61.300 VPS-registrerte aksjonærer, sammenlignet med rundt 57.100 på samme tid året før.
De 20 største aksjonærene per 31. desember 2022 fra aksjonærregisteret
1)
Navn på aksjonær
Antall aksjer
%
1
Den norske stat, ved Nærings- og Fiskeridepartementet
755 220 420
53,97
2
Folketrygdfondet
62 579 157
4,47
3
State Street Bank and Trust Company (nominee)
29 014 798
2,07
4
State Street Bank and Trust Company (nominee)
26 948 952
1,93
5
State Street Bank and Trust Company (nominee)
24 298 544
1,74
6
JPMorgan Chase Bank (nominee)
22 474 455
1,61
7
JPMorgan Chase Bank (nominee)
18 634 411
1,33
8
State Street Bank and Trust Company (nominee)
18 235 048
1,30
9
State Street Bank and Trust Company (nominee)
14 369 399
1,03
10
State Street Bank and Trust Company (nominee)
13 076 230
0,93
11
Clearstream Banking S.A. (nominee)
10 777 743
0,77
12
The Northern Trust Comp (nominee)
10 424 701
0,74
13
The Bank of New York Mellon (nominee)
9 100 156
0,65
14
Verdipapirfondet KLP Aksjenorge IN
8 534 582
0,61
15
BNP Paribas (nominee)
8 481 555
0,61
16
VPF DNB AM Norske Aksjer
7 009 921
0,50
17
Verdipapirfondet Storebrand Norge
6 723 481
0,48
18
State Street Bank and Trust Company (nominee)
6 509 442
0,47
19
Euroclear Bank S.A./N.V. (nominee)
6 264 538
0,45
20
Danske Invest Norske INSTIT. II
6 138 212
0,44
Sum aksjer 20 største aksjonærer
1 064 815 745
76,10
Antall aksjer totalt
1 399 458 033
100,00
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2022 | 153
De 20 største aksjonærene per 31. desember 2022, underliggende eiere
2)
Navn på aksjonær
Antall aksjer
%
1
Den norske stat, ved Nærings- og Fiskeridepartementet
755 220 420
53,97
2
Folketrygdfondet
62 579 157
4,47
3
BlackRock Institutional Trust Company, N.A.
28 908 338
2,07
4
DNB Asset Management AS
27 135 763
1,94
5
The Vanguard Group, Inc.
24 842 271
1,78
6
DWS Investment GmbH
12 730 679
0,91
7
Caisse de Depot et Placement du Quebec
12 679 695
0,91
8
Storebrand Kapitalforvaltning AS
12 147 338
0,87
9
KLP Forsikring
10 568 174
0,76
10
Lazard Asset Management, L.L.C.
9 718 372
0,69
11
BlackRock Advisors (UK) Limited
7 496 236
0,54
12
APG Asset Management N.V.
7 435 292
0,53
13
Danske Invest Asset Management AS
7 028 900
0,50
14
State Street Global Advisors (US)
6 572 343
0,47
15
Pyrford International Limited
6 216 179
0,44
16
Fidelity International
6 093 235
0,44
17
Aberdeen Standard Investments (Edinburgh)
5 827 471
0,42
18
Legal & General Investment Management Ltd.
5 620 721
0,40
19
Danske Bank Asset Management
5 287 074
0,38
20
Deka Investment GmbH
5 037 420
0,36
Sum aksjer 20 største aksjonærer
1 019 145 078
72,85
Antall aksjer totalt
1 399 458 033
100,00
1)
Kilde: VPS aksjonærregister.
2)
Aksjonærlisten blir levert av Nasdaq Advisory Services og er fremskaffet gjennom analyse av sluttinvestor - og fondsforvaltningsopplysninger, gitt på
anmodning fra forvalterkonti registrert som aksjonærer i Telenors aksjonærregister. Til tross for at alle rimelige undersøkelser er foretatt for å verifisere all
informasjon, kan verken Telenor eller Nasdaq Advisory Services garantere for at opplysningene er fullstendige.
NOTE 40
Hendelser etter balansedagen
Sammenslåingen av dtac og True i Thailand
Den 1. mars 2023 kunngjorde Telenor fullføringen av sammenslåingen av teleselskapene til True og dtac i Thailand. Transaksjonen er den største
fusjonen innenfor telekommunikasjon i Sørøst-Asia målt i samlet virksomhetsverdi. Navnet på det nye selskapet er True Corporation. Telenors
eierandel i True Corporation etter transaksjonen er 30,3 %. Gevinsten fra salget av dtac vil bli rapportert i 1. kvartal 2023. True Corporation vil bli
regnskapsført som et tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden fremover.
Delsalg av Telenor Fiber AS (Norge)
Den 1. februar 2023 kunngjorde Telenor fullføringen av transaksjonen med å selge 30 prosent av det nyetablerte selskapet Telenor Fiber AS i Norge
til et konsortium ledet av KKR. Den avtalte salgsprisen representerer en virksomhetsverdi for den norske fibervirksomheten
på 36,1 milliarder kroner, noe som gir Telenor et proveny på 10,8 milliarder kroner. Transaksjonen resulterer i en økning av egenkapitalen til
aksjonærene i Telenor ASA på rundt 7,6 milliarder kroner.
Delvis oppgjør til Department of Telecommunications i India
Den 30. januar 2023 betalte Telenor 1,5 milliarder kroner til Department of Telecommunications i India knyttet til garantier gitt til Bharti
Airtel i perioden Telenor hadde virksomhet i India. Betalingen er en delbetaling av tvisten knyttet til beregningsgrunnlaget for
lisensbetalinger og avgifter for bruk av spektrum. Utbetalingen vil redusere avsetningen som er innregnet i balansen tilsvarende. Se note 23 Tvister
og betingede forpliktelser og 12 Holdt for salg og avviklet virksomhet.
Utbytte foreslått eller vedtatt av styret i datterselskaper med ikke-kontrollerende interesser
Dtac - Thailand
Den 26. januar 2023 foreslo styret i dtac et endelig utbytte for 2022 på THB 1,22 per aksje som tilsvarer ca. NOK 0,8 milliarder i totalt utbytte og cirka
NOK 0,3 milliarder for den ikke-kontrollerende eierinteressen.
Grameenphone - Bangladesh
Den 30. januar 2023 foreslo styret i Grameenphone Ltd. et endelig utbytte for 2022 på BDT 9,5 per aksje, som tilsvarer ca. NOK 1,2 milliarder i totalt
utbytte og cirka NOK 0,5 milliarder for den ikke-kontrollerende eierinteressen.
| Årsregnskap Telenor ASA | Årsrapport 2022 | 154
Resultatregnskap for morselskapet
Telenor ASA 1. januar – 31. desember
Beløp i millioner kroner
Note
2022
2021
Driftsinntekter
1
871
895
Lønn og personalkostnader
2, 14
(634)
(631)
Andre driftskostnader
3
(918)
(890)
Av- og nedskrivninger
7, 8
(50)
(18)
Sum driftskostnader
(1 602)
(1 539)
Driftsresultat
(731)
(644)
Finansinntekter og -kostnader
Finansinntekter
5
7 841
15 061
Finanskostnader
5
(1 384)
(967)
Netto valutagevinster (tap)
5
(2 563)
1 457
Netto verdiendring finansielle instrumenter
5
406
185
Netto gevinst (tap og nedskrivninger) av finansielle eiendeler
5
-
10 383
Netto finansinntekter og -kostnader
4 300
26 119
Resultat før skatt
3 569
25 475
Inntektsskatt
6
2 207
(1 630)
Resultat etter skatt
5 776
23 845
| Årsregnskap Telenor ASA | Årsrapport 2022 | 155
Oppstilling av totalresultat for morselskapet
Telenor ASA 1. januar – 31. desember
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Resultat etter skatt
5 776
23 845
Øvrige resultatelementer
Estimatendringer knyttet til pensjoner
33
(34)
Inntektsskatt
(7)
7
Sum av poster som ikke kan reklassifiseres til resultatet i senere perioder
26
(27)
Øvrige resultatelementer, netto etter skatt
26
(27)
Totalresultat
5 802
23 818
| Årsregnskap Telenor ASA | Årsrapport 2022 | 156
Oppstilling av finansiell stilling for morselskapet
Telenor ASA per 31. desember
Beløp i millioner kroner
Note
2022
2021
EIENDELER
Eiendel ved utsatt skatt
6
1 254
2 003
Pensjonsmidler
14
156
132
Goodwill
20
20
Immaterielle eiendeler
7
4
5
Bruksretteiendeler
8
900
945
Varige driftsmidler
11
13
Aksjer i datterselskaper
9
154 787
154 787
Langsiktige rentebærende fordringer på konsernselskaper
15
32 126
31 592
Andre langsiktige finansielle eiendeler
10, 11
4 497
2 043
Sum anleggsmidler
193 755
191 540
Kundefordringer på konsernselskaper
515
363
Eksterne kundefordringer
19
1
Andre kortsiktige finansielle eiendeler
10, 11
199
830
Betalingsmidler og kortsiktige plasseringer
11
4 651
7 333
Sum omløpsmidler
5 384
8 527
Sum eiendeler
199 139
200 067
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
12
104 856
112 065
Gjeld
Langsiktige leieforpliktelser
8
860
883
Langsiktig rentebærende ekstern gjeld
11
64 962
67 357
Langsiktig ikke-rentebærende ekstern gjeld
11
1 420
1 077
Pensjonsforpliktelser
14
488
531
Andre forpliktelser
73
47
Sum langsiktig gjeld
67 803
69 895
Kortsiktige leieforpliktelser
8
67
67
Kortsiktig rentebærende gjeld til konsernselskaper
11, 15
15 102
7 480
Kortsiktig rentebærende ekstern gjeld
11
5 263
4 992
Trekk på konsernkonto
11
4 777
1 965
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld til konsernselskaper
11, 13
112
58
Kortsiktig ikke-rentebærende ekstern gjeld
11, 13
1 159
3 545
Sum kortsiktig gjeld
26 480
18 107
Sum egenkapital og gjeld
199 139
200 067
| Årsregnskap Telenor ASA | Årsrapport 2022 | 157
Oppstilling av kontantstrømmer for morselskapet
Telenor ASA 1. januar – 31. desember
Beløp i millioner kroner
Note
2022
2021
Resultat før skatt
3 569
25 475
Betalt skatt
(1 509)
( 569)
Netto (gevinst) tap, nedskrivninger og endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler og gjeld
-
(10 383)
Av- og nedskrivninger
50
18
Netto valuta (gevinst) tap ikke relatert til operasjonelle aktiviteter
3 208
(1 747)
Netto endring i påløpte ikke betalte renter til/fra konsernselskaper
(316)
( 48)
Innbetaling av utbytte
-
8 000
Inntektsført utbytte
-
(8 000)
Innbetalinger av renter
576
137
Utbetalinger av renter
(1 381)
( 921)
Netto endring i andre tidsavgrensningsposter
957
673
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
5 154
12 635
Utbetalinger ved tilgang varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
(3)
(2)
Utbetalinger ved tilgang og kapitalendringer datterselskaper
-
(3 025)
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
(3)
(3 027)
Innbetalinger ved opptak av gjeld
2 077
1 035
Utbetalinger ved tilbakebetaling av gjeld
(7 699)
(4 445)
Nedbetaling av leieforpliktelser
8
( 23)
( 6)
Endring av utlån under konserninterne trekkrettigheter
7 883
2 684
Utbetaling av utbytte til aksjonærer i Telenor ASA
(13 015)
(12 595)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
(10 777)
(13 327)
Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter
132
( 54)
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
(5 494)
(3 773)
Kontanter og kontantekvivalenter per 1. januar
5 368
9 141
Kontanter og kontantekvivalenter per 31. desember
( 126)
5 368
Spesifisering av kontanter og kontantekvivalenter
Betalingsmidler og kortsiktige plasseringer
4 651
7 333
Trekk på konsernkonto
(4 777)
(1 965)
Kontanter og kontantekvivalenter per 31. desember
( 126)
5 368
| Årsregnskap Telenor ASA | Årsrapport 2022 | 158
Oppstilling av endringer i egenkapital for
morselskapet
Telenor ASA – per 31. desember 2021 and 2022
Beløp i millioner kroner (unntatt antall aksjer)
Antall aksjer
Aksje-
kapital
Egne
aksjer
Overkurs
Estimat
endringer
pensjoner
Annen
egen-
kapital
Tilbake-
holdt
over-
skudd
Total
Egen-
kapital
Egenkapital per 1. januar 2021
1 399 458 033
8 397
-
69
52
(19 306)
111 623
100 835
Resultat etter skatt for perioden
-
-
-
-
-
-
23 845
23 845
Øvrige resultatelementer for perioden
-
-
-
-
(27)
-
-
(27)
Totalresultat
-
-
-
-
(27)
-
23 845
23 818
Utbytte
-
-
-
-
-
-
(12 595)
(12 595)
Aksjebasert avlønning, utøvelse av opsjoner og
utdeling av aksjer
-
-
-
-
-
7
-
7
Egenkapital per 31. desember 2021
1 399 458 033
8 397
-
69
25
(19 299)
122 873
112 065
Resultat etter skatt for perioden
-
-
-
-
-
-
5 776
5 776
Øvrige resultatelementer for perioden
-
-
-
-
26
-
-
26
Totalresultat
-
-
-
-
26
-
5 776
5 802
Utbytte
-
-
-
-
-
-
(13 015)
(13 015)
Aksjebasert avlønning, utøvelse av opsjoner og
utdeling av aksjer
-
-
-
-
-
4
-
4
Egenkapital per 31. desember 2022
1 399 458 033
8 397
-
69
51
(19 295)
115 634
104 856
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2022 | 159
Noter til regnskapet for morselskapet
Telenor ASA
Innhold noter
1
Generell informasjon og sammendrag av vesentlige
11
Finansielle instrumenter og risikostyring
regnskapsprinsipper
12
Egenkapital og utbytte
2
Lønn og personalkostnader
13
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld
3
Andre driftskostnader
14
Pensjonsforpliktelser
4
Utgifter til forskning og utvikling
15
Nærstående parter
5
Finansinntekter og -kostnader
16
Garantiansvar
6
Skatter
7
Immaterielle eiendeler
8
Leieavtaler
9
Aksjer i datterselskaper
10
Andre finansielle eiendeler
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2022 | 160
NOTE 1
Generell informasjon og sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper
Telenor ASA er et holdingselskap og inkluderer konsernledelse, konsernfunksjoner, forskning og utvikling og konsernets internbank (Group
Treasury).
Selskapsregnskapet er utarbeidet i samsvar med Internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS) i henhold til Regnskapsloven § 3– 9 og Forskrift om
forenklet anvendelse av IFRS fastsatt av Finansdepartementet 21. januar 2008.
Telenor ASA sine regnskapsprinsipper er konsistente med regnskapsprinsippene i konsernet. Der notene for morselskapet er vesentlig annerledes
enn konsernet, er dette beskrevet nedenfor. I alle andre tilfeller henvises det til noter til konsernregnskapet.
Telenor ASA benytter indirekte metode for oppstilling av kontantstrømmer. Kontanter og kontantekvivalenter består av betalingsmidler, kortsiktige
plasseringer og trekk på konsernkonto. Netto endring konserninterne trekkrettigheter er utlån og plasseringer med høy omløpshastighet, og er
presentert netto.
Driftsinntekter består i hovedsak av salg av konserntjenester til andre konsernselskaper, salg av forsknings- og utviklingstjenester og salg av andre
konsulenttjenester. Kjøp fra andre konsernselskaper omfatter i hovedsak konsulentkostnader i forbindelse med konsernprosjekter, husleie, IT-drift
og vedlikehold.
Telenor ASA utfører store deler av den eksterne finansieringen av konsernet, og yter lån til og mottar plasseringer fra konsernselskaper. Se note 30
til konsernregnskapet.
Aksjer i datterselskaper og lån til datterselskaper er vurdert til det laveste av virkelig verdi og historisk kost. Eventuelle nedskrivninger og
reversering av nedskrivninger er klassifisert som netto gevinst (tap og nedskrivninger) på finansielle eiendeler i resultatregnskapet.
NOTE 2
Lønn og personalkostnader
Administrerende direktør og styret for Telenor ASA tilsvarer konsernsjef og konsernstyret. Ytterligere opplysninger om ytelser til styret, ledende
ansatte og revisor finnes i kapittel 11 og 12 i avsnittet om eierstyring og selskapsledelse i styrets årsberetning samt note 37 og note 38 til
konsernregnskapet.
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Lønn, feriepenger mv.
(457)
(455)
Arbeidsgiveravgift
(69)
(67)
Pensjonskostnad inkludert arbeidsgiveravgift (note 14)
(65)
(67)
Aksjebasert betaling
(24)
(26)
Andre personalkostnader
(19)
(16)
Sum lønn og personalkostnader
(634)
(631)
Gjennomsnittlig antall årsverk
321
341
1)
Aksjebasert betaling er kostnader relatert til Telenors aksjeprogram for ansatte og langsiktig incentivordning (LTI) for ledere og nøkkelpersoner.
NOTE 3
Andre driftskostnader
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Driftskostnader relatert til landkontorer og felles økonomi-, regnskaps- og personaltjenester
(297)
(134)
Kostnader til lokaler, biler, kontorutstyr, drift og vedlikehold
(127)
(162)
Markedsføring, reklame og salgsprovisjoner
(27)
(50)
Kostnader til nedbemanning og tapskontrakter
(105)
(30)
Andre driftskostnader
1)
(362)
(514)
Sum andre driftskostnader
(918)
(890)
1)
Andre driftskostnader er hovedsakelig knyttet til ivaretakelse av eierinteresser og til vurdering av nye markedsmuligheter. I tillegg inngår revisjonshonorar og
andre honorarer til revisor, se note 38 til konsernregnskapet. Det er satt av 204 millioner kroner til tap på konserninterne kundefordringer, en reduksjon på 147
millioner kroner fra 2021.
NOTE 4
Utgifter til forskning og utvikling
Utgifter til forskning og utvikling innregnet som kostnad i Telenor ASA utgjorde 135 millioner kroner i 2022 og 131 millioner kroner i 2021. Forskning
og utviklingsarbeid er relatert til utvikling av ny teknologi og sikrer full utnyttelse av eksisterende teknologi og nett.
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2022 | 161
NOTE 5
Finansinntekter og kostnader
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Renteinntekter fra konsernselskaper
643
70
Konsernbidrag og utbytte mottatt fra datterselskaper
7 011
14 903
Andre finansinntekter
187
87
Andre finansinntekter fra konsernselskaper
-
1
Sum finansinntekter
7 841
15 061
Rentekostnader til konsernselskaper
(426)
(15)
Eksterne rentekostnader
(958)
(952)
Sum finanskostnader
(1 384)
(967)
Valutagevinster
932
2 804
Valutatap
(3 495)
(1 347)
Netto valutagevinst (tap)
(2 563)
1 457
Netto verdiendring finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet
611
229
Netto verdiendring av sikringsinstrumenter og sikringsobjekter
(205)
(44)
Netto verdiendring finansielle instrumenter
406
185
Gevinst ved overføring av datterselskaper
1)
-
12 659
Nedskrivning av aksjer i datterselskaper
2)
-
(2 276)
Netto gevinst (tap og nedskrivninger) av finansielle eiendeler
-
10 383
Netto finansinntekter og kostnader
4 300
26 119
1)
Gevinst ved overføring av datterselskap i 2021 gjelder overføring av aksjer i Telenor Infra AS til det heleide datterselskapet Telenor Networks Holding AS som
tingsinnskudd.
2)
Nedskrivningen er relatert til Telenor Real Estate AS og kommer som en konsekvens av at Telenor Real Estate AS utbetalte et utbytte til Telenor ASA på 3,0
milliarder kroner i 2021.
Telenor ASA fører mottatt konsernbidrag og utbytte fra datterselskaper som finansinntekt i det året de vedtas av generalforsamlingen i relevante
selskap og Telenor ASA får rett til konsernbidrag og utbytte. I 2022 mottok og innregnet Telenor ASA 7,0 milliarder kroner i skattepliktig
konsernbidrag for inntektsåret 2021.
I 2021 mottok og innregnet Telenor ASA 6,9 milliarder kroner i skattepliktig konsernbidrag for inntektsåret 2020. Telenor ASA mottok også utbytte
på 5,0 milliarder kroner fra Telenor Mobile Holding AS og 3,0 milliarder kroner fra Telenor Real Estate AS. Telenor Mobile Holding AS har delt ut
utbytte etter selv å ha mottatt utbytte fra sine datterselskaper.
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2022 | 162
NOTE 6
Inntektsskatt
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Resultat før skatt
3 569
25 475
Årets betalbare skatt
-
(1 667)
Reversering av skattekostnad for tap på garantier til Unitech Wireless (India)
2 491
-
Reversering av skattemessige avsetninger for tap på lån og garantier
330
-
Avklaring av skattesaker og justering av beregnet betalbar skatt tidligere år
128
(42)
Endring i utsatt skatt
(742)
79
Sum inntektsskatt
2 207
(1 630)
Beregning av årets skattegrunnlag:
Resultat før skatt
3 569
25 475
Effekt av øvrige resultatelementer og skattefrie overføringer
33
(34)
Ikke fradragsberettigede kostnader og skattefrie inntekter
(197)
(10 009)
Konsernbidrag tidligere år
(7 011)
(6 903)
Utbytte, skattefritt
-
(8 000)
Endring i midlertidige forskjeller
338
(23)
Korreksjon i midlertidige forskjeller fra forrige år
-
61
Konsernbidrag inneværende år
-
7 011
Underskudd til fremføring
3 268
-
Årets grunnlag betalbar skatt
-
7 577
Betalbar skatt av årets skattegrunnlag (22 % i 2022 og 2021)
-
1 667
Avstemming av inntektsskatt
Forventet skattekostnad (22 % i 2021 og 2020 av resultat før skatt)
(785)
(5 605)
Skatteeffekt av ikke fradragsberettigede kostnader og skattefrie inntekter
36
2 209
Skatteeffekt av mottatt skattefritt utbytte
-
1 760
Avklaring og justering av skattesaker
2 949
12
Annet
7
(7)
Sum inntektsskatt
2 207
(1 630)
Effektiv skattesats i %
-61,83%
6,40%
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Endring
Midlertidige forskjeller per 31. desember:
Anleggsmidler
(4)
(15)
11
Renteelementet i forbindelse med virkelig verdisikring av gjeld
3 277
(653)
3 930
Øvrige derivater
(4 566)
(737)
(3 829)
Tap på garantiansvar
(280)
(280)
-
Andre avsetninger for forpliktelse
(86)
(10)
(76)
Netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse innregnet i oppstilling av finansiell stilling
(332)
(399)
67
Konsernbidrag
-
(7 011)
7 011
Avskåret rentefradrag til framføring
(441)
-
(441)
Underskudd til fremføring
(3 268)
-
(3 268)
Sum midlertidige forskjeller per 31. desember
(5 700)
(9 105)
3 405
Skattesats
22%
22%
-
Sum netto eiendel ved utsatt skatt
1 254
2 003
(749)
Endringer netto eiendel ved utsatt skatt:
Ført mot øvrige resultatelementer
(7)
Ført mot resultat
(742)
1)
Utsatt skatt innregnet i øvrige resultatelementer er relatert til skatt på revurdering av pensjoner. Øvrige resultatelementer presenteres brutto i totalresultatet med
tilhørende skatteeffekt på egen linje.
Skatteeffekten på 22 % er inkludert i endring utsatt skatt.
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2022 | 163
Den alminnelige skattesatsen i Norge er 22 % i 2022.
I 2012 innregnet Telenor ASA tap etter at Telenor ASA hadde innfridd sitt garantiansvar på 10,6 milliarder kroner for all rentebærende gjeld i Unitech
Wireless. En eiendel ved utsatt skatt på 2,5 milliarder kroner ble innregnet. I 2013 ble virksomhetsoverdragelsen fra Unitech Wireless til Telenor India
gjennomført, og Telenor ASA fradragsførte 9,3 milliarder kroner som skattemessig tap på garantier i selvangivelsen. I 2019 mottok Telenor ASA et
endringsvedtak fra norske skattemyndigheter som ikke tillater fradrag for tapet, noe som øker tidligere års betalbare inntektsskatt med 2,5
milliarder kroner i 2019. Vedtaket ble opprettholdt av Skatteklagenemnda. Telenor ASA har brakt vedtaket inn for tingretten. Den 28. mars 2022
avsa tingretten dom i favør av Telenor ASA, og Telenor ASA reverserte skattekostnaden med NOK 2,5 milliarder kroner i 2022. Staten har anket
dommen til lagmannsretten, og saken er berammet til april 2023.
Telenor ASA krevde fradrag for tap på lån og garantier knyttet til datterselskapet Cinclus Technology AS i 2008 med NOK 0,5 milliarder kroner og i
2011 med NOK 0,7 milliarder kroner. Skattekontoret nektet fradrag for 2008 ved vedtak av 21. desember 2016, og for 2011 ved vedtak av 21. februar
2018. Telenor ASA påklaget vedtakene. Den 6 juni 2022 besluttet Skatteklagenemnda at Telenor ASA skulle innrømmes fradrag, og
skattekostnaden ble reversert med ytterligere NOK 0,3 milliarder kroner i 2022.
I ikke fradragsberettigede kostnader og skattefrie inntekter for 2021 inngår gevinst på 12,7 milliarder kroner ved overføring av aksjer i Telenor Infra
AS til det heleide datterselskapet Telenor Networks Holding AS som tingsinnskudd, og nedskrivningen på 2,3 milliarder kroner relatert til Telenor
Real Estate AS og kommer som en konsekvens av at Telenor Real Estate AS utbetalte et utbytte til Telenor ASA på 3,0 milliarder kroner i 2021.
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2022 | 164
NOTE 7
Immaterielle eiendeler
2022
Beløp i millioner kroner
Anskaffelseskost
per 1. januar
Tilgang
Avgang
Årets av- og
nedskrivninger
Akkumulerte
av- og
nedskrivninger
Regnskapsført
verdi per
31. desember
Software - kjøpt (5 år)
412
-
-
-
(412)
-
Anlegg under utførelse
5
-
(1)
-
-
4
Sum immaterielle eiendeler
417
-
(1)
-
(412)
4
2021
Beløp i millioner kroner
Anskaffelseskost
per 1. januar
Tilgang
Avgang
Årets av- og
nedskrivninger
Akkumulerte
av- og
nedskrivninger
Regnskapsført
verdi per
31. desember
Software - kjøpt (5 år)
412
-
-
(1)
(412)
-
Anlegg under utførelse
5
-
-
-
-
5
Sum immaterielle eiendeler
417
-
-
(1)
(412)
5
NOTE 8
Leieavtaler
Konsernet som leietaker
I 2020 avhendet Telenor konsernet sitt eierskap til hovedkvarteret på Fornebu.
Etter sluttføring av avtalen inngikk konsernet flere leieavtaler med Snarøyveien 30 AS for å leie tilbake kontorplass i deler av eiendommen. Telenor
Konsernet har i 2021 inngått tilsvarende nye leiekontrakter med konsernselskapene som har kontorplass på Fornebu med samme vilkår.
Den uoppsigelige leieperioden i de inngåtte kontraktene er mellom 7 og 15 år, med en leieperiode på 7-25 år.
Telenor ASA har innregnet de nye leieavtalene etter reglene i IFRS 16 fra kontraktinngåelse 1. oktober 2021.
Effekten av kontraktinngåelsen er regnskapsført som leieforpliktelse med tilhørende bruksrettseiendel.
Husleiekostnaden i 2021 frem til ny kontraktsinngåelse er regnskapsført under andre driftskostnader som tidligere år og utgjør 33 millioner kroner.
Bruksretteiendeler
Beløp i millioner kroner
Bygninger
Akkumulert kostpris
Per 1. Januar 2021
-
Tilgang
956
Per 31. desember 2021
956
Tilgang
-
Per 31. desember 2022
956
Akkumulert avskrivninger
Per 1. Januar 2021
-
Avskrivning
(11)
Per 31. desember 2021
(11)
Avskrivning
(45)
Per 31. Desember 2022
(56)
Balanseført verdi
Per 31. desember 2021
945
Per 31. desember 2022
900
Relaterte leieforpliktelser oppdelt etter klasse av
bruksretteiendel
Per 31. desember 2021
950
Per 31. desember 2022
927
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2022 | 165
Leieforpliktelser
2022
2021
Beløp i millioner kroner
Kortsiktig
Langsiktig
Sum
Kortsiktig
Langsiktig
Sum
Leieforpliktelser knyttet til bygninger
67
860
927
67
883
950
Sum leieforpliktelser
67
860
927
67
883
950
Forfallsprofil for konsernets leieforpliktelser:
Beløp i millioner kroner
Totalt per
31.12.2022
< 1 år
2 år
3 år
4 år
5 år
6 år
7 år
8 år
9 år
10 år
>10 år
Leieforpliktelser knyttet til bygninger
927
67
68
69
69
67
63
64
64
65
65
266
Sum leieforpliktelser
927
67
68
69
69
67
63
64
64
65
65
266
Fremtidige rentebetalinger
289
21
20
20
20
19
18
18
17
16
15
105
Sum inkludert fremtidige
rentebetalinger
1 216
88
88
89
89
86
81
82
81
81
80
371
Tabellen under viser endringer i leieforpliktelser:
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Finansielle leieforpliktelser per 31.12.2021 under IAS 17
950
-
Økning i leieforpliktelser knyttet til øvrige leieavtaler som følge av nye leieavtaler eller ny måling av eksisterende
leieavtaler
-
956
Økning knyttet til avsatte rentekostnader
22
5
Reduksjon som følge av avdragsbetalinger
(23)
(6)
Reduksjon som følge av rentebetalinger
(22)
(5)
Leieforpliktelser per 31. desember 2022
927
950
Tabellen nedenfor viser betalinger knyttet til leieavtaler:
Beløp i millioner kroner
Klassifisering i kontantstrømmer
2022
2021
Avdragsbetalinger
Finansieringsaktiviteter
23
6
Rentebetalinger
Operasjonelle aktiviteter
22
5
Sum utgående kontantstrømmer
45
11
Tabellen nedenfor viser kostnader knyttet til leieavtaler som er innregnet i resultatregnskapet:
Beløp i millioner kroner
Klassifisering i resultatregnskap
2022
2021
Avskrivningsbeløp for bruksretteiendeler
Avskrivninger og amortiseringer
45
11
Rentekostnader på leieforpliktelser
Finanskostnader (note 5)
22
5
Kostnader knyttet til variable leiebetalinger som ikke avhenger av en
indeks eller en rentesats
Andre kostnader (note 3)
28
27
Sum
95
43
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2022 | 166
NOTE 9
Aksjer i datterselskaper
Nedenfor vises aksjer i datterselskaper eid av Telenor ASA, som i hovedsak er holdingselskaper. Datterselskaper direkte eid av holdingselskaper
vises i note 34 i konsernregnskapet.. Eierandel tilsvarer stemmeandel hvis ikke annet er angitt.
Aksjer i datterselskaper
Beløp I millioner kroner
Forretnings-
kontor
Eierandel i % 2022
Eierandel i % 2021
Regnskapsført verdi
per
31. desember 2022
Regnskapsført verdi
per
31. desember 2021
Telenor Networks Holding AS
Norge
100,0
100,0
71 277
70 765
Telenor Global Shared Services AS
Norge
100,0
100,0
626
626
Telenor Communication II AS
Norge
100,0
100,0
7 235
7 235
Telenor Mobile Holding AS
Norge
100,0
100,0
70 977
70 977
Telenor KB AS
Norge
100,0
100,0
-
-
Telenor Forsikring AS
Norge
100,0
100,0
300
300
Telenor Maritime AS
1)
Norge
98,9
98,9
172
172
Telenor GTI AS
Norge
100,0
100,0
3 850
3 850
Cinclus Technology AS
Norge
100,0
100,0
-
-
Telenor Digital AS
Norge
0,0
100,0
-
512
Telenor Real Estate AS
Norge
100,0
100,0
351
351
Sum
154 787
154 787
1)
De resterende 1.1 % av aksjene i Telenor Maritime AS eies av Telenor Communication II AS.
2)
Telenor Digital AS er fusjonert med Telenor Linx AS som er eid av Telenor Networks Holding AS i 2022.
NOTE 10
Andre finansielle eiendeler
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Egenkapitalinnskudd i Telenor Pensjonskasse
1)
298
298
Finansielle derivater
960
29
Virkelig verdi av sikringsinstrumenter
-
738
Andre finansielle eiendeler eksterne
3 239
978
Sum andre langsiktige finansielle eiendeler
4 497
2 043
Kortsiktig rentefri fordring på konsernselskaper
86
317
Andre kortsiktige finansielle eiendeler eksterne
113
513
Sum andre kortsiktige finansielle eiendeler
199
830
1)
Den regnskapsførte verdien i oppstilling av finansiell stilling er oppført til kostpris, som anses å være tilsvarende markedsverdien. Telenor ASA innehar hele
den innskutte kjernekapitalen i pensjonskassen. Egenkapitalinnskuddet i Telenor Pensjonskasse er klassifisert som egenkapitalinvestering .
2)
Under andre finansielle eiendeler eksterne er 2,6 milliarder kroner knyttet til Tingrettens dom 28. mars 2022 i favør av Telenor ASA vedrørende garantiansvar
rentebærende gjeld i Unitech Wireless. Se for øvrig Note 6 Inntektsskatt.
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2022 | 167
NOTE 11
Finansielle instrumenter og risikostyring
Risikostyring
Telenor ASAs finansavdeling er ansvarlig for selskapets aktiviteter knyttet til finansiell risikostyring herunder likviditetsrisiko, renterisiko,
valutarisiko, kredittrisiko og kapitalstyring. Virksomheten i finansavdelingen utføres innenfor et rammeverk av policy og prosedyrer vedtatt av
styret i Telenor ASA.
Telenor ASA utsteder gjeld i det norske og utenlandske kapitalmarkedet hovedsakelig gjennom sertifikater og obligasjoner. I tillegg har Telenor
ASA etablert en kommittert syndikert kredittfasilitet knyttet til mål på bærekraft på 1,8 milliarder euro med forfall i 2025.
Finansiering av konsernets aktiviteter innebærer at Telenor ASA er eksponert for renterisiko på renteinntekter og rentekostnader innregnet i
resultatet som følge av renteendringer i markedet. Endringer i markedsrentene påvirker også virkelig verdi av eiendeler og gjeld.
Telenor ASA er eksponert for valutarisiko for endringer i verdien på norske kroner relativt til andre valutaer som følge av låneopptak i andre
valutaer enn norske kroner. Nettoinvesteringssikringer opprettes for å sammenstille valutaendringer på gjeldsinstrumenter med valutaendringer på
investeringer i utlandet.
Selskapet har kredittrisiko knyttet til fordringer og finansielle instrumenter med positiv verdi mot eksterne og andre selskaper i konsernet.
Telenor ASA anvender derivater slik som valutaterminkontrakter og fremtidige rentebytteavtaler til å styre sin risikoeksponering knyttet til
endringer i valuta og renter. Alle derivatkontrakter blir vurdert til virkelig verdi med endringer regnskapsført over resultatregnskapet. Dette gjelder
også derivatkontrakter holdt mot konsernselskap. Dersom regnskapsmessig sikring blir benyttet vil endringer i virkelig verdi av derivater kunne bli
ført som øvrige resultatelementer som en del av totalresultatet.
Telenor ASA er eksponert for referanserente reform (IBOR-reform) gjennom finansielle instrumenter med eksponeringer fra EURIBOR og USD Libor
rentefiksinger. Per 31. desember 2021 har ikke Telenor ASAs virkelig verdisikrings-forhold blitt endret som følge av IBOR-reformen. Telenor ASA
overvåker og håndterer overgangen til alternative referanserenter og er i dialog med motparter om IBOR-reformen. Se også note 31 til
konsernregnskapet for mer informasjon om renterisiko.
Se også note 27 og note 31 til konsernregnskapet hvor finansiell risiko og regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter er utdypet.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter
Prinsipper for beregning av virkelig verdi
De finansielle instrumentene som er innregnet i Telenor ASAs regnskap er gruppert i klasser og kategorier som er beskrevet under, basert på
instrumentenes egenskaper. Estimerte virkelige verdier av konsernets finansielle instrumenter er basert på markedspriser og
verdsettelsesmetoder som beskrevet nedenfor.
Verdsettelseshierarkiet
Telenor ASA måler virkelig verdi av finansielle instrumenter ut fra følgende verdsettelseshierarki som reflekterer input benyttet i målingen av
virkelig verdi.
Nivå 1:
Nivå 2:
indirekte (utledet fra priser).
Nivå 3:
Rentebærende gjeld
Virkelig verdi av rentebærende gjeld er basert på observerte priser der slike er tilgjengelige. Verdien av rentebærende gjeld som ikke handles i
aktive markeder er beregnet ved å benytte rentekurver som inneholder estimater på Telenor ASAs kredittmargin. Denne kredittkurven er
ekstrapolert ut fra indikative priser ved opptak av gjeld med ulike løpetider utstedt av Telenor ASA. Rentekurvene er interpolert fra plasserings- og
swaprenter som er observerbare i markedet for ulike valutaer og forfallstidspunkter.
Kundefordringer og andre finansielle anleggs- og omløpsmidler
For kundefordringer og andre kortsiktige fordringer er nominell verdi, justert for tapsavsetninger, vurdert til å være en rimelig tilnærming til virkelig
verdi. Effekten av å ikke diskontere anses uvesentlig for denne klassen av finansielle instrumenter.
Egenkapitalinstrumenter
Virkelige verdier for børsnoterte aksjer er basert på noterte kurser ved rapporteringsperiodens slutt. Virkelig verdi av unoterte aksjer er beregnet
ved hjelp av aksepterte verdsettelsesmetoder, eller målt til opprinnelig kostnad dersom investeringen ikke har kursnotering i et aktivt marked og
virkelig verdi ikke kan bli målt pålitelig.
Leverandørgjeld og andre ikke-rentebærende finansielle forpliktelser
For leverandørgjeld og andre ikke rentebærende finansielle forpliktelser er nominell verdi vurdert til å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi.
Effekten av å ikke diskontere anses uvesentlig for denne klassen av finansielle instrumenter.
Kontanter og kontantekvivalenter
Virkelig verdi for denne klassen av finansielle instrumenter anses lik nominell verdi.
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2022 | 168
Derivater
Virkelige verdier av valutabytteavtaler, terminkontrakter i valuta og rentebytteavtaler er estimert basert på nåverdien av framtidige
kontantstrømmer, beregnet ved bruk av swaprenter og valutakurser per 31. desember 2022 og per 31. desember 2021.
Tabellene under viser forfallsprofilen til Telenor ASAs gjeld i nominelle verdier:
2022
Beløp i millioner kroner
Regnskapsført
beløp
Total per 31.
desember 2022
2023
2024-2026
2027-2031
2032->
Rentebærende gjeld
Obligasjons- og sertifikatlån
66 586
70 038
5 263
27 934
26 315
10 526
Annen rentebærende gjeld
3 640
-
-
-
-
-
Sum rentebærende gjeld eksterne
70 225
70 038
5 263
27 934
26 315
10 526
Rentebærende gjeld til konsernselskaper
15 170
15 170
15 170
-
-
-
Trekk på konsernkonto
4 777
4 777
-
-
-
4 777
Sum rentebærende gjeld til konsernselskaper
19 947
19 947
15 170
-
-
4 777
Ikke-rentebærende gjeld
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
eksterne
539
539
539
-
-
-
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld til
konsernselskaper
112
112
112
-
-
-
Annen kortsiktig ikke-rentebærende gjeld
237
237
237
-
-
-
Gjeld finansielle derivater
1 803
1 803
382
1 236
185
-
Annen langsiktig ikke-rentebærende gjeld
73
73
-
73
-
-
Sum ikke-rentebærende gjeld
2 763
2 764
1 270
1 309
185
-
Sum
92 935
92 749
21 703
29 243
26 501
15 303
Fremtidige rentebetalinger
-
7 038
1 441
3 373
1 723
500
Sum inkludert fremtidige rentebetalinger
92 935
99 787
23 144
32 616
28 224
15 804
2021
Beløp i millioner kroner
Regnskapsført
beløp
Total per 31.
desember 2021
2022
2023-2025
2026-2030
2031->
Rentebærende gjeld
Obligasjons- og sertifikatlån
72 229
71 775
4 992
21 855
29 952
14 976
Annen rentebærende gjeld
120
-
-
-
-
-
Sum rentebærende gjeld eksterne
72 349
71 775
4 992
21 855
29 952
14 976
Rentebærende gjeld til konsernselskaper
7 480
7 480
7 480
-
-
-
Trekk på konsernkonto
1 965
1 965
-
-
-
1 965
Sum rentebærende gjeld til konsernselskaper
9 445
9 445
7 480
-
-
1 965
Ikke-rentebærende gjeld
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
eksterne
631
631
631
-
-
-
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld til
konsernselskaper
55
55
55
-
-
-
Annen kortsiktig ikke-rentebærende gjeld
2 239
2 239
2 239
-
-
-
Gjeld finansielle derivater
1 755
1 755
678
513
502
63
Annen langsiktig ikke-rentebærende gjeld
47
47
-
47
-
-
Sum ikke-rentebærende gjeld
4 727
4 727
3 603
560
502
63
Sum
86 522
85 948
16 075
22 415
30 454
17 004
Fremtidige rentebetalinger
-
5 584
818
2 563
1 592
610
Sum inkludert fremtidige rentebetalinger
86 522
91 531
16 894
24 978
32 046
17 614
Det henvises til note 30 i konsernregnskapet for ytterligere informasjon knyttet til Telenor ASAs rentebærende gjeld.
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2022 | 169
Endringer i rentebærende gjeld
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Inngående balanse – 1. januar
72 349
79 781
Endring i kontantstrøm fra
finansieringsaktiviteter
(5 622)
(3 410)
Endring av virkelig verdi på sikringsobjekt
(3 931)
(1 134)
Endring av virkelig verdi på sikringsinstrumenter
3 520
120
Effekter fra endringer i valutakurser
3 418
(3 671)
Renter
1)
33
30
Andre endringer
458
633
Utgående balanse – 31. desember
70 225
72 349
1)
Klassifisert som kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2022 | 170
NOTE 12
Egenkapital og utbytte
Fordeling av egenkapital og bevegelser de siste to årene fremgår av egen oversikt, se oppstilling av endringer i egenkapital.
Aksjenes pålydende er 6 kroner.
Utbytte – Utbetalt og foreslått
2022
2021
Utbytte per aksje i kroner – utbetalt
9,30
9,00
Utbytte per aksje i kroner - foreslått av styret
9,40
9,30
I 2022 har 13,0 milliarder kroner i utbytte blitt belastet egenkapitalen (12,6 milliarder i 2021).
I forhold til 2022 vil Telenors styre på generalforsamlingen den 10. mai 2023 foreslå et utbytte på 9,40 kroner per aksje (tilsvarende 13,2 milliarder
kroner). Utbyttet vil deles ut i to transjer på 5,00 kroner og 4,40 kroner per aksje for utbetaling i henholdsvis mai og oktober 2023.
På den ekstraordinære generalforsamlingen 26. januar 2023 vedtok styret et nytt tilbakekjøpsprogram. Selskapet har samtidig til hensikt å inngå
avtale med den norske stat ved Nærings- og fiskeridepartementet om tilbakekjøp av aksjer med henblikk på sletting av aksjer og nedskrivning av
aksjekapital for å opprettholde statens andel av de totale aksjene. Styret gis fullmakt til å erverve inntil 47 000 000 egne aksjer pålydende NOK 282
millioner som tilsvarer ca. 3,4 % av selskapets aksjekapital. Aksjetilbakekjøpet er begrenset til 3,7 milliarder kroner. Fullmakten er gyldig til 31.
desember 2023.
NOTE 13
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld
Beløp i millioner kroner
Kategori
2022
2021
Leverandørgjeld og påløpte kostnader til konsernselskaper
FFAK
1)
112
55
Finansielle kontrakter til konsernselskaper
VVOR
-
3
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld til konsernselskaper
112
58
Leverandørgjeld og påløpte kostnader til eksterne
FFAK
539
631
Offentlige avgifter, skattetrekk, feriepenger og lignende
IF
2)
121
123
Betalbar skatt
IF
20
1 986
Finansielle derivater
VVOR
382
675
Annen kortsiktig gjeld
FFAK
97
130
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld til eksterne
1 159
3 545
1)
FFAK: Finansielle forpliktelser til amortisert kost.
2)
IF: Ikke-finansielle eiendeler og forpliktelser.
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2022 | 171
NOTE 14
Pensjonsforpliktelser
Telenor ASA er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har en obligatorisk tjenestepensjon
som tilfredsstiller lovkravene. Telenor ASA følger de samme forutsetninger som konsernet for øvrig, jfr. note 21 til konsernregnskapet.
Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler
2022
2021
Beløp i millioner kroner
Ytelsesbasert
pensjons-
forpliktelse
Virkelig verdi
pensjons-
midler
Netto
ytelsesbasert
pensjons-
forpliktelse
Ytelsesbasert
pensjons-
forpliktelse
Virkelig verdi
pensjons-
midler
Netto
ytelsesbasert
pensjons-
forpliktelse
Per 1. januar
(1 572)
1 172
(399)
(1 457)
1 060
(397)
Pensjonskostnad
(30)
-
(30)
(32)
-
(32)
Netto rentekostnad
(29)
22
(7)
(25)
19
(6)
Delsum innregnet i resultatregnskapet
(59)
22
(37)
(57)
19
(38)
Avkastning på pensjonsmidler (eks. netto rentekostnad i
resultatregnskapet)
-
(96)
(96)
-
1
1
Aktuarmessige endringer knyttet til finansielle forutsetninger
148
-
148
(67)
-
(67)
Erfaringsbaserte endringer
(18)
-
(18)
31
-
31
Delsum innregnet i øvrige resultatelementer
130
(96)
34
(36)
1
(35)
Tilgang og avgang ved virksomhetssammenslutninger
21
(15)
6
(87)
85
(1)
Premieinnbetaling
-
40
40
-
48
48
Utbetaling av ytelser/fripoliser
66
(42)
24
65
(41)
24
Per 31. desember
(1 414)
1 081
(332)
(1 572)
1 172
(399)
Spesifisert som:
Pensjonsforpliktelser
(488)
(531)
Pensjonsmidler
156
132
1)
Telenor har ikke rett til å benytte pensjonsmidlene i den fondsbaserte ordningen til å dekke forpliktelsene i ordningen som ikke er fondsbasert.
Forventet premieinnbetaling til Telenor Pensjonskasse for 2022 er 63 millioner kroner.
80 ansatte er dekket gjennom ytelsesplanen i Telenor Pensjonskasse. Telenor Pensjonskasse utbetaler pensjon til 415 personer.
Pensjonskostnader
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Pensjonskostnader
(30)
(32)
Netto rentekostnader
(7)
(6)
Innskuddsbaserte pensjonsplaner
(34)
(36)
Totale pensjonskostnader innregnet i resultatregnskapet
(71)
(74)
Hvorav ført som pensjonskostnad (note 14)
(65)
(67)
Hvorav ført som netto rentekostnader (note 5)
(7)
(6)
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2022 | 172
NOTE 15
Nærstående parter
Telenor ASAs transaksjoner med selskapets hovedaksjonær, Den Norske Stat v/ Nærings- og Fiskeridepartementet, er omtalt i note 36 i
konsernregnskapet.
Telenor ASAs øvrige nærstående parter er hovedsakelig datterselskaper i konsernet. Telenor ASA selger og kjøper tjenester fra disse selskapene,
se nærmere beskrivelse i note 1, samt yter lån til og mottar innskudd fra selskapene. Konsernselskaper hvor eierandelen er over 90 % inngår i
Telenor ASAs konsernkontoordning og internbank, med mindre det finnes regulatoriske hindringer. Gjennom internbanken kan selskapene få lån,
plassere overskuddslikviditet og gjøre valutavekslinger.
I tillegg mottar Telenor ASA konsernbidrag og utbytte som innregnes som finansinntekt, jfr. note 5. Konsernbidrag og utbytte innregnet i 2022 og
2021 på henholdsvis 7.011 millioner kroner og 14.903 millioner kroner kommer fra selskaper innenfor Øvrig virksomhet.
Under finansielle transaksjoner, gjeld, er det inkludert leieforpliktelser til Telenor Real Estate AS med 927 millioner kroner, jfr. note 8.
Salg og kjøp av tjenester, fordringer og gjeld
2022
2021
Beløp I millioner kroner
Salg
Kjøp
Fordringer
Gjeld
Salg
Kjøp
Fordringer
Gjeld
Datterselskaper
Norge
263
42
32
35
255
42
13
13
Sverige
88
30
11
(1)
78
10
28
(2)
Danmark
40
12
2
4
37
9
6
3
Finland
57
9
1
2
5
2
-
-
dtac - Thailand
127
-
13
-
143
1
2
1
Digi - Malaysia
95
2
-
-
103
2
17
-
Grameenphone - Bangladesh
59
-
310
9
104
-
247
6
Pakistan
50
6
183
1
50
5
58
2
Myanmar
9
1
-
-
54
-
38
-
Øvrig virksomhet
60
364
39
62
65
361
142
32
Sum
848
466
591
112
894
432
551
55
Finansielle transaksjoner, fordringer og gjeld
2022
2021
Beløp I millioner kroner
Finansinntekt
Finanskostnad
Fordringer
Gjeld
Finansinntekt
Finanskostnad
Fordringer
Gjeld
Datterselskaper
Norge
313
21
5 321
-
33
-
5 180
-
Sverige
29
11
1 134
-
18
-
1 135
-
Danmark
4
8
-
13
-
-
-
13
Finland
25
1
2 351
-
-
-
680
-
Øvrig virksomhet
273
385
23 330
16 016
19
15
24 726
8 421
Sum
643
426
32 136
16 029
70
15
31 721
8 434
NOTE 16
Garantiansvar
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Garantiansvar
656
764
Garantiforpliktelser består av ikke regnskapsførte garantiansvar utstedt av Telenor ASA. Garantiansvaret består hovedsakelig av
morselskapsgarantier avgitt av Telenor ASA på vegne av datterselskaper.
Kjøpte bankgarantier er ikke inkludert i tabellen.
Erklæring fra styret og daglig leder | Årsrapport 2022 | 173
Erklæring fra styret og daglig leder
Vi erklærer etter beste overbevisning at konsernregnskapet for regnskapsåret 2022 er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, samt
at årsregnskapet for morselskapet for 2022 er avlagt i samsvar med regnskapsloven og forenklet IFRS i Norge, at de gir et rettvisende bilde av
foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at årsberetning gir en rettvisende oversikt over
utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer
foretakene står overfor.
Uttalelse fra bedriftsforsamlingen | Årsrapport 2022 | 174
Uttalelse fra bedriftsforsamlingen i Telenor
ASA
Bedriftsforsamlingen i Telenor ASA fattet 22. mars 2023 følgende vedtak:
Bedriftsforsamlingen anbefaler at generalforsamlingen godkjenner styrets forslag til årsregnskap for 2022 for konsernet og Telenor ASA som
fremmet til bedriftsforsamlingen, ved å overføre 5 776 millioner kroner til tilbakeholdt overskudd og utbetale et utbytte på 9,40 kroner per aksje,
som utbetales i to transjer på 5,00 kroner per aksje og 4,40 kroner per aksje i henholdsvis mai og oktober 2023.
| Revisors beretning | årsrapport 2022 | 175
| Revisors beretning | årsrapport 2022 | 176
| Revisors beretning | årsrapport 2022 | 177
| Revisors beretning | årsrapport 2022 | 178
| Revisors beretning | årsrapport 2022 | 179
| Revisors beretning | årsrapport 2022 | 180
| Definisjoner | Årsrapport 2022 | 181
Definisjoner
Alternative resultatmål
Telenor’s konsoliderte finansielle informasjon er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS). I tillegg benytter
ledelsen alternative resultatmål som jevnlig gjennomgås av ledelsen med den hensikt å øke forståelsen av Telenors prestasjoner. Det er mulig de
alternative resultatmålene som presenteres benyttes eller beregnes på en annen måte av andre selskaper.
Prinsippene for måling av de alternative resultatmålene er i henhold til prinsippene som brukes både for segmentrapporteringen i note 2 i
konsernregnskapet og i den interne rapporteringen til konsernledelsen (Group Management Team, GMT). GMT anses å være ledende operasjonell
beslutningstager i Telenor, og de alternative resultatmål er konsistente med finansiell informasjon som brukes for å vurdere prestasjoner og
allokere ressurser.
Driftsinntekter
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Mobilabonnement og trafikkinntekter
59 153
58 174
Andre mobilinntekter
1 205
931
A - Totale mobiltjenesteinntekter
60 358
59 104
Engros og annen mobil
4 081
4 159
Ikke-mobil
14 502
13 916
B - Totale inntekter mobil virksomheten
78 941
77 180
Fasttelefoni
586
960
Fast Internett/TV
11 739
11 999
Andre faste tjenester
974
973
C - Totale tjenesteinntekter fra fastnett virksomheten
13 300
13 931
Maskinvare
260
243
Engroshandel og kringkasting
4 210
4 216
D - Totale inntekter fastnett virksomheten
17 770
18 390
E - Andre tjenesteinntekter
1 299
1 020
F - Samlede tjenesteinntekter (F=A+C+E)
74 957
74 055
G - Andre inntekter (inkl. "E - Andre tjenesteinntekter")
2 243
1 583
H - Totale inntekter (H=B+D+G)
98 953
97 153
Mobil virksomheten
Mobilabonnement og trafikk
Består av abonnementsinntekter og tilkoblingshonorarer, inntekter fra tale (utgående trafikk) og trafikk som ikke er tale-relatert, roaming i utlandet
og inntekter fra andre mobiltjenester. Abonnement og trafikkinntekter består kun av inntekter fra selskapets egne abonnenter.
Andre mobiltjenester
Består av tingenes internett (Internet of Things, IoT) og andre mobiltjenester
Mobiltjenesteinntekter
Består av abonnement og trafikk og andre mobilinntekter.
Grossistjenester og andre mobilinntekter
Består av innkommende roaming, nasjonal roaming, inntekter knyttet til tjenesteleverandører og MVNOer (virtuell nettverksoperatør) og
samtrafikk. Samtrafikk består av inntekter fra innkommende trafikk relatert til selskapets egne abonnement, men ekskluderer inntekter fra
innkommende trafikk knyttet til tjenesteleverandør eller MVNO-abonnement.
Ikke-mobil
Består av inntekter fra utstyr til kunder og fra salg som ikke er direkte tilknyttet mobilvirksomheten.
Fastnett virksomheten
Telefoni
Består av abonnementsinntekter og tilkoblingshonorarer, trafikkinntekter (fast til fast, fast til mobil, til andre land, tilleggstjenester, annen trafikk)
for PSTN/ISDN og tale over internett (Voice over Internet Protocol, VoIP).
Internett og TV
Består av abonnementsinntekter, trafikkinntekter og tilkoblingshonorarer for xDSL, kabel, fiber og bredbånd, i tillegg til inntekter fra TV-tjenester.
Høyhastighets fastinternett inkluderer fiber, kabel, VDSL og bredbånd.
Tjenesteinntekter fra fastnett virksomheten
Består av telefoni, internett og TV, og andre faste tjenester som leide linjer og administrerte tjenester.
Grossisttjenester og kringkasting
Salg til tjenestetilbydere av telefoni (PSTN/ISDN), Bitstream, LLUB, nasjonal og internasjonal samtrafikk, transitt-trafikk, utleie av infrastruktur og
andre grossisttjenester. Kringkasting består av inntekter fra bakkebaserte kringkastingstjenester for radio og TV.
| Definisjoner | Årsrapport 2022 | 182
Annen
Infra
Består av inntekter fra passiv infrastruktur i Norge.
Satellitt
Består av inntekter fra satellitt tjenester fra satellittposisjonen 1-grad vest.
Connexion
Består av inntekter fra abonnement og tjenester relatert til IoT, dvs. industrielle mobildataapplikasjoner rettet mot kommunikasjon mellom
maskiner (M2M).
Maritime
Består av inntekter fra maritime kommunikasjonstjenester.
Tjenesteinntekter
Består av tjenesteinntekter fra mobil- og fastnett virksomheten, og inntekter fra Connexion og Maritime.
Organisk omsetningsvekst
Organisk omsetning er definert som driftsinntekter justert for effektene av oppkjøp og salg av virksomheter og valutaeffekter. Vår oppfatning er at
måltallet gir nyttig og nødvendig informasjon til investorer og andre interessenter av følgende årsaker:
●
det gir tilleggsinformasjon om underliggende vekst i virksomheten upåvirket av enkelte faktorer som ikke er relatert til operasjonelle
prestasjoner;
●
det benyttes i interne prestasjonsanalyser; og
●
det gir økt sammenlignbarhet i underliggende vekst mot andre selskaper (selv om begrepet “organisk” ikke er et definert begrep innenfor IFRS
og det derfor er mulig at det ikke er sammenlignbart med tilsvarende navngitte måltall rapportert av andre selskaper)
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Endring hele året
Endring ÅoÅ
Omsetningsvekst
98 953
97 153
1 800
1,9%
Effekt av å anvende valutakurser for 2022
-
(584)
584
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)
-
(271)
271
Organisk omsetningsvekst
98 953
96 298
2 655
2,8%
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Endring hele året
Endring ÅoÅ
Omsetningsvekst
97 153
102 121
(4 967)
-4,9%
Effekt av å anvende valutakurser for 2021
-
(5 564)
5 564
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)
-
(427)
427
Organisk omsetningsvekst
97 153
96 130
1 023
1,1%
Organisk vekst i abonnements- og trafikkomsetning
Abonnements- og trafikkomsetning består av mobil- og fastabonnement og trafikkinntekter, verdiøkende tjenester som ikke inngår i
abonnements- og trafikkinntekter som IoT, maritim kommunikasjon og andre sluttbrukerrelaterte tjenester i mobil- og fastnettdrift. Abonnements-
og trafikkinntekter består av inntekter fra mobilabonnement og trafikk, fasttelefoni, fast Internett/TV og faste datatjenester.
Organiske abonnements- og trafikkomsetning er justert for effektene av oppkjøp og salg av virksomheter og valutaeffekter. Vi mener at måltallet
gir nyttig og nødvendig informasjon til investorer og andre interessenter av følgende årsaker:
●
det henviser til omsetning fra kjernevirksomheten som omfatter mer enn 75 % av samlede driftsinntekter og utgjør nesten hele konsernets
bruttoresultat;
●
det gir tilleggsinformasjon om virksomhetens underliggende vekst i omsetning fra kjernevirksomheten, upåvirket av enkelte faktorer som ikke
er relatert til driftsresultatet;
●
det benyttes i interne prestasjonsanalyser; og
●
det gir økt sammenlignbarhet i underliggende vekst mot andre selskaper (selv om begrepet "organisk" ikke er definert under IFRS og det
derfor er mulig at disse ikke er sammenlignbare med tilsvarende navngitte måltall rapportert av andre selskaper).
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Endring hele året
Endring ÅoÅ
Vekst i abonnement- og trafikkomsetning
74 957
74 055
902
1,2%
Effekt av å anvende valutakurser for 2022
-
(477)
477
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)
-
-
-
Organisk vekst i abonnement- og trafikkomsetning
74 957
73 578
1 379
1,9%
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Endring hele året
Endring ÅoÅ
Vekst i abonnement- og trafikkomsetning
74 055
78 379
(4 324)
-5,5%
Effekt av å anvende valutakurser for 2021
-
(4 381)
4 381
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)
-
-
-
Organisk vekst i abonnement- og trafikkomsetning
74 055
73 998
57
0,1%
| Definisjoner | Årsrapport 2022 | 183
Bruttofortjeneste
Bruttofortjeneste er en viktig finansiell parameter for Telenor og er differansen mellom totale driftsinntekter og vare- og trafikkostnader.
Bruttofortjeneste gjenspeiler bidraget til lønnsomhet fra Telenor sin inntektsvekst i sine markeder, og beskriver derfor Telenor sitt potensiale for
bærekraftig verdiskapning, som gjør at bruttofortjeneste er en viktig finansiell paramenter å følge opp. Denne benyttes også i interne
prestasjonsanalyser.
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Endring hele året
Endring ÅoÅ
Sum driftsinntekter
98 953
97 153
1 800
1,9%
Vare- og trafikkostnader
(26 404)
(25 591)
(812)
3,2%
Bruttofortjeneste
72 550
71 562
988
1,4%
Effekt av å anvende valutakurser for 2022
-
(438)
438
M&A
-
(298)
298
Organisk bruttofortjeneste
72 550
70 825
1 724
2,4%
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Endring hele året
Endring ÅoÅ
Sum driftsinntekter
97 153
102 121
(4 967)
-4,9%
Vare- og trafikkostnader
(25 591)
(25 625)
33
-0,1%
Bruttofortjeneste
71 562
76 496
(4 934)
-6,5%
Effekt av å anvende valutakurser for 2021
-
(4 148)
4 148
M&A
-
-
-
Organisk bruttofortjeneste
71 562
72 348
(786)
-1,1%
Med virkning fra 2022 er det organiske bruttoresultatet justert for effekter av oppkjøp og avgang i tillegg til valutaeffekter. Endringen i definisjonen
fra valutajustert bruttoresultat i 2021 til organisk bruttoresultat i 2022 er gjort for å samsvare med organiske inntekter og organisk EBITDA, uten
omregning av 2021 for effekter av oppkjøp og avgang.
Driftskostnader (opex)
Driftskostnader (opex) er en viktig finansiell parameter for Telenor bestående av lønn- og personalkostnader og andre driftskostnader. Telenors
kontinuerlige innsats for å økt effektivitet gjør at opex er en viktig finansiell parameter å følge opp. Denne benyttes også i interne
prestasjonsanalyser.
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Endring hele året
Endring ÅoÅ
Lønn og personalkostnader
9 998
10 014
(16)
-0,2%
Andre driftskostnader
20 178
18 891
1 287
6,8%
Driftskostnader
30 176
28 906
1 270
4,4%
Effekt av å anvende valutakurser for 2022
7
(212)
219
M&A
-
(15)
15
Organiske driftsutgifter
30 183
28 679
1 504
5,2%
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Endring hele året
Endring ÅoÅ
Lønn og personalkostnader
10 014
10 697
(683)
-6,4%
Andre driftskostnader
18 891
20 596
(1 705)
-8,3%
Driftskostnader
28 906
31 293
(2 388)
-7,6%
Effekt av å anvende valutakurser for 2021
-
(1 689)
1 689
M&A
-
-
-
Organiske driftsutgifter
28 906
29 604
(698)
-2,4%
Med virkning fra 2022 er de organiske driftskostnadene justert for effekter av oppkjøp og avgang i tillegg til valutaeffekter. Endringen i definisjonen
fra valutajusterte driftskostnader i 2021 til organiske driftskostnader i 2022 er gjort for å samsvare med organiske inntekter og organisk EBITDA,
uten å omarbeide 2021 for effekter av oppkjøp og avgang.
EBITDA før andre inntekter og andre kostnader og EBITDA margin
Resultat før renter, skatt og avskrivninger (EBITDA) er en viktig finansiell parameter for Telenor. EBITDA før andre inntekter og andre kostnader er
definert som EBITDA minus gevinster og tap på avgang av driftsmidler og virksomheter, nedbemanningskostnader, tapskontrakter og
engangseffekter knyttet til pensjonskostnader, se note 8. EBITDA margin er definert som EBITDA før andre inntekter og andre kostnader delt på
sum driftsinntekter. Disse måltallene er nyttige for investorer og andre interessenter ved evaluering av operasjonell lønnsomhet på en mer variabel
kostbasis, da de ekskluderer avskrivningskostnader som hovedsakelig er relatert til driftsinvesteringer og oppkjøp gjennomført i tidligere perioder
samt engangseffekter, samt for å måle de operasjonelle resultatene mot tilsvarende resultater hos Telenors konkurrenter. EBITDA margin
muliggjør sammenligning mellom segmenter og mot andre operatører.
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2022
2021
EBITDA
43 117
40 902
Andre inntekter
(2 004)
(172)
Andre kostnader
1 261
1 926
EBITDA før andre inntekter og andre kostnader
42 374
42 656
| Definisjoner | Årsrapport 2022 | 184
EBITDA margin
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Driftsinntekter
98 953
97 153
EBITDA før andre inntekter og andre kostnader
42 374
42 656
EBITDA margin
42,8%
43,9%
Organisk EBITDA vekst
Organisk EBITDA-vekst er definert som vekst i EBITDA (før andre inntekter og andre kostnader) justert for effektene av oppkjøp og salg av
virksomheter og valutaeffekter. Vi mener at måltallet gir nyttig og nødvendig informasjon til investorer og andre interessenter av følgende årsaker:
●
det gir tilleggsinformasjon om underliggende vekst i virksomheten ekskludert effekten av enkelte faktorer som ikke er relatert til operasjonell
lønnsomhet;
●
det benyttes i interne prestasjonsanalyser.
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Endring hele året
Endring ÅoÅ
EBITDA-vekst
42 374
42 656
(282)
-0,7%
Effekt av å anvende valutakurser for 2022
-
(226)
219
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)
(284)
284
Organisk EBITDA-vekst
42 367
42 146
221
0,5%
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Endring hele året
Endring ÅoÅ
EBITDA-vekst
1)
42 656
45 202
(2 546)
-5,6%
Effekt av å anvende valutakurser for 2021
-
(2 458)
2 458
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)
(122)
122
Organisk EBITDA-vekst
42 656
42 622
34
0,1%
Driftsinvesteringer (capex)
Driftsinvesteringer (capex) er investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, med unntak av virksomhetssammenslutninger og
fjerningsforpliktelser. Capex og capex som andel av driftsinntekter (capex/driftsinntekter) er måltall for investeringer foretatt i virksomheten i den
relevante perioden og er nyttige for investorer og andre interessenter for å evaluere virksomhetens kapitalintensitet. Capex og
capex/driftsinntekter er vurdert til å være bedre måltall for faktiske investeringer i perioden enn linjene for kjøp av varige driftsmidler og
immaterielle eiendeler i kontantstrømoppstillingen.
Capex ekskludert investeringer i lisenser og spektrum er relevant for regnskapsbrukerne for å måle det underliggende nivået på investeringene.
Historisk har investeringer i lisenser og spektrum variert betydelig mellom rapporteringsperioder.
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Kjøp av varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og bruksretteiendeler
19 298
19 447
Endringer i arbeidskapital relatert til varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og
bruksretteiendeler
(683)
1 746
Utsatte lisensforpliktelser
4 108
1 340
Med fratrekk for:
Avviklete og ikke videreførte virksomheter
(1 404)
(1 888)
Capex
21 319
20 646
Lisens- og spektrumkjøp
(4 592)
(4 369)
Capex eksklusiv lisens og spektrum
16 728
16 277
Sum driftsinntekter
98 953
97 153
Capex eksklusiv lisens og spektrum/Driftsinntekter (%)
16,9%
16,8%
Total Capex/Driftsinntekter (%)
21,5%
21,3%
Investeringer
Investeringer består av capex og investeringer i virksomheter. Investeringer i virksomheter består av oppkjøp av aksjer og eierinteresser, inkludert
oppkjøp av datterselskaper og virksomheter som ikke er organisert som separate selskaper. Investeringer (eller sum investeringer) er vurdert til å
være et bedre måltall for faktiske investeringer i perioden enn linjene for kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler i
kontantstrømoppstillingen.
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Driftsinvesteringer
21 319
20 646
Investeringer i virksomheter
965
392
Investeringer
22 284
21 038
| Definisjoner | Årsrapport 2022 | 185
Netto rentebærende gjeld eksklusiv lisensforpliktelser (Netto gjeld)
Netto gjeld består av både kortsiktig og langsiktig rentebærende gjeld, eksklusiv lisensforpliktelser, minus tilknyttede kortsiktige og langsiktige
sikringsinstrumenter, finansielle instrumenter som gjeldsinstrumenter og derivater, og kontanter og kontantekvivalenter.
Netto gjeld er et mål på konsernets netto gjeldsbelastning som gir en indikator på styrken i den samlede balansen. Det er også ett enkelt måltall som
kan benyttes for å vurdere både konsernets kontantbeholdning og dets gjeldsbelastning. Bruken av begrepet ‘netto gjeld’ betyr ikke nødvendigvis
at kontantene som er inkludert i beregningen av netto gjeld er tilgjengelige for oppgjør av forpliktelsene inkludert i dette måltallet.
Netto gjeld anses som et alternativt resultatmål ettersom det ikke er definert innenfor IFRS. Det nærmeste tilsvarende IFRS måltallet er aggregert
rentebærende gjeld (både kortsiktig og langsiktig) og kontanter og kontantekvivalenter. En avstemming fra disse til netto gjeld presenteres
nedenfor.
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Langsiktig rentebærende gjeld
82 724
87 811
Langsiktige forpliktelser fra leieavtaler
24 417
28 101
Kortsiktig rentebærende gjeld
9 169
9 276
Kortsiktige forpliktelser fra leieavtaler
6 674
6 977
Med fratrekk for:
Kontanter og kontantekvivalenter
(9 929)
(15 223)
Sikringsinstrumenter
(27)
(1 071)
Finansielle instrumenter
(277)
(327)
Justeringer:
Langsiktige lisensforpliktelser
(11 944)
(12 496)
Kortsiktige lisensforpliktelser
(2 931)
(2 264)
Netto rentebærende gjeld eksklusiv lisensforpliktelser
97 875
100 783
Netto gjeld/EBITDA (gearing)
Telenor har tidligere målt gearing som forholdet mellom netto gjeld og EBITDA før andre poster. Etter de strukturelle endringene i porteføljen, og
utløst av gjennomføringen av fusjonen i Malaysia, måler Telenor gearing fra 2022 som forholdet mellom netto gjeld og EBITDA før andre poster og
utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet.
Belåningsdefinisjonen sikrer konsistens med vårt alternative resultatmål organisk EBITDA-vekst før andre poster for kontrollerte enheter,
kontantstrøm fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Videre forhindrer dette vesentlige midlertidige utslag på gearing som følge
av andre inntekter og andre kostnader og sikrer dermed transparens og en bedre forståelse av Telenors evne til å betjene gjeld gjennom inntjening
fra ordinær drift.
Telenor har som mål å opprettholde en solid balanse gjennom å holde gearing ratio i området 1,8x til 2,3x, for å opprettholde finansiell fleksibilitet og
sikre kostnadseffektiv finansiering. Måltallet gir nyttig informasjon om styrken på vår finansielle stilling og rapporteres jevnlig internt.
Beløp i millioner kroner
2022
2021
A - Netto gjeld
97 875
100 783
B - EBITDA før andre inntekter og andre kostnader
42 374
49 162
C - Utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
1 376
-
Pressmiddel
2,2
2,1
Utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet i 2022 inkluderer utbytte fra Digi på 0,8 milliarder kroner før fusjon med Celcom.
EBITDA før øvrige poster for 2021 inkluderer EBITDA før andre poster fra Digi.
Fri kontantstrøm
Telenor benytter seg av fri kontantstrøm og underliggende fri kontantstrøm som viktige måltall når vi presenterer og omtaler våre rapporterte
resultater. Vi mener det er både nyttig og nødvendig å formidle fri kontantstrøm og underliggende fri kontantstrøm av nedenstående grunner:
●
Fri kontantstrøm og underliggende fri kontantstrøm lar oss og investorene bedømme Telenors likviditet og kontanter generert i vår
virksomhet.
●
Fri kontantstrøm ekskluderer elementer som er antatt å være bestemt av selskapet slik som finansieringsaktiviteter. I tillegg ekskluderer
underliggende fri kontantstrøm kontantstrømmer som henger sammen med kjøp og salg av virksomhet.
●
Fri kontantstrøm muliggjør sammenligning med andre selskaper, selv om vårt mål for fri kontantstrøm ikke nødvendigvis er direkte
sammenlignbart med mål med samme betegnelse benyttet av andre selskaper.
●
Ledelsen benytter disse begrepene til planleggings-, rapporterings- og belønningsformål.
| Definisjoner | Årsrapport 2022 | 186
En avstemming av netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter og netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter mot fri kontantstrøm og fri
kontantstrøm før oppkjøp og salg av virksomheter presenteres nedenfor.
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
39 222
42 272
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
(23 145)
(17 228)
Nedbetaling av gjeld - lisensforpliktelser
(2 484)
(2 871)
Nettonedbetaling av gjeld - leveransekjedefinansiering
21
(1)
Utbytte betalt til og kjøp av aksjer fra ikke-kontrollerende eierinteresser
(2 802)
(3 551)
Justering for betaling til Axiata av CelcomDigi etter fusjonen
5 381
-
Fri kontantstrøm
10 604
12 668
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)
739
1 653
Fri kontantstrøm før oppkjøp og avgang av virksomheter
9 865
11 015
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter inkluderer den negative effekten av at kontantbeholdningen i Digi den 30. november 2022 før
fusjonen ikke lenger konsolideres. Kontantbeholdning i Digi var på 6,4 milliarder kroner som inkluderer 5,4 milliarder kroner i finansiering som Digi
har fått eksternt for å betale til Celcom’s eier, Axiata, rett etter fusjonen. Siden fri kontantstrøm per definisjon har en ensidig negativ effekt
gjennom investeringsaktiviteter på 5,4 milliarder kroner, er det foretatt en justering for å utelukke den negative effekten fra fri kontantstrøm. Total
kontantstrøm inkludert finansieringsaktiviteter påvirkes ikke av denne justeringen.
Avkastning på sysselsatt kapital (ROCE)
Når konsernet evaluerer forskjellige finansielle måltall før en beslutning skal fattes, hensyntar konsernet også avkastning på sysselsatt kapital.
Avkastning på sysselsatt kapital beregnes ved å dividere rullerende 12 måneders avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital for samme
periode. Avkastning er definert som driftsresultat, inkludert andel av resultat fra tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter, etter skatt.
Sysselsatt kapital defineres som summen av egenkapital og netto rentebærende gjeld inklusive lisensforpliktelser og pensjonsforpliktelser.
Gjennomsnittet av den sysselsatte kapitalen beregnes ved å ta gjennomsnitt av åpnings- og sluttbalanse for den gitte 12-måneders perioden.
Beregnet avkastning på sysselsatt kapital er beregnet basert på faktisk oppnådde resultater og vil dermed være utsatt for uvanlige positive eller
negative resultater på et bestemt tidspunkt.
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2022
2021
Driftsresultat
17 346
17 654
Andel resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
(303)
(459)
Inntektsskatt
2 914
(5 008)
A - Resultat før justeringer
19 958
12 187
Egenkapital i starten av perioden
31 500
43 918
Netto rentebærende gjeld, inkludert lisensforpliktelser i begynnelsen av perioden
115 543
127 485
Netto pensjonsforpliktelser i begynnelsen av perioden
2 429
2 747
B - Sysselsatt kapital i begynnelsen av perioden
149 472
174 150
Egenkapital i slutten av perioden
64 375
31 500
Netto rentebærende gjeld, inkludert lisensforpliktelser i slutten av perioden
112 750
115 543
Netto pensjonsforpliktelser i slutten av perioden
1 919
2 429
C - Sysselsatt kapital i slutten av perioden
179 045
149 472
D- Gjennomsnittlig sysselsatt kapital før justeringer (D=(B+C)/2)
164 258
161 811
E - Justeringer for Myanmar
(117)
5 756
E - Justering for Digi's sysselsatte kapital
6 026
12 463
E - Justering for CelcomDigi
17 218
-
F - Gjennomsnittlig sysselsatt kapital (F=D-E)
141 131
143 592
G - Avkastning på sysselsatt kapital (G=A/F)
14%
8%
Utgitt av Telenor ASA
N-1360 Fornebu
Telefon: +47 67 89 00 00
Investor Relations:
E-post: ir@telenor.com
www.telenor.com