Årsrapport 2022

SpareBank 1 Næringskreditt

Innholdsfortegnelse

Styrets beretning for årsregnskapet 2022

Resultatregnskap...................................................................................................................................................................................................................12

Totalresultat .............................................................................................................................................................................................................................13

Balanse ........................................................................................................................................................................................................................................ 13

Endring i egenkapital ..........................................................................................................................................................................................................15

Kontantstrømoppstilling ...................................................................................................................................................................................................15

Resultat- og balanseutvikling ..........................................................................................................................................................................................16

Dekningsmasse ......................................................................................................................................................................................................................18

Revisors beretning ..............................................................................................................................................................................................................22

Noter til regnskapet

Note 1 Generell informasjon ...........................................................................................................................................................................................25

Note 2 Regnskapsprinsipper ......................................................................................................................................................................................... 25

Note 3 Risikostyring ............................................................................................................................................................................................................29

Note 4 Viktige estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper .....................................................................31

Note 5 Netto renteinntekter ...........................................................................................................................................................................................31

Note 6 Provisjonskostnader ...........................................................................................................................................................................................32

 Note7Nettogevinsterpåfinansielleinstrumenter .......................................................................................................................................... 32

Note 8 Andre driftskostnader ...................................................................................................................................................................................... 33

Note 9 Skatt ............................................................................................................................................................................................................................ 35

Note 10 Immaterielle eiendeler ................................................................................................................................................................................... 36

Note 11 Lån med pant i næringseiendom .............................................................................................................................................................. 37

Note 12 Aksjekapital og aksjonærinformasjon .....................................................................................................................................................40

Note 13 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir ............................................................................................................................................ 40

 Note14Foretaketsforpliktelserfrafinansielleaktiviteter ..............................................................................................................................41

Note 15 Finansielle derivater .......................................................................................................................................................................................... 42

 Note16Klassifiseringavfinansielleinstrumenter ...............................................................................................................................................43

Note 17 Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi .....................................................................................................................................44

Note 18 Andre forpliktelser ............................................................................................................................................................................................46

Note 19 Kredittrisiko .......................................................................................................................................................................................................... 46

Note 20 Finansiell risiko ....................................................................................................................................................................................................49

Note 21 Beløpsmessig balanse ................................................................................................................................................................................... 52

Note 22 Kapitaldekning ................................................................................................................................................................................................... 53

Note 23 Opplysninger om nærstående parter .................................................................................................................................................... 55

Note 24 Betinget utfall og hendelser etter balansedagen ........................................................................................................................... 55

Kontaktinformasjon ............................................................................................................................................................................................................ 56

Styrets beretning i SpareBank 1

Næringskreditt AS for året 2022

SpareBank 1 Næringskreditts virksomhet

SpareBank 1 Næringskreditt AS (‘Næringskreditt’ eller ‘Foretaket’) er et kredittforetak som utsteder

obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) med konsesjon gitt av Finanstilsynet. Foretaket drives i henhold

til bestemmelsen i Finansforetaksloven

Foretakets formål er å være et finansieringsverktøy for eierne i SpareBank 1-alliansen ved å kjøpe

næringseiendomslån med en belåningsgrad opp til 60 prosent fra disse, og finansiere denne virksomheten

gjennom utstedelse av Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Foretaket er lokalisert i Stavanger.

Foretaket er tett integrert i sine eierbankers prosesser, og fungerer som en finansieringsarm for dem.

Når eierbankene overfører næringseiendomslån til Foretaket for at disse blir finansiert med OMF, forblir alle

forhold relatert til kundene liggende i bankene. Lånene som bli roverført til Næringskreditt må tilfredsstille

en rekke regler. Det er inngått en forvaltningsavtale med hver av eierbankene som gjelder kjøp av

næringseiendomslån. Eierbankene mottar en provisjon fra Foretaket, som er beregnet som utlånsmarginen

Næringskreditt oppnår mellom kunderente og innlånsrente, fratrukket planlagte operasjonelle og finansielle

kostnader. Egenkapital tilføres fra eierbankene etter behov i Foretaket.

Moody’s Ratings Service gir kredittrating av obligasjonene som utstedes, den er Aaa.

Sikkerhetsmassen

SpareBank 1 Næringskreditts sikkerhetsmasse og utestående obligasjoner med fortrinnsrett

er satt sammen som vist i illustrasjonen nedenfor

Finansforetaksloven kapittel 11, seksjon II og tilhørende forskrifter, som er endret per juli 2022 iht Directive (EU) 2019/2162.

Kilde for illustrasjonen er noten for beløpsmessig balanse i regnskapet per 30.09.2022. Prinsippet for presentasjon er endret

per 3. kvartal 2022 til nominelle verdier eller pari for obligasjoner.

kroner i millioner

Likvide midler Lån med pant i næringseiendom

Utestående OmF

Per 31. desember 2022

5 000 000.0

10 000 000.0

15 000 000.0

Derivater brukes utelukkende for å rente- og valutasikre innlån, mens beholdningen av likvide midler etter

definerte regler skal dekke kommende forfall av egen gjeld. Slik likviditetsbeholdning skal minimum utgjøre

full dekning av alle innlån 180 dager før forventet forfallstidspunkt. Overpantsettelsen i sikkerhetsmassen

var 21,9 prosent per 31. desember 2022, og var ellers som gjengitt i tabellen nedenfor. Her inkluderes kun

kvalifiserende eiendeler (dvs. hvis en andel av et lån til næringseiendom representerer en belåningsgrad

utover 60 prosent, så er en slik andel ekskludert).

Nøkkeltall

4. kv. 2022 3. kv. 2022 2. kv. 2022 1. kv. 2022 4. kv. 2021

Antall lån i porteføljen 204 203 198 208 216

Gjennomsnitt størrelse per lån (NOK mill) 48,4 49,7 48,9 47 45

Antall låntakere 170 176 176 176 176

VektedgjennomsnittLTVportfolio 38,2 % 39,6 % 39,9 % 40,1 % 41,9 %

Overpantsettelse sikkerhetsmasse 21,90 % 21,30 % 21,20 % 22,10 % 21,30 %

Som vist over befinner en stor andel av lånene i Foretaket seg i Oslo og områder i nærheten (ca. 54 prosent),

22 prosent relaterer seg til den del av boliglånssegmentet som utgjøres av fellesgjelden i sameier og

borettslag.

Sentrale hendelser i 2022

Et OMF-innlån ble utvidet med 400 millioner kroner i 2. kvartal, og igjen med 350 millioner i 3. kvartal.

I 4. kvartal ble 1 415 milliarder kroner utstedt. Kredittpremien for disse utstedelsene er, sammen med det

generelle markedet, økt for Næringkreditt. Volumet av næringseiendomslån som Foretaket finansierer er

stort sett stabilt på rundt 10 mrd kroner.

I Norge er OMF lovgivningen endret i henhold til EUs Direktiv om harmonisering av covered bond lovverket

i de ulike medlemslandene, sammen med endringer i CRR (Capital Requirement Regulation). Dette innebærer

ingen betydelige endringer for Næringskreditts sikkerhetsmasse eller drift. Lovendringen innebærer at

Foretakets regulatoriske overpantsettelse nå må være minimum 5 prosent, men Næringskreditt har hatt

større overpantsettelse enn dette i lang tid. Dette skyldes at kravet fra ratingbyrå ligger høyere enn kravet,

samt at Foretakets egenkapital (som per definisjon representerer overpantsettelse) gir ovennevnte resultat.

25%

50%

75%

AgderNord-NorgeInnlandetMøre og RomsdalTrøndelagOslo-regionen

10%

20%

30%

HandelKontorBoligBlandet brukLogistikk/lagerHotell

Geografiskfordelingavlånevolumtilnæringseiendom Fordeling etter type lånevolum til næringsbygg

Alle Foretakets tidligere B-aksjer (som tidligere var eid av SpareBank 1 bankene som igjen er eierne av BN

Bank, som overfører næringseiendomslån til Foretaket) ble konvertert til A-aksjer i 2022. Største eierbank

er nå BN Bank med i overkant av 34 prosent av aksjekapitalen, fulgt av SpareBank 1 SMN og SpareBank

1 Østlandet med henholdsvis 16,3 og 15,7 prosent av aksjene ved utgangen av 2022. Det er de relative

andelene av overførte lån som legger fast eierandelene, og dette oppdateres minst årlig.

Regnskap 2022

Regnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt

av EU og publisert av International Accounting Standards Board (IASB). Tall i parentes nedenfor referer til

forrige år (2021) for sammenligning.

Totalkapitalen ved utgangen av fjerde kvartal 2022 var 11,6 (11,7) milliarder kroner, og består overveiende

av lån med pant i næringseiendom, samt Foretakets likvide midler. I tillegg kommer markedsverdien

av derivater. Disse instrumentene (swaps) sikrer utelukkende valuta- og renterisiko for innlånene, eller

medfører at en fast rente eksponering i et obligasjonsinnlån endres til flytende rente for Foretaket. Brutto

utlån i Foretaket var på 9,9 (9,8) milliarder kroner ved utløpet av 4. kvartal. Beholdningen av kontanter og

andre likvide instrumenter utgjorde 1.416 (1.171) millioner kroner. Foretaket har hatt et relativt stabilt samlet

utlånsvolum over en lengre periode, selv om det er en andel lån som løpende går ut og kommer inn i

Foretaket.

Foretaket hadde netto renteinntekter på 186 (168) millioner kroner for 2022. Dette reflekterer i gjennomsnitt

både et marginalt økt lånevolum og en marginalt redusert utlånsmargin. Provisjoner til bankene som har

solgt lån til Foretaket var 129 (88) millioner kroner. Økningen i provisjoner skyldes bortfallet av B-aksjer (som

er blitt A-aksjer), og dermed medfører bortfall av behovet for å reservere beløp til et spesielt utbytte for de

tidligere B-aksjene. Provisjoner som betales til eierbankene som solgte lånene til Foretaket, utgjør beløp som

er nær Foretakets netto rentemargin, fratrukket Næringskreditts administrasjonskostnader.

Resultateffekten av kursendringer på finansielle posisjoner var -10,0 (-12,6) millioner kroner. Dette skyldes

overveiende utgang i kredittpremier for papirer som Foretaket holder i sin likviditetsportefølje, og som

oppstår grunnet generelle markedsbevegelser. Det er særlig i løpet av første halvår at kredittpremier er

økt og negative kursendringer dermed har oppstått, med motsatt bevegelse mot utgangen av 4. kvartal.

Driftskostnadene, som i hovedsak representerer IT systemkostnader, kostnader for utstedelse av

obligasjoner, samt personellkostnader, var på 12,2 (11,5) millioner kroner. Tap på utlånsporteføljen beregnet

etter krav i IFRS 9, er økt med 8,5 (redusert med 1,8) millioner i 2022, etter at mer utfordrende økonomiske

utsikter blir lagt til grunn fremover. Ingen konstaterte tap eller mislighold av lån er inntruffet siden Foretakets

oppstart. Driftsresultatet før skatt er 26,3 (57) millioner kroner for året 2022, hvor reduksjonen i resultatet i

hovedsak skyldes bortfallet av reserverte beløp for utbytte til de tidligere B-aksjene. Dette betales nå som

provisjon til SpareBank 1 bankene som har overført lån med pant i næringseiendom til Foretaket.

Risikovurderinger

Foretaket er som utsteder av OMF underlagt strenge regler for eksponering mot kredittrisiko, markedsrisiko

og likviditetsrisiko. Dette, sammen med Foretakets målsetting om fortsatt tilfredsstillende rating, tilsier at

Foretaket vil ha en lav risiko knyttet til sin virksomhet, og stiller strenge krav til risikostyring.

Kredittrisiko defineres som risikoen for tap som kan oppstå som følge av at kunder og andre

medkontrahenter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Foretaket. Sammensetningen

av utlånsporteføljen med lån sikret innenfor 60 prosent av eiendommens verdi gjør at Styret legger til grunn

at kredittrisikoen er moderat til lav.

Markedsrisiko er definert som risiko for tap ved endringer i observerbare markedsvariabler som for

eksempel renter, valutakurser og priser på finansielle instrumenter. Foretaket utsteder i overveiende

grad obligasjoner pålydende i NOK. Alle innlån (og investeringer) i en annen valuta enn NOK, eller med

fastrentebetingelser, er sikret ved finansielle valuta- og/eller rentebytteavtaler, eller gjennom annen naturlig

sikring. Den samlede kontantstrømmen tilsvarer derfor innlån i norske kroner med flytende rentebetingelser

(NIBOR 3 måneder). Foretaket hadde per årsskiftet moderat renterisiko og uvesentlig valutarisiko.

Likviditetsrisiko er risikoen for at Foretaket ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser ved forfall, eller ikke kan

finansiere økninger i eiendelene til normale vilkår. Styringen av likviditetsrisikoen i Foretaket er basert på

en overordnet likviditetsstrategi vedtatt av Styret, som baseres på den endrede OMF forskriftens krav til

likviditet. Foretaket skal ha en likviditetsreserve på minimum alle forfall 6 måneder frem i tid, eller i henhold

til krav til NSFR. Styret vurderer at likviditetssituasjon er god.

Operasjonell risiko inkluderer risiko for økonomisk tap ved feil eller misligheter i gjennomføringen av

transaksjoner, svikt i den interne kontrollen, eller som følger av driftsavbrudd i IT-systemene. Risiko for tap

av renommé, juridisk risiko, risiko ved manglende kompetanse, etikk og holdninger hos personalet, er også

elementer av operasjonell risiko. Denne risikoen vurderer Styret som moderat.

Foretaket legger stor vekt på å identifisere, måle, styre og følge opp sentrale risikoområder på en slik måte

at dette bidrar til at Foretaket når sine strategiske målsettinger. Det vises til note 21 og 22 i årsrapporten for

2021 for mer utfyllende informasjon.

Medarbeiderne og arbeidsmiljø

Foretaket har identisk administrasjon med SpareBank 1 Boligkreditt. Foretakene har til sammen 7

ansatte, hvorav seks menn og en kvinne. 20 prosent av de felles kostnadene allokeres til SpareBank 1

Næringskreditt som betyr at 1,4 årsverk er tilregnet Næringskreditt. Foretaket kjøper en vesentlig del av

sine støttefunksjoner fra SpareBank 1 SMN. Dette gjelder regnskapsføring, HR tjenester og finansrelaterte

back-office funksjoner, og har derfor flere indirekte årsverk lokalisert der. BN Bank leverer noen

datavarehustjenester til Næringskreditt. Foretaket betjenes av en sentral enhet i SpareBank 1-alliansen for

IT-relaterte saksområder. I tillegg har Foretaket forvaltningsavtaler med aktuelle eierbanker som håndterer

de enkelte utlånskundene.

Foretaket har flyttet inn i nye lokaler tidlig i 2020 som er energieffektive (BREEAM-NOR sertifisert), med

energimerking B. Energiforbruket ligger på 85 kWh/m2 og utslipp fra driften av bygningen er 12.9 kg Co2/

m2. Foretaket har ingen parkeringsplasser tilgjengelige for motorkjøretøy. Det har vært et ikke materielt

registrert sykefravær i SpareBank 1 Boligkreditt/Næringskreditt i 2021. Det har i løpet av året ikke forekommet

eller blitt rapportert arbeidsuhell eller ulykker som har resultert i materielle skader eller personskader.

Styret består ved årsslutt av syv personer, fordelt på fem menn og to kvinner. Foretaket ønsker en jevn

fordeling mellom kjønnene.

Aksjonærer og eierstyring

Foretakets aksjonærer er banker i SpareBank 1-alliansen som selger og overfører lån til Foretaket, eller

banker som igjen er eid av alliansebankene. Aksjonærene tilfører egenkapital til Foretaket basert på overført

volum utlån og de regulatoriske kravene som gjelder for Næringskreditts kapitaldekning. Aksjonærene er

pliktige til å stemme for eventuelle rettede emisjoner mot nye SpareBank 1-banker som har tilført, eller vil

tilføre, utlånsvolum. Ved fortrinnsrettsemisjoner er aksjonærene pliktige å tegne kapital i forhold til eierandel.

Næringskreditt er ikke part i avtaler som trer i kraft, endres eller opphører som følge

av et overtakelsestilbud.

Foretaket har på plass ansvarsforsikring for styret og ansatte, samt forsikringsdekning for cyber-relaterte

hendelser (hacking, løsepenger osv.), samt tap knyttet til kriminelle hendelser utført mot foretaket. Alle slike

forsikringspoliser er inngått sammen med øvrige enheter i SpareBank 1-alliansen.

Næringskreditt har etiske regler som forbyr korrupsjon. Reglene inneholder retningslinjer for hvordan

interessekonflikter kan unngås, og videre hvordan uetiske forhold unngås overfor kunder, motparter

og samfunnet som helhet.

Foretaket redegjør for eierstyringsstrategien for Bolig- og Næringskreditt i eget dokument tilgjengelig

på Boligkreditts webside https://spabol.sparebank1.no/about

Samfunnsansvar

SpareBank 1 Næringskreditt er utsteder av OMF og har en svært begrenset virksomhet. Kun 1,4 årsverk

er allokert til Næringskreditt som redegjort ovenfor. Virksomheten består i å kjøpe lån med pant i

næringseiendom fra banker innenfor SpareBank 1-alliansen, og å finansiere dette ved å utstede OMF.

Eierbankene har på sin side betydelig aktivitet over et bredt spektrum av finansielle tjenester, inklusive utlån

til husholdninger og bedrifter. I praksis er det derfor eierbankene som håndterer kundene og som fastsetter

de kommersielle betingelsene overfor kundene, også for Foretakets lån (selv om Foretaket har en juridisk

rett til å sette egne betingelser). Det henvises til eierbankenes årsberetninger og websider for en nærmere

redegjørelse for SpareBank 1-bankenes håndtering av sitt samfunnsansvar. Foretaket er en integrert

bestanddel av bankene som eier det.

Flere av bankene i alliansen redegjør for bærekraft på sine websider, som for eksempel her:

• BN-Bank: https://www.bnbank.no/om-oss/gronn-bank/barekraft/

• SpareBank 1 Østlandet: https://www.sparebank1.no/nb/ostlandet/om-oss/samfunnsansvar.html

• SpareBank 1 SMN: https://www.sparebank1.no/nb/smn/om-oss/barekraft.html

• SpareBank 1 Nord-Norge: https://www.sparebank1.no/nb/nord-norge/om-oss/baerekraft.html

SpareBank 1 Boligkreditt har utstedt grønne obligasjoner. En grønn obligasjon vil på sikt kunne vurderes

også for Næringskreditt.

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven som handler om bedrifters åpenhet og arbeid med menneskerettigheter og anstendige

arbeidsforhold ble effektiv i Norge 1. juli 2022. På grunn av balansestørrelsen og renteinntekter er Foretaket

av en slik størrelse at det faller inn under kriteriene for bedrifter som er dekket av loven.

Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige

arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten

tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende

menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Fordi SpareBank 1 Næringskreditt kun er et spesialisert kredittforetak som finansierer næringseiendomslån

med OMF, er aktivitetene svært begrenset. Eierbankene, som overfører næringseiendomslån til Foretaket

som et ledd i sin finansiering, fortsetter å betjene lånene og kundene, som er regulert i en egen avtale. En

større eierbank, SpareBank 1 SMN, fungerer i en spesiell og utvidet tjenesteytende kapasitet som leverandør

til Foretaket av betaling og oppgjør, verdipapirprisingstjenester, regnskapsføring og tilhørende regulatorisk

rapportering samt som personalavdeling. Andre leverandører til Næringskreditt er juridiske firma i Norge og

UK, og internasjonale revisjonsforetak.

På lik linje med eierbankene kjøper Foretaket tjenester og varer fra SpareBank 1 Utvikling DA, et internt

allianse leverandørselskap. SpareBank 1 Utvikling har, siden 2019 og på vegne av SpareBank 1-alliansen,

analysert, og hvor nødvendig, fulgt opp sine leverandører for å bekrefte eller forbedre etterlevelse av sine

bærekraftige og forsvarlig regler for forretningspraksis. Resultatene fra denne undersøkelsen vil bli inkludert

i en rapport om Åpenhetsloven slik den blir forstått å gjelde for SpareBank 1 Næringskreditt. Rapporten vil

bli publisert på https://spabol.sparebank1.no/about.

Makroøkonomisk utvikling og utsikter

Det er forventninger om lavere BNP-vekst i 2023, men veksten er revidert noe opp i mars 2023 fra desember

2022. Privatkonsumet blir sett som utfordrende i et vekstperspektiv, og det samme er tilfelle for bedriftenes

investeringer på fastlandet, samt boliginvesteringer. Både konsum og investeringer er allikevel prognostisert

høyere i mars 2023 sammenlignet med prognosen i desember 2022. Husholdningene opplevde

negativ realinntektsvekst i 2022, og i 2023 blir KPI antatt å øke likt lønnsveksten, men dette er usikkert.

Arbeidsledigheten er i års gjennomsnitt prognostisert moderat høyere i 2023 sammenlignet med 2022.

Driftsbalansen målt som en andel av BNP har et solid overskudd i 2022 på over 30 prosent. Dette skyldes

i stor grad de høye olje- og gassprisene som også medfører at investeringer i olje- og gassindustrien

forventes å øke fra og med 2023.

Innen næringseiendom var omsetningen av bygg rekordhøy i 2021, mens i 2022 har dette bremset opp

betydelig med 60 % av omsetningen sammenlignet med 2021 (i henhold til Akershus Eiendoms statistikk for

Norge). Med økte markedsrenter er løpende avkastning (yield) i statistikken for næringseiendom så langt

ikke økt mye i et historisk perspektiv. Oslo prime yield for kontorbygg er på 3,75 % mot 4,75 % og 4,5 % i

Trondheim og Bergen i februar 2023. Forventningen er derfor at med økte og økende renter vil verdien

av næringseiendom sannsynligvis reduseres (det har vært få transaksjoner i 2023). Med strenge krav til

utvalg (belåningsgrad, utnyttelse og beliggenhet) av finansierte eiendommer, samt 20 % av utlånsvolumet i

boligsegmentet, er Næringskreditts portefølje relativt godt posisjonert.

Makroøkonomisk utvikling og vurderingen av fremtidige konjunkturer er med kilde i Statistisk Sentralbyrå per 10. mars 2023.

Markedsutvikling næringseiendom er med kilde fra Akershus Eiendom.

Nedenfor vises makroøkonomiske nøkkeltall sammen med prognoser fra SSB:

Siste datamåling og prognose (%) 2020 2021 2022 2023 2024

BNP vekst, fastland -2,8 4,2 3,8 1,3 1,6

Husholdningenes konsum -6,2 4,4 6,8 1,2 1,5

Investeringer -4,1 -0,8 4,4 1,8 1,9

Arbeidsledighetsrate (AKU) 4,7 4,4 3,2 3,6 3,8

KPI vekst 1,3 3,5 5,8 5,0 2,3

Årlig lønnsvekst 3,1 3,5 4,4 5,0 4,5

Driftsbalansen til BNP 1,1 13,6 30,4 16,6 16,8

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, 10 mars 2023

Foretakets utsikter

Foretakets utlånsportefølje har en geografisk spredning som reflekterer at Oslo er det største markedet for

kontorbygg. Ca. 54 prosent av Foretakets samlede utlånsvolum er i Oslo og omliggende områder i Viken

fylke. Den gjennomsnittlige belåningsgraden i Foretakets portefølje av lån med pant i næringseiendom er

nå under 40 prosent. Dette er godt under maksimum grense i lovgivningen på 60 prosent. Det er ingen

konstaterte tap, og ingen lån med forsinket betaling i porteføljen.

Næringskreditt har kun ren kjernekapital, og kapitaldekningen var 24,6 prosent per 31.12.2022. Innføringen av

‘SMB-rabatt’ med ‘bankpakken’ tidligere i år, løftet kapitaldekningen for Næringskreditt. Kapitaldekningen er

høyere enn totalt kapitalkrav inklusive alle buffere (og pilar 2) på 16,0 prosent. En management buffer i tillegg

på 0,4 prosentpoeng, betyr at Foretakets operasjonelle krav blir 16,4 prosent. Det motsykliske bufferkravet

på 2 prosent øker til 2,5 prosent ved utgangen av mars 2023. Systemrisiko-bufferen, som ved årsslutt var

planlagt å øke fra 3 til 4,5 prosent, forblir på 3 prosent ut 2023.

Andelen nedbetalingslån med innvilget tidsbegrenset avdragsfrihet (som også kan være innvilget innenfor

regulære rammer ved oppstarten av et nytt lån) er 16 prosent av volumet av utlånsporteføljen ved utgangen

av 2022. Denne andelen er redusert fra 33 prosent sammenlignet med for ett år siden. Ingen lån i Foretaket

er i dag - eller har vært - av problematisk karakter eller i mislighold.

Styret i SpareBank 1 Næringskreditt vurderer Foretaket som stabilt og sikkert. Dette skyldes den lave

risikoprofilen for utlån, lave belåningsgrader for finansiert næringseiendom, samt Foretakets høye

kapitalbuffer. Foretakets eierbanker er godt kapitaliserte, og har lånereserver som vil kunne kvalifisere

for overføring til Foretakets sikkerhetsmasse. Utlånsvolumet har vært stabilt de siste årene, men forventes

fortsatt å kunne øke moderat på mellomlang sikt, dette etter en IRB godkjenning.

* * *

Styret erklærer etter beste overbevisning at regnskapet gir et rettvisende bilde av Foretakets drift og

økonomiske stilling. Det har ikke inntruffet hendelser etter balansedagen som antas å påvirke regnskapet for

2022. Regnskapet med noter avlegges under forutsetning av fortsatt drift.

Hemsedal, 22. mars 2023

Styret i SpareBank 1 Næringskreditt AS

/s/ Bengt Olsen

styrets leder

/s/ Trond Søraas

/s/ Geir-Egil Bolstad

/s/ Merete N. Kristiansen

/s/ Knut Oscar Fleten

/s/ Heidi Aas Larsen

/s/ Steinar Enge

SpareBank 1 Næringskreditt AS

– Erklæring fra Styrets medlemmer og administrerende direktør

Styret og administrerende direktør har i dag behandlet og godkjent regnskapet for 2022 for SpareBank

1 Næringskreditt AS. Regnskapet er satt opp i overensstemmelse med «International Financial Reporting

Standards» (IFRS), som fastsatt av EU.

Etter Styrets og administrerende direktørs beste overbevisning er regnskapet utarbeidet i samsvar med

gjeldende regnskapsstandarder, og opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av Foretakets

eiendeler, gjeld og finansielle stilling og resultat som helhet per 31.12.2022.

Styret og administrerende direktør erklærer etter beste overbevisning at kvartalsberetningen gir en

rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til Foretaket, sammen med en beskrivelse av

de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer Foretaket står overfor.

Hemsedal, 22. mars 2023

Styret i SpareBank 1 Næringskreditt AS

/s/ Bengt Olsen

styrets leder

/s/ Trond Søraas

/s/ Geir-Egil Bolstad

/s/ Heidi Aas Larsen

/s/ Merete N. Kristiansen

/s/ Knut Oscar Fleten

/s/Steinar Enge

/s/Arve Austestad

administrerende direktør

Resultatregnskap 2022

NOK 1 000 Note 2022 2021

Renteinntekter 5 395 928 252 264

Rentekostnader 5 -209 515 -84 006

Netto renteinntekter 186 413 168 258

Provisjoner til SpareBank 1-banker 6 -129 042 -88 938

Netto provisjoner -129 042 -88 938

Nettogevinst/tappåfinansielleinstrumenter 7 -10 321 -12 595

Sum andre driftsinntekter -10 321 -12 595

Sum driftsinntekter 47 051 66 725

Lønn, honorar og andre personalkostnader 8 -4 059 -3 223

Andre driftskostnader 8 -8 188 -8 272

Sum driftskostnader -12 247 -11 495

Driftsresultat før tap 34 804 55 230

Tap på utlån 11 -8 472 1 808

Driftsresultat før skatt 26 332 57 038

Skattekostnad 9 -5 793 -12 548

Periodens resultat 20 539 44 490

Oppstilling av totalresultat 2022

NOK 1 000 2022 2021

Periodens resultat 20 539 44 490

Totalresultat 20 539 44 490

Disponeringer:

Avsatt til utbytte 20 619 44 457

Annen egenkapital -80 33

Sum disponeringer 20 539 44 490

Balanse 2022

NOK 1 000 Note 2022 2021

Eiendeler

Utlån i og fordringer på kredittinstitusjoner 19 74 192 462 702

Sertifikaterogobligasjoner 16,19 1 416 785 1 171 427

Lån med pant i næringseiendom 11 9 942 439 9 756 057

Finansielle derivater 15 181 500 333 126

Andre eiendeler 10 30 154

Sum eiendeler 11 614 946 11 723 466

Hemsedal, 22. mars 2023

Styret i SpareBank 1 Næringskreditt AS

/s/ Bengt Olsen

styrets leder

/s/ Trond Søraas

/s/ Geir-Egil Bolstad

/s/ Heidi Aas Larsen

/s/ Merete N. Kristiansen

/s/ Knut Oscar Fleten

/s/Steinar Enge

/s/Arve Austestad

administrerende direktør

NOK 1 000 Note 2022 2021

Egenkapital og gjeld

Gjeld

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 14 9 506 722 9 527 881

Sikkerheter i derivattransaksjoner 14,15 - 82 063

Finansielle derivater 15 33 717 -

Utsatt skatt 9 4 881 7 073

Betalbar skatt 9 7 986 18 783

Andre forpliktelser 18 11 542 13 651

Sum gjeld 9 564 848 9 649 450

Egenkapital

Aksjekapital 12 1 623 556 1 623 556

Overkursfond 405 889 405 889

Opptjent egenkapital 34 114

Avsatt utbytte 20 619 44 457

Periodens resultat - -

Sum egenkapital 2 050 098 2 074 016

Sum gjeld og egenkapital 11 614 946 11 723 466

Endring i egenkapital

NOK 1 000 Aksjekapital Overkursfond Avsatt utbytte Annen egenkapital Sum egenkapital

Balanse per 31.

desember 2020

1 623 556 405 889 59 364 81 2 088 890

Betalt utbytte -59 364 -59 364

Resultat for perioden 44 457 33 44 490

Balanse per 31.

desember 2021

1 623 556 405 889 44 457 114 2 074 016

Betalt utbytte -44 457 -44 457

Resultat for perioden 20 619 -80 20 539

Balanse per 31.

desember 2022

1 623 556 405 889 20 619 34 2 050 098

Kontantstrømoppstilling

NOK 1 000 2022 2021

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

Innbetaling av renter 356 654 249 161

Utbetaling av provisjoner -129 934 -85 072

Utbetaling til drift -15 793 -12 173

Betalt skatt -18 783 -18 996

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 192 145 132 920

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

Netto utbetaling ved kjøp av utlån -156 138 684 418

Nettoutbetalingvedinvesteringistatssertifikater 49 935 -23 738

Netto utbetaling ved investering i obligasjoner -303 224 -602 250

Netto investering i immaterielle eiendeler 0 0

Netto investering i varige driftsmidler 0 0

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -409 427 58 430

NOK 1 000 2022 2021

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

Netto innbetaling utstedelse av obligasjonslån 132 387 157 654

Netto innbetaling ved opptak ansvarlig lånekapital 0 0

Netto innbetaling ved låneopptak i kredittinstitusjoner -82 311 -104 528

Innbetalt egenkapital 0 0

Utbetalt utbytte -44 457 -59 364

Nettoutbetalingavrenterpåfinansieringsaktiviteter -176 847 -77 207

Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter -171 228 -83 446

Netto kontantstrømmer for perioden -388 510 107 904

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter IB 462 702 354 798

Netto innbetalinger/utbetaling av kontanter -388 510 107 904

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter UB 74 192 462 702

Resultat- og balanseutvikling

Kvartalsregnskapene er ikke individuelt revidert og er inkludert som tilleggsinformasjon til denne rapporten.

Resultatregnskap

NOK 1 000

4. kvartal

2022

3. kvartal

2022

2. kvartal

2022

1. kvartal

2022

4. kvartal

2021

Renteinntekter 136 763 97 835 85 170 76 160 66 128

Rentekostnader -85 153 -50 915 -41 487 -31 960 -24 450

Netto renteinntekter 51 610 46 921 43 684 44 200 41 678

Provisjoner til SpareBank 1-banker -32 007 -33 250 -31 186 -32 598 -32 000

Netto provisjoner -32 007 -33 250 -31 186 -32 598 -32 000

Nettogevinst/tappåfinansielle

instrumenter

331 -1 961 -2 990 -5 701 -8 037

Sum driftsinntekter 19 933 11 709 9 507 5 901 1 641

Lønn, honorarer og andre

personalkostnader

-953 -1 207 -815 -1 084 -400

Andre driftskostnader -1 869 -2 173 -1 767 -2 379 -1 833

Sum driftskostnader -2 821 -3 380 -2 582 -3 464 -2 232

Driftsresultat før tap 17 112 8 329 6 926 2 438 -592

Tap på utlån -4 171 -8 135 7 438 -3 604 4 770

Driftsresultat før skatt 12 941 195 14 364 -1 167 4 179

Skattekostnad -2 847 -43 -3 160 257 -919

Periodens resultat 10 094 152 11 204 -910 3 259

Balanse

NOK 1 000 31.12.2022 30.09.2022 30.06.2022 31.03.2022 31.12.2021

Eiendeler

Utlån i og fordringer på

kredittinstitusjoner

74 192 177 264 353 651 247 414 462 702

Sertifikaterogobligasjoner 1 416 785 1 063 960 1 320 968 827 719 1 171 427

Lån med pant i næringseiendom 9 942 439 10 243 634 9 723 111 10 162 520 9 756 057

Finansielle derivater 181 500 199 552 196 169 207 715 333 126

Andre eiendeler 30 476 978 68 154

Sum eiendeler 11 614 946 11 684 886 11 594 877 11 445 435 11 723 466

Gjeld

Gjeld stiftet ved utstedelse av

verdipapirer

9 506 722 9 551 976 9 448 462 9 313 663 9 527 881

Sikkerheter i derivattransaksjoner 0 40 753 52 780 14 774 82 063

Finansielle derivater 33 717 31 403 27 270 13 258 0

Utsatt skatt 4 881 7 073 7 073 7 073 7 073

Betalbar skatt 7 986 2 946 2 690 9 028 18 783

Andre forpliktelser 11 542 10 731 16 751 58 991 13 651

Sum gjeld 9 564 848 9 644 883 9 555 025 9 416 787 9 649 450

Egenkapital

Aksjekapital 1 623 556 1 623 556 1 623 556 1 623 556 1 623 556

Overkursfond 405 889 405 889 405 889 405 889 405 889

Opptjent egenkapital 34 114 114 114 114

Avsatt til utbytte 20 619 0 0 0 44 457

Resultat 0 10 445 10 293 -910 0

Sum egenkapital 2 050 098 2 040 004 2 039 852 2 028 648 2 074 016

Sum gjeld og egenkapital 11 614 946 11 684 886 11 594 877 11 445 435 11 723 466

Dekningsmassen i SpareBank 1

Næringskreditt 2022

SpareBank 1 Næringskreditt

SpareBank 1 Næringskreditt (Foretaket) er en utsteder av obligasjoner med fortrinnsrett, (OMF eller Covered

Bonds) og er satt opp i henhold til det norske lovverket for OMF-foretak. Dette ble revidert i juli 2022 etter

gjeldende direktiv i EU for Covered Bonds og reguleringer i Capital Requirements Directive (CRR). Som følge

av dette utsteder Foretaket European Covered Bonds (Premium) fra og med juli 2022.

Næringskreditt er en relativt liten OMF-utsteder. Utlånene til næringseiendom på balansen er omtrent 10

milliarder kroner, og dette volumet tilsvarer kun 4 prosent av utlånene til boligformål som søsterforetaket

SpareBank 1 Boligkreditt finansierer. Størrelsen har ligget nokså jevnt rundt dette nivået i de flere siste

år. Boligkreditt er hovedfinansieringsforetaket for OMF-finansiering for bankene i SpareBank 1-alliansen.

Næringskreditt er i øyeblikket mer en mulighet, eller en reserve, som gir fleksibilitet når og hvis det skulle

behøves. Grunnene til dette har sammenheng med at boliglån utgjør i gjennomsnitt 2/3 av alle utlånene

i SpareBank 1-bankene, videre at prosessen for å kvalifisere næringseiendomslån til dekningsmassen i

Næringskreditt er mer krevende og arbeidsintensiv enn å kvalifisere boliglån til Boligkreditt. Til slutt er

finansieringskostnadene ved OMF fra Næringskreditt historisk noe over Boligkreditts OMF, slik at fordelen

ved å ta opp finansiering i Boligkreditt er noe større for SpareBank 1-bankene. Samtidig er det mye kapasitet

for også å utvide dette volumet, fordi mye av boliglånene som er gjenværende i SpareBank 1-bankene

kvalifiserer for overføring til Boligkreditt.

Tap og tapsvurdering i Næringskreditt

Et realisert tap har aldri funnet sted i Foretaket, og ingen lån er eller har vært misligholdt. Regnskapet

avlegges etter IFRS-reglene, og på grunn av kravene i IFRS 9 blir det regelmessig vurdert et visst tap. Dette

er på metoden for slike tapsvurderinger som er fastlagt i IFRS 9 og i tapsmodellen som SpareBank 1-alliansen

har laget. Tapsavsetningene ved utgangen av 2022 er på 17,5 millioner kroner. Dette er omtrent 0,21 % av

utlånene, og beregnes som en funksjon av forventninger og antakelser for årene som kommer. Foretaket

har ikke noen lån i mislighold, eller i Trinn 3, men ca. 14 % av utlånene er i Trinn 2. Lån som migrerer til Trinn

2 kommer som følge av en økning i risiko siden innvilgelse (sannsynlighet for mislighold), eller forsinkede

betalinger inntil 30 dager, men sistnevnte er ikke inntruffet. Tapsavskrivningen kommer både i Trinn 1 (med ett

års horisont for beregning av tap) og Trinn 2 (tapsbetraktningen gjelder da resterende løpetid). Porteføljen

har høy kvalitet som følge av reglene for kvalifisering av lån til dekningsmassen (sammen med SpareBank 1

bankenes kredittpolicy).

Belåningsgrad i Næringskreditt (LTV)

Lån i Næringskreditt må ha en belåningsgrad opp til og med, men ikke over, 60 prosent av verdien av

eiendommen som blir pantsatt. Dette er krav i henhold til det norske regelverket. Det beløpsmessige

vektede gjennomsnittet av utlånsporteføljen viser ved utgangen av 2022 en belåningsgrad på 38,2 prosent.

Fordelingen av lånene innenfor LTV-intervaller var som følger, oppdelt mht. både kronebeløpene for lånene

og antall lån.

Bortsett fra SpareBank 1 SR-Bank som har valgt sin egen særskilte løsning for utstedelse av OMF.

Typer av næringseiendomslån

Lånene som kan komme inn i Foretakets dekningsmasse er begrenset til kategoriene nedenfor. Et gjeldende

prinsipp er at et bygg skal ha en alternativ anvendelse (etter moderate tilpasninger), slik at spesialiserte

bygg blir avvist.

Fellesgjelden i sameier og borettslag utgjør 22 prosent av dekningsmassen, og selv om disse kunne blitt tatt

med i Boligkreditt, har de i SpareBank 1 alltid vært inkludert i Næringskreditts utlånsmasse. Dette elementet

gir også porteføljen en mer differensiert karakter som ikke er like utsatt for endringer i underliggende verdi.

Verdivurdering av pantsatte næringseiendommer i Næringskreditt

Det er både et lovkrav og en policy at en regelmessig oppdatering av de underliggende verdiene i

Foretakets låneportefølje finner sted. Rutinen for Næringskreditt er minimum en årlig oppdatering av

verdifastsettelsen av de underliggende eiendommene.

Ved å se på utvalget av de 10 største enkeltlånene i dekningsmassen per 31. desember 2022, så fikk 4

eiendommer en ny verdivurdering i løpet av årets fjerde kvartal, 3 eiendommer i tredje kvartal, én i andre,

og to i første kvartal. Næringskreditt overvåker datoer for oppdateringer, og ber om ny verdivurdering fra

opprinnelig långivende bank, som også håndterer alle aspekter med kundeforholdet på vegne av foretaket.

Det beløpsmessige gjennomsnittet av de 10 største lånene innenfor de sist innhentede verdivurderingene,

viser en belåningsgrad på 33,7 prosent. Ingen av disse 10 største lånene er lån til sameier eller borettslag.

Beløp Antall

0 <= x <= 30% 30 < x <= 40% 40 < x <= 50% 50 < x <= 60% 60 < x <= 70% x>70%

10%

20%

30%

40%

Kontorer

Fellesgjeld sameier

Blandet

Logistikk/Industri

Hotell

0% 5% 10% 15% 20% 25% 30%

Moodys’ overpantsettelses krav til Næringskreditt

OMF utstedt fra Næringskreditt har kredittratingen AAA fra Moodys. En forutsetning (blant flere) for denne

kredittvurderingen er at kravet til overdekning i sikkerhetsmassen er møtt, dette til en viss prosentsats over

forpliktelsene som har et krav på sikkerhetsmassen (OMF og sikringsderivater). Moodys’ krav varierer over

tid, som figuren under viser.

Kravet til overdekning falt i slutten av 2020 grunnet endringer i stress for renteutviklingen som ratingbyråets

modell la til grunn. Økningen i 2022, der aktuell overpantsettelseskrav er 16,5 prosent (opp fra 13,5 prosent

i 2020), skyldes utsiktene og økt usikkerhet for verdiutviklingen av næringseiendom. Dette skyldtes at

markedsrentene, og følgelig avkastningskrav for næringseiendom, sannsynligvis er økt.

Geografisk beliggenhet

Den geografiske spredningen i utlånsmassen reflekterer at BN Bank (en bank eid av alle SpareBank 1-

bankene) med et fokus på Oslo, Viken og Trøndelag, sammen med SpareBank 1 SMN (Trøndelag og

Møre og Romsdal) og SpareBank 1 Østlandet (Oslo, Viken og Innlandet) er de tre største eierbankene i

Næringskreditt. Disse har til sammen 2/3 av aksjene i Foretaket, mens den tredje største banken, SpareBank 1

Sørøst-Norge (en ny større SpareBank 1-bank dannet ved fusjon av SpareBank 1 Telemark, SpareBank 1 BV og

SpareBank 1 Modum), holder litt over 10 prosent av eierskapet

Eierskapet av både SpareBank 1 Næringskreditt og SpareBank 1 Boligkreditt er en direkte funksjon av de relative andelene av lån overført

fra SpareBank 1-bankene til foretakene. Eierandelene justeres minimum årlig.

Moodys' o/c krav NK faktisk o/c

4Q 2016 4Q 2017 4Q 2018 4Q 2019 2Q 2020 4Q 2020 1Q 2021 1Q 2022 2Q 2022

10%

20%

30%

VIKEN

OSLO

MØRE OG ROMSDAL

TRØNDELAG

VESTFOLD OG TELEMARK

INNLANDET

TROMS OG FINNMARK

NORDLAND

AGDER

10%

20%

30%

40%

Lån til næringseiendom, inklusive fellesgjeld i borettslag og sameier i sentrale strøk i Oslo / Østlandet,

representerer noe over 50 prosent av utlånsmassen.

Utestående OMF

Foretaket er i en særegen posisjon i det norske markedet fordi ingen andre OMF-foretak er spesialisert

på Næringseiendom. Flere andre OMF-foretak har inkludert fellesgjeld til sameier og borettslag med

individuelle boliglån i sine dekningsmasser, mens dette i SpareBank 1 forbeholdes Næringskreditt.

Næringskreditts utlån utgjør allikevel mindre enn 1 prosent av volumet av utestående OMF fra alle norske

foretak i alle valutaer. OMF-utstedelsene i Foretaket er overveiende i norske kroner som illustrert under.

Grønne lån

Grønne utlån og grønne innlån (OMF) er et viktig fokusområde i SpareBank 1 Boligkreditt, og det finnes

tilsvarende definisjoner, f.eks. i EUs taksonomi, for næringseiendom. Her vil også en grense for de 15 prosent

mest energieffektive byggene ferdigstilt frem til og med 2020 gjelde, sammen med en NZEB (Near Zero

Energy Building) definisjon fra og med 2021. Sistnevnte er nettopp fastsatt av norske myndigheter i tråd

med EPBD (Energy Performance in Buildings Directive) fra EU. Foretaket har en ambisjon om å utstede

grønne OMF, men gitt det stabile og relativt lave utlånsvolumet i sin helhet, har dette hittil ikke vært mulig.

Utsikter 2023

SpareBank 1-bankene har overført næringseiendomslån til Foretaket for omtrent 10 milliarder kroner ved

årsslutt 2022, med en beløpsmessig vektet gjennomsnitt for belåningsgrad på litt under 40 %. Analysen

for et prisfall på tvers av en andel av alle eiendommer Foretaket finansierer på 30 prosent, bringer den

samme gjennomsnittlige belåningsgraden til 57 prosent, mens et 40 prosent prisfall medfører en 66 prosent

belåningsgrad i dekningsmassen. SpareBank 1 bankene har eiendomslån i overkant av 24 milliarder som

kunne ha fått innpass i Foretakets dekningsmasse for å bli finansiert med OMF. Dette viser at det er reserver

både for vekst og for å eventuelt erstatte lån der belåningsgraden blir for høy etter et hypotetisk større

prisfall i markedet. Prognosen for Foretaket tilsier at finansiert utlånsvolum ikke vil endre seg vesentlig i 2023.

NOK bn

NOK SEK EUR

10%

Noter til regnskapet

Note 1 Generell informasjon

SpareBank 1 Næringskreditt AS (Foretaket eller Næringskreditt) er SpareBank 1-alliansens OMF utsteder som

finansierer lån til og sikret av næringseiendom. Lånene er innvilget og siden overført til Næringskreditt av

SpareBank 1-bankene som eier Foretaket.

Regnskapet for SpareBank 1 Næringskreditt AS har blitt utformet i samsvar med International Financial

Reporting Standards (IFRS).

SpareBank 1 Næringskreditt AS har samme adminstrasjon som SpareBank 1 Boligkreditt AS, og felles

kostnader faktureres til Næringskreditt med 20 prosent, som tilsvarer omtrent faktisk ressursbruk.

Som for Boligkreditt, er selskapet lokalisert i Stavanger. SpareBank 1 Næringskreditt er som Boligkreditt

støttet av forretningsfunksjoner i SpareBank 1 SMN, Trondheim og SpareBank 1 Gruppen, Oslo.

Årsregnskapet for 2022 er godkjent av Styret 22.03.2023.

Note 2 Regnskapsprinsipper

Presentasjonsvaluta

Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er foretakets funksjonelle valuta. Alle beløp er

angitt i NOK tusen med mindre noe annet er angitt.

Balanseføring og fraregning av eiendeler og forpliktelser

Eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunktet foretaket oppnår reell kontroll over rettighetene

til eiendelene og påtar seg reelle forpliktelser. Eiendeler fraregnes på det tidspunktet reell risiko vedrørende

eiendelene er overført, og kontroll over rettighetene til eiendelene er bortfalt eller utløpt.

Utlån

Utlån måles til amortisert kost. Amortisert kost er anskaffelseskost minus mottatte renter og avdrag, pluss

akkumulerte effektive renter, justert for eventuelle tapsavsetninger og konstaterte tap. Alle lån er til flytende

rentebetingelser.

Vurdering av verdifall på utlån

IFRS 9 ble implementert 01.01.2018. I henhold til IFRS 9 skal utlån balanseføres netto for beregnet forventede

tap. For utlån som etter førstegangs balanseføring har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko (lån i trinn 2

eller 3), beregnes forventet tap over hele den gjenværende levetiden til utlånet. Trinn 3 benyttes for utlån

som er kredittforringet. Økning i kredittrisiko vurderes basert på økning i sannsynlighet for mislighold av lån

med manglende betaling utover 90 dager.

For utlån som ikke har hatt, eller lenger har, en vesentlig økning i kredittrisiko (lån i trinn 1), beregnes forventet

tap som tap som følger fra mislighold som oppstår innen 12 måneder fra balansedagen.

Grensene som bestemmer når et lån flyttes fra trinn 1 til 2 er som følger:

• manglende betaling på 30 dager eller mer.

• sannsynligheten for mislighold er økt med 150 prosent (eller to klasser på den interne misligholdsmodellen

brukt i SpareBank 1-alliansen).

• minimum sannsynlighet for mislighold etter migrasjon av risikoklasser er over på 0,6 prosent.

Foretaket har ingen lån i trinn 3, og har siden oppstart ikke realisert tap på utlån. Lån som kommer

i mislighold flyttes fra trinn 2 til 3.

Modellen for tapsavskrivning ser 5 år fremover i tid, og det utvikles en PD og en LGD for hvert av disse

årene. For lån med lengre løpetid gjøres det etter år 5 en restverdibetraktning.

For betraktningen av makroøkonomisk utvikling betraktes tre scenarier; et base case, et nedside case og

et oppside case. Tre scenarier er tilstrekkelig for å uttrykke de forskjellige retningene av økonomisk utvikling

Foretaket vil prognostisere for de neste 5 år. Vektingen av scenariene kan endre seg i tid, men reflekterer at

base case er det Foretaket legger til grunn i all hovedsak, mens nedside- og oppsidescenariene indikerer

hva en alternativ utvikling kan være, og man kan følge de modellerte konsekvensene for PD og LGD for

disse, selv om de anses som mindre sannsynlige og følgelig har en mindre innflytelse på totalt estimert

tap. Det totale forventede tapet summeres for hvert scenario og hvert trinn lån (1, 2, eller 3), og den

vektede summen av de tre scenariene blir tapsestimatet som Foretaket reflekterer i resultatet (endringen i

tapsestimatet fra periode til periode).

Modellens base case bruker makrovariabler fra Statistisk Sentralbyrå konjunkturprognose, mens

nedsidenivået bestemmes av, men trenger ikke være identiske med, vurderingene Finanstilsynet legger

til grunn i nedsidecase for norsk økonomi, årlig, i rapporten om finansielt utsyn. Sammenhengen mellom

makrovariablene (rentenivå arbeidsledighet og prisutvikling næringseiendom) og PD og LGD frem i tid

bestemmes av en felles SpareBank 1 modell bygget for dette. Næringskreditt kan kun yte lån til definerte

kategorier av næringseiendom, inklusive fellesgjeld i sameier og borettslag som er innenfor 60 prosent

belåningsgrad. LGD er naturlig lavere for Næringskreditt enn for en bank.

Modellen kjøres hvert kvartal for å utvikle et oppdatert nivå på totale beregnede tapsavskrivninger (ECL).

Endringer reflekteres i periodens resultat samt mot balansen i verdien på utlånene.

I henhold til avtalen mellom banker som selger lån til Foretalket og Næringskreditt, er det adgang til å

motregne eventuelle kreditttap som har oppstått i porteføljen mot gjenværende provisjoner som skal

betales ut til alle banker for resten av året. Det er i praksis nær hele netto rentemarginen som betales ut

som provisjon til bankene. Det har aldri forekommet en slik avkortning av provisjon til bankene.

IFRS 9-beregningene for tap tar heller ikke denne avtalen om provisjonsavkortning inn i beregningene.

Forretningssegment

Selskapet har et forretningssegment, som er Næringseiendomssegmentet. Segmentet består av utlån

til Næringseiendom, og samtlige utlån er kjøpt fra banker i SpareBank 1-alliansen.

Verdipapirer

Verdipapirer består av sertifikater og obligasjoner. Disse bokføres til virkelig verdi over resultatet. Foretaket

har en portefølje av verdipapirer (samt bankinnskudd) for å møte krav til egen likviditet, som beskrevet i

reguleringer og i egne foretaks policy. Foretaket kan også holde verdipapirer (samt bank innskudd) som

følge av at swap-motparter må postere sikkerheter til Foretaket.

Sikringsbokføring

Foretaket gjennomfører virkelig verdisikring av innlån med fast rente og innlån i utenlandsk valuta. Disse

innlånene inngår sammen med rente- og rentevalutabytteavtaler i individuelt tilpassede sikringsforhold.

Foretaket vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet både ved første gangs klassifisering og på

løpende basis. Ved virkelig verdisikring blir både sikringsinstrument og sikringsobjekt regnskapsført til

virkelig verdi i forhold til markedsrente- og valutaelementet, og endringer i disse verdiene fra inngående

balanse blir resultatført. Kontantstrømmene er således kjent for hele kontraktens løpetid etter at

sikringsforholdet er inngått.

Verdisetting av derivater og andre finansielle instrumenter

SpareBank 1 Næringskreditt AS bruker finansielle derivater til å styre i det vesentlige all markedsrisiko i

balansen. Renterisiko er sikret til 3 måneders NIBOR basis, og valutarisiko er for det meste sikret gjennom

derivater og noen ganger gjennom motposisjoner i samme valuta.

Selv om Foretaket sikrer all vesentlig rente- og valuta risiko på balansen, kan netto urealiserte kursgevinster

(kurstap) oppstå av følgende grunner:

• Midlertidige verdiendringer i en renteswap kan oppstå som en følge av at rentekurven har endret seg

fra tidspunktet da den flytende siden i swappen sist ble fastsatt og balansetidspunktet.

• Når eiendelene i handelsporteføljen verdsettes til virkelig verdi så skjer det basert på observerbare

markedspriser som inneholder et kredittelement. Dette kredittelementet er ikke reflektert i verdisettingen

av eventuelt tilhørende swapper som sikrer disse obligasjonene på rente og valuta.

• I sikring som skjer gjennom en motposisjon i samme valuta, kan valutarisiko forekomme som en følge av

at de flytende rentekupongene kan bli betalt/motatt til forskjellige tidspunkter, og/eller det kan foreligge

størrelsesforskjeller på kupongene.

Immaterielle eiendeler

Kjøpte datasystemer og programvare oppføres i balansen til anskaffelseskost (inkludert utgifter til å få

programmene operative), og avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid. Utgifter til utvikling eller

vedlikehold kostnadsføres etter hvert som de påløper.

Kontanter og kontantekvivalenter

Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kontanter og bankinnskudd, andre kortsiktige likvider

og investeringer med forfall innen tre måneder på anskaffelsestidspunktet.

Skatt

Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt

på årets skattepliktige resultat. Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det

beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom

balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser, når det er sannsynlig at det vil

foreligge fremtidig skattbar inntekt, og at midlertidige forskjeller kan trekkes fra denne inntekten. Endringen

er regnskapsført i årets skattekostnad. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes

fremtidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen. Ved vurdering

av sannsynlighet vil historisk inntjening og forventede fremtidige marginer bli lagt til grunn.

Pensjoner

SpareBank 1 Næringskreditt AS har ingen direkte ansatte. Kostnader som gjelder både boligkreditt og

Næringskreditt blir fakturert til Foretaket fra Boligkreditt med en fordelingsnøkkel som representerer

estimert forbruk.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstilling er utarbeidet etter direkte metode, og kontantstrømmene er gruppert etter

kilder og anvendelsesområder. Kontantstrømoppstillingen er inndelt i kontantstrømmer fra operasjonelle

aktiviteter, investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter.

Avsetninger

Foretaket regnskapsfører avsetninger når det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge

av tidligere hendelser, og det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form

av overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsen kan estimeres med tilstrekkelig grad av sikkerhet.

Avsetninger vurderes ved hver balansedag og justeres for å reflektere oppdatert beste estimat.

Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en estimert

risikofri rente som diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko

spesifikk for forpliktelsen.

Renteinntekter og -kostnader

Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert

kost. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet, inntektsføres

den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt. Renteinntekter

på engasjementer som er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på nedskrevet verdi.

Renteinntekter på engasjementer som ikke er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på

brutto amortisert kost (amortisert kost før avsetning for forventede tap).

Provisjoner

Provisjoner betales av Foretaket til eierbankene og er nær hele netto rentemarginen på lånene som er

overført og finansiert med OMF.

Utbytte

Utbytte bokføres som egenkapital i perioden frem til det er vedtatt av foretakets generalforsamling.

Hendelser etter balansedagen

Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når Styret har behandlet regnskapet

Generalforsamlingen og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet,

men ikke forandre det. Hendelser fram til regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring og som

vedrører forhold som allerede var kjent på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen

av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold som

ikke var kjent på balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige. Regnskapet er avlagt etter en

forutsetning om fortsatt drift. Denne forutsetningen var etter styrets oppfatning til stede på det tidspunkt

regnskapet ble godkjent for fremleggelse.

Aksjekapital og overkurs

Foretaket har fra og med 4. kvartal 2021 en aksjeklasse. Pålydende er 100 kroner i tillegg til 25 kroner

i overkurs per aksje. Nærmere informasjon om aksjene fremkommer i note 12.

IFRS 13 - Måling til virkelig verdi (fair value)

IFRS 13 etablerer en enhetlig kilde for retningslinjer under IFRS for all verdsettelse til virkelig verdi og

informasjon om virkelig verdiverdsetting. Omfanget til IFRS 13 er bredt; virkelige verdisettingskravet i

IFRS 13 gjelder for både finansielle og ikke-finansielle instrumenter, selv om andre IFRS krever eller tillater

virkelig verdi. IFRS 13 definerer virkelig verdi som en verdi som vil bli mottatt ved salg av en eiendel eller

som vil bli betalt for å overføre en forpliktelse i en regulær transaksjon i dens hovedmarked (eller det mest

fordelsakstige markedet) på balansedagen under gjeldende markedsforhold.

Virkelig verdi IFRS 13 er en utgangs ('exit') pris som det er mulig å direkte observere eller beregne under en

annen verdisettingsmetode. IFRS 13 inneholder også omfangsrike krav til informasjon som må offentliggjøres.

IFRS 13 må anvendes for regnskapsperioder fra 1. januar 2013. Utenom ekstra offentliggjøring av informasjon,

har ikke IFRS 13 hatt noen materiell innvirkning på noen beløp i regnskapet.

Nye IFRS-standarder som enda ikke er effektive

Nye IFRS-standarder, endringer av IFRS-standarder og fortolkninger av slike blir innført i fremtidige

regnskapsavlegginger. Det er nå ingen nye standarder eller fortolkninger av eksisterende standarder som

er forventet å ha en vesentlig innvirkning på Foretakets regnskap når de blir effektive.

Nye IFRS-standarder som har blitt tatt inn

Det finnes ingen nye IFRS-standarder, endringer eller fortolkninger i slike siden 1. januar 2022 som har hatt

en vesentlig effekt på regnskapet.

Note 3 Risikostyring

SpareBank 1 Næringskreditt AS er en institusjon som kjøper lån med sikkerhet i næringseiendom fra banker

i SpareBank 1-alliansen. Denne virksomheten finansieres hovedsakelig ved utstedelse av obligasjoner

med fortrinnsrett. Dette medfører at foretaket er underlagt det norske lovverket om obligasjoner med

fortrinnsrett, og de kravene dette stiller til risikoeksponering. I tillegg ønsker Foretaket minst å opprettholde

en høy kredittrating på obligasjonene med fortrinnsrett, noe som også medfører høy grad av fokus på

risikostyring og lav risikoeksponering.

Formålet med risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 Næringskreditt AS er å sikre en tilfredsstillende

kapitaldekning og en forsvarlig formuesforvaltning i forhold til Foretakets vedtatte forretningsstrategier og

risikoprofil. Dette sikres gjennom en hensiktsmessig prosess for risikostyring, og planlegging og oppfølging

av foretakets kapitalinnhenting og kapitaldekning.

Foretakets risiko- og kapitalstyring skal være i henhold til beste praksis. Dette oppnås gjennom:

• En sterk risikokultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring

• Et kompetent kontrollmiljø

• En god forståelse av hvilke vesentlige risikoer Foretaket er stilt overfor

Organisering og organisasjonskultur

SpareBank 1 Næringskreditt AS er opptatt av å ha en sterk og sunn organisasjonskultur som kjennetegnes av

høy bevissthet om risikostyring. Foretaket er opptatt av uavhengighet i styring og kontroll, og ansvaret er

fordelt mellom ulike roller i organisasjonen:

• Styret vedtar hovedprinsippene for risikostyringen, herunder fastsettelse av risikoprofil, rammer og

retningslinjer. Styret har også ansvaret for å påse at foretaket har en ansvarlig kapital som er forsvarlig

ut fra vedtatte risikoprofil og myndighetspålagte krav.

• Administrerende direktør står for den daglige ledelsen av Foretakets virksomhet i tråd med lover,

vedtekter, fullmakter og instrukser. Saker som etter Foretakets forhold er av uvanlig art eller har stor

betydning legges frem for styret. Administrerende direktør kan imidlertid avgjøre en sak etter fullmakt

fra styret. Administrerende direktør er ansvarlig for å implementere foretakets strategi, og i samarbeid

med styret, utvikle strategien videre.

Risk manager rapporterer direkte til styret. Risk manager har ansvaret for videreutvikling av rammeverket for

risikostyring, inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer. Stillingen er videre ansvarlig for uavhengig

oppfølging og rapportering av risikoeksponeringen, og for at Foretaket etterlever gjeldende lover og

forskrifter.

Balansekomiteen er et rådgivende organ innen operativ styring av Foretakets balanse innenfor de rammer

som er innvilget av styret. Komiteen er et viktig rådgivende organ i Foretakets operative styring av

likviditetsrisiko. Balansekomiteen ledes av administrerende direktør, og er sammensatt av finanssjefene

i de største eierbankene, samt én representant for SamSpar-gruppen.

Investeringskomiteen er et rådgivende organ i vurderingen av kredittlinjer for motparter og sammensetning

av likviditetsporteføljen. Investeringskomiteens leder er administrerende direktør, og er for øvrig

sammensatt av finansdirektør og direktør for balansestyring. Administrerende direktør har fått delegert

fullmakt fra styret, slik at han er i stand til å fatte vedtak vedrørende kredittlinjer for motparter og for

enkeltpapirer.

Risikokategorier:

I risikostyringen skiller foretaket mellom følgende risikokategorier:

• Kredittrisiko: risikoen for tap som følge av at motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine

forpliktelser overfor Foretaket. Kredittrisikoen styres gjennom Foretakets kredittpolicy. Kredittpolicyen

evalueres og godkjennes av Foretakets styre minimum årlig.

• Likviditetsrisiko: risikoen for at Foretaket ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere

økninger i eiendeler.

• Markedsrisiko: risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter,

valutakurser og verdipapirmarkeder.

• Operasjonell risiko: risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller

systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.

Nærmere omtale om risikokategoriene er gitt i senere noter, se note 21 og 22 av denne årsrapporten.

• Klimarisiko: risikoen for tap som følge av verdifall på aktiva som ikke kan opprettholde sin funksjon som en

følge av reguleringer, lovendringer eller markedspraksis som følge av eller på grunn av klimaendringene.

Foretaket har ikke utviklet et konkret syn på klimarisiko i Foretakets utlånsportefølje, og ser ingen

nærstående sannsynlighet for at en slik risiko skal materialisere seg.

Referanserentereformen

Hvis en referanserente blir erstattet eller endret så vil Foretaket tidsriktig gjøre endringene som kreves, i

henhold til markedspraksis, lover og reguleringer. Referanserenter som brukes er NIBOR, EURIBOR, STIBOR.

Det er ikke gjort endringer for noen av disse enda. For NIBOR, som er Foretakets viktigste referanserente,

vil det sannsynligvis være forbundet større implementeringsendringer om denne endres, men det forventes

ingen materielle eller negative utvirkninger av det. Der en referanserente inngår i et sikringsforhold vil

Foretaket søke å endre rente simultant for både sikringsinstrumentet og det sikringsobjektet slik at

sikringsforholdet består og fortsetter som før.

Note 4 Viktige estimater og vurderinger vedrørende bruk av

regnskapsprinsipper

Utarbeidelse av finansiell informasjon i samsvar med IFRS, medfører at ledelsen benytter estimater

og skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker effekten av anvendelsen av

regnskapsprinsipper og dermed regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader.

Estimater for lånetap

Se beskrivelsen av vurdering av verdifall på utlån i note 2. Beregningen er forbundet med estimater og

usikkerhet. Foretaket skal, for lån i trinn 2 og 3 (lån i trinn 3 som er mislighold har ikke forekommet), beregne

fremtidige rater for misligholdssannsynlighet og tap gitt mislighold på porteføljebasis for hvert år, 5 år i tid.

Disse estimatene bygger på faktisk observert mislighold for den type lån som kan komme inn i SpareBank 1

Næringskreditts portefølje fra alliansebankene, samt scenarier for den økonomiske utviklingen.

Virkelig verdi på finansielle instrumenter

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved å benytte ulike

verdsettelsesteknikker. Foretaket benytter metoder og forutsetninger som, så langt som mulig, er basert

på observerbare markedsdata, og som representerer markedsforholdene på balansedagen.

Inntektsskatt

Ved fastsettelse av inntektsskatten er det påkrevd betydelig bruk av skjønn. For mange transaksjoner og

beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Foretaket er ikke underlagt

finansskatt da det ikke har noen ansatte. Den forventete skattesatsen er derfor 22 prosent for 2022.

Note 5 Netto renteinntekter

NOK 1 000 2022 2021

Renteinntekter

Renteinntekter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på

kredittinstitusjoner

5 083 155

Renteinntekter og lignende inntekter av utlån til og fordring på kunder 364 815 240 591

Renteinntekterpåsertifikaterogobligasjoner 26 030 11 518

Sum renteinntekter 395 928 252 264

Rentekostnader

Renter og lignende på kredittinstitusjoner 90 105

Renter og lignende på obligasjoner 207 519 82 230

Krisetiltaksfond * 1 906 1 672

Sum rentekostnader 209 515 84 006

Sum netto renteinntekter 186 413 168 258

* Fra 2019 ble SpareBank 1 Næringskreditt innlemmet som bidragsyter til det norske krisetiltaksfondet

Note 6 Provisjonskostnader

NOK 1 000 2022 2021

Provisjonskostnader

Provisjoner betalt til SpareBank 1-banker 129 042 88 938

Sum provisjonskostnader 129 042 88 938

Provisjoner er kostnader til SpareBank 1 Næringskreditt AS sine eierbanker, som overfører sine lån til

Foretaket. Beløpene kalkuleres ved å trekke gjennomsnittet av Foretakets finansieringskostnader fra hvert

låns rentesats for perioden. I tillegg blir også SpareBank 1 Næringskreditts estimerte driftskostnader trukket

fra. Provisjonene blir redusert med et beløp som reserveres for B-aksjonærer. SpareBank 1 Næringskreditt

AS har to typer aksjonærer, der B-aksjonærene skyter inn egenkapital på vegne av BN Bank, og får et

ekstraordinært utbytte på slike beløp.

Note 7 Netto gevinster på finansielle instrumenter

NOK 1 000 2022 2021

Nettogevinster(tap)påfinansiellgjeldtilvirkeligverdi 122 840 253 296

Nettogevinster(tap)påfinansiellederivatersikretmotobligasjoner(gjeld) -124 912 -257 575

Nettogevinster(tap)påfinansielleeiendelertilvirkeligverdi -8 249 -8 316

Netto gevinster (tap) -10 321 -12 595

Foretaket sikrer utstedte faste renteobligasjoner og obligasjoner utstedt i fremmed valuta til en flytende

rente. Sikrede utstedelser (obligasjoner) føres til amoritisert kost justert for verdiendring på sikret

valuta- og eller renteelement. Derivatene som sikrer obligasjonene føres til virkelig verdi. Verdiavvik

mellom obligasjoner og sikringsderivater kan forekomme i det obligasjonene har utstedelseskostnader

som amortiseres over løpetiden. Avvik kan også forekomme hvis rentenivået på balansedato er endret

sammenlignet med det siste rente fixing-nivået på flytende ben i sikringsswapper. Obligasjoner blir også

utstedt til flytende rente over NIBOR i norske kroner som ikke står i sammenheng med derivater. Disse

obligasjonene føres til amortsiert kost.

Note 8 Driftskostnader

NOK 1 000 2022 2021

Driftskosnader utenom IT 4 063 3 375

Databehandling og IT drift 3 689 4 121

Andre driftskostnader 287 575

Avskr.av driftsmidler og immat.eiendeler 149 201

Lønn og andre personalkostnader til ansatte*: 3 344 2 524

Honorarer til styret 715 700

Sum 12 247 13 516

* Alle av selskapets ansatte har delt arbeidsforhold mellom SpareBank 1 Næringskreditt AS og

SpareBank 1 Boligkreditt AS.

Avlønning skjer i SpareBank 1 Boligkreditt AS, som belaster lønnskostnadene relatert til SpareBank 1 Næringskreditt AS,

videre til selskapet.

Revisor

Avtalt revisjonshonorar og kostnadsført godtgjørelse til PWC AS og samarbeidende selskaper,

inkludert over, fordeler seg slik:

NOK 1 000 2022 2021

Lovpålagt revisjon 390 309

Andre attestasjonstjenester inkl. granskning, depottesting og comfort letter 26 23

Andre tjenester 246 116

Sum (inkl mva) 662 448

Ledende ansatte

Informasjonen oppgitt for ledende ansatte viser total kompensasjon for både SpareBank 1 Boligkreditt

og Næringskreditt. SpareBank 1 Næringskreditt belastes 20 % av disse kostnadene.

Utbetalt i 2022

NOK 1 000 Lønn/honorar Bonus

Annen

godtgjørelse

Pensjons-

kostnad *)

Opptjent

pensjons-

rettighet

Personallån

Ledende ansatte

Administrerende direktør

- Arve Austestad

2 547 - 177 1 367 - 1 706

Sum lendende ansatte 2 547 - 177 1 367 - 1 706

*) Av pensjonskostnaden gjelder kr 560 217 betalt premie for 2021.

Utbetalt i 2021

NOK 1 000 Lønn/honorar Bonus

Annen

godtgjørelse*)

Pensjons-

kostnad

Opptjent

pensjons-

rettighet

Personallån

Ledende ansatte

Administrerende direktør

- Arve Austestad

2 431 - 4 192 182 - 1 027

Sum lendende ansatte 2 431 - 4 192 182 - 1 027

*) Annen godtgjørelse er utbetaling av tidligere opptjent ytelsespensjon.

Styret Utbetalt i 2022 Utbetalt i 2021

Bengt Olsen (Styreleder fra 31.03.2022) 95 93

Kjell Fordal (Styreleder til 31.03.2022) 119 116

Geir-Egil Bolstad (Nestleder) 95 93

Inge Reinertsen (Styremedlem til 31.03.2022) 95 93

Merete Nygaard Kristiansen 95 93

Knut Oscar Fleten 95 93

Heidi Cathrine Aas Larsen (Styremedlem fra 01.12.2020) 95 31

Trond Søraas 26 26

Inger Eriksen (Styremedlem til 01.12.2020) - 62

Steinar Enge (Styremedlem fra 31.03.2022) - -

Sum Styret 715 700

UtbetalingertilStyretfinnerstedåretettertjenesteår.KostnadeneforstyreterdirektekostnaderiNæringskreditt.

Note 9 Skatt

NOK 1 000 2022 2021

Resultat før skatt 26 332 57 038

Permanente forskjeller - -

Endringmidlertidigeforskjellerfinansielleinstrumenter 9 967 28 339

Grunnlag for betalbar skatt 36 300 85 377

Betalbar skatt 7 986 18 783

Endring utsatt skatt* -2 193 -6 235

Skattekostnad i resultatregnskapet 5 793 12 548

Betalbar skatt i balansen 7 986 18 783

Endring skattesats på endring midlertidige forskjeller -2 193 -6 235

Sum endring utsatt skatt -2 193 -6 235

Midlertidige forskjeller per 31.12.

Netto urealisert gevinst /tap 22 185 32 152

Sum midlertidige forskjeller som påvirker skattegrunnlaget 22 185 32 152

Netto skattereduserende midlertidige forskjeller

Netto skatteøkende midlertidige forskjeller 22 185 32 152

Netto midlertidige forskjeller 22 185 32 152

Netto utsatt skattefordel (-)/ utsatt skatt (+) 4 881 7 073

Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats (22 %) 5 793 12 548

Skattekostnad i resultatregnskapet 5 793 12 548

Effektiv skattesats 22,00 % 22,0 %

Note 10 Immaterielle eiendeler

NOK 1 000 Datasystemer og programvare

Anskaffelseskost 01.01.2021 1 893

Anskaffelseskost 31.12.2021 1 893

Akkumulert avskrivning og nedskrivning 01.01.2021 1 543

Årets avskrivning 201

Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2021 1 745

Bokført verdi per 31.12.2021 149

Anskaffelseskost 01.01.2022 1 893

Tilgang kjøpt -

Avgang -

Anskaffelseskost 31.12.2022 1 893

Akkumulert avskrivning og nedskrivning 01.01.2022 1 745

Årets avskrivning 149

Årets nedskrivning -

Avgang ordinære avskrivninger -

Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2022 1 893

Bokført verdi per 31.12.2022 0

Økonomisk levetid 3 år

Avskrivningsplan Lineær

Note 11 Lån med pant i næringseiendom

NOK 1 000 2022 2021

Nedbetalingslån 9 881 664 9 725 526

Ikke utbetalte påløpte renter 78 238 39 523

Sum utlån før spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger 9 959 902 9 765 049

Forventet tapsavsetning IFRS 9 Level 1 8 823 3 042

Forventet tapsavsetning IFRS 9 Level 2 8 640 5 949

Sum netto utlån og fordringer på kunder 9 942 439 9 756 057

Misligholdte utlån

Mislighold * 0,00 % 0,00 %

Spesifisertenedskrivninger 0,00 % 0,00 %

Netto misligholdte utlån 0,00 % 0,00 %

Tapsutsatte lån

Tapsutsatte engasjement ikke misligholdt 0,00 % 0,00 %

- Individuelle nedskrivninger tapsutsatte lån 0,00 % 0,00 %

Netto tapsutsatte lån 0,00 % 0,00 %

* Samlet engasjement fra en kunde regnes som misligholdt og tas med i oversikter over misligholdte engasjementer når

forfalte avdrag og/eller renter ikke er betalt 90 dager etter forfall eller rammekreditter er overtrukket i 90 dager eller

mer.

Endring i tapsavsetninger 2022

2022

Forklaring på endringer i bruttoværende verdier

Utlån og forskudd til kunder til amortisert kost

Level 1 Level 2 Level 3 Total

Balanse 1. januar 3 042 5 949 - 8 991

Overført til (fra) trinn 1

-4 685

4 685

Overført til (fra) trinn 2 590 -590 - -

Overført til (fra) trinn 3 - - - -

Nye Lån 3 353 633 - 3 986

Avgang 731 503 - 1 234

Netto ny måling av nedskrivninger 5 791 -2 539 - 3 252

Netto endring 5 780 2 691 - -8 472

Balanse 31 desember 8 823 8 640 - 17 463

Endring i tapsavsetninger 2021

2021

Forklaring på endringer i bruttoværende verdier

Utlån og forskudd til kunder til amortisert kost

Level 1 Level 2 Level 3 Total

Balanse 1. januar 4 881 5 918 - 10 799

Overført til (fra) trinn 1

-4 948

4 948

Overført til (fra) trinn 2 23 -23 - -

Overført til (fra) trinn 3 - - - -

Nye Lån 778 129 - 907

Avgang 677 3 197 - 3 874

Netto ny måling av nedskrivninger 1 631 -8 220 - -6 589

Netto endring 1 839 -31 - 1 808

Balanse 31. desember 3 042 5 949 - 8 991

Næringskreditt har ingen lån i Trinn 3, som er lån i mislighold eller lån forventet å komme i mislighold

(definert som manglende betaling etter 90 dager)

SpareBank 1 Næringskreditt har totale prognostiserte utlånstap i henhold til IFRS 9-modell som beløper seg

til 17,5 millioner kroner (0,21 % av utlånene). Dette er en økning på 7,7 millioner fra utgangen av 2021, og er

relatert til de noe mer negative makroøkonomiske forutsetninger som detaljert i tabellen under. Ca. 1,4 av

totalt 10,3 milliarder kroner i utlån er ved utgangen av 2022 klassifisert i Trinn 2, som betyr at de har migrert

tilstrekkelig negativt siden innføring (alle andre utlån er klassifisert i Trinn 1 og ingen i Trinn 3).

Makroforutsetningene bygger på 3 ulike scenarier, et base case som vekter 80 %, og et nedside og oppside

case som hver vekter 10 %.

Base case består av siste konjunkturprognoser fra SSB hva gjelder arbeidsledighet og pengemarkedsrente

de kommende år, sammen med et markant fall i priser på næringseiendom i år 1 (2023) etterfulgt av et

videre mindre fall i år 2 (2024). Etter 2 år er prisene dermed falt 19 %. Prognosen for prisutviklingen på

næringseiendom er avledet fra data i Norges Banks pengepolitiske rapport 4/22.

De ulike scenariene legger disse variablene til grunn:

Scenario / År 1 2 3 4 5

Base

Arbeidsledighet 3,70 % 3,70 % 4,10 % 3,70 % 3,50 %

Pengemarkedsrente 3,40 % 3,30 % 3.0 % 3,00 % 3,00 %

Næringseiendom (a) -17 % -19 % -19 % -17 % -15 %

Nedside

Arbeidsledighet 5 % 5,50 % 5 % 4,50 % 4 %

Pengemarkedsrente 5 % 6 % 4,50 % 3 % 3 %

Næringseiendom -30 % -40 % -20 % -10 % 0 %

Oppside

Arbeidsledighet 3,30 % 3,30 % 3,30 % 3,30 % 3,30 %

Pengemarkedsrente 2 % 2 % 2 % 2 % 2 %

Næringseiendom 2 % 4 % 6 % 8 % 10 %

(a) Fallet i Næringseiendom er kumulativt; etter et fall på 17 % i år 1 i base case faller prisene 2 % videre i år 2 og er da 19 %

redusert fra utgangspunktet.

Sensitivitet

Dersom hvert scenario alene legges til grunn (100 % vekt), så vil base case føre til forventede modelltap

(expected cumulative loss eller ECL) på 15,1 millioner kroner eller 0,18 % av utlån (basert på exposure at

default, EAD), og nedside case ca. 50 millioner kroner eller 0,61 % av utlån (EAD).

Dersom nivået på arbeidsledighet og pengemarkedsrente blir 1 prosentpoeng høyere enn antatt i

scenariene over, i hvert år over prognoseperioden, så resulterer det i en ECL på ca. 30 millioner kroner.

Note 12 Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Aksjonæroversikt per 31.12.2022

Antall aksjer Eierandel Stemmeandel

BN BANK 5 563 659 34,27 % 34,27 %

SPAREBANK 1 SMN 2 640 198 16,26 % 16,26 %

SPAREBANK 1 ØSTLANDET 2 542 115 15,66 % 15,66 %

SPAREBANK 1 SØRØST-NORGE 1 684 924 10,38 % 10,38 %

SPAREBANK 1 RINGERIKE HADELAND 1 292 533 7,96 % 7,96 %

SPAREBANK 1 ØSTFOLD AKERSHUS 1 261 760 7,77 % 7,77 %

SPAREBANK 1 NORDMØRE 499 441 3,08 % 3,08 %

SPAREBANK 1 NORD-NORGE 439 923 2,71 % 2,71 %

SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE 249 103 1,53 % 1,53 %

SPAREBANK 1 HALLINGDAL VALDRES 61 904 0,38 % 0,38 %

Sum 16 235 560 100 % 100 %

Aksjekapitalen består av 16 235 560 aksjer, hver pålydende kr 125. Aksjekapital betales inn av den banken

som ovefører lån for finansiering av Foretaket. Aksjeandelene rebalanseres mellom eierne periodisk, og

som regel hvert år, i henhold til de relative andelene av lån for næringseiendom overført til Foretaket blant

eierbankene.

Note 13 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

NOK 1 000

Nominelle beløp*

2022

Nominelle beløp*

2021

Obligasjoner med fortrinnsrett 9 292 480 9 132 730

Sum gjeld stiftet ved utstedelse

av verdipapirer

9 292 480 9 132 730

* Nominelle beløp er hovedstol til valutakurs ved låneopptaket (SEK/NOK)

NOK 1 000

Bokført verdi

2022

Bokført verdi

2021

Obligasjoner med fortrinnsrett 9 429 787 9 474 761

Balanseførte kostnader ifbm. låneutstedelser -924 -244

Påløpte, ikke betalte renter 77 859 53 363

Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 9 506 722 9 527 881

*Nominelle beløp er hovedstol til valutakurs ved låneopptaket

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir fordelt på forfallstidspunkt (hovedstol)

Utstedte obligasjoner med fortrinnsrett Nominelle beløp* Nominelle beløp*

År 2022 2021

2022 - 1 223 250

2023 1 018 000 1 800 000

2024 2 599 480 2 599 480

2025 1 200 000 200 000

2026 2 000 000 1 250 000

2027 415 000 -

2028 1 650 000 1 650 000

2029 410 000 410 000

Sum 9 292 480 9 132 730

Totalt 9 292 480 9 132 730

*Nominelle beløp er hovedstol til valutakurs ved låneopptaket

Gjelden fordelt på valutaer(bokført verdi ved årsslutt)

NOK 1 000 2022 2021

NOK 8 852 682 7 925 392

SEK - 977 215

EUR 654 040 625 274

Sum 9 506 722 9 527 881

Note 14 Foretakets forpliktelser fra finansielle aktiviteter

Tabellen under viser endringer i forpliktelser som har oppstått fra finansieringsaktiviteter.

NOK 1 000 2021 Tilbakebetaling av lån Verdijustering Andre endringer 2022

Gjeld

Gjeld stiftet ved utstedelse

av verdipapirer

9 527 881 107 250 -152 224 23 816 9 506 722

Gjeld til kredittinstitusjoner 82 063 -82 063 0 0 0

9 609 943 25 187 -152 224 23 816 9 506 722

Note 15 Finansielle derivater

NOK 1 000 2022 2021

Rentekontrakter

Renteswap

Kontraktsum 2 815 000 2 400 000

Eiendel 40 952 158 696

Forpliktelse 33 717 0

Valutakontrakter

Valutaswap

Kontraktsum 509 480 1 425 730

Eiendel 140 548 174 430

Forpliktelse 0 0

Totalt finansielle derivater

Kontraktsum 3 324 480 3 825 730

Eiendel 181 500 333 126

Forpliktelse 33 717 0

Alle derivatkontrakter foretaket har inngått er gjort for sikringsformål

SpareBank 1 Næringskreditt kan gjøre bruke av derivater som sikringsinstrumenter som inngår i

referanserentereformen. Reformen har som mål å gjøre disse rentene mer objektive, basert på

markedstransaksjoner.

IBOR referanserenter brukes i disse av foretakets konstellasjoner:

1. Fastrente NOK obligasjoner utstedt og sikret til 3 måneders NIBOR eksponering

2. Fastrente EUR obligasjoner utstedt og sikret til 3 måneders NIBOR eksponering

3. Fastrente SEK obligasjoner utstedt og sikret til 3 måneders NIBOR eksponering

4. Tre måneders EUR obligasjoner utstedt og sikret til 3 måneders NIBOR eksponering

Foretaket vil følge markedspraksis og evt. signere ISDA protokoller for å ivareta reformene som nødvendig.

Finansiellesikringsderivater*utstedtgjeld,medIBORrente,

ekskl. NIBOR kontrakter

2022 2021

Euribor kontrakter under punkt 4 over 526 000 498 000

Totalt 526 000 498 000

*nominelle beløp

Mottatte sikkerheter

Mottatte sikkerheter kan brukes til å motregne mot kostnader og andre beløp Foretaket evt. må betale for

å bytte motparter i derivat (swap), om slike avtaler misligholdes. Generelt er det dekning i sikkerheter for

markedseksponering som oppstår for Foretaket fra første krone. Næringskreditt posterer ikke ut sikkerheter

som ikke tidligere har blitt mottatt fra motpartene.

NOK 1 000 2022 2021

Mottatte sikkerheter 0 82 063

Note 16 Klassifisering av finansielle instrumenter

NOK 1 000

Finansielleeiendeleroggjeld

vurdert til virkelig verdi

Finansielleeiendeleroggjeld

vurdert til amortisert kost

2022

Eiendeler

Innskudd i og fordringer på kredittinstitusjoner - 74 192 74 192

Sertifikaterogobligasjoner 1 416 785 - 1 416 785

Lån med pant i næringseiendom - 9 942 439 9 942 439

Finansielle derivater 181 500 - 181 500

Sum eiendeler 1 598 284 10 016 631 11 614 916

Gjeld

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer* - 9 506 722 9 506 722

Derivater 33 717 - 33 717

Sikkerheter i derivatransaksjoner - 0 0

Sum gjeld 33 717 9 506 722 9 540 439

* Av utstedte verdipapirer verdsettes 3 491 mill til virkelig verdi ved sikring. Den sikrede posten justeres for endring i

virkelig verdi av den sikrede risikoen som samtidig innregnes i resultatet.

NOK 1 000

Finansielleeiendeleroggjeld

vurdert til virkelig verdi *

Finansielleeiendeleroggjeld

vurdert til amortisert kost**

2021

Eiendeler

Innskudd i og fordringer på

kredittinstitusjoner

- 462 702 462 702

Sertifikaterogobligasjoner 1 171 427 - 1 171 427

Lån med pant i næringseiendom - 9 756 057 9 756 057

Finansielle derivater 333 126 - 333 126

Sum eiendeler 1 504 552 10 218 760 11 723 312

Gjeld

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer* - 9 527 881 9 527 881

Sikkerheter i derivatransaksjoner - 82 063 82 063

Sum gjeld - 9 609 943 9 609 943

* Av utstedte verdipapirer verdsettes 4 165 mill. til virkelig verdi ved sikring. Den sikrede posten justeres for endring i

virkelig verdi av den sikrede risikoen som samtidig innregnes i resultatet.

Note 17 Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi

Metoder for å fastsette virkelig verdi

Generelt

Rentekurven som brukes som input til virkelig verdivurderingene av sikringsinstrumentene og

sikringsobjektene består av NIBOR-kurven ved løpetid under ett år. Ved løpetid utover ett år brukes

swap-kurven.

Rentebytteavtaler

Verdsettelse av rentebytteavtaler til virkelig verdi skjer ved neddiskoterte kontanstrømmer til oberverte

markedsrenter.

Utstedte Obligasjonslån

For innlån vurdert til virkelig verdi skjer verdsettelse gjennom neddiskontering av kontanstrømmer i henhold

til observerte markedsrenter.

Sertifikater og obligasjoner (eiendeler)

Verdsettes i henhold til oberverbare markedspriser.

Presentasjon av virkelig verdimålinger per nivå med følgende nivåinndeling for måling av virkelig verdi:

• Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse (nivå 1)

• Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer i nivå 1 (nivå 2)

• Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke observerbare

forutsetninger) (nivå 3)

Følgende tabell presenterer selskapets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi per 31.12.2022

NOK 1 000 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt

Sertifikaterogobligasjoner 1 416 785 - - 1 416 785

Finansielle derivater - 181 500 - 181 500

Sum eiendeler 1 416 785 181 500 - 1 598 284

Finansielle derivater - 33 717 - 33 717

Sum forpliktelser - 33 717 - 33 717

Følgende tabell presenterer selskapets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi per 31.12.2021

NOK 1 000 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt

Sertifikaterogobligasjoner 1 171 427 - - 1 171 427

Finansielle derivater - 333 126 - 333 126

Sum eiendeler 1 171 427 333 126 - 1 504 552

Finansielle derivater - -

Sum forpliktelser - -

* Regnskapsført til virkelig verdi i forhold til markedsrente- og valutaelementet.

Note 18 Andre forpliktelser

NOK 1 000 2022 2021

Provisjoner til SpareBank 1-banker 9 316 10 208

Gjeld til SpareBank 1 Boligkreditt AS 350 602

Øvrige påløpte kostnader 1 877 2 841

Sum andre forpliktelser 11 542 13 651

Foretaket har ingen kassekreditt eller trekkfasilitet

Note 19 Kredittrisiko

Kredittrisiko er definert som risiko for at tap kan oppstå som en konsekvens av at kunder og andre ikke har

mulighet eller vilje til å møte kontraktsmessige forfall på avtalt tid. Kredittrisiko omfatter i hovedsak utlån til

kunder med sikkerhet i næringseiendom, men inkluderer også kredittrisiko i derivatkontrakter (motparter

posterer kontanter som sikkerheter for all eksponering Foretaket har) og investeringer i verdipapirer som

holdes i likviditetsporteføljen.

I forvaltningsavtalen har SpareBank 1 Næringskreditt adgang til å motregne tap på individuelle kundelån

mot den provisjonen som opptjenes. Foretaket har siden oppstart ikke hatt noen forekomst av avkortet

provisjon til noen eierbanker.

Foretaket kjøper lån som er sikret med pant i næringseiendom innenfor 60 % av eiendomens verdi, innvilget

til kunder med god betjeningsevne. Kredittpolicyen har som målsetting å gi en svært lav risikoprofil

på foretakets utlånsportefølje. Foretakets risikoklassifiseringssystemer benyttes til å styre foretakets

utlånsportefølje i tråd med kredittstrategien. SpareBank 1 Næringskreditt AS benytter SpareBank 1-alliansens

systemløsninger når det gjelder overtakelse av lån med pant i næringseiendom. Kredittrisikoen overvåkes

for øvrig gjennom overvåkning av utvikling i kredittkvalitet i porteføljen, løpende misligholdsrapportering

og overtrekkslister. Status på porteføljen blir rapportert månedlig til styret.

Kreditteksponering

NOK 1 000 2022 2021

Lån med pant i næringseiendom 9 942 439 9 756 057

Utlån i og fordringer på kredittinstitusjoner 74 192 462 702

Sertifikaterogobligasjoner 1 416 785 1 171 427

Finansielle derivater 181 500 333 126

Andre eiendeler 30 154

Sum eiendeler 11 614 946 11 723 466

Mottatt sikkerhet ifbm. derivatavtaler

Total kreditteksponering 11 614 946 11 723 466

Innskudd i og fordringer på kredittinstitusjoner

SpareBank 1 Næringskreditt AS har kun innskudd i SpareBank 1 SMN.

Utlån til kunder

Risikoklassifieringen av engasjementene bygger på SpareBank 1 sin kredittmodell der, blant annet, disse

faktorene inngår:

• leiekontrakter og kontanstrømsanalyse

• finansiell status og yteevne låntaker

• kvalitative faktorer ved næringsbygget

SpareBank 1 Næringskreditt AS kjøper kun utlån fra eierbankene som har høy betjeningsevne og lav

belåningsgrad (60 %). Dette tilsier at utlånene til foretaket ligger i de lavere risikogruppene. Foretaket

benytter samme risikoklassifiseringmodell som eierbankene. Nedenunder er det oppstillt en oversikt over

hvordan de ulike kundeengasjementene fordeler seg på risikogruppene. Risikogrupperingen er foretatt

basert på misligholdssannsynlighet (PD). Foretaket bruker en egen kredittkomite behandling når det gjelder

overtakelse av lån som er spesielt stor og/eller ligger i de nedre intervallene for misligholdssansynlighet.

Fordeling på risikogrupper - basert på sannsynlighet for mislighold

Fordeling i % Totalt engasjement *

Risikogruppe 2022 2022 2021

Laveste 68,8 % 6 841 330 7 313 245

Lav 18,6 % 1 848 560 866 914

Middels 12,6 % 1 252 549 1 527 140

Høy 0,0 % - -

Svært høy 0,0 % - 48 758

Mislighold 0,0 % - -

Totalt 100 % 9 942 439 9 756 057

* Totalt engasjement er oppgitt eks. påløpte renter, før gruppevise tapsavsetninger

** Mislighold er definert som restanse med varighet over 90 dager

Konsentrasjon i låneporteføljen

Største engasjement per 31.12.2022 utgjorde 4,0 % av sikkerhetsmassen, mens de 10 største utgjorde 26,3 %

av sikkerhetsmassen.

Utlån fordelt på geografisk område

NOK 1 000 Utlån 2022* Utlån 2022 i % Utlån 2021* Utlån 2021 i %

NO03 Oslo 3 439 477 34,59 % 3 819 916 39,15 %

NO30 Viken 1 841 497 18,52 % 1 567 361 16,07 %

NO50 Trøndelag 1 504 082 15,13 % 1 362 416 13,96 %

NO38 Vestfold og Telemark 1 228 996 12,36 % 1 197 272 12,27 %

NO34 Innlandet 985 813 9,92 % 792 230 8,12 %

NO15 Møre og Romsdal 591 518 5,95 % 629 012 6,45 %

NO18 Nordland 139 719 1,41 % 169 792 1,74 %

NO42 Agder 114 857 1,16 % 118 587 1,22 %

NO54 Troms og Finnmark 96 480 0,97 % 99 472 1,02 %

SUM 9 942 439 100,0 % 9 756 057 100,0 %

* Utlån er oppgitt eks. påløpte renter, før gruppevise tapsavsetninger

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

SpareBank 1 Næringskreditt AS har kun innskudd i finansinstitusjoner i ratingklasse A-/A2 eller høyere

ved årsskiftet.

Obligasjoner og sertifikater

Obligasjonerogsertifikater 2022 2021

AAA/Aaa Obligasjoner med fortrinnsrett 1 374 763 463 717

AA1/AA+ Obligasjoner med fortrinnsrett

AAA/Aaa Øvrige stat eller statsgaranterte verdipapirer 42 022 707 710

AAA/Aaa Sertifikaternorskstat

Sum 1 416 785 1 171 427

Fitch / Moodys' ratingklasser er benyttet. Laveste rating gjelder i tilfeller med ulik rating. Alle obligasjonene

er notert på børs.

Finansielle derivater

Derivatforretninger er inngått med motparter med tilfredsstillende kredittrating. Dersom verdien av

derivatforretningene overstiger kredittrammene SpareBank 1 Næringskreditt AS har for motpartsrisiko i

derivatkontrakter, må motpartene stille sikkerhet i form av kontanter. SpareBank 1 Næringskreditt AS er

ikke forpliktet til å stille sikkerhet til motpartene dersom verdien skulle gå i motpartenes favør.

Note 20 Finansiell risiko

Likviditetsrisiko:

Likviditetetsrisiko er risikoen for at foretaket ikke vil kunne møte sine forpliktelser ved forfall. I all hovedsak

utsteder SpareBank 1 Næringskreditt AS obligasjoner med fortrinnsrett (OMF eller covered bonds),

med kortere løpetid enn lånene med pant i næringsbygg som danner den største eierskapsposten.

Likviditetsrisikoen som da oppstår er nøye overvåket og er i tråd med den norske OMF-lovgivingen

som blant annet krever at inngående kontantstrømmer fra sikkerhetsmassen alltid skal være tilstrekkelig

til å møte utgående kontantstrømforpliktelser til eiere av utstedte covered bonds, samt til motparter i

derivatavtaler. For å kontrollere likviditetsrisikoen er det utarbeidet rammer og reserver som er godkjent

av styret. SpareBank 1 Næringskreditt AS opprettholder en likviditetsreserve som dekker forfall neste 6

måneder, i henhold til foreslått harmonisert regelverk for OMF. Det utarbeides ukentlige likviditetsrapporter

til administrasjonen. Rapportering til styret skjer på månedlig basis.

Næringskreditts eiere har forpliktet seg gjennom avtale til å kjøpe OMF i en situasjon der markedstilgangen

kan være stengt. Dette medfører ikke en likviditetsbelastning hos SpareBank 1-bankene fordi OMF kan

deponeres i Norges Bank til enhver tid. Foretaket kan kreve å selge OMF til eierbankene i henhold til avtalen

i en størrelsesorden som tilsvarer de neste 12 måneders forfall, fratrukket Foretakets egenbeholdning av

likviditet. Den enkelte banks ansvar for likviditetsbehovet er primært begrenset til dens eierandel i Foretaket,

subsidiært til det dobbelte av det initielle ansvaret. I den fremtidige forpliktelsen trekkes det fra eventuelle

tidligere kjøp av OMF under avtalen.

Hovedstolslikviditet -

alle beløp i 1 000 NOK

31.12.2022

Uten

forfallsdato

Løpetid

0-1 måned

Løpetid

1-3 måneder

Løpetid

3-12 måneder

Løpetid

1-5 år

Løpetid

over 5 år

Utlån til

kredittinstitusjoner

74 192 74 192

Lån med pant i

næringseiendom

12 882 471 644 543 1 756 213 3 999 051 6 482 664

Derivater 181 500 0 35 491 146 009

Sertifikaterog

obligasjoner

1 416 785 0 0 123 989 1 292 796 0

Øvrige eiendeler u/

restløpetid

30 30

Sum eiendeler 14 554 978 74 223 0 644 543 1 880 203 5 327 338 6 628 672

Gjeld stiftet v/

utstedelse av

verdipapir

-10 732 024 -94 245 -1 294 708 -7 100 210 -2 242 860

Øvriggjeldm/

restløpetid

Derivater -33 717 10 822 1 917 -46 456

Andre forpliktelser u/

restløpetid

-24 409 -24 409

Egenkapital -2 050 098 -2 050 098

Sumgjeldog

egenkapital

-12 840 248 -2 074 507 0 -94 245 -1 283 886 -7 098 293 -2 289 316

Nettosum alle poster -2 000 284 0 550 298 596 316 -1 770 956 4 339 356

Renterisiko:

Renterisiko er risikoen for negative resultateffekter som følge av renteendringer. I tråd med det norske

lovverket for obligasjoner med fortrinnsrett og interne retningslinjer sikrer foretaket i hovedsak all renterisiko

ved hjelp av rentebytteavtaler. Renterisiko (sensitiviteten) blir i foretaket beregnet som dollardurasjon

ved 100 basispunkter parallelt skift i rentekurven. SpareBank 1 Næringskreditt AS sin balanse består

hovedsakelig av utlån med pant næringseiendom med flytende rente som kan endres innen to ukers varsel.

På innlånssiden har foretaket oppsigelige innskudd og innlån fra nærstående banker med flytende renter,

samt utstedte obligasjoner med fortrinnsrett. De utstedte obligasjonene med fortrinnsrett er hovedsakelig

brukt i bytteordningen med Norges Bank. Rentebindingen på alle innlån er sikret med rentebytteavtaler til 3

måneder.

Renterisiko -

alle beløp i 1 000 NOK

31.12.2022

Uten

forfallsdato

Løpetid

0-1 måned

Løpetid

1-3 måneder

Løpetid

3-12 måneder

Løpetid

1-5 år

Løpetid

over 5 år

Utlån til

kredittinstitusjoner

74 192 74 192

Utlån til kunder 12 882 471 12 882 471

Obligasjoner 1 416 785 1 416 785 0 0 0

Ikke rentebærende

eiendeler

30 30

Sum eiendeler 14 373 479 74 223 0 14 299 256 0 0 0

Gjeld stiftet v/

utstedelse av

verdipapir

-10 732 024 0 -6 111 290 -1 354 577 -1 551 619 -1 714 537

Andre forpliktelser u/

restløpetid

-24 409 -24 409

Egenkapital -2 050 098 -2 050 098

Sumgjeldog

egenkapital

-12 806 531 -2 074 507 0 -6 111 290 -1 354 577 -1 551 619 -1 714 537

Netto

renteeksponering før

derivater

1 566 948 -2 000 284 0 8 187 966 -1 354 577 -1 551 619 -1 714 537

Derivater 147 782 -1 168 874 -2 173 972 1 089 852 755 844 1 644 932

Netto

renteeksponering

-2 000 284 -1 168 874 6 013 993 -264 724 -795 775 -69 605

I prosent av

forvaltningskapital

14 % 8 % 41 % 2 % 5 % 0 %

Tabellen under angir netto markedsverdiendring i norske kroner per 1 prosentpoeng renteendring for

foretakets eiendeler og forpliktelser. Sensitivitetsanalysen viser forventet resultatutslag ved 1 prosentpoeng

parallelt skift på hele rentekurven.

Sensitivitet på netto rentekost i NOK 1 000

Valuta Endring i basispunkter 2022 2021

NOK 100 58 2 565

Valutarisiko:

Valutarisiko er risikoen for negative resultateffekter som følge av valutakursendringer. SpareBank 1

Næringskreditt AS sin balanse består i all hovedsak av utlån til kunder i norske kroner, oppsigelige innskudd

i norske kroner og lån opptatt i det norske eller internasjonale obligasjonsmarkedet. I tråd med det norske

lovverket for obligasjoner med fortrinnsrett og interne retningslinjer sikrer foretaket all åpen valutarisiko,

enten ved hjelp av valutabytteavtaler eller naturlig sikring, slik at valutaeksponeringen elimineres. Det

utarbeides ukentlige eksponeringsrapporter til administrasjonen. Rapportering til styret skjer på månedlig

basis. Valutarisiko (sensitiviteten) blir i foretaket beregnet ved å summere foretakets netto eksponering i

de enkelte valutaer. Foretaket hadde ingen vesentlig nettoeksponering mot andre valutaer enn NOK ved

årsskiftet.

Netto valutaeksponering i NOK 1 000

Valuta 2022 2021

SEK 18 972

- Bankinnskudd 18 972

-Obligasjonsgjeld 0 -977 215

- Derivater 0 977 215

EUR 36 -720

- Bankinnskudd 37 26

-Obligasjonsgjeld -654 040 -625 274

- Derivater 654 040 624 528

SUM 54 252

Resultateffekt før skatt i NOK 1 000

Valuta Endring i valutakurs i % 2022 2021

SEK +10 2 97

EUR +10 4 -72

SUM 6 25

Operasjonell risiko:

Den operasjonelle risikoen i SpareBank 1 Næringskreditt AS er begrenset. Foretaket driver kun med utlån til

næringseiendom, plassering av likvide midler i sikre gjeldsinstrumenter og finansiering av disse aktivitetene.

I tillegg er majoriteten av den operasjonelle risikoen forbundet med håndtering av næringseiendomslånene

i eierbankene. Dette er regulert gjennom forvaltningsavtalen mellom foretaket og den enkelte eierbank.

Foretaket har kontinuerlig fokus på videreutvikling av foretakets struktur, systemer og prosesser. Flere av

de daglige oppgavene til foretaket er dessuten satt ut til SpareBank 1 SMN, som, i egenskap av å være

en større organisasjon, har større grad av overlapping i den normale driften. I tillegg har foretaket et tett

samarbeid med flere av de andre, større eierbankene.

I forbindelse med endringer i foretakets drift er et slik ”spesialoppgaveforetak” som SpareBank 1

Næringskreditt AS i en spesiell situasjon. Eventuelle driftsutvidelser, introduksjoner av nye produkter

eller utskifting av IT-systemer, vil være så store endringer at de nødvendigvis vil underlegges egne

risikovurderinger og man vil utvikle prosessene før det iverksettes.

Foretaket gjennomfører en workshop minimum årlig hvor man går gjennom alle risikoområder foretaket er

eksponert for. Foretakets styring og kontroll av operasjonell risiko vurderes som tilfredsstillende.

Basert på faktorene som det er redegjort for over er det foretakets oppfatning at det er ikke er forhold

som skulle tilsi at det å benytte basismetoden representerer en undervurdering av den operasjonelle

risikoen i foretaket. Foretaket benytter derfor basismetoden under kapitalkravsforskriften som metode for

å beregne kapital for operasjonell risiko. Dette skal tilsvare et konfidensnivå på 99,9 %.

Kapitalbehovet beregnet per 31.12.2022 er ca. NOK 8,2 millioner (se også note som omhandler

kapitaldekning) og dette vurderes å være representativt.

Note 21 Beløpsmessig balanse

Beløpsmessig balanse er beregnet ihht. finansforetaksloven og finansforetaksforskriften. Kun lån opp til og

med belåningsgrad 60 % teller med. I beløpsmessig balanse brukes markedsverdien inklusive eventuelle

sikringsinstrumenter (swaps). Lån som er i mislighold trekkes fra, det vil si at krav er forfalt i mer enn 90 dager

(det har ikke vært noen tilfeller av misligholdte lån i foretaket siden oppstart).

Lån i SpareBank 1 Næringskreditt er alle til flytende rente.

Kravet til overpantsettelse er i Finansforetaksforskriften §11-7 fastsatt til 5 prosent. Foretakets obligasjoner

er rated av Moodys, og er rated Aaa. Rating på dette nivået er forventet for nye obligasjoner, men er ikke

er et krav eller en forpliktelse Foretaket har. I forbindelse med ratingen krever ratingbyrået en viss grad av

overpantsettelse. Denne varierer, og er for tiden 16,5 prosent. Moody's kan ha en annen måte å beregne

overpansettelsen på enn det som fremkommer nedenfor.

NOK 1 000 2022 2021

Obligasjon med fortrinnsrett 9 790 480 9 132 730

Sum obligasjoner med fortrinnsrett 9 790 480 9 132 730

Lån med pant i Næringseiendom 9 846 955 9 618 728

Obligasjoner stat/statsgarantert 40 000 598 800

ReverseRepo/ depo mindre enn 100 dager 73 669 375 418

Obligasjoner med fortrinnsrett 1 365 000 460 000

Derivater 0 0

Sum sikkerhetsmasse til dekning av obligasjoner med fortrinnsrett 11 325 624 11 052 946

Sikkerhetsmassens dekningsgrad 121,88 % 121,03 %

NOK 1 000 2022 2021

Fyllingssikkerhet

Bolilglån 9 846 955 9 846 954 986

Fyllingssikkerhet 1 478 669 1 478 668 526

Sikkerhetsmasse til dekning av obligasjoner med fortrinnsrett 11 325 624 11 325 623 512

Andel fyllingsikkerhet 13,1 % 13,1 %

Liquidity Coverage Ratio (LCR)

31.12.2022

31.12.2021

Likviditetsreserve 47 017 96 537

Netto utbetalinger neste 30 dager 49 788 37 586

LCR (%) 843,9 % 256,8 %

Net Stable Funding Ratio (NSFR)

31.12.2022

31.12.2021

Postersomgirstabilfinansiering 10 504 825 10 031 793

Postersomkreverstabilfinansiering 8 725 800 9 874 386

NSFR 115,2 % 98,4 %

Note 22 Kapitaldekning

Det primære mål for selskapets kapitalstyring er å sikre at selskapet overholder eksternt pålagte kapitalkrav

og at selskapet opprettholder sunne finansielle nøkkeltall og en solid kredittverdighet for å støtte sin

virksomhet.

Pålagt totalkapitalkrav fra Myndighetene per 31. desember 2022 er 15,5 %. I tillegg beregner selskapet

et Pilar II-krav på 0,5 %, og en Management Buffer på 0,5 %.

Eierbankene har forpliktet seg til å støtte et minimumsnivå for selskapets kjernekapitaldekning (tier 1)

på minimum regulatorisk nivå, primært pro rata i henhold til eierskapsandel, subsidiært solidarisk,

men begrenset oppad til det dobbelte av den enkelte banks initielle ansvar.

Ansvarlig kapital i NOK 1 000 2022 2021

Aksjekapital 1 623 556 1 623 556

Overkurs 405 889 405 889

Annen egenkapital 20 653 44 571

Avsatt til utbytte -20 619 -44 457

Justeringer i ren kjernekapital (AVA) -1 417 -915

Immaterielle eiendeler 0 -149

Sum ren kjernekapital 2 028 062 2 028 495

Ansvarlig kapital i NOK 1 000 2022 2021

Fondsobligasjon

Sum kjernekapital 2 028 062 2 028 495

Tidsbegrenset ansvarlig kapital

Sum tilleggskapital - -

Netto ansvarlig kapital 2 028 062 2 028 495

Beregningsgrunnlag i NOK 1000 2022 2021

Derivater og eksponering mot banker 67 886 155 407

Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom 7 637 635 8 572 156

Obligasjoner med fortrinnsrett 137 476 46 372

Øvrige engasjementer 30 5

Sum kredittrisiko standardmetoden 7 843 028 8 773 940

Minimumskrav ansvarlig kapital i NOK 1 000 2022 2021

Markedsrisiko - -

Operasjonell risiko 163 227 158 774

Svekket kredittverdighet hos motpart (CVA) 235 181 246 885

Totalt beregningsgrunnlag 8 241 436 9 179 599

Kapitaldekning 2022 2021

Risiko-vekted kapitalgrunnlag 8 241 436 9 179 599

Kapitaldekning (krav 16,0 %) 24,61 % 22,10 %

Kjernekapitaldekning (krav 13,5 %) 24,61 % 22,10 %

Ren kjernekapitaldekning (krav 12,0 %) 24,61 % 22,10 %

Leverage ratio (krav 3 %) 17,51 % 17,33 %

Note 23 Opplysninger om nærstående parter

Foretaket har kjøpt lån fra SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Østlandet, SpareBank 1 Sørøst-Norge, SpareBank 1

Nord-Norge, SpareBank 1 Østfold Akershus, SpareBank 1 Nordmøre, SpareBank 1 Søre Sunnmøre, SpareBank 1

Ringerike Hadeland, SpareBank 1 Hallingdal Valdres og BN Bank. Det foreligger en forvaltningsavtale mellom

partene.

Foretaket kjøper en vesentlig del av sine kontorstøttefunksjoner fra SpareBank 1 SMN. Det er inngått en SLA

mellom SpareBank 1 Næringskreditt AS og SpareBank 1 SMN. I tillegg kjøper SpareBank 1 Næringskreditt AS

enkelte IT-løsninger og tjenester fra BN Bank ASA og SpareBank 1 Utvikling.

SpareBank 1 Næringskreditt AS leier inn ansatte fra SpareBank 1 Boligkreditt. I henhold til styrevedtak i

SpareBank 1 Næringskreditt AS skal 20 % av administrative kostnader i SpareBank 1 Boligkreditt AS belastes

SpareBank 1 Næringskreditt AS. Fordelingsnøkkelen reflekterer faktisk ressursbruk i SpareBank 1 Boligkreditt

AS.

SpareBank 1 Næringskreditt AS har i 2022 beregnet provisjon på 129,0 millioner kroner, og skyldig ikke betalt

provisjon per 31.12.2022 er 9,3 millioner kroner.

Note 24 Betinget utfall og hendelser etter balansedagen

Betinget utfall

SpareBank 1 Næringskreditt AS er ikke part i noen rettsaker.

Hendelser etter balansedagen

Det har ikke vært hendelsen etter balansedagen som påvirket årsregnskapet for 2022.

Utbytte er foreslått til NOK 1,27 per aksje og vil totalt utgjøre 20,6 millioner kroner.

Administrerende direktør

Arve Austestad

Tlf: +47 5150 9411

Finansdirektør og IR

Eivind Hegelstad

Tlf: +47 5150 9367

Driftsdirektør

Henning Nilsen

Tlf: +47 5150 9412

Kontaktinformasjon

SpareBank 1 Næringskreditt AS

Postadresse:

SpareBank 1 Næringskreditt

postboks 250

4066 Stavanger

Besøksadresse:

Børehaugen 1

4006 Stavanger

Norge