1
Den grønne pulsåren
Års- og bærekraftsrapport 2022
2
Introduksjon
Side 3
2022 et eksepsjonelt kraftår
Side 4
Konsernsjefen har ordet
Side 6
Konsernledelsen
Side 8
Styret
Side 10
Finansielle nøkkeltall
Side 11
Årsberetning
Side 13
Bærekraftsrapport
Side 22
Taksonomi
Side 39
Regnskap for bærekraftsrapport
Side 45
Virksomhetsstyring
Side 54
Foretaksstyring
Side 54
Risikostyring og internkontroll
Side 57
Regulatoriske rammebetingelser
Side 61
Finansiell rapportering
Totalresultat
Balanse
Endringer i egenkapital
Kontantstrøm
Noter
Side 63
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Revisors beretning
Side 131
Øvrig informasjon
Side 135
Aktivitets- og redegjørelsesplikten
Side 136
Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger
Side 138
GRI tabell
Side 142
Operasjonelle nøkkeltall
Side 154
Alternative resultatmål
Side 156
3
Statnett er sentral i den grønne
omstillingen i dag og for
kommende generasjoner. Sikker
og robust strømforsyning skaper
grobunn for gode liv og
bærekraftig verdiskaping.
Introduksjon
2022 et eksepsjonelt kraftår
4
Introduksjon
2022 et eksepsjonelt kraftår
5
Introduksjon
Konsernsjefen har ordet
6
Vi står i en brytningstid. Krigen i Ukraina har satt det
europeiske energisystemet på prøve, samtidig som
omstillingen til nullutslippssamfunnet er i gang. I
Europa har man satt seg ambisiøse mål hvor løsningen
på energiutfordringene er å bygge ut store mengder ny
fornybar kraft. Omstillingen skyter fart også i Norge, og
vi i Statnett opplever stor pågang fra aktører som
ønsker å knytte ny grønn virksomhet til nettet eller
elektrifisere eller utvide eksisterende virksomhet. Det
er gode nyheter for Norge. For Statnett krever dette at
vi omstiller oss for å levere økt kapasitet på kortere tid.
Staten har satt en rekke mål for samfunnet gjennom
eierskapsmeldingen, klimamål og mål om etablering av
kraftproduksjon og ny virksomhet på en bærekraftig og
effektiv måte. Dette legger føringer for kapasiteten i nettet
og tempo for utvidelser. Dagens kraftforbruk på rundt 140
TWh i Norge kan ifølge våre analyser stige til opp mot 260
TWh i 2050. Det er nødvendig med betydelig økt kapasitet
i nettet og økt kraftproduksjon innen kort tid for å levere på
de forbruksøkningene som samfunnets ulike mål krever.
Statnetts oppgave er å sikre en samfunnsøkonomisk
rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet. Vi skal
sørge for god forsyningssikkerhet til samfunnet, et
velfungerende kraftmarked og en rasjonell nettutbygging
som møter samfunnets behov.
Et taktskifte i nettutbyggingen
En stor økning i kraftforbruket vil kreve betydelige
investeringer i nettet. Statnett har siste tiår investert mer
enn 70 mrd. kroner i nettet og har planer om å investere
opp mot 100 mrd. kroner frem til 2030. Det store løftet vi
står overfor krever en helhetlig tilnærming og tydelige
prioriteringer. Statnett ferdigstiller våren 2023 ti
områdeplaner som dekker hele landet. De beskriver et
strategisk målbilde for nettutviklingen, slik at vi kan levere
forsyningssikkerhet og tilknytning av industri og annen
elektrifisering i tiden som kommer. Dette krever gode
samfunnsprosesser som ivaretar behovet for tempo
samtidig som de sikrer god forankring og aksept i
lokalsamfunn, myndigheter og hos interessenter.
Statnett arbeider også med å frigjøre mer kapasitet i nettet
gjennom tiltak i system- og anleggsdriften. Vi etablerer
avtaler om tilknytning på vilkår, hvor industri knyttes til med
planer om fleksibilitet. I tillegg utvikles nye verktøy for å
sikre driften og utnytte dagens nett bedre, både gjennom
teknologiutvikling og optimalisering av risiko. For å lykkes
med dette kreves innovasjon, ny teknologi og digitalisering.
Flere prosesser som i dag håndteres manuelt, må
automatiseres for å kunne håndtere en økende
kompleksitet. Statnett gjennomfører også flere store
prosjekter i samarbeid med de systemansvarlige
selskapene i nabolandene. Disse er nødvendige for å
håndtere fremtidens drift av kraftsystemet.
Nettet er i dag fullt i store deler av landet og utbyggingen
av nettet må skyte fart. Det krever effektive prosesser både
i Statnett og hos konsesjonsmyndighetene. Statnett er godt
i gang med tiltak for å effektivisere våre egne prosesser og
sikre gjennomføringskraft til det store løftet som står foran
oss. Vi ser på hvordan vi kan utnytte
leverandørmarkedene, samarbeide med andre aktører,
hvordan utnytte teknologien og forbedre prosessene i
planleggingen og gjennomføringen av tiltak. Alt dette skal
løses med bærekraft og sikkerhet i alt vi gjør.
Samfunnsutviklingen krever mer fornybar kraft
Statnett har de siste årene publisert flere markedsanalyser
som peker på at vi i 2027 kan få et nasjonalt
kraftunderskudd, og at det allerede i 2026 vil være et
underskudd i Sør-Norge
1
. Samfunnsutviklingen krever
både mer nett og mer kraftproduksjon, og det haster med
å få dette på plass. I tillegg vil det også være behov for
tilgang på mer effekt som sikrer kraftsystemets evne til å
dekke forbruket også på de kaldeste dagene med mest
forbruk.
Stadig flere aktører peker på samme utvikling, og i februar
2023 leverte Energikommisjonen sin rapport. Denne viser
til behovet for å øke kraftproduksjonen og satse på
energieffektivisering i hele samfunnet. I tillegg må
nettutbyggingen skje raskere og i tide til å møte
forbruksutviklingen. Dette er nødvendig for både å legge til
rette for industriutvikling og for å nå klimamålene.
Det grønne taktskiftet skjer nå
1
Se Statnetts langsiktige markedsanalyse for nærmere beskrivelse.
Introduksjon
Konsernsjefen har ordet
7
Havvind i norske farvann vil være en viktig del av
fremtidens kraftsystem. Regjeringen har satt mål om å
åpne områder langs kysten som kan legge til rette for
30GW havvind innen 2040, og Statnett er allerede i gang
med å forberede tilknytning av den første fasen. Statnett er
pekt på i rollene som plan- og systemansvarlig til havs og
vil få en sentral rolle i utviklingen. Det er viktig for å sikre at
denne utviklingen skjer i tett samspill med kraftsystemet på
land og i samråd med de systemansvarlige nettselskapene
i landene rundt oss.
Økt tempo mot felles mål
Vi skal levere på samfunnets behov i møte med en ny
industrialiseringsbølge og omstilling til nullutslipps-
samfunnet. Veien dit vil være utfordrende og kreve tydelige
valg. Vi må sikre bærekraft og solide samfunnsøkonomiske
beslutninger samtidig som tempoet skal øke.
Statnett er godt forberedt til å gjennomføre taktskiftet i
samspill med myndigheter og andre aktører. Vi styrker vår
organisasjon og vår løfteevne samtidig som vi sikrer
kvaliteten og tryggheten som kreves av vår sentrale
samfunnsoppgave. Vi er klare til å gjennomføre det grønne
taktskiftet.
Introduksjon
Konsernledelsen
8
Hilde Tonne
Konsernsjef
Ansatt i 2021.
Arbeidserfaring: Konserndirektør for Innovasjon i Rambøll Group og forskjellige
konserndirektørstillinger i Telenor Group, inkludert for industriell utvikling. Tonne har
også hatt ulike lederstillinger i olje-
og energibransjen, bl.a. Teknologi- og Forskningsdirektør i Hydro Olje & Energi.
Utdannelse: Sivilingeniør fra NTNU og RWTH Aachen, Tyskland.
Styreverv: Styremedlem i Arup. Har tidligere vært styreleder i Hafslund og
Forskningsrådet. Har også hatt styreverv i Statkraft, Vattenfall og Danske Bank. Hun er en
av grunnleggerne av Digital Norway
.
Elisabeth Vike Vardheim
Konserndirektør Nett
Ansatt i 2007 og del av konsernledelsen siden 2014.
Arbeidserfaring: Flere lederstillinger innen utbyggingsprosjekter, byggherre-
organisasjoner, operasjonell drift samt offentlig forvaltning. I Statnett fra 2014 som
ansvarlig for planlegging, prosjektering og utbygging av transmisjonsnettet i Norge og fra
2021 også ansvarlig for drift og forvaltning av transmisjonsnettet.
Utdannelse: Sivilingeniør fra NTNU, bedriftsøkonom og masterprogram i styrearbeid fra
Handelshøyskolen BI.
Styreverv: Styreleder i NordLink Norge AS og Statnett Transport AS.
Peer Olav Østli
Konserndirektør Systemdrift
Ansatt og del av konsernledelsen siden 2007.
Arbeidserfaring: Direktør i Telenor, Schibsted Nett og Scandinavia Online AB,
teknologisjef i NRK.
Utdannelse: Mastergrad i informatikk og videreutdanning i ledelse fra Henley Business
School.
Styreverv: Styremedlem Fifty AS.
Gunnar G. Løvås
Konserndirektør Kraftsystem og marked
Ansatt som del av konsernledelsen siden 2019, også ansatt i perioden 1994-2014.
Arbeidserfaring: Del av Statnetts konsernledelse fra 2007-14, assisterende
jernbanedirektør og del av konsernledelsen i Jernbaneverket og har arbeidet som
selvstendig konsulent.
Utdannelse: Sivilingeniør fra NTH og doktorgrad i matematisk statistikk fra UiO.
Styreverv: Styreleder i Elhub AS.
Konsernledelsen
Introduksjon
Konsernledelsen
9
Håkon Borgen
Konserndirektør Utvikling Hav
Ansatt i 1995 og del av konsernledelsen siden 2004.
Arbeidserfaring: Flere lederstillinger i Statnett og BKK innen kraftforsyning, planlegging,
utbygging og drift samt prosjekteieransvar for kabelprosjekter i Statnett regi.
Utdannelse: Sivilingeniør fra NTNU og Technische Hochschule Darmstadt i Tyskland,
videreutdanning i ledelse fra IMD.
Styreverv: Leder av ENTSO-E Research Development and Innovation Committee (RDIC),
styremedlem Fred. Olsen Windcarrier (FOWIC). Tidligere styreleder i NordLink Norge og
Statnett Transport i tillegg til styremedlem i Sway og Nord Pool spot.
Cathrine Lund Larsen
CFO og Konserndirektør Økonomi og Finans
Ansatt og del av konsernledelsen siden 2022.
Arbeidserfaring: Bakgrunn fra konsulentbransjen og flere ledende stillinger i Statkraft og
DNB.
Utdannelse: Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH) og styrekompetanse fra BI.
Styreverv: Styremedlem i Shearwater Geoservices.
Beate Sander Krogstad
Konserndirektør Transformasjon & Digitalisering
Ansatt i 2009 og del av konsernledelsen siden 2019.
Arbeidserfaring: Manager i Accenture, flere leder- og direktørstillinger i Statnett.
Utdannelse: Sivilingeniør i fysikk og matematikk fra NTNU og videreutdanning i
internasjonal ledelse fra FGV i Rio, Brasil.
Styreverv: Styreleder Fifty AS, styremedlem i Helse Vest IKT og Digital Norway –
toppindustrisenteret.
Anne Wilhelmine Flagstad
Konserndirektør Mennesker & Bærekraft
Ansatt og del av konsernledelsen siden 2022.
Arbeidserfaring: Lederstillinger og erfaring som konsulent og forsker innen Organisasjon
og HR fra offentlig og privat sektor i Norge og internasjonalt, senest som HR Direktør i
Telenor Danmark og HR Direktør i Telenor Norge.
Utdannelse: Master i Sosiologi fra Universitet i Oslo og Dr. Oecon i Strategi og
Organisasjon fra Handelshøyskolen BI. Videreutdanning i digital transformasjon og
ledelse fra IMD.
Introduksjon
Konsernledelsen
10
Nils Kristian Nakstad
Valgt inn i 2022, styreleder fra 2022.
Leder av kompensasjonsutvalget.
Arbeidserfaring: Administrerende direktør i
Enova siden 2008, forsker og seksjonsleder
i SINTEF, i tillegg til stillinger i Norsk Hydro,
Trondhjem Preserving og Revolt
Technology.
Styreverv: En rekke verv i ulike styrer og
utvalg, blant annet som leder av
Strømnettutvalget og medlem av
Energiutvalget.
Wenche Teigland
Valgt inn i 2020, styremedlem.
Valgt som nestleder 2022.
Leder av revisjonsutvalget.
Arbeidserfaring: Investor og rådgiver for
oppstartsselskaper, konserndirektør i
BKK 2006-2020, adm dir Naturgass Vest
og diverse lederstillinger fra
Shell/Gasnor, Aibel og Aker Engineering.
Styreverv: Enova, Quantafuel ASA,
Bergen Carbon Solution, Fount AS,
Aragon AS.
Hilde Singsaas
Valgt inn i 2022, styremedlem.
Medlem av revisjonsutvalget.
Arbeidserfaring: Direktør for Direktoratet for
forvaltning og økonomistyring, tidligere
direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter,
kommunikasjonsdirektør i Norges Bank,
rådgiver i ECON, statssekretær i Finans-
departementet og på Statsministerens
kontor.
Egil Gjesteland
Valgt inn i 2012, styremedlem.
Leder av prosjektutvalget.
Arbeidserfaring: Eier Gjesteland.
Consulting, prosjektrådgiver, IT-sjef og
prosjektdirektør for flere olje- og
gassprosjekter i Equinor.
Rolf-Amund Korneliussen
Valgt inn i 2022, ansattvalgt styremedlem,
ansatt 2009.
Medlem av revisjonsutvalget.
Arbeidserfaring: Senioranalytiker i
Markedsanalyse i Statnett, hovedtillitsvalgt
og leder Akademikerne Statnett. Tidligere
Seniorrådgiver i Direktoratet for
økonomistyring og i Deloitte.
Ingeborg Ligaarden
Valgt inn i 2020, ansattvalgt
styremedlem, ansatt 2015.
Medlem av kompensasjonsutvalget.
Arbeidserfaring: Seksjonsleder for Data
science i Statnett, tidligere forsker i
SINTEF, samt erfaring fra sentrale
tillitsverv i Tekna.
Maria Sandsmark
Valgt inn i 2013, styremedlem.
Medlem av prosjektutvalget.
Arbeidserfaring: Forsker Møreforskning og
ECON Analyse, har også undervist i Miljø og
ressursøkonomi ved Høgskolen i Molde
Verv: Medlem i det regjeringsoppnevnte
ekspertutvalget for gjennomgang av
rammeverket for samfunnsøkonomiske
analyser (2011).
Christian Reusch
Valgt inn i 2020, styremedlem.
Medlem av kompensasjonsutvalget.
Arbeidserfaring: Advokat hos Regjerings-
advokaten, fagdirektør ved
Statsministerens kontor, advokat/partner
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig.
Steinar Jøråndstad
Valgt inn i 2004, ansattvalgt
styremedlem, ansatt 1980.
Medlem av prosjektutvalget.
Arbeidserfaring: Teamkoordinator i
Nettanlegg Nord og Øst i Statnett. Leder
arbeidsmiljøutvalget i Statnett.
Hovedtillitsvalgt EL&IT.
Styret i Statnett
Introduksjon
Finansielle nøkkeltall
11
Finansielle nøkkeltall
Hovedtall (Beløp i mill. kr)
2022
2021
2020
Regnskapsmessig resultat
Driftsinntekter
22 993
14 412
10 761
Avskrivning og amortisering
1)
-3 046
-3 080
-2 820
Driftsresultat før avskrivninger og amortisering (EBITDA)
11 479
7 926
6 688
Driftsresultat (EBIT)
8 433
4 846
3 868
Periodens resultat
5 949
3 307
2 697
Justeringer
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) før skatt
6 868
2 350
792
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) etter skatt
5 357
1 833
618
Akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) før skatt
9 278
2 410
60
Underliggende resultat (justert for endring i mer-/mindreinntekt)
2)
Underliggende driftsinntekter
16 124
12 062
9 969
Underliggende driftsresultat før avskrivninger og amortisering (EBITDA)
4 610
5 576
5 896
Underliggende driftsresultat (EBIT)
1 564
2 496
3 076
Underliggende årsresultat
592
1 474
2 079
Hovedtall balanse
Varige driftsmidler
68 247
66 767
60 296
Langsiktig og kortsiktig rentebærende gjeld inkl effekt av sikring
3)
48 440
53 920
56 129
Markedsverdi rente- og valutasikring tilknyttet lån
4)
2 282
4 322
6 551
Rentebærende gjeld uten effekt av rente- og valutasikring
5)
46 158
49 598
49 578
Egenkapital justert for mer-/mindreinntekt etter skatt
6)
19 741
19 588
18 891
Totalkapital
87 184
84 446
82 885
Sysselsatt kapital
7)
71 239
69 882
68 382
Finansielle nøkkeltall
Avkastning sysselsatt kapital før skatt, justert for mer-/ mindreinntekt
2,2 %
3,6 %
4,7 %
Egenkapitalrentabilitet etter skatt
9)
24,6 %
16,4 %
14,7 %
Egenkapitalprosent etter skatt, justert for mer- /mindreinntekt
10)
24,7 %
23,7 %
22,8 %
Gjeldsdekningsgrad etter skatt justert for akkumulert mer-/mindreinntekt
11)
6,9 %
8,6 %
8,4 %
Standard Poor's og Moody's Investor Service
A+ / A2
A+ / A2
A+ / A2
1)
2)
flaskehalsinntekter. Forskjellen benevnes som mer- eller mindreinntekt. For definisjon av underliggende resultater se kapittel Alternative resultatmål.
3)
kortsiktig gjeld+derivater kortsiktig gjeld)
4)
gjeld)
5)
valutasikring tilknyttet lån)
6)
7)
gjeld-derivater.
8)
siste år.
9)
10)
mer-/mindreinntekt før skatt)*(1-skatteprosent)))
11)
sikring+ ((+/-) akk. mer-/mindreinntekt etter skatt-markedsbaserte verdipapirer-betalingsmidler+pensjonsforpliktelser))
Introduksjon
Konsernledelsen
12
Årsberetning
13
0
20
40
60
80
100
1
4
7
10
13
16
19
22
25
28
31
34
37
40
43
46
49
52
Maks-Min 2001-2021
Med 2001-2021
2021
2022
Prosent
-2 000
0
2 000
4 000
6 000
1
4
7
10
13
16
19
22
25
28
31
34
37
40
43
46
49
52
GW
Fjoråret var et ekstremt år med krig i Europa, energikrise
og stor oppmerksomhet rundt energisikkerhet.
Energimarkedene var svært volatile og prisene var i
perioder rekordhøye. Kombinert med en stram
energisituasjon i Sør-Norge og store prisforskjeller ble
kraftsystemet satt på prøve.
Stram kraftsituasjon, høye priser i sør og
flaskehalsinntekter på rekordnivå
Krigen i Ukraina og bortfall av russiske gassleveranser til
Europa i 2022 rokket ved den europeiske
energisikkerheten og førte til svært høye energipriser. I
kombinasjon med lite nedbør første halvår, medførte dette
høye kraftpriser og en stram kraftsituasjon i Sør-Norge.
Samtidig var ressurstilgangen god i Midt- og Nord-Norge
Prisforskjeller både internt i Norge og mellom Norge og
andre land ga svært høye flaskehalsinntekter.
God leveringspålitelighet
Leveringspåliteligheten og forsyningssikkerheten i
transmisjonsnettet var tilfredsstillende i 2022. Volumet på
ikke-levert energi (ILE) har vært lavt, antall
driftsforstyrrelser på Statnetts anlegg var på nivå med
tidligere år, og frekvenskvaliteten var bedre enn de siste tre
årene.
I løpet av vinteren var det flere kraftige stormer. Uværene
ga kortvarige utfall, men ingen vesentlige mørklegginger
grunnet feil på Statnetts anlegg.
Store forskjeller mellom kraftsituasjonen i nord og
sør
Det var store forskjeller mellom landsdelene både når det
gjelder priser og hydrologi. Mens Midt- og Nord-Norge gikk
inn i 2022 med normal magasinfylling, var fyllingsgraden i
vannmagasinene i Sør-Norge lavere enn normalen.
Som følge av lite vann i magasinene, stor usikkerhet i de
europeiske energimarkedene og hvordan dette påvirket
mulighetene for import, endret Statnett i mai vurderingen
av kraftsituasjonen fra normal til stram for sørlige
Norge. Lavere vannkraftproduksjon, økte
nedbørsmengder og import utover høsten bedret
kraftsituasjonen i Sør-Norge, og i november endret Statnett
vurderingen av kraftsituasjonen i sør tilbake til normal.
Gjennom året var det høye kraftpriser i sør, mens Nord- og
Midt-Norge har hatt et betydelig lavere prisnivå. Dette
skyldes blant annet begrenset overføringskapasitet
mellom Midt- og Sør-Norge.
Redusert overføringskapasitet på mellomlands-
forbindelsene
Magasinfylling Norge per uke
Produksjon og forbruk Norge per uke
Mellomlandsforbindelsen til Storbritannia (North Sea Link)
ble satt i ordinær drift i oktober etter en periode med
prøvedrift. Forbindelsen er viktig for energiomstillingen i
begge land og er verdens lengste undersjøiske
strømforbindelse. Forbindelsen har så langt vært driftet
med noe redusert kapasitet grunnet begrensninger fra
britisk side.
For NordLink-forbindelsen mellom Norge og Tyskland er
kapasiteten redusert grunnet interne begrensninger i det
tyske nettet. Tyskland har en opptrappingsplan for å oppnå
bedre utnyttelse av NordLink. NorNed-forbindelsen mellom
Norge og Nederland har gjennom året hatt flere feil, og den
driftes nå med noe redusert kapasitet grunnet feil på
nederlandsk side. Skagerrakforbindelsen har fortsatt
redusert kapasitet grunnet en feil som oppsto i 2019 på
dansk side av den nyeste kabelen. Det arbeides med
utbedringer på Skagerak-kablene og NordNed.
Gjennom året har et tett operasjonelt samarbeid mellom
Statnett og Svenska kraftnät gjort det mulig å bedre
kapasiteten mellom landene betydelig.
Årsberetning
Årsberetning
14
Flaskehalsinntektene kommer forbrukerne til gode
På grunn av prisforskjellene både internt i Norge og til
landene omkring oss, økte Statnetts flaskehalsinntekter
betydelig i 2022. Dette ga høyere inntekter enn det som er
regulert gjennom den fastsatte inntektsrammen for
Statnett. Merinntektene skal komme norske nettkunder til
gode, og Statnett har til sammen tilbakeført 11,3 mrd.
kroner til nettkundene i 2022 gjennom reduserte tariffer og
ekstraordinære tilbakebetalinger.
Et kraftsystem i sterk endring
Det norske kraftsystemet blir påvirket av utviklingen både i
våre nordiske naboland og av de store europeiske
endringene på vei mot et utslippsfritt samfunn. Krigen i
Ukraina har medført at omlegging til fornybar
kraftproduksjon i Europa går vesentlig fortere enn før.
Industrietablering og omlegging fra fossile til fornybare
energikilder fører med seg en sterk økning i kraftforbruket.
Det er behov for både nytt nett og ny kraftproduksjon for å
lykkes i den grønne omstillingen, og den nye fornybare
kraftproduksjonen er i stor grad uregulerbar både i Norge
og resten av Europa. Dette gir et mer komplekst
kraftsystem med økt behov for fleksibilitet ikke minst fra
forbrukssiden. Nye markedsløsninger, digitalisering og
automatisering er viktig for å bevare en pålitelig
strømforsyning. Omstillingen akselererer, samtidig som
energisikkerheten skal ivaretas i øyeblikket og på kort sikt.
Statnetts samfunnsoppdrag
Statnetts samfunnsoppdrag er gitt gjennom et
sektorpolitisk mål om "ansvar for en samfunnsøkonomisk
rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet". I dette
ligger det at Statnett skal sikre god forsyningssikkerhet til
samfunnet, et velfungerende kraftmarked og en rasjonell
nettutbygging.
Statnett skal velge samfunnsøkonomisk rasjonelle
løsninger, som innebærer at fordelene og nytten for
samfunnet skal overstige ulemper og kostnader ved
tiltakene. På alle områder innebærer dette å avveie
merkostnadene for økt kvalitet og kapasitet opp mot
kostnader og miljøinngrep knyttet til tiltakene. Det betyr
også å avveie mål fra et samfunnsmessig perspektiv,
eksempelvis ved å vurdere nivå på forsyningssikkerhet opp
mot kapasitet til kundetilknytninger. Statnett jobber
løpende med å utvikle en hensiktsmessig metode for
måling av den samfunnsøkonomiske nytten både gjennom
kvalitative vurderinger og kvantitative indikatorer.
Statnett skal løse samfunnsoppdraget i tråd med statens
eierforventninger. Disse er formidlet gjennom
eierskapsmeldingen, statens klimamål og mål om økt
kraftproduksjon og ny næringsvirksomhet.
Eierskapsmeldingen legger vekt på at de sektorpolitiske
målene skal oppfylles på en bærekraftig og mest mulig
effektiv måte. I sum legger dette sterke føringer for den
videre utviklingen av nettkapasiteten.
Elektrifisering er et viktig tiltak for å nå klimamålene.
Sammen med statlige mål om etablering av ny industri og
kraftproduksjon har dette konsekvenser både for kapasitet
i nettet og tempo på utvidelsen av kapasiteten.
Det norske strømnettet er fullt
Økende kraftforbruk stiller store krav til transmisjonsnettet.
I løpet av de siste fire årene har det kommet inn søknader
om tilknytning til nettet som i sum tilsvarer en dobling av
effektforbruket sammenlignet med dagens nivå.
Elektrifisering og ny næringsutvikling øker behovet både for
nett og for kraftproduksjon. Våre analyser viser nå at vi går
mot en negativ kraftbalanse om få år. Det er et behov både
for utbygging av mer fornybar kraftproduksjon og for å
utnytte dagens ressurser mer effektivt. For å øke
kapasiteten i nettet planlegger Statnett å bygge ut
nettanlegg for et forbruk på opp mot 260 TWh i 2050.
Årsberetning
15
Nye investeringer legger til rette for økt
verdiskaping og høyere forsyningssikkerhet
En stor økning i kraftforbruket vil kreve betydelige
investeringer i nettet, og Statnett har i løpet av året
besluttet å starte opp prosjekter over hele landet.
Frem mot 2030 har Statnett planer om investeringer opp
mot 100 mrd. kroner i nettet. I tillegg arbeider Statnett med
å frigjøre mer kapasitet i nettet gjennom tiltak i driften av
kraftsystemet, og utnyttelsen av eksisterende anlegg. Det
jobbes blant annet med temperaturoppgradering av
eksisterende ledninger for å øke kapasiteten ytterligere og
tiltak for å utnytte dagens transformatorer maksimalt.
Statnett har i dag svært mange pågående prosjekter i
porteføljen. Statnett jobber kontinuerlig med å bli mer
effektive hele veien fra planlegging til drift av prosjekter.
Dette handler blant annet om at selskapet både forenkler,
forbedrer og digitaliserer prosesser.
Statnett har delt inn nettporteføljen i ti områdeplaner. I
områdeplanene ser vi helheten i alle virkemidler innen
reinvestering, nyinvestering og tiltak i driften av
kraftsystemet. Dette er et viktig verktøy for
samfunnsøkonomisk rasjonell planlegging og dialogmøter
med ulike interessenter er en vesentlig del av utviklingen
av planene. Statnetts områdeplaner gir til sammen et
helhetlig målbilde for utviklingen av nettet i Norge.
Samtidig som Statnett jobber med å øke effektiviteten i alle
deler av verdikjeden, har den sikkerhetspolitiske
situasjonen i Europa bidratt til utfordringer for
enkeltprosjekter. Fjoråret var preget av knapphet på
råvarer og utfordringer med internasjonale leveranser.
Digitalisering bidrar til effektivitet og høy utnyttelse
av nettet
Tempo i elektrifiseringen og omstillingen til et fornybart
kraftsystem skaper behov for mer datadrevne prosesser og
økt automatisering innen Statnetts kjerneområder.
Driften av kraftsystemet blir stadig mer utfordrende å
håndtere uten økt automatisering. Dette skyldes større
kompleksitet i kraftsystemet på grunn av økt andel
uregulerbar kraftproduksjon i det nordiske kraftsystemet .
For å sikre tempo i prosjektgjennomføringen og øke
anleggsutnyttelsen, utvikles det nye digitale løsninger for
bygg- og anleggsforvaltningen. Samarbeidet i bransjen
styrkes ved å digitalisere plan og kundeprosesser. Dette
skal øke utnyttelsen av det norske nettet i tillegg til å bidra
til raskere gjennomføring av nye utbyggingsprosjekter.
Innovasjon og teknologiutvikling er en forutsetning
for det grønne taktskiftet
Omstillingen til en mer klimavennlig energiforsyning skaper
et stort behov for nye løsninger og kompetanse innen alle
virksomhetens kjerneområder, og innovasjon og
teknologiutvikling er derfor viktig. De mest sentrale
leveransene innen innovasjon og teknologiutvikling i 2022
er knyttet til løsninger for overvåking og kontroll av
fremtidens nett med stor andel av fornybar og uregulerbar
kraft.
Andre viktige leveranser er testing og pilotering av digitale
stasjoner og strategisk teknologiutvikling for et mulig
fremtidig strømnett til havs.
Årsberetning
16
Kraftnettet må forberedes for produksjon fra
vindkraft til havs
Regjeringen har en ambisjon om å lyse ut arealer for 30
GW vindkraft i norske farvann innen 2040, og
myndighetene har pekt på Statnett som plan- og
systemansvarlig for kraftnettet til havs. Nettet på land og til
havs er ett sammenhengende kraftsystem, og helhetlig
planlegging i tett samarbeid med andre parter er viktig for
å utvikle nettet på en samfunnsmessig rasjonell måte.
Statnett jobber bærekraftig og sikkert
Utbygging av nødvendig nett og kraftproduksjon for å møte
etterspørselen stiller store krav til gode prosesser og
dialogen mellom utbyggere og myndigheter, lokalsamfunn
og interessenter. Det er potensielle interessekonflikter i
mange områder hvor det er aktuelt å bygge ut nett, og
Statnett har lang erfaring med tidlig og grundig dialog med
ulike interessenter, blant annet reindriftsnæringen. Vi
etterstreber å finne gode løsninger som ivaretar urfolks
rettigheter i alle våre saker hvor urfolk er berørt. Statnett
foreslår avbøtende tiltak for å redusere negativ påvirkning
ut fra den dialogen vi har med interessenter og vår
kunnskap. Dette er viktig for å sikre god aksept for
utbygging av nødvendig infrastruktur for det grønne skiftet.
Våre aktiviteter medfører naturinngrep og vår
tilstedeværelse i havområder vil øke. På samme måte som
ved planlegging av nye traséer på land, setter tidlig
kartlegging oss i stand til å planlegge slik at sårbar natur
skades minst mulig. Sameksistens, dialog og tidlig
involvering av interessenter blir viktig fremover for
utviklingen av havnettet. Vi er i gang med grundige
vurderinger for å sikre en bærekraftig utvikling av nettet til
havs fra start.
Et målrettet og systematisk bærekraftsarbeid er en sentral
del av Statnetts virksomhet og for å prioritere dette arbeidet
gjennomførte Statnett en dobbel vesentlighetsanalyse
høsten 2022. Statnett jobber systematisk for å redusere
miljøpåvirkningen av anleggene og aktivitetene våre, og
spesielt blir det lagt vekt på å redusere klimagassutslipp og
bevare naturen. Statnett har mål om å redusere utslipp i
tråd med Parisavtalen, noe som innebærer 25 prosent
reduksjon av direkte påvirkbare utslipp innen 2025 og netto
null utslipp i 2050.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen fører til høyere
eksponering og et økt trusselnivå mot kritisk infrastruktur.
Statnett jobber løpende med å videreutvikle og styrke vårt
sikkerhets- og beredskapsarbeid for å forebygge og
håndtere ekstraordinære hendelser. Robust digital
sikkerhet står sentralt i dette arbeidet.
Både utbygging og drift av transmisjonsnett er forbundet
med høy HMS-risiko. Arbeidet med å skape en trygg
arbeidshverdag er svært viktig og står sterkt i Statnett. Til
tross for dette har det vært en økning i antall hendelser med
alvorlig skadepotensial i løpet av 2022. Økningen var størst
blant Statnetts leverandører og entreprenører. Det ble
registrert tolv fraværsskader– tre blant egne ansatte og ni
på eksternt personell i Statnetts prosjekter. Som følge av
skadeutviklingen har H1
2
-verdien i prosjektene hatt en jevn
stigning gjennom året, mens den interne H1-verdien har
holdt seg stabilt lav. For å redusere risikoen for skader hos
entreprenører på Statnett-prosjekter, er tiltakene Sikker
byggherre og Sikker entreprenør iverksatt i løpet av året.
Det totale sykefraværet i Statnett holder seg på et fortsatt
lavt nivå og er ved utgangen av 2022 på 4,1 prosent
(rullerende 12 måneder). Dette er imidlertid en økning på
1,1 prosentpoeng sammenlignet med 2021.
Koronapandemien førte til en økning i fraværet i starten av
2022.
Statnett skal fremme mangfold og hindre diskriminering.
Kvinner og menn med tilnærmet lik utdanning, ansvar og
erfaring skal være lønnsmessig likestilt.
Statnetts bærekraftsarbeid, inkludert arbeidsmiljø og ytre
miljø, er redegjort for i Bærekraftsrapporten, som er en del
2
H1-verdien viser frekvensen av arbeidsrelaterte personskader med fravær per million arbeidede timer.
Årsberetning
17
0%
10%
20%
30%
40%
0
20 000
40 000
60 000
80 000
100 000
2018
2019
2020
2021
2022
Mill. kr
Totalkapital
EK-andel
EK-andel korr mer-/mindreinntekt
etter skatt
av denne årsrapporten, samt i redegjørelse for
aktsomhetsvurderinger og aktivitets- og
redegjørelsesomtalen.
Svingninger i resultatet jevnes ut over tid
Konsernets årsresultat i 2022 ble 5 949 mill. kroner, mot
3 307 mill. kroner i 2021. Konsernets underliggende
årsresultat, hensyntatt merinntekt, utgjorde 592 mill.
kroner. Dette er en reduksjon fra 1 474 mill. kroner i fjor.
Konsernet oppnådde et driftsresultat i 2022 på 8 433 mill.
kroner en økning fra 4 846 mill. kroner i 2021.
Underliggende driftsresultat (korrigert for årets endring i
ikke balanseført mer-/mindreinntektssaldo) ble 1 564 mill.
kroner mot 2 496 mill. kroner i fjor. Nedgangen i
underliggende driftsresultat er i hovedsak forklart med at
økning i tillatt inntekt er lavere enn økte kostnader til
systemtjenester og økte driftskostnader som inngår i tillatt
inntekt med to års etterslep. Økte kostnader i 2022 vil
derfor gi høyere tillatt inntekt først i 2024.
Innenfor et år vil det normalt være avvik mellom årsresultat
og underliggende resultat da faktiske driftsinntekter fra
regulert virksomhet avviker fra tillatt inntekt. Avviket kalles
mer- eller mindreinntekt. Merinntekt tilbakeføres kundene i
form av reduksjon i fremtidige tariffer, mens mindreinntekt
kan hentes inn i form av økning i fremtidige tariffer. I 2022
var faktiske driftsinntekter fra regulert virksomhet betydelig
høyere enn tillatt inntekt.
Som følge av ekstraordinært høye inntekter i 2022 besluttet
Statnett å sette tariff for fastleddet til null fra april og tariff
for energiledd ble satt til null i september og oktober. Fra
og med november besluttet RME en makspris på
energileddet på 35 øre/kWh. Høsten 2022 ble det vedtatt
en forskriftsendring som medfører at Statnett også kan
tilbakeføre merinntekt ved å kompensere andre netteiere i
underliggende nett for deres økte kostnader for
overføringstap.
Det er foreslått et utbytte på 296 mill. kroner (50 prosent av
underliggende årsresultat).
Driftsinntekter
Konsernet regnskapsmessige driftsinntekter i 2022 ble
22 993 mill. kroner mot 14 412 mill. kroner i 2021. Høyere
inntekter skyldes primært at flaskehalsinntektene lå på et
rekordhøyt nivå grunnet prisforskjeller både mot Europa
og innad i Norge. Samtidig gikk tariffinntektene ned som
følge av at tariff for fastledd ble satt til null.
Tillatt inntekt fra regulert nettvirksomhet økte til 15 154 mill.
kroner i 2022 fra 11 275 mill. kroner i 2021. Endringen
skyldes blant annet økt nettkapital som følge av flere
ferdigstilte prosjekter, høyere rente og økte kraftpriser.
Den kraftige økningen i flaskehalsinntektene medførte at
Statnett opparbeidet en merinntekt på 6 868 mill. kroner i
løpet av 2022 mot en merinntekt på 2 350 mill. kroner i
2021. Merinntekten blir ikke balanseført. Statnetts
merinntekter skal tilbakeføres til kundene og selskapet
tilbakebetalte 5 918 mill. kroner til underliggende
nettselskaper for året i tråd med nevnte forskriftsendring.
Se note 4 og kapittel om regulatoriske rammebetingelser
for nærmere detaljer.
Driftskostnader
Konsernets driftskostnader i 2022 økte til 14 560 mill.
kroner fra 9 566 mill. kroner i 2021. En stor del av økningen
skyldes høyere kostnader i kapasitetsmarkedet grunnet
høye priser, store prisforskjeller og krav til økt volum. Dette
er kostnader knyttet til Statnetts ansvar og virkemidler for å
opprettholde momentan balanse i kraftsystemet og for å
sikre tilfredsstillende leveringskvalitet. I tillegg økte
overføringstapet grunnet sterkt økende kraftpriser.
Øvrige driftskostnader økte blant annet på grunn av flere
tidligfaseprosjekter og digitaliseringstiltak, samt
ekstraordinære prisøkninger på strøm, transport og
driftstjenester.
Finans
Netto finansposter for konsernet ble -803 mill. kroner
mot -607 mill. kroner i fjor. Rentekostnadene økte som
følge av høyere rentenivå, noe motvirket av lavere
lånesaldo. Høyere rentenivå, økte bankinnskudd samt
høyere renteinntekter på markedsbaserte verdipapirer
medførte i sum høyere renteinntekter.
Utvikling i balanseverdi og egenkapitalandel, konsern
Årsberetning
18
0
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
12 000
14 000
2018
2019
2020
2021
2022
Investeringer på land
Sjøkabelforbindelser
Millkr.
0
4 000
8 000
12 000
16 000
20 000
2018
2019
2020
2021
2022
Anlegg under utførelse
Mill.kr
Kontantstrøm og balanse
Netto kontantstrøm for konsernet i 2022 ble 120 mill. kroner
mot 1 327 mill. kroner i 2021. Kontantstrømmen fra den
operasjonelle virksomheten i konsernet økte sammenlignet
med fjoråret på grunn av de høye flaskehalsinntektene, og
ferdigstillelse av flere store prosjekter påvirket netto
kontantstrøm fra investeringsaktiviteter positivt.
Likviditetsendring fra finansiering relaterer seg til
nettoeffekten av nedbetalt rentebærende gjeld med 2 766
mill. kroner og opptak av ny rentebærende gjeld på 1 000
mill. kroner. I tillegg ble det utbetalt utbytte på 737 mill.
kroner.
Frem til avleggelse av årsberetningen er det i 2023 tatt opp
et sertifikatlån på 1 000 mill. kroner som ble nedbetalt i
februar. Videre ble det i februar tatt opp et obligasjonslån
på 2 944 mill. kroner (3 100 mill. SEK) med fem års løpetid.
Statnett SF har høy kredittverdighet. Standard Poor's og
Moody's Investor Service har gitt Statnett SF kredittratinger
for langsiktig låneopptak på henholdsvis A+ og A2. Den
høye kredittratingen gir Statnett SF gode lånemuligheter.
Statnett fornyet i mars 2023 trekkrettigheter på 8 000 mill.
kroner og har i tillegg et uopptrukket lån hos den
Europeiske Investeringsbanken på EUR 130 mill. kroner
ved utgangen av 2022.
Totalkapitalen økte i 2022 til 87 184 mill. kroner mot 84 446
mill. kroner i 2021. Rentebærende gjeld ble redusert til 48
440 mill. kroner mot 53 920 mill. kroner i 2021.
Egenkapitalen økte med 5 511 mill. kroner til 26 978 mill.
kroner ved utgangen av 2022, mens egenkapitalprosenten
i konsernet gikk opp til 30,9 prosent fra 25,4 prosent i fjor.
Egenkapitalprosent korrigert for merinntekt er 24,7 prosent,
ett prosentpoeng høyere enn i fjor.
Investeringer og idriftsatte nettanlegg
Investeringer Statnett, konsern
Utvikling i anlegg under utførelse, konsern
Statnetts samlede investeringer i 2022 var 4 985 mill.
kroner, en nedgang fra 6 121 mill. kroner i fjor.
Investeringene inkluderer avsluttede og pågående
nettanleggsprosjekter, kabler, kjøp av nettanlegg og digital
utvikling.
Investeringer i nettanlegg er noe redusert som følge av at
store prosjekter i gjennomføringsfase har blitt avsluttet og
at nye prosjekter fortsatt er i en tidlig fase. I 2022 har
Statnett ferdigstilt flere store nettinvesteringer i blant annet
Finnmark, Lofoten og Oslo.
Høy aktivitet og oppstart av mange nye prosjekter vil øke
investeringene fremover.
Årsberetning
19
Foretaksstyring, risiko og internkontroll
Statnett følger Statens prinsipper for eierstyring og
selskapsledelse og etterlever relevante deler av anbefaling
fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse
(NUES). For ytterligere informasjon om foretaksstyring
samt styrets ansvar og roller henvises det til årsrapportens
kapittel om foretaksstyring.
God risikostyring og høy beredskapsevne er avgjørende for
å ivareta forsvarlig drift av transmisjonsnettet. De største
risikoene knytter seg til HMS, forsyningssikkerhet,
bærekraft, finansiell risiko og rammebetingelser.
Risikostyringen er en integrert del av Statnetts
styringsmodell og beslutninger baserer seg på en
risikobasert tilnærming. Konsernets samlede risikoer blir
gjennomgått og fulgt opp av konsernledelsen og
rapporteres til styret.
Statnetts rammeverk for risikostyring og internkontroll
bygger på anbefalinger gitt av NUES, COSO og på
retningslinjer for risikostyring gitt i ISO 31000. Håndtering
av risiko ivaretar også retningslinjer gitt i ISO 55001,
Forvaltning av anlegg og verdier, og ISO 14001,
Ledelsessystemer for miljø.
For nærmere redegjørelse, se kapittel om risikostyring og
internkontroll i årsrapporten.
Organisasjon
Det grønne taktskiftet stiller store krav til å ha riktig antall
medarbeidere med rett sammensatt kompetanse og riktig
organisering av virksomheten.
Ved utgangen av 2022 hadde konsernet 1646
medarbeidere hvorav 1579 medarbeidere i Statnett SF og
67 medarbeidere i datterselskap.
Statnett har hovedkontor i Oslo og administrasjonskontorer
i Alta, Trondheim, Sandnes og på Sunndalsøra i tillegg til
en rekke oppmøtesteder over hele landet. Konsernets
virksomhet er organisert i fem forretningsområder og to
stabsområder. Se note 20 og 22 for ytterligere informasjon
om datterselskaper.
2022 var et spesielt år i kraftforsyningen med store interne
forskjeller i Norge og en usikker europeisk energisituasjon.
Dette har stilt store krav til organisasjonen og styret vil
takke ledere og medarbeidere i Statnett for innsatsen
gjennom året.
Fremtiden er elektrisk
Statnett forventer stor utvikling i kraftsystemet i de
kommende årene. Både i Europa og Norge vil
etterspørselen etter mer kraft kunne overstige tilbudet,
samtidig som andelen av uregulerbar kraftproduksjon øker.
Integrasjon mellom land og sektorer, ny teknologi og
digitale løsninger er en forutsetning for å gjøre omstillingen
mulig. Dette må skje på en koordinert måte for å ivareta
avhengigheten mellom produksjon, nett og verdiskaping.
Klimamålene, elektrifiseringen av eksisterende virksomhet
og ønsket om å etablere mer industri i Norge øker
etterspørselen. Allerede i dag er strømnettet fullt mange
steder i Norge, og vi går mot kraftunderskudd om få år. Det
haster både å bygge ut nytt nett og ny
produksjon. Regjeringen legger opp til en betydelig norsk
satsing på vindkraft til havs for å møte behovet for mer
kraftproduksjon. Statnett vil arbeide for å forberede
kraftsystemet for tilknytning av 15 GW havvind til Norge
innen 2040 for å møte den ventede forbruksveksten.
Statnett er sentral i utviklingen av det nordiske
kraftsystemet. I tillegg til nok nett, er det viktig å fortsette
utviklingen av systemer, markedsløsninger og digitalisering
for å møte en fremtid med økende avhengighet av
elektrisitet. Dette er viktige satsinger også videre framover,
både for Statnett alene og sammen med de andre nordiske
TSOene.
Krigen i Ukraina vil fortsette å prege det geopolitiske bilde
i 2023. Statnett har god fremdrift i utbyggingsprosjektene,
men vi ser at økte priser kan påvirke kostnader og fremdrift
i enkeltprosjekter fremover.
Den økonomiske inntektsreguleringen av Statnett er stabil
og gir viktig forutsigbarhet inn mot de omfattende
investeringene selskapet står foran det kommende tiåret.
De høye systemdriftskostnadene i 2022 vil inkluderes i
inntektsrammen med to års etterslep og bidra til at å
stabilisere det underliggende resultatet over tid.
Statnett har et viktig samfunnsansvar i å drifte og utvikle
transmisjonsnettet på en samfunnsmessig rasjonell måte,
slik at selskapet ivaretar forventninger fra eier og oppnår
sektorpolitiske mål. Med de store endringene og sterkt
økende behovene for nett, stiller dette store krav til Statnett
både til tempo, effektivitet, løfteevne og evne til tilpasninger
og innovasjoner. Statnett er godt rustet til å møte disse
kravene i godt samspill med myndigheter og andre aktører.
Årsberetning
20
Årsberetning
21
Endringer i styrets sammensetning
Nils Kristian Nakstad tiltrådte som styreleder i juni 2022.
Han avløste Jon Fredrik Baksaas, som ledet styret siden
2018. I tillegg har Hilde Singsaas og Rolf-Amund
Korneliussen tiltrådt som nye styremedlemmer i 2022, og
de avløste Tove Pettersen og Ole Bjørn Kirstihagen.
Styret og ledende ansatte er omfattet av konsernets
løpende styreansvarsforsikring. Forsikringen dekker også
datterselskap eid mer enn 50 prosent, se note 20 for
ytterligere informasjon. Styreansvarsforsikringen er
plassert hos forsikringsgivere med solid rating.
Resultatdisponering
Oslo, 23. mars 2023
Styret i Statnett SF
Styrets leder
Hilde Singsaas
Styremedlem
Maria Sandsmark
Styremedlem
Egil Gjesteland
Styremedlem
Wenche Teigland
Styremedlem
Christian Reusch
Styremedlem
Ingeborg Ligaarden
Styremedlem
Rolf-Amund Korneliussen
Styremedlem
Steinar Jøråndstad
Styremedlem
Konsernet hadde et årsresultat etter skatt på 5 949 mill.
kroner i 2022. Morselskapet hadde et årsresultat på 5 741
mill. kroner.
I tråd med statsbudsjettet for 2022 er utbyttet for 2022
foreslått til 50 prosent av utbyttegrunnlaget.
Utbyttegrunnlag er definert som konsernets årsresultat
etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-
/mindreinntekt etter skatt. I 2022 utgjorde utbyttegrunnlaget
og det underliggende resultatet 592 mill. kroner. Det
foreslåtte utbyttet er i henhold til vedtatt utbyttepolicy for
konsernet, og er vurdert som forsvarlig ut fra Statnetts
egenkapital og likviditet. Ved utgangen av 2022 var
foretakets egenkapital 26 978 mill. kroner (30,9 prosent),
og egenkapital korrigert for mer-/mindreinntekt var 19 741
mill. kroner (24,7 prosent)
Styret foreslår på denne bakgrunn følgende disponering av
årsresultatet fra morselskapet Statnett SF (tall i mill.
kroner):
Til utbytte
296
Til opptjent annen egenkapital
5 445
Sum disponert
5 741
Fortsatt drift og erklæring fra styret og
konsernsjef
I samsvar med regnskapslovens § 3-3a bekrefter styret at
årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.
Vi erklærer etter beste overbevisning at:
● årsregnskapet for 2022 er utarbeidet i samsvar med
IFRS med tilleggsopplysninger som følger av
regnskapsloven
● opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av
foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle
stilling og resultat som helhet
● opplysningene i årsberetningen, bærekraftrapporten
inkludert bærekraftregnskapet, og foretaksstyring gir en
rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og
stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en
beskrivelse av de mest sentrale risiko- og
usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor.
● opplysningene i Aktivitets- og redegjørelsesplikten,
Redegjørelse for aktsomhets-vurderinger og GRI-
indeksen gir en rettvisende beskrivelse av stillingen til
foretaket.
Årsberetning
22
Bærekraftsrapport 2022
Bærekraftsrapport
Den grønne pulsåren
23
Den grønne pulsåren
- slik jobber vi med bærekraft
Som eier, utvikler og drifter av transmisjonsnettet og
systemansvarlig i det norske kraftsystemet, spiller
Statnett en sentral rolle i omstillingen til et
fornybarsamfunn.
I denne utviklingen står vi overfor
dilemmaer og avveiinger, vi møter økte krav og
forventninger, samt økt interesse for Statnetts rolle i
lavutslippssamfunnet. Det er derfor viktig for oss å være
tydelige om hvordan vi prioriterer. Vårt arbeid skal sette
fart og retning for en bærekraftig omstilling med
mennesker, samfunn, natur og klima i sentrum.
Slik bidrar vi til FNs bærekraftsmål
FNs bærekraftsmål gir en ramme for vårt arbeid. Statnett
er medlem av FNs initiativ for bærekraftig næringsliv, UN
Global Compact (UNGC). For en oversikt over hvordan vi
bidrar til FNs ulike bærekraftsmål se våre prioriterte
områder i figuren under.
EUs taksonomi
Statnett er sentral i omstillingen til et mer klimavennlig
samfunn. Vi har for første gang valgt å inkludere
taksonomirelatert informasjon for regnskapsåret 2022.
Dette er våre prioriterte områder
For å prioritere bærekraftsarbeidet vårt gjennomførte og
besluttet vi en dobbel vesentlighetsanalyse høsten 2022.
Analysen viser hvilken påvirkning vi har på samfunnet og
interessenter, samt hvordan relevante forhold kan
påvirke vår mulighet til langsiktig verdiskaping.
Som underlag til vesentlighetsanalysen har vi kartlagt
og hensyntatt:
● Våre nøkkelaktiviteter og sektorspesifikke
utfordringer
● Vårt avtrykk i leverandørkjeden på
dimensjonene ESG (Environmental, Social,
Governance)
● Reguleringer vi må forholde oss til
● Globale og nasjonale megatrender med særlig
fokus på klimaendringer, natur, sosial
bærekraft, fornybar energi og vår særskilte rolle
som tilrettelegger i fornybarsamfunnet
●
Våre interessenter - blant annet eiere, NGOer,
ansatte, kunder, långivere, myndigheter og
lokalsamfunn
Basert på vesentlighetsanalysen har vi definert de tre
viktigste områdene for Statnett sitt bærekraftsarbeid med
utgangspunkt i hvem vi er, hvilke krav og forventninger
som stilles til oss, og hvor vi kan gjøre en forskjell. Vi har
utviklet konkrete tiltak og indikatorer for å lykkes med
våre overordnede målsettinger innenfor de tre prioriterte
områdene, som også reflekterer risiko og muligheter.
GRI-tabellen presentert under øvrig informasjon viser
hvilke GRI-standarder som vi oppfatter som vesentlige
basert på vår vesentlighetsanalyse.
Bærekraftsrapport
Den grønne pulsåren
24
1 Vi jobber for bærekraftig omstilling
Vi må være forberedt på at strømforbruket vil øke kraftig
i Norge, opp mot 260 TWh årlig forbruk i 2050
sammenlignet med 140 TWh i dag. Nettet blir enda
viktigere og må forsterkes og fornyes raskere.
Økt utbygging og høyere tempo vil ha konsekvenser for
naturen og lokalsamfunn. Derfor er det viktigere enn
noen gang at Statnett er bevisst vår samfunnspåvirkning
og ivaretar lokale interesser gjennom medvirkning og
inkluderende planprosesser. Vi skal også jobbe for å
redusere risiko i vår leverandørkjede knyttet til
menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold.
2 Vi kutter våre klimautslipp
Statnett skal kutte utslipp (scope 1,2 og 3)
3
Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til
godt under to grader. Vi skal redusere 25 prosent av
direkte påvirkbare utslipp
4
vitenskapsbaserte mål om netto nullutslipp i 2050, og vi
skal få våre mål og tiltak tredjepartsverifisert.
Våre mest vesentlige kilder til utslipp er knyttet til
produksjon av materialer, uttak av natur med høy
karbonlagring (f.eks. myr), anleggsvirksomhet og SF
6
-
gass.
3 Vi ivaretar naturen
Verden står overfor en naturkrise grunnet menneskelig
aktivitet og nedbygging av naturen. Statnett har
infrastruktur i hele landet både på land og under vann.
Våre aktiviteter medfører naturinngrep og vår
tilstedeværelse i havområder vil øke.
Det er avgjørende å redusere vår påvirkning, noe vi gjør
gjennom å følge prinsippene i tiltakshierarkiet
5
. Statnett
skal jobbe for å bli en naturpositiv virksomhet.
Naturpositivitet legger grunnlag for en forbedret
naturtilstand, der opprettholdelse og/eller reetablering av
økosystemtjenester, habitater, og funksjonsområder for
arter står sentralt. Vi skal utvikle mål og tiltak i tråd med
hva vitenskapen sier er innenfor naturens tålegrenser og
få disse tredjepartsverifisert.
Om bærekraftsrapporten
Rapporten er strukturert etter henholdsvis klima, natur og
miljø (Environment), sosial bærekraft (Social), og våre
styringsprinsipper (Governance), samt Regnskap for
bærekraft.
Rapporteringen er i henhold til Global Reporting Initiative
(GRI) Standards. Dette omfatter indikatorer for ulike tema
og krav til rapporteringsprosessen. I tillegg rapporterer vi
på relevante sektorspesifikke indikatorer for
energibransjen (GRI G4 Electric Utilities Sector
Disclosures). Vi publiserer GRI-tabellen vår under øvrig
informasjon til årsrapporten. Noen elementer i GRI-
tabellen viser til andre kapitler i årsrapporten enn
bærekraftsrapporten.
Deler av bærekraftsarbeidet vårt er omtalt andre steder i
årsrapporten. Redegjørelsen om aktsomhetsvurderinger,
aktivitets- og redegjørelsesplikten, EUs taksonomi samt
Statnetts virksomhetsstyring ligger lenger bak og
supplerer bærekraftsrapporten.
Vi har engasjert Deloitte AS for å gjennomgå rapporten.
Deres uttalelse er vedlagt.
3
innkjøpt energi – elektrisitet og fjernvarme/
‐
kjøling. Scope 3: Indirekte utslipp fra innsatsfaktorer (innkjøpte varer eller tjenester)
4
6
), drivstofforbruk (bil), tjeneste- og forretningsreiser, helikopterbruk i
Statnett samt våre utslipp fra skip.
5
Tiltakshierarkiet beskriver en prioritert rekkefølge for å redusere påvirkning på natur. Først skal det vurderes hvordan negativ konsekvens kan
unngås, deretter hvordan det eventuelt kan avbøtes og restaureres og til slutt, vurderes kompensasjon. Les mer her om hvordan man kan
"
Bærekraftsrapport
Den grønne pulsåren
Denne tabellen oppsummerer vår dobbel vesentlighetsanalyse.
Bærekraftsrapport
Våre miljø og klimabidrag
26
Klimaendringer og tap av naturmangfold er to store
globale utfordringer. FN har utpekt 2021-2030 til verdens
tiår for restaurering av økosystemer. Vi vektlegger særlig
å redusere klimautslipp og bevare natur. Det er her våre
aktiviteter påvirker mest.
Dette gjør vi for å ivareta naturen
Lovverket og politiske føringer legger grunnlaget for
miljøarbeidet vårt. Våre utbygginger tar hensyn til natur
og miljø gjennom prosesser med konseptvalgutredninger
og konsesjonsbehandling, i tillegg til å stille miljøkrav til
våre leverandører og ved å følge opp dette gjennom
byggeperioden.
I planarbeidet blir muligheten både for spennings-
oppgradering og sanering av eldre ledningsnett vurdert
når kraftsystemet skal utvikles. Spenningsoppgradering
av eksisterende ledninger begrenser behov for inngrep i
nye naturområder og gir lavere energitap per transportert
megawattime. Som del av konsesjonsvilkår for større
utbyggingsprosjekter utarbeides det en miljø-, transport-
og anleggsplan (MTA-plan) som beskriver miljøhensyn
og avbøtende tiltak i anleggs- og driftsfasen i våre
anlegg. Der det ikke settes konsesjonsvilkår om
utarbeidelse av en MTA-plan, ivaretas miljøhensyn og
avbøtende tiltak i anleggs- og driftsfasen gjennom
internkontrollsystemer i henhold til energilovforskriftens
krav.
På vei mot naturpositivitet
6
Statnetts byggeaktiviteter kan bidra både til tap av
naturmangfold og negativ klimapåvirkning. Omfanget er
avhengig av de naturverdier arealene inneholder,
mengde karbon i grunnen i det berørte arealet og
hvordan de oppgravde massene blir videre benyttet.
Statnetts anlegg kan også negativt påvirke
naturmangfold under normal driftssituasjon, både som
spredningsvei for uønskede arter og som
vandringshinder for sårbare arter. Gjennom 2022 har
Statnett fortsatt kartleggingen av fremmede arter på våre
stasjoner. Bekjempelse av uønskede arter der det
forventes å ha en naturfaglig effekt, skal etableres som
drifts- og vedlikeholdsrutiner for våre anlegg i 2023.
Vår aktivitet kan negativt påvirke sårbare planter. Per
2022 er det registrert 29 observasjoner av rødlistede
karplanter, moser, lav eller sopparter, innenfor en
avstand på 50 meter fra stasjonsgjerdene. Artene er
klassifisert som sårbare eller høyere. For alle Statnetts
over 68.000 mastepunkt er det gjort 81 observasjoner av
rødlistede arter innenfor en avstand på 20 meter,
klassifisert sårbare eller høyere. Ingen av de observerte
artene er klassifisert høyere enn nær truet.
Våre anlegg kan være en spredningsvei for uønskede arter.
Her er lupiner avbildet i nærheten av et av våre anlegg (Foto:
J. Alvsvåg)
Vi unngår myr og våtmark
Myr og våtmark dekker omtrent 10 prosent av Norges
areal og har en viktig økologisk funksjon gjennom å være
leveområder for mange arter. Samtidig fungerer
myrområder flomregulerende og er store karbonlagre.
Statnett har de siste årene jobbet aktivt for å unngå nye
inngrep i myrområder, samt unngå at myrer dreneres
etter inngrep, slik at vannivået reetableres.
Vi tar hensyn til landskapet
Når vi planlegger nye anlegg, skal vi benytte beste
praksis og finne løsninger som gir god estetisk tilpasning
til omgivelsene. Det benyttes laserskanning og
tredimensjonal modellering av terrenget for å kunne
velge alternativer som tar hensyn til landskapets form og
Våre miljø- og klimabidrag
6
arter står sentralt.
Bærekraftsrapport
Våre miljø og klimabidrag
27
karakter. For at kraftledninger i skog skal fremstå mindre
fremtredende i landskapet, er det utarbeidet standard for
skogrydding i kraftgatene.
Vi kamuflerer liner, master og isolatorer, sanerer gamle
anlegg og bruker nye mastetyper for å begrense
synligheten. I 2022 bygget vi 10 km med kamuflerte
master og sanerte 28 km kraftledning.
I 2022 er det opprettet 68 nye verneområder i Norge. I
Tokke kommune er det nye Bandaksliane og Lynglifjell
naturreservat etablert slik at Statnetts ledning ligger
innenfor grensene til verneområdet. Verneområdene
Såta naturreservat i Flå kommune og Bergsåsen
naturreservat i Snåsa kommune, er etablert slik at
byggeforbudssonen for ledninger deler verneområdene i
to, med vernegrensene kant i kant på begge sider.
Statnetts anlegg er ikke i direkte konflikt med
verneområdene.
Vi kartlegger livet i havet og marint miljø
Statnett har kabler under vann både i fjorder og i havet
mellom Norge og andre land.
Omfattende utbygginger av
vindkraftproduksjon til havs blir en sentral del av
energiomstillingen i Norge.
Tilsvarende som ved
planlegging av nye traséer på land, setter tidlig
kartlegging oss i stand til å planlegge slik at sårbar natur
skades minst mulig.
For å kunne jobbe systematisk med å utvikle et
bærekraftig nett til havs, er vi i gang med å etablere en
dobbelt vesentlighetsanalyse for nettet til havs.
Vi jobber med sirkulærøkonomi, material-
ombruk og gjenvinning
Avfall blir generert i våre prosjekter under gjennomføring,
i drift, samt på kontorene våre. Statnett hadde i 2022 et
krav om 80 prosent sortering av avfall i
utbyggingsprosjekter, og i 2022 oppnådde vi for hele
konsernet, inklusivt prosjekter, 95 prosent
kildesorteringsgrad.
Statnett håndterer avfall slik at det gjør minst mulig skade
på mennesker og miljø. Avfallet håndteres forsvarlig og
sorteres slik at materialer enten kan ombrukes,
gjenvinnes eller brukes til energiutnyttelse. Vi planlegger
hvordan avfall skal håndteres slik at de ulike
komponentene kan sorteres ut.
Avfallshåndtering på Statnett sine anlegg tilpasses de
lokale forholdene, der forventet mengde avfall tas med i
vurderinger knyttet til blant annet plassbehov og avfalls-
kategorier.
Kartlegging av dverggås i Vest-Finnmark
Statnett har søkt konsesjon for ny 420 kV ledning mellom
Skaidi og Lebesby i Vest-Finnmark. Ledningen vil krysse et
område som er svært viktig for den kritisk truede arten
dverggås. Den Norske hekkebestanden anslås til å være i
størrelsesorden 50-100 individer. Fuglene må krysse den
nye ledningen for å komme til et våtmarksareal der nærmest
hele bestanden samles før og etter hekking.
Statnett har i 2022, sammen med Norsk Institutt for
Naturforskning (NINA), testet ut radarkartlegging for å øke
kunnskapsgrunnlaget om flyveadferden til dverggåsa i
området. Målet er å øke kunnskapen om hvor og i hvilke
høyder dverggåsen (og andre arter) flyr i forhold til den
planlagte ledningen. Feltarbeidet vil fortsette inn i 2023.
Kartlegging av dverggås med fugleradar (foto: NINA)
Vi forebygger forurensning
Transformatorer inneholder store mengder olje. Som et
sikkerhetstiltak mot at oljen skal lekke ut i grunnen ved
eventuelle feil og uhell, har vi installert sjakter med
oljeutskillere under alle våre transformatorer. Anlegg vi
har overtatt som del av tredje elmarkedspakke, vil få
oljeutskillere installert dersom det ikke allerede er
montert.
Oppretting når noe har skjedd
Opprydding og istandsetting etter anleggsarbeider
gjennomføres som standard i prosjekter og internt når
Statnett selv gjennomfører anleggsarbeider. Alle
hendelser som medfører alvorlig eller irreversibel
miljøpåvirkning blir rapportert i Statnetts system for
håndtering av avvik, uavhengig av hvem som utfører
arbeider på vegne av selskapet.
Vi har mål om null større utslipp eller miljø-
skader
Statnett hadde i 2022 tre større miljøhendelser, der to var
anleggsarbeider innenfor sikringssonen til automatisk
fredede kulturminner, og en oljelekkasje med avrenning
mot vann og vassdrag. Hendelsene med arbeider
Bærekraftsrapport
Våre miljø og klimabidrag
28
innenfor de automatisk fredede kulturminnene ble varslet
til ansvarlig kulturminnemyndighet. Det ble ikke avdekket
skader, og istandsetting av områdene gjennomføres i
samarbeid med ansvarlig kulturminnemyndighet. Den
siste hendelsen var en oljelekkasje fra en
transformatorsjakt. Feil på en flens førte til avrenning mot
en bekk som leder til et fredet naturreservat. Lokalt
brannvesen ble varslet i tråd med lokal varslingsplan. Det
ble ikke registrert oljeforurensning i naturreservatet.
Det er i tillegg registrert to lekkasjer fra oljekabler.
Lekkasjene ble stanset og nødvendig opprensking
gjennomført.
I 2022 er det rapportert tre lekkasjer av SF
6
avvikssystem. To lekkasjer under montering av brytere
og en lekkasje under drift. De to lekkasjene under
montering (under prosjekt) ga et samlet utslipp på 4,3 kg
SF
6
. Hendelsen under drift medførte et utslipp på 5,2 kg
SF
6
.
Vi kutter våre klimautslipp
For å oppnå våre klimareduksjonsmål er det behov for å
iverksette kraftfulle tiltak. Vi vil redusere våre utslipp i tråd
med Parisavtalens mål om å begrense global
oppvarming til godt under to grader. Dette innebærer:
● 25 prosent reduksjon av direkte påvirkbare utslipp
7
innen 2025
●
netto null utslipp i 2050
For å redusere utslipp jobber vi målrettet med å redusere
SF
6
-lekkasjer fra egne anlegg, øke elbilandelen, øke
bruken av droner som erstatning for helikopterbruk og å
redusere reisevirksomheten.
Netto null utslipp i 2050 vil kreve en større omstilling hvor
vi vil ta i bruk nye prosjekteringsmetoder,
sirkulærøkonomi, samt bruk av nye materialer og
løsninger med lavere klimaavtrykk under tilvirkning,
bygging og i drift.
Vi videreutvikler datagrunnlaget vårt
Statnett har i 2022 gjennomført en større oppdatering av
klimagassregnskapet hvor det er foretatt en
reklassifisering av våre utslipp i henhold til GHG-
protokollen. I det oppdaterte klimagassregnskapet har
Statnett også fått en bedre oversikt over indirekte
klimagassutslipp (scope 3). Vi har i vårt oppdaterte
klimagassregnskap markert hvilke utslippskategorier
som blir påvirket av reklassifiseringene, samt
oppdatering av historiske data.
Vi jobber kontinuerlig med å forbedre datagrunnlaget.
Dette vil trolig medføre enkelte endringer i neste års
klimagassregnskap.
Det oppdaterte klimagassregnskap for 2022 viser at vår
største utslippskilde i direkte utslipp (Scope 1) er
lekkasjer av SF
6
. Statnett har Norges største beholdning
av SF
6
og bruken av gassen. Alternativ teknologi med kraftig
redusert klimapåvirkning er kommersielt tilgjengelig på
anlegg opptil 145 kV, og det er ventet at denne
teknologien vil bli kommersielt tilgjengelig for anlegg på
høyeste spenningsnivå (420 kV) de neste årene. Vi skal
ta i bruk denne teknologien når den er tilgjengelig og skal
være helt SF
6
-frie innen 2050. For å redusere SF
6
-utslipp
fra vår eksisterende anleggsmasse, jobber vi systematisk
med å redusere utslipp fra komponenter der risikoen for
utslipp er størst og vi installerer overvåkingsutstyr for å
tidlig avdekke lekkasjer.
Scope 2-utslipp i klimagassregnskapet vårt inkluderer
indirekte utslipp knyttet til nettap og innkjøpt elektrisitet. I
henhold til GHG-protokollen beregnes og oppgis de
indirekte utslippene på to ulike måter
8
: 1) et fysisk
perspektiv (lokasjonsbasert) og 2) et markedsbasert
perspektiv.
For våre indirekte utslipp (scope 3) er innkjøp av
materialer vår største utslippskilde. Liner, master og
materialer og utstyr til stasjoner utgjør de største
utslippspostene innenfor denne kategorien. Vi har innført
klimakrav i våre kontrakter og stiller krav om EPDer
(Environmental Product Declaration) for produkt-
kategoriene som har størst utslipp for å kunne kartlegge
klimagassutslipp knyttet til materialene vi kjøper inn.
Klimagassregnskapet vårt er inkludert i bærekrafts-
regnskapet.
7
6
, utslipp fra skip, drivstofforbruk bil og helikopterbruk i Statnett, tjenestereiser og
forretningsreiser, samt utslipp fra reservekraftverk.
8
Fra et fysiske perspektiv (lokasjonsbasert metode) er utslippsfaktoren basert på faktiske utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon innenfor et
geografisk område, det foregående året. Fra et markedsbasert perspektiv er beregningen av utslippsfaktor basert på om virksomheten har kjøpt
opprinnelsesgarantier eller ikke. Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen
etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. For mer informasjon om klimadeklarasjon for fysisk levert strøm, se nettsiden til NVE:
Bærekraftsrapport
Våre miljø og klimabidrag
29
Oversikt over utslippene våre
Bærekraftsrapport
Klima- og naturrisiko
30
I tråd med rammeverket utviklet av Task Force on
Climate-related Financial Disclosures
9
foreslått rammeverket til Taskforce on Nature-related
Financial Disclosures
10
muligheter og risikoer innenfor dimensjonene klima og
natur. TNFD-rammeverket er ennå ikke ferdigutviklet, og
analysen av naturrisiko og -muligheter tar utgangspunkt i
foreløpig utkast til rammeverk.
Våre risikoområder
Fysisk risiko
Klimaendringer gjør at vi må ruste oss mot hyppigere
forekomst av ekstremvær og endringer i nedbørsmønstre
som kan gi flere driftsforstyrrelser. Antall
driftsforstyrrelser på kraftledninger har ligget relativt
stabilt på mellom 60 og 90 per år de siste fem årene.
Vi jobber målrettet med å øke vår kunnskap om
klimabelastning og klimaendringer, og utvikler metoder
og teknologi, for å bygge pålitelige anlegg i
strømforsyningen. Rapporten «
»
oppsummerer forventede påvirkninger på våre anlegg.
Klimaendringene som er beskrevet i FNs klimapanels
(IPCC) femte hovedrapport
11
framskrivningene laget av Norsk Klimaservicesenter
12
ligger til grunn for våre vurderinger. Rapporten viser at
våre anlegg, avhengig av hvor i landet de er plassert, vil
oppleve både økt, redusert eller uendret klimapåvirkning.
Planlegging og scenarioanalyser er verktøy for å
forebygge skader fra mer ekstremvær. Ett eksempel er
hvordan beregninger av vind, snø og is belaster våre
kraftledninger, noe som gir føringer for hvor mastene
plasseres i terrenget og for de tekniske løsningene på
Slik jobber vi med klima- og naturrisiko
9
rammeverket er å bistå selskaper med å forstå og rapportere på egen klimarisiko.
10
11
FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change - IPCC) rapporter finnes her:
.
12
Norsk klimaservicesenter (KSS) tilrettelegger og formidler klima- og hydrologiske data slik at de kan brukes til klimatilpasning og i videre
forskning om effekten av klimaendringer på natur og samfunn i Norge. Les mer her:
.
Bærekraftsrapport
Klima- og naturrisiko
31
master og liner. Arealendringer knyttet til utbygging og
menneskelig aktivitet er en betydelig fysisk risiko for
opprettholdelsen av et rikt naturmangfold. Gjennom
inngrep i naturen påvirkes dette naturmangfoldet
negativt.
verdikjeden vår og få strategiske eller finansielle
konsekvenser. Denne risikoen er særlig til stede i råvare-
og produksjonsleddene våre, og kan gi knapphet eller
forsinkelser på råvarer vi trenger.
Overgangsrisiko
Vi forventer at det fremover vil komme flere krav om mer
klima- og naturvennlige løsninger gjennom lovverk og
standarder. Strengere klima- og naturlovgivning kan
redusere tilgjengeligheten på areal og øke prisen på
råvarer. Vi legger til grunn i våre beslutningsprosesser at
teknologi, materialvalg og løsninger fremover skal ha lav
klima- og naturpåvirkning og vi tar i bruk ny kunnskap og
teknologi når den er tilgjengelig, både for nye og
eksisterende anlegg.
I årets statsbudsjett, Prop 1 LS (2022-2023) ble det
foreslått en avgift på SF
6
forslaget i vårt høringssvar til norske myndigheter og har
forberedt oss på innføring av en slik avgift. Flere norske
kommuner der Statnett har aktiviteter har satt seg
ambisiøse klimamål. Eksempelvis har det i Oslo og
Bergen kommet krav og nye reguleringer om fossilfrie og
utslippsfrie anleggsplasser de siste årene. I Statnett
jobber vi for at fossilfrie og utslippsfrie anleggsplasser på
sikt skal bli standard.
Muligheter i det grønne skiftet for Statnett
Innovasjon og ny teknologi åpner nye muligheter for
Statnetts klima- og naturarbeid. Ved hjelp av digitale
tvillinger og BIM (Building Information Management)-
modeller, samt ny sensorteknologi og kunstig intelligens,
kan Statnett gjennomføre simuleringer og predikere
tilstand og utvikling i anlegg og kraftsystemet, og
optimalisere bruk av ressurser. Slik teknologi vil på sikt gi
oss muligheten til å teste scenarioer og analyser digitalt
uten å involvere det fysiske anlegget. Fellesnevneren for
ny teknologi og innovasjon er forventet økt
ressurseffektivitet.
Bærekraftsrapport
Klima- og naturrisiko
32
Både utbygging og drift av transmisjonsnett er forbundet
med høy iboende HMS-risiko. Vi har leverandører på
tvers av flere kontinenter, og skal håndtere risiko knyttet
til anstendig arbeidsliv og menneskerettigheter i hele
verdikjeden. Økt tempo på utbygging øker også risiko for
menneskerettighetsbrudd.
Supplerende informasjon finnes i redegjørelsen om
aktsomhetsvurderinger og Aktivitets- og redegjørelses-
plikten.
Vi bidrar til strømforsyningen i Ukraina
Krigen i Ukraina har såret og drept sivile, ført til store
materielle ødeleggelser og drevet folk på flukt. Ikke minst
har folk blitt skadelidende ved at infrastruktur som
energiforsyning har blitt rammet. I samarbeid med de
andre medlemmene i ENTSO-E, har Statnett bidratt med
materiell for at strømforsyningen skal kunne
gjenopprettes som blant annet det nasjonale
nettselskapet i Ukraina, Ukrenergo, har meldt behov for.
En trygg arbeidshverdag
Arbeidet med å skape en trygg arbeidshverdag har lenge
vært viktig og stått sterkt i Statnett.
Statnett har en nullvisjon, som betyr at vi skal forebygge
enhver alvorlig skade på mennesker, eiendom og
materielle verdier gjennom målrettet arbeid med
sikkerhetskultur, forebygging, risikostyring og håndtering.
Arbeidet med sikkerhet er nedfelt i policy og en strategisk
plan.
I 2022 ble det gjennomført en internrevisjon av
sikkerhetskultur og operativ HMS-ledelse. Intern-
revisjonen ble satt i gang som følge av at trenden viste
lavere rapporteringsgrad, samt repetitive hendelser med
manglende etterlevelse av enkelte krav i prosedyrer og
instrukser. Revisjonen avdekket ingen alvorlige avvik,
men resulterte i flere anbefalinger om forbedringstiltak
som er implementert.
Statnetts “Ni livreddende regler” har stått fast som våre
“Fjellvettregler” for sikkerhetskulturen. I 2022 ble reglene
revidert og revitalisert gjennom oppdatering av styrende
dokumentasjon og intern kommunikasjon.
Som byggherre skal vi bidra til trygge
arbeidsplasser
Arbeidet med HMS i våre bygge- og anleggsprosjekter
ble videreutviklet i 2022 blant annet gjennom tiltakene
Sikker byggherre
Sikker entreprenør
.
Hovedelementer i tiltakene er blant annet opplæring,
risiko- og rolleforståelse, dialog og samarbeid om
sikkerhet på byggeplasser, samt forventningsstyring og
oppfølging av HMS-krav i leverandørkontraktene.
Vi stiller krav til våre leverandører
Statnett stiller krav til at våre leverandører og deres
underleverandører respekterer menneskerettigheter og
krav til anstendig arbeidsliv. Dette er et ett av to
hovedområder som vi redegjør for i redegjørelsen for
aktsomhetsvurderinger.
Vi skal lære av uønskede hendelser
Et viktig bidrag til våre strategiske mål innen HMS er å
formidle erfaringer og lære av uønskede hendelser og
nestenulykker. Fagmiljøene innenfor HMS jobber
systematisk med å analysere og implementere læringer
fra uønskede hendelser hos både entreprenører og
Statnetts egen virksomhet. Læringsarbeidet er styrket i
2022 og alvorlige enkelthendelser undersøkes eller
granskes i henhold til egne retningslinjer.
I 2022 har vi hatt et spesielt fokus på å øke bevissthet og
kunnskap om elsikkerhetsrisiko i forbindelse med
aktiviteter nær Statnetts strømførende anlegg.
Informasjon er sendt ut til grunneiere, transportbransjen
og til publikum, og kommunisert gjennom et etablert
bransjesamarbeid innenfor elsikkerhet.
Ved arbeid med høye maskiner og utstyr eller felling av trær innenfor
30 meter fra kraftledningen, skal Statnett kontaktes på forhånd for å
avklare nødvendige sikkerhetstiltak. Illustrasjonen er en del av
informasjonen som gikk ut til grunneiere og transportbransjen, samt
til publikum via NRK, i 2022.
Våre sosiale bidrag
Bærekraftsrapport
Våre sosiale bidrag
33
Vi måler arbeidsmiljøet
Ledere er sentrale i oppfølging av sykefravær sammen
med HR, Verneombudene og Bedriftshelsetjenesten.
Oppfølging av sykefravær skjer også jevnlig i
Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og med tillitsvalgte. Vi har et
godt system for individuell tilrettelegging.
Statnett gjennomfører jevnlig organisasjons-
undersøkelser. I 2022 ble det gjennomført tre
undersøkelser med påfølgende tiltak i enheter og på
konsernnivå.
Statnetts etikkombud
Statnett har et etikkombud som skal bidra til å avdekke
og håndtere forhold som bryter med våre etiske
retningslinjer. Etikkombudet og selskapets
varslingskanal er beskrevet i Redegjørelse for
aktsomhetsvurderinger.
Vi respekterer retten til privatliv
Statnett respekterer retten til et privatliv og er opptatt av
å ivareta den enkeltes personvern. Det forekommer
allikevel avvik og risiko for avvik, noe som understreker
behovet for å fortsette det systematiske arbeidet på
området.
I 2022 er det registrert fem avvik. Tre av disse er knyttet
til behandlinger utført av Statnett, mens to avvik har
oppstått i forbindelse med at eksterne leverandører
behandler personopplysninger på vegne av
Statnett. Ingen av avvikene har vært så alvorlige at det
har vært nødvendig å varsle Datatilsynet.
Tiltak for å redusere risiko for avvik har i 2022 inkludert
tidlig involvering av Personvernombud ved innføring og
oppfølging av systemtjenester som innebærer
behandling av personopplysninger, oppdatering av
rutiner og prosedyrer og kompetanseheving gjennom
opplæring og intern kommunikasjon.
Tett samarbeid med fagforeninger og
verneombud
Statnett anerkjenner og verdsetter den norske
arbeidslivsmodellen. Denne omfatter
trepartssamarbeidet mellom myndigheter, fagbevegelse
og arbeidsgiverorganisasjonene, og det lokale
topartssamarbeidet. En god relasjon mellom ledelsen og
tillitsvalgte er avgjørende for utvikling og evne til
omstilling og effektivisering i Statnett.
Vår fagforeningsdekning er i 2022 på 80 prosent, og vi
legger til rette for at de ulike fagforeningene skal få drive
sin virksomhet på en god måte. De tillitsvalgte skal ha en
reell mulighet for påvirkning. Det skjer gjennom en åpen,
løpende dialog med fagforeningene for utveksling av
informasjon og synspunkter på saker av betydning for de
ansatte.
De ansatte velger tre medlemmer til Statnetts styre. Til
dette valget stiller flere av fagforeningene lister. De
ansatte er også representert i pensjonskassens styre, i
styringsgruppen for pensjon og i Arbeidsmiljøutvalget
(AMU).
Bedriftshelsetjenesten deltar på vernerunder og er
representert i Arbeidsmiljøutvalget (AMU).
Statnetts virksomhet er inndelt i verneområder, og det
velges lokale verneombud med stedfortreder til hvert
verneområde. I forbindelse med omorganiseringen i
2021 ble verneområdene justert, og det er i 2022 etablert
til sammen 30 verneområder. Disse er lokalisert over
hele landet, hovedsakelig i beredskaps- og
driftsområdene og ved administrasjonsbyggene.
Arbeidet i de lokale HMS-gruppene hvor lokalt
verneombud og representant fra arbeidsgiver er
representert, er videreført med jevnlige møter og årlig
rapportering til AMU.
Vi ønsker mangfold og inkludering på
arbeidsplassen
Statnett skal fremme likestilling og hindre diskriminering.
Økt mangfold og et inkluderende arbeidsmiljø er viktige
brikker i dette. Hvordan vi jobber med mangfold,
likestilling og inkludering er beskrevet i arbeidsgivers
aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP).
Vi skal tiltrekke og utvikle morgendagens
kompetanse
Statnett er en kompetansebedrift som er avhengig av å
tiltrekke og utvikle kritisk kompetanse.
Vi skal øke kjennskapen til oss som arbeidsgiver ved å
markedsføre oss målrettet mot kritiske
kompetansegrupper. Alle medarbeidere gjennomfører
obligatoriske kurs og kan delta på andre fagrelevante
kurs gjennom vår Kompetanseportal. Den enkelte
medarbeiders kompetanseutvikling følges opp av leder
og medarbeider i felleskap i medarbeidersamtaler. Alle
medarbeidere skal ha årlig medarbeidersamtale.
Statnett skal jobbe mer planmessig med å kartlegge og
utvikle kritisk kompetanse for å dekke morgendagens
behov. Styrket etterfølgerplanlegging er også et ledd i
dette. Vi fremmer intern mobilitet og legger til rette for
interne karriereveier ved at alle ledige stillinger lyses ut
internt. Strategisk kompetansestyring og intern mobilitet
bidrar til at medarbeidere får faglige utviklingsmuligheter
og en bredere kompetanse som gjør oss bedre rustet til
å møte morgendagens kompetansebehov.
Bærekraftsrapport
Våre styringsprinsipper
34
Slik har vi organisert bærekraftsarbeidet
Arbeidet med bærekraft er integrert i våre prosesser
gjennom våre styringssystemer og strategi.
Styret har det overordnede ansvaret for at Statnett
leverer på samfunnsoppdraget på en bærekraftig måte.
Konsernledelsen har ansvaret for å følge opp selskapets
mål og gjennomføre nødvendige tiltak. Den daglige
gjennomføringen er et lederansvar. Vårt rammeverk for
risikostyring og internkontroll skal bidra til at krav og
forventninger etterleves.
I styring, aktiviteter og beslutningsprosesser er
etterlevelse av gjeldende lover og krav en forutsetning. I
tillegg følger vi interne forpliktelser fastsatt i våre
konstituerende og styrende dokumenter, blant annet:
● Etiske retningslinjer
● Etiske retningslinjer for leverandører
● Policy bærekraft, policy sikkerhet, policy anskaffelser
● Personalhåndboken
Statnetts policy for bærekraft er en del av vårt
styringssystem, og skal legge til rette for at vi tar et
helhetlig bærekraftsansvar.
Vi benytter anerkjente standarder for rapportering, og vi
har forpliktet oss til å følge UN Global Compacts ti
prinsipper for ansvarlig næringsliv. Statnett er sertifisert
etter de internasjonale standardene ISO 14001 for
miljøledelse og ISO 55001 for anleggsforvaltning.
Vi har konkretisert mål og tiltak på bærekraftsområdet i
en egen strategisk handlingsplan for bærekraft i
forbindelse med oppdateringen av Statnetts strategi i
2022.
Vi bekjemper korrupsjon, menneskerettighets-
brudd og ivaretar personvern
For å ivareta oppdraget vårt på en bærekraftig måte er vi
avhengige av å ha høy etisk standard og stille tydelige
krav til egne medarbeidere og leverandører.
Gjennom tydelige krav i våre etiske retningslinjer og vår
leverandørdialog, jobber vi mot korrupsjon og alle former
for bestikkelser, bedrageri og ulovlig
forretningsvirksomhet i hele verdikjeden. Vi har etiske
retningslinjer for egne medarbeidere og for leverandører.
Sameksistens og dialog
Statnett har en rekke interessenter i Norge og Europa
som vi har løpende dialog med. Interessentene strekker
seg fra sentrale myndigheter til lokale grunneiere, urfolk
og naboer av våre anlegg. I tillegg er nettselskaper,
kraftprodusenter, eksisterende industri, ny klimavennlig
industri, konsortier og leverandører innenfor
havvindutbygging, transportsektoren, privatpersoner og
husholdningene viktige interessenter. Fremover vil
involvering av interessenter til havs bli viktig for
utviklingen av havnettet. Internasjonalt arbeider Statnett
opp mot leverandører, entreprenører, investorer,
långivere, myndighetsorganer, organer i Norden og EU
og transmisjonsselskap i land vi har kraftutveksling med.
Statnett er leverandør av kritisk infrastruktur og forvalter
felleskapets midler. Det er derfor viktig med åpenhet
rundt hvordan vi løser oppgavene våre. Dialog og
samarbeid med interessenter og kunder er sentralt i
utøvelsen av Statnetts to roller som systemansvarlig og
netteier.
Som en del av medvirkningsprosessen i forkant av
utbygginger, etablerer vi en åpen dialog med
rettighetshavere og berørte grupper, som blant annet
reindriftsutøvere, grunneiere og lokalsamfunn. Dette er
viktig for å få innspill til justeringer og tiltak som kan
redusere negative virkninger. Utbyggingsprosjekter
krever tett dialog med berørte parter som lokale
nettselskaper, lokale myndigheter, grunneiere og aktører
som ønsker tilknytning. Mye av dialogen er regulert
gjennom forskrift for kraftsystemutredninger og
konsesjonsprosesser.
Vi arrangerer møter med interessenter i tidlig fase av
prosjekter både for å skape aksept for tiltakene som
planlegges og for å få innspill til lokale tilpasninger,
eksempelvis for anleggstrafikk, støy, elektromagnetiske
felt, landskapsvirkninger og naturinngrep. Lokale
avbøtende tiltak blir videre detaljert i konsesjonsvilkårene
og i miljø-, transport- og anleggsplanen (MTA-plan). Der
reindrift er berørt benyttes informasjon om reinbeite-
distriktenes bruk av områdene.
På våre nettsider informerer vi om enkeltprosjekter, blant
annet i form av meldinger, nyheter og ulike dokumenter
som konsesjonssøknader og utredninger.
I tillegg til løpende dialog med interessenter arrangerer
og deltar vi i ulike nettverk, initiativ og forum nasjonalt og
internasjonalt. I Markeds- og driftsforum er Statnetts
kunder representert, forumet har faste møter med
Statnetts styre. Referatene fra forumet publiseres på
Statnetts nettside.
Vi deltar også aktivt i nordisk og europeisk samarbeid,
eksempelvis gjennom det europeiske systemoperatør-
samarbeidet ENTSO-E.
Våre styringsprinsipper for en bærekraftig
virksomhet
Bærekraftsrapport
Våre styringsprinsipper
35
Vi utarbeidet i 2022 en dobbelt vesentlighetsanalyse hvor
interessentdialog ligger til grunn for våre prioriterte
bærekraftsområder videre.
Vi bidrar til lokal verdiskaping og kritisk
infrastruktur i hele landet
Statnett er til stede i store deler av landet, og et viktig
bidrag til lokal verdiskaping er sikker strømforsyning og
tilkobling av ny produksjon og nytt forbruk. I tillegg bidrar
vi positivt til lokale ringvirkninger gjennom å benytte store
og små norske leverandører.
Hvis det skjer noe med et av anleggene våre må vi raskt
kunne rykke ut, døgnet rundt. Det krever at vi har ansatte
som er i nærheten av anleggene våre rundt om i landet.
40 prosent av de ansatte jobber andre steder enn
på hovedkontoret i Oslo - fra Kristiansand i sør til
Kirkenes i nord.
Våre grønne obligasjoner finansierer
bærekraftige prosjekter
Et godt bærekraftsarbeid kan påvirke våre finansielle
betingelser og gi tilgang til nye lånemarkeder.
Vi bruker aktivt resultater fra ESG-målinger som indikator
på vårt bærekraftsarbeid og har mål om å være blant de
aller beste innen vår sektor på relevante ESG-målinger.
Vi er rangert av flere spesialiserte ESG-ratingbyråer.
Grønne obligasjoner er lån som skal finansiere
miljøriktige formål. Våre grønne lån brukes på
utbyggingsprosjekter som har positiv klimaeffekt. I 2020
fikk Statnett utbetalt sine to første grønne obligasjonslån
på til sammen 3,6 mrd. kroner og ytterligere 1,4 mrd.
kroner i 2021. Midlene fra disse utstedelsene har gått til
finansiering av prosjektet Smestad-Sogn som bidrar til at
Oslo kan nå sine klimaambisjoner og bedrer
forsyningssikkerheten i hovedstaden, og til mellomlands-
forbindelsen North Sea Link som legger til rette for å øke
produksjon og forbruk av fornybar energi i Norge og
Storbritannia. I januar 2023 har vi utstedt en ny grønn
obligasjon på 3,1 mrd. svenske kroner med løpetid på
fem år.
Statnett har etablert et rammeverk som beskriver hvilke
prosjekter som kan kvalifiseres som grønne.
Rammeverket er kvalifisert av CICERO (Senter for klima-
forskning). CICERO ga Statnett karakteren mørkegrønn,
som er den beste vurderingen det er mulig å oppnå. Vi
har etablert en tverrfaglig komité som vurderer prosjekter.
Den er sammensatt av medarbeidere med kompetanse
innen bærekraft, miljø og analyse i tillegg til
finansiellkompetanse.
Vi ivaretar digital sikkerhet
Transmisjonsnettet er kritisk infrastruktur. Digital
sikkerhet er derfor høyt prioritert og en forutsetning for
våre operasjoner, informasjonsverdier, personell og
omdømme. Arbeidet med digital sikkerhet i Statnett
fokuserer på å øke evnen til å forutse, forhindre, oppdage
og håndtere digitale sikkerhetshendelser på en best
mulig måte. I 2022 har vi hatt fokus på å styrke vår
kapasitet til å oppdage angrep tidlig og øke kompetanse
om digital sikkerhet gjennom øvelser, hyppige
phishingtester og opplæring av medarbeidere.
Ivaretakelse av digital sikkerhet krever et helhetlig og
systematisk arbeid på tvers av hele organisasjonen. Det
krever godt samarbeid internt, i tillegg til samarbeid med
andre TSOer, leverandører og partnere. Statnett har gjort
nødvendige tiltak for å øke årvåkenhet og forberede økt
beredskap sett i lys av den alvorlige sikkerhets-
situasjonen vi har i Europa.
Vi fremmer innovasjon og teknologiutvikling
Målet med satsingen på forskning, teknologiutvikling og
innovasjon innen energiområdet er å bidra til
økt verdiskaping og en sikker, kostnadseffektiv og
bærekraftig utnyttelse av de norske energiressursene.
Innsatsen mot klimaendringer skaper et stort behov for
nye løsninger og kompetanse innen Statnetts
kjerneområder. Vi har lagt opp til en betydelig satsning
på FoU og innovasjon for å finne gode løsninger for
fremtidens nett og ulike teknologikvalifiserings- og FoU-
tiltak relatert til bærekraft.
Bærekraftsrapport
Våre styringsprinsipper
36
Sentrale leveranser innen innovasjon og
teknologiutvikling er knyttet til automatisk systemvern og
løsninger for overvåking og kontroll av dynamisk stabilitet
i fremtidens nett med stor andel av fornybar og
uregulerbar kraft. Det er gjennomført studier på optimal
bruk av fellesskapets kraftsystem gjennom mer optimal
effekt-tariffering samt husholdningers og næringslivets
følsomhet for nivå og endringer i pris. Statnett har
avsluttet prosjektet
Power Lines) som påviste fuglers bruk av luftrommet, og
vi fikk gjennom prosjektet bekreftet at fugleavvisere har
en effekt som bidrar til at de unngår å fly nær
kraftledninger.
Testing og pilotering av digitale stasjoner er også viktige
leveranser. Digitale stasjoner gir et redusert fotavtrykk,
mindre behov for dokumentasjon, større fleksibilitet og
bedre sikkerhet. Et annet viktig område er strategisk
teknologiutvikling for et mulig fremtidig strømnett i havet.
Med et stort antall kabler offshore, og tilhørende
omformerstasjoner på land, er plassering av
ilandføringspunkter og nytt forbruk viktig å vurdere på en
bærekraftig måte. Sammen med andre europeiske
TSO'er deltar Statnett i InterOPERA – Enabling inter-
operability of multivendor HVDC grids. Prosjektet inngår
i EUs forskning- og innovasjonsprogram Horizon Europe.
Prosjektets hovedformål er å oppnå interoperabilitet
mellom høyspent likestrømsomformere fra flere
leverandører slik at det kan være mulig å få til et
europeisk likestrømsnett for havvind i fremtiden.
Bærekraftsrapport
Uavhengig attestasjonsuttalelse
37
Bærekraftsrapport
Uavhengig attestasjonsuttalelse
38
Taksonomi
39
Statnett omfattes av taksonomikravene fra og med
regnskapsåret 2023. Vi har valgt å inkludere informasjon
om taksonomien i vår årsrapport også for regnskapsåret
2022
Bakgrunn
Klassifiseringssystemet for bærekraftig økonomisk aktivitet
(taksonomiforordningen)
13
handlingsplan for å dreie kapitalstrømmer mot en mer
bærekraftig økonomi, og den er et viktig steg på veien mot
målet om klimanøytralitet innen 2050
14
.
Taksonomien
økonomiske aktiviteter kan bidra til oppnåelsen av:
1. Redusere og forebygge klimagassutslipp
2. Klimatilpasning
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann -og marine
ressurser
4. Omstilling til sirkulærøkonomi
5. Forebygging og kontroll av forurensing
6. Verne om og restaurere naturmangfold og økosystemer
I tråd med kriteriene i taksonomien skal det rapporteres i
hvilken grad foretaket har økonomiske aktiviteter som er
kvalifiserte (eligible)
15
16
, samt
hvilke andel (kpi) av omsetning, investeringer og
driftskostnader som er knyttet til bærekraftige aktiviteter.
Våre taksonomikvalifiserte aktiviteter (eligible)
Statnetts aktivitet er taksonomikvalifisert, og hele vår
virksomhet inngår i sektor for energi:
aktivitet 4.9 overføring
og distribusjon av elektrisitet
, i henhold til
taksonomiregelverket. Det betyr at vi kun har én aktivitet å
vurdere under taksonomien.
Det sammenkoblede europeiske kraftsystemet bidrar
vesentlig til det grønne skiftet. Et godt integrert
energimarked og energisystem er en grunnleggende
forutsetning for å oppnå Europas energi- og klimamål på
en kostnadseffektiv måte. Som eier, utvikler og drifter av
transmisjonsnettet og systemansvarlig i det norske
kraftsystemet, spiller Statnett en sentral rolle i omstillingen
til et fornybarsamfunn.
Slik har vi vurdert om vår aktivitet er i samsvar
med taksonomien (aligned)
For at en taksonomikvalifisert (eligible) aktivitet skal
defineres som bærekraftig (aligned), må den oppfylle
kravene i figuren under.
Statnett oppnår høy andel på taksonomikvalifiserte og bærekraftige aktiviteter. Hele vår virksomhet inngår i aktivitet for overføring og
distribusjon av elektrisitet og vår virksomhet oppfyller kriteriene i taksonomien.
Taksonomi
13
14
Les mer:
15
16
betydelig skade på de 5 andre miljømålene og et minimum av sosiale og styringsmessige forhold.
Taksonomi
40
1.
Bidra vesentlig til
minst ett av de
seks miljømålene
2.
Ingen betydelig
negativ
innvirkning
på de øvrige
miljømålene
3.
Oppfylle
minstekrav til
sosiale og
styringsmessige
forhold
1.
Bidra
vesentlig til
minst ett av
de seks
miljømålene
2.
Ingen betydelig
negativ
innvirkning
på de øvrige
miljømålene
3.
Oppfylle
minstekrav til
sosiale og
styringsmessige
forhold
Europakommisjonen har fastsatt kriterier for når aktiviteter
kan defineres som bærekraftige for aktivitet 4.9,
når aktiviteten anses å bidra vesentlig til et mål og når den
anses å ikke ha betydelig negativ innvirkning på de øvrige
målene (Do not significantly harm- DNSH).
Vår aktivitet bidrar vesentlig
Statnetts aktivitet 4.9 i
taksonomien oppfyller
kriteriet om å gi et "vesentlig
bidrag" til klimamålet
"Redusere og forebygge
klimagassutslipp", fordi vi er
en del av det sammenkoblede europeiske systemet og
aktivitetene knyttet til 4.9 overføring og distribusjon av
elektrisitet er definert som en muliggjørende (
enabling
)
aktivitet
17
.
Vår aktivitet har ingen betydelig negativ innvirkning
på de øvrige målene i taksonomien
Statnett har gjennomgått
kriteriene som gjelder for
aktivitet 4.9 i taksonomien som
vedrører ingen betydelig
negativ innvirkning på de
andre miljømålene.
Vår virksomhet møter DNSH-
kriteriene for de øvrige miljømålene, og vi har utført
nødvendige vurderinger og tiltak. Tabellen oppsummerer
vår vurdering av DNSH-kriteriene for vår aktivitet 4.9 i
taksonomien.
Miljømål
Vår vurdering av DNSH-kriteriene for
aktivitet 4.9 i taksonomien
Klimatilpasning
Vi har identifisert fysisk klimarisiko og gjort
sårbarhetsvurderinger som er vesentlige for
aktiviteten vår
18
. Vurderingene viser at våre
anlegg, avhengig av hvor i landet de er
plassert, vil oppleve både økt, redusert eller
uendret klimapåvirkning.
Bærekraftig bruk
og beskyttelse
av vann -og
marine ressurser
Foreløpig er det ikke utarbeidet kriterier for
vann for aktivitet 4.9.
Omstilling til
sirkulærøkonomi
Statnett har planer for avfallshåndtering, og
avfallet vårt håndteres slik at mest mulig kan
utnyttes som enten materialressurser eller
energiressurser.
Forebygging og
kontroll av
forurensing:
Her er det tre forskjellige kriterier vi mener vi
overholder:
Vi følger de oppgitte HMS-retningslinjene.
Vi følger kravet relatert til elektromagnetiske
felt. Her legger vi til grunn den norske
lovgivingen, bestemmelsene i Strålevern-
forskriften og myndighetenes råd om
varsomhet og god praksis.
PCB-holdige strømgjennomføringer er tatt ut
av bruk.
Verne om og
restaurere
naturmangfold
og økosystemer
Vi overholder relevante krav, og
gjennomfører konsekvensutredninger
(Environmental Impact Assessments) etter
gjeldende lovkrav og forventninger.
Vi overholder kriteriene for sosiale og
styringsmessige forhold
Statnetts aktiviteter utføres i samsvar
med kravene i taksonomien om
sosiale og styringsmessige forhold.
Statnetts arbeid og prosesser
relatert til sosiale og styringsmessige
forhold er omtalt under kapittelet øvrig
informasjon.
17
Det norske og nordiske kraftmarkedet er en integrert del av det felles europeiske kraftmarkedet. Det norske kraftsystemet er tett fysisk
sammenkoblet med andre land. Tettere integrasjon mellom land og sektorer, ny teknologi og digitale løsninger er en forutsetning for å gjøre
omstilling til et lavutslippssamfunn mulig. Det sammenkoblede norske, nordiske og europeiske kraftsystemet, og dets underordnede systemer,
oppfyller kvalifikasjonskriteriene for aktivitet 4.9 i taksonomien. Se mer her:
18
Taksonomi
41
Resultater, definisjoner og forutsetninger
Statnett oppnår høy andel på taksonomikvalifiserte
aktiviteter (eligible) med henholdsvis 99,5 prosent på
inntekter, 100 prosent på investeringer og 99,1 prosent på
driftskostnader da hele vår virksomhet inngår i aktivitet for
overføring og distribusjon av elektrisitet.
Statnett oppnår tilsvarende høy andel for bærekraftige
aktiviteter (aligned) etter å ha gjennomgått og vurdert at
alle kriterier i taksonomien knyttet til 'Ingen betydelig
negativ innvirkning på miljømålene' (Do not significant
harm - DNSH) samt at minimum sosiale og styrings-
messige forhold er oppfylt.
Investeringene har en andel på 100 prosent da det ikke har
vært knyttet investeringer til ikke kvalifiserte aktiviteter.
Definisjoner av kpi’ene er iht taksonomikravene
19
.
Inntekter
Andel kvalifiserte og bærekraftige inntekter var 99,5
prosent for regnskapsåret 2022 (99,6 prosent i 2021).
Nevneren tilsvarer sum driftsinntekter i Statnetts
totalresultat. Sum driftsinntekter er spesifisert i note 4
driftsinntekter og var i 2022 på 22 993 mill. kroner (14 412
mill. kroner i 2021).
Telleren omfatter alle regulerte inntekter samt del av andre
driftsinntekter som på nåværende tidspunkt er vurdert som
kvalifiserte og bærekraftige i henhold til taksonomien. Ikke
kvalifiserte aktiviteter er knyttet til utleie av fiber, samt
inntekter fra kundeprosjekter som er vurdert å ikke være
direkte knyttet til vår kjernevirksomhet, herunder
kommersielle inntekter knyttet til utleie av skip. For ivareta
vår beredskap eier Statnett skip og disse leies ut ved ledig
kapasitet. I 2022 har det i tillegg vært en gevinst knyttet til
salg av gasskraftverk som er vurdert som ikke kvalifisert iht
taksonomien
20
.
Investeringer
Andel kvalifiserte og bærekraftige investeringer var 100
prosent for regnskapsåret 2022 (100 prosent i 2021).
Nevneren tilsvarer tilgang materielle og immaterielle
eiendeler i løpet av regnskapsåret, og er beregnet som
summen av tilganger i note 8 Varige driftsmidler og
immaterielle eiendeler og note 9 Anlegg under utførelse
21
.
I 2022 var konsernets totale investeringer i henhold til
taksonomien 5 164 mill. kroner (6 197 mill. kroner i 2021).
Telleren omfatter investeringer i nettanlegg, kabler samt
digital utvikling. Ettersom Statnett konsernet bare har en
hovedaktivitet, har vi vurdert at alle investeringer inkludert
administrative investeringer er inkludert.
Driftskostnader
Andel kvalifiserte og bærekraftige driftskostnader var 99,1
prosent for regnskapsåret 2022 (98,5 prosent i 2021)
I henhold til taksonomikravene skal det rapporteres
kostnader som ikke er balanseførte og som er knyttet til
aktivitene forskning og utvikling, vedlikehold bygninger,
kortsiktig leie, vedlikehold og reparasjon og eventuelt
andre direkte kostnader som er nødvendig for at
eiendelene fungerer som tiltenkt.
Nevneren utgjør derfor en mindre andel av totale
driftskostnader i Resultatregnskapet, herunder
regnskapslinjene Andre driftskostnader og Lønns -og
personalkostnader.
22
I 2022 var konsernets driftskostnader i henhold til
taksonomidefinisjonen på 529 mill. kroner (533 mill. kroner
i 2021).
Telleren omfatter den delen av nevneren som er essensiell
for at man kan gjennomføre aktiviteter i henhold til
taksonomien. Ettersom Statnett har bare en hovedaktivitet,
har vi vurdert at alle kostnader knyttet til forskning og
utvikling, vedlikehold og reparasjon, renhold samt kortsiktig
leie er inkludert, med unntak av vedlikeholdskostnader
knyttet til gasskraftverk som er vurdert som ikke kvalifisert
iht taksonomien.
Det har ikke vært knyttet vedlikeholdskostnader til de
kommersielle kundeprosjektene, og vedlikeholdskostnader
knyttet til utleie av fiber er ansett som uvesentlige.
19
20
gasskraftverk.
21
22
avskrivninger.
Taksonomi
KPI tabeller for EU taksonomi
23
Inntekter
Substantial contribution criteria
DNSH criteria
Economic activities (1)
Code(s)
(2)
Abso
-lute
turn-
over
(3)
Propor-
tion of
turn-
over
(4)
Climate
change
miti-
gation
(5)
Climate
change
adap-
tion
(6)
Water
and
marine
resour-
ces
(7)
Circular
eco
-nomy
(8)
Pollu-
tion
(9)
Biodiv-
ersity
and eco-
systems
(10)
Climate
change
mitiga-
tion
(11)
Climate
change
adap-
tion
(12)
Water
and
marine
resour-
ces
(13)
Circular
eco-
nomy
(14)
Pollu-
tion
(15)
Biodiv-
ersity
and
eco-
systems
(16)
Mini-
mum
safe-
guards
(17)
Tax-
onomy
aligned
propor-
tion of
turn-
over,
year N
(18)
Tax-
onomy
aligned
propor-
tion of
turn-
over,
year N-1
(19)
Cate-
gory
(enabl-
ing
activ-
ity or)
(20)
Cate-
gory
(transiti-
onal
activity)
(21)
Mill.
nok
%
%
%
%
%
%
%
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
%
%
E
T
A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1 Environmentally sustainable activities
(Taxonomy-aligned)
4.9 Transmission and distribution of electricity
D35.12
22 875
99,5
100
-
-
-
-
-
NA
Y
NA
Y
Y
Y
Y
99,5
99,6
E
-
Turnover of environmentally sustainable
activities (Taxonomy-aligned (A.1)
22 875
99,5
100
99,5
99,6
A.2 Taxonomy-Eligible but not
environmentally sustainable activities (not
Taxonomy-aligned activities)
Turnover of Taxonomy -eligible but not
environmentally sustainable activities (not
Taxonomy-aligned activities) (A.2)
Total (A.1 + A.2)
22 875
99,5
99,5
99,6
B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES
Turnover of Taxonomy -non-eligible
activities (B)
118
0,5
Total (A + B)
22 993
100,0
Fotnote
Taksonomi
Investeringer
Substantial contribution criteria
DNSH criteria
Economic activities (1)
Code(s)
(2)
Abso
-lute
turn-
over
(3)
Propor-
tion of
turn-
over
(4)
Climate
change
miti-
gation
(5)
Climate
change
adap-
tion
(6)
Water
and
marine
resour-
ces
(7)
Circular
eco
-nomy
(8)
Pollu-
tion
(9)
Biodiv-
ersity
and eco-
systems
(10)
Climate
change
mitiga-
tion
(11)
Climate
change
adap-
tion
(12)
Water
and
marine
resour-
ces
(13)
Circular
eco-
nomy
(14)
Pollu-
tion
(15)
Biodiv-
ersity
and
eco-
systems
(16)
Mini-
mum
safe-
guards
(17)
Tax-
onomy
aligned
propor-
tion of
turn-
over,
year N
(18)
Tax-
onomy
aligned
propor-
tion of
turn-
over,
year N-1
(19)
Cate-
gory
(enabl-
ing
activ-
ity or)
(20)
Cate-
gory
(transiti-
onal
activity)
(21)
Mill.
nok
%
%
%
%
%
%
%
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
%
%
E
T
A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1 Environmentally sustainable activities
(Taxonomy-aligned)
4.9 Transmission and distribution of electricity
D35.12
5 164
100
100
-
-
-
-
-
NA
Y
NA
Y
Y
Y
Y
100
100
E
-
CapEx of environmentally sustainable
activities (Taxonomy-aligned (A.1)
5 164
100
100
100
100
A.2 Taxonomy-Eligible but not
environmentally sustainable activities (not
Taxonomy-aligned activities)
CapEx of Taxonomy -eligible but not
environmentally sustainable activities (not
Taxonomy-aligned activities) (A.2)
Total (A.1 + A.2)
5 164
100
100
100
B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES
Capex of Taxonomy-non-eligible activities
(B)
0
0,0
Total (A + B)
5 164
100,0
Fotnote
Taksonomi
Driftskostnader
Substantial contribution criteria
DNSH criteria
Economic activities (1)
Code(s)
(2)
Abso
-lute
turn-
over
(3)
Propor-
tion of
turn-
over
(4)
Climate
change
miti-
gation
(5)
Climate
change
adap-
tion
(6)
Water
and
marine
resour-
ces
(7)
Circular
eco
-nomy
(8)
Pollu-
tion
(9)
Biodiv-
ersity
and eco-
systems
(10)
Climate
change
mitiga-
tion
(11)
Climate
change
adap-
tion
(12)
Water
and
marine
resour-
ces
(13)
Circular
eco-
nomy
(14)
Pollu-
tion
(15)
Biodiv-
ersity
and
eco-
systems
(16)
Mini-
mum
safe-
guards
(17)
Tax-
onomy
aligned
propor-
tion of
turn-
over,
year N
(18)
Tax-
onomy
aligned
propor-
tion of
turn-
over,
year N-1
(19)
Cate-
gory
(enabl-
ing
activ-
ity or)
(20)
Cate-
gory
(transiti-
onal
activity)
(21)
Mill.
nok
%
%
%
%
%
%
%
Y/N
Y/N
YN/
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
%
%
E
T
A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1 Environmentally sustainable activities
(Taxonomy-aligned)
4.9 Transmission and distribution of electricity
D35.12
524
99,1
100
-
-
-
-
-
NA
Y
NA
Y
Y
Y
Y
99,1
98,5
E
-
OpEx of environmentally sustainable
activities (Taxonomy-aligned (A.1)
524
99,1
100
99,1
98,5
A.2 Taxonomy-Eligible but not
environmentally sustainable activities (not
Taxonomy-aligned activities)
OpEx of Taxonomy -eligible but not
environmentally sustainable activities (not
Taxonomy-aligned activities) (A.2)
Total (A.1 + A.2)
524
99,1
99,1
98,5
B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES
OpEx of Taxonomy-non-eligible activities
(B)
5,0
0,9
Total (A + B)
529
100
Fotnote
Bærekraftsrapport
Regnskap
45
Regnskap for bærekraftsrapport
Samlet detaljert informasjon om de tre hovedkategoriene beskrevet i bærekraftsrapporten.
Informasjon om sosiale forhold
Helse og sikkerhet
2022
2021
2020
Alvorlig hendelsesfrekvens
SIF
Antall
SIF-verdi
Antall
SIF-verdi
Antall
SIF-verdi
Totalt
17
4,1
10
2,3
29
6,2
Fraværsskader H1
Antall
skader
H1-verdi
Antall
skader
H1-verdi
Antall
skader
H1-verdi
Ansatte
3
1,0
3
1,0
4
1,5
Entreprenører
9
7,2
6
4,0
13
6,6
Totalt
12
2,9
9
2,0
17
3,6
Skader H2
Antall
skader
H2-verdi
Antall
skader
H2-verdi
Antall
skader
H2-verdi
Ansatte
5
1,7
7
2,4
12
4,4
Entreprenører
15
12,0
19
12,7
23
11,7
Totalt
20
4,8
26
5,9
35
7,5
Dødsulykker
2022
2021
2020
Ansatte
0
0
0
Entreprenører
0
0
1
Fraværsdager frekvens
Antall dager
F-verdi
Antall dager
F-verdi
Antall dager
F-verdi
Ansatte
21
8
90
31
67
24
Entreprenører
24
19
167
112
258
131
Totalt
45
12
257
58
325
70
Skader og fraværsskader skiller ikke på kjønn eller regioner. H1-verdien viser frekvens av arbeidsrelaterte personskader med fravær per millioner arbeidede timer.
H2-verdi viser frekvens av totalt antall arbeidsrelaterte personskader per millioner arbeidede timer. SIF fanger opp de mest alvorlige hendelsene/forholdene som
innebærer personskader, nestenulykker, skade på ytre miljø og registrerte farlige forhold innen elsikkerhet og arbeid i høyden per million arbeidede timer. F-verdi
viser fraværsomfanget eller frekvensen av fraværsdager som følge av arbeidsskaden per million arbeidede timer. Fraværsdager defineres som tapte arbeidsdager
fra og med første dag etter at arbeidsskaden inntrådte. En dødsulykke regnes som 230 dager fravær. Forskjell i resultater mellom entreprenør og ansatte kan
forklares med at entreprenører i hovedsak jobber operativt, mens ansatte også omfatter administrative stillinger.
Sanksjoner, helse og sikkerhet
Enhet
2022
2021
2020
Saker der juridiske eller administrative sanksjoner er gitt på bakgrunn av vesentlige
brudd på lovgivning om helse og sikkerhet
Antall
0
0
0
Bøter eller gebyrer for vesentlige brudd på lovgivning om helse og sikkerhet
MNOK
0
0
0
Bærekraftsrapport
Regnskap
46
Leverandørkjede
Utbetaling til ulike leverandørkategorier
1)
2022
2021
2020
MNOK
Antall
leverandører
MNOK
Antall
leverandører
MNOK
Antall
leverandører
Utbygging og drift av anlegg
2 881
853
4 215
948
5638
982
IT
652
412
1 113
445
1072
428
Administrativt
634
2449
470
2390
463
2313
Konsulenter
1 083
474
718
438
982
397
Annet
760
1012
764
1133
514
1338
Totalt (unike leverandører)
6 010
4405
7 280
4597
8669
4382
1) Enkelte leverandører leverer i flere av kategoriene
Anstendig arbeidsforhold
Fagorganisering
Enhet
2022
2021
2020
Andel medarbeidere med tariffavtaler per 31.12
%
80
84
78
Straffesanksjoner, menneskerettigheter
Enhet
2022
2021
2020
Saker der juridiske eller administrative sanksjoner er gitt på
bakgrunn av vesentlige brudd på lovgivning om
menneskerettigheter
1)
Antall
0
0
0
Bøter eller gebyr for vesentlige brudd på lovgivning om
menneskerettigheter
MNOK
0
0
0
1)
Bærekraftsrapport
Regnskap
47
Arbeidsmiljø og mangfold
Medarbeidere
Enhet
2022
2021
2020
Medarbeidere per 31.12
1)
Antall
1579
1530
1530
Ansatte i datterselskap per 31.12
2)
Antall
67
53
46
Medarbeidere i 100 prosent stilling per 31.12
%
98,5
98,9
98,6
Turnover
%
5,8
4,0
2,3
Lærlinger per 31.12
Antall
39
30
28
Traineer per 31.12
Antall
11
11
9
Alderssammensetning
Enhet
2022
2021
2020
Medarbeidere under 30 år
%
7,0
6,7
8,0
Medarbeidere 30-50 år
%
46,0
47,6
47,2
Medarbeidere over 50 år
%
47,0
45,7
44,8
Gjennomsnittsalder alle medarbeidere
År
47,7
47,4
46,9
Gjennomsnittsalder menn
År
48,3
47,9
47,4
Gjennomsnittsalder kvinner
År
46,3
45,8
45,4
Kjønnsbalanse
Enhet
2022
2021
2020
Kvinneandel i konsernet
%
27,2
26,6
26,8
Kvinneandel i lederstillinger
%
31,0
29,5
24,7
Kvinneandel i konsernledelsen
%
62,5
50,0
28,6
Kvinneandel i styre
%
44,4
44,4
44,4
Kvinneandel blant nyansatte
%
32,6
34,4
36,7
Kvinneandel blant nye ledere
%
61,5
57,9
28,7
Kvinneandel blant heltidsansatte
%
26,8
26,2
26,1
Kvinneandel blant deltidsansatte
%
50,0
53,8
68,1
Gruppeinndeling
av ansatte
Antall
kvinner
prosent
kvinner
Gj.snitt
alder
kvinner
Antall
menn
prosent
menn
Gj.snitt
alder
menn
Totalt
antall
Totalt
gj.snitt
alder
Gj.snittslønn for
kvinner prosent
i forhold til
gj.snittslønn for
alle ansatte
Gj.snittslønn for
menn prosent i
forhold til
gj.snittslønn for
alle ansatte
1
19
26,0
42,4
54
74,0
26,8
73
31,0
113,8
95,2
2
28
9,0
47,5
282
91,0
43,6
310
44,0
98,3
100,2
3
297
30,8
43,5
666
69,2
48,5
963
47,0
94,6
102,4
4
93
31,1
51,8
206
68,9
53,1
299
53,0
100,2
99,9
Totalsum
437
26,6
45,5
1 208
73,4
47,1
1 645
47,0
101,4
99,5
I gruppeinndelingen har vi tatt utgangspunkt i Statnetts stillingsgruppesystem hvor gruppe 1 i hovedsak består av renholdere,
yngre fagarbeidere og ufaglærte. Gruppe 2 består i stor grad av fagarbeidere med erfaring/tilleggsutdanning, ingeniører og
merkantile stillinger. Gruppe 3 består i stor grad av sivilingeniører, samfunns- og siviløkonomer, senioringeniører og ledere på
nivå 3 og nivå 4 i organisasjonen. Gruppe 4består i stor grad av fagspesialister og ledere på nivå 1 og 2 i organisasjonen.
Bærekraftsrapport
Regnskap
48
Likelønn
Enhet
2022
2021
2020
Gjennomsnittslønn kvinner i forhold til gjennomsnittslønn for alle
ansatte
%
101,4
99,6
99,0
Gjennomsnittslønn menn i forhold til gjennomsnittslønn for alle
ansatte
%
99,5
100,1
100,4
Gjennomsnittslønn kvinnelige ledere i forhold til gjennomsnittslønn
for alle ledere
%
103,8
101,0
100,5
Gjennomsnittslønn mannlige ledere i forhold til gjennomsnittslønn
for alle ledere
%
98,2
99,7
99,8
Sykefravær
Enhet
2022
2021
2020
Korttid, 1-16 dager
%
1,9
1,1
1,1
Langtid (>16 dager)
%
2,2
1,8
1,7
Kvinner
%
6,3
3,8
3,7
Menn
%
3,3
2,7
2,4
Totalt
%
4,1
3,0
2,8
Statnett som arbeidsgiver
Enhet
2022
2021
2020
Tilfredshet og motivasjon blant medarbeidere
Engasjement blant medarbeidere
3)
Skala 0-10
7,2
-
-
Svarprosent
%
88,0
-
-
Medarbeidere som har gjennomført årlig medarbeidersamtale
%
90
82
82
1)
2)
3)
Bærekraftsrapport
Regnskap
49
Miljø- og klimainformasjon
Miljø
2022
2021
Verneform
Antall
verneområder
Kilometer
ledning
Areal (km2)
Antall
verneområder
Kilometer
ledning
Areal (km2)
Biotopvern etter viltloven
4
85
6
4
85
6
Dyrefredningsområde
11
44
3
11
44
3
Landskapsvernområde
14
141
14
14
141
14
Nasjonalpark
0
0
0
0
0
0
Naturreservat
71
126
2
70
123
2
Plantefredningsområde
0
0
0
0
0
0
Totalt
100
396
25
99
393
25
Avfallstyper
1
Enhet
2022
2021
2020
Bioavfall og slam
tonn
528
4 229
2 495
Papp, papir og kartong
tonn
13
20
33
Glass
tonn
16
7
1
Metall
tonn
650
6 812
3 151
EE-avfall
tonn
258
257
261
Masser og uorganisk materiale
tonn
1 931
33 083
315
Plast
tonn
14
10
28
Kjemikalier
tonn
0
0
0
Batterier
tonn
10
3
7
Farlig avfall
tonn
108
375
359
Total mengde sortert avfall
tonn
3 528
44 797
6 648
Blandet avfall
tonn
259
473
701
Sorteringsgrad
2
prosent
93
99
89
Anslått innrapportert
prosent
85
85
85
1)
2)
sorteringsgrad i 2021 var 99%
Sanksjoner, miljø
Enhet
2022
2021
2020
Saker der juridiske eller administrative sanksjoner er gitt på
bakgrunn av vesentlige brudd på miljølovgivning
Antall
0
1
0
Bøter eller gebyr for brudd på miljølovgivning
MNOK
0
0,6
0
Bærekraftsrapport
Regnskap
50
Miljøhendelser
Enhet
2022
2021
2020
Statnett
Alvorlige miljøhendelser
1)
Antall
0
2
1
Mindre alvorlige hendelser
2)
Antall
3
1
2
Entreprenør
Alvorlige miljøhendelser
Antall
0
1
4
Mindre alvorlige hendelser
Antall
18
7
7
Totalt
Antall
21
11
14
1)
En hendelse som medfører alvorlig eller irreversibel miljøpåvirkning
2)
En hendelse som medfører liten eller moderat negativ miljøpåvirkning
Klima
Energiforbruk
1
Enhet
2022
2021
2020
Elektrisitet
Eget forbruk
GWh
27,1
24,3
20,4
Nettap
GWh
2 695
2 609
2 336
Andel nettap av transportert kraft i transmisjonsnettet
%
2,7
2,4
2,3
Fossilt brensel
Naturgass, gasskraftverk
Tonn
25
82
5
Drivstoff egen bil og maskinpark
m
3
1 003
970
892
Drivstoff skip
m
3
1 141
934
844
Fjernvarme og kjøling
Eget forbruk
MWh
2 712
2 663
2 545
Herav fornybart
%
93
99
82
1
Statnett har i 2022 gjennomført en større analyse av klimagassregnskapet. I dette arbeidet har Statnett foretatt en reklassifisering
av utslipp som tidligere var registrert under direkte utslipp som nå i oppdatert klimagassregnskap er registrert som indirekte utslipp
i henhold til GHG-protokollen. Dette får konsekvenser for historiske data, og vi har i klimagassregnskap markert hvilke
utslippskategorier som blir påvirket av reklassifiseringene, samt oppdatert historiske data.
Utslippsintensitet
Enhet
2022
2021
2020
Totalt klimautslipp
tCO
2
153 403
368 747
175 164
Totalt transportert kraft i transmisjonsnettet
TWh
101
109
101
GHG utslippsintensitet
tCO
2
/TWh
1 519
3 383
1 734
Bærekraftsrapport
Regnskap
51
Utslipp av klimagasser
1)
Enhet
2022
2021
2020
Direkte utslipp (scope 1)
tCO
2
-ekvivalenter
12 929
12 442
15 927
Fra diffuse utslipp (SF6)
2)
tCO
2
-ekvivalenter
7 201
6 788
11 203
Fra drivstofforbruk, utstyr
3)
tCO
2
-ekvivalenter
138
147
165
Fra drivstofforbruk, biler
4)
tCO
2
-ekvivalenter
2 334
2 275
2 188
Fra drivstofforbruk, skip
5)
tCO
2
-ekvivalenter
3 188
2 609
2 356
Fra reservekraftverk (naturgass)
tCO
2
-ekvivalenter
67
226
14
Indirekte utslipp (scope 2)
6)
tCO
2
-ekvivalenter
29 993
21 068
40 067
Elektrisitet, kontorer
tCO
2
-ekvivalenter
299
195
347
Nettap
tCO2-ekvivalenter
29 645
20 872
39 712
Fjernvarme og kjøling
7)
tCO
2
-ekvivalenter
49
1
8
Andre indirekte utslipp (scope 3)
8)
tCO
2
-ekvivalenter
110 481
335 237
119 169
Kategori 1 - Utslipp fra kjøp av varer og tjenester
9)
tCO
2
-ekvivalenter
4 512
11 994
4 280
Kategori 2 - Kapitalvarer
10)
tCO
2
-ekvivalenter
90 686
314 839
111 216
Kategori 3 - Leverandørkjedeutslipp fra drivstoff
11)
tCO
2
-ekvivalenter
1 344
1 218
1 111
Kategori 5 - Utslipp fra avfall generert i egen drift
12)
tCO
2
-ekvivalenter
388
N/A
N/A
Kategori 6 - Forretningsreiser
13)
tCO
2
-ekvivalenter
1 463
609
874
Kategori 7 - Pendling
14)
tCO
2
-ekvivalenter
1 238
1 235
1 182
Kategori 13 - Utleie av eiendeler
15)
tCO
2
-ekvivalenter
782
363
508
Kategori 15 - Investeringer
16)
tCO
2
-ekvivalenter
10 070
4 979
0
Total utslipp
tCO
2
-ekvivalenter
153 403
368 747
175 164
1)
av helikopter er flyttet til scope 3. Tall i tabell er beregnet etter GHG-protokollen og viser utslipp etter lokalasjonsbasert metode for utregninger. Total utslipp for
scope 2 etter markedsbasert metode, som korrigerer for salg av opprinnelsesgarantier i 2022 er 1 102 534 tonn CO
2
2
/GWh fra NVE).
Av dette var 10 994 tonn CO2-ekv fra kontorer, 65 tonn CO2-ekv fra fjernkjøling/varme og 1 091 475 tonn CO2-ekv fra nettap
2)
klimagassregnskapet for SF6
3)
4)
5)
hensynta endringer i forutsetninger og beregninger, og følger samme metodikk som for de for 2021 og 2022
6)
7)
8)
3, se note 1. Det er mye variasjon i våre scope 3-utslipp, da disse varierer med vår aktivitet. 2021 var et år med mye aktivtet og idriftsettelse av både NSL og
Nordlink, som igjen førte til høye kategori 2-utslipp.
9)
aktivitetsdata fra leverandør eller spend-data fra våre regnskapssystemer. Utslippsfaktor er enten EPD fra leverandør der det er tilgjengelig, ellers brukes generelle
faktorer fra blant annet DEFRA
10)
leverandører, der det ikke er tilgjengleig brukes generelle faktorer fra blant annet DEFRA og ICE Database. Utslippet telles fra det året komponenten idriftsettes og
føres over i balanseregnskapet i Statnett sitt finansielle regnskap
11)
12)
for 2021 og 2020
13)
reiseoperatør, mens bilkjøring beregnes ut i fra innleverte reiseregninger. Elbilandel og gjennomsnittlig kronekurs fra SSB ligger til grunn for beregningene.
Bærekraftsrapport
Regnskap
52
14)
https://democracy.tmbc.gov.uk/documents/s53628/Annex%203%20 -%20Working%20from%20Home%20Emissions%20Briefing%20En ergise.pdf
15)
16)
inkluderer scope 3-utslipp i beregningen av CO2e-intensitet, mens den andre kun inkluderer scope 1 og scope2. Vi hadde ingen investeringer i 2020
Beholdning og utslipp av SF
6
Enhet
2022
2021
2020
Beholdning per 31.12
1)
kg
180 105
175 199
148 343
Utslipp av SF6
kg
301
284
469
Stasjoner med gassholdige komponenter
Antall
180
178
172
Herav gassisolerte stasjoner
Antall
41
35
31
1)
6
-gass i anlegg og på lager. Lagerbehoding per 31.12.2022 utgjorde 7 817 kg
Forretningsetikk og antikorrupsjon
Etikkombudet
Enhet
2022
2021
2020
Totalt antall rapporterte henvendelser
Antall
46
58
55
Herav knyttet til forretningsetikk og korrupsjon
1)
Antall
25
28
26
Herav knyttet til arbeidsmiljø
2)
Antall
21
30
29
Sanksjoner, forretningsetikk og korrupsjon
2022
2021
2020
Saker der juridiske eller administrative sanksjoner er gitt på
bakgrunn av vesentlige brudd på lovgivning om forretningsetikk
3)
Antall
0
0
0
Bøter eller gebyr for vesentlige brudd på lovgivning om
forretningsetikk
MNOK
0
0
0
1)
de siste tre årene (inkludert 2022).
2)
Henvendelser knyttet til medarbeidere, som for eksempel interessekonflikter og diskriminering.
3)
Bærekraftsrapport
Regnskap
53
Virksomhetsstyring
Foretaksstyring
54
Foretaksstyring i Statnett retter seg etter statens prinsipper
for eierstyring og selskapsledelse, og selskapet redegjør
for etterlevelse i henhold til Norsk anbefaling for eierstyring
og selskapsledelse (
).
1. Redegjørelse for eierstyring og selskaps-
ledelse
Statnett SF er et statsforetak eid av staten ved Olje- og
energidepartementet (OED) og organisert som et konsern.
God foretaksstyring er en forutsetning for stabil
verdiskaping over tid og bidrar til at Statnett leverer
produkter og tjenester i henhold til krav og forventninger fra
kunder, myndigheter og andre interessentgrupper.
Styret påser at Statnett har god selskapsledelse og
internkontroll, og vedtar retningslinjer for konsernledelsen.
Sammen med Statnetts policyer, prosesser og øvrige
interne styrende dokumenter utgjør dette
styringssystemets rammer som bidrar til risikoreduksjon,
kontinuerlig forbedring og effektivisering.
2. Virksomhet
Statnett har et sektorpolitisk formål som er tydeliggjort i
vedtektene.
I Statnetts vedtekter (§ 2) heter det at "Statnett SF er
operatør av transmisjonsnettet og systemansvarlig i det
norske kraftsystemet”. Som systemansvarlig har Statnett
ansvaret for at det til enhver tid er momentan balanse
mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Norge.
Rollen som systemansvarlig er hovedsakelig regulert
gjennom forskrift om systemansvar og
systemansvarskonsesjonen.
Videre fremgår det at "Foretaket skal ha ansvar for en
samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av
transmisjonsnettet. Statnett SF skal alene eller sammen
med andre planlegge og prosjektere, bygge, eie og drive
overføringsanlegg. Statnett SF skal utføre de oppgaver
som er pålagt i henhold til lovgivning og konsesjoner.
Statnett SF skal for øvrig følge forretningsmessige
prinsipper.” Statnetts vedtekter er tilgjengelig på
konsernets hjemmeside.
Eierskapsmeldingen tydeliggjør eiers forventninger knyttet
til bærekraft. Staten er opptatt av at virksomheten skal
drives på en ansvarlig måte, som innebærer å opptre etisk
forsvarlig og identifisere og håndtere selskapets påvirkning
på mennesker, samfunn og miljø.
3. Selskapskapital og utbytte
Eiers utbyttepolitikk fastsettes i statsbudsjettet. Utbyttet
vedtas i foretaksmøtet etter hvert regnskapsår. Eiers
utbyttepolicy for regnskapsårene 2019-2022 er utbytte
tilsvarende 50 prosent av konsernets underliggende
resultat. Underliggende resultat er konsernets årsresultat
etter skatt justert for årets endring i saldo for mer-
/mindreinntekt etter skatt. For øvrig styres kapitalstrukturen
gjennom opptak og nedbetaling av kort- og langsiktig gjeld,
samt endringer i likviditetsbeholdningen. Det har ikke vært
vesentlige endringer i mål og retningslinjer for kapitalstyring
gjennom året.
4. Likebehandling av eiere og transaksjoner med
nærstående
Statnett SF eies 100 prosent av Staten ved Olje- og
energidepartementet (OED). Foretaket har derfor ikke
egne retningslinjer rundt likebehandling av ulike eiere.
Statnett benytter verdivurderinger utarbeidet av
uavhengige tredjeparter når vesentlige transaksjoner skjer
mellom foretaket og nærstående parter, slik dette fremgår
av lovgivningen.
Statnetts etiske retningslinjer stiller krav til at ansatte,
konsulenter og tillitspersoner som representerer Statnett
melder ifra dersom det kan være spørsmål om deres
habilitet.
5. Omsettelige eierandeler
Statnett er et statsforetak uten omsettelige eierandeler.
Salg av eierandeler i foretaket vil innebære omdanning av
selskapsform som krever lovendring gjennom samtykke fra
Stortinget.
6. Foretaksmøtet
OED utøver, som eneste eier, den øverste myndighet i
foretaket gjennom foretaksmøtet. På det ordinære
foretaksmøtet behandles fastsetting av Statnett SFs
resultatregnskap og balanse, herunder anvendelse av
årsoverskudd eller dekning av årsunderskudd, fastsetting
av konsernresultatregnskapet og konsernbalanse. I tillegg
behandles andre saker som etter lov eller vedtekter hører
under foretaksmøtet, herunder valg av styre og fastsettelse
av godtgjørelse for medlemmer av styre og styreutvalg.
Styret og revisor deltar i foretaksmøtet.
OEDs eiermyndighet i foretaket utøves i foretaksmøtet.
Foretaksmøtet vedtar Statnetts vedtekter, herunder
Statnetts formål som setter rammer for virksomheten
Statnett kan drive. Ordinært foretaksmøte holdes hvert år
innen utgangen av juni.
7. Valg av styre
Det er OED som velger de eiervalgte styremedlemmene i
foretaksmøtet. Ansattvalgte styremedlemmer og
eventuelle varamedlemmer for disse velges av og blant de
Foretaksstyring
Virksomhetsstyring
Foretaksstyring
55
ansatte i foretaket etter regler som gjelder for dette etter
foretaksloven.
8. Styrets sammensetning og uavhengighet
Statnett har ikke bedriftsforsamling. Foretakets styre skal i
henhold til vedtektene bestå av syv til ni medlemmer samt
eventuelle varamedlemmer. To, eventuelt tre, medlemmer
og eventuelle varamedlemmer for disse velges av og blant
de ansatte i foretaket etter de regler som gjelder for dette
etter statsforetaksloven § 20 med tilhørende forskrifter. I
henhold til statsforetaksloven § 21 blir styremedlemmer
valgt for perioder av inntil to år, men blir stående til nytt
styremedlem er valgt selv om tjenestetiden er utløpt.
Konsernsjef kan etter statsforetaksloven ikke være
medlem av styret. Med unntak av ansattvalgte
representanter er styremedlemmene uavhengig av
virksomheten og eier.
9. Styrets arbeid
Styret har ansvaret for forsvarlig ledelse, styring og kontroll
av Statnett. Styrearbeidet følger en årlig plan og utøves i
samsvar med vedtatt styreinstruks. Styreinstruksen
avklarer rolle- og ansvarsfordelingen mellom styret og
konsernsjef og bidrar til å ivareta styrets uavhengighet i sitt
virke. Styret skal vedta Statnetts strategi, beslutte instruks
for konsernsjef og påse at Statnett er hensiktsmessig
organisert. Styret har ansvaret for forvaltningen av Statnett
og påser at virksomheten drives i samsvar med Statnetts
formål og vedtekter, samt at Statnett overholder lover,
forskrifter og andre formelle krav.
Styret skal medvirke til at det er rett sammensatt, at
styrearbeidet er basert på åpenhet, tillit, kompetanse og
habilitet, og at styremedlemmenes samlede kompetanse
på en effektiv måte bidrar til langsiktig god verdiskaping og
utvikling i Statnett. Statnetts etiske retningslinjer pålegger
styremedlemmer på eget initiativ å varsle om forhold som
kan påvirke deres habilitet. Statnett oppfyller lovens krav
om representasjon av begge kjønn i styret. For
redegjørelse om styrets arbeid henvises det til
årsberetningen i årsrapporten.
Revisjonsutvalg
Styret har opprettet et revisjonsutvalg som skal være et
saksforberedende organ til styret. Styret har vedtatt
mandat for revisjonsutvalget. Mandat for Revisjonsutvalget
er å forberede styrets oppfølging av
regnskapsrapporteringsprosessen og overvåke systemene
for risikostyring og internkontroll, inkludert foretakets
internrevisjon. Videre skal revisjonsutvalget ha løpende
kontakt med foretakets valgte revisor om revisjon av
foretaket, samt vurdere og overvåke revisors uavhengighet
ifølge revisorloven. Revisjonsutvalget skal også forberede
styrets oppfølging av bærekraftsområdet og håndtere
varsler om kritikkverdige forhold.
Kompensasjonsutvalg
Styret har etablert et kompensasjonsutvalg som skal bistå
styret i arbeidet med å fastsette konsernsjefens
ansettelsesvilkår, samt hovedprinsipper og rammer for
avlønning av Statnetts konsernledelse. Styret har vedtatt
mandat for kompensasjonsutvalget.
Prosjektutvalg
Styret har etablert et prosjektutvalg som skal virke som et
saksforberedende organ for styret når det gjelder
oppfølgingen av Statnetts investeringsprosjekter. Styret
har vedtatt mandat for prosjektutvalget. Prosjektutvalget
skal sikre god eierstyring av de styregodkjente prosjektene
og skal følge opp prosjekter fra og med
investeringsbeslutning i Statnetts prosjektmodell.
Prosjektutvalget skal legge sine vurderinger frem for styret,
men treffer ikke beslutninger på vegne av styret.
Eiermøtet
I tillegg til foretaksmøter avholder OED eiermøter med
styret. Formålet er å skape et uformelt forum hvor styret og
eier kan utveksle meninger og diskutere saker av stor
økonomisk eller strategisk betydning for Statnett. De
synspunkter eier gir uttrykk for i eiermøter, er innspill til
Statnetts styre og administrasjon. Saker som krever
beslutning fra eier, må tas opp på foretaksmøtet.
10. Retningslinjer
Statnett er sertifisert iht. ISO 55001,
Forvaltning av anlegg
og verdier
, og ISO 14001,
Ledelsessystemer for miljø
.
Statnetts styrende dokumenter og sentrale prosesser
danner sammen med foretakets organisering og interne
ansvarsdeling grunnlaget for internkontroll i selskapet.
Statnetts policyer og styregodkjente styrende dokumenter
ble gjennomgått og forenklet i 2022.
NUES redegjørelse
Statnett følger statens prinsipper for eierstyring og
selskapsledelse samt anbefalingene fra Norsk utvalg for
eierstyring og selskapsledelse (NUES) så langt det er
relevant.
Etiske retningslinjer
Statnetts etiske retningslinjer legger premisser for hvordan
de ansatte skal forholde seg til hverandre og til
omgivelsene. Statnett har oppnevnt et etikkombud som
ivaretar arbeidsmiljølovens krav om tilrettelegging for
varsling av kritikkverdige forhold, og er varslingskanal både
for ansatte og personer som ikke er ansatt i Statnett.
Overtredelse av etiske retningslinjer kan resultere i
reaksjoner, avhengig av bruddets art og omfang. Etiske
Virksomhetsstyring
Foretaksstyring
56
retningslinjer gjelder for styremedlemmer, ledere, ansatte,
innleid personell og andre som handler på vegne av
Statnett.
Etiske retningslinjer for leverandører
Etiske retningslinjer for leverandører uttrykker Statnetts
forventninger og fastsetter krav til alle samarbeidspartnere,
forretningspartnere og leverandører. Dette inkluderer
leverandørens ansatte, styremedlemmer, innleid personell
samt konsulenter som har oppdrag for en leverandør til
Statnett. Retningslinjene er utarbeidet for å kommunisere
våre standarder på området tydelig. Statnetts krav og
standarder skal følges også hos en leverandørs eventuelle
underleverandører i hele kontraktskjeden. Brudd på
retningslinjene anses som et alvorlig forhold som kan
medføre sanksjoner. Etterlevelse av retningslinjene følges
opp med kontroller og revisjoner av leverandørene.
11. Godtgjørelse til styret
Styremedlemmenes godtgjørelse er fastsatt av eier (OED).
Detaljert oversikt over godtgjørelse til styret fremgår av
årsregnskapet.
12. Godtgjørelse til ledende ansatte
Statnett følger de prinsipper som gjelder for lederlønninger
i statlig eid virksomhet. I samsvar med vedtektenes § 8,
allmennaksjeloven, regnskapsloven og retningslinjer for
statlig eierskap skal styret sørge for at det utarbeides en
rapport om lederlønninger. Denne rapporten skal
presenteres i foretaksmøtet. Detaljert oversikt over
godtgjørelse til ledende ansatte fremgår av årsregnskapet.
I juni 2022 vedtok foretaksmøtet retningslinjer for
godtgjørelse til ledende personer i Statnett. Disse legges til
grunn for rapporteringen for 2023.
13. Informasjon og kommunikasjon
Statnett er underlagt 'Offentleglova' og følger regler om
informasjon til kraftmarkedet, og sikkerhets- og
beredskapslovgivningen. Statnett distribuerer finansiell og
operasjonell informasjon i samsvar med lovgivningen og
praktiserer både meroffentlighet og åpenhet. Finansiell og
operasjonell informasjon, samt foretakets finansielle
kalender, gjøres tilgjengelig på Statnetts hjemmesider.
14. Revisor
Ekstern revisor er valgt av foretaksmøtet og er uavhengig i
forhold til Statnett. Revisor fremlegger for revisjonsutvalget
en årlig plan for arbeidet. Revisor møter i revisjonsutvalget
når relevante saker er til behandling. Revisor deltar i
styremøtet som behandler årsregnskapet. Revisor har et
årlig møte med styret uten at ledelsen er til stede.
Revisjonsutvalget vurderer og gir sin innstilling til valg av
ekstern revisor og har ansvar for å overvåke revisors
uavhengighet. Som en viktig del av arbeidet med å sikre
revisors uavhengighet, har styret fastsatt retningslinjer for
konsernets adgang til å benytte ekstern revisor til andre
tjenester enn revisjon. Revisor går hvert år gjennom
selskapets internkontroll med revisjonsutvalget.
Opplysninger om revisors honorar fordelt på revisjon og
andre tjenester fremgår i årsregnskapet.
15. Retningslinjer for likestilling og mangfold
Det er i arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt
(ARP) beskrevet hvordan Statnett jobber med mangfold,
likestilling og inkludering.
Virksomhetsstyring
Risikostyring og internkontroll
57
Statnetts risikostyring og internkontroll sikrer Statnetts
samfunnsoppdrag om rasjonell drift og utvikling av
transmisjonsnettet. Risikostyring og internkontroll dekker
hele virksomheten, inkludert markedsmessige,
operasjonelle og finansielle forhold. Helhetlig risikostyring
skal sikre at risikoer holdes på et akseptabelt nivå. Risikoer
som må håndteres er blant annet relatert til HMS, forsyning
av elektrisk kraft, tilrettelegging for verdiskaping og
finansielle rammebetingelser.
Ansvar
Statnetts styre har det overordnede ansvaret for at
selskapet har god internkontroll og hensiktsmessige
systemer for risikostyring. Styret fører tilsyn med relevante
prosesser og overvåker de viktigste risikoområdene.
Statnetts revisjonsutvalg er et forberedende organ for
styret, og har blant annet ansvar for å forberede styret
regnskapsrapporteringsprosess, følge opp selskapets
ekstern- og internrevisjon samt å overvåke systemene for
risikostyring og internkontroll.
Konsernledelsen er ansvarlig for operasjonalisering av
selskapets risikostyring og internkontroll, inkludert å sørge
for riktig håndtering av vesentlige risikoer i tråd med
Statnetts mål og samfunnsansvar. Det er et førende
prinsipp at risikoer eies og håndteres på lavest mulig
organisasjonsnivå.
Rammeverk og implementering
Rammeverket for risikostyring og internkontroll bygger på
rammeverk gitt av the Committee of Sponsoring
Organizations of the Treadway Commission (COSO) og på
retningslinjer for risikostyring gitt i ISO 31000.
Internkontroll er en integrert del av virksomhetsstyringen og
er basert på trelinjemodellen. Denne peker på 1. linje med
ansvar for operativ ledelse og drift, 2. linje med ansvar for
å sikre styring og kontroll, samt å overvåke samsvar og
etterlevelse, og 3. linje med ansvar for uavhengig og
objektiv bekreftelse av styringen.
Status på mål og risiko gjennomgås minimum hvert kvartal.
Status på måloppnåelse blir vurdert, samt at vesentlige
risikoer blir identifisert, håndtert og kommunisert på tvers
av organisasjonen. Styret forelegges en balansert
fremstilling av risikoer av vesentlig betydning og hvordan
disse er planlagt håndtert.
Prinsipper for finansiell risikostyring er gitt av styret
gjennom vedtatt finanspolicy. Basert på selskapets
finanspolicy er det fastsatt spesifikke rammer for
finansforvaltningen, herunder rammer for kredittrisiko,
oppgjørsrisiko og motpartsrisiko.
Operasjonell risiko
Operasjonell risiko er knyttet til mennesker, maskiner og
prosesser. Statnett jobber kontinuerlig med å minimere
risiko i den operative virksomheten, bl.a. gjennom
videreutvikling av styringssystem og internkontroll,
herunder styrking av planlegging og risikovurdering av
operasjoner.
Risiko for personskader
Statnetts prosjektaktiviteter og driftsoppgaver er forbundet
med høy iboende risiko for personskader. Vi skal jobbe
aktivt for å sikre alle medarbeidere en trygg
arbeidshverdag, samt minimere risikoen for personskade
hos entreprenører i våre bygg- og anleggsprosjekter.
Statnetts policy for sikkerhet har som mål å forebygge
enhver alvorlig personskade gjennom målrettet arbeid med
sikkerhetskultur, forebygging og risikostyring .
Bærekraft, natur og klima
Den pågående naturkrisen og en sosial og rettferdig
omstilling må hensyntas i vår utvikling av
transmisjonsnettet. Behovet for ny overføringskapasitet må
løses, men med begrenset bruk av naturområder, samt
minst mulig påvirkning på naturmangfold og
landskapsverdier, enkeltmennesker og lokalsamfunn.
Klimagassutslipp fra egen virksomhet må reduseres til et
minimum.
Vi baserer oss på "føre var"-prinsippet ved at vi har fokus
på helhetlig natur- og klimaansvar i planlegging, bygging
og drift av våre anlegg. Det er potensielle
interessekonflikter i mange områder hvor det er aktuelt å
bygge ut nett, og Statnett har lang erfaring med tidlig og
grundig dialog med ulike interessenter.
Statnett har etablert systemer for internkontroll etter
energilovforskriften, og disse følges opp gjennom interne
rutiner og systemer.
Mer ekstremvær og økt klimapolitisk fokus med skjerpede
lovkrav til bærekraft i Europa og Norge, øker risiko og
usikkerhet i det operasjonelle arbeidet. Vi må ruste oss mot
hyppigere forekomst av ekstremvær og endringer i
nedbørsmønstre som følge av klimaendringene, herunder
økt risiko for skred og flom nær våre anlegg.
Nye anlegg
utformes for scenarier med ekstreme værsituasjoner. Vårt
arbeid med klima- og naturrisiko er omtalt i
bærekraftsrapporten, og vårt arbeid med å redusere risiko
for negativ påvirkning på menneskerettigheter og
Risikostyring og internkontroll
Virksomhetsstyring
Risikostyring og internkontroll
58
anstendig arbeidsforhold er nærmere beskrevet i
redegjørelse for aktsomhetsvurderinger i denne rapporten.
Forsyningssikkerhet
Statnett skal sikre god forsyningssikkerhet til samfunnet, et
velfungerende kraftmarked og en rasjonell nettutbygging.
Dette krever god forståelse av risikofaktorer, vedvarende
overvåking og gode risikovurderinger både i system- og
anleggsdriften.
På kort sikt reduserer vi risiko gjennom god planlegging av
driften, riktig vedlikehold av anleggene og godt
forebyggende arbeid knyttet til digital sikkerhet. Det
gjennomføres jevnlig risikovurderinger av fysisk skade på
anlegg, som kan påvirke forsyningssikkerheten. Sterk og
prioritert beredskap reduserer utetid og konsekvensene av
feil. Selskapets beredskapsplanverk er nylig revidert, som
ett av flere tiltak for å møte det endrede risikobildet som
følge av krigen i Ukraina.
Normalt driftes nettet med N-1 sikkerhet. Det vil si at utfall
av én komponent ikke vil føre til strømbrudd. I situasjoner
med normal driftssikkerhet vil det kunne oppstå avbrudd
dersom flere feil inntreffer samtidig. Enkelte geografiske
områder vurderes som særlig sårbare. Værrelaterte
hendelser og ekstremvær, feil i anlegg, angrep og hacking
på driftskontrollsystemer, samt terror mot fysiske anlegg er
hendelser som utgjør risiko for forsyningssikkerheten.
Endret sikkerhetspolitisk situasjon som følge av krigen i
Ukraina påvirker også Statnetts risikobilde.
På litt lengre sikt, vil en strammere kraftbalanse påvirke
forsyningssikkerhet, forbruksutvikling og overføringsbehov.
I tillegg vil en stadig mer kompleks drift øke risikoen.
Systemdriften vil bli gjenstand for vesentlig endring de
kommende årene, bl.a. grunnet tilknytning av ny fornybar
kraftproduksjon og mer fleksibelt forbruk. Store variasjoner
i produksjonen og endringer i kraftutvekslingen med
utlandet vil utfordre system- og anleggsdriften.
For å redusere risiko på lengres sikt jobber Statnett
kontinuerlig med å forbedre løsninger for effektiv
systemdrift, herunder nye og automatiserte løsninger for
håndtering av flaskehalser og ubalanser. Utviklingen mot
større grad av automatisering skjer i tett samarbeid mellom
TSOer, regulatorer og markedsaktører.
Statnett jobber aktivt med å utvikle analyser og ti
områdeplaner som til sammen dekker Norge og ivaretar
helheten i alle virkemidler innen reinvestering og
nyinvestering. Områdeplanene og en samlet
systemutviklingsplan er viktige for riktig prioritering og
gjennomføring av tiltak.
Digital sikkerhet
Det digitale risikobildet for 2022 har i stor grad vært påvirket
av den politiske situasjonen etter invasjonen av Ukraina.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet og andre sentrale aktører
har oppfordret til å forberede seg på russiske angrep. Det
forventes at denne situasjonen vil vedvare i den nærmeste
tiden, og at økt årvåkenhet vil være nødvendig i lang tid
fremover. I et slikt trusselbilde må vi forvente at Statnett er
et attraktivt mål, og vi må agere deretter. Statnett har gjort
nødvendige tiltak for å øke årvåkenhet og forberede økt
beredskap sett i lys av den alvorlige sikkerhetssituasjonen
vi har i Europa.
Robust digital sikkerhet er høyt prioritert. Vi vurderer
fortsatt ransomware (krypto-/løsepengevirus) som en av de
mest sannsynlige truslene, og vi ser en økning i angrep på
underleverandører som kan bli utnyttet som et springbrett
videre.
Koronapandemien
Statnetts hovedmål har under hele pandemien vært å
opprettholde sikker strømforsyning på samme måte som
før.
Beredskapsgruppe korona ble etablert i januar 2020, og
fortsatte sitt arbeid inn i 2022. Etter over to år med høyt
aktivitetsnivå, avsluttet gruppen sitt arbeid i mars 2022.
Finansiell risiko
Statnett er eksponert for flere typer finansiell risiko, og
selskapet jobber kontinuerlig med å utvikle og styrke
policyer, prosesser og prosedyrer for å håndtere disse.
Markedsrisiko
Statnetts kostnader inkluderer overføringstap og
systemdriftskostnader, som begge påvirkes av kraftpriser.
Risiko knyttet til kraftpriser blir imidlertid mitigert gjennom
inntektsreguleringen. Økte kostnader knyttet til
volumendringer i overføringstap og systemdrift inngår i
Statnetts inntektsramme med et to års tidsetterslep.
Kraftpriser påvirker også flaskehalsinntektene, men dette
ivaretas gjennom reguleringen som utligner mer-
/mindreinntekt over tid.
Renterisiko
Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom
låneporteføljen, likviditetsbeholdningen og finansielle
sikringer. Statnett SF er videre eksponert for
renteelementet i inntektsrammen (NVE-renten).
Rentekostnaden på Statnetts gjeld korrelerer med renter
på inntektssiden gjennom NVE-renten og dette reduserer
renterisikoen. Den gjenværende renterisikoen og
svingningene i resultatet reduseres ved å inngå
rentebytteavtaler tilknyttet Statnetts gjeld. Det er etablert
Virksomhetsstyring
Risikostyring og internkontroll
59
rammer for hvor stor andel av Statnetts lån som skal ha
flytende rente.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko i konsernet er knyttet til forfall på operative
og finansielle betalingsforpliktelser. Statnett opprettholder
likviditetstilgang som skal sikre finansiering av drift og
investeringer på rullerende tolv måneders basis, også uten
opptak av nye lån. Dette reduserer risikoen for at Statnett
ikke får refinansiert sine lån i perioder med liten
tilgjengelighet på kapital.
Statnett har tilgang til flere internasjonale lånemarkeder og
har en spredt forfallsstruktur på lån. Lånetilgang støttes av
en kredittrating for langsiktige låneopptak på A+ og A2 fra
henholdsvis Standard & Poor’s og Moody’s Investor
Service.
Valutarisiko
Valutarisiko oppstår når konsernet har inntekter eller
utgifter, tar opp lån, har bankinnskudd eller foretar
plasseringer i verdipapirer i utenlandsk valuta. Noe av
valutarisikoen utlignes naturlig, men enkelte store
investeringsprosjekter medfører at konsernet er eksponert
for valutarisiko i vesentlige anskaffelseskontrakter og ved
større låneopptak i utenlandsk valuta. Statnetts inntekter er
i hovedsak i norske kroner, mens deler av konsernets
kostnader er i utenlandsk valuta.
Valutarisikoen reduseres blant annet ved at
valutaeksponering knyttet til store innkjøp i
investeringsprosjekter sikres med valutaterminer eller
lignende, samt gjennom inntektsreguleringen til selskapet.
Alle Statnetts lån i utenlandsk valuta er konvertert til norske
kroner gjennom valutabytteavtaler.
Kredittrisiko
Statnett tar kredittrisiko ved plassering av
overskuddslikviditet i bank og rentefond. Det er etablert
rammer som setter krav til kredittverdighet for
kredittmotparter, og som definerer maksimal eksponering
for hver enkelt plassering av overskuddslikviditet.
Statnett har også kredittrisiko gjennom rollen som
avregningsansvarlig i regulerkraftmarkedet. Kredittrisiko
for avregningsansvarlig minimeres gjennom etablerte
rutiner for oppfølging og sikkerhetsstillelse for aktørene
som deltar i dette markedet.
Statnett har motpartsrisiko mot sine derivatmotparter. For
å redusere denne motpartsrisikoen har Statnett inngått
avtaler om sikkerhetsstillelse (CSA-avtaler) med
derivatmotpartene.
Risiko knyttet til rammebetingelser
Regulatorisk risiko
RME fastsetter Statnetts inntektsramme. Inntektsrammen
justeres for resultatet fra en effektivitetsanalyse hvor
Statnetts kostnader sammenlignes med et historisk
kostnadsnivå for selskapet. Dersom Statnett blir mer
effektiv enn på sammenligningstidspunktet for analysen, vil
inntektsrammen for selskapet økes. Dersom Statnett blir
mindre effektiv, reduseres inntektsrammen.
Inntektsrammen påvirkes av en rekke faktorer, blant annet
inflasjon og nye krav til bærekraft som påvirker
kostnadene. Det gjøres løpende vurderinger av hvordan
dette påvirker Statnetts inntektsramme.
Rammebetingelser Norge og Europa
Krigen i Ukraina legger press på det europeiske
energisystemet med mangel på gass og høye priser.
Energiuavhengighet fra Russland står høyt på den
europeiske dagsorden. Viktigst på kort sikt i Europa er å
sikre tilgang på gass og å begrense effektene av høye
priser for forbrukere og bedrifter. På lengre sikt er
utbygging av mer fornybar energi nødvending både for å
skape energiuavhengighet og for å nå klimamålene.
EU jobber med endring av regelverk for å effektivisere
konsesjonsprosesser knyttet til fornybarproduksjon, samt
med ulike støtteordninger. Det er økt tempo i utvikling og
innføring av nye regler og rammebetingelser
Det er et økende behov for å operasjonalisere samarbeidet
i Norden og for en aktiv deltakelse i den europeiske TSO-
organisasjonen ENTSO-E. Samtidig har Statnett sammen
med TSOer i Norden og Europa fortsatt arbeidet med
markeds- og systemutvikling, bl.a. gjennom felles IT-
prosjekter, for å møte vedtatte regler og for å håndtere
fremtidig drift.
I Norge har de høye prisene i kombinasjon med en stram
energisituasjon i sør, skapt debatt både om
markedsutforming og tilgang på kraft. Som svar på dette
har regjeringen innført støtte til norske husholdninger. En
energikommisjon har vurdert hvordan Norge påvirkes av
endringer i energimarkedet, utsikter for forbruk og
produksjon og perspektiver for forsyningssikkerhet. Tiltak
for effektivisering av konsesjonsprosessen er også
foreslått.
En effektiv system- og nettutvikling nasjonalt krever god
oppgavefordeling mellom Statnett og de regionale
nettselskapene. I dialog med norske myndigheter
samarbeider Statnett og de regionale nettselskapene om
system- og nettutviklingen i Norge.
Virksomhetsstyring
Risikostyring og internkontroll
60
Oversikt over ansvar og roller
Dette er Statnett
Regulatoriske rammebetingelser
61
-4 000
-2 000
0
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
2018
2019
2020
2021
2022
Periodens
Akkumulert
Mill.
kr
0
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
8 000
9 000
2018
2019
2020
2021
2022
MNOK
Driftsresultat (regnskapsmessig)
Driftsresultat korr mer-/mindreinntekt…
Driftsinntekter regulert virksomhet
Statnetts regulerte inntekter består av nettleie fra kunder i
transmisjonsnettet, gebyrinntekter fra avregningsansvaret
og flaskehalsinntekter. Flaskehalsinntekter oppstår når det
overføres kraft fra områder med lav kraftpris til områder
med høy kraftpris i Norge og på mellomlandsforbindelser til
andre land. Nettleien (tariffen) fastsettes i forkant av
kalenderåret. Avregningsansvarlig mottar i tillegg
gebyrinntekter for balanseavregning av det norske
kraftsystemet og drift av Elhub.
Tillatt inntekt regulert virksomhet
Fordi nettvirksomhet er naturlig monopol, reguleres og
kontrolleres inntekter av Reguleringsmyndigheten for
energi (RME). RME fastsetter årlig tillatt inntekt. Den skal
dekke kostnadene med systemansvaret og nettvirk-
somheten, samt gi en rimelig avkastning på investeringer.
Forutsetningen er at nettet bygges, driftes og utnyttes
effektivt. For å gi Statnett insentiver til å være kostnads-
effektivt, justeres inntektsrammen med en effektivitets-
faktor. I analysen sammenlignes Statnetts kostnader med
et historisk kostnadsnivå, hensyntatt utvikling i størrelsen
på anleggsmassen. I tillegg justeres inntektsrammen for et
generelt produktivitetskrav på to prosent i forhold til det
historiske kostnadsnivå (0,3 prosent i året). System-
ansvaret er tilsvarende regulert via produktivitetskrav på
0,3 prosent i året. Gebyrer som fastsettes for avregnings-
ansvarlig skal dekke årlige driftskostnader og gi rimelig
avkastning på investert kapital, forutsatt effektivitet.
Utviklingen i inntekter og resultat for Statnett drives i hoved-
sak av idriftsatte anlegg og aktivitetsnivå. Flere anlegg gir
økt nettkapital og økt tillatt inntekt. Det er et tidsetterslep
for driftskostnader i tillatt inntekt. Endringer får periodi-
seringseffekt i tillatt inntekt og underliggende resultat.
Mer- eller mindreinntekt
Innenfor et år vil det normalt være avvik mellom faktiske
inntekt fra regulert virksomhet og tillatt inntekt, som RME
vedtar etter årets utløp. Avviket kalles mer- eller
mindreinntekt, og skal i henhold til tariffregelverket utjevnes
over tid ved justering av fremtidig nettleie. Dette betyr at
flaskehalsinntekter er merinntekt som tilbakeføres kundene
i form av reduksjon i fremtidige tariffer. Mer-/mindreinntekt
er derfor midlertidige størrelser i Statnetts regnskap, som i
henhold til IFRS ikke balanseføres.
Stor variasjon i flaskehalsinntekter har de siste årene gitt
betydelige mer-/mindreinntekter og svingninger i Statnetts
regnskapsførte driftsinntekter og resultat. Underliggende
inntekter og resultat, justert for mer-/mindreinntekt, er mer
stabilt enn det som fremgår av regnskapet, selv om også
underliggende størrelser er volatile ved store endringer i
grunnlaget for tillatt inntekt.
Statnett legger vekt på stabile og forutsigbare tariffer.
Ekstraordinært høye flaskehalsinntekter i 2021 og 2022 har
medført at regulerte inntekter overstiger tillatt inntekt.
Statnett reduserte derfor tariffinntektene betydelig i 2022.
Se mer om hvordan vi beregner tariffen på våre
hjemmesider.
I tillegg har RME vedtatt et pristak på energileddet og at
Statnett kan kompensere underliggende nett for kostnader
med høyt overføringstap i 2022 og 2023. Tariffreduksjoner
og utbetalt kompensasjon gir lavere regulerte inntekter
med 11 mrd. kroner for 2022. Likevel har Statnett en
merinntektssaldo på 9,3 mrd. kroner ved utgangen av
2022. Statnett forventer at tillatt inntekt og kompensasjon
til underliggende nett vil overstige regulerte inntekter i 2023
og at merinntektssaldoen vil reduseres vesentlig.
Utvikling mer- /mindreinntekt, konsern
Driftsresultat (EBIT) konsern, justert for mer-/mindreinntekt
Regulatoriske rammebetingelser
Dette er Statnett
Regulatoriske rammebetingelser
62
Finansiell rapportering
Finansiell rapportering
Totalresultat
63
Totalresultat
2021
2022
(Beløp i mill. kr)
Note
2022
2021
Driftsinntekter
13 082
21 285
Driftsinntekter regulert virksomhet
4
476
710
Andre driftsinntekter
4
13 557
21 995
Sum driftsinntekter
Driftskostnader
1 505
3 788
Systemtjenester
5
1 746
3 920
Overføringstap
5
1 165
1 305
Lønns- og personalkostnader
6, 7, 23
2 833
2 849
Avskrivning, amortisering og nedskrivning
8, 9
1 905
2 238
Andre driftskostnader
27
9 154
14 101
Sum driftskostnader
4 403
7 894
Driftsresultat
293
456
Finansinntekter
10
607
989
Finanskostnader
10
-314
-533
Netto finansinntekter/-kostnader
-803
-607
4 089
7 361
Resultat før skattekostnad
888
1 620
Skattekostnad
19
3 201
5 741
Årsresultat
Øvrige resultatelementer
298
524
Endringer i kontantstrømsikringsreserve
15, 28
-66
-115
Skatteeffekt
19, 28
-115
-66
233
409
Øvrige resultatelementer som resirkuleres gjennom resultatet i
senere perioder
36
-142
Endringer i estimatavvik på pensjoner
7, 28
-142
-8
31
Skatteeffekt
7, 19, 28
-8
28
-111
Øvrige resultatelementer som ikke resirkuleres gjennom
resultatet i senere perioder
-111
260
298
Sum øvrige resultatelementer
3 461
6 039
Totalresultat
Finansiell rapportering
Balanse
64
Balanse
Morselskap
Konsern
31.12.2021
31.12.2022
(Beløp i mill. kr)
Note
31.12.2022
31.12.2021
Eiendeler
Anleggsmidler
1 244
1 327
Immaterielle eiendeler
8
59 246
60 881
Varige driftsmidler
8
6 108
6 131
Anlegg under utførelse
9
2 376
2 373
Investering i datterselskaper
20
74
189
Investeringer i felleskontrollert og tilknyttet selskap
20
127
32
Pensjonsmidler
7
4 500
3 333
Derivater
15
4 814
4 615
Finansielle anleggsmidler
14
78 489
78 881
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
3
8
Lager
1 761
2 578
Kunde- og andre kortsiktige fordringer
11
994
2 263
Markedsbaserte verdipapirer
12
1
13
Derivater
15
2 308
2 432
Betalingsmidler
13
5 067
7 294
Sum omløpsmidler
83 556
86 174
Sum eiendeler
Egenkapital og gjeld
Egenkapital
5 950
5 950
Innskuddskapital
73
482
Sikringsreserve
14 708
19 601
Opptjent annen egenkapital
20 731
26 033
Sum egenkapital
Langsiktig gjeld
3 950
5 656
Utsatt skatteforpliktelse
19
264
247
Pensjonsforpliktelser
7
473
650
Andre forpliktelser
24
169
838
Derivater
15
46 900
38 407
Langsiktig rentebærende gjeld
16
51 756
45 798
Sum langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
6 990
9 203
Kortsiktig rentebærende gjeld
16
4 063
4 915
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
17
17
226
Derivater
15
-
-
Betalbar skatt
19
11 068
14 343
Sum kortsiktig gjeld
83 556
86 174
Sum egenkapital og gjeld
Oslo, 23. mars 2023, Styret i Statnett SF
Nils Kristian Nakstad
Styrets leder
Hilde Singsaas
Styremedlem
Maria Sandsmark
Styremedlem
Egil Gjesteland
Styremedlem
Wenche Teigland
Styremedlem
Christian Reusch
Styremedlem
Ingeborg Ligaarden
Styremedlem
Rolf-Amund Korneliussen
Styremedlem
Steinar Jøråndstad
Styremedlem
Hilde Tonne
Konsernsjef
Finansiell rapportering
Oppstilling av endringer i egenkapital
65
Endringer i egenkapital
Morselskap
Konsern
Innskudds-
kapital
Sikrings-
reserve
Opptjent
annen egen-
kapital
Sum
egen-
kapital
(Beløp i mill. kr)
Sum
egen-
kapital
Opptjent
annen egen-
kapital
Sikrings-
reserve
Innskudds-
kapital
5 950
-159
12 518
18 309
01.01.2021
-159
-
-
3 201
3 201
Årsresultat
-
233
28
260
Øvrige resultatelementer, note 28
-
-
-1 039
-1 039
Vedtatt utbytte
-1 039
-1 039
5 950
73
14 708
20 731
31.12.2021
5 950
73
14 708
20 731
01.01.2022
-
-
5 741
5 741
Årsresultat
-
409
-111
298
Øvrige resultatelementer, note 28
-111
-
-
-737
-737
Vedtatt utbytte
-737
-737
5 950
482
19 601
26 033
31.12.2022
Finansiell rapportering
Kontantstrømoppstilling
66
Kontantstrøm
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i mill. kr)
Note
2022
2021
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
4 089
7 361
Resultat før skattekostnad
-8
-56
Tap/gevinst (-) ved salg av anleggsmidler
8
-56
-8
2 833
2 849
Avskrivning, amortisering og nedskrivning
8
-
-
Reversert nedskriving aksjer
20
-
-
Netto betalte skatter
19
-4
-8
456
682
Resultatførte netto renteutgifter
10
15
100
Mottatte renter
10
-528
-742
Betalte renter, eksklusiv byggelånsrenter
10
-889
-528
303
503
Innbetalinger ved salg av markedsbaserte verdipapirer
12
-
-1 750
Utbetalinger ved kjøp av markedsbaserte verdipapirer
12
-1 973
-113
-250
-65
Endring i kundefordringer
11
-63
-261
239
372
Endring i leverandørgjeld
11, 17
813
-415
Inn/utbetalinger andre tidsavgrensningsposter
11, 17
-416
7 963
8 837
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
172
480
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler
8
-5 927
-4 795
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler, andre
immaterielle eiendeler og anlegg under utførelse
8, 9
-4 926
-6 533
-120
-176
Utbetalte byggelånsrenter
9
-176
-120
-
-7
Utbetalinger ved kjøp av aksjer i datterselskap
20
-
-
-10
-22
Inn-/utbetalinger investeringer i felleskontrollerte, tilknyttede
og andre selskaper
20
-22
-10
-274
-83
Utbetalinger knyttet til langsiktige lånefordringer
14
42
270
Innbetalinger knyttet til kortsiktige lånefordringer
11
52
141
Mottatt utbytte og konsernbidrag
10, 20
-6 064
-4 192
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
-4 637
-6 335
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
16 782
1 000
Innbetalinger ved opptak av ny rentebærende gjeld
16
-13 719
-2 769
Utbetalinger ved nedbetaling av rentebærende gjeld
16
-2 766
-13 716
-2 576
-2 014
Inn/utbetalinger sikkerhetsstillelser under CSA (Credit
Support Annex)
18
-2 014
-2 576
-1 039
-737
Utbetalinger av utbytte
-737
-1 039
-552
-4 521
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
-4 518
-549
1 347
124
Netto kontantstrøm for året
961
2 308
Kontanter og kontantekvivalenter ved årets begynnelse
13
2 308
2 432
Kontanter og kontantekvivalenter ved årets slutt
13
Finansiell rapportering
Noter
67
Note 1
for utarbeidelse av regnskapet
Generell informasjon
eneeier. Foretaket har utstedt obligasjonslån som er notert på Oslo Børs og London Stock Exchange per 31.12.2022. Hovedkontoret har
adresse
Konsernregnskapet og selskapsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende International Financial Reporting Standards
(IFRS), slik de er godkjent av EU og den norske regnskapsloven.
Referanser til ”IFRS” skal heretter bety referanser til IFRS-standardene som er godkjent av EU.
Regnskapene er utarbeidet basert på historisk kost-prinsippet, med unntak av:
●
Derivater, finansielle eiendeler og forpliktelser vurderes til virkelig verdi over resultatet, amortisert kost eller virkelig verdi over øvrige
resultatelementer.
●
Balanseført verdi på eiendeler og gjeld som er sikret, justeres for å registrere endringer i virkelig verdi som følge av sikringen.
●
Eiendeler blir vurdert ved hver rapporteringsdato med tanke på verdifall. Hvis gjenvinnbart beløp på eiendelen er lavere enn balanseført
verdi, blir eiendelen nedskrevet til gjenvinnbart beløp.
Konsolideringsprinsipper
Konsernregnskapet består av regnskapet til morselskapet, Statnett SF, og dets datterselskaper, presentert som om de var én enhet.
Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og andre hendelser under like forutsetninger.
Klassifiseringen av poster i resultat og balanse er gjennomført etter ensartede definisjoner. Utarbeidelse av konsernregnskapet skjer etter
oppkjøpsmetoden og viser konsernet som om det var én enhet. I konsernregnskapet er alle mellomværender og interne transaksjoner
mellom selskaper innenfor konsernet eliminert.
Tilknyttet selskap er selskaper der Statnett har betydelig innflytelse, dvs. kan påvirke finansielle og operasjonelle beslutninger i selskapet,
men ikke har kontroll over selskapet. Tilknyttede selskaper vurderes etter egenkapitalmetoden.
Felleskontrollert driftsordning er en ordning der de partene som har felles kontroll over ordningen, har rettigheter til eiendelene og ansvar
for forpliktelsene knyttet til ordningen. Felleskontrollert driftsordning innregnes etter prinsippet om proporsjonal konsolidering,
«bruttometoden».
Felleskontrollert virksomhet er en ordning hvor de partene som har felles kontroll over ordningen, har rett til ordningens netto eiendeler.
Felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.
Investering i selskaper hvor konsernet som eier ikke har betydelig innflytelse (som regel mindre enn 20 prosent av den stemmeberettigede
aksjekapital) balanseføres til virkelig verdi. Verdiendring føres over resultat.
Klassifisering som kortsiktig eller langsiktig post
En eiendel klassifiseres som kortsiktig (omløpsmiddel) når den er knyttet til varekretsløpet, fordring som forventes tilbakebetalt innen ett
år, samt ”eiendeler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk for virksomheten”. Andre eiendeler er anleggsmidler. Skillet mellom kortsiktig
og langsiktig gjeld trekkes ved ett år til forfallstidspunktet. Første års avdrag på langsiktige lån er klassifisert som kortsiktig gjeld.
Utbytte
Avgitt utbytte regnskapsføres i den perioden det blir vedtatt i foretaksmøtet. Skjer vedtak og utbetaling i forskjellige perioder, henføres
beløpet til kortsiktig gjeld inntil utbetaling finner sted.
Valuta
Konsernregnskapet presenteres i norske kroner, som også er morselskapets funksjonelle valuta.
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnskapsføres til dagskurs på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i valuta omregnes til norske
kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter i valuta som måles til anskaffelseskost, omregnes til norske kroner ved å
benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter i valuta som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta,
omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden og presenteres
netto som finansinntekter/-kostnader.
Finansiell rapportering
Noter
68
Konsernet benytter seg av sikringsbokføring for alle langsiktige lån i utenlandsk valuta.
Avsetninger
Avsetninger regnskapsføres når konsernet har en gjeldende forpliktelse (rettslig eller antatt) som følge av en hendelse som har skjedd,
og det kan sannsynliggjøres (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen, samt at beløpets
størrelse kan måles pålitelig. Avsetninger gjennomgås ved hver balansedato, og nivået reflekterer det beste estimatet for forpliktelsen.
Ved vesentlig tidseffekt er forpliktelsen regnskapsført til nåverdi av fremtidige forpliktelser.
Offentlig tilskudd
Tilskudd fra myndighetene er ikke regnskapsført før det foreligger rimelig sikkerhet for at konsernet vil møte betingelsene som er fastsatt
i forbindelse med mottak av tilskuddene, og at tilskuddene vil bli mottatt. Tilskudd blir regnskapsført som fradrag i den kostnad det er
ment å dekke.
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter inkluderer bankbeholdning.
Segmentrapportering
Statnett har identifisert sitt rapporteringssegment basert på hvilken risiko og avkastning som påvirker virksomheten. Det er konsernets
vurdering at man har kun ett segment. I hovedsak får Statnett sine inntekter basert på en tariffmodell fastsatt av Reguleringsmyndigheten
for Energi (RME). Virksomheten følges opp som ett geografisk segment. Datterselskaper kvalifiserer heller ikke som særskilte
rapporteringspliktige virksomhetssegmenter etter kriterier i IFRS. Selskapet og konsernet rapporteres derfor som ett virksomhetssegment.
Andre forhold
Den europeiske energisikkerheten er under press som følge av krigen i Ukraina og bortfall av russiske gassleveranser til Europa. For
informasjon om risikovurderinger og tiltak for å møte denne usikkerheten i Statnett vises det til styrets årsberetning samt beskrivelsen av
virksomhetsstyringen i årsrapporten. Krigen i Ukraina fører oss inn en tid med økt usikkerhet. Våre innledende vurderinger av den økte
risikoen er at vi ikke forventer noen vesentlige endringer i den balanseførte verdien av eiendeler og forpliktelser, og vi har ikke identifisert
noen nedskrivningsbehov.
Finansiell rapportering
Noter
69
Note 2
regnskapsstandarder
Nye og endrede relevante standarder i år
Konsernet har identifisert endringer i enkelte standarder som kan ha betydning for regnskapet og omtales i de følgende avsnitt:
Endringer i IFRS 9, IAS 39 og IFRS 7 – Referanserente- (IBOR-)reformen
Fase 2 - som endrer IFRS 9 Finansielle instrumenter, IAS 39 Finansielle instrumenter - innregning og måling, IFRS 7 Finansielle
instrumenter - Opplysninger, IFRS 4 Forsikringskontrakter og IFRS 16 Leieavtaler, ferdigstiller IASBs respons på den pågående reformen
av interbankrenter (IBOR) og andre renteindekser. Standardendringene er relevante for Statnett der det er etablert sikringsbokføring og
hvor det i sikringsrelasjonene inngår renter som er berørt av de fremtidige endringene i referanserenter. Statnett har valgt å anvende
standardendringene i de to fasene fra og med henholdsvis 2019 og 2020, og med det sikret videreføring av etablert sikringsbokføring.
Endring i IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr
Det er gjennomført enkelte presiseringer i IAS 16 knyttet til regnskapsmessig håndtering av inntekter som er knyttet til anlegg som ikke
enda er tatt i bruk, hvor standarden presiserer at slike inntekter skal resultatføres sammen med eventuelle kostnadselementer tilknyttet
inntekten. Endringen er ikke vurdert å føre til vesentlige endringer i regnskapet.
Endring i IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler
Det er i IAS 37 presisert hvilke elementer som skal inngå i beregningen av uunngåelige kostnader ved identifikasjon av tapsbringende
kontrakter. Endringen er ikke vurdert å føre til vesentlige endringer i regnskapet.
Endringer i standarder med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt
Konsernet har ikke identifisert endringer i standarder eller fortolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt som er av vesentlig
betydning. Enkelte andre endringer er identifisert:
IAS 1 Presentasjon av finansregnskap
Endring i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap om klassifisering av lån som langsiktig gjeld eller kortsiktig gjeld gjelder for årsregnskap
som starter etter 1. januar 2023. Endringen er enda ikke godkjent for bruk i EU, og endringene er ikke ventet å medføre vesentlige
endringer i forhold til konsernets nåværende implementering av IAS 1.
IFRS 17 Forsikringskontrakter
IFRS 17 krever at alle forsikringskontrakter skal regnskapsføres på en konsistent måte. Forsikringsforpliktelser skal vurderes ut fra
forholdene på balansedagen («current values») i stedet for historisk kost, og informasjonen skal oppdateres regelmessig. Videre skal
fortjenesteelementet i forsikringskontraktene innregnes over den perioden forsikringstjenesten ytes. For Statnett Forsiking AS (captive
entity) vil det være adgang til å velge å benytte IFRS 17 eller ikke. IFRS 17 er godkjent av IASB og EU og gjelder fra og med år 2023.
Finansiell rapportering
Noter
70
Note 3
Utarbeidelse av finansregnskap i overensstemmelse med IFRS krever at ledelsen utarbeider vurderinger og estimater og tar
forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper. Dette påvirker regnskapsførte beløp for eiendeler og gjeld på
balansedagen, samt rapportering av betingede eiendeler og forpliktelser, og rapporterte inntekter og kostnader i perioden.
I denne noten gis en oversikt over de områder hvor det foreligger en høyere grad av estimatusikkerhet og skjønn knyttet til bokførte
verdier. Det er ikke identifisert estimater som er vurdert til å gi opphav til (betydelig) risiko for vesentlige endringer i balanseførte verdier
av eiendeler og gjeld i neste regnskapsår.
Prinsipp
Enkelte beløp som påvirker konsernets regnskap må estimeres. Det krever at ledelsen må ta forutsetninger med hensyn til verdier eller
usikre forhold på tidspunktet for utarbeidelse av regnskapet. Sentrale regnskapsestimater er estimater som er viktig for presentasjonen
av konsernets økonomiske stilling og resultater, og som krever ledelsens subjektive (og komplekse) vurderinger, ofte relatert til forhold
beheftet med usikkerhet. Ledelsen vurderer slike estimater løpende ut fra historiske resultater og erfaringer, konsultasjoner med
eksperter, trender, prognoser og andre metoder som ledelsen anser som rimelige i de enkelte tilfeller. Anvendte regnskapsestimater kan
som følge av dette avvike fra det endelige utfallet, og dermed medføre en vesentlig korreksjon av bokførte verdier det kommende året.
Fremtidige endringer i forutsetningene blir reflektert i regnskapet når de oppstår.
Hovedkilder til estimatusikkerhet
Utnyttbar levetid for varige driftsmidler
Statnett eier, utvikler og vedlikeholder transmisjonsnettet i Norge, og dette omfatter transformatorstasjoner, høyspentlinjer, sjø- og
landkabler. Den utnyttbare levetiden på komponentene som sammen utgjør transmisjonsnettet avhenger av flere forhold, herunder
teknologisk utvikling, regulatoriske krav, miljø- og klimarisiko m.fl. Som følge av dette foreligger det en betydelig risiko for at den utnyttbare
levetiden av anleggsmassen Statnett legger til grunn kan endres, som vil kunne ha vesentlige innvirkninger på rapportert resultat og
balanseført verdi av varige driftsmidler. Statnett gjennomfører årlig vurdering av den utnyttbare økonomiske levetiden som er lagt til grunn
for de ulike klassene av driftsmidler. Vurderingen er basert på den tekniske levetiden av eiendelsgrupper som legges til grunn i kalkyler
etc. i forkant av en investeringsbeslutning og fastsettes i samråd med teknisk personell for å sikre at de økonomiske levetidene som
legges til grunn for regnskapsmessige formål er hensiktsmessige. Statnett vurderer løpende økonomiske levetider som er lagt til grunn,
blant annet ved utrangeringer av anlegg og ved analyse av ferdig avskrevne driftsmidler som fortsatt er i drift. Det er ikke gjennomført
justeringer av økonomisk levetid av driftsmidler i 2022. En eventuell endring av økonomisk levetid vil kunne ha en vesentlig effekt på
balanseførte verdier av varige driftsmidler og avskrivningskostnad. Tabellen nedenfor viser en estimert årlig resultateffekt som følge av
+/- 5 års levetid på de tre største eiendelsgruppene i Statnett SF konsern pr 31.12.2022
Sensitivetsanalyse økonomisk levetid (mill. NOK)
Eiendelsgruppe
Restverdi
31.12
Levetid
Årlig avskr.
-5 år levetid
+ 5 år levetid
Luftlinjer
18 301
55
442
44
-37
Transformator
3 924
50
100
11
-9
Effektbryter
17 919
40
58
8
-6
Sum
40 144
145
600
63
-52
Skattemessig behandling av vedlikeholdskostnader
Statnett mottok 3 november 2022 utkast til kontorvedtak om endring av skattefastsettelsen for 2018 vedr. fradrag for
vedlikeholdskostnader knyttet til utskifting av anleggsdeler i transmisjonsnettet. I etterkant av mottatt utkast til kontorvedtak har det vært
ytterligere dialog med skattemyndighetene. Saken er Ikke endelig konkludert. En endring vil kunne medføre en forskyvning i grunnlaget
for utsatt skattefordel fra fremførbart underskudd til skattereduserende midlertidige forskjeller tilknyttet varige driftsmidler.
Ytterligere informasjon er gitt i note 19.
Finansiell rapportering
Noter
71
Klimarisiko
Statnetts strategi er tett knyttet til det grønne skiftet som innebærer at utviklingen av ny og eksisterende overføringskapasitet skal
tilrettelegge for fornybar energi, men med begrenset bruk av naturområder og lave klimautslipp. Samtidig skaper en økende grad av
ekstremvær og klimapolitisk fokus økt risiko og usikkerhet i den operasjonelle virksomheten i Statnett.
Klimarisiko som kan påvirke både den operasjonelle virksomheten og de finansielle resultatene i Statnett omfatter både fysisk risiko og
overgangsrisiko. Fysisk risiko innebærer risiko for at klimaendringene medfører at Statnetts overføringskapasitet begrenses eller settes
ut av spill gjennom ekstremvær eller andre fysiske konsekvenser at klimaendringene i verden. Overgangsrisiko innebærer en risiko for at
Statnetts overføringskapasitet underlegges begrensninger som følge av endringer i teknologi, lovpålagte eller politiske krav,
markedsforhold eller andre faktorer som påvirker den operasjonelle virksomheten i Statnett. Felles for klimarisikoene er at de kan medføre
betydelige justeringer av bokførte verdier av Statnetts eiendeler og forpliktelser gjennom revurderinger av, blant annet, økonomisk levetid
av anleggsmasse, nedskrivningsvurderinger av eiendeler, og fjerningsforpliktelser knyttet til eksisterende anlegg. Statnett baserer seg på
"føre var" prinsippet i arbeidet med å utvikle og vedlikeholde transmisjonsnettet, som medfører helhetlig natur- og klimaansvar i
planlegging, bygging og drift av våre anlegg.
Utfyllende beskrivelser kan finnes i bærekraftsrapporten.
Måling av virkelig verdi
Konsernet bruker følgende målehierarki for å måle og presentere virkelig verdi av finansielle eiendeler og forpliktelser:
Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av noterte priser fra aktive markeder for identiske finansielle eiendeler og forpliktelser. Ingen justering
foretas mht. disse prisene.
Nivå 2: Virkelig verdi måles ved bruk av annen observerbar input enn den som benyttes på nivå 1, enten direkte (priser) eller indirekte
(utledet fra priser).
Nivå 3: Virkelig verdi måles ved bruk av input som ikke baseres på observerbare markedsdata.
Informasjon om målehierarki for finansielle eiendeler og forpliktelser er gitt i de aktuelle notene. (note 11 til 17).
Vesentlige poster knyttet til bruk av estimater for Statnett er relatert til:
Konsern
Regnskapspost
Note
Estimat/forutsetninger
Balanseført verdi
Andre immaterielle eiendeler
8
Estimat utnyttbar levetid og gjennvinnbart beløp.
1 807
Varige driftsmidler
8
Estimat utnyttbar levetid og gjennvinnbart beløp.
68 247
Utsatt skatteforpliktelse
19
Utfall av skattebehandling
5 805
Finansiell rapportering
Noter
72
Note 4
Statnett har konsesjon som netteier i Norge og henter sine inntekter i hovedsak fra virksomhet som er regulert av Reguleringsmyndigheten
for Energi (RME). Driftsinntekter knyttet til konsesjon som netteier presenteres som «Driftsinntekter regulert virksomhet».
Statnett har også konsesjon for balanseavregningen i Norge, gitt av RME. Som avregningsansvarlig er Statnett gitt et nasjonalt ansvar
for å koordinere måling og avregning av all kraftomsetning og sørge for at all innmating og alt uttak av elektrisk energi blir korrekt avregnet
slik at det oppnås økonomisk balanse i kraftmarkedet. Driftsinntekter knyttet til konsesjon som avregningsansvarlig presenteres som
«Driftsinntekter regulert virksomhet».
Driftsinntekter nettvirksomhet knytter seg til Statnett og NordLink Norge AS. Driftsinntekter avregning knytter seg til Elhub AS og Statnett.
Andre driftsinntekter er inntekter utenfor den regulerte nettvirksomheten. Andre driftsinntekter av blant annet konsulentoppdrag for
eksterne, bygging for distribusjonsnettseiere (kundeprosjekter) og leieinntekter.
Statnetts inntekter er i stor grad regulerte. Statnett har gjennom 2022 observert vesentlige effekter på flaskehalsinntekter som følge av
den pågående krigen i Ukraina og energimangel i Europa. I kombinasjon med lite nedbør første halvår, medførte dette høye priser og en
stram kraftsituasjon i Sør-Norge. Samtidig var ressurstilgangen god i Midt- og Nord-Norge, og det ble store prisforskjeller. Prisforskjeller
både internt i Norge og mellom Norge og andre land ga svært høye flaskehalsinntekter.
På grunn av prisforskjellene både internt i Norge og til landene vi har kraftoverføring med, ble Statnetts flaskehalsinntekter svært store i
2022. De høye flaskehalsinntektene ga høyere inntekter enn tillatt inntekt fastsatt av RME fastsatte for Statnett. Disse merinntektene skal
tilbakeføres til norske nettkunder via lavere tariffer. Statnett vedtok derfor null i forbrukstariff fra april. Fra den 31. oktober ble energileddet
redusert til en makspris på 35 øre/kWh. I tillegg har RME vedtatt en midlertidig forskrift om omfordeling av flaskehalsinntekter som
medfører at Statnett skal kompensere underliggende nett for å dekke kostnader til overføringstap utover et normalnivå.
Prinsipp
Driftsinntekter regulert nettvirksomhet
Driftsinntekter beregnes basert på en tariffmodell fastsatt på bakgrunn av retningslinjer gitt av RME.
a) Tariffinntekter faste ledd regnskapsføres jevnt gjennom året basert på fastsatt tariff for det aktuelle år.
b) Tariffinntekter energiledd regnskapsføres i takt med kundens målte innmating og uttak fra nettet.
c) Andre nettinntekter regnskapsføres i hovedsak i takt med kundens målte bruk av nettet.
d) Flaskehalsinntekter regnskapsføres i takt med målt innmating og uttak fra nettet mellom prisområder og på hver sin side av
mellomlandsforbindelser.
e) Inntekter til øvrige eiere i fellesnettene regnskapsføres jevnt gjennom året basert på estimat på de øvrige eiernes tillatte inntekt.
f) Ekstraordinær tilbakebetaling til netteiere regnskapsføres i samme periode som vedtaket fra RME gjelder for.
Tillatt inntekt
Tillatt inntekt beregnes basert på en tariffmodell fastsatt på bakgrunn av retningslinjer gitt av RME.
Statnetts faktiske driftsinntekter fra
den regulerte virksomheten kommer fra tariffinntekter i transmisjons- og distribusjonsnettet samt flaskehalsinntekter.
På grunn av differansen mellom årets faktiske inntekter og endelig tillatt inntekt, som RME fastsetter etter årets utløp, vil det årlig oppstå
avvik mellom Statnetts faktiske driftsinntekter fra den regulerte virksomheten og Statnetts tillatte inntekt. Avviket kalles mer- eller
mindreinntekt.
Mer-/mindreinntekt nettvirksomhet
Merinntekt oppstår når faktiske driftsinntekter er høyere enn tillatt inntekt i det enkelte år. Mindreinntekt innebærer at foretakets faktiske
driftsinntekter er lavere enn tillatt inntekt. Merinntekt, tillagt renter, tilbakeføres kundene i form av reduksjon i fremtidige tariffer, mens
mindreinntekt, tillagt renter, kan hentes inn fra kundene i form av økning i fremtidige tariffer. Dette reguleres i Forskrift 1999-03-11-302
om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften). Forpliktelsen til å redusere
fremtidige tariffer samt muligheten til å kreve inn økte tariffer oppfyller ikke kravene i IFRS til balanseføring, og representerer derfor en
betinget forpliktelse eller fordring. Årlig endring i disse postene vil derfor heller ikke inngå i resultatregnskapet etter IFRS, men
rapporteres som en del av underliggende resultat.
Driftsinntekter regulert virksomhet avregningsansvarlig
Avregningsansvarlig har ansvar for balanseavregning i det norske kraftsystemet, drift og utvikling av datahuben Elhub, og utstedelse av
elsertifikater og opprinnelsesgarantier. Elhub AS, et 100% eid datterselskap, drifter datahuben og har systemstøtte for Ediel.
Driftsinntekter knyttet til avregningsansvarlig regnskapsføres i det vesentlige i takt med faktisk målt innmating og uttak fra nettet.
Finansiell rapportering
Noter
73
Mer-/mindreinntekt avregningsansvarlig
I enkelte år kan det oppstå avvik mellom faktiske gebyrinntekter i disse virksomhetsområdene, og det regulator tillater at gebyrene skal
dekke. Dette påvirker nivået på fremtidige gebyrer, og omtales som mer-/mindreinntekt avregningsansvarlig. Mer-/mindreinntekt
avregningsansvarlig inngår ikke i regnskapsresultatet, men inngår i beregning av underliggende resultat, på lik linje med mer-
/mindreinntekter i nettvirksomhet.
RME har vedtatt reguleringsmodell for første gebyrperiode for Elhub (2019-2022). For å gi insentiver til en kostnadseffektiv drift og
videreutvikling av Elhub har RME utarbeidet en «Cap&floor» modell for regulering av inntektene, hvor Elhub kan øke avkastningen
ved å redusere kostnadene i løpet av en gebyrperiode
.
Mindreinntekt i perioden 2019-2022 er beregnet i henhold til fastsatt reguleringsmodellen og inkluderer både oppstartskostnader fra
2015-2018 og avkastning under gulvet i 2019 - 2022. Denne mindreinntekten kan hentes inn over 6 år i henhold til regulering av
gebyrinntekter for perioden 2023-2025.
Andre driftsinntekter
Inntekter knyttet til kundeprosjekter innregnes etter hvert som kunden overtar kontroll over det Statnett leverer.
Ved konsulentoppdrag for eksterne anses kunden å overta kontroll løpende etter hvert som tjenesten ytes. Når Statnett bygger anlegg
for distribusjonsnetteiere kan overføring av kontroll enten skje løpende under byggingen, eller når anlegget er ferdigstilt, avhengig av de
konkrete kontraktsvilkårene. Fakturerte og opptjente kundeprosjektinntekter inngår i Kunde- og andre kortsiktige fordringer. For
kundeprosjekter som forventes å gi tap, er hele det forventede tap kostnadsført.
Tillatt inntekt – monopolvirksomhet
Statnett eier overføringsanlegg og er det systemansvarlige nettselskapet. Denne virksomheten er monopolregulert. Det innebærer at
RME årlig setter en øvre grense for Statnetts inntekt, såkalt tillatt inntekt. Grunnlaget for Statnetts tillatte inntekter er inntektsrammen.
Inntektsramme baseres på kostnader tilhørende virksomheten, inkludert kapitalkostnader, fra to år tilbake i tid. Videre er overføringstap
og årets systemdriftskostnader inkludert. Overføringstap i inntektsrammen fastsettes ved at faktisk målt tap i MWh fra to år tilbake i tid
verdsettes til en regulert referansepris basert på elspotpris i inntektsrammeåret. Inntektsrammen til Statnett effektivitet måles for at
foretaket skal ha insentiver til effektiv drift. Utover inntektsrammen består Statnetts tillatte inntekt av følgende tillegg: Årets eiendomsskatt,
transittkostnad og tillegg for investeringer. Tillegg for investeringer sørger for at kapitalkostnader reflekteres i tillatt inntekt fra det året
investeringer er klar til bruk. Statnetts tillatte inntekt justeres også for samfunnets avbruddskostnader gjennom KILE (kvalitetsjustert
inntektsramme ved ikke levert energi).
Tariffinntekter
Statnett er operatør av transmisjonsnettet og regionale fellesnett. Som operatør er Statnett ansvarlig for å fastsette årlige tariffer i det
enkelte fellesnett.
Statnett har som operatør for transmisjonsnettet og enkeltkomponenter ansvar for å fakturere brukerne for de tjenestene de mottar.
Faktureringen skjer på grunnlag av en tariffmodell som er utarbeidet i henhold til retningslinjer gitt av RME. Prissystemet består av faste
ledd og variable ledd; energiledd. Faste ledd faktureres jevnt over året, mens energileddet faktureres i takt med kundens målte innmating
og uttak fra nettet.
Flaskehalsinntekter
Flaskehalsinntektene oppstår som følge av prisforskjeller mellom Norge og utenlandske handelspartnere, både når det importeres og
eksporteres kraft. Prisforskjeller oppstår når markedet ønsker å overføre mer kraft mellom landene enn det er kapasitet til.
Flaskehalsinntektene får man ved å multiplisere prisforskjellen med overført kraftvolum time for time. Eierne av en
mellomlandsforbindelse deler flaskehalsinntektene, vanligvis 50/50. I Norge er det Statnett SF som eier alle mellomsforbindelser, og
som derfor mottar disse inntektene.
Flaskehalsinntekter innad i Norge oppstår når markedet ønsker å overføre mer kraft mellom innenlandske prisområder enn det er
kapasitet til. Flaskehalsinntektene beregnes på samme måte som for mellomlandsforbindelsene og Statnett mottar disse inntektene.
Samlede flaskehalsinntekter øker til 22 662 mill. kroner fra 5 658 mill. kroner i 2022. Økningen skyldes store prisforskjeller mot Sverige
og mot Europa, samt innad i Norge.
Ekstraordinær tilbakebetaling til netteiere
De høye flaskehalsinntektene ga høyere inntekter enn tillatt inntekt fastsatt av RME for Statnett. Disse merinntektene skal tilbakeføres til
norske nettkunder via lavere tariffer. RME har vedtatt at Statnett skal kompensere underliggende nett for å dekke kostnader til
overføringstap utover et normalnivå for 2022. Dette utgjør 5,9 mrd. kroner i 2022. Tilbakebetalingen vises i egen linje i noten nedenfor.
Finansiell rapportering
Noter
74
Driftsinntekter
(Beløp i mill. kr)
Morselskap
Konsern
2021
2022
Driftsinntekter regulert nettvirksomhet
2022
2021
6 452
3 393
Tariffinntekt faste ledd
3 393
6 452
534
457
Andre nettinntekter
457
533
1 193
1 372
Tariffinntekt energiledd
1 372
1 193
5 658
22 662
Flaskehalsinntekter
22 662
5 658
-
-5 918
Ekstraordinær tilbakebetaling til netteiere
-5 918
-
-656
-726
Inntekter til øvrige eiere i fellesnettene
-4
-23
13 181
21 239
Sum driftsinntekter regulert nettvirksomhet
21 963
13 813
299
462
Gebyrinntekter avregningsansvarlig
695
529
-398
-415
Gebyrinntekter dekket av balanseavregningen*
-415
-398
-99
46
Sum gebyrinntekter
280
131
13 082
21 285
Sum driftsinntekter regulert virksomhet
22 243
13 944
476
710
Andre driftsinntekter
750
468
13 557
21 995
Totale driftsinntekter
22 993
14 412
Tillatt inntekt regulert virksomhet
(Beløp i mill. kr)
Morselskap
Konsern
2021
2022
Tillatt inntekt regulert nettvirksomhet
2022
2021
8 679
12 665
Inntektsramme
13 344
9 188
1 963
1 773
Tillegg til inntektsramme
1 811
2 087
10 642
14 438
Sum tillatt inntekt regulert nettvirksomhet
15 154
11 275
Tillatt inntekt avregningsansvarlig
74
70
Tillatt gebyrinntekter avregningsansvarlig
371
327
10 716
14 508
Total tillatt inntekt nettvirksomhet og avregningsansvarlig
15 525
11 602
Mer-/mindreinntekt - årets endringer og samlet saldo
(Beløp i mill. kr)
Morselskap
Konsern
2021
2022
Regulert nettvirksomhet
2022
2021
-2 538
-6 805
Årets ikke regnskapsførte mer-/mindreinntekt (-/+)
-6 810
-2 538
-10
-160
Årets ikke regnskapsførte avsetning renter mer- /mindre inntekt (-/+)
-160
-11
-2 549
-6 965
Årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt (-/+)
-6 970
-2 549
-110
-2 659
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter 01.01.
-2 659
-110
-2 549
-6 965
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter
-6 970
-2 549
-2 659
-9 624
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+) inklusiv renter 31.12.
-9 629
-2 659
Morselskap
Konsern
2021
2022
Avregningsansvarlig
2022
2021
173
24
Årets ikke regnskapsførte mer-/mindreinntekt (-/+)
91
194
-
1
Årets ikke regnskapsførte avsetning renter mer- /mindre inntekt (-/+)
11
5
173
26
Årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt (-/+)
102
199
-129
44
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter 01.01.
249
50
173
26
Endret saldo for mer-/mindreinntekt (-/+), inkl. renter
102
199
44
70
Saldo mer-/mindreinntekt (-/+) inklusiv renter 31.12.
351
249
Finansiell rapportering
Noter
75
Morselskap
Konsern
2021
2022
Saldo Nett og avregningsansvarlig
2022
2021
-239
-2 615
Saldo mer-/mindreinntekt nett og avregningsansvarlig (-/+) 01.01.
-2 410
-60
-2 538
-6 805
Bevegelse mer-/mindre inntekt nett, ekskl. renter
-6 810
-2 538
173
24
Bevegelse mer-/mindre inntekt avregningsansvarlig (-/+), ekskl. renter
91
194
-10
-159
Bevegelse mer-/mindre inntekt nett og avregningsansvarlig (-/+), renter
-149
-6
-2 615
-9 554
Saldo mer-/mindreinntekt nett og avregningsansvarlig
(-/+) 31.12
-9 278
-2 410
Driftsresultat innenfor og utenfor nettvirksomheten og avkastning på investert nettkapital
(Beløp i mill. kr)
Driftsresultat innenfor og utenfor nettvirksomheten
Morselskap
Konsern
2021
2022
2022
2021
4 512
7 896
Driftsresultat innenfor nettvirksomheten
8 391
4 878
-109
-2
Driftsresultat utenfor nettvirksomheten
42
-32
4 403
7 894
Sum driftsresultat
8 433
4 847
-2 549
-6 965
Årets ikke regnskapsførte mer/-mindreinntekt inkl. renter
nettvirksomheten (-/+)
-6 970
-2 549
1 854
929
Underliggende driftsresultat nettvirksomheten
1 463
2 298
Underliggende driftsresultat av nettvirksomhet er driftresultatet korrigert for årets ikke regnskapsførte mer/mindreinntekt for nettvirksomheten.
Grunnlag for avkastning på investert nettkapital
Avkastningsgrunnlag er definert som gjennomsnittet av inngående og utgående saldo for investert nettkapital, tillagt en prosent for netto
arbeidskapital. Investert nettkapital er gitt ved førstegangs historisk anskaffelseskostnad. Andel av felles driftsmidler er inkludert.
Morselskap
Konsern
2021
2022
2022
2021
56 987
61 494
69 024
64 697
Avkastning på investert nettkapital
Avkastning er definert som driftsresultat av nettvirksomheten sett i forhold til avkastningsgrunnlaget. Underliggende driftsresultat er
driftsresultat korrigert for årets ikke regnskapsført mer-/mindreinntekt for nettvirksomheten.
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Avkastning i prosent)
2022
2021
3%
2%
2%
4%
Finansiell rapportering
Noter
76
Note 5
Systemtjenester er kostnader knyttet til Statnetts ansvar for å opprettholde momentan balanse i kraftnettet og for å sikre tilfredsstillende
leveringskvalitet, definert i forskrift om systemansvar (FoS). Frekvensen i strømnettet skal være 50 Hz, og det er Statnett som
systemansvarlig operatør sin oppgave å sørge for at frekvensen holdes stabil. Kravet om reservekapasitet for reguleringsformål skilles i
primær-, sekundær- og tertiærreserver. Statnett kjøper reserver i avtalte kapasitetsmarkeder for elspot og regulerkraftmarkeder. Prisene
påvirkes av tilgjengelig kraft, reguleringsmuligheter samt priser i reguleringsmarkedene.
Kostnader for systemtjenester økte sammenlignet med tidligere år. Høye priser, store prisforskjeller og krav til økt volum har gitt økte
kostnader i kapasitetsmarkedet.
Statnett kjøper overføringstap (volum) til spotpris (markedspris) via kraftbørsene, for den timen overføringstapet gjelder. Ved all
omformering eller overføring av energi vil en del av energien gå tapt i prosessen. Tapets størrelse vil blant annet variere avhengig av
temperatur, belastning i nettet og strømpris. Resultat for overføringstap i transmisjonsnett fordeles mellom anleggseierne i henhold til
forholdsmessig økonomisk eierandel i transmisjonsnettet. Mer enn 99 prosent av anleggene eies av Statnett SF.
Overføringstapet har økt sammenlignet med fjoråret grunnet sterkt økende kraftpriser.
Prinsipp
Kostnader til systemtjenester og overføringstap regnskapsføres løpende ved anskaffelse.
Systemtjenester kan deles inn i følgende kategorier:
Primærreserver
Primærreguleringen er automatisk og trer i kraft momentant ved frekvensendringer i strømnettet. Dette skjer ved hjelp av en på forhånd
avtalt reservekapasitet. Kravet om reservekapasitet for reguleringsformål legger begrensninger på produsentene ved at de ikke kan
produsere og selge full kapasitet på alle sine generatorer. Primærreserve er kostnader Statnett har ved at foretaket kjøper
reservekapasitet hos produsentene. Omfang av primærreserve er bestemt av avtaler på nordisk nivå, og reservene blir anskaffet gjennom
markedsløsninger.
Sekundærreserver
Automatiske sekundærreserver aktiveres for å frigi den aktiverte primærreserven slik at den igjen blir i stand til hurtig å håndtere eventuelle
nye feil og ubalanser. Automatiske sekundærreserver fungerer ved at et signal sendes fra TSO til en aktør/kraftverk, som da endrer
produksjonen i anlegget. Sekundærreserven omtales også som Automatic frequency regulating reserve (aFRR), og i Norden anvendes
den hovedsakelig for å håndtere frekvensavvik. Omfang av sekundærreserver er bestemt av avtaler på nordisk nivå, og reservene blir
anskaffet gjennom en markedsløsning.
Tertiærregulering
I Norge er det et regulerkraftopsjonsmarked som benyttes for å sikre nok regulerressurser tilgjengelig i den norske delen av
regulerkraftmarkedet også i perioder med økt etterspørsel etter effekt, som i vintersesongen. Systemansvarlig arrangerer i vinterhalvåret
et marked der de kjøper en garanti for at aktører legger inn bud på regulerkraftlisten for påfølgende uke. Garantiene kan gjelde både
forbruk og produksjon.
Transittkostnader
Transittkostnader er kompensasjon for bruk av nett i utlandet. Kraftsystemet i Europa er knyttet sammen via overføringslinjer/-kabler som
går over landegrenser.
Spesialregulering
I enkelte tilfeller kan begrensninger i overføringskapasiteten (flaskehalser) medføre at budene i regulerkraftmarkedet ikke kan anvendes
i "prisriktig" rekkefølge. Aktiverte reguleringer utenom prisrekkefølge kategoriseres som spesialreguleringer og kompenseres med
tilhørende budpris uten at de påvirker fastsettelsen av regulerkraftprisen. Statnett påføres da en kostnad lik differansen mellom pris på
aktiverte bud som er benyttet til spesialreguleringer og aktuell timepris i hovedretning i regulerkraftmarkedet multiplisert med
spesialregulert volum.
Finansiell rapportering
Noter
77
Spesifikasjon av systemtjenester
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i mill. kr)
2022
2021
71
275
Netto balanse- og effektkraft
275
71
273
538
Primærreserver
538
273
229
1 316
Sekundærreserve
1 316
229
429
589
Tertiærreserver
589
429
205
413
Transittkostnader
413
205
214
529
Spesialregulering
529
214
84
128
Øvrige systemtjenester
128
84
1 505
3 788
Sum systemtjenester
3 788
1 505
Spesifikasjon av overføringstap
Morselskap
Konsern
2021
2022
2022
2021
2 567
2 707
Volum (GWh)
2 707
2 567
680
1 448
Pris (kr/MWh)
1 448
680
1 745
3 921
Overføringstap
3 921
1 745
1
-1
Overføringstap andre netteiere
-1
1
1 746
3 920
Sum overføringstap
3 920
1 746
Finansiell rapportering
Noter
78
Note 6
Lønns- og personalkostnader er kostnader forbundet med avlønning av personell i konsernet, inklusiv godtgjørelser til konsernets styre.
Lønnskostnadene gjelder bare konsernets egne ansatte, ikke innleid arbeidskraft. Ordinær lønn kan være både fastlønn og timebasert
lønn og utbetales løpende. Ferielønn utbetales normalt i feriemånedene i etterfølgende år. Arbeidsgiveravgift betales normalt
etterskuddsvis annenhver måned.
Prinsipp
Lønnskostnader kostnadsføres når de opptjenes. Ordinær lønn opptjenes løpende. Ferielønn opptjenes på basis av ordinær lønn.
Arbeidsgiveravgift beregnes og kostnadsføres for alle lønnsrelaterte kostnader. Pensjoner opptjenes i henhold til egne regler (se note 7).
Godtgjørelse til styret opptjenes løpende ut fra egne avtaler godkjent i foretaksmøtet. Lønnskostnadene er redusert med verdien av egne
aktiverte investeringsarbeider som består av direkte lønnskostnader og en andel av direkte henførbare fellesutgifter.
Spesifikasjon av lønns- og personalkostnader
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i mill. kr)
2022
2021
1 432
1 477
1 531
1 473
225
236
245
232
229
259
266
235
128
148
152
131
2 013
2 120
Brutto lønns- og personalkostnader
2 194
2 071
-848
-815
-840
-871
1 165
1 305
1 354
1 200
1 548
1 569
1 635
1 601
Lån til ansatte
Ansatte har lån i foretaket på til sammen en million kroner per 31. desember 2022. Lånene nedbetales ved trekk i lønn over en periode
på inntil 2 år. Lånene er rentefrie for den ansatte. Rentefordelen av lån som overstiger 3/5 av grunnbeløpet i Folketrygden, beskattes
etter den til enhver tid gjeldende normalrentesats som er gitt av myndighetene.
Finansiell rapportering
Noter
79
Note 7
Morselskapet og datterselskapene har pensjonsordninger som gir de ansatte rett til fremtidige pensjonsytelser i form av ytelsesplaner og
innskuddsplaner. Alle ytelsesplanene er lukket, og innskuddsplaner er konsernets generelle pensjonsordning for alle nyansatte.
Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller krav i lov om obligatorisk tjenestepensjon. For de innskuddsbaserte planene betaler
konsernet et årlig bidrag til de ansattes pensjonsordning, og risikoen for fremtidig avkastning påhviler den enkelte ansatte. Pensjonen vil
avhenge av de løpende innskuddenes størrelse og oppnådd avkastning over tid. For de ytelsesbaserte planene har bedriften ansvaret
for å yte en avtalt pensjon til den ansatte i forhold til sluttlønn. Periodens kostnad viser de ansattes pensjonsopptjening av fremtidig avtalt
pensjon i regnskapsåret.
Prinsipp
Innskuddsbasert pensjonsplan
I den innskuddsbaserte pensjonsplan har foretaket ansvar for å yte et avtalt tilskudd til den ansattes pensjonsbeholdning. Den fremtidige
pensjonen er avhengig av bidragenes størrelse og avkastning på pensjonssparingen. Når innskuddene er betalt, gjenstår ingen ytterligere
betalingsforpliktelse knyttet til tilskuddsordningen, og det foreligger ingen pensjonsforpliktelse å balanseføre. Pensjonskostnaden for
innskuddsplaner vil være lik periodens innskudd til de ansattes pensjonssparing.
AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning som blir regnskapsført som en innskuddsordning da den ikke er allokerbar mellom
de deltakende foretakene.
Ytelsesbasert pensjonsplan
I de ytelsesbaserte pensjonsplanene har foretaket gitt de ansatte rett til et fremtidig pensjonsnivå, normalt gitt i prosent av sluttlønn ved
pensjonstidspunktet. Foretaket har ansvaret for størrelsen på den fremtidige pensjonsytelsen, og den økonomiske verdien av denne
forpliktelsen må resultat- og balanseføres.
Den påløpte forpliktelsen beregnes etter en lineær opptjeningsmodell, og måles som nåverdien av den estimerte fremtidige
pensjonsutbetalingen som er opptjent på balansedagen. Den balanseførte nettoforpliktelsen utgjør summen av påløpt
pensjonsforpliktelse minus virkelig verdi av eventuelle tilknyttede pensjonsmidler.
Endringer i forpliktelsen for ytelsesplaner som skyldes endringer i pensjonsplaner, resultatføres i sin helhet for de endringene som gir en
umiddelbar fripoliserett. Endringer i forpliktelsene og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetninger er
estimatavvik. Estimatavvik føres mot egenkapitalen gjennom «øvrige resultatelementer» i perioden de oppstår. Diskonteringseffekten av
pensjonsforpliktelsen og forventet avkastning på pensjonsmidler presenteres netto under «Lønns- og personalkostnader» da dette gir
best informasjon knyttet til konsernets pensjonskostnader.
Nærmere om de enkelte pensjonsplanene
Innskuddsplaner
Ansatte i konsernet er i stor grad tilknyttet pensjonsordninger som er definert som innskuddsplaner. Vedtatt innskuddsordning har et
ytelsesnivå som er basert på maksimale innskuddssatser etter "Lov om innskuddspensjon". Innskuddsplaner omfatter også
pensjonsordninger som er felles for flere selskaper, hvor pensjonspremien fastsettes uavhengig av demografisk profil i det enkelte selskap
(flerforetaksplan).
Konsernet deltar i den private avtalefestete ordningen for førtidspensjonering (AFP-ordningen). Ordningen innebærer at de ansatte får et
tillegg på sin pensjon som en livsvarig ytelse. Ytelsen kan tas ut fra og med fylte 62 år også ved siden av å stå i jobb. AFP-ordningen er
en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning som organiseres gjennom et felleskontor, og finansieres gjennom premier som fastsettes
som en prosentsats av lønn. Premienivået i ordningen har økt årlig siden ordningen trådte i kraft og forventes å øke i årene som kommer.
Ytelsesplaner
Konsernet har en lukket pensjonsordning som er klassifisert som fondsbaserte ytelsesplaner i tillegg til lukkede ytelsesplaner som dekkes
over selskapenes drift. For ansatte i en viss aldersgruppe ble det ved overgang til innskuddsplan etablert en kompensasjonsplan. Denne
ordningen er en usikret ytelsesplan med årlig opptjening frem til 67 år. Utbetalingen under kompensasjonsordningen skjer ved 67 år eller
ved en eventuell tidligere fratreden.
Enkelte av medlemmene i konsernledelsen har egne tilleggsavtaler, se note 23 Ytelser til ledelsen.
Netto pensjonsforpliktelse i balansen fremkommer etter korrigering for resultatføring av virkning av endringer i estimater i øvrige
resultatelementer. Netto pensjonsforpliktelser vises som Pensjonsforpliktelser. Når en ordning har midler som er større en beregnet
forpliktelse, vises netto pensjonsmidler som Pensjonsmidler.
Finansiell rapportering
Noter
80
Opptjente pensjonsrettigheter er i hovedsak sikret gjennom pensjonsordninger i Statnett SFs Pensjonskasse. I tillegg har morselskapet
førtidspensjonsforpliktelser som dekkes over driften.
Ansatte som forlater konsernet før pensjonsalder, mottar fripolise. Disse forvaltes av Statnett SFs Pensjonskasse og Storebrand
Livsforsikring AS. Fra tidspunkt for utstedelse av fripolisene er Statnett SF fritatt for ytterligere forpliktelser overfor de ansatte som
fripolisene gjelder. Midler og forpliktelser verdsettes på tidspunkt for utstedelse av fripolisen, og skilles ut fra pensjonsforpliktelser og
pensjonsmidler.
Pensjonsforpliktelsen er beregnet av ekstern aktuar. Ved beregning av pensjonsforpliktelse er det tatt hensyn til den arbeidsgiveravgift
som foretaket må betale ved utbetaling av direkte pensjoner og ved innbetaling av premier til fondsbaserte ordninger.
Forutsetninger ytelsesplaner
Konsernet tar utgangspunkt i Norsk Regnskapsstiftelses forutsetning for pensjonsberegninger og gjør egne vurderinger på hvorvidt disse
er aktuelle for konsernet.
Diskonteringsrenten blir fastsatt med utgangspunkt i obligasjonsrenter med fortrinnsrett (OMF). Statnett legger til grunn at OMF-markedet
representerer et tilstrekkelig dypt marked til å kunne brukes for beregning av diskonteringsrenten.
Statnett har fra 1. januar 2021 inkludert Statnett SF' Pensjonspremiefond i pensjonsberegningen, som har medført en økning i brutto
pensjonsmidler. Når pensjonsmidlene er høyere enn de beregnede pensjonsforpliktelsene for den sikrede ytelsesordningen er det en
øvre grense for eiendelen som kan balanseføres. Statnett har balanseført verdi innenfor aktuarberegningen forutsetninger. I tråd med
denne grensen og de økonomiske forutsetningene som ligger til grunn for aktuarberegningen. Endringen fremkommer som
estimatavvik "virkning av den øvre grensen for eiendelen".
Pensjonskostnad
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i mill.kr)
2022
2021
78
97
Ytelsesordninger
98
79
3
-
Rentekostnad (-inntekter)
-
3
127
139
Innskuddsordninger
144
130
22
23
Flerforetaksordninger
24
23
229
259
Pensjonskostnad
266
235
26
29
Arbeidsgiveravgift
30
26
255
288
Total pensjonskostnad inklusiv arbeidsgiveravgift
296
261
-36
142
Endring i estimatavvik i øvrige resultatelementer
142
-36
Finansiell rapportering
Noter
81
Nettoberegnet pensjonsforpliktelse
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i mill.kr)
2022
2021
2 751
3 116
Brutto pensjonsforpliktelse
3 120
2 757
-2 614
-2 901
Brutto pensjonsmidler
-2 906
-2 618
137
215
Netto pensjonsforpliktelse
214
139
-127
-32
Netto pensjonsmidler sikrede ordninger
-33
-127
264
247
Usikret pensjonsforpliktelse
247
266
137
215
Netto pensjonsforpliktelse
214
139
Sikrede og usikrede pensjonsforpliktelser
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i mill.kr)
2022
2021
Endring i brutto pensjonsforpliktelse
2 595
2 754
Brutto pensjonsforpliktelse 01.01.
2 755
2 600
88
109
Nåverdien av årets pensjonsopptjening
111
89
-
-
Effekt av virksomhetsoverdragelse
-
-
49
94
Rentekostnader av pensjonsforpliktelsen
95
49
-230
250
Estimatavvik
250
-231
330
-
Virkning av den øvre grense for eiendelen **
-
330
-19
-20
Arbeidsgiveravgift av innbetalt premie
-20
-19
-64
-71
Utbetaling av pensjon / fripoliser
-71
-64
2 751
3 116
Brutto pensjonsforpliktelse 31.12.
3 120
2 757
Sikrede og usikrede pensjonsforpliktelser
Morselskap
Konsern
31.12.2021
31.12.2022
(Beløp i mill.kr)
31.12.2022
31.12.2021
Endring i brutto pensjonsmidler
2 349
2 611
Virkelig verdi på pensjonsmidler 01.01.
2 615
2 352
53
99
Faktisk renteinntekter på pensjonsmidler
99
53
-
-
Effekt av virksomhetsoverdragelse
-
-
134
108
Estimatavvik
108
134
155
165
Premieinnbetalinger
165
156
-77
-81
Utbetaling av pensjon / fripoliser
-81
-77
2 614
2 901
Virkelig verdi på pensjonsmidler 31.12.
2 906
2 618
137
215
Netto pensjonsforpliktelse 31.12.
214
139
Finansiell rapportering
Noter
82
Endring i estimatavvik
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i mill.kr)
2022
2021
-230
-696
Diskonteringsrente
-696
-230
-134
-108
Renteinntekter på midler
-108
-134
-
946
Lønnsvekst inkludert pensjonsregulering*)**)
946
-
-
-
Pensjonsregulering
-
-
329
-
Virkning av den øvre grense for eiendelen **)
-
329
-
-
Effekt av endring pensjonsbestand *)
-
-
-36
142
Årets estimatavvik
142
-36
*Ingen endring i forutsetning for 2021. Pensjonsregulering inkl i lønnsvekst.
**)Effekt av endring pensjonsbestand inkl sammen med Lønnsvekst og pensjonsregulering fom 2022
Økonomiske/aktuarmessige forutsetninger morselskap og konsern
2022
2021
Diskonteringsrente foretaksobligasjoner (OMF)
3,20%
2,10%
Renteinntekter på pensjonsmidler
3,20%
2,10%
Forventet lønnsregulering
3,75%
2,00%
Forventet pensjonsregulering
3,50%
1,00%
Forventet regulering av grunnbeløp (G)
2,75%
1,75%
Dødelighetsgrunnlag*
K2013FT
K2013FT
Sensitivitetsanalyse
Tallene nedenfor viser et estimat for en potensiell effekt ved en endring i visse forutsetninger for ytelsesbaserte pensjonsplaner.
De følgende estimater og estimerte pensjonskostnader for 2022 er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2022.
Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene.
Sensitivitetsanalyse reduksjon (økning) av brutto pensjonsforpliktelse ved årets utgang.
(Alle beløp i mill. kr, unntatt prosent)
256
6,9 %
Diskonteringsrente økning 0,5 prosent
256
6,9 %
-278
-1,4 %
Lønnsregulering økning 0,5 prosent
-278
-1,4 %
-290
-6,2 %
Pensjonsregulering økning 0,5 prosent
-290
-6,2 %
Finansiell rapportering
Noter
83
Prosentvis fordeling av pensjonsmidlene på investeringskategorier
morselskap og konsern pr 31.12.
2022
2021
Eiendom
10%
8%
Anleggsobligasjoner
8%
6%
Nordiske obligasjoner
12%
12%
Alternative investeringer
0%
5%
Utenlandske obligasjoner
26%
26%
Bank
2%
3%
Nordiske pengemarked
1%
2%
Aksjer fremvoksende markeder
7%
5%
Utenlandske aksjer
23%
21%
Norske aksjer
11%
11%
Sum
100%
100%
Aktive personer i ytelsesordningen
2021
2022
2022
2021
806
792
Medlemmer i pensjonskassen
795
809
517
527
Herav pensjonister
528
518
289
265
Antall aktive personer i ytelsesordningen
267
291
Utbetalingsstrøm Statnett SF
Gjennomsnittlig vektet løpetid for pensjonsforpliktelsen, knyttet til hovedordningen i Statnett SF, er beregnet til 13 år basert på
pensjonsforutsetningene per 31. desember 2022. Statnett SFs Pensjonskasse sammenstiller ikke pensjonsmidler mot forfallsstruktur på
pensjonsforpliktelsen i ordningene slik de foreligger per 31. desember 2022.
Finansiell rapportering
Noter
84
Note 8
Varige driftsmidler omfatter ledningsanlegg, stasjonsanlegg, bygninger, grunn, IKT-utstyr med mer som er nødvendige for konsernets
virksomhet. Immaterielle eiendeler er i hovedsak egenutviklet programvare og er lagt i kategorien «IKT» i tabellene under. Goodwill utgjør
kun et lite beløp og er lagt i kategorien «Øvrig».
Prinsipp
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler balanseføres til kostpris med fratrekk for akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Kostpris omfatter innkjøpspris,
inklusive ikke-refunderbare skatter og avgifter ved kjøp, direkte henførbare kostnader til å bringe driftsmiddel til sted og tilstand for tiltenkt
bruk med fradrag for eventuelle rabatter. Direkte henførbare kostnader omfatter for eksempel lønn, montering og installasjon,
leveringskostnader, byggelånsrenter, dokumentavgift og transaksjonskostnader. Avskrivningene reduserer balanseført verdi av varige
driftsmidler, eksklusive tomter, til estimert restverdi ved utløpet av estimert utnyttbar levetid. Driftsmidlene avskrives lineært fra det
tidspunkt driftsmidlene var klare til bruk. Tilsvarende gjelder også driftsmidler anskaffet fra andre netteiere. Vesentlige komponenter av
et driftsmiddel avskrives hver for seg. Vesentligheten vurderes ut fra komponentenes kostpris i forhold til hele driftsmidlets kostpris.
Verdi av utført arbeid og anlegg overføres fra Anlegg under utførelse til Varige driftsmidler når anlegget er klart for bruk. I prosjekter hvor
det er vesentlige komponenter som er klare til bruk på ulike tidspunkt, overføres de ferdigstilte komponentene til Varige driftsmidler
ettersom de er klare. Når en komponent anses som klart til bruk, er beskrevet i note 9 Anlegg under utførelse.
Estimater på kostnader til fjerning av varige driftsmidler innregnes som en del av anskaffelseskostnaden på det tidspunktet konsernet
anser å ha en juridisk eller faktisk forpliktelse til fjerning. Estimatet vurderes til nåverdien av de utgiftene som forventes å påløpe på det
fremtidige tidspunktet. Den årlige rentekostnaden som følge av at forpliktelsen er ett år nærmere oppgjør, kostnadsføres. Estimatet kan
senere bli endret som følge av endring i estimat for utgiftens størrelse, endring i forventet tidsplan og/eller endring i diskonteringsrente.
Endringene regnskapsføres som økning eller reduksjon av balanseført verdi på driftsmidlet. Dersom eventuell reduksjon er større enn
balanseført verdi av driftsmidlet, resultatføres det overskytende.
Gevinst eller tap ved salg eller utrangering av varige driftsmidler beregnes som differansen mellom salgsvederlag og driftsmidlets
balanseførte verdi. Gevinst/tap ved salg resultatføres som annen driftsinntekt/-kostanad. Tap ved utrangering resultatføres på
regnskapslinjen «avskrivning, amortisering og nedskrivning».
Engangserstatninger i forbindelse med grunnerverv og lignende inkluderes i kostpris på driftsmidlet. Løpende erstatninger utgjør mindre
beløp og resultatføres i det året hvor erstatningen utbetales.
Vedlikeholdskostnader resultatføres når de er påløpt. Det foretas ikke avsetninger knyttet til periodisk vedlikehold av nettet
(transformatorstasjoner eller strømledninger/-kabler). Selv om vedlikeholdet er periodisk for den enkelte transformatorstasjon eller
strømledning, anses det ikke periodisk for hele nettet ettersom hele nettet blir sett på som én kontantgenererende enhet.
Ved utskifting av driftsmidler eller vesentlige deler av et driftsmiddel blir eventuell gjenværende regnskapsmessig verdi resultatført som
tap ved utrangering. Utgifter og utskiftninger som vesentlig forlenger driftsmidlets utnyttbare levetid og/eller øker kapasiteten,
balanseføres.
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler måles ved førstegangsinnregning til anskaffelseskost. I senere perioder regnskapsføres immaterielle eiendeler til
anskaffelseskost fratrukket akkumulerte amortiseringer og nedskrivninger. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid amortiseres over
utnyttbar levetid som vurderes minst en gang i året. Immaterielle eiendeler amortiseres lineært siden dette best reflekterer forbruket av
eiendelene.
Bruksrettseiendeler
Bruksretteiendeler presenteres som en del av varige driftsmidler, det vil si innenfor samme regnskapspost som tilsvarende underliggende
eiendeler ville blitt presentert dersom de var eid.
Ved førstegangs balanseføring av leieavtaler innregnes bruksrettseiendeler til en verdi av beregnet leieforpliktelse med påslag av
tilbakeføringsforpliktelser ved utløp av leieperiode, samt vesentlige utgifter tilknyttet etableringen av leieavtalen. Bruksrettseiendelen vil
reduseres med mottatte leieinsentiver.
Etter førstegangsinnregning av bruksrettseiendeler måles disse til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og
nedskrivninger. Avskrivninger skjer etter lineær metode i løpet av leieperioden. Bruksrettseiendeler justeres med eventuelle nye målinger
av leieforpliktelser.
Finansiell rapportering
Noter
85
Statnett benytter seg av opsjonen i IFRS 16 til å unnlate balanseføring av leieavtaler med varighet under 12 måneder og tilsvarende for
leieavtaler med underliggende eiendel av liten verdi. Statnett innregner ikke leieavtaler for immaterielle eiendeler annet enn der dette er
pliktig etter standarden. Der det i leieavtaler inngår tjenesteelementer, velger Statnett å separere verdien av tjenesteelementene slik at
disse ikke inngår i verdier innregnet til balansen.
Forskning og utvikling
Utgifter til forskning kostnadsføres løpende.
Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt gjennomførbart og
konsernet har tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen. Utgifter som balanseføres, inkluderer materialkostnader, direkte
lønnskostnader og en andel av direkte henførbare fellesutgifter. Balanseførte utviklingskostnader føres i balansen til anskaffelseskost
fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Balanseførte utviklingskostnader avskrives lineært over eiendelens estimerte utnyttbare
levetid.
Goodwill
Goodwill amortiseres ikke, men testes årlig for verdifall. Nedskrivning foretas hvis balanseført verdi er lavere enn gjenvinnbart beløp.
Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes goodwill sammen med
anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter) som for
Statnetts tilfelle er transmisjonsnettet. Nedskrivning av goodwill kan ikke reverseres i senere perioder.
Avskrivninger
Avskrivninger er basert på ledelsens vurdering av utnyttbar levetid for varige driftsmidler. Vurderingene kan endres med bakgrunn i blant
annet teknologisk utvikling og historisk erfaring. Dette kan medføre endringer i estimert utnyttbar levetid og dermed avskrivninger.
Teknologisk utvikling er vanskelig å forutse, og ledelsens syn på hvor hurtig endringene vil komme, kan endres over tid. Hvis
forventningene endres vesentlig, vil avskrivningene justeres med effekt på fremtidige perioder. Estimert utnyttbar levetid,
avskrivningsmetode og restverdi vurderes minst en gang per år. Restverdien anslås til null ved utløp av utnyttbar levetid for de fleste
eiendeler.
Nedskrivninger
Ved hvert rapporteringstidspunkt vurderer konsernet om det foreligger indikasjoner på verdifall for varige driftsmidler og immaterielle
eiendeler. Hvis det foreligger indikasjoner på verdifall, estimeres det gjenvinnbare beløpet for eiendelene for å vurdere eventuell
nedskrivning. Estimater av gjenvinnbare beløp av eiendeler må delvis baseres på ledelsens vurderinger, herunder beregning av
eiendelenes inntektsgenererende kapasitet og sannsynlighet for konsesjoner ved utbyggingsprosjekter. Endringer i omstendighetene og
i ledelsens forutsetninger kan føre til nedskrivninger i de aktuelle perioder. Varige driftsmidler i morselskapet og for datterselskapet
NordLink Norge anses som én kontantgenererende enhet for hvert av selskapene og vurderes samlet per selskap. I andre selskaper i
konsernet vurderes hvert driftsmiddel individuelt.
Klimarisiko
Statnett påvirkes av klimarisiko, både i form av klimaendringer som kan få konsekvenser for anleggene, og en skjerpet klimapolitikk. For
å ruste seg mot ekstremvær har Statnett gjennomført tiltak på anleggene sine. Nye anlegg utformes for scenarier med ekstreme
værsituasjoner. Når det gjelder anlegg med SF6-gass, jobber Statnett kontinuerlig for bytte til alternative løsninger uten SF6-gass. Statnett
har ikke kunnet påvise at klimarisiko har påvirket verdsettelsen av eksisterende varige driftsmidler eller immaterielle eiendeler, herunder
estimat på gjenværende brukstid og restverdi både i avskrivning og nedskrivningsvurderinger.
Finansiell rapportering
Noter
86
Morselskapet
(Beløp i mill. kr)
Luftlinjer
Jord- og
sjøkabler
Apparat-
anlegg
Kontroll-
og hjelpe-
anlegg
IKT
Bygning-
er og
grunn
Øvrig
Sum
Anskaffelseskost 01.01.21
24 000
6 948
16 442
4 848
4 796
15 071
1 436
73 540
Tilgang anskaffelseskost
563
5 006
1 750
424
1 142
1 105
99
10 088
Avgang anskaffelseskost
-121
-7
-210
-80
-20
-115
-38
-589
Omklassifisering til Eiendeler holdt for salg
-
40
21
-
-
44
989
1 094
Anskaffelseskost 01.01.22
24 441
11 987
18 003
5 193
5 918
16 105
2 486
84 133
Tilgang anskaffelseskost
1 293
667
647
423
570
1 295
94
4 989
Avgang anskaffelseskost
-261
-17
-292
-68
-49
-19
-767
-1 474
Omklassifisering til Eiendeler holdt for salg
-
-
-
-
-
-
-
-
Anskaffelseskost 31.12.22
25 473
12 636
18 358
5 547
6 438
17 381
1 814
87 648
Akkumulerte avskrivninger og amortiseringer
01.01.21
6 289
1 658
4 373
1 922
2 817
2 495
909
20 462
Avskrivninger og amortiseringer
513
234
538
280
658
472
99
2 793
Avgang avskrivninger og amortiseringer
-38
-1
-179
-63
-20
-34
-118
-452
Omklassifisering til Eiendeler holdt for salg
-
40
14
-
-
44
742
840
Akkumulerte avskrivninger og amortiseringer
01.01.22
6 764
1 931
4 746
2 139
3 455
2 976
1 632
23 643
Avskrivninger og amortiseringer
486
316
494
289
642
506
92
2 825
Avgang avskrivninger og amortiseringer
-213
-3
-194
-42
-47
-12
-516
-1 028
Omklassifisering til Eiendeler holdt for salg
-
-
-
-
-
-
-
-
Akkumulerte avskrivninger og amortiseringer
31.12.22
7 036
2 244
5 046
2 386
4 050
3 471
1 207
25 440
Balanseført verdi 31.12.21
17 677
10 056
13 257
3 054
2 463
13 129
854
60 490
Balanseført verdi 31.12.22
18 437
10 392
13 312
3 162
2 389
13 910
607
62 208
Herav immaterielle eiendeler
Balanseført verdi 31.12.21
-
-
-
-
1 240
-
3
1 244
Balanseført verdi 31.12.22
-
-
-
-
1 308
-
19
1 327
Herav bruksrettseiendeler
Balanseført verdi 31.12.21
-
-
-
-
195
244
-
439
Balanseført verdi 31.12.22
-
-
-
-
190
229
-
419
Herav fremtidig fjerning av anlegg
Balanseført verdi 31.12.21
57
4
92
-
-
-
-
153
Balanseført verdi 31.12.22
78
65
82
-
-
-
2
227
Anskaffelseskostnad for varige driftsmidler
som er fullt ut avskrevet, men som fortsatt er i
bruk
271
200
746
770
2 352
462
835
5 636
Avskrivningssatser (lineære)
2%
2-7%
2-5%
3-13%
5-33%
0-7%
0-33%
Kjøp av nettanlegg
Tilganger i 2022 inkluderer kjøp av nettanlegg etter føringene i tredje energimarkedspakke for 73 mill. kroner.
Finansiell rapportering
Noter
87
Konsern
(Beløp i mill. kr)
Luftlinjer
Jord- og
sjøkabler
Apparat-
anlegg
Kontroll-
og hjelpe-
anlegg
IKT
Bygning-
er og
grunn
Øvrig
Sum
Anskaffelseskost 01.01.21
24 246
12 440
17 795
4 956
5 466
15 957
1 524
82 385
Tilgang anskaffelseskost
561
4 964
1 740
423
1 152
1 098
101
10 041
Avgang anskaffelseskost
-121
-7
-210
-80
-20
-115
-44
-595
Omklassifisering til Eiendeler holdt for salg
-
40
21
-
-
44
989
1 094
Anskaffelseskost 01.01.22
24 685
17 438
19 346
5 300
6 599
16 986
2 570
92 924
Tilgang anskaffelseskost
1 293
655
644
422
625
1 305
94
5 038
Avgang anskaffelseskost
-261
-17
-292
-68
-49
-19
-767
-1 474
Omklassifisering til Eiendeler holdt for salg
-
-
-
-
-
-
-
-
Anskaffelseskost 31.12.22
25 744
17 858
19 828
5 759
7 185
18 224
1 892
96 490
Akkumulerte avskrivninger og amortiseringer
01.01.21
6 295
1 840
4 443
1 940
2 953
2 528
956
20 955
Avskrivninger og amortiseringer
517
370
583
292
732
489
96
3 080
Avgang avskrivninger og amortiseringer
-38
1
-179
-63
-21
-36
-122
-458
Omklassifisering til Eiendeler holdt for salg
-
40
14
-
-
44
742
840
Akkumulerte avskrivninger og amortiseringer
01.01.22
6 774
2 250
4 861
2 169
3 665
3 025
1 673
24 418
Avskrivninger og amortiseringer
495
419
481
319
726
513
92
3 046
Avgang avskrivninger og amortiseringer
-213
-3
-194
-42
-47
-12
-516
-1 028
Omklassifisering til Eiendeler holdt for salg
-
-
-
-
-
-
-
-
Akkumulerte avskrivninger og amortiseringer
31.12.22
7 056
2 665
5 148
2 446
4 345
3 527
1 248
26 437
Balanseført verdi 31.12.21
17 911
15 188
14 484
3 131
2 934
13 958
898
68 504
Balanseført verdi 31.12.22
18 688
15 192
14 680
3 313
2 840
14 698
643
70 054
Herav immaterielle eiendeler
Balanseført verdi 31.12.21
-
-
-
-
1 681
-
56
1 737
Balanseført verdi 31.12.22
-
-
-
-
1 736
-
72
1 807
Herav bruksrettseiendeler
Balanseført verdi 31.12.21
-
-
-
-
195
244
-
439
Balanseført verdi 31.12.22
-
-
-
-
190
229
-
419
Herav fremtidig fjerning av anlegg
Balanseført verdi 31.12.21
57
4
92
-
-
-
0
153
Balanseført verdi 31.12.22
78
65
82
-
-
-
2
227
Anskaffelseskostnad for varige driftsmidler
som er fullt ut avskrevet, men som fortsatt er i
bruk
271
200
746
770
2 362
462
713
5 524
Avskrivningssatser (lineære)
2%
2-7%
2-5%
3-13%
5-33%
0-7%
0-33%
Utgifter til forskning og utvikling
Forsknings- og utviklingsaktiviteter som er gjennomført og ikke tilfredsstiller kravene for balanseføring i 2022 og 2021, er kostnadsført med
henholdsvis 41 mill. kroner og 55 mill. kroner.
Finansiell rapportering
Noter
88
Note 9
Statnett er i gang med betydelige investeringer. I stor grad skjer det via egenregiprosjekter som balanseføres som anlegg under utførelse
inntil driftsmidlet er klart til bruk.
Prinsipp
Anlegg under utførelse balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for eventuelle nedskrivinger. Anlegg under utførelse blir ikke
avskrevet.
Utbyggingsprosjekter starter med en mulighets- og alternativsstudie. Resultatføring opphører og balanseføring starter når konklusjonen
fra studien foreligger og løsningsvalg for utbyggingen er gjort. På dette tidspunktet er konsesjon ikke oppnådd, og endelig
investeringsbeslutning er ikke fattet. Erfaringer i Statnett viser at det er overveiende sannsynlig at prosjektet blir gjennomført hvis det
først er gjort et løsningsvalg for utbyggingen. Hvis det ikke lenger vurderes som sannsynlig at prosjektet vil bli gjennomført, nedskrives
den balanseførte prosjektverdien.
Påløpte kostnader i utbyggingsprosjekter innregnes basert på fremdriften i prosjektet. Vurdering av fremdrift vil blant annet være basert
på utøvelse av skjønn, herunder vurderinger av om prosjektaktivitetene kvalifiserer til balanseføring eller om Statnett har overtatt risiko
og kontroll av prosjektleveranser.
Det vurderes løpende om konsesjonsforhold eller andre årsaker betinger hel eller delvis nedskrivning av påløpte prosjektkostnader.
Vurderingen gjøres per prosjekt. Nedskrivninger reverseres dersom grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.
Låneutgifter knyttet til egne anlegg under utførelse balanseføres som kapitaliserte byggelånsrenter. Rentene beregnes ut fra en
gjennomsnittlig innlånsrente og investeringens omfang, da finansieringen ikke er identifisert spesifikt til det enkelte prosjekt.
Når anlegg under utførelse er klar til bruk, omklassifiseres anlegg under utførelse til varige driftsmidler eller immaterielle eiendeler.
Klar for bruk innebærer at eiendelen er på det sted og i den stand som er nødvendig for at den skal kunne virke slik den var tiltenkt av
ledelsen. For nettanlegg betyr klar for bruk at nettanlegget er klart til å tas i bruk i strømnettet.
Spesifikasjon av årets endringer i anlegg under utførelse
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i mill.kr)
2022
2021
9 955
6 108
Anskaffelseskost 1. januar
6 197
10 081
5 669
4 661
Tilgang
4 789
5 570
120
189
Kapitaliserte byggelånsrenter
189
120
-9 596
-4 803
Overført til varige driftsmidler og andre immaterielle eiendeler
-4 859
-9 534
-40
-24
Nedskriving
-24
-40
6 108
6 131
Anskaffelseskostnad 31. desember
6 291
6 197
-
-0
Effekt sikringsbokføring
-0
-
6 108
6 131
Anlegg under utførelse 31. desember
6 291
6 197
Gjennomsnittlig kapitaliseringssats som er benyttet for å fastsette beløpet for
låneutgifter som kan kapitaliseres:
2022
2021
2,41%
1,41%
Kontraktsmessige bindinger
Sum kontraktsmessige bindinger per 31. desember 2022 er 2,2 mrd. kroner. Summen gjelder gjenværende kontraktsmessige forpliktelser
i utbyggingsprosjekter hvor kontraktsmessige fremtidige bindinger er større enn 50 mill. kroner.
Finansiell rapportering
Noter
89
Note 10
Finansinntekter og finanskostnader består i hovedsak av renteinntekter og rentekostnader knyttet til konsernets finansiering. Videre inngår
andre finansposter som ikke kan knyttes til operasjonelle forhold.
Prinsipp
Renteinntekter og rentekostnader på lån og fordringer er beregnet etter effektiv rentemetode og regnskapsføres når de er opptjent/påløpt.
Renteinntekter, urealiserte og realisert verdiendringer på Markedsbaserte verdipapirer presenteres netto som Netto gevinst/tap
markedsbaserte verdipapirer.
Rentekostnader knyttet til estimeterte fremtidige fjerningsforpliktelser presenteres som en del av Rentekostnader. Renteelementet i
fjerningsforpliktelser er nærmere forklart i note 24 Andre forpliktelser.
Rentekostnader knyttet til anlegg under utførelse balanseføres sammen med anlegget, se note 9 Anlegg under utførelse.
Valutagevinster eller tap som oppstår fra operasjonelle eiendeler og gjeld, samt sikring av slike klassifiseres som Andre driftskostnader,
se note 27 Andre driftskostnader. Urealisert valutagevinst eller -tap knyttet til sikring av lån presenteres netto som verdiendring
derivater. Andre valutaeffekter presenteres netto som valutainntekt/valutakostnad.
Renteelementet i pensjonskostnadene inngår i lønnskostnaden, se note 7 Pensjoner.
Spesielt for konsernet:
Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden for konsernet. Resultatandeler i tilknyttede selskaper
presenteres netto som Netto finansinntekt tilknyttede selskap eller Netto finanskostnad tilknyttede selskap. Se for øvrig note 20
Investeringer i datterselskaper, felleskontrollerte og tilknyttede selskaper.
Spesielt for morselskapet:
Investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper regnskapsføres etter kostmetoden i morselskapet. Konsernbidrag og utbytte fra
tilknyttede selskapet og datterselskaper resultatføres som finansinntekt i den grad utbytte og konsernbidrag ligger innenfor opptjente
resultater i eierperioden. Konsernbidrag og utbytte regnskapsføres i det året det er vedtatt. Nedskrivning og tilbakeført nedskrivning av
aksjer i datterselskap og gevinst/tap ved salg av aksjer i datterselskap presenteres som Netto finansinntekter fra konsernselskap eller
som Netto finanskostnad konsern.
Finansiell rapportering
Noter
90
Spesifikasjon av finansinntekter og finanskostnader
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i mill.kr)
2022
2021
Finansinntekter
148
124
Mottatt konsernbidrag og utbytte fra datterselskap
-
-
-
-
Netto finansinntekter fra konsernselskap
-
-
52
7
Netto finansinntekt tilknyttede selskap
5
-9
95
146
Renteinntekter fra konsernselskap
-
-
14
99
Øvrige renteinntekter
100
15
6
21
Netto gevinst/tap markedsbaserte verdipapirer
20
5
-22
-
Verdiendring derivater
-
13
-
-
Netto valutainntekt
-
-
-
58
Annen finansinntekt
55
14
293
456
Sum finansinntekter
180
37
Finanskostnader
-
-
Netto finanskostnad tilknyttede selskap
-
-
1
5
Rentekostnader konsernselskap
-
-
696
1 134
Øvrige rentekostnader
1 133
696
-120
-176
Kapitaliserte byggelånsrenter
-176
-120
11
6
Netto valutakostnad
5
13
19
21
Annen finanskostnad
21
54
607
989
Sum finanskostnader
983
644
Finansiell rapportering
Noter
91
Note 11
Noten viser kundefordringer og andre kortsiktige fordringer knyttet til konsernets operasjonelle virksomhet. Andre kortsiktige fordringer
kan være både rentebærende og ikke rentebærende.
Prinsipp
Kundefordringer er innregnet og presentert til opprinnelig fakturabeløp (transaksjonsprisen) på faktureringstidspunktet. Kundefordringer
og andre kortsiktige fordringer måles deretter til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Renteelementet er sett bort ifra siden
det anses å være uvesentlig for konsernets kundefordringer og andre kortsiktige fordringer.
Nedskrivning for verdifall
Verdifall på kundefordringer og andre kortsiktige fordringer vurderes løpende. Nedskrivning for tap på kundefordringer følger forenklet
metode og måles til et beløp som tilsvarer forventet kredittap i levetiden. Tapsavsetning foretas dersom tapspotensialet er vesentlig, og
det anses svært sannsynlig at fordringen ikke vil innfris. Fordringen nedskrives direkte dersom forsøk på inndriving av fordringen ikke har
ført frem og det foreligger objektive kriterier på at det har inntruffet tapsutløsende hendelser som kan måles pålitelig og vil påvirke
betalingen av fordringen.
Andre kortsiktige fordringer består i hovedsak av opptjente flaskehalsinntekter samt forskuddsbetalinger. Ved førstegangsinnregning
innregnes forventet kredittap fra potensielle misligholdshendelser innenfor 12 måneder. Det foretas en løpende vurdering av de enkelte
eiendelenes kredittrisiko, dersom det vurderes å være vesentlig økning i forventet kredittap siden førstegangsinnregning foretas
tapsavsetning basert på alle forventet tap for alle misligholdshendelser innenfor fordringens levetid.
Spesifikasjon av kunde- og andre kortsiktige fordringer
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i mill. kr)
2022
2021
450
515
Kundefordringer
516
453
325
316
Kortsiktige lån til konsernselskaper
-
-
986
1 747
Andre kortsiktige fordringer
1 414
681
1 761
2 578
Sum kunde- og andre kortsiktige fordringer
1 930
1 134
.
Spesifikasjon av aldersfordelte kundefordringer 31.12.2022
(Beløp i mill. kr)
Ikke
1-30
dager
31-60
dager
61-90
dager
Over 90
dager
Sum kunde-
fordringer
Morselskap
472
43
0
-
1
515
Konsern
430
85
0
-
1
516
.
Vurdering av verdifall
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer utgjør en forholdsvis liten del av konsernets balanse, og feil i vurdering av
kundenes/gjeldshavernes betalingsevne vil normalt ikke innebære vesentlige feil i regnskapet. En vesentlig del av konsernets inntekter
er knyttet til egne nettavtaler med nettkundene om tilknytning og bruk av transmisjonsnettet. Strenge sanksjonsmuligheter og muligheter
for å kreve sikkerhetsstillelse innebærer at risikoen for tap på disse kundefordringene anses å være svært lav. For øvrige kundefordringer
foretas særskilt vurdering av vesentlige poster som har forfalt.
Per 31. desember 2022 er det i konsernregnskapet avsatt 0,1 mill. kroner i tap på kundefordringer og andre kortsiktige fordringer. I
morselskapet er det ingen avsetning for tap pr 31. desember.2022.
Finansiell rapportering
Noter
92
Note 12
Noten viser hvor stor del av konsernets overskuddslikviditet som er plassert i markedsbaserte verdipapirer.
Prinsipp
Markedsbaserte verdipapirer som er del av en handelsportefølje og gjeldsinstrumenter som holdes for å motta kontantstrømmer utover
hovedstol og renter klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultat.
Markedsbaserte verdipapirer
Morselskap
Konsern
Anskaffelseskost
Balanseført verdi
(Beløp i mill. kr)
Anskaffelseskost
Balanseført verdi
Obligasjoner og rentefond
-
-
Stat
-
-
-
-
Kommuner/kommunal forretningsdrift
37
36
-
-
Finansinstitusjoner inkl. bank
294
290
-
-
Obligasjoner med fortrinnsrett
72
69
2 275
2 263
Norske rente - og pengemarkedsfond
2 275
2 263
2 275
2 263
Sum obligasjoner og rentefond
2 678
2 658
Aksjefond
-
-
Norske aksjefond
16
33
-
-
Utenlandske aksjefond
16
34
-
-
Sum aksjefond
32
67
2 275
2 263
Sum markedsbaserte verdipapirer
2 710
2 725
.
Markedsbaserte verdipapirer er regnskapsført til virkelig verdi etter verdsettelsesnivå 1 fordi verdipapirene er notert på børs og fritt
omsettelige, samt målt til siste børskurs. Se beskrivelse av målehierarkiet i note 3 Regnskapsestimater og forutsetninger.
Finansiell rapportering
Noter
93
Note 13
Noten viser konsernets beholdninger av kontanter og bankinnskudd.
Prinsipp
Betalingsmidler består av kontanter og bankinnskudd. Bankinnskudd vil inkludere eventuelle innskudd under CSA-avtaler (credit support
annex) som kan disponeres fritt av konsernet. Bundne midler er midler som i begrenset grad er disponible for konsernet. Bundne midler
knytter seg til skattetrekk, depot ved krafthandel og ansvarlig kapital ved balanseavregningen.
Spesifikasjon av betalingsmidler
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i mill.kr)
2022
2021
1 605
815
Bankinnskudd
887
1 681
703
1 617
Bundne midler
1 619
706
2 308
2 432
Sum betalingsmidler
2 507
2 387
.
Ubenyttede trekkrettigheter på 8 000 mill. kroner og et uopptrukket lån på 130 mill. euro er ikke inkludert i betalingsmidler.
Finansiell rapportering
Noter
94
Note 14
Noten viser finansielle poster av langsiktig karakter og omfatter både rentebærende og ikke rentebærende poster.
Prinsipp
Finansielle anleggsmidler forventes ikke å bli realisert innen ett år fra balansedagen. Langsiktige fordringer og langsiktige lånefordringer
mot konsernselskap innregnes til virkelig verdi på avtaletidspunktet med tillegg av eventuelle transaksjonskostnader og måles senere til
amortisert kost ved bruk av forenklet effektiv rentemetode. Aksjer som ikke er del av handelsportefølje, regnskapsføres til virkelig verdi
over resultat.
Nedskrivning for verdifall
Verdifall for langsiktige fordringer og langsiktige lånefordringer mot konsernselskap vurderes løpende. Tapsavsetning foretas ved
vesentlig økning i forventet kredittrisiko med et beløp tilsvarende forventet tap i levetiden.
Spesifikasjon av finansielle anleggsmidler
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i mill.kr)
2022
2021
53
47
Langsiktige fordringer
45
51
4 683
4 490
Langsiktige lånefordringer mot konsernselskaper
-
-
75
75
Ansvarlig kapital i Statnett SFs Pensjonskasse
75
75
3
3
Aksjer og andeler
3
3
4 814
4 615
Sum finansielle anleggsmidler
122
128
.
Ansvarlig kapital i Statnett SFs Pensjonskasse er innregnet til virkelig verdi på transaksjonstidspunket. Aksjer og andeler er regnskapsført
til virkelig verdi etter verdsettelsesnivå 3, se beskrivelse av målehierarkiet i note 3 Regnskapsestimater og forutsetninger. Det har ikke
vært overføringer mellom de ulike nivåene i 2021 eller i 2022. Det er ingen endringer i nivå 3 i 2021 eller i 2022.
Langsiktige lånefordringer mot konsernselskap utgjør en vesentlig del av finansielle anleggsmidler. Misligholdsrisikoen for disse lånene
anses svært lav både på kort og lang sikt, blant annet på grunn av selskapenes forsvarlige egenkapital, tilknytningen til regulert
virksomhet, herunder leveranser til morselskapet, samt finansieringsavtaler og garantier hos morselskapet. Kredittrisikoen for lånene
anses lav.
Langsiktige fordringer utgjør en uvesentlig del av morselskapets balanse. Verdifall vurderes løpende, og ved vesentlig endring i
fordringenes kredittrisiko vil det avsettes for tap.
Basert på vurderinger ved årets utgang er det ikke foretatt tapsavsetninger av langsiktige fordringer eller lån til datterselskaper per 31.
desember 2022.
Det antas å være en uvesentlig forskjell mellom balanseført og virkelig verdi for finansielle anleggsmidler.
Finansiell rapportering
Noter
95
Note 15
Noten beskriver hvilke risikoeksponeringer konsernet sikrer seg mot ved hjelp av derivater og hvor reglene for sikringsbokføring følges.
Beskrivelsen omfatter hvordan risikoeksponeringer oppstår, hvilke derivater som anvendes som sikringsinstrument og konsernets
sikringspolicy ved bruk av derivater. Informasjon og tabeller vil være lik for morselskap og konsern da det kun er morselskapet som
benytter seg av finansielle derivater og sikringsbokføring.
Prinsipp
Derivater førstegangsinnregnes til virkelig verdi på datoen for inngåelse av avtalen og verdsettes deretter løpende til virkelig verdi. I
regnskapet klassifiseres derivater med positiv verdi som eiendeler og derivater med negativ verdi som gjeld. Endring i virkelig verdi og
gevinst/tap ved realisasjon resultatføres løpende når derivatet ikke inngår i en sikringsrelasjon som tilfredsstiller kriteriene for
sikringsbokføring. Innebygde valutaderivater i større anskaffelseskontrakter skilles ut og måles separat. Derivater som sikrer konsernets
lån (rentederivater), er klassifisert som rentebærende, og derivater som sikrer valutarisiko i anskaffelser (valutaderivater), er klassifisert
som ikke-rentebærende. Derivatavtaler regnskapsføres og presenteres hver for seg. Derivater som forfaller innen 12 måneder,
klassifiseres som kortsiktige, mens derivater som forfaller senere enn 12 måneder, klassifiseres som langsiktige.
Spesifikasjon av derivater
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i mill. kr)
2022
2021
4 500
3 333
Derivater, rentebærende
3 333
4 500
-
-
Derivater, ikke rentebærende
-
-
4 500
3 333
Sum derivater, anleggsmidler
3 333
4 500
-
13
Derivater, rentebærende
13
-
1
-
Derivater, ikke rentebærende
-
1
1
13
Sum derivater, omløpsmidler
13
1
4 501
3 346
Sum derivater, eiendeler
3 346
4 501
169
838
Derivater, rentebærende
838
169
-
-
Derivater, ikke rentebærende
-
-
169
838
Sum derivater, langsiktig gjeld
838
169
10
226
Derivater, rentebærende
226
10
7
-
Derivater, ikke rentebærende
-
7
17
226
Sum derivater, kortsiktig gjeld
226
17
186
1 064
Sum derivater, gjeld
1 064
186
4 316
2 281
Sum derivater, netto eiendel (+) / gjeld (-)
2 281
4 316
Derivater måles til virkelig verdi etter verdsettelsesnivå 2, se beskrivelse av målehierarkiet i note 3 Regnskapsestimater og forutsetninger.
.
Beskrivelse av risikoeksponering som sikres iht. reglene om sikringsbokføring
Valutarisiko
Valutarisiko er risikoen for at svingninger i valutakursen fører til endringer i Statnetts resultat og balanse. Valutarisiko oppstår når
konsernet har inntekter eller utgifter, tar opp lån, har bankinnskudd eller foretar plasseringer i verdipapirer i utenlandsk valuta. Noe av
valutarisikoen utlignes naturlig, men enkelte store investeringsprosjekter medfører at konsernet er eksponert for valutarisiko i vesentlige
anskaffelseskontrakter og ved større låneopptak i utenlandsk valuta. Konsernets finanspolicy gir konsernet nærmere rammer for sikring
av valutarisiko for lån og for store anskaffelseskontrakter.
Finansiell rapportering
Noter
96
Renterisiko
Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom låneporteføljen, likviditetsbeholdningen, plasseringer i rente- og pengemarkedsfond, samt
finansielle derivatkontrakter. Renterisikoen knyttet til låneporteføljen sikres med rentebytteavtaler. Renter på lån kan sikres både fra fast
til flytende rente og fra flytende til fast rente. Det er etablert rammer som gir retningslinjer for hvor stor andel av Statnetts lån som skal ha
flytende rente og legger kriteriene for hvordan renten på lån sikres.
Beskrivelse av derivater som anvendes i sikringsforhold
Konsernet benytter ulike typer derivater for å håndtere valutarisikoen og renterisikoen som oppstår i anskaffelseskontrakter og ved opptak
av lån. Valutaterminkontrakter benyttes for håndtering av valutarisiko i anskaffelseskontrakter. Rentebytteavtaler eller kombinerte valuta-
og rentebytteavtaler benyttes for håndtering av valuta- og/eller renterisiko i lånekontrakter.
Sikringsbokføring
Konsernet benytter reglene for sikringsbokføring når derivater benyttes for å sikre rente- og valutarisiko.
Et sikringsforhold oppfyller kravene til sikringsbokføring bare dersom følgende kriterier er oppfylt:
1. Sikringsforholdet består bare av sikringsinstrumenter og sikringsobjekter som oppfyller kriteriene
2. Det er etablert tilfredsstillende dokumentasjon ved inngåelse av sikringen som beskriver sikringsforholdet, arten av risiko som
sikres, og hvordan konsernet vil vurdere om sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet.
3. Kravene til sikringseffektivitet er som følger:
a. Det er en økonomisk sammenheng mellom sikringsobjekt og sikringsinstrument
b. Effekten av kredittrisiko dominerer ikke verdiendringene som følger av det økonomiske forholdet
c. Ineffektiviteten i sikringen påvirker ikke sikringsgraden
Konsernet benytter følgende typer sikringsforhold
Virkelig-verdi sikringer
Virkelig verdisikring defineres som sikring av eksponeringen for endringer i virkelig verdi av en innregnet eiendel, forpliktelse eller en
bindende avtale, som kan henføres til en bestemt risiko, og som kan påvirke resultatet. Endring av virkelig verdi på derivatet utpekt som
sikringsinstrument resultatføres løpende. Endring i virkelig verdi på sikringsobjektet resultatføres tilsvarende på samme regnskapslinje.
For virkelig-verdi sikringer av objekter som regnskapsføres til amortisert kost, amortiseres verdiendringen i resultatregnskapet over den
gjenværende perioden til forfall.
For lån som er sikret med rentebytteavtaler eller kombinerte rente- og valutabytteavtaler, sammenfaller sentrale vilkår slik at det er
fullstendig samsvar mellom kontantstrømmer i sikringsobjekt og sikringsinstrument. Til tross for sammenfallende vilkår og
kontantstrømmer vil det som følge basis-spread i sikringsinstrumenter som sikrer forholdet mellom ulike valutaer oppstå verdiendringer
som skyldes den kontinuerlige endringen i basis-spread i derivatkontrakter mellom de aktuelle valutaene. Denne urealiserte
verdiendringen underveis i sikringsforholdet påvirker kun sikringsinstrumentet og medfører dermed en ineffektivitet i sikringen som
resultatføres løpende. I 2022 er det inntektsført 58 mill. kroner i slik ineffektivitet i virkelig-verdi sikringene.
Ved virkelig-verdi sikring av store anskaffelseskontrakter i utenlandsk valuta beregnes virkelig verdi for både sikringsinstrument og
sikringsobjekt. Ulike forfallstidspunkt på sikringsinstrument og sikringsobjekt og rullering av sikringsinstrument vil medføre ineffektivitet
som regnskapsføres i resultat som «Andre driftskostnader». Realiserte effekter av sikringen for sikringsinstrument og sikringsobjekt
påvirker resultatet i samme periode.
Konsernet avbryter virkelig verdisikring dersom:
1. sikringsinstrumentet er forfalt, solgt, terminert eller utøvd,
2. sikringen ikke oppfyller vilkårene for sikringsbokføring, eller
3. konsernet av andre grunner anser det hensiktsmessig å oppheve sikringsforholdet.
Skulle en sikringsrelasjon opphøre, vil verdiendringen på sikringsobjektet som er regnskapsført i balansen, amortiseres over gjenværende
levetid ved bruk av effektiv rentemetode.
Finansiell rapportering
Noter
97
Kontantstrømsikring
Kontantstrømsikring er sikring av eksponeringen for variabilitet i kontantstrømmer som kan henføres til en bestemt risiko tilknyttet hele
eller en bestanddel av en innregnet eiendel eller forpliktelse eller en svært sannsynlig forventet transaksjon, og som kan påvirke resultatet.
Alle derivater utpekt som sikringsinstrumenter i kontantstrømsikringer er regnskapsført til virkelig verdi i balansen. Effekten
regnskapsføres som sikringsreserve i egenkapitalen. Den effektive delen av endringer i virkelig verdi på sikringsinstrumentet
regnskapsføres som øvrig resultatelement, og reklassifiseres til resultat ved gjennomføring av transaksjonen som derivatet sikrer, og
presenteres på samme linje som den sikrede transaksjonen. Ineffektivitet i kontantstrømsikringen resultatføres løpende i den grad den
akkumulerte verdiendringen for sikringsinstrumentet overstiger den for sikringsobjektet (oversikring). Hvis den forventede fremtidige
transaksjonen ikke lenger forventes gjennomført, blir beløp som tidligere er ført som øvrig resultatelement, ført som finansinntekt eller -
kostnad. Hvis sikringsinstrumentet utløper eller selges, termineres eller utøves, eller Statnett velger å oppheve sikringsforholdet til tross
for at den sikrede transaksjonen forventes å inntreffe, forblir akkumulerte gevinster eller tap som øvrig resultatelement og regnskapsføres
i resultatregnskapet og ut av egenkapitalen når transaksjonen gjennomføres, slik at sikringsinstrument og sikringsobjekt påvirker
resultatet i samme periode. Dersom den sikrede transaksjonen ikke lenger forventes å inntreffe, resultatføres akkumulerte urealiserte
gevinster eller tap på sikringsinstrumentet umiddelbart.
Økonomisk sikring - derivater som ikke inngår i regnskapsmessig sikring
Statnett har både rentebytteavtaler og valutaterminer som ikke kvalifiserer til sikringsbokføring i henhold til IFRS. Slike derivater måles til
virkelig verdi, og alle verdiendringer innregnes i resultatet som Finansinntekter eller - kostnader. Denne typen derivater er omtalt som
"frittstående" derivater.
Innebygde valutaderivater
Statnett skiller ut innebygde valutaderivater i større, langsiktige kontrakter der det er avtalt betaling i valuta som avviker fra
kontraktspartenes funksjonelle valuta, eller den avtalte valutaen ikke anses å være den normale handelsvaluta for handel mellom de
landene som er involvert i transaksjonen. Det innebygde valutaderivatet regnskapsføres til virkelig verdi over resultat over regnskapslinjen
Andre driftskostnader.
Finansiell rapportering
Noter
98
Konsernets sikringsstrategi
Tabellen beskriver hvordan konsernet gjennomfører sikring for ulike kategorier av risikoeksponering:
Kategori
risiko-
eksponering
Sikringsobjekt
Sikringsinstrument
Sikringsstrategi
Sikringstype
Valutarisiko i
store
kontrakter
med
betalingsmile-
pæler til
usikre
betalingstids-
punkt
Store
anskaffelseskontrakter
med utenlandske
leverandører i fremmed
valuta. Kontrakten har
mange milepæler som
faktureres iht. prosjektets
fremdrift. Nøyaktig
betalingstidspunkt for den
enkelte milepæl er ukjent
ved kontraktinngåelse,
men endelig ferdigstillelse,
og totalt kontraktsbeløp er
definert som «firm
commitment».
Valutaterminkontrakt
med et beløp
tilsvarende totalt
sikret kontrakts-
beløp.
Valutaterminkon-
traktene forfaller til
betaling etter et år.
Ny valutatermin-
kontrakt etableres for
å sikre gjenstående
kontraktsbetalinger.
Hele eller andel av kontrakten er
sikret. Ineffektivitet føres over
resultat og er klassifisert som
«Andre driftskostnader». For å
oppnå tilstrekkelig økonomisk
sammenheng er sikringsobjektet
sikret til valutaterminens spotkurs.
Terminpunktene (terminpremie)
regnskapsføres over resultat som
Andre driftskostnader.
Virkelig-verdi sikring
Valutarisiko i
store
kontrakter
med faste
betalingsmile-
pæler
Store
anskaffelseskontrakter
med utenlandske
leverandører i fremmed
valuta og faste
betalingstidspunkt.
Valutaterminkontrakt
med samme beløp
og betalingstidspunkt
som sikret
kontantstrøm.
Hele eller andel av kontrakten
valutasikres. Det forventes i
utgangspunktet ikke endringer i
betalingsplan. Ved mindre endringer
i betalingsplan rulleres
terminkontrakten til bankkonto. Ved
større endringer i betalingsplan
rulleres terminkontrakten til ny
terminkontrakt.
Sikringskurs: valutaterminens
terminkurs (spotkurs pluss
terminpunkter)
Virkelig-verdi sikring
Valuta- og
renterisiko i
låne-
kontrakter
Lån med fast eller flytende
rente i utenlandsk valuta.
Rente- og
valutabytteavtale
som sikrer lånet til
lån i NOK med
flytende NOK-rente
Valuta og renterisiko sikres iht.
rammer for finansforvaltningen.
Lån med fast rente:
Virkelig-verdi sikring
Lån med flytende rente:
Virkelig-verdi sikring
Renterisiko
på norske lån
Lån med flytende rente i
NOK.
Rentebytteavtale der
flytende rente byttes
til fast rente.
Renterisiko sikres iht. rammer for
finansforvaltningen.
Kontantstrømsikring
Renterisiko
på norske lån
Lån med fast rente i NOK.
Rentebytteavtale der
fast rente byttes til
flytende rente.
Renterisiko sikres iht. rammer for
finansforvaltningen.
Virkelig-verdi sikring
Finansiell rapportering
Noter
99
Beskrivelse av sikringseffektivitet og hvordan denne måles for de ulike risikokategoriene:
Risikokategori
Vurdering av effektivitet
Måling av effektivitet
Valutarisiko i store
kontrakter med mange
betalingsmilepæler til
usikre
betalingstidspunkt
Ulike oppgjørstidspunkt for milepæler i sikringsobjektet og
sikringsinstrumentet skaper ineffektivitet som må måles
Dollar offset-metoden
Valutarisiko i store
kontrakter med faste
betalingsmilepæler
Kvalitativ vurdering basert på Principal Terms Match-metoden så lenge
kritiske faktorer i sikringsobjekt og sikringsinstrument er sammenfallende.
Kritiske faktorer:
●
●
●
Så lenge kritiske faktorer er sammenfallende, er sikringen vurdert å være
tilnærmet 100 prosent effektiv. Ineffektivitet oppstår når betalingstidspunkt
endres og sikringsinstrumentet må rulleres
Når kritiske faktorer ikke
er sammenfallende:
Dollar offset-metoden
Rente- og valutarisiko
på lån
Kvalitativ vurdering basert på Principal Terms Match-metoden så lenge
kritiske faktorer i sikringsobjekt og sikringsinstrument er sammenfallende.
Kritiske faktorer:
●
●
●
Så lenge det konsernet mottar i rente- og valutabytteavtalen er
sammenfallende med hva konsernet skal betale på lånet, vil sikringen være
100 prosent effektiv.
Når kritiske faktorer ikke
er sammenfallende:
Dollar offset-metoden
Beregning av virkelig verdi
Valutaterminer er målt til virkelig verdi basert på observert terminkurs på kontrakter med tilsvarende løpetid på balansedagen. Virkelig
verdi for rente- og valutabytteavtaler er nåverdien av fremtidige kontantstrømmer beregnet ut fra observerte markedsrenter og
valutakurser på balansedagen. Virkelig verdi av rene rentebytteavtaler beregnes som nåverdien av fremtidige kontantstrømmer ut fra
observerbare markedsrenter på balansedagen. Konsernet har siden 2020 benyttet markedsdata fra Bloomberg for å beregne virkelig
verdi av rente- og valutabytteavtaler og rene rentebytteavtaler. At markedsdata hentes fra en og samme aktør, sikrer at konsernet kan
finne den virkelige verdien på samme tidspunkt innen balansedagen for alle kontrakter.
Finansiell rapportering
Noter
100
Forfallsstruktur for derivater tilknyttet lån
Morselskap og konsern
(Beløp i mill. kr)
< 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
> 15 år
Sum
markeds-
verdi
Sikringsbokføring
Eiendeler
Rentebytteavtaler fast til flytende
4
35
-
-
-
39
Virkelig verdisikring
Rentebytteavtaler flytende til fast
-
108
-
-
-
108
Kontantstrømsikring
Rente- og valutabytteavtaler
9
676
1 131
695
178
2 689
Virkelig verdisikring
Rente- og valutabytteavtaler
-
-
509
-
-
509
Kontantstrømsikring
Rente- og valutabytteavtaler
-
-
-
-
-
-
Frittstående
Sum eiendeler 31.12.2022
13
819
1 640
695
178
3 346
Sum eiendeler 31.12.2021
-
1 060
1 566
1 568
306
4 500
Gjeld
Rentebytteavtaler fast til flytende
-
-
-137
-
-
-137
Virkelig verdisikring
Rentebytteavtaler flytende til fast
-
-
-
-
-
-
Kontantstrømsikring
Rente- og valutabytteavtaler
-226
-
-702
-
-
-928
Virkelig verdisikring
Sum gjeld 31.12.2022
-226
-
-838
-
-
-1 064
Sum gjeld 31.12.2021
-10
-158
-10
-
-
-178
.
Tabellen nedenfor viser effekten av kontantstrømsikringer som presenteres som sikringsreserve i egenkapitalen (negative tall reduserer
konsernets egenkapital). Det er i løpet av regnskapsårene 2021 eller 2022 ikke resultatført effekter knyttet til sikringsinstrumenter som
ikke lenger kvalifiserer for sikringsbokføring.
Utvikling i sikringsreserven i egenkapitalen
(Beløp i mill. kr)
31.12.2022
31.12.2021
Inngående sikringsreserve før skatt
94
-204
Verdiendring i året
524
298
Utgående sikringsreserve før skatt
618
94
Utsatt skatt sikringsreserve
-136
-21
Utgående sikringsreserve etter skatt, jf. note 28
482
73
Finansiell rapportering
Noter
101
Derivater tilknyttet anskaffelseskontrakter i fremmed valuta
Terminkontrakter
Terminkontrakter i valuta inngås for å valutasikre større anskaffelser i annen valuta enn norske kroner.
Oversikt over derivater tilknyttet anskaffelseskontrakter i fremmed valuta
Morselskap og konsern
(Beløp i mill. kr)
Valuta
Nominelt
beløp
valuta
Sikrings-
kurs
Markeds-
kurs
< 1 år
1-5 år
Sum markedsverdi
Eiendeler
Virkelig verdisikringer
EUR
-
-
-
-
-
-
Sum eiendeler
-
-
-
-
Gjeld
Virkelig verdisikringer
EUR
-
-
-
-
-
-
Innebygde derivater
EUR
-
-
-
-
-
-
Sum gjeld
-
-
-
Sum valutaderivater
-
-
-
Endring i virkelig verdi og resultateffekter ved sikring av valuta i anskaffelseskontrakter
Morselskap og
konsern
(Beløp i mill. kr)
Sikringsinstrument
Sikringsobjekt
Resultateffekter
31.12.2022
31.12.2021
Årets
endring
31.12.2022
31.12.2021
Årets
endring
Urealisert
ineffektivitet
Realisert
ineffektivitet
Realisert
terminpremie
Total virkelig verdi
-
-4
4
-
1
-1
-3
1
-
Innebygde derivater i anskaffelseskontrakter i valuta
Konsernet har ved utgangen av 2022 ingen betydelige innebygde derivater i anskaffeseskontrakter. 2 mill. kroner er inntektsført i 2022
knyttet til urealiserte og realiserte verdiendringer gjennom året.
Effekter av IBOR-reformen (endring av referanserenter)
Det er gjennom to faser vedtatt visse endringer i IFRS 9, IAS 39 og IFRS 7 i form av tilpasninger som kan sikre fortsatt sikringsbokføring
ved overgang til nye referanserenter under IBOR-reformen. Statnett har valgt å anvende standardendringene i fase 1 fra og med 2019
og standardendringene i fase 2 fra og med 2020.
I 2021 tiltrådte Statnett ISDAs «Fallback Protocol». Den angir erstatningsrente for IBOR-renter som går ut av bruk. Alle motparter som
Statnett i 2021 hadde derivatavtale med, sluttet seg til ISDAs «Fallback Protocol», eller har inngått tilsvarende bilateral avtale med
Statnett. Ingen aktive finansielle instrumenter berøres så langt av endringene, kun renter på sikkerhetsstillelse (CSA). Overgangen til nye
referanserenter har ikke medført endringer i regnskapsføring eller kontantstrømmer for finansielle instrumenter. Endringene har heller
ikke hatt noen reell effekt på Statnetts sikringsbokføring, og det er ingen sikringsrelasjoner som er avviklet som følge av endringene.
IBOR-reformen har ikke ledet til endringer i Statnetts tilnærming til finansiell risikostyring. Det vises til note 16 Rentebærende gjeld som
viser sammenstilling av lån og derivater fordelt pr. valuta.
Statnett har utstedt obligasjonslån og inngått derivatavtaler med NIBOR som referanserente. På rapporteringstidspunktet anser Statnett
at det ikke foreligger noen sikre indikasjoner på at NIBOR vil bli erstattet av en ny referanserente, selv om alternativer, herunder en
overgang til en rente med utgangspunkt i NOWA (Norwegian Overnight Weighted Average) har vært diskutert. Statnett har derfor ingen
pågående prosess for å erstatte NIBOR med ny referanserente i berørte avtaler.
Finansiell rapportering
Noter
102
Note 16
Noten viser kortsiktig og langsiktig rentebærende gjeld for konsernet. Sammensetningen av og nivået på rentebærende gjeld styres
gjennom selskapets finansieringsaktivitet og er beskrevet nærmere i note 15 Derivater og sikringsbokføring.
Prinsipp
Rentebærende gjeld er regnskapsført til virkelig verdi av mottatte midler, netto etter transaksjonskostnader. Lånene er deretter
regnskapsført til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode, hvor forskjellen mellom netto midler og innløsningsverdi blir resultatført
over låneperioden.
Leieforpliktelser innregnes ved første gangs balanseføring til neddiskontert verdi av faste og kvalifiserende variable kontantstrømmer
under kontraktens leieperiode. Balanseført leieforpliktelse måles deretter til amortisert kost over leieperioden. Kontantstrømmer knyttet
til forventede avbruddsgebyrer, utøvelse av kjøpsopsjoner og restverdigarantier inkluderes dersom relevant. Der inngåtte leieavtaler
inkluderer opsjoner til å forlenge eller si opp leieavtalen, fastsettes leieperioden etter hensyntagen til rimelig sikre utøvelser av slike
opsjoner. Kontantstrømmer neddiskonteres med leieavtalens implisitte rente så langt denne er tilgjengelig. Ellers neddiskonteres
kontantstrømmer med Statnetts inkrementelle lånerente estimert etter beste skjønn. Leieforpliktelsen justeres med endringer i forventede
leiebetalinger som følge av indeksjusteringer av leiebeløp, endringer i leieperiode eller endringer i vurderinger eller utøvelse av opsjoner.
Første års avdrag er klassifisert som kortsiktig.
Spesifikasjon av rentebærende gjeld
Morselskap
(Beløp i mill. kr)
2022
2021
Gjeld
Balanseført
verdi
Virkelig verdi
Balanseført
verdi
Virkelig verdi
Langsiktig rentebærende gjeld
38 275
37 620
46 690
45 664
Langsiktig rentebærende gjeld til konsernselskaper
-
-
19
18
Leieforpliktelser
132
132
191
191
Sum langsiktig rentebærende gjeld
38 407
37 752
46 900
45 874
Kortsiktig rentebærende gjeld
8 888
8 911
6 799
6 798
Kortsiktig rentebærende gjeld til datterselskap
234
234
158
21
Leieforpliktelser
80
80
33
33
Sum kortsiktig rentebærende gjeld
9 203
9 226
6 990
6 853
Konsern
(Beløp i mill. kr)
Gjeld
Langsiktig rentebærende gjeld
38 275
37 620
46 712
45 667
Leieforpliktelser
132
132
191
191
Sum langsiktig rentebærende gjeld
38 407
37 752
46 903
45 858
Kortsiktig rentebærende gjeld
6 799
6 823
6 799
6 798
Leieforpliktelser
80
80
33
33
Sum kortsiktig rentebærende gjeld
8 969
8 992
6 831
6 831
Rentebærende gjeld som er målt til virkelig verdi som følge av sikringsbokføring, er målt til virkelig verdi etter verdsettelsesnivå 2. Se
beskrivelse av hierarkiet i note 3 Regnskapsestimater og forutsetninger.
.
Finansiell rapportering
Noter
103
Endringer i forpliktelser som skyldes finansieringsaktiviteter
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i mill.kr)
2022
2021
56 529
54 068
Forpliktelser i gjeldsportefølje 01.01.
53 903
56 130
16 782
1 000
Opptak av ny gjeld (innbetaling)
1 000
16 782
-13 719
-2 769
Nedbetaling av av gjeld (utbetaling)
-2 766
-13 719
-2 576
-1 944
Endring i CSA-forpliktelser (utbetaling)
-1 944
-2 576
-2 561
-1 736
Endring i virkelig verdi (ingen kontanteffekt)
-1 736
-2 561
-180
9
Amortisering (ingen kontanteffekt)
9
-180
-
-
Endring i konsernintern gjeld (utbetaling)
-
-
-3
-3
Endring konsernintern gjeld (innbetaling)
-
-
-219
61
Endring i konsernintern gjeld (ingen kontanteffekt)
-
-
16
-12
Annet (ingen kontanteffekt)
-26
27
54 068
48 674
Forpliktelser i gjeldsportefølje 31.12.
48 440
53 903
Avdragsprofil rentebærende gjeld
Morselskap
Lånene er vurdert til amortisert kost justert for effekt av verdisikring.
Forfallstidspunkt
(Beløp i mill. kr)
< 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
> 15 år
Sum
Fast rente
Sertifikatlån
1 000
1 000
Obligasjonslån
4 076
9 659
15 974
1 935
555
32 199
Leieforpliktelser
80
68
51
6
7
212
Sum fast rente 31.12.2022
5 156
9 727
16 025
1 941
562
33 411
Sum fast rente 31.12.2021
1 533
13 244
16 686
4 366
710
36 539
Flytende rente
Sikkerhetsstillelse under CSA-avtaler*
2 089
-
-
-
-
2 089
Annen rentebærende gjeld
234
-
-
-
-
234
Obligasjonslån
1 250
2 550
3 800
Lån fra finansinstitusjoner
473
1 817
3 798
1 611
378
8 077
Sum flytende rente 31.12.2022
4 046
4 367
3 798
1 611
378
14 200
Sum flytende rente 31.12.2021
5 466
5 885
3 130
2 621
427
17 529
Sum rentebærende gjeld 31.12.2022
9 202
14 094
19 823
3 552
940
47 611
Sum rentebærende gjeld 31.12.2021
6 999
19 129
19 816
6 987
1 137
54 068
* Gjeld knyttet til sikkerhetsstillelse under CSA-avtaler (Credit Support Annex) som reflekterer mer-/mindreverdier av inngåtte derivater.
Avtalene har ukentlige oppgjør basert på endring av markedsverdien av derivatet utover fastsatte terskelverdier.
Konsern
Konsernets avdragsprofil for rentebærende gjeld vil tilsvare oppstillingen for morselskapet med unntak av at konserninterne lån. I
"Annen rentebærende gjeld" har Statnett SF har to konserninterne langsiktige lån på til sammen 37 mill. kroner som forfaller ved
påkrav. I tillegg har Statnett SF en konsernintern gjeld på 234 mill. kroner knyttet til konsernets cash pool-ordning. Disse lånene blir
eliminert i konsernoppstillingen. Det vises til omtale av likviditetsrisiko i note 18 Finansiell risikostyring.
Rentebinding i konsernet viser hvor langt frem i tid renten er bundet på konsernets gjeldsportefølje, justert for tillknyttede rentederivater.
Løpetid på rentebinding
(Beløp i mill. kr)
< 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
> 15 år
Sum
Rentebærende gjeld 31.12.2022
37 783
5 468
4 346
6
7
47 611
Rentebærende gjeld 31.12.2021
43 995
5 660
4 365
18
30
54 068
Finansiell rapportering
Noter
104
Sammenstilling av lån
og derivater
Hovedstol lån
Valuta
Hovedstol lån
NOK
Hovedstol
swap NOK
Rente
lån
Rente
swap
Markeds-verdi
swap
(Beløp i mill.)
(Beløp i mill.)
(Beløp i mill.)
(Beløp i mill.)
Sikrede lån - virkelig verdi-sikring
NOK
-4 000
-4 000
-4 000
4,10%
4,15%
-97
SEK
-3 750
-3 690
-3 690
0,75%
4,09%
-217
USD
-1 080
-7 208
-7 208
3,17%
4,13%
1 823
EUR
-1 070
-10 025
-10 025
1,15%
4,21%
155
Sikrede lån - kontantstrømsikring
NOK
-1 400
-1 400
-1 000
4,15%
2,31%
21
USD
-360
-3 039
-3 039
2,79%
4,39%
509
EUR
-312
-4 813
-3 000
0,88%
2,49%
87
Usikrede lån
NOK - fast rente
-8 500
-8 500
-
2,94%
-
-
NOK - flytende rente
-8 078
-8 078
-
4,00%
-
-
CSA
NOK
-1 064
-1 064
-
*
-
-
EUR
-97
-1 024
-
**
-
-
Sum
2 281
* NOWA (Norwegian Overnight Weighted Average rate) - daglig rentenotering for innskudd i NOK
** EONIA overnight - daglig rentefastsettelse kunngjort gjennom European Banking Federation (EBF)
Finansiell rapportering
Noter
105
Note 17
Noten viser leverandørgjeld og annen kortsiktig ikke-rentebærende gjeld. Leverandørgjeld er knyttet direkte til operasjonell drift, mens
annen kortsiktig gjeld gjelder øvrig gjeld som skyldig offentlig avgifter, skyldig lønn og feriepenger, påløpte renter m.m.
Prinsipp
Ikke-rentebærende gjeld er klassifisert som kortsiktig når den er del av ordinær drift, gjelder handelsformål og har forfall innen 12 måneder.
Annen gjeld er langsiktig. Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode.
Renteelementet er sett bort ifra siden det anses å være uvesentlig.
Spesifikasjon av leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i mill.kr)
2022
2021
1 551
1 885
Leverandørgjeld
1 893
1 564
9
16
Kortsiktig gjeld til datterselskap
-
-
691
355
Skyldige offentlige avgifter
368
701
300
310
Skyldig lønn og feriepenger
319
308
262
433
Påløpte renter
433
262
188
96
Fjerningsforpliktelser
96
188
1 063
1 820
Annen kortsiktig gjeld
1 908
1 180
4 063
4 915
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
5 016
4 202
.
Avsetninger knyttet til fremdriftsmåling av investeringsprosjekter er klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Slik fremdriftsmåling er
nærmere omtalt i note 9 Anlegg under utførelse.
Finansiell rapportering
Noter
106
Note 18
Finansiell risiko
Statnett SFs finanspolicy har som formål å etablere hovedprinsipper for å sikre at foretaket oppnår den nødvendige finansieringen av
planlagt drifts- og investeringsprogram i samsvar med eksterne lover og gjeldende krav, samt intern risikotoleranse. For å minimere
foretakets kreditt-, rente- og valutarisiko utarbeides det også detaljerte rammer for utøvelsen av finansfunksjonen. Statnett SF benytter
seg av finansielle derivater for å styre den finansielle risikoen.
Kapitalstyring
Hovedmålsettingen for foretakets styring av kapitalstruktur er at Statnett skal ha en solid finansiell posisjon, som gir grunnlag for at
Statnett kan gjennomføre en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet i tråd med planer og eiers forventninger.
Statnetts styre har vedtatt at foretaket opprettholder en robust A-rating eller bedre. Utbytte vedtas i foretaksmøtet etter hvert regnskapsår.
Eiers utbyttepolicy er 50 prosent av konsernets underliggende resultat. Underliggende resultat er konsernets årsresultat etter skatt justert
for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt. For øvrig styres kapitalstrukturen gjennom opptak og nedbetaling av kort- og
langsiktig gjeld, samt endringer i likviditetsbeholdningen. Låneavtalene pålegger ikke foretaket noen kapitalkrav som ventes å kunne
begrense kapitalstrukturen i konsernet. Det finnes heller ingen eksplisitte krav til egenkapital utover det som følger av lovgivingen. Det
har ikke vært vesentlige endringer i målsetning og retningslinjer for kapitalstyring gjennom året.
Oversikt over kapital som inngår i styring av kapitalstruktur
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i mill.kr)
2022
2021
46 900
38 407
Langsiktig rentebærende gjeld
38 407
46 903
6 990
9 203
Kortsiktig rentebærende gjeld
8 969
6 831
3 302
4 695
Betalingsmidler og markedsbaserte verdipapirer
5 232
3 794
50 588
42 915
Netto gjeld
42 144
49 940
Likviditetsrisiko
Statnett SF har som mål å kunne gjennomføre 12 måneders drift, investeringer og refinansiering uten å ta opp ny gjeld. Det vil gjøre
Statnett mindre sårbar for perioder med lav tilgjengelighet på kapital i finansmarkedene og perioder med lite gunstige lånevilkår. Statnett
har rutiner som sikrer løpende overvåking og tilpasning av likviditeten.
Statnett reduserer likviditetsrisiko knyttet til forfall på finansielle forpliktelser ved hjelp av spredt forfallsstruktur, rammer for hvor stor del
av låneporteføljen som kan forfalle innenfor en 12-måneders periode, tilgang til flere finansieringskilder i Norge og internasjonalt, samt
tilstrekkelig likviditet til å dekke planlagt drifts-, investerings- og refinansieringsbehov uten opptak av ny gjeld innenfor en tidshorisont på
12 måneder.
Likviditeten ved utgangen av rapporteringsperioden består av bankinnskudd, markedsbaserte verdipapirer og en trekkfasilitet på 8 000
mill. kroner som er fornyet i mars 2023.. Det er foreløpig ikke trukket på trekkfasiliteten. Inntil 4 mrd. kroner av trekkfasiliteten kan trekkes
på meget kort varsel. Statnett har et uopptrukket lån fra Den europeiske Investeringsbanken (EIB) på 130 mill. euro. Sammen med øvrige
kilder til likviditet gir det Statnett god evne til å håndtere store likviditetsbehov som kan oppstå med kort varsel, f.eks. knyttet til
sikkerhetsstillelse for derivater under CSA-avtaler som har ukentlige oppgjør.
Statnett SF har høy kredittverdighet. Standard & Poor's og Moody's Investor Service har gitt Statnett SF kredittratinger for langsiktige
låneopptak på henholdsvis A+ og A2. Den høye kredittratingen gir Statnett SF gode lånemuligheter.
Finansiell rapportering
Noter
107
Tabellen under viser alle brutto kontantstrømmer knyttet til finansielle forpliktelser. Derivater inkluderer de utgående kontantstrømmene
rapporteringsperioden.
(Beløp i mill. kroner)
Morselskap
15 år og
utover
Under 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
Totalt
Rentebærende gjeld og rentebetalinger
10 440
18 924
24 130
3 670
1 178
58 342
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
4 915
-
-
-
-
4 915
Derivater
4 796
8 999
11 551
1 362
465
27 173
Finansielle forpliktelser 31.12.2022
20 151
27 923
35 681
5 032
1 643
90 430
Finansielle forpliktelser 31.12.2021
12 556
29 114
30 222
8 997
1 638
82 527
15 år og
utover
Derivater
Under 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
Totalt
Innbetalinger
4 365
9 309
13 699
2 328
777
30 478
Utbetaling
-4 796
-8 999
-11 551
-1 362
-465
-27 173
Netto derivater 31.12.2022
-431
310
2 148
966
312
3 305
Netto derivater 31.12.2021
177
1 385
1 819
1 335
292
5 008
(Beløp i mill. kroner)
Konsern
15 år og
utover
Under 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
Totalt
Rentebærende gjeld og rentebetalinger
10 403
18 924
24 130
3 670
1 178
58 305
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
5 016
-
-
-
-
5 016
Derivater
4 796
8 999
11 551
1 362
465
27 173
Finansielle forpliktelser 31.12.2022
20 215
27 923
35 681
5 032
1 643
90 494
Finansielle forpliktelser 31.12.2021
12 537
29 355
30 280
8 997
1 638
82 807
15 år og
utover
Derivater
Under 1 år
1-5 år
5-10 år
10-15 år
Totalt
Innbetalinger
4 365
9 309
13 699
2 328
777
30 478
Utbetaling
-4 796
-8 999
-11 551
-1 362
-465
-27 173
Netto derivater 31.12.2022
-431
310
2 148
966
312
3 305
Netto derivater 31.12.2021
177
1 385
1 819
1 335
292
5 008
Finansiell rapportering
Noter
108
Kredittrisiko
Kredittrisiko refererer til risikoen for at motparten vil misligholde sine kontraktsforpliktelser, noe som medfører økonomisk tap for
konsernet.
Spesifikasjon av maksimal kreditteksponering
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i mill.kr)
2022
2021
2 308
2 432
Betalingsmidler
2 507
2 387
994
2 263
Markedsbaserte verdipapirer
2 725
1 407
4 501
3 346
Derivater
3 346
4 501
4 814
4 615
Langsiktige fordringer
122
128
1 761
2 578
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
1 930
1 134
14 378
15 234
Sum maksimal kreditteksponering
10 630
9 557
Statnett SF er eksponert for kredittrisiko gjennom plassering av overskuddslikviditet hos utstedere av verdipapirer og ved bruk av ulike
rente- og valutaderivater. For å begrense denne risikoen har Statnett rammer som setter krav til kredittverdighet for motparter og maksimal
eksponering for hver enkelt motpart. I tillegg er kredittrisikoen i sikringsforhold svært lav da det er inngått avtaler om sikkerhetsstillelser
(CSA) for de viktigste derivatmotpartene.
Alle plasseringer av betalingsmidler gjøres innenfor sektorrammer og maksimumsrammer for enkeltmotparter med høy kredittrating der
høyere rating gir høyere rammer. Markedsbaserte verdipapirer består av flere godt diversifiserte investment grade rentefond.
CSA-avtaler innebærer sikkerhetsstillelse av inngåtte derivater ved ukentlige oppgjør av urealiserte mer-/mindreverdier. Urealiserte
gevinster på derivater medfører at Statnett mottar oppgjør som øker Statnetts bankbeholdning og kortsiktig gjeld. Tilsvarende vil
urealiserte tap på derivater medføre at Statnett utbetaler oppgjør til våre motparter, noe som reduserer bankbeholdningen og øker
kortsiktige fordringer.
Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom sikkerhetsstillelse under CSA-avtalene, urealiserte verdier for derivater som faller inn
under CSA-avtalene og urealiserte verdier for alle inngåtte derivater med eksterne motparter. Innskuddene regnskapsføres på egne konti,
men er ikke regnet som bundne midler. Det kan derfor være avvik mellom innestående på bank og det som faktisk er mottatt fra
derivatmotpart.
Spesifikasjon av sammenhengen mellom sikkerhetsstillelse og derivater
(Beløp i mill. kroner)
Totalt mottatt
Virkelig verdi derivater
under CSA
Virkelig verdi alle
derivater
Mottatt sikkerhet under CSA
2 089
2 410
2 457
Sikkerhet under CSA stilt overfor motparter
71
-131
-131
.
Interne rammer setter minimumskrav til ratinger som motparter i CSA-avtaler må ha oppnådd fra de mest anerkjente ratingbyråene. For
motparter uten CSA-avtaler er det fastsatt særskilt høye krav til rating.
Konsernets kundemasse består hovedsakelig av kommunale kraftforetak, norske industrikunder og andre nordiske TSO-er. Det har
historisk vært lite tap på kundefordringer, og det er ikke forventet at dette vil endre seg i nær fremtid. Ved mislighold har konsernet gode
rutiner for rask og tett oppfølging av kunden, strenge sanksjonsmuligheter og mulighet for å kreve sikkerhetsstillelse i nettverksavtalen.
Derfor vurderer konsernet kredittrisikoen på kundefordringer som svært lav.
Statnett SF har gitt lån til datterselskaper, felleskontrollerte enheter og tilknyttede selskaper. Morselskapet har en konsernkontoordning
som innebærer at likviditeten i datterselskapene Elhub AS og NordLink Norge AS samordnes med likviditeten til morselskapet. De to
datterselskapene kan som del av konsernkontoordningen trekke inntil 100 mill. kroner hver som lån fra morselskapet. Kredittverdigheten
til de aktuelle datterselskapene er nært knyttet til Statnett SF sin egen kredittverdighet gjennom eierskap, garantistillelser og/eller
tjenestemottak. Statnett SF yter ved behov lån til eSett Oy (tilknyttet selskap) og Fifty AS (felleskontrollert enhet). Det gjøres en
kredittvurdering ved etablering av lånebetingelser. Alle selskapene følges opp gjennom styrerepresentasjon. Noen av låneavtalene stiller
krav til egenkapitalandel. Det er ikke registrert forhold som tilsier at nedskrivning av lån kan forventes.
Finansiell rapportering
Noter
109
Innregning og måling av forventet kredittap
Konsernet innregner tapsavsetning for forventet kredittap på finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi over
resultat i andre driftskostnader eller øvrige resultatelementer i henhold til reglene i IFRS 9. Tapsavsetningen er basert på konsernets
vurdering av de finansielle eiendelenes kredittrisiko.
For banker, derivatmotparter og andre kredittinstitusjoner vil kredittverdigheten vurderes jevnlig gjennom året gjennom overvåking av
offisielle ratinger, og motpartsrisikoen overvåkes og rapporteres løpende for å sikre at foretakets eksponering ikke går utover fastsatte
kredittgrenser og er i henhold til interne regler. For kundefordringer, andre kortsiktige fordringer og langsiktige fordringer vil postenes
kredittrisiko vurderes månedlig dersom det er mislighold eller det foreligger annen informasjon som gir mistanke om at låntaker ikke vil
kunne innfri hele eller deler av sine forpliktelser. Et finansielt instrument anses misligholdt dersom det ikke er gjort opp til avtalt tid.
Nedskrivning for verdifall bli foretatt etter følgende metoder:
1. Forventet kredittap over eiendelens løpetid
Det forventede kredittap som følge av alle mulige misligholdshendelser i løpet av et finansielt instruments levetid.
Tapsavsetningen for et finansielt instrument skal foretas til et beløp tilsvarende forventet kredittap i levetiden dersom kredittrisikoen for
det finansielle instrumentet har økt vesentlig siden førstegangsinnregning.
2. Forventet kredittap over 12 måneder
Den delen av forventede kredittap i levetiden som utgjør de forventede kredittap som følge av misligholdshendelser for et finansielt
instrument som er mulig innen tolv måneder etter rapporteringstidspunktet.
Tapsavsetningen for et finansielt instrument skal foretas til et beløp tilsvarende forventet kredittap over tolv måneder dersom
kredittrisikoen for det finansielle instrumentet ikke har økt vesentlig siden førstegangsinnregning.
Konsernets metode for kredittrisikovurdering har definert følgende kategorier for kredittvurdering:
Kategori
Beskrivelse
Metode for nedskrivning for verdifall
Sikker betaler
Ingen forfalte forpliktelser og ingen økning i kredittrisiko siden
førstegangsinnregning
Forventet kredittap over 12 måneder
Tvilsom betaler –
ikke kredittverdig
Forpliktelser har forfalt med mer enn 30 dager, eller det er en
betydelig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning
Forventet kredittap over eiendelens
løpetid, effektiv rente beregnes på
bruttobeløp
Tvilsom betaler -
kredittverdig
Forpliktelser har forfalt med mer enn 90 dager, men det er forhold
som tilsier at betaleren er kredittverdig
Forventet kredittap over eiendelens
løpetid, effektiv rente beregnes på
amortisert kost
Tapsavskrives
Det er forhold som tilsier at betaleren har så store økonomiske
problemer at fordringen må anses tapt
Fordringen tapsavskrives i sin helhet.
Se for øvrig note 11 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer og 14 Finansielle anleggsmidler for tapsvurderinger.
Finansiell rapportering
Noter
110
Valutarisiko
Valutarisiko er risikoen for at svingninger i valutakursen fører til endringer i Statnetts resultat og balanse. Valutarisiko knyttet til store
anskaffelseskontrakter og lån i utenlandsk valuta sikres i tråd med rammer for utøvelse av finansfunksjonen og omtales i note 15. Ved
utgangen av rapporteringsperioden er det ingen vesentlig valutabeholdning som ikke er swappet eller reservert til fremtidige forpliktelser.
Utenlandske aksjer og aksjefond utgjør 35 mill. kroner i konsernet.
Renterisiko
Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom låneporteføljen, likviditetsbeholdningen og finansielle sikringer. Videre er Statnett SF
eksponert for rentenivå som legges til grunn for nettvirksomhetens inntektsramme (NVE-renten).
For å redusere renterisikoen og svingningene i resultatet, skal rentekostnaden på Statnetts gjeld korrelere mest mulig med renter på
inntektssiden gjennom NVE-renten. NVE-renten beregnes med utgangspunkt i daglige snitt av effektiv rente på 5 års swaprente. I tillegg
består NVE-renten av et fast rente-element med tillegg for inflasjon og et tillegg for kredittrisiko. For å oppnå den ønskede rentebinding
på foretakets gjeld, benyttes rentebytteavtaler som er knyttet opp mot underliggende gjeld.
Gjennomsnittlig effektiv rente
Tabellen under viser gjennomsnittlig effektiv rente for de enkelte finansielle instrumentene.
Morselskap
Konsern
2021
2022
2022
2021
0,59%
0,27%
Markedsbaserte verdipapirer
0,21%
0,35%
0,10%
2,18%
Bankinnskudd
2,18%
0,10%
-
-
Aksjer og aksjefond
-4,40%
23,31%
1,39%
3,71%
Rentebærende gjeld
3,71%
1,39%
Sensitivitetsanalyse
Rentesensitivitet
(Beløp i mill.kr)
Morselskap
Endring i rentenivå
Konsern
2021
2022
Prosentpoeng
2022
2021
-15
-12
+ 1
-20
-22
15
12
- 1
20
22
Tabellen viser morselskapet og konsernets følsomhet for potensielle endringer i rentenivået på aktivaplasseringer. Den viser antatt effekt
på netto finansinntekter/-kostnader ved endring i rentenivået på 1 prosentpoeng per 31. desember. Det benyttes rentebytteavtaler for å
minimere svingninger i resultatet som følge av renteendringer på konsernets gjeld.
Valutakurssensitivitet
(Beløp i mill.kr)
Morselskap
Endring i kronekursen
Konsern
2021
2022
Prosent
2022
2021
1
-9
+ 5
-12
-2
-1
9
- 5
12
2
Tabellen viser selskapets følsomhet for potensielle endringer i kronekursen, dersom alle andre forhold er holdt konstant. Beregningen
legger til grunn lik endring mot alle relevante valutaer. Effekten i resultatet (før skatt) skyldes verdiendring i pengeposter som ikke er fullt
ut sikret. Dette omfatter i hovedsak bankbeholdninger samt CSA-innskudd (forpliktelse) i Euro. Øvrige pengeposter og all gjeld i
utenlandsk valuta er sikret, og endring i verdi motsvares av verdiendring på derivatet.
.
Finansiell rapportering
Noter
111
Note 19
Prinsipp
Resultatskatt blir beregnet etter ordinære skatteregler og anvender til enhver tid vedtatt skattesats. Skattekostnaden knyttes til det
regnskapsmessige resultatet og består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av
årets skattemessige resultat. Netto utsatt skatt/skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og
skattemessige verdi, samt skattevirkninger av underskudd til fremføring og fremførbare rentefradrag.
Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverseres eller kan reverseres, er utlignet. Utsatt skattefordel er oppført
når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelig skattemessig overskudd til å nyttiggjøre skattefordelen. Utsatt skatt og -skattefordel
som kan balanseføres, er balanseført til nominell verdi og oppført netto i balansen.
Skatteeffekt av poster ført mot øvrige resultatelementer er ført mot øvrige resultatelementer, og skatteeffekt på poster knyttet til
egenkapitaltransaksjoner føres mot egenkapital.
Skattekostnad i resultatregnskapet
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i mill. kr)
2022
2021
-
-
45
40
888
1 620
1 635
892
888
1 620
1 680
932
Betalbar skatt i balansen
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i mill. kr)
2022
2021
-
-
45
40
-
0
45
40
Tabellen nedenfor gir en avstemming av rapportert skattekostnad mot skattekostnad basert på nominell skattesats på 22 prosent for 2022 og
2021.
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i mill. kr)
2022
2021
4 089
7 361
Resultat før skattekostnad
7 630
4 239
900
1 620
Forventet skattekostnad etter nominell sats
1 680
932
Skatteeffekter av:
-12
-
Permanente forskjeller
-0
-0
-
0
Andel resultat i tilknyttet selskap
0
1
888
1 620
Sum skattekostnad
1 680
932
21%
22%
Effektiv skattesats
22%
21%
Finansiell rapportering
Noter
112
Spesifikasjon av utsatt skatt og utsatt skattefordel
Nedenfor er det gitt en spesifikasjon av netto utsatt skatt og utsatt skattefordel. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er
sannsynliggjort at den vil bli utnyttet. Ved verdsettelsen av utsatt skatt pr 31. desember 2022 og 2021 er det anvendt en skattesats på 22
prosent.
Morselskap
(Beløp i mill. kr)
31.12.21
Resultatført
Øvrige
resultat-
elementer
Konsern-
bidrag
31.12.22
Omløpsmidler/kortsiktig gjeld
-3
0
-
-
-3
Varige driftsmidler
4 472
1 065
-
-
5 536
Pensjonsforpliktelser
-30
14
-31
-
-47
Andre langsiktige poster
538
395
115
-
1 048
Fremførbart underskudd
-1 027
145
-
3
-878
Sum
3 950
1 620
84
3
5 656
Konsern
(Beløp i mill. kr)
Omløpsmidler/kortsiktig gjeld
113
-90
-
-
38
Varige driftsmidler
4 594
1 104
-
-
5 698
Pensjonsforpliktelser
-31
14
-31
-
-47
Andre langsiktige poster
538
395
115
-
1 048
Fremførbart underskudd/fremførbare rentekostnader
-1 159
256
-
-
-930
Sum
4 055
1 680
84
-
5 806
Utsatt skatt ført mot øvrige resultatelementer
Morselskap
Konsern
31.12.21
31.12.22
(Beløp i mill. kr)
31.12.22
31.12.21
8
-31
Estimatavvik pensjoner
-31
8
66
115
Verdiendring kontantstrømsikring
115
66
74
84
Sum utsatt skatt ført mot øvrige resultatelementer
84
74
Finansiell rapportering
Noter
113
Note 20
tilknyttede selskaper
Virksomheten i konsernet er i hovedsak konsentrert i morselskapet, Statnett SF. I konsernet inngår i tillegg åtte datterselskaper, ett
felleskontrollert selskap og eierandeler i enkelte tilknyttede selskaper. Det henvises til note 22, nærstående parter, for beskrivelse av
virksomheten i datterselskapene, felleskontrollert selskap og de tilknyttede selskapene.
Prinsipp
Konsoliderte selskaper
Konsernregnskapet omfatter Statnett SF og datterselskaper, der Statnett SF alene har kontrollerende eierandeler. Normalt antas Statnett
SF å ha kontroll når direkte eller indirekte eierinteresser utgjør mer enn 50 prosent av de stemmeberettigede aksjene. Dersom Statnett
eier mindre enn 100 prosent av stemmeberettigede aksjer, eller gjennom avtale har mindre enn 100 prosent av stemmene, vurderes det
særskilt om konsernet faktisk har kontroll.
Utarbeidelse av konsernregnskapet skjer etter oppkjøpsmetoden og viser konsernet som om det var én enhet. Kostprisen på aksjer i
datterselskaper er eliminert mot egenkapitalen på oppkjøpstidspunktet. Merverdier utover den balanseførte egenkapital i datterselskaper
fordeles til de eiendeler og gjeldsposter som merverdien kan knyttes til. Den del av kostprisen ved kjøp av virksomhet som ikke kan
tilskrives bestemte eiendeler, presenteres som goodwill.
Statnett SFs Pensjonskasse er ikke en del av konsernet. Innskutt egenkapital i pensjonskassen er vurdert til virkelig verdi på
transaksjonstidspunktet med verdiendring over resultatet, og klassifisert som finansielt anleggsmiddel.
Investering i tilknyttet selskap
Tilknyttet selskap er selskaper der Statnett har betydelig innflytelse, dvs. kan påvirke finansielle og operasjonelle beslutninger i selskapet,
men ikke har kontroll over selskapet. Normalt vil dette være selskaper hvor konsernet eier mellom 20 og 50 prosent av de
stemmeberettigede aksjene. Tilknyttede selskaper vurderes etter egenkapitalmetoden. Dette innebærer at konsernets andel av årets
resultat etter skatt og avskrivninger på eventuelle merverdier resultatføres. Regnskapet i det tilknyttede selskap er omarbeidet til Statnetts
regnskapsprinsipper i tråd med IFRS. I konsernbalansen er eierandel i tilknyttet selskap klassifisert som finansielle anleggsmidler til
opprinnelig kostpris med tillegg av akkumulerte resultatandeler og fradrag for utbytte, og eventuelle nedskrivninger.
Kjøp/salg av datterselskaper, felleskontrollerte og tilknyttede selskaper
Ved kjøp og salg av datterselskaper, felleskontrollerte selskaper og tilknyttede selskaper er disse inkludert i konsernregnskapet for den
del av året de har vært del av eller tilknyttet konsernet.
Investering i datterselskaper, felleskontrollerte selskaper og tilknyttet selskap i Statnett SF (selskapsregnskapet)
Investeringer i datterselskaper, felleskontrollerte selskaper og tilknyttet selskaper behandles etter kostmetoden i selskapsregnskapet.
Avgitt konsernbidrag (netto etter skatt) tillegges kostpris på investering i datterselskap. Mottatt konsernbidrag og utbytte resultatføres som
finansinntekt i den grad utbytte og konsernbidrag ligger innenfor opptjente resultater i eierperioden. Utbytte utover opptjente resultater i
eierperioden behandles som reduksjon av aksjeinvesteringen. Konsernbidrag og utbytte regnskapsføres i det året det er vedtatt.
Nedskriving
Konsernet vurderer på hvert rapporteringstidspunkt om det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Hvis slike indikasjoner foreligger,
testes investeringen for nedskrivning. Nedskrivning foretas dersom gjenvinnbart beløp (høyeste av virkelig verdi fratrukket salgskostnader
og bruksverdi) er lavere enn balanseført verdi.
Virksomhetssammenslutninger
Virksomhetssammenslutninger innregnes i henhold til oppkjøpsmetoden. Anskaffelseskost er summen av virkelig verdi på
oppkjøpstidspunktet av eiendeler som overdras, gjeld som pådras eller overtas som vederlag for kontroll av den oppkjøpte virksomheten.
Transaksjonskostnader som kan henføres direkte til virksomhetssammenslutninger, resultatføres.
Den kjøpte virksomhetens identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser som tilfredsstiller vilkårene for regnskapsføring under
IFRS 3, innregnes til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Goodwill som oppstår ved oppkjøp, innregnes som en eiendel målt til
overskytende av totalt overført vederlag og verdi av ikke kontrollerende interesser i oppkjøpt selskap utover nettoverdi av oppkjøpte
identifiserbare eiendeler og overtatte forpliktelser. Hvis konsernets andel av netto virkelig verdi av den kjøpte virksomhetens
identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser etter revurdering overstiger totalt vederlag, innregnes det overskytende beløpet
i resultatregnskapet umiddelbart.
Finansiell rapportering
Noter
114
Statnett SF har følgende investeringer per 31. desember 2022:
(Beløp i tusen kr)
Selskap
Virksomhetens art
Anskaffel-
sestids-
punkt
Forretnings-
kontor
Eierandel
Stemme-
andel
Balanseført
verdi
Datterselskaper
Statnett Transport AS
Transport og rederi
1996
Drammen
100%
100%
28 844
Statnett Forsikring AS
Skadeforsikring
1998
Oslo
100%
100%
30 200
NordLink Norge AS
Utvikle og drifte transmisjonsnett
2010
Oslo
100%
100%
2 090 262
NorGer AS
Komplementar for NorGer KS
2010/2011
Oslo
100%
100%
1 696
NorGer KS
Ingen operasjonell aktivitet
2010/2011
Oslo
100%
100%
2 776
Nydalshøyden Bygg C AS
Eiendom
2013
Oslo
100%
100%
2 769
Elhub AS
Datahub for måledata for strøm
2014
Oslo
100%
100%
209 719
Statnett Sannan AS
Tomteselskap
2022
Trondheim
100%
100%
6 608
Sum datterselskaper
2 372 874
Felleskontrollerte og tilknyttede selskaper
Fifty AS
Utvikle og drifte regulerings- og
markedssystem
2017
Oslo
50,0 %
50,0 %
5 000
TSO Holding AS
Markedsplass
2002/2008
Bærum
32,2 %
32,2 %
55 143
eSett OY
Balanseavregning i Norden
2013
Finland
25,0 %
25,0 %
12 668
KraftCERT AS
IKT-sikkerhet
2014
Oslo
33,3 %
33,3 %
1 623
Nordic RCC A/S
Driftssikkerhet i Norden
2022
København, DK
25,0 %
25,0 %
114 871
Sum felleskontrollerte og tilknyttede selskaper
189 305
Total eierandel i datterselskaper, felleskontrollert og tilknyttede selskaper
2 562 179
.
Konsernverdi for selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden
(Beløp i tusen kr)
Konsern-
verdi 01.01.
Tilgang /
Avgang
Årets
resultat
Utbytte
Konsern-
verdi 31.12.
2022
TSO Holding AS, 32,2%
36 390
-
7 592
-7 354
36 628
eSett OY, 25,0%
18 515
-
3 430
-
21 945
KraftCERT AS, 33,3%
1 597
-
67
-
1 664
Nordic RCC A/S 25%
-
114 871
-6 282
-
108 589
Sum tilknyttede selskaper
56 502
114 871
4 807
-7 354
168 825
2021
TSO Holding AS, 32,2%
87 262
9 411
-8 767
-51 516
36 390
eSett OY, 25,0%
18 910
-
-395
-
18 515
KraftCERT AS, 33,3%
1 408
-
189
-
1 597
Sum tilknyttede selskaper
107 580
9 411
-8 973
-51 516
56 502
.
Finansiell rapportering
Noter
115
Note 21
Ved bygginga av undersjøiske kabler for overføring av energi mot utlandet har konsernet inngått avtaler om bygging og drift med
systemansvarlige i Nederland, Danmark, Tyskland og England. Disse ordningene er vurdert til å være «felleskontrollerte driftsordninger»
under IFRS.
Prinsipp
En "felleskontrollert driftsordning" er en felleskontrollert ordning der de partene som har felles kontroll over ordningen, har rettigheter til
eiendelene og ansvar for forpliktelsene knyttet til ordningen. Konsernet innregner sin andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og
driftskostnader i tilknytning til sine interesser i felleskontrollerte driftsordninger.
Fifty AS
Det er for tiden ett felleskontrollert selskap i Statnett konsern, Fifty AS, som vurderes som en felleskontrollert driftsordning. For det første
er selskapet vurdert som en felleskontrollert ordning siden Statnett sammen med en annen part er bundet av kontrakt, og kontrakten gir
partene felles kontroll over Fifty AS. Dernest er selskapet vurdert som en felleskontrollert driftsordning siden partene har rettigheter til
eiendelene og ansvar for forpliktelsene i Fifty AS. Investeringen i felleskontrollert selskap regnskapsføres etter prinsippet om proporsjonal
konsolidering («bruttometoden») som innebærer at Statnett regnskapsfører sin andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld på hver
enkelt regnskapslinje.
Sjøkabler
Videre følger nærmere detaljer om de ulike undersjøiske kablene. Statnett SFs eierandeler i kablene er inkludert i kategorien Jord- og
sjøkabler i note for varige driftsmidler og immaterielle eiendeler.
NorNed
TenneT TSO BV og Statnett SF har bygget en kabel for overføring av energi mellom Norge og Nederland, omtalt som NorNed-kabelen.
Partene eier hver sin fysiske halvdel av kabelen. Statnett SF eier den nordre del, og TenneT eier den søndre delen av kabelen.
Kabelforbindelsen er 580 km lang og har en overføringskapasitet på 700 MW. NorNed-kabelen ble satt i drift i mai 2008. Kostnader og
handelsinntekter knyttet til drift av NorNed-kabelen deles likt mellom TenneT og Statnett.
Skagerrak
Statnett SF eier Skagerrak-kablene 1-3, mens Energinet (DK) har en langsiktig leieavtale om halve kabelkapasiteten. Inntekten fra utleien
er inkludert i posten "Andre driftsinntekter". I slutten av desember 2014 ble Skagerrak kabel 4 (SK-4) satt i drift. Statnett SF og Energinet
eier hver sin fysiske halvdel av SK-4, hvor Statnett SF eier den nordre delen og Energinet den sørlige delen. Kostnader og
handelsinntekter knyttet til drift av Skagerrak-kablene deles likt mellom Energinet og Statnett.
Nordlink
Statnett SF, tyske TenneT og KfW har bygget kabel for overføring av energi mellom Norge og Tyskland. Forbindelsen er omtalt som
Nordlink-kabelen og overføringskapasiteten er på 1400 MW. Forbindelsen består av 53 km ledning på norsk side, 514 km sjøkabel og 55
km landkabel på tysk side. Eierskapet deles likt der Statnett SF gjennom datterselskapet NordLink Norge AS eier den nordlige delen, og
TenneT og KfW eier den sørlige delen gjennom et felleseid tysk selskap. Kostnader og handelsinntekter deles likt mellom Tyskland og
Norge.
North Sea Link
Statnett SF inngikk vinteren 2015 en samarbeidsavtale med britiske National Grid North Sea Link Ltd med sikte på å realisere en
HVDC-sjøkabel mellom Norge (Kvilldal) og England (Blyth). North Sea Link har overføringskapasitet på 1400 MW, og forbindelsen
består av strømretteranlegg i Blyth og Kvilldal, 714 km sjøkabel, 6 km landkabel på norsk side og 2 km landkabel på britisk side.
Eierskapet er delt likt der Statnett SF eier den østlige delen og National Grid NSN Link Ltd eier den vestlige delen. Kostnader og
handelsinntekter vil deles likt mellom partene. Hele anlegget er ferdigstilt i 2021 og prøvedrift på anlegget ble startet 1. oktober 2021.
Prøvedriften ble ferdigstilt høsten 2022 og North Sea Link er i ordinær drift.
Finansiell rapportering
Noter
116
Note 22
Prinsipp
To parter er nærstående dersom en part kan påvirke den annen parts beslutninger. Transaksjoner med nærstående parter skal skje på
markedsmessige betingelser.
Eier
Statnett SF var 100 prosent eid av den norske stat ved Olje- og energidepartementet (OED) per 31. desember 2022. Statnett har
relasjoner til OED både som eier og reguleringsmyndighet.
Reguleringsmyndighet
Det er Stortinget som lovgivende myndighet som vedtar lover, basert på forslag fra regjeringen. Forskrifter vedtas av Kongen i statsråd.
OED delegerer forvaltning av de fleste områder i energiloven til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE leder den nasjonale
beredskapen på kraftforsyning. Videre er det NVE som behandler søknader om konsesjon for bygging av kraftstasjoner, kraftlinjer,
transformatorer og andre installasjoner i kraftforsyningen, samt regulering av vassdrag. I henhold av forvaltningsloven kan ethvert
enkeltvedtak fattet av NVE, klages inn for OED som overordnet instans.
Reguleringsmyndighet for Energi (RME), del av NVE, er utpekt som reguleringsmyndighet og skal utføre sine oppgaver som uavhengig
myndighet. RMEs oppgave er å sørge for at aktørene overholder regelverket som sikrer konkurransevilkår i kraftmarkedet og et effektivt
drevet kraftnett. Ethvert enkeltvedtak fattet av RME kan klages inn for Energiklagenemda.
Andre nærstående parter
Oversikt over investeringer i datterselskap, felleskontrollerte og tilknyttede selskaper er spesifisert i note 20.
Morselskap
Statnett SF er låntaker for Statnett-konsernets eksterne låneopptak. Den sentrale finansfunksjonen i Statnett SF samordner og ivaretar
den finansielle risiko knyttet til valuta, renter og likviditet i konsernet. Det er inngått låneavtaler mellom Statnett SF og datterselskaper.
Konsernkontoordning for gruppen administreres av Statnett SF, som er innehaver av hovedkontoen. Deltakende konsernselskap har hver
sine underkonti tilknyttet hovedkontoen. Alle bankinnskudd som inngår i løsningen presenteres i Statnett SF som betalingsmidler. De
øvrige deltakernes andeler av hovedkonto inngår som konsernmellomværende. I tillegg er det inngått avtaler om kjøp og salg av tjenester.
Alle transaksjoner er foretatt som en del av den ordinære virksomheten og til markedsmessige vilkår. De vesentligste transaksjonene er
beskrevet nedenfor:
Statnett Forsikring AS
Statnett Forsikring AS har konsesjon til å dekke risiko og forestå reassuranse vedrørende selskaper i Statnett-konsernet, begrenset til
selskaper hvor eierandelen utgjør mer enn 50 prosent. Selskapet opererer videre som direktetegnende person- og
skadeforsikringsselskap.
Statnett Transport AS
Det er ingen operasjonell virksomhet i Statnett Transport AS etter at virksomheten ble overført til Statnett SF, etter prinsippet om
armlengdes avstand, den 30. juni 2020. Statnett Transport AS har ytt et lån til Statnett SF på 22 mill. kroner per 31.desember 2022.
NordLink Norge AS
NordLink Norge AS er utbygger og eier av den nordlige delen av NordLink-kabelen. De tyske selskapene TenneT og KfW skal gjennom
sitt felleseide selskap, bygge og eie den sørlige delen av NordLink. NordLink er den første kabelforbindelsen mellom det norske og tyske
kraftmarkedet, med en kapasitet på 1400 MW. NordLink blir driftet av de respektive lands transmisjonsnettoperatører (Statnett SF og
TenneT). Legging av den undersjøiske strømkabelen mellom Norge og Tyskland, samt strømretteranlegg på Ertsmyra og ledning mellom
Ertsmyra og Vollesfjord er ferdigstilt. I desember 2020 startet kraftutvekslingen og kabelen var i ordinær drift fra 31. mars 2021.
NordLink Norge AS har ingen ansatte. I forbindelse med utbygging av kabelforbindelsen har Statnett SF ytt lån til selskapet. Statnett SF
utfører prosjekttjenester knyttet til utbyggingen, samt drifts- og vedlikeholdstjenester i tillegg til administrative støttetjenester til selskapets
drift. NordLink Norge AS inngår i konsernkontoordningen.
Finansiell rapportering
Noter
117
Elhub AS
Elhub AS drifter og videreutvikler den sentrale datahuben for måleverdier og markedsprosesser i det norske kraftmarkedet. Elhub AS'
hovedfunksjon er automatisert måleverdiprosessering og måleverdidistribusjon, samt prosessering av markedsprosesser som leverandør
bytter, flyttinger og rapportering. Datahuben ble satt i drift 18. februar 2019.
I forbindelse med utvikling av datahuben har Statnett SF ytet lån til Elhub AS. Statnett SF leverer også enkelte administrative
støttetjenester innenfor IT, juridisk, anskaffelser og økonomi. Elhub AS inngår i konsernkontoordningen.
NorGer AS og NorGer KS
Statnett SF eier 100 prosent av aksjene i NorGer AS og 90 prosent eierandel i NorGer KS. I tillegg eier NorGer AS 10 prosent eierandel
i NorGer KS, slik at Statnett SF inklusive indirekte eierskap også kontrollerer 100 prosent av eierandelene i NorGer KS. Det er ingen
operativ virksomhet i begge selskapene.
Nydalshøyden Bygg C AS
Selskapet er hjemmelshaver til eiendommen Nydalen Allè 33 i Oslo hvor Statnett SF har sitt hovedkontor. Selskapet har ytt et lån til
Statnett SF på 15 mill. kroner.
Statnett Sannan AS
Selskapet er hjemmelshaver til en næringstomt i Steinkjer. Det er ingen annen operasjonell virksomhet i selskapet.
Fifty AS
Fifty AS er et felleskontrollert selskap eid 50 prosent av Statnett SF og 50 prosent av Affärsverket svenska kraftnät. Fifty AS forvalter og
utvikler IT-systemer for å sikre balansering av det nordiske kraftsystemet. Fifty AS selger både lisenser, vedlikehold- og
forvaltningstjenester til Statnett SF. Fifty AS har ingen ansatte. Statnett SF utfører prosjekttjenester knyttet til forvaltning og utvikling av
IT-systemer i tillegg til administrative støttetjenester til selskapet.
Transaksjoner mellom Fifty AS og Statnett SF inngår i linjen for felleskontrollert selskap i tabellen under.
TSO Holding AS
TSO Holding AS er et tilknyttet selskap og Statnett SF eier 32,2 prosent av aksjene per 31. desember 2022. Det tilknyttede selskapet
eier 34 prosent av aksjene i Nord Pool AS. Statnett SF kjøper kraft fra Nord Pool AS daglig for å kompensere for overføringstap i nettet.
Kjøpet skjer til kraftbørsens markedspriser.
eSett OY
eSett OY leverer balanseavregningstjenester til markedsaktører i Danmark, Finland, Sverige og Norge.
Aksjene i selskapet eies likt av de fire nordiske transmisjonsnettoperatørene Energinet, Fingrid, Svenska Kraftnät og Statnett SF, hver
med 25 prosent. De fire eierne har ytt et likelydende lån til eSett OY. Lånet fra Statnett utgjør 2 mill. kroner per 31. desember 2022.
Nordic
Regional Coordination Centre
(Nordic RCC)
Nordic RCC ble etablert 1. januar 2022 og var i operativ drift fra 1. juli 2022. Aksjene i selskapet eies likt av de fire nordiske
transmisjonsnettoperatørene Energinet, Fingrid, Svenska Kraftnät og Statnett SF, hver med 25 prosent.
Nordic RCC støtter de nordiske transmisjonsnettoperatørene med å opprettholde driftssikkerheten i det nordiske kraftsystemet, ved
blant annet beregne overføringskapasitet til markedet og koordinere utkoblinger. Statnett har i 2022 solgt timer til Nordic RCC, priset
etter prinsippet om armlengdes avstand.
Utbytte og konsernbidrag
Statnett SF har i 2022 mottatt utbytte og konsernbidrag på totalt 144 mill. kroner fra datterselskaper og tilknyttet selskap.
Finansiell rapportering
Noter
118
Statnett SFs mellomværende med selskaper i samme konsern
Kundefordringer og andre
kortsiktige fordringer
Utlån
Innlån
Leverandørgjeld og
annen kortsiktig gjeld
(Beløp i mill. kr)
2021
2022
2021
2022
2021
2022
2021
2022
Datterselskaper
25
24
5 009
4 807
176
234
-
14
Felleskontrollert selskap
46
86
-
-
-
-
27
13
Renter
Rentesatsen på inn- og utlån er avtalt til 3 eller 6 måneders NIBOR med et påslag i intervallet 0,3 - 1,3 prosent.
Konsernkontoordningen renteberegnes med 3 måneders NIBOR med et påslag 0,25 og 0,7 prosent for henholdsvis fordring og gjeld.
Statnett SFs handel med selskaper i samme konsern
Driftsinntekter regulert
Andre driftsinntekter
Driftskostnader
(Beløp i mill. kr)
2021
2022
2021
2022
2021
2022
Datterselskaper
-633
-724
141
105
-75
-148
Felleskontrollert selskap
-
-
58
58
-17
-16
Finansinntekter
Finanskostnader
(Beløp i mill. kr)
2021
2022
2021
2022
Datterselskaper
95
146
-1
-5
Mottatt konsernbidrag
Mottatt utbytte
(Beløp i mill. kr)
2021
2022
2021
2022
Datterselskaper
148
137
52
7
.
Finansiell rapportering
Noter
119
Note 23
Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte 2022
Erklæring om godtgjørelse til konsernsjef og konsernledelsen er utarbeidet i tråd med foretakets vedtekter, allmennaksjelovens regler,
samt "Statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med direkte statlig eierandel" fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 12.
desember 2022.
Lederlønnspolitikk
Det førende prinsipp for konsernet er at lønn og andre ytelser til konsernledelsen skal være konkurransedyktige, slik at konsernet kan
tiltrekke seg og beholde dyktige ledende ansatte. Kompensasjonen skal ikke være lønnsledende, men likevel konkurransedyktig i forhold
til vår bransje og andre selskaper som rekrutterer i det samme marked som Statnett. Lønnen skal samtidig reflektere den enkeltes erfaring,
ansvarsområde og oppnådde resultater. Lederlønnspolitikken gjelder for Statnett SF og datterselskaper.
Retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse
Med utgangspunkt i Nærings- og fiskeridepartementets "Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og
selskaper med statlig eierandel", har styret faste rammer for hvilke elementer som kan inngå i konsernets lønns- og kompensasjonspakke
når det inngås nye avtaler for ledende ansatte. Følgende rammer gjelder:
Fastlønn:
konkurransedyktige vilkår, uten å være lønnsledende. Når fastlønn fastsettes, skal verdiene av de samlede ytelser legges til grunn.
Pensjonsordning:
Medlemskap i Statnetts kollektive innskuddspensjonsordning.
Personforsikringer:
yrkesskade- og reiseforsikring gjelder også for ledende ansatte.
Bilordning:
Andre ytelser:
Interne styreverv:
Disse rammene gjelder Statnett SF og datterselskaper.
Gjeldende ordninger for konsernledelsen
Kompensasjon for konsernledelsen fastsettes i henhold til retningslinjene som er angitt ovenfor. Av historiske grunner kan medlemmer
av konsernledelsen ha avvikende individuelle ordninger i henhold til avtaler som er inngått før gjeldende retningslinjer ble fastsatt.
I tillegg til den faste lønnen har konsernledelsen bilgodtgjørelse og medlemskap i konsernets kollektive pensjonsordning. I henhold til
tidligere inngåtte arbeidsavtaler har tre av konserndirektørene individuelle pensjonsavtaler for pensjonsgrunnlag over 12 G. To av
konserndirektørene har firmabil med utgangspunkt i det som ble avtalt ved inngåelse av arbeidsavtalen. Pensjonsalder er i henhold til
inngåtte avtaler 65 år for tre av konserndirektørene. Konserndirektører ansatt fra 2019 og senere har ikke en slik bestemmelse i sin
arbeidsavtale. Her er det kun henvist til at Statnett praktiserer 70 år som aldersgrense og at det er gjensidig forståelse og aksept for at
det er anledning til å ta opp behov eller ønske om overgang til annen stilling på et hvert tidspunkt etter fylte 60 år. Foretaket har ikke
etablert bonusordninger, aksjebasert avlønning eller andre incentivordninger for ledende ansatte.
Konsernsjefens godtgjørelser utover fastlønn er begrenset til medlemskap i selskapets kollektive innskuddspensjonsordning, våre
kollektive personforsikringer, bilgodtgjørelse, fri avis og bredbåndskommunikasjon. Konsernsjef har avtale om 12 måneders etterlønn
inkludert oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side. Ingen andre medlemmer i konsernledelsen har avtale om etterlønn. En leder
i datterselskap har avtale om 12 måneder etterlønn inklusiv oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side.
Gjennomføring av lederlønnsprinsippene i 2022
Lederlønnsfastsettelsen for 2022 ble gjennomført i samsvar med ovennevnte retningslinjer i Statnett og datterselskaper. Styret vedtar
årlig lønnsjustering for selskapets konsernsjef, og vedtar en ramme som konsernsjefen disponerer for lønnsjustering av
konsernledergruppen for øvrig. Konsernsjef og konserndirektørørene fikk i 2022 en ordinær lønnsregulering innenfor rammer tilsvarende
det som ble gitt i konsernet for øvrig.
Etter styrets vurdering er fastsettelsen av lønn og godtgjørelse til ledende ansatte i samsvar med de da gjeldende kravene fastsatt i
Nærings- og fiskeridepartementets retningslinjer for lederlønn.
Finansiell rapportering
Noter
120
Organisering
Styret har nedsatt et eget kompensasjonsutvalg. Dette består av to eieroppnevnte styremedlemmer og et styremedlem valgt av de
ansatte. Kompensasjonsutvalget er et rådgivende og saksforberedende organ for styret, og fremsetter forslag til lønnsjustering i samsvar
med retningslinjene gjengitt i denne erklæringen. Det er utarbeidet egen instruks for utvalget. Konserndirektør for Mennesker og Bærekraft
møter fast i utvalget, konsernsjef møter ved behov. Direktør for avdeling Arbeidsgiveransvar ivaretar sekretærfunksjonen for utvalget.
Retningslinjer for godtgjørelse gjeldende fra 2022
Styret utarbeidet i 2022 nye retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte i Statnett med basis i vedtektenes § 8, allmennaksjelovens
§6-16a og §6-16b samt Nærings- og fiskeridepartementets forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer.
Retningslinjene ble godkjent i Foretaksmøtet i 2022.
Ytelser til styret
Styrehonorar
Styret
2022
2021
Nils Kristian Nakstad (fra juni 2022)
styrets leder
242 000
-
Jon Fredrik Baksaas (til juni 2022)
styrets leder
242 000
468 000
Wenche Teigland (styrets nestleder fra juni 2022)
styrets nestleder
332 000
283 000
Tove Elisabeth Pettersen (til juni 2022)
styrets nestleder
185 500
361 000
Egil R Gjesteland
styremedlem
313 000
303 000
Maria Sandsmark
styremedlem
293 000
283 000
Hilde Singsaas (fra juni 2022)
styremedlem
146 500
-
Christian Henrik Prahl Reusch
styremedlem
258 000
248 000
Steinar Jøråndstad
styremedlem *)
258 000
248 000
Rolf-Amund Korneliussen (fra juni 2022)
styremedlem *)
146 500
-
Ole Bjørn Kirstihagen (til juni 2022)
styremedlem *)
146 500
283 000
Ingeborg Skjelkvåle Ligaarden
styremedlem *)
293 000
283 000
Pernille Dørstad (til juni 2022)
varamedlem *)
-
27 000
Kåre Eidem (til juni 2022)
varamedlem *)
-
18 000
Samlede godtgjørelser
2 856 000
2 805 000
Alle tall er eksklusiv arbeidsgiveravgift.
Styremedlemmer som deltar i revisjonsutvalget, kompensasjonsutvalget eller prosjektutvalget har kompensasjon for dette, og
styrehonorarene vil derfor variere.
*) For ansattvalgte styremedlemmer oppgis kun styrehonorar og ikke annen lønn knyttet til arbeidsforholdet i foretaket.
Finansiell rapportering
Noter
121
Ytelser til konsernledelsen 2022
Lønn
Andre godt-
gjørelser
1
Pensjons-
kostnad
Samlet godt-
gjørelse
Konsernsjef
Hilde Tonne
5 277 352
192 653
189 584
5 659 589
Konserndirektører
Håkon Borgen
Utvikling Hav
2 502 002
139 232
909 646
3 550 880
Knut Hundhammer (til 31. mai)
Økonomi &
Virksomhetsstyring, CFO
1 267 036
71 323
411 560
1 749 920
Cathrine Lund Larsen (fra 1. juni)
Økonomi & Finans, CFO
1 329 103
96 516
112 294
1 537 912
Peer Olav Østli
Systemdrift
2 644 419
169 511
1 215 456
4 029 387
Elisabeth Vike Vardheim
Nett
2 735 055
224 950
902 272
3 862 277
Beate Sander Krogstad
Transformasjon &
Digitalisering
2 540 553
155 217
235 693
2 931 463
Gunnar G. Løvås
Kraftsystem & Marked
2 896 292
163 436
189 584
3 249 312
Anne Wilhelmine Flagstad (fra 1. mai)
Mennesker & Bærekraft
1 432 949
102 018
128 336
1 663 302
Bente Monica Haaland (til 30. april)
2
Mennesker & Bærekraft
970 710
51 652
156 167
1 178 529
Samlede godtgjørelser
23 595 470
1 366 509
4 450 592
29 412 571
Alle tall er eksklusiv arbeidsgiveravgift.
1
2
er justert i forhold til antall måneder hun har vært en del av konsernledelsen.
Ytelser til konsernledelsen 2021
(Beløp i kroner)
Lønn
Andre godt-
gjørelser
1
Pensjons-
kostnad
Samlet godt-
gjørelse
Konsernsjef
Hilde Tonne (fra og med 15. mars)
4 058 065
158 176
144 860
4 361 100
Auke Lont (til og med 14. mars)
648 247
37 056
713 331
1 398 634
Konserndirektører
Håkon Borgen
Utvikling Hav
2 379 118
119 278
644 172
3 142 568
Knut Hundhammer
Økonomi &
Virksomhetsstyring, CFO
2 923 383
143 281
892 547
3 959 211
Peer Olav Østli
Systemdrift
2 504 695
169 093
1 089 405
3 763 193
Elisabeth Vike Vardheim
Nett
2 574 710
222 213
781 997
3 578 920
Beate Sander Krogstad
Transformasjon &
Digitalisering
2 421 457
159 592
204 156
2 785 205
Gunnar G. Løvås
Kraftsystem & Marked
2 720 779
165 014
180 836
3 066 629
Bente Monica Haaland (fra 1. september)
Mennesker & Bærekraft
637 805
5 775
72 067
715 646
Samlede godtgjørelser
20 868 258
1 179 476
4 723 371
26 771 105
Alle tall er eksklusiv arbeidsgiveravgift.
1
Finansiell rapportering
Noter
122
Betingelser knyttet til konsernledelsen
Tittel/navn
Betingelser vedrørende pensjonsalder, førtidspensjon, alderspensjon og etterlønn
Konsernsjef
Hilde Tonne
Konsernsjefens godtgjørelser utover fastlønn er begrenset til medlemskap i selskapets kollektive
innskuddspensjonsordning, våre kollektive personforsikringer, bilgodtgjørelse, fri avis og
bredbåndskommunikasjon. Konsernsjef har avtale om 12 måneders etterlønn inkludert oppsigelsestid ved
oppsigelse fra selskapets side.
Konserndirektør:
Håkon Borgen
Pensjonsalder er 65 år, med rett til å fratre med førtidspensjon etter fylte 62 år. Ved fratreden mellom 62
og 65 år utbetales en årlig godtgjørelse på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonen reguleres årlig
med samme prosentvise økning som folketrygdens grunnbeløp. Dersom eventuell inntekt mottas fra andre
og den sammen med utbetalt førtidspensjon fra Statnett overstiger sluttlønn, skal førtidspensjonen
avkortes med 50 prosent av det beløp som overstiger sluttlønn.
Fra fylte 65 år utgjør full årlig alderspensjon 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonen reguleres årlig
med samme prosentvise økning som folketrygdens grunnbeløp.
Ved død vil gjenlevende ektefelle og barn under 21 år motta pensjon.
Rett til pensjonsytelser utover det som er opparbeidet gjennom kollektiv pensjonsordning, bortfaller dersom
en ikke lenger er ansatt i Statnett SF når de fyller 62 år. Ved uførhet før fylte 65 år ytes det uførepensjon.
Full uførepensjon tilsvarer alderspensjon ved fylte 65 år. Uførepensjon avkortes i forhold til uføregrad.
Håkon Borgen er inkludert i foretakets innskuddspensjonsordning og overgangsordning fra tidligere
ytelsesbasert pensjonsordning.
Finansiell rapportering
Noter
123
Betingelser knyttet til konsernledelsen
Tittel/navn
Betingelser vedrørende pensjonsalder, førtidspensjon og alderpensjon
Konserndirektør:
Peer Olav Østli
Pensjonsalder er 65 år, med rett til å fratre med førtidspensjon etter fylte 62 år. Full opptjeningstid er 30
år. Ved fratreden mellom 62 og 65 år skal det utbetales en årlig godtgjørelse på 66 prosent av
pensjonsgrunnlaget avkortet med ett prosentpoeng for hvert år mellom 62 og 65 år. Pensjonen reguleres
årlig med samme prosentvise økning som folketrygdens grunnbeløp. Utbetaling av pensjon kan reduseres
med eventuell lønn, pensjon eller honorar fra andre selskaper i Statnett konsernet.
Fra fylte 65 år utgjør full årlig alderspensjon 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonen reguleres årlig
med samme prosentvise økning som folketrygdens grunnbeløp. Fra fylte 67 år dekkes alderspensjon
gjennom folketrygden og selskapets kollektive pensjonsordning, med et tillegg på 66 prosent av den del
av pensjonsgrunnlaget som overstiger 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, forutsatt full opptjeningstid
(30 år).
Ved død vil barn under 21 år motta barnepensjon.
Ved fratreden før pensjonsalder vil det utstedes et rettighetsbevis som sikrer alderspensjonsutbetalinger
fra fylte 65 år. Rettighetsbeviset reguleres med 75 prosent av økningen i folketrygdens grunnbeløp frem
til pensjonering.
Ved uførhet før fylte 65 år ytes det uførepensjon. Full uførepensjon tilsvarer alderspensjon ved fylte 67 år,
basert på pensjonsgrunnlaget på tidspunktet da uførhet inntrådte. Uførepensjon avkortes i forhold til
uføregrad.
Konserndirektørene:
Elisabeth Vike Vardheim
Knut Hundhammer
(ut mai 2022)
Bente Monica Haaland
(ut april 2022)
Pensjonsalder er 65 år. I tillegg til ordinært medlemskap i foretakets kollektive pensjonsordning er det
inngått en privat pensjonsavtale, hvor pensjon er sikret gjennom opparbeidet sparesaldo inkludert renter
som utbetaltes til den forsikrede. Statnett skal, hvert år frem til tidspunkt for pensjonering eller eventuell
fratredelse, innbetale inntil 30 prosent av forskjellen mellom ordinær lønn og 12 ganger folketrygdens
grunnbeløp til pensjonsspareordningen. Ved død skal samboer/ektefelle eller etterlatte ha utbetalt
sparesaldo inkl. renter fra Statnett SF. Engangsbeløpet vil være skattepliktig for mottaker.
Knut Hundhammer og Elisabeth Vike Vardheim er i tillegg berettiget til pensjon fra foretakets kollektive
ytelsesordning fra fylte 67 år.
Konserndirektørene:
Beate Sander Krogstad
Gunnar G. Løvås
Cathrine Lund Larsen
Anne Wilhelmine Flagstad
Konserndirektørenes godtgjørelser utover fast lønn er begrenset til medlemskap i selskapets kollektive
innskuddspensjonsordning, våre kollektive personforsikringer, bilgodtgjørelse, fri avis og
bredbåndskommunikasjon.
Beate Sander Krogstad er i tillegg inkludert i overgangsordning fra tidligere ytelsesbasert
pensjonsordning.
Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet til medlemmer av konsernledelsen eller styret.
Finansiell rapportering
Noter
124
Note 24
Andre forpliktelser består i hovedsak av fjerningsforpliktelser knyttet til nettanlegg og mottatt investeringstilskudd.
Prinsipp
Estimater på kostnader til fjerning av varige driftsmidler innregnes som forpliktelse på det tidspunktet konsernet anser å ha en juridisk
eller faktisk forpliktelse til fjerning. Fjerningsforpliktelser neddiskonteres ved bruk av estimat på fremtidig inflasjon og NVE-rente. Endring
i estimat som følge av at fjerningsforpliktelsen har kommet nærmere det antatte oppgjørstidspunktet, regnskapsføres som rentekostnad.
For øvrig vises det til note 8 Varige driftsmidler og andre immaterielle eiendeler for nærmere beskrivelse av regnskapsføring av
fjerningsforpliktelser.
Investeringstilskudd er økonomiske bidrag fra annet selskap til finansiering av anlegg som Statnett bygger og beholder eiendomsretten
til. Investeringstilskuddene innregnes som en forpliktelse når det mottas, og inntektsføres over det aktuelle anleggets levetid.
Spesifikasjon av endringer i andre forpliktelser
Morselskap
(Beløp i mill. kr)
Fjernings-
forpliktelser
Øvrige
forpliktelser
Sum
Forpliktelser 1. januar 2021
366
134
500
Nye eller endrede estimater
47
23
69
Benyttede beløp
-179
-
-179
Tilbakeførte ubenyttede beløp
-
-
-
Rentekostnad
24
-
24
Omklassifisert til kortsiktig forpliktelse
59
-
59
Forpliktelser 31. desember 2021
317
157
473
Nye eller endrede estimater
150
-7
144
Benyttede beløp
-91
-
-91
Tilbakeførte ubenyttede beløp
-
-
-
Rentekostnad
32
-
32
Omklassifisert til kortsiktig forpliktelse
92
-
92
Forpliktelser 31. desember 2022
500
150
650
Konsern
(Beløp i mill. kr)
Fjernings-
forpliktelser
Øvrige
forpliktelser
Sum
Forpliktelser 1. januar 2021
366
135
500
Nye eller endrede estimater
47
45
91
Benyttede beløp
-179
-
-179
Tilbakeførte ubenyttede beløp
-
-
-
Rentekostnad
24
-
24
Omklassifisert til kortsiktig forpliktelse
59
-
59
Forpliktelser 31. desember 2021
317
180
495
Nye eller endrede estimater
150
-26
125
Benyttede beløp
-91
-
-91
Tilbakeførte ubenyttede beløp
0
-
0
Rentekostnad
32
-
32
Omklassifisert til kortsiktig forpliktelse
92
-
92
Forpliktelser 31. desember 2022
500
154
654
For forventet tidspunkt for utbetaling vises det til note 18 Finansiell risikostyring.
Totale fjerningsforpliktelser utgjør 596 mill. kroner ved årsslutt, hvorav 96 mill. kroner er omklassifisert som kortsiktig gjeld.
.
Finansiell rapportering
Noter
125
Note 25
Morselskapet har ikke anledning til å stille pant eller annen sikkerhet i foretakets eiendeler, bortsett fra å stille sikkerhet overfor
finansinstitusjoner i forbindelse med daglige banktransaksjoner, samt å stille sedvanlige sikkerheter som ledd i den daglige driften. For
garantier stillet på vegne av datterselskap, vises det til noten for nærstående parter.
Finansiell rapportering
Noter
126
Note 26
Prinsipp
Betingede eiendeler og forpliktelser er en mulig eiendel eller plikt hvis eksistens er usikker, og vil bli bekreftet ved at det i fremtiden enten
inntreffer eller ikke inntreffer en spesiell hendelse, for eksempel utfallet av en rettssak eller sluttføring av et forsikringsoppgjør. Betingede
forpliktelser innregnes i regnskapet, basert på estimert utfall, dersom det er sannsynlig (mer enn 50 prosent) at forpliktelsen har oppstått.
Ved lavere sannsynlighet opplyses det om forholdene i noter til regnskapet hvis det er vesentlig og dersom sannsynligheten for utbetaling
er svært liten. En eiendel vil kun balanseføres dersom det er overveiende sannsynlig (mer enn 90 prosent) at konsernet vil motta
eiendelen. Dersom det er en viss sannsynlighet for at fordeler vil tilflyte konsernet, vil opplysninger om dette tas inn i note til årsregnskapet.
Mer-/mindreinntekter er betingede forpliktelser/eiendeler etter IFRS og balanseføres således ikke, men det vises til note 4 Driftsinntekter
for nærmere opplysninger.
Salg av eiendom
Statnett solgte i 2014 sitt tidligere hovedkontor på Husebyplatået i Oslo til Husebyplatået AS med en regnskapsført gevinst på 56 mill.
kroner. Videre solgte Statnett i 2016 Noreveien 26 med et regnskapsmessig tap på 39 mill. kroner, til samme kjøper. Endelig oppgjør er
ikke avklart, og er avhengig av hvilken utnyttelse av eiendommen som Husebyplatået AS får byggetillatelse for. Statnett estimerer at
foretaket vil motta innbetalinger på inntil om lag 800 mill. kroner i tidsrommet 2025 – 2032 dersom utbyggingsplanene som
Husebyplatået har skissert, blir realisert. Planforslag er sendt Oslo kommune for behandling.
De forventede innbetalingene er ikke regnskapsført, og estimatet er beheftet med usikkerhet.
Usikre skatteposisjoner
En tvistesak, eller skattemyndigheters etterfølgende vurdering av en spesiell skattebehandling, kan påvirke regnskapsføringen av både
betalbar og utsatt skatt. Når konsernet vurderer regnskapsføring av usikre skattefordeler eller skatteforpliktelser, vurderes det om
eiendelen eller forpliktelsen er sannsynlig. Dersom endelig utfall av skattesaker avviker fra beløp innregnet i balanseoppstillingen, vil
avviket påvirke skattekostnaden i den etterfølgende perioden. Se note 19 Skatter for omtale av pågående skattesak.
Finansiell rapportering
Noter
127
Note 27
Andre driftskostnader
Andre driftskostnader utgjør kostnadsarter som ikke klassifiseres på de øvrige linjer under driftskostnader.
Prinsipp
Andre driftskostnader regnskapsføres når de påløper.
Eiendomsskatter klassifiseres som andre driftskostnader og resultatføres i regnskapsåret når faktura som gjelder inneværende år, mottas
fra kommunene.
Leieavtaler - IFRS 16
Leieavtaler balanseført etter IFRS 16 vises under note 8 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler samt note 16 Rentebærende gjeld.
Spesifikasjon av andre driftskostnader
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i mill. kr)
2022
2021
66
85
Leiekostnader *
93
75
485
497
Innleie personell/konsulenter/kjøp av tjenester
785
720
166
177
Forsikring
40
132
286
359
Materialer og underentreprenører
333
122
368
379
Eiendomsskatt
398
387
216
233
IT-kostnader
245
237
318
508
Øvrig
533
322
1 905
2 238
Sum andre driftskostnader
2 427
1 995
* Omfatter kun leiekostnader som ikke kvalifiserer for balanseføring etter IFRS 16 Leieavtaler.
Honorar til revisor
Morselskap
Konsern
2021
2022
(Beløp i tusen kr)
2022
2021
1 003
1 840
Lovpålagt revisjon
2 367
1 442
650
973
Andre attestasjonstjenester
1 003
675
-
-
Skatterelatert bistand
-
-
-
349
Annen bistand
353
-
1 653
3 162
Sum honorar til revisor (ekskl. mva.)
3 723
2 117
.
Finansiell rapportering
Noter
128
Note 28
Øvrige resultatelementer
Årets øvrige resultatelementer er en del av totalresultatet, og inngår også i oppstillingen av endringer i egenkapital. Øvrige
resultatelementer som resirkuleres gjennom resultat i senere perioder, føres mot øvrige poster i egenkapitaloppstillingen, mens øvrige
resultatelementer som ikke resirkuleres gjennom resultat i senere perioder, føres mot opptjent annen egenkapital i
egenkapitaloppstillingen.
Spesifikasjon av øvrige resultatelementer
Morselskap/konsern
(Beløp i mill. kr)
Virkelig verdi
for finansielle
instrumenter
Kontantstrøm-
sikringsreserve,
se note 15
Sum øvrige
resultat-
elementer ført
mot øvrige
poster
Estimatavvik
på pensjons-
forpliktelser
Sum øvrige
resultat-
elementer ført
mot opptjent
annen
egenkapital
Sum Øvrige
resultat-
elementer
Balanseført verdi 1.1.21
-
-159
-159
-188
-188
-346
Endring, brutto
-
298
298
36
36
334
Skatteeffekt
-
-66
-66
-8
-8
-74
Balanseført verdi 31.12.21
-
73
73
-160
-160
-86
Balanseført verdi 1.1.22
-
73
73
-160
-160
-86
Endring, brutto
-
524
524
-142
-142
382
Skatteeffekt
-
-115
-115
31
31
-84
Balanseført verdi 31.12.22
-
482
482
-271
-271
211
Finansiell rapportering
Noter
129
Note 29
Hendelser etter balansedagen
Prinsipp
Vesentlige hendelser etter balansedagen som inntreffer før styret har avlagt regnskapet, kan medføre enten at årsregnskapet må endres,
eller at det må opplyses om forholdet i noter. Hvis det fremkommer opplysninger om forhold som eksisterte på balansedagen, og forholdet
er vesentlig, må regnskapet endres.
Det har ikke fremkommet hendelser etter balansedagen som ville ha påvirket regnskapet eller gjennomførte vurderinger i vesentlig
grad
Finansiell rapportering
Noter
130
Note 30
Eiendeler holdt for salg
Prinsipp
Når et driftsmiddels balanseførte verdi hovedsakelig vil bli gjenvunnet ved en salgstransaksjon heller enn ved fortsatt bruk, skal driftsmidlet
klassifiseres som holdt for salg. Driftsmidlet må da faktisk være tilgjengelige for umiddelbart salg, og et fremtidig salg må være svært
sannsynlig og forventes å skje innen ett år. Ved omklassifiseringen opphører avskrivningene selv om driftsmidlet fortsatt er i bruk, og
driftsmidlet skal regnskapsføres til laveste av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader.
Reservekraftverket på Nyhamna ble i fjor omklassifisert fra holdt for salg til varige driftsmidler da det ble vurdert usikkert om et salg ville
ble gjennomført innen ett år. Imidlertid har det blitt gjennomført et salg av Nyhamna i 2022 og reservekraftverket ble overlevert til kjøper
desember 2022. Salg av reservekraftverk på Nyhamna medførte i 2022 en gevinst på 48 mill. kroner og gevinst inngår i resultatlinje
«Andre driftsinntekter».
Ved utgangen av 2022 er det ingen eiendeler som vurderes klassifisert som holdt for salg.
Finansiell rapportering
Revisors beretning
131
Finansiell rapportering
Revisors beretning
132
Finansiell rapportering
Revisors beretning
133
Finansiell rapportering
Revisors beretning
134
Øvrig informasjon
135
Øvrig informasjon
Øvrig informasjon
Aktivitets- og redegjørelsesplikten
136
Aktivitets- og redegjørelsesplikten
Statnett skal være en attraktiv arbeidsgiver uavhengig av
arbeidstakernes bakgrunn og vi skal ha et inkluderende
arbeidsmiljø. Kvinner og menn med tilnærmet lik
utdanning, ansvar og erfaring skal være lønnsmessig
likestilt. Dette er beskrevet i styrende dokumenter, hvor
vi blant annet legger ILOs kjernekonvensjoner til grunn.
Mangfold, likestilling og anti-diskriminering
Vi arbeider for likestilling og mot diskriminering på grunn
av alder, kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller
adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn,
funksjonsnedsettelse, seksuell orientering,
kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. I vår policy for
mennesker, ledelse og styring er det tydeliggjort at ingen
i Statnett eller hos våre leverandører skal utsettes for
trakassering, mobbing eller diskriminering.
Vi har som mål å heve kvinneandelen og øke mangfoldet.
Mange av våre stillinger krever en type utdannelse som
tradisjonelt er dominert av menn. Dette gjelder spesielt
energimontørfaget hvor det er svært få kvinnelige
kandidater til ledige stillinger. Dette gjelder i noen grad
også innenfor en del teknologi- og ingeniørfag. Å
rekruttere mer mangfoldig er avgjørende for å få fram
flere talenter innen ulike fagområder, erfaring,
nasjonaliteter og kjønn.
Vi jobber målrettet for å tiltrekke søkere med ulik
bakgrunn. Ved rekrutteringer har vi en mangfolds-
erklæring i alle stillingsannonser og vi har som mål å ha
minst en kvalifisert kvinnelig kandidat i finalerundene. Vi
tilrettelegger for funksjonsnedsatte og tilbyr norsk-
opplæring til søkere med annet morsmål. For å bidra til
et inkluderende arbeidsmiljø er det etablert en
mangfoldsgruppe med representasjon fra medarbeidere
og ledelsen som jobber med tiltak for å øke bevissthet om
mangfold og likestilling i virksomheten. Videre har
Statnett sosiale aktiviteter som også skal bidra til et
inkluderende arbeidsmiljø, blant annet
Funksjonærutvalg, Bedriftsidrettslag, Revygruppe og
Ung i Statnett.
Kjønnsbalanse
I desember 2022 var kvinne-
andelen i Statnett 27 prosent.
Blant ledere har Statnett 31
prosent kvinner. I Statnetts
konsernledelse er 62 prosent
kvinner.
I rekruttering jobber vi aktivt med
kjønnsbalanse. Kvinneandelen blant nyansatte var i 2022
32,6 prosent. Blant sommerstudentene (KUBE) og
traineer var 50 prosent kvinner. 12 prosent av lærlingene
er kvinner.
Lønn
I Statnett tjener kvinner 101,4 prosent av
gjennomsnittslønn for alle ansatte.
Når vi undersøker kvinners lønn i forhold til
stillingsgrupper (1-4), tjener kvinner mellom 113,1
prosent og 94,6 prosent av gjennomsnittslønn.
Gjennomsnittslønn for kvinnelige ledere sett i forhold til
gjennomsnittslønn for alle ledere er 103,8 prosent.
Retningslinjer og tariffavtaler skal bidra til likebehandling
av ansatte når det gjelder lønn og lønnsvurderinger.
Samtidig har Statnett individuell avlønning hvor det kan
foreligge saklige grunnlag for lønnsforskjeller for
eksempel med bakgrunn i prestasjon, kompetanse og
forskjeller i markedslønn. Alle medarbeidere gis
anledning til å ta opp spørsmål som vedrører lønn med
leder som del av medarbeidersamtalen. Ledere får
opplæring og veiledning i føringer for individuell
lønnsfastsettelse og hvordan lønnsoppgjøret skal
fordeles på en ikke-diskriminerende måte.
Foreldrepermisjon
Statnett er opptatt av at menn skal ha like stor anledning
til, og aksept for, uttak av foreldrepermisjon som kvinner.
I 2022 tok 116 ansatte ut lovfestet foreldrepermisjon.
Fordelingen på kvinner og menn var på henholdsvis 30,1
prosent kvinner og 69,9 prosent menn. Menn tok i
gjennomsnitt ut 16,9 uker av den lovfestet permisjon,
mens kvinner i gjennomsnitt tok ut 33,2 ukers
foreldrepermisjon.
Øvrig informasjon
Aktivitets- og redegjørelsesplikten
137
Sykefravær
Statnett hadde et sykefravær på
4,1 prosent i 2022.
Sykefraværet blant kvinner var 6,3
prosent, mens sykefraværet blant
menn var på 3,3 prosent.
Sykefraværet i Statnett har vært på
et lavt nivå de siste årene (ca. 3
prosent), men vi ser en økning i
fraværet for 2022. Både korttids- og
langtidsfravær har økt i 2022.
Økningen i sykefraværet knytter seg
i all hovedsak til perioden januar til
april og november/desember.
Fordelingen av fravær relatert til sykt barn/barnepasser
er på 1,15 prosent for kvinner og 0,65 prosent for menn.
Ufrivillig deltid
Av Statnetts 1579 fast ansatte er 98,4 prosent ansatt i
100 prosent stilling. Statnett har 25 deltidsansatte, hvorav
7 er definert av virksomheten som deltidsstillinger, alle
innenfor renhold. Alle disse er besatt av kvinner.
Stillingene er lokalisert på forskjellige steder i landet og
har et arbeidsomfang som ikke tillater høyere
stillingsandel. 18 ansatte har redusert stilling på grunn av
delvis uførhet eller etter eget ønske. Kvinner utgjør 52
prosent av alle deltidsansatte.
Kartlegging av ufrivillig deltid følges opp av ledere og vil i
2023 blir en del av medarbeidersamtalen. For 2022 viser
kartleggingen at 2 av de deltidsansatte ønsker en større
stillingsprosent.
Involvering av de ansatte
Arbeidet med å styrke arbeidsmiljø, likestilling og
mangfold er inntatt i ulike aktiviteter. Statnett er bundet
av hovedavtaler, overenskomster og særavtaler mellom
Statnett og de fagforeningene som er representert i
virksomheten; EL og IT Forbundet, Tekna, NITO, NTL og
en sammenslutning av Econa, Samfunnsøkonomene og
Samfunnsviterne. Tariffavtalene inneholder også
bestemmelser om likestilling og mangfold. Statnett har et
aktivt partssamarbeid med alle de representerte
fagforeningene, og følger opp tarifforpliktelsene i både
formelle og uformelle møter, herunder månedlige
kontaktmøter. Gjennom kontaktmøtene informeres de
tillitsvalgte i rapportering av bl.a. sykefravær, turnover,
innleie og personalsammensetning, herunder
kjønnsbalanse, alderssammensetning, kompetanse og
hvilke tiltak som gjøres for å videreutvikle virksomheten
innenfor disse områdene.
I tillegg behandler Statnetts arbeidsmiljøutvalg (AMU)
ulike temaer knyttet til helse, miljø og sikkerhet. AMU
har i 2022 møttes 5 ganger. AMU har også gjennomført
befaringer på Klæbu øvingssenter, Orkdal stasjon og
Rød stasjon.
Etikk og varsling
Brudd på Statnetts retningslinjer internt eller hos
leverandører skal tas opp med nærmeste leder,
etikkombudet eller via Statnetts elektroniske
varslingskanal "Mitt varsel", der det er tilrettelagt for
anonyme henvendelser. Henvendelser til "Mitt varsel"
følges opp av etikkombudet i henhold til etikkombudets
mandat. Dette gjelder alle negative/kritikkverdige
hendelser, herunder saker som omhandler likestilling og
diskriminering.
Etikkombudet har i 2022 mottatt 46
henvendelser der 21 omhandler
arbeidsforhold og 25 omhandler
forretningsetikk og antikorrupsjon.
Alle sakene er behandlet i henhold
til mandatet.
Videre arbeid
Statnett vil i 2023 jobbe videre med mangfold, likestilling
og anti-diskriminering gjennom økt fokus på mangfold i
rekruttering, øke bevissthet om mangfold og inkludering
blant ledere og medarbeidere, etikkombud og
oppfølging av arbeidsmiljøkartlegginger og kvartalsvise
organisasjonsmålinger. Vi vil fortsette å samarbeide
aktivt med de tillitsvalgte, AMU og vernetjenesten for å
gjøre nødvendige prioriteringer og videreutvikle egnede
møteplasser for dette arbeidet.
Øvrig informasjon
Aktivitets- og redegjørelsesplikten
138
Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger
Statnett har en rekke interessenter som strekker seg fra underleverandører til berørte av våre anlegg.
Statnetts virksomhet bringer med seg en risiko for negativ
påvirkning på menneskerettigheter og anstendig
arbeidsforhold for eksempel knyttet til HMS,
diskriminering, sosial dumping og uetisk
forretningsvirksomhet. I Statnett er respekt for
menneskerettigheter og krav til anstendig arbeidsliv
grunnleggende. Vi har arbeidet med å redusere risiko for
negativ påvirkning på menneskerettigheter gjennom
mange år. I 2022 gjennomførte vi ytterligere
aktsomhetsvurderinger.
Vi har kartlagt risiko og gap
I tråd med
OECDs modell for aktsomhetsvurderinger
har vi kartlagt risiko
både internt for egne ansatte og for ansatte
i
leverandørkjeden. Viktige områder for Statnett som
berører menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold, er HMS og diskriminering. Vårt arbeid
med HMS og mangfold er nærmere beskrevet i
henholdsvis Bærekraftsrapporten samt tillegget om
Aktivitets- og redegjørelsesplikten.
Leverandør-
oppfølging og urfolks rettigheter er prioritert i denne
redegjørelsen.
Vi har oppdatert våre retningslinjer
Menneskerettighetene og anstendige arbeidsforhold
skal respekteres i hele vår virksomhet.
Statnetts
Etiske
retningslinjer
Etiske retningslinjer for leverandører
,
som er godkjent av styret, reflekterer dette. Gjennom
kontraktene v
åre har vi stilt særskilte krav til lønns- og
arbeidsvilkår og etiske retningslinjer for leverandører.
I 2022 etablerte Statnett også en
Instruks for
aktsomhetsvurderinger
følger metoden i OECDs
retningslinjer for flernasjonale selskaper. Vi vil i løpet
av 2023 vurdere ytterligere oppdateringer av
konstituerende og styrende dokumenter for å
reflektere nye forventinger og krav.
Øvrig informasjon
Redegjørelse om
aktsomhetsvurderinger
139
Leverandøroppfølging
Vi vurderer land- og produktrisiko
Statnett har en global leverandørkjede, og i 2022
gjorde vi innkjøp for litt over 6 mrd. kroner fra i
underkant 4 500 ulike leverandører. Leverandører
omfatter i denne sammenhengen entreprenører,
leverandører av produkter og materialer, og andre
tjenester som transport og renhold. Med en global og
stor leverandørkjede er det derfor en betydelig risiko
for brudd på menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold.
I vurderingen av risiko (land og produkt) tilknyttet vår
leverandørkjede har vi i 2022 kartlagt potensiell risiko
for brudd på følgende rettigheter: rettferdige
lønninger, organisasjonsfrihet og rett til kollektive
forhandlinger, retten til hvile, trygge og sunne
arbeidsforhold, tilfredsstillende bostandard for
arbeidere, fritid og en rimelig begrensning av
arbeidstiden samt risiko for tvangsarbeid. Vi har også
identifisert potensiell risiko for negativ helsepåvirkning
ved eksponering for kjemikalier, farlig arbeid utført av
personer under 18 år samt risiko for diskriminering.
Risikokartleggingen viser også at utenlandsk
arbeidskraft på midlertidige kontrakter hos
leverandører eller underleverandører er spesielt
sårbare.
Vurdering av land- og produktrisiko er en del av
anskaffelsesprosessen og kan medføre strengere
kvalifikasjonskrav i en tilbudskonkurranse. Videre kan
det etter konkrete risikovurderinger etableres egne
Integrity Due Diligence-undersøkelser. Dette for
etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser
samt Statnetts etiske retningslinjer for leverandører
om respekt for menneskerettigheter, et anstendig
arbeidsliv og bærekraft. Undersøkelsene og
vurderingene skjer i forbindelse med kvalifikasjons-
vurderingen og utføres av vår avtalepartner PWC.
Vi stiller krav
Våre krav til lønns- og arbeidsvilkår som reflekteres i
Etiske retningslinjer for leverandører
minimumskrav til lønns- og arbeidsvilkår, er en del av
våre kontraktsvilkår og er inntatt som egne vedlegg i
kontrakten. Det stilles krav om at disse skal
videreføres gjennomgående til underleverandører i
hele kontraktkjeden. Leverandører må i tillegg
bekrefte at ingen underleverandører står på utvalgte
sanksjonslister.
Vi setter tydelige forventninger til våre leverandører
også gjennom oppfølging og dialog. Et eksempel på
hvordan vi jobber med å bygge kompetanse hos
leverandørene om våre krav er Statnetts
leverandørdag (Suppliers Day). I 2022 var toppledere
fra 21 leverandører representert, der viktige tema var
kravene til aktsomhetsvurderinger og HMS.
Vi undersøker før vi kjøper inn
Alle hovedleverandører som Statnett benytter skal være
kvalifisert i Achilles, som er en kvalifikasjonsordning for
energi- og forsyningssektoren. Achilles foretar årlig
omtrent 110 revisjoner av sine kvalifiserte leverandører.
For anskaffelser med høyt risikonivå har Statnett
strengere kvalifikasjonskrav.
Statnett samarbeider med en rekke aktører for å bidra til
å bekjempe arbeidslivskriminalitet og brudd på
menneskerettighetene nasjonalt og internasjonalt. Våre
samarbeidspartnere er StartBANK, Skatteetaten,
samarbeidsforum mot A-krim og Fairplay Bygg.
Statnett har internasjonale hovedleverandører
Øvrig informasjon
Redegjørelse om
aktsomhetsvurderinger
140
Vi følger opp kritikkverdige forhold
Vesentlige brudd på kravene til anstendige
arbeidsforhold og manglende oppretting medfører
sanksjoner fra Statnetts side i form av dagmulkt,
heving av kontrakt og utstenging av leverandør fra
kommende konkurranser. Vi har interne rutiner for
gjennomføring av revisjoner hos leverandører. I 2020
og 2021 gjennomførte vi tre kontroller hvert år
for å
undersøke om leverandørene følger kravene vi stiller i
praksis
.
I 2022 har Statnett gjennomført fire kontroller. Alle disse
kontrollene var i Norge, tre av dem hos utenlandske
leverandører og underleverandører og én hos norsk
leverandør. Det ble ikke avdekket vesentlige brudd på
våre krav i disse kontrollene
Vi ønsker å bli varslet
Varsling om kritikkverdige forhold kan gjøres til ledere,
verneombud, tillitsvalgte eller etikkombudet. I tillegg
har vi en anonym varslingskanal som er tilgjengelig på
Statnetts intranett og på Statnetts hjemmesider. Alle
henvendelser i 2022 har blitt fulgt opp ved at Statnett
har iverksatt tiltak eller sørget for gjenoppretting der
dette er påkrevd.
Vi er opptatt av at etikkombudsordningen og den
anonyme varslingskanalen blir gjort kjent internt og
eksternt. Dette er inntatt i Etiske retningslinjer og i de
Etiske retningslinjene for våre leverandører. Det gis
også opplæring i dette til alle nyansatte.
I 2022 mottok Etikkombudet 46 henvendelser. 41 av
henvendelsene angikk interne saker, de resterende 5
henvendelsene var om eksterne forhold.
Henvendelser til Etikkombudet
2022
2021
2020
Herav knyttet til forretningsetikk
og antikorrupsjon
1)
25
28
26
Herav knyttet til arbeidsmiljø
2)
21
30
29
Totalt antall saker
46
58
55
1) For eksempel arbeidslivskriminalitet og habilitetsspørsmål.
2) For eksempel interessekonflikter og diskriminering.
Urfolks rettigheter
Vi deler informasjon og søker dialog tidlig
Statnetts utbygging i urfolksområder i Norge medfører en
risiko for negativ påvirkning på samers rett til
kulturutøvelse. Risikoen er størst i anleggsfasen. Vi
informerer publikum om enkeltprosjekter på vår
hjemmeside, blant annet i form av meldinger, nyheter,
konsesjonssøknader og utredninger. Som en del av
medvirkningsprosessen i forkant av utbygginger,
etablerer vi en åpen dialog med rettighetshavere og
berørte grupper, som blant annet reindriftsutøvere,
grunneiere og lokalsamfunn. Dette er viktig for å få
innspill til justeringer og tiltak som kan redusere negative
virkninger
Det gjennomføres alltid konsekvensutredninger av våre
planer hvor virkninger for miljø og samfunn beskrives.
Der planene berører reindrift, benyttes eksisterende
offentlig informasjon om reinbeitedistriktenes bruk av
områdene. Det er en forutsetning at utreder har kunnskap
om reindriften og har kontakt med reindriften underveis i
utredningsfasen. For tiltak som kan få vesentlige
negative virkninger, utføres konsekvensutredningene av
eksterne fagpersoner.
Vi forsøker å finne løsninger
Vi forsøker i saker hvor urfolk er berørt å finne løsninger
som ivaretar deres rettigheter. Statnett foreslår
avbøtende tiltak for å redusere negativ påvirkning ut fra
den dialogen vi har med interessenter og vår kunnskap.
I de fleste av våre utbyggingsprosjekter blir traseer justert
og tilpasset etter innspill fra berørte grupper. Et nylig
eksempel på dette er 420 kV-ledningen mellom Skaidi og
Hammerfest, der Statnett endret traseen etter dialog med
reinbeitedistrikt 20 Fálá.
Videre arbeid med leverandøroppfølging og
urfolks rettigheter
Vi skal følge opp leverandørene våre mer
systematisk
Det er fremdeles mer vi kan gjøre for å følge opp
leverandørkjeden. Vi jobber derfor for å få på plass en
bedre digital løsning for dokumentasjon og oppfølging av
risikokartlegging og kontrollaktiviteter hos leverandører.
Videre vil vi etablere en aktsomhetsliste med
høyrisikoleverandører basert på egne undersøkelser og
kontrollaktiviteter. Vi skal også ha enda mer trykk på
HMS hos entreprenører, og spesielt hos utenlandske
leverandører.
Vi vil bli bedre på å involvere
Vi ønsker å øke deltakelsen fra reindriftsutøvere i
utredningsfasen for å få til gode løsninger for alle parter.
Gjennom våre aktsomhetsvurderinger har vi sett at vi kan
bli bedre på å forstå rettighetene til urfolk. Statnett vil
derfor jobbe med å bygge intern kompetanse blant våre
ansatte.
Øvrig informasjon
Redegjørelse om
aktsomhetsvurderinger
141
Øvrig informasjon
GRI
GRI-tabell 2022
142
Statement of use
Statnett reports in accordance with the GRI Standards for the period 01-2022 - 12-2022.
GRI 1 used
GRI 1: Foundation 2021
Applicable GRI Sector
Standard(s)
General Disclosures (2-1 to 2-30) and Material Topics (3-1 til 3-3), and GRI-elements defined
as material, with referance to Statnett's materiality assessment, are inlcuded in the GRI index
for 2022.
GRI
STANDARD/
OTHER
SOURCE
DISCLOSURE
LOCATION AND STATNETT'S
RESPONSE
OMISSION
REQUIREMENT(S)
OMITTED
REASON
EXPLANATION
General disclosures
GRI 2: General
Disclosures
2021
2-1
Organizational
details
See Annual report: "Corporate governance" and
note 1.
A gray cell indicates that reasons for omission are not
permitted for the disclosure or that a GRI Sector
Standard reference number is not available.
2-2 Entities
included in the
organization’s
Sustainability
reporting
See note 1 in the Annual report.
2-3 Reporting
period, frequency
and contact point
Annual, 1 Jan - 31 Dec 2022, publication date of
report: 23 March 2023. Contact Person: Head of
ESG reporting Line Sunniva Flottorp Østhagen
Line.Osthagen@Statnett.no
2-4 Restatements
of information
See the "About this chapter", "We will cut our
greenhouse gas emissions", " We are further
developing our data" in the Sustainability report,
and the "Sustainability accounts" in the Annual
report.
2-5 External
assurance
See the "About this chapter" and "Our
governance principles for sustainable business"
in the Sustainability report, "Corporate
Governance" and the "Aditors report" in the
Annual report.
2-6 Activities,
value chain and
other business
relationships
See "Report from the Board of Directors" and the
chapter concerning "Corporate governance" and
the appendix on "Statement on Due Dilligence"
and note 1 in the Annual report.
2-7 Employees
See the Sustainability report, "Our governance
principles for a sustainable business", the
"Sustainability accounts" and the appendix on
"The activity duty and the duty to issue
statements" in the Annual report.
2-8 Workers who
are not
employees
31.12.22 Statnett had 183 workers who are not
employees (hired consultants).
2-9 Governance
structure and
composition
See "Corporate governance" and "The Board of
Directors" in the Annual report and "Our
governance principles for a sustainable business"
in the sustainablity report.
2-10 Nomination
and selection of
the highest
governance body
See "Corporate governance" in the Annual
report.
Øvrig informasjon
GRI
GRI-tabell 2022
143
2-11 Chair of the
highest
governance body
See "The Board of Directors" and "Corporate
governance" in the Annual report. The
chairperson of Statnett's board of directors is not
an executive officer. According to the State
Enterprises Act, the CEO can not be a member
of the board.
2-12 Role of the
highest
governance body
in overseeing the
management of
impacts
See "Corporate governance" in the Annual
report. Our process to identify our material
impacts is described in the Sustainability report.
See also the appendix on "Statement on Due
Diligence". Statnett's board has overall
responsibility for ensuring that the company has
good internal control and appropriate systems for
risk management, see the chapter on "Risk
management and interal control" in the Annual
report.
2-13 Delegation
of responsibility
for managing
impacts
See the chapter on "Risk management and
interal control" in the Annual report.
2-14 Role of the
highest
governance body
in Sustainability
reporting
The Annual report 2022, including the
Sustainability report, has been reviewed and
approved by the Board of Directors. The
"Sustainability accounts" in the appendix to the
Annual report 2022 are approved by the
Corporate Management Board.
2-15 Conflicts of
interest
See the Sustainability report; "Our social
contributions" and "Our governance principles for
a sustainable business", and the chapter on
"Corporate governance" in the Annual report.
2-16
Communication
of critical
concerns
See the chapter on "Our social contributions" in
the Sustainability report, "Corporate governance"
and the appendix on "Statement on Due
Diligence" in the Annual report. Notification of
critical concerns can be made to managers,
safety representatives, elected trustees or the
ethics representative. In addition, we have an
anonymous notification channel that is available
on Statnett's intranet and on Statnett's website.
2-17 Collective
knowledge of the
highest
governance body
See section on "The Board of Directors" in the
Annual report.
2-18 Evaluation
of the
performance of
the highest
governance body
See "Corporate governance" in the Annual
report. Our process to identify our material
impacts is described in the Sustainability report.
See also the appendix on "Statement on due
diligence" in theAnnual report. Statnett's board
has overall responsibility for ensuring that the
company has good internal control and
appropriate systems for risk management, see
the chapter on "Risk management and internal
control" in the Annual report.
Øvrig informasjon
GRI
GRI-tabell 2022
144
2-19
Remuneration
policies
The board members' remuneration is determined
by the owner (OED). A detailed overview of
remuneration to the board can be found in the
"Report from the Board of Directors". Statnett
follows the principles that apply to executive
salaries in state-owned enterprises. In
accordance with § 8 of the articles of association,
the Public Limited Companies Act, the
Accounting Act and guidelines for state
ownership, the board must ensure that a report is
drawn up on management remuneration. This
report must be presented at the company
meeting. A detailed overview of remuneration to
senior staff can be found in the annual accounts.
See note 23.
2-20 Process to
determine
remuneration
see note 23.
2-21 Annual total
compensation
ratio
N/A
a, b, c
Information
unavailable/i
ncomplete
See the appendix
on ARP for
corresponding,
but not equivalent
information.
2-22 Statement
on sustainable
development
strategy
See the "A word from the CEO", in the Annual
report.
2-23 Policy
commitments
See our Sustainability report for our overall
commitments to responsible business. The UN's
sustainability goals provide a framework for our
work. Statnett is a member of the UN's initiative
for sustainable business, the UN Global Compact
(UNGC). Our commitments are based on a wide
range of intergovernmental instruments. These
are described in the respective sections of the
Sustainability report and the appendix on
"Statement on Due Dilligence". Statnett's
sustainability policy is part of our management
system, and facilitates our taking an overall
responsibility for sustainability. See also:
https://www.statnett.no/en/about-statnett/ethics-
and-ethical-ombudsman/,
https://www.statnett.no/en/about-
statnett/corporate-governance-and-articles-of-
association ,
https://www.statnett.no/globalassets/om-
statnett/strategi-og-samfunnsansvar/policy-
samfunnsansvar.pdf.
2-24 Embedding
policy
commitments
See our Sustainability report for our overall
commitments to responsible business. The UN's
sustainability goals provide a framework for our
work. Concerning i.- iii; See the Sustainability
report, "Our governance principles for a
sustainable business".
2-25 Processes
to remediate
negative impacts
See the Sustainability report, "Our governance
principles for a sustainable business", and the
appendix concerning "Statement on due
diligence"s. See also:
https://www.statnett.no/en/about-statnett/ethics-
and-ethical-ombudsman/
2-26 Mechanisms
for seeking
advice and
raising concerns
See the chapter on "Our social contributions" and
"Our governance principles for a sustainable
business" in the Sustainability report, and
"Corporate governance" in the Annual report.
Øvrig informasjon
GRI
GRI-tabell 2022
145
2-27 Compliance
with laws and
regulations
See the "Sustainability accounts" in the Annual
report.
2-28 Membership
associations
See the Sustainability report and "Our
governance principles for a sustainable
business".
2-29 Approach to
stakeholder
engagement
See the Annual report: "Report from the Board of
Directors" and the Sustainability report: "Our
governance principles for sustainable business".
2-30 Collective
bargaining
agreements
See the "Sustainability accounts" and the
appenix concerning "The activity duty and the
duty to issue statements" in the Annual report.
Statnett is bound by main agreements,
agreements and special agreements between
Statnett and the unions represented in the
business.
Material topics
GRI 3: Material
Topics 2021
3-1 Process to
determine
material topics
See the first part of the Sustainability report.
A gray cell indicates that reasons for omission are not
permitted for the disclosure or that a GRI Sector
Standard reference number is not available.
3-2 List of
material topics
See the first part of the Sustainability report.
Economic performance
GRI 3: Material
Topics 2021
3-3 Management
of material topics
See the Sustainability report. The sections
corresponding to each material topic is found in
the Sustainability report, which includes a
description of impacts, boundaries, policies and
commitments, actions taken and results achieved
that indicate the effectiveness of our actions to
manage impacts. See the information given on
stakeholder dialouge in the Sustainability report,
"Our governance principles for sustainable
business", and the appendix on "Statement on
Due Dilligence" in the Annual report.
GRI 201:
Economic
Performance
2016
201-1 Direct
economic value
generated and
distributed
See the "Financial reporting" and "Report from
the Board of Directors" in the Annual report.
201-2 Financial
implications and
other risks and
opportunities due
to climate change
See the Sustainability report, and the part on
"How we work with climate and nature risk", and
note 3 and 8 in the "Financial reporting" in the
Annual report
201-3 Defined
benefit plan
obligations and
other retirement
plans
See note 7 in the "Financial reporting".
201-4 Financial
assistance
received from
government
N/A
a., b., c.
Information
unavailable/i
ncomplete
See note 1 in the
"Financial
reporting" eller
Procurement practices
Øvrig informasjon
GRI
GRI-tabell 2022
146
GRI 3: Material
Topics 2021
3-3 Management
of material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in this
index.
GRI 204:
Procurement
Practices 2016
204-1 Proportion
of spending on
local suppliers
See the Sustainability report; "Our social
contributions" and "Our governance principles for
sustainable business", and the apendix on
"Statement on Due Diligence" in the Annual
report. Statnett is present in large parts of
Norway, and an important contribution to local
value creation is safe power supply and
connection of new production and new
consumption. In addition, we contribute to local
ripple effects by using large and small Norwegian
suppliers.
We have omitted
percentage of the
procurement budget
used for significant
locations of
operation that is
spent on suppliers
local to that
operation (such as
percentage of
products and
services purchased
locally)
Information
unavailable/i
ncomplete
See information
on this topic in
the sustainability
statement, and in
the appendix on
due diligence
assessements.
Anti-corruption
GRI 3: Material
Topics 2021
3-3 Management
of material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in this
index.
GRI 205: Anti-
corruption 2016
205-1 Operations
assessed for
risks related to
corruption
See the Sustainability report; "Our governance
principles for sustainable business", and the
appendicies on "The activity duty and the duty to
issue statements" and "Statement on Due
Diligence", and the "Sustainability accounts" in
the Annual report.
205-2
Communication
and training
about anti-
corruption
policies and
procedures
NA
a.-e.
Information
unavailable/i
ncomplete
these numbers
are not
aggregated.
205-3 Confirmed
incidents of
corruption and
actions taken
See the Sustainability report; "Our governance
principles for sustainable business", and the
appendicies on "The activity duty and the duty to
issue statements" and "Statement on Due
Diligence", and the "Sustainability accounts" in
the Annual report.
Materials
GRI 3: Material
Topics 2021
3-3 Management
of material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in this
index.
GRI 301:
Materials 2016
301-1 Materials
used by weight or
volume
not applicable
a.
Information
unavailable/i
ncomplete
information
requested is not
relevant: a. Total
weight or volume
of materials that
are used to
produce and
package the
organization’s
primary products
and services
during the
reporting period)
301-2 Recycled
input materials
used
not applicable
a.
Information
unavailable/i
ncomplete
information
requested is not
relevant;
Percentage of
recycled input
materials used to
manufacture the
organization’s
primary products
and services.
Øvrig informasjon
GRI
GRI-tabell 2022
147
301-3 Reclaimed
products and
their packaging
materials
not applicable
a., b.
Information
unavailable/i
ncomplete
information
requested is not;
a. Percentage of
reclaimed
products and
their packaging
materials for
each product
category.
Energy
GRI 3: Material
Topics 2021
3-3 Management
of material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in this
index.
GRI 302: Energy
2016
302-1 Energy
consumption
within the
organization
See the "Sustainability accounts" in the Annual
report.
302-2 Energy
consumption
outside of the
organization
Not applicable
a., b., c.
Not
applicable
302-3 Energy
intensity
See the "Sustainability accounts" in the Annual
report.
302-4 Reduction
of energy
consumption
Not available
a.-d.
Information
unavailable/i
ncomplete
In Statnett, we
work for fossil -
free and emission
-free construction
sites in the long
term to become a
standard. All our
projects have
project-specific
nature and
climate goals,
which support the
strategy. We
work to facilitate
a summarization
of these goals.
302-5 Reductions
in energy
requirements of
products and
services
Not applicable
Biodiversity
GRI 3: Material
Topics 2021
3-3 Management
of material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in this
index.
GRI 304:
Biodiversity
2016
304-1
Operational sites
owned, leased,
managed in, or
adjacent to,
protected areas
and areas of high
biodiversity value
outside protected
areas
See the Sustainability report, " Our environmental
and climate contributions", in the Sustainability
report and the "Sustainability accounts" in the
Annual report.
Øvrig informasjon
GRI
GRI-tabell 2022
148
304-2 Significant
impacts of
activities,
products and
services on
biodiversity
See the Sustainability report; "Our environmental
and climate contributions".
304-3 Habitats
protected or
restored
See the Sustainability report; "Our environmental
and climate contributions".
304-4 IUCN Red
List species and
national
conservation list
species with
habitats in areas
affected by
operations
See the Sustainability report, " Our environmental
and climate contributions", in the Sustainability
report and the "Sustainability accounts" in the
Annual report.
Emissions
GRI 3: Material
Topics 2021
3-3 Management
of material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in this
index.
GRI 305:
Emissions 2016
305-1 Direct
(Scope 1) GHG
emissions
See the Sustainability report, " Our environmental
and climate contributions", in the Sustainability
report and the "Sustainability accounts" in the
Annual report.
305-2 Energy
indirect (Scope 2)
GHG emissions
See the Sustainability report, " Our environmental
and climate contributions", in the Sustainability
report and the "Sustainability accounts" in the
Annual report.
305-3 Other
indirect (Scope 3)
GHG emissions
See the Sustainability report, " Our environmental
and climate contributions", in the Sustainability
report and the "Sustainability accounts" in the
Annual report.
305-4 GHG
emissions
intensity
See the Sustainability report, " Our environmental
and climate contributions", in the Sustainability
report and the "Sustainability accounts" in the
Annual report.
305-5 Reduction
of GHG
emissions
See the Sustainability report, " Our environmental
and climate contributions", in the Sustainability
report and the "Sustainability accounts" in the
Annual report.
305-6 Emissions
of ozone-
depleting
substances
(ODS)
Not applicable.
Not
applicable
305-7 Nitrogen
oxides (NOx),
sulfur oxides
(SOx), and other
significant air
emissions
Not applicable.
Not
applicable
Waste
GRI 3: Material
Topics 2021
3-3 Management
of material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in this
index.
Øvrig informasjon
GRI
GRI-tabell 2022
149
GRI 306: Waste
2020
306-1 Waste
generation and
significant waste-
related impacts
See the Sustainability report, " Our environmental
and climate contributions", in the Sustainability
report and the "Sustainability accounts" in the
Annual report.
306-2
Management of
significant waste-
related impacts
See the Sustainability report, " Our environmental
and climate contributions", in the Sustainability
report and the "Sustainability accounts" in the
Annual report.
306-3 Waste
generated
See the "Sustainability accounts" in the Annual
report.
306-4 Waste
diverted from
disposal
See the "Sustainability accounts" in the Annual
report.
306-5 Waste
directed to
disposal
See the "Sustainability accounts" in the Annual
report.
Supplier environmental assessment
GRI 3: Material
Topics 2021
3-3 Management
of material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in this
index.
GRI 308:
Supplier
Environmental
Assessment
2016
308-1 New
suppliers that
were screened
using
environmental
criteria
See appendix on "Statement on due diligence" in
the Annual report.
a. Percentage of
new suppliers that
were screened using
environmental
criteria.
Information
unavailable/i
ncomplete
All main suppliers
used by Statnett
has to be eligible
in Achilles, which
is a qualification
scheme for the
energy and
supply sector.
For high -risk
acquisitions,
Statnett has
stricter
qualification
requirements.
308-2 Negative
environmental
impacts in the
supply chain and
actions taken
See appendix on "Statement on due diligence" in
the Annual report.
a., b., d., e.
Information
unavailable/i
ncomplete
We are working
to put in place a
better digital
solution for
documentation
and follow-up of
risk mapping and
control activities
for suppliers. We
will establish a
due diligence-list
with high-risk
suppliers based
on our own
surveys and
control activities.
Employment
GRI 3: Material
Topics 2021
3-3 Management
of material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in this
index.
GRI 401:
Employment
2016
401-1 New
employee hires
and employee
turnover
See the "Sustainablity accounts" in the Annual
report.
401-2 Benefits
provided to full-
time employees
that are not
provided to
temporary or
part-time
employees
In Norway, part time employees are provided the
same benefits as full-time employees, but the
size of the benefit varies depending on
employment fraction.
Øvrig informasjon
GRI
GRI-tabell 2022
150
401-3 Parental
leave
See the appendix on "The activity duty and the
duty to issue statements" in the Annual report.
Labor/management relations
GRI 3: Material
Topics 2021
3-3 Management
of material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in this
index.
GRI 402:
Labor/Managem
ent Relations
2016
402-1 Minimum
notice periods
regarding
operational
changes
Our practice is if nothing else follows from the
employment agreement or collective agreement,
the notice periods for permanent employees
follows the
Act on working environment, working hours and
job security etc. (Working Environment Act)
Occupational health and safety
GRI 3: Material
Topics 2021
3-3 Management
of material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in this
index.
GRI 403:
Occupational
Health and
Safety 2018
403-1
Occupational
health and safety
management
system
See the section on "Our social contributions" in
the Sustainability report.
403-2 Hazard
identification, risk
assessment, and
incident
investigation
See the section on "Our social contributions" in
the Sustainability report.
403-3
Occupational
health services
See the section on "Our social contributions" in
the Sustainability report.
403-4 Worker
participation,
consultation, and
communication
on occupational
health and safety
See the section on "Our social contributions" in
the Sustainability report.
403-5 Worker
training on
occupational
health and safety
See the section on "Our social contributions" in
the Sustainability report.
403-6 Promotion
of worker health
See the section on "Our social contributions" in
the Sustainability report.
403-7 Prevention
and mitigation of
occupational
health and safety
impacts directly
linked by
business
relationships
See the section on "Our social contributions" in
the Sustainability report.
403-8 Workers
covered by an
occupational
health and safety
management
system
See the section on "Our social contributions" in
the sustanability report.
Øvrig informasjon
GRI
GRI-tabell 2022
151
403-9 Work-
related injuries
See the section on "Our social contributions" in
the Sustainability report and the
"Sustainabilityability accounts" in the Annual
report.
403-10 Work-
related ill health
See the section on "Our social contributions" in
the Sustainability report and the
"Sustainabilityability accounts" in the Annual
report.
Diversity and equal opportunity
GRI 3: Material
Topics 2021
3-3 Management
of material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in this
index.
GRI 405:
Diversity and
Equal
Opportunity
2016
405-1 Diversity of
governance
bodies and
employees
How we work with diversity, equality and
inclusion is described in the appendix on "The
activity duty and the duty to issue statements",
and the "Sustainability accounts" in the Annual
report.
405-2 Ratio of
basic salary and
remuneration of
women to men
See appendix on "The activity duty and the duty
to issue statements", and the "Sustainability
accounts" in the Annual report.
Non-discrimination
GRI 3: Material
Topics 2021
3-3 Management
of material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in this
index.
GRI 406: Non-
discrimination
2016
406-1 Incidents
of discrimination
and corrective
actions taken
See appendix on "The activity duty and the duty
to issue statements", and the "Sustainability
accounts" in the Annual report.
Freedom of association and collective bargaining
GRI 3: Material
Topics 2021
3-3 Management
of material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in this
index.
GRI 407:
Freedom of
Association and
Collective
Bargaining 2016
407-1 Operations
and suppliers in
which the right to
freedom of
association and
collective
bargaining may
be at risk
See the susainability chapter; "Our social
contributions", and "Our governance principles for
sustainable business", and the appendix on "The
activity duty and the duty to issue statements",
and the apendix on "Statement on due diligence"
in the Annual report.
Omission:
Incomplete. We do
currently not report
fully on this indicator
related to suppliers.
Information
unavailable/i
ncomplete
Child labor
GRI 3: Material
Topics 2021
3-3 Management
of material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in this
index.
GRI 408: Child
Labor 2016
408-1 Operations
and suppliers at
significant risk for
incidents of child
labor
See the appendix on "Statement on Due
Dilligence" in the Annual report.
Omission:
Incomplete. We do
currently not report
fully on this indicator
related to suppliers.
Forced or compulsory labor
GRI 3: Material
Topics 2021
3-3 Management
of material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in this
index.
GRI 409: Forced
or Compulsory
Labor 2016
409-1 Operations
and suppliers at
significant risk for
incidents of
forced or
compulsory labor
business", and the apendix on "Statement on
due diligence" in the Annual report.
Omission:
Incomplete. We do
currently not report
fully on this indicator
related to suppliers.
Øvrig informasjon
GRI
GRI-tabell 2022
152
Rights of indigenous peoples
GRI 3: Material
Topics 2021
3-3 Management
of material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in this
index. Also see the appendix on "Statement on
due diligence" in the Annual report.
GRI 411: Rights
of Indigenous
Peoples 2016
411-1 Incidents
of violations
involving rights of
indigenous
peoples
See the "Sustainability accounts" in the Annual
report. Zero such incidents were identified during
the reporting period.
Supplier social assessment
GRI 3: Material
Topics 2021
3-3 Management
of material topics
See our response to GRI Standard 3-3 in this
index.
GRI 414:
Supplier Social
Assessment
2016
414-1 New
suppliers that
were screened
using social
criteria
See appendix on "Statement on due diligence" in
the Annual report.
a. Percentage of
new suppliers that
were screened using
social criteria
Information
unavailable/i
ncomplete
All main suppliers
used by Statnett
has to be eligible
in Achilles, which
is a qualification
scheme for the
energy and
supply sector.
For high-risk
acquisitions,
Statnett has
stricter
qualification
requirements.
414-2 Negative
social impacts in
the supply chain
and actions taken
a., b., d., e.
Information
unavailable/i
ncomplete
We are working
to put in place a
better digital
solution for
documentation
and follow-up of
risk mapping and
control activities
for suppliers. We
will establish a
due diligence-list
with high-risk
suppliers based
on our own
surveys and
control activities.
SECTOR SPECIFIC INDICATORS -
linked to previous GRI G4 sector disclosures - Electric Utilities
TOPIC
EU3
EU3
Number of
customers
Statnett has
68
customers in the transmission
grid. The customers are divided into three
categories; distribution grid companies, power
producers and industrial customers (outlets over
15 MW)
EU4
Length of above
and underground
transmission
lines
Annual report - key numbers
EU12
Transmission
losses as a
percentage of
total energy
See the "Sustainability accounts" in the Annual
report.
Øvrig informasjon
GRI
GRI-tabell 2022
153
EU25
percentage of
total energy
Sustainability
accounts 7, 13
EU25 Number of
injuries and
fatalities
See the "Sustainability accounts" in the Annual
report.
EU28
Power outage
frequence
Annual report - key numbers
Øvrig informasjon
Operasjonelle nøkkeltall
154
Operasjonelle nøkkeltall
Kraftledninger på drift fordelt på spenningsnivå
1)
Enhet
2022
2021
2020
132 kV
km
2 314
2 332
2 380
300 kV
km
4 091
4 092
4 136
420 kV
km
4 796
4 706
4 629
1)
Ledningsnett og kabler i drift
Enhet
2022
2021
2020
Kraftledninger i drift
km
11 465
11 395
11 412
Jordkabler og sjøkabler i drift
km
2 552
2 550
1 798
Antall km ferdigstilt ny kraftledning
km
79
76
105
Antall km spenningsoppgraderte ledninger
km
0
0
0
Sanerte anlegg
km
28
96
12
Antall bryterfelt satt i drift
antall
48
40
59
Forsyningssikkerhet
Enhet
2022
2021
2020
Frekvensavvik*
Minutter
9 376
10 670
9 693
Ikke-levert energi (ILE)
MWh
83
701
1 381
Leveringspålitelighet (1-ILE/LE)
Prosent
99,9999
99,9986
99,9939
*Frekvensavvik måler stabilitet i kraftbalansen. I Norden er kravet at frekvensen skal være innenfor et bånd på 50,00 +/- 0,10 Hz.
Fordeling av direkte verdiskaping
Enhet
2022
2021
2020
Ansatte - lønn og sosiale ytelser
1)
MNOK
1 949
1 840
1 740
Stat og kommune - skatter og avgifter
2)
MNOK
2 323
1 551
1 267
Rentekostnader
MNOK
1 133
696
902
Eier - utbytte
3)
MNOK
296
737
1 039
Statnett - opptjent egenkapital
4)
MNOK
5 445
2 464
1 678
1)
2)
3)
4)
Øvrig informasjon
Alternative resultatmål
155
Alternative resultatmål*
For å få en bedre forståelse for Statnetts underliggende resultat presenteres en del alternative resultatmål. Alternative resultatmål er i ESMA's
retningslinjer definert som et finansielt måltall for historiske eller fremtidige økonomiske resultater, til forskjell fra et økonomisk måltall som er
spesifisert i det anvendte rammeverket for finansiell rapportering. Statnetts alternative resultatmål er justert for mer-/mindreinntekt, og er i
tillegg til tall fra IFRS-regnskapet. Akkumulert mer-/mindreinntekt inneholder i tillegg til årlige mer-/mindreinntekter også tillagte renter og
korrigeringer fra tidligere år.
Hovedtall (Beløp i mill. kr)
2022
2021
2020
Driftsinntekter underliggende
Driftsinntekter regnskapsmessig
22 993
14 412
10 761
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) før skatt
6 868
2 350
792
Driftsinntekter underliggende
16 124
12 062
9 969
Driftsresultat før avskrivninger og amortisering (EBITDA) underliggende
Driftsresultat før avskrivninger og amortisering (EBITDA) regnskapsmessig
11 479
7 926
6 688
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) før skatt
6 868
2 350
792
Driftsresultat (EBITDA) underliggende
4 610
5 576
5 896
Driftsresultat (EBIT) underliggende
Driftsresultat (EBIT) regnskapsmessig
8 433
4 846
3 868
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) før skatt
6 868
2 350
792
Driftsresultat (EBIT) underliggende
1 564
2 496
3 076
Årsresultat underliggende
Årsresultat regnskapsmessig
5 949
3 307
2 697
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) etter skatt
5 357
1 833
618
Årsresultat underliggende
592
1 474
2 079
Egenkapital justert for mer-/mindreinntekt etter skatt
Egenkapital
26 978
21 467
18 938
Akkumulert mer/mindreinntekt (+/-) etter skatt
1)
7 237
1 880
47
Egenkapital underliggende
19 741
19 588
18 891
Avkastning sysselsatt kapital før skatt, justert for mer-/ mindreinntekt
Avkastning sysselsatt kapital før skatt
12,0 %
7,0 %
5,9 %
Endring i akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) før skatt
6 868
2 350
792
Avkastning sysselsatt kapital før skatt underliggende
2,2 %
3,6 %
4,7 %
Egenkapitalprosent etter skatt, justert for mer- /mindreinntekt
Egenkapital prosent etter skatt
30,9 %
25,4 %
22,8 %
Akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) etter skatt
7 237
1 880
47
Egenkapital prosent etter skatt underliggende
24,7 %
23,7 %
22,8 %
Gjeldsdekningsgrad etter skatt justert for mer-/mindreinntekt
3)
Gjeldsdekningsgrad etter skatt
20,3 %
12,5 %
9,5 %
Akkumulert mer-/mindreinntekt (+/-) etter skatt
7 237
1 880
47
Gjeldsdekningsgrad etter skatt underliggende
6,9 %
8,6 %
8,4 %
*Underliggende resultat er basert på regulert tillatt inntekt, mens regnskapsmessig resultat vil variere avhengig av fastsatte tariffer, gebyrer og flaskehalsinntekter.
Forskjellen benevnes som mer- eller mindreinntekt (se note 4).
1)
2)
år.
3)
sikring+ ((+/-) akk. mer-/mindreinntekt etter skatt-markedsbaserte verdipapirer-betalingsmidler+pensjonsforpliktelser))
Øvrig informasjon
Alternative resultatmål
156